You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6/2009 7. årgang<br />
<strong>41</strong><br />
4aktive høyttalere<br />
fra kr 2 500-350 000<br />
Hjemme hos:<br />
GAIA PrOSjEktEt<br />
Beste high-end design høyttaler?<br />
Jamo 907<br />
Signalkilden:<br />
Vinylreferransen NY Linn Sondek LP12SE<br />
EISA vinneren Marantz SA8003<br />
Prissensasjonen SONY XA5400<br />
High-end snakkisen Playback Designs<br />
Vinyl 2010: gull verd!<br />
NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-<br />
INTERPRESS NORGE<br />
RETURUKE 52<br />
Skandinavisk High-End magasin<br />
the Beatles i Abbey Road<br />
Musikk:<br />
Tidsreise med Grieg og Pure Audio Blu-ray • Orbo •<br />
Skeive skiver • Blanda aukustiske drops • Blått & Rått<br />
3
Lykke og ulykke<br />
Selv om den såkalte finanskrisen i bare<br />
mindre grad rammer rike Norge, vil<br />
ettervirkningene likevel påvirke oss.<br />
Både på godt og vondt. Spesielt i USA<br />
sliter man hardt, og mange av de store<br />
gloriøse merkenavnene på hi-fi fronten<br />
som Krell, Rowland, Mark Levinson, Cary,<br />
Audio Research og mange andre, kan<br />
plutselig forsvinne fra markedet. Og det<br />
er jo et moralsk dilemma at den som<br />
har tatt ut minst fortjeneste, er den som<br />
antagelig forsvinner først. Dette ville i<br />
tilfelle være et smertelig tap for alle oss<br />
high-endere som lever og ånder for god lyd.<br />
Å sitte på gjerdet med penger i banken eller i madrassen, kan derfor<br />
være ekstremt dumt. Det er neppe særlig klokt å indirekte sende sin<br />
favorittleverandør til skifteretten selv om man da kan få ekstra gode<br />
kjøp fra avviklingsboet.<br />
Jeg skal heller ikke sutre om hi-fi bladenes vanskelige situasjon, selv<br />
om en titt i de par siste utgavene av vårt tidligere favorittblad, Hi-Fi+,<br />
burde skremme.<br />
Derimot vil jeg glede leserne med at vi allerede merker mer positive<br />
ringvirkninger av den såkalte finanskrisen. En rekke nye allerede gode<br />
hi-fi produkter er dramatisk forbedret samtidig som prisen er lavere<br />
enn noengang. Gode eksempler i dette bladet er den litt mindre Jamo<br />
dipolhøyttaler som ser fantastisk ut, har glimrende byggkvalitet og<br />
samtidig låter bedre enn det aller meste i prisklassen.<br />
Eller den rimelige Sony SACD spiller som til bare femten tusen kroner<br />
må defineres som ekte high-end, uansett hvor upresist dette uttrykket<br />
er. Men Sony SA5400 er et kjempekjøp selv om årsaken til ”billigsalget”<br />
både kan være akutt pengekrise eller en overgang til Blu-ray formatet,<br />
noe vi også omtaler i dette bladet med fokus på signalkilden.<br />
Og med både økonomi og humør for oppadgående, håper vi at dere<br />
alle liker miksen i dette høstnummeret. Både ”proffutstyr” i form av<br />
aktive småhøyttalere, og en bred oversikt over både de beste kjøpene<br />
og den beste lyden fra den avgjørende viktige signalkilden, håper vi<br />
treffer bra.<br />
Jeg benytter også anledningen til å ønske velkommen Arne Christian<br />
Damhaug som er en erfaren high-ender som skiller seg fra de fleste av<br />
oss andre med å ha bunnsolid teknisk bakgrunn for egne meninger.<br />
Han skriver derfor også mindre ”tabloid” enn noen av oss andre, noe<br />
som imidlertid krever litt mer av leseren.<br />
Og for de som mener at tiden er ute for det bevegelige digitalmediet,<br />
må jeg minne om at det er mer enn 30 år siden vinyl og analog<br />
teknologi ble erklært død og begravet. Jeg har smakt mye kamelbiff i<br />
det siste, og innrømmer at jeg ikke har hørt bedre lyd enn det jeg har<br />
opplevd med min gamle vinylsamling de siste dagene. At dere setter<br />
kaffen i halsen på grunn av vår nærmest uforbeholdne begeistring for<br />
en ”gammeldags” vinyl platespiller som ser ut til å koste tiendearten av<br />
hva den faktisk gjør, tar vi likevel sjansen på.<br />
Og neste gang du hører fra oss er det jul! Tiden bara går…<br />
Knut V<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Knut Vadseth<br />
knuvadse@online.no<br />
Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24<br />
Skribenter i dette nummer<br />
Gunnar Brekke<br />
Petter Dale<br />
Arne Christian Damhaug<br />
Rolf Inge Danielsen<br />
Jan Myrvold<br />
Tore Dag Nilsen<br />
Stein Arne Nistad<br />
Håkon Rognlien<br />
Sam Ross<br />
Trond Torgnesskar<br />
Knut Vadseth<br />
Foto<br />
Knut Vadseth<br />
Grafisk design<br />
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80<br />
www.ideverkstedet.no<br />
Trykk<br />
Printall<br />
Annonseavdeling<br />
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)<br />
Annonsemateriell<br />
annonse@ideverkstedet.no<br />
Kontakt redaksjon<br />
post@audiofidelity.no<br />
Diskusjonsforum<br />
www.audiofidelity.no<br />
Abonnement service:<br />
MediaConnect AS<br />
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo<br />
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01<br />
fidelity@kundetjeneste.no<br />
Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />
www.audiofidelity.no<br />
post@audiofidelity.no<br />
Tlf: 22 44 38 12<br />
Etterbestilling av artikler som PDF:<br />
Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post<br />
Oppstart kr. 100 pr. blad.<br />
kristin@ideverkstedet.no<br />
Utgiver<br />
Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />
Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo<br />
ISSN 1503 4291<br />
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver.<br />
Denne bestemmelse gjelder også enhver form for<br />
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på<br />
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />
www.audiofidelity.no<br />
3
4<br />
Innhold<br />
<strong>41</strong><br />
nr 6/2009<br />
6<br />
Brev<br />
Signalkilde: Denon A-1<br />
med Pure Audio Blu-ray<br />
14<br />
Adams Tensor Alpha<br />
aktiv gulvstående<br />
20<br />
Linn Sondek LP12SE<br />
10 29<br />
Sec.op: Linn Sondek LP12SE<br />
Marantz SA8003<br />
SACD/CD-avspiller<br />
Mytek Stereo96 DAC<br />
36<br />
Sony XA5400<br />
30 40<br />
34<br />
Sec.op: Sony XA5400<br />
42<br />
Dårlig lyd dreper god musikk
48<br />
Jamo R 907<br />
dynamisk dipolhøyttaler<br />
52<br />
Playback Designs MPS-5 SACD/<br />
CD-spiller<br />
60<br />
Musikkomtaler: Beatles i Abbey Road<br />
66<br />
Blått & Rått<br />
68<br />
Skeive skiver<br />
70<br />
Nytt på nytt for ORBO<br />
72<br />
Blanda aukustiske drops<br />
74<br />
Budsjett: Aktive høyttalere<br />
80<br />
Marantz PM-15S2 integrert forsterker<br />
og SA-15S2 SACD-spiller<br />
84<br />
yh-631 surroundhøyttalere<br />
86<br />
Hi-fi messe Horten 2009<br />
92<br />
Hjemme hos: Gaiaprosjektet<br />
96<br />
Neste nummer<br />
5
Brev til<br />
Akustikk og Gallo<br />
Først vil jeg takke for et meget fint blad. Jeg synes at dere har<br />
en glimrende blanding av emner. Dere hadde et glimrende<br />
innlegg sist om rommet som anlegget spiller i og at man kan<br />
like godt bruke rommet til fordel og ikke bare fokusere på<br />
dens ulemper, det synes jeg er ellers det eneste man hører om<br />
der ute.<br />
Jeg vet at dere må prioritere emner og valg av utstyr samt<br />
at kunde skaren deres er sikkert av den garvede typen, men<br />
kunne dere skrive litt mer om nettopp rommets virkning,<br />
oppstiling av høytalere m.m. Generelt tips og triks for å få<br />
det beste ut av det man har i stedet for å bygge lytte rom<br />
til formålet. Jeg synes best om to kanaler og at det skal stå i<br />
stuen så det blir brukt, og da er det lite pent å tapetsere veggene<br />
med skum plater. Det virker som om dere har et ganske<br />
nyansert syn på tingene så fortsett med det.<br />
Jeg har sett i hvert fall to referanser i bladet til Anthony<br />
Gallo Reference 3.1 høytalere, hvor dere snakker om en mulig<br />
anmeldelse. Denne har ikke kommet, så vidt jeg kan se,<br />
men det er vist slik at disse er på vei ut av markedet og blir<br />
erstattet med en 3.5 modell til ca. dobbel pris. Jeg har hørt<br />
dem og planlegger et kjøp, men det kunne være morsomt<br />
å høre hva dere synes om dem samt kanskje hvordan de er<br />
mot deres referanse og om hva de evt. bør pares med.<br />
Det var også et flott artikkel om nettverk spillere, men ser<br />
dere mulighet for å anmelde også Slim Devices/Logitech<br />
Transporter i nærmere fremtid?<br />
Jakub<br />
NY NORSK<br />
SUPERFORSTERKER!<br />
Musical Innovation<br />
Overgår alt som er produsert<br />
tidligere her i landet,<br />
i forhold til pris.<br />
Les mer på:<br />
www.maxwelldrammen.no<br />
Ring og avtal demo!<br />
Vi har åpnet ny butikk i<br />
Gamle Riksvei 333 i Krokstadelva.<br />
Rett vest for Drammen.<br />
Se kart og veiforklaring på vår nettside!<br />
Maxwell HI-FI Import, Drammen<br />
Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73<br />
Salgssjef Hallvar Rostad:<br />
hallvar@tele2.no<br />
Digitale strømninger<br />
Utfra hva jeg leser i <strong>Fidelity</strong> og andre blader er denne<br />
teknologien så utviklet at det nå er på høytid å vurdere<br />
en utskifting av min kjære CD-spiller. Deres test av Linn’s<br />
digitale streamere virkelig satte mine tanker i sving.<br />
I dag har jeg T+A CD 1240 R og forforsterker T+A P 1230 R.<br />
Effektforsterkeren er en Linn Klimax Chakra 500 Twin.<br />
Det er derfor naturlig å tenke seg en oppgradering til Linn<br />
eller T+A (ja, så snevert er det mulig å tenke). T+A har<br />
kommet med et spennende alternativ til Linn, T+A MP 1260<br />
R (tidl. MP 1250 R), som gir noen ekstra fordeler i form av<br />
digitale innganger for tilkobling av andre lydkilder.<br />
Mitt ønske er at <strong>Fidelity</strong> tester dette produktet og sammenligner<br />
med Linn.<br />
Eddie<br />
Platespilleren<br />
Jeg har i mitt eie en Harman Kardon T60 vinylspiller.<br />
Den har nå blitt børsta støvet av, fått ny reim og ny p.u.<br />
er på tur i Posten ( Ortofon M2 Blue ). Selv med min<br />
gamle Ortofon om20 spiller den ikke dårlig, men ”stateof-the-art<br />
er det ikke. Jeg hadde egentlig planer om å la<br />
denne spilleren hvile, og heller gå for en ny Pro-Ject eller<br />
Diva ( flott test i forrige nr. av <strong>Fidelity</strong>, forresten ), men<br />
samtidig har jeg lyst til å ”revitalisere” T60’en...iallefall<br />
mens jeg sparer! Følgelig ble jeg gira på å finne ut meir<br />
om denne spilleren, bl.a. hva den kan sammenlignes med<br />
av Rega’er, Thorens’er og Linn’er. Jeg har leita på internett,<br />
gjennom gamle hi fi blad, inkl. tidligere årganger av Audio<br />
og flere engelske hi-fi magasin uten særlig resultat.<br />
Jeg fant omsider denne linken:<br />
http://forum.audiogon.com/cgi-bin/frr.pl?ranlg&<br />
1029199<strong>41</strong>7&read&3&4<br />
men det var ikke akkurat noen test eller ”rewiev”.<br />
Kjenner du til denne spilleren, og evt. hva jeg bør oppgraderer<br />
for å gjøre den bedre, f. eks. bytte arm, motor,<br />
spindellager osv. ???<br />
Jeg har nylig begynt å kjøpe <strong>Fidelity</strong>, og synes det er et<br />
kjempebra magasin. Som nevnt i en tidligere mail, savner<br />
jeg omtaler av Densen. Jeg fant et nr. på pdf-fil ( takk for<br />
den muligheten - kjempeflott!) med en omtale av Densen<br />
400sx cd- spiller og et forsterker-sett, men noen djup<br />
test var det ikke. Jeg har en DM-10 forsterker, som jeg er<br />
storfornøyd med. Jeg har lytta til både Hegel og Electrokompaniet,<br />
men DM-10’en står fortsatt i hylla hos meg...<br />
mvh<br />
Vilhelm Willassen<br />
Hei igjen. Jeg har satt Gunnar Brekke på saken angående<br />
oppgraderingsmuligheter, men så langt må jeg medgi at<br />
jeg kjenner spilleren HK T60 bare av omtale, men den er<br />
regnet blant de mer ”seriøse” i mellomprisklassen.<br />
Jeg anbefalere absolutt at du får den på beina og trimmer<br />
den så langt som mulig.<br />
KV
Karakterer og terningkast<br />
Mens jeg lar Ryan Adams transformere Alice in Chains’ ”Down<br />
in a hole” gjennom Spotifys utmerkede musikktjeneste, leser<br />
jeg årets mest spennende artikkel i Norges klart beste musikk<br />
og hifi-magasin, <strong>Fidelity</strong>. Artikkelen er ikke en produktomtale,<br />
men en redaktørs selvutleverende bekjennelser om journalistisk<br />
integritet og ”pengenes oppmuntrende virkning” (J.S.Øverli).<br />
La meg aller først gratulere redaktøren for å løfte denne fanen<br />
særdeles høyt - og gjøre en god analyse av hvordan karakterene<br />
lett kan blinde og fordumme.<br />
For meg ble dette et dejavu, da forgangne Audios utmerkedes<br />
musikkjournalist Stein Arne Nistad spurte leserne til råds om<br />
han burde innføre karakterer i bedømmelsen av musikk i bladets<br />
spalter. Jeg grep min compaq med sort/hvitt-lcd skjerm og skrev<br />
et svar til Nistad. Leserinnlegget ble tatt inn i blant leserbrevene<br />
og ble svært respektfullt behandlet<br />
av Nistad, som lovet å legge debat-<br />
ten om karaktergiving i musikkanmeldelser<br />
død i overskuelig fremtid<br />
- og Nistad har holdt sitt ord.<br />
Plateanmeldelsene er fortsatt svært<br />
gode - både med tanke på bredden<br />
i det som anmeldes og kvaliteten i<br />
det som skrives.<br />
Siden bokhyllen med Audio/<strong>Fidelity</strong><br />
er nær komplett og ikke helt i<br />
kronologisk orden, har jeg ikke tatt<br />
meg bryet å finne mitt opprinnelige<br />
innlegg, men den utmerkede redaksjon<br />
kan kanskje være til hjelp. Jeg<br />
mener å huske at essensen av mitt<br />
innlegg den gang må være noe i<br />
retning av dette:<br />
• Karakterer fordummer teksten.<br />
• Karakterer skaper rangering og ikke forståelse.<br />
Det er forskjell på å omtale musikk og utstyr til å avspille den<br />
med, men jeg tror begge punkter er gyldige for omtale av begge<br />
deler. Til det første punkt som berører journalistens arbeid: Karakteren<br />
er en måte å unnlate å skrive og beskrive. Journalisten kan<br />
tillate seg å la karakteren erstatte gode beskrivelser og en nøye<br />
gjennomgang av produktet - fordi han hele tiden vil være bevisst<br />
at det mest essensielle utkommet av hans arbeid vil være uttrykt<br />
i et terningkast, feks 4, eller den meningsbærende tallsum, feks<br />
67. For den journalist som ikke har disse mentale krykkene vil<br />
arbeidet fortone seg annerledes. Han må inngående lytte for å<br />
kunne beskrive produktets kvaliteter med språklige nyanser og<br />
betoninger. Han må formulere en tekst som nyanserer de ulike<br />
aspektene ved produktet for å skape forståelse hos leseren.<br />
Til det andre punktet: Karakterens iboende kvalitet skifter<br />
leserens fokus mot rangering og bort fra forståelse og nyansert<br />
«Karakterens iboende<br />
kvalitet skifter<br />
leserens fokus mot<br />
rangering og bort fra<br />
forståelse og nyansert<br />
kunnskap»<br />
kunnskap. Noen vil kunne hevde at man vitterlig må kunne ha<br />
flere tanker i hodet på en gang og at begge deler må være mulig<br />
å håndtere for et moderne menneske. Redaktørens ettertanke,<br />
og min egen erfaring med lesing av anmeldelser, tilsier at det<br />
dessverre ikke skjer så veldig ofte. Når karakteren dukker opp,<br />
skifter leseren fokus: Han fokuserer på rangering. Hans interesse<br />
for tekstens nyanser og innhold svekkes - slik at det som virkelig<br />
skulle være det journalistiske håndverk svekkes til en parentes.<br />
Som en parentes må jeg legge til at den mest fordummende<br />
karakteren jeg kjenner til er den som skal vurdere produktets<br />
verdi for penger. For en illusjon at man skal kunne karaktersette<br />
leserens smak, preferanser og økonomi og faktisk kunne innbille<br />
seg at man kan treffe noe som virker meningsfylt. Mangt et<br />
testprodukt har rykket ned fra den rangerte førsteplassen, med<br />
uomtvistelige kvaliteter til glede<br />
for brukeren, fordi det kostet 500,-<br />
mer enn opponenten. Forbrukeren<br />
tror han har gjort det beste kjøpet<br />
(Det er jo tross alt bevisst med<br />
karakteren 87!), mens han må leve<br />
i årevis med feks et kamera med<br />
manglende kvaliteter. Alle de som<br />
tester og som føler at de må ha<br />
karakterer for å tilfredsstille bryske<br />
redaktører, vanskelig annonsører<br />
og et publikum med angst for å ta<br />
skjebnesvangre gale beslutninger,<br />
burde i det minste la dette aspektet<br />
ved produktet være.<br />
I skrivende øyeblikk er valgkampen<br />
til stortingsvalget i en avsluttende<br />
fase, og karakterer er igjen en het potet. For de av dere<br />
som undrer om undertegnede har samme forhold til karakterer<br />
i skolen er svaret et resolutt ja. Lærernes tilbakemelding preges<br />
av mangelfullhet og lite respekt, og elevens reaksjon er å være<br />
fornøyd eller misfornøyd med karakteren - uten å være egentlig<br />
opptatt av kvaliteten av det de har levert fra seg. Å ha hatt mitt<br />
eldste barn i ungdomskolen de siste årene har styrket denne<br />
oppfatningen ytterligere.<br />
For en glede og befrielse det da er å kunne få <strong>Fidelity</strong> i postkassen<br />
og lese journalistisk håndverk og ikke se fordummende<br />
terningkast!<br />
PS! Fakturaen kom med sist nummer - og jo, jeg tør vel si det...<br />
Bladet er vel verdt pengene! :-)DS!<br />
mvh<br />
Thor-Egil Aarvik<br />
En spesial-forretning<br />
for gode lydopplevelser<br />
og gode lyd-råd!<br />
www-procom.no • e-post: mail@procom.no • telefon: 32 20 83 30
Bakoversveis<br />
Jeg fikk skikkelig bakoversveis da presentasjonen hjemme<br />
hos Kim kom i forrige nummer, dette minner mest om en<br />
drømmeverden for oss musikkelskere, men spiser denne<br />
modifiserte CD spilleren hans modifisert av Raymond Celius,<br />
altså grisedyre high-end maskiner til frokost som for eksempel<br />
min egen Meridian 808.2 ?<br />
Det er jo også dyrere spillere der ute som er i flere kabinetter.<br />
Jeg synes at det er en litt vel generell slenger til dette med å<br />
spise high-end maskiner til frokost eller at kanskje selve uttrykket<br />
skulle om enn vært noe modifisert, for her sitter jeg<br />
nemlig med mitt såkalte dyre skrot som jeg har brukt over<br />
10 år for å låte best mulig og faktisk koser meg med Oscar<br />
Peterson på konsert og synes faktisk det låter riktig så bra.<br />
mvh Nils<br />
Tja, det er vel ikke mer synd på deg enn meg?<br />
Jeg vil tro at de fleste av oss har den nødvendge sinnsro til<br />
å ta visse utsagn med en klype salt. Men dette får stå for<br />
Trond’s regning. Og han hadde jo benyttet verdens beste<br />
tweak i forkant, ifølge eget utsagn. Jeg kommer ikke til selge<br />
hverken Krell eller noe annet for å kjøpe en billig Marantz<br />
som sendes til Valdres. Men det låt sikkert overraskende bra!<br />
mvh Knut V.<br />
Audio Research Ref. 7<br />
Jeg husker <strong>Fidelity</strong>s begeistring for denne da den ble testet<br />
i <strong>Fidelity</strong>. Til og med enda bedre enn CD 3 fra ARC som<br />
dere tidligere hadde skrevet meget pent om.<br />
Ref. 7 er jo fortsatt i produksjon, men den er jo etpar år<br />
gammel vil jeg tro og ser at prisen nå er noe lavere enn da<br />
dere testet den. Leser også at dere svært bevisste på at CD<br />
avspillere er blitt mye bedre siste 2 år.<br />
Så; Er Ref. 7 fortsatt i topp A klassen blant spillere til ca<br />
100k eller er den forbigåt av Esoteric, Wadia, Ed Meitner,<br />
dCS Puccini, eller er billigere spillere som dere nylig har testet<br />
blitt omtrent like bra som Ref. 7? F.eks. Cary 306 PRO.<br />
Nevner også Integris testen deres som sier denne er bedre<br />
enn alt annet (minus den doble Esoteric riggen).<br />
Er en brukt Ref. 7 (nesten ny) til ca kr. 50.000.- et litt<br />
mer enn bra kjøp, eller ville du i dag handlet noe annet i<br />
denne klassen? (Har i dag Lector CDP 7 TL som jeg tror er<br />
forbigått de siste 3-4 årene)<br />
På forhånd takk for svar - om du har tid :-)<br />
Mvh Ole<br />
Løp og kjøp!<br />
Knut<br />
Hei Knut - gratulerer med de 40 :-)<br />
Gleder meg som vanlig til å finne det i Narvesen.<br />
Gå til nærmeste pub, for meg Steamen i Continentalkvartalet,<br />
hvor de verken har små 0,4L glass eller dårlig<br />
Hansa øl.<br />
O,6L på bordet, bla opp siste <strong>Fidelity</strong>, først bli litt skuffet,<br />
fordi det var så mye å se på men at man allikevel forventer/<br />
ønsker både flere produkter testet, samt ønske om enda<br />
flere sider. Bla gjennom igjen, glasset er nå nede i 0,4L nivå,<br />
hvor man glemmer å drikke i vanlig tempo. Fordi det pinadø<br />
er masse å lese (Som vanlig), også innenfor områder man<br />
ikke har interesse for. Men hvor den oppriktighet, ærlighet<br />
og entusiasme dere lar oss få stoff på, gjør at man leser alt<br />
som følge av dette. Og sånt sett oppdager ting & tang man<br />
ellers ikke ville stoppe opp ved.<br />
Lederen din, som jeg leste på nett, nei den likte jeg ikke. Jo,<br />
jeg likte den, for all del, men har ikke noe tro på at en ny redaktør<br />
finnes. Fordi ingen vil jobbe halvgratis. Så du får bare<br />
blåse i at du er 65 år, og heller skylla øra litt oftere.<br />
Stå på videre, hils hele mannskapet ditt og si vi er noen<br />
tusen mennesker i Skandinavia som setter umåtelig stooor<br />
pris på hva dere gjør, og enda mer imponert over at dere har<br />
gjort dette 40 ganger, samtidig som vi insisterer på at dere<br />
FORTSETTER!<br />
Hyggelig hilsen<br />
Bjørn Magnussen<br />
Hei Knut<br />
Hva er det jeg leser i din siste leder, du ettersøker en ny<br />
redaktør fordi du tror du snart er pensjonist!!!<br />
Du er bare en ungdom, mann, EUBIE BLAKE, jazz og<br />
bluespianist holdt konsert i MOLDE jazz da han var 98 ÅR<br />
og gikk ikke over til den andre siden før han ble 102 år.<br />
Nei, du må bare kose deg og skrive og utgi FIDELITY<br />
lenge, lenge.<br />
Per Abrahamsen er på din unge alder og han lodder og<br />
skrur og konstruerer fortsatt hi-fi amper.<br />
Til lykke og hilsen Magne Fevik.
Forbanna bra! (Fra Hi-fi sentralen)<br />
I dag var jeg forøvrig innom Vadseth og hørte på Marten<br />
Coltrane. Siden han ikke har sin egen tråd her på ”mitt anlegg”,<br />
så tenkte det går an å si noen ord her i min hi-fi blogg.<br />
Coltrane er blant de aboslutt beste høyttalerne jeg har hørt, i<br />
alle fall av plug and play-systemer.<br />
De høyttalerne er rett og slett skremmende gode, og kan by på<br />
en dynamikk som ikke står tilbake for de råeste hornsystemene<br />
jeg har hørt – bortsett fra trio/custombass-kjøret til lmc.<br />
Coltrane har også en svært fascinerende evne til å nyansere<br />
instrument – og stemmeklang på en måte som bare føles riktig.<br />
Instrumenter som skal låte distinkt og hardt, f.eks. stålstrenger<br />
og skarptrommer, gjør nettopp det.<br />
Mens stemmer, fløyter, nylonstrenger og nedre klavertoner låter<br />
glatt og organisk, og likevel uten den minste antydning til slør.<br />
Skal jeg pirke, så kunne jeg av og til ønske meg et enda mer gyllent<br />
skjær i øvre mellomtone/nedre diskant, men dette mistenker jeg coltrane<br />
glatt kunne bydd på med en annen kilde og forsterker foran.<br />
Vadseth spiller, som de fleste vet, på krell og dynamic prescision.<br />
Det går på smak og behag, og det faktum at ørene våre opplever lyd<br />
på ulik måte.<br />
Doxa<br />
Takker for en kjempe hyggelig test av Doxa Model 73, og fint<br />
intervju. Svære greier.<br />
Hyggelig fordi jeg virkelig føler at Håkon Rognlien skriver det han<br />
opplever, og at han har hatt en god opplevelse.<br />
Jeg ble sittende igjen å undres: Hva skjer om Håkon virkelig prøver<br />
en forforsterker ennu et hakk opp. Effektforsterkeren bremser jo ikke<br />
så mye enda, ser det ut til.<br />
Så til det tekniske: Model 73 er ikke pseudobalansert, Håkon. Det<br />
er tekniske grunner som taler mot pseudokopling sammen med de<br />
nye enkle Doxa koplingen i Model 73. Pseudobalansert er tilbakelagt<br />
-borte. Vil forklare litt mer om denne enkelheten lenger ned.<br />
Mange opplever et løft ved tunge laster og krevende kilde (så som<br />
Infected Mushrom, mm) med en effekt på hver høyttaler. Det er klart<br />
man aldri kan få nok strøm, så det er sikkert greit. Da benyttes kun<br />
en kanal på forsterkeren til en høyttaler og den andre kanalen er ikke<br />
i bruk, eller kanskje til en senter eller bak- høyttaler.<br />
Doxa Model 73 er ikke dual mono heller, Håkon Rognlen. Jeg bruker<br />
en trafo for pluss og en for minus matestrøm. Rett og slett fordi<br />
jeg gjentatte ganger opplever det som en bedre elektronikk-kopling,<br />
rent lydmessig, bass og mellomtone står mer adskilt fra hverandre<br />
ved gjengivelse av kompleks musikk.<br />
Litt om enkelheten i Model 73, jeg vil prøve å si noe om elektronikk<br />
tenkingen. Hvordan går det an å få en slik lyd av transistor, med<br />
en forsterker som trekker maks 40 watt i tomgang (grønn svane) og<br />
stopper på rundt 30volt ut til høyttaleren.<br />
Model 73 er en uhyre enkel og en nesten helt konventionell transistorkonstruksjon<br />
med kun en transistor som tar hele spenningsforsterkingen.<br />
Dypteknisk: Dette medfører dominant 2. harmonisk og<br />
en smule rørvarme ved lyden på 73. Teknisk kalles det en singelended<br />
kretskopling og er helt bevisst valgt for å få den lyden som kan<br />
”Romproblemene” hos vadseth, som ofte har dukket opp<br />
som tema her på hfs, hørte jeg ikke en dritt til.<br />
Ok, det er en vanlig stue og ikke et lydstudio, men stua til vadseth<br />
har langt bedre akustiske forhold enn de fleste andre stuer<br />
jeg har dumpet innom opp gjennom årene.<br />
Det fantes ikke antydning til problemer med bassbooming eller<br />
for lang/kort utklingingstid.<br />
Vadseth har valgt en plasseringsløsning med stor avstand mellom<br />
høyttalerne og relativ kort avstand til lytteposisjon, med<br />
sterk vinkling (krysses rett foran sweetspot), noe som i mine ører<br />
gav et hysterisk stort og besnærende lydbilde med en holografi<br />
som fikk meg til å måpe fårete.<br />
Aberet er imidlertid at sweetspoten opplevdes noe trangt, og<br />
det var spesielt vanskelig å passere vokalen dersom man ikke<br />
satt akkurat der Vadseth pleier å sitte - altså midt på sofaen.<br />
Ikke dermed sagt att man måtte sitte i sweetspot for å kunne<br />
nyte musikken; lydscenen var nemlig såpass romslig og luftig at<br />
man fikk fot uansett hvor på sofaen man satt.<br />
Konklusjon og oppsummering: forbanna bra!<br />
LE<br />
minne litt om de gode rør. Dette også for å tilpasse lyden i Model 73<br />
til vidunderlig musikk som ikke alltid er helt ørevennlig innspilt.<br />
Model 73 er uten negativ slyøyfe tilbakekopling. Spissformulering:<br />
Tilbakekopling er fint for å få fine data på papiret. Med musikk er<br />
det noe helt annet. Da blir tilbakekopling som å feie problemet under<br />
teppet. Du ser det ikke mer, men du kan lukte det. Stinkende tåke<br />
dekker detaljene. Hemmeligheten bak Doxa lyden ligger nettopp i<br />
enkelheten. Enhver transistor som signalet går gjennom, vil påvirke<br />
lyden i form av maskering, ulinearitet, forvrengning og støy. Noe som<br />
er nytt med Model 73 er å rette mer fokuset intenst inn på støy. Støy<br />
fra transistor er en ting (joda, har valgt støysvake transistorer), men<br />
støy som kommer og blander seg med signalet fordi høyttaleren<br />
trekker strøm, når en spiller musikk. Dette medfører blant annet, at<br />
50 hz fra lysnettet kommer inn og blander seg med signalet, mens<br />
strømmen raser ut til høyttaleren. 50hz modulasjonen opphører når<br />
det blir stille igjen og høyttaleren dermed ikke trekker strøm. Da vi<br />
fikk fjernet nesten all 50 hz fra signalet fra Model 73 ble alt så mye<br />
bedre, selv om en viss kjent varme fra lyden av inn- modulert 50hz,<br />
ble borte. Gumpebass er det noen som kaller det.<br />
Vi jobber også med utvikling av helt nye modeller av effektforsterkere,<br />
der fokuset er skjerpet med hensyn på støy. Da vil også støymodulasjonen<br />
som oppstår på grunn av høyttalerprodusert strøm,<br />
bli ytterligere redusert. I tillegg til innmodlert støy av musikksignalet<br />
som speiler seg i strømforsyningen. Hf støy fra lysnettet vil gjerne inn<br />
å forgifte det også. Jada, det er nok å gripe fatt i. Vi i Doxa opplever<br />
gang på gang at efektforstekeren blir hovedkomponenten i anlegget.<br />
Høyttalerene skal jo styres, ja helst tvangsstyres av forstekeren.<br />
Vi forundres stadig over at anstendige enkle 2-veis høyttalere, nesten<br />
kan utrette mirakler, samt at ekstremlaster som elektrostater må ha<br />
noe helt spesielt for å drives til fullt potensiale. Spennende utfordringer.<br />
K. Ø. Lauvland
3 3<br />
10<br />
Signalkilde: Denon A-1 med Pure Audio Blu-ray<br />
Tidsmaskinen<br />
2010<br />
I 1926 spilte Griegs gode venn Percy Grainger inn den verdensberømte<br />
A-moll konserten på et såkalt Duo-Art hullkortsystem,<br />
forløperen til dagens datamaskiner. Idag lanseres en nøyaktig<br />
reproduksjon av denne fremførelsen på verdens hittil mest<br />
avanserte digitale lydsystem; utviklet av norske 2L og gjengitt<br />
på verdens første high-end Blu-ray multispiller.<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH
3 3<br />
12<br />
Signalkilde: Denon A-1 med Pure Audio Blu-ray<br />
Pris. kr 39.998,importør/forhandler:<br />
Hi-Fi Klubben<br />
Griegs A-moll konsert har hatt uvurderlig<br />
betydning. Og det ikke bare som et<br />
gjennombrudd for den unge bergenseren<br />
som ikke så seg anlediget til å<br />
overvære den kongelige premiere i København.<br />
Her ble den øyeblikkelig en<br />
kjempehit, for å si det slik, og etablerte<br />
den unge musikklæreren som da bodde<br />
i Oslo som en av verdens mest berømte<br />
komponister.<br />
Langt viktigere er det at denne<br />
norskeste av alle norske musikkstykker<br />
også ble oppstarten på en kunstnerisk<br />
gullalder og på en av verdens mest vellykkede<br />
PR-kampanjer; selvstendighet<br />
for lille Norge som i et halvt årtusen<br />
først hadde vært fusjonert med Danmark,<br />
og fra 1814 med Sverige.<br />
Det var de norske malere, forfattereog<br />
altså komponisten Edvard Grieg<br />
(innvandrer fra Skottland, men det<br />
sier vi ikke til noen) som sammen med<br />
polarforskerene Fridtjof Nansen førte<br />
an i denne ukrigerske frihetskampen.<br />
Denne tidlige PR-kampanjen skapte<br />
så mye internasjonal sympati for det<br />
lille, fattige fjellandet oppe i nord, at<br />
svenskene så det som en umulighet<br />
å angripe da det Det Norske Storting<br />
erklærte Norge som uavhengig i 1905,<br />
to år før Grieg døde på Trollhaugen.<br />
Ikke verst som bakteppe for en komposisjon<br />
som den dag i dag regnes som<br />
verdens mest populære pianokonsert.<br />
Og selvfølgelig med et uttall av ulike<br />
innspillinger, også eldgamle saker tatt<br />
opp på voksruller fra forrige århundreskifte.<br />
Kuriøst, men uspillelig om man<br />
ikke er akademisk interessert i å høre<br />
dentidens tolkninger, om man klarer å<br />
lytte gjennom bakgrunnstøyen…<br />
PURE AUDiO FRA 2L<br />
Så dukket det i høst opp en ny innspilling<br />
på verdensmarkedet fra det norske<br />
plateselskapet 2L, som står for herrene<br />
Lindberg og L’Orange. Her opplever vi<br />
Griegs gode venn Percy Grainger som<br />
solist i en New York studioinnspilling<br />
fra 1921, jeg gjentar nittentjueett! Men<br />
det ledsagende orkesteret er dagens<br />
Kristiansand Symfoniorkester ledet av<br />
tidligere KORK-sjef Rolf Gupta. Og det<br />
hele er tatt opp i det akustisk optimale<br />
kirkerommet i Kristansand Domkirke.<br />
Og det i 8 kanaler surround i 24 bit<br />
med hele 352,8 khz oppsampling! Og<br />
med Wolfgabg Plagge som produsent<br />
og Denis Hall som medium. Huh…<br />
Og om ikke dette skulle være nok,<br />
spiller Grieg selv ”Bryllup på Trollhaugen”<br />
på en såkalt Phonola pianorull<br />
som likeledes styrer et moderne flygel<br />
til å utføre akkurat de samme anslag<br />
med den rytme og tyngde som Grieg<br />
bestemte i 1906 ved opptak i Leipzig,<br />
året før han døde og året før han og<br />
Nina fikk besøk av Percy Grainger på<br />
Trollhaugen…<br />
UNG VENN<br />
Og den unge pianistens tolkning på<br />
Griegs eget flygel, frydet den lille, store<br />
komponisten som skrev følgende i sin<br />
dagbok: ”Jeg måtte blive 64 år forat få<br />
høre norsk klavermusikk så forstående<br />
og genialt tolket. Som han spiller slåtterne<br />
og folkevisebehandlingene bryder<br />
han nyt land både for sig, for mig og<br />
for Norge. Og nu dette henrivende,<br />
naturlige, dybe, alvorlige og barnlige<br />
naturel!”<br />
Grainger skal også ha spilt Amollkonserten<br />
med like stor heder fra<br />
komponisten. Det er derfor desto mer<br />
interessant å lytte til denne teknisk<br />
fenomenale innspillingen med det aller<br />
siste av teknologi; Denon high-end<br />
multispiller A-1 som tar både CD, SACD<br />
og altså Pure Audio Blu-ray i opptil 7+1<br />
kanaler. Og hakesleppet kommer, ikke<br />
på grunn av optaket som vi hørte på<br />
referanseanlegget i 2 kanaler. Lyden var<br />
utmerket, men knapt epokegjørende<br />
i forhold til SACD gjengivelsen fra<br />
samme spiller.<br />
Derimot er tolkningen til Percy<br />
Grainger knapt til å fatte; dette er en<br />
konsert jeg kjenner ut og inn og har<br />
hørt både på plater i konsertsalen og<br />
i opptaksstudio med verdens ledende<br />
utøvere. Men maken til frivol løssluppenhet<br />
har jeg aldri hørt noe i<br />
nærheten av! Morsomt og tankevekkende,<br />
så absolutt. Men med noen<br />
totalt meningsløse tempoendringer og<br />
fraseringer, etter min mening. Her er<br />
det lagt til parfymert jåleri og kniplinger<br />
og blonder til en musikk som<br />
i sin enkle genialitet gjenskaper ren<br />
luft, høye fjell og dype fjorder med et<br />
europeisk tonespråk som vi alle liker og<br />
forstår nettopp fordi den er enkel, men<br />
også storslått som den norske naturen.
