Dansk special: X-tra sider - Fidelity

audiofidelity.no

Dansk special: X-tra sider - Fidelity

2/2010 8. årgang

43

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-

INTERPRESS NORGE

returuke: 13

Skandinavisk High-End magasin

Dynaudio

Consequence

Vinylrøverkjøp:

VPI ClassIC

Nye budsjettreferanser:

Dali og Hegel

Kinoloftet: 3D lyd og bilde

Dansk special: X-tra sider

Densen • Dynaudio • Dali • Dansk rørpre • Danske skribenter

Godt norsk • Skeive skiver • Blanda aukustiske drops •

Hi-fi kronikk • Hjemme hos • Sec. opinion • Anmeldelser


Skandinavisk

hi-fi

Danmark, Sverige og Norge er betydelige

aktører på vedensmarkedet når det

gjelder toppkvalitets musikkanlegg. Over

hele verden oppleves den typiske skandinaviske

”sound” som naturlig, ærlig og

ufarvet. Det er derfor neppe tilfeldig

at den betydelige danske høyttalerprodusenten

Dynaudio i store reklameoppslag

omtaler seg som ”de ærlige dansker”. Deres siste modell

Consequence pryder forsiden av dette Fidelity og får betydelig oppmerksomhet

også inne i bladet. Den er da også lydmessig det flotteste

og noe av det ærligste vi har hørt. Størrelsen er imidlertid et problem,

men ikke for Trond Torgnesskar som i sin ”second opinion” innrømmer

at han uansett ikke har råd til en så rådyr musikkgjengiver!

Men danske høyttalerprodusenter gir seg ikke så lett, og fra Dali

opplever vi den kanskje ”beste” minimonitoren vi har hørt på denne

siden av titusen norske kroner. Begge benytter råelementer hvis teknologi

i utgangspunktet nedstammer fra 60-tallets SEAS i Moss. Som igjen

ble startet av en herr Madsen fra Danmark!

Begge disse artiklene og flere andre artikler om danske produkter, eller

utstyr fra danske importører, var planlagt i god tid før vi fikk vite at

kollega High Fidelity gav opp videre drift. Hi-Fi stormakten Danmark

var uten eget blad!

Fidelity var nesten ferdig da vi ble kontaktet av flere av de gamle

High-Fidelity skribentene som gjerne ville skrive for oss. For å få til

dette, besluttet vi derfor å utvide sideantallet. Men også for å trykke

det i et betydelig større antall enn før. Vi prøver simpelthen å øke vår

utbredelse i Danmark nå som det ikke lenger er noen tær å tråkke på.

Tvert imot håper vi at både tidligere medarbeidere, som vil skrive på

sitt morsmål, pluss de mange danske hi-fi entusiaster, vil ha glede av

dette. Også for andre lesere vil dette være veldig positivt da det kan

sikre fortsatt stabil drift av Skandinavias største hi-fi blad.

I dette bladet vil du derfor finne artikler på alle tre skandinaviske

språk! Men siden bladet har sin opprinnelse i Oslo, blir de fleste artikler

skrevet på norsk. Vi vet at mange i Sverige ville kjøpe Fidelity om vi

oversatte det til svensk og har derfor dette til kontinuerlig vurdering.

Dansk og norsk skriftlig burde være mye nærmere hverandre sprog/språkmessig,

men vi har allerede sett noen leserinnlegg på internett

i Danmark hvor man uttrykker skepsis til å lese norsk. I fremtiden

tror vi uansett at langt flere artikler vil bli skrevet på dansk.

Men vi har allerede tusen lesere i Danmark som ikke opplever dette

som noe problem. Og vi må uansett sette tæring etter næring. Hver

eneste utgivelse av Fidelity har sitt eget regnskap slik at vi er sikret et

overskudd – lite men godt – FØR vi går i trykken. Det er i praksis

annonsørene i det enkelte land som bestemmer hva som videre skjer.

Vi vil uansett bli flinkere til å innhente relevante priser fra både

Danmark og Sverige for å ta mer på alvor at Fidelity faktisk er et

SKANDINAVISK hi-fi og musikkblad. Vi har mange planer, men det vil

ta enda litt tid før vi har skapt det skandinaviske hi-fi og musikkblad

som vi drømmer om.

Men vi drømmer!

Mvh

Knut V, red. og utgiver

Ansvarlig redaktør

Knut Vadseth

knuvadse@online.no

Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24

Skribenter i dette nummer

Gunnar Brekke

Rolf Inge Danielsen

Jan Myrvold

Tore Dag Nilsen

Stein Arne Nistad

Håkon Rognlien

Sam Ross

Trond Torgnesskar

Knut Vadseth

Dansk redaksjon

Kurt Lassen

Jan Nielsen

Kenneth Pilegaard

Foto

Knut Vadseth

Grafisk design

Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80

www.ideverkstedet.no

Trykk

Printall

Annonseavdeling

Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)

Annonsemateriell

annonse@ideverkstedet.no

Kontakt redaksjon

post@audiofidelity.no

Diskusjonsforum

www.audiofidelity.no

Abonnement service:

MediaConnect AS

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01

fidelity@kundetjeneste.no

Etterbestilling av tidligere utgivelser:

www.audiofidelity.no

post@audiofidelity.no

Tlf: 22 44 38 12

Etterbestilling av artikler som PDF:

Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post

Oppstart kr. 100 pr. blad.

kristin@ideverkstedet.no

Utgiver

Forlaget Fidelity AS

Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo

ISSN 1503 4291

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver.

Denne bestemmelse gjelder også enhver form for

elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på

bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

www.audiofidelity.no

3


4

Innhold

43

nr 2/2010

6

Brev

12

Dynaudio Consequence

Ultimate Edition

22

Sec. op. Dynaudio Consequence

24

Mc Intosh MC 75

effektforsterker og C 22 pre

28

Besøg hos Densen

32

Gruppetest:

Dansk, norsk eller svensk?

38

Marantz Pearl integrert

forsterker og SACD spiller

46

Lamm L2 Reference rørpre

48

Sec. op: Ypsilon cd-spiller

50

VPI Classic

30 års jubileumsmodell

53

Oppbygning VPI Classic

54

Geneva Sound System Model S

56

Musikkomtaler: Godt norsk


58

Musikkomtaler: Skeive skiver

62

Musikkomtaler:

Blanda aukustiske drops

64

Musikkomtaler: Audiofil støy?

66

Hi-fi kronikk:

Kone till en HiFi nõrd

68

Med kost og spand:

Forårsrengjøring

70

Budsjett:

Dali Mentor Menuet minimonitor

74

Budsjett:

Hegel H100, integrert forsterker

76

Usher Audio Dancer Mini One

80

Anmeldelse af

LFD Audio Zero LE mk.3

84

Hjemme hos Runar

88

Thorhauge Audio pre+RIAA

92

Kinoloftet: 3D lyd og bilde

104

Neste nummer

5


6

Brev til

Hej Knut – Godt nytår!

Jeg har med stor interesse læst om årets anlæg 2010 (Sony

SACD XA5400ES + Hegel H100 + B&W CM9), og sammenlignet

det med beskrivelsen af årets anlæg 2009 (Aura

Note + PSB Imagine T).

I beskrivelsen af Aura Note blev der sagt at det var tæt på

high end, og det samme siges om årets anlæg 2010, så

jeg er nysgerrig efter at få at vide, hvad der mangler i

årets anlæg 2010 for at det i jeres øjne ville berettige til

betegnelsen high end, eftersom det jo næsten er dobbelt

så dyrt som 2009 anlægget.

Derudover er jeg nysgerrig efter at få at vide 1) hvad mener

I er de største svagheder ved det samlede nye årets anlæg,

og 2) hvad er dette nye anlæg henholdsvis bedre og

dårligere til, om noget, i forhold til sidste års?

Jeg vil se meget frem til dit svar, for det kan blive afgørende

for hvilket af de to setups jeg vil gå efter. Jeg har allerede

lyttet til Aura Note, omend med højtalere fra Penaudio

og System Audio (som jeg fik at vide ikke på nogen måde

skulle stå tilbage for PSB), og var meget imponeret af

specielt gengivelsen af akustisk musik, men jeg syntes at

der manglede noget bas og tryk på især den hårdere musik

(metal). Ved samme lejlighed lyttede jeg til Hegel H100,

men den var ikke spillet til og imponerede mig, sandsynligvis

derfor, ikke. Det letteste ville selvfølgelig være om jeg

selv kunne lytte til de to samlede “årets anlæg” lige efter

hinanden, men det er desværre ikke muligt her hvor jeg

bor, så jeg vil støtte mig meget til hvad du skriver.

De bedste hilsener

Martin fra Danmark

Hei Martin!

Jeg synes selv det skulle ha vært gøy å hørt disse side ved

side, men det blir det neppe anledning til. Forskjellen er

nok ikke all verden lydmessig, hvilket mer enn indikerer

at hi-fi, som i begge disse tilfellene er helt i grenselandet

mot seriøs high-end, begynner å låte stadig mer korrekt,

og dermed også likt.Men PSB’ene var en viktig del av

Aura Note analegget! (Den siste Dali Menuett kan være

et alternativ om du ikke får tak i PSB i Danmark)

Den største forskjellen mellom disse anleggene er selvsagt

mulighetene til å spille høyt i store rom. Årets anlegg er jo

mye større, på alle måter. Selv om vi var sjokkert over lydkvaliteten

på Aura Note, er jo dette er mindre anlegg med

gjennomgående langt mindre krefter. Likevel hadde dette

et god tredimensjonalitet og detaljering, mens kombinasjonen

Sony, Hegel og de store gulvstående B&W høyttalere

vil gi enda mer trøkk i større rom, ikke minst i dypbassen.

Men begge er glimrende og vel verd pengene.

Jeg tror også at begge er veldig vellykkede kombinasjoner

som det ville være nærmest uråd å finne frem til på egen

hand. De respektive komponentene er jo fra ulike leverandører

og har vel knapt nok vært koplet sammen før de

– ikke helt tilfeldig – kom under samme tak hos Fidelity.

Mvh

Knut

Peak eller Respons?

Hej Knut!

Gillar Respons högtalare men är nyfiken på Peak Consult

Incognit X.

Lyssnar på allt utom klassiskt och jazz.Respons Grand Artist

D 60-65000 sek eller Incognito X begagnad 83 000 sek.

Förstärkare blir troligen Krell 400 xi

Vänligen Fredrik Lidén,

Sverige

Dette blir uansett et flott anlegg, men aller best på jazz og

klassisk???Klangbalansen på disse høyttalerene er ganske

like, også alle andre parameter, så du kan neppe gjøre noe

dumt da det synes som du har funnet din lydsignatur. Som

du vet er undertegnede veldig fornøyd med Respons, men

dette er jo ren synsing som alle kan bedrive uten at du skal

ta det som noe facitsvar.

Mvh

Knut

Hei Fidelity!

Vet ikke om jeg skal smile, eller gråte. Det siste, fordi

danske ”ærverdige” High Fidelity har lagt ned bladet sitt.

Det andre – smile – fordi jeg til nå ikke har fanget opp en

eneste kommentar om nedleggelsen. Det må jo bety at

savnet ikke kan være så stort, selv om jeg selv savner det.

Vel, jeg savner mest det gode gamle danske bladet, slik

det var før de begynte å fatte interesse for PC-lydkort,

TV-skjermer og billigst mulig hi-fi apparater. Fremfor den

oppgaven de hadde som blad tidligere, ved at de vedlikeholdt

og fremmet hi-fi interessen med produkter over

Elkjøp-nivå. Kan være flere mener som meg, med påfølgende

lite interesse for bladet de siste årene. Noe som jeg også

(motsatt) tror gjenspeiles i form av vårt eget norske Fidelity,

som til tross for å bli dømt ned av alle forstår-seg-på-folk

viser de har livets rett. Jeg kan heller ikke la være å tenke

på de hundrevis av innlegg som til nå er postet på nettet,

hver gang det utkommer en ny utgave av Fidelity, med alt

fra halleluliarop til slakt uten bedøvelse.

Mens når selvste High Fidelity blir borte fra bladhyllene,

nei da er det ikke en eneste en som en gang gidder å

kommentere det… Konklusjonen må jo bli at Fidelity

engasjerer! Bra, for ingen av oss har hi-fi som interesseområde

fordi vi må, men fordi vi har lyst.

Jeg, og trolig mange med meg, vil trolig håpe på at Fidelity

nå utvider horisonten. Og i praksis er med på å dekke bladtapet

etter HF´s bortgang i Danmark og Sverige. Konklusjonen

må bli; fortsatt takk for at dere gidder lage Fidelity for

oss ”raringer” med hi-fi som interesseområde! Samtidig

som jeg vedder en sixpack Tuborg og Pripps på at mange

likesinnede i vår naboland nå i vesentlig større grad vil lese

Fidelity fra steinrøysa Norge!

Bjørn Magnussen

Nesodden


Veien videre

for Fidelity

E tter

42 år i bransjen har dansk-svenske HIGH Fidelity

lagt ned sin virksomhet. Det er trist når en slik bauta

i det skandinaviske hifimiljøet blir borte. Dette er vel

også en indikasjon på hvordan det står til med bransjen

– i Sverige og Danmark i særdeleshet.

NYE SKRIBENTER.

For Fidelity ser vi dette som en mulighet til å ekspandere

og i ennå større grad leve opp til vårt mål om å bli et

samlende ”Skandinavisk High-End magasin”. Med HIGH

Fidelity borte er Fidelity det eneste gjenværende skandinaviske

magasinet med fokus bare på lyd og musikk.

Vi rekrutterer de beste skribentene fra HIGH Fidelity

og håper at så mange som mulig blir med på laget. Dette

Fidelity #43 er derfor utvidet for å kunne ha ekstra fokus

på danske produkter.

STøRRE DISTRUBUSjON.

Med reforhandlet avtale med Interpress som distrubuerer

Fidelity i alle de tre skandinaviske landene blir bladet en

vesentlig større aktør. I Danmark og Sverige vil bladene bli

lagt ut i alle de kioskene som tidligere solgte HIGH Fidelity.

Dette betyr at antall Fidelity som legges ut til løssalg i disse

landene øker vesentlig. Videre øker Narvesen antall utsalgssteder

i Norge, så vi har totalt økt opplaget vesentlig for å

møte etterspørselen. Vi har også flere kampanjer gående,

slik som den avfotograferte vindusutstillingen i Oslo’s

mest beglodde vindu.

FLERE UTGIVELSER.

Med muligheten til å selge flere blader benytter vi anledningen

til å øke antall utgivelser i året fra 6 til 8. Dette

innebærer et nytt Fidelity hver 6. uke. For å få dette til

å fungere er dette Fidelity #43 bli fremskyndet noe,

og senere blader kommer med kortere mellomrom.

De som har årsabonnement, vil få sine 6 blader, mens nye

abonnenter i løpet av kort tid vil betale for 8 nummer.

Vi forsøker foreløpig å unngå noen drastisk prisøkning

nettopp ved å øke opplaget ved bedre distribusjon i hele

Skandinavia. Dette håper vi kan generere flere annonser i

dette spleiselaget mellom kjøpere og selgere av topp utstyr

for å få enda mer glede av musikken. Men på grunn av

høy porto må vi avslutte vår kampanjepris i Sverige og

Danmark både for løssalg og abonnement.

Men fremdeles vil vi være bare litt dyrere, men mye

bedre, akkurat som de musikkanleggene vi skriver om…

Kv

Fidelity fremover

Registrer leders beretning med en mulig bekymring..

(ref nedleggelse av H.F)

Tro meg Knut, hadde jeg hatt fasiten på hvordan eksistens

grunnlaget for ett troverdig hifi magasin skulle være så

hadde jeg startet et selv…

Tror du er inne på noe, skriv gjerne om mere musikk. Men,

da tror jeg du må ansette nye skribenter som skriver slik

”ungdommen”(nye intressenter) ønsker, samt å beholde

den ”gamle”kjernen intakt(for oss ”nerdene”) Og dette

gjelder i høyste grad også for test av nye produkter.

Skal du fenge ungdommen, er det viktig at skribent

”taler”samme språk. Hva med å utvide feltet til også å

inkl. bilde, test av TV. (uten å gå L&B i næringen..) inkl

musikkdvd i bladet, om så antall sider må økes, likedan

prisen…?

Berømmer innsatsen deres og ønsker dere alle

ett riktig fidelity godt nytt år !

Mvh GeirB

Hej Knut

Tak for et rigtigt godt magasin. Jeg har en lille bøn:

Jeg læser ofte jeres produktanmeldelser, hvor I ofte beskriver

musikken I har lyttet til undervejs. Men når jeg så senere

lige skal finde musikken (som jeg måske ikke helt kan huske

hvad hedder), har jeg svært ved at finde notatet i teksten.

Har I mulighed for at high-light’e (med fed eller farvet

skrift, farvet boks omkring, eller andet) tekststykker i

anmeldelserne, hvor den lyttede musik indgår - eller

have en faktaboks hvor kunstnere/tracks er nævnt.

Det er altid dejligt at støde på ny, ukendt musik,

man kommer til at påskønne.

Fortsæt endelig med Skandinaviens bedste hifi- (og musikmagasin).

PS: Kunne det være en ide med samme fokus på danske/

svenske musikudgivelser, som I har på de norske udgivelser

(nu I jo er Skandinaviens bedste...)?

Med venlig hilsen

Jesper

Hei Jesper!

Jeg er redd at vi i testesammenheng ofte spiller noen av

de samme platene igjen og igjen, nettopp fordi vi kjenner

dem og vet hvordan de låter på annet utstyr. Men når

det kan være relavant, synes jeg det er en god ide. Og ja,

det bladet du nå leser er mer ”dansk” enn før. Og det er

selvfølgelig ikke helt tilfeldig. Sammen med flere medarbeidere

fra tdligere ”High.Fidelity” ønsker vi å bli et best mulig

tilbud for high-end entusiaster i både Danmark og Norge.

Og selvfølgelig også Sverige, men der har vi litt større

sprogproblemer og må på sikt eventuelt lage en egen

svensk utgave. Men først får vi se hvor godt vi blir mottatt

i ditt land...

mvh

Knut V.

Fidelity Index 2010 ligger nå ute på

www.audiofidelity.no

7


3 3 3

8

Electrocompaniet får kjempeomtale:

VIkIngEnE

Norske Electrocompaniet får glimrende omtale av

vedens ledende hi-fi blader i England og USA

Den opprinnelige Two Channel Ampliwire fra Norge, ble for

en generasjon siden genierklært i amerikanske high-end

blader som verdens beste transistor effektforsterker, tross

sølle 25 watt som var noe lite til å drive datidens tungdrevne

høyttalere. Også dengangen var skepsisen stor her hjemme til at

norske produkter kunne måle seg med de beste utenlandske, og

den siste tidens glimrende tester av velkjente EC-produkter, har

nok også forundret endel high-endere som villig betaler mye mer

for spesielt amerikanske toppgreier.

Pussig nok er det ikke ”verstingen” NEMO som får all oppmerksomheten,

den er det norske Lyd&Bilde som endelig oppdager

etter mange år på markedet, men det handler minst like mye

om den klassiske

120 watteren i ulike

varianter, og nå sist

med den steingamle

AW 180

moniblokker som får forsiden og hovedartikkelen i julenummeret

av det respekterte Absolute Sound fra USA (se bildet).

Anthony H. Cordesman tester her et ”high-end” system med

den rimelige ECC-1 CD-spiller, den rimeligste 4,7 forforsterkeren

pluss de velkjente monoblokkene AW 180 som de mer typisk

high-end aspirerende og dobbelt så dyre NEMO er basert på.

Vi snakker derfor om utstyr som er ganske rimelige i Noge og

resten av Skandinavia, og mener faktisk at 180-watterne hadde

fortjent toppladeren og 4,8 (og aller helst DP pre som EC også

leverer!) for optimalt resultat.

Likevel berømmer Cordesmann hele systemet som særdeles

er tilbake!

musikalsk og realistisk, og med en nærmest ”røraktig” mellomtone.

På tross av en ganske stiv pris i forhold til den norske,

slår han fast at særlig AW 180 er en usedvanlig bra high-end

forsterker med fantastisk rom og total mangel på stressfaktor. Og

han berømmer ikke minst den kjellerdype bassen som han mener

er langt bedre enn det man kunne forvente i forhold til oppgitt

effekt.

I Norge er alle disse produktene, også AW 180, nærmest betraktet

som mellomklasse hi-fi utstyr. Testen i Absolute Sound mer

enn indikerer dette som ærlig og særdeles musikalsk utstyr i highend

klassen, og med AW 180 som noe av det beste man kan få

tak i om musikalsk ærlighet er kriteriet. Så strålende bra er testen,

at vi i Fidelity

føler at et fornyet

bekjentskap er

nødvendig, selv

om det som står

i siste Absolute Sound er særdeles tett på det Fidelity (og Audio)

skrev for mange år siden, inkludert det om ”rørklangen” som vi

har fått mye pepper for.

”En tilbakekomst i triumf” skriver Absolute Sound på sin forside

om norske Electrocompaniet.

Vi bare gratulerer med den mest oppisktsvekkende strålende

omtale vi kan huske å sett siden Audio Critic utropte Electrocompaniets

”Two Channel Ampliwire” som verdens antagelig beste

transistor forserker. Klart vi norske hi-fi entusiaster er stolte!

«En tilbakekomst i triumf»

KV


Sakset fra Hi-Fi-sentralen:

Er distributørene feige?

Jeg fyrer av ei breiside mot to av de mest etablerte distributørene

i Norge. Dette er er på ingen måte en generell

kritikk av distributørene.

MEN...Sist gang jeg stakk hodet innom nevnte jeg at det

kunne vært spennende om de kunne få Fidelity til å teste et

produkt jeg vurderer å kjøpe. Svaret var noe overraskende:

”vi er skeptiske til å sende komponenter til test hos Fidelity

da vi synes testresultatene er så avhengig av de andre komponentene

i testanlegget”.

En annen distributør jeg snakket med synes måten

Fidelity hadde testet på var dårlig. Dette til tross for at

konklusjonen i testen var glimrende! Gratis reklame(?)!

Er ikke dette en feig innstilling? En ting er at dette er

delvis riktig. Men Fidelity tester ut ifra hva jeg forstår

komponenter i et referanseanlegg som de kjenner godt.

Dermed burde dommen i hvert fall gi en pekepinn. Videre

blir konsekvensen at de ved denne holdningen frarøver

kundene muligheten til å lese en annen lytteopplevelse enn

ens egen. Jeg bruker slike artikler som et supplement til

egen lytteopplevelse ved valg av komponenter.

Tintoretto

Selvfølgelig er enhver hi-fi komponent avhengig av de

andre produktene i kjeden for å komme til sin rett. Ingen

i hele verden kan høre på en forsterker uten å bruke både

signalkilde, kabler og høyttalere som alle har sin egen

lydsignatur. Derfor bruker vi velkjente ”referanser” i resten

av kjeden. Dette er produkter som burde være gode nok til

å slippe gjennom det aller meste, men som– enda viktigere

– er lydmessig så velkjente at vi kan subtrahere disse særtrekk

fra totallyden. Dette nettopp for å identifisere klangen

og de andre lydegenskapene fra det testede produktet.

Vi blir litt forbauset over at enkelte aktører er så fokusert

på å ”vinne” enhver test, at de etter å ha blitt en god

nummer 2 eller 3, straffer oss med skittkasting overfor

felles kunder (!) og at produktene deretter plutselig er

utilgjengelig. Ja, jeg synes det er feigt. Enda verre; jeg er

overebevist om at det er dumt for både leverandør, kjøpere

og oss i Fidelity som prøver å skape begeistring og glede

over de mange gode tilbudene som finnes der ute. Men

som nekter å være salgsvdelingens forlengede arm. Vi er

særdeles bevisst-for alles skyld- at vi representerer BÅDE

annonsører og lesere.

Mvh

Knut V.red.

Takk for eposten med spørsmål om å få bruke dette fra

hifisentralen. Det gleder meg at dere fatter interesse for

innlegget. Ja, dere kan godt bruke dette i neste nummer av

Fidelity.

Generelt synes jeg det er en stor styrke ved Fidelity at dere

er opptatt av hva Hi-fi-Norge mener. Det er sterke meninger

der ute hva angår bladet. Synes innlegget til Vadseth

i siste nummer er både betimelig og interessant. Hva skal

skje med Skandinavias eneste rendyrkede hi-fi magain?

Etter min mening trenger dere ikke gjøre så mye når det

kommer til markedstilpassning og kundesegment med

mindre nedgang i reklameinntekter tvinger dere til det.

Muligens kan flere gjesteskribenter bidra med spennende

variasjon. Hjemme hos - reportasjer kan også være en idé.

Eneste konkrete tilbakemeldingen jeg vil gi er at forsvarstaler

hver gang dere tester dyre produkter er unødvendig.

Fidelity er underholdning og sengelektyre. De som måtte

finne slike tester uinteressant kan bare ble tre sider videre.

Hva er problemet?

Hilsen

Eddie

Hei!

Hadde bare et spørsmål vedrørende reportasje fra

Hortenmessa i Fidelity.

Det var mye flott på utstillingen og skulle gjerne ha vært der.

Jeg savnet dog en omtale av standen fra Audio Media,

hørte at det var flott oppsett der med både Jadis og EAR.

Kan du ærlig gi meg en grunn til at nevnte utstiller ikke

ble nevnt med et eneste ord ?

Bjørn Kristiansen

Helt ærlig, det er da MANGE vi ikke omtaler da det ikke er

praktisk mulig . Som du med litt fantasi kan tenke deg, er

det også vanskelig å danne seg noe særlig oppfatning av

lyden de forskjellige steder på grunn av begrenset tid.

Husk at vi skal BÅDE lage reportasje OG være tilgjengelig på

standen for våre lesere. Og når det gjelder utvalg av bilder,

leverer jeg samtlige til layoutavdelingen, som plukker ut det

de synes kan være et passelig utvalg. Selvsagt overprøver jeg

dette om det er noe eller noen jeg spesielt vil trekke frem.

Men det er altså ingen spesiell grunn til at Audio Media ikke

ble nevnt denne gangen. Jeg prøver faktisk så godt det lar

seg gjøre – og så godt som jeg er istand til å huske – å

variere utvalget.

Knut V

Fidelity Index 2010 ligger nå ute på

www.audiofidelity.no

En unik sjanse til å skaffe seg et mesterverk i lyd og design.

Testeksemplaret av

ypsilon cdt 100

– selges i oppdatert versjon

• Digital utgang: spdif(75 ohm) rca

• Analog utgang: rca

• Analog current utgang:

ypsilon 5 pin connector

• Utgangs spenning: 2vrms

• Utgangs impedans: 2,5 kohm

• Dac chip 24bit non-oversampling

• Strømforbruk: typically 20w

• Mål: 400x120x400 (wxhxd)mm

• Vekt: 20 kgr

Se test og bilder i fi delity 42

Ta kontakt med Rolf: 41303842

Nypris: kr. 149000,-

NÅ kr. 95000,-

9


Fremtiden er Blu

I Fidelity de siste månedene har man skrevet om ”Blues for

BluRay?” og om hvor tregt utviklingen går. Den nye nesten

high end-spilleren fra Denon får også hard medfart, vel og

merke montert opp som CD-spiller. I begynnelsen virket det

også som man anbefalte high end-DVD-spillere (for eksempel

Electrocompaniet) i steden for Blu-ray.

Dette er helt utrolig. Man må være blind for ikke å se forskjell

på Blu-ray og DVD. Min Playstation 3 presentrerer mye

råere bilde enn min Bladelius DVD-spiller til 100 000 kroner.

Forskjellen er som natt og dag, som et plastanlegg fra Elkjøp

kontra et high end-anlegg. Blu-ray har virkelig bragt kinoen

hjem i stua til folk. Med en god 1080 p-projektor i ”heimen”

vil man aldri gå tilbake til DVD.

Når det gjelder lydkvalitet, er det heller ingen tvil; Blu-ray

vinner overlegent. Men det er selvfølgelig umulig å sammenligne

for eksempel DVD-spilleren fra Electrocompaniet til 60

000 kr med Denons Blu-ray-spiller til 40 000 kroner. Denonspilleren

er jo en filmkonge, mens Electrocompaniet glimrer

på musikk. Det som er viktigst er å se på er lydformatene fra

Dolby og DTS. De nye formatene er rett og slett mye bedre

enn DVD-lydformatene. Nei, det er ikke slik at en 1000 kroners

Blu-ray-spiller har bedre lyd enn en 60 000 kroners DVD-spiller.

Men sammenligner man en 80 000 kroners Blu-ray-spiller

(Goldmund) med en like dyr DVD-spiller blir det ingen tvil om

hvem som vinner lydmessig.

Det finnes ingen high end blu-ray-spillere, påstår Fidelity.

Dette er tull. Goldmund er kommet med to rådyre varianter.

McIntosh er også på banen. Dessuten fortalte Dieter Burmester

meg at han vil komme med en Burmester-spiller neste år. Primare

og Electocompaniet har også fortalt at de kommer med

spillere. Og flere vil komme til.

Spørsmålet er om du virkelig trenger en high end Blu-rayspiller

eller om man klarer seg med et brukbart drivverk som

for eksempel Sony 5000 ES (til 10 000 kroner) pluss en totalt

rå hjemmekinoprosessorer. Da står high end-produsentene

nærmest i kø, blant andre Classê, Krell, Cary og Theta. Dette

har man ikke forsøkt i Fidelity, og det forstår jeg ingenting av.

Bladet klager på jitterstøy, men mange av de rå prosessorene

gjør faktisk noe med dette. Derfor burde man forsøkt en slik

kombinasjon for å se om det ble high end-lyd.

I bladet Fidelity mener man også at utviklingen går tregt.

Blu-ray ble lansert juni 2006. Krigen mellom HD DVD og Bluray

ble avblåst januar 2008. Etter det gikk det kort tid før man

fikk den første Goldmund-Blu-ray-spilleren. Mange av high

end-produsentene kom også nesten øyeblikkelig med dyre

hjemmekinoprosessorer. Dessuten ser det ut som flere produ

senter kommer med spillere i 2010. Det er tre år etter

at Sony lanserte Playstation 3. Er dette tregt? Da CD-formatet

ble lansert, tok det årevis før man fikk noe i nærheten av en

high end-CD-spillere. Det gikk litt raskere da DVD ble lansert i

januar 1997. Men ikke i nærheten av det som skjer nå.

Jeg er enig med Fidelity at det koster for mye high end-

produsenter å få lisens både på HDMI, lydformatene og

Blu-ray. Men jeg er ikke enig med Fidelity som klager på at

kineserne får lage billig-Blu-ray. Det er bare bra! Billige spillere

- billig Blu-ray-plater. Vi ser allerede nå tilbudsplater til 70-80

kroner på internett. Dette vil også komme til butikker i Norge.

Dermed faller også Fidelitys argument om at Blu-ray-plater er

så mye dyrere enn DVD-plater.

Jeg håper at Fidelity i fremtiden vil se på Blu-ray som et

spennende format som gjør det SACD aldri klarte å gjøre;

nemlig få HD lyd ut til folket. Dette gjør at man får høy-

oppløst lyd som ikke bare er forbeholdt litt klassisk musikk og

litt kjedelig hi fi muzak. Jeg ser allerede nå at plateselskapene

gjør store fremskritt med sin konserter på Blu-ray. Det er blitt

mye bedre lyd og bilde på de nye konsertopptakene.

Og dette er det viktigste med Blu-ray: Når ”folk flest” får et

snev av ”high end” hjemme i stua, må faktisk plateselskapene

og filmstudioene ta hensyn til dette.

Derfor er fremtiden i mine øyne ”blu”.

Ståle W.

Hei Ståle

Vi er enige om at BluRay er strålende bra. Det jeg har

kritisert er at det ikke har vært mulig å få BÅDE det beste

bilde og den beste lyden fra anlogutgagene på samme

maskin. Og det har vært korrekt inntil nå med lanseringen

av Marantz multimaskin som er alt det jeg har drømt om.

Test bakerst i bladet! Det er mulig at Denon er like bra via

processor, men det har vi som spesialisert hi-fi blad holdt

oss litt unna. Mulig vi er for konservative på dette punktet.

Men jeg synes nok du har lest det jeg har skrevet som når

fanden leser bibelen…

Det gleder meg uansett at du er engasjert og står på for

bedre lyd og bilde. De fleste har dessverre ikke peiling på

alle den moroa de går glipp av…

Knut


jeg er sur!

Hr.redakteur:

Efter at have haft annoncer med i jeres blad, har jeg fået

henvendelser fra både Norge, og Sverige, mulige kunder

som afventer en test i nr 42. jeg har sagt til mine kunder at

de bør købe det norske Fidelity. Når jeg får at vide, at min

forstærker bliver testet i nr. 42, stoler jeg på det, at det er

dig der har det afgørende ord, kender jeg intet til, når jeg

laver aftaler, holder jeg det jeg lover, jeg tjekker mails flere

gange om dagen, da mine kunder forventer en god service,

hvilket jeg har ry for at levere, og gider i ikke bringe en

test, kan i stikke den skråt op, jeg klarer mig fint, på mit

gode omdømme.

PS. jeg skal ikke have flere annoncer med, og i kan opsige

mit abonnement, jeres ligegyldighed, og arrogance kan jeg

ikke bruge til noget.

Steen

Hei!

Du har jo allerede nevnt at din annonse fungerer ved at

du har fått mange henvendelser etter denne. Jeg vet ikke

i detaljer hva som har skjedd utenom de mail du har sendt

meg, det kan godt tenkes at det kan være ting å beklage

her, men jeg vet at både Gunnar og Håkon har brukt mye

tid på dine produkter. (Mer enn 100 timer!)

At jeg av ulike grunner utsatte en forøvrig glimrende test

av et av dine produkter til vårt ”dansk special” rett på nyåret,

kan da ikke være grunnlag for slike krasse reaksjoner?

Det med annonser får du ta op med Gunnar, vil du ikke ha

blader som du allerede har betalt for, får du henvende deg

til rette vedommende. Men når det gjelder testen av din

forforsterker, er det et redaksjonelt anliggende som ikke lar

seg påvirke av hverken trynefaktor eller annonsering!

Mvh

Knut Vadseth,redaktør og utgiver

Stå på!

Du har bare å fortsette i jobben Knut!

Du aner ikke hvor mye du og dine gleder i hverdagen!

Eneste jeg savner er at dere kunne vinkle litt mere på

”Olebrum” løsningen jeg og sikkert mange andre har pr.

idag. Da tenker jeg på dedikert high-end stereo i stua,

kombinert med full HD lyd og bilde i surround oppsett,

via prosessorinngang på stereo integrert. Dette fungerer

strålende hos meg, selv med rørforsterker! Og så må jeg

få oppfordre til test av Cayin A100T 2x100w integrert rørforsterker

(har altså prosessorinngang). Denne tror jeg

dere vil bli imponert over til skarve 22 000,- !

Trond Gulbrandsen

Hei igjen!

Jeg er selv veldig for bilde til lyd, men innrømmer at dette

stadig faller ut da det gjerne er det siste jeg skriver. Og plutselig

er bladet fullt. Men det hjelper godt å få litt drahjelp av

dere som vil ha denne type stoff, da det er nok av vinyl- og

hornelskere som er gode til å markere revir. En helt annen

ting er at hornhøyttalere funker glimrende til filmlyd. Og

gjerne også med rør slik som du selv gjør det. Vi skal sjekke

opp Cayin snarest.

Knut V

Savner Densen

Hei og takk for et utmerket og innholdsrikt hi-fi magasin.

Til nå har jeg vært sporadisk leser, men jeg må innrømme

at jeg har blitt imponert av både innhold, kunnskapsnivå

og lay-out. Såpass imponert at jeg nok blir fast kjøper/leser.

Også takk for ei ok nettside, hvor jeg har brukt store deler

av påska på å titte i tidligere utgitte nummere pr. pdffiler.

I nr. 10 fant jeg bl.a. en utmerket omtale av ”mine”

høyttalere, Audiovector Mi3 signature. Jeg har nylig byttet

ut mine trotjenere, et par Audiovector M3 super. Etter ei

tids fundering på oppgradering, fant jeg Mi3 signature på

bruktmarkedet, til en vettug pris. Dermed ble det handel.

For å si det enkelt; jeg er strålende fornøydd! Jeg har

Audiovector’ene kpolet opp med en klassisk integrert,

Densen DM10, og Densen 300XS cd-spiller.

På vinylsiden har jeg en Harman Kardon T60 som jeg ikke

klarer å skille meg av med. Jeg benytter Nordost red dawn

signalkabler, og høyttalerne fores via Nordost gold i bi-wire.

Biwiring av Mi3 signature gir etter min erfaring, et enda

mer luftig, nyansert og åpent lydbilde. Jeg skla etterhvert

eksperimentere med kabling, og ser ikke bort fra at jeg

kommer til å investere i en Diva på vinulsida.

Så til spørsmålene: Jeg har gjennomgått innholdsindeksene

for Fedility, men ikke funnet omtaler eller tester av noen

Densen-forsterkere., cd-spillere eller øvrige komponenter.

Er dette korrekt og i så fall hvorfor? Jeg har prøvd en del

forskjellig, inkludert Krell, Electrokompaniet, Hegel og

Abrahamsen’s siste, men fortsatt står DM10’eren i hylla

hos meg. Jeg har ike hatt fornøyelsen av å lytte til Densen’s

siste integrerte, men så snart det byr seg ei anledning...

Det finnes helt sikkert bedre forsterkeri der ute, men etter

min mening skal man bra langt opp i pris for å finne noe

som er vesentlig mer vellydende. Og holdbart. Jeg har ikke

hatt kluss av noe slag med Dm10’eren etter 10 års sammenhengende

bruk. Cd-spilleren er også lydmessig veldig

bra. Kvalitetsfølelsen på knapper, måten cd-skuffen kommer

ut på osv. er imidlertid under pari. Men lyden....

Så igjen: Hvorfor gir dere ikke Densen-produktene

oppmerksomhet i det ellers så utmerkede magasinet?

mvh. Vilhelm Willassen, Bodø

Hei!

Jeg trodde faktisk Jan Myrvold hadde testet et komplett

Densen-system i Fidelity, men jeg innrømmer at jeg ikke finner

det i indexen. Uansett; importøren Oslo Hi-Fi Center har

underlig nok ikke prioritert dette merket når vi har snakket

om potensielle testobjekter. Fidelity og andre hi-fi blader har

ikke noe KRAV på å få utlevert produkter til test, selv om man

skulle tro at produsent og importør ville kunne ha nytte av det.

Mvh

Knut V.

Dansk Fidelity?

Der går rygter om at Fidelity vil komme på dansk,

nu hvor High Fidelity er lukket. Er det rigtigt?

Godt nytår!

Venlig hilsen

Jan Ottesen

Nei, det kommer foreløpig kun en felles utgave, men de

danske medarbeidere fra tidligere High Fidelity vil fortsette

å skrive på dansk. Så får vi se hvordan det går…

Godt nytt år også til deg!

Knut V

11


3 3 3 Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

12


Ærlig!

En pall med 350 kilo høyttalere er

det største Fidelity har hatt i hus. Og

kanskje den flotteste lyden vi har hørt

med ekstremt dyp og slagkraftig bass

og et super raffinert diskantsystem

uten jåleri; en kjempeærlig danske!

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Lydmessig er dette kanskje den

”beste” høyttaleren vi noen-

sinne har hørt, i eget hus,

inkludert vår egen referansehøyttaler.

Det betinger riktignok

at man setter betydelig pris på

denne storhøyttalerens evne til å spille

høyt og rent med glitrende bra dynamikk

i et ekstremt bredt frekvensområde fra

17Hz til 30.000 Hz, målt innenfor pluss/

minus de sedvanlige 3 db. Og at man

pøser på med med gode forsterkerwatt

for å utnytte potensialet i den tungdrevne,

men samtidig høytspillende

kjempen som veier 114 kilo stykket og

måler 133 cm på de elegante metallføttene

skodd med solid gummi.

KjEMPESVæR

Og det er ikke bare den betydelig

høyden som både kan skremme og

imponere; også bredde og dybde på

henholdvis 43 og 63 cm, gir et visuelt

inntrykk som ruver i de fleste stuer. På

den brede frontbaffelen ser vi 5 høyttalere

i en ”omvendt” konfigurasjon

med den store 12 tommeren øverst, og

deretter en standard 6 tommers øvre

bass/nedre mellomtone som deler med

vanlig 6 db filter ved 300 Hz, mens 3

domer tar seg av øvre mellomtone og

hele diskantområdet med deling ved

1400, 2700 og 15000 Hz. Også disse

med et faseriktig førsteordens delefilter

på 6 db, en Dynaudio spesialitet.

En nærmere titt på kabinettet viser

litt overraskende at 4 av høyttalerne er

montert i et separat akustisk ventilert

kabinett, mens den alt vesentlig del av

høyttaleren består av to kabinetter for

den synlige12 tommeren.

Bak frontkabinettet

er det nemlig enda

et stort kabinett for

en innvendig montert

sekundær 12 tommer

som samvirker med

den synlige ved å skape

et ”uendelig” stort

kabinett i et såkalt

”compound” system.

COMPOUND

Istedenfor å bygge opp

et trykk med resulterende resonnans og

avrulling nedover, beveger den sekundære

bassen seg synkront med hovedbassen

som derfor ikke møter akustisk

motstand og dermed kan gå mye dypere

uten frekvensmessige ujevnheter. Dette

er en ekstrem kostbar og plasskrevende

løsning som har vært kjent i mange år.

Blant annet er noe tilsvarende brukt av

Linn og Respons på eldre topphøyttalere.

Dagens modeller fra disse er imidlertid

erstattet med ”vanlig” bassrefleks.

For prisen er ikke bare stor i forhold

til produksjonsutgiftene. Compound

systemet er også effektkrevende, samtidig

som det senker impedansen til det

halve; i dette tilfelle til 4 ohm med en

13


3 3 3

Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

14

følsomhet på 85 db. Teoretisk vil dette

kreve en økning av forsterkerkraft på

mer enn det dobble, om man skal få til

samme dynamiske overskudd som mer

vanlige høyttalere.

I praksis viser det seg heldigvis at

vår sedvanlige DP A-1 sammen med

Consequence oppfører seg helt som

forventet med hensyn til dynamikk og

fysisk overskudd, bortsett fra at bassen

entydig går dypere, og at man faktisk

kan spille noe høyere før man opplever

at lydbildet blir hardt og stesset, noe

som inntrer lenge før de fleste av oss

snakker om ”overstyring” og grov forvrengning.

Så før vi går videre, er det altså bare

å konstatere at det bare er den formidable

størrelsen og den like formidable

prisen som kan gi et noe blandet

førsteinntrykk…

FøRSTEINNTRYKKET

Det er langtfra enkelt å bære de 114

kilos høyttalerne i hus. Dette må også

langt på vei utføres av kun to sterke

personer på grunn av typiske dørbredder.

Derimot er de relativt greie

å ”vippe” på plass etter ”Aku-Aku”

metoden på grunn av føtter som står på

solid gummi og som ikke setter spor i

parketten. I motsetning til mange andre

high-end produkter, kan det nesten

virke som om den danske konstruktøren

er gift og bor i et møblert hjem!

Uansett, etter på ha fått høyttalerne i

hus, opplevde jeg det ganske enkelt å

prøve ut ulike plasseringer for optimal

lydgjengivelse. På grunn av den betydelige

størrelse, var likevel endelig parkering

temmelig gitt i vårt lytterom, en

plassering forøvrig helt identisk med

Piega toppmodell fra forrige blad.

Og heldigvis spilte Consequence

kjempebra fra første mating med kjent

og kjær musikk av ulike typer. Frekvensgangen

var også såpass ”midt på treet”

at vi kunne skifte kabler, signalkilde

og forsterkeri uten at man opplevde at

den naturlige lydgjengivelsen kollapset.

At det låt ”stort” kunne man kanskje

forvente. Mer overraskende var det at

konstruktøren ikke var blitt fristet til å

lage en ”imponatorlyd” med feit bass.

Sistnevnte var nemlig uvanlig lineær,

og absloutt uten pompøse tendenser;

bortsett fra når innspillingen forlangte

det; da går det dypere enn vi tidligre

kan minnes å ha hørt det i stua.

Det er altså ingen tilfeldighet at

Dynaudio kaller seg selv ”de ærlige

dansker”. Og at de også er blant verdens

største produsenter av kontrollhøyttalere

for film- og musikkstudioer. Det er jo

et helt annet merke som har klart å

markedsføre seg nettopp som studioleverandør

med et mindre antall profesjonelle

studioer på skrytelista.

Heller ikke forundres vi lenger over

at forløperen til dette femveissystemet

(med to 12 tommere) er verdens mest

solgte super high-end høyttaler med

2500 par i løpet av en like usedvanlig

lang produksjonstid på nærmere 25

år. Begge deler er såvidt jeg vet solid

verdensrekord. Om man da ikke

regner med JBL Century 100 monitorhøyttaler

som ble solgt i nesten identiske

versjoner til proff og hi-fi markedet

i titusener over et omtrent like langt

tidsrom. Men den kostet brøkdelen

av Dynaudio.

Forløperen til månedens testobjekt

var, da den kom, faktisk verdens dyreste

seriefremstilte high-end høyttaler, lenge

før Wilson og JMLab presenterte sine

super high-endere.

EGNE RåELEMENTER

Jeg har hørt mange oppsiktsvekkende

gode høyttalere de siste par årene, og

de fleste har en eller flere fiduser med

esoteriske konstruksjonsprinsipper som

alle gjør det lille ”ekstra” som hever

lydkvaliteten lett hørbart over mer

tradisjonelle modeller. Først ute var

B&W med sine kunstige diamantmembraner

i diskantdomene, deretter

opplevde vi en ekstremt raffinert

mellomtone på først Avalon og siden

hele veien- også i bass og diskant- på

Marthen Coltrane med de rådyre tyske

Thiel keramiske elementer. Sveitsiske

Piega hadde både et resonansfattig

aluminiumskabinett pluss håndlagde

båndelementer med superkjapp og særdeles

oppløst mellomtone med ekstrem

kontroll av det lette membranet, noe vi

lot oss begeistre av i forrige Fidelity.

Det bemerkelsesverdige med Dynaudio

Consequence er den totale mangel på

nymotens greier, om vi ser bort fra de

fikse ideen med å plassere de nærmest

standard dynamiske elementene i

omvendt rekkefølge. Men Dynaudio

er et av de få høyttalerprodusener som

lager sine egne råelementer, noe de

utnytter fullt ut ved å spesialdesigne

elementene til å fungere elektrisk og

mekanisk på en måte som gjør at det

allerede enkle førsteordens delefilteret

kan gjøres enda enklere. Og med –

bokstavelig talt- mindre motstand

for musikken. I tillegg til å plassere

elementene ”omvendt” på frontbaffelen,

noe som friggjør bassen for uheldig

påvirkning av gulvet, blir elementene

automatisk løpetidskorrigert ved at

avstanden til ørene i normal sitte-


posisjon blir kliss lik.

Sammen med enkle 6 db filtre sikrer

dette et tilnærmet faseriktig lydbilde

over hele frekvensområdet, noe som

har stor betydning for den holografiske

presisjonen og opplevelse av tre-

dimensjonal dybde i lydbildet.

5 VEIS SYSTEM

Selv med det spesielle compound

bassprinsippet med doble 12 tommere

i to store, solide basskammere, er det

likevel valget om å dele frekvens-

området opp i hele 5 områder som

antagelig har størst betydning for den

særegne lydkvaliteten man finner i

disse super high-endere fra Jylland.

