You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2/2010 8. årgang<br />
43<br />
NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-<br />
INTERPRESS NORGE<br />
returuke: 13<br />
Skandinavisk High-End magasin<br />
Dynaudio<br />
Consequence<br />
Vinylrøverkjøp:<br />
VPI ClassIC<br />
Nye budsjettreferanser:<br />
Dali og Hegel<br />
Kinoloftet: 3D lyd og bilde<br />
<strong>Dansk</strong> <strong>special</strong>: X-<strong>tra</strong> <strong>sider</strong><br />
Densen • Dynaudio • Dali • <strong>Dansk</strong> rørpre • <strong>Dansk</strong>e skribenter<br />
Godt norsk • Skeive skiver • Blanda aukustiske drops •<br />
Hi-fi kronikk • Hjemme hos • Sec. opinion • Anmeldelser
Skandinavisk<br />
hi-fi<br />
Danmark, Sverige og Norge er betydelige<br />
aktører på vedensmarkedet når det<br />
gjelder toppkvalitets musikkanlegg. Over<br />
hele verden oppleves den typiske skandinaviske<br />
”sound” som naturlig, ærlig og<br />
ufarvet. Det er derfor neppe tilfeldig<br />
at den betydelige danske høyttalerprodusenten<br />
Dynaudio i store reklameoppslag<br />
omtaler seg som ”de ærlige dansker”. Deres siste modell<br />
Consequence pryder forsiden av dette <strong>Fidelity</strong> og får betydelig oppmerksomhet<br />
også inne i bladet. Den er da også lydmessig det flotteste<br />
og noe av det ærligste vi har hørt. Størrelsen er imidlertid et problem,<br />
men ikke for Trond Torgnesskar som i sin ”second opinion” innrømmer<br />
at han uansett ikke har råd til en så rådyr musikkgjengiver!<br />
Men danske høyttalerprodusenter gir seg ikke så lett, og fra Dali<br />
opplever vi den kanskje ”beste” minimonitoren vi har hørt på denne<br />
siden av titusen norske kroner. Begge benytter råelementer hvis teknologi<br />
i utgangspunktet nedstammer fra 60-tallets SEAS i Moss. Som igjen<br />
ble startet av en herr Madsen fra Danmark!<br />
Begge disse artiklene og flere andre artikler om danske produkter, eller<br />
utstyr fra danske importører, var planlagt i god tid før vi fikk vite at<br />
kollega High <strong>Fidelity</strong> gav opp videre drift. Hi-Fi stormakten Danmark<br />
var uten eget blad!<br />
<strong>Fidelity</strong> var nesten ferdig da vi ble kontaktet av flere av de gamle<br />
High-<strong>Fidelity</strong> skribentene som gjerne ville skrive for oss. For å få til<br />
dette, besluttet vi derfor å utvide sideantallet. Men også for å trykke<br />
det i et betydelig større antall enn før. Vi prøver simpelthen å øke vår<br />
utbredelse i Danmark nå som det ikke lenger er noen tær å tråkke på.<br />
Tvert imot håper vi at både tidligere medarbeidere, som vil skrive på<br />
sitt morsmål, pluss de mange danske hi-fi entusiaster, vil ha glede av<br />
dette. Også for andre lesere vil dette være veldig positivt da det kan<br />
sikre fortsatt stabil drift av Skandinavias største hi-fi blad.<br />
I dette bladet vil du derfor finne artikler på alle tre skandinaviske<br />
språk! Men siden bladet har sin opprinnelse i Oslo, blir de fleste artikler<br />
skrevet på norsk. Vi vet at mange i Sverige ville kjøpe <strong>Fidelity</strong> om vi<br />
oversatte det til svensk og har derfor dette til kontinuerlig vurdering.<br />
<strong>Dansk</strong> og norsk skriftlig burde være mye nærmere hverandre sprog/språkmessig,<br />
men vi har allerede sett noen leserinnlegg på internett<br />
i Danmark hvor man uttrykker skepsis til å lese norsk. I fremtiden<br />
tror vi uansett at langt flere artikler vil bli skrevet på dansk.<br />
Men vi har allerede tusen lesere i Danmark som ikke opplever dette<br />
som noe problem. Og vi må uansett sette tæring etter næring. Hver<br />
eneste utgivelse av <strong>Fidelity</strong> har sitt eget regnskap slik at vi er sikret et<br />
overskudd – lite men godt – FØR vi går i trykken. Det er i praksis<br />
annonsørene i det enkelte land som bestemmer hva som videre skjer.<br />
Vi vil uansett bli flinkere til å innhente relevante priser fra både<br />
Danmark og Sverige for å ta mer på alvor at <strong>Fidelity</strong> faktisk er et<br />
SKANDINAVISK hi-fi og musikkblad. Vi har mange planer, men det vil<br />
ta enda litt tid før vi har skapt det skandinaviske hi-fi og musikkblad<br />
som vi drømmer om.<br />
Men vi drømmer!<br />
Mvh<br />
Knut V, red. og utgiver<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Knut Vadseth<br />
knuvadse@online.no<br />
Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24<br />
Skribenter i dette nummer<br />
Gunnar Brekke<br />
Rolf Inge Danielsen<br />
Jan Myrvold<br />
Tore Dag Nilsen<br />
Stein Arne Nistad<br />
Håkon Rognlien<br />
Sam Ross<br />
Trond Torgnesskar<br />
Knut Vadseth<br />
<strong>Dansk</strong> redaksjon<br />
Kurt Lassen<br />
Jan Nielsen<br />
Kenneth Pilegaard<br />
Foto<br />
Knut Vadseth<br />
Grafisk design<br />
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80<br />
www.ideverkstedet.no<br />
Trykk<br />
Printall<br />
Annonseavdeling<br />
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)<br />
Annonsemateriell<br />
annonse@ideverkstedet.no<br />
Kontakt redaksjon<br />
post@audiofidelity.no<br />
Diskusjonsforum<br />
www.audiofidelity.no<br />
Abonnement service:<br />
MediaConnect AS<br />
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo<br />
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01<br />
fidelity@kundetjeneste.no<br />
Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />
www.audiofidelity.no<br />
post@audiofidelity.no<br />
Tlf: 22 44 38 12<br />
Etterbestilling av artikler som PDF:<br />
Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post<br />
Oppstart kr. 100 pr. blad.<br />
kristin@ideverkstedet.no<br />
Utgiver<br />
Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />
Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo<br />
ISSN 1503 4291<br />
Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver.<br />
Denne bestemmelse gjelder også enhver form for<br />
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på<br />
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />
www.audiofidelity.no<br />
3
4<br />
Innhold<br />
43<br />
nr 2/2010<br />
6<br />
Brev<br />
12<br />
Dynaudio Consequence<br />
Ultimate Edition<br />
22<br />
Sec. op. Dynaudio Consequence<br />
24<br />
Mc Intosh MC 75<br />
effektforsterker og C 22 pre<br />
28<br />
Besøg hos Densen<br />
32<br />
Gruppetest:<br />
<strong>Dansk</strong>, norsk eller svensk?<br />
38<br />
Marantz Pearl integrert<br />
forsterker og SACD spiller<br />
46<br />
Lamm L2 Reference rørpre<br />
48<br />
Sec. op: Ypsilon cd-spiller<br />
50<br />
VPI Classic<br />
30 års jubileumsmodell<br />
53<br />
Oppbygning VPI Classic<br />
54<br />
Geneva Sound System Model S<br />
56<br />
Musikkomtaler: Godt norsk
58<br />
Musikkomtaler: Skeive skiver<br />
62<br />
Musikkomtaler:<br />
Blanda aukustiske drops<br />
64<br />
Musikkomtaler: Audiofil støy?<br />
66<br />
Hi-fi kronikk:<br />
Kone till en HiFi nõrd<br />
68<br />
Med kost og spand:<br />
Forårsrengjøring<br />
70<br />
Budsjett:<br />
Dali Mentor Menuet minimonitor<br />
74<br />
Budsjett:<br />
Hegel H100, integrert forsterker<br />
76<br />
Usher Audio Dancer Mini One<br />
80<br />
Anmeldelse af<br />
LFD Audio Zero LE mk.3<br />
84<br />
Hjemme hos Runar<br />
88<br />
Thorhauge Audio pre+RIAA<br />
92<br />
Kinoloftet: 3D lyd og bilde<br />
104<br />
Neste nummer<br />
5
6<br />
Brev til<br />
Hej Knut – Godt nytår!<br />
Jeg har med stor interesse læst om årets anlæg 2010 (Sony<br />
SACD XA5400ES + Hegel H100 + B&W CM9), og sammenlignet<br />
det med beskrivelsen af årets anlæg 2009 (Aura<br />
Note + PSB Imagine T).<br />
I beskrivelsen af Aura Note blev der sagt at det var tæt på<br />
high end, og det samme siges om årets anlæg 2010, så<br />
jeg er nysgerrig efter at få at vide, hvad der mangler i<br />
årets anlæg 2010 for at det i jeres øjne ville berettige til<br />
betegnelsen high end, eftersom det jo næsten er dobbelt<br />
så dyrt som 2009 anlægget.<br />
Derudover er jeg nysgerrig efter at få at vide 1) hvad mener<br />
I er de største svagheder ved det samlede nye årets anlæg,<br />
og 2) hvad er dette nye anlæg henholdsvis bedre og<br />
dårligere til, om noget, i forhold til sidste års?<br />
Jeg vil se meget frem til dit svar, for det kan blive afgørende<br />
for hvilket af de to setups jeg vil gå efter. Jeg har allerede<br />
lyttet til Aura Note, omend med højtalere fra Penaudio<br />
og System Audio (som jeg fik at vide ikke på nogen måde<br />
skulle stå tilbage for PSB), og var meget imponeret af<br />
specielt gengivelsen af akustisk musik, men jeg syntes at<br />
der manglede noget bas og tryk på især den hårdere musik<br />
(metal). Ved samme lejlighed lyttede jeg til Hegel H100,<br />
men den var ikke spillet til og imponerede mig, sandsynligvis<br />
derfor, ikke. Det letteste ville selvfølgelig være om jeg<br />
selv kunne lytte til de to samlede “årets anlæg” lige efter<br />
hinanden, men det er desværre ikke muligt her hvor jeg<br />
bor, så jeg vil støtte mig meget til hvad du skriver.<br />
De bedste hilsener<br />
Martin fra Danmark<br />
Hei Martin!<br />
Jeg synes selv det skulle ha vært gøy å hørt disse side ved<br />
side, men det blir det neppe anledning til. Forskjellen er<br />
nok ikke all verden lydmessig, hvilket mer enn indikerer<br />
at hi-fi, som i begge disse tilfellene er helt i grenselandet<br />
mot seriøs high-end, begynner å låte stadig mer korrekt,<br />
og dermed også likt.Men PSB’ene var en viktig del av<br />
Aura Note analegget! (Den siste Dali Menuett kan være<br />
et alternativ om du ikke får tak i PSB i Danmark)<br />
Den største forskjellen mellom disse anleggene er selvsagt<br />
mulighetene til å spille høyt i store rom. Årets anlegg er jo<br />
mye større, på alle måter. Selv om vi var sjokkert over lydkvaliteten<br />
på Aura Note, er jo dette er mindre anlegg med<br />
gjennomgående langt mindre krefter. Likevel hadde dette<br />
et god tredimensjonalitet og detaljering, mens kombinasjonen<br />
Sony, Hegel og de store gulvstående B&W høyttalere<br />
vil gi enda mer trøkk i større rom, ikke minst i dypbassen.<br />
Men begge er glimrende og vel verd pengene.<br />
Jeg tror også at begge er veldig vellykkede kombinasjoner<br />
som det ville være nærmest uråd å finne frem til på egen<br />
hand. De respektive komponentene er jo fra ulike leverandører<br />
og har vel knapt nok vært koplet sammen før de<br />
– ikke helt tilfeldig – kom under samme tak hos <strong>Fidelity</strong>.<br />
Mvh<br />
Knut<br />
Peak eller Respons?<br />
Hej Knut!<br />
Gillar Respons högtalare men är nyfiken på Peak Consult<br />
Incognit X.<br />
Lyssnar på allt utom klassiskt och jazz.Respons Grand Artist<br />
D 60-65000 sek eller Incognito X begagnad 83 000 sek.<br />
Förstärkare blir troligen Krell 400 xi<br />
Vänligen Fredrik Lidén,<br />
Sverige<br />
Dette blir uansett et flott anlegg, men aller best på jazz og<br />
klassisk???Klangbalansen på disse høyttalerene er ganske<br />
like, også alle andre parameter, så du kan neppe gjøre noe<br />
dumt da det synes som du har funnet din lydsignatur. Som<br />
du vet er undertegnede veldig fornøyd med Respons, men<br />
dette er jo ren synsing som alle kan bedrive uten at du skal<br />
ta det som noe facitsvar.<br />
Mvh<br />
Knut<br />
Hei <strong>Fidelity</strong>!<br />
Vet ikke om jeg skal smile, eller gråte. Det siste, fordi<br />
danske ”ærverdige” High <strong>Fidelity</strong> har lagt ned bladet sitt.<br />
Det andre – smile – fordi jeg til nå ikke har fanget opp en<br />
eneste kommentar om nedleggelsen. Det må jo bety at<br />
savnet ikke kan være så stort, selv om jeg selv savner det.<br />
Vel, jeg savner mest det gode gamle danske bladet, slik<br />
det var før de begynte å fatte interesse for PC-lydkort,<br />
TV-skjermer og billigst mulig hi-fi apparater. Fremfor den<br />
oppgaven de hadde som blad tidligere, ved at de vedlikeholdt<br />
og fremmet hi-fi interessen med produkter over<br />
Elkjøp-nivå. Kan være flere mener som meg, med påfølgende<br />
lite interesse for bladet de siste årene. Noe som jeg også<br />
(motsatt) tror gjenspeiles i form av vårt eget norske <strong>Fidelity</strong>,<br />
som til tross for å bli dømt ned av alle forstår-seg-på-folk<br />
viser de har livets rett. Jeg kan heller ikke la være å tenke<br />
på de hundrevis av innlegg som til nå er postet på nettet,<br />
hver gang det utkommer en ny utgave av <strong>Fidelity</strong>, med alt<br />
fra halleluliarop til slakt uten bedøvelse.<br />
Mens når selvste High <strong>Fidelity</strong> blir borte fra bladhyllene,<br />
nei da er det ikke en eneste en som en gang gidder å<br />
kommentere det… Konklusjonen må jo bli at <strong>Fidelity</strong><br />
engasjerer! Bra, for ingen av oss har hi-fi som interesseområde<br />
fordi vi må, men fordi vi har lyst.<br />
Jeg, og trolig mange med meg, vil trolig håpe på at <strong>Fidelity</strong><br />
nå utvider horisonten. Og i praksis er med på å dekke bladtapet<br />
etter HF´s bortgang i Danmark og Sverige. Konklusjonen<br />
må bli; fortsatt takk for at dere gidder lage <strong>Fidelity</strong> for<br />
oss ”raringer” med hi-fi som interesseområde! Samtidig<br />
som jeg vedder en sixpack Tuborg og Pripps på at mange<br />
likesinnede i vår naboland nå i vesentlig større grad vil lese<br />
<strong>Fidelity</strong> fra steinrøysa Norge!<br />
Bjørn Magnussen<br />
Nesodden
Veien videre<br />
for <strong>Fidelity</strong><br />
E tter<br />
42 år i bransjen har dansk-svenske HIGH <strong>Fidelity</strong><br />
lagt ned sin virksomhet. Det er trist når en slik bauta<br />
i det skandinaviske hifimiljøet blir borte. Dette er vel<br />
også en indikasjon på hvordan det står til med bransjen<br />
– i Sverige og Danmark i særdeleshet.<br />
NYE SKRIBENTER.<br />
For <strong>Fidelity</strong> ser vi dette som en mulighet til å ekspandere<br />
og i ennå større grad leve opp til vårt mål om å bli et<br />
samlende ”Skandinavisk High-End magasin”. Med HIGH<br />
<strong>Fidelity</strong> borte er <strong>Fidelity</strong> det eneste gjenværende skandinaviske<br />
magasinet med fokus bare på lyd og musikk.<br />
Vi rekrutterer de beste skribentene fra HIGH <strong>Fidelity</strong><br />
og håper at så mange som mulig blir med på laget. Dette<br />
<strong>Fidelity</strong> #43 er derfor utvidet for å kunne ha eks<strong>tra</strong> fokus<br />
på danske produkter.<br />
STøRRE DISTRUBUSjON.<br />
Med reforhandlet avtale med Interpress som distrubuerer<br />
<strong>Fidelity</strong> i alle de tre skandinaviske landene blir bladet en<br />
vesentlig større aktør. I Danmark og Sverige vil bladene bli<br />
lagt ut i alle de kioskene som tidligere solgte HIGH <strong>Fidelity</strong>.<br />
Dette betyr at antall <strong>Fidelity</strong> som legges ut til løssalg i disse<br />
landene øker vesentlig. Videre øker Narvesen antall utsalgssteder<br />
i Norge, så vi har totalt økt opplaget vesentlig for å<br />
møte etterspørselen. Vi har også flere kampanjer gående,<br />
slik som den avfotograferte vindusutstillingen i Oslo’s<br />
mest beglodde vindu.<br />
FLERE UTGIVELSER.<br />
Med muligheten til å selge flere blader benytter vi anledningen<br />
til å øke antall utgivelser i året fra 6 til 8. Dette<br />
innebærer et nytt <strong>Fidelity</strong> hver 6. uke. For å få dette til<br />
å fungere er dette <strong>Fidelity</strong> #43 bli fremskyndet noe,<br />
og senere blader kommer med kortere mellomrom.<br />
De som har årsabonnement, vil få sine 6 blader, mens nye<br />
abonnenter i løpet av kort tid vil betale for 8 nummer.<br />
Vi forsøker foreløpig å unngå noen drastisk prisøkning<br />
nettopp ved å øke opplaget ved bedre distribusjon i hele<br />
Skandinavia. Dette håper vi kan generere flere annonser i<br />
dette spleiselaget mellom kjøpere og selgere av topp utstyr<br />
for å få enda mer glede av musikken. Men på grunn av<br />
høy porto må vi avslutte vår kampanjepris i Sverige og<br />
Danmark både for løssalg og abonnement.<br />
Men fremdeles vil vi være bare litt dyrere, men mye<br />
bedre, akkurat som de musikkanleggene vi skriver om…<br />
Kv<br />
<strong>Fidelity</strong> fremover<br />
Registrer leders beretning med en mulig bekymring..<br />
(ref nedleggelse av H.F)<br />
Tro meg Knut, hadde jeg hatt fasiten på hvordan eksistens<br />
grunnlaget for ett troverdig hifi magasin skulle være så<br />
hadde jeg startet et selv…<br />
Tror du er inne på noe, skriv gjerne om mere musikk. Men,<br />
da tror jeg du må ansette nye skribenter som skriver slik<br />
”ungdommen”(nye intressenter) ønsker, samt å beholde<br />
den ”gamle”kjernen intakt(for oss ”nerdene”) Og dette<br />
gjelder i høyste grad også for test av nye produkter.<br />
Skal du fenge ungdommen, er det viktig at skribent<br />
”taler”samme språk. Hva med å utvide feltet til også å<br />
inkl. bilde, test av TV. (uten å gå L&B i næringen..) inkl<br />
musikkdvd i bladet, om så antall <strong>sider</strong> må økes, likedan<br />
prisen…?<br />
Berømmer innsatsen deres og ønsker dere alle<br />
ett riktig fidelity godt nytt år !<br />
Mvh GeirB<br />
Hej Knut<br />
Tak for et rigtigt godt magasin. Jeg har en lille bøn:<br />
Jeg læser ofte jeres produktanmeldelser, hvor I ofte beskriver<br />
musikken I har lyttet til undervejs. Men når jeg så senere<br />
lige skal finde musikken (som jeg måske ikke helt kan huske<br />
hvad hedder), har jeg svært ved at finde notatet i teksten.<br />
Har I mulighed for at high-light’e (med fed eller farvet<br />
skrift, farvet boks omkring, eller andet) tekststykker i<br />
anmeldelserne, hvor den lyttede musik indgår - eller<br />
have en faktaboks hvor kunstnere/<strong>tra</strong>cks er nævnt.<br />
Det er altid dejligt at støde på ny, ukendt musik,<br />
man kommer til at påskønne.<br />
Fortsæt endelig med Skandinaviens bedste hifi- (og musikmagasin).<br />
PS: Kunne det være en ide med samme fokus på danske/<br />
svenske musikudgivelser, som I har på de norske udgivelser<br />
(nu I jo er Skandinaviens bedste...)?<br />
Med venlig hilsen<br />
Jesper<br />
Hei Jesper!<br />
Jeg er redd at vi i testesammenheng ofte spiller noen av<br />
de samme platene igjen og igjen, nettopp fordi vi kjenner<br />
dem og vet hvordan de låter på annet utstyr. Men når<br />
det kan være relavant, synes jeg det er en god ide. Og ja,<br />
det bladet du nå leser er mer ”dansk” enn før. Og det er<br />
selvfølgelig ikke helt tilfeldig. Sammen med flere medarbeidere<br />
fra tdligere ”High.<strong>Fidelity</strong>” ønsker vi å bli et best mulig<br />
tilbud for high-end entusiaster i både Danmark og Norge.<br />
Og selvfølgelig også Sverige, men der har vi litt større<br />
sprogproblemer og må på sikt eventuelt lage en egen<br />
svensk utgave. Men først får vi se hvor godt vi blir mottatt<br />
i ditt land...<br />
mvh<br />
Knut V.<br />
<strong>Fidelity</strong> Index 2010 ligger nå ute på<br />
www.audiofidelity.no<br />
7
3 3 3<br />
8<br />
Electrocompaniet får kjempeomtale:<br />
VIkIngEnE<br />
Norske Electrocompaniet får glimrende omtale av<br />
vedens ledende hi-fi blader i England og USA<br />
Den opprinnelige Two Channel Ampliwire fra Norge, ble for<br />
en generasjon siden genierklært i amerikanske high-end<br />
blader som verdens beste <strong>tra</strong>nsistor effektforsterker, tross<br />
sølle 25 watt som var noe lite til å drive datidens tungdrevne<br />
høyttalere. Også dengangen var skepsisen stor her hjemme til at<br />
norske produkter kunne måle seg med de beste utenlandske, og<br />
den siste tidens glimrende tester av velkjente EC-produkter, har<br />
nok også forundret endel high-endere som villig betaler mye mer<br />
for spesielt amerikanske toppgreier.<br />
Pussig nok er det ikke ”verstingen” NEMO som får all oppmerksomheten,<br />
den er det norske Lyd&Bilde som endelig oppdager<br />
etter mange år på markedet, men det handler minst like mye<br />
om den klassiske<br />
120 watteren i ulike<br />
varianter, og nå sist<br />
med den steingamle<br />
AW 180<br />
moniblokker som får forsiden og hovedartikkelen i julenummeret<br />
av det respekterte Absolute Sound fra USA (se bildet).<br />
Anthony H. Cordesman tester her et ”high-end” system med<br />
den rimelige ECC-1 CD-spiller, den rimeligste 4,7 forforsterkeren<br />
pluss de velkjente monoblokkene AW 180 som de mer typisk<br />
high-end aspirerende og dobbelt så dyre NEMO er basert på.<br />
Vi snakker derfor om utstyr som er ganske rimelige i Noge og<br />
resten av Skandinavia, og mener faktisk at 180-watterne hadde<br />
fortjent toppladeren og 4,8 (og aller helst DP pre som EC også<br />
leverer!) for optimalt resultat.<br />
Likevel berømmer Cordesmann hele systemet som særdeles<br />
er tilbake!<br />
musikalsk og realistisk, og med en nærmest ”røraktig” mellomtone.<br />
På tross av en ganske stiv pris i forhold til den norske,<br />
slår han fast at særlig AW 180 er en usedvanlig bra high-end<br />
forsterker med fantastisk rom og total mangel på stressfaktor. Og<br />
han berømmer ikke minst den kjellerdype bassen som han mener<br />
er langt bedre enn det man kunne forvente i forhold til oppgitt<br />
effekt.<br />
I Norge er alle disse produktene, også AW 180, nærmest be<strong>tra</strong>ktet<br />
som mellomklasse hi-fi utstyr. Testen i Absolute Sound mer<br />
enn indikerer dette som ærlig og særdeles musikalsk utstyr i highend<br />
klassen, og med AW 180 som noe av det beste man kan få<br />
tak i om musikalsk ærlighet er kriteriet. Så strålende bra er testen,<br />
at vi i <strong>Fidelity</strong><br />
føler at et fornyet<br />
bekjentskap er<br />
nødvendig, selv<br />
om det som står<br />
i siste Absolute Sound er særdeles tett på det <strong>Fidelity</strong> (og Audio)<br />
skrev for mange år siden, inkludert det om ”rørklangen” som vi<br />
har fått mye pepper for.<br />
”En tilbakekomst i triumf” skriver Absolute Sound på sin forside<br />
om norske Electrocompaniet.<br />
Vi bare gratulerer med den mest oppisktsvekkende strålende<br />
omtale vi kan huske å sett siden Audio Critic utropte Electrocompaniets<br />
”Two Channel Ampliwire” som verdens antagelig beste<br />
<strong>tra</strong>nsistor forserker. Klart vi norske hi-fi entusiaster er stolte!<br />
«En tilbakekomst i triumf»<br />
KV
Sakset fra Hi-Fi-sen<strong>tra</strong>len:<br />
Er distributørene feige?<br />
Jeg fyrer av ei breiside mot to av de mest etablerte distributørene<br />
i Norge. Dette er er på ingen måte en generell<br />
kritikk av distributørene.<br />
MEN...Sist gang jeg stakk hodet innom nevnte jeg at det<br />
kunne vært spennende om de kunne få <strong>Fidelity</strong> til å teste et<br />
produkt jeg vurderer å kjøpe. Svaret var noe overraskende:<br />
”vi er skeptiske til å sende komponenter til test hos <strong>Fidelity</strong><br />
da vi synes testresultatene er så avhengig av de andre komponentene<br />
i testanlegget”.<br />
En annen distributør jeg snakket med synes måten<br />
<strong>Fidelity</strong> hadde testet på var dårlig. Dette til tross for at<br />
konklusjonen i testen var glimrende! Gratis reklame(?)!<br />
Er ikke dette en feig innstilling? En ting er at dette er<br />
delvis riktig. Men <strong>Fidelity</strong> tester ut ifra hva jeg forstår<br />
komponenter i et referanseanlegg som de kjenner godt.<br />
Dermed burde dommen i hvert fall gi en pekepinn. Videre<br />
blir konsekvensen at de ved denne holdningen frarøver<br />
kundene muligheten til å lese en annen lytteopplevelse enn<br />
ens egen. Jeg bruker slike artikler som et supplement til<br />
egen lytteopplevelse ved valg av komponenter.<br />
Tintoretto<br />
Selvfølgelig er enhver hi-fi komponent avhengig av de<br />
andre produktene i kjeden for å komme til sin rett. Ingen<br />
i hele verden kan høre på en forsterker uten å bruke både<br />
signalkilde, kabler og høyttalere som alle har sin egen<br />
lydsignatur. Derfor bruker vi velkjente ”referanser” i resten<br />
av kjeden. Dette er produkter som burde være gode nok til<br />
å slippe gjennom det aller meste, men som– enda viktigere<br />
– er lydmessig så velkjente at vi kan sub<strong>tra</strong>here disse særtrekk<br />
fra totallyden. Dette nettopp for å identifisere klangen<br />
og de andre lydegenskapene fra det testede produktet.<br />
Vi blir litt forbauset over at enkelte aktører er så fokusert<br />
på å ”vinne” enhver test, at de etter å ha blitt en god<br />
nummer 2 eller 3, s<strong>tra</strong>ffer oss med skittkasting overfor<br />
felles kunder (!) og at produktene deretter plutselig er<br />
utilgjengelig. Ja, jeg synes det er feigt. Enda verre; jeg er<br />
overebevist om at det er dumt for både leverandør, kjøpere<br />
og oss i <strong>Fidelity</strong> som prøver å skape begeistring og glede<br />
over de mange gode tilbudene som finnes der ute. Men<br />
som nekter å være salgsvdelingens forlengede arm. Vi er<br />
særdeles bevisst-for alles skyld- at vi representerer BÅDE<br />
annonsører og lesere.<br />
Mvh<br />
Knut V.red.<br />
Takk for eposten med spørsmål om å få bruke dette fra<br />
hifisen<strong>tra</strong>len. Det gleder meg at dere fatter interesse for<br />
innlegget. Ja, dere kan godt bruke dette i neste nummer av<br />
<strong>Fidelity</strong>.<br />
Generelt synes jeg det er en stor styrke ved <strong>Fidelity</strong> at dere<br />
er opptatt av hva Hi-fi-Norge mener. Det er sterke meninger<br />
der ute hva angår bladet. Synes innlegget til Vadseth<br />
i siste nummer er både betimelig og interessant. Hva skal<br />
skje med Skandinavias eneste rendyrkede hi-fi magain?<br />
Etter min mening trenger dere ikke gjøre så mye når det<br />
kommer til markedstilpassning og kundesegment med<br />
mindre nedgang i reklameinntekter tvinger dere til det.<br />
Muligens kan flere gjesteskribenter bidra med spennende<br />
variasjon. Hjemme hos - reportasjer kan også være en idé.<br />
Eneste konkrete tilbakemeldingen jeg vil gi er at forsvarstaler<br />
hver gang dere tester dyre produkter er unødvendig.<br />
<strong>Fidelity</strong> er underholdning og sengelektyre. De som måtte<br />
finne slike tester uinteressant kan bare ble tre <strong>sider</strong> videre.<br />
Hva er problemet?<br />
Hilsen<br />
Eddie<br />
Hei!<br />
Hadde bare et spørsmål vedrørende reportasje fra<br />
Hortenmessa i <strong>Fidelity</strong>.<br />
Det var mye flott på utstillingen og skulle gjerne ha vært der.<br />
Jeg savnet dog en omtale av standen fra Audio Media,<br />
hørte at det var flott oppsett der med både Jadis og EAR.<br />
Kan du ærlig gi meg en grunn til at nevnte utstiller ikke<br />
ble nevnt med et eneste ord ?<br />
Bjørn Kristiansen<br />
Helt ærlig, det er da MANGE vi ikke omtaler da det ikke er<br />
praktisk mulig . Som du med litt fantasi kan tenke deg, er<br />
det også vanskelig å danne seg noe særlig oppfatning av<br />
lyden de forskjellige steder på grunn av begrenset tid.<br />
Husk at vi skal BÅDE lage reportasje OG være tilgjengelig på<br />
standen for våre lesere. Og når det gjelder utvalg av bilder,<br />
leverer jeg samtlige til layoutavdelingen, som plukker ut det<br />
de synes kan være et passelig utvalg. Selvsagt overprøver jeg<br />
dette om det er noe eller noen jeg spesielt vil trekke frem.<br />
Men det er altså ingen spesiell grunn til at Audio Media ikke<br />
ble nevnt denne gangen. Jeg prøver faktisk så godt det lar<br />
seg gjøre – og så godt som jeg er istand til å huske – å<br />
variere utvalget.<br />
Knut V<br />
<strong>Fidelity</strong> Index 2010 ligger nå ute på<br />
www.audiofidelity.no<br />
En unik sjanse til å skaffe seg et mesterverk i lyd og design.<br />
Testeksemplaret av<br />
ypsilon cdt 100<br />
– selges i oppdatert versjon<br />
• Digital utgang: spdif(75 ohm) rca<br />
• Analog utgang: rca<br />
• Analog current utgang:<br />
ypsilon 5 pin connector<br />
• Utgangs spenning: 2vrms<br />
• Utgangs impedans: 2,5 kohm<br />
• Dac chip 24bit non-oversampling<br />
• Strømforbruk: typically 20w<br />
• Mål: 400x120x400 (wxhxd)mm<br />
• Vekt: 20 kgr<br />
Se test og bilder i fi delity 42<br />
Ta kontakt med Rolf: 41303842<br />
Nypris: kr. 149000,-<br />
NÅ kr. 95000,-<br />
9
Fremtiden er Blu<br />
I <strong>Fidelity</strong> de siste månedene har man skrevet om ”Blues for<br />
BluRay?” og om hvor tregt utviklingen går. Den nye nesten<br />
high end-spilleren fra Denon får også hard medfart, vel og<br />
merke montert opp som CD-spiller. I begynnelsen virket det<br />
også som man anbefalte high end-DVD-spillere (for eksempel<br />
Electrocompaniet) i steden for Blu-ray.<br />
Dette er helt utrolig. Man må være blind for ikke å se forskjell<br />
på Blu-ray og DVD. Min Playstation 3 presentrerer mye<br />
råere bilde enn min Bladelius DVD-spiller til 100 000 kroner.<br />
Forskjellen er som natt og dag, som et plastanlegg fra Elkjøp<br />
kon<strong>tra</strong> et high end-anlegg. Blu-ray har virkelig bragt kinoen<br />
hjem i stua til folk. Med en god 1080 p-projektor i ”heimen”<br />
vil man aldri gå tilbake til DVD.<br />
Når det gjelder lydkvalitet, er det heller ingen tvil; Blu-ray<br />
vinner overlegent. Men det er selvfølgelig umulig å sammenligne<br />
for eksempel DVD-spilleren fra Electrocompaniet til 60<br />
000 kr med Denons Blu-ray-spiller til 40 000 kroner. Denonspilleren<br />
er jo en filmkonge, mens Electrocompaniet glimrer<br />
på musikk. Det som er viktigst er å se på er lydformatene fra<br />
Dolby og DTS. De nye formatene er rett og slett mye bedre<br />
enn DVD-lydformatene. Nei, det er ikke slik at en 1000 kroners<br />
Blu-ray-spiller har bedre lyd enn en 60 000 kroners DVD-spiller.<br />
Men sammenligner man en 80 000 kroners Blu-ray-spiller<br />
(Goldmund) med en like dyr DVD-spiller blir det ingen tvil om<br />
hvem som vinner lydmessig.<br />
Det finnes ingen high end blu-ray-spillere, påstår <strong>Fidelity</strong>.<br />
Dette er tull. Goldmund er kommet med to rådyre varianter.<br />
McIntosh er også på banen. Dessuten fortalte Dieter Burmester<br />
meg at han vil komme med en Burmester-spiller neste år. Primare<br />
og Electocompaniet har også fortalt at de kommer med<br />
spillere. Og flere vil komme til.<br />
Spørsmålet er om du virkelig trenger en high end Blu-rayspiller<br />
eller om man klarer seg med et brukbart drivverk som<br />
for eksempel Sony 5000 ES (til 10 000 kroner) pluss en totalt<br />
rå hjemmekinoprosessorer. Da står high end-produsentene<br />
nærmest i kø, blant andre Classê, Krell, Cary og Theta. Dette<br />
har man ikke forsøkt i <strong>Fidelity</strong>, og det forstår jeg ingenting av.<br />
Bladet klager på jitterstøy, men mange av de rå prosessorene<br />
gjør faktisk noe med dette. Derfor burde man forsøkt en slik<br />
kombinasjon for å se om det ble high end-lyd.<br />
I bladet <strong>Fidelity</strong> mener man også at utviklingen går tregt.<br />
Blu-ray ble lansert juni 2006. Krigen mellom HD DVD og Bluray<br />
ble avblåst januar 2008. Etter det gikk det kort tid før man<br />
fikk den første Goldmund-Blu-ray-spilleren. Mange av high<br />
end-produsentene kom også nesten øyeblikkelig med dyre<br />
hjemmekinoprosessorer. Dessuten ser det ut som flere produ<br />
senter kommer med spillere i 2010. Det er tre år etter<br />
at Sony lanserte Playstation 3. Er dette tregt? Da CD-formatet<br />
ble lansert, tok det årevis før man fikk noe i nærheten av en<br />
high end-CD-spillere. Det gikk litt raskere da DVD ble lansert i<br />
januar 1997. Men ikke i nærheten av det som skjer nå.<br />
Jeg er enig med <strong>Fidelity</strong> at det koster for mye high end-<br />
produsenter å få lisens både på HDMI, lydformatene og<br />
Blu-ray. Men jeg er ikke enig med <strong>Fidelity</strong> som klager på at<br />
kineserne får lage billig-Blu-ray. Det er bare bra! Billige spillere<br />
- billig Blu-ray-plater. Vi ser allerede nå tilbudsplater til 70-80<br />
kroner på internett. Dette vil også komme til butikker i Norge.<br />
Dermed faller også <strong>Fidelity</strong>s argument om at Blu-ray-plater er<br />
så mye dyrere enn DVD-plater.<br />
Jeg håper at <strong>Fidelity</strong> i fremtiden vil se på Blu-ray som et<br />
spennende format som gjør det SACD aldri klarte å gjøre;<br />
nemlig få HD lyd ut til folket. Dette gjør at man får høy-<br />
oppløst lyd som ikke bare er forbeholdt litt klassisk musikk og<br />
litt kjedelig hi fi muzak. Jeg ser allerede nå at plateselskapene<br />
gjør store fremskritt med sin konserter på Blu-ray. Det er blitt<br />
mye bedre lyd og bilde på de nye konsertopptakene.<br />
Og dette er det viktigste med Blu-ray: Når ”folk flest” får et<br />
snev av ”high end” hjemme i stua, må faktisk plateselskapene<br />
og filmstudioene ta hensyn til dette.<br />
Derfor er fremtiden i mine øyne ”blu”.<br />
Ståle W.<br />
Hei Ståle<br />
Vi er enige om at BluRay er strålende bra. Det jeg har<br />
kritisert er at det ikke har vært mulig å få BÅDE det beste<br />
bilde og den beste lyden fra anlogutgagene på samme<br />
maskin. Og det har vært korrekt inntil nå med lanseringen<br />
av Marantz multimaskin som er alt det jeg har drømt om.<br />
Test bakerst i bladet! Det er mulig at Denon er like bra via<br />
processor, men det har vi som spesialisert hi-fi blad holdt<br />
oss litt unna. Mulig vi er for konservative på dette punktet.<br />
Men jeg synes nok du har lest det jeg har skrevet som når<br />
fanden leser bibelen…<br />
Det gleder meg uansett at du er engasjert og står på for<br />
bedre lyd og bilde. De fleste har dessverre ikke peiling på<br />
alle den moroa de går glipp av…<br />
Knut
jeg er sur!<br />
Hr.redakteur:<br />
Efter at have haft annoncer med i jeres blad, har jeg fået<br />
henvendelser fra både Norge, og Sverige, mulige kunder<br />
som afventer en test i nr 42. jeg har sagt til mine kunder at<br />
de bør købe det norske <strong>Fidelity</strong>. Når jeg får at vide, at min<br />
forstærker bliver testet i nr. 42, stoler jeg på det, at det er<br />
dig der har det afgørende ord, kender jeg intet til, når jeg<br />
laver aftaler, holder jeg det jeg lover, jeg tjekker mails flere<br />
gange om dagen, da mine kunder forventer en god service,<br />
hvilket jeg har ry for at levere, og gider i ikke bringe en<br />
test, kan i stikke den skråt op, jeg klarer mig fint, på mit<br />
gode omdømme.<br />
PS. jeg skal ikke have flere annoncer med, og i kan opsige<br />
mit abonnement, jeres ligegyldighed, og arrogance kan jeg<br />
ikke bruge til noget.<br />
Steen<br />
Hei!<br />
Du har jo allerede nevnt at din annonse fungerer ved at<br />
du har fått mange henvendelser etter denne. Jeg vet ikke<br />
i detaljer hva som har skjedd utenom de mail du har sendt<br />
meg, det kan godt tenkes at det kan være ting å beklage<br />
her, men jeg vet at både Gunnar og Håkon har brukt mye<br />
tid på dine produkter. (Mer enn 100 timer!)<br />
At jeg av ulike grunner utsatte en forøvrig glimrende test<br />
av et av dine produkter til vårt ”dansk <strong>special</strong>” rett på nyåret,<br />
kan da ikke være grunnlag for slike krasse reaksjoner?<br />
Det med annonser får du ta op med Gunnar, vil du ikke ha<br />
blader som du allerede har betalt for, får du henvende deg<br />
til rette vedommende. Men når det gjelder testen av din<br />
forforsterker, er det et redaksjonelt anliggende som ikke lar<br />
seg påvirke av hverken trynefaktor eller annonsering!<br />
Mvh<br />
Knut Vadseth,redaktør og utgiver<br />
Stå på!<br />
Du har bare å fortsette i jobben Knut!<br />
Du aner ikke hvor mye du og dine gleder i hverdagen!<br />
Eneste jeg savner er at dere kunne vinkle litt mere på<br />
”Olebrum” løsningen jeg og sikkert mange andre har pr.<br />
idag. Da tenker jeg på dedikert high-end stereo i stua,<br />
kombinert med full HD lyd og bilde i surround oppsett,<br />
via prosessorinngang på stereo integrert. Dette fungerer<br />
strålende hos meg, selv med rørforsterker! Og så må jeg<br />
få oppfordre til test av Cayin A100T 2x100w integrert rørforsterker<br />
(har altså prosessorinngang). Denne tror jeg<br />
dere vil bli imponert over til skarve 22 000,- !<br />
Trond Gulbrandsen<br />
Hei igjen!<br />
Jeg er selv veldig for bilde til lyd, men innrømmer at dette<br />
stadig faller ut da det gjerne er det siste jeg skriver. Og plutselig<br />
er bladet fullt. Men det hjelper godt å få litt drahjelp av<br />
dere som vil ha denne type stoff, da det er nok av vinyl- og<br />
hornelskere som er gode til å markere revir. En helt annen<br />
ting er at hornhøyttalere funker glimrende til filmlyd. Og<br />
gjerne også med rør slik som du selv gjør det. Vi skal sjekke<br />
opp Cayin snarest.<br />
Knut V<br />
Savner Densen<br />
Hei og takk for et utmerket og innholdsrikt hi-fi magasin.<br />
Til nå har jeg vært sporadisk leser, men jeg må innrømme<br />
at jeg har blitt imponert av både innhold, kunnskapsnivå<br />
og lay-out. Såpass imponert at jeg nok blir fast kjøper/leser.<br />
Også takk for ei ok nettside, hvor jeg har brukt store deler<br />
av påska på å titte i tidligere utgitte nummere pr. pdffiler.<br />
I nr. 10 fant jeg bl.a. en utmerket omtale av ”mine”<br />
høyttalere, Audiovector Mi3 signature. Jeg har nylig byttet<br />
ut mine trotjenere, et par Audiovector M3 super. Etter ei<br />
tids fundering på oppgradering, fant jeg Mi3 signature på<br />
bruktmarkedet, til en vettug pris. Dermed ble det handel.<br />
For å si det enkelt; jeg er strålende fornøydd! Jeg har<br />
Audiovector’ene kpolet opp med en klassisk integrert,<br />
Densen DM10, og Densen 300XS cd-spiller.<br />
På vinylsiden har jeg en Harman Kardon T60 som jeg ikke<br />
klarer å skille meg av med. Jeg benytter Nordost red dawn<br />
signalkabler, og høyttalerne fores via Nordost gold i bi-wire.<br />
Biwiring av Mi3 signature gir etter min erfaring, et enda<br />
mer luftig, nyansert og åpent lydbilde. Jeg skla etterhvert<br />
eksperimentere med kabling, og ser ikke bort fra at jeg<br />
kommer til å investere i en Diva på vinulsida.<br />
Så til spørsmålene: Jeg har gjennomgått innholdsindeksene<br />
for Fedility, men ikke funnet omtaler eller tester av noen<br />
Densen-forsterkere., cd-spillere eller øvrige komponenter.<br />
Er dette korrekt og i så fall hvorfor? Jeg har prøvd en del<br />
forskjellig, inkludert Krell, Electrokompaniet, Hegel og<br />
Abrahamsen’s siste, men fortsatt står DM10’eren i hylla<br />
hos meg. Jeg har ike hatt fornøyelsen av å lytte til Densen’s<br />
siste integrerte, men så snart det byr seg ei anledning...<br />
Det finnes helt sikkert bedre forsterkeri der ute, men etter<br />
min mening skal man bra langt opp i pris for å finne noe<br />
som er vesentlig mer vellydende. Og holdbart. Jeg har ikke<br />
hatt kluss av noe slag med Dm10’eren etter 10 års sammenhengende<br />
bruk. Cd-spilleren er også lydmessig veldig<br />
bra. Kvalitetsfølelsen på knapper, måten cd-skuffen kommer<br />
ut på osv. er imidlertid under pari. Men lyden....<br />
Så igjen: Hvorfor gir dere ikke Densen-produktene<br />
oppmerksomhet i det ellers så utmerkede magasinet?<br />
mvh. Vilhelm Willassen, Bodø<br />
Hei!<br />
Jeg trodde faktisk Jan Myrvold hadde testet et komplett<br />
Densen-system i <strong>Fidelity</strong>, men jeg innrømmer at jeg ikke finner<br />
det i indexen. Uansett; importøren Oslo Hi-Fi Center har<br />
underlig nok ikke prioritert dette merket når vi har snakket<br />
om potensielle testobjekter. <strong>Fidelity</strong> og andre hi-fi blader har<br />
ikke noe KRAV på å få utlevert produkter til test, selv om man<br />
skulle tro at produsent og importør ville kunne ha nytte av det.<br />
Mvh<br />
Knut V.<br />
<strong>Dansk</strong> <strong>Fidelity</strong>?<br />
Der går rygter om at <strong>Fidelity</strong> vil komme på dansk,<br />
nu hvor High <strong>Fidelity</strong> er lukket. Er det rigtigt?<br />
Godt nytår!<br />
Venlig hilsen<br />
Jan Ottesen<br />
Nei, det kommer foreløpig kun en felles utgave, men de<br />
danske medarbeidere fra tidligere High <strong>Fidelity</strong> vil fortsette<br />
å skrive på dansk. Så får vi se hvordan det går…<br />
Godt nytt år også til deg!<br />
Knut V<br />
11
3 3 3 Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
12
Ærlig!<br />
En pall med 350 kilo høyttalere er<br />
det største <strong>Fidelity</strong> har hatt i hus. Og<br />
kanskje den flotteste lyden vi har hørt<br />
med ekstremt dyp og slagkraftig bass<br />
og et super raffinert diskantsystem<br />
uten jåleri; en kjempeærlig danske!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Lydmessig er dette kanskje den<br />
”beste” høyttaleren vi noen-<br />
sinne har hørt, i eget hus,<br />
inkludert vår egen referansehøyttaler.<br />
Det betinger riktignok<br />
at man setter betydelig pris på<br />
denne storhøyttalerens evne til å spille<br />
høyt og rent med glitrende bra dynamikk<br />
i et ekstremt bredt frekvensområde fra<br />
17Hz til 30.000 Hz, målt innenfor pluss/<br />
minus de sedvanlige 3 db. Og at man<br />
pøser på med med gode forsterkerwatt<br />
for å utnytte potensialet i den tungdrevne,<br />
men samtidig høytspillende<br />
kjempen som veier 114 kilo stykket og<br />
måler 133 cm på de elegante metallføttene<br />
skodd med solid gummi.<br />
KjEMPESVæR<br />
Og det er ikke bare den betydelig<br />
høyden som både kan skremme og<br />
imponere; også bredde og dybde på<br />
henholdvis 43 og 63 cm, gir et visuelt<br />
inntrykk som ruver i de fleste stuer. På<br />
den brede frontbaffelen ser vi 5 høyttalere<br />
i en ”omvendt” konfigurasjon<br />
med den store 12 tommeren øverst, og<br />
deretter en standard 6 tommers øvre<br />
bass/nedre mellomtone som deler med<br />
vanlig 6 db filter ved 300 Hz, mens 3<br />
domer tar seg av øvre mellomtone og<br />
hele diskantområdet med deling ved<br />
1400, 2700 og 15000 Hz. Også disse<br />
med et faseriktig førsteordens delefilter<br />
på 6 db, en Dynaudio spesialitet.<br />
En nærmere titt på kabinettet viser<br />
litt overraskende at 4 av høyttalerne er<br />
montert i et separat akustisk ventilert<br />
kabinett, mens den alt vesentlig del av<br />
høyttaleren består av to kabinetter for<br />
den synlige12 tommeren.<br />
Bak frontkabinettet<br />
er det nemlig enda<br />
et stort kabinett for<br />
en innvendig montert<br />
sekundær 12 tommer<br />
som samvirker med<br />
den synlige ved å skape<br />
et ”uendelig” stort<br />
kabinett i et såkalt<br />
”compound” system.<br />
COMPOUND<br />
Istedenfor å bygge opp<br />
et trykk med resulterende resonnans og<br />
avrulling nedover, beveger den sekundære<br />
bassen seg synkront med hovedbassen<br />
som derfor ikke møter akustisk<br />
motstand og dermed kan gå mye dypere<br />
uten frekvensmessige ujevnheter. Dette<br />
er en ekstrem kostbar og plasskrevende<br />
løsning som har vært kjent i mange år.<br />
Blant annet er noe tilsvarende brukt av<br />
Linn og Respons på eldre topphøyttalere.<br />
Dagens modeller fra disse er imidlertid<br />
erstattet med ”vanlig” bassrefleks.<br />
For prisen er ikke bare stor i forhold<br />
til produksjonsutgiftene. Compound<br />
systemet er også effektkrevende, samtidig<br />
som det senker impedansen til det<br />
halve; i dette tilfelle til 4 ohm med en<br />
13
3 3 3<br />
Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
14<br />
følsomhet på 85 db. Teoretisk vil dette<br />
kreve en økning av forsterkerkraft på<br />
mer enn det dobble, om man skal få til<br />
samme dynamiske overskudd som mer<br />
vanlige høyttalere.<br />
I praksis viser det seg heldigvis at<br />
vår sedvanlige DP A-1 sammen med<br />
Consequence oppfører seg helt som<br />
forventet med hensyn til dynamikk og<br />
fysisk overskudd, bortsett fra at bassen<br />
entydig går dypere, og at man faktisk<br />
kan spille noe høyere før man opplever<br />
at lydbildet blir hardt og stesset, noe<br />
som inntrer lenge før de fleste av oss<br />
snakker om ”overstyring” og grov forvrengning.<br />
Så før vi går videre, er det altså bare<br />
å konstatere at det bare er den formidable<br />
størrelsen og den like formidable<br />
prisen som kan gi et noe blandet<br />
førsteinntrykk…<br />
FøRSTEINNTRYKKET<br />
Det er langtfra enkelt å bære de 114<br />
kilos høyttalerne i hus. Dette må også<br />
langt på vei utføres av kun to sterke<br />
personer på grunn av typiske dørbredder.<br />
Derimot er de relativt greie<br />
å ”vippe” på plass etter ”Aku-Aku”<br />
metoden på grunn av føtter som står på<br />
solid gummi og som ikke setter spor i<br />
parketten. I motsetning til mange andre<br />
high-end produkter, kan det nesten<br />
virke som om den danske konstruktøren<br />
er gift og bor i et møblert hjem!<br />
Uansett, etter på ha fått høyttalerne i<br />
hus, opplevde jeg det ganske enkelt å<br />
prøve ut ulike plasseringer for optimal<br />
lydgjengivelse. På grunn av den betydelige<br />
størrelse, var likevel endelig parkering<br />
temmelig gitt i vårt lytterom, en<br />
plassering forøvrig helt identisk med<br />
Piega toppmodell fra forrige blad.<br />
Og heldigvis spilte Consequence<br />
kjempebra fra første mating med kjent<br />
og kjær musikk av ulike typer. Frekvensgangen<br />
var også såpass ”midt på treet”<br />
at vi kunne skifte kabler, signalkilde<br />
og forsterkeri uten at man opplevde at<br />
den naturlige lydgjengivelsen kollapset.<br />
At det låt ”stort” kunne man kanskje<br />
forvente. Mer overraskende var det at<br />
konstruktøren ikke var blitt fristet til å<br />
lage en ”imponatorlyd” med feit bass.<br />
Sistnevnte var nemlig uvanlig lineær,<br />
og absloutt uten pompøse tendenser;<br />
bortsett fra når innspillingen forlangte<br />
det; da går det dypere enn vi tidligre<br />
kan minnes å ha hørt det i stua.<br />
Det er altså ingen tilfeldighet at<br />
Dynaudio kaller seg selv ”de ærlige<br />
dansker”. Og at de også er blant verdens<br />
største produsenter av kontrollhøyttalere<br />
for film- og musikkstudioer. Det er jo<br />
et helt annet merke som har klart å<br />
markedsføre seg nettopp som studioleverandør<br />
med et mindre antall profesjonelle<br />
studioer på skrytelista.<br />
Heller ikke forundres vi lenger over<br />
at forløperen til dette femveissystemet<br />
(med to 12 tommere) er verdens mest<br />
solgte super high-end høyttaler med<br />
2500 par i løpet av en like usedvanlig<br />
lang produksjonstid på nærmere 25<br />
år. Begge deler er såvidt jeg vet solid<br />
verdensrekord. Om man da ikke<br />
regner med JBL Century 100 monitorhøyttaler<br />
som ble solgt i nesten identiske<br />
versjoner til proff og hi-fi markedet<br />
i titusener over et omtrent like langt<br />
tidsrom. Men den kostet brøkdelen<br />
av Dynaudio.<br />
Forløperen til månedens testobjekt<br />
var, da den kom, faktisk verdens dyreste<br />
seriefremstilte high-end høyttaler, lenge<br />
før Wilson og JMLab presenterte sine<br />
super high-endere.<br />
EGNE RåELEMENTER<br />
Jeg har hørt mange oppsiktsvekkende<br />
gode høyttalere de siste par årene, og<br />
de fleste har en eller flere fiduser med<br />
esoteriske konstruksjonsprinsipper som<br />
alle gjør det lille ”eks<strong>tra</strong>” som hever<br />
lydkvaliteten lett hørbart over mer<br />
<strong>tra</strong>disjonelle modeller. Først ute var<br />
B&W med sine kunstige diamantmembraner<br />
i diskantdomene, deretter<br />
opplevde vi en ekstremt raffinert<br />
mellomtone på først Avalon og siden<br />
hele veien- også i bass og diskant- på<br />
Marthen Col<strong>tra</strong>ne med de rådyre tyske<br />
Thiel keramiske elementer. Sveitsiske<br />
Piega hadde både et resonansfattig<br />
aluminiumskabinett pluss håndlagde<br />
båndelementer med superkjapp og særdeles<br />
oppløst mellomtone med ekstrem<br />
kontroll av det lette membranet, noe vi<br />
lot oss begeistre av i forrige <strong>Fidelity</strong>.<br />
Det bemerkelsesverdige med Dynaudio<br />
Consequence er den totale mangel på<br />
nymotens greier, om vi ser bort fra de<br />
fikse ideen med å plassere de nærmest<br />
standard dynamiske elementene i<br />
omvendt rekkefølge. Men Dynaudio<br />
er et av de få høyttalerprodusener som<br />
lager sine egne råelementer, noe de<br />
utnytter fullt ut ved å spesialdesigne<br />
elementene til å fungere elektrisk og<br />
mekanisk på en måte som gjør at det<br />
allerede enkle førsteordens delefilteret<br />
kan gjøres enda enklere. Og med –<br />
bokstavelig talt- mindre motstand<br />
for musikken. I tillegg til å plassere<br />
elementene ”omvendt” på frontbaffelen,<br />
noe som friggjør bassen for uheldig<br />
påvirkning av gulvet, blir elementene<br />
automatisk løpetidskorrigert ved at<br />
avstanden til ørene i normal sitte-
posisjon blir kliss lik.<br />
Sammen med enkle 6 db filtre sikrer<br />
dette et tilnærmet faseriktig lydbilde<br />
over hele frekvensområdet, noe som<br />
har stor betydning for den holografiske<br />
presisjonen og opplevelse av tre-<br />
dimensjonal dybde i lydbildet.<br />
5 VEIS SYSTEM<br />
Selv med det spesielle compound<br />
bassprinsippet med doble 12 tommere<br />
i to store, solide basskammere, er det<br />
likevel valget om å dele frekvens-<br />
området opp i hele 5 områder som<br />
antagelig har størst betydning for den<br />
særegne lydkvaliteten man finner i<br />
disse super high-endere fra Jylland.<br />
At man dermed kunne fintrimme<br />
frekvensgangen uten komplekse<br />
sugekretser og annet styr i delefilteret,<br />
skjønner selv jeg.<br />
At man samtidig kan kontrollere<br />
spredningen og få en tilnærmet optimalt<br />
forhold mellom direktlyden og de typiske<br />
refleksjoner i et vanlig beboelsesrom,<br />
hadde jeg også klare forventninger om.<br />
Det jeg derimot ikke var helt forberedt<br />
på, var hvordan denne høyttaleren<br />
i så overraskende grad maktet å ha en<br />
noenlunde jevn dynamisk kon<strong>tra</strong>st fra<br />
topp til bunn. Med de fleste høyttalere<br />
opplever jeg at bare begrensede deler<br />
av frekvensgangen oppleves som særlig<br />
frodig med hensyn til dynamisk kon<strong>tra</strong>st<br />
og impulsvillighet, mens resten opp-<br />
leves dynamisk litt ”<strong>tra</strong>ngere” og<br />
mindre spillevillig. Dette kan minne<br />
om det begrensede området i en<br />
tennisracket som kalles ”sweet spot”<br />
og hvor treffpunktet gir ballen eks<strong>tra</strong><br />
stor fart og kraft.<br />
FøRSTEORDEN<br />
Ved å bruke hele fem spesialelementer<br />
til å dekke hele frekvensgangen i det<br />
hørbare området, blir det mindre<br />
kompromisser, mindre stress og<br />
mindre forvregninger i elementets<br />
arbeidsområde. Consequence driver<br />
ikke hvert elementene like hardt, og<br />
det høres med hensyn til økt dynamisk<br />
kon<strong>tra</strong>st, og altså med en opplevelse av<br />
”sweet-spot” over betydelig større del av<br />
frekvensområdet.<br />
Av nøyaktig samme årsak kan man<br />
spille høyere før det begynner å butte.<br />
Og ikke minst; her oppleves klart mindre<br />
forvrengning selv ved moderat lydstyrke.<br />
Musikken låter defor luftigere,<br />
renere og betydelig mindre oppkavet<br />
og stresset ved normale lyttenivåer. Og<br />
dette uten bruk av ekstrem teknologi,<br />
bare finsliping av en 100 år gammel<br />
oppfinnelse. Men det må dog innrømmes<br />
at Dynaudio er særlig kjent- og<br />
anerkjent- for svært gode råelementer<br />
som forøvrig i svært liten grad blir<br />
solgt til andre. (<strong>Dansk</strong>ene har skjønt<br />
det der med videreforedling; det er mer<br />
penger i et ferdig system med kabinett<br />
og delefilter enn i noen få råelementer.)<br />
15
3 3 3<br />
Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
16<br />
STORSLAGEN LYD<br />
Førsteinntrykket av lyden var storslagen<br />
med ny rekord for størrelsen av lydbilde<br />
i bredde, høyde og dybde; helt som forventet.<br />
Det jeg ikke helt kan forklare,<br />
er at jeg også opplever en betydelig<br />
reduksjon av hørbar støy og forvrengning.<br />
Og dette med det samme utstyret<br />
som jeg er vant til. Hvordan kan en<br />
høyttaler redusere støy fra CD-plata?<br />
Men i tillegg til å kunne spille høyere,<br />
var altså lyden udiskutabelt renere over<br />
mesteparten av frekvensområdet.<br />
Selvsagt erfarer vi stadig at all<br />
forvrengning adderes i de ulike komponenter<br />
for så plutselig å slå ut når<br />
forvrengningsnivået samlet overstiger<br />
din toleranseterskel. Generelt mindre<br />
forvrengning fra høyttalerene, kan<br />
derfor simpelthen skyldes at totalstøyen<br />
forsvinner under en toleransegrense.<br />
Men kan det også skyldes at frekvensgangen,<br />
spesielt i øvre mellomtone og<br />
diskantområdet, er bedre kontrollert? Og<br />
dermed med mindre skarpe ”peaks” som<br />
ellers borer seg inn i øregangene som<br />
knappenåler, spesielt rundt det såkalte<br />
resonansområdet i øvre mellomtone; der<br />
vi oppfattter lydnyanser aller best.<br />
”SwEET SPOT”<br />
For mens førsteinnrykket av den kostbare<br />
dypbassen i første omgang var litt<br />
skuffende, men bare i første omgang,<br />
så opplevde vi mellomtone og diskantområdet<br />
fra ca 1000 hz og oppover<br />
som utrolig homogen, ren og naturlig<br />
oppløst. Og absolutt uten noen negative<br />
effekter på grunn av den spesielle ”omvendte”<br />
plasseringen. Helt overrask-<br />
ende nyansert var det, med fantastiske<br />
farvenyanser i klangkarakteren. Og så<br />
absolutt fri for sibilanter uten å miste<br />
det minste av hverken luft eller dynamikk.<br />
Her snakker vi om ”sweet spot”<br />
hele veien, og dertil med fenomenal<br />
utklinging.<br />
I de fleste høyttalersystemer, både to-<br />
og treveis løsninger, er delefrekvensen<br />
mellom det sedvanlige konelementet<br />
og den minst like typiske 1 tommer<br />
domen midt i det mest hørekritiske området<br />
ved ca. 3 kHz. Den nederste delen<br />
av domens frekevensområde stresses<br />
her maksimalt allerede ved moderat<br />
høye lydtrykk, og her møtes også ulike<br />
spredningsrakteristikker ved at konelementet<br />
gir langt mindre spredning, og<br />
dermed bidrag til den reflekterte lyden<br />
hvor domen kommer som et skudd.<br />
Dette vil ofte låte ”hardt” i de fleste rom<br />
om ikke konstruktøren tar høyde for<br />
problemet ved trikse med frekvensgangen.<br />
Men her finnes uansett ingen<br />
gratis lunsj!<br />
For hva skal man prioritere; en fin<br />
kurve målt i lyddempet rom rett på aksen,<br />
eller en mer typisk frekvensgang i<br />
”vanlige” rom med en mer eller mindre<br />
tilfeldig miks av direkte og reflektert<br />
lyd? Hva ønsker markedsavdelingen?<br />
FOR MUSIKKENS SKYLD<br />
Consequence konstruktørene har fått<br />
god drahjelp av det faktum at de kan<br />
benytte en meget sjelden type dome på<br />
hele 3 tommer som deler en hel oktav<br />
under det kritiske presensområdet, og<br />
med evne til atskillig freskere fraspark<br />
før hørbar forvrengning ved dele-<br />
frekvensen på 2700. Og her blir overgangen<br />
også mye glattere på grunn av<br />
ensartet spredningskarakteristikk. Som<br />
vanlig fra Dynaudio, er også det vanlige<br />
diskantdomområdet også dekket av<br />
den uvanlige store (28mm) domen av<br />
berømte ”Esoteric” oprinnelse, med i<br />
det minste mindre stress og forvrengning<br />
som resultat.<br />
Andre konstruktører må ofte ”jekke<br />
opp” lydnivået litt på den enkelte<br />
diskantdomen for å få nok ”detaljer” i<br />
overtonestrukturen, selvfølgelig med<br />
litt ”mitt i fleisen” lydkarakteristikk<br />
nederst i domens frevensområde. Og<br />
selvsagt med ytterligere forvrengning<br />
på grunn av høyere nivå. Konstruktørene<br />
av Consequence har bokstavelig talt<br />
lettet på trykket ved å innføre en liten<br />
superdome som gir deg det lille eks<strong>tra</strong><br />
med hensyn til luft og detaljering, langt<br />
utover det mange tror er ørets begrensning<br />
i toppen. Og uten at man behøver å<br />
jekke opp lyden på den vanlige diskantdomen.<br />
Og selv om denne 1/2 tommers<br />
superdomen ved 15 kHz kommer inn<br />
høyere enn det de fleste av oss tror vi<br />
hører, er det lett for alle å oppfatte at her<br />
kommer lyd. Nesten hele frekvensgangen<br />
forvandles, ikke med mer diskant, men<br />
med en mykere klangkarakteristikk som<br />
samtidig gir deg flere detaljer; et av de<br />
mange paradokser ved hi-fi’en.