Likevel, gøy er det å høre hvordan dette<br />
ikonet ble tolket I begynnelsen av forrige<br />
århundre!<br />
Fullt så gøy er det ikke å høre hvilken<br />
middelmådig pianist Grieg egentlig<br />
var; om da denne ”innspillingen” fra<br />
Leipzig gir et rimelig sannferdig bilde<br />
av dette. Men jeg er ikke forundret over<br />
at P-2 har begynt å diskutere Griegs<br />
pianoferdigheter. Men om tolkningene<br />
fra Grainger og Grieg i beste fall er noe<br />
underlige for vår tid, er den nitidige<br />
restaureringen av disse aller eldste<br />
eksempler på moderne digitalteknikk<br />
(lyden blir oversatt til enkle symboler)<br />
av enorm historisk betydning.<br />
Men hvor god er det tekniske resultatet<br />
med det aller siste av digitalteknolgi?<br />
Hvordan låter og funker Pure<br />
Audio Blu-ray på verdens første highend<br />
multispiller som spiller alle digitale<br />
lydformater og som også serverer det<br />
beste videobilde vi hittil har sett…<br />
REN LyD<br />
Fordelen med Pure Audio Blu-ray er etter<br />
min mening først og fremst at man<br />
benytter et format og en teknologi som<br />
via det betydelige hjemmekinofolket<br />
kan lages i et betydelig antall eksemplarer.<br />
Dette fordeler forsknings- og<br />
produksjonsutgifter på et langt større<br />
antall kjøpere enn hva to-kanals audio<br />
kan påregne . Selv om all ny teknologi<br />
som er lansert i min levetid har vært<br />
dårligere enn det beste av gammel<br />
teknologi i forfinet utførelse, men da<br />
til høyere pris. Det er alltid grunn til å<br />
håpe på bedre kvalitet/pris med mer avansert<br />
teknologi. På særlig billedsiden<br />
er dette et uomtvistelig faktum i forhold<br />
til DVD i forhold til VHS og til og<br />
med Laserdisc, og nå Blu-ray i forhold<br />
til DVD. Og dette gjelder spillere ned til<br />
noen hundrelapper. På Elkjøp finner vi<br />
nå Philips Blu-ray spillere med akseptabel<br />
lyd til mindre enn femten slike.<br />
Men når det gjelder mer krevende<br />
lyd, gjerne i skjæringspunktet mot<br />
high-end, er problemet atskillig<br />
større. SACD er neppe entydig bedre i<br />
prisklassen rundt 10-20 tusen kroner<br />
i forhold til dedikerte CD-spillere. Nå<br />
som dette formatet virker å gå på sparebluss,<br />
kan man heller ikke regne med<br />
noen særlig videreutvikling og noe<br />
særlig antall nysinnspillinger. Derfor at<br />
det teoretisk enda bedre lydpotensialet<br />
på Blu-ray særdeles spennende, ikke<br />
minst med Pure Audio som muliggjør<br />
høyoppløselig lyd i både multikanal og<br />
stereo uten bruk av video, bare med<br />
3 fargekoder på fjernkontrollen for å<br />
velge format.<br />
DENON A-1 KORTTEST<br />
Nå koster Denon multispiller mer<br />
enn 10-20 tusen. Denne første ”highend”<br />
versjonen som etter eget sigende<br />
er vanvittig kompromissløs, er vel i<br />
virkeligheten en 15-20 tusen kroners<br />
CD-spiller med mange tilleggsfunksjoner<br />
som glitrende bra bilde, det kanskje<br />
beste vi har sett både fra DVD og Bluray,<br />
multikanal i opptil 8 kanaler pluss<br />
altså Pure Audio Blu-ray lyd. Vi hadde<br />
den i få dager og valgte derfor å sjekke<br />
den ut i referanseanlegget i kun 2 kanaler,<br />
altså som en stereo lydgjengiver<br />
som spiller alt fra sølvplata.<br />
Vi hørte en viss forskjell mellom DTS<br />
og PCM-sporet med Pure Audio, sistnevnte<br />
betydelig ”ærligere” og direkte,<br />
men de ulike formater som 16 bits<br />
redbook, SACD, Dolby Digital, PCM<br />
og DTS i ulike konfigurasjoner, låt<br />
likevel forbløffende likt med typiske<br />
karakteristikka som opplagt skyldes<br />
drivverket og elektronikken.<br />
Og det låter både ”dyrt” og<br />
elegant uten den råhetene særlig<br />
16 bits redbook-opptak som<br />
enkelte ganger kan oppleves som<br />
harde ”kanter” pluss en vis kornethet<br />
i lydbildet, særlig rundt øvre mellomtone.<br />
Med Denon låt det silkeglatt og<br />
forfinet, og med en deilig fyldig bass<br />
som kanskje ikke gikk superdypt eller<br />
var spesielt stram og slagkraftig, mens<br />
som var bare ”deilig”. Mellomtonen var<br />
en anelse tilbakelent og med antydning<br />
av ”halo”, denne effekten av et Doris<br />
Day bløtfilter som forskjønner lydbildet.<br />
Men som også gjør det hele en<br />
smule glatt og snilt, men slett ikke ute<br />
av fokus.<br />
Diskanten er imidlertid krisp om ikke<br />
helt nøytral, men er med på å skape et<br />
inntrykk av oppløsning og detaljering<br />
i et ellers litt sonort lydbilde. Stemmer<br />
låter fint og fyldig med bra kropp, men<br />
tenderer til å være litt langt bak i det<br />
ganske dype og noe dempede lydbildet.<br />
Det hele minner veldig om akkurat<br />
den luksusvarianten av Denonlyd som<br />
dette vitterlig er, og lyden er utvilsomt<br />
tilnærmet ”high-end” for mange som<br />
har forfrosset seg på lyden av pistrede<br />
transistorer med rimelig surround av<br />
tidligere generasjon. Lyden er likevel<br />
ikke på høyde med for eksempel multispilleren<br />
til Electrocompaniet som tross<br />
sin mørke klangbalansen er mer lineær,<br />
oppløst og enda mer storslagent holografisk<br />
også i 2 kanaler, men denne har<br />
som andre ekte high-endere fremdeles<br />
ikke noe Blu-ray hverken på bilde eller<br />
lydsiden. Og vil du virkelig oppleve det<br />
beste bildet på 50 tommer HD skjerm<br />
eller med en god projektor, er Blu-ray<br />
en nødvendighet tross alskens oppskaleringsystemer.<br />
KONKLUSJON<br />
Denon A-1 er en utrolig sofistikert og<br />
lekker sak med betydelig tyngde og<br />
masser av muligheter. Foreløpig har<br />
vi såvidt skummet muligheten og kun<br />
hørt på 2 kanal i referanseanlegget,<br />
men vil utvilsomt komme med en full<br />
test litt senere. Denon A-1 er utvilsomt<br />
verd pengene om du kan utnytte de<br />
fleste av disse<br />
attraksjonene, men som 2<br />
kanals lydgjengiver kan den mest sammenliknes<br />
med en typisk 15-25 tusen<br />
kroners SACD-spiller. Noen vanvittig<br />
avansert lydmaskin, finner vi ikke her,<br />
men likevel er dette noe av det beste<br />
som kan skaffes for musikkelskeren<br />
med egen kino som kan glede seg over<br />
både et råbra bilde og alskens muligheter<br />
med sølvplata i full surround.<br />
Det viktigste er likevel at Denon trekker<br />
opp et løp for norske 2L og deres<br />
glimrende Pure Audio system som kan<br />
ha mye for seg; et meget avansert digitalformat<br />
som utvilsomt kan tilferdsstille<br />
de mest kresne musikkelskere,<br />
men som samtidig kan henge seg på en<br />
produktutvikling som den fattige fetter<br />
kvalitetshi-fi’en aldri ville kunne makte<br />
på egen hånd. Om dette knapt vil medføre<br />
dramatisk mye bedre lyd, så kan vi<br />
regne med at det kan bli bedre lyd for<br />
mindre penger. Og det er det viktigste<br />
for svært mange, selvfølgelig. Akkurat<br />
som det også gjelder I-pod’er og annen<br />
bærbar digitalteknologi av betydelig<br />
kompleksitet som likevel er både lite og<br />
billig og som også kan videreutvikles i<br />
hi-fi sammenheng.<br />
Men fremdeles blir jeg tussete i<br />
hodet av å vente på at disse Blu-ray<br />
greiene skal få ræva nesten bokstavelig<br />
talt i gear. Starten er treig, ja. 3<br />
13
3 3<br />
14<br />
Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående:
Over-<br />
velDenDe!<br />
Kan det bli for mye tran med doble 13 tommere, D’Appolita konfigurasjon<br />
med triple Heil bånddiskanter flankert av ytterligere 2 x 8 tommere? Og<br />
med 2 kw forsterkning fordelt på 6 effekttrinn i 2 sandfylte kabinetter på<br />
155 kg! Pr. kanal, selvfølgelig…<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Jeg hadde visse mistanker<br />
om at dette var svære<br />
greier, så jeg tok visse for-<br />
behold. Blant annet hadde<br />
jeg utsatt leveringen til<br />
etter det store middagsselskapet<br />
med datterens italienske<br />
svigerfamilie, og jeg hadde ringt kona<br />
på jobben etter å ha fått høyttalerne i<br />
hus. Jeg mer enn ante at et forvarsel var<br />
på sin plass. Og fikk rett! Også redak-<br />
tøren i skandinavias eneste high-end<br />
hi-fi blad må ta visse hensyn til familien<br />
når finstua, det største fellesrommet,<br />
utnyttes til testing av ”tung” hi-fi.<br />
For aldri før har hi-fi’en vært så<br />
tung som nå; Tensor Alpa fra proffleverandøren<br />
Adams i Berlin, er det<br />
største og tyngste produktet <strong>Fidelity</strong><br />
noensinne har hatt til utprøving…<br />
TENSOR ALPHA<br />
Men ikke bare er vekten på mer<br />
enn 150 kilo, fordelt på to sandfylte<br />
kabinetter, det hittil tyngste produktet<br />
jeg hadde fått i hus. Men også dybden<br />
(60cm), bredden(43cm) og høyden<br />
(170cm) gav tilsammmen større volum<br />
med større dominans i stua enn noen<br />
annen høyttaler vi har testet. Det hjelper<br />
heller ikke at det ikke blir levert noe<br />
fronttrekk for å skjule de 6 høyttalerelementene<br />
på forsiden og den ene 13<br />
tommeren på baksiden. Her hvor det<br />
avanserte insrumentpanelet trimmer de<br />
6 forsterkerne som er på mellom 250 og<br />
500 watt pr. stk.<br />
For dette er ikke bare en stor og<br />
tung høyttaler, den er også ”aktiv” med<br />
egne forsterkere med delefiltre på<br />
linjetrinnsnivå med alle de praktiske<br />
og faktisk lydmessige fordeler dette<br />
innebærer. Petter Dale mener at det er<br />
galskap ikke å benytte såkalte elektroniske<br />
delefitre på alle høyttalere over<br />
ca kr. 30.000,-, og i proffverdenen, som<br />
Adams leverer en betydelig del av sine<br />
høyttalere til, er elektroniske delefiltre<br />
og aktiv drift med innebygde forsterkere<br />
helt vanlig. Dermed har konruktøren<br />
bedre kontroll med hele prosessen<br />
fra XLR linjeinngangen til akustiske<br />
særegenehter , inkludert muligheter<br />
til å øke bassnivået i mindre høyttalersystemer.<br />
Det siste er det ingen grunn<br />
til på Tensor Alpha!<br />
Men her er ikke bare aktiv deling,<br />
innebygde forsterkere og ekstreme<br />
egenskaper i den virkelige dypbassen.<br />
Her er også et såkalt D’Appolita konfigrert<br />
bass/ mellomtonesystem i øvre<br />
kabinett, dette forankret til bassystemet<br />
med sandssekker og med to 8-tommere<br />
med ”skuddsikre” kullfiber membraner.<br />
Pluss et diskantsystem av to store<br />
Heiltype trekkspillfoldede båndelementer<br />
som omgir en tilsvarende mindre<br />
superdiskant. Disse lages innomhus på<br />
fabrikken og kalles i brosjyren A.R.T.<br />
elementer med oppgitt frekvensgang<br />
innenfor minus 3 db til 50 kHz.<br />
Tidligere erfaringer med disse Heiltype<br />
bånddiskantene er særdeles positive.<br />
Sammen med generelt glimrende<br />
finish, superb knakkfaktor og langt fra<br />
urealistske forventninger om et vanvit-<br />
tig ”slam” i dypbassen; pluss raffinert<br />
topp med ekstremt potensiale til å<br />
spille høyt og samtidig rent, virker den<br />
”aktive” Tensor Alpha veldig lovende…<br />
RAFFiNERT KJEMPE<br />
Jeg var ikke det minste i tvil om at<br />
dette ville være en fantastisk underholdende<br />
høyttaler i en avansert hjemmekino<br />
eller til et gedigent disco/pop/rock<br />
anlegg i større lokaler. Problemet var<br />
i tilfelle det motsatte; var her også en<br />
smule raffinement og sjel i tillegg til de<br />
svulmende kreftene?<br />
Den første platen jeg derfor satte<br />
på etter at høyttalerene ble plassert i<br />
finstua , akkurat der det var tilgjengelig<br />
gulvplass like ved ”normal” høyttalerplass,<br />
var derfor et Tchaikowsky<br />
cellostykke med amerikanske Zuill<br />
Bailey og strykeorkester på Telarc. En<br />
sart og ekstremt raffinert innspilling<br />
med kritiske overtonestruktur som låt<br />
himmelsk på Coltrane referansehøyttalere.<br />
Men som neppe vil låte bra på<br />
en røff og tøff rockehøyttaler…<br />
Stadig oftere opplever jeg at de bedre<br />
høyttalere begynner å likne mer og mer<br />
på hverandre; det er ikke lenger de helt<br />
store sprik i klangbalanse, frekvensgang,<br />
spredning og dynamisk kontrast.<br />
Og en liten stativhøyttaler låter ikke<br />
lenger tynt og pjuskete mens den gulvståede<br />
er feit og romlete. Selv de svære<br />
Alpha med sitt enorme bassystem, låt<br />
forbløffende likt de Coltrane vi hadde<br />
spilt på halvtimen tidligere i samme<br />
posisjon!. Bassen var slett ikke feit,<br />
15
3 3<br />
16<br />
Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående:<br />
den var helt tyst! Det kom ikke en tone<br />
som ikke skulle være der, og diskanten<br />
var akkurat av den rene, oppløste og<br />
hurtige varianten som slett ikke låt som<br />
diskant, bare som luft og detaljering til<br />
mellomtonen.<br />
Selvsagt var det mulg å høre at<br />
mellomtoneelementene ikke var helt<br />
så kjappe og presise som Thiel-elementene<br />
på Coltrane. Det er heller ikke de<br />
fleste andre dynamiske elementer. Men<br />
forskjellen var uansett veldig subtil<br />
selv om også de beste mellomtonelementene<br />
fra bl.a. B&W. Kef og Respons<br />
oppleves en anelse mer raffinerte enn<br />
de to større åttetommerne på Tensor<br />
Alpha. Hvis da ikke vår kostbare referanseforsterker<br />
DP A-1 simpelthen er<br />
enda bedre enn hva Adams har råd til å<br />
benytte i Tensor Alpha? Dette selv om<br />
den innebygde har en noe lettere jobb<br />
via elektroniske delefiltre.<br />
JORDSKJELV<br />
Uansett; Tensor Alpha låt uventet korrekt<br />
og generelt utmerket også på den typen<br />
musikk man kunne tro var langt fra<br />
favorittretten. Men hvor bra var den<br />
da på filmmusikk, disco og annet som<br />
måtte være midt i blinken utfra en<br />
overfladisk vurdering av denne aktive<br />
kjempen?<br />
Vi har allerede merket oss at dypbassen<br />
er helt tyst når det ikke skal<br />
være noe lyd her nede. Det er derfor et<br />
desto større sjokk når basstrommer og<br />
bassgitarer drar til ved de aller dypeste<br />
hørbare toner. Hvordan dette ”slam’et”<br />
helt der nede får luften til å riste hele<br />
kroppen, ikke bare ørene, samtidig som<br />
vi hører trommestikka treffe skinnet<br />
en oktav eller to lenger opp i frekvensgangen.<br />
Vanligvis hører vi først treffet,<br />
så lenge etter en seig, ullen rumling<br />
lenger der nede. Tensor Alpha gikk som<br />
forventet ekstremt dypt, og som mer<br />
enn forventet; med en glimrende kontroll<br />
og linearitet i hele området. Dette<br />
skiller Alpha fra mange subbasser som<br />
ikke er like presise og nøkterne oppover.<br />
Noen vil synes at her gjerne kunne<br />
være litt mer festbass siden så mye av<br />
pengene går til dette bassystemet, men<br />
denne biten er en av de positive overraskelse<br />
med denne høyttaleren: Den<br />
er like god på mindre ensembler som<br />
på store kor og orkestre uten at bassen<br />
forlanger å være med i tide og utide.<br />
Bassen går som forventet ekstremt<br />
dypt, men er også uventet kjapp og<br />
dynamisk og altså med lite resonnanser<br />
og frekvensmessige ujevnheter oppover.<br />
Her er klart mer muskler av stål enn<br />
dissende walker av fett.<br />
Selv om dypbassen slett ikke er<br />
så ofte på platene som mange synes<br />
å tro, er det utrolig vikningsfullt og<br />
absolutt en storslagen opplevelse når<br />
basstromme, orgel eller bassgitaren<br />
masserer kroppen like mye som ørene<br />
uten resonnanser eller bilyder- utenom<br />
eventuelt vinduene som klirrer…<br />
SUPERB DiSKANT<br />
Diskantsystemet med en superdiskant<br />
angitt å gå opp til 50kHz med bare 3<br />
db fall, sitter mellom 2 mellomtone/<br />
diskanter som tar seg av område fra<br />
ca.1000-3000Hz. Dette siste er antagelser<br />
da det ikke er oppgitt hverken<br />
delefrekvens eller bratthet i forhold<br />
til dette mellomtone/diskantsystemet.<br />
Som med denne delingen av jobben<br />
får betydelig større effekttålighet og<br />
jevnere spredning i bredden, men med<br />
mindre tak- og gulvrefleksjoner.<br />
Adams kaller dette trekkspillbrettede<br />
bånddiskantsystemet som A.R.T, men<br />
det er vel liten tvil om at dette er basert<br />
på Dr. Heil’s konstruksjoner som ikke<br />
lenger er patenbeskyttet. Vi kjenner<br />
prinsippet fra blant annet diskanten<br />
på de dyrere høyttalerne til tyske Elac<br />
og Burmester, danske Audiovector og<br />
norske Patos, og gleder oss over den<br />
ultrakjappe diskanten som er ekstremt<br />
ren og nesten usynlig i lydbildet; den<br />
tilfører for det meste naturlig luftighet<br />
og detaljering til grunntonene.<br />
Problemet er å få den til henge<br />
sammen med en like kjapp dynamisk<br />
mellomtone. Ved også å benytte en<br />
større mellomtoneversjon av dette
3 3<br />
18<br />
Adams Tensor Alpha aktiv gulvstående:<br />
trekkspillbåndet med usedvanlig stor<br />
faktisk membranflate, flytter man problemet<br />
lenger ned i mellomtonemrådet.<br />
HEXACONE MELLOMTONE<br />
Jeg kan være en smule skeptisk til å<br />
vite litt for mye om konstruksjons-<br />
detaljer og komponenter i produkter<br />
man skal evaluere med øret; jeg er<br />
stygt redd for at de fleste av oss lar<br />
oss påvirke av forventninger i forhold<br />
til tidligere erfaringer. Jeg slet derfor<br />
litt med det store mellomtoneområdet<br />
på Tensor Alpha; selv med kullfiber<br />
membaner må da to åttetommere bli<br />
en smule ”alminnelig” i forhold til<br />
den sexy dypbassen og det flotte øvre<br />
mellomtone/diskantsystemet? Her<br />
blir det mye masse som skal puffes og<br />
draes; selv om kabinettet er første-<br />
klasses med god avstivning, lite<br />
resonanser og med brukbar plass for<br />
å utfolde seg nedover. Selv om de to<br />
D’Appolita monterte elementene gir<br />
god spredning sideveis, men lite reflekser<br />
fra tak og gulv, ja så er vel to åttetommere<br />
som skal dele med en bånddiskant<br />
ikke akkurat nukleærteknologi?<br />
Her er det vel en heller traust løsning<br />
som har prioritert å spille høyt og rent<br />
fremfor å fremelske den maksimale<br />
oppløsning av mikrodetaljer? Ville de<br />
ekstremt kjappe og transientpresise<br />
bånddiskantene i toppen lure øret til å<br />
tro at oppløsning og detaljering er like<br />
«Tensor<br />
Alpha gikk som<br />
forventet<br />
ekstremt dypt,<br />
og som mer<br />
enn forventet;<br />
med en glimrende<br />
kontroll<br />
og linearitet i<br />
hele området»<br />
god nedover (det har vi ofte opplevd),<br />
eller ville det bli en brutalt hørbar<br />
overgang fra det røffe og tøffe til det<br />
mer forfinet raffinerte? Dessverre ble<br />
resultet omtrent som forventet; greit nok<br />
men ikke på langt nær så imponerende<br />
som dypbassen og diskanten.<br />
HELHETEN<br />
Likevel ;Tenor Alpha henger meget<br />
brukbart sammen fra topp til bunn,<br />
men øvre bass, nedre mellomtone<br />
oppleves bare helt greit som en ærlig<br />
og solid lydgjengiver som forventet<br />
i toppklassen, men uten den magien<br />
vi kunne oppleve helt i topp og i det<br />
brede øvre mellomtone/diskantområde.<br />
Helt utmerket og så absolutt ryddig,<br />
men knapt noen forbedring av det<br />
man kunne håpe på i forhold til en stor<br />
hundretusenkroners høyttaler med<br />
tilsvarende kostbar forsterker. Det er i<br />
hvert fall definitivt ikke Coltrane klasse<br />
i mellomtonen. Det ville også ha vært<br />
urealistisk i forhold til pris.<br />
Stemmekvaliteten er heller ikke like<br />
”magisk” som på B&W og Respons,<br />
men kanskje like ærlig da disse muligens<br />
gir vel mye kropp og varme; en<br />
viss solbrun pudring av virkeligheten.<br />
Stemmen på Alpha er mer nøktern og<br />
en smule vinterbleik i forhold, og transientene<br />
på piano klinger bare nesten<br />
like bra som på våre gamle referanser. I<br />
vårt mindre rom skygget selve kabinettstørrelsen<br />
litt for det ultimate rommet,<br />
tredimensjonalitet og holografi er<br />
enklere å få til med mindre høyttalere.<br />
Men også den biten var helt utmerket<br />
selv om ikke det var noen ny milepæl i<br />
holografiens tjeneste. Men vi misunner<br />
altså dypbassen på Alpha og synes også<br />
at diskanten er tett på det beste vi har
hørt uten at noe av det andre er dårligere<br />
enn det man med en viss realisme<br />
kan forvente.<br />
Vi hadde da også forventet både visse<br />
opp- og nedturer med denne konstruksjonen<br />
i forhold til det aller beste vi<br />
kan sammenlikne den med. I etterkant<br />
er det lett å se at alle fordommer og<br />
forventninger blir ganske marginale;<br />
avstanden til konkurrerende forsterker/<br />
høyttalerløsninger er heller beskjedne.<br />
Og den smule mangel på oppløsning og<br />
raffinement i mellomtonen i forhold til<br />
det aller beste i noenlunde tilsvarende<br />
prisklasse, kompenseres opplagt ved<br />
at man kan spille betydelig høyere<br />
og i betydelig større lokaler enn vårt<br />
testrom. Dersom den eventuelle kjøper<br />
utnytter potensialet også for behovet<br />
for å spille høyt i store saler, må man<br />
jo opp i Wilson Alexandria og liknede<br />
store høyttalerkonstruksjoner for å<br />
oppnå noe av det samme som Alpha<br />
fikser uten videre. Og da blir i forhold<br />
den ”aktive” løsningen til Adam ganske<br />
så rimelig.<br />
KONKLUSJON<br />
Selv i moderat store lokaler som gjengiver<br />
av kassegitar og rusten strupesang,<br />
låter denne ”aktive” kjempehøyttaleren<br />
naturtro og ærlig, men har da konkurranse<br />
av mange andre løsninger. Men<br />
desto større lokaler og desto mer kompleks<br />
og storslagen musikk, desto mer<br />
interessant kan det være å se på denne<br />
aktive løsningen med plenty justeringsmuligheter<br />
og innebygde forsterkere.<br />
Og dette gjelder ikke bare kirkemusikk<br />
og opera med krav til holografi og<br />
oppløsning, men også rock og hardtslående<br />
disco med store krav til dynamikk<br />
og dypbass.<br />
Det eneste som skal til for å rigge<br />
opp et topp kvalitets musikkanlegg, er<br />
en førsteklasses CD-spiller eller annen<br />
signalkilde med innebygd volumkontroll.<br />
Selv brukte vi både Muse Erato<br />
II og Krell KPS 25sc med flott resultat<br />
og kunne lett identifisere særegenheter<br />
fra begge via disse store systemene<br />
med den ærlige lyden, enten denne skal<br />
være imporenede storslagen eller intim<br />
og minimalistisk.<br />
Vi klarte ikke å trekke noen entydig<br />
konklusjon av fordelene med innebygde<br />
forsterkere og elektronisk delefiltre<br />
tross visse forventninger om fordelene<br />
med dette, men ble derimot overbevist<br />
om at dypbassen er viktigere enn<br />
antatt. Dette for å skape en realistisk<br />
konsertopplevese da den knapt<br />
hørbare romsignaturen i subområdet<br />
utvilsomt er viktig for opplevelsen<br />
av nærvær. Jeg har tidligere registrert<br />
denne effekten med store subhøyttalere<br />
(Holfi demonstrasjon på Plaza),<br />
men dette er første gang jeg har hørt<br />
det såpass tydelig i egen stue med<br />
”vanlige” høyttalere. Og Tensor Alpha<br />
har altså fabelaktig bra dypbass!<br />
Forøvrig vil jeg tro at en mindre versjon<br />
av Adam’s aktive høyttalere for<br />
mindre penger skal kunne spille nesten<br />
like godt i <strong>Fidelity</strong> sitt testrom. Og det<br />
til halve prisen eller mindre. Jeg vil<br />
ikke dermed påstå at Tensor Alpha er<br />
en unødvendig stor høyttaler og en<br />
overkill . Men et par av de viktigste<br />
egenskapene ved en stor høyttaler<br />
– å spille høyt og samtidig rent – fikk<br />
knapt rettferdig uttelling i vårt mid-<br />
dels store rom. Jeg vil altså ikke klage<br />
på høyttaleren, kritikken går mer til<br />
rommet som blir noe for lite til å yte<br />
denne sværingen full rettferdighet.<br />
Himmel som Tensor Alpha kunne<br />
låte om jeg bare hadde slått ut alle veggene<br />
i førsteetasje slik at jeg hadde fått<br />
et rom på drøye 100 kvadratmeter! 3<br />
Pris: ca. kr.350.000<br />
inkl. forsterkere<br />
importør: Midgard Audio AS<br />
19
3 3<br />
20<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
gull verd!<br />
vinyl er<br />
Trollmannen Ivor har forfinet verdens mest berømte high-end produkt til<br />
det ekstreme. Så har han tilsatt en dæsj superavansert digtalteknologi<br />
for å gjenskape dynamikk og rytmisk fremdrift så livsbejaende og<br />
levende at det blåses nytt liv i gammel og ny vinylsamling.<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH
3 3<br />
Side 2 på den berømte<br />
svenske vinylplaten<br />
”Levande” med Therese<br />
Juel åpner med<br />
visen ”Tiden bara går”:<br />
Denne er opptatt i et<br />
kirkelokale av Jan-Eric<br />
Peerson med en eneste stereomikrofon<br />
og uten nivåbegrensning, kompressorer<br />
eller andre musikkfiendtlige remedier<br />
av noe slag. Helt gåsehudfremkallende<br />
nærværende og levende blir det når man<br />
gjenhører dette velkjente sporet som<br />
også var en demofavoritt i kjellerbutikken<br />
”Nimbus” på Østkanten i Oslo på<br />
begynnelsen av 80-tallet. Også dengang<br />
med favorittspilleren LP 12 fra Linn, tilsynelatende<br />
helt identisk med den siste<br />
versjonene som nå 30 år senere troner i<br />
referanseanlegget til <strong>Fidelity</strong>.<br />
Også dengang var de innledende<br />
transienteksplosjoner fra triangler,<br />
bongotrommer og annet slagverk som<br />
et fyrverkeri som freste mot himmelen<br />
og eksploderte i et lyshav langt der<br />
22<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
«Den presisjonslagde remmen og<br />
tilsvarende tunge og supernøyaktige<br />
platetallerken er laget på eget<br />
mekanisk verksted, selve utgangspunktet<br />
for den første linn Sondek»<br />
oppe. Og så kom den varme og naturlige<br />
stemmen, så kvinnelig, så øm, så<br />
omsorgsfull. Og så nakent alene i det<br />
store opptaksrommet…<br />
I mellomtiden har resten av stereoanlegget<br />
blitt uendelig mye mer avansert<br />
og raffinert. Og platespilleren ble etter-<br />
hvert byttet ut med de beste CD og<br />
SACD rigger på markedet. Og Jan-Eric<br />
fulgte med de mer moderne tider og<br />
samlet sine beste innspillinger, også<br />
denne med Juel, på populære demoplater<br />
både i vanlig 16 bits CD og i SACD.<br />
Forskjellen mellom disse var ikke<br />
dramatisk, igjen fikk vi demonstrert<br />
at originalopptaket er det avgjørende<br />
viktige for et godt sluttresultat. Og jeg<br />
syntes faktisk det låt fenomenalt fint<br />
også digitalt. Jeg savnet ingenting.<br />
BASiS<br />
For et års tid siden ble jeg spurt av en<br />
importør om jeg kunne tenke meg å<br />
høre på en av verdens mest avanserte<br />
platespillere, den rålekre Basis Audio<br />
2800 i egen stue og med eget oppsett.<br />
Dette var ikke så selvfølgelig som man<br />
skulle tro, for jeg hadde av ulike grunner<br />
kuttet ut vinyl simpelthen fordi jeg ikke<br />
lenger maktet å holde min mellomdyre<br />
vinylrigg i orden. Og trengte både plassen<br />
og pengene til bedre digitalutstyr. Og<br />
jeg uttrykte nok en viss tro på at de<br />
ivrigste vinylfreakerne hadde tendenser<br />
til å sammenlikne det beste fra vinyl<br />
med det mer gjennomsnittelige fra digitalsiden.<br />
Slik som det nok kan gjelde<br />
også andre menighetsreaksjoner innen<br />
hi-fi’en.<br />
Ingen kunne derfor stole helt sikkert<br />
på at jeg skulle være ”lojal” mot platespilleren,<br />
selv om jeg hadde noen tusen<br />
plater som støvet ned i kjelleren…<br />
Og selv om Basis’en er utrolig flott<br />
å se på, så tok den en masse plass og<br />
okkuperte alene samtlige hyller i mitt<br />
relativt voksne rack. Noe slikt hadde<br />
jeg simpelthen ikke plass til, og med en<br />
prislapp på et par hundre tusen, hadde<br />
bladet slett ikke råd til en slik an-
skaffelse i tillegg til alt det andre.<br />
Men bra låt det, så sjokkerende bra<br />
at jeg i konklusjonen måtte innrømme<br />
at i forhold til viktige parametre som<br />
oppløsning, holografi, kjapp bass, og<br />
deilig overtonestruktur; selve livet i<br />
musikken, låt Basis Audio 2800 mer<br />
overbevisende enn noe kommersielt<br />
digialsystem jeg til da hadde hørt! Og<br />
dette mer enn hundre år etter at platespilleren<br />
ble oppfunnet.<br />
Og ”Tiden bara går” med Therese<br />
Juel, var også dengang for et år siden<br />
en av de viktigste testplatene. Og den<br />
knuste altså CD-versjonen på akkurat<br />
det kriteriet hvor vinyl virkelig måler<br />
dårligst i forhold til digitalteknologi og<br />
samtidig på det kritereiet som skiller de<br />
levende fra de døde; på dynamisk kontrast!<br />
Hva i huleste har platebransjen<br />
brukt tiden til?<br />
LiNN SONDEK<br />
I forhold til Basis 2800 er selv de aller<br />
siste versjon av Linn Sondek ganske<br />
kjedelig; den ser akkurat ut som før og<br />
akurat som vi er vant til at platespillere<br />
skal se ut når de ikke skal være lydleker<br />
for store gutter og koste en formue.<br />
Det er bare det at selv den kjedelig utseende<br />
LP12, som fullt utbygget, faktisk<br />
koster det samme som en avgiftsbelagt<br />
norsk småbil, !<br />
Riktignok starter prisen på ”rimelige”<br />
tjue tusen pluss, pluss for en basis<br />
versjon (liten b) inkludert Project arm<br />
og en relativt rimelig MM-pickup.<br />
Nærmere kr.160.000 blir prislappen på<br />
den versjonen vi fikk til test, inkludert<br />
strømforsyning og avansert motorstyringen<br />
i egen elegant ”Majik” boks.<br />
Denne kan plasseres ute av syne inntil<br />
et par meter fra spilleren, om man vil.<br />
I tillegg til den avanserte motorstyringen,<br />
som vi skal komme tilbake<br />
til, er det den innebygd RIAA’en som<br />
må være noe av det smarteste på<br />
denne nye Sondek’en. Ingen steder i<br />
signalkjeden er oveføringen av lyd så<br />
kritisk som fra pickup til RIAA med<br />
en signalstyrke ofte bare et par prosent<br />
av linjesignalet. Her har Linn-gutta<br />
plassert RIAA-trinnet så nær pickupen<br />
som fysisk mulig og dermed redusert<br />
muligheter for støy og fovrengning<br />
dramatisk! Kjempebra for folk flest, en<br />
smule problematisk for oss testere som<br />
også skal prøve ut andre RIAA’er.<br />
Min første tanke i begeistringens rus,<br />
var spontant å ville kjøpe denne nye<br />
Sondek’en, men spare litt penger ved å<br />
bruke egen Mørch arm, Ortofon 7500<br />
pickup og den balanserte DP-RIAA’en<br />
med sin utrolige strømforsyning.<br />
Dermed kunne langt over halvparten<br />
av totalprisen spares. Det tok imidertid<br />
ikke mange dagene før jeg innså at<br />
spilleren var så perfekt balansert med<br />
totalpakken, at jeg antagelig ville bruke<br />
år av mitt liv for å nå et tilsvarende<br />
resultat på andre måter.<br />
Og å kutte ut motorstyringen som forbedret<br />
hastighetsstabiliteten på et drivverk<br />
som allerede er kjent for ekstremt lav wow<br />
and flutter, var heller ingen løsning.<br />
23
3 3<br />
24<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
Den presisjonslagde remmen og<br />
tilsvarende tunge og supernøyaktige<br />
platetallerken er laget på eget mekanisk<br />
verksted, selve utgangspunktet for den<br />
første Linn Sondek!<br />
Jeg har nemlig med egne ører hørt<br />
to identiske Linn Sondek med og uten<br />
denne elektroniske hastighetskontrollen<br />
hentet fra digitalverdenen. Ikke bare er<br />
det klart hørbare forskjeller; vi snakker<br />
om entydige forbedringer som er minst<br />
like store som de 2-3 avgjørende forbedringer<br />
som Linn gjennom tidene har<br />
kommet med i tillegg til de mange små;<br />
i alt omtrent 800 forbedringer siden<br />
den første modellen vi lot oss<br />
begeistre av hos hi-fi butikken<br />
Nimbus i Deichmannsgate for 30 år<br />
siden. Tiden bara går…<br />
HASTiGHET OG DyNAMiKK?<br />
For hva skjer når man ytterligere<br />
forbedrer nøyaktigheten på omdreiningshastigheten<br />
ved å la en fotocelle<br />
måle platetallekenens omdreining,<br />
superenkelt gjort med et synlig merke i<br />
tallerkenen. Men så styrer man denne<br />
med et ganske avansert dataprogram<br />
opprinnelig utviklet for digitalamediet.<br />
For eksempel korrigeres ikke unøyaktigheter<br />
umiddelbart, det vil kunne føre<br />
til ”flutter” og en hørbar uro i lydbildet,<br />
men korrigers først etter en beregnet<br />
tendens etter minst 4 passeringer.<br />
Sluttresultatet er uansett et lydbilde<br />
som har noen helt usedvanlige karakteristikker<br />
som jeg ikke opplever på noen<br />
av de andre bevegelige digitalformatene<br />
som jeg har hørt; det første er en<br />
flyt i musikken som jeg til en viss grad<br />
kan forstå -og kanskje også forklare.<br />
Analogmediet blir ikke ”hakket” opp<br />
av pulser slik som digitalmediet. Men<br />
man kan ikke se bort fra selv små<br />
variasjoner i hastigheten grunnet f.eks.<br />
slike ”bagatellmessige” variasjoner som<br />
ekstra friksjon ved sterk moduleringer<br />
i platerillene. At hjernen oppfatter mer<br />
enn de fleste tror, vet av erfaring vi<br />
som blir skjelt ut som drømmere og<br />
fantaster av målemafiaen.<br />
Men også den dynamiske kontrasten,<br />
holografien og ikke minst rommet og<br />
luften mellom de fysiske tilstedeværende<br />
artister; avstanden til vegger<br />
og tak rundt disse, blir gjengitt med<br />
større presisjon og mer nøyaktig hastighet.<br />
Det er ikke til å fatte, og det kan<br />
selvsagt skyldes at den ”gamle” LP 12<br />
ikke var like godt trimmet. Men det er<br />
faktisk akkurat på disse parametre den<br />
siste modellen briljerer uten å måtte<br />
sammenliknes med noe annet enn det<br />
virkelige liv.<br />
Og akkurat på dsse parametre er den<br />
også bedre enn den fantastiske Basis<br />
Audio 2800, som imidlertid låt noe<br />
varmere, fyldigere og med like flott og<br />
detaljert lydpallett. Men Linn har overhodet<br />
ingentings å skamme seg over på<br />
disse kriterier heller. Og når det gjelder<br />
dynamikk uansett signalkilde, er den<br />
nye Linn Sondek LP12 SE så absolutt<br />
konge!<br />
KONKLUSJON<br />
Linn Sondek LP 12 er kjent for å være<br />
veldig god men ekstremt nervøs med<br />
sitt vaklende oppheng som måtte<br />
rejusteres om noen nøs i rommet. Linn<br />
var for spesialistene med skrutrekker,<br />
umbraconøkkel og waterpass på baklomma.<br />
Og jeg synes også siste modell<br />
virker lite tillitvekkende med hensyn til<br />
visuelt stress. Pickup-heisen er også så<br />
upresis at selv en gammel mann velger<br />
å stole på egen håndholdt stødighet når<br />
pickup’en skal finne sine spor.<br />
At spilleren ser langt rimeligere ut<br />
enn den er, kan vel også falle mange<br />
tungt for brystet. Dette er ikke noe<br />
prestisjeobjekt og noen snakkis for<br />
misunnelige naboer. Men den tar liten<br />
plass, og har du egne penger som du vil<br />
bruke på denne spilleren , vil kone og<br />
barn utvilsomt tro deg når du sier at du<br />
fikk den på Bruktbørsen for åtte tusen<br />
kroner. Og den tar ikke store plassen!<br />
Og etter at Simen hos Kontrapunkt har<br />
kommet innom med spilleren under<br />
den ene armen og tallerkenen i den<br />
andre, så tar det bare en kaffekopp før<br />
han like stille rusler ut og ønsker deg<br />
lykke til.<br />
Og du har nå en problemfri signalkilde<br />
som ved inngangen til 2010 som<br />
låter bedre enn noe digitalkilde jeg vet<br />
om, bare du har eller har tilgang til<br />
et tilstrekkelig bredt reportoir av din<br />
favorittmusikk på vinyl. Som nå er gull<br />
verdt!<br />
Og Linn Sondek LP 12 SE bare går<br />
og går…<br />
Pris:<br />
Spiller i basisversjon kr.18.760,-<br />
Med Ekos SE arm, pickup, RiAA,<br />
div. kr.157.030,-<br />
importør: Kontrapunkt A/S
Sammenligner<br />
med dagens esoteriske<br />
vidunderdrivverk ser den<br />
vanlig, unnselig og tradisjonell<br />
ut – her er det ikke mye<br />
som sier deg at prisen på denne<br />
utgaven med ”all options” er i ferd<br />
med å tangere prisen på en splitter ny<br />
Fiat 600!<br />
So what? Det tar bare et mikrosekund<br />
fra nåla treffer vinylrilla før sansenes<br />
konge – hørselen – helt på egen hånd transporterer<br />
deg til et dampende studio fullt av<br />
svarte jazz musikanter med full øs. St James<br />
Infirmary Blues blir framført med en spilleglede<br />
og et trøkk du aldri har hørt maken til. Louis<br />
Armstrong er i live – og på topp i virilitet - du befinner<br />
deg blant mennesker med intense følelser de<br />
tar ut gjennom sine instrumenter. Hør på trommene<br />
– hør på stikkenes anslag mot hi-hat og symbaler!<br />
Det er så livnært at det er skremmende! Men faktum<br />
er at alle musikerne du traller sammen med<br />
for lengst er døde.<br />
Hvilket media kan egentlig måle seg mot<br />
dette? Når nakkehårene reiser seg og rytmefoten<br />
går til innspillinger ingen har hørt<br />
gjengitt bedre noen gang, ikke engang<br />
opphavsmennene (eller datidens teknikere)<br />
– hva skal man da med moderne<br />
teknologi? Hvor god kan egentlig en<br />
platespiller bli? For meg blir det<br />
akademisk. LP12 har nådd et nivå<br />
der alle programkilder man kan<br />
sammenlikne med står for mekanisk<br />
spilledåselyd i forhold. Og<br />
prisen framstår ved nærmere<br />
ettertanke som særdeles rimelig<br />
– en platespiller som<br />
kan vekke opp de døde!<br />
Jeg tror Ivor og gutta<br />
hans utmerket godt er<br />
klar over hva de slipper<br />
løs på high end<br />
markedet også<br />
denne gangen!<br />
når de<br />
døde<br />
våkner…<br />
Du tar bare en kjapp kikk, og konstaterer<br />
at jo, den platespilleren kjenner du godt<br />
– særdeles godt.<br />
Av Sam Ross<br />
25<br />
3 3Sec. op. linn Sondek lP12Se:
3 3<br />
26<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
Gentleman´s reference<br />
Å skulle gi seg i kast med et ultimat ikon av et hifikomponent er slett ingen spøk.<br />
Det er ikke kamelspising heller. Jeg skal prøve å beskrive begge deler her. Det er<br />
som kjent lett å gå på trynet i begge disipliner...<br />
AV TROND TORGNESSKAR<br />
Mitt første møte med det<br />
overnevnte ikonet, Linn<br />
Sondek LP 12, fant sted<br />
i en støvete hifibutikk i<br />
Worthing, Sussex, Året var 1977, jeg var<br />
en måpende imponert fjortenåring på<br />
språkreise. Den lavmælte, funksjonelle<br />
elegansen apellerte den gang som nå.<br />
På den tiden satt de tøffeste anmeldergutta<br />
i britisk hifi-presse hjemme<br />
med Linn LP 12, Naim-elektronikk og<br />
Linns digre Isobarik-høyttalere. Å kunne<br />
beskue en platespiller som allerede<br />
da hadde legendestatus, husker jeg som<br />
en ganske svimlende opplevelse. Seks<br />
år senere kjøpte jeg min egen.<br />
Jeg fikk den vel aldri helt til, tror jeg.<br />