At man dermed kunne fintrimme

frekvensgangen uten komplekse

sugekretser og annet styr i delefilteret,

skjønner selv jeg.

At man samtidig kan kontrollere

spredningen og få en tilnærmet optimalt

forhold mellom direktlyden og de typiske

refleksjoner i et vanlig beboelsesrom,

hadde jeg også klare forventninger om.

Det jeg derimot ikke var helt forberedt

på, var hvordan denne høyttaleren

i så overraskende grad maktet å ha en

noenlunde jevn dynamisk kontrast fra

topp til bunn. Med de fleste høyttalere

opplever jeg at bare begrensede deler

av frekvensgangen oppleves som særlig

frodig med hensyn til dynamisk kontrast

og impulsvillighet, mens resten opp-

leves dynamisk litt ”trangere” og

mindre spillevillig. Dette kan minne

om det begrensede området i en

tennisracket som kalles ”sweet spot”

og hvor treffpunktet gir ballen ekstra

stor fart og kraft.

FøRSTEORDEN

Ved å bruke hele fem spesialelementer

til å dekke hele frekvensgangen i det

hørbare området, blir det mindre

kompromisser, mindre stress og

mindre forvregninger i elementets

arbeidsområde. Consequence driver

ikke hvert elementene like hardt, og

det høres med hensyn til økt dynamisk

kontrast, og altså med en opplevelse av

”sweet-spot” over betydelig større del av

frekvensområdet.

Av nøyaktig samme årsak kan man

spille høyere før det begynner å butte.

Og ikke minst; her oppleves klart mindre

forvrengning selv ved moderat lydstyrke.

Musikken låter defor luftigere,

renere og betydelig mindre oppkavet

og stresset ved normale lyttenivåer. Og

dette uten bruk av ekstrem teknologi,

bare finsliping av en 100 år gammel

oppfinnelse. Men det må dog innrømmes

at Dynaudio er særlig kjent- og

anerkjent- for svært gode råelementer

som forøvrig i svært liten grad blir

solgt til andre. (Danskene har skjønt

det der med videreforedling; det er mer

penger i et ferdig system med kabinett

og delefilter enn i noen få råelementer.)

15


3 3 3

Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

16

STORSLAGEN LYD

Førsteinntrykket av lyden var storslagen

med ny rekord for størrelsen av lydbilde

i bredde, høyde og dybde; helt som forventet.

Det jeg ikke helt kan forklare,

er at jeg også opplever en betydelig

reduksjon av hørbar støy og forvrengning.

Og dette med det samme utstyret

som jeg er vant til. Hvordan kan en

høyttaler redusere støy fra CD-plata?

Men i tillegg til å kunne spille høyere,

var altså lyden udiskutabelt renere over

mesteparten av frekvensområdet.

Selvsagt erfarer vi stadig at all

forvrengning adderes i de ulike komponenter

for så plutselig å slå ut når

forvrengningsnivået samlet overstiger

din toleranseterskel. Generelt mindre

forvrengning fra høyttalerene, kan

derfor simpelthen skyldes at totalstøyen

forsvinner under en toleransegrense.

Men kan det også skyldes at frekvensgangen,

spesielt i øvre mellomtone og

diskantområdet, er bedre kontrollert? Og

dermed med mindre skarpe ”peaks” som

ellers borer seg inn i øregangene som

knappenåler, spesielt rundt det såkalte

resonansområdet i øvre mellomtone; der

vi oppfattter lydnyanser aller best.

”SwEET SPOT”

For mens førsteinnrykket av den kostbare

dypbassen i første omgang var litt

skuffende, men bare i første omgang,

så opplevde vi mellomtone og diskantområdet

fra ca 1000 hz og oppover

som utrolig homogen, ren og naturlig

oppløst. Og absolutt uten noen negative

effekter på grunn av den spesielle ”omvendte”

plasseringen. Helt overrask-

ende nyansert var det, med fantastiske

farvenyanser i klangkarakteren. Og så

absolutt fri for sibilanter uten å miste

det minste av hverken luft eller dynamikk.

Her snakker vi om ”sweet spot”

hele veien, og dertil med fenomenal

utklinging.

I de fleste høyttalersystemer, både to-

og treveis løsninger, er delefrekvensen

mellom det sedvanlige konelementet

og den minst like typiske 1 tommer

domen midt i det mest hørekritiske området

ved ca. 3 kHz. Den nederste delen

av domens frekevensområde stresses

her maksimalt allerede ved moderat

høye lydtrykk, og her møtes også ulike

spredningsrakteristikker ved at konelementet

gir langt mindre spredning, og

dermed bidrag til den reflekterte lyden

hvor domen kommer som et skudd.

Dette vil ofte låte ”hardt” i de fleste rom

om ikke konstruktøren tar høyde for

problemet ved trikse med frekvensgangen.

Men her finnes uansett ingen

gratis lunsj!

For hva skal man prioritere; en fin

kurve målt i lyddempet rom rett på aksen,

eller en mer typisk frekvensgang i

”vanlige” rom med en mer eller mindre

tilfeldig miks av direkte og reflektert

lyd? Hva ønsker markedsavdelingen?

FOR MUSIKKENS SKYLD

Consequence konstruktørene har fått

god drahjelp av det faktum at de kan

benytte en meget sjelden type dome på

hele 3 tommer som deler en hel oktav

under det kritiske presensområdet, og

med evne til atskillig freskere fraspark

før hørbar forvrengning ved dele-

frekvensen på 2700. Og her blir overgangen

også mye glattere på grunn av

ensartet spredningskarakteristikk. Som

vanlig fra Dynaudio, er også det vanlige

diskantdomområdet også dekket av

den uvanlige store (28mm) domen av

berømte ”Esoteric” oprinnelse, med i

det minste mindre stress og forvrengning

som resultat.

Andre konstruktører må ofte ”jekke

opp” lydnivået litt på den enkelte

diskantdomen for å få nok ”detaljer” i

overtonestrukturen, selvfølgelig med

litt ”mitt i fleisen” lydkarakteristikk

nederst i domens frevensområde. Og

selvsagt med ytterligere forvrengning

på grunn av høyere nivå. Konstruktørene

av Consequence har bokstavelig talt

lettet på trykket ved å innføre en liten

superdome som gir deg det lille ekstra

med hensyn til luft og detaljering, langt

utover det mange tror er ørets begrensning

i toppen. Og uten at man behøver å

jekke opp lyden på den vanlige diskantdomen.

Og selv om denne 1/2 tommers

superdomen ved 15 kHz kommer inn

høyere enn det de fleste av oss tror vi

hører, er det lett for alle å oppfatte at her

kommer lyd. Nesten hele frekvensgangen

forvandles, ikke med mer diskant, men

med en mykere klangkarakteristikk som

samtidig gir deg flere detaljer; et av de

mange paradokser ved hi-fi’en.


3 3 3

Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

18


Musikken folder seg nå helt jevnt og

homogent ut i rommet uten farving

fra doktorert frekvensgang eller ujevnt

reflektert lyd…

jORDSKjELV?

Også bass og nedre mellomtone

er delt mellom 2 spesialiserte bass

systemer. For også her sliter høyttalerkonstruktøren

normalt med uløselige

motsetninger som skaper betydelige

kompromisser. De fleste høyttalerkjøpere,

i hvert fall de mindre rutinerte,

er spesielt interssert i hvor dypt

høyttaleren går. Dette er nærmest

meningsløse opplysninger både fordi

en slik opplysning i de fleste tilfelle er

uspesifisert, men også fordi dypbassen

er langt mindre viktig for god lyd av

virkelig troverdig musikk enn et jevnt

og potent grunntoneområde.

På begge sider av disken prioriterer

altfor mange feit dypbass, det vi gjerne

kaller entonebass, på bekostning av en

dynamisk sprek og livsbejaende øvre

bass som med sitt solide fundament

holder musikken sammen og får fart

på det rytmiske. Dypbass kan være

kjempeflott det, og det er selvsagt

imponerende når vinduene klirrer med

æksjenfilmer og orgelet mer kjennes

enn høres.

Men det er en tabbe å prioritere

dypbass fremfor en jevn og ærlig mellombass

om du prioriterer musikk! Og

på billige høyttalere må konstruktøren

som regel velge; derfor er en rytmisk

sprek og rimelig stram øvre mellomtone

med et homogent og jevnt nivå

mellom 200-500 Hz langt fra noen selvfølge.

Ikke minst blir både dynamikken

og nivå svekket over det gampefeite

jordskjelvet med sitt typiske senter

rundt 70 Hz.

FjELLSTøTT

Øvre mellomtone og diskant på

Consequence er noe av det beste jeg

har hørt. Overraskende forvrengningsfri,

dynamisk og homogen som den

er, opplever jeg likevel dypbassen, til

og med nedre mellomtone, som enda

bedre! Selv et glimrende system som

Marten Coltrane med sine hurtige og

raffinerte keramiske elementer, kommer

her til kort i forhold til Consequence.

Uansett hvor gode Thiel-elementene er,

og uansett hvor stivt kullfiberkabinettet

måtte være, så er de fysiske lover

uovervinnelige. To 8 tommere kan låte

fantastisk bra, men to 12 tommere i et

enormt og solid kabinett sammen med

en 6 tommer for å gi den helt perfekte

”snap” i mellombassen, må simpelthen

få overtaket på de aller fleste fysiske

parametre.

Consequence går selvfølgelig mye

dypere; gøy, men ikke så dramatisk

viktig som mange skal ha det til. Men

har du først fått smaken på den, vil

alt annet bli gasslys. Derimot er hele

frekvensgangen i nedre halvdel av det

hørbare frekvensområdet både jevnere,

fastere og enda mer dynamisk med

betydelig mer ”slam” hele veien. Og

selv om bassen går enda dypere enn på

Coltrane, er bassen generelt slankere

på en utvilsomt mer naturlig måte.

Coltrane blir en smule småfet helt der

nede; besnærende varm, men altså ikke

like fast i fisken. For bassen på dansken

er som stål i bein og armer, en gjentagene

eksplosjon av transienter som

fysisk oppleves like mye med kroppen

som med ørene. Og totalt fri for alt av

bilyder fra kabinett, bassreflekshull

eller motorsystem. Fantastisk bra!

Litt lenger oppover overtar Coltrane

føringen med en smule mer innsmigrende

og oppløst mellomtone med et

vanvittig sug innover i lydbildet. Begge

høyttalere har likevel et fremragende

dybdeperspektiv. Og heller ikke

Consequence har problemer med topp

oppløsning selv om lydbildet oppleves

en smule mer nøkternt. Men du kan

gjerne bytte ”nøktern” med ”ærlig” da

den smule forskjell har mye med smak

og behag å gjøre. ”Oppløsning” er et ord

farvet av så mange andre parametre…

Consequence kan likevel oppvise det

største lydbildet jeg hittil har opplevd i

stua, og med artister i absolutt virkelighetstro

størrelse om man skrur opp

lyden en smule. Og det er det ekstra

fristende å gjøre da det som tidligere

nevnt er mulig; å spille mye høyere en

vanlig før det låter hardt og stresset.

Og dette med den samme, gamle 250

watteren fra Dynamic Precision som

man nå kunne tenke seg fikk litt juling

«Bassen på dansken

er som stål i bein og

armer, en gjentagene

eksplosjon av

transienter....»

19


3 3 3

20

Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

av Consequence med sin 4 ohms impedanse

og 85db virkningsgrad.

Heldigvis er klangbalansen såpass

jevn, fyldig og krystallklar at det også

er en glede å spille på moderat lyd-

styrke med stort musikalsk utbytte.

AVBALANSERT

Dynaudio Consequence er så velbalansert

og rimelig ”nøytral” i egenlyden at den

klangmessig er forbløffende lite kritisk

på annet utstyr. Selv med rimelig

signalkilde og forsterkeri, låter det helt

greit selv om oppløsning og forvrengning

selvsagt ikke kan bli bedre enn det

svakeste leddet i kjeden. Men den fenomenale

bassen førte til et ønske om å

sjekke om dypbassen kunne bli enda

bedre ved bruk av en god transistor forforsterker

fremfor den sedvanlige AR

Ref 3 som vi bruker som referanse. For

selv om Ref 3 knapt nok lyder typisk

”rør”, undret vi på om det skulle være

mulig å få til enda dypere og fastere

bass med et godt transistortrinn?

Vi hadde tilgang til det gode linjetrinnet

til Dynamic Precison. Denne

har riktignok en håpløs stor og stygg

fjernkontroll. Jeg har også en personlig

opplevelse av en litt for kontrollert

topp uten den glitrende utklingingen

som særlig rørutstyr er så bra på.

Likevel var det et sjokk å oppleve

hvor mye dypere og fastere bassen ble;

det overlegent beste jeg har hørt i stua

med en dybde, fasthet og jevnhet som

jeg knapt trodde var mulig å oppnå i en

ubehandlet stue. Så utrolig bra denne

rimelige forforsterkeren er i nederste

halvdel av frekvensgangen! Selv med

visse reservasjoner oppover, opplevde

jeg denne nå også totalt sett minst på

høyde med den 3-4 anger så dyre Ref 3!

Men dette skyldtes høyttalerne som

hadde enda bedre nedre bassgang enn

hva den vanligvis så glimrende Ref

3 ellers kunne oppvise i dypbassen,

samtidig som høyttaleren kompenserte

for en litt tilbakelent og tilknappet

øvre mellomtone på DP-pre’en med en

dynamisk viril champagnesprudlende

utklinging.

Også kabler viste seg klangmessig

mindre kritisk enn vanlig; her var

det for eksempel ikke lenger noen

dramatisk forskjell mellom Nordost

Valhalla og Jorma Origo. Valhalla kom

klart dårligere ut enn sistnevnte på vår

referansehøyttaler Marten Coltrane ,

men denne benytter også Jorma som

internkabel. Det må også bemerkes at

Dynaudio aldri benytter bi-wiring,

heller ikke med Consequence.

KONKLUSjON

Dynaudio Consequence har bare to

ulemper; den er for dyr og samtidig

for stor og visuelt for dominerende

for de fleste.

Men det er en formidabel musikk-

gjengiver som helt etter forventnigen

kan spille både høyt og samtidig gå

dypt med et avansert og velfungerende

bassystem med doble 12 tommere og

egen 6 tommer for den viktige mellombassen.

Det mest overraskende er

likevel hvordan et system av 3 domer i

ulike størrelser med deling godt innenfor

elementets ”sweet-spot”, som her

med mer tradisjonell teknologi, makter

å konkurrere med det aller beste og

mest esoteriske der ute. Med hensyn

til jevn frevensgang og homogenitet

i lydkarakteren, er dette kanskje det

aller beste vi har hørt. Og med hensyn

til oppløsnng og hurtighet er her også

svært lite man kunne savne, selv i

denne prisklassen.

Normalt lar jeg meg gjerne begeistre

av ”KISS”, gjør det enklest mulig, men

ikke enklere, for å si det på norsk, men

her er det helt tydelig at et godt konstruert

femveis system har noen vesent-

Salgssjef Morten Kim Nilsen med

forløperen til Consequence som

ble solgt i tusenvis gjennom et

kvart århundre.

lige fordeler i forhold til 2- og treveisere.

Om det gjøres riktig, vel og merke.

De danske ingeniørene der nede på

bondeflatlandet på Jylland, har uten

særlig mye fuss vist at de er helt i verdenstoppen

med en særdeles vel-avstemt

høyttaler som det lydmessig er

vanskelig ikke å like; lydkvaliteten er

noe av det ærligste vi har hørt! Derfor

gjengir Dynaudio Consequence også

favorittmusikken din med mer hjerte

og smerte enn du før har hørt det;

utrolig tett på det detaljerte og storslagne

lydbildet du husker fra konsertsalen.

Så er også sjansene betydelige

for at opptaksteknikerne har benyttet

en nesten like god Dynaudio høyttaler

til lydsjekking… 3

Pris: kr.400.000

Importør: Soundgard og NAT,

kun på bestilling


3 3 3

22

Sec.op.: Dynaudio Consequence Ultimate Edition:

konsekvenser

Noen timer med Dynaudio Consequence Ultimate Edition.

AV: TROND TORGNESSKAR

noe jeg har lært etter årevis med hifi, er at det

ikke nødvendigvis er teknologien som dikterer

hvordan det kommer til å låte. Selv om jeg er en

rør-og hornmann, og dermed sverger til

optimaliserte laveffektsforsterkere og lettdrevne

høyttalere, betyr det ikke at jeg ikke lar meg imponere

grenseløst av utstyr som baserer seg på andre løsninger.

TUNG HIFI ER. EH..TUNGT!

Dynaudio har stått for det

diametralt motsatte i alle år;

de krever masser av effekt

for virkelig å våkne. Men jeg

har til dags dato aldri hørt en

høyttaler fra disse kompromissløse

danskene jeg ikke har likt.

Så når redaktøren fortalte at

han hadde et par av Dynaudios

referansehøyttalere på vei

inn døra, var jeg ikke særlig

vond å be. Ikke engang da han

i forbifarten antydet at han

trengte litt hjelp til å bære

dem inn og sette dem opp.

Han sa ingenting om at de

veier drøye 150 kg pr stk inkl

emballasje....

Så, etpar uker etter at vi fikk

bugsert dem inn i lyttestua,

var det min tur til å lytte. Fra

sofaen hadde jeg utsikt til to

mastodonter av noen høyttalere

i en ikke altfor vakker

mørkebrun wenge-finish, og

med polerte forkrommede ringer

rundt elementene. Ganske

høy bling-faktor til Dynaudio

å være, og slett ikke min kopp

med te hva utseende angår.

LYDEN, DERIMOT..

Når en av verdens definitivt

ledende høyttalerprodusenter

slipper opp brekket og lager det

de mener er det ultimate, og det

til en pris man kan få en høyst

oppegående bil for, er det lov

å sette krav. Veldig høye krav.

Jeg regner med at redaktøren

har vært innom endel av løsningene som brukes i «Konsekvensene»,

så jeg skal kun konsentrere meg om lyden. Første

mann ut var Marc Cohn, den her til lands litt for hemmelige

singer/songwriteren som gav oss «Walking in Memphis» for

snart tjue år siden.

Noen ganger har lyden som åpenbarer seg når man lytter

til grenseløse referanseprodukter kvaliteter, eller kombinasjoner

av kvaliteter, som gjør lytteseansene til opplevelser

som sitter en stund. Så også denne gangen. Lydbildet var større

en noe annet jeg har vært ute for i Knuts stue. «Gigantisk» er

det eneste som er dekkende. Det fylte virkelig hele rommet,

«ganske høy bling-faktor

til Dynaudio å være...»

både stemme, instrumenter, akustikk, perspektiv og plassering

ble så til de grader «integrert» i rommet vi satt i at det

nærmest virket litt påtrengende. Inntil jeg ble vant til det.

Noe lignende har jeg aldri vært ute for før.På virkelig overlegent

godt utstyr kan man ofte oppleve at opptaksrommets

akustikk nærmest antas av lytterommet. Med Consequence

var det langt mer tilfelle enn jeg noengang har opplevd før.

Det gjør noe med måten man

lytter på. Graden av tilstede-

værelse blir nesten urovekkende

sterk. Musikerne er i rommet

ditt, og ikke faen om de går før

det er ferdigspilt! Dette er så

langt unna «bakgrunnsmusikk»

man bare kan komme.

Cohn var påfallende fysisk tilstede

i rommet, instrumenter og

stemme hadde langt flere farger

og et mer nyansert uttrykk enn

selv referansehøyttalerne våre

kan oppvise. Sammenhengen

er intet mindre enn enorm, og

bassen er utrolig maktfull og

svært distinkt. Den besitter i

likhet med Marten Coltrane

ikke noe av den lukkede og

overdempede kvaliteten som

oftest kan spores hos selv grisedyre

bassrefleksløsninger, men

er ekstremt åpen, ren, lynrask

og enormt fysisk.

Ifølge produsenten går denne

høyttaleren lineært ned til 17

Hz, så det burde ikke være bass-

informasjon noe sted som unnslipper

en fremtidig Consequence-

eier. I alle fall ikke om resten av

utstyret greier å følge opp. At

Isobarikløsninger har mye for

seg har både Linn og Totem vist

tidligere, men her har Dynaudio

tatt den et hakk videre. Lyden

har et uhyre potent fundament

og bassen er på samme tid mer

åpen og detaljert enn man har

noen som helst rett til å vente av

en høyttaler i et beboelsesrom.

Så er det Hugh Maekelas tur.

Perspektiv, akustikk og livefølelse

er uovertruffen, dynamikken nesten fryktinngydende. Det

låter veldig sammenhengende, uanstrengt og rent. Diskantelementet

er plassert nederst. Dette fikk Stereophiles Wes

Phillips til å kritisere høyttaleren for å gi lytteren følelsen av

å sitte oppe på balkongen og høre nedover mot scenen, men

dette kjenner jeg meg slett ikke igjen i, for å ha sagt det.Jeg ble

nesten slått i bakken av hvor lettflytende, luftig og maktfullt

disse digre beistene spilte. Det utrolige er at disse kassene har

en driftseffekt på ca 85 dB, likevel puster lyden ufattelig lett,

som om ingenting greier å ta pusten fra Consequence. Tydelig

at de trives i både rom og med tilkoblet elektronikk..


Den mutede trompetens fløyelsmyke, blå uttrykk

var såååå intenst, vokalen eksploderte virkelig mellom

høyttalerne, trøkket var alldeles hinsides noe jeg har

hørt før, og jeg var ikke som lytter bare revet med, men

midt i det hele. Jeg har hatt intense musikkopplevelser

foran et par høyttalere før, bevares, men dette er nok på

toppen av lista.

Når musikkopplevelsen når et så høyt nivå at låter

man tidligere har trukket litt på skuldrene av plutselig

fremstår som så helstøpte, følelsesmettede og store at

de havner på «må ha»-lista di, vet du at du er «in the

presence of sheer perfection». Jeg har aldri vært noen

stor tillhenger av demodronningen Bremnes, men

denne formiddagen på Frogner ble det klart at

«Løsrivelse» er langt bedre enn jeg har trodd...

INTENSITET

Likeledes ble det enda klarere for meg hvor fantastisk

Puccini var som operakomponist, at The Pogues´nesten

ihjælspilte «Fairytale of New York» er en nesten urovekkende

vakker låt som alltid setter meg i enslags sår

julestemning, og at når man kommer nær nok musikken,

blir det på mange måter uvesentlig hva som står på

prislappen, fordi man er nærmere enn før. Det er

flyttet noen grenser.

Alt dette fordi Dynaudios kompromissløse referansehøyttalere

er nettopp kompromissløse, ikke bare i

sin måte å gjengi innspilt musikk på, men også i sin

tilnærming til musikkens uttrykk og intensitet. Og her

ligger kanskje den siden ved Consequence som for

enkelte kan være både en velsignelse og en forbannelse.

Uansett hva man spiller av musikk, Bach, Eminem,

Glass, Meters eller Springsteen, gjengis den så intenst

og med så enorm autoritet at det rett og slett kan bli litt

overveldende. Full spiker, liksom.

Samtidig får vi vel håpe at enhver som spekulerer

på om det skal investeres i et par, har et såpass

pulserende kjærlighetsforhold til musikken at det

er en befrielse at det er akkurat sånn den låter. Med

Consequence i huset tror jeg ikke man forholder seg

likegyldig til en eneste plate.

Da min fotointeresse bråvåknet på slutten av søttitallet

hadde Nikon et talende slagord. «The cameraman´s

camera».Det sa liksom alt den gangen. Dynaudio

Consequence er i sannhet «A musician´s loudspeaker»

KONKLUSjON

Dynaudios versjon av den kompromissløse høyttaleren

er noe av det mest imponerende jeg har hørt. Den har

enorm kontroll, autoritet og musikalitet, og gjengir

musikken med en renhet og naturlighet som man skal

være enten ekstremt blasert eller døv for ikke å måpe

av. Selvfølgelig krever den toppkomponenter i anlegget

ellers, og ikke minst betydelige krefter for å våkne,

men den trekker en uforvarende lytter så til de grader

inn i musikken at den på endel parametere setter nye

standarder for meg.

Men den er altså så innmari ulekker at jeg knapt

ville ha den i stua. Men det er jo ikke så farlig all den

stund jeg uansett ikke har råd til den! 3


3 3 3

Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre:

24

Nei, det er ikke redaktøren i et herværende magasin jeg skriver om. Derimot den

velvoksne amerikaneren Mc Intosh, som altså er noen år yngre enn hele hi-fi-

Norges orakel, og feirer fødselsdag i disse dager. Fidelity tester presangen!

AV HåKON ROGNLIEN

En gledesspreder

Tilbake i 1961 så originalutgaven

av effekttrinnet MC

75 dagens lys, og ble et par år

senere etterfulgt av «control

center» C22. Dette er modell-

ene som blir benyttet som utgangspunkt

for den testede 60-års-presangen, men

det er lov å hevde at likhetene er størst

på utsiden. Utrolig retro, og som jeg

nevnte den gang jeg testet MC 275

(stereoutgaven av MC 75), er dette

designmessig såpass kildetro at det er

nokså irriterende nå i 2009. Heldigvis

har de forlatt de håpløse høyttalertilkoblingene

fra 275, men på MC 75

er det fortsatt strøm inn bak (evt på den

ene siden) og resten av koblingene foran

(eller på den andre siden, avhengig av

hvordan du velger å se det). Sånt gjør

det møbleringsmessig og kabelmessig

nokså utfordrende. Nå vel; det er kun

detaljer, og disse lar seg lett overvinne

med litt lengre signal- og høyttalerkabler,

samt et litt voksent møbel.

MC 75 var i produksjon fram til 1970,

før den forsvant i glemselens mørke, inntil

denne frekke presangen ble et faktum.

C22 var i produksjon fram til 1971, men

hadde en gjesteopptreden på 90-tallet, da

også med ny krets. Og nå er den altså tilbake

enda en gang, nok en ny krets, men

samme utseende. Heldigvis mer praktisk

innrettet enn sine slaver, effekttrinnene.

Og sammen er de vel dynamitt?

C22

Et herlig produkt, jeg fikk umiddelbart

lyst på noe sånt i racket. Det er en total

følelse av kvalitet og storhet i dette

produktet. Den Mc Intosh-blå fargen i

belysningen er diskret nok til å være

behagelig, den ser ganske enkelt ut som

noe fra det forrige årtusen. Og den er

noe fra det forrige årtusen, sånn på

utsiden, i hvert fall. På innsiden har

den alt, det er plenty innganger, det er

tonekontroller, det er RIAA med mm og

mc (separate innganger!) med justeringsmuligheter

så det holder, det er XLR

innganger (noen ville vel kalt dem

balanserte, men...) og ditto utganger.

Hodetelefonutgang, switchede linjeutganger,

loudnesskrets, source direct

switch, masse moderne kommunikasjons

inn- og utganger, monitorswitch,

og en nokså unødvendig modeswitch

fra en svunnen tid, som lar deg leke

med stereosignalene på ymse vis.

Rørbestykningen består av 6 stk

12AX7A; 2 til mm, 2 til mc og 2 til linje,

enkelt og greit. I det hele tatt en svært

så velutstyrt forforsterker med de fleste

muligheter. Vekta på noe over 12 kilo


fyller 60 år!

indikerer at dette er solid stoff. Verdt å

merke seg for de balanserte og blaserte,

at XLR inn- og utganger er juksebalanserte,

noe jeg kommer tilbake til

i lyttetesten. C22 er svært tolerant på

inngangssiden, den tåler hele 10 volt

inn på XLR, halvparten på de vanlige

inngangene. Og det er få CD-spillere

som overgår dette, så det skulle være

uproblematisk. Noe mer problematisk

for enkelte er tydeligvis inngangsimpedansen

på 20 kOhm (Single ended

og XLR), selv om den rent teknisk slett

ikke burde være det. Mer følger.

Dataene er ellers formidable; dette

er en fullblods rørbestykket pre med et

frekvensområde fra 10 Hz til 100 kHz

innenfor et område på +0 / -1 dB og

minimal forvrengning. Vi kan her og

nå fastslå at gammeldagse oppfatninger

om rørenes svakheter med dette kan

gravlegges en gang for alle.

MC 75

Som nevnt temmelig lik sitt opphav, de

originale monoblokkene fra 60-tallet,

men med ny krets og heldigvis nye

tilkoblingsterminaler, som seg hør og

bør. Man tilbys valg mellom 8, 4 og 2

Ohm på utgangene, sistnevnte er faktisk

nytt for meg, men dette tyder vel på

at Mc Intosh ikke føler seg skremt av

gamle elektrostater og desslike. 1 stk

12AX7A, 1 stk 12AT7 og 2 stk KT 88 er

rørene som tar seg av forsterkningen i

push-pull modus. Det er ikke rør i likerettingen,

bare for å ha det nevnt. At

hver monoblokk yter 75 Watt innebærer

at begrensede mengder av forsterkningen

foregår i klasse A. For egen del

vil jeg gjerne tilføye et «dessverre»,

men det skal dere ikke legge for mye i;

det går fint an å lage god lyd uten utstrakt

bruk av energisløsende løsninger.

Man har valg mellom single ended og

XLR innganger, men det er ikke ekte

balanserte kretser. Med sine voksne 17

kilo, kan vi fastslå god dimensjonering

trafoer, og for dere som mener at

rørene avgjør lyden i rørforsterkeren vil

jeg understreke at trafokvalitet er like

viktig. Minst. Underdimensjonerte eller

dårlig viklede trafoer medfører dårlig

presisjon og manglende kontroll, og

bare for å være klar her med en gang,

trafoene i MC 75 er gode. Og det skulle

bare mangle!

XLR-TRøBBEL

Innledningsvis slet jeg med å få dette

til å spille innenfor rimelige grenser,

gitt prisleiet vi befinner oss i. Jeg koblet

opp den fantastiske DAC 3.1 fra Audio

Note, og valgte XLR med det motiv at

det ofte er med denne metoden man får

best lyd. Jeg hadde dessuten svært gode

kabler med slike plugger. Valgte også å

benytte XLR mellom pre og power av

samme årsaker. De harde fakta viste

meg at lyden var pistrete, udynamisk

og treg; dette var ikke på noen måte

i nærheten av lyden jeg har lært meg

kjenne fra Mc Intosh. Disse veldimensjonerte

amerikanere låter vanligvis

stort og fyldig, jeg vil endog hevde at

de tidvis låter voldsomt, faktisk. Men

dette var triste greier, og det tok meg

et par dager å gjette meg til hvor skoen

trykket. Det er ikke første gangen at

Audio Note Dac’er viser at de sliter med

å levere varene via sine juksebalanserte

utganger. De benytter i de fleste tilfellene

gode trafoer på utgangene, og

i sannhetens navn skulle det virkelig

ikke være impedansproblemer her.

Peter Qvortrup hos Audio Note ville vel

i sin sedvanlige arrogante stil hevde at

ei heller Mc Intosh vet hvordan man

bygger en god pre amp, men i sannhetens

navn er det vel på tide å hekte

bjella på katten. Det er kun sjelden at

Audio Note’s Dac’er fungerer fint via

sine XLR-utganger, og Qvortrup kan

si hva han vil, jeg vil hevde problemet

ligger på AN 3.1’s utganger, og ikke i

all verdens forforsterkere, ei heller Mc

Intosh C 22.

Vel over på de mere «normale»

single ended kablene, våkner lyden

til liv. Men ikke helt, fortsatt manglet

små deler av både kropp og sjel. Jeg

forsøker en annen pre, og overraskes

over at denne, i utgangspunktet enklere

forforsterkeren, er bedre på det aller

meste. Dette var en ren, ubalansert

pre, god, men ikke eksepsjonell. Så jeg

25


3 3 3

Mc Intosh MC 75 effektforsterker og C 22 pre:

26

følger første innskytelse og bytter ut

XLR-kablene også mellom Mc Intosh

pre og power. Og til tross for enklere

kabelkvalitet, var forbedringen entydig.

Ubalansert drift vinner på alle punkter

i dette oppsettet, ikke med god margin,

men god nok. Usikker på hvorfor, og

skal unngå spekulasjoner herom, men

tillater meg å undres på vitsen med

XLR-løsning på utstyr som ikke er ekte

balansert.

GENERELL LYDKVALITET

Mc Intosh C 22 og MC 75 låter i mine

ører hakket strammere og lysere enn

vi ofte har hørt av andre modeller fra

denne fabrikken. Og det er vel ikke

nødvendigvis en dårlig idé. Det er vel

heller ingen tvil om at alt ekstrautstyret

som er så flott kommer med en pris,

hvilket innebærer at en lang rekke

funksjoner og muligheter også fratar

oss noe oppløsning og eleganse i den

andre enden. Nå er det ikke kritisk, jeg

må poengtere det. Men dersom du kun

vil ha mest mulig gjennomsiktighet

for pengene, er ikke nødvendigvis Mc

Intosh stedet å lete først. Rett nok vil

jeg vise til at en test med gjennomsiktighetens

mester, Doxa 73, var en herlig

overraskelse, se eget avsnitt i sakens

anledning. Jeg forsøkte ellers loudnesskretsen

i flere kombinasjoner, og føler

her for å sitere Ståle Krapyl: Dette låter

bæsj, og har ingen interesse. Benytt i

trengende tilfeller heller en svak juster-

ing med bass- og diskantkontrollene.

Men aller helst anbefaler jeg bruk av

høyttalere som matcher lydsignaturen

og din smak på best mulig vis, slik at

du med god samvittighet kan benytte

«source direct» funksjonen. I min

verden og mitt rom betyr dette høyttalere

med relativt grei impedanskurve,

helst lettdrevne, fin, glatt fyldighet, og

rimelig rettlinjet frekvenskurve. Dette

pre / power settet vil da kvittere med

generøs, leken lyd, kraft og raushet i

kopiøse mengder. Dette er virkelig

stor lyd, i alle ordets betydninger.

Og dermed gyver vi løs på musikken.

PEN ELLER STYGG LYD?

Jeg lovte i siste Fidelity å bytte ut mine

faste testlåter, har holdt dette nyttårsforsettet,

og har nå en ny rekke med

låter jeg har lært meg utenat forlengs

og baklengs, sånn at jeg relativt enkelt

kommer til kjernen av hva det tilkoblede

utstyret leverer på godt og vondt. Mc

Intosh 60th anniversary system leverer

som nevnt litt slankere enn normalt fra

den kanten, dog ikke så slankt at det er

pistrete. Det skal allikevel sies at min

innledende ide om å sette sammen et

slags vintageanlegg med gamle Klipschkonstruksjoner

ikke falt heldig ut,

nettopp fordi Mc Intosh’ene ble litt for

beherskede i mellombassen. Dermed

kan vi trygt si at dette ikke er Klipsch

Heritage-mat, med et mulig unntak for

Cornwall. Kjør heller RF 63, i fall dere

er Klipsch’ed, det vil fungere strålende.

Ellers er det mulig jeg er i ferd med å

bli voksen, det var nemlig helt annen

garnityr som falt i smak i lag med dette

settet.

Vi kjører i gang ballet med Candy

Dulfer’s «N. J. Turnpike», en herlig

østen-inspirert, swingende og leken

låt med mye rytmikk, saksofon og

spennende harmonier. Låta ligger på

skiva «Chilled out and funked up» og

er utgitt på kvalitetsselskapet Heads

Up, hvilket innebærer svært god

innspillingskvalitet. Mc Intosh-settet

leverer med bra innsyn og eleganse, jeg

er allikevel litt i tvil om de klanglige

kvaliteter, en anelse anemisk og livløst,

kan anmerkes. Videre har viser denne

låta at jeg hørt mer oppløste anlegg i

prisklassen. Så tar vi et drøyt sprang

over i heavyland, der David Coverdale og

Jimmy Page setter hverandre i stevne

med låta «Shake my tree». Dette er en

grusom innspilling, og de aller fleste

anlegg låter hoggorm med denne skiva

i skuffen. Heldigvis har de senere års

digitale medier blitt noe bedre til å

glatte over uten å fjerne detaljene, så

den har blitt mer spillbar med årene.

60-års jubilanten gjør en hederlig

innsats, og kommer gjennom låta uten

for store riper i lakken, men pent er det

ikke. Selv om stadig flere KT88-baserte

kretser begynner å låte rimelig bra etter

hvert, henger det også her igjen en liten

kant som er tydelig hørbar på elendige


innspillinger som denne. Jeg savner

også en smule fedme nederst for å

gjøre låta litt mer spiselig. Trodde ikke

dette skulle være innvendingen mot et

anlegg fra Mc Intosh, akkurat!

STEMMER OG KLANGER

Vi kjører videre med Stockfisch-innspillingen

«No Sanctuary here» med Chris

Jones. På ekte fulltoneanlegg går denne

låta temmelig dypt, det er både skyv og

flotte klanglige kvaliteter her. Jubilanten

viser at man får en grandios «oomph»

med på kjøpet, gitt at komboen får

leke med høyttalere som innehar disse

muligheter. På Klipsch Heresy, derimot,

var det lite moro å hente, faktisk, så det

er ikke mellombassen som slår, dette

er «the real thing». Så går vi over på et

fullt orkester, der det virkelig skjer saker

og ting. Bartok’s Pesante har det meste,

voldsomhet, hornlyd, plutselighet, ja alt

fra forsiktige triangler til fullt øs. Det

krever mye å holde styr på dette, og C22/

MC 75 leker seg gjennom dette voldsomme

slaget som ingenting. Strålende

kontroll, bra innsyn, litt klangfattig, ikke

verdens beste på ren plutselighet.

Men bestått så det holder.

Vi avslutter med kvinnestemme

og strykere. Harmonia Mundi

og Maria Cristina Kiehr foredrar

Scarlatti, og det er ikke enkelt.

Av grunner jeg ikke kjenner fullt

ut, gjør de fleste anlegg denne

innspillingen nokså anstrengt og

kjølig, Mc Intosh er intet unntak.

Ikke av de verste, så langt der i

fra, men ikke slik at jeg fryser på

ryggen av glede, heller. Det er også litt

lukket i mellomtonen, mange kvinnestemmer

ender opp nokså innestengt i

musikkanlegg verden over. Men jeg vet

at det kan unngås uten å gå på kant med

andre viktige kvaliteter, bare for å ha det

nevnt.

MC DOXA

Jeg tillot meg å bytte ut de designmessige

monoperlene MC 75 med en

kjedelig svart boks fra Norge. Og det

er ingen tvil om hvem som er stjerna

i showet her. Til tross for mye brytere

og fiksfakserier med på kjøpet, spiller

denne C22 pre-ampen med autoritet,

klang og gjennomsiktighet så det knapt

er til å tro. Og dæven som den matcher

Doxa 73! Så som et lite sidesprang i

denne artikkelen ønsker jeg å henlede

oppmerksomheten mot mulighetene

som åpenbarer seg ved å kombinere

disse merkene. Dersom det ikke lar

seg gjøre å kjøpe C22 separat, vil jeg

anbefale å teste andre pre-amp’er fra

samme firma. Den kraft og fyldighet

Doxa 73 viste med C22 foran i kjeden

var helt rå. Rett nok viser den at også

C22 har en anelse mykhet helt nederst,

men pokker heller om ikke det bare var

en ren fornøyelse og bonus, spesielt på

lavt volum. Jeg har faktisk vært i tvil

om KT 88-rørenes muligheter til å delta

i virkelige high-end kretser, og denne

testen gjør meg ikke mildere stemt.

Nå skal det sies at jeg neppe har hørt

noen bedre KT 88-forsterkere enn Mc

Intosh Mc 75, men allikevel, denne er

ikke akkurat gratis, heller. Jeg holder

fortsatt stereoversjonen Mc 275 som

et fantastisk godt kjøp til 30000,- men

i det øyeblikket prisen dobles, bør det

nok skje mer enn det gjør her.

Men det kan uansett ikke hindre meg

i å si at denne forforsterkeren er en perle

av de sjeldne. Og enda har jeg ikke nevnt

lyden fra RIAA-trinnet med et ord!

RIAA

Som nevnt leveres Mc Intosh C22 med

RIAA så vel for mm som for mc, og

jeg har tatt meg bryet med å finne ut

hvordan begge fungerer. Heldigvis.

Jeg tror nemlig aldri jeg har opplevd

maken til innebygget RIAA noe sted,

som det Mc Intosh leverer med i denne

perlen av en pre. I tillegg til plenty

belastningsmuligheter for mm, er det

fullt oppsett for impedans på mc. La

«Mc Intosh 60th anniversary

system er et vidunderlig

system, et kvalitetsanlegg

med historisk sus...»

meg bare fortelle at dette låter kort sagt

strålende, enten du velger den ene eller

den andre typen pick-up. Rett nok er

jeg en smule i tvil om mm; jeg har hørt

min Audio Note pick-up låte noe mer

gjennomsiktig i mellomtonen på andre

RIAA-trinn. Men så er det bare det,

da, at her kan du velge å bytte rørene

i RIAA-delen for mm, og visst finnes

det NOS rør som låter klart slankere

og mer innsiktsfullt i dette området.

Også uten at det koster skjorta. Det har

vært en fryd å låne øre til Dire Straits,

Ian Gillan, Whitesnake, Enya, Melissa

Etheridge... Brått fant jeg meg selv

med tårer på kinnet og frysende over

hele kroppen, anlegg som spiller slik

er ubetalelige. Dette med emosjonsformidling

er ingen enkel kunst, men

med dette vidunderlige RIAA-trinnet

var det en klokkeklar maktdemonstrasjon.

Fantastisk! Og la meg tilføye at

dette var med komplett sett; så gå ikke

i den fellen å tro at effekttrinnene ikke

kan levere når de fores rett, for det kan

de beviselig! Så tilgi min smule kritikk,

dette er ikke helt svart-hvitt, heller.

Ikke nok med RIAA; her finnes også

en herlig hodetelefonutgang. Den er

ikke av samme standard som platespiller-forsterkningen,

den låter litt mer

fett og unyansert i forhold til hva man

kunne forvente seg på det nivået vi

hittil har hørt fra denne pre-amp’en.

Men la meg allikevel understreke at

også hodetelefonutgangen er av en

såpass bra kvalitet at den klart skiller

klinten fra hveten, vær ikke redd for å

koste på deg litt, også om du er glad i å

stenge verden ute. Det spiller absolutt

medrivende og detaljert nok for de aller

fleste, selv om det finnes bedre separate

hodetelefonforsterkere å få kjøpt. Men

bedre innebygde? Ikke vet jeg, men

dette er i hvert fall blant de beste jeg

har hørt. Det sagt, så kan det nevnes

at Naim Supernait har en på om lag

samme nivå, muligens litt mer klangfattig,

men også noe mer nøktern og

ærlig med klangbalansen.

POSTSKRIPT

Mc Intosh 60th anniversary system er

et vidunderlig system, et kvalitetsanlegg

med historisk sus og nesten evige

kvaliteter. Det er ikke billig, og leter du

skal du nok kunne finne «bedre» lyd til

samme sum, men sannsynligvis med

et noe mer hverdagslig design, også.

Her i huset har de feminine

hevdet at effekttrinnene er

friske innslag i stua, men at

forforsterkeren er mer som

en hvilken som helst boks.

La meg bare bemerke at jeg

ikke er enig i siste ståsted.

Dessuten er denne forforsterkeren

sanseløst

god, og har sånn ca alt du

kan drømme om av utstyr

innebygget. La gå med at

fjernkontrollen ikke ser ut i halvsøvne,

men det lever jeg greit med, uansett.

Føy til dynamiske, moderne høyttalere

og ditto cd-spiller, og du har et kanonanlegg.

Skal du virkelig kjenne suset av

storhet bør du også koste på deg en real

platespiller. Da spiller dette anlegget

så snørr og tårer renner. Og da er livet

verdt å leve! 3

Pris: Mc Intosh 60th anniversary

system, rørbasert pre + monoblokker,

2x75w, kr 135 000,-

komplett

Importør: Neby Hi-fi Concept

BENYTTET UTSTYR:

• Rega Apollo 35th anniversary,

Audio Note DAC 3.1, Acoustic

Solid Wood Black med Origin Live

arm og Audio Note eller Benz

pick-up

• Musical Innovation pre, Doxa 73

effekttrinn, Naim Supernait

• Klipsch Heresy 3, Monitor Audio GS

60, Kudos Cardea C2, Audio Note

K LX

• Kabler fra Audioquest, DBL,

IMG og Infinite Resolution

27


3 3 3

Besøg hos Densen:

28

Hifi, vindmøller

og fisk i Esbjerg

I det vestlige Danmark finder man mest spændende

hifi. Denne gang gik turen til Densen i Esbjerg.

AF jAN NIELSEN

Toget var godt

på vej mod Densen i

Esbjerg, faktisk nærmede jeg

mig lillebæltsbroen. Men så

blev jeg ringet op af Thomas

Sillesen, som mente jeg skulle stå af

i Horsens. Vi skulle lige ind forbi BB

Electronics og se hvordan printene til

Densens produkter blev fremstillet.

Det blev så starten på mit besøg hos

Densen.

ELEKTRONIK PRODUKTION

FRA EN NY VINKEL

BB Electronics er en af den slags

firmaer, som meget få hifi entusiaster

tænker på i forbindelse med

hifi. I vores verden sidder de dygtige

konstruktører i mørke lokaler bøjet

over printpladerne. En stille røg stiger

op fra loddekolberne, mens esoteriske

komponenter loddes fast på fine print.

Sådan er det afgjort stadig mange

steder, men tiden og teknologien har

indhentet noget af det nostalgiske. Hos

BB Electronics blev der taget imod af

Business Manager Karl-Erik Henriksen.

Vi blev behørigt udstyret med antistatiske

kitler og mokkasiner med

jordforbindelse, før vi blev lukket ind

en kæmpe hal med konstant temperatur

og velkontrolleret luftfugtighed.

BB Electronics er en stor virksomhed

med topmoderne produktion og avancerede

maskiner til printfremstilling.

Vel at mærke ikke bare selve printet

– nej alt monteres af avancerede robotter,

hvorefter det hele loddes fast enten

med loddepasta eller i store loddebade.

De laver udstyr

til både medicinal industrien

samt militær og luftfart. Noget

af det er selvsagt mere hemmeligt

end andet. Kæmpe maskiner sørger

for lodning i nitrogenfyldt atmosfære

med nøje temperatur styring. Det hele

er selvfølgelig ROHS godkendt. Jeg så

hvordan robotter placerer de enkelte

komponenter med 0,02 mm nøjagtighed.

Vel at mærke flere hvert sekund

fra mange arme der kommer ind

fra hver sin side af printet. Herefter

loddes alt fast ved en opvarmning så

loddepastaen flyder ud. Til sidst efter

en kontrolleret nedkøling testes og

efterses printene.

Alle Densens produkter laves her.

Komplette print ligger konstant på

lager og med kort varsel kan de leveres

til videre bearbejdelse i Esbjerg. Denne

fremstillingsmetode er blandt andet

en af årsagerne til at Densen kan yder

livsvarig garanti til førstekøberen af

deres produkter.

HVORFOR DENSEN?

Efter en kort køretur ankom vi så til

Esbjerg. Ikke længere en fiskerby, men

nu mere beskæftiget med off shore

arbejde i form af energi fra såvel olie

som store vindmølle parker 30 km ude

i Vesterhavet.

Densen holder til i et mindre fabrikskvarter.

Fine lyse lokaler hvor jeg så,

hvordan apparaterne blev samlet. Jeg

fik en god snak med Thomas i det ny-

indrettede lytterum.

Navnet Densen er en sammentrækning

af ”Denmark” og så den

danske endelse ”sen” som kendes fra

de danske navne – f.eks. Sillesen. Men

pudsigt nok har Thomas senere fundet

ud af, at det på japansk betyder ”kabel”.

