23.07.2013 Views

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

Hele bladet - Fidelity

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hjertelig anbefalte!<br />

Ved inngangen til vårt femte år, kårer vi i<br />

dette <strong>bladet</strong> de absolutt "beste" produktene<br />

vi har kommet over gjennom våre nærmere<br />

500 tester i løpet av disse årene.<br />

Vi er alle stolte over det vi har fått til, men ble<br />

likevel overrasket da vi nyss fikk oversendt en fil fra<br />

en leser i Sverige. Han hadde på fritiden laget den<br />

komplette Index for <strong>Fidelity</strong> gjennom 23 blader,<br />

hvert på 100 sider, med i snitt 30 artikler og tester!<br />

Hjertelig takk, en bedre julepresang kunne hverken<br />

redaksjonen eller leserne fått! Om det da ikke<br />

er at den erfarne redaktøren og journalisten Peter Westberg fra Sverige<br />

ønsket å skrive for "Skandinavias eneste high-end hi-fi blad". Han debuterer<br />

hos oss med en artikkel om enda en "super" CD-spillere, denne gangen<br />

fra Bladelius. Mye skjer på digitalfronten!<br />

Selvfølgelig kårer vi i dette <strong>bladet</strong> bare proukter fra Indexen som fremdeles<br />

er aktuelle. Man vil finne færre kåringer fra de tidligere testene. Likevel<br />

er dette en gylden sjanse til igjen å rette søkelyset på glimrende produkter<br />

selv om de ikke lenger har nyhetens interesse. Også andre faktorer enn<br />

bare lydkvaliteten i forhold til prisen, som god design og enkel betjening, er<br />

med i bildet. Dette er uansett utstyr med en dæsj lydmessig "magi" selv i<br />

forhold til våre sedvanlige høye forventninger.<br />

Det er selvfølgelig ikke mulig å forta en slik utvalgelse uten at svært<br />

mange vil bli drit sure og beskylde oss for det meste fra det vokabularet<br />

man gjerne finner på Internett. Men det er bare omlag tiendeparten av<br />

allerede utvalgt utstyr som blir særlig anbefalt. Andelen var forøvrig ikke<br />

bestemt på forhånd. Bare at ALLE de utvalgte produktene skulle fremkalle<br />

samstemt begeistring i redaksjonen.<br />

Jeg antar at de fleste som blir kåret tar det som en selvfølge, deres produkter<br />

er jo de beste, mens de 90 % som ikke kom opp vil oppfatte dette<br />

som et slag i ansiktet!<br />

Slik er det bare å drive blad. Selv våre beste venner i bransjen blir litt<br />

stramme i trynet når deres produkt ikke blir genierklært i våre spalter. Men<br />

like mye for deres skyld prøver vi å unngå "politiske" avgjørelser da alle<br />

parter så absolutt er mest tjent på et ærlig og kritisk fagblad.<br />

Tilbakemeldinger fra lesere- særlig fra Sverige og Danmark(!)- indikerer at vi<br />

gjør noe riktig?<br />

Når vi også tar feil, er det simpelthen fordi vi ikke helt har "fått det til",<br />

noe som selvsagt kan skje. Vi våger aldri å sette to streker under svaret,<br />

men vi våger likevel å være kritiske. Derfor er vi litt misunnelig på de<br />

mange bladene som er litt rundere i sine tester. De blir selvfølgelig flittigere<br />

sitert, og de har generelt litt mer annonser enn vi har. Men har de den<br />

samme troverdigheten?<br />

Men den biten som er det mest frustrerende for en bladeier og redaktør<br />

som sliter for å overleve, er de aktørene som forsøker å manipulere oss<br />

enten ved å boikotte ønsker om teste av deres produkter, eller ved å forbeholde<br />

sine annonsepenger til større eller mer “vennligsinnede” tidsskrifter.<br />

Jeg vil hevde at <strong>Fidelity</strong> kan være stolte over at vi knapt lar oss påvirke av<br />

det siste. Men tar du ikke lodd er du heller ikke med i trekningen! Og de<br />

som ikke leverer produkter til test kan heller ikke være med i våre anbefalinger<br />

bakerst i <strong>bladet</strong>. Synd for dem, synd for oss og synd for deg.<br />

Men det er prisen for vår uavhengighet...<br />

Mvh, Knut V<br />

www.audiofidelity.no<br />

Ansvarlig redaktør<br />

Knut Vadseth<br />

knuvadse@online.no<br />

Fax tlf. 22 44 38 12<br />

Privat: 22 55 25 75<br />

Redaksjon<br />

Gunnar Brekke<br />

Håkon Rognlien<br />

Jan Myrvold<br />

Skribenter i dette nummer:<br />

Gunnar Brekke<br />

Rolf Inge Danielsen<br />

Jan Myrvold<br />

Tore Dag Nilsen<br />

Stein Arne Nistad<br />

Håkon Rognlien<br />

Anders Rosness<br />

Knut Vadseth<br />

Petter Westberg<br />

Foto<br />

Knut Vadseth<br />

Grafisk design<br />

Maria Andersen, AD<br />

Markedsnett AS, avd. Design<br />

tlf. 22 17 60 50, maria@marked.no<br />

Trykk<br />

PDC Tangen<br />

Annonseavdeling<br />

Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)<br />

Kontakt redaksjon<br />

post@audiofidelity.no<br />

Diskusjonsforum<br />

www.audiofidelity.no<br />

Abonnement service:<br />

Milanex AS<br />

PB 9200 Grønland, 0134 Oslo<br />

tlf. 23 36 19 38<br />

fidelity@kundetjeneste.no<br />

Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />

www.audiofidelity.no, post@audiofidelity.no<br />

tlf. 22 17 60 50<br />

Utgiver<br />

Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />

Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo<br />

ISSN 1503 4291<br />

Det må ikke kopieres fra dette <strong>bladet</strong><br />

uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne<br />

bestemmelse gjelder også enhver form<br />

for elektronisk, mekanisk eller annen type<br />

gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil<br />

bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />

www.audiofidelity.no


Innhold<br />

nr. 1 / 2007<br />

Brev til <strong>Fidelity</strong> . . . . . . . 6<br />

10<br />

<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006:<br />

Himmelstormere<br />

12<br />

Electrocompaniet high end<br />

i 2 eller multikanal<br />

Jamo R909<br />

18<br />

22<br />

JJ 323 stereo single ended<br />

triode forsterker<br />

4 1/2007<br />

24<br />

28<br />

Bang & Olufsen: Stilig lyd!<br />

34 Cary CD-306 stereo<br />

Multispelaren<br />

CD/SACD spiller<br />

Klipsch RF 83<br />

Einstein "The Tube"<br />

forforsterker<br />

JBL TL260<br />

38<br />

42<br />

46<br />

48<br />

Hifi-messe i Horten 2006<br />

54<br />

Gondul Mk II<br />

Godt norsk: Julemusikk<br />

58<br />

Blanda akustiske drops<br />

Tom Waits<br />

56<br />

60


Fatman "i -Tube"64<br />

66<br />

High-end CD og multispillere,<br />

del 2<br />

Copland CDA 823<br />

68<br />

Classe Delta CDP-300 DVD/CD<br />

69<br />

70<br />

Electrocompaniet EMP-1 5 kanal<br />

balansert DVD/SACD<br />

Naim CD X2:71<br />

71<br />

71<br />

McIntosh MCD 201<br />

Budsjettreferansen:<br />

Abrahamsen V2.0<br />

74<br />

76<br />

Reality anlegget:<br />

Unison Research Unico<br />

78<br />

Reality anlegget:<br />

Lavry Engineering DA10<br />

80<br />

Reality anlegget: Dali Mentor<br />

2, 3-veis stativhøyttaler<br />

82<br />

ASR Basis Mini<br />

platespillerforsterker<br />

<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og<br />

anbefalte produkter<br />

Neste nummer<br />

1/2007<br />

84<br />

92<br />

• abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no •<br />

5


Brev til<br />

6<br />

Billigere Montana<br />

Hei, Knut. Testen av Montana EPS2 i <strong>Fidelity</strong> nr. 23 var virkelig interessant<br />

lesning. Må si at du har greid å oppsummere kort og meget konsist<br />

hva MONTANA EPS representerer og at så å si alt du beskriver er<br />

veldig gjenkjennelig. Dette i tillegg til at testen inneholder et konsentrat<br />

av svært mange fakta og beskrivelser som jeg anser som helt korrekte<br />

og svært så treffende.<br />

Inntrykket er med andre ord overveldende positivt, men jeg tillater<br />

meg å peke på at hukommelsen må ha spilt deg et lite puss når det<br />

gjelder prisangivelsen. Det du skriver om at utsalgsprisen i USA på $<br />

8.500 inkl. sales tax tilsier en "normalpris" i Norge på godt over NOK<br />

100.000 er helt korrekt, men EPS2 koster faktisk en god slump mindre<br />

enn NOK 79.990 i Norge. De koster NOK 69.000.<br />

Av annet ubetydelig småpirk kan jeg for ordens skyld nevne at<br />

Peters etternavn, staves "Noerbaek", ikke "Noerback", som det står<br />

skrevet i testen. Videre er mellomtoneelementene i EPS2, som er helt<br />

unikt utviklet kun for MONTANA gjennom et langvarig samarbeid<br />

mellom SEAS og PBN Audio er produsert i et glassfibermateriale, og<br />

altså ikke kevlar.<br />

Men igjen, din beskrivelse av Montana EPS2 hadde selv ikke eierne<br />

av høyttaleren greid å formulere mer presist og treffende. Det er imponerende<br />

at det går an å trekke ut essensen av hva EPS2 virkelig representerer<br />

på så pass beskjeden spalteplass. Ingen tvil om at de subjektive<br />

lytteopplevelser som formidles i <strong>Fidelity</strong> er basert mye på mye opparbeidet<br />

erfaring og kompetanse!<br />

Og for noen suverene bilder! Montana EPS2 i Sapele trefinish fra<br />

Afrika er riktig nok en rimelig smekker høyttaler, men det skal en sjeldent<br />

god fotograf til for å få den til å se ut som audioindustriens svar<br />

på Naomi Campbell!<br />

Med vennlig hilsen,<br />

Morten Hassum, HighEnd.no<br />

brev til fidelity<br />

Hei! Jeg er av den trofaste leseren av <strong>Fidelity</strong> og vil takke for et meget<br />

godt blad som skriver om ting som er vesentlig for oss som elsker<br />

musikk og ikke bare produkter som selges ved siden av frysebokser på<br />

Elkjøp. For om en cdspiller til samme samme pris som en pose dagligvarer<br />

er anbefalt i de andre bladene så har jeg verken tid eller ork til å<br />

oppleve skuffelsen i min egen stue. Jeg liker altså produkter som er<br />

laget for å ta et skritt mot lydnirvana.<br />

Jeg er på vei mot noen oppgraderinger i mitt anlegg så da er det<br />

fint og kunne lese seg til noen produkter som er vært å ha på prøve<br />

hjemme.<br />

Selv har jeg for tiden Holfi NB1 og Dali Ikon 7.<br />

Hilsen Jonas 24år fra Østfold<br />

Master index<br />

Hej Knut, här kommer den uppdaterade versionen (inklusive nr 23).<br />

med vänlig hälsning<br />

Stefan, Sverige<br />

Utrolig bra! Takker og bukker, vi har bare gjort små endringer og<br />

presenterer din <strong>Fidelity</strong> Index fra nr.1 til nr. 23 bakerst i dette <strong>bladet</strong>.<br />

Tviler på at noen andre blader har lesere som på egenhånd<br />

påtar seg et så stort arbeide. Igjen hjertelig takk fra hele <strong>Fidelity</strong><br />

staben.<br />

Knut<br />

1/2007<br />

Ohmachi TEAC<br />

Hei Knut. Den store hi-fi messen her i Japan er slutt, og jeg<br />

hadde et hyggelig møte med Motoaki Ohmachi (produsent og konstruktør<br />

av Teac Esoteric i nr. 23) der jeg fortalte ham om testen i<br />

<strong>Fidelity</strong>.<br />

Jeg har tatt mange bilder<br />

fra messen og vil prøve å lage<br />

en liten rapport.Tok også<br />

noen bilder av Ohmachi og<br />

hekter ved en kopi. Bildet er<br />

tatt med et Sony F717 5<br />

megapixel kamera.Legg merke<br />

til at Ohmachi sitter i en norsk<br />

Ekornes stol, og at TEAC ESO-<br />

TERIC firmaet er underdistributør<br />

for audiomarkedet (lyttestol)<br />

for den japanske<br />

Ekornes importøren.<br />

Beste hilsen,<br />

Stig Bjørge, Japan<br />

Test av Einstein Audio<br />

Hei Knut.<br />

Først må jeg få lov til å takke for et flott blad!! Det har vært en<br />

betydelig inspirasjon til videre utforskning av den enorme Hi-Fi jungelen.<br />

For meg så har det videre resultert i at vi i vår startet firmaet<br />

Audioroyal her i Trondheim. Vi fikk god kontakt med bl. a. Håvard<br />

Snapa, og har avtale med han for salg og distribusjon av Rogue, Avid,<br />

Dynavector med mer i midt Norge.<br />

Jeg nevnte så vidt for deg på tlf. for 2 uker siden at vi nå har fått<br />

agentur på det tyske merket Einstein Audio! Dette er etter min mening<br />

helt fantastiske produkter… Men nå er vel kanskje jeg litt partisk…<br />

Einstein Audio har eksistert i ca 16. år, og har pr. i dag rør baserte forsterkere<br />

som hovedprodukter. De har også en CD-spiller og 2 meget<br />

gode Riaa trinn.<br />

Vi har pr. i dag alt inne på lager i Trondheim unntatt CD-spilleren<br />

(The Last Recordplayer) og OTL-monoblokkene (The Final Cut).Dere<br />

kan se om det er noe spesielt dere ønsker å teste, men en anbefaling<br />

vil absolutt være forforsterkeren "The Tube". Håper å høre fra dere.<br />

Lykke til videre!!<br />

Mvh<br />

Odd Arve Røed<br />

Resultatet av denne mailen finner du lenger senere i <strong>bladet</strong><br />

mvh, Knut V<br />

Esoteric<br />

Hei Knud. Fik igår købt jeres blad nr. 6/2006 og må sige, at det er den<br />

bedste test jeg nogensinde har set – Flot arbejde og takker!<br />

Er det muligt, om jeg kunne oversætte denne til Engelsk og sende<br />

den til Japan, USA, Tyskland m.m. og såfremt OK kunne jeg få den på<br />

mail, så jeg kan sende den til vor oversætter her i Danmark.<br />

Nyt næste år – TEAC P-03, D-03<br />

OHH – En lille ting i <strong>bladet</strong>, jeg er jo ansat hos TEAC UK og er Hi-Fi<br />

Sales Manager for Skandinavien.Ha en god dag.<br />

Henrik O'Brien Carlsen


Velkommen til vår butikk i Fredensborgveien 24 F i Oslo Sentrum.<br />

Her har vi samlet kjente merker som Audiopax, Audiostone, Audio Pro, Audiovector, Eben by Raidho, Ecosse<br />

Reference Cables, EmmLabs, GamuT, Klipsch, Naim, Patos, Rotel og Pro-Ject.<br />

Eben X-3<br />

fra kr. 88.000,-<br />

Audiopax, the finest<br />

amplification in the<br />

world<br />

Eben x-3 har akkurat fått strålende kritikker i ”Absolute Sound” desember<br />

utgave. Vi har høyttaleren som virkelig gjør en forskjell. Eben har<br />

også mange modeller i pris fra kr 18.000,-<br />

Kom innom<br />

og hør selv!<br />

Norsk Lyd og Bilde AS<br />

Fredensborgveien 24 F<br />

0177 Oslo<br />

Kart finner man på<br />

vår hjemmeside:<br />

www.norsklydogbilde.no<br />

info@norsklydogbilde.no<br />

Man-Fre 11-17<br />

Lør 11-15<br />

Tel: 22202204<br />

Mob.: 47609236


Test av kabler med ny og gammel phonoplugg<br />

fra WBT<br />

Hallo, Knut!<br />

Takker hjertelig for et virkelig bra blad som kommer hjem i postkassa<br />

med jevne mellomrom. Da er det tid for en pause fra maset, et par<br />

glass rødvin, og musikk som bare jeg liker. Det siste så jeg får være i<br />

fred i sofakroken en god stund. Takk og lov for repeat-knappen!<br />

Må innrømme at jeg leser Jan Myrvold's artikler først. Hans blomstrende<br />

språk og avanserte sammenlikninger, gir mye humring og godfølelse<br />

for en godt og vel halvgammel lærer.<br />

Så er det jo mye annet som er bra også, f.eks. bildene. Imponert<br />

over lyssettingen! For ikke å snakke om Rognliens artikler om diverse<br />

sært utstyr, og Brekkes tekniske tips som virkelig er til glede for en som<br />

har skrudd på, og fiklet med det meste siden barndommen. Og Vidar<br />

Mørchs tweaks...og ikke minst gjesteskribentenes bidrag, (mye gærne<br />

folk som satser vanvittig for å få godlyd i stua. Flott!) og... tester, morsom<br />

lesning, særlig når det gjelder utstyr jeg har hatt gleden av å<br />

prøve ut selv.<br />

<strong>Fidelity</strong> leses fra perm til perm flere ganger før de legges i arkivet<br />

(nattbordskuffen, for lett tilgjengelighet en tidlig, søvnløs morgen).<br />

Anlegget hjemme hos meg består av Wadia 22 drivverk,<br />

Electrocompaniet ECD1 DAC, Trancendent rør-preamp (byggesett fra<br />

USA), Audio Research VT60 poweramp, og Proac Respons 3 Signature<br />

høyttalere. Phonokabler er Silk (med blå plastplugger som dere testet<br />

for ganske lenge siden), høyttalerkabler er Harmonic Tech med WBT<br />

spader i forsterkerenden.<br />

Alt sammen har jeg kjøpt brukt over flere år, og spilt mye med slik<br />

at jeg kjenner lyden godt. Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om utstyret,<br />

bare det låter bra.<br />

Opplever at kabler har sto innvirkning på lyden i anlegget. Prøvde<br />

dyre (9000 kr!), balanserte sølvkabler fra Kimber mellom drivverk og<br />

DAC, men det gikk helt galt. Det har det gjort med en del andre kabler<br />

også.<br />

Har ingen spesielle planer om å bytte ut noe, men Abrahamsen SA1<br />

var et stort skritt i riktig retning. Hadde bare økonomisjefen ment det<br />

samme...!<br />

Skulle vært moro å teste kabler med ny og gammel phonoplugg fra<br />

WBT. Send meg noen sett, så skriver jeg gjerne litt om hva jeg hører.<br />

Vennlig hilsen<br />

Sigmund Hov<br />

Hei, takk for brev og takk for at du vil hjelpe oss å finne ut hvor<br />

lite, eventuelt hvor mye man kan høre av noe av det minst og tilsynelatende<br />

mest ubetydelige i anlegget. Men husk at dette skal<br />

være en test, ikke bare skryt av WBT og den norske importøren<br />

NCMS selv om de hjelper oss med det praktiske. Vi bringer utdrag<br />

av alle inkomne synspunkter i neste blad.<br />

Red.<br />

Manglende nummer<br />

Jeg har flyttet, og kom plutselig på at jeg ikke har mottatt<br />

<strong>Fidelity</strong> de siste månedene. Årsaken er trolig at jeg har glemt å opplyse<br />

om min nye adresse.Som trofast abonnent fra og med første nummer<br />

(i tillegg til Audio helt tilbake til tidlig 90-tall), blir jeg veldig glad om<br />

dere kan sende meg alle nummer etter 21, da jeg ikke har mottatt<br />

disse.Vennlig hilsen<br />

Rudi Myrvang<br />

Jeg sender deg blader idag, inkludert nr. 23 som du da får først<br />

av alle, vil jeg tro! Du får skylde meg en øl eller to! Og takk for at<br />

du selv tok ansvaret, ikke bare skylder på posten, kundetjenesten<br />

eller oss.<br />

Knut V<br />

8 1/2007<br />

En liten tilbakemelding til gutta i <strong>Fidelity</strong><br />

Jeg vil bare gi en liten honnør til dere i <strong>Fidelity</strong> for jobben dere gjør<br />

med å skape interesse for vår felles hobby. Det er ikke alltid jeg er helt<br />

enig med det dere skriver, men hva så?<br />

HiFi oppleves forskjellig av oss, og det som er bra for den ene kan<br />

være mangelfullt for den andre. Uansett så hjelper dere oss i å finne<br />

morsomme produkter som vi kan lytte til og prøve sjøl. Bildene i <strong>bladet</strong><br />

og layouten skaper lyst til å eie <strong>bladet</strong>. Når det i tillegg inneholder<br />

spennende tester, anmeldelser, diskusjoner og tips så er jo alt bare<br />

moro. Jeg er veldig glad i musikkanmeldelsene og håper at det er<br />

mulig for dere å utvide dette til å anmelde enda flere plater.<br />

Jeg var på HiFi messa lørdag 4 november og fikk sett masse spennende<br />

HiFi utstyr, og hørt masse godlyd.<br />

Fikk også sjansen til å hilse på to av de som jobber med <strong>Fidelity</strong> og<br />

hjelper oss å holde interessen for HiFi vedlike. Morsomt å hilse på<br />

"sjefen sjøl" Knut Vadseth. Vi fikk en kort prat og så ble det en runde i<br />

bladbunken hvor jeg for en rimelig penge fikk komplettert min samling<br />

av <strong>Fidelity</strong>. Nå er det å si til det at dette ble mange blader (HJELP!) da<br />

jeg ikke har vært abonnent av <strong>Fidelity</strong>, men kun har kjøpt det tilfeldig.<br />

Har nå en fin samling av <strong>Fidelity</strong> som står sammen med min samling<br />

av AUDIO fra nr 6 - 60. Audio var et blad som jeg mener var det beste<br />

vi hadde i en tid. Nå har <strong>Fidelity</strong> overtatt som det mest seriøse norske<br />

alternativ.<br />

Fikk også anledning til å prate litt med Gunnar Brekke om den<br />

modifiserte Cd-spilleren fra Vincent. Morsomt å få masse informasjon<br />

fra en som har peiling på tweek. J Tweekhjørnet i <strong>Fidelity</strong> er kjempespennende<br />

og skaper lyst til å forsøke som triks i eget anlegg.<br />

Ønsker dere lykke til med å skape flere spennende leseropplevelser<br />

for oss.<br />

Jeg bestiller selvfølgelig nå et abonnement da jeg synes <strong>bladet</strong> er<br />

bra og holder interessen vedlike. Dette blir gjort på nettet i dag!<br />

Med vennlig hilsen<br />

Anton Thomassen<br />

Kabler - meninger fra "menige"<br />

Hei Jeg har lenge vært interessert i hifi, men har først nå fått skaffet<br />

meg et anlegg jeg er svært fornøyd med:<br />

Integrert forsterker: Hegel H200 ,CD spiller: Hegel CDPA2 ,høyttalere.<br />

Audio Physics Scorpio, høyttalekabler: ViaBlue SC-4 Silver Series,<br />

signalkabel: NORDOST Blue Heaven XLR<br />

Jeg har vært usikker på betydningen av kabler, men har akseptert at<br />

lampettledninger og kabler til kr. 100 ikke er tingen.På hifi messen i<br />

Horten i går, fikk jeg låne med meg et par Xindak FS – gold høyttalerkabler<br />

av ren nysgjerrighet. Jeg var egentlig overbevist om jeg ikke<br />

ville kunne høre særlig forskjell på disse og eksisterende kabler og<br />

greitt ville kunne spare utgiftene til en oppgardering.Hadde vel litt<br />

oppfatning av at dette var mer i grenseland for jåleri enn objektive forskjeller<br />

Hmm… men der tok jeg feil. Kom meg først i seng kl 2:00 i natt<br />

(trøtt på jobben i dag) etter masse høring fram og tilbake.Og det er<br />

ikke tvil: Det skjedde noe med lyden. Xindak kablelen oppfattes umiddelbart<br />

som mer deltajert, mer oppløst, med mer luft i stemmene,<br />

bedre "klang" på piano og lyden virker "større"Jeg lurer litt på om<br />

bassen er blitt "slankere" eller om dette bare skyldes at fokuset blir<br />

mer på detaljene og at bassen jeg eller er så optatt bare "glemmes<br />

litt" ved lytting. Utfordringen nå blir å lytte mer og å beskrive forskjellene<br />

som objektivt til stede, skal også få litt hjelp av en kompis.Vil<br />

gjerne være sikker før jeg eventuelt kjøper disse kablene.<br />

SÅ TIL SAKEN:Jeg har oppfattet at <strong>Fidelity</strong> er interessert i tilbakemeldiger<br />

fra oss "vanlige" særlig nå det gjelder meninger om kabler.Er<br />

dere interessert i en liten gjesteartikkel når jeg har fått mer tid til å<br />

lytte og bedre kan beskrive det jeg mener å høre?<br />

Bengt Næspe<br />

Just presis!<br />

Knut V


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Himmelstormere<br />

<strong>Fidelity</strong> starter femte årgang med nominasjon av<br />

"De beste blant de beste", ærlig anbefalte highend<br />

hi-fi produkter valgt ut fra nærmere 500 tester<br />

i Skandinavias eneste spesialblad for tung hi-fi.<br />

Idenne utgaven av <strong>Fidelity</strong> presenterer vi for første gang en samlet oversikt av<br />

<strong>bladet</strong>s omfattende tester av det beste lydutstyret som kan kjøpes i Skandinavia.<br />

Vi har også tatt med en oversikt over enkelte bildeprodukter og gir også en komplett<br />

oversikt over diverse artikler som kommer i neste nummer. Blant de omlag<br />

500(!) testede produktene har vi plukket ut et mindretall som ikke nødvendigvis er<br />

de "beste" sett fra ethvert ståsted, men som i det minste har begeistret flere av<br />

<strong>Fidelity</strong>’s erfarne stab som blant annet teller hele 4 tidligere redaktører fra salige<br />

Audio.<br />

Vi tar det som en selvfølge at alle hi-fi produkter er bra i forhold til pris; disse hjertelig<br />

utvalgte produktene har imidlertid det ekstra som kan gi den musikalske magien<br />

vi alle ønsker oss...<br />

Vi har i denne omgangen ikke hatt muligheter til å presentere alle disse anbefalte<br />

produkter med bilde og nærmere omtale, dette må du foreløpig finne i tidligere blader.<br />

Men vi planlegger er spesialnummer med "De beste av de beste" ved en senere<br />

anledning. Vi har i det minste illustrert indexen og kavalkaden med noen av de<br />

lekreste utseende produktene vi har testet så langt.<br />

Som våre faste lesere vet, har vi i redaksjonen et ganske avslappet forhold til våre<br />

egne evalueringer selv om de er så objektive som vi subjektivt makter å gjøre det!<br />

Men vær klar over at vi ikke utelukkende har vurdert best lyd i forhold til pris, men<br />

også vurdert utseende, byggkvalitet, betjening, bruktpris og andre parametre som<br />

utgjør det vi gjerne kaller eieglede!<br />

Men garanterte fasitsvar, lover vi som vanlig ikke. Ikke er vi perfekte, og ikke finnes<br />

det noen entydig svar på hva som er "best" lyd på samme måte som også vinsmakere<br />

krangler så busta fyker om hvilken rødvin som er "best" eller "best i forhold<br />

til pris".<br />

Likevel er vi stolte over den jobben vi her har gjort! Selv om hi-fi langt fra er så<br />

enkelt at man bare kan sette sammen et anlegg med topptestede produkter og dermed<br />

være sikret den best mulige lydopplevelsen for pengene, så tror vi helt ærlig at<br />

våre "nominerte" produkter er noen av de mest spennende på markedet. Dette selv<br />

om vi som alle andre blader knapt nok har hatt anledning til å teste ALT som finnes<br />

der ute.<br />

I forrige blad testet vi det kanskje "beste" hi-fi produktet vi noensinne har lyttet<br />

til; den komplette digitalriggen til Teac Esoteric som koster rundt en halv million.<br />

Men som samtidig sendte oppmuntrende signaler om at det var mye mer godlyd i<br />

digitalrillene enn vi kunne drømme om! En av bransjens mest erfarne lyttere, den<br />

tidligere Audioredaktør Anders Rosness, skrev da en "second opinion" som vi benyttet<br />

som innledning til den testen.<br />

Vi har lånt et par linjer derfra for også i dette <strong>bladet</strong> å minne om hva det hele<br />

dreier seg om:<br />

For oss skribenter er paradokset med lyd at ord blir fattige – men vi<br />

kan når som helst hente fram øyeblikk og utstyr fra hukommelsen – det<br />

første møtet med Dali Megaline, øyeblikk med Stax elektrostatpaneler<br />

og IMF transmisjonslinjer. Aha-opplevelsene med en ny platespiller eller<br />

pick – up fra Koetsu, Rogers LS3-5A eller Quad ESL 63EC AW 250 – lista<br />

kan gjøres svært lang for de fleste av oss. Med årene er de dog blitt<br />

sjeldnere. Kanskje er vi blitt blasserte, eller kanskje er utstyret blitt så bra<br />

at det ikke lenger gir de opphissende forskjellene man kunne oppleve i<br />

hi-fiens barndom?<br />

Begge deler kan jeg nå avlive som myter: Etter å ha hørt Teac Esoteric<br />

CD-rigg har jeg fått bekreftet at hi-fi kan gi enda større lytteopplevelser<br />

enn undertegnede hadde drømt om. Den får vanlige CD plater til å<br />

framstå som små undere av musikalske øyeblikk – på en revolusjonerende<br />

måte. Vi skylder de kompromissløse innovatørene bak slike milepæler<br />

som dette en stor takk!<br />

10<br />

1/2007<br />

Red.<br />

Index og hjertelige<br />

anbefalinger (rød skrift)<br />

finner du fra side 84


Electrocompaniet high end i 2 eller multikanal:<br />

DVD/SACD EMP1/Pre 4,9, 120/400 watt AW120M:<br />

Musikk & film!<br />

"Multikanal gjort riktig"<br />

lover Electrocompaniet i<br />

sin reklame. <strong>Fidelity</strong> er<br />

jublende samstemt: Med<br />

denne smarte 2/5 kanals<br />

EC-komboen fra Tau, får<br />

både high-end entusiasten<br />

og filmelskeren god lydvaluta<br />

for pengene både<br />

i 2 kanal og ved full<br />

utbygging til surround.<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth<br />