3 3 3<br />
Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
18
Musikken folder seg nå helt jevnt og<br />
homogent ut i rommet uten farving<br />
fra doktorert frekvensgang eller ujevnt<br />
reflektert lyd…<br />
jORDSKjELV?<br />
Også bass og nedre mellomtone<br />
er delt mellom 2 spesialiserte bass<br />
systemer. For også her sliter høyttalerkonstruktøren<br />
normalt med uløselige<br />
motsetninger som skaper betydelige<br />
kompromisser. De fleste høyttalerkjøpere,<br />
i hvert fall de mindre rutinerte,<br />
er spesielt interssert i hvor dypt<br />
høyttaleren går. Dette er nærmest<br />
meningsløse opplysninger både fordi<br />
en slik opplysning i de fleste tilfelle er<br />
uspesifisert, men også fordi dypbassen<br />
er langt mindre viktig for god lyd av<br />
virkelig troverdig musikk enn et jevnt<br />
og potent grunntoneområde.<br />
På begge <strong>sider</strong> av disken prioriterer<br />
altfor mange feit dypbass, det vi gjerne<br />
kaller entonebass, på bekostning av en<br />
dynamisk sprek og livsbejaende øvre<br />
bass som med sitt solide fundament<br />
holder musikken sammen og får fart<br />
på det rytmiske. Dypbass kan være<br />
kjempeflott det, og det er selvsagt<br />
imponerende når vinduene klirrer med<br />
æksjenfilmer og orgelet mer kjennes<br />
enn høres.<br />
Men det er en tabbe å prioritere<br />
dypbass fremfor en jevn og ærlig mellombass<br />
om du prioriterer musikk! Og<br />
på billige høyttalere må konstruktøren<br />
som regel velge; derfor er en rytmisk<br />
sprek og rimelig s<strong>tra</strong>m øvre mellomtone<br />
med et homogent og jevnt nivå<br />
mellom 200-500 Hz langt fra noen selvfølge.<br />
Ikke minst blir både dynamikken<br />
og nivå svekket over det gampefeite<br />
jordskjelvet med sitt typiske senter<br />
rundt 70 Hz.<br />
FjELLSTøTT<br />
Øvre mellomtone og diskant på<br />
Consequence er noe av det beste jeg<br />
har hørt. Overraskende forvrengningsfri,<br />
dynamisk og homogen som den<br />
er, opplever jeg likevel dypbassen, til<br />
og med nedre mellomtone, som enda<br />
bedre! Selv et glimrende system som<br />
Marten Col<strong>tra</strong>ne med sine hurtige og<br />
raffinerte keramiske elementer, kommer<br />
her til kort i forhold til Consequence.<br />
Uansett hvor gode Thiel-elementene er,<br />
og uansett hvor stivt kullfiberkabinettet<br />
måtte være, så er de fysiske lover<br />
uovervinnelige. To 8 tommere kan låte<br />
fantastisk bra, men to 12 tommere i et<br />
enormt og solid kabinett sammen med<br />
en 6 tommer for å gi den helt perfekte<br />
”snap” i mellombassen, må simpelthen<br />
få overtaket på de aller fleste fysiske<br />
parametre.<br />
Consequence går selvfølgelig mye<br />
dypere; gøy, men ikke så dramatisk<br />
viktig som mange skal ha det til. Men<br />
har du først fått smaken på den, vil<br />
alt annet bli gasslys. Derimot er hele<br />
frekvensgangen i nedre halvdel av det<br />
hørbare frekvensområdet både jevnere,<br />
fastere og enda mer dynamisk med<br />
betydelig mer ”slam” hele veien. Og<br />
selv om bassen går enda dypere enn på<br />
Col<strong>tra</strong>ne, er bassen generelt slankere<br />
på en utvilsomt mer naturlig måte.<br />
Col<strong>tra</strong>ne blir en smule småfet helt der<br />
nede; besnærende varm, men altså ikke<br />
like fast i fisken. For bassen på dansken<br />
er som stål i bein og armer, en gjentagene<br />
eksplosjon av <strong>tra</strong>nsienter som<br />
fysisk oppleves like mye med kroppen<br />
som med ørene. Og totalt fri for alt av<br />
bilyder fra kabinett, bassreflekshull<br />
eller motorsystem. Fantastisk bra!<br />
Litt lenger oppover overtar Col<strong>tra</strong>ne<br />
føringen med en smule mer innsmigrende<br />
og oppløst mellomtone med et<br />
vanvittig sug innover i lydbildet. Begge<br />
høyttalere har likevel et fremragende<br />
dybdeperspektiv. Og heller ikke<br />
Consequence har problemer med topp<br />
oppløsning selv om lydbildet oppleves<br />
en smule mer nøkternt. Men du kan<br />
gjerne bytte ”nøktern” med ”ærlig” da<br />
den smule forskjell har mye med smak<br />
og behag å gjøre. ”Oppløsning” er et ord<br />
farvet av så mange andre parametre…<br />
Consequence kan likevel oppvise det<br />
største lydbildet jeg hittil har opplevd i<br />
stua, og med artister i absolutt virkelighetstro<br />
størrelse om man skrur opp<br />
lyden en smule. Og det er det eks<strong>tra</strong><br />
fristende å gjøre da det som tidligere<br />
nevnt er mulig; å spille mye høyere en<br />
vanlig før det låter hardt og stresset.<br />
Og dette med den samme, gamle 250<br />
watteren fra Dynamic Precision som<br />
man nå kunne tenke seg fikk litt juling<br />
«Bassen på dansken<br />
er som stål i bein og<br />
armer, en gjentagene<br />
eksplosjon av<br />
<strong>tra</strong>nsienter....»<br />
19
3 3 3<br />
20<br />
Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
av Consequence med sin 4 ohms impedanse<br />
og 85db virkningsgrad.<br />
Heldigvis er klangbalansen såpass<br />
jevn, fyldig og krystallklar at det også<br />
er en glede å spille på moderat lyd-<br />
styrke med stort musikalsk utbytte.<br />
AVBALANSERT<br />
Dynaudio Consequence er så velbalansert<br />
og rimelig ”nøy<strong>tra</strong>l” i egenlyden at den<br />
klangmessig er forbløffende lite kritisk<br />
på annet utstyr. Selv med rimelig<br />
signalkilde og forsterkeri, låter det helt<br />
greit selv om oppløsning og forvrengning<br />
selvsagt ikke kan bli bedre enn det<br />
svakeste leddet i kjeden. Men den fenomenale<br />
bassen førte til et ønske om å<br />
sjekke om dypbassen kunne bli enda<br />
bedre ved bruk av en god <strong>tra</strong>nsistor forforsterker<br />
fremfor den sedvanlige AR<br />
Ref 3 som vi bruker som referanse. For<br />
selv om Ref 3 knapt nok lyder typisk<br />
”rør”, undret vi på om det skulle være<br />
mulig å få til enda dypere og fastere<br />
bass med et godt <strong>tra</strong>nsistortrinn?<br />
Vi hadde tilgang til det gode linjetrinnet<br />
til Dynamic Precison. Denne<br />
har riktignok en håpløs stor og stygg<br />
fjernkontroll. Jeg har også en personlig<br />
opplevelse av en litt for kontrollert<br />
topp uten den glitrende utklingingen<br />
som særlig rørutstyr er så bra på.<br />
Likevel var det et sjokk å oppleve<br />
hvor mye dypere og fastere bassen ble;<br />
det overlegent beste jeg har hørt i stua<br />
med en dybde, fasthet og jevnhet som<br />
jeg knapt trodde var mulig å oppnå i en<br />
ubehandlet stue. Så utrolig bra denne<br />
rimelige forforsterkeren er i nederste<br />
halvdel av frekvensgangen! Selv med<br />
visse reservasjoner oppover, opplevde<br />
jeg denne nå også totalt sett minst på<br />
høyde med den 3-4 anger så dyre Ref 3!<br />
Men dette skyldtes høyttalerne som<br />
hadde enda bedre nedre bassgang enn<br />
hva den vanligvis så glimrende Ref<br />
3 ellers kunne oppvise i dypbassen,<br />
samtidig som høyttaleren kompenserte<br />
for en litt tilbakelent og tilknappet<br />
øvre mellomtone på DP-pre’en med en<br />
dynamisk viril champagnesprudlende<br />
utklinging.<br />
Også kabler viste seg klangmessig<br />
mindre kritisk enn vanlig; her var<br />
det for eksempel ikke lenger noen<br />
dramatisk forskjell mellom Nordost<br />
Valhalla og Jorma Origo. Valhalla kom<br />
klart dårligere ut enn sistnevnte på vår<br />
referansehøyttaler Marten Col<strong>tra</strong>ne ,<br />
men denne benytter også Jorma som<br />
internkabel. Det må også bemerkes at<br />
Dynaudio aldri benytter bi-wiring,<br />
heller ikke med Consequence.<br />
KONKLUSjON<br />
Dynaudio Consequence har bare to<br />
ulemper; den er for dyr og samtidig<br />
for stor og visuelt for dominerende<br />
for de fleste.<br />
Men det er en formidabel musikk-<br />
gjengiver som helt etter forventnigen<br />
kan spille både høyt og samtidig gå<br />
dypt med et avansert og velfungerende<br />
bassystem med doble 12 tommere og<br />
egen 6 tommer for den viktige mellombassen.<br />
Det mest overraskende er<br />
likevel hvordan et system av 3 domer i<br />
ulike størrelser med deling godt innenfor<br />
elementets ”sweet-spot”, som her<br />
med mer <strong>tra</strong>disjonell teknologi, makter<br />
å konkurrere med det aller beste og<br />
mest esoteriske der ute. Med hensyn<br />
til jevn frevensgang og homogenitet<br />
i lydkarakteren, er dette kanskje det<br />
aller beste vi har hørt. Og med hensyn<br />
til oppløsnng og hurtighet er her også<br />
svært lite man kunne savne, selv i<br />
denne prisklassen.<br />
Normalt lar jeg meg gjerne begeistre<br />
av ”KISS”, gjør det enklest mulig, men<br />
ikke enklere, for å si det på norsk, men<br />
her er det helt tydelig at et godt konstruert<br />
femveis system har noen vesent-<br />
Salgssjef Morten Kim Nilsen med<br />
forløperen til Consequence som<br />
ble solgt i tusenvis gjennom et<br />
kvart århundre.<br />
lige fordeler i forhold til 2- og treveisere.<br />
Om det gjøres riktig, vel og merke.<br />
De danske ingeniørene der nede på<br />
bondeflatlandet på Jylland, har uten<br />
særlig mye fuss vist at de er helt i verdenstoppen<br />
med en særdeles vel-avstemt<br />
høyttaler som det lydmessig er<br />
vanskelig ikke å like; lydkvaliteten er<br />
noe av det ærligste vi har hørt! Derfor<br />
gjengir Dynaudio Consequence også<br />
favorittmusikken din med mer hjerte<br />
og smerte enn du før har hørt det;<br />
utrolig tett på det detaljerte og storslagne<br />
lydbildet du husker fra konsertsalen.<br />
Så er også sjansene betydelige<br />
for at opptaksteknikerne har benyttet<br />
en nesten like god Dynaudio høyttaler<br />
til lydsjekking… 3<br />
Pris: kr.400.000<br />
Importør: Soundgard og NAT,<br />
kun på bestilling
3 3 3<br />
22<br />
Sec.op.: Dynaudio Consequence Ultimate Edition:<br />
konsekvenser<br />
Noen timer med Dynaudio Consequence Ultimate Edition.<br />
AV: TROND TORGNESSKAR<br />
noe jeg har lært etter årevis med hifi, er at det<br />
ikke nødvendigvis er teknologien som dikterer<br />
hvordan det kommer til å låte. Selv om jeg er en<br />
rør-og hornmann, og dermed sverger til<br />
optimaliserte laveffektsforsterkere og lettdrevne<br />
høyttalere, betyr det ikke at jeg ikke lar meg imponere<br />
grenseløst av utstyr som baserer seg på andre løsninger.<br />
TUNG HIFI ER. EH..TUNGT!<br />
Dynaudio har stått for det<br />
diame<strong>tra</strong>lt motsatte i alle år;<br />
de krever masser av effekt<br />
for virkelig å våkne. Men jeg<br />
har til dags dato aldri hørt en<br />
høyttaler fra disse kompromissløse<br />
danskene jeg ikke har likt.<br />
Så når redaktøren fortalte at<br />
han hadde et par av Dynaudios<br />
referansehøyttalere på vei<br />
inn døra, var jeg ikke særlig<br />
vond å be. Ikke engang da han<br />
i forbifarten antydet at han<br />
trengte litt hjelp til å bære<br />
dem inn og sette dem opp.<br />
Han sa ingenting om at de<br />
veier drøye 150 kg pr stk inkl<br />
emballasje....<br />
Så, etpar uker etter at vi fikk<br />
bugsert dem inn i lyttestua,<br />
var det min tur til å lytte. Fra<br />
sofaen hadde jeg utsikt til to<br />
mastodonter av noen høyttalere<br />
i en ikke altfor vakker<br />
mørkebrun wenge-finish, og<br />
med polerte forkrommede ringer<br />
rundt elementene. Ganske<br />
høy bling-faktor til Dynaudio<br />
å være, og slett ikke min kopp<br />
med te hva utseende angår.<br />
LYDEN, DERIMOT..<br />
Når en av verdens definitivt<br />
ledende høyttalerprodusenter<br />
slipper opp brekket og lager det<br />
de mener er det ultimate, og det<br />
til en pris man kan få en høyst<br />
oppegående bil for, er det lov<br />
å sette krav. Veldig høye krav.<br />
Jeg regner med at redaktøren<br />
har vært innom endel av løsningene som brukes i «Konsekvensene»,<br />
så jeg skal kun konsentrere meg om lyden. Første<br />
mann ut var Marc Cohn, den her til lands litt for hemmelige<br />
singer/songwriteren som gav oss «Walking in Memphis» for<br />
snart tjue år siden.<br />
Noen ganger har lyden som åpenbarer seg når man lytter<br />
til grenseløse referanseprodukter kvaliteter, eller kombinasjoner<br />
av kvaliteter, som gjør lytteseansene til opplevelser<br />
som sitter en stund. Så også denne gangen. Lydbildet var større<br />
en noe annet jeg har vært ute for i Knuts stue. «Gigantisk» er<br />
det eneste som er dekkende. Det fylte virkelig hele rommet,<br />
«ganske høy bling-faktor<br />
til Dynaudio å være...»<br />
både stemme, instrumenter, akustikk, perspektiv og plassering<br />
ble så til de grader «integrert» i rommet vi satt i at det<br />
nærmest virket litt påtrengende. Inntil jeg ble vant til det.<br />
Noe lignende har jeg aldri vært ute for før.På virkelig overlegent<br />
godt utstyr kan man ofte oppleve at opptaksrommets<br />
akustikk nærmest antas av lytterommet. Med Consequence<br />
var det langt mer tilfelle enn jeg noengang har opplevd før.<br />
Det gjør noe med måten man<br />
lytter på. Graden av tilstede-<br />
værelse blir nesten urovekkende<br />
sterk. Musikerne er i rommet<br />
ditt, og ikke faen om de går før<br />
det er ferdigspilt! Dette er så<br />
langt unna «bakgrunnsmusikk»<br />
man bare kan komme.<br />
Cohn var påfallende fysisk tilstede<br />
i rommet, instrumenter og<br />
stemme hadde langt flere farger<br />
og et mer nyansert uttrykk enn<br />
selv referansehøyttalerne våre<br />
kan oppvise. Sammenhengen<br />
er intet mindre enn enorm, og<br />
bassen er utrolig maktfull og<br />
svært distinkt. Den besitter i<br />
likhet med Marten Col<strong>tra</strong>ne<br />
ikke noe av den lukkede og<br />
overdempede kvaliteten som<br />
oftest kan spores hos selv grisedyre<br />
bassrefleksløsninger, men<br />
er ekstremt åpen, ren, lynrask<br />
og enormt fysisk.<br />
Ifølge produsenten går denne<br />
høyttaleren lineært ned til 17<br />
Hz, så det burde ikke være bass-<br />
informasjon noe sted som unnslipper<br />
en fremtidig Consequence-<br />
eier. I alle fall ikke om resten av<br />
utstyret greier å følge opp. At<br />
Isobarikløsninger har mye for<br />
seg har både Linn og Totem vist<br />
tidligere, men her har Dynaudio<br />
tatt den et hakk videre. Lyden<br />
har et uhyre potent fundament<br />
og bassen er på samme tid mer<br />
åpen og detaljert enn man har<br />
noen som helst rett til å vente av<br />
en høyttaler i et beboelsesrom.<br />
Så er det Hugh Maekelas tur.<br />
Perspektiv, akustikk og livefølelse<br />
er uovertruffen, dynamikken nesten fryktinngydende. Det<br />
låter veldig sammenhengende, uanstrengt og rent. Diskantelementet<br />
er plassert nederst. Dette fikk Stereophiles Wes<br />
Phillips til å kritisere høyttaleren for å gi lytteren følelsen av<br />
å sitte oppe på balkongen og høre nedover mot scenen, men<br />
dette kjenner jeg meg slett ikke igjen i, for å ha sagt det.Jeg ble<br />
nesten slått i bakken av hvor lettflytende, luftig og maktfullt<br />
disse digre beistene spilte. Det utrolige er at disse kassene har<br />
en driftseffekt på ca 85 dB, likevel puster lyden ufattelig lett,<br />
som om ingenting greier å ta pusten fra Consequence. Tydelig<br />
at de trives i både rom og med tilkoblet elektronikk..
Den mutede trompetens fløyelsmyke, blå uttrykk<br />
var såååå intenst, vokalen eksploderte virkelig mellom<br />
høyttalerne, trøkket var alldeles hinsides noe jeg har<br />
hørt før, og jeg var ikke som lytter bare revet med, men<br />
midt i det hele. Jeg har hatt intense musikkopplevelser<br />
foran et par høyttalere før, bevares, men dette er nok på<br />
toppen av lista.<br />
Når musikkopplevelsen når et så høyt nivå at låter<br />
man tidligere har trukket litt på skuldrene av plutselig<br />
fremstår som så helstøpte, følelsesmettede og store at<br />
de havner på «må ha»-lista di, vet du at du er «in the<br />
presence of sheer perfection». Jeg har aldri vært noen<br />
stor tillhenger av demodronningen Bremnes, men<br />
denne formiddagen på Frogner ble det klart at<br />
«Løsrivelse» er langt bedre enn jeg har trodd...<br />
INTENSITET<br />
Likeledes ble det enda klarere for meg hvor fantastisk<br />
Puccini var som operakomponist, at The Pogues´nesten<br />
ihjælspilte «Fairytale of New York» er en nesten urovekkende<br />
vakker låt som alltid setter meg i enslags sår<br />
julestemning, og at når man kommer nær nok musikken,<br />
blir det på mange måter uvesentlig hva som står på<br />
prislappen, fordi man er nærmere enn før. Det er<br />
flyttet noen grenser.<br />
Alt dette fordi Dynaudios kompromissløse referansehøyttalere<br />
er nettopp kompromissløse, ikke bare i<br />
sin måte å gjengi innspilt musikk på, men også i sin<br />
tilnærming til musikkens uttrykk og intensitet. Og her<br />
ligger kanskje den siden ved Consequence som for<br />
enkelte kan være både en velsignelse og en forbannelse.<br />
Uansett hva man spiller av musikk, Bach, Eminem,<br />
Glass, Meters eller Springsteen, gjengis den så intenst<br />
og med så enorm autoritet at det rett og slett kan bli litt<br />
overveldende. Full spiker, liksom.<br />
Samtidig får vi vel håpe at enhver som spekulerer<br />
på om det skal investeres i et par, har et såpass<br />
pulserende kjærlighetsforhold til musikken at det<br />
er en befrielse at det er akkurat sånn den låter. Med<br />
Consequence i huset tror jeg ikke man forholder seg<br />
likegyldig til en eneste plate.<br />
Da min fotointeresse bråvåknet på slutten av søttitallet<br />
hadde Nikon et talende slagord. «The cameraman´s<br />
camera».Det sa liksom alt den gangen. Dynaudio<br />
Consequence er i sannhet «A musician´s loudspeaker»<br />
KONKLUSjON<br />
Dynaudios versjon av den kompromissløse høyttaleren<br />
er noe av det mest imponerende jeg har hørt. Den har<br />
enorm kontroll, autoritet og musikalitet, og gjengir<br />
musikken med en renhet og naturlighet som man skal<br />
være enten ekstremt blasert eller døv for ikke å måpe<br />
av. Selvfølgelig krever den toppkomponenter i anlegget<br />
ellers, og ikke minst betydelige krefter for å våkne,<br />
men den trekker en uforvarende lytter så til de grader<br />
inn i musikken at den på endel parametere setter nye<br />
standarder for meg.<br />
Men den er altså så innmari ulekker at jeg knapt<br />
ville ha den i stua. Men det er jo ikke så farlig all den<br />
stund jeg uansett ikke har råd til den! 3
3 3 3<br />
Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre:<br />
24<br />
Nei, det er ikke redaktøren i et herværende magasin jeg skriver om. Derimot den<br />
velvoksne amerikaneren Mc Intosh, som altså er noen år yngre enn hele hi-fi-<br />
Norges orakel, og feirer fødselsdag i disse dager. <strong>Fidelity</strong> tester presangen!<br />
AV HåKON ROGNLIEN<br />
En gledesspreder<br />
Tilbake i 1961 så originalutgaven<br />
av effekttrinnet MC<br />
75 dagens lys, og ble et par år<br />
senere etterfulgt av «control<br />
center» C22. Dette er modell-<br />
ene som blir benyttet som utgangspunkt<br />
for den testede 60-års-presangen, men<br />
det er lov å hevde at likhetene er størst<br />
på utsiden. Utrolig retro, og som jeg<br />
nevnte den gang jeg testet MC 275<br />
(stereoutgaven av MC 75), er dette<br />
designmessig såpass kildetro at det er<br />
nokså irriterende nå i 2009. Heldigvis<br />
har de forlatt de håpløse høyttalertilkoblingene<br />
fra 275, men på MC 75<br />
er det fortsatt strøm inn bak (evt på den<br />
ene siden) og resten av koblingene foran<br />
(eller på den andre siden, avhengig av<br />
hvordan du velger å se det). Sånt gjør<br />
det møbleringsmessig og kabelmessig<br />
nokså utfordrende. Nå vel; det er kun<br />
detaljer, og disse lar seg lett overvinne<br />
med litt lengre signal- og høyttalerkabler,<br />
samt et litt voksent møbel.<br />
MC 75 var i produksjon fram til 1970,<br />
før den forsvant i glemselens mørke, inntil<br />
denne frekke presangen ble et faktum.<br />
C22 var i produksjon fram til 1971, men<br />
hadde en gjesteopptreden på 90-tallet, da<br />
også med ny krets. Og nå er den altså tilbake<br />
enda en gang, nok en ny krets, men<br />
samme utseende. Heldigvis mer praktisk<br />
innrettet enn sine slaver, effekttrinnene.<br />
Og sammen er de vel dynamitt?<br />
C22<br />
Et herlig produkt, jeg fikk umiddelbart<br />
lyst på noe sånt i racket. Det er en total<br />
følelse av kvalitet og storhet i dette<br />
produktet. Den Mc Intosh-blå fargen i<br />
belysningen er diskret nok til å være<br />
behagelig, den ser ganske enkelt ut som<br />
noe fra det forrige årtusen. Og den er<br />
noe fra det forrige årtusen, sånn på<br />
utsiden, i hvert fall. På innsiden har<br />
den alt, det er plenty innganger, det er<br />
tonekontroller, det er RIAA med mm og<br />
mc (separate innganger!) med justeringsmuligheter<br />
så det holder, det er XLR<br />
innganger (noen ville vel kalt dem<br />
balanserte, men...) og ditto utganger.<br />
Hodetelefonutgang, switchede linjeutganger,<br />
loudnesskrets, source direct<br />
switch, masse moderne kommunikasjons<br />
inn- og utganger, monitorswitch,<br />
og en nokså unødvendig modeswitch<br />
fra en svunnen tid, som lar deg leke<br />
med stereosignalene på ymse vis.<br />
Rørbestykningen består av 6 stk<br />
12AX7A; 2 til mm, 2 til mc og 2 til linje,<br />
enkelt og greit. I det hele tatt en svært<br />
så velutstyrt forforsterker med de fleste<br />
muligheter. Vekta på noe over 12 kilo
fyller 60 år!<br />
indikerer at dette er solid stoff. Verdt å<br />
merke seg for de balanserte og blaserte,<br />
at XLR inn- og utganger er juksebalanserte,<br />
noe jeg kommer tilbake til<br />
i lyttetesten. C22 er svært tolerant på<br />
inngangssiden, den tåler hele 10 volt<br />
inn på XLR, halvparten på de vanlige<br />
inngangene. Og det er få CD-spillere<br />
som overgår dette, så det skulle være<br />
uproblematisk. Noe mer problematisk<br />
for enkelte er tydeligvis inngangsimpedansen<br />
på 20 kOhm (Single ended<br />
og XLR), selv om den rent teknisk slett<br />
ikke burde være det. Mer følger.<br />
Dataene er ellers formidable; dette<br />
er en fullblods rørbestykket pre med et<br />
frekvensområde fra 10 Hz til 100 kHz<br />
innenfor et område på +0 / -1 dB og<br />
minimal forvrengning. Vi kan her og<br />
nå fastslå at gammeldagse oppfatninger<br />
om rørenes svakheter med dette kan<br />
gravlegges en gang for alle.<br />
MC 75<br />
Som nevnt temmelig lik sitt opphav, de<br />
originale monoblokkene fra 60-tallet,<br />
men med ny krets og heldigvis nye<br />
tilkoblingsterminaler, som seg hør og<br />
bør. Man tilbys valg mellom 8, 4 og 2<br />
Ohm på utgangene, sistnevnte er faktisk<br />
nytt for meg, men dette tyder vel på<br />
at Mc Intosh ikke føler seg skremt av<br />
gamle elektrostater og desslike. 1 stk<br />
12AX7A, 1 stk 12AT7 og 2 stk KT 88 er<br />
rørene som tar seg av forsterkningen i<br />
push-pull modus. Det er ikke rør i likerettingen,<br />
bare for å ha det nevnt. At<br />
hver monoblokk yter 75 Watt innebærer<br />
at begrensede mengder av forsterkningen<br />
foregår i klasse A. For egen del<br />
vil jeg gjerne tilføye et «dessverre»,<br />
men det skal dere ikke legge for mye i;<br />
det går fint an å lage god lyd uten uts<strong>tra</strong>kt<br />
bruk av energisløsende løsninger.<br />
Man har valg mellom single ended og<br />
XLR innganger, men det er ikke ekte<br />
balanserte kretser. Med sine voksne 17<br />
kilo, kan vi fastslå god dimensjonering<br />
på <strong>tra</strong>foer, og for dere som mener at<br />
rørene avgjør lyden i rørforsterkeren vil<br />
jeg understreke at <strong>tra</strong>fokvalitet er like<br />
viktig. Minst. Underdimensjonerte eller<br />
dårlig viklede <strong>tra</strong>foer medfører dårlig<br />
presisjon og manglende kontroll, og<br />
bare for å være klar her med en gang,<br />
<strong>tra</strong>foene i MC 75 er gode. Og det skulle<br />
bare mangle!<br />
XLR-TRøBBEL<br />
Innledningsvis slet jeg med å få dette<br />
til å spille innenfor rimelige grenser,<br />
gitt prisleiet vi befinner oss i. Jeg koblet<br />
opp den fantastiske DAC 3.1 fra Audio<br />
Note, og valgte XLR med det motiv at<br />
det ofte er med denne metoden man får<br />
best lyd. Jeg hadde dessuten svært gode<br />
kabler med slike plugger. Valgte også å<br />
benytte XLR mellom pre og power av<br />
samme årsaker. De harde fakta viste<br />
meg at lyden var pistrete, udynamisk<br />
og treg; dette var ikke på noen måte<br />
i nærheten av lyden jeg har lært meg<br />
kjenne fra Mc Intosh. Disse veldimensjonerte<br />
amerikanere låter vanligvis<br />
stort og fyldig, jeg vil endog hevde at<br />
de tidvis låter voldsomt, faktisk. Men<br />
dette var triste greier, og det tok meg<br />
et par dager å gjette meg til hvor skoen<br />
trykket. Det er ikke første gangen at<br />
Audio Note Dac’er viser at de sliter med<br />
å levere varene via sine juksebalanserte<br />
utganger. De benytter i de fleste tilfellene<br />
gode <strong>tra</strong>foer på utgangene, og<br />
i sannhetens navn skulle det virkelig<br />
ikke være impedansproblemer her.<br />
Peter Qvortrup hos Audio Note ville vel<br />
i sin sedvanlige arrogante stil hevde at<br />
ei heller Mc Intosh vet hvordan man<br />
bygger en god pre amp, men i sannhetens<br />
navn er det vel på tide å hekte<br />
bjella på katten. Det er kun sjelden at<br />
Audio Note’s Dac’er fungerer fint via<br />
sine XLR-utganger, og Qvortrup kan<br />
si hva han vil, jeg vil hevde problemet<br />
ligger på AN 3.1’s utganger, og ikke i<br />
all verdens forforsterkere, ei heller Mc<br />
Intosh C 22.<br />
Vel over på de mere «normale»<br />
single ended kablene, våkner lyden<br />
til liv. Men ikke helt, fortsatt manglet<br />
små deler av både kropp og sjel. Jeg<br />
forsøker en annen pre, og overraskes<br />
over at denne, i utgangspunktet enklere<br />
forforsterkeren, er bedre på det aller<br />
meste. Dette var en ren, ubalansert<br />
pre, god, men ikke eksepsjonell. Så jeg<br />
25
3 3 3<br />
Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre:<br />
26<br />
følger første innskytelse og bytter ut<br />
XLR-kablene også mellom Mc Intosh<br />
pre og power. Og til tross for enklere<br />
kabelkvalitet, var forbedringen entydig.<br />
Ubalansert drift vinner på alle punkter<br />
i dette oppsettet, ikke med god margin,<br />
men god nok. Usikker på hvorfor, og<br />
skal unngå spekulasjoner herom, men<br />
tillater meg å undres på vitsen med<br />
XLR-løsning på utstyr som ikke er ekte<br />
balansert.<br />
GENERELL LYDKVALITET<br />
Mc Intosh C 22 og MC 75 låter i mine<br />
ører hakket s<strong>tra</strong>mmere og lysere enn<br />
vi ofte har hørt av andre modeller fra<br />
denne fabrikken. Og det er vel ikke<br />
nødvendigvis en dårlig idé. Det er vel<br />
heller ingen tvil om at alt eks<strong>tra</strong>utstyret<br />
som er så flott kommer med en pris,<br />
hvilket innebærer at en lang rekke<br />
funksjoner og muligheter også fratar<br />
oss noe oppløsning og eleganse i den<br />
andre enden. Nå er det ikke kritisk, jeg<br />
må poengtere det. Men dersom du kun<br />
vil ha mest mulig gjennomsiktighet<br />
for pengene, er ikke nødvendigvis Mc<br />
Intosh stedet å lete først. Rett nok vil<br />
jeg vise til at en test med gjennomsiktighetens<br />
mester, Doxa 73, var en herlig<br />
overraskelse, se eget avsnitt i sakens<br />
anledning. Jeg forsøkte ellers loudnesskretsen<br />
i flere kombinasjoner, og føler<br />
her for å sitere Ståle Krapyl: Dette låter<br />
bæsj, og har ingen interesse. Benytt i<br />
trengende tilfeller heller en svak juster-<br />
ing med bass- og diskantkontrollene.<br />
Men aller helst anbefaler jeg bruk av<br />
høyttalere som matcher lydsignaturen<br />
og din smak på best mulig vis, slik at<br />
du med god samvittighet kan benytte<br />
«source direct» funksjonen. I min<br />
verden og mitt rom betyr dette høyttalere<br />
med relativt grei impedanskurve,<br />
helst lettdrevne, fin, glatt fyldighet, og<br />
rimelig rettlinjet frekvenskurve. Dette<br />
pre / power settet vil da kvittere med<br />
generøs, leken lyd, kraft og raushet i<br />
kopiøse mengder. Dette er virkelig<br />
stor lyd, i alle ordets betydninger.<br />
Og dermed gyver vi løs på musikken.<br />
PEN ELLER STYGG LYD?<br />
Jeg lovte i siste <strong>Fidelity</strong> å bytte ut mine<br />
faste testlåter, har holdt dette nyttårsforsettet,<br />
og har nå en ny rekke med<br />
låter jeg har lært meg utenat forlengs<br />
og baklengs, sånn at jeg relativt enkelt<br />
kommer til kjernen av hva det tilkoblede<br />
utstyret leverer på godt og vondt. Mc<br />
Intosh 60th anniversary system leverer<br />
som nevnt litt slankere enn normalt fra<br />
den kanten, dog ikke så slankt at det er<br />
pistrete. Det skal allikevel sies at min<br />
innledende ide om å sette sammen et<br />
slags vintageanlegg med gamle Klipschkonstruksjoner<br />
ikke falt heldig ut,<br />
nettopp fordi Mc Intosh’ene ble litt for<br />
beherskede i mellombassen. Dermed<br />
kan vi trygt si at dette ikke er Klipsch<br />
Heritage-mat, med et mulig unntak for<br />
Cornwall. Kjør heller RF 63, i fall dere<br />
er Klipsch’ed, det vil fungere strålende.<br />
Ellers er det mulig jeg er i ferd med å<br />
bli voksen, det var nemlig helt annen<br />
garnityr som falt i smak i lag med dette<br />
settet.<br />
Vi kjører i gang ballet med Candy<br />
Dulfer’s «N. J. Turnpike», en herlig<br />
østen-inspirert, swingende og leken<br />
låt med mye rytmikk, saksofon og<br />
spennende harmonier. Låta ligger på<br />
skiva «Chilled out and funked up» og<br />
er utgitt på kvalitetsselskapet Heads<br />
Up, hvilket innebærer svært god<br />
innspillingskvalitet. Mc Intosh-settet<br />
leverer med bra innsyn og eleganse, jeg<br />
er allikevel litt i tvil om de klanglige<br />
kvaliteter, en anelse anemisk og livløst,<br />
kan anmerkes. Videre har viser denne<br />
låta at jeg hørt mer oppløste anlegg i<br />
prisklassen. Så tar vi et drøyt sprang<br />
over i heavyland, der David Coverdale og<br />
Jimmy Page setter hverandre i stevne<br />
med låta «Shake my tree». Dette er en<br />
grusom innspilling, og de aller fleste<br />
anlegg låter hoggorm med denne skiva<br />
i skuffen. Heldigvis har de senere års<br />
digitale medier blitt noe bedre til å<br />
glatte over uten å fjerne detaljene, så<br />
den har blitt mer spillbar med årene.<br />
60-års jubilanten gjør en hederlig<br />
innsats, og kommer gjennom låta uten<br />
for store riper i lakken, men pent er det<br />
ikke. Selv om stadig flere KT88-baserte<br />
kretser begynner å låte rimelig bra etter<br />
hvert, henger det også her igjen en liten<br />
kant som er tydelig hørbar på elendige
innspillinger som denne. Jeg savner<br />
også en smule fedme nederst for å<br />
gjøre låta litt mer spiselig. Trodde ikke<br />
dette skulle være innvendingen mot et<br />
anlegg fra Mc Intosh, akkurat!<br />
STEMMER OG KLANGER<br />
Vi kjører videre med Stockfisch-innspillingen<br />
«No Sanctuary here» med Chris<br />
Jones. På ekte fulltoneanlegg går denne<br />
låta temmelig dypt, det er både skyv og<br />
flotte klanglige kvaliteter her. Jubilanten<br />
viser at man får en grandios «oomph»<br />
med på kjøpet, gitt at komboen får<br />
leke med høyttalere som innehar disse<br />
muligheter. På Klipsch Heresy, derimot,<br />
var det lite moro å hente, faktisk, så det<br />
er ikke mellombassen som slår, dette<br />
er «the real thing». Så går vi over på et<br />
fullt orkester, der det virkelig skjer saker<br />
og ting. Bartok’s Pesante har det meste,<br />
voldsomhet, hornlyd, plutselighet, ja alt<br />
fra forsiktige triangler til fullt øs. Det<br />
krever mye å holde styr på dette, og C22/<br />
MC 75 leker seg gjennom dette voldsomme<br />
slaget som ingenting. Strålende<br />
kontroll, bra innsyn, litt klangfattig, ikke<br />
verdens beste på ren plutselighet.<br />
Men bestått så det holder.<br />
Vi avslutter med kvinnestemme<br />
og strykere. Harmonia Mundi<br />
og Maria Cristina Kiehr foredrar<br />
Scarlatti, og det er ikke enkelt.<br />
Av grunner jeg ikke kjenner fullt<br />
ut, gjør de fleste anlegg denne<br />
innspillingen nokså anstrengt og<br />
kjølig, Mc Intosh er intet unntak.<br />
Ikke av de verste, så langt der i<br />
fra, men ikke slik at jeg fryser på<br />
ryggen av glede, heller. Det er også litt<br />
lukket i mellomtonen, mange kvinnestemmer<br />
ender opp nokså innestengt i<br />
musikkanlegg verden over. Men jeg vet<br />
at det kan unngås uten å gå på kant med<br />
andre viktige kvaliteter, bare for å ha det<br />
nevnt.<br />
MC DOXA<br />
Jeg tillot meg å bytte ut de designmessige<br />
monoperlene MC 75 med en<br />
kjedelig svart boks fra Norge. Og det<br />
er ingen tvil om hvem som er stjerna<br />
i showet her. Til tross for mye brytere<br />
og fiksfakserier med på kjøpet, spiller<br />
denne C22 pre-ampen med autoritet,<br />
klang og gjennomsiktighet så det knapt<br />
er til å tro. Og dæven som den matcher<br />
Doxa 73! Så som et lite sidesprang i<br />
denne artikkelen ønsker jeg å henlede<br />
oppmerksomheten mot mulighetene<br />
som åpenbarer seg ved å kombinere<br />
disse merkene. Dersom det ikke lar<br />
seg gjøre å kjøpe C22 separat, vil jeg<br />
anbefale å teste andre pre-amp’er fra<br />
samme firma. Den kraft og fyldighet<br />
Doxa 73 viste med C22 foran i kjeden<br />
var helt rå. Rett nok viser den at også<br />
C22 har en anelse mykhet helt nederst,<br />
men pokker heller om ikke det bare var<br />
en ren fornøyelse og bonus, spesielt på<br />
lavt volum. Jeg har faktisk vært i tvil<br />
om KT 88-rørenes muligheter til å delta<br />
i virkelige high-end kretser, og denne<br />
testen gjør meg ikke mildere stemt.<br />
Nå skal det sies at jeg neppe har hørt<br />
noen bedre KT 88-forsterkere enn Mc<br />
Intosh Mc 75, men allikevel, denne er<br />
ikke akkurat gratis, heller. Jeg holder<br />
fortsatt stereoversjonen Mc 275 som<br />
et fantastisk godt kjøp til 30000,- men<br />
i det øyeblikket prisen dobles, bør det<br />
nok skje mer enn det gjør her.<br />
Men det kan uansett ikke hindre meg<br />
i å si at denne forforsterkeren er en perle<br />
av de sjeldne. Og enda har jeg ikke nevnt<br />
lyden fra RIAA-trinnet med et ord!<br />
RIAA<br />
Som nevnt leveres Mc Intosh C22 med<br />
RIAA så vel for mm som for mc, og<br />
jeg har tatt meg bryet med å finne ut<br />
hvordan begge fungerer. Heldigvis.<br />
Jeg tror nemlig aldri jeg har opplevd<br />
maken til innebygget RIAA noe sted,<br />
som det Mc Intosh leverer med i denne<br />
perlen av en pre. I tillegg til plenty<br />
belastningsmuligheter for mm, er det<br />
fullt oppsett for impedans på mc. La<br />
«Mc Intosh 60th anniversary<br />
system er et vidunderlig<br />
system, et kvalitetsanlegg<br />
med historisk sus...»<br />
meg bare fortelle at dette låter kort sagt<br />
strålende, enten du velger den ene eller<br />
den andre typen pick-up. Rett nok er<br />
jeg en smule i tvil om mm; jeg har hørt<br />
min Audio Note pick-up låte noe mer<br />
gjennomsiktig i mellomtonen på andre<br />
RIAA-trinn. Men så er det bare det,<br />
da, at her kan du velge å bytte rørene<br />
i RIAA-delen for mm, og visst finnes<br />
det NOS rør som låter klart slankere<br />
og mer innsiktsfullt i dette området.<br />
Også uten at det koster skjorta. Det har<br />
vært en fryd å låne øre til Dire S<strong>tra</strong>its,<br />
Ian Gillan, Whitesnake, Enya, Melissa<br />
Etheridge... Brått fant jeg meg selv<br />
med tårer på kinnet og frysende over<br />
hele kroppen, anlegg som spiller slik<br />
er ubetalelige. Dette med emosjonsformidling<br />
er ingen enkel kunst, men<br />
med dette vidunderlige RIAA-trinnet<br />
var det en klokkeklar maktdemons<strong>tra</strong>sjon.<br />
Fantastisk! Og la meg tilføye at<br />
dette var med komplett sett; så gå ikke<br />
i den fellen å tro at effekttrinnene ikke<br />
kan levere når de fores rett, for det kan<br />
de beviselig! Så tilgi min smule kritikk,<br />
dette er ikke helt svart-hvitt, heller.<br />
Ikke nok med RIAA; her finnes også<br />
en herlig hodetelefonutgang. Den er<br />
ikke av samme standard som platespiller-forsterkningen,<br />
den låter litt mer<br />
fett og unyansert i forhold til hva man<br />
kunne forvente seg på det nivået vi<br />
hittil har hørt fra denne pre-amp’en.<br />
Men la meg allikevel understreke at<br />
også hodetelefonutgangen er av en<br />
såpass bra kvalitet at den klart skiller<br />
klinten fra hveten, vær ikke redd for å<br />
koste på deg litt, også om du er glad i å<br />
stenge verden ute. Det spiller absolutt<br />
medrivende og detaljert nok for de aller<br />
fleste, selv om det finnes bedre separate<br />
hodetelefonforsterkere å få kjøpt. Men<br />
bedre innebygde? Ikke vet jeg, men<br />
dette er i hvert fall blant de beste jeg<br />
har hørt. Det sagt, så kan det nevnes<br />
at Naim Supernait har en på om lag<br />
samme nivå, muligens litt mer klangfattig,<br />
men også noe mer nøktern og<br />
ærlig med klangbalansen.<br />
POSTSKRIPT<br />
Mc Intosh 60th anniversary system er<br />
et vidunderlig system, et kvalitetsanlegg<br />
med historisk sus og nesten evige<br />
kvaliteter. Det er ikke billig, og leter du<br />
skal du nok kunne finne «bedre» lyd til<br />
samme sum, men sannsynligvis med<br />
et noe mer hverdagslig design, også.<br />
Her i huset har de feminine<br />
hevdet at effekttrinnene er<br />
friske innslag i stua, men at<br />
forforsterkeren er mer som<br />
en hvilken som helst boks.<br />
La meg bare bemerke at jeg<br />
ikke er enig i siste ståsted.<br />
Dessuten er denne forforsterkeren<br />
sanseløst<br />
god, og har sånn ca alt du<br />
kan drømme om av utstyr<br />
innebygget. La gå med at<br />
fjernkontrollen ikke ser ut i halvsøvne,<br />
men det lever jeg greit med, uansett.<br />
Føy til dynamiske, moderne høyttalere<br />
og ditto cd-spiller, og du har et kanonanlegg.<br />
Skal du virkelig kjenne suset av<br />
storhet bør du også koste på deg en real<br />
platespiller. Da spiller dette anlegget<br />
så snørr og tårer renner. Og da er livet<br />
verdt å leve! 3<br />
Pris: Mc Intosh 60th anniversary<br />
system, rørbasert pre + monoblokker,<br />
2x75w, kr 135 000,-<br />
komplett<br />
Importør: Neby Hi-fi Concept<br />
BENYTTET UTSTYR:<br />
• Rega Apollo 35th anniversary,<br />
Audio Note DAC 3.1, Acoustic<br />
Solid Wood Black med Origin Live<br />
arm og Audio Note eller Benz<br />
pick-up<br />
• Musical Innovation pre, Doxa 73<br />
effekttrinn, Naim Supernait<br />
• Klipsch Heresy 3, Monitor Audio GS<br />
60, Kudos Cardea C2, Audio Note<br />
K LX<br />
• Kabler fra Audioquest, DBL,<br />
IMG og Infinite Resolution<br />
27
3 3 3<br />
Besøg hos Densen:<br />
28<br />
Hifi, vindmøller<br />
og fisk i Esbjerg<br />
I det vestlige Danmark finder man mest spændende<br />
hifi. Denne gang gik turen til Densen i Esbjerg.<br />
AF jAN NIELSEN<br />
Toget var godt<br />
på vej mod Densen i<br />
Esbjerg, faktisk nærmede jeg<br />
mig lillebæltsbroen. Men så<br />
blev jeg ringet op af Thomas<br />
Sillesen, som mente jeg skulle stå af<br />
i Horsens. Vi skulle lige ind forbi BB<br />
Electronics og se hvordan printene til<br />
Densens produkter blev fremstillet.<br />
Det blev så starten på mit besøg hos<br />
Densen.<br />
ELEKTRONIK PRODUKTION<br />
FRA EN NY VINKEL<br />
BB Electronics er en af den slags<br />
firmaer, som meget få hifi entusiaster<br />
tænker på i forbindelse med<br />
hifi. I vores verden sidder de dygtige<br />
konstruktører i mørke lokaler bøjet<br />
over printpladerne. En stille røg stiger<br />
op fra loddekolberne, mens esoteriske<br />
komponenter loddes fast på fine print.<br />
Sådan er det afgjort stadig mange<br />
steder, men tiden og teknologien har<br />
indhentet noget af det nostalgiske. Hos<br />
BB Electronics blev der taget imod af<br />
Business Manager Karl-Erik Henriksen.<br />
Vi blev behørigt udstyret med antistatiske<br />
kitler og mokkasiner med<br />
jordforbindelse, før vi blev lukket ind<br />
en kæmpe hal med konstant temperatur<br />
og velkontrolleret luftfugtighed.<br />
BB Electronics er en stor virksomhed<br />
med topmoderne produktion og avancerede<br />
maskiner til printfremstilling.<br />
Vel at mærke ikke bare selve printet<br />
– nej alt monteres af avancerede robotter,<br />
hvorefter det hele loddes fast enten<br />
med loddepasta eller i store loddebade.<br />
De laver udstyr<br />
til både medicinal industrien<br />
samt militær og luftfart. Noget<br />
af det er selvsagt mere hemmeligt<br />
end andet. Kæmpe maskiner sørger<br />
for lodning i nitrogenfyldt atmosfære<br />
med nøje temperatur styring. Det hele<br />
er selvfølgelig ROHS godkendt. Jeg så<br />
hvordan robotter placerer de enkelte<br />
komponenter med 0,02 mm nøjagtighed.<br />
Vel at mærke flere hvert sekund<br />
fra mange arme der kommer ind<br />
fra hver sin side af printet. Herefter<br />
loddes alt fast ved en opvarmning så<br />
loddepastaen flyder ud. Til sidst efter<br />
en kontrolleret nedkøling testes og<br />
efterses printene.<br />
Alle Densens produkter laves her.<br />
Komplette print ligger konstant på<br />
lager og med kort varsel kan de leveres<br />
til videre bearbejdelse i Esbjerg. Denne<br />
fremstillingsmetode er blandt andet<br />
en af årsagerne til at Densen kan yder<br />
livsvarig garanti til førstekøberen af<br />
deres produkter.<br />
HVORFOR DENSEN?<br />
Efter en kort køretur ankom vi så til<br />
Esbjerg. Ikke længere en fiskerby, men<br />
nu mere beskæftiget med off shore<br />
arbejde i form af energi fra såvel olie<br />
som store vindmølle parker 30 km ude<br />
i Vesterhavet.<br />
Densen holder til i et mindre fabrikskvarter.<br />
Fine lyse lokaler hvor jeg så,<br />
hvordan apparaterne blev samlet. Jeg<br />
fik en god snak med Thomas i det ny-<br />
indrettede lytterum.<br />
Navnet Densen er en sammentrækning<br />
af ”Denmark” og så den<br />
danske endelse ”sen” som kendes fra<br />
de danske navne – f.eks. Sillesen. Men<br />
pudsigt nok har Thomas senere fundet<br />
ud af, at det på japansk betyder ”kabel”.<br />
Det hele startede tilbage i 1988 med<br />
en pladespillerhylde. Det eneste eksemplar<br />
blev medbragt på hifi udstillingen<br />
i København det år og succesen var<br />
hjemme. Matrix stod for distributionen<br />
og der røg en del af dem af sted. Jeg<br />
har faktisk selv haft en sådan til min<br />
Linn Sondek tilbage i slut 80’erne.<br />
Senere hørte Thomas om, hvordan<br />
man blev distributør. ”Du ringer bare<br />
til et firma og køber 10 styk – så<br />
sælger du dem til det dobbelte”. Helt<br />
så simpelt var det nok ikke, men med<br />
ildhu kastede han sig ud i importen<br />
af blandt andet PS-Audio, Oracle og<br />
Quicksilver.<br />
Import var OK men der er ikke det<br />
samme, som når man brænder for sine<br />
egne produkter. I 1992 var det første<br />
og eneste eksemplar af DM 10 klar og<br />
blev præsenteret på en hastigt arrangeret<br />
deltagelse i en udstilling i London.<br />
Thomas fortæller levende om en strid<br />
tur og et manglende hotelværelse, der<br />
gjorde at de måtte sove på udstillingsområdet<br />
med nogle få tæpper over<br />
sig. De blev vækket af rengøringen
tidligt om<br />
morgenen. Sammen<br />
med et par andre udstillere fik Thomas<br />
et hjørne, hvor han næsten uden lyd<br />
kunne præsentere den nye danske<br />
forstærker.<br />
Der var en pæn stak visitkort i<br />
lommen da han vendte hjem. Men da<br />
døren til hans og kærestens lejlighed<br />
blev åbnet, var der flere meter fax-<br />
papir på gulvet med bestillinger fra<br />
nær og fjern. Nu skulle der altså bygges<br />
forstærkere og det skulle gå hurtigt.<br />
Kæresten flyttede ud og en produktion<br />
blev stablet på benene i den lille<br />
lejlighed. På få måneder var de første<br />
200 forstærkere sendt af sted. Afsendelserne<br />
foregik fra fortovet, hvor papkasserne<br />
blev stablet op til afhentning.<br />
Naboerne var ikke begejstrede.<br />
Situationen var således langt fra<br />
holdbar og efter et par år flyttede<br />
Densen til en baggård længere nede ad<br />
vejen. Pengene var stadig små, så der<br />
blev sparet. F.eks. kom alle møblerne<br />
fra Frelsens hær.<br />
BESøG FRA TYSKLAND<br />
På trods af de beskedne kår fik Densen<br />
en dag fornemt besøg. En fin mand i<br />
jakkesæt kørte<br />
ind i gården i en stor dyr<br />
Mercedes. Manden kom fra et tysk firma,<br />
som lavede aluprofiler. Han havde<br />
hørt om Densen og ville vide om hans<br />
firma kunne lave nogle kabinetter for<br />
dem. Thomas lavede nogle skitser på et<br />
stykke papir - sådan skulle den se ud.<br />
Kunne det lade sig gøre? Tegningen<br />
blev taget med og efter en uge kom tilbuddet<br />
fra Tyskland. Jo det var muligt,<br />
men så skulle der købes 1000 stk.<br />
Densen slog til med det samme – det<br />
skulle bare være sådan. Hermed var<br />
det enkle og elegante design vi kender<br />
i dag født. Et solidt og stilrent kantet<br />
kabinet og samtidig et kabinet som<br />
medvirker til kølingen af de benyttede<br />
komponenter. Samme år blev B100<br />
præsenteret på CES i Los Angeles og<br />
ugen efter var der solgt 800 stk. På<br />
det første år blev det til imponerende<br />
20.000 solgte B100. Her skal det lige<br />
nævnes, at Densen sælger langt den<br />
overvejende del af deres produkter til<br />
udlandet. Kina og Rusland er de største<br />
kunder. Kun ca. 5 % sælges i Danmark.<br />
Den nye forforsterkeren fra<br />
Densen er et glimrende<br />
eksempel på s<strong>tra</strong>m og<br />
stilren dansk design.<br />
Arbejdsfordelingen<br />
hos Densen står helt klart.<br />
Sillesen selv står 100 % bag design og<br />
printudlægning. Ellers har de tilkoblet<br />
5 udviklere, som går i detaljer med<br />
f.eks. digitale kredsløb og strømforsyninger<br />
m.v. Langt det meste af den<br />
egentlige produktion er lagt ud af<br />
huset og det forstår jeg udmærket efter<br />
at have set, hvordan det foregår hos<br />
BB Electronics. De færdige print med<br />
alle komponenter bliver så hos Densen<br />
monteret i de kendte kabinetter.<br />
De print jeg havde set blive produceret<br />
hos BB Electronics ligger klar på<br />
hylderne. En forstærker kan således<br />
samles og gøres klar på få timer. Der<br />
skal blot monteres få forbindelser til<br />
f.eks. netbrønd, højttalerbøsninger og<br />
strømforsyning. Herefter forbindes apparatet<br />
til nettet og der testes og afprøves.<br />
CD afspillerne sættes op til flere timers<br />
indbrænding og fejlfinding, Ikke<br />
meget overlades til tilfældighederne<br />
29
3 3 3<br />
30<br />
Besøg hos Densen:<br />
Når man kommer til Esbjerg må man selvfølgelig også<br />
en tur ned til kysten, hvor de store siddende figurer<br />
spejder ud over vandet. ”Venter på bussen” kaldes<br />
de lokalt, med en venlig tanke til Ribus konflikten.<br />
Densensjef Thomas Sillesen (t.h) er stolt over<br />
kvalitetsnivået på sine produkter.<br />
Efter montering og check skal det hele køres ind.<br />
Cd-afspillere står og kører i 48 timer, mens der<br />
tælles antallet af aftastningsfejl. Overskrides<br />
en fastlagt grænse, går de retur og bliver gennemgået<br />
for fejl.<br />
En cd-afspiller gås igennem lige inden den skal<br />
ind på hylden for langtidstest.<br />
Aluprofilerne til alle de forskellige apparater. Forplader<br />
og bagplader komplet med udstansning til<br />
stikforbindelser og betjeningsknapper.<br />
Toppen af Densen produkter drev Focal Scala Utopia<br />
EM højttalerne. Her er det B-350 monoblokkene<br />
i sort. Signalet kom fra B-440 cd-afspilleren via<br />
en af de 2 forforstærkere. I starten B-250, senere<br />
den nye B-275 med den separate overdimensionerede<br />
strømforsyning.