Det hele startede tilbage i 1988 med

en pladespillerhylde. Det eneste eksemplar

blev medbragt på hifi udstillingen

i København det år og succesen var

hjemme. Matrix stod for distributionen

og der røg en del af dem af sted. Jeg

har faktisk selv haft en sådan til min

Linn Sondek tilbage i slut 80’erne.

Senere hørte Thomas om, hvordan

man blev distributør. ”Du ringer bare

til et firma og køber 10 styk – så

sælger du dem til det dobbelte”. Helt

så simpelt var det nok ikke, men med

ildhu kastede han sig ud i importen

af blandt andet PS-Audio, Oracle og

Quicksilver.

Import var OK men der er ikke det

samme, som når man brænder for sine

egne produkter. I 1992 var det første

og eneste eksemplar af DM 10 klar og

blev præsenteret på en hastigt arrangeret

deltagelse i en udstilling i London.

Thomas fortæller levende om en strid

tur og et manglende hotelværelse, der

gjorde at de måtte sove på udstillingsområdet

med nogle få tæpper over

sig. De blev vækket af rengøringen


tidligt om

morgenen. Sammen

med et par andre udstillere fik Thomas

et hjørne, hvor han næsten uden lyd

kunne præsentere den nye danske

forstærker.

Der var en pæn stak visitkort i

lommen da han vendte hjem. Men da

døren til hans og kærestens lejlighed

blev åbnet, var der flere meter fax-

papir på gulvet med bestillinger fra

nær og fjern. Nu skulle der altså bygges

forstærkere og det skulle gå hurtigt.

Kæresten flyttede ud og en produktion

blev stablet på benene i den lille

lejlighed. På få måneder var de første

200 forstærkere sendt af sted. Afsendelserne

foregik fra fortovet, hvor papkasserne

blev stablet op til afhentning.

Naboerne var ikke begejstrede.

Situationen var således langt fra

holdbar og efter et par år flyttede

Densen til en baggård længere nede ad

vejen. Pengene var stadig små, så der

blev sparet. F.eks. kom alle møblerne

fra Frelsens hær.

BESøG FRA TYSKLAND

På trods af de beskedne kår fik Densen

en dag fornemt besøg. En fin mand i

jakkesæt kørte

ind i gården i en stor dyr

Mercedes. Manden kom fra et tysk firma,

som lavede aluprofiler. Han havde

hørt om Densen og ville vide om hans

firma kunne lave nogle kabinetter for

dem. Thomas lavede nogle skitser på et

stykke papir - sådan skulle den se ud.

Kunne det lade sig gøre? Tegningen

blev taget med og efter en uge kom tilbuddet

fra Tyskland. Jo det var muligt,

men så skulle der købes 1000 stk.

Densen slog til med det samme – det

skulle bare være sådan. Hermed var

det enkle og elegante design vi kender

i dag født. Et solidt og stilrent kantet

kabinet og samtidig et kabinet som

medvirker til kølingen af de benyttede

komponenter. Samme år blev B100

præsenteret på CES i Los Angeles og

ugen efter var der solgt 800 stk. På

det første år blev det til imponerende

20.000 solgte B100. Her skal det lige

nævnes, at Densen sælger langt den

overvejende del af deres produkter til

udlandet. Kina og Rusland er de største

kunder. Kun ca. 5 % sælges i Danmark.

Den nye forforsterkeren fra

Densen er et glimrende

eksempel på stram og

stilren dansk design.

Arbejdsfordelingen

hos Densen står helt klart.

Sillesen selv står 100 % bag design og

printudlægning. Ellers har de tilkoblet

5 udviklere, som går i detaljer med

f.eks. digitale kredsløb og strømforsyninger

m.v. Langt det meste af den

egentlige produktion er lagt ud af

huset og det forstår jeg udmærket efter

at have set, hvordan det foregår hos

BB Electronics. De færdige print med

alle komponenter bliver så hos Densen

monteret i de kendte kabinetter.

De print jeg havde set blive produceret

hos BB Electronics ligger klar på

hylderne. En forstærker kan således

samles og gøres klar på få timer. Der

skal blot monteres få forbindelser til

f.eks. netbrønd, højttalerbøsninger og

strømforsyning. Herefter forbindes apparatet

til nettet og der testes og afprøves.

CD afspillerne sættes op til flere timers

indbrænding og fejlfinding, Ikke

meget overlades til tilfældighederne

29


3 3 3

30

Besøg hos Densen:

Når man kommer til Esbjerg må man selvfølgelig også

en tur ned til kysten, hvor de store siddende figurer

spejder ud over vandet. ”Venter på bussen” kaldes

de lokalt, med en venlig tanke til Ribus konflikten.

Densensjef Thomas Sillesen (t.h) er stolt over

kvalitetsnivået på sine produkter.

Efter montering og check skal det hele køres ind.

Cd-afspillere står og kører i 48 timer, mens der

tælles antallet af aftastningsfejl. Overskrides

en fastlagt grænse, går de retur og bliver gennemgået

for fejl.

En cd-afspiller gås igennem lige inden den skal

ind på hylden for langtidstest.

Aluprofilerne til alle de forskellige apparater. Forplader

og bagplader komplet med udstansning til

stikforbindelser og betjeningsknapper.

Toppen af Densen produkter drev Focal Scala Utopia

EM højttalerne. Her er det B-350 monoblokkene

i sort. Signalet kom fra B-440 cd-afspilleren via

en af de 2 forforstærkere. I starten B-250, senere

den nye B-275 med den separate overdimensionerede

strømforsyning.


her. Der er absolut en grund til, at Densen kan give livsvarig

garanti til førstekøberen af hans forstærkere.

DEMO

Det nye og stadig noget sparsomt møblerede demorum har

har alle muligheder for at blive rigtigt godt. Det hele bar dog

lidt præg af at det lige var indrettet, men ting tager jo tid.

Denne dag var der sat et sæt Focal Scala Utopia EM til, men

de øvrige mindre Focal modeller stod klar i rummet. –Scala

Utopia EM er den næststørste i Focals nyeste EM serie.

En absolut stor og flot højttaler, som ligger i prisklassen

omkring de 150.000 for et sæt. Som på de øvrige top højttalere

bydes der på W-cone mellemtone og den fornemme

beryllium diskant.

Et sæt Densen B-250 mono effekt forstærkerne var forbundet

via Kimber 4TC. Hele vejen igennem var der faktisk

kun hentet de billigste Kimber kabler frem. Netkablerne var

endda standard, som de kommer i kassen. Med andre ord

nogle mulighed for forbedringer.

Til at begynde med kørte vi via B-250 forforstærkeren,

som første gang blev lanceret tilbage i 2002. Lyden var der

ikke meget at udsætte på. Der var lidt for meget bund til min

smag, men efter lidt korrektion på højttalerne faldt det hele

bedre på plads. Det første man kommer til at tænke på er

sammenhæng og glathed. Der er ikke noget som stikker ud,

ingen imponatorlyd eller noget man hæfter sig specielt ved.

I stedet er det hele bare glat og neutralt men dog med den

lækre og meget tørt lydende top. som kendetegner de kvaliteter,

der typisk hentes fra en beryllium membran.

Herefter skiftede vi så over til den nye Densen B-275

forforstærker, som havde stået og varmet op. Med en kæmpe

KVELDSÅPENT I 333!

Alle onsdager og torsdager

kl 18 - 20. Lørdager åpent kl 12 -14.

Slik at dere som bor langt unna kan

rekke å reise hit og bli kjent med en bedre

lydkvalitet. Les mer på vår nettside:

www.maxwelldrammen.no

Velkommen til vår nye butikk i

Gamle Riksvei 333, 3055 KROKSTADELVA

Kun 10 min. fra motorveibrua i Drammen.

Se veibeskrivelse på vår nettside!

Se og hør produkter, som er blitt kåret til:

BESTE CD-SPILLER 2009!

BESTE FORSTERKER 2009!

BESTE HØYTTALERE 2009!

En av landets fremste eksperter på matching viser

deg hvordan du oppnår best lyd til prisen.

Kunder fra hele landet kan få hjelp ved å ringe oss,

eller sende en e-post til vår salgssjef:

hallvar@tele2.no

Vi sender fraktfritt til hele landet!

Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73

separat strømforsyning og flere nyskabelser er der tale om

en anden kvalitets- og prisklasse, selv om design og betjening

umiddelbart er den samme. Prismæssigt bevæger vi os

fra 25.000 til mere end det dobbelte. Mange penge for en forforstærker.

Men forbløffende nok en absolut hørbar forskel.

Vi er dog ude over de tonale forskelle. Her er det lydbilledet

der vokser samtidig med at der kommer flere detaljer og et

nærvær, der gør, at man indlever sig mere i musikken. Man

kan også sige det hele bliver mere tredimensionelt til stede

mellem højttalerne. Absolut en god forforstærker.

Efter at have lyttet til mine egne plader en times tid, må

jeg sande at det hele hænger rigtigt godt sammen og at den

samlede lydkvaliteten absolut er i høj klasse. I denne sammenhæng

er det så lidt tankevækkende, at de valgte Kimber

kabler ikke hører til de bedste i serien. Hvad kunne der ikke

være opnået hvis man havde satset noget mere her. Eller

endnu vigtigere hvad vil der kunne opnås, når demolokalet

er fuldt udbygget med noget mere dæmpning på væggene

og tunge tæpper på gulvet.

FARVEL TIL ESBjERG

Besøget hos Densen var lærerigt. Specielt den måde man med

stor fordel kan lade specialister udføre en del af arbejdet og

opnå et endnu bedre resultat. Et enkelt blik på de avancerede

print fortæller, at det her er ikke noget man bare lige gør.

Efter musikken og elektronik snakken fortsatte vi en tur ud

til kysten og kiggede på vand, kunst og vindmøller. Lidt fisk

blev der også tid til – ellers kan man jo ikke sige, at man har

været i Esbjerg. Men det har jo ikke meget med hifi, at gøre, så

her vil jeg blot sige tak til Thomas for et hyggeligt og lærerigt

besøg i Esbjerg, hvor man nu fanger vind i stedet for fisk. 3

WEISS Engineering INT202

perfekt digitallyd fra PC til din DAC!

Sveitsiske WEISS Engineering leverer state of the art digitalt

lydutstyr til highend-entusiaster så vel som profesjonelle

mastringsstudioer, hvor det er synonymt med topp kvalitet,

20% funksjonalitet KAMPANJERABATT!

og lydgjenngivelse.

Gjelder alt vi importerer selv.

Seneste produkt fra WEISS er en genial firewire interface.

Kort fortalt gir denne lille boksen deg en optimal måte å

koble PC/MAC til hvilken som helst DAC via firewire med

full støtte for 192kHz/24bit samt S/PDIF og ABS/EBU.

ENTUSIASTBUTIKKEN FOR

HI-FI OG HJEMMEKINO

Grensen 9

T: +47 22 41 13 20

F: +47 22 41 13 19

Pris: Pris:

8.995,-

www.weiss.ch

www.stereofil.no


3 3 3

32

gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:

Fremragende råelementer,

solid trekabinett og elegant

design kombineres i stativreferansen

til Dynauadio

Dansk,


svensk eller norsk?

Her er tre luksus stativhøyttalere, fra henholdsvis Danmark, Sverige og

Norge. De er eksempler på det aller beste av skandinavisk høyttaler-

produksjon i tiåret vi nettopp har lagt bak oss.

AV TORE DAG NILSEN

I

denne gruppetesten omtaler vi tre

kompakte høyttalere som tidligere

har fått mye omtale i Fidelity.

Ja, til og med i forgjengeren vår,

Audio, begynte jeg lovprisinger av

SuperExact-systemet. Denne ti år gamle

konstruksjonen var selvbyggerspesialisten

Dynabels (tidligere Eltek) svar på

den ultimative kompakthøyttaler. Det

var et grundig og seriøst forsøk på å

minimere støy fra kabinetter og basssystemer

for å bane veien for maksimal

presisjon og oppløsning fra de avanserte

elementene med oppbrytningsfrie og

perfekte stempelbevegelser.

Kabinettet kom fra Hornslet i

Danmark. Finishen er råflott, som vanlig

fra det holdet. I tillegg er dette er noe

av det mest solide vi har sett, med

MDF varierende i tykkelse fra 22 til 38

mm. Med innvendige hylleavstivere og

bitumen dempematter er vekten på den

komplette høyttaleren oppe i 17 kg.

Dynabel benyttet Excel magnesium

bass/mellomtone, Seas aluminiumsslave

(såkalt passiv membransvinger, i stedet

for ventilert kasse) og Scan Speak

aluminiumsdiskant samt det beste som

fantes av delefilterkomponenter. De dro

til med store foliespoler, motstander

med kjølefinner og MCap Supreme.

Lyden fra dette systemet var akkurat

hva konstruktøren lovet – nøytralt,

forfinet, oppløst, detaljert og ytterst lite

ut over det. De kostbare elementene,

det ultrasolide kabinettet og ”slaven”

ga så lite egenlyd fra seg at de færreste

forbrukerne her på berget hadde hørt

noe lignende. Her var det så lite støy

at mange feilaktig tok disse høyttalerne

for å være ”nakne i lyden”, ”udynamiske”

eller ”alt for monitoraktige”. Det verste

var likevel at mange av Dynabels

selvbyggerkunder var for gjerrige til

å kjøpe ferdige kabinetter til settet til

tross for at de ble solgt praktisk talt

med nullfortjeneste for 4200 kroner

per par, eller 5200 for de fantastisk

fine utgavene i fugløyelønn.

FUGL FøNIKS?

Siden Dynabel hadde problemer med å

selge disse høyttalerne ferdigbygget for

19 500 kroner, er det kanskje ikke så

merkelig at de ikke bestilte nytt parti

med kabinetter da det opprinnelige

partiet var solgt. Spesielt ikke når

Horslet forlangte en betydelig høyere

pris for en ny produksjon. Ved første

øyekast virker de ikke spesielle, men

de var vanskelige å produsere. Det

hører med til historien at Dynabel i

første rekke måtte vente en god stund

for at Hornslet skulle kjøpe inn nytt

utstyr for å være i stand til å utforme

frontplatene.

Den innsatsvillige entusiast kan

stadig bygge sine egne SuperExact.

Produsenten har tegninger, elementer

og delefilterkomponenter. Det kundespesifiserte

”slaveelementet” er også

utsolgt, så kunden får nøye seg med

den ventilerte løsningen til lillebror

Exact. Eller kanske ta den helt ut og

bygge tilpassede store basskasser med

titommers Excel magnesiums element.

Disse kassene deles elektronisk ved 300

Hz, og drives av et separat effekttrinn.

På den måten slipper satellitten å gjøre

det den er minst god til. Man kjører

satellitten med lukket kabinett og man

får drastisk mindre forvrengning,

sterkt øket dynamikk og respons rett

ned til 20 Hz!

Prisen for et slikt aktivt system kan

bli høy, men så har det et potensial til å

bli noe av det aller beste på markedet.

Etter hvert er det en del entusiaster

som har fått sjansen til å høre den

Grammy-nominerte musikkprodusenten

2Ls monitoranlegg. Det er basert på

fem slike høyttalere, og det er fantastisk

å høre høyoppløste digitalopptak

rett fra harddisk via dette systemet. Det

til tross for at 2L ikke har brydd seg om

audiofil finpuss av typen bedre signalkabel

og ditto høyttalerkabler.

Rett før konstruktør Frode Steen

sluttet, fikk undertegnede ham til å se litt

på mitt høyttalersett med henblikk på

å tyne enda mer ut av den allerede temmelig

kompromissløse konstruksjonen.

Det resulterte i at alle kondensatorene i

diskantdelen ble byttet ut med sølv i oljetype

fra Mundorf (i bassdelen er det ikke

plass til mer enn den opprinnelige 400

volts Solen mkp) og de originale Supra

Boxcon-terminalene ble skiftet ut med

Den skandinaviske

høyttalerarv

Skandinavia er et stort kontinent når det kommer til hi-fi generelt og høyttalere

spesielt. Vi forsyner verden med toppkvalitets høyttalerelementer, kabinetter

og møbeldesign.

En meget stor del av verdens høykvalitetshøyttalere har sine røtter i Norge

og Danmark. Jan Wessel, eier av Radionette, startet i 1948 en fabrikk for produksjon

av høyttalere. Danske C. C. Nørgaard Madsen var designer. I 1950 ble

høyttalerproduksjonen selvstendig med Madsen som sjef, under navnet Seas.

I 1961 kjøpte de Videbæk Høyttalerfabrikk.

I 1974 var det 250 ansatte i Norge og 200 i Danmark. I 1981 brøt danskene

ut av det norske eierskapet, og ble en konkurrent med navnet Vifa. For å gjøre

en lang historie kort kan man forenklet si at produsenter som Peerless, Scan

Speak, Dynaudio, Audio Technology og Tympany (nåværende kinesiske eier av

Vifa og Peerless) ikke hadde eksistert (i hvert fall ikke i dagens form) dersom

Wessel ikke hadde kommet på ideen med å starte selvstendig produksjon av

høyttalerelementer til sine radiokabinetter i 1948.

Danmark har altså en meget stor produksjon av høykvalitets råelementer.

Når de også har en forbausende stor produksjon av kabinetter, forstår man

hvilket av våre tre land som er den egentlige høyttalerstormakten.

En annen viktig faktor bak denne kabinettproduksjonen er nok skandinavisk

design. Det har blitt et begrep som forbindes med rene linjer, nøkternhet

og utførelse i lyse trematerialer.

33


3 3 3

gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:

34

Mundors kobberterminaler.

Den nye utgaven er uten tvil noe

av det aller mest rene, delikate og

raffinerte som fins. Loudness- og

headbangingseffkten er rekordlav fra

dette høyttalersystemet. De perfekte

høyttalere for den sofistikerte engelske

gentleman? Mitt eneste ankepunkt

er at det skorter litt på klangfylde og

dynamikk i nedre mellomtone og øvre

bass. Disse høyttalerne er ikke lette å

ha med å gjøre, og en plassering etter

Joachim Gerard-metoden (Audio Physics

briljante grunnlegger som foreslår en

plassering på tvers i rommet, hvor

høyttalerne får stor avstand til side-

veggene) slår ikke heldig ut hos meg

når jeg selv sitter et stykke ut fra

veggen bak meg.

Vi sammenliknet den oppgraderte

utgaven med standardutgaven, i produsentens

store og svært hardt dempede

demorom. Dette rommet må være

minst må dobbelt så stort som min

beskjedne stue, og her var det ingen

diskontinuitet å spore i nedre mellomtone/øvre

bass. Det var ingen tvil om at

oppgraderingen ga klart bedre definisjon

i dybdeplanet, bedre dynamikk og mer

tydelige klangfarger. Det til tross for

at standardutgaven har langt bedre

delefilterkomponenter enn nesten alt

Denne underlige

fremtoningen er

simpelthen baksiden

av dynaBel

Super Exact. Over

ser vi den mer

tradi-sjonelle

fronten.

annet på markedet. Det viser at det ikke

er noen grenser for hvor langt man kan

nå i denne hobbyen…

UTSKjELT OG ELSKET HøYTTALERTYPE

Det kan virke besynderlig at det ikke

er stort nok marked for en eneste kompromissløs

norskprodusert kompakthøyttaler,

men betalingsvillige norske

entusiaster går svært ofte for ”esoteriske”

utenlandske produsenter. Det har

nå heller aldri vært lett å bli profet i sitt

eget hjemland…

Stativhøyttalere er gjenstand for debatt

i Norge. I det nyrike oljelandet skal det

meste helst være stort, og vi i Fidelity

har fått mye pepper fordi vi ”ikke kan

begripe at det er helt urasjonelt å ikke

inkorporere et ekstra basselement samt

strekke kabinettet ned til gulvet.” ”Husk

at stativer fordyrer høyttalerne like

mye!”

Vel, slike påstander er ikke sanne

selv om man anvender såpass kostbare

stativer som mine gode gamle Target

R6. Og med dagens utbud av stativer i

rundt tre tusen kroner (som riktignok

ikke er på nivå med Target), blir påstander

av den sorten tåpelige.

De fleste undervurderer hvor hurtig

kostnadene vokser når man skal oppskalere

på det kvalitetsnivået våre tre

testkandidater befinner seg. Det er ille

nok å forstå at ingen av elementene til

våre tre testkandidater koster mindre

enn dobbelt så mye som gode standardelementer

fra skandinaviske produsenter

(som igjen koster mange ganger så

mye som kinesiske kopier).

Enda verre har mange for å forstå

at delefilterkomponenter skal koste.

Mange produsenter av ferdighøyttalere

tenker også slik. Det kunden ikke ser

kan vi spare penger på, liksom. Faktum

er at når ambisjonene er høye nok vil

gode konstruksjoner fordre tusenvis av

kroner i delefilterkomponenter.

Som et eksempel ville et delefilter av

den kvaliteten jeg har fått den opprinnelige

konstruktøren til å oppgradere

SuperExact med, helt sikkert koste et

femsifret beløp alene dersom det skulle

vært solgt løst og i normal faghandel.

Men heldigvis fins det dyktige

konstruktører og produsenter i våre

naboland som har forstått at ikke

alle kresne lyttere bor i trehus med

kjempestore stuer.

DANSK LUKSUS

Dynaudio har opplagt aldri hatt pro-

blemer med å finne kresne og betalingssterke

kunder. Confidence C1 koster

ubeskjedne 49 000 kroner paret her i

Norge. Den har tidligere fått svært gode

omtaler i Fidelity (36-37).

Man må si Dynaudio er vågale da de

lanserte en høyttalerserie med frontplaten

utformet som rokkevinger, men

for oss innvidde gir den mening. Ikke

bare gir denne formen gunstig spredning,

den stiver opp kabinettet, muliggjør

et smalere og dypere kabinett.

Det sistnevnte er en liten genistrek.

Dynaudio har naturligvis tatt med i

betraktningen at høyttalere uvergelig

vil bli plassert temmelig tett opp mot

bakveggen i de fleste hjem.

Med Confidence C1 kan ikke elementene

komme tettere på enn snaut 45 cm,

hvilket bidrar til mer åpent lydbilde og

mindre farging av lyden.


Norske 2L er blant verdens ledende innspillingstudioer. Her med sitt multikanaloppsett med dynaBel Super Exact pluss aktiv sub på hver kanal.

Resten av konstruksjonen er velkjent

Dynaudio-stoff: Påkostede, egenproduserte

elementer som er spesielt tilpasset

førsteordens delefiltre. I vår bransje

kan man ikke kalles bevandret hvis

man ikke øyeblikkelig er i stand til å

gjenkjenne Dynaudios karakteristiske

basselementer, med sine store støvhetter

som skjuler gedigne 7,5 cm store

svingspoler, på mange meters avstand.

Byggekvaliteten er førsteklasses.

Finish og trearbeid er plettfritt. Kabinettet

er som ventet solide saker, men

bortsett fra den bombesikre frontplaten

både lettere og tynnere enn de to andre

kandidatene her. Her inngår også to

WBT-terminaler og godt utbygd (hvem

innbilte seg at man kun trenger én

komponent for å lage et godt første-

ordens filter?) delefilter hvor det utelukkende

anvendes luftspoler (hvorav

en er enormt stor) og Solen MKP-kondensatorer.

De sistnevnte kan betraktes

både som respektabelt, men også som

et absolutt minimum i forhold til disse

høyttalernes høye utsalgspris.

ANDRE BOLLER

Jeg har tidligere testet rimeligere

Dynaudio-høyttalere, og har også eiet

deres rimeligste modell. Jeg må tilstå

at de har gitt meg fordommer om litt

oppblåst bass og noe ufokusert lyd i delefilterområdet,

men ellers mye spille-

vilje, dynamikk og en karakteristisk

bløt og upresset diskantgjengivelse.

Fra mange andre høyttalere med

førsteordens filtre, for eksempel vakre

italienske kreasjoner, opplever jeg

diskantlyden oftest surt og presset.

Altså langt fra det de svorne tilhengerne

av denne topologien fabler om.

C1 retter i stor grad på dette inntrykket.

De har autoritet og fasthet man

ikke forventer fra små høyttalere. Dette

drivet gjør seg gjeldende hele veien fra

bunn (omtrent 40-50 Hz i mitt oppsett)

til øvre mellomtone. Totalt sett har

dette høyttalersystemet lite farging, og

klangbalansen blir nøytral. Ord som

”fet” eller varm passer ikke. Dynamisk

sett er de førsteklasses. Lytting blir

«C1 formidler et

lydbilde med bedre

åpenhet og størrelse

i bredden enn begge

de andre test-

objektene her»

svært engasjerende når musikken formidles

med slik spenst og hurtighet.

Øverst i mellomtoneområdet, hvor

delefrekvensen på 1800 Hz begynner

å merkes, blir C1 litt snillere. Som som

vokalister blir en anelse tykkere i stemmen.

Men ingen skarphet, altså.

Over i nedre diskant kommer den

typiske Dynaudio-karakteristikken, som

etter min mening er både silkebløt og

dynamisk/slagsterk på samme tid.

C1 formidler et lydbilde med bedre

åpenhet og størrelse i bredden enn begge

de andre testobjektene her. Lyden slipper

forbilledlig lett løs fra høyttalernes

fysiske plass i stuen. Her kommer den

spesielle frontplaten, førsteordens filtre-

nes gode faseegenskaper og det dype

kabinettet til sin rett.

Mer problematisk blir det lenger opp

i diskantområdet. I forhold til de to

andre høyttalersettene her, og ikke

minst i forhold til forventningene

undertegnede har til såpass kostbare

stativhøyttalere, mangler C1 etter min

mening litt oppløsning i toppen. Mine

modifiserte SuperExact, for eksempel,

har en helt annen renhet og finesse. Så

får det heller være at de fremstår som

kontrollerte, pertentlige og høflige inntil

det blodfattige i mange andres øyne.

De mer fyldige og diplomatiske

Respons Baby eksponerer også denne

mangelen til C1. De formidler overtoner,

sarte detaljer et stykke oppover i

grunntoneområdet og rominformasjon

man simpelthen ikke hører med C1. De

større tingene i lydbildet formidles som

nevnt svært fast, tydelig og åpent, men

det skorter når det kommer til de mer

subtile detaljene.Dette går dessverre

også ut over dybden i lydbildet…

Jeg har lyttet på C1 i to forskjellige

rom, et svært lite med ujordet strøm,

middels gode signalkilder og Dynamic

Precision A1S EBW effektforsterker.

Det andre litt større og med egen jordet

kurs, Dynamic Precision hele veien,

inkludert den mosfetbestykkede gigantforsterkeren

5.52HP. Resultatene var

konsistente.

Fra tid til annen hører jeg også en

liten farging i mellomtoneområdet, noe

man kanskje ikke legger merke til før

man sammenlikner C1 med høyttalere

som overnevnte SuperExact eller elektrostathøyttalere.

Kabinettene virker rolige

når man prøver litt håndspålegging,

så jeg heller til at denne fargingen

er mellomtonelekkasje i et snevert

frekvensområde fra den bakovervendte

porten.

De er gode, bevares, men når jeg tar

den ekstra høye utsalgsprisen i betraktning,

må jeg røpe at skuffelsen er til

stede forhold til egen norske referanse.

”Alle” andre anmeldere, inkludert testpanelet

i Fidelity, har imidlertid vært

kjempepositive til Dynaudio C1.

35


3 3 3

gruppetest: Respons Baby grand, Dynaudio Confidence C1 og dynaBel SuperExact:

36

SVENSK LUKSUS

Respons Baby Grand er en annen testvinner

her i Fidelity. Det begynner å bli

noen år siden første gangen vi hadde

omtale av dem, og jeg har ofte hatt

sjansen til å høre disse og dens større

slektninger. Jeg synes alltid at de har

vært fine høyttalere med tilstrekkelig

bredt frekvensområde og tonal fylde.

Dette er høyttalere som har fungert

godt til forskjellig musikk, men både

jeg og andre har ment at de nok kunne

hatt godt av litt mer stramhet i bassen.

Jeg har heller ikke vært blant de

som konsekvent har jublet over Reidar

Perssons kreasjoner. Litt av årsaken

er at jeg har vært lunkent innstilt til

utseendet.

Etter å ha benyttet Gradient Revolution

i en årrekke, har jeg blitt vant til

mer ekspansjon i hele bassområdet enn

SuperExact klarer å formidle. Planen

var å la SuperExact atter en gang vende

til bake til stuen etter at Revolution

var blitt solgt, sistnevnte gulvstående

til konas intense glede. Men dette

fungerte ikke, det trengtes mer muskler

i dette litt vriene rommet. Det er lett å

se at Scan Speak-elementet som sitter

i Respons er større enn Seas-elementet

som sitter i SuperExact. Kanskje så

mye større at det ville gi en dynamikkgevinst?

Vel, endelig slik jeg både hadde trodd

og ønsket! Baby Grand er på mange

måter nokså store til stativhøyttalere

å være. Men først må jeg bare fortelle

hvilken positiv overraskelse det var at

de faktsk tar seg vesentlig bedre ut i

mitt hjemmemiljø enn jeg hadde trodd

på forhånd. Finish og ikke urimelig

brede nedentil pluss en smal topp gir et

smidig og diskret visuelt inntrykk.

Kabinettene til Baby Respons er bygget

av en bedrift i Göteborg-området.

De står ikke tilbake for noe, konsekvent

gjennomført med små flater, asymmetriske

former, forsterkninger og doble

lag tykk MDF sammenføyet med viskoelastisk

lim. En relativt tynn port og et

enkelt sett Cardas-terminaler pryder

baksiden.

Den kuttede pappmembranen til

basselementet og pilspissformede aluminumsfasepluggen

i senter av diskant-

elementet, er like lett gjenkjennelige

som Dynaudio- og Seas-basselementene

i de to forgående høyttalere. Det dreier

seg om Revelator-serien til danske

Scan Speak, uhyggelig kostbare saker

hvis svært høye kvalitet ikke bestrides

av noen.

I reklamen skrytes det av kvaliteten

på delefilterkomponentene, men jeg ser

ikke noe ut over hva man bør betegne

som minimum for et par små høyttalere

som koster 44 000 kroner her i

Norge. Det vil si kun (middelstore

vanlige) luftspoler og de vanlige

Solen MKP-kondensatorene.

Så vidt jeg har forstått klarer B&W

å presse inn Mundorf Supreme og til

og med noe av de fantastisk kostbare

Mundorf Gull- og sølvkondensatorene i

sine Matrix stativhøytttalere. De koster

mindre enn Baby Grand. Derfor burde

Persson hatt mer eksotiske kondensatorer

på utvalgte steder i filteret, men

til gjengjeld tuner han hvert høyttalerpar

til ekstremt lave toleranser.

GLEDEN AV

å FINNE TILBAKE TIL MUSIKKEN

Baby Grand orker mer enn SuperExact

og det meste av småhøyttalere forøvrig.

De har som kjent en klangbalanse litt i

den varme retningen. Viktigst for meg

er at de hos meg ikke gir noe klang –

eller dynamikkmessig hull i det viktige

området øvre bass og nedre mellomtone.

De er forbilledlig rike i dette

området, noe som gjør dem til virkelig

altetende i musikkveien. Med Baby

Grand i hus begynner man å gjenfinne

gleden med alle de platene som har

vært for blodfattige i lyden til at man

har hatt lyst til å spille dem

I reklamen og omtalene argumenteres

det hardt for at dette er stativhøyttalerne

som ikke står tilbake for de

gulvstående når det kommer til vekt

i klangen og bass. Dette er både riktig

og galt på samme tid. Riktig fordi disse

høyttalerne har overraskende stor substans

i lyden, men galt fordi bassen gjør

litt mer ut av seg enn det som riktig er.

Den blir litt rund og konturløs. Denne

observasjonen er gammelt nytt for

Baby Grand spesielt og små høyttalere

generelt.

Som redaktøren pleier å bemerke, er

det vanlig å gi høyttalere som mangler

noe nedover en ekstra ”festkul” for å

skjule manglene. Virkelig godt konstruerte

større høyttalere virker til sammenlikning

ofte litt bassfattige ved første

lytting, men kombinasjonen av større

frekvensområde, kontroll og dynamisk

overskudd gir fort gåsehudopplevelser


man ikke får fra småtassene.

Likevel vil mange brukere finne denne

(tilsiktede?) feilen å være akseptabel,

og kanskje til og med ønskelig, så fremt

man har gode stativer, plasserer høyt-

talerne fornuftig i rommet samt besitter

forsterker med tilstrekkelig autoritet og

har høyttalerkabler med tilstrekkelig

tykkelse på kobberet.

De nevnte fine klang- og dynamikkmessige

egenskaper opp gjennom

nedre og midterste deler av mellomtoneområdet

medfører at slaginstrumenter

av forsjellige størrelser gjengis

ubesværet og kraftig. Og det helt uten

klangpålegg av ymse slag fra kabinett

eller elementer. Registrer for eksempel

hvordan Joe Morellos kraftfulle innsats

på 50th Anniversary-utgaven av Dave

Brubecks Time Out forblir nettopp det

via Baby Grand høyttalere.

Et annet eksempel som fint demonstrerer

verdien av dynamiske evner i

mellomtoneområdet og fin gjengivelse

av opptaksrommet får man ved å spille

Telarcs nye utgave av Bruckners 5.

symfoni, med Benjamin Zandler og

Philharmonia Orchestra. Her frigjøres

musikken tilsynelatende helt fra høyttalerne

og lytterommet, og Baby formidler

kraften i Bruckners musikk på

en måte man ikke forventer fra annet

enn enorme gulvstående kasser.

GODT AVSTEMT

Revelator-ringradiatoren har ikke mer

enn 60 prosent av membranarealet til

domene på de andre høyttalerne her.

Derfor har Reidar Persson lagt dele-

frekvensen ganske høyt, noe som er

klokt med hensyn til å unngå forvrengning,

men som også eksponerer de større

basselementenes mangelfulle spredning

og presumptivt mindre detaljerte

gjengivelse her oppe. Det er derfor et

kompliment både til elementprodusenten

Scan Speak og til konstruktør Persson

at dette høyttalersystemet fungerer så

godt som det faktisk gjør.

Den høye delefrekvensen er nok hovedårsaken

til at Baby Grand er litt mer

forsiktige enn SuperExact og Dynaudio

C1 i presensområdet. Dette sammen

med den rike og runde bassgjengivelsen

medfører at man med noen innspillinger

må spille høyere for å få med seg

alle detaljer. På den andre siden blir det

fort slitsomt å lytte på mange innspillinger

hvis høyttalerne briljerer i presensområdet.

Når man ønsker å gi uttrykket

monitorlyd en negativ betydning, er det

en slik egenskap man i tankene.

Uansett hva en konstruktør velger av

råvarer og hvilke løsninger han tyr til,

vil han støte på tallrike kompromisser.

Jeg er virkelig imponert over hvor godt

dette systemet fungerer med hensyn

til klang, dynamikk, lydbilde, gjennomsiktighet

og detaljering. Lydbildet er

stort og dypt, og forsvinner fullstendig

i musikkbegivenheten. I bassområdet

kan lyden av og til henge litt igjen i

høyttalerne, men det mer enn kompenseres

i andre enden. Lydspredningen i

presensområdet er totalt sett overraskende

god til å komme fra så stort basselement,

og diskanten er simpelthen

gnistrende god. Disse små elementene

har ikke fallende nivå oppover grunnet

trangere spredning, og bidrar med en

luftighet, gjennomsiktighet og detaljering

som er ekstremt god.

Man overraskes gang på gang over

hvordan Baby Grand formidler musikken

med medrivende fylde og varme

samtidig som lite farging og den gode

diskanten bidrar til å fjerne gardiner

mellom innspillingen og lytteren. Dessuten

har den et potensial til å inngå

i et fullrangesystem i den desiderte

toppklassen. Respons kan levere basskasser

på bestilling. Ved to anledninger

har jeg hatt sjansen til å legge øre til et

aktivt system som avlaster Baby´ene

ved 100-150 Hz, og det er helt frapperende

hvordan det bygger videre på de

sterke sidene til Baby, samtidig som

dynamikken, utstrekning og stramhet

nedover øker. Men på en annen side er

dette ikke annet enn rett og rimelig når

man tar med i betraktningen hva man

må betale for to basskasser, elektronisk

delefilter og en ekstra forsterker i highend

klassen.

KONKLUSjON

For mange er det frustrerende å lese

at konklusjonen må bli at det ikke er

mulig å trekke lette konklusjoner. Disse

høyttalersystemene er til dels svært

forskjellige, men alle tre har vært testvinnere

i vårt magasin.

Den norske modellen er i dag ikke

mulig å få tak i som ferdigbygde utgaver,

men vi har tatt dem med fordi de

er de mest ambisiøse norske småhøyttalerne

som har vært produsert og

markedsført i en lengre periode. De er

fremdeles eksepsjonelt gode på flere

områder, men eksponerer samtidig et

par av småhøyttalernes begrensninger.

Danske Dynaudio C1 er på egen hånd

et forbausende ”voksent” høyttalersystem

som byr på flere egenskaper man ikke

forventer å få med stativhøyttalere.

Paradoksalt har de også visse svakheter

på de områdene overnevnte modell

glimrer.

Svenske Respons Baby Grand er antagelig

blant de mest voksne små høyttalersystemene

på markedet. Samtidig

har de også en annen lydkarakter enn

Dynaudio C1. Baby er glimrende på de

områdene hvor små høyttalere normalt

er gode – unntatt ett. Pussig nok gir de

i bassen litt for mye der man forventer

for lite fra denne høyttalertypen; den

har en anelse for fyldig klang! 3


3 3 3

38

Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:

Pearl kan

virkelig synge!

Et hi-fi produkt må ikke nødvendigvis produseres på

kjøkkenbenken for å låte bra? Med påkostede Pearl vil

Marantz og Ken Ishiwata ta oss nærmere musikken.

AV jAN MYRVOLD

Noen er

født som «gjør-detselv-mennesker»

og går

ikke av veien for å svinge

loddebolten for å få hjemmeelektronikken

til å yte noen prosenter

ekstra, selv om tiltak som dette

vanligvis vil torpedere alle rettigheter

man måtte ha i følge garantiseddel

og kjøpslov.

Andre syns det er mer stas å spandere

pengene på utstyr fra «esoteriske»

enmannsbedrifter, som gjerne

selger produktene sine over dørstokken

hjemmefra. Det slike produsenter

sparer på billige produksjonsfasiliteter,

liten eller ingen utviklings- og

forskningsstab og direkte linje til

sluttbruker kan istedenfor legges i

bedre

og dyrere

enkeltkomponenter.

Men for langt de fleste av oss kan

det kanskje være greit med fabrikktweakede

produkter fra en etablert

storprodusent, selv om det kanskje

blir litt dyrere enn de to foran nevnte

alternativer.

Det tror i alle fall Ken Ishiwata og

Marantz. Men er det mulig å lage gull

av – unnskyld uttrykket – gråstein?

Intet vondt ment om Marantz’ basismodeller,

men de har vel i enkelte

kretser et rykte som litt «gjennomsnittlige»

og trauste? Vel – han har

i ihvertfall lykkes med å få frem

kobber,

ser det ut til!

Det første lille hintet om

litt ekstra får man allerede før man

pakker den ut av esken, da dette

kjennes ganske så tungt ut. Men

faktisk bare halvannen kilo mer enn

PM-15S2, slik at vektnålen i Pearls

tilfelle stanser på 20 kg blank. En del

av den relativt beskjedne vektøkningen

skyldes nok topplokket alene,

som med Ishiwatas navnetrekk er av

ren aluminium i hele 5 millimeters


«De massive kjøleribbene som er

godt synlig gjennom topplokkets

ventilasjonsgitter, noe som er med

på å gi denne forsterkeren et

maskulint og potent designuttrykk»

39


3 3 3

40

Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:

tykkelse.

Annet av signifikant betydning for

totalvekten er de massive kjøleribbene

som er godt synlig gjennom topplokkets

ventilasjonsgitter, noe som er med på

å gi denne forsterkeren et maskulint

og potent designuttrykk. På toppen av

dette har mister Ishiwata tatt en Henry

Ford, slik at Pearl-serien kun tilbys i

svart utførelse. Nærmere bestemt «Silk

Black», noe som etter sigende er helt

nytt i Marantz-historien. Og jeg som

trodde (den klassiske Marantz-fargen)

champagne var

for de spesielle

anledninger!

Utover topp-

lokket og fargeutvalget

er det lite

eller intet som

skiller standardversjon PM-15S2 og PM-

KI-Pearl fra hverandre rent utseendemessig.

Ikke funksjons- eller utstyrsmessig

heller. Spesifikasjoner og ytelser later

også til å være helt identiske. Mange er

de som mener at det som måler likt, låter

likt. Nå har jeg på forhånd aldri hørt

PM-15S2, så jeg venter litt med å antyde

konklusjoner i akkurat den debatten.

Men dersom ovennevnte påstand skulle

vise seg å være riktig, betyr vel det i

praksis at et prosjekt som Pearl-

produktene bare er et PR-jippo med

et visst megalomanisk tilsnitt?

Uansett om options og målbare

ytelser på papiret er de samme, er det

ingen tvil om at Pearl-produktene etter

doktor Ishiwatas behandling er betydelig

oppgradert på enkelte områder. For

eksempel er alle kondensatorer og

andre vitale enkeltkomponenter håndplukket

og nøye kvalitetskontrollert

av sjefen selv. Så selv om ytelsene og

måleverdier er identiske, vet vel de

fleste av oss ut fra egne erfaringer at

lydsignaturen kan forandres relativt

drastisk ved slike inngrep.

Nå forholder det seg ufornektelig

slik at blant all verdens folkeslag finnes

også en liten og sekterisk etnisk

minori-tet som helt uanstrengt blar opp

det som forlanges bare det følger med

en dash av eksklusivitet og et diskret

lite skilt som sier «limited edition».

Sorterer du under denne kategorien og

samtidig har et snev av Marantz-fetisjisme,

bør du kanskje også være en slags

VISA-kortets Lucky Luke, da Pearl-

utgavene kun vil bli produsert i skarve

500 eksemplarer hver. La meg for ordens

skyld også nevne at man bare får kjøpt

disse produktene som komplett sett,

altså må man kjøpe både forsterkeren

«Mister Ishiwata har tatt en Henry Ford, slik

at Pearl-serien kun tilbys i svart utførelse.»

PM-KI-Pearl og SACD/CD-spilleren

SA-KI-Pearl. De er selvsagt optimalisert

for hverandre, rent teknisk, blandt annet

ved at den dedikerte CD-inngangen på

forsterkeren er nivåjustert for perfekt

synergi med SACD/CD-spilleren.

Hvor mange som er avsett for

Skandinavia vet jeg ikke. Og jeg har en

liten mistanke om at en herværende

importør og museumsdirektør med

besøkadresse like inntil Akerselva allerede

har redusert tilgjengeligheten på

verdensbasis til 499.

HEAVY METAL

Uansett om du velger plastikk som

betalingsmedium eller ikke, får du mye

hard valuta tilbake. Da i form av tunge

metaller, der plastbruken i hovedsak

er begrenset til funksjonsknapper

og display. Føttene er av solid, dreiet

aluminium, med et lag vibrasjonsreduserende

materiale under.

Kabinettet er mer enn usedvanlig –

spesielt i denne prisklassen – solid bygget

med dobbeltlags chassis, likegodt

av kobber. Trafoen er også plassert

trygt inne i et eget spesielt skjermet

kabinett, også dette kledd i et ekstra

lag av kobber. Her skal tydeligvis alle

elektromagnetiske påvirkninger av og

fra andre strømførende komponenter

elimineres så godt som det i praksis er

mulig, og på hva jeg vil påstå er sedvanlig

Marantz-maner later i det store og

hele byggekvaliteten til å være av aller

ypperste klasse både hva det teknisk/

mekaniske angår såvel som eksteriørmessig

finish. Jeg vil spesielt fremheve

det faktum at på Pearl er ingen skruer

synlige på front eller overside. Meget

elegant. Og den skal absolutt ha selvtilliten

i orden og opptre stødig på

hånden den som skulle

få noen tvangstanker

om å gjøre noen tekniske

inngrep i PM-KI-Pearl,

for her hersker en utrolig

ryddig og stilren

orden under lokket.

Særlig vakrere kan det neppe gjøres.

Det er omtrent som å titte inn i kassen

på et sveitsisk ur.

PARADISE LIGHT

Selve displayet lyser absolutt diskret,

men de blå «armaturene» på hver side

trekker opp kitchfaktoren og skaper

nesten bluss i gamle traumer fra det

sene søttitallet, og assosiasjonene til

Meatloafs etter hvert direkte plagsomme

«Paradise By The Dashboard

Light» blir vriene å unnslippe. Både

displayet og disse blålysende feltene

(som antagelig er tiltenkt å belyse

betjeningstastene) kan slukkes ved

hjelp av et enkelt tastetrykk enten

på fjernkontrollen eller forsterkerens

betjeningspanel.

Nevnte panel består av i alt åtte funksjonstaster,

i tillegg til de obligatoriske

volumkontroll og inngangsvelger. On/

off finner vi lett tilgjengelig midt på

fronten under det runde displayvinduet.

Pearl har også justeringsmuligheter for

bass- og diskantnivå, en funksjon som

må aktiviseres manuelt via en trykktast

for å tre i aksjon. I umanipulert

modus med fabrikkinnstillinger bypasses

denne kretsen. Vi finner også

en hodetelfonutgang sentralt plassert

på fronten, og det er det mange som

fortsatt setter pris på.

Med de for undertegnede nesten

epilepsifremkallende lysdetaljene og

litt omstendelige og svulmende formene,

finner jeg Marantz PM-KI-Pearls

ytre litt svulstig, men byggteknisk og

finishmessig fremstår Pearl som meget

tillitsvekkende. Bakplaten– selvsagt

av pureste kobber – danner en flott

fargekontrast til det silkesvarte kabinettet.

Alt av inn- og utganger har selvsagt

terminaler og sokler av aller ypperste,

forgylte kvalitet, og måten de er arrangert

på og montert holder en bortimot

umatchet orden og symmetri med rikelig

plass mellom hver enkelt.

Det eneste lille minus er av rent

praktisk betydning, og det er høyttalerutgangsterminalene.

WBT skal det være,


3 3 3

42

Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:

men denne helisolerte varianten vil ikke

kunne ta imot kabler terminert med

store kabelspader, noe som trolig likevel

er til å leve med for de aller fleste.

Den medfølgende fjernkontrollen er

det på sin side bare positivt å melde om.

SA KI-PEARL

Marantz allerede påkostede SA-15S2 er

utgangspunktet for SACD/CD-spilleren

SA-KI-Pearl. Fargevalget er i utgangspunktet

det eneste man umiddelbart

kan avdekke som forskjell fra basismodellen

og det er også vanskelig å forestille

seg hva som egentlig er gjort av

tweaks på innsiden, da den førstnevnte

ser ut til å være usedvanlig velbygget.

Uten å dvele for lenge ved SA-15S2, registrerer

vi bare at SA-KI-Pearl selvsagt

deler eksteriørmessige detaljer som det

tykke aluminiumstopplpkket, dobbeltlags

kobberchassis, og dreiede alumi-

«Det finnes ikke

antydninger til USB,

men et innebygd

RIAA-trinn som gladelig

betjener både MM og

MC pickuper. »

niumsføtter. Og siden denne ikke har

volumratt eller inngangsvelger, har den

også renere og glattere linjer, totalt sett.

Om forsterkeren ser ut som et sveitsisk

ur på innsiden, virker SA-KI enda

mer imponerende, med sin symmetriske

layout. Det lyser selvsagt varmt av

kobber nærmest rund baut, og også her

er alle kritiske komponenter behørig

elektronisk skjermet inne i egne kobberbelagte

kabinetter. Egentlig helt utrolig

at de kan holde den prisen de faktisk

gjør. Eller kanskje selges de med tap

fra produsent, og nettopp derfor har

begrenset opplag? Neppe.

