Tysvær kommune_2012013306_588039 - Helse Bergen

Prosjektbeskrivelse
Eksistensiell/åndelig omsorg
for alvorlig syke og døende
i kommunehelsetjenesten
Et samhandlingstiltak for å bedre ivaretakelsen
av alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende
i kommunehelsetjenesten
Tysvær kommune - Bjørgene omsorg- og utviklingssenter -
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest -
Stavanger bispedømme - Helse Fonna - Høgskulen Stord/Haugesund
Februar 2012

Innhold side
1. Innledning 3
2. Prosjektets faglige forankring 5
2.1 Nasjonale føringer 5
2.2 Aktuelle rapporter 6
2.3 Faglige nettverk 7
2.4 Erfaringer fra workshop 8
3. Nærmere beskrivelse av prosjektet 8
3.1 Målgruppe 8
3.2 Kompetanseheving 9
3.3 Samhandling og systemarbeid 10
3.4 Kartlegging av behov og overføring av informasjon
i forhold til åndelig/eksistensiell omsorg 10
4. Prosjektets mål og delmål 10
4.1 Hovedmål 10
4.2 Delmål 10
5. Beskrivelse av deltakerne i prosjektet 11
6. Prosjektorganisering 13
7. Framdriftsplan 14
8. Budsjett 16
9. Kritiske suksessfaktorer 16
10. Evaluering 17
11. Formidling og videreføring 17
12. Referanser 18
13. Vedlegg 20
2

1. INNLEDNING
"Jeg har rett til å drøfte og gi uttrykk for min religiøse eller åndelige/ eksistensielle
opplevelse, uansett hva det måtte bety for andre.
Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil
prøve å forstå mine behov, og som vil oppleve det givende å hjelpe meg å møte min død."
(1)
Fokus for dette prosjektet er å etablere gode rutiner og modeller for
kompetanseheving innen åndelig/eksistensiell omsorg og for samhandling
mellom kirken og helsetjenesten. Målsettingen er å kvalitetssikre
åndelig/eksistensiell omsorg som en integrert del av det tverrfaglige tilbudet til
alvorlig syke og døende pasienter i kommunehelsetjenesten. Målsettingen er
videre at erfaringer og modeller fra prosjektet kan innlemmes i Nasjonalt
handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2).
Helsetjenestene skal bygge på helhetlig, faglig tenkning og samarbeid. I palliativ
medisin blir helhetsperspektivet tydelig poengtert i alle faglige sammenhenger, slik
det også uttrykkes i WHOs definisjon av palliasjon:
Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
forventet levetid.
Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt,
sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer.
Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de
pårørende (3).
Samhandlingsreformen understreker behovet for bedre samhandling og koordinering
mellom ulike tjenester for å sikre et helhetlig tilbud og gode pasientforløp (4).
Reformen aktualiserer og inviterer til nytenkning om samarbeid, ikke bare mellom
tjenestenivå innen helsesektoren, men også mot andre instanser som kan bidra til et
godt og helhetlig tilbud til pasientene. Skal vi løse framtidens utfordringer innen
helse- og omsorgstjenestene, må vi tenke nytt om hvordan ulike instanser kan
samarbeide til beste for pasientene.
Lindrende behandling krever bred tilnærming fra mange profesjoner, og er
diagnoseuavhengig. WHOs definisjon av palliasjon slår fast at pasientens
åndelige/eksistensielle behov skal ivaretas på lik linje med andre symptomlindrende
tiltak. Betydningen for pasient og pårørende av åndelig/eksistensiell omsorg som en
aktiv del av den palliative omsorgen er godt dokumentert (5-6). Det er også vist at når
åndelige behov ikke blir møtt, disponerer dette for depresjon og manglende
opplevelse av mening og fred innfor døden (7).
Åndelige/eksistensielle utfordringer hos palliative pasienter omfatter følgende:
1. Eksistensielle utfordringer og tilnærminger – spørsmål som dreier seg om identitet og
mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot
2. Verdibestemte vurderinger – hva som er viktig og mest verdifullt for den enkelte:
relasjoner, forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur,
moralske standarder og selve livet.
3. Religiøse overveielser og forankringer - spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv,
mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, Guds nærvær i
lidelsen, menneskeverd med tanke på det liv man har levd/lever, bønnens plass og

mulighet for guddommelig helbredelse. (2)
På bakgrunn av disse tre dimensjonene rommer åndelig/eksistensiell omsorg
for alvorlig syke og døende pasienter
• å være oppmerksom på pasientens eksistensielle, verdisøkende og religiøse behov
og hans/hennes forsøk på mestring i forhold til disse behovene
• å lytte innenfor rammen av pasientens egen livshistorie til de erfaringer og
tyngdepunkter som pasienten vektlegger
• å støtte og hjelpe pasienten underveis med utgangspunkt i hans/hennes eget livssyn
eller eventuelle ønske om å endre eller utvikle dette.
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, 2010 (2)
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen påpeker
at det er mye som tyder på at åndelige behov ikke blir møtt godt nok innenfor store
deler av dagens norske helsevesen (2). På tross av at åndelig/eksistensiell omsorg
skal være en integrert del av det palliative tilbudet og at det nasjonalt er sterke
føringer for at disse behovene skal ivaretas, er det for eksempel per i dag ikke rutiner
for overføring av informasjon om åndelige/eksistensielle behov når pasienter
utskrives fra sykehus. Dette gjør at det kan være vanskelig å videreføre et tilbud
innenfor åndelig omsorg etter utskriving til hjemmet, eller ved overføring til ny
institusjon. Det er også få kommuner som har etablert et internt system for samarbeid
mellom helsetjenesten og kirken eller andre aktuelle tros- og livssynssamfunn om
palliative pasienter.
Undersøkelser viser også at helsepersonell er usikre på hvordan man skal tilnærme
seg pasientens åndelige/eksistensielle behov (6-8). Samtidig har mange kirkelig
ansatte liten erfaring med alvorlig syke og døende og liten kunnskap om palliativ
behandling.
Dette prosjektet springer ut fra arbeidet med Nasjonalt handlingsprogram for
palliasjon i kreftsomsorgen og fra lokale erfaringer av mangelen på struktur rundt
oppfølgingen av palliative pasienters åndelige og eksistensielle behov i
førstelinjetjenesten. Stavanger bispedømme har i samarbeid med Kompetansesenter
i lindrande behandling Helseregion Vest (KLB) satt fokus på et bedre samspill mellom
trossamfunn og helsetjeneste. Dette har blant annet ført til at man har arrangert to
konferanser og en workshop med dette som tema. Etter hvert har flere kommuner fra
Fonna-området blitt trukket inn i arbeidet. På workshopen i april 2011 deltok sentrale
ressurspersoner fra både kirken og helsetjenesten, både på kommunalt og
foretaksnivå. Prosjektsøknaden bygger på konkrete innspill fra denne workshopen.
I dette prosjektet er Den norske kirke valgt som samarbeidspartner. Kirken er uten
sammenligning det største trossamfunnet med 78 % av befolkningen som
medlemmer, og det eneste tros- og livssynssamfunn som er fullt landsdekkende. I
flere sammenhenger har kirken også en definert rolle som representant for alle tros-
og livssynssamfunn. Aktuelle eksempler er kommunale krise- og katastrofeteam,
prestetjenesten i Forsvaret og institusjonsprestetjenesten. Kirken vil i alle disse
sammenhenger kanalisere forespørsler videre etter behov.
4

