Gratulerer! - Under Dusken

26 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 13 96. ÅRGANG 05. - 19. OKTOBER 2010 

Gratulerer!

FOTO: LARS ERLEND LEGANGER 

2 innhold 3 nYhEt Kultur 

3 

26 

reportasje 

Elgesetergate 1, 7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

A d r e s s e : L u c a s - b y g g e t , 

Singsakerbakken 2e 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i 

Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

Ærede Storsal, mitt navn er Haakon. 

Og jeg er medlem. 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Anne Skalleberg Gjerde, tlf: 91 12 23 28 

DAGLIG LEDER 

Bendik Laukeland Knapstad, tlf: 93 69 19 08 

GRAFISK ANSVARLIG 

Kristin Nymo Malvik, tlf: 90 51 00 75 

NYHETSREDAKTØR 

Thomas Solberg, tlf: 92 03 39 90 

REPORTASJEREDAKTØR 

Karoline Marie Aursland, tlf: 97 77 37 24 

KULTURREDAKTØR 

Sveinung Wålengen, tlf: 41 42 84 17 

NETTREDAKTØR 

John Thomas Silseth Aarø, tlf: 46 79 75 31 

FOTOREDAKTØR 

Eivind Sponga, tlf: 48 11 15 63 

MARKEDSANSVARLIG 

Hanne Næss, tlf: 91 57 58 80 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Silje Løvstad Thjømøe, tlf: 92 84 04 19 

ØKONOMISJEF 

Marthe Rosenvinge Ervik, tlf: 91 56 49 26 

MASKINIST 

Magnus Kirø, tlf: 91 74 85 66 

JOURNALISTER 

Atli Bjarnason, Eline Eidvin, Henrik Sigstad, 

Hilde Ørbo, Line Hammeren, Markus Tobiassen, 

Marthe Rosenvinge Ervik, Silje Løvstad 

Thjømøe, Eirin Stensønes, Erik Meling Sele, 

Hanne Grydeland, Lars Vingelsgård, Anders 

Havdal Tangenes, Borghild Bråtveit, Eline 

Berg, Hans Magnus Ellingsen, Helene Melseth 

Flaaen, Ida Aasgaard, Ingrid Anna Teigen, Karianne 

Ommundsen, Lars Fredrik Lund Godbolt, 

Martin T. Johannessen, Monica Michelsen, 

06 

22 Meninger 

44 

SiT lagrer treningsdata 

ulovlig. 

Samfundets grunnfjell. 

De frivillige henter stadig 

inn mer profesjonell hjelp. 

03 Leder 

03 Nyhetskommentaren 

05 Siden sist 

06 SiT lagrer treningsdata ulovlig 

08 En ny vår for psykologifag 

09 Uføreforsikring for en tjuekroning 

10 Måtte ut med 40 000 for feltarbeidet 

12 – Dårlig kvalitet på perspektivemner 

13 Vil tilby kinesisk på NTNU 

15 Forskningsfunn: Borer mot jordas indre 

16 Transit: Okkupert i 52 dager 

18 Dagsorden: Afghanistan-krigens ansikt 

22 Kronikk: Samfundets grunnfjell 

26 Hovedreportasje: Samfundet i 100 

32 Portrettet: Truls Gjestland 

36 Reportasje: Konjakten 

40 Sidespor: Festtale for spilt melk 

42 Kulturkommentar: CV-ryttere 

43 Festlige fakta - fra Samfundets historie 

44 SiT vurderer frivillighjelper 

46 Lychtes til slutt 

47 – Roligere etter 20-årsgrensen 

48 Planlegger heis på Samfundet 

51 Kulturprofil: Tora Aasland 

52 Kulturtegn: Sex Pistols på Samfundet 

54 Anmeldelser 

57 Kulturkalenderen 

Oda Opdal Zachrisen, Siri Mette Fridén, Stine 

Rimmereid Rørvik, Thomas Lien, Tommy Lian 

Taraldsen og Trygve Norum Lunås. 

FOTOGRAFER 

Bendik Laukeland Knapstad, Christina Undrum 

Andersen, Eirik Indergaard, Lars Erlend 

Leganger, Torje Næss, Jens Westbye, Johannes 

Selvaag, Therese Andreassen, Tormod Haugene 

og Wanda Nathalie Nordstrøm. 