Transportmekanismen er Marantz-

velkjente SACDM-10, hvor selve skuffen

er som vi også venter av det eksotiske

materialet xyron. D/A-konverteren er

fra Cirrus , og av modelltype CS4398.

Digitalutgangen kan deaktiviseres, noe

som anbefales når den ikke er i bruk.

Man kan også selvsagt manuelt velge

mellom CD og SACD. SA-KI-Pearl kan

ellers spille SACD, CD-R/RW, MP3 og

WMA, alt i to kanaler.

Spilleren har som forsterkeren egen

hodetelefonutgang. Kult, Da kan en lytter

høre på SA-KI-Pearl, mens en annen

kan høre på en annen tilkoblet programkilde.

Samtidig! Alt for husfreden.

KLASSISK

I disse moderne tider hvor den overveiende

majoritet av hifielektronikkon-

ken Ishiwata

Samarbeidet mellom Ken Ishiwata og Marantz har allerede rukket å overleve

flere tiår og mangt et eierskifte. Ishiwata har i løpet av disse årene manøvrert

seg inn i den hifi-interesserte del av befolkningens bevissthet med omdømme

som kanskje bransjens aller mest kjente profesjonelle tweaker, påstått relativt

uinteressert i måledata men lidenskapelig opptatt av at hifiproduktene som

bærer hans signatur skal låte harmonisk og musikalsk. Selvsagt fordi han ønsker

at det hele skal låte så tilnærmet likt utøvernes intensjoner som overhode mulig.

Unnskyld, men jeg tror jeg har hørt akkurat den strofen fra enkelte andre i

samme bransje før. Men selvsagt et prisverdig ideal for alle oss som liker å

nyte musikk hjemme.

Jeg vil tro det er mange av Fidelitys lesere som spesielt husker Ishiwata og

hans populære og vellykkede modifiseringer av Marantz CD63 for rundt ti år

tilbake, forøvrig et yndet tweakobjekt for mange amatører også. Per tempus

lønnes Ishiwata fortsatt på fast basis av Marantz, og den gamle elektronikkjempen

har så vidt jeg forstått behengt ham med den offisielle yrkes-

betegnelse «European Brand Manager», uten at jeg vet noe mer eksakt

om selve stillingsinstruksen.

Bare noen ganske få år før den for lengst legendariske Ishiwata trådte over

dørstokken hos Marantz for aller første gang, sang Elaine Bookbinder fra

Manchster– under artistnavnet Elkie Brooks – den gamle Lieber/Stoller-

klassikeren og evergreen «Pearl’s a Singer» til toppen av britiske hitlister.

Når så den nevnte Ishiwata feirer sine første tretti år i Marantz’ tjeneste har han

tilfeldigvis valgt å gi «jubileumsserien» med hans personlige signatur nettopp

navnet «Pearl». Men kan de, som sin navnesøster, synge?

Kort fortalt er i utgangspunktet Marantz PM-KI-Pearl en blodtweaket utgave

av PM-15S2, altså firmaets nest dyreste i klassen integrert, men later samtidig

til å ha mange av de samme byggemessige kvalitetene til den mer enn dobbelt

så dyre toppmodellen PM 11S2. I rettferdighetens tegn skal det vel også

nevnes at basisversjonen på ingen måte er bygget opp av billigkomponenter,

den heller.

struktører ser ut til å gjøre kollektivt

knefall for iPodgenerasjonen, fremstår

Ishiwata og Pearl i sammenligning mer

retrospektive. Det finnes ikke antydninger

til USB eller lignende, men for

mange desto mer gledelig et innebygd

RIAA-trinn som gladelig betjener

både MM og MC pickuper. Disse er

justert til følsomheter på henholdsvis

2.7mV/270uV, med inngangsimpedanser

henholdsvis 47kOhm/100 Ohm.

Dermed skulle det være fritt frem

for et stort spenn av ulike pickuper, i

en viss motsetning til langt de fleste av

dagens integrerte forsterkere i noenlunde

samme prisklasse med innmontert

RIAA-kort som standard, hvor mange

til nød har puttet inn et lite kort som

oftest bare betjener MM-pickuper.

Ishiwata ville selvsagt aldri bare slenge

inn noe rask for å kunne skryte av flest

mulig options. Men mer om vinyl og

RIAA senere.

Ellers er PM-KI-Pearl utstyrt med fem

innganger – alle ubalanserte – på linjenivå,

i tillegg til rec-out. Vi finner også

en egen pre-utgang og en direkteinngang

som bypasser forforsterkerdelen

slik at Pearl også kan benyttes som rent

effekttrinn. Ganske så vanlige og

klassiske løsninger, må det vel sies.

Men det finnes enkelte litt mer

moderne muligheter også. Ønsker man

for eksempel å bi-ampe Pearl med en

artsfrende har Marantz konstruert en

egen løsning de selv har døpt til F.C.B.S

– eller «Floating Control Bus System».

Enkelt forklart benytter man bare en

dertil egnet kabel og fører signalet ut

fra «masterforsterkeren» - samtidig

som denne fortsatt kjører signalet

gjennom effektdelen også - over til

tilsvarende F.C.B.S-inngang på neste

PM-KI-Pearl. Slik kan man fortsette, og

man kan i alt benytte seg av inntil tre

«slaveforsterkere» i en slik form for

seriekobling, alt etter hva man måtte

ønske eller ha behov for. Eller råd til.

Selve forsterkeren er bygget opp

rundt en strømforsyning hovedsaklig

bestående av kraftig dimensjonert

rinkjernetrafo og nyutviklede «custom

block» kondensatorer. Oppbyggingen

er ellers tuftet på Marantz etter hvert

velkjente HDAM (Hyper Dynamic

Amplifier Module) SA3.

PM-KI-Pearl har en oppgitt effektytelse

på 90W per kanal ved 8 Ohm,

som økes til 140W når lasten sier 4

Ohm. Bruksanvisningen oppgir ellers

en dempefaktor ved 8 Ohm til 100. Den

totale harmonisk forvrengning oppgis til

0.05% fra 20Hz til 20kHz ved 8 Ohm.

MUSIKK

Forsterkeren ble med hjelp av Audience

Au24 kabler koblet opp mot mine

Tannoy Glenair/ST200 i et L-formet

rom med total gulvflate på rundt 25

kvadratmeter og takhøyde ca 280cm.


3 3 3

44

Marantz PM-kI-Pearl integrert stereoforsterker/SA-kI-Pearl SACD/CD-spiller:

Høyttalerne er plassert med cirka 250

cm mellomrom fra center til center

av elementene, og ca 165 cm foran

bakvegg.

All elektronikk er plassert rundt

et hjørne, og står utenfor selve lyttesektoren.

Rommet er naturlig dempet

med tepper, bok- og platehyller, sittemøbler,

gardiner etc, i tillegg benyttes

det akustikkplater av typen Silencio

på utsatte steder under kritisk lytting.

Det er hverken TV, PC eller noen annen

form for elektronikk i samme rom

eller sikringskrets.

PM-KI-Pearl kom i forseglet eske rett

fra importør, og fikk stå og varme seg

kontinuerlig i tre døgn

før mer kritisk lytting

ble iverksatt. Førsteinntrykket

gav ingen åpenbare

indikasjoner i noen

spesiell retning, men

jeg bet meg fort merke

i en meget behagelig og

troverdig klang i Bugge

Wesseltofts flygel på

hans dempede «Snow On My Piano»,

en klang som også fremstår med en

meget ren overtonestruktur kjemisk fri

for rufsethet eller oppflising.

Samtidig låter det ganske myndig i

grunntonene, med mer potens og lavere

puddingfaktor enn hva jeg er vant til

fra Marantz ved tidligere stevnemøter.

Så er det også en innspilling av meget

høy studioteknisk klasse vi hører på, og

det ville vært svært bekymringsverdig

dersom det nevnte flygel ikke skulle

låte som et flygel. Mer kompleks og

krevende musikk må nok til for å

avsløre eventuelle svakheter.

Vi kan la Omnibus Wind Ensemble

og deres tolkning av Frank Zappas

«Inca Roads» fra en Opus 3-innspilling

være en slik utfordring. Pearl imponerer

stadig med fortsatt høy troverdighet og

gjennkjennelsesfaktor i sin gjengivelse

av akustiske instrumenter. Kanskje

spesielt alle typer treblåsere, men også

en særdeles ren metallklang, fremragende

og underholdende demonstrert

i selve sluttsatsen av nevnte nummer,

der vi får en oppvisning i makrodynamikk

mellom triangel og pauker.

Den myndigheten jeg fornemmet

allerede hos Wesseltoft bekreftes til

fulle, og Pearl til å ha god kontroll over

begivenhetene også når det er mer å

holde styr på. Transientene kommer

raskt, det er solid punch og tyngde i

mellombassområdet, og musikken drives

lekende lett fremover også når jeg legger

tungvektere som Tool og deres «10 000

Days» i cd-spilleren. Mørkt og tidvis

dystert, men fortsatt med full kontroll

«Pearl formidler den rause romfølelsen

på utmerket vis, og jeg lar meg spesielt

begeistre av ett meget godt definert

stereoperspektiv og tredimensjonalitet»

og uten pusteproblemer på noen måte,

men ikke overraskende en liten anelse

rundere helt nederst i oktavene enn for

eksempel en forsterker som Krell 300i

som jeg omtalte i Fidelity 40. Dog ingen

direkte puddingtendenser.

Noe av den litt snille og sødmefylte

lydsignaturen jeg forbinder med Marantz

er fortsatt detektbar, men som

nevnt med mer potens i grunntonen

med strammere kanter, mer glød i

mellomtonen hvor gitarer og fioliner

har mer gift i bittet, og virker generelt

mer på hugget. Det skinner også mer

av metalldetaljer som triangler, klokker

og cymbaler, og Pearl virker derfor mindre

«pæreformet» eller «sidrumpet»

enn de av firmaets standardmodeller

jeg har hørt.

Dess lenger ut i testperioden jeg kom,

jo vanskeligere ble det å unngå sammenligninger

med Electrocompaniet,

hva klangkarakter og generell spillestil

angår. Idealene virker å være ganske

like, og jeg tenker da først og fremst på

den meget organiske, lett varme med

en liten tendens over mot det mørke

i mellomtonen. Rentspillende med

tydelig artikulasjon i alle instrumenter,

samtidig ganske kroppslig. Både topp

og bunn kan nok virke en smule avrundet,

men jeg mener at Pearl virker

en anelse mer distinkt i diskantgjengivelsen,

litt mer følelse av messing i

både cymbalslag og trompeter.

Hvis vi hopper tilbake til Tool og

«10 000 Days», så er jo dette en meget

god produksjon med solide lydbildedimensjoner.

Pearl formidler den rause

romfølelsen på utmerket

vis, og jeg lar meg spesielt

begeistre av ett meget godt

definert stereoperspektiv

og tredimensjonalitet.

Også på dette området

føler jeg Pearl holder godt

følge med en på området

veldig god forsterker som

Electrocompaniets ECI 5,

uten at jeg tør påstå noe bombastisk

da det er lenge siden jeg hørte sistnevnte,

og da i helt andre omgivelser.

Uansett så betyr det at Pearl er i stand

til å gjengi selv store produksjoner

med betydelig luft og avstand mellom

instrumenter (og stemmer), og den

tillater også musikken å slippe seg løs

fra høyttalerne.

I ovennevnte fonogram tilfelle betyr

det en rytmeseksjon plassert på midten

langt bak mot veggen, og mange smådetaljer

plassert rundt omkring.

Marantz Pearl har i det hele tatt

mange kvaliteter som minner om ekte

highend-lyd, også utover lydbildets

dimensjoner og anatomi. Det er også en

følelse av ro og stillhet mellom transientene,

slik man sjelden opplever med

tilsvarende produkter i de rimeligere

prisklasser. Alt dette gjør meg selvsagt

veldig nysgjerrig på hvor mange av de

samme egenskapene utgangspunktet


for Pearl-utgaven – spesielt forsterkeren

PM-15S2 – innehar. Er den kanskje

litt oversett i et marked som tross alt

bugner av gode produkter?

BONUS

Under denne testen har jeg utelukkende

konsentrert meg om PM-KI-Pearl som

en integrert forsterker.

Men jeg rakk å spille (en hel kveld)

med vinyl. Og det låt faktisk meget

lovende, og viste at det innebygde

RIAA-trinnet er noe langt mer enn en

nostalgitripp kun egnet for retrotrippere

med en nedstøvet Garrard og Ringneskasse

full av James Last og Bugges

Firo innkjøpt på lørdagsmarkedet på

Vaterland. Jeg skal ikke stikke under en

stol at Pearl-modulen ikke matcher mitt

eget RIAA-trinn fra Graham Slee, men

det skulle da også bare mangle, da det

oppsettet koster tett innpå halvparten

av en hel Pearl. Men Pearl-modulen er

uansett godt nok til å avdekke at vinyl

kan være selv dyre CD/SACD-spillere

overlegen på enkelte parametre.

For eksempel ble SACD-utgaven av

Eric Bibbs «Rainbow People» på Opus

3 ettertrykkelig parkert av samme

innspilling på 180 gram vinyl. For så

vidt det samme med Rolling Stones’

remastrede «Beggars Banquet», som

jeg også har i begge nevnte format.

Det skal dog nevnes at den innebygde

Pearl-modulen hadde sine største

svakheter i bassområdet, som i denne

konfigurasjonen kunne låte en smule

rumlete og uryddig direkte sammenlignet

med versjonen fra Graham Slee.

Og fortsatt gjengir Pearl de ovennevnte

innspillingene med mer luft, snert, generell

nerve og tilstedeværelse enn hva

jeg finner hos de digitale dublatene.

Et annet udelt positivt aspekt ved det

innebygde RIAA-trinnet i Pearl, er at det

også opererer svært stille, samtidig som

det har et mer enn akseptapelt signal/

støyforhold. Manualen sier 75dB ved

en input på 0.5mV, og 86dB ved en mer

typisk MM-input på 5mV. Uten dermed

å trekke noen forhastede eller overilte

konklusjoner om dette RIAA-trinnets

fortreffelighet, er det uansett enda en

antydning – eller bekreftelse – på at

Ken Ishiwata gjør ting skikkelig når han

først gjør dem. Dette RIAA-trinnet har

unektelig kvaliteter som kan yte mang

en habil vinylrigg full rettferdighet.

OPPSUMMERT

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at

Marantz PM-KI-Pearl er en forsterker

som på mange måter er i stand til å

ivareta alt av det essensielle i musikken.

Med sin meget innbydende og organiske

klang er den uten reservasjoner

en utmerket formidler av alle typer

akustisk musikk, og kan være direkte

forførende med små vokalensembler,

pianotrioer eller strykerkvartetter.

Samtidig har den baller nok til å

takle mer komplekse og hardtslående

uttrykk.

Ikke dermed sagt at det er en forsterker

som kler alles smak, og spesielt de

med særinteresser for mikrodetaljering

og eksplosivitet har større sjanse for å

finne det de leter etter hos for eksempel

Burmester, Densen, Hegel eller Krell.

Dersom det er andre faktorer som byggekvalitet,

annenhåndsverdi, garanti og

service som til slutt blir avgjørende,

kan jeg ikke se at Marantz PM-KI-Pearl

ligger noe som helst tilbake for noen

av de mest opplagte alternativene.

Noe av det samme kan vel sies om

SA-KI. Byggekvaliteten er formidabel,

og du må virkelig langt opp i prisklassene

for å finne noe av tilnærmet

samme kvalitet. Som musikkformidler

leverer den også varene til fulle, og jeg

finner spesielt dens egenskaper som

SACD-spiller som meget god. Likevel

er det et brukbart stykke igjen før den

helt kan tangere min egen EmmLabs

på alle parametre.

Det er likevel grunn til å glede seg

over at SA-KI-Pearl er enda en digitalspiller

som ser ut til å ha nærmet seg

god gammeldags vinyl på sentrale

områder. Dog har den samme spilleren

meget tøff konkurranse i prisklassen,

ikke minst fra den billigere Sony S400.

Og igjen blir spørsmålet; hvor god er

basismodellen SA-15S2?

Men når alt kommer til alt viser Ken

Ishiwata oss at det går an å lage produkter

med tydelige highend-aspirasjoner

også i stor produksjonsmålestokk.

Med Pearl-serien har han gjort akkurat

det navnet indikerer. Han har dyrket

frem en ekte perle.

Og ja – Visst kan de synge! 3

Pris (samlet): 55.000,-

Importør: Neby Hifi Concept,

Oslo

SPESIFIKASjONER PM-KI-PEARL:

• Type: 2-kanal stereo integrert

forsterker

• Effekt: 2 x 90W at 8 Ohm/

2 x 140W at 4 Ohm

• THD: 0.05%

• Frekvensrespons: 5Hz – 100kHz

• Dempefaktor: 100 at 8 Ohm

(20Hz – 20kHz)

• Dimensjoner:

440x444x127 mm (bdh)

• Vekt: 20 kg

SPESIFIKASjONER SA-KI-PEARL:

• Type: 2-kanal stereo SACD/CD-spiller

• D/A konvertering: CS4398

• DAC IC: CS4398

• Lavpassfilter: SA +SA2

• Output buffer: SA2

• Frekvensrespons: 21Hz – 100kHz

(SACD)/20hz -20kHz (CD)

• Dynamisk rekkevidde: 112dB/100dB

• SNR: 110dB/110dB

• THD: 0.001%/0.0015%

• Kanalseparasjon: 100%/100dB

• Dimensjoner: 440x419x127mm (bdh)

• Vekt: 14.5 kg

BENYTTET UTSTYR:

• Marantz SA-KI-Pearl sacd/cd-spiller

• emmLabs CDSA cd/sacd-spiller

• VPI Scout/JWM9/Dynavector 17D

vinylrigg

• Graham Slee Elevator/

EraV step-up/riaa

• Conrad-Johnson CT6 forforsterker

• Conrad-Johnson ET250S

effektforsterker

• Tannoy Glenair/ST200

høyttalere/superdiskanter

• Finite Elemente Pagode rack

• CeraTech/CeraBalls dempeføtter

• Crystal Cable kabeljumpers

• Black Magic Revelation Rh

signalkabler

• Goertz signalkabler

• Audience Au24 høyttalerkabler

• Kimber PowerKord 5 nettkabler

45


3 3 3

46

Lamm L2 Reference rørpre:

Lammslått?

Ultra high-end er spennende saker. Amerikanske Lamm er dyr,

men absolutt ingen ulv i fåreklær, for å si det sånn.

AV HåKON ROGNLIEN

Som ultra high-endere flest, er

Lamm L2 Reference langt fra

enkel og likefrem. Vi snakker

to bokser med anseelige

dimensjoner og ditto vekt,

den ene er strømforsyning, den andre

en ekstrem løsning på hvordan gjøre

“verdens beste” for-forsterker. Såpass

ekstremt er det, at de tilsynelatende

har lagt to fullstendig adskilte for-

forsterkere inne i samme boks. Nå er

det ikke sånn i virkeligheten, men det

betyr uansett at man får to volumkontroller

og to signalvelgere (faktum er

jo at det er enda fler, men det er en

litt annen historie), og altså en brukeruvennlighet

av historiske dimensjoner.

Vippebrytere av 70-talls standard med

militært utseende setter to streker

under svaret; dette er for spesielt interesserte.

Ordet «fjernkontroll» ble overhodet

ikke nevnt i Lamm’s konstruk-

sjonsteam, sannsynligheten er stor for at

de ikke vet helt hva det betyr, heller.

Å være «spesielt interessert», er vel for-

High-end sound i Danmark er

skandinavisk importør for Lamm

såvidt en hedersbetegnelse i våre kretser,

så det er mer en saksopplysning, enn det

er kritikk. Vi skyr stort sett ingen midler

når det kommer til søken etter det beste

produktet som kan skaffes for penger,

og akkurat det fokuset tror jeg nok deles

med konstruktørene hos Lamm Industries.

Dermed ser de seg fornøyd med

et antikvarisk design og en bruksmåte

som kan skremme fanden på flatmark

på selveste Halloween. Men det skremmer

dog ikke en trofast audiofil!

SPESIELLE LøSNINGER

Teknisk sett er også Lamm L2 Reference

noe helt for seg selv; det er en totalt motkoblingsfri

konstruksjon, med både rør

og mos-fet transistorer. Skulle tro det var

et effekttrinn vi snakket om her! Den

arbeider 100% i ren klasse A, og her valg

mellom XLR (balanserte) og ubalanserte

signalkabler på utgangene. Det er valgt

til dels eksotiske og svinedyre komponenter

i signalveien og andre strategiske

steder, påkostede volumpot’er og svært

kraftige signalbaner på kretskortet. Som

seg hør og bør i denne klassen er lite

overlatt til tilfeldighetene.

VIKTIG PUNKT

Når man så vel har koblet seg til de to

linjeinngangene og tape-inngangen

(med egen bryter!), begynner moroa.

Det første ordet som slår den forhåpentligvis

lamm-slåtte lytteren, er

autoritet. Akkurat denne autoriteten

kjennetegner som oftest de riktige

high-endere, både blant mennesker og

hi-fi-komponenter. De utstråler trygghet

og kontroll, ro og styringsvilje.

Lamm L2 er slett intet unntak, snarere

tvert om. Med nennsom, men allikevel

ubendelig styrke, styres de tilknyttede

effekttrinn til de yter på nivåer de hittil

knapt har ant eksisterte. Som med

rørkomponenter flest i de høyere klasser

briljeres det med klanger, farger og

utklinging mot et nattsvart bakteppe.

Musikken flommer og bølger, flyter og

eksploderer slik det kun kan gjøre når

hele kjeden jobber mot samme mål.

Slike forforsterkere beviser utenfor

en hver rimelig tvil at det finnes svært

få snarveier på denne plassen i kjeden.

Innledningsvis benyttet jeg et relativt

rimelig effekttrinn fra Musical Innovation,

en MOS-FET-basert 150-watter

uten voldsomt ambisiøse intensjoner.

Men som det spilte! Faktum er at jeg

hadde ingen aning om at dette var

mulig med såvidt moderat utstyr.

Og basert på erfaringene med Doxa’s

linjetrinn, viser det seg så tydelig at

det er mer enn gjennomsiktighet som

skal til for å gjøre musikken til en stor

opplevelse. Så jeg benyttet sjansen

og hentet inn igjen det særdeles gode

Doxa effekttrinnet, for å drive det av

en ekte high-ender. Og jeg står på mitt;

klin til med det du kan avse til forforsterkeren,

bruk de resterende 20 – 30

tusenlappene på et (norsk) effekttrinn.

Totalbildet er formidabelt!

MUSIKKEN!

Musikkeksemplene tydeliggjør de ovenstående

grunntrekk. Mine sedvanlige

testspor viser igjen at både middelmådige

og svært gode innspillinger profitterer på

gjennomtenkte komponenter i kjeden.

Lars Erstrand’s trio og «Talk of the town»


fremstilles med en nokså amerikansk figur,

litt småfeit, med andre ord, noe som

gjør sax’en hakket større en virkeligheten,

men det lever vi greit med. De av dere

som skyr komponenter som tillegger

litt lek og moro, må se en annen plass.

Lamm vet nøyaktig hvor grensene går,

og overtramper dem akkurat passe mye

til at dette ikke bare blir en akademisk

flinkis-øvelse. Takk og pris. Musikken

skal oppleves, nytes og fordøyes!

Å sitte som en zombie foran høyttalerne

å vurdere, er bare for kjedelig

og nerdete. Å danse i

sittende stilling, deri-

mot....! Derfor omfavner

jeg med stor glede

Lamm 2.1 Reference,

og lar cd-spilleren gå

løs på Diallo’s elektroniske

møkkalåt «I play

bass». Jeg har den med fordi den låter

stygt på det meste, samt at den har

rimelig kompliserte passasjer som gir

mange komponenter visse pustevansker.

Ingen slike å spore hos Lamm.

Nix, nada, nollo, niente. Men en tanke

stygt blir det allikevel. Jeg velger å tolke

dette som et utslag av ærlighet, fremfor

maskeringstrang.

Det låter uansett så åpent at det er en

glede å overvære, selv om jeg må notere

meg at det er en anelse skarpt i mellomtonen,

og tendenser til litt mykhet i de

nederste oktaver. Som nevnt er det lov å

velge selv hvor grensene skal gå. Dessuten

finnes det da strammere NOS-rør å velge i,

om du absolutt må lytte til firkantpulser!

KVINNER OG VILLMENN

Så er det Barb Jungr’s tur. Jungr har en

svært særegen røst som fort kan låte

både hardt og innelukket, enten eller,

eller både og. Lamm har vært ute en

kvinnenatt før, og takler utfordringen

med 20 i stil. Ingen skarphet, ingen

lukkethet, bare en anelse varme i tillegg

til flombelyst mellomtone. Det er ikke

mer å be om. Det klinger og synger, det

er gjennomsiktig og levende. Det låter

dyrt, det er dyrt.

Vi lar ikke Lamm hvile unødig lenge,

derimot slipper vi Blackmore og hans

Rainbow løs med låta «Insatiable». Endelig

en pre som finner frem til de nes-

«Lamm L2 reference er en ener på

formidling av dybde i lydbildet»

ten truende harmonier i denne låta. I

sannhetens navn har jeg hørt den enda

mer brutal, men i hvert fall er bassområdet

igjen en anelse korpulent, hvilket

så absolutt kler denne låta som hånd i

hanske. Doogie White’s vokal får flyte

fritt og elegant mellom gitarakkordene,

og vi hører tydelig det svake ekkoet i

opptaket av vokalen. En del oppsett

kamuflerer denne detaljen, men her

står den tinderende tydelig fram.

I tillegg er Lamm L2 reference en av

de «dypeste» forforsterkere vi har hørt;

med det menes at den er en ener på formidling

av dybde i lydbildet, vokalen

på den nevnte Rainbowlåta står langt

bak gitaren, men allikevel tindrende

klart i mixen. Et kunststykke, verken

mer eller mindre! På tredimensjonalitet

er dette toppen av alle pre-amper jeg

har hørt, punktum.

Vi avslutter med klassisk musikk,

Zigeunerwiesen (Sarasate) og det polske

radioorkester fra Naxos’ greie, men ikke

audiofile innspilling, og Lamm L2 viser

igjen den totale kontroll og klangriktighet.

Det er avslappet samtidig med

kontroll over et hvert aspekt i musikken.

Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i

respekt for dette produktet.

DYR MORO

Lamm L2 Reference er grisedyr. På linje

med for eksempel Audio Resarch Ref 3

forforsterker (Fidelitys referanse

for tiden), koster

den kansje mer enn den

smaker. Den smaker uansett

så fantastisk at de få

kundene som har råd og

ønske om sånt, vet godt

hva de gjør når de handler.

Til tross for at det også på denne

forforsterkeren finnes enkelte punkter

noen vil kritisere, er jeg fullstendig sikker

på at den vil være det eneste rette

for enkelte av oss.

Dette er et klassisk produkt som i all

framtid vil være kapabel til å fylle et

godt møblert hjem med de mest fantastiske

toner og klanger. Så da får prisen

bare bli det den blir, vi har uansett for

lengst passert det punktet der det er

prisen som avgjør hva du kjøper.

Lamm L2 er blant verdens beste

forforsterkere, og det er i grunn ikke

så mye mer å si om saken. Så er det

opp til deg og banken om du skal bla

opp. Det er usannsynlig at du vil angre,

i det minste! 3

Pris: ca DK 100.000

Importør: High-end Sound, Dk

47


3 3 3

48

Sec. op: Ypsilon cd-spiller:

I forbindelse med et

besøk hos redaktøren

fikk jeg muligheten til

å høre på et oppsett

med Ypsilon cd-spiller,

ARC Ref-3 forforsterker

og DP A-1s effektforsterker.

ROLF-INGE DANIELSEN

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM

Virkelighet

på boks?

Høyttalerne var referansene Marten Coltrane.

Helt uforberedt fikk jeg nærmest sjokk da

redaktøren satte på en cd-plate med klassisk

musikk og jeg fikk samme følelsen som

på Wilson Alexandria demoen i Göteborg.

Skjer det jeg hører i rommet, eller kommer det fra opptaket?

Denne gang var det overtoner og klangfarger som

sto mest sentralt, overtoner som jeg ikke en gang kan

minnes å ha hørt fra SACD-plater og klangfarger som

var til å ta og føle på. Vi spilte som sagt CD-plater…

FLYTTER GRENSER!

Som Harald Heide Steen Jr. sin ubåtkaptein med balalaikaorkester

om bord, har også jeg problemer med å se den

grense under vann. På nytt er det en opplevelse av å

komme nærmere levd liv fra stereokomponenter. Det som

tidligere har vært tett på, er nå skjøvet litt lengre unna.

CD-platene som jeg trodde var på vei mot den sikre død,

glemt i støvet fra SACD, Bluray og nedlastbare høyoppløselige

musikkfiler, viser seg atter en gang å inneholde mer.

Mer informasjon, mer overtoner, mer klang og mer liv,

mer virkelighet! Helt siden Edisons ”skremmende virkelighetsnære”

voksrull har vi justert siktet og flyttet grensene

for hvor nært vi kommer virkeligheten med vår musikk

på boks. Produsentene fortsetter å jage dette bevegelige

målet og vi som forbrukere kan fortsette å nyte etter hvert

som grensene flyttes. Ypsilon er deprimerende kostbar,

fantastisk virkelighetsnær og med på å gi oss mer musikk

i heimen. Trøsten er at festen betalt av rikingene etterlater

rester som kommer oss med mindre penger til gode

i neste generasjon produkter. Stadig bedre lyd for stadig

mindre penger, hurra! 3


3 3 3

50

VPI Classic 30 års jubileumsmodell:

Tung klassiker

Harry Weisfeld utnytter

30 års erfaring som en av verdens

mest respekterte vinyleksperter

med en ny 25 kilos tung platespiller

som ser kostbar ut og

låter enda dyrere, men som

er et virkelig røverkjøp.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Selv om undertegnede er

ganske rusten når det

gjelder vinyl, var jeg i sin

tid blant de senere som

gikk over til CD-mediet. Og

når jeg endelig gjorde det, var jeg fast

bestemt på å bruke alle ressurser på

sistnevnte, ikke forsøke å kompromisse

ved å halvere tid og disponible

penger på to ulike signalkilder. Med

Direct Streaming, minnebrikker,

Blu-ray og andre former for nyere signalkilder

som alle lover ”perfekt” lyd,

er situasjonen enda mer uoversiktelig

idag. Hva skal man prioritere?

TILBAKE TIL VINYL?

Stadig flere har gått tilbake til vinyl,

om man da i det hele tatt forlot dette

mediet, og det er vel liten tvil om

at det kan være en porsjon nostalgi

i denne interessen for horn, rør og

vinyl. Jeg prøver selv å være rimelig

pragmatisk, men opplever selv at i

hvertfall rør og vinyl har så mange

fordeler, på tross av like krystallklare

ulemper, at man ikke kan komme

utenom disse oppfinnelsene fra

steinalderen.

Jeg har også vært så heldig å høre et

par av verdens beste vinyl platespillere

i eget anlegg, og må innrømme at

det låt fremragende; på flere punkter

entydig ”bedre” enn tilsvarende priset

digitallyd, slik som jeg hittil har opplevd

det. Samtidig har jeg hørt både

Blu-Ray, DS og minnebrikke som like

entydig peker fremover mot stadig

bedre lyd også i rimeligere prisklasser.

De vinylspillerene jeg tidligere

har lovprist i dette bladet koster

tross alt et par hundre tusen kroner.

Selv om signalkilden med fordel kan

prioriteres noe høyere enn mange

synes å gjøre idag, så begriper jeg at

et par hundre tusen kroner her og

et par hundretusen der kan bli litt

vanskelig å svelge for folk med unger

og normale innekter, uansett hvor

musikkinteressert man måtte være.

Heldigvis har vi registrert god lyd

også på billigere platespillere, men

bortskjemt som jeg er, synes jeg at

noe av ”magien” har manglet på rime-

ligere greier. Jeg har falt i den vanlige

fella om å ønske meg det beste, men

nekter å betale for det.

Men så hører jeg rykter om at Absolute

Sound mener at denne relativt

rimelige ”Classic” jubileumsmodellen

skal være den ”beste” fra VPI noensinne.

Uansett pris! Og siden jeg ved

et par anledninger har hørt de beste

og dyreste modellene fra den meget

respekterte VPI produsenten og konsruktøren

Harry Weisfeld, visste jeg at

det kunne bety bass i referanseklassen.

Og ellers alt det som gjør vinyl så

ærlig og direkte tross et veldig sårbart

og plasskrevende fysisk medium.

Og med tvingende nødvedig morsjon

hvert tyvende minutt, eller noe slikt.

KLASSIKER!

Ikke bare er VPI Classic ekstremt

tung, den er også ganske kompakt i

forhold til vekten (ca.52x40 cm), men

krever både plass og et solid underlag.

Men i motsetning til de fleste lovpriste

konkurrentene som beslaglegger

flere hyller i racket, er alt av remedier


som motor med rem til solid tallerken

pluss medfølgende arm, ryddig

på plass innenfor omkretsen av

kabinettet i sort eik eller walnøtt.

Bare RIAA’en kommer i tillegg.

Om man ikke har denne innebygd i

forsterkeren, en forenyet trend som

vi har to glimrenede eksempler på

andre steder i bladet.

Knakkfaktor på kabinettet er

som å slå på granitt. Men her er

altså synlige årringer som mer enn

antyder en organisk oppvekst, selv

om Gunnar Brekke kan meddele at

kassa er en komposittløsning med

alternerende lag av treverk og stål.

Også dempeføttene er fra brasilianske

gummitrær og konstruk-

tøren hevder at spilleren vil gi null

feedback, selv plassert oppå 15

tommers monitor høyttalere; om

noen ville finne på noe så dumt.

Den pragmatiske konstruktøren

anbefaler selv en kompakt slakterbenk

som et relativt fornuftig og

rimelig underlag, og mener videre

at det kan være lurt å skifte olje på

51


3 3 3

VPI Classic 30 års jubileumsmodell:

52

lageret til tallerkenen en gang i året.

Denne ærligheten forteller meg at hos

VPI er det ikke reklameavdelingen som

bestemmer!

Den medfølgende JMW-armen har

nåloppheng, et 10,5 tommer rør for

mindre sporingsfeil og er greiere å

jobbe med enn de fleste tilsvarende

enpunktsrør. Og med en rekke smarte

detaljer og med en mekanisk presisjon

som gjorde at jeg knapt trodde at denne

var inkludert i den oppgitte totalprisen

på ca kr.22.000. Artig forøvrig at Weisfeld

har et særdeles sinnrikt system for

mer nøyaktig antiskating, men samtidig

blåser av det hele som relativt likegyldig.

Etter hans mening kan man oppnå

minst det samme med å øke vekten

med bare 0,2 gram!

Forøvrig henviser jeg til Gunnar

Brekkes rammeartikkel, som med mer

solid og opdatert vinylbakgrunn enn

min, gjennomgår hele konstruksjonen.

Etterfølgende lytting er basert på

medfølgende (av importøren) ferdigmonterte

pickup. Benz Ebony H, til

ca. kr.15.000. Mesteparten av tiden

benyttet jeg en lånt (og erfaringsmssig

glimrende) Cary rørRIAA (kr.22.900)

fra samme importør.

LYDEN

Mens klangbalansen på mange platespillere

klart låter noe tynnere enn det

vi er vant med fra mange CD-spillere,

opplevde jeg gledelig nok ”Classic” som

ganske mørk med en ekstremt fast og

solid grunntone og bassområde. Når

jeg sier ”mørk” istedenfor ”varm”,

skyldes det at transientene, selv i de

dypere frekvensområder, er eksepsjonelt

skarpskåret med glimrende dynamisk

kontrast. Her er virkelig stål i bein

og armer, langtfra den antydningen

til ”pudding” som kan være implisitt i

Pris. Ca. Kr. 22.000 med arm, uten pickup

Importør/forhandler: TAA Import A/S/Lyric Hi-FI

betegnelsen ”varm” klangbalanse.

Når jeg i utgangsunktet er glad for

denne litt tunge klangen, så skyldes

dette også at denne lyden lettere kamuflerer

noe av den peiskosen som man

alltid finner på vanlige plater, om man

er like slurvetet med behandlingen av

vinyl som undertegnede dessverre er.

Gjør som jeg sier, og for all del ikke

som jeg gjør!

Og ganske riktig, på tross av en nydelig

overtonestruktur og et gåsehudfremkallende

nærvær i mellomtonen, så er

her ikke særlig mer peiskos enn det jeg

hører langt bak høyttalerne simpelthen

for å holde varmen i tiårets verste

kuldperiode. Og det gamle problemet

med dårlig sporing synes løst selv på de

vanskeligste innspillinger.

I den forbindelse må jeg likevel ta

med en ankepunkt mot vinyl som sjelden

kommer frem; klangen og sporingsegenskapene

forandrer seg merkbart

når stuetemperaturen faller noe særlig

under tyve grader. Dette er neppe noe

særlig problem i praksis, men akkurat

nå er det tyve kuldegrader som banker

på den 100 år gamle ytterdøra…

Jeg hadde forventet et dramatisk mye

større og mer holografsk rom enn det

man vanligvis får med digitalmediet,

men opplevde de fleste innspillinger

som noenlunde som jeg er vant til fra

CD-spillere, de fleste av disse riktignok

atskillig dyrere enn denne vinylspilleren.

Derimot ar jeg forbløffet over den

naturlige og presise plasseringen

sideveis, og det ”stinget” og nærværet

på stemmer som altså ikke kan skyldes

frekvensgangen, som i dette tilfelle

uvanlig nok går mot det litt mørkere.

Igjen forundres jeg over at parameteret

dynamikk er så hørbart mye bedre

på vinyl, tross målinger som prøver å

fortelle oss det motsatte.

RøVERKjøP

Tross en noe mørkere spillestil og

enda stillere plateriller enn på den

fenomenale Linn Sondek LP 1 i full

mundur (ca. kr.160.000), så er mikrodetaljering,

gjennomsiktighet og luftighet

helt der oppe forbløffende tett på

den skotske referansespilleren. Og

siste ord er ikke sagt med VPI Classic

da her er mange andre muligheter til

ytterligere finsliping av detaljene med

andre pickuper, kabler; og ikke minst

en helt spesiell platestrammer som er

ekstrautstyr, men som har fått fabelaktig

omtale. Den har vi imidlertid

ikke fått prøvet.

På den andre siden begynner den i

utgangsgpunket utrolige lave prisen på

et parogtyvetusen å ese ut om pickup

og RIAA skal være i samme kvalitetsklasse.

Men VPI Classic blir uansett

nærmest et røverkjøp, og et fantastisk

produkt for alle som har arvet eller

eier en solid vinylsamling som nå

unødvendig støver ned. Sjansen for at

din gamle grammofon er i nærheten

så god som VPI Classic, er som å vinne

i pengelotteriet. Og som med eldre filmer

som gjenutgis på BluRay, vil man

med sjokk oppleve at gamle, velkjente

plater fra 60 årene har en lydkvalitet

som er langt bedre enn hva man trodde,

og langt bedre enn hva teknikerne fra

denne tiden hørte på sitt monitorsutstyr!

Ikke minst signal/støyforholdet

og nøyaktig gange er oppsiktsvekkende

brapå VPI Classic, og medvirkende til

at man opplever å ha en åpen kanal til

studiomikrofonene.

Og prisen på Classic er heller ikke

verre enn at dette kan være en grei

investering også for MP3 generasjonen

som må begynne forfra, men finner

meningen med livet med 180 grams

klassikere. 3


VPI feirer 30 år i business og

går tilsynelatende tilbake til

røttene med denne spilleren.

Men skinnet kan bedra.

Oppbygning VPI Classic

Selv om Classicen utseendedmessig kan minne en

hel del om urVPIen; HW-19, er dette en splitter ny

spiller som implementerer alle nyvinningene VPI

har gjort i løpet av de 30 årene. Classicen er i motsetning

til HW-19 en stivt opphengt platespiller uten annen

demping en elastisiteten i bena.

Chassiset er solid bygget i flere limte lag av MDF og stål

med pyntelister i valgfritt svart eik eller lakkert valnøtt.

Den kraftige 10 watts vekselstrømmotoren som vi kjenner

fra de andre modellene fra VPI er fastmontert direkte til

chassiset, noe som gjør Classicen til den klart enkleste modellen

fra VPI å sette opp. Spilleren har brønn for løs jordet

nettledning montert på baksiden. Av/På-vippebryteren er forsenket

i venstre pyntelist, mens veksling mellom 33,3 og 45

RPM gjøres ved å flytte drivremmen opp og ned på pulleren.

Den tunge platetallerkenen er støpt i aluminium og toppet

med en platematte. Den drives av en enkelt rundprofil rem

rundt ytterdiameteren. Chassiset er solid plantet på 4 ben

formet i plast, gummi og metall. Det følger med enkel plast

platestrammer som skrues ned på den gjengede sentertappen.

Alt i alt veier platespilleren solide 22 kg!

Tonarmen er en spesialversjon av JMW-10.5 og har fått

sufixet ”i”. Dette innebærer at man får VPIs nest dyreste

arm med et par ”lettelser”. Litt enklere kobber internkabler i

stedet for Valhalla og at man mister ”tårnet” som muliggjør

VTAjustering under avspilling. Fortvil ikke. Kobberkablen

er helt utmerket den og det er faktisk mulig å justere VTA

uten ”tårnet” bare man er forsiktig. Etter å ha løsnet umbraco

skruene som låser armhøyden, kan man ved å vri på ”seil-

skuterattet” justere armbasen opp og ned. Ellers er alt som

på storebroren. Armen har 10 tommers effektiv lengde og er

lagret på en enkel ”dolk” i hardmetall. Til tross for ”unipivot”

lageret er JMW-10.5i på ingen måte nevrotisk i betjeningen.

Det lave tyngdepunktet på armen gjør at armen betjeningsmessig

oppfører seg (nesten) som en konvensjonelt lagret

arm. Fordelen med denne unipivotarmen er foruten lydkvaliteten

(og prisen) at hele armrøret med pickup, motvektslodd

osv. kan plugges fra kontaktboksen og erstattes med et annet

ferdig montert armrør med pickup, motvektslodd osv. – i

løpet av sekunder. Dette er en idealløsning for dem som

liker raske pickupskift – for eksempel oss hifiskribenter.

MATERIALVALG OG KLANG.

Man har hos VPI inngående kunnskaper om hva mekanisk

materialvalg gjør med de tonale og klangmessige delene av

lyden. I samtaler med Mike Randell hos VPI har han fortalt

hvordan MDF gir en mørkere klangkarakter enn acryl.

Aluminium gir en lysere klangkarakter enn jern som igjen er

lysere enn acryl. Til og med fargen på acrylen (eller rettere

sagt dopingen som gir fargen) er avgjørende for klangkarakteren.

Svart acryl låter mørkere enn klar acryl!

Alle VPIs platespillere er tunet klangmessig ved sammensetning

av forskjellige materialer for å oppnå ønsket

klangkarakter i det ferdige produktet. Scoutfamilien (Scout,

Scoutmaster og Superscoutmaster) med sine chassier av

MDF og jern, har en mørkere klangkarakter enn de blanke

spillerne ((TNT), Aries og HRX) med sine chassiser av svart

acryl og aluminium. Siden alle disse modellene har platetallerken

i klar acryl (som standard) har så langt ikke materialvalg

til platetallerkenen medført noen forskjell på klangen til

de to familiene. Men med den nye platetallerkenen i metall

(eller gamle - siden den minner om tallerkenen fra HW-19)

som er montert på VPI Classic (og den nye Scout II) har

man med kombinasjonen funnet formelen på kanskje den

mest klangmessig nøytrale VPIspilleren noensinne. En test

beskrev klangkarakteren på VPI Classic ”on the neutral side

off neutral”.

VPI Classic kan oppraderes med løst støvlokk, tyngere

platestrammer (puck), den geniale periferiplatestrammeren

og SDS strømforsyning (desverre bare mulig på modeller

med 110 Volts motor). Man kan videre kjøpe løse armrør

og eventuellt bytte kontaktboksen til modell utstyrt med

XLR-utganger.

GB

53


3 3 3

geneva Sound System Model S:

54


Jøss, som det låter!

Møte med en liten, velartikulert sveitser.

AV:TROND TORGNESSKAR

Jammen fikk jeg ikke ny radio til jul.

Komplett med fremtidssikring i form

av iPod-docking. Et helt lite stereo-

anlegg, faktisk. Gitt at man har handlet

litt hos eplefabrikken, i alle fall. Min

var hvit og kom med en elegant trompetfot,

noe som gir klart enda bedre lyd, men du kan

også få den i sort og rødt. En Geneva S, intet

mindre. En ytterst elegant liten kube med en

fantastisk fin høyglansfinish og gjennomført

nydelig minimalisttilnærming. Den får garantert

pulsen opp på enhver som har et forhold

til Jacobsen, Eames og Montana. Docking

på toppen, motorisert beskyttelsesluke over,

opplyst fullfunksjons iPod-betjeningspanel

som er usynlig inntil du berører kabinettet,

programmerbar klokke og ikke minst en

lydkvalitet som jeg tror vil få selv den mest

innbitte skeptiker til å først miste haka.

Og så smile et bredt,vantro smil.

Radiolyden var åpen og frigjort fra kabinettet,

og stemmer låter overraskende uttrykksfullt

og finkornet. Selve radiodelen virket i

alle fall hos meg, som ikke akkurat er bortskjemt

med gode mottaksforhold, som litt av

en eterstøvsuger. Musikk, uansett sjanger, har

et driv som er helt naturstridig fra en så liten

boks, og selv om det kan virke rimelig patetisk

å snakke om «tilstedeværelse» når det

er snakk om noe såpass lite og rimelig, tar

jeg slett ikke munnen for full her. Selv Bachs

juleoratorium låt fantastisk fint,klangrikt og

luftig, og fikk meg til å drømme meg litt bort

ved kjøkkenbenken 1. juledags morgen. Det

er ikke et lite kompliment, akkurat. I min

bok gjør Geneva S det samme som Tivolis

glimrende radioer har skjemt oss bort med i

årevis nå. Den gir oss gode opplevelser med

en kvalitet langt utover det man har noen

som helst rett til å forvente. Og uansett hvor

glad jeg er i mine to Tivoliradioer, må jeg nok

si at Geneva S gjør det etpar klasser bedre.

Minst. Denne lille boksen er intet mindre

enn en genistrek, og kan fort vise seg å bli

fabrikkens lille stjerneprodukt.

Høyst fortjent, spør du meg.

Selv om vi er bortskjemt med anlegg som

tidvis synes å oppheve naturlovene, er det

faktisk ekstra gledelig når noe lite og rimelig

presterer så til de grader utenfor sitt eget

format som her. Dette er jammen en av de

fineste julepresangene jeg har fått noen gang.

Er det plass til litt malurt i det hvite

begeret? Joda. Et lite batteri hadde gjort seg,

slik at man slipper å stille klokka hver gang

den flyttes. den er jo så god at man gjerne

vil flytte den med seg fra kjøkkenet og inn

på bad, soverom, kontor eller hva det måtte

være. Dessuten hadde i alle fall den medfølgende

(og tydeligvis gode!) antennen en

dendens til å ramle av ved flytting. Det er jo

bare å plugge dei i igjen, men likevel...