Selv med kyndig hjelp fra en kapasitet<br />
som holdt til i en hvitmalt kjeller på<br />
Grunerløkka. Kanske var det underlaget.<br />
Mulig det var justeringen av opphenget.<br />
Eller noe helt annet. Hakesleppet<br />
uteble den gangen, og mine senere<br />
erfaringer med «Ikonet» bekreftet vel<br />
intrykket av en kompetent og lekker<br />
spiller med nervøse tilbøyeligheter<br />
og en sekterisk, nærmest religiøst<br />
orientert tilhengerskare. «When Ivor<br />
speaketh, we all go forth to uprade our<br />
Sondek....»<br />
Nå, tjueseks år senere, har denne<br />
tilsynelatende enkle konstruksjonen<br />
gjennomgått en uhorvelig rekke dyptgripende<br />
og ofte grisedyre oppgraderinger.<br />
Det skulle jo bare mangle. Om ikke<br />
mange årene fyller den førti!<br />
Den visjonære snålingen Ivor Tiefenbrun,<br />
som lærte verden at Platespillere<br />
med stor P skulle være remdrevet og<br />
laget i Skottland, og ikke minst at god<br />
lyd startet med kilden, virker mer vital<br />
enn noen gang. Det samme kan sies<br />
om platespilleren hans. Til forveksling<br />
lik den jeg så i England sommeren for<br />
fortrettito år siden. Den ser ikke ut som<br />
om den gjør så stort nummer av seg,<br />
men den mener definitivt alvor. Om et<br />
hifikomponent har utstråling, må det<br />
være Sondek LP 12.<br />
Den har flere ganger blitt kåret til<br />
verdens mest revolusjonerende<br />
og viktigste<br />
hifi-komponent<br />
gjennom tidene,<br />
tar mål av seg til<br />
å kunne<br />
definere hva som er mulig å oppnå fra<br />
vinylmediet i 2009, og koster i seneste<br />
versjon en så respektabel slump med<br />
penger at det går et støkk i selv den<br />
mest velbeslåtte audiofile.<br />
Ikke akkurat småtteri, med andre<br />
ord.<br />
Jeg hadde i sin tid et lengre forhold<br />
til et annet Linn-produkt som også bar<br />
mellomnavnet «Sondek», nemlig en CD<br />
12. Det er en av de få komponenter jeg<br />
virkelig savner, selv om det er nesten<br />
ti år siden vi hørtes sist. Den kostet<br />
forøvrig ti tusen kroner mer dengang<br />
enn LP 12 SE gjør i dag, så kanskje er<br />
den ikke så dyr likevel?<br />
Den nye Sondek LP 12 SE er, i tillegg<br />
til Keel-oppgraderingen fra etpar år<br />
tilbake,(subchassis i ett stykke aluminium)<br />
levert med den nye DC-motoren<br />
pluss motorstyringen Radikal. Et<br />
interessant punkt er det jo at Linn<br />
melder overgang til DC-motorer, etter<br />
å ha hevdet siden LP 12s fødsel at AC<br />
er det eneste saliggjørende. Selv en<br />
stabukk som Tiefenbrun kan<br />
tydeligvis forandre mening.<br />
Et nytt riaatrinn har
også sett dagens lys. Urika.<br />
Hvor får disse skottene navnene<br />
fra? Et riaatrinn med et navn som en<br />
svensk reiseleder med talefeil ?!<br />
Vel, jeg skal la det bli med det ene<br />
billige poenget. Urika er en MC-riaa,<br />
leveres montert i spilleren for kortest<br />
mulige signalvei,og den kan brukes balansert.<br />
Den henter også strøm fra den<br />
nye Radikal-boksen. Ikke så værst...eh..<br />
radikalt. På vårt testeksemplar fikk den<br />
signalene sine fra Linns egne Akivapickup,<br />
som jeg og mange med meg<br />
mistenker er laget av Lyra på oppdrag<br />
fra Linn. Den var selvfølgelig montert<br />
i en Ekos SE arm. Komplett Linn, med<br />
andre ord.<br />
Alle lyttintrykkene mine skriver seg<br />
fra timeslange lytteseanser på referanseanlegget<br />
hos redaktøren. En LP 12<br />
som er riktig og godt satt opp, står godt<br />
der den står, selv om Keel-modifikasjonen<br />
nok har gjort den langt mindre<br />
nervøs i opphenget enn tidligere<br />
modeller var kjent for å være. Og godt<br />
er jo det! Dessuten kjenner jeg referanseanlegget<br />
til Knut godt nok til å kunne<br />
mene noe. En hel del, faktisk.<br />
Sist jeg vurderte lyden fra en platespiller<br />
i dette anlegget var i vinter, da vi<br />
hadde besøk av den enda dyrere riggen<br />
fra Basis. LP 12 er på mange måter dennes<br />
klare motstykke. Visuelt «understated»<br />
der Basis nesten er litt brautende,<br />
tilsynelatende enklere i sin måte å løse<br />
mediets utfordringer på der Basis tydeliggjør<br />
sin mer uvanlige tilnærming.<br />
Dyre som pokker er de begge to.<br />
LyTTiNG<br />
Først ut denne fantastiske høstdagen<br />
var Talk Talks «The colour of spring».<br />
Den åpner med en ganske monoton<br />
trommesekvens som lett låter litt fargeløst<br />
og sterilt, og<br />
som gir en veldig<br />
god pekepinn<br />
mht dynamikk,<br />
oppløsning og<br />
basskvalitet.<br />
Det tok ikke<br />
mange sekundene<br />
før jeg forsto<br />
at det lå an til<br />
kamelspising. Jeg<br />
har alltid hevdet<br />
at en fjærende<br />
opphengt platespiller<br />
ligger minst en hestelengde bak<br />
en basert på masse mht bassfundament<br />
og driv, men det argumentet er<br />
ettertrykkelig parkert når det kommer<br />
til dagens testobjekt. LP 12 SE la for dagen<br />
en enorm oppløsning nedover, og<br />
greidde å avtegne de sarte variasjonene<br />
som ligger i dette sporet bedre enn jeg<br />
kan huske å ha hørt før. Det låt stramt,<br />
rytmisk som rakker´n og potent ut av<br />
det villeste Niagara.<br />
Basis’en gikk nok enda dypere, og var<br />
således litt mer «imponerende», men<br />
tolver´n var kvassere på oppløsning og<br />
rytmisk fremdrift. Det siste er vel ingen<br />
bombe, gitt Linns stadige trettifemårige<br />
gnål om «pace, rythm and timing»,<br />
men likevel utrolig mye bedre enn jeg<br />
hadde antatt, rett og slett. Spilleren fanget<br />
vokalistens dopbefengte desperasjon<br />
med enorm presisjon. Mark Hollis<br />
var ingen nykter mann sommeren<br />
1986, og det er det virkelig ingen tvil<br />
om her.<br />
Samtidig ble det overveldende klart<br />
hvor samspilte og lekne bandet var.<br />
Klangfarger, rytme og atmosfære til å<br />
dø for. Å kunne hente opp enda mer<br />
informasjon fra en av mine nesten<br />
tjuefem år gamle favorittplater er ingen<br />
liten ting. Stjerne i boka!<br />
Så var det gamle Brendels tur.<br />
Mozarts pianokonsert nr.23. Det aller<br />
første som slo meg, var at Linns Akiva<br />
nok vektlegger rillestøy mer enn både<br />
min egen Dynavector og Benz LP som<br />
«Basis’en gikk nok enda dypere,<br />
og var således litt mer «imponerende»,<br />
men tolver´n var kvassere på<br />
oppløsning og rytmisk fremdrift»<br />
jeg lyttet til her sist. Vel er denne skiva<br />
gammel, men her hørtes den nesten<br />
slitt ut. Denne tendensen er verdt å<br />
merke seg om vinylen i hylla er «less<br />
than perfect» som det heter. Jeg hørte<br />
rillestøy jeg ikke visste var der, men jeg<br />
skulle komme til å glemme det.<br />
Bortsett fra den, altså rillestøyen, var<br />
det en letthet og en luftighet over lyden<br />
som nesten er til å gape av. Brendels<br />
anslag, flygelets klang, alle fargene i orkesterlyden,<br />
de mangefasetterte strykerne<br />
i St. Martin-in the-fields, Marriners<br />
lydhøre kontroll, rommet, plasseringen:<br />
Alt var et sømløst, pulserende hele.<br />
Det er noen grammofoner som<br />
klarer et sånt kunststykke, men LP 12<br />
SE befinner seg i den ypperste klassen<br />
som gjør det med en så grenseløs<br />
selvfølgelighet, helt uten å trekke noen<br />
av elementene fram på bekostning av<br />
andre. Det var en sann fryd å følge de<br />
forskjellige instrumentene, og jeg kan<br />
ikke huske å ha hørt denne platen sånn<br />
før. Det er en hittil uhørt sammenheng<br />
her, som om LP 12 SE gav meg mer<br />
innsikt i de forskjellige instrumentenes<br />
bidrag til helheten, fordi den overveldende,<br />
men likevel «myke» oppløsningen<br />
var så naturlig. En følelse av å høre<br />
litt mer av alt, men på en nøktern og alt<br />
annet enn brautende måte. Jeg tror de<br />
som har hørt et godt orkester i en god<br />
konsertsal lett kan forholde seg til hva<br />
jeg mener. Utvunget, klangrikt, luftig,<br />
naturlig og.....musikalsk. En opplevelse<br />
for den audiofile<br />
minneboka.<br />
Denne plata fikk<br />
redaktøren til å<br />
komme løpende<br />
fra kjøkkenet.<br />
Med stor iver og<br />
en frydefull mine<br />
lekte han luftdirigent<br />
midt på<br />
stuegulvet. Skulle<br />
tro det er et godt<br />
tegn!<br />
ON My wAy TO BE A LiNNiE?<br />
Så var det Peter Gabriels tur i lytterommet:<br />
Classic Records-versjonen av<br />
«US». Ikke akkurat noen høydare rent<br />
lydmessig, og sånn sett er det jo en<br />
tankestrek at mannen som eier et av<br />
verdens beste opptaksstudioer og er hovedaksjonær<br />
hos miksebordprodusenten<br />
Neeve, ikke får til bedre. Men plata<br />
er musikalsk fantastisk og har en tett<br />
kompleksitet som bare de aller beste<br />
komponenter klarer å trenge igjennom<br />
og gjøre et hele ut av..<br />
27
3 3<br />
28<br />
linn Sondek lP12Se:<br />
På «Blood of eden» åpner rommet<br />
og musikken seg helt. Tolver´n har en<br />
presisjon som greier å trekke ut alt<br />
som ligger i rillene, helt uten å lage<br />
et masete hifi-fyrverkeri av det. Det<br />
som presenteres er igjen rytme, klang,<br />
timing, sammenheng, helhet.<br />
Dette gir en innsikt i musikkens<br />
vesen, dens oppbygning og stoffelighet<br />
som ikke mange, om noen, signalkilder<br />
greier. Kanskje er det ikke «imponerende»<br />
ved første lytt. Kanskje finnes<br />
det konkurrenter der ute som er mer<br />
umiddelbare, men måten denne spilleren<br />
presenterer musikken på har en<br />
dypt meningsfyllt selvfølgelighet ved<br />
seg. Det gjør noe med intensiteten i<br />
musikken, dog helt uten å påkalle oppmerksomhet<br />
til seg selv. A gentleman´s<br />
reference:<br />
Kapabel til å banke de fleste, dannelse<br />
nok til ikke å skryte om det.<br />
Hifi-poesi, sier du? Mulig det. Takk,<br />
forresten! En poetisk opplevelse var det<br />
i alle fall.<br />
TiDSREiSE<br />
Tony Levins avgrunnsdype stick-bass<br />
er vanligvis romlete og lukket, men<br />
her er den mer kommuniserende, åpen<br />
og stram. Mer naturlig. Gabriels ofte<br />
anstrengte og såre vokal hadde et større<br />
uttrykksregister. Flere nyanser i stemmen<br />
jeg ikke har vært oppmerksom på<br />
før. Det må store avspillere til for å få<br />
til noe sånt.<br />
Kanskje er det akkurat disse små,<br />
men viktige nyansene vi betaler for. Så<br />
får det være opp til hver enkelt å finne<br />
ut om det kan forsvares.<br />
Så var det tid for en musikalsk<br />
tidsreise. Louis Armstrongs rampete<br />
fulltrøkk- versjon av Louie Primas «I<br />
ain´t got nobody» fra tidlig femtitall.<br />
Lydbildet var enormt, om enn ikke så<br />
altomsluttende og supertredimensjonalt<br />
som jeg opplevde det med nevnte<br />
Basis. Her er tolvern igjen litt mer<br />
nøktern.<br />
Det svingte voldsomt, Satchmo sto<br />
som en påle til høyre i lydbildet, og vi<br />
snakker et nærvær som de aller fleste<br />
ikke vet er mulig via et stereoanlegg.<br />
Alt snakk om hifi-parametere blir<br />
uinteressant. Det er som å åpne en<br />
musikalsk historiebok og være en del<br />
av en session som ble festet til tape for<br />
over femti år siden. Da blir prislapper<br />
smått uvesentlige for en stund.<br />
TORTUR<br />
Jeg leter lettere febrilsk i den medbrakte<br />
platebunken. Miles´»A kind of blue».<br />
Modalt som aldri før. Stort, stoffelig, og<br />
igjen med denne mondene presisjonen.<br />
Aldri har jeg hørt Bill Evans stå tydeligere,<br />
men likevel så vart avtegnet som her.<br />
Rickie Lee Jones fra det bittelitte (det<br />
er en sjutommer!) mesterverket «Girl<br />
at her volcano» fra åttitre. Klassikeren<br />
«Under the boardwalk» har et frydefullt<br />
driv, en dynamikk som nesten får<br />
Knut til å miste kaffekoppen, og en<br />
oppløsning i bassen som er formidabel.<br />
Dette sporet er så hardt gravert at de<br />
fleste pickup-elementer får åndenød og<br />
låter flisete. Akivaen er ikke i nærheten<br />
av å miste grepet om rillene, og kvitterer<br />
med den beste gjengivelsen av dette<br />
tortursporet jeg noen gang har hørt.<br />
Linn har vektlagt spilleglede som parameter<br />
i årevis. Jeg vet hva de mener!<br />
KONKLUSJON<br />
Jeg skal innrømme det. Jeg kom til<br />
denne lytteseansen med etpar fordommer.<br />
Vi snakker om en hyperklassisk<br />
grammofon som har vært i salg siden<br />
tidenes morgen, og som ser akkurat<br />
likedan ut nå som da jeg var i England<br />
som fjortenåring. Den koster en ufattelig<br />
mengde penger og har en «on the<br />
face of it», ganske enkel oppbygning.<br />
Dessuten har den fjærende oppheng!<br />
Den har fått kritikk for mye i årenes<br />
løp. Bassen, mellombassen, prisen, det<br />
nervøse opphenget..<br />
Jeg har ikke hatt en LP 12 i hus siden<br />
åttitallet, så det eneste jeg kan forholde<br />
meg til, er hvordan en topprigget versjon<br />
låter i 2009. Jeg har spist noen<br />
kameler underveis. Dette er nemlig<br />
en grenseløst god platespiller. Jeg sier<br />
«grenseløst» av flere grunner. Den er<br />
akkurat så god, samtidig som jeg tror<br />
Ivor har flere triks i ermet. Du kan<br />
vedde på at det kommer flere oppgraderinger<br />
med tiden! Grensen er nok ikke<br />
nådd enda, kjenner jeg ham rett.<br />
Det finnes spillere som er bedre på<br />
enkeltdisipliner. Som kan varte opp<br />
med enda mer holografi, dypere bass,<br />
mere trøkk i mellombassen eller hva<br />
det nå er alt sammen . Men jeg tror<br />
ikke det finnes mange som kan gi et så<br />
fargerikt, ekte, troverdig, gloriøst bilde<br />
av musikken og alt den innebærer som<br />
Linns irriterende kostbare, men befriende<br />
musikalske LP 12 SE.<br />
Jeg er dypt imponert. 3
3 3<br />
30<br />
Marantz SA8003 SACD/CD-avspiller:<br />
Borgerskapets<br />
favoritt<br />
EISA 2009 har talt. Marantz SA8003 er best i klassen. AV JAN MyRVOLD<br />
Marantz SA8003 ser i<br />
utgangspunktet ut<br />
til å være en foredlet<br />
utgave av forløperen<br />
8001 (og den billigere<br />
utgaven SA7003),<br />
som ble lansert for rundt tre år siden.<br />
Grunntrekkene – rent utseendemessig -<br />
har den arvet fra den dyrere Referenceserien.<br />
Relativt diskret fremtoning,<br />
hvor de buede hjørnene understreker et<br />
mykt og organisk formspråk. Midtstilt<br />
display med hvit grafikk mot svart<br />
bakgrunn betyr sober diskresjon hva<br />
design angår. Selvsagt kan displayet<br />
slukkes, noe som også bidrar til å redusere<br />
faren for digital støypåvirkning<br />
ytterligere. Spilleren kan leveres i<br />
«silver champagne» eller god gammeldags<br />
svart.<br />
SA8003 ser i skinnet ut som en<br />
klassisk CD-spiller, men en USB-port<br />
plassert lett tilgjengelig på spillerens<br />
front forteller oss at også Marantz har<br />
innsett at majoriteten av dagens horder<br />
av yngre fremadstormende i stadig<br />
større grad kjøper og lagrer sin musikk<br />
digitalt på iPod, mobiltelefon eller PC.<br />
Selvsagt en kjærkommen option for<br />
mange, kanskje spesielt til partybruk<br />
eller dagligdags bakgrunnsmusikkspilling,<br />
men også for musikere og andre<br />
bransjefolk som av og til har behov for<br />
å høre resultatene av dagens ferske studioarbeide.<br />
Her i huset er dog fortsatt<br />
de eneste remedier med en eplelogo
fortsatt begrenser seg til Beatles-samlingen.<br />
Og kanskje en aldri så ørliten<br />
slant calva. Dermed ligger det i kortene<br />
at denne inngangen aldri ble aktivisert<br />
under herværende test.<br />
Marantz SA8003 vil i tillegg til<br />
vanlig PCM CD og SACD, også kunne<br />
avspille formater som CD-R, CD-RW<br />
i tillegg til filer som WMA og MP3,<br />
enten de er lagret på foran nevnte<br />
discalternativer eller direkte fra en PC<br />
eller USB minnepinne. Disse mulighe-<br />
EISA vinner 2009!<br />
tene skulle dekke de fleste behov for<br />
den gjengse bruker. En annen hyggelig<br />
gest fra konstruktøren er at det også er<br />
funnet plass til en hodetelefoninngang<br />
med egen volumkontroll. Alt i alt fortjener<br />
dermed SA8003 kreditt for å være<br />
en temmelig versatil og brukervennlig<br />
inretning.<br />
VEL ByGGET<br />
Uansett hvordan man ønsker å utnytte<br />
sin Marantz SA8003, er det et temmelig<br />
påkostet produkt. Hvor ofte finner man<br />
spillere i denne prisklassen som har<br />
dobbelt chassis, hvor de indre bunn,<br />
bak- og sideplater er av pur kobber,<br />
mon tro? Ikke altfor ofte, og tiltaket er<br />
selvsagt først og fremst iverksatt for<br />
å skjerme de ulike komponenter for<br />
ekstern elektromagnetisk påvirkning.<br />
I tillegg er det er også med på å gjøre<br />
hele kabinettkonstruksjonen stivere og<br />
dermed mer resistent mot vibrasjoner.<br />
Et sjikt av isolerende gummimateriale<br />
mellom metalllagene holder det hele<br />
tett og kompakt. Doble chassis og<br />
kobber er forøvrig noe vi husker fra<br />
de såkalte KI (Ken Ishiwata) Signatureversjonene<br />
på nittitallet.<br />
Tar man en titt på undersiden av<br />
spilleren, ser man uvanlig mange<br />
skruer. Dette skulle vel tyde på at alle<br />
viktige deler er behørig festet. Apparatet<br />
er også utstyrt med solide aluminumsføtter<br />
med vibrasjonsdempende<br />
materialer, noe som bare understreker<br />
at konstruktøren har tenkt kvalitet i<br />
alle ledd.<br />
Transportdelen er også litt ut over<br />
det vanlige. Laserpickupen kommer fra<br />
Pioneer, men Marantz har gjort flere<br />
modifikasjoner med selve drivverket.<br />
For eksempel er den bærekonstruksjonen<br />
og plateskuffen bygget av et<br />
materiale hentet fra bilsportens Formel<br />
1 , nærmere bestemt zyrkon, som i<br />
følge lærebøkene skal være lettere enn<br />
aluminium samtidig som det er stivere<br />
og sterkere en stål.<br />
Strømforsyningen er hovedsaklig<br />
bygget opp av en absolutt veldimensjonert<br />
(og ekstra isolert) ringkjernetrafo<br />
som påstås å avgi minimalt av vibrasjoner,<br />
og en høykvalitets 3300 mikrofarad<br />
kondensator med høy kapasitans.<br />
Kretsen er lagt på eget kort, behørig<br />
separert fra det analoge utgangstrinnet,<br />
hvor det på sin side er benyttet nøyaktig<br />
samme moduler bygget av identiske<br />
kvalitetskomponenter som er benyttet i<br />
Marantz’ toppmodell SA11-S2.<br />
D/a konverteren er siste skrik fra<br />
Cirrus Logic, og har modellbetegnelse<br />
CS4398. Som vanlig hos Marantz hersker<br />
det en direkte upåklagelig ryddighet<br />
og orden med alle konstruksjonsmessige<br />
aspekter ved apparatet. Dette<br />
gjelder selvsagt også baksiden, hvor vi<br />
finner alt vi forventer av anslutningsmuligheter.<br />
SA8003 har ett sett analoge<br />
utganger via single ended RCA-sokler,<br />
selvsagt gullforgylte sådan. Ellers er det<br />
selvsagt også digitale utganger, både<br />
optisk og coaxial. I tillegg finner vi her<br />
også en inn/utgang for fjernstyring via<br />
annet Marantzapparats fjernkontrolløsning.<br />
I tilknytning til denne igjen er det<br />
montert en omkobler som da kan sette<br />
apparatet i riktig modus. SA8003 blir<br />
selvsagt levert med egen fjernkontroll,<br />
som like selvfølgelig kan styre all annen<br />
elektronikk fra samme produsent.<br />
31
3 3<br />
32<br />
Marantz SA8003 SACD/CD-avspiller:<br />
UTDøENDE FORMAT ?<br />
Et drøyt tiår etter fødselen sliter<br />
fortsatt SACD-formatet med å nå ut til<br />
det brede lag av publikum, og flere og<br />
flere spår at formatet avgår ved døden<br />
før konfirmasjonsalder. Utvalget av<br />
SACD-innspillinger er fortsatt temmelig<br />
begrenset sammenlignet med PCM<br />
, spesielt for de som er mest opptatt av<br />
rock og annen populærmusikk. Utvalget<br />
er betydelig bedre innen klassisk,<br />
jazz og samtidsmusikk.<br />
Et produkt som SA8003 har til tross<br />
for Marantz’ solide navn og rykte i<br />
utgangspunktet kanskje ikke den aller<br />
største appell hos den hardere eminensen<br />
blant verdens selverklærte audiofile.<br />
Til det oppfattes den nok alt for<br />
«mainstream». Utvalget av dedikerte<br />
CD-spillere er jo ikke all verdens lenger<br />
i de aller laveste prisklasser.<br />
Men Marantz SA8003 henvender seg<br />
åpenbart til et mer dedikert kjøpersegment,<br />
som definitivt er langt over gjennomsnittlig<br />
interessert i musikk og/eller<br />
lydgjengivelse. Også til alle som rett<br />
og slett krever pålitelig kvalitet hva det<br />
mekanisk-tekniske angår. På sistnevnte<br />
område bør denne spilleren ha alle<br />
muligheter til å innfri, også kravene fra<br />
de over gjennomsnittlig kresne. Under<br />
hele testperioden har Marantz SA8003<br />
operert bokstavelig talt knirkefritt. Det<br />
mekaniske later i det hele å være uten<br />
lyter, hvor plateskuffen åpnes og lukkes<br />
med myk og glatt eleganse. Den jevne<br />
summingen fra drivverket er kun av<br />
det tillitsvekkende slaget, og apparatet<br />
lystret alle kommandoer uten særlig latenstid<br />
enten man brukte fjernkontroll<br />
eller direkte fra betjeningspanelet. Ok,<br />
den bruker litt tid på å lese seg frem<br />
til formatet den blir foret med, men<br />
det er i prinsippet ingen ting ved dette<br />
produktets operative adferd som skulle<br />
påvirke nattesøvnen eller manøvrere<br />
din lokale farmasøyt ut i konflikt med<br />
arbeidsmiljøloven.<br />
FORVENTNiNGER<br />
Under denne testperioden har den<br />
fått vikariere for den ca et dusin<br />
ganger dyrere spilleren fra EmmLabs,<br />
sammen med utstyr hvor hvert enkelt<br />
komponent kommer fra en helt annen<br />
prisdivisjon. Noen finner dette kanskje<br />
totalt useriøst, da neppe noen med<br />
noenlunde tilsvarende utstyr vil ofre et<br />
i denne sammenhengen såpass moderat<br />
priset komponent en eneste tanke,<br />
EISA-vinner aldri så meget. Men noen<br />
vil forhåpentligvis være interessert i å<br />
finne mer ut av hvor stor den lydmes-<br />
Marantz SA8003 har i denne omtalen hovedsaklig spilt sammen med forsterkeroppsettet<br />
CT6/ET250S fra Conrad-Johnson og Tannoy Glenair høyttalere. Alle<br />
nettkablene var av typen Kimber PK5 Gold, signalkablene Black Magic Revelation<br />
m/Furtech Rhodium RCA og Audience Au24 høyttalerkabler. Spilleren har stått i et<br />
rack fra Finite Elements, og det er brukt CeraBalls dempeføtter under all elektronikk.<br />
Lytterommet er ca 6 x 4 meter, med takhøyde 285 cm. Det er ikke benyttet<br />
noen form for nettstøyfiltre eller lignende remedier, men rommet er dempet med<br />
akustikkplater på utsatte plasser.<br />
sige avstanden opp til de virkelige<br />
tungvekterne er i praksis. En bortimot<br />
komplett og samstemt <strong>Fidelity</strong>-redaksjon<br />
lot seg da også vilt begeistre av<br />
denne spillerens største «storebror» til<br />
fire ganger prisen i en gruppetest ikke<br />
alt for langt tilbake i tid. Jeg tillater<br />
meg derfor i utgangspunktet å ha visse<br />
forventninger.<br />
Spilleren ble levert i forseglet utgave<br />
rett fra importøren, og jeg lot den få<br />
spille sammenhengende i nærmere fire<br />
døgn før den ble koblet opp i referanseanlegget.<br />
OPPLøFTENDE<br />
I utgangspunktet vil det være normalt<br />
å forvente totalhavari når man skifter<br />
ut et komponent og erstatter det med<br />
et til rundt en tolvtedel av prisen. Og<br />
ja, også denne gangen kunne jeg høre<br />
forskjeller helt fra start av. Men slettes<br />
ikke i en slik grad at man vrir seg i<br />
lyttestolen, langt ifra. Fordi Marantz<br />
SA8003 viser seg å være en svært så<br />
kompetent musikkspiller når den får<br />
gått seg skikkelig varm, og noen av de<br />
positive forventningene blir relativt<br />
raskt imøtekommet. Jeg tenker spesielt<br />
på hva den generelle lydsignaturen<br />
angår, og sikter da til den litt «kremete»<br />
eller «fløyelsaktige» mellomtonepresentasjonen<br />
jeg mener å ha hørt i mange<br />
tidligere Marantzprodukter. Kanskje<br />
er dette tydeligst ved avspilling av red<br />
«Det er fortsatt noe sofistikert,<br />
mykt og deilig over Marantz’<br />
spillestil, uansett format»<br />
book-innspillinger, men slettes ikke fraværende<br />
under SACD-avspilling heller.<br />
Helt i tråd med forventningene spiller<br />
SACD-delen med finere definisjon gjennom<br />
hele frekvensskalaen, men også<br />
under avspilling av PCM-laget finner<br />
jeg SA8003 mer åpen og luftig i lydbildet<br />
enn hva jeg mener å erindre fra<br />
firmaets tidligere produkter i de lavere<br />
prisklassene.<br />
Det er fortsatt noe sofistikert, mykt<br />
og deilig over Marantz’ spillestil, uansett<br />
format. Og selv om den helt nederst<br />
og helt øverst kan virke en anelse<br />
myk, er det definitivt ikke noe pinglete<br />
eller direkte defensivt over hvordan<br />
den kaster seg over tildels krevende og<br />
komplekse verker. For ved avspilling<br />
av Rachmaninovs «Symphonic Dance<br />
#3» tolket av Eiji Oue og Minnesota<br />
Orchestra og hentet fra en (HDCD)<br />
innspilling på Reference Recordings<br />
viser SA8003 at også de relativt sett<br />
billige digitalspillere er i stand til å<br />
hente frem uforfalsket makrodynamikk<br />
og velproporsjonerte lydtablåer hvor<br />
musikken omfavner lytteren i et tydelig<br />
og godt definert stereoperspektiv med<br />
en flott dybdefølelse innover «scenen»<br />
mot bakveggen mellom høyttalerne.<br />
Egentlig en smule overraskende – og<br />
da i positiv retning, selvsagt – at også<br />
virkelighetsnærprisede produkter kan<br />
hente frem en slik grad av nerve og<br />
dramatikk, selv om den i så måte selvsagt<br />
ikke er like djerv og kontant som<br />
EMMLabs.<br />
Denne spilleren kan også gjøre<br />
seg lekker og regelrett forføre mang<br />
en følsom lytter med mer dempede<br />
musikkstykker også, for eksempel med<br />
Stockholm Guitar Quartet og deres versjon<br />
av Maurice Ravels «Pavanne pour
un infant defunte» fra en SACD-innspilling<br />
for entusiastselskapet Opus3.<br />
Med SA8003 som medium kommer<br />
lytteren meget tett på utøverne, og<br />
alle de bittesmå mikrodetaljene fra<br />
strengeplukkingen gjengis krystallklart,<br />
samtidig som kasseresonnansene og<br />
sceneakustikken hele tiden er til stede<br />
med imponerende realistisk romfølelse.<br />
Øvre mellomtone generelt og kvinnestemmer<br />
spesielt blir ofte trukket<br />
frem som CD-spillerens evige Achilleshæl.<br />
Etter min oppfatning har langt<br />
de fleste av dagens generasjon spillere<br />
blitt mye bedre på dette området. Også<br />
Marantz SA8003 behersker de fleste<br />
utfordringer fra de ulike sirener på en<br />
fullt ut akseptabel måte, men farer nok<br />
noe mer uvørent med Cecilia Bartoli<br />
enn hva for eksempel en (dyrere)<br />
spiller som Sonys imponerende gode<br />
SCD-XA5400ES gjør. Men da snakker vi<br />
til gjengjeld om en av de virkelig gode<br />
spillerne på dette området.<br />
FORSKJELLER<br />
Skal jeg dvele ytterligere over forskjeller<br />
mellom SA8003 og verstingene er det<br />
først og fremst total størrelse i lydbildet<br />
og evnen til å holde ro og orden selv<br />
når musikken er på sitt mest komplekse<br />
som indikerer at en spiller som Ma-<br />
rantz SA8003 tilhører et annet prissjikt<br />
enn de dedikerte highend-spillerne.<br />
Bakgrunnen blir også det lille viktige<br />
hakket svartere, og transientene derfor<br />
tilsvarende renere og kontante når vi<br />
beveger oss i de dyrereste sfærene. En<br />
spiller som for eksempel EMMLabs<br />
er selvsagt et hestehode eller to foran<br />
SA8003 på absolutt alle parametre hva<br />
det rent lydmessige angår. I tillegg låter<br />
min dyrbare EMMLabs mer organisk,<br />
med enda høyere grad av troverdighet<br />
og akutt instrumentklangidentifisering.<br />
Det skulle da også bare mangle!<br />
Like forbannet er Marantz SA8003<br />
et produkt jeg tillater meg selv å la<br />
meg begeistre av, fordi den presenterer<br />
musikken på en meget homogen og<br />
sammenhengende måte. Her er ingen<br />
påfallende tendenser til å fremheve<br />
bestemte frekvensområder, men bare<br />
en søken etter å få frem selve essensen<br />
i et hvert musikkstykke. Jeg liker<br />
spesielt godt «stoffligheten», eller det<br />
som gir assosiasjoner av kjøtt og blod,<br />
selv om det muligens gjøres en smule<br />
på bekostning av superdetaljering og<br />
luftighet. Men bevares – selv om overtonestrukturen<br />
også er en smule røffere<br />
og lydbildet totalt sett en anelse mer<br />
sløret, finner jeg SA8003 som en tvers<br />
igjennom ærlig musikkgjengiver.<br />
SME<br />
THE BEST PICK-UP ARM IN THE WORLD<br />
Man kommer ikke utenom SME når man ser på produksjon og utvikling<br />
av tonearmer og platespillere. I mer enn 60 år har SME utviklet<br />
og produsert det som mange omtaler som det ypperste innen<br />
analoge musikkilder. Det er derfor en stor glede for oss, som ny SMEdistributør<br />
i Norge, å presentere dette merket.<br />
Ta kontakt for priser og informasjon.<br />
Forhandlere søkes.<br />
OPPSUMMERiNG<br />
I bunn og grunn er jeg ved testens slutt<br />
omtrent like klok (eller dum) som ved<br />
oppstarten. Marantz SA8003 er definitivt<br />
en meget god digital frontende, men den<br />
sprenger vel egentlig ingen grenser på<br />
noen spesifikke områder, og er dermed<br />
neppe produktet som vil gi CD-mediet<br />
noen snarlig rennesanse. Men den kan<br />
definitivt skape en musikalsk rennesanse<br />
for mange som sitter på brukbare CDsamlinger<br />
og en lettere tilårskommen<br />
CD-spiller. Den bekrefter ettertrykkelig<br />
at det har skjedd veldig mye med dette<br />
mediet på denne siden av tusenårskiftet,<br />
helt uavhengig av SACD.<br />
Den bekrefter også på godt og vondt<br />
at det fortsatt er en viss sammenheng<br />
mellom prisklasser og ytelser, samtidig<br />
som det skal poengteres at den totalt<br />
sett gir god valuta for de pengene man<br />
må ut med for den. Først og fremst spiller<br />
den jo SACD/CD-plater med meget<br />
oppløftende resultat. I tillegg har den<br />
en formidabel byggekvalitet, spesielt<br />
med tanke på prisen. Her går den alle<br />
femten rundene med mange renrasete<br />
tungvektere, og er trolig kapabel til å<br />
overleve CD-platen. 3<br />
Pris: Nkr 8 995.importør:<br />
Neby Hifi Concept a/s<br />
NY HI-FI-BUTIKK<br />
En av godbitene du kan<br />
se og høre i vår nyåpnede<br />
butikk i Trondheim<br />
Foruten merker vi importerer selv, forhandler vi<br />
utvalgte produkter fra Onkyo, Tannoy, Monster<br />
Cables, Ortofon, Rega, Zyx og Wavac. Vi har også godt<br />
utvalg av vinyl fra Big Dipper (se bigdipper.no).<br />
Kontakt oss på telefon 926 79 630 eller<br />
e-post post@audioroyal.no for gode<br />
åpningstilbud!<br />
Følg med på våre hjemmesider,<br />
Åpningstider<br />
audioroyal.no, for spennende Besøk våre nye butikklokaler i Innherredsveien 113, Torsdager: kl. 14–19<br />
nyheter og tilbud utover høsten<br />
mellom Rosendal og KBS-senteret.<br />
Fredager: kl. 11–18<br />
og vinteren.<br />
post@audioroyal.no • www.audioroyal.no • telefon 926 79 Lørdager: 630 kl. 11–16<br />
Annonse_audioroyal_fidelity_nr6_2009_v2.indd 1 02-10-09 11:14:54<br />
33
3 3<br />
34<br />
Mytek Stereo96 DAC:<br />
PROFF DAC<br />
Mytek Stereo96 DAC (Stereo96) er en såkalt profesjonell DAC<br />
utviklet og markedsført av Mytek Digital.USA.<br />
AV ARNE CHRiSTiAN DAMHAUG<br />
Den er bestykket med<br />
standard Toslink, RCA<br />
(to stykker) og AES/<br />
EBU digitale innganger.<br />
Toslink inngangen aksepterer<br />
både S/PDIF og<br />
AES formater, mens RCA og AES/EBU<br />
inngangene aksepterer henholdsvis S/<br />
PDIF og AES. Den kan synkroniseres<br />
til ekstern klokke. I dette tilfelle betyr<br />
synkronisering til ekstern klokke at Stereo96<br />
må ekstrahere klokken fra datastrømmen<br />
over de tre inngangene – i.e.<br />
Stereo96 slaves til den digitale kilden.<br />
Brukes ekstern klokke på denne måten<br />
håndterer Stereo96 opp til 24bit/96kS/s<br />
datakvalitet, mens den ved bruk av den<br />
interne «SuperLock» håndterer opp til<br />
24/192 over en kabel. Stereo96 arbeider<br />
altså ikke i dual-AES/EBU konfigurasjon<br />
for datakvaliteter over 24/96.<br />
Produsenten anbefaler «SuperLock».<br />
Stereo96 har balanserte AES/EBU<br />
analoge utganger med volumkontroll<br />
og kan derfor drive effektforsterkere<br />
direkte. På frontpanelet er det hodetelefonutgang<br />
som aksepterer en standard<br />
TRS 1/4″ jack. Resten av frontpanelet<br />
består fra venstre av volumkontroll,<br />
to trykk-knapper for henholdsvis valg<br />
av digital inngang og synkronisering,<br />
og til slutt på/av bryter. Dens dimensjoner<br />
er beskjedne (b=14 cm, h=4 cm,<br />
d=20 cm) og designet er funksjonelt og<br />
praktisk, men ikke noe å skrive hjem<br />
om. Stereo96 leveres uten USB og<br />
firewire PC-tilkoblinger. Mytek Digital.<br />
USA produserer en AD-DA konverterer<br />
(8X192ADDA) som kan leveres med<br />
firewire kort. Jeg liker ikke betegnelsen<br />
«profesjonell DAC» og vil vurdere den<br />
som et hvilket som helst elektronikkprodukt<br />
til hjemmebruk. Leserene<br />
bør merke seg at denne omtalen ikke<br />
pretenderer annet enn å gi et subjektivt<br />
inntrykk av hvordan Stereo96 fungerte<br />
og oppførte seg i mitt anlegg i perioden<br />
jeg hadde den hjemme.<br />
iGANGSETTiNG<br />
Da jeg fikk Stereo96 hjem koblet jeg<br />
den til en CD-spiller og lyttet til musikk<br />
via hodetelefoner noen dager og syntes<br />
den fungerte bra. Det ble naturlig å forsøke<br />
den som en forbedring til DACen<br />
i en standard CD-spiller. Jeg plukket<br />
derfor frem en Pioneer PD-D6-J som<br />
kan lese og dekode både CD og SACD.<br />
Stereo96 må kobles til digitalutgangen<br />
(RCA, S/PDIF) på Pioneer-spilleren. Jeg<br />
brukte en standard koaksialkabel med<br />
RCA plugger. Deretter forsøkte jeg den<br />
i mitt stereoanlegg med PC-basert drift.<br />
Jeg koblet den til via S/PDIF og AES<br />
utgangene på en USB-konverterer (dCS<br />
Scarlatti Upsampler) med henholdsvis<br />
koaksial- og XLR-kabel. Slik fikk jeg tilgang<br />
til flac (free lossless audio codec)<br />
data fra PCen for avspilling. Samtidig<br />
fikk jeg mulighet til å sammenligne<br />
den direkte med en standard DAC (dCS<br />
Paganini) til hjemmebruk. Jeg brukte<br />
kun Stereo96 sin interne «SuperLock»<br />
i disse oppsettene da produsenten<br />
skriver at den fungerer bedre enn<br />
ekstern synkronisering, ja sågar at den<br />
gjør Stereo96 immun mot forvrengning<br />
grunnet tidsfeil i inngangsdataene.<br />
Noen forsøk med og uten den nevnte<br />
«SuperLock» synkroniseringen ga ikke<br />
klare svar, men jeg valgte å stole på<br />
produsenten. I tillegg så konverterer<br />
ikke Stereo96 opp signalet når den er<br />
slavet til kilden – en designavgjørelse<br />
jeg ikke stiller meg bak. Men, ved bruk<br />
av «SuperLock» konverterer den opp til<br />
24/192, noe jeg normalt finner tilfredsstillende<br />
selv om forskjellene i dette<br />
tilfellet var små.<br />
Justering av volumet ga litt støy og<br />
ulyder i høyttalerne og utgangstrinnene<br />
overfører lavnivå brum når volumkontrollen<br />
er i bruk. Jeg kunne ikke høre<br />
noen form for brum i hodetelefonene,<br />
men det var hørbart med en gang jeg<br />
koblet direkte til effektforsterkeren i<br />
anlegget mitt. Derfor satte jeg snart inn<br />
forforsterker og skrudde opp volumkontrollen<br />
til maksimalt nivå. Det<br />
ble bedre, men siden det er beskrevet<br />
hvordan volumkontrollen kan kobles<br />
ut gjorde jeg det – noe som eliminerte<br />
problemet helt. Kondensatorer i<br />
signalveien er ikke min favorittrett og<br />
jeg koblet også disse ut etter en runde<br />
foran høyttalerne og trivdes best med<br />
det. Alle lytteinntrykk i de to neste<br />
avsnittene er basert på hvordan Stereo96<br />
oppførte seg med volumkontroll<br />
og kondensatorer koblet ut. Manualen<br />
beskriver i detalj hvordan det skal
gjøres. DAC-chipen i Mytek Stereo36<br />
er en AK4395vf som konverterer opp<br />
data 128x i DA prosessen. Pioneer<br />
PD-D6-J benytter DAC-chip av typen<br />
24/192 Twin Burr Brown (i.e. 1 stk.<br />
PCM1738EG3 per kanal).<br />
Koblet til et standard CD drivverk<br />
Det har blitt spilt mye musikk fra<br />
CD-spilleren i perioden jeg har hatt<br />
Stereo96 hjemme og den gir en liten,<br />
men likevel klar forbedring sammenlignet<br />
med DACen som sitter i Pioneer<br />
PD-D6-J. De etterfølgende eksemplene<br />
er et representativt utsnitt. Generelt er<br />
det ikke store forskjeller mellom DACer<br />
av denne typen og for å få dem frem<br />
krydrer jeg språket slik at de kommer<br />
godt frem – husk det!<br />
Det finnes antagelig ingen som har<br />
orkestrert bedre gjennom tidene enn<br />
Gustav Mahler og hans 7. symfoni er et<br />
godt eksempel. I dag regner jeg Gielens<br />
innspilling som den beste (CD hänssler<br />
Classic CD 93.030). Den nye innspillingen<br />
til Zinman er slett ikke verst den<br />
heller (CD/SACD RCA 88697 50650 2)<br />
og Stereo96 blåser liv i musikken på<br />
en mer engasjerende måte enn den<br />
integrerte DACen i Pioneer-spilleren.<br />
Spesielt liker jeg godt den andre satsen<br />
– Nachtmusik I – og Stereo96 gjør det<br />
meste bra. I sammenligning med det<br />
beste jeg har hørt så er den litt mer tilbakelent,<br />
kanskje litt lukket og musikken<br />
blir marginalt mindre engasjerende<br />
enn hva den kan være.<br />
Fado er en portugisisk spesialitet og<br />
med portugisere i familien er jeg programforpliktet<br />
til å like fado. I Lisboa<br />
kan man høre fado overalt og sangen<br />
karakteriseres ved lengsel og lidelse. En<br />
av de bedre og mer anerkjente fadosangerinner<br />
er Mariza. Hennes Concerto<br />
em Lisboa (CD EMI 0946 377994 2 0)<br />
er et godt album med mange klassiske<br />
perler som for eksempel Barco<br />
Negro. Begge DACene gir en betoning<br />
av bassen i området nær 100Hz – et<br />
problem jeg ikke opplever til daglig.<br />
For øvrig mestrer Stereo96 stemmen til<br />
Mariza bedre enn den interne DACen<br />
som maskerer den marginalt slik at<br />
den mister intensitet – og intensitet i<br />
stemmen er absolutt nødvendig for å få<br />
frem fadosangens budskap.<br />
En av de fineste CDene jeg har kobler<br />
Elgars cellokonsert og Sea Pictures.<br />
Det er snakk om du Prés legendariske<br />
innspilling og Janet Bakers versjon av<br />
Sea Pictures. Begge under Barbirollis<br />
stødige ledelse av London Symphony<br />
Orchestra (CD EMI Classics 7243 5<br />
56219 2 4). For meg er Where Corals<br />
Lie høydepunktet og mezzosopranen<br />
gløder. Som formidler av denne melodien<br />
blir Pioneer-spilleren litt for forsiktig<br />
og jeg synes at stemmen blir litt<br />