2. PROSJEKTETS FAGLIGE FORANKRING
2.1 Nasjonale føringer
St. meld. Nr 47 Samhandlingsreformen
St. meld. Nr 47 Samhandlingsreformen påpeker utfordringen med pasientens behov
for koordinerte tjenester (4). Det nevnes at det i dag er få systemer som er rettet inn
mot helheten i de tjenester som skal svare på pasientens behov for koordinerte
tjenester. Et annet hovedgrep i reformen er lik tilgang til gode og likeverdige helse-
og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Oppfølging av
Samhandlingsreformens intensjoner vil medføre flere alvorlig syke og døende
pasienter i kommunehelsetjenesten.
I reformen anbefales også at det skal legges bedre til rette for at pasienter med
behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle
kompetansen.
Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007,
revidert 2010) omhandler også åndelig omsorg (2). Handlingsprogrammet er
utarbeidet som ledd i Nasjonal kreftstrategi 2006-2009 (9). I handlingsprogrammet
beskrives grunnprinsipper og ressurspersoner for åndelig omsorg samt egenskaper
og kvalifikasjoner hos hjelperne (2). Det er også satt opp krav til kompetanse for
aktuelle yrkesgrupper innenfor lindrende behandling.
Rundskriv nr I - 6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse
Rundskriv nr I - 6/2009 Rett til egen tros- og livssynsutøvelse fra Helse- og
omsorgsdepartementet 01.12.2009 fastslår at den kommunale helse- og
sosialtjenesten har et ansvar for å sikre tilrettelegging av et omsorgstilbud der også
kulturelle og åndelige behov blir ivaretatt i samsvar med den enkeltes ønske,
bakgrunn og tilhørighet (10). Det påpekes at det forutsettes at den kommunale helse-
og omsorgstjenesten inngår nødvendig samarbeid med aktuelle livssynsorganisasjoner
i tillegg til den enkeltes sosiale nettverk, familie og lokalsamfunn for å
sikre at den enkelte brukers mulighet for tros- og livssynsutøvelse ivaretas.
Kirkeloven
Kirkeloven fastslår at omsorg for syke og døende er en del av den kirkelige
gjerningen (11). Kirkeloven § 9 forteller hva som er menighetsrådets oppgaver:
”Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og
nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det,
døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød
avhjulpet.”
5

Plan for diakoni i Den norske kirke
Plan for diakoni i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet 2007, understreker et
økende behov for kvalifisert sjelesorgsarbeid ved livets slutt i lokalmiljøet, og at det
bør være en plan for hvordan syke og døende skal bli møtt (12 s. 17).
"Verdighetsgarantien"
Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) av 12. november 2010 sier
i §2: ”De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en
eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig
meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov” (13). § 3 sier videre om
tjenestens innhold at det blant annet skal tilbys samtaler om eksistensielle spørsmål,
at tjenestene skal omfatte lindrende behandling og at det skal legges til rette for en
verdig død.
2.2 Aktuelle rapporter
Rapporten ”Kirke og helse. Kartlegging av diakonalt helsearbeid innen
Den norske kirke”
Denne rapporten ble utarbeidet av Olav Helge Angell og Anne Schanche Selbekk
ved Diakonhjemmet Høgskole i 2005 på oppdrag fra Kirkerådet (14). Rapporten
forteller at de tre områdene for diakonal virksomhet som menighetene vurderer
høyest, er å møte menneskers åndelige behov, drive sjelesorg og utruste og
rekruttere frivillige medarbeidere. Alle disse tre områdene er knyttet til kirkens
egenart som forvalter av åndelige verdier og som en frivillig aktør i forhold til
velferdsarbeid. Menighetene mener også det er viktig med samhandling med
lokalsamfunnet, som kjennetegnes ved samarbeid med kommunen gjennom lokale
samarbeidsgrupper, kriseteam og samarbeid med ideelle og humanitære
organisasjoner og institusjoner i nærmiljøet.
Rapporten ”Hjerter som ser”. Samhandling mellom Akershus
universitetssykehus HF og menighetene / Kirkens Bymisjon, 2007-2010
Rapporten beskriver et prosjekt gjennomført i Borg bispedømme (15). Prosjektet
hadde til hensikt å utvikle relevante kontakt- og samarbeidsrutiner mellom Akershus
universitetssykehus og alle menighetene og Kirkens Bymisjon i sykehusets sektor.
Palliative pasienter var en av målgruppene. En konklusjon fra prosjektet var at det er
lite planmessig samhandling for å ivareta pasienters og pårørendes åndelige og
eksistensielle behov etter sykehusinnleggelse, og at tros- og livssynssamfunnene i
liten grad blir gjort oppmerksomme på tidligere pasienters behov. ”I en
statskirkemenighet så kjenner ikke de ansatte til hvem som har vært på sykehus,
eller deres behov for oppfølging. Det hadde vært en stor fordel om noen kunne gjøre
de ansatte oppmerksomme på disse menneskene” (15 s. 11). Rapporten viser til at
sykehuset har rutiner for å planlegge videre oppfølging av pasienter på det fysiske,
psykiske og sosiale området. Det er imidlertid ingen som har ansvar for å planlegge
oppfølging av pasienter når det gjelder åndelige/eksistensielle utfordringer.
Kommunene har heller ikke personell med kompetanse for å ivareta disse aspektene
hos pasienten på en tilfredsstillende måte
6