All in all, som det heter på oversjøisk, her tror

jeg definitivt vi har med en klassiker å gjøre. 3

55


3 3 3

56

Musikkomtaler: godt norsk

glimmer og gråstein

AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAZETTE.NO

HEAVY METAL FRUIT

MOTORPSYCHO

Motorpsycho er produktive

om dagen. Dette er deres

tredje album i løpet av to

år – og kanskje deres beste.

Det følger opp ”Little Lucid

Moments” og ”Child Of

The Future” på en fantastisk

måte. Motorpsycho er

veteraner og har holdt på i

20 år. Det gjør majestetiske

Heavy Metal Fruit oppsiktsvekkende.

Musikken er som en slags videreføring av syttitallets

progrock og psykedelika. Enkelte av låtene skaper for eksempel

assosiasjoner til tidlig Pink Floyd og YES i sine bedre øyeblikk.

Motorpsycho leverer en slags klassisk rock basert på gitar, synther,

melotroner osv. Likevel løftes uttrykket inn i vår tid og det føles

verken utdatert eller kjedelig. Noe av årsaken er at Motorpsycho

henter inspirasjon både fra jazz og samtidsmusikk. Det er for

eksempel et sjakktrekk å ta inn gjester som Jaga Jazzist trompetist

Mathias Eick og sangeren Hanne Hukkelberg. Plata er produsert

av Bent Sæther sammen med co-produsent Kåre Chr. Vestrheim.

Sistnevnte har produsert for blant andre Marit Larsen, Hanne

Hukkelberg og Odd Nordstoga. Albumet består av i alt seks ganske

lange låter. Noen opp mot ti-tolv minutter mens avslutningen,

”Gullible’s Travails” klokker inn på drøye tjue minutter. Likevel

fungerer det. Heavy Metal Fruit er en kraftfull og overbevisende

plate, som definitivt posisjonerer Motorpsycho, som et av Norges

beste band også i 2010. Plata anbefales på det sterkeste!

IMAGINE AFRICA

DIV ARTISTER.

Vi stammer visst alle fra Afrika

sier nyere forskning basert på

DNA. Jeg vet ikke om det er

årsaken til at denne CD’en treffer

meg så sterkt. Afrika er på

mange måter et tragisk-, men

også et ufattelig stort og spennende

kontinent. Ville rytmer,

ville dyr og menneskelig villskap

og grådighet omsatt til

konflikter og ødeleggelse. For å møte disse

utfordringene har kunstnere i land mellom Atlanterhavet og

Det Indiske Hav sammen forsøkt å bidra til å bygge en ny, stolt

afrikansk selvbevissthet. Billedkunst, dans, teater, musikk, litteratur,

film. Disse kunstnerne tar alle moderne uttrykksformer i bruk

(se www.imagineafrica.org). ”De ønsker å forme bildet av rike,

sterke, vakre og urbane Afrika i sin egen og andres bevissthet –

som noe annet enn det Afrika de vestlige mediene forteller om”

skriver Kirkelig Kulturveksted på sine hjemmesider om utgivelsen.

Imagine Africa er et samarbeidsprosjekt med Mimeta AS og

Strømmestiftelsen. Det er blitt til i et nært samarbeid med Sigbjørn

Nedland som i en tiårsperiode har vært en viktig musikalsk

ambassadør for Afrika. Den kjente produsenten Tabu Osusa fra

Kenya har også bidratt.

De i alt 14 låtene på CD’en er et tidsbilde av det afrikanske

kontinentets musikk. Her er det livsglede og livsrytmer. De

ulike artistene blander tradisjonelle afrikanske elementer med

europeisk og amerikansk inspirasjon fra populærmusikk. Mye

av denne musikken har opprinnelig hentet sin inspirasjon fra

afrikanske rytmer – og ringen er på en måte sluttet. Den vestlige

musikken inspirerer sine røtter.

Imagine Africa er et sjeldent vellykket prosjekt. Til tross for at

det er snakk om en samleplate har den greid å skape både en

helhet og et fyrverkeri av et album. God, lyd, god produksjon og

fremragende artister. Dette er definitivt noe av det morsomste,

gladeste og mest engasjerende jeg har hørt på en stund.

VIVA LA VOM

VOM

Jentegruppa VOM er en

del av en ny bølge av

rockeband som synger

på norsk, som for

eksempel kritikerroste

Kråkesølv og Dunderhonning.

Bandet har

holdt på i flere år allerede

og har etablert

et trofast og ganske

stort publikum.

VOM har mat og

rock på agendaen

og det dreier seg

om utagerende

varianter. De

kvinnelige bandmedlemmene

har navn som

El Burgo, Pøggs, Esel Rex, Von Pøls – mens

tekstene blant annet handler om pizza, majones og ”Chef”.

Coveret er heller ikke noe for slankere for å si det på den måten.

Musikalsk er dette riktig så potent – selv om akkurat det ordet føles

litt rart å bruke her. Musikken har ekstrem energi, den er rett

på sak. Den er ikke voldsomt avansert, men ærlig og funksjonell.

På sitt beste er VOM uimotståelig og kaloriene forbrennes i et

rasende tempo takket være det musikalske energiforbruket. VOM

parkerer også mytene om at rock er en mannegreie. Jentene behersker

både instrumentene, uttrykket og også scenen vil jeg tro.

Dette er et band jeg virkelig ønsker å se live. Tøft, rått, velprodusert,

matfokusert og eksplosivt. Dette er en formidabel debut og

noe av det tøffeste jeg har hørt siden Turboneger.

æ ROR ALEINA

TONjE UNSTAD

Tonje Unstad er som en slags syntese av Iren Reppen og Kari

Bremnes. Fandenivoldsk, rå og sofistikert på samme tid. Unstad

har lang fartstid som visesanger. Hun har skrevet filmmusikk,

vært på en lengre turné med Jan Eggum

samt gjort en rekke populære

viseturnéer i landets barne- og

ungdomsskoler. ”Æ Ror Aleina”

er oppfølgeren til debutalbumet

”Sett”. På den nye utgivelsen

har Unstad med seg et stjernelag.

Albumet er produsert av Håkon

Iversen, bandet består av kapasiteter

som Jørn Øien, Børge Pettersen-

Øverleir, Svein Schultz og Helge

Norbakken.

”Æ ror aleina” byr på gode sanger,


pakket inn i sofistikerte arrangementer og god lyd. Unstads tekster

og fremføring er poetisk, flørtende, tøff, røff, frekk, sårbar og

var – akkurat slik den nordlandske folkesjelen er. Hun kan faget

og er en formidler av rang. Plata byr på elleve gode og varierte

låter innenfor rammen av visesjangeren. Hennes duett med Terje

Nilsen over bardisken er kostelig og formidler alkoholens oppklarende

kraft på en for noen ”litt for sann” måte. ”Æ ror aleina”

er et kvalitetsalbum som holder mål på alle mulige måter, både

når det gjelder tekster, arrangementer, fremføring, produksjon

og ikke minst lyd! En skikkelig audiofil plate - nesten på Bremnes

nivå.

THE PEOPLE SPEAK

BRUCE SPRINGSTEEN, PINK, BOB DYLAN, EDDIE VEDDER,

jACKSON BROwN M.FL

The People Speak er utgitt i

forbindelse med lanseringen av

en film med samme navn. Filmen

tar utgangspunkt i Howard Zinn`s

bøker om Amerikas historie. I

filmen formidler kjente kunstnere

som Matt Damon og Josh

Brolin brev, dagbøker og taler. I

tillegg fremfører en lang rekke

kjente artister sanger, som dokumenterer

eller har bidratt til

demokrati og sosiale endring.

Sangene er spilt inn spesielt

for dette prosjektet. Noen

sanger er derfor nyinnspillinger

av kjent stoff. Filmen ble vist på

History Channel i desember og er nå også tilgjengelig

på dvd. CD’en har blitt en usedvanlig helstøpt affære. Her er

det kraft og mening. Pink fremfører for eksempel sin egen sang

”Dear Mr. President”, som hun selv omtaler som den viktigste

sangen hun har skrevet. Hun omtaler den som et åpent brev til

daværende president George W. Bush. Eddie Vedder, frontfigur

Tre kjappe:

BORN TO BE SLOw

COVERGIRL

SHAwN COLVIN

Vakker og lavmælt plate fra amerikanske

Shawn Colvin som var mest aktiv på nittitallet.

Denne plata er fra 1994 og er en

særdeles vakker samling coverlåter i akustisk

innpakning. En slags tidlig Ane Bruun.

Veldig vakkert med Colvins versjon av The

Bands ”Twilight”, som et høydepunkt!

MARIA`S SONG

SINIKKA LANGELAND

Sinikka Langeland er ute på plateselskapet

ECM med en utgivelse basert på folkemusikk

og Bach. Konseptet er orgel, fiolin,

kantele og vokal. En klangfull og seriøs

utgivelse med god produksjon og lyd.

og vokalist i det Pearl Jam, fremfører Dylans ”Masters of War”

med en intensitet og kraft som nesten overgår Dylans versjoner

fra sekstitallet. Slik fortsetter det med sterke bidrag fra blant

annet Taj Mahal, John Legend, Randy Newman og Bob Dylan.

Sistnevnte fremfører en fin versjon av Woody Guthrie ”Do Re

Mi”, mens Bruce Springsteen har laget en ny og vakker versjon av

”The ghost of Tom Joad”. The People Speak er en flott påminnelse

om at verken sosiale rettigheter eller demokrati er en selvfølge.

I tillegg er det god musikk!

SONGS OF THE EARTHBOUND wEEP

MARK GREGORY

Engelskmannen Mark

Gregory er en skikkelig

bakmann i norsk musikk.

Han er med i Chronicles fra

Trondheim og har

jobbet blant annet

med Åge Aleksandersen,

Marthe

Valle, Ida Jenshus og

Midnight Choir. Mannen

er ikke helt ung og CD’en

er 53-åringens solodebut.

Han har valgt å gjøre det

”the hard way”. Utgangspunktet

hans er viser og roots-musikk. Han stripper det

helt ned for her er det mann med gitar som gjelder. Ikke

noe ekstra fiksfakseri. Han står frem nakent og gjennomsiktig.

Inspirasjonen er i følge Gregory selv størrelser som

Dylan, Nick Drake og Robert Johnson.

Resultatet er litt ujevnt. Han synger pent og prydelig og

gitarspillet er fint og avdempet. Låtene holder jevnt bra

kvalitet. Min eneste store innvending er at jeg opplever at

fremføringene mangler litt energi av og til. Noen låter er utrolig

bra og åpningssporet ”Borrowed World” gjør alene at plata er

vel verdt å sjekke ut.

I.S.

TORE jOHANSEN FEAT. STEVE SwAL-

LOw

Hyggelig, vakker og tilgjengelig jazz basert

på trompet, piano, bass og trommer. Behagelig

og ikke altfor komplisert musikk.

Dessuten er det snakk om god produksjon

og god lyd. Musikerne er intet mindre enn

fremragende.

57


3 3 3

Musikkomtaler:

58

AV jAN MYRVOLD

Skeive skiver

SKAMBANKT

Hardt Regn

Skambankt er en hardtslående kvartett fra Rogaland,

med Terje Winterstø Røthing i front. I tillegg til å synge

trakterer han gitar og perkusjon. Ellers teller bandet

Tollak Friestad på bass, Børge Sageng på trommer,

og Hans Egil Løe Abelsnes på gitar, piano og vokal.

Temmelig klassisk lineup, som i over førti år har holdt

skansen som det ultimate rock and roll-format. «Hardt

Regn» følger opp det godt selgende album «Eliksir»,

som dundret rett inn på åttendeplass på VG-lista.

Skambankt har med «Hardt Regn» tatt ytterligere ett

skritt nærmere mer klassisk, melodiøs tung rock, tuftet

på grunnpillarene etter gamle pioneerer som Black

Sabbath og kanskje Led Zeppelin. Tidvis minner de

ganske så mye om gode gamle D.A.D, og det virker

som et godt valg for alle parter når de nå skal ut og

være supportband for nettopp de glade dansker i det

flate landet litt sør.

Skambankt holder seg stort sett til to- og tregreps

melodiføringer, men av og til får vi noen overraskende

akkordskifter underveis.Bandet virker godt samspilt,

og later ikke til å ha noen trang til å legge inn noen

imponatorfaktorer i form av utidige soli underveis.

Skambankt låter nå ikke så direkte punka som tidligere.

Lydbildet er relativt dunkelt og seigt, men ikke

på noen måte overprodusert eller påtatt tungt. Meget

kompakt lydbilde med tunge kaskader av gitarriff,

samtidig en ganske åpen og luftig lydsignatur. Man får

også med seg noen finere detaljer, og det klinger godt

i gitarstrenger og cymbaler uten at dete stjeler fokus.

Albumet inneholder drøyt førti minutter stilsikker

halvdyster rock and roll, fordelt på elleve kutt. Etter

hva jeg skjønner alle skrevet av bandet selv.

Lydproduksjonen – utført av bandet selv med mikseassistanse

av Mike Hartung og mastering av Dave

Collins – holder bra klasse, og gir albumet et helhetlig

preg. Et av sporene heter «Trygge Rammer», og det

kan godt stå som et mantra i denne sammenheng.

Første single fra albumet er «Malin», og har allerede

fått mange runder på NRK P3. Kanskje platas aller

mest iørefallende og umiddelbare allsangfavoritt.

Etter et halvt dusin gjennomhøringer av dette albumet

er jeg langt fra lei av å få ørene skambankt, og

det gir meg god lyst til å oppleve denne gjengen live.

Hvem har vel dødd av litt regn?!

jACKIE LEVEN

The Haunted Years – Autumn (COOKCD486)

Høsten har for lengst inntruffet, og dermed er vi ved veis ende

av Jackie Levens årstidsserie av reutgivelser. Vi snakker fortsatt

om dobbelutgivelser, skjønt det strengt tatt bare er del 1 av dette

albumet som kan ansees som «seriøst» sådan. Del 2 er i sin helhet

bestående av små snutter og utkast til låtiddeer, innspilt på en

sliten Sony Professional Walkman under sine tallrike opphold

på den avsidesliggende greske øy Astypalea. Derav undertittelen

«Greek Songbook», og sporene er for enkelhets skyld bare kalt

Island 1 – 33.

Leven sitter faktisk på flere enn førti timer av slike opptak.

Svært spartansk selvsagt, og trolig ikke av interesse for andre

enn blodfans og de som eventuelt tar mål av seg til å bruke noen

av Levens utkast til egne komposisjoner. Noen av temaene er

gjenkjennelige for de som har det meste av Levens album fra før,

eller har hørt ham live. For undertegnede er beholdningen fra

disse opptakene at man flere ganger blir minnet på at Leven er

en meget habil gitarist også, og ikke bare en fenomenal sanger

og låtskriver.

Del 1 av denne utgivelsen er identisk med Sir Vincent Loveutgivelsen

«Only The Ocean Can Forgive», hvor de tre første

låtene er studioinnspillinger av sangene «Little Brown Box»,

«Woman In A Car» og «Autumn Song». Ganske typisk Leven

alle sammen, hvorav alle som en bør være egnet til å avlive

mange aspirerende wannabe-sangeres ambisjoner om å opptre

offentlig en gang for alle.

De tre neste kuttene – «Classic Northern Diversion», «Extremely

Violent Man» og «My Philosophy» er hentet fra en

konsert i 2003 i Gloria Teater i Køln. Forøvrig en turne han

gjorde sammen med Richard Thompson og Midnight Choir. De

to neste er fra Sinkaasten Club i Frankfurt året etter, og Leven

serverer oss den hysterisk morsomme historien om den gang

han under en togreise fra Edinburgh til Kirkcaldy startet et

rykte om at Sting hadde omkommet i en helikopterstyrt i Southampton.

I tillegg får vi en fin versjon av klassikeren «Paris

Blues». Vi hører Leven backet av sin faste følgesvenn Michael

Cosgrave på tangenter og trompet. Hyggelig gjenhør. Undertegnede

overvar forøvrig denne duoen (og låta) assistert av Sean

Og (Gaelic Jazz Project) i Dublin nylig. Cosgraves betydning for

Leven skal på ingen måte undervurderes. Han er gjerne ansvarlig

for orkestereringen av Levens studioinnspillinger. Uansett

en fantastisk trompetist med en særdeles lyrisk tone.

Det siste kuttet er hentet fra Jackies julefest 2002, avholdt i

Milford Social Club, Derbyshire. Låta er «Barefoot Days», og

det mest bemerkelsesverdige er at vi her får høre Levens gamle

kollega fra Doll By Doll – John Shaw – som gitarist. Det har

ikke skjedd alt for ofte.

Musikalsk gir dette albumet oss mange bekreftelser på

Levens multiple kvaliteter både som sanger, låtskriver, musiker

og historieforteller. Likevel er nok albumet en smule

overflødig for de som

allerede har nevnte

«Only The Ocean

Can Forgive», og

ikke er dedikert

Leven-kollektør.

Nytt studioalbum

fra Leven er snart

ferdig innspilt, og

planlegges sluppet

utpå nyåret. Det

betyr gjerne turne

i samme slengen,

så se opp for en

Jackie Leven-

konsert nær deg

når det atter

våres.


HOPE SANDOVAL & THE wARM INVENTIONS

Through The Devil Softly (nettwerk 5 037703 084827)

Det skulle altså ta Hope Sandoval åtte

år å lansere oppfølgeren til suksessen

«Bavarian Fruit Bread» fra 2001. Når

disse linjer kan leses på glanset papir,

har hun også rukket å bidra med sin

hypnotisk skjønne stemme på Massive

Attacks kliss ferske single «Paradise

Circus» fra deres like nye fullengder

«Heligoland». Forferdelig travle tider

altså, i alle fall til frøken Sandoval å

være. Forøvrig skal videoen til nevnte

single inneholde kutt fra årgangspornofilmen

«The Devil In Miss Jones» fra

1973. Du er herved advart mot slappe

scener.

Jeg vet lite om den underskjønne

Sandovals sysler på fritiden, men

hun kanne umulig leve altfor usunt

da stemmen fortsatt høres jomfruelig

uskyldsren og ungpikeaktig ut, og man

er aldri i tvil hvem man hører synge

på «Through The Devil Softly». Hele

utrykket er skåret over nøyaktig samme

lest som hennes tidligere arbeider,

spesielt solodebuten «Bavarian Fruit

Bread». Vi snakker altså om ganske så

stillfaren pop, hvor akustisk gitar tidvis

akkompagnert av sørgmodige strykere

og dempede pianoklanger er selve

DOGHOUSE ROSES

How You Been (all this time?) (yellow005)

Mange synes å mene at Glasgow er den mest spennende

musikkbyen av alle i hele verden akkurat nå. Det kan sikkert

diskuteres i det lange og brede, men det er en kjensgjerning

at strømmen av nye og lovende talenter innenfor begrepet

populærmusikk stadig renner stridt. Du

finner dem overalt i byens mange gode

klubber og puber. Selv hadde jeg mitt

første møte med Doghouse Roses da de

varmet opp for «far sjøl» - Jackie Leven

– i Woodend Bowling And Lawn Tennis

Club i nevnte by ultimo oktober. Og

jess, de fortjener all oppmerksomhet.

Doghouse Roses er i utgangspunktet

en duo bestående av Iona Macdonald,

vokal, og Paul Tasker, som

trakterer gitar, mandolin og banjo.

Tasker har skrevet alle de ti sangene

på dette albumet, som er duoens

første riktige fullengder. Fra før har

de to EP’er og en single bak seg.

Produsent Malcom Lindsay – som

tidligere har skrevet, spilt, arrangert

og produsert for mer kjente

band som The Delgados, Willard Grant Conspiricy

og David Byrne - har spilt en meget sentral rolle for det ferdige

resultat, også som utøver, da han har bidratt med piano,

gitar, bass og samtidig skrevet alle strykerarrangement. Da

bør han være god, siden strykerrekka her består av Robert

Irvine, -til daglig førstecellist hos selveste Scottish National

Opera – og Josh Hillman (fra Willard Grant Conspiracy) på

bratsj og fiolin.

Doghouse Roses’ musikalske uttrykk er sterkt inspirert

av det som vel går under merkelappen «folk». Selv hevder

grunnoppskriften. Trommespillet til

Colm O’ Cioso’ig har også sin spesielle

signatur, og er mer for lydkulisser

å regne enn bare et rytmisk fundament.

Hør for eksempel hvordan han

behandler cymbalene i «For The Rest

Of Your Life», og jeg vedder på at foreldrene

hans spilte «Albatross» med

Peter Greens Fleetwood Mac minst

tre ganger daglig over stereoanlegget

hjemme da han var liten.

Lydproduksjonen er til tross for

det ganske så lavmælte uttrykket totalt

sett av det ganske storslagne og monumentale

slaget med en fortreffelig

dybdefølelse og stereperspektiv. Det er

hele tiden Sandovals stemme som står i

sentrum, men det er samtidig god plass

til å freemheve lekre og innbydende

innslag av trekkspill og slidegitar.

Stort sett ganske glatte overtoner, men

tidvis med fuzzeffekter på elektrisk

gitar, nøyaktig slik vi husker det fra

Mazzy Stars (og Opals) glansdager. Jeg

merker meg også at Sandoval fortsatt

har med seg sin gamle venninne Sylvia

Gomez (som utgjorde andre halvdelen

av folkduoen Going Home») til å synge

bakgrunnsvokal.

Albumet

inneholder i alt elleve nye

sanger, alle skrevet av Sandoval selv,

tidvis med assistanse av noen av de

øvrige bandmedlemer, først og fremst

Colm O’ Cioso’ig. Tekstene har som melodiene

et lett lyrisk preg tendenserende

mot det drømmende, slik noen ynder

å kalle «sfærisk». Det føles dermed

helt naturlig at de totalt 51 minutters

innhold på dette verket avrundes med

sløye bølgeskvulp som skylder dovent

inn over stranden. Det gjør de sikker i

åtte år til, og i mellomtiden får vi bare

nyte «Through The Devil Softly».

de at beslutningen om å starte band sammen kom etter en

kveld for mange med rødvinsdrikking, Pentangle, Fairport

Convention og Gillian Welch. Helt sentralt i produksjonen

står selvsagt Iona Macdonalds krystallklare stemmeprakt og

Taskers akustiske fingerspill. Melodiøst tonespråk, hvor de

enkelte låtene gjerne starter med kun disse to og strykere,

piano, perkusjon og bakgrunnsvokal gradvis

fyller inn, og tilsammen skaper et

stort og lett drømmende lydbilde.

Noen vil kanskje kalle det sferisk.

Stemningsfyllt er det uansett, og

Macdonald fremfører tekstene med

renartikulert diksjon, paret med en

varhet som matcher godt til hennes

typisk nordbritiske utseende med blek

hud og korketrekkerkrøllede, flammende

hårmanke. Ildfullt og passe dempet

på samme tid. Taskers tekster beskriver

gjerne en følelse av trange tider, nedstemthet

og tristesse, meget jorbundet og

autentisk formulert, kjemisk renset for

klisjeer av noe slag. Sannsynligvis er mye

av disse tankene og historiene selvopplevd,

for herr Tasker ser definitivt ut til å ha tilbragt

en og annen regnfull vinternutt ute.

Om musikken er aldri så tuftet på gamle tradisjoner, er det

noe moderne og urbant over uttrykket. Alt i alt er det noe

rotekte over Doghouse Roses, og de fører den stolte skotske

folk- og/eller singer/songwritertradisjonen videre, samtidig

som de er iferd med å skaffe seg en personlig signatur på det

de driver med. Undertegnede gleder seg allerede til neste

utgivelse fra Doghouse Roses, og har allerede satt av plass i

platehyllen. Rik musikk for en fattig faen.

59


3 3 3

Musikkomtaler:

60

AV jAN MYRVOLD

ATHANA

L.E.D. LIGHT GALAXIES (AMBIENT EXHIBITIONS VOL.2)

(wAM18158)

Athana er kort og godt et akronym for Alf Terje Hana, en sentral

skikkelse i det rogalandske musikkmiljøet og blandt annet kjent

fra sitt virke med både Leif & Kompisane,

Vestlandsfanden og Brød & Sirkus. Samtidig

er han vel så kjent som en fremtredende

skikkelse innen mer eksperimentelle greier

med hovedvekt på det som gjerne defineres

som «ambient», og som tittelen antyder

nettopp musikklandskapet hans utgivelser

under navnet Athana befinner seg i

Denne utgivelsen er det fjerde «ordentlige»

under dette navnet, i tillegg

til fjorårets oppsamlingsheat av de tre

foregående, «Athana Remixed». Dette

albumet inneholder fem originalkutt og

to remikser, henholdsvis utført av Sternklang

(som faktisk er Brøndbo-brødrenes

fattige fetter!) og Dennis DeSantis. Hana

har som vanlig komponert all musikk selv,

og har elektrisk gitar som sitt hovedinstrument.

Som på de foregående utgivelsene er oppskriften en

salig blanding av ulike gitarvariasjoner og rytmisk støy, med god

støtte fra diverse elektronikk. Enkelte ganger overrasker Athana

med å smyge inn enkelte akustiske elementer som trekkspill og

saksofon. Ganske så smakfullt!

Hana fikk visstnok opp ørene for denne formen for improvisert

THE DEAD wEATHER

Horehound

(Columbia 88697539122)

Etter noen hektiske og

turbulente år med skranglefantene The

Raconteurs (som måtte bytte navn til

The Saboteurs pga et australsk band

som visstnok hopper Jack White (ja,

han fra White Stripes) videre på neste

prosjekt, nå altså under navnet The

Dead Weather. White selv har denne

gangen overlatt alt tungt gitararbeid til

sine bandkumpaner, hvor hovedansvaret

tydeligvis ligger hos Dean Fertita,

som mange kjenner fra Queens Of The

Stone Age og The Waxwings. Av gitar

bidrar White denne gangen faktisk kun

med akustisk sådan, og det begrenset

til en eneste låt, nærmere bestemt “Will

There Be Enough Water?”. I stedet

befinner han seg mesteparten av tiden

bak trommesettet. Forandring fryder,

tydeligvis også for gamle gitarhelter.

I The Dead Weather er det Alison

Mosshart – kjent fra band som The

Kills og Discount - som bekler rollen

som vokalist og frontfigur. Hun har

tidligere også vært involvert i noen

prosjekter med nevnte Raconteurs.

Jack Lawrence har også sitt daglige

virke i The Raconteurs. Han

spilte før det i The Greenhorners,

og har ellers bidratt musikalsk

for Loretta Lynn og James Bondfilmen

«Quantum of Solace.

Han gjør drmed denne kvartetten

komplett med sin traktering

av bass, i tillegg et lite vikariat

bak trommene når White er opptatt

med kassegitaren.

Med et slikt utgangspunkt blir vi

derfor ikke overrasket over det musikalske

uttrykket på «Horehound», som

er gitarbasert bluesrock av det upolerte

slaget, med mange av de samme ingrediensene

som gode gamle Led Zeppelin

for rundt fire tiår siden, Lydproduksjonen

er gjennomgående god med store

dimensjoner, krydret med enkelte flotte

små perkusjonsdetaljer. Diksjonen i

cymbaler er for eksempel helt eksemplarisk.

Mossharts og Whites vokal

musikk etter å ha overvært en konsert med den Bristol-baserte

DJ’en Roni Size (født Ronnie Williams) tilbake i 1998, en av de

store innen britisk drum’n’bass og Mercury Prize vinner for albumet

«New Forms» i 1997 under navnet Reprazent. Det albumet

ble forøvrig reutgitt i delux-utgave på Universal tidligere i år.

Alf Terje Hana henter ellers inspirasjon til sine Athana-utgivelser

fra historiens største malere og naturen selv.

Skal vi ta det siste, er det mye som tyder på at

Hana liker å se på stjernene. Ikke bare er selve

musikken av det mildt sagt svevende slaget,

og med låttitler som «Grim Reaper Leaves

The Planet», «Fish Factory In Orbit» og albumets

sentrale komposisjon «Tellus:Venus»

skulle vel mye være sagt om den saken, og

selve grunnideen til denne produksjonen sies

da også å være vår planet betraktet utenfra,

hvor temaene igjen dreier seg om den globale

katastrofen alle ser ut til å vente på.

Øvrige musikere på denne utgivelsen

er Helge Olav Øksendal og Torgeir Nes på

elektronikk, samt Øivind Grong på bass og

tuba. Hoveddelen av opptakene til «L.E.D.»

er gjort i Scanemhallen i Stavanger, som

på grunn av sine store dimensjoner har en

akustikk som får frem nettopp den utenomjordiske stemningen

Hana har etterstrebet. I tillegg er noen av effektlydene utført

som feltopptak ulike steder som Vietnam, Liverpool og New York,

noe som tilfører albumet en ytterligere dose særpreg. Alt i alt en

ganske sfærisk affære dette her, men ikke blottet for musikalske

hyggestunder også for oss fortsatt jordboende.

har tidvis en noe rufsete og upolert,

lett forvrengt overtonestruktur, i likhet

med Fertitas gitar i enkelte passasjer.

Kompet er meget tungt og seigt, tidvis

meget funky, noe som er med påp å gi

albumet et groovy lounge-preg, kanskje

aller mest typisk i singelkuttet «I Cut

Like A Buffalo». Her har Fertita også

lagt på et orgel av det feite slaget, slik

at assosiasjonene dras mot årgangs-

Stranglers.

Bandet har skrevet all musikken selv,

bortsett fra en meget interessant versjon

av Bob Dylans «New Pony», som

i sin tid var fra «Street Legal». Dylan

har neppe blitt tolket med mer gitarøs

siden Jason and the Scorchers’ «Absolutely

Sweet Marie», og for undertegnede

utgjør dette kuttet sammen med

albumets reneste blues og avrunding

«Will There Be Enough Water» et lite

høydepunkt på en utgivelse som holder

jevnt høy kvalitet og fremstår som

utpreget helhetlig i utrykket.

Det mørke preget utfylles elegant

av de minst like dunkle tekstene, som

med låttitler som «Bone House» kunne

nesten vært brukt som manusmateriale

for Tim Burtons neste film. Som sagt

et album med et helhetlig preg som

bobler av energi, samtidig dog kanskje

mest anbefalt for de som ikke lar seg

knekke av litt allminnelig tungsinn, Et

av undertegnedes definitive favorittalbum

for tiden, selv om det låter veldig

2009. Mer moderne er jeg nok ikke.


Exceptional quality. No Exceptions

NEBY HI-FI CONCEPT AS TLF 23 23 43 60

Rotel’s new 15 Series stereo components revel in the details. From

heavy rock to choral music, it is all about delivering an exceptional

experience through attention to details. At Rotel, we know a little

about detail. We have been researching, designing, and manufacturing

high performance audio/video components for nearly 50 years. Our

meticulous attention to what truly matters has won us critical acclaim

and countless die-hard Rotel fans around the globe.

We believe our new 15 Series is simply the best yet, but you be the

judge. Hear them at your local dealer. www.rotel.com


3 3 3

62

Musikkomtaler:

Blanda akustiske drops:

Telarcs svanesang

AV TORE DAG NILSEN

Det var med stort vemod vi

tidligere i år kunne lese at

Telarc skulle slutte å spille

inn nytt materiale. Det

var trist lesning for de av

oss som har fulgt dette plateselskapet i

nesten tretti år.

Det skal innrømmes at vi ikke alltid

har hatt like stor glede av å være trofaste,

men vi glemmer aldri det sjokket

vi fikk første gangen vi hørte de den

gang nye digitalopptakene, overført

til førsteklasses tyskpresset vinyl. Det

var umanipulerte opptak av symfonisk

musikk med helstøpt romgjengivelse

og bassdynamikk ingen hadde trodd de

skulle oppleve utenfor konsertlokalet.

Telarc realiserte dette pussig nok med

Mercurys kjente tremikrofonsteknikk.

Den innebærer større avstand til instrumentene.

Kanskje de derfor jukset med

plasseringen av basstrommen?

Jeg klarte heldigvis å få tak i flesteparten

av disse tidlige platene før de

forsvant. På åttitallet begynte Telarc å

slakke av på lydstandardene. Lyden var

snillere enn før (diskanten var litt skarp

på de tidlige opptakene), men ofte diffus.

Telarc begynte å gå i retning av de

større plateselskapene og introdusere

nye sjangere som blues og jazz. Etter

hvert har de funnet tilbake til gamle

takter med hensyn til lydkvalitet. Først

med høyoppløst digital, deretter med

multikanal og SACD.

Anton Bruckners femte symfoni,

fremført av Philharmonia Orchestra og

Benjamin Zandler, blir en av de siste

innspillingene til Telarc. Den ble tatt

opp i 2008 og gitt ut i 2009. Det er alt

i alt en meget god Bruckner-utgivelse.

Den storslagne og komplekse symfoniske

musikken til Bruckner krever mye

av utøverne og lydteknikerne. Orkesteret

her klarer å levere lydkaskadene

på en overbevisende måte. Zandler har

rimelig godt grep han også.

Det er dog Telarcs lydfolk som skal

ha mye av æren for at dette blir så

overbevisende. De har klart å videreformidle

den voldsomme storheten i

Bruckners symfonier, uten bieffekter.

Her er klangrikdom, fyldig bass, enorm

størrelse i akustikken og vanvittig dynamikk

og vekt fra messingblåserne.

Alt for ofte tyr lydfolkene til en skog

mikrofoner for å få med alle detaljer.

Da blir det svært vanskelig å få et

balansert helhetsinntrykk med naturlig

akustikk. Telarc har alltid vært flinke til

dette med åpenhet, plassering og balanse.

Har man godt nok utstyr, kan man

nå også nyte godt av tilstrekkelig gjennomsiktighet

og detaljformidling også.

Dette opptaket har større dynamikkområde

og mer rund lyd enn Bruckners 7.

symfoni med Mariss Jansons, som jeg

omtalte i forrige Fidelity.

Jeg har kun lyttet til opptaket i tokanal,

og nesten bare i vanlig CD-format. Siden

det opprinnelig er spilt inn i DSD-format,

låter det ikke uventet svært overbevisende

i tokanals SACD. Hvordan det tar

seg ut i et toppklasses femkanals SACDanlegg,

kan man jo bare drømme om.

Ikke alle Telarc-utgivelsene har vært

like spenstige. Jeg har derfor trukket

frem min gamle Decca-innspilling

med Hans Knappertsbusch og selveste

Wiener-Philharmonikerne. 53 år

gammel stereo gjenutgitt i The Classic

Sound-serien. Telarc tåler sammenlikningen.

For det første synes jeg ikke at

dette topporkesteret presterer nevneverdig

bedre Bruckners 7. enn Zandler

med sitt Philharmonia Orchestra. For

det andre er svært tidlig Decca stereo

så begrenset, støyfull og full av feil at

musikkopplevelsen blir svært liten i

forhold til nykommeren.

I skrivende stund har Telarc med

denne innspillingen blitt Grammy-nominert

i klassen beste orkesterverk. Her

kan begynnerne trygt stifte sitt første

bekjentskap med Telarc. For de med

lang fartstid kan dette være en verdig

svanesang for det siste store amerikanske

plateselskap for klassisk musikk.

Telarc Surround 2SACD-60706 (- utgivelsen

inneholder en bonusskive med et

åtti minutter langt intervju av Zandler.)

DOBBEL GRAMMY-NOMINASjON TIL 2L

Mens vi er inne på dette med Grammynominasjoner,

må vi bare nevne at det

norske selskapet 2L igjen har klart det.

Denne gangen har de sågar prestert å

få hele to nominasjoner i klassen ”beste

surroundopptak”. Det gjelder utgivel-

sene ”Treble

& Bass” (2L59) og ”Flute

Mystery” (2L58). Den sistnevnte gjorde

et uutslettelig inntrykk på undertegnede,

først som delvis ferdig råmateriale

i Lindberg Lyds (2L) eget monitoroppsett

(Fidelity 32) og senere som ferdig

utgivelse (Fidelity 40).

Man skal løpe fort til og fra butikken

eller postkassen for å henge med på

2Ls utgivelser, og nå har turen allerede

kommet til utgivelse nummer 66:

Orgelmusikken fra ”De usynlige”. Det

dreier seg følgelig om filmmusikk spilt

av Iver Kleive.

Problemet med filmmusikk er at den

ofte blir oppstykket og usammenhengende.

Det problemet rammer også denne

utgivelsen. Eller hva skal man si når man

går fra en lyrisk og nesten klisjéaktig

”Brigde Over Troubled Water til en støyende

Toccata signert Kleive selv. I det hele

tatt virker det som Kleive har en trang til

å demonstrere hvor mye lyd et kirkeorgel

er i stand til frembringe. Jeg synes de mer

rolige kuttene fungerer best.

Skiven byr på hele ti kutt, og mye av

det er absolutt fine saker. Det kan ikke

helt kompensere for en spilletid på

drøyt 36 minutter, spesielt ikke når hele

ti av dem går med til to runder med

”Brigde Over Troubled Water!

Opptaket er foretatt i katedralen i

Bergen, og lyden er i referanseklassen:

Perfekt balansert, ren, luftig, stram, dyp

og effektivt kommuniserende. Jeg har

lyttet på det i tokanals form, i vanlig CD

og SACD, med høyttalere som ikke klarer

å få til noe av betydning under 40 Hz.

Selv hos meg er bassen imponerende –

komplett stram og fysisk på samme tid.

2L66 (CD, stereo og 5.1 surround

SACD)

NY LISLEVAND På ECM

Tidligmusikeren Rolf Lislevand er en

annen relativt hyppig gjenganger i

mine musikkomtaler. Han underviser

og spiller lutt, barokkgitar og andre eksotiske

strengeinstrumenter. Lislevand

har medvirket på en drøss innspillinger,

siden midten av nittitallet stort sett

under eget navn.

Det blir stadig flere av oss Lislevandvenner,

noe som muliggjør fortsatte

utgivelser i disse vanskelige år for

platebransjen. Nå foreligger Diminuito,

hans andre utgivelse fra selskapet

ECM. Den første, Nuove musiche, var

en suksess med fascinerende melodier


og arrangementer, et nyere uttrykk og

svært artig og god lydproduksjon.

Vi får tolke ut av coverteksten et

ønske om å gå tilbake til en mer strengt

autentisk tolking av gammel musikk

denne gangen. Han har jo alltid jobbet

med tidligmusikk, og temaet for

Diminuito er musikk og fremførelsespraksis

fra den italienske renessansen

(1500-tallet). Lislevand skriver innledningsvis

i coverteksten at innspillingen

handler om hvordan man i renessansen

forstod seg selv, hvordan vi forstår den

i dag og hvordan vi ville forstått den

hvis vi hadde levd den gangen.

Dette er Lislevands måte å fortelle at

han tolker på sin egen måte. Innspillingene

hans låter ikke sært eller gammelt.

Musikken hans virker tidløs, ja faktisk

litt moderne. Hvis man legger øre til de

første Harmonia Mundi-innspillingene,

tatt opp i pionertiden for autentiske

tolkinger av gammel musikk, får man

virkelig høre noe som er sært.

Som vanlig har Lislevand denne

gangen med seg andre musikere. De

spiller diverse artige strengeinstrumenter,

slaginstrumenter og orgel. Og to

kvinnelige vokalister. Det er lite nytt

å spore på denne innspillingen.

Her konsolideres den delikate og

moderne måten å spille autentisk

på, og i et lite øyeblikk syns jeg en

av vokalistene får musikken til å

minne litt om en akustisk utgave

av Enya!

Lydkvaliteten er en sterkt medvirkende

årsak til de mange Lislevandomtalene

hos oss. Den har alltid vært

god til tross for at innspillingene hans

har vært foretatt av vidt forskjellige

plateselskaper, lydteknikere og i ymse

opptakslokaler. I forrige runde var det

sågar studioopptak fra Rainbow, med

Jan Erik Kongshaug bak knappene.

Denne gangen er det tilbake til

kirkerommet, en naturlig akustikk for

denne type musikk. Av coverbildene

kan man se at nesten alle musikerne har

to mikrofoner hver, forholdsvis nært

plassert. Lislevand og Thor-Harald Johnsen,

den andre luttspilleren, har derfor

fått en temmelig nær og dominerende

plass i lydbildet. Instrumentene deres

gjengis lyst og rent klingende og med

fine, delikate transienter. Man må øke

lydtrykket en del for å høre de øvrige

instrumentene like godt, og da begynner

”jukset” å bli godt

hørbart ved at for eksempel

luttene vokser uproporsjonalt mye i størrelse.

En typisk audiofil catch 22.

Denne type mikrofonteknikk gjør det

fristende og lett å justere lydtrykket. Når

instrumentalistene spiller solo, hører

man dem tydelig og sterkt. Totalt sett har

lyden brukbart trykk hele veien, hvilket

betyr at dynamikkomfanget er redusert...

Likevel holder slike live-i- konsertsalen-opptak

av akustisk musikk radikalt

høyere lydstandard enn typisk populærmusikk

”fabrikert” i studioet. Denne

innspillingen byr således på mye annen

godlyd også, med fravær av forvrengning,

god detaljering, ren totallyd, godt

frekvensomfang; og akustikken rundt

øvrige utøvere er glimrende.

ECM New Series 2088 476 3317


3 3 3

64

Musikkomtaler:

Audiofil støy?

Noe av det kjipeste jeg vet, er det jeg kaller audiofil støy. Det er

en prøvelse å utsettes for, og kan i min bok sammenlignes med å få

trukket alle tennene på en gang. Gjennom øregangene, selvfølgelig.

AV: TROND TORGNESSKAR

nennsomt gjennomførte opptak, gjerne med

legendariske produsenter,bruk av enda mer

legendariske mikrofoner, miksebord og masteringfolk,

pressinger fra den oppadgående sols

land, men med avdankede, uinspirerte vokalister

like sprudlende som ukegammal selters, lydende som om

de opptrer i bakfylla på et ungarsk cruiseskip og strengt tatt

burde ha holdt seg hjemme.. Selvfølgelig har hele herligheten

merkelappen «Audiophile quality» eller noe sånt på coveret.

I rødt. Desverre er det mange som ikke tar advarselen. De

følgende ordgyteriene må gjerne sees på som mitt personlige

korstog mot den audiofile støyen.

Det finnes nemlig mengder av plater i alle mulige sjangere

som er til å miste pusten av både lydmessig og musikalsk,

men som ofte kan være vanskelig å få øre på. Jeg vet om

noen av dem, og ingenting er vel morsommere enn å trekke

litt hemmelige perler fram i lyset? Bortsett fra å spille dem

da, selvfølgelig....

So, here goes. Førstemann ut er USAs mest sylskarpe

sangsmed, som allerede i tittelen på denne nedstrippede og

nyinnspilte samleren nikker i retning Cole Porter. Ikke helt

tilfeldig, spør du meg.

RANDY NEwMAN:

THE RANDY NEwMAN SONGBOOK VOL. 1.

Randy Newman er en stor humorist, en sylskarp og uhyre

intelligent iakttager og kritiker,humanist og komponist. Og

ikke minst en rimsmed av guds nåde.På toppen av det hele

en av verdens mest ettertraktede filmmusikkkomponister,

med tilnavnet «The curly prince of Pixar» etter å ha laget

glimrende musikk til en rekke av deres animerte klassikere,

«Toy Story», for eksempel.

Hans eneste «hit», den totalt misforståtte «Short people»

fra 1977, er den eneste knaggen folk har til Newman. Den

får vi ikke her. På denne grenseløse samleplaten, som dekker

perioden fra 1966 til 1999 finner vi tematikk som en kynisk

Gud, barnemord, rasisme, imperialisme, grenseløst ulykkelig

kjærlighet, slavehandel, avsindig grådighet og ikke minst en

krigskåt amerikansk president med et erotisk forhold til en

røde bombeknappen..

Skrevet for et utall år siden, men den var så skremmende

aktuell inntil for kort tid siden at man nærmest hører den

forrige presidentens navn mellom linjene.Hvem gir seg i det

hele tatt i kast med slikt i dag? De nærmest grelle karakterene

som befolker Newmans historier er både skremmende

og høyst menneskelige på en gang, og både tekst og musikk

er mesterlige eksempler på subtile understatements.

Alvoret, humoren og elegansen er påtagelig. Den iskalde

perlen «In Germany before the war» begynner som en ettertenksom

vise om en eldre manns tankeflukt, men blir brått

til en sjokkerende, liten grøsser når en liten og bortkommen

jente entrer arenaen. Mesterlig, og verdt hele skiva alene.

Dette er musikk med historier, ironi, intimitet, musikalitet,

varme, brodd og humor. Kjenner du deg igjen i noe av det,

kan denne plata ikke anbefales nok. Lydbildet er både enkelt

og kraftfullt. Kun Newmans stemme og hans solide Steinway.

Åpent, dynamisk med kropp og substans, og ikke minst

et nærvær til å få gåsehud av. Rett og slett genialt på alle måter.

Det er godt med artister som har noe å melde, ikke sant?

ANGELA HEwITT / THE AUSTRALIAN CHAMBER ORCHESTRA:

BACH KEYBOARD CONCERTOS VOL. 1 & 2

Angela Hewitt regnes som vår tids fremste Bachtolker, og

disse to platene representerer slutten på hennes komplette

Bachsyklus på Hyperion. Å spille inn denne fantastisk vakre

musikken med kammerorkester, bidrar til en eleganse og

intimitet som kler Hewitts ganske nedtonede, romantiske

og følsomme måte å spille på. Skjønt nedtonet; her

gnistrer det virkelig.

Fra aller første

akkord er det fullt

trøkk, og samspillet

med orkesteret

er virkelig telepatisk.

Hewitt spilte dette

reportoaret med fler orkestere

rundt i verden,

men valget falt på ACO

da det skulle gjøres opptak.

Den intime dialogen

mellom solist og orkester

gjør at den nesten lyder

som om de er laget for

hverandre. Musikken spil-


neppe!

les veldig friskt og dynamisk, og jeg tror ikke jeg har mange

plater i samlingen hvor jeg opplever så ekstremt spillesugne

musikere som her.

Det er et driv og en dynamikk som gjør at det swinger

voldsomt, og om uttrykket barock&roll i det hele tatt har noe

for seg, hører det hjemme her. Dette er så vitalt, fargerikt og

levende at det har grepet tak i så og si hver eneste jeg har

spilt disse platene for. Det er et glimrende sted å begynne om

klassisk musikk ikke hører til hverdagslyttingen, samtidig

som det er en fantastisk fin innspilling for dem

som er mer bevandret, men som

liker at musikken

spilles med full

tilstedeværelse

uansett sjanger.

Her er det nemlig

ikke et eneste

hvileskjær.

Bachs musikk

er egentlig skrevet

for chembalo eller

spinett, kun fortepianoet

ble etterhvert

kjent på Bachs egen

tid. Selv om det er

netopp pianoet som

er soloinstrumentet

her, har man valgt å

gå for en yhyre varsom

bruk av netopp chembalo,

noe som i mine ører gir en ekstra varhet til musikken.

Nå er jo ikke dette alles favorittinstrument akkurat, Leonard

Bernstein mente for eksempel at det låt som om to beinrangler

hadde seg på et blikktak, men her fungerer det virkelig.

Lyden er i en klasse for seg. Opptaket er gjort i Sydneys

City Recital Hall, og det generøse rommet setter sitt preg på

opplevelsen av både musikk, instrumenter og tilstedeværelse.

Det er enslags varm luftighet over lyden, med fantastisk

fin gjengivelse av klangfarger og instrumentenes karakter.

Hvert enkelt instrument gis armslag, og det er glimrende

oppløsning og dynamikk her. Om ikke dette virkelig swinger,

er det ikke produksjonen det ligger på, i alle fall.!

Hewitts Fazioli-flygel har autoritet i massevis, men låter

slett ikke svulstig. Lyden har et klippefast fundament som

gir et frydefullt fraspark når orkester og solist slipper seg løs.