anonym. Via Stereo96 bedrer bildet seg<br />
og stemmen er naturligere. For øvrig er<br />
det vanskelig å høre forskjell, men her<br />
er det stemmen som teller.<br />
Waliseren Bryn Terfel har sammen<br />
med Malcolm Martineau (piano) gitt ut<br />
flere særdeles fine CD-album. Et av de<br />
bedre er Vagabond (DG 445 946-2) med<br />
sanger av Vaughan Williams, Butterworth,<br />
Finzi og Ireland. Terfel får god<br />
konkurranse fra eksempelvis Thomas<br />
Allen i Vaughan Williams’ Songs of Travel<br />
(CD EMI Classics 0777 7 64731 2 3).<br />
Robert Louis Stevenson har for øvrig<br />
skrevet teksten til disse sangene.<br />
Jeg synes Bryn Terfel klarer seg bra.<br />
Stereo96 klarer seg også bra. Den håndterer<br />
vislelydene bedre enn den interne<br />
DACen – som fokuserer litt for mye på<br />
vislelydene, samtidig som stemmen<br />
til Terfel virker litt tynnere enn hva<br />
Stereo96 evner å formidle. Stemmen<br />
til Terfel mangler ikke kropp i virkeligheten<br />
og her er Stereo96 nærmere<br />
sannheten. Et annet og artig fenomen<br />
er at via den integrerte DACen så høres<br />
Terfel litt stresset ut. Jeg la ikke merke<br />
til det med en gang via Stereo96, men<br />
etter at stresset fanget min oppmerksomhet<br />
hørte jeg det også fra den – dog<br />
i langt mindre grad.<br />
Barb Jungr er en av frontfigurene<br />
til Linn Records og i 2000 ga hun ut<br />
Chanson – The Space in Between (Linn<br />
Records AKD 129) – viet til hennes<br />
tolkninger av noen Jacques Brel sanger.<br />
Albumet inneholder flere perler og blant<br />
dem er Sunday Morning St Denis. Både<br />
Stereo96 og den interne DACen betoner<br />
enkeltinstrumenter litt på bekostning<br />
av helheten. Omtrent halvveis bruker<br />
perkusjonisten en tamburin og denne<br />
er bedre definert via Stereo96. For øvrig<br />
så strammer Stereo96 opp pizzicatospillet<br />
til bassisten sammenlignet med<br />
opponenten og sist, men ikke minst den<br />
formidler Jungrs stemme bedre. Den<br />
interne DACen mangler den presisjonen<br />
som er nødvendig for å gjengi Jungrs<br />
stemme – den blir for skarp.<br />
KOBLET TiL PC<br />
Som en siste sjekk av Stereo96 satte<br />
jeg den inn i min egen digitale kilde<br />
for å høre hvordan den passet inn og<br />
oppførte seg sammenlignet med den<br />
mye dyrere dCS Paganini DAC. Den<br />
ble koblet til dCS konvertereren som<br />
øker bitdybden til 24 bit og Stereo96<br />
fikk dermed 24/44,1 data å arbeide<br />
med. Dataene ble alltid konvertert<br />
til 24/176,4 før de ble videresendt til<br />
Paganini DACen. Det er ingen grunn til<br />
å tro at dette er en ulempe for Stereo96<br />
som med «SuperLock» selv konverterer<br />
dataene opp til 24/192.<br />
Mahler 7. symfoni er som før nevnt<br />
en godt orkestrert symfoni og det<br />
var på sin plass å sjekke ut hvordan<br />
Stereo96 takler formatet sammenlignet<br />
med en annen god DAC. Det er fortsatt<br />
ikke tvil om at Stereo96 har kontroll<br />
over begivenhetenes gang, men det<br />
mangler litt åpenhet – det lyder litt<br />
klemt eller lukket og kanskje oppfatter<br />
jeg litt mindre rominformasjon enn via<br />
Paganini.<br />
Time Out er et velkjent The Dave<br />
Brubeck Quartet album (COLUMBIA<br />
CK 65122) og Stereo96 blir litt aggressiv<br />
og pågående, og med saksofonen litt<br />
for dårlig oppløst. I tillegg er gjengivelsen<br />
litt tørr pga manglende korrekthet<br />
i gjengivelsen av rominformasjonen.<br />
Patricia Barbers Nightclub (Premonition<br />
Records 66917 90763 2 4) er betydelig<br />
bedre rent teknisk enn Brubecks<br />
Time Out og forskjellene mellom de to<br />
DACene øker. Hvordan instrumentenes<br />
klang blir gjengitt er et stikkord og<br />
pianoet får en komprimert og er ikke så<br />
godt definert via Stereo96. Det blir også<br />
litt aggressivt oppover. I tillegg høres<br />
det ut til å være mer musikk, mer lyd,<br />
mer atmosfære med Paganini.<br />
The Trinity Session er nok Cowboy<br />
Junkies mest kjente innspilling.<br />
Albumet inneholder et live-opptak fra<br />
«Church of the Holy Trinity» i Toronto<br />
(RCA 74321 18365 2). Kirkerommets<br />
tilstedeværelse er meget godt og tydelig<br />
gjengitt på innspillingen. Og at musikerne<br />
liker denne atmosfæren kommer<br />
tydelig frem. Margo Timmins’ stemme<br />
blir litt skarpere og kirkens akustikk er<br />
ikke så godt definert via Stereo96 sammenlignet<br />
med Paganini. The Katona<br />
Twins’ innspilling av Piazzollas musikk<br />
er fantastisk god (Channel Classics<br />
CCS SA 19804). Her er stikkordene i<br />
Paganinis favør dynamikk og gjennomsiktighet.<br />
Stereo96 blir litt for lukket.<br />
Til slutt, dCS oppleves som litt støyfattigere<br />
enn Stereo96 i mitt anlegg.<br />
OPPSUMMERiNG<br />
Alt i alt synes jeg Mytek Stereo96<br />
gjorde en god jobb i mitt anlegg. I<br />
de fleste musikkeksemplene jeg har<br />
beskrevet ovenfor er den litt bedre enn<br />
den interne DACen i Pioneer PD-D6-J<br />
som er en meget god CD/SACD spiller<br />
til prisen. Den er ikke like god som min<br />
egen DAC, men allikevel god og det<br />
kunne vært interessant å sjekke den<br />
ut mot andre DACer som ligger i dens<br />
prisleie.<br />
I 2009 er det kanskje ikke så mange<br />
som vurderer en ekstern DAC uten<br />
direkte tilkobling til PC – det være seg<br />
USB eller Firewire. De som gjør det bør<br />
sjekke ut denne lille karen fra Mytek.<br />
Den er liten, diskret og etter mitt<br />
skjønn et godt produkt. 3<br />
Pris: Kr 9.990,importør:<br />
Procom music<br />
35
3 3<br />
36<br />
Sony SCD-XA 5400eS CD/SACD:<br />
Kjempebra!<br />
Den relativt nye Sony SCD-XA5400ES CD/SACD Player er blitt godt<br />
mottatt, byggekvaliteten er god og den veier etter mine opplysinger<br />
10,2 kg, noe som gjør at den på alle måter står virkelig støtt.<br />
AV: ARNE CHRiSTiAN DAMHAUG<br />
Designet er også typisk<br />
Sony med SACD-logoen<br />
sentralt plassert på porten.<br />
Denne enheten var<br />
svart og ganske diskret<br />
der den tronet på øverste<br />
hylle i benken min. Spilleren har et<br />
velutstyrt frontpanel som domineres<br />
av displayet. Den har standard digitale<br />
PCM-utganger samt DSD-utgang over<br />
HDMI plugg. Baksiden huser både<br />
balanserte- og ubalanserte utganger.<br />
Det er sparsomt med tekniske opplysninger<br />
om Sony 5400 og manualen er<br />
kjemisk rensket for tekniske spesifikasjoner<br />
som kunne fortalt noe om<br />
spillerens tekniske oppbygning. For eksempel<br />
vet jeg ikke om den konverterer<br />
opp PCM-data. Det vil imidlertid være<br />
overraskende om den ikke gjør det da<br />
lydkarakteristikken tyder på en digitaldigital<br />
konvertering fra 16bit/44,1kS/s<br />
til 24/192 – om ikke høyere. Det skal<br />
også nevnes at den måler meget bra, ref<br />
HiFi-News.<br />
Igangsetting<br />
Sony 5400 skal bare plugges i anlegget<br />
og til nettuttaket før den er klar<br />
til bruk. Det er ingen snarer og lyden<br />
strømmet ut så snart jeg la en disk<br />
i skuffen. CD/SACD porten ga bud<br />
om god mekanikk og under drift var<br />
den nærmest støyfri, også ved SACD<br />
avspilling. Jeg fant intet å sette fingeren<br />
på utover en litt spinkel topplaten.<br />
Kanskje irriterte jeg meg litt over at<br />
fjernkontrollen ikke har lys a la den<br />
kontrollen som følger med Slimdevices<br />
Transporter – dog ikke noe stort<br />
problem. Jeg koblet den til forforsterker<br />
via de balanserte utgangene og benyttet<br />
denne koblingen i hele perioden jeg
hadde spilleren hjemme.<br />
Mitt eget system består av en standard<br />
stasjonær PC med Vista Home<br />
Premium. Jeg bruker Foobar2000 og<br />
ASIO4ALL til avspilling. En av PCens<br />
USB-utganger er koblet til en dCS<br />
Scarlatti digital-digital konverterer som<br />
forsyner en dCS Paganini DAC med et<br />
konvertert signal. Det hele synkroniseres<br />
av en dCS Paganini-klokke. Ved CD<br />
og SACD sammenligning konverterte<br />
jeg data til henholdsvis 24/176,4 og<br />
DSD. For tiden har jeg tilgang til en<br />
Mark Levinson 380s (takk for lånet)<br />
og kan enkelt tilpasse inngangene<br />
innenfor 0,1dB. Inngangen jeg koblet<br />
min CD-spiller til måtte heves med 7,7<br />
dB for at spenningen på effektforsterkerens<br />
høyttalerutgang skulle ligge<br />
innenfor 1%. Dette sikret at nivåforskjellen<br />
lå innenfor 0,1dB. Testtonen<br />
var en -20dBFS 997Hz sinus generert<br />
ved hjelp av Matlab. Fra sammenhengen<br />
er det klart at denne omtalen<br />
kun er basert på hvordan Sony 5400<br />
oppførte seg i mitt system i mitt rom i<br />
beste subjektive tradisjon.<br />
Sony 5400 som CD spiller<br />
Den første kvelden jeg hadde Sony<br />
5400 på besøk kom sønnen min (fem<br />
år) ned med Splitter Pine og jeg hadde<br />
ikke noe annet valg enn å sette den<br />
på (Columbia 463450 9. CD). Junior<br />
ble ikke skuffet – ”du pappa det der<br />
var kjempebra” – og pappa var enig.<br />
DumDum Boys fikk virkelig slengt<br />
ut av seg det de ønsket og mere til.<br />
Patricia Barbers Nightclub er et godt<br />
spilt og teknisk bra album (Premonition<br />
Records 66917 90763 2 4. CD). Jeg<br />
konsentrerte meg om de to første kuttene<br />
og det første som skal anmerkes er<br />
at Sony 5400 har et litt høyere støynivå<br />
enn det jeg er vant til. I tillegg så syntes<br />
jeg at Barbers pianospill og stemme lød<br />
litt lukket, eller kanskje mindre oppløst<br />
enn jeg liker – det vil si at klangen ikke<br />
var helt naturlig i mine ører. Den tonale<br />
balansen var nært perfekt – kanskje var<br />
det en betoning i bassen. Gary Burton<br />
og Chick Coreas Duet (ECM 1140 829<br />
9<strong>41</strong>-2. CD) og Jan Garbareks Belonging.<br />
(ECM 1050 829 115-2. CD) er to klassiske<br />
jazzalbum. Burtons vibrafon lød<br />
en anelse skarpt mens Belonging var<br />
perfekt og jeg koste meg CDen ut.<br />
Mahlers 3. symfoni er stort anlagt og<br />
er vel av de lengste i standardrepertoa-<br />
ret. Jeg har mange versjoner av symfonien<br />
og den beste av dem er Rögners<br />
innspilling fra 1983 (Berlin Classics<br />
00221212BC. 2 CD). Den er spilt inn i<br />
Berlin Christuskirche i oktober 1983 og<br />
lyden er god. Jeg lyttet spesielt nøye til<br />
4. & 5. sats. Et noe høyere støynivå enn<br />
vanlig fanget først oppmerksomheten<br />
min. I tillegg manglet Rappés stemme<br />
litt av intensiteten. I 5. sats vislet kvinnekoret<br />
og guttekoret mer enn vanlig<br />
og bassfundamentet var marginalt<br />
svakere. Men totalresultatet var meget<br />
bra. Symfonien er drøyt 95 minutter<br />
lang i denne innspillingen og Sony<br />
5400 holdt meg fanget tiden ut.<br />
Av Mari Boines utgivelser liker jeg<br />
Gula Gula best (Universal Norway<br />
0044001778124. CD). Mens jeg lyttet<br />
til Gula Gula fikk jeg den spekulative<br />
idéen at Sony 5400 kanskje bare jobbet<br />
i 16 bit under CD-avspilling. Akkurat<br />
dette albumet syntes jeg ikke fungerte<br />
så bra med spilleren som kilde og<br />
det var Maris stemme som led mest.<br />
Kanskje er det min CD som er problemet?<br />
Radka Toneff og Steve Dobrogosz’<br />
Fairytales lød derimot meget bra, men<br />
igjen med et lite minus til stemmegjengivelsen<br />
(Odin Records NJ 4003-2. CD).<br />
Siden jeg syntes det var små problemer<br />
med stemmer hentet jeg ut Barbara<br />
Bonney og Janet Baker fra CD-hyllen.<br />
Barbara Bonney sang Schuberts Ave<br />
Maria og Die Forelle som aldri før og<br />
jeg kunne ikke høre spesielle problemer<br />
(Teldec 4509-90873-2. CD). Elgars<br />
Sea Pictures fulgte og Janet Bakers<br />
stemme var nok heller ikke helt på<br />
høyden (EMI Classics 7243 5 56219 2<br />
4. CD). Dermed kan det synes som et<br />
inntrykk av litt mindre god gjengivelse<br />
av stemmer fester seg, men det er ikke<br />
snakk om problemer – bare det som<br />
skiller de aller beste fra ”the runners<br />
up”.<br />
Det skal nevnes at jeg forsøkte<br />
digital-ut for å sjekke om den marginalt<br />
økte hvite støyen var et digitalt eller<br />
analogt problem ved Sony 5400. Forskjellen<br />
ble borte i sammenligningen<br />
med min PC-løsning så det er sannsynligvis<br />
den interne digital-analog kretsen<br />
som genererer litt støy – jeg antar<br />
imidlertid at de aller fleste kan leve<br />
godt med et slikt støynivå.<br />
Sony 5400 som SACD spiller<br />
Piazzolla er en komponist fra tango-<br />
«Junior ble ikke skuffet – ”du pappa det<br />
der var kjempebra” – og pappa var enig»<br />
ens hjemland med svært interessant<br />
bakgrunn og musikalsk skolering.<br />
Artistene på albumet Le Grand Tango<br />
er også fra Argentina. Dette albumet<br />
må huse noe av det beste gitarspill som<br />
er gitt ut de senere år parret med god<br />
teknisk produksjon (Channel Classics<br />
CCS SA 19804. CD/SACD). Det er snakk<br />
om The Katona Twins. De to gitaristene<br />
varter opp med spill i toppklasse og<br />
Sony 5400 formidler det mer enn godt<br />
nok for meg. Ola Gjeilos Stone Rose<br />
fortsetter å imponere meg (2L48. CD/<br />
SACD), så også med Sony 5400 som<br />
37
3 3<br />
38<br />
Sony SCD-XA 5400eS CD/SACD:<br />
kilde. Ikke et sekund av albumet lød<br />
kjedelig og pianoets klang var bra gjengitt<br />
hele veien. Khachaturians fiolinkonsert<br />
er med årene blitt en av mine<br />
favoritter og Julia Fischers debutalbum<br />
inneholder en svært god tolkning<br />
(PentaTone 5186 004. CD/SACD). Igjen<br />
ble jeg overbevist av Sony 5400, men<br />
la merke til at fiolinen i noen partier<br />
ble litt tynn – ref f eks begynnelsen av<br />
2. sats.<br />
MAHLER<br />
Mahlers 9. symfoni er den jeg kjenner<br />
best av de 9-10-11 symfoniene han har<br />
helt og delvis fullført. Denne innspillingen<br />
– hvor Riccardo Chailly dirigerer<br />
Royal Concertgebouw Orchestra<br />
(Decca 475 6191. CD/SACD) – er av de<br />
beste jeg har, spesielt er den 2. satsen<br />
stor. Det er mange gode innspillinger<br />
tilgjengelig og både Gielen og Haitink<br />
lurer i CD-hyllen. For eksempel mente<br />
Deryck Cooke at Haitinks fra 1969 er<br />
perfekt. Deryck Cooke var mannen bak<br />
den mest kjente versjonen av Mahlers<br />
uferdige 10. symfoni. Etter mitt<br />
skjønn er Haitink en anelse svakere<br />
enn Gielens som nok totalt er den beste<br />
av de jeg har. Så hvorfor spilte jeg ikke<br />
den da? SACD er svaret. Chaillys er en<br />
hybrid – det er for øvrig gitt ut en film<br />
fra denne innspillingen ”I have lost the<br />
touch with the world” (JuxtaPositions<br />
DVD9DS11. DVD) hvor vi mer enn<br />
aner den spente stemningen mellom dirigent<br />
og orkester. Innspillingen ble jo<br />
også Chaillys svanesang med RCO. En<br />
annet interessant moment fra filmen<br />
er for øvrig Henry-Louis de La Granges<br />
imøtegåelse av det de fleste Mahlerkjennere<br />
og biografer mener - nemlig at<br />
den 9. symfonien var Mahlers forberedelse<br />
til døden. Som legmann tenderer<br />
jeg enighet med La Grange – for meg<br />
har den 9. symfonien alltid vært litt<br />
mørk og burlesk, men den inneholder<br />
også mye humor og ironi. Så – hvordan<br />
lyder så Mahlers 9. i CD og SACD drakt<br />
Pris: Ca kr 15000,-<br />
importør: Sony Norge.<br />
med Sony 5400 som kilde da tro? Det<br />
er ikke mye å sette fingeren på etter<br />
mange runder gjennom den 2. satsen.<br />
CD-laget høres litt klarere ut enn SACDlaget,<br />
men på den annen side så høres<br />
SACD-laget litt luftigere ut. Kontrabassene<br />
kan være litt tynnere enn jeg<br />
liker og er vant til. Min egen spiller er<br />
kanskje litt mer autoritativ noe som er<br />
ganske tydelig ved 8. min og litt videre<br />
utover i satsen, men det er vanskelig å<br />
skille de to.<br />
GRANDiOS<br />
Den siste satsen i Mahlers 2. symfoni<br />
er grandios og fantastisk for oss som<br />
liker Mahler. Den aktuelle innspillingen<br />
er den ganske nye perlen fra Fischer og<br />
Budapest Festival Orchestra (Channel<br />
Classics CCS SA 23506. CD/SACD).<br />
Channel Classics leverer også varene<br />
så her er det bare å lene seg tilbake å<br />
nyte musikken som strømmer ut av<br />
høyttalerne. Ved ca 1,40 min toner<br />
musikken sakte ut og trompeter bak<br />
scenen kommer inn i tre puljer, ved<br />
henholdsvis 1min 50sek, 2min 1sek<br />
og 2min 9sek. Pulje to er særdeles lavt<br />
innspilt og drukner nesten i støygulvet.<br />
Dette er den beste testen jeg har for å<br />
finne ut hvordan spillere håndterer lave<br />
signaler. Sony 5400 og SACD klarer det<br />
bra. Ved avspilling av CD-laget er trompeten<br />
muligens marginalt nærmere å<br />
drukne, men det er nesten ikke mulig<br />
å høre forskjell. Uansett er resultatet at<br />
Sony 5400 passerer denne testen glatt.<br />
Det er mye bass, også ganske dyp bass<br />
– i denne innspillingen og spilleren er<br />
ikke helt på høyden i alle disse partiene<br />
– det beste eksemplet er begynnelsen<br />
av den 3. satsen.<br />
For å høre om musikk i mindre<br />
formater kunne gjøre det litt enklere<br />
å detektere forskjeller mellom CD- og<br />
SACD-laget plukket jeg frem en gammel<br />
kjenning. Jean-Guihen Queyras<br />
trakterer cello i Dvo″áks Dumky Trio<br />
(harmonia mundi HMC 801867. CD/<br />
SACD). For øvrig spiller Isabelle Faust<br />
(fiolin) og Alexander Melnikov (piano).<br />
I nettopp dette tilfellet høres det<br />
faktisk ut til at pianoklangen har bedre<br />
definisjon fra SACD enn CD. Sony 5400<br />
gjorde igjen jobben og befestet det<br />
gode inntrykket jeg har fått.<br />
OPPSUMMERiNG<br />
Sony SCD-XA5400ES CD/SACD Player<br />
er kort og godt en meget god CD/<br />
SACD spiller. Som CD-spiller fungerer<br />
den godt og definisjon, presisjon og<br />
dynamisk evne er mer enn bra nok. Jeg<br />
har gitt noen forbehold om klangen<br />
sammenlignet med det beste. Som<br />
SACD-spiller er den også helt på høyden<br />
og jeg kan ikke peke på essensielle<br />
problemer av noe slag. Et ønske ville<br />
vært litt mer definisjon i bassområdet,<br />
men man kan ikke få alt man ønsker<br />
seg heller. Til slutt – finn frem en god<br />
bok (jeg fant frem Alex Ross’ The Rest<br />
is Noise, Harper Perennial, ISBN 978-1-<br />
8<strong>41</strong>15-476-3) og en bunke CD/SACDer,<br />
og sett deg godt til rette og nyt musikken<br />
denne spilleren tryller frem.<br />
UTSTyR<br />
• Digitale kilder<br />
• CD/SACD Spiller<br />
• Pioneer PD-D6-J – Integrert CD/<br />
SACD spiller.<br />
• PC/dCS Basert<br />
• Fujitsu Siemens Amilo Desktop Si<br />
3535-001, Windows Vista Home Premium<br />
SP 1, ekstern Seagate FreeAgent<br />
Xtreme hard-disk med 1 TByte<br />
kapasitet, USB2.0&1394 og 7200<br />
rpm.<br />
Alle data er lagret på flac format.<br />
•. Avspillingsprogrammer: Foobar2000<br />
0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9 v2.<br />
• dCS Scarlatti DD-konverterer med<br />
asynkron USB kobling til PC.<br />
• dCS Paganini klokke og DAC.<br />
• Forsterkere<br />
• Burmester 035 og 036.<br />
• Høyttalere<br />
• Adyton Imagic 1.6 og Audio Physic<br />
Luna II.<br />
• Kabler<br />
• Digitalkabler<br />
• Stereovox XV2 og Audioquest Pro.<br />
• van den Hul AES-EBU 110 Professional.<br />
• Firewire og USB som levert med<br />
utstyret.<br />
• Signalkabler<br />
• Nordost Heimdall.<br />
• Høyttalerkabler<br />
• Stereovox LSP600c.<br />
• T+A Twin2 (til Audio Physic Luna II).<br />
• Nettkabler som levert med utstyret
3 3<br />
40<br />
Second opinion – Sony SCD-XA 5400eS CD/SACD:<br />
Solid comeback<br />
Det har blitt sådd adskillig mengder tvil rundt den gamle og ærverdige elektronikkgiganten<br />
Sonys videre eksistens. Sony er jo selve «oppfinneren» av<br />
SACD-formatet, og har også høstet mange godord for sine særdeles velbygde<br />
ES-spillere, som har ligget i prisleiet rundt tretti tusen kroner her på berget.<br />
AV JAN MyRVOLD<br />
Som vi nå alle vet har aldri dette formatet tatt av, og<br />
Sony så ut til selv å ha mistet interessen. Derfor var<br />
det for de fleste temmelig overraskende da selskapet<br />
plutselig lanserte sin XA5400ES. Og velkommen skal den<br />
være!<br />
SOLiD<br />
Sony SCD-XA5400ES ligger tilsynelatende ikke tilbake for<br />
sine stamfedre hva byggekvalitet angår. En tettbygd plugg<br />
på drøyt 10 kg. Denne modellen er ikke toppmatet som sine<br />
urfedre, og kanskje det eneste lett bedrøvelige i så måte er at<br />
mateskuffen er av plastikk. Helt ekte plastikk, vel å merke.<br />
Desto mer gledelig er det da at også denne modellen – som<br />
faktisk koster under det halve av gamlingene – også har både<br />
single ended og balanserte analoge utganger, dog kun for<br />
2-kanal stereo. Men besitter du noen av de sjeldne multikanalinnspillingene<br />
på SACD(for eksempel fra Opus3), kan<br />
disse signalene overføres til en surroundprossessor via spillerens<br />
HDMI-utgang, noe som foreløpig langt fra er for standard<br />
å regne hos konkurrerende merker, uansett prisklasse.<br />
VELLyDENDE<br />
Undertegnede har aldri vært overbegeistret for Sonys tidligere<br />
spillere, hverken de fra billigere prisklasser eller de<br />
tungvekterne i ES-serien. Disse spillerne var for all del av<br />
høy klasse, men har en etter undertegnedes preferanser en<br />
litt for snill og forsiktig spillestil. Veldig «siviliserte» i måten<br />
å presentere musikk, men uten den høyeste morofaktor tilstede.<br />
Derfor blir jeg tatt litt på senga når denne spilleren tar<br />
utfordringen og kvitterer med kontant dynamikk og skikke-<br />
lig punch i mellombassen. Og det gjelder ikke bare for SACDinnspillinger.<br />
Også når den får leke seg med en sylfersk<br />
utgivelse på vanlig PCM som Porcupine Tree og deres meget<br />
forseggjorte progmetallopus «The Incident» viser Sony at<br />
de faktisk mener alvor med denne spilleren. For det låter<br />
ikke bare knalltøft. Det er også en imponerende ro og orden<br />
over alt som foregår, hvor selv de mest komplekse partiene<br />
blir definert med tydelig artikulasjon over hele frekvensrekkevidden.<br />
Selv om den har fått litt mer tyngde og rytmisk<br />
fremdrift, har det på ingen måte gått på bekostning av sine<br />
tidligere glansnumre som i mine ører var nettopp den lytefrie<br />
definisjonen. Cecilia Bartoli blir hele tiden gjengitt med<br />
en imponerende detaljert og glattpolert diksjon hele veien ut<br />
til de øverste «s»-lyder. Eksemplarisk.<br />
Denne spilleren har totalt sett en meget nøytral klangkarakter,<br />
ikke blottet for en smule organisk varme, og definitivt<br />
hverken kjølig eller hard. Og jeg tror jeg er noenlunde på tørr<br />
grunn hvis jeg hevder at spillestilen ligger et sted mellom<br />
dCS og Teac Esoteric.<br />
KONKLUSJON<br />
Sony SCD-XA5400ES representerer et både overraskende og<br />
definitivt et solid comeback på SACD-fronten fra formatets<br />
opprinnelige pådrivere. Om det er nok til å holde det bålet<br />
flammende er jeg selvsagt usikker på, men Sony har med<br />
denne spilleren klart å tette store arealer av gapet mellom<br />
de billigere og de mer dedikerte highend-spillerne, men har<br />
fortsatt et lite stykke igjen før de helt tangerer de aller beste<br />
på samtlige parametre.
It’s an eS!<br />
XA5400ES er enkelt og stilrent designet,<br />
veldig lett å kjenne igjen både på fronten<br />
av spilleren og på fjernkontrollen.<br />
AV: Rolf-Inge DanIelsen • RI.DanIelsen@gmaIl.com<br />
Spilleren kjennes tung og solid ut, og gjennomføringen<br />
er som det seg hør og bør fra en storprodusent. Ikke<br />
mye hjemmesløyd her.<br />
Fjernkontrollen er uvant treg, det tar en lite sekund fra du<br />
trykker på knappene til spilleren reagerer. Men lesingen av<br />
platene er derimot hyggelig rask, omtrent åtte sekunder fra<br />
du lukker skuffen til spilleren er ferdig med å bestemme seg<br />
for format og forteller deg innholdet på plata i displayet.<br />
ELEGANT SOUND?<br />
Sonyen tok i mitt anlegg plassen til Marantz SA-11S1, en<br />
tidligere toppmodell fra Marantz. FAT LMC strømkabel og<br />
Whistler Audio Coanda signalkabel, og videre inn i mitt vante<br />
referanseoppsett. Dette er også for meg et viktig poeng, at<br />
man kun bytter ut en komponent for kritisk lyttevurdering.<br />
Flere ingrediensen i suppen og det blir søl.<br />
Første cdplate og samtidig første inntrykk får meg til å<br />
tenke Sony, umiskjennelig Sony, hvordan får de det til? Vel,<br />
helt likt hus-lyden er det ikke i mine ører, det låter noe mykere<br />
enn jeg har hørt fra Sony før. En litt varmere presentasjon<br />
av stemmer og uten like mye fremoverlent lydkarakter.<br />
Det generelle inntrykket er likevel at det låter lett og luftig,<br />
varmere fra Sony er ikke det samme som varmtlydende, for å<br />
si det sånn.<br />
Litt av bakgrunnen til inntrykket er informasjonsmengden<br />
i toppen fra denne spilleren, et annet aspekt er at den låter<br />
presist, nøkternt og er litt enkel i spillestilen. Det flommer<br />
ikke over av klangfarger. Høres Sony XA5400ES litt enkel ut<br />
i presentasjonen grunnet mangel på klangfarger? Eller er<br />
det en naturlig konsekvens av dens presisjon og kontroll på<br />
lyden? Jeg heller mot det førstnevnte, men måten spilleren<br />
krøp under huden på meg jo mer jeg hørte på den gjør at jeg<br />
ikke er helt sikker på dette…<br />
KAN ES SACD?<br />
Til tross for at jeg selv har en SACD-spiller, er hovedføden<br />
vanlige CD-plater. Derfor ble det den første tiden med<br />
Sonyen ikke prøvd SACD-er. Min favoritt evalueringsplate<br />
for SACD er Patricia Barbers Nightclub på Mobile <strong>Fidelity</strong>, en<br />
plate hvor det høres ut som man har strukket begge format<br />
langt og det derfor ikke er en forstørret forskjell på cd- og<br />
sacd-laget. Men spilt av på XA5400ES er det virkelig forskjell<br />
på formatene! SACD låter som fløte, mykt og åpent. Platens<br />
tittel er beskrivende for inntrykket, jeg er på nattklubb! Tilstedeværelsen<br />
og følelsen av artisten i rommet er utmerket. Det<br />
er både herlig med SACD-enes fortrinn på denne spilleren og<br />
samtidig litt synd at forskjellen er såpass stor, lett å bla forbi<br />
cd-platene i samlinga når lyttingens plater skal velges.<br />
KONKLUSJON<br />
Sony har med XA5400ES laget en vellydende maskin som<br />
ikke koster mye penger i forhold til ytelse. Jeg mener spilleren<br />
fungerer godt på cd-er og meget godt på sacd, uten at den<br />
i mine ører er grensesprengende og en spiller som danker ut<br />
mye dyrere spillere. Til det låter den for lite raust og den er<br />
ikke like god på klang som dyrere spillere. Men Sony’ens klare<br />
lyd, dens presisjon og måten hver enkelt tone får klinge ut på<br />
uten at det blir analyerende, gjør dette til en spiller du bør ha<br />
med på din short-liste .<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strong>41</strong>
3 3<br />
42<br />
Skandinavisk seminar for bedre lyd:<br />
I regi av Hi-Fi Klubben samlet skandinaviske<br />
hifi journalister seg i København for blant<br />
annet å konstatere at potensialet for god<br />
lyd aldri har vært bedre, men at reprodusert<br />
musikk for folk flest er dårligere enn på flere<br />
årtier…<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Dårlig lyd<br />
dreper god musikk!
Det er lett å skylde på MP-3<br />
formatet, DAB radioen og<br />
andre varianter av digitalmediet.<br />
I virkeligheten er<br />
det plateselskapene som<br />
selv kaldkveler musikken<br />
ved å komprimere den dynamiske kontrasten<br />
ved opptak og matriseringen for<br />
at musikken enkelt skal fungere for alle<br />
lydformater uten tekniske problemer,<br />
mener Lars Worre fra Dali høyttalerfabrikk<br />
i Danmark, en av merkevarene<br />
til Hi-Fi Klubben som er vertskap for<br />
møtet. Sjefen i Hi-Fi Klubben, Svend<br />
Erik Kristensen, var derimot mer pragmatisk<br />
da for eksempel lytting i bilen<br />
er avhengig av sterk dynamikkbegrensning<br />
for å overdøve bakgrunnstøyen på<br />
svake partier.<br />
Begge var likevel enige om at denne<br />
dynamikkbegrensningen med dagens<br />
teknologi enkelt kunne foretaes i avspillingskjeden<br />
og bare i mindre grad i<br />
opptak og ved matrisering. Og forskjellen<br />
mellom de mange signalkildeformater<br />
på markedet er uansett lett hørbare,<br />
om ikke nødvendigvs like enkle å kategorisere<br />
som ”bedre” eller ”dårligere”.<br />
Like klart er det at det er kvaliteten på<br />
selve optaket som er det viktigste!<br />
Det er derfor et gedigent paradoks<br />
at mange kjente opptakstsudioer med<br />
toppkvalifisert lydingeniører støver ned<br />
over hele verden, mens sekretærene<br />
hos plateprodusenten lettvint sender<br />
lydfiler rundt omkring på en vanlig PC,<br />
uten å skjønne at en vanlig kontorPC i<br />
dramatisk grad ødelegger lydkaliteten.<br />
God lyd er simpelthen uviktig for store<br />
deler av platebransjen, da dette ofte<br />
koster ekstra penger og i liten grad<br />
øker fortjenesten. I hvert fall så lenge vi<br />
konsumenter ikke hever så mye som et<br />
øyebryn ved det vi blir servert…<br />
Hi-Fi Klubben som i mange år har<br />
brukt slagordet ” I kamp for god lyd”,<br />
undret seg på hva fagpressen kunne<br />
bidra med for å få gjennomslag for<br />
ønsket om bedre lydkvalitet hos et<br />
bredere publikum? Vi kan knapt gjøre<br />
stort annet enn fortsatt å skrive om det<br />
gode liv med god lyd…<br />
HiGH-END MP3?<br />
Samtidig viste flere leverandører nye<br />
dockingstasjoner og oppkoblinger til<br />
I-pod og andre MP-3 spillere som i betydelig<br />
grad forbedrer lydgjengivelsen,<br />
først og fremt ved å ta fatt i digitalsignalet<br />
og ikke den altfor billige analogutgangen<br />
på disse maskinene. Vi aner<br />
en utvikling av MP3 formatet som kan<br />
minne om kasettspilleren; den begynte<br />
som en diktafon, men blant annet ved<br />
hjelp av Ray Dolby og hans avanserte<br />
støybegrensningsteknologi, endte den<br />
som et høykvalitets hi-fi formatet.<br />
Vi har tidligere opplevd high-end<br />
produsenter som Wadia og Krell med<br />
elegante løsninger som gjør at MP-3<br />
spilleren får en lydkvalitet som en<br />
kostbar CD-spiller, og møteledelsen fra<br />
Hi-Fi klubben kunne også fortelle at det<br />
nye DAB+ radioformatet er på full fart<br />
inn i Sverige og Danmark, mens DABfiaskoen<br />
i Norge nok har bremset litt på<br />
utviklingen der.<br />
Så selv om ungdommen protesterer<br />
på MP3 og digitalteknologi ved å kjøpe<br />
vinyl, så er både signalkilde, forsterkeri<br />
og høyttalere bedre enn noensinne. Og<br />
selv om dyr high-end også er dyrere<br />
enn noensinne, så er rimelige produkter<br />
heldigvis billigere enn noengangogså<br />
når det gjelder vinylspillere-<br />
samtidig som lydkvaliteten kan være<br />
fremragende i et fornuftig oppsett.<br />
ViNyL ELLER BLURAy?<br />
Men om MP 3 og andre ikkebevegelige<br />
digitalformater er på full fart inn<br />
i markedet også for kvalitetslyd, så<br />
blir super CDformatet SACD lansert<br />
på stadig rimeligere maskiner med<br />
entydig bedre oppløsning, større romopplevelse<br />
og mindre støy i særlig øvre<br />
mellomtone. Hovedproblemet med<br />
SACD formatet er uansett at grådige<br />
rettighetsinnehavere nekter sine beste<br />
kunder å forbedre lyden fra rimelige<br />
spillere med tyntlydende DAC’er ved<br />
at her ikke finnes noe lyd i digitalut-<br />
gangen, slik man har på standard 16<br />
bits redbok. Nå begynner flere av de<br />
større aktørene å levere muligheter for<br />
viderekobling og forbedringer med<br />
HDMI, men her er foreøpig like mange<br />
problemer som løsninger om man ikke<br />
kjøper digitalreceiver fra samme firma<br />
og er omtrent like langt. Bortsett fra at<br />
man har betalt 2 ganger for omtrent<br />
den samme DAC’en…<br />
Her er uansett ikke så store forskjeller<br />
melom 16 bits og SACD som man<br />
opplever på billedsiden med BluRay<br />
spillere, også dette et format fra den<br />
for tiden økonomisk sterkt kvestede<br />
elektronikkgiganten Sony. Men som<br />
vanlig har Sony klart å skyte seg selv<br />
i foten ved å lage lisensavtaler som<br />
prioriterer de store billigprodusentene,<br />
mens Krell, Electrocompaniet og<br />
mange andre high-end leverandører er<br />
blitt holdt med snakk i mange år, uten<br />
mulighet for BluRay på sine high-end<br />
multimaskiner med ekte high-end<br />
lydkvalitet. EC har riktignok tipset oss<br />
at de nå utvikler en high-end Blu-ray<br />
spiller med god lyd også high-end CD<br />
og SACD-kvalitet, men det ble japanske<br />
Denon som er verdens første med den<br />
ultimate high-end sølvdiskspinner.<br />
Svend Erik Kristensen er som sjef for Hi-Fi Klubben vertskap for lydseminaret i de flotte konsertloalene til<br />
Mogens Dahl.<br />
Dagens hi-fi diskusjoner ble avsluttetet med levende lyd fra et av verdens mest berømte strykekvartetter.<br />
43
3 3<br />
44<br />
Skandinavisk seminar for bedre lyd:<br />
De fleste hi-fi skribenter fra Skandinavia var samlet på lydseminar i København<br />
DENON BLURAy OG 2L<br />
Achim Shultz heter produktsjefen for<br />
Europa som hevdet at Denon slett ikke<br />
er blant de store elektronikkgigantene.<br />
Nettop derfor er de derfor fremdeles<br />
optatt av det lille high-end nisjemarkedet<br />
som de største forlengst har droppet<br />
på grunn av begrenset volum, men<br />
samtidig er Denon store nok til å ha en<br />
betydelig utviklingsavdeling. Samt at<br />
de har økonomiske muskler til å hale i<br />
land fornuftige lisensavtaler med de helt<br />
store. Shultz mente derfor at det ikke<br />
var særlig merkelig at Denon ble først i<br />
Pure Audio Blu-ray:<br />
lindberg lyd i<br />
verdenstoppen<br />
verden med en Blu-ray multispiller med<br />
SACD i skikkelig high-end klasse, inkludert<br />
det nye lydformatet Pure Audio<br />
som blant annet norske Lindberg lyd<br />
står bak (se rammeartikkel).<br />
Blu-ray formatet Pure Audio er et helt<br />
åpent format for både høyoppløselig<br />
stereo og multikanal i både dts-hd og<br />
lossless LPCM, og det helt uavhengig av<br />
bruk av videosignalet for navigering.<br />
Lindberg lyd har lenge oppfordret oss<br />
til å teste ut fordelene med BluRay lyd i<br />
forhold til SACD, men mangel på highend<br />
Blu-ray spiller har etter vår mening<br />
Lanseringen av verdens mest eksklusive BluRay multimaskin fra Denon faller<br />
sammen med betydelig interesse for det nye audioformatet Pure Audio som<br />
utnytter alle mulighetene ved den betydelige lagringskapasiteten i Blu-ray. Dette<br />
sammen med muligheter for navigering uten bruk av videoskjerm. De ulike formater<br />
kan kontrolleres direkte via 3 fargekoder på fjernkontrollen.<br />
Formatet har teknisk potensiale utover SACD samtidig som BluRay plattformen<br />
kan nå ut til et enormt stort kinopublikum som muliggjør forskning og<br />
utvikling på et betydelig høyere nivå enn det en nisjebransje som hi-fi industrien<br />
kan makte. Nå er det bare å henge seg på og utnytte potensialet til bedre lyd!<br />
Det nærmest sesasjonelle med det nye formatet, er at det lille norske plateselskapet<br />
2L er den kanskje viktigste aktøren for å utnytte denne teknologien. Det<br />
er da også utelukkende de fenomenale og prisbelønte opptakene til Lindberg lyd<br />
som benyttes i demoplata med 18 spor i stereo og multikanal som følger med<br />
denne eksklusive multimaskinen. Her finner man en rekke norske toppartister<br />
som Trondheimssolistene, Wolfgang Plagge, Det Norske Solistkor, Marianne<br />
Thorsen og Kåre Nordstoga i valgfri stereo eller surround mix. Her finner man<br />
også 12 minutter av Griegs A-mollkonsert med Percy Grainger og Kristiansand<br />
symfoniorkester som vi omtaler et annet sted i bladet…<br />
gjort en slik sammenlikning litt for<br />
tilfeldig.<br />
Men den umiddelbare fordelen<br />
med Blu-ray er i tillegg til enda bedre<br />
lagringskapasitet og dermed muligheter<br />
for oppløsning, like mye at Blu-ray<br />
uansett er et format for de mange, og<br />
dermed med muligheter for produksjon<br />
i store serier og plenty kroner<br />
til fortløpende utvikling, mens SACD<br />
allerede er droppet av Sony sine egne<br />
plateselskaper. Det er nå næmest er<br />
et nisjeprodukt fra de smale produsentene<br />
spesielt for high-end nerdene.<br />
SACD kan næmest sammenliknes med<br />
”direktgravert” vinyl fra 80-årene.<br />
HDMi-KRøLL<br />
Den nye Denon DVD-A1UD Blu-ray<br />
multispiller blir av produsenten lansert<br />
som et fullstendig kompromissløst AVprodukt,<br />
ja faktisk som helt sinnsykt<br />
bra med en lydkvalitet i den absolutte<br />
elitekategorien; bedre eller i det minste<br />
helt på høyde med Denons egen SACD<br />
spiller DCD-2010 AE, ifølge produktsjefen.<br />
Det er bare det at når jeg slår opp<br />
i den siste katalogen til Hi-Fi Klubben<br />
finner jeg denne for meg ukjente spiller<br />
til en pris av kr.14.998; utvilsomt et<br />
godt kjøp til prisen med vår erfaring av<br />
dyrere Denonprodukter, og altså i omtrent<br />
samme klasse som de glimrende<br />
Marantz og Sony SACD-spillere som vi<br />
tester i dette bladet.<br />
Men noen kompromissløs SACD spiller<br />
i lydklasse med f.eks. dCS,Wadia,<br />
EMMLabs og Playback Design er den<br />
neppe. Selv om design og byggkvalitet<br />
er noe av det lekreste jeg har sett. (Vi<br />
ble lovet et eksemplar flysendt for å nå<br />
dette bladet. Om vi klarte deadline er<br />
det bare du som vet, da jeg i skrivende<br />
stund enda ikke har sett noe til spilleren…)<br />
Likevel er denne nye spilleren det<br />
beste hittil på Blu-ray siden, og med<br />
potensialet til å vise 2L-opptak med<br />
enda bedre lyd. Demonstrasjonen med<br />
de største Dalihøyttalerne var da også<br />
lovende med både audio og videoprogrammer<br />
(bildet var utrolig bra), men<br />
samtidig litt urovekkende da produktsjef<br />
Shultz mente at analogutgangene<br />
var lydforringende i forhold til digital<br />
HDMI eller firmaets egen Link 4th. Og<br />
vi hørte tydelig kornetheten i særlig<br />
mellomtonen fra jitterstøy på vanlige<br />
HDMI utgang, mens den klart bedre<br />
lyden ved bruk av Denon Link4th bare<br />
er mulig ved bruk av Denon processor.<br />
Denne låt greit nok den, men igjen<br />
er det snakk om klare kompromisser i<br />
forhold til ekte high-end, selv om det<br />
hele låter veldig fint i multikanal.<br />
Det siste fra filmgutta er forresten ytterligere<br />
kanaler, nå også i høyden, for å<br />
oppleve enda bedre romvirkning. Opptil<br />
12 kanaler inklusive sub’er, er målet<br />
for Dolby og DTS. Her kan det bli mye<br />
kabler -og kansje noen skilsmisser?