her. Der er absolut en grund til, at Densen kan give livsvarig<br />
garanti til førstekøberen af hans forstærkere.<br />
DEMO<br />
Det nye og stadig noget sparsomt møblerede demorum har<br />
har alle muligheder for at blive rigtigt godt. Det hele bar dog<br />
lidt præg af at det lige var indrettet, men ting tager jo tid.<br />
Denne dag var der sat et sæt Focal Scala Utopia EM til, men<br />
de øvrige mindre Focal modeller stod klar i rummet. –Scala<br />
Utopia EM er den næststørste i Focals nyeste EM serie.<br />
En absolut stor og flot højttaler, som ligger i prisklassen<br />
omkring de 150.000 for et sæt. Som på de øvrige top højttalere<br />
bydes der på W-cone mellemtone og den fornemme<br />
beryllium diskant.<br />
Et sæt Densen B-250 mono effekt forstærkerne var forbundet<br />
via Kimber 4TC. Hele vejen igennem var der faktisk<br />
kun hentet de billigste Kimber kabler frem. Netkablerne var<br />
endda standard, som de kommer i kassen. Med andre ord<br />
nogle mulighed for forbedringer.<br />
Til at begynde med kørte vi via B-250 forforstærkeren,<br />
som første gang blev lanceret tilbage i 2002. Lyden var der<br />
ikke meget at udsætte på. Der var lidt for meget bund til min<br />
smag, men efter lidt korrektion på højttalerne faldt det hele<br />
bedre på plads. Det første man kommer til at tænke på er<br />
sammenhæng og glathed. Der er ikke noget som stikker ud,<br />
ingen imponatorlyd eller noget man hæfter sig specielt ved.<br />
I stedet er det hele bare glat og neu<strong>tra</strong>lt men dog med den<br />
lækre og meget tørt lydende top. som kendetegner de kvaliteter,<br />
der typisk hentes fra en beryllium membran.<br />
Herefter skiftede vi så over til den nye Densen B-275<br />
forforstærker, som havde stået og varmet op. Med en kæmpe<br />
KVELDSÅPENT I 333!<br />
Alle onsdager og torsdager<br />
kl 18 - 20. Lørdager åpent kl 12 -14.<br />
Slik at dere som bor langt unna kan<br />
rekke å reise hit og bli kjent med en bedre<br />
lydkvalitet. Les mer på vår nettside:<br />
www.maxwelldrammen.no<br />
Velkommen til vår nye butikk i<br />
Gamle Riksvei 333, 3055 KROKSTADELVA<br />
Kun 10 min. fra motorveibrua i Drammen.<br />
Se veibeskrivelse på vår nettside!<br />
Se og hør produkter, som er blitt kåret til:<br />
BESTE CD-SPILLER 2009!<br />
BESTE FORSTERKER 2009!<br />
BESTE HØYTTALERE 2009!<br />
En av landets fremste eksperter på matching viser<br />
deg hvordan du oppnår best lyd til prisen.<br />
Kunder fra hele landet kan få hjelp ved å ringe oss,<br />
eller sende en e-post til vår salgssjef:<br />
hallvar@tele2.no<br />
Vi sender fraktfritt til hele landet!<br />
Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73<br />
separat strømforsyning og flere nyskabelser er der tale om<br />
en anden kvalitets- og prisklasse, selv om design og betjening<br />
umiddelbart er den samme. Prismæssigt bevæger vi os<br />
fra 25.000 til mere end det dobbelte. Mange penge for en forforstærker.<br />
Men forbløffende nok en absolut hørbar forskel.<br />
Vi er dog ude over de tonale forskelle. Her er det lydbilledet<br />
der vokser samtidig med at der kommer flere detaljer og et<br />
nærvær, der gør, at man indlever sig mere i musikken. Man<br />
kan også sige det hele bliver mere tredimensionelt til stede<br />
mellem højttalerne. Absolut en god forforstærker.<br />
Efter at have lyttet til mine egne plader en times tid, må<br />
jeg sande at det hele hænger rigtigt godt sammen og at den<br />
samlede lydkvaliteten absolut er i høj klasse. I denne sammenhæng<br />
er det så lidt tankevækkende, at de valgte Kimber<br />
kabler ikke hører til de bedste i serien. Hvad kunne der ikke<br />
være opnået hvis man havde satset noget mere her. Eller<br />
endnu vigtigere hvad vil der kunne opnås, når demolokalet<br />
er fuldt udbygget med noget mere dæmpning på væggene<br />
og tunge tæpper på gulvet.<br />
FARVEL TIL ESBjERG<br />
Besøget hos Densen var lærerigt. Specielt den måde man med<br />
stor fordel kan lade <strong>special</strong>ister udføre en del af arbejdet og<br />
opnå et endnu bedre resultat. Et enkelt blik på de avancerede<br />
print fortæller, at det her er ikke noget man bare lige gør.<br />
Efter musikken og elektronik snakken fortsatte vi en tur ud<br />
til kysten og kiggede på vand, kunst og vindmøller. Lidt fisk<br />
blev der også tid til – ellers kan man jo ikke sige, at man har<br />
været i Esbjerg. Men det har jo ikke meget med hifi, at gøre, så<br />
her vil jeg blot sige tak til Thomas for et hyggeligt og lærerigt<br />
besøg i Esbjerg, hvor man nu fanger vind i stedet for fisk. 3<br />
WEISS Engineering INT202<br />
perfekt digitallyd fra PC til din DAC!<br />
Sveitsiske WEISS Engineering leverer state of the art digitalt<br />
lydutstyr til highend-entusiaster så vel som profesjonelle<br />
mastringsstudioer, hvor det er synonymt med topp kvalitet,<br />
20% funksjonalitet KAMPANJERABATT!<br />
og lydgjenngivelse.<br />
Gjelder alt vi importerer selv.<br />
Seneste produkt fra WEISS er en genial firewire interface.<br />
Kort fortalt gir denne lille boksen deg en optimal måte å<br />
koble PC/MAC til hvilken som helst DAC via firewire med<br />
full støtte for 192kHz/24bit samt S/PDIF og ABS/EBU.<br />
ENTUSIASTBUTIKKEN FOR<br />
HI-FI OG HJEMMEKINO<br />
Grensen 9<br />
T: +47 22 41 13 20<br />
F: +47 22 41 13 19<br />
Pris: Pris:<br />
8.995,-<br />
www.weiss.ch<br />
www.stereofil.no
3 3 3<br />
32<br />
gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:<br />
Fremragende råelementer,<br />
solid trekabinett og elegant<br />
design kombineres i stativreferansen<br />
til Dynauadio<br />
<strong>Dansk</strong>,
svensk eller norsk?<br />
Her er tre luksus stativhøyttalere, fra henholdsvis Danmark, Sverige og<br />
Norge. De er eksempler på det aller beste av skandinavisk høyttaler-<br />
produksjon i tiåret vi nettopp har lagt bak oss.<br />
AV TORE DAG NILSEN<br />
I<br />
denne gruppetesten omtaler vi tre<br />
kompakte høyttalere som tidligere<br />
har fått mye omtale i <strong>Fidelity</strong>.<br />
Ja, til og med i forgjengeren vår,<br />
Audio, begynte jeg lovprisinger av<br />
SuperExact-systemet. Denne ti år gamle<br />
konstruksjonen var selvbyggerspesialisten<br />
Dynabels (tidligere Eltek) svar på<br />
den ultimative kompakthøyttaler. Det<br />
var et grundig og seriøst forsøk på å<br />
minimere støy fra kabinetter og basssystemer<br />
for å bane veien for maksimal<br />
presisjon og oppløsning fra de avanserte<br />
elementene med oppbrytningsfrie og<br />
perfekte stempelbevegelser.<br />
Kabinettet kom fra Hornslet i<br />
Danmark. Finishen er råflott, som vanlig<br />
fra det holdet. I tillegg er dette er noe<br />
av det mest solide vi har sett, med<br />
MDF varierende i tykkelse fra 22 til 38<br />
mm. Med innvendige hylleavstivere og<br />
bitumen dempematter er vekten på den<br />
komplette høyttaleren oppe i 17 kg.<br />
Dynabel benyttet Excel magnesium<br />
bass/mellomtone, Seas aluminiumsslave<br />
(såkalt passiv membransvinger, i stedet<br />
for ventilert kasse) og Scan Speak<br />
aluminiumsdiskant samt det beste som<br />
fantes av delefilterkomponenter. De dro<br />
til med store foliespoler, motstander<br />
med kjølefinner og MCap Supreme.<br />
Lyden fra dette systemet var akkurat<br />
hva konstruktøren lovet – nøy<strong>tra</strong>lt,<br />
forfinet, oppløst, detaljert og ytterst lite<br />
ut over det. De kostbare elementene,<br />
det ul<strong>tra</strong>solide kabinettet og ”slaven”<br />
ga så lite egenlyd fra seg at de færreste<br />
forbrukerne her på berget hadde hørt<br />
noe lignende. Her var det så lite støy<br />
at mange feilaktig tok disse høyttalerne<br />
for å være ”nakne i lyden”, ”udynamiske”<br />
eller ”alt for monitoraktige”. Det verste<br />
var likevel at mange av Dynabels<br />
selvbyggerkunder var for gjerrige til<br />
å kjøpe ferdige kabinetter til settet til<br />
tross for at de ble solgt praktisk talt<br />
med nullfortjeneste for 4200 kroner<br />
per par, eller 5200 for de fantastisk<br />
fine utgavene i fugløyelønn.<br />
FUGL FøNIKS?<br />
Siden Dynabel hadde problemer med å<br />
selge disse høyttalerne ferdigbygget for<br />
19 500 kroner, er det kanskje ikke så<br />
merkelig at de ikke bestilte nytt parti<br />
med kabinetter da det opprinnelige<br />
partiet var solgt. Spesielt ikke når<br />
Horslet forlangte en betydelig høyere<br />
pris for en ny produksjon. Ved første<br />
øyekast virker de ikke spesielle, men<br />
de var vanskelige å produsere. Det<br />
hører med til historien at Dynabel i<br />
første rekke måtte vente en god stund<br />
for at Hornslet skulle kjøpe inn nytt<br />
utstyr for å være i stand til å utforme<br />
frontplatene.<br />
Den innsatsvillige entusiast kan<br />
stadig bygge sine egne SuperExact.<br />
Produsenten har tegninger, elementer<br />
og delefilterkomponenter. Det kundespesifiserte<br />
”slaveelementet” er også<br />
utsolgt, så kunden får nøye seg med<br />
den ventilerte løsningen til lillebror<br />
Exact. Eller kanske ta den helt ut og<br />
bygge tilpassede store basskasser med<br />
titommers Excel magnesiums element.<br />
Disse kassene deles elektronisk ved 300<br />
Hz, og drives av et separat effekttrinn.<br />
På den måten slipper satellitten å gjøre<br />
det den er minst god til. Man kjører<br />
satellitten med lukket kabinett og man<br />
får drastisk mindre forvrengning,<br />
sterkt øket dynamikk og respons rett<br />
ned til 20 Hz!<br />
Prisen for et slikt aktivt system kan<br />
bli høy, men så har det et potensial til å<br />
bli noe av det aller beste på markedet.<br />
Etter hvert er det en del entusiaster<br />
som har fått sjansen til å høre den<br />
Grammy-nominerte musikkprodusenten<br />
2Ls monitoranlegg. Det er basert på<br />
fem slike høyttalere, og det er fantastisk<br />
å høre høyoppløste digitalopptak<br />
rett fra harddisk via dette systemet. Det<br />
til tross for at 2L ikke har brydd seg om<br />
audiofil finpuss av typen bedre signalkabel<br />
og ditto høyttalerkabler.<br />
Rett før konstruktør Frode Steen<br />
sluttet, fikk undertegnede ham til å se litt<br />
på mitt høyttalersett med henblikk på<br />
å tyne enda mer ut av den allerede temmelig<br />
kompromissløse konstruksjonen.<br />
Det resulterte i at alle kondensatorene i<br />
diskantdelen ble byttet ut med sølv i oljetype<br />
fra Mundorf (i bassdelen er det ikke<br />
plass til mer enn den opprinnelige 400<br />
volts Solen mkp) og de originale Supra<br />
Boxcon-terminalene ble skiftet ut med<br />
Den skandinaviske<br />
høyttalerarv<br />
Skandinavia er et stort kontinent når det kommer til hi-fi generelt og høyttalere<br />
spesielt. Vi forsyner verden med toppkvalitets høyttalerelementer, kabinetter<br />
og møbeldesign.<br />
En meget stor del av verdens høykvalitetshøyttalere har sine røtter i Norge<br />
og Danmark. Jan Wessel, eier av Radionette, startet i 1948 en fabrikk for produksjon<br />
av høyttalere. <strong>Dansk</strong>e C. C. Nørgaard Madsen var designer. I 1950 ble<br />
høyttalerproduksjonen selvstendig med Madsen som sjef, under navnet Seas.<br />
I 1961 kjøpte de Videbæk Høyttalerfabrikk.<br />
I 1974 var det 250 ansatte i Norge og 200 i Danmark. I 1981 brøt danskene<br />
ut av det norske eierskapet, og ble en konkurrent med navnet Vifa. For å gjøre<br />
en lang historie kort kan man forenklet si at produsenter som Peerless, Scan<br />
Speak, Dynaudio, Audio Technology og Tympany (nåværende kinesiske eier av<br />
Vifa og Peerless) ikke hadde eksistert (i hvert fall ikke i dagens form) dersom<br />
Wessel ikke hadde kommet på ideen med å starte selvstendig produksjon av<br />
høyttalerelementer til sine radiokabinetter i 1948.<br />
Danmark har altså en meget stor produksjon av høykvalitets råelementer.<br />
Når de også har en forbausende stor produksjon av kabinetter, forstår man<br />
hvilket av våre tre land som er den egentlige høyttalerstormakten.<br />
En annen viktig faktor bak denne kabinettproduksjonen er nok skandinavisk<br />
design. Det har blitt et begrep som forbindes med rene linjer, nøkternhet<br />
og utførelse i lyse trematerialer.<br />
33
3 3 3<br />
gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:<br />
34<br />
Mundors kobberterminaler.<br />
Den nye utgaven er uten tvil noe<br />
av det aller mest rene, delikate og<br />
raffinerte som fins. Loudness- og<br />
headbangingseffkten er rekordlav fra<br />
dette høyttalersystemet. De perfekte<br />
høyttalere for den sofistikerte engelske<br />
gentleman? Mitt eneste ankepunkt<br />
er at det skorter litt på klangfylde og<br />
dynamikk i nedre mellomtone og øvre<br />
bass. Disse høyttalerne er ikke lette å<br />
ha med å gjøre, og en plassering etter<br />
Joachim Gerard-metoden (Audio Physics<br />
briljante grunnlegger som foreslår en<br />
plassering på tvers i rommet, hvor<br />
høyttalerne får stor avstand til side-<br />
veggene) slår ikke heldig ut hos meg<br />
når jeg selv sitter et stykke ut fra<br />
veggen bak meg.<br />
Vi sammenliknet den oppgraderte<br />
utgaven med standardutgaven, i produsentens<br />
store og svært hardt dempede<br />
demorom. Dette rommet må være<br />
minst må dobbelt så stort som min<br />
beskjedne stue, og her var det ingen<br />
diskontinuitet å spore i nedre mellomtone/øvre<br />
bass. Det var ingen tvil om at<br />
oppgraderingen ga klart bedre definisjon<br />
i dybdeplanet, bedre dynamikk og mer<br />
tydelige klangfarger. Det til tross for<br />
at standardutgaven har langt bedre<br />
delefilterkomponenter enn nesten alt<br />
Denne underlige<br />
fremtoningen er<br />
simpelthen baksiden<br />
av dynaBel<br />
Super Exact. Over<br />
ser vi den mer<br />
<strong>tra</strong>di-sjonelle<br />
fronten.<br />
annet på markedet. Det viser at det ikke<br />
er noen grenser for hvor langt man kan<br />
nå i denne hobbyen…<br />
UTSKjELT OG ELSKET HøYTTALERTYPE<br />
Det kan virke besynderlig at det ikke<br />
er stort nok marked for en eneste kompromissløs<br />
norskprodusert kompakthøyttaler,<br />
men betalingsvillige norske<br />
entusiaster går svært ofte for ”esoteriske”<br />
utenlandske produsenter. Det har<br />
nå heller aldri vært lett å bli profet i sitt<br />
eget hjemland…<br />
Stativhøyttalere er gjenstand for debatt<br />
i Norge. I det nyrike oljelandet skal det<br />
meste helst være stort, og vi i <strong>Fidelity</strong><br />
har fått mye pepper fordi vi ”ikke kan<br />
begripe at det er helt urasjonelt å ikke<br />
inkorporere et eks<strong>tra</strong> basselement samt<br />
strekke kabinettet ned til gulvet.” ”Husk<br />
at stativer fordyrer høyttalerne like<br />
mye!”<br />
Vel, slike påstander er ikke sanne<br />
selv om man anvender såpass kostbare<br />
stativer som mine gode gamle Target<br />
R6. Og med dagens utbud av stativer i<br />
rundt tre tusen kroner (som riktignok<br />
ikke er på nivå med Target), blir påstander<br />
av den sorten tåpelige.<br />
De fleste undervurderer hvor hurtig<br />
kostnadene vokser når man skal oppskalere<br />
på det kvalitetsnivået våre tre<br />
testkandidater befinner seg. Det er ille<br />
nok å forstå at ingen av elementene til<br />
våre tre testkandidater koster mindre<br />
enn dobbelt så mye som gode standardelementer<br />
fra skandinaviske produsenter<br />
(som igjen koster mange ganger så<br />
mye som kinesiske kopier).<br />
Enda verre har mange for å forstå<br />
at delefilterkomponenter skal koste.<br />
Mange produsenter av ferdighøyttalere<br />
tenker også slik. Det kunden ikke ser<br />
kan vi spare penger på, liksom. Faktum<br />
er at når ambisjonene er høye nok vil<br />
gode konstruksjoner fordre tusenvis av<br />
kroner i delefilterkomponenter.<br />
Som et eksempel ville et delefilter av<br />
den kvaliteten jeg har fått den opprinnelige<br />
konstruktøren til å oppgradere<br />
SuperExact med, helt sikkert koste et<br />
femsifret beløp alene dersom det skulle<br />
vært solgt løst og i normal faghandel.<br />
Men heldigvis fins det dyktige<br />
konstruktører og produsenter i våre<br />
naboland som har forstått at ikke<br />
alle kresne lyttere bor i trehus med<br />
kjempestore stuer.<br />
DANSK LUKSUS<br />
Dynaudio har opplagt aldri hatt pro-<br />
blemer med å finne kresne og betalingssterke<br />
kunder. Confidence C1 koster<br />
ubeskjedne 49 000 kroner paret her i<br />
Norge. Den har tidligere fått svært gode<br />
omtaler i <strong>Fidelity</strong> (36-37).<br />
Man må si Dynaudio er vågale da de<br />
lanserte en høyttalerserie med frontplaten<br />
utformet som rokkevinger, men<br />
for oss innvidde gir den mening. Ikke<br />
bare gir denne formen gunstig spredning,<br />
den stiver opp kabinettet, muliggjør<br />
et smalere og dypere kabinett.<br />
Det sistnevnte er en liten genistrek.<br />
Dynaudio har naturligvis tatt med i<br />
be<strong>tra</strong>ktningen at høyttalere uvergelig<br />
vil bli plassert temmelig tett opp mot<br />
bakveggen i de fleste hjem.<br />
Med Confidence C1 kan ikke elementene<br />
komme tettere på enn snaut 45 cm,<br />
hvilket bidrar til mer åpent lydbilde og<br />
mindre farging av lyden.
Norske 2L er blant verdens ledende innspillingstudioer. Her med sitt multikanaloppsett med dynaBel Super Exact pluss aktiv sub på hver kanal.<br />
Resten av konstruksjonen er velkjent<br />
Dynaudio-stoff: Påkostede, egenproduserte<br />
elementer som er spesielt tilpasset<br />
førsteordens delefiltre. I vår bransje<br />
kan man ikke kalles bevandret hvis<br />
man ikke øyeblikkelig er i stand til å<br />
gjenkjenne Dynaudios karakteristiske<br />
basselementer, med sine store støvhetter<br />
som skjuler gedigne 7,5 cm store<br />
svingspoler, på mange meters avstand.<br />
Byggekvaliteten er førsteklasses.<br />
Finish og trearbeid er plettfritt. Kabinettet<br />
er som ventet solide saker, men<br />
bortsett fra den bombesikre frontplaten<br />
både lettere og tynnere enn de to andre<br />
kandidatene her. Her inngår også to<br />
WBT-terminaler og godt utbygd (hvem<br />
innbilte seg at man kun trenger én<br />
komponent for å lage et godt første-<br />
ordens filter?) delefilter hvor det utelukkende<br />
anvendes luftspoler (hvorav<br />
en er enormt stor) og Solen MKP-kondensatorer.<br />
De sistnevnte kan be<strong>tra</strong>ktes<br />
både som respektabelt, men også som<br />
et absolutt minimum i forhold til disse<br />
høyttalernes høye utsalgspris.<br />
ANDRE BOLLER<br />
Jeg har tidligere testet rimeligere<br />
Dynaudio-høyttalere, og har også eiet<br />
deres rimeligste modell. Jeg må tilstå<br />
at de har gitt meg fordommer om litt<br />
oppblåst bass og noe ufokusert lyd i delefilterområdet,<br />
men ellers mye spille-<br />
vilje, dynamikk og en karakteristisk<br />
bløt og upresset diskantgjengivelse.<br />
Fra mange andre høyttalere med<br />
førsteordens filtre, for eksempel vakre<br />
italienske kreasjoner, opplever jeg<br />
diskantlyden oftest surt og presset.<br />
Altså langt fra det de svorne tilhengerne<br />
av denne topologien fabler om.<br />
C1 retter i stor grad på dette inntrykket.<br />
De har autoritet og fasthet man<br />
ikke forventer fra små høyttalere. Dette<br />
drivet gjør seg gjeldende hele veien fra<br />
bunn (omtrent 40-50 Hz i mitt oppsett)<br />
til øvre mellomtone. Totalt sett har<br />
dette høyttalersystemet lite farging, og<br />
klangbalansen blir nøy<strong>tra</strong>l. Ord som<br />
”fet” eller varm passer ikke. Dynamisk<br />
sett er de førsteklasses. Lytting blir<br />
«C1 formidler et<br />
lydbilde med bedre<br />
åpenhet og størrelse<br />
i bredden enn begge<br />
de andre test-<br />
objektene her»<br />
svært engasjerende når musikken formidles<br />
med slik spenst og hurtighet.<br />
Øverst i mellomtoneområdet, hvor<br />
delefrekvensen på 1800 Hz begynner<br />
å merkes, blir C1 litt snillere. Som som<br />
vokalister blir en anelse tykkere i stemmen.<br />
Men ingen skarphet, altså.<br />
Over i nedre diskant kommer den<br />
typiske Dynaudio-karakteristikken, som<br />
etter min mening er både silkebløt og<br />
dynamisk/slagsterk på samme tid.<br />
C1 formidler et lydbilde med bedre<br />
åpenhet og størrelse i bredden enn begge<br />
de andre testobjektene her. Lyden slipper<br />
forbilledlig lett løs fra høyttalernes<br />
fysiske plass i stuen. Her kommer den<br />
spesielle frontplaten, førsteordens filtre-<br />
nes gode faseegenskaper og det dype<br />
kabinettet til sin rett.<br />
Mer problematisk blir det lenger opp<br />
i diskantområdet. I forhold til de to<br />
andre høyttalersettene her, og ikke<br />
minst i forhold til forventningene<br />
undertegnede har til såpass kostbare<br />
stativhøyttalere, mangler C1 etter min<br />
mening litt oppløsning i toppen. Mine<br />
modifiserte SuperExact, for eksempel,<br />
har en helt annen renhet og finesse. Så<br />
får det heller være at de fremstår som<br />
kontrollerte, pertentlige og høflige inntil<br />
det blodfattige i mange andres øyne.<br />
De mer fyldige og diplomatiske<br />
Respons Baby eksponerer også denne<br />
mangelen til C1. De formidler overtoner,<br />
sarte detaljer et stykke oppover i<br />
grunntoneområdet og rominformasjon<br />
man simpelthen ikke hører med C1. De<br />
større tingene i lydbildet formidles som<br />
nevnt svært fast, tydelig og åpent, men<br />
det skorter når det kommer til de mer<br />
subtile detaljene.Dette går dessverre<br />
også ut over dybden i lydbildet…<br />
Jeg har lyttet på C1 i to forskjellige<br />
rom, et svært lite med ujordet strøm,<br />
middels gode signalkilder og Dynamic<br />
Precision A1S EBW effektforsterker.<br />
Det andre litt større og med egen jordet<br />
kurs, Dynamic Precision hele veien,<br />
inkludert den mosfetbestykkede gigantforsterkeren<br />
5.52HP. Resultatene var<br />
konsistente.<br />
Fra tid til annen hører jeg også en<br />
liten farging i mellomtoneområdet, noe<br />
man kanskje ikke legger merke til før<br />
man sammenlikner C1 med høyttalere<br />
som overnevnte SuperExact eller elektrostathøyttalere.<br />
Kabinettene virker rolige<br />
når man prøver litt håndspålegging,<br />
så jeg heller til at denne fargingen<br />
er mellomtonelekkasje i et snevert<br />
frekvensområde fra den bakovervendte<br />
porten.<br />
De er gode, bevares, men når jeg tar<br />
den eks<strong>tra</strong> høye utsalgsprisen i be<strong>tra</strong>ktning,<br />
må jeg røpe at skuffelsen er til<br />
stede forhold til egen norske referanse.<br />
”Alle” andre anmeldere, inkludert testpanelet<br />
i <strong>Fidelity</strong>, har imidlertid vært<br />
kjempepositive til Dynaudio C1.<br />
35
3 3 3<br />
gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:<br />
36<br />
SVENSK LUKSUS<br />
Respons Baby Grand er en annen testvinner<br />
her i <strong>Fidelity</strong>. Det begynner å bli<br />
noen år siden første gangen vi hadde<br />
omtale av dem, og jeg har ofte hatt<br />
sjansen til å høre disse og dens større<br />
slektninger. Jeg synes alltid at de har<br />
vært fine høyttalere med tilstrekkelig<br />
bredt frekvensområde og tonal fylde.<br />
Dette er høyttalere som har fungert<br />
godt til forskjellig musikk, men både<br />
jeg og andre har ment at de nok kunne<br />
hatt godt av litt mer s<strong>tra</strong>mhet i bassen.<br />
Jeg har heller ikke vært blant de<br />
som konsekvent har jublet over Reidar<br />
Perssons kreasjoner. Litt av årsaken<br />
er at jeg har vært lunkent innstilt til<br />
utseendet.<br />
Etter å ha benyttet Gradient Revolution<br />
i en årrekke, har jeg blitt vant til<br />
mer ekspansjon i hele bassområdet enn<br />
SuperExact klarer å formidle. Planen<br />
var å la SuperExact atter en gang vende<br />
til bake til stuen etter at Revolution<br />
var blitt solgt, sistnevnte gulvstående<br />
til konas intense glede. Men dette<br />
fungerte ikke, det trengtes mer muskler<br />
i dette litt vriene rommet. Det er lett å<br />
se at Scan Speak-elementet som sitter<br />
i Respons er større enn Seas-elementet<br />
som sitter i SuperExact. Kanskje så<br />
mye større at det ville gi en dynamikkgevinst?<br />
Vel, endelig slik jeg både hadde trodd<br />
og ønsket! Baby Grand er på mange<br />
måter nokså store til stativhøyttalere<br />
å være. Men først må jeg bare fortelle<br />
hvilken positiv overraskelse det var at<br />
de faktsk tar seg vesentlig bedre ut i<br />
mitt hjemmemiljø enn jeg hadde trodd<br />
på forhånd. Finish og ikke urimelig<br />
brede nedentil pluss en smal topp gir et<br />
smidig og diskret visuelt inntrykk.<br />
Kabinettene til Baby Respons er bygget<br />
av en bedrift i Göteborg-området.<br />
De står ikke tilbake for noe, konsekvent<br />
gjennomført med små flater, asymmetriske<br />
former, forsterkninger og doble<br />
lag tykk MDF sammenføyet med viskoelastisk<br />
lim. En relativt tynn port og et<br />
enkelt sett Cardas-terminaler pryder<br />
baksiden.<br />
Den kuttede pappmembranen til<br />
basselementet og pilspissformede aluminumsfasepluggen<br />
i senter av diskant-<br />
elementet, er like lett gjenkjennelige<br />
som Dynaudio- og Seas-basselementene<br />
i de to forgående høyttalere. Det dreier<br />
seg om Revelator-serien til danske<br />
Scan Speak, uhyggelig kostbare saker<br />
hvis svært høye kvalitet ikke bestrides<br />
av noen.<br />
I reklamen skrytes det av kvaliteten<br />
på delefilterkomponentene, men jeg ser<br />
ikke noe ut over hva man bør betegne<br />
som minimum for et par små høyttalere<br />
som koster 44 000 kroner her i<br />
Norge. Det vil si kun (middelstore<br />
vanlige) luftspoler og de vanlige<br />
Solen MKP-kondensatorene.<br />
Så vidt jeg har forstått klarer B&W<br />
å presse inn Mundorf Supreme og til<br />
og med noe av de fantastisk kostbare<br />
Mundorf Gull- og sølvkondensatorene i<br />
sine Matrix stativhøytttalere. De koster<br />
mindre enn Baby Grand. Derfor burde<br />
Persson hatt mer eksotiske kondensatorer<br />
på utvalgte steder i filteret, men<br />
til gjengjeld tuner han hvert høyttalerpar<br />
til ekstremt lave toleranser.<br />
GLEDEN AV<br />
å FINNE TILBAKE TIL MUSIKKEN<br />
Baby Grand orker mer enn SuperExact<br />
og det meste av småhøyttalere forøvrig.<br />
De har som kjent en klangbalanse litt i<br />
den varme retningen. Viktigst for meg<br />
er at de hos meg ikke gir noe klang –<br />
eller dynamikkmessig hull i det viktige<br />
området øvre bass og nedre mellomtone.<br />
De er forbilledlig rike i dette<br />
området, noe som gjør dem til virkelig<br />
altetende i musikkveien. Med Baby<br />
Grand i hus begynner man å gjenfinne<br />
gleden med alle de platene som har<br />
vært for blodfattige i lyden til at man<br />
har hatt lyst til å spille dem<br />
I reklamen og omtalene argumenteres<br />
det hardt for at dette er stativhøyttalerne<br />
som ikke står tilbake for de<br />
gulvstående når det kommer til vekt<br />
i klangen og bass. Dette er både riktig<br />
og galt på samme tid. Riktig fordi disse<br />
høyttalerne har overraskende stor substans<br />
i lyden, men galt fordi bassen gjør<br />
litt mer ut av seg enn det som riktig er.<br />
Den blir litt rund og konturløs. Denne<br />
observasjonen er gammelt nytt for<br />
Baby Grand spesielt og små høyttalere<br />
generelt.<br />
Som redaktøren pleier å bemerke, er<br />
det vanlig å gi høyttalere som mangler<br />
noe nedover en eks<strong>tra</strong> ”festkul” for å<br />
skjule manglene. Virkelig godt konstruerte<br />
større høyttalere virker til sammenlikning<br />
ofte litt bassfattige ved første<br />
lytting, men kombinasjonen av større<br />
frekvensområde, kontroll og dynamisk<br />
overskudd gir fort gåsehudopplevelser
man ikke får fra småtassene.<br />
Likevel vil mange brukere finne denne<br />
(tilsiktede?) feilen å være akseptabel,<br />
og kanskje til og med ønskelig, så fremt<br />
man har gode stativer, plasserer høyt-<br />
talerne fornuftig i rommet samt besitter<br />
forsterker med tilstrekkelig autoritet og<br />
har høyttalerkabler med tilstrekkelig<br />
tykkelse på kobberet.<br />
De nevnte fine klang- og dynamikkmessige<br />
egenskaper opp gjennom<br />
nedre og midterste deler av mellomtoneområdet<br />
medfører at slaginstrumenter<br />
av forsjellige størrelser gjengis<br />
ubesværet og kraftig. Og det helt uten<br />
klangpålegg av ymse slag fra kabinett<br />
eller elementer. Registrer for eksempel<br />
hvordan Joe Morellos kraftfulle innsats<br />
på 50th Anniversary-utgaven av Dave<br />
Brubecks Time Out forblir nettopp det<br />
via Baby Grand høyttalere.<br />
Et annet eksempel som fint demonstrerer<br />
verdien av dynamiske evner i<br />
mellomtoneområdet og fin gjengivelse<br />
av opptaksrommet får man ved å spille<br />
Telarcs nye utgave av Bruckners 5.<br />
symfoni, med Benjamin Zandler og<br />
Philharmonia Orches<strong>tra</strong>. Her frigjøres<br />
musikken tilsynelatende helt fra høyttalerne<br />
og lytterommet, og Baby formidler<br />
kraften i Bruckners musikk på<br />
en måte man ikke forventer fra annet<br />
enn enorme gulvstående kasser.<br />
GODT AVSTEMT<br />
Revelator-ringradiatoren har ikke mer<br />
enn 60 prosent av membranarealet til<br />
domene på de andre høyttalerne her.<br />
Derfor har Reidar Persson lagt dele-<br />
frekvensen ganske høyt, noe som er<br />
klokt med hensyn til å unngå forvrengning,<br />
men som også eksponerer de større<br />
basselementenes mangelfulle spredning<br />
og presumptivt mindre detaljerte<br />
gjengivelse her oppe. Det er derfor et<br />
kompliment både til elementprodusenten<br />
Scan Speak og til konstruktør Persson<br />
at dette høyttalersystemet fungerer så<br />
godt som det faktisk gjør.<br />
Den høye delefrekvensen er nok hovedårsaken<br />
til at Baby Grand er litt mer<br />
forsiktige enn SuperExact og Dynaudio<br />
C1 i presensområdet. Dette sammen<br />
med den rike og runde bassgjengivelsen<br />
medfører at man med noen innspillinger<br />
må spille høyere for å få med seg<br />
alle detaljer. På den andre siden blir det<br />
fort slitsomt å lytte på mange innspillinger<br />
hvis høyttalerne briljerer i presensområdet.<br />
Når man ønsker å gi uttrykket<br />
monitorlyd en negativ betydning, er det<br />
en slik egenskap man i tankene.<br />
Uansett hva en konstruktør velger av<br />
råvarer og hvilke løsninger han tyr til,<br />
vil han støte på tallrike kompromisser.<br />
Jeg er virkelig imponert over hvor godt<br />
dette systemet fungerer med hensyn<br />
til klang, dynamikk, lydbilde, gjennomsiktighet<br />
og detaljering. Lydbildet er<br />
stort og dypt, og forsvinner fullstendig<br />
i musikkbegivenheten. I bassområdet<br />
kan lyden av og til henge litt igjen i<br />
høyttalerne, men det mer enn kompenseres<br />
i andre enden. Lydspredningen i<br />
presensområdet er totalt sett overraskende<br />
god til å komme fra så stort basselement,<br />
og diskanten er simpelthen<br />
gnistrende god. Disse små elementene<br />
har ikke fallende nivå oppover grunnet<br />
<strong>tra</strong>ngere spredning, og bidrar med en<br />
luftighet, gjennomsiktighet og detaljering<br />
som er ekstremt god.<br />
Man overraskes gang på gang over<br />
hvordan Baby Grand formidler musikken<br />
med medrivende fylde og varme<br />
samtidig som lite farging og den gode<br />
diskanten bidrar til å fjerne gardiner<br />
mellom innspillingen og lytteren. Dessuten<br />
har den et potensial til å inngå<br />
i et fullrangesystem i den de<strong>sider</strong>te<br />
toppklassen. Respons kan levere basskasser<br />
på bestilling. Ved to anledninger<br />
har jeg hatt sjansen til å legge øre til et<br />
aktivt system som avlaster Baby´ene<br />
ved 100-150 Hz, og det er helt frapperende<br />
hvordan det bygger videre på de<br />
sterke sidene til Baby, samtidig som<br />
dynamikken, utstrekning og s<strong>tra</strong>mhet<br />
nedover øker. Men på en annen side er<br />
dette ikke annet enn rett og rimelig når<br />
man tar med i be<strong>tra</strong>ktningen hva man<br />
må betale for to basskasser, elektronisk<br />
delefilter og en eks<strong>tra</strong> forsterker i highend<br />
klassen.<br />
KONKLUSjON<br />
For mange er det frustrerende å lese<br />
at konklusjonen må bli at det ikke er<br />
mulig å trekke lette konklusjoner. Disse<br />
høyttalersystemene er til dels svært<br />
forskjellige, men alle tre har vært testvinnere<br />
i vårt magasin.<br />
Den norske modellen er i dag ikke<br />
mulig å få tak i som ferdigbygde utgaver,<br />
men vi har tatt dem med fordi de<br />
er de mest ambisiøse norske småhøyttalerne<br />
som har vært produsert og<br />
markedsført i en lengre periode. De er<br />
fremdeles eksepsjonelt gode på flere<br />
områder, men eksponerer samtidig et<br />
par av småhøyttalernes begrensninger.<br />
<strong>Dansk</strong>e Dynaudio C1 er på egen hånd<br />
et forbausende ”voksent” høyttalersystem<br />
som byr på flere egenskaper man ikke<br />
forventer å få med stativhøyttalere.<br />
Paradoksalt har de også visse svakheter<br />
på de områdene overnevnte modell<br />
glimrer.<br />
Svenske Respons Baby Grand er antagelig<br />
blant de mest voksne små høyttalersystemene<br />
på markedet. Samtidig<br />
har de også en annen lydkarakter enn<br />
Dynaudio C1. Baby er glimrende på de<br />
områdene hvor små høyttalere normalt<br />
er gode – unntatt ett. Pussig nok gir de<br />
i bassen litt for mye der man forventer<br />
for lite fra denne høyttalertypen; den<br />
har en anelse for fyldig klang! 3
3 3 3<br />
38<br />
Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:<br />
Pearl kan<br />
virkelig synge!<br />
Et hi-fi produkt må ikke nødvendigvis produseres på<br />
kjøkkenbenken for å låte bra? Med påkostede Pearl vil<br />
Marantz og Ken Ishiwata ta oss nærmere musikken.<br />
AV jAN MYRVOLD<br />
Noen er<br />
født som «gjør-detselv-mennesker»<br />
og går<br />
ikke av veien for å svinge<br />
loddebolten for å få hjemmeelektronikken<br />
til å yte noen prosenter<br />
eks<strong>tra</strong>, selv om tiltak som dette<br />
vanligvis vil torpedere alle rettigheter<br />
man måtte ha i følge garantiseddel<br />
og kjøpslov.<br />
Andre syns det er mer stas å spandere<br />
pengene på utstyr fra «esoteriske»<br />
enmannsbedrifter, som gjerne<br />
selger produktene sine over dørstokken<br />
hjemmefra. Det slike produsenter<br />
sparer på billige produksjonsfasiliteter,<br />
liten eller ingen utviklings- og<br />
forskningsstab og direkte linje til<br />
sluttbruker kan istedenfor legges i<br />
bedre<br />
og dyrere<br />
enkeltkomponenter.<br />
Men for langt de fleste av oss kan<br />
det kanskje være greit med fabrikktweakede<br />
produkter fra en etablert<br />
storprodusent, selv om det kanskje<br />
blir litt dyrere enn de to foran nevnte<br />
alternativer.<br />
Det tror i alle fall Ken Ishiwata og<br />
Marantz. Men er det mulig å lage gull<br />
av – unnskyld uttrykket – gråstein?<br />
Intet vondt ment om Marantz’ basismodeller,<br />
men de har vel i enkelte<br />
kretser et rykte som litt «gjennomsnittlige»<br />
og <strong>tra</strong>uste? Vel – han har<br />
i ihvertfall lykkes med å få frem<br />
kobber,<br />
ser det ut til!<br />
Det første lille hintet om<br />
litt eks<strong>tra</strong> får man allerede før man<br />
pakker den ut av esken, da dette<br />
kjennes ganske så tungt ut. Men<br />
faktisk bare halvannen kilo mer enn<br />
PM-15S2, slik at vektnålen i Pearls<br />
tilfelle stanser på 20 kg blank. En del<br />
av den relativt beskjedne vektøkningen<br />
skyldes nok topplokket alene,<br />
som med Ishiwatas navnetrekk er av<br />
ren aluminium i hele 5 millimeters
«De massive kjøleribbene som er<br />
godt synlig gjennom topplokkets<br />
ventilasjonsgitter, noe som er med<br />
på å gi denne forsterkeren et<br />
maskulint og potent designuttrykk»<br />
39
3 3 3<br />
40<br />
Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:<br />
tykkelse.<br />
Annet av signifikant betydning for<br />
totalvekten er de massive kjøleribbene<br />
som er godt synlig gjennom topplokkets<br />
ventilasjonsgitter, noe som er med på<br />
å gi denne forsterkeren et maskulint<br />
og potent designuttrykk. På toppen av<br />
dette har mister Ishiwata tatt en Henry<br />
Ford, slik at Pearl-serien kun tilbys i<br />
svart utførelse. Nærmere bestemt «Silk<br />
Black», noe som etter sigende er helt<br />
nytt i Marantz-historien. Og jeg som<br />
trodde (den klassiske Marantz-fargen)<br />
champagne var<br />
for de spesielle<br />
anledninger!<br />
Utover topp-<br />
lokket og fargeutvalget<br />
er det lite<br />
eller intet som<br />
skiller standardversjon PM-15S2 og PM-<br />
KI-Pearl fra hverandre rent utseendemessig.<br />
Ikke funksjons- eller utstyrsmessig<br />
heller. Spesifikasjoner og ytelser later<br />
også til å være helt identiske. Mange er<br />
de som mener at det som måler likt, låter<br />
likt. Nå har jeg på forhånd aldri hørt<br />
PM-15S2, så jeg venter litt med å antyde<br />
konklusjoner i akkurat den debatten.<br />
Men dersom ovennevnte påstand skulle<br />
vise seg å være riktig, betyr vel det i<br />
praksis at et prosjekt som Pearl-<br />
produktene bare er et PR-jippo med<br />
et visst megalomanisk tilsnitt?<br />
Uansett om options og målbare<br />
ytelser på papiret er de samme, er det<br />
ingen tvil om at Pearl-produktene etter<br />
doktor Ishiwatas behandling er betydelig<br />
oppgradert på enkelte områder. For<br />
eksempel er alle kondensatorer og<br />
andre vitale enkeltkomponenter håndplukket<br />
og nøye kvalitetskontrollert<br />
av sjefen selv. Så selv om ytelsene og<br />
måleverdier er identiske, vet vel de<br />
fleste av oss ut fra egne erfaringer at<br />
lydsignaturen kan forandres relativt<br />
drastisk ved slike inngrep.<br />
Nå forholder det seg ufornektelig<br />
slik at blant all verdens folkeslag finnes<br />
også en liten og sekterisk etnisk<br />
minori-tet som helt uanstrengt blar opp<br />
det som forlanges bare det følger med<br />
en dash av eksklusivitet og et diskret<br />
lite skilt som sier «limited edition».<br />
Sorterer du under denne kategorien og<br />
samtidig har et snev av Marantz-fetisjisme,<br />
bør du kanskje også være en slags<br />
VISA-kortets Lucky Luke, da Pearl-<br />
utgavene kun vil bli produsert i skarve<br />
500 eksemplarer hver. La meg for ordens<br />
skyld også nevne at man bare får kjøpt<br />
disse produktene som komplett sett,<br />
altså må man kjøpe både forsterkeren<br />
«Mister Ishiwata har tatt en Henry Ford, slik<br />
at Pearl-serien kun tilbys i svart utførelse.»<br />
PM-KI-Pearl og SACD/CD-spilleren<br />
SA-KI-Pearl. De er selvsagt optimalisert<br />
for hverandre, rent teknisk, blandt annet<br />
ved at den dedikerte CD-inngangen på<br />
forsterkeren er nivåjustert for perfekt<br />
synergi med SACD/CD-spilleren.<br />
Hvor mange som er avsett for<br />
Skandinavia vet jeg ikke. Og jeg har en<br />
liten mistanke om at en herværende<br />
importør og museumsdirektør med<br />
besøkadresse like inntil Akerselva allerede<br />
har redusert tilgjengeligheten på<br />
verdensbasis til 499.<br />
HEAVY METAL<br />
Uansett om du velger plastikk som<br />
betalingsmedium eller ikke, får du mye<br />
hard valuta tilbake. Da i form av tunge<br />
metaller, der plastbruken i hovedsak<br />
er begrenset til funksjonsknapper<br />
og display. Føttene er av solid, dreiet<br />
aluminium, med et lag vibrasjonsreduserende<br />
materiale under.<br />
Kabinettet er mer enn usedvanlig –<br />
spesielt i denne prisklassen – solid bygget<br />
med dobbeltlags chassis, likegodt<br />
av kobber. Trafoen er også plassert<br />
trygt inne i et eget spesielt skjermet<br />
kabinett, også dette kledd i et eks<strong>tra</strong><br />
lag av kobber. Her skal tydeligvis alle<br />
elektromagnetiske påvirkninger av og<br />
fra andre strømførende komponenter<br />
elimineres så godt som det i praksis er<br />
mulig, og på hva jeg vil påstå er sedvanlig<br />
Marantz-maner later i det store og<br />
hele byggekvaliteten til å være av aller<br />
ypperste klasse både hva det teknisk/<br />
mekaniske angår såvel som eksteriørmessig<br />
finish. Jeg vil spesielt fremheve<br />
det faktum at på Pearl er ingen skruer<br />
synlige på front eller overside. Meget<br />
elegant. Og den skal absolutt ha selvtilliten<br />
i orden og opptre stødig på<br />
hånden den som skulle<br />
få noen tvangstanker<br />
om å gjøre noen tekniske<br />
inngrep i PM-KI-Pearl,<br />
for her hersker en utrolig<br />
ryddig og stilren<br />
orden under lokket.<br />
Særlig vakrere kan det neppe gjøres.<br />
Det er omtrent som å titte inn i kassen<br />
på et sveitsisk ur.<br />
PARADISE LIGHT<br />
Selve displayet lyser absolutt diskret,<br />
men de blå «armaturene» på hver side<br />
trekker opp kitchfaktoren og skaper<br />
nesten bluss i gamle <strong>tra</strong>umer fra det<br />
sene søttitallet, og assosiasjonene til<br />
Meatloafs etter hvert direkte plagsomme<br />
«Paradise By The Dashboard<br />
Light» blir vriene å unnslippe. Både<br />
displayet og disse blålysende feltene<br />
(som antagelig er tiltenkt å belyse<br />
betjeningstastene) kan slukkes ved<br />
hjelp av et enkelt tastetrykk enten<br />
på fjernkontrollen eller forsterkerens<br />
betjeningspanel.<br />
Nevnte panel består av i alt åtte funksjonstaster,<br />
i tillegg til de obligatoriske<br />
volumkontroll og inngangsvelger. On/<br />
off finner vi lett tilgjengelig midt på<br />
fronten under det runde displayvinduet.<br />
Pearl har også justeringsmuligheter for<br />
bass- og diskantnivå, en funksjon som<br />
må aktiviseres manuelt via en trykktast<br />
for å tre i aksjon. I umanipulert<br />
modus med fabrikkinnstillinger bypasses<br />
denne kretsen. Vi finner også<br />
en hodetelfonutgang sen<strong>tra</strong>lt plassert<br />
på fronten, og det er det mange som<br />
fortsatt setter pris på.<br />
Med de for undertegnede nesten<br />
epilepsifremkallende lysdetaljene og<br />
litt omstendelige og svulmende formene,<br />
finner jeg Marantz PM-KI-Pearls<br />
ytre litt svulstig, men byggteknisk og<br />
finishmessig fremstår Pearl som meget<br />
tillitsvekkende. Bakplaten– selvsagt<br />
av pureste kobber – danner en flott<br />
fargekon<strong>tra</strong>st til det silkesvarte kabinettet.<br />
Alt av inn- og utganger har selvsagt<br />
terminaler og sokler av aller ypperste,<br />
forgylte kvalitet, og måten de er arrangert<br />
på og montert holder en bortimot<br />
umatchet orden og symmetri med rikelig<br />
plass mellom hver enkelt.<br />
Det eneste lille minus er av rent<br />
praktisk betydning, og det er høyttalerutgangsterminalene.<br />
WBT skal det være,
3 3 3<br />
42<br />
Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:<br />
men denne helisolerte varianten vil ikke<br />
kunne ta imot kabler terminert med<br />
store kabelspader, noe som trolig likevel<br />
er til å leve med for de aller fleste.<br />
Den medfølgende fjernkontrollen er<br />
det på sin side bare positivt å melde om.<br />
SA KI-PEARL<br />
Marantz allerede påkostede SA-15S2 er<br />
utgangspunktet for SACD/CD-spilleren<br />
SA-KI-Pearl. Fargevalget er i utgangspunktet<br />
det eneste man umiddelbart<br />
kan avdekke som forskjell fra basismodellen<br />
og det er også vanskelig å forestille<br />
seg hva som egentlig er gjort av<br />
tweaks på innsiden, da den førstnevnte<br />
ser ut til å være usedvanlig velbygget.<br />
Uten å dvele for lenge ved SA-15S2, registrerer<br />
vi bare at SA-KI-Pearl selvsagt<br />
deler eksteriørmessige detaljer som det<br />
tykke aluminiumstopplpkket, dobbeltlags<br />
kobberchassis, og dreiede alumi-<br />
«Det finnes ikke<br />
antydninger til USB,<br />
men et innebygd<br />
RIAA-trinn som gladelig<br />
betjener både MM og<br />
MC pickuper. »<br />
niumsføtter. Og siden denne ikke har<br />
volumratt eller inngangsvelger, har den<br />
også renere og glattere linjer, totalt sett.<br />
Om forsterkeren ser ut som et sveitsisk<br />
ur på innsiden, virker SA-KI enda<br />
mer imponerende, med sin symmetriske<br />
layout. Det lyser selvsagt varmt av<br />
kobber nærmest rund baut, og også her<br />
er alle kritiske komponenter behørig<br />
elektronisk skjermet inne i egne kobberbelagte<br />
kabinetter. Egentlig helt utrolig<br />
at de kan holde den prisen de faktisk<br />
gjør. Eller kanskje selges de med tap<br />
fra produsent, og nettopp derfor har<br />
begrenset opplag? Neppe.<br />
Transportmekanismen er Marantz-<br />
velkjente SACDM-10, hvor selve skuffen<br />
er som vi også venter av det eksotiske<br />
materialet xyron. D/A-konverteren er<br />
fra Cirrus , og av modelltype CS4398.<br />
Digitalutgangen kan deaktiviseres, noe<br />
som anbefales når den ikke er i bruk.<br />
Man kan også selvsagt manuelt velge<br />
mellom CD og SACD. SA-KI-Pearl kan<br />
ellers spille SACD, CD-R/RW, MP3 og<br />
WMA, alt i to kanaler.<br />
Spilleren har som forsterkeren egen<br />
hodetelefonutgang. Kult, Da kan en lytter<br />
høre på SA-KI-Pearl, mens en annen<br />
kan høre på en annen tilkoblet programkilde.<br />
Samtidig! Alt for husfreden.<br />
KLASSISK<br />
I disse moderne tider hvor den overveiende<br />
majoritet av hifielektronikkon-<br />
ken Ishiwata<br />
Samarbeidet mellom Ken Ishiwata og Marantz har allerede rukket å overleve<br />
flere tiår og mangt et eierskifte. Ishiwata har i løpet av disse årene manøvrert<br />
seg inn i den hifi-interesserte del av befolkningens bevissthet med omdømme<br />
som kanskje bransjens aller mest kjente profesjonelle tweaker, påstått relativt<br />
uinteressert i måledata men lidenskapelig opptatt av at hifiproduktene som<br />
bærer hans signatur skal låte harmonisk og musikalsk. Selvsagt fordi han ønsker<br />
at det hele skal låte så tilnærmet likt utøvernes intensjoner som overhode mulig.<br />
Unnskyld, men jeg tror jeg har hørt akkurat den strofen fra enkelte andre i<br />
samme bransje før. Men selvsagt et prisverdig ideal for alle oss som liker å<br />
nyte musikk hjemme.<br />
Jeg vil tro det er mange av <strong>Fidelity</strong>s lesere som spesielt husker Ishiwata og<br />
hans populære og vellykkede modifiseringer av Marantz CD63 for rundt ti år<br />
tilbake, forøvrig et yndet tweakobjekt for mange amatører også. Per tempus<br />
lønnes Ishiwata fortsatt på fast basis av Marantz, og den gamle elektronikkjempen<br />
har så vidt jeg forstått behengt ham med den offisielle yrkes-<br />
betegnelse «European Brand Manager», uten at jeg vet noe mer eksakt<br />
om selve stillingsinstruksen.<br />
Bare noen ganske få år før den for lengst legendariske Ishiwata trådte over<br />
dørstokken hos Marantz for aller første gang, sang Elaine Bookbinder fra<br />
Manchster– under artistnavnet Elkie Brooks – den gamle Lieber/Stoller-<br />
klassikeren og evergreen «Pearl’s a Singer» til toppen av britiske hitlister.<br />
Når så den nevnte Ishiwata feirer sine første tretti år i Marantz’ tjeneste har han<br />
tilfeldigvis valgt å gi «jubileumsserien» med hans personlige signatur nettopp<br />
navnet «Pearl». Men kan de, som sin navnesøster, synge?<br />
Kort fortalt er i utgangspunktet Marantz PM-KI-Pearl en blodtweaket utgave<br />
av PM-15S2, altså firmaets nest dyreste i klassen integrert, men later samtidig<br />
til å ha mange av de samme byggemessige kvalitetene til den mer enn dobbelt<br />
så dyre toppmodellen PM 11S2. I rettferdighetens tegn skal det vel også<br />
nevnes at basisversjonen på ingen måte er bygget opp av billigkomponenter,<br />
den heller.<br />
struktører ser ut til å gjøre kollektivt<br />
knefall for iPodgenerasjonen, fremstår<br />
Ishiwata og Pearl i sammenligning mer<br />
retrospektive. Det finnes ikke antydninger<br />
til USB eller lignende, men for<br />
mange desto mer gledelig et innebygd<br />
RIAA-trinn som gladelig betjener<br />
både MM og MC pickuper. Disse er<br />
justert til følsomheter på henholdsvis<br />
2.7mV/270uV, med inngangsimpedanser<br />
henholdsvis 47kOhm/100 Ohm.<br />
Dermed skulle det være fritt frem<br />
for et stort spenn av ulike pickuper, i<br />
en viss motsetning til langt de fleste av<br />
dagens integrerte forsterkere i noenlunde<br />
samme prisklasse med innmontert<br />
RIAA-kort som standard, hvor mange<br />
til nød har puttet inn et lite kort som<br />
oftest bare betjener MM-pickuper.<br />
Ishiwata ville selvsagt aldri bare slenge<br />
inn noe rask for å kunne skryte av flest<br />
mulig options. Men mer om vinyl og<br />
RIAA senere.<br />
Ellers er PM-KI-Pearl utstyrt med fem<br />
innganger – alle ubalanserte – på linjenivå,<br />
i tillegg til rec-out. Vi finner også<br />
en egen pre-utgang og en direkteinngang<br />
som bypasser forforsterkerdelen<br />
slik at Pearl også kan benyttes som rent<br />
effekttrinn. Ganske så vanlige og<br />
klassiske løsninger, må det vel sies.<br />
Men det finnes enkelte litt mer<br />
moderne muligheter også. Ønsker man<br />
for eksempel å bi-ampe Pearl med en<br />
artsfrende har Marantz konstruert en<br />
egen løsning de selv har døpt til F.C.B.S<br />
– eller «Floating Control Bus System».<br />
Enkelt forklart benytter man bare en<br />
dertil egnet kabel og fører signalet ut<br />
fra «masterforsterkeren» - samtidig<br />
som denne fortsatt kjører signalet<br />
gjennom effektdelen også - over til<br />
tilsvarende F.C.B.S-inngang på neste<br />
PM-KI-Pearl. Slik kan man fortsette, og<br />
man kan i alt benytte seg av inntil tre<br />
«slaveforsterkere» i en slik form for<br />
seriekobling, alt etter hva man måtte<br />
ønske eller ha behov for. Eller råd til.<br />
Selve forsterkeren er bygget opp<br />
rundt en strømforsyning hovedsaklig<br />
bestående av kraftig dimensjonert<br />
rinkjerne<strong>tra</strong>fo og nyutviklede «custom<br />
block» kondensatorer. Oppbyggingen<br />
er ellers tuftet på Marantz etter hvert<br />
velkjente HDAM (Hyper Dynamic<br />
Amplifier Module) SA3.<br />
PM-KI-Pearl har en oppgitt effektytelse<br />
på 90W per kanal ved 8 Ohm,<br />
som økes til 140W når lasten sier 4<br />
Ohm. Bruksanvisningen oppgir ellers<br />
en dempefaktor ved 8 Ohm til 100. Den<br />
totale harmonisk forvrengning oppgis til<br />
0.05% fra 20Hz til 20kHz ved 8 Ohm.<br />
MUSIKK<br />
Forsterkeren ble med hjelp av Audience<br />
Au24 kabler koblet opp mot mine<br />
Tannoy Glenair/ST200 i et L-formet<br />
rom med total gulvflate på rundt 25<br />
kvadratmeter og takhøyde ca 280cm.