12 1/2007


Mitt førsteinntrykk etter å ha lyttet til<br />

det siste 2/5 kanals anlegget til<br />

Electrocompaniet, er en bekreftelse<br />

på mange års begeistring for den<br />

typiske klangkarakteren fra dette norske hi-fi<br />

lokomotivet. En veldig lettelse. Det er ikke til å<br />

legge skjul på at svært mange har vært uenig iog<br />

også mistenkeliggjort- den betydelige entusiasmen<br />

jeg har hatt for "rørlyden" fra disse transistorkonstruksjonene<br />

med høy tomgangsstrøm<br />

og dermed betydelig klasse A-drift ved "normale"<br />

avspillingsnivåer.<br />

Det har alltid vært krystallklart for undertegnede<br />

at mange ikke er av samme oppfatning;<br />

de mener den litt mørke klangen er feit og<br />

sidrumpa. Jeg ble derfor litt overrasket da et<br />

absolutt enstemmig testpanel var minst like<br />

positive som meg da vi alle lot oss forføre av de<br />

store NEMO-blokkene i gruppetest i <strong>Fidelity</strong><br />

nr.21. Her konstaterte hele testpanelet at NEMO<br />

lydmessig la seg midt mellom de forøvrig meget<br />

gode high-end transistorforsterkerne<br />

og<br />

rørlyden fra de tre<br />

ganger så kostbare<br />

monoblokkene fra<br />

Audio Research<br />

Corporation.<br />

Min store glede<br />

noen måneder<br />

senere ved lytting av<br />

dette komplette systemet,<br />

er at det alt<br />

vesentlige av godlyden<br />

jeg husker fra<br />

NEMOEN er inntakt.<br />

Dette selv uten brokobling<br />

av 120 watterene<br />

( og som da<br />

enkelt blir til 2x400<br />

watt i 8 ohm!) og<br />

sammen med flunk<br />

ny multispiller og<br />

den multikanal forforsterkeren<br />

(EC 4,9)<br />

som vi forøvrig<br />

omtalte i nr. 22.<br />

5 for<br />

prisen av 2?<br />

Ideen er ikke ny, og den kommer på et tidspunkt<br />

hvor mange er enige med hva <strong>Fidelity</strong><br />

bestandig har hevdet; musikken blir som regel<br />

bedre , og filmlyden minst like bra, om du bruker<br />

budsjettet på to gode kanaler istedenfor å<br />

fordele pengene tynnere på 5 eller 6...<br />

Men allerede for 3-4 år siden lanserte danske<br />

Anders Thule sin elegante løsning med 5 kanals<br />

forsterkeren IA350B som fra fjernkontrollen<br />

kunne omkobles fra 5x120 watt til 2x350 watt.<br />

Prisen er ca. kr.30.000, (den er tatt ut av katalogen<br />

til Hi-Fi Klubben, men kan visstnok fremdeles<br />

leveres). Sammen med en multispiller fra<br />

samme firma, er kompromissene små og merutgiftene<br />

beskjedne i forhold til et "vanlig" stereoanlegg<br />

av samme kvalitet. Jeg forutsetter da<br />

små bakhøyttalere, og den "billige" standard<br />

senterkanal plassert på høykant som det opimale<br />

kompromiss.<br />

Electrocompaniet har mye av de samme<br />

mulighetene, men til gjengjeld for en høyere<br />

pris, (og lydmessig en klasse bedre) kan man<br />

trinnvis bygge anlegget fra 2 kanal til multikanal.<br />

Som 2 kanal system med "bare" 2x120 watt<br />

forsterkere, kan man gå videre med enda en<br />

2x120 watter slik at man oppgraderer til enda<br />

strammere bass og bedre kontroll av høyttalerne<br />

med 2 monoforsterkere på hele 400 watt.<br />

Dersom man kan tenke seg også en senere senterkanal,<br />

kjøper man som sin andre forsterker<br />

en 3 kanaler. Om man ikke oppgraderer til 3<br />

kanal med ekstra forsterkermodul først når savnet<br />

av senterkanalen blir utålelig!<br />

Lyden av Electrocompaniet<br />

Disse nye forsterkerne, spesiallutviklet for balansert<br />

brokobling, kobles enkelt om ved en bryter<br />

på baksiden, eller enda enklere ved en ekstra<br />

medfølgende kabel til forforsterkeren. Som igjen<br />

kan fjernkontrolleres med en toveis fjernkontroll<br />

som "snakker" med resten av utstyret og gir en<br />

rekke nødvendige- og enda flere unødvendige<br />

men artige muligheter til å velge innganger;<br />

regulere lydnivå individuelt for hver benyttede<br />

kanal, samt sjekke tomgangsstrøm, driftstid og<br />

annet. Selvfølgelig har den også en sporskifter<br />

for multispilleren i tillegg til generell volumkontroll<br />

og av/på knapp!<br />

Og vi er nå uansett oppe i en lydklasse som<br />

er meget komfortabelt innenfor high-end! Og vi<br />

vet ikke om noe liknende system i denne kvalitetsklassen<br />

hvor mulighetene for multikanal er<br />

såpass rimelig i forhold til 2 kanal versjonen<br />

som også er klart konkurransedyktig i forhold til<br />

lydkvalitet.<br />

Det som kjennetegnet den "typiske" EClyden,<br />

er altså det jeg kaller en tilnærmet "rørklang"<br />

som karakteriseres med en stor og varm<br />

klangbalanse med mysser av detaljer, et stort og<br />

nærmest holografisk rom pluss fremragende<br />

stemmekvalitet; betydelig mer naturlig enn man<br />

er vant til fra elektronikkhermetikken. For meg<br />

er dette lydbildet troverdig. Mange andre savner<br />

"oppløsning" og hurtighet, noe jeg mener er en<br />

illusjon du får på kjøpet om du godtar en slank<br />

og litt agressiv klangbalanse som fremhever<br />

overtonestruktur og presensnivå; denne delen<br />

av øvre mellomtone som også kan gi en litt<br />

"elektronisk" klang til musikken.<br />

3 frem, 1 tilbake?<br />

Uansett hva man foretrekker, er det liten tvil om<br />

at klangbalansen av hi-fi utstyr generelt er blitt<br />

mørkere de siste årene. Det er også interessant<br />

at når vi nå tester produkter som har fått de<br />

beste testene fra<br />

utlandet, så er et<br />

betydelig flertall<br />

uventet mørke, men<br />

altså samtidig med<br />

masser av krispe<br />

detaljer. Dette gjelder<br />

både høyttalere og<br />

elektronikk. Men<br />

samtidig må det innrømmes<br />

at det er<br />

blitt langt mer sprut<br />

og luftighet i de tradisjonelt<br />

noe varmtklingendeproduktene!<br />

Hi-Fi bransjen<br />

ser ut til å være mer<br />

samstemte enn<br />

noengang om hvor<br />

målskiva ligger, men<br />

det koster fremdeles<br />

penger å treffe noenlunde<br />

i midten av<br />

denne.<br />

Det har vært spennende<br />

å følge utviklingen<br />

av<br />

Electrocompaniet<br />

med nye eiere. Så<br />

langt har det lydmessig vært lite revolsusjonerende,<br />

men likevel vært entydige "forbedringer"<br />

med mer ro, orden, luft og krisphet i de tradisjonelle<br />

produktene (<strong>Hele</strong> 27 modeller!) som likevel<br />

låter "typisk" EC.<br />

Det første forsiktige avviket var den nykonstruerte<br />

forforsterkeren 4,8 og den lydmessig tilsvarende<br />

stereo/multikanal modellen 4,9 som vi<br />

testet i nr.22. Her var mer futt og stramhet enn<br />

tidligere, men lengere tids lytting har også<br />

"avslørt" et litt slankere grunntoneområdet<br />

(O.K. jeg er ekstrem på dette) og antydninger til<br />

litt uro/flising i øvre mellomtone i forhold til DP<br />

Cb1 og andre forforsterkere som, i motsetning<br />

til DP, er betydelig dyrere. Likevel er dette en vellykket<br />

oppgradering etter min mening; tre frem<br />

og bare en tilbake!<br />

1/2007<br />

13


Stereo eller surround<br />

Det er likevel interessant at testpanelet med<br />

Håkon, Jan og Rolf Inge så lett avslørte dette,<br />

og hvordan de nærmest entydig foretrakk C-J<br />

6A (Fi22) med sin varme, tilbakelente lyd, men<br />

uomtvistelig med større problemer i topp og<br />

bunn. Og med en betydelig høyere pris i 2<br />

kanaler enn hva EC leverer i 6. Og da benyttet<br />

vi DP A-1 som effektforsterker. I mitt still sinn<br />

forutsatte jeg en enda bedre match mellom 4,9<br />

og NEMO, og forhåpentligvis også andre EC<br />

effekttrinn. Og med multikanal "gjort riktig"<br />

regnet jeg med en mulig"knock-out" på konkurrentene!<br />

Jeg hadde rett med hensyn til matching med<br />

forsterkere fra egen EC stall. Når det gjelder surround<br />

"referanseanlegget" på kinoloftet, må jeg<br />

atter strekke våpen og innrømme at jeg enda<br />

ikke er i mål. Jeg har altså ikke hørt dette ECsystemet<br />

fullt utbygget i multikanal. Om stereo<br />

er vanskelig, er optimal multikanal dramatisk<br />

14<br />

AW 120M med 2 moduler.<br />

EMP1 DVD/SACD-spiller, 2 eller 5 kanaler?<br />

1/2007<br />

mye vanskeligere og mer tidkrevende. Men jeg<br />

har ikke gitt opp med tidvis oppmuntrende opplevelser<br />

med surround på kinoloftet. Som trygg<br />

"referanse" er det likevel enda ikke bra nok til<br />

evaluering av annet utstyr.<br />

Den helt vesentlige delen av lyttetesten er<br />

derfor gjort i stereo på med den velkjente akustikken<br />

rundt referanseanlegget.<br />

Multispiller<br />

Mange av oss har ment at CD-spilleren EMC-Up<br />

med sin solide mekaniske konstruksjon kanskje<br />

er det relativt sett "beste"produktet fra EC.<br />

Nyere SACD-spillere i høyere prisklasse har<br />

muligens nå tatt igjen forspranget, men det er<br />

spennende nytt når EC kommer med sin første<br />

SACD/DVD-spiller, i både to kanal og multikanalversjon,<br />

med balanserte utganger. Og med<br />

og uten bilde.<br />

Skuffelsen er derfor tilstede når man oppdager<br />

at EC har droppet den unike mekaniske<br />

konstruksjonen og laget en slankere og lettere<br />

variant som likevel koster mer; også i stereo versjonen.<br />

Smilet kommer langsomt tilbake ved<br />

avspilling av vanlig CD-plater. Selv i konkurranse<br />

med de aller siste og beste av dedikerte CD-spillere,<br />

klarer spilleren seg utmerket med bare et<br />

meget beskjedent pristillegg i forhold til spillere<br />

som hverken kan avspille bilde, DVD-video med<br />

Dolby Digital og DTS eller DVD-audio. Og som<br />

heller ikke kan utbygges (for ca. kr.10.000) til<br />

multikanal.<br />

På samme måte som med forforstereren 4,9,<br />

blir litt av testpanelets "trekk" for manglende<br />

kraft i grunntoneområdet helt eller delvis kompensert<br />

med Electrocompaniets egne effektforsterkere.<br />

(Se også gruppetest bak i <strong>bladet</strong>.) Og<br />

den i forhold både mekanisk og lydmessig mye<br />

"tyngre" EMC-UP, er knapt like artikulert i<br />

mellomtonen.<br />

Mer oppløst<br />

Den nye multispilleren er også enda glattere og<br />

mer homogen i diskantområde. Også stemmer<br />

låter mer åpent og naturlig. Og alt dette blir lett<br />

hørbart enda bedre ved avpilling av DVD Audio<br />

og SACD, om man har noen høyoppløselige plater<br />

av dette slaget. Etter å ha hørt disse på<br />

denne maskinen, vil vi tro at butikkene vil tråles<br />

og internett hjemsøkes av den typiske high-end<br />

entusiast på ivrig jakt etter de tross alt flere<br />

tusen innspillinger som foreligger...<br />

Vi har ikke sjekket ut bildet da den endelige<br />

produksjonsmodellen var betydelig forsinket på<br />

grunn av underleveranser, men er litt overrasket<br />

over at filmlyden på vårt eksemplar ikke virket<br />

like imponerende "high-end" som CD, SACD og<br />

DVD Audio?? Vi kommer tilbake til "second opinion"<br />

når vi får en endelig produksjonsmodell<br />

med et litt høyere produksjonsnummer.<br />

Selv om vi fremdeles mener at den "gamle"<br />

EC MC 1-UP har et noe mer imponerende trøkk<br />

og dynamisk kontrast i bassområdet, er det liten<br />

tvil om at den nye DVD-spilleren er langt mer<br />

luftig og oppløst fra grunntoneområdet og oppover<br />

og generelt er en minst like god avspiller<br />

for vanlige CD-plater. Og så gjør den så mye<br />

mer for et relativt beskjedent tillegg i prisen...<br />

Jeg har store problemer med å bestemme<br />

meg om hvorvidt Electrocompaniet er bedre, like<br />

bra eller bare "nesten" like bra som den meget<br />

anerkjente Linn Unidisc 1,1sc som uansett har<br />

en litt strammere og fastere mellomtone. Men<br />

et like luftig og gjennomsiktig lydbilde som likevel<br />

har tilstrekkelig substans? Min oppfatning<br />

skifter med kabler, plater, vind og føreforhold så<br />

er her vel ingen særlig klasseforskjeller selv om<br />

for- og ulemper er fordelt noe ulikt.<br />

Effektforsterkere<br />

Siden vi presenterte den smarte forforsterkeren<br />

4,9 i nr. 22, og allerede har hatt små reserversjoner<br />

for lydkvalitet i forhold til mer kostbare<br />

stereo high-end kontrollforsterkere, går vi raskt<br />

til de oppkoblede effektforsterkerne. Disse er de<br />

helt nye AW 120 i 2 eller 3 kanal med modellebetegnelsen<br />

M. Dette er nyutviklede varianter<br />

av den sedvanlige 120 watteren som mange<br />

mener er den "beste" forsterkeren<br />

Electrocomoaniet har lansert. Dette fordi denne<br />

forsterkeren er litt slankere og strammere enn<br />

"rørlyden" fra AW 180 , men uten å forsake det<br />

store lydbildet med den generelt varme grunntonen<br />

og elegante diskanten. Mange vil mene<br />

at 120 watteren er mer ærlig og presis, om ikke<br />

nødvendigvis like forførende som 180 watteren


EC 4,9 fullt utbygget i 6 kanaler.<br />

som uansett blir strammere og mer "korrekt" i<br />

NEMO konfigurasjon.<br />

Denne nye M forsterkeren har samme utvendige<br />

kabinett, men kan leveres med opptil 3<br />

monomoduler med separat trafo og strømforsyning.<br />

Her er også nye kontrollfunksjoner med<br />

målere for temperatur, tomgangsstrøm etc, pluss<br />

altså egen kabel som "snakker" med kontrollforsterker<br />

som igjen kommuniserer trådløst<br />

med den elegante fjernkontrollen. Og som via<br />

fjernkontrollen automatisk går fra multikanal til<br />

balansert brokobling på ærlige 400 Watt.<br />

Rimelig senterkanal<br />

Den eneste forskjellen mellom 1 stk. stereo AW<br />

120M og den nye AW 400, er fasongen på<br />

kabinettet, litt mindre kjøleribber som betinger<br />

litt større forsiktighet med hardkjør på full guffe<br />

i lengere tid, samt en drøy tusing høyere pris.<br />

Forøvrig vil AW 120 M være like interessant til<br />

aktivt delefilter som til hjemmekino. Og den tredje<br />

modulen er "billig", bare halvparten av<br />

kanalprisen for stereoversjonen.<br />

En mulighet for high-end hjemmekinoentuaster<br />

er derfor å kjøpe 2x 3 kanalere hvorav to er<br />

fast brokoblet til hovedkanalene og den tredje i<br />

hver boks går til bakkanalene. Har man hår på<br />

brøstet dropper man uansett senterkanalen som<br />

nesten alltid gjør mer skade en gavn; forutsatt<br />

at dette kan programmeres i DVD-spilleren? Til<br />

aktiv drift av kan man velge mellom brokobling<br />

til bassen i et toveis system eller separat drift av<br />

tre høyttalerelementer.<br />

Verdens første?<br />

Det nye Modul-systemet til<br />

Electrocompaniet er etter det vi kan<br />

skjønne det mest fleksible high-end stereo/multikanal<br />

systemet som hittil er laget!<br />

Man kan begynne med en stereo CD/SACDspiller<br />

(kr.39.900), stereoversjonen av den nye<br />

forforsterkeren 4,9 (kr.37.000) og en 2 kanals<br />

utgave av AWB 120 til kr. 31.000. Herfra kan<br />

man oppgradere etter behov, kanskje først<br />

med en DVD- video utgang på spilleren til<br />

ca. kr.5000 (prisen er ikke fastsatt idet vi går i<br />

trykken) slik at hele anlegget også kan fungere<br />

sammen med et stort bilde til fremragende<br />

hjemmekino i stereo. Dette er et fornuftig<br />

kompromiss som stadig flere får sansen for.<br />

I neste omgang ønsker man seg kanskje<br />

mer krefter for enda bedre styring og kontroll<br />

av høyttalerne, og man kjøper enda en 2kanals<br />

AWB 120-M. Disse brokobles nå til<br />

imponerende 400 watt i 8 ohm med en trykknapp<br />

bak på forsterkerne , men kan senere<br />

dekobles og styres fra den meget avanserte<br />

fjernkontrollen (kr.3.500) når man ved behov<br />

veksler mellom stereo til surround. For mange<br />

vil denne oppgraderingen være så tett på det<br />

optimale, at man stopper der. Eller?<br />

Man kan nemlig nå oppgradere til multikanal<br />

ganske enkelt ved å kjøpe disse balanserte/ubalanserte<br />

modulene til multipsilleren og<br />

stereo forforsterkeren. Prisen for disse oppgra-<br />

deringene ligger på tilsammen ca.10-15 tusen<br />

kroner. Jeg forutsetter at man kan koble om<br />

DVD-spilleren fra 5.1. til 4.1 med signalet fra<br />

senterkanalen fordelt på hovedhøyttalerene<br />

(ikke alle multispillere gjør dette, og jeg fikk<br />

det ikke til i den testede prototypen fra EC) .<br />

Mitt forslag er (som vanlig!) å droppe senterkanalen<br />

for musikkens skyld, og dermed kan<br />

man også spare ca. kr.8000 i ekstra effektmodul<br />

pluss en senterhøyttaler som nesten alltid<br />

er for dårlig i forhold til resten av anlegget.<br />

Bakkanalene kan imidlertid gjerne være relativt<br />

små om du har en så god forsterker som<br />

AW 120 til å styre bassmemebranet. Men idealet<br />

er selvfølgelig like forsterkere og like høyttalere<br />

på alle kanaler, jfr. SACD-standarden.<br />

Om dette høres komplekst ut, så er det selvsagt<br />

mulig å kjøpe det hele fullt ferdig for 5.1.<br />

kanal og 2x 400 watt i stereo for så å anskaffe<br />

høyttalere etterhvert som du får lyst, lov (!)<br />

og anledning. Og prisen for denne oppgraderingen<br />

til tilnærmet kompromissløs multikanaler<br />

altså meget moderat, ca kr.25 tusen inkludert<br />

ekstra senterkanal forsterker om du allerede<br />

har oppgradert til 2x 400 watt stereo.<br />

Men husk; begynn med bare 2 kanaler når<br />

du skal plassere anlegget for første gang. Det<br />

er vanskelig nok selv om Electrocompaniet på<br />

TAU har vært utrolig flinke til å gjøre multikanal<br />

spiselig også for oss high-endere!<br />

1/2007<br />

15


Lyden av AmpliWire 120-M<br />

Men så er det lyden da...<br />

Jeg har tidligere indikert at DVD/multispilleren<br />

og kontrollforsterkeren sammen med NEMO’ene<br />

nok ville gjenvinner den EC-typiske storhet samt<br />

nulle ut den smule slankhet både forforsterker<br />

og multispiller har tilløp til, vel og merke i forhold<br />

til typisk rørutstyr og tidligere EC-produkter.<br />

Først prøvde jeg et komplett anlegg med en<br />

vanlig AW 2x120-M. Forventningen var ikke<br />

særlig store i forhold til både NEMO og AW<br />

180. Jeg ønsket meg så absolutt litt mer pondus,<br />

men regnet med at det fikk jeg først ved<br />

brokobling til 400 watt.<br />

Som så ofte før, tok jeg helt feil! Her var nå<br />

flott kropp på lydbildet med FREMRAGENDE<br />

dybdeperspektiv og holografi, utrolig bra stemmegjengivelse<br />

og et samtidig både avslappet og<br />

et spennende lydbilde med masser av finslipte<br />

detaljer på en bakgrunn av absolutt sort.<br />

Stillheten mellom transientene var helt fløyel,<br />

men likevel var her en summing av detaljerte<br />

bilyder med overtonestrukturer som ikke var helt<br />

så ryddig som på min DP A-1. Men til gjengjeld<br />

enda frodigere. Annenharmonisk?<br />

Klangen er som forventet ganske mørk, kall<br />

den gjerne deilig varm og frodig, men likevel<br />

meget akseptabel stram og dynamisk med<br />

meget gode transienter. Dette lydbildet er på all<br />

slags musikk "korrekt" nok til å takle det<br />

meste, men klart overlegent på akustisk klassisk<br />

og jazz.<br />

Balansert brokobling<br />

Brokoblingen går med et tastetrykk via fjernkontroll,<br />

eller tar 10 sekunder med litt mosjon om<br />

du skal trykke inn knappen på forsterkerens<br />

bakside. Siden lyden var så overraskende bra i<br />

16<br />

1/2007<br />

vanlig modus, er det selvagt ikke all verden som<br />

skjer lydmessig. Men bassen blir litt strammere<br />

og noe mer hardtslående og diskanten blir enda<br />

litt mindre "diskant", bare enda mer luft uten<br />

antydning til fnidder.<br />

Og så kan man altså spille enda mange<br />

decibel høyere uten at lydbildet hardner til.<br />

Enda viktigere; langt mer av lyden går i klasse A<br />

uten svakt hørbar krøll i transientene. Det hele<br />

blir om mulig enda renere, men egentlig forbausende<br />

lite forskjellig; på godt og ondt. Det er<br />

slett ikke alle forsterkere som blir "bedre" i brokobling,<br />

uansett hva reklamen prøver å innbille<br />

deg. Det positive er altså at AW 2x120-M fungerer<br />

glimrende som 400 watts monoblokker.<br />

Det enda mer positive er at AW 2x120 fungerer<br />

glimrende også som den er i single modus om<br />

høyttaler, rom og favorittmusikk ikke stiller ekstraordinære<br />

krav...<br />

Konklusjon<br />

Det er nå 4 år siden vi ble presentert for ny,<br />

rålekker aluminiumsdesign fra Electrocompaniet.<br />

Jeg hadde tenkt å gi Mikael &Co verbalt en<br />

skikkelig på trynet for enda ikke å ha kommet<br />

med dette. Men selv om disse siste og nyutviklede<br />

produktene fra "nye" Electrocompaniet<br />

fortsatt er i sedvanlig svart akryl og gullknapper,<br />

er det dette litt gammelmodige designet nå så<br />

alene på markedet at det nærmest blir unikt<br />

retro? Det er det vi sparsommelige gutta hele<br />

tiden har visst; har du den gamle dressen lenge<br />

nok, blir den plutselig moderne igjen!<br />

Spøk til side; Electrocompaniet på Tau har<br />

gjort en strålende jobb med å perfeksjonere og<br />

fornye den store mengden med glimrende produkter<br />

de overtok for rundt tre år siden.<br />

Electrompaniet låter bedre enn noengang, og<br />

Plass til ekstra modul i AW 2x220M.<br />

dette multikanal/stereo settet er et av de beste<br />

løsninger på det sedvanlige valgets kval; skal<br />

man bruke de samme pengene på glimrende<br />

stereo istedenfor den multikanalløsningen Dolby<br />

og filmgutta har dyttet på oss?<br />

Med dette komplette oppettet fra EC kan du<br />

gjøre begge deler uten særlige kompromisser.<br />

Billig er det selvfølgelig ikke; den rimeligste 2<br />

kanalversjonen begynner på snaue kr.100.000<br />

og en fullt utbygget multikanalversjon koster<br />

ytterligere drøye 50 tusen; men i forhold til lydkvaliteten<br />

er det slett ikke ille. Dette er raffinert<br />

lyd langt inne i high-end land og med en meget<br />

lovende DVD/SACD spiller som vi snart skal lytte<br />

enda mere på. Forforsterkeren er helt utmerket,<br />

men ikke helt blant de råeste high-end forsterkere<br />

i stereo. Men en slik koster alene omtrent<br />

det samme som et komplett EC-stereosett.<br />

De nye 120 M effektforssterkerne etter min<br />

mening er det beste-utenom NEMO’ene- vi har<br />

hørt fra EC noensinne; og med noen helt unike<br />

bruksmuligheter med eller uten det andre utstyret<br />

fra Tau...<br />

Priser:<br />

AW 2x120M kr.31.392<br />

AW 3x120M kr.39.744<br />

EC 4,9 stereo kr.29.520<br />

EC 4,9 6 kanal kr.36.864<br />

EMP1 DVD/multisp. stereo ca. kr.39.950<br />

EMP1 DVD/multisp. 6 kanal ca.kr.49.950<br />

Produsent:Electrocompaniet, Tau


Jamo R909:<br />

Rålekker<br />

lyd<br />

Etter at norske eiere har solgt danske<br />

Jamo til Klipsch, har firmaets siste<br />

høyttaler fått trøkket fra US og<br />

elegansen fra rålekker skandinavisk<br />

interiørdesign...<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth


Det kan selvfølgelig være tilfeldig, men<br />

nye R909 fra Jamo har to vesentlige<br />

attributter som så absolutt minner om<br />

det beste fra Klipsch; fantastisk dynamikk<br />

og en femonal luftig, presis og fremfor alt<br />

hardtslående dypbass. Men samtidig også en<br />

dansk eleganse som nesten ville være utenkelig<br />

om den var designet i USA?<br />

Men her er mer; dette er også en av de mest<br />

solide og imponerende dipoler verden har sett<br />

med en byggkvalitet og finish ned til den minste<br />

detalj som oser av klasse. Denne høyttaleren<br />

kan simpelthen bli en klassiker; både for designet<br />

og for den fremragende lydkvaliteten, særlig<br />

i bassområdet!<br />

R 909<br />

Det eneste litt grå og triste med denne høyttalere,<br />

er simpelthen navnet! Forøvrig er den høyglansede<br />

svakt bueformede baffelen (128 cm<br />

høy) på sine solide metallsokler og det særdeles<br />

elegante støttebenet, rene oppvisningen av den<br />

totale dedikasjon for å minimisere vibrasjoner<br />

og tidligrefleks fra de 4 dynamiske elementene.<br />

Og tydeligvis uten særlig tanke for pris.<br />

For de dristigste av oss- fremstår denne høyttaleren<br />

aller best uten ekstra frontstoff og to<br />

stoffkledte rammer som festes med blant annet<br />

magneter og som skal skjule baksiden av systemet.<br />

Men da gjemmer man de forniklede 15<br />

tommers elementene og det elegante avstiversystemet.<br />

Likevel gjør denne bakrammen lite<br />

med lydkvaliteten, derimot blir det en forsiktig<br />

demping av lyden med den forøvrig gedigent<br />

konstruerte frontrammen bekledd med det<br />

samme sorte høyttalerstoffet som baksiden.<br />

Men her er altså hele tre valgfrie designuttrykk<br />

som gir betydelig frihet sammen med rammefarven<br />

som leveres i sort, rødt og gult.<br />

Bestykning og teknologi<br />

Det eneste tekniske som ikke imponerer særlig<br />

med denne høyttaleren, er at konstruktørene<br />

har valgt en "standard" Revelator dome fra<br />

Scan Speak fremfor den mer moteriktige superdiskanten<br />

med sin karakteristiske pupp eller<br />

spiss. På den annen side imponerer det faktisk<br />

litt at konstruktøren går mot strømmen. Eller<br />

gjør han det; stadig flere ser ut til å gå tilbake til<br />

"vanlig" dome?<br />

Når det gjelder mellomtonen,<br />

er dette en av de<br />

høyt bejublede, men også<br />

komplekse 135 mm magnesiumkonstruksjonen<br />

til<br />

SEAS i Moss. Denne spesialmodellen<br />

er unik ved at<br />

den er konstruert slik at<br />

det sedvanlige magnetssytemet<br />

er forandret til en<br />

konstruksjon med flere<br />

stavmagneter for å sikre<br />

full dipoleffekt uten lydhindring<br />

også bakover. Denne<br />

magnesiumkonstruksjonen<br />

er kjent for å være blant<br />

markedets aller ypperste.,<br />

Men den er meget kilen<br />

på delefiltre, ikke minst<br />

ved overgangen til diskantdomen,<br />

og må derfor<br />

dempes drastisk. Jeg har<br />

fått opplyst at steilheten i<br />

filtrene skal være 12 db, at<br />

driftseffekten er ganske<br />

"normale" 89 db, og at de<br />

dobble basselementene<br />

senker impedansen til 4<br />

ohm. Det pleier å bli enda<br />

"verre", så en ypperlig for-<br />

sterker er nok påkrevet. Til gjengjeld kan her<br />

spilles høyt om du har rene 800 watt (maks<br />

anbefalt effekt) til disposisjon.<br />

Bass<br />

Likevel er det de to 15 tommers basselementene<br />

(ukjent opphav) med store magneter og<br />

lette membraner som er det mest spennende i<br />

denne konstruksjonen. For også disse spiller<br />

uten bassrefleks eller annet kabinett, men er<br />

beskyttet mot akustisk kortslutning bare av<br />

egen størrelse og en ganske beskjeden baffel.<br />

Og alle vet at det da blir igjen lite bass, særlig<br />

nederst?<br />

Men Geir Fredriksen fikk det da til med sine<br />

låvedører fra 80-åra, og vår finske venn har da<br />

utmerket bass i sine Gradient dipolbasser?<br />

Riktignok synker den akustiske effekten som<br />

en stein i store deler av bassområdet når lyd<br />

bølgenen forover delvis nulles ut ved møte med<br />

lydbølgene som sendes i motfase bakover. Men<br />

om fysikken gjør det vanskelig å få til bass uten<br />

kabinett, gjør den det ikke umulig! For mens<br />

tidligere høyttalere var såkalt lettdrevne, er det<br />

med stadig rimeligere forsterkerwatt stadig mer<br />

vanlig å konstuere "tungdrevne" høyttalere på<br />

"feil" side av ca. 90dB, slik som i dette systemet.<br />

Når man da samtidig kan ha en driftseffekt<br />

betydelig over dette på en lettmembranet basshøyttaler,<br />

kan man jo bare konstruere et filter<br />

tilsvarende et RIAA-filter for vinylplatene? Dette<br />

settes inn i bassområdet der nivået , selv med<br />

delvis motfase, er noenlunde likt med nivået på<br />

mellomtonen og diskanten, for så gradvis å<br />

skjære av "overflødig" lyd inntil man sømløst<br />

kan lappe sammen det akustiske utgangsnivået<br />

fra bass og mellomtone. Voila!<br />

Men hvordan låter alt dette?<br />

Lyden av Klipsch?<br />

Nei da, her er slett ingen overdreven topp. Og<br />

selv om her er fabelaktig dynamikk, vil mange i<br />

begynnelsen slett ikke oppleve dette fordi den<br />

1/2007<br />

Anders Rosness hjelper<br />

til å pakke ut Jamo R909.<br />

19


overlegent beste del av lyden er i nederste halvdel<br />

av frekvensgangen, og spesielt i bassområdet.<br />

For mange er "dynamikk" og "oppløsning"<br />

noen de opplever når det er et litt ekstra<br />

"sting" i øvre mellomtone, nedre diskantområde.<br />

Her er Jamo NESTEN litt kjedelig, muligens<br />

er den heller ikke optimalt innspilt, et tilbakevendene<br />

problem som er praktisk uløselig med<br />

stadig overhengende deadlines. Men når det<br />

gjelder akkurat dette , mener jeg at mine B&W<br />

801 med diamantdome er klart bedre i toppen.<br />

I bassen, og i store deler av mellomtonen, er<br />

denne høyttaleren i referanseklasse og på et par<br />

viktige punkter det overlegent beste jeg har hørt<br />

i stua! Klangbalansen er pussig nok heller litt<br />

mørk og som nevnt uten luftigheten til de aller<br />

beste systemer med superdiskanter. Til gjengjeld<br />

er her en luftighet og renhet i bass og mellomtone<br />

som er nesten sjokkerende. Det er som<br />

om alle andre høyttalere med mer eller mindre<br />

lukket kabinett låter klamt og innestengt i forhold!<br />

Det er nesten utrolig hvor lett det er å "høre"<br />

at lyden beveger seg helt fritt i rommet. For det<br />

første låter det forbløffende homogent uansett<br />

hvor man befinner seg i forhold til høyttaleren,<br />

også i andre rom, men det mest besnærende er<br />

den presise opplevelsen av holografi ved gode<br />

opptak.<br />

Jeg må innrømme at jeg ikke eksperimenterte<br />

så mye med plasseringen, det låt nemlig kjempefint<br />

akkurat der de fleste høyttaler får kjørt<br />

seg i testrommet. Lydpanoramaet var imponerende<br />

stort og flott, likevel ikke helt unikt, mens<br />

opplevelsen av å kunne "se" bak artistene som<br />

i virkelighetens tredimensjonalitet, var forbløffende.<br />

20<br />

1/2007<br />

Både trøkk og finesse<br />

Likevel var det alt det som man ikke hørte, som<br />

var det epokegjørende. For her manglet også så<br />

masse av det vi klarer oss uten; det sedvanlige<br />

grumset som følger med transientene gjennom<br />

kabinett og bassrefleks via rommet på vei til<br />

ørene. Selv om bassen var like fyldig og frodig<br />

som man er vant til på de bedre high-end høyttalere,<br />

så er den også generelt kjappere, renere<br />

og betydelig mer hardtslående når slik signaler<br />

var inngravert i rillene.<br />

Og det gikk kjellerdypt! Det var ingen tvil om<br />

at her var kontant og homogen bass i mitt rom<br />

fra i det minste 30 Hz og uvanlig jevnt oppover<br />

til mellomtonen. Og det er heller ingen tvil om<br />

at dynamikk og oppløsning både kan og skal<br />

oppleves i mellomtone og bassområdet slik som<br />

på Jamo R909.<br />

Konklusjon<br />

Jamo R909 er en av de mest originale high-end<br />

høyttalere på markedet. Det frekke utseendet vil<br />

derfor tiltrekke en rekke interesserte som opplever<br />

dette som en særdeles attraktiv lydskulptur<br />

og designmøbel. Selv om denne høyttaleren<br />

tåler å bli kledd helt naken, både lyd og desigmessig,<br />

så leveres også eksklusiv sort tekstil<br />

for dem som ønsker å tildekke noen av attributtene<br />

i denne lekre kreasjonen.<br />

Heldigvis for oss musikkelskere, er dette også<br />

en av de beste og mest naturtro high-end høyttalere<br />

på markedet. Klangbalansen er uventet<br />

fyldig, men også krisp, åpen og detaljert. Og<br />

som forventet med et storslagent lydbilde som<br />

også nyder godt av dipolkonstruksjonen og<br />

rommets medklang.<br />

Likevel er dette knapt noen vanskelig høyttaler<br />

å plassere i et stort eller middels stort rom,<br />

og med solid forsterkeri kan man oppnå betydelig<br />

frihet med hensyn til musikkvalg fra store<br />

konserter med både rock og klassisk til intime<br />

jazzklubber og enkel visesang.<br />

Selv om oppløsningen i toppen ikke er annet<br />

en helt grei, så er både dynamikk og oppløsning<br />

lenger nedover i referanseklasse! Og bassen og<br />

presisjonen i artistplasseringen er simpelthen i<br />

en klasse for seg!<br />

Et imponerende "comeback" fra en av<br />

Danmarks tidligere hi-fi storheter.<br />

Pris kr. 85.000<br />

Importør: Interconnect


HiFiCenterKjeden<br />

Hegel


JJ 323 stereo single ended triode forsterker:<br />

Glødende eleganse<br />

Det gløder heftigere enn noen sinne i askehaugen<br />

etter rørprodusenten Tesla.<br />

22 1/2007<br />

av Jan Myrvold


Integrert dual mono<br />

Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil om hvilken<br />

betegnelse jeg helst vil bruke på den særdeles<br />

elegante JJ 323 fra slovakiske JJ Electronics. At<br />

vi her har å gjøre med en single ended rørforsterker<br />

hersker det absolutt ingen tvil om.<br />

Derimot er jeg usikker på om det er en "vanlig"<br />

integrert forsterker eller rett og slett et effekttrinn<br />

med tre innganger og volumkontroll.<br />

Forstår jeg Slovakiske JJ Electronic rett, ynder<br />

de selv å kalle JJ323 for "dual monoblokk".<br />

Altså to identiske, separate mono effektforsterkere<br />

montert sammen i ett kabinett, hvor de<br />

ellers kun deler strøminntak, inngangsvelger og<br />

en volumkontroll i form av et ALPS potentiometer.<br />

Uansett, JJ 323 er firmaets siste tilskudd på<br />

forsterkerfronten, som pr dags dato i alt teller<br />

fire ulike modeller effektforsterkere og to forforsterkere.<br />

JJ Electronics ble startet på ruinene av<br />

den tidligere tsjekkoslovakiske rørprodusenten<br />

Tesla, som etter splittingen av landet ble liggende<br />

så vidt inne på Slovakisk side av grensen<br />

sydvest i Karpatene, nærmere bestemt i den lille<br />

byen Cadca befolket av omtrent like mange innbyggere<br />

som det er tilskuere på en gjennomsnittelig<br />

hjemmekamp med Vålerenga.<br />

Da mannen med det klingende navnet Jan<br />

Jurco i det herrens år 1994 kjøpte Teslas<br />

fabrikklokaler med alt av produksjonsutstyr på<br />

lasset, fikk han råderetten over ca syv hundrede<br />

kvadratmeter, og gikk sporenstreks og uredd i<br />

gang med produksjon og utvikling av rør, som i<br />

første omgang dreide seg om fattige tre varianter.<br />

Nå bare syv år senere produserer JJ<br />

Electronic flere enn tyve ulike rørtyper, og har<br />

siden 1999 også satset på produksjon av egenutviklede<br />

kondensatorer i tillegg til komplette<br />

forsterkere. Omsetningen har tydeligvis vært<br />

såpass god at fabrikkarealene i dag er utøkt til<br />

hele tolv tusen kvm, og således gir plass til en<br />

arbeidsstokk på over ett hundrede og femti stolte<br />

menn og kvinner. Trolig særdeles kjærkomment<br />

for lokalmiljøet i en stat som har slitt<br />

meget tungt økonomisk etter delingen av<br />

Tsjekkoslovakia, og kan vel neppe kalles annet<br />

enn en ren suksesshistorie.<br />

Sløyd i mesterklasse<br />

Rør og kondensatorer fra JJ Electronic har i<br />

løpet av sin hittil relativt korte tid på markedet<br />

rukket å etablere et meget godt rykte, og anses<br />

av de fleste som udiskutable kvalitetskomponenter<br />

i ypperste verdensklasse. Da er det vel<br />

heller ikke direkte overraskende at bedriften tar<br />

mål av seg til også å kunne produsere komplette,<br />

konkurransedyktige forsterkere. Skal firmaets<br />

foreløpige apparatpark dømmes etter utseendet<br />

blot, ser det unektelig ganske lyst ut for<br />

bedriften. Kort fortalt; JJ323 er etter undertegnedes<br />

(periodevis svært selektive) hukommelse<br />

trolig den aller, aller smukkeste skapelse som<br />

noen sinne har fått knele ved hjemmets hellige<br />

alter, altså stereohyllen! I alle fall så lenge vi<br />

bare teller strømførende sådan.<br />

Formene er som redaktør Vadseths fotografis-<br />

ke anstrengelser avslører ikke utypisk for<br />

mellomkrigsårene, hvor stilretningen Art Deco<br />

var en populær interiør- og arkitekturtrend .<br />

Selvsagt intet tilfeldig innfall fra JJ's designansvarlige,<br />

da kabinettet skal stå i stil til og danne<br />

en helhet med de fire skinnende og dominante<br />

effektrørene av type 2A3. Disse er tilnærmet<br />

identiske med 300B både i energiavsettelse og<br />

utseende. Den harde kjerne av rørentusiaster - i<br />

alle fall de som har levd en stund - husker<br />

muligens at 2A3 først ble lansert av RCA tilbake<br />

i 1933, den gang som et billigere alternativ til<br />

trioderørenes udiskutable dronning - Western<br />

Electrics legendariske 300B.<br />

Hver enkelt får avgjøre hva de mener er god<br />

design og estetisk forsvarlig, så også i tilfellet JJ<br />

323. En faktor som derimot ikke gir det minste<br />

grunnlag for diskusjon, er hvordan det hele er<br />

håndverksmessig utført. Dette er finsnekkeri på<br />

et nivå som garantert ville vært en real trussel<br />

Teknisk:<br />

Utgangseffekt 20 + 20 W<br />

Lastimpedans 4/8W<br />

Inngangsimpedans 50kW<br />

Inngangsfølsomhet 350mV @ 20W<br />

Frekvensbredde 18hZ - 25kHz (-1db)<br />

Kanalseparasjon 72dB/1kHz<br />

Støynivå


andre konstruktører av rørforsterkere, røper faktisk<br />

JJ forsterkerens dempefaktor, som oppgis til 4.<br />

Lytteinntrykk<br />

Under testperioden fikk JJ 323 hovedsaklig boltre<br />

seg med gulvstående høyttalere som WLM<br />

Lyra og Amphion Xenon, samt Skårer-utgaven<br />

av Electrocompaniet EMC1 med alt av oppgraderinger<br />

på programkildesiden. Se ellers egen<br />

faktarute for øvrige benyttede komponenter.<br />

Når man slår på JJ 323 høres et relativt kontant<br />

knepp i høyttalermembranene i det tomgangstrømmen<br />

ankommer terminalene, før det<br />

atter blir helt stille. Faktisk så stille at man lett<br />

kan la seg narre til å tro det er noe galt fatt,<br />

men den raskt tiltagende varmen fra rørenes<br />

glødetråder er et vektig og beroligende motargument<br />

mot et øyeblikks mismodighet. JJ 323<br />

arbeider i det stille, uten unoter av noe slag. Det<br />

er absolutt ingen mekanisk støy å høre noen<br />

steder. Gjennom høyttalerne formidles bare et<br />

svakt sus via diskantelementene, ellers intet -<br />

selv på de høyeffektive WLM Lyra med en virkningsgrad<br />

på 98dB/1W! De kraftige utgangstrafoene<br />

opererer så lydløst som vel mulig, og<br />

hvis man legger øret helt inntil trafohettene vil<br />

man fortsatt kun høre en svak summing fra innsiden.<br />

Meget tillitsvekkende, og man får bekreftet<br />

inntrykket av formidabel byggekvalitet én<br />

gang for alle!<br />

Som vel alle forsterkere - spesielt rørbaserte -<br />

trenger JJ 323 solid oppvarming før den når sitt<br />

optimale prestasjonsnivå. Et cd-album med<br />

gjennomsnittelig lang spilletid er som regel et<br />

passende preludium før man overgir seg selv til<br />

de mer hedonistiske sidene av musikklytting.<br />

Altså omtrent like lang tid som det tar å lufte en<br />

grei Burgunder. I seg selv ingen ueffen kombinasjon.,<br />

uten sammenheng forøvrig.<br />

24<br />

1/2007<br />

Belønningen man får for litt tålmodighet er<br />

en markant forbedret generell oppløsning, med<br />

klart renere artikulasjon i begge frekvensfløyer.<br />

Men - som med rørforsterkere flest - er det likevel<br />

først og fremst mellomtonen som står i<br />

fokus. En smule avrulling i begge ender er fortsatt<br />

mer regel enn unntak på visse typer forsterkere,<br />

men jeg vil ikke som mange andre tilskrive<br />

selve rørene skylden for dette fenomenet. Det er<br />

en kjent sak at det fortsatt er en stor teknisk<br />

utfordring å produsere en trafo som takler både<br />

de høyeste og laveste frekvensene like godt<br />

samtidig. Jeg vil her og nå samtidig presisere at<br />

JJ 323 på ingen måte låter "pudding" i bassen<br />

eller hemmet i toppen. Men som sagt – bare la<br />

den få varme seg litt først.<br />

Tilstrekkelig oppvarmet imponerer JJ 323 kanskje<br />

først og fremst med et vidunderlig åpent og<br />

transparent lydbilde, med en merkbar aura av ro<br />

rundt begivenhetene. JJ 323 har en spillestil jeg<br />

vil kalle "høvisk", da i utelukkende positiv forstand.<br />

Det er nemlig svært vanskelig å finne tilløp<br />

til aggressive eller kvasse utfall fra denne<br />

stilfulle slovaken som gjengir alle klangoverflater<br />

med en superglatt, nærmest blankskuret,<br />

struktur. Klangbalansen opplever jeg som varm -<br />

men likevel temmelig nøytral og balansert - hvor<br />

den kanskje lener seg litt over mot det lette og<br />

lyse enn det tunge og mørke. For all del, det<br />

lyder på ingen måte tynt eller pinglete, derimot<br />

bare veldig rent og gjennomsiktig, fortsatt med<br />

en fin og fast "kropp" - nøyaktig som områdets<br />

stolte øltradisjoner. Litt flåsete sagt, kan det<br />

nesten virke som Jan Jurco har hentet sitt ideal<br />

hos de lokale bryggmestere, og holdt seg<br />

strengt til den såkalte "renhetsloven"! Ikke<br />

minst fordi denne forsterkeren selv er en sann<br />

mester i å fremheve de organiske elementer i<br />

en menneskestemme, eller materialvirket i et<br />

hvilket som helst instrument, glitrende eksemplifisert<br />

i Jackie Levens "My Philosophy" fra albumet<br />

"Shining Brother Shining Sister". Det medfører<br />

heller intet påfallende ubehag å låne øre<br />

til Buddy - eller George, som han er døpt - Guy i<br />

det han tøyer strengene til smertegrensen på<br />

sitt akustiske mesterverk "Blues Singer" fra<br />

2003. Strengelyden fra Guys gitar avgir et distinkt<br />

sonisk avtrykk i luftrommet rett foran lytteren,<br />

mens resonanslyden fra selve gitarkassen<br />

fyller stuen – om ikke til aller siste kubikktomme<br />

– godt opp, båret på et rytmespor som pisker<br />

musikken fremover med markante klask i<br />

mellombassen. Suggererende og stødig hele<br />

veien, og mine Amphion Xenon lar seg velvillig<br />

og smilende styre av JJ's 20 Watt. Nei, rør-Watt i<br />

klasse A er fortsatt ikke nødvendigvis som hvilke<br />

som helst andre Watt!<br />

Konklusjoner<br />

JJ 323 er en forsterker av det skamløst forføreriske<br />

slaget, både hva oppførsel og utseende<br />

angår. Forsterkeren stortrives med jazz, blues<br />

og alt av akustisk musikk på spilleplanen, og<br />

kan tidvis også få det til å rykke litt i rockefoten.<br />

Da med den betingelsen at høyttalerlasten ikke<br />

blir for tung. Med WLM Lyra og Amphion Xenon<br />

er du i så måte hele tiden på trygg grunn, noe<br />

du sannsynligvis også vil være med langt de<br />

fleste modeller fra Klipsch, Coincident, Hørning,<br />

eller Merlin, bare for å nevne noen av de mest<br />

kjente og lett tilgjengelige merkene.<br />

Er du på seriøs utkikk etter en rørforsterker av<br />

denne type og prisklasse, skal du advares mot<br />

at JJ 323 kan ha en svært toleranseutviklende<br />

effekt på lyttenerven. Har du først fått full glød i<br />

rørene, kan det fort bli vanskelig å slukke den<br />

igjen. Uovertruffen byggekvalitet og finish bør<br />

bare tilsi stolt eierglede.


The S8e offers glorious<br />

midrange and treble<br />

response, wide, deep<br />

soundstaging with<br />

excellent image height, plus<br />

“clean, clear,<br />

dramatic bass, even<br />

low bass.” But the S8e`s most<br />

compelling<br />

characteristic is perhaps the<br />

elusive and<br />

profoundly satisfying quality<br />

of musical “completeness.”<br />

Importør:<br />

Spendor S8e<br />

Spendor S8e<br />

Referansehøyttalere i The Absolute Sound!!!<br />

Nye forhandlere søkes!<br />

, Drammen<br />

www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00


Bang & Olufsen:<br />

Stilig lyd!<br />

Langt ute på et sauejorde, fjernt fra storbyens larm,<br />

finner vi et av verdens storeprodusenter av eksklusive<br />

lyd og bilde produkter; danske Bang & Olufsen.<br />

Her fra konsernets resepsjon.<br />

28 1/2007


Danske B&O er verdens eneste hi-fi merke med status lik<br />

Gucci, Rolex eller Ferrari. De innførte moderne design som<br />

et vesentlig kriterium allerede før krigen, har idag 3000<br />

ansatte, eier patentet på ICE-power teknologien og leverer<br />

helt unike høyttalerkonstruksjoner i high-end klassen. På<br />

tide å tørke fliret, kanskje...<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth<br />

