Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
Hele bladet - Fidelity
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hjertelig anbefalte!<br />
Ved inngangen til vårt femte år, kårer vi i<br />
dette <strong>bladet</strong> de absolutt "beste" produktene<br />
vi har kommet over gjennom våre nærmere<br />
500 tester i løpet av disse årene.<br />
Vi er alle stolte over det vi har fått til, men ble<br />
likevel overrasket da vi nyss fikk oversendt en fil fra<br />
en leser i Sverige. Han hadde på fritiden laget den<br />
komplette Index for <strong>Fidelity</strong> gjennom 23 blader,<br />
hvert på 100 sider, med i snitt 30 artikler og tester!<br />
Hjertelig takk, en bedre julepresang kunne hverken<br />
redaksjonen eller leserne fått! Om det da ikke<br />
er at den erfarne redaktøren og journalisten Peter Westberg fra Sverige<br />
ønsket å skrive for "Skandinavias eneste high-end hi-fi blad". Han debuterer<br />
hos oss med en artikkel om enda en "super" CD-spillere, denne gangen<br />
fra Bladelius. Mye skjer på digitalfronten!<br />
Selvfølgelig kårer vi i dette <strong>bladet</strong> bare proukter fra Indexen som fremdeles<br />
er aktuelle. Man vil finne færre kåringer fra de tidligere testene. Likevel<br />
er dette en gylden sjanse til igjen å rette søkelyset på glimrende produkter<br />
selv om de ikke lenger har nyhetens interesse. Også andre faktorer enn<br />
bare lydkvaliteten i forhold til prisen, som god design og enkel betjening, er<br />
med i bildet. Dette er uansett utstyr med en dæsj lydmessig "magi" selv i<br />
forhold til våre sedvanlige høye forventninger.<br />
Det er selvfølgelig ikke mulig å forta en slik utvalgelse uten at svært<br />
mange vil bli drit sure og beskylde oss for det meste fra det vokabularet<br />
man gjerne finner på Internett. Men det er bare omlag tiendeparten av<br />
allerede utvalgt utstyr som blir særlig anbefalt. Andelen var forøvrig ikke<br />
bestemt på forhånd. Bare at ALLE de utvalgte produktene skulle fremkalle<br />
samstemt begeistring i redaksjonen.<br />
Jeg antar at de fleste som blir kåret tar det som en selvfølge, deres produkter<br />
er jo de beste, mens de 90 % som ikke kom opp vil oppfatte dette<br />
som et slag i ansiktet!<br />
Slik er det bare å drive blad. Selv våre beste venner i bransjen blir litt<br />
stramme i trynet når deres produkt ikke blir genierklært i våre spalter. Men<br />
like mye for deres skyld prøver vi å unngå "politiske" avgjørelser da alle<br />
parter så absolutt er mest tjent på et ærlig og kritisk fagblad.<br />
Tilbakemeldinger fra lesere- særlig fra Sverige og Danmark(!)- indikerer at vi<br />
gjør noe riktig?<br />
Når vi også tar feil, er det simpelthen fordi vi ikke helt har "fått det til",<br />
noe som selvsagt kan skje. Vi våger aldri å sette to streker under svaret,<br />
men vi våger likevel å være kritiske. Derfor er vi litt misunnelig på de<br />
mange bladene som er litt rundere i sine tester. De blir selvfølgelig flittigere<br />
sitert, og de har generelt litt mer annonser enn vi har. Men har de den<br />
samme troverdigheten?<br />
Men den biten som er det mest frustrerende for en bladeier og redaktør<br />
som sliter for å overleve, er de aktørene som forsøker å manipulere oss<br />
enten ved å boikotte ønsker om teste av deres produkter, eller ved å forbeholde<br />
sine annonsepenger til større eller mer “vennligsinnede” tidsskrifter.<br />
Jeg vil hevde at <strong>Fidelity</strong> kan være stolte over at vi knapt lar oss påvirke av<br />
det siste. Men tar du ikke lodd er du heller ikke med i trekningen! Og de<br />
som ikke leverer produkter til test kan heller ikke være med i våre anbefalinger<br />
bakerst i <strong>bladet</strong>. Synd for dem, synd for oss og synd for deg.<br />
Men det er prisen for vår uavhengighet...<br />
Mvh, Knut V<br />
www.audiofidelity.no<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Knut Vadseth<br />
knuvadse@online.no<br />
Fax tlf. 22 44 38 12<br />
Privat: 22 55 25 75<br />
Redaksjon<br />
Gunnar Brekke<br />
Håkon Rognlien<br />
Jan Myrvold<br />
Skribenter i dette nummer:<br />
Gunnar Brekke<br />
Rolf Inge Danielsen<br />
Jan Myrvold<br />
Tore Dag Nilsen<br />
Stein Arne Nistad<br />
Håkon Rognlien<br />
Anders Rosness<br />
Knut Vadseth<br />
Petter Westberg<br />
Foto<br />
Knut Vadseth<br />
Grafisk design<br />
Maria Andersen, AD<br />
Markedsnett AS, avd. Design<br />
tlf. 22 17 60 50, maria@marked.no<br />
Trykk<br />
PDC Tangen<br />
Annonseavdeling<br />
Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)<br />
Kontakt redaksjon<br />
post@audiofidelity.no<br />
Diskusjonsforum<br />
www.audiofidelity.no<br />
Abonnement service:<br />
Milanex AS<br />
PB 9200 Grønland, 0134 Oslo<br />
tlf. 23 36 19 38<br />
fidelity@kundetjeneste.no<br />
Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />
www.audiofidelity.no, post@audiofidelity.no<br />
tlf. 22 17 60 50<br />
Utgiver<br />
Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo<br />
ISSN 1503 4291<br />
Det må ikke kopieres fra dette <strong>bladet</strong><br />
uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne<br />
bestemmelse gjelder også enhver form<br />
for elektronisk, mekanisk eller annen type<br />
gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil<br />
bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />
www.audiofidelity.no
Innhold<br />
nr. 1 / 2007<br />
Brev til <strong>Fidelity</strong> . . . . . . . 6<br />
10<br />
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006:<br />
Himmelstormere<br />
12<br />
Electrocompaniet high end<br />
i 2 eller multikanal<br />
Jamo R909<br />
18<br />
22<br />
JJ 323 stereo single ended<br />
triode forsterker<br />
4 1/2007<br />
24<br />
28<br />
Bang & Olufsen: Stilig lyd!<br />
34 Cary CD-306 stereo<br />
Multispelaren<br />
CD/SACD spiller<br />
Klipsch RF 83<br />
Einstein "The Tube"<br />
forforsterker<br />
JBL TL260<br />
38<br />
42<br />
46<br />
48<br />
Hifi-messe i Horten 2006<br />
54<br />
Gondul Mk II<br />
Godt norsk: Julemusikk<br />
58<br />
Blanda akustiske drops<br />
Tom Waits<br />
56<br />
60
Fatman "i -Tube"64<br />
66<br />
High-end CD og multispillere,<br />
del 2<br />
Copland CDA 823<br />
68<br />
Classe Delta CDP-300 DVD/CD<br />
69<br />
70<br />
Electrocompaniet EMP-1 5 kanal<br />
balansert DVD/SACD<br />
Naim CD X2:71<br />
71<br />
71<br />
McIntosh MCD 201<br />
Budsjettreferansen:<br />
Abrahamsen V2.0<br />
74<br />
76<br />
Reality anlegget:<br />
Unison Research Unico<br />
78<br />
Reality anlegget:<br />
Lavry Engineering DA10<br />
80<br />
Reality anlegget: Dali Mentor<br />
2, 3-veis stativhøyttaler<br />
82<br />
ASR Basis Mini<br />
platespillerforsterker<br />
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og<br />
anbefalte produkter<br />
Neste nummer<br />
1/2007<br />
84<br />
92<br />
• abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no • abonnér på www.audiofidelity.no •<br />
5
Brev til<br />
6<br />
Billigere Montana<br />
Hei, Knut. Testen av Montana EPS2 i <strong>Fidelity</strong> nr. 23 var virkelig interessant<br />
lesning. Må si at du har greid å oppsummere kort og meget konsist<br />
hva MONTANA EPS representerer og at så å si alt du beskriver er<br />
veldig gjenkjennelig. Dette i tillegg til at testen inneholder et konsentrat<br />
av svært mange fakta og beskrivelser som jeg anser som helt korrekte<br />
og svært så treffende.<br />
Inntrykket er med andre ord overveldende positivt, men jeg tillater<br />
meg å peke på at hukommelsen må ha spilt deg et lite puss når det<br />
gjelder prisangivelsen. Det du skriver om at utsalgsprisen i USA på $<br />
8.500 inkl. sales tax tilsier en "normalpris" i Norge på godt over NOK<br />
100.000 er helt korrekt, men EPS2 koster faktisk en god slump mindre<br />
enn NOK 79.990 i Norge. De koster NOK 69.000.<br />
Av annet ubetydelig småpirk kan jeg for ordens skyld nevne at<br />
Peters etternavn, staves "Noerbaek", ikke "Noerback", som det står<br />
skrevet i testen. Videre er mellomtoneelementene i EPS2, som er helt<br />
unikt utviklet kun for MONTANA gjennom et langvarig samarbeid<br />
mellom SEAS og PBN Audio er produsert i et glassfibermateriale, og<br />
altså ikke kevlar.<br />
Men igjen, din beskrivelse av Montana EPS2 hadde selv ikke eierne<br />
av høyttaleren greid å formulere mer presist og treffende. Det er imponerende<br />
at det går an å trekke ut essensen av hva EPS2 virkelig representerer<br />
på så pass beskjeden spalteplass. Ingen tvil om at de subjektive<br />
lytteopplevelser som formidles i <strong>Fidelity</strong> er basert mye på mye opparbeidet<br />
erfaring og kompetanse!<br />
Og for noen suverene bilder! Montana EPS2 i Sapele trefinish fra<br />
Afrika er riktig nok en rimelig smekker høyttaler, men det skal en sjeldent<br />
god fotograf til for å få den til å se ut som audioindustriens svar<br />
på Naomi Campbell!<br />
Med vennlig hilsen,<br />
Morten Hassum, HighEnd.no<br />
brev til fidelity<br />
Hei! Jeg er av den trofaste leseren av <strong>Fidelity</strong> og vil takke for et meget<br />
godt blad som skriver om ting som er vesentlig for oss som elsker<br />
musikk og ikke bare produkter som selges ved siden av frysebokser på<br />
Elkjøp. For om en cdspiller til samme samme pris som en pose dagligvarer<br />
er anbefalt i de andre bladene så har jeg verken tid eller ork til å<br />
oppleve skuffelsen i min egen stue. Jeg liker altså produkter som er<br />
laget for å ta et skritt mot lydnirvana.<br />
Jeg er på vei mot noen oppgraderinger i mitt anlegg så da er det<br />
fint og kunne lese seg til noen produkter som er vært å ha på prøve<br />
hjemme.<br />
Selv har jeg for tiden Holfi NB1 og Dali Ikon 7.<br />
Hilsen Jonas 24år fra Østfold<br />
Master index<br />
Hej Knut, här kommer den uppdaterade versionen (inklusive nr 23).<br />
med vänlig hälsning<br />
Stefan, Sverige<br />
Utrolig bra! Takker og bukker, vi har bare gjort små endringer og<br />
presenterer din <strong>Fidelity</strong> Index fra nr.1 til nr. 23 bakerst i dette <strong>bladet</strong>.<br />
Tviler på at noen andre blader har lesere som på egenhånd<br />
påtar seg et så stort arbeide. Igjen hjertelig takk fra hele <strong>Fidelity</strong><br />
staben.<br />
Knut<br />
1/2007<br />
Ohmachi TEAC<br />
Hei Knut. Den store hi-fi messen her i Japan er slutt, og jeg<br />
hadde et hyggelig møte med Motoaki Ohmachi (produsent og konstruktør<br />
av Teac Esoteric i nr. 23) der jeg fortalte ham om testen i<br />
<strong>Fidelity</strong>.<br />
Jeg har tatt mange bilder<br />
fra messen og vil prøve å lage<br />
en liten rapport.Tok også<br />
noen bilder av Ohmachi og<br />
hekter ved en kopi. Bildet er<br />
tatt med et Sony F717 5<br />
megapixel kamera.Legg merke<br />
til at Ohmachi sitter i en norsk<br />
Ekornes stol, og at TEAC ESO-<br />
TERIC firmaet er underdistributør<br />
for audiomarkedet (lyttestol)<br />
for den japanske<br />
Ekornes importøren.<br />
Beste hilsen,<br />
Stig Bjørge, Japan<br />
Test av Einstein Audio<br />
Hei Knut.<br />
Først må jeg få lov til å takke for et flott blad!! Det har vært en<br />
betydelig inspirasjon til videre utforskning av den enorme Hi-Fi jungelen.<br />
For meg så har det videre resultert i at vi i vår startet firmaet<br />
Audioroyal her i Trondheim. Vi fikk god kontakt med bl. a. Håvard<br />
Snapa, og har avtale med han for salg og distribusjon av Rogue, Avid,<br />
Dynavector med mer i midt Norge.<br />
Jeg nevnte så vidt for deg på tlf. for 2 uker siden at vi nå har fått<br />
agentur på det tyske merket Einstein Audio! Dette er etter min mening<br />
helt fantastiske produkter… Men nå er vel kanskje jeg litt partisk…<br />
Einstein Audio har eksistert i ca 16. år, og har pr. i dag rør baserte forsterkere<br />
som hovedprodukter. De har også en CD-spiller og 2 meget<br />
gode Riaa trinn.<br />
Vi har pr. i dag alt inne på lager i Trondheim unntatt CD-spilleren<br />
(The Last Recordplayer) og OTL-monoblokkene (The Final Cut).Dere<br />
kan se om det er noe spesielt dere ønsker å teste, men en anbefaling<br />
vil absolutt være forforsterkeren "The Tube". Håper å høre fra dere.<br />
Lykke til videre!!<br />
Mvh<br />
Odd Arve Røed<br />
Resultatet av denne mailen finner du lenger senere i <strong>bladet</strong><br />
mvh, Knut V<br />
Esoteric<br />
Hei Knud. Fik igår købt jeres blad nr. 6/2006 og må sige, at det er den<br />
bedste test jeg nogensinde har set – Flot arbejde og takker!<br />
Er det muligt, om jeg kunne oversætte denne til Engelsk og sende<br />
den til Japan, USA, Tyskland m.m. og såfremt OK kunne jeg få den på<br />
mail, så jeg kan sende den til vor oversætter her i Danmark.<br />
Nyt næste år – TEAC P-03, D-03<br />
OHH – En lille ting i <strong>bladet</strong>, jeg er jo ansat hos TEAC UK og er Hi-Fi<br />
Sales Manager for Skandinavien.Ha en god dag.<br />
Henrik O'Brien Carlsen
Velkommen til vår butikk i Fredensborgveien 24 F i Oslo Sentrum.<br />
Her har vi samlet kjente merker som Audiopax, Audiostone, Audio Pro, Audiovector, Eben by Raidho, Ecosse<br />
Reference Cables, EmmLabs, GamuT, Klipsch, Naim, Patos, Rotel og Pro-Ject.<br />
Eben X-3<br />
fra kr. 88.000,-<br />
Audiopax, the finest<br />
amplification in the<br />
world<br />
Eben x-3 har akkurat fått strålende kritikker i ”Absolute Sound” desember<br />
utgave. Vi har høyttaleren som virkelig gjør en forskjell. Eben har<br />
også mange modeller i pris fra kr 18.000,-<br />
Kom innom<br />
og hør selv!<br />
Norsk Lyd og Bilde AS<br />
Fredensborgveien 24 F<br />
0177 Oslo<br />
Kart finner man på<br />
vår hjemmeside:<br />
www.norsklydogbilde.no<br />
info@norsklydogbilde.no<br />
Man-Fre 11-17<br />
Lør 11-15<br />
Tel: 22202204<br />
Mob.: 47609236
Test av kabler med ny og gammel phonoplugg<br />
fra WBT<br />
Hallo, Knut!<br />
Takker hjertelig for et virkelig bra blad som kommer hjem i postkassa<br />
med jevne mellomrom. Da er det tid for en pause fra maset, et par<br />
glass rødvin, og musikk som bare jeg liker. Det siste så jeg får være i<br />
fred i sofakroken en god stund. Takk og lov for repeat-knappen!<br />
Må innrømme at jeg leser Jan Myrvold's artikler først. Hans blomstrende<br />
språk og avanserte sammenlikninger, gir mye humring og godfølelse<br />
for en godt og vel halvgammel lærer.<br />
Så er det jo mye annet som er bra også, f.eks. bildene. Imponert<br />
over lyssettingen! For ikke å snakke om Rognliens artikler om diverse<br />
sært utstyr, og Brekkes tekniske tips som virkelig er til glede for en som<br />
har skrudd på, og fiklet med det meste siden barndommen. Og Vidar<br />
Mørchs tweaks...og ikke minst gjesteskribentenes bidrag, (mye gærne<br />
folk som satser vanvittig for å få godlyd i stua. Flott!) og... tester, morsom<br />
lesning, særlig når det gjelder utstyr jeg har hatt gleden av å<br />
prøve ut selv.<br />
<strong>Fidelity</strong> leses fra perm til perm flere ganger før de legges i arkivet<br />
(nattbordskuffen, for lett tilgjengelighet en tidlig, søvnløs morgen).<br />
Anlegget hjemme hos meg består av Wadia 22 drivverk,<br />
Electrocompaniet ECD1 DAC, Trancendent rør-preamp (byggesett fra<br />
USA), Audio Research VT60 poweramp, og Proac Respons 3 Signature<br />
høyttalere. Phonokabler er Silk (med blå plastplugger som dere testet<br />
for ganske lenge siden), høyttalerkabler er Harmonic Tech med WBT<br />
spader i forsterkerenden.<br />
Alt sammen har jeg kjøpt brukt over flere år, og spilt mye med slik<br />
at jeg kjenner lyden godt. Egentlig bryr jeg meg ikke så mye om utstyret,<br />
bare det låter bra.<br />
Opplever at kabler har sto innvirkning på lyden i anlegget. Prøvde<br />
dyre (9000 kr!), balanserte sølvkabler fra Kimber mellom drivverk og<br />
DAC, men det gikk helt galt. Det har det gjort med en del andre kabler<br />
også.<br />
Har ingen spesielle planer om å bytte ut noe, men Abrahamsen SA1<br />
var et stort skritt i riktig retning. Hadde bare økonomisjefen ment det<br />
samme...!<br />
Skulle vært moro å teste kabler med ny og gammel phonoplugg fra<br />
WBT. Send meg noen sett, så skriver jeg gjerne litt om hva jeg hører.<br />
Vennlig hilsen<br />
Sigmund Hov<br />
Hei, takk for brev og takk for at du vil hjelpe oss å finne ut hvor<br />
lite, eventuelt hvor mye man kan høre av noe av det minst og tilsynelatende<br />
mest ubetydelige i anlegget. Men husk at dette skal<br />
være en test, ikke bare skryt av WBT og den norske importøren<br />
NCMS selv om de hjelper oss med det praktiske. Vi bringer utdrag<br />
av alle inkomne synspunkter i neste blad.<br />
Red.<br />
Manglende nummer<br />
Jeg har flyttet, og kom plutselig på at jeg ikke har mottatt<br />
<strong>Fidelity</strong> de siste månedene. Årsaken er trolig at jeg har glemt å opplyse<br />
om min nye adresse.Som trofast abonnent fra og med første nummer<br />
(i tillegg til Audio helt tilbake til tidlig 90-tall), blir jeg veldig glad om<br />
dere kan sende meg alle nummer etter 21, da jeg ikke har mottatt<br />
disse.Vennlig hilsen<br />
Rudi Myrvang<br />
Jeg sender deg blader idag, inkludert nr. 23 som du da får først<br />
av alle, vil jeg tro! Du får skylde meg en øl eller to! Og takk for at<br />
du selv tok ansvaret, ikke bare skylder på posten, kundetjenesten<br />
eller oss.<br />
Knut V<br />
8 1/2007<br />
En liten tilbakemelding til gutta i <strong>Fidelity</strong><br />
Jeg vil bare gi en liten honnør til dere i <strong>Fidelity</strong> for jobben dere gjør<br />
med å skape interesse for vår felles hobby. Det er ikke alltid jeg er helt<br />
enig med det dere skriver, men hva så?<br />
HiFi oppleves forskjellig av oss, og det som er bra for den ene kan<br />
være mangelfullt for den andre. Uansett så hjelper dere oss i å finne<br />
morsomme produkter som vi kan lytte til og prøve sjøl. Bildene i <strong>bladet</strong><br />
og layouten skaper lyst til å eie <strong>bladet</strong>. Når det i tillegg inneholder<br />
spennende tester, anmeldelser, diskusjoner og tips så er jo alt bare<br />
moro. Jeg er veldig glad i musikkanmeldelsene og håper at det er<br />
mulig for dere å utvide dette til å anmelde enda flere plater.<br />
Jeg var på HiFi messa lørdag 4 november og fikk sett masse spennende<br />
HiFi utstyr, og hørt masse godlyd.<br />
Fikk også sjansen til å hilse på to av de som jobber med <strong>Fidelity</strong> og<br />
hjelper oss å holde interessen for HiFi vedlike. Morsomt å hilse på<br />
"sjefen sjøl" Knut Vadseth. Vi fikk en kort prat og så ble det en runde i<br />
bladbunken hvor jeg for en rimelig penge fikk komplettert min samling<br />
av <strong>Fidelity</strong>. Nå er det å si til det at dette ble mange blader (HJELP!) da<br />
jeg ikke har vært abonnent av <strong>Fidelity</strong>, men kun har kjøpt det tilfeldig.<br />
Har nå en fin samling av <strong>Fidelity</strong> som står sammen med min samling<br />
av AUDIO fra nr 6 - 60. Audio var et blad som jeg mener var det beste<br />
vi hadde i en tid. Nå har <strong>Fidelity</strong> overtatt som det mest seriøse norske<br />
alternativ.<br />
Fikk også anledning til å prate litt med Gunnar Brekke om den<br />
modifiserte Cd-spilleren fra Vincent. Morsomt å få masse informasjon<br />
fra en som har peiling på tweek. J Tweekhjørnet i <strong>Fidelity</strong> er kjempespennende<br />
og skaper lyst til å forsøke som triks i eget anlegg.<br />
Ønsker dere lykke til med å skape flere spennende leseropplevelser<br />
for oss.<br />
Jeg bestiller selvfølgelig nå et abonnement da jeg synes <strong>bladet</strong> er<br />
bra og holder interessen vedlike. Dette blir gjort på nettet i dag!<br />
Med vennlig hilsen<br />
Anton Thomassen<br />
Kabler - meninger fra "menige"<br />
Hei Jeg har lenge vært interessert i hifi, men har først nå fått skaffet<br />
meg et anlegg jeg er svært fornøyd med:<br />
Integrert forsterker: Hegel H200 ,CD spiller: Hegel CDPA2 ,høyttalere.<br />
Audio Physics Scorpio, høyttalekabler: ViaBlue SC-4 Silver Series,<br />
signalkabel: NORDOST Blue Heaven XLR<br />
Jeg har vært usikker på betydningen av kabler, men har akseptert at<br />
lampettledninger og kabler til kr. 100 ikke er tingen.På hifi messen i<br />
Horten i går, fikk jeg låne med meg et par Xindak FS – gold høyttalerkabler<br />
av ren nysgjerrighet. Jeg var egentlig overbevist om jeg ikke<br />
ville kunne høre særlig forskjell på disse og eksisterende kabler og<br />
greitt ville kunne spare utgiftene til en oppgardering.Hadde vel litt<br />
oppfatning av at dette var mer i grenseland for jåleri enn objektive forskjeller<br />
Hmm… men der tok jeg feil. Kom meg først i seng kl 2:00 i natt<br />
(trøtt på jobben i dag) etter masse høring fram og tilbake.Og det er<br />
ikke tvil: Det skjedde noe med lyden. Xindak kablelen oppfattes umiddelbart<br />
som mer deltajert, mer oppløst, med mer luft i stemmene,<br />
bedre "klang" på piano og lyden virker "større"Jeg lurer litt på om<br />
bassen er blitt "slankere" eller om dette bare skyldes at fokuset blir<br />
mer på detaljene og at bassen jeg eller er så optatt bare "glemmes<br />
litt" ved lytting. Utfordringen nå blir å lytte mer og å beskrive forskjellene<br />
som objektivt til stede, skal også få litt hjelp av en kompis.Vil<br />
gjerne være sikker før jeg eventuelt kjøper disse kablene.<br />
SÅ TIL SAKEN:Jeg har oppfattet at <strong>Fidelity</strong> er interessert i tilbakemeldiger<br />
fra oss "vanlige" særlig nå det gjelder meninger om kabler.Er<br />
dere interessert i en liten gjesteartikkel når jeg har fått mer tid til å<br />
lytte og bedre kan beskrive det jeg mener å høre?<br />
Bengt Næspe<br />
Just presis!<br />
Knut V
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Himmelstormere<br />
<strong>Fidelity</strong> starter femte årgang med nominasjon av<br />
"De beste blant de beste", ærlig anbefalte highend<br />
hi-fi produkter valgt ut fra nærmere 500 tester<br />
i Skandinavias eneste spesialblad for tung hi-fi.<br />
Idenne utgaven av <strong>Fidelity</strong> presenterer vi for første gang en samlet oversikt av<br />
<strong>bladet</strong>s omfattende tester av det beste lydutstyret som kan kjøpes i Skandinavia.<br />
Vi har også tatt med en oversikt over enkelte bildeprodukter og gir også en komplett<br />
oversikt over diverse artikler som kommer i neste nummer. Blant de omlag<br />
500(!) testede produktene har vi plukket ut et mindretall som ikke nødvendigvis er<br />
de "beste" sett fra ethvert ståsted, men som i det minste har begeistret flere av<br />
<strong>Fidelity</strong>’s erfarne stab som blant annet teller hele 4 tidligere redaktører fra salige<br />
Audio.<br />
Vi tar det som en selvfølge at alle hi-fi produkter er bra i forhold til pris; disse hjertelig<br />
utvalgte produktene har imidlertid det ekstra som kan gi den musikalske magien<br />
vi alle ønsker oss...<br />
Vi har i denne omgangen ikke hatt muligheter til å presentere alle disse anbefalte<br />
produkter med bilde og nærmere omtale, dette må du foreløpig finne i tidligere blader.<br />
Men vi planlegger er spesialnummer med "De beste av de beste" ved en senere<br />
anledning. Vi har i det minste illustrert indexen og kavalkaden med noen av de<br />
lekreste utseende produktene vi har testet så langt.<br />
Som våre faste lesere vet, har vi i redaksjonen et ganske avslappet forhold til våre<br />
egne evalueringer selv om de er så objektive som vi subjektivt makter å gjøre det!<br />
Men vær klar over at vi ikke utelukkende har vurdert best lyd i forhold til pris, men<br />
også vurdert utseende, byggkvalitet, betjening, bruktpris og andre parametre som<br />
utgjør det vi gjerne kaller eieglede!<br />
Men garanterte fasitsvar, lover vi som vanlig ikke. Ikke er vi perfekte, og ikke finnes<br />
det noen entydig svar på hva som er "best" lyd på samme måte som også vinsmakere<br />
krangler så busta fyker om hvilken rødvin som er "best" eller "best i forhold<br />
til pris".<br />
Likevel er vi stolte over den jobben vi her har gjort! Selv om hi-fi langt fra er så<br />
enkelt at man bare kan sette sammen et anlegg med topptestede produkter og dermed<br />
være sikret den best mulige lydopplevelsen for pengene, så tror vi helt ærlig at<br />
våre "nominerte" produkter er noen av de mest spennende på markedet. Dette selv<br />
om vi som alle andre blader knapt nok har hatt anledning til å teste ALT som finnes<br />
der ute.<br />
I forrige blad testet vi det kanskje "beste" hi-fi produktet vi noensinne har lyttet<br />
til; den komplette digitalriggen til Teac Esoteric som koster rundt en halv million.<br />
Men som samtidig sendte oppmuntrende signaler om at det var mye mer godlyd i<br />
digitalrillene enn vi kunne drømme om! En av bransjens mest erfarne lyttere, den<br />
tidligere Audioredaktør Anders Rosness, skrev da en "second opinion" som vi benyttet<br />
som innledning til den testen.<br />
Vi har lånt et par linjer derfra for også i dette <strong>bladet</strong> å minne om hva det hele<br />
dreier seg om:<br />
For oss skribenter er paradokset med lyd at ord blir fattige – men vi<br />
kan når som helst hente fram øyeblikk og utstyr fra hukommelsen – det<br />
første møtet med Dali Megaline, øyeblikk med Stax elektrostatpaneler<br />
og IMF transmisjonslinjer. Aha-opplevelsene med en ny platespiller eller<br />
pick – up fra Koetsu, Rogers LS3-5A eller Quad ESL 63EC AW 250 – lista<br />
kan gjøres svært lang for de fleste av oss. Med årene er de dog blitt<br />
sjeldnere. Kanskje er vi blitt blasserte, eller kanskje er utstyret blitt så bra<br />
at det ikke lenger gir de opphissende forskjellene man kunne oppleve i<br />
hi-fiens barndom?<br />
Begge deler kan jeg nå avlive som myter: Etter å ha hørt Teac Esoteric<br />
CD-rigg har jeg fått bekreftet at hi-fi kan gi enda større lytteopplevelser<br />
enn undertegnede hadde drømt om. Den får vanlige CD plater til å<br />
framstå som små undere av musikalske øyeblikk – på en revolusjonerende<br />
måte. Vi skylder de kompromissløse innovatørene bak slike milepæler<br />
som dette en stor takk!<br />
10<br />
1/2007<br />
Red.<br />
Index og hjertelige<br />
anbefalinger (rød skrift)<br />
finner du fra side 84
Electrocompaniet high end i 2 eller multikanal:<br />
DVD/SACD EMP1/Pre 4,9, 120/400 watt AW120M:<br />
Musikk & film!<br />
"Multikanal gjort riktig"<br />
lover Electrocompaniet i<br />
sin reklame. <strong>Fidelity</strong> er<br />
jublende samstemt: Med<br />
denne smarte 2/5 kanals<br />
EC-komboen fra Tau, får<br />
både high-end entusiasten<br />
og filmelskeren god lydvaluta<br />
for pengene både<br />
i 2 kanal og ved full<br />
utbygging til surround.<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
12 1/2007
Mitt førsteinntrykk etter å ha lyttet til<br />
det siste 2/5 kanals anlegget til<br />
Electrocompaniet, er en bekreftelse<br />
på mange års begeistring for den<br />
typiske klangkarakteren fra dette norske hi-fi<br />
lokomotivet. En veldig lettelse. Det er ikke til å<br />
legge skjul på at svært mange har vært uenig iog<br />
også mistenkeliggjort- den betydelige entusiasmen<br />
jeg har hatt for "rørlyden" fra disse transistorkonstruksjonene<br />
med høy tomgangsstrøm<br />
og dermed betydelig klasse A-drift ved "normale"<br />
avspillingsnivåer.<br />
Det har alltid vært krystallklart for undertegnede<br />
at mange ikke er av samme oppfatning;<br />
de mener den litt mørke klangen er feit og<br />
sidrumpa. Jeg ble derfor litt overrasket da et<br />
absolutt enstemmig testpanel var minst like<br />
positive som meg da vi alle lot oss forføre av de<br />
store NEMO-blokkene i gruppetest i <strong>Fidelity</strong><br />
nr.21. Her konstaterte hele testpanelet at NEMO<br />
lydmessig la seg midt mellom de forøvrig meget<br />
gode high-end transistorforsterkerne<br />
og<br />
rørlyden fra de tre<br />
ganger så kostbare<br />
monoblokkene fra<br />
Audio Research<br />
Corporation.<br />
Min store glede<br />
noen måneder<br />
senere ved lytting av<br />
dette komplette systemet,<br />
er at det alt<br />
vesentlige av godlyden<br />
jeg husker fra<br />
NEMOEN er inntakt.<br />
Dette selv uten brokobling<br />
av 120 watterene<br />
( og som da<br />
enkelt blir til 2x400<br />
watt i 8 ohm!) og<br />
sammen med flunk<br />
ny multispiller og<br />
den multikanal forforsterkeren<br />
(EC 4,9)<br />
som vi forøvrig<br />
omtalte i nr. 22.<br />
5 for<br />
prisen av 2?<br />
Ideen er ikke ny, og den kommer på et tidspunkt<br />
hvor mange er enige med hva <strong>Fidelity</strong><br />
bestandig har hevdet; musikken blir som regel<br />
bedre , og filmlyden minst like bra, om du bruker<br />
budsjettet på to gode kanaler istedenfor å<br />
fordele pengene tynnere på 5 eller 6...<br />
Men allerede for 3-4 år siden lanserte danske<br />
Anders Thule sin elegante løsning med 5 kanals<br />
forsterkeren IA350B som fra fjernkontrollen<br />
kunne omkobles fra 5x120 watt til 2x350 watt.<br />
Prisen er ca. kr.30.000, (den er tatt ut av katalogen<br />
til Hi-Fi Klubben, men kan visstnok fremdeles<br />
leveres). Sammen med en multispiller fra<br />
samme firma, er kompromissene små og merutgiftene<br />
beskjedne i forhold til et "vanlig" stereoanlegg<br />
av samme kvalitet. Jeg forutsetter da<br />
små bakhøyttalere, og den "billige" standard<br />
senterkanal plassert på høykant som det opimale<br />
kompromiss.<br />
Electrocompaniet har mye av de samme<br />
mulighetene, men til gjengjeld for en høyere<br />
pris, (og lydmessig en klasse bedre) kan man<br />
trinnvis bygge anlegget fra 2 kanal til multikanal.<br />
Som 2 kanal system med "bare" 2x120 watt<br />
forsterkere, kan man gå videre med enda en<br />
2x120 watter slik at man oppgraderer til enda<br />
strammere bass og bedre kontroll av høyttalerne<br />
med 2 monoforsterkere på hele 400 watt.<br />
Dersom man kan tenke seg også en senere senterkanal,<br />
kjøper man som sin andre forsterker<br />
en 3 kanaler. Om man ikke oppgraderer til 3<br />
kanal med ekstra forsterkermodul først når savnet<br />
av senterkanalen blir utålelig!<br />
Lyden av Electrocompaniet<br />
Disse nye forsterkerne, spesiallutviklet for balansert<br />
brokobling, kobles enkelt om ved en bryter<br />
på baksiden, eller enda enklere ved en ekstra<br />
medfølgende kabel til forforsterkeren. Som igjen<br />
kan fjernkontrolleres med en toveis fjernkontroll<br />
som "snakker" med resten av utstyret og gir en<br />
rekke nødvendige- og enda flere unødvendige<br />
men artige muligheter til å velge innganger;<br />
regulere lydnivå individuelt for hver benyttede<br />
kanal, samt sjekke tomgangsstrøm, driftstid og<br />
annet. Selvfølgelig har den også en sporskifter<br />
for multispilleren i tillegg til generell volumkontroll<br />
og av/på knapp!<br />
Og vi er nå uansett oppe i en lydklasse som<br />
er meget komfortabelt innenfor high-end! Og vi<br />
vet ikke om noe liknende system i denne kvalitetsklassen<br />
hvor mulighetene for multikanal er<br />
såpass rimelig i forhold til 2 kanal versjonen<br />
som også er klart konkurransedyktig i forhold til<br />
lydkvalitet.<br />
Det som kjennetegnet den "typiske" EClyden,<br />
er altså det jeg kaller en tilnærmet "rørklang"<br />
som karakteriseres med en stor og varm<br />
klangbalanse med mysser av detaljer, et stort og<br />
nærmest holografisk rom pluss fremragende<br />
stemmekvalitet; betydelig mer naturlig enn man<br />
er vant til fra elektronikkhermetikken. For meg<br />
er dette lydbildet troverdig. Mange andre savner<br />
"oppløsning" og hurtighet, noe jeg mener er en<br />
illusjon du får på kjøpet om du godtar en slank<br />
og litt agressiv klangbalanse som fremhever<br />
overtonestruktur og presensnivå; denne delen<br />
av øvre mellomtone som også kan gi en litt<br />
"elektronisk" klang til musikken.<br />
3 frem, 1 tilbake?<br />
Uansett hva man foretrekker, er det liten tvil om<br />
at klangbalansen av hi-fi utstyr generelt er blitt<br />
mørkere de siste årene. Det er også interessant<br />
at når vi nå tester produkter som har fått de<br />
beste testene fra<br />
utlandet, så er et<br />
betydelig flertall<br />
uventet mørke, men<br />
altså samtidig med<br />
masser av krispe<br />
detaljer. Dette gjelder<br />
både høyttalere og<br />
elektronikk. Men<br />
samtidig må det innrømmes<br />
at det er<br />
blitt langt mer sprut<br />
og luftighet i de tradisjonelt<br />
noe varmtklingendeproduktene!<br />
Hi-Fi bransjen<br />
ser ut til å være mer<br />
samstemte enn<br />
noengang om hvor<br />
målskiva ligger, men<br />
det koster fremdeles<br />
penger å treffe noenlunde<br />
i midten av<br />
denne.<br />
Det har vært spennende<br />
å følge utviklingen<br />
av<br />
Electrocompaniet<br />
med nye eiere. Så<br />
langt har det lydmessig vært lite revolsusjonerende,<br />
men likevel vært entydige "forbedringer"<br />
med mer ro, orden, luft og krisphet i de tradisjonelle<br />
produktene (<strong>Hele</strong> 27 modeller!) som likevel<br />
låter "typisk" EC.<br />
Det første forsiktige avviket var den nykonstruerte<br />
forforsterkeren 4,8 og den lydmessig tilsvarende<br />
stereo/multikanal modellen 4,9 som vi<br />
testet i nr.22. Her var mer futt og stramhet enn<br />
tidligere, men lengere tids lytting har også<br />
"avslørt" et litt slankere grunntoneområdet<br />
(O.K. jeg er ekstrem på dette) og antydninger til<br />
litt uro/flising i øvre mellomtone i forhold til DP<br />
Cb1 og andre forforsterkere som, i motsetning<br />
til DP, er betydelig dyrere. Likevel er dette en vellykket<br />
oppgradering etter min mening; tre frem<br />
og bare en tilbake!<br />
1/2007<br />
13
Stereo eller surround<br />
Det er likevel interessant at testpanelet med<br />
Håkon, Jan og Rolf Inge så lett avslørte dette,<br />
og hvordan de nærmest entydig foretrakk C-J<br />
6A (Fi22) med sin varme, tilbakelente lyd, men<br />
uomtvistelig med større problemer i topp og<br />
bunn. Og med en betydelig høyere pris i 2<br />
kanaler enn hva EC leverer i 6. Og da benyttet<br />
vi DP A-1 som effektforsterker. I mitt still sinn<br />
forutsatte jeg en enda bedre match mellom 4,9<br />
og NEMO, og forhåpentligvis også andre EC<br />
effekttrinn. Og med multikanal "gjort riktig"<br />
regnet jeg med en mulig"knock-out" på konkurrentene!<br />
Jeg hadde rett med hensyn til matching med<br />
forsterkere fra egen EC stall. Når det gjelder surround<br />
"referanseanlegget" på kinoloftet, må jeg<br />
atter strekke våpen og innrømme at jeg enda<br />
ikke er i mål. Jeg har altså ikke hørt dette ECsystemet<br />
fullt utbygget i multikanal. Om stereo<br />
er vanskelig, er optimal multikanal dramatisk<br />
14<br />
AW 120M med 2 moduler.<br />
EMP1 DVD/SACD-spiller, 2 eller 5 kanaler?<br />
