41 - Fidelity

audiofidelity.no

41 - Fidelity

3 3

70

Plateomtale/bandpresentasjon

nytt på nytt

for

OrBO

2009 har vært et begivenhetsrikt år for Ole Reinert Berg-Olsen

og hans trofaste bandkumpaner i The Longshots.

AV JAN MyRVOLD

nytt kjøkken og stueinteriør spandert av Kjersti

Bergesen og teamet i TV2-serien «Tid for

hjem». I samme anledning nytt stereoanlegg

bestående av Music Hall CD, Copland 405 og

Klipsch RF82, etter eget utsagn å ha hentet

inspirasjon i en herværende trykksak av glanset papir og

gilde farger. Nytt album og ny platekontrakt har de også fått.

Og en aldri så liten Spellemannspris på kjøpet. Sånn kan det

altså gå hvis man leser de riktige publikasjoner.

BLUE MOOD

Stemningen var nok alt annet enn typisk blå da platemogul

Eric Malling kunne konstantere at et band fra hans label endelig

kunne hente hjem en Spellemann. Året før hadde han jo

to finalister i Vidar Busk og Bjørn Berge, som bare måtte se

på da Rita Engerdalen stakk av med den massive bronseharpa.

At han skulle innkassere den prestisjetunge prisen

med nettopp ORBO & The Longshots året etter, kom meget

overraskende både på Malling, bandet selv og hele det norske

bluesmiljøet. For ORBO-gjengen har aldri spilt klassisk blues,

heller ikke på vinneralbumet «High Roller», som var bandets

tredje fulllengder. Alle i løpet av like mange år. Da føles det

bare naturlig å følge opp med sitt fjerde – med tittelen

«Masquerade» allerede nå.

Kanskje like naturlig at de store plateselskapene fatter

interesse når et band signert til et lite og uavhengig selskap

som Blue Mood vinner en Spellemannspris. Marginalt større

Sony/BMG klarte ikke å holde fingrene av fatet, og sikret seg

i sommer signaturen til Ole og gjengen. Kanskje ikke helt

tilfeldig at det ble nettopp Sony/BMG, da albumet i hovedsak

er spilt inn i den herostratisk berømte gitarhytten til verdens

mest musikalske hobbit. Altså Idol-Kurt, som også har vært

svært delaktig i innspillingprosessen, hvor både han, Erik

Grønner og Ole Reinert selv står oppført som produsenter.

SAMSPiLT

Ole Reinert har spilt gitar siden han var syv, og Longshotsgjengen

har per dags dato holdt sammen i tykt og tynt i cirka

syv år, og har da også rukket å bli et meget kompetent og

samspilt band som alle gangene undertegnede har opplevd

dem på scenen har innfridd til fulle. Ikke minst har de både

utstråling og en smittende spilleglede som gjør det vrient for

publikum å holde seg i ro. Ekstra moro er det når de har med

seg blåsertrioen The Longhorns, tre godt skolerte Askergutter

som så vidt er ute av tenårene. Noe av hva de står for kan

også høres på «Masquerade».

ORBO & The Longshots er altså intet bluesband, selv om

de har elementer av blått i musikken sin. En mer treffende

betegnelse vil nok være «americana». Eller rett og slett tidløs

rock and roll basert på klassiske elementer fra moderne amerikansk

musikkhistorie, hvor det melodiøse står i sentrum.

Ole Reinert er selv opphavsmann til alle de elleve låtene,

hvorav en – «Preaching To The Choir» - er oppført med

perkusjonist/vokalist Ine Tumyr som co-forfatter. Produksjonen

har fått en litt glattere og mer polert struktur enn de

tre foregående utgivelsene, ikke en uvanlig utvikling hos et

band som går fra en slags indie-tilværelse til et mer mainstream

orientert selskap over natten. Men det låter langt fra

suppesøtt, der det sparkes kontant igang med Stones-riff i

«High Life Companions», hvor også pianotemaet fra «Lady

Madonna» er smuglet inn på en fiffig måte. Tangentmann

Reidar Opdal fyller på med Benmont Tench-inspirert B3, og

dagsorden er satt. Nevnte Opdal har aldri lagt skjul på at han

er en stor beundrer av nettopp Tench. ORBO selv har også

tydelig fanget opp et eller annet fra tidlig Petty, også i måten

han synger på, uten at han av den grunn skal beskyldes for

plagiering. Det er fortsatt lov til å ha forbilder. Og egentlig

er det ganske lenge siden nevnte Petty låt så frisk og vital

-eller så «klassisk Petty» som ORBO & The Longshots gjør i

førstesinglen «»Rock & Roll City»!

Albumet holder jevnt høy standard både på låtmateriale

og fremføring, og spesielt i låter som «Four Strong Winds»

og «Night & Day» viser Ole Reinert også at han er en kreativ,

funky og fremfor alt dyktig gitarist som kan gjøre uventede

ting og samtidig sy det inn i lydbildet på en naturlig måte.

ORBO & The Longshots har aldri hatt som mål å finne

opp kruttet på nytt, og virker totalt upretensiøse. Tvert i mot

virker de dønn ærlige og respektfulle overfor den musikktradisjonen

de tilhører. «Masquerade er at album som uten

å virke ensformig, inneholder mange potensielle radiohits.

Ikke minst avslutningen «45 R.P.M» og tittellåta «Masquerade».

Begge duettballader, hvor Ine Tumyr kommer ordentlig

til sin rett. Joda, alt tyder på at også 2010 kan bli et godt år

for ORBO & The Longshots. Lykke på reisen! 3

More magazines by this user
Similar magazines