I prosjektrapporten sies det at ”Tiden er kanskje inne for å sette søkelys på kirkens
rolle i samhandlingsreformen og finne nye veier for å ivareta syke og eldres behov”
(s. 11).
2.3 Faglige nettverk
Kontaktforum for kirke- og helsemyndigheter
På bakgrunn av tidligere arbeid med fokus på samarbeid innen kirke og helse ble det
høsten 2011 etablert et Kontaktforum for kirke og helsemyndigheter. Forumet skal
være et koordinerende organ på dette feltet. På en konsultasjon om verdier i ny
helse- og omsorgslov arrangert av forumet i oktober 2011 ble det informert om
prosjektet beskrevet i denne planen.
Nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling
KLB har i samarbeid med helseforetak, kommuner, Kreftforeningen og høgskoler i
regionen bygget opp et kompetanse- og ressursnettverk i kreftomsorg og lindrende
behandling i de fire foretaksområdene i Helseregion Vest. Helse Fonna-området har
navngitte ressurssykepleiere i hver kommune og på aktuelle sykehusavdelinger. De
fleste kommuner har ressurssykepleier både i sykehjem og i hjemmetjenestene.
Disse ressurspersonene samles jevnlig og har fått opplæring innen kreft og lindrende
behandling etter en vedtatt, 3-årig kompetanseplan. Oppgavene for
ressurssykepleier er klinisk virksomhet på arbeidsplassen, kompetanseheving og
systemarbeid. Det aktuelle prosjektet vil bli knyttet opp til dette nettverket.
I Avtale om samordning i felles nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling i
Helse Fonna foretaksområde (16) anbefales det under punkt 5 organisering: ”I den
enkelte kommune og på hvert sykehus bør det opprettes tverrfaglige ressursgrupper
for kreftomsorg og lindrende behandling”.
Diakonnettverk
Stavanger bispedømme er et av bispedømmene med best dekning av diakoner i
menighetene. Diakonene er sammensluttet i et eget fagnettverk, som har jevnlige
samlinger. Diakonene har allerede et etablert samarbeid med helsetjenesten i andre
sammenhenger, for eksempel kriseteam, samtalegrupper og sykehjemstjeneste.
Prestenettverk
Prestene har jevnlige samlinger på prostinivå, der disse utfordringene kan trekkes inn
som en del av det faglige arbeidet.
Kriseteam
Med kriseteam menes her kommunale team som har ansvar for psykososial
oppfølging av mennesker/lokalsamfunn som rammes av kriser og katastrofer. Dette
er en ressursgruppe som utover å bistå innbyggerne også vil kunne fungere som en
ressurs for innsatspersonell ved f.eks. politisentral, legevakt og sykehus i kommunen.
7

De mest sentrale personellgruppene i et kriseteam vil være (kommune-)lege, politi/
lensmann, prest/diakon, (psykiatrisk) sykepleier, psykolog/psykiater, helsesøster og
sosionom.
Selv om kriseteamet sjelden vil være aktuelt å bruke i dette prosjektet, er ordningen
et eksempel på formalisert samarbeid mellom helse og kirke i lokalsamfunnet. I
kriseteamet representerer prest/diakon også de øvrige tros- og livssynssamfunn etter
en vedtatt forordning og rutine. Dette tilsvarer på mange måter institusjonspresters
funksjon. Den norske kirke er det eneste tros- og livssynssamfunn som er
landsdekkende med tjenester i alle kommuner. Kirkens representanter er derfor tildelt
en slik koordinerende rolle, og videreformidler kontakt til andre tros- og
livssynssamfunn etter behov. Denne funksjonen har en klar overføringsverdi inn i det
aktuelle prosjektet.
2.4 Erfaringer fra workshop
26. april 2011 arrangerte Stavanger bispedømme i samarbeid med Helse Fonna og
KLB en workshop med tema ”Samarbeid mellom kirken og helsevesenet”.
Workshopen var et arbeidsmøte etter to innledende konferanser om temaet, i
henholdsvis Sør- og Nord-Rogaland. Deltakerne var fagpersoner med bred erfaring
og kompetanse fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, kirken, politikk og offentlig
forvaltning. Representantene kom fra hele Rogaland fylke, fra by- og
distriktskommuner, i alt 27 deltakere. Målsettingen for workshopen var å komme med
anbefalinger til hvordan kirken og helsevesenet kan samhandle til beste for
pasientene (se vedlegg 1).
Forslagene til regionale/lokale kompetansetiltak og struktur som vi ønsker å prøve ut
i dette prosjektet, bygger på konklusjonene fra denne workshopen.
3. NÆRMERE BESKRIVELSE AV PROSJEKTET
3.1 Målgruppe
Prosjektet retter seg mot palliative pasienter som bor hjemme eller på institusjon i de
to kommunene, samt deres pårørende. Prosjektet retter seg også mot personalet
som skal ivareta de palliative pasientene og deres pårørende.
Prosjektet er 2-årig og har fokus på kompetanseheving og utarbeiding og
implementering av rutiner for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å kunne ivareta
åndelige/eksistensielle behov hos palliative pasienter i kommunehelsetjenesten.
Prosjektet ønskes gjennomført i en mindre landkommune (Tysvær) og en større
bykommune (Haugesund). I Haugesund vil prosjektet bli knyttet opp mot Prosjekt
Lindrende behandling i Haugesund kommune. Prosjekt lindrende behandling har
som mål å fremme samarbeid og styrke kompetansen innen palliativ omsorg og å
sikre kontinuitet i oppfølging, behandling og pleie til pasient og pårørende i palliativ
fase. To viktige arbeidsmetoder i prosjektet er oppretting av en kommunal
ressursgruppe for lindrende behandling og styrking av ressurssykepleiernes rolle og
funksjon. Begge disse metodene har stor aktualitet også for prosjektet beskrevet her.
8

3.2 Kompetanseheving
Kompetanseheving vil være sentralt for både kirkelig personell og helsepersonell. De
to konferansene og workshopen bekreftet et behov hos kirkelig personell for mer
kompetanse innen palliasjon generelt, mens man hos helsepersonell ser at mange
føler seg usikre når det dreier seg om åndelige/eksistensielle spørsmål.
Menighetsfakultetet har nylig opprettet en 20 studiepoengs videreutdanning for
prester og andre kirkelig tilsatte: ”Omsorg ved livets slutt – Samtaler med alvorlig
syke og døende i lokalmenigheten” (17). Diakon i Tysvær menighet og i Haugesund
begynner på dette kurset i mars 2012. Begge disse har vært med i prosessen i
forbindelse med utarbeidelse av prosjektplanen. I videreutdanningen skal de ha
praksis og skrive oppgave. Begge ønsker å knytte utdanningen opp til dette
prosjektet.
I regi av prosjektet vil det bli arrangert lokale, tverrfaglige kurs for aktuelt personell,
med fokus på åndelig omsorg til den palliative pasienten. Kommunikasjon, etikk og
holdninger blir sentrale tema på disse kursene. Det vil være nødvendig med
interaktive opplæringsmetoder.
Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon beskriver krav til kompetanse for aktuelle
yrkesgrupper, og vil være sentralt i plan for opplæring av palliasjonskontakter i
menighetene og helsepersonell i prosjektkommunene (2).
3.3 Samhandling og systemarbeid
Gjennom prosjektet ønsker vi å applisere grunnprinsippene for åndelig omsorg fra
Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon (2). Dette innebærer blant annet å
implementere en rutine for kartlegging av åndelige/eksistensielle behov på linje med
øvrige behov hos pasienten og de pårørende.
Ut over de kommunale kriseteamene har ikke ansatte i kirke og helsevesen noen
naturlige møtepunkter i kommunen. For å fremme samarbeidet er det viktig å kjenne
til hverandre. Det er derfor ønskelig å etablere slike møtepunkter.
Vi foreslår å etablere et tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse i
Stavanger bispedømme. Forumet skal ha representanter fra bispedømmekontoret og
spesialist- og kommunehelsetjenesten, inkludert KLB, institusjonsprestene og kirken
på lokalplanet. Dette forumet kan fange opp erfaringer og resultater fra prosjektet og
vil kunne ta ansvar for videreføring og spredning av disse til andre menigheter og
kommuner i bispedømmet. I workshopen kom det fram forslag til oppgaver for et slikt
forum.
Lokalt ønsker vi å opprette en lokal, tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon med
representanter fra både den lokale pleie- og omsorgstjenesten, helsetjenesten og
den lokale menighet. Slike ressursgrupper har man erfaring med fra andre
kommuner. Målet med disse ressursgruppene er å bedre det tverrfaglige
samarbeidet og samhandlingen rundt palliative pasienter. Oppgavene for en slik
lokal, tverrfaglig ressursgruppe vil være
• å bidra med å tilrettelegge samarbeid og prosedyrer lokalt
9