1/2007<br />
mye vanskeligere og mer tidkrevende. Men jeg<br />
har ikke gitt opp med tidvis oppmuntrende opplevelser<br />
med surround på kinoloftet. Som trygg<br />
"referanse" er det likevel enda ikke bra nok til<br />
evaluering av annet utstyr.<br />
Den helt vesentlige delen av lyttetesten er<br />
derfor gjort i stereo på med den velkjente akustikken<br />
rundt referanseanlegget.<br />
Multispiller<br />
Mange av oss har ment at CD-spilleren EMC-Up<br />
med sin solide mekaniske konstruksjon kanskje<br />
er det relativt sett "beste"produktet fra EC.<br />
Nyere SACD-spillere i høyere prisklasse har<br />
muligens nå tatt igjen forspranget, men det er<br />
spennende nytt når EC kommer med sin første<br />
SACD/DVD-spiller, i både to kanal og multikanalversjon,<br />
med balanserte utganger. Og med<br />
og uten bilde.<br />
Skuffelsen er derfor tilstede når man oppdager<br />
at EC har droppet den unike mekaniske<br />
konstruksjonen og laget en slankere og lettere<br />
variant som likevel koster mer; også i stereo versjonen.<br />
Smilet kommer langsomt tilbake ved<br />
avspilling av vanlig CD-plater. Selv i konkurranse<br />
med de aller siste og beste av dedikerte CD-spillere,<br />
klarer spilleren seg utmerket med bare et<br />
meget beskjedent pristillegg i forhold til spillere<br />
som hverken kan avspille bilde, DVD-video med<br />
Dolby Digital og DTS eller DVD-audio. Og som<br />
heller ikke kan utbygges (for ca. kr.10.000) til<br />
multikanal.<br />
På samme måte som med forforstereren 4,9,<br />
blir litt av testpanelets "trekk" for manglende<br />
kraft i grunntoneområdet helt eller delvis kompensert<br />
med Electrocompaniets egne effektforsterkere.<br />
(Se også gruppetest bak i <strong>bladet</strong>.) Og<br />
den i forhold både mekanisk og lydmessig mye<br />
"tyngre" EMC-UP, er knapt like artikulert i<br />
mellomtonen.<br />
Mer oppløst<br />
Den nye multispilleren er også enda glattere og<br />
mer homogen i diskantområde. Også stemmer<br />
låter mer åpent og naturlig. Og alt dette blir lett<br />
hørbart enda bedre ved avpilling av DVD Audio<br />
og SACD, om man har noen høyoppløselige plater<br />
av dette slaget. Etter å ha hørt disse på<br />
denne maskinen, vil vi tro at butikkene vil tråles<br />
og internett hjemsøkes av den typiske high-end<br />
entusiast på ivrig jakt etter de tross alt flere<br />
tusen innspillinger som foreligger...<br />
Vi har ikke sjekket ut bildet da den endelige<br />
produksjonsmodellen var betydelig forsinket på<br />
grunn av underleveranser, men er litt overrasket<br />
over at filmlyden på vårt eksemplar ikke virket<br />
like imponerende "high-end" som CD, SACD og<br />
DVD Audio?? Vi kommer tilbake til "second opinion"<br />
når vi får en endelig produksjonsmodell<br />
med et litt høyere produksjonsnummer.<br />
Selv om vi fremdeles mener at den "gamle"<br />
EC MC 1-UP har et noe mer imponerende trøkk<br />
og dynamisk kontrast i bassområdet, er det liten<br />
tvil om at den nye DVD-spilleren er langt mer<br />
luftig og oppløst fra grunntoneområdet og oppover<br />
og generelt er en minst like god avspiller<br />
for vanlige CD-plater. Og så gjør den så mye<br />
mer for et relativt beskjedent tillegg i prisen...<br />
Jeg har store problemer med å bestemme<br />
meg om hvorvidt Electrocompaniet er bedre, like<br />
bra eller bare "nesten" like bra som den meget<br />
anerkjente Linn Unidisc 1,1sc som uansett har<br />
en litt strammere og fastere mellomtone. Men<br />
et like luftig og gjennomsiktig lydbilde som likevel<br />
har tilstrekkelig substans? Min oppfatning<br />
skifter med kabler, plater, vind og føreforhold så<br />
er her vel ingen særlig klasseforskjeller selv om<br />
for- og ulemper er fordelt noe ulikt.<br />
Effektforsterkere<br />
Siden vi presenterte den smarte forforsterkeren<br />
4,9 i nr. 22, og allerede har hatt små reserversjoner<br />
for lydkvalitet i forhold til mer kostbare<br />
stereo high-end kontrollforsterkere, går vi raskt<br />
til de oppkoblede effektforsterkerne. Disse er de<br />
helt nye AW 120 i 2 eller 3 kanal med modellebetegnelsen<br />
M. Dette er nyutviklede varianter<br />
av den sedvanlige 120 watteren som mange<br />
mener er den "beste" forsterkeren<br />
Electrocomoaniet har lansert. Dette fordi denne<br />
forsterkeren er litt slankere og strammere enn<br />
"rørlyden" fra AW 180 , men uten å forsake det<br />
store lydbildet med den generelt varme grunntonen<br />
og elegante diskanten. Mange vil mene<br />
at 120 watteren er mer ærlig og presis, om ikke<br />
nødvendigvis like forførende som 180 watteren
EC 4,9 fullt utbygget i 6 kanaler.<br />
som uansett blir strammere og mer "korrekt" i<br />
NEMO konfigurasjon.<br />
Denne nye M forsterkeren har samme utvendige<br />
kabinett, men kan leveres med opptil 3<br />
monomoduler med separat trafo og strømforsyning.<br />
Her er også nye kontrollfunksjoner med<br />
målere for temperatur, tomgangsstrøm etc, pluss<br />
altså egen kabel som "snakker" med kontrollforsterker<br />
som igjen kommuniserer trådløst<br />
med den elegante fjernkontrollen. Og som via<br />
fjernkontrollen automatisk går fra multikanal til<br />
balansert brokobling på ærlige 400 Watt.<br />
Rimelig senterkanal<br />
Den eneste forskjellen mellom 1 stk. stereo AW<br />
120M og den nye AW 400, er fasongen på<br />
kabinettet, litt mindre kjøleribber som betinger<br />
litt større forsiktighet med hardkjør på full guffe<br />
i lengere tid, samt en drøy tusing høyere pris.<br />
Forøvrig vil AW 120 M være like interessant til<br />
aktivt delefilter som til hjemmekino. Og den tredje<br />
modulen er "billig", bare halvparten av<br />
kanalprisen for stereoversjonen.<br />
En mulighet for high-end hjemmekinoentuaster<br />
er derfor å kjøpe 2x 3 kanalere hvorav to er<br />
fast brokoblet til hovedkanalene og den tredje i<br />
hver boks går til bakkanalene. Har man hår på<br />
brøstet dropper man uansett senterkanalen som<br />
nesten alltid gjør mer skade en gavn; forutsatt<br />
at dette kan programmeres i DVD-spilleren? Til<br />
aktiv drift av kan man velge mellom brokobling<br />
til bassen i et toveis system eller separat drift av<br />
tre høyttalerelementer.<br />
Verdens første?<br />
Det nye Modul-systemet til<br />
Electrocompaniet er etter det vi kan<br />
skjønne det mest fleksible high-end stereo/multikanal<br />
systemet som hittil er laget!<br />
Man kan begynne med en stereo CD/SACDspiller<br />
(kr.39.900), stereoversjonen av den nye<br />
forforsterkeren 4,9 (kr.37.000) og en 2 kanals<br />
utgave av AWB 120 til kr. 31.000. Herfra kan<br />
man oppgradere etter behov, kanskje først<br />
med en DVD- video utgang på spilleren til<br />
ca. kr.5000 (prisen er ikke fastsatt idet vi går i<br />
trykken) slik at hele anlegget også kan fungere<br />
sammen med et stort bilde til fremragende<br />
hjemmekino i stereo. Dette er et fornuftig<br />
kompromiss som stadig flere får sansen for.<br />
I neste omgang ønsker man seg kanskje<br />
mer krefter for enda bedre styring og kontroll<br />
av høyttalerne, og man kjøper enda en 2kanals<br />
AWB 120-M. Disse brokobles nå til<br />
imponerende 400 watt i 8 ohm med en trykknapp<br />
bak på forsterkerne , men kan senere<br />
dekobles og styres fra den meget avanserte<br />
fjernkontrollen (kr.3.500) når man ved behov<br />
veksler mellom stereo til surround. For mange<br />
vil denne oppgraderingen være så tett på det<br />
optimale, at man stopper der. Eller?<br />
Man kan nemlig nå oppgradere til multikanal<br />
ganske enkelt ved å kjøpe disse balanserte/ubalanserte<br />
modulene til multipsilleren og<br />
stereo forforsterkeren. Prisen for disse oppgra-<br />
deringene ligger på tilsammen ca.10-15 tusen<br />
kroner. Jeg forutsetter at man kan koble om<br />
DVD-spilleren fra 5.1. til 4.1 med signalet fra<br />
senterkanalen fordelt på hovedhøyttalerene<br />
(ikke alle multispillere gjør dette, og jeg fikk<br />
det ikke til i den testede prototypen fra EC) .<br />
Mitt forslag er (som vanlig!) å droppe senterkanalen<br />
for musikkens skyld, og dermed kan<br />
man også spare ca. kr.8000 i ekstra effektmodul<br />
pluss en senterhøyttaler som nesten alltid<br />
er for dårlig i forhold til resten av anlegget.<br />
Bakkanalene kan imidlertid gjerne være relativt<br />
små om du har en så god forsterker som<br />
AW 120 til å styre bassmemebranet. Men idealet<br />
er selvfølgelig like forsterkere og like høyttalere<br />
på alle kanaler, jfr. SACD-standarden.<br />
Om dette høres komplekst ut, så er det selvsagt<br />
mulig å kjøpe det hele fullt ferdig for 5.1.<br />
kanal og 2x 400 watt i stereo for så å anskaffe<br />
høyttalere etterhvert som du får lyst, lov (!)<br />
og anledning. Og prisen for denne oppgraderingen<br />
til tilnærmet kompromissløs multikanaler<br />
altså meget moderat, ca kr.25 tusen inkludert<br />
ekstra senterkanal forsterker om du allerede<br />
har oppgradert til 2x 400 watt stereo.<br />
Men husk; begynn med bare 2 kanaler når<br />
du skal plassere anlegget for første gang. Det<br />
er vanskelig nok selv om Electrocompaniet på<br />
TAU har vært utrolig flinke til å gjøre multikanal<br />
spiselig også for oss high-endere!<br />
1/2007<br />
15
Lyden av AmpliWire 120-M<br />
Men så er det lyden da...<br />
Jeg har tidligere indikert at DVD/multispilleren<br />
og kontrollforsterkeren sammen med NEMO’ene<br />
nok ville gjenvinner den EC-typiske storhet samt<br />
nulle ut den smule slankhet både forforsterker<br />
og multispiller har tilløp til, vel og merke i forhold<br />
til typisk rørutstyr og tidligere EC-produkter.<br />
Først prøvde jeg et komplett anlegg med en<br />
vanlig AW 2x120-M. Forventningen var ikke<br />
særlig store i forhold til både NEMO og AW<br />
180. Jeg ønsket meg så absolutt litt mer pondus,<br />
men regnet med at det fikk jeg først ved<br />
brokobling til 400 watt.<br />
Som så ofte før, tok jeg helt feil! Her var nå<br />
flott kropp på lydbildet med FREMRAGENDE<br />
dybdeperspektiv og holografi, utrolig bra stemmegjengivelse<br />
og et samtidig både avslappet og<br />
et spennende lydbilde med masser av finslipte<br />
detaljer på en bakgrunn av absolutt sort.<br />
Stillheten mellom transientene var helt fløyel,<br />
men likevel var her en summing av detaljerte<br />
bilyder med overtonestrukturer som ikke var helt<br />
så ryddig som på min DP A-1. Men til gjengjeld<br />
enda frodigere. Annenharmonisk?<br />
Klangen er som forventet ganske mørk, kall<br />
den gjerne deilig varm og frodig, men likevel<br />
meget akseptabel stram og dynamisk med<br />
meget gode transienter. Dette lydbildet er på all<br />
slags musikk "korrekt" nok til å takle det<br />
meste, men klart overlegent på akustisk klassisk<br />
og jazz.<br />
Balansert brokobling<br />
Brokoblingen går med et tastetrykk via fjernkontroll,<br />
eller tar 10 sekunder med litt mosjon om<br />
du skal trykke inn knappen på forsterkerens<br />
bakside. Siden lyden var så overraskende bra i<br />
16<br />
1/2007<br />
vanlig modus, er det selvagt ikke all verden som<br />
skjer lydmessig. Men bassen blir litt strammere<br />
og noe mer hardtslående og diskanten blir enda<br />
litt mindre "diskant", bare enda mer luft uten<br />
antydning til fnidder.<br />
Og så kan man altså spille enda mange<br />
decibel høyere uten at lydbildet hardner til.<br />
Enda viktigere; langt mer av lyden går i klasse A<br />
uten svakt hørbar krøll i transientene. Det hele<br />
blir om mulig enda renere, men egentlig forbausende<br />
lite forskjellig; på godt og ondt. Det er<br />
slett ikke alle forsterkere som blir "bedre" i brokobling,<br />
uansett hva reklamen prøver å innbille<br />
deg. Det positive er altså at AW 2x120-M fungerer<br />
glimrende som 400 watts monoblokker.<br />
Det enda mer positive er at AW 2x120 fungerer<br />
glimrende også som den er i single modus om<br />
høyttaler, rom og favorittmusikk ikke stiller ekstraordinære<br />
krav...<br />
Konklusjon<br />
Det er nå 4 år siden vi ble presentert for ny,<br />
rålekker aluminiumsdesign fra Electrocompaniet.<br />
Jeg hadde tenkt å gi Mikael &Co verbalt en<br />
skikkelig på trynet for enda ikke å ha kommet<br />
med dette. Men selv om disse siste og nyutviklede<br />
produktene fra "nye" Electrocompaniet<br />
fortsatt er i sedvanlig svart akryl og gullknapper,<br />
er det dette litt gammelmodige designet nå så<br />
alene på markedet at det nærmest blir unikt<br />
retro? Det er det vi sparsommelige gutta hele<br />
tiden har visst; har du den gamle dressen lenge<br />
nok, blir den plutselig moderne igjen!<br />
Spøk til side; Electrocompaniet på Tau har<br />
gjort en strålende jobb med å perfeksjonere og<br />
fornye den store mengden med glimrende produkter<br />
de overtok for rundt tre år siden.<br />
Electrompaniet låter bedre enn noengang, og<br />
Plass til ekstra modul i AW 2x220M.<br />
dette multikanal/stereo settet er et av de beste<br />
løsninger på det sedvanlige valgets kval; skal<br />
man bruke de samme pengene på glimrende<br />
stereo istedenfor den multikanalløsningen Dolby<br />
og filmgutta har dyttet på oss?<br />
Med dette komplette oppettet fra EC kan du<br />
gjøre begge deler uten særlige kompromisser.<br />
Billig er det selvfølgelig ikke; den rimeligste 2<br />
kanalversjonen begynner på snaue kr.100.000<br />
og en fullt utbygget multikanalversjon koster<br />
ytterligere drøye 50 tusen; men i forhold til lydkvaliteten<br />
er det slett ikke ille. Dette er raffinert<br />
lyd langt inne i high-end land og med en meget<br />
lovende DVD/SACD spiller som vi snart skal lytte<br />
enda mere på. Forforsterkeren er helt utmerket,<br />
men ikke helt blant de råeste high-end forsterkere<br />
i stereo. Men en slik koster alene omtrent<br />
det samme som et komplett EC-stereosett.<br />
De nye 120 M effektforssterkerne etter min<br />
mening er det beste-utenom NEMO’ene- vi har<br />
hørt fra EC noensinne; og med noen helt unike<br />
bruksmuligheter med eller uten det andre utstyret<br />
fra Tau...<br />
Priser:<br />
AW 2x120M kr.31.392<br />
AW 3x120M kr.39.744<br />
EC 4,9 stereo kr.29.520<br />
EC 4,9 6 kanal kr.36.864<br />
EMP1 DVD/multisp. stereo ca. kr.39.950<br />
EMP1 DVD/multisp. 6 kanal ca.kr.49.950<br />
Produsent:Electrocompaniet, Tau
Jamo R909:<br />
Rålekker<br />
lyd<br />
Etter at norske eiere har solgt danske<br />
Jamo til Klipsch, har firmaets siste<br />
høyttaler fått trøkket fra US og<br />
elegansen fra rålekker skandinavisk<br />
interiørdesign...<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth
Det kan selvfølgelig være tilfeldig, men<br />
nye R909 fra Jamo har to vesentlige<br />
attributter som så absolutt minner om<br />
det beste fra Klipsch; fantastisk dynamikk<br />
og en femonal luftig, presis og fremfor alt<br />
hardtslående dypbass. Men samtidig også en<br />
dansk eleganse som nesten ville være utenkelig<br />
om den var designet i USA?<br />
Men her er mer; dette er også en av de mest<br />
solide og imponerende dipoler verden har sett<br />
med en byggkvalitet og finish ned til den minste<br />
detalj som oser av klasse. Denne høyttaleren<br />
kan simpelthen bli en klassiker; både for designet<br />
og for den fremragende lydkvaliteten, særlig<br />
i bassområdet!<br />
R 909<br />
Det eneste litt grå og triste med denne høyttalere,<br />
er simpelthen navnet! Forøvrig er den høyglansede<br />
svakt bueformede baffelen (128 cm<br />
høy) på sine solide metallsokler og det særdeles<br />
elegante støttebenet, rene oppvisningen av den<br />
totale dedikasjon for å minimisere vibrasjoner<br />
og tidligrefleks fra de 4 dynamiske elementene.<br />
Og tydeligvis uten særlig tanke for pris.<br />
For de dristigste av oss- fremstår denne høyttaleren<br />
aller best uten ekstra frontstoff og to<br />
stoffkledte rammer som festes med blant annet<br />
magneter og som skal skjule baksiden av systemet.<br />
Men da gjemmer man de forniklede 15<br />
tommers elementene og det elegante avstiversystemet.<br />
Likevel gjør denne bakrammen lite<br />
med lydkvaliteten, derimot blir det en forsiktig<br />
demping av lyden med den forøvrig gedigent<br />
konstruerte frontrammen bekledd med det<br />
samme sorte høyttalerstoffet som baksiden.<br />
Men her er altså hele tre valgfrie designuttrykk<br />
som gir betydelig frihet sammen med rammefarven<br />
som leveres i sort, rødt og gult.<br />
Bestykning og teknologi<br />
Det eneste tekniske som ikke imponerer særlig<br />
med denne høyttaleren, er at konstruktørene<br />
har valgt en "standard" Revelator dome fra<br />
Scan Speak fremfor den mer moteriktige superdiskanten<br />
med sin karakteristiske pupp eller<br />
spiss. På den annen side imponerer det faktisk<br />
litt at konstruktøren går mot strømmen. Eller<br />
gjør han det; stadig flere ser ut til å gå tilbake til<br />
"vanlig" dome?<br />
Når det gjelder mellomtonen,<br />
er dette en av de<br />
høyt bejublede, men også<br />
komplekse 135 mm magnesiumkonstruksjonen<br />
til<br />
SEAS i Moss. Denne spesialmodellen<br />
er unik ved at<br />
den er konstruert slik at<br />
det sedvanlige magnetssytemet<br />
er forandret til en<br />
konstruksjon med flere<br />
stavmagneter for å sikre<br />
full dipoleffekt uten lydhindring<br />
også bakover. Denne<br />
magnesiumkonstruksjonen<br />
er kjent for å være blant<br />
markedets aller ypperste.,<br />
Men den er meget kilen<br />
på delefiltre, ikke minst<br />
ved overgangen til diskantdomen,<br />
og må derfor<br />
dempes drastisk. Jeg har<br />
fått opplyst at steilheten i<br />
filtrene skal være 12 db, at<br />
driftseffekten er ganske<br />
"normale" 89 db, og at de<br />
dobble basselementene<br />
senker impedansen til 4<br />
ohm. Det pleier å bli enda<br />
"verre", så en ypperlig for-<br />
sterker er nok påkrevet. Til gjengjeld kan her<br />
spilles høyt om du har rene 800 watt (maks<br />
anbefalt effekt) til disposisjon.<br />
Bass<br />
Likevel er det de to 15 tommers basselementene<br />
(ukjent opphav) med store magneter og<br />
lette membraner som er det mest spennende i<br />
denne konstruksjonen. For også disse spiller<br />
uten bassrefleks eller annet kabinett, men er<br />
beskyttet mot akustisk kortslutning bare av<br />
egen størrelse og en ganske beskjeden baffel.<br />
Og alle vet at det da blir igjen lite bass, særlig<br />
nederst?<br />
Men Geir Fredriksen fikk det da til med sine<br />
låvedører fra 80-åra, og vår finske venn har da<br />
utmerket bass i sine Gradient dipolbasser?<br />
Riktignok synker den akustiske effekten som<br />
en stein i store deler av bassområdet når lyd<br />
bølgenen forover delvis nulles ut ved møte med<br />
lydbølgene som sendes i motfase bakover. Men<br />
om fysikken gjør det vanskelig å få til bass uten<br />
kabinett, gjør den det ikke umulig! For mens<br />
tidligere høyttalere var såkalt lettdrevne, er det<br />
med stadig rimeligere forsterkerwatt stadig mer<br />
vanlig å konstuere "tungdrevne" høyttalere på<br />
"feil" side av ca. 90dB, slik som i dette systemet.<br />
Når man da samtidig kan ha en driftseffekt<br />
betydelig over dette på en lettmembranet basshøyttaler,<br />
kan man jo bare konstruere et filter<br />
tilsvarende et RIAA-filter for vinylplatene? Dette<br />
settes inn i bassområdet der nivået , selv med<br />
delvis motfase, er noenlunde likt med nivået på<br />
mellomtonen og diskanten, for så gradvis å<br />
skjære av "overflødig" lyd inntil man sømløst<br />
kan lappe sammen det akustiske utgangsnivået<br />
fra bass og mellomtone. Voila!<br />
Men hvordan låter alt dette?<br />
Lyden av Klipsch?<br />
Nei da, her er slett ingen overdreven topp. Og<br />
selv om her er fabelaktig dynamikk, vil mange i<br />
begynnelsen slett ikke oppleve dette fordi den<br />
1/2007<br />
Anders Rosness hjelper<br />
til å pakke ut Jamo R909.<br />
19
overlegent beste del av lyden er i nederste halvdel<br />
av frekvensgangen, og spesielt i bassområdet.<br />
For mange er "dynamikk" og "oppløsning"<br />
noen de opplever når det er et litt ekstra<br />
"sting" i øvre mellomtone, nedre diskantområde.<br />
Her er Jamo NESTEN litt kjedelig, muligens<br />
er den heller ikke optimalt innspilt, et tilbakevendene<br />
problem som er praktisk uløselig med<br />
stadig overhengende deadlines. Men når det<br />
gjelder akkurat dette , mener jeg at mine B&W<br />
801 med diamantdome er klart bedre i toppen.<br />
I bassen, og i store deler av mellomtonen, er<br />
denne høyttaleren i referanseklasse og på et par<br />
viktige punkter det overlegent beste jeg har hørt<br />
i stua! Klangbalansen er pussig nok heller litt<br />
mørk og som nevnt uten luftigheten til de aller<br />
beste systemer med superdiskanter. Til gjengjeld<br />
er her en luftighet og renhet i bass og mellomtone<br />
som er nesten sjokkerende. Det er som<br />
om alle andre høyttalere med mer eller mindre<br />
lukket kabinett låter klamt og innestengt i forhold!<br />
Det er nesten utrolig hvor lett det er å "høre"<br />
at lyden beveger seg helt fritt i rommet. For det<br />
første låter det forbløffende homogent uansett<br />
hvor man befinner seg i forhold til høyttaleren,<br />
også i andre rom, men det mest besnærende er<br />
den presise opplevelsen av holografi ved gode<br />
opptak.<br />
Jeg må innrømme at jeg ikke eksperimenterte<br />
så mye med plasseringen, det låt nemlig kjempefint<br />
akkurat der de fleste høyttaler får kjørt<br />
seg i testrommet. Lydpanoramaet var imponerende<br />
stort og flott, likevel ikke helt unikt, mens<br />
opplevelsen av å kunne "se" bak artistene som<br />
i virkelighetens tredimensjonalitet, var forbløffende.<br />
20<br />
1/2007<br />
Både trøkk og finesse<br />
Likevel var det alt det som man ikke hørte, som<br />
var det epokegjørende. For her manglet også så<br />
masse av det vi klarer oss uten; det sedvanlige<br />
grumset som følger med transientene gjennom<br />
kabinett og bassrefleks via rommet på vei til<br />
ørene. Selv om bassen var like fyldig og frodig<br />
som man er vant til på de bedre high-end høyttalere,<br />
så er den også generelt kjappere, renere<br />
og betydelig mer hardtslående når slik signaler<br />
var inngravert i rillene.<br />
Og det gikk kjellerdypt! Det var ingen tvil om<br />
at her var kontant og homogen bass i mitt rom<br />
fra i det minste 30 Hz og uvanlig jevnt oppover<br />
til mellomtonen. Og det er heller ingen tvil om<br />
at dynamikk og oppløsning både kan og skal<br />
oppleves i mellomtone og bassområdet slik som<br />
på Jamo R909.<br />
Konklusjon<br />
Jamo R909 er en av de mest originale high-end<br />
høyttalere på markedet. Det frekke utseendet vil<br />
derfor tiltrekke en rekke interesserte som opplever<br />
dette som en særdeles attraktiv lydskulptur<br />
og designmøbel. Selv om denne høyttaleren<br />
tåler å bli kledd helt naken, både lyd og desigmessig,<br />
så leveres også eksklusiv sort tekstil<br />
for dem som ønsker å tildekke noen av attributtene<br />
i denne lekre kreasjonen.<br />
Heldigvis for oss musikkelskere, er dette også<br />
en av de beste og mest naturtro high-end høyttalere<br />
på markedet. Klangbalansen er uventet<br />
fyldig, men også krisp, åpen og detaljert. Og<br />
som forventet med et storslagent lydbilde som<br />
også nyder godt av dipolkonstruksjonen og<br />
rommets medklang.<br />
Likevel er dette knapt noen vanskelig høyttaler<br />
å plassere i et stort eller middels stort rom,<br />
og med solid forsterkeri kan man oppnå betydelig<br />
frihet med hensyn til musikkvalg fra store<br />
konserter med både rock og klassisk til intime<br />
jazzklubber og enkel visesang.<br />
Selv om oppløsningen i toppen ikke er annet<br />
en helt grei, så er både dynamikk og oppløsning<br />
lenger nedover i referanseklasse! Og bassen og<br />
presisjonen i artistplasseringen er simpelthen i<br />
en klasse for seg!<br />
Et imponerende "comeback" fra en av<br />
Danmarks tidligere hi-fi storheter.<br />
Pris kr. 85.000<br />
Importør: Interconnect
HiFiCenterKjeden<br />
Hegel
JJ 323 stereo single ended triode forsterker:<br />
Glødende eleganse<br />
Det gløder heftigere enn noen sinne i askehaugen<br />
etter rørprodusenten Tesla.<br />
22 1/2007<br />
av Jan Myrvold
Integrert dual mono<br />
Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil om hvilken<br />
betegnelse jeg helst vil bruke på den særdeles<br />
elegante JJ 323 fra slovakiske JJ Electronics. At<br />
vi her har å gjøre med en single ended rørforsterker<br />
hersker det absolutt ingen tvil om.<br />
Derimot er jeg usikker på om det er en "vanlig"<br />
integrert forsterker eller rett og slett et effekttrinn<br />
med tre innganger og volumkontroll.<br />
Forstår jeg Slovakiske JJ Electronic rett, ynder<br />
de selv å kalle JJ323 for "dual monoblokk".<br />
Altså to identiske, separate mono effektforsterkere<br />
montert sammen i ett kabinett, hvor de<br />
ellers kun deler strøminntak, inngangsvelger og<br />
en volumkontroll i form av et ALPS potentiometer.<br />
Uansett, JJ 323 er firmaets siste tilskudd på<br />
forsterkerfronten, som pr dags dato i alt teller<br />
fire ulike modeller effektforsterkere og to forforsterkere.<br />
JJ Electronics ble startet på ruinene av<br />
den tidligere tsjekkoslovakiske rørprodusenten<br />
Tesla, som etter splittingen av landet ble liggende<br />
så vidt inne på Slovakisk side av grensen<br />
sydvest i Karpatene, nærmere bestemt i den lille<br />
byen Cadca befolket av omtrent like mange innbyggere<br />
som det er tilskuere på en gjennomsnittelig<br />
hjemmekamp med Vålerenga.<br />
Da mannen med det klingende navnet Jan<br />
Jurco i det herrens år 1994 kjøpte Teslas<br />
fabrikklokaler med alt av produksjonsutstyr på<br />
lasset, fikk han råderetten over ca syv hundrede<br />
kvadratmeter, og gikk sporenstreks og uredd i<br />
gang med produksjon og utvikling av rør, som i<br />
første omgang dreide seg om fattige tre varianter.<br />
Nå bare syv år senere produserer JJ<br />
Electronic flere enn tyve ulike rørtyper, og har<br />
siden 1999 også satset på produksjon av egenutviklede<br />
kondensatorer i tillegg til komplette<br />
forsterkere. Omsetningen har tydeligvis vært<br />
såpass god at fabrikkarealene i dag er utøkt til<br />
hele tolv tusen kvm, og således gir plass til en<br />
arbeidsstokk på over ett hundrede og femti stolte<br />
menn og kvinner. Trolig særdeles kjærkomment<br />
for lokalmiljøet i en stat som har slitt<br />
meget tungt økonomisk etter delingen av<br />
Tsjekkoslovakia, og kan vel neppe kalles annet<br />
enn en ren suksesshistorie.<br />
Sløyd i mesterklasse<br />
Rør og kondensatorer fra JJ Electronic har i<br />
løpet av sin hittil relativt korte tid på markedet<br />
rukket å etablere et meget godt rykte, og anses<br />
av de fleste som udiskutable kvalitetskomponenter<br />
i ypperste verdensklasse. Da er det vel<br />
heller ikke direkte overraskende at bedriften tar<br />
mål av seg til også å kunne produsere komplette,<br />
konkurransedyktige forsterkere. Skal firmaets<br />
foreløpige apparatpark dømmes etter utseendet<br />
blot, ser det unektelig ganske lyst ut for<br />
bedriften. Kort fortalt; JJ323 er etter undertegnedes<br />
(periodevis svært selektive) hukommelse<br />
trolig den aller, aller smukkeste skapelse som<br />
noen sinne har fått knele ved hjemmets hellige<br />
alter, altså stereohyllen! I alle fall så lenge vi<br />
bare teller strømførende sådan.<br />
Formene er som redaktør Vadseths fotografis-<br />
ke anstrengelser avslører ikke utypisk for<br />
mellomkrigsårene, hvor stilretningen Art Deco<br />
var en populær interiør- og arkitekturtrend .<br />
Selvsagt intet tilfeldig innfall fra JJ's designansvarlige,<br />
da kabinettet skal stå i stil til og danne<br />
en helhet med de fire skinnende og dominante<br />
effektrørene av type 2A3. Disse er tilnærmet<br />
identiske med 300B både i energiavsettelse og<br />
utseende. Den harde kjerne av rørentusiaster - i<br />
alle fall de som har levd en stund - husker<br />
muligens at 2A3 først ble lansert av RCA tilbake<br />
i 1933, den gang som et billigere alternativ til<br />
trioderørenes udiskutable dronning - Western<br />
Electrics legendariske 300B.<br />
Hver enkelt får avgjøre hva de mener er god<br />
design og estetisk forsvarlig, så også i tilfellet JJ<br />
323. En faktor som derimot ikke gir det minste<br />
grunnlag for diskusjon, er hvordan det hele er<br />
håndverksmessig utført. Dette er finsnekkeri på<br />
et nivå som garantert ville vært en real trussel<br />
Teknisk:<br />
Utgangseffekt 20 + 20 W<br />
Lastimpedans 4/8W<br />
Inngangsimpedans 50kW<br />
Inngangsfølsomhet 350mV @ 20W<br />
Frekvensbredde 18hZ - 25kHz (-1db)<br />
Kanalseparasjon 72dB/1kHz<br />
Støynivå
andre konstruktører av rørforsterkere, røper faktisk<br />
JJ forsterkerens dempefaktor, som oppgis til 4.<br />
Lytteinntrykk<br />
Under testperioden fikk JJ 323 hovedsaklig boltre<br />
seg med gulvstående høyttalere som WLM<br />
Lyra og Amphion Xenon, samt Skårer-utgaven<br />
av Electrocompaniet EMC1 med alt av oppgraderinger<br />
på programkildesiden. Se ellers egen<br />
faktarute for øvrige benyttede komponenter.<br />
Når man slår på JJ 323 høres et relativt kontant<br />
knepp i høyttalermembranene i det tomgangstrømmen<br />
ankommer terminalene, før det<br />
atter blir helt stille. Faktisk så stille at man lett<br />
kan la seg narre til å tro det er noe galt fatt,<br />
men den raskt tiltagende varmen fra rørenes<br />
glødetråder er et vektig og beroligende motargument<br />
mot et øyeblikks mismodighet. JJ 323<br />
arbeider i det stille, uten unoter av noe slag. Det<br />
er absolutt ingen mekanisk støy å høre noen<br />
steder. Gjennom høyttalerne formidles bare et<br />
svakt sus via diskantelementene, ellers intet -<br />
selv på de høyeffektive WLM Lyra med en virkningsgrad<br />
på 98dB/1W! De kraftige utgangstrafoene<br />
opererer så lydløst som vel mulig, og<br />
hvis man legger øret helt inntil trafohettene vil<br />
man fortsatt kun høre en svak summing fra innsiden.<br />
Meget tillitsvekkende, og man får bekreftet<br />
inntrykket av formidabel byggekvalitet én<br />
gang for alle!<br />
Som vel alle forsterkere - spesielt rørbaserte -<br />
trenger JJ 323 solid oppvarming før den når sitt<br />
optimale prestasjonsnivå. Et cd-album med<br />
gjennomsnittelig lang spilletid er som regel et<br />
passende preludium før man overgir seg selv til<br />
de mer hedonistiske sidene av musikklytting.<br />
Altså omtrent like lang tid som det tar å lufte en<br />
grei Burgunder. I seg selv ingen ueffen kombinasjon.,<br />
uten sammenheng forøvrig.<br />
24<br />
1/2007<br />
Belønningen man får for litt tålmodighet er<br />
en markant forbedret generell oppløsning, med<br />
klart renere artikulasjon i begge frekvensfløyer.<br />
Men - som med rørforsterkere flest - er det likevel<br />
først og fremst mellomtonen som står i<br />
fokus. En smule avrulling i begge ender er fortsatt<br />
mer regel enn unntak på visse typer forsterkere,<br />
men jeg vil ikke som mange andre tilskrive<br />
selve rørene skylden for dette fenomenet. Det er<br />
en kjent sak at det fortsatt er en stor teknisk<br />
utfordring å produsere en trafo som takler både<br />
de høyeste og laveste frekvensene like godt<br />
samtidig. Jeg vil her og nå samtidig presisere at<br />
JJ 323 på ingen måte låter "pudding" i bassen<br />
eller hemmet i toppen. Men som sagt – bare la<br />
den få varme seg litt først.<br />
Tilstrekkelig oppvarmet imponerer JJ 323 kanskje<br />
først og fremst med et vidunderlig åpent og<br />
transparent lydbilde, med en merkbar aura av ro<br />
rundt begivenhetene. JJ 323 har en spillestil jeg<br />
vil kalle "høvisk", da i utelukkende positiv forstand.<br />
Det er nemlig svært vanskelig å finne tilløp<br />
til aggressive eller kvasse utfall fra denne<br />
stilfulle slovaken som gjengir alle klangoverflater<br />
med en superglatt, nærmest blankskuret,<br />
struktur. Klangbalansen opplever jeg som varm -<br />
men likevel temmelig nøytral og balansert - hvor<br />
den kanskje lener seg litt over mot det lette og<br />
lyse enn det tunge og mørke. For all del, det<br />
lyder på ingen måte tynt eller pinglete, derimot<br />
bare veldig rent og gjennomsiktig, fortsatt med<br />
en fin og fast "kropp" - nøyaktig som områdets<br />
stolte øltradisjoner. Litt flåsete sagt, kan det<br />
nesten virke som Jan Jurco har hentet sitt ideal<br />
hos de lokale bryggmestere, og holdt seg<br />
strengt til den såkalte "renhetsloven"! Ikke<br />
minst fordi denne forsterkeren selv er en sann<br />
mester i å fremheve de organiske elementer i<br />
en menneskestemme, eller materialvirket i et<br />
hvilket som helst instrument, glitrende eksemplifisert<br />
i Jackie Levens "My Philosophy" fra albumet<br />
"Shining Brother Shining Sister". Det medfører<br />
heller intet påfallende ubehag å låne øre<br />
til Buddy - eller George, som han er døpt - Guy i<br />
det han tøyer strengene til smertegrensen på<br />
sitt akustiske mesterverk "Blues Singer" fra<br />
2003. Strengelyden fra Guys gitar avgir et distinkt<br />
sonisk avtrykk i luftrommet rett foran lytteren,<br />
mens resonanslyden fra selve gitarkassen<br />
fyller stuen – om ikke til aller siste kubikktomme<br />
– godt opp, båret på et rytmespor som pisker<br />
musikken fremover med markante klask i<br />
mellombassen. Suggererende og stødig hele<br />
veien, og mine Amphion Xenon lar seg velvillig<br />
og smilende styre av JJ's 20 Watt. Nei, rør-Watt i<br />
klasse A er fortsatt ikke nødvendigvis som hvilke<br />
som helst andre Watt!<br />
Konklusjoner<br />
JJ 323 er en forsterker av det skamløst forføreriske<br />
slaget, både hva oppførsel og utseende<br />
angår. Forsterkeren stortrives med jazz, blues<br />
og alt av akustisk musikk på spilleplanen, og<br />
kan tidvis også få det til å rykke litt i rockefoten.<br />
Da med den betingelsen at høyttalerlasten ikke<br />
blir for tung. Med WLM Lyra og Amphion Xenon<br />
er du i så måte hele tiden på trygg grunn, noe<br />
du sannsynligvis også vil være med langt de<br />
fleste modeller fra Klipsch, Coincident, Hørning,<br />
eller Merlin, bare for å nevne noen av de mest<br />
kjente og lett tilgjengelige merkene.<br />
Er du på seriøs utkikk etter en rørforsterker av<br />
denne type og prisklasse, skal du advares mot<br />
at JJ 323 kan ha en svært toleranseutviklende<br />
effekt på lyttenerven. Har du først fått full glød i<br />
rørene, kan det fort bli vanskelig å slukke den<br />
igjen. Uovertruffen byggekvalitet og finish bør<br />
bare tilsi stolt eierglede.