ILLUSTRATØRER 

Jesper Kjerland Grieg, Kristine Hovemoen Solli, 

Anastasia Bakhilkina, Håvard Karlsen, Nina 

Eide Martinsen og Åshild Mikalsen Egelid. 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Lisa Landvik (kultur), Bård Hugo Rynning 

(reportasje), Fredrik Dolve (nyhet) Henning 

Smistad, Hilde Aasbø Tharaldsen, og Line 

Skjærvik 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Anders Ballari, Sigurd Buskov, Ida Flaathe og 

Katrine Baastad Karlsen 

DATA 

Håvar Aambø Fosstveit, 

Jan-Preben Mossin, Benjamin Bjørnseth, 

Marvin Bredal Lillehaug, Jørgen Bøe Svendsen 

og Magnus Westergaard 

KORREKTUR 

David Bach, Bjørn Grimsmo, Joakim Ziegler 

Gusland, Sara Myhren Kornberg, Stian 

Mathisen, Amanda Larimore, Hege Lind, Inger 

Sodeland og Jonathan Økland Torstensen. 

OMSLAGSILLUSTRASJON 

Kristin Nymo Malvik 

(Foto: Under Dusken og Fotogjengen) 

DESIGNMAL 

Ingrid Elise Kirknes / mustasj.no 

TRYKK 

Trykkpartner Grytting 

DØDS, DØDS, DØDS,DØDS 

Hvordan 

Skrik 

gå rundt 

om du 

brinner 

Det er 100 år siden opprettelsen av 

Studentersamfundet i Trondhjem. Fredag 

1. oktober gikk startsalutten for en 

Lorper minneverdig suscillamet jubileumsfeiring. doloreros nostis H. niam K. H. iure 

Kronprins voloreet at. Duip Haakon eu faccumsan Magnus henis var dolor- en 

av mange peratue som feugue kom diat med nulputetue lovprisninger feuis nulla fra 

talerstolen alit prat i Storsalen. luptat la faci Og tatisi. det med rette. 

Studentersamfundet Lorting etum i Trondhjem am, sectet, consequat. er i en unik Ut 

posisjon alismodo i Norge. commod Det er liten dolent tvil utatuer om at illa det aute er 

Studentersamfundet dolore min endrem som «tar do vare doloborero på byens odoles- ry». 

sequis Samfundet dolutpat, er, og quat. har alltid vært, noe ut over 

en politisk Duisi ero og kulturell dolore cor arena. susto Noe od ut tio over do od Cassa dolo- 

Rossa bore i consed Elgesetergate eniat. 1. For det er først og fremst 

frivillighetsfellesskapet Duisi. Lor sit utat Samfundet nullam iriustis som fyller ate dolore 100 

år. dolore Og det faccumsan er disse enorme hendre mulighetene duis aliquisl dette elisit 

fellesskapet volenim aut skaper praestrud for byens et, se studenter, eugueros som augiam, er 

det vel aller ut viktigste luptatu å rcing ta vare ex på. estrud mod magna 

adigna Som det at. Ut blir inim påpekt verat i iliqui både et, kronikken si et, conullam, og 

hovedsaken quismol ptatue i kulturseksjonen dolor sit wis i delendre denne utgaven te modi- 

er onse det nettopp digna faccum de mulighetene incidunt og praestrud den friheten essed 

man mincidunt får som frivillig iuscipis på eriure Samfundet, feugue som facipis er moti- et nim 

vasjonen zzrillan til er å sim ta på iustio seg od slike eugait verv. ing exerci et vel 

dionsequisi Problemet, og eu trusselen, facilit wisl er endre når det consendre tilsynelatat 

tende amcommo er uendelige olestis duis ekspansjonsmuligheter, exeraese do odio er sustio og 

når dolent stadig velisi skjerpede tem am krav delit til kvalitet nonse feugait og skyhøye ea cor 

målsettinger alis nulput kommer ut nonse fra magna andre faccum enn de frivillige velit lam, 

studentene conse dolorper selv. alisim dolobor rosto cortion 

exeros Når utviklingen eu facipsum i ex andre eumsandre byer dreier tatum mot in volo- å 

kaste reet penger elenibh etter eliquat dette ex problemet, ex essequat er iureetum det grunn vel 

bekymring. ulputem doluptat. Når prosjekter når et nivå studentene 

Lor selv ikke sed kan eum matche, nostrud er det tisi. en Lore neglisjering tisim vel 

av iniamet de frivilliges nosting ansvar, ex eriurem frihet og nibh tillit. elit Å løse vel det illan- 