B&O er nærmest skjellsord blant ihuga hifi<br />

entusiaster som prioriterer lydkvalitet i<br />

forhold til pris som det avgjørende og<br />

ofte det eneste kriterium for et godt hi-fi<br />

produkt. Produktene fra danske Bang&Olufsen,<br />

priorieter i betydelig grad livsstilsaspekter som<br />

god design, brukervennlighet og ikke minst et<br />

beskjedent størrelsesmessig ytre. Dette er ofte i<br />

direkte konflikt med kriterier for best mulig lyd,<br />

selvfølgelig, men det er et faktum at kundene er<br />

MEGET fornøyd med sine produkter, på grunn<br />

av eller på tross av høy pris? Enda verre sett fra<br />

hi-fi bransjens ståsted; dette danske firmaet<br />

beliggende på et sauejorde borgjemt i en<br />

avkrok av Danmark er betydelig større enn selv<br />

de største high-end hi-fi produsenter.<br />

God design<br />

I 60-70-årene var norske Tandberg og danske<br />

B&O temmelige jevnbyrdige konkurrenter, begge<br />

med gode lydprodukter i høy prisklasse.<br />

Tandberg likevel med et lydmessig forsprang<br />

som produsent av "verdens beste båndopptager"<br />

og sin "crossfield" teknologi. I 1978 var<br />

Tandberg konkurs mens Guggenheimmuseet,<br />

"The Museum of Modern Art" i New York,<br />

holdt egen separatutstilling for våre danske venner.<br />

<strong>Hele</strong> 11 produkter fra B&O er på permanent<br />

utstilling der når dette skrives!<br />

God funksjonell design har altså vist seg å<br />

være resept på suksess, men dette står ikke i<br />

noen selvsagt motsetning til god lyd. Spørsmålet<br />

er bare hva man er villig til å betale for å løse<br />

de lydtekniske begrensninger som design- og<br />

markedsavdeling tvinger på lydingeniørene. Det<br />

B&O patenterte ICE-power forsterkermodul er et<br />

eksempel på en farbar miniatyrisering, spesielt<br />

når man attpåtil benytter denne konstruksjonen<br />

til aktiv drift av høyttalerelementene. Det er ikke<br />

vanskelig å tenke seg at de smule "problemer"<br />

med utklinging og dynamisk kontrast <strong>Fidelity</strong><br />

har påpekt når det gjelder ICE-power, mer enn<br />

kompenseres med de erkjente fordeler av elektronisk<br />

deling?<br />

I 2003 presenterte fabrikken i Struer en<br />

"high-end" fireveis aktiv høyttaler med 12 tommers<br />

bass, et spesielt rundstrålende linsesystem<br />

med innebygget romkorreksjon pluss masser av<br />

ICE-Power. Og altså aktiv deling. Her var masser<br />

av nyvinninger, og det låt ifølge norske og utenlandske<br />

hi-fi blader glimrende. Men high-end<br />

magasinet <strong>Fidelity</strong> klarte aldri å få den til test...<br />

BeoLab 3 og 5<br />

Det ville vært et billig lyskespark å antyde at<br />

dette skyldtes at B&O var redd for kritiske kommentarer<br />

fra Skandinavias strengeste lyttere. I<br />

disse dager fikk jeg høre et 6 kanals surroundoppsett<br />

med disse BeoLab 5 høyttalerne som er<br />

noe av det mest imponerende jeg har hørt på<br />

filmlyd. Jeg har også hørt dem i stereo blindtest<br />

med variert musikk (men desverre ikke klassisk<br />

orkester som er min absolutte referanselyd) med<br />

meget positivt resultat. Man behøver altså ikke<br />

å være hi-fi messig helt på jordet selv om man<br />

også tar hensyn til design og enkel betjening. I<br />

dette tilfelle er det likevel et visst paradoks at<br />

1/2007<br />

29


B&O har verdens største privat akustikk laboratorier.<br />

Her ved laboratoriesjef Gert Munch.<br />

dette super high-end produktet designmessig er<br />

noe av det MINST vellykkede der den relativt<br />

store, svarte konstruksjonen mest minner om<br />

ferme russiske bondepiker med side skjørt.<br />

Den virkelig sensasjonen er derimot den<br />

knøttlille BeoLab 3, en kube på 15-20 cm som<br />

på moderate nivåer etter min mening nesten er<br />

enda bedre, med mer naturlig stemmekvaliteter<br />

og knapt hørbar begrensninger nedover. Dette<br />

er en toveis aktiv konstruksjon med et noe<br />

enklere linsesystem for domediskanten som<br />

sprer 180 grader og med en 5 tommers bass i<br />

front pluss to passive sideveis bassmembraner.<br />

Jeg har sett topptest av denne i Lyd & Bilde,<br />

men vurderte superlativene som resultat av en<br />

betydelig overraskelse i forhold til den knøttlille<br />

størrelsen.<br />

At BeoLab 3 spiller vanvittig bra i forhold til<br />

størrelse, er knapt noe tema. Uten foregripe en<br />

senere test, må jeg innrømme at lydkvaliteten<br />

30<br />

1/2007<br />

på alt jeg<br />

fikk høre i<br />

løpet av en<br />

halvtimes<br />

demonstrasjon<br />

var betydelig over<br />

typisk mellomklasse<br />

utstyr til minst<br />

samme pris! Den minimale<br />

størrelsen er altså ren bonus!<br />

Ny BeoLab 9<br />

Årsaken til at <strong>Fidelity</strong> plutselig fikk<br />

oppleve de tidligere lanserte<br />

BeoLab 3 og 5, var lanseringen av<br />

en ny aktiv konstruksjon som skal hete BeoLab<br />

9 og som skal fylle det prismessige tomrommet<br />

mellom disse. Bang & Olufsen i Struer hadde<br />

invitert en håndfull high-end journalister fra hele<br />

verden for å demonstrere denne høyttaleren<br />

Få års forskjell i tid og et lysår i design. To B&O radioer fra -30-årene.<br />

som blir lansert i begynnelsen av 2007.<br />

Men stort mer tør jeg ikke å skrive om denne<br />

høyttaleren, for ved ankomsten til forskningsbygget<br />

i Struer (med blandt annet verdens største<br />

private ekkofrie rom), ble vi alle uten forhåndsvarsel<br />

fratatt kamera og mobiltelefon og<br />

bedt om å underskrive et ferdigutfylt dokument<br />

med snirklede juridiske paragrafer på engelsk.<br />

Jeg rakk å lese en av avsnittene, før vi ble<br />

bedt om å få opp farten om vi skulle holde tidsplanen!<br />

Men i dokumentet ble vi opplyst om at<br />

B&O kunne saksøke oss for MINIMUM en halv<br />

million kroner(!) for alle opplysninger vi offentliggjorde<br />

fra omvisningen på akustikklab’en og<br />

produksjonshallen uten godkjennelse av danskene!<br />

Vel, jeg startet denne artikkelen med å innrømme<br />

at vi fra hi-fi bransjen burde jekke oss<br />

litt ned i forhold til B&O. Kanskje storkonsernet<br />

B&O også trenger en nyorientering i sitt forhold<br />

til magasiner og nettsteder fra hi-fi miljøet?<br />

Jeg er havren...<br />

Dette temmelig paranoide forsøket på å styre<br />

pressen, var heldigvis atypisk for den mottagelse<br />

vi ellers fikk på det fjerntliggende<br />

stedet Struer, en times kjøretur fra<br />

Billund og Legoland. Riktignok<br />

fikk jeg aldri tatt de bildene<br />

jeg hadde ønsket<br />

meg fra produksjo-<br />

nen, et litt sårt punkt for en fotojurnalist<br />

som i løpet av et langt liv har sett hvor<br />

enkelt det er å sabotere BILDET, enten det er<br />

for TV eller aviser/blader.<br />

Men på kvelden ble hele den litt uryddige


Lyd- og designmessig godteri<br />

fir Hi-Fi folket i -70-årene.<br />

Lydguru og professor Geof Martin (det er han til høyre!) med<br />

verdens første mobiltelefon med god lyd. Noe for hi-fi folket?<br />

bølingen fra USA, Kanada,Tyskland, Holland,<br />

Portugal (pluss <strong>Fidelity</strong> fra Skandinavia) invitert<br />

hjem til selveste Per Skak Olufsen, nevø av den<br />

ene B&O stifteren og selv mangeårig styreformann,<br />

nå vanlig styremedlem av konsernet.<br />

Sammen med sin kone Susanne ble vi mottatt<br />

på den samme gården som onkelen tok i bruk<br />

som sitt første produksjonslokale for å lage sine<br />

radiodingser i 1925.<br />

Beo<br />

Bare 2 år senere flyttet herrene Bang og<br />

Olufsen inn i nybygde lokaler i samme område,<br />

og få år senere lagde de sin første "moderne"<br />

og særdeles funksjonelle radiogrammofon som<br />

var en radikal nytenkning i forhold til resten av<br />

bransjen. Like før krigen kom så den første<br />

moderne radio laget av bakelitt, datidens plastmateriale<br />

og den første til å bruke merkelogoen<br />

BeO med produktnavnet Beolit.<br />

Etter å vært den første kommersielle radiofabrikk<br />

i verden til å produsere en "båndopptager",<br />

og da snakker vi først om stålbånd, introduserte<br />

B&O i 1950 sitt første fjernsyn som ble<br />

serieprodusert fra 1952.<br />

Men det er stereoens inntog et knapt tiår<br />

senere som er av størst interesse for oss hi-fi<br />

interesserte. Og det første "klassiske" design<br />

var firmaets uhyre elegante tonearm med integrert<br />

pickup. Et produkt som virker akkurat like<br />

moderne den dag idag; form følger funksjon!<br />

Firmaets første "high-end" forsterkeri var<br />

1/2007<br />

31


Beolab 5000, en superkraftig transistor forsterker<br />

på dentidens "utrolige" 100 watt og med<br />

sin lave profil og de berømte skyvepotentiometre.<br />

Denne nyskapningen ble designet av legenden<br />

Jacob Jensen. Dette var forøvrig også denne<br />

skribentens første "high-end" anskaffelse, lenge<br />

før begrepet hadde slått rot. Beolab ble en<br />

kjempesuksess innenfor elitemarkedet over hele<br />

verden, og førte til utviklingen av det kanskje<br />

mest utrolige hi-fi produktet som noensinne er<br />

konstruert; Beogram 4000 platespiller med sitt<br />

eventyrlig lekre design og sin revolusjonerende<br />

tangentialarm.<br />

Ut av "high-end"<br />

Da "high-end" ble et begrep i USA i 70 årene,<br />

var det denne spilleren, lett modifisert med en<br />

Grado moving magnet pickup, som var den ultimate<br />

signalkilden for de fleste guruene.<br />

Det var trist å se at utstillingsmodellen i eget<br />

museum langt fra var spillbar da pickup’en<br />

manglet...<br />

Dette er likevel kanskje ikke så rart; det var<br />

like etter suksessen med disse "high-end" produktene<br />

at ledelsen ved den sterkt voksende<br />

Struerfabrikken kom til den erkjennelse at "frelste<br />

high-fidelity fans" er for få og for fattige.<br />

Skulle B&O vokse, for ikke å si overleve, måtte<br />

de nå frem til et mye bredere publikum; et livsstil<br />

publikum med kvalitetssans både når det<br />

gjelder design og lydkvalitet. Og for hvem prisen<br />

ikke er avgjørende. Samtidig begynte man å<br />

bygge ut et forhandlernettet med "rene" B&O<br />

butikker.<br />

En slutt-og en begynnelse?<br />

En æra var slutt; eller var den? For tre år siden<br />

kom den helt særegne "high-end" høyttaleren<br />

BeoLab 5 som knapt nok har revolusjonert<br />

"high-end" markedet tross mange opplagt fornuftige<br />

tekniske løsninger. Men som likevel selges<br />

til rike musikkelskere i kvanta som vil få de<br />

fleste high-end produsenter til å bli grønne av<br />

misunnelse...<br />

32<br />

1/2007<br />

Dansk gjestfrihet ved Per og Susanna Skak Olufsen<br />

på gården der det hele begynte...<br />

Og nå går jeg kameraløs, og spiller fotografisk<br />

luftgitar ved å komponere flotte motiver av<br />

flittige hender som setter sammen de ulike komponentene<br />

i den nye BeoLab 9. Denne er en<br />

betydelig smekrere, men er også en litt enklere<br />

versjon av flaggskipet. (Jeg regner med at positiv<br />

omtale ikke rammes av den underskrevne<br />

kontrakten?)<br />

Jeg prater med hyggelige dansker både fra<br />

PR-avdelingen (stort sett kvinner) og akustikk<br />

og utviklingslabben (utelukkende menn!) Her er<br />

både doktores og erfarne praktikere fra hele<br />

verden samlet på et dansk sauejorde for å lage<br />

de smarteste og lekreste lyd- og billeddingser<br />

verden har sett.<br />

Firmaet har nylig lansert sitt første "high-<br />

end" bilstereoanlegg, en tilsynelatende litt Harry<br />

greie, men en demonstrasjon fortalte oss at<br />

nytenkning og minst 50 tusen kroner (det flerdobbelte<br />

med norske avgifter) kan gi deg en<br />

akustisk overbevisende hi-fi opplevelse i bilen<br />

som er lysår foran noe annet vi har hørt. Og<br />

B&O har laget den første mobiltelefon i verden<br />

med GOD LYD! Tenk det, Hedda! Og de har<br />

laget et rålekkert og enda ikke lansert 50 tommers<br />

hjemmekinosystem med CD-spiller innebygd<br />

i plasmaskjermen og et egenytviklet integrert<br />

datasystem som også gir rom for MP3 og<br />

andre enkle digitalsystemer som folk flest elsker.<br />

Og som utvilsomt vil raskt forbedres slik som<br />

også kasettspilleren ble det.<br />

Men en liten bit av dette eventyrlige utviklingsprogrammet<br />

når altså fram til oss "hi-fi<br />

frelste", om vi vil...<br />

Selv med en litt shaky start er vi ikke i tvil om<br />

at hi-fi bransjen har masse å lære av nettopp<br />

Bang & Olufsen. Men noen erfaringen fra denne<br />

turen overbeviser meg om at Struerfirmaet også<br />

har litt å lære av high-end bransjen! Man sitter<br />

igjen med et inntrykk av at CD/DVD spillere har<br />

mindre betydning for lydkvaliteten, at dyre spesialkabler<br />

er noe tull og at alt som ikke kan<br />

settes opp i en likning, ikke finnes!<br />

På den andre siden er det vel undertegnede<br />

og likesinnede som er bakstreverske? Hvem av<br />

oss hadde våget å tro på man kan få virkelig<br />

god hi-fi lyd over hele det musikalsk viktige frekvensområdet<br />

fra en håndfull aktiv høyttaler?<br />

Den lille og nesten unnselige BeoLab 3 er min<br />

egen lille favoritt på denne Danmarksturen; i<br />

hvert fall helt til jeg får testet den i kjente omgivelser<br />

uten påvirkning av en bajer til frokost...<br />

Og så får vi også snart teste BeoLab 9 når vi<br />

ikke lenger risikerer ruin for å ta et bilde eller<br />

tre....<br />

Naturstridig! BeoLab 3<br />

demontert i kantina hos B&O.


HiFiCenterKjeden jbl


Cary CD-306 stereo CD/SACD spiller:<br />

Dynamisk revolusjon<br />

Dette er vår nye lydreferanse i prisklassen med<br />

mer tyngde og kraft enn den imponerende dCS<br />

P8. Men en matchende forforsterker må du<br />

selv skaffe...<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth<br />

Det virker krystallklart at det i løpet av<br />

kort tid har skjedd et kvantesprang i lydkvaliteten<br />

fra CD-mediet, og at SACD<br />

har oppstått som et high-end stereo format<br />

lik en fugl Fønix. Mens det bare er asken<br />

igjen av det kommersielle multikanalformatet.<br />

Enkelte synes kanskje at det begynner å bli mye<br />

dyre CD-spillere i <strong>Fidelity</strong>, men årsaken er simpelthen<br />

at hele redaksjonen er overbevist om at<br />

nettopp denne digitale signalkilden kan gi større<br />

forbedring for kronasjene enn andre oppgraderinger<br />

i anlegget. Om du da ikke allerede har en<br />

topptrimmet high-end vinylrigg som koster like<br />

mye eller mer enn resten av utstyret. Eller en<br />

EMM-Lab eller Teac 0-1 eller...<br />

Cary me home!<br />

Vi har tidligere testet en rimelig Cary DVD-spiller<br />

med overraskende godt resultat, sett fra vårt<br />

lydståsted. (<strong>Fidelity</strong> nr. 13) Etter å ha klasket<br />

118 blanke norske kroner i disken på vår nærmeste<br />

Narvesen-kiosk, finner vi så i septembernummeret<br />

av Absolute Sound en topptest av en<br />

nye CD-spiller fra Cary skrevet av selveste<br />

34 1/2007<br />

Robert Harley.<br />

Dette skjer midt i en periode med søvnløse<br />

netter på grunn av kombinasjonen sunn økonomi<br />

og spørsmålet om en nye referanse digitalspiller<br />

i <strong>Fidelity</strong> redaksjonen (dCS, EMM-Labs,<br />

Teac Esoteric, nei glem det...) Og her hevder<br />

Harley (som aldri har hørt Teac Esoteric-riggen<br />

og såvidt jeg vet heller ikke siste versjon av<br />

dCS) ) at dette er den første spilleren som etter<br />

hans mening kommer i nærheten av referanseriggen<br />

til Ed Meitner! Han mener til og med at<br />

den kan være bedre i deler av bassområdet.<br />

Hør, hør, dette smaker av fugl. Og da ikke av<br />

den lett svidde sorten...<br />

Og mens EMM Labs og importør Norsk Lyd &<br />

Bilde tar drøye 200 tusenlapper for Meitner-riggen,<br />

så koster Cary CD 306 "bare" 6000 dollar<br />

i USA. Grovt regnet skulle det bety en utsalgspris<br />

på rundt 60 tusen her hjemme, inkludert<br />

25% skatt; den delen av regnestykket som<br />

mange aggressive brushoder ser ut til å glemme.<br />

Riktig nok slipper man ikke som med dCS<br />

unna en egnet pre, men for de av oss som allerede<br />

har en god forforsterker, så virker prisen<br />

særdeles konkurransedyktig. Vel og merke om<br />

Robert Harley har rett med hensyn til lydkvaliteten.<br />

Og vel og merke om den i det hele tatt taes<br />

inn i Norge...<br />

Torggata high-end!<br />

En telefon til Tor Aamodt hos firmaet TAAimport/Lyric<br />

Hi-Fi i Torggata, bekreftet at de<br />

fremdeles importerer Cary og har 6 stykker av<br />

denne CD-spilleren i bestilling. Men det har de<br />

hatt en lang stund, legger han til. Etterspørselen<br />

i USA er enorm og han kunne bare håpe at spillerne<br />

beregnet på det europeiske strømnettet<br />

ville komme i løpet av året. Javel, det var det!<br />

- Men jeg har jo en demomodell i butikken!<br />

15 minutter senere parkerte jeg foran bugnede<br />

grønnsaker i Torggata, strenet over veien til<br />

Lyric Hi-Fi og entret de store og lett kaotiske<br />

lokalene til Tor Amodt : Dette high-end tempelet<br />

i Torggata som nok kan være oss hi-fi nerders<br />

drøm, men like så opplagt den Tivoli eller Bosesøkende<br />

Frognerfrues hylende mareritt!<br />

Halvtimen senere hørte jeg i egen stue et lydbilde<br />

som nesten ikke er til å fatte, særlig når


det gjelder kjeppehesten til Håkon Rognlien;<br />

evnen til dynamisk kontrast så livsbejaende at<br />

den nesten kunne skape levende liv til den farsen<br />

som er hermetisert på sølvplater.<br />

Men kanskje vi først skal se litt på de tekniske<br />

betingelsene for den oppsiktsvekkende<br />

lyden?<br />

CD 306 CD/SACD<br />

Cary ble grunnlagt av Dennis Had i slutten av<br />

åttitallet for å produsere triode rørforsterkere.<br />

Det er riktig nok ikke noen rør i denne nærmere<br />

20 kilo tunge CD-spilleren slik som på den nyeste<br />

ARC CD-7. Men det er verd å merke seg at<br />

denne amerikanske nisjeprodusenten har tatt<br />

seg bryet med å lage en CD-spiller nærmest fra<br />

grunnen av, ikke bare kjøpt drivverk og opamper<br />

fra de store elektronikkgigantene som så er<br />

puttet inn i en enkel boks. Boksen er forøvrig<br />

langt fra enkel, men en usedvanlig solid greie<br />

med sammenføyninger helt uten synlige skruer<br />

og med solide føtter som utvilsomt er mer enn<br />

bare til pynt.<br />

Her er det altså ikke mye som skrangler, heller<br />

ikke den tynne skuffen som oppleves helt i de<br />

luxe klassen. Som den første spilleren jeg vet<br />

om, er her ikke bare avspilling med SACD i tillegg<br />

til 16 bits, men også dekoding for HDCD.<br />

Positivt! Og her er hele 8 DAC’er, 4 for hvert<br />

"system" og interlinket for å interpolere de litt<br />

grove step’ene i frekvensgangen.<br />

Cary CD 306 har også oppsampling i flere<br />

trinn mellom 44.1 og 768 kHz (pluss null oppsampling)<br />

og her er både utganger og innganger<br />

for eksterne digitalmedier, inkludert i.Link.<br />

Analogutgangen er selvfølgelig også balansert<br />

XLR. Og her finnes også en knapp for veksling<br />

mellom 2 kanal og multikanal, tross at dette<br />

skal være en ren stereomaskin. Blir det mulig å<br />

kjøpe en ekstra multikanal D/A konverter på et<br />

senere tidspunkt?<br />

På toppen av det nakne aluminiumskabinettet<br />

er det et rundt hull av omtrent samme størrelse<br />

som CD-skiva, og hvor man kan se halvparten<br />

av denne under avspilling. Men like over<br />

drivverket er et waterpass lett synlig; de er ikke<br />

historieløse disse Cary-gutta. Jeg ser da slett<br />

ikke bort fra at også CD-spilleren, liksom gram-<br />

Pris kr. 59.900<br />

Importør/forhandler:TAA Import/Lyric Hi-Fi<br />

mofonen, fungerer best i helt vannrett posisjon<br />

for i dette tilfelle å redusere inngripen av feilkorreksjoner,<br />

korreksjoner som hørbart reduserer<br />

lydkvaliteten.<br />

Like god som Meitner?<br />

Jeg kan ikke helt uten videre gå god for Harly<br />

sine påstander om at denne mskinen er helt på<br />

høyde med siste Meitner-rigg, og etter hans<br />

mening faktisk enda er litt bedre i betydelige<br />

deler av bassområdet. For det første fikk jeg<br />

låne denne spilleren bare over en langweekend<br />

og det er snart et år siden jeg sist hørte EMM<br />

labs i referanseanlegget. Men likevel mer enn<br />

"tror" jeg at den langt dyrere spilleren var enda<br />

litt mer luftig i store deler av diskantområdet og<br />

mellomtonen. Jeg tror ikke Cary heller er helt så<br />

oppløst og tredimensjonal, men jeg innrømmeri<br />

tillegg til et det er nesten dumdristig å skjelne<br />

disse nyansene på så løst grunnlag- at forskjellen<br />

uansett er forbløffende liten. Og jeg er helt<br />

enig med Harly når det gjelder de nederste<br />

oktavene.<br />

Cary har klart mer kropp og fylde i hele bas-<br />

1/2007<br />

35


sområdet uten å miste stramheten og den dynamiske<br />

kontrasten, inkludert det vanskelige<br />

grunntoneområdet. Og selv om muligens Cary<br />

kanskje ikke er fullt så homogen og oppløst, så<br />

oppleves stillheten mellom transientene og den<br />

dynamiske kontrasten som minst på høyden!<br />

Jeg kan selvfølgelig bli villedet av en viss blaserthet<br />

etter å ha hørt flere uventet gode spillere<br />

etter Meitner-opplevelsen, dessuten vil det<br />

alltid være uenighet om viktigheten av ulike<br />

parametre. Jeg er uansett bomsikker på at Cary<br />

CD 306 simpelthen er et funn til prisen!<br />

Musikalsk liv<br />

Det Cary deler med EMM labs og dCS P8 , er<br />

at man øyeblikkelig oppfatter musikken – all<br />

slags musikk – som langt mer frisk og naturlig<br />

enn hva man er vant til. Det er utrolig lett for<br />

absolutt alle å si at dette her er mye BEDRE<br />

enn det meste av det man tidligere har hørt,<br />

men det er slett ikke så enkelt å identifisere<br />

årsaken. Selv om her også er et stort og fremragende<br />

rom, godt opplyst inn til de innerste kroker,<br />

så er for eksempel Audio Research CD-7<br />

enda større, flottere og mer fundamental i<br />

ordets egentlige mening.<br />

Og selv om ARC også er fantastisk til å få<br />

frem myriader av detaljer i en ekstremt farverikmen<br />

samtidig klangmessig nøytral mellomtoneså<br />

har Cary enda en litt luftigere og med en noe<br />

mer pastellfarvet lydpallett. Litt friskere, men<br />

aldri kald og hard. Og samtidig med en krisphet<br />

i presensområdet som gir en gåsehud når sølvfløytene<br />

spiller sine triller med et realitisk nivå<br />

som man knapt nok har hørt tidligere. Og dette<br />

underlig nok uten at den samme øvre mellomtone<br />

fremkaller eksesser i stemmekvalitet, ikke<br />

engang av den mer feminine sorten. Men den<br />

gjemmer likevel ikke bort de sedvanlige problemer<br />

som oppstår når en håndholdt Shure-mic<br />

befinner seg i intim kontakt med strupehodet på<br />

dama.<br />

Noe av grunnen til denne uventede gode lydopplevelsen<br />

er simpelthen mindre støy og<br />

mekaniske artifakter -særlig i øvre mellomtonesom<br />

vi tidligere har lært oss å fortrenge fra<br />

Det Cary deler med EMM<br />

labs og dCS P8 , er at man<br />

øyeblikkelig oppfatter<br />

musikken – all slags musikk<br />

– som langt mer frisk og<br />

naturlig enn hva man er<br />

vant til.<br />

bevisstheten. Akkurat som vi ikke har "hørt"<br />

klirret i nedre del av frekvensområdet til de fleste<br />

eldre diskantdomer før man de siste par<br />

årene har redusert denne forvrengningen i betydelig<br />

grad. Cary vil bli en øreåpner som gjør det<br />

vanskelig å gå tilbake til selv det man har trodd<br />

har vært veldig gode CD-spillere.<br />

Dessverre for oss alle har også "testpanelet"<br />

med Jan Myrvold, Håkon Rognlien og Rolf Inge<br />

Danielsen fått erfare dette da de fikk høre<br />

denne spilleren en laaang kveld med de samme<br />

platene vi benyttet til gruppetesten, men flere<br />

uker etter denne. De har allerede begynt å bråke<br />

om lønnspålegg for å kunne oppgradere sine<br />

respektive referanseanlegg...<br />

Bedre enn dCS Light?<br />

Om jeg skal fortsette denne sammenlikningen<br />

med noen av markedets aller beste CD-spillere,<br />

virker det slett ikke umulig å få til noe som nes-<br />

ten kan komme i nærheten av den aldeles<br />

fenomenale Teac Esoteric-riggen fra forrige blad;<br />

om forforsterkeren er av ypperste klasse. Da<br />

antagelig rørbasert slik som ARC Ref 3 og en tilsvarende<br />

påkostet modell fra Cary selv!<br />

Men om sammenlikning med Teac Esoteric<br />

selvfølgelig har ordet "nesten" som en solid<br />

buffer mot den harde virkeligheten (sukk), så er<br />

sammenlikningen med dCS P8 mer relevant, og<br />

etter min mening ganske jevnbyrdig- om man<br />

utnytter den innebygde volumkontrollen på P-8.<br />

(Kvaliteten på denne har hittil vært bedre på<br />

den rimelige versjonen enn de dyrere komponentene,<br />

men blir nå også forbedret på de<br />

dyrere.)<br />

Med innebygd volumkontroll blir dCS’en uansett<br />

litt slankere enn Cary, men minst like oppløst<br />

og luftig, dog uten helt det samme trøkket<br />

og dynamikken. Rent lydmessig vil jeg derfor<br />

holde en knapp på Cary, men dette er uomtvistelig<br />

forutsatt at en ekstra pre til denne ikke<br />

koster deg stort mer enn 15 tusen kroner og<br />

likevel er i high-end toppklasse. Og det blir ikke<br />

så lett, gitt! Må du betale særlig mer enn dette,<br />

så begynner andre faktorer som musikksmak,<br />

design, betjening, generelle lydpreferanser og<br />

liknende å påvirke valget. Uansett, her kommer<br />

stadig flere digitalavspillere som er betydelig<br />

bedre enn hva vi tidligere har hørt.<br />

Konklusjon<br />

Cary CD- 306 er så langt den rimeligste av<br />

disse nyeste superspillere som også avspiller<br />

SACD med glitrende resultat i to eller flere<br />

kanaler. Og i dette tilfelle også tilbyr HDCD og<br />

oppsampling opp til 786 kHz da Cary likevel<br />

først og fremst er en fantastiske avtastere av din<br />

eksisterende CD-samling som inneholder mye<br />

mer musikk og mye mindre steril teknikk enn du<br />

ante...<br />

Om jeg skulle være i tvil om Cary er generelt<br />

like god eller bedre enn tre-fire ganger så dyre<br />

spillere, jeg er faktisk en smule i tvil, så er jeg<br />

sikker på at dynamikken generelt, den hardtslående<br />

bassen og den superkrispe øvre mellomtone<br />

er i absolutt referanseklasse.


Klipsch RF 83:<br />

Tordenfuglen!<br />

Benyttet utstyr:<br />

CD: Bl.a. Electrocompaniet EMC 1 UP,<br />

McIntosh og Audio Note DAC 3.1x Balanced<br />

Pre: Krell KAV 400 ix som pre og integrert,<br />

Audio Note M5, Musical Innovation Mi6<br />

Power: Krell KAV 400 ix, Abrahamsen SA1,<br />

Border Patrol<br />

Klipsch RF83, gulvstående høyttalere,<br />

ca kr 25000,- pr par<br />

Importør Audiocompaniet<br />

38 1/2007


Klipsch er nå verdens klart største høyttalerfabrikk, og de<br />

annekterer stadig nytt land. Ambisjonene er skyhøye, modellene<br />

mange. Klarer de å fortsette sin eksepsjonelle utvikling med sin nye<br />

og revitaliserte Reference-serie? <strong>Fidelity</strong> har testet toppmodellen… av Håkon Rognlien<br />

Klipsch RF 83 tar altså over der RF 7<br />

slapp. Interiørmessig har de blitt smalere,<br />

og derved virker de mindre, til tross for<br />

substansielle mål. Det er tydelig at<br />

Klipsch ikke har sluttet sin produktutvikling på<br />

noen måte, to titommere har nå blitt tre åttetommere,<br />

hornet er mindre, kassa stivere, prisen<br />

lavere. Kan vi ønske mer? Se ikke bort fra det!<br />

Mål og mening<br />

Dette er ikke småtasser, bare for å understreke<br />

det. De måler 126 cm inkludert de elegante føttene,<br />

de er moderate 23,5 brede og drøyt 52<br />

dype, du bør ha norsk stue, type stor, samt norsk<br />

kone, type tolerant for å huse disse. Utseendet<br />

skal Klipsch ha cred for; så vel disse som lillebror<br />

RF 63 har ekte finer med bra finish, til tross<br />

for en standard rettvinklet boks. Høyt i toppen<br />

troner hornet, og underlig nok er det klart mindre<br />

enn på forgjengeren, til tross for at det skal<br />

behandle et større frekvensområde. Inne i bunn<br />

av hornet ligger en 1,25" driver, og denne skal<br />

ta seg av den formidable jobben det er å formidle<br />

musikk nede fra 1600 og helt opp til 23<br />

000 Hz, attpå til skal den kunne svelge unna sin<br />

andel av signalet fra forsterkere på opp i 300W,<br />

selv når disse i crescendo pumper ut en peak på<br />

godt over 700W! Til denne historien hører det<br />

faktum at disse høyttalerne leverer 100 dB allerede<br />

ved 1W (1 meters avstand) over hele frekvensområdet<br />

fra 29 Hz og opp (+/- 3 dB).<br />

Dette er så visst ikke en høyttaler for pyser! De<br />

er ellers så vidt flytbare for en mann, med sine<br />

drøye 45 kilo veier de litt mindre enn en norsk<br />

kone, type liten, og såpass makter vel et mannfolk<br />

å bære over dørterskelen i heimen!<br />

På baksiden finner vi intet mindre enn 3 seriøst<br />

dimensjonerte bassporter, i motsetning til<br />

tidligere modeller ligger disse et stykke oppe på<br />

kassa, mens de før altså lå helt nede ved gulvet.<br />

Det er terminaler for bi-wiring, og føttene er<br />

smart utført, disse kan benyttes med eller uten<br />

spikes.<br />

Småtasser go home<br />

Det har vært en god periode for oss rørelskere.<br />

Vi har kunnet boltre oss i Klipsch-høyttalere til<br />

moderate priser, allikevel med prestasjoner i<br />

enkeltdisipliner som overgår det meste der ute.<br />

Dynamikk og hurtighet er de to mest fremtredende<br />

i så måte. Nå ser vi 2 x 3 elementer, vi<br />

vet hvilke "motorer" Klipsch opererer med, ved<br />

å legge sammen 3+3 er det fort å regne ut at<br />

her kan det bli svett for våre elskede småeffektstasser.<br />

Tidligere har vi sett at RF5 og RF 7 er en<br />

betydelig vanskeligere last enn sine mindre brødre,<br />

til tross for at de i teorien er lettere å få til<br />

å spille høyt. Delefilteret er stikkordet her. Det<br />

ville nok vært en drøm for oss om Krestjan fra<br />

B&W ble headhunted til Klipsch; den mannen<br />

har forstått poenget med enkle filtre!<br />

Det har ikke Klipsch, skal det vise seg. Og vi<br />

står ved en korsvei her. Små rørforsterkere er<br />

slett ikke velkomne i toppen av Klipsch-sortimentet,<br />

dessverre. Nå kreves strøm, sågar i seriøse<br />

mengder. Til tross for at du kan spille lakken<br />

av bilen til naboen på en solrik ettermiddag ved<br />

hjelp av ca 100 Watt, er realiteten at disse Watt<br />

må underbygges av en brutal, voksen strømforsyning.<br />

Som sagt, pyser kan glemme hele greia.<br />

Det triste med dette er selvsagt at klasse Amagien<br />

og den ufattelige hurtigheten dette<br />

prinsippet har vært en garantist for med disse<br />

lekne amerikanerne, definitivt er historie. Mitt<br />

eksperiment med en meget habil 300B-basert<br />

Border Patrol effektforsterker understreket<br />

Alle som har vært ute på<br />

gatene den 17. mai bør ha<br />

oppfattet at det som kommer<br />

ut av et gjennomsnittlig skolekorps<br />

fullstendig grisebanker<br />

det et hvert stereoanlegg i<br />

kongeriket tyner ut av seg hva<br />

dynamikk angår.<br />

Når dette er sagt vil jeg<br />

samtidig hevde at det ikke er<br />

noen andre høyttalerfabrikater<br />

som kan nå opp<br />

til det nivået Klipsch kan få<br />

til på akkurat dette aspektet.<br />

meget bestemt at 9 Watt blir en vits, selv om<br />

disse Wattene produserer en himmelsk mellomtone.<br />

Selv Abrahamsens kraftpakke slet her, og<br />

det måtte et par hundre Krell-Watt til før det til<br />

forveksling lignet på rock’n’ roll, altså.<br />

Bli liv!<br />

Igangkjøring er et annet tema man ikke kan<br />

overse om man vil bli en del av Klipsch-menigheten.<br />

Basert i at de spiller så avsindig høyt for<br />

så latterlig små effekter må vi innse at de trenger<br />

lang tid i timer for å våkne til liv. Om jeg ikke<br />

tar helt feil var disse de verste jeg har vært borti<br />

så langt, og nå har jeg vekket en del Klipsch’er<br />

etter hvert. Jeg kjørte Krell’en så hardt at den<br />

holdt på å svette i hjel i sommervarmen (har<br />

aldri kjørt den hardere, dette også vitner om<br />

sultne høyttalere), det ble nok omsatt i området<br />

12 – 1500 Wattimer totalt før de slapp seg løs.<br />

Slikt må være et problem for selger av denne<br />

høyttalertypen , jeg kan ikke begripe annet. For<br />

det er en kjensgjerning at de ikke spiller på<br />

langt nær så eksplosivt, lekent og dynamisk som<br />

de kan, og slik det kjennetegner en ekte<br />

Klipsch, før de har fått enten langvarig eller<br />

grundig juling. Ungdomsfest anbefales i innkjøringsfasen!<br />

Klipsch lager unektelig problemer for seg selv<br />

(og sine kunder) med slik oppførsel. På den<br />

annen side er jeg redd det er en relativt uunngåelig<br />

side av dette konseptet, ganske enkelt.<br />

Og det er viktige poenger her. En uinnspilt RF83<br />

er kjedelig, udynamisk, tynn og trøtt i lyden, en<br />

innspilt RF83 er det diametralt motsatte.<br />

Tålmodighet belønnes rikelig!<br />

Og det ble liv!<br />

Det er liksom Klipsch, dette da. Livet!<br />

Galskapen! Rytmikken, eksplosiviteten, ja dere<br />

vet om det…; dynamikken! Alle som har vært<br />

ute på gatene den 17. mai ( til våre svenske og<br />

danske lesere: jeg beklager denne setningen.<br />

17. mai er noe helt spesielt for nordmenn. I<br />

korte trekk er det relevant for denne testen fordi<br />

gatene er fulle av musikkorps, trompeter, trommer<br />

og tubaer) bør ha oppfattet at det som<br />

kommer ut av et gjennomsnittlig skolekorps fullstendig<br />

grisebanker det et hvert stereoanlegg i<br />

kongeriket tyner ut av seg hva dynamikk angår.<br />

Når dette er sagt vil jeg samtidig hevde at det<br />

ikke er noen andre høyttalerfabrikater som kan<br />

nå opp til det nivået Klipsch kan få til på akkurat<br />

dette aspektet. De gamle høyttalerne fra<br />

"Heritage"-serien deres er fortsatt de ubestridte<br />

konger her, Klipshchorn og La Scala er vel de<br />

som nærmer seg 17. mai-smekk med størst troverdighet<br />

her i verden.<br />

Denne siste toppmodellen i Reference-serien<br />

har underlig nok mindre horn som nå altså skal<br />

dekke større frekvensområde enn sine forgjengere.<br />

Jeg tillater meg å stille meg litt spørrende til<br />

akkurat det, på den annen side er det få i verden<br />

som vet mer om horngeometri enn nettopp<br />

Klipsch. Det må allikevel nevnes at jeg føler nok<br />

en viss tilbakegang på akkurat dette viktigste<br />

aspektet, der Klipsch faktisk har fisket sine mest<br />

svorne kunder. Det kan være flere grunner til<br />

dette. Vi har tidligere vært innom dette med<br />

glattere og mer elegant oppløsning, og virkningen<br />

dette har på subjektivt opplevd dynamisk<br />

kontrast. Og det er en kjensgjerning at så vel<br />

mellomtone som høyere frekvenser er til dels<br />

betydelig mer elegant og veloppløst på RF 83<br />

enn på tidligere modeller. Så har vi det mindre<br />

hornet som nevnt, vi har et relativt lite element<br />

som skal omsette mye energi, og vi har en høyttaler<br />

som er sulten på effekt. Sist må nevnes<br />

nedgang fra 10 til 8-tommers elementer på<br />

toppmodellen. Til sammen vil jeg hevde at<br />

Klipsch nå har sluppet litt av fokuset på sin viktigste<br />

forse. Men fortsatt klart markedsledere,<br />

jeg hadde nær sagt selvsagt. Dog med stadig<br />

mindre margin, flere andre har fattet poenget<br />

med dynamikk og eksplosivitet, heldigvis.<br />

1/2007<br />

39


Musikk i hjemmet<br />

Musikkeksemplene viste meg relativt raskt at<br />

Klipsch har kommersialisert seg relativt klart.<br />

Disse høyttalerne er i grunn klart mer mainstream<br />

enn forgjengeren, dog er ikke dette bare<br />

negativt. De har et tydelig mindre livlig kabinett,<br />

derved har de gjort bassen klart tydeligere og<br />

mer detaljert. Allikevel er den ikke mindre i<br />

volum eller kjedeligere presentert, snarere tvert<br />

om. Dette er den beste bassen jeg har hørt fra<br />

noen Klipsch-høyttaler så langt, og det er slett<br />

ikke galt! Fortsatt rister rommet av de laveste<br />

frekvensene når Mari Boine spiller opp, men nå<br />

er denne deilig fysiske voldsomhet ledsaget av<br />

fullt forståelig musikk der nede. Videre oppover<br />

har RF 83 blitt til dels mye flatere i frekvensgangen,<br />

dette har rett og slett blitt en bedre<br />

høyttaler rent teknisk bedømt. Trolig har kabinettet<br />

mye med dette å gjøre. Ergo får vi Ole<br />

Paus og koret fra "Den velsignede" mye tydeligere<br />

fram, hver enkelt stemme og det totale<br />

rommet virker større og mer luftig enn tidligere.<br />

Spiller vi John Campbells brutale og emosjonelt<br />

sterke skive "One Believer" opplever vi at det<br />

emosjonelle fortsatt formidles med stor overbevisning,<br />

mens de eksepsjonelle slagene på skarp<br />

og tam-tam blir ørlite hemmet i forhold til de<br />

viltre eksesser vi finner i forgjengerne, altså.<br />

Dette med å dele såpass lavt som nede ved<br />

1600 Hz har finske Amphion tidligere vist oss at<br />

er en meget god ide rent lydmessig, til tross for<br />

den noe naturstridige jobben man da setter diskantelementet<br />

til å utføre. Dette stuntet har<br />

også en klar verdi på RF 83. Mellomtoneklanger<br />

er nemlig også flottere på disse høyttalerne enn<br />

jeg kan huske fra noen Klipsch tidligere. Det er<br />

blottet for overgangsfenomener mellom elementene,<br />

frekvenskurven virker overraskende lineær<br />

og glatt, faktisk. Nydelige Tscaikovskij-baletter<br />

som Svanesjøen blir vakrere og mer innsmigrende<br />

enn jeg har kunnet oppleve tidligere fra<br />

RF-serien, og dette kan man bare ikke klage<br />

over. Orkester-crescendo er i god Klipsch-ånd<br />

enormt, nær skremmende i sin voldsomhet. Det<br />

er dog noe jeg under meg litt over, allikevel.<br />

Disse har klart lettere for å bli glassharde på<br />

høyt volum enn sine forgjengere. Mulig det har<br />

med spredningskarakteristikk å gjøre, kanskje er<br />

det diskant elementet som tross alt viser at det<br />

blir litt i overkant heftig jobb det er satt til,<br />

eventuelt er det rommet som overlades grunnet<br />

mye energi i øvre mellomtone. Uansett hva det<br />

er; det er et fenomen man må finne ut av i egen<br />

stue.<br />

Fremgang og tilbakegang<br />

Klipsch RF 83 har altså tatt et par viktige skritt<br />

fram, og ett lite, men essensielt tilbake.<br />

Framgangen fører til at vi får en kommersielt<br />

klart mer tilpasningsdyktig høyttaler klanglig<br />

sett, samtidig som den kvalitativt har blitt enda<br />

bedre over hele frekvensområdet. Derimot har<br />

altså Klipsch firt litt på sin ekstreme og eksplosive<br />

dynamiske kontrast, og akkurat der er jeg livredd<br />

for er feil fokus. Men forstå meg rett;<br />

Klipsch RF83 er fortsatt så overlegen på dette<br />

feltet at det ikke er noe å bekymre seg over<br />

foreløpig. Toppmodellen i Reference-serien er<br />

fortsatt selve tordenfuglen, rå, brutal og<br />

ekspressiv så det holder. Men det er viktig å<br />

huske at til tross for sin utrolige følsomhet, så<br />

må de altså fores med kraftige forsterkere.<br />

Selvsagt må vi også ta med at RF-toppmodellen<br />

nå altså er enda mer elegant enn tidligere.<br />

Når vi vet at du får alt dette til en lavere pris, da<br />

er det fint lite å klage over. Disse høyttalerne<br />

anbefales på det sterkeste!


Einstein "The Tube" forforsterker:<br />

En smule genial?<br />

Denne kostbare rørforsterkeren har hele 19 eksklusive rør<br />

hvorav 10 inngangsrør kan gi skreddersydd<br />

klangkarakteristikk til 5 stereo<br />

innganger.<br />

Har du et relativt bra referanseanlegg<br />

som du kjenner ut og inn, er det relativt<br />

enkelt å høre til dels betydelige ulikheter<br />

i alt relevant utstyr du ønsker å si noe<br />

om. Det som er vanskelig, er å finne ut hva som<br />

er "best". Dette selv om man skulle være enig<br />

42<br />

1/2007<br />

om at "nøytralt" alltid er bedre enn det man<br />

"liker" best å høre på. (Eller omvendt?)<br />

Viktig og vanskelig<br />

Forforsterkere er det vanskeligste av alt, bare<br />

overgått av passive greier som kabler og kon-<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth<br />

takter som ofte også forandrer innbyrdes karakteristikk<br />

i forhold til de ulike komponenter de<br />

kobles mot. Og desto dyrere disse greiene er,<br />

desto vanskeligere er det å skjelne mellom snørr<br />

og barter, selv om altså lydkarakteren kan være<br />

veldig forskjellig.