The S8e offers glorious<br />
midrange and treble<br />
response, wide, deep<br />
soundstaging with<br />
excellent image height, plus<br />
“clean, clear,<br />
dramatic bass, even<br />
low bass.” But the S8e`s most<br />
compelling<br />
characteristic is perhaps the<br />
elusive and<br />
profoundly satisfying quality<br />
of musical “completeness.”<br />
Importør:<br />
Spendor S8e<br />
Spendor S8e<br />
Referansehøyttalere i The Absolute Sound!!!<br />
Nye forhandlere søkes!<br />
, Drammen<br />
www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00
Bang & Olufsen:<br />
Stilig lyd!<br />
Langt ute på et sauejorde, fjernt fra storbyens larm,<br />
finner vi et av verdens storeprodusenter av eksklusive<br />
lyd og bilde produkter; danske Bang & Olufsen.<br />
Her fra konsernets resepsjon.<br />
28 1/2007
Danske B&O er verdens eneste hi-fi merke med status lik<br />
Gucci, Rolex eller Ferrari. De innførte moderne design som<br />
et vesentlig kriterium allerede før krigen, har idag 3000<br />
ansatte, eier patentet på ICE-power teknologien og leverer<br />
helt unike høyttalerkonstruksjoner i high-end klassen. På<br />
tide å tørke fliret, kanskje...<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
B&O er nærmest skjellsord blant ihuga hifi<br />
entusiaster som prioriterer lydkvalitet i<br />
forhold til pris som det avgjørende og<br />
ofte det eneste kriterium for et godt hi-fi<br />
produkt. Produktene fra danske Bang&Olufsen,<br />
priorieter i betydelig grad livsstilsaspekter som<br />
god design, brukervennlighet og ikke minst et<br />
beskjedent størrelsesmessig ytre. Dette er ofte i<br />
direkte konflikt med kriterier for best mulig lyd,<br />
selvfølgelig, men det er et faktum at kundene er<br />
MEGET fornøyd med sine produkter, på grunn<br />
av eller på tross av høy pris? Enda verre sett fra<br />
hi-fi bransjens ståsted; dette danske firmaet<br />
beliggende på et sauejorde borgjemt i en<br />
avkrok av Danmark er betydelig større enn selv<br />
de største high-end hi-fi produsenter.<br />
God design<br />
I 60-70-årene var norske Tandberg og danske<br />
B&O temmelige jevnbyrdige konkurrenter, begge<br />
med gode lydprodukter i høy prisklasse.<br />
Tandberg likevel med et lydmessig forsprang<br />
som produsent av "verdens beste båndopptager"<br />
og sin "crossfield" teknologi. I 1978 var<br />
Tandberg konkurs mens Guggenheimmuseet,<br />
"The Museum of Modern Art" i New York,<br />
holdt egen separatutstilling for våre danske venner.<br />
<strong>Hele</strong> 11 produkter fra B&O er på permanent<br />
utstilling der når dette skrives!<br />
God funksjonell design har altså vist seg å<br />
være resept på suksess, men dette står ikke i<br />
noen selvsagt motsetning til god lyd. Spørsmålet<br />
er bare hva man er villig til å betale for å løse<br />
de lydtekniske begrensninger som design- og<br />
markedsavdeling tvinger på lydingeniørene. Det<br />
B&O patenterte ICE-power forsterkermodul er et<br />
eksempel på en farbar miniatyrisering, spesielt<br />
når man attpåtil benytter denne konstruksjonen<br />
til aktiv drift av høyttalerelementene. Det er ikke<br />
vanskelig å tenke seg at de smule "problemer"<br />
med utklinging og dynamisk kontrast <strong>Fidelity</strong><br />
har påpekt når det gjelder ICE-power, mer enn<br />
kompenseres med de erkjente fordeler av elektronisk<br />
deling?<br />
I 2003 presenterte fabrikken i Struer en<br />
"high-end" fireveis aktiv høyttaler med 12 tommers<br />
bass, et spesielt rundstrålende linsesystem<br />
med innebygget romkorreksjon pluss masser av<br />
ICE-Power. Og altså aktiv deling. Her var masser<br />
av nyvinninger, og det låt ifølge norske og utenlandske<br />
hi-fi blader glimrende. Men high-end<br />
magasinet <strong>Fidelity</strong> klarte aldri å få den til test...<br />
BeoLab 3 og 5<br />
Det ville vært et billig lyskespark å antyde at<br />
dette skyldtes at B&O var redd for kritiske kommentarer<br />
fra Skandinavias strengeste lyttere. I<br />
disse dager fikk jeg høre et 6 kanals surroundoppsett<br />
med disse BeoLab 5 høyttalerne som er<br />
noe av det mest imponerende jeg har hørt på<br />
filmlyd. Jeg har også hørt dem i stereo blindtest<br />
med variert musikk (men desverre ikke klassisk<br />
orkester som er min absolutte referanselyd) med<br />
meget positivt resultat. Man behøver altså ikke<br />
å være hi-fi messig helt på jordet selv om man<br />
også tar hensyn til design og enkel betjening. I<br />
dette tilfelle er det likevel et visst paradoks at<br />
1/2007<br />
29
B&O har verdens største privat akustikk laboratorier.<br />
Her ved laboratoriesjef Gert Munch.<br />
dette super high-end produktet designmessig er<br />
noe av det MINST vellykkede der den relativt<br />
store, svarte konstruksjonen mest minner om<br />
ferme russiske bondepiker med side skjørt.<br />
Den virkelig sensasjonen er derimot den<br />
knøttlille BeoLab 3, en kube på 15-20 cm som<br />
på moderate nivåer etter min mening nesten er<br />
enda bedre, med mer naturlig stemmekvaliteter<br />
og knapt hørbar begrensninger nedover. Dette<br />
er en toveis aktiv konstruksjon med et noe<br />
enklere linsesystem for domediskanten som<br />
sprer 180 grader og med en 5 tommers bass i<br />
front pluss to passive sideveis bassmembraner.<br />
Jeg har sett topptest av denne i Lyd & Bilde,<br />
men vurderte superlativene som resultat av en<br />
betydelig overraskelse i forhold til den knøttlille<br />
størrelsen.<br />
At BeoLab 3 spiller vanvittig bra i forhold til<br />
størrelse, er knapt noe tema. Uten foregripe en<br />
senere test, må jeg innrømme at lydkvaliteten<br />
30<br />
1/2007<br />
på alt jeg<br />
fikk høre i<br />
løpet av en<br />
halvtimes<br />
demonstrasjon<br />
var betydelig over<br />
typisk mellomklasse<br />
utstyr til minst<br />
samme pris! Den minimale<br />
størrelsen er altså ren bonus!<br />
Ny BeoLab 9<br />
Årsaken til at <strong>Fidelity</strong> plutselig fikk<br />
oppleve de tidligere lanserte<br />
BeoLab 3 og 5, var lanseringen av<br />
en ny aktiv konstruksjon som skal hete BeoLab<br />
9 og som skal fylle det prismessige tomrommet<br />
mellom disse. Bang & Olufsen i Struer hadde<br />
invitert en håndfull high-end journalister fra hele<br />
verden for å demonstrere denne høyttaleren<br />
Få års forskjell i tid og et lysår i design. To B&O radioer fra -30-årene.<br />
som blir lansert i begynnelsen av 2007.<br />
Men stort mer tør jeg ikke å skrive om denne<br />
høyttaleren, for ved ankomsten til forskningsbygget<br />
i Struer (med blandt annet verdens største<br />
private ekkofrie rom), ble vi alle uten forhåndsvarsel<br />
fratatt kamera og mobiltelefon og<br />
bedt om å underskrive et ferdigutfylt dokument<br />
med snirklede juridiske paragrafer på engelsk.<br />
Jeg rakk å lese en av avsnittene, før vi ble<br />
bedt om å få opp farten om vi skulle holde tidsplanen!<br />
Men i dokumentet ble vi opplyst om at<br />
B&O kunne saksøke oss for MINIMUM en halv<br />
million kroner(!) for alle opplysninger vi offentliggjorde<br />
fra omvisningen på akustikklab’en og<br />
produksjonshallen uten godkjennelse av danskene!<br />
Vel, jeg startet denne artikkelen med å innrømme<br />
at vi fra hi-fi bransjen burde jekke oss<br />
litt ned i forhold til B&O. Kanskje storkonsernet<br />
B&O også trenger en nyorientering i sitt forhold<br />
til magasiner og nettsteder fra hi-fi miljøet?<br />
Jeg er havren...<br />
Dette temmelig paranoide forsøket på å styre<br />
pressen, var heldigvis atypisk for den mottagelse<br />
vi ellers fikk på det fjerntliggende<br />
stedet Struer, en times kjøretur fra<br />
Billund og Legoland. Riktignok<br />
fikk jeg aldri tatt de bildene<br />
jeg hadde ønsket<br />
meg fra produksjo-<br />
nen, et litt sårt punkt for en fotojurnalist<br />
som i løpet av et langt liv har sett hvor<br />
enkelt det er å sabotere BILDET, enten det er<br />
for TV eller aviser/blader.<br />
Men på kvelden ble hele den litt uryddige
Lyd- og designmessig godteri<br />
fir Hi-Fi folket i -70-årene.<br />
Lydguru og professor Geof Martin (det er han til høyre!) med<br />
verdens første mobiltelefon med god lyd. Noe for hi-fi folket?<br />
bølingen fra USA, Kanada,Tyskland, Holland,<br />
Portugal (pluss <strong>Fidelity</strong> fra Skandinavia) invitert<br />
hjem til selveste Per Skak Olufsen, nevø av den<br />
ene B&O stifteren og selv mangeårig styreformann,<br />
nå vanlig styremedlem av konsernet.<br />
Sammen med sin kone Susanne ble vi mottatt<br />
på den samme gården som onkelen tok i bruk<br />
som sitt første produksjonslokale for å lage sine<br />
radiodingser i 1925.<br />
Beo<br />
Bare 2 år senere flyttet herrene Bang og<br />
Olufsen inn i nybygde lokaler i samme område,<br />
og få år senere lagde de sin første "moderne"<br />
og særdeles funksjonelle radiogrammofon som<br />
var en radikal nytenkning i forhold til resten av<br />
bransjen. Like før krigen kom så den første<br />
moderne radio laget av bakelitt, datidens plastmateriale<br />
og den første til å bruke merkelogoen<br />
BeO med produktnavnet Beolit.<br />
Etter å vært den første kommersielle radiofabrikk<br />
i verden til å produsere en "båndopptager",<br />
og da snakker vi først om stålbånd, introduserte<br />
B&O i 1950 sitt første fjernsyn som ble<br />
serieprodusert fra 1952.<br />
Men det er stereoens inntog et knapt tiår<br />
senere som er av størst interesse for oss hi-fi<br />
interesserte. Og det første "klassiske" design<br />
var firmaets uhyre elegante tonearm med integrert<br />
pickup. Et produkt som virker akkurat like<br />
moderne den dag idag; form følger funksjon!<br />
Firmaets første "high-end" forsterkeri var<br />
1/2007<br />
31
Beolab 5000, en superkraftig transistor forsterker<br />
på dentidens "utrolige" 100 watt og med<br />
sin lave profil og de berømte skyvepotentiometre.<br />
Denne nyskapningen ble designet av legenden<br />
Jacob Jensen. Dette var forøvrig også denne<br />
skribentens første "high-end" anskaffelse, lenge<br />
før begrepet hadde slått rot. Beolab ble en<br />
kjempesuksess innenfor elitemarkedet over hele<br />
verden, og førte til utviklingen av det kanskje<br />
mest utrolige hi-fi produktet som noensinne er<br />
konstruert; Beogram 4000 platespiller med sitt<br />
eventyrlig lekre design og sin revolusjonerende<br />
tangentialarm.<br />
Ut av "high-end"<br />
Da "high-end" ble et begrep i USA i 70 årene,<br />
var det denne spilleren, lett modifisert med en<br />
Grado moving magnet pickup, som var den ultimate<br />
signalkilden for de fleste guruene.<br />
Det var trist å se at utstillingsmodellen i eget<br />
museum langt fra var spillbar da pickup’en<br />
manglet...<br />
Dette er likevel kanskje ikke så rart; det var<br />
like etter suksessen med disse "high-end" produktene<br />
at ledelsen ved den sterkt voksende<br />
Struerfabrikken kom til den erkjennelse at "frelste<br />
high-fidelity fans" er for få og for fattige.<br />
Skulle B&O vokse, for ikke å si overleve, måtte<br />
de nå frem til et mye bredere publikum; et livsstil<br />
publikum med kvalitetssans både når det<br />
gjelder design og lydkvalitet. Og for hvem prisen<br />
ikke er avgjørende. Samtidig begynte man å<br />
bygge ut et forhandlernettet med "rene" B&O<br />
butikker.<br />
En slutt-og en begynnelse?<br />
En æra var slutt; eller var den? For tre år siden<br />
kom den helt særegne "high-end" høyttaleren<br />
BeoLab 5 som knapt nok har revolusjonert<br />
"high-end" markedet tross mange opplagt fornuftige<br />
tekniske løsninger. Men som likevel selges<br />
til rike musikkelskere i kvanta som vil få de<br />
fleste high-end produsenter til å bli grønne av<br />
misunnelse...<br />
32<br />
1/2007<br />
Dansk gjestfrihet ved Per og Susanna Skak Olufsen<br />
på gården der det hele begynte...<br />
Og nå går jeg kameraløs, og spiller fotografisk<br />
luftgitar ved å komponere flotte motiver av<br />
flittige hender som setter sammen de ulike komponentene<br />
i den nye BeoLab 9. Denne er en<br />
betydelig smekrere, men er også en litt enklere<br />
versjon av flaggskipet. (Jeg regner med at positiv<br />
omtale ikke rammes av den underskrevne<br />
kontrakten?)<br />
Jeg prater med hyggelige dansker både fra<br />
PR-avdelingen (stort sett kvinner) og akustikk<br />
og utviklingslabben (utelukkende menn!) Her er<br />
både doktores og erfarne praktikere fra hele<br />
verden samlet på et dansk sauejorde for å lage<br />
de smarteste og lekreste lyd- og billeddingser<br />
verden har sett.<br />
Firmaet har nylig lansert sitt første "high-<br />
end" bilstereoanlegg, en tilsynelatende litt Harry<br />
greie, men en demonstrasjon fortalte oss at<br />
nytenkning og minst 50 tusen kroner (det flerdobbelte<br />
med norske avgifter) kan gi deg en<br />
akustisk overbevisende hi-fi opplevelse i bilen<br />
som er lysår foran noe annet vi har hørt. Og<br />
B&O har laget den første mobiltelefon i verden<br />
med GOD LYD! Tenk det, Hedda! Og de har<br />
laget et rålekkert og enda ikke lansert 50 tommers<br />
hjemmekinosystem med CD-spiller innebygd<br />
i plasmaskjermen og et egenytviklet integrert<br />
datasystem som også gir rom for MP3 og<br />
andre enkle digitalsystemer som folk flest elsker.<br />
Og som utvilsomt vil raskt forbedres slik som<br />
også kasettspilleren ble det.<br />
Men en liten bit av dette eventyrlige utviklingsprogrammet<br />
når altså fram til oss "hi-fi<br />
frelste", om vi vil...<br />
Selv med en litt shaky start er vi ikke i tvil om<br />
at hi-fi bransjen har masse å lære av nettopp<br />
Bang & Olufsen. Men noen erfaringen fra denne<br />
turen overbeviser meg om at Struerfirmaet også<br />
har litt å lære av high-end bransjen! Man sitter<br />
igjen med et inntrykk av at CD/DVD spillere har<br />
mindre betydning for lydkvaliteten, at dyre spesialkabler<br />
er noe tull og at alt som ikke kan<br />
settes opp i en likning, ikke finnes!<br />
På den andre siden er det vel undertegnede<br />
og likesinnede som er bakstreverske? Hvem av<br />
oss hadde våget å tro på man kan få virkelig<br />
god hi-fi lyd over hele det musikalsk viktige frekvensområdet<br />
fra en håndfull aktiv høyttaler?<br />
Den lille og nesten unnselige BeoLab 3 er min<br />
egen lille favoritt på denne Danmarksturen; i<br />
hvert fall helt til jeg får testet den i kjente omgivelser<br />
uten påvirkning av en bajer til frokost...<br />
Og så får vi også snart teste BeoLab 9 når vi<br />
ikke lenger risikerer ruin for å ta et bilde eller<br />
tre....<br />
Naturstridig! BeoLab 3<br />
demontert i kantina hos B&O.
HiFiCenterKjeden jbl
Cary CD-306 stereo CD/SACD spiller:<br />
Dynamisk revolusjon<br />
Dette er vår nye lydreferanse i prisklassen med<br />
mer tyngde og kraft enn den imponerende dCS<br />
P8. Men en matchende forforsterker må du<br />
selv skaffe...<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
Det virker krystallklart at det i løpet av<br />
kort tid har skjedd et kvantesprang i lydkvaliteten<br />
fra CD-mediet, og at SACD<br />
har oppstått som et high-end stereo format<br />
lik en fugl Fønix. Mens det bare er asken<br />
igjen av det kommersielle multikanalformatet.<br />
Enkelte synes kanskje at det begynner å bli mye<br />
dyre CD-spillere i <strong>Fidelity</strong>, men årsaken er simpelthen<br />
at hele redaksjonen er overbevist om at<br />
nettopp denne digitale signalkilden kan gi større<br />
forbedring for kronasjene enn andre oppgraderinger<br />
i anlegget. Om du da ikke allerede har en<br />
topptrimmet high-end vinylrigg som koster like<br />
mye eller mer enn resten av utstyret. Eller en<br />
EMM-Lab eller Teac 0-1 eller...<br />
Cary me home!<br />
Vi har tidligere testet en rimelig Cary DVD-spiller<br />
med overraskende godt resultat, sett fra vårt<br />
lydståsted. (<strong>Fidelity</strong> nr. 13) Etter å ha klasket<br />
118 blanke norske kroner i disken på vår nærmeste<br />
Narvesen-kiosk, finner vi så i septembernummeret<br />
av Absolute Sound en topptest av en<br />
nye CD-spiller fra Cary skrevet av selveste<br />
34 1/2007<br />
Robert Harley.<br />
Dette skjer midt i en periode med søvnløse<br />
netter på grunn av kombinasjonen sunn økonomi<br />
og spørsmålet om en nye referanse digitalspiller<br />
i <strong>Fidelity</strong> redaksjonen (dCS, EMM-Labs,<br />
Teac Esoteric, nei glem det...) Og her hevder<br />
Harley (som aldri har hørt Teac Esoteric-riggen<br />
og såvidt jeg vet heller ikke siste versjon av<br />
dCS) ) at dette er den første spilleren som etter<br />
hans mening kommer i nærheten av referanseriggen<br />
til Ed Meitner! Han mener til og med at<br />
den kan være bedre i deler av bassområdet.<br />
Hør, hør, dette smaker av fugl. Og da ikke av<br />
den lett svidde sorten...<br />
Og mens EMM Labs og importør Norsk Lyd &<br />
Bilde tar drøye 200 tusenlapper for Meitner-riggen,<br />
så koster Cary CD 306 "bare" 6000 dollar<br />
i USA. Grovt regnet skulle det bety en utsalgspris<br />
på rundt 60 tusen her hjemme, inkludert<br />
25% skatt; den delen av regnestykket som<br />
mange aggressive brushoder ser ut til å glemme.<br />
Riktig nok slipper man ikke som med dCS<br />
unna en egnet pre, men for de av oss som allerede<br />
har en god forforsterker, så virker prisen<br />
særdeles konkurransedyktig. Vel og merke om<br />
Robert Harley har rett med hensyn til lydkvaliteten.<br />
Og vel og merke om den i det hele tatt taes<br />
inn i Norge...<br />
Torggata high-end!<br />
En telefon til Tor Aamodt hos firmaet TAAimport/Lyric<br />
Hi-Fi i Torggata, bekreftet at de<br />
fremdeles importerer Cary og har 6 stykker av<br />
denne CD-spilleren i bestilling. Men det har de<br />
hatt en lang stund, legger han til. Etterspørselen<br />
i USA er enorm og han kunne bare håpe at spillerne<br />
beregnet på det europeiske strømnettet<br />
ville komme i løpet av året. Javel, det var det!<br />
- Men jeg har jo en demomodell i butikken!<br />
15 minutter senere parkerte jeg foran bugnede<br />
grønnsaker i Torggata, strenet over veien til<br />
Lyric Hi-Fi og entret de store og lett kaotiske<br />
lokalene til Tor Amodt : Dette high-end tempelet<br />
i Torggata som nok kan være oss hi-fi nerders<br />
drøm, men like så opplagt den Tivoli eller Bosesøkende<br />
Frognerfrues hylende mareritt!<br />
Halvtimen senere hørte jeg i egen stue et lydbilde<br />
som nesten ikke er til å fatte, særlig når
det gjelder kjeppehesten til Håkon Rognlien;<br />
evnen til dynamisk kontrast så livsbejaende at<br />
den nesten kunne skape levende liv til den farsen<br />
som er hermetisert på sølvplater.<br />
Men kanskje vi først skal se litt på de tekniske<br />
betingelsene for den oppsiktsvekkende<br />
lyden?<br />
CD 306 CD/SACD<br />
Cary ble grunnlagt av Dennis Had i slutten av<br />
åttitallet for å produsere triode rørforsterkere.<br />
Det er riktig nok ikke noen rør i denne nærmere<br />
20 kilo tunge CD-spilleren slik som på den nyeste<br />
ARC CD-7. Men det er verd å merke seg at<br />
denne amerikanske nisjeprodusenten har tatt<br />
seg bryet med å lage en CD-spiller nærmest fra<br />
grunnen av, ikke bare kjøpt drivverk og opamper<br />
fra de store elektronikkgigantene som så er<br />
puttet inn i en enkel boks. Boksen er forøvrig<br />
langt fra enkel, men en usedvanlig solid greie<br />
med sammenføyninger helt uten synlige skruer<br />
og med solide føtter som utvilsomt er mer enn<br />
bare til pynt.<br />
Her er det altså ikke mye som skrangler, heller<br />
ikke den tynne skuffen som oppleves helt i de<br />
luxe klassen. Som den første spilleren jeg vet<br />
om, er her ikke bare avspilling med SACD i tillegg<br />
til 16 bits, men også dekoding for HDCD.<br />
Positivt! Og her er hele 8 DAC’er, 4 for hvert<br />
"system" og interlinket for å interpolere de litt<br />
grove step’ene i frekvensgangen.<br />
Cary CD 306 har også oppsampling i flere<br />
trinn mellom 44.1 og 768 kHz (pluss null oppsampling)<br />
og her er både utganger og innganger<br />
for eksterne digitalmedier, inkludert i.Link.<br />
Analogutgangen er selvfølgelig også balansert<br />
XLR. Og her finnes også en knapp for veksling<br />
mellom 2 kanal og multikanal, tross at dette<br />
skal være en ren stereomaskin. Blir det mulig å<br />
kjøpe en ekstra multikanal D/A konverter på et<br />
senere tidspunkt?<br />
På toppen av det nakne aluminiumskabinettet<br />
er det et rundt hull av omtrent samme størrelse<br />
som CD-skiva, og hvor man kan se halvparten<br />
av denne under avspilling. Men like over<br />
drivverket er et waterpass lett synlig; de er ikke<br />
historieløse disse Cary-gutta. Jeg ser da slett<br />
ikke bort fra at også CD-spilleren, liksom gram-<br />
Pris kr. 59.900<br />
Importør/forhandler:TAA Import/Lyric Hi-Fi<br />
mofonen, fungerer best i helt vannrett posisjon<br />
for i dette tilfelle å redusere inngripen av feilkorreksjoner,<br />
korreksjoner som hørbart reduserer<br />
lydkvaliteten.<br />
Like god som Meitner?<br />
Jeg kan ikke helt uten videre gå god for Harly<br />
sine påstander om at denne mskinen er helt på<br />
høyde med siste Meitner-rigg, og etter hans<br />
mening faktisk enda er litt bedre i betydelige<br />
deler av bassområdet. For det første fikk jeg<br />
låne denne spilleren bare over en langweekend<br />
og det er snart et år siden jeg sist hørte EMM<br />
labs i referanseanlegget. Men likevel mer enn<br />
"tror" jeg at den langt dyrere spilleren var enda<br />
litt mer luftig i store deler av diskantområdet og<br />
mellomtonen. Jeg tror ikke Cary heller er helt så<br />
oppløst og tredimensjonal, men jeg innrømmeri<br />
tillegg til et det er nesten dumdristig å skjelne<br />
disse nyansene på så løst grunnlag- at forskjellen<br />
uansett er forbløffende liten. Og jeg er helt<br />
enig med Harly når det gjelder de nederste<br />
oktavene.<br />
Cary har klart mer kropp og fylde i hele bas-<br />
1/2007<br />
35
sområdet uten å miste stramheten og den dynamiske<br />
kontrasten, inkludert det vanskelige<br />
grunntoneområdet. Og selv om muligens Cary<br />
kanskje ikke er fullt så homogen og oppløst, så<br />
oppleves stillheten mellom transientene og den<br />
dynamiske kontrasten som minst på høyden!<br />
Jeg kan selvfølgelig bli villedet av en viss blaserthet<br />
etter å ha hørt flere uventet gode spillere<br />
etter Meitner-opplevelsen, dessuten vil det<br />
alltid være uenighet om viktigheten av ulike<br />
parametre. Jeg er uansett bomsikker på at Cary<br />
CD 306 simpelthen er et funn til prisen!<br />
Musikalsk liv<br />
Det Cary deler med EMM labs og dCS P8 , er<br />
at man øyeblikkelig oppfatter musikken – all<br />
slags musikk – som langt mer frisk og naturlig<br />
enn hva man er vant til. Det er utrolig lett for<br />
absolutt alle å si at dette her er mye BEDRE<br />
enn det meste av det man tidligere har hørt,<br />
men det er slett ikke så enkelt å identifisere<br />
årsaken. Selv om her også er et stort og fremragende<br />
rom, godt opplyst inn til de innerste kroker,<br />
så er for eksempel Audio Research CD-7<br />
enda større, flottere og mer fundamental i<br />
ordets egentlige mening.<br />
Og selv om ARC også er fantastisk til å få<br />
frem myriader av detaljer i en ekstremt farverikmen<br />
samtidig klangmessig nøytral mellomtoneså<br />
har Cary enda en litt luftigere og med en noe<br />
mer pastellfarvet lydpallett. Litt friskere, men<br />
aldri kald og hard. Og samtidig med en krisphet<br />
i presensområdet som gir en gåsehud når sølvfløytene<br />
spiller sine triller med et realitisk nivå<br />
som man knapt nok har hørt tidligere. Og dette<br />
underlig nok uten at den samme øvre mellomtone<br />
fremkaller eksesser i stemmekvalitet, ikke<br />
engang av den mer feminine sorten. Men den<br />
gjemmer likevel ikke bort de sedvanlige problemer<br />
som oppstår når en håndholdt Shure-mic<br />
befinner seg i intim kontakt med strupehodet på<br />
dama.<br />
Noe av grunnen til denne uventede gode lydopplevelsen<br />
er simpelthen mindre støy og<br />
mekaniske artifakter -særlig i øvre mellomtonesom<br />
vi tidligere har lært oss å fortrenge fra<br />
Det Cary deler med EMM<br />
labs og dCS P8 , er at man<br />
øyeblikkelig oppfatter<br />
musikken – all slags musikk<br />
– som langt mer frisk og<br />
naturlig enn hva man er<br />
vant til.<br />
bevisstheten. Akkurat som vi ikke har "hørt"<br />
klirret i nedre del av frekvensområdet til de fleste<br />
eldre diskantdomer før man de siste par<br />
årene har redusert denne forvrengningen i betydelig<br />
grad. Cary vil bli en øreåpner som gjør det<br />
vanskelig å gå tilbake til selv det man har trodd<br />
har vært veldig gode CD-spillere.<br />
Dessverre for oss alle har også "testpanelet"<br />
med Jan Myrvold, Håkon Rognlien og Rolf Inge<br />
Danielsen fått erfare dette da de fikk høre<br />
denne spilleren en laaang kveld med de samme<br />
platene vi benyttet til gruppetesten, men flere<br />
uker etter denne. De har allerede begynt å bråke<br />
om lønnspålegg for å kunne oppgradere sine<br />
respektive referanseanlegg...<br />
Bedre enn dCS Light?<br />
Om jeg skal fortsette denne sammenlikningen<br />
med noen av markedets aller beste CD-spillere,<br />
virker det slett ikke umulig å få til noe som nes-<br />
ten kan komme i nærheten av den aldeles<br />
fenomenale Teac Esoteric-riggen fra forrige blad;<br />
om forforsterkeren er av ypperste klasse. Da<br />
antagelig rørbasert slik som ARC Ref 3 og en tilsvarende<br />
påkostet modell fra Cary selv!<br />
Men om sammenlikning med Teac Esoteric<br />
selvfølgelig har ordet "nesten" som en solid<br />
buffer mot den harde virkeligheten (sukk), så er<br />
sammenlikningen med dCS P8 mer relevant, og<br />
etter min mening ganske jevnbyrdig- om man<br />
utnytter den innebygde volumkontrollen på P-8.<br />
(Kvaliteten på denne har hittil vært bedre på<br />
den rimelige versjonen enn de dyrere komponentene,<br />
men blir nå også forbedret på de<br />
dyrere.)<br />
Med innebygd volumkontroll blir dCS’en uansett<br />
litt slankere enn Cary, men minst like oppløst<br />
og luftig, dog uten helt det samme trøkket<br />
og dynamikken. Rent lydmessig vil jeg derfor<br />
holde en knapp på Cary, men dette er uomtvistelig<br />
forutsatt at en ekstra pre til denne ikke<br />
koster deg stort mer enn 15 tusen kroner og<br />
likevel er i high-end toppklasse. Og det blir ikke<br />
så lett, gitt! Må du betale særlig mer enn dette,<br />
så begynner andre faktorer som musikksmak,<br />
design, betjening, generelle lydpreferanser og<br />
liknende å påvirke valget. Uansett, her kommer<br />
stadig flere digitalavspillere som er betydelig<br />
bedre enn hva vi tidligere har hørt.<br />
Konklusjon<br />
Cary CD- 306 er så langt den rimeligste av<br />
disse nyeste superspillere som også avspiller<br />
SACD med glitrende resultat i to eller flere<br />
kanaler. Og i dette tilfelle også tilbyr HDCD og<br />
oppsampling opp til 786 kHz da Cary likevel<br />
først og fremst er en fantastiske avtastere av din<br />
eksisterende CD-samling som inneholder mye<br />
mer musikk og mye mindre steril teknikk enn du<br />
ante...<br />
Om jeg skulle være i tvil om Cary er generelt<br />
like god eller bedre enn tre-fire ganger så dyre<br />
spillere, jeg er faktisk en smule i tvil, så er jeg<br />
sikker på at dynamikken generelt, den hardtslående<br />
bassen og den superkrispe øvre mellomtone<br />
er i absolutt referanseklasse.
Klipsch RF 83:<br />
Tordenfuglen!<br />
Benyttet utstyr:<br />
CD: Bl.a. Electrocompaniet EMC 1 UP,<br />
McIntosh og Audio Note DAC 3.1x Balanced<br />
Pre: Krell KAV 400 ix som pre og integrert,<br />
Audio Note M5, Musical Innovation Mi6<br />
Power: Krell KAV 400 ix, Abrahamsen SA1,<br />
Border Patrol<br />
Klipsch RF83, gulvstående høyttalere,<br />
ca kr 25000,- pr par<br />
Importør Audiocompaniet<br />
38 1/2007
Klipsch er nå verdens klart største høyttalerfabrikk, og de<br />
annekterer stadig nytt land. Ambisjonene er skyhøye, modellene<br />
mange. Klarer de å fortsette sin eksepsjonelle utvikling med sin nye<br />
og revitaliserte Reference-serie? <strong>Fidelity</strong> har testet toppmodellen… av Håkon Rognlien<br />
Klipsch RF 83 tar altså over der RF 7<br />
slapp. Interiørmessig har de blitt smalere,<br />
og derved virker de mindre, til tross for<br />
substansielle mål. Det er tydelig at<br />
Klipsch ikke har sluttet sin produktutvikling på<br />
noen måte, to titommere har nå blitt tre åttetommere,<br />
hornet er mindre, kassa stivere, prisen<br />
lavere. Kan vi ønske mer? Se ikke bort fra det!<br />
Mål og mening<br />
Dette er ikke småtasser, bare for å understreke<br />
det. De måler 126 cm inkludert de elegante føttene,<br />
de er moderate 23,5 brede og drøyt 52<br />
dype, du bør ha norsk stue, type stor, samt norsk<br />
kone, type tolerant for å huse disse. Utseendet<br />
skal Klipsch ha cred for; så vel disse som lillebror<br />
RF 63 har ekte finer med bra finish, til tross<br />
for en standard rettvinklet boks. Høyt i toppen<br />
troner hornet, og underlig nok er det klart mindre<br />
enn på forgjengeren, til tross for at det skal<br />
behandle et større frekvensområde. Inne i bunn<br />
av hornet ligger en 1,25" driver, og denne skal<br />
ta seg av den formidable jobben det er å formidle<br />
musikk nede fra 1600 og helt opp til 23<br />
000 Hz, attpå til skal den kunne svelge unna sin<br />
andel av signalet fra forsterkere på opp i 300W,<br />
selv når disse i crescendo pumper ut en peak på<br />
godt over 700W! Til denne historien hører det<br />
faktum at disse høyttalerne leverer 100 dB allerede<br />
ved 1W (1 meters avstand) over hele frekvensområdet<br />
fra 29 Hz og opp (+/- 3 dB).<br />
Dette er så visst ikke en høyttaler for pyser! De<br />
er ellers så vidt flytbare for en mann, med sine<br />
drøye 45 kilo veier de litt mindre enn en norsk<br />
kone, type liten, og såpass makter vel et mannfolk<br />
å bære over dørterskelen i heimen!<br />
På baksiden finner vi intet mindre enn 3 seriøst<br />
dimensjonerte bassporter, i motsetning til<br />
tidligere modeller ligger disse et stykke oppe på<br />
kassa, mens de før altså lå helt nede ved gulvet.<br />
Det er terminaler for bi-wiring, og føttene er<br />
smart utført, disse kan benyttes med eller uten<br />
spikes.<br />
Småtasser go home<br />
Det har vært en god periode for oss rørelskere.<br />
Vi har kunnet boltre oss i Klipsch-høyttalere til<br />
moderate priser, allikevel med prestasjoner i<br />
enkeltdisipliner som overgår det meste der ute.<br />
Dynamikk og hurtighet er de to mest fremtredende<br />
i så måte. Nå ser vi 2 x 3 elementer, vi<br />
vet hvilke "motorer" Klipsch opererer med, ved<br />
å legge sammen 3+3 er det fort å regne ut at<br />
her kan det bli svett for våre elskede småeffektstasser.<br />
Tidligere har vi sett at RF5 og RF 7 er en<br />
betydelig vanskeligere last enn sine mindre brødre,<br />
til tross for at de i teorien er lettere å få til<br />
å spille høyt. Delefilteret er stikkordet her. Det<br />
ville nok vært en drøm for oss om Krestjan fra<br />
B&W ble headhunted til Klipsch; den mannen<br />
har forstått poenget med enkle filtre!<br />
Det har ikke Klipsch, skal det vise seg. Og vi<br />
står ved en korsvei her. Små rørforsterkere er<br />
slett ikke velkomne i toppen av Klipsch-sortimentet,<br />
dessverre. Nå kreves strøm, sågar i seriøse<br />
mengder. Til tross for at du kan spille lakken<br />
av bilen til naboen på en solrik ettermiddag ved<br />
hjelp av ca 100 Watt, er realiteten at disse Watt<br />
må underbygges av en brutal, voksen strømforsyning.<br />
Som sagt, pyser kan glemme hele greia.<br />
Det triste med dette er selvsagt at klasse Amagien<br />
og den ufattelige hurtigheten dette<br />
prinsippet har vært en garantist for med disse<br />
lekne amerikanerne, definitivt er historie. Mitt<br />
eksperiment med en meget habil 300B-basert<br />
Border Patrol effektforsterker understreket<br />
Alle som har vært ute på<br />
gatene den 17. mai bør ha<br />
oppfattet at det som kommer<br />
ut av et gjennomsnittlig skolekorps<br />
fullstendig grisebanker<br />
det et hvert stereoanlegg i<br />
kongeriket tyner ut av seg hva<br />
dynamikk angår.<br />
Når dette er sagt vil jeg<br />
samtidig hevde at det ikke er<br />
noen andre høyttalerfabrikater<br />
som kan nå opp<br />
til det nivået Klipsch kan få<br />
til på akkurat dette aspektet.<br />
meget bestemt at 9 Watt blir en vits, selv om<br />
disse Wattene produserer en himmelsk mellomtone.<br />
Selv Abrahamsens kraftpakke slet her, og<br />
det måtte et par hundre Krell-Watt til før det til<br />
forveksling lignet på rock’n’ roll, altså.<br />
Bli liv!<br />
Igangkjøring er et annet tema man ikke kan<br />
overse om man vil bli en del av Klipsch-menigheten.<br />
Basert i at de spiller så avsindig høyt for<br />
så latterlig små effekter må vi innse at de trenger<br />
lang tid i timer for å våkne til liv. Om jeg ikke<br />
tar helt feil var disse de verste jeg har vært borti<br />
så langt, og nå har jeg vekket en del Klipsch’er<br />
etter hvert. Jeg kjørte Krell’en så hardt at den<br />
holdt på å svette i hjel i sommervarmen (har<br />
aldri kjørt den hardere, dette også vitner om<br />
sultne høyttalere), det ble nok omsatt i området<br />
12 – 1500 Wattimer totalt før de slapp seg løs.<br />
Slikt må være et problem for selger av denne<br />
høyttalertypen , jeg kan ikke begripe annet. For<br />
det er en kjensgjerning at de ikke spiller på<br />
langt nær så eksplosivt, lekent og dynamisk som<br />
de kan, og slik det kjennetegner en ekte<br />
Klipsch, før de har fått enten langvarig eller<br />
grundig juling. Ungdomsfest anbefales i innkjøringsfasen!<br />
Klipsch lager unektelig problemer for seg selv<br />
(og sine kunder) med slik oppførsel. På den<br />
annen side er jeg redd det er en relativt uunngåelig<br />
side av dette konseptet, ganske enkelt.<br />
Og det er viktige poenger her. En uinnspilt RF83<br />
er kjedelig, udynamisk, tynn og trøtt i lyden, en<br />
innspilt RF83 er det diametralt motsatte.<br />
Tålmodighet belønnes rikelig!<br />
Og det ble liv!<br />
Det er liksom Klipsch, dette da. Livet!<br />
Galskapen! Rytmikken, eksplosiviteten, ja dere<br />
vet om det…; dynamikken! Alle som har vært<br />
ute på gatene den 17. mai ( til våre svenske og<br />
danske lesere: jeg beklager denne setningen.<br />
17. mai er noe helt spesielt for nordmenn. I<br />
korte trekk er det relevant for denne testen fordi<br />
gatene er fulle av musikkorps, trompeter, trommer<br />
og tubaer) bør ha oppfattet at det som<br />
kommer ut av et gjennomsnittlig skolekorps fullstendig<br />
grisebanker det et hvert stereoanlegg i<br />
kongeriket tyner ut av seg hva dynamikk angår.<br />
Når dette er sagt vil jeg samtidig hevde at det<br />
ikke er noen andre høyttalerfabrikater som kan<br />
nå opp til det nivået Klipsch kan få til på akkurat<br />
dette aspektet. De gamle høyttalerne fra<br />
"Heritage"-serien deres er fortsatt de ubestridte<br />
konger her, Klipshchorn og La Scala er vel de<br />
som nærmer seg 17. mai-smekk med størst troverdighet<br />
her i verden.<br />
Denne siste toppmodellen i Reference-serien<br />
har underlig nok mindre horn som nå altså skal<br />
dekke større frekvensområde enn sine forgjengere.<br />
Jeg tillater meg å stille meg litt spørrende til<br />
akkurat det, på den annen side er det få i verden<br />
som vet mer om horngeometri enn nettopp<br />
Klipsch. Det må allikevel nevnes at jeg føler nok<br />
en viss tilbakegang på akkurat dette viktigste<br />
aspektet, der Klipsch faktisk har fisket sine mest<br />
svorne kunder. Det kan være flere grunner til<br />
dette. Vi har tidligere vært innom dette med<br />
glattere og mer elegant oppløsning, og virkningen<br />
dette har på subjektivt opplevd dynamisk<br />
kontrast. Og det er en kjensgjerning at så vel<br />
mellomtone som høyere frekvenser er til dels<br />
betydelig mer elegant og veloppløst på RF 83<br />
enn på tidligere modeller. Så har vi det mindre<br />
hornet som nevnt, vi har et relativt lite element<br />
som skal omsette mye energi, og vi har en høyttaler<br />
som er sulten på effekt. Sist må nevnes<br />
nedgang fra 10 til 8-tommers elementer på<br />
toppmodellen. Til sammen vil jeg hevde at<br />
Klipsch nå har sluppet litt av fokuset på sin viktigste<br />
forse. Men fortsatt klart markedsledere,<br />
jeg hadde nær sagt selvsagt. Dog med stadig<br />
mindre margin, flere andre har fattet poenget<br />
med dynamikk og eksplosivitet, heldigvis.<br />
1/2007<br />
39
Musikk i hjemmet<br />
Musikkeksemplene viste meg relativt raskt at<br />
Klipsch har kommersialisert seg relativt klart.<br />
Disse høyttalerne er i grunn klart mer mainstream<br />
enn forgjengeren, dog er ikke dette bare<br />
negativt. De har et tydelig mindre livlig kabinett,<br />
derved har de gjort bassen klart tydeligere og<br />
mer detaljert. Allikevel er den ikke mindre i<br />
volum eller kjedeligere presentert, snarere tvert<br />
om. Dette er den beste bassen jeg har hørt fra<br />
noen Klipsch-høyttaler så langt, og det er slett<br />
ikke galt! Fortsatt rister rommet av de laveste<br />
frekvensene når Mari Boine spiller opp, men nå<br />
er denne deilig fysiske voldsomhet ledsaget av<br />
fullt forståelig musikk der nede. Videre oppover<br />
har RF 83 blitt til dels mye flatere i frekvensgangen,<br />
dette har rett og slett blitt en bedre<br />
høyttaler rent teknisk bedømt. Trolig har kabinettet<br />
mye med dette å gjøre. Ergo får vi Ole<br />
Paus og koret fra "Den velsignede" mye tydeligere<br />
fram, hver enkelt stemme og det totale<br />
rommet virker større og mer luftig enn tidligere.<br />
Spiller vi John Campbells brutale og emosjonelt<br />
sterke skive "One Believer" opplever vi at det<br />
emosjonelle fortsatt formidles med stor overbevisning,<br />
mens de eksepsjonelle slagene på skarp<br />
og tam-tam blir ørlite hemmet i forhold til de<br />
viltre eksesser vi finner i forgjengerne, altså.<br />
Dette med å dele såpass lavt som nede ved<br />
1600 Hz har finske Amphion tidligere vist oss at<br />
er en meget god ide rent lydmessig, til tross for<br />
den noe naturstridige jobben man da setter diskantelementet<br />
til å utføre. Dette stuntet har<br />
også en klar verdi på RF 83. Mellomtoneklanger<br />
er nemlig også flottere på disse høyttalerne enn<br />
jeg kan huske fra noen Klipsch tidligere. Det er<br />
blottet for overgangsfenomener mellom elementene,<br />
frekvenskurven virker overraskende lineær<br />
og glatt, faktisk. Nydelige Tscaikovskij-baletter<br />
som Svanesjøen blir vakrere og mer innsmigrende<br />
enn jeg har kunnet oppleve tidligere fra<br />
RF-serien, og dette kan man bare ikke klage<br />
over. Orkester-crescendo er i god Klipsch-ånd<br />
enormt, nær skremmende i sin voldsomhet. Det<br />
er dog noe jeg under meg litt over, allikevel.<br />
Disse har klart lettere for å bli glassharde på<br />
høyt volum enn sine forgjengere. Mulig det har<br />
med spredningskarakteristikk å gjøre, kanskje er<br />
det diskant elementet som tross alt viser at det<br />
blir litt i overkant heftig jobb det er satt til,<br />
eventuelt er det rommet som overlades grunnet<br />
mye energi i øvre mellomtone. Uansett hva det<br />
er; det er et fenomen man må finne ut av i egen<br />
stue.<br />
Fremgang og tilbakegang<br />
Klipsch RF 83 har altså tatt et par viktige skritt<br />
fram, og ett lite, men essensielt tilbake.<br />
Framgangen fører til at vi får en kommersielt<br />
klart mer tilpasningsdyktig høyttaler klanglig<br />
sett, samtidig som den kvalitativt har blitt enda<br />
bedre over hele frekvensområdet. Derimot har<br />
altså Klipsch firt litt på sin ekstreme og eksplosive<br />
dynamiske kontrast, og akkurat der er jeg livredd<br />
for er feil fokus. Men forstå meg rett;<br />
Klipsch RF83 er fortsatt så overlegen på dette<br />
feltet at det ikke er noe å bekymre seg over<br />
foreløpig. Toppmodellen i Reference-serien er<br />
fortsatt selve tordenfuglen, rå, brutal og<br />
ekspressiv så det holder. Men det er viktig å<br />
huske at til tross for sin utrolige følsomhet, så<br />
må de altså fores med kraftige forsterkere.<br />
Selvsagt må vi også ta med at RF-toppmodellen<br />
nå altså er enda mer elegant enn tidligere.<br />
Når vi vet at du får alt dette til en lavere pris, da<br />
er det fint lite å klage over. Disse høyttalerne<br />
anbefales på det sterkeste!
Einstein "The Tube" forforsterker:<br />
En smule genial?<br />
Denne kostbare rørforsterkeren har hele 19 eksklusive rør<br />
hvorav 10 inngangsrør kan gi skreddersydd<br />
klangkarakteristikk til 5 stereo<br />
innganger.<br />
Har du et relativt bra referanseanlegg<br />
som du kjenner ut og inn, er det relativt<br />
enkelt å høre til dels betydelige ulikheter<br />
i alt relevant utstyr du ønsker å si noe<br />
om. Det som er vanskelig, er å finne ut hva som<br />
er "best". Dette selv om man skulle være enig<br />
42<br />
1/2007<br />
om at "nøytralt" alltid er bedre enn det man<br />
"liker" best å høre på. (Eller omvendt?)<br />
Viktig og vanskelig<br />
Forforsterkere er det vanskeligste av alt, bare<br />
overgått av passive greier som kabler og kon-<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
takter som ofte også forandrer innbyrdes karakteristikk<br />
i forhold til de ulike komponenter de<br />
kobles mot. Og desto dyrere disse greiene er,<br />
desto vanskeligere er det å skjelne mellom snørr<br />
og barter, selv om altså lydkarakteren kan være<br />
veldig forskjellig.