Disse to platene er rett og slett en nødvendighet om du

liker akustisk musikk, og vil definitivt sparke liv i riggen. Det

er et av de fineste klassiske opptakene jeg vet om, men det

er så langt fra audiofil støy det er mulig å komme. Heldigvis!

Du trenger selvfølgelig begge to, men om julestria fremdeles

sitter igjen i lommeboka og du må begrense deg litt, gå for

toer´n. Den er et ørlite strå hvassere. Du kommer til å kjøpe

den første senere samme uka uansett.

RICKIE LEE jONES:

BALM IN GILEAD

For meg ble denne plata den gledeligste utgivelsen i året

vi akkurat har gjort oss ferdige med. Når Hertuginnen av

Coolsville kommer med noe nytt, er det grunn til å spisse

ørene, selv om hennes tidvis hardt prøvede fans har måttet

forholde seg til endel både på plate-og konsertsiden.Hertuginnen

har nemlig en tendens til å ty til rusmidler av en litt

hissig art. Det hender at det merkes.

Siden råkjempekanondebuten med den i overkant selvforklarende

tittelen «Rickie Lee Jones» i 1978 har hun levert

musikk med en integritet og egenart som setter henne i klasse

med folk som ekskjæreste Tom Waits, Springsteen og tidligere

omtalte Newman. For å nevne noen. Hun nyter enorm respekt

som artist, og denne utgivelsen, bestående av låter hun har

hatt i skuffen i noen år,tyder på at hun er på vei tilbake til

seg selv, og lager musikk som bare Hertuginnen kan.

Musikken har en sterkere forankring i americana enn tidligere,

og mange av stemningene fører i alle fall mine tanker

i retning av folk som Nanci Griffith,Gram Parson, Emmylou

Harris og John Prine. Men du finner også stringswing, en

instrumentallåt med ekko av både Calexico og Marc Ribot og

etpar såre ballader om det håpløse ved kjærligheten. Sånne

som går rett i hjertet på selv den mest avstumpede, og sørger

for at alle sjeler med langt fremskreden hjertesorg strekker

seg etter repeatknappen. Det er vart, følsomt, energisk, sårt,

swingende og litt fandenivoldsk.

Hun har noe mer av denne følelsen av muta trompet i

stemmen nå enn før, og frasering og stemmebruk har det blå

og ettertenksomme skjæret som Chet Baker så til de grader

perfeksjonerte. To grunner til trompetassosiasjonen, altså.

Den etterhvert voksne fruen har en unik formidlingsevne,

og her låter hver strofe og hver akkord så dyptfølt og ekte

at det blir nærmest umulig å ikke la seg gripe. Jeg har sett

voksne menn gråte av «Bonfires» og «Old enough», nikke

gjenkjennende til coolsville-groovet i «Bayless Street» og

«The blue Ghazel» for så å rase avgårde til nærmeste platebutikk.

Nok en plate som ikke kan anbefales varmt nok.

Lyden er glimrende, kanskje med unntak av en litt svulstig

bass på etpar spor. Dynamisk, fargerik, åpen, kroppslig og

med høy PRAT-faktor. Der fikk jeg jaggu godblunka til Naimistene

også,gitt! Om du som meg brukte debuten hennes

til å vise hva anlegget var godt for den gangen, kan du gjøre

det samme med denne i år. Og neste år. Og sikkert tjuefem

år fram i tid. Historien gjentar seg, med andre ord. Og takk

for det!

65


3 3 3

Hi-fi kronikk:

66

Vi uppskattar verkligen hög musik med ett bra ljud

om humöret är rätt. Hög musik i bilen när man är

ensam och lycklig, hög musik i hemmet samtidigt

som man lagar god mat och dricker ett glas vin.

Bra ljud så att man faktiskt inte kan sitta still.

Men jag nöjer mig med min lilla radio i köket. Jag nöjer mig

med högtalarna som är inbyggda i min tv. Ljudet i min bärbara

pc duger när jag ser en film i sängen Min gamla bilradio

räcker utmärkt i bilen, det gör inget om man inte hör allt.

Ändå anser jag att jag uppskattar bra ljud!

SURROUNDHELVETET

För några år sedan köpte jag ett komplett hemmavideopaket

på en webbsite. Det var ett paket med fem högtalare, en subwoffer

och mängder av kablar. Jag kopplade in grejorna och

lyckades efter stor möda få igång fjärrkontrollen med alla

knappar. Placerade högtalarna för att få bästa möjliga ljud.

Subwoffern hade jag väldigt svårt att placera för den var så

ful. Men så kom jag på att jag kunde limma en liten mjuk

fårskinns-pläd ovanpå. Plötsligt fyllde subwoffern ett syfte –

den blev en extra sittplats. Den kunde användas runt bordet

som en pall och jag var nöjd!

Under ca ett halvår spelades video och tv på denna hemmabioanläggning.

Ljud kom från alla håll i rummet. Mitt

i en film kunde det åska bakom mig eller regna framför

mig. Ibland kom ljudet från sidan. Jag höll på att bli tokig!

När man äntligen får tid att sätta sig och se en bra film vill

man ju ha lugn och ro. Man vill naturligtvis då att ljudet ska

komma från samma ställe som bilden, eller hur? Fokus på

ETT ställe! Allt annat blir förvirrande och mycket störande

efter en lång arbetsdag.

När jag möblerade om mitt vardagsrum slängde jag hela

hemmavideopaketet på soptippen. Jag orkade inte med allt

ljud! Orkade inte med alla sladdar som hängde överallt. Orkade

inte med den otroligt dumma fjärrkontrollen. Jag köpte

mig en ny tv med 2 inbyggda högtalare. Därefter blev livet

återigen fint och hanterbart. Man sätter på en film eller en

cd, och ljudet kommer från ETT håll. Anläggningen var till

skillnad från hemmabion möjlig att använda.

Kvinnor förstår bra vad ett bra

ljud innebär. Bra ljud är en låt

man kan sjunga med till eller

musik man vill dansa till.

Kone till

en HiFi nörd

Min man tycker jag var väldigt dum som slängde en helt

felfri subwoffer. Men vad skulle jag med den till? Den var ju

inte ens skön att sitta på! Trots den mjuka pläden.

MIN ANDRA LjUDLEKTION:

Detta var egentligen inte någon lektion, jag har valt att tolka

tillfället som en lektion. Två av min mans vänner var hemma

på besök för att lyssna på det fina ljudet. ”HELT RÅTT” var

vännernas kommentar. Jag satt i soffan när ljudet skulle

analyseras. Försökte verkligen att vara positiv men fick ändå

ont i huvudet för de spelade så högt. Dessutom var själva

musiken fruktansvärd: ”I went down to the cemetery…” Jag

tyckte både ljudet och själva musiken var rent förfärlig!

Även denna lektion gav ett tveksamt resultat.

Jag anser fortfarande att jag förstår bra Ljud! Jag tycker det

är Viktigt med bra Ljud!

Jag njuter av att sjunga med till BeachBoys. Jag tycker om

en bra schlager där jag kan lära mig texten. Tycker om gamla

låtar som jag lyssnade till för 25 år sedan.

Då är det viktigt att man kan spela högt, utan att det raspar

för mycket. Det får inte knastra alltför mycket i högtalarna.

Man måste kunna höra texten utan för mycket bas som stör.

Det är viktigt att saker är vackra. Och här vet jag bestämt

att jag får stort medhåll från mina väninnor. Det får inte finnas

för mycket kablar eller för många fjärrkontroller. Faktum

är att jag HATAR sladdar! Det måste vara estetiskt riktigt, det

måste vara fint och vackert. Ett hem måste vara i ordning.

Det går inte att ha en Ful ljudanläggning, det går inte att

ställa ljudanläggningen så att hemmet blir fult.

Det är också viktigt att det är Rätt ljud vid Rätt tillfälle. Om

jag är trött, och vill koppla av till en såpopera, så kan jag inte

ha en massa onödigt ljud runtomkring. Om det skall åska, låt

det åska i tv:n, inte bakom mig. Om det skall sjungas, låt det

sjunga i tv:n.

Så VAD äR Då MENINGEN MED ATT jAG SKRIVER DETTA?

Jo, jag tror att vi måste acceptera att det generellt finns en

stor skillnad på kvinnor och män när det gäller ljud. Givetvis

finns det undantag, jag generaliserar nu.


Min man måste få sin tid och sin plats där han kan

LYSSNA på musiken. Lyssna, digga, analysera och förstå

vad musikern vill förmedla. Just detta ord FÖRMEDLA är

viktigt för en man. Musikern FÖRMEDLAR! Detta är något

som vi kvinnor inte funderar på. Vi bryr oss faktiskt

inte om huruvida något skall förmedlas eller ej.

Mannen måste kunna spela sin musik i sin anläggning

utan att något annat stör. Kanske måste han ha ett helt rum

för att kunna åstadkomma det ljud som är det allra bästa.

Min man vill så GÄRNA att jag förstår! Att jag förstår

vad han menar när han hör på sitt fantastiska Ljud. Att

även jag förstår vad sångaren/musikern har menat. Min

man vill verkligen att jag skall LYSSNA på musiken!

Och jag lyssnar. Jag försöker verkligen. Men jag tror att

jag lyssnar efter andra saker.

Jag är inte alls intresserad av vad sångaren/musikern/

kompositören vill säga mig. Jag lyssnar mer efter om

det är en ”go låt”. Är den go att sjunga till, go att gunga

till? Har vokalisten en röst som jag tycker om? Är jag på

humör att skruva upp volymen? Är jag tillräckligt lycklig?

Eller kanske blir jag lyckligare om jag höjer lite? Eller mår

jag bättre av att helt stänga av?

Jag tror att vi måste ha 2 olika ljudanläggningar. En som

är Bara min mans. Han behöver ett eget rum där han kan

digga, spela, LYSSNA och analysera. Ett ställe, dit jag eventuellt

kan bli inbjuden till. Ett ställe som är bara HANS.

Om jag vill lyssna kanske jag ibland kan bli inbjuden.

Den andra anläggningen är hemmets, det vill säga min.

Denna anläggning skall passa möblemanget, vara Snygg

att se på, ha acceptabelt ljud och får absolut inte skymma

andra möbler eller vackra saker. Denna anläggning duger

alldeles utmärkt att bjuda gäster på (om inte gästerna är

HiFi nördar)

HEMMETS LjUDANLäGGNING MåSTE FUNGERA ENKELT!

Den skall vara enkel att sätta på, den skall vara enkel att

stänga av. Det skall vara enkelt att stänga av vissa högtalare,

så att man slipper få obehagliga överraskningar mitt under

en film, såsom att det exploderar bakom ryggen på en.

Det måste vara enkelt att att höja ljudet, enkelt att

stänga av suround-o-ljudet. Förlåt mig ljudälskare! Förlåt

mig käre man! Ibland är det faktiskt O-LJUD.

Hemmets ljudanläggning är en del av hemmet och

måste faktiskt smälta in i vardags-möblemanget.

SAMMANFATTNING MED TIPS TILL MANNEN:

Om hushållet har ekonomisk möjlighet att tillgodose två

helt olika behov så är saken enkel. Mannen får sitt ”ljudrum”

med det perfekta ljudet, där musikerns känsla kan

analyseras i minsta detalj.

Hemmet får sin ”ljud-möbel” som passar in, som är

”lagom” (bra svenskt ord, vi gillar lagom), ett ljud som är

lagom enkelt, lagom bra och lagom snyggt.

Om hushållet däremot Inte har möjlighet att tillgodose

två helt olika ljud-behov så krävs det ju en kompromiss.

Och jag är då ledsen Grabbar! Hemmet måste gå före!

Det allmänna behovet måste gå före ert egna egoistiska

Ljud-behov.

Om ni är smarta pojkar skulle möjligen behoven kunna

kombineras. Ni måste då spinna på Kvinnans och Hemmets

behov av Ljud. Använd hela ert register och fantasi,

och försök förstå vilket ljud som är viktigt för Kvinnan.

Acceptera att det estetiska i hemmet kommer före ljudet.

Acceptera att vi ibland tycker att ljud är o-ljud. Det måste

vara enkelt.

Om du vill kombinera mannens och qvinnans Ljudbehov

i en enda ljudanläggning så husk: Det måste vara

enkelt att stänga av!

Hälsningar

Kone

High End Sound

Skandinavisk distributør af finere Hi End

Amazon Audio

Neutralt lydbillede, smæk i bassen, kontant og

en fløjelsblød mellemtone og diskant.

DC motor og akkumulator, udskiftelig armboard

LAMM M1.2 reference

Fidelity no. 42 - “en af de fineste forsterkere

jeg har hørt. Intet mindre”

Fidelity no. 41 - “Om her er glimrende oppløsning, fenomenal

holografi og en lettflytende og nesten analog glatthed i tonerne, så

er det mest oppsiktvekkende likevel den ekstreme impulsvilligheten

vi opplever i transientene som gir både en rytmisk fremdrift og en

livsbejaende gøyfaktor jeg tidligere ikke helt har opplevd maken til

på digital-mediet”

Herron Audio

Kontakt:

highend-sound.com

info@highend-sound.com

tlf: +45 60 77 24 48

High Fidelity 6/2009 om VTPH-2 - ”Via

VTPH-2 har vi en super flot og sammenn

hængende afslappet gengivelse”

High Fidelity om VTSP-3 - “Magt, kontrol og

ekspansionsevne er nøgleordene. Der er det

typiske overskud og legende lethed man får fra

en god rørforstærker”


3 3 3

68

Med kost og spand:

Fidelity´s

Forårsrengøring

Nu nærmer foråret sig.

Fidelityredaktionens veje synes vi

at det kunne være tiltrængt med et

nærmere gennemsyn af dit Hifi anlæg.

AV: KURT LASSEN


Du kender sikkert effekten fra bilen som

synes at køre væsentlig bedre, når den lige

er blevet vasket og støvsuget. På samme

måde vil din underbevidsthed fortælle dig

at dit anlæg lyder betydelig bedre efter en

hovedrengøring.

KABLER

Har dine apparater stået længe med de samme stikforbindelser,

er det en god ide lige at ruske op i det

eksisterende. Der dannes ofte korrosion på det yderste

lag af dine kabel forbindelser. Du kan nemt sørge for

at det ikke sker ved at købe noget rensemiddel fra

førende Hifi forhandlere, og rense stikkene en gang

om måneden. Eller at trække stikkene ud og sætte

dem tilbage gentagne gange. Det gælder både el-,

højttaler- og signalkabler.

FINDE DEN RETTE NETFASE

Hvis du også er typen, som ofte skifter nye apparater i

dit rack, så glemmer du højst sandsynligt at holde øje

med den rigtige fasning af de enkelte elementer. Selv

om der ikke er en decideret plus og minus pol, som

der er ved batteri drift, så betyder den rigtige netfase

alligevel en hel del. Prøv at vende netstikket på èt af

dine apparater, og lyt om der er en bedring at hente.

Du kan også købe en af de små spændingstestere i

elektronik butikken. Placer den tæt på fx din forstærker,

træk ALLE stik ud (bortset fra netstikket), og

mål om der er størst spænding når du vender stikket

den ene eller anden vej. Du kan også måle det med et

almindelig voltmeter. Sæt den ene Pin til jord, og mål

så på din forstærker, CD afspillers chassis osv. Den

laveste spænding for hvert apparat er den optimale.

Fortsæt sådan hele kæden igennem. Dette burde

resultere i en klar optimering i det dynamiske og det

rumlige område.

Husk at markér den rigtige netfase på de enkelte

apparaters netstik, så du kan finde tilbage igen hvis

du har skiftet ud eller har eksperimenteret.

INDEKLIMA

En anden god ide er at lufte ud og sørge for en god

luftfugtighed. Hverken HiFi udstyr eller mennesker

trives godt i alt for tørre omgivelser. Ikke at for-

glemme er den psykiske tilstand hvormed éns modtagelighed

forbedres, når stuens fugtighed er i orden.

Og lydens hastighed er for resten ligefrem proportional

med luftfugtighed.

STøVSUGE/RENGøRE INDENI APPARATER

Sørg også for at rense evtl. ventilatorer i din forstærker

for støv, som har sat sit i vinterens løb. Specielt

forstærkere skal have luft, så de kan komme af med

deres overskydende varme. Og er der fyldt med gammelt

støv, så tag låget af (garantien er nok alligevel

for længst overskredent når der ligger meget snavs)

og pust det forsigtigt væk. Husk at trække netstikket

inden denne slags eksperimenter.

MOTION SKAL DER TIL

Har dit anlæg stået stille i en periode, så invester i en

CD med indbrændings toner (Ca. 120 DKr.). Som regel

bevirker den blanding af alle frekvenser, at alle dele i

anlægget, lige fra CD afspiller via kabler til højttaler,

får den motion, som vitterligt gavner lydkvaliteten.

Alternativt kan du også fx benytte Nordost´s kabel

indbrænder CBID1, som igen kan give dine kabler den

fornødne motion uden at belaste naboernes ører.

DAGSLYS OG ANDRE LYSFORHOLD

Når den mørke tid er omme, trækkes vi alle mere mod

lyset, og vi tenderer mere og mere til at tilbringe mere

tid med gardinerne trukket fra. Selv om HiFi ofte

foregår med stearinlys og rødvin, så prøv alligevel at

lukke lidt lys ind i tilværelsen, tænd nogle få lamper i

rummet som gengiver stemningen i musikken. Drop

det direkte lys som skinner i øjnene, men sæt gerne

et par små lamper bag ved dig, og måske et par små

spots som lyser på eller bag dine højttalere. Det er der

jo der hvor musikkens kraft og saft kommer fra.

SøRG FOR AT LUFTE UD.

Har du fx spist en for(rygende!) god karry ret inden

din lyttesession, så sørg lige for at åbne vinduerne i

et par minutter inden du lytter. Frisk luft gør at dine

sanser er mere vågne, og dermed mere modtagelige.

FjERN REFLEKSIONER

Når du nu er i gang alligevel, og har splittet stuen i

atomer, så brug lige fem minutter på at finde dine

værste rum-refleksioner. Placer en lampe præcist dér

hvor dine højttalere normalt står, og tænd den. Kig

nu hvor lampens lys reflekteres på vægge og gulv.

Finder du genskin, har du allerede fundet din værste

fjende. Det er nemlig på disse punkter, at højttalernes

lyd – på samme måde som lampens lys – bliver kastet

tilbage til lytteren, og derfor giver et forkert billede

af det indspillede materiale. Du kan dæmpe/sprede

reflekterende lydbølger på de mest problematiske

steder ved at montere tykt stof eller gardiner, lægge

et gulvtæppe eller placere en reol eller blomster de pågældende

steder. Sørg for alt i verden at undgå jævne

glatte flader dér hvor du har reflekser. Din rumakustik

er den mest oversete faktor, og et anlæg i million

klassen nytter ikke meget, hvis rummet ødelægger

hele din oplevelse.

HøjTTALERE

Prøv at efterstramme dine spikes og selve skruerne

som holder dine højttalerenheder. De kan løsne sig

med tiden.

Pas på når du fjerner støv fra selve membranerne.

Brug helst en meget blød pensel eller en støvkost,

men vær meget forsigtigt. Har du alligevel trykket

den lille diskantmembran lidt ind, kan du med held

forsøge med et lille bitte stykke tape, som du sætter

på, og forsigtigt trækker membranen ud med igen.

Check at alt udstyret står i vand (ikke til knæene,

men med et waterpass), og helst på et stabilt underlag.

Vibrationer, selv bittesmå, kan ødelægge ethvert

anlægs mulighed for at yde sit optimale.

Gode HiFi reoler sælges jo af samme årsag og foretrækkes

af seriøse lyttere frem for billige stigereoler.

God fornøjelse! 3

©Kurt Lassen, 2010

69


3 3 3

70

Budsjett: Dali Mentor Menuet:

Importør Hi- Fi Klubben

Pris kr 7996.- per par


Konge- og konefaktor

Dali Menuet er en helt enestående god høyttaler på grunn av og på tross av den

minmale størrelsen. Den forrige modellen var Fidelitys referanse i klassen for høy

WAF faktor, – den nye Mentor er et lydmessig kvantesprang for mini-høyttalere!

AV SAM ROSS

Rogers LS3/5A ble for mange det første møtet med

en ekte minihøyttaler med utsøkt gjengivelse – vi

snakker 1970 tallet! Dens fabelaktige reproduksjon

av kvinnestemme var uimotståelig – og langt

overlegen større konkurrenter da den kom. 5 tom

(opprinnelig KEF B110) samt en toms dome (KEF T27) i et

fabelaktig avstemt og avstivet lite kammer skulle bli opphavet

til en helt ny klasse høyttalere – nærfeltsmonitoren.

Den hadde klare begrensninger i bassgjengivelse og lydtrykk,

men dens tilhengere lærte seg å leve med det, eller brukte

store deler av sin tid og sin lønn for å matche den til en subwoofer

(Audio Pros subwoofer fikk en flying start som følge

av dette!) Og mange (inkludert BBC) har levd lykkelig med

sin LS3/5A – ikke minst i hjem hvor the Wife Acceptance

Factor er ansett som viktig. Vår påstand er at den antagelig

har reddet samboer/ekteskap i mange tilfeller, og at dette i

like høy grad gjelder Dalis Menuet! Fidelity har i mange år

vært en Menuet forkjemper, ja i den grad at vi kanskje, i

all beskjedenhet har forlenget Royal utgavens liv! Vi kan

allerede fastslå at

etter-følgeren til

denne favoritten bør

bli en tilsvarende

suksess.

UTRUSTNING

Det føles helt relevant

å sammenlikne

denne nye Dali med

det legendariske

britiske ikon av

flere grunner enn

størrelse. Riktignok er den nye kandidaten marginalt fyldigere,

men ikke mer enn at den har mål som vanskelig kan irritere

selv interiørkonsulenter. Og det uten at store lydmessige

kompromisser blir nødvendige.

Dali Menuet er basert på bassrefleks, mens opphavet var

”infinite baffle”, Dali har valgt en særdeles smart løsning

her. Bassrefleksrøret går på skrå fra terminalbrønnen inn i

kabinettet. På den måten er det blitt plass til et lengre rør,

samtidig som produksjonen av høyttaleren er lettere enn en

konvensjonell løsning. En ekstra bonus er at høyttaleren på

denne måten kan plasseres helt inn til bakvegg – suverent!

Apropos plassering – jeg har brukt mine 24 toms sandfylte

Target, men to hull på baksiden av kabinettet avslører at det

fins spesialsokler til dem – de bør man nok sjekke ut!

Den generelle byggekvaliteten er på et høyt nivå. Knoketesten

gir minimalt med kasselyd og vitner om et solid arbeid

med avstivning og avstemming. Også elementene tilsvarer

markedets bedre kvalitet, men der hvor oldtimeren brukte

det den gang moderne polypropylen (5 tommer) tyr den

danske produsenten til gammeldags papir/trefiber (4,5 tommer)

– lett og med en minimal egenlyd, og i et oppheng med

mulighet for kraftige utsving. Den myke domen er større på

nykommeren, og dens motor er adskillig kraftigere. Nærmere

bestemt 28 mm, og i materialet neodynium. Riktignok er

impedansen 4 ohm, mens den gamle var 16 (!) - men – lyden

– fraværet av farging fra en så liten høyttaler – fascinerer

like mye i dag som det gjorde den gang!

Mentor Menuett har dessuten et klart fortrinn – den er ikke

tungdreven. Selv en mindre forsteker kan få maksimalt ut av

den, men vær klar over at dårlige forsterkere avsløres nådeløst.

Under testen brukte vi Hegel, Abrahamsen, NAD og Doxa –

og det var slett ikke vanskelig å identifisere disse forsterkernes

gode og dårlige egenskaper! Likeledes vil høyttalerkabling

utgjøre en tweak for en siste optimering av gjen-givelsen.

LYDEN

På julebesøk hos redaktøren ble et besøk på kinoloftet et

første bekjentskap. Vanligvis er det Respons Grande som

regjerer der – og allerede i trappen opp mente jeg å høre en

barokkinnspilling gjengitt med disse høyttalernes åpne

og ufargede lyd.

Stor var forbausel-

«Allerede da sto det klart at dette er

en oppsiktsvekkende god høyttaler.

Jeg vil nå karakterisere den som en

åpenbaring – både i forhold til størrelsen,

men også i forhold til prisen»

sen da jeg kunne

fastslå at det faktisk

var den langt billigere

Menuet som

spilte – den sto til

lang tids innspilling

der oppe.

Allerede da sto det

klart at dette er en

oppsiktsvekkende

god høyttaler. Jeg vil

karakterisere den

som en åpenbaring – både i forhold til størrelsen, men også i

forhold til prisen.

Det som umiddelbart slår deg er dens perfekte tonale

balansen. Her er det så lite farging å høre at selv dobbelt så

dyre konkurrenter kan gjemme seg. Det er åpent og detaljert

og låter rett og slett så riktig at man blir målløs.

Etter at jeg fikk den hjem og den ble enda mer innspilt

må jeg bare innrømme at den gjorde en fantastisk jobb som

overgikk forventningene til en høyttaler i budsjettklassen.

Til samme pris som B&Ws CM1 har danskene gjort en jobb

som selv denne meget gode minimonitoren ikke holder følge

med. Lyden er mer organisk, mer tonalt balansert og minst

like detaljert. Bra Dali!

Med Dali Mentor Menuet i anlegget var det nostalgien

som flommet! Gamle Crosby, Stills Nash and Young plater

fikk snurre uhemmet i lytterommet - og igjen – stemmer

er glimrende målestokker for en høyttalers kvaliteter. Piano

også, selvfølgelig. Det ble kor, det ble opera og det ble jazz.

Alt tar de på strak arm – og med en separasjon og klarhet

som bringer deg nær innpå begivenhetene.

Det er livaktig, det er troverdig – med disse høyttalerne

kommer du sensasjonelt nær Master tapen i forhold til pri-

71


3 3 3

Budsjett: Dali Mentor Menuet:

72

sen du betaler! For å utdype utsagnet litt – med Crosby, Stills

& Nash CSN i min digitalt remastrede utgave er jeg ikke et

øyeblikk i tvil om hvilken oppstramming dette opptaket har

gjennomgått. Alt går liksom litt raskere – alt er klarere og

stemmene enda bedre definert enn jeg husker fra vinyl-

utgaven. Og den spilte jeg mange ganger i sin tid!

Den særegne stereomixen fra 70 tallet kommer til heder og

verdighet – det var kanskje ikke så på jordet som vi engang

mente. Med Jack Johnson kommer separasjonen enda bedre til

sin rett, til og med i bassområdet. Høyttaleren imponerer ikke

først og fremst med å gå dypt eller spille høyt, men med å være

såpass flertonig, oppløst, fast og

klar. Nesten naturstridig! Vokalen

står igjen helt perfekt, avstand fra

lepper til mikrofon kan lett identifiseres

– ja, selv en dreining av

Jacks ansikt kan faktisk høres!

Og slik fortsetter det – hvert

opptak, hver innspilling får sin

akustiske identitet avslørt på en

overlegen måte – Menuet er en høyttaler som til de grader

lever opp til betegnelsen mini-monitor!

Det finns dog grenser for lydtrykk, og da kollapser lydbildet

totalt. Det skjedde med Jeff Beck på kraftig blås, og mer

overraskende – på Jan Erik Kongshaugs fine ”Al these years”.

Kombinasjonen dyp bass og realistisk lydtrykk i 40 kvm stue

kan bli for mye. Det finns nemlig ingen bremser her – det er

ingen sikkerhetsnett for det lille bass/mellomtoneelementet.

Dog fungerte det litt forskjellig med de forskjellige forsterkerne

– med Hegel kunne man strekke det litt lengre. For

øvrig spiller de deilig også med Abrahamsen v2.0 og flott

uansett. Uansett er dette ikke høyttalere for headbangere!

KONKLUSjON

Dette er en drømmehøytaler for de pent møblerte hjem. Det

er en høyttaler for de blaserte, for kjennere, for de utpreget

siviliserte. Så får heller tungrockere og nachspielfolket lete

andre steder. Du skal få slippe å få utdypet de standardiserte

begrensninger i bass og lydtrykk for denne lille høyttaleren–

og er din stue ikke for stor , vil du neppe klandre oss for ikke

å ha advart deg heller.

På slutten av testperioden hadde jeg en musikkprodusent

innom. Han fikk høre sin egen innspilling på de Menuet

høyttalerne og uttalte spontant - dette låter uforskammet likt

de aktive , store og rådyre

Genelec i studio – alt er på

«Hvert opptak, hver innspilling

får sin akustiske identitet

avslørt på en overlegen måte»

rett plass! Og jeg vil føye til

– denne høyttaleren har en

perfekt tonal balanse som er

særdeles sjelden i budsjettklassen.

Disse høyttalerne er en

fryd å spille musikk med.

De bringer deg inn til musikernes akustiske omgivelser, og

formidler deres følelser på en suveren, men distansert måte.

Siden de samtidig er lett å plassere, og grunnleggende 100%

sunne, vil heller ikke matching gi problemer, kun begrense

deres maksimale prestasjoner. Det vil som regel være

programkilde og/eller forsterkeren som setter grensen for

naturtrohet og oppløsning.

Dermed er Dali Mentor Menuett en drømmehøyttaler for

alle som kun vil ha best mulig og minst mulig synlig lyd for

færrest mulig kroner. Og for en lykkelig kone! Uansett er

Menuet oppsiktsvekkende bra. Resultatet av en lyttest kan vi

garantere – dette er kongen av mini-monitorer! 3

Dali og Lars Worre har konstruert en

drømmehøyttaler for pent møblerte hjem.


3 3 3

Budsjett: Hegel H100, integrert forsterker:

74

Hegel i hundre!

Mer enn hundre watt pr kanal i åtte ohm, mer enn hundre dB i signal-

støyforhold, mer enn 600 VA trafo i strømforsyningen og mer enn 1000

i dempingsfaktor sammen med nesten dobling av utgangseffekten i fire

ohm. Kruttønne, med usb-port!

ROLF-INGE DANIELSEN

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM

Etter gruppetesten av integrerte

forsterkere i forrige

nummer var jeg den heldige

som fikk ta med meg

Hegelforsterkeren hjem til

eget lytterom. Måten den forsterket

egenskapene til B&W CM9 på i gruppetesten

var overbevisende, og jeg var

spent på om dette kunne repeteres i

eget oppsett med nettopp de samme

høyttalerne. H100 befinner seg midt i

det mest spennende prisleiet for folk

flest og med trumfkortet i form av usbinngang

på baksiden, er den en av de

mest interessante.

TEKNISK

Med 120 watt i åtte ohm og 220w i fire

ohm pr kanal er Hegel kraftig nok for

de aller fleste oppgavene. Det er lett å

tenke seg til at denne forsterkeren er

en nedskalert H200, men slik er det

ikke. H100 kom til etter at Hegel var

ferdige med å utvikle jubileumssettet

H10 og P10, og etter sigende har mye

av teknologien fra disse funnet veien

inn i forsterkeren jeg nå har til omtale.

Mye av de lydmessige forskjellene fra

forgjengeren H1 skyldes innføringen

av FET transistorer i H100, transistorer

som har mindre høyere ordens

forvrengning. Ifølge Hegel fører dette

til en mykere, mer detaljert lyd med

mer luft og økte rytmiske og dynamiske

egenskaper. H100 har Hegels

egen patenterte lydmotor, den har

hjemmekinoinngang som gir en god

løsning på innlemming av stereoen i

hjemmekinoanlegget. Og den har en

ekte balansert inngang. I tillegg har

den fire ubalanserte innganger, rec-out

og to forforsterkerutganger til biamping

eller aktiv subwoofer, og et par

gode høyttalerterminaler. Og så denne

usb-kontakten som gjør at H100 overtar

rollen som lydkort og DAC for din pc.

Dessverre er ikke denne muligheten

testet, grunnet at min digitale musikksamling

er komprimert for å presse

mange låter inn på iPoden, ikke for

å gi god lyd gjennom stereoanlegget.

Utseendet på H100 er urtypisk Hegel

med inngangsvelger og volumknapp på

hver sin side og sentrert display med

av- og påknapp under. Buet, glassblåst

aluminium frontplate i like typisk

Hegel sølvfarge. Forsterkeren leveres

også i helsvart. Endelig vil mange si.

Forsterkeren hviler på tre harde føtter

som gjør at den kan skli lett på harde

flater, eksperimentering med underlag

anbefales. H100 er elegant i all sin

enkelhet, en flott utseende forsterker.

LYD I HUNDRE

På plass i anlegget, og godt varmet opp,

er det på tide å lytte til denne forsterkeren

i vante omgivelser. For anledningen

hadde jeg hentet inn en lyttekamerat.

Jeg hadde en liten baktanke med dette.

Tidligere på dagen, mens Hegel varmet

seg opp, lyttet vi på min egen referanse

Audionet SAM V2. En forsterker til dobbel

pris av Hegels prisforlangende. Med

Hegel innkoblet vendte vi tilbake til de

låtene som ble spilt tidligere på dagen.

Det samme skjer som i gruppetesten,

hakeslipp og sprudlende entusiasme!

H100 får musikken til å sprute av liv

og fremdrift. Med ett låter den samme

musikken morsommere og Hegels friske


spillestil vekker selv den sløveste musikken

til liv. Kameraten min får et vantro

uttrykk i ansiktet og spørsmålet er

uunngåelig: ”Hva sa du den kostet igjen,

og er det innebygget dac i den sa du?”

For Hegel imponerer, og den imponerer

allerede fra første strofe spilt

med den i anlegget. Trommer får trøkk,

gitarer får sting, stemmer får liv og

forsterkeren låter stramt og presist

samtidig som den ikke er skarp eller

påtrengende i lyden. Det er fristende å

benytte det forslitte begrepet nøytral

om denne forsterkeren, for faktum er

at det passer meget godt når det gjelder

klangbalanse.

Kanskje burde den hatt litt mer trøkk

i den aller nederste bassen, men det

kunne igjen ha frarøvet den noe av sin

hurtighet og friske spillestil. H100 oppleves

som lett frempå og i aller høyeste

grad rytmisk fremdrivende, uten at det

igjen kommer fra forskjøvet balanse

eller fremheving av enkelte frekvensområder.

På papiret ser Hegel ut som

en nær perfekt all-round forsterker,

den låter sånn også!

Pris: 15995,-

Forhandler: Soundgarden

EN FOR ALLE?

Så forskjellige som vi mennesker er

– også audiofile sådanne – så vil

nok heller ikke Hegel fall i smak hos

alle. H100 er heller ikke den ultimate

forsterker, men den er forbannet god til

å få deg til å glemme det den ikke gjør.

Det positive overskygger langt på vei

det negative.

Derfor eksperimentet med kompisen

på besøk, jeg ville se om han reagerte

på samme måte som vi gjorde i gruppetesten.

Det gjorde han. Det er først når

SAM igjen kobles opp i anlegget at

man hører det som H100 tross alt ikke

gjør like godt. For doble prisen får du

mer ro, rikere klang, større innsyn og

mer nyanser; altså økt oppløsning og

kontroll. SAM har også mer krefter

nederst i bassen. Nevnte jeg at det var

dobbel pris?

For halvparten av prisen får du en

forsterker som låter friskere, har bedre

rytmikk og gjør musikken spennende

og morsom å lytte til. Hegel har tidligere

fått kritikk for å låte hardt eller rent

ut glassaktig i øvre del av frekvensom-

HEGEL H100

• Integrert transistorforsterker

• Innebygget DA-konverter

med USB-port

• Fjernkontroll for alle funksjoner

• 2 x 120w i 8Ohm, 2 x 220w i 4Ohm

• Pre-out og Rec-out

• 4 ubalanserte innganger

• 1 balansert inngang

• 1 HT (home theater) inngang

for bruk i hjemmekinooppsett

• Høyde, bredde, dybde:

10 x 43 x 37 cm

• Vekt: netto 16 kg

rådet, der kvinnestemmer flest –

Marianne Antonsen unntatt – befinner

seg. Dette synes jeg ikke var noe videre

problem på H200, og jeg mener å høre

at H100 er enda bedre enn sin storebror

på dette.

Nå finnes ikke hardhet å spore,

selv om forsterkeren verken er myk

eller mørk i spillestilen. Dette er klare

indikasjoner på hvor velfungerende

lydmotoren til Hegel er, og at forsterkerutviklingen

ikke har stoppet opp.

Langt derifra!

Hegel er fortsatt ikke forsterkeren

for de som foretrekker varme, myke

klanger og feit lydkarakter. Den er heller

ikke egnet til å drive de vanskeligste

lastene, der har Hegel andre modeller,

men den er en knallgod allrounder

som passer godt til mindre gulvstående

modeller i samme prisklasse som den

selv og litt oppover.

KONKLUSjON

Hegel har med sin H100 vist at utviklingen

går fremover mot stadig bedre

lyd for stadig mindre penger. Aldri har

det vært så rimelig å være audiofil som

i dag. Ideen med usb-port og innebygget

dac er rett i tiden, og selv om det

ikke har vært utprøvd denne gangen så

er det også for denne skribenten – på

vei med ryggen først inn i fremtiden –

meget interessant!

H100 er en spilleglad og medrivende

forsterker, som gir det lille ekstra puffet

for å øke spenningen og gøyfaktoren i

anlegget. Den kan brukes til å live opp

høyttalere som er litt mørke og trege,

men bør aller helst settes i oppsett

som klarer å fremvise og forsterke

dens gode egenskaper. Den har noen

ankepunkter dersom du sammenligner

med mye dyrere forsterkere, men dette

glemmer du tvert så snart musikken

spiller. I min favoritt-prisklasse er

Hegel en utfordrer du ikke bør la være

uhørt. Sterkt anbefalt! 3

75


3 3 3

Usher Audio Dancer Mini One:

76

Tiny

Mini

møter

Mine egne referanser Usher ”tiny dancer” BE-718 har fått en

gulvstående storebror, Dancer Mini One. Betyr det bare mer bass

og ellers samme greia? Fidelity hører på begge for å finne det ut.

ROLF-INGE DANIELSEN

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM

Mini One har samme

elementer som BE-

718, syv-tommers

karbonpapp i mellomtone/bass

og entommers

berylliumdome i diskanten.

Forskjellen er tilsynelatende bare kabinettet.

Mini tar opp samme gulvplass,

men i stedet for stativer så er her et

større kabinett som borger for mer

rekkevidde i bassen.

Kabinettet er utformet som en lightversjon

av de større skipene i dancerserien,

utformingen av toppen rundt

diskantelementet ligner veldig på for

eksempel modellen 8571. Hele frontplaten

er lakkert i høyglans sort, og

selve kabinettet utført i valnøtt, bjørk

eller lønn. Som på de større modellene

er også her kabinettet buet i bakkant

og det er frest ut striper i sidene

på treverket.

Kabinettet virker meget solid og

tungt, godt håndverk! Det følger med

solide bunnplater med innlagt metallplate

i midten, disse skrus fast i

kabinettet med maskinskruer og en

plate av dempemateriale ligger mellom

bunnplaten og selve kabinettet.

Bunnplaten gjør høyttaleren mer

stabil og ikke like utsatt for velting

fra viltre krabater eller andre som

vimser rundt høyttalerne, den har også

gjenger for medfølgende spikes. Siden

det buede kabinettet gjør baksiden av

høyttaleren smal er det ikke plass til

den vanlige store terminalplaten som

Dancer-serien har.

Dancer Mini One har dermed fått

noen litt mindre påkostede terminaler,

men bevares, det er da lekkert nok og

terminalene tar imot alle kjente former

for kabelterminering. Mini har samme

type slissede refleksport som Tiny

Dancer, men på Mini One er den større

og plassert nederst på frontbaffelen.

Som vi har blitt vant til fra Usher er

også Dancer Mini One en meget vel-

bygget høyttaler med en finish og elementbestykning

som er overbevisende

til prisen!

På PAPIRET

De tekniske data skiller ikke mye på

disse to modellene. Mini strekker seg

4Hz lengre ned i bassen enn Tiny

(38Hz kontra 42Hz ved -3dB) og de

har samme rekkevidde oppover, altså

til 40kHz. Mini tåler 10 watt mer enn

Tiny, og veier drøyt 10 kilo mer inkludert

basen. Følsomhet og impedans

er oppgitt til å være identisk, men

delefrekvensen er flyttet 300Hz høyere

på Mini Dancer,det vil si 2300Hz mot

2000Hz på BE-718. Interessant å høre

hva denne endrede delefrekvensen betyr

for lyden. Diskanten kan håndtere

mer effekt når den ikke blir presset så

langt nedover i frekvensområdet, men

så spørs det hvordan overgangen mellom

diskant og mellomtone nå oppleves

i lytterommet.

På SAMME STED TIL SAMME TID

Det er alltid en fordel å kunne sammenligne

direkte mellom to komponenter

og denne gangen var det ekstra spennende,

så like som disse to høyttalerne

er på papiret. Elektronikken som er

nærmest kjedelig statisk, Audionet

SAM V2 og Marantz SA-11S1 plassert

i Finite Elemente, pumpet som vanlig

pulserende vekselstrøm gjennom

Harmonic Tech Pro9+ til høyttalerne.

Jeg har etter hvert funnet en plassering

av høyttalerne som med noen få avvik,

er den som fungerer best i mitt rom.

1.20m fra frontvegg til høyttalernes

frontbafler og lytteposisjon på tredjedelen

av rommets lengde gir en likesidet

trekant med omtrent 2.3 meter

mellom høyttalerne og fra høyttaler til

lytteposisjon. Med høyttalerne vekselvis

plassert på samme sted i samme

lytterom med samme elektronikk, bør

det gi en greit pekepinn på eventuelle

forskjeller dem imellom.

MER AV ALT?

Det ikke mange sekundene å høre at

her finnes mer bass, lyden antar en tyngre

og fyldigere karakter. Gjengivelsen

har tydelig større fundament og musikken

tar mer tak i rommet fysisk. Siden

BE-718 har en overraskende god bassgjengivelse

til å være stativhøyttaler, er

det likevel ikke like stor forskjell som

jeg hadde forventet. Men du er ikke

i tvil om at Mini har mer og dypere

bass enn Tiny for å si det forsiktig. De

økte bassreservene gjør at Mini Dancer

One har en større ro i presentasjonen.

Der BE-718 strever med å overbevise

om at den spiller bass låter det i stedet

dypere, større og uanstrengt fra Mini

One. Spesielt gjelder det når bassen går

over til å bli fysisk og kjennes i kropp

og møblement. Der er nok Tiny Dancer

litt spinkel i forhold.

Nederst i virkeområdet til Tiny

Dancer er også der hvor den begynner

å oppføre seg litt upresist, den nederste

bassen er litt rund og udefinert i

forhold til hvordan resten av høyttalerens

aktive frekvensområde gjengis.

Den låter ikke like hurtig i bassen. Jeg


opplever Mini One som mer slagkraftig

lengre nedover, men heller ikke denne

spiller med den største presisjon nederst

i bassen. Ikke samme stålkontroll

og presisjon som de større modellene

til Usher i samme Dancer-serie. Litt

mer skal det jo være å hente ved å legge

flere kroner på disken for de større

modellene.

Det at bassen ikke oppleves som hurtig

gjør også at det generelle inntrykket

er preget av stoisk ro, det finnes høyttalere

som er mer rytmisk fremdrivende i

bassen enn disse. Dancer Mini One gir

det siste tilskuddet i bassen som i mitt

noenogtredve kvadrat store rom gir

nok bassreserver til at jeg ikke behøver

subwoofer. Fortsatt er det merkbart

å koble opp Velodyne-suben, poenget

er mer at med Mini One så føles ikke

savnet av dypere eller mer bass like

påtrengende som når Tiny Dancer skal

forsøke å fylle rommet uten støtte av

subwoofer. Så ja, Mini basser som forventet

definitivt mer enn Tiny!

RESTEN

Jeg hadde ventet mye likt fra øvre bass/

nedre mellomtone og hele veien opp

fra disse to høyttalerne, og det stemmer

til en viss grad. Høyttalerne har mange

likheter i lyden, men med et par ikke

helt uvesentlige avvik. Ikke bare i bassen

har Mini en større ro og nonsjalant

spillestil, dette gjelder også resten av

frekvensområdet. Det er som om du

tar et par skritt unna artistene, eller at

de trekker seg litt mer unna om du vil.

Tiny har en utrolig stemmegjengivelse

som leder an i lyden fra høyttaleren,

mens den er litt mer tilbaketrukket på

Mini. Tiny låter også litt åpnere, mer

presist opptegnet og lettere på foten,

noe som nok en viss grad skyldes dens

kortere rekkevidde nedover. Dancer

Mini One kan beskrives som den eldre

roligere og mer dannede storebroren

til Tiny Dancer BE-718 som låter mer

rampete og hensynsløs.

FREM FRA GLEMSELEN

Sammenligningsomtaler som denne

blir ofte for fokuserende på forskjeller.

For å bøte på det henter jeg frem

noen av inntrykkene fra min omtale

av BE-718 som også gjelder for Dancer

Mini One. ”For å starte øverst, så er

denne berylliumdomen noe av det

mest imponerende luftige, gjennomsiktige,

oppløste men samtidig herlig

naturlige jeg har hørt. Det gikk en god

stund før jeg reflekterte over at ”Jeg

hører jo ikke diskant!” Det skrives ofte

om hvordan diskanten bare skjøtes

umerkelig på mellomtonen og fortsetter

oppover med tilførsel av luft og

rom uten å låte diskant. Vel, her er den

praktiske gjennomføringen av slike

skriblerier, imponerende i sitt fravær av

imponatorfakter. Høyttaleren er så godt

konstruert at jeg ikke klarer å detektere

77


3 3 3

Usher Audio Dancer Mini One:

78

«Mini One

enda et skritt

nærmere

de større

slagskipene i

Dancer-serie»

noen overgang mellom beryllium og

papp som membranmateriale.” Dette

er i aller høyeste grad gyldig for Mini

One også.

KONKLUSjON

Usher Dancer Mini One er en velkomponert

storebror til mine egne Tiny

Dancer BE-718. Økt kabinettvolum gir

større bassreserver og mer rekkevidde

i bassen. Endret delefrekvens mellom

bass og diskant samt annerledes tuning

av høyttaleren gir en mer avslappet

spillestil med større ro og distanse til

artistene.

Som vanlig fra Usher er det nærmest

uhørt god byggekvalitet og et eksklusivt

utseende på høyttaleren. Et lite

varsko angående effekt, min egen forsterker

var i grenseland for høytspilling

og jeg mistenker at mer effekt kunne

strammet opp bassen og brakt Mini

One enda et skritt nærmere de større

slagskipene i Dancer-serien. Vel verdt å

prøve ut.

Usher har etter hvert fått en godt

fotfeste i Norge som en høyttalerprodusent

å regne med, de har en gjenkjennelig

lydfilosofi fra de små modellene

og helt opp på prestisjemodellene. Det

er ingen dum ide å benytte plassen

som normalt opptas av stativer og luft

til større kabinett og bassreserver, slik

at høyttaleren står på egne bein. Usher

Mini Dancer One står godt på egne

bein, og anbefales til de med litt størrelse

på lytterommet. De med små forhold

bør også lytte til lillebror Tiny. 3

Pris: Kr 29.995,-

Importør: DaCapo Hifi

USHER DANCER MINI ONE:

• Type: 2-veis bassrefleks

gulvstående høyttaler

• Diskant: 1,25 tommer Beryllium

• Bass/mellomtone: 7 tommer papp

• Følsomhet: 87dB 1w/1m

• Nominell impedans: 8 Ohm

• Frevensrespons (-3dB) :

38Hz til 40kHz

• Maks effekt: 200 watt

• Delefrekvens: 2,3 kHz

• Vekt: 28,2 kg pr stk

• Dimensjoner cm: 31 x 36,5 x 105


3 3 3

80

Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3:

Vanedannede

no-nonsense

Hele fem måneder med LFD Zero LE har

afsløret mange lækre detaljer. Den er

indbegrebet af en ægte no-nonsense

stereoforstærker. Made in England.