Transistorutstyr kan enda til nød gå an; her<br />

har man hvert fall et fast sett parametre å forholde<br />

seg til. Med rørforsterkere kan det være<br />

mye verre da skifte av rør kan gi en totalt forskjellig<br />

lydkarakteristikk. Lykkelige er vi derfor<br />

for å teste utstyret kun med medfølgende rør.<br />

Men om importøren, andre blader eller simpelthen<br />

hi-fi folkloren insisterer på alternative rør;<br />

må vi da gjøre to eller flere tester til prisen av<br />

en? For tester tar tid; selv om man ikke planlegger<br />

en doktorgrad for hvert eneste produkt.<br />

Jeg tipper at mange nå lukter lunta; men<br />

NEI! Jeg har ikke prøvd andre rør enn det som<br />

fulgte med. Og JA; det var vanskelig nok med<br />

de 19 smårørene som fulgte med: et enkelt ECC<br />

82 sammen med åtte E88CC/6922 . Og altså<br />

hele 10 par inngangsrør av ulike produksjon,<br />

type og årstall som SKAL låte ulikt og som du<br />

skal eksperimentere med for å gjenskape akkurat<br />

din perfekte klangbalanse og lydkarakteristikk.<br />

Genialt?<br />

Skreddersydd lyd<br />

Men alt dette visste jeg ikke da jeg for første<br />

gangen slo på forsterkeren, forøvrig med bryteren<br />

sleipt gjemt bort under kabinettet hvor man<br />

også har strøminntaket som forlanger en sladd<br />

med EU vinkelplugg! Men vi er blitt lurt før, vi...<br />

Den balanserte kabelen fra min nåværende<br />

referansespiller Linn Unidisc 1.1 sc ble så plugget<br />

inn i første og beste ledige linjeinngang. Og<br />

det spilte greit nok, men litt trangt i mellomtonen.<br />

Da jeg kikket inn bak, så jeg at inngangen<br />

var merket "phono" så jeg vred inngangsvelgeren<br />

over til den dedikerte CD-inngangen mens<br />

jeg noen sekunder senere også flyttet kablene.<br />

Og registrerte at glødingen i et par rør sluknet,<br />

mens paret ved siden begynte å lyse.<br />

Litt forvirrende var det at jeg en liten stund<br />

hadde lyd i begge innganger samtidig; jeg<br />

kunne veksle mellom phono og CD i rundt et<br />

minutt. Enda mer forvirrende var det at CD-inngangen<br />

låt dramatisk mye bedre. Så mye bedre<br />

at jeg knapt nok begriper hvordan<br />

den "trange" lyden på phonoinngangen<br />

kan få det meste ut av en<br />

RIAA? Etter å ha sjekket ut lydkvaliteten<br />

på CD, tviler jeg likevel ikke<br />

på at designeren bak "The Tube"<br />

tross alt har snøring. Om han også er<br />

et geni?<br />

The Tube<br />

Først de virkelige gode nyheter: Dette er en<br />

rålekker pre med 2 solide trafoer som bringer<br />

vekta opp i mer enn 15 kilo. Prisen er dessverre<br />

like tung å bære; ca. kr.80.000 i Norge, men det<br />

letter litt at den tyskproduserte godbiten likevel<br />

er betydelig rimeligere enn i USA hvor den koster<br />

13850 USD pluss skatter. I USA er den altså<br />

betydelig dyrere enn "verdensreferansen" ARC<br />

Ref 3 (testet i <strong>Fidelity</strong> nr.15 og 21), mens den i<br />

Norge er rundt tyve tusen rimeligere enn denne!<br />

Av/på bryteren sitter som sagt under kabinettet<br />

hvor 4 lange dempeføtter gjør det greit å<br />

komme til. På fronten er det bare en inngangsvelger<br />

og et volumkontroll ratt, mens baksiden<br />

har to balanserte utganger, 4 ubalanserte<br />

utganger samt 3 balanserte innganger pluss 2<br />

ubalanserte linjetrinn. Lover og regler forlanger<br />

et beskyttelsebur til de glovarme rørene, men<br />

dette er av estetiske årsaker fjernet på bildene.<br />

Her vil nok ungkarer og trebarnspappaer tolke<br />

loven noe ulikt...<br />

Lyden av rommet<br />

Einstein "The Tube" låter slett ikke som en<br />

typisk rørpre slik som de opprinnelig ble konstruert<br />

i USA på 60-70 tallet og fremdeles lages<br />

av småprodusenter i alle verdensdeler. Den låter<br />

heller ikke hardt og sterilt som en typisk "solid<br />

state" transistorgreie et tiår eller to senere.<br />

Førsteinntrykkert er simpelthen at dette er en<br />

forforsterker som har mye av det beste fra<br />

begge kategorier med mikrodynamikken, hurtigheten<br />

og et kontant bassgrep som vi opplever i<br />

gode transistorforsterkere, sammen med et ekstvagant<br />

stort og romlig lydpanorama med<br />

utsøkt mellomtone og stemmegjengivelse som<br />

vi forlanger av gode rørforsterkere. Det finnes<br />

forforsterkere der ute som har enda større og<br />

ikke minst dypere og mer nøyaktig definert rom<br />

enn Einstein, og det finnes enda mer oppløste<br />

og transiente transistorforsterkere, spesielt når<br />

man kommer opp i samme prisklasse. Men selv<br />

om her oppleves en liten smule annenharmonisk(?)<br />

"halo" rundt den ellers yre og livsbejaende<br />

klangstrukturen, så oppleves dette knapt<br />

som noen skygge for musikken, heller som en<br />

forsiktig forskjønning av signalkildens ofte litt<br />

kalde og sterile ufullkommenhet. Som støtdempere<br />

for dårlige veier?<br />

Øverste hylle<br />

Likevel er dette som nevnt langt fra noen varm<br />

og gampefeit rørslede med en feig avrulling i<br />

toppen. Klangbalansen er riktig nok på den lune<br />

siden av nøytral, men her er mye frisk luft der<br />

oppe uten å falle i "knust glass" opplevelser på<br />

vei oppover. Uten å sette nye rekorder går bassen<br />

dypt uten overdreven "festbass" i 70 Hz<br />

området, men med fin kontroll som gir en<br />

meget tilfredsstillende rytmisk fremdrift.<br />

Selv om Audio Research Ref 3 gir enda en<br />

smule frodigere klangbilde og et enda større<br />

lydpanorama, så oppleves samtidig Einstein The<br />

Tube som likeverdig-men altså ikke lydemessig<br />

helt lik- ved at den er enda litt kjappere og krispere.<br />

Som en europeisk Triumph sportsbil i forhold<br />

til en Corvette? Og nå snakker vi igjen 70<br />

talls...<br />

Klang som Conrad?<br />

Men hvordan er den i forhold til den riktignok<br />

ubalanserte C-J Act 2 som så langt er denne<br />

skribentens våte drømmer- om den hadde vært<br />

balansert...<br />

Act 2 opplevde jeg som litt lettere og luftigere<br />

enn ARC ref 3, og dermed ikke så helt ulik<br />

klangbalansen, mikrodynamikken og oppløsningen<br />

til Einstein. Jeg er ikke istand til å erindre<br />

forskjellen i store dynamiske svingninger og<br />

eventuelt også den absolutte mangel på støy, et<br />

problem med rørforforsterkere. Det jeg er sikker<br />

på, er at jeg "fikk til" mellomtonen enda bedre<br />

på mitt oppsett med magiske Act 2. Dette kan<br />

være et matcheproblem, men er i det minste en<br />

forsiktig indikasjon på at Act 2 er enda litt<br />

"bedre" i en vesentlig del av mellomtonen.<br />

Om dette eventuelt er verd et halvt hundre<br />

tusen kroner samt kun ubalanserte inn- og<br />

utganger, er din greie. Det jeg er helt sikker på,<br />

er at Einstein er minst på samme høyde-eller<br />

rettere lave nivå- når det gjelder støy. Her en<br />

den absolutte tystnad og altså et fremragende<br />

dynamisk kontrastområde.<br />

Spennende?<br />

I en god rørforsterker med gode komponenter<br />

inkludert førsteklasses trafoer i signalveien, vil<br />

rørenes kvaliteter være temmelig avgjørende for<br />

den lyden som slipper ut. Einstein "The Tube" er<br />

utvilsomt en meget påkostet sak hvor det følger<br />

med ganske ekslusive rør, men med betydelige<br />

muligheter for ytterligere oppgradering- eller<br />

nedgradering! Konstruktøren har tatt ytterligere<br />

konsekvensen av rørenes betydning ved å plassere<br />

ulike inngangsrør ved hver av de fem<br />

stereoinngangene.<br />

Det var betydelig forskjeller i lydgjengivelsen<br />

mellom særlig den balanserte inngangen merket<br />

"phono" og CD-inngangen, med betydelig mer<br />

"slam" og dynamisk kontrast ved sistnevnte.<br />

Jeg har forholdt meg til denne inngangen under<br />

alle beskrivelse av lyden. Alt jeg har skrevet, kan<br />

likevel være det reneste vås med et annet rør<br />

som ikke nødvendigvis er "dårligere", men som<br />

hvert fall er en dårligere "match" med referanse<br />

anlegget. Du kan trimme deg fram til en lydopplevelse<br />

som kan bli både bedre og dårligere enn<br />

det jeg opplevde. Og denne vedvarende spenningen<br />

får du på kjøpet!<br />

Konklusjon<br />

Uten å helt å ville genierklære denne utvilsomt<br />

smarte forsforsterkeren, må vi innrømme at lydpotensialet<br />

for denne tyske konstruksjonen er<br />

helt der oppe i referanseklassen sammen med<br />

våre rørfavoritter ARC ref 3 og C-J Act 2. Begge<br />

disse er rimeligere enn Einstein "The Tube" i<br />

USA, men til dels dramatisk mye dyrere her<br />

hjemme. Selvfølgelig leveres også Einstein som<br />

de andre med en fjernkontroll.<br />

Einstein koster mye penger, men husk at forforsterkere<br />

er viktig! Min største hi-fi opplevelse<br />

(utenom Esoteric CD/pre i forrige blad!) var en<br />

Berning rørpre for 30 år siden som hi-fi guru<br />

Svein Erik Børja introduserte for meg. Den transformerte<br />

lyden i mitt ellers middels bra anlegg<br />

til jublende og totalt uventede høyder. Et lydsjokk!<br />

Skal du idag ha noe av det beste lydmessig<br />

samtidig som du vil ha lekker design og vil gøye<br />

deg litt med lyden av din favorittmusikk i årene<br />

som kommer; dette uten større utgifter enn til<br />

en god flaske rødvin og et par gode årgangsrør<br />

i ny og ne, da tar du "The Tube"!<br />

Pris: kr.79.900,-<br />

Importør:AudioRoyal<br />

1/2007<br />

43


GODT, NYTT ÅR 2007!<br />

Til alle våre kunder utover hele vårt eventyrlige land!<br />

Takk for at dere har handlet hos oss og derigjennom gjort det mulig for oss å etablere et virkelig<br />

entusiastfirma! Vi kan nå tillate oss å importere og forhandle de produktene som vi og mange av våre<br />

kunder synes gir den beste musikkopplevelsen. Istedenfor å måtte selge de merkene folk TROR er best.<br />

Nye kunder er hjertelig velkommen! Ring oss mellom kl 12 og 17!<br />

Hallvar M. Rostad, innehaver<br />

Audio Valve Eklipse, rør-forforsterker, kr 28.900,-<br />

Tysk High-End med Mercedes-kvalitet, som vi importerer. Endelig en rør-forforsterker<br />

som får effektforsterkere fra Electrocompaniet, DP, Krell m.fl. til å spille varmere og<br />

mere musikalsk! 7 innganger! Både bal. og ubal. utganger. Fjernkontroll.<br />

Audio Valve har godkjent rørspesialisaisten Motron som vår reperatør i Norge.<br />

AVI int. forsterker, 2x175w,<br />

kr 22.900,-<br />

Toppkarakteren 10 i LYD&BILDE !<br />

LYD & BILDEs referanseforsterker!<br />

Best i HI-FI CHOICE og WHAT HI-FI?!<br />

Musical <strong>Fidelity</strong><br />

3.5 CD-spiller, kr 13.900,-<br />

3.5 int. forsterker, kr 13.900,-<br />

Superkombinasjon til LAVPRIS!<br />

kW 550 int. forsterker, kr 65.000,-<br />

Verdens største High-End forsterker til<br />

prisen! STOR, separat strømforsyning!<br />

AVI preamp m. fj.k, kr 21.000,-<br />

AVI poweramp V2, 2x200w, kr 24.690,-<br />

LYD&BILDE skrev:VANVITTIG BRA!<br />

SØLVMEDALJE i High-End klassen!<br />

På tross av langt lavere priser enn<br />

konkurrentene, som kostet opp til kr 160.000,-<br />

Musical <strong>Fidelity</strong><br />

A5 int. forsterker, kr 22.900,-<br />

A5 forforsterker, kr 23.500,-<br />

A5 effektforsterker, kr 24.500,-<br />

En forsmak på ekte High-End!<br />

Sugden A-21SE int. forst., kr 26.990,-<br />

Kl.A Stereophile, USA!<br />

Sugden CD-spiller, kr 19.990,-<br />

Unison Research Unico SE, 2x140w, kr 23.990<br />

Klasse A, Stereophile, USA!<br />

For deg, som vil ha en varmere, fyldigere lyd<br />

og samtidig god oppløsning, samt skikkelig bass.<br />

Rør i forforsterkerdelen.<br />

Musical <strong>Fidelity</strong> X-CAN v3, kr 3.490,-<br />

Hodetelefonforsterker m. rør.<br />

Musical <strong>Fidelity</strong>, X-LPS v3, kr 3.490,-<br />

RIAA-trinn m. rør<br />

kW jubileumsmodeller<br />

kW DM25 Transport, kr 28.900,kW<br />

DM25 DAC, kr 28.900,-<br />

Klasse A Stereophile USA!<br />

"State of the Art" HIFI NEWS, 2006<br />

Pathos Logos, 2x110w, kr 32.900<br />

Rør i forforsterkerdelen.<br />

Perfekt for B&W og Triangle!<br />

Verdens peneste forsterker?<br />

, Drammen<br />

www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00


Importør for Triangle:<br />

KANONMATCHEN!!!<br />

Lyden ble enda varmere enn når vi brukte rørforsterkere!<br />

Samtidig fikk vi den helt suverene åpenheten og spensten som Triangle gir.<br />

En nærmest overjordisk musikalitet! Jeg tror de fleste vil like dette bedre<br />

enn ekstreme High-End anlegg til flere hundre tusen kroner.<br />

Hallvar M. Rostad, Norsk Hi-Fi Center.<br />

Anlegget bestod av:<br />

Lector CDP-0.6 m. rør, kr 11.850,-<br />

Lector VFI-50L, kr 10.900,-<br />

Lector VFI-70L, kr 13.350,-<br />

Integrerte forsterkere med rør i forforsterkerdelen<br />

og transistorer i effektforsterkerdelen.Varmere lyd<br />

enn på de fleste rørforsterkere!<br />

Lector CDP-7TL m. rør, kr 24.600<br />

Supertest i <strong>Fidelity</strong> 20.<br />

“Den mest "analoge" CD-spiller noen<br />

sinne”, skrev The Absolute Sound, der<br />

spilleren fikk begge de to høyeste<br />

utmerkelsene, Golden Ear Award og<br />

Editor´s Choice Award!<br />

Lector Digidrive drivverk, kr 23.500,-<br />

Lector Digicode 2.24 DAC, kr 25.550,-<br />

Lector Zoe, kr 14.600<br />

En av verdens beste rørforforsterkere?<br />

NY: Lector VM-200, kr. 20.700<br />

Hybrid effektforsterker, 2x100w.<br />

Rørlyd og transistorbass!<br />

NY! Altea Esw,<br />

kr 11.900<br />

Det er sjelden at en så<br />

prisgunstig høyttaler får<br />

en slik supertest, som<br />

det Altea Es fikk i det<br />

anerkjente The<br />

Absolute Sound, USA<br />

i nov. 2005.Altea Esw<br />

går dypere i bassen!<br />

Triangle Celius Esw,<br />

kr 22.900,-<br />

Bedre enn Celius 202 fra<br />

kl.A Stereophile, USA og<br />

Årets Høyttaler 2005/2006<br />

Triangle Celius Es.<br />

Antakelig verdens beste<br />

gulvstående høyttaler<br />

i denne prisklassen.<br />

Ekte treverk!<br />

3 forskjellige,<br />

elegante treslag.<br />

For å få til denne fantastiske lyden måtte vi bruke Kimber kabler.<br />

Kjøp Kimber hos oss, så får du 1 års bytterett!<br />

ET RIMELIGERE ALTERNATIV!<br />

Comete Es, kr 7.500<br />

En kunde som kjøpte ett par Comete Es og to<br />

sub´er, har fått så fantastisk bra lyd, at selv<br />

erfarne forhandlere i bransjen blir imponert.<br />

Titus Es, kr 5.500<br />

Kjøp en slik nå og senere en Meteor O.1 SUB, så<br />

får du virkelig drømmelyd for pengene.<br />

, Drammen<br />

www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00


JBL TL260:<br />

Polert rocker!<br />

46 1/2007


Det høyglansede kabinettet med sin assymetriske<br />

pyramideform indikerer high-end de lux. Men de mange<br />

og vulgært utseende elementene gir skyhøy Harry-faktor,<br />

mens produsentens gode navn og rykte på den annen side<br />

gir forhåpninger om trøkk og moro...<br />

Denne 60 års jubileumsmodellen fra verdensberømte<br />

JBL gir en rekke signaler<br />

og hint som spriker i alle retninger. Men<br />

prisen på kr. 25000 er brøkdelen av hva<br />

forbildet, den klassiske 10Pi 250, i sin tid koste.,<br />

En oppsiktsvekkende lav pris i forhold til størrelse,<br />

utseende, knakkfaktor og konstruksjonskompleksitetet!.<br />

For dette er et ekte femveis-system med<br />

superdiskant og 12 tommers subbass! Bare<br />

superdiskanten er riktignok hornladet, en JBL<br />

spesialitet, og det må innrømmes at de mange<br />

elementene ser ut til å stamme fra en superbillig<br />

Kina-høyttaler. Om vi skal la oss dupere av<br />

blank lakk, må vi da også kunne grine på nesa<br />

av billig utseende elementer?<br />

Forventninger<br />

Som vanlig hadde jeg visse forventninger ; realistiske<br />

eller ikke. Jeg forventet en høyttaler med<br />

stram bass med masse trøkk nedover, fremragende<br />

dynamisk kontrast som betales av en litt<br />

aggressiv øvre mellomtone (west-coast lyd) og<br />

en generelt lettdrevet lydgengiver med relativt<br />

beskjedne krav til forsterkerkrefter. Med andre<br />

ord; jeg forventet en ikke helt lineær, men røff<br />

og tøff PA-høyttaler med feit festpukkel i<br />

mellombassen, krisp øvre mellomtone med skikkelig<br />

rasp og en frisk diskant som blir balansert<br />

av dyp stålbass, en litt rølpete rocker med høy<br />

boogiefaktor!<br />

Selv om dette i så fall neppe ville være min<br />

favoritthøyttaler, er det ikke noen tvil om at<br />

mange foretrekker en slik prioritering i en lydverden<br />

som uansett ikke er perfekt. Det er bare<br />

det at slik låt TL 260 ikke. Snarere tvert imot!<br />

Dette er nemlig en forbausende kontrollert og<br />

finpusset hi-fi høyttaler hvor lyden oppleves<br />

mye nærmere en sammelikning med det elegante<br />

kabinettet enn både JBL -rykte om<br />

"West-Coast sound" og de litt underlige elementene<br />

med plastmembraner.<br />

Dette er simpelthen en forbausende homogen<br />

og "korrekt" høyttaler med en glimrende balanse<br />

mellom ulike parametre; en universalhøyttaler<br />

som de aller fleste vil finne særdeles tilfredsstillende<br />

lydmessig nesten uansett hvilken musikk<br />

man foretrekker. Og den er spesielt god til krevende<br />

"klassisk" orkestermusikk! Og med nesten<br />

like mye "high-end" aspirasjon lydmessig<br />

som det utsøkte designet og elegante og solide<br />

kabinettet indikerer...<br />

Musikk for alle?<br />

Det er liten tvil om at høyttalere generelt er blitt<br />

mye "bedre"i det siste , i hvert fall langt mer<br />

homogene og klangmessig ganske så mye mer<br />

korrekte enn for bare få år siden. Moderne computerteknologi<br />

med flere anerkjente program-<br />

mer bidrar til betydelig mindre avvik fra det<br />

relativt "nøytrale". Dette fungerer desto bedre<br />

fordi også signalkilde og forsterkeri er blitt mye<br />

bedre slik at ørevennlige kompensasjoner ikke<br />

er like nødvendig, enn si ønskelig som før. Dette<br />

selv om den siste finlytting med erfarne ører<br />

fremdeles er en nødvendig og tidkrevende prosess<br />

for å skille klint fra hvete.<br />

Det er ikke særlig tvil om at konstruktøren<br />

bak TL 260 har fulgt kokeboka til punkt og prikke;<br />

og det med et generelt vellykket totalresultat,<br />

spesielt i forhold til den gunstige prisen. Og<br />

jeg vil med det samme innrømme at jeg ikke<br />

kan vise til et eneste lydmessig parameter som<br />

skuffer i forhold til pris og ønsket om en best<br />

mulig lyd for "alle".<br />

Men denne strategien kan likevel ha sin pris.<br />

For samtidig som enkelte JBL-entusiaster blir litt<br />

skuffet over mangel på feit bass og enda mer<br />

dynamisk trøkk, vil klassisk elskere og litt mer<br />

tilbakelente hi-fi objektivister på grunn av fordommer<br />

ikke engang gidde å lytte på denne<br />

jubileumsmodellen fra JBL. Synd for begge da<br />

dette er et av de bedre høyttalerkjøp på markedet!<br />

Kontroll og substans<br />

Jeg ble selv overrasket over avstanden mellom<br />

mine "forventninger" og den lyden jeg opplevde<br />

fra TL 260, og har kanskje drodlet litt for<br />

mye over dette. Fra nå av skal jeg kun konsentrere<br />

meg om det denne høyttaleren faktisk gjør,<br />

og til og med gjør meget bra!<br />

Som bestykningen indikerer, så går høyttaleren<br />

ganske dypt, men altså uten overdrevet<br />

"slam" i dypbassen. Her oppleves i mitt sedvanlige<br />

lytterom til gjengjeld en usedvanlig jevn<br />

frekvensgang , og med bedre kontroll og mer<br />

substans oppover mot mellomtonen enn hva<br />

man ofte opplever. Den ekstra mellombassen<br />

hjelper nok til med dette glimrenede grunntoneområdet<br />

som gir kropp til både stemmer og<br />

instrumenter.<br />

Mellomtonen er også nøytral, og her er lite<br />

problemer med "hvesing" og andre typiske<br />

sibilanter og gnell i presensområdet. Faktisk er<br />

det her såpass ryddig at enkelte nok vil synes<br />

høyttaleren kan virke litt "tam". For også diskanten<br />

er ryddig og en smule tilbakelent, men<br />

likevel med luft og detaljer. Dette skyldes nok<br />

også mye superdiskanten som hjelper til helt<br />

der oppe, og som gjør det mulig for konstruktøren<br />

å være litt mer forsiktig med det typiske<br />

domegnellet nederst i diskantområdet.<br />

Flott lydpanorama<br />

Homogeniteten av det hele er forlengst berømmet,<br />

her er det vanskelig å høre overgangen<br />

mellom de mange elementene. Lydbildet er<br />

Tekst og foto:<br />

Knut Vadseth<br />

generelt både stort og storslagent med meget<br />

brukbar definisjon av artistene både i bredde og<br />

dybde.<br />

Detaljering er utmerket, men jeg er mer fornøyd<br />

med mikrodetaljene enn de store lydutsvingene.<br />

Her er simpelthen visse begrensninger<br />

i dynamisk kontrast og utklinging som minner<br />

mer om en typisk elektrostat enn en dynamisk<br />

konstruksjon.<br />

Morofaktoren er derfor litt redusert i forhold<br />

til for eksempel en råtass som en typisk Klipsch<br />

(men se også test av Klipsch RF 83i dette nummer!).<br />

Men igjen må man være realistisk å<br />

innse at konstruktøren har måttet skjære i alle<br />

parametre med ostehøvel for å oppnå den lave<br />

prisen. Men også evnen til å spille høyt er noe<br />

begrenset med de valgte elementene, uansett<br />

størrelse av forsterkeri. Til gjengjeld fungerer<br />

høyttaleren uvanlig bra på litt lavere lydstyrke<br />

uten å miste storhet og fyldigheten i klangbalansen.<br />

Konklusjon<br />

JBL TL 260 er en usedvanlig balansert og vellydene<br />

høyttaler som låter slik man kan forvente<br />

når man benytter det heldigvis lite lydødeleggende<br />

frontstoffet og gjemmer bort de plastikkaktige<br />

elementene; stort, flott, homogent og<br />

elegant! Akkurat slik som den da også ser ut.<br />

Dessverre har det ikke vært mulig å få til<br />

dette nøytrale lydbildet over hele frekvensområdet<br />

uten visse kompromisser i dynamisk kontrast<br />

og evne til utklinging i mellomtonen; det mange<br />

kaller "trøkk". Dette er litt uvant til å være en<br />

ekte JBL, men et typisk kompromiss for å gjøre<br />

denne elegante høyttaleren tilgjengelig for<br />

mange musikkelskere med ulik musikksmak.<br />

Homogenitet og oppløsning vil etter min<br />

mening favorisere klassisk musikk og jazz, men<br />

her kan så absolutt bli nok musikalsk fremdrift<br />

også til blues-asylet og rock around the clock.<br />

Vel og merke om du ikke forlanger "realistisk"<br />

lydnivå i stua!<br />

Kompromissene er uansett både fornuftige og<br />

moderate i forhold til den gunstige prisen og<br />

ønsket om et stort hi-fi publikum. To ting som<br />

så absolutt henger sammen. Dette er simpelthen<br />

en rålekker storhøyttaler som gjør det<br />

meste veldig bra til en særdeles gunstig pris<br />

nettopp på grunn av stor produksjon og omfattende<br />

distribusjon og markedsføring!<br />

Pris kr. 25.000,-<br />

Importør: Harman Neby<br />

1/2007<br />

47


Hifi-messe i Horten 2006:<br />

Fest for frelste<br />

Den femte hi-fi messen i et<br />

Horten som med gode veier virker<br />

nærmere hovedstaden enn<br />

noengang, ble nok en hyggelig<br />

musikkfest for de helfrelste<br />

entusiastene på Østlandet...<br />

av Rolf Inge Danielsen<br />

og Knut Vadseth<br />

High-End messa i Horten er årets hyggeligste<br />

begivenhet for alle oss musikk- og<br />

lydentusiaster som i et antall av ca.<br />

1500-2000 møtes hvert år i Horten for<br />

å sjekke ut duppeditter og snoke etter nye tips<br />

for å få enda bedre lyd i stereoanlegget. Dette<br />

er på alle måter et flott og særdeles positivt<br />

arrangement. Vi skylder initiativtakerne og<br />

arrangørene Jørgen Gustavsen og Terje Nilsen<br />

stor takk<br />

Hotell Horten Brygge<br />

Fem rom var tildelt utstillere på bryggehotellet.<br />

Amphion var representert ved deres nye konstruktør<br />

som viste frem et meget kompakt<br />

anlegg bestående av Dell bærbar PC, Holfi inte-<br />

48<br />

De mye omtalte Gallo gulvstående låt fint<br />

når de ble satt opp av Morten fra Norsk<br />

Audio Teknikk.<br />

1/2007<br />

Geir Tømmervik og OHC demonstrerer<br />

Copland romkorreksjon til fulle hus.<br />

grert forsterker og den nye Amphion Ion. En<br />

liten svært interiørvennlig høyttaler som attpåtil<br />

låt bra, med mye snert og attack i lyden.<br />

Bose stilte ut sitt velkjente lifestylekonsept, og<br />

firmaet Upgrade Audio hadde med seg hjemmebygg<br />

fra Audionote og Hammer Dynamics høyttalere.<br />

Mange likte lyden fra disse byggesettene.<br />

I rommet ved siden av hadde Tommy "Whistler"<br />

Andersen en liten oppstilling av diverse deler til<br />

de kresne hjemmebyggere, men selv var jeg<br />

mest interessert i hans signalkabler – Cerise. De<br />

ble med i bagasjen hjem, så forhåpentligvis<br />

kommer det en omtale etterhvert.<br />

Vidar Øierås hadde tatt med sine<br />

Vidarosdomer, men det kanskje mest spennende<br />

sto Per Heidenstrøm bak. Med sine spesielle<br />

Primus motor<br />

Terje Nilsen har<br />

sammen med<br />

Jørgen fra<br />

DaCapo som<br />

vanlig gjort en<br />

flott jobb.<br />

Heldigvis rakk<br />

de også å<br />

demonstrere<br />

egne produkter.<br />

horn-høyttalere drevet med elektronisk deling<br />

og Motrons MAE SET-1 rørforsterker i toppen og<br />

Midgard Audio Oberon 6.1 i bassen låt det hele<br />

svært så interessant!<br />

I førsteetasjen befant som vanlig Audiofoni<br />

seg, og som vanlig med flotte Xavianhøyttalere<br />

og kinesisk elektronikk. Audiofoni har nå tatt<br />

over alt salg av sine importprodukter selv, og i<br />

den forbindelse droppet prisene betraktelig. De<br />

nye gulvstående Xavian til knappe ni tusen låt<br />

bra og pirret ørene i alle fall til denne skribenten.<br />

Norlandia Grand Ocean Hotell<br />

"Labyrinten" var i år også godt fyllt opp med<br />

utstillere. I første etasje fant vi blant andre<br />

Stereofil med sine små og store Tannoy høytta-<br />

Som vanlig kommerdanskamerikanske<br />

Peter<br />

Noerbaeck til<br />

Hortenmessa, og<br />

her med siste<br />

kreasjon<br />

Montana<br />

høyttaler med<br />

norske SEAS-elementer.


Også danske B&O hadde funnet veien<br />

til denne high-end messe medbringende<br />

lekker design på den elegante<br />

CD-spilleren/forforsterker og mye<br />

nytenkning i de aktive BeoLab 5 som<br />

også er rundstrålende.<br />

lere med MacIntosh og den gedigne ASR-forsterkeren.<br />

Duet viste frem sitt nye agentur Piega høyttalere.<br />

Spennende konsept med koaksialt båndelement<br />

til diskant og mellomtone. Abrahamsen<br />

hadde med sin nye serie forsterkere og<br />

Energyhøyttalere. En pakke som skal selges til<br />

samlet pris under 30 tusen kroner gjennom<br />

Elkjøp.<br />

Oslo Hi-Fi Center lot oss få godlyd fra Martin<br />

Logan og demonstrerte romkorreksjon fra<br />

Copland. Rommet er stort og vanskelig, og<br />

demonstrasjonen viste betydelig forbedringer via<br />

boksen fra Copland. Vi venter en romkorreksjonsenhet<br />

til test hvilken dag som helst!<br />

Jørn Rune Kviserud og Midgard Audio hadde<br />

fått et nytt rom og fikk masse godord om lyden<br />

denne gangen. Norsk Hi-Fi Center og HiFi Huset<br />

hadde fått hver sin plenum sal og fikk vist frem<br />

mye flott utstyr. Helt inne i vinkjelleren hadde<br />

det også blitt plass til en danske, High End<br />

Sound, som viste frem blant annet LAMM og<br />

Amplifon.<br />

Spredd rund i de andre etasjene var det også<br />

mye fint å legge øyne og ører til. Høium hadde<br />

med seg virkelig go’saker fra Verity Audio og<br />

DCS. Pilar bød på Audionet og Wilson Benech,<br />

mens Nordic Sound Design hadde tatt med sine<br />

WLM høyttalere. Montana høyttalere og PBN<br />

kunne man høre på hos HighEnd. Det snakkes<br />

om en ny spennende stativhøyttaler og <strong>Fidelity</strong><br />

har bestilt den til omtale.<br />

Electrocompaniet hadde to rom, og viste også<br />

frem sin nye serie: Prelude. Sammen med Patos<br />

Lyric 402 høyttalere låt dette svært så overbevisende<br />

og morro. Ancient Audio hadde med<br />

samme høyttalere som på forrige messe, men<br />

annen elektronikk denne gangen. Igjen låt det<br />

flott på det rommet.<br />

Maxwell spilte på Sugden A21se og matchende<br />

cdspiller på Opera høyttalere. Tross små<br />

fysiske mål så spilte høyttalerne stort og overbevisende.<br />

I "frisørsalongen" hadde Holfi rigget<br />

opp på sedvanlig vis til surroundlyd og i samme<br />

etasje fant vi rør-guru Brynjar Kvanlid og et lite<br />

knippe rør fra hans mangfoldige utvalg.<br />

Ikke dacapo?<br />

DaCapo hadde i år overtatt rommet som PM<br />

Are Andreassen fra Vario hadde med seg datteren<br />

på messa, og kvinneandelen gikk plutselig opp<br />

mange prosent! De spilte på den gode AVIelektronikken<br />

og nyutviklede høyttalere.<br />

Electrocompaniet stilte med annerledes design og lavere pris i sin nye budsjettserie.<br />

1/2007<br />

Paul Mortensen som<br />

rottefanger og oljesjeik!<br />

Både rotter og<br />

borerigg skal redusere<br />

effekten av akustisk<br />

tilbakekobling til din<br />

dyrebare plate-spiller<br />

og elektronikk.<br />

49


High-End Sound fra Danmark<br />

Ny innovativ platespiller designet<br />

av gjengen bak den klassiske<br />

"Pink Triangle" ble demonstrert<br />

av Maxwell Import..<br />

Hi-Fi guiden i Hamar med futuristisk CD-spiller<br />

med russiske rør på utgangen.<br />

Brynjar Kvanlid og Motron<br />

med ny rørforsterker med få<br />

watt og mye godlyd.<br />

50<br />

1/2007<br />

Audio har hatt tidligere år, og viste frem de største berylliumhøyttalerene.<br />

Lovordene haglet etter demonstrasjonen. PM Audio var flyttet vegg i vegg<br />

med Norsk Audio Teknikk. Gradient, Bluenote og Coda hos PM Audios rottebefengte<br />

anlegg og Bladelius og Gallo inne hos NAT.<br />

Oppe i femte etasje var det også lyd å få. For å si det mildt, egentlig.<br />

Gutta i "Morro med lyd" hadde gjort sitt for å sette det tildelte rommet i<br />

sving, snakker om trøkk! Både PM Audio og Patos måtte spille mellom slagene<br />

for å høre lyden av sine egne anlegg.<br />

PM Audios mer moderate anlegg med Krix Equinox høyttalere og<br />

Bluenote Koala CDspiller med Coda integrert forsterker låt meget bra, og<br />

beviser at det ikke må koste flere hundre tusen.<br />

Men i disse hi-rez og formatstider var kanskje Audiofreaks sitt rom det<br />

mest interessante? Det låt bra med Muse som signalkilde, men da Peter<br />

startet Vinylplatespilleren og lot godlyden strømme gjennom Conrad<br />

Johnsen ACT2 og Edge effektforsterker ut til Avalon høyttalere så begynte<br />

ihvertfall jeg å lure på om ikke de gamle fortsatt er eldst......?<br />

Ettertanker<br />

Tross bedre lyd enn noengang gav årets messe en smule rom for refleksjoner,<br />

både fordi det var endel knuffing i forkant med hensyn til romfordeling<br />

og plassering og fordi landets betydeligste hi-fi aktør, Hi-Fi Klubben, for første<br />

gang ikke var tilstede. Den andre store kjeden, Hi-Fi Center Kjeden,<br />

arrangerer egen messe og kom heller ikke. Og hva med utskjelte EL-Kjøp<br />

som på sin side ler rått av den nerdegjengen vi representerer og arrangerer<br />

sin egen superjippo på Lillestrøm med flere titalls ganger så mange besøkende!<br />

Og apropos Elkjøp: Hvorfor denne knuffingen mellom "nye"<br />

Electrocompaniet og hi-fi guru Per Abrahamsen som ble et tema på Hortenmessa<br />

hvor begge parter var tilstede, uten å veksle et ord med hverandre. I<br />

virkeligheten kunne de vært hver sin halvdel av en formidabel norsk hi-fi<br />

satsing med hele verden som marked. Isteden anklager de hverandre og<br />

forlanger blant annet at <strong>Fidelity</strong> skal ta stilling i konflikten om rettigheter til<br />

visse designuttrykk og kretsløsninger?<br />

Electrocompaniet på Tau og sjefen Mikael Dreggevik har gjort en formidabel<br />

jobb med å bygge opp et imponerende produktspekter som en av<br />

verdens større produsenter av tung hi-fi. Samtidig anlegger de altså rettsak<br />

mot den tidligere mr. Electrocompaniet, Per Abrahamsen, når denne skal<br />

selge sine nye og rimelige konstruksjoner, basert på 40 års hi-fi kunnskap,<br />

gjennom Elkjøp- og Lefdal-kjeden. Per har laget et design som riktignok<br />

"minner" om 30 år gammel EC-design, dumt nok kanskje, men neppe mer<br />

likt enn visse italienske forsterkere man kunne se i rommet ved siden<br />

<strong>Fidelity</strong> sin stand på messa.<br />

EC budsjett<br />

Det positive er ikke bare at Per kan tilby førstekjøps hi-fi kunder særdeles<br />

god lyd for under 30 tusen kroner inkludert forsterker, CD-spiller og høyttalere.<br />

Like positivt er det at også Electrocompaniet kommer med nesten like<br />

rimelige produkter i NY design i børstet aluminium. Og så prikken over i’en;<br />

begge låter veldig bra i forhold til prisen. Vår egen Anders Rosness gir<br />

Abrahamsen strålende test noen sider lenger bak i <strong>bladet</strong>, mens <strong>Fidelity</strong><br />

også vil teste budsjettproduktene fra EC når de snart blir klare. Men det låt<br />

veldig bra på EC-standen sammen med rimelige høyttalere fra Patos.<br />

Selv er jeg overbevist om at de nye rimelige produktene til Per<br />

Abrahamsen ved salg nettopp hos Elkjøp vil konkurrere først og fremst med<br />

billige greier fra Kina. Men den gode lyden vil samtidig kunne skape en<br />

masse fornyet interesse for ekte hi-fi og dermed være nøkkelen inn for de<br />

mange som senere vil ønske å gå videre. Hvorfor ikke oppgradere med produkter<br />

fra nettopp Electrocompaniet og levert av en kunnskapsrik hi-fi boutiqe?<br />

(pat. pending, red)<br />

Danske og norske hi-fi blader<br />

Mens den danske superaktøren Hi-Fi Klubben valgte ikke å være representert,<br />

så var det like danske men enda betydelig større Bang& Olufsen konsernet<br />

for første gang(?) på messa med blant annet sin velspillende aktive<br />

high-end høyttaler BeoLab 5. Jeg tror at hi-fi miljøet trenger friske og provoserende<br />

utspill fra B&O like mye som denne merkevarepodusenten kan<br />

lære et triks eller to fra oss hi-fi nerder.


Også danske High-<strong>Fidelity</strong> solgte sine gode<br />

"test"plater med musikkeksempler til et par<br />

tiere for stykket, og Lyd&Bilde hadde like utrolig<br />

lave priser på diverse DVD-filmer om man bestilte<br />

et abonnement.<br />

Men bare <strong>Fidelity</strong> var tilstede med nesten<br />

hele skribentgjengen som med glede benytter<br />

denne enledningen til å prate med våre lesere.<br />

Vi prøver selvfølgelig også å selge abonnemenet,<br />

men denne messa er <strong>Fidelity</strong> land, og nesten<br />

alle hevder i hvert fall å være abonnenter<br />

eller faste lesere allerede. Takk for all skryten,<br />

forresten. Det er mer innspirerende enn mange<br />

tror å få så hyggelige tilbakemeldinger...<br />

Bladet Hjemmekino hadde ingen stand, men<br />

etter at redaktør Håvard Holmedal nå har overtatt<br />

<strong>bladet</strong> fra Mortensen, satser han tydelig<br />

igjen mer på hi-fi, og har blant annet kapret<br />

Roy Ervin Solstad som "high-end" skribent. Så<br />

takk for laget, Roy! En formidabel 7 siders artikkel<br />

fra messen er å lese i siste Hjemmekino, med<br />

bilde av en vinylavtaster med van den Hul-pickup<br />

som dobbelt åpningsoppslag!<br />

Bare for menigheten?<br />

For å komme tilbake til Horten; den smule mistrøstighet<br />

rundt årets Horten-messe skyldes<br />

mindre denne messens fortreffelighet enn bortfallet<br />

av den berettiget utskjelte Plazamessen i<br />

Tigerstaden. Dette betyr at Horten-messen plutselig<br />

er high-end markedets viktigste utstillingsvindu<br />

mot de mange velbeslåtte nordmenn med<br />

stor musikkinteresse som idag tror at dyr hi-fi<br />

bare er noe tull som bare noen såkalte "gullører"<br />

kan høre forskjell på.<br />

Horten-messen av idag er etter min mening<br />

Erik Becklund fra Duet Audio med<br />

Piega høyttalere og matchende<br />

Jungson Elektronikk.<br />

52 1/2007<br />

Den yngre garde<br />

Abrahamsen var synlig fornøyd<br />

med mottagelsen av<br />

deres rimelige elektronikk.<br />

viktig for å vedlikeholde de helfrelste sin<br />

begeistring, men svikter noe som inngangsportal<br />

for de mange musikkinteresserte som ikke<br />

aner hva de går glipp av fra vår hi-fi verden.<br />

Årets messe hadde generelt betydelig bedre<br />

lyd enn tidligere. Man lærer. Og dette er avgjørende<br />

viktig; musikkelskere uten lang hi-fi erfaring<br />

har knapt nok muligheter til å fatte hvorfor<br />

det kan låte dårlig i et hotellerom med dyrt<br />

utstyr. Han (og en altfor sjelden hun) tar bare<br />

pengene sine og satser i stedet på 2 fot større<br />

cabincruiser.<br />

Finale<br />

Aller best vil det derfor være om Hortenmessa<br />

kan dele på markedsføringen av tung hi-fi til<br />

nye musikkelskere sammen med en mer kommersiell<br />

hi-fi messe slik vi hadde det på Plaza,<br />

men selvfølgelig med betydelig proffere markedsføring<br />

og pressekontakt!<br />

Men da må jo noen og enhver først gå i seg<br />

selv og begripe at konkurrentene innen egen<br />

bransje faktisk er kolleger som hjelper til med å<br />

skape interesse blant et enormt stort publikum<br />

med både penger, plass og musikkinteresse.<br />

"Konkurrenter" det er møbelbutikkene, boligmeglere,<br />

båt og bilselgeren og alle de andre som<br />

stikker avgårde med det største pengebeløpet<br />

som nordmenn noensinne har hatt til fri disposisjon.<br />

Dette mens et av de mest opplagte livsstilproduktene<br />

som finnes- eksklusiv hi-fi- forbeholdes<br />

"gullørene" og oss etablerte hi-fi nerder. Og<br />

da vil mye av de formidable fremskritt vi har<br />

opplevd de siste årene bli redusert til stadig billigere<br />

MP-3 løsninger for de mange. Som dessverre<br />

aldri får vite hva de har gått glipp av...<br />

Mike Gregory fra<br />

Chapter Audio med ny<br />

integrert forsterker.<br />

Roger Kolbu spilte blant<br />

annet på Doxa forsterkere i<br />

sin ikkekommersielle glede<br />

og begeistring for god lyd.<br />

Jarek Waszcryszyu fra Ancient<br />

Audio var som vanlig på plass.