BOwERS & wiLKiNS<br />
Samtidig som Denon fabulerte rundt<br />
12 kanalers lydanlegg, lanserte den<br />
seriøse engelske høyttalerprodusenten<br />
et komplett multikanal hjemmekinoanlegg<br />
i en enkelt komponent; en lang<br />
tarm av en høyttaler til å montere på<br />
undersiden av flatskjermen. Vi har<br />
tidligere opplevd forbløffende romvirkning<br />
med den ene høyttalerbksen<br />
til sveitsiske Geneva. Nå imponerte<br />
en av verdens mest ærlige high-end<br />
høyttalerprodusenter med radikale<br />
løsninger som ved bruk av fase og flere<br />
seperate kanaler, inklusive en subwoofer<br />
i denne ene boksen, klarte å gi en<br />
mer enn brukbar illusjon av et lite, men<br />
godt surroundanlegg. Flott til TV’en,<br />
men knapt like imponerende til musikken<br />
din. Da ville jeg vel brukt pengene<br />
på et vanlig stereosett med gode stativhøyttalere<br />
og en brukbar forsterker for<br />
de samme pengene. Og det begynner å<br />
gå opp for enkelte at mange damer ikke<br />
vil ha en haug store stygge høyttalere<br />
pluss uttallige snubletråder i form av<br />
høyttalerkabler slengende i finstua.<br />
Selv om B&W neppe kutter ut highend<br />
biten med det første, er det påfallende<br />
hvor mye energi firmaet legger<br />
bak markedsføringen av sin MP3 Zeppelin<br />
som nå ble lansert i en mindre<br />
og flottere utgave med veldig god lyd; i<br />
forhold til størrelse og pris. Men hi-fi?<br />
Derimot lot vi oss begeistre over<br />
både utseende, finish og ikke minst<br />
lyden fra årets EISA-vinner CM-9 som<br />
Klubbendirektør Kristensen ba meg<br />
tippe prisen på. Jeg vurderte bestykningen<br />
med komponenter i tilnærmet<br />
Diamond-klasse selv om her var<br />
aluminium dome). Jeg noterte meg at<br />
det dreide seg om en ekte treveiser og<br />
at kabinettet var enkelt, men solid. Og<br />
med en fenomenalt flott piano superblank<br />
finish. Også lyden var tilnærmet<br />
high-end med meget brukbar dypbass,<br />
flott mellomtone og krisp diskant;<br />
hele veien med flott dynamikk både<br />
på makro og mikro nivå. Og det spilte<br />
kjempeflott sammen med Classé-elektronikk,<br />
en kombinasjon jeg tidligere<br />
syntes har tendert mot litt puddinglyd.<br />
–Tredvetusen, tippet jeg om prisen<br />
og var en smule redd for at direktøren<br />
skulle bli litt brysk. Det var tross alt en<br />
usedvanlig lekker sak i high-end light<br />
kategorien…<br />
– Tjue, humret direktøren fornøyd.-<br />
Kabinettet er Made in China, la han<br />
oppklarende til , liksom for å unnskylde<br />
min feilvurdering.<br />
B&W CM-9 ble prompte bestilt for<br />
test i neste <strong>Fidelity</strong>.<br />
DALi MENUETT<br />
Den gledeligste nyheten på dette pressemøtet<br />
i København, var likevel at seriøs<br />
tokanal lyd så absolutt er tilbake i alle<br />
priskategorier og fra samtlige produsenter.<br />
At kinogutta tror at enda flere kana-<br />
ler enn de opprinnelige 6 eller åtte skal<br />
demme opp for flukten tlbake til god,<br />
gammeldags og superenkel stereo i god<br />
kvalitet – også for filmlyd – virker litt<br />
søkt på meg. Og etter den imponerende,<br />
men for de aller fleste alt for komplekse<br />
oppsettet med Denon Blu-ray multikanal,<br />
var det et sjokk å høre nye 2 kanals<br />
Denonprodukter i mellomprisklassen<br />
som spilte helt fantasisk sammen med<br />
den aller minste høyttaleren i Dali’s<br />
høyttalersortiment.<br />
Riktignok var rommet lite, mye<br />
mindre enn det som ble brukt til<br />
multikanal demoen. Det var likevel<br />
uventet å oppleve den beste lyden på<br />
dette miniseminaret kom fra 2 elegante<br />
småhøyttalere, mindre enn en LP-plate<br />
alle veier og med en vekt på bare 4 kilo.<br />
Og med den sedvanlige diskantdomen<br />
(2,8 cm) og et bass/mellomtonelement<br />
på bare 4,5 tommer.<br />
Og ikke bare låt det overraskende<br />
godt med eksemplarisk homogenitet<br />
fra utmerket bass som gikk tilstrekkelig<br />
dypt til å gi instrumentene det nødvendige<br />
fundament; den lille høyttaleren<br />
kunne også spille overraskende høyt.<br />
Og den ble, ifølge sjefskonstruktøren<br />
Lars Worre, ikke så lett sprengt uten<br />
forvarsel, slik som den gamle Royal<br />
Menuet 2 hadde ubehagelige tendenser<br />
til. (Jeg vet, jeg benyttet anledningen til<br />
å bestille to nye basser til mine gamle<br />
Menuett’er som vi omtalte i <strong>Fidelity</strong> nr.<br />
37, dessverre på et tidspunkt da det kun<br />
var restlagre igjen av den gamle modellen.<br />
Og de siste forsvant umiddelbart<br />
etter den strålende omtalen.)<br />
De nye Dali Mentor Menuett leveres i<br />
kirsebær, og en sort eller hvit satinfinish<br />
og skal koste snaue kr.4000 pr stk.<br />
Den gamle Menuett ble av en rekke fagblader<br />
omtalt som den beste minimonitoren<br />
etter LS35A. Jeg garanterer at den<br />
nye er bedre på alle punkter, inkludert<br />
et strålende bra holografisk rom . Og<br />
vil du så absolutt ha 5 kanaler eller<br />
mer pluss sub, kan jeg vanskelig tenke<br />
meg noe særlig bedre løsning enn 5 av<br />
disse høyttalerne, da særlig i forhold til<br />
pris. Men det skal vi så absolutt komme<br />
tilbake til i julenummeret hvor en grundigere<br />
evaluering av disse godbitene<br />
blir litt av julepresangen til leserne…<br />
Elektronikken som ble benyttet<br />
under demonstrasjonen, var Denon<br />
SACD-spiller DCD-2010 og den 80 watts<br />
integrerte forsterkeren PMA-2010. Prisen<br />
på kr.30.000 for begge, kan virke en<br />
smule høy forhold til høyttalerne, men<br />
den ekstremt lettflytende og finkornede<br />
gjengivelsen fra Denon-elektronikken,<br />
viste i alle fall hva høyttalerne er gode<br />
for. Om det da slutter der…<br />
NAD DiGiTALFORSTERKER<br />
Den kanskje største nyheten på dette<br />
presseseminaret, var at trauste NAD<br />
hadde konstruert en heldigital forserker<br />
som IKKE var basert på ICE-power<br />
Eisavinner fra B&W blir kritisk evaluert<br />
Skandinaviapremiere på ny digitalforsterker fra NAD<br />
Cambridge vil redde verden med mindre tomgangsstrøm<br />
Stereo er for fullt tilbake hos Denon<br />
Blu-ray er lovende, men fremdeles begrenset av<br />
HDMI-teknologi<br />
NAD med proffesjonell moduloppbygging<br />
45
3 3<br />
46<br />
Skandinavisk seminar for bedre lyd:<br />
teknologien. Prisen var høy til å være<br />
fra den kanten , NOK 44.998, men<br />
tyngden på 20 kilo vise at de mener<br />
alvor. Utseende er som vi kjenner fra<br />
Masters serien. Og vi kan avsløre med<br />
det samme at her slett ikke var noen<br />
anorektisk pinglelyd slik som tidlige<br />
ICE-power forsterkere kunne låte, men<br />
nå med et utrolig flott og dyptpløyende<br />
grunntoneområde.<br />
Derimot savnet vi detaljer i toppen<br />
da gjengivelsen generelt ble ekstremt<br />
tørr og ren, men i denne demonstrasjonen<br />
syntes det å mangle litt X’er og b’er<br />
helt der oppe. Eller er det simpelthen<br />
våre ører som lar seg lure av null støy<br />
og forvrengning?<br />
Den korte demonstrasjonen i ukjent<br />
rom og med ukjente kabler, men<br />
med velkjente høyttalere fra B&W, er<br />
selvsagt tynt grunnlag for noen endelig<br />
dom. Men siden vi roser det som høres<br />
bra ut på et like spinkelt grunnlag, våger<br />
vi også å antyde en viss forsiktighet<br />
med den nye digitalteknologien til man<br />
har hørt det selv i eget rom og med<br />
eget utstyr. Eller å vente til at vi i <strong>Fidelity</strong><br />
kan beskrive det litt nærmere etter<br />
noen uker i for oss kjente omgivelser.<br />
Derimot kom vi over en rimeligere<br />
integrert forsterker fra NAD basert på<br />
sedvanlig teknologi og kunnskaper fra<br />
huskonstruktøren Bjørn Erik Edvardsen,<br />
og med solide 150 watt i 8 ohm.<br />
NAD C375BEE som den heter, spilte<br />
eventyrlig bra. Til prisen av kr.9.998<br />
må da dette være et superfunn for vår<br />
budsjettanmelder? Tipper du snart<br />
også finner omtale av dette produktet i<br />
<strong>Fidelity</strong>!<br />
MiNDRE TOMGANGSSTRøM<br />
Verden har begynt å oppfatte at kloden<br />
er iferd med å spore av metereologisk,<br />
og utslipp av CO2 gasser kan være et<br />
av de store problemene. EU har i disse<br />
dager innført forbud mot den vanlige<br />
glødelampe, en noe tvilsom greie i Norge<br />
da denne pæren også skaper varme<br />
som vi har nytte av minst 2/3 deler av<br />
året. Men også hi-fi bransjen vil få søkelyset<br />
rettet mot seg, og det er allerede<br />
antydet krav til maks tomgangsstrøm<br />
på vanlige forsterkere. Dette vil selvsagt<br />
gjøre at rørforsterkere blir totalforbudt<br />
(!), om da ikke kommisjonen regner rør<br />
som så sært at det ikke har noen betydning<br />
i den store sammenheng. Bruken<br />
av rør gikk da av moten i 50-60 åra?<br />
Men det engelske merket Cambridge<br />
som er laget ”for folk flest”, tar denne<br />
problemstillingen alvorlig, og har utviklet<br />
nye kretsløp i sin strømforsyning<br />
for å holde tomgangspenningen på et<br />
absolutt minimum. Demonstrasjon av<br />
nye produkter med denne fidusen låt<br />
typisk Cambridge med sin typiske tøffe<br />
og kontrastrike”MC-lyd”, i motsetning til<br />
for eksempel den mer pastelle ”MMlyden”<br />
til f.eks. Marantz. Hva er ”best”?<br />
Fra Classé kom det en ny kostbar processor<br />
som takler også Blu-ray og andre<br />
HD-formater (SP800 kr.71.900). De som<br />
allerede har kjøpt SP800 uten denne<br />
muligheten, får gratis oppgradering…<br />
BEST LyD<br />
Men den overlegent beste lyden,<br />
uten behov for å sette superlativet i<br />
anførselstegn, fikk vi i det eksklusive<br />
konsertlokalet til Mogens Dahl. Han<br />
Dalisjef Lars Worre med de nye Mentor Menuett minimonitorer<br />
som erstatter de gamle Royal Menuett II som<br />
<strong>Fidelity</strong> med begeistring testet for kort tid siden. Vi har<br />
selvfølgelig bestilt et par til test.<br />
personlig inviterte oss til å overvære<br />
en konsert med den kjente engelske<br />
strykekvartetten Belcea som hadde<br />
Mozart, Beethoven og Szymanowski på<br />
programmet. Det låt åpent og flott i det<br />
intime lokalet med stor takhøyde, en<br />
tidligere stall for ridehester. Og vi nærværende<br />
som representerte 90% av alt<br />
det som skrives om Hi-Fi i Skandinavia,<br />
kunne ikke annet enn å fleipe litt om<br />
at ”bassen var en smule for slank, og<br />
øvre mellomtone litt for intens”, mens<br />
alle var enige om at ”tilstedeværelsen”<br />
var utmerket, selv om lydbildet ikke var<br />
helt ”realistisk”, med blant annet for lite<br />
fokus på artistene…<br />
Selvironi er en viktig egenskap for<br />
oss alle-både skribenter og lesere- som<br />
holder på med noe som det ikke finnes<br />
fasitsvar på. Og hvor resultatene logisk<br />
sett slett ikke alltid henger på greip.<br />
Som Hi-Fi Klubben sier i et av sine<br />
mange gode slagord: Musikk med god<br />
lyd er snarveien til følelsene… 3
3 3<br />
48<br />
Jamo r 907 dynamisk dipolhøyttaler:<br />
Dipol fra<br />
Jambo<br />
Dynamisk!<br />
Den nye dynamiske dipolhøyttaleren<br />
til Jamo er mindre og rimeligere enn<br />
den forrige. Og enda bedre!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH
Jeg hadde bare planlagt en<br />
kort sak på den nye R 907<br />
fra Jamo. Ikke fordi den var<br />
uinteressant, tvertimot, men<br />
fordi vi allerede har skrevet<br />
en fyldig test på storebror<br />
909 for bare noen måneder siden. Det<br />
skulle holde med et nytt oppslagsbilde<br />
og omtrent 1 side tekst, antok jeg under<br />
planleggingen.<br />
For her var da lite nytt med samme<br />
elegante form på den buede baffelen;<br />
de samme data på den lukkede diskantdomen<br />
med sitt korte horn for økt<br />
virkningsgrad, og den velkjente SEAS 5<br />
tommer mellomtone i metall som også<br />
var åpen bakover, samt det jeg mener<br />
å huske var doble Peerless lettdrevne<br />
basselementer til bassområdet. Riktignok<br />
var disse bare 12 tommer på den<br />
nye høyttaleren i forhold til 15 tommer<br />
på de testede. Men et marginalt mindre<br />
rom og en anelse lavere virkningsgrad<br />
ville opplagt fikse denne biten slik<br />
at resultatet skulle bli temmelig likt,<br />
trodde jeg.<br />
Så opplever jeg på dataarket at virkningsgraden<br />
er den samme, og derfor<br />
er oppgitt grensefrekvens hevet fra<br />
25 Hz til 37Hz. Det skulle tyde på litt<br />
mindre trøkk helt der nede, og samtidig<br />
gi deg opplevelsen av en litt mindre<br />
høyttaler. Men også prisen er mindre,<br />
så dette er vel greit nok?<br />
ViSUELT ELEGANT<br />
Selv om her ikke finnes noen boks, hele<br />
prinsippet er å lage en baffel som elegant<br />
og praktisk nok er forsiktig buet,<br />
og såpass kaftig at her neppe oppstår<br />
sjenerende resonnanser selv om det<br />
blåser kraftig fra bass og mellomtone.<br />
Støttestagene som holder baffelen<br />
(frontplaten) i en forsiktig tilbakelent<br />
vinkel, er både designmessig elegant<br />
formet, samtidig som også denne er<br />
usedvanlig solid. Høyttaleren veier også<br />
nesten 60 kilo, altså 500 kroner kiloet!<br />
Også høyttalerelementene er piffet opp<br />
med nikkel og annen stas for å ta seg ut<br />
i finstua. Dette selv uten medfølgende<br />
sort stofftrekk i solid ramme som er<br />
festet til baffelen med magneter.<br />
Selv om høyttaleren tar seg flott ut<br />
uten dette, leveres den altså med et<br />
solid sort trekk i solid ramme. Selv<br />
om jeg vanligvis lytter på høyttalere<br />
uten fronttrekk, var dette påmontert<br />
ved levering. Ved den første prøvelytt,<br />
brydde jeg meg ikke om å ta disse<br />
av, og plasserte også høyttalerne litt<br />
nærmere hverandre – godt ut fra både<br />
bak og sidevegg – og vinklet direkte<br />
mot lytteposisjon. Dette er en alternativ<br />
høyttalerplassering jeg vanligvis bruker<br />
ved lytting av stativhøyttalere da jeg<br />
får god hjelp av rommet rundt ca.50<br />
Hz samtidig som jeg får bedre senterfokus<br />
og dybde, men likevel glimrende<br />
bredde langt utover høyttalerenes synlige<br />
begrensning.<br />
Det elegante utseendet og den moderate<br />
størrelsen, gjorde en slik plassering<br />
nærmest midt på gulvet helt grei, selv<br />
om jeg undrer meg på hvorfor 907 bare<br />
finnes i fargene sort og knallrød og<br />
med sort stoff. Hele sulamitten kunne<br />
enkelt vært mindre dominerende med<br />
en pastell eller offwhite kolør og i lyst<br />
stoff. Men fett nok, kjøper man først et<br />
slikt designikon, må den gjerne synes!<br />
HiMMELSK<br />
Storebror 909 husket jeg som en veldig<br />
interessant høyttaler med glimrende<br />
bass og mellomtone, men med en litt<br />
for dempet diskant i mitt rom som ikke<br />
helt åpnet seg oppover mot en luftig,<br />
blå himmel. Jeg var derfor forberedt på<br />
at det mistenkelig tykke stofftrekket<br />
ville dempe toppen ytterligere…<br />
«Og mistet<br />
nesten munn<br />
og mæle da jeg<br />
opplevde en<br />
nesten<br />
perfekt klangbalanse<br />
på<br />
aller første<br />
forsøk. Dette<br />
inkludert<br />
gnistrende<br />
dynamikk og et<br />
kjempesvært<br />
rom»<br />
Og mistet nesten munn og mæle da<br />
jeg opplevde en nesten perfekt klangbalanse<br />
på aller første forsøk. Dette<br />
inkludert gnistrende dynamikk og et<br />
kjempesvært rom som likevel var ganske<br />
ryddig og godt fokusert. Artistenes<br />
plassering i det holografiske lydbldet<br />
var betydelig over gjennomsnittet selv<br />
i super high-end klassen, og bassen<br />
gikk så absolutt dypt nok på all vanlig<br />
musikk, inkludert disco.<br />
Og så kunne man spille høyt uten å<br />
benytte forsterkning i kilowattklassen!<br />
Dette var ikke bare en råspennende<br />
designhøyttaler som kunne forsvares<br />
på grunn av det uvanlige ytre, dette<br />
var også lydmessig en av de aller beste<br />
høyttalere vi har hatt i stua, og en klar<br />
kandidat som klassevinner med bare<br />
de mellomstore Usher og Respons<br />
som mulige konkurrenter, ifølge egen<br />
erfaring.<br />
Og Jamo 907 gjorde alt det som disse<br />
glimrende konkurrentene kunne få til<br />
like bra eller i det minste særdeles tett<br />
på når det gjelder avgjørende viktige<br />
kriterier som frekvensgang, homogenitet,<br />
dypbass og lite hørbar forvrengning.<br />
Men den hadde i tillegg noen<br />
triks oppe i ermet som skyldes den<br />
spesielle dipolkonfigurasjonen. Og så<br />
den absolutte mangel på kasse og annet<br />
som magasinerer lyden!<br />
Akkurat som på en elektrostat ”slipper”<br />
lyden ekstremt raskt på Jamo 907,<br />
noe som skaper en kjapphet og en<br />
mikrodynamkk som oppleves helt på<br />
høyde med de beste elektrostater. De<br />
dynamiske elementene med sine bare<br />
moderate begrensninger i forhold til<br />
opplevd hastighet og transientegenskaper,<br />
har i tillegg en dynamisk kontrast<br />
også i makroområdet, som eiere av<br />
elektrostater bare kan drømme om.<br />
Dette uansett hva som sies om siste<br />
generasjon. Her er det simpelthen<br />
betydelig mer trøkk hele veien. Og<br />
særlig dypbassen er suverent bedre på<br />
Jamo enn på noe annet jeg har opplevd<br />
fra dipoler. Og det med en frigjorthet<br />
og transientpresisjon som er fabelaktig,<br />
helt uten rumling og opplevelsen<br />
av boks eller kasselyd! Og så kjapt og<br />
presist og med fullt nivå langt under 40<br />
Hz i min stue…<br />
DyNAMiSK BASS<br />
Dipolen med sin enkle baffelkonstruksjon<br />
var jo det første forsøket på akustiske<br />
forbedringer. Og dette for snart<br />
100 år sden. Det dynamiske elementet<br />
simpelthen ”kortslutter” lydbølgene i<br />
bassområdet ved at bevegelsen forover<br />
kanselleres av bakoverbevegelsen når<br />
lengden på lydbølgen blir lengere enn<br />
bredden på elementet. I bassen må<br />
derfor denne såkalte baffelen være<br />
upraktisk stor. Det var derfor temmelig<br />
glupt da man fant på å folde denne<br />
frontplaten sammen til en etterhvert<br />
lukket kasse av moderat størrelse, noe<br />
som effektivt hindret at lydbølgene<br />
nuller hverandre ut.<br />
I diskant- og mellomtoneområdet<br />
er ikke dette noe problem uansett, og<br />
enkelte høyttalerprodusenter velger å<br />
ha en lukket basskasse sammen med en<br />
åpen baffel for mellomtone og diskant.<br />
Dette er også ideen til for eksempel<br />
danske Petter Lyngdorf som også<br />
plasserer den ”aktive” basskassa<br />
optimalt i rommet.<br />
At Jamo med sin lansering av store-<br />
49
3 3<br />
50<br />
Jamo r 907 dynamisk dipolhøyttaler:<br />
broren til dette testbjektet fikk til glimrende<br />
bass som også gikk usedvanlig<br />
dypt, forundret mange med kunnskaper<br />
om baffelens kanselleringer i<br />
bassen, gjerne ved ca. 300 HZ eller noe<br />
slikt ved en noenlunde praktisk baffelstørrelse.<br />
Hadde konstruktøren gjort<br />
et teknisk gjennombrudd ved å ”lure”<br />
basselementene elektronisk?<br />
GENiALT<br />
Det hele viser seg å være såre enkelt.<br />
Og derfor ikke så lite genialt. Når<br />
bassbølgene blir lengere enn størrelsen<br />
på frontplata, faller frekvensen under<br />
dette på ganske nøyaktig 6 db pr. oktav.<br />
Altså er bassen minus omtrent 18 db<br />
3 oktaver under dette ved ca. 70hz.<br />
(Under dette nivået får bassen litt hjelp<br />
av resonnanser som i et vanlig rom<br />
øker nivået i forhold til frifeltsmålinger<br />
på omtrent de samme 6 db ved ca. 50<br />
hz, avhengig av størrelsen på rommet.<br />
Rommet er altså ikke bare en fiende,<br />
det er også på parti med deg og musikken<br />
din!)<br />
Moderne mellomtone og diskantelementer<br />
har gjerne et nivå for<br />
høytspilling ved ca. 90 db ved standard<br />
måleprosedyre. Jamo 907 oppgir også<br />
dette nivået som systemfølsomheten<br />
både for den store og mindre dipolen.<br />
Men selv om den mindre 907 ”bare”<br />
har doble 12 tommere til bassområdet,<br />
så har disse større elementene vanligvis<br />
en betydelig større virkningsgrad enn<br />
dette. Ved å velge lette membraner, kan<br />
effekten økes ytterligere uten at ”fleksing”<br />
av membranene blir noe særlig<br />
problem på grunn av den store flaten<br />
som beveger seg relativt beskjedent<br />
selv med mye trøkk.<br />
Jamo har tydeligvs greid å lage<br />
basselemener som i utgangspunktet er<br />
ca 18 db mer effektive enn resten av<br />
systemet. Og da er det jo bare å sette<br />
et 6 db filter over omtrent 70 Hz og<br />
med skarp avrulling ved delefrevens<br />
mot mellomtonen og; Voila! En perfekt<br />
lineær høyttaler i de fleste stuer fra<br />
30-40 Hz, litt avhengig av rommet.<br />
Og det funker helt strålende bra!<br />
KONKLUSJON<br />
Det er to særdeles gode grunner til å<br />
velge Jamo 907 som din neste høyttaler,<br />
om du er i markedet for en ekte<br />
high-end høyttaler i prisklassen under<br />
100 store lapper. Det første er et utrolig<br />
lekkert design, inkludert en fenomenal<br />
byggkvalitet som vil forsvare din<br />
interesse for design og interiør, i tillegg<br />
til musikkinteressen. Dette er virkelig<br />
en lydskulptur som nok vekker atskillig<br />
oppmerksomhet, men på en positiv<br />
måte. Likevel er størrelsen moderat slik<br />
at den i hvert fall ikke stjeler mer plass<br />
og oppmerksomhet enn den fortjener.<br />
Derimot er den helt usynlig i den<br />
fenomenalt store lydbildet som nettopp<br />
på grunn av dipolkonstruksjonen strek-<br />
ker seg langt bakover og langt ut på<br />
sidene av høyttalerne på en måte som<br />
forbløffer alle. Og det såkalte ”sweetspot”<br />
er ikke på langt nær så kritisk<br />
som på mer vanlige høyttalere. Forøvrig<br />
lød stemmer både frigjort og naturlig.<br />
Og med atskillig fokus innenfor lydbildet.<br />
En bitte, liten pris for alt dette,<br />
er at solisten enkelte ganger tenderte<br />
å dempes en anelse i lydmiksen; ikke<br />
alvorlig og ikke særlig forskjellig hva<br />
vi opplever på ”live” akustisk musikk.<br />
Og ”live” bli det også med den totale<br />
mangel på kasselyd og resonnanser<br />
som gjør at dynamikken er glitrende<br />
og transientene kjappe og krispe. Så<br />
man trenger ingen annen unnskylding<br />
for å kjøpe denne høyttaleren enn at<br />
lydbildet er usedvanlig levende og har<br />
storslagen holografi med en flott bass<br />
som går overraskende dypt. Og med<br />
en homogen og luftig mellomtone som<br />
forsvinner inn i det himmelblå med<br />
myriader av naturlige overtoner uten<br />
noen særlig opplevelse av ”diskant”.<br />
Det siste er et udelt kompliment…<br />
Til prisen vet jeg ikke om noen<br />
lydmessig ”bedre” høyttaler, selv om<br />
et par liktprisede kan oppnå noe av<br />
det samme på andre måter. Men ingen<br />
andre ser ut som den utrolig elegante<br />
Jamo 907 som ikke bare er rimeligere<br />
enn den oppskrytte storebroren, den<br />
oppleves entydig bedre i de fleste vanlige<br />
rom. 3<br />
Pris: kr.60.000,importør:<br />
interconnect
3 3<br />
52<br />
Playback Designs MPS-5 SACD/CD-spiller:<br />
Sølvplatene dine inneholder mye mer livsbejaeende musikk med<br />
langt bedre dynamikk, detaljer og rom enn du trodde var mulig på<br />
annet enn rådyr vinyl. Men det er også langt på vei mulig på en<br />
kostbar digitalavspiller; om denne kommer fra Playback Design!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Spillevillig<br />
Jeg er forbasket stolt over at<br />
jeg klarte å unngå ”verdens<br />
beste” i overskrift og<br />
ingress på dette førsteinnrykke<br />
av den flunk nye<br />
amerikanske SACD/CD<br />
spilleren fra konstruktøren Andreas<br />
Koch. Han har også jobbet med signalkildeløsninger<br />
hos Revox, Sony og nå<br />
sist EMMLabs. Og alle dere som vet<br />
hva jeg mener om EmmLabs kostbare,<br />
men fremragende digitalavspillere, kan<br />
tenke seg hva jeg synes om en videreutvikling<br />
av digitalteknologien fra disse,<br />
og med entydig bedre drivverk fra<br />
Teac/Esoteric. Sistnevnte er til og med<br />
produsenten av den aller beste spil-<br />
leren vi hittil har testet i <strong>Fidelity</strong>, men<br />
denne Esoteric X-01 i hele 5 elegante<br />
bokser kostet den nette sum av en halv<br />
millon kroner!<br />
Og uansett hvem som har hvit eller<br />
sort hatt i den pågående rettsaken<br />
mellom de tidligere kolleger Kock og<br />
Meitner, så låter testobjektet Playback<br />
Design MPS-5 akkurat så bra som vi<br />
hadde håpet at den lenge forespeilte<br />
EMMLabs enboks modellen med Esoteric<br />
drivverk skulle gjøre! Og det til en<br />
lavere pris enn forventet fra EMMLabs,<br />
og med en slags 80-talls hypermoderne<br />
design som er er klart fremskritt fra<br />
proff-looken (=null tanke for utseende)<br />
fra EMMlabs tidligere modeller.<br />
Men MPS-5 er fremdeles et halvt lysår<br />
fra det rålekre utseende til den engelske<br />
konkurrenten dCS Puccini som også tilbyr<br />
volumkontroll på utgangen. Til gjengjeld<br />
gir Kock og Playback Design oss<br />
USB interface, hvilket betyr at DAC’en<br />
kan benyttes som lydkort til PC’en. Den<br />
finnes også en modell uten drivverk<br />
for kun dette bruk. Denne stereoDac’en<br />
kan også benyttes som ekstra DAC til<br />
surroundkanalene i 4 eller 6 kanaler<br />
fra SACD. Men dette blir kostbart da<br />
denne Dac’en koster nesten det samme<br />
som den komplette spilleren. I ”quadro”<br />
konfigurasjon sendes senterkanalen til<br />
hovedkanalene slik at du kan få utmerket<br />
”surround” i bare 4 kanaler.
SiGNALKiLDEN<br />
Undertegnede har brukt mye spalteplass<br />
i <strong>Fidelity</strong> for å påpeke signalkildens<br />
betydning da det som ikke kommer<br />
ut av riller eller databits aldri kan rekonstrueres<br />
senere i lydkjeden. Selv var<br />
jeg langtfra fornøyd med de første par<br />
generasjoner med CD-spillere, men da<br />
svenske Forsell og senere amerikanske<br />
Krell og engelske Linn kom med sine<br />
super high-end rigger, peilet jeg meg inn<br />
på en fremtid med CD-mediet. Dette selv<br />
om inngangsbilletten var skremmende<br />
høy. Og nettopp på grunn av den formidable<br />
prisen på de beste CD-spillere, tok<br />
jeg et veivalg og måtte nedpriortere en<br />
like dyr vinylrigg. Min relativt rimelige<br />
Michell Gyrodec med Mørch arm og<br />
Ortofon 7500 pickup, har alene forsvart<br />
vinylmediet mens CD og SACD spillere<br />
har blitt stadig bedre.<br />
Det var derfor et sjokk da jeg testet en<br />
komplett Basis Audio 2800 (nr.35) med<br />
vakuum og rør MC-RIAA, og med haken<br />
langt ned på magen innse at vinyl 10<br />
år etter denne beslutningen fremdeles<br />
var ”best” på en rekke punkter, selv med<br />
helråtne tekniske data. Samtidig må jeg<br />
påpeke tendenser på at vi har lett for å<br />
sammenlikne det beste på vinyl med det<br />
måtelig bra på CD-mediet…<br />
Uansett preferanser så er det uansett<br />
lett å høre visse karakteristika som er<br />
typiske for dsse to lydformatene med<br />
vinyl, tross data som peker motsatt<br />
vei, og med veldig mye mer energi og<br />
trøkk i transientene. Digitalmediet har<br />
en generelt litt fyldigere klang for å<br />
gjemme bort typisk jitterproblemer<br />
som faktisk låter som slitte vinylriller<br />
i øvre mellomtone. Men det opprinnelige<br />
problemet med dårlig definert<br />
romklang, er blitt stadig bedre.<br />
Testobjektet fra Playback Design er likevel<br />
den første CD-spilleren jeg har hørt<br />
som har et nesten like holografisk rom<br />
som de bedre vinylrigger. Enda viktigere;<br />
det er den første CD-spilleren jeg har hørt<br />
som har en virilitet og dynamisk kontrast<br />
som Basis’en og andre topp vinylspiller<br />
ikke gjør særlig mye bedre. (Well, jeg må<br />
spise noen kameler etter vinyltest annet<br />
sted i bladet) Og det med lite ”sporingsproblemer”<br />
i øvre mellomtone.<br />
Og siden jeg ikke har noen alvorlige<br />
innvendinger på noe annet enn et litt<br />
blandet utseende, byggkvaliteten er<br />
derimot superb, så kan jeg vel mer enn<br />
antyde allerede nå at dette etter min<br />
mening kanskje er den ”beste” digitalspilleren<br />
jeg har hatt i hus!<br />
Lydbildet er ikke fullt så imponerende<br />
stort og fyldig som på den fantastiske<br />
Esoteric X-01, men uansett smak og<br />
behag vil jeg påstå at transientene er<br />
såpass mye bedre at det blir litt som<br />
å sammenlikne Rolls Royce og Jaguar<br />
type E sportsmodell. Og den kjappere<br />
og mer virile Playback Design MPS-5<br />
er selvfølgelig det flotte kattedyret!<br />
Men la oss ta det hele fra begynnelsen…<br />
MER OM MPS-5<br />
Til å være et produkt i grenselandet<br />
for det teknologisk mulige, er det<br />
forbløffende lite tekniske data å finne i<br />
vedlagte papirer eller på nettet. Jeg ser<br />
ikke bor fra at den pågående rettsaken<br />
mellom Ed Meitner og folkene bak<br />
Playback Designs kan være årsaken til<br />
dette. Konstruktøren bak denne maskinen,<br />
Andreas Kock, har jobbet for Meitner<br />
i flere år. Så er det store spøsrmålet;<br />
hvem har de eksklusive rettigheter til<br />
det som foregår oppe i hodet til en mer<br />
eller mindre gammel gubbe. Men det<br />
triste faktum er at EMMLabs er sterkt<br />
forsinket med sin enboksspiller med<br />
Teac/Esoteric drivverk, mens den tidligere<br />
prosjektlederen sammen med den<br />
kjente hifi kremmeren Jonathan Tinn,<br />
allerede har lansert sin versjon.<br />
Et av de vesentlige fidusene med<br />
både Playback Design og Meitnerriggen,<br />
er hvordan de har løst klokkestyring<br />
og jitterproblematikk. Begge<br />
påberoper seg unike løsninger som skal<br />
sikre minimalt med jitter uten ekstra<br />
klokke, men ingen avslører hvordan<br />
dette er gjort. Men Playback Design har<br />
uansett en opsjon på ekstra klokkestyring<br />
som fremtidig oppgradering,<br />
hva nå det kan indikere. Firmaet har<br />
også datatilgang for oppgradering av<br />
software og både analoge og digitale<br />
53
3 3<br />
54<br />
Playback Designs MPS-5 SACD/CD-spiller:<br />
utganger, førstnevnte både balansert og<br />
ubalansert, inklusive 50 ohm BNC. Data-<br />
utgangen er selvsagt ikke fungerende<br />
ved avspilling av SACD, men både med<br />
PCM og ved eksternt høyoppløselig<br />
signal.<br />
Fjernkontrollen er i solid aluminium<br />
og rimelig fornuftig i layout’en. Designet<br />
forøvrig ser ganske ”billig” ut til<br />
man kjenner den solide vekten og ser<br />
byggkvaliteten på nært hold. Den røde<br />
logoen i de to smale vinduene, virker<br />
temmelig gammelmodig på meg, men<br />
smak og behag. Håkon hater blå bokstaver<br />
og tall på hi-fi produkter, så han<br />
blir kanskje mer fornøyd med røde tall?<br />
LyDEN<br />
Lyden på MPS-5 var ved testens begynnelse<br />
stram og svært dynamisk, men<br />
med en smule reservert nedre mellomtone,<br />
noe som imidlertid fremhevet<br />
en veldig ivrig øvre mellomtone og<br />
diskant. Lyden var langt fra tynn og<br />
pinglete, men altså stram og kontant<br />
og med beinhard muskler som absolutt<br />
ikke må forveksles med dissefett.<br />
Opplevelsen av ekstrem muskelkraft<br />
gav et særdeles stort lydbilde med aktører<br />
i nærmest full størrelse når man<br />
skrudde opp på lydnivået.<br />
Det oppsiktsvekkende var likevel<br />
det dynamiske kruttet oppover som er<br />
mye nærmere vinylspinnerens gode<br />
egenskaper enn den litt daffere utklingingen<br />
som de fleste digitalmaskiner<br />
formår å prestere. Jeg opplevde rett<br />
og slett at noe av denne fokuseringen<br />
rundt øvre mellomtone slett ikke hadde<br />
med nivå å gjøre, mens simpelthen<br />
skyldtes langt bedre dynamisk kontrast<br />
som gjorde at transientene fikk<br />
et betydelig høyere toppnivå. Og dette<br />
var altså ikke slitsomt eller ”feil” på<br />
noen måte da det var null opplevelse<br />
av ”knust glass” og andre velkjente<br />
forvrengnigsfenomener. Det låt bare<br />
riktig, og musikken ble så utvilsomt<br />
Playback Designs 2. opinion:<br />
Music Playback System 5<br />
Playback Designs Music Playback System 5 (MPS-5)<br />
”proudly made in the U.S.A.” er en CD/SACD spiller<br />
i retrostil - ikke et banebrytende design altså.<br />
Men lydkvaliteten går det frasagn om!<br />
AV ARNE CHRiSTiAN DAMHAUG<br />
MPS-5 har en utstrakt diskant som til tider kan varte opp med litt mye energi<br />
– gode eksempler er Steely Dans Gaucho (MCA Records MCD 01814. CD) og<br />
Jan Garbareks Belonging (ECM 1050 829 115-2. 1 CD). Definisjonen i bassområdet<br />
kan også diskuteres i noen tilfeller – eksempler er Barbers<br />
Modern Cool (MFSL UDSACD 2003. CD/SACD), Duruflés Requiem fra The<br />
Gents album Lux Æterna (Channel Classics CCS SA 22405. CD/SACD) og<br />
Siri’s Svale Band Blackbird (SONOR SONCD2001. CD).<br />
For øvrig spilte jeg blant annet gjennom Sibelius 3. & 4. symfoni fra BIS-<br />
samlingen og Vänskäs presise ledelse og orkestrets respons ble gjengitt med<br />
fynd – akkurat slik jeg liker den (BIS-CD-1286/1288. CD). Elgars Sea Pictures<br />
lød også svært godt og Janet Bakers stemme var god (EMI Classics 7243 5<br />
56219 2 4. CD). Madredeus’ album O Paraíso med sang og akustiske instrumenter<br />
lød fint og den særegne stemningen ble fint gjengitt – lytt for eksempel<br />
til 4. kutt (EMI 7 243 8 23102 2 8. CD). Per i dag er syretesten Mahlers 2.<br />
symfoni med Budapest Festival Orchestra under ledelse av Fischer (Channel<br />
Classics CCS SA 23506. CD/SACD).<br />
Symfonien inneholder alt av interesse og er etter min mening så nært et<br />
referansealbum en kan komme med hensyn til kunstnerisk og teknisk kvalitet.<br />
MPS-5 klarer symfonien nesten helt etter boken. I den 3. satsen manglet litt<br />
pondus i åpningen etter paukene – ikke bass. Den gjengir primalskriket i begynnelsen<br />
av den 5. satsen med god dynamisk evne og det sitter som det skal<br />
- bra. Trompetene bak scenen – spesielt pulje to – er dog ikke helt som forventet<br />
og det er litt høyere støynivå utover i satsen enn ventet. Satsens avslutning<br />
er god. Det er i mine ører ingen essensielle forskjeller mellom de to lagene på<br />
denne CD/SACD med MPS-5 som kilde. Jeg forsøkte blant annet å lytte etter<br />
forskjeller i støynivået i partiet med trompeter bak scenen i 5. sats, men er<br />
ikke i stand til å høre noen bedring med SACD. Kanskje var instrument-<br />
enes klang noe mer naturlig oppover sammenlignet med CD, men det er<br />
uansett små forskjeller.<br />
Hovedinntrykket er at MPS-5 gjengir instrumentenes klang godt.<br />
Spillerens presisjon og dynamiske egenskaper er gode.
3 3<br />
56<br />
Playback Designs MPS-5 SACD/CD-spiller:<br />
mye morsommere å følge. Frydefullt<br />
mye gøyere, var det faktisk..<br />
Jeg fikk imidlertid mail fra Portland,<br />
USA, om at utlånsmaskinen ”kun” var<br />
innspilt i ca.150 timer, og at ytterligere<br />
hundre timer ville bety enda bedre<br />
lyd med mer kropp. Jeg var allerede<br />
begeistret for det jeg hørte, og var<br />
heller litt nervøs for at den enestående<br />
magien skulle bli borte. Men jeg satte<br />
MPS-5 på repetisjonspilling ytterligere<br />
en snau uke, og med klart fyldigere lyd<br />
som resultat. Dette selv om den deilige<br />
utklingingen i øvre mellomtone ikke<br />
var fullt så utpreget. Til gjengjeld var<br />
rommet enda større.<br />
Men fremdeles låt det hele stramt<br />
og nøktern, men med særdeles dyp og<br />
fyldig , men tørr, bass. Lydbildet var nå<br />
enda høyere, dypere og bredere og med<br />
glimrende holografi med musikere og<br />
artister presist tegnet med sylskarpe<br />
konturer og klart skille mellom direktlyd,<br />
og romklang og grunntonestøy fra<br />
opptakslokalet.<br />
Musikken fløt usedvanlig lett og<br />
lekende med langt mindre fnidder,<br />
mellomtonejitter og annen støy enn<br />
på de fleste sammenlignbare high-end<br />
spillere. Dette selv om den fremdeles<br />
stramme og nøkterne klangbalansen ikke<br />
gjorde det minste forsøk på å gjemme<br />
noe av skitten under et forsonende teppe.<br />
PLAyBACK OG SONy<br />
Jeg har hatt den nye Sony XA5400<br />
tilgjengelig i redaksjonen samtidig som<br />
jeg har jobbet med Playback Designs.<br />
En sammenlikning er derfor uunngålig,<br />
og ordet ”nesten” må igjen taes i bruk<br />
tross sin mangel på presisjon. For den<br />
relativt rimelige Sony spilleren er ”nesten”<br />
like god som den 8 ganger så kost-<br />
bare MPS-5. Og for de aller fleste av oss<br />
er den også det overlegent beste kjøpet.<br />
Likevel er Playback Design etter min<br />
mening minst en klasse bedre først og<br />
fremst på grunn av en fyldigere, men<br />
samtidig en veldig viril og dynamisk<br />
nedre mellomtone, fastere dypbass,<br />
bedre utklinging i øvre mellomtone<br />
som jeg IKKE oppfatter som juks med<br />
frekvensgangen, pluss en noe mer nøktern<br />
og ren diskant som jeg opplever<br />
mindre ”parfymert” enn på Sony’en.<br />
Det viktigste er likevel størrelsen av<br />
lydbildet og muligheten til å fokusere<br />
presist inn på artistene. Playback Design<br />
har etter min menng et betydelig større<br />
nærvær som nærmest suger deg inn<br />
i opptaksrommet. Problemet med alt<br />
dette, er at også Sony gjør dette langt<br />
på vei, glimrende som den er. Men<br />
altså ikke helt i samme grad, etter min<br />
ening. Av disse to er det likevel Sony<br />
som skiller seg ut som en liten sensasjon<br />
til prisen, mens den kostbare<br />
Playback Design MPS-5, som antydet,<br />
kan ha flere konkurrenter, selv om jeg<br />
selv mener at den i mitt oppsett er det<br />
det mest realistiske jeg har opplevd i<br />
stua både med 16 bits og SACD.<br />
KONKLUSJON<br />
Selv om Playback Designs MPS-5 er<br />
en ny favoritt, mangler her fremdeles<br />
litt kropplig a-lyd i øvre bassområdet<br />
i forhold til egne preferanser. Dette<br />
gjelder forøvrig alle CD/SACD spillere<br />
jeg har hørt med det ellers fenomenale<br />
og kostbare drivverket VSOP (!) fra<br />
Esoteric. Men her er masser av solide<br />
muskler, null fett og en nøktern og<br />
stram klangbalanse som lik virkeligheten<br />
domineres av en bred mellomtone<br />
uten ”hengekøye”. Det skilles klart<br />
mellom storslagen og imponerende<br />
akustikk og direktlyden fra artistene, og<br />
det med generelt mindre rufs og støy<br />
enn jeg mener å ha opplevd tidligere,<br />
både fra CD og SACD-mediet. Silkeglett<br />
stålkontroll, med andre ord.<br />
Som vi også opplevde det på EMM-<br />
Labs- spillerene, så er oppsamplingen<br />
til 192/24 så elegant utført, at forskjellen<br />
mellom CD og SACD ikke er spesielt<br />
dramatisk da selv CD-opptak fra de<br />
”harde” 80 årene låter naturlig og greit<br />
spillbart uten den sedvanlige pakken av<br />
”knust glass”.<br />
Om her er glimrende oppløsning,<br />
fenomenal holografi og en lettflytende<br />
og nesten analog glatthet i tonene, så er<br />
det mest oppsiktvekkende likevel den<br />
ekstreme impulsvilligheten vi opplever<br />
i transientene som gir både en rytmisk<br />
fremdrift og en livsbejaende gøyfaktor<br />
jeg tidligere ikke helt har opplevd maken<br />
til på digital-mediet. Og så er her<br />
et nærvær som gjør at man fornemmer<br />
å se artistene med ørene, en presisjon<br />
i fokuseringen som oppleves som om<br />
man skrur objektivet en halv gang<br />
rundt, og det hele plutselig er sylskarpt.<br />
Utseendet er greit, men er knapt<br />
noen konkurrent til f.eks. dCS Puccini<br />
som også har volumkontroll på utgangen.<br />
Men på alle endre områder, inkludert<br />
inngang for nett og hardisc (som<br />
imidlertid ikke er prøvet), så er dette<br />
for meg en ny favoritt i high-end klassen<br />
og med en pris, dessverre, omtrent<br />
der man kunne forvente med denne<br />
lyden og denne byggkvaliteten. 3<br />
Pris: Kr 125.000 (avhengig av<br />
dollarkurs)<br />
importør i Skandinavia:High End<br />
Sound, Danmark
De aller beste!<br />
Det var først da den svenske kirurgen Petter Forsell<br />
konstruerte sin todelte deck i sort akryl og gull at jeg<br />
satset fullt og helt på digitalemediet som fremtidens<br />
signalkilde. Omtrent samtidig kom Per Abrahamsen og<br />
Electrocompaniet ut med sin tungvekter med toppmatning,<br />
og en mekanisk avkobling fra den akustiske omgivelsen, noe<br />
som skapte en imponerende bass med usedvanlig dynamisk<br />
kontrast.<br />
Litt mindre tyngde, men enda mer luft og detaljer var det<br />
på diverse SACD-spllere fra Sony til omkring samme prisen,<br />
(f.eks. XA777) men valgfritt i opptil 6 kanaler på SACD.<br />
Direkte pinglete var imidletd den mekaniske biten på<br />
Linn Sondek CD12 og multispilleren Unidisc 1,1 som begge<br />
låt ganske så nøytralt klangmessig, men med imponerende<br />
dybass og full kontroll oppover både i 16 bits og SACD. Og<br />
med e sjokkerende stort lydbilde. Men billige var de ikke,<br />
selv om Unidisc’en også hadde utrolig bra bilde og leverte<br />
samtlige digitalformater i stereo, med muligheter for 6 kanal<br />
med utvendig dekoder.<br />
Audio Research kom så med en tungvekter som spilte<br />
usedvanlig godt med sin transistor analogutgang som faktisk<br />
låt litt ”rør”; tung og fyldig. I brosjyren ble det raljert litt med<br />
at rør var et fremmedelement i en moderne CD-spiller. Et år<br />
senere kom omtrent samme spiller med analog rørutgang!<br />
Den kostet enda litt mer, rundt 100 gærninger, og hadde ikke<br />
muligheter for SACD. Klangbalansen var ganske lik. Men<br />
som vanlig med rør, ble det en friskere utklinging og mer<br />
liv og moro tross en generelt mørk signatur. Et glimrende<br />
produkt!<br />
EMMLabs kom først i 2 store bokser koblet sammen med<br />
3 digitale glasskabler i proffstandard. Og satte hele <strong>Fidelity</strong><br />
redaksjonen på hodet. Vi sparte det vi kunne, og fikk kjøpt<br />
en eldre demomodell som ny referanse. Senere kom enboksmodellen<br />
som var enda bedre enn denne første utgaven. Men<br />
senere utgaver i 2 bokser, enten man velger den eldre modellen<br />
med innebygd kontrollforsterker (uten kompromisser) eller<br />
senere modell med USB-inngang, er entydig bedre. Men bare<br />
om man sammenlikner direkte! Vi venter med spenning på<br />
siste versjon med Esoteric drivverk. Men dyrt blir det!<br />
dCS Puccini er den mest elegante spilleren vi ha hatt i hus,<br />
og med innebygd volumkontroll av meget god kvalitet er<br />
den ekstremt oppløst med et kjempesvært holografisk rom.<br />
Et råbra kjøp om du kan leve med et noe nøkternt mellomtonemråde<br />
uten den pondusen som vi er litt opphengt i. Men<br />
en langt mer vellykket volumkontroll enn hva de fleste får<br />
til. Det samme kan sies om Wadia i samme prisklasse som<br />
ikke ser så lekker ut, men som enda mer solid bygget og<br />
muligvis enda litt mer ”kropp” uten at dette reduseer<br />
glitrende god oppløsning.<br />
Vi har også lyttet til det aller beste fra McIntosh både i en<br />
og to bokser, de svært gode kjøpene fra SACD-modellene fra<br />
Marantz, og ikke minst den forunderlige Muse Erato II med<br />
Pioneer drivverk og innebygd volumkontroll. Fra å være en<br />
”grei” spiller til prisen, har denne vokst med oppgaven- og<br />
med et par hundre timers innspillingstid- slik at den så<br />
absolutt hører med til de bedre og mangler bare litt imponatorfaktor<br />
i topp og bunn for å være i superklassen- tross<br />
mangel på SACD. DVD audio er knapt noen særlig hjelp,<br />
mens vanlig filamavspillinger (dessverre uten Blu-ray) med<br />
utmerket bilde og balansert utgang i 2 kanaler, gir en gunstig<br />
multipakke for mange. Likeledes mulighet for en AD-konverter<br />
for bruk sammen med en platespiller etc.<br />
Videre må nevnes Cary sine senere CD/SACD topp-<br />
modeller med usedvanlig dynamisk kontrast og et musikalsk<br />
fundament av superklasse. Og selvfølgelig vår egen Krell<br />
KPS 25sc som er 10 år gammel i vanlig 16 bits, men med en<br />
”kropp” og musikalsk tyngde som er oppsiktsvekkende bra,<br />
selv i forhold til det aller siste. Mye skyldes en fenomenal<br />
innebygd forforsterker som Krell selv mener er noe av det<br />
beste de har laget, og noe av årsaken til spillerens nye ”vår”<br />
i vårt referanseanegg kan opplagt være utskifting av 10 år<br />
gamle slitne kondiser etc. med nyere varianter. Rådyr var<br />
den i sin tid, men et utmerket eksempel på at kvalitet kan<br />
lønne seg i lengden!<br />
Når <strong>Fidelity</strong> antyder at Playback Design kanskje er den<br />
totalt ”beste” digitalspilleren vi hittil har hørt til dato, er dette<br />
altså på bakgrunn av en ganske omfattende oversikt. Men vi<br />
har ikke hørt de aller dyreste Wadia,Burmester og ikke minst<br />
dCS riggene, så dette er ikke noen garantert ”verdens beste”.<br />
Men prisen mener vi uansett er ganske konkurransedyktig,<br />
ikke minst fordi MPS5 også har USB-inngang for data og<br />
nettverk.<br />
57
3 3<br />
60<br />
Musikkomtaler: Glimmer og gråstein: Beatles Special<br />
TheBeatles<br />
i Abbey Road
Dette slitne pianoet og et par eldgamle hodetelefoner<br />
står i det berømte Beatles-studioet i Abbey Road<br />
henslengt i en krok, akkurat som det også gjorde det<br />
på 60-tallet da Paul og John og de andre tryllet<br />
frem melodier som satte verden på hodet.<br />
Utenfor passerte fotgjengere og biler den uunnselige<br />
inngangen uten å ane hvilken kulturrevolusjon som<br />
skjedde i det gamle murhuset.<br />
Eller at fotgjengerfeltet utenfor skulle bli verdens<br />
mest berømte…<br />
61
3 3<br />
62<br />
Musikkomtaler: Glimmer og gråstein: Beatles Special<br />
The Beatles<br />
The Beatles Remasters er en gave til musikkhistorien. Det arbeidet<br />
som er gjort har til de grader revitalisert musikken til verdens aller<br />
viktigste popgruppe. Resultatet er som en slags gjenfødelse.<br />
AV steIn aRne nIstaD (nIstaD@gazette.no)<br />
Musikk som jeg trodde<br />
jeg kunne ut og inn<br />
har fått helt nytt liv.<br />
Årsaken er litt<br />
sammensatt.<br />
Musikken lyder på mystisk vis forbausende<br />
likt de kjente versjonene. Men<br />
det er renset bort massevis med grums<br />
og støy. Lydbildene er åpne og langt<br />
mer gjennomsiktige enn før. Det er som<br />
om en lukket dør nå er vidåpen slik at<br />
en nesten både kan se og høre hva som<br />
foregår inn i studioet.<br />
ET NyTT FUNDAMENT<br />
Det slår meg at det er gjort relativt<br />
mye med den klangmessige balansen.<br />
Musikken som før kunne oppleves som<br />
komprimert og uten fundament, fremstår<br />
nå som homogen med veldefinerte<br />
instrumenter i hele frekvensområdet.<br />
McCartneys fremragende basspill opp-<br />
remasters<br />
leves for eksempel på en helt ny måte,<br />
og byr på et utall av detaljer du neppe<br />
har lagt merke til før. Låtene som før<br />
hadde en spiss og til tider anstrengende<br />
diskant er tilført en helt ny dimensjon<br />
gjennom økt oppløsning og nyanser.<br />
Resultatet er et langt mer naturlig<br />
lydbilde hvor vokal og instrumenter<br />
fremstår mer behagelig og naturlig. Det<br />
dynamiske forløpet har også endret<br />
seg. Trommer, perkusjon og andre<br />
rytmeinstrumenter gjengis riktigere i<br />
tidsdomenet. Resultatet er at musikken<br />
gir fot og svinger.<br />
FORBAUSENDE BRA KVALiTET<br />
Selvsagt varierer lydkvaliteten på de<br />
fjorten innspillingene. Likevel er den<br />
forbausende jevn tatt i betraktning at<br />
platene er innspilt over en tiårsperiode.<br />
Personlig synes jeg at Beatles siste<br />
innspilling ”Abbey Road”, som riktig-<br />
nok ble utgitt før ”Let it Be”, kanskje er<br />
den aller beste. I restaurert utgave er<br />
albumet en helstøpt oppvisning i hva<br />
musikk er, og hvordan den kan lyde.<br />
Jeg trodde virkelig ikke at disse gamle<br />
platene kunne bli til audiofile favoritter<br />
– men de er faktisk det. På high-end<br />
utstyr låter alle disse innspillingene<br />
intet mindre enn fantastisk!<br />
VALGETS KVAL<br />
The Beatles remasters kan kjøpes<br />
enkeltvis eller samlet i en boks. Som<br />
om ikke dette er nok, finnes boksen i<br />
to utgaver. En i stereo og en med de<br />
elleve første platene i monoutgaver.<br />
Den siste er dyrest og kommer i be-<br />
grenset opplag. For meg er valget enkelt.<br />
Kjøp stereoboksen. Denne musikken<br />
er så viktig og i en slik kvalitet er dette<br />
ren historisk- og musikalsk nytelse. Jeg<br />
garanterer. Du vil ikke angre!