økte diate kravet dolumsan om å bli utpatie profesjonell tem am, med quat. å betale 

profesjonelle Duisi. Lor til å ad gjøre dolorper jobben se er ikke eugueriliqui riktig kant ero 

å angripe elisit ute problemet tis alisi. fra. Når man kaster penger 

på problemet, Lortis essed fokuserer er se verit man wis dolortionsed på én av gevin- tio erit 

stene augue ved dunt frivillig nulpute arbeid: facilis Den nulla felles feu nytten. feu feum De 

to ipis andre nibh hovedpunktene, exerat alit el dolor det sosiale am, quate og det et selv- autat 

utviklende, accum velis blir el delit undergravd. wis autpate magLorer summy 

nonsenim Forsvinner vel disse ero etum aspektene, in vullut spøker lobortie det dolor for 

rekrutteringen sustrud magniat til lor miljøet sim volore og kontinuiteten dunt am num i ex 

arbeidet eum delenit som gjøres. velit alisi. Å betale seg ut av problemet 

er i så Duis måte nulla en svært feum lite volessequam, langsiktig tankegang si et augait - og 

derfor nostrud en potensiell et, veratincip framtidig ercillut trussel aci tet Samfundet la aliquisi. 

bør ta Lorem på alvor. dignit utat nulla adip eliquat. Ut wis 

ad Situasjonen magnis ad skal eugait ikke iure svartmales, veraestin og et i hvert lut alit 

fall wisse ikke molorem i en periode veniam der quis man ex mottar et ulputat velfor- eum 

tjente ipsusci hyllester eummy for nibh den enorme eum vulla innsatsen feuisci som uisit 

legges velisl ned, dolor og iusting resultatene endre dette dit irit gir. at Men alit wis trus- nisi 

selen tat, er consect tydelig, tuercidunt det er bare verostrud å se til hovedstaden te ex eniam 

og ing studenthusene ea facilit wisl der. ut ute magna facipit aut lutet 

nummy Økonomisk numsan usikkerhet utatue tat, og veliscilit økt press ullaorpero for å 

framstå consequatet, som mer consequis profesjonelle, dolore vil dolortie åpne dørene dignibh 

for endrem kommersielle, dolobor profesjonelle eriuscing etuerosto aktører inn odip til ex 

studentenes erostrud del egne eu feummodio hus. Det har consecte Samfundet faciniatum så 

langt zzriliq unngått, atisi blamet, og det står velit, det quiscipis respekt ea av. faci eum 

zzrilit Samfundet lore modolore i dag er consed ikke for ero profesjonelt. cor aut luptat. 

Problemet Duis at er det augait stadig praessectet høyere ønsket praesequi om, og tie 

presset dolorem for, vullan å bli det, vullam samtidig nullan som velisi det eum er uklart incing 

hvordan er si. man skal få det til. Én løsning kan være 

en stilling Lore etum slik SiT in er Råd ipsustio ser ut cor til sustrud å komme eu til faci 

å opprette bla consequi seinere tat iril denne dio con måneden. ut non En henisciduisl hånd å 

holde estrud i på min veien eu bør feugiat tas i praestisi mot med bla takk corem dersom null- 

Samfundet uptat ut lum skal dolor fortsette ing ea å feu gå facil rundt ut iriure i 100 år conulla til. 

drero *** enibh etuero consed modit ullandrerat. 

Under Lorperosto Dusken doleniam, er stolt qui av å tat få nulla være facillum en del et 

av eros frivillighetsfellesskapet adiam eum quamconullam Samfundet. dit am dolenit I 96 

av lorem de 100 aliscipisis årene har nit vi prat, hatt core gleden min av euis å diat være vel 

med på, og dokumentere, utviklingen i og av 

Studentersamfundet. Historiene fra, og resultatene 

av, disse 100 årene med dugnadsarbeid er 

utallige, imponerende og rørende. Gratulerer! 