Multispelaren Gondul Mk II från Bladelius Design Group:<br />

Fasetterat underverk<br />

För ca 2,5 år sedan introducerade Micke Bladelius en multispelare<br />

kallad Gondul; Spelaren hanterade alla förekommande formaten:<br />

CD, SACD, DVD-audio, DVD-video, MP3 – allt. Nu när vi snart skriver<br />

2007 kommer uppföljaren till Gondul i form av Gondul Mk II ...<br />

av Peter Westberg<br />

Gondul Mk II hanterar som redan antytts<br />

inledningsvis i stort sett alla förekommande<br />

formattyper. Rent konkret kan<br />

man säga att det är det är ett antal<br />

maskiner i en låda: förstegsdel, processorsdel,<br />

videodel, transportdel etc. Maskinen har en<br />

inbyggd volymkontroll vilket ger möjligheter att<br />

driva den direkt in på slutsteg. Utsignalen är på<br />

hela 18 volt. Gondul är moduluppbyggd med<br />

ytmonterade instickskort (SMD-teknik). Spelaren<br />

tillhandahålls i tre olika kvalitetsnivåer/prisnivåer:<br />

Nivå 1-3. Jag behandlar dock endast den<br />

ultimata versionen – Nivå 3 även kallad DAC 3.<br />

Nivå 3 betyder separat signalbehandling för<br />

SACD å ena sidan och DVD-audio plus andra<br />

audioformat å andra sidan. Spelaren är bestyckad<br />

med fyra utvalda 24 bit PCM 1704-k dac:ar<br />

från Burr-Brown för PCM-uppgifterna och fyra<br />

Burr-Brown DSD 1792 dac:ar för SACD-läget.<br />

De är självklart konfigurerade i så kallat balanserat<br />

differentialläge. Digitalfilter DF 1706 klarar<br />

192 kHz 24 bitar och samplingsration för DAomvandlingen<br />

är 768 kHz 24 bit. Maskinen har<br />

också en inbyggd uppsamplingsfunktion till 192<br />

kHz 24 bit. Tilläggas bör också att det som tillval<br />

finns ett analogt ingångskort som också gör<br />

Gondul till ett komplett försteg. Ett annat tillval<br />

är ett bättre videokort med "upscaling" och<br />

DVI.<br />

Transport mekanismen på Nivå 3 har en mycket<br />

bra vibrationsdämpning baserad på flytande<br />

54<br />

1/2007<br />

upphängning med en så kallad<br />

sandwichmetod.<br />

Transportens toppdel är av<br />

solid aluminium.<br />

Yttre flärd og teknik<br />

Gondul har en mycket elegant yttre<br />

design med låda av borstad aluminium. Tjock<br />

frontplatta med dubbla teckenfönster. I det ena<br />

visas information om inlagd skiva och i det<br />

andra fås besked om diverse inställningar – vald<br />

ingång, volym, fas, format, uppsampling etc.<br />

På själva fronten sitter ett antal funktionsknappar<br />

för den manuella hanteringen.<br />

Apparaten kan självklart styras i alla avseenden<br />

med den medföljande fjärrkontrollen, som för<br />

övrigt lystrar till namnet Mjölner. Fjärren är gjord<br />

av borstad aluminium och har en särdeles solid<br />

känsla vid hanteringen.<br />

Ser vi på det rent tekniska så är Gondul Mk II<br />

i det stora hela baserad på Micke B:s vunna<br />

erfarenhetsunderlag och givetvis också accepterade<br />

konstruktionsfilosofier. Mickes käpphästar<br />

är ju genuint balanserad design byggd med diskreta<br />

komponenter för ström/spänningsomvandlingen.<br />

Ett annat typiskt konstruktionsdrag är<br />

single-end konfigurering och följriktigt hittar vi<br />

en dylik i analogsektionen här baserad på<br />

MosFet-transistorer. Alla spänningsförstärkande<br />

steg där är för övrigt single-end.<br />

Transportmekanismen kommer från Pioneer och<br />

man har som<br />

redan nämnts vinnlagt<br />

sig om att försöka minimera<br />

eventuella vibrationer i den samma.<br />

Tittar vi på spelarens nätdel, så hittar vi en<br />

mycket väl tilltagen toroidtransformator från<br />

Toroid i Växjö. Gondul är försedd med hela fem<br />

olika strömförsörjningar för spelarens olika<br />

funktioner – analog, digital, video, transport och<br />

teckenfönsterenhet. Värt att lägga märke till är<br />

kanske att nätdelen är gammaldags traditionell<br />

och inte switchad – således är analog- och digitalsektionerna<br />

isolerade från varandra (dubbla<br />

kretskort).<br />

För att undvika att eventuellt brus sprids från<br />

chip till chip har Micke B en aktiv reglering i<br />

multisteg kombinerad med en passiv metod.<br />

Regleringen är givetvis störst i den analoga<br />

delen. En grundläggande designhörnsten är<br />

INGA kondensatorer i signalvägen.<br />

Temperaturkompenserade förstärkarsteg är<br />

vidare grunden för spelarens DC-koppling.<br />

Multibitar kontra enbitar<br />

Brukaren av den här spelaren har möjlighet att<br />

välja mellan att spela antingen på de balanserade<br />

differentialkopplade multibits PCM dacarna<br />

från Burr-Brown (1704-k) eller på de likaledes<br />

konfigurerade en bits varianterna från BB (DSD<br />

1792)


Gonduls masterklocka, som är från Schweiz,<br />

uppvisar praktiskt taget inget jitter. Klockan är<br />

placerad i anslutning till dacarna och förbunden<br />

med en jitterreduceringskrets.<br />

SACD-funktionen sköts av de nämnda enbits<br />

dacarna SDS 1792 och de har också en egen<br />

klocka. Signalvägarna för PCM- och SACDsignaler<br />

är helt separerade. Micke använder<br />

sig aldrig av kombinerade filter för<br />

de olika formaten. Gonduls jitternivå<br />

är fenomenalt låg. Det är förvisso<br />

svårt att mäta dylik prestanda på<br />

denna låga nivå, men vi talar om<br />

värden mellan 0-10 ps.<br />

Spelaren är vidare försedd med<br />

en inbyggd asynkron uppsamplingsfunktion<br />

(till 192 kHz), dvs<br />

den matas av två olika klockor.<br />

Uppsamplingens uppgift är tudelad:<br />

dels skall den prestera det namnet<br />

anger men också en omklockning av<br />

signalen.<br />

Inbyggd analog volymkontroll<br />

En annan av den här spelarens odiskutabla dygder<br />

är att den de facto försetts med en volymkontroll,<br />

som inte lämnar mycket mer att önska<br />

vare sig vi talar om oklanderlig kontroll eller<br />

minimal påverkan på signalen. Ljudnivå kan<br />

regleras i 100 steg med normalintervallet 0,5<br />

dB. Kontrollen bibehåller konstant impedans för<br />

varje läge tack vare att den är buffrad.<br />

En av de väsentligaste förbättringarna som<br />

företagits i Gondul-spelaren har faktiskt att göra<br />

med volymkontrollen. Om det fanns någon<br />

parameter hos ursprungsmaskinen, där man<br />

eventuellt kunde ha önskat sig något mer, så<br />

var det i mellanregistret. I vissa hifisystem som<br />

präglades av en analytisk detaljrik karaktär<br />

parat med stor klarhet, kunde man uppleva just<br />

mellanregistret och rösthanteringen därstädes<br />

lite för torr. Vissa önskade att rösterna hade<br />

något mera kropp och värme, t ex var Jim Aud<br />

på Purist Audio Design en av dem. Micke B var<br />

medveten om problemet och han visste väl att<br />

roten till det onda hade att göra med en switch<br />

som styrde volymkontrollen. Problemet var bara<br />

att bättre dylik fanns ej att köpa. Micke designade<br />

då själv om en befintlig switch från Burr-<br />

Brown till en ny förbättrad enhet med superdata<br />

på alla parametrar (lägre distorsion, bättre tystnad,<br />

bättre snabbhet etc). Ett problem här var<br />

givetvis att få elektroniktillverkaren att tillverka<br />

enheten i fråga, men till allas förvåning gjorde<br />

verkligen Burr Brown från USA Micke B till viljes.<br />

Denna nya switch blev de facto svaret på<br />

jungfruns bön.<br />

De andra förändringarna har med DAC 3-kortet<br />

att göra. Elektrolyterna har bytts mot så kallade<br />

torra elektrolyter av topp klass från Oscon.<br />

Analogfiltreringen har också den förädlats.<br />

Slutligen har vissa strömmar och motståndsvärden<br />

trimmats. Slutresultatet = Gondul Mk II.<br />

Videomöjligheter<br />

I normalfallet är Gondul bestyckad med ett<br />

standardvideokort, som ger progressive scan på<br />

både PAL och NTSC på komponentutgången-<br />

BNC-kontakter (Y/G, Pb/B, Pr/R). I övrigt finns<br />

anslutningar i form av RGB, S-video och kompositvideo.<br />

Spelaren har för hanteringen av DVD-film<br />

inbyggda DSP-funktioner för de traditionella<br />

digitala bioformaten Dolby Digital, DTS,<br />

ProLogic, MPEG etc. Av denna information kan<br />

vi dra slutsatsen att Gondul gör eventuellt A/Vförsteg<br />

obsolet.<br />

Ser vi till in- och utgångsmöjligheter är videosidan<br />

redan avklarad. Digitalsidan representeras<br />

av XLR, coax och Tosling (in/ut).<br />

Slutligen finns det på analogsidan ett par<br />

balanserade utgångar (XLR) för huvudhögtalarna,<br />

medan det i övrigt är obalanserade varianter<br />

RCA för huvudhögtalarna, center, surround och<br />

sub, plus ett par extra utgångar för 7.1.<br />

Det ovan relaterade är spelaren i normalläget<br />

Nivå 3, men det finns tillval.<br />

Analogt ingångskort<br />

Man har således möjlighet att uppgradera<br />

Gondulspelaren med ett analogt ingångskort av<br />

instickstyp och i ett nafs ge enheten kompletta<br />

förstegsfaciliteter. Kortet är byggt med SMD-teknik<br />

och det är försett med två små, tysta fläktar<br />

för kylning. Fläktarna är mjukvarustyrda och går<br />

igång vid en temperatur på transistorerna på<br />

55°. Kylningen är mycket effektiv och fläktarna<br />

är aldrig igång mer än 1-2 minuter åt gången.<br />

Förstegskortet är självklart baserat på Micke<br />

B:s vanliga konstruktionsprinciper – balanserad<br />

klass-A drift från ingång till utgång, single-end<br />

konfigurering, endast lokal motkoppling etc.<br />

Kortet har en balanserad ingång (XLR) och tre<br />

obalanserade (RCA).<br />

Man har även möjlighet att uppgradera på<br />

bildsidan med ett bättre videokort. Kortet är<br />

också det av instickstyp. Det är försett med en<br />

så kallad upscaling funktion och man kan välja<br />

mellan 576p, 720p och 1080i utsignal.<br />

Utgångsvarianterna är även här komponent och<br />

RGB i form av BNC-kontakter, S-video, komposit<br />

och digitala DVI. 720p 0ch 1080i i värden gäller<br />

endast för DVI-utgången.<br />

Ledartröja<br />

Spelaren presterar ett i mina öron nära nog perfekt<br />

ljud med osedvanlig klarhet och detaljrikedom<br />

samtidigt som en musikalisk följsamhet,<br />

helt fri från hårdhet ingår som en naturlig och<br />

självklar helhet. Det finns heller inga kantigheter,<br />

spretigheter eller påträngande inslag i<br />

någon del av spelarens frekvensregister. Man<br />

brukar tala om andra sidan av samma mynt och<br />

det gäller även i hifins värld – den otroligt fina<br />

klarhetsnivån ger förutsättningen för en transparens,<br />

en förmåga att andas i ljudbilden utöver<br />

det vanliga. En underbar parameter. Här finns en<br />

gigantisk ljudbild exakt så mycket bredd, djup<br />

och höjd som skivmaterialet medger. Ljudet<br />

släpper utmärkt från mina stora elektrostathögtalare<br />

och man blir delaktig av upptagningsrum,<br />

som i storlek vida överstiger lyssningsrummet.<br />

Exakt som man önskar att det skall vara, dvs<br />

man blir delaktig av det musikaliska skeendet.<br />

Gondul Mk II har ett härligt välupplöst diskantområde<br />

med perfekt detaljskärpa, givetvis<br />

parat med oinskränkt luftighet. Energinivån är<br />

intakt hela vägen upp, trots det upplevs ingen<br />

som helst hårdhet.<br />

Det analoga instickskortet ger Gondul förstegskompetens.<br />

Kortet fungerar alldeles<br />

utmärkt för det levererar ett musikaliskt, följsamt<br />

och detaljrikt ljud och som inte bör rädas<br />

jämförelse med marknadens separata storheter<br />

oavsett vad de heter. Fantastisk både dynamik<br />

och transparens samtidigt som ingen parameter<br />

faller ur den skyhöga kvalitetsramen. Bladelius<br />

tidigare rosade försteg S2 får faktiskt däng. En<br />

självklar investering för den som också vill spela<br />

andra källor som t ex analogspelare.<br />

Sublimt mellanregister<br />

Det är i mellanregistret som de största förbättringarna<br />

har skett, om man jämför Gondul Mk II<br />

med originalet. Mellanregistret präglas således<br />

av en naturlig klangriktighet underbyggd av en<br />

distinkt klarhet. Röster och instrument redovisas<br />

med perfekt naturlig timbre. Skulle jag skrivit på<br />

engelska kunde det stått att denna parameter<br />

är "State of the art".<br />

Gondul MK II hanterar basområdet på<br />

samma eminenta sätt. Basen är välkontrollerad,<br />

djup och slagkraftig på ett snärtigt sätt.<br />

Samtidigt är detta område mycket luftigt och<br />

rent. Man kan faktiskt få uppleva hur ljudbilden<br />

andas i bottenområdet med positiv effekt på<br />

ljudbildens storlek.<br />

Slutligen skall jag beröra ett par andra parametrar<br />

som förbättrats i och med uppgraderingarna.<br />

– Jag avser dynamikförmåga, intertransienttystnad<br />

och lugn. Alla dessa har fått sig en<br />

rejäl puff framåt särskilt de två sista. Man upplever<br />

nu ljudet sett som helhet, som mer dynamiskt<br />

och med betydligt bättre bakgrundssvärta<br />

(intertransienttystnad). Återgivningen präglas<br />

också av ett pregnant lugn och avspändhet.<br />

Med den här multimaskinen har man möjlighet<br />

att välja mellan att spela på multibit dacar<br />

BB 1704 K eller enbits varianterna BB DSD<br />

1792. Jag vill absolut hävda att det första alternativet<br />

är överläget i alla avseenden. Enbitarna<br />

har större distorsionsinnehåll och upplevs som<br />

spretigare. Ljudbilden med dessa präglas förvisso<br />

av en "falsk" stor bredd i sidled, men örat<br />

lurs här av distorsionen som lägger till en slags<br />

extra rumslighet.<br />

Slutsats<br />

Den här multimaskinen i Gondul Mk II:s uppenbarelse<br />

späckad med alla tillval gör den tveklöst<br />

till en trendsetter på sitt område – en spelare<br />

för konkurrenterna att jämföra sig med. En<br />

brasklapp är förvisso på sin plats, ty ingen har ju<br />

hört eller testat allt som finns ute på marknaden,<br />

men jag har inte stött på något ens i närheten.<br />

Gondul är helt otrolig i all sin mångsidighet.<br />

Ljudmässigt levererar spelaren ett genommusikaliskt<br />

följsamt ljud utan svagheter. Här<br />

finns allt man kan drömma om i form av klarhet,<br />

detaljskärpa, genomsiktighet och dynamiska<br />

kontraster.<br />

Pris: Gondul Mk II, Nivå 3 120000 SEK,<br />

Fabrikation: Bladelius Design Group<br />

Distribution: HiFi Consult, Alingsås.<br />

Distribution Norge: Interceptor<br />

1/2007<br />

55


Julemusikkomtaler:<br />

Glitter og granbar<br />

av Stein Arne Nistad<br />

nistad@gazette.no<br />

– nesten bare godt norsk<br />

Jul på øya<br />

Paal Flaata er norges svar på Chris Isak og på<br />

"Christmas Island" gjør han julen om til en litt<br />

sår, melankolsk affære – men vart, nært og<br />

vakkert. Han er liksom ikke prototypen på<br />

julemusikantene, ei heller på en som surfer<br />

rundt i kirkekonsertland. Men han synger<br />

vakkert – og han behandler både nyskrevne<br />

og tradisjonelle sanger med respekt – og<br />

sin egen tilnærming. Arrangementene er<br />

relativt spartanske og Flaata bærer mesteparten<br />

av uttrykket på sine egne musikalske<br />

skuldre. Jeg liker dette og det er befriende<br />

med en juleplate som definitivt har særpreg.<br />

Og om ikke direkte nyskapende, så i alle<br />

fall jul med en litt annen vri. (Christmas<br />

Island, Paal Flaata, Grammofon)<br />

Fra øya til Skippergata<br />

Ole Paus tar sin salmesang til nye høyder<br />

og byr på jul i Skippergata. En slags juleplate<br />

som tar budskapet til urbane strøk,<br />

hvor mennesker både fra livets sol- og<br />

skyggesider møtes. Ole Paus legger som<br />

vanlig ingenting i mellom, og lar det briste<br />

og bære – og sjelden har julesangene våre<br />

fått en røffere form (da med Elias Akselsens<br />

juleplate som et unntak). Musikerne er musikalsk<br />

fra solsiden og gir Ole en backing, som<br />

kanskje gjør dette vel vakkert, tross alt. Men<br />

Ole Paus gjør definitivt julemusikken til sin<br />

egen, og tilfører akkurat det som gjør kjente<br />

sanger verdt å høre på nytt, ikke minst<br />

på grunn av enkelte korpartier hvor<br />

Skippergatas sønner og døtre trår til og<br />

tar eierskap til julen på sin helt særegne<br />

måte. (Hellige Natt, Jul i<br />

Skippergate, Ole Paus, kirkelig<br />

Kulturverksted)<br />

Fra Skippergata<br />

til Majorstuen<br />

I gamle dager var Majorstuen jevngodt med<br />

en tur på landet. Så også her, Majorstuen<br />

tar oss fra Skippergata rett ut i folkemusikkland<br />

med feler, sulling og juletradisjoner<br />

langt bakover i tida – fra fjorder, fjell,<br />

dal og vidder. Vi møter julesangene i sin<br />

opprinnelige form. Mye ukjent, mye<br />

kjent, men en god ferd til strøk og landskap,<br />

som vi ikke besøker så ofte. Dette er ekte<br />

og godt fremlagt og fremført med dyktige<br />

Majorstuen-musikere og mange gjester fra<br />

folkemusikkmiljøene fra fjern og nær. En juleplate<br />

som føles litt alternativ, men som er<br />

nærmere den norske tradisjonsjulen enn det<br />

meste. Et knippe julesanger og julemusikanter<br />

det er verdt å invitere inn i heimen.<br />

(Juledrøm, Majorstuen, Grappa)<br />

56 1/2007<br />

Fra Majorstuen til Nidaros<br />

Urbane Arve Tellefsen inviterer oss freidig til<br />

Nidaros, hvor han sammen med Nidarosdomens<br />

guttekor lager musikk, som er julenattens under<br />

verdig. Her er det høytid og guddommelige overtoner,<br />

brakt til jorden av klokkeklare gutterøster og<br />

Tellefsens vakre fiolinspill. Repertoaret er likevel mer<br />

enn spenstig. Her slår "Ave Maria" følge med<br />

"Greensleeves" og Liverpool-sangen "You never<br />

walk alone". Ser man det - vi slipper sannelig ikke<br />

unna fotballassosiasjoner i julenatten heller. Gadd vite<br />

hva Jesusbarnet hadde drevet det til på banene<br />

… men musikken gjør at både engler, hyrder og<br />

guttestemmer bokstavelig talt feier ballen av<br />

banen, og gjør "You never walk alone" til en<br />

usedvanlig vakker jule- (og fortball-)sang. At Arve<br />

Tellefsen som småbarnsfar på snart sytti holder<br />

musikalsk mål er det ikke tvil om. Hans magiske fiolin<br />

bærer oss gjennom julehøytiden. (Aria, Arve<br />

Tellefsen og Nidarosdomens guttekor, Grappa)<br />

Fra Nidaros til Majorstuen<br />

Tilbake på Majorstuen stikker vi som snarest oppom<br />

NRK, hvor Sølvguttene holder hus. De tar høytiden<br />

til nye høyder og ved midnatt fremfører de en<br />

julemesse som spenner over hundrevis av år. De<br />

har tatt julemessens oppbygning som utgangspunkt,<br />

og fylt de ulike leddene i julemessen med<br />

musikk fra gamle og nye tradisjoner og komponister.<br />

Ingen er mer jul enn Sølvguttene og her tar de<br />

oss med på en ferd som både er spennende og<br />

interessant – men mest av alt – en julenatt verdig.<br />

Vakkert er det, og verdig julens under. Meditativt og<br />

godt å lytte til. Og som en ekstra gavepakke har de<br />

sannelig påkoste seg SACD-lyd. Det formidler klanger<br />

og rom som bringer oss enda nærmere kirkerommet –<br />

og julens budskap. Det rommer både begynnelsen og<br />

slutten – eller for de fleste kanskje bare ettertanken<br />

(Julemesse, Missa in nativitate domini,<br />

Sølvguttene, 2L)<br />

Fra Majorstuen til "Christmas<br />

at Fetsund"<br />

Det kan kanskje bli litt vel sakralt og vakkert, så<br />

når gavene er pakket opp, barnet er født og julemessen<br />

vel gjennomført – hva med litt "White<br />

Christmas". Denne gangen møter vi The Real Thing og<br />

Sigrid Brennhaug dandert i lydmessig innpakning fra<br />

Quilles lydstudio i Fetsund. Her daler snøen vakkert. De<br />

tar oss med på "Sleigh Ride" og vi haiker med<br />

"Santa Clause" som tar oss til der hvor "You<br />

wish upon a Star", mens vi flyr lavt over huset<br />

hvor "Jordmor Mathia bor" i en "Silent Holy<br />

Night". Kan det vakrere bli? Kan det mer behagelig<br />

bli? Kan det mer jazz-jul bli? Rett og slett en nydelig<br />

juleplate. (A real Christmas, The real Thing<br />

& Sigrid Brennhaug, Real Records)<br />

From all of me – to all of you. God jul folkens!


Seks harde pakker<br />

Nashville<br />

Jeg synes Solomon Bruke er kuul – feit men kuul. Også kan han synge.<br />

Også har han denne evnen, eller utstrålingen, eller magien som gjør at<br />

han skiller seg ut og hever seg over de andre – musikalsk. Så også på<br />

Nashville som absolutt tar opp arven fra hans tre fire siste utgivelser<br />

som jevnt over holder meget høy kvalitet. På Nashville er det produksjonsmessig<br />

smårusk her og der og det skyldes vel at musikerne stort<br />

sett har måttet komme<br />

til Solomon – og ikke<br />

Solomon til studio. Men<br />

sangene, stemmen og<br />

nærværet veier fort opp<br />

alt hva utgivelsen mangler<br />

av produksjonsmessig<br />

perfeksjonisme.<br />

Dette er en CD som treffer<br />

meg i hjertet og som<br />

jeg med glede gir i gave<br />

til alle som har et snev<br />

av sansen for ekte amerikansk<br />

roots-musikk –<br />

hva nå det måtte være.<br />

Putt Solomon under<br />

treet – til deg selv eller<br />

andre. (Nashville, Solomon Burke)<br />

Tre på rad<br />

Kan ting gjøres for ofte. Eller kan en trippel Cd bli til over flere årtier.<br />

Eller kan gamle guder fortsatt utrette under. Vel Iver Kleive og Knut<br />

Reiersrud utøver på ny sine musikalske eksperimenter i Odense<br />

Domkirke og fortsetter der Blå koral og Himmelskip slapp. "Nåde over<br />

Nåde" representerer egentlig intet nytt – bortsett fra at herrene har<br />

lagt noen flere år til sine liv. Og det kan på sett og vis høres og det gjør<br />

"nåden" kanskje større. For dette er meditasjonsmusikk, som gjør livet<br />

verdt å leve både som<br />

menneske og som HiFientusiast.<br />

Rom, klang,<br />

strenger, orgelpiper og<br />

kjent og kjært. Noe nytt<br />

og noe overraskende.<br />

Men så deilig at noen<br />

lar oss nyte og som gjør<br />

at vi kan tilbringe nettene<br />

i musikalske landskap<br />

av storhet, voldsomhet<br />

og varsomhet.<br />

Tre på rad, ingen overraskelser<br />

men du verden<br />

så bra. Under treet med<br />

den. (Nåde over<br />

Nåde, Knut Reiersrud /Iver Kleive, Kirkelig Kulturverksted)<br />

En kopp til<br />

Cat Stevens var mitt første idol. Han ga ut en haug med klassikere, før<br />

utgivelsene ble mer og mer forvirrende og preget av en mann i dyp<br />

konflikt med sitt eget sjelsliv. Han var innom det meste av religioner før<br />

han fant svaret og konverterte helt og holdent. Han lot gitar og karriere<br />

fare, giftet seg med en kvinne andre hadde valgt for han, og vips var<br />

Cat Stevens forsvunnet og erstattet av Yusuf Islam. Som Yusuf var ikke<br />

akkurat gangsynet helt på topp og Yusuf Islam fremsto etter hvert som<br />

en ganske fundamentalistisk muslim som synes dødsdommer mot forfatterere<br />

ikke nødvendigvis var særlig problematisk. Så etter 27 år dukker<br />

mannen opp som popsanger igjen – ikke som Cat Stevens, men<br />

som Yusuf. Mannen har ikke<br />

akkurat brukt disse årene til<br />

ufattelig kreativitet og<br />

nyskapning. Faktum er at i<br />

alle fall tre av sangene på<br />

denne nye platen er omskrivninger<br />

eller nyinnspillinger av<br />

Cat Stevens sanger helt tilbake<br />

fra 1971. Det gjør likevel<br />

ikke platen verken dårlig<br />

eller kjedelig. Faktisk er det<br />

en av de bedre platene Cat<br />

Stevens har laget, selv om den ikke på noen måte matcher hans definitive<br />

høydepunkt "Tea for the Tillerman". Selv om hiten "Heaven" er<br />

en omarbeidet passasje fra "Foreinger suite" så kommer tvilen tiltalte<br />

til gode, og Yusuf havner under treet. (An Other Cup, Yusuf,<br />

Universal)<br />

New York, New York<br />

For snart to år siden hørte jeg Bob i New York. Siden alle naturligvis<br />

har kjøpt Dylan mesterverket "Modern Times" for lengst, er det ingen<br />

grunn til å dvele ved den, selv om den var årets beste utgivelse – rent<br />

objektivt sett… Men til poenget. Før konserten i New York spilte Mr.<br />

Amos Lee. Han har utgitt to flotte plater, synger som en gud og han<br />

byr på både gode arrangementer<br />

og melodier. Stilen<br />

er en slags urban songwriter<br />

countryjazz-stil, dersom<br />

det begrepet da gir mening.<br />

Produksjonene er god, og<br />

både debutplaten "Amos<br />

Lee" og hans nyeste verk<br />

"Supply and Demand" er<br />

flotte musikalske møter med<br />

mange høydepunkter.<br />

"Supply and Demand" er<br />

dessuten utgitt på Blue<br />

Note, som borger for både<br />

musikalsk og lydmessig<br />

kvalitet. Pakk dem inn, sett<br />

på en blå sløyfe og gled deg til julaften ("Amos Lee" og "Supply<br />

and Demand", Amos Lee)<br />

Inger Marie<br />

Jeg har aldri hatt noe nært forhold til Inger Marie, ikke til noen som<br />

ligner, ikke til en Inger en gang. Men så dukker altså Inger Marie opp.<br />

Og meldingen hennes er klar fra første strofe, "I don’t want to talk<br />

about it" – men synge derimot. Inger Marie tok meg med storm. Hun<br />

traff meg i mitt mest sårbare, i et lett melankolsk hjørne. Og den litt<br />

hese stemmen hennes, smooth jazz, perfekt smooth jazz! "Won’t you<br />

listen to my heart?" synger<br />

hun, mens piano og gitar<br />

og bass spiller opp til<br />

undertonene i meg. Inger<br />

Marie treffer noe. Med sanger<br />

av James Taylor og Hank<br />

Williams og Mrs. Holiday. I<br />

don’t want to talk about it –<br />

men synge om det! Inger<br />

Marie må under treet, og<br />

nytes til peis og vin og<br />

melankolsk ettertanke.<br />

Vakrere gave finnes knapt i<br />

dette landet! (By Myself,<br />

Inger Marie, Stunt<br />

Records)<br />

1/2007<br />

57


Musikkomtaler: av Tore Dag Nilsen<br />

Blanda akustiske drops<br />

Transient jul<br />

Vel, så er vi snart der igjen, og noe av det mest<br />

oppløftende og beroligende med denne masete<br />

årstiden er musikken. Vi er vel ganske forspist<br />

på ordinær julemusikk, så her kommer årets,<br />

eller skal vi si fjorårets, alternative juleskive: Jul<br />

i gammel tid, med Rolf Lislevand. Denne<br />

skiven, Kirkelig Kulturverksted FXCD 301, kom<br />

for sent til at vi fikk presset den inn i fjor.<br />

For de som ennå ikke har fått med seg mine<br />

tallrike, begeistrede Lislevand-omtaler, kan det<br />

opplyses at han er en av Europas fremste utøvere<br />

på de kanskje litt aparte strengeinstrumentene<br />

lutt, barokkgitar og theorbe. Det dreier seg<br />

altså om musikk fra tidlig barokk og renessansen,<br />

men Lislevand har gått i bresjen for å gjeninnføre<br />

improvisasjon og frihet i tolkningene.<br />

Derfor høres musikken hans sjelden så gammel<br />

ut som mange lesere sikkert ville frykte.<br />

Undertegnede synes Lislevands aller beste<br />

utgivelse så langt kanskje blir Nuove Musiche,<br />

på ECM, fordi den byr på improvisasjon a la jazz<br />

og imponerende studiolyd fra Rainbow og<br />

Kongshaug.<br />

Julekonseptet legger denne gangen begrensninger<br />

på villskapen, men Lislevand, Thor-Harald<br />

Johnsen (barokkgitar, chitarra og vihuela da<br />

mano!) og Giovanna Pessi (trippelharpe) klarer<br />

uansett å varte opp med virtuost spill og spennende<br />

og raffinert bruk av klang.<br />

Arrangementene er som vanlig sikkert utført av<br />

Lislevand, og vi får kjente julemelodier presentert<br />

på en litt annerledes, men likevel svært så<br />

"spiselig" måte.<br />

Opptaket er foretatt i en kirke, og er svært<br />

rent, dynamisk og nært. Lislevand er nå å få på<br />

fire lydkvalitetsbevisste selskaper (Astree, Alia<br />

Vox, ECM og Kirkelig). Alle presterer meget god<br />

lyd, men noen små forskjeller byr de likevel på.<br />

Kirkelig går for en tett fanget lyd foretatt i<br />

"autentisk" lokale. Det gir en stor, imponerende,<br />

kraftfull og tydelig lyd, med mer enn<br />

akseptabel romklang. Perspektivet er vel ikke<br />

helt naturlig, men akseptabelt det også.<br />

Denne musikken gjengis mer enn greit nok<br />

med alt av avspillingsutstyr, men man skal likevel<br />

ikke betrakte det som bakgrunnsmusikk.<br />

Den kommer nemlig på en helt annen måte til<br />

sin rett når den avspilles med volumkontrollen<br />

skrudd helt opp, sittende i "hotspoten". Den<br />

som har anlegg med tilstrekkelig dynamikk, renhet<br />

og kontroll oppover i registeret kommer til å<br />

få en klangmettet, gripende og transient jul!<br />

Ingen jul uten Bach-kantater<br />

Det mangler ikke på innspillinger av Johann<br />

Sebastian Bachs overjordisk vakre kantater. Den<br />

mest omtalte syklusen i den senere tid er John<br />

Eliot Gardiners, med The English Baroque<br />

Soloists og The Monteverdi Choir, utgitt av<br />

eget selskap: Soli Deo Gloria.<br />

SDG-utgivelsene kjennetegnes først og fremst<br />

58<br />

1/2007<br />

ved sine bokomslag med kjente fotojournalistikkbilder.<br />

På SDG 121 (26) dreier det seg om<br />

et motiv fra India, tatt av Steve McCurry fra<br />

Magnum Photos.<br />

26 byr på to skiver med 7 kantater (172, 59,<br />

74, 34, 173, 68 og174). Ingen juleoriatorie på<br />

denne nye utgivelsen altså, men det gjør ikke<br />

noe. Alle Bach-kantater er høreverdige, for å si<br />

det forsiktig. Gardiner og hans gutter og jenter<br />

regnes for å tilhøre tetsjiktet innenfor moderne<br />

fremførelsespraksis av barokkmusikk (såkalt<br />

autentisk). Både kor og orkester briljerer med<br />

driv og distinkt og knivskarp levering.<br />

Enkelte små "skjønnhetsfeil" med tendenser<br />

til rå klang fra instrumentene, og solister som<br />

presser seg ut over sin naturlige rekkevidde, får<br />

enkelte lyttere til å rykke på nesen mens andre<br />

synes slikt fremmer det autentiske. Hva tidligmusikk<br />

angår tilhører undertegnede sistnevnte<br />

kategori. Heller upolerte liveopptak og levende,<br />

ikke feilfrie og spontane utøvere enn steril perfeksjonisme.<br />

Små innvendinger til tross, ved gjentatt lytting<br />

til disse fremførelsene bare stiger respekten for<br />

Gardiner og hans engelske barokksolister og<br />

monteverdikoret. De har en usnobbet og rett på<br />

sak måte å tilnærme seg musikken på. Det<br />

samme gjelder den lydmessige siden. Ved første<br />

ørekast virker dette nesten preget av litt rotete<br />

og kompromissfylt ad hoc, men forståelsen for<br />

lyd og fremførelse øker for hver gang man hører<br />

det. Lyden er for det meste klar, direkte og frisk.<br />

Ikke unaturlig hi-fi imponatorlyd, men man sitter<br />

igjen med en følelse av å ha lyttet til en fremførelse<br />

som faktisk har funnet sted.<br />

Musikkhistorie til<br />

innbruddspris<br />

Det kan lønne seg å følge med i<br />

Platekompaniets annonser og tilbudshyller.<br />

Inniblant alt nymotens "dunkdunkmøl" finnes<br />

det godbiter for oss med mer skolert smak. De<br />

aller beste kjøpene finner du langt bak i annonsen<br />

eller nederst i tilbuds/kampanjehyllene<br />

deres. Her forleden fikk jeg for eksempel tak i et<br />

par spesialutgaver av Sergio Leones westernklassikere,<br />

for latterlige 60 kroner stykket. Enda<br />

bedre må det vel være å komme et par uker<br />

senere og finne Miles Davis´ Bitches Brew,<br />

et album med to skiver, for skarve 80 kroner.<br />

Merk at det dreier seg om den oppdaterte mastreringen,<br />

ikke noe billig hurtigarbeide fra åttitallet.<br />

Disse beste tilbudene varer kun én uke, så<br />

når du leser dette er det kanskje noe annet<br />

spennende å finne billig?<br />

Uansett er Bitches Brew essensiell for alle<br />

som ønsker å høre hvordan jazzen utviklet seg<br />

fra akustisk til delvis elektrisk, eller skal vi si fra<br />

diverse bop eller avantgarde eller fri til jazzrock.<br />

Med seg hadde Miles et lag som savner sidestykke.<br />

Denne gjengen hadde vel mer enn én<br />

finger med i omtrent alt vesentlig som ble spilt<br />

inn av jazzrock (og mye annet) i<br />

årene som fulgte. Enda viktigere kan det kanskje<br />

være at vi fremdeles hører gjenlyd av<br />

måten disse guttene innoverte instrumentbehandlingen,<br />

orkesteroppbyggingen og innspillingsmåten<br />

på. Aldri hadde vi vel hørt noe lignende<br />

før.<br />

Bitches Brew byr på rå energi, tøft lydbilde og<br />

massevis av fantastiske soloprestasjoner. En må<br />

ha-plate for alle som interesserer seg for jazz og<br />

musikkhistorie. I denne mastreringen fra 1999<br />

har den god lyd også. Den har behagelig, varm<br />

klang, med tilstrekkelig klarhet og dynamikk og<br />

fint, åpent lydbilde. Den elektriske bassen har<br />

attakk og tyngde man ellers kun har hørt på fra<br />

innspillinger laget de ti siste årene.<br />

Jazzrocken døde nesten ut i løpet av åttitallet.<br />

Den kokte ut og endte opp som ufarlig muzak<br />

for kjøpesentre eller heiser. Synd, for the state of<br />

art i rock og jazz kommer kanskje aldri til å<br />

befinne seg på samme planet igjen.<br />

Columbia Legacy C2K 65774


En selvskreven pakke under enhver julegran ute av water:<br />

60<br />

1/2007<br />

Tom tømmer<br />

lommene<br />

Tom Waits legger til rette for en julefeiring litt<br />

på skeive med sitt nye trippelalbum "Orphans<br />

- Brawlers, Bawlers & Bastards". Nei, det blir<br />

ikke hvit jul i år heller.<br />

Gullstrupen<br />

Syvende Desember er en dato som for mange<br />

amerikanere har en noe mollstemt etterklang.<br />

Den datoen minnes de det noe ufine japanske<br />

angrepet på Pearl Harbour under den anden<br />

verdenskrig. Greit nok. Undertegnede derimot,<br />

heiser flagget helt til topps, og det selvsagt av<br />

en helt annen grunn. Nøyaktig åtte år senere,<br />

altså i 1949, ble nemlig alle hipsteres coole<br />

onkel, Thomas Alan Waits født i Pomona,<br />

California. Hvorvidt det skjedde i en taxi – slik<br />

han synger i "Whistling Past the Graveyard",<br />

opprinnelig utgitt på det klassiske albumet<br />

av Jan Myrvold<br />

"Blue Valentine" fra 1978 – kan jeg desverre<br />

hverken bekrefte eller avkrefte.<br />

Det er forøvrig helt legitimt å heise det norske<br />

flagget i anledning dagen, da Toms mor er av<br />

norsk byrd. Hennes blod blandet med de<br />

skotsk/irske gener fra hans far Frank, (og farfaren<br />

med det noe belastede døpenavnet Jesse<br />

Frank Waits!) utgjør dermed substansen som fyller<br />

Toms vaskulære system. Etter alt, kanskje<br />

ikke så pussig at vår mann til tider låter i retning<br />

av et nøye blandet, halvbesk brygg bestående<br />

av tilnærmet like deler cask strenght whiskey,<br />

undergjæret fluesoppekstrakt og huggormgift,


alt rørt sammen med en rusten nagle fra yngre jernalder og deretter silt<br />

gjennom en punktert sekkepipe.<br />

Også etter "Orphans – Brawlers, Bawlers & Bastards" vil det trolig<br />

herske en viss intern dissens i den musikkjuridiske elite om Tom Waits'<br />

kvalifikasjoner som chanteur par excelense. Mitt inntrykk er at man<br />

enten liker Tom Waits svært godt, eller så liker man ham overhode ikke.<br />

Men hans bravader som komponist og tekstforfatter kan han umulig tiltales<br />

for, og blir det heller ikke. Det er ikke uten grunn han blir tolket av<br />

stjerner som Eagles, Springsteen, Stewart og en lang rekke andre kjente<br />

og halvkjente artister. Han blir også plagiert og kopiert. Jevnfør for<br />

eksempel Kaizers Orchestra. Kaizers har ingen problemer med å vedkjenne<br />

seg sin nesegruse beundring, og gjør det hele med respekt til<br />

inspirasjonskilden.<br />

Det kan ikke sies om et av de flaueste kapitler i moderne norsk<br />

musikkhistorie da lyrikeren Håvard Rem skrev teksten til Morten Harkets<br />

megahit "Kind Of Christmas Card" for noen år siden. <strong>Hele</strong> tematikken<br />

er direkte stjålet fra Waits klassiker "Christmas Card from a Hooker in<br />

Minneapolis" fra tidligere nevnte "Blue Valentine". Hvordan de slapp<br />

unna med det hele uten tyn fra pressen er for meg en gåte. Selvsagt er<br />

det i dag vanskelig å komme opp med noe helt nytt, men det finnes vitterlig<br />

visse grenser.<br />

Noen som i motsetning til konstellasjonen Rem/ Harket ikke slapp<br />

like billig unna, var jeansgiganten Levi's da de brukte sangen<br />

"Heartattack and Vine" i en tv-reklame en gang i begynnelsen av forrige<br />

tiår, uten Waits' godkjenning. Tom kunne etter en rettssak putte en<br />

grei million dollars rett i foret på egne benklær. Likeledes ble det tyske<br />

storkonsernet Volkswagen Audi Group så sent som i fjor dømt til å<br />

betale et hyggelig millionbeløp til samme mann for lignende forhold.<br />

Samlerobjekt<br />

Jeg vil tro de aller fleste av <strong>Fidelity</strong>s faste lesere er godt kjent med Tom<br />

Waits’ artistkarriere og diskografi, som for alvor startet med det strålende<br />

debutalbumet "Closing Time" på Asylum i 1973. Det albumet står<br />

mer enn tretti år senere som en bauta i undertegnedes platesamling, og<br />

får stadig og jevn rotasjon i hjemmets cd-spiller. Det skal dog med en<br />

heller ukledelig, blodrød teint innrømmes at jeg selv ikke oppdaget<br />

Waits før 1980, og det nokså tilfeldig. Ved en heller lite målrettet botanisering<br />

i platehyllene under et besøk hos den lokale vinylgauker Nico i<br />

Sandvika, traff jeg en den gang lett perifer bekjent med skummelt utseende.<br />

Han rakte meg resolutt et nypresset eksemplar av "Heartattack<br />

and Vine", ledsaget av myndig verbal instruksjon om å gi den en<br />

runde på platetallerkenen; Hør på denne, du Myrvold! For å gjøre en<br />

lang og underholdene historie kort og kjedelig: Den skumle mannen -<br />

som lyder navnet Atle – og jeg har for all ettertid pleiet et tett og nært<br />

vennskap. Et vennskap som selvsagt får ny næring hver gang Tom Waits<br />

er aktuell med en ny utgivelse.<br />

Når det så har gått over to år siden Waits' forrige album "Real<br />

Gone", er det selvsagt som julaften, syttende Mai og rund åremålsdag<br />

samtidig når et demoeksemplar av "Orphans" detter ned i postkassen.<br />

Her er det ikke spart på mye. Ikke bare er det et trippelalbum, det er<br />

mer å regne som et bokssett. Spesialutgaven i begrenset opplag er et<br />

must for alle som følger Waits tett, og en sann fremtidig skatt for samlere.<br />

