Moss bys historie - Moss Historielag

21 Barokk og pietisme
Våpenskjold for familien Akeleie:
grønn akeleie med fire hvite blomster
mot blå bakgrunn.
var det sorenskriverne som dømte i Norge. Jordherrene her hadde
altså påtalemyndighet, men de var ikke fullstendig enerådende.
Trass dette spilte det gamle sosiale og økonomiske skillet
mellom adel og bønder ikke på noen måte samme rolle på 1700tallet
som det hadde gjort i middelalderen og i århundrene etterpå.
På 1700-tallet ble det stadig vanskeligere å presse bøndene både til
pliktarbeid og til å betale avgifter. Men retten til å tyne «sine»
bønder hadde storfolkene ennå. Det var kontrollen med arbeidsfolk
og bønder — og skattefriheten — som hadde utgjort adelens
gamle privilegier. Det var det som i eldre tid hadde gjort adelsmennene
til de eneste «frie» menn i landdistriktene. Gustav von Storm
var ennå en slik fri herremann. Men han var så absolutt på vei
utfor bakke. For riktignok var jorden under de norske adelsgodsene
i prinsippet skattefri, men hva hjalp det når herremennene verken
tok vare på sine folk eller sin jord?
Kaptein von Storm befant seg nå i et alvorlig økonomisk uføre.
Kanskje ga det ham ekstra sterkt behov for å sette nesen i sky?
Hvis han var tilstrekkelig stolt, ville kanskje bønder som Peder
fortsatt ta av seg luen og hilse når han, Storm, kom farende langs
veien! La oss forestille oss at Gustav von Storm tenkte slik da han
strøk forbi Peder Ellingsen — uten å hilse selv.
Visnende Akeleier
Hovedbygningen på Kambo var en mektig toetasjes tømmerbygning
med seksten blyglassvinduer. Den lå på en høyde med utsikt
over gårdens største og beste jorder og var bygget i året 1704, av
Storms svigerfar, Sigvard Akeleie. Huset var blitt plassert oppå de
kraftige gråstensmurene som sto igjen etter en hovedbygning som
var vel hundre år eldre. Men om det skyldtes denne grunnmuren
eller byggeteknikken, er ikke lett å avgjøre. Stasbygningen på
Kambo hadde nemlig raskt mistet sin prakt. Den var nå, bare førti
år senere, alt i sterkt forfall.
I huset residerte i 1743 kapteinens svigermor, Anne Dorothea
Akeleie. Hun hadde flyttet tilbake til gården sammen med sin
mann en gang i 1720-årene, da Storm og hennes datter Øllegård
hadde bestemt seg for å ta tilbake Kambo, som da hadde vært ute
av slektens eie en tid. Siden den tid var det blitt ensomt på gården.
Øllegård var død noen år i forveien, og hun og kapteinen hadde
ikke etterlatt seg barn. Anne Dorotheas sønner, som også var
offiserer, var nylig flyttet fra gården.
Foruten hovedbygningen og uthusene hørte det seks mindre hus
til Kambo. De lå i litt varierende avstand fra hovedhuset. Foruten
kapteinen og «Akeleien sielff», som svigermoren kalles i kildene,
hadde det normalt bodd tre tjenere i hovedbygningen. I de seks
mindre husene i ulik avstand til gården bodde de «undergivne»
husmenn, noe over tyve mennesker med smått og stort.