The rolling Stone (2003):<br />
THE 500 GREATEST ALBUMS OF ALL TiME<br />
1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band,<br />
THe BeaTLeS<br />
2. Pet Sounds, THe BeaCH BoyS<br />
3. Revolver, THe BeaTLeS<br />
4. Highway 61 Revisited, BoB DyLan<br />
5. Rubber Soul, THe BeaTLeS<br />
6. What’s Going on, MaRvin Gaye<br />
7. exile on Main Street, THe RoLLinG SToneS<br />
8. London Calling, THe CLaSH<br />
9. Blonde on Blonde, BoB DyLan<br />
10. The Beatles (”The White album”),<br />
THe BeaTLeS<br />
……<br />
14. abbey Road, THe BeaTLeS<br />
5<br />
1<br />
2<br />
3<br />
4<br />
1. Nesten alt er ved det gamle i det gamle Beatlesstudioet<br />
med den spesielle ”sounden” som også<br />
moderne artister betaler en formue for å få en flik<br />
av. På bildet den berømte trappen mellom studio<br />
og kontrollrom som 4 langhårete fra Newcastle<br />
brukte som sklie etter et vellykket opptak.<br />
2. JBL Century 100 monitorene som ble brukt for<br />
playback.<br />
3. Porten til studioinngangen med grafitti og alltid<br />
friske blomster fra fans fra hele verden,<br />
4. Bilde av John med nye kjæreste som alltid var<br />
med i studioet etter at de ble sammen.<br />
5. Fra matriseavdelingen på Abbey Road Studio;<br />
når kommer de remastrerte Beatlesplatene<br />
på vinyl?<br />
63
3 3<br />
64<br />
Musikkomtaler: Glimmer og gråstein: Beatles Special<br />
Hvordan ble<br />
The Beatles remasters<br />
Abbey Roads Prosjektleder Allan Rouse har beskrevet<br />
pro-sessen med å gi nytt liv til Beatles katalogen. Han<br />
beskriver tilnærmingen som mye mer subtil enn remiksing.<br />
r emastering<br />
gir et begrenset spillerom i forhold til hva<br />
som faktisk kan gjøres. I remiksing kan en manipulere<br />
separate spor på originaltapen for å endre balansen<br />
mellom vokal og instrumentering. I remastering innebærer<br />
fornyelsen kun å ta en original kilde og ryddet opp noe lydfeil,<br />
ikke legge til nye elementer. I tillegg oppnår en gevinster<br />
ved at teknologien for å digitalisere analoge signaler har blitt<br />
vesentlig forbedret siden Beatleskatalogen ble lansert i 1987<br />
på CD.<br />
Allan Rouse forteller at i prosessen ble hvert spor behandlet<br />
individuelt for å finne ut hvilke feil som eventuelt<br />
måtte rettes opp. Utgangspunktet var mastertapene med de<br />
opprinnelige mono- og stereomiksene.<br />
RESTAURERiNG i TRE FASER<br />
I et intervju lagt ut på Amazon forklarer Rouse og sjefs-<br />
ingeniør Paul Hicks hele prosessen. Den ble gjennomført i<br />
tre faser over en fireårsperiode. Den første fasen besto i<br />
kritisk lytting til de originale mastertapene, LP-plater og<br />
CDene fra 1987. Alle åpenbare feil og mangler ble notert<br />
uavhengig av om årsaken skyltes mikrofonplassering, opptaksteknikk,<br />
støy osv. Ingeniørteamet inkluderte ingeniørene<br />
Guy Massey, Sean McGee, Sam Okell, Mike Heatley, og Steve<br />
Rooke samt lydgjenopprettings-ingeniøren Simon Gibson.<br />
I den andre fasen ble de noterte feilene korrigert. I tillegg<br />
ble det utført en ny tonal balansering uten å skade den<br />
originale innspillingen. Noen feil ble beholdt som for<br />
eksempel stolknirkingen på slutten av ”A Day in the Life».<br />
Etter at endringene ble gjort, ble de nye versjonene sam-<br />
Denne mixepulten fra Beatles-studioet<br />
til Abbey Road var ”state of the art” for<br />
30-40 år siden, og all lyd fra en rekke<br />
Beatlesplater og andre srtister som Pink<br />
Floyd passerte her på sin vei mot<br />
verdensberømmelse.<br />
skapt?<br />
menlignet med mastertaper, LPer og CDene fra 1987.<br />
Gjennom revisjoner ble de restaurerte versjonene<br />
bearbeidet til ingeniørteamet var fornøyd.<br />
Deretter ble den siste fasen gjennomført. De restaurerte<br />
versjonene ble presentert for prosjektleder Allan Rouse, som<br />
skulle vurdere resultatet og eventuelt foreslå ytterligere endringer.<br />
De restaurerte versjonene ble spilt av i Abbey Road<br />
studio tre, hvor ytterligere tonale justering kunne gjøres.<br />
Teamet sjekket så de reviderte versjoner i et annet studio.<br />
De endelige utgavene ble til slutt presentert og godkjent<br />
av Apple. Rouse og Hicks understreker at det aller viktigste i<br />
prosessen var å sørge for at de nye utgavene helt og holdent<br />
var basert på det originale materialet. De fremholder at absolutt<br />
ingen remiksing fant sted.<br />
Det moderne mixestudioet hvor<br />
gamle opptak blir restaurert<br />
med nennsom hånd.
Jeg var ofte med. På veien kjørte vi forbi lokalet i<br />
bygda som faren min omtalte i ganske negative<br />
vendinger. I kirka fikk jeg sitte sammen med<br />
han i klokkerstolen. Han var et lett skremmende<br />
syn for meg som var en gutt på fem, seks år. Det<br />
var tidlig sekstitall og kirke og alvor. Det var et<br />
konservativt og ganske fordomsfullt bygdemiljø. Lite ante vi<br />
om hva som var på vei.<br />
Allerede i ’63 var Beatles et tema. ”She loves You” herjet<br />
hitlistene og faren min ble opprørt. Støy og langt hår. Det var<br />
rett og slett for mye for han. Musikken ble stemplet som<br />
djevelens verk. Bedre ble det ikke da søsteren min vant en<br />
Beatles samle-LP på lokalet. Vi hadde riktignok ikke platespiller,<br />
men synden hadde kommet i hus og det nye fjernsynet<br />
viste bilder av hylende tenåringsjenter. Verden gikk<br />
likevel videre. Jeg var blitt åtte. 1965 kom og gikk. Aksepten<br />
av The Beatles kom i familien en søndagskveld. Jeg husker<br />
jeg lå på gulvet og radioen sto på. Ønskekonserten var det<br />
eneste avbruddet av det som for meg fortonte seg som en<br />
strøm av folkemusikkhalvtimer og andakter. Den bød på to,<br />
tre poplåter helt på slutten. Mamma stoppet brått opp da<br />
”Yesterday” tonet ut av den heller slitne radioen. Da sangen<br />
var ferdig sukket hun, og mumlet noe om at så veldig ille var<br />
nå vel egentlig ikke The Beatles.<br />
Faren min var skolestyrer og<br />
klokker. Hver søndag tok han<br />
på seg findressen, slips og<br />
stivet skjorte og kjørte til den<br />
gamle bygdekirka på Veme.<br />
Det er et lite sted mellom<br />
Hønefoss og Sokna på veien<br />
mot Hallingdal.<br />
AV STEiN ARNE NiSTAD<br />
Da The Beatles<br />
kom til bygda<br />
Det var omtrent samtidig vi kjøpte en platespiller. En<br />
Philips monospiller hvor det meste var av plastikk. Vi hadde<br />
tre plater. Det var bare Beatles-platen til søsteren min som<br />
ble spilt. ”Love me do”, ”She loves you” og ”Please, please me”<br />
satte dype og varige spor. Jeg begynte for alvor å oppdage<br />
hva musikk var og at lyden av verden var langt mer enn<br />
traktorlyder, rauting og breking.<br />
I 1968 lå jeg under dyna og hørte på Radio Lux på svaiende<br />
og ustabil mellombølge. Det var verdenspremiere på den<br />
nye plata til The Beatles, ”The White Album”. Det var som å<br />
oppdage et helt nytt landskap og den natten endret meg for<br />
alltid. Musikken var som en eksplosjon av inntrykk og kraft.<br />
Fortsatt er ”The White Album” kanskje den Beatles plata<br />
jeg setter aller høyest. Den gjenspeiler et band i fullstendig<br />
konflikt med seg selv. Massevis av inntrykk, opprør og søken.<br />
Den er som et speilbilde av sekstitallet på godt og vondt.<br />
En smeltedigel av endring hvor ungdomskultur og rock ble<br />
skapt. Jeg var tolv og musikalsk oppvåknede. Lite ante jeg<br />
at Beatles var i ferd med å sette sluttstrek for seg selv og ett<br />
tiår hvor de var med å definere populærmusikken en gang<br />
for alle. Bygda var blitt liten. Den var heller ikke lenger den<br />
samme. Ikke faren min sine skjorter heller. Han var blitt litt<br />
løsere i snippen. Jeg tror han egentlig var ganske fornøyd<br />
med det – og The Beatles! 3<br />
65
3 3<br />
66<br />
Musikkomtaler:<br />
AV HåKON ROGNLiEN<br />
Blått<br />
& rått<br />
Bar room buddies: Songs about death, trucks and love<br />
Denne skivas tilblivelse er, hvor underlig det enn høres, uløselig<br />
knyttet til en drukningsulykke utenfor kysten av New Orleans<br />
tilbake i 1959. Da falt nemlig den unge Erling Lorentzen fra<br />
Berlevåg overbord fra M/S Fermalley og forsvant. På mange<br />
måter kan man vel si at denne plata burde ha en bakomfilm,<br />
verden er i sannhet full av skjebner. Da kofferten med den<br />
unge mannens gjenværende eiendeler ble åpnet etter hans<br />
mors bortgang i 1996, dukket altså denne historien opp<br />
igjen, og hans nevø, og bandets vokalist V. Fuglehaug (a.k.a.<br />
tatoeringskunsteren «Birdie») har gjenfortalt historien på<br />
coveret, samt benyttet flere av Lorentzens fotos i den medfølgende<br />
lektyre.<br />
Nok av det og mer av noe annet: Tittelen gjør vel mer<br />
enn kun å antyde skivas innhold. Selvsagt er det feit, truck-<br />
driving country vi her serveres. Autensiteten i prosjektet<br />
sikres ikke bare ved hjelp av instrumentering og countryartefakter<br />
i en endeløs rekke, men også av det faktum at skiva er<br />
mikset i Blackbird studio i Nashville. Viktig å nevne er også<br />
Tim Scott McDonnell’s ikke ubetydelige bidrag på miksesiden,<br />
blant annet. Selve innspillingen er for det meste foretatt<br />
i Freetransform studio her i landet.<br />
Birdie og bandet fremfører med rølpete eleganse, man kan<br />
vel uten å fornærme noen si at Birdie’s stemme har vært ute<br />
ei og annen vinternatt i fortiden. Sett dette sammen med<br />
rimelig sløye countrylåter fra eget bibliotek, og vi kan konkludere<br />
med at de her har samlet seg ei ekte og kvalitativt<br />
bra skive. Inspirasjonskildene er å finne hos folk som Dave<br />
Duddley, Hank Williams og<br />
Johnny Cash, selv om disse kara vi her får høre virker en<br />
del mindre velsmurte, kan en vel si. Uten at det er negativt<br />
på noen måte, vel å merke. Låtene varierer fra uforfalsket<br />
truck driving songs (ikke overraskende, spesielt ettersom to<br />
av medlemmene i bandet er trailersjåfører) til mer romantisk<br />
stoff, og selvsagt hedres minnet etter den forsvunne sjømann<br />
med låta «Lost suitcase». Jo da, Bar room buddies har taklet<br />
lastebilene, skilsmissene, ungene og all festinga i livets gang<br />
på ærlig vis. Og resultatet finner vi på denne skiva. Slett ikke<br />
galt, karer!<br />
Rick Estrin and the Nightcats: Twisted<br />
Ved siden av Bjørn Berge, er Kid Andersen vår klart største<br />
internasjonale stjerne på blueshimmelen. Han har nå flyttet<br />
seg fra Charlie Musselwhite’s band over til The Nightcats,<br />
som dermed har byttet ut sin tidligere sjef. Bandet het nemlig<br />
Little Charlie and the Nightcats, ettersom hovedattraksjonen<br />
i gruppa var Little Charlie Baty, som nå altså har gått hen<br />
og pensjonert seg. Dermed var scenen ryddet for mannen<br />
som mange mente var den egentlige hovedmannen, vokalisten<br />
og munnspilleren Rick Estrin. Tilgi meg for mitt noe<br />
skuldertrekkende forhold til dette; jeg synes ikke Estrin er<br />
stor nok til å fylle scenen alene. Dessuten mener jeg at rollene<br />
nå er byttet om, det er nemlig en svært så frisk scenepersonlighet<br />
som trakterer gitaren i disse dager, og Estrin<br />
bør ikke føle seg for trygg på at han får beholde sin plass så<br />
alt for lenge. «Vår mann» Kid Andersen er nemlig overalt<br />
rundt ham, og i min virkelighetsoppfatning skriver han vel<br />
så bra låter, har vel så stor utstråling, synger like bra (eller<br />
bedre!), og er sulten som faen. Kid er på vei opp!<br />
Twisted er en grei skive, den har grei lyd, men få høydepunkter.<br />
Jevnt bra håndverk er vel min dom over dette produktet.<br />
Liker du munnspillblues er det så absolutt en skive<br />
å lytte til, for Estrin er nemlig drivende god på sine ymse<br />
bluesorgler. Det swinger og slenter avgårde, uten nedturer,<br />
men dessverre også uten klare oppturer. Denne skiva blir<br />
mest en i mengden, er jeg redd, selv om det er en litt småfrekk<br />
konklusjon på et såpass bra produkt. Så for å være litt<br />
mer hyggelig innstilt, er det faktisk helt og holdent verdt å<br />
lytte til Andersens stadig mer gjennomarbeidede gitarspill,<br />
og dessuten er låta «Cool breeze» en herlig slentrende blå<br />
stemningsvind, rent instrumental, skrevet av hele gruppa<br />
i fellesskap. Dessuten er den rent akustiske «Someone,<br />
somewhere» en saftig, nokså mørk og suggererende låt som<br />
passer Estrin’s vokal pokker så bra. Faktum er i hvert fall at<br />
du kan ha en herlig, leken time i lag med disse nattkattene.<br />
Og etter min mening er Andersen vår mann fortsatt!<br />
Heaven and Hell: The Devil you know (Roadrunner)<br />
Så er de her igjen. Black<br />
Sabbath anno 80-tallet, med<br />
Dio på vokal. Etter Ozzy-<br />
perioden er dette så definitivt<br />
den varianten over<br />
temaet Black Sabbath som<br />
har flest fans, og det er det<br />
gode grunner for. Men fordi<br />
den oppblåste kjærringa<br />
til Ozzy mener hun eier<br />
både verden og Sabbath,<br />
er altså navnet heretter<br />
hellig forbundet med hennes<br />
lett forvirrede ektemann.<br />
Nå har hun også<br />
maktet å sette i sving et<br />
rettslig oppgjør der hun<br />
forlanger at Ozzy skal ha royalties også for de<br />
skivene han ikke bidro på, fordi det hellige navn ble benyttet<br />
på disse skivene. Nå vel, noen får visst aldri nok.<br />
Så hva kommer de lett aldrende herrer opp med denne<br />
gangen, og hvor mye har de i grunn å velge på? Deres debut-<br />
skive «Heaven and hell» fra 1982 var et energisk fyrverkeri,<br />
borte var depresjoner og tunge, lange riff som hadde ført<br />
Sabbath inn i den endelige kjedsommelighet, frem kom<br />
drivende og heftige rytmer med stor energi og livsglede. Og<br />
en strålende vokalist satte sitt preg på produktet med stor<br />
troverdighet. Denne gangen er jeg vel nødt til å si at dette<br />
låter klart mer av 70-tallets Sabbath enn av 80-tallets. La<br />
meg bare si allerede her og nå at jeg ikke kan forestille meg<br />
en straks 67 år gammel herre fremføre heavy noe i nærheten<br />
av det Ronnie James Dio faktisk gjør. Han er kort sagt<br />
100% unik, han er stødig som en søyle, kraftfull som en
ungstut, men med erfaring som<br />
en alfahann. Dette kan allikevel<br />
ikke forhindre en viss opplevelse<br />
av statisk fremførsel og ståsted.<br />
Det skal vel sies at undertegnede,<br />
i det minste, har stor sans<br />
for denne tunge, dystre men allikevel<br />
melodiøse heavyrocken<br />
Heaven and Hell er mestere<br />
for. Låttitlene sier vel i grunn en<br />
god del om produktet; «Atom and evil», «Fear», «Bible<br />
black», «Eating the cannibals», vi er vel farlig nær Spinal<br />
Tap til tider, vel? Nå er ikke det noe nytt for Sabbath, så<br />
dette tåler de glatt. I korte trekk er dette en fullblods og<br />
velprodusert skive fra et Black Sabbath som er fratatt<br />
sitt navn. Men alt annet har de beholdt, og ikke bare det,<br />
de tar hånd om det med respekt og vitalitet. Jeg liker<br />
dette. Og spesielt liker jeg at en vokalist som har passert<br />
middagshøyden og vel så det kan synge så til de grader<br />
bra. Dette er steintøft!<br />
Mikael wiehe: Sånger från en inställd skilsmässa<br />
Dette er kanskje den vanskeligste skiva undertegnede<br />
har anmeldt noensinne. Visst har Wiehe alltid levert<br />
sosialrealisme og historier fra livet selv, men akkurat<br />
denne gangen er han vel mer naken enn noen gang før.<br />
Etter denne skiva kan vi vel med sikkerhet si at salig’<br />
Afzhelius’ påstand om at Wiehe alltid skriver sanger om<br />
fugler, nå er kun en god historie. Mange vil vel med en<br />
viss rett hevde at Wiehe ikke er en bluesartist, til tross<br />
for sterke låter som «Basin street blues», men til dette vil<br />
jeg replisere at det finnes få temaer som er mer forknippet<br />
med blues enn nettopp skilsmisser. Og som nevnt<br />
tar artisten oss her med inn i livet på en faen så smertefull<br />
reise, helt uten sikkerhetsnett. Skiva begynner der<br />
sjokket har slått ned i det Wiehe’ske hjem; «Bara som jag<br />
trodde» begynner med tekstlinjene «Jag trodde det va du<br />
och jag, jag trodde på et vi....» og reisen har begynt. Vi<br />
blir med på mannens forskjellige faser av lamslått forvirring,<br />
fortvilelse, raseri, bitterhet, håp og håpløshet, en<br />
emosjonell tour de force av anseelige dimensjoner. Dette<br />
er grusomt gjenkjennbart for oss som har vært der, det<br />
er opprivende, forferdelig og smertefullt å lytte til, her<br />
gis ingen garantier mot tårer, kan jeg love. Hør «Bödelen»,<br />
opplev smerten, føl fortvilelsen. Gå videre med den<br />
skruppelløst selvbiografiske «Om jag ska klara det här»,<br />
en nær 8 minutter lang, suggererende fortelling i ord<br />
og toner, ensomhet og fornektelse.. Opplev bitterheten<br />
i «Och nu vill du komma tillbaka», bli med å ane et håp<br />
om en fremtid i «Kom nära».<br />
Låtene er selvsagt delvis Wiehes visestil, men også<br />
sterkt bluesinspirert, og visselig gjenkjennes J.J. Cale’s<br />
teilbakelente eleganse her og der. Så vel musikalsk som<br />
lydmessig svært så godt gjennomført, selv om bass-<br />
frekvensene så gjerne kunne hatt en tanke mer presisjon.<br />
På den annen side er det ikke akkurat den gode<br />
lyden som er ment å være budskapet her.<br />
Det er på mange måter som å være med inn i noe så<br />
privat at det er ubehagelig, samtidig som det er fantastisk<br />
som et dokument over mannens følelsesliv og smertebehandling<br />
når noen har stumpet sin glødende sigarett<br />
i senteret av hans sjel. «...hoppet är segt, hoppet vill som<br />
sagt inte dö, hoppet kämpar<br />
emot, som en flådd sprattlande<br />
kanin mellan fingrarna.<br />
Men jag måste forsöka ta kål<br />
på det, bita huvudet av det,<br />
banka det i väggen, stampa i<br />
hjäl det....»<br />
En helt jævelig skive.<br />
Smertefullt vakker.<br />
kp_halv_hjemmekino:Layout 1 22-01-09 14:53 Side 1<br />
KONTRAPUNKT HI-FI<br />
- the one and only<br />
Linn Sneaky DS, neste generasjon CD-spiller<br />
Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel 22 60 11 02,<br />
info@kontrapunkt.no, www.kontrapunkt.no<br />
67
3 3<br />
68<br />
Plateanmeldelser<br />
AV JAN MyRVOLD<br />
Skeive skiver<br />
PORCUPiNE TREE<br />
THE iNCiDENT (RR7857-2)<br />
Man kan saktens spørge<br />
seg om hva Steven Wilson<br />
går på, men uansett<br />
hva det måtte være<br />
av substanser tror jeg<br />
bestemt det er forbudt<br />
her til lands. Når den<br />
mannen sover er<br />
vanskelig å se, da han<br />
tilsynelatende er konstant<br />
opptatt med<br />
plateprosjekter og<br />
heftig turnering. I<br />
utgangspunktet er<br />
vel Porcupine Tree<br />
hans hovedengasjement,<br />
som han<br />
startet opp så<br />
langt tilbake som<br />
1987, og har i mange av årene<br />
vært en godt bevart hemmelighet for de store<br />
masser. Men nå har pinnsvintreet vokst seg ut av anonymiteten,<br />
og har de siste årene opparbeidet seg en imponerende<br />
stor følgesskare rundt om i verden, også her til lands. De har<br />
da også spilt her en rekke ganger de siste årene, og legger<br />
ut på en ny turne i disse dager. Dette albumet er faktisk<br />
bandets sekstende i alt siden debuten «On The Sunday Life»<br />
fra 1991.<br />
Ellers i lineup’en finner vi en gammel kjenning som<br />
tangentfantomet Richard Barbieri, ikke minst kjent fra sin<br />
storhetstid i Japan på åttitallet. Bassist Colin Edwin er vel<br />
ikke så aktiv utenom Porcupine Tree, mens trommis – eller<br />
«rytmepsykolog», som den offisielle yrkestittel faktisk er!<br />
- Gavin Harrison har hatt sine oppdrag for folk som Lisa<br />
Stansfield, Iggy Pop og Kevin Ayers.<br />
Porcupine Tree er ikke minst kjent for sine store (og gode)<br />
produksjoner, og «The Incident» vil neppe skuffe mange i<br />
så måte. Uttrykket har hele tiden befunnet seg godt innenfor<br />
det som går under «prog», og hva «The Incident» angår<br />
snakker vi fortsatt om en relativt tung og kompleks variant<br />
av arten, og fremstår i sin sammenhengende helhet nærmest<br />
som et symfonisk verk hvor man oppdager nye detaljer<br />
for hver eneste gang man hører det på nytt. Det tar også tid<br />
å sette seg inn i såpass kryptiske og krevende tekster som<br />
Wilsons, men vi oppfatter umiddelbart at han heller ikke<br />
denne gangen bare lirer av seg nødrimspekket, likegyldig<br />
pludder. Det ville da også om så var vært både overraskende<br />
og umåtelig progpolitisk ukorrekt.<br />
Innspillingen av «The Incident» er langt fra noen tilfeldig<br />
affære, og har foregått over en periode som strekker seg<br />
over rundt tre kvart år. Derfor ingen overraskelse at vi snakker<br />
om et dobbeltalbum, og hele disc 1 består av tittellåten,<br />
som fordelt på hele femten avsnitt (eller kapitler, om du vil)<br />
med samlet spilletid på nærmere 42 minutter. Disc 2 er noe<br />
mer beskjeden med sine fire enkeltlåter og totallengde på<br />
omtrent halvparten.<br />
Albumet ser allerede i skrivende stund ut til å bli en av høstens<br />
storselgere internasjonalt, og kanskje være det definitive kommersielle<br />
gjennombruddet for Porcupine Tree. Fortjent nok,<br />
og konserten 23 oktober på Sentrum Scene i hoved-<br />
staden utsolgt måneder i forveien. Interessen rundt bandet<br />
bør uansett ikke avta etter en utgivelse som «The Incident»,<br />
som er særdeles godt gjennomført i absolutt alle ledd.<br />
JACKiE LEVEN<br />
THE HAUNTED yEAR – SUMMER (COOKCD485)<br />
Vi har dermed kommet til tredje utgave av serien «The<br />
Haunted Year» i serien av fire Leven-utgivelser på Cooking<br />
Vinyl, som alle tidligere har vært utgitt som offisielle bootlegs<br />
på Haunted Valley. Alle fire er doble, og «Summer»<br />
består av enkeltalbumene «Barefoot Days» (2002) og<br />
«Deep In The Heart of Nowhere» (2001).<br />
Førstnevnte åpner med en fantastisk åtte og en halv<br />
minutter lang versjon av «Barefoot Days», som ellers finnes<br />
i en nesten kvarter lang sådan på den senere utgivelsen<br />
«Only The Ocean Can Forgive». Uansett versjon – dette er<br />
Leven opp mot sitt aller ypperste og en ren andakt og regelrett<br />
must for alle fans. De som fortsatt tviler på hvorvidt de<br />
er det bør definitivt låne øre til dette!<br />
Resten av albumet er et konsertopptak gjort i etterkant<br />
av de meget gode albumene «Defending Ancient Springs»<br />
og «Creatures of Light And Darkness», og hoveddelen av<br />
låtutvalget stammer naturlig nok fra disse to, med personlige<br />
favoritter som Exit Wounds» og den langt mer humoristiske<br />
«Billy Ate My Pocket» blandt dem.<br />
Den andre delen av albumet er spilt inn i samme<br />
tidsperiode, og inneholder selvsagt også noen innslag fra<br />
denne svært så kreative epoken i Levens karriere. Som den<br />
magiske «Paris Blues», til alt overmål i duett med Pere Ubusjef<br />
David Thomas, akkurat som på studioversjonen. Denne<br />
versjonen er forøvrig en medley med Thomas’ egen Pere<br />
Ubu-klassiker «Down By The River»,<br />
Begge opptakene er holdt i en temmelig dempet og<br />
blåtonet stemningsleie hvor Leven viser til fulle at han også<br />
er en fantastisk god gitarist, hvor han briljerer med små<br />
innslag av noe mer udefinert keltisk som utmerket vel kan<br />
stå som et av hans varemerker.<br />
Levens stemme og sangferdigheter har det aldri vært<br />
noen diskusjon rundt, den er fra aller øverste hylle. Det<br />
er også hans fortellerstemme, og på vanlig vis syr han de<br />
ulike sangene sammen med hysterisk morsomme historier,<br />
som gjerne går på bekostning på noen av hans langt mer<br />
berømte kolleger fra populærmusikkscenen. Men oftest på<br />
sin egen, da han heller aldri har vært kjent for å heve seg<br />
over andre. Tvert imot er han en særdeles ydmyk herre,<br />
som heller tilbragte skoledagene i biblioteket enn i gym-<br />
eller sløydsalen. Så er han også et vandrende oppslagsverk<br />
hva poesi angår.<br />
Alt i alt er nok dette den aller beste av «Haunted-<br />
utgivelsene» (så langt), både innholdsmessig og rent<br />
teknisk. Leven spiller fortsatt mange av disse låtene live,<br />
av undertegnede sist opplevd under IMRAM-festivalen i<br />
Dublin i slutten av September. Når dette kan leses kan jeg<br />
trolig tilføye Glasgow i Oktober. Med dagens priser hos<br />
Ryan Air er det nesten like billig å fly til Levens hjemmebane<br />
som det er å kjøpe CD’en. Skikkelige fans gjør selvsagt<br />
begge deler!