Coveret er laget som en ekte innbundet bok med stive permer.<br />

Mellom permene kan vi hygge oss gjennom intet mindre enn nittifire<br />

sider med tekster, fotos og alle relevante opplysninger for utgivelsen.<br />

Ikke nok med det. I tillegg medfølger sannelig en single med to tidligere<br />

uutgitte innspillinger – på 7" vinyl!<br />

Selvlært<br />

Toms foreldre - som begge var skolelærere - skilte lag da Tom var ti år<br />

gammel. Tom ble boende sammen med sin mor og to søstere, og oppveksten<br />

ble preget av hyppig flytting rundt om i California, alt etter hvor<br />

det var jobb å få for moren.<br />

Tom utviklet tidlig interesse for musikk. Han lærte seg helt på egenhånd<br />

å spille piano, takket være en velvillig innstilt nabo som stilte sitt<br />

klaver til disposisjon for unge Tom. I dag trakterer han nær sagt alle<br />

tenkelige og utenkelige instrumenter. Han finner til og med opp noen


selv. Likevel er det stemmen som er hans viktigste<br />

og mest karakteristiske redskap, og<br />

står i tradisjonens tro helt i sentrum av<br />

"Orphans" også. Waits bruker stemmen mer<br />

til å underbygge en stemning i en melodi<br />

eller tekst enn direkte skjønnsang. Noen<br />

ganger bare improviserer han frem uforståelige<br />

lyder og artikulasjoner. Waits grynter,<br />

freser, hviner, hyler, og piper, scater, rauter,<br />

rap'er, kveder, alt etter hva som passer inn.<br />

Jeg kan ikke huske å ha hørt han joike, men<br />

det er vel trolig også den eneste verbale<br />

uttrykksformen jeg ikke har hørt fra hans<br />

grusete strupe. Men uansett hvor uryddige<br />

eller kakofoniske låtene hans kan virke første<br />

gang man hører dem, er det nesten alltid<br />

en vakker melodilinje i bunnen.<br />

I sterk kontrast til alt dette kan han faktisk<br />

også synge rent. Smårusten og grov i<br />

målet, ja vel, men likevel med en imponerende<br />

sonoritet under overflaten. I farten<br />

kommer jeg ikke på noen jeg finner mer<br />

troverdige i sine bestrebelser på å formidle<br />

dramatikk, aggresjon, hallusinasjoner,<br />

fortvilelse, desperasjon eller ren rølp, - og<br />

også kjærlig ømhet. Sorry igjen mister<br />

Harket, født som du er i Sølvstaden, oppvokst<br />

i Asker, du ferdes helt uten snev av<br />

autentisitet når du beveger deg inn i Waits'<br />

dunkle territorium.<br />

Trippel triumf<br />

"Orphans" er som nevnt et trippelalbum,<br />

med undertittel "Brawlers, Bawlers &<br />

Bastards". Totalt inneholder denne utgivelsen<br />

femtiseks kutt, hvorav tretti er helt<br />

nye, tidligere upubliserte sanger. Her er<br />

det på sedvanlig Waits-manér smakebiter<br />

fra absolutt alle sjangere innen den rikholdige<br />

amerikanske sangtradisjonen.<br />

Legg til innslag av klezmer, romani, balkan,<br />

keltisk.... vel å merke med Waits’<br />

helt egne djevelsk og innovative vri. Å gi en<br />

treffende eller noen lunde korrekt opplysende<br />

beskrivelse om hvordan dette albumet høres ut<br />

blir en helt umulig oppgave. Trolig er Waits selv<br />

nærmest sannheten når han i presseskrivet<br />

kommer opp med følgende forsøk:<br />

- What’s Orphans? I don’t know. Orphans is a<br />

dead end kid driving a coffin with big tires<br />

across the Ohio River wearing welding goggles<br />

and a wife beater with a lit firecracker in his ear.<br />

Sitat slutt.<br />

Han forteller videre at kona og meddkomponist/produsent<br />

Kathleen Brennan og han selv<br />

ønsker at albumet skal være som å tømme lommene<br />

på stuebordet etter en lang kveld med<br />

gambling, innbrudd og ku-tipping!<br />

Hver av de tre platene har sin egen tittel,<br />

altså Brawlers, Bawlers og Bastards, og har<br />

hvert sitt eget særpreg. Førstnevnte er den klart<br />

mest uvørne og rølpete av dem. Rock and roll<br />

og blues for bortimot hele slanten, hvor Waits<br />

virkelig tømmer lungene. De av oss med fortsatt<br />

bedre dekning på skallen enn på Visa-kortet, får<br />

bakoversveis allerede i åpningskuttet "Lie to<br />

Me", med mistenkt innavlet skyldskap til femti-<br />

62<br />

1/2007<br />

tallsklassikeren "Be Bop A Lula". Her høres det<br />

ut som Tom Waits fremfører teksten barbeint på<br />

glødende kull langt nede i helvete et sted, hvor<br />

Eddie Cochrans gjenferd har tatt seg et vikariat<br />

for sjefen selv, og med sylspiss høygaffel som<br />

taktstokk passer på at det hele går fort nok.<br />

Waits høres manisk og desperat ut der han<br />

vrenger sjela i amorøs eksaltasjon og proklamerer<br />

klart og utvetydig at han stiller seg til<br />

betingelseløs kroppslig disposisjon for sin<br />

utvalgte – som han ellers mistenker for å ha en<br />

annen allerede.<br />

"Slap me baby, give me all of your grief. I<br />

have no use for the truth!".<br />

Enda mer bluesinspirert er det i påfølgende<br />

"Low Down", hvor Waits har fått med seg sin<br />

egen tyve år gamle sønn Casey på trommer og<br />

det nye gitarfantomet Ron Hacker. Standarden<br />

er satt, og nivået holder seg skiva ut. Skal jeg<br />

gå rundt juletreet i år, blir det nok til<br />

"Brawlers". Den strålende "2.19" som vi husker<br />

fra John Hammonds Waits-tribute "Wicked<br />

Grin" er også med i Waits' egen versjon, i tillegg<br />

til "filmlåtene" "Walk Away" og "Sea of<br />

Love". Sistnevnte fra filmen med samme navn<br />

og Al Pacino i hovedrollen. Førstnente fra den<br />

sterke dødsstraffkommentaren "Dead Man<br />

Walking" med Susan Sarandon, Tim Robbins<br />

og Sean Penn i de bærende roller.<br />

Selv om det er mye fart og moro, er det som<br />

alltid med Waits innslag av alvor også. Jeg<br />

finner ingen grunn til å danse til en låt som<br />

"Road to Peace", som er en treffsikker og<br />

nyansert observasjon av og kommentar til konflikten<br />

i Midtøsten.<br />

Neddempet<br />

Bawlers har et klart mer dempet uttrykk, og det<br />

går avgjort litt roligere for seg her. Spennvidden<br />

i melodi- og tekstutvalget er også her stor, med<br />

alt fra rolige ballader om uskyld , tap og ensomhet,<br />

via et knippe sanger om togloffing, til mer<br />

kabaretaktige uttrykk som en ny versjon av<br />

"Little Drop of Poison". Denne husker vi fra lydsporet<br />

til Wim Wenders' "The End of Violence".<br />

Waits keltiske aner kommer også til overflaten i<br />

en sang som "It’s Over", og Leadbelly-klassikeren<br />

"Goodnight Irene" fremføres med et oralt<br />

rasp som til sammenligning får selv Alex<br />

Harveys versjon fra "The Penthouse Tapes" i<br />

1975 til å virke relativt stueren og feminin.<br />

Like vel, Harveys versjon står fortsatt som en<br />

av mine favorittutgaver. Alex Harvey ja, ektefødt<br />

Glaswegian, tørst rocker av den gode<br />

gamle skole, døde forøvrig med støvlene på<br />

førtiseks år gammel i belgiske Zeebrugge 4.<br />

Februar 1982, midt under en pågående turné.<br />

Fred over hans minne.<br />

Bastards – det avsluttende kapittel i denne<br />

samlede trilogi, viser flere sider av Waits multiple<br />

talenter. Flere av kuttene her er over i<br />

avdelingen for poesi og spoken word. Blandt<br />

mye annen moro får vi høre Waits lese en kort<br />

historie av selveste Charles Bukowski, nemlig<br />

"Nirvana". Han har også satt melodi til to dikt<br />

av Jack Kerouac, selveste personifiseringen av<br />

hele beat-generasjonen. Verkene heter "Home<br />

I'll Never Be" og (selvsagt) "On the Road".<br />

Tom Waits har som kjent også jobbet en hel<br />

del med film og seriøst teater, og blant annet<br />

skrevet musikk til operetten "The Black Rider",<br />

skrevet av kultforfatteren William Burroughs og<br />

Robert Wilson. Dette resulterte også i albumet<br />

med samme navn, forøvrig Waits siste på Island.<br />

Nå gir han som kjent ut musikken sin på lille<br />

uavhengige Anti-.<br />

Wilson var også regissør under 2000- oppsetningen<br />

av Georg Büchners "Woyzeck" i<br />

København, hvor Waits nok en gang stod for<br />

musikken. Herfra kommer den sørgmodige<br />

"Childrens Story". Weill og Brecht er også tilstedeværende<br />

på Bastards i form av "What Keeps<br />

Mankind Alive". Men Bastards aller morsomste<br />

øyeblikk blir den absolutte finalen. Altså den<br />

aller siste setningen på det siste av to "skjulte"<br />

spor. Jeg røper ingen ting her. Finn heller ut på<br />

egenhånd. Uansett er "Orphans" den perfekte<br />

julegaven til deg selv. Og du trenger ikke en<br />

gang ha vært særlig snill i år for å fortjene den.


Fatman "i -Tube", 13 watt rørforsterker med dokkstasjon:<br />

En fet<br />

julehistorie?<br />

64 1/2007


I alle år har high-end bransjen ment at<br />

rør har noen enestående lydegenskaper<br />

som oppleves av de fleste som<br />

mer naturlig. Også proffene bruker rør<br />

til å få liv i teknisk kalde og sterile<br />

lydopptak. Perfekt også for MP3lyden?<br />

James Roth er en veletablert produsent av rådyre<br />

mikesepulter og annen profflyd til musikkbransjen,<br />

og opplevde stadig oftere behover for å "forbedre"<br />

sterile lydopptak, ofte tatt opp av kjente musikere i<br />

kjellerstua med billige amatøropptakere.<br />

Opptaksutstyret kostet et par tusenlapper, mens miksepulten<br />

det ble bearbeidet på kostet noen millioner! Og<br />

selvfølgelig ble disse amatøropptakene kledd kliss<br />

nakne!<br />

For å redde stumpene fant da James og hans kolleger<br />

på å legge inn ekstra rørkretser i lydveien for å få<br />

litt varme og sjel i disse opptakene. Og det fungerte<br />

forbløffende bra, betydelig bedre enn bare å frekvenskorrigere<br />

opptaket samt å legge til en dæsj annenharmonisk.<br />

Og disse rør "enhancere" kostet fremdeles en<br />

sang og en dans i forhold til resten av studioutstyret.<br />

James hadde også en personlig MP-3 spiller av praktiske<br />

grunner, men den kalde og sterile lyden irriterte<br />

vettet av han. Så spilte han den gjennom en av disse<br />

studio rørmodulene, og musikken ble dramatisk forbedret!<br />

i-Tube Fatman<br />

Noen måneder senere hadde James Roth fått designet<br />

sitt første kommersielle produkt; the i-Tube som har<br />

dokkstasjon for I-poden, fjernkontroll pluss en 2x13<br />

watts rørforsterker. Sammen med et par enkle, men<br />

gode høyttalere, er dette det perfekte møte mellom<br />

high-end verdenens rørideal og enkeltheten og betjeningskomforten<br />

fra i-Poden, verdens mest solgte lydopptaker!<br />

Når tror både undertegnede og James Roth at MP-3<br />

mediet, på samme måte som kasettspilleren, hurtig vil<br />

bli både mer dynamisk og med mindre støy og annen<br />

forvrengning. Husk at kasetten begynte som en dikteringsmaskin<br />

og endte opp som ekte high-end, hvert fall<br />

om det stod Tandberg eller Nachamichi på lokket.<br />

Det fine med I-Tuben er at den allerede idag drar<br />

MP-3 mediet et godt stykke oppover med "større" og<br />

varmere lydbilde med bedre romopplevelse, større fyldighet<br />

i klangbalansen og atskillig mindre "fnidder" ;<br />

det vi gjerne kaller alle de artifakter som lager irriterende<br />

støy i lyden-spesielt i øvre mellomtone-og skaper<br />

en "teknisk" distanse til musikkens indre liv.<br />

Livsstil og bedre lyd<br />

I Tube ser ut som et status livsstilprodukt, og er selvsagt<br />

også det med sin småfrekke formgiving og blank<br />

krom.Men den er først og fremst en betydelig lydforbedrer<br />

som gjør avspilling med din i-pod mye mer tilfredsstillende.<br />

Selv med high-end ører!<br />

Jeg avslutter denne historien med det antatte<br />

skrekkscenariet da James Roth like etter lanseringen av<br />

sin I-Tube fikk rekommandert brev fra Apple! Dette verdenskonsernet<br />

er beryktet for sin aggressive rettslige<br />

forfølgelse av alle som nærmer seg deres domene, og<br />

James hadde aldri formelt søkt om å få kalle produktet<br />

sitt i-Tube. Det var med svette fingre han åpnet brevet...<br />

Og så blir han bare gratulert med en glimrende idé<br />

og spørsmål om det var greit at Apple tok i-Tube med i<br />

sin anbefalte liste over verdens beste i-Pod produkter!<br />

Pris: kr.4.995<br />

Importør:NCMS<br />

1/2007<br />

KV<br />

65


High-end CD og multispillere:<br />

Absolutt verneverdig!<br />

Gruppetest del1:<br />

Lygdorf CD-1<br />

Ayre C-5xe stereo multispiller<br />

Marantz SA11-1S<br />

Testpanelet: Lyngdorf CD-1:<br />

Anders Rosness:<br />

Her er god oppløsning og troverdig piano i<br />

Rachmaniov pianokonsert nr. 2, mens felene<br />

låter litt mer spisst og syntetisk på Ravel "La<br />

Valse". Litt slank og overtydelig og ikke helt fri<br />

for den typiske stresslyden i øvre mellomtone<br />

når det går varmt for seg. Men romopplevelsen<br />

er generelt meget bra med flott nærvær og<br />

artister i tilnærmet naturtro størrelse. Ikke dårlig,<br />

men alle de andre var enda litt bedre! (Og<br />

dyrere, red.)<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Fyldig mellomtone men litt tilbaketrukket i toppen<br />

og i mellombassen. Litt masete i øvre<br />

66 1/2007<br />

I forrige blad fikk testpanelet vurdert<br />

bare 3 digitalspillere før stor annonsepågang<br />

tvang oss til å dele artikkelen<br />

i to. Denne gangen får vi med oss<br />

resten på i alt 8 meget lovende<br />

CD/multispillere.<br />

Tekst og foto: Knut Vadseth<br />

mellomtone<br />

og mangler<br />

litt kontroll i dypbassen.<br />

Antydninger til<br />

litt skarpe s-lyder. Brukbart<br />

med både drama og nerve, men<br />

ikke av de mest polerte. Sisteplass,<br />

men ikke mye som skiller fra gjennomsnittet.<br />

Håkon Rognlien:<br />

Blir litt negativt dette her, men savner både<br />

attakk, basskontroll og en smule mer liv i toppen.<br />

Og her er typiske digitalproblemer midt i<br />

det såkalte presensområdet (øvre mellomtone)<br />

hvor det blir litt hardt. Stemmer låter heller ikke<br />

del 2<br />

spesielt bra i forhold til<br />

de beste. Dynamikken<br />

er meget brukbar, men<br />

det mangler også litt på<br />

klangstrukturer som her<br />

blir litt sterilt. Høres simpelthen<br />

"billigere " ut enn de andre.<br />

Jan Myrvold:<br />

Litt ullen i bunn og topp og hardhet med<br />

resulterende sibilanter midt i mellom! Kvikke<br />

transienter, brukbar dynamikk og masser av<br />

detaljer, men låter litt røfft og upolert uten tilstrekkelig<br />

kropp, ro og kontroll. Ikke helt i highend<br />

land etter min mening.


Testpanelet:<br />

Ayre C-5xe stereo<br />

multispiller:Rolf Inge Danielsen:<br />

Nå er vi på sporet igjen! Her er stort rom, forventninger<br />

og drama! Men også litt forsiktige<br />

strykere og litt tam dynamikk. Frodig og raus<br />

bass, men det kan bli litt kaos når det skjer<br />

mye samtidig, bortsett fra på siste klassiske<br />

sporet. Her var det overraskende frodige klangfarger,<br />

god dynamisk kontrast og forbløffende<br />

bra orden og disiplin tross særdeles kompleks<br />

musikk. (SACD-spor, red.)<br />

Anders Rosness:<br />

En betydelig stigning fra forrige med mer hjerte<br />

og smerte! Her er god oppløsning og bra rom<br />

med bare moderate dynamiske begrensninger i<br />

et generelt varmt og passe stramt lydbilde med<br />

betydelig troverdighet.<br />

Håkon Rognlien:<br />

Deilig rund, silkeglatt og varm klangstruktur<br />

med masser av ro og orden, men litt lukket i<br />

toppen og når det gjelder dynamiske<br />

utskeielser. Litt snill og småkjedelig, muligens,<br />

men bra innsyn og detaljering med en meget<br />

brukbar musikalsk nerve.<br />

Jan Myrvold:<br />

Her er igjen mer drama og engasjement med<br />

bedre artikulsajon i grunntoneområdet, en mer<br />

åpen mellomtone. Smektende! De vanskelige<br />

damestemmene er igjen under kontroll og<br />

romantikken får blomstre med den deilige,<br />

varme klangbalansen som minner mye om rør.<br />

Testpanelet: Marantz SA11-1S:<br />

Håkon Rognlien<br />

Oi, så flott! Helt TOPP! Her er deilig klang og<br />

innsyn, fenomenal dynamikk og oppløsning<br />

tross en generelt fyldig lyd som ofte kan gi inntrykk<br />

av det motsatte. Litt sibilanter hører vi<br />

fremdeles, men her er mye mindre støy oppover<br />

enn på de fleste andre spillerne. Swinger<br />

så det suser. Men også så glatt, velpolert og<br />

elegant lyd! Kjempespiller...<br />

Anders Rosness:<br />

Bra drama! Naturlig lyd med god oppløsning,<br />

bra dynamikk, nydelig diskant og flott romperspektiv.<br />

Livlig , luftig og nyansert. Flott sak og<br />

best så langt!<br />

Gruppetest del 2:<br />

Copland CDA 823<br />

Classé Delta CDP-300<br />

Electrocompaniet EMD-1<br />

Naim CD X2<br />

McIntosh MCD 201<br />

Jan Myrvold:<br />

Større og mer dramatisk enn de forgående.<br />

Kontant rytmisk og flott overtonestruktur med<br />

nydelig utklinging. Masser av detaljer, men<br />

fremdeles litt sibilanter. Nydelig pianoklang<br />

med glitrende definisjon og presise transienter.<br />

Beste hittil totalt sett!<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Flotte klangfarger, nydelig på applaus! Her er<br />

kjøtt og blod og detaljer vi ikke tidligere har<br />

fått med oss. Her er også krefter og trøkk og<br />

masser av liv. Og så flott dynamikk! Samstemt<br />

og ekstremt velspillende hele veien!<br />

1/2007<br />

67


High-end CD og multispillere: Classe Delta CDP-300 DVD/CD:<br />

Verdens beste?<br />

Pris kr. 59.990,-<br />

Importør: Hi-Fi Klubben<br />

Selv om denne uhyre elegante multikanal<br />

CD/DVD spilleren med sine drøye 12 kilo<br />

er lettere enn Marantz og ikke som<br />

denne tilbyr SACD, kan den likevel være<br />

som skreddersydd for ditt behov i et kombinert<br />

hjemmekino/ musikkanlegg. Istedenfor SACD tilbyr<br />

den DVD-Audio, et multikanal høyoppløselig<br />

lydformat som lydmessig er minst på høyde med<br />

SACD. Dessverre er det sparsomt med plater i<br />

dette formatet. Men i tillegg til noe av det mest<br />

avanserte innen billedbehandling, er her også<br />

fremragende kvalitet av filmlyden. Og dersom<br />

du, som oss i <strong>Fidelity</strong>, mener at 2 kanal lyd kan<br />

være et glimrende kompromiss også for film,<br />

leverer Classe en ellers identisk spiller til en<br />

betydelig lavere pris (CDP-102 kr.37900).<br />

Innebygget farveTV<br />

I begge tilfeller får du en uhyre elegant multispiller<br />

med svært avansert betjening både via<br />

fjernkontroll og berøringsskjerm som også fungerer<br />

som en farve minimonitor for musikkshow<br />

og filmavspilling. Avspilling av 2 kanals<br />

CD (balansert og ubalansert utgang) er derfor<br />

bare en mindre del av hva denne spilleren kan<br />

gjøre.<br />

16 bits signalet blir som stadig mer vanlig for<br />

high-end spillere oppsamplet til 24 bit og<br />

192kHz. Lydbildet fra vanlige CD-plater er da<br />

også gjennomgående veldig ryddig gjengitt og<br />

med uklanderlig dynamisk kontrast.<br />

Klangbalansen oppleves svært nøytral uten spesiell<br />

farvelegging. Dette på både godt og litt<br />

mindre godt; her er heller ikke mye imponatorgreier<br />

for å forføre deg med "deilig" lyd.<br />

Selv om jeg konstaterte at DVD Audio innspillinger<br />

låt betydelig bedre enn standard 16 bits,<br />

og i motsetning til testpanelet tar høyde for<br />

68 1/2007<br />

Dette er den dyreste spilleren i denne testen, men er den også<br />

verdens beste CD-spiller, slik som tekstforfatteren til Hi-Fi Klubben<br />

antyder? Selvfølgelig ikke, den er ikke engang nødvendigvis den<br />

beste i denne gruppen! Men den kan så mye mer....<br />

dette, så aner jeg et enda mer finkornet og oppløst<br />

lydbilde på Marantz som så langt er den<br />

beste i testen. Men selv om her ikke er noen<br />

lydparametre som skiller seg strålende ut, er her<br />

heller ingen nedturer i forhold til en dedikert 2<br />

kanals spiller i ca 30 tusen kroners klassen. Så<br />

får du selv finne ut hva du trenger av ekstra bildemuligheter,<br />

kinolyd og eventuelle multikanaler<br />

Og hva du er villig til å betale for det.<br />

Innebygd volum<br />

Men det som fra min side gjør denne spilleren<br />

særlig attraktiv, er mulighetene for avspilling<br />

rett i effektforsterkeren med innebygget volum-<br />

Testpanelet:<br />

Jan Myrvold<br />

Piano låter fremdeles fint og ekte og her er en<br />

varm og fyldig mellomtone, men med mindre<br />

detaljer og litt lukket oppover. Anslagene er<br />

litt tammere enn på den forrige samtidig som<br />

sibilantene er en smule skarpere. Også rommet<br />

oppleves litt ullent og sløret tross betydelig<br />

størrelse, omtrent som en rørbasert spiller<br />

som ikke er tilstrekkelig oppvarmet.<br />

Anders Rosness:<br />

Her males det med litt grovere pensel enn den<br />

forrige samtidig som lyden er litt slankere og<br />

oppleves lenger unna. Her mangler litt kjøtt<br />

på beinet! Dynamikken virker noe begrenset<br />

og det hele er ikke så detaljert som den siste.<br />

Litt kjedelig, totalt sett, men etter min<br />

mening klart bedre enn den første vi fikk høre<br />

på.<br />

kontroll som selvfølgelig kan fjernstyres. Og<br />

dette låter slett ikke ille, snarere tvert imot har<br />

Classe unngått den typiske "miniatyrisering"<br />

med dårlig utgang som ofte struper lyden.<br />

Klangbalansen er fremdeles ganske nøyral, men<br />

blir om mulig enda litt "tøffere" og svært ryddig,<br />

inkludert flott bass og en tørr og kontant<br />

diskant via volumutgangen. Dette er mer enn<br />

en krykkeløsning, men et interessant alternativ<br />

som også kan spare deg for ekstra kabler og en<br />

dyr forforsterker. Av praktiske grunner fikk ikke<br />

testpanelet høre CDP-300 med innebygget<br />

volum, bare via Krell KPS sc forforsterker.<br />

Rolf Danielsen<br />

Litt mer "grøtete" enn den forrige samtidig<br />

som den også oppleves noe tynnere i klangen.<br />

Litt metall/glass i øvre mellomtone på<br />

enkelte opptak. En "flinkis" som ikke er like<br />

engasjerende som nr. 2 og 3. Men alt er forsåvidt<br />

med, inkludert utmerkede detaljer.<br />

Håkon Rognlien<br />

Oppleves mindre raus og jovial enn den forrige,<br />

men godt oppløst og med strykere som<br />

kommer bedre fram i mixen enn på de tidligere.<br />

Brukbart rom og generelt trivelig lyd,<br />

men litt slapp på transienter og litt spiss helt i<br />

toppen tross et generelt ganske nøytralt lydbilde.<br />

Faktisk ganske bra på stort orkester hvor<br />

det hele er overraskende velorgansiert og<br />

skikkelig.


High-end CD og multispillere: Copland CDA 823:<br />

Riktig pris!<br />

Pris kr. 19.990,-<br />

Importør: Audiocompagniet A/S<br />

Copland CDA 823 er en relativt tung og<br />

ganske solid bygget CD-spiller med<br />

balanserte utganger, noe som veldig<br />

positivt, og en temmelig skranglete CDskuff<br />

som en litt mindre tillitsvekkende fidus.<br />

Enhver erfaren hi-fi entusiast ville etter utseende<br />

og overfladiske spesifikasjoner å dømme<br />

tippet en pris mellom 15 og 30 tusen kroner,<br />

det siste dog med et lite ønske om avspillingsmuligheter<br />

på SACD inkludert i denne prisen.<br />

Lyden av CDA 823<br />

Selvfølgelig er det likevel først ved prøvespilling<br />

at den egentlige verdien av denne spilleren kan<br />

evalueres med noen grad av kalkulert gjetting.<br />

Interessant nok traff etter min mening testpanelet<br />

"blinken" i sin blindtest. Riktig nok kom ikke<br />

spilleren særlig godt ut i forhold til de andre.<br />

Men da de fleste av disse kostet minst 10 tusen<br />

kroner mer enn Copland til moderate kr.<br />

19.990,- , den nest rimeligste i denne gruppetesten,<br />

så er dette et typisk eksempel på at pris<br />

og kvalitet følger hverandre i forbløffende stor<br />

grad.<br />

De fleste hi-fi produkter er altså ikke "bedre<br />

enn gjennomsnittet", de ER gjennomsnittet. Slik<br />

som denne dansk/svenske produsenten som du<br />

Samtlige hi-fi produsenter, importører og forhandlere<br />

mener at deres produkter er klart bedre enn gjennomsnittet.<br />

Selvfølgelig er det en matematisk umulighet...<br />

likevel vil finne med spesielt sine rørprodukter<br />

blant vår "hjertelig anbefalte" produkter bak i<br />

<strong>bladet</strong>. Men denne CD-spilleren med sin relativt<br />

nøytrale klangbalanse uten spesielle attributter,<br />

er det verste vi testere vet; den er akkurat så<br />

bra som man kan forvente til prisen og har hel-<br />

Testpanelet:<br />

Jan Myrvold:<br />

Oppleves å være betydelig bedre enn den første<br />

Mer fylde og substans og bedre ro og kontroll<br />

også! Overtonestrukturen er glattere,<br />

damestemmen til å være i hus med! Og et<br />

helt annet trøkk i grunntonen og lenger ned.<br />

Vi er tettere på utøverne med bedre visibilitet<br />

og transparens = bedre holografi. Og mer<br />

moro!<br />

Håkon Rognlien:<br />

Flere klanger og betydelig bedre orden på alti<br />

forhold til nr.1. Kan’ke sammenliknes! Lyden<br />

er mer åpen og mye rikere og rytmikken mer<br />

levende. Og så er her et mye større rom. Selv<br />

dynamikken er håret bedre, mens antydning til<br />

sibilans ikke er helt borte. Men alt er ellers<br />

klart bedre med mer nerve og troverdighet.<br />

ler ingen særlige fordeler eller ulemper fremfor<br />

de aller fleste andre.<br />

Konklusjon<br />

Verd pengene! Ikke mer, ikke mindre....<br />

OBS!Alle sammenlikninger i forhold til Lyngdorf<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Mer driv, kontroll og både dypere og strammere<br />

bass enn det vi tror er den rimeligste<br />

spilleren så langt. Også mer naken og ærlig<br />

UTEN å bli skarp og hard. Og bedre på<br />

utklinging og med mer troverdig nærvær på<br />

grunn av bedre separering av detaljer.<br />

Imponerende dynamikk med Mazur og Kleive!<br />

Anders Rossnes:<br />

Litt mer tilbakelent i forhold til den første og<br />

betydelig "snillere", nærmest litt uengasjert<br />

og tam. Litt avrundet i topp og bunn, brukbart<br />

stort rom som likevel er litt diffust.<br />

Helkommersiell lyd som vil behage de fleste<br />

med et ganske snillt , men også mektig lydpanorama.


High-end CD og multispillere:<br />

Electrocompaniet EMP-1 5 kanal balansert DVD/SACD:<br />

Farverik og detaljert<br />

Vi må utsette den egentlige testen på denne nye<br />

EC multispiller på grunn av produksjonsforsinkelser,<br />

men våger oss på et førsteinntrykk basert på<br />

lytteinntrykkk fra en pre-produksjonsmodell.<br />

Vi har foran i dette <strong>bladet</strong> en stor presentasjon<br />

av Electrocompaniets nyeste komplette<br />

2 kanal/surround anlegg. Dette er en kostbar,<br />

men også veldig fornuftig kombinasjon av<br />

et tilnærmet kompromissløst stereoanlegg som<br />

også kan benyttes i et ekte high-end multikanalsystem<br />

for både musikk og film. Vi har i lengere<br />

tid hatt effektforsterkere og forforsterker i<br />

hus, men har ventet på en endelig produksjonsmodell<br />

av den viktige multikanal CD/DVD-spilleren<br />

som er tilbyr alle tilgjengelige formater fullbalansert<br />

ut. Da det nå begynte å haste på<br />

grunn av gruppetesten, fikk vi låne en preproduksjons<br />

versjon hvor bildedelen blir forandret,<br />

men hvor lyddelen skal være identisk med produksjonsmodellen.<br />

Farverik og oppløst<br />

Uten å foregripe full test i neste blad (?), vil jeg<br />

berømme den helt fenomenale oppløsningen i<br />

denne spilleren som etter min mening er helt på<br />

høyde med hva jeg opplevde med 2 kanaleren<br />

dCS P8, både i 16 bits og med SACD plater.<br />

Særlig er spilleren glimrende på kompleks klassisk<br />

musikk når det gjelder å løse opp den<br />

komplekse klangstrukturen i et orkester og å<br />

farvelegge de myriader av detaljer i overtonestruktur<br />

og grunntone.<br />

Også diskanten er glimrende, men ikke<br />

upproblematisk da den er eksemplarisk ren,<br />

men slett ikke sukret for å glatte over skarpe<br />

sibilanter på dårlige studio opptak. Også når det<br />

gjelder jittestøy og andre artifakter, er det lett<br />

hørbart at man har brukt det aller siste av drivverk<br />

og chip’er.. Her er bedre detaljering i<br />

mellomtone og diskant og langt mindre støy<br />

enn på den meget gode EMC up CD-spiller. Og<br />

faktisk tett på betydelig dyrere greier...<br />

70 1/2007<br />

Men...<br />

Utrolig nok har det nye konstruksjonsteamet på<br />

Tau fraveket det solide, mekaniske antivibrasjonssystemet<br />

på "gamle" EMC Up. Det er da<br />

som forventet at frasparket i bassområdet på<br />

multispilleren ikke har helt det samme fenomenal<br />

trøkket som på denne. Nå er bassen slett<br />

ikke dårlig på EMP’en, men likevel er det som<br />

om her mangler litt fundament og rytmisk fremdrift,<br />

noe som hadde gjort denne spilleren enda<br />

mer naturtro og enda bedre egnet også til<br />

pop/rock. Da hadde dette vært til en veritabel<br />

sensasjon til prisen. Uansett er dette en av de<br />

mest lovende multispillere vi har opplevd i pris-<br />

Testpanelet:<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Ikke helt så varm og frodig som forrige spiller,<br />

men den går dypt og har imponerende attakk<br />

på piano og andre transientbomber. Flotte<br />

stemmer med betydelig nærvær, særlig når<br />

det gjelder kvinnestemmer. Bra oppløsning og<br />

detaljering nedover og frisk og luftig oppover,<br />

dog med en litt avrundet topp.<br />

Jan Myrvold<br />

Å, så lettflytende mellomtone samtidig som<br />

her er mye kropp og fylde. Litt frisk i toppen<br />

med sinte sibilanter på vanskelige plater, men<br />

samtidig med god kontroll av vanskelige<br />

damestemmer. Ganske lik nr.2 (Ayre) men litt<br />

lettere og mindre artikulert i øvre bass/nedre<br />

mellomtoneområdet.<br />

Anders Rosness:<br />

Flott piano, bra feler og god oppløsning med<br />

Pris: kr. 49.950,-<br />

Produsent: Electrocompaniet.<br />

klassen, og pris/kvalitet blir ytterligere forbedret<br />

med tanke på en 2 kanals versjon til under 40<br />

høvdinger.<br />

Dessverre fikk testpanelet ikke oppleve Ravels<br />

"La Valse" på sitt beste da jeg manglet fjernkontroll<br />

for å skifte fra multikanal til 2 kanal<br />

SACD. Testpanelet fikk derfor oppleve denne<br />

innspillingen uten nedmikset senterkanal og<br />

bakkanaler. Det låt fremdeles veldig fint, men<br />

knapt med helt den holografien og magien som<br />

ligger i en nedmikset versjon. Men vi kommer<br />

altså tilbake til denne interessante nykommeren...<br />

mer nøktern klang med masser av luft, men<br />

ikke fullt så smektende som den forrige. Her<br />

er likevel bra med liv, utmerket dynamikk og<br />

mye detaljer, men også en litt fjern klangkarakter<br />

som skyldes et noe mer forsiktig grunntone/nedre<br />

mellomtoneområde enn den forrige.<br />

En smule analytisk, men uten kirurgiske<br />

inngrep.<br />

Håkon Rognlien:<br />

Hm! Mye bra og lite egentlig galt. Lyden er<br />

generelt presis og fin, men også litt tørr og<br />

analytisk i forhold til nr.2 samtidig som den<br />

mangler glattheten til nr. 3. Flott dynamikk i<br />

trommesporet og både luftighet og klangfylde<br />

blant de beste her. Mangler likevel litt pondus<br />

og liv for å være med helt i toppen, men presis,<br />

presis, presis!


High-end CD og multispillere: Naim CD X2:<br />

Fyldig og rytmisk<br />

Et komplett Naim sett, inkludert denne spilleren,<br />

ble testet av <strong>Fidelity</strong> i forrige blad.<br />

Pris: kr. 38.400,-<br />

Importør: Ljudtema AS<br />

Spenstige ideer<br />

Testpanelet:<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Også her er det et generelt stort og holografisk<br />

rom og bra dynamikk, men ikke helt det samme<br />

levende livet og engasjementet som med den forrige.<br />

Også kvinnestemmer låter litt skarpere. Men<br />

det kan neimen ikke være lett å komme etter den<br />

forrige superspilleren med sin ekstremt organiske<br />

klangbalanse. Denne er litt mer rotete, men er vel<br />

likevel enda mer "korrekt"?<br />

Anders Rossnes:<br />

Stort rom, bra dypbass og rytmisk gjengivelse<br />

med mer vekt på de store linjer enn mikrodetaljer.<br />

Fin og trivelig, men ikke helt i toppen etter min<br />

smak.<br />

Håkon Rognlien:<br />

Deilig, rent og glatt. Og presist! Nydelig feleklang<br />

og betydelig ro. Men ikke det samme drama som<br />

et par av de andre. Mellomtonen er forbilledlig,<br />

men diskanten avslører sibianter i vokalopptakene.<br />

Veldig bra allrounder, men slått av et par av<br />

de andre.<br />

Jan Myrvold:<br />

Denne låter ganske mektig med flott fylde, varme<br />

klangfarger og et stort lydbilde. Dagens beste på<br />

damestemmer! Utmerket dynamikk, men ørlite rot<br />

når det buldrer mest. Litt "snill" uten den store<br />

dramatikken.<br />

High-end CD og multispillere: McIntosh MCD 201:<br />

Testpanelet:<br />

Jan Myrvold:<br />

Snakker vi om dagens beste? Fin fylde, men<br />

samtidig luftig og oppløst. Stor og stolt!<br />

Meget detaljert sammen med engasjement og<br />

drama med kjemperasp i messingen og nydelig<br />

overtonestruktur på felene. Kjappe transienter<br />

og testens tøffeste dynamikk. Høres ut som en<br />

kraftig rørforsterker. Finn fram rødvin og stearinlys!<br />

Håkon Rognlien:<br />

Varm, dynamisk og klangrik med enormt rom<br />

og livlige detaljer. Fylde og kropp i naturlige<br />

Denne amerikanske SACD-spilleren ble grundig testet<br />

av Håkon Rognlien i forrige blad.<br />

stemmer, men antydning til sibilanter. Malmfull<br />

pianoklang og overlegen på drama. En litt<br />

tilbaketrukket mellomtone gir en maskulin<br />

klangbalansen, tøff og brutal. På høyde med,<br />

men veldig annerledes enn den litt mer forfinede<br />

nr. 3. (Marantz. red) Trekk for ekstrem<br />

mekanisk støy fra drivverket. Dette må sjekkes<br />

før du kjøper!<br />

Anders Rosness:<br />

Fæl støy fra drivverket, særlig på siste plate.<br />

(SACD,red.) Men ellers en mektig opplevelse<br />

med flott oppløsning og betydelig drama. Livlig<br />

og naturtro, men kanskje en smulle "bigger<br />

than life". Dette må være en amerikaner!<br />

Pris: kr. 34.000,-<br />

Importør: Neby Hi-Fi Consept AS<br />

Etterhvert opplever jeg at det hele blir mer<br />

imponerende enn akkurat troverdig- som en<br />

film på Colosseum? Også lydbildet er i beste<br />

mening litt kinolyd , men all musikk gjengis<br />

veldig engasjerenede enten det er små, enkle<br />

greier med store krav til dynamiske kontraster,<br />

eller svære konserter med krav til homogenitet<br />

og gjenskapelse av det akustiske rom.<br />

Rolf Inge Danielsen:<br />

Tross intens mekanisk piping fra drivverket er<br />

denne spilleren tøff så det holder! Lyden er<br />

mektig, detaljert, levende- og i større grad enn<br />

med noen av de andre -veldig engasjerende.<br />

Dette er gøy!<br />

1/2007<br />

71


High-end CD og multispillere: Konklusjon:<br />

Pengene bestemmer!<br />

Det er nesten utrolig hvordan pris og kvalitetet henger sammen.<br />

Men også hvordan prisen øker når man skal få inn enda flere<br />

funksjoner i den samme boksen.<br />

Mange tror at <strong>Fidelity</strong> sin målsetting<br />

med gruppetestene er å kåre en<br />

"vinner". Dette er helt feil, her finnes<br />

knapt nok noen produkter som er<br />

bestekjøpet for alle. For har du såvidt råd til en<br />

Lyngdorf CD-1, er det uinteressant om <strong>Fidelity</strong><br />

mener at en 50% økning i prisen og muligheter<br />

til SACD gir deg et enda<br />

bedre kjøp med vår personlige<br />

favoritt, Marantz<br />

SA 11.<br />

Derfor er "beste<br />

kjøp" en langt mer flytende<br />

greie hvor penger,<br />

lydkvalitet og tilleggfunksjoner<br />

vil kunne gi<br />

like mange resultater<br />

som det er produkter.<br />

For selv om Lyngdorf<br />

scoret skuffende dårlig i<br />

forhold til de andre spillerene<br />

i testen, så er den<br />

da også den rimeligste,<br />

og til dels med betydelige<br />

marginer.<br />

Større problemer<br />

hadde vi med Copland<br />

CDA 823, helt til vi oppdaget<br />

at også denne var<br />

betydelig rimeligere enn<br />

gjennomsnittet. Studer<br />

testpanelets beskrivelse<br />

på disse to nøye for å finne ut hvem av disse<br />

danske konstruksjonene er mest verd pengene<br />

om begge ligger innenfor din maksgrense.<br />

En tilsynelatende "taper" i forhold til lydkvaliten,<br />

er kanadiske Classe Delta CDP-300 som til<br />

testens høyeste pris, ikke var tilsvarende imponerende<br />

som CD-gjengiver. Men om man er villig<br />

til å betale en god slump penger for fremragende<br />

videobilde (ikke testet, men den har fått<br />

strålende tester i andre blader for billedkvaliteten),<br />

litt for muligheter for DVD Audio, en bra<br />

slump for vanlig filmlyd pluss litt ekstra for<br />

usedvanlig lekker og moderne design med tidløs<br />

"lifestyle" aspirasjon-pluss selvfølgelig noen<br />

lapper for innebygget farveTV/display- da<br />

begynner det å bli sunn fornuft i prisen på<br />

37.900 som gir deg stereo versjonen av vårt<br />

testobjekt. Lydkvaliteten som CD-spiller var uansett<br />

betydelig bedre enn de rimeligste i denne<br />

testen. Bare du vet om rundt 6 tusen kroner<br />

ekstra pr. kanal er en brukbar investering for<br />

også å få høykvalitet surround, først og fremt til<br />

konsertfilmene dine.<br />

Hvis du da ikke også vil ha SACD i tillegg til å<br />

72<br />

1/2007<br />

spare noen kroner ved å velge norsk?<br />

Electrocompaniet har akkurat lansert sin første<br />

DVD/SACD spiller i både multikanal og stereo.<br />

Byggkvaliteten er nok ikke helt på samme nivå<br />

som Classe, men helt o.k. , og designet er vel<br />

nesten mer retro enn life style. Men billledkvaliteten<br />

er blant de bedre og lydkvaliteten svært<br />

bra. Dette selv om vi er "gammeldagse" nok til<br />

å hevde at EC MC-Up fremdeles er bedre med<br />

hensyn til trøkk og dynamikk nedover, mens<br />

DVD-spilleren i begge versjoner er klart mer finkornet<br />

og oppløst oppover. Når får vi mekanikken<br />

fra MC Up med de nye DAC’ene fra DVDspilleren?<br />

Se forøvrig stor test annet sted i <strong>bladet</strong>.<br />

Også nykommeren Ayre fortjener betydelig<br />

oppmerksomhet selv om den ikke "vant" lyttetesten.Men<br />

den kan også avspille DVD plater,<br />

også DVD Audio i 2 kanaler. Noe bilde får du<br />

ikke og prisen er betydelig høyere enn for vår<br />

favoritt. Men her er en noe varmere klangbalanse<br />

som mange vil fortrekke, og i en nærmere<br />

presentasjon av et komplett Ayre-anlegg andre<br />

steder i <strong>bladet</strong> (kommer i neste nummer!,red),<br />

vil du registrere at Ayre også har en glimrende<br />

forforsterker som er uventet rimelig, slik at kombinasjonen<br />

faktisk blir svært konkurransedyktig!<br />

Naim CDX2 er et produkt som er vanskelig å<br />

evaluere, og enda vanskeligere å vurdere i en<br />

gruppetest som dette. For denne spilleren gjør<br />

simpelthen ikke noe galt, men leverer flott lyd<br />

uten særskilte skavanker i lydbildet, men også<br />

uten parametre som kan fjetre et litt øretrett<br />

testpanel. En helt annen ting er at forventningene<br />

til Naim-produktene nødvendigvis må resultere<br />

i en forsiktig skuffelse da hypen nærmest er<br />

religiøs. Ikke bare ganske bra, men meget bra<br />

mener vi at NaimX2 er, men likevel ikke noen<br />

åpenbaring for testpanelet.<br />

Og så er det bare en<br />

spiller igjen; den mest<br />

spennende. Likevel er ikke<br />

MacIntosh den ellers opplagte<br />

vinneren på grunn av<br />

to ting; den har for mye<br />

mekanisk støy og også<br />

ellers tydelige tekniske<br />

problemer med drivverket.<br />

Dessuten vurderer vi den<br />

innebygde volumstyringen<br />

som for dårlige til seriøs<br />

high-end bruk. Lyden ble<br />

"billigere" med mindre<br />

rom, trangere dynamisk<br />

kontrast i bassområdet<br />

samt generelt hardere lyd,<br />

ikke minst i øvre mellomtone,<br />

når man benyttet<br />

denne.<br />

Lydkvaliteten gjennom<br />

volumkontrollen var ikke<br />

direkte dårlig, men det blir<br />

som å bruke 30 tusen på CD-spilleren og et par<br />

tusen på forforsterkeren. Da anbefaler vi heller<br />

at man kjøper en passiv balansert DP kontroll<br />

(brukt) for noen få tusenlapper i tillegg. Vurdert<br />

gjennom referanseanlegget med DP aktiv pre,<br />

var lyden med McIntosh enda "bedre" enn<br />

Marantz, spesielt til rytmisk rock, blues og jazz.<br />

Marantzen var likevel mer detaljert, glatt og korrekt<br />

og "bedre" til udoktorerte klassiske opptak.<br />

Og med mekanikk som fikk amerikaneren<br />

til å virke som et Meccano selvbygg. Men om<br />

man også vil oppleve musikken litt frodig med<br />

antydning til rocka "west-coast", så leverer<br />

McIntoshen, brukt som CD/SACD-spiller, fremragende<br />

lyd i ekte high-end klasse. Akkurat slik<br />

som du forventer det fra et prestisjetungt amerikansk<br />

high-end merke. Og da oftest til høyere<br />

pris enn dette.<br />

Men inntil man får ryddet opp i de mekaniske<br />

småproblemene, ber vi deg uansett å være litt<br />

forsiktig med McIntosh MCD 201.<br />

Og da står vi altså tilbake med Marantz SA11<br />

som gir best lyd for kronene. Er den også best<br />

for deg og dine behov?