• å gjennomføre lokale kompetansehevende tiltak (undervisning, prosjekt,
hospitering)
• klinisk arbeid knyttet til den enkelte pasient og pårørende
Det oppnevnes lokale palliasjonskontakter i kirken i de to prosjektkommunene,
gjerne etter modell fra nettverket av ressurssykepleiere. Palliasjonskontaktene må
være kirkelig ansatte og skal ha ansvar for å samarbeide med helsetjenesten pluss
samarbeide i nettverk innenfor bispedømmet. Ut fra erfaringene fra prosjektet vil
Stavanger bispedømme ta stilling til hvordan et kirkelig nettverk innen palliasjon kan
videreføres.
3.4 Kartlegging av behov og overføring av informasjon i forhold til
åndelig/eksistensiell omsorg
En av føringene i Nasjonalt handlingsprogram er at behov for åndelig omsorg skal
kartlegges på en forsvarlig måte på linje med pasientens og de pårørendes øvrige
behov (2). I prosjektet ønsker man å få etablert en rutine for slik kartlegging, både for
pasient i spesialisthelsetjenesten som skal overføres til kommunen, og for nye
pasienter i kommunehelsetjenesten.
4. PROSJEKTES MÅL OG DELMÅL
4.1 Hovedmål
Hovedmål 1
At alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende får ivaretatt sine behov for
åndelig/eksistensiell omsorg gjennom et integrert, tverrfaglig tilbud i kommunehelsetjenesten.
Hovedmål 2
At en gjennom prosjektet er med på å stimulere til god kvalitet i og hensiktsmessig
organisering av et slikt tilbud, gjennom planmessig kompetanseheving, regionale og
lokale tiltak, samhandling og systemarbeid.
Hovedmålene oppnås gjennom å oppfylle følgende delmål:
4.2 Delmål
Samhandling og systemarbeid
Delmål 1: At det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe for palliasjon i
prosjektkommunene
Delmål 2: At det oppnevnes kirkelige palliasjonskontakter.
Delmål 3: At det utarbeides en funksjonsbeskrivelse for palliasjonskontakter i
prosjektmenighetene
10

Delmål 4: At det etableres et samhandlingsforum for kirke og helse i Stavanger
bispedømme
Delmål 5: At det prøves ut ulike hjelpemidler og verktøy for kartlegging og
ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg
Delmål 6: At man sikrer implementering av modellene i videre drift etter avsluttet
prosjektperiode
Kompetanseheving
Delmål 7: At det utarbeides et undervisningsopplegg for å øke tryggheten hos
helsearbeidere og kirkelig ansatte i forhold til å kunne samtale med
pasienter og pårørende om åndelige/eksistensielle behov
Delmål 8: At minimum en kirkelig ansatt fra prosjektkommunene tar videreutdanning
i palliasjon for prester og diakoner
Delmål 9: At det arrangeres tverrfaglige kurs
Delmål 10: At det lages en plan for jevnlig oppdatering av kunnskap
Kartlegging av behov og overføring av informasjon i forhold til
åndelig/eksistensiell omsorg
Delmål 11: At alle pasienter og pårørende som ønsker det, får et tilbud om
åndelig/eksistensiell omsorg i sin hjemkommune
Delmål 12: At det etableres rutiner for kontakt og informasjonsoverføring fra
sykehuset for å sikre ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg ved
utskriving til kommunehelsetjenesten, dersom pasienten har ønske om
dette
Delmål13: At det prøves ut kartleggingsverktøy der pasientens livssynsmessige
tilhørighet og tradisjon er integrert.
Delmål 14: At det etableres en rutine for bruk av kartleggingsverktøyet i
hjemmesykepleien og institusjoner.
5. BESKRIVELSE AV DELTAKERNE I PROSJEKTET
Tysvær kommune
Tysvær kommune har ca 10 500 innbyggere. Det forventes en positiv
folketallsutvikling fremover. Kommunen er sentralt plassert på Haugalandet i Nord-
Rogaland, og grenser mot kommunene Haugesund, Karmøy, Bokn, Sveio og
Vindafjord. Kommunesenteret ligger i Aksdal. Kommunen har variert bosetning, fra
mer tettbefolkede og bynære områder til mer spredd bebyggelse.
Organisatorisk er kommunen inndelt i seks resultatområder. Resultatområdet
Aktivitet og omsorg skal gi tjenester til personer som trenger nødvendig helsehjelp,
11

idra til likeverd og likestilling og til at den enkelte kan leve og bo selvstendig og ha
en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Aktivitet og omsorg har følgende tjenester: botiltak og tjenester for
funksjonshemmede, institusjonsplasser (77 plasser), hjemmetjeneste, hjemmesykepleie,
dagtilbud, trygghetsalarm, matombringing, praktisk bistand og dagavdeling
for demente. Tjenestene er organisert i fire seksjoner med ca 350 ansatte:
• Botiltak til funksjonshemmede (hele kommunen, fem boliger)
• Tysværvåg distrikt (pleie- og omsorgstjenester)
• Førresfjorden distrikt (pleie- og omsorgstjenester)
• Nedstrand distrikt (pleie- og omsorgstjenester)
I pleie- og omsorgstjenestene arbeider ansatte både på institusjon og ute i
hjemmetjenesten. Dette gir større fleksibilitet for å kunne møte den enkelte brukers
behov. Det gir og økt trygghet å møte kjente personer dersom en trenger opphold på
institusjon. For personalet blir oppgavene varierte og setter høye krav til kompetanse.
Aktivitet og omsorg samarbeider tett med frivillige, og tilbyr flere møteplasser for
brukerne. Her forgår ulike aktiviteter og det er mulighet til å kjøpe enkle måltider og
ha sosialt samvær. Det er viktig å legge til rette for at den enkelte kan ta vare på
helsen og trivselen lengst mulig. Kultur og forebygging hører sammen. Møteplassene
er åpne for alle.
Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, Haugesund kommune
Bjørgene omsorgssenter er utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
(USHT) i Helse Fonna. Senteret er et trepartssamarbeid mellom Haugesund
kommune, Helse Fonna HF og Høgskolen Stord/Haugesund. USHT jobber ut
mot sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna-distriktet, dvs åtte kommuner i
Nord-Rogaland og 11 kommuner sør i Hordaland.
USHT har følgende oppgaver:
1. Være pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte
satsingsområder
2. Være pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og
studenter
3. Være pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte
4. Legge til rette for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest
Kompetansesenteret er et ressurssenter for helsepersonell som arbeider med
lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Senterets oppgaver er å drive
forskning og fagutvikling, undervisning og opplæring og å fremme og koordinere
palliativt arbeid i Helseregion Vest. Kompetansesenteret arbeider ut fra en
desentralisert modell med et nettverk av ansatte i kommune- og
spesialisthelsetjenesten i hvert helseforetak i regionen. KLB har også et overordnet
ansvar for driften av kompetansenettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i
Helseregion Vest.
12