Transistorutstyr kan enda til nød gå an; her<br />
har man hvert fall et fast sett parametre å forholde<br />
seg til. Med rørforsterkere kan det være<br />
mye verre da skifte av rør kan gi en totalt forskjellig<br />
lydkarakteristikk. Lykkelige er vi derfor<br />
for å teste utstyret kun med medfølgende rør.<br />
Men om importøren, andre blader eller simpelthen<br />
hi-fi folkloren insisterer på alternative rør;<br />
må vi da gjøre to eller flere tester til prisen av<br />
en? For tester tar tid; selv om man ikke planlegger<br />
en doktorgrad for hvert eneste produkt.<br />
Jeg tipper at mange nå lukter lunta; men<br />
NEI! Jeg har ikke prøvd andre rør enn det som<br />
fulgte med. Og JA; det var vanskelig nok med<br />
de 19 smårørene som fulgte med: et enkelt ECC<br />
82 sammen med åtte E88CC/6922 . Og altså<br />
hele 10 par inngangsrør av ulike produksjon,<br />
type og årstall som SKAL låte ulikt og som du<br />
skal eksperimentere med for å gjenskape akkurat<br />
din perfekte klangbalanse og lydkarakteristikk.<br />
Genialt?<br />
Skreddersydd lyd<br />
Men alt dette visste jeg ikke da jeg for første<br />
gangen slo på forsterkeren, forøvrig med bryteren<br />
sleipt gjemt bort under kabinettet hvor man<br />
også har strøminntaket som forlanger en sladd<br />
med EU vinkelplugg! Men vi er blitt lurt før, vi...<br />
Den balanserte kabelen fra min nåværende<br />
referansespiller Linn Unidisc 1.1 sc ble så plugget<br />
inn i første og beste ledige linjeinngang. Og<br />
det spilte greit nok, men litt trangt i mellomtonen.<br />
Da jeg kikket inn bak, så jeg at inngangen<br />
var merket "phono" så jeg vred inngangsvelgeren<br />
over til den dedikerte CD-inngangen mens<br />
jeg noen sekunder senere også flyttet kablene.<br />
Og registrerte at glødingen i et par rør sluknet,<br />
mens paret ved siden begynte å lyse.<br />
Litt forvirrende var det at jeg en liten stund<br />
hadde lyd i begge innganger samtidig; jeg<br />
kunne veksle mellom phono og CD i rundt et<br />
minutt. Enda mer forvirrende var det at CD-inngangen<br />
låt dramatisk mye bedre. Så mye bedre<br />
at jeg knapt nok begriper hvordan<br />
den "trange" lyden på phonoinngangen<br />
kan få det meste ut av en<br />
RIAA? Etter å ha sjekket ut lydkvaliteten<br />
på CD, tviler jeg likevel ikke<br />
på at designeren bak "The Tube"<br />
tross alt har snøring. Om han også er<br />
et geni?<br />
The Tube<br />
Først de virkelige gode nyheter: Dette er en<br />
rålekker pre med 2 solide trafoer som bringer<br />
vekta opp i mer enn 15 kilo. Prisen er dessverre<br />
like tung å bære; ca. kr.80.000 i Norge, men det<br />
letter litt at den tyskproduserte godbiten likevel<br />
er betydelig rimeligere enn i USA hvor den koster<br />
13850 USD pluss skatter. I USA er den altså<br />
betydelig dyrere enn "verdensreferansen" ARC<br />
Ref 3 (testet i <strong>Fidelity</strong> nr.15 og 21), mens den i<br />
Norge er rundt tyve tusen rimeligere enn denne!<br />
Av/på bryteren sitter som sagt under kabinettet<br />
hvor 4 lange dempeføtter gjør det greit å<br />
komme til. På fronten er det bare en inngangsvelger<br />
og et volumkontroll ratt, mens baksiden<br />
har to balanserte utganger, 4 ubalanserte<br />
utganger samt 3 balanserte innganger pluss 2<br />
ubalanserte linjetrinn. Lover og regler forlanger<br />
et beskyttelsebur til de glovarme rørene, men<br />
dette er av estetiske årsaker fjernet på bildene.<br />
Her vil nok ungkarer og trebarnspappaer tolke<br />
loven noe ulikt...<br />
Lyden av rommet<br />
Einstein "The Tube" låter slett ikke som en<br />
typisk rørpre slik som de opprinnelig ble konstruert<br />
i USA på 60-70 tallet og fremdeles lages<br />
av småprodusenter i alle verdensdeler. Den låter<br />
heller ikke hardt og sterilt som en typisk "solid<br />
state" transistorgreie et tiår eller to senere.<br />
Førsteinntrykkert er simpelthen at dette er en<br />
forforsterker som har mye av det beste fra<br />
begge kategorier med mikrodynamikken, hurtigheten<br />
og et kontant bassgrep som vi opplever i<br />
gode transistorforsterkere, sammen med et ekstvagant<br />
stort og romlig lydpanorama med<br />
utsøkt mellomtone og stemmegjengivelse som<br />
vi forlanger av gode rørforsterkere. Det finnes<br />
forforsterkere der ute som har enda større og<br />
ikke minst dypere og mer nøyaktig definert rom<br />
enn Einstein, og det finnes enda mer oppløste<br />
og transiente transistorforsterkere, spesielt når<br />
man kommer opp i samme prisklasse. Men selv<br />
om her oppleves en liten smule annenharmonisk(?)<br />
"halo" rundt den ellers yre og livsbejaende<br />
klangstrukturen, så oppleves dette knapt<br />
som noen skygge for musikken, heller som en<br />
forsiktig forskjønning av signalkildens ofte litt<br />
kalde og sterile ufullkommenhet. Som støtdempere<br />
for dårlige veier?<br />
Øverste hylle<br />
Likevel er dette som nevnt langt fra noen varm<br />
og gampefeit rørslede med en feig avrulling i<br />
toppen. Klangbalansen er riktig nok på den lune<br />
siden av nøytral, men her er mye frisk luft der<br />
oppe uten å falle i "knust glass" opplevelser på<br />
vei oppover. Uten å sette nye rekorder går bassen<br />
dypt uten overdreven "festbass" i 70 Hz<br />
området, men med fin kontroll som gir en<br />
meget tilfredsstillende rytmisk fremdrift.<br />
Selv om Audio Research Ref 3 gir enda en<br />
smule frodigere klangbilde og et enda større<br />
lydpanorama, så oppleves samtidig Einstein The<br />
Tube som likeverdig-men altså ikke lydemessig<br />
helt lik- ved at den er enda litt kjappere og krispere.<br />
Som en europeisk Triumph sportsbil i forhold<br />
til en Corvette? Og nå snakker vi igjen 70<br />
talls...<br />
Klang som Conrad?<br />
Men hvordan er den i forhold til den riktignok<br />
ubalanserte C-J Act 2 som så langt er denne<br />
skribentens våte drømmer- om den hadde vært<br />
balansert...<br />
Act 2 opplevde jeg som litt lettere og luftigere<br />
enn ARC ref 3, og dermed ikke så helt ulik<br />
klangbalansen, mikrodynamikken og oppløsningen<br />
til Einstein. Jeg er ikke istand til å erindre<br />
forskjellen i store dynamiske svingninger og<br />
eventuelt også den absolutte mangel på støy, et<br />
problem med rørforforsterkere. Det jeg er sikker<br />
på, er at jeg "fikk til" mellomtonen enda bedre<br />
på mitt oppsett med magiske Act 2. Dette kan<br />
være et matcheproblem, men er i det minste en<br />
forsiktig indikasjon på at Act 2 er enda litt<br />
"bedre" i en vesentlig del av mellomtonen.<br />
Om dette eventuelt er verd et halvt hundre<br />
tusen kroner samt kun ubalanserte inn- og<br />
utganger, er din greie. Det jeg er helt sikker på,<br />
er at Einstein er minst på samme høyde-eller<br />
rettere lave nivå- når det gjelder støy. Her en<br />
den absolutte tystnad og altså et fremragende<br />
dynamisk kontrastområde.<br />
Spennende?<br />
I en god rørforsterker med gode komponenter<br />
inkludert førsteklasses trafoer i signalveien, vil<br />
rørenes kvaliteter være temmelig avgjørende for<br />
den lyden som slipper ut. Einstein "The Tube" er<br />
utvilsomt en meget påkostet sak hvor det følger<br />
med ganske ekslusive rør, men med betydelige<br />
muligheter for ytterligere oppgradering- eller<br />
nedgradering! Konstruktøren har tatt ytterligere<br />
konsekvensen av rørenes betydning ved å plassere<br />
ulike inngangsrør ved hver av de fem<br />
stereoinngangene.<br />
Det var betydelig forskjeller i lydgjengivelsen<br />
mellom særlig den balanserte inngangen merket<br />
"phono" og CD-inngangen, med betydelig mer<br />
"slam" og dynamisk kontrast ved sistnevnte.<br />
Jeg har forholdt meg til denne inngangen under<br />
alle beskrivelse av lyden. Alt jeg har skrevet, kan<br />
likevel være det reneste vås med et annet rør<br />
som ikke nødvendigvis er "dårligere", men som<br />
hvert fall er en dårligere "match" med referanse<br />
anlegget. Du kan trimme deg fram til en lydopplevelse<br />
som kan bli både bedre og dårligere enn<br />
det jeg opplevde. Og denne vedvarende spenningen<br />
får du på kjøpet!<br />
Konklusjon<br />
Uten å helt å ville genierklære denne utvilsomt<br />
smarte forsforsterkeren, må vi innrømme at lydpotensialet<br />
for denne tyske konstruksjonen er<br />
helt der oppe i referanseklassen sammen med<br />
våre rørfavoritter ARC ref 3 og C-J Act 2. Begge<br />
disse er rimeligere enn Einstein "The Tube" i<br />
USA, men til dels dramatisk mye dyrere her<br />
hjemme. Selvfølgelig leveres også Einstein som<br />
de andre med en fjernkontroll.<br />
Einstein koster mye penger, men husk at forforsterkere<br />
er viktig! Min største hi-fi opplevelse<br />
(utenom Esoteric CD/pre i forrige blad!) var en<br />
Berning rørpre for 30 år siden som hi-fi guru<br />
Svein Erik Børja introduserte for meg. Den transformerte<br />
lyden i mitt ellers middels bra anlegg<br />
til jublende og totalt uventede høyder. Et lydsjokk!<br />
Skal du idag ha noe av det beste lydmessig<br />
samtidig som du vil ha lekker design og vil gøye<br />
deg litt med lyden av din favorittmusikk i årene<br />
som kommer; dette uten større utgifter enn til<br />
en god flaske rødvin og et par gode årgangsrør<br />
i ny og ne, da tar du "The Tube"!<br />
Pris: kr.79.900,-<br />
Importør:AudioRoyal<br />
1/2007<br />
43
GODT, NYTT ÅR 2007!<br />
Til alle våre kunder utover hele vårt eventyrlige land!<br />
Takk for at dere har handlet hos oss og derigjennom gjort det mulig for oss å etablere et virkelig<br />
entusiastfirma! Vi kan nå tillate oss å importere og forhandle de produktene som vi og mange av våre<br />
kunder synes gir den beste musikkopplevelsen. Istedenfor å måtte selge de merkene folk TROR er best.<br />
Nye kunder er hjertelig velkommen! Ring oss mellom kl 12 og 17!<br />
Hallvar M. Rostad, innehaver<br />
Audio Valve Eklipse, rør-forforsterker, kr 28.900,-<br />
Tysk High-End med Mercedes-kvalitet, som vi importerer. Endelig en rør-forforsterker<br />
som får effektforsterkere fra Electrocompaniet, DP, Krell m.fl. til å spille varmere og<br />
mere musikalsk! 7 innganger! Både bal. og ubal. utganger. Fjernkontroll.<br />
Audio Valve har godkjent rørspesialisaisten Motron som vår reperatør i Norge.<br />
AVI int. forsterker, 2x175w,<br />
kr 22.900,-<br />
Toppkarakteren 10 i LYD&BILDE !<br />
LYD & BILDEs referanseforsterker!<br />
Best i HI-FI CHOICE og WHAT HI-FI?!<br />
Musical <strong>Fidelity</strong><br />
3.5 CD-spiller, kr 13.900,-<br />
3.5 int. forsterker, kr 13.900,-<br />
Superkombinasjon til LAVPRIS!<br />
kW 550 int. forsterker, kr 65.000,-<br />
Verdens største High-End forsterker til<br />
prisen! STOR, separat strømforsyning!<br />
AVI preamp m. fj.k, kr 21.000,-<br />
AVI poweramp V2, 2x200w, kr 24.690,-<br />
LYD&BILDE skrev:VANVITTIG BRA!<br />
SØLVMEDALJE i High-End klassen!<br />
På tross av langt lavere priser enn<br />
konkurrentene, som kostet opp til kr 160.000,-<br />
Musical <strong>Fidelity</strong><br />
A5 int. forsterker, kr 22.900,-<br />
A5 forforsterker, kr 23.500,-<br />
A5 effektforsterker, kr 24.500,-<br />
En forsmak på ekte High-End!<br />
Sugden A-21SE int. forst., kr 26.990,-<br />
Kl.A Stereophile, USA!<br />
Sugden CD-spiller, kr 19.990,-<br />
Unison Research Unico SE, 2x140w, kr 23.990<br />
Klasse A, Stereophile, USA!<br />
For deg, som vil ha en varmere, fyldigere lyd<br />
og samtidig god oppløsning, samt skikkelig bass.<br />
Rør i forforsterkerdelen.<br />
Musical <strong>Fidelity</strong> X-CAN v3, kr 3.490,-<br />
Hodetelefonforsterker m. rør.<br />
Musical <strong>Fidelity</strong>, X-LPS v3, kr 3.490,-<br />
RIAA-trinn m. rør<br />
kW jubileumsmodeller<br />
kW DM25 Transport, kr 28.900,kW<br />
DM25 DAC, kr 28.900,-<br />
Klasse A Stereophile USA!<br />
"State of the Art" HIFI NEWS, 2006<br />
Pathos Logos, 2x110w, kr 32.900<br />
Rør i forforsterkerdelen.<br />
Perfekt for B&W og Triangle!<br />
Verdens peneste forsterker?<br />
, Drammen<br />
www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00
Importør for Triangle:<br />
KANONMATCHEN!!!<br />
Lyden ble enda varmere enn når vi brukte rørforsterkere!<br />
Samtidig fikk vi den helt suverene åpenheten og spensten som Triangle gir.<br />
En nærmest overjordisk musikalitet! Jeg tror de fleste vil like dette bedre<br />
enn ekstreme High-End anlegg til flere hundre tusen kroner.<br />
Hallvar M. Rostad, Norsk Hi-Fi Center.<br />
Anlegget bestod av:<br />
Lector CDP-0.6 m. rør, kr 11.850,-<br />
Lector VFI-50L, kr 10.900,-<br />
Lector VFI-70L, kr 13.350,-<br />
Integrerte forsterkere med rør i forforsterkerdelen<br />
og transistorer i effektforsterkerdelen.Varmere lyd<br />
enn på de fleste rørforsterkere!<br />
Lector CDP-7TL m. rør, kr 24.600<br />
Supertest i <strong>Fidelity</strong> 20.<br />
“Den mest "analoge" CD-spiller noen<br />
sinne”, skrev The Absolute Sound, der<br />
spilleren fikk begge de to høyeste<br />
utmerkelsene, Golden Ear Award og<br />
Editor´s Choice Award!<br />
Lector Digidrive drivverk, kr 23.500,-<br />
Lector Digicode 2.24 DAC, kr 25.550,-<br />
Lector Zoe, kr 14.600<br />
En av verdens beste rørforforsterkere?<br />
NY: Lector VM-200, kr. 20.700<br />
Hybrid effektforsterker, 2x100w.<br />
Rørlyd og transistorbass!<br />
NY! Altea Esw,<br />
kr 11.900<br />
Det er sjelden at en så<br />
prisgunstig høyttaler får<br />
en slik supertest, som<br />
det Altea Es fikk i det<br />
anerkjente The<br />
Absolute Sound, USA<br />
i nov. 2005.Altea Esw<br />
går dypere i bassen!<br />
Triangle Celius Esw,<br />
kr 22.900,-<br />
Bedre enn Celius 202 fra<br />
kl.A Stereophile, USA og<br />
Årets Høyttaler 2005/2006<br />
Triangle Celius Es.<br />
Antakelig verdens beste<br />
gulvstående høyttaler<br />
i denne prisklassen.<br />
Ekte treverk!<br />
3 forskjellige,<br />
elegante treslag.<br />
For å få til denne fantastiske lyden måtte vi bruke Kimber kabler.<br />
Kjøp Kimber hos oss, så får du 1 års bytterett!<br />
ET RIMELIGERE ALTERNATIV!<br />
Comete Es, kr 7.500<br />
En kunde som kjøpte ett par Comete Es og to<br />
sub´er, har fått så fantastisk bra lyd, at selv<br />
erfarne forhandlere i bransjen blir imponert.<br />
Titus Es, kr 5.500<br />
Kjøp en slik nå og senere en Meteor O.1 SUB, så<br />
får du virkelig drømmelyd for pengene.<br />
, Drammen<br />
www.norskhificenter.no • Tlf 32 87 35 96 / 92 89 57 73 • kl 12.00 - 17.00
JBL TL260:<br />
Polert rocker!<br />
46 1/2007
Det høyglansede kabinettet med sin assymetriske<br />
pyramideform indikerer high-end de lux. Men de mange<br />
og vulgært utseende elementene gir skyhøy Harry-faktor,<br />
mens produsentens gode navn og rykte på den annen side<br />
gir forhåpninger om trøkk og moro...<br />
Denne 60 års jubileumsmodellen fra verdensberømte<br />
JBL gir en rekke signaler<br />
og hint som spriker i alle retninger. Men<br />
prisen på kr. 25000 er brøkdelen av hva<br />
forbildet, den klassiske 10Pi 250, i sin tid koste.,<br />
En oppsiktsvekkende lav pris i forhold til størrelse,<br />
utseende, knakkfaktor og konstruksjonskompleksitetet!.<br />
For dette er et ekte femveis-system med<br />
superdiskant og 12 tommers subbass! Bare<br />
superdiskanten er riktignok hornladet, en JBL<br />
spesialitet, og det må innrømmes at de mange<br />
elementene ser ut til å stamme fra en superbillig<br />
Kina-høyttaler. Om vi skal la oss dupere av<br />
blank lakk, må vi da også kunne grine på nesa<br />
av billig utseende elementer?<br />
Forventninger<br />
Som vanlig hadde jeg visse forventninger ; realistiske<br />
eller ikke. Jeg forventet en høyttaler med<br />
stram bass med masse trøkk nedover, fremragende<br />
dynamisk kontrast som betales av en litt<br />
aggressiv øvre mellomtone (west-coast lyd) og<br />
en generelt lettdrevet lydgengiver med relativt<br />
beskjedne krav til forsterkerkrefter. Med andre<br />
ord; jeg forventet en ikke helt lineær, men røff<br />
og tøff PA-høyttaler med feit festpukkel i<br />
mellombassen, krisp øvre mellomtone med skikkelig<br />
rasp og en frisk diskant som blir balansert<br />
av dyp stålbass, en litt rølpete rocker med høy<br />
boogiefaktor!<br />
Selv om dette i så fall neppe ville være min<br />
favoritthøyttaler, er det ikke noen tvil om at<br />
mange foretrekker en slik prioritering i en lydverden<br />
som uansett ikke er perfekt. Det er bare<br />
det at slik låt TL 260 ikke. Snarere tvert imot!<br />
Dette er nemlig en forbausende kontrollert og<br />
finpusset hi-fi høyttaler hvor lyden oppleves<br />
mye nærmere en sammelikning med det elegante<br />
kabinettet enn både JBL -rykte om<br />
"West-Coast sound" og de litt underlige elementene<br />
med plastmembraner.<br />
Dette er simpelthen en forbausende homogen<br />
og "korrekt" høyttaler med en glimrende balanse<br />
mellom ulike parametre; en universalhøyttaler<br />
som de aller fleste vil finne særdeles tilfredsstillende<br />
lydmessig nesten uansett hvilken musikk<br />
man foretrekker. Og den er spesielt god til krevende<br />
"klassisk" orkestermusikk! Og med nesten<br />
like mye "high-end" aspirasjon lydmessig<br />
som det utsøkte designet og elegante og solide<br />
kabinettet indikerer...<br />
Musikk for alle?<br />
Det er liten tvil om at høyttalere generelt er blitt<br />
mye "bedre"i det siste , i hvert fall langt mer<br />
homogene og klangmessig ganske så mye mer<br />
korrekte enn for bare få år siden. Moderne computerteknologi<br />
med flere anerkjente program-<br />
mer bidrar til betydelig mindre avvik fra det<br />
relativt "nøytrale". Dette fungerer desto bedre<br />
fordi også signalkilde og forsterkeri er blitt mye<br />
bedre slik at ørevennlige kompensasjoner ikke<br />
er like nødvendig, enn si ønskelig som før. Dette<br />
selv om den siste finlytting med erfarne ører<br />
fremdeles er en nødvendig og tidkrevende prosess<br />
for å skille klint fra hvete.<br />
Det er ikke særlig tvil om at konstruktøren<br />
bak TL 260 har fulgt kokeboka til punkt og prikke;<br />
og det med et generelt vellykket totalresultat,<br />
spesielt i forhold til den gunstige prisen. Og<br />
jeg vil med det samme innrømme at jeg ikke<br />
kan vise til et eneste lydmessig parameter som<br />
skuffer i forhold til pris og ønsket om en best<br />
mulig lyd for "alle".<br />
Men denne strategien kan likevel ha sin pris.<br />
For samtidig som enkelte JBL-entusiaster blir litt<br />
skuffet over mangel på feit bass og enda mer<br />
dynamisk trøkk, vil klassisk elskere og litt mer<br />
tilbakelente hi-fi objektivister på grunn av fordommer<br />
ikke engang gidde å lytte på denne<br />
jubileumsmodellen fra JBL. Synd for begge da<br />
dette er et av de bedre høyttalerkjøp på markedet!<br />
Kontroll og substans<br />
Jeg ble selv overrasket over avstanden mellom<br />
mine "forventninger" og den lyden jeg opplevde<br />
fra TL 260, og har kanskje drodlet litt for<br />
mye over dette. Fra nå av skal jeg kun konsentrere<br />
meg om det denne høyttaleren faktisk gjør,<br />
og til og med gjør meget bra!<br />
Som bestykningen indikerer, så går høyttaleren<br />
ganske dypt, men altså uten overdrevet<br />
"slam" i dypbassen. Her oppleves i mitt sedvanlige<br />
lytterom til gjengjeld en usedvanlig jevn<br />
frekvensgang , og med bedre kontroll og mer<br />
substans oppover mot mellomtonen enn hva<br />
man ofte opplever. Den ekstra mellombassen<br />
hjelper nok til med dette glimrenede grunntoneområdet<br />
som gir kropp til både stemmer og<br />
instrumenter.<br />
Mellomtonen er også nøytral, og her er lite<br />
problemer med "hvesing" og andre typiske<br />
sibilanter og gnell i presensområdet. Faktisk er<br />
det her såpass ryddig at enkelte nok vil synes<br />
høyttaleren kan virke litt "tam". For også diskanten<br />
er ryddig og en smule tilbakelent, men<br />
likevel med luft og detaljer. Dette skyldes nok<br />
også mye superdiskanten som hjelper til helt<br />
der oppe, og som gjør det mulig for konstruktøren<br />
å være litt mer forsiktig med det typiske<br />
domegnellet nederst i diskantområdet.<br />
Flott lydpanorama<br />
Homogeniteten av det hele er forlengst berømmet,<br />
her er det vanskelig å høre overgangen<br />
mellom de mange elementene. Lydbildet er<br />
Tekst og foto:<br />
Knut Vadseth<br />
generelt både stort og storslagent med meget<br />
brukbar definisjon av artistene både i bredde og<br />
dybde.<br />
Detaljering er utmerket, men jeg er mer fornøyd<br />
med mikrodetaljene enn de store lydutsvingene.<br />
Her er simpelthen visse begrensninger<br />
i dynamisk kontrast og utklinging som minner<br />
mer om en typisk elektrostat enn en dynamisk<br />
konstruksjon.<br />
Morofaktoren er derfor litt redusert i forhold<br />
til for eksempel en råtass som en typisk Klipsch<br />
(men se også test av Klipsch RF 83i dette nummer!).<br />
Men igjen må man være realistisk å<br />
innse at konstruktøren har måttet skjære i alle<br />
parametre med ostehøvel for å oppnå den lave<br />
prisen. Men også evnen til å spille høyt er noe<br />
begrenset med de valgte elementene, uansett<br />
størrelse av forsterkeri. Til gjengjeld fungerer<br />
høyttaleren uvanlig bra på litt lavere lydstyrke<br />
uten å miste storhet og fyldigheten i klangbalansen.<br />
Konklusjon<br />
JBL TL 260 er en usedvanlig balansert og vellydene<br />
høyttaler som låter slik man kan forvente<br />
når man benytter det heldigvis lite lydødeleggende<br />
frontstoffet og gjemmer bort de plastikkaktige<br />
elementene; stort, flott, homogent og<br />
elegant! Akkurat slik som den da også ser ut.<br />
Dessverre har det ikke vært mulig å få til<br />
dette nøytrale lydbildet over hele frekvensområdet<br />
uten visse kompromisser i dynamisk kontrast<br />
og evne til utklinging i mellomtonen; det mange<br />
kaller "trøkk". Dette er litt uvant til å være en<br />
ekte JBL, men et typisk kompromiss for å gjøre<br />
denne elegante høyttaleren tilgjengelig for<br />
mange musikkelskere med ulik musikksmak.<br />
Homogenitet og oppløsning vil etter min<br />
mening favorisere klassisk musikk og jazz, men<br />
her kan så absolutt bli nok musikalsk fremdrift<br />
også til blues-asylet og rock around the clock.<br />
Vel og merke om du ikke forlanger "realistisk"<br />
lydnivå i stua!<br />
Kompromissene er uansett både fornuftige og<br />
moderate i forhold til den gunstige prisen og<br />
ønsket om et stort hi-fi publikum. To ting som<br />
så absolutt henger sammen. Dette er simpelthen<br />
en rålekker storhøyttaler som gjør det<br />
meste veldig bra til en særdeles gunstig pris<br />
nettopp på grunn av stor produksjon og omfattende<br />
distribusjon og markedsføring!<br />
Pris kr. 25.000,-<br />
Importør: Harman Neby<br />
1/2007<br />
47
Hifi-messe i Horten 2006:<br />
Fest for frelste<br />
Den femte hi-fi messen i et<br />
Horten som med gode veier virker<br />
nærmere hovedstaden enn<br />
noengang, ble nok en hyggelig<br />
musikkfest for de helfrelste<br />
entusiastene på Østlandet...<br />
av Rolf Inge Danielsen<br />
og Knut Vadseth<br />
High-End messa i Horten er årets hyggeligste<br />
begivenhet for alle oss musikk- og<br />
lydentusiaster som i et antall av ca.<br />
1500-2000 møtes hvert år i Horten for<br />
å sjekke ut duppeditter og snoke etter nye tips<br />
for å få enda bedre lyd i stereoanlegget. Dette<br />
er på alle måter et flott og særdeles positivt<br />
arrangement. Vi skylder initiativtakerne og<br />
arrangørene Jørgen Gustavsen og Terje Nilsen<br />
stor takk<br />
Hotell Horten Brygge<br />
Fem rom var tildelt utstillere på bryggehotellet.<br />
Amphion var representert ved deres nye konstruktør<br />
som viste frem et meget kompakt<br />
anlegg bestående av Dell bærbar PC, Holfi inte-<br />
48<br />
De mye omtalte Gallo gulvstående låt fint<br />
når de ble satt opp av Morten fra Norsk<br />
Audio Teknikk.<br />
1/2007<br />
Geir Tømmervik og OHC demonstrerer<br />
Copland romkorreksjon til fulle hus.<br />
grert forsterker og den nye Amphion Ion. En<br />
liten svært interiørvennlig høyttaler som attpåtil<br />
låt bra, med mye snert og attack i lyden.<br />
Bose stilte ut sitt velkjente lifestylekonsept, og<br />
firmaet Upgrade Audio hadde med seg hjemmebygg<br />
fra Audionote og Hammer Dynamics høyttalere.<br />
Mange likte lyden fra disse byggesettene.<br />
I rommet ved siden av hadde Tommy "Whistler"<br />
Andersen en liten oppstilling av diverse deler til<br />
de kresne hjemmebyggere, men selv var jeg<br />
mest interessert i hans signalkabler – Cerise. De<br />
ble med i bagasjen hjem, så forhåpentligvis<br />
kommer det en omtale etterhvert.<br />
Vidar Øierås hadde tatt med sine<br />
Vidarosdomer, men det kanskje mest spennende<br />
sto Per Heidenstrøm bak. Med sine spesielle<br />
Primus motor<br />
Terje Nilsen har<br />
sammen med<br />
Jørgen fra<br />
DaCapo som<br />
vanlig gjort en<br />
flott jobb.<br />
Heldigvis rakk<br />
de også å<br />
demonstrere<br />
egne produkter.<br />
horn-høyttalere drevet med elektronisk deling<br />
og Motrons MAE SET-1 rørforsterker i toppen og<br />
Midgard Audio Oberon 6.1 i bassen låt det hele<br />
svært så interessant!<br />
I førsteetasjen befant som vanlig Audiofoni<br />
seg, og som vanlig med flotte Xavianhøyttalere<br />
og kinesisk elektronikk. Audiofoni har nå tatt<br />
over alt salg av sine importprodukter selv, og i<br />
den forbindelse droppet prisene betraktelig. De<br />
nye gulvstående Xavian til knappe ni tusen låt<br />
bra og pirret ørene i alle fall til denne skribenten.<br />
Norlandia Grand Ocean Hotell<br />
"Labyrinten" var i år også godt fyllt opp med<br />
utstillere. I første etasje fant vi blant andre<br />
Stereofil med sine små og store Tannoy høytta-<br />
Som vanlig kommerdanskamerikanske<br />
Peter<br />
Noerbaeck til<br />
Hortenmessa, og<br />
her med siste<br />
kreasjon<br />
Montana<br />
høyttaler med<br />
norske SEAS-elementer.
Også danske B&O hadde funnet veien<br />
til denne high-end messe medbringende<br />
lekker design på den elegante<br />
CD-spilleren/forforsterker og mye<br />
nytenkning i de aktive BeoLab 5 som<br />
også er rundstrålende.<br />
lere med MacIntosh og den gedigne ASR-forsterkeren.<br />
Duet viste frem sitt nye agentur Piega høyttalere.<br />
Spennende konsept med koaksialt båndelement<br />
til diskant og mellomtone. Abrahamsen<br />
hadde med sin nye serie forsterkere og<br />
Energyhøyttalere. En pakke som skal selges til<br />
samlet pris under 30 tusen kroner gjennom<br />
Elkjøp.<br />
Oslo Hi-Fi Center lot oss få godlyd fra Martin<br />
Logan og demonstrerte romkorreksjon fra<br />
Copland. Rommet er stort og vanskelig, og<br />
demonstrasjonen viste betydelig forbedringer via<br />
boksen fra Copland. Vi venter en romkorreksjonsenhet<br />
til test hvilken dag som helst!<br />
Jørn Rune Kviserud og Midgard Audio hadde<br />
fått et nytt rom og fikk masse godord om lyden<br />
denne gangen. Norsk Hi-Fi Center og HiFi Huset<br />
hadde fått hver sin plenum sal og fikk vist frem<br />
mye flott utstyr. Helt inne i vinkjelleren hadde<br />
det også blitt plass til en danske, High End<br />
Sound, som viste frem blant annet LAMM og<br />
Amplifon.<br />
Spredd rund i de andre etasjene var det også<br />
mye fint å legge øyne og ører til. Høium hadde<br />
med seg virkelig go’saker fra Verity Audio og<br />
DCS. Pilar bød på Audionet og Wilson Benech,<br />
mens Nordic Sound Design hadde tatt med sine<br />
WLM høyttalere. Montana høyttalere og PBN<br />
kunne man høre på hos HighEnd. Det snakkes<br />
om en ny spennende stativhøyttaler og <strong>Fidelity</strong><br />
har bestilt den til omtale.<br />
Electrocompaniet hadde to rom, og viste også<br />
frem sin nye serie: Prelude. Sammen med Patos<br />
Lyric 402 høyttalere låt dette svært så overbevisende<br />
og morro. Ancient Audio hadde med<br />
samme høyttalere som på forrige messe, men<br />
annen elektronikk denne gangen. Igjen låt det<br />
flott på det rommet.<br />
Maxwell spilte på Sugden A21se og matchende<br />
cdspiller på Opera høyttalere. Tross små<br />
fysiske mål så spilte høyttalerne stort og overbevisende.<br />
I "frisørsalongen" hadde Holfi rigget<br />
opp på sedvanlig vis til surroundlyd og i samme<br />
etasje fant vi rør-guru Brynjar Kvanlid og et lite<br />
knippe rør fra hans mangfoldige utvalg.<br />
Ikke dacapo?<br />
DaCapo hadde i år overtatt rommet som PM<br />
Are Andreassen fra Vario hadde med seg datteren<br />
på messa, og kvinneandelen gikk plutselig opp<br />
mange prosent! De spilte på den gode AVIelektronikken<br />
og nyutviklede høyttalere.<br />
Electrocompaniet stilte med annerledes design og lavere pris i sin nye budsjettserie.<br />
1/2007<br />
Paul Mortensen som<br />
rottefanger og oljesjeik!<br />
Både rotter og<br />
borerigg skal redusere<br />
effekten av akustisk<br />
tilbakekobling til din<br />
dyrebare plate-spiller<br />
og elektronikk.<br />
49
High-End Sound fra Danmark<br />
Ny innovativ platespiller designet<br />
av gjengen bak den klassiske<br />
"Pink Triangle" ble demonstrert<br />
av Maxwell Import..<br />
Hi-Fi guiden i Hamar med futuristisk CD-spiller<br />
med russiske rør på utgangen.<br />
Brynjar Kvanlid og Motron<br />
med ny rørforsterker med få<br />
watt og mye godlyd.<br />
50<br />
1/2007<br />
Audio har hatt tidligere år, og viste frem de største berylliumhøyttalerene.<br />
Lovordene haglet etter demonstrasjonen. PM Audio var flyttet vegg i vegg<br />
med Norsk Audio Teknikk. Gradient, Bluenote og Coda hos PM Audios rottebefengte<br />
anlegg og Bladelius og Gallo inne hos NAT.<br />
Oppe i femte etasje var det også lyd å få. For å si det mildt, egentlig.<br />
Gutta i "Morro med lyd" hadde gjort sitt for å sette det tildelte rommet i<br />
sving, snakker om trøkk! Både PM Audio og Patos måtte spille mellom slagene<br />
for å høre lyden av sine egne anlegg.<br />
PM Audios mer moderate anlegg med Krix Equinox høyttalere og<br />
Bluenote Koala CDspiller med Coda integrert forsterker låt meget bra, og<br />
beviser at det ikke må koste flere hundre tusen.<br />
Men i disse hi-rez og formatstider var kanskje Audiofreaks sitt rom det<br />
mest interessante? Det låt bra med Muse som signalkilde, men da Peter<br />
startet Vinylplatespilleren og lot godlyden strømme gjennom Conrad<br />
Johnsen ACT2 og Edge effektforsterker ut til Avalon høyttalere så begynte<br />
ihvertfall jeg å lure på om ikke de gamle fortsatt er eldst......?<br />
Ettertanker<br />
Tross bedre lyd enn noengang gav årets messe en smule rom for refleksjoner,<br />
både fordi det var endel knuffing i forkant med hensyn til romfordeling<br />
og plassering og fordi landets betydeligste hi-fi aktør, Hi-Fi Klubben, for første<br />
gang ikke var tilstede. Den andre store kjeden, Hi-Fi Center Kjeden,<br />
arrangerer egen messe og kom heller ikke. Og hva med utskjelte EL-Kjøp<br />
som på sin side ler rått av den nerdegjengen vi representerer og arrangerer<br />
sin egen superjippo på Lillestrøm med flere titalls ganger så mange besøkende!<br />
Og apropos Elkjøp: Hvorfor denne knuffingen mellom "nye"<br />
Electrocompaniet og hi-fi guru Per Abrahamsen som ble et tema på Hortenmessa<br />
hvor begge parter var tilstede, uten å veksle et ord med hverandre. I<br />
virkeligheten kunne de vært hver sin halvdel av en formidabel norsk hi-fi<br />
satsing med hele verden som marked. Isteden anklager de hverandre og<br />
forlanger blant annet at <strong>Fidelity</strong> skal ta stilling i konflikten om rettigheter til<br />
visse designuttrykk og kretsløsninger?<br />
Electrocompaniet på Tau og sjefen Mikael Dreggevik har gjort en formidabel<br />
jobb med å bygge opp et imponerende produktspekter som en av<br />
verdens større produsenter av tung hi-fi. Samtidig anlegger de altså rettsak<br />
mot den tidligere mr. Electrocompaniet, Per Abrahamsen, når denne skal<br />
selge sine nye og rimelige konstruksjoner, basert på 40 års hi-fi kunnskap,<br />
gjennom Elkjøp- og Lefdal-kjeden. Per har laget et design som riktignok<br />
"minner" om 30 år gammel EC-design, dumt nok kanskje, men neppe mer<br />
likt enn visse italienske forsterkere man kunne se i rommet ved siden<br />
<strong>Fidelity</strong> sin stand på messa.<br />
EC budsjett<br />
Det positive er ikke bare at Per kan tilby førstekjøps hi-fi kunder særdeles<br />
god lyd for under 30 tusen kroner inkludert forsterker, CD-spiller og høyttalere.<br />
Like positivt er det at også Electrocompaniet kommer med nesten like<br />
rimelige produkter i NY design i børstet aluminium. Og så prikken over i’en;<br />
begge låter veldig bra i forhold til prisen. Vår egen Anders Rosness gir<br />
Abrahamsen strålende test noen sider lenger bak i <strong>bladet</strong>, mens <strong>Fidelity</strong><br />
også vil teste budsjettproduktene fra EC når de snart blir klare. Men det låt<br />
veldig bra på EC-standen sammen med rimelige høyttalere fra Patos.<br />
Selv er jeg overbevist om at de nye rimelige produktene til Per<br />
Abrahamsen ved salg nettopp hos Elkjøp vil konkurrere først og fremst med<br />
billige greier fra Kina. Men den gode lyden vil samtidig kunne skape en<br />
masse fornyet interesse for ekte hi-fi og dermed være nøkkelen inn for de<br />
mange som senere vil ønske å gå videre. Hvorfor ikke oppgradere med produkter<br />
fra nettopp Electrocompaniet og levert av en kunnskapsrik hi-fi boutiqe?<br />
(pat. pending, red)<br />
Danske og norske hi-fi blader<br />
Mens den danske superaktøren Hi-Fi Klubben valgte ikke å være representert,<br />
så var det like danske men enda betydelig større Bang& Olufsen konsernet<br />
for første gang(?) på messa med blant annet sin velspillende aktive<br />
high-end høyttaler BeoLab 5. Jeg tror at hi-fi miljøet trenger friske og provoserende<br />
utspill fra B&O like mye som denne merkevarepodusenten kan<br />
lære et triks eller to fra oss hi-fi nerder.
Også danske High-<strong>Fidelity</strong> solgte sine gode<br />
"test"plater med musikkeksempler til et par<br />
tiere for stykket, og Lyd&Bilde hadde like utrolig<br />
lave priser på diverse DVD-filmer om man bestilte<br />
et abonnement.<br />
Men bare <strong>Fidelity</strong> var tilstede med nesten<br />
hele skribentgjengen som med glede benytter<br />
denne enledningen til å prate med våre lesere.<br />
Vi prøver selvfølgelig også å selge abonnemenet,<br />
men denne messa er <strong>Fidelity</strong> land, og nesten<br />
alle hevder i hvert fall å være abonnenter<br />
eller faste lesere allerede. Takk for all skryten,<br />
forresten. Det er mer innspirerende enn mange<br />
tror å få så hyggelige tilbakemeldinger...<br />
Bladet Hjemmekino hadde ingen stand, men<br />
etter at redaktør Håvard Holmedal nå har overtatt<br />
<strong>bladet</strong> fra Mortensen, satser han tydelig<br />
igjen mer på hi-fi, og har blant annet kapret<br />
Roy Ervin Solstad som "high-end" skribent. Så<br />
takk for laget, Roy! En formidabel 7 siders artikkel<br />
fra messen er å lese i siste Hjemmekino, med<br />
bilde av en vinylavtaster med van den Hul-pickup<br />
som dobbelt åpningsoppslag!<br />
Bare for menigheten?<br />
For å komme tilbake til Horten; den smule mistrøstighet<br />
rundt årets Horten-messe skyldes<br />
mindre denne messens fortreffelighet enn bortfallet<br />
av den berettiget utskjelte Plazamessen i<br />
Tigerstaden. Dette betyr at Horten-messen plutselig<br />
er high-end markedets viktigste utstillingsvindu<br />
mot de mange velbeslåtte nordmenn med<br />
stor musikkinteresse som idag tror at dyr hi-fi<br />
bare er noe tull som bare noen såkalte "gullører"<br />
kan høre forskjell på.<br />
Horten-messen av idag er etter min mening<br />
Erik Becklund fra Duet Audio med<br />
Piega høyttalere og matchende<br />
Jungson Elektronikk.<br />
52 1/2007<br />
Den yngre garde<br />
Abrahamsen var synlig fornøyd<br />
med mottagelsen av<br />
deres rimelige elektronikk.<br />
viktig for å vedlikeholde de helfrelste sin<br />
begeistring, men svikter noe som inngangsportal<br />
for de mange musikkinteresserte som ikke<br />
aner hva de går glipp av fra vår hi-fi verden.<br />
Årets messe hadde generelt betydelig bedre<br />
lyd enn tidligere. Man lærer. Og dette er avgjørende<br />
viktig; musikkelskere uten lang hi-fi erfaring<br />
har knapt nok muligheter til å fatte hvorfor<br />
det kan låte dårlig i et hotellerom med dyrt<br />
utstyr. Han (og en altfor sjelden hun) tar bare<br />
pengene sine og satser i stedet på 2 fot større<br />
cabincruiser.<br />
Finale<br />
Aller best vil det derfor være om Hortenmessa<br />
kan dele på markedsføringen av tung hi-fi til<br />
nye musikkelskere sammen med en mer kommersiell<br />
hi-fi messe slik vi hadde det på Plaza,<br />
men selvfølgelig med betydelig proffere markedsføring<br />
og pressekontakt!<br />
Men da må jo noen og enhver først gå i seg<br />
selv og begripe at konkurrentene innen egen<br />
bransje faktisk er kolleger som hjelper til med å<br />
skape interesse blant et enormt stort publikum<br />
med både penger, plass og musikkinteresse.<br />
"Konkurrenter" det er møbelbutikkene, boligmeglere,<br />
båt og bilselgeren og alle de andre som<br />
stikker avgårde med det største pengebeløpet<br />
som nordmenn noensinne har hatt til fri disposisjon.<br />
Dette mens et av de mest opplagte livsstilproduktene<br />
som finnes- eksklusiv hi-fi- forbeholdes<br />
"gullørene" og oss etablerte hi-fi nerder. Og<br />
da vil mye av de formidable fremskritt vi har<br />
opplevd de siste årene bli redusert til stadig billigere<br />
MP-3 løsninger for de mange. Som dessverre<br />
aldri får vite hva de har gått glipp av...<br />
Mike Gregory fra<br />
Chapter Audio med ny<br />
integrert forsterker.<br />
Roger Kolbu spilte blant<br />
annet på Doxa forsterkere i<br />
sin ikkekommersielle glede<br />
og begeistring for god lyd.<br />
Jarek Waszcryszyu fra Ancient<br />
Audio var som vanlig på plass.