PiSSED JEANS<br />
KiNG OF JEANS (SPCD818)<br />
Den totalt kompromissløse og Pennsylvaniabaserte<br />
kvartetten Pissed Jeans er ute<br />
med sin tredje fullengder, som har fått<br />
tittelen «King of Jeans». Kompromissløse<br />
i den forstand at det som vanlig fra denne<br />
gjengen tilsynelatende ikke tenkes overvettes<br />
kommersielt på noen områder, noe som<br />
vel indikeres bare av bandnavnet. Selv en i<br />
amerikansk sammenheng kulturliberal avis<br />
som New York Times sensurerer bort første<br />
stavelse når de omtaler bandet. Kanskje like<br />
greit de skiftet navnet fra sitt opprinnelige<br />
Unrequited Hard-On?<br />
Lineup’en er av det klassiske formatet<br />
trommer, bass og gitar. Vokalist Matt<br />
Korvette synger – i den grad det kan kalles<br />
sang – med lungene utenpå skjorta. Fortsatt<br />
bare i den grad han har noen, for bar overkropp<br />
er bare ett av flere fellestrekk denne<br />
upolerte gjengen har med forløpere som<br />
Iggy & the Stooges og MC5 fra rårockens<br />
gullalder. I det hele tatt er det meste ved<br />
«King of Jeans» temmelig nedstrippet.<br />
Bortsett fra lydvolumet, selvsagt.<br />
I den grad bandet har hatt noen hørbar<br />
progresjon i uttrykket, må det være på<br />
tekstsiden. Debutalbumet «Shallow» fra<br />
2005 handlet i hovedsak om de ulike<br />
aspektene ved å (endelig) løsrive seg fra<br />
barndomshjemmet lune favn, og oppfølgeren<br />
«Hope for Men» dreide i retning av<br />
elendigheten rundt det å bli en gjennomsnittsmann<br />
med lønnslipp hver måned. På<br />
«King of Jeans» kan det tidvis virke som om<br />
de allerede har overgitt seg, og har innsett<br />
at det er få veier rundt de rent fysiologiske<br />
og psykologiske lover også for dem selv.<br />
Nå tør jeg ikke fastslå om Korvette øser<br />
visdomsord etter egne erfaringer eller bare<br />
er en spyttende satiriker med lett fremskreden<br />
aldringsangst, men han virker uansett<br />
nådeløst ærlig og direkte når han viser<br />
tegn til klassiske fenomener som apati hos<br />
den lett middelaldrende mann når han i<br />
åpningslinjene av førstesporet «False Jesii<br />
pt.2» utbasunerer at han stort sett gir faen<br />
selv om det skulle skje noe (han før syns var)<br />
veldig interessant på byen i kveld. Likeså<br />
hvordan han måtte ta seg ut. For ordens<br />
skyld handler avslutningslåta «Goodbye<br />
(Hair)» om stadig minkende dekningsgrad<br />
på toppen, og at det er lite å gjøre med<br />
nettopp det. Disse karene ser virkelig ut til å<br />
hatt en bratt læringskurve på det personlige<br />
plan!<br />
Om gutta i tekstene ser ut til å føle alderen<br />
tynge, er det lite som låter sidrumpa og<br />
satt over det musikalske. Vi snakker fortsatt<br />
om steinhard rårock/punk spilt med dødsforakt<br />
og særdeles skramlete lydproduksjon<br />
og dermed av samme årsak neppe noe<br />
opplagt førstevalg for den gjennomsnittlig<br />
hårfine <strong>Fidelity</strong>-leser. Selv skrur jeg<br />
gjerne volumet<br />
godt opp uten å<br />
væte benklærne<br />
av hva jeg hører.<br />
Det overlater jeg<br />
til Green Day.<br />
SOULSAVERS<br />
BROKEN (VVR710895)<br />
Bandprosjektet Soulsavers er i utgangspunktet<br />
en duo bestående av de britiske<br />
produsent/remiksfantomene Rich<br />
Machin og Ian Glover, men det er ingen<br />
av dem som bør bli fornærmet dersom<br />
jeg påstår at det først og fremst er<br />
«gjestevokalist» Mark Lanegan og hans<br />
særegne stemme som gir denne utgivelsen<br />
sin særegne identitet, slik han også<br />
gjorde det forrige gang ut på «It’s Not<br />
How Far You Fall, It’s How You Land»<br />
fra et par år tilbake. Forøvrig en personlig<br />
favoritt fra det året, selv om selve<br />
lydproduksjonen fra den gang tidvis<br />
virker noe slurvete. Eller bare lurvete.<br />
Den gang var Will Oldham den mest<br />
profilerte av gjesteartistene, men han er<br />
ikke kreditert denne gang. Det er dermed<br />
celebriteter som Richard Hawley, Mike<br />
Patton og Jason Pierce, alle for sine<br />
smakfulle vokalbidrag.<br />
Langt bedre produksjon på «Broken»,<br />
må vite, og Mark Lanegan setter stemningen<br />
så til de grader fra første strofe<br />
der han varsler undergangen allerede i<br />
åpningskuttet med «The Sevent Proof».<br />
Lystigere blir det ikke med neste kutt<br />
«Death Bells», og Lanegan er allerede<br />
etter to låter godt i gang med å begrave<br />
den optimismen han selv skapte med<br />
den flotte gospelen «Revival» fra forrige<br />
Soulsavers-album. Selv om kutt fire er<br />
GORDON GANO & THE RyANS<br />
UNDER THE SUN (yEPROCKCDyEP2210)<br />
en flott pianobasert<br />
ballade<br />
med innsmigrendestrykerbidrag<br />
holdes<br />
alle antydninger<br />
til smilerynker<br />
unna når vi hører hans sårhet<br />
i «You Will Miss Me When I Burn».<br />
Dystrere går det neppe an å synge om<br />
kjærlighet. Samtidig finnes det ikke platt<br />
eller påtatt.<br />
Stilmessig befinner «Broken» seg temmelig<br />
tett til oppskriften fra forrige gang,<br />
og det vil i praksis si en slags meget vellydende<br />
homogen blanding av country-,<br />
soul- og gospelinfluert rock and roll holdt<br />
i et nedstemt toneleie, med rike innslag<br />
av electronica og hiphop. Det er vanskelig<br />
å velge seg et definitivt høydepunkt<br />
på denne utgivelsen, men det skyldes<br />
bare at albumet er befriende fritt for<br />
dødpunkter.<br />
Denne plata er perfekt både for mørke<br />
høstkvelder med tung rødvin som eneste<br />
selskap, såvel som forberedelser til såkalt<br />
utagerende atferd slik jeg har et inntrykk<br />
av at prinsefamilien gjerne utøver<br />
denslags. I sin helhet både et epitom og<br />
eklatant eksempel på at det fortsatt er<br />
mulig å dra rock-begrepet i nye retninger<br />
og tilføre den et høyst personlig preg.<br />
De fleste på noenlunde undertegnedes alder husker<br />
vel godt Violent Femmes og deres gnistrende akustiske<br />
countrypunk, med kult-hits som «Country Death<br />
Song» og «Blister InThe Sun». Fortsatt gir altså Violent<br />
Femmes’ frontmann oss små solstikk, denne gang<br />
i form av «Under the Sun». Et mer elektrisk preget<br />
sådan enn de tidlige utgivelsene, men fortsatt ligger<br />
det samme gospelinfluerte smått punkede rock and roll<br />
i bunnen. Gano er tross alt sønn av en baptistkirkeprest,<br />
så han fikk nok gospelen inn med morsmelken.<br />
Siden 2001 har Gano holdt sammen med brødrene<br />
Billy og Brendan Ryan, som han traff gjennom sin gamle<br />
produsent Jerry Harrison (ja, han fra Talking Heads). Til å piske trommeskinnene har<br />
de tatt med seg Frank Ferrer (Guns’n’Roses). Lonnie Hiller (Maggie’s Dream) er eneste<br />
feminine innslag med sin bassgitar.<br />
Violent Femmes er for lengst historie, og Gano er like godt saksøkt angående opphavsrettigheter<br />
av sin egen kollega fra den gang, Brian Ritchie. Neppe noen gjenforenings-<br />
konsert i sikte med det aller første. Men det gjør absolutt ingen ting så lenge han henger<br />
med denne gjengen, for «Under the Sun» byr på mye av det samme som i glansdagene.<br />
Uttrykket er definitivt mer elektrisk nå, og lydproduksjonen kanskje en anelse mer polert<br />
og finpusset. Men den samme frenetiske energien og de poengterte ofte sarkastiske,<br />
alvorlige og samfunnskritiske tekstene er til stede i fullt monn. Men det er plass til litt humor<br />
og selvironi også, og det er uansett vrient å holde rockefoten i ro når de drar igang<br />
kalaset med «Man in The Sand». Men det er ikke bare øs pøs hele veien, vi blir også bydd<br />
på enkelte neddempede øyeblikk som i en mer klassisk countryballade som «Hired Gun».<br />
Hele albumet avrundes med den uakkompagnert diktdeklamasjonen «Judge to Widow».<br />
Med «Under the Sun» viser Gordon Gano at han fortsatt har mye å bidra med, selv<br />
om dette albumet selvsagt ikke har samme sprengkraft hverken musikalsk eller tekstlig<br />
som det Femmes-klassikeren «Hallowed Ground»traff oss med dengang. Men det<br />
svinger fortsatt!<br />
69
3 3<br />
70<br />
Plateomtale/bandpresentasjon<br />
nytt på nytt<br />
for<br />
OrBO<br />
2009 har vært et begivenhetsrikt år for Ole Reinert Berg-Olsen<br />
og hans trofaste bandkumpaner i The Longshots.<br />
AV JAN MyRVOLD<br />
nytt kjøkken og stueinteriør spandert av Kjersti<br />
Bergesen og teamet i TV2-serien «Tid for<br />
hjem». I samme anledning nytt stereoanlegg<br />
bestående av Music Hall CD, Copland 405 og<br />
Klipsch RF82, etter eget utsagn å ha hentet<br />
inspirasjon i en herværende trykksak av glanset papir og<br />
gilde farger. Nytt album og ny platekontrakt har de også fått.<br />
Og en aldri så liten Spellemannspris på kjøpet. Sånn kan det<br />
altså gå hvis man leser de riktige publikasjoner.<br />
BLUE MOOD<br />
Stemningen var nok alt annet enn typisk blå da platemogul<br />
Eric Malling kunne konstantere at et band fra hans label endelig<br />
kunne hente hjem en Spellemann. Året før hadde han jo<br />
to finalister i Vidar Busk og Bjørn Berge, som bare måtte se<br />
på da Rita Engerdalen stakk av med den massive bronseharpa.<br />
At han skulle innkassere den prestisjetunge prisen<br />
med nettopp ORBO & The Longshots året etter, kom meget<br />
overraskende både på Malling, bandet selv og hele det norske<br />
bluesmiljøet. For ORBO-gjengen har aldri spilt klassisk blues,<br />
heller ikke på vinneralbumet «High Roller», som var bandets<br />
tredje fulllengder. Alle i løpet av like mange år. Da føles det<br />
bare naturlig å følge opp med sitt fjerde – med tittelen<br />
«Masquerade» allerede nå.<br />
Kanskje like naturlig at de store plateselskapene fatter<br />
interesse når et band signert til et lite og uavhengig selskap<br />
som Blue Mood vinner en Spellemannspris. Marginalt større<br />
Sony/BMG klarte ikke å holde fingrene av fatet, og sikret seg<br />
i sommer signaturen til Ole og gjengen. Kanskje ikke helt<br />
tilfeldig at det ble nettopp Sony/BMG, da albumet i hovedsak<br />
er spilt inn i den herostratisk berømte gitarhytten til verdens<br />
mest musikalske hobbit. Altså Idol-Kurt, som også har vært<br />
svært delaktig i innspillingprosessen, hvor både han, Erik<br />
Grønner og Ole Reinert selv står oppført som produsenter.<br />
SAMSPiLT<br />
Ole Reinert har spilt gitar siden han var syv, og Longshotsgjengen<br />
har per dags dato holdt sammen i tykt og tynt i cirka<br />
syv år, og har da også rukket å bli et meget kompetent og<br />
samspilt band som alle gangene undertegnede har opplevd<br />
dem på scenen har innfridd til fulle. Ikke minst har de både<br />
utstråling og en smittende spilleglede som gjør det vrient for<br />
publikum å holde seg i ro. Ekstra moro er det når de har med<br />
seg blåsertrioen The Longhorns, tre godt skolerte Askergutter<br />
som så vidt er ute av tenårene. Noe av hva de står for kan<br />
også høres på «Masquerade».<br />
ORBO & The Longshots er altså intet bluesband, selv om<br />
de har elementer av blått i musikken sin. En mer treffende<br />
betegnelse vil nok være «americana». Eller rett og slett tidløs<br />
rock and roll basert på klassiske elementer fra moderne amerikansk<br />
musikkhistorie, hvor det melodiøse står i sentrum.<br />
Ole Reinert er selv opphavsmann til alle de elleve låtene,<br />
hvorav en – «Preaching To The Choir» - er oppført med<br />
perkusjonist/vokalist Ine Tumyr som co-forfatter. Produksjonen<br />
har fått en litt glattere og mer polert struktur enn de<br />
tre foregående utgivelsene, ikke en uvanlig utvikling hos et<br />
band som går fra en slags indie-tilværelse til et mer mainstream<br />
orientert selskap over natten. Men det låter langt fra<br />
suppesøtt, der det sparkes kontant igang med Stones-riff i<br />
«High Life Companions», hvor også pianotemaet fra «Lady<br />
Madonna» er smuglet inn på en fiffig måte. Tangentmann<br />
Reidar Opdal fyller på med Benmont Tench-inspirert B3, og<br />
dagsorden er satt. Nevnte Opdal har aldri lagt skjul på at han<br />
er en stor beundrer av nettopp Tench. ORBO selv har også<br />
tydelig fanget opp et eller annet fra tidlig Petty, også i måten<br />
han synger på, uten at han av den grunn skal beskyldes for<br />
plagiering. Det er fortsatt lov til å ha forbilder. Og egentlig<br />
er det ganske lenge siden nevnte Petty låt så frisk og vital<br />
-eller så «klassisk Petty» som ORBO & The Longshots gjør i<br />
førstesinglen «»Rock & Roll City»!<br />
Albumet holder jevnt høy standard både på låtmateriale<br />
og fremføring, og spesielt i låter som «Four Strong Winds»<br />
og «Night & Day» viser Ole Reinert også at han er en kreativ,<br />
funky og fremfor alt dyktig gitarist som kan gjøre uventede<br />
ting og samtidig sy det inn i lydbildet på en naturlig måte.<br />
ORBO & The Longshots har aldri hatt som mål å finne<br />
opp kruttet på nytt, og virker totalt upretensiøse. Tvert i mot<br />
virker de dønn ærlige og respektfulle overfor den musikktradisjonen<br />
de tilhører. «Masquerade er at album som uten<br />
å virke ensformig, inneholder mange potensielle radiohits.<br />
Ikke minst avslutningen «45 R.P.M» og tittellåta «Masquerade».<br />
Begge duettballader, hvor Ine Tumyr kommer ordentlig<br />
til sin rett. Joda, alt tyder på at også 2010 kan bli et godt år<br />
for ORBO & The Longshots. Lykke på reisen! 3
3 3<br />
72<br />
Musikkomtaler:<br />
Blanda akustiske drops:<br />
Typisk stereofilskive<br />
AV TORE DAG NiLSEN<br />
renaud García-Fons er en av de flinkeste guttene i<br />
klassen. Han er den komplette og verdensvante<br />
musiker. Renaud omgås de rette musikerne og<br />
behersker det meste av sjangere. Han komponerer<br />
selv og plukker og filer i et halsbrekkende<br />
tempo på sin store femstrenges.<br />
Du finner Renauds nye La Línea del Sur i jazzhyllene,<br />
men intensjonen med denne utgivelsen var å feie uanstrengt<br />
innom alle musikkstilene Renaud ble eksponert for i<br />
oppveksten. Her inngår jazz, flamenco og annen varmblodig<br />
søreuropeisk, samt latinamerikansk.<br />
Renaud har med seg en gitarist, en perkusjonist, en kar på<br />
trekkspill og en kvinnelig flamencovokalist. Tempoet går fra<br />
middels til høyt, uten at dét volder besvær. Innspillingen har<br />
noen relativt rolige innslag også, men det går uansett ikke<br />
lange tiden før det latinske blodet koker.<br />
Lydproduksjonen er typisk ”hi-fi demo”, med åpent lydbilde,<br />
nært perspektiv, enkelhet og masse fasthet ispedd små<br />
detaljer for kontrastens skyld. La Línea del Sur er god og<br />
underholdende musikk som varmt kan anbefales. Likevel er<br />
det viktig å ikke kun ha denne type musikk i samlingen hvis<br />
man vil unngå å bli stemplet som overflatisk. Enja 9527-2<br />
ROTNORSK OG HiSTORiSK SACD<br />
2L (Lindberg Lyd) er utrolig aktive. De er allestedsnærværende<br />
på nettet, messer og i musikk- og hi-fi magasiner<br />
verden rundt. Undertegnede omtaler nye utgivelser fra dem<br />
praktisk talt i hvert<br />
eneste nummer, men<br />
like fullt har de alltid<br />
noe nytt på gang.<br />
I vår løpende 2Lføljetong<br />
har nå turen<br />
kommet til noe av<br />
det norskeste av det<br />
norske; Evard Griegs<br />
pianokonsert og<br />
solopianostykker<br />
som Bryllupsdag på<br />
Troldhaugen. Når<br />
dette illustreres<br />
med Brudeferden<br />
i Hardanger og<br />
noen rosemalings-<br />
arabesker, rykker det i våre nasjonalromantiske muskler<br />
mens det drypper sponsorkroner over 2L fra Kultrurrådet.<br />
Opptaket er foretatt i katedralen i Kristiansand-katedralen,<br />
med byens symfoniorkester under ledelse av Rolf Gupta.<br />
2Ls utgivelse nummer 60 har en frisk og energisk tolkning<br />
av det symfoniske stykket. Kristiansand Symfoniorkester er<br />
ikke blant de beste, og lyden av orkesteret fremstår ikke like<br />
imponerende åpent og rent som den lydmessig sett fantastiske<br />
”Flute Mystery” (2L nr 58, nylig anmeldt her). I hvert<br />
fall ikke med tokanals lyd i CD- eller SACD-format, men det<br />
kan utmerket godt tenkes at multikanals format rydder opp i<br />
dette. Man sitter dog igjen med en fornemmelse at opptakslokalet<br />
legger noen bånd på orkesteret her.<br />
Det oppsiktsvekkende med denne innspillingen er pianosolistene.<br />
De er i en klasse for seg. Ikke så merkelig når det<br />
er Percy Grainger som er solist i pianokonserten, og selveste<br />
Edvard Grieg i solostykkene. Grainger døde i 1961 og Grieg i<br />
1907, så hvordan kan dette være mulig? Til og med i høyoppløst<br />
digital? Jo, Grieg spilte inn Troldhaugen etc. i 1906 og<br />
Grainger spilte inn konserten i 1921, på ”pianoruller”, og når<br />
man nå har restaurert ruller og automatpiano blir resultatet<br />
en praktisk talt nøyaktig eller likeverdig kopi av originalen.<br />
Legger man nysgjerrighetsmomentet til det faktum at selve<br />
pianolyden er førsteklasses, så blir dette en ganske obligatorisk<br />
anskaffelse for mange av oss. I likhet med mange andre 2L-<br />
utgivelser i det siste inneholder nummer 60 både en Blue-<br />
Ray lydskive og en hybrid CD/SACD-skive.<br />
SVENSK SACD<br />
I serien av Bach-kantater har Bis<br />
kommet til nummer 43. De siste<br />
15-20 utgivelsene i denne utmerkede<br />
serien har kommet som hybridskiver.<br />
Lytting på nummer 43 bekrefter at<br />
standarden holder. Selskapet er<br />
svensk, sangerne fra andre europeiske<br />
land, men innspillingen<br />
er foretatt i Japan, med japanske<br />
musikere, kor og dirigent – Bach<br />
Collegium Japan og Masaaki Suzuki.<br />
Det er etter min oppfatning ikke mye som skiller de mange<br />
innspillingene i denne serien. Alle Bachs kantater har innslag<br />
av overjordisk inderlig og sart musikk. Prøv en av disse,<br />
de er lette å få tak i. BIS-kantatene er stødig og ukontro-<br />
versielt skrudd sammen musikalsk, og lyden er jevnt over<br />
god. Ikke eksepsjonelt, antagelig, men god, og selv i tokanals<br />
CD-format opplever man fin åpenhet i lydbildet. De senere<br />
SACD-utgivelsene gir ekstra delikatesse og renhet i tokanals<br />
(jeg har aldri hatt sjansen å høre dem i multikanal), men vil<br />
gi superior kvalitet også i vanlig 44 kHz/16bit CD hvis<br />
maskineriet er godt nok. BIS SACD 1761-2<br />
DySTRE FREMTiDSViSJONER OG EN EUROPEiSK SACD<br />
Jo da, kjære leser, atter en gang blir hovedtemaet dette<br />
høyoppløselige formatet som i alt for høy grad blir ignorert<br />
av de som trenger det mest. SACD er det eneste fleksible,<br />
kurante og noenlunde utbredte høyoppløselige formatet.<br />
Blue-Rays muligheter for å gjengi rene høykvalitets lydspor<br />
høres i utgangspunktet fint ut. Det vil likevel overraske meg<br />
om ikke hele Blue-Ray kalaset snart vesentlig handler om billigst<br />
mulige blikkbokser. Når rettighetshaverne i tillegg ikke
lar idealister som<br />
2L slippe til uten å<br />
betale blodpenger, virker<br />
det hele dystert.<br />
Nei, støtt SACD og<br />
plukk opp så mange<br />
du kan mens du ennå har<br />
sjansen. Støtt det eneste gangbare og<br />
rendyrkede high-end formatet vi sannsynligvis kommer<br />
til å få oppleve. De aller fleste SACD´er er hybride og er<br />
produsert kun med tanke på lydkvalitet. De gir god lyd<br />
fra CD-sjiktet også. Det er kompresjon og ”brukervennlighet”<br />
som er dagens og sannsynlig blir morgendagens<br />
melodi, ikke tungvinn høykvalitet.<br />
Den katalanske cellisten og gambisten Jordi Savalls<br />
eget selskap, Alia Vox, er fantastisk kvalitetsorienterte.<br />
De er en av SACD-formatets beste støttespillere. Med<br />
”Heritage”-serien har de begynt å remastrere og gjenutsende<br />
tidligere opptak fra Astree-selskapet, i SACD.<br />
Det vil dreie seg om nesten 70 album med Savall selv<br />
og andre gjengangere i hans sfære, fra perioden mellom<br />
1977 og 1996.<br />
Henry Purcells Fantasia for the Viols, 1680, med Savall<br />
og seks andre strykermusikere fra ensemblet Hespèrion<br />
XX, er en fantastisk ambassadør for SACD-mediet. Ved å<br />
lytte til dette genuint lavmelte og stemningsfulle barokkverket<br />
over en vanlig, god CD-spiller blir man trolig godt<br />
fornøyd med det lydtekniske nivået.<br />
Prøv deretter å lytte til innspillingen via en SACDspiller<br />
i noenlunde samme prisleie. Det blir en sjokkerende<br />
øreåpner. SACD er helt enestående når det gjelder<br />
å gjengi buenes bevegelser på strengene. CD blir håpløst<br />
begrenset, tynt og kaldt i forhold i denne disiplinen.<br />
Ved å foreta en slik ”før og etter-prøving” går det opp<br />
for en at lydkvaliteten her er helt avgjørende for det<br />
musikalske utbyttet. Vi har sagt det før, og gjentar det<br />
gjerne: God lydkvalitet øker det musikalske utbyttet! Alia<br />
Vox 959<br />
EN KATALANSK SACD<br />
Eller skal vi si den er fra Jérusalem? Jeg får vanskelig-<br />
heter med å definere Alia<br />
Vox SA9863 A+B, men den<br />
må kunne kalles et konseptalbum.<br />
Jérusalem er<br />
altså tittelen på en over<br />
400 siders bok med to<br />
SACD-skiver. Ideen<br />
er å presentere lange<br />
innslag av tradisjonsmusikk<br />
fra alle<br />
folkegruppene som<br />
har hatt tilhold<br />
til denne byen.<br />
Derfor blir det ikke kun Savalls mange europeiske tidligmusikere<br />
og vokalister som bidrar. Det medvirker også<br />
israelske, palestinske, armenske, greske, irakiske, syriske,<br />
tyrkiske, marokkanske og afghanske musikere! Man får<br />
anta at det ligger en politisk mening bak prosjektet. Et<br />
ønske om forsoning via musikk.<br />
Uansett er dette en fin presang for den som antas å ha<br />
alt. Mye fin musikk for lyttere med åpent sinn. Med så<br />
mange medvirkende får man prise seg lykkelig at ikke<br />
alle bidrar samtidig. På den måten blir man presentert<br />
for genuine uttrykksmåter, og får variasjon. Savall & Co<br />
har opplagt jobbet mye med dette konseptet, for man får<br />
ikke fornemmelse av at helheten lider.<br />
Siden tekstene gjengis i nesten like mange språk som<br />
medvirkende nasjoner blir tekstmengden høyst overkommelig.<br />
Papirkvaliteten er god, og boken har en del<br />
fine illustrasjoner slik at man har noe å bla i mens man<br />
lytter.<br />
Lydmessig er Jérusalem ekstraordinær. Innspillingen<br />
byr på utrolig klarhet, detaljering og akustikk. Godt<br />
dynamikkomfang og fravær av nærfokusering gir stor<br />
naturtrohet.<br />
For fullt utbytte må man ha tyste omgivelser, høy oppløsning<br />
i avspiller (spesielt når man kun har 44 kHz/16bit<br />
til rådighet) og resten av anlegget, samt skru godt opp for<br />
lydtrykket. Denne innspillingen byr nemlig på imponerende<br />
god informasjon i de stille partiene.<br />
Slike kvaliteter har vi ikke vært bortskjemt med, for å<br />
si det mildt. Med LP forsvant den sarteste informasjonen<br />
i støygulvet. Med tidlig CD fikk man dårlig lydkvalitet<br />
ved lav utstyring. Med SACD og dagens mest raffinerte<br />
44 kHz/16 bit CD er man mye mindre plaget av denne<br />
klassiske catch 22-situasjonen.<br />
Vi importerer:<br />
Harbeth, Leema<br />
Acoustics, Living<br />
Voice, Spendor og<br />
Sugden.<br />
Samt Chord kabler og<br />
Custom Design,<br />
høyttalerstativer og<br />
møbler.<br />
Kom til vår nye butikk<br />
og opplev en mer<br />
musikalsk lydkvalitet!<br />
Adresse:<br />
Gamle Riksveg 333,<br />
3055 KROKSTADELVA<br />
Vi hjelper deg med<br />
å finne riktige<br />
kombinasjoner.<br />
Best of British!<br />
Spendor SA1<br />
kr. 14.900,-<br />
Les supertesten<br />
i amerikanske<br />
The Absolute<br />
Sound på vår<br />
nettside!<br />
Les mer på:<br />
www.maxwelldrammen.no<br />
Maxwell HI-FI Import AS, Drammen<br />
Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73<br />
73
3 3<br />
74<br />
Budsjettreferansen – nHT Pro Modell M-00, PSI Audio A17-M, IMG Stage line Sound -65<br />
Det går mange veier til Rom. Og når man reflekterer<br />
litt rundt det – aktive høyttalere er jo både logisk<br />
fornuftig samtidig som det gir garanterte lydmessige<br />
resultater! Nok en gang tester <strong>Fidelity</strong> utradisjonelle<br />
løsninger på jakt etter best lyd per krone!<br />
Av Sam Ross<br />
Aktive<br />
strømspisere!
I<br />
forrige nummer testet vi et par Acoustic Energy 22-01<br />
profesjonelle høyttalere, men i passiv versjon. Resultatet<br />
var så godt at vi denne gangen går enda et skritt videre<br />
– rimelige aktive høyttalere til proff bruk – er det hi-fi?<br />
Hvis det er bra nok for studioet – så må det da være bra<br />
nok for oss litt ekstra kresne konsumenter også?<br />
PROFF KONTRA HiFi<br />
I utgangspunktet er det nok ikke så enkelt. Parametrene som<br />
er viktige for studiobruk er ikke alltid sammenfallende med<br />
musikk og hi-fi entusiasters. Vi snakker om høyttalere som<br />
verktøy – ting som driftsikkerhet og holdbarhet er viktig i en<br />
slik sammenheng. Høyttalerne er utformet som nærfelts-<br />
monitorer til mixing i studio – med lytteavstand på mindre<br />
enn to meter. Slike høyttalere trenger ikke frekvensgang fra<br />
20 Hz til 20 kHz, frekvensområdets ytterfløyer har man<br />
andre (dvs. større) høyttalere for å sjekke. Begrenset<br />
spredning er også mindre problematisk. Heller ikke full<br />
dynamikk er påkrevd – mange profesjonelle brukere prioriterer<br />
konsistens i gjengivelsen uansett genre framfor størst<br />
mulig nøytralitet. Fleksibilitet i form av multi(proff)standarder<br />
for tilkopling og tilpassning er derimot et krav som<br />
skiller dem fra hi-fi utgavene.<br />
Oppsummert er begrepet ”studio kvalitet” en heders-<br />
betegnelse – brukt i markedsføringen av hi-fi utstyr som<br />
et kvalitetsstempel. Og en høyttaler folk kan høre på 8<br />
timer hver dag i årevis i strekk må nødvendigvis inneha<br />
en viss kvalitet!<br />
Proffutstyr er dyrt, men prisnivået på testkandidatene<br />
er overraskende overkommelig. I denne testen har vi valgt<br />
noen rimelige to-veis kandidater som kan fungere utmerket i<br />
hjemmemiljøet.<br />
MONACOR iMG STAGE LiNE SOUND 65/5w<br />
Tyske Monacor distribuerer en<br />
rekke profesjonelle produkter<br />
med opphav i Kina. I denne høyttaleren<br />
snakker vi om sjokker-<br />
ende mye for pengene! IMG65/5W er<br />
klart rimeligst i testen, men er allikevel<br />
solid utrustet og godt sammenskrudd.<br />
Riktignok ser den ”kjipest” ut, den har<br />
en usedvanlig irriterende blå LED på<br />
fronten (som jeg hater), ”fake” kevlar<br />
membran og stygge aluminumsringer<br />
rundt elementene. Når det er sagt; de<br />
er fysisk store og utrustet temmelig likt<br />
som sine tre ganger så dyre konkurrenter<br />
fra PSI! Det vil si 1 toms myk dome,<br />
riktignok i plast, ikke tekstil – forsenket<br />
noe, men med en skarp kant rundt<br />
domen (som garantert farger lyden).<br />
Mellomtone/bass har samme diameter<br />
som PSI (13 cm innvendig), har membran<br />
i kevlar etterlignet plast et par<br />
hakk nedover på kvalitetsstigen. Den<br />
intense blå LED en på fronten er allerede<br />
omtalt – fysj. En annen irriterende<br />
detalj er fastmontert nettkabel, det er<br />
neppe populært blant proffbrukere.<br />
På baksiden finner du også en mer<br />
konvensjonell diskantjustering i fire<br />
knepp -2dB - + 1dB samt følsomhetsjustering<br />
-30dB+6dB. Her er 0 dB adskillig<br />
mer følsomt enn på PSI høyttaleren.<br />
Som på NHT har du alle muligheter<br />
for tilkopling – balansert XLR og jack,<br />
samt single ended phono – flott! Den<br />
innebygde forsterkeren er oppgitt til<br />
20W+30W RMS, og summert til 80W<br />
max. Denne høyttaleren har ingen<br />
stand by som de to andre, her er det<br />
kun av eller på.<br />
LyDEN<br />
Med IMG får man virkelig ”viel spass”<br />
for kronene! Elvis Costello låter greit,<br />
kanskje litt ekstra nasalt, men ikke<br />
veldig sjenerende. Mer sarte ting er<br />
greit, men man får fort lyst til å ”kjøre<br />
på” litt. Green Day i spilleren – og<br />
dermed er festen i gang! Dette er en<br />
høyttaler med baller – og den rocker i<br />
vei! Led Zeppelin og Emerson, Lake &<br />
Palmer, Camel og King Crimson - det<br />
ble gammel rock og prog resten av den<br />
kvelden!<br />
En nærmere granskning avslører en<br />
antydning til loudness effekt som er<br />
vanskelig å fjerne med tonekontrollen<br />
på baksiden. Det blir litt mye i bunn<br />
samt en del asymmetri rundt delefrekvensen<br />
(2,7kHz) er konklusjonen;<br />
men det er pirk når du ser på pris-<br />
lappen! Lyden er nemlig lettflytende<br />
og potent og passer utmerket til dagens<br />
(og gårsdagens) mer rytmiske musikkutgytelser.<br />
Først med klassisk og andre<br />
sarte toner kan den framstå som litt<br />
”over the top”. Dens evne til å fylle selv<br />
større rom med lyd er intet annet enn<br />
imponerende!<br />
Den illustrerer godt styrken til et aktivt<br />
høyttalersystem. Med forsterkeren så<br />
nær på, og såpass tilpasset elementene de<br />
styrer, får man en kontroll og kontant-<br />
het som man må ha temmelig store<br />
(og dyre) forsterkere for å matche. Og<br />
selv om kvaliteten kunne vært bedre<br />
på utførelse og utforming blir man<br />
stadig overrasket over hvor potent den<br />
lyder. Bare prøv med hvilken som helst<br />
live-innspilling med rockeband (Live at<br />
Leeds med The Who for eksempel) så<br />
forstår du garantert hva jeg mener. Her<br />
løses alle oppgaver på strak arm – hi-fi,<br />
surround og kinolyd – du kan kople<br />
iPoden eller datamaskinen rett inn – alt<br />
med overraskende godt resultat. Og<br />
så til den prisen – det er rett og slett<br />
sensasjonelt!<br />
75
3 3<br />
76<br />
Budsjettreferansen – nHT Pro Modell M-00, PSI Audio A17-M, IMG Stage line Sound -65<br />
NHT PRO MODELL M-00<br />
Den desidert minste deltakeren kommer fra amerikanske<br />
NHT kjent for en rekke gode konstruksjoner både til<br />
hi-fi og proff bruk. Den er også den mest robuste med et<br />
støpt trykkammer kabinett i en jern/sink legering som<br />
nok tåler det meste av fysisk påvirknig. Til tross for den minimale<br />
størrelsen veier de 6 kg – skikkelige robuste saker. Her kan det da<br />
umulig bli mye kabinettresonanser! Derimot blir denne høyttaleren<br />
relativt varm ved bruk – litt uvant, men for så vidt uproblematisk.<br />
Bestykningen består av 4,5 toms bass/mellomtone samt en 1<br />
toms myk tekstildome som NHT selv har designet. Ikke særlig<br />
fancy av utseende, men tilsynelatende bra kvalitet. Domen ligger<br />
godt tilbaketrukket og er montert i en kort hornåpning som<br />
hjelper til ved delefrekvensen som er satt såpass lavt som 2,2kHz.<br />
Basselementet er beskyttet av sin egen permanente grill, og høyttaleren<br />
ser dermed temmelig naken og ”rå” ut. Forsterkeren er<br />
oppgitt til 75W kontinuerlig RMS (150 W peak) og delefilteret er<br />
av passiv type. Som nevnt fungerer hele kabinettet som kjøling<br />
for forsterkeren – elegant! Den oppgitte effekten skal kunne gi<br />
et maksimalt lydtrykk på over 110 dB på 1 m avstand – særdeles<br />
imponerende fra en såpass liten skoeske!<br />
På baksiden finner man hele tre typer kopling for linjesignal<br />
– phono, XLR eller jack plugg – de to sistnevnte med skjema<br />
for pluss, minus og jord. Over disse sitter tre vippebrytere. Den<br />
venstre tilpasser frekvensgangen til lytteavstand – NF -nærfelt opp<br />
til 1 m, eller MF-fra 2-3 m lytteavstand. I praksis innebærer NF en<br />
reduksjon av diskantnivået. En særdeles nyttig knapp som NHT<br />
er alene om i denne testen. Den neste går på inngangsfølsomhet<br />
merket +4dB/-10dB. Det siste skal være passe til typisk hi-fi utstyr<br />
– en CD-spiller med variabel utgang, et PC lydkort og lignende.<br />
Den tredje knappen er en Auto Power, en miljøknapp som begrenser<br />
strømforbruket ved stand by når høyttaleren ikke får signal. I<br />
dette tilfellet skifter LED’en på forsiden fra grønn til rødt – en grei<br />
indikator. M-00 kan seriekoples i kjeder (såkalt Daisy Chain) på<br />
opptil 10 stykker, og er godt magnetisk avskjermet.<br />
LyDEN<br />
Jeg plasserte M-00 på Target soklene på konvensjonelt vis.<br />
Førsteinntrykket var forbløffende og trosset de fysiske lover når<br />
det gjelder forholdet mellom lyd og størrelse. M-00 har en frisk<br />
og distinkt lyd som fungerer utmerket til mindre ensembler. Og<br />
den spiller høyt! Bassgjengivelsen faller jevnt av siden dette er en<br />
relativ liten trykkammerløsning. Lytteavstanden og størrelsen på<br />
lytterrommet er nok i overkant for denne høyttaleren. Når det er<br />
sagt er dette en svært energisk og villig høyttaler som, ved hjelp<br />
av en subwoofer, klart kan trives utmerket også i større rom. Den<br />
spiller dessuten uanstrengt til kraftigere nivåer enn noen høyttaler<br />
i denne størrelsen som vi har testet. Bassen faller jevnt av<br />
fra ca 100 Hz, men M-00 blir ikke påfallende aggressiv selv med<br />
vippebryteren i stilling MF (mid field). Lyden er svært distinkt i<br />
mellomtoneområdet, og dette fungerer utmerket når man flytter<br />
lyttposisjonen nærmere. Aller best fungerte de direkte på Mac’en,<br />
og der ble de permanent koplet opp i hele testperioden. I nærfeltet<br />
kan man få fullt utbytte av den kontante og solide grunntonegjengivelsen<br />
som er mindre nasal og farget enn alternativer jeg så<br />
langt har testet til prisen. Oppover i frekvens er de mer enn bra<br />
nok til denne programkilden, men til hi-fi bruk kunne de gjerne<br />
hatt litt høyere oppløsning. Selv om NHT Pro M-00 altså faller litt<br />
på frekvensfløyene fungerer de særdeles godt i dagligdags bruk –<br />
de får plass nærmest hvor som helst og utklasser plasthøyttalere<br />
til PC-bruk. De er fleksible og kan tilpasses de fleste oppgaver for<br />
lydgjengivelse. Oppsummer framstår de særdeles robuste – et<br />
ord som betegner både fysisk utstråling og deres lydmessige<br />
prestasjoner. Garantert et solid verktøy for proffer, og en problem-<br />
løser for oss vanlige. Bytt ut dine plastikk datahøyttalere med<br />
disse – og få hakeslepp!
PSi AUDiO A17-M<br />
Den dyreste høyttaleren i dette<br />
trekløveret er av sveitsisk<br />
herkomst. PSI har et program<br />
som består av aktive høyttalerløsninger<br />
til hi-fi, 5.1 og profesjonelle<br />
formål, og det finnes også sub-woofere<br />
til disse.<br />
Som IMG-høyttaleren er A17M en<br />
to-veis aktiv høyttaler med en forsterker<br />
for hvert element og elektronisk<br />
deling. Men her er forsterkerne oppgitt<br />
til 80 W hhv 40W RMS. Kabinettet er<br />
relativt stort med en høyde på 32 cm,<br />
bredde 20 og dybde 23. Den er ventilert<br />
med en spalte nederst på baffelen<br />
med høyde på ca 1 og bredde på 17 cm.<br />
Kabinettet framstår som ekstra solid<br />
og veier 8,4 kg. Også PSI Audio har<br />
avtagbar nettkabel og en diskret, helt<br />
OK grønn indikator på fronten.<br />
Elementene ser påkostede og velutførte<br />
ut og består av en 25mm soft<br />
dome samt en 13 cm polypropylen<br />
bass/mellom i konvensjonell gummioppheng.<br />
A17-M har ingen grill eller<br />
annen beskyttelse, men det avrundede<br />
trekabinettet har en litt ru rødlig lakkert<br />
overflate (finnes også i sort metallic)<br />
som virker slitesterk og framstår<br />
som eksklusiv. Diskantelementet er<br />
montert fra baksiden av fronten og<br />
er også her forsenket temmelig mye.<br />
Baffelen er frest ut og formet som en<br />
horntrakt rundt selve domen. Baksiden<br />
har kun balansert XLR inngang,<br />
og er dermed ikke like fleksibel som<br />
konkurrentene. Dette er altså et litt<br />
mer kresent produkt – det oser mer<br />
av det sofistikerte enn de rustikke<br />
konkurrentene. En grønn LED på<br />
fronten er det som skiller høyttaleren<br />
fra en konvensjonell passiv. PSI har i<br />
tillegg til en god forsterker også et par<br />
innebygde kretsløp som utnytter det<br />
faktum at høyttaler og forsterker her<br />
er en enhet. Først det man kaller AOI<br />
– Adaptiv Impedans system som er en<br />
impedanstilpassning for elementenes<br />
frekvensgang. Den andre kretsen kalles<br />
CPR – Compensated Phase Respons,<br />
som på det medfølgende blokk diagram<br />
ser ut til å være et elektronisk feedback<br />
system.<br />
Det finnes både justering for følsomhet<br />
og frekvensgang på baksiden av<br />
høyttaleren, Her må man dog fram<br />
med skrutrekker for nøyaktig endring.<br />
Under testen satte vi følsomheten på<br />
maks, men den såkalte roll off krevde<br />
en del eksperimentering siden den<br />
fungerer litt ulogisk. Den er gradert fra<br />
0 til -10dB, midtposisjonen er merket<br />
-6dB. Ved å dreie den høres det ut som<br />
det er bass/mellomtoneforsterkeren<br />
som dempes – diskanten er uberørt.<br />
Her er det små marginer siden endringen<br />
er nokså ”grov”. Under testen fant<br />
vi at ca. -3dB lå nærmest nøytralt for<br />
hi-fi bruk.<br />
LyDEN<br />
Etter en del fomling med skrutrekker<br />
og justering av frekvensgang var<br />
høyttaleren endelig klar for lyttetest.<br />
Umiddelbart var det klart at den var<br />
den mest nøytrale og oppløste av<br />
trekløveret. For de ekstra pengene den<br />
koster får man høyere kvalitet både<br />
på elementer og elektronikk – og det<br />
kan høres! Den er meget utradisjonell<br />
når det gjelder justering, men når man<br />
finner ut av det ”sitter” lyden som støpt<br />
– og først da kan man la seg imponere.<br />
Den er heldigvis strippet for den litt<br />
for utpregede polypropylen fargingen<br />
som mange passive likebestykkede<br />
slektninger sliter med. Både AOI og<br />
CPR samt den ekstra effekten fungerer<br />
etter alle solemerker utmerket – og gir<br />
solide bidrag til en lyd med hørbart<br />
høyere oppløsning, bedre timing og<br />
transientforløp enn de billigere konkurrentene.<br />
Her er det bare å pøse på med<br />
alle typer musikk, og glede seg over en<br />
generelt nøytral og fokusert gjengivelse<br />
av alt fra stykere og strenger til<br />
utklingning i et Steinway instrument.<br />
Og den spiller høyt! Det er liten tvil om<br />
at denne høyttaleren er kjælet for av<br />
mennesker med erfaring fra high end<br />
og eksklusive hi-fi produkter. Den kan<br />
kanskje framstå for litt vel korrekt – på<br />
grensen til kjedelig – men det viser seg<br />
å være diktert av programmaterialet.<br />
Mine deilige SACD remasters av RCAs<br />
”Living Stereo” blir avslørt av båndsus<br />
og flutter – i langt høyere grad enn jeg<br />
vanligvis opplever. Opus 3 derimot får<br />
enda tydeligere definerte kirkerom,<br />
jazzklubber og gymsaler. Og igjen – Miles<br />
”Kind of Blue” SACD er en nytelse<br />
man bare må få med seg – fabelaktig.<br />
Bassen er distinkt uten å gå altfor dypt.<br />
PSI Audio A17-M forsvarer merprisen<br />
glimrende, og jeg vil tro du må lete<br />
lenge for å finne en bedre match av<br />
høyttalere og forsterker for kronene!<br />
77
3 3<br />
78<br />
Budsjettreferansen – nHT Pro Modell M-00, PSI Audio A17-M, IMG Stage line Sound -65<br />
Problemet med aktive høyttalere har vært mangelen<br />
på gode og rimelige forforsterkere. Parasound Zpre2<br />
gir forbausende god lyd til lite penger.<br />
OPPSUMMERiNG<br />
Å kunne optimalisere forholdet mellom forsterker og høyttaler<br />
– slik man gjør hos disse produsentene, må da være<br />
fornuftig? For en høyttalerkonstruktør ligger det jo en stor<br />
gevinst i kvalitetssikring når man har kontroll på både<br />
forsterker og høyttaler. Et annet moment er jo at antallet<br />
programkilder stadig øker – og at de blir mindre og mindre.<br />
Antallet plastikkløsninger øker også, men der er kvaliteten<br />
høyst variabel. Bak disse tre produktene står folk med klare<br />
lydmessige preferanser, og de har optimalisert sine produkter<br />
i den grad at passive utgaver hadde blitt utklasset – nær<br />
sagt uansett ekstern elektronikk – og definitivt i denne prisklassen.<br />
Det går på parametre som lydtrykk, frekvensgang<br />
og transientforløp. Konklusjonen må bli at aktive høyttalerløsninger<br />
klart kan være framtidens lydgivere – fordelene er<br />
åpenbare!<br />
NHT M-00<br />
Med sine særdeles kompakte mål, flotte utførelse og store<br />
tilpasningsdyktighet er NHT M-00 en problemløser for<br />
utallige formål. Lyden er mange hakk bedre både kvalitativt<br />
og kvantitativt enn forventet ut fra et så lite kabinett – og<br />
den fungerer bra i nærfelt. For de med lite plass og høye<br />
krav til lydgjengivelse treffer den spikeren på hodet. Det vil<br />
dog være absolutt påkrevd med en subwoofer for bruk på<br />
avstand og i større rom.<br />
iMG STAGE LiNE 65/5w<br />
Er du på jakt etter partyhøyttalere – er du AC/DC fan eller<br />
bare liker å spille høyt – og er du så godt som blakk? Da kan<br />
IMG være svaret, for mer lyd får du neppe for pengene! Kanskje<br />
ikke det mest sofistikerte markedet kan by på, men slett<br />
ikke blottet for kvalitet. Her kan plastløsningene og mang en<br />
subwoofer pakke sammen – IMG gir deg en uforskammet<br />
potent og fleksibel pakke til en pris som nesten ikke er sann.<br />
Tro meg – dette er forbausende mye moro for penga!<br />
PSi AUDiO A17-M<br />
Testens dyreste er den klart beste – dessverre, som vanlig.<br />
For en gjennomsnittlig <strong>Fidelity</strong> leser er dog dette en høyttaler<br />
som gir massevis av lydkvalitet for pengene – gitt at programkilden<br />
er bra nok. Samtidig følger da at den vil avsløre<br />
svakheter – nettopp slik en profesjonell bruker vil kunne<br />
verdsette. Når det er sagt – dette er ikke bare et strålende<br />
verktøy; de kan være nøyaktig hva en litt mindre bemidlet<br />
hi-fi entusiast kan leve med – og som kan overraske selv de<br />
mer kresne blant oss. Vi vil sterkt anbefale å benytt sjansen<br />
til å høre dem om den melder seg! 3<br />
Testen foregikk delvis med med konvensjonell<br />
plassering på Target sokler i ca 3 m avstand fra<br />
lytteplass. Signalkildene var Marantz Sa7001 SaCD<br />
samt apple iBook via Parasound linje forsterker<br />
alternativt naD118 digital pre amp. alle produkter<br />
ble også testet med iMac hvor lytteavstanden<br />
ble’ redusert til under 1 m.<br />
nHT Pro Modell M-00<br />
importør: Procom music<br />
Pris per par kr. 6595.- (tilbud kr. 4995.-)<br />
iMG Stage Line Sound 65/5W<br />
importør: norsk Produksjon a/S<br />
Pris per par: 2799.- (tilbud kr. 2499.- )<br />
PSi audio a17-M<br />
importør: Procom music<br />
Pris per par: 17 990.-
3 3<br />
80<br />
Marantz PM-15S2 integrert forsterker og SA-15S2 SACD-spiller:<br />
Nyeste generasjon av Marantzs integrerte forsterker og CD-spiller<br />
til cirka femten tusenlapper stykket er selve essensen av gjennomtenkt,<br />
holdbar og trygg kvalitetsstereo.<br />
AV TORE DAG NiLSEN<br />
Overdådig japansk<br />
minimalisme<br />
Her kan man beundre<br />
byggekvaliteten og kose<br />
seg nesten glugg i hjel<br />
over den lytefrie funksjonaliteten<br />
til apparatene<br />
mens man spiller<br />
skive etter skive. Lydkvaliteten byr heller<br />
ikke på noen negative overraskelser,<br />
her er alt balansert og irritasjonsfritt.<br />
Støy eller slitsom lys klang får du ikke<br />
med Marantz PM-15S2 og SA-15S2.<br />
Made in Japan anno 2009 begynner<br />
å bli en sjeldenhet. Den nyeste utgaven<br />
av forsterkeren og CD-spilleren i 15-serien<br />
er nok blant de rimeligste apparatene<br />
som i dag produseres i høykostlandet<br />
Japan. Undertegnede har alltid<br />
latt seg sjarmere av japanernes hang til<br />
å være konservative samtidig som de<br />
lykkes relativt godt med å fremstå som<br />
oppdaterte og smarte med moderne<br />
design og en slags ”overdådig minimalisme”.<br />
Det overdådige her sikres<br />
med lys, vinduer, tonekontroller og noe<br />
romerskinspirert i designet, med søyler<br />
og buer. Designet er likevel strengt og<br />
gjennomført på minimalistisk vis siden<br />
disse egentlig velvoksne apparatene<br />
fremstår som kompakte, lysene kan<br />
slukkes og knappene er få.<br />
Også på den teknologiske siden får vi<br />
de artige brytningene. SACD er således<br />
en selvfølgelighet, men kun i to kanaler<br />
(for spillerens del). Se også på bildet av<br />
forsterkerens indre. Den er pent pakket<br />
med store kvalitetskomponenter,<br />
men likevel kjører Marantz kun med<br />
to utgangstransistorer per kanal. Den<br />
innkapslede ringkjernetrafoen og de nye<br />
ladelyttene ser ut til å være raust dimensjonert,<br />
men forsterkerens strømkapasitet<br />
(forbruk) er kun på maks 220 watt.<br />
FLEKSiBELT OG BRUKERVENNLiG<br />
Forsterkeren PM-15S2 kan anvendes<br />
som integrert forsterker, kun som<br />
forforsterker eller som rent effekttrinn.<br />
I sistnevnte modus kan man for<br />
eksempel koble til én ekstra 15S2 i et<br />
biampingsanlegg (separate effekttrinn<br />
for bass- og diskantdel i høyttalerne)<br />
eller kjøre tre apparater for drift av 5.1<br />
multikanal. Det ville ikke bli noen billig<br />
løsning, men det er kjekt å vite at man<br />
har muligheten.<br />
15S2 kan også kombineres i multiforsterkeroppsett<br />
med storebror PM11S.