Stavanger bispedømme
Stavanger bispedømme omfatter hele Rogaland fylke. Bispedømmet er inndelt i 10
prostier med 91 sokn. Antallet menighetsmedlemmer ligger på omkring 330.000, og i
gjennomsnitt deltar 140 personer på søndagsgudstjenestene i den enkelte menighet.
Bispedømmet har rundt 130 lønnede prester, 30 kateketer/pedagoger, 40 diakoner
og 150 kirkemusikere. I tillegg er det om lag 250 andre deltids- og fulltidsansatte.
Menighetsarbeidet i Rogaland er for øvrig kjent for et stort frivillig engasjement.
Helse Fonna HF
Helse Fonna helseforetak er en del av Helse Vest RHF og gir spesialisthelsetjenester
til en befolkning på 170 500, fordelt på 19 kommuner (Tysvær, Fitjar, Haugesund,
Ullensvang, Stord, Vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo, Sauda, Karmøy, Bokn,
Etne, Jondal, Kvinnherad, Eidfjord, Tysnes og Utsira). I tillegg til å gi spesialisthelsetjenester
skal Helse Fonna drive forskning, utdanne helsepersonell og sørge for
opplæring av pasienter og pårørende.
Helse Fonna HF består av fire sykehus (Haugesund, Stord, Odda og Valen) og fire
distriktspsykiatriske sentre. Administrativt senter for Helse Fonna er i Haugesund.
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er en mellomstor, moderne høgskole med
omtrent 3000 studenter til sammen på studiestedene på Stord og i Haugesund. HSH
tilbyr bl a sykepleierutdanning på bachelornivå og tverrfaglige etter- og videreutdanninger
og masterstudier i helsefag. Skolen har et aktivt fagmiljø som deltar i
utfordrende forskingsprosjekter.
6. PROSJEKTORGANISERING
For å gjennomføre prosjektet settes det ned en prosjektorganisasjon bestående av
styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe.
Det ansettes en prosjektleder i 60 % stilling i Tysvær kommune og en
prosjektmedarbeider i 40 % stilling.
Styringsgruppe
• Jorunn Tveit Bakken, seksjonsleiar, Tysvær kommune
• Kristin Vika, enhetsleder Bjørgene omsorg- og utviklingssenter, Haugesund
kommune
• Dagny Faksvåg Haugen, overlege/leder, Kompetansesenter i lindrande
behandling Helseregion Vest (KLB)
• Norodd Stavenjord, prost, Haugesund prosti
• Sølvi Eide Lunde, høgskolelektor, Høgskolen Stord /Haugesund
13

• Lucie Berge, foretaksjurist, Helse Fonna
• Prosjektleder
• Representant for Kreftforeningen distrikt Vestlandet
Prosjektgruppe
• Prosjektleder
• Prosjektmedarbeider
• Gro Steensnæs Håvåg, hovedprest Helse Fonna
• Anne Kristine Ådland, kreftsykepleier, prosjektleder Prosjekt Lindrende
behandling, Haugesund kommune
• Arve Dalby, diakon Vår Frelsers menighet, Haugesund
• Kjersti Hjelmervik Lofthus, diakon Tysvær menighet
• Fastlege/tilsynslege/kommunelege, Tysvær kommune (vil bli forespurt)
• Marit Vetrhus, fagansvarlig Nedstrandtunet
• Signe Wilhelmsen, sykepleiekoordinator, Tysværtunet
• Astrid Rokstad, sykepleiekoordinator, Aksdaltunet
Referansegruppe
• Asbjørn Finnbakk, diakonikonsulent Stavanger bispedømme
• Lars Helge Myrset, institusjonsprest, leder av Tasta sykehjems diakonisenter
• Ragnhild Helgesen, undervisningssykepleier, KLB
• Pårørenderepresentant
• Representant for Helse Fonna
• Representant fra Kreftomsorg Rogaland
7. FRAMDRIFTSPLAN
Prosjektet er toårig med oppstart våren 2012.
Mål Tiltak Tidsramme Ansvar
At det er etablert et
Velge ut og kontakte høsten 2012 Styringsgruppen
samhandlingsforum for kirke og aktuelle deltakere i
helse i Stavanger bispedømme forumet
(delmål 4)
Utarbeide mandat
for forumet
høsten 2012 Styringsgruppen
Oppstartsmøte tidlig 2013 Styringsgruppen
14

At det opprettes lokale ressursgrupper
i palliasjon (delmål 1)
At minimum en kirkelig ansatt
fra prosjektkommunene tar
videreutdanning i palliasjon for
prester og diakoner (delmål 8)
At det er oppnevnt palliasjonskontakter
blant kirkelig ansatte i
alle menighetene i
prosjektkommunene
(delmål 2)
At det er utarbeidet funksjonsbeskrivelse
for palliasjonskontakter
i menighetene (delmål
3)
At det prøves ut
kartleggingsverktøy der
pasienters livssynsmessige
tilhørighet og tradisjon er
integrert (delmål 13)
At det arrangeres tverrfaglig
kurs og andre kompetansehevende
tiltak med tema
eksistensiell/åndelig omsorg i
prosjektkommunene
(delmål 9)
At det etableres rutiner for
kontakt og informasjonsoverføring
fra sykehuset for å sikre
ivaretakelse av eksistensiell/
åndelig omsorg ved utskriving til
kommunehelsetjenesten,
dersom pasienten har ønske om
Samarbeide med
ressurssykepleiere og
med tverrfaglig
prosjektgruppe i
Haugesund
okt 2012 Prosjektgruppen
Rekruttere deltakere til
videreutdanning
mars 2012 Kirken
Avslutning av kurs april 2013
Henvendelse til
menigheter i samarbeid
med prost / fellesråd
Utarbeide funksjonsbeskrivelse
Etterspørre
kartleggingsverktøy fra
Kontaktforum for kirke-
og helsemyndigheter;
søke i litteraturen
Utarbeide program,
praktisk planlegging av
kurset
Gjennomføre tverrfaglig
kurs
Drøfting med kontaktforum
for kirke og
diakoni
aug 2012 Prosjektgruppen
nov 2012 Prosjektgruppen
mars 2013 Prosjektgruppen
våren 2013 Prosjektgruppen
våren 2013 Prosjektgruppen
høsten 2012 Styringsgruppen
Utarbeide rutine Prosjektgruppen
Utprøving av rutine hele 2013 Prosjektgruppen
og ansatte i
pr.kommunene
dette (delmål 12) Evaluering høsten 2013 Styringsgruppen
At det etableres en rutine for
kartlegging og ivaretakelse av
eksistensiell/åndelig omsorg i
institusjoner og hjemmesykepleien
i prosjektkommunene
(delmål 11 og 14)
At alle pasienter og pårørende
som ønsker det får et tilbud om
åndelig omsorg i sin
hjemkommune (delmål 11)
Innhente erfaringer og
modeller
Utprøving av
rutine/evaluering
Sykepleietjenesten
kartlegger behov og
informerer om tilbud
nov 2012 Prosjektgruppen
aug 2013 Prosjektgruppen
og
styringsgruppen
hele perioden Ansatte i prosjektkommunene
15