Budsjettreferansen: Abrahamsen v2.0 Integrated Amplifier:<br />

"Eat your heart out!"<br />

Denne testen skal bringe svar på spørsmålet:<br />

Er skandinaviske produkter konkurransedyktige<br />

i budsjettmarkedet?<br />

The Two Channel Amplifier<br />

Jeg tror jeg har med meg de fleste av <strong>Fidelity</strong>s<br />

lesere når jeg herved fastslår at Per Abrahamsen<br />

og produktene fra Electrocompaniet har betydd<br />

mer for norsk hi-fi og interessen her til lands<br />

enn noen andre. Selv var jeg så heldig å<br />

"ramle" inn døra på Grønland i Oslo engang på<br />

70 tallet, og der få utvidet min horisont mht<br />

musikklytting og utstyrets betydning. The Two<br />

Channel Amplifier/Pre Amplifier var total nytenking<br />

fra en musiker som visste nøyaktig hvordan<br />

hans produkter skulle lyde. Man kunne like det<br />

eller hate det – mange gjorde narr av bakgårdsrockeren<br />

som påsto at hans 25 Watt kunne<br />

hamle opp med amerikanske og japanske kreasjoner<br />

på mange ganger effekten. Alle vet jo<br />

hvordan det gikk – amerikansk hi-fi presse og<br />

entusiaster over hele verden gikk bananas – og<br />

plutselig var det transientrespons/rise time, og<br />

ikke watt det hele dreide seg om. Og ikke minst:<br />

klasse elektronikk som dro alt fra tungdrevne<br />

transmisjonslinjer og Quader ble tilgjengelige til<br />

en pris som utgjorde mindre enn studielånet for<br />

et semester!<br />

Vi får utsette og fortelle mer av historien om<br />

Per Abrahamsen og hans livsprosjekt – det<br />

kunne blitt en egen utgave av herværende blekke.<br />

Men Electrocompaniet er et eventyr som Per,<br />

74<br />

Han har sjokkert hi-fi bransjen før. Nå er<br />

Per Abrahamsen tilbake – og denne gangen<br />

med produkter som bærer hans døpenavn.<br />

1/2007<br />

sammen med en rekke (ukjente) ildsjeler, startet<br />

nærmest som et kollektivt prosjekt. Det er flott å<br />

se at konseptet og produktene fortsetter å leve<br />

å utvikle seg!<br />

Abrahamsen v.2.0<br />

For Per er på vei videre – denne grundertypen<br />

slår seg nok ikke til ro med jordomseiling, golf<br />

eller evig fisketur. Ingen som kjenner ham ville<br />

vel heller trodd på noe slikt.<br />

Denne gangen bruker han sitt eget navn på<br />

produktene – elektronikk under navnet<br />

Abrahamsen er et faktum. I første omgang i<br />

form av en CD-spiller og testproduktet – en<br />

integrert forsterker på 70 W. Med en pris på en<br />

tier fra 10 000 er den en av de rimeligste produktene<br />

denne mannen har konstruert i sin karriere.<br />

Dermed smetter den med et skrik på plass<br />

i vårt referanseanlegg til kr. 20 000 i kombinasjon<br />

med Cambridge og KEF. For ordens skyld<br />

må vi tilføye at <strong>Fidelity</strong> har testet en av de tidligste<br />

utgaver av forsterkeren. Produksjonen skal<br />

foregå i EU - Sverige for å være helt konkret.<br />

Utseendemessig er Abrahamsen v2.0 ikke til<br />

å ta feil av – sort og "gull". Det er enkelt inntil<br />

det spartanske - to solide messingknotter av<br />

gammel type er det eneste som pryder fronten<br />

bortsett fra et lite display i senter. Forsterkeren<br />

står på kun tre ben – inspirert av Rega? Av/på<br />

knappen er på baksiden – og displayet lyser<br />

opp i blått når den er på. Dessverre må undertegnede<br />

temmelig nær for å avlese budskapet –<br />

av Anders Rosness<br />

det består av signalkilde samt en avlesning av<br />

nivå med tall. På litt avstand er det faktisk ikke<br />

så mye vits i denne indikasjonen – bedre leservennlighet<br />

ønskes i v2.1! Det finnes heller ingen<br />

Stand By funksjon – her legges det dermed opp<br />

til at den alltid er på – greit nok – men kanskje<br />

ingen miljøvennlig løsning..<br />

De runde knappene på fronten er ikke analoge<br />

som man skulle tro. Her er det samme type<br />

styring som på Electrocompaniet ECI-4/5, men<br />

på Abrahamsen vrir man istedenfor å trykke inn<br />

knapper. En utmerket løsning som er enklere og<br />

mer intuitiv. I tillegg kommer en dobbelfunksjon<br />

for volumkontrollen – den vil kunne styre nivået<br />

inn ved bruk som frontkanal i et multikanalsoppsett.<br />

Antall innganger er fire samt en utgang. Den<br />

gode nyheten er at dette inkluderer en balansert<br />

CD inn utstyrt med adapter for single ended tilkopling.<br />

Dessverre har ikke Cambridge slike<br />

utganger – her kan det dog oppgraderes på sikt.<br />

En av de første dagene i testen røk nettsikringen.<br />

Siden en ny er inkludert utgjorde dette<br />

ingen problemer – bare å bytte – og spille<br />

videre. For øvrig fungerte forsterkeren prikkfritt<br />

og uten ulyder eller funksjonsproblemer. Den<br />

virker solid og har en imponerende nett trafo,<br />

selv prisen tatt i betraktning.<br />

Lyden<br />

Forsterkeren var ikke innspilt da jeg koplet den<br />

inn i referanseanlegget. Ti tross for det var lyden


Abrahamsen v. 2.0<br />

Pris kr. 9 990.-<br />

Forhandler: Elkjøp/Lefdal<br />

Budsjettreferansen<br />

til kr. 20 000 består av:<br />

Cambridge Azur 640C CD-spiller<br />

Cayin 153B forsterker<br />

KEF iQ5 høyttalere<br />

Kimber høyttalerkabel/<br />

Monster Interlink<br />

av bra kvalitet med det samme. I løpet av noen<br />

timer var det en nytelse å spille musikk – og slik<br />

fortsatte det i hele testperioden.<br />

Abrahamsen v2.0 fanger oppmerksomheten<br />

og holder den – den er rene rottefangeren fra<br />

Hameln. Uansett musikk og innspilling er det<br />

som den liksom kryster essensen ut av det – og<br />

leverer den på en måte som får alle til å lytte. I<br />

praksis betyr det at man ofte blir sittende å lytte<br />

atskillig lengre enn planlagt, og at husstanden<br />

og eventuelle gjester må finne seg i å bli eksponert<br />

for musikk til alle døgnets tider.<br />

Det har vært sagt, litt flåsete, at Per<br />

Abrahamsens konstruksjoner lydmessig befinner<br />

seg et sted mellom transistor og rør, at hans<br />

transistorforsterkere har egenskaper man kjenner<br />

igjen fra rørforsterkere. Når det gjelder v2.0<br />

er dette en åpenbar måte å beskrive dens<br />

musikkformidling. Adjektivet for en slik type<br />

musisering er "frigjort". Musikken flyter av<br />

gårde – den framstår stofflig og presis med<br />

klare lydbilder og lite grums. Den er svært artikulert,<br />

og de små nyansene tegnes med fine<br />

strøk – og det gir mange detaljer. I kombinasjon<br />

med referanseanleggets høyttalere KEF iQ5 gir<br />

det en stor og lekker lyd med masse trøkk i<br />

mellomtonen. Med Abrahamsen kan man spille<br />

svært høyt uten å plage noen – gode innspillinger<br />

lyder godt også ved realistiske nivåer. Dog<br />

finns det begrensninger for de 70 wattene, men<br />

for alle opp til fans av metall og Wagner skulle<br />

ikke det bli noe problem. Selv festbruk og dans<br />

på opptil 50 kvm burde gå bra. For øvrig er det<br />

bassgjengivelsen som bekrefter at det er transistorer<br />

og ikke rør som gjør jobben. Den er fastere<br />

og dypere og mer nyansert enn det to EL34<br />

rør per kanal kan prestere. I denne testen dro<br />

jeg fram flere årganger av High <strong>Fidelity</strong>s utmerkede<br />

testplater. Her finnes utallige utfordringer<br />

for et hvilken som helst anlegg, ikke minst for<br />

vårt referanseanlegg. Deilig er det også å kunne<br />

skifte mellom forskjellige genrer uten å bytte<br />

plate. Som sagt ble det ofte seint – mye av platene<br />

framsto bedre enn på lenge. Særlig klaver<br />

og piano – dermed ble det også mange timer<br />

med Glenn Gould og Bach – himmelsk musikk<br />

som fungerer som balsam for sjelen. Selv om<br />

opptakene her er av vekslende kvalitet (mildt<br />

sagt), funkler gjengivelsen på en sjelden fin<br />

måte.<br />

Kina – Norge<br />

Hva så med den innledende problemstilling –<br />

kan skandinaviske hi-fi produkter konkurrere<br />

med konsummarkedet eller helt konkret med en<br />

svær og gjennombarket kineser? Cayin 153B<br />

har motstått angrep fra både rør og digitale<br />

utfordrere. Den slo i sin tid ut den utmerkede<br />

Thule IA60 som også var en svært spilleglad og<br />

jovial danske. Cayins kjennetegn er råstyrke,<br />

klarhet, vanvittig dynamikk og kjellerdyp potent<br />

bass. "En knallperle" var en av karakteristikkene<br />

jeg brukte. 153B får alle høyttalere til å overgå<br />

seg selv med dynamikk, og setter sokkelhøyttalerne<br />

bokstavelig talt i gang med å danse. Jeg<br />

har ofte fått spørsmålet hvor jeg har gjemt subwooferen<br />

i den lange perioden hvor Cayin har<br />

vært vår referanse.<br />

Konklusjonen er ikke helt åpenbar, men når<br />

en vinner skal kåres må man følge sine følelser i<br />

siste instans. Selv om Abrahamsen v2.0 er en<br />

del dyrere, har skjønnhetsfeil og mangler litt av<br />

de villeste utladningene (den har 30 watt færre<br />

å ta av): den er den mest vellydende forsterkeren<br />

under 10 000 kr - ever. Der hvor Cayin er<br />

hi-fi riktig, klar og distinkt – er Abrahamsen innsmigrende,<br />

oppløst og frigjort. På v2.0 er instrumenter<br />

og stemmer gjenkjennbare; identifiserbare<br />

på en likefrem måte – det er så livaktig at<br />

man fryser på ryggen noen ganger. Følelsene<br />

dukker fram – der hvor kineseren spiller lekkert<br />

og glatt, men ørlite mekanisk i direkte sammenlikning.<br />

Cayin er for alle som liker trøkket og potensen<br />

framfor de minste nyanser og de store<br />

følelser. Ingen kan være misfornøyd med noen<br />

av disse forsterkerne til prisen uansett. Du kan<br />

imponere hvem som helst med det de kan prestere.<br />

Mulig jeg er blitt for bløt, eller kanskje bare<br />

litt norsk vridd – Abrahamsens nye baby er budsjettklassens<br />

triumfator. Den kommer til å gjøre<br />

furore i markedet, og true markedets vedtatte<br />

referanser. Til en pris under 10 000 kr får du en<br />

flik av himmel. "Eat your heart out": v2.0 kommer<br />

til å vekke hi-fi og musikkinteresse hos alle<br />

som får hørt den hjemme hos seg selv!


Reality anlegget: Integrert hybridforsterker Unison Research Unico:<br />

Unike Unico?<br />

Unison Research ,som også har rene rørforsterkere<br />

på programmet,har med den<br />

her omtalte Unico forsøkt å gi oss det<br />

beste av to verdener, nemlig transistorenes<br />

og vakuumrørenes. Rørene er velkjente<br />

ECC82 eller 12AU7 om du vil. Utvendig ser den<br />

ut som en hvilken som helst integrert forsterker,<br />

om enn en vakker sådan. Men ved å skru ut<br />

seks skruer og løfte av topplaten så avdekkes<br />

foruten et vakkert indre også de to rørene fra<br />

Elektro Harmonix. I manualen nevnes det at forsterkeren<br />

er konstruert uten råkjør av rørene slik<br />

at levetid opp mot 15 tusen timer skal være<br />

mulig å oppnå. Med kun to rør kan man dessuten<br />

bedrive "tuberolling" og smake til lyden i<br />

tråd med sine personlige preferanser uten at det<br />

tapper kontoen altfor mye.<br />

Det er kretsløp på utgangene som sikrer deg<br />

mot uhell i forbindelse med kortslutning av<br />

høyttalerkabler, dette kan også kobles ut ved å<br />

fjerne noen interne jumpere. Selv om produsenten<br />

hevder det ikke har lydmessige utslag så<br />

mener jeg å oppfatte en smule mindre korn i<br />

diskanten etter dette er gjort, men forskjellene<br />

er så små at det kan være lurt å ha beskyttelsen<br />

intakt.<br />

Tilbake til det ytre så må jeg konkludere med at<br />

dette er typisk italiensk og dermed også typisk<br />

vakkert så det holder. Langt fra "plastic fantastic"<br />

og de to gedigne betjeningsknottene på<br />

fronten er en glede å betjene. 4 linjeinnganger<br />

pluss en til som kan gjøres om til platespillerinngang<br />

som option. Den medfølgende fjernkontrollen<br />

styrer volum, og ønsket inngang velges<br />

ved å løfte setemuskulaturen fra godstolen.<br />

Hvordan er den?<br />

Grunnen til at det ikke ble noen hurrarop ved<br />

første møte ,har nok til en viss grad PrimaLuna<br />

skylden for. Ved kjapp sammenligning virket<br />

Unico litt "fnidrete" og med stor raus bass og<br />

nedre mellomtone. Den virket heller ikke like<br />

skarpt detaljert og "tøff i trynet" som Prologue<br />

Two. Likhetene går på åpenhet og detaljerings-<br />

76<br />

80 watt, fjernkontroll, 2 vakuumrør i signalveien<br />

og mosfet i utgangen. Det perfekte kompromiss?<br />

1/2007<br />

grad om enn på sine forskjellige måter. Unico<br />

låter stort, og med en bass som flere ved første<br />

ørekast vil kunne oppleve som rund og unyansert.<br />

Det er den ikke.<br />

Etter hvert som man lytter mer, så legger man<br />

merke til hvor bra oppstartspulsene på strenger<br />

er gjengitt, og hvor nyansert bassen generelt virker<br />

til tross for at den er raus. Men bevares, det<br />

er en varm musikkgjengiver og i motsetning til<br />

PrimaLuna (med oppgraderte rør) så har den<br />

ikke behov for en touch tilført varme fra forrige<br />

ledd. Mellomtonen er herlig flytende gjengitt og<br />

uten bremser for musikken som bare strømmer<br />

mot deg. Et lite fokus rettet mot nedre mellomtone/<br />

øvre bassområde er bare sjarmerende og<br />

bidrar for eksempel til å gjøre lyden fra stativhøyttalere<br />

litt større.<br />

Oppover i mellomtonen låter det nøytralt og<br />

åpent, men dessverre med litt mangel av fokus<br />

og presisjon. Lettest forklart ved at man hører<br />

litt fnidder på stemmer. Det samme trekket kan<br />

man kjenne igjen også i diskanten, og er det<br />

eneste virkelige negative med denne forsterkeren.<br />

Unico er passe tøff sammen med Benchmark<br />

DAC-1 og rett på sak uten å bikke over på feil<br />

side klangmessig. Ikke til forkleinelse for<br />

PrimaLuna som er en utrolig flott forsterker med<br />

en oppløsning, presisjon og kraft som jeg ikke<br />

trodde var mulig å finne fra forsterkere i denne<br />

prisklassen. Det er heller en indikasjon på at<br />

flere i og for seg enestående produkter ikke<br />

nødvendigvis blir like enestående samlet i<br />

samme anlegg.<br />

Hva gjør man med den?<br />

Så begynte tankene å spinne rundt hvorfor<br />

Unico ikke låt helt presist og uten fnidder i<br />

lyden, og den selvfølgelige årsak åpenbarte seg:<br />

Den spiller jo med medfølgende rør, og ikke<br />

oppgraderte som PrimaLuna.<br />

Da er det å finne frem telefonen og ringe rundt<br />

til kompiser med rørutstyr. En av disse hadde<br />

Siemens & Halske NOS longlife rør i skuffen og<br />

Rolf-Inge Danielsen<br />

ri.danielsen@gmail.com<br />

kom på besøk med dem i jakkelomma. Enter<br />

hakeslipp!! Greit at rørbytter ofte gir store<br />

endringer i lyden, men at det var så lett å innføre<br />

"ordnung muss sein" også i denne italieneren<br />

hadde jeg ikke tro på. Nå strammes lyden<br />

opp over hele fjøla, og det låter betraktelig<br />

bedre. Borte er fnidder på stemmene og det<br />

hele gjengis nå presist og med mer opplevd<br />

dynamikk. Veldig morro, men samtidig litt trist<br />

at ikke produsentene utstyrer produktene med<br />

bedre rør i utgangspunktet. RCA NOS<br />

Blackplates skal også være et hett tips i disse<br />

forsterkerne, uten at jeg i skrivende stund har<br />

fått prøve akkurat det.<br />

Konklusjon<br />

Unison Research Unico er et til de grader vellykket<br />

integrert forsøk på "pose og sekk" i denne<br />

prisklassen. Med rørbytte til Siemens oppleves<br />

den som en nøytral musikkformidler med kraft<br />

og pondus nok for de fleste. Et anstrøk av<br />

varme og en stor spillestil gjør at den oppleves<br />

musikkbefordrene istedet for strengt analyserende,<br />

og instrumentklang fra spesielt strykere,<br />

piano og blåsere er etter denne anmelderens<br />

ører svært autentisk. Midt mellom Benchmark<br />

DAC-1 som en nøytral kilde i front, og<br />

Dynaudios oppløste og naturlig varme stativhøyttalere<br />

sist i kjeden , er Unison Research<br />

med rør fra Siemens en meget vellykket deltaker<br />

i realityanlegget! Utgangseffekt: 80w pr kanal<br />

Frekvensrespons: 2Hz til 100kHz - 0,5dB<br />

2 x ECC82 vakuumrør (12AU7 / 5814A)<br />

Inngangsimpedans: 50kOhm / 47pF<br />

Strømforbruk: 350 watt<br />

Vekt: 14kg<br />

D x B x H i mm: 340 x 435 x 95<br />

Innganger: 4 par RCA linje pluss en linje som<br />

kan endres til Phono.<br />

Pris 13900,- (tillegg for RIAA-kort 1000,- og<br />

tillegg for design fjernkontroll i tre 900,-<br />

Importør: Maxwell Hi-Fi.


Reality anlegget: Digital til Analog Konverter Lavry Engineering DA10:<br />

Sort magi fra proffene<br />

Benchmark DAC-1 tok meg med storm i<br />

nr 20, og har gitt meg mye musikkglede<br />

i tiden som har gått. Den har også befestet<br />

sin posisjon selv om andre og til dels<br />

mye dyrere utfordrere har vært på besøk, ingen<br />

nevnt ingen fornærmet. Det ser ut til at hvis<br />

man har mulighet til å fire litt på kravene til<br />

utseende, og ser litt utenfor de vanligste hifibutikkene,<br />

så kan man finne svært gode produkter<br />

i forhold til pris. Men Benchmarks<br />

berømte DAC-1 som har tatt steget ut fra studioene<br />

og inn i hifi-anleggene er ikke basert på<br />

den mest moderne konverterteknologi. Så til<br />

denne runden har jeg funnet en mer moderne<br />

DA-konverter som på ingen måte er laget for å<br />

vinne designpriser. Men ryktet sier at den kan by<br />

på fremragende lydkvalitet, og noen mener<br />

sågar den låter bedre enn Benchmark…<br />

Eksteriør<br />

Fraværet av “hifi”design understrekes ved at<br />

diodene på fronten er gule og røde, ikke blå<br />

som det skal være nå til dags? Det er kun<br />

balanserte utganger fra DA10, de kan konfigureres<br />

til ubalansert via interne jumpere eller<br />

man kan lage egne kabler som konverterer fra<br />

balansert til ubalansert. Bo på Goldenage i<br />

Sverige laget kabler til meg av Supra EFF-1 og<br />

Supra XLR- og RCA-kontakter. Denne kabelen<br />

ble også benyttet til sammenligning mellom<br />

Benchmark og Lavry. De tre inngangene aksepterer<br />

alle både AES/EBU og SPDIF. Koblingene er<br />

for øvrig XLR, RCA og optisk. Standard nettbrønn<br />

på baksiden som aksepterer vekselspenning<br />

mellom 90 og 264 volt innefor frekvenser<br />

mellom 47 og 63Hz.<br />

Lyden i blinde<br />

Det viste seg raskt at det ikke er store forskjeller<br />

på Benchmark DAC-1 og Lavry DA10.<br />

Forskjellene går på nyanser, og er ikke altfor<br />

enkle å plukke uten direkte AB-sammenligning.<br />

Det viste seg allikevel at det var en av duellan-<br />

78<br />

Fra Lavry Engeneering kommer denne<br />

stygge andungen av en DAC, er den<br />

Benchmarks svanesang…?<br />

1/2007<br />

tene jeg likte best å lytte til (med PrimaLuna i<br />

anlegget) og savnet etter den meldte seg når<br />

jeg lyttet til den andre over litt tid. Etter lengre<br />

tid ble det klart for meg hvem jeg foretrakk, og<br />

hvilke forskjeller jeg opplever mellom disse to<br />

studioproduktene. Men for å dobbelsjekke mine<br />

antakelser, og litt for moro skyld, så arrangerte<br />

jeg en aldri så liten blindtest… En hifikompis<br />

som også eier en Benchmark DAC-1 ble invitert<br />

på besøk. På forhånd var Benchmark satt til<br />

0dB på de balanserte utgangene, og Lavry justert<br />

til samme volum. Samme digitalkabel og<br />

signalkabler ble brukt. Under testens gang ble<br />

konverterne konsekvent omtalt som "1" og<br />

"2". En og en låt ble spilt på begge produktene,<br />

og kompisen prøvde å beskrive forskjellene<br />

fortløpende. Som det ofte er, like overrraskende<br />

hver gang, så var disse forskjellene de<br />

samme som jeg selv oppfattet. Men det var<br />

uansett interessant å prøve ut forskjellene også<br />

blindt.<br />

Til poenget<br />

For å oppsummere notatene fra lytteøktene, så<br />

er det spesielt en egenskap som utmerker seg.<br />

Lavry låter varmere enn Benchmark. I det legger<br />

jeg at der Benchmark kan virke litt mekanisk<br />

eller kald, så kommer Lavry inn med mer fylde<br />

og naturlig varme. Dette går igjen på alle låter,<br />

og selv om det er små forskjeller vi snakker om<br />

så kan de ha betydning for hvor fornøyd du blir<br />

med lyden fra anlegget ditt. Denne varmen og<br />

fyldigheten gjør at stemmer oppleves nærmere<br />

og mer "i rommet" med Lavry.<br />

Detaljeringsgraden oppleves større, uten at det<br />

låter analytisk eller overdrevet. Når det gjelder<br />

bassen er det nærmest dødt løp. Benchmark er<br />

bedre til å skille forskjellige nivåer i bassen<br />

mens Lavry oppleves litt mer nyansert og definert.<br />

DA10 åpner opp rommet i dybden, og har<br />

et generelt bredere lydbilde enn Benchmark<br />

DAC-1. Diskanten oppleves utrolig nok også<br />

mer oppløst, selv om dette er en av paradegre-<br />

Rolf-Inge Danielsen<br />

ri.danielsen@gmail.com<br />

nene til Benchmark. Med PrimaLuna Prologue<br />

Two som forsterker i anlegget, flyter musikken<br />

lettere med Lavry DA10 og det er denne<br />

følelsen av naturlighet som gir den et lite forsprang<br />

på Benchmark. På tampen av testperioden<br />

fikk jeg inn Unison Research Unico i lytterommet.<br />

Her ble det helomvending, og en ny<br />

"vinner" kunne kåres. Mens PrimaLuna hadde<br />

godt av en mer behagelig og varm kilde, så drar<br />

Unico god nytte av Benchmarks "uromantiske"<br />

rett-på lyd. Enda en bekreftelse på at det kanskje<br />

viktigste parameteret i hobbyen vår er matching.<br />

Konklusjon<br />

Den mer moderne dac-en trekker nok det lengste<br />

strået i denne runden. Både DAC-1 og DA10<br />

er meget gode produkter, og forskjellene dem i<br />

mellom er små. Det som gleder meg stort, er at<br />

den konverteren som er basert på den nyeste<br />

teknologien, også er den som oppfattes som<br />

mest musikalsk engasjerende. Hvis dette er et<br />

glimt av hva som kommer fremover, så gleder<br />

jeg meg! Bort med overanalytiske produkter og<br />

inn med utstyr som spiller på musikkens premisser.<br />

Benchmark har ikke blitt det spor dårligere<br />

siden sist, og på design, brukervennlighet og tilkoblingsmuligheter<br />

skorer den høyest. Er du<br />

som meg eier av Benchmark DAC-1 og matchen<br />

er bra, så er det ingen grunn til å bytte. Men på<br />

varm musikalsk lydkvalitet ER Lavry DA10 litt<br />

sterkere. Kanskje det er noe i det de sier? Once<br />

you go Lavry black, you never go back!<br />

3 innganger. XLR, RCA og toslink<br />

60dB volumjustering i step a 1dB<br />

THD typisk 0,0008% maks 0,0013%<br />

Driftsspenning 90 – 264 v AC, 47 – 63Hz<br />

Pris: 7916,-<br />

Importør/Forhandler i Norge:<br />

Goldenagemusic


Reality anlegget: Dali Mentor 2, 3-veis stativhøyttaler med hybriddiskant:<br />

Mentor, the freshmaker<br />

80<br />

1/2007<br />

Danskene disker opp med et billigere<br />

høyttaleralternativ for de<br />

som drømmer om Helicon og<br />

Euphonia. Tilnærmet samme pris<br />

som realityanleggets Dynaudio og<br />

fra samme land, men låter de likt?<br />

Rolf-Inge Danielsen<br />

ri.danielsen@gmail.com<br />

Førsteintrykket av denne nye høyttaleren fra<br />

Dali er at den er en påkostet utgave av<br />

Ikon som endelig har fått den finishen den<br />

fortjener. Det viste seg snart at skjønnheten<br />

ikke bare ligger utenpå, for disse stativhøyttalerne<br />

har også indre kvaliteter det er verdt å<br />

legge ørene til. Testeksemplarene er i den flotteste<br />

kirsebærfinish jeg har sett, og det er en<br />

effektfull vri at front og bakplate er buede. Den<br />

ekstra frontbaffelen har samme bue på baksiden<br />

og med sin rette front påmontert en elementbestykning<br />

som vi etterhvert begynner å<br />

kjenne igjen fra Dali så synes jeg høyttaleren<br />

har en fremtoning av like deler high-tec og<br />

møbelkunst. Vellykket!<br />

Målet?<br />

Dali har med Mentor søkt å presse grensene for<br />

hvor mye kvalitetslyd man kan få for pemgene,<br />

og jeg er glad for at de til denne stativhøyttaleren<br />

har valgt en 6,5 tommers mellomtone-<br />

/basselement. Dette er etter min erfaring det<br />

mest vellykkede kompromiss når det gjelder å<br />

kombinere mellomtone med bassegenskaper<br />

det er mulig for de fleste av oss å leve med uten<br />

å måtte supplere med subwoofer. Ikon 6 viste<br />

meg at Dali hadde gjort et dristig valg og laget<br />

en oppløst og krevende høyttaler som vil ha<br />

gode (og dessverre også ofte da dyrere) samarbeidspartnere.<br />

For å si det først som sist: Dali<br />

har ikke vært mindre dristigere denne gangen.<br />

To par dansker i lytterommet<br />

For å finne ut av hvordan Dali Mentor 2 låter,<br />

og for å kunne beskrive dette best mulig for<br />

leserne, så har jeg vekselvis lyttet på mine egne<br />

Dynaudio Focus 140 og testeksemplarene.<br />

Daliene har fått mange spilletimer, men jeg kan<br />

ikke garantere at de er ferdig innspilte da jeg<br />

ikke vet hvor ferske de var ved levering. Jeg<br />

opplevde ikke store endringer i perioden de var<br />

hos meg og føler meg derfor trygg på at de fikk<br />

vist mesteparten av sitt potensiale. Som normalt<br />

koblet jeg opp testeksemplarene og spilte på<br />

dem over lengre tid mens jeg noterte meg inntrykk,<br />

og så på senere tidspunkt kjørte jeg a-b<br />

lytteøkter med Dali og Dynaudio.<br />

Hva gjør Dali?<br />

Mentor 2 har mye av den samme klangbalan-


sen som lillebror Ikon, men med noen avvik.<br />

Mentor er ganske så "på" i øvre mellomtone<br />

og eksempelvis s-lyder er ikke gjemt under teppet.<br />

Men grunnet den oppløste gjengivelsen fra<br />

diskantseksjonen til Dali så er dette ikke noe<br />

problem, heller en karakter som høyttaleren har.<br />

Mentorene låter luftig og oppløst med sting og<br />

frisk lyd fra diskanten. Den tegner opp et stort<br />

lydbilde, og med god plassering og differensiering<br />

av elementene i lydbildet. Det er enkelt å<br />

følge det instrumentet, eller den vokalisten man<br />

måtte ønske .<br />

Bassen er veldefinert og oppleves som stram<br />

uten å flyte ut eller oppleves som for avrundet<br />

eller fyldig. Totalt sett må også denne høyttaleren<br />

kunne kalles lys, men med en, til forskjell fra<br />

lillebror, liten mengde naturlig varme tilført.<br />

Spillestilen er dynamisk, kanskje også på grunn<br />

av den litt lyse klangbalansen. Men det oppleves<br />

som vellykket og lager driv i musikken.<br />

Dette merkes godt når man lytter til den i hifisammenheng<br />

loslitte "Keith don’t go" med Nils<br />

Lofgren. Det smeller til i strenger, og pustelyder<br />

og fingre som løper over gitarstrengene gjengis<br />

med letthet av Dali Mentor 2.<br />

Hva bør du ikke gjøre med Dali?<br />

Om lillebror Ikon er kresen på kringliggende<br />

utstyr, så er det samme tilfelle med Mentor i<br />

minst like stor grad. Her blir det servert akkurat<br />

hva du forer dem med, og for eksempel en rufsete<br />

og spiss signalkilde kan gjøre dette til en<br />

ubehagelig opplevelse. Men det vi snakker om<br />

nå er de negative sidene ved å lage en oppløst<br />

og presis høyttaler, de positive sidene er mye<br />

større og mer gledelige. Høyttalerens gjennomsiktige<br />

og nøytrale karakter gjør at den også<br />

belønner de tiltak du gjør tidligere i kjeden.<br />

Spørsmålet er bare hvor langt du kan dra disse<br />

høyttalerne. Vil de belønne deg med ekte hi-end<br />

lyd hvis du flesker til med virkelig bra komponenter<br />

på signal- og forsterkersiden?<br />

Konklusjon<br />

Som med Dali Ikon var også dette møtet med<br />

Mentor 2 svært fornøyelig. En pen, vellydende,<br />

oppløst og detaljert stativhøyttaler som sannsynligvis<br />

kan følge med på betydelige oppgraderinger<br />

av elektronikken. Dens litt lyse klang<br />

kan være verdt å ta hensyn til ved matching i<br />

anlegget, og elektronikken bør være av god<br />

kvalitet for å rettferdiggjøre Mentor 2’s<br />

gjennomsiktige lydgjengivelse. Jeg har ikke blitt<br />

mindre overbevist om fortreffeligheten til stativhøyttalere<br />

i denne prisklassen, heller tvert imot.<br />

Her finnes det gullkorn!<br />

Dali Mentor 2:<br />

To-veis stativhøyttaler<br />

Bassrefleks-konstruksjon<br />

Hybrid-diskant (28 mm softdome / 45 mm<br />

bånd)<br />

6,5" bass/mellomtone<br />

Frekvensgang (-3 dB): 39-34.000 Hz<br />

Følsomhet: 86,5 dB<br />

Impedans: 6 ohm<br />

Delefrekvenser: 3.400/12.000 Hz<br />

Terminaler til bi-wiring/bi-amping<br />

Mål: 44 x 20 x 35 cm (HxBxD)<br />

Vekt: 10 kg<br />

Farger: Kirsebær eller sort<br />

Forhandler: HiFi-Klubben<br />

Pris: 12996,- pr par<br />

Oppsummering runde fem<br />

Atter en runde er i mål. En litt mindre omfangsrik denne gangen grunnet<br />

kavalkadenummeret med de beste produktene <strong>Fidelity</strong> har testet.<br />