3 3 3<br />
44<br />
Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:<br />
Høyttalerne er plassert med cirka 250<br />
cm mellomrom fra center til center<br />
av elementene, og ca 165 cm foran<br />
bakvegg.<br />
All elektronikk er plassert rundt<br />
et hjørne, og står utenfor selve lyttesektoren.<br />
Rommet er naturlig dempet<br />
med tepper, bok- og platehyller, sittemøbler,<br />
gardiner etc, i tillegg benyttes<br />
det akustikkplater av typen Silencio<br />
på utsatte steder under kritisk lytting.<br />
Det er hverken TV, PC eller noen annen<br />
form for elektronikk i samme rom<br />
eller sikringskrets.<br />
PM-KI-Pearl kom i forseglet eske rett<br />
fra importør, og fikk stå og varme seg<br />
kontinuerlig i tre døgn<br />
før mer kritisk lytting<br />
ble iverksatt. Førsteinntrykket<br />
gav ingen åpenbare<br />
indikasjoner i noen<br />
spesiell retning, men<br />
jeg bet meg fort merke<br />
i en meget behagelig og<br />
troverdig klang i Bugge<br />
Wesseltofts flygel på<br />
hans dempede «Snow On My Piano»,<br />
en klang som også fremstår med en<br />
meget ren overtonestruktur kjemisk fri<br />
for rufsethet eller oppflising.<br />
Samtidig låter det ganske myndig i<br />
grunntonene, med mer potens og lavere<br />
puddingfaktor enn hva jeg er vant til<br />
fra Marantz ved tidligere stevnemøter.<br />
Så er det også en innspilling av meget<br />
høy studioteknisk klasse vi hører på, og<br />
det ville vært svært bekymringsverdig<br />
dersom det nevnte flygel ikke skulle<br />
låte som et flygel. Mer kompleks og<br />
krevende musikk må nok til for å<br />
avsløre eventuelle svakheter.<br />
Vi kan la Omnibus Wind Ensemble<br />
og deres tolkning av Frank Zappas<br />
«Inca Roads» fra en Opus 3-innspilling<br />
være en slik utfordring. Pearl imponerer<br />
stadig med fortsatt høy troverdighet og<br />
gjennkjennelsesfaktor i sin gjengivelse<br />
av akustiske instrumenter. Kanskje<br />
spesielt alle typer treblåsere, men også<br />
en særdeles ren metallklang, fremragende<br />
og underholdende demonstrert<br />
i selve sluttsatsen av nevnte nummer,<br />
der vi får en oppvisning i makrodynamikk<br />
mellom triangel og pauker.<br />
Den myndigheten jeg fornemmet<br />
allerede hos Wesseltoft bekreftes til<br />
fulle, og Pearl til å ha god kontroll over<br />
begivenhetene også når det er mer å<br />
holde styr på. Transientene kommer<br />
raskt, det er solid punch og tyngde i<br />
mellombassområdet, og musikken drives<br />
lekende lett fremover også når jeg legger<br />
tungvektere som Tool og deres «10 000<br />
Days» i cd-spilleren. Mørkt og tidvis<br />
dystert, men fortsatt med full kontroll<br />
«Pearl formidler den rause romfølelsen<br />
på utmerket vis, og jeg lar meg spesielt<br />
begeistre av ett meget godt definert<br />
stereoperspektiv og tredimensjonalitet»<br />
og uten pusteproblemer på noen måte,<br />
men ikke overraskende en liten anelse<br />
rundere helt nederst i oktavene enn for<br />
eksempel en forsterker som Krell 300i<br />
som jeg omtalte i <strong>Fidelity</strong> 40. Dog ingen<br />
direkte puddingtendenser.<br />
Noe av den litt snille og sødmefylte<br />
lydsignaturen jeg forbinder med Marantz<br />
er fortsatt detektbar, men som<br />
nevnt med mer potens i grunntonen<br />
med s<strong>tra</strong>mmere kanter, mer glød i<br />
mellomtonen hvor gitarer og fioliner<br />
har mer gift i bittet, og virker generelt<br />
mer på hugget. Det skinner også mer<br />
av metalldetaljer som triangler, klokker<br />
og cymbaler, og Pearl virker derfor mindre<br />
«pæreformet» eller «sidrumpet»<br />
enn de av firmaets standardmodeller<br />
jeg har hørt.<br />
Dess lenger ut i testperioden jeg kom,<br />
jo vanskeligere ble det å unngå sammenligninger<br />
med Electrocompaniet,<br />
hva klangkarakter og generell spillestil<br />
angår. Idealene virker å være ganske<br />
like, og jeg tenker da først og fremst på<br />
den meget organiske, lett varme med<br />
en liten tendens over mot det mørke<br />
i mellomtonen. Rentspillende med<br />
tydelig artikulasjon i alle instrumenter,<br />
samtidig ganske kroppslig. Både topp<br />
og bunn kan nok virke en smule avrundet,<br />
men jeg mener at Pearl virker<br />
en anelse mer distinkt i diskantgjengivelsen,<br />
litt mer følelse av messing i<br />
både cymbalslag og trompeter.<br />
Hvis vi hopper tilbake til Tool og<br />
«10 000 Days», så er jo dette en meget<br />
god produksjon med solide lydbildedimensjoner.<br />
Pearl formidler den rause<br />
romfølelsen på utmerket<br />
vis, og jeg lar meg spesielt<br />
begeistre av ett meget godt<br />
definert stereoperspektiv<br />
og tredimensjonalitet.<br />
Også på dette området<br />
føler jeg Pearl holder godt<br />
følge med en på området<br />
veldig god forsterker som<br />
Electrocompaniets ECI 5,<br />
uten at jeg tør påstå noe bombastisk<br />
da det er lenge siden jeg hørte sistnevnte,<br />
og da i helt andre omgivelser.<br />
Uansett så betyr det at Pearl er i stand<br />
til å gjengi selv store produksjoner<br />
med betydelig luft og avstand mellom<br />
instrumenter (og stemmer), og den<br />
tillater også musikken å slippe seg løs<br />
fra høyttalerne.<br />
I ovennevnte fonogram tilfelle betyr<br />
det en rytmeseksjon plassert på midten<br />
langt bak mot veggen, og mange smådetaljer<br />
plassert rundt omkring.<br />
Marantz Pearl har i det hele tatt<br />
mange kvaliteter som minner om ekte<br />
highend-lyd, også utover lydbildets<br />
dimensjoner og anatomi. Det er også en<br />
følelse av ro og stillhet mellom <strong>tra</strong>nsientene,<br />
slik man sjelden opplever med<br />
tilsvarende produkter i de rimeligere<br />
prisklasser. Alt dette gjør meg selvsagt<br />
veldig nysgjerrig på hvor mange av de<br />
samme egenskapene utgangspunktet
for Pearl-utgaven – spesielt forsterkeren<br />
PM-15S2 – innehar. Er den kanskje<br />
litt oversett i et marked som tross alt<br />
bugner av gode produkter?<br />
BONUS<br />
Under denne testen har jeg utelukkende<br />
konsentrert meg om PM-KI-Pearl som<br />
en integrert forsterker.<br />
Men jeg rakk å spille (en hel kveld)<br />
med vinyl. Og det låt faktisk meget<br />
lovende, og viste at det innebygde<br />
RIAA-trinnet er noe langt mer enn en<br />
nostalgitripp kun egnet for retrotrippere<br />
med en nedstøvet Garrard og Ringneskasse<br />
full av James Last og Bugges<br />
Firo innkjøpt på lørdagsmarkedet på<br />
Vaterland. Jeg skal ikke stikke under en<br />
stol at Pearl-modulen ikke matcher mitt<br />
eget RIAA-trinn fra Graham Slee, men<br />
det skulle da også bare mangle, da det<br />
oppsettet koster tett innpå halvparten<br />
av en hel Pearl. Men Pearl-modulen er<br />
uansett godt nok til å avdekke at vinyl<br />
kan være selv dyre CD/SACD-spillere<br />
overlegen på enkelte parametre.<br />
For eksempel ble SACD-utgaven av<br />
Eric Bibbs «Rainbow People» på Opus<br />
3 ettertrykkelig parkert av samme<br />
innspilling på 180 gram vinyl. For så<br />
vidt det samme med Rolling Stones’<br />
remastrede «Beggars Banquet», som<br />
jeg også har i begge nevnte format.<br />
Det skal dog nevnes at den innebygde<br />
Pearl-modulen hadde sine største<br />
svakheter i bassområdet, som i denne<br />
konfigurasjonen kunne låte en smule<br />
rumlete og uryddig direkte sammenlignet<br />
med versjonen fra Graham Slee.<br />
Og fortsatt gjengir Pearl de ovennevnte<br />
innspillingene med mer luft, snert, generell<br />
nerve og tilstedeværelse enn hva<br />
jeg finner hos de digitale dublatene.<br />
Et annet udelt positivt aspekt ved det<br />
innebygde RIAA-trinnet i Pearl, er at det<br />
også opererer svært stille, samtidig som<br />
det har et mer enn akseptapelt signal/<br />
støyforhold. Manualen sier 75dB ved<br />
en input på 0.5mV, og 86dB ved en mer<br />
typisk MM-input på 5mV. Uten dermed<br />
å trekke noen forhastede eller overilte<br />
konklusjoner om dette RIAA-trinnets<br />
fortreffelighet, er det uansett enda en<br />
antydning – eller bekreftelse – på at<br />
Ken Ishiwata gjør ting skikkelig når han<br />
først gjør dem. Dette RIAA-trinnet har<br />
unektelig kvaliteter som kan yte mang<br />
en habil vinylrigg full rettferdighet.<br />
OPPSUMMERT<br />
Jeg sitter igjen med et inntrykk av at<br />
Marantz PM-KI-Pearl er en forsterker<br />
som på mange måter er i stand til å<br />
ivareta alt av det essensielle i musikken.<br />
Med sin meget innbydende og organiske<br />
klang er den uten reservasjoner<br />
en utmerket formidler av alle typer<br />
akustisk musikk, og kan være direkte<br />
forførende med små vokalensembler,<br />
pianotrioer eller strykerkvartetter.<br />
Samtidig har den baller nok til å<br />
takle mer komplekse og hardtslående<br />
uttrykk.<br />
Ikke dermed sagt at det er en forsterker<br />
som kler alles smak, og spesielt de<br />
med særinteresser for mikrodetaljering<br />
og eksplosivitet har større sjanse for å<br />
finne det de leter etter hos for eksempel<br />
Burmester, Densen, Hegel eller Krell.<br />
Dersom det er andre faktorer som byggekvalitet,<br />
annenhåndsverdi, garanti og<br />
service som til slutt blir avgjørende,<br />
kan jeg ikke se at Marantz PM-KI-Pearl<br />
ligger noe som helst tilbake for noen<br />
av de mest opplagte alternativene.<br />
Noe av det samme kan vel sies om<br />
SA-KI. Byggekvaliteten er formidabel,<br />
og du må virkelig langt opp i prisklassene<br />
for å finne noe av tilnærmet<br />
samme kvalitet. Som musikkformidler<br />
leverer den også varene til fulle, og jeg<br />
finner spesielt dens egenskaper som<br />
SACD-spiller som meget god. Likevel<br />
er det et brukbart stykke igjen før den<br />
helt kan tangere min egen EmmLabs<br />
på alle parametre.<br />
Det er likevel grunn til å glede seg<br />
over at SA-KI-Pearl er enda en digitalspiller<br />
som ser ut til å ha nærmet seg<br />
god gammeldags vinyl på sen<strong>tra</strong>le<br />
områder. Dog har den samme spilleren<br />
meget tøff konkurranse i prisklassen,<br />
ikke minst fra den billigere Sony S400.<br />
Og igjen blir spørsmålet; hvor god er<br />
basismodellen SA-15S2?<br />
Men når alt kommer til alt viser Ken<br />
Ishiwata oss at det går an å lage produkter<br />
med tydelige highend-aspirasjoner<br />
også i stor produksjonsmålestokk.<br />
Med Pearl-serien har han gjort akkurat<br />
det navnet indikerer. Han har dyrket<br />
frem en ekte perle.<br />
Og ja – Visst kan de synge! 3<br />
Pris (samlet): 55.000,-<br />
Importør: Neby Hifi Concept,<br />
Oslo<br />
SPESIFIKASjONER PM-KI-PEARL:<br />
• Type: 2-kanal stereo integrert<br />
forsterker<br />
• Effekt: 2 x 90W at 8 Ohm/<br />
2 x 140W at 4 Ohm<br />
• THD: 0.05%<br />
• Frekvensrespons: 5Hz – 100kHz<br />
• Dempefaktor: 100 at 8 Ohm<br />
(20Hz – 20kHz)<br />
• Dimensjoner:<br />
440x444x127 mm (bdh)<br />
• Vekt: 20 kg<br />
SPESIFIKASjONER SA-KI-PEARL:<br />
• Type: 2-kanal stereo SACD/CD-spiller<br />
• D/A konvertering: CS4398<br />
• DAC IC: CS4398<br />
• Lavpassfilter: SA +SA2<br />
• Output buffer: SA2<br />
• Frekvensrespons: 21Hz – 100kHz<br />
(SACD)/20hz -20kHz (CD)<br />
• Dynamisk rekkevidde: 112dB/100dB<br />
• SNR: 110dB/110dB<br />
• THD: 0.001%/0.0015%<br />
• Kanalseparasjon: 100%/100dB<br />
• Dimensjoner: 440x419x127mm (bdh)<br />
• Vekt: 14.5 kg<br />
BENYTTET UTSTYR:<br />
• Marantz SA-KI-Pearl sacd/cd-spiller<br />
• emmLabs CDSA cd/sacd-spiller<br />
• VPI Scout/JWM9/Dynavector 17D<br />
vinylrigg<br />
• Graham Slee Elevator/<br />
EraV step-up/riaa<br />
• Conrad-Johnson CT6 forforsterker<br />
• Conrad-Johnson ET250S<br />
effektforsterker<br />
• Tannoy Glenair/ST200<br />
høyttalere/superdiskanter<br />
• Finite Elemente Pagode rack<br />
• CeraTech/CeraBalls dempeføtter<br />
• Crystal Cable kabeljumpers<br />
• Black Magic Revelation Rh<br />
signalkabler<br />
• Goertz signalkabler<br />
• Audience Au24 høyttalerkabler<br />
• Kimber PowerKord 5 nettkabler<br />
45
3 3 3<br />
46<br />
Lamm L2 Reference rørpre:<br />
Lammslått?<br />
Ul<strong>tra</strong> high-end er spennende saker. Amerikanske Lamm er dyr,<br />
men absolutt ingen ulv i fåreklær, for å si det sånn.<br />
AV HåKON ROGNLIEN<br />
Som ul<strong>tra</strong> high-endere flest, er<br />
Lamm L2 Reference langt fra<br />
enkel og likefrem. Vi snakker<br />
to bokser med anseelige<br />
dimensjoner og ditto vekt,<br />
den ene er strømforsyning, den andre<br />
en ekstrem løsning på hvordan gjøre<br />
“verdens beste” for-forsterker. Såpass<br />
ekstremt er det, at de tilsynelatende<br />
har lagt to fullstendig adskilte for-<br />
forsterkere inne i samme boks. Nå er<br />
det ikke sånn i virkeligheten, men det<br />
betyr uansett at man får to volumkontroller<br />
og to signalvelgere (faktum er<br />
jo at det er enda fler, men det er en<br />
litt annen historie), og altså en brukeruvennlighet<br />
av historiske dimensjoner.<br />
Vippebrytere av 70-talls standard med<br />
militært utseende setter to streker<br />
under svaret; dette er for spesielt interesserte.<br />
Ordet «fjernkontroll» ble overhodet<br />
ikke nevnt i Lamm’s konstruk-<br />
sjonsteam, sannsynligheten er stor for at<br />
de ikke vet helt hva det betyr, heller.<br />
Å være «spesielt interessert», er vel for-<br />
High-end sound i Danmark er<br />
skandinavisk importør for Lamm<br />
såvidt en hedersbetegnelse i våre kretser,<br />
så det er mer en saksopplysning, enn det<br />
er kritikk. Vi skyr stort sett ingen midler<br />
når det kommer til søken etter det beste<br />
produktet som kan skaffes for penger,<br />
og akkurat det fokuset tror jeg nok deles<br />
med konstruktørene hos Lamm Industries.<br />
Dermed ser de seg fornøyd med<br />
et antikvarisk design og en bruksmåte<br />
som kan skremme fanden på flatmark<br />
på selveste Halloween. Men det skremmer<br />
dog ikke en trofast audiofil!<br />
SPESIELLE LøSNINGER<br />
Teknisk sett er også Lamm L2 Reference<br />
noe helt for seg selv; det er en totalt motkoblingsfri<br />
konstruksjon, med både rør<br />
og mos-fet <strong>tra</strong>nsistorer. Skulle tro det var<br />
et effekttrinn vi snakket om her! Den<br />
arbeider 100% i ren klasse A, og her valg<br />
mellom XLR (balanserte) og ubalanserte<br />
signalkabler på utgangene. Det er valgt<br />
til dels eksotiske og svinedyre komponenter<br />
i signalveien og andre s<strong>tra</strong>tegiske<br />
steder, påkostede volumpot’er og svært<br />
kraftige signalbaner på kretskortet. Som<br />
seg hør og bør i denne klassen er lite<br />
overlatt til tilfeldighetene.<br />
VIKTIG PUNKT<br />
Når man så vel har koblet seg til de to<br />
linjeinngangene og tape-inngangen<br />
(med egen bryter!), begynner moroa.<br />
Det første ordet som slår den forhåpentligvis<br />
lamm-slåtte lytteren, er<br />
autoritet. Akkurat denne autoriteten<br />
kjennetegner som oftest de riktige<br />
high-endere, både blant mennesker og<br />
hi-fi-komponenter. De utstråler trygghet<br />
og kontroll, ro og styringsvilje.<br />
Lamm L2 er slett intet unntak, snarere<br />
tvert om. Med nennsom, men allikevel<br />
ubendelig styrke, styres de tilknyttede<br />
effekttrinn til de yter på nivåer de hittil<br />
knapt har ant eksisterte. Som med<br />
rørkomponenter flest i de høyere klasser<br />
briljeres det med klanger, farger og<br />
utklinging mot et nattsvart bakteppe.<br />
Musikken flommer og bølger, flyter og<br />
eksploderer slik det kun kan gjøre når<br />
hele kjeden jobber mot samme mål.<br />
Slike forforsterkere beviser utenfor<br />
en hver rimelig tvil at det finnes svært<br />
få snarveier på denne plassen i kjeden.<br />
Innledningsvis benyttet jeg et relativt<br />
rimelig effekttrinn fra Musical Innovation,<br />
en MOS-FET-basert 150-watter<br />
uten voldsomt ambisiøse intensjoner.<br />
Men som det spilte! Faktum er at jeg<br />
hadde ingen aning om at dette var<br />
mulig med såvidt moderat utstyr.<br />
Og basert på erfaringene med Doxa’s<br />
linjetrinn, viser det seg så tydelig at<br />
det er mer enn gjennomsiktighet som<br />
skal til for å gjøre musikken til en stor<br />
opplevelse. Så jeg benyttet sjansen<br />
og hentet inn igjen det særdeles gode<br />
Doxa effekttrinnet, for å drive det av<br />
en ekte high-ender. Og jeg står på mitt;<br />
klin til med det du kan avse til forforsterkeren,<br />
bruk de resterende 20 – 30<br />
tusenlappene på et (norsk) effekttrinn.<br />
Totalbildet er formidabelt!<br />
MUSIKKEN!<br />
Musikkeksemplene tydeliggjør de ovenstående<br />
grunntrekk. Mine sedvanlige<br />
testspor viser igjen at både middelmådige<br />
og svært gode innspillinger profitterer på<br />
gjennomtenkte komponenter i kjeden.<br />
Lars Ers<strong>tra</strong>nd’s trio og «Talk of the town»
fremstilles med en nokså amerikansk figur,<br />
litt småfeit, med andre ord, noe som<br />
gjør sax’en hakket større en virkeligheten,<br />
men det lever vi greit med. De av dere<br />
som skyr komponenter som tillegger<br />
litt lek og moro, må se en annen plass.<br />
Lamm vet nøyaktig hvor grensene går,<br />
og over<strong>tra</strong>mper dem akkurat passe mye<br />
til at dette ikke bare blir en akademisk<br />
flinkis-øvelse. Takk og pris. Musikken<br />
skal oppleves, nytes og fordøyes!<br />
Å sitte som en zombie foran høyttalerne<br />
å vurdere, er bare for kjedelig<br />
og nerdete. Å danse i<br />
sittende stilling, deri-<br />
mot....! Derfor omfavner<br />
jeg med stor glede<br />
Lamm 2.1 Reference,<br />
og lar cd-spilleren gå<br />
løs på Diallo’s elektroniske<br />
møkkalåt «I play<br />
bass». Jeg har den med fordi den låter<br />
stygt på det meste, samt at den har<br />
rimelig kompliserte passasjer som gir<br />
mange komponenter visse pustevansker.<br />
Ingen slike å spore hos Lamm.<br />
Nix, nada, nollo, niente. Men en tanke<br />
stygt blir det allikevel. Jeg velger å tolke<br />
dette som et utslag av ærlighet, fremfor<br />
maskerings<strong>tra</strong>ng.<br />
Det låter uansett så åpent at det er en<br />
glede å overvære, selv om jeg må notere<br />
meg at det er en anelse skarpt i mellomtonen,<br />
og tendenser til litt mykhet i de<br />
nederste oktaver. Som nevnt er det lov å<br />
velge selv hvor grensene skal gå. Dessuten<br />
finnes det da s<strong>tra</strong>mmere NOS-rør å velge i,<br />
om du absolutt må lytte til firkantpulser!<br />
KVINNER OG VILLMENN<br />
Så er det Barb Jungr’s tur. Jungr har en<br />
svært særegen røst som fort kan låte<br />
både hardt og innelukket, enten eller,<br />
eller både og. Lamm har vært ute en<br />
kvinnenatt før, og takler utfordringen<br />
med 20 i stil. Ingen skarphet, ingen<br />
lukkethet, bare en anelse varme i tillegg<br />
til flombelyst mellomtone. Det er ikke<br />
mer å be om. Det klinger og synger, det<br />
er gjennomsiktig og levende. Det låter<br />
dyrt, det er dyrt.<br />
Vi lar ikke Lamm hvile unødig lenge,<br />
derimot slipper vi Blackmore og hans<br />
Rainbow løs med låta «Insatiable». Endelig<br />
en pre som finner frem til de nes-<br />
«Lamm L2 reference er en ener på<br />
formidling av dybde i lydbildet»<br />
ten truende harmonier i denne låta. I<br />
sannhetens navn har jeg hørt den enda<br />
mer brutal, men i hvert fall er bassområdet<br />
igjen en anelse korpulent, hvilket<br />
så absolutt kler denne låta som hånd i<br />
hanske. Doogie White’s vokal får flyte<br />
fritt og elegant mellom gitarakkordene,<br />
og vi hører tydelig det svake ekkoet i<br />
opptaket av vokalen. En del oppsett<br />
kamuflerer denne detaljen, men her<br />
står den tinderende tydelig fram.<br />
I tillegg er Lamm L2 reference en av<br />
de «dypeste» forforsterkere vi har hørt;<br />
med det menes at den er en ener på formidling<br />
av dybde i lydbildet, vokalen<br />
på den nevnte Rainbowlåta står langt<br />
bak gitaren, men allikevel tindrende<br />
klart i mixen. Et kunststykke, verken<br />
mer eller mindre! På tredimensjonalitet<br />
er dette toppen av alle pre-amper jeg<br />
har hørt, punktum.<br />
Vi avslutter med klassisk musikk,<br />
Zigeunerwiesen (Sarasate) og det polske<br />
radioorkester fra Naxos’ greie, men ikke<br />
audiofile innspilling, og Lamm L2 viser<br />
igjen den totale kontroll og klangriktighet.<br />
Det er avslappet samtidig med<br />
kontroll over et hvert aspekt i musikken.<br />
Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i<br />
respekt for dette produktet.<br />
DYR MORO<br />
Lamm L2 Reference er grisedyr. På linje<br />
med for eksempel Audio Resarch Ref 3<br />
forforsterker (<strong>Fidelity</strong>s referanse<br />
for tiden), koster<br />
den kansje mer enn den<br />
smaker. Den smaker uansett<br />
så fantastisk at de få<br />
kundene som har råd og<br />
ønske om sånt, vet godt<br />
hva de gjør når de handler.<br />
Til tross for at det også på denne<br />
forforsterkeren finnes enkelte punkter<br />
noen vil kritisere, er jeg fullstendig sikker<br />
på at den vil være det eneste rette<br />
for enkelte av oss.<br />
Dette er et klassisk produkt som i all<br />
framtid vil være kapabel til å fylle et<br />
godt møblert hjem med de mest fantastiske<br />
toner og klanger. Så da får prisen<br />
bare bli det den blir, vi har uansett for<br />
lengst passert det punktet der det er<br />
prisen som avgjør hva du kjøper.<br />
Lamm L2 er blant verdens beste<br />
forforsterkere, og det er i grunn ikke<br />
så mye mer å si om saken. Så er det<br />
opp til deg og banken om du skal bla<br />
opp. Det er usannsynlig at du vil angre,<br />
i det minste! 3<br />
Pris: ca DK 100.000<br />
Importør: High-end Sound, Dk<br />
47
3 3 3<br />
48<br />
Sec. op: Ypsilon cd-spiller:<br />
I forbindelse med et<br />
besøk hos redaktøren<br />
fikk jeg muligheten til<br />
å høre på et oppsett<br />
med Ypsilon cd-spiller,<br />
ARC Ref-3 forforsterker<br />
og DP A-1s effektforsterker.<br />
ROLF-INGE DANIELSEN<br />
RI.DANIELSEN@GMAIL.COM<br />
Virkelighet<br />
på boks?<br />
Høyttalerne var referansene Marten Col<strong>tra</strong>ne.<br />
Helt uforberedt fikk jeg nærmest sjokk da<br />
redaktøren satte på en cd-plate med klassisk<br />
musikk og jeg fikk samme følelsen som<br />
på Wilson Alexandria demoen i Göteborg.<br />
Skjer det jeg hører i rommet, eller kommer det fra opptaket?<br />
Denne gang var det overtoner og klangfarger som<br />
sto mest sen<strong>tra</strong>lt, overtoner som jeg ikke en gang kan<br />
minnes å ha hørt fra SACD-plater og klangfarger som<br />
var til å ta og føle på. Vi spilte som sagt CD-plater…<br />
FLYTTER GRENSER!<br />
Som Harald Heide Steen Jr. sin ubåtkaptein med balalaikaorkester<br />
om bord, har også jeg problemer med å se den<br />
grense under vann. På nytt er det en opplevelse av å<br />
komme nærmere levd liv fra stereokomponenter. Det som<br />
tidligere har vært tett på, er nå skjøvet litt lengre unna.<br />
CD-platene som jeg trodde var på vei mot den sikre død,<br />
glemt i støvet fra SACD, Bluray og nedlastbare høyoppløselige<br />
musikkfiler, viser seg atter en gang å inneholde mer.<br />
Mer informasjon, mer overtoner, mer klang og mer liv,<br />
mer virkelighet! Helt siden Edisons ”skremmende virkelighetsnære”<br />
voksrull har vi justert siktet og flyttet grensene<br />
for hvor nært vi kommer virkeligheten med vår musikk<br />
på boks. Produsentene fortsetter å jage dette bevegelige<br />
målet og vi som forbrukere kan fortsette å nyte etter hvert<br />
som grensene flyttes. Ypsilon er deprimerende kostbar,<br />
fantastisk virkelighetsnær og med på å gi oss mer musikk<br />
i heimen. Trøsten er at festen betalt av rikingene etterlater<br />
rester som kommer oss med mindre penger til gode<br />
i neste generasjon produkter. Stadig bedre lyd for stadig<br />
mindre penger, hurra! 3
3 3 3<br />
50<br />
VPI Classic 30 års jubileumsmodell:<br />
Tung klassiker<br />
Harry Weisfeld utnytter<br />
30 års erfaring som en av verdens<br />
mest respekterte vinyleksperter<br />
med en ny 25 kilos tung platespiller<br />
som ser kostbar ut og<br />
låter enda dyrere, men som<br />
er et virkelig røverkjøp.<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Selv om undertegnede er<br />
ganske rusten når det<br />
gjelder vinyl, var jeg i sin<br />
tid blant de senere som<br />
gikk over til CD-mediet. Og<br />
når jeg endelig gjorde det, var jeg fast<br />
bestemt på å bruke alle ressurser på<br />
sistnevnte, ikke forsøke å kompromisse<br />
ved å halvere tid og disponible<br />
penger på to ulike signalkilder. Med<br />
Direct Streaming, minnebrikker,<br />
Blu-ray og andre former for nyere signalkilder<br />
som alle lover ”perfekt” lyd,<br />
er situasjonen enda mer uoversiktelig<br />
idag. Hva skal man prioritere?<br />
TILBAKE TIL VINYL?<br />
Stadig flere har gått tilbake til vinyl,<br />
om man da i det hele tatt forlot dette<br />
mediet, og det er vel liten tvil om<br />
at det kan være en porsjon nostalgi<br />
i denne interessen for horn, rør og<br />
vinyl. Jeg prøver selv å være rimelig<br />
pragmatisk, men opplever selv at i<br />
hvertfall rør og vinyl har så mange<br />
fordeler, på tross av like krystallklare<br />
ulemper, at man ikke kan komme<br />
utenom disse oppfinnelsene fra<br />
steinalderen.<br />
Jeg har også vært så heldig å høre et<br />
par av verdens beste vinyl platespillere<br />
i eget anlegg, og må innrømme at<br />
det låt fremragende; på flere punkter<br />
entydig ”bedre” enn tilsvarende priset<br />
digitallyd, slik som jeg hittil har opplevd<br />
det. Samtidig har jeg hørt både<br />
Blu-Ray, DS og minnebrikke som like<br />
entydig peker fremover mot stadig<br />
bedre lyd også i rimeligere prisklasser.<br />
De vinylspillerene jeg tidligere<br />
har lovprist i dette bladet koster<br />
tross alt et par hundre tusen kroner.<br />
Selv om signalkilden med fordel kan<br />
prioriteres noe høyere enn mange<br />
synes å gjøre idag, så begriper jeg at<br />
et par hundre tusen kroner her og<br />
et par hundretusen der kan bli litt<br />
vanskelig å svelge for folk med unger<br />
og normale innekter, uansett hvor<br />
musikkinteressert man måtte være.<br />
Heldigvis har vi registrert god lyd<br />
også på billigere platespillere, men<br />
bortskjemt som jeg er, synes jeg at<br />
noe av ”magien” har manglet på rime-<br />
ligere greier. Jeg har falt i den vanlige<br />
fella om å ønske meg det beste, men<br />
nekter å betale for det.<br />
Men så hører jeg rykter om at Absolute<br />
Sound mener at denne relativt<br />
rimelige ”Classic” jubileumsmodellen<br />
skal være den ”beste” fra VPI noensinne.<br />
Uansett pris! Og siden jeg ved<br />
et par anledninger har hørt de beste<br />
og dyreste modellene fra den meget<br />
respekterte VPI produsenten og konsruktøren<br />
Harry Weisfeld, visste jeg at<br />
det kunne bety bass i referanseklassen.<br />
Og ellers alt det som gjør vinyl så<br />
ærlig og direkte tross et veldig sårbart<br />
og plasskrevende fysisk medium.<br />
Og med tvingende nødvedig morsjon<br />
hvert tyvende minutt, eller noe slikt.<br />
KLASSIKER!<br />
Ikke bare er VPI Classic ekstremt<br />
tung, den er også ganske kompakt i<br />
forhold til vekten (ca.52x40 cm), men<br />
krever både plass og et solid underlag.<br />
Men i motsetning til de fleste lovpriste<br />
konkurrentene som beslaglegger<br />
flere hyller i racket, er alt av remedier
som motor med rem til solid tallerken<br />
pluss medfølgende arm, ryddig<br />
på plass innenfor omkretsen av<br />
kabinettet i sort eik eller walnøtt.<br />
Bare RIAA’en kommer i tillegg.<br />
Om man ikke har denne innebygd i<br />
forsterkeren, en forenyet trend som<br />
vi har to glimrenede eksempler på<br />
andre steder i bladet.<br />
Knakkfaktor på kabinettet er<br />
som å slå på granitt. Men her er<br />
altså synlige årringer som mer enn<br />
antyder en organisk oppvekst, selv<br />
om Gunnar Brekke kan meddele at<br />
kassa er en komposittløsning med<br />
alternerende lag av treverk og stål.<br />
Også dempeføttene er fra brasilianske<br />
gummitrær og konstruk-<br />
tøren hevder at spilleren vil gi null<br />
feedback, selv plassert oppå 15<br />
tommers monitor høyttalere; om<br />
noen ville finne på noe så dumt.<br />
Den pragmatiske konstruktøren<br />
anbefaler selv en kompakt slakterbenk<br />
som et relativt fornuftig og<br />
rimelig underlag, og mener videre<br />
at det kan være lurt å skifte olje på<br />
51
3 3 3<br />
VPI Classic 30 års jubileumsmodell:<br />
52<br />
lageret til tallerkenen en gang i året.<br />
Denne ærligheten forteller meg at hos<br />
VPI er det ikke reklameavdelingen som<br />
bestemmer!<br />
Den medfølgende JMW-armen har<br />
nåloppheng, et 10,5 tommer rør for<br />
mindre sporingsfeil og er greiere å<br />
jobbe med enn de fleste tilsvarende<br />
enpunktsrør. Og med en rekke smarte<br />
detaljer og med en mekanisk presisjon<br />
som gjorde at jeg knapt trodde at denne<br />
var inkludert i den oppgitte totalprisen<br />
på ca kr.22.000. Artig forøvrig at Weisfeld<br />
har et særdeles sinnrikt system for<br />
mer nøyaktig antiskating, men samtidig<br />
blåser av det hele som relativt likegyldig.<br />
Etter hans mening kan man oppnå<br />
minst det samme med å øke vekten<br />
med bare 0,2 gram!<br />
Forøvrig henviser jeg til Gunnar<br />
Brekkes rammeartikkel, som med mer<br />
solid og opdatert vinylbakgrunn enn<br />
min, gjennomgår hele konstruksjonen.<br />
Etterfølgende lytting er basert på<br />
medfølgende (av importøren) ferdigmonterte<br />
pickup. Benz Ebony H, til<br />
ca. kr.15.000. Mesteparten av tiden<br />
benyttet jeg en lånt (og erfaringsmssig<br />
glimrende) Cary rørRIAA (kr.22.900)<br />
fra samme importør.<br />
LYDEN<br />
Mens klangbalansen på mange platespillere<br />
klart låter noe tynnere enn det<br />
vi er vant med fra mange CD-spillere,<br />
opplevde jeg gledelig nok ”Classic” som<br />
ganske mørk med en ekstremt fast og<br />
solid grunntone og bassområde. Når<br />
jeg sier ”mørk” istedenfor ”varm”,<br />
skyldes det at <strong>tra</strong>nsientene, selv i de<br />
dypere frekvensområder, er eksepsjonelt<br />
skarpskåret med glimrende dynamisk<br />
kon<strong>tra</strong>st. Her er virkelig stål i bein<br />
og armer, langtfra den antydningen<br />
til ”pudding” som kan være implisitt i<br />
Pris. Ca. Kr. 22.000 med arm, uten pickup<br />
Importør/forhandler: TAA Import A/S/Lyric Hi-FI<br />
betegnelsen ”varm” klangbalanse.<br />
Når jeg i utgangsunktet er glad for<br />
denne litt tunge klangen, så skyldes<br />
dette også at denne lyden lettere kamuflerer<br />
noe av den peiskosen som man<br />
alltid finner på vanlige plater, om man<br />
er like slurvetet med behandlingen av<br />
vinyl som undertegnede dessverre er.<br />
Gjør som jeg sier, og for all del ikke<br />
som jeg gjør!<br />
Og ganske riktig, på tross av en nydelig<br />
overtonestruktur og et gåsehudfremkallende<br />
nærvær i mellomtonen, så er<br />
her ikke særlig mer peiskos enn det jeg<br />
hører langt bak høyttalerne simpelthen<br />
for å holde varmen i tiårets verste<br />
kuldperiode. Og det gamle problemet<br />
med dårlig sporing synes løst selv på de<br />
vanskeligste innspillinger.<br />
I den forbindelse må jeg likevel ta<br />
med en ankepunkt mot vinyl som sjelden<br />
kommer frem; klangen og sporingsegenskapene<br />
forandrer seg merkbart<br />
når stuetemperaturen faller noe særlig<br />
under tyve grader. Dette er neppe noe<br />
særlig problem i praksis, men akkurat<br />
nå er det tyve kuldegrader som banker<br />
på den 100 år gamle ytterdøra…<br />
Jeg hadde forventet et dramatisk mye<br />
større og mer holografsk rom enn det<br />
man vanligvis får med digitalmediet,<br />
men opplevde de fleste innspillinger<br />
som noenlunde som jeg er vant til fra<br />
CD-spillere, de fleste av disse riktignok<br />
atskillig dyrere enn denne vinylspilleren.<br />
Derimot ar jeg forbløffet over den<br />
naturlige og presise plasseringen<br />
sideveis, og det ”stinget” og nærværet<br />
på stemmer som altså ikke kan skyldes<br />
frekvensgangen, som i dette tilfelle<br />
uvanlig nok går mot det litt mørkere.<br />
Igjen forundres jeg over at parameteret<br />
dynamikk er så hørbart mye bedre<br />
på vinyl, tross målinger som prøver å<br />
fortelle oss det motsatte.<br />
RøVERKjøP<br />
Tross en noe mørkere spillestil og<br />
enda stillere plateriller enn på den<br />
fenomenale Linn Sondek LP 1 i full<br />
mundur (ca. kr.160.000), så er mikrodetaljering,<br />
gjennomsiktighet og luftighet<br />
helt der oppe forbløffende tett på<br />
den skotske referansespilleren. Og<br />
siste ord er ikke sagt med VPI Classic<br />
da her er mange andre muligheter til<br />
ytterligere finsliping av detaljene med<br />
andre pickuper, kabler; og ikke minst<br />
en helt spesiell plates<strong>tra</strong>mmer som er<br />
eks<strong>tra</strong>utstyr, men som har fått fabelaktig<br />
omtale. Den har vi imidlertid<br />
ikke fått prøvet.<br />
På den andre siden begynner den i<br />
utgangsgpunket utrolige lave prisen på<br />
et parogtyvetusen å ese ut om pickup<br />
og RIAA skal være i samme kvalitetsklasse.<br />
Men VPI Classic blir uansett<br />
nærmest et røverkjøp, og et fantastisk<br />
produkt for alle som har arvet eller<br />
eier en solid vinylsamling som nå<br />
unødvendig støver ned. Sjansen for at<br />
din gamle grammofon er i nærheten<br />
så god som VPI Classic, er som å vinne<br />
i pengelotteriet. Og som med eldre filmer<br />
som gjenutgis på BluRay, vil man<br />
med sjokk oppleve at gamle, velkjente<br />
plater fra 60 årene har en lydkvalitet<br />
som er langt bedre enn hva man trodde,<br />
og langt bedre enn hva teknikerne fra<br />
denne tiden hørte på sitt monitorsutstyr!<br />
Ikke minst signal/støyforholdet<br />
og nøyaktig gange er oppsiktsvekkende<br />
brapå VPI Classic, og medvirkende til<br />
at man opplever å ha en åpen kanal til<br />
studiomikrofonene.<br />
Og prisen på Classic er heller ikke<br />
verre enn at dette kan være en grei<br />
investering også for MP3 generasjonen<br />
som må begynne forfra, men finner<br />
meningen med livet med 180 grams<br />
klassikere. 3
VPI feirer 30 år i business og<br />
går tilsynelatende tilbake til<br />
røttene med denne spilleren.<br />
Men skinnet kan bedra.<br />
Oppbygning VPI Classic<br />
Selv om Classicen utseendedmessig kan minne en<br />
hel del om urVPIen; HW-19, er dette en splitter ny<br />
spiller som implementerer alle nyvinningene VPI<br />
har gjort i løpet av de 30 årene. Classicen er i motsetning<br />
til HW-19 en stivt opphengt platespiller uten annen<br />
demping en elastisiteten i bena.<br />
Chassiset er solid bygget i flere limte lag av MDF og stål<br />
med pyntelister i valgfritt svart eik eller lakkert valnøtt.<br />
Den kraftige 10 watts vekselstrømmotoren som vi kjenner<br />
fra de andre modellene fra VPI er fastmontert direkte til<br />
chassiset, noe som gjør Classicen til den klart enkleste modellen<br />
fra VPI å sette opp. Spilleren har brønn for løs jordet<br />
nettledning montert på baksiden. Av/På-vippebryteren er forsenket<br />
i venstre pyntelist, mens veksling mellom 33,3 og 45<br />
RPM gjøres ved å flytte drivremmen opp og ned på pulleren.<br />
Den tunge platetallerkenen er støpt i aluminium og toppet<br />
med en platematte. Den drives av en enkelt rundprofil rem<br />
rundt ytterdiameteren. Chassiset er solid plantet på 4 ben<br />
formet i plast, gummi og metall. Det følger med enkel plast<br />
plates<strong>tra</strong>mmer som skrues ned på den gjengede sentertappen.<br />
Alt i alt veier platespilleren solide 22 kg!<br />
Tonarmen er en spesialversjon av JMW-10.5 og har fått<br />
sufixet ”i”. Dette innebærer at man får VPIs nest dyreste<br />
arm med et par ”lettelser”. Litt enklere kobber internkabler i<br />
stedet for Valhalla og at man mister ”tårnet” som muliggjør<br />
VTAjustering under avspilling. Fortvil ikke. Kobberkablen<br />
er helt utmerket den og det er faktisk mulig å justere VTA<br />
uten ”tårnet” bare man er forsiktig. Etter å ha løsnet umbraco<br />
skruene som låser armhøyden, kan man ved å vri på ”seil-<br />
skuterattet” justere armbasen opp og ned. Ellers er alt som<br />
på storebroren. Armen har 10 tommers effektiv lengde og er<br />
lagret på en enkel ”dolk” i hardmetall. Til tross for ”unipivot”<br />
lageret er JMW-10.5i på ingen måte nevrotisk i betjeningen.<br />
Det lave tyngdepunktet på armen gjør at armen betjeningsmessig<br />
oppfører seg (nesten) som en konvensjonelt lagret<br />
arm. Fordelen med denne unipivotarmen er foruten lydkvaliteten<br />
(og prisen) at hele armrøret med pickup, motvektslodd<br />
osv. kan plugges fra kontaktboksen og erstattes med et annet<br />
ferdig montert armrør med pickup, motvektslodd osv. – i<br />
løpet av sekunder. Dette er en idealløsning for dem som<br />
liker raske pickupskift – for eksempel oss hifiskribenter.<br />
MATERIALVALG OG KLANG.<br />
Man har hos VPI inngående kunnskaper om hva mekanisk<br />
materialvalg gjør med de tonale og klangmessige delene av<br />
lyden. I samtaler med Mike Randell hos VPI har han fortalt<br />
hvordan MDF gir en mørkere klangkarakter enn acryl.<br />
Aluminium gir en lysere klangkarakter enn jern som igjen er<br />
lysere enn acryl. Til og med fargen på acrylen (eller rettere<br />
sagt dopingen som gir fargen) er avgjørende for klangkarakteren.<br />
Svart acryl låter mørkere enn klar acryl!<br />
Alle VPIs platespillere er tunet klangmessig ved sammensetning<br />
av forskjellige materialer for å oppnå ønsket<br />
klangkarakter i det ferdige produktet. Scoutfamilien (Scout,<br />
Scoutmaster og Superscoutmaster) med sine chassier av<br />
MDF og jern, har en mørkere klangkarakter enn de blanke<br />
spillerne ((TNT), Aries og HRX) med sine chassiser av svart<br />
acryl og aluminium. Siden alle disse modellene har platetallerken<br />
i klar acryl (som standard) har så langt ikke materialvalg<br />
til platetallerkenen medført noen forskjell på klangen til<br />
de to familiene. Men med den nye platetallerkenen i metall<br />
(eller gamle - siden den minner om tallerkenen fra HW-19)<br />
som er montert på VPI Classic (og den nye Scout II) har<br />
man med kombinasjonen funnet formelen på kanskje den<br />
mest klangmessig nøy<strong>tra</strong>le VPIspilleren noensinne. En test<br />
beskrev klangkarakteren på VPI Classic ”on the neu<strong>tra</strong>l side<br />
off neu<strong>tra</strong>l”.<br />
VPI Classic kan oppraderes med løst støvlokk, tyngere<br />
plates<strong>tra</strong>mmer (puck), den geniale periferiplates<strong>tra</strong>mmeren<br />
og SDS strømforsyning (desverre bare mulig på modeller<br />
med 110 Volts motor). Man kan videre kjøpe løse armrør<br />
og eventuellt bytte kontaktboksen til modell utstyrt med<br />
XLR-utganger.<br />
GB<br />
53
3 3 3<br />
geneva Sound System Model S:<br />
54
Jøss, som det låter!<br />
Møte med en liten, velartikulert sveitser.<br />
AV:TROND TORGNESSKAR<br />
Jammen fikk jeg ikke ny radio til jul.<br />
Komplett med fremtidssikring i form<br />
av iPod-docking. Et helt lite stereo-<br />
anlegg, faktisk. Gitt at man har handlet<br />
litt hos eplefabrikken, i alle fall. Min<br />
var hvit og kom med en elegant trompetfot,<br />
noe som gir klart enda bedre lyd, men du kan<br />
også få den i sort og rødt. En Geneva S, intet<br />
mindre. En ytterst elegant liten kube med en<br />
fantastisk fin høyglansfinish og gjennomført<br />
nydelig minimalisttilnærming. Den får garantert<br />
pulsen opp på enhver som har et forhold<br />
til Jacobsen, Eames og Montana. Docking<br />
på toppen, motorisert beskyttelsesluke over,<br />
opplyst fullfunksjons iPod-betjeningspanel<br />
som er usynlig inntil du berører kabinettet,<br />
programmerbar klokke og ikke minst en<br />
lydkvalitet som jeg tror vil få selv den mest<br />
innbitte skeptiker til å først miste haka.<br />
Og så smile et bredt,vantro smil.<br />
Radiolyden var åpen og frigjort fra kabinettet,<br />
og stemmer låter overraskende uttrykksfullt<br />
og finkornet. Selve radiodelen virket i<br />
alle fall hos meg, som ikke akkurat er bortskjemt<br />
med gode mottaksforhold, som litt av<br />
en eterstøvsuger. Musikk, uansett sjanger, har<br />
et driv som er helt naturstridig fra en så liten<br />
boks, og selv om det kan virke rimelig patetisk<br />
å snakke om «tilstedeværelse» når det<br />
er snakk om noe såpass lite og rimelig, tar<br />
jeg slett ikke munnen for full her. Selv Bachs<br />
juleoratorium låt fantastisk fint,klangrikt og<br />
luftig, og fikk meg til å drømme meg litt bort<br />
ved kjøkkenbenken 1. juledags morgen. Det<br />
er ikke et lite kompliment, akkurat. I min<br />
bok gjør Geneva S det samme som Tivolis<br />
glimrende radioer har skjemt oss bort med i<br />
årevis nå. Den gir oss gode opplevelser med<br />
en kvalitet langt utover det man har noen<br />
som helst rett til å forvente. Og uansett hvor<br />
glad jeg er i mine to Tivoliradioer, må jeg nok<br />
si at Geneva S gjør det etpar klasser bedre.<br />
Minst. Denne lille boksen er intet mindre<br />
enn en genistrek, og kan fort vise seg å bli<br />
fabrikkens lille stjerneprodukt.<br />
Høyst fortjent, spør du meg.<br />
Selv om vi er bortskjemt med anlegg som<br />
tidvis synes å oppheve naturlovene, er det<br />
faktisk eks<strong>tra</strong> gledelig når noe lite og rimelig<br />
presterer så til de grader utenfor sitt eget<br />
format som her. Dette er jammen en av de<br />
fineste julepresangene jeg har fått noen gang.<br />
Er det plass til litt malurt i det hvite<br />
begeret? Joda. Et lite batteri hadde gjort seg,<br />
slik at man slipper å stille klokka hver gang<br />
den flyttes. den er jo så god at man gjerne<br />
vil flytte den med seg fra kjøkkenet og inn<br />
på bad, soverom, kontor eller hva det måtte<br />
være. Dessuten hadde i alle fall den medfølgende<br />
(og tydeligvis gode!) antennen en<br />
dendens til å ramle av ved flytting. Det er jo<br />
bare å plugge dei i igjen, men likevel...<br />
All in all, som det heter på oversjøisk, her tror<br />
jeg definitivt vi har med en klassiker å gjøre. 3<br />
55
3 3 3<br />
56<br />
Musikkomtaler: godt norsk<br />
glimmer og gråstein<br />
AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAZETTE.NO<br />
HEAVY METAL FRUIT<br />
MOTORPSYCHO<br />
Motorpsycho er produktive<br />
om dagen. Dette er deres<br />
tredje album i løpet av to<br />
år – og kanskje deres beste.<br />
Det følger opp ”Little Lucid<br />
Moments” og ”Child Of<br />
The Future” på en fantastisk<br />
måte. Motorpsycho er<br />
veteraner og har holdt på i<br />
20 år. Det gjør majestetiske<br />
Heavy Metal Fruit oppsiktsvekkende.<br />
Musikken er som en slags videreføring av syttitallets<br />
progrock og psykedelika. Enkelte av låtene skaper for eksempel<br />
assosiasjoner til tidlig Pink Floyd og YES i sine bedre øyeblikk.<br />
Motorpsycho leverer en slags klassisk rock basert på gitar, synther,<br />
melotroner osv. Likevel løftes uttrykket inn i vår tid og det føles<br />
verken utdatert eller kjedelig. Noe av årsaken er at Motorpsycho<br />
henter inspirasjon både fra jazz og samtidsmusikk. Det er for<br />
eksempel et sjakktrekk å ta inn gjester som Jaga Jazzist trompetist<br />
Mathias Eick og sangeren Hanne Hukkelberg. Plata er produsert<br />
av Bent Sæther sammen med co-produsent Kåre Chr. Vestrheim.<br />
Sistnevnte har produsert for blant andre Marit Larsen, Hanne<br />
Hukkelberg og Odd Nordstoga. Albumet består av i alt seks ganske<br />
lange låter. Noen opp mot ti-tolv minutter mens avslutningen,<br />
”Gullible’s Travails” klokker inn på drøye tjue minutter. Likevel<br />
fungerer det. Heavy Metal Fruit er en kraftfull og overbevisende<br />
plate, som definitivt posisjonerer Motorpsycho, som et av Norges<br />
beste band også i 2010. Plata anbefales på det sterkeste!<br />
IMAGINE AFRICA<br />
DIV ARTISTER.<br />
Vi stammer visst alle fra Afrika<br />
sier nyere forskning basert på<br />
DNA. Jeg vet ikke om det er<br />
årsaken til at denne CD’en treffer<br />
meg så sterkt. Afrika er på<br />
mange måter et <strong>tra</strong>gisk-, men<br />
også et ufattelig stort og spennende<br />
kontinent. Ville rytmer,<br />
ville dyr og menneskelig villskap<br />
og grådighet omsatt til<br />
konflikter og ødeleggelse. For å møte disse<br />
utfordringene har kunstnere i land mellom Atlanterhavet og<br />
Det Indiske Hav sammen forsøkt å bidra til å bygge en ny, stolt<br />
afrikansk selvbevissthet. Billedkunst, dans, teater, musikk, litteratur,<br />
film. Disse kunstnerne tar alle moderne uttrykksformer i bruk<br />
(se www.imagineafrica.org). ”De ønsker å forme bildet av rike,<br />
sterke, vakre og urbane Afrika i sin egen og andres bevissthet –<br />
som noe annet enn det Afrika de vestlige mediene forteller om”<br />
skriver Kirkelig Kulturveksted på sine hjemme<strong>sider</strong> om utgivelsen.<br />
Imagine Africa er et samarbeidsprosjekt med Mimeta AS og<br />
Strømmestiftelsen. Det er blitt til i et nært samarbeid med Sigbjørn<br />
Nedland som i en tiårsperiode har vært en viktig musikalsk<br />
ambassadør for Afrika. Den kjente produsenten Tabu Osusa fra<br />
Kenya har også bidratt.<br />
De i alt 14 låtene på CD’en er et tidsbilde av det afrikanske<br />
kontinentets musikk. Her er det livsglede og livsrytmer. De<br />
ulike artistene blander <strong>tra</strong>disjonelle afrikanske elementer med<br />
europeisk og amerikansk inspirasjon fra populærmusikk. Mye<br />
av denne musikken har opprinnelig hentet sin inspirasjon fra<br />
afrikanske rytmer – og ringen er på en måte sluttet. Den vestlige<br />
musikken inspirerer sine røtter.<br />
Imagine Africa er et sjeldent vellykket prosjekt. Til tross for at<br />
det er snakk om en samleplate har den greid å skape både en<br />
helhet og et fyrverkeri av et album. God, lyd, god produksjon og<br />
fremragende artister. Dette er definitivt noe av det morsomste,<br />
gladeste og mest engasjerende jeg har hørt på en stund.<br />
VIVA LA VOM<br />
VOM<br />
Jentegruppa VOM er en<br />
del av en ny bølge av<br />
rockeband som synger<br />
på norsk, som for<br />
eksempel kritikerroste<br />
Kråkesølv og Dunderhonning.<br />
Bandet har<br />
holdt på i flere år allerede<br />
og har etablert<br />
et trofast og ganske<br />
stort publikum.<br />
VOM har mat og<br />
rock på agendaen<br />
og det dreier seg<br />
om utagerende<br />
varianter. De<br />
kvinnelige bandmedlemmene<br />
har navn som<br />
El Burgo, Pøggs, Esel Rex, Von Pøls – mens<br />
tekstene blant annet handler om pizza, majones og ”Chef”.<br />
Coveret er heller ikke noe for slankere for å si det på den måten.<br />
Musikalsk er dette riktig så potent – selv om akkurat det ordet føles<br />
litt rart å bruke her. Musikken har ekstrem energi, den er rett<br />
på sak. Den er ikke voldsomt avansert, men ærlig og funksjonell.<br />
På sitt beste er VOM uimotståelig og kaloriene forbrennes i et<br />
rasende tempo takket være det musikalske energiforbruket. VOM<br />
parkerer også mytene om at rock er en mannegreie. Jentene behersker<br />
både instrumentene, uttrykket og også scenen vil jeg tro.<br />
Dette er et band jeg virkelig ønsker å se live. Tøft, rått, velprodusert,<br />
matfokusert og eksplosivt. Dette er en formidabel debut og<br />
noe av det tøffeste jeg har hørt siden Turboneger.<br />
æ ROR ALEINA<br />
TONjE UNSTAD<br />
Tonje Unstad er som en slags syntese av Iren Reppen og Kari<br />
Bremnes. Fandenivoldsk, rå og sofistikert på samme tid. Unstad<br />
har lang fartstid som visesanger. Hun har skrevet filmmusikk,<br />
vært på en lengre turné med Jan Eggum<br />
samt gjort en rekke populære<br />
viseturnéer i landets barne- og<br />
ungdomsskoler. ”Æ Ror Aleina”<br />
er oppfølgeren til debutalbumet<br />
”Sett”. På den nye utgivelsen<br />
har Unstad med seg et stjernelag.<br />
Albumet er produsert av Håkon<br />
Iversen, bandet består av kapasiteter<br />
som Jørn Øien, Børge Pettersen-<br />
Øverleir, Svein Schultz og Helge<br />
Norbakken.<br />
”Æ ror aleina” byr på gode sanger,
pakket inn i sofistikerte arrangementer og god lyd. Unstads tekster<br />
og fremføring er poetisk, flørtende, tøff, røff, frekk, sårbar og<br />
var – akkurat slik den nordlandske folkesjelen er. Hun kan faget<br />
og er en formidler av rang. Plata byr på elleve gode og varierte<br />
låter innenfor rammen av visesjangeren. Hennes duett med Terje<br />
Nilsen over bardisken er kostelig og formidler alkoholens oppklarende<br />
kraft på en for noen ”litt for sann” måte. ”Æ ror aleina”<br />
er et kvalitetsalbum som holder mål på alle mulige måter, både<br />
når det gjelder tekster, arrangementer, fremføring, produksjon<br />
og ikke minst lyd! En skikkelig audiofil plate - nesten på Bremnes<br />
nivå.<br />
THE PEOPLE SPEAK<br />
BRUCE SPRINGSTEEN, PINK, BOB DYLAN, EDDIE VEDDER,<br />
jACKSON BROwN M.FL<br />
The People Speak er utgitt i<br />
forbindelse med lanseringen av<br />
en film med samme navn. Filmen<br />
tar utgangspunkt i Howard Zinn`s<br />
bøker om Amerikas historie. I<br />
filmen formidler kjente kunstnere<br />
som Matt Damon og Josh<br />
Brolin brev, dagbøker og taler. I<br />
tillegg fremfører en lang rekke<br />
kjente artister sanger, som dokumenterer<br />
eller har bidratt til<br />
demokrati og sosiale endring.<br />
Sangene er spilt inn spesielt<br />
for dette prosjektet. Noen<br />
sanger er derfor nyinnspillinger<br />
av kjent stoff. Filmen ble vist på<br />
History Channel i desember og er nå også tilgjengelig<br />
på dvd. CD’en har blitt en usedvanlig helstøpt affære. Her er<br />
det kraft og mening. Pink fremfører for eksempel sin egen sang<br />
”Dear Mr. President”, som hun selv omtaler som den viktigste<br />
sangen hun har skrevet. Hun omtaler den som et åpent brev til<br />
daværende president George W. Bush. Eddie Vedder, frontfigur<br />
Tre kjappe:<br />
BORN TO BE SLOw<br />
COVERGIRL<br />
SHAwN COLVIN<br />
Vakker og lavmælt plate fra amerikanske<br />
Shawn Colvin som var mest aktiv på nittitallet.<br />
Denne plata er fra 1994 og er en<br />
særdeles vakker samling coverlåter i akustisk<br />
innpakning. En slags tidlig Ane Bruun.<br />
Veldig vakkert med Colvins versjon av The<br />
Bands ”Twilight”, som et høydepunkt!<br />
MARIA`S SONG<br />
SINIKKA LANGELAND<br />
Sinikka Langeland er ute på plateselskapet<br />
ECM med en utgivelse basert på folkemusikk<br />
og Bach. Konseptet er orgel, fiolin,<br />
kantele og vokal. En klangfull og seriøs<br />
utgivelse med god produksjon og lyd.<br />
og vokalist i det Pearl Jam, fremfører Dylans ”Masters of War”<br />
med en intensitet og kraft som nesten overgår Dylans versjoner<br />
fra sekstitallet. Slik fortsetter det med sterke bidrag fra blant<br />
annet Taj Mahal, John Legend, Randy Newman og Bob Dylan.<br />
Sistnevnte fremfører en fin versjon av Woody Guthrie ”Do Re<br />
Mi”, mens Bruce Springsteen har laget en ny og vakker versjon av<br />
”The ghost of Tom Joad”. The People Speak er en flott påminnelse<br />
om at verken sosiale rettigheter eller demokrati er en selvfølge.<br />
I tillegg er det god musikk!<br />
SONGS OF THE EARTHBOUND wEEP<br />
MARK GREGORY<br />
Engelskmannen Mark<br />
Gregory er en skikkelig<br />
bakmann i norsk musikk.<br />
Han er med i Chronicles fra<br />
Trondheim og har<br />
jobbet blant annet<br />
med Åge Aleksandersen,<br />
Marthe<br />
Valle, Ida Jenshus og<br />
Midnight Choir. Mannen<br />
er ikke helt ung og CD’en<br />
er 53-åringens solodebut.<br />
Han har valgt å gjøre det<br />
”the hard way”. Utgangspunktet<br />
hans er viser og roots-musikk. Han stripper det<br />
helt ned for her er det mann med gitar som gjelder. Ikke<br />
noe eks<strong>tra</strong> fiksfakseri. Han står frem nakent og gjennomsiktig.<br />
Inspirasjonen er i følge Gregory selv størrelser som<br />
Dylan, Nick Drake og Robert Johnson.<br />
Resultatet er litt ujevnt. Han synger pent og prydelig og<br />
gitarspillet er fint og avdempet. Låtene holder jevnt bra<br />
kvalitet. Min eneste store innvending er at jeg opplever at<br />
fremføringene mangler litt energi av og til. Noen låter er utrolig<br />
bra og åpningssporet ”Borrowed World” gjør alene at plata er<br />
vel verdt å sjekke ut.<br />
I.S.<br />
TORE jOHANSEN FEAT. STEVE SwAL-<br />
LOw<br />
Hyggelig, vakker og tilgjengelig jazz basert<br />
på trompet, piano, bass og trommer. Behagelig<br />
og ikke altfor komplisert musikk.<br />
Dessuten er det snakk om god produksjon<br />
og god lyd. Musikerne er intet mindre enn<br />
fremragende.<br />
57
3 3 3<br />
Musikkomtaler:<br />
58<br />
AV jAN MYRVOLD<br />
Skeive skiver<br />
SKAMBANKT<br />
Hardt Regn<br />
Skambankt er en hardtslående kvartett fra Rogaland,<br />
med Terje Winterstø Røthing i front. I tillegg til å synge<br />
<strong>tra</strong>kterer han gitar og perkusjon. Ellers teller bandet<br />
Tollak Friestad på bass, Børge Sageng på trommer,<br />
og Hans Egil Løe Abelsnes på gitar, piano og vokal.<br />
Temmelig klassisk lineup, som i over førti år har holdt<br />
skansen som det ultimate rock and roll-format. «Hardt<br />
Regn» følger opp det godt selgende album «Eliksir»,<br />
som dundret rett inn på åttendeplass på VG-lista.<br />
Skambankt har med «Hardt Regn» tatt ytterligere ett<br />
skritt nærmere mer klassisk, melodiøs tung rock, tuftet<br />
på grunnpillarene etter gamle pioneerer som Black<br />
Sabbath og kanskje Led Zeppelin. Tidvis minner de<br />
ganske så mye om gode gamle D.A.D, og det virker<br />
som et godt valg for alle parter når de nå skal ut og<br />
være supportband for nettopp de glade dansker i det<br />
flate landet litt sør.<br />
Skambankt holder seg stort sett til to- og tregreps<br />
melodiføringer, men av og til får vi noen overraskende<br />
akkordskifter underveis.Bandet virker godt samspilt,<br />
og later ikke til å ha noen <strong>tra</strong>ng til å legge inn noen<br />
imponatorfaktorer i form av utidige soli underveis.<br />
Skambankt låter nå ikke så direkte punka som tidligere.<br />
Lydbildet er relativt dunkelt og seigt, men ikke<br />
på noen måte overprodusert eller påtatt tungt. Meget<br />
kompakt lydbilde med tunge kaskader av gitarriff,<br />
samtidig en ganske åpen og luftig lydsignatur. Man får<br />
også med seg noen finere detaljer, og det klinger godt<br />
i gitarstrenger og cymbaler uten at dete stjeler fokus.<br />
Albumet inneholder drøyt førti minutter stilsikker<br />
halvdyster rock and roll, fordelt på elleve kutt. Etter<br />
hva jeg skjønner alle skrevet av bandet selv.<br />
Lydproduksjonen – utført av bandet selv med mikseassistanse<br />
av Mike Hartung og mastering av Dave<br />
Collins – holder bra klasse, og gir albumet et helhetlig<br />
preg. Et av sporene heter «Trygge Rammer», og det<br />
kan godt stå som et man<strong>tra</strong> i denne sammenheng.<br />
Første single fra albumet er «Malin», og har allerede<br />
fått mange runder på NRK P3. Kanskje platas aller<br />
mest iørefallende og umiddelbare allsangfavoritt.<br />
Etter et halvt dusin gjennomhøringer av dette albumet<br />
er jeg langt fra lei av å få ørene skambankt, og<br />
det gir meg god lyst til å oppleve denne gjengen live.<br />
Hvem har vel dødd av litt regn?!<br />
jACKIE LEVEN<br />
The Haunted Years – Autumn (COOKCD486)<br />
Høsten har for lengst inntruffet, og dermed er vi ved veis ende<br />
av Jackie Levens årstidsserie av reutgivelser. Vi snakker fortsatt<br />
om dobbelutgivelser, skjønt det strengt tatt bare er del 1 av dette<br />
albumet som kan ansees som «seriøst» sådan. Del 2 er i sin helhet<br />
bestående av små snutter og utkast til låtiddeer, innspilt på en<br />
sliten Sony Professional Walkman under sine tallrike opphold<br />
på den avsidesliggende greske øy Astypalea. Derav undertittelen<br />
«Greek Songbook», og sporene er for enkelhets skyld bare kalt<br />
Island 1 – 33.<br />
Leven sitter faktisk på flere enn førti timer av slike opptak.<br />
Svært spartansk selvsagt, og trolig ikke av interesse for andre<br />
enn blodfans og de som eventuelt tar mål av seg til å bruke noen<br />
av Levens utkast til egne komposisjoner. Noen av temaene er<br />
gjenkjennelige for de som har det meste av Levens album fra før,<br />
eller har hørt ham live. For undertegnede er beholdningen fra<br />
disse opptakene at man flere ganger blir minnet på at Leven er<br />
en meget habil gitarist også, og ikke bare en fenomenal sanger<br />
og låtskriver.<br />
Del 1 av denne utgivelsen er identisk med Sir Vincent Loveutgivelsen<br />
«Only The Ocean Can Forgive», hvor de tre første<br />
låtene er studioinnspillinger av sangene «Little Brown Box»,<br />
«Woman In A Car» og «Autumn Song». Ganske typisk Leven<br />
alle sammen, hvorav alle som en bør være egnet til å avlive<br />
mange aspirerende wannabe-sangeres ambisjoner om å opptre<br />
offentlig en gang for alle.<br />
De tre neste kuttene – «Classic Northern Diversion», «Extremely<br />
Violent Man» og «My Philosophy» er hentet fra en<br />
konsert i 2003 i Gloria Teater i Køln. Forøvrig en turne han<br />
gjorde sammen med Richard Thompson og Midnight Choir. De<br />
to neste er fra Sinkaasten Club i Frankfurt året etter, og Leven<br />
serverer oss den hysterisk morsomme historien om den gang<br />
han under en togreise fra Edinburgh til Kirkcaldy startet et<br />
rykte om at Sting hadde omkommet i en helikopterstyrt i Southampton.<br />
I tillegg får vi en fin versjon av klassikeren «Paris<br />
Blues». Vi hører Leven backet av sin faste følgesvenn Michael<br />
Cosgrave på tangenter og trompet. Hyggelig gjenhør. Undertegnede<br />
overvar forøvrig denne duoen (og låta) assistert av Sean<br />
Og (Gaelic Jazz Project) i Dublin nylig. Cosgraves betydning for<br />
Leven skal på ingen måte undervurderes. Han er gjerne ansvarlig<br />
for orkestereringen av Levens studioinnspillinger. Uansett<br />
en fantastisk trompetist med en særdeles lyrisk tone.<br />
Det siste kuttet er hentet fra Jackies julefest 2002, avholdt i<br />
Milford Social Club, Derbyshire. Låta er «Barefoot Days», og<br />
det mest bemerkelsesverdige er at vi her får høre Levens gamle<br />
kollega fra Doll By Doll – John Shaw – som gitarist. Det har<br />
ikke skjedd alt for ofte.<br />
Musikalsk gir dette albumet oss mange bekreftelser på<br />
Levens multiple kvaliteter både som sanger, låtskriver, musiker<br />
og historieforteller. Likevel er nok albumet en smule<br />
overflødig for de som<br />
allerede har nevnte<br />
«Only The Ocean<br />
Can Forgive», og<br />
ikke er dedikert<br />
Leven-kollektør.<br />
Nytt studioalbum<br />
fra Leven er snart<br />
ferdig innspilt, og<br />
planlegges sluppet<br />
utpå nyåret. Det<br />
betyr gjerne turne<br />
i samme slengen,<br />
så se opp for en<br />
Jackie Leven-<br />
konsert nær deg<br />
når det atter<br />
våres.
HOPE SANDOVAL & THE wARM INVENTIONS<br />
Through The Devil Softly (nettwerk 5 037703 084827)<br />
Det skulle altså ta Hope Sandoval åtte<br />
år å lansere oppfølgeren til suksessen<br />
«Bavarian Fruit Bread» fra 2001. Når<br />
disse linjer kan leses på glanset papir,<br />
har hun også rukket å bidra med sin<br />
hypnotisk skjønne stemme på Massive<br />
Attacks kliss ferske single «Paradise<br />
Circus» fra deres like nye fullengder<br />
«Heligoland». Forferdelig <strong>tra</strong>vle tider<br />
altså, i alle fall til frøken Sandoval å<br />
være. Forøvrig skal videoen til nevnte<br />
single inneholde kutt fra årgangspornofilmen<br />
«The Devil In Miss Jones» fra<br />
1973. Du er herved advart mot slappe<br />
scener.<br />
Jeg vet lite om den underskjønne<br />
Sandovals sysler på fritiden, men<br />
hun kanne umulig leve altfor usunt<br />
da stemmen fortsatt høres jomfruelig<br />
uskyldsren og ungpikeaktig ut, og man<br />
er aldri i tvil hvem man hører synge<br />
på «Through The Devil Softly». Hele<br />
utrykket er skåret over nøyaktig samme<br />
lest som hennes tidligere arbeider,<br />
spesielt solodebuten «Bavarian Fruit<br />
Bread». Vi snakker altså om ganske så<br />
stillfaren pop, hvor akustisk gitar tidvis<br />
akkompagnert av sørgmodige strykere<br />
og dempede pianoklanger er selve<br />
DOGHOUSE ROSES<br />
How You Been (all this time?) (yellow005)<br />
Mange synes å mene at Glasgow er den mest spennende<br />
musikkbyen av alle i hele verden akkurat nå. Det kan sikkert<br />
diskuteres i det lange og brede, men det er en kjensgjerning<br />
at strømmen av nye og lovende talenter innenfor begrepet<br />
populærmusikk stadig renner stridt. Du<br />
finner dem overalt i byens mange gode<br />
klubber og puber. Selv hadde jeg mitt<br />
første møte med Doghouse Roses da de<br />
varmet opp for «far sjøl» - Jackie Leven<br />
– i Woodend Bowling And Lawn Tennis<br />
Club i nevnte by ultimo oktober. Og<br />
jess, de fortjener all oppmerksomhet.<br />
Doghouse Roses er i utgangspunktet<br />
en duo bestående av Iona Macdonald,<br />
vokal, og Paul Tasker, som<br />
<strong>tra</strong>kterer gitar, mandolin og banjo.<br />
Tasker har skrevet alle de ti sangene<br />
på dette albumet, som er duoens<br />
første riktige fullengder. Fra før har<br />
de to EP’er og en single bak seg.<br />
Produsent Malcom Lindsay – som<br />
tidligere har skrevet, spilt, arrangert<br />
og produsert for mer kjente<br />
band som The Delgados, Willard Grant Conspiricy<br />
og David Byrne - har spilt en meget sen<strong>tra</strong>l rolle for det ferdige<br />
resultat, også som utøver, da han har bidratt med piano,<br />
gitar, bass og samtidig skrevet alle strykerarrangement. Da<br />
bør han være god, siden strykerrekka her består av Robert<br />
Irvine, -til daglig førstecellist hos selveste Scottish National<br />
Opera – og Josh Hillman (fra Willard Grant Conspiracy) på<br />
bratsj og fiolin.<br />
Doghouse Roses’ musikalske uttrykk er sterkt inspirert<br />
av det som vel går under merkelappen «folk». Selv hevder<br />
grunnoppskriften. Trommespillet til<br />
Colm O’ Cioso’ig har også sin spesielle<br />
signatur, og er mer for lydkulisser<br />
å regne enn bare et rytmisk fundament.<br />
Hør for eksempel hvordan han<br />
behandler cymbalene i «For The Rest<br />
Of Your Life», og jeg vedder på at foreldrene<br />
hans spilte «Albatross» med<br />
Peter Greens Fleetwood Mac minst<br />
tre ganger daglig over stereoanlegget<br />
hjemme da han var liten.<br />
Lydproduksjonen er til tross for<br />
det ganske så lavmælte uttrykket totalt<br />
sett av det ganske storslagne og monumentale<br />
slaget med en fortreffelig<br />
dybdefølelse og stereperspektiv. Det er<br />
hele tiden Sandovals stemme som står i<br />
sentrum, men det er samtidig god plass<br />
til å freemheve lekre og innbydende<br />
innslag av trekkspill og slidegitar.<br />
Stort sett ganske glatte overtoner, men<br />
tidvis med fuzzeffekter på elektrisk<br />
gitar, nøyaktig slik vi husker det fra<br />
Mazzy Stars (og Opals) glansdager. Jeg<br />
merker meg også at Sandoval fortsatt<br />
har med seg sin gamle venninne Sylvia<br />
Gomez (som utgjorde andre halvdelen<br />
av folkduoen Going Home») til å synge<br />
bakgrunnsvokal.<br />
Albumet<br />
inneholder i alt elleve nye<br />
sanger, alle skrevet av Sandoval selv,<br />
tidvis med assistanse av noen av de<br />
øvrige bandmedlemer, først og fremst<br />
Colm O’ Cioso’ig. Tekstene har som melodiene<br />
et lett lyrisk preg tendenserende<br />
mot det drømmende, slik noen ynder<br />
å kalle «sfærisk». Det føles dermed<br />
helt naturlig at de totalt 51 minutters<br />
innhold på dette verket avrundes med<br />
sløye bølgeskvulp som skylder dovent<br />
inn over s<strong>tra</strong>nden. Det gjør de sikker i<br />
åtte år til, og i mellomtiden får vi bare<br />
nyte «Through The Devil Softly».<br />
de at beslutningen om å starte band sammen kom etter en<br />
kveld for mange med rødvinsdrikking, Pentangle, Fairport<br />
Convention og Gillian Welch. Helt sen<strong>tra</strong>lt i produksjonen<br />
står selvsagt Iona Macdonalds krystallklare stemmeprakt og<br />
Taskers akustiske fingerspill. Melodiøst tonespråk, hvor de<br />
enkelte låtene gjerne starter med kun disse to og strykere,<br />
piano, perkusjon og bakgrunnsvokal gradvis<br />
fyller inn, og tilsammen skaper et<br />
stort og lett drømmende lydbilde.<br />
Noen vil kanskje kalle det sferisk.<br />
Stemningsfyllt er det uansett, og<br />
Macdonald fremfører tekstene med<br />
renartikulert diksjon, paret med en<br />
varhet som matcher godt til hennes<br />
typisk nordbritiske utseende med blek<br />
hud og korketrekkerkrøllede, flammende<br />
hårmanke. Ildfullt og passe dempet<br />
på samme tid. Taskers tekster beskriver<br />
gjerne en følelse av <strong>tra</strong>nge tider, nedstemthet<br />
og tristesse, meget jorbundet og<br />
autentisk formulert, kjemisk renset for<br />
klisjeer av noe slag. Sannsynligvis er mye<br />
av disse tankene og historiene selvopplevd,<br />
for herr Tasker ser definitivt ut til å ha tilbragt<br />
en og annen regnfull vinternutt ute.<br />
Om musikken er aldri så tuftet på gamle <strong>tra</strong>disjoner, er det<br />
noe moderne og urbant over uttrykket. Alt i alt er det noe<br />
rotekte over Doghouse Roses, og de fører den stolte skotske<br />
folk- og/eller singer/songwriter<strong>tra</strong>disjonen videre, samtidig<br />
som de er iferd med å skaffe seg en personlig signatur på det<br />
de driver med. Undertegnede gleder seg allerede til neste<br />
utgivelse fra Doghouse Roses, og har allerede satt av plass i<br />
platehyllen. Rik musikk for en fattig faen.<br />
59
3 3 3<br />
Musikkomtaler:<br />
60<br />
AV jAN MYRVOLD<br />
ATHANA<br />
L.E.D. LIGHT GALAXIES (AMBIENT EXHIBITIONS VOL.2)<br />
(wAM18158)<br />
Athana er kort og godt et akronym for Alf Terje Hana, en sen<strong>tra</strong>l<br />