Sikre implementering av
modellene i videre drift etter
avsluttet prosjektperiode
(delmål 6)
Arrangere erfaringsseminar
med prosjektdeltakere
og aktuelle
samarbeidspartnere
Utarbeide plan for
implementering
Drøfte videreføring og
implementering med
samhandlingsforum for
kirke og helse i
Stavanger bispedømme
Drøfte videreføring av
prosjekterfaringer med
Kontaktforum for kirke
og diakoni
sept 2013 Prosjektgruppen
okt 2013 Prosjektgruppen
nov 2013 Prosjektgruppen
og
styringsgruppen
nov 2013 Styringsgruppen
Evaluering Evaluere aktiviteter og
skrive
evalueringsrapport
nov 2013 Prosjektgruppen
Behandle sluttrapport des 2013 Styringsgruppen
8. BUDSJETT
Prosjektleder, 60 % stilling* 400 000
Prosjektmedarbeider, 40 % stilling* 200 000
Reiseutgifter, møter, konferanser 20 000
Konsulenttjenester 10 000
Trykking og distribusjon av publikasjoner 10 000
Utstyr 15 000
Andre utgifter: kurs i prosjektkommunene 20 000
Sum kr 675 000
*Kan bli justert
9. KRITISKE SUKSESSFAKTORER
Kompetanse
Nettverk av ressurssykepleiere er et kompetansenettverk med sykepleiere ansatt i
kommune- og spesialisthelsetjenesten. Gjennom nettverkets kompetanseplan kan
emnet åndelig/eksistensiell omsorg styrkes.
Kompetansesenter i lindrande behandling og Stavanger bispedømme er i fellesskap
initiativtakere til prosjektet. Disse har ressurspersoner ansatt som kan bidra til
undervisning.
16

De to diakonene som tar videreutdanning, ønsker å knytte oppgave og praksis i sin
videreutdanning til dette prosjektet.
Samhandling
Det er et uttalt ønske både fra KLB og Stavanger bispedømme å få til et godt
tverrfaglig samarbeid på tvers av nivåene i helsetjenesten og i den enkelte kommune
for å ivareta åndelig/eksistensiell omsorg hos den palliative pasienten og
hans/hennes pårørende. Prosjektet gir mulighet for å prøve ut strukturer og modeller.
Både styringsgruppen og prosjektgruppen er bredt tverrfaglig sammensatt fra både
første- og andrelinjetjenesten. Prosjektet er fundamentert på forskning og erfaring.
Brukermedvirkning vil sikres gjennom pårørenderepresentant i referansegruppen.
10. EVALUERING
Evalueringen vil baseres på prosjektplanen og de enkelte delmål vil bli evaluert på
måloppnåelse.
Det vil underveis i prosjektet bli ført nøye aktivitetsregistrering som vil vise om
tiltakene faktisk kommer pasient og pårørende til nytte.
Aktivitetsregistreringen vil omfatte:
• Hvor mange pasienter som får et tilbud om åndelig/eksistensiell omsorg
• Hvor mange samtaler med pasienter og pårørende som er gjennomført
• I hvilken grad kartleggingsverktøyet blir brukt
• Hvor mange henvendelser vedr. åndelig/eksistensiell omsorg som kommer til
kommunene fra sykehuset
I tillegg vil det blir utført fokusgruppeintervju av utvalgte deltakere fra kirken og helsetjenesten.
Fokus vil være kunnskap og trygghet i kommunikasjonen med pasient og
pårørende om åndelige/eksistensielle spørsmål.
11. FORMIDLING OG VIDEREFØRING
Artikler og sluttrapport
Resultat fra prosjektet vil bli presentert i en sluttrapport som vil bli publisert på
nettsidene til KLB og Den norske kirke. Det vil også bli skrevet artikler til fagtidsskrift.
Presentasjon på ulike kurs og konferanser
Det vil bli sendt inn abstract fra prosjektet til aktuelle konferanser, f eks
Landskonferansen i palliasjon 2014.
17

Videreføring
Prosjektet er tenkt som en pilot for regionen med ønske om å videreføre erfaringer til
andre kommuner. Strukturer, systemer og rutiner fra prosjektet vil ha stor
overføringsverdi både regionalt og nasjonalt. Nyttige praktiske løsninger vil bli samlet
som forslag i en ”verktøykasse” i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for
palliasjon i kreftomsorgen, publisert på Helsedirektoratets og Helsebibliotekets
nettside.
12. REFERANSER
1. Created at a workshop, "The Terminally Ill Patient and the Helping Person," in
Lansing, Michigan, sponsored by the South Western Michigan Inservice Education
Council and conducted by Amelia Barbus, Associate Professor of Nursing, Wayne State
University, 1975.
2. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Oslo:
Helsedirektoratet 2007, revidert 2010.
http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Palliasjon/Forord (20.02.2012)
3. Cancer pain relief and palliative care. Report of a WHO Expert Committee. WHO
Technical Report Series, No. 804. Geneva: World Health Organization 1990.
4. Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr 47 (2008-
2009). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 2009.
5. Spiritual support services. I: Improving supportive and palliative care for adults with
cancer. London: National Institute for Clinical Excellence; 2004. The Manual, s. 95-104.
http://guidance.nice.org.uk/csgsp/guidance/pdf/English (20.02.2012)
6. Edwards A, Pang N, Shiu V, Chan C. The understanding of spirituality and the potential
role of spiritual care in end-of-life and palliative care: a meta-study of qualitative research.
Palliat Med 2010; 24:753-70.
7. Pearce MJ, Coan AD, Herndon JE II, Koenig HG, Abernethy AP. Unmet spiritual care
needs impact emotional and spiritual well-being in advanced cancer patients. Support
Care Cancer 2011 Nov 29 (Epub ahead of print).
8. Dein S. The role of health professionals in spiritual care: attitudes, practices and
interventions. Eur J Palliat Care 2009; 16:296-300.
9. Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/Nasj_strat_kreftomr.html?id=115233
(20.02.2012)
10. Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Rundskriv nr I - 6/2009, Helse- og
omsorgsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2009/i-
62009-rett-til-egen-tros--og-livssynsu.html?id=587577
(20.02.2012)
11. Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-031.html
12. Plan for diakoni i Den norske kirke. Kirkerådet, Den norske kirke 2008.
http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=247
18

13. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Helse- og
omsorgsdepartementet 2010.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2010/verdighetsgar
antien.html?id=624134
14. Angell OH, Selbekk AS. Kirke og helse: kartlegging av diakonalt helsearbeid innen Den
norske kirke. Oslo: Diakonhjemmest høgskole, Avdeling for forskning og utvikling 2005.
http://brage.bibsys.no/diakon/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_2668
15. Værnes K. ”Hjerter som ser”. Samhandling mellom Akershus universitetssykehus HF og
menighetene/Kirkens Bymisjon 2007- 2010. Prosjektrapport til Borg bispedømme 2010.
http://old.ahus.no/stream_file.asp?iEntityId=23572
16. Avtale om samordning i felles nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling
mellom Helse Fonna, kommunene i Helse Fonna området, Kreftforeningen, seksjon Vest
og Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest. September 2009.
http://www.helsebergen.no/omoss/avdelinger/klb/Documents/Ressurssjukepleiarar/Helse%20Fonna/Avtal
e%20Helse%20Fonna.pdf
17. TEOL8510: Omsorg ved livets slutt. Emnekatalog etter- og videreutdanning, Det
teologiske menighetsfakultet.
http://web.mf.no/emnekatalog/index.php?mode=emne&idnr=TEOL8510&english=
19

13. VEDLEGG
1. Anbefalinger fra workshop
Følgende forslag til anbefalinger ble utarbeidet etter en workshop med
representanter for kirke og helse 26. april 2011 i Aksdal, kfr kap 2.4.
Nasjonal struktur
• Kontaktforum for kirke / diakoni og helsetjenestene.
o Forumet er en nasjonal møteplass mellom kirken og helsetjenestene for
å drøfte og formalisere overordnede strategier, planer, avtaler mv.
o Oppgaver:
Overordnet tilrettelegging av samarbeid gjennom planer,
strategier, føringer, retningslinjer, overordnede kompetansetiltak
m.v.
Motivere til samarbeid mellom helsevesenet og kirken regionalt
og lokalt.
Bidra til å utvikle verktøy og ressursmateriell som for eksempel
kartleggingsverktøy, samtaleverktøy osv.
• Bruke diakoniplanen og andre kirkelige planer til å synliggjøre palliasjon og
åndelig omsorg.
• Få palliasjon og åndelig omsorg inn i felles retningslinjer / funksjonsbeskrivelse for
diakon og prestetjeneste
Nasjonale kompetansetiltak
• Stimulere til at prester og diakoner tar videreutdanning i palliasjon.
• Stimulere til at helsearbeidere tar videreutdanning i palliasjon.
Regional struktur
• Det kan være hensiktsmessig å etablere et Tverrfaglig samhandlingsforum
for kirke og helse i hvert bispedømme.
o Tverrfaglig samhandlingsforum for kirke og helse kan ha representanter
fra kompetansesenteret i lindrende behandling, bispedømmekontoret,
spesialist- og kommunehelsetjenesten, institusjonsprestene og den
lokale kirke.
o Oppgaver:
Drøfte og tilrettelegge felles tverrfaglige tiltak for økt kompetanse
og gjensidig kompetanseutveksling i eksistensiell / åndelig
omsorg og lindrende behandling.
Støtte opp under de lokale ressursgruppene i palliasjon, dele
erfaringer og drøfte felles utfordringer.
Tilrettelegge avtaler på regionalt nivå mellom kirken og
helsevesenet.
Utarbeide oversikt over kontaktpersoner for ulike tros- og
livssynssamfunn i regionen.
Stimulere til gode rutiner slik at sykehus og palliative team
kommuniserer behov for åndelig omsorg mellom nivåene.
20

• Kirken oppnevner palliasjonskontakter i hver kommune / prosti. Disse gis ansvar
for å samarbeide med helsetjenesten pluss samarbeide i nettverk innenfor
bispedømmet.
Palliasjonskontaktene må være kirkelig ansatte.
Regionale kompetansetiltak
• Bruke eksisterende nettverk til opplæring, for eksempel prostisamlinger for
diakoner og prester, nettverkssamlinger for diakoner, nettverkssamlinger for
ressurssykepleiere.
o Åndelig/eksistensiell omsorg som tema i faglig utviklingsarbeid for
helsearbeidere som arbeider med palliasjon.
o Grunnleggende kunnskap om palliasjon tas inn i regionale planer for
kirkelig kompetanseutvikling.
Lokal struktur
• Det opprettes lokale ressursgrupper i palliasjon i den enkelte kommune. Disse
ressursgruppene skal være tverrfaglig sammensatt og ha representanter fra
både kommunehelsetjenesten og den lokale kirke.
o Oppgaver:
Bidra til å tilrettelegge samarbeid og prosedyrer lokalt.
Gjennomføre lokale kompetansehevende tiltak (undervisning,
prosjekt, hospitering m.v.).
Klinisk arbeid knyttet til den enkelte pasient og pårørende.
• Det implementeres rutiner for ivaretakelse av åndelig/eksistensiell omsorg i
hjemmesykepleien og på sykehjem.
2. Oppsummering etter to konferanser
Konferansene ble holdt 4. november 2009 i Haugesund og 25. mars 2010 i
Stavanger. Tema for begge konferansene var ”Lindrende behandling –
utfordrninger til kirken og helsevesenet – hvordan samhandle?”
Arrangør i Haugesund var Helse Fonna, Kirkerådet, Stavanger bispedømme og
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Arrangør i Stavanger
var Stavanger bispedømme, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion
Vest og kommuner i Helse Stavanger foretaksområde.
Målsetting for konferansene var å gi innblikk i palliativt arbeid i vår helseregion, løfte
frem kirkens ansvar for alvorlig syke og døende og drøfte muligheter for samarbeid
mellom helsevesenet og kirken rundt palliative pasienter i kommunehelsetjenesten.
Oppsummeringen har samlet innspillene fra de to konferansene og gruppert dem
etter område. Tabellen presenterer mulige hindringer for samarbeid kirke-helse og
mulige løsninger på disse hindringene.
21