En gylden middelvei<br />

Ikke før har jeg bestemt meg for at rørforsterker<br />

er veien å gå, så kommer det inn en liten<br />

italiener med kun to små skjulte vakuumrør og<br />

bestitter stort sett alt jeg ser etter i en forsterker.<br />

Unison Research Unico har pent utseende,<br />

fjernkontroll for volum, krefter nok, barnevennlig<br />

overflatetemperatur og lave driftskostnader.<br />

Med et bein i begge leire og dermed rørenes<br />

mellomtonestruktur blandet med transistorenes<br />

kraftreserver, så er dette på papiret midt<br />

i blinken. At lyden også viser seg å være en fin<br />

mellomting mellom Sugden A21a sin varme<br />

gjengivelse og PrimaLunas eksepsjonelle oppløsning<br />

er ikke mindre enn utmerket.<br />

Endringene med å bytte de to signalrørene til<br />

bedre typer gjør også sitt til at forspranget til<br />

PrimaLuna blir mindre.<br />

Match<br />

Men det som tippet vektskålen for meg var,<br />

som det ofte er, noe av det viktigste innen<br />

denne hobbyen. Nemlig match. PrimaLuna er<br />

med sin lite romantiske spillestil og lite villighet<br />

til å feie slappe lydteknikeres mangler<br />

under teppet ikke den perfekte partner til<br />

Benchmark DAC-1. Den utmerkede dac-en<br />

besitter ikke noe "Doris Day"-filter og har ikke<br />

selv noe sjel eller musikalitet. Med Lavry DA-<br />

10 ble det mot det varmere og en bedre<br />

match med PrimaLuna. Dene dac-en fra Lavry<br />

er en sterk anbefaling til de som ønsker å oppgradere<br />

sin eksisterende cdspiller. Men når det<br />

gjelder PrimaLuna vil jeg tro flere foretrekker<br />

en enda mykere kilde som for eksempel Lector<br />

CDP-7TL. Alternativet er selvfølgelig noen<br />

høyttalere som er litt tilgivende. Tør jeg foreslå<br />

Sonus Faber eller Spendor? Tilbake til Unico, så<br />

er det nettopp det at den er lagom oppløst og<br />

lagom varm som lager det flotte totalresultatet<br />

her. En forsterker som virkelig spiller på lag<br />

med musikken, også den musikken som ikke<br />

innehar audiofil lydkvalitet på innspillingene.<br />

Mer?<br />

Nå begynner det å nærme seg et realityanlegg<br />

i realityen her! Ryktene sier at det nå er på vei<br />

en etterkommer til Unico fra Unison Research.<br />

2, eller secondo som italienerne kaller den skal<br />

komme mot slutten av året. 100 watt mot forgjengerens<br />

80 og ECC83 mot tidligere ECC82.<br />

Inngangssteg hentet fra Unico SE og flere forbedringer<br />

skal være gjort. Kan dette være hva<br />

realityanlegget trenger? Vi håper å bli en av de<br />

første til å finne ut akkurat hvor god Unico<br />

Secondo er, og om den er verdt de tuselappene<br />

ekstra den sannsynligvis kommer til å<br />

koste.<br />

Mentor<br />

En svært positiv overraskelse denne runden var<br />

de nye Mentor 2 fra Dali. Jeg likte Ikon6 da<br />

jeg lyttet til dem, og Mentor er bedre på alle<br />

områder. Mer oppløst, fler detaljer og en mer<br />

naturlig klangbalanse. Dynaudio Focus er valgt<br />

som min referanse og de blir stående i anleg-<br />

Rolf-Inge Danielsen<br />

ri.danielsen@gmail.com<br />

get, selv om jeg sterkt ville vurdert Dali Mentor<br />

2 om jeg skulle starte fra scratch og sette sammen<br />

et nytt anlegg.<br />

Jeg beundrer Dali for å lage en normalpriset<br />

høyttaler med hi-end aspirasjoner. De tar til<br />

takke med utstyr i min prisklasse, men tørster<br />

etter mer og jeg tror de er i stand til å takle<br />

det. Dynaudioene mine heller mer mot det<br />

varme i lyden, spesielt i nedre mellomtone, og<br />

låter noe større i bassen. De er ikke like frempå<br />

i diskantområdet, uten at det trenger å<br />

være en bakdel i alle anlegg. Begge høyttalerne<br />

låter like "bra", men med forskjellige prioriteringer.<br />

Dagens tips er å gi slipp på litt dypbass<br />

for å få bedre lyd i resten av frekvensområdet<br />

for de surt oppsparte pengene dine. Hvor<br />

langt er det mulig å dra stativhøyttalere i<br />

denne prisklassen? Mitt forslag? Ikke la høyttalerne<br />

være den dyreste komponenten i<br />

anlegget ditt i alle fall.<br />

Videre...<br />

Selv om det nå går mot slutten og realityanlegget<br />

begynner å finne sin endelige form, så<br />

er ikke jakten over av den grunn. Det er forstsatt<br />

en jungel av produkter jeg ikke har hørt,<br />

og sannsynligvis mange like gode og bedre<br />

produkter enn de faste deltakerne. Jeg trives<br />

svært godt med produktene i denne folkelige<br />

prisklassen og kommer til å søke hvileløst<br />

rundt etter flere gode kjøp og produkter jeg<br />

anbefaler leserne å lytte til. Blir du med på ferden?<br />

1/2007<br />

81


ASR Basis Mini platespillerforsterker:<br />

VolksRIAA!<br />

ASR lager knakande gode produkter. Testene<br />

av de integrerte forsterkerne Emitter I og<br />

Emitter II og RIAAen Basis Exclusive burde<br />

være klare indikasjoner på dette.<br />

Desverre ligger disse produktene prismessig<br />

utenfor rekkevidde for de aller fleste<br />

av oss. Det eneste egentlige folkeproduktet<br />

i ASRs sortement er den her<br />

omtalte RIAAen Basis Mini. Kan den ha noen av<br />

kvalitetene fra de store boksene?<br />

Ikke mini kasse<br />

Å kalle denne platespillerforsterkeren for Mini er<br />

mildt sagt missvisende. Når man er vant til å se<br />

platespillerforsterkere med størrelse ned mot en<br />

røykpakke kan ikke et kabinett på 268 x 110 x<br />

300 mm og en vekt på 4 kg betegnes som<br />

Mini. Dette er en diger RIAA. Sammenligner<br />

man derimot med storebror ASR Basis Exclusive<br />

med sine to kabinetter og en samlet vekt på 42<br />

kg så må vel allikevel Minien betegnes som puslete.<br />

Kabinettet er liksom resten av ASR-produktene<br />

laget i delvis gjennomsiktig røkfarget akryl.<br />

ASR Basic Mini er en komplatt platespillerforsterker<br />

som tar alt av MM- og MC-pickuper.<br />

Man kan ved hjelp av DIP-swicher variere inngangsimpedanse<br />

og gain, men har ikke på langt<br />

nær så mange "settinger" som på Exclusiven.<br />

Forsterkerkretsløpet er svært minimalistisk og<br />

består av totalt 4 OP-amper. Resten av kabinettet<br />

er ASRs vane tro fylt opp med strømforsyning.<br />

En diger nettrafo og en solid elektrolyttbank.<br />

Bakplaten er utstyrt med et sett phonokontakter<br />

inn, matchende jordskrue, et sett phonokontakter<br />

ut og løs nettledning.<br />

Ikke mini lyd<br />

La det være klart fra første minutt; ASR Basis<br />

Mini kommer ikke i nærheten av storebror<br />

Exclusive lydmessig. De ligner ikke på hverandre<br />

engang. Enhver som måtte påstå noe slikt – har<br />

rett og slett ikke råd til de 35.000 kronene som<br />

Exclusiven koster – og prøver å overbevise seg<br />

selv om at forskjellene er marginale. Når det er<br />

sagt, må jeg raskt legge til at ASR Basis Mini på<br />

ingen måte er en dårlig platespillerforsterker –<br />

snarere tvert i mot. Etter at produksjon av NLE-<br />

17 er avsluttet vil jeg påstå at ASR Basis Mini er<br />

den beste komplette platespillerforsterkeren jeg<br />

vet om på rette side av 10 tusen. Dette er en<br />

plug-and-play boks som fungerer med alle pickuper<br />

en måtte sette på platespilleren. Bruker<br />

82<br />

av Gunnar Brekke<br />

1/2007<br />

man derimot bare MM- og MC-pickuper med<br />

høyt utgangsignal; bør man også vurdere<br />

Graham Slee ERA V som – til samme pris – nok<br />

er litt mere transparent og oppløst – enn<br />

ASRen. Minien er varmere i klangkarakteren enn<br />

både ERA Ven og Basis Exclusive, men ikke<br />

overdrevet varm så det går ut over nøytraliteten.<br />

Her formidles musikk snarere enn teknikk, noe<br />

som er en helt riktig prioritering i min bok.<br />

Bassen – det frekvensområdet der ASR vanligvis<br />

er konge grunnet abnorme strømforsyninger<br />

– er godt ivaretatt også i Minien. Bassen<br />

strekker seg helt ned med god pondus, men<br />

mangler Basis Exclusives nesten naturstridige<br />

"storhet" i dette frekvensområdet. Bassen er<br />

dessuten ikke like "grunnfjellaktig" fast som det<br />

vi opplever med storebroren, men fortsatt god<br />

nok til greit å utkonkurrere de andre RIAAene<br />

jeg har prøvd i prisklassen.<br />

Mellomtonen er stor, varm og naturlig og<br />

henger godt sammen. Forholder mellom strengene<br />

og kassen på akustiske guitarer virker<br />

naturtro – slik man opplever fra et virklig instrument<br />

hørt på en viss avstand. Man opplever<br />

artistene fra salen, snarere enn fra scenekanten.<br />

Opplevelsen av (guitaristen) John Williams<br />

minner mye om det jeg hørte fra 11. rad i Oslo<br />

Konserthus en gang på 90-tallet. Man hørte<br />

ikke alle gnissingene i strengene ved grepskifte<br />

som de på første rad sikkert fikk med seg, men<br />

jeg trivdes godt både med plasseringen under<br />

konserten dengang og i lytteposisjon hjemme i<br />

dag med Minien i signalkjeden.<br />

Diskanten henger godt sammen med mellomtonen<br />

og framstår som en naturlig del av lydbil-<br />

det. De høyeste frekvensene presanteres ikke<br />

like spektakulært som på en del andre (og<br />

dyrere) RIAAer, men dette vil være veldig pickupavhengig<br />

– det finnes massevis av pickuper<br />

som "briefer" snarere enn å være naturlige i<br />

diskanten.<br />

ASR Basis Mini er dessuten svært taus, noe<br />

som bidrar til at den tegner et stort lydbilde der<br />

musikerne står fram som levende mennesker<br />

med virkelige akustiske instrumenter.<br />

Konklusjon<br />

ASR Basis Mini er ingen engelsk Mini. Det er en<br />

tysk folkevogn. Den gir alle oss som er litt utenom<br />

det vanlig interessert i gjengivelsen fra platespilleren<br />

en mulighet til å høre 90 % av hva<br />

som er på platene - uten at det koster en formue.<br />

Jeg anbefaler herved at denne forsterkeren<br />

døpes om til VolksRIAA. Dette er min nye referanse<br />

platespillerforsterker i prisklassen (godt)<br />

under ti tusen kroner.<br />

Takk for oppmerksomheten.<br />

ASR Basis Mini Platespillerforsterker.<br />

Zinn: 82 Ohm, 100 Ohm,<br />

475 Ohm og 47 kOhm<br />

Gain: 30 dB, 40dB, 46dB, (54 dB,)<br />

60 dB, 65 dB og 70 dB<br />

Dimensjoner: 268 x 110 x 300 mm (BxHxD)<br />

Vekt: 4,0 kg<br />

Pris: Kr. 6.995,-<br />

Importør: Stereofil


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Digitalspillere<br />

Vol., sider<br />

AMC CD6 CD-spiller 6: s. 66-67<br />

Ancient Audio Lektor IV CD-spiller 9: s. 54-55<br />

Ancient Audio Lektor Grand CD-spiller 13: s. 48-49<br />

Arcam CD 82T CD-spiller 6: s. 64-65<br />

Arcam FMJ CD36 CD-spiller 20: s. 52-53<br />

Audio Note AN-CD3.1X CD-spiller 4: s. 76-78<br />

Audio Note DAC One 1x (brukt) DA-konverter 6: s. 72<br />

Audio Note DAC 3.1x DA-konverter 8: s. 64-66; 20: s. 42-45<br />

Audio Research CD3 CD-spiller 14: s. 26-28<br />

Audio Research CD7 CD-spiller 21: s. 16-19<br />

Ayre C-5xe CD-spiller 23: s. 63<br />

BAT VK-D5SE CD-spiller 6: s. 68-69<br />

Benchmark DAC1 DA-converter 20: s. 41, 68-69<br />

Bladelius Gondul Multispiller 10: s. 42-44<br />

Burmester CD 001 CD-spiller 2: s. 40-42<br />

Cambridge D-500SE CD-spiller 5: s. 72, 75; 6: s. 58-61<br />

Cambridge Azur 640C CD-spiller 12, 13, 14, 15, 18, 19, 20<br />

Cambridge Azur 640C mk II CD-spiller 22: s. 64<br />

Cary DVD-6 DVD-spiller 11: s. 32<br />

Cary CD-308 CD-spiller 13: s. 92-93<br />

Cayin CDT 17A CD-spiller 13: s. 88-89<br />

Classé CDP 100 CD-spiller 13: s. 42-45, 91<br />

Consonant CD120-linear CD-spiller 19: s. 45-48<br />

Creek CD 50 mk II CD-spiller 19: s. 45, 48<br />

dCS P8i SACD Multispiller 22: s. 12-17<br />

Denon DVD 2900 Multispiller 5: s. 74-75; 6: s. 86-87<br />

Denon DVD 3800 Multispiller 6: s. 64-65<br />

Denon DVD-A11 Multispiller 8: s. 74,76-78<br />

Denon A-1XV Multispiller 18: s. 18-19<br />

Denon DCD-SA1 SACD/CD-spiller 19: s. 18-21<br />

Denon DCD-1500AE SACD/CD-spiller 19: s. 44, 48<br />

Dynamic Precision DP DAC 8.0 DA-konverter 20: s. 42<br />

Electrocompaniet ECD-1 CD-spiller 2: s. 52<br />

Electrocompaniet Nemesis CD-spiller 3: s. 22-28<br />

Electrocompaniet EMC-1up CD-spiller 18: s. 18-19; 20:40<br />

emmLabs DAC6 & CD/SACD Drivverk+konverter 15: s. 91; 18: s. 10-17<br />

Gamut CD1 CD-spiller 1: s. 42-44<br />

Harman Kardon HD 970 Multispiller 19: s. 42,48<br />

Hegel CDP2A CD-spiller 9: s. 48-53<br />

Hegel CDP4A CD-spiller 13: s. 26-28; 20: s. 50 (mk II)<br />

Jungson Moon Harbour CD-spiller 16: s. 36-37<br />

Lector CDP-7 TL CD-spiller 20: s. 48-49; 21: s. 84<br />

Lexicon RT-10 Multispiller 8: s. 74,80-81<br />

LFD DAC DA-konverter 20: s. 41<br />

Linn Unidisk 1.1 Multispiller 5: s. 71,75; 8: s. 10-14,75; 18: s. 18-19<br />

Linn Sondek CD12 CD-spiller 8: s. 10-14<br />

Linn Unidisk SC Multispiller 12: s. 92-93<br />

Lyngdorf CD-1 CD-spiller 23: s. 62<br />

Marantz DV8400 Multispiller 8: s. 73<br />

Marantz CD 5400 OSE CD-spiller 13: s. 68-70<br />

Marantz SA-11S1 SACD/CD-spiller 14: s. 44-46; 23:64<br />

Marantz DV-12S2 Multispiller 14: s. 44-46<br />

Marantz CD 5001 OSE CD-spiller 19: s. 38,48,66-67<br />

McIntosh 1000 CD & DAC Drivverk+DA-konverter 13: s. 10-13<br />

McIntosh MCD201 CD-spiller 23: s. 48-49<br />

Moon Equinox CD-spiller 13: s. 22-23<br />

Monrio Asty CD-spiller 11: s. 30<br />

84 1/2007


Muse model ten Multispiller 7: s. 36-38<br />

Musical <strong>Fidelity</strong> Tri-Vista SACD SACD/CD-spiller 2: s. 58-61<br />

NAD C521 BEE CD-spiller 5: s. 74-75; 6:58-61<br />

Naim CD5 CD-spiller 9: s. 36-37<br />

Onkyo C-1VL CD-spiller 21: s. 48<br />

Philips DVD 963SA CD/SACD/DVD-V 2: s. 86-89; 4: s. 82; 8: s. 72<br />

Pioneer DV-868 DVD-spiller 8: s. 72<br />

Holfi/Pioneer DV-575A (modifisert) DVD-spiller 12: s. 90-91<br />

Primare DVD30 DVD-spiller 11: s. 34-35<br />

Primare CD21 CD-spiller 14: s. 80-83<br />

Rega Jupiter CD-spiller 5: s. 70, 75-77<br />

Rega Planet CD-spiller 11: s. 29; 19: s. 36,48<br />

Rega Apollo CD-spiller 20: s. 72-73<br />

Rotel RCD-1072 CD-spiller 10: s. 72-73; 11: s. 28; 19: s. 42, 48<br />

Shanling SCD T-200 CD-spiller 2: s. 54-56<br />

Sony SCD-XA777ES SACD/CD-spiller 2: s. 50-52<br />

Sony SCD-XA3000ES SACD/CD-spiller 13: s. 90<br />

Sony SCD-XA9000ES SACD/CD-spiller 18: s. 18-19<br />

Sony DVP-9100ES SACD/CD/DVD-V-spiller 19: s. 92-94<br />

TEAC Esoteric UX-1 Multispiller 17: s. 74-78<br />

TEAC Esoteric 01 SACD Multispiller 23: s. 12-21<br />

Thule Spirit CD150B CD-spiller 3: s. 90-91<br />

Usher model 1 CD-spiller 19: s. 38-42, 48<br />

Vincent CD-S6 CD-spiller 5: s. 72, 75, 78-79; 18: s. 72-75; 19: s. 44, 48<br />

Wadia 301 CD-spiller 5: s. 30-31<br />

Yamaha DVD-S2300 Multispiller 5: s. 70, 75, 80-81<br />

1/2007<br />

85


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Forsterkere<br />

Vol., sider<br />

Abrahamsen SA-1 TTCAPA Effektforsterker 18: s. 32-36<br />

Accuphase E-212 Integrert forsterker 9: s. 72-73<br />

Accustic Arts Amp 1 & Preamp 1 For- + effekt-forsterker 17: s. 94-95<br />

Acoustic Reality ear one Effektforsterker 2: s. 14-19<br />

Adcom GFP-750 Forforsterker 6: s. 28-31<br />

Antique Sound Lab Hurricane Mono effektforsterkere 8: s. 16-19<br />

Arcam FMJ C31 Forforsterker 20: s. 20-21<br />

ASR Emitter 1 Exclusive Integrert forsterker 11: s. 16-17<br />

ASR Emitter II Exclusive Integrert forsterker 20: s. 10-14<br />

Atoll IN80 Integrert forsterker 7: s. 26-27<br />

Atoll PR-200/AM-100 For- + effekt-forsterker 14: s. 86-87<br />

Atoll IN100 Integrert forsterker 16: s. 64-66; 18: s. 72-75<br />

Audio Innovations S500 (brukt) Integrert forsterker 6: s. 72<br />

Audiopax model 5 pre Forforsterker 10: s. 70-71<br />

Audio Research VSi55 Integrert forsterker 4: s. 10-13<br />

Audio Research Reference 3 Forforsterker 14: s. 22-25<br />

Audio Research VM 220 Mono effektforsterkere 14: s. 30-32<br />

Audio Research Reference 210 Effektforsterker 21: s. 34-38<br />

BAT VK-300x Integrert forsterker 7: s. 28-29<br />

Bel Canto eVo2 Mono effektforsterkere 4: s. 46-48<br />

Bryston B100-SST Integrert forsterker 23: s. 36-38<br />

Burmester Rondo 991 Integrert forsterker 8: s. 30-31<br />

Cambridge A500 Integrert forsterker 5: s. 22-23<br />

Cayin D1205.1A 5 kanals effektforsterker 4: s. 84-85<br />

Cayin 265Ai Integrert forsterker 3: s. 59, 80-82<br />

Cayin M6 Integrert forsterker 7: s. 24-25<br />

Cayin 252B Integrert forsterker 8: s. 32-33; 15: s. 42-43<br />

Cayin 153B Integrert forsterker 18: s. 68-71; 19: s. 64<br />

Classé CAP 2100 Integrert forsterker 13: s. 42-43, 46-47<br />

Classé CA-M400 Mono effektforsterkere 21: s. 78-80<br />

Copland CVA 306 5.1 forforsterker 2: s. 66-68; 8:84<br />

Conrad-Johnson Premier 350SA Effektforsterker 15: s. 10-16; 16: s. 10-11<br />

Conrad-Johnson ACT2 Forforsterker 16: s. 10-17, 21<br />

Conrad-Johnson CT6 Forforsterker 22: s. 44-47; 23: s. 34-35<br />

Copland CSA29 Integrert forsterker 9: s. 76-78<br />

Copland CTA405 Integrerte forsterkere 17: s. 16-19<br />

86 1/2007<br />

effekt, pre og integrerte


Creek A50i R Integrert forsterker 15: s. 44-45; 18: s. 71-75<br />

Denon PMA-SA1 Integrert forsterker 19: s. 18-21<br />

DK Design VS.1 Reference mk III Integrert forsterker 20: s. 36-37<br />

Doxa 70B Effektforsterker 22: s. 69<br />

Dynamic Precision DP A-1(s) Effektforsterker 10: s. 20-21; 15: s. 10-16<br />

Dynamic Precision DP A-1 b Effektforsterker 15: s. 76-79; 16: s. 10-11<br />

Dynamic Precision C1b Forforsterker 14: s. 74-75; 15: s. 76-79<br />

EAR 509 mk II Mono effektforsterker 10: s. 16-18<br />

Edge G8 Effektforsterker 20: s. 54-55<br />

Electrocompaniet AW 400 Mono effektforsterkere 1: s. 30-31; 16: s. 50-53; 17: s. 34<br />

Electrocompaniet ECI-3 Integrert forsterker 3: s. 60-61<br />

Electrocompaniet AW 180/Nemo Mono effektforsterkere 4: s. 56-59<br />

Electrocompaniet ECI-1 (retro) Integrert forsterker 8: s. 62<br />

Electrocompaniet AW250R Effektforsterker 19: s. 90-91<br />

Electrocompaniet EC 4.8 Forforsterker 20: s. 56-57<br />

Electrocompaniet Nemo Mono effektforsterkere 21: s. 82-83<br />

Electrocompaniet EC 4.9 5.1 forforsterker 22: s. 44-47<br />

Embla Jodis 5.1 forforsterker 16: s. 93<br />

Embla Pre-One Forforsterker 3: s. 8-9,26<br />

Embla 2.1 ICE Mono effektforsterker 6: s. 24-25; 7:72-73<br />

Embla Coenia Mono effektforsterkere 10: s. 90-93<br />

Embla Maenia Mono effektforsterkere 17: s. 33<br />

Gamut D-200 Effektforsterker 1: s. 42-44<br />

Gamut DI 150 Integrert forsterker 17: s. 12-15<br />

Gamut D3 Forforsterker 20: s. 16-18<br />

Hegel P-2A&H-2A For- + effekt-forsterker 9: s. 48-53; 11:70-72<br />

Hegel HP-4A Effektforsterker 10: s. 12-14<br />

Hegel H-200 Integrert forsterker 19: s. 10-14<br />

Holfi Integra 3.5.1 Integrert 5.1-forsterker 6: s. 88-89<br />

Holfi Pre 5.1 5.1 forforsterker 8: s. 82-83<br />

Holfi NB1.5.1 Pre 5.1 forforsterker 12: s. 88-91<br />

Hypex Aktiv 3x65 watt Forsterkermodul 9: s. 90-91<br />

Jasmine EL34-PP Integrert forsterker 15: s. 68-70<br />

Jasmine Serenade Integrert forsterker 19: s. 70-71; 20: s. 74<br />

Jolida JD1501RC Integrert forsterker 22: s. 36-37<br />

Jungson AV-1000A Integrert 5.1 forsterker 18: s. 92-94<br />

Krell KAV-300iL Integrert forsterker 3: s. 38-39,56-57<br />

Krell KAV-400xi Integrert forsterker 7: s. 30-31; 22:69<br />

LFD Mistral Integrert forsterker 16: s. 74-75<br />

Linn Klimax Kontrol & Twin For- + effekt-forsterker 3: s. 10-13<br />

Lexicon MC-8 digital controller Prosessor/forforsterker 9: s. 92-93<br />

Marantz PM 7200KI Integrert forsterker 13: s. 68-70; 14: s. 80-83; 15: s. 36,64-66<br />

McIntosh MC 2102 & C 2200 For- + effekt-forsterker 2: s. 20-23<br />

McIntosh 275 Effektforsterker 9: s. 28-30; 10: s. 18; 17: s. 36-38<br />

1/2007<br />

87


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Melody SP3 II Integrert forsterker 23: s. 76-77<br />

Midgard Oberon 6.1 Mono effektforsterkere 21: s. 12-15,39<br />

Moon i-5 Integrert forsterker 3: s. 58, 84-85<br />

Musical <strong>Fidelity</strong> Tri-Vista 300 Integrert forsterker 2: s. 76-79<br />

Musical <strong>Fidelity</strong> A-308 CR Forforsterker 7: s. 78-80<br />

Musical Innovation MI 7 Effektforsterker 2: s. 84-85<br />

NAD C 320BEE Integrert forsterker 2: s. 36-37; 5:20-21<br />

NAD C 352 Integrert forsterker 15: s. 37; 17:80-82<br />

Nagra VPA Mono effektforsterkere 5: s. 10-12<br />

Nightingale Armonia Integrert forsterker 8: s. 42-43<br />

Nordic Ming Da MC-34A Integrert forsterker 22: s. 74-76<br />

Nordic Ding Da MC-3R (Mk. II) Forforsterker 16: s. 83; 23: s. 88-89<br />

Onkyo A-1VL Integrert forsterker 21: s. 46-48<br />

Parasound Halo JC-1 Mono effektforsterkere 5: s. 26-29; 21: s. 76-77<br />

Parasound Halo C-2 Prosessor/forforsterker 3: s. 76-79<br />

Parasound A-51 5 kanals effektforsterker 12: s. 94-95<br />

Parasound 7100 & 5125 Prosessor+effektforsterker 16: s. 90-92<br />

Parasound C3 Forforsterker 6: s. 28-29, 32-33<br />

Parasound A23 Effektforsterker 7: s. 66-67<br />

Parasound A21 Effektforsterker 10: s. 94-95<br />

Parasound P3 Forforsterker 11: s. 70-72<br />

Parasound 275 Effektforsterker 17: s. 42-43<br />

Parsound New Classic 2250 Effektforsterker 20: s. 70-71<br />

PrimaLuna ProLogue Two Integrert forsterker 13: s. 32-34; 23: s. 74, 77<br />

Primare I21 Integrert forsterker 14: s. 80-83; 15: s. 41<br />

Primare I30 Integrert forsterker 22: s. 66,69<br />

Rega Brio Integrert forsterker 6: s. 38-39<br />

Rogue Zeus Effektforsterker 12: s. 34-37<br />

Rotel RA-02 Integrert forsterker 3: s. 28-29, 54<br />

Rotel RA-1062 Integrert forsterker 10: s. 72-73<br />

Rotel RB-1090 Effektforsterker 10: s. 84-85<br />

Rotel RA-03 Integrert forsterker 15: s. 38<br />

Rotel RB-1092(ICE-Power) Effektforsterker 22: s. 40-42<br />

Rowland ICE-Power 501 Effektforsterker 16: s. 18-21; 17:32<br />

Shanling SP-80 Mono effektforsterkere 3: s. 92-93<br />

Spark A-88T Integrert forsterker 1: s. 50-51<br />

Sugden A21a Integrert forsterker 21: s. 64-65; 22:67, 69<br />

TacT SDA 2175 Effektforsterker 10: s. 86-88<br />

Theta Casablanca III Prosessor/forforsterker 17: s. 68-72<br />

Thule IA 350B Integrert forsterker 3: s. 62, 90-91<br />

Thule Spirit IA 60 Integrert forsterker 12: s. 52; 15: s. 39, 64-66; 18: s. 68-71<br />

Vincent SV-226MK Integrert forsterker 15: s. 40; 16: s. 72-73<br />

88 1/2007


Bilde<br />

Vol., sider<br />

Crystalio VPS 2300 Video Scaler/Processor 16: s. 94-95<br />

Epson TW 600 LCD Projektor 21: s. 92-94<br />

Infocus Screenplay 5700 Projektor 6: s. 92<br />

Infocus 4805 Projektor 11: s. 92-95<br />

Katalog Projektorer, TV, lerreter 11: s. 98-111<br />

Projectiondesign Action model one Projektor 11: s. 96-97<br />

Pioneer PDF-504HDE Plasma TV 8: s. 92-93<br />

Sanyo HP4 LCD TV 21: s. 92-94<br />

Sony KLV-V32A10 LCD TV 19: s. 95<br />

Toshiba 51 WH 36 51" Bakprojeksjon TV 8: s. 94-95<br />

1/2007<br />

89


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Høyttalere<br />

Vol., sider<br />

Amphion Argon 2 Stativhøyttaler 12: s. 30-32, 76-78<br />

Amphion Xenon Gulvhøyttaler 14: s. 76-79<br />

Audes 535.1 Gulvhøyttaler 7: s. 70-71<br />

Audio Physics Avanti Gulvhøyttaler 3: s. 72-74<br />

Audio Physics Padua Gulvhøyttaler 12: s. 64-67<br />

Audio Physics Scorpio Gulvhøyttaler 22: s. 38-39<br />

Audio Pro Bravo FX-10 Gulvhøyttaler 4: s. 20-22<br />

Audio Pro Evidence E.7 Gulvhøyttaler 7: s. 68-69<br />

Audio Pro Black Diamond v.2 Gulvhøyttaler 11: s. 66-68<br />

Audio Pro Qube Gulvhøyttaler 13: s. 66-68<br />

Audiovector Mi3 Signature Gulvhøyttaler 10: s. 38-40<br />

Aurum Cantus Leisure 2SE Stativhøyttaler 7: s. 42-43<br />

Aurum Cantus Leisure 3S Stativhøyttaler 12: s. 76-78<br />

Avance 630 AV & 680 XT Stativ-/gulv-høyttalere 16: s. 76-78<br />

B&W 805 Signature Stativhøyttaler 1: s. 14-15<br />

B&W 800 Signature Gulvhøyttaler 2: s. 44-46<br />

B&W 703 Gulvhøyttaler 7: s. 10-16<br />

B&W Nautilus 802D Gulvhøyttaler 14: s. 10-15<br />

B&W Nautilus 805 S Stativhøyttaler 15: s. 46-48<br />

B&W 801D Gulvhøyttaler 20: s. 30-34<br />

Cabasse Baltic & Thor Gulvhøyttaler/subwoofer 16: s. 32-34<br />

Carlsson OA50.2 / OA50.3 Gulvhøyttaler 16: s. 68-70<br />

Carlsson OA 58 Gulvhøyttaler 17: s. 88-89<br />

Dali Euphonia MS5 Gulvhøyttaler 6: s. 10-14; 9:38-39,44-46; 19:82<br />

Dali Helicon 400 Gulvhøyttaler 8: s. 26-28; 9:38-40,46<br />

Dali Royal Menuett Stativhøyttaler 8: s. 86-88<br />

Dali Helicon 800 Gulvhøyttaler 9: s. 38-39,42-43,46<br />

Dali Helicon 300 Stativhøyttaler 10: s. 28-30<br />

Dali Megaline Gulvhøyttaler 11: s. 10-15<br />

Dali Ikon 6 Gulvhøyttaler 22: s. 72-73<br />

dynaBel Super Exact Stativhøyttaler 1: s. 96-97<br />

dynaBel Arges Subwoofer 5: s. 88-89<br />

dynaBel S-33 Gulvhøyttaler 6: s. 34-36; 7: s. 92-95<br />

dynaBel C-22 Stativhøyttaler 7: s. 92-95; 8: s. 88<br />

dynaBel Exact Stativhøyttaler 17: s. 80-82; 18: s. 72-75<br />

Dynaudio Contour 1.3 SE Stativhøyttaler 1: s. 102<br />

Dynaudio Audience A-42 Stativhøyttaler 4: s. 88-89<br />

Dynaudio Audience 52SE Stativhøyttaler 10: s. 28-30<br />

Dynaudio Confidence C2 Gulvhøyttaler 11: s. 18-19<br />

Dynaudio Focus 110 Stativhøyttaler 21: s. 66-67,72<br />

Dynaudio Focus 140 Stativhøyttaler 22: s. 68-69<br />

Eben X-Centric Stativhøyttaler 19: s. 16-17<br />

Elac 330 Jet Stativhøyttaler 1: s. 110<br />

Epos ELS3 Stativhøyttaler 10: s. 74-75<br />

Energy Veritas 2.2 Stativhøyttaler 1: s. 16-17<br />

Energy Veritas 2.4i Gulvhøyttaler 13: s. 36-38<br />

Gradient Revolution Gulvhøyttaler 1: s. 36-40<br />

HFLS-1 (selvbygg) Stativhøyttaler 21: s. 70-72<br />

Infinity Kappa 600 Gulvhøyttaler 4: s. 28-30; 6: 90-91<br />

Infinity Kappa Sub Subwoofer 4: s. 90-91<br />

Jamo D830 Stativhøyttaler 1: s. 12<br />

JM Lab Mini Utopia Stativhøyttaler 1: s. 108-109<br />

JM Lab Electra 926 Gulvhøyttaler 5: s. 82-84<br />

JM Lab Micro Utopia Be Stativhøyttaler 9: s. 20-21<br />

JM Lab Alto Utopia Be Gulvhøyttaler 15: s. 28-31; 16: s. 71,89<br />

JPW 202 Stativhøyttaler 15: s. 72-74<br />

JPW 205 Gulvhøyttaler 15: s. 72-74<br />

KEF Reference 201 Stativhøyttaler 1: s. 106-107<br />

90 1/2007


KEF iQ3 Stativhøyttaler 20: s. 76-78<br />

KEF iQ5 Stativhøyttaler 22: s. 62-63<br />

Klipsch RSW12 Subwooofer 2: s. 80<br />

Klipsch RF15 & RF35 Stativ-/gulv-høyttaler 8: s. 44-46<br />

Klipsch B3 Stativhøyttaler 19: s. 68-69; 20: s. 74<br />

Klipsch La Scala Gulvhøyttaler 21: s. 26-27<br />

Linn Akurate 212 Stativhøyttaler 9: s. 12-13<br />

Linn Ninka Gulvhøyttaler 19: s. 50-53<br />

Magnepan 3.6 Gulvhøyttaler 1: s. 25, 1: s. 57-59<br />

Martin Logan Prodigy Gulvhøyttaler 4: s. 50-52<br />

Mirage OM-7 Gulvhøyttaler 7: s. 32-35<br />

Nordic Tone Model 1 Gulvhøyttaler 18: s. 26-31<br />

Patos Lyric 302 Gulvhøyttaler 1: s. 82; 18: s. 68 (mk II); 20: s. 82-83<br />

Patos Lyric 402 Gulvhøyttaler 4: s. 34-35<br />

Patos B-400 Gulvhøyttaler 12: s. 48-49; 14: s. 80-83; 15: s. 64-66<br />

Patos Basic 410 Gulvhøyttaler 18: s. 68-71; 19:67<br />

Patos Basic 310 Gulvhøyttaler 20: s. 82-83<br />

Patos Symphonic 4 AMT Gulvhøyttaler 21: s. 42-44; 23:80<br />

PBN Montana XP Gulvhøyttaler 4: s. 54-55<br />

PBN Montana EPS Gulvhøyttaler 5: s. 32-36<br />

PBN Montana EPS2 Gulvhøyttaler 23: s. 44-45<br />

PBN Montana SP3 Gulvhøyttaler 9: s. 70-71; 10: s. 7<br />

Peak Consult Princess Stativhøyttaler 18: s. 84-85<br />

PMC DB1+ Stativhøyttaler 23: s. 70-72, 77<br />

ProAc Tablette Signature 8 Stativhøyttaler 10: s. 46-47<br />

Proson Reality 62 mk II & 63 mk II Gulvhøyttaler 9: s. 80-81<br />

PSB Platinum M2 Stativhøyttaler 12: s. 38-39,76-78<br />

PSB Image T45 Gulvhøyttaler 15: s. 64-66<br />

Quad ESL-63 (brukt) Gulvhøyttaler 6: s. 76-77<br />

Quadral Platinum 820 Gulvhøyttalere 4: s. 26-27<br />

Rega Ara Stativhøyttaler 11: s. 40-43<br />

Respons Grand LE Gulvhøyttaler 8: s. 50-55<br />

Respons Baby Grand Stativhøyttaler 14: s. 48-53; 15: s. 81<br />

Revel Performa M20 Stativhøyttaler 1: s. 100-101<br />

Revel Performa F-50 Gulvhøyttaler 3: s. 36-37<br />

Revel Performa M22 Stativhøyttaler 11: s. 36-38<br />

Sonus Faber Electa Amator Mk II Stativhøyttaler 1: s. 98-99<br />

Sonus Faber Cremona Gulvhøyttaler 3: s. 32-34<br />

Sonus Faber Cremona Auditor Stativhøyttaler 9: s. 14-16<br />

Sonus Faber Stradivari Gulvhøyttaler 12: s. 10-13<br />

Spendor S3/5se Stativhøyttaler 23: s. 70-72,77<br />

System Audio SA 505 Stativhøyttaler 14: s. 80-83<br />

Tannoy Mercury MX-1M Stativhøyttaler 2: s. 24-25<br />

Tannoy Sensys DC2 Gulvhøyttaler 4: s. 24-25<br />

Tannoy Sandringham Gulvhøyttaler 7: s. 74-77<br />

Tannoy Eyris DC1 Stativhøyttaler 9: s. 74-75<br />

Tannoy Fusion 1 Stativhøyttaler 15: s. 92; 16: s. 64; 18: s. 71; 23: s. 66<br />

Tannoy Dimension 12 Gulvhøyttaler 17: s. 44-45<br />

Tannoy Glenair Gulvhøyttaler 23: s. 30-32<br />

Triangle Galaxy & Meteor Sattelitt/Subwoofer 13: s. 94-95<br />

Triangle Celius ES Gulvhøyttaler 14: s. 40-42; 15: s. 80<br />

Usher Compass X-719 Stativhøyttaler 1: s. 18-19<br />

Usher Compass RW 729 Stativhøyttaler 9: s. 18-19<br />

Usher X-708 Stativhøyttalere 21: s. 68-69, 72<br />

Vienna Acoustics Mozart Gulvhøyttaler 4: s. 32-33<br />

Vienna Acoustics Haydn Grand Stativhøyttaler 17: s. 40-41<br />

Wilson Watt Puppy Gulvhøyttaler 5: s. 86-87<br />

Visonik Concept 5 Gulvhøyttaler 22: s. 48-50<br />

WLM Lyra Gulvhøyttaler 23: s. 84-86<br />

Von Schweikert VR4jr Gulvhøyttaler 16: s. 38-40<br />

Xavian XN 185II Stativhøyttaler 12: s. 74-75, 76-78<br />

Xavian XN 360 Gulvhøyttaler 20: s. 22-23<br />

Yamaha YST SW-1500 Subwoofer 12: s. 86-87<br />

1/2007<br />

91


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Komplette anlegg<br />

Vol., sider<br />

ARC CD 3, Ref. 3 pre, VM 220 CD/for-/mono effekt 14: s. 18-20<br />

Cambridge, Jasmine, Klipsch CD/forsterker/høyttalere 20: s. 74<br />

Cayin, Cayin, Aurum Cantus CD/forsterker/høyttalere 12: s. 22-29<br />

Densen Beat B-400, B-250, B-350 CD/for-/mono effekt 18: s. 20-22<br />

Linn Majik CD/for-/effekt-forsterker 22: s. 24-29<br />

Naim CD5, Nait 5, Nat 5, Flatcap 2 Komponentanlegg 10: s. 32-34<br />

Naim CDX2, NAC 282, NAP 200 Komponentanlegg 23: s. 40-42<br />

Infocus, Linn, Monster , Patos Hjemmekinoanlegg 5: s. 90-95<br />

Rega Mira 3, Radio 3, Planet, Ara Komponentanlegg 11: s. 40-43<br />

92 1/2007<br />

Mini anlegg<br />

Vol., sider<br />

Apple Ipod MP3-spiller 2: s. 71<br />

Arcam solo Kompaktanlegg 19: s. 62-64<br />

Audio Pro Stereo One Kompaktanlegg m/høyttalere 18: s. 76-77<br />

Denon D-M31 Kompaktanlegg 5: s. 24-25<br />

Linn Classik Movie 5.1 DVD-receiver 20: s. 94-95<br />

Primare CDI 10 Kompaktanlegg 23: s. 66-68, 77<br />

Portal DAB/FM bordradio 15: s. 94-95<br />

Sony Ericsson P800 phone MP-3 telefon 2: s. 70<br />

Stax Omega & SRM-007 Hodetelefon/driver 7: s. 44-45<br />

Tivoli PAL Reiseradio 3: s. 94-95<br />

Tivoli Audio Model One Bordradio 16: s. 28-30


Kabler/filtre<br />

Vol., sider<br />

Argento Serenity Reference Signalkabel 13: s. 79<br />

Audience AU 24 Høyttalerkabel 10: s. 68-69; 14:72-73<br />

Biltema speaker cable Høyttalerkabel 10: s. 69<br />

Biltema Triple shielded HD OFC Signalkabel 11: s. 81<br />

Black Magic interconnect Signalkabel 13: s. 50<br />

Bybee Quantum Purifiers Filtere 13: s. 76-77<br />

DBL Audio power cable Nettkabel 12: s. 82<br />

Duelund interconnect Signalkabler 11: s. 80<br />

Eichmann Bullet Plug RCA-plugger 7: s. 40-41<br />

ExactPower EP15A Nettfilter 8: s. 68-69<br />

Isotek Mini Sub GII Nettfilter 13: s. 78<br />

Jorma JPC 2.5 power cable Nettkabel 4: s. 67<br />

Jorma design No 1 Signal-/høyttaler-kabler 6: s. 26-27<br />

Kimber 4TC Høyttalerkabler 4: s. 86<br />

Kimber Monocle X Høyttalerkabler 10: s. 65<br />

Kimber PowerKord 10 Gold Nettkabel 12: s. 81; 14:72-73<br />

MIT Terminator 2 Signalkabler 4: s. 60-66<br />

Monster Cable HTS 1000 Nettfilter/strømfordeler 23: s. 90-91<br />

Nordost Valhalla/Thor Kabler 14: s. 66-73<br />

Nordost Blue Heaven Signalkabler 4: s. 60-66<br />

Python Nettkabel 12: s. 82<br />

PS Audio Noise Harvester Nettfilter 23: s. 72,77<br />

Silk Mk 2 interconnect Signalkabler 4: s. 60-66, 86; 14: s. 72-73<br />

Silver Signature Mk II Signalkabler 4: s. 60-66<br />

Silver Circle CS-12/Timewise Kabler 22: s. 78-79<br />

Supra LoRad Nettkabel 2: s. 82; 12: s. 82<br />

Supra Sword Høyttalerkabler 10: s. 67<br />

Supra EFF I Signalkabler 11: s. 78<br />

Synergistic Alpha Høyttalerkabler 10: s. 66<br />

Synergistic Kaleidoscope Phase II Signalkabler 11: s. 79<br />

Tara Labs Prime Generation 2/mk II Signalkabler 4: s. 60-66<br />

T+A Silver 1.0F/Speaker 8 Kabler 16: s. 49<br />

Taipan Alpha Nettfilter 15: s. 82-83<br />

Transparent Reference Kabler 10: s. 64; 14: s. 72-73; 19: s. 84-85<br />

Wireworld Equinox Eqi 3x Signalkabler 11: s. 80<br />

WBT Nextgen RCA plugger 11: s. 81<br />

Xindak FS-1, FS-Gold & FA-1 Kabler 22: s. 78-79<br />

1/2007<br />

93


<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />

Vinyl<br />

Vol., sider<br />

ASR Basis Exclusive RIAA Platespillerforsterker 16: s. 42-43<br />

Benz Micro L0.4 MC-pickup 7: s. 82-83<br />

Clearaudio Virtuoso Wood MM-pickup 13: s. 80-81<br />

Denon 103C MC-pickup 9: s. 86-88<br />

Denon DL 160 MC-pickup 9: s. 86-88<br />

Dynavector DV-20X (L) MC-pickup 21: s. 90-91<br />

Electrocompaniet ECP1 RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />

Goldring G1042: MM-pickup 9: s. 86-88<br />

Graham Slee Gram Amp 2SE RIAA Platespillerforsterker 17: s. 92<br />

Graham Slee ERa Gold V RIAA Platespillerforsterker 17: s. 93<br />

Holfi Ellipse RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />

Holfi Vitalus RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />

Jasmine LP-1.0 Phono Preamplifier Platespillerforsterker 14: s. 88<br />

Linn LP12 Platespiller 15: s. 18-20; 16: s. 46-48<br />

Lundahl LL1681 & LL9206 DIY MC-trafoer 7: s. 88-91; 8: s. 7<br />

Lyra Helikon MC-pickup 3: s. 86-88; 9: s. 86-88<br />

Lyra Dorian MC-pickup 15: s. 90<br />

Marantz TT-15S1 Platespiller+arm 13: s. 80-81<br />

NAD PP1 Platespillerforsterker 1: s. 64<br />

Ortofon Kontrapunkt C MC-pickup 8: s. 38-39<br />

Ortofon Rondo Blue MC-pickup 21: s. 90-91<br />

Parasound Zphono RIAA Platespillerforsterker 13:84<br />

Perreaux SXV-1 RIAA Platespillerforsterker 17: s. 92-93<br />

Pro-ject RPM 9 Platespiller 1: s. 62-64; 13: s. 82-83<br />

Pro-ject Speedbox SE Hastighetskontroll 13: s. 82-83<br />

Pro-ject debut III Platespiller 15: s. 60-62<br />

Pro-ject Phono Box SE Platespillerforsterker 1: s. 64<br />

Pro-ject Tube Box RIAA Platespillerforsterker 6: s. 78<br />

Rega Planar 3 (brukt) Platespiller 6: s. 74<br />

Rega P3 & SuperElys Platespiller+arm+PU 8: s. 34-36<br />

Rega P25/RB600 Platespiller+arm 8: s. 38-39<br />

Rega P7/RB700 Platespiller+arm 11: s. 60-61<br />

Roksan Radius 5 & Nima Platespiller+arm 8: s. 40-41<br />

Shure V15 Type V-MR MM-pickup 13: s. 85<br />

SME 10 / SME V / SME M-2 Platespiller+armer 19: s. 24-27<br />

Thorens TD-850 Platespille+arm 5: s. 60-63<br />

Ultracraft AC-400 mkII Tonearm 13: s. 82-83<br />

Van den Hul DDT-II MC-pickup 21: s. 89-91<br />

VPI Scout & JWM-9 Platespiller+arm 10: s. 76-79<br />

94 1/2007


Tweaks<br />

ART Q-dampers Føtter 14: s. 84-85<br />

Auric Illuminator CD Rense-/beskyttelsevæske 13: s. 77<br />

BCD Cones Føtter 2: s. 83<br />

Black Diamond Racing Cones Føtter 14: s. 84-85<br />

Duende Criatura Demperinger 16: s. 79<br />

Dynamic Precision 501H Elektroniske delefilter 18: s. 38-42<br />

Finite Element Ceraball Føtter 14: s. 84-85; 22: s. 50<br />

Furutech Disc Demagnetizer RD-2 Avmagnetiserer 21: s. 86<br />

Holfi Stabilizer CD platestrammer 13: s. 77-78<br />

Needledoctor Digitale stiftvekt 20: s. 78<br />

Nordost Pulsar Points Føtter 14: s. 84-85<br />

Shakri Stones, Onlines, Hallograph Duppeditter 19: s. 74-76<br />

Shunyata Hydra 8 Nettfilter 15: s. 82-83<br />

Solid Tech Silence products Mekanisk rackdemping 11: s. 74,76<br />

Solid Tech IsoClear Føtter 20: s. 80<br />

Statmat CDi Blue CD platematte 13: s. 77-78<br />

Stillpoints Vibrasjonsdempere 21: s. 62-63<br />

Soundcare Føtter 11: s. 74-75<br />

Vibrapod Cones Føtter 19: s. 74-76<br />

1/2007<br />

95


Neste nummer: kommer i slutten av februar<br />

Jubileumsnummer!<br />

På grunn av det betydelige omfanget av Indexen og nominering av<br />

våre lydfavoritter i dette <strong>bladet</strong>, valgte vi å utsette kåringen av den<br />

eller de "aller beste" til vårt jubileumsnummer 25.<br />

Da både med bilder og en forhåpentligvis vettug forklaring<br />

på hvorfor vi har valgt akkurat de vi valgte! Dette er<br />

selvsagt kontroversielle greier. Det må tilføyes at redaksjonen<br />

var svært samstemte tross ulikt ståsted. Det var<br />

bare 4-5 nomineringer som var omtvistet, enten fordi<br />

noen mente at de ikke fortjente nominering, eller fordi<br />

man ønsket andre på pallen.<br />

Neste blad vil vi også utvide Indexen med generelle artikler,<br />

inkludert musikkstoff, som har stått i de foregående<br />

96 1/2007<br />

24 bladene. Dette inkludere også hi-fi portrettet av Geir<br />

Tømmervik fra OHC som stod i <strong>Fidelity</strong> nr. 2. (Se bilde).<br />

Vi vil også ta opp igjen skribentenes eget "drømmeanlegg"<br />

basert på de forandringer som har skjedd siden forrige<br />

presentasjon pluss ønsker om eventuelle forbedringer<br />

– om bankkontoen bare hadde vært litt fullere...<br />

Forøvrig har vi tvisynte forventninger om den nye BeoLab<br />

9 high-end høyttaler fra B&O, men til gjengjeld barnslige


forventninger om utrolig lyd fra den knøtte BeoLab 3.<br />

Og tør vi "teste" vår første mobiltelefon. For lydens<br />

skyld, mener jeg?<br />

Petter Dale har jobbet med Stelio Dac og CD-spiller<br />

fra Andevik Audio, førstnevnte kan også benyttes til<br />

PC-drivere, og ryktene går om at disse rimelige produktene<br />

er særdeles interessante.<br />

Fra USA har vi fått en forforsterker fra Audio Research<br />

som ser ut som Ref 3, låter nesten som Ref 3 og koster<br />

nesten det samme som Ref. 3. Men den er konstruert<br />

med transistorer- og kan benyttes i 6 kanaler!<br />

Det ble denne gangen lite musikk, noe vi håper å<br />

komme sterkere tilbake med i neste blad.<br />

Ha en God Jul og et Godt Nytt År<br />

Hilsen<br />

Redaksjonen i <strong>Fidelity</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!