LEDER 

Fredag 1. oktober ble det nye mannemagsinet Alfa 

lansert. Folk over hele landet satte kaffen i vrangstrupen 

da utdrag av magasinets intervju med soldater 

fra Telemarksbataljonen ble lekket ut i forkant av lanseringen. 

Reaksjonene er overdrevet. 

VG kunne avsløre uttalelser om at soldatene reiser 

til Afghanistan for «å være med i en skikkelig krig», 

samt at det å være i kamp «er bedre enn å knulle». 

Forsvarminister Grete Faremo og forsvarssjef Harald 

Sunde gikk hardt ut mot uttalelsene. 

I intervjuer med Faremo i etterkant av saken har ord 

som «holdningene» og «verdigrunnlaget» hos Forsvaret 

gått igjen. Tror hun virkelig at enhver soldat i Forsvaret 

konstant er bevisste sitt «verdigrunnlag» når de befinner 

seg i en ekstrem situasjon? 

I dette nummeret av Under Dusken kan vi lese et 

intervju med Christian Moldjord. Han mener at noen 

av holdningene soldatene gir uttrykk for ikke er en 

ukultur, men naturlige mekanismer som er utviklet i 

en ekstrem kontekst. Når enkelte utsagn så presenteres 

for oss her hjemme kan dette virke «sykt» for oss 

i vår trygge hverdag. 

Moldjord har et viktig poeng. Vi i Norge står fjernt fra 

soldatenes opplevelser i Afghanistan, men Moldjord ber 

oss om å vise forståelse. Han har rett i at ingen av oss 

her hjemme, enten det gjelder politikere, folk i pressen 

eller mannen i gata kan forestille oss den pressede situasjonen 

soldatene befinner seg i. 

Selv om det norske engasjementet i Afghanistan 

blir definert som en væpnet konflikt fremfor en krig, 

betyr ikke det at soldatene opplever sin hverdag der 

www.underdusken.no 

Forståelse, ikke 

(Illustrasjon: Jesper Kjerland Grieg) 

fordømmelse 

Det må være rom for lite publikumsvennlige utsagn fra mennesker i en 

situasjon som vi her hjemme ikke kan begripe. 

KOMMENTAR 

Ida Aasgaaard 

Nyhetsjournalist 

nede som noe annet enn en krigssituasjon. De norske 

soldatene dreper, og de risikerer hver dag selv å bli 

drept. Forsvarsministeren og forsvarssjefen må være 

forsiktige med å la soldatene de selv har sendt ut i en 

ekstrem situasjon føle seg sviktet. 

Uttalelsene fra en norsk sjef i Atghanistan, kompanisjef 

major Kristian Simonsen, har også vekket bekymring 

i forsvarsledelsen. Til Alfa sa han blant annet «Jeg har 

disponert styrkene mine med den hensikt å drepe (...) 

Jeg reflekterer ikke noe videre over det å ha tatt livet 

fra noen.» 

Det er vanskelig å vite om enkelte oppfordringer fra 

ledere er et ledd i utviklingen av en ukultur som det 

umiddelbart bør settes en stopper for, eller om de faktisk 

er en nødvendighet. Moldjord forklarer at dehumanisering 

er en nødvendig forsvarsmekanisme som slår inn 

for å finne mening med handlingene soldatene utfører i 

krigskonteksten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom 

å omtale Taliban som «et byttedyr», slik vi kunne se 

tidligere kompanisjef i Telemarksbataljonen Rune 

Wenneberg gjøre i en nylig utlekket Youtube-video, 

der han også kommer med kampropet «Til Valhall!». 

Vi må huske på at uttalelsene på videoen og til Alfa 

kommer fra enkeltpersoner i én bataljon. Utsagnene 

behøver ikke være noe hele bataljonen, eller alle norske 

soldater i Afghanistan, kjenner seg igjen i. 

Telemark bataljon er en gruppe med respekterte og 

dyktige soldater, som forhåpentligvis gjør det de har 

blitt opplært til. Det betyr imidlertid ikke at soldatene 

kan forvente at deres til tider kontroversielle uttalelser 

ikke vil skape reaksjoner her hjemme. 

Hvis soldatene reiser til Afghanstan utelukkende for 

å få lov til å drepe andre mennesker, har de ikