23.07.2013 Views

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

Moss bys historie - Moss Historielag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

32 Barokk og pietisme<br />

Den eldste kirken: Byens lille, brune<br />

trekirke fra 1607 som besto gjennorn<br />

mesteparten av 1700-tallet, til<br />

den ble revet. Detalj fra Conings<br />

bilde.<br />

borgerfamiliene i <strong>Moss</strong> og hver av bondegårdene rundt byen<br />

hadde siti kirkestol. Rangordningen mellom radene var nøye<br />

fastlagt. Det var ikke på noen måte slik at alle var like. I kirken satt<br />

man etter rang. Familien Thaulow, familien Akeleie fra Kambo og<br />

familien Hubsch fra Jernverket hadde rett til å sitte mest fornemt<br />

til. Siden fulgte de rike borgerne fra byen, deretter håndverkerne og<br />

bøndene. Det var selvsagt at fattigfolk satt lengst bak.<br />

Verken Peder Ellingsen eller folk på <strong>Moss</strong> så noe rart i det. De<br />

levde i et samfunn preget av forskjeller. Hvorfor skulle det endre<br />

seg foran Guds åsyn?<br />

Krøtter og kloakk<br />

Svært mange dyr fantes det ikke inne i selve <strong>Moss</strong>. Det fantes<br />

ridehester til de rike og en del arbeidshester til sagbrukene. Dertil<br />

en del kyr. I samtiden ble svinene ofte trukket frem. For grisene i<br />

<strong>Moss</strong> ernærte seg av kornavfall fra møllebrukene og hadde derfor<br />

ord på seg for å være de beste i egnen.<br />

Naturlig nok var det problemer forbundet med å holde husdyr<br />

inne i en by. Og inne i <strong>Moss</strong> fantes det ikke noen bvmark. Man<br />

hadde ingen «alminnelig gressgang», het det i en reisebeskrivelse.<br />

De løkkene som befant seg inne i byen, var alle i privat eie.<br />

Mellom kirken, den nedre og den øvre gaten lå det en stor. åpen<br />

løkke som tilhørte Thaulow-familien. Løkken var nærmest en<br />

sump eller myr. Og de dårlige grunnforholdene var nok hovedårsaken<br />

til at ikke Henrik Thaulow eller hans sønn, Hans Thaulow. var<br />

gått i gang med å bygge der.<br />

Spredt rundt omkring i området, gjerne et stykke unna husene,<br />

lå noen mindre kjøkkenhager, der kål og andre grønnsaker kunne<br />

dyrkes. Dermed var all plass utnyttet. Hva gjorde man så med<br />

kyrne?<br />

Hans Thaulow, som nå eide løkken, hadde selvsagt sine kyr der<br />

og lot sikkert også en del andre kyr og hester få beite der. Men<br />

allemannseie var løkken ikke. Mange av bvens kyr beitet derfor i<br />

gatene. Der var det nemlig også en del gress.<br />

Gatene i <strong>Moss</strong> ble på 1700-tallet til og med behandlet i<br />

litteraturen. En reisende som skrev «Strøede Rimtanker paa Rejsen<br />

fra Kjøbenhavn», omtalte forholdende i <strong>Moss</strong> på følgende negative<br />

måte:<br />

Skidne Gader er hos os<br />

men langt skidnere paa Mos.<br />

Noen sølete, men gressbelagte småbakker eller stikkveier, «Enggaden»,<br />

«Skovgaden» og «Bakkcgaden», som de skulle komme til å<br />

hete noen tiår senere, forbandt den nedre og den øvre gaten. Der<br />

var det i alle fall fritt frem for kyrne. Der fantes det da også knapt<br />

med hus som det bodde folk i, men bare noen løer og fjøs.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!