skikkelse i det rogalandske musikkmiljøet og blandt annet kjent<br />
fra sitt virke med både Leif & Kompisane,<br />
Vestlandsfanden og Brød & Sirkus. Samtidig<br />
er han vel så kjent som en fremtredende<br />
skikkelse innen mer eksperimentelle greier<br />
med hovedvekt på det som gjerne defineres<br />
som «ambient», og som tittelen antyder<br />
nettopp musikklandskapet hans utgivelser<br />
under navnet Athana befinner seg i<br />
Denne utgivelsen er det fjerde «ordentlige»<br />
under dette navnet, i tillegg<br />
til fjorårets oppsamlingsheat av de tre<br />
foregående, «Athana Remixed». Dette<br />
albumet inneholder fem originalkutt og<br />
to remikser, henholdsvis utført av Sternklang<br />
(som faktisk er Brøndbo-brødrenes<br />
fattige fetter!) og Dennis DeSantis. Hana<br />
har som vanlig komponert all musikk selv,<br />
og har elektrisk gitar som sitt hovedinstrument.<br />
Som på de foregående utgivelsene er oppskriften en<br />
salig blanding av ulike gitarvariasjoner og rytmisk støy, med god<br />
støtte fra diverse elektronikk. Enkelte ganger overrasker Athana<br />
med å smyge inn enkelte akustiske elementer som trekkspill og<br />
saksofon. Ganske så smakfullt!<br />
Hana fikk visstnok opp ørene for denne formen for improvisert<br />
THE DEAD wEATHER<br />
Horehound<br />
(Columbia 88697539122)<br />
Etter noen hektiske og<br />
turbulente år med skranglefantene The<br />
Raconteurs (som måtte bytte navn til<br />
The Saboteurs pga et aus<strong>tra</strong>lsk band<br />
som visstnok hopper Jack White (ja,<br />
han fra White Stripes) videre på neste<br />
prosjekt, nå altså under navnet The<br />
Dead Weather. White selv har denne<br />
gangen overlatt alt tungt gitararbeid til<br />
sine bandkumpaner, hvor hovedansvaret<br />
tydeligvis ligger hos Dean Fertita,<br />
som mange kjenner fra Queens Of The<br />
Stone Age og The Waxwings. Av gitar<br />
bidrar White denne gangen faktisk kun<br />
med akustisk sådan, og det begrenset<br />
til en eneste låt, nærmere bestemt “Will<br />
There Be Enough Water?”. I stedet<br />
befinner han seg mesteparten av tiden<br />
bak trommesettet. Forandring fryder,<br />
tydeligvis også for gamle gitarhelter.<br />
I The Dead Weather er det Alison<br />
Mosshart – kjent fra band som The<br />
Kills og Discount - som bekler rollen<br />
som vokalist og frontfigur. Hun har<br />
tidligere også vært involvert i noen<br />
prosjekter med nevnte Raconteurs.<br />
Jack Lawrence har også sitt daglige<br />
virke i The Raconteurs. Han<br />
spilte før det i The Greenhorners,<br />
og har ellers bidratt musikalsk<br />
for Loretta Lynn og James Bondfilmen<br />
«Quantum of Solace.<br />
Han gjør drmed denne kvartetten<br />
komplett med sin <strong>tra</strong>ktering<br />
av bass, i tillegg et lite vikariat<br />
bak trommene når White er opptatt<br />
med kassegitaren.<br />
Med et slikt utgangspunkt blir vi<br />
derfor ikke overrasket over det musikalske<br />
uttrykket på «Horehound», som<br />
er gitarbasert bluesrock av det upolerte<br />
slaget, med mange av de samme ingrediensene<br />
som gode gamle Led Zeppelin<br />
for rundt fire tiår siden, Lydproduksjonen<br />
er gjennomgående god med store<br />
dimensjoner, krydret med enkelte flotte<br />
små perkusjonsdetaljer. Diksjonen i<br />
cymbaler er for eksempel helt eksemplarisk.<br />
Mossharts og Whites vokal<br />
musikk etter å ha overvært en konsert med den Bristol-baserte<br />
DJ’en Roni Size (født Ronnie Williams) tilbake i 1998, en av de<br />
store innen britisk drum’n’bass og Mercury Prize vinner for albumet<br />
«New Forms» i 1997 under navnet Reprazent. Det albumet<br />
ble forøvrig reutgitt i delux-utgave på Universal tidligere i år.<br />
Alf Terje Hana henter ellers inspirasjon til sine Athana-utgivelser<br />
fra historiens største malere og naturen selv.<br />
Skal vi ta det siste, er det mye som tyder på at<br />
Hana liker å se på stjernene. Ikke bare er selve<br />
musikken av det mildt sagt svevende slaget,<br />
og med låttitler som «Grim Reaper Leaves<br />
The Planet», «Fish Factory In Orbit» og albumets<br />
sen<strong>tra</strong>le komposisjon «Tellus:Venus»<br />
skulle vel mye være sagt om den saken, og<br />
selve grunnideen til denne produksjonen sies<br />
da også å være vår planet be<strong>tra</strong>ktet utenfra,<br />
hvor temaene igjen dreier seg om den globale<br />
katastrofen alle ser ut til å vente på.<br />
Øvrige musikere på denne utgivelsen<br />
er Helge Olav Øksendal og Torgeir Nes på<br />
elektronikk, samt Øivind Grong på bass og<br />
tuba. Hoveddelen av opptakene til «L.E.D.»<br />
er gjort i Scanemhallen i Stavanger, som<br />
på grunn av sine store dimensjoner har en<br />
akustikk som får frem nettopp den utenomjordiske stemningen<br />
Hana har etterstrebet. I tillegg er noen av effektlydene utført<br />
som feltopptak ulike steder som Vietnam, Liverpool og New York,<br />
noe som tilfører albumet en ytterligere dose særpreg. Alt i alt en<br />
ganske sfærisk affære dette her, men ikke blottet for musikalske<br />
hyggestunder også for oss fortsatt jordboende.<br />
har tidvis en noe rufsete og upolert,<br />
lett forvrengt overtonestruktur, i likhet<br />
med Fertitas gitar i enkelte passasjer.<br />
Kompet er meget tungt og seigt, tidvis<br />
meget funky, noe som er med påp å gi<br />
albumet et groovy lounge-preg, kanskje<br />
aller mest typisk i singelkuttet «I Cut<br />
Like A Buffalo». Her har Fertita også<br />
lagt på et orgel av det feite slaget, slik<br />
at assosiasjonene dras mot årgangs-<br />
S<strong>tra</strong>nglers.<br />
Bandet har skrevet all musikken selv,<br />
bortsett fra en meget interessant versjon<br />
av Bob Dylans «New Pony», som<br />
i sin tid var fra «Street Legal». Dylan<br />
har neppe blitt tolket med mer gitarøs<br />
siden Jason and the Scorchers’ «Absolutely<br />
Sweet Marie», og for undertegnede<br />
utgjør dette kuttet sammen med<br />
albumets reneste blues og avrunding<br />
«Will There Be Enough Water» et lite<br />
høydepunkt på en utgivelse som holder<br />
jevnt høy kvalitet og fremstår som<br />
utpreget helhetlig i utrykket.<br />
Det mørke preget utfylles elegant<br />
av de minst like dunkle tekstene, som<br />
med låttitler som «Bone House» kunne<br />
nesten vært brukt som manusmateriale<br />
for Tim Burtons neste film. Som sagt<br />
et album med et helhetlig preg som<br />
bobler av energi, samtidig dog kanskje<br />
mest anbefalt for de som ikke lar seg<br />
knekke av litt allminnelig tungsinn, Et<br />
av undertegnedes definitive favorittalbum<br />
for tiden, selv om det låter veldig<br />
2009. Mer moderne er jeg nok ikke.
Exceptional quality. No Exceptions<br />
NEBY HI-FI CONCEPT AS TLF 23 23 43 60<br />
Rotel’s new 15 Series stereo components revel in the details. From<br />
heavy rock to choral music, it is all about delivering an exceptional<br />
experience through attention to details. At Rotel, we know a little<br />
about detail. We have been researching, designing, and manufacturing<br />
high performance audio/video components for nearly 50 years. Our<br />
meticulous attention to what truly matters has won us critical acclaim<br />
and countless die-hard Rotel fans around the globe.<br />
We believe our new 15 Series is simply the best yet, but you be the<br />
judge. Hear them at your local dealer. www.rotel.com
3 3 3<br />
62<br />
Musikkomtaler:<br />
Blanda akustiske drops:<br />
Telarcs svanesang<br />
AV TORE DAG NILSEN<br />
Det var med stort vemod vi<br />
tidligere i år kunne lese at<br />
Telarc skulle slutte å spille<br />
inn nytt materiale. Det<br />
var trist lesning for de av<br />
oss som har fulgt dette plateselskapet i<br />
nesten tretti år.<br />
Det skal innrømmes at vi ikke alltid<br />
har hatt like stor glede av å være trofaste,<br />
men vi glemmer aldri det sjokket<br />
vi fikk første gangen vi hørte de den<br />
gang nye digitalopptakene, overført<br />
til førsteklasses tyskpresset vinyl. Det<br />
var umanipulerte opptak av symfonisk<br />
musikk med helstøpt romgjengivelse<br />
og bassdynamikk ingen hadde trodd de<br />
skulle oppleve utenfor konsertlokalet.<br />
Telarc realiserte dette pussig nok med<br />
Mercurys kjente tremikrofonsteknikk.<br />
Den innebærer større avstand til instrumentene.<br />
Kanskje de derfor jukset med<br />
plasseringen av basstrommen?<br />
Jeg klarte heldigvis å få tak i flesteparten<br />
av disse tidlige platene før de<br />
forsvant. På åttitallet begynte Telarc å<br />
slakke av på lydstandardene. Lyden var<br />
snillere enn før (diskanten var litt skarp<br />
på de tidlige opptakene), men ofte diffus.<br />
Telarc begynte å gå i retning av de<br />
større plateselskapene og introdusere<br />
nye sjangere som blues og jazz. Etter<br />
hvert har de funnet tilbake til gamle<br />
takter med hensyn til lydkvalitet. Først<br />
med høyoppløst digital, deretter med<br />
multikanal og SACD.<br />
Anton Bruckners femte symfoni,<br />
fremført av Philharmonia Orches<strong>tra</strong> og<br />
Benjamin Zandler, blir en av de siste<br />
innspillingene til Telarc. Den ble tatt<br />
opp i 2008 og gitt ut i 2009. Det er alt<br />
i alt en meget god Bruckner-utgivelse.<br />
Den storslagne og komplekse symfoniske<br />
musikken til Bruckner krever mye<br />
av utøverne og lydteknikerne. Orkesteret<br />
her klarer å levere lydkaskadene<br />
på en overbevisende måte. Zandler har<br />
rimelig godt grep han også.<br />
Det er dog Telarcs lydfolk som skal<br />
ha mye av æren for at dette blir så<br />
overbevisende. De har klart å videreformidle<br />
den voldsomme storheten i<br />
Bruckners symfonier, uten bieffekter.<br />
Her er klangrikdom, fyldig bass, enorm<br />
størrelse i akustikken og vanvittig dynamikk<br />
og vekt fra messingblåserne.<br />
Alt for ofte tyr lydfolkene til en skog<br />
mikrofoner for å få med alle detaljer.<br />
Da blir det svært vanskelig å få et<br />
balansert helhetsinntrykk med naturlig<br />
akustikk. Telarc har alltid vært flinke til<br />
dette med åpenhet, plassering og balanse.<br />
Har man godt nok utstyr, kan man<br />
nå også nyte godt av tilstrekkelig gjennomsiktighet<br />
og detaljformidling også.<br />
Dette opptaket har større dynamikkområde<br />
og mer rund lyd enn Bruckners 7.<br />
symfoni med Mariss Jansons, som jeg<br />
omtalte i forrige <strong>Fidelity</strong>.<br />
Jeg har kun lyttet til opptaket i tokanal,<br />
og nesten bare i vanlig CD-format. Siden<br />
det opprinnelig er spilt inn i DSD-format,<br />
låter det ikke uventet svært overbevisende<br />
i tokanals SACD. Hvordan det tar<br />
seg ut i et toppklasses femkanals SACDanlegg,<br />
kan man jo bare drømme om.<br />
Ikke alle Telarc-utgivelsene har vært<br />
like spenstige. Jeg har derfor trukket<br />
frem min gamle Decca-innspilling<br />
med Hans Knappertsbusch og selveste<br />
Wiener-Philharmonikerne. 53 år<br />
gammel stereo gjenutgitt i The Classic<br />
Sound-serien. Telarc tåler sammenlikningen.<br />
For det første synes jeg ikke at<br />
dette topporkesteret presterer nevneverdig<br />
bedre Bruckners 7. enn Zandler<br />
med sitt Philharmonia Orches<strong>tra</strong>. For<br />
det andre er svært tidlig Decca stereo<br />
så begrenset, støyfull og full av feil at<br />
musikkopplevelsen blir svært liten i<br />
forhold til nykommeren.<br />
I skrivende stund har Telarc med<br />
denne innspillingen blitt Grammy-nominert<br />
i klassen beste orkesterverk. Her<br />
kan begynnerne trygt stifte sitt første<br />
bekjentskap med Telarc. For de med<br />
lang fartstid kan dette være en verdig<br />
svanesang for det siste store amerikanske<br />
plateselskap for klassisk musikk.<br />
Telarc Surround 2SACD-60706 (- utgivelsen<br />
inneholder en bonusskive med et<br />
åtti minutter langt intervju av Zandler.)<br />
DOBBEL GRAMMY-NOMINASjON TIL 2L<br />
Mens vi er inne på dette med Grammynominasjoner,<br />
må vi bare nevne at det<br />
norske selskapet 2L igjen har klart det.<br />
Denne gangen har de sågar prestert å<br />
få hele to nominasjoner i klassen ”beste<br />
surroundopptak”. Det gjelder utgivel-<br />
sene ”Treble<br />
& Bass” (2L59) og ”Flute<br />
Mystery” (2L58). Den sistnevnte gjorde<br />
et uutslettelig inntrykk på undertegnede,<br />
først som delvis ferdig råmateriale<br />
i Lindberg Lyds (2L) eget monitoroppsett<br />
(<strong>Fidelity</strong> 32) og senere som ferdig<br />
utgivelse (<strong>Fidelity</strong> 40).<br />
Man skal løpe fort til og fra butikken<br />
eller postkassen for å henge med på<br />
2Ls utgivelser, og nå har turen allerede<br />
kommet til utgivelse nummer 66:<br />
Orgelmusikken fra ”De usynlige”. Det<br />
dreier seg følgelig om filmmusikk spilt<br />
av Iver Kleive.<br />
Problemet med filmmusikk er at den<br />
ofte blir oppstykket og usammenhengende.<br />
Det problemet rammer også denne<br />
utgivelsen. Eller hva skal man si når man<br />
går fra en lyrisk og nesten klisjéaktig<br />
”Brigde Over Troubled Water til en støyende<br />
Toccata signert Kleive selv. I det hele<br />
tatt virker det som Kleive har en <strong>tra</strong>ng til<br />
å demonstrere hvor mye lyd et kirkeorgel<br />
er i stand til frembringe. Jeg synes de mer<br />
rolige kuttene fungerer best.<br />
Skiven byr på hele ti kutt, og mye av<br />
det er absolutt fine saker. Det kan ikke<br />
helt kompensere for en spilletid på<br />
drøyt 36 minutter, spesielt ikke når hele<br />
ti av dem går med til to runder med<br />
”Brigde Over Troubled Water!<br />
Opptaket er foretatt i katedralen i<br />
Bergen, og lyden er i referanseklassen:<br />
Perfekt balansert, ren, luftig, s<strong>tra</strong>m, dyp<br />
og effektivt kommuniserende. Jeg har<br />
lyttet på det i tokanals form, i vanlig CD<br />
og SACD, med høyttalere som ikke klarer<br />
å få til noe av betydning under 40 Hz.<br />
Selv hos meg er bassen imponerende –<br />
komplett s<strong>tra</strong>m og fysisk på samme tid.<br />
2L66 (CD, stereo og 5.1 surround<br />
SACD)<br />
NY LISLEVAND På ECM<br />
Tidligmusikeren Rolf Lislevand er en<br />
annen relativt hyppig gjenganger i<br />
mine musikkomtaler. Han underviser<br />
og spiller lutt, barokkgitar og andre eksotiske<br />
strengeinstrumenter. Lislevand<br />
har medvirket på en drøss innspillinger,<br />
siden midten av nittitallet stort sett<br />
under eget navn.<br />
Det blir stadig flere av oss Lislevandvenner,<br />
noe som muliggjør fortsatte<br />
utgivelser i disse vanskelige år for<br />
platebransjen. Nå foreligger Diminuito,<br />
hans andre utgivelse fra selskapet<br />
ECM. Den første, Nuove musiche, var<br />
en suksess med fascinerende melodier
og arrangementer, et nyere uttrykk og<br />
svært artig og god lydproduksjon.<br />
Vi får tolke ut av coverteksten et<br />
ønske om å gå tilbake til en mer strengt<br />
autentisk tolking av gammel musikk<br />
denne gangen. Han har jo alltid jobbet<br />
med tidligmusikk, og temaet for<br />
Diminuito er musikk og fremførelsespraksis<br />
fra den italienske renessansen<br />
(1500-tallet). Lislevand skriver innledningsvis<br />
i coverteksten at innspillingen<br />
handler om hvordan man i renessansen<br />
forstod seg selv, hvordan vi forstår den<br />
i dag og hvordan vi ville forstått den<br />
hvis vi hadde levd den gangen.<br />
Dette er Lislevands måte å fortelle at<br />
han tolker på sin egen måte. Innspillingene<br />
hans låter ikke sært eller gammelt.<br />
Musikken hans virker tidløs, ja faktisk<br />
litt moderne. Hvis man legger øre til de<br />
første Harmonia Mundi-innspillingene,<br />
tatt opp i pionertiden for autentiske<br />
tolkinger av gammel musikk, får man<br />
virkelig høre noe som er sært.<br />
Som vanlig har Lislevand denne<br />
gangen med seg andre musikere. De<br />
spiller diverse artige strengeinstrumenter,<br />
slaginstrumenter og orgel. Og to<br />
kvinnelige vokalister. Det er lite nytt<br />
å spore på denne innspillingen.<br />
Her konsolideres den delikate og<br />
moderne måten å spille autentisk<br />
på, og i et lite øyeblikk syns jeg en<br />
av vokalistene får musikken til å<br />
minne litt om en akustisk utgave<br />
av Enya!<br />
Lydkvaliteten er en sterkt medvirkende<br />
årsak til de mange Lislevandomtalene<br />
hos oss. Den har alltid vært<br />
god til tross for at innspillingene hans<br />
har vært foretatt av vidt forskjellige<br />
plateselskaper, lydteknikere og i ymse<br />
opptakslokaler. I forrige runde var det<br />
sågar studioopptak fra Rainbow, med<br />
Jan Erik Kongshaug bak knappene.<br />
Denne gangen er det tilbake til<br />
kirkerommet, en naturlig akustikk for<br />
denne type musikk. Av coverbildene<br />
kan man se at nesten alle musikerne har<br />
to mikrofoner hver, forholdsvis nært<br />
plassert. Lislevand og Thor-Harald Johnsen,<br />
den andre luttspilleren, har derfor<br />
fått en temmelig nær og dominerende<br />
plass i lydbildet. Instrumentene deres<br />
gjengis lyst og rent klingende og med<br />
fine, delikate <strong>tra</strong>nsienter. Man må øke<br />
lydtrykket en del for å høre de øvrige<br />
instrumentene like godt, og da begynner<br />
”jukset” å bli godt<br />
hørbart ved at for eksempel<br />
luttene vokser uproporsjonalt mye i størrelse.<br />
En typisk audiofil catch 22.<br />
Denne type mikrofonteknikk gjør det<br />
fristende og lett å justere lydtrykket. Når<br />
instrumentalistene spiller solo, hører<br />
man dem tydelig og sterkt. Totalt sett har<br />
lyden brukbart trykk hele veien, hvilket<br />
betyr at dynamikkomfanget er redusert...<br />
Likevel holder slike live-i- konsertsalen-opptak<br />
av akustisk musikk radikalt<br />
høyere lydstandard enn typisk populærmusikk<br />
”fabrikert” i studioet. Denne<br />
innspillingen byr således på mye annen<br />
godlyd også, med fravær av forvrengning,<br />
god detaljering, ren totallyd, godt<br />
frekvensomfang; og akustikken rundt<br />
øvrige utøvere er glimrende.<br />
ECM New Series 2088 476 3317
3 3 3<br />
64<br />
Musikkomtaler:<br />
Audiofil støy?<br />
Noe av det kjipeste jeg vet, er det jeg kaller audiofil støy. Det er<br />
en prøvelse å utsettes for, og kan i min bok sammenlignes med å få<br />
trukket alle tennene på en gang. Gjennom øregangene, selvfølgelig.<br />
AV: TROND TORGNESSKAR<br />
nennsomt gjennomførte opptak, gjerne med<br />
legendariske produsenter,bruk av enda mer<br />
legendariske mikrofoner, miksebord og masteringfolk,<br />
pressinger fra den oppadgående sols<br />
land, men med avdankede, uinspirerte vokalister<br />
like sprudlende som ukegammal selters, lydende som om<br />
de opptrer i bakfylla på et ungarsk cruiseskip og strengt tatt<br />
burde ha holdt seg hjemme.. Selvfølgelig har hele herligheten<br />
merkelappen «Audiophile quality» eller noe sånt på coveret.<br />
I rødt. Desverre er det mange som ikke tar advarselen. De<br />
følgende ordgyteriene må gjerne sees på som mitt personlige<br />
korstog mot den audiofile støyen.<br />
Det finnes nemlig mengder av plater i alle mulige sjangere<br />
som er til å miste pusten av både lydmessig og musikalsk,<br />
men som ofte kan være vanskelig å få øre på. Jeg vet om<br />
noen av dem, og ingenting er vel morsommere enn å trekke<br />
litt hemmelige perler fram i lyset? Bortsett fra å spille dem<br />
da, selvfølgelig....<br />
So, here goes. Førstemann ut er USAs mest sylskarpe<br />
sangsmed, som allerede i tittelen på denne nedstrippede og<br />
nyinnspilte samleren nikker i retning Cole Porter. Ikke helt<br />
tilfeldig, spør du meg.<br />
RANDY NEwMAN:<br />
THE RANDY NEwMAN SONGBOOK VOL. 1.<br />
Randy Newman er en stor humorist, en sylskarp og uhyre<br />
intelligent iakttager og kritiker,humanist og komponist. Og<br />
ikke minst en rimsmed av guds nåde.På toppen av det hele<br />
en av verdens mest etter<strong>tra</strong>ktede filmmusikkkomponister,<br />
med tilnavnet «The curly prince of Pixar» etter å ha laget<br />
glimrende musikk til en rekke av deres animerte klassikere,<br />
«Toy Story», for eksempel.<br />
Hans eneste «hit», den totalt misforståtte «Short people»<br />
fra 1977, er den eneste knaggen folk har til Newman. Den<br />
får vi ikke her. På denne grenseløse samleplaten, som dekker<br />
perioden fra 1966 til 1999 finner vi tematikk som en kynisk<br />
Gud, barnemord, rasisme, imperialisme, grenseløst ulykkelig<br />
kjærlighet, slavehandel, avsindig grådighet og ikke minst en<br />
krigskåt amerikansk president med et erotisk forhold til en<br />
røde bombeknappen..<br />
Skrevet for et utall år siden, men den var så skremmende<br />
aktuell inntil for kort tid siden at man nærmest hører den<br />
forrige presidentens navn mellom linjene.Hvem gir seg i det<br />
hele tatt i kast med slikt i dag? De nærmest grelle karakterene<br />
som befolker Newmans historier er både skremmende<br />
og høyst menneskelige på en gang, og både tekst og musikk<br />
er mesterlige eksempler på subtile understatements.<br />
Alvoret, humoren og elegansen er påtagelig. Den iskalde<br />
perlen «In Germany before the war» begynner som en ettertenksom<br />
vise om en eldre manns tankeflukt, men blir brått<br />
til en sjokkerende, liten grøsser når en liten og bortkommen<br />
jente entrer arenaen. Mesterlig, og verdt hele skiva alene.<br />
Dette er musikk med historier, ironi, intimitet, musikalitet,<br />
varme, brodd og humor. Kjenner du deg igjen i noe av det,<br />
kan denne plata ikke anbefales nok. Lydbildet er både enkelt<br />
og kraftfullt. Kun Newmans stemme og hans solide Steinway.<br />
Åpent, dynamisk med kropp og substans, og ikke minst<br />
et nærvær til å få gåsehud av. Rett og slett genialt på alle måter.<br />
Det er godt med artister som har noe å melde, ikke sant?<br />
ANGELA HEwITT / THE AUSTRALIAN CHAMBER ORCHESTRA:<br />
BACH KEYBOARD CONCERTOS VOL. 1 & 2<br />
Angela Hewitt regnes som vår tids fremste Bachtolker, og<br />
disse to platene representerer slutten på hennes komplette<br />
Bachsyklus på Hyperion. Å spille inn denne fantastisk vakre<br />
musikken med kammerorkester, bidrar til en eleganse og<br />
intimitet som kler Hewitts ganske nedtonede, romantiske<br />
og følsomme måte å spille på. Skjønt nedtonet; her<br />
gnistrer det virkelig.<br />
Fra aller første<br />
akkord er det fullt<br />
trøkk, og samspillet<br />
med orkesteret<br />
er virkelig telepatisk.<br />
Hewitt spilte dette<br />
reportoaret med fler orkestere<br />
rundt i verden,<br />
men valget falt på ACO<br />
da det skulle gjøres opptak.<br />
Den intime dialogen<br />
mellom solist og orkester<br />
gjør at den nesten lyder<br />
som om de er laget for<br />
hverandre. Musikken spil-
neppe!<br />
les veldig friskt og dynamisk, og jeg tror ikke jeg har mange<br />
plater i samlingen hvor jeg opplever så ekstremt spillesugne<br />
musikere som her.<br />
Det er et driv og en dynamikk som gjør at det swinger<br />
voldsomt, og om uttrykket barock&roll i det hele tatt har noe<br />
for seg, hører det hjemme her. Dette er så vitalt, fargerikt og<br />
levende at det har grepet tak i så og si hver eneste jeg har<br />
spilt disse platene for. Det er et glimrende sted å begynne om<br />
klassisk musikk ikke hører til hverdagslyttingen, samtidig<br />
som det er en fantastisk fin innspilling for dem<br />
som er mer bevandret, men som<br />
liker at musikken<br />
spilles med full<br />
tilstedeværelse<br />
uansett sjanger.<br />
Her er det nemlig<br />
ikke et eneste<br />
hvileskjær.<br />
Bachs musikk<br />
er egentlig skrevet<br />
for chembalo eller<br />
spinett, kun fortepianoet<br />
ble etterhvert<br />
kjent på Bachs egen<br />
tid. Selv om det er<br />
netopp pianoet som<br />
er soloinstrumentet<br />
her, har man valgt å<br />
gå for en yhyre varsom<br />
bruk av netopp chembalo,<br />
noe som i mine ører gir en eks<strong>tra</strong> varhet til musikken.<br />
Nå er jo ikke dette alles favorittinstrument akkurat, Leonard<br />
Bernstein mente for eksempel at det låt som om to beinrangler<br />
hadde seg på et blikktak, men her fungerer det virkelig.<br />
Lyden er i en klasse for seg. Opptaket er gjort i Sydneys<br />
City Recital Hall, og det generøse rommet setter sitt preg på<br />
opplevelsen av både musikk, instrumenter og tilstedeværelse.<br />
Det er enslags varm luftighet over lyden, med fantastisk<br />
fin gjengivelse av klangfarger og instrumentenes karakter.<br />
Hvert enkelt instrument gis armslag, og det er glimrende<br />
oppløsning og dynamikk her. Om ikke dette virkelig swinger,<br />
er det ikke produksjonen det ligger på, i alle fall.!<br />
Hewitts Fazioli-flygel har autoritet i massevis, men låter<br />
slett ikke svulstig. Lyden har et klippefast fundament som<br />
gir et frydefullt fraspark når orkester og solist slipper seg løs.<br />
Disse to platene er rett og slett en nødvendighet om du<br />
liker akustisk musikk, og vil definitivt sparke liv i riggen. Det<br />
er et av de fineste klassiske opptakene jeg vet om, men det<br />
er så langt fra audiofil støy det er mulig å komme. Heldigvis!<br />
Du trenger selvfølgelig begge to, men om julestria fremdeles<br />
sitter igjen i lommeboka og du må begrense deg litt, gå for<br />
toer´n. Den er et ørlite strå hvassere. Du kommer til å kjøpe<br />
den første senere samme uka uansett.<br />
RICKIE LEE jONES:<br />
BALM IN GILEAD<br />
For meg ble denne plata den gledeligste utgivelsen i året<br />
vi akkurat har gjort oss ferdige med. Når Hertuginnen av<br />
Coolsville kommer med noe nytt, er det grunn til å spisse<br />
ørene, selv om hennes tidvis hardt prøvede fans har måttet<br />
forholde seg til endel både på plate-og konsertsiden.Hertuginnen<br />
har nemlig en tendens til å ty til rusmidler av en litt<br />
hissig art. Det hender at det merkes.<br />
Siden råkjempekanondebuten med den i overkant selvforklarende<br />
tittelen «Rickie Lee Jones» i 1978 har hun levert<br />
musikk med en integritet og egenart som setter henne i klasse<br />
med folk som ekskjæreste Tom Waits, Springsteen og tidligere<br />
omtalte Newman. For å nevne noen. Hun nyter enorm respekt<br />
som artist, og denne utgivelsen, bestående av låter hun har<br />
hatt i skuffen i noen år,tyder på at hun er på vei tilbake til<br />
seg selv, og lager musikk som bare Hertuginnen kan.<br />
Musikken har en sterkere forankring i americana enn tidligere,<br />
og mange av stemningene fører i alle fall mine tanker<br />
i retning av folk som Nanci Griffith,Gram Parson, Emmylou<br />
Harris og John Prine. Men du finner også stringswing, en<br />
instrumentallåt med ekko av både Calexico og Marc Ribot og<br />
etpar såre ballader om det håpløse ved kjærligheten. Sånne<br />
som går rett i hjertet på selv den mest avstumpede, og sørger<br />
for at alle sjeler med langt fremskreden hjertesorg strekker<br />
seg etter repeatknappen. Det er vart, følsomt, energisk, sårt,<br />
swingende og litt fandenivoldsk.<br />
Hun har noe mer av denne følelsen av muta trompet i<br />
stemmen nå enn før, og frasering og stemmebruk har det blå<br />
og ettertenksomme skjæret som Chet Baker så til de grader<br />
perfeksjonerte. To grunner til trompetassosiasjonen, altså.<br />
Den etterhvert voksne fruen har en unik formidlingsevne,<br />
og her låter hver strofe og hver akkord så dyptfølt og ekte<br />
at det blir nærmest umulig å ikke la seg gripe. Jeg har sett<br />
voksne menn gråte av «Bonfires» og «Old enough», nikke<br />
gjenkjennende til coolsville-groovet i «Bayless Street» og<br />
«The blue Ghazel» for så å rase avgårde til nærmeste platebutikk.<br />
Nok en plate som ikke kan anbefales varmt nok.<br />
Lyden er glimrende, kanskje med unntak av en litt svulstig<br />
bass på etpar spor. Dynamisk, fargerik, åpen, kroppslig og<br />
med høy PRAT-faktor. Der fikk jeg jaggu godblunka til Naimistene<br />
også,gitt! Om du som meg brukte debuten hennes<br />
til å vise hva anlegget var godt for den gangen, kan du gjøre<br />
det samme med denne i år. Og neste år. Og sikkert tjuefem<br />
år fram i tid. Historien gjentar seg, med andre ord. Og takk<br />
for det!<br />
65
3 3 3<br />
Hi-fi kronikk:<br />
66<br />
Vi uppskattar verkligen hög musik med ett bra ljud<br />
om humöret är rätt. Hög musik i bilen när man är<br />
ensam och lycklig, hög musik i hemmet samtidigt<br />
som man lagar god mat och dricker ett glas vin.<br />
Bra ljud så att man faktiskt inte kan sitta still.<br />
Men jag nöjer mig med min lilla radio i köket. Jag nöjer mig<br />
med högtalarna som är inbyggda i min tv. Ljudet i min bärbara<br />
pc duger när jag ser en film i sängen Min gamla bilradio<br />
räcker utmärkt i bilen, det gör inget om man inte hör allt.<br />
Ändå anser jag att jag uppskattar bra ljud!<br />
SURROUNDHELVETET<br />
För några år sedan köpte jag ett komplett hemmavideopaket<br />
på en webbsite. Det var ett paket med fem högtalare, en subwoffer<br />
och mängder av kablar. Jag kopplade in grejorna och<br />
lyckades efter stor möda få igång fjärrkontrollen med alla<br />
knappar. Placerade högtalarna för att få bästa möjliga ljud.<br />
Subwoffern hade jag väldigt svårt att placera för den var så<br />
ful. Men så kom jag på att jag kunde limma en liten mjuk<br />
fårskinns-pläd ovanpå. Plötsligt fyllde subwoffern ett syfte –<br />
den blev en ex<strong>tra</strong> sittplats. Den kunde användas runt bordet<br />
som en pall och jag var nöjd!<br />
Under ca ett halvår spelades video och tv på denna hemmabioanläggning.<br />
Ljud kom från alla håll i rummet. Mitt<br />
i en film kunde det åska bakom mig eller regna framför<br />
mig. Ibland kom ljudet från sidan. Jag höll på att bli tokig!<br />
När man äntligen får tid att sätta sig och se en bra film vill<br />
man ju ha lugn och ro. Man vill naturligtvis då att ljudet ska<br />
komma från samma ställe som bilden, eller hur? Fokus på<br />
ETT ställe! Allt annat blir förvirrande och mycket störande<br />
efter en lång arbetsdag.<br />
När jag möblerade om mitt vardagsrum slängde jag hela<br />
hemmavideopaketet på soptippen. Jag orkade inte med allt<br />
ljud! Orkade inte med alla sladdar som hängde överallt. Orkade<br />
inte med den otroligt dumma fjärrkontrollen. Jag köpte<br />
mig en ny tv med 2 inbyggda högtalare. Därefter blev livet<br />
återigen fint och hanterbart. Man sätter på en film eller en<br />
cd, och ljudet kommer från ETT håll. Anläggningen var till<br />
skillnad från hemmabion möjlig att använda.<br />
Kvinnor förstår bra vad ett bra<br />
ljud innebär. Bra ljud är en låt<br />
man kan sjunga med till eller<br />
musik man vill dansa till.<br />
Kone till<br />
en HiFi nörd<br />
Min man tycker jag var väldigt dum som slängde en helt<br />
felfri subwoffer. Men vad skulle jag med den till? Den var ju<br />
inte ens skön att sitta på! Trots den mjuka pläden.<br />
MIN ANDRA LjUDLEKTION:<br />
Detta var egentligen inte någon lektion, jag har valt att tolka<br />
tillfället som en lektion. Två av min mans vänner var hemma<br />
på besök för att lyssna på det fina ljudet. ”HELT RÅTT” var<br />
vännernas kommentar. Jag satt i soffan när ljudet skulle<br />
analyseras. Försökte verkligen att vara positiv men fick ändå<br />
ont i huvudet för de spelade så högt. Dessutom var själva<br />
musiken fruktansvärd: ”I went down to the cemetery…” Jag<br />
tyckte både ljudet och själva musiken var rent förfärlig!<br />
Även denna lektion gav ett tveksamt resultat.<br />
Jag anser fortfarande att jag förstår bra Ljud! Jag tycker det<br />
är Viktigt med bra Ljud!<br />
Jag njuter av att sjunga med till BeachBoys. Jag tycker om<br />
en bra schlager där jag kan lära mig texten. Tycker om gamla<br />
låtar som jag lyssnade till för 25 år sedan.<br />
Då är det viktigt att man kan spela högt, utan att det raspar<br />
för mycket. Det får inte knas<strong>tra</strong> alltför mycket i högtalarna.<br />
Man måste kunna höra texten utan för mycket bas som stör.<br />
Det är viktigt att saker är vackra. Och här vet jag bestämt<br />
att jag får stort medhåll från mina väninnor. Det får inte finnas<br />
för mycket kablar eller för många fjärrkontroller. Faktum<br />
är att jag HATAR sladdar! Det måste vara estetiskt riktigt, det<br />
måste vara fint och vackert. Ett hem måste vara i ordning.<br />
Det går inte att ha en Ful ljudanläggning, det går inte att<br />
ställa ljudanläggningen så att hemmet blir fult.<br />
Det är också viktigt att det är Rätt ljud vid Rätt tillfälle. Om<br />
jag är trött, och vill koppla av till en såpopera, så kan jag inte<br />
ha en massa onödigt ljud runtomkring. Om det skall åska, låt<br />
det åska i tv:n, inte bakom mig. Om det skall sjungas, låt det<br />
sjunga i tv:n.<br />
Så VAD äR Då MENINGEN MED ATT jAG SKRIVER DETTA?<br />
Jo, jag tror att vi måste acceptera att det generellt finns en<br />
stor skillnad på kvinnor och män när det gäller ljud. Givetvis<br />
finns det undantag, jag generaliserar nu.
Min man måste få sin tid och sin plats där han kan<br />
LYSSNA på musiken. Lyssna, digga, analysera och förstå<br />
vad musikern vill förmedla. Just detta ord FÖRMEDLA är<br />
viktigt för en man. Musikern FÖRMEDLAR! Detta är något<br />
som vi kvinnor inte funderar på. Vi bryr oss faktiskt<br />
inte om huruvida något skall förmedlas eller ej.<br />
Mannen måste kunna spela sin musik i sin anläggning<br />
utan att något annat stör. Kanske måste han ha ett helt rum<br />
för att kunna åstadkomma det ljud som är det allra bästa.<br />
Min man vill så GÄRNA att jag förstår! Att jag förstår<br />
vad han menar när han hör på sitt fantastiska Ljud. Att<br />
även jag förstår vad sångaren/musikern har menat. Min<br />
man vill verkligen att jag skall LYSSNA på musiken!<br />
Och jag lyssnar. Jag försöker verkligen. Men jag tror att<br />
jag lyssnar efter andra saker.<br />
Jag är inte alls intresserad av vad sångaren/musikern/<br />
kompositören vill säga mig. Jag lyssnar mer efter om<br />
det är en ”go låt”. Är den go att sjunga till, go att gunga<br />
till? Har vokalisten en röst som jag tycker om? Är jag på<br />
humör att skruva upp volymen? Är jag tillräckligt lycklig?<br />
Eller kanske blir jag lyckligare om jag höjer lite? Eller mår<br />
jag bättre av att helt stänga av?<br />
Jag tror att vi måste ha 2 olika ljudanläggningar. En som<br />
är Bara min mans. Han behöver ett eget rum där han kan<br />
digga, spela, LYSSNA och analysera. Ett ställe, dit jag eventuellt<br />
kan bli inbjuden till. Ett ställe som är bara HANS.<br />
Om jag vill lyssna kanske jag ibland kan bli inbjuden.<br />
Den andra anläggningen är hemmets, det vill säga min.<br />
Denna anläggning skall passa möblemanget, vara Snygg<br />
att se på, ha acceptabelt ljud och får absolut inte skymma<br />
andra möbler eller vackra saker. Denna anläggning duger<br />
alldeles utmärkt att bjuda gäster på (om inte gästerna är<br />
HiFi nördar)<br />
HEMMETS LjUDANLäGGNING MåSTE FUNGERA ENKELT!<br />
Den skall vara enkel att sätta på, den skall vara enkel att<br />
stänga av. Det skall vara enkelt att stänga av vissa högtalare,<br />
så att man slipper få obehagliga överraskningar mitt under<br />
en film, såsom att det exploderar bakom ryggen på en.<br />
Det måste vara enkelt att att höja ljudet, enkelt att<br />
stänga av suround-o-ljudet. Förlåt mig ljudälskare! Förlåt<br />
mig käre man! Ibland är det faktiskt O-LJUD.<br />
Hemmets ljudanläggning är en del av hemmet och<br />
måste faktiskt smälta in i vardags-möblemanget.<br />
SAMMANFATTNING MED TIPS TILL MANNEN:<br />
Om hushållet har ekonomisk möjlighet att tillgodose två<br />
helt olika behov så är saken enkel. Mannen får sitt ”ljudrum”<br />
med det perfekta ljudet, där musikerns känsla kan<br />
analyseras i minsta detalj.<br />
Hemmet får sin ”ljud-möbel” som passar in, som är<br />
”lagom” (bra svenskt ord, vi gillar lagom), ett ljud som är<br />
lagom enkelt, lagom bra och lagom snyggt.<br />
Om hushållet däremot Inte har möjlighet att tillgodose<br />
två helt olika ljud-behov så krävs det ju en kompromiss.<br />
Och jag är då ledsen Grabbar! Hemmet måste gå före!<br />
Det allmänna behovet måste gå före ert egna egoistiska<br />
Ljud-behov.<br />
Om ni är smarta pojkar skulle möjligen behoven kunna<br />
kombineras. Ni måste då spinna på Kvinnans och Hemmets<br />
behov av Ljud. Använd hela ert register och fantasi,<br />
och försök förstå vilket ljud som är viktigt för Kvinnan.<br />
Acceptera att det estetiska i hemmet kommer före ljudet.<br />
Acceptera att vi ibland tycker att ljud är o-ljud. Det måste<br />
vara enkelt.<br />
Om du vill kombinera mannens och qvinnans Ljudbehov<br />
i en enda ljudanläggning så husk: Det måste vara<br />
enkelt att stänga av!<br />
Hälsningar<br />
Kone<br />
High End Sound<br />
Skandinavisk distributør af finere Hi End<br />
Amazon Audio<br />
Neu<strong>tra</strong>lt lydbillede, smæk i bassen, kontant og<br />
en fløjelsblød mellemtone og diskant.<br />
DC motor og akkumulator, udskiftelig armboard<br />
LAMM M1.2 reference<br />
<strong>Fidelity</strong> no. 42 - “en af de fineste forsterkere<br />
jeg har hørt. Intet mindre”<br />
<strong>Fidelity</strong> no. 41 - “Om her er glimrende oppløsning, fenomenal<br />
holografi og en lettflytende og nesten analog glatthed i tonerne, så<br />
er det mest oppsiktvekkende likevel den ekstreme impulsvilligheten<br />
vi opplever i <strong>tra</strong>nsientene som gir både en rytmisk fremdrift og en<br />
livsbejaende gøyfaktor jeg tidligere ikke helt har opplevd maken til<br />
på digital-mediet”<br />
Herron Audio<br />
Kontakt:<br />
highend-sound.com<br />
info@highend-sound.com<br />
tlf: +45 60 77 24 48<br />
High <strong>Fidelity</strong> 6/2009 om VTPH-2 - ”Via<br />
VTPH-2 har vi en super flot og sammenn<br />
hængende afslappet gengivelse”<br />
High <strong>Fidelity</strong> om VTSP-3 - “Magt, kontrol og<br />
ekspansionsevne er nøgleordene. Der er det<br />
typiske overskud og legende lethed man får fra<br />
en god rørforstærker”
3 3 3<br />
68<br />
Med kost og spand:<br />
<strong>Fidelity</strong>´s<br />
Forårsrengøring<br />
Nu nærmer foråret sig.<br />
På <strong>Fidelity</strong>redaktionens veje synes vi<br />
at det kunne være tiltrængt med et<br />
nærmere gennemsyn af dit Hifi anlæg.<br />
AV: KURT LASSEN
Du kender sikkert effekten fra bilen som<br />
synes at køre væsentlig bedre, når den lige<br />
er blevet vasket og støvsuget. På samme<br />
måde vil din underbevidsthed fortælle dig<br />
at dit anlæg lyder betydelig bedre efter en<br />
hovedrengøring.<br />
KABLER<br />
Har dine apparater stået længe med de samme stikforbindelser,<br />
er det en god ide lige at ruske op i det<br />
eksisterende. Der dannes ofte korrosion på det yderste<br />
lag af dine kabel forbindelser. Du kan nemt sørge for<br />
at det ikke sker ved at købe noget rensemiddel fra<br />
førende Hifi forhandlere, og rense stikkene en gang<br />
om måneden. Eller at trække stikkene ud og sætte<br />
dem tilbage gentagne gange. Det gælder både el-,<br />
højttaler- og signalkabler.<br />
FINDE DEN RETTE NETFASE<br />
Hvis du også er typen, som ofte skifter nye apparater i<br />
dit rack, så glemmer du højst sandsynligt at holde øje<br />
med den rigtige fasning af de enkelte elementer. Selv<br />
om der ikke er en decideret plus og minus pol, som<br />
der er ved batteri drift, så betyder den rigtige netfase<br />
alligevel en hel del. Prøv at vende netstikket på èt af<br />
dine apparater, og lyt om der er en bedring at hente.<br />
Du kan også købe en af de små spændingstestere i<br />
elektronik butikken. Placer den tæt på fx din forstærker,<br />
træk ALLE stik ud (bortset fra netstikket), og<br />
mål om der er størst spænding når du vender stikket<br />
den ene eller anden vej. Du kan også måle det med et<br />
almindelig voltmeter. Sæt den ene Pin til jord, og mål<br />
så på din forstærker, CD afspillers chassis osv. Den<br />
laveste spænding for hvert apparat er den optimale.<br />
Fortsæt sådan hele kæden igennem. Dette burde<br />
resultere i en klar optimering i det dynamiske og det<br />
rumlige område.<br />
Husk at markér den rigtige netfase på de enkelte<br />
apparaters netstik, så du kan finde tilbage igen hvis<br />
du har skiftet ud eller har eksperimenteret.<br />
INDEKLIMA<br />
En anden god ide er at lufte ud og sørge for en god<br />
luftfugtighed. Hverken HiFi udstyr eller mennesker<br />
trives godt i alt for tørre omgivelser. Ikke at for-<br />
glemme er den psykiske tilstand hvormed éns modtagelighed<br />
forbedres, når stuens fugtighed er i orden.<br />
Og lydens hastighed er for resten ligefrem proportional<br />
med luftfugtighed.<br />
STøVSUGE/RENGøRE INDENI APPARATER<br />
Sørg også for at rense evtl. ventilatorer i din forstærker<br />
for støv, som har sat sit i vinterens løb. Specielt<br />
forstærkere skal have luft, så de kan komme af med<br />
deres overskydende varme. Og er der fyldt med gammelt<br />
støv, så tag låget af (garantien er nok alligevel<br />
for længst overskredent når der ligger meget snavs)<br />
og pust det forsigtigt væk. Husk at trække netstikket<br />
inden denne slags eksperimenter.<br />
MOTION SKAL DER TIL<br />
Har dit anlæg stået stille i en periode, så invester i en<br />
CD med indbrændings toner (Ca. 120 DKr.). Som regel<br />
bevirker den blanding af alle frekvenser, at alle dele i<br />
anlægget, lige fra CD afspiller via kabler til højttaler,<br />
får den motion, som vitterligt gavner lydkvaliteten.<br />
Alternativt kan du også fx benytte Nordost´s kabel<br />
indbrænder CBID1, som igen kan give dine kabler den<br />
fornødne motion uden at belaste naboernes ører.<br />
DAGSLYS OG ANDRE LYSFORHOLD<br />
Når den mørke tid er omme, trækkes vi alle mere mod<br />
lyset, og vi tenderer mere og mere til at tilbringe mere<br />
tid med gardinerne trukket fra. Selv om HiFi ofte<br />
foregår med stearinlys og rødvin, så prøv alligevel at<br />
lukke lidt lys ind i tilværelsen, tænd nogle få lamper i<br />
rummet som gengiver stemningen i musikken. Drop<br />
det direkte lys som skinner i øjnene, men sæt gerne<br />
et par små lamper bag ved dig, og måske et par små<br />
spots som lyser på eller bag dine højttalere. Det er der<br />
jo der hvor musikkens kraft og saft kommer fra.<br />
SøRG FOR AT LUFTE UD.<br />
Har du fx spist en for(rygende!) god karry ret inden<br />
din lyttesession, så sørg lige for at åbne vinduerne i<br />
et par minutter inden du lytter. Frisk luft gør at dine<br />
sanser er mere vågne, og dermed mere modtagelige.<br />
FjERN REFLEKSIONER<br />
Når du nu er i gang alligevel, og har splittet stuen i<br />
atomer, så brug lige fem minutter på at finde dine<br />
værste rum-refleksioner. Placer en lampe præcist dér<br />
hvor dine højttalere normalt står, og tænd den. Kig<br />
nu hvor lampens lys reflekteres på vægge og gulv.<br />
Finder du genskin, har du allerede fundet din værste<br />
fjende. Det er nemlig på disse punkter, at højttalernes<br />
lyd – på samme måde som lampens lys – bliver kastet<br />
tilbage til lytteren, og derfor giver et forkert billede<br />
af det indspillede materiale. Du kan dæmpe/sprede<br />
reflekterende lydbølger på de mest problematiske<br />
steder ved at montere tykt stof eller gardiner, lægge<br />
et gulvtæppe eller placere en reol eller blomster de pågældende<br />
steder. Sørg for alt i verden at undgå jævne<br />
glatte flader dér hvor du har reflekser. Din rumakustik<br />
er den mest oversete faktor, og et anlæg i million<br />
klassen nytter ikke meget, hvis rummet ødelægger<br />
hele din oplevelse.<br />
HøjTTALERE<br />
Prøv at efters<strong>tra</strong>mme dine spikes og selve skruerne<br />
som holder dine højttalerenheder. De kan løsne sig<br />
med tiden.<br />
Pas på når du fjerner støv fra selve membranerne.<br />
Brug helst en meget blød pensel eller en støvkost,<br />
men vær meget forsigtigt. Har du alligevel trykket<br />
den lille diskantmembran lidt ind, kan du med held<br />
forsøge med et lille bitte stykke tape, som du sætter<br />
på, og forsigtigt trækker membranen ud med igen.<br />
Check at alt udstyret står i vand (ikke til knæene,<br />
men med et waterpass), og helst på et stabilt underlag.<br />
Vibrationer, selv bittesmå, kan ødelægge ethvert<br />
anlægs mulighed for at yde sit optimale.<br />
Gode HiFi reoler sælges jo af samme årsag og foretrækkes<br />
af seriøse lyttere frem for billige stigereoler.<br />
God fornøjelse! 3<br />
©Kurt Lassen, 2010<br />
69
3 3 3<br />
70<br />
Budsjett: Dali Mentor Menuet:<br />
Importør Hi- Fi Klubben<br />
Pris kr 7996.- per par
Konge- og konefaktor<br />
Dali Menuet er en helt enestående god høyttaler på grunn av og på tross av den<br />
minmale størrelsen. Den forrige modellen var <strong>Fidelity</strong>s referanse i klassen for høy<br />
WAF faktor, – den nye Mentor er et lydmessig kvantesprang for mini-høyttalere!<br />
AV SAM ROSS<br />
Rogers LS3/5A ble for mange det første møtet med<br />
en ekte minihøyttaler med utsøkt gjengivelse – vi<br />
snakker 1970 tallet! Dens fabelaktige reproduksjon<br />
av kvinnestemme var uimotståelig – og langt<br />
overlegen større konkurrenter da den kom. 5 tom<br />
(opprinnelig KEF B110) samt en toms dome (KEF T27) i et<br />
fabelaktig avstemt og avstivet lite kammer skulle bli opphavet<br />
til en helt ny klasse høyttalere – nærfeltsmonitoren.<br />
Den hadde klare begrensninger i bassgjengivelse og lydtrykk,<br />
men dens tilhengere lærte seg å leve med det, eller brukte<br />
store deler av sin tid og sin lønn for å matche den til en subwoofer<br />
(Audio Pros subwoofer fikk en flying start som følge<br />
av dette!) Og mange (inkludert BBC) har levd lykkelig med<br />
sin LS3/5A – ikke minst i hjem hvor the Wife Acceptance<br />
Factor er ansett som viktig. Vår påstand er at den antagelig<br />
har reddet samboer/ekteskap i mange tilfeller, og at dette i<br />
like høy grad gjelder Dalis Menuet! <strong>Fidelity</strong> har i mange år<br />
vært en Menuet forkjemper, ja i den grad at vi kanskje, i<br />
all beskjedenhet har forlenget Royal utgavens liv! Vi kan<br />
allerede fastslå at<br />
etter-følgeren til<br />
denne favoritten bør<br />
bli en tilsvarende<br />
suksess.<br />
UTRUSTNING<br />
Det føles helt relevant<br />
å sammenlikne<br />
denne nye Dali med<br />
det legendariske<br />
britiske ikon av<br />
flere grunner enn<br />
størrelse. Riktignok er den nye kandidaten marginalt fyldigere,<br />
men ikke mer enn at den har mål som vanskelig kan irritere<br />
selv interiørkonsulenter. Og det uten at store lydmessige<br />
kompromisser blir nødvendige.<br />
Dali Menuet er basert på bassrefleks, mens opphavet var<br />
”infinite baffle”, Dali har valgt en særdeles smart løsning<br />
her. Bassrefleksrøret går på skrå fra terminalbrønnen inn i<br />
kabinettet. På den måten er det blitt plass til et lengre rør,<br />
samtidig som produksjonen av høyttaleren er lettere enn en<br />
konvensjonell løsning. En eks<strong>tra</strong> bonus er at høyttaleren på<br />
denne måten kan plasseres helt inn til bakvegg – suverent!<br />
Apropos plassering – jeg har brukt mine 24 toms sandfylte<br />
Target, men to hull på baksiden av kabinettet avslører at det<br />
fins spesialsokler til dem – de bør man nok sjekke ut!<br />
Den generelle byggekvaliteten er på et høyt nivå. Knoketesten<br />
gir minimalt med kasselyd og vitner om et solid arbeid<br />
med avstivning og avstemming. Også elementene tilsvarer<br />
markedets bedre kvalitet, men der hvor oldtimeren brukte<br />
det den gang moderne polypropylen (5 tommer) tyr den<br />
danske produsenten til gammeldags papir/trefiber (4,5 tommer)<br />
– lett og med en minimal egenlyd, og i et oppheng med<br />
mulighet for kraftige utsving. Den myke domen er større på<br />
nykommeren, og dens motor er adskillig kraftigere. Nærmere<br />
bestemt 28 mm, og i materialet neodynium. Riktignok er<br />
impedansen 4 ohm, mens den gamle var 16 (!) - men – lyden<br />
– fraværet av farging fra en så liten høyttaler – fascinerer<br />
like mye i dag som det gjorde den gang!<br />
Mentor Menuett har dessuten et klart fortrinn – den er ikke<br />
tungdreven. Selv en mindre forsteker kan få maksimalt ut av<br />
den, men vær klar over at dårlige forsterkere avsløres nådeløst.<br />
Under testen brukte vi Hegel, Abrahamsen, NAD og Doxa –<br />
og det var slett ikke vanskelig å identifisere disse forsterkernes<br />
gode og dårlige egenskaper! Likeledes vil høyttalerkabling<br />
utgjøre en tweak for en siste optimering av gjen-givelsen.<br />
LYDEN<br />
På julebesøk hos redaktøren ble et besøk på kinoloftet et<br />
første bekjentskap. Vanligvis er det Respons Grande som<br />
regjerer der – og allerede i <strong>tra</strong>ppen opp mente jeg å høre en<br />
barokkinnspilling gjengitt med disse høyttalernes åpne<br />
og ufargede lyd.<br />
Stor var forbausel-<br />
«Allerede da sto det klart at dette er<br />
en oppsiktsvekkende god høyttaler.<br />
Jeg vil nå karakterisere den som en<br />
åpenbaring – både i forhold til størrelsen,<br />
men også i forhold til prisen»<br />
sen da jeg kunne<br />
fastslå at det faktisk<br />
var den langt billigere<br />
Menuet som<br />
spilte – den sto til<br />
lang tids innspilling<br />
der oppe.<br />
Allerede da sto det<br />
klart at dette er en<br />
oppsiktsvekkende<br />
god høyttaler. Jeg vil<br />
karakterisere den<br />
som en åpenbaring – både i forhold til størrelsen, men også i<br />
forhold til prisen.<br />
Det som umiddelbart slår deg er dens perfekte tonale<br />
balansen. Her er det så lite farging å høre at selv dobbelt så<br />
dyre konkurrenter kan gjemme seg. Det er åpent og detaljert<br />
og låter rett og slett så riktig at man blir målløs.<br />
Etter at jeg fikk den hjem og den ble enda mer innspilt<br />
må jeg bare innrømme at den gjorde en fantastisk jobb som<br />
overgikk forventningene til en høyttaler i budsjettklassen.<br />
Til samme pris som B&Ws CM1 har danskene gjort en jobb<br />
som selv denne meget gode minimonitoren ikke holder følge<br />
med. Lyden er mer organisk, mer tonalt balansert og minst<br />
like detaljert. Bra Dali!<br />
Med Dali Mentor Menuet i anlegget var det nostalgien<br />
som flommet! Gamle Crosby, Stills Nash and Young plater<br />
fikk snurre uhemmet i lytterommet - og igjen – stemmer<br />
er glimrende målestokker for en høyttalers kvaliteter. Piano<br />
også, selvfølgelig. Det ble kor, det ble opera og det ble jazz.<br />
Alt tar de på s<strong>tra</strong>k arm – og med en separasjon og klarhet<br />
som bringer deg nær innpå begivenhetene.<br />
Det er livaktig, det er troverdig – med disse høyttalerne<br />
kommer du sensasjonelt nær Master tapen i forhold til pri-<br />
71
3 3 3<br />
Budsjett: Dali Mentor Menuet:<br />
72<br />
sen du betaler! For å utdype utsagnet litt – med Crosby, Stills<br />
& Nash CSN i min digitalt remastrede utgave er jeg ikke et<br />
øyeblikk i tvil om hvilken opps<strong>tra</strong>mming dette opptaket har<br />
gjennomgått. Alt går liksom litt raskere – alt er klarere og<br />
stemmene enda bedre definert enn jeg husker fra vinyl-<br />
utgaven. Og den spilte jeg mange ganger i sin tid!<br />
Den særegne stereomixen fra 70 tallet kommer til heder og<br />
verdighet – det var kanskje ikke så på jordet som vi engang<br />
mente. Med Jack Johnson kommer separasjonen enda bedre til<br />
sin rett, til og med i bassområdet. Høyttaleren imponerer ikke<br />
først og fremst med å gå dypt eller spille høyt, men med å være<br />
såpass flertonig, oppløst, fast og<br />
klar. Nesten naturstridig! Vokalen<br />
står igjen helt perfekt, avstand fra<br />
lepper til mikrofon kan lett identifiseres<br />
– ja, selv en dreining av<br />
Jacks ansikt kan faktisk høres!<br />
Og slik fortsetter det – hvert<br />
opptak, hver innspilling får sin<br />
akustiske identitet avslørt på en<br />
overlegen måte – Menuet er en høyttaler som til de grader<br />
lever opp til betegnelsen mini-monitor!<br />
Det finns dog grenser for lydtrykk, og da kollapser lydbildet<br />
totalt. Det skjedde med Jeff Beck på kraftig blås, og mer<br />
overraskende – på Jan Erik Kongshaugs fine ”Al these years”.<br />
Kombinasjonen dyp bass og realistisk lydtrykk i 40 kvm stue<br />
kan bli for mye. Det finns nemlig ingen bremser her – det er<br />
ingen sikkerhetsnett for det lille bass/mellomtoneelementet.<br />
Dog fungerte det litt forskjellig med de forskjellige forsterkerne<br />
– med Hegel kunne man strekke det litt lengre. For<br />
øvrig spiller de deilig også med Abrahamsen v2.0 og flott<br />
uansett. Uansett er dette ikke høyttalere for headbangere!<br />
KONKLUSjON<br />
Dette er en drømmehøytaler for de pent møblerte hjem. Det<br />
er en høyttaler for de blaserte, for kjennere, for de utpreget<br />
siviliserte. Så får heller tungrockere og nachspielfolket lete<br />
andre steder. Du skal få slippe å få utdypet de standardiserte<br />
begrensninger i bass og lydtrykk for denne lille høyttaleren–<br />
og er din stue ikke for stor , vil du neppe klandre oss for ikke<br />
å ha advart deg heller.<br />
På slutten av testperioden hadde jeg en musikkprodusent<br />
innom. Han fikk høre sin egen innspilling på de Menuet<br />
høyttalerne og uttalte spontant - dette låter uforskammet likt<br />
de aktive , store og rådyre<br />
Genelec i studio – alt er på<br />
«Hvert opptak, hver innspilling<br />
får sin akustiske identitet<br />
avslørt på en overlegen måte»<br />
rett plass! Og jeg vil føye til<br />
– denne høyttaleren har en<br />
perfekt tonal balanse som er<br />
særdeles sjelden i budsjettklassen.<br />
Disse høyttalerne er en<br />
fryd å spille musikk med.<br />
De bringer deg inn til musikernes akustiske omgivelser, og<br />
formidler deres følelser på en suveren, men distansert måte.<br />
Siden de samtidig er lett å plassere, og grunnleggende 100%<br />
sunne, vil heller ikke matching gi problemer, kun begrense<br />
deres maksimale prestasjoner. Det vil som regel være<br />
programkilde og/eller forsterkeren som setter grensen for<br />
naturtrohet og oppløsning.<br />
Dermed er Dali Mentor Menuett en drømmehøyttaler for<br />
alle som kun vil ha best mulig og minst mulig synlig lyd for<br />
færrest mulig kroner. Og for en lykkelig kone! Uansett er<br />
Menuet oppsiktsvekkende bra. Resultatet av en lyttest kan vi<br />
garantere – dette er kongen av mini-monitorer! 3<br />
Dali og Lars Worre har konstruert en<br />
drømmehøyttaler for pent møblerte hjem.