AF KENNETH PILEGAARD

Umiddelbart er LFD Zero

LE ikke en forstærker man

lægger mærke til med det

blotte øje, men når ørene

foldes ud og musikken

flyder ud i strømme, er der ingen tvivl.

Det her kræver opmærksomhed og det

har da også flere anmeldere verden

over måtte sande. Inklusiv denne.

LFD Audio er ikke et særlig kendt

mærke på den ellers mangfoldige

skandinaviske hifi-scene. LFD Audio

er et engelsk baseret niche-firma, der

producerer forstærkere ud fra Low

Fuzzy Distortion princippet. Et emne

jeg kommer ind på i det følgende. Derudover

laver de også en række kabler,

som blandt andet har været testet her

i Fidelity (i nr. 16 testede også Gunnar

Brekke LFD Audios forstærker Mistral).

LFD’s prisniveau er overkommeligt for

det fleste, hvilket jo kun gør det hele

endnu mere interessant. Alle produk-

terne er håndlavet i England og nogle

af dem sågar af konstruktørerne selv.

Det her tyder jo på lækkerier.

LOw FUZZY DISTORTION

LFD Audio blev grundlagt i 1987 af to

kolleger fra University of Essex: Professor

Malcolm Hawksford og Dr. Richard

Bews. Sammen har de forsket i fænomenet

som de kalder Low Fuzzy Distortion

(deraf firmaets navn), og designet

deres forstærkere derefter. Design

filosofien er kort fortalt, at forstærkeren

lettest kan optimeres, hvis den grundlæggende

opbygning er holdt så simpel

som muligt. Modkoblingen i forstærkerne

er holdt på så lave niveauer som

muligt, men dog stadig udgjort af en

forudsætning for, at der skal være en

lav forvrængning. Signalvejen er udlagt

for mindst mulig gensidig påvirkning

og oftest benyttes ledninger i stedet for

printbaner. Signalvejen hos LFD er rent

faktisk helt op mod fem gange kortere

end ”typiske” forstærkere. Less is more?

Testens emne, LFD Audio Zero

LE mk.3, bygger grundlæggende på

nøjagtig samme principper som nævnt

foroven. Der bliver benyttet meget få

komponenter i signalvejen, men som

til gengæld er af en rigtig god kvalitet.

Udgangstrinnet består f.eks. kun af et

par mos-fet transistorer pr. kanal. Desuden

sidder der indenbords en pænt

dimensioneret ringkernetrafo. Forstærkeren

leverer sølle 2x60 watt i 8 ohm

og fordobler ikke udgangseffekten ved

højttalerbelastninger på 4 ohm. LFD

Zero LE kan ydermere også bestilles

med en indbygget phono-forforstærker

der, udover næsten at fylde ligeså

meget som selve forstærkeren, også har

sin egen strømforsyning. Det ser meget

seriøst ud og tyder på at LFD har valgt

at spare de rigtige steder, når det tages

i betragtning at den kun koster 3.000

kr. ekstra.

Bag på forstærkeren findes fem ubalancerede

linje-indgange, en tape-out, to

sæt højttalerterminaler og en netbrønd.

Alle af glimrende kvalitet. Forstærkerens

byggekvalitet er generelt set ikke

et emne der kræver megen forklaring.

Alt er som det skal være: godt, solidt

og holdbart. Frontpladen er en ca. 0,6

cm tyk børstet aluminiumsplade og

resten af kabinettet består af to store

stykker bukkede og børstede aluminiumsplader:

en til toppen og siderne, og

en til bagenden og bunden. På fronten

af forstærkeren finder man en meget

primitiv sort tænd/sluk knap, en blåt

lysende diode, en forkromet drejeknap

til reguleringen af volumen, en identisk

drejeknap til valg mellem linje-indgangene,

tape-out og mute, og sidst men

ikke mindst endnu en identisk drejeknap

til valg mellem linje-indgangene.

Generelt set lækkert udført og med et


ægte no-nonsense look. Nogle vil måske

endda mene at den udseendemæssigt

minder om et heldigere DIY-projekt.

OMSTæNDIGHEDERNE

LFD Zero LE har været på besøg i over

fem måneder og under så lang en testperiode,

når der at komme rigtig meget

udstyr gennem møllen. Udstyr som alt

sammen er blevet afprøvet sammen

med LFD’en. Bl.a. den hundedyre cdafspiller

Red Reference mk.2 fra Chord

Electronics, men også den amerikanske

ditto MCD500 fra McIntosh. Forstærkeren

er også blevet budt strøm fra

samtlige af amerikanske PS Audios

strømprodukter.

Forstærkeren var allerede spillet

godt til, da den

blev leveret fra

importøren, men

hvis det ikke skulle

være tilstrækkeligt,

så må den daglige

lytning gennem

fem måneder

have gjort det.

En ting der er

vigtig at pointere ved LFD Zero LE er

opvarmningen. Sjældent har jeg hørt

en forstærker der tager sig så god tid til

at varme rigtig op. Den skal i hvert fald

stå tændt i et døgn før den lyder rigtig

godt, og helst i nogle døgn før den

lyder helt optimalt. Trods min store

respekt for miljøet, så sker der nok ikke

det store ved at den står tændt konstant,

da den ikke bruger noget videre

strøm i standby.

Der har altså alt i alt været rig mulighed

for at danne sig et suverænt godt

indtryk af hvad forstærkeren kan og

hvad den ikke kan. Der er selvfølgelig

som sædvanligt blev spillet alverdens

musikgenre over LFD’en: alt fra Miles

Davis via Bon Jovi til Cecilia Bartoli og

Diana Krall.

INGEN IMPONATOREFFEKT

Efter at forstærkeren havde få lov at

stå tændt og spille i nogle døgn, var det

tid til at lytte. Det første der sprænger

en i øjnene (eller ørene!) er en umiddelbar

mangel på imponatoreffekt. Den

spiller bare musik. Det kommer sig af

en yderst neutral og velafbalanceret

klang der lader musikken tale for sig

selv. Det skal dog ikke betyde at LFD

Zero LE ikke har nogen egenklang, for

det har den, men det er aldrig noget

der går udover musikken. Ydermere afhænger

klangfarven også meget af det

tilkoblede udstyr: musik-kilde, kabler

osv., da LFD’en er følsom overfor disse

ændringer. Altså afslørende, dog uden

at flå tøjet af medspillerne.

Lydbilledet er stort og åbent og det

ånder meget organisk. Især når forstærkeren

har fået lov at varme rigtig

op. Diskantgengivelsen er simpelthen

så velopløst, letflydende og uanstrengt.

På lige dette punkt tangerer LFD Zero

LE en langt højere pris end der er tale

om. Mellemtonen gengives rent og glat,

men også dejligt blødt og letflydende

ligesom diskanten. Opløsningen er her

knap så høj som i de lidt højere frekvenser,

men stadig imponerende god.

Dernæst hænger diskanten og mellemtonen

gnidningsfrit godt sammen. Skal

jeg komme med et ankepunkt i mellemtoneområdet

må det være makrodynamikken,

som trods alt er hørt bedre. De

hårdtslående anslag på lilletrommen

har jeg hørt gengivet mere realistisk;

ikke klangmæssigt, men slagmæssigt.

Men til gengæld så har jeg ikke hørt

andre transistorforstærkere i denne

prisklasse med samme organiske og

«Jeg ikke hørt andre transistorforstærkere

i denne prisklasse med samme organiske

og homogene gengivelse af f.eks. stemmer.

Det er virkelig godt»

homogene gengivelse af f.eks. stemmer.

Det er virkelig godt.

Når vi rykker hakket længere ned af

frekvensspektret så gengives bassen

med samme naturlighed som resten af

spektret. Den bliver aldrig oppustet eller

anmassende at høre på. Til gengæld

går den overraskende dybt og er stadig

meget velkontrolleret. Først når vi

bevæger os helt ned i de allerdybeste

oktaver, mister den grebet. Men vi skal

langt ned. Oftest med basgengivelsen

i denne prisklasse ses det at der fra

producentens side er fokuseret mere på

kvantiteten og imponatoreffekten, frem

for den egentlige kvalitet i basområdet.

Dog ikke med denne forstærker.

Her er masser af detaljer og nuancer

i basområdet, men til gengæld er det

ikke den absolut mest makrodynamiske

gengivelse undertegnede har hørt.

Dynamiske udladninger kommer altså

ikke som eksplosioner i en krigszone.

SUVERæN LUFTIGHED OG MIKRODY-

NAMIK

At makrodynamikken ikke er LFD’ens

absolut stærkeste side, skal dog ikke

lukke snakken om dynamik fuldstændig.

Når vi bevæger os længere ned

i detaljerne finder vi nemlig en af

forstærkerens absolutte forcer: mikrodynamikken.

Gengivelsen af musikkens

mikrodynamiske aspekter gengives

yderst overbevisende og leverer,

sammen med den suveræne luftighed

og opløsning i toppen, en rigtig flot

gengivelse af akustiske instrumenter,

så som en akustisk guitar, en kontrabas,

perkussion osv.

De små sprøde knips fra perkussioninstrumenter,

eller i lidt mere teknisk

tale kaldet krispe transienter, flyder

med allerstørste lethed og sprødhed ud

af højttalerne, når forstærkeren rigtig

folder sig ud. Tag f.eks. track 4 og 5 på

Niels-Henning Ørsted Pedersens album

This is all I ask (verve 539 695-2). Her

gengives musikken velopløst, super

luftigt og ikke mindst krisp. En overvejende

neutral klangbalance, men dog

stadig med en lækker livlighed. Instrumenterne

står fint placeret i lydbilledet,

især Moniques stemme på track 5, står

flot, rent og homogent. Igen er samme

numre hørt gengivet med en lidt mere

overbevisende makrodynamik, men når

man sidder i sweet-spot mangler der intet.

Skal vi skrue forventningerne rigtig

højt op, langt højere end hvad LFD’ens

pris indikerer, så kunne man ønske sig

en lidt fyldigere og lidt mere tredimensionel

gengivelse

af instrumenternes

tekstur. Men her er vi

langt forbi prisklassen

20.000 kr., før dette

kan forventes.

At gengivelsen af

mikrodynamikken er

gengivelsen af makrodynamikkenoverlegen,

gør selvfølgelig at LFD’en ikke passer

lige godt til alle musikgenre, men

alligevel opstod der ikke rigtig noget

tidspunkt hvor man savnede noget. Det

skal lige være hvis man lytter til et stort

symfoniorkester, hvor de store dynamiske

udladninger er hørt med mere

punch og slagkraft i kælderen.

LæKKER OG SMOOTH VOKAL

Jeg nævnte hurtigt Moniques stemme

ovenfor, men det er et emne jeg godt

lige kunne tænke mig at uddybe.

Stemmer gengivet over LFD’en bliver

leveret på en letflydende og ren facon,

og med en neutral og homogen klang.

Kort kan stemmegengivelsen beskrives

som lækker og ikke mindst smooth.

Tag f.eks. Eva Cassidys flotte stemme

på hendes plade Songbird (blix street

G2-10145). Det er næsten overflødigt

at nævne nogle specifikke track, da det

gælder gennem hele albummet (og de

81


3 3 3

Anmeldelse af LFD Audio Zero LE mk.3:

82

resterende albums med hende). Cassidys

stemme står flot og rent. Frit for

alle de andre instrumenter og med en

overskyggende homogenitet, der kun

kan få en til at synke endnu længere

ned i lyttestolen.

Tag også track 10 på Cecilia Bartolis

album Maria (decca 475 9077), hvor

hendes flotte mezzosopranstemme står

og nærmest beskinner det resterende

lydbillede. Selvom hendes stemme på

de bedste forstærkere er hørt endnu

bedre opløst og med en endnu mere

overbevisende gengivelse af teksturen,

så føler man ikke at man mangler noget,

når man først sidder i sweet-spot.

Ligesom med Moniques og Cassidys

stemmer, så står Bartoli uanstrengt og

homogent. Lækkert.

SPRUDLENDE BEATLES

Nu lyder det selvfølgelig som om at

LFD Zero LE er en meget korrekt og

voksen forstærker. Den er overvejende

neutral, homogen og mikrodynamikken

og detaljerne gengives rigtig flot.

Men det skal dog ikke betyde at LFD’en

ikke også kan være lidt ”rå” og levere

en livlig, underholdende og sprudlende

gengivelse, for det kan den rent faktisk,

og det er trods at makrodynamikken

er hørt bedre. Forstærkerens klang er

faktisk ikke kun homogen og til den

neutrale side, den har nemlig også en

hvis underholdningsfaktor.

Da vi har med en ægte engelsk nononsense

forstærker at gøre, der endda

nogle steder i verden har opnået lidt

af en kultstatus (navnlig i USA), så er

det jo kun relevant at tage en af de nye

remasterede Beatles album. Jeg har

valgt at tage nummeret Come Together

(track 1) på albummet Abbey Road

(0946 3 82468 2 4). Her er der virkelig

gang i musikken, og foden vipper ustyrligt

mod egen vilje. Musikken får bare

lov at suse derudad. Lydbilledet er stort

og flot og, hvis vi lige skal vende tilbage

de førnævnte kvaliteter, så sørger den

neutrale klang for at vi kommer endnu

tættere på det der skete i Abbey Road

studierne tilbage i 1969. Den velopløste

diskant og mellemtone gør det

også tydeligt at høre hvor meget bedre

lydkvaliteten på Beatles pladerne er

blevet efter den 09.09.09. Blandt andet

guitaren som indleder track 7 på

samme album, står glitrende

og funklende flot.

I SAMMENLIGNING

Eftersom det altid er relevant at sammenligne

forskelligt udstyr, så har

undertegnede valgt at bringe et par direkte

sammenligninger med LFD Zero

LE i denne test. Jeg lægger ud med en

sammenligning af den integrerede forstærker

PI-2 fra Electrocompaniet som

koster ca. 15.000 kr. PI-2 er en meget

neutral forstærker der besidder en lækker

fersk og dynamisk klang, men som

også til tider kan lyde lidt parfumeret

i toppen. LFD’en har samme neutrale

klang som PI-2, men PI-2’en er lidt

mere fersk og dynamisk (her henleder

jeg til makrodynamikken), hvorimod

LFD’en er mere homogen og helhedsorienteret.

PI-2’en har godt nok flere

kræfter, men når LFD’en til gengæld

bliver parret med det rigtige, så trækker

den, efter denne anmelders mening, det

længste strå ved at have en mere naturtro

og uparfumeret gengivelse. Men det

er jo selvfølgelig også et spørgsmål om

smag og behag.

Næste sammenligningselement er

fuldblodshesten fra Norditalien den

integrerede rørforstærker P40 fra

Unison Research som koster ca. 24.000

kr. I forhold til P40’eren så er LFD’en

mere neutral i klangen og en smule

mere reserveret i dens gengivelse,

hvor P40’eren har lidt mere varme at

byde på. P40’erens massive og yderst

imponerende basgengivelse er også

svær at hamle op med og her kommer

LFD’en da også til kort. Til gengæld så

kan P40’eren ikke følge med LFD’en

når vi snakker diskantgengivelse. Her

er testens emne simpelthen så luftig

og så super defineret, at de færreste i

prisklassen kan følge med. Det er igen

et spørgsmål om smag og behag, og

ikke mindst hvad den skal parres med.

LFD’en er nemlig lidt mere kritisk hvad

angår tungdrevne højttalere, og skal

helst have en forholdsvis letdrevent

højttaler.

FEM MåNEDERS VANEDANNELSE

Fem måneder med LFD Zero LE har

afsløret mange af dens små kvaliteter,

og det har også afsløret at det er en

meget vanedannede forstærker. Den

måde den bare spiller musik på, uden

egentlig at sætte spørgsmålstegn ved så

mange ting er guf for musikelskeren.

Den spiller bare derudad.

Nogle vil måske synes at den er

lige primitiv nok. Ingen særlige

funktioner, intet prangende

udseende og sidst, men ikke

mindst, ingen fjernbetjening.

Som den franske producent

af cd-afspillere Eera udligger

det, så har de kun

tilføjet en fjernbetjening

til deres produkter som

et element af dovenskab.

Der er imidlertidigt

ingen dovenskab

at spore hos engelske LFD Audio, og

undertegnede synes egentlig også at

det ville været overflødigt, at tilføje en

fjernbetjening, nu når der ellers bliver

kørt en fuldstændig no-nonsense linje.

LFD Zero LE er nok den integrerede

forstærker der kommer tættest på et

ægte no-nonsense produkt.

KONKLUSION

Det har været fem suveræne måneder i

selskab med LFD Audio Zero LE mk.3.

Det er et ægte no-nonsense produkt og

kan måske endda beskrives som værende

indbegrebet af en ægte integreret

stereoforstærker. Den er kritisk når

det gælder tilspilning og ikke mindst

opvarmning, og det er heller ikke en

forstærker der kan parres med en hvilken

som helst højttaler. Den skal helst

være forholdsvis letdreven.

Når disse kriterier derimod er opfyldt

så leverer den en suveræn lydgengivelse.

Den fantastisk opløste og luftige diskant,

den neutrale og sprøde mellemtone

kombineret med den dybdegående og

velkontrollerede bas, skaber tilsammen

et flot og homogent lydbillede. Den får

ikke det sidste ord med når det gælder

makrodynamikken, men mikrodynamikken

er til gengæld rigtig god. Den spiller

også den meste musik, hvis vi dog går

uden om de voldsomste rock-numre og

største symfoniorkestre. Specielt akustisk

musik gør den rigtig godt.

LFD Audio Zero LE mk.3 er selvfølgelig

ikke en direkte high-end forstærker.

Hvis jeg påstod det, ville jeg

være endnu en af dem der misbruger

den, dog noget upræcise, beskrivelse.

LFD Zero LE er en high performance

forstærker der puster high-end forstærkerne

kraftigt i nakken. En ægte

engelsk no-nonsense forstærker der, i

den rigtige kombination og med det

rigtige musikmateriale, nemt vil spille

bukserne af konkurrenterne. Et bedste

køb? 3

Importør: Exotic Audio, Dk

Pris: DK 17.000 (20.000 danske

kroner med phono-forforstærker)

BENYTTET UDSTYR:

• Marantz SA11S2 SACD afspiller

• Chord Electronics Red Reference

mk.2 CD afspiller

• McIntosh MCD500 SACD afspiller

• Neat Acoustics Ultimatum MFS

højttalere

• Transparent, MIT, Nordost og PS

Audio kabler

• PS Audio Power Plant Premier

strømregenerator


3 3 3

84

Hjemme hos Runar:

Det enkle

En kilde med innebygget forforsterker,

en effektforsterker og et par høyttalere.

Rene REMA1000-anlegget. Det er enkelt

å like dette enkle oppsettet, få men

utsøkte komponenter i perfekt samspill!

ROLF-INGE DANIELSEN

ri.danielsen@gmail.com


er ofte det beste!

Selv om anleggets oppbygning

kan virke enkel, så er

det langt fra enkelt å få til

et slik lydmessig resultat

som her finnes. Det kreves

erfaring, mye utprøving og et par ører

som gjør mer nytte enn kun å stoppe

smilet fra å gå rundt hodet. Jeg kommer

til dekket bord og kan konsentrere meg

om å spise godt, drikke godt og høre

god lyd, smilet går fra øre til øre.

jEG GIKK EN TUR På STIEN

Som mange av oss har ikke Runar truffet

drømmelyden på første forsøk, en

lang vei med masse utstyr har det vært.

Første anlegg kjøpt for egne penger var

klassikeren NAD 3020 med Kef Cresta

høyttalere, litt senere etterfulgt av

NAD kassettspiller og Bang & Olufsen

TX2 platespiller med tangentialarm og

MMC2 pickup. Dette anlegget hadde

vår vert i eie lenge, det kom til en Sony

cdspiller og drømmene fikk næring fra

butikkbesøk i Oslo og fra hifiblader.

Kameratene begynte å kjøpe dyrere og

bedre utstyr, mens Runar som fattig

student i stedet brukte pengene på

musikk som snurret døgnet rundt. Og

sosiale gjøremål, også kalt festing. Etter

avsluttet skolegang og dermed start på

jobbing og egne penger strømmende

inn på konto, begynte behovet for

utstyr med bedre musikkformidling å

melde seg. Runar var på denne tiden

Göteborgare og trålet byens hifibutikker,

samt titt og ofte en tur til Alingsås

og Hi-Fi Consult.

OPPGRADERINGER

Det ble Hifi-stället som fikk levere de

første høyttalerne på oppgraderingsstigen,

et par brukte Infinity RS 2.5

med nye basselementer. Levert hjem

på døra av butikkens eier, i en Volvo

selvsagt! Type gullfarget 260 coupé. Mc-

Cormack DNA-1 Deluxe ble kjøpt for å

drive disse, sammen med en Sonyspiller

med volumkontroll. Hvem trenger

vel dykkerutstyr? Ikke Runar, han

byttet det i en Krell KSP 7B forforsterker.

Etter hvert bar det hjem til Mjøsa,

og anlegget fulgte med fra Sverige. Vel

hjemme begynte lysten på rørforsterker

å melde seg. Er byen Hamar så er butikken

Hi-Fi Guiden nærmest. Etter mange

hjemlån og mye testing ble det Radford

MA-50 Class A monoblokker til diskant

og mellomtone, pluss en GAS Ampzilla

til bassene. NLE attuenator for å justere

nivået mellom Krell og GAS-forsterke-

ren slik at det ble god balanse mellom

diskant/mellomtone og bass. For å komplettere

kom det til en Michell Gyrodec

med Mørch DP6 arm og Benz Micro

Glider pickup.

DA MøTTE jEG På STIEN

Dette oppsettet var komplisert, og de

tilhørende Glava akustikkplatene som

hang fra veggene pluss diverse hjemmelagede

remedier, levnet ingen tvil

om om at her bodde det en ungkar.

Men så; en dag Runar gikk inn i

lokalene til Hi-Fi Guiden, ble alt snudd

på hodet. Inne fra butikken strømmet

musikken så naturlig vakkert og fint at

han helt mistet munn og mæle. Denne

lyden skulle han ha! Gallo Nucleus

Solo drevet av Opera Consonance

J400 integrert rørforsterker med selve

dronningen, 300B vacuumrør. Ut med

høyttalere og forsterkere og inn med

de nevnte komponenter i følge med en

Consonance PM-1 riaa. Sammen med

«Etter lange

vurderinger ble en

Bladelius Embla lånt

med hjem og det var

knallmatch»

Micromega og Gyrodec spilte dette fint

i leilighetens 50 kvadratmeter store

rom, og enda bedre i nytt rom på 20

kvadrat i huset Runar kjøpte.

Etter en lykkelig periode med dette

anlegget, ble neste høyttalere Von

Schweikert VR4 Gen2. Savnet etter dyp

bass ble stilnet med disse gulvstående.

Men så var det klart at 18w fra 300B

ble for lite, og jakten på nye forsterkere

hadde så vidt startet da Runar møtte

sin kommende hustru…

Ting gikk som de ofte gjør når mann

møter kvinne. Plutselig hadde paret en

utforskende gutt på ett og et halvt år

stabbende rundt i huset. En dag kom

guttungen stolt ut på kjøkkenet med ett

inngangsrør i hver hånd.

Anlegget ble pakket ned i en periode

på tre år, og audiofilien ble satt på pause.

Man blir som vi vet aldri frisk når man

har denne ”sykdommen”. Men så ble huset

bygget på og kravet fra husets herre om

eget rom i den forbindelse ble innfridd.

Rommet over garasjen brukes nå til

kun å nyte musikk, det er husets største

rom og fruen er ikke helt fornøyd med

dette. Men lovt er lovt og Runar gir

ikke fra seg rommet frivillig, jeg forstår

han godt!

GARASjELOFTET

På plass i nytt rom og tilbake i gamet

startet vår vert med å bytte Von

Schweikertene til en nyere modell,

nemlig Gen 3. Gjennom en forsterkerjakt

innom rør, rørhybrider og

transistorer endte en Musical Fidelity

KW500 opp i lytterommet, en forsterker

med både kraft og finesse som lett

fikk høyttalerne til å fylle det drøyt 40

kvadratmeter store rommet med vellyd.

En Accuphase DP-65 modifisert av

Raymond Celius ble kjøpt inn som ny

kilde, og etter et par andre kabelbytter

kom Runar over Oblivion Technology

Coherence fra samme Celius. Bytte til

komplett kabeloppsett fra dette merket

fikk ifølge eieren anlegget til å ta

sjumilssteg i riktig retning. Høyttalerne

hadde en utfordrende øvre mellomtone

som ikke lot seg temme, og da Hi-Fi

Guiden hadde et par Amphion Krypton

2 som behøvde innspilling, tro Runar

støttende til med hjelp.

Høyttalerne kom aldri tilbake til

butikken og står fortsatt i lytterommet.

Kablene ble byttet med de enda bedre

Oblivion Energetic, på nytt en opplevelse

av utrolige forbedringer. Etter et

besøk av en Bow Technology ZZ-Eight,

startet undringene på hvor bra det

kunne gjøres på kildesiden. Etter lange

vurderinger ble en Bladelius Embla lånt

med hjem og det var knallmatch, herlig

oppløst og analog lyd fra en digital

kilde. Mens spilleren var i bestilling

dukket det opp et tilbud på en tidligere

utilnærmelig drøm, Halcro DM-38. Etter

et par runder tankevirksomhet ble

også denne kjøpt inn.

TILPASNING

Lytterommet er bygget som et normalt

rom, med harde flater og sågar fliser på

gulvet. Runar mener det er lettere å gå

fra et slikt utgangspunkt og dempe og

tilpasse, enn å starte med et overdempet

rom og forsøke å gå andre veien. På

garasjeloftet betyr dette planter, møbler

tepper og søyler fra Svanå Miljøteknikk

sammen med noen akustikkplater og

til slutt et par diffusorer som ligger på

gulvet foran høyttalerne. Har man eget

rom, så har man eget rom.

85


3 3 3

86

Hjemme hos Runar:

Rommet med skråtak i begge ender

har sine utfordringer, men med høyt-

talerne plassert langt ut i rommet og

langt fra hverandre og en nitidig jobbing

med plassering og vinkling av

diffusorer så er ikke resultatet noe å

skamme seg over. Tvert imot! Rommet

fremstår som naturlig dempet og lett å

gjennomføre en samtale i, samtidig som

utnyttelsen av de tilgjengelige kvadratmeter

tydelig viser at rommet har

kun ett formål, musikkgjengivelse fra

stereoanlegg.

HO EMBLA BLADELIUS

Kilden i oppsettet til Runar er en drøm

for oss med datavegring, vi som ønsker

oss et enkelt brukergrensesnitt og

en-boks løsning. Her mater man inn

cd-plater som automatisk legges på den

interne harddisken med korrekt info

og plateomslag hentet fra internett.

Du kan også koble til ekstern harddisk

for økt lagringskapasitet. Det er verdt

å merke seg at det interne minnet er

et såkalt flash-minne, en SSD disk i

denne mest påkostede modellen, noe

som betyr ingen bevegelige deler. Flere

av utfordringene med innspilling og avspilling

kommer nettopp fra bevegelige

deler i våre komponenter.

Embla løser dette ved å bruke tid på

innspillingen med feilretting i flere

runder, og så altså avspilling uten

bevegelige deler. Konstruktørene legger

også vekt på at dette er et produkt

som er designet med lydgjengivelse

fra grunnen og opp, ikke en pc som er

modifisert for å spille av lyd. Spilleren

er fremtidsrettet og spiller av høyopp-

løselige audiofiler, kan oppgraderes

med større minne når det blir tilgjengelig

og den henter automatisk ned nyeste

versjon av programvare fra internett.

Runar har allerede våknet flere ganger

med ”ny” spiller på lytterommet. Siden

Embla også inneholder en meget god

preamp er dette et naturlig valg som

hjertet i anlegget.

HAN HALCRO

Med en utmerket digital kilde og

forforsterker i en boks, er det ”bare” for

effektforsterkeren å føre dette videre til

høyttalerne. Ikke helt uten utfordringer

har de fleste av oss erfart, så Runar har

valgt å helgardere her. Riktignok er

DM38 den minste forsterkeren i Halcro

sin reference-serie, men liten vil de

færreste av oss kalle den. 180w pr kanal

og som de selv sier ”will drive any

speaker”, med minimal forvrengning.

En slik reproduksjon av signalet, uten

de forvrengningskomponenter vi er

vant til, kan låte uvant nakent. Og trenger

noe tid før du blir klar over hva du

lytter til. Halcro kan vise til utmerkede

tekniske parametre og målinger som

få andre. Forsterkeren er etter sigende

bygget for å minimere alle ytre påvirkninger

av signalet. At den ser ut som

den kan fly gjennom verdensrommet,

får være en bonus. Eller bivirkning om

du vil. Tydelige signaler om seriøs hifi,

både målemessig og rent fysisk.

KRYPTONITT?

Amphions toppmodell gir nok ikke supermann

problemer, men kanskje noen

av konkurrentene skjelver i buksene?

Ikke av de mest populære høyttalerne

her på berget, selv om noen av de mindre

modellene har fått gode skussmål i

omtaler også her.

Krypton 2 er en treveis gulvstående

modell med noen innebygde Amphionsæregenheter.

Bassen er nærmest en subwoofer

med sitt virkeområde fra 160Hz

og nedovertil 19Hz, og diskanten med sin

typiske waveguide virker allerede fra lave

1200Hz og helt opp til 30kHz.

De spesielle åttetommers mellomtoneelementene

har en utforming som gjør

at de skal spille som mindre elementer

høyere opp i frekvens, noe som gjør at

Krypton etter sigende opptrer som en

punktkilde fra 160Hz og videre oppover.

I normal Amphiontradisjon er også Krypton

lett å plassere og skal ha kontrollert

spredning som gjør den mulig å benytte

også i mindre rom. Det finnes brytere

på baksiden for ytterligere å tilpasse høyttaleren

til det rommet den spiller i. En

spennende konstruksjon som ikke følger

mainstream høyttalertradisjon.

LYDEN På LOFTET

Med slike komponenter i anlegget er

forventningene naturlig nok høye.

Legger man en slik sum i et stereoanlegg

skal det låte tilfredsstillende.

Mens praten går lett, som den ofte gjør

når hifi-interesserte møtes, får Embla

smake på noen av mine medbrakte

CD-er for å legge dem til internminnet.

Det har vært utfordrende for Runar å

hente ut de siste prosenter i vellyd fra

komponentene, selv om det gikk greit

å få god lyd etter kort tid. Men de siste

grep som gjør at alle brikker faller på

plass, har krevd både justering av akustikktiltak,

samt ikke minst innføring av

tweaks. Justering av akustikktiltak har

også Arild fra Hi-Fi Guiden hjulpet til

med, kjekt med ekspertise i nærområdet.

De siste overraskelsene kom i form

av Finite Elemente Ceraballs under

komponentene.

Det første som slår meg er størrelsen

og det omsluttende lydbildet, et bredt

og dypt lydbilde med korrekte proporsjoner.

Størrelsen på lydbildet er ikke

imponerende stort, men det føles som

ekte utøvere med ekte instrumenter.

For oss audiofile er det ikke spesielt

overraskende at lyden ikke kommer

direkte fra høyttalerne, men likevel


er det imponerende i hvor stor grad

dette skjer på garasjeloftet til Runar.

Det blir tydelig i våre samtaler at

naturtro gjengivelse er prioritert fremfor

imponerende lyd. Nettopp denne naturtroheten

sammen med det faktum at

anlegget spiller så ensartet gjennom hele

frekvensområdet er hva jeg faller for.

Et anlegg som lar innspillingene

skinne gjennom uten å legge sine egen

farge på er både sjeldent og litt skummelt.

Dersom ikke oppløsningen er god

nok faller det på trynet så det synger etter.

Rimeligere oppsett med dette målet

låter dessverre ofte tynne og skarpe,

ikke noe for dårlige innspillinger.

Det er naturlig å tenke seg at de

som liker feite klanger og feit lyd ikke

vil finne seg hjemme her, til det låter

anlegget for nøytralt og usminket. Men

her mener jeg det i positive ordelag,

dette oppsettet er usedvanlig vellykket!

Selv om anlegget låter korrekt, stramt,

presist og kontrollert, så er det også

med fullt monn av utklinging, overtoner,

varme og raffinement. I så stor

grad at selv på dårlige innspillinger så

tipper det ikke over.

Det blir som å høre på en meget god

vinylrigg hvor lyden er så bra at man

ikke legger merke til rillestøyen fra

stiften som møter slitte riller. På samme

måte serverer Runar i sitt anlegg alle

ulumskheter i dårlige innspillinger, men

på en sånn måte at musikken blir viktigere

enn lydene. Sjeldent, men å så flott

når det funger som i dette oppsettet!

Runar sitt anlegg spiller såpass

gjennomsiktig at det blir en sjansesport

å si noe bestemt om hvordan det

spiller. Ikke før har jeg gjort meg opp

en mening om at det spiller litt slankt

nederst i frekvensområdet, før det

kommer et lavfrekvent drønn og for-

teller meg at jeg tar feil. Dette enkle

oppsettet med Embla, Halcro og

Amphion, satt opp på denne måten i

dette rommet med ni-tidige justeringer,

låter bedre enn noen av de romkorrigerte

kompliserte oppsettene jeg har

hørt. Og det gjør et par ting som ingen

av disse klarer å få til..

KORRIGERE?

Skuldrene ned, flyt, ubesværet, klang og

utklinging. Alle parametre som digital

romkorreksjon har utfordringer med.

Jeg tror på at dette blir løst med tiden,

men om det er mulig å komme opp på

et slikt nivå som anlegget til Runar, er

jeg i tvil om. Det låter mer umiddelbart

og det blir en bedre illusjon av levd liv i

innspillingene. For noen av oss er disse

parametrene viktigere enn for andre,

og dessverre er det ikke alle forunt å ha

et sånt rom som dette garasjeloftet til

å utfolde seg med hobbyen sin. Derfor

blir det feil å være bastant på hva som

er rett etter feil for den enkelte, sannheten

ligger kanskje et sted mellom

ytterpunktene? De færreste anlegg har

en slik oppløsning og gjennomsiktighet

som Runar sitt, og da blir forskjellene

uansett mindre.

TAKK FOR MEG

Med forrige nummers romkorrigerte

og aktive oppsett i bakhodet var det en

tankevekker å høre på dette tilsynelatende

enkle oppsettet uten korreksjon.

Tankevekkende fordi det ikke har noen

hørbare ulemper selv om det ikke er

korrigert, og ikke minst siden det får

til et par ting jeg fortsatt har til gode

å høre fra korrigerte oppsett. Runars

oppsett fremstår som meget gjennomtenkt

og gjennomarbeidet. Sselv om det

består av kostbare og meget gode komponenter,

er det ikke bare plug’n’play.

Enda et eksempel på at gjennomføringen

er minst like viktig som metoden.

Fellesnevneren for de aller beste oppsettene

jeg har hørt er nettopp det.

Jeg misunner Runar muligheten til

å bli lallet i søvn av Shelby Lynne eller

Kari Bremnes, alt etter hva han måtte

ønske bare ved å trykke på fjernkontrollen.

Et utsøkt stereoanlegg! 3

OPPSETTET

• Bladelius Embla, digitalavspiller

med innebygget forforsterker

• Halcro DM-38, stereo

effektforsterker

• Amphion Krypton2, gulvstående

høyttalere

• Oblivion Energetic signal-,

strøm- og høyttalerkabler

87


3 3 3

Thorhauge Audio pre+RIAA:

88

Stealth hifi

Amerikanerne utviklet sine F-117 og B-2 stealthfly for å kunne fly

ubemerket inn i fientlig luftrom uten å bli oppdaget på radaren.

En meget nyttig egenskap for et kampfly. Men også viktig for

hifi’en om teknikken ikke skal komme i veien for musikken.

AV GUNNAR BREKKE.

Usynlighet er ikke en like

nyttig egenskap for en hifiprodusent.

Der ønsker man

at produktene sine skal lyse

opp som en størst mulig

”blob” på hifibladenes ”radarskjermer”.

Vi tester her to produkter fra Thorhauge

Audio – et merke som kanskje ikke

har syntes på radaren til de fleste her til

lands. Men jungeltelegrafen gjorde oss

såpass nyskjerrige på disse produktene

at vi rekvirerte noen av dem til test. Det

angrer vi ikke på.

THORHAUGE AUDIO.

Thorhauge Audio er en dansk enmannsbedrift

der Steen Thorhauge

står for det hele. Han designer kretsløp,

bygger forsterkere, driver nettsted,

salg, osv. osv. Det har han holdt på med

siden 1987 (riktignok med et opphold

fra 1995 til 2005) så det må sies at

mannen har litt erfaring. Det han har

erfaring med er først og fremst stereo

forsterkere basert på rør. Firmaets MCforsterkere

er (fornuftig nok) basert

på halvledere. Totalt leverer firmaet

8 forskjellige forsterkere fordelt på to

serier; ”Intersection” og ”Low cost”.

Her finner vi MC-forsterkere, RIAAer,

forforsterkere, mono effektforsterkere

og en integrert forsterker. Thorhauge

Audio selger dessuten CC MAT som er

en ideell platematte for alle oss med

Thorens platespillere og sikkert mange

andre.

Alle forsterkerne er beskyttet mot

kopiister ved at printplater og mange

av komponentene inni er svartlakkerte.

Halvlederkretsløpene i stepupene er


sogar støpt inn i plast og svartlakkert

av samme grunn. Dette gir et litt uvant

utseende når man titter ned i boksene.

Svarte komponenter så langt øyet rekker

gir assosiasjoner med de amerikanske

stealth-jagerne. Bruker Thorhauge

stealthteknologi?

Den eneste salgskanalen for produktene

er gjennom firmaets nettside. Norske

kunder kan bestille på nett og få

varene tilsendt. Prisene

på nettstedet

er oppgitt i

danske kroner

så vi her hjemme

må påregne et tillegg

for høyere valuta +

transportutgifter + moms for

levering i Norge.

INTERSECTION.

Thorhauge Audio Intersection MC Stepup

er som navnet tilsier en forsterker

for å forsterke MC-pickupenes svake

signaler opp til MM-nivå. Den har en

forsterkning på 26 dB (20 ggr.) via et

diskret J-FETkretsløp. Inngangsimpedans

kan velges via en vribryter på

chassisets bakside for verdier på 50,

100, 250, 500, 1.000, eller 2.000 Ohm.

Stepupen er utstyrt med veggvorte

strømforskyning - som lader opp – et

internt batterier med påfølgende elektrolytter.

Frontplaten er utstyrt med en

bryter som velger mellom lading (med

samtidig nettdrift) eller batteridrift. En

natts oppladning gir 4 ukers kontinuerlig

drift fra batteriene! Tekniske sett

fungerer bryterfunksjonen mellom

nettdrift/lading og batteridrift alldeles

utmerket. Koblet opp i anlegget er det

bare å huske å sette stepupen i lademodus

en natt i måneden – eller oftere

- og du har batteridrift resten av tiden.

Skulle du glemme å sette den til lading

er dette heller ikke noen krise da stepupen

også med nettdrift fungerer helt

utmerket, om enn ikke like støyfritt

som med batteridrift.

Bakplaten er foruten impedansbryte-

ren og strømforsyningskontakt - utstyrt

med inn- og ut-ganger via gode forgyldte

phonoplugger (RCA) og jordskrue.

Stepupen koster 5.000 danske kroner.

Thorhauge Audio Intersection Tube

Preamplifier er det fulle navnet på

firmaets beste forforsterker. Dette er

en komplett forforsterker i ordets rette

forstand med innganger for både (3x)

linjesignaler og (1x) platespiller (MM).


utgangen

er det

dobbelt sett

pre ut. Alle inn- og

ut-ganger er via gullforgyldte

phonoplugger (RCA)

av god kvalitet. Bakplaten er i

tillegg utstyrt med brønn for løs jordet

nettledning og jordskrue for platespillerinngangen.

All forsterkning skjer med rør. To

stykk ECC81 dobbeltrioder - koblet som

to følgende triodekoblinger med passiv

RIAAequalisering mellom trinnene -

benyttes til RIAAen for gain på 38 dB.

Linjetrinnet benytter to stykk ECC82

dobbeltrioder koblet som et enkelt triodetrinn

med påfølgende katodefølger.

Koblingen gir linjetrinnet en gain på

14 dB og en utgangsimpedans på 680

Ohm. Alle rørene er NOS.

En annen ting som er verdt å merke

seg er at forsterkeren snur den absolutte

fasen så det kan være formålstjenlig

å bytte + og – på høyttalerterminalene

på det påfølgende effekttrinnet. Forsterkeren

er utstyrt med fjernkontroll

(kun volum) og har releer på utgangen

så man ikke trenger å være så påpasselig

med rekkefølgen man slår av/på

for- og effekt-forsterker. Forforsterkeren

koster 13.500 danske kroner.

Intersectionserien består i tillegg

til de her testede produktene også av

en løs RIAA og et par rør monotrinn.

RIAAen er identisk i oppbygging og

lyd (ja, jeg har sjekka) med phonodelen

i forforsterkeren, så jeg skriver ikke

noe mer om denne. Monotrinnene

erstattes snart med en ny modell,

så disse skriver jeg heller ikke

noe om.

LYD FRA VEIKRYSSET.

Thorhauge Audio Intersection

MC Stepup fikk

den noe utakknemlige

oppgaven å hoppe etter

Wirkola. Etter at jeg testet

Xindak MC-10 transformatorene

i Fidelity #39 er fallhøyden

stor. Men heldigvis for Thorhauge

stepupen klarer den å gjennomføre

konkurransen på en utmerket måte.

Den hopper omtrent like langt og får

også 5 ganger 20 i stil. Men den har

en annerledes stil. Som man nesten

forventer av en batteridrevet stepup, er

Intersection MC Stepupen totalt støyfri.

Dette er et viktig kriterie for all hifi,

men for stepuper (og high gain RIAAer)

i særdeleshet, da disse jobber med

de knøttsmå signalene fra MC-pickuper.

Litt støy blir fort mye støy når den

forsterkes opp noen tusen ganger. Med

fraværet av støy blir bakteppet mørkere

så lyden får utfolde seg bedre tonalt og

dynamisk. Klangmessig er stepupen litt

varm i karakteren, noe som passer godt

sammen med min Lyra Helikon. Jeg

foretrakk settingen for inngangsimpedanse

satt til 50 Ohm framfor 100 Ohm

for å tilføre litt mer rasp og dynamikk.

Det er befriende enkelt å forholde seg

til en aktiv stepup med denne muligheten

til impedansejustering via bryter,

framfor trafoer med sitt DIY impedan-

89


3 3 3

Thorhauge Audio pre+RIAA:

90

sejustering på sekundærsiden

Intersection stepupen klinger som

sagt varmt og har en meget god bassgjengivelse.

Den fremstår kanskje som

litt reservert dynamisk sett, men tar

igjen for dette med en meget fargerik

palett når det kommer til klang i

mellomtone og diskant. Dette betyr

videre at stepupen framstår som tilgivende

i forhold til innspillinger som

ikke er av referansekvalitet. Dem er det

mange av. Sitter du som meg med masser

av vinyl fra 70- og 80-tallet er dette

absolutt en god ting.

På innspillinger på referansenivå

foretrakk jeg derimot Xindak trafoene.

Jeg vil dermed ikke påstå at den ene

stepupen er bedre enn den andre. Ei

heller at den ene er dårligere enn den

andre. Jeg nøyer meg med å slå fast at

de er forskjellige. Det blir opp til den

enkelte å fastslå hvilke av ytelsene

man foretrekker. Stor, varm og forfinet

eller røff, tøff og pinlig nøytral. Som

enhver tester overdriver jeg kanskje

disse forskjellene litt, og jeg er overbevist

om at de aller fleste vil bli meget

godt fornøyd med en Thorhauge Audio

Intersection MC Stepup i platespilleroppsettet

sitt.

Går vi over til forforsterkeren er

det to vurderinger som må gjøres her.

Hvordan spiller RIAAen og hvordan

spiller linjetrinnet?

RIAAen spiller aldeles utmerket,

takk. Det er fort gjort å trekke sammenligninger

med ProJect sin eminente

TubeBox SE som har en lignende rørtopografi

(riktignok basert på ECC83).

I den sammenligningen fremstår

ThorhaugeRIAAen som langt mer forfinet.

Bruken av gode NOS-rør (engelske

Mullard fra 60-tallet) kan stå for noe av

kvalitetsforskjellene, men det er også

andre komponenter som spiller en rolle

her. Thorhauge benytter seg av andre

«Linjetrinnet tegner

et stort lydbilde med

alle detaljer intakt»

koblingskondensatorer (av ukjent type

og fabrikat) som sikkert er med på å gi

forskjeller. Motstander, strømforskyning

osv. gjør sikkert også sitt.

Lyden er stor og varm der instrumentene

står fram mot et mørkt bakteppe. Liksom

stepupen er RIAAen såpass støysvak

at selv hornfantaster kan vurdere disse

komponentene. Det er ingen tvil om at

vi lytter til rør, men samtidig er lyden

såpass korrekt at dette sikkert måler på

høyde med halvlederbasert utstyr.

FREMRAGENDE LINjETRINN

Selv om det er mye pent å si om

Thorhauges MC-stepup og RIAA, har

jeg spart det beste til sist. Linjetrinnet

i Thorhauge Audio Intersection Tube

Preamplifier er nemlig en av de virkelig

gode linjetrinnene på markedet. Det

kan konkurrere med mange – mange

- ganger så dyre linjetrinn på lydkvalitet.

Kombinasjonen av gode NOS-rør

(Sylvania og Philips ECG) Thorhauges

stealth kondensatorer og resten av

komponentene, gir en lydkvalitet man

bare ikke kunne forvente fra en boks

til 13.500 danske kroner. Og da får man

en riktig god RIAA med på kjøpet!

Dette er en forforsterker som alle

på jakt etter linjetrinn opp til kr.

50.000,- bør ta med på listen sin over

kandidater! Ja, selv om du ikke lytter

på LPer bør dette være et produkt du

skal vurdere til anlegget ditt. Man får

en gjengivelse som er mer morsom - og

tør jeg si musikalsk – snarere enn helt

korrekt. Det låter mer Conrad Johnsen

enn ARC eller BAT.

Linjetrinnet tegner et stort lydbilde

med alle detaljer intakt. Selv om klangkarakteren

også her framstår som litt

på den varme siden er alt av microdetaljer

med. Her får man mye av det

man opplever med et godt orkester i en

god konsertsal – benket på rundt 10.

rad – en plassering som jeg selv opplever

som ideell. Orkesteret oppleves

som varmt i klangen samtidig som alle

detaljer er med. Harper, triangler og

andre instrumenter, som egentlig burde

drukne i cresendoer i musikken, er allikevel

hørbare om man konsentrerer seg

om å følge dem. Denne evnen til å følge

alle instrumentene i orkesteret forsvinner

ofte i en lydgrøt gjennom mange

hifikomponenter (og innspillinger),

men altså ikke i Thorhauge forforsterkeren.

Dette er rør på sitt beste.

KONKLUSjON.

