41 - Fidelity

audiofidelity.no

41 - Fidelity

ungstut, men med erfaring som

en alfahann. Dette kan allikevel

ikke forhindre en viss opplevelse

av statisk fremførsel og ståsted.

Det skal vel sies at undertegnede,

i det minste, har stor sans

for denne tunge, dystre men allikevel

melodiøse heavyrocken

Heaven and Hell er mestere

for. Låttitlene sier vel i grunn en

god del om produktet; «Atom and evil», «Fear», «Bible

black», «Eating the cannibals», vi er vel farlig nær Spinal

Tap til tider, vel? Nå er ikke det noe nytt for Sabbath, så

dette tåler de glatt. I korte trekk er dette en fullblods og

velprodusert skive fra et Black Sabbath som er fratatt

sitt navn. Men alt annet har de beholdt, og ikke bare det,

de tar hånd om det med respekt og vitalitet. Jeg liker

dette. Og spesielt liker jeg at en vokalist som har passert

middagshøyden og vel så det kan synge så til de grader

bra. Dette er steintøft!

Mikael wiehe: Sånger från en inställd skilsmässa

Dette er kanskje den vanskeligste skiva undertegnede

har anmeldt noensinne. Visst har Wiehe alltid levert

sosialrealisme og historier fra livet selv, men akkurat

denne gangen er han vel mer naken enn noen gang før.

Etter denne skiva kan vi vel med sikkerhet si at salig’

Afzhelius’ påstand om at Wiehe alltid skriver sanger om

fugler, nå er kun en god historie. Mange vil vel med en

viss rett hevde at Wiehe ikke er en bluesartist, til tross

for sterke låter som «Basin street blues», men til dette vil

jeg replisere at det finnes få temaer som er mer forknippet

med blues enn nettopp skilsmisser. Og som nevnt

tar artisten oss her med inn i livet på en faen så smertefull

reise, helt uten sikkerhetsnett. Skiva begynner der

sjokket har slått ned i det Wiehe’ske hjem; «Bara som jag

trodde» begynner med tekstlinjene «Jag trodde det va du

och jag, jag trodde på et vi....» og reisen har begynt. Vi

blir med på mannens forskjellige faser av lamslått forvirring,

fortvilelse, raseri, bitterhet, håp og håpløshet, en

emosjonell tour de force av anseelige dimensjoner. Dette

er grusomt gjenkjennbart for oss som har vært der, det

er opprivende, forferdelig og smertefullt å lytte til, her

gis ingen garantier mot tårer, kan jeg love. Hør «Bödelen»,

opplev smerten, føl fortvilelsen. Gå videre med den

skruppelløst selvbiografiske «Om jag ska klara det här»,

en nær 8 minutter lang, suggererende fortelling i ord

og toner, ensomhet og fornektelse.. Opplev bitterheten

i «Och nu vill du komma tillbaka», bli med å ane et håp

om en fremtid i «Kom nära».

Låtene er selvsagt delvis Wiehes visestil, men også

sterkt bluesinspirert, og visselig gjenkjennes J.J. Cale’s

teilbakelente eleganse her og der. Så vel musikalsk som

lydmessig svært så godt gjennomført, selv om bass-

frekvensene så gjerne kunne hatt en tanke mer presisjon.

På den annen side er det ikke akkurat den gode

lyden som er ment å være budskapet her.

Det er på mange måter som å være med inn i noe så

privat at det er ubehagelig, samtidig som det er fantastisk

som et dokument over mannens følelsesliv og smertebehandling

når noen har stumpet sin glødende sigarett

i senteret av hans sjel. «...hoppet är segt, hoppet vill som

sagt inte dö, hoppet kämpar

emot, som en flådd sprattlande

kanin mellan fingrarna.

Men jag måste forsöka ta kål

på det, bita huvudet av det,

banka det i väggen, stampa i

hjäl det....»

En helt jævelig skive.

Smertefullt vakker.

kp_halv_hjemmekino:Layout 1 22-01-09 14:53 Side 1

KONTRAPUNKT HI-FI

- the one and only

Linn Sneaky DS, neste generasjon CD-spiller

Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel 22 60 11 02,

info@kontrapunkt.no, www.kontrapunkt.no

67

More magazines by this user
Similar magazines