Område Hindringer Mulige løsninger
Kompetanse • Ulik forståelse av åndelig omsorg og sjelesorg
• Mangler felles språk i dette feltet
• Kirken er for dårlig til å beskrive sin tjeneste i
”vanlige ord” – blir ”religiøst”
• Manglende kompetanse i åndelig omsorg hos
helsepersonell (fanger ikke opp åndelige behov)
• Manglende kompetanse i åndelig omsorg til
alvorlig syke og døende blant prester og
diakoner
• Manglende kunnskap om hverandres fag og
arbeidsmetoder, dårlig samhandlings-
kompetanse
• Manglende finansieringsordninger for
kompetanseheving for kirkelig ansatte
Kultur • Ulike kulturer helse/kirke (vi skylder på
hverandre og stopper der)
• Manglende felles forståelse av palliasjon og mål
for åndelig omsorg
• Åndelig omsorg krever tid – er det legitimt i
miljøet?
• Manglende tverrfaglig tilnærming
• Manglende forståelse for at kommunehelse-
tjenesten må ta ansvar for åndelig omsorg
• Manglende forståelse for at kirken har et ansvar
for alvorlig syke og døende
• Felles kurs/møteplasser for helse-/kirkelig personell
• Skape erkjent behov for kompetanse i kirken gjennom
informasjons- og påvirkningsarbeid
• Vektlegging av det alminnelige språket som uttrykk/døråpner
for åndelige/religiøse behov (f eks Hva er viktig for deg? Hva
håper du på? Hva er du bekymret for? Hva gjør det med deg, og
med dine pårørende?)
• Åndelig omsorg og palliasjon som tema for fagdager, kurs og
videreutdanninger for både helsepersonell og for kirkelig
ansatte – både den enkelte yrkesgruppe og tverrfaglig
• Etablere formell videreutdanning i palliasjon for prester og
diakoner
• Refleksiv læring på hver arbeidsplass, tverrfaglig
• Bruke nettverk til opplæring, f eks prostisamlinger for diakoner
og prester, nettverkssamlinger for diakoner, nettverkssamlinger
for ressurssykepleiere
• Arbeide for finansieringsordninger for kompetanseheving i
kirkelig sektor
• Skape felles språk og forståelse, kommunisere og
ufarliggjøre det andre står for
• Bygge nettverk, bli kjent med hverandre for å skape respekt for
hverandre
• Tverrfaglige møtesteder
• Bevisstgjøre ledere og utøvere i kommunehelsetjenesten på
deres ansvar for åndelig omsorg
• Bevisstgjøring av kirkens ansvar – ordinasjonsløftet – se at
omsorg for alvorlig syke og døende er en del av kirkens
diakonale oppdrag
• Skape tilgjengelighet og møteplasser lokalt, organisere

• Manglende fokus på dette temaet hos en del
lokale menigheter – trosopplæringsreformen i
fokus
• Liten tradisjon for samhandling helse/kirke
lokalt
• Mangel på møteplasser kirke/helse lokalt
• Mangel på retningslinjer/rutiner for
samhandling om åndelig omsorg
• Blygsel hos helsearbeidere omkring tema om
tro/livssyn
• Usikkerhet i møte med det flerkulturelle,
personer med annen tro / annet livssyn
• Blygsel fra kirkelig side, angst for å være
påtrengende
• Usikkerhet i forhold til ritualer på pasientens og
de pårørendes premisser
• Mangel på klar profil hos institusjonspreste-
tjeneste, prester og diakoner uklar rolle
• Usikkerhet om prestens/diakonens rolle og
funksjon i det tverrfaglige teamet
• Ildsjeler vs. strukturer og ledelsesforankret
kultur
• Manglende syn og vilje for bruk av frivillige
Overordnet struktur • Mangel på konkrete retningslinjer/anbefalinger
fra høyere hold
• Mangel på offisielle kanaler kirke/helsevesen
• Mangel på felles arenaer/møteplasser
kirke/helse
• For få prester/diakoner på sykehjem/
institusjoner
møtesteder på prostiplan mellom helse/kirke
• Få frem gode eksempler som fungerer i praksis
• Refleksjon over og evaluering av egen praksis - refleksiv
læring
• Løfte frem det helhetlige menneskesynet som palliasjon bygger
på, der det åndelige aspektet er en naturlig, integrert del
• Implementere rutiner og retningslinjer for åndelig omsorg
• Arbeide med verdier og målsetting i den enkelte virksomhet, og
forankre dette i ledelsen
• Tilrettelegge for frivillighet som ressurs
• Etablere nasjonale retningslinjer/innhold, i samarbeid med STL
(eks: rundskriv om rett til trosliv)
• Kirkerådet og Helse- og omsorgsdep. må på banen sammen
• Kontakte helseministeren/HOD/FAD for møte
• Nasjonal møteplass kirke/helse i rådsstrukturen
• Konkretisere og spisse kapittelet om åndelig omsorg i Nasjonalt
handlingsprogram for palliasjon
23

• Mangelfull kvalitetssikring av kirkelig
medvirkning
• Uklar plassering av ansvar for det tverrfaglige
samarbeidet
• Området lite synliggjort i Diakoniplanen, både
sentralt og i lokale planer
• Mangel på ressurser til å få prest og diakon inn
som del av et tverrfaglig team
• Livssynsminoriteter krever en tilnærming som
blir umulig i praksis
Lokal struktur • Den lokale kirken har ikke tid og ressurser til å
følge opp alvorlig syke og døende
• Stort arbeidspress på prestene, få diakoner
ansatt
• Manglende tid for helsepersonell til å
kommunisere med pas/pårørende
• Mangel på strukturerte møtesteder kirke/helse
lokalt
• Liten kontakt institusjon/menighet utover
andakter
• Uklarhet omkring vaktordninger/beredskap for
prester og diakoner
• Manglende rutiner for kommunikasjon om
åndelig omsorg mellom institusjoner/nivåer
• Manglende rutiner for samhandling
• Taushetsplikt – eller profesjonskamp med
taushetsplikt som maktmiddel?
• For lite bruk av frivillige
• Mangel på ressurser i det daglige arbeidet
hemmer samhandling
• Bruke diakoniplanen/-planer til å synliggjøre palliasjon og
åndelig omsorg; inkludere feltet i oppfølgende dokumenter
• Bruke Samhandlingsreformen til å få fokus på området
• Få temaet opp på bispemøtet
• Bruke visitaser til å synliggjøre temaet (kfr §9 i kirkeloven)
• Få palliasjon og åndelig omsorg inn i felles retningslinje/
funksjonsbeskrivelse for diakoner
• Kontakt med andre trossamfunn og livssyn i utarbeiding av
planer/retningslinjer
• Ledelsesforankring
• Tettere kontakt mellom institusjonsprester og menighetsprester
– prostene sentrale
• Definere aktuelle møteplasser for ledelse og fotfolk fra både
kirke og helse
• Syke og deres familier må prioriteres av den lokale kirken
• Tilby ”kurspakke” til lokalt bruk
• Retningslinje/rutine for prester og diakoner for samhandling
med kommunehelsetjenesten
• Retningslinje for sykehus/team i forhold til å kommunisere
behov for åndelig omsorg mellom nivåene
• Faste rutiner for ivaretakelse av åndelig omsorg i
hjemmesykepleien og sykehjem
• Samarbeid kirke/helse om bruk av frivillige
• Nettverk av diakoner med dette som tema
• Fellesmøter diakoner og nettverksgrupper av ressurssykepleiere
• Tilrettelegge for frivillighetstjeneste, f eks sykevakttjeneste
24

• Mangel på tilgjengelighet og informasjon
25