3 3 3<br />
Budsjett: Hegel H100, integrert forsterker:<br />
74<br />
Hegel i hundre!<br />
Mer enn hundre watt pr kanal i åtte ohm, mer enn hundre dB i signal-<br />
støyforhold, mer enn 600 VA <strong>tra</strong>fo i strømforsyningen og mer enn 1000<br />
i dempingsfaktor sammen med nesten dobling av utgangseffekten i fire<br />
ohm. Kruttønne, med usb-port!<br />
ROLF-INGE DANIELSEN<br />
RI.DANIELSEN@GMAIL.COM<br />
Etter gruppetesten av integrerte<br />
forsterkere i forrige<br />
nummer var jeg den heldige<br />
som fikk ta med meg<br />
Hegelforsterkeren hjem til<br />
eget lytterom. Måten den forsterket<br />
egenskapene til B&W CM9 på i gruppetesten<br />
var overbevisende, og jeg var<br />
spent på om dette kunne repeteres i<br />
eget oppsett med nettopp de samme<br />
høyttalerne. H100 befinner seg midt i<br />
det mest spennende prisleiet for folk<br />
flest og med trumfkortet i form av usbinngang<br />
på baksiden, er den en av de<br />
mest interessante.<br />
TEKNISK<br />
Med 120 watt i åtte ohm og 220w i fire<br />
ohm pr kanal er Hegel kraftig nok for<br />
de aller fleste oppgavene. Det er lett å<br />
tenke seg til at denne forsterkeren er<br />
en nedskalert H200, men slik er det<br />
ikke. H100 kom til etter at Hegel var<br />
ferdige med å utvikle jubileumssettet<br />
H10 og P10, og etter sigende har mye<br />
av teknologien fra disse funnet veien<br />
inn i forsterkeren jeg nå har til omtale.<br />
Mye av de lydmessige forskjellene fra<br />
forgjengeren H1 skyldes innføringen<br />
av FET <strong>tra</strong>nsistorer i H100, <strong>tra</strong>nsistorer<br />
som har mindre høyere ordens<br />
forvrengning. Ifølge Hegel fører dette<br />
til en mykere, mer detaljert lyd med<br />
mer luft og økte rytmiske og dynamiske<br />
egenskaper. H100 har Hegels<br />
egen patenterte lydmotor, den har<br />
hjemmekinoinngang som gir en god<br />
løsning på innlemming av stereoen i<br />
hjemmekinoanlegget. Og den har en<br />
ekte balansert inngang. I tillegg har<br />
den fire ubalanserte innganger, rec-out<br />
og to forforsterkerutganger til biamping<br />
eller aktiv subwoofer, og et par<br />
gode høyttalerterminaler. Og så denne<br />
usb-kontakten som gjør at H100 overtar<br />
rollen som lydkort og DAC for din pc.<br />
Dessverre er ikke denne muligheten<br />
testet, grunnet at min digitale musikksamling<br />
er komprimert for å presse<br />
mange låter inn på iPoden, ikke for<br />
å gi god lyd gjennom stereoanlegget.<br />
Utseendet på H100 er urtypisk Hegel<br />
med inngangsvelger og volumknapp på<br />
hver sin side og sentrert display med<br />
av- og påknapp under. Buet, glassblåst<br />
aluminium frontplate i like typisk<br />
Hegel sølvfarge. Forsterkeren leveres<br />
også i helsvart. Endelig vil mange si.<br />
Forsterkeren hviler på tre harde føtter<br />
som gjør at den kan skli lett på harde<br />
flater, eksperimentering med underlag<br />
anbefales. H100 er elegant i all sin<br />
enkelhet, en flott utseende forsterker.<br />
LYD I HUNDRE<br />
På plass i anlegget, og godt varmet opp,<br />
er det på tide å lytte til denne forsterkeren<br />
i vante omgivelser. For anledningen<br />
hadde jeg hentet inn en lyttekamerat.<br />
Jeg hadde en liten baktanke med dette.<br />
Tidligere på dagen, mens Hegel varmet<br />
seg opp, lyttet vi på min egen referanse<br />
Audionet SAM V2. En forsterker til dobbel<br />
pris av Hegels prisforlangende. Med<br />
Hegel innkoblet vendte vi tilbake til de<br />
låtene som ble spilt tidligere på dagen.<br />
Det samme skjer som i gruppetesten,<br />
hakeslipp og sprudlende entusiasme!<br />
H100 får musikken til å sprute av liv<br />
og fremdrift. Med ett låter den samme<br />
musikken morsommere og Hegels friske
spillestil vekker selv den sløveste musikken<br />
til liv. Kameraten min får et vantro<br />
uttrykk i ansiktet og spørsmålet er<br />
uunngåelig: ”Hva sa du den kostet igjen,<br />
og er det innebygget dac i den sa du?”<br />
For Hegel imponerer, og den imponerer<br />
allerede fra første strofe spilt<br />
med den i anlegget. Trommer får trøkk,<br />
gitarer får sting, stemmer får liv og<br />
forsterkeren låter s<strong>tra</strong>mt og presist<br />
samtidig som den ikke er skarp eller<br />
påtrengende i lyden. Det er fristende å<br />
benytte det forslitte begrepet nøy<strong>tra</strong>l<br />
om denne forsterkeren, for faktum er<br />
at det passer meget godt når det gjelder<br />
klangbalanse.<br />
Kanskje burde den hatt litt mer trøkk<br />
i den aller nederste bassen, men det<br />
kunne igjen ha frarøvet den noe av sin<br />
hurtighet og friske spillestil. H100 oppleves<br />
som lett frempå og i aller høyeste<br />
grad rytmisk fremdrivende, uten at det<br />
igjen kommer fra forskjøvet balanse<br />
eller fremheving av enkelte frekvensområder.<br />
På papiret ser Hegel ut som<br />
en nær perfekt all-round forsterker,<br />
den låter sånn også!<br />
Pris: 15995,-<br />
Forhandler: Soundgarden<br />
EN FOR ALLE?<br />
Så forskjellige som vi mennesker er<br />
– også audiofile sådanne – så vil<br />
nok heller ikke Hegel fall i smak hos<br />
alle. H100 er heller ikke den ultimate<br />
forsterker, men den er forbannet god til<br />
å få deg til å glemme det den ikke gjør.<br />
Det positive overskygger langt på vei<br />
det negative.<br />
Derfor eksperimentet med kompisen<br />
på besøk, jeg ville se om han reagerte<br />
på samme måte som vi gjorde i gruppetesten.<br />
Det gjorde han. Det er først når<br />
SAM igjen kobles opp i anlegget at<br />
man hører det som H100 tross alt ikke<br />
gjør like godt. For doble prisen får du<br />
mer ro, rikere klang, større innsyn og<br />
mer nyanser; altså økt oppløsning og<br />
kontroll. SAM har også mer krefter<br />
nederst i bassen. Nevnte jeg at det var<br />
dobbel pris?<br />
For halvparten av prisen får du en<br />
forsterker som låter friskere, har bedre<br />
rytmikk og gjør musikken spennende<br />
og morsom å lytte til. Hegel har tidligere<br />
fått kritikk for å låte hardt eller rent<br />
ut glassaktig i øvre del av frekvensom-<br />
HEGEL H100<br />
• Integrert <strong>tra</strong>nsistorforsterker<br />
• Innebygget DA-konverter<br />
med USB-port<br />
• Fjernkontroll for alle funksjoner<br />
• 2 x 120w i 8Ohm, 2 x 220w i 4Ohm<br />
• Pre-out og Rec-out<br />
• 4 ubalanserte innganger<br />
• 1 balansert inngang<br />
• 1 HT (home theater) inngang<br />
for bruk i hjemmekinooppsett<br />
• Høyde, bredde, dybde:<br />
10 x 43 x 37 cm<br />
• Vekt: netto 16 kg<br />
rådet, der kvinnestemmer flest –<br />
Marianne Antonsen unntatt – befinner<br />
seg. Dette synes jeg ikke var noe videre<br />
problem på H200, og jeg mener å høre<br />
at H100 er enda bedre enn sin storebror<br />
på dette.<br />
Nå finnes ikke hardhet å spore,<br />
selv om forsterkeren verken er myk<br />
eller mørk i spillestilen. Dette er klare<br />
indikasjoner på hvor velfungerende<br />
lydmotoren til Hegel er, og at forsterkerutviklingen<br />
ikke har stoppet opp.<br />
Langt derifra!<br />
Hegel er fortsatt ikke forsterkeren<br />
for de som foretrekker varme, myke<br />
klanger og feit lydkarakter. Den er heller<br />
ikke egnet til å drive de vanskeligste<br />
lastene, der har Hegel andre modeller,<br />
men den er en knallgod allrounder<br />
som passer godt til mindre gulvstående<br />
modeller i samme prisklasse som den<br />
selv og litt oppover.<br />
KONKLUSjON<br />
Hegel har med sin H100 vist at utviklingen<br />
går fremover mot stadig bedre<br />
lyd for stadig mindre penger. Aldri har<br />
det vært så rimelig å være audiofil som<br />
i dag. Ideen med usb-port og innebygget<br />
dac er rett i tiden, og selv om det<br />
ikke har vært utprøvd denne gangen så<br />
er det også for denne skribenten – på<br />
vei med ryggen først inn i fremtiden –<br />
meget interessant!<br />
H100 er en spilleglad og medrivende<br />
forsterker, som gir det lille eks<strong>tra</strong> puffet<br />
for å øke spenningen og gøyfaktoren i<br />
anlegget. Den kan brukes til å live opp<br />
høyttalere som er litt mørke og trege,<br />
men bør aller helst settes i oppsett<br />
som klarer å fremvise og forsterke<br />
dens gode egenskaper. Den har noen<br />
ankepunkter dersom du sammenligner<br />
med mye dyrere forsterkere, men dette<br />
glemmer du tvert så snart musikken<br />
spiller. I min favoritt-prisklasse er<br />
Hegel en utfordrer du ikke bør la være<br />
uhørt. Sterkt anbefalt! 3<br />
75
3 3 3<br />
Usher Audio Dancer Mini One:<br />
76<br />
Tiny<br />
Mini<br />
møter<br />
Mine egne referanser Usher ”tiny dancer” BE-718 har fått en<br />
gulvstående storebror, Dancer Mini One. Betyr det bare mer bass<br />
og ellers samme greia? <strong>Fidelity</strong> hører på begge for å finne det ut.<br />
ROLF-INGE DANIELSEN<br />
RI.DANIELSEN@GMAIL.COM<br />
Mini One har samme<br />
elementer som BE-<br />
718, syv-tommers<br />
karbonpapp i mellomtone/bass<br />
og entommers<br />
berylliumdome i diskanten.<br />
Forskjellen er tilsynelatende bare kabinettet.<br />
Mini tar opp samme gulvplass,<br />
men i stedet for stativer så er her et<br />
større kabinett som borger for mer<br />
rekkevidde i bassen.<br />
Kabinettet er utformet som en lightversjon<br />
av de større skipene i dancerserien,<br />
utformingen av toppen rundt<br />
diskantelementet ligner veldig på for<br />
eksempel modellen 8571. Hele frontplaten<br />
er lakkert i høyglans sort, og<br />
selve kabinettet utført i valnøtt, bjørk<br />
eller lønn. Som på de større modellene<br />
er også her kabinettet buet i bakkant<br />
og det er frest ut striper i sidene<br />
på treverket.<br />
Kabinettet virker meget solid og<br />
tungt, godt håndverk! Det følger med<br />
solide bunnplater med innlagt metallplate<br />
i midten, disse skrus fast i<br />
kabinettet med maskinskruer og en<br />
plate av dempemateriale ligger mellom<br />
bunnplaten og selve kabinettet.<br />
Bunnplaten gjør høyttaleren mer<br />
stabil og ikke like utsatt for velting<br />
fra viltre krabater eller andre som<br />
vimser rundt høyttalerne, den har også<br />
gjenger for medfølgende spikes. Siden<br />
det buede kabinettet gjør baksiden av<br />
høyttaleren smal er det ikke plass til<br />
den vanlige store terminalplaten som<br />
Dancer-serien har.<br />
Dancer Mini One har dermed fått<br />
noen litt mindre påkostede terminaler,<br />
men bevares, det er da lekkert nok og<br />
terminalene tar imot alle kjente former<br />
for kabelterminering. Mini har samme<br />
type slissede refleksport som Tiny<br />
Dancer, men på Mini One er den større<br />
og plassert nederst på frontbaffelen.<br />
Som vi har blitt vant til fra Usher er<br />
også Dancer Mini One en meget vel-<br />
bygget høyttaler med en finish og elementbestykning<br />
som er overbevisende<br />
til prisen!<br />
På PAPIRET<br />
De tekniske data skiller ikke mye på<br />
disse to modellene. Mini strekker seg<br />
4Hz lengre ned i bassen enn Tiny<br />
(38Hz kon<strong>tra</strong> 42Hz ved -3dB) og de<br />
har samme rekkevidde oppover, altså<br />
til 40kHz. Mini tåler 10 watt mer enn<br />
Tiny, og veier drøyt 10 kilo mer inkludert<br />
basen. Følsomhet og impedans<br />
er oppgitt til å være identisk, men<br />
delefrekvensen er flyttet 300Hz høyere<br />
på Mini Dancer,det vil si 2300Hz mot<br />
2000Hz på BE-718. Interessant å høre<br />
hva denne endrede delefrekvensen betyr<br />
for lyden. Diskanten kan håndtere<br />
mer effekt når den ikke blir presset så<br />
langt nedover i frekvensområdet, men<br />
så spørs det hvordan overgangen mellom<br />
diskant og mellomtone nå oppleves<br />
i lytterommet.<br />
På SAMME STED TIL SAMME TID<br />
Det er alltid en fordel å kunne sammenligne<br />
direkte mellom to komponenter<br />
og denne gangen var det eks<strong>tra</strong> spennende,<br />
så like som disse to høyttalerne<br />
er på papiret. Elektronikken som er<br />
nærmest kjedelig statisk, Audionet<br />
SAM V2 og Marantz SA-11S1 plassert<br />
i Finite Elemente, pumpet som vanlig<br />
pulserende vekselstrøm gjennom<br />
Harmonic Tech Pro9+ til høyttalerne.<br />
Jeg har etter hvert funnet en plassering<br />
av høyttalerne som med noen få avvik,<br />
er den som fungerer best i mitt rom.<br />
1.20m fra frontvegg til høyttalernes<br />
frontbafler og lytteposisjon på tredjedelen<br />
av rommets lengde gir en likesidet<br />
trekant med omtrent 2.3 meter<br />
mellom høyttalerne og fra høyttaler til<br />
lytteposisjon. Med høyttalerne vekselvis<br />
plassert på samme sted i samme<br />
lytterom med samme elektronikk, bør<br />
det gi en greit pekepinn på eventuelle<br />
forskjeller dem imellom.<br />
MER AV ALT?<br />
Det ikke mange sekundene å høre at<br />
her finnes mer bass, lyden antar en tyngre<br />
og fyldigere karakter. Gjengivelsen<br />
har tydelig større fundament og musikken<br />
tar mer tak i rommet fysisk. Siden<br />
BE-718 har en overraskende god bassgjengivelse<br />
til å være stativhøyttaler, er<br />
det likevel ikke like stor forskjell som<br />
jeg hadde forventet. Men du er ikke<br />
i tvil om at Mini har mer og dypere<br />
bass enn Tiny for å si det forsiktig. De<br />
økte bassreservene gjør at Mini Dancer<br />
One har en større ro i presentasjonen.<br />
Der BE-718 strever med å overbevise<br />
om at den spiller bass låter det i stedet<br />
dypere, større og uanstrengt fra Mini<br />
One. Spesielt gjelder det når bassen går<br />
over til å bli fysisk og kjennes i kropp<br />
og møblement. Der er nok Tiny Dancer<br />
litt spinkel i forhold.<br />
Nederst i virkeområdet til Tiny<br />
Dancer er også der hvor den begynner<br />
å oppføre seg litt upresist, den nederste<br />
bassen er litt rund og udefinert i<br />
forhold til hvordan resten av høyttalerens<br />
aktive frekvensområde gjengis.<br />
Den låter ikke like hurtig i bassen. Jeg
opplever Mini One som mer slagkraftig<br />
lengre nedover, men heller ikke denne<br />
spiller med den største presisjon nederst<br />
i bassen. Ikke samme stålkontroll<br />
og presisjon som de større modellene<br />
til Usher i samme Dancer-serie. Litt<br />
mer skal det jo være å hente ved å legge<br />
flere kroner på disken for de større<br />
modellene.<br />
Det at bassen ikke oppleves som hurtig<br />
gjør også at det generelle inntrykket<br />
er preget av stoisk ro, det finnes høyttalere<br />
som er mer rytmisk fremdrivende i<br />
bassen enn disse. Dancer Mini One gir<br />
det siste tilskuddet i bassen som i mitt<br />
noenogtredve kvadrat store rom gir<br />
nok bassreserver til at jeg ikke behøver<br />
subwoofer. Fortsatt er det merkbart<br />
å koble opp Velodyne-suben, poenget<br />
er mer at med Mini One så føles ikke<br />
savnet av dypere eller mer bass like<br />
påtrengende som når Tiny Dancer skal<br />
forsøke å fylle rommet uten støtte av<br />
subwoofer. Så ja, Mini basser som forventet<br />
definitivt mer enn Tiny!<br />
RESTEN<br />
Jeg hadde ventet mye likt fra øvre bass/<br />
nedre mellomtone og hele veien opp<br />
fra disse to høyttalerne, og det stemmer<br />
til en viss grad. Høyttalerne har mange<br />
likheter i lyden, men med et par ikke<br />
helt uvesentlige avvik. Ikke bare i bassen<br />
har Mini en større ro og nonsjalant<br />
spillestil, dette gjelder også resten av<br />
frekvensområdet. Det er som om du<br />
tar et par skritt unna artistene, eller at<br />
de trekker seg litt mer unna om du vil.<br />
Tiny har en utrolig stemmegjengivelse<br />
som leder an i lyden fra høyttaleren,<br />
mens den er litt mer tilbaketrukket på<br />
Mini. Tiny låter også litt åpnere, mer<br />
presist opptegnet og lettere på foten,<br />
noe som nok en viss grad skyldes dens<br />
kortere rekkevidde nedover. Dancer<br />
Mini One kan beskrives som den eldre<br />
roligere og mer dannede storebroren<br />
til Tiny Dancer BE-718 som låter mer<br />
rampete og hensynsløs.<br />
FREM FRA GLEMSELEN<br />
Sammenligningsomtaler som denne<br />
blir ofte for fokuserende på forskjeller.<br />
For å bøte på det henter jeg frem<br />
noen av inntrykkene fra min omtale<br />
av BE-718 som også gjelder for Dancer<br />
Mini One. ”For å starte øverst, så er<br />
denne berylliumdomen noe av det<br />
mest imponerende luftige, gjennomsiktige,<br />
oppløste men samtidig herlig<br />
naturlige jeg har hørt. Det gikk en god<br />
stund før jeg reflekterte over at ”Jeg<br />
hører jo ikke diskant!” Det skrives ofte<br />
om hvordan diskanten bare skjøtes<br />
umerkelig på mellomtonen og fortsetter<br />
oppover med tilførsel av luft og<br />
rom uten å låte diskant. Vel, her er den<br />
praktiske gjennomføringen av slike<br />
skriblerier, imponerende i sitt fravær av<br />
imponatorfakter. Høyttaleren er så godt<br />
konstruert at jeg ikke klarer å detektere<br />
77
3 3 3<br />
Usher Audio Dancer Mini One:<br />
78<br />
«Mini One<br />
enda et skritt<br />
nærmere<br />
de større<br />
slagskipene i<br />
Dancer-serie»<br />
noen overgang mellom beryllium og<br />
papp som membranmateriale.” Dette<br />
er i aller høyeste grad gyldig for Mini<br />
One også.<br />
KONKLUSjON<br />
Usher Dancer Mini One er en velkomponert<br />
storebror til mine egne Tiny<br />
Dancer BE-718. Økt kabinettvolum gir<br />
større bassreserver og mer rekkevidde<br />
i bassen. Endret delefrekvens mellom<br />
bass og diskant samt annerledes tuning<br />
av høyttaleren gir en mer avslappet<br />
spillestil med større ro og distanse til<br />
artistene.<br />
Som vanlig fra Usher er det nærmest<br />
uhørt god byggekvalitet og et eksklusivt<br />
utseende på høyttaleren. Et lite<br />
varsko angående effekt, min egen forsterker<br />
var i grenseland for høytspilling<br />
og jeg mistenker at mer effekt kunne<br />
s<strong>tra</strong>mmet opp bassen og brakt Mini<br />
One enda et skritt nærmere de større<br />
slagskipene i Dancer-serien. Vel verdt å<br />
prøve ut.<br />
Usher har etter hvert fått en godt<br />
fotfeste i Norge som en høyttalerprodusent<br />
å regne med, de har en gjenkjennelig<br />
lydfilosofi fra de små modellene<br />
og helt opp på prestisjemodellene. Det<br />
er ingen dum ide å benytte plassen<br />
som normalt opptas av stativer og luft<br />
til større kabinett og bassreserver, slik<br />
at høyttaleren står på egne bein. Usher<br />
Mini Dancer One står godt på egne<br />
bein, og anbefales til de med litt størrelse<br />
på lytterommet. De med små forhold<br />
bør også lytte til lillebror Tiny. 3<br />
Pris: Kr 29.995,-<br />
Importør: DaCapo Hifi<br />
USHER DANCER MINI ONE:<br />
• Type: 2-veis bassrefleks<br />
gulvstående høyttaler<br />
• Diskant: 1,25 tommer Beryllium<br />
• Bass/mellomtone: 7 tommer papp<br />
• Følsomhet: 87dB 1w/1m<br />
• Nominell impedans: 8 Ohm<br />
• Frevensrespons (-3dB) :<br />
38Hz til 40kHz<br />
• Maks effekt: 200 watt<br />
• Delefrekvens: 2,3 kHz<br />
• Vekt: 28,2 kg pr stk<br />
• Dimensjoner cm: 31 x 36,5 x 105
3 3 3<br />
80<br />
Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3:<br />
Vanedannede<br />
no-nonsense<br />
Hele fem måneder med LFD Zero LE har<br />
afsløret mange lækre detaljer. Den er<br />
indbegrebet af en ægte no-nonsense<br />
stereoforstærker. Made in England.<br />
AF KENNETH PILEGAARD<br />
Umiddelbart er LFD Zero<br />
LE ikke en forstærker man<br />
lægger mærke til med det<br />
blotte øje, men når ørene<br />
foldes ud og musikken<br />
flyder ud i strømme, er der ingen tvivl.<br />
Det her kræver opmærksomhed og det<br />
har da også flere anmeldere verden<br />
over måtte sande. Inklusiv denne.<br />
LFD Audio er ikke et særlig kendt<br />
mærke på den ellers mangfoldige<br />
skandinaviske hifi-scene. LFD Audio<br />
er et engelsk baseret niche-firma, der<br />
producerer forstærkere ud fra Low<br />
Fuzzy Distortion princippet. Et emne<br />
jeg kommer ind på i det følgende. Derudover<br />
laver de også en række kabler,<br />
som blandt andet har været testet her<br />
i <strong>Fidelity</strong> (i nr. 16 testede også Gunnar<br />
Brekke LFD Audios forstærker Mis<strong>tra</strong>l).<br />
LFD’s prisniveau er overkommeligt for<br />
det fleste, hvilket jo kun gør det hele<br />
endnu mere interessant. Alle produk-<br />
terne er håndlavet i England og nogle<br />
af dem sågar af konstruktørerne selv.<br />
Det her tyder jo på lækkerier.<br />
LOw FUZZY DISTORTION<br />
LFD Audio blev grundlagt i 1987 af to<br />
kolleger fra University of Essex: Professor<br />
Malcolm Hawksford og Dr. Richard<br />
Bews. Sammen har de forsket i fænomenet<br />
som de kalder Low Fuzzy Distortion<br />
(deraf firmaets navn), og designet<br />
deres forstærkere derefter. Design<br />
filosofien er kort fortalt, at forstærkeren<br />
lettest kan optimeres, hvis den grundlæggende<br />
opbygning er holdt så simpel<br />
som muligt. Modkoblingen i forstærkerne<br />
er holdt på så lave niveauer som<br />
muligt, men dog stadig udgjort af en<br />
forudsætning for, at der skal være en<br />
lav forvrængning. Signalvejen er udlagt<br />
for mindst mulig gensidig påvirkning<br />
og oftest benyttes ledninger i stedet for<br />
printbaner. Signalvejen hos LFD er rent<br />
faktisk helt op mod fem gange kortere<br />
end ”typiske” forstærkere. Less is more?<br />
Testens emne, LFD Audio Zero<br />
LE mk.3, bygger grundlæggende på<br />
nøjagtig samme principper som nævnt<br />
foroven. Der bliver benyttet meget få<br />
komponenter i signalvejen, men som<br />
til gengæld er af en rigtig god kvalitet.<br />
Udgangstrinnet består f.eks. kun af et<br />
par mos-fet <strong>tra</strong>nsistorer pr. kanal. Desuden<br />
sidder der indenbords en pænt<br />
dimensioneret ringkerne<strong>tra</strong>fo. Forstærkeren<br />
leverer sølle 2x60 watt i 8 ohm<br />
og fordobler ikke udgangseffekten ved<br />
højttalerbelastninger på 4 ohm. LFD<br />
Zero LE kan ydermere også bestilles<br />
med en indbygget phono-forforstærker<br />
der, udover næsten at fylde ligeså<br />
meget som selve forstærkeren, også har<br />
sin egen strømforsyning. Det ser meget<br />
seriøst ud og tyder på at LFD har valgt<br />
at spare de rigtige steder, når det tages<br />
i be<strong>tra</strong>gtning at den kun koster 3.000<br />
kr. eks<strong>tra</strong>.<br />
Bag på forstærkeren findes fem ubalancerede<br />
linje-indgange, en tape-out, to<br />
sæt højttalerterminaler og en netbrønd.<br />
Alle af glimrende kvalitet. Forstærkerens<br />
byggekvalitet er generelt set ikke<br />
et emne der kræver megen forklaring.<br />
Alt er som det skal være: godt, solidt<br />
og holdbart. Frontpladen er en ca. 0,6<br />
cm tyk børstet aluminiumsplade og<br />
resten af kabinettet består af to store<br />
stykker bukkede og børstede aluminiumsplader:<br />
en til toppen og <strong>sider</strong>ne, og<br />
en til bagenden og bunden. På fronten<br />
af forstærkeren finder man en meget<br />
primitiv sort tænd/sluk knap, en blåt<br />
lysende diode, en forkromet drejeknap<br />
til reguleringen af volumen, en identisk<br />
drejeknap til valg mellem linje-indgangene,<br />
tape-out og mute, og sidst men<br />
ikke mindst endnu en identisk drejeknap<br />
til valg mellem linje-indgangene.<br />
Generelt set lækkert udført og med et
ægte no-nonsense look. Nogle vil måske<br />
endda mene at den udseendemæssigt<br />
minder om et heldigere DIY-projekt.<br />
OMSTæNDIGHEDERNE<br />
LFD Zero LE har været på besøg i over<br />
fem måneder og under så lang en testperiode,<br />
når der at komme rigtig meget<br />
udstyr gennem møllen. Udstyr som alt<br />
sammen er blevet afprøvet sammen<br />
med LFD’en. Bl.a. den hundedyre cdafspiller<br />
Red Reference mk.2 fra Chord<br />
Electronics, men også den amerikanske<br />
ditto MCD500 fra McIntosh. Forstærkeren<br />
er også blevet budt strøm fra<br />
samtlige af amerikanske PS Audios<br />
strømprodukter.<br />
Forstærkeren var allerede spillet<br />
godt til, da den<br />
blev leveret fra<br />
importøren, men<br />
hvis det ikke skulle<br />
være tilstrækkeligt,<br />
så må den daglige<br />
lytning gennem<br />
fem måneder<br />
have gjort det.<br />
En ting der er<br />
vigtig at pointere ved LFD Zero LE er<br />
opvarmningen. Sjældent har jeg hørt<br />
en forstærker der tager sig så god tid til<br />
at varme rigtig op. Den skal i hvert fald<br />
stå tændt i et døgn før den lyder rigtig<br />
godt, og helst i nogle døgn før den<br />
lyder helt optimalt. Trods min store<br />
respekt for miljøet, så sker der nok ikke<br />
det store ved at den står tændt konstant,<br />
da den ikke bruger noget videre<br />
strøm i standby.<br />
Der har altså alt i alt været rig mulighed<br />
for at danne sig et suverænt godt<br />
indtryk af hvad forstærkeren kan og<br />
hvad den ikke kan. Der er selvfølgelig<br />
som sædvanligt blev spillet alverdens<br />
musikgenre over LFD’en: alt fra Miles<br />
Davis via Bon Jovi til Cecilia Bartoli og<br />
Diana Krall.<br />
INGEN IMPONATOREFFEKT<br />
Efter at forstærkeren havde få lov at<br />
stå tændt og spille i nogle døgn, var det<br />
tid til at lytte. Det første der sprænger<br />
en i øjnene (eller ørene!) er en umiddelbar<br />
mangel på imponatoreffekt. Den<br />
spiller bare musik. Det kommer sig af<br />
en yderst neu<strong>tra</strong>l og velafbalanceret<br />
klang der lader musikken tale for sig<br />
selv. Det skal dog ikke betyde at LFD<br />
Zero LE ikke har nogen egenklang, for<br />
det har den, men det er aldrig noget<br />
der går udover musikken. Ydermere afhænger<br />
klangfarven også meget af det<br />
tilkoblede udstyr: musik-kilde, kabler<br />
osv., da LFD’en er følsom overfor disse<br />
ændringer. Altså afslørende, dog uden<br />
at flå tøjet af medspillerne.<br />
Lydbilledet er stort og åbent og det<br />
ånder meget organisk. Især når forstærkeren<br />
har fået lov at varme rigtig<br />
op. Diskantgengivelsen er simpelthen<br />
så velopløst, letflydende og uanstrengt.<br />
På lige dette punkt tangerer LFD Zero<br />
LE en langt højere pris end der er tale<br />
om. Mellemtonen gengives rent og glat,<br />
men også dejligt blødt og letflydende<br />
ligesom diskanten. Opløsningen er her<br />
knap så høj som i de lidt højere frekvenser,<br />
men stadig imponerende god.<br />
Dernæst hænger diskanten og mellemtonen<br />
gnidningsfrit godt sammen. Skal<br />
jeg komme med et ankepunkt i mellemtoneområdet<br />
må det være makrodynamikken,<br />
som trods alt er hørt bedre. De<br />
hårdtslående anslag på lilletrommen<br />
har jeg hørt gengivet mere realistisk;<br />
ikke klangmæssigt, men slagmæssigt.<br />
Men til gengæld så har jeg ikke hørt<br />
andre <strong>tra</strong>nsistorforstærkere i denne<br />
prisklasse med samme organiske og<br />
«Jeg ikke hørt andre <strong>tra</strong>nsistorforstærkere<br />
i denne prisklasse med samme organiske<br />
og homogene gengivelse af f.eks. stemmer.<br />
Det er virkelig godt»<br />
homogene gengivelse af f.eks. stemmer.<br />
Det er virkelig godt.<br />
Når vi rykker hakket længere ned af<br />
frekvensspektret så gengives bassen<br />
med samme naturlighed som resten af<br />
spektret. Den bliver aldrig oppustet eller<br />
anmassende at høre på. Til gengæld<br />
går den overraskende dybt og er stadig<br />
meget velkontrolleret. Først når vi<br />
bevæger os helt ned i de allerdybeste<br />
oktaver, mister den grebet. Men vi skal<br />
langt ned. Oftest med basgengivelsen<br />
i denne prisklasse ses det at der fra<br />
producentens side er fokuseret mere på<br />
kvantiteten og imponatoreffekten, frem<br />
for den egentlige kvalitet i basområdet.<br />
Dog ikke med denne forstærker.<br />
Her er masser af detaljer og nuancer<br />
i basområdet, men til gengæld er det<br />
ikke den absolut mest makrodynamiske<br />
gengivelse undertegnede har hørt.<br />
Dynamiske udladninger kommer altså<br />
ikke som eksplosioner i en krigszone.<br />
SUVERæN LUFTIGHED OG MIKRODY-<br />
NAMIK<br />
At makrodynamikken ikke er LFD’ens<br />
absolut stærkeste side, skal dog ikke<br />
lukke snakken om dynamik fuldstændig.<br />
Når vi bevæger os længere ned<br />
i detaljerne finder vi nemlig en af<br />
forstærkerens absolutte forcer: mikrodynamikken.<br />
Gengivelsen af musikkens<br />
mikrodynamiske aspekter gengives<br />
yderst overbevisende og leverer,<br />
sammen med den suveræne luftighed<br />
og opløsning i toppen, en rigtig flot<br />
gengivelse af akustiske instrumenter,<br />
så som en akustisk guitar, en kon<strong>tra</strong>bas,<br />
perkussion osv.<br />
De små sprøde knips fra perkussioninstrumenter,<br />
eller i lidt mere teknisk<br />
tale kaldet krispe <strong>tra</strong>nsienter, flyder<br />
med allerstørste lethed og sprødhed ud<br />
af højttalerne, når forstærkeren rigtig<br />
folder sig ud. Tag f.eks. <strong>tra</strong>ck 4 og 5 på<br />
Niels-Henning Ørsted Pedersens album<br />
This is all I ask (verve 539 695-2). Her<br />
gengives musikken velopløst, super<br />
luftigt og ikke mindst krisp. En overvejende<br />
neu<strong>tra</strong>l klangbalance, men dog<br />
stadig med en lækker livlighed. Instrumenterne<br />
står fint placeret i lydbilledet,<br />
især Moniques stemme på <strong>tra</strong>ck 5, står<br />
flot, rent og homogent. Igen er samme<br />
numre hørt gengivet med en lidt mere<br />
overbevisende makrodynamik, men når<br />
man sidder i sweet-spot mangler der intet.<br />
Skal vi skrue forventningerne rigtig<br />
højt op, langt højere end hvad LFD’ens<br />
pris indikerer, så kunne man ønske sig<br />
en lidt fyldigere og lidt mere tredimensionel<br />
gengivelse<br />
af instrumenternes<br />
tekstur. Men her er vi<br />
langt forbi prisklassen<br />
20.000 kr., før dette<br />
kan forventes.<br />
At gengivelsen af<br />
mikrodynamikken er<br />
gengivelsen af makrodynamikkenoverlegen,<br />
gør selvfølgelig at LFD’en ikke passer<br />
lige godt til alle musikgenre, men<br />
alligevel opstod der ikke rigtig noget<br />
tidspunkt hvor man savnede noget. Det<br />
skal lige være hvis man lytter til et stort<br />
symfoniorkester, hvor de store dynamiske<br />
udladninger er hørt med mere<br />
punch og slagkraft i kælderen.<br />
LæKKER OG SMOOTH VOKAL<br />
Jeg nævnte hurtigt Moniques stemme<br />
ovenfor, men det er et emne jeg godt<br />
lige kunne tænke mig at uddybe.<br />
Stemmer gengivet over LFD’en bliver<br />
leveret på en letflydende og ren facon,<br />
og med en neu<strong>tra</strong>l og homogen klang.<br />
Kort kan stemmegengivelsen beskrives<br />
som lækker og ikke mindst smooth.<br />
Tag f.eks. Eva Cassidys flotte stemme<br />
på hendes plade Songbird (blix street<br />
G2-10145). Det er næsten overflødigt<br />
at nævne nogle specifikke <strong>tra</strong>ck, da det<br />
gælder gennem hele albummet (og de<br />
81
3 3 3<br />
Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3:<br />
82<br />
resterende albums med hende). Cassidys<br />
stemme står flot og rent. Frit for<br />
alle de andre instrumenter og med en<br />
overskyggende homogenitet, der kun<br />
kan få en til at synke endnu længere<br />
ned i lyttestolen.<br />
Tag også <strong>tra</strong>ck 10 på Cecilia Bartolis<br />
album Maria (decca 475 9077), hvor<br />
hendes flotte mezzosopranstemme står<br />
og nærmest beskinner det resterende<br />
lydbillede. Selvom hendes stemme på<br />
de bedste forstærkere er hørt endnu<br />
bedre opløst og med en endnu mere<br />
overbevisende gengivelse af teksturen,<br />
så føler man ikke at man mangler noget,<br />
når man først sidder i sweet-spot.<br />
Ligesom med Moniques og Cassidys<br />
stemmer, så står Bartoli uanstrengt og<br />
homogent. Lækkert.<br />
SPRUDLENDE BEATLES<br />
Nu lyder det selvfølgelig som om at<br />
LFD Zero LE er en meget korrekt og<br />
voksen forstærker. Den er overvejende<br />
neu<strong>tra</strong>l, homogen og mikrodynamikken<br />
og detaljerne gengives rigtig flot.<br />
Men det skal dog ikke betyde at LFD’en<br />
ikke også kan være lidt ”rå” og levere<br />
en livlig, underholdende og sprudlende<br />
gengivelse, for det kan den rent faktisk,<br />
og det er trods at makrodynamikken<br />
er hørt bedre. Forstærkerens klang er<br />
faktisk ikke kun homogen og til den<br />
neu<strong>tra</strong>le side, den har nemlig også en<br />
hvis underholdningsfaktor.<br />
Da vi har med en ægte engelsk nononsense<br />
forstærker at gøre, der endda<br />
nogle steder i verden har opnået lidt<br />
af en kultstatus (navnlig i USA), så er<br />
det jo kun relevant at tage en af de nye<br />
remasterede Beatles album. Jeg har<br />
valgt at tage nummeret Come Together<br />
(<strong>tra</strong>ck 1) på albummet Abbey Road<br />
(0946 3 82468 2 4). Her er der virkelig<br />
gang i musikken, og foden vipper ustyrligt<br />
mod egen vilje. Musikken får bare<br />
lov at suse derudad. Lydbilledet er stort<br />
og flot og, hvis vi lige skal vende tilbage<br />
de førnævnte kvaliteter, så sørger den<br />
neu<strong>tra</strong>le klang for at vi kommer endnu<br />
tættere på det der skete i Abbey Road<br />
studierne tilbage i 1969. Den velopløste<br />
diskant og mellemtone gør det<br />
også tydeligt at høre hvor meget bedre<br />
lydkvaliteten på Beatles pladerne er<br />
blevet efter den 09.09.09. Blandt andet<br />
guitaren som indleder <strong>tra</strong>ck 7 på<br />
samme album, står glitrende<br />
og funklende flot.<br />
I SAMMENLIGNING<br />
Eftersom det altid er relevant at sammenligne<br />
forskelligt udstyr, så har<br />
undertegnede valgt at bringe et par direkte<br />
sammenligninger med LFD Zero<br />
LE i denne test. Jeg lægger ud med en<br />
sammenligning af den integrerede forstærker<br />
PI-2 fra Electrocompaniet som<br />
koster ca. 15.000 kr. PI-2 er en meget<br />
neu<strong>tra</strong>l forstærker der besidder en lækker<br />
fersk og dynamisk klang, men som<br />
også til tider kan lyde lidt parfumeret<br />
i toppen. LFD’en har samme neu<strong>tra</strong>le<br />
klang som PI-2, men PI-2’en er lidt<br />
mere fersk og dynamisk (her henleder<br />
jeg til makrodynamikken), hvorimod<br />
LFD’en er mere homogen og helhedsorienteret.<br />
PI-2’en har godt nok flere<br />
kræfter, men når LFD’en til gengæld<br />
bliver parret med det rigtige, så trækker<br />
den, efter denne anmelders mening, det<br />
længste strå ved at have en mere naturtro<br />
og uparfumeret gengivelse. Men det<br />