Thorhauge Audio Intersection MC

Stepup er en utmerket forsterker for MCpickuper

med lavt utgangsignal. Thorhauge

Audio Intersection Tube Preamplifier

har en god RIAA for pickuper med

høyt utgangsignal. I tillegg er linjetrinnet

i denne forforsterkeren en av de beste jeg

vet om! Og alt leveres til meget konkurransedyktige

priser.

Produktene fra Thorhauge Audio

fortjener virkelig å synes på radaren

din. 3

Pris: DK 13.500,-

Produsent: Thorhauge Audio, Dk


3 3 3

92

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

3D

lyd

og bilde!


Marantz Blu-Ray multispiller tilbyr det beste av både lyd og bilde i

Fidelity sitt referanseanlegg med Cinemascope JVC D’ILA bilde og

tilnærmet high-end lyd. Stativhøyttalere med sub koster mindre

enn tilsvarende gulvstående, og kan enkelt utbygges fra stereo til

7 kanaler.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

93


3 3 3

94

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

Referanseanlegget på Kinoloftet til Fidelity er

laget for å gi maksmal lyd- og billedopplevelse

for en ekte high-ender som ønsker det aller beste,

men som må innse at økonomien kommer i

veien for det mest ekstreme. Men selv lyd-

anlegget er et glimrende eksempel på et dedikert stereo-

anlegg med hårfine kompromisse i forhold til det helt ultimate,

og med muligheter for enkelt å bygges ut til multikanal

for de som ønsker dette, eventuelt på et senere tidspunkt.

Vi i Fidelity har imidlertid bygget et multikanal anlegg fra

starten av. Hvordan kunne vi ellers komme med fornuftige

råd om fordeler og ulemper mellom stereo og multikanal?

I tillegg til å gi oss muligheter til å vurdere multikanalsinnspillinger

fra SACD og Blu-ray (norske 2L er verdensledende

på audiofile multikanalopptak i begge formater), er meningen

at dette også skal være et alternativt referanseanlegg for 2

kanal, men i en mer edruelig prisklasse i skjæringspunktet

mellom glimrende hi-fi og ekte high-end.

Selvfølgelig er dette siste en litt konstruert og langt fra

entydig definisjon, men vi forventer at et anlegg i denne

kategorien makter å gjengi akustiske instrumenter og stemmer

med naturlige klangfarger og med overbevisede holografisk

presentasjon med naturlig rom og tredimensjonal dybde i

lydbildet. Og dette selvfølgelig med bare 2 kanaler.

Kompromisset i forhold til vårt langt dyrere stereo referanseanlegg,

er først og fremst noe mindre evne til å spille

ekstremt høyt og rent. Til gjengjeld er prisen, inkludert 3

ekstra kanaler og et nærmest kompromissløst bilde i 2.35:1

Cinemascope, fremdeles lavere enn high-end referanseanlegget

uten bilde. Og vi garanterer at totalopplevelsen i

hvert fall ikke er mindre, bare litt annerledes, i forhold til det

dedikerte stereoanlegget.

Cinemascopelerretet fra Screen Research er den største forbedringen

redaktøren noensinnne har opplevd ved oppgradering av hjemme-

underholdning! Som vi ser er det nesten helt gjennomsiktig – også

lydmessig – men ved frontprojeksjon fungerer det perfekt, absolutt

uten bildemessige kompromisser.

PRIVATKINO

Vi i Fidelity foretrekker å kalle vår versjon av hjemmekino

”privatkino” da det vanlige uttrykket gir negative assosiasjoner

til ”æksjen” filmer med skrullete høy surroundlyd av

tvilsom kvalitet. Selv om både ”hjemmekino” og ”bilstereo”

er greie definsjoner, peker de begge mot målsettinger som

er oss hi-fi entusiaster ganske fremmede.

Men selv om vi kaller vårt oppsett med våre musikk- og

filmprioriteringer for privatkino, er vi uansett veldig fornøyd

med at hjemmekinobransjen, tross en rekke feilskjær, har

muliggjort både en lyd- og billedside som med små justeringer

kan utnyttes av oss high-endere til en fordelaktig pris.

Men den største forbedringen jeg har opplevd i løpet av

et halvt århundre som hi-fi og filmentusiast, er simpelthen et

nytt Cinemascope lerret som gir meg et like stort bilde som

jeg tidligere er vant til som lydbilde; en vegg til vegg presentasjon

av lyd og bilde som fyller sansene med det mest

fantastiske tilbud av ”gesamtkunst” som verden noensinne

har opplevd via opera, ballett, rockekonserter, kirkemusikk

og musikkvideoer i alle sjangere. Pluss selvfølgelig alle typer

filmer, med eller uten musikk, hvorav mange klassikere med

bedre lyd og billedkvalitetet enn den noensinne har vært på

kino! Og alt dette gjerne til en lavere pris enn hva plate-

bransjen normalt forlanger for sine produkter.

Den heldige hi-fi entusiast kan enkelt dra nytt av alt dette

nye da vedkommenede allerede har den viktigste ingrediensen

til et fantastisk kombianlegg; et godt stereoanlegg! Dere

som allerede har et bra stereoanelegg og er uinteressert i

oppgraderinger, kan bare gå til slutten av denne artikkelen

for å få tips om den beste multimaskinen for både CD, SACD

og Blu-Ray på markedet. Mens dere som vil begynne forfra,

eller kan tenke dere å utvide til multikanal, trolig vil kunne

KINOLOFTET: HIGH-END LYD OG BILDE:

Marantz Blu-ray multispiller

UD 9004 kr. 49.990

Parasound Halo P 7 balansert

stereo/ubalansert 7 kanaler kr. 19.990

Parasound Halo A 21 2x250 w att kr. 24.790

Parasound Halo A 51 5x250 watt kr. 47.590

Respons Baby Grand (stereo) kr. 44.000

Respons baby Grand (5 stk) kr.110.000

Subwoofer (dynaBel) ca. kr. 15.000

Projektor JVC D’ILA HD 950 kr. 60.000

Cinemascope

2.35:1 Screen Research

(buet 315 cm) kr. 35.000

Totalpris stereo ca.kr.220.000

Totalpris multikanal 5.1 ca. kr.300.000


snappe opp et tips eller tre ved å

lese hva Fidelity har gjort på kinoloftet

etter mange års prøving og

feiling. Vår privatkino er basert utelukkende

på egne praktiske erfaring

etter testing av mye av det beste og

mest relevante utstyret på markedet.

TRøKK ELLER FINESSE?

Alle har vi hørt om det håndskrevne

notatet i manuskriptet til den

berømte taleren; svake argumenter,

hev stemmen! Det er også typisk at

elendige rockeband og tilsvarende dårlig

hjemmekino kompenserer manglende

kvalitet med helsefarlig høyt lydnivå.

Middelmådig hjemmekino prioriterer

gjerne et betydelig antall store, men

spinkle kasser med mange lette elementer

på bekostning av mer sofistikert elektronikk

og signalkilde.

De fleste av oss i Fidelity prioriterer gode stativhøyttalere

fremfor tilsvarende dyre gulvstående på nesten alle typer

musikk. Mange vil hevde at ”filmlyd” krever mer bass og enda

mer trøkk for å fungere. Dette er vi kraftig uenige i; i hvert fall

den type episke filmen, musikkfilmer og selvfølgelig konsertoptak

og opera er langt mer avhengig av god lyd fremfor

ekstrem høy lyd. Og det typiske med hjemmekinoutstyr er

nettopp planlagt bruk av egen dypbasskanal som med en såkalt

aktiv ”sub” kan lette stativhøyttaleren for mye av begrensningene

helt der nede. Og det på

en både praktisk og rimelig måte.

Med stativhøyttalere er det

også praktisk mulig- med eller

uten ekstra sub- å bygge ut

systemet til 5 eller flere kanaler

uten å sprenge banken.

RESPONS STATIVHøYTTALERE

Vi valgte på øverste hylle når det

gjelder stativhøyttalere, nemlig

de meget solide Respons Baby

Grand fra Sverige som er den

eneste høyttaleren vi vet om

som det er praktisk umulig å

avsløre som ”stativhøyttaler”

med ørene.

Om det er noe å kritisere den minste Respons-høyttaleren

for, må det etter min mening være at her kan være nesten

litt for mye nivå i bassen. Det må vel sies å være et luksusprobem.

Det meste kabler og mye elektronikk låter ofte noe

spinkelt! Men samtidig er den dynamiske kontrasten helt der

nede en smule unyansert og flat på Baby’ene forhold til 3

veis systemer fra Respons og andre gulvstående høyttalere i

høyere prisklasse. Men særlig alvorlig er ikke dette, og neppe

noe egentlig ”problem”.

Forøvrig vil jeg vise til en solid ”second opinion” av

denne høyttaleren av vår stativspesialist som pussig nok

fikk høre den for første gang like før jul. Og det ble tydeligvis

rene julekvelden for Tore Dag Nilsen som nå nekter å

levere dem tilbake…

Vi har også prøvet både de norske dynaBel og de danske

Dynaudio Confidence C1 på kinoloftet med utmerket

resultat. Men den norske bassrefleks versjonen hadde en lei

tendens til å ”bunne” ved ekstra kraftige lydnivåer. C1 var

riktignok litt ”luftigere” i øvre mellomtone, men samtidig

manglet dansken litt av det uvanlig solide bunndraget til

Respons. Men alle tre er glimrende stativhøyttalere som

tilbyr ekte high-end lydkvalitet i mesteparten av frekvensområdet

mot et bitte lite kompromiss helt i bunnen, nettopp der

rommet uansett gir deg 90% av problemene.

Respons Baby Grand låter virkelig stort

på selv krevende musikkvideoer.

«Den episke filmen,

musikkfilmer og

selvfølgelig konsertoptak

og opera er langt mer

avhengig av god lyd

fremfor ekstrem høy lyd»

EFFEKTFORSTERKER

Min favorittforsterker i de midlere prisklasser har vært på

markedet nesten uforandret i minst tyve år; Electrocompaniets

mononoblokker AW 180. Jo da, NEMO er enda bedre, men er

vel bare 2 brokoblede AW 180 til dobbelt pris. At desembernummeret

av amerikanske Absolute Sound gir disse gamle,

norske konstruksjonene forsiden og absolutt topptest, gleder

en skribent som for lengst ha lagt hodet på blokken og registrert

hvor mange som ivrig har slipt sverdene.

At AW 180 med sin grunn-

leggende varme klangbalanse,

men med imponerende utklinging,

låter mer musikk enn hi-fi,

skremmer meg ikke for å drømme

om disse også i hjemmekinoen.

Men prisen blir en smule voldsom,

og kabling og styr ganske

omfattende, om man ønsker seg

minst 5 kanaler.

Til min forundring låter de

amerikanske Halo-produktene til

”best buy” spesialisten Parasound

slett ikke ulikt AW 180 med sine

John Curl konstruksjoner. Og det

til under halve prisen pr. kanal,

levert enten i stereo eller i en

ekstra prisgunstig 5x250 watter , begge med rålekker design

og valgbare XLR eller RCA-innganger. Pluss alt du trenger av

datakoblinger, elektronisk påslag og mer.

En litt trang bakside med kontaktene alt for tett, og XLR

kontakter uten låsemekanisme, trekker litt ned. Men 10 års

garanti og null fuss etter at det hele er oppkoblet på forsvarlig

vis, gjør dette uansett til et veldig bra kjøp.

STEREO/MULTIKANAL FORFORSTERKER

Men om det finnes flere fornuftge alternativer til Parasound

JC forsterkere, er den siste analoge Halo forforsterkeren fra

det San Francisco-baserte firmaet en lenge etterlengtet link

mellom det beste av stereoverdenen og hjemmekinobransjen.

For snaue 20 kilokroner får man en balansert/single ended

forforsterker med tilstrekkelig med innganger for de aller

fleste, dog kun med 1 balansert inngang beregnet på en dedikert

stereo CD-spiller. Lydkvaliteten og betjeningskomforten

via fjernkontroll er såpass bra i stereo, at jeg ikke har noe

problem med å anbefale Parasound Halo P7 som en vanlig

tokanal forforsterker med en flott utsende og utmerket byggkvalitet

som rimer greit med prisen.

I tillegg får eieren også en ganske praktisk, men politisk

ukorrekt bass og diskant-justering på kjøpet. Justeringområdet

er beskjedent, men godt hørbart og utmerket som en krykke-

95


3 3 3

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

96

«Så kommer jeg

endelig til rosinen i pølsen;

P7 har 2x7 analoge

innganger for multikanal»

løsning om man ønsker en smule fyldigere bass eller en tanke

krispere – eller mindre hissig topp. Det er lett å trykke feil på

fjernkontrollen slik at man i vanvare spiller med denne kretsen

inne, men er man engstelig for dette, er det bare å stille disse

kontrollene i fast nullstilling. Forøvrig er forforsterkeren lydmessig

såpass god at man med en smule efaring umiddelbart

vil registrere et par db klangmessig ubalanse, på godt og vondt.

Men så kommer det første solide pluss fremfor nesten

samtlige konkurrenter: Her er også en egen deling i flere

stepp til en dedikert subwoofer med full kontroll av både

lav- og høypass frekvensen uten å bruke laaaaange signalkabler

for å gå om subwoofrens ofte tvilsomme delingsfilter!

Og kvaliteten av denne

løsningen er etter min

ører såpass høy at det

utvetydig hjelper stativhøyttalerne

med den

nederste del av bassområdet

ved å redusere

stress og forvregning

ved høy lydstyrke.

Vanligvis har jeg ikke

våget dette, men latt

lyden til stativhøyttalerene

gå utenom delefilteret,

og justert subbassen

slik at den fyller opp

helt nederst. Denne

løsningen med et godt

high-pass filter kan bety

så mye selv i et vanlig

stereooppsett, at P7 kan

være et oppgraderingspotensiale selv for dere med en grei

integrert forsterker fra før.

I tillegg til å kunne kontrollere en ekstra sub, noe som kan

bety en dramatisk lydforbedring, vil jeg tro at P7 lydmessig

også er mer oppløst, dynamisk og fri for hørbare forvrengninger

i forhold til de fleste innebygde linjetrinn.

7 KANALER

Så kommer jeg endelig til rosinen i pølsen; P7 har 2x7 analoge

innganger for multikanal. Riktig nok er det kun snakk om

ubalanserte innganger, men dette er et fornuftig kompromiss

da de fleste SACD, DVD og BluRay multispillere nærmest

utelukkende leverer det analoge linjesignalet single ended.

Forforsterkeren konverterer imidlertid disse signalene til

”balanserte” utganger, slik at man kan bruke XLR kontakter

til effektforsterkerne, om man vil.

Jeg har allerede skrytt av fremragende lydkvalitet, noe

som også gjelder i multikanal. I tillegg er det usedvanlig

enkelt å balansere også multikanalopptak både sideveis

og mellom front- og bakkanaler. Og selvfølgelig er her et

eget elektronisk delefilter for sub’en. Glitrende bra, og med

mange smarte detaljer som overgår min favoritt multi kanal

forsterker fra ARC (M-1) som imidlertid spiller enda større

og flottere. Men langtfra

med forbedringer som

er i nærheten av den 4-5

ganger høyere prisen på

amerikaneren.

Selv om du skulle

foretrekke Electrocompaniets

AW 180 eller

andre effektforsterkere i

ditt multikanal drømmeoppsett,

vil jeg mer enn

antyde at Parasound P7

både betjeningsmessig,

lydmessig og prismessig

er en formidabel

konkurrent til EC’s

egen multikanal pre.

Men så vet jeg heller

ikke om noen annen

analog multikanal

forforsterker som kommer i nærheten av Parasound Halo P7

i forhold til pris og bejeningskomfort, ja, selv som balansert

2 kanals forforsterker har jeg problemer med å trekke frem

seriøse konkurrenter.

Jeg har derfor absolutt null betenkeligheter med å anbefale

P7 om du ønsker å bygge et godt stereoanlegg med stativhøyttalere,

og vil ha muligheten for fremtidig oppgradering

med ekstra sub, eventuelt senere med opptil seks ekstra

kanaler. Dette produktet basert på ”gammeldags” analog

teknologi er virkelig fremtidsrettet nesten uansett hvordan

lydsignalene vil bli servert deg i fremtiden…


3 3 3

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

98

Fidelity får kjeft for å være kritiske til Blu-ray videospillere.

Men selv om bildet nesten bestandig er sensjonelt bra, så har lyden

knapt holdt følge i alle formater. Med Marantz UD 9004 har vår drøm om en

eneste spiller med det aller beste av digital lyd og bilde endelig gått i oppfyllelse!

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Ingen blues for Blu-ray!

Det var ikke så lite av en revolusjon da Sony lanserte

den blå laseren i sitt Blu-Ray videosystem

for et par år siden. Selv de sylskarpe fortekstene

indikerte en kvalitetesforbedring som var

betydelig. Også lydsiden var til dels betydelig

forbedret, i hvert fall teoretisk. Men da det knapt fantes ekte

high-end Blu-Ray spillere på markedet, var den resulterende

lyden knapt så bra som vi tidligere hadde opplevd på eksklusive

high-end DVD-spillere. Sistnevnte oppviste til gjengjeld

dårligere videobilde på vårt mer enn 3 meter brede lerret,

selv om det må sies at stadig bedre prosessorer maktet å gi

forbløffende gode bilder med vanlig DVD-stoff.

Men for å sukre pillen; vanlige DVD-filmer ble etterhvert å

få kjøpt til en sang og en dans, mens Blu-ray utgaven gjerne

kostet 3-4 ganger så mye. Men i virkelighetens verden var det

altså umulig for oss high-endere å oppleve topp lydkvalitet

OG tilsvarende superskarpt Blu-ray bilde på en musikkvideo

eller konsertopptak, uansett hva vi var villig til å betale.

2 SPILLERE?

Løsningen for de fleste av oss, ble selvfølgelig å kjøpe, eventuelt

beholde en high-end CD-spiller med eller uten SACD i

stereo og/eller multikanal, for så å supplere med førsteklasses

BluRay spiller fra de kjente aktørene til videoplatene. De

beste og dyreste av disse BD-spillerene, vi snakker om pris

opptil 20 K, har en lydside som er langt bedre enn akseptabel;

på spillefilmer låter det ganske så fantastisk og med

hørbart mer detaljering og dynamisk friskhet enn tidligere

Dolby Digital og DTS. Og det var relativt sett enda mer imponerende

lyd i de rimeligere spillerene rundt 4-5 tusen kroner.

Massemarkedet hadde fått sitt.

Men her var med CD enda ikke den storhet, tyngde og

slam i dypbassen som vi high-endere kunne oppleve på

dedikerte CD-spillere og high-end multispillere…

Så kom de mange glimrende dedikerte BD-lydopptak fra

norske 2L. Og vi hørte en renhet, oppløsning og detaljering

som var helt fantastisk. Men samtidig hatet vi den mangel


på kropp og A-lyd som gjør musikken til en stor opplevelse,

ikke en teknisk demonstrasjon av glitrende bra hi-fi. Vi fikk

fremdeles ikke tak i storheten, trøkket og den presise separasjonen

av direktlyd og den originale romklangen. Og slett

ikke den ekstreme finkornetheten som gjør at den solfylte,

bisvermende overtonestrukturen ikke forvandles til militante

masseangrep på øregangene. Og vi fikk slett ikke tak i det

vi ønsket oss mest av alt; den fantastiske kombinasjonen av

mykhet og krispet i et storslagent, men troverdig holografisk

lydbilde på et grunnfjell av granitt.

Jo, da, Denon A-1 i nr.41 tok syvmilssteg mot ekte high end

både når det gjelder lyd og bilde, og siste ord er ikke sagt.

Av ulike grunner fikk vi ikke jobbet tilstekkelig med den på

kinoloftet i multikanal, mens stereo analogutgangene koblet

opp mot referanseanlegget, knapt var helt på høyde med de

bedre SACD-spillere vi har hatt i hus. Dette selv om det må

innrømmes at de fleste av disse koster mer enn Denon.

Flere testere ser også ut til å mene at digitalutgangen på

Denon er klart bedre enn analogutgangene. Men det var i

våre ører uansett et stykke igjen når det gjelder CD og SACD

analogt ut i forhold til f.eks. den bare moderat dyrere multikanalmaskinen

til Electrocompaniet. Men denne har altså

ikke BluRay bilde...

MARANTZ HIGH-END

Syretesten for en high-end multimaskin er etter min mening

avspilling av standard CD, eventuelt også SACD, i bare 2

kanaler. Og det tok bare sekunder etter å ha satt på den første

16 bits plata i referanseanlegget, for å oppfatte at lydbildet nå

var større, fastere, krispere og med atskillig mer tyngde nedover

enn det vi hittil har hørt fra multispillere, med eller uten

Blu-Ray. Faktisk måtte vi tenke tilbake til den halv million

kroners komboen til Esoteric for å kunne erindre en spiller

med et så fantastisk grep om det musikalske grunnfjellet!

Vi registrerte at PR-avdelingen prøvde å innbille oss at

UD9004 var tuftet på Marantz SACD spiller som uten DVD/

Blu-ray bilde pluss Blu-Ray lyd koster nesten like mye som

denne multimaskinen. Vi hadde i hvertfall ingen tanker på

at CD-biten skulle oppleves ikke bare like bra, men etter min

oppfatning om mulig enda bedre i dypbass og grunntoneområdet.

Selv om maskinen var testet både i Lyd&Bilde og

i Hjemmekino, opplevde vi til og med at lyden ble stadig

bedre ved ytterligere avspilling.

Men om CD låt flott, med bare små nyanseforsjeller i

toppen hvor noen av de aller beste –og mye dyrere- CD/

SACD spillere er enda litt luftigere og mer detaljerte, så ble

avspillingen av ulike SACD-innspllinger enda markant bedre

lydmessig. Etterhvert begynner jeg å undres på om ikke

SACD-formatet med muligheter for multikanal er den viktigste

hindringen for å droppe all bevegelig digitalsavspilling?

PURE DIRECT

Men også det nye såkalte ”Pure Direct” Blu-ray lydformatet

var overraskende bra; ikke uventet enda en smule renere og

samtidig mer naturlig avslappet, men også betjeningmessig

oppmuntrende ukomplisert og rimelig kjapt i bruk med sine

enkle koder for ulike lag innsillingsformater. Men det aller

viktigste var at CD-plater, og til og med SACD-platene, brukte

mindre tid på å finne frem til korrekte formater før godlyden

flommet ut av høyttalerne og kjælte med øregangene.

Her var i alle formater en slags gylden ”halo” som lik et

typisk ”beautyfilter” laget en myk softing av transientene,

men vi opplevde det langtfra som noe problem, men heller

som et forsøk på å ta bort den siste rest av mekanisk råhet fra

de fleste opptak.

Også på alle andre områder opplevde vi denne råtunge

spilleren som uvanlig raffinert og elegant med silkeglatt

betjeningsomfort. Det er som å erindre min ungdoms damplokomotiv

komme bulderende inn på stasjonen i forhold til

Flytoget som nesten lydløst sklir inn på perrongen.

Uansett, førsteinntrykket i referanseanlegget var helt uventet

positiv. Ikke bare spilte det stort, flott og med solid tyngde

og glimrende kropp; tross en anelse mangel på den helt

sublime topp som man kun forventer på dedikerte spillere til

minst dobbel pris, så var musikkopplevelsen om mulig enda

bedre enn hva lyden i seg selv kunne tilsi. Marantz UD 9004

låt simpelthen livsbejaende musikalsk langt utover det denne

Blu-Ray grinebiteren hadde forventet. Selv uten multikanal

og filmavspilling, hadde UD 9004 etter min mening vært et

utmerket kjøp for oss high-endere.

På KINOLOFTET

Og oppturen fortsatte bokstavelig talt da vi slepte med oss

denne tunge avspilleren 2 etasjer opp på loftet hvor den ble

koblet inn på multikanalanlegget istedenfor Pioneer LX70.

Jeg hadde ikke tanke for å gå inn i den komplekse menyen

som likevel er lettfattelig å følge når man samtidig får opp

et bilde via projektoren, men la inn et Blu-Ray opptak av

Bruce Springsteen som jeg tidligere hadde opplevd som

totalt uengasjerende tross 5 kanaler pluss sub.

Jeg vil ikke påstå at bildet plutselig var mye bedre, jeg

registrerte knapt nok noen forskjell med min noe aldrende

JVC D’ILA projektor, men lyden var langt mer engasjerende

med krispere rasp på horna og langt bedre stemmekvalitet

enn tidligere. Det viktigste var likevel at den dynamiske

99


3 3 3

100

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

La Scala

på Frogner

Det er jo påfallende hvordan man husker

enkeltbegivenheter hvor sansene står i

sentrum – vi har vel alle blitt overveldet

av syns og hørselsinntrykk som siden

sitter som spikret. Og slike har det jo

blitt mange av nettopp hos Fidelity i

huset til Johan Halvorsen på Frogner.

AV: SAM ROSS

M en

denne gangen var det altså på loftet – i

redaktørens referanse hjemmekino – eller

skal vi heller si – La Scala, Sidney Opera

House og Metropolitan? Tid og rom reiser merket

Opus Arte – Blu-ray!

Vårt kommunikasjonsmiddel var av merke Marantz

– i form av den fantastiske universalspilleren UD9004

formidlet via Parasound og Response samt prosjektoren

fra JVC. Ikke Matrix eller Avatar, ikke Indiana

Jones eller Terminator, men derimot Svanesjøen, Nøtteknekkeren,

Giselle, Aida, Ringen og En midsommernattsdrøm.

Opptak direkte fra scenen med bortimot

fiksert kamera – og så livaktig og detaljert at gåse-

huden nærmest ble permanent! Vi var der – på de

beste plassene, i de beste operahus i verden!

Hjemmekino kan være fascinerende, og siden det er

mer variert, mindre krevende, og mer sosialt enn musikklytting

er det lettere å dele disse opplevelsene med

flere. Kino er jo rangert som en sosial begivenhet for

de fleste. Med Blue-ray er et nytt nivå oppnådd – og

for et potensiale! Jeg har hatt stor glede av Benoit

Jacquots filmatiserte Tosca på DVD – en fabelaktig

film. Men DVD på et godt sammensatt budsjettanlegg

til 30 kilokroner og 42 tommers LG når ikke opp

overhode. Når du hører overturen fra orkestergraven

under gulvet på Kinoloftet – når folk beveger seg

rundt på den enorme scenen foran deg og lyd og bilde

smelter totalt sammen til den perfekte illusjpnen av

å være DER – da er du ikke i tvil om hvor framtiden

befinner seg. CD er kanskje død – leve CD! Blu –ray og

alle formater i mellom byr på skjellsettende begivenheter.

Med en spiller som Marantz DU 9004 har du

sikret deg selv tilgang på alle formater for resten av

din egen fremtid!

Livaktig ballett på kinoloftet.

kontrasten ar entydig bedre, inkludert en langt mer drivende

rytmisk snert i kompet.

Også applausen var forbløffende naturlig og levende, men jeg

undret meg litt over at teknikerene ikke benyttet bakkanalene

til denne, da romklangen og dybdeperspektivet ellers var utmerket,

om enn litt forsiktig. Det tok altså litt tid før det demret

for meg at jeg hadde avspilt konsertvideoen i stereo. Og uten

sub! Tidligere testere hadde tydeligvis skrudd av de analoge

utgangene på DVD og Blu-Ray, dette selv om det skulle vise seg

at SACD uansett fremdeles fungerte også i surround.

SIGNALKILDENS BETYDNING

Igjen indikerer dette at signalkilden er undervurdert når

det gjelder opplevelsen av ”storhet”, inkludert solid bass,

pluss tredimensjonal dybde i lydbildet. Med kraften fra

Marantz UD 9004, var konsertlyden på kinoloftet med Bruce

Springsteen og stativhøyttalerne Respons Grande totalt

sett bedre i 2 kanaler og uten sub enn hva jeg tidligere har

opplevd i 5.1 lyd med en meget anerkjent Blu-Ray spiller av

annet merke!

Samtidig fikk jeg for første gang det fulle utbytte av de

mange glimrende opptak som norske 2L har gjort i full surround.

Og vi mener surround, dette utskjelte begrepet som

jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Jeg forlanger simpelthen

å få artistene foran meg, gjerne med en senterkanal som gjør

”sweet spot’en” i sitteposisjon mindre kritisk, men absolutt

«Enten jeg avspiller 2 kanal eller

multikanal så blir det sjokkerende

naturlig lyd fra orkesteret på

de mange opera- og balletvideoer

som tilbys for en billig penge»

uten annet enn romklangen i bak/sidekanalene. Dette gjør

forøvrig kravene til de ekstra bakkanalene noe enklere, og

dermed rimeligere. På samme måte som mangelen av egen

senterkanal gjør livet mye lettere også økonomisk, selv om

man da bør sitte mer sentrert foran lydbildet.

Men selv om 2L er råflinke til å utnytte store konsertsaler til

å skape et fenomenalt rom og klangmessg storhet på selv ganske

enkle opptak, har de valgt å utnytte samtlige kanaler maksimalt

i flere konsertopptak med kammer- og symfoniorkester.

Lytteren får da et lydbilde slik som bare dirigenten vanligvis

opplever musikken. En helt unaturlig opplevelse, selvfølgelig.

EVENTYRLIG BRA!

Hittil er det vel bare vår egen Tore Dag Nilsen ved prøve-

lytting på 2 L’s eget multikanalanlegg, som har vist noen

særlig begeistring for denne kunstige presentasjonsformen.

Hvis man da ikke respekterer visse amerikanske musikk-

spesialister som en rekke ganger har nominert 2L

innspillinger til å være blant verdens beste!

Og med 5 like Respons Grande pluss stor sub via Parasound

Halo elektronikk og Marantz UD 9004 som signalkilde,

låt nå skryteplata både fra 2L og Denon (med bare 2L

innspillinger på Pure Direct)) eventyrlig spennende med norske

artister og komponister som får uvanlig stor utbredelse og

anerkjennelse!

Jeg tviler likevel fremdeles på at dette med surround vil slå

an i særlig grad; husmorforeninger i alle land har forlengst

slått seg sammen mot løse ledninger og mange, store høyttalere

i finstua. Så hvor mange loft, garasjer og kjellerstuer

finnes det der ute til et egnet underholdningsrom?

Men det låt nå uansett imponerenede bra også med akustisk

musikk i mange kanaler på kinoloftet, helt uten denne

litt ”harry” teknolyden jeg tidligere har reagert på. Og på mer

vanlige opptak fra opera og ballet, var det hårreisende virke-


lighetsnært. Man kunne ”høre” virkelige personer sitte

i orkestergrava under filmlerretet og traktere sine instrumenter.

Du tror det ikke før du hører det…

Jeg har derfor ikke noe problemer med de som mener at

surroundlyd i store rom mer enn kompenserer for ytterligere

bass og raffinement i et enda bedre stereoanlegg til samme

pris. Jeg vil påstå at det aktuelle lytterommet er en viktig del

av denne evalueringsprosessen. Et dårlig akustisk rom har

mest å tjene på multikanal til musikken. Med et bra rom må

man etter min mening gjøre visse smarte grep for å få full

valuta for pengene med mange kanaler. Betydelig interesse

for film, er en av insitamentene. Glimrende Blu-Ray spillere

helt oppe i super high-end klassen, slik som denne Marantz

UD 9004, er en annet.

På den andre siden gir denne uansett så glimrende lyd, at

mange vil være kjempefornøyd med bare 2 gode kanaler til

musikken! Ingen surround jeg har opplevd har gitt meg en

like magisk følelse av tredimensjonalitet som et godt opptak

i bare 2 kanaler. Men da bare i ”sweet spot” midt mellom

høyttalerne, selvfølgelig….

NLE 22 RIAA Amplifier

Her er RIAA-en, som opfylder

alle behov og koster mindre

end mange gode pick-uper!

Alt indstilles nemt og præcist

direkte på bagsiden. Forsiden

er designet tidløst og enkelt.

Her mangler intet. Heller ikke

referencelyd «fri af lysnettet».

NLE 15 Audio Power Supply

Her er strømforsyningen, som

er 100% «fri af lysnettet». NLE

15 overfører energi fra lysnettet

uden at have direkte elektrisk

forbindelse. NLE 15 skal ikke

vedligeholdes. Kombinationen

NLE 22 og NLE 15 leverer ren

referencelyd «fri af lysnettet».

NLE 22 RIAA Amplifier er komplet - helt komplet!

Passer til alle pick-uper. Pick-up modstand: 10 Ohm -

47 kOhm. Forstærkning: 40 - 80 dB. (100µV - 10mV).

Pick-up kanalbalance. Dual mono i hele elektronikken.

Helt ny kraftfuld ubalanceret og balanceret udgang.

NLE 15 strømforsyning «fri af lysnettet» medfølger.

NLE 22 har nem indstilling af alt på bagsiden og lyd

«fri af lysnettet». Vi mener, at NLE 22 er den bedste

RIAA forstærker der kan købes og prisen er rimelig.

Du kan læse mere på internettet.

Salg til Norge og Island

www.proconsumer.dk

Salg til Sverige og Danmark

NLE Tlf.: +45 45 88 44 12

KONKLUSjON

Helt uventet opplever jeg denne Marantz UD 9004 multispilleren

med Blu-ray som en nesten avgjørende vktig årsak

til at snurrbar digitalsavspilling enda ikke er moden for

skraphaugen. Det nærmeste denne CD, SACD, Pure Direct

Blu-Ray i 2 kanaler og 5,1 kanaler og DVD/Blu-Ray videoavspilleren

kommer bisettelse, må være orkestergraven!

For enten jeg avspiller 2 kanal eller multikanal så blir

det sjokkerende naturlig lyd fra orkesteret på noen av

de mange opera- og balletvideoer som tilbys for en billig

penge. Også bildekvaliteten er selvfølgelig bra, men der er

vi forlengst bortskjemt med Blu-ray bilde også fra rimeligere

maskiner som er sjokkbra. Så vi lurer på om vi trenger

enda nyere projektor for å oppleve forskjeller. Vår er mer

enn et år gammel!

Men det er altså lydsiden som er mest interessant for

Fidelity, og da gjerne i bare to kanaler. Og dette er altså

det beste vi har hørt fra en multimaskin, inkludert fjellstø

bass og naturlig varm lyd med tilstrekkelig detaljering til

å konkurrere med minst like dyre CD/SACD-spillere som

hverken har bilde, Blu-Ray lyd eller multikanal.

Mens Kinoloftet hittil har vært et stebarn på grunn av

halvbra signalkilde i forhold til stereoanlegget i finstua,

opplever vi en ny musikalsk vår her oppe. Og det også i

kun 2 kanal som uansett er langt rimeligere enn hva vi

er bortskjemt med. Kinoloftet blir dermed også vårt nye

referansanlegg for utstyr i grenselandet til ekte high-end.

Men først må vi selge unna litt duppeditter for å få råd til

den kanskje viktigste biten på kinoloftet; multispilleren UD

9004 fra Marantz.

Pris: kr.49.990,-

Importør: Neby Hi-Fi Concept A/S

Du har musikken

Vi har teknikken

N.L. Elektronik mener,

at hvis man skal drikke

vin af helt rene glas,

så skal man også nyde

musik på hi-fi anlæg,

som lyder helt rent.

Vi synes, at musikerne

alene skal bestemme

musikken og at teknik

ikke er kunst. Teknik er

naturvidenskab, som vi

udnytter til at lave hi-fi.

Jo før du køber NLE 22 RIAA Amplifier

- jo længere tid får du glæde af den!

NLE 22 RIAA Amplifier: DKK 14.800,-

Prisen er en tilbudspris gældende i år 2010.


3 3 3

kinoloftet: Cinemascope, high-end multispiller og 2-7 kanal stativhøyttalere:

102

JVC D’ILA:

3Dimensjonal

Like lite som man trenger surround lyd for å oppleve holografi, like

lite må man ha spesialfilmer og 3D briller for å oppleve tredimensjonal

dybde i bildet. Men projektoren må være som JVC D’ILA, fantastisk god.

AV: KNUT VADSETH

Det holder med super oppløsning,

gnistrende dynamikk

med rene farger og kullsort

svartnivå for å skape illusjon

av tredimensjonalitet i

hjemmekinoen. Pluss en størrelse som

nekter hjernen referanse til virkeligheten,

gjerne ved utnyttelse av 2.35-1

Cinemascope formatet som utnytter

hele kortvggen og fyller hele synsfeltet

med et kvalitetsbilde med Blu-Ray du

knapt tidligere har sett maken til, selv

ikke på de beste kinoer.

Og velger du opera eller ballett

videoer tatt opp i de store berømte

lokaler som La Scala, Metropolitan eller

Carniege Hall, er bildene så skarpe

og dybdeeffekten så påtagelig, at du

opplever orkestergraven og salen som

”her” og i samme rom som deg, mens du

opplever scenen som ”der borte” akkurat

på samme måte som du fornemmer det

i virkeligheten; midt mellom tusen lykkelige

tilskuere for å oppleve essensen

av flere hundre års musikk-kultur med

verdens beste sangere og artister.

MUSIKKVIDEOER

Når jeg skriver dette har jeg nettopp

opplevd 2 musikkvideoer, den ene en

pop/jazzkonsert med trompetisten

Chris Botti og ”venner” med bl.a.

artister som Sting, Bacharach, Paula

Cole,Gladys Knigt og Jill Scott. Jeg

trodde lenge lyden bare var i stereo da

fjernkontrollen fortalte meg at her ikke

fantes andre musikklag, men reflekterte

over hvor lite jeg savnet ”surround”.

Med den helt fabelaktige lydkvaliteten

i høyoppløst PCM sammen med et

3 meters widescreen bilde, sylskarpt

og med glitrende farger og fabelaktig

dynamisk kontrast, opplevde jeg både

lyd og bilde med enorm dybdevirkning

og tredimensjonalitet. (Det er forørvig

forlengst bevist at et bilde til lyden gjør

at du opplever lydkvaliteten som enda

mye bedre enn uten dette bildet.)

Så oppdaget jeg på coveret at man

også kunne få full surround, men kun

om man programmerte dette før start

av hovedmenyen.(???) Det ble selvfølgelig

enda mer romfølelse også lydmes-

sig, men den viktigste tilleggsopplevelsen

var heller det at man opplevde

publikum i salen ikke bare foran seg,

men rundt seg på alle kanter. Imponerende

nok og med en økt opplevelse

av tilstedeværelse, men musikalsk ikke

avgjørende viktig, etter min mening.

ILLUSjONER

Den andre BluRay videoen var Strauss

sin Rosenkavaleren med Semper-

operaen. Også i dette tilfelle var kombinasjonen

stereo og stort bilde mer enn

tilstrekkelig til å gi en tredimensjonal

opplevelse av tilstedeværelse så realistisk

at det rett og slett ikke var mulig

– selv i absolutt i edru tilstand – å

avsløre noe med lyd og bilde som ikke

var 100% virkelighetstro. Det er faktisk

litt skummelt når sansene forteller deg

andre ting enn hjernen...

I åpningen av 3dje akt i en fabelaktig

kulisse fra en kjellerrestaurant, ble

sansene lurt trill rundt. Man kunne

sverget på at man satt foran på galleri

på operaen Dresden, ikke på loftet i


Pris: ca. kr.60.000

Importør: jVC Norge A/S

Halvdan Svartes gate.

Selvfølgelig skyldes mye av illusjonen

av tilstedeværelse også den fremragende

lydkvaliteten som ditt eksisterende

stereoanegg kan være utganspunket

for. Men selv en gammel hi-fi freak som

undertegnede, må innrømme at bildet

har hatt en betydelig raskere utvikling

de siste 10-20 årene enn hva vi har

opplevd på lydsiden.

Dette skyldes naturligvis også at det

bilde man kunne få for tyve år siden,

var et uskarpt VHS-bilde med kraftig

magentastikk (rødblått) bygget opp av

såkalte piksler som skapte et inntrykk av

at bildet ble vist gjennom et grov fluenetting.

Det hjalp og myse litt, for å skape en

illusjon av virkeligheten. Men heldige var

de som brukte briller. Droppet man brillene,

ble det hele nesten troverdig! I hvert

fall om man begrenset seg til et lite bilde

betraktet på stor avstand…

FRA 3-RøRS TIL D’ILA

Det er faktisk ikke så lenge siden et

28 tommers kvadratisk bilde var det

største videobilde man kunne oppleve

hjemme hos seg selv. Og ser man på

dokumentaropptak fra de gangen på

dagens flatskjermer, skjønner man

hvorfor. Programmaterialet fra dengangen

tåler knapt nok større bilde, og selv

dette drøye halvmeterstore bilde bør

betraktes på en viss avstand.

Men selvsagt var det noen gærninger

(les pioneerer) som allerede i sort/hvitt

TV’ens tidsalder, hadde klart å lage en

videoprojektor. Denne var basert på

en Balloptikon, en fremviser vi faktisk

brukte på folkeskolen for et halvt århundre

siden hvor man kunne forstørre

en bokside via en kjempelinse som

projiserte et helt brukbart storbilde på

et lerret eller hvit vegg. Ved å erstatte

boksiden med et levende TV-bilde, var

videoprojektoren skapt.

Men så kom farvefjernsyn, og istedenfor

den ene sort/hvitt monitoren,

måtte man fordele farvespekteret på tre

s/h moniterer som ble sendt gjennom

rødt,grønt og blått filter (RGB) via tre

store linser. Og disse måtte justeres på

millimeteren presist slik at de traff helt

likt på lerretet. Utrolig primitivt, men

etterhvert med forbausende bra resultater,

selv om kompleksiteten i oppsetting

og vedlikehold- sammen med høy

pris-hindret utbredelse i hjemmene.

Men på samme måte som grammo-

fonen og rørforsterkeren, er det kvaliteter

ved 3 rørs projektoren som mange

fremdeles sverger til. Skikkelig kølsvart

sortnivå, er ett.

Og så kom enrørsprojektoren tilbake,

basert på en slags lysbildefremviser

med lysbildet erstattet med en elektronisk

farvebrikke. Det var superenkelt-

og kjempedårlig; blasst og med piksel/

korn store som dueegg. Men prisen var

tiendeparten av rørprojektoren. Og den

var særdeles enkel å sette opp.

Og på et par årtier er billedkvaliteten

blitt så glimrende at dagens beste projektorer,

som JVC D’ILA, kan gjengi en

videofilmet opera, ballet eller rockeshow

med en så god kvalitetet at det knapt er

mulig å avsløre at det du ser er pikseller

på et lerret, ikke en grandios scene bygget

ute i hagen med et 3-4 meters bredt

panoramavindu som utkikksted.

D’ILA

Fidelity er ikke i tilstrekkelig grad ”på

ballen” når det gjelder projektormarkedet

til å kåre ”den beste” med tilstrekkelig

tyngde. Men etter at vi innså at

vår 200tusen kroners Sony 3 rørs, tross

glimrende bilde,var blitt atypisk som

referanse, valgte vi etter nøye vurderinger

den første JVC projektor med

den nye D’ILA bildebrikken. Vi hadde

ikke tilstrekkelig egenerfaring, og

måtte stole på andre i utvelgelsen, men

brukte alle tilgjengelige forbindelser og

kilder for å finne ”den beste”. Ingen var

uenige i valget av JVC D’ILA, og er det

heller ikke nå!

Med sine millioner av vridbare speil

er denne matrisen like oppløst og detaljert

som LCD-brikken. Og samtidig like

kontrastrik og visuelt dynamisk. Og

med like bra sortnivå som de såkalte

DLP-projektorene. Betjeningsmessig er

den enkel som en lysbildefremviser, om

noen husker disse…

Prisen rundt kr.60.000 var ikke blant

de høyeste, men likevel 2-3 ganger så

høy som ”vanlige” projektorer av god

kvalitet. I forhold til alt annet vi har

sett, var dette likevel et kvantesprang

fremover med et kontrastomfang,

fargerenhet og svartnivå som er eventyrlig

bra; og som i praksis gir deg en

dybdeopplevelse i bildet du ikke ante

kunne eksistere på et flatt lerret, og helt

uten 3D briller.

Med et bra lerret, og gjerne med en

ekte Cinemascope film som fyller hele

synsranden, blir resultatet hjemme i

peisestua enda mer livaktig og dramatisk

enn hva jeg har opplevd det på

noen kino; vel og merke uten 3D briller.

Dette kunne ikke gjøres bedre!

Vel, det tok bare et års tid før JVC

hadde forbedret også denne maskinen

en anelse, og da vi skulle presentere vår

”kinoreferanse” i dette bladet, hanket

vi for sikkerhets skyld inn siste versjon

for å se om det var ytterligere mer å

hente. Det var det selvfølgelig, men ikke

noe som forrykket opplevelsen av vår

”gamle” JVC som en virkelig referanse

i projektormarkedet. På siste modell

HD 950 er her blitt mer automatikk og

enklere kontrollfunsjoner med innebygd

motor for zoom og skarphet, og

dynamikken gir et ytterligere ”sug” i

det tredimensjonale bildet. Men mye

av ”forbedringene” skyldes også bedre

kalibrering av farvebalansen fra fabrikk,

noe som også langt på vei kan oppgraderes

med tidligere modell med relevant

måleutstyr og/eller en god fagmann.

Det er enkelt å sammenlikne denne

farvebalansen med frekvensgangen i

et lydanlegg. Dermed er også sortnivå

dypbassen og høylyset diskanten. Men

også dynamikken er et felles oversett,

men kritisk område, da det er dynamikken

og kontrastene som skaper liv og

lyst både i musikken og i bildet. Og

dynamikken er altså fabelaktig bra på

siste JVC HD 950

KONKLUSjON

JVC D’ILA HD 950 er, etter det vi kan

skjønne, fremdeles referansen på markedet.

Dynamikken er enestående, helt

på høyde med de beste 3-rørs. Fargene

er så fabelaktig gode at man kan fortape

seg i spennende paletter som om

man er på et kunstgalleri. Og detaljene

er ekstremt finkornet ned til det absolutt

usynlige. Tilsammen betyr dette en

3dimensjonalitet i bildet som er mer

dramatisk enn på de fleste kinoer. Og

programmene velger du på øverste

hylle, inkludert masser av enestående

musikalske opplevelser som stadig blir

rimeligere. Sammen med ditt gode

lydanlegg kan dette gi deg en livsbejaende

kulturell multikunstopplevelse.

Det er simpelthen et mirakel at

Blu-Ray og D’ILA hverken er syndig

eller fetende…. 3

103


Fidelity nummer nr 44 37 kommer allerede

104


ca 15. mars – først til abonnentene!

Meislet i stein?

Da vi prøver å øke utgivelsesfrekvensen til 8 nummer i året,

kommer neste Fidelity ut allerede i begynnelsen av mars til

abonnentene i Danmark, Sverige og Norge, mens kioskene

får de en drøy uke senere.

Dette blir et temanummer som i stor utstrekning konsentrerer seg

om alt av signalkilder fra vinyl til Internett og minne-brikker. Visste

du at man nå kan kjøpe komplett Beatles på en minnepinne?

Og med HD lydkvalitet fra restaurerte masterbånd med hittil

uovertruffen lydkvalitet, betydelig over vanlig CD-standard?

Men foreløpig vet ingen hvordan de samme

opptakene kan låte med nypressinger på vinyl!

105


106

www.audiofidelity.no

Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01

UTSOLGT UTSOLGTUTSOLGT

UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT

Nyhet!

Abonnér på Fidelity:

Kun 475,- NOK for 1 år = 6 utgaver

Enklere og rimeligere betaling med VISA etc.

www.audiofidelity.no

UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT UTSOLGT

Nr. 1,2,3,7,8,9,10,12,13,14,29 og 31 er utsolgt

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSER

Vi har nå lagt ut tidligere utgaver av Fidelity på våre nettsider!

Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer.

Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.

UTSOLGT UTSOLGT

More magazines by this user
Similar magazines