Multispelaren Gondul Mk II från Bladelius Design Group:<br />
Fasetterat underverk<br />
För ca 2,5 år sedan introducerade Micke Bladelius en multispelare<br />
kallad Gondul; Spelaren hanterade alla förekommande formaten:<br />
CD, SACD, DVD-audio, DVD-video, MP3 – allt. Nu när vi snart skriver<br />
2007 kommer uppföljaren till Gondul i form av Gondul Mk II ...<br />
av Peter Westberg<br />
Gondul Mk II hanterar som redan antytts<br />
inledningsvis i stort sett alla förekommande<br />
formattyper. Rent konkret kan<br />
man säga att det är det är ett antal<br />
maskiner i en låda: förstegsdel, processorsdel,<br />
videodel, transportdel etc. Maskinen har en<br />
inbyggd volymkontroll vilket ger möjligheter att<br />
driva den direkt in på slutsteg. Utsignalen är på<br />
hela 18 volt. Gondul är moduluppbyggd med<br />
ytmonterade instickskort (SMD-teknik). Spelaren<br />
tillhandahålls i tre olika kvalitetsnivåer/prisnivåer:<br />
Nivå 1-3. Jag behandlar dock endast den<br />
ultimata versionen – Nivå 3 även kallad DAC 3.<br />
Nivå 3 betyder separat signalbehandling för<br />
SACD å ena sidan och DVD-audio plus andra<br />
audioformat å andra sidan. Spelaren är bestyckad<br />
med fyra utvalda 24 bit PCM 1704-k dac:ar<br />
från Burr-Brown för PCM-uppgifterna och fyra<br />
Burr-Brown DSD 1792 dac:ar för SACD-läget.<br />
De är självklart konfigurerade i så kallat balanserat<br />
differentialläge. Digitalfilter DF 1706 klarar<br />
192 kHz 24 bitar och samplingsration för DAomvandlingen<br />
är 768 kHz 24 bit. Maskinen har<br />
också en inbyggd uppsamplingsfunktion till 192<br />
kHz 24 bit. Tilläggas bör också att det som tillval<br />
finns ett analogt ingångskort som också gör<br />
Gondul till ett komplett försteg. Ett annat tillval<br />
är ett bättre videokort med "upscaling" och<br />
DVI.<br />
Transport mekanismen på Nivå 3 har en mycket<br />
bra vibrationsdämpning baserad på flytande<br />
54<br />
1/2007<br />
upphängning med en så kallad<br />
sandwichmetod.<br />
Transportens toppdel är av<br />
solid aluminium.<br />
Yttre flärd og teknik<br />
Gondul har en mycket elegant yttre<br />
design med låda av borstad aluminium. Tjock<br />
frontplatta med dubbla teckenfönster. I det ena<br />
visas information om inlagd skiva och i det<br />
andra fås besked om diverse inställningar – vald<br />
ingång, volym, fas, format, uppsampling etc.<br />
På själva fronten sitter ett antal funktionsknappar<br />
för den manuella hanteringen.<br />
Apparaten kan självklart styras i alla avseenden<br />
med den medföljande fjärrkontrollen, som för<br />
övrigt lystrar till namnet Mjölner. Fjärren är gjord<br />
av borstad aluminium och har en särdeles solid<br />
känsla vid hanteringen.<br />
Ser vi på det rent tekniska så är Gondul Mk II<br />
i det stora hela baserad på Micke B:s vunna<br />
erfarenhetsunderlag och givetvis också accepterade<br />
konstruktionsfilosofier. Mickes käpphästar<br />
är ju genuint balanserad design byggd med diskreta<br />
komponenter för ström/spänningsomvandlingen.<br />
Ett annat typiskt konstruktionsdrag är<br />
single-end konfigurering och följriktigt hittar vi<br />
en dylik i analogsektionen här baserad på<br />
MosFet-transistorer. Alla spänningsförstärkande<br />
steg där är för övrigt single-end.<br />
Transportmekanismen kommer från Pioneer och<br />
man har som<br />
redan nämnts vinnlagt<br />
sig om att försöka minimera<br />
eventuella vibrationer i den samma.<br />
Tittar vi på spelarens nätdel, så hittar vi en<br />
mycket väl tilltagen toroidtransformator från<br />
Toroid i Växjö. Gondul är försedd med hela fem<br />
olika strömförsörjningar för spelarens olika<br />
funktioner – analog, digital, video, transport och<br />
teckenfönsterenhet. Värt att lägga märke till är<br />
kanske att nätdelen är gammaldags traditionell<br />
och inte switchad – således är analog- och digitalsektionerna<br />
isolerade från varandra (dubbla<br />
kretskort).<br />
För att undvika att eventuellt brus sprids från<br />
chip till chip har Micke B en aktiv reglering i<br />
multisteg kombinerad med en passiv metod.<br />
Regleringen är givetvis störst i den analoga<br />
delen. En grundläggande designhörnsten är<br />
INGA kondensatorer i signalvägen.<br />
Temperaturkompenserade förstärkarsteg är<br />
vidare grunden för spelarens DC-koppling.<br />
Multibitar kontra enbitar<br />
Brukaren av den här spelaren har möjlighet att<br />
välja mellan att spela antingen på de balanserade<br />
differentialkopplade multibits PCM dacarna<br />
från Burr-Brown (1704-k) eller på de likaledes<br />
konfigurerade en bits varianterna från BB (DSD<br />
1792)
Gonduls masterklocka, som är från Schweiz,<br />
uppvisar praktiskt taget inget jitter. Klockan är<br />
placerad i anslutning till dacarna och förbunden<br />
med en jitterreduceringskrets.<br />
SACD-funktionen sköts av de nämnda enbits<br />
dacarna SDS 1792 och de har också en egen<br />
klocka. Signalvägarna för PCM- och SACDsignaler<br />
är helt separerade. Micke använder<br />
sig aldrig av kombinerade filter för<br />
de olika formaten. Gonduls jitternivå<br />
är fenomenalt låg. Det är förvisso<br />
svårt att mäta dylik prestanda på<br />
denna låga nivå, men vi talar om<br />
värden mellan 0-10 ps.<br />
Spelaren är vidare försedd med<br />
en inbyggd asynkron uppsamplingsfunktion<br />
(till 192 kHz), dvs<br />
den matas av två olika klockor.<br />
Uppsamplingens uppgift är tudelad:<br />
dels skall den prestera det namnet<br />
anger men också en omklockning av<br />
signalen.<br />
Inbyggd analog volymkontroll<br />
En annan av den här spelarens odiskutabla dygder<br />
är att den de facto försetts med en volymkontroll,<br />
som inte lämnar mycket mer att önska<br />
vare sig vi talar om oklanderlig kontroll eller<br />
minimal påverkan på signalen. Ljudnivå kan<br />
regleras i 100 steg med normalintervallet 0,5<br />
dB. Kontrollen bibehåller konstant impedans för<br />
varje läge tack vare att den är buffrad.<br />
En av de väsentligaste förbättringarna som<br />
företagits i Gondul-spelaren har faktiskt att göra<br />
med volymkontrollen. Om det fanns någon<br />
parameter hos ursprungsmaskinen, där man<br />
eventuellt kunde ha önskat sig något mer, så<br />
var det i mellanregistret. I vissa hifisystem som<br />
präglades av en analytisk detaljrik karaktär<br />
parat med stor klarhet, kunde man uppleva just<br />
mellanregistret och rösthanteringen därstädes<br />
lite för torr. Vissa önskade att rösterna hade<br />
något mera kropp och värme, t ex var Jim Aud<br />
på Purist Audio Design en av dem. Micke B var<br />
medveten om problemet och han visste väl att<br />
roten till det onda hade att göra med en switch<br />
som styrde volymkontrollen. Problemet var bara<br />
att bättre dylik fanns ej att köpa. Micke designade<br />
då själv om en befintlig switch från Burr-<br />
Brown till en ny förbättrad enhet med superdata<br />
på alla parametrar (lägre distorsion, bättre tystnad,<br />
bättre snabbhet etc). Ett problem här var<br />
givetvis att få elektroniktillverkaren att tillverka<br />
enheten i fråga, men till allas förvåning gjorde<br />
verkligen Burr Brown från USA Micke B till viljes.<br />
Denna nya switch blev de facto svaret på<br />
jungfruns bön.<br />
De andra förändringarna har med DAC 3-kortet<br />
att göra. Elektrolyterna har bytts mot så kallade<br />
torra elektrolyter av topp klass från Oscon.<br />
Analogfiltreringen har också den förädlats.<br />
Slutligen har vissa strömmar och motståndsvärden<br />
trimmats. Slutresultatet = Gondul Mk II.<br />
Videomöjligheter<br />
I normalfallet är Gondul bestyckad med ett<br />
standardvideokort, som ger progressive scan på<br />
både PAL och NTSC på komponentutgången-<br />
BNC-kontakter (Y/G, Pb/B, Pr/R). I övrigt finns<br />
anslutningar i form av RGB, S-video och kompositvideo.<br />
Spelaren har för hanteringen av DVD-film<br />
inbyggda DSP-funktioner för de traditionella<br />
digitala bioformaten Dolby Digital, DTS,<br />
ProLogic, MPEG etc. Av denna information kan<br />
vi dra slutsatsen att Gondul gör eventuellt A/Vförsteg<br />
obsolet.<br />
Ser vi till in- och utgångsmöjligheter är videosidan<br />
redan avklarad. Digitalsidan representeras<br />
av XLR, coax och Tosling (in/ut).<br />
Slutligen finns det på analogsidan ett par<br />
balanserade utgångar (XLR) för huvudhögtalarna,<br />
medan det i övrigt är obalanserade varianter<br />
RCA för huvudhögtalarna, center, surround och<br />
sub, plus ett par extra utgångar för 7.1.<br />
Det ovan relaterade är spelaren i normalläget<br />
Nivå 3, men det finns tillval.<br />
Analogt ingångskort<br />
Man har således möjlighet att uppgradera<br />
Gondulspelaren med ett analogt ingångskort av<br />
instickstyp och i ett nafs ge enheten kompletta<br />
förstegsfaciliteter. Kortet är byggt med SMD-teknik<br />
och det är försett med två små, tysta fläktar<br />
för kylning. Fläktarna är mjukvarustyrda och går<br />
igång vid en temperatur på transistorerna på<br />
55°. Kylningen är mycket effektiv och fläktarna<br />
är aldrig igång mer än 1-2 minuter åt gången.<br />
Förstegskortet är självklart baserat på Micke<br />
B:s vanliga konstruktionsprinciper – balanserad<br />
klass-A drift från ingång till utgång, single-end<br />
konfigurering, endast lokal motkoppling etc.<br />
Kortet har en balanserad ingång (XLR) och tre<br />
obalanserade (RCA).<br />
Man har även möjlighet att uppgradera på<br />
bildsidan med ett bättre videokort. Kortet är<br />
också det av instickstyp. Det är försett med en<br />
så kallad upscaling funktion och man kan välja<br />
mellan 576p, 720p och 1080i utsignal.<br />
Utgångsvarianterna är även här komponent och<br />
RGB i form av BNC-kontakter, S-video, komposit<br />
och digitala DVI. 720p 0ch 1080i i värden gäller<br />
endast för DVI-utgången.<br />
Ledartröja<br />
Spelaren presterar ett i mina öron nära nog perfekt<br />
ljud med osedvanlig klarhet och detaljrikedom<br />
samtidigt som en musikalisk följsamhet,<br />
helt fri från hårdhet ingår som en naturlig och<br />
självklar helhet. Det finns heller inga kantigheter,<br />
spretigheter eller påträngande inslag i<br />
någon del av spelarens frekvensregister. Man<br />
brukar tala om andra sidan av samma mynt och<br />
det gäller även i hifins värld – den otroligt fina<br />
klarhetsnivån ger förutsättningen för en transparens,<br />
en förmåga att andas i ljudbilden utöver<br />
det vanliga. En underbar parameter. Här finns en<br />
gigantisk ljudbild exakt så mycket bredd, djup<br />
och höjd som skivmaterialet medger. Ljudet<br />
släpper utmärkt från mina stora elektrostathögtalare<br />
och man blir delaktig av upptagningsrum,<br />
som i storlek vida överstiger lyssningsrummet.<br />
Exakt som man önskar att det skall vara, dvs<br />
man blir delaktig av det musikaliska skeendet.<br />
Gondul Mk II har ett härligt välupplöst diskantområde<br />
med perfekt detaljskärpa, givetvis<br />
parat med oinskränkt luftighet. Energinivån är<br />
intakt hela vägen upp, trots det upplevs ingen<br />
som helst hårdhet.<br />
Det analoga instickskortet ger Gondul förstegskompetens.<br />
Kortet fungerar alldeles<br />
utmärkt för det levererar ett musikaliskt, följsamt<br />
och detaljrikt ljud och som inte bör rädas<br />
jämförelse med marknadens separata storheter<br />
oavsett vad de heter. Fantastisk både dynamik<br />
och transparens samtidigt som ingen parameter<br />
faller ur den skyhöga kvalitetsramen. Bladelius<br />
tidigare rosade försteg S2 får faktiskt däng. En<br />
självklar investering för den som också vill spela<br />
andra källor som t ex analogspelare.<br />
Sublimt mellanregister<br />
Det är i mellanregistret som de största förbättringarna<br />
har skett, om man jämför Gondul Mk II<br />
med originalet. Mellanregistret präglas således<br />
av en naturlig klangriktighet underbyggd av en<br />
distinkt klarhet. Röster och instrument redovisas<br />
med perfekt naturlig timbre. Skulle jag skrivit på<br />
engelska kunde det stått att denna parameter<br />
är "State of the art".<br />
Gondul MK II hanterar basområdet på<br />
samma eminenta sätt. Basen är välkontrollerad,<br />
djup och slagkraftig på ett snärtigt sätt.<br />
Samtidigt är detta område mycket luftigt och<br />
rent. Man kan faktiskt få uppleva hur ljudbilden<br />
andas i bottenområdet med positiv effekt på<br />
ljudbildens storlek.<br />
Slutligen skall jag beröra ett par andra parametrar<br />
som förbättrats i och med uppgraderingarna.<br />
– Jag avser dynamikförmåga, intertransienttystnad<br />
och lugn. Alla dessa har fått sig en<br />
rejäl puff framåt särskilt de två sista. Man upplever<br />
nu ljudet sett som helhet, som mer dynamiskt<br />
och med betydligt bättre bakgrundssvärta<br />
(intertransienttystnad). Återgivningen präglas<br />
också av ett pregnant lugn och avspändhet.<br />
Med den här multimaskinen har man möjlighet<br />
att välja mellan att spela på multibit dacar<br />
BB 1704 K eller enbits varianterna BB DSD<br />
1792. Jag vill absolut hävda att det första alternativet<br />
är överläget i alla avseenden. Enbitarna<br />
har större distorsionsinnehåll och upplevs som<br />
spretigare. Ljudbilden med dessa präglas förvisso<br />
av en "falsk" stor bredd i sidled, men örat<br />
lurs här av distorsionen som lägger till en slags<br />
extra rumslighet.<br />
Slutsats<br />
Den här multimaskinen i Gondul Mk II:s uppenbarelse<br />
späckad med alla tillval gör den tveklöst<br />
till en trendsetter på sitt område – en spelare<br />
för konkurrenterna att jämföra sig med. En<br />
brasklapp är förvisso på sin plats, ty ingen har ju<br />
hört eller testat allt som finns ute på marknaden,<br />
men jag har inte stött på något ens i närheten.<br />
Gondul är helt otrolig i all sin mångsidighet.<br />
Ljudmässigt levererar spelaren ett genommusikaliskt<br />
följsamt ljud utan svagheter. Här<br />
finns allt man kan drömma om i form av klarhet,<br />
detaljskärpa, genomsiktighet och dynamiska<br />
kontraster.<br />
Pris: Gondul Mk II, Nivå 3 120000 SEK,<br />
Fabrikation: Bladelius Design Group<br />
Distribution: HiFi Consult, Alingsås.<br />
Distribution Norge: Interceptor<br />
1/2007<br />
55
Julemusikkomtaler:<br />
Glitter og granbar<br />
av Stein Arne Nistad<br />
nistad@gazette.no<br />
– nesten bare godt norsk<br />
Jul på øya<br />
Paal Flaata er norges svar på Chris Isak og på<br />
"Christmas Island" gjør han julen om til en litt<br />
sår, melankolsk affære – men vart, nært og<br />
vakkert. Han er liksom ikke prototypen på<br />
julemusikantene, ei heller på en som surfer<br />
rundt i kirkekonsertland. Men han synger<br />
vakkert – og han behandler både nyskrevne<br />
og tradisjonelle sanger med respekt – og<br />
sin egen tilnærming. Arrangementene er<br />
relativt spartanske og Flaata bærer mesteparten<br />
av uttrykket på sine egne musikalske<br />
skuldre. Jeg liker dette og det er befriende<br />
med en juleplate som definitivt har særpreg.<br />
Og om ikke direkte nyskapende, så i alle<br />
fall jul med en litt annen vri. (Christmas<br />
Island, Paal Flaata, Grammofon)<br />
Fra øya til Skippergata<br />
Ole Paus tar sin salmesang til nye høyder<br />
og byr på jul i Skippergata. En slags juleplate<br />
som tar budskapet til urbane strøk,<br />
hvor mennesker både fra livets sol- og<br />
skyggesider møtes. Ole Paus legger som<br />
vanlig ingenting i mellom, og lar det briste<br />
og bære – og sjelden har julesangene våre<br />
fått en røffere form (da med Elias Akselsens<br />
juleplate som et unntak). Musikerne er musikalsk<br />
fra solsiden og gir Ole en backing, som<br />
kanskje gjør dette vel vakkert, tross alt. Men<br />
Ole Paus gjør definitivt julemusikken til sin<br />
egen, og tilfører akkurat det som gjør kjente<br />
sanger verdt å høre på nytt, ikke minst<br />
på grunn av enkelte korpartier hvor<br />
Skippergatas sønner og døtre trår til og<br />
tar eierskap til julen på sin helt særegne<br />
måte. (Hellige Natt, Jul i<br />
Skippergate, Ole Paus, kirkelig<br />
Kulturverksted)<br />
Fra Skippergata<br />
til Majorstuen<br />
I gamle dager var Majorstuen jevngodt med<br />
en tur på landet. Så også her, Majorstuen<br />
tar oss fra Skippergata rett ut i folkemusikkland<br />
med feler, sulling og juletradisjoner<br />
langt bakover i tida – fra fjorder, fjell,<br />
dal og vidder. Vi møter julesangene i sin<br />
opprinnelige form. Mye ukjent, mye<br />
kjent, men en god ferd til strøk og landskap,<br />
som vi ikke besøker så ofte. Dette er ekte<br />
og godt fremlagt og fremført med dyktige<br />
Majorstuen-musikere og mange gjester fra<br />
folkemusikkmiljøene fra fjern og nær. En juleplate<br />
som føles litt alternativ, men som er<br />
nærmere den norske tradisjonsjulen enn det<br />
meste. Et knippe julesanger og julemusikanter<br />
det er verdt å invitere inn i heimen.<br />
(Juledrøm, Majorstuen, Grappa)<br />
56 1/2007<br />
Fra Majorstuen til Nidaros<br />
Urbane Arve Tellefsen inviterer oss freidig til<br />
Nidaros, hvor han sammen med Nidarosdomens<br />
guttekor lager musikk, som er julenattens under<br />
verdig. Her er det høytid og guddommelige overtoner,<br />
brakt til jorden av klokkeklare gutterøster og<br />
Tellefsens vakre fiolinspill. Repertoaret er likevel mer<br />
enn spenstig. Her slår "Ave Maria" følge med<br />
"Greensleeves" og Liverpool-sangen "You never<br />
walk alone". Ser man det - vi slipper sannelig ikke<br />
unna fotballassosiasjoner i julenatten heller. Gadd vite<br />
hva Jesusbarnet hadde drevet det til på banene<br />
… men musikken gjør at både engler, hyrder og<br />
guttestemmer bokstavelig talt feier ballen av<br />
banen, og gjør "You never walk alone" til en<br />
usedvanlig vakker jule- (og fortball-)sang. At Arve<br />
Tellefsen som småbarnsfar på snart sytti holder<br />
musikalsk mål er det ikke tvil om. Hans magiske fiolin<br />
bærer oss gjennom julehøytiden. (Aria, Arve<br />
Tellefsen og Nidarosdomens guttekor, Grappa)<br />
Fra Nidaros til Majorstuen<br />
Tilbake på Majorstuen stikker vi som snarest oppom<br />
NRK, hvor Sølvguttene holder hus. De tar høytiden<br />
til nye høyder og ved midnatt fremfører de en<br />
julemesse som spenner over hundrevis av år. De<br />
har tatt julemessens oppbygning som utgangspunkt,<br />
og fylt de ulike leddene i julemessen med<br />
musikk fra gamle og nye tradisjoner og komponister.<br />
Ingen er mer jul enn Sølvguttene og her tar de<br />
oss med på en ferd som både er spennende og<br />
interessant – men mest av alt – en julenatt verdig.<br />
Vakkert er det, og verdig julens under. Meditativt og<br />
godt å lytte til. Og som en ekstra gavepakke har de<br />
sannelig påkoste seg SACD-lyd. Det formidler klanger<br />
og rom som bringer oss enda nærmere kirkerommet –<br />
og julens budskap. Det rommer både begynnelsen og<br />
slutten – eller for de fleste kanskje bare ettertanken<br />
(Julemesse, Missa in nativitate domini,<br />
Sølvguttene, 2L)<br />
Fra Majorstuen til "Christmas<br />
at Fetsund"<br />
Det kan kanskje bli litt vel sakralt og vakkert, så<br />
når gavene er pakket opp, barnet er født og julemessen<br />
vel gjennomført – hva med litt "White<br />
Christmas". Denne gangen møter vi The Real Thing og<br />
Sigrid Brennhaug dandert i lydmessig innpakning fra<br />
Quilles lydstudio i Fetsund. Her daler snøen vakkert. De<br />
tar oss med på "Sleigh Ride" og vi haiker med<br />
"Santa Clause" som tar oss til der hvor "You<br />
wish upon a Star", mens vi flyr lavt over huset<br />
hvor "Jordmor Mathia bor" i en "Silent Holy<br />
Night". Kan det vakrere bli? Kan det mer behagelig<br />
bli? Kan det mer jazz-jul bli? Rett og slett en nydelig<br />
juleplate. (A real Christmas, The real Thing<br />
& Sigrid Brennhaug, Real Records)<br />
From all of me – to all of you. God jul folkens!
Seks harde pakker<br />
Nashville<br />
Jeg synes Solomon Bruke er kuul – feit men kuul. Også kan han synge.<br />
Også har han denne evnen, eller utstrålingen, eller magien som gjør at<br />
han skiller seg ut og hever seg over de andre – musikalsk. Så også på<br />
Nashville som absolutt tar opp arven fra hans tre fire siste utgivelser<br />
som jevnt over holder meget høy kvalitet. På Nashville er det produksjonsmessig<br />
smårusk her og der og det skyldes vel at musikerne stort<br />
sett har måttet komme<br />
til Solomon – og ikke<br />
Solomon til studio. Men<br />
sangene, stemmen og<br />
nærværet veier fort opp<br />
alt hva utgivelsen mangler<br />
av produksjonsmessig<br />
perfeksjonisme.<br />
Dette er en CD som treffer<br />
meg i hjertet og som<br />
jeg med glede gir i gave<br />
til alle som har et snev<br />
av sansen for ekte amerikansk<br />
roots-musikk –<br />
hva nå det måtte være.<br />
Putt Solomon under<br />
treet – til deg selv eller<br />
andre. (Nashville, Solomon Burke)<br />
Tre på rad<br />
Kan ting gjøres for ofte. Eller kan en trippel Cd bli til over flere årtier.<br />
Eller kan gamle guder fortsatt utrette under. Vel Iver Kleive og Knut<br />
Reiersrud utøver på ny sine musikalske eksperimenter i Odense<br />
Domkirke og fortsetter der Blå koral og Himmelskip slapp. "Nåde over<br />
Nåde" representerer egentlig intet nytt – bortsett fra at herrene har<br />
lagt noen flere år til sine liv. Og det kan på sett og vis høres og det gjør<br />
"nåden" kanskje større. For dette er meditasjonsmusikk, som gjør livet<br />
verdt å leve både som<br />
menneske og som HiFientusiast.<br />
Rom, klang,<br />
strenger, orgelpiper og<br />
kjent og kjært. Noe nytt<br />
og noe overraskende.<br />
Men så deilig at noen<br />
lar oss nyte og som gjør<br />
at vi kan tilbringe nettene<br />
i musikalske landskap<br />
av storhet, voldsomhet<br />
og varsomhet.<br />
Tre på rad, ingen overraskelser<br />
men du verden<br />
så bra. Under treet med<br />
den. (Nåde over<br />
Nåde, Knut Reiersrud /Iver Kleive, Kirkelig Kulturverksted)<br />
En kopp til<br />
Cat Stevens var mitt første idol. Han ga ut en haug med klassikere, før<br />
utgivelsene ble mer og mer forvirrende og preget av en mann i dyp<br />
konflikt med sitt eget sjelsliv. Han var innom det meste av religioner før<br />
han fant svaret og konverterte helt og holdent. Han lot gitar og karriere<br />
fare, giftet seg med en kvinne andre hadde valgt for han, og vips var<br />
Cat Stevens forsvunnet og erstattet av Yusuf Islam. Som Yusuf var ikke<br />
akkurat gangsynet helt på topp og Yusuf Islam fremsto etter hvert som<br />
en ganske fundamentalistisk muslim som synes dødsdommer mot forfatterere<br />
ikke nødvendigvis var særlig problematisk. Så etter 27 år dukker<br />
mannen opp som popsanger igjen – ikke som Cat Stevens, men<br />
som Yusuf. Mannen har ikke<br />
akkurat brukt disse årene til<br />
ufattelig kreativitet og<br />
nyskapning. Faktum er at i<br />
alle fall tre av sangene på<br />
denne nye platen er omskrivninger<br />
eller nyinnspillinger av<br />
Cat Stevens sanger helt tilbake<br />
fra 1971. Det gjør likevel<br />
ikke platen verken dårlig<br />
eller kjedelig. Faktisk er det<br />
en av de bedre platene Cat<br />
Stevens har laget, selv om den ikke på noen måte matcher hans definitive<br />
høydepunkt "Tea for the Tillerman". Selv om hiten "Heaven" er<br />
en omarbeidet passasje fra "Foreinger suite" så kommer tvilen tiltalte<br />
til gode, og Yusuf havner under treet. (An Other Cup, Yusuf,<br />
Universal)<br />
New York, New York<br />
For snart to år siden hørte jeg Bob i New York. Siden alle naturligvis<br />
har kjøpt Dylan mesterverket "Modern Times" for lengst, er det ingen<br />
grunn til å dvele ved den, selv om den var årets beste utgivelse – rent<br />
objektivt sett… Men til poenget. Før konserten i New York spilte Mr.<br />
Amos Lee. Han har utgitt to flotte plater, synger som en gud og han<br />
byr på både gode arrangementer<br />
og melodier. Stilen<br />
er en slags urban songwriter<br />
countryjazz-stil, dersom<br />
det begrepet da gir mening.<br />
Produksjonene er god, og<br />
både debutplaten "Amos<br />
Lee" og hans nyeste verk<br />
"Supply and Demand" er<br />
flotte musikalske møter med<br />
mange høydepunkter.<br />
"Supply and Demand" er<br />
dessuten utgitt på Blue<br />
Note, som borger for både<br />
musikalsk og lydmessig<br />
kvalitet. Pakk dem inn, sett<br />
på en blå sløyfe og gled deg til julaften ("Amos Lee" og "Supply<br />
and Demand", Amos Lee)<br />
Inger Marie<br />
Jeg har aldri hatt noe nært forhold til Inger Marie, ikke til noen som<br />
ligner, ikke til en Inger en gang. Men så dukker altså Inger Marie opp.<br />
Og meldingen hennes er klar fra første strofe, "I don’t want to talk<br />
about it" – men synge derimot. Inger Marie tok meg med storm. Hun<br />
traff meg i mitt mest sårbare, i et lett melankolsk hjørne. Og den litt<br />
hese stemmen hennes, smooth jazz, perfekt smooth jazz! "Won’t you<br />
listen to my heart?" synger<br />
hun, mens piano og gitar<br />
og bass spiller opp til<br />
undertonene i meg. Inger<br />
Marie treffer noe. Med sanger<br />
av James Taylor og Hank<br />
Williams og Mrs. Holiday. I<br />
don’t want to talk about it –<br />
men synge om det! Inger<br />
Marie må under treet, og<br />
nytes til peis og vin og<br />
melankolsk ettertanke.<br />
Vakrere gave finnes knapt i<br />
dette landet! (By Myself,<br />
Inger Marie, Stunt<br />
Records)<br />
1/2007<br />
57
Musikkomtaler: av Tore Dag Nilsen<br />
Blanda akustiske drops<br />
Transient jul<br />
Vel, så er vi snart der igjen, og noe av det mest<br />
oppløftende og beroligende med denne masete<br />
årstiden er musikken. Vi er vel ganske forspist<br />
på ordinær julemusikk, så her kommer årets,<br />
eller skal vi si fjorårets, alternative juleskive: Jul<br />
i gammel tid, med Rolf Lislevand. Denne<br />
skiven, Kirkelig Kulturverksted FXCD 301, kom<br />
for sent til at vi fikk presset den inn i fjor.<br />
For de som ennå ikke har fått med seg mine<br />
tallrike, begeistrede Lislevand-omtaler, kan det<br />
opplyses at han er en av Europas fremste utøvere<br />
på de kanskje litt aparte strengeinstrumentene<br />
lutt, barokkgitar og theorbe. Det dreier seg<br />
altså om musikk fra tidlig barokk og renessansen,<br />
men Lislevand har gått i bresjen for å gjeninnføre<br />
improvisasjon og frihet i tolkningene.<br />
Derfor høres musikken hans sjelden så gammel<br />
ut som mange lesere sikkert ville frykte.<br />
Undertegnede synes Lislevands aller beste<br />
utgivelse så langt kanskje blir Nuove Musiche,<br />
på ECM, fordi den byr på improvisasjon a la jazz<br />
og imponerende studiolyd fra Rainbow og<br />
Kongshaug.<br />
Julekonseptet legger denne gangen begrensninger<br />
på villskapen, men Lislevand, Thor-Harald<br />
Johnsen (barokkgitar, chitarra og vihuela da<br />
mano!) og Giovanna Pessi (trippelharpe) klarer<br />
uansett å varte opp med virtuost spill og spennende<br />
og raffinert bruk av klang.<br />
Arrangementene er som vanlig sikkert utført av<br />
Lislevand, og vi får kjente julemelodier presentert<br />
på en litt annerledes, men likevel svært så<br />
"spiselig" måte.<br />
Opptaket er foretatt i en kirke, og er svært<br />
rent, dynamisk og nært. Lislevand er nå å få på<br />
fire lydkvalitetsbevisste selskaper (Astree, Alia<br />
Vox, ECM og Kirkelig). Alle presterer meget god<br />
lyd, men noen små forskjeller byr de likevel på.<br />
Kirkelig går for en tett fanget lyd foretatt i<br />
"autentisk" lokale. Det gir en stor, imponerende,<br />
kraftfull og tydelig lyd, med mer enn<br />
akseptabel romklang. Perspektivet er vel ikke<br />
helt naturlig, men akseptabelt det også.<br />
Denne musikken gjengis mer enn greit nok<br />
med alt av avspillingsutstyr, men man skal likevel<br />
ikke betrakte det som bakgrunnsmusikk.<br />
Den kommer nemlig på en helt annen måte til<br />
sin rett når den avspilles med volumkontrollen<br />
skrudd helt opp, sittende i "hotspoten". Den<br />
som har anlegg med tilstrekkelig dynamikk, renhet<br />
og kontroll oppover i registeret kommer til å<br />
få en klangmettet, gripende og transient jul!<br />
Ingen jul uten Bach-kantater<br />
Det mangler ikke på innspillinger av Johann<br />
Sebastian Bachs overjordisk vakre kantater. Den<br />
mest omtalte syklusen i den senere tid er John<br />
Eliot Gardiners, med The English Baroque<br />
Soloists og The Monteverdi Choir, utgitt av<br />
eget selskap: Soli Deo Gloria.<br />
SDG-utgivelsene kjennetegnes først og fremst<br />
58<br />
1/2007<br />
ved sine bokomslag med kjente fotojournalistikkbilder.<br />
På SDG 121 (26) dreier det seg om<br />
et motiv fra India, tatt av Steve McCurry fra<br />
Magnum Photos.<br />
26 byr på to skiver med 7 kantater (172, 59,<br />
74, 34, 173, 68 og174). Ingen juleoriatorie på<br />
denne nye utgivelsen altså, men det gjør ikke<br />
noe. Alle Bach-kantater er høreverdige, for å si<br />
det forsiktig. Gardiner og hans gutter og jenter<br />
regnes for å tilhøre tetsjiktet innenfor moderne<br />
fremførelsespraksis av barokkmusikk (såkalt<br />
autentisk). Både kor og orkester briljerer med<br />
driv og distinkt og knivskarp levering.<br />
Enkelte små "skjønnhetsfeil" med tendenser<br />
til rå klang fra instrumentene, og solister som<br />
presser seg ut over sin naturlige rekkevidde, får<br />
enkelte lyttere til å rykke på nesen mens andre<br />
synes slikt fremmer det autentiske. Hva tidligmusikk<br />
angår tilhører undertegnede sistnevnte<br />
kategori. Heller upolerte liveopptak og levende,<br />
ikke feilfrie og spontane utøvere enn steril perfeksjonisme.<br />
Små innvendinger til tross, ved gjentatt lytting<br />
til disse fremførelsene bare stiger respekten for<br />
Gardiner og hans engelske barokksolister og<br />
monteverdikoret. De har en usnobbet og rett på<br />
sak måte å tilnærme seg musikken på. Det<br />
samme gjelder den lydmessige siden. Ved første<br />
ørekast virker dette nesten preget av litt rotete<br />
og kompromissfylt ad hoc, men forståelsen for<br />
lyd og fremførelse øker for hver gang man hører<br />
det. Lyden er for det meste klar, direkte og frisk.<br />
Ikke unaturlig hi-fi imponatorlyd, men man sitter<br />
igjen med en følelse av å ha lyttet til en fremførelse<br />
som faktisk har funnet sted.<br />
Musikkhistorie til<br />
innbruddspris<br />
Det kan lønne seg å følge med i<br />
Platekompaniets annonser og tilbudshyller.<br />
Inniblant alt nymotens "dunkdunkmøl" finnes<br />
det godbiter for oss med mer skolert smak. De<br />
aller beste kjøpene finner du langt bak i annonsen<br />
eller nederst i tilbuds/kampanjehyllene<br />
deres. Her forleden fikk jeg for eksempel tak i et<br />
par spesialutgaver av Sergio Leones westernklassikere,<br />
for latterlige 60 kroner stykket. Enda<br />
bedre må det vel være å komme et par uker<br />
senere og finne Miles Davis´ Bitches Brew,<br />
et album med to skiver, for skarve 80 kroner.<br />
Merk at det dreier seg om den oppdaterte mastreringen,<br />
ikke noe billig hurtigarbeide fra åttitallet.<br />
Disse beste tilbudene varer kun én uke, så<br />
når du leser dette er det kanskje noe annet<br />
spennende å finne billig?<br />
Uansett er Bitches Brew essensiell for alle<br />
som ønsker å høre hvordan jazzen utviklet seg<br />
fra akustisk til delvis elektrisk, eller skal vi si fra<br />
diverse bop eller avantgarde eller fri til jazzrock.<br />
Med seg hadde Miles et lag som savner sidestykke.<br />
Denne gjengen hadde vel mer enn én<br />
finger med i omtrent alt vesentlig som ble spilt<br />
inn av jazzrock (og mye annet) i<br />
årene som fulgte. Enda viktigere kan det kanskje<br />
være at vi fremdeles hører gjenlyd av<br />
måten disse guttene innoverte instrumentbehandlingen,<br />
orkesteroppbyggingen og innspillingsmåten<br />
på. Aldri hadde vi vel hørt noe lignende<br />
før.<br />
Bitches Brew byr på rå energi, tøft lydbilde og<br />
massevis av fantastiske soloprestasjoner. En må<br />
ha-plate for alle som interesserer seg for jazz og<br />
musikkhistorie. I denne mastreringen fra 1999<br />
har den god lyd også. Den har behagelig, varm<br />
klang, med tilstrekkelig klarhet og dynamikk og<br />
fint, åpent lydbilde. Den elektriske bassen har<br />
attakk og tyngde man ellers kun har hørt på fra<br />
innspillinger laget de ti siste årene.<br />
Jazzrocken døde nesten ut i løpet av åttitallet.<br />
Den kokte ut og endte opp som ufarlig muzak<br />
for kjøpesentre eller heiser. Synd, for the state of<br />
art i rock og jazz kommer kanskje aldri til å<br />
befinne seg på samme planet igjen.<br />
Columbia Legacy C2K 65774
En selvskreven pakke under enhver julegran ute av water:<br />
60<br />
1/2007<br />
Tom tømmer<br />
lommene<br />
Tom Waits legger til rette for en julefeiring litt<br />
på skeive med sitt nye trippelalbum "Orphans<br />
- Brawlers, Bawlers & Bastards". Nei, det blir<br />
ikke hvit jul i år heller.<br />
Gullstrupen<br />
Syvende Desember er en dato som for mange<br />
amerikanere har en noe mollstemt etterklang.<br />
Den datoen minnes de det noe ufine japanske<br />
angrepet på Pearl Harbour under den anden<br />
verdenskrig. Greit nok. Undertegnede derimot,<br />
heiser flagget helt til topps, og det selvsagt av<br />
en helt annen grunn. Nøyaktig åtte år senere,<br />
altså i 1949, ble nemlig alle hipsteres coole<br />
onkel, Thomas Alan Waits født i Pomona,<br />
California. Hvorvidt det skjedde i en taxi – slik<br />
han synger i "Whistling Past the Graveyard",<br />
opprinnelig utgitt på det klassiske albumet<br />
av Jan Myrvold<br />
"Blue Valentine" fra 1978 – kan jeg desverre<br />
hverken bekrefte eller avkrefte.<br />
Det er forøvrig helt legitimt å heise det norske<br />
flagget i anledning dagen, da Toms mor er av<br />
norsk byrd. Hennes blod blandet med de<br />
skotsk/irske gener fra hans far Frank, (og farfaren<br />
med det noe belastede døpenavnet Jesse<br />
Frank Waits!) utgjør dermed substansen som fyller<br />
Toms vaskulære system. Etter alt, kanskje<br />
ikke så pussig at vår mann til tider låter i retning<br />
av et nøye blandet, halvbesk brygg bestående<br />
av tilnærmet like deler cask strenght whiskey,<br />
undergjæret fluesoppekstrakt og huggormgift,
alt rørt sammen med en rusten nagle fra yngre jernalder og deretter silt<br />
gjennom en punktert sekkepipe.<br />
Også etter "Orphans – Brawlers, Bawlers & Bastards" vil det trolig<br />
herske en viss intern dissens i den musikkjuridiske elite om Tom Waits'<br />
kvalifikasjoner som chanteur par excelense. Mitt inntrykk er at man<br />
enten liker Tom Waits svært godt, eller så liker man ham overhode ikke.<br />
Men hans bravader som komponist og tekstforfatter kan han umulig tiltales<br />
for, og blir det heller ikke. Det er ikke uten grunn han blir tolket av<br />
stjerner som Eagles, Springsteen, Stewart og en lang rekke andre kjente<br />
og halvkjente artister. Han blir også plagiert og kopiert. Jevnfør for<br />
eksempel Kaizers Orchestra. Kaizers har ingen problemer med å vedkjenne<br />
seg sin nesegruse beundring, og gjør det hele med respekt til<br />
inspirasjonskilden.<br />
Det kan ikke sies om et av de flaueste kapitler i moderne norsk<br />
musikkhistorie da lyrikeren Håvard Rem skrev teksten til Morten Harkets<br />
megahit "Kind Of Christmas Card" for noen år siden. <strong>Hele</strong> tematikken<br />
er direkte stjålet fra Waits klassiker "Christmas Card from a Hooker in<br />
Minneapolis" fra tidligere nevnte "Blue Valentine". Hvordan de slapp<br />
unna med det hele uten tyn fra pressen er for meg en gåte. Selvsagt er<br />
det i dag vanskelig å komme opp med noe helt nytt, men det finnes vitterlig<br />
visse grenser.<br />
Noen som i motsetning til konstellasjonen Rem/ Harket ikke slapp<br />
like billig unna, var jeansgiganten Levi's da de brukte sangen<br />
"Heartattack and Vine" i en tv-reklame en gang i begynnelsen av forrige<br />
tiår, uten Waits' godkjenning. Tom kunne etter en rettssak putte en<br />
grei million dollars rett i foret på egne benklær. Likeledes ble det tyske<br />
storkonsernet Volkswagen Audi Group så sent som i fjor dømt til å<br />
betale et hyggelig millionbeløp til samme mann for lignende forhold.<br />
Samlerobjekt<br />
Jeg vil tro de aller fleste av <strong>Fidelity</strong>s faste lesere er godt kjent med Tom<br />
Waits’ artistkarriere og diskografi, som for alvor startet med det strålende<br />
debutalbumet "Closing Time" på Asylum i 1973. Det albumet står<br />
mer enn tretti år senere som en bauta i undertegnedes platesamling, og<br />
får stadig og jevn rotasjon i hjemmets cd-spiller. Det skal dog med en<br />
heller ukledelig, blodrød teint innrømmes at jeg selv ikke oppdaget<br />
Waits før 1980, og det nokså tilfeldig. Ved en heller lite målrettet botanisering<br />
i platehyllene under et besøk hos den lokale vinylgauker Nico i<br />
Sandvika, traff jeg en den gang lett perifer bekjent med skummelt utseende.<br />
Han rakte meg resolutt et nypresset eksemplar av "Heartattack<br />
and Vine", ledsaget av myndig verbal instruksjon om å gi den en<br />
runde på platetallerkenen; Hør på denne, du Myrvold! For å gjøre en<br />
lang og underholdene historie kort og kjedelig: Den skumle mannen -<br />
som lyder navnet Atle – og jeg har for all ettertid pleiet et tett og nært<br />
vennskap. Et vennskap som selvsagt får ny næring hver gang Tom Waits<br />
er aktuell med en ny utgivelse.<br />
Når det så har gått over to år siden Waits' forrige album "Real<br />
Gone", er det selvsagt som julaften, syttende Mai og rund åremålsdag<br />
samtidig når et demoeksemplar av "Orphans" detter ned i postkassen.<br />
Her er det ikke spart på mye. Ikke bare er det et trippelalbum, det er<br />
mer å regne som et bokssett. Spesialutgaven i begrenset opplag er et<br />
must for alle som følger Waits tett, og en sann fremtidig skatt for samlere.<br />
Coveret er laget som en ekte innbundet bok med stive permer.<br />
Mellom permene kan vi hygge oss gjennom intet mindre enn nittifire<br />
sider med tekster, fotos og alle relevante opplysninger for utgivelsen.<br />
Ikke nok med det. I tillegg medfølger sannelig en single med to tidligere<br />
uutgitte innspillinger – på 7" vinyl!<br />
Selvlært<br />
Toms foreldre - som begge var skolelærere - skilte lag da Tom var ti år<br />
gammel. Tom ble boende sammen med sin mor og to søstere, og oppveksten<br />
ble preget av hyppig flytting rundt om i California, alt etter hvor<br />
det var jobb å få for moren.<br />
Tom utviklet tidlig interesse for musikk. Han lærte seg helt på egenhånd<br />
å spille piano, takket være en velvillig innstilt nabo som stilte sitt<br />
klaver til disposisjon for unge Tom. I dag trakterer han nær sagt alle<br />
tenkelige og utenkelige instrumenter. Han finner til og med opp noen
selv. Likevel er det stemmen som er hans viktigste<br />
og mest karakteristiske redskap, og<br />
står i tradisjonens tro helt i sentrum av<br />
"Orphans" også. Waits bruker stemmen mer<br />
til å underbygge en stemning i en melodi<br />
eller tekst enn direkte skjønnsang. Noen<br />
ganger bare improviserer han frem uforståelige<br />
lyder og artikulasjoner. Waits grynter,<br />
freser, hviner, hyler, og piper, scater, rauter,<br />
rap'er, kveder, alt etter hva som passer inn.<br />
Jeg kan ikke huske å ha hørt han joike, men<br />
det er vel trolig også den eneste verbale<br />
uttrykksformen jeg ikke har hørt fra hans<br />
grusete strupe. Men uansett hvor uryddige<br />
eller kakofoniske låtene hans kan virke første<br />
gang man hører dem, er det nesten alltid<br />
en vakker melodilinje i bunnen.<br />
I sterk kontrast til alt dette kan han faktisk<br />
også synge rent. Smårusten og grov i<br />
målet, ja vel, men likevel med en imponerende<br />
sonoritet under overflaten. I farten<br />
kommer jeg ikke på noen jeg finner mer<br />
troverdige i sine bestrebelser på å formidle<br />
dramatikk, aggresjon, hallusinasjoner,<br />
fortvilelse, desperasjon eller ren rølp, - og<br />
også kjærlig ømhet. Sorry igjen mister<br />
Harket, født som du er i Sølvstaden, oppvokst<br />
i Asker, du ferdes helt uten snev av<br />
autentisitet når du beveger deg inn i Waits'<br />
dunkle territorium.<br />
Trippel triumf<br />
"Orphans" er som nevnt et trippelalbum,<br />
med undertittel "Brawlers, Bawlers &<br />
Bastards". Totalt inneholder denne utgivelsen<br />
femtiseks kutt, hvorav tretti er helt<br />
nye, tidligere upubliserte sanger. Her er<br />
det på sedvanlig Waits-manér smakebiter<br />
fra absolutt alle sjangere innen den rikholdige<br />
amerikanske sangtradisjonen.<br />
Legg til innslag av klezmer, romani, balkan,<br />
keltisk.... vel å merke med Waits’<br />
helt egne djevelsk og innovative vri. Å gi en<br />
treffende eller noen lunde korrekt opplysende<br />
beskrivelse om hvordan dette albumet høres ut<br />
blir en helt umulig oppgave. Trolig er Waits selv<br />
nærmest sannheten når han i presseskrivet<br />
kommer opp med følgende forsøk:<br />
- What’s Orphans? I don’t know. Orphans is a<br />
dead end kid driving a coffin with big tires<br />
across the Ohio River wearing welding goggles<br />
and a wife beater with a lit firecracker in his ear.<br />
Sitat slutt.<br />
Han forteller videre at kona og meddkomponist/produsent<br />
Kathleen Brennan og han selv<br />
ønsker at albumet skal være som å tømme lommene<br />
på stuebordet etter en lang kveld med<br />
gambling, innbrudd og ku-tipping!<br />
Hver av de tre platene har sin egen tittel,<br />
altså Brawlers, Bawlers og Bastards, og har<br />
hvert sitt eget særpreg. Førstnevnte er den klart<br />
mest uvørne og rølpete av dem. Rock and roll<br />
og blues for bortimot hele slanten, hvor Waits<br />
virkelig tømmer lungene. De av oss med fortsatt<br />
bedre dekning på skallen enn på Visa-kortet, får<br />
bakoversveis allerede i åpningskuttet "Lie to<br />
Me", med mistenkt innavlet skyldskap til femti-<br />
62<br />
1/2007<br />
tallsklassikeren "Be Bop A Lula". Her høres det<br />
ut som Tom Waits fremfører teksten barbeint på<br />
glødende kull langt nede i helvete et sted, hvor<br />
Eddie Cochrans gjenferd har tatt seg et vikariat<br />
for sjefen selv, og med sylspiss høygaffel som<br />
taktstokk passer på at det hele går fort nok.<br />
Waits høres manisk og desperat ut der han<br />
vrenger sjela i amorøs eksaltasjon og proklamerer<br />
klart og utvetydig at han stiller seg til<br />
betingelseløs kroppslig disposisjon for sin<br />
utvalgte – som han ellers mistenker for å ha en<br />
annen allerede.<br />
"Slap me baby, give me all of your grief. I<br />
have no use for the truth!".<br />
Enda mer bluesinspirert er det i påfølgende<br />
"Low Down", hvor Waits har fått med seg sin<br />
egen tyve år gamle sønn Casey på trommer og<br />
det nye gitarfantomet Ron Hacker. Standarden<br />
er satt, og nivået holder seg skiva ut. Skal jeg<br />
gå rundt juletreet i år, blir det nok til<br />
"Brawlers". Den strålende "2.19" som vi husker<br />
fra John Hammonds Waits-tribute "Wicked<br />
Grin" er også med i Waits' egen versjon, i tillegg<br />
til "filmlåtene" "Walk Away" og "Sea of<br />
Love". Sistnevnte fra filmen med samme navn<br />
og Al Pacino i hovedrollen. Førstnente fra den<br />
sterke dødsstraffkommentaren "Dead Man<br />
Walking" med Susan Sarandon, Tim Robbins<br />
og Sean Penn i de bærende roller.<br />
Selv om det er mye fart og moro, er det som<br />
alltid med Waits innslag av alvor også. Jeg<br />
finner ingen grunn til å danse til en låt som<br />
"Road to Peace", som er en treffsikker og<br />
nyansert observasjon av og kommentar til konflikten<br />
i Midtøsten.<br />
Neddempet<br />
Bawlers har et klart mer dempet uttrykk, og det<br />
går avgjort litt roligere for seg her. Spennvidden<br />
i melodi- og tekstutvalget er også her stor, med<br />
alt fra rolige ballader om uskyld , tap og ensomhet,<br />
via et knippe sanger om togloffing, til mer<br />
kabaretaktige uttrykk som en ny versjon av<br />
"Little Drop of Poison". Denne husker vi fra lydsporet<br />
til Wim Wenders' "The End of Violence".<br />
Waits keltiske aner kommer også til overflaten i<br />
en sang som "It’s Over", og Leadbelly-klassikeren<br />
"Goodnight Irene" fremføres med et oralt<br />
rasp som til sammenligning får selv Alex<br />
Harveys versjon fra "The Penthouse Tapes" i<br />
1975 til å virke relativt stueren og feminin.<br />
Like vel, Harveys versjon står fortsatt som en<br />
av mine favorittutgaver. Alex Harvey ja, ektefødt<br />
Glaswegian, tørst rocker av den gode<br />
gamle skole, døde forøvrig med støvlene på<br />
førtiseks år gammel i belgiske Zeebrugge 4.<br />
Februar 1982, midt under en pågående turné.<br />
Fred over hans minne.<br />
Bastards – det avsluttende kapittel i denne<br />
samlede trilogi, viser flere sider av Waits multiple<br />
talenter. Flere av kuttene her er over i<br />
avdelingen for poesi og spoken word. Blandt<br />
mye annen moro får vi høre Waits lese en kort<br />
historie av selveste Charles Bukowski, nemlig<br />
"Nirvana". Han har også satt melodi til to dikt<br />
av Jack Kerouac, selveste personifiseringen av<br />
hele beat-generasjonen. Verkene heter "Home<br />
I'll Never Be" og (selvsagt) "On the Road".<br />
Tom Waits har som kjent også jobbet en hel<br />
del med film og seriøst teater, og blant annet<br />
skrevet musikk til operetten "The Black Rider",<br />
skrevet av kultforfatteren William Burroughs og<br />
Robert Wilson. Dette resulterte også i albumet<br />
med samme navn, forøvrig Waits siste på Island.<br />
Nå gir han som kjent ut musikken sin på lille<br />
uavhengige Anti-.<br />
Wilson var også regissør under 2000- oppsetningen<br />
av Georg Büchners "Woyzeck" i<br />
København, hvor Waits nok en gang stod for<br />
musikken. Herfra kommer den sørgmodige<br />
"Childrens Story". Weill og Brecht er også tilstedeværende<br />
på Bastards i form av "What Keeps<br />
Mankind Alive". Men Bastards aller morsomste<br />
øyeblikk blir den absolutte finalen. Altså den<br />
aller siste setningen på det siste av to "skjulte"<br />
spor. Jeg røper ingen ting her. Finn heller ut på<br />
egenhånd. Uansett er "Orphans" den perfekte<br />
julegaven til deg selv. Og du trenger ikke en<br />
gang ha vært særlig snill i år for å fortjene den.