I tillegg har den fått overført teknologi<br />
derfra, så som en påkostet MM/MC-forsterker.<br />
Helt ny er også volumkontrollen<br />
fra Micro Analog Systems, den imponerende<br />
MAS 6116 som styrer hele<br />
skalaen i halve dB-trinn. Det komplette<br />
inntrykket av fleksibilitet understrekes<br />
av en fjernkontroll som styrer både forsterkeren<br />
og andre Marantz-apparater.<br />
Forsterkerens byggekvalitet er imponerende.<br />
Den veier 18.5 kg og er en<br />
demonstrasjon i aluminium, stål, avstivere<br />
og tykke kjøleribber. Baksiden er<br />
fin også, med kontakter av god kvalitet,<br />
blant annet WBT-høyttalerkontakter.<br />
To ganger 90 watt utgangseffekt i<br />
åtte ohm og dempingsfaktor på 100<br />
imponerer vel ingen i dag, men det er<br />
nok for lettdrevne og mange middels<br />
tungdrevne høyttalere. Alle disse sær-<br />
egenhetene gjør at PM-15S2 på mange<br />
måter kan betraktes som en transistorisert<br />
ekvivalent til rørforsterkerne, men<br />
noen forskjeller er det: 15S2 blir aldri<br />
varmere enn lunken, og er bygd for<br />
problem- og servicefri drift i 20-30 år!<br />
CD-makkeren SA-15S2 er like gedigent<br />
bygd som sin forsterkermakker.<br />
Den er forsynt med en ny aluminiumsinnkapslet<br />
transport, kalt SACDM-10,<br />
og en påkostet hodetelefonforsterker<br />
med egen volumkontroll. Strømforsyningen<br />
er ny i denne runden, med<br />
godt avskjermet ringkjernetrafo, de<br />
store ladelyttene tatt fra den kostbare<br />
7-modellen og de beste likeretterne som<br />
kan oppdrives. Fleksibiliteten ivaretas<br />
av mulighet for å kjøre 15S både som<br />
drivverk og som DAC, sistnevnte dog<br />
kun via optisk overføring.<br />
Apparatet er med sine 13,5 kilos<br />
matchvekt og maskinerte phono<br />
utganger (i likhet med forsterkerens<br />
platespiller- og CD-innganger) bare så<br />
gedigen som man med rimelighet kan<br />
forlange. Det eneste jeg finner å pirke<br />
på der er en slede som ikke har like<br />
silkemyk gange som Sonys ES-modeller<br />
og at den ikke har multikanals SACD.<br />
Det sistnevnte ville gjøre den kompatibel<br />
med PM-15S2 i multikanals oppsett,<br />
men vil også øke prisen på apparatet.<br />
SOBER LyD<br />
Det er ingen overraskelser her. Lyden<br />
fra disse japanskbygde apparatene er<br />
like sivilisert, trygg og komfortabel som<br />
deres utseende antyder. Med fornuftige<br />
høyttalere skal det mye til for provosere<br />
dem på noen som helst måte. De<br />
fremstår nesten alltid som fyldige og<br />
balanserte i klangen med relativt god<br />
luftighet og en god, men ikke rekordhøy<br />
detaljering. I praksis tenderer de<br />
mer mot en mer diplomatisk, kompe-<br />
tent og snill spillestil enn drama og<br />
flinkhet på randen av det utålige. Om<br />
man foretrekker rock, pop, jazz eller<br />
klassisk spiller liten rolle. Marantz<br />
leverer uanfektet.<br />
Likevel er mitt inntrykk at disse<br />
produktene nok bør kombineres med<br />
velvalgte høyttalere for å få dem til å<br />
synge. Se som antydet etter relativt<br />
lettdrevne høyttalere med klar og<br />
åpen lyd, uten unoter eller ”tunghet” i<br />
bassområdet. Jeg vil anta at Elac, som<br />
Marantz-importør Erling Neby har i<br />
sin portefølje, er verdt å se nærmere på<br />
som passende kandidater.<br />
I denne sammenheng er det interessant<br />
å redegjøre litt for resultatene av<br />
to vidt forskjellige høyttalersett jeg har<br />
testet Marantz-settet sammen med.<br />
Ingen av disse viste seg å være perfekte<br />
partnere for Marantz-forsterkeren.<br />
De første testhøyttalerne var et par<br />
eldre Mission 753F høyttalere jeg<br />
nylig kjøpte for en billig penge. Disse<br />
gulvstående søylene med fire små basselementer<br />
er lettdrevne, og gir mye og<br />
livlig lyd og relativt brukbar dynamikk<br />
med Marantz-forsterkeren.<br />
Selv om jeg har oppgradert kondensatorene<br />
i mellomtone og diskant på<br />
disse høyttalerne, blir de for dårlige i<br />
samme toneområder til å vise alt Ma-<br />
rantz har å by på. Man kommer liksom<br />
ikke helt inn i konsertbegivenheten<br />
med disse ti år gamle høyttalerne og<br />
Marantz.<br />
Derfor har jeg også kjørt Marantz<br />
sammen med mine SuperExact toveis<br />
stativhøyttalere. Plassert på Targets<br />
legendariske R6-stativer byr disse<br />
produsentoppgraderte (nå forsynt med<br />
det aller beste som kan oppdrives av<br />
kontakter, internkabler og kondensatorer)<br />
og tungdrevne kompakthøyttalerne på<br />
ekstremt godt signal/støy-forhold. Slike<br />
høyttalere gir ikke anlegget kunstig<br />
drahjelp, og fortoner seg lett som<br />
”nakne” i lyden.<br />
Marantz PM-15S2 har ikke den<br />
ultimative autoritet nedover i frekvensområdet,<br />
men den greier i rimelig grad<br />
å fylle ut lydbildet med SuperExact.<br />
Bassen får litt ekstra klangfylde, men<br />
ikke så mye at det hele blir alt for<br />
dovent og fett. SuperExact får frem alt<br />
Marantz-settet har å by på av detaljer,<br />
oppløsning og mangel på støy og<br />
forvrengning. Kombinasjonen spiller<br />
«Om man foretrekker rock, pop,<br />
jazz eller klassisk spiller liten rolle.<br />
Marantz leverer uanfektet»<br />
flinkt, detaljert og gir godt lydtrykk,<br />
men disse høyttalerne er svært tørste<br />
på forsterkerkrefter. Det gir seg utslag i<br />
at dynamikken blir skadelidende.<br />
SKJULT POTENSiALE<br />
SACD-spilleren SA-15S2 gjør lite ut<br />
av seg når den henger foran PM-15S2.<br />
Det gjelder enten man spiller vanlig<br />
CD-skiver eller SACD- skiver. Dette fikk<br />
meg innledningsvis til å bli en smule<br />
81
3 3<br />
82<br />
Marantz PM-15S2 integrert forsterker og SA-15S2 SACD-spiller:<br />
skuffet. Jeg husker fremdeles hvor godt<br />
dens dobbelt så kostbare storebror 11S<br />
gjorde det i mitt største oppsett.<br />
Da jeg prøvde SA-15S2 i dette anlegget,<br />
med elektronikk som koster mer<br />
enn ti ganger så mye som spilleren,<br />
skjedde det ting. Ganske store ting, for<br />
SA-15S2s fyldige, luftige og balanserte<br />
lyd er diskret som sommernatten er<br />
lang. Der hvor den tidligere gjemte seg<br />
bak sin integrerte forsterkermakker,<br />
åpenbarer det seg nå solid og naturlig<br />
klang, fin og uanstrengt detaljering og<br />
godt innsyn i musikken.<br />
Med mange SACD-skiver bringer<br />
SA-152S lytteren enda lenger på vei<br />
mot Nirvana, med ytterligere oppløsning,<br />
subtilitet, renhet og radikalt bedre<br />
dynamisk gradert gjengivelse. Jeg skriver<br />
mange, for med en hybrid SACD-skive<br />
som ”Tommy Smiths BlueSmith”<br />
(Linn AKD 136) går det meget godt i<br />
CD-modus også. Det er pågående jazz<br />
med relativt få høyfrekvente utfordringer.<br />
Her er det smekk og nærhet<br />
uansett format. SACD er kanskje litt<br />
mer raffinert, men ved å sette spillerens<br />
lavpassfilter i posisjon ”2” gir vanlig CD<br />
både dynamikk og tilstrekkelig oppløsning.<br />
(Den andre posisjonen, ”1”, som<br />
er fabrikksinnstillingen, gir ofte en mer<br />
snill og luftig lyd.)<br />
Helt annerledes forholder det seg<br />
med plateselskapet Alia Voxs nylig<br />
remastrerte ”Henry Purchells Fantasias<br />
for the Viols” (AVSA 9859, se annet<br />
sted i dette magasinet). Denne hybrid-<br />
skiven er med sine komplekse og<br />
«Med mange<br />
SACD-skiver<br />
bringer<br />
SA-152S<br />
lytteren enda<br />
lenger på vei<br />
mot nirvana,<br />
med<br />
ytterligere<br />
oppløsning»<br />
skarpe strykerklanger som skapt for<br />
SACD. CD sliter her, uansett pris på<br />
maskineriet. Ved å koble over til SACD<br />
så forandrer lyden seg fra skarp og kald<br />
til varm, rik og detaljert.<br />
KONKLUSJON<br />
Marantz PM-15S2 og SA-15S2 er ikke<br />
sært hi-fi utstyr for de mest innbitte<br />
stereonerdene. De har mer å by på for<br />
mer vanlige kresne musikklyttere.<br />
PM-15S2-forsterkeren er ikke noe<br />
kraftverk, men den er et gjennomtenkt<br />
produkt med fenomenal byggekvalitet<br />
og varm og fyldig lyd. SACD-makkeren<br />
SA-15S2 byr på samme egenskaper,<br />
og har i tillegg potensialet til å vokse<br />
ytterligere sammen med enda mer<br />
påkostede forsterkere. 3
3 3<br />
84<br />
yh-631 surroundhøyttalere.<br />
Vi i vesten har ingen som helst sjanse<br />
til å konkurrere med kineserne på pris.<br />
Surroundpakken yh-631 bekrefter dette<br />
mer enn noe annet produkt jeg har testet.<br />
Vi i vesten er sjanseløse mot det kinesiske<br />
lokomotivet. Gassen er trykket i bunn og<br />
ingen passer bremsene...<br />
AV GUNNAR BREKKE<br />
Masse<br />
for pengene!<br />
Bergensfirmaet Hopen Lyd<br />
og Bilde under ledelse av<br />
lokomotivfører Yngve<br />
Hopen selger høyttalere. Alt<br />
salg foregår på nettet gjennom<br />
nettstedet www.lavpris.net. Yh-631<br />
er bare en av mange forskjellige stereo-<br />
og hjemmekino-pakker firmaet tilbyr.<br />
Det er selvfølgelig et sjansespill å handle<br />
høyttalere på nett, så firmaet tilbyr full<br />
returrett i 14 dager. Men er det virkelig<br />
noen som tar sjansen på å handle på<br />
denne måten? Jeg tok sjansen og håper<br />
med dette å kunne gi dere litt mer informasjon<br />
om surroundpakken yh-631.<br />
LOOKS LiKE å MiLLiON BUCKS!<br />
Kona begynner å bli riktig flink til å<br />
bedømme pris på hifi. Etter et langt<br />
samliv med undertegnende har hun<br />
sett såpass mye tung hifi komme og gå<br />
at det ikke lenger er mulig å lure henne<br />
(noe særlig) på pris. Men i tilfellet yh-631<br />
bommet hun stygt. Da jeg ba henne gjette<br />
på prisen på den komplette surroundpakken,<br />
med matchvekt på 160 kg,<br />
tippet hun 150.000 kroner. Ikke dårlig<br />
gjettet det (hadde produsenten hett<br />
Sonus Faber hadde nok 250.000 kroner<br />
vært nærmere sannheten), men totalt<br />
skivebom i denne sammenhengen.<br />
yh-631 pakken er nemlig produsert i Kina,<br />
solgt eksklusivt på internett og leveres<br />
på døra di for 10 tusen kroner! Yes. Du<br />
leste riktig. For ti Frognertiere får du<br />
160 kilo høyttalere levert på døra.<br />
Går vi gjennom høyttalersettet har vi<br />
4 forskjellige modeller å forholde oss til.<br />
Begynner vi med fronthøyttalerne<br />
snakker vi om en treveis høyttaler med<br />
4 elementer.<br />
Det 1” diskantelementet minner til<br />
forveksling om softdomeelementene<br />
i Scan Speaks 9000-serie av utseende,<br />
men ved nærmere inspeksjon er det<br />
tydelig at dette er en kinesisk kopi (prisen<br />
burde også være et hint). Domen<br />
består av et mykt plastmateriale som er<br />
preget for å minne om originalenes flettede<br />
silketråder. Frontplaten er i plast<br />
og polstykket mangler gjennomboring<br />
og bakkammer. Denne diskanten går<br />
igjen i senterhøyttaleren og bakhøyttaleren.<br />
Mellomtonen er en 18 cm som<br />
også går igjen i de mindre høyttalermodellene.<br />
Membranet er laget i mørkt<br />
grått flettet kunststoff på papir. Magneten<br />
er på solide 110 mm. Bassene har<br />
en diameter på 21 cm og benytter det<br />
samme membranmateriale som de mindre<br />
mellomtoneelementene men her er<br />
membranet forsterket med ytterligere<br />
et lag vevet stoff på baksiden. Her er<br />
det snakk om en 120 mm magnet, men<br />
til forskjell fra bassmellomtonen har<br />
bassen gjennomboret polstykke. Kabinettet<br />
er utstyrt med to bassrefleksrør<br />
med munningene på baksiden. Høyttalerne<br />
har biwireingsterminaler.<br />
Senterhøyttaleren er en toveiskonstruksjon<br />
utstyrt med tidligere<br />
omtalte diskantelement - flanket av<br />
tidligere omtalte 18 cm (bass)/mellomtoneelementer.<br />
Her er mellomtonenes<br />
magneter skjermet så høyttaleren kan<br />
plasseres nære TV uten inteferens.<br />
Høyttaleren er beregnet brukt liggende<br />
– i en krybbe påmontert 4 gummiputer<br />
som passer utmerket å plassere på toppen<br />
av subwooferen. Senterhøyttaleren<br />
har to bassrefleksrør som flankerer<br />
enkle (singlewire-) terminaler på kabinettets<br />
bakside.<br />
Bakhøyttalerne er vanlige toveishøyttalere<br />
med tidligere omtalte diskant og<br />
en 18 cm (bass)/mellomtone – denne<br />
gangen uten magnetisk skjerming.<br />
Høyttaleren har biwirings-terminaler<br />
og et bassrefleksrør på baksiden.<br />
Subwooferen yh-634 er en aktiv<br />
subwoofer. Originalkonstruksjonen het<br />
naturlig nok yh-631 men byttet navn<br />
da subben fikk ny og bedre forsterkermodul.<br />
Den er bestykket med et 12”<br />
basselement med samme type membranmateriale<br />
som bassene i de mindre<br />
høyttalerne. På baksiden er det montert<br />
en forsterkermodul på 250 Watt. Forsterkeren<br />
har kun en inngang via phonoplugg<br />
så bruken av subben er stort sett<br />
begrenset til hjemmekinos LFE-kanal.<br />
Den (eller to i par) kan selvfølgelig også<br />
brukes i stereosammenheng - sammen<br />
med integrerte forsterkere med pre-out<br />
eller forforsterkere med dobble utganger.<br />
Subwooferen kan ikke kobles<br />
inn i signalkjeden for å filtrere bort<br />
de laveste frekvensene fra påfølgende<br />
høyttalere. Den må mao. brukes til å<br />
fylle opp under høyttalernes naturlige<br />
avrunding. Subben er utstyrt med et<br />
ratt som bestemmer LP delefrekvens<br />
(mellom 30 Hz og 180 Hz), volumratt,<br />
en bryter som snur fasen 180 grader
og On/Auto/Off-bryter for tenning av<br />
forsterkeren. I tillegg finnes det en konvensjonell<br />
Av/På-bryter og nettbrønn<br />
for løs jordet nettledning.<br />
Alle kabinettene er lyre-formede<br />
som vi kjenner dem fra Sonus Faber.<br />
Kabinettveggene er 22 mm MDF mens<br />
bafflene er laget i dobble 22 mm MDFplater.<br />
Topp og sideplater er dekket med<br />
ekte trefiner og dopet med mørk rødlig<br />
farge før klarlakk. Bafflene og kabinettenes<br />
avrundede bakstuss er i svart<br />
pianolakk. Fit og finish på høyde med<br />
det aller beste laget i vesten. Topplatene<br />
på kabinettene (vel, sideplatene på<br />
senterhøyttaleren) er sogar utstyrt med<br />
speilet finer slik vi finner det på gamle<br />
flotte kunstmøbler. Dette er topp håndarbeide<br />
uansett hvordan man ser på<br />
det og uanstendig billig. Gå til en norsk<br />
møbelsnekker og jeg tviler på at du får<br />
mer enn et fronthøyttalerkabinett for de<br />
titusen som her kjøper hele pakka.<br />
Skulle jeg ønsket noe annerledes på<br />
utseende måtte det være at de blanke<br />
ringene rundt basselementene ble<br />
lakkert matt svart og at kabinettsoverflaten<br />
var noe mattere i overflaten. En<br />
alternativ versjon med lysere trefineer<br />
hadde også gjort seg. Litt mindre bling.<br />
LyD.<br />
Med den kvaliteten som vi her får på<br />
kabinettene spiller det nesten ingen<br />
rolle hvordan det låter! Visuelt gir disse<br />
høyttalerne deg såpass mye status<br />
blant venner at lyden er underordnet!<br />
Ikke sant? <strong>Fidelity</strong> hadde vært et dårlig<br />
hifimagasin om vi ga oss der. Uansett<br />
hvor flott et produkt ser ut må det være<br />
lydkvaliteten som er avgjørende om du<br />
handler eller ikke.<br />
Lydkvaliteten er slettes ikke ille i<br />
forhold til pris. Dette er ikke highend<br />
produkter lydmessig til tross for sin<br />
fysiske fremtoning. Det er helt kurante<br />
høyttalere som greit forsvarer den<br />
prisen som forlanges for dem. Hverken<br />
mer eller mindre.<br />
Fronthøyttaleren er den lydmessig<br />
mest vellykkede av høyttalerne. Den<br />
har en stor varm lyd som mange vil<br />
like. Diskanten stikker litt av fra resten<br />
av frekvensområdet og bassen kommer<br />
ikke helt ut av kassa ved høyt volum,<br />
men dette er ikke verre enn mange<br />
andre høyttalere til de Kr. 5.200,- pr.<br />
par som fronthøyttalerne koster alene.<br />
Og konkurrentene har ikke nubbesjans<br />
til å konkurrere på utseende.<br />
Bakhøyttalerne og senterhøyttaleren<br />
er heller ikke dårlige. De har en noe<br />
slankere lyd enn fronthøyttalerne uten<br />
at de dermed blir skarpe eller lyse.<br />
Integreringen av diskanten er kanskje<br />
noe bedre her, men disse høyttalerne<br />
kan allikevel ikke måle seg med storebrødrene<br />
på total lydkvalitet. Også<br />
disse høyttalerne kan kjøpes separat;<br />
til en parpris på Kr. 2.200,- for bakhøyttalerne<br />
og Kr. 1.300,- for senterhøyttaleren.<br />
Lydmessig bør det være mulig<br />
å finne konkurrenter til disse prisene,<br />
men igjen ingen som kan konkurrere<br />
på utseende.<br />
Subwooferen yh-634 er også helt grei<br />
til prisen. Brukt sammen med LFEkanalen<br />
på film gjør den en grei jobb<br />
med å komplimentere filmopplevelsen<br />
med lavfrekvente informasjon. På<br />
musikk er den ikke helt på linje med det<br />
beste. Skulle bare mangle. Med en pris<br />
på Kr. 2.500,- kjøpt separat, konkurrerer<br />
den helt sikkert greit med likt prisede<br />
subwoofere (her gjetter jeg siden mitt<br />
referansegrunnlag på subber i denne<br />
prisklassen er tilnærmet lik null) og<br />
igjen er det ingen av konkurrentene kan<br />
måle seg med utseende på yh-subben.<br />
Summerer man prisene på delene i<br />
surroundpakka ender man opp med en<br />
samlet pris på Kr. 11.200,- Man tjener<br />
med andre ord tolv hundre kroner på å<br />
kjøpe pakka komplett. Anbefales!<br />
OPPGRADERiNG AV HøyTTALERNE.<br />
Til tross for at jeg ikke lot meg helt<br />
blende av lydkvaliteten på disse høyttalerne,<br />
har jeg valgt å kjøpe testeksemplarene.<br />
Hvorfor? Fordi kabinettene<br />
(og i en viss grad elementene) på alle<br />
høyttalerne i denne surroundpakken er<br />
av en slik kvalitet at de nærmest inviterer<br />
til tweeking og oppgradering. Som<br />
selvbygger kan jeg ikke dy meg.<br />
Jeg ser for meg en Fase 1 oppgradering<br />
- der jeg beholder originalelementene<br />
(eller erstatter noen av dem med rimelige<br />
alternativer), foretar ytterligere<br />
avstiving og demping av kabinett, og<br />
gjør en liten jobb med delefilteret. Med<br />
dette er jeg overbevist om at vi kan få<br />
lyden til å stå mer i stil med utseende<br />
på høyttalerne. Dette skriver jeg om i et<br />
senere nummer av <strong>Fidelity</strong>. OBS – dette<br />
vil selfvølgelig ta litt tid.<br />
Når det gjelder Fase 2 av oppgraderingen<br />
ser jeg for meg bytting til highend<br />
høyttalerelementer og helt nye<br />
delefiltere. Man kan nemlig dytte inn så<br />
dyre elementer og delefiltekomponenter<br />
man bare vil, uten at kabinettetene gjør<br />
skam på konstruksjonen. yh-631 er en<br />
gavepakke til norske selvbyggere.<br />
KONKLUSJON.<br />
Surroundpakken yh-631 koster bare<br />
ti tusen kroner. Den ser ut som den<br />
koster hundreogfemti tusen kroner og<br />
låter som den koster... vel – i hvert fall<br />
– minst 10.000 kroner. Det i seg selv<br />
burde være et utmerket argument for<br />
å kjøpe høyttalerne, men det kommer<br />
mere. Jeg har tro på at det går an å få<br />
disse høyttalerne til å spille langt bedre<br />
for en billig penge, så jeg kommer med<br />
en DIY oppfølgerartikkel med oppgraderinger<br />
til disse høyttalerne. Så det<br />
er bare å løpe å kjøpe, eller rettere sagt<br />
bare å bestille og vente på at budbilen<br />
dukker opp på døra.<br />
Takk for oppmerksomheten. 3<br />
85
3 3<br />
86<br />
High-end messe Horten 2009:<br />
Maxwell fra Stavanger demonstrerte ny fullrange elektrostatdipol.<br />
Prøver de å fortelle oss noe om egenskapene i bassen?
Mange kjente!<br />
Her var massevis av flott high-end utstyr og mange fikk det til å spille<br />
bra. Og det var også rimelig mange besøkende i forhold til det altfor fine<br />
uteværet. Men det er et problem at de fleste er gamle kjenninger…<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Det er hyggelig å møte<br />
kompiser og likesinnede<br />
musikkelskere selv<br />
om hotellet begynner<br />
å bli veldig slitent og<br />
matserveringen er langt<br />
fra high-end. Det brenner uansett et<br />
blått lys for den årlige Hortenmessa<br />
om man ikke kan finne på noe som<br />
tiltrekker nye grupper, ikke minst<br />
ugdommen. For selv om messedeltagelsen<br />
i Horten er hyggelig priset<br />
for utstillerne, så blir totalutgiftene<br />
uansett fort ganske høye om man også<br />
skal transportere og montere opp tung<br />
hi-fi med tilstrekkelig mannskap.<br />
Det må forresten innrømmes at<br />
mange begynner å få virkelig dreis på<br />
dette med mer enn brukbar lyd, tross<br />
vanskelige rom og altfor kort prøvetid.<br />
Nå er det mest idealister og entusiaster<br />
blant de små og mellomstore aktørene i<br />
hi-fi bransjen, men det blir derfor desto<br />
viktigere å reagere i tide når de fleste<br />
store aktørene, de med nøkterne forretningsfolk<br />
til rors, ikke var å finne på<br />
årets hi-fi happening. Det kan skyldes<br />
mye, men det kan også skyldes at de<br />
ikke tror det lønner seg økonomisk. I<br />
Horten anno 2009 finner de bare gamle<br />
kunder som har det meste fra før?<br />
Men den største av dem alle, Hi-Fi<br />
Klubben, var her. De hadde til gjengjeld<br />
valgt et produktsortiment som mer reflekterte<br />
det publikum de ønsket skulle<br />
komme, og ikke den high-end gjengen<br />
som pleier å treffes her i Horten på<br />
høstparten, til stor glede for hverandre.<br />
Noe må gjøres!<br />
Når dette er sagt; vi bøyer oss i støvet<br />
for de lokale arrangørene som gidder å<br />
dra dette igang hvert eneste år. De gjør<br />
en flott jobb, men denne rekutteringsproblematikken<br />
er også hi-fi bransjens<br />
største bøyg. Og når vi begynner denne<br />
epistelen i moll, så er det simpelthen<br />
for å understreke alvoret i at ALLE<br />
gode krefter må hjelpe arrangørene<br />
– og dermed hverandre- med å lage et<br />
enda bedre, og ikke minst et enda bedre<br />
besøkt hi-fi arrangement i Østlandsområdet<br />
til neste år! For det vi driver<br />
med er da liv laga?<br />
Men; mens det toppen kommer tusen<br />
mennesker på hi-fi show i Horten, kommer<br />
det 10-20 ganger så mange på en<br />
eneste av de mer sentrale konsertene<br />
som arrangeres mange ganger i året her<br />
hjemme. Kom ikke å fortell meg at ikke<br />
disse musikkentusiastene gjerne ville ta<br />
imot tips om bedre lyd som gir større<br />
musikkglede, om de kunne få det!<br />
Og om High End kan være dyrt, så<br />
snakker vi her om minst et par hundretusen<br />
musikkglade mennesker som<br />
er villig til å betale en tusenlapp eller<br />
to for å oppleve en eneste vellykket<br />
musikkveld på Valle Hovin, i Spectrum<br />
eller i den Norske Opera bare her i<br />
Østlandsområdet.<br />
Og dermed inviterer vi leserene med<br />
på en kjapp fototur til årets Hortenmesse,<br />
og håper at optimismen fra disse<br />
bilde, som etter mytene hver forteller<br />
mer enn 1000 ord, med din hjelp skal<br />
glede, begeistre og inspirere til et enda<br />
bedre hi-fi arrangement neste år. Og at<br />
vi da møter masse nye mennesker som<br />
vi tidligere bare har sett på konserter…<br />
Det var stor aktivitet med messesalg av både sorte og sølvblanke plater pluss alskens duppeditter for både<br />
rørfolk og digitalister. I forgrunnen Kirkelig Kultur Verksted som var meget fornøyd med omsetningen av siste<br />
fra Kari Bremnes ”live”.<br />
Når føttene ikke ville mer, var det godt å sette seg i baren eller på uterestauranten i det (altfor) gode været<br />
87
3 3<br />
88<br />
High-end messe Horten 2009:<br />
Kringlyd eller ”moro med lyd” gjengen har vært<br />
faste innslag på Horten-messa, men aldri har det<br />
vært så god lyd som med disse store Swan-<br />
høyttalerene og Doxa forsterkere.<br />
Rødmende vinylskive blir avbildet helt naken mens<br />
den får seg en elektronvask.<br />
Baby Respons spilte utrolig godt sammen med den<br />
lille CD-receieveren til April Music. Og det låt stort!<br />
Vi er begeistret for glassklar lyd så lenge de ikke<br />
høres ut som knust glass som gnies mot hverandre.<br />
Men disse norskimporterte glasshøyttalerne har fått<br />
glimrende test hos kollega Lyd&Bilde.<br />
Danskene stilte med Cats elektronikk og glimrende<br />
lyd fra bånddiskant og Thiel-elementer.<br />
Maxwell demonstrerte Triangle Magallan høyttalerene<br />
fra Frankrike som er like stramme og elegante<br />
i lyden som utseendet indikerer.<br />
DAB på messetilbud hos Hi-Fi klubben.<br />
Duet-gutta har flyttet sammen med Big Dipper i Torggata, og valgte å selge diverse duppeditter istedenfor å<br />
demonstrere sveitsiske aluminiumshøyttalere.
Den kanskje mest spennende rommet på årets messe hadde Morten og Norsk Audio Teknikk med de store søylene til Gallo sammen med den spennende nye<br />
digitalspilleren til Bladelius.<br />
Været i messehelgen var i beste laget for rekordinnrykk, men det var et jevnt sig og<br />
det ble meldt om særdeles positive vibrasjoner på mange rom.<br />
Audiofreaks med ny og spennende Avalon-modell. Mye rør og enda mer positiv røre hos Kvanlid og<br />
Motron<br />
Midgard Audio og Kviserud med vanlig glimrende demonstrasjon på messa, men nå med mindre varianter av<br />
Adams høyttalere som vi tester fran i bladet.<br />
Hi-Fi Klubben stilte med smil og rimelig Dac fra<br />
Cambridge.<br />
Gledessprederen Roald Mikkelsen er trygt<br />
tilbake i norsk hi-fi folklore.<br />
89
3 3<br />
90<br />
High-end messe Horten 2009:<br />
Nå nettene blir lange. Rotter og husmus gjør lyden<br />
bedre hos Paul Mortensen Audio.<br />
Copland presenterte en råspennende ny CD-spiller med tidsbuffer som renser opp lydbildet for alskens<br />
tradisjonelle forvrengsningsformer. Vi har bedt om et eksemplar til test snarest.<br />
Som vanlig hadde far og sønn Peerson homogen og naturlig lyd med sine store Respons høyttalare som føres<br />
av Audiofil og Andervik Audio. Sistnevnte fikk til og med være med på bildet!<br />
Signaturen Audiomix er en av de mange glade entusiastene<br />
på Hortenmessa.<br />
Renaissance Audio i Bergen stilte med ukjent elektronikk<br />
i små fargeglade kabinetter.<br />
Den nå så herostratisk berømte ”Kim” som var stjerne i forrige ”hjemme hos”, besøker Jan Myrvold og Gunnar<br />
brekke på <strong>Fidelity</strong> standen.<br />
Det er ikke dumt å sjekke opp kvaliteten på nettet<br />
også? Her fra et av rommene på messa<br />
Usher demonstrerte et råskinn av en hornhøyttaler<br />
i det store rommet til da Capo, men det var vel de<br />
litt mindre, men eksklusive, som låt best?
3 3<br />
92<br />
Hjemme hos:<br />
en norsk<br />
referansehøyttaler<br />
GAIA er historien om et høyttalersystem i verdensklasse,<br />
to modige menn og tre års utviklingsarbeid.<br />
AV PETTER DALE<br />
Primus motor i Midgard<br />
Audio, Jørn Rune Kviserud,<br />
gikk svanger med planer<br />
om en superhøyttaler. Et<br />
betydelig talent for hi-fi<br />
teknikk generelt og høyttalerkonstruksjon<br />
spesielt, hadde resultert i en rekke prototyper<br />
og idéskisser. Etter at han fikk<br />
kontakt med Erik, skjøt prosjektet fart.<br />
Kviserud la lista høyt og ville gå nye<br />
veier, hvor ingen andre hadde gått før<br />
han. Erik var sporty og la den nødvendige<br />
cash på bordet for at tegnebordsprosjektet<br />
skulle bli virkelighet. En<br />
meget modig kjøpsbeslutning!<br />
Et drøyt år senere, høsten 2007, fikk<br />
Gaia sin offisielle avdukning på Hi-Fi<br />
messen i Horten. Så bar det hjem til<br />
en neglebitende Erik, som sikkert var<br />
spent på resultatet. Innledende forsøk<br />
bekreftet potensialet, men det gjenstod<br />
noe finpuss. Sommeren 2009 kunne<br />
Gaia endelig ferdigstilles 100 %.<br />
HJEMME HOS ERiK<br />
Erik er først og fremst en musikkelsker.<br />
Han jobber offshore. Fritiden mellom<br />
skiftene er perfekte for lange lytteseanser<br />
alene hjemme på dagtid. Hans<br />
forrige anlegg var et ganske alminnelig<br />
Elkjøp rack, så man kan trygt si<br />
at han har tatt hele stigen i ett skritt<br />
med anskaffelsen av Gaia. Erik er også<br />
familiemann. Selv om fruen samtykket<br />
i den betydelige investeringen, så var<br />
det krav om at stuens estetikk ikke<br />
skulle ødelegges. –Og det er det første<br />
som slår en besøkende, dette gedigne<br />
anlegget sklir forbløffende pent inn<br />
i stua. En typisk norsk vinkelstue på<br />
60m2 med spisestuen i ene enden<br />
og salongen i den andre. Høyttalerne<br />
står i hjørnet og peker nedover mot<br />
salongen. Edeltrefiner og sotet glass<br />
gir høyttalerne en klassisk fremtoning<br />
tilpasset familiens pent møblerte stue.<br />
Her er nerdfaktoren lav, bortsett fra at<br />
det står 2 ”telefonkiosker” i stua, he-he.<br />
Elektronikken er plassert i et siderack.<br />
De seks Midgard Oberon 6.1 monoblokkene<br />
forsyner høyttalerne med strøm<br />
via en flerleder HT-kabel med Neutric<br />
stikk. Erik har dessuten investert i en<br />
egen strømkurs til anlegget.<br />
DiGiTALTEKNiKK<br />
Hjertet i Gaia er DEQX PDC-2.6P som<br />
både fungerer som volumkontroll, DAC,<br />
romkorreksjon, EQ og delefilter for<br />
bassen. Erik har rippet alle sine CDer til<br />
harddisk, som styres med den snertne<br />
lille fjernkontrollen til Squeezebox.<br />
Altså en utradisjonell blanding av<br />
rimelig forbrukerelektronikk fra<br />
Logitech og en kostbar DEQX styringsenhet<br />
som settes opp og programmeres<br />
av en ekspert. Herunder mikrofonmålinger<br />
i lytteposisjon og PC-analyser i<br />
medfølgende programvare. Men når alt<br />
er ferdig satt opp og justert, så kan man<br />
lene seg tilbake i lyttestolen og styre<br />
hele musikksamlingen og anlegget med<br />
en liten fjernkontroll i hver hånd.<br />
KViSERUDS TRiUMF<br />
Jeg hadde med et 20-talls testlåter på en<br />
minnepinne, rippet fra egne referanseplater.<br />
Godt plassert i lyttestolen<br />
skrudde jeg opp volumet og la øret<br />
til et knippe velkjente låter.<br />
Det første jeg konstaterer er en<br />
utpreget homogen tonal klangbalanse.<br />
Subjektivt oppfattes den som ørlite<br />
mørk, men det er egentlig en funksjon<br />
av usedvanlig lite forvrengning i diskanten.<br />
Cymbaler og andre lystklingende<br />
instrumenter gjengis med rikelig<br />
mengde energi, spesielt når man spiller<br />
høyt. Bassen går veldig dypt og er<br />
praktisk talt fri for romresonanser. Det<br />
var ikke lagt inn noen festkul i bassen,<br />
så man blir ikke imponert med mindre<br />
innspillingen tilsier det. Den subjektive<br />
klangbalansen er det mest iørefallende<br />
karaktertrekk ved en høyttaler. På<br />
den andre siden så muliggjør DEQX<br />
løsningen enhver frekvensgang. En slik<br />
vurdering av en digitalt styrt høyttaler<br />
blir følgelig som å skyte på et bevegelig<br />
mål. I mine ører virket det dog som at<br />
Erik hadde funnet en optimal innstilling,<br />
som fungerer på de aller fleste inn-<br />
spillinger og når man spiller høyt.<br />
Og høyt spilte vi. Så pass at Erik ble<br />
litt nervøs der han satt på sidelinjen.<br />
Men da viste anlegget sannelig sin<br />
klasse! Lydbildet bare skalerte opp i<br />
størrelse og presenterte en scene som<br />
gikk fra vegg til vegg, og med betydelig<br />
dybde. Det er nettopp her man skiller<br />
snør fra barter innenfor Hi-Fi. De fleste<br />
høyttalere begynner å svette når man<br />
spiller høyt. Litt harmonisk forvrengning<br />
fra elementene, litt kasseresonanser<br />
eller pustestøy fra bassrefleksåpningen.<br />
Stående bølger blir sjenerende,<br />
ulineær reflektert lyd begynner å sløre<br />
til direktelyden, osv. Jeg tror de aller
3 3<br />
94<br />
yh-631 surroundhøyttalere:<br />
fleste drar kjensel på disse symptomene.<br />
Men altså ikke i Gaia. Det er<br />
nettopp fraværet av slike artefakter som<br />
imponerer, nesten uansett hvor høyt<br />
man spiller. De mange diskantdomene<br />
integrerer sømløst uten antydning til<br />
betoning i presensområdet. Oppløsnin-<br />
gen og detaljeringen er tilnærmet like<br />
god som i mine egne bånddiskanter. Du<br />
lytter rett på opptaket, bare så det er<br />
sagt, men alle mine testspor er håndplukket<br />
nettopp mht lydkvalitet, være<br />
seg Leonard Cohen, Jim Reeves, Brian<br />
Bromberg, Lillebjørn Nilsen,<br />
Gaia er et komplett høyttalersystem bestående av 2 høyttalere og<br />
1 DeQX kontrollerboks. Systemet koster 700,000.- og leveres på<br />
bestilling. Signalkilde, forsterkere og kabler etter kundens ønske<br />
kommer i tillegg.<br />
Gaia er grovt sett et 5-veis system, fordelt på 12 elementer i hver<br />
kanal. Det er valgt jevnt over meget kostbare elementer som får jobbe<br />
i hver sin komfortsone, med svært lite membranvandring. Fire 15”<br />
basser spiller fra 16 til 130Hz. De jobber i push-push, to fremover og<br />
to bakover. Bassene drives aktivt. De to parene legger beslag på hvert<br />
sin forsterker og DeQX kanal. området over 130 Hz er passivt delt og<br />
drives av den tredje forsterkeren og DeQX kanalen. Bemerk at det<br />
ligger ingen nivåkorrigering i det passive filteret. all eQ skjer i DeQX<br />
boksen. Her er det 1. ordens 6dB/oktav deling mellom alle elementene.<br />
området mellom 130 og 370Hz dekkes av 2 bass/mellomtoneelementer<br />
som sitter skjult bak stofftrekket. over 370Hz spiller de elementene<br />
man ser i glassfiber-waveguiden. To elementer dekker øvre mellomtone<br />
fra 370 til 1500Hz. To elementer dekker nedre diskant fra 1500 til<br />
6000Hz. en diskant spiller fra 6000 til 40000Hz. Sist men ikke minst har<br />
vi en ambiencediskant på baksiden.<br />
Gaia er et spredningskontrollert høyttalersystem. i bassen er dette<br />
realisert med den spesielle parvise koblingen og styringen i regi av<br />
DeQX. Øvrige elementer har spesialutviklet waveguide (hornlading).<br />
Det er bakgrunnen for glassvingene, som er waveguiden til de to<br />
skjulte øvre bass/nedre mellomtone elementene. Studerer man det<br />
sorte glassfiberskallet på fronten, så ser man at hver elementtype har<br />
individuell waveguide utforming. Prinsippet bak denne sprednings-<br />
kontrollen, og den kompromissløse gjennomføringen, virker på meg<br />
som å være nokså unik i verdenssammenheng.<br />
Springsteen eller A.-S. Mutter.<br />
Gaia gjorde hver og en låt til en lydmessig<br />
opplevelse.<br />
SPREDNiNGSKONTROLL<br />
Kviserud er særdeles opptatt av at en<br />
høyttaler skal ha kontrollert spredning.<br />
Altså at den låter likt off-axis, som onaxis.<br />
I et vanlig lytterom vil jo sluttproduktet,<br />
det du hører i lytteposisjon,<br />
være en blanding av direktelyden og<br />
den reflekterte lyden. Det er derfor Gaia<br />
ser ut som den gjør.<br />
Første innskytelse ved at en høyttaler<br />
låter ”kontrollert”, er ikke nødvendigvis<br />
positiv. Men det er altså spredningen<br />
som er kontrollert, ikke lyden. Tvert<br />
i mot så gir kontrollert spredning et<br />
frislipp av musikken. Akustikken på<br />
innspillingen gjengis med mindre bidrag<br />
fra rommets akustikk. Scenen og<br />
illusjonen av å lytte på levende musikere<br />
blir større. Hos Erik så forsvinner høyttalerne<br />
fullstendig i lydbildet. Perspek-<br />
GAiA<br />
Produsent: Midgard Audio.<br />
Høyde: 204cm<br />
Dybde: Ca 65cm<br />
Bredde: Ca 85cm inkl glass.<br />
Vekt: Ca 350kg pr høyttaler<br />
Max effekt: 7200W RMS kontinuerlig<br />
Frekvensområde: 16-40 000Hz<br />
Max lydtrykk: ca 130dB<br />
Finish: Kundespesifikk
tivet er litt tilbaketrukket, og veldig dypt. Her er bedre<br />
differensiering i dybdeplan enn hva jeg er vant med.<br />
Noen ganger er det som om stortromma står bak høyttalerne,<br />
helt upåvirket av romakustikken. Noen få ganger<br />
fornemmet jeg også at diskanten ble lokalisert litt bakover<br />
i lydbildet, mulig det er en funksjon av det bakstrålende<br />
diskantelementet. Som for øvrig absolutt bidrar til et<br />
luftig og stort lydbilde.<br />
PRESENTASJON<br />
Enhver høyttaler har en signatur i kraft av sin presentasjon.<br />
Altså hvordan den ”presenterer” lydbildet i en gitt<br />
oppstilling. Selv om man plukker fra øverste hylle, så vil<br />
de fleste konstruksjoner ha en forskjellig ”presentasjon”,<br />
være seg Avantgarde, Quad eller B&W. Presentasjonen til<br />
Gaia er altså ”stor scene”, slik som andre store høyttalere<br />
klarer det. Er man vant til å sitte på hybelen og lytte til en<br />
2-veis stativhøyttaler, så blir det nokså puslete i sammenligning.<br />
iNNVENDiNGER<br />
Jeg er bortskjemt med litt mer brutal kraft og kontroll i<br />
bunnoktaven i sistesporet på Jøkleba Live. Jeg er ikke i<br />
tvil om at de fire 15” bassene i Gaia har mer enn nok å<br />
gå på, så det ligger trolig i forsterkerstyringen, eventuelt<br />
justeringen i DEQX.<br />
Jeg noterte meg at mikrodynamikken utglattes litt. Det<br />
låter litt for pent, med den konsekvens at støt og anslag<br />
ikke får den samme realismen. ”Du hører cymbalene, men<br />
du ser de ikke”. Det kunne også ha vært litt mer overtonestruktur<br />
og liv i de aller høyeste fiolintonene i Anne-Sophie<br />
Mutters Carmen Fantasie (spor 6 og 7). Også dette må<br />
tilskrives elektronikken.<br />
Ha dog i mente at Eriks forsterkere og signalkilde er<br />
forholdsvis rimelige. Forsterkerne skal forresten ha sin<br />
del av æren for kontrollen og det store uanstrengte lydbildet.<br />
ICE er sånn sett en billigbillett til ”dyr” forsterkerlyd. Jeg<br />
er uansett overbevist om at høyttalersystemet Gaia tåler<br />
å bli brukt med det råeste som er av signalkilder og forsterkere,<br />
så her er det nok bare lommeboka til Erik som<br />
blir begrensende faktor.<br />
SUM SUMMARiUM<br />
Gaia er et av de beste høyttalersystem jeg har hørt, uansett<br />
pris. Jeg har også et fullrangesystem med romkorreksjon,<br />
og jeg vet hvor vanskelig det er å få en stor høyttaler til å<br />
låte homogent når man spiller høyt i en vanlig stue. Gaia<br />
klarer det med bravur og makeløs finesse. Forhåpentligvis<br />
vil Gaia teknologien dukke opp i nedskalerte modeller<br />
fra Midgard Audio. Takk til Erik og fruen for en hyggelig<br />
lyttestund. 3<br />
95
<strong>Fidelity</strong> <strong>Fidelity</strong> nr 37 nummer kommer 42<br />
96<br />
High-End fra Danmark med store pakker til <strong>Fidelity</strong>.
kommer like før jul!<br />
Billig og bra!<br />
Selv om vi i neste blad sjekker grensene for digital<br />
teknologi ved å teste den kanskje dyreste CD-riggen<br />
på markedet, Ypsilon, vil vi også utvide budsjettsidene<br />
med en rekke råbra produkter som kommer som et<br />
resultat av økt konkurranse.<br />
Den allerede motatte Ypsilon<br />
koster minst 2 komplette<br />
Linn Sondek’er som hver<br />
koster en Fiat 600! Vi har<br />
såvidt hørt på den, og må<br />
innrømme at det så opplagt må være<br />
bedre å være ung og rik enn gammel<br />
og fattig! Det låter, ikke uventet, veldig<br />
bra. Men vil vinyl fortsatt beholde<br />
forspranget på dynamikk? Selvfølgelig<br />
vil vi også sjekke opp Linn’s rimeligste<br />
komplette spiller med Project arm og<br />
MM-pickup til ”bare” drøye 20 tusen.<br />
Er dette noe man kan ønske seg under<br />
juletreet?<br />
Vi planla som kjent at dette bladet<br />
som du nå har i handa skulle bli et<br />
spesialnummer med massevis av høyttalerstoff.<br />
Men 2 måneder er en lang tid<br />
og flere høyttalere kom ikke tidsnok og<br />
en feilbooking til Hamburg kom i veien<br />
for premieren på en ny spennende<br />
høyttaler fra Dynaudio. Samtidig fikk<br />
vi altså tak i noen av de mest interessante<br />
digitalspillerne på markedet, og<br />
omprioriterte bladets mix som best vi<br />
kunne.<br />
NESTEN HiGH-END<br />
Flere høyttalerartikler kommer derfor<br />
i julenummeret, slik som de prisgunstige<br />
Kef XQ 40 som har mer enn<br />
navnet til felles med den store high-end<br />
referansen 207/2. Men også årets EISAvinner<br />
fra B&W, er ankommet for test.<br />
Denne er 10 tusen kroner rimeligere<br />
enn Kef’en, og vi er spente på om det<br />
kan høres. Begge er svært gode kjøp og<br />
helt i grenselandet for det aller beste<br />
med teknologi som drysser ned som<br />
gaver fra high-end bordet.<br />
Likevel er jeg personlig mest spent<br />
på Dali sin rimelige minimonitor<br />
Menuett som til rundt fire tusen kroner<br />
stykket spiller himmelsk bra i mindre<br />
lokaler. Med en brukbar sub kan den<br />
utvilsomt gjøre det bra i litt større rom,<br />
blant annet i vår hjemmekino.<br />
KLASSE A FORSTERKERE<br />
Forsterkere var det lite av i dette<br />
bladet, så vi tar det igjen i neste blad<br />
med noen av verdens etter sigende<br />
”beste” forsterkere fra amerikanske<br />
Lamm Industries. Vi snakker om både<br />
forforsterker og monoblokker i ren<br />
klasse A, samtidig som vi gleder oss til<br />
å høre på en ny kraftigere forsterker<br />
fra April Music, de som står bak den<br />
lille CD-receiveren som trollbant hele<br />
redaksjonen for et års tid siden. Og da<br />
blir prisen noen helt annet…<br />
Men også test av en ny norsk klasse<br />
A forsterker er planlagt i julenummeret.<br />
Den låter helt forskjellig fra Doxa som<br />
vi testet i forrige blad, men er veldig<br />
godt mottatt av et par av redaksjonens<br />
mest erfarne testere. Det er mange<br />
veier til Rom!<br />
BiLDE TiL Hi-Fi’EN<br />
Vi fikk ikke heller ikke i dette bladet<br />
plass til en lenge planlagt ”hjemmekino”<br />
artikkel hvor vi presenterer vårt<br />
nye 6 kanal referanseanlegg som med<br />
enkle metoder bare er marginalt dyrere<br />
enn et vanlig 2 kanals anlegg med<br />
samme lydkvalitet. Vi krysser fingrene<br />
trassig enda en gang, og håper at vi kan<br />
overbevise skeptiske 2-kanalister at en<br />
rimelig Blu-ray DVD-spiller med projektor<br />
eller stor skjerm kan gi deg masser<br />
av musikalske tilleggsopplevelser med<br />
ditt eksisterende stereoanlegg. Men<br />
også at det er fullt mulig å dra nytte<br />
av surroundopplevelsen fra konsertvideoer<br />
og filmer uten at det går utover<br />
lydkvaliteten på musikken din. I alle<br />
våre forslag vil 2 kanals lyd alltid spille<br />
førstefiolin!<br />
Ha en flott høst med mye deilig musikk<br />
for å lyse opp tilværelsen i den mørke<br />
årstid!<br />
Mvh<br />
Knut V. og redaksjonen i Fdelity<br />
97
98<br />
www.audiofidelity.no<br />
Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01<br />
UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT<br />
UTSOLGT<br />
Abonnér på <strong>Fidelity</strong>:<br />
Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver<br />
enklere og rimeligere betaling med viSa etc.<br />
UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT<br />
Nyhet!<br />
nr. 1,2,3,7,8,9,10,12,13,14,29 og 31 er utsolgt<br />
GRATiS NEDLASTiNG AV TiDLiGERE UTGiVELSER<br />
vi har nå lagt ut tidligere utgaver av <strong>Fidelity</strong> på våre nettsider!<br />
Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer.<br />
Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.<br />
www.audiofidelity.no<br />
UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT<br />
UTSOLGT