er jo selvfølgelig også et spørgsmål om<br />
smag og behag.<br />
Næste sammenligningselement er<br />
fuldblodshesten fra Norditalien den<br />
integrerede rørforstærker P40 fra<br />
Unison Research som koster ca. 24.000<br />
kr. I forhold til P40’eren så er LFD’en<br />
mere neu<strong>tra</strong>l i klangen og en smule<br />
mere reserveret i dens gengivelse,<br />
hvor P40’eren har lidt mere varme at<br />
byde på. P40’erens massive og yderst<br />
imponerende basgengivelse er også<br />
svær at hamle op med og her kommer<br />
LFD’en da også til kort. Til gengæld så<br />
kan P40’eren ikke følge med LFD’en<br />
når vi snakker diskantgengivelse. Her<br />
er testens emne simpelthen så luftig<br />
og så super defineret, at de færreste i<br />
prisklassen kan følge med. Det er igen<br />
et spørgsmål om smag og behag, og<br />
ikke mindst hvad den skal parres med.<br />
LFD’en er nemlig lidt mere kritisk hvad<br />
angår tungdrevne højttalere, og skal<br />
helst have en forholdsvis letdrevent<br />
højttaler.<br />
FEM MåNEDERS VANEDANNELSE<br />
Fem måneder med LFD Zero LE har<br />
afsløret mange af dens små kvaliteter,<br />
og det har også afsløret at det er en<br />
meget vanedannede forstærker. Den<br />
måde den bare spiller musik på, uden<br />
egentlig at sætte spørgsmålstegn ved så<br />
mange ting er guf for musikelskeren.<br />
Den spiller bare derudad.<br />
Nogle vil måske synes at den er<br />
lige primitiv nok. Ingen særlige<br />
funktioner, intet prangende<br />
udseende og sidst, men ikke<br />
mindst, ingen fjernbetjening.<br />
Som den franske producent<br />
af cd-afspillere Eera udligger<br />
det, så har de kun<br />
tilføjet en fjernbetjening<br />
til deres produkter som<br />
et element af dovenskab.<br />
Der er imidlertidigt<br />
ingen dovenskab<br />
at spore hos engelske LFD Audio, og<br />
undertegnede synes egentlig også at<br />
det ville været overflødigt, at tilføje en<br />
fjernbetjening, nu når der ellers bliver<br />
kørt en fuldstændig no-nonsense linje.<br />
LFD Zero LE er nok den integrerede<br />
forstærker der kommer tættest på et<br />
ægte no-nonsense produkt.<br />
KONKLUSION<br />
Det har været fem suveræne måneder i<br />
selskab med LFD Audio Zero LE mk.3.<br />
Det er et ægte no-nonsense produkt og<br />
kan måske endda beskrives som værende<br />
indbegrebet af en ægte integreret<br />
stereoforstærker. Den er kritisk når<br />
det gælder tilspilning og ikke mindst<br />
opvarmning, og det er heller ikke en<br />
forstærker der kan parres med en hvilken<br />
som helst højttaler. Den skal helst<br />
være forholdsvis letdreven.<br />
Når disse kriterier derimod er opfyldt<br />
så leverer den en suveræn lydgengivelse.<br />
Den fantastisk opløste og luftige diskant,<br />
den neu<strong>tra</strong>le og sprøde mellemtone<br />
kombineret med den dybdegående og<br />
velkontrollerede bas, skaber tilsammen<br />
et flot og homogent lydbillede. Den får<br />
ikke det sidste ord med når det gælder<br />
makrodynamikken, men mikrodynamikken<br />
er til gengæld rigtig god. Den spiller<br />
også den meste musik, hvis vi dog går<br />
uden om de voldsomste rock-numre og<br />
største symfoniorkestre. Specielt akustisk<br />
musik gør den rigtig godt.<br />
LFD Audio Zero LE mk.3 er selvfølgelig<br />
ikke en direkte high-end forstærker.<br />
Hvis jeg påstod det, ville jeg<br />
være endnu en af dem der misbruger<br />
den, dog noget upræcise, beskrivelse.<br />
LFD Zero LE er en high performance<br />
forstærker der puster high-end forstærkerne<br />
kraftigt i nakken. En ægte<br />
engelsk no-nonsense forstærker der, i<br />
den rigtige kombination og med det<br />
rigtige musikmateriale, nemt vil spille<br />
bukserne af konkurrenterne. Et bedste<br />
køb? 3<br />
Importør: Exotic Audio, Dk<br />
Pris: DK 17.000 (20.000 danske<br />
kroner med phono-forforstærker)<br />
BENYTTET UDSTYR:<br />
• Marantz SA11S2 SACD afspiller<br />
• Chord Electronics Red Reference<br />
mk.2 CD afspiller<br />
• McIntosh MCD500 SACD afspiller<br />
• Neat Acoustics Ultimatum MFS<br />
højttalere<br />
• Transparent, MIT, Nordost og PS<br />
Audio kabler<br />
• PS Audio Power Plant Premier<br />
strømregenerator
3 3 3<br />
84<br />
Hjemme hos Runar:<br />
Det enkle<br />
En kilde med innebygget forforsterker,<br />
en effektforsterker og et par høyttalere.<br />
Rene REMA1000-anlegget. Det er enkelt<br />
å like dette enkle oppsettet, få men<br />
utsøkte komponenter i perfekt samspill!<br />
ROLF-INGE DANIELSEN<br />
ri.danielsen@gmail.com
er ofte det beste!<br />
Selv om anleggets oppbygning<br />
kan virke enkel, så er<br />
det langt fra enkelt å få til<br />
et slik lydmessig resultat<br />
som her finnes. Det kreves<br />
erfaring, mye utprøving og et par ører<br />
som gjør mer nytte enn kun å stoppe<br />
smilet fra å gå rundt hodet. Jeg kommer<br />
til dekket bord og kan konsentrere meg<br />
om å spise godt, drikke godt og høre<br />
god lyd, smilet går fra øre til øre.<br />
jEG GIKK EN TUR På STIEN<br />
Som mange av oss har ikke Runar truffet<br />
drømmelyden på første forsøk, en<br />
lang vei med masse utstyr har det vært.<br />
Første anlegg kjøpt for egne penger var<br />
klassikeren NAD 3020 med Kef Cresta<br />
høyttalere, litt senere etterfulgt av<br />
NAD kassettspiller og Bang & Olufsen<br />
TX2 platespiller med tangentialarm og<br />
MMC2 pickup. Dette anlegget hadde<br />
vår vert i eie lenge, det kom til en Sony<br />
cdspiller og drømmene fikk næring fra<br />
butikkbesøk i Oslo og fra hifiblader.<br />
Kameratene begynte å kjøpe dyrere og<br />
bedre utstyr, mens Runar som fattig<br />
student i stedet brukte pengene på<br />
musikk som snurret døgnet rundt. Og<br />
sosiale gjøremål, også kalt festing. Etter<br />
avsluttet skolegang og dermed start på<br />
jobbing og egne penger strømmende<br />
inn på konto, begynte behovet for<br />
utstyr med bedre musikkformidling å<br />
melde seg. Runar var på denne tiden<br />
Göteborgare og trålet byens hifibutikker,<br />
samt titt og ofte en tur til Alingsås<br />
og Hi-Fi Consult.<br />
OPPGRADERINGER<br />
Det ble Hifi-stället som fikk levere de<br />
første høyttalerne på oppgraderingsstigen,<br />
et par brukte Infinity RS 2.5<br />
med nye basselementer. Levert hjem<br />
på døra av butikkens eier, i en Volvo<br />
selvsagt! Type gullfarget 260 coupé. Mc-<br />
Cormack DNA-1 Deluxe ble kjøpt for å<br />
drive disse, sammen med en Sonyspiller<br />
med volumkontroll. Hvem trenger<br />
vel dykkerutstyr? Ikke Runar, han<br />
byttet det i en Krell KSP 7B forforsterker.<br />
Etter hvert bar det hjem til Mjøsa,<br />
og anlegget fulgte med fra Sverige. Vel<br />
hjemme begynte lysten på rørforsterker<br />
å melde seg. Er byen Hamar så er butikken<br />
Hi-Fi Guiden nærmest. Etter mange<br />
hjemlån og mye testing ble det Radford<br />
MA-50 Class A monoblokker til diskant<br />
og mellomtone, pluss en GAS Ampzilla<br />
til bassene. NLE attuenator for å justere<br />
nivået mellom Krell og GAS-forsterke-<br />
ren slik at det ble god balanse mellom<br />
diskant/mellomtone og bass. For å komplettere<br />
kom det til en Michell Gyrodec<br />
med Mørch DP6 arm og Benz Micro<br />
Glider pickup.<br />
DA MøTTE jEG På STIEN<br />
Dette oppsettet var komplisert, og de<br />
tilhørende Glava akustikkplatene som<br />
hang fra veggene pluss diverse hjemmelagede<br />
remedier, levnet ingen tvil<br />
om om at her bodde det en ungkar.<br />
Men så; en dag Runar gikk inn i<br />
lokalene til Hi-Fi Guiden, ble alt snudd<br />
på hodet. Inne fra butikken strømmet<br />
musikken så naturlig vakkert og fint at<br />
han helt mistet munn og mæle. Denne<br />
lyden skulle han ha! Gallo Nucleus<br />
Solo drevet av Opera Consonance<br />
J400 integrert rørforsterker med selve<br />
dronningen, 300B vacuumrør. Ut med<br />
høyttalere og forsterkere og inn med<br />
de nevnte komponenter i følge med en<br />
Consonance PM-1 riaa. Sammen med<br />
«Etter lange<br />
vurderinger ble en<br />
Bladelius Embla lånt<br />
med hjem og det var<br />
knallmatch»<br />
Micromega og Gyrodec spilte dette fint<br />
i leilighetens 50 kvadratmeter store<br />
rom, og enda bedre i nytt rom på 20<br />
kvadrat i huset Runar kjøpte.<br />
Etter en lykkelig periode med dette<br />
anlegget, ble neste høyttalere Von<br />
Schweikert VR4 Gen2. Savnet etter dyp<br />
bass ble stilnet med disse gulvstående.<br />
Men så var det klart at 18w fra 300B<br />
ble for lite, og jakten på nye forsterkere<br />
hadde så vidt startet da Runar møtte<br />
sin kommende hustru…<br />
Ting gikk som de ofte gjør når mann<br />
møter kvinne. Plutselig hadde paret en<br />
utforskende gutt på ett og et halvt år<br />
stabbende rundt i huset. En dag kom<br />
guttungen stolt ut på kjøkkenet med ett<br />
inngangsrør i hver hånd.<br />
Anlegget ble pakket ned i en periode<br />
på tre år, og audiofilien ble satt på pause.<br />
Man blir som vi vet aldri frisk når man<br />
har denne ”sykdommen”. Men så ble huset<br />
bygget på og kravet fra husets herre om<br />
eget rom i den forbindelse ble innfridd.<br />
Rommet over garasjen brukes nå til<br />
kun å nyte musikk, det er husets største<br />
rom og fruen er ikke helt fornøyd med<br />
dette. Men lovt er lovt og Runar gir<br />
ikke fra seg rommet frivillig, jeg forstår<br />
han godt!<br />
GARASjELOFTET<br />
På plass i nytt rom og tilbake i gamet<br />
startet vår vert med å bytte Von<br />
Schweikertene til en nyere modell,<br />
nemlig Gen 3. Gjennom en forsterkerjakt<br />
innom rør, rørhybrider og<br />
<strong>tra</strong>nsistorer endte en Musical <strong>Fidelity</strong><br />
KW500 opp i lytterommet, en forsterker<br />
med både kraft og finesse som lett<br />
fikk høyttalerne til å fylle det drøyt 40<br />
kvadratmeter store rommet med vellyd.<br />
En Accuphase DP-65 modifisert av<br />
Raymond Celius ble kjøpt inn som ny<br />
kilde, og etter et par andre kabelbytter<br />
kom Runar over Oblivion Technology<br />
Coherence fra samme Celius. Bytte til<br />
komplett kabeloppsett fra dette merket<br />
fikk ifølge eieren anlegget til å ta<br />
sjumilssteg i riktig retning. Høyttalerne<br />
hadde en utfordrende øvre mellomtone<br />
som ikke lot seg temme, og da Hi-Fi<br />
Guiden hadde et par Amphion Krypton<br />
2 som behøvde innspilling, tro Runar<br />
støttende til med hjelp.<br />
Høyttalerne kom aldri tilbake til<br />
butikken og står fortsatt i lytterommet.<br />
Kablene ble byttet med de enda bedre<br />
Oblivion Energetic, på nytt en opplevelse<br />
av utrolige forbedringer. Etter et<br />
besøk av en Bow Technology ZZ-Eight,<br />
startet undringene på hvor bra det<br />
kunne gjøres på kildesiden. Etter lange<br />
vurderinger ble en Bladelius Embla lånt<br />
med hjem og det var knallmatch, herlig<br />
oppløst og analog lyd fra en digital<br />
kilde. Mens spilleren var i bestilling<br />
dukket det opp et tilbud på en tidligere<br />
utilnærmelig drøm, Halcro DM-38. Etter<br />
et par runder tankevirksomhet ble<br />
også denne kjøpt inn.<br />
TILPASNING<br />
Lytterommet er bygget som et normalt<br />
rom, med harde flater og sågar fliser på<br />
gulvet. Runar mener det er lettere å gå<br />
fra et slikt utgangspunkt og dempe og<br />
tilpasse, enn å starte med et overdempet<br />
rom og forsøke å gå andre veien. På<br />
garasjeloftet betyr dette planter, møbler<br />
tepper og søyler fra Svanå Miljøteknikk<br />
sammen med noen akustikkplater og<br />
til slutt et par diffusorer som ligger på<br />
gulvet foran høyttalerne. Har man eget<br />
rom, så har man eget rom.<br />
85
3 3 3<br />
86<br />
Hjemme hos Runar:<br />
Rommet med skråtak i begge ender<br />
har sine utfordringer, men med høyt-<br />
talerne plassert langt ut i rommet og<br />
langt fra hverandre og en nitidig jobbing<br />
med plassering og vinkling av<br />
diffusorer så er ikke resultatet noe å<br />
skamme seg over. Tvert imot! Rommet<br />
fremstår som naturlig dempet og lett å<br />
gjennomføre en samtale i, samtidig som<br />
utnyttelsen av de tilgjengelige kvadratmeter<br />
tydelig viser at rommet har<br />
kun ett formål, musikkgjengivelse fra<br />
stereoanlegg.<br />
HO EMBLA BLADELIUS<br />
Kilden i oppsettet til Runar er en drøm<br />
for oss med datavegring, vi som ønsker<br />
oss et enkelt brukergrensesnitt og<br />
en-boks løsning. Her mater man inn<br />
cd-plater som automatisk legges på den<br />
interne harddisken med korrekt info<br />
og plateomslag hentet fra internett.<br />
Du kan også koble til ekstern harddisk<br />
for økt lagringskapasitet. Det er verdt<br />
å merke seg at det interne minnet er<br />
et såkalt flash-minne, en SSD disk i<br />
denne mest påkostede modellen, noe<br />
som betyr ingen bevegelige deler. Flere<br />
av utfordringene med innspilling og avspilling<br />
kommer nettopp fra bevegelige<br />
deler i våre komponenter.<br />
Embla løser dette ved å bruke tid på<br />
innspillingen med feilretting i flere<br />
runder, og så altså avspilling uten<br />
bevegelige deler. Konstruktørene legger<br />
også vekt på at dette er et produkt<br />
som er designet med lydgjengivelse<br />
fra grunnen og opp, ikke en pc som er<br />
modifisert for å spille av lyd. Spilleren<br />
er fremtidsrettet og spiller av høyopp-<br />
løselige audiofiler, kan oppgraderes<br />
med større minne når det blir tilgjengelig<br />
og den henter automatisk ned nyeste<br />
versjon av programvare fra internett.<br />
Runar har allerede våknet flere ganger<br />
med ”ny” spiller på lytterommet. Siden<br />
Embla også inneholder en meget god<br />
preamp er dette et naturlig valg som<br />
hjertet i anlegget.<br />
HAN HALCRO<br />
Med en utmerket digital kilde og<br />
forforsterker i en boks, er det ”bare” for<br />
effektforsterkeren å føre dette videre til<br />
høyttalerne. Ikke helt uten utfordringer<br />
har de fleste av oss erfart, så Runar har<br />
valgt å helgardere her. Riktignok er<br />
DM38 den minste forsterkeren i Halcro<br />
sin reference-serie, men liten vil de<br />
færreste av oss kalle den. 180w pr kanal<br />
og som de selv sier ”will drive any<br />
speaker”, med minimal forvrengning.<br />
En slik reproduksjon av signalet, uten<br />
de forvrengningskomponenter vi er<br />
vant til, kan låte uvant nakent. Og trenger<br />
noe tid før du blir klar over hva du<br />
lytter til. Halcro kan vise til utmerkede<br />
tekniske parametre og målinger som<br />
få andre. Forsterkeren er etter sigende<br />
bygget for å minimere alle ytre påvirkninger<br />
av signalet. At den ser ut som<br />
den kan fly gjennom verdensrommet,<br />
får være en bonus. Eller bivirkning om<br />
du vil. Tydelige signaler om seriøs hifi,<br />
både målemessig og rent fysisk.<br />
KRYPTONITT?<br />
Amphions toppmodell gir nok ikke supermann<br />
problemer, men kanskje noen<br />
av konkurrentene skjelver i buksene?<br />
Ikke av de mest populære høyttalerne<br />
her på berget, selv om noen av de mindre<br />
modellene har fått gode skussmål i<br />
omtaler også her.<br />
Krypton 2 er en treveis gulvstående<br />
modell med noen innebygde Amphionsæregenheter.<br />
Bassen er nærmest en subwoofer<br />
med sitt virkeområde fra 160Hz<br />
og nedovertil 19Hz, og diskanten med sin<br />
typiske waveguide virker allerede fra lave<br />
1200Hz og helt opp til 30kHz.<br />
De spesielle åttetommers mellomtoneelementene<br />
har en utforming som gjør<br />
at de skal spille som mindre elementer<br />
høyere opp i frekvens, noe som gjør at<br />
Krypton etter sigende opptrer som en<br />
punktkilde fra 160Hz og videre oppover.<br />
I normal Amphion<strong>tra</strong>disjon er også Krypton<br />
lett å plassere og skal ha kontrollert<br />
spredning som gjør den mulig å benytte<br />
også i mindre rom. Det finnes brytere<br />
på baksiden for ytterligere å tilpasse høyttaleren<br />
til det rommet den spiller i. En<br />
spennende konstruksjon som ikke følger<br />
mainstream høyttaler<strong>tra</strong>disjon.<br />
LYDEN På LOFTET<br />
Med slike komponenter i anlegget er<br />
forventningene naturlig nok høye.<br />
Legger man en slik sum i et stereoanlegg<br />
skal det låte tilfredsstillende.<br />
Mens praten går lett, som den ofte gjør<br />
når hifi-interesserte møtes, får Embla<br />
smake på noen av mine medbrakte<br />
CD-er for å legge dem til internminnet.<br />
Det har vært utfordrende for Runar å<br />
hente ut de siste prosenter i vellyd fra<br />
komponentene, selv om det gikk greit<br />
å få god lyd etter kort tid. Men de siste<br />
grep som gjør at alle brikker faller på<br />
plass, har krevd både justering av akustikktiltak,<br />
samt ikke minst innføring av<br />
tweaks. Justering av akustikktiltak har<br />
også Arild fra Hi-Fi Guiden hjulpet til<br />
med, kjekt med ekspertise i nærområdet.<br />
De siste overraskelsene kom i form<br />
av Finite Elemente Ceraballs under<br />
komponentene.<br />
Det første som slår meg er størrelsen<br />
og det omsluttende lydbildet, et bredt<br />
og dypt lydbilde med korrekte proporsjoner.<br />
Størrelsen på lydbildet er ikke<br />
imponerende stort, men det føles som<br />
ekte utøvere med ekte instrumenter.<br />
For oss audiofile er det ikke spesielt<br />
overraskende at lyden ikke kommer<br />
direkte fra høyttalerne, men likevel
er det imponerende i hvor stor grad<br />
dette skjer på garasjeloftet til Runar.<br />
Det blir tydelig i våre samtaler at<br />
naturtro gjengivelse er prioritert fremfor<br />
imponerende lyd. Nettopp denne naturtroheten<br />
sammen med det faktum at<br />
anlegget spiller så ensartet gjennom hele<br />
frekvensområdet er hva jeg faller for.<br />
Et anlegg som lar innspillingene<br />
skinne gjennom uten å legge sine egen<br />
farge på er både sjeldent og litt skummelt.<br />
Dersom ikke oppløsningen er god<br />
nok faller det på trynet så det synger etter.<br />
Rimeligere oppsett med dette målet<br />
låter dessverre ofte tynne og skarpe,<br />
ikke noe for dårlige innspillinger.<br />
Det er naturlig å tenke seg at de<br />
som liker feite klanger og feit lyd ikke<br />
vil finne seg hjemme her, til det låter<br />
anlegget for nøy<strong>tra</strong>lt og usminket. Men<br />
her mener jeg det i positive ordelag,<br />
dette oppsettet er usedvanlig vellykket!<br />
Selv om anlegget låter korrekt, s<strong>tra</strong>mt,<br />
presist og kontrollert, så er det også<br />
med fullt monn av utklinging, overtoner,<br />
varme og raffinement. I så stor<br />
grad at selv på dårlige innspillinger så<br />
tipper det ikke over.<br />
Det blir som å høre på en meget god<br />
vinylrigg hvor lyden er så bra at man<br />
ikke legger merke til rillestøyen fra<br />
stiften som møter slitte riller. På samme<br />
måte serverer Runar i sitt anlegg alle<br />
ulumskheter i dårlige innspillinger, men<br />
på en sånn måte at musikken blir viktigere<br />
enn lydene. Sjeldent, men å så flott<br />
når det funger som i dette oppsettet!<br />
Runar sitt anlegg spiller såpass<br />
gjennomsiktig at det blir en sjansesport<br />
å si noe bestemt om hvordan det<br />
spiller. Ikke før har jeg gjort meg opp<br />
en mening om at det spiller litt slankt<br />
nederst i frekvensområdet, før det<br />
kommer et lavfrekvent drønn og for-<br />
teller meg at jeg tar feil. Dette enkle<br />
oppsettet med Embla, Halcro og<br />
Amphion, satt opp på denne måten i<br />
dette rommet med ni-tidige justeringer,<br />
låter bedre enn noen av de romkorrigerte<br />
kompliserte oppsettene jeg har<br />
hørt. Og det gjør et par ting som ingen<br />
av disse klarer å få til..<br />
KORRIGERE?<br />
Skuldrene ned, flyt, ubesværet, klang og<br />
utklinging. Alle parametre som digital<br />
romkorreksjon har utfordringer med.<br />
Jeg tror på at dette blir løst med tiden,<br />
men om det er mulig å komme opp på<br />
et slikt nivå som anlegget til Runar, er<br />
jeg i tvil om. Det låter mer umiddelbart<br />
og det blir en bedre illusjon av levd liv i<br />
innspillingene. For noen av oss er disse<br />
parametrene viktigere enn for andre,<br />
og dessverre er det ikke alle forunt å ha<br />
et sånt rom som dette garasjeloftet til<br />
å utfolde seg med hobbyen sin. Derfor<br />
blir det feil å være bastant på hva som<br />
er rett etter feil for den enkelte, sannheten<br />
ligger kanskje et sted mellom<br />
ytterpunktene? De færreste anlegg har<br />
en slik oppløsning og gjennomsiktighet<br />
som Runar sitt, og da blir forskjellene<br />
uansett mindre.<br />
TAKK FOR MEG<br />
Med forrige nummers romkorrigerte<br />
og aktive oppsett i bakhodet var det en<br />
tankevekker å høre på dette tilsynelatende<br />
enkle oppsettet uten korreksjon.<br />
Tankevekkende fordi det ikke har noen<br />
hørbare ulemper selv om det ikke er<br />
korrigert, og ikke minst siden det får<br />
til et par ting jeg fortsatt har til gode<br />
å høre fra korrigerte oppsett. Runars<br />
oppsett fremstår som meget gjennomtenkt<br />
og gjennomarbeidet. Sselv om det<br />
består av kostbare og meget gode komponenter,<br />
er det ikke bare plug’n’play.<br />
Enda et eksempel på at gjennomføringen<br />
er minst like viktig som metoden.<br />
Fellesnevneren for de aller beste oppsettene<br />
jeg har hørt er nettopp det.<br />
Jeg misunner Runar muligheten til<br />
å bli lallet i søvn av Shelby Lynne eller<br />
Kari Bremnes, alt etter hva han måtte<br />
ønske bare ved å trykke på fjernkontrollen.<br />
Et utsøkt stereoanlegg! 3<br />
OPPSETTET<br />
• Bladelius Embla, digitalavspiller<br />
med innebygget forforsterker<br />
• Halcro DM-38, stereo<br />
effektforsterker<br />
• Amphion Krypton2, gulvstående<br />
høyttalere<br />
• Oblivion Energetic signal-,<br />
strøm- og høyttalerkabler<br />
87
3 3 3<br />
Thorhauge Audio pre+RIAA:<br />
88<br />
Stealth hifi<br />
Amerikanerne utviklet sine F-117 og B-2 stealthfly for å kunne fly<br />
ubemerket inn i fientlig luftrom uten å bli oppdaget på radaren.<br />
En meget nyttig egenskap for et kampfly. Men også viktig for<br />
hifi’en om teknikken ikke skal komme i veien for musikken.<br />
AV GUNNAR BREKKE.<br />
Usynlighet er ikke en like<br />
nyttig egenskap for en hifiprodusent.<br />
Der ønsker man<br />
at produktene sine skal lyse<br />
opp som en størst mulig<br />
”blob” på hifibladenes ”radarskjermer”.<br />
Vi tester her to produkter fra Thorhauge<br />
Audio – et merke som kanskje ikke<br />
har syntes på radaren til de fleste her til<br />
lands. Men jungeltelegrafen gjorde oss<br />
såpass nyskjerrige på disse produktene<br />
at vi rekvirerte noen av dem til test. Det<br />
angrer vi ikke på.<br />
THORHAUGE AUDIO.<br />
Thorhauge Audio er en dansk enmannsbedrift<br />
der Steen Thorhauge<br />
står for det hele. Han designer kretsløp,<br />
bygger forsterkere, driver nettsted,<br />
salg, osv. osv. Det har han holdt på med<br />
siden 1987 (riktignok med et opphold<br />
fra 1995 til 2005) så det må sies at<br />
mannen har litt erfaring. Det han har<br />
erfaring med er først og fremst stereo<br />
forsterkere basert på rør. Firmaets MCforsterkere<br />
er (fornuftig nok) basert<br />
på halvledere. Totalt leverer firmaet<br />
8 forskjellige forsterkere fordelt på to<br />
serier; ”Intersection” og ”Low cost”.<br />
Her finner vi MC-forsterkere, RIAAer,<br />
forforsterkere, mono effektforsterkere<br />
og en integrert forsterker. Thorhauge<br />
Audio selger dessuten CC MAT som er<br />
en ideell platematte for alle oss med<br />
Thorens platespillere og sikkert mange<br />
andre.<br />
Alle forsterkerne er beskyttet mot<br />
kopiister ved at printplater og mange<br />
av komponentene inni er svartlakkerte.<br />
Halvlederkretsløpene i stepupene er
sogar støpt inn i plast og svartlakkert<br />
av samme grunn. Dette gir et litt uvant<br />
utseende når man titter ned i boksene.<br />
Svarte komponenter så langt øyet rekker<br />
gir assosiasjoner med de amerikanske<br />
stealth-jagerne. Bruker Thorhauge<br />
stealthteknologi?<br />
Den eneste salgskanalen for produktene<br />
er gjennom firmaets nettside. Norske<br />
kunder kan bestille på nett og få<br />
varene tilsendt. Prisene<br />
på nettstedet<br />
er oppgitt i<br />
danske kroner<br />
så vi her hjemme<br />
må påregne et tillegg<br />
for høyere valuta +<br />
<strong>tra</strong>nsportutgifter + moms for<br />
levering i Norge.<br />
INTERSECTION.<br />
Thorhauge Audio Intersection MC Stepup<br />
er som navnet tilsier en forsterker<br />
for å forsterke MC-pickupenes svake<br />
signaler opp til MM-nivå. Den har en<br />
forsterkning på 26 dB (20 ggr.) via et<br />
diskret J-FETkretsløp. Inngangsimpedans<br />
kan velges via en vribryter på<br />
chassisets bakside for verdier på 50,<br />
100, 250, 500, 1.000, eller 2.000 Ohm.<br />
Stepupen er utstyrt med veggvorte<br />
strømforskyning - som lader opp – et<br />
internt batterier med påfølgende elektrolytter.<br />
Frontplaten er utstyrt med en<br />
bryter som velger mellom lading (med<br />
samtidig nettdrift) eller batteridrift. En<br />
natts oppladning gir 4 ukers kontinuerlig<br />
drift fra batteriene! Tekniske sett<br />
fungerer bryterfunksjonen mellom<br />
nettdrift/lading og batteridrift alldeles<br />
utmerket. Koblet opp i anlegget er det<br />
bare å huske å sette stepupen i lademodus<br />
en natt i måneden – eller oftere<br />
- og du har batteridrift resten av tiden.<br />
Skulle du glemme å sette den til lading<br />
er dette heller ikke noen krise da stepupen<br />
også med nettdrift fungerer helt<br />
utmerket, om enn ikke like støyfritt<br />
som med batteridrift.<br />
Bakplaten er foruten impedansbryte-<br />
ren og strømforsyningskontakt - utstyrt<br />
med inn- og ut-ganger via gode forgyldte<br />
phonoplugger (RCA) og jordskrue.<br />
Stepupen koster 5.000 danske kroner.<br />
Thorhauge Audio Intersection Tube<br />
Preamplifier er det fulle navnet på<br />
firmaets beste forforsterker. Dette er<br />
en komplett forforsterker i ordets rette<br />
forstand med innganger for både (3x)<br />
linjesignaler og (1x) platespiller (MM).<br />
På<br />
utgangen<br />
er det<br />
dobbelt sett<br />
pre ut. Alle inn- og<br />
ut-ganger er via gullforgyldte<br />
phonoplugger (RCA)<br />
av god kvalitet. Bakplaten er i<br />
tillegg utstyrt med brønn for løs jordet<br />
nettledning og jordskrue for platespillerinngangen.<br />
All forsterkning skjer med rør. To<br />
stykk ECC81 dobbeltrioder - koblet som<br />
to følgende triodekoblinger med passiv<br />
RIAAequalisering mellom trinnene -<br />
benyttes til RIAAen for gain på 38 dB.<br />
Linjetrinnet benytter to stykk ECC82<br />
dobbeltrioder koblet som et enkelt triodetrinn<br />
med påfølgende katodefølger.<br />
Koblingen gir linjetrinnet en gain på<br />
14 dB og en utgangsimpedans på 680<br />
Ohm. Alle rørene er NOS.<br />
En annen ting som er verdt å merke<br />
seg er at forsterkeren snur den absolutte<br />
fasen så det kan være formålstjenlig<br />
å bytte + og – på høyttalerterminalene<br />
på det påfølgende effekttrinnet. Forsterkeren<br />
er utstyrt med fjernkontroll<br />
(kun volum) og har releer på utgangen<br />
så man ikke trenger å være så påpasselig<br />
med rekkefølgen man slår av/på<br />
for- og effekt-forsterker. Forforsterkeren<br />
koster 13.500 danske kroner.<br />
Intersectionserien består i tillegg<br />
til de her testede produktene også av<br />
en løs RIAA og et par rør monotrinn.<br />
RIAAen er identisk i oppbygging og<br />
lyd (ja, jeg har sjekka) med phonodelen<br />
i forforsterkeren, så jeg skriver ikke<br />
noe mer om denne. Monotrinnene<br />
erstattes snart med en ny modell,<br />
så disse skriver jeg heller ikke<br />
noe om.<br />
LYD FRA VEIKRYSSET.<br />
Thorhauge Audio Intersection<br />
MC Stepup fikk<br />
den noe utakknemlige<br />
oppgaven å hoppe etter<br />
Wirkola. Etter at jeg testet<br />
Xindak MC-10 <strong>tra</strong>nsformatorene<br />
i <strong>Fidelity</strong> #39 er fallhøyden<br />
stor. Men heldigvis for Thorhauge<br />
stepupen klarer den å gjennomføre<br />
konkurransen på en utmerket måte.<br />
Den hopper omtrent like langt og får<br />
også 5 ganger 20 i stil. Men den har<br />
en annerledes stil. Som man nesten<br />
forventer av en batteridrevet stepup, er<br />
Intersection MC Stepupen totalt støyfri.<br />
Dette er et viktig kriterie for all hifi,<br />
men for stepuper (og high gain RIAAer)<br />
i særdeleshet, da disse jobber med<br />
de knøttsmå signalene fra MC-pickuper.<br />
Litt støy blir fort mye støy når den<br />
forsterkes opp noen tusen ganger. Med<br />
fraværet av støy blir bakteppet mørkere<br />
så lyden får utfolde seg bedre tonalt og<br />
dynamisk. Klangmessig er stepupen litt<br />
varm i karakteren, noe som passer godt<br />
sammen med min Lyra Helikon. Jeg<br />
fore<strong>tra</strong>kk settingen for inngangsimpedanse<br />
satt til 50 Ohm framfor 100 Ohm<br />
for å tilføre litt mer rasp og dynamikk.<br />
Det er befriende enkelt å forholde seg<br />
til en aktiv stepup med denne muligheten<br />
til impedansejustering via bryter,<br />
framfor <strong>tra</strong>foer med sitt DIY impedan-<br />
89
3 3 3<br />
Thorhauge Audio pre+RIAA:<br />
90<br />
sejustering på sekundærsiden<br />
Intersection stepupen klinger som<br />
sagt varmt og har en meget god bassgjengivelse.<br />
Den fremstår kanskje som<br />
litt reservert dynamisk sett, men tar<br />
igjen for dette med en meget fargerik<br />
palett når det kommer til klang i<br />
mellomtone og diskant. Dette betyr<br />
videre at stepupen framstår som tilgivende<br />
i forhold til innspillinger som<br />
ikke er av referansekvalitet. Dem er det<br />
mange av. Sitter du som meg med masser<br />
av vinyl fra 70- og 80-tallet er dette<br />
absolutt en god ting.<br />
På innspillinger på referansenivå<br />
fore<strong>tra</strong>kk jeg derimot Xindak <strong>tra</strong>foene.<br />
Jeg vil dermed ikke påstå at den ene<br />
stepupen er bedre enn den andre. Ei<br />
heller at den ene er dårligere enn den<br />
andre. Jeg nøyer meg med å slå fast at<br />
de er forskjellige. Det blir opp til den<br />
enkelte å fastslå hvilke av ytelsene<br />
man foretrekker. Stor, varm og forfinet<br />
eller røff, tøff og pinlig nøy<strong>tra</strong>l. Som<br />
enhver tester overdriver jeg kanskje<br />
disse forskjellene litt, og jeg er overbevist<br />
om at de aller fleste vil bli meget<br />
godt fornøyd med en Thorhauge Audio<br />
Intersection MC Stepup i platespilleroppsettet<br />
sitt.<br />
Går vi over til forforsterkeren er<br />
det to vurderinger som må gjøres her.<br />
Hvordan spiller RIAAen og hvordan<br />
spiller linjetrinnet?<br />
RIAAen spiller aldeles utmerket,<br />
takk. Det er fort gjort å trekke sammenligninger<br />
med ProJect sin eminente<br />
TubeBox SE som har en lignende rørtopografi<br />
(riktignok basert på ECC83).<br />
I den sammenligningen fremstår<br />
ThorhaugeRIAAen som langt mer forfinet.<br />
Bruken av gode NOS-rør (engelske<br />
Mullard fra 60-tallet) kan stå for noe av<br />
kvalitetsforskjellene, men det er også<br />
andre komponenter som spiller en rolle<br />
her. Thorhauge benytter seg av andre<br />
«Linjetrinnet tegner<br />
et stort lydbilde med<br />
alle detaljer intakt»<br />
koblingskondensatorer (av ukjent type<br />
og fabrikat) som sikkert er med på å gi<br />
forskjeller. Motstander, strømforskyning<br />
osv. gjør sikkert også sitt.<br />
Lyden er stor og varm der instrumentene<br />
står fram mot et mørkt bakteppe. Liksom<br />
stepupen er RIAAen såpass støysvak<br />
at selv hornfantaster kan vurdere disse<br />
komponentene. Det er ingen tvil om at<br />
vi lytter til rør, men samtidig er lyden<br />
såpass korrekt at dette sikkert måler på<br />
høyde med halvlederbasert utstyr.<br />
FREMRAGENDE LINjETRINN<br />
Selv om det er mye pent å si om<br />
Thorhauges MC-stepup og RIAA, har<br />
jeg spart det beste til sist. Linjetrinnet<br />
i Thorhauge Audio Intersection Tube<br />
Preamplifier er nemlig en av de virkelig<br />
gode linjetrinnene på markedet. Det<br />
kan konkurrere med mange – mange<br />
- ganger så dyre linjetrinn på lydkvalitet.<br />
Kombinasjonen av gode NOS-rør<br />
(Sylvania og Philips ECG) Thorhauges<br />
stealth kondensatorer og resten av<br />
komponentene, gir en lydkvalitet man<br />
bare ikke kunne forvente fra en boks<br />
til 13.500 danske kroner. Og da får man<br />
en riktig god RIAA med på kjøpet!<br />
Dette er en forforsterker som alle<br />
på jakt etter linjetrinn opp til kr.<br />
50.000,- bør ta med på listen sin over<br />
kandidater! Ja, selv om du ikke lytter<br />
på LPer bør dette være et produkt du<br />
skal vurdere til anlegget ditt. Man får<br />
en gjengivelse som er mer morsom - og<br />
tør jeg si musikalsk – snarere enn helt<br />
korrekt. Det låter mer Conrad Johnsen<br />
enn ARC eller BAT.<br />
Linjetrinnet tegner et stort lydbilde<br />
med alle detaljer intakt. Selv om klangkarakteren<br />
også her framstår som litt<br />
på den varme siden er alt av microdetaljer<br />
med. Her får man mye av det<br />
man opplever med et godt orkester i en<br />
god konsertsal – benket på rundt 10.<br />
rad – en plassering som jeg selv opplever<br />
som ideell. Orkesteret oppleves<br />
som varmt i klangen samtidig som alle<br />
detaljer er med. Harper, triangler og<br />
andre instrumenter, som egentlig burde<br />
drukne i cresendoer i musikken, er allikevel<br />
hørbare om man konsentrerer seg<br />
om å følge dem. Denne evnen til å følge<br />
alle instrumentene i orkesteret forsvinner<br />
ofte i en lydgrøt gjennom mange<br />
hifikomponenter (og innspillinger),<br />
men altså ikke i Thorhauge forforsterkeren.<br />
Dette er rør på sitt beste.<br />
KONKLUSjON.<br />
Thorhauge Audio Intersection MC<br />
Stepup er en utmerket forsterker for MCpickuper<br />
med lavt utgangsignal. Thorhauge<br />
Audio Intersection Tube Preamplifier<br />
har en god RIAA for pickuper med<br />
høyt utgangsignal. I tillegg er linjetrinnet<br />
i denne forforsterkeren en av de beste jeg<br />
vet om! Og alt leveres til meget konkurransedyktige<br />
priser.<br />
Produktene fra Thorhauge Audio<br />
fortjener virkelig å synes på radaren<br />
din. 3<br />
Pris: DK 13.500,-<br />
Produsent: Thorhauge Audio, Dk
3 3 3<br />
92<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
3D<br />
lyd<br />
og bilde!