Fatman "i -Tube", 13 watt rørforsterker med dokkstasjon:<br />
En fet<br />
julehistorie?<br />
64 1/2007
I alle år har high-end bransjen ment at<br />
rør har noen enestående lydegenskaper<br />
som oppleves av de fleste som<br />
mer naturlig. Også proffene bruker rør<br />
til å få liv i teknisk kalde og sterile<br />
lydopptak. Perfekt også for MP3lyden?<br />
James Roth er en veletablert produsent av rådyre<br />
mikesepulter og annen profflyd til musikkbransjen,<br />
og opplevde stadig oftere behover for å "forbedre"<br />
sterile lydopptak, ofte tatt opp av kjente musikere i<br />
kjellerstua med billige amatøropptakere.<br />
Opptaksutstyret kostet et par tusenlapper, mens miksepulten<br />
det ble bearbeidet på kostet noen millioner! Og<br />
selvfølgelig ble disse amatøropptakene kledd kliss<br />
nakne!<br />
For å redde stumpene fant da James og hans kolleger<br />
på å legge inn ekstra rørkretser i lydveien for å få<br />
litt varme og sjel i disse opptakene. Og det fungerte<br />
forbløffende bra, betydelig bedre enn bare å frekvenskorrigere<br />
opptaket samt å legge til en dæsj annenharmonisk.<br />
Og disse rør "enhancere" kostet fremdeles en<br />
sang og en dans i forhold til resten av studioutstyret.<br />
James hadde også en personlig MP-3 spiller av praktiske<br />
grunner, men den kalde og sterile lyden irriterte<br />
vettet av han. Så spilte han den gjennom en av disse<br />
studio rørmodulene, og musikken ble dramatisk forbedret!<br />
i-Tube Fatman<br />
Noen måneder senere hadde James Roth fått designet<br />
sitt første kommersielle produkt; the i-Tube som har<br />
dokkstasjon for I-poden, fjernkontroll pluss en 2x13<br />
watts rørforsterker. Sammen med et par enkle, men<br />
gode høyttalere, er dette det perfekte møte mellom<br />
high-end verdenens rørideal og enkeltheten og betjeningskomforten<br />
fra i-Poden, verdens mest solgte lydopptaker!<br />
Når tror både undertegnede og James Roth at MP-3<br />
mediet, på samme måte som kasettspilleren, hurtig vil<br />
bli både mer dynamisk og med mindre støy og annen<br />
forvrengning. Husk at kasetten begynte som en dikteringsmaskin<br />
og endte opp som ekte high-end, hvert fall<br />
om det stod Tandberg eller Nachamichi på lokket.<br />
Det fine med I-Tuben er at den allerede idag drar<br />
MP-3 mediet et godt stykke oppover med "større" og<br />
varmere lydbilde med bedre romopplevelse, større fyldighet<br />
i klangbalansen og atskillig mindre "fnidder" ;<br />
det vi gjerne kaller alle de artifakter som lager irriterende<br />
støy i lyden-spesielt i øvre mellomtone-og skaper<br />
en "teknisk" distanse til musikkens indre liv.<br />
Livsstil og bedre lyd<br />
I Tube ser ut som et status livsstilprodukt, og er selvsagt<br />
også det med sin småfrekke formgiving og blank<br />
krom.Men den er først og fremst en betydelig lydforbedrer<br />
som gjør avspilling med din i-pod mye mer tilfredsstillende.<br />
Selv med high-end ører!<br />
Jeg avslutter denne historien med det antatte<br />
skrekkscenariet da James Roth like etter lanseringen av<br />
sin I-Tube fikk rekommandert brev fra Apple! Dette verdenskonsernet<br />
er beryktet for sin aggressive rettslige<br />
forfølgelse av alle som nærmer seg deres domene, og<br />
James hadde aldri formelt søkt om å få kalle produktet<br />
sitt i-Tube. Det var med svette fingre han åpnet brevet...<br />
Og så blir han bare gratulert med en glimrende idé<br />
og spørsmål om det var greit at Apple tok i-Tube med i<br />
sin anbefalte liste over verdens beste i-Pod produkter!<br />
Pris: kr.4.995<br />
Importør:NCMS<br />
1/2007<br />
KV<br />
65
High-end CD og multispillere:<br />
Absolutt verneverdig!<br />
Gruppetest del1:<br />
Lygdorf CD-1<br />
Ayre C-5xe stereo multispiller<br />
Marantz SA11-1S<br />
Testpanelet: Lyngdorf CD-1:<br />
Anders Rosness:<br />
Her er god oppløsning og troverdig piano i<br />
Rachmaniov pianokonsert nr. 2, mens felene<br />
låter litt mer spisst og syntetisk på Ravel "La<br />
Valse". Litt slank og overtydelig og ikke helt fri<br />
for den typiske stresslyden i øvre mellomtone<br />
når det går varmt for seg. Men romopplevelsen<br />
er generelt meget bra med flott nærvær og<br />
artister i tilnærmet naturtro størrelse. Ikke dårlig,<br />
men alle de andre var enda litt bedre! (Og<br />
dyrere, red.)<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Fyldig mellomtone men litt tilbaketrukket i toppen<br />
og i mellombassen. Litt masete i øvre<br />
66 1/2007<br />
I forrige blad fikk testpanelet vurdert<br />
bare 3 digitalspillere før stor annonsepågang<br />
tvang oss til å dele artikkelen<br />
i to. Denne gangen får vi med oss<br />
resten på i alt 8 meget lovende<br />
CD/multispillere.<br />
Tekst og foto: Knut Vadseth<br />
mellomtone<br />
og mangler<br />
litt kontroll i dypbassen.<br />
Antydninger til<br />
litt skarpe s-lyder. Brukbart<br />
med både drama og nerve, men<br />
ikke av de mest polerte. Sisteplass,<br />
men ikke mye som skiller fra gjennomsnittet.<br />
Håkon Rognlien:<br />
Blir litt negativt dette her, men savner både<br />
attakk, basskontroll og en smule mer liv i toppen.<br />
Og her er typiske digitalproblemer midt i<br />
det såkalte presensområdet (øvre mellomtone)<br />
hvor det blir litt hardt. Stemmer låter heller ikke<br />
del 2<br />
spesielt bra i forhold til<br />
de beste. Dynamikken<br />
er meget brukbar, men<br />
det mangler også litt på<br />
klangstrukturer som her<br />
blir litt sterilt. Høres simpelthen<br />
"billigere " ut enn de andre.<br />
Jan Myrvold:<br />
Litt ullen i bunn og topp og hardhet med<br />
resulterende sibilanter midt i mellom! Kvikke<br />
transienter, brukbar dynamikk og masser av<br />
detaljer, men låter litt røfft og upolert uten tilstrekkelig<br />
kropp, ro og kontroll. Ikke helt i highend<br />
land etter min mening.
Testpanelet:<br />
Ayre C-5xe stereo<br />
multispiller:Rolf Inge Danielsen:<br />
Nå er vi på sporet igjen! Her er stort rom, forventninger<br />
og drama! Men også litt forsiktige<br />
strykere og litt tam dynamikk. Frodig og raus<br />
bass, men det kan bli litt kaos når det skjer<br />
mye samtidig, bortsett fra på siste klassiske<br />
sporet. Her var det overraskende frodige klangfarger,<br />
god dynamisk kontrast og forbløffende<br />
bra orden og disiplin tross særdeles kompleks<br />
musikk. (SACD-spor, red.)<br />
Anders Rosness:<br />
En betydelig stigning fra forrige med mer hjerte<br />
og smerte! Her er god oppløsning og bra rom<br />
med bare moderate dynamiske begrensninger i<br />
et generelt varmt og passe stramt lydbilde med<br />
betydelig troverdighet.<br />
Håkon Rognlien:<br />
Deilig rund, silkeglatt og varm klangstruktur<br />
med masser av ro og orden, men litt lukket i<br />
toppen og når det gjelder dynamiske<br />
utskeielser. Litt snill og småkjedelig, muligens,<br />
men bra innsyn og detaljering med en meget<br />
brukbar musikalsk nerve.<br />
Jan Myrvold:<br />
Her er igjen mer drama og engasjement med<br />
bedre artikulsajon i grunntoneområdet, en mer<br />
åpen mellomtone. Smektende! De vanskelige<br />
damestemmene er igjen under kontroll og<br />
romantikken får blomstre med den deilige,<br />
varme klangbalansen som minner mye om rør.<br />
Testpanelet: Marantz SA11-1S:<br />
Håkon Rognlien<br />
Oi, så flott! Helt TOPP! Her er deilig klang og<br />
innsyn, fenomenal dynamikk og oppløsning<br />
tross en generelt fyldig lyd som ofte kan gi inntrykk<br />
av det motsatte. Litt sibilanter hører vi<br />
fremdeles, men her er mye mindre støy oppover<br />
enn på de fleste andre spillerne. Swinger<br />
så det suser. Men også så glatt, velpolert og<br />
elegant lyd! Kjempespiller...<br />
Anders Rosness:<br />
Bra drama! Naturlig lyd med god oppløsning,<br />
bra dynamikk, nydelig diskant og flott romperspektiv.<br />
Livlig , luftig og nyansert. Flott sak og<br />
best så langt!<br />
Gruppetest del 2:<br />
Copland CDA 823<br />
Classé Delta CDP-300<br />
Electrocompaniet EMD-1<br />
Naim CD X2<br />
McIntosh MCD 201<br />
Jan Myrvold:<br />
Større og mer dramatisk enn de forgående.<br />
Kontant rytmisk og flott overtonestruktur med<br />
nydelig utklinging. Masser av detaljer, men<br />
fremdeles litt sibilanter. Nydelig pianoklang<br />
med glitrende definisjon og presise transienter.<br />
Beste hittil totalt sett!<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Flotte klangfarger, nydelig på applaus! Her er<br />
kjøtt og blod og detaljer vi ikke tidligere har<br />
fått med oss. Her er også krefter og trøkk og<br />
masser av liv. Og så flott dynamikk! Samstemt<br />
og ekstremt velspillende hele veien!<br />
1/2007<br />
67
High-end CD og multispillere: Classe Delta CDP-300 DVD/CD:<br />
Verdens beste?<br />
Pris kr. 59.990,-<br />
Importør: Hi-Fi Klubben<br />
Selv om denne uhyre elegante multikanal<br />
CD/DVD spilleren med sine drøye 12 kilo<br />
er lettere enn Marantz og ikke som<br />
denne tilbyr SACD, kan den likevel være<br />
som skreddersydd for ditt behov i et kombinert<br />
hjemmekino/ musikkanlegg. Istedenfor SACD tilbyr<br />
den DVD-Audio, et multikanal høyoppløselig<br />
lydformat som lydmessig er minst på høyde med<br />
SACD. Dessverre er det sparsomt med plater i<br />
dette formatet. Men i tillegg til noe av det mest<br />
avanserte innen billedbehandling, er her også<br />
fremragende kvalitet av filmlyden. Og dersom<br />
du, som oss i <strong>Fidelity</strong>, mener at 2 kanal lyd kan<br />
være et glimrende kompromiss også for film,<br />
leverer Classe en ellers identisk spiller til en<br />
betydelig lavere pris (CDP-102 kr.37900).<br />
Innebygget farveTV<br />
I begge tilfeller får du en uhyre elegant multispiller<br />
med svært avansert betjening både via<br />
fjernkontroll og berøringsskjerm som også fungerer<br />
som en farve minimonitor for musikkshow<br />
og filmavspilling. Avspilling av 2 kanals<br />
CD (balansert og ubalansert utgang) er derfor<br />
bare en mindre del av hva denne spilleren kan<br />
gjøre.<br />
16 bits signalet blir som stadig mer vanlig for<br />
high-end spillere oppsamplet til 24 bit og<br />
192kHz. Lydbildet fra vanlige CD-plater er da<br />
også gjennomgående veldig ryddig gjengitt og<br />
med uklanderlig dynamisk kontrast.<br />
Klangbalansen oppleves svært nøytral uten spesiell<br />
farvelegging. Dette på både godt og litt<br />
mindre godt; her er heller ikke mye imponatorgreier<br />
for å forføre deg med "deilig" lyd.<br />
Selv om jeg konstaterte at DVD Audio innspillinger<br />
låt betydelig bedre enn standard 16 bits,<br />
og i motsetning til testpanelet tar høyde for<br />
68 1/2007<br />
Dette er den dyreste spilleren i denne testen, men er den også<br />
verdens beste CD-spiller, slik som tekstforfatteren til Hi-Fi Klubben<br />
antyder? Selvfølgelig ikke, den er ikke engang nødvendigvis den<br />
beste i denne gruppen! Men den kan så mye mer....<br />
dette, så aner jeg et enda mer finkornet og oppløst<br />
lydbilde på Marantz som så langt er den<br />
beste i testen. Men selv om her ikke er noen<br />
lydparametre som skiller seg strålende ut, er her<br />
heller ingen nedturer i forhold til en dedikert 2<br />
kanals spiller i ca 30 tusen kroners klassen. Så<br />
får du selv finne ut hva du trenger av ekstra bildemuligheter,<br />
kinolyd og eventuelle multikanaler<br />
Og hva du er villig til å betale for det.<br />
Innebygd volum<br />
Men det som fra min side gjør denne spilleren<br />
særlig attraktiv, er mulighetene for avspilling<br />
rett i effektforsterkeren med innebygget volum-<br />
Testpanelet:<br />
Jan Myrvold<br />
Piano låter fremdeles fint og ekte og her er en<br />
varm og fyldig mellomtone, men med mindre<br />
detaljer og litt lukket oppover. Anslagene er<br />
litt tammere enn på den forrige samtidig som<br />
sibilantene er en smule skarpere. Også rommet<br />
oppleves litt ullent og sløret tross betydelig<br />
størrelse, omtrent som en rørbasert spiller<br />
som ikke er tilstrekkelig oppvarmet.<br />
Anders Rosness:<br />
Her males det med litt grovere pensel enn den<br />
forrige samtidig som lyden er litt slankere og<br />
oppleves lenger unna. Her mangler litt kjøtt<br />
på beinet! Dynamikken virker noe begrenset<br />
og det hele er ikke så detaljert som den siste.<br />
Litt kjedelig, totalt sett, men etter min<br />
mening klart bedre enn den første vi fikk høre<br />
på.<br />
kontroll som selvfølgelig kan fjernstyres. Og<br />
dette låter slett ikke ille, snarere tvert imot har<br />
Classe unngått den typiske "miniatyrisering"<br />
med dårlig utgang som ofte struper lyden.<br />
Klangbalansen er fremdeles ganske nøyral, men<br />
blir om mulig enda litt "tøffere" og svært ryddig,<br />
inkludert flott bass og en tørr og kontant<br />
diskant via volumutgangen. Dette er mer enn<br />
en krykkeløsning, men et interessant alternativ<br />
som også kan spare deg for ekstra kabler og en<br />
dyr forforsterker. Av praktiske grunner fikk ikke<br />
testpanelet høre CDP-300 med innebygget<br />
volum, bare via Krell KPS sc forforsterker.<br />
Rolf Danielsen<br />
Litt mer "grøtete" enn den forrige samtidig<br />
som den også oppleves noe tynnere i klangen.<br />
Litt metall/glass i øvre mellomtone på<br />
enkelte opptak. En "flinkis" som ikke er like<br />
engasjerende som nr. 2 og 3. Men alt er forsåvidt<br />
med, inkludert utmerkede detaljer.<br />
Håkon Rognlien<br />
Oppleves mindre raus og jovial enn den forrige,<br />
men godt oppløst og med strykere som<br />
kommer bedre fram i mixen enn på de tidligere.<br />
Brukbart rom og generelt trivelig lyd,<br />
men litt slapp på transienter og litt spiss helt i<br />
toppen tross et generelt ganske nøytralt lydbilde.<br />
Faktisk ganske bra på stort orkester hvor<br />
det hele er overraskende velorgansiert og<br />
skikkelig.
High-end CD og multispillere: Copland CDA 823:<br />
Riktig pris!<br />
Pris kr. 19.990,-<br />
Importør: Audiocompagniet A/S<br />
Copland CDA 823 er en relativt tung og<br />
ganske solid bygget CD-spiller med<br />
balanserte utganger, noe som veldig<br />
positivt, og en temmelig skranglete CDskuff<br />
som en litt mindre tillitsvekkende fidus.<br />
Enhver erfaren hi-fi entusiast ville etter utseende<br />
og overfladiske spesifikasjoner å dømme<br />
tippet en pris mellom 15 og 30 tusen kroner,<br />
det siste dog med et lite ønske om avspillingsmuligheter<br />
på SACD inkludert i denne prisen.<br />
Lyden av CDA 823<br />
Selvfølgelig er det likevel først ved prøvespilling<br />
at den egentlige verdien av denne spilleren kan<br />
evalueres med noen grad av kalkulert gjetting.<br />
Interessant nok traff etter min mening testpanelet<br />
"blinken" i sin blindtest. Riktig nok kom ikke<br />
spilleren særlig godt ut i forhold til de andre.<br />
Men da de fleste av disse kostet minst 10 tusen<br />
kroner mer enn Copland til moderate kr.<br />
19.990,- , den nest rimeligste i denne gruppetesten,<br />
så er dette et typisk eksempel på at pris<br />
og kvalitet følger hverandre i forbløffende stor<br />
grad.<br />
De fleste hi-fi produkter er altså ikke "bedre<br />
enn gjennomsnittet", de ER gjennomsnittet. Slik<br />
som denne dansk/svenske produsenten som du<br />
Samtlige hi-fi produsenter, importører og forhandlere<br />
mener at deres produkter er klart bedre enn gjennomsnittet.<br />
Selvfølgelig er det en matematisk umulighet...<br />
likevel vil finne med spesielt sine rørprodukter<br />
blant vår "hjertelig anbefalte" produkter bak i<br />
<strong>bladet</strong>. Men denne CD-spilleren med sin relativt<br />
nøytrale klangbalanse uten spesielle attributter,<br />
er det verste vi testere vet; den er akkurat så<br />
bra som man kan forvente til prisen og har hel-<br />
Testpanelet:<br />
Jan Myrvold:<br />
Oppleves å være betydelig bedre enn den første<br />
Mer fylde og substans og bedre ro og kontroll<br />
også! Overtonestrukturen er glattere,<br />
damestemmen til å være i hus med! Og et<br />
helt annet trøkk i grunntonen og lenger ned.<br />
Vi er tettere på utøverne med bedre visibilitet<br />
og transparens = bedre holografi. Og mer<br />
moro!<br />
Håkon Rognlien:<br />
Flere klanger og betydelig bedre orden på alti<br />
forhold til nr.1. Kan’ke sammenliknes! Lyden<br />
er mer åpen og mye rikere og rytmikken mer<br />
levende. Og så er her et mye større rom. Selv<br />
dynamikken er håret bedre, mens antydning til<br />
sibilans ikke er helt borte. Men alt er ellers<br />
klart bedre med mer nerve og troverdighet.<br />
ler ingen særlige fordeler eller ulemper fremfor<br />
de aller fleste andre.<br />
Konklusjon<br />
Verd pengene! Ikke mer, ikke mindre....<br />
OBS!Alle sammenlikninger i forhold til Lyngdorf<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Mer driv, kontroll og både dypere og strammere<br />
bass enn det vi tror er den rimeligste<br />
spilleren så langt. Også mer naken og ærlig<br />
UTEN å bli skarp og hard. Og bedre på<br />
utklinging og med mer troverdig nærvær på<br />
grunn av bedre separering av detaljer.<br />
Imponerende dynamikk med Mazur og Kleive!<br />
Anders Rossnes:<br />
Litt mer tilbakelent i forhold til den første og<br />
betydelig "snillere", nærmest litt uengasjert<br />
og tam. Litt avrundet i topp og bunn, brukbart<br />
stort rom som likevel er litt diffust.<br />
Helkommersiell lyd som vil behage de fleste<br />
med et ganske snillt , men også mektig lydpanorama.
High-end CD og multispillere:<br />
Electrocompaniet EMP-1 5 kanal balansert DVD/SACD:<br />
Farverik og detaljert<br />
Vi må utsette den egentlige testen på denne nye<br />
EC multispiller på grunn av produksjonsforsinkelser,<br />
men våger oss på et førsteinntrykk basert på<br />
lytteinntrykkk fra en pre-produksjonsmodell.<br />
Vi har foran i dette <strong>bladet</strong> en stor presentasjon<br />
av Electrocompaniets nyeste komplette<br />
2 kanal/surround anlegg. Dette er en kostbar,<br />
men også veldig fornuftig kombinasjon av<br />
et tilnærmet kompromissløst stereoanlegg som<br />
også kan benyttes i et ekte high-end multikanalsystem<br />
for både musikk og film. Vi har i lengere<br />
tid hatt effektforsterkere og forforsterker i<br />
hus, men har ventet på en endelig produksjonsmodell<br />
av den viktige multikanal CD/DVD-spilleren<br />
som er tilbyr alle tilgjengelige formater fullbalansert<br />
ut. Da det nå begynte å haste på<br />
grunn av gruppetesten, fikk vi låne en preproduksjons<br />
versjon hvor bildedelen blir forandret,<br />
men hvor lyddelen skal være identisk med produksjonsmodellen.<br />
Farverik og oppløst<br />
Uten å foregripe full test i neste blad (?), vil jeg<br />
berømme den helt fenomenale oppløsningen i<br />
denne spilleren som etter min mening er helt på<br />
høyde med hva jeg opplevde med 2 kanaleren<br />
dCS P8, både i 16 bits og med SACD plater.<br />
Særlig er spilleren glimrende på kompleks klassisk<br />
musikk når det gjelder å løse opp den<br />
komplekse klangstrukturen i et orkester og å<br />
farvelegge de myriader av detaljer i overtonestruktur<br />
og grunntone.<br />
Også diskanten er glimrende, men ikke<br />
upproblematisk da den er eksemplarisk ren,<br />
men slett ikke sukret for å glatte over skarpe<br />
sibilanter på dårlige studio opptak. Også når det<br />
gjelder jittestøy og andre artifakter, er det lett<br />
hørbart at man har brukt det aller siste av drivverk<br />
og chip’er.. Her er bedre detaljering i<br />
mellomtone og diskant og langt mindre støy<br />
enn på den meget gode EMC up CD-spiller. Og<br />
faktisk tett på betydelig dyrere greier...<br />
70 1/2007<br />
Men...<br />
Utrolig nok har det nye konstruksjonsteamet på<br />
Tau fraveket det solide, mekaniske antivibrasjonssystemet<br />
på "gamle" EMC Up. Det er da<br />
som forventet at frasparket i bassområdet på<br />
multispilleren ikke har helt det samme fenomenal<br />
trøkket som på denne. Nå er bassen slett<br />
ikke dårlig på EMP’en, men likevel er det som<br />
om her mangler litt fundament og rytmisk fremdrift,<br />
noe som hadde gjort denne spilleren enda<br />
mer naturtro og enda bedre egnet også til<br />
pop/rock. Da hadde dette vært til en veritabel<br />
sensasjon til prisen. Uansett er dette en av de<br />
mest lovende multispillere vi har opplevd i pris-<br />
Testpanelet:<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Ikke helt så varm og frodig som forrige spiller,<br />
men den går dypt og har imponerende attakk<br />
på piano og andre transientbomber. Flotte<br />
stemmer med betydelig nærvær, særlig når<br />
det gjelder kvinnestemmer. Bra oppløsning og<br />
detaljering nedover og frisk og luftig oppover,<br />
dog med en litt avrundet topp.<br />
Jan Myrvold<br />
Å, så lettflytende mellomtone samtidig som<br />
her er mye kropp og fylde. Litt frisk i toppen<br />
med sinte sibilanter på vanskelige plater, men<br />
samtidig med god kontroll av vanskelige<br />
damestemmer. Ganske lik nr.2 (Ayre) men litt<br />
lettere og mindre artikulert i øvre bass/nedre<br />
mellomtoneområdet.<br />
Anders Rosness:<br />
Flott piano, bra feler og god oppløsning med<br />
Pris: kr. 49.950,-<br />
Produsent: Electrocompaniet.<br />
klassen, og pris/kvalitet blir ytterligere forbedret<br />
med tanke på en 2 kanals versjon til under 40<br />
høvdinger.<br />
Dessverre fikk testpanelet ikke oppleve Ravels<br />
"La Valse" på sitt beste da jeg manglet fjernkontroll<br />
for å skifte fra multikanal til 2 kanal<br />
SACD. Testpanelet fikk derfor oppleve denne<br />
innspillingen uten nedmikset senterkanal og<br />
bakkanaler. Det låt fremdeles veldig fint, men<br />
knapt med helt den holografien og magien som<br />
ligger i en nedmikset versjon. Men vi kommer<br />
altså tilbake til denne interessante nykommeren...<br />
mer nøktern klang med masser av luft, men<br />
ikke fullt så smektende som den forrige. Her<br />
er likevel bra med liv, utmerket dynamikk og<br />
mye detaljer, men også en litt fjern klangkarakter<br />
som skyldes et noe mer forsiktig grunntone/nedre<br />
mellomtoneområde enn den forrige.<br />
En smule analytisk, men uten kirurgiske<br />
inngrep.<br />
Håkon Rognlien:<br />
Hm! Mye bra og lite egentlig galt. Lyden er<br />
generelt presis og fin, men også litt tørr og<br />
analytisk i forhold til nr.2 samtidig som den<br />
mangler glattheten til nr. 3. Flott dynamikk i<br />
trommesporet og både luftighet og klangfylde<br />
blant de beste her. Mangler likevel litt pondus<br />
og liv for å være med helt i toppen, men presis,<br />
presis, presis!
High-end CD og multispillere: Naim CD X2:<br />
Fyldig og rytmisk<br />
Et komplett Naim sett, inkludert denne spilleren,<br />
ble testet av <strong>Fidelity</strong> i forrige blad.<br />
Pris: kr. 38.400,-<br />
Importør: Ljudtema AS<br />
Spenstige ideer<br />
Testpanelet:<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Også her er det et generelt stort og holografisk<br />
rom og bra dynamikk, men ikke helt det samme<br />
levende livet og engasjementet som med den forrige.<br />
Også kvinnestemmer låter litt skarpere. Men<br />
det kan neimen ikke være lett å komme etter den<br />
forrige superspilleren med sin ekstremt organiske<br />
klangbalanse. Denne er litt mer rotete, men er vel<br />
likevel enda mer "korrekt"?<br />
Anders Rossnes:<br />
Stort rom, bra dypbass og rytmisk gjengivelse<br />
med mer vekt på de store linjer enn mikrodetaljer.<br />
Fin og trivelig, men ikke helt i toppen etter min<br />
smak.<br />
Håkon Rognlien:<br />
Deilig, rent og glatt. Og presist! Nydelig feleklang<br />
og betydelig ro. Men ikke det samme drama som<br />
et par av de andre. Mellomtonen er forbilledlig,<br />
men diskanten avslører sibianter i vokalopptakene.<br />
Veldig bra allrounder, men slått av et par av<br />
de andre.<br />
Jan Myrvold:<br />
Denne låter ganske mektig med flott fylde, varme<br />
klangfarger og et stort lydbilde. Dagens beste på<br />
damestemmer! Utmerket dynamikk, men ørlite rot<br />
når det buldrer mest. Litt "snill" uten den store<br />
dramatikken.<br />
High-end CD og multispillere: McIntosh MCD 201:<br />
Testpanelet:<br />
Jan Myrvold:<br />
Snakker vi om dagens beste? Fin fylde, men<br />
samtidig luftig og oppløst. Stor og stolt!<br />
Meget detaljert sammen med engasjement og<br />
drama med kjemperasp i messingen og nydelig<br />
overtonestruktur på felene. Kjappe transienter<br />
og testens tøffeste dynamikk. Høres ut som en<br />
kraftig rørforsterker. Finn fram rødvin og stearinlys!<br />
Håkon Rognlien:<br />
Varm, dynamisk og klangrik med enormt rom<br />
og livlige detaljer. Fylde og kropp i naturlige<br />
Denne amerikanske SACD-spilleren ble grundig testet<br />
av Håkon Rognlien i forrige blad.<br />
stemmer, men antydning til sibilanter. Malmfull<br />
pianoklang og overlegen på drama. En litt<br />
tilbaketrukket mellomtone gir en maskulin<br />
klangbalansen, tøff og brutal. På høyde med,<br />
men veldig annerledes enn den litt mer forfinede<br />
nr. 3. (Marantz. red) Trekk for ekstrem<br />
mekanisk støy fra drivverket. Dette må sjekkes<br />
før du kjøper!<br />
Anders Rosness:<br />
Fæl støy fra drivverket, særlig på siste plate.<br />
(SACD,red.) Men ellers en mektig opplevelse<br />
med flott oppløsning og betydelig drama. Livlig<br />
og naturtro, men kanskje en smulle "bigger<br />
than life". Dette må være en amerikaner!<br />
Pris: kr. 34.000,-<br />
Importør: Neby Hi-Fi Consept AS<br />
Etterhvert opplever jeg at det hele blir mer<br />
imponerende enn akkurat troverdig- som en<br />
film på Colosseum? Også lydbildet er i beste<br />
mening litt kinolyd , men all musikk gjengis<br />
veldig engasjerenede enten det er små, enkle<br />
greier med store krav til dynamiske kontraster,<br />
eller svære konserter med krav til homogenitet<br />
og gjenskapelse av det akustiske rom.<br />
Rolf Inge Danielsen:<br />
Tross intens mekanisk piping fra drivverket er<br />
denne spilleren tøff så det holder! Lyden er<br />
mektig, detaljert, levende- og i større grad enn<br />
med noen av de andre -veldig engasjerende.<br />
Dette er gøy!<br />
1/2007<br />
71
High-end CD og multispillere: Konklusjon:<br />
Pengene bestemmer!<br />
Det er nesten utrolig hvordan pris og kvalitetet henger sammen.<br />
Men også hvordan prisen øker når man skal få inn enda flere<br />
funksjoner i den samme boksen.<br />
Mange tror at <strong>Fidelity</strong> sin målsetting<br />
med gruppetestene er å kåre en<br />
"vinner". Dette er helt feil, her finnes<br />
knapt nok noen produkter som er<br />
bestekjøpet for alle. For har du såvidt råd til en<br />
Lyngdorf CD-1, er det uinteressant om <strong>Fidelity</strong><br />
mener at en 50% økning i prisen og muligheter<br />
til SACD gir deg et enda<br />
bedre kjøp med vår personlige<br />
favoritt, Marantz<br />
SA 11.<br />
Derfor er "beste<br />
kjøp" en langt mer flytende<br />
greie hvor penger,<br />
lydkvalitet og tilleggfunksjoner<br />
vil kunne gi<br />
like mange resultater<br />
som det er produkter.<br />
For selv om Lyngdorf<br />
scoret skuffende dårlig i<br />
forhold til de andre spillerene<br />
i testen, så er den<br />
da også den rimeligste,<br />
og til dels med betydelige<br />
marginer.<br />
Større problemer<br />
hadde vi med Copland<br />
CDA 823, helt til vi oppdaget<br />
at også denne var<br />
betydelig rimeligere enn<br />
gjennomsnittet. Studer<br />
testpanelets beskrivelse<br />
på disse to nøye for å finne ut hvem av disse<br />
danske konstruksjonene er mest verd pengene<br />
om begge ligger innenfor din maksgrense.<br />
En tilsynelatende "taper" i forhold til lydkvaliten,<br />
er kanadiske Classe Delta CDP-300 som til<br />
testens høyeste pris, ikke var tilsvarende imponerende<br />
som CD-gjengiver. Men om man er villig<br />
til å betale en god slump penger for fremragende<br />
videobilde (ikke testet, men den har fått<br />
strålende tester i andre blader for billedkvaliteten),<br />
litt for muligheter for DVD Audio, en bra<br />
slump for vanlig filmlyd pluss litt ekstra for<br />
usedvanlig lekker og moderne design med tidløs<br />
"lifestyle" aspirasjon-pluss selvfølgelig noen<br />
lapper for innebygget farveTV/display- da<br />
begynner det å bli sunn fornuft i prisen på<br />
37.900 som gir deg stereo versjonen av vårt<br />
testobjekt. Lydkvaliteten som CD-spiller var uansett<br />
betydelig bedre enn de rimeligste i denne<br />
testen. Bare du vet om rundt 6 tusen kroner<br />
ekstra pr. kanal er en brukbar investering for<br />
også å få høykvalitet surround, først og fremt til<br />
konsertfilmene dine.<br />
Hvis du da ikke også vil ha SACD i tillegg til å<br />
72<br />
1/2007<br />
spare noen kroner ved å velge norsk?<br />
Electrocompaniet har akkurat lansert sin første<br />
DVD/SACD spiller i både multikanal og stereo.<br />
Byggkvaliteten er nok ikke helt på samme nivå<br />
som Classe, men helt o.k. , og designet er vel<br />
nesten mer retro enn life style. Men billledkvaliteten<br />
er blant de bedre og lydkvaliteten svært<br />
bra. Dette selv om vi er "gammeldagse" nok til<br />
å hevde at EC MC-Up fremdeles er bedre med<br />
hensyn til trøkk og dynamikk nedover, mens<br />
DVD-spilleren i begge versjoner er klart mer finkornet<br />
og oppløst oppover. Når får vi mekanikken<br />
fra MC Up med de nye DAC’ene fra DVDspilleren?<br />
Se forøvrig stor test annet sted i <strong>bladet</strong>.<br />
Også nykommeren Ayre fortjener betydelig<br />
oppmerksomhet selv om den ikke "vant" lyttetesten.Men<br />
den kan også avspille DVD plater,<br />
også DVD Audio i 2 kanaler. Noe bilde får du<br />
ikke og prisen er betydelig høyere enn for vår<br />
favoritt. Men her er en noe varmere klangbalanse<br />
som mange vil fortrekke, og i en nærmere<br />
presentasjon av et komplett Ayre-anlegg andre<br />
steder i <strong>bladet</strong> (kommer i neste nummer!,red),<br />
vil du registrere at Ayre også har en glimrende<br />
forforsterker som er uventet rimelig, slik at kombinasjonen<br />
faktisk blir svært konkurransedyktig!<br />
Naim CDX2 er et produkt som er vanskelig å<br />
evaluere, og enda vanskeligere å vurdere i en<br />
gruppetest som dette. For denne spilleren gjør<br />
simpelthen ikke noe galt, men leverer flott lyd<br />
uten særskilte skavanker i lydbildet, men også<br />
uten parametre som kan fjetre et litt øretrett<br />
testpanel. En helt annen ting er at forventningene<br />
til Naim-produktene nødvendigvis må resultere<br />
i en forsiktig skuffelse da hypen nærmest er<br />
religiøs. Ikke bare ganske bra, men meget bra<br />
mener vi at NaimX2 er, men likevel ikke noen<br />
åpenbaring for testpanelet.<br />
Og så er det bare en<br />
spiller igjen; den mest<br />
spennende. Likevel er ikke<br />
MacIntosh den ellers opplagte<br />
vinneren på grunn av<br />
to ting; den har for mye<br />
mekanisk støy og også<br />
ellers tydelige tekniske<br />
problemer med drivverket.<br />
Dessuten vurderer vi den<br />
innebygde volumstyringen<br />
som for dårlige til seriøs<br />
high-end bruk. Lyden ble<br />
"billigere" med mindre<br />
rom, trangere dynamisk<br />
kontrast i bassområdet<br />
samt generelt hardere lyd,<br />
ikke minst i øvre mellomtone,<br />
når man benyttet<br />
denne.<br />
Lydkvaliteten gjennom<br />
volumkontrollen var ikke<br />
direkte dårlig, men det blir<br />
som å bruke 30 tusen på CD-spilleren og et par<br />
tusen på forforsterkeren. Da anbefaler vi heller<br />
at man kjøper en passiv balansert DP kontroll<br />
(brukt) for noen få tusenlapper i tillegg. Vurdert<br />
gjennom referanseanlegget med DP aktiv pre,<br />
var lyden med McIntosh enda "bedre" enn<br />
Marantz, spesielt til rytmisk rock, blues og jazz.<br />
Marantzen var likevel mer detaljert, glatt og korrekt<br />
og "bedre" til udoktorerte klassiske opptak.<br />
Og med mekanikk som fikk amerikaneren<br />
til å virke som et Meccano selvbygg. Men om<br />
man også vil oppleve musikken litt frodig med<br />
antydning til rocka "west-coast", så leverer<br />
McIntoshen, brukt som CD/SACD-spiller, fremragende<br />
lyd i ekte high-end klasse. Akkurat slik<br />
som du forventer det fra et prestisjetungt amerikansk<br />
high-end merke. Og da oftest til høyere<br />
pris enn dette.<br />
Men inntil man får ryddet opp i de mekaniske<br />
småproblemene, ber vi deg uansett å være litt<br />
forsiktig med McIntosh MCD 201.<br />
Og da står vi altså tilbake med Marantz SA11<br />
som gir best lyd for kronene. Er den også best<br />
for deg og dine behov?