Marantz Blu-Ray multispiller tilbyr det beste av både lyd og bilde i<br />
<strong>Fidelity</strong> sitt referanseanlegg med Cinemascope JVC D’ILA bilde og<br />
tilnærmet high-end lyd. Stativhøyttalere med sub koster mindre<br />
enn tilsvarende gulvstående, og kan enkelt utbygges fra stereo til<br />
7 kanaler.<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
93
3 3 3<br />
94<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
Referanseanlegget på Kinoloftet til <strong>Fidelity</strong> er<br />
laget for å gi maksmal lyd- og billedopplevelse<br />
for en ekte high-ender som ønsker det aller beste,<br />
men som må innse at økonomien kommer i<br />
veien for det mest ekstreme. Men selv lyd-<br />
anlegget er et glimrende eksempel på et dedikert stereo-<br />
anlegg med hårfine kompromisse i forhold til det helt ultimate,<br />
og med muligheter for enkelt å bygges ut til multikanal<br />
for de som ønsker dette, eventuelt på et senere tidspunkt.<br />
Vi i <strong>Fidelity</strong> har imidlertid bygget et multikanal anlegg fra<br />
starten av. Hvordan kunne vi ellers komme med fornuftige<br />
råd om fordeler og ulemper mellom stereo og multikanal?<br />
I tillegg til å gi oss muligheter til å vurdere multikanalsinnspillinger<br />
fra SACD og Blu-ray (norske 2L er verdensledende<br />
på audiofile multikanalopptak i begge formater), er meningen<br />
at dette også skal være et alternativt referanseanlegg for 2<br />
kanal, men i en mer edruelig prisklasse i skjæringspunktet<br />
mellom glimrende hi-fi og ekte high-end.<br />
Selvfølgelig er dette siste en litt konstruert og langt fra<br />
entydig definisjon, men vi forventer at et anlegg i denne<br />
kategorien makter å gjengi akustiske instrumenter og stemmer<br />
med naturlige klangfarger og med overbevisede holografisk<br />
presentasjon med naturlig rom og tredimensjonal dybde i<br />
lydbildet. Og dette selvfølgelig med bare 2 kanaler.<br />
Kompromisset i forhold til vårt langt dyrere stereo referanseanlegg,<br />
er først og fremst noe mindre evne til å spille<br />
ekstremt høyt og rent. Til gjengjeld er prisen, inkludert 3<br />
eks<strong>tra</strong> kanaler og et nærmest kompromissløst bilde i 2.35:1<br />
Cinemascope, fremdeles lavere enn high-end referanseanlegget<br />
uten bilde. Og vi garanterer at totalopplevelsen i<br />
hvert fall ikke er mindre, bare litt annerledes, i forhold til det<br />
dedikerte stereoanlegget.<br />
Cinemascopelerretet fra Screen Research er den største forbedringen<br />
redaktøren noensinnne har opplevd ved oppgradering av hjemme-<br />
underholdning! Som vi ser er det nesten helt gjennomsiktig – også<br />
lydmessig – men ved frontprojeksjon fungerer det perfekt, absolutt<br />
uten bildemessige kompromisser.<br />
PRIVATKINO<br />
Vi i <strong>Fidelity</strong> foretrekker å kalle vår versjon av hjemmekino<br />
”privatkino” da det vanlige uttrykket gir negative assosiasjoner<br />
til ”æksjen” filmer med skrullete høy surroundlyd av<br />
tvilsom kvalitet. Selv om både ”hjemmekino” og ”bilstereo”<br />
er greie definsjoner, peker de begge mot målsettinger som<br />
er oss hi-fi entusiaster ganske fremmede.<br />
Men selv om vi kaller vårt oppsett med våre musikk- og<br />
filmprioriteringer for privatkino, er vi uansett veldig fornøyd<br />
med at hjemmekinobransjen, tross en rekke feilskjær, har<br />
muliggjort både en lyd- og billedside som med små justeringer<br />
kan utnyttes av oss high-endere til en fordelaktig pris.<br />
Men den største forbedringen jeg har opplevd i løpet av<br />
et halvt århundre som hi-fi og filmentusiast, er simpelthen et<br />
nytt Cinemascope lerret som gir meg et like stort bilde som<br />
jeg tidligere er vant til som lydbilde; en vegg til vegg presentasjon<br />
av lyd og bilde som fyller sansene med det mest<br />
fantastiske tilbud av ”gesamtkunst” som verden noensinne<br />
har opplevd via opera, ballett, rockekonserter, kirkemusikk<br />
og musikkvideoer i alle sjangere. Pluss selvfølgelig alle typer<br />
filmer, med eller uten musikk, hvorav mange klassikere med<br />
bedre lyd og billedkvalitetet enn den noensinne har vært på<br />
kino! Og alt dette gjerne til en lavere pris enn hva plate-<br />
bransjen normalt forlanger for sine produkter.<br />
Den heldige hi-fi entusiast kan enkelt dra nytt av alt dette<br />
nye da vedkommenede allerede har den viktigste ingrediensen<br />
til et fantastisk kombianlegg; et godt stereoanlegg! Dere<br />
som allerede har et bra stereoanelegg og er uinteressert i<br />
oppgraderinger, kan bare gå til slutten av denne artikkelen<br />
for å få tips om den beste multimaskinen for både CD, SACD<br />
og Blu-Ray på markedet. Mens dere som vil begynne forfra,<br />
eller kan tenke dere å utvide til multikanal, trolig vil kunne<br />
KINOLOFTET: HIGH-END LYD OG BILDE:<br />
Marantz Blu-ray multispiller<br />
UD 9004 kr. 49.990<br />
Parasound Halo P 7 balansert<br />
stereo/ubalansert 7 kanaler kr. 19.990<br />
Parasound Halo A 21 2x250 w att kr. 24.790<br />
Parasound Halo A 51 5x250 watt kr. 47.590<br />
Respons Baby Grand (stereo) kr. 44.000<br />
Respons baby Grand (5 stk) kr.110.000<br />
Subwoofer (dynaBel) ca. kr. 15.000<br />
Projektor JVC D’ILA HD 950 kr. 60.000<br />
Cinemascope<br />
2.35:1 Screen Research<br />
(buet 315 cm) kr. 35.000<br />
Totalpris stereo ca.kr.220.000<br />
Totalpris multikanal 5.1 ca. kr.300.000
snappe opp et tips eller tre ved å<br />
lese hva <strong>Fidelity</strong> har gjort på kinoloftet<br />
etter mange års prøving og<br />
feiling. Vår privatkino er basert utelukkende<br />
på egne praktiske erfaring<br />
etter testing av mye av det beste og<br />
mest relevante utstyret på markedet.<br />
TRøKK ELLER FINESSE?<br />
Alle har vi hørt om det håndskrevne<br />
notatet i manuskriptet til den<br />
berømte taleren; svake argumenter,<br />
hev stemmen! Det er også typisk at<br />
elendige rockeband og tilsvarende dårlig<br />
hjemmekino kompenserer manglende<br />
kvalitet med helsefarlig høyt lydnivå.<br />
Middelmådig hjemmekino prioriterer<br />
gjerne et betydelig antall store, men<br />
spinkle kasser med mange lette elementer<br />
på bekostning av mer sofistikert elektronikk<br />
og signalkilde.<br />
De fleste av oss i <strong>Fidelity</strong> prioriterer gode stativhøyttalere<br />
fremfor tilsvarende dyre gulvstående på nesten alle typer<br />
musikk. Mange vil hevde at ”filmlyd” krever mer bass og enda<br />
mer trøkk for å fungere. Dette er vi kraftig uenige i; i hvert fall<br />
den type episke filmen, musikkfilmer og selvfølgelig konsertoptak<br />
og opera er langt mer avhengig av god lyd fremfor<br />
ekstrem høy lyd. Og det typiske med hjemmekinoutstyr er<br />
nettopp planlagt bruk av egen dypbasskanal som med en såkalt<br />
aktiv ”sub” kan lette stativhøyttaleren for mye av begrensningene<br />
helt der nede. Og det på<br />
en både praktisk og rimelig måte.<br />
Med stativhøyttalere er det<br />
også praktisk mulig- med eller<br />
uten eks<strong>tra</strong> sub- å bygge ut<br />
systemet til 5 eller flere kanaler<br />
uten å sprenge banken.<br />
RESPONS STATIVHøYTTALERE<br />
Vi valgte på øverste hylle når det<br />
gjelder stativhøyttalere, nemlig<br />
de meget solide Respons Baby<br />
Grand fra Sverige som er den<br />
eneste høyttaleren vi vet om<br />
som det er praktisk umulig å<br />
avsløre som ”stativhøyttaler”<br />
med ørene.<br />
Om det er noe å kritisere den minste Respons-høyttaleren<br />
for, må det etter min mening være at her kan være nesten<br />
litt for mye nivå i bassen. Det må vel sies å være et luksusprobem.<br />
Det meste kabler og mye elektronikk låter ofte noe<br />
spinkelt! Men samtidig er den dynamiske kon<strong>tra</strong>sten helt der<br />
nede en smule unyansert og flat på Baby’ene forhold til 3<br />
veis systemer fra Respons og andre gulvstående høyttalere i<br />
høyere prisklasse. Men særlig alvorlig er ikke dette, og neppe<br />
noe egentlig ”problem”.<br />
Forøvrig vil jeg vise til en solid ”second opinion” av<br />
denne høyttaleren av vår stativspesialist som pussig nok<br />
fikk høre den for første gang like før jul. Og det ble tydeligvis<br />
rene julekvelden for Tore Dag Nilsen som nå nekter å<br />
levere dem tilbake…<br />
Vi har også prøvet både de norske dynaBel og de danske<br />
Dynaudio Confidence C1 på kinoloftet med utmerket<br />
resultat. Men den norske bassrefleks versjonen hadde en lei<br />
tendens til å ”bunne” ved eks<strong>tra</strong> kraftige lydnivåer. C1 var<br />
riktignok litt ”luftigere” i øvre mellomtone, men samtidig<br />
manglet dansken litt av det uvanlig solide bunndraget til<br />
Respons. Men alle tre er glimrende stativhøyttalere som<br />
tilbyr ekte high-end lydkvalitet i mesteparten av frekvensområdet<br />
mot et bitte lite kompromiss helt i bunnen, nettopp der<br />
rommet uansett gir deg 90% av problemene.<br />
Respons Baby Grand låter virkelig stort<br />
på selv krevende musikkvideoer.<br />
«Den episke filmen,<br />
musikkfilmer og<br />
selvfølgelig konsertoptak<br />
og opera er langt mer<br />
avhengig av god lyd<br />
fremfor ekstrem høy lyd»<br />
EFFEKTFORSTERKER<br />
Min favorittforsterker i de midlere prisklasser har vært på<br />
markedet nesten uforandret i minst tyve år; Electrocompaniets<br />
mononoblokker AW 180. Jo da, NEMO er enda bedre, men er<br />
vel bare 2 brokoblede AW 180 til dobbelt pris. At desembernummeret<br />
av amerikanske Absolute Sound gir disse gamle,<br />
norske konstruksjonene forsiden og absolutt topptest, gleder<br />
en skribent som for lengst ha lagt hodet på blokken og registrert<br />
hvor mange som ivrig har slipt sverdene.<br />
At AW 180 med sin grunn-<br />
leggende varme klangbalanse,<br />
men med imponerende utklinging,<br />
låter mer musikk enn hi-fi,<br />
skremmer meg ikke for å drømme<br />
om disse også i hjemmekinoen.<br />
Men prisen blir en smule voldsom,<br />
og kabling og styr ganske<br />
omfattende, om man ønsker seg<br />
minst 5 kanaler.<br />
Til min forundring låter de<br />
amerikanske Halo-produktene til<br />
”best buy” spesialisten Parasound<br />
slett ikke ulikt AW 180 med sine<br />
John Curl konstruksjoner. Og det<br />
til under halve prisen pr. kanal,<br />
levert enten i stereo eller i en<br />
eks<strong>tra</strong> prisgunstig 5x250 watter , begge med rålekker design<br />
og valgbare XLR eller RCA-innganger. Pluss alt du trenger av<br />
datakoblinger, elektronisk påslag og mer.<br />
En litt <strong>tra</strong>ng bakside med kontaktene alt for tett, og XLR<br />
kontakter uten låsemekanisme, trekker litt ned. Men 10 års<br />
garanti og null fuss etter at det hele er oppkoblet på forsvarlig<br />
vis, gjør dette uansett til et veldig bra kjøp.<br />
STEREO/MULTIKANAL FORFORSTERKER<br />
Men om det finnes flere fornuftge alternativer til Parasound<br />
JC forsterkere, er den siste analoge Halo forforsterkeren fra<br />
det San Francisco-baserte firmaet en lenge etterlengtet link<br />
mellom det beste av stereoverdenen og hjemmekinobransjen.<br />
For snaue 20 kilokroner får man en balansert/single ended<br />
forforsterker med tilstrekkelig med innganger for de aller<br />
fleste, dog kun med 1 balansert inngang beregnet på en dedikert<br />
stereo CD-spiller. Lydkvaliteten og betjeningskomforten<br />
via fjernkontroll er såpass bra i stereo, at jeg ikke har noe<br />
problem med å anbefale Parasound Halo P7 som en vanlig<br />
tokanal forforsterker med en flott utsende og utmerket byggkvalitet<br />
som rimer greit med prisen.<br />
I tillegg får eieren også en ganske praktisk, men politisk<br />
ukorrekt bass og diskant-justering på kjøpet. Justeringområdet<br />
er beskjedent, men godt hørbart og utmerket som en krykke-<br />
95
3 3 3<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
96<br />
«Så kommer jeg<br />
endelig til rosinen i pølsen;<br />
P7 har 2x7 analoge<br />
innganger for multikanal»<br />
løsning om man ønsker en smule fyldigere bass eller en tanke<br />
krispere – eller mindre hissig topp. Det er lett å trykke feil på<br />
fjernkontrollen slik at man i vanvare spiller med denne kretsen<br />
inne, men er man engstelig for dette, er det bare å stille disse<br />
kontrollene i fast nullstilling. Forøvrig er forforsterkeren lydmessig<br />
såpass god at man med en smule efaring umiddelbart<br />
vil registrere et par db klangmessig ubalanse, på godt og vondt.<br />
Men så kommer det første solide pluss fremfor nesten<br />
samtlige konkurrenter: Her er også en egen deling i flere<br />
stepp til en dedikert subwoofer med full kontroll av både<br />
lav- og høypass frekvensen uten å bruke laaaaange signalkabler<br />
for å gå om subwoofrens ofte tvilsomme delingsfilter!<br />
Og kvaliteten av denne<br />
løsningen er etter min<br />
ører såpass høy at det<br />
utvetydig hjelper stativhøyttalerne<br />
med den<br />
nederste del av bassområdet<br />
ved å redusere<br />
stress og forvregning<br />
ved høy lydstyrke.<br />
Vanligvis har jeg ikke<br />
våget dette, men latt<br />
lyden til stativhøyttalerene<br />
gå utenom delefilteret,<br />
og justert subbassen<br />
slik at den fyller opp<br />
helt nederst. Denne<br />
løsningen med et godt<br />
high-pass filter kan bety<br />
så mye selv i et vanlig<br />
stereooppsett, at P7 kan<br />
være et oppgraderingspotensiale selv for dere med en grei<br />
integrert forsterker fra før.<br />
I tillegg til å kunne kontrollere en eks<strong>tra</strong> sub, noe som kan<br />
bety en dramatisk lydforbedring, vil jeg tro at P7 lydmessig<br />
også er mer oppløst, dynamisk og fri for hørbare forvrengninger<br />
i forhold til de fleste innebygde linjetrinn.<br />
7 KANALER<br />
Så kommer jeg endelig til rosinen i pølsen; P7 har 2x7 analoge<br />
innganger for multikanal. Riktig nok er det kun snakk om<br />
ubalanserte innganger, men dette er et fornuftig kompromiss<br />
da de fleste SACD, DVD og BluRay multispillere nærmest<br />
utelukkende leverer det analoge linjesignalet single ended.<br />
Forforsterkeren konverterer imidlertid disse signalene til<br />
”balanserte” utganger, slik at man kan bruke XLR kontakter<br />
til effektforsterkerne, om man vil.<br />
Jeg har allerede skrytt av fremragende lydkvalitet, noe<br />
som også gjelder i multikanal. I tillegg er det usedvanlig<br />
enkelt å balansere også multikanalopptak både sideveis<br />
og mellom front- og bakkanaler. Og selvfølgelig er her et<br />
eget elektronisk delefilter for sub’en. Glitrende bra, og med<br />
mange smarte detaljer som overgår min favoritt multi kanal<br />
forsterker fra ARC (M-1) som imidlertid spiller enda større<br />
og flottere. Men langtfra<br />
med forbedringer som<br />
er i nærheten av den 4-5<br />
ganger høyere prisen på<br />
amerikaneren.<br />
Selv om du skulle<br />
foretrekke Electrocompaniets<br />
AW 180 eller<br />
andre effektforsterkere i<br />
ditt multikanal drømmeoppsett,<br />
vil jeg mer enn<br />
antyde at Parasound P7<br />
både betjeningsmessig,<br />
lydmessig og prismessig<br />
er en formidabel<br />
konkurrent til EC’s<br />
egen multikanal pre.<br />
Men så vet jeg heller<br />
ikke om noen annen<br />
analog multikanal<br />
forforsterker som kommer i nærheten av Parasound Halo P7<br />
i forhold til pris og bejeningskomfort, ja, selv som balansert<br />
2 kanals forforsterker har jeg problemer med å trekke frem<br />
seriøse konkurrenter.<br />
Jeg har derfor absolutt null betenkeligheter med å anbefale<br />
P7 om du ønsker å bygge et godt stereoanlegg med stativhøyttalere,<br />
og vil ha muligheten for fremtidig oppgradering<br />
med eks<strong>tra</strong> sub, eventuelt senere med opptil seks eks<strong>tra</strong><br />
kanaler. Dette produktet basert på ”gammeldags” analog<br />
teknologi er virkelig fremtidsrettet nesten uansett hvordan<br />
lydsignalene vil bli servert deg i fremtiden…
3 3 3<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
98<br />
<strong>Fidelity</strong> får kjeft for å være kritiske til Blu-ray videospillere.<br />
Men selv om bildet nesten bestandig er sensjonelt bra, så har lyden<br />
knapt holdt følge i alle formater. Med Marantz UD 9004 har vår drøm om en<br />
eneste spiller med det aller beste av digital lyd og bilde endelig gått i oppfyllelse!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Ingen blues for Blu-ray!<br />
Det var ikke så lite av en revolusjon da Sony lanserte<br />
den blå laseren i sitt Blu-Ray videosystem<br />
for et par år siden. Selv de sylskarpe fortekstene<br />
indikerte en kvalitetesforbedring som var<br />
betydelig. Også lydsiden var til dels betydelig<br />
forbedret, i hvert fall teoretisk. Men da det knapt fantes ekte<br />
high-end Blu-Ray spillere på markedet, var den resulterende<br />
lyden knapt så bra som vi tidligere hadde opplevd på eksklusive<br />
high-end DVD-spillere. Sistnevnte oppviste til gjengjeld<br />
dårligere videobilde på vårt mer enn 3 meter brede lerret,<br />
selv om det må sies at stadig bedre prosessorer maktet å gi<br />
forbløffende gode bilder med vanlig DVD-stoff.<br />
Men for å sukre pillen; vanlige DVD-filmer ble etterhvert å<br />
få kjøpt til en sang og en dans, mens Blu-ray utgaven gjerne<br />
kostet 3-4 ganger så mye. Men i virkelighetens verden var det<br />
altså umulig for oss high-endere å oppleve topp lydkvalitet<br />
OG tilsvarende superskarpt Blu-ray bilde på en musikkvideo<br />
eller konsertopptak, uansett hva vi var villig til å betale.<br />
2 SPILLERE?<br />
Løsningen for de fleste av oss, ble selvfølgelig å kjøpe, eventuelt<br />
beholde en high-end CD-spiller med eller uten SACD i<br />
stereo og/eller multikanal, for så å supplere med førsteklasses<br />
BluRay spiller fra de kjente aktørene til videoplatene. De<br />
beste og dyreste av disse BD-spillerene, vi snakker om pris<br />
opptil 20 K, har en lydside som er langt bedre enn akseptabel;<br />
på spillefilmer låter det ganske så fantastisk og med<br />
hørbart mer detaljering og dynamisk friskhet enn tidligere<br />
Dolby Digital og DTS. Og det var relativt sett enda mer imponerende<br />
lyd i de rimeligere spillerene rundt 4-5 tusen kroner.<br />
Massemarkedet hadde fått sitt.<br />
Men her var med CD enda ikke den storhet, tyngde og<br />
slam i dypbassen som vi high-endere kunne oppleve på<br />
dedikerte CD-spillere og high-end multispillere…<br />
Så kom de mange glimrende dedikerte BD-lydopptak fra<br />
norske 2L. Og vi hørte en renhet, oppløsning og detaljering<br />
som var helt fantastisk. Men samtidig hatet vi den mangel
på kropp og A-lyd som gjør musikken til en stor opplevelse,<br />
ikke en teknisk demons<strong>tra</strong>sjon av glitrende bra hi-fi. Vi fikk<br />
fremdeles ikke tak i storheten, trøkket og den presise separasjonen<br />
av direktlyd og den originale romklangen. Og slett<br />
ikke den ekstreme finkornetheten som gjør at den solfylte,<br />
bisvermende overtonestrukturen ikke forvandles til militante<br />
masseangrep på øregangene. Og vi fikk slett ikke tak i det<br />
vi ønsket oss mest av alt; den fantastiske kombinasjonen av<br />
mykhet og krispet i et storslagent, men troverdig holografisk<br />
lydbilde på et grunnfjell av granitt.<br />
Jo, da, Denon A-1 i nr.41 tok syvmilssteg mot ekte high end<br />
både når det gjelder lyd og bilde, og siste ord er ikke sagt.<br />
Av ulike grunner fikk vi ikke jobbet tilstekkelig med den på<br />
kinoloftet i multikanal, mens stereo analogutgangene koblet<br />
opp mot referanseanlegget, knapt var helt på høyde med de<br />
bedre SACD-spillere vi har hatt i hus. Dette selv om det må<br />
innrømmes at de fleste av disse koster mer enn Denon.<br />
Flere testere ser også ut til å mene at digitalutgangen på<br />
Denon er klart bedre enn analogutgangene. Men det var i<br />
våre ører uansett et stykke igjen når det gjelder CD og SACD<br />
analogt ut i forhold til f.eks. den bare moderat dyrere multikanalmaskinen<br />
til Electrocompaniet. Men denne har altså<br />
ikke BluRay bilde...<br />
MARANTZ HIGH-END<br />
Syretesten for en high-end multimaskin er etter min mening<br />
avspilling av standard CD, eventuelt også SACD, i bare 2<br />
kanaler. Og det tok bare sekunder etter å ha satt på den første<br />
16 bits plata i referanseanlegget, for å oppfatte at lydbildet nå<br />
var større, fastere, krispere og med atskillig mer tyngde nedover<br />
enn det vi hittil har hørt fra multispillere, med eller uten<br />
Blu-Ray. Faktisk måtte vi tenke tilbake til den halv million<br />
kroners komboen til Esoteric for å kunne erindre en spiller<br />
med et så fantastisk grep om det musikalske grunnfjellet!<br />
Vi registrerte at PR-avdelingen prøvde å innbille oss at<br />
UD9004 var tuftet på Marantz SACD spiller som uten DVD/<br />
Blu-ray bilde pluss Blu-Ray lyd koster nesten like mye som<br />
denne multimaskinen. Vi hadde i hvertfall ingen tanker på<br />
at CD-biten skulle oppleves ikke bare like bra, men etter min<br />
oppfatning om mulig enda bedre i dypbass og grunntoneområdet.<br />
Selv om maskinen var testet både i Lyd&Bilde og<br />
i Hjemmekino, opplevde vi til og med at lyden ble stadig<br />
bedre ved ytterligere avspilling.<br />
Men om CD låt flott, med bare små nyanseforsjeller i<br />
toppen hvor noen av de aller beste –og mye dyrere- CD/<br />
SACD spillere er enda litt luftigere og mer detaljerte, så ble<br />
avspillingen av ulike SACD-innspllinger enda markant bedre<br />
lydmessig. Etterhvert begynner jeg å undres på om ikke<br />
SACD-formatet med muligheter for multikanal er den viktigste<br />
hindringen for å droppe all bevegelig digitalsavspilling?<br />
PURE DIRECT<br />
Men også det nye såkalte ”Pure Direct” Blu-ray lydformatet<br />
var overraskende bra; ikke uventet enda en smule renere og<br />
samtidig mer naturlig avslappet, men også betjeningmessig<br />
oppmuntrende ukomplisert og rimelig kjapt i bruk med sine<br />
enkle koder for ulike lag innsillingsformater. Men det aller<br />
viktigste var at CD-plater, og til og med SACD-platene, brukte<br />
mindre tid på å finne frem til korrekte formater før godlyden<br />
flommet ut av høyttalerne og kjælte med øregangene.<br />
Her var i alle formater en slags gylden ”halo” som lik et<br />
typisk ”beautyfilter” laget en myk softing av <strong>tra</strong>nsientene,<br />
men vi opplevde det langtfra som noe problem, men heller<br />
som et forsøk på å ta bort den siste rest av mekanisk råhet fra<br />
de fleste opptak.<br />
Også på alle andre områder opplevde vi denne råtunge<br />
spilleren som uvanlig raffinert og elegant med silkeglatt<br />
betjeningsomfort. Det er som å erindre min ungdoms damplokomotiv<br />
komme bulderende inn på stasjonen i forhold til<br />
Flytoget som nesten lydløst sklir inn på perrongen.<br />
Uansett, førsteinntrykket i referanseanlegget var helt uventet<br />
positiv. Ikke bare spilte det stort, flott og med solid tyngde<br />
og glimrende kropp; tross en anelse mangel på den helt<br />
sublime topp som man kun forventer på dedikerte spillere til<br />
minst dobbel pris, så var musikkopplevelsen om mulig enda<br />
bedre enn hva lyden i seg selv kunne tilsi. Marantz UD 9004<br />
låt simpelthen livsbejaende musikalsk langt utover det denne<br />
Blu-Ray grinebiteren hadde forventet. Selv uten multikanal<br />
og filmavspilling, hadde UD 9004 etter min mening vært et<br />
utmerket kjøp for oss high-endere.<br />
På KINOLOFTET<br />
Og oppturen fortsatte bokstavelig talt da vi slepte med oss<br />
denne tunge avspilleren 2 etasjer opp på loftet hvor den ble<br />
koblet inn på multikanalanlegget istedenfor Pioneer LX70.<br />
Jeg hadde ikke tanke for å gå inn i den komplekse menyen<br />
som likevel er lettfattelig å følge når man samtidig får opp<br />
et bilde via projektoren, men la inn et Blu-Ray opptak av<br />
Bruce Springsteen som jeg tidligere hadde opplevd som<br />
totalt uengasjerende tross 5 kanaler pluss sub.<br />
Jeg vil ikke påstå at bildet plutselig var mye bedre, jeg<br />
registrerte knapt nok noen forskjell med min noe aldrende<br />
JVC D’ILA projektor, men lyden var langt mer engasjerende<br />
med krispere rasp på horna og langt bedre stemmekvalitet<br />
enn tidligere. Det viktigste var likevel at den dynamiske<br />
99
3 3 3<br />
100<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
La Scala<br />
på Frogner<br />
Det er jo påfallende hvordan man husker<br />
enkeltbegivenheter hvor sansene står i<br />
sentrum – vi har vel alle blitt overveldet<br />
av syns og hørselsinntrykk som siden<br />
sitter som spikret. Og slike har det jo<br />
blitt mange av nettopp hos <strong>Fidelity</strong> i<br />
huset til Johan Halvorsen på Frogner.<br />
AV: SAM ROSS<br />
M en<br />
denne gangen var det altså på loftet – i<br />
redaktørens referanse hjemmekino – eller<br />
skal vi heller si – La Scala, Sidney Opera<br />
House og Metropolitan? Tid og rom reiser merket<br />
Opus Arte – Blu-ray!<br />
Vårt kommunikasjonsmiddel var av merke Marantz<br />
– i form av den fantastiske universalspilleren UD9004<br />
formidlet via Parasound og Response samt prosjektoren<br />
fra JVC. Ikke Matrix eller Avatar, ikke Indiana<br />
Jones eller Terminator, men derimot Svanesjøen, Nøtteknekkeren,<br />
Giselle, Aida, Ringen og En midsommernattsdrøm.<br />
Opptak direkte fra scenen med bortimot<br />
fiksert kamera – og så livaktig og detaljert at gåse-<br />
huden nærmest ble permanent! Vi var der – på de<br />
beste plassene, i de beste operahus i verden!<br />
Hjemmekino kan være fascinerende, og siden det er<br />
mer variert, mindre krevende, og mer sosialt enn musikklytting<br />
er det lettere å dele disse opplevelsene med<br />
flere. Kino er jo rangert som en sosial begivenhet for<br />
de fleste. Med Blue-ray er et nytt nivå oppnådd – og<br />
for et potensiale! Jeg har hatt stor glede av Benoit<br />
Jacquots filmatiserte Tosca på DVD – en fabelaktig<br />
film. Men DVD på et godt sammensatt budsjettanlegg<br />
til 30 kilokroner og 42 tommers LG når ikke opp<br />
overhode. Når du hører overturen fra orkestergraven<br />
under gulvet på Kinoloftet – når folk beveger seg<br />
rundt på den enorme scenen foran deg og lyd og bilde<br />
smelter totalt sammen til den perfekte illusjpnen av<br />
å være DER – da er du ikke i tvil om hvor framtiden<br />
befinner seg. CD er kanskje død – leve CD! Blu –ray og<br />
alle formater i mellom byr på skjellsettende begivenheter.<br />
Med en spiller som Marantz DU 9004 har du<br />
sikret deg selv tilgang på alle formater for resten av<br />
din egen fremtid!<br />
Livaktig ballett på kinoloftet.<br />
kon<strong>tra</strong>sten ar entydig bedre, inkludert en langt mer drivende<br />
rytmisk snert i kompet.<br />
Også applausen var forbløffende naturlig og levende, men jeg<br />
undret meg litt over at teknikerene ikke benyttet bakkanalene<br />
til denne, da romklangen og dybdeperspektivet ellers var utmerket,<br />
om enn litt forsiktig. Det tok altså litt tid før det demret<br />
for meg at jeg hadde avspilt konsertvideoen i stereo. Og uten<br />
sub! Tidligere testere hadde tydeligvis skrudd av de analoge<br />
utgangene på DVD og Blu-Ray, dette selv om det skulle vise seg<br />
at SACD uansett fremdeles fungerte også i surround.<br />
SIGNALKILDENS BETYDNING<br />
Igjen indikerer dette at signalkilden er undervurdert når<br />
det gjelder opplevelsen av ”storhet”, inkludert solid bass,<br />
pluss tredimensjonal dybde i lydbildet. Med kraften fra<br />
Marantz UD 9004, var konsertlyden på kinoloftet med Bruce<br />
Springsteen og stativhøyttalerne Respons Grande totalt<br />
sett bedre i 2 kanaler og uten sub enn hva jeg tidligere har<br />
opplevd i 5.1 lyd med en meget anerkjent Blu-Ray spiller av<br />
annet merke!<br />
Samtidig fikk jeg for første gang det fulle utbytte av de<br />
mange glimrende opptak som norske 2L har gjort i full surround.<br />
Og vi mener surround, dette utskjelte begrepet som<br />
jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Jeg forlanger simpelthen<br />
å få artistene foran meg, gjerne med en senterkanal som gjør<br />
”sweet spot’en” i sitteposisjon mindre kritisk, men absolutt<br />
«Enten jeg avspiller 2 kanal eller<br />
multikanal så blir det sjokkerende<br />
naturlig lyd fra orkesteret på<br />
de mange opera- og balletvideoer<br />
som tilbys for en billig penge»<br />
uten annet enn romklangen i bak/sidekanalene. Dette gjør<br />
forøvrig kravene til de eks<strong>tra</strong> bakkanalene noe enklere, og<br />
dermed rimeligere. På samme måte som mangelen av egen<br />
senterkanal gjør livet mye lettere også økonomisk, selv om<br />
man da bør sitte mer sentrert foran lydbildet.<br />
Men selv om 2L er råflinke til å utnytte store konsertsaler til<br />
å skape et fenomenalt rom og klangmessg storhet på selv ganske<br />
enkle opptak, har de valgt å utnytte samtlige kanaler maksimalt<br />
i flere konsertopptak med kammer- og symfoniorkester.<br />
Lytteren får da et lydbilde slik som bare dirigenten vanligvis<br />
opplever musikken. En helt unaturlig opplevelse, selvfølgelig.<br />
EVENTYRLIG BRA!<br />
Hittil er det vel bare vår egen Tore Dag Nilsen ved prøve-<br />
lytting på 2 L’s eget multikanalanlegg, som har vist noen<br />
særlig begeistring for denne kunstige presentasjonsformen.<br />
Hvis man da ikke respekterer visse amerikanske musikk-<br />
spesialister som en rekke ganger har nominert 2L<br />
innspillinger til å være blant verdens beste!<br />
Og med 5 like Respons Grande pluss stor sub via Parasound<br />
Halo elektronikk og Marantz UD 9004 som signalkilde,<br />
låt nå skryteplata både fra 2L og Denon (med bare 2L<br />
innspillinger på Pure Direct)) eventyrlig spennende med norske<br />
artister og komponister som får uvanlig stor utbredelse og<br />
anerkjennelse!<br />
Jeg tviler likevel fremdeles på at dette med surround vil slå<br />
an i særlig grad; husmorforeninger i alle land har forlengst<br />
slått seg sammen mot løse ledninger og mange, store høyttalere<br />
i finstua. Så hvor mange loft, garasjer og kjellerstuer<br />
finnes det der ute til et egnet underholdningsrom?<br />
Men det låt nå uansett imponerenede bra også med akustisk<br />
musikk i mange kanaler på kinoloftet, helt uten denne<br />
litt ”harry” teknolyden jeg tidligere har reagert på. Og på mer<br />
vanlige opptak fra opera og ballet, var det hårreisende virke-
lighetsnært. Man kunne ”høre” virkelige personer sitte<br />
i orkestergrava under filmlerretet og <strong>tra</strong>ktere sine instrumenter.<br />
Du tror det ikke før du hører det…<br />
Jeg har derfor ikke noe problemer med de som mener at<br />
surroundlyd i store rom mer enn kompenserer for ytterligere<br />
bass og raffinement i et enda bedre stereoanlegg til samme<br />
pris. Jeg vil påstå at det aktuelle lytterommet er en viktig del<br />
av denne evalueringsprosessen. Et dårlig akustisk rom har<br />
mest å tjene på multikanal til musikken. Med et bra rom må<br />
man etter min mening gjøre visse smarte grep for å få full<br />
valuta for pengene med mange kanaler. Betydelig interesse<br />
for film, er en av insitamentene. Glimrende Blu-Ray spillere<br />
helt oppe i super high-end klassen, slik som denne Marantz<br />
UD 9004, er en annet.<br />
På den andre siden gir denne uansett så glimrende lyd, at<br />
mange vil være kjempefornøyd med bare 2 gode kanaler til<br />
musikken! Ingen surround jeg har opplevd har gitt meg en<br />
like magisk følelse av tredimensjonalitet som et godt opptak<br />
i bare 2 kanaler. Men da bare i ”sweet spot” midt mellom<br />
høyttalerne, selvfølgelig….<br />
NLE 22 RIAA Amplifier<br />
Her er RIAA-en, som opfylder<br />
alle behov og koster mindre<br />
end mange gode pick-uper!<br />
Alt indstilles nemt og præcist<br />
direkte på bagsiden. Forsiden<br />
er designet tidløst og enkelt.<br />
Her mangler intet. Heller ikke<br />
referencelyd «fri af lysnettet».<br />
NLE 15 Audio Power Supply<br />
Her er strømforsyningen, som<br />
er 100% «fri af lysnettet». NLE<br />
15 overfører energi fra lysnettet<br />
uden at have direkte elektrisk<br />
forbindelse. NLE 15 skal ikke<br />
vedligeholdes. Kombinationen<br />
NLE 22 og NLE 15 leverer ren<br />
referencelyd «fri af lysnettet».<br />
NLE 22 RIAA Amplifier er komplet - helt komplet!<br />
Passer til alle pick-uper. Pick-up modstand: 10 Ohm -<br />
47 kOhm. Forstærkning: 40 - 80 dB. (100µV - 10mV).<br />
Pick-up kanalbalance. Dual mono i hele elektronikken.<br />
Helt ny kraftfuld ubalanceret og balanceret udgang.<br />
NLE 15 strømforsyning «fri af lysnettet» medfølger.<br />
NLE 22 har nem indstilling af alt på bagsiden og lyd<br />
«fri af lysnettet». Vi mener, at NLE 22 er den bedste<br />
RIAA forstærker der kan købes og prisen er rimelig.<br />
Du kan læse mere på internettet.<br />
Salg til Norge og Island<br />
www.proconsumer.dk<br />
Salg til Sverige og Danmark<br />
NLE Tlf.: +45 45 88 44 12<br />
KONKLUSjON<br />
Helt uventet opplever jeg denne Marantz UD 9004 multispilleren<br />
med Blu-ray som en nesten avgjørende vktig årsak<br />
til at snurrbar digitalsavspilling enda ikke er moden for<br />
skraphaugen. Det nærmeste denne CD, SACD, Pure Direct<br />
Blu-Ray i 2 kanaler og 5,1 kanaler og DVD/Blu-Ray videoavspilleren<br />
kommer bisettelse, må være orkestergraven!<br />
For enten jeg avspiller 2 kanal eller multikanal så blir<br />
det sjokkerende naturlig lyd fra orkesteret på noen av<br />
de mange opera- og balletvideoer som tilbys for en billig<br />
penge. Også bildekvaliteten er selvfølgelig bra, men der er<br />
vi forlengst bortskjemt med Blu-ray bilde også fra rimeligere<br />
maskiner som er sjokkbra. Så vi lurer på om vi trenger<br />
enda nyere projektor for å oppleve forskjeller. Vår er mer<br />
enn et år gammel!<br />
Men det er altså lydsiden som er mest interessant for<br />
<strong>Fidelity</strong>, og da gjerne i bare to kanaler. Og dette er altså<br />
det beste vi har hørt fra en multimaskin, inkludert fjellstø<br />
bass og naturlig varm lyd med tilstrekkelig detaljering til<br />
å konkurrere med minst like dyre CD/SACD-spillere som<br />
hverken har bilde, Blu-Ray lyd eller multikanal.<br />
Mens Kinoloftet hittil har vært et stebarn på grunn av<br />
halvbra signalkilde i forhold til stereoanlegget i finstua,<br />
opplever vi en ny musikalsk vår her oppe. Og det også i<br />
kun 2 kanal som uansett er langt rimeligere enn hva vi<br />
er bortskjemt med. Kinoloftet blir dermed også vårt nye<br />
referansanlegg for utstyr i grenselandet til ekte high-end.<br />
Men først må vi selge unna litt duppeditter for å få råd til<br />
den kanskje viktigste biten på kinoloftet; multispilleren UD<br />
9004 fra Marantz.<br />
Pris: kr.49.990,-<br />
Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S<br />
Du har musikken<br />
Vi har teknikken<br />
N.L. Elektronik mener,<br />
at hvis man skal drikke<br />
vin af helt rene glas,<br />
så skal man også nyde<br />
musik på hi-fi anlæg,<br />
som lyder helt rent.<br />
Vi synes, at musikerne<br />
alene skal bestemme<br />
musikken og at teknik<br />
ikke er kunst. Teknik er<br />
naturvidenskab, som vi<br />
udnytter til at lave hi-fi.<br />
Jo før du køber NLE 22 RIAA Amplifier<br />
- jo længere tid får du glæde af den!<br />
NLE 22 RIAA Amplifier: DKK 14.800,-<br />
Prisen er en tilbudspris gældende i år 2010.
3 3 3<br />
kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:<br />
102<br />
JVC D’ILA:<br />
3Dimensjonal<br />
Like lite som man trenger surround lyd for å oppleve holografi, like<br />
lite må man ha spesialfilmer og 3D briller for å oppleve tredimensjonal<br />
dybde i bildet. Men projektoren må være som JVC D’ILA, fantastisk god.<br />
AV: KNUT VADSETH<br />
Det holder med super oppløsning,<br />
gnistrende dynamikk<br />
med rene farger og kullsort<br />
svartnivå for å skape illusjon<br />
av tredimensjonalitet i<br />
hjemmekinoen. Pluss en størrelse som<br />
nekter hjernen referanse til virkeligheten,<br />
gjerne ved utnyttelse av 2.35-1<br />
Cinemascope formatet som utnytter<br />
hele kortvggen og fyller hele synsfeltet<br />
med et kvalitetsbilde med Blu-Ray du<br />
knapt tidligere har sett maken til, selv<br />
ikke på de beste kinoer.<br />
Og velger du opera eller ballett<br />
videoer tatt opp i de store berømte<br />
lokaler som La Scala, Metropolitan eller<br />
Carniege Hall, er bildene så skarpe<br />
og dybdeeffekten så påtagelig, at du<br />
opplever orkestergraven og salen som<br />
”her” og i samme rom som deg, mens du<br />
opplever scenen som ”der borte” akkurat<br />
på samme måte som du fornemmer det<br />
i virkeligheten; midt mellom tusen lykkelige<br />
tilskuere for å oppleve essensen<br />
av flere hundre års musikk-kultur med<br />
verdens beste sangere og artister.<br />
MUSIKKVIDEOER<br />
Når jeg skriver dette har jeg nettopp<br />
opplevd 2 musikkvideoer, den ene en<br />
pop/jazzkonsert med trompetisten<br />
Chris Botti og ”venner” med bl.a.<br />
artister som Sting, Bacharach, Paula<br />
Cole,Gladys Knigt og Jill Scott. Jeg<br />
trodde lenge lyden bare var i stereo da<br />
fjernkontrollen fortalte meg at her ikke<br />
fantes andre musikklag, men reflekterte<br />
over hvor lite jeg savnet ”surround”.<br />
Med den helt fabelaktige lydkvaliteten<br />
i høyoppløst PCM sammen med et<br />
3 meters widescreen bilde, sylskarpt<br />
og med glitrende farger og fabelaktig<br />
dynamisk kon<strong>tra</strong>st, opplevde jeg både<br />
lyd og bilde med enorm dybdevirkning<br />
og tredimensjonalitet. (Det er forørvig<br />
forlengst bevist at et bilde til lyden gjør<br />
at du opplever lydkvaliteten som enda<br />
mye bedre enn uten dette bildet.)<br />
Så oppdaget jeg på coveret at man<br />
også kunne få full surround, men kun<br />
om man programmerte dette før start<br />
av hovedmenyen.(???) Det ble selvfølgelig<br />
enda mer romfølelse også lydmes-<br />
sig, men den viktigste tilleggsopplevelsen<br />
var heller det at man opplevde<br />
publikum i salen ikke bare foran seg,<br />
men rundt seg på alle kanter. Imponerende<br />
nok og med en økt opplevelse<br />
av tilstedeværelse, men musikalsk ikke<br />
avgjørende viktig, etter min mening.<br />
ILLUSjONER<br />
Den andre BluRay videoen var S<strong>tra</strong>uss<br />
sin Rosenkavaleren med Semper-<br />
operaen. Også i dette tilfelle var kombinasjonen<br />
stereo og stort bilde mer enn<br />
tilstrekkelig til å gi en tredimensjonal<br />
opplevelse av tilstedeværelse så realistisk<br />
at det rett og slett ikke var mulig<br />
– selv i absolutt i edru tilstand – å<br />
avsløre noe med lyd og bilde som ikke<br />
var 100% virkelighetstro. Det er faktisk<br />
litt skummelt når sansene forteller deg<br />
andre ting enn hjernen...<br />
I åpningen av 3dje akt i en fabelaktig<br />
kulisse fra en kjellerrestaurant, ble<br />