Budsjettreferansen: Abrahamsen v2.0 Integrated Amplifier:<br />
"Eat your heart out!"<br />
Denne testen skal bringe svar på spørsmålet:<br />
Er skandinaviske produkter konkurransedyktige<br />
i budsjettmarkedet?<br />
The Two Channel Amplifier<br />
Jeg tror jeg har med meg de fleste av <strong>Fidelity</strong>s<br />
lesere når jeg herved fastslår at Per Abrahamsen<br />
og produktene fra Electrocompaniet har betydd<br />
mer for norsk hi-fi og interessen her til lands<br />
enn noen andre. Selv var jeg så heldig å<br />
"ramle" inn døra på Grønland i Oslo engang på<br />
70 tallet, og der få utvidet min horisont mht<br />
musikklytting og utstyrets betydning. The Two<br />
Channel Amplifier/Pre Amplifier var total nytenking<br />
fra en musiker som visste nøyaktig hvordan<br />
hans produkter skulle lyde. Man kunne like det<br />
eller hate det – mange gjorde narr av bakgårdsrockeren<br />
som påsto at hans 25 Watt kunne<br />
hamle opp med amerikanske og japanske kreasjoner<br />
på mange ganger effekten. Alle vet jo<br />
hvordan det gikk – amerikansk hi-fi presse og<br />
entusiaster over hele verden gikk bananas – og<br />
plutselig var det transientrespons/rise time, og<br />
ikke watt det hele dreide seg om. Og ikke minst:<br />
klasse elektronikk som dro alt fra tungdrevne<br />
transmisjonslinjer og Quader ble tilgjengelige til<br />
en pris som utgjorde mindre enn studielånet for<br />
et semester!<br />
Vi får utsette og fortelle mer av historien om<br />
Per Abrahamsen og hans livsprosjekt – det<br />
kunne blitt en egen utgave av herværende blekke.<br />
Men Electrocompaniet er et eventyr som Per,<br />
74<br />
Han har sjokkert hi-fi bransjen før. Nå er<br />
Per Abrahamsen tilbake – og denne gangen<br />
med produkter som bærer hans døpenavn.<br />
1/2007<br />
sammen med en rekke (ukjente) ildsjeler, startet<br />
nærmest som et kollektivt prosjekt. Det er flott å<br />
se at konseptet og produktene fortsetter å leve<br />
å utvikle seg!<br />
Abrahamsen v.2.0<br />
For Per er på vei videre – denne grundertypen<br />
slår seg nok ikke til ro med jordomseiling, golf<br />
eller evig fisketur. Ingen som kjenner ham ville<br />
vel heller trodd på noe slikt.<br />
Denne gangen bruker han sitt eget navn på<br />
produktene – elektronikk under navnet<br />
Abrahamsen er et faktum. I første omgang i<br />
form av en CD-spiller og testproduktet – en<br />
integrert forsterker på 70 W. Med en pris på en<br />
tier fra 10 000 er den en av de rimeligste produktene<br />
denne mannen har konstruert i sin karriere.<br />
Dermed smetter den med et skrik på plass<br />
i vårt referanseanlegg til kr. 20 000 i kombinasjon<br />
med Cambridge og KEF. For ordens skyld<br />
må vi tilføye at <strong>Fidelity</strong> har testet en av de tidligste<br />
utgaver av forsterkeren. Produksjonen skal<br />
foregå i EU - Sverige for å være helt konkret.<br />
Utseendemessig er Abrahamsen v2.0 ikke til<br />
å ta feil av – sort og "gull". Det er enkelt inntil<br />
det spartanske - to solide messingknotter av<br />
gammel type er det eneste som pryder fronten<br />
bortsett fra et lite display i senter. Forsterkeren<br />
står på kun tre ben – inspirert av Rega? Av/på<br />
knappen er på baksiden – og displayet lyser<br />
opp i blått når den er på. Dessverre må undertegnede<br />
temmelig nær for å avlese budskapet –<br />
av Anders Rosness<br />
det består av signalkilde samt en avlesning av<br />
nivå med tall. På litt avstand er det faktisk ikke<br />
så mye vits i denne indikasjonen – bedre leservennlighet<br />
ønskes i v2.1! Det finnes heller ingen<br />
Stand By funksjon – her legges det dermed opp<br />
til at den alltid er på – greit nok – men kanskje<br />
ingen miljøvennlig løsning..<br />
De runde knappene på fronten er ikke analoge<br />
som man skulle tro. Her er det samme type<br />
styring som på Electrocompaniet ECI-4/5, men<br />
på Abrahamsen vrir man istedenfor å trykke inn<br />
knapper. En utmerket løsning som er enklere og<br />
mer intuitiv. I tillegg kommer en dobbelfunksjon<br />
for volumkontrollen – den vil kunne styre nivået<br />
inn ved bruk som frontkanal i et multikanalsoppsett.<br />
Antall innganger er fire samt en utgang. Den<br />
gode nyheten er at dette inkluderer en balansert<br />
CD inn utstyrt med adapter for single ended tilkopling.<br />
Dessverre har ikke Cambridge slike<br />
utganger – her kan det dog oppgraderes på sikt.<br />
En av de første dagene i testen røk nettsikringen.<br />
Siden en ny er inkludert utgjorde dette<br />
ingen problemer – bare å bytte – og spille<br />
videre. For øvrig fungerte forsterkeren prikkfritt<br />
og uten ulyder eller funksjonsproblemer. Den<br />
virker solid og har en imponerende nett trafo,<br />
selv prisen tatt i betraktning.<br />
Lyden<br />
Forsterkeren var ikke innspilt da jeg koplet den<br />
inn i referanseanlegget. Ti tross for det var lyden
Abrahamsen v. 2.0<br />
Pris kr. 9 990.-<br />
Forhandler: Elkjøp/Lefdal<br />
Budsjettreferansen<br />
til kr. 20 000 består av:<br />
Cambridge Azur 640C CD-spiller<br />
Cayin 153B forsterker<br />
KEF iQ5 høyttalere<br />
Kimber høyttalerkabel/<br />
Monster Interlink<br />
av bra kvalitet med det samme. I løpet av noen<br />
timer var det en nytelse å spille musikk – og slik<br />
fortsatte det i hele testperioden.<br />
Abrahamsen v2.0 fanger oppmerksomheten<br />
og holder den – den er rene rottefangeren fra<br />
Hameln. Uansett musikk og innspilling er det<br />
som den liksom kryster essensen ut av det – og<br />
leverer den på en måte som får alle til å lytte. I<br />
praksis betyr det at man ofte blir sittende å lytte<br />
atskillig lengre enn planlagt, og at husstanden<br />
og eventuelle gjester må finne seg i å bli eksponert<br />
for musikk til alle døgnets tider.<br />
Det har vært sagt, litt flåsete, at Per<br />
Abrahamsens konstruksjoner lydmessig befinner<br />
seg et sted mellom transistor og rør, at hans<br />
transistorforsterkere har egenskaper man kjenner<br />
igjen fra rørforsterkere. Når det gjelder v2.0<br />
er dette en åpenbar måte å beskrive dens<br />
musikkformidling. Adjektivet for en slik type<br />
musisering er "frigjort". Musikken flyter av<br />
gårde – den framstår stofflig og presis med<br />
klare lydbilder og lite grums. Den er svært artikulert,<br />
og de små nyansene tegnes med fine<br />
strøk – og det gir mange detaljer. I kombinasjon<br />
med referanseanleggets høyttalere KEF iQ5 gir<br />
det en stor og lekker lyd med masse trøkk i<br />
mellomtonen. Med Abrahamsen kan man spille<br />
svært høyt uten å plage noen – gode innspillinger<br />
lyder godt også ved realistiske nivåer. Dog<br />
finns det begrensninger for de 70 wattene, men<br />
for alle opp til fans av metall og Wagner skulle<br />
ikke det bli noe problem. Selv festbruk og dans<br />
på opptil 50 kvm burde gå bra. For øvrig er det<br />
bassgjengivelsen som bekrefter at det er transistorer<br />
og ikke rør som gjør jobben. Den er fastere<br />
og dypere og mer nyansert enn det to EL34<br />
rør per kanal kan prestere. I denne testen dro<br />
jeg fram flere årganger av High <strong>Fidelity</strong>s utmerkede<br />
testplater. Her finnes utallige utfordringer<br />
for et hvilken som helst anlegg, ikke minst for<br />
vårt referanseanlegg. Deilig er det også å kunne<br />
skifte mellom forskjellige genrer uten å bytte<br />
plate. Som sagt ble det ofte seint – mye av platene<br />
framsto bedre enn på lenge. Særlig klaver<br />
og piano – dermed ble det også mange timer<br />
med Glenn Gould og Bach – himmelsk musikk<br />
som fungerer som balsam for sjelen. Selv om<br />
opptakene her er av vekslende kvalitet (mildt<br />
sagt), funkler gjengivelsen på en sjelden fin<br />
måte.<br />
Kina – Norge<br />
Hva så med den innledende problemstilling –<br />
kan skandinaviske hi-fi produkter konkurrere<br />
med konsummarkedet eller helt konkret med en<br />
svær og gjennombarket kineser? Cayin 153B<br />
har motstått angrep fra både rør og digitale<br />
utfordrere. Den slo i sin tid ut den utmerkede<br />
Thule IA60 som også var en svært spilleglad og<br />
jovial danske. Cayins kjennetegn er råstyrke,<br />
klarhet, vanvittig dynamikk og kjellerdyp potent<br />
bass. "En knallperle" var en av karakteristikkene<br />
jeg brukte. 153B får alle høyttalere til å overgå<br />
seg selv med dynamikk, og setter sokkelhøyttalerne<br />
bokstavelig talt i gang med å danse. Jeg<br />
har ofte fått spørsmålet hvor jeg har gjemt subwooferen<br />
i den lange perioden hvor Cayin har<br />
vært vår referanse.<br />
Konklusjonen er ikke helt åpenbar, men når<br />
en vinner skal kåres må man følge sine følelser i<br />
siste instans. Selv om Abrahamsen v2.0 er en<br />
del dyrere, har skjønnhetsfeil og mangler litt av<br />
de villeste utladningene (den har 30 watt færre<br />
å ta av): den er den mest vellydende forsterkeren<br />
under 10 000 kr - ever. Der hvor Cayin er<br />
hi-fi riktig, klar og distinkt – er Abrahamsen innsmigrende,<br />
oppløst og frigjort. På v2.0 er instrumenter<br />
og stemmer gjenkjennbare; identifiserbare<br />
på en likefrem måte – det er så livaktig at<br />
man fryser på ryggen noen ganger. Følelsene<br />
dukker fram – der hvor kineseren spiller lekkert<br />
og glatt, men ørlite mekanisk i direkte sammenlikning.<br />
Cayin er for alle som liker trøkket og potensen<br />
framfor de minste nyanser og de store<br />
følelser. Ingen kan være misfornøyd med noen<br />
av disse forsterkerne til prisen uansett. Du kan<br />
imponere hvem som helst med det de kan prestere.<br />
Mulig jeg er blitt for bløt, eller kanskje bare<br />
litt norsk vridd – Abrahamsens nye baby er budsjettklassens<br />
triumfator. Den kommer til å gjøre<br />
furore i markedet, og true markedets vedtatte<br />
referanser. Til en pris under 10 000 kr får du en<br />
flik av himmel. "Eat your heart out": v2.0 kommer<br />
til å vekke hi-fi og musikkinteresse hos alle<br />
som får hørt den hjemme hos seg selv!
Reality anlegget: Integrert hybridforsterker Unison Research Unico:<br />
Unike Unico?<br />
Unison Research ,som også har rene rørforsterkere<br />
på programmet,har med den<br />
her omtalte Unico forsøkt å gi oss det<br />
beste av to verdener, nemlig transistorenes<br />
og vakuumrørenes. Rørene er velkjente<br />
ECC82 eller 12AU7 om du vil. Utvendig ser den<br />
ut som en hvilken som helst integrert forsterker,<br />
om enn en vakker sådan. Men ved å skru ut<br />
seks skruer og løfte av topplaten så avdekkes<br />
foruten et vakkert indre også de to rørene fra<br />
Elektro Harmonix. I manualen nevnes det at forsterkeren<br />
er konstruert uten råkjør av rørene slik<br />
at levetid opp mot 15 tusen timer skal være<br />
mulig å oppnå. Med kun to rør kan man dessuten<br />
bedrive "tuberolling" og smake til lyden i<br />
tråd med sine personlige preferanser uten at det<br />
tapper kontoen altfor mye.<br />
Det er kretsløp på utgangene som sikrer deg<br />
mot uhell i forbindelse med kortslutning av<br />
høyttalerkabler, dette kan også kobles ut ved å<br />
fjerne noen interne jumpere. Selv om produsenten<br />
hevder det ikke har lydmessige utslag så<br />
mener jeg å oppfatte en smule mindre korn i<br />
diskanten etter dette er gjort, men forskjellene<br />
er så små at det kan være lurt å ha beskyttelsen<br />
intakt.<br />
Tilbake til det ytre så må jeg konkludere med at<br />
dette er typisk italiensk og dermed også typisk<br />
vakkert så det holder. Langt fra "plastic fantastic"<br />
og de to gedigne betjeningsknottene på<br />
fronten er en glede å betjene. 4 linjeinnganger<br />
pluss en til som kan gjøres om til platespillerinngang<br />
som option. Den medfølgende fjernkontrollen<br />
styrer volum, og ønsket inngang velges<br />
ved å løfte setemuskulaturen fra godstolen.<br />
Hvordan er den?<br />
Grunnen til at det ikke ble noen hurrarop ved<br />
første møte ,har nok til en viss grad PrimaLuna<br />
skylden for. Ved kjapp sammenligning virket<br />
Unico litt "fnidrete" og med stor raus bass og<br />
nedre mellomtone. Den virket heller ikke like<br />
skarpt detaljert og "tøff i trynet" som Prologue<br />
Two. Likhetene går på åpenhet og detaljerings-<br />
76<br />
80 watt, fjernkontroll, 2 vakuumrør i signalveien<br />
og mosfet i utgangen. Det perfekte kompromiss?<br />
1/2007<br />
grad om enn på sine forskjellige måter. Unico<br />
låter stort, og med en bass som flere ved første<br />
ørekast vil kunne oppleve som rund og unyansert.<br />
Det er den ikke.<br />
Etter hvert som man lytter mer, så legger man<br />
merke til hvor bra oppstartspulsene på strenger<br />
er gjengitt, og hvor nyansert bassen generelt virker<br />
til tross for at den er raus. Men bevares, det<br />
er en varm musikkgjengiver og i motsetning til<br />
PrimaLuna (med oppgraderte rør) så har den<br />
ikke behov for en touch tilført varme fra forrige<br />
ledd. Mellomtonen er herlig flytende gjengitt og<br />
uten bremser for musikken som bare strømmer<br />
mot deg. Et lite fokus rettet mot nedre mellomtone/<br />
øvre bassområde er bare sjarmerende og<br />
bidrar for eksempel til å gjøre lyden fra stativhøyttalere<br />
litt større.<br />
Oppover i mellomtonen låter det nøytralt og<br />
åpent, men dessverre med litt mangel av fokus<br />
og presisjon. Lettest forklart ved at man hører<br />
litt fnidder på stemmer. Det samme trekket kan<br />
man kjenne igjen også i diskanten, og er det<br />
eneste virkelige negative med denne forsterkeren.<br />
Unico er passe tøff sammen med Benchmark<br />
DAC-1 og rett på sak uten å bikke over på feil<br />
side klangmessig. Ikke til forkleinelse for<br />
PrimaLuna som er en utrolig flott forsterker med<br />
en oppløsning, presisjon og kraft som jeg ikke<br />
trodde var mulig å finne fra forsterkere i denne<br />
prisklassen. Det er heller en indikasjon på at<br />
flere i og for seg enestående produkter ikke<br />
nødvendigvis blir like enestående samlet i<br />
samme anlegg.<br />
Hva gjør man med den?<br />
Så begynte tankene å spinne rundt hvorfor<br />
Unico ikke låt helt presist og uten fnidder i<br />
lyden, og den selvfølgelige årsak åpenbarte seg:<br />
Den spiller jo med medfølgende rør, og ikke<br />
oppgraderte som PrimaLuna.<br />
Da er det å finne frem telefonen og ringe rundt<br />
til kompiser med rørutstyr. En av disse hadde<br />
Siemens & Halske NOS longlife rør i skuffen og<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
kom på besøk med dem i jakkelomma. Enter<br />
hakeslipp!! Greit at rørbytter ofte gir store<br />
endringer i lyden, men at det var så lett å innføre<br />
"ordnung muss sein" også i denne italieneren<br />
hadde jeg ikke tro på. Nå strammes lyden<br />
opp over hele fjøla, og det låter betraktelig<br />
bedre. Borte er fnidder på stemmene og det<br />
hele gjengis nå presist og med mer opplevd<br />
dynamikk. Veldig morro, men samtidig litt trist<br />
at ikke produsentene utstyrer produktene med<br />
bedre rør i utgangspunktet. RCA NOS<br />
Blackplates skal også være et hett tips i disse<br />
forsterkerne, uten at jeg i skrivende stund har<br />
fått prøve akkurat det.<br />
Konklusjon<br />
Unison Research Unico er et til de grader vellykket<br />
integrert forsøk på "pose og sekk" i denne<br />
prisklassen. Med rørbytte til Siemens oppleves<br />
den som en nøytral musikkformidler med kraft<br />
og pondus nok for de fleste. Et anstrøk av<br />
varme og en stor spillestil gjør at den oppleves<br />
musikkbefordrene istedet for strengt analyserende,<br />
og instrumentklang fra spesielt strykere,<br />
piano og blåsere er etter denne anmelderens<br />
ører svært autentisk. Midt mellom Benchmark<br />
DAC-1 som en nøytral kilde i front, og<br />
Dynaudios oppløste og naturlig varme stativhøyttalere<br />
sist i kjeden , er Unison Research<br />
med rør fra Siemens en meget vellykket deltaker<br />
i realityanlegget! Utgangseffekt: 80w pr kanal<br />
Frekvensrespons: 2Hz til 100kHz - 0,5dB<br />
2 x ECC82 vakuumrør (12AU7 / 5814A)<br />
Inngangsimpedans: 50kOhm / 47pF<br />
Strømforbruk: 350 watt<br />
Vekt: 14kg<br />
D x B x H i mm: 340 x 435 x 95<br />
Innganger: 4 par RCA linje pluss en linje som<br />
kan endres til Phono.<br />
Pris 13900,- (tillegg for RIAA-kort 1000,- og<br />
tillegg for design fjernkontroll i tre 900,-<br />
Importør: Maxwell Hi-Fi.
Reality anlegget: Digital til Analog Konverter Lavry Engineering DA10:<br />
Sort magi fra proffene<br />
Benchmark DAC-1 tok meg med storm i<br />
nr 20, og har gitt meg mye musikkglede<br />
i tiden som har gått. Den har også befestet<br />
sin posisjon selv om andre og til dels<br />
mye dyrere utfordrere har vært på besøk, ingen<br />
nevnt ingen fornærmet. Det ser ut til at hvis<br />
man har mulighet til å fire litt på kravene til<br />
utseende, og ser litt utenfor de vanligste hifibutikkene,<br />
så kan man finne svært gode produkter<br />
i forhold til pris. Men Benchmarks<br />
berømte DAC-1 som har tatt steget ut fra studioene<br />
og inn i hifi-anleggene er ikke basert på<br />
den mest moderne konverterteknologi. Så til<br />
denne runden har jeg funnet en mer moderne<br />
DA-konverter som på ingen måte er laget for å<br />
vinne designpriser. Men ryktet sier at den kan by<br />
på fremragende lydkvalitet, og noen mener<br />
sågar den låter bedre enn Benchmark…<br />
Eksteriør<br />
Fraværet av “hifi”design understrekes ved at<br />
diodene på fronten er gule og røde, ikke blå<br />
som det skal være nå til dags? Det er kun<br />
balanserte utganger fra DA10, de kan konfigureres<br />
til ubalansert via interne jumpere eller<br />
man kan lage egne kabler som konverterer fra<br />
balansert til ubalansert. Bo på Goldenage i<br />
Sverige laget kabler til meg av Supra EFF-1 og<br />
Supra XLR- og RCA-kontakter. Denne kabelen<br />
ble også benyttet til sammenligning mellom<br />
Benchmark og Lavry. De tre inngangene aksepterer<br />
alle både AES/EBU og SPDIF. Koblingene er<br />
for øvrig XLR, RCA og optisk. Standard nettbrønn<br />
på baksiden som aksepterer vekselspenning<br />
mellom 90 og 264 volt innefor frekvenser<br />
mellom 47 og 63Hz.<br />
Lyden i blinde<br />
Det viste seg raskt at det ikke er store forskjeller<br />
på Benchmark DAC-1 og Lavry DA10.<br />
Forskjellene går på nyanser, og er ikke altfor<br />
enkle å plukke uten direkte AB-sammenligning.<br />
Det viste seg allikevel at det var en av duellan-<br />
78<br />
Fra Lavry Engeneering kommer denne<br />
stygge andungen av en DAC, er den<br />
Benchmarks svanesang…?<br />
1/2007<br />
tene jeg likte best å lytte til (med PrimaLuna i<br />
anlegget) og savnet etter den meldte seg når<br />
jeg lyttet til den andre over litt tid. Etter lengre<br />
tid ble det klart for meg hvem jeg foretrakk, og<br />
hvilke forskjeller jeg opplever mellom disse to<br />
studioproduktene. Men for å dobbelsjekke mine<br />
antakelser, og litt for moro skyld, så arrangerte<br />
jeg en aldri så liten blindtest… En hifikompis<br />
som også eier en Benchmark DAC-1 ble invitert<br />
på besøk. På forhånd var Benchmark satt til<br />
0dB på de balanserte utgangene, og Lavry justert<br />
til samme volum. Samme digitalkabel og<br />
signalkabler ble brukt. Under testens gang ble<br />
konverterne konsekvent omtalt som "1" og<br />
"2". En og en låt ble spilt på begge produktene,<br />
og kompisen prøvde å beskrive forskjellene<br />
fortløpende. Som det ofte er, like overrraskende<br />
hver gang, så var disse forskjellene de<br />
samme som jeg selv oppfattet. Men det var<br />
uansett interessant å prøve ut forskjellene også<br />
blindt.<br />
Til poenget<br />
For å oppsummere notatene fra lytteøktene, så<br />
er det spesielt en egenskap som utmerker seg.<br />
Lavry låter varmere enn Benchmark. I det legger<br />
jeg at der Benchmark kan virke litt mekanisk<br />
eller kald, så kommer Lavry inn med mer fylde<br />
og naturlig varme. Dette går igjen på alle låter,<br />
og selv om det er små forskjeller vi snakker om<br />
så kan de ha betydning for hvor fornøyd du blir<br />
med lyden fra anlegget ditt. Denne varmen og<br />
fyldigheten gjør at stemmer oppleves nærmere<br />
og mer "i rommet" med Lavry.<br />
Detaljeringsgraden oppleves større, uten at det<br />
låter analytisk eller overdrevet. Når det gjelder<br />
bassen er det nærmest dødt løp. Benchmark er<br />
bedre til å skille forskjellige nivåer i bassen<br />
mens Lavry oppleves litt mer nyansert og definert.<br />
DA10 åpner opp rommet i dybden, og har<br />
et generelt bredere lydbilde enn Benchmark<br />
DAC-1. Diskanten oppleves utrolig nok også<br />
mer oppløst, selv om dette er en av paradegre-<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
nene til Benchmark. Med PrimaLuna Prologue<br />
Two som forsterker i anlegget, flyter musikken<br />
lettere med Lavry DA10 og det er denne<br />
følelsen av naturlighet som gir den et lite forsprang<br />
på Benchmark. På tampen av testperioden<br />
fikk jeg inn Unison Research Unico i lytterommet.<br />
Her ble det helomvending, og en ny<br />
"vinner" kunne kåres. Mens PrimaLuna hadde<br />
godt av en mer behagelig og varm kilde, så drar<br />
Unico god nytte av Benchmarks "uromantiske"<br />
rett-på lyd. Enda en bekreftelse på at det kanskje<br />
viktigste parameteret i hobbyen vår er matching.<br />
Konklusjon<br />
Den mer moderne dac-en trekker nok det lengste<br />
strået i denne runden. Både DAC-1 og DA10<br />
er meget gode produkter, og forskjellene dem i<br />
mellom er små. Det som gleder meg stort, er at<br />
den konverteren som er basert på den nyeste<br />
teknologien, også er den som oppfattes som<br />
mest musikalsk engasjerende. Hvis dette er et<br />
glimt av hva som kommer fremover, så gleder<br />
jeg meg! Bort med overanalytiske produkter og<br />
inn med utstyr som spiller på musikkens premisser.<br />
Benchmark har ikke blitt det spor dårligere<br />
siden sist, og på design, brukervennlighet og tilkoblingsmuligheter<br />
skorer den høyest. Er du<br />
som meg eier av Benchmark DAC-1 og matchen<br />
er bra, så er det ingen grunn til å bytte. Men på<br />
varm musikalsk lydkvalitet ER Lavry DA10 litt<br />
sterkere. Kanskje det er noe i det de sier? Once<br />
you go Lavry black, you never go back!<br />
3 innganger. XLR, RCA og toslink<br />
60dB volumjustering i step a 1dB<br />
THD typisk 0,0008% maks 0,0013%<br />
Driftsspenning 90 – 264 v AC, 47 – 63Hz<br />
Pris: 7916,-<br />
Importør/Forhandler i Norge:<br />
Goldenagemusic
Reality anlegget: Dali Mentor 2, 3-veis stativhøyttaler med hybriddiskant:<br />
Mentor, the freshmaker<br />
80<br />
1/2007<br />
Danskene disker opp med et billigere<br />
høyttaleralternativ for de<br />
som drømmer om Helicon og<br />
Euphonia. Tilnærmet samme pris<br />
som realityanleggets Dynaudio og<br />
fra samme land, men låter de likt?<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
Førsteintrykket av denne nye høyttaleren fra<br />
Dali er at den er en påkostet utgave av<br />
Ikon som endelig har fått den finishen den<br />
fortjener. Det viste seg snart at skjønnheten<br />
ikke bare ligger utenpå, for disse stativhøyttalerne<br />
har også indre kvaliteter det er verdt å<br />
legge ørene til. Testeksemplarene er i den flotteste<br />
kirsebærfinish jeg har sett, og det er en<br />
effektfull vri at front og bakplate er buede. Den<br />
ekstra frontbaffelen har samme bue på baksiden<br />
og med sin rette front påmontert en elementbestykning<br />
som vi etterhvert begynner å<br />
kjenne igjen fra Dali så synes jeg høyttaleren<br />
har en fremtoning av like deler high-tec og<br />
møbelkunst. Vellykket!<br />
Målet?<br />
Dali har med Mentor søkt å presse grensene for<br />
hvor mye kvalitetslyd man kan få for pemgene,<br />
og jeg er glad for at de til denne stativhøyttaleren<br />
har valgt en 6,5 tommers mellomtone-<br />
/basselement. Dette er etter min erfaring det<br />
mest vellykkede kompromiss når det gjelder å<br />
kombinere mellomtone med bassegenskaper<br />
det er mulig for de fleste av oss å leve med uten<br />
å måtte supplere med subwoofer. Ikon 6 viste<br />
meg at Dali hadde gjort et dristig valg og laget<br />
en oppløst og krevende høyttaler som vil ha<br />
gode (og dessverre også ofte da dyrere) samarbeidspartnere.<br />
For å si det først som sist: Dali<br />
har ikke vært mindre dristigere denne gangen.<br />
To par dansker i lytterommet<br />
For å finne ut av hvordan Dali Mentor 2 låter,<br />
og for å kunne beskrive dette best mulig for<br />
leserne, så har jeg vekselvis lyttet på mine egne<br />
Dynaudio Focus 140 og testeksemplarene.<br />
Daliene har fått mange spilletimer, men jeg kan<br />
ikke garantere at de er ferdig innspilte da jeg<br />
ikke vet hvor ferske de var ved levering. Jeg<br />
opplevde ikke store endringer i perioden de var<br />
hos meg og føler meg derfor trygg på at de fikk<br />
vist mesteparten av sitt potensiale. Som normalt<br />
koblet jeg opp testeksemplarene og spilte på<br />
dem over lengre tid mens jeg noterte meg inntrykk,<br />
og så på senere tidspunkt kjørte jeg a-b<br />
lytteøkter med Dali og Dynaudio.<br />
Hva gjør Dali?<br />
Mentor 2 har mye av den samme klangbalan-
sen som lillebror Ikon, men med noen avvik.<br />
Mentor er ganske så "på" i øvre mellomtone<br />
og eksempelvis s-lyder er ikke gjemt under teppet.<br />
Men grunnet den oppløste gjengivelsen fra<br />
diskantseksjonen til Dali så er dette ikke noe<br />
problem, heller en karakter som høyttaleren har.<br />
Mentorene låter luftig og oppløst med sting og<br />
frisk lyd fra diskanten. Den tegner opp et stort<br />
lydbilde, og med god plassering og differensiering<br />
av elementene i lydbildet. Det er enkelt å<br />
følge det instrumentet, eller den vokalisten man<br />
måtte ønske .<br />
Bassen er veldefinert og oppleves som stram<br />
uten å flyte ut eller oppleves som for avrundet<br />
eller fyldig. Totalt sett må også denne høyttaleren<br />
kunne kalles lys, men med en, til forskjell fra<br />
lillebror, liten mengde naturlig varme tilført.<br />
Spillestilen er dynamisk, kanskje også på grunn<br />
av den litt lyse klangbalansen. Men det oppleves<br />
som vellykket og lager driv i musikken.<br />
Dette merkes godt når man lytter til den i hifisammenheng<br />
loslitte "Keith don’t go" med Nils<br />
Lofgren. Det smeller til i strenger, og pustelyder<br />
og fingre som løper over gitarstrengene gjengis<br />
med letthet av Dali Mentor 2.<br />
Hva bør du ikke gjøre med Dali?<br />
Om lillebror Ikon er kresen på kringliggende<br />
utstyr, så er det samme tilfelle med Mentor i<br />
minst like stor grad. Her blir det servert akkurat<br />
hva du forer dem med, og for eksempel en rufsete<br />
og spiss signalkilde kan gjøre dette til en<br />
ubehagelig opplevelse. Men det vi snakker om<br />
nå er de negative sidene ved å lage en oppløst<br />
og presis høyttaler, de positive sidene er mye<br />
større og mer gledelige. Høyttalerens gjennomsiktige<br />
og nøytrale karakter gjør at den også<br />
belønner de tiltak du gjør tidligere i kjeden.<br />
Spørsmålet er bare hvor langt du kan dra disse<br />
høyttalerne. Vil de belønne deg med ekte hi-end<br />
lyd hvis du flesker til med virkelig bra komponenter<br />
på signal- og forsterkersiden?<br />
Konklusjon<br />
Som med Dali Ikon var også dette møtet med<br />
Mentor 2 svært fornøyelig. En pen, vellydende,<br />
oppløst og detaljert stativhøyttaler som sannsynligvis<br />
kan følge med på betydelige oppgraderinger<br />
av elektronikken. Dens litt lyse klang<br />
kan være verdt å ta hensyn til ved matching i<br />
anlegget, og elektronikken bør være av god<br />
kvalitet for å rettferdiggjøre Mentor 2’s<br />
gjennomsiktige lydgjengivelse. Jeg har ikke blitt<br />
mindre overbevist om fortreffeligheten til stativhøyttalere<br />
i denne prisklassen, heller tvert imot.<br />
Her finnes det gullkorn!<br />
Dali Mentor 2:<br />
To-veis stativhøyttaler<br />
Bassrefleks-konstruksjon<br />
Hybrid-diskant (28 mm softdome / 45 mm<br />
bånd)<br />
6,5" bass/mellomtone<br />
Frekvensgang (-3 dB): 39-34.000 Hz<br />
Følsomhet: 86,5 dB<br />
Impedans: 6 ohm<br />
Delefrekvenser: 3.400/12.000 Hz<br />
Terminaler til bi-wiring/bi-amping<br />
Mål: 44 x 20 x 35 cm (HxBxD)<br />
Vekt: 10 kg<br />
Farger: Kirsebær eller sort<br />
Forhandler: HiFi-Klubben<br />
Pris: 12996,- pr par<br />
Oppsummering runde fem<br />
Atter en runde er i mål. En litt mindre omfangsrik denne gangen grunnet<br />
kavalkadenummeret med de beste produktene <strong>Fidelity</strong> har testet.<br />
En gylden middelvei<br />
Ikke før har jeg bestemt meg for at rørforsterker<br />
er veien å gå, så kommer det inn en liten<br />
italiener med kun to små skjulte vakuumrør og<br />
bestitter stort sett alt jeg ser etter i en forsterker.<br />
Unison Research Unico har pent utseende,<br />
fjernkontroll for volum, krefter nok, barnevennlig<br />
overflatetemperatur og lave driftskostnader.<br />
Med et bein i begge leire og dermed rørenes<br />
mellomtonestruktur blandet med transistorenes<br />
kraftreserver, så er dette på papiret midt<br />
i blinken. At lyden også viser seg å være en fin<br />
mellomting mellom Sugden A21a sin varme<br />
gjengivelse og PrimaLunas eksepsjonelle oppløsning<br />
er ikke mindre enn utmerket.<br />
Endringene med å bytte de to signalrørene til<br />
bedre typer gjør også sitt til at forspranget til<br />
PrimaLuna blir mindre.<br />
Match<br />
Men det som tippet vektskålen for meg var,<br />
som det ofte er, noe av det viktigste innen<br />
denne hobbyen. Nemlig match. PrimaLuna er<br />
med sin lite romantiske spillestil og lite villighet<br />
til å feie slappe lydteknikeres mangler<br />
under teppet ikke den perfekte partner til<br />
Benchmark DAC-1. Den utmerkede dac-en<br />
besitter ikke noe "Doris Day"-filter og har ikke<br />
selv noe sjel eller musikalitet. Med Lavry DA-<br />
10 ble det mot det varmere og en bedre<br />
match med PrimaLuna. Dene dac-en fra Lavry<br />
er en sterk anbefaling til de som ønsker å oppgradere<br />
sin eksisterende cdspiller. Men når det<br />
gjelder PrimaLuna vil jeg tro flere foretrekker<br />
en enda mykere kilde som for eksempel Lector<br />
CDP-7TL. Alternativet er selvfølgelig noen<br />
høyttalere som er litt tilgivende. Tør jeg foreslå<br />
Sonus Faber eller Spendor? Tilbake til Unico, så<br />
er det nettopp det at den er lagom oppløst og<br />
lagom varm som lager det flotte totalresultatet<br />
her. En forsterker som virkelig spiller på lag<br />
med musikken, også den musikken som ikke<br />
innehar audiofil lydkvalitet på innspillingene.<br />
Mer?<br />
Nå begynner det å nærme seg et realityanlegg<br />
i realityen her! Ryktene sier at det nå er på vei<br />
en etterkommer til Unico fra Unison Research.<br />
2, eller secondo som italienerne kaller den skal<br />
komme mot slutten av året. 100 watt mot forgjengerens<br />
80 og ECC83 mot tidligere ECC82.<br />
Inngangssteg hentet fra Unico SE og flere forbedringer<br />
skal være gjort. Kan dette være hva<br />
realityanlegget trenger? Vi håper å bli en av de<br />
første til å finne ut akkurat hvor god Unico<br />
Secondo er, og om den er verdt de tuselappene<br />
ekstra den sannsynligvis kommer til å<br />
koste.<br />
Mentor<br />
En svært positiv overraskelse denne runden var<br />
de nye Mentor 2 fra Dali. Jeg likte Ikon6 da<br />
jeg lyttet til dem, og Mentor er bedre på alle<br />
områder. Mer oppløst, fler detaljer og en mer<br />
naturlig klangbalanse. Dynaudio Focus er valgt<br />
som min referanse og de blir stående i anleg-<br />
Rolf-Inge Danielsen<br />
ri.danielsen@gmail.com<br />
get, selv om jeg sterkt ville vurdert Dali Mentor<br />
2 om jeg skulle starte fra scratch og sette sammen<br />
et nytt anlegg.<br />
Jeg beundrer Dali for å lage en normalpriset<br />
høyttaler med hi-end aspirasjoner. De tar til<br />
takke med utstyr i min prisklasse, men tørster<br />
etter mer og jeg tror de er i stand til å takle<br />
det. Dynaudioene mine heller mer mot det<br />
varme i lyden, spesielt i nedre mellomtone, og<br />
låter noe større i bassen. De er ikke like frempå<br />
i diskantområdet, uten at det trenger å<br />
være en bakdel i alle anlegg. Begge høyttalerne<br />
låter like "bra", men med forskjellige prioriteringer.<br />
Dagens tips er å gi slipp på litt dypbass<br />
for å få bedre lyd i resten av frekvensområdet<br />
for de surt oppsparte pengene dine. Hvor<br />
langt er det mulig å dra stativhøyttalere i<br />
denne prisklassen? Mitt forslag? Ikke la høyttalerne<br />
være den dyreste komponenten i<br />
anlegget ditt i alle fall.<br />
Videre...<br />
Selv om det nå går mot slutten og realityanlegget<br />
begynner å finne sin endelige form, så<br />
er ikke jakten over av den grunn. Det er forstsatt<br />
en jungel av produkter jeg ikke har hørt,<br />
og sannsynligvis mange like gode og bedre<br />
produkter enn de faste deltakerne. Jeg trives<br />
svært godt med produktene i denne folkelige<br />
prisklassen og kommer til å søke hvileløst<br />
rundt etter flere gode kjøp og produkter jeg<br />
anbefaler leserne å lytte til. Blir du med på ferden?<br />
1/2007<br />
81
ASR Basis Mini platespillerforsterker:<br />
VolksRIAA!<br />
ASR lager knakande gode produkter. Testene<br />
av de integrerte forsterkerne Emitter I og<br />
Emitter II og RIAAen Basis Exclusive burde<br />
være klare indikasjoner på dette.<br />
Desverre ligger disse produktene prismessig<br />
utenfor rekkevidde for de aller fleste<br />
av oss. Det eneste egentlige folkeproduktet<br />
i ASRs sortement er den her<br />
omtalte RIAAen Basis Mini. Kan den ha noen av<br />
kvalitetene fra de store boksene?<br />
Ikke mini kasse<br />
Å kalle denne platespillerforsterkeren for Mini er<br />
mildt sagt missvisende. Når man er vant til å se<br />
platespillerforsterkere med størrelse ned mot en<br />
røykpakke kan ikke et kabinett på 268 x 110 x<br />
300 mm og en vekt på 4 kg betegnes som<br />
Mini. Dette er en diger RIAA. Sammenligner<br />
man derimot med storebror ASR Basis Exclusive<br />
med sine to kabinetter og en samlet vekt på 42<br />
kg så må vel allikevel Minien betegnes som puslete.<br />
Kabinettet er liksom resten av ASR-produktene<br />
laget i delvis gjennomsiktig røkfarget akryl.<br />
ASR Basic Mini er en komplatt platespillerforsterker<br />
som tar alt av MM- og MC-pickuper.<br />
Man kan ved hjelp av DIP-swicher variere inngangsimpedanse<br />
og gain, men har ikke på langt<br />
nær så mange "settinger" som på Exclusiven.<br />
Forsterkerkretsløpet er svært minimalistisk og<br />
består av totalt 4 OP-amper. Resten av kabinettet<br />
er ASRs vane tro fylt opp med strømforsyning.<br />
En diger nettrafo og en solid elektrolyttbank.<br />
Bakplaten er utstyrt med et sett phonokontakter<br />
inn, matchende jordskrue, et sett phonokontakter<br />
ut og løs nettledning.<br />
Ikke mini lyd<br />
La det være klart fra første minutt; ASR Basis<br />
Mini kommer ikke i nærheten av storebror<br />
Exclusive lydmessig. De ligner ikke på hverandre<br />
engang. Enhver som måtte påstå noe slikt – har<br />
rett og slett ikke råd til de 35.000 kronene som<br />
Exclusiven koster – og prøver å overbevise seg<br />
selv om at forskjellene er marginale. Når det er<br />
sagt, må jeg raskt legge til at ASR Basis Mini på<br />
ingen måte er en dårlig platespillerforsterker –<br />
snarere tvert i mot. Etter at produksjon av NLE-<br />
17 er avsluttet vil jeg påstå at ASR Basis Mini er<br />
den beste komplette platespillerforsterkeren jeg<br />
vet om på rette side av 10 tusen. Dette er en<br />
plug-and-play boks som fungerer med alle pickuper<br />
en måtte sette på platespilleren. Bruker<br />
82<br />
av Gunnar Brekke<br />
1/2007<br />
man derimot bare MM- og MC-pickuper med<br />
høyt utgangsignal; bør man også vurdere<br />
Graham Slee ERA V som – til samme pris – nok<br />
er litt mere transparent og oppløst – enn<br />
ASRen. Minien er varmere i klangkarakteren enn<br />
både ERA Ven og Basis Exclusive, men ikke<br />
overdrevet varm så det går ut over nøytraliteten.<br />
Her formidles musikk snarere enn teknikk, noe<br />
som er en helt riktig prioritering i min bok.<br />
Bassen – det frekvensområdet der ASR vanligvis<br />
er konge grunnet abnorme strømforsyninger<br />
– er godt ivaretatt også i Minien. Bassen<br />
strekker seg helt ned med god pondus, men<br />
mangler Basis Exclusives nesten naturstridige<br />
"storhet" i dette frekvensområdet. Bassen er<br />
dessuten ikke like "grunnfjellaktig" fast som det<br />
vi opplever med storebroren, men fortsatt god<br />
nok til greit å utkonkurrere de andre RIAAene<br />
jeg har prøvd i prisklassen.<br />
Mellomtonen er stor, varm og naturlig og<br />
henger godt sammen. Forholder mellom strengene<br />
og kassen på akustiske guitarer virker<br />
naturtro – slik man opplever fra et virklig instrument<br />
hørt på en viss avstand. Man opplever<br />
artistene fra salen, snarere enn fra scenekanten.<br />
Opplevelsen av (guitaristen) John Williams<br />
minner mye om det jeg hørte fra 11. rad i Oslo<br />
Konserthus en gang på 90-tallet. Man hørte<br />
ikke alle gnissingene i strengene ved grepskifte<br />
som de på første rad sikkert fikk med seg, men<br />
jeg trivdes godt både med plasseringen under<br />
konserten dengang og i lytteposisjon hjemme i<br />
dag med Minien i signalkjeden.<br />
Diskanten henger godt sammen med mellomtonen<br />
og framstår som en naturlig del av lydbil-<br />
det. De høyeste frekvensene presanteres ikke<br />
like spektakulært som på en del andre (og<br />
dyrere) RIAAer, men dette vil være veldig pickupavhengig<br />
– det finnes massevis av pickuper<br />
som "briefer" snarere enn å være naturlige i<br />
diskanten.<br />
ASR Basis Mini er dessuten svært taus, noe<br />
som bidrar til at den tegner et stort lydbilde der<br />
musikerne står fram som levende mennesker<br />
med virkelige akustiske instrumenter.<br />
Konklusjon<br />
ASR Basis Mini er ingen engelsk Mini. Det er en<br />
tysk folkevogn. Den gir alle oss som er litt utenom<br />
det vanlig interessert i gjengivelsen fra platespilleren<br />
en mulighet til å høre 90 % av hva<br />
som er på platene - uten at det koster en formue.<br />
Jeg anbefaler herved at denne forsterkeren<br />
døpes om til VolksRIAA. Dette er min nye referanse<br />
platespillerforsterker i prisklassen (godt)<br />
under ti tusen kroner.<br />
Takk for oppmerksomheten.<br />
ASR Basis Mini Platespillerforsterker.<br />
Zinn: 82 Ohm, 100 Ohm,<br />
475 Ohm og 47 kOhm<br />
Gain: 30 dB, 40dB, 46dB, (54 dB,)<br />
60 dB, 65 dB og 70 dB<br />
Dimensjoner: 268 x 110 x 300 mm (BxHxD)<br />
Vekt: 4,0 kg<br />
Pris: Kr. 6.995,-<br />
Importør: Stereofil
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Digitalspillere<br />
Vol., sider<br />
AMC CD6 CD-spiller 6: s. 66-67<br />
Ancient Audio Lektor IV CD-spiller 9: s. 54-55<br />
Ancient Audio Lektor Grand CD-spiller 13: s. 48-49<br />
Arcam CD 82T CD-spiller 6: s. 64-65<br />
Arcam FMJ CD36 CD-spiller 20: s. 52-53<br />
Audio Note AN-CD3.1X CD-spiller 4: s. 76-78<br />
Audio Note DAC One 1x (brukt) DA-konverter 6: s. 72<br />
Audio Note DAC 3.1x DA-konverter 8: s. 64-66; 20: s. 42-45<br />
Audio Research CD3 CD-spiller 14: s. 26-28<br />
Audio Research CD7 CD-spiller 21: s. 16-19<br />
Ayre C-5xe CD-spiller 23: s. 63<br />
BAT VK-D5SE CD-spiller 6: s. 68-69<br />
Benchmark DAC1 DA-converter 20: s. 41, 68-69<br />
Bladelius Gondul Multispiller 10: s. 42-44<br />
Burmester CD 001 CD-spiller 2: s. 40-42<br />
Cambridge D-500SE CD-spiller 5: s. 72, 75; 6: s. 58-61<br />
Cambridge Azur 640C CD-spiller 12, 13, 14, 15, 18, 19, 20<br />
Cambridge Azur 640C mk II CD-spiller 22: s. 64<br />
Cary DVD-6 DVD-spiller 11: s. 32<br />
Cary CD-308 CD-spiller 13: s. 92-93<br />
Cayin CDT 17A CD-spiller 13: s. 88-89<br />
Classé CDP 100 CD-spiller 13: s. 42-45, 91<br />
Consonant CD120-linear CD-spiller 19: s. 45-48<br />
Creek CD 50 mk II CD-spiller 19: s. 45, 48<br />
dCS P8i SACD Multispiller 22: s. 12-17<br />
Denon DVD 2900 Multispiller 5: s. 74-75; 6: s. 86-87<br />
Denon DVD 3800 Multispiller 6: s. 64-65<br />
Denon DVD-A11 Multispiller 8: s. 74,76-78<br />
Denon A-1XV Multispiller 18: s. 18-19<br />
Denon DCD-SA1 SACD/CD-spiller 19: s. 18-21<br />
Denon DCD-1500AE SACD/CD-spiller 19: s. 44, 48<br />
Dynamic Precision DP DAC 8.0 DA-konverter 20: s. 42<br />
Electrocompaniet ECD-1 CD-spiller 2: s. 52<br />
Electrocompaniet Nemesis CD-spiller 3: s. 22-28<br />
Electrocompaniet EMC-1up CD-spiller 18: s. 18-19; 20:40<br />
emmLabs DAC6 & CD/SACD Drivverk+konverter 15: s. 91; 18: s. 10-17<br />
Gamut CD1 CD-spiller 1: s. 42-44<br />
Harman Kardon HD 970 Multispiller 19: s. 42,48<br />
Hegel CDP2A CD-spiller 9: s. 48-53<br />
Hegel CDP4A CD-spiller 13: s. 26-28; 20: s. 50 (mk II)<br />
Jungson Moon Harbour CD-spiller 16: s. 36-37<br />
Lector CDP-7 TL CD-spiller 20: s. 48-49; 21: s. 84<br />
Lexicon RT-10 Multispiller 8: s. 74,80-81<br />
LFD DAC DA-konverter 20: s. 41<br />
Linn Unidisk 1.1 Multispiller 5: s. 71,75; 8: s. 10-14,75; 18: s. 18-19<br />
Linn Sondek CD12 CD-spiller 8: s. 10-14<br />
Linn Unidisk SC Multispiller 12: s. 92-93<br />
Lyngdorf CD-1 CD-spiller 23: s. 62<br />
Marantz DV8400 Multispiller 8: s. 73<br />
Marantz CD 5400 OSE CD-spiller 13: s. 68-70<br />
Marantz SA-11S1 SACD/CD-spiller 14: s. 44-46; 23:64<br />
Marantz DV-12S2 Multispiller 14: s. 44-46<br />
Marantz CD 5001 OSE CD-spiller 19: s. 38,48,66-67<br />
McIntosh 1000 CD & DAC Drivverk+DA-konverter 13: s. 10-13<br />
McIntosh MCD201 CD-spiller 23: s. 48-49<br />
Moon Equinox CD-spiller 13: s. 22-23<br />
Monrio Asty CD-spiller 11: s. 30<br />
84 1/2007
Muse model ten Multispiller 7: s. 36-38<br />
Musical <strong>Fidelity</strong> Tri-Vista SACD SACD/CD-spiller 2: s. 58-61<br />
NAD C521 BEE CD-spiller 5: s. 74-75; 6:58-61<br />
Naim CD5 CD-spiller 9: s. 36-37<br />
Onkyo C-1VL CD-spiller 21: s. 48<br />
Philips DVD 963SA CD/SACD/DVD-V 2: s. 86-89; 4: s. 82; 8: s. 72<br />
Pioneer DV-868 DVD-spiller 8: s. 72<br />
Holfi/Pioneer DV-575A (modifisert) DVD-spiller 12: s. 90-91<br />
Primare DVD30 DVD-spiller 11: s. 34-35<br />
Primare CD21 CD-spiller 14: s. 80-83<br />
Rega Jupiter CD-spiller 5: s. 70, 75-77<br />
Rega Planet CD-spiller 11: s. 29; 19: s. 36,48<br />
Rega Apollo CD-spiller 20: s. 72-73<br />
Rotel RCD-1072 CD-spiller 10: s. 72-73; 11: s. 28; 19: s. 42, 48<br />
Shanling SCD T-200 CD-spiller 2: s. 54-56<br />
Sony SCD-XA777ES SACD/CD-spiller 2: s. 50-52<br />
Sony SCD-XA3000ES SACD/CD-spiller 13: s. 90<br />
Sony SCD-XA9000ES SACD/CD-spiller 18: s. 18-19<br />
Sony DVP-9100ES SACD/CD/DVD-V-spiller 19: s. 92-94<br />
TEAC Esoteric UX-1 Multispiller 17: s. 74-78<br />
TEAC Esoteric 01 SACD Multispiller 23: s. 12-21<br />
Thule Spirit CD150B CD-spiller 3: s. 90-91<br />
Usher model 1 CD-spiller 19: s. 38-42, 48<br />
Vincent CD-S6 CD-spiller 5: s. 72, 75, 78-79; 18: s. 72-75; 19: s. 44, 48<br />
Wadia 301 CD-spiller 5: s. 30-31<br />
Yamaha DVD-S2300 Multispiller 5: s. 70, 75, 80-81<br />
1/2007<br />
85
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Forsterkere<br />
Vol., sider<br />
Abrahamsen SA-1 TTCAPA Effektforsterker 18: s. 32-36<br />
Accuphase E-212 Integrert forsterker 9: s. 72-73<br />
Accustic Arts Amp 1 & Preamp 1 For- + effekt-forsterker 17: s. 94-95<br />
Acoustic Reality ear one Effektforsterker 2: s. 14-19<br />
Adcom GFP-750 Forforsterker 6: s. 28-31<br />
Antique Sound Lab Hurricane Mono effektforsterkere 8: s. 16-19<br />
Arcam FMJ C31 Forforsterker 20: s. 20-21<br />
ASR Emitter 1 Exclusive Integrert forsterker 11: s. 16-17<br />
ASR Emitter II Exclusive Integrert forsterker 20: s. 10-14<br />
Atoll IN80 Integrert forsterker 7: s. 26-27<br />
Atoll PR-200/AM-100 For- + effekt-forsterker 14: s. 86-87<br />
Atoll IN100 Integrert forsterker 16: s. 64-66; 18: s. 72-75<br />
Audio Innovations S500 (brukt) Integrert forsterker 6: s. 72<br />
Audiopax model 5 pre Forforsterker 10: s. 70-71<br />
Audio Research VSi55 Integrert forsterker 4: s. 10-13<br />
Audio Research Reference 3 Forforsterker 14: s. 22-25<br />
Audio Research VM 220 Mono effektforsterkere 14: s. 30-32<br />
Audio Research Reference 210 Effektforsterker 21: s. 34-38<br />
BAT VK-300x Integrert forsterker 7: s. 28-29<br />
Bel Canto eVo2 Mono effektforsterkere 4: s. 46-48<br />
Bryston B100-SST Integrert forsterker 23: s. 36-38<br />
Burmester Rondo 991 Integrert forsterker 8: s. 30-31<br />
Cambridge A500 Integrert forsterker 5: s. 22-23<br />
Cayin D1205.1A 5 kanals effektforsterker 4: s. 84-85<br />
Cayin 265Ai Integrert forsterker 3: s. 59, 80-82<br />
Cayin M6 Integrert forsterker 7: s. 24-25<br />
Cayin 252B Integrert forsterker 8: s. 32-33; 15: s. 42-43<br />
Cayin 153B Integrert forsterker 18: s. 68-71; 19: s. 64<br />
Classé CAP 2100 Integrert forsterker 13: s. 42-43, 46-47<br />
Classé CA-M400 Mono effektforsterkere 21: s. 78-80<br />
Copland CVA 306 5.1 forforsterker 2: s. 66-68; 8:84<br />
Conrad-Johnson Premier 350SA Effektforsterker 15: s. 10-16; 16: s. 10-11<br />
Conrad-Johnson ACT2 Forforsterker 16: s. 10-17, 21<br />
Conrad-Johnson CT6 Forforsterker 22: s. 44-47; 23: s. 34-35<br />
Copland CSA29 Integrert forsterker 9: s. 76-78<br />
Copland CTA405 Integrerte forsterkere 17: s. 16-19<br />
86 1/2007<br />
effekt, pre og integrerte
Creek A50i R Integrert forsterker 15: s. 44-45; 18: s. 71-75<br />
Denon PMA-SA1 Integrert forsterker 19: s. 18-21<br />
DK Design VS.1 Reference mk III Integrert forsterker 20: s. 36-37<br />
Doxa 70B Effektforsterker 22: s. 69<br />
Dynamic Precision DP A-1(s) Effektforsterker 10: s. 20-21; 15: s. 10-16<br />
Dynamic Precision DP A-1 b Effektforsterker 15: s. 76-79; 16: s. 10-11<br />
Dynamic Precision C1b Forforsterker 14: s. 74-75; 15: s. 76-79<br />
EAR 509 mk II Mono effektforsterker 10: s. 16-18<br />
Edge G8 Effektforsterker 20: s. 54-55<br />
Electrocompaniet AW 400 Mono effektforsterkere 1: s. 30-31; 16: s. 50-53; 17: s. 34<br />
Electrocompaniet ECI-3 Integrert forsterker 3: s. 60-61<br />
Electrocompaniet AW 180/Nemo Mono effektforsterkere 4: s. 56-59<br />
Electrocompaniet ECI-1 (retro) Integrert forsterker 8: s. 62<br />
Electrocompaniet AW250R Effektforsterker 19: s. 90-91<br />
Electrocompaniet EC 4.8 Forforsterker 20: s. 56-57<br />
Electrocompaniet Nemo Mono effektforsterkere 21: s. 82-83<br />
Electrocompaniet EC 4.9 5.1 forforsterker 22: s. 44-47<br />
Embla Jodis 5.1 forforsterker 16: s. 93<br />
Embla Pre-One Forforsterker 3: s. 8-9,26<br />
Embla 2.1 ICE Mono effektforsterker 6: s. 24-25; 7:72-73<br />
Embla Coenia Mono effektforsterkere 10: s. 90-93<br />
Embla Maenia Mono effektforsterkere 17: s. 33<br />
Gamut D-200 Effektforsterker 1: s. 42-44<br />
Gamut DI 150 Integrert forsterker 17: s. 12-15<br />
Gamut D3 Forforsterker 20: s. 16-18<br />
Hegel P-2A&H-2A For- + effekt-forsterker 9: s. 48-53; 11:70-72<br />
Hegel HP-4A Effektforsterker 10: s. 12-14<br />
Hegel H-200 Integrert forsterker 19: s. 10-14<br />
Holfi Integra 3.5.1 Integrert 5.1-forsterker 6: s. 88-89<br />
Holfi Pre 5.1 5.1 forforsterker 8: s. 82-83<br />
Holfi NB1.5.1 Pre 5.1 forforsterker 12: s. 88-91<br />
Hypex Aktiv 3x65 watt Forsterkermodul 9: s. 90-91<br />
Jasmine EL34-PP Integrert forsterker 15: s. 68-70<br />
Jasmine Serenade Integrert forsterker 19: s. 70-71; 20: s. 74<br />
Jolida JD1501RC Integrert forsterker 22: s. 36-37<br />
Jungson AV-1000A Integrert 5.1 forsterker 18: s. 92-94<br />
Krell KAV-300iL Integrert forsterker 3: s. 38-39,56-57<br />
Krell KAV-400xi Integrert forsterker 7: s. 30-31; 22:69<br />
LFD Mistral Integrert forsterker 16: s. 74-75<br />
Linn Klimax Kontrol & Twin For- + effekt-forsterker 3: s. 10-13<br />
Lexicon MC-8 digital controller Prosessor/forforsterker 9: s. 92-93<br />
Marantz PM 7200KI Integrert forsterker 13: s. 68-70; 14: s. 80-83; 15: s. 36,64-66<br />
McIntosh MC 2102 & C 2200 For- + effekt-forsterker 2: s. 20-23<br />
McIntosh 275 Effektforsterker 9: s. 28-30; 10: s. 18; 17: s. 36-38<br />
1/2007<br />
87
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Melody SP3 II Integrert forsterker 23: s. 76-77<br />
Midgard Oberon 6.1 Mono effektforsterkere 21: s. 12-15,39<br />
Moon i-5 Integrert forsterker 3: s. 58, 84-85<br />
Musical <strong>Fidelity</strong> Tri-Vista 300 Integrert forsterker 2: s. 76-79<br />
Musical <strong>Fidelity</strong> A-308 CR Forforsterker 7: s. 78-80<br />
Musical Innovation MI 7 Effektforsterker 2: s. 84-85<br />
NAD C 320BEE Integrert forsterker 2: s. 36-37; 5:20-21<br />
NAD C 352 Integrert forsterker 15: s. 37; 17:80-82<br />
Nagra VPA Mono effektforsterkere 5: s. 10-12<br />
Nightingale Armonia Integrert forsterker 8: s. 42-43<br />
Nordic Ming Da MC-34A Integrert forsterker 22: s. 74-76<br />
Nordic Ding Da MC-3R (Mk. II) Forforsterker 16: s. 83; 23: s. 88-89<br />
Onkyo A-1VL Integrert forsterker 21: s. 46-48<br />
Parasound Halo JC-1 Mono effektforsterkere 5: s. 26-29; 21: s. 76-77<br />
Parasound Halo C-2 Prosessor/forforsterker 3: s. 76-79<br />
Parasound A-51 5 kanals effektforsterker 12: s. 94-95<br />
Parasound 7100 & 5125 Prosessor+effektforsterker 16: s. 90-92<br />
Parasound C3 Forforsterker 6: s. 28-29, 32-33<br />
Parasound A23 Effektforsterker 7: s. 66-67<br />
Parasound A21 Effektforsterker 10: s. 94-95<br />
Parasound P3 Forforsterker 11: s. 70-72<br />
Parasound 275 Effektforsterker 17: s. 42-43<br />
Parsound New Classic 2250 Effektforsterker 20: s. 70-71<br />
PrimaLuna ProLogue Two Integrert forsterker 13: s. 32-34; 23: s. 74, 77<br />
Primare I21 Integrert forsterker 14: s. 80-83; 15: s. 41<br />
Primare I30 Integrert forsterker 22: s. 66,69<br />
Rega Brio Integrert forsterker 6: s. 38-39<br />
Rogue Zeus Effektforsterker 12: s. 34-37<br />
Rotel RA-02 Integrert forsterker 3: s. 28-29, 54<br />
Rotel RA-1062 Integrert forsterker 10: s. 72-73<br />
Rotel RB-1090 Effektforsterker 10: s. 84-85<br />
Rotel RA-03 Integrert forsterker 15: s. 38<br />
Rotel RB-1092(ICE-Power) Effektforsterker 22: s. 40-42<br />
Rowland ICE-Power 501 Effektforsterker 16: s. 18-21; 17:32<br />
Shanling SP-80 Mono effektforsterkere 3: s. 92-93<br />
Spark A-88T Integrert forsterker 1: s. 50-51<br />
Sugden A21a Integrert forsterker 21: s. 64-65; 22:67, 69<br />
TacT SDA 2175 Effektforsterker 10: s. 86-88<br />
Theta Casablanca III Prosessor/forforsterker 17: s. 68-72<br />
Thule IA 350B Integrert forsterker 3: s. 62, 90-91<br />
Thule Spirit IA 60 Integrert forsterker 12: s. 52; 15: s. 39, 64-66; 18: s. 68-71<br />
Vincent SV-226MK Integrert forsterker 15: s. 40; 16: s. 72-73<br />
88 1/2007
Bilde<br />
Vol., sider<br />
Crystalio VPS 2300 Video Scaler/Processor 16: s. 94-95<br />
Epson TW 600 LCD Projektor 21: s. 92-94<br />
Infocus Screenplay 5700 Projektor 6: s. 92<br />
Infocus 4805 Projektor 11: s. 92-95<br />
Katalog Projektorer, TV, lerreter 11: s. 98-111<br />
Projectiondesign Action model one Projektor 11: s. 96-97<br />
Pioneer PDF-504HDE Plasma TV 8: s. 92-93<br />
Sanyo HP4 LCD TV 21: s. 92-94<br />
Sony KLV-V32A10 LCD TV 19: s. 95<br />
Toshiba 51 WH 36 51" Bakprojeksjon TV 8: s. 94-95<br />
1/2007<br />
89
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Høyttalere<br />
Vol., sider<br />
Amphion Argon 2 Stativhøyttaler 12: s. 30-32, 76-78<br />
Amphion Xenon Gulvhøyttaler 14: s. 76-79<br />
Audes 535.1 Gulvhøyttaler 7: s. 70-71<br />
Audio Physics Avanti Gulvhøyttaler 3: s. 72-74<br />
Audio Physics Padua Gulvhøyttaler 12: s. 64-67<br />
Audio Physics Scorpio Gulvhøyttaler 22: s. 38-39<br />
Audio Pro Bravo FX-10 Gulvhøyttaler 4: s. 20-22<br />
Audio Pro Evidence E.7 Gulvhøyttaler 7: s. 68-69<br />
Audio Pro Black Diamond v.2 Gulvhøyttaler 11: s. 66-68<br />
Audio Pro Qube Gulvhøyttaler 13: s. 66-68<br />
Audiovector Mi3 Signature Gulvhøyttaler 10: s. 38-40<br />
Aurum Cantus Leisure 2SE Stativhøyttaler 7: s. 42-43<br />
Aurum Cantus Leisure 3S Stativhøyttaler 12: s. 76-78<br />
Avance 630 AV & 680 XT Stativ-/gulv-høyttalere 16: s. 76-78<br />
B&W 805 Signature Stativhøyttaler 1: s. 14-15<br />
B&W 800 Signature Gulvhøyttaler 2: s. 44-46<br />
B&W 703 Gulvhøyttaler 7: s. 10-16<br />
B&W Nautilus 802D Gulvhøyttaler 14: s. 10-15<br />
B&W Nautilus 805 S Stativhøyttaler 15: s. 46-48<br />
B&W 801D Gulvhøyttaler 20: s. 30-34<br />
Cabasse Baltic & Thor Gulvhøyttaler/subwoofer 16: s. 32-34<br />
Carlsson OA50.2 / OA50.3 Gulvhøyttaler 16: s. 68-70<br />
Carlsson OA 58 Gulvhøyttaler 17: s. 88-89<br />
Dali Euphonia MS5 Gulvhøyttaler 6: s. 10-14; 9:38-39,44-46; 19:82<br />
Dali Helicon 400 Gulvhøyttaler 8: s. 26-28; 9:38-40,46<br />
Dali Royal Menuett Stativhøyttaler 8: s. 86-88<br />
Dali Helicon 800 Gulvhøyttaler 9: s. 38-39,42-43,46<br />
Dali Helicon 300 Stativhøyttaler 10: s. 28-30<br />
Dali Megaline Gulvhøyttaler 11: s. 10-15<br />
Dali Ikon 6 Gulvhøyttaler 22: s. 72-73<br />
dynaBel Super Exact Stativhøyttaler 1: s. 96-97<br />
dynaBel Arges Subwoofer 5: s. 88-89<br />
dynaBel S-33 Gulvhøyttaler 6: s. 34-36; 7: s. 92-95<br />
dynaBel C-22 Stativhøyttaler 7: s. 92-95; 8: s. 88<br />
dynaBel Exact Stativhøyttaler 17: s. 80-82; 18: s. 72-75<br />
Dynaudio Contour 1.3 SE Stativhøyttaler 1: s. 102<br />
Dynaudio Audience A-42 Stativhøyttaler 4: s. 88-89<br />
Dynaudio Audience 52SE Stativhøyttaler 10: s. 28-30<br />
Dynaudio Confidence C2 Gulvhøyttaler 11: s. 18-19<br />
Dynaudio Focus 110 Stativhøyttaler 21: s. 66-67,72<br />
Dynaudio Focus 140 Stativhøyttaler 22: s. 68-69<br />
Eben X-Centric Stativhøyttaler 19: s. 16-17<br />
Elac 330 Jet Stativhøyttaler 1: s. 110<br />
Epos ELS3 Stativhøyttaler 10: s. 74-75<br />
Energy Veritas 2.2 Stativhøyttaler 1: s. 16-17<br />
Energy Veritas 2.4i Gulvhøyttaler 13: s. 36-38<br />
Gradient Revolution Gulvhøyttaler 1: s. 36-40<br />
HFLS-1 (selvbygg) Stativhøyttaler 21: s. 70-72<br />
Infinity Kappa 600 Gulvhøyttaler 4: s. 28-30; 6: 90-91<br />
Infinity Kappa Sub Subwoofer 4: s. 90-91<br />
Jamo D830 Stativhøyttaler 1: s. 12<br />
JM Lab Mini Utopia Stativhøyttaler 1: s. 108-109<br />
JM Lab Electra 926 Gulvhøyttaler 5: s. 82-84<br />
JM Lab Micro Utopia Be Stativhøyttaler 9: s. 20-21<br />
JM Lab Alto Utopia Be Gulvhøyttaler 15: s. 28-31; 16: s. 71,89<br />
JPW 202 Stativhøyttaler 15: s. 72-74<br />
JPW 205 Gulvhøyttaler 15: s. 72-74<br />
KEF Reference 201 Stativhøyttaler 1: s. 106-107<br />
90 1/2007
KEF iQ3 Stativhøyttaler 20: s. 76-78<br />
KEF iQ5 Stativhøyttaler 22: s. 62-63<br />
Klipsch RSW12 Subwooofer 2: s. 80<br />
Klipsch RF15 & RF35 Stativ-/gulv-høyttaler 8: s. 44-46<br />
Klipsch B3 Stativhøyttaler 19: s. 68-69; 20: s. 74<br />
Klipsch La Scala Gulvhøyttaler 21: s. 26-27<br />
Linn Akurate 212 Stativhøyttaler 9: s. 12-13<br />
Linn Ninka Gulvhøyttaler 19: s. 50-53<br />
Magnepan 3.6 Gulvhøyttaler 1: s. 25, 1: s. 57-59<br />
Martin Logan Prodigy Gulvhøyttaler 4: s. 50-52<br />
Mirage OM-7 Gulvhøyttaler 7: s. 32-35<br />
Nordic Tone Model 1 Gulvhøyttaler 18: s. 26-31<br />
Patos Lyric 302 Gulvhøyttaler 1: s. 82; 18: s. 68 (mk II); 20: s. 82-83<br />
Patos Lyric 402 Gulvhøyttaler 4: s. 34-35<br />
Patos B-400 Gulvhøyttaler 12: s. 48-49; 14: s. 80-83; 15: s. 64-66<br />
Patos Basic 410 Gulvhøyttaler 18: s. 68-71; 19:67<br />
Patos Basic 310 Gulvhøyttaler 20: s. 82-83<br />
Patos Symphonic 4 AMT Gulvhøyttaler 21: s. 42-44; 23:80<br />
PBN Montana XP Gulvhøyttaler 4: s. 54-55<br />
PBN Montana EPS Gulvhøyttaler 5: s. 32-36<br />
PBN Montana EPS2 Gulvhøyttaler 23: s. 44-45<br />
PBN Montana SP3 Gulvhøyttaler 9: s. 70-71; 10: s. 7<br />
Peak Consult Princess Stativhøyttaler 18: s. 84-85<br />
PMC DB1+ Stativhøyttaler 23: s. 70-72, 77<br />
ProAc Tablette Signature 8 Stativhøyttaler 10: s. 46-47<br />
Proson Reality 62 mk II & 63 mk II Gulvhøyttaler 9: s. 80-81<br />
PSB Platinum M2 Stativhøyttaler 12: s. 38-39,76-78<br />
PSB Image T45 Gulvhøyttaler 15: s. 64-66<br />
Quad ESL-63 (brukt) Gulvhøyttaler 6: s. 76-77<br />
Quadral Platinum 820 Gulvhøyttalere 4: s. 26-27<br />
Rega Ara Stativhøyttaler 11: s. 40-43<br />
Respons Grand LE Gulvhøyttaler 8: s. 50-55<br />
Respons Baby Grand Stativhøyttaler 14: s. 48-53; 15: s. 81<br />
Revel Performa M20 Stativhøyttaler 1: s. 100-101<br />
Revel Performa F-50 Gulvhøyttaler 3: s. 36-37<br />
Revel Performa M22 Stativhøyttaler 11: s. 36-38<br />
Sonus Faber Electa Amator Mk II Stativhøyttaler 1: s. 98-99<br />
Sonus Faber Cremona Gulvhøyttaler 3: s. 32-34<br />
Sonus Faber Cremona Auditor Stativhøyttaler 9: s. 14-16<br />
Sonus Faber Stradivari Gulvhøyttaler 12: s. 10-13<br />
Spendor S3/5se Stativhøyttaler 23: s. 70-72,77<br />
System Audio SA 505 Stativhøyttaler 14: s. 80-83<br />
Tannoy Mercury MX-1M Stativhøyttaler 2: s. 24-25<br />
Tannoy Sensys DC2 Gulvhøyttaler 4: s. 24-25<br />
Tannoy Sandringham Gulvhøyttaler 7: s. 74-77<br />
Tannoy Eyris DC1 Stativhøyttaler 9: s. 74-75<br />
Tannoy Fusion 1 Stativhøyttaler 15: s. 92; 16: s. 64; 18: s. 71; 23: s. 66<br />
Tannoy Dimension 12 Gulvhøyttaler 17: s. 44-45<br />
Tannoy Glenair Gulvhøyttaler 23: s. 30-32<br />
Triangle Galaxy & Meteor Sattelitt/Subwoofer 13: s. 94-95<br />
Triangle Celius ES Gulvhøyttaler 14: s. 40-42; 15: s. 80<br />
Usher Compass X-719 Stativhøyttaler 1: s. 18-19<br />
Usher Compass RW 729 Stativhøyttaler 9: s. 18-19<br />
Usher X-708 Stativhøyttalere 21: s. 68-69, 72<br />
Vienna Acoustics Mozart Gulvhøyttaler 4: s. 32-33<br />
Vienna Acoustics Haydn Grand Stativhøyttaler 17: s. 40-41<br />
Wilson Watt Puppy Gulvhøyttaler 5: s. 86-87<br />
Visonik Concept 5 Gulvhøyttaler 22: s. 48-50<br />
WLM Lyra Gulvhøyttaler 23: s. 84-86<br />
Von Schweikert VR4jr Gulvhøyttaler 16: s. 38-40<br />
Xavian XN 185II Stativhøyttaler 12: s. 74-75, 76-78<br />
Xavian XN 360 Gulvhøyttaler 20: s. 22-23<br />
Yamaha YST SW-1500 Subwoofer 12: s. 86-87<br />
1/2007<br />
91
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Komplette anlegg<br />
Vol., sider<br />
ARC CD 3, Ref. 3 pre, VM 220 CD/for-/mono effekt 14: s. 18-20<br />
Cambridge, Jasmine, Klipsch CD/forsterker/høyttalere 20: s. 74<br />
Cayin, Cayin, Aurum Cantus CD/forsterker/høyttalere 12: s. 22-29<br />
Densen Beat B-400, B-250, B-350 CD/for-/mono effekt 18: s. 20-22<br />
Linn Majik CD/for-/effekt-forsterker 22: s. 24-29<br />
Naim CD5, Nait 5, Nat 5, Flatcap 2 Komponentanlegg 10: s. 32-34<br />
Naim CDX2, NAC 282, NAP 200 Komponentanlegg 23: s. 40-42<br />
Infocus, Linn, Monster , Patos Hjemmekinoanlegg 5: s. 90-95<br />
Rega Mira 3, Radio 3, Planet, Ara Komponentanlegg 11: s. 40-43<br />
92 1/2007<br />
Mini anlegg<br />
Vol., sider<br />
Apple Ipod MP3-spiller 2: s. 71<br />
Arcam solo Kompaktanlegg 19: s. 62-64<br />
Audio Pro Stereo One Kompaktanlegg m/høyttalere 18: s. 76-77<br />
Denon D-M31 Kompaktanlegg 5: s. 24-25<br />
Linn Classik Movie 5.1 DVD-receiver 20: s. 94-95<br />
Primare CDI 10 Kompaktanlegg 23: s. 66-68, 77<br />
Portal DAB/FM bordradio 15: s. 94-95<br />
Sony Ericsson P800 phone MP-3 telefon 2: s. 70<br />
Stax Omega & SRM-007 Hodetelefon/driver 7: s. 44-45<br />
Tivoli PAL Reiseradio 3: s. 94-95<br />
Tivoli Audio Model One Bordradio 16: s. 28-30
Kabler/filtre<br />
Vol., sider<br />
Argento Serenity Reference Signalkabel 13: s. 79<br />
Audience AU 24 Høyttalerkabel 10: s. 68-69; 14:72-73<br />
Biltema speaker cable Høyttalerkabel 10: s. 69<br />
Biltema Triple shielded HD OFC Signalkabel 11: s. 81<br />
Black Magic interconnect Signalkabel 13: s. 50<br />
Bybee Quantum Purifiers Filtere 13: s. 76-77<br />
DBL Audio power cable Nettkabel 12: s. 82<br />
Duelund interconnect Signalkabler 11: s. 80<br />
Eichmann Bullet Plug RCA-plugger 7: s. 40-41<br />
ExactPower EP15A Nettfilter 8: s. 68-69<br />
Isotek Mini Sub GII Nettfilter 13: s. 78<br />
Jorma JPC 2.5 power cable Nettkabel 4: s. 67<br />
Jorma design No 1 Signal-/høyttaler-kabler 6: s. 26-27<br />
Kimber 4TC Høyttalerkabler 4: s. 86<br />
Kimber Monocle X Høyttalerkabler 10: s. 65<br />
Kimber PowerKord 10 Gold Nettkabel 12: s. 81; 14:72-73<br />
MIT Terminator 2 Signalkabler 4: s. 60-66<br />
Monster Cable HTS 1000 Nettfilter/strømfordeler 23: s. 90-91<br />
Nordost Valhalla/Thor Kabler 14: s. 66-73<br />
Nordost Blue Heaven Signalkabler 4: s. 60-66<br />
Python Nettkabel 12: s. 82<br />
PS Audio Noise Harvester Nettfilter 23: s. 72,77<br />
Silk Mk 2 interconnect Signalkabler 4: s. 60-66, 86; 14: s. 72-73<br />
Silver Signature Mk II Signalkabler 4: s. 60-66<br />
Silver Circle CS-12/Timewise Kabler 22: s. 78-79<br />
Supra LoRad Nettkabel 2: s. 82; 12: s. 82<br />
Supra Sword Høyttalerkabler 10: s. 67<br />
Supra EFF I Signalkabler 11: s. 78<br />
Synergistic Alpha Høyttalerkabler 10: s. 66<br />
Synergistic Kaleidoscope Phase II Signalkabler 11: s. 79<br />
Tara Labs Prime Generation 2/mk II Signalkabler 4: s. 60-66<br />
T+A Silver 1.0F/Speaker 8 Kabler 16: s. 49<br />
Taipan Alpha Nettfilter 15: s. 82-83<br />
Transparent Reference Kabler 10: s. 64; 14: s. 72-73; 19: s. 84-85<br />
Wireworld Equinox Eqi 3x Signalkabler 11: s. 80<br />
WBT Nextgen RCA plugger 11: s. 81<br />
Xindak FS-1, FS-Gold & FA-1 Kabler 22: s. 78-79<br />
1/2007<br />
93
<strong>Fidelity</strong> index 2003 - 2006 og anbefalte produkter:<br />
Vinyl<br />
Vol., sider<br />
ASR Basis Exclusive RIAA Platespillerforsterker 16: s. 42-43<br />
Benz Micro L0.4 MC-pickup 7: s. 82-83<br />
Clearaudio Virtuoso Wood MM-pickup 13: s. 80-81<br />
Denon 103C MC-pickup 9: s. 86-88<br />
Denon DL 160 MC-pickup 9: s. 86-88<br />
Dynavector DV-20X (L) MC-pickup 21: s. 90-91<br />
Electrocompaniet ECP1 RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />
Goldring G1042: MM-pickup 9: s. 86-88<br />
Graham Slee Gram Amp 2SE RIAA Platespillerforsterker 17: s. 92<br />
Graham Slee ERa Gold V RIAA Platespillerforsterker 17: s. 93<br />
Holfi Ellipse RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />
Holfi Vitalus RIAA Platespillerforsterker 12: s. 84<br />
Jasmine LP-1.0 Phono Preamplifier Platespillerforsterker 14: s. 88<br />
Linn LP12 Platespiller 15: s. 18-20; 16: s. 46-48<br />
Lundahl LL1681 & LL9206 DIY MC-trafoer 7: s. 88-91; 8: s. 7<br />
Lyra Helikon MC-pickup 3: s. 86-88; 9: s. 86-88<br />
Lyra Dorian MC-pickup 15: s. 90<br />
Marantz TT-15S1 Platespiller+arm 13: s. 80-81<br />
NAD PP1 Platespillerforsterker 1: s. 64<br />
Ortofon Kontrapunkt C MC-pickup 8: s. 38-39<br />
Ortofon Rondo Blue MC-pickup 21: s. 90-91<br />
Parasound Zphono RIAA Platespillerforsterker 13:84<br />
Perreaux SXV-1 RIAA Platespillerforsterker 17: s. 92-93<br />
Pro-ject RPM 9 Platespiller 1: s. 62-64; 13: s. 82-83<br />
Pro-ject Speedbox SE Hastighetskontroll 13: s. 82-83<br />
Pro-ject debut III Platespiller 15: s. 60-62<br />
Pro-ject Phono Box SE Platespillerforsterker 1: s. 64<br />
Pro-ject Tube Box RIAA Platespillerforsterker 6: s. 78<br />
Rega Planar 3 (brukt) Platespiller 6: s. 74<br />
Rega P3 & SuperElys Platespiller+arm+PU 8: s. 34-36<br />
Rega P25/RB600 Platespiller+arm 8: s. 38-39<br />
Rega P7/RB700 Platespiller+arm 11: s. 60-61<br />
Roksan Radius 5 & Nima Platespiller+arm 8: s. 40-41<br />
Shure V15 Type V-MR MM-pickup 13: s. 85<br />
SME 10 / SME V / SME M-2 Platespiller+armer 19: s. 24-27<br />
Thorens TD-850 Platespille+arm 5: s. 60-63<br />
Ultracraft AC-400 mkII Tonearm 13: s. 82-83<br />
Van den Hul DDT-II MC-pickup 21: s. 89-91<br />
VPI Scout & JWM-9 Platespiller+arm 10: s. 76-79<br />
94 1/2007
Tweaks<br />
ART Q-dampers Føtter 14: s. 84-85<br />
Auric Illuminator CD Rense-/beskyttelsevæske 13: s. 77<br />
BCD Cones Føtter 2: s. 83<br />
Black Diamond Racing Cones Føtter 14: s. 84-85<br />
Duende Criatura Demperinger 16: s. 79<br />
Dynamic Precision 501H Elektroniske delefilter 18: s. 38-42<br />
Finite Element Ceraball Føtter 14: s. 84-85; 22: s. 50<br />
Furutech Disc Demagnetizer RD-2 Avmagnetiserer 21: s. 86<br />
Holfi Stabilizer CD platestrammer 13: s. 77-78<br />
Needledoctor Digitale stiftvekt 20: s. 78<br />
Nordost Pulsar Points Føtter 14: s. 84-85<br />
Shakri Stones, Onlines, Hallograph Duppeditter 19: s. 74-76<br />
Shunyata Hydra 8 Nettfilter 15: s. 82-83<br />
Solid Tech Silence products Mekanisk rackdemping 11: s. 74,76<br />
Solid Tech IsoClear Føtter 20: s. 80<br />
Statmat CDi Blue CD platematte 13: s. 77-78<br />
Stillpoints Vibrasjonsdempere 21: s. 62-63<br />
Soundcare Føtter 11: s. 74-75<br />
Vibrapod Cones Føtter 19: s. 74-76<br />
1/2007<br />
95
Neste nummer: kommer i slutten av februar<br />
Jubileumsnummer!<br />
På grunn av det betydelige omfanget av Indexen og nominering av<br />
våre lydfavoritter i dette <strong>bladet</strong>, valgte vi å utsette kåringen av den<br />
eller de "aller beste" til vårt jubileumsnummer 25.<br />
Da både med bilder og en forhåpentligvis vettug forklaring<br />
på hvorfor vi har valgt akkurat de vi valgte! Dette er<br />
selvsagt kontroversielle greier. Det må tilføyes at redaksjonen<br />
var svært samstemte tross ulikt ståsted. Det var<br />
bare 4-5 nomineringer som var omtvistet, enten fordi<br />
noen mente at de ikke fortjente nominering, eller fordi<br />
man ønsket andre på pallen.<br />
Neste blad vil vi også utvide Indexen med generelle artikler,<br />
inkludert musikkstoff, som har stått i de foregående<br />
96 1/2007<br />
24 bladene. Dette inkludere også hi-fi portrettet av Geir<br />
Tømmervik fra OHC som stod i <strong>Fidelity</strong> nr. 2. (Se bilde).<br />
Vi vil også ta opp igjen skribentenes eget "drømmeanlegg"<br />
basert på de forandringer som har skjedd siden forrige<br />
presentasjon pluss ønsker om eventuelle forbedringer<br />
– om bankkontoen bare hadde vært litt fullere...<br />
Forøvrig har vi tvisynte forventninger om den nye BeoLab<br />
9 high-end høyttaler fra B&O, men til gjengjeld barnslige
forventninger om utrolig lyd fra den knøtte BeoLab 3.<br />
Og tør vi "teste" vår første mobiltelefon. For lydens<br />
skyld, mener jeg?<br />
Petter Dale har jobbet med Stelio Dac og CD-spiller<br />
fra Andevik Audio, førstnevnte kan også benyttes til<br />
PC-drivere, og ryktene går om at disse rimelige produktene<br />
er særdeles interessante.<br />
Fra USA har vi fått en forforsterker fra Audio Research<br />
som ser ut som Ref 3, låter nesten som Ref 3 og koster<br />
nesten det samme som Ref. 3. Men den er konstruert<br />
med transistorer- og kan benyttes i 6 kanaler!<br />
Det ble denne gangen lite musikk, noe vi håper å<br />
komme sterkere tilbake med i neste blad.<br />
Ha en God Jul og et Godt Nytt År<br />
Hilsen<br />
Redaksjonen i <strong>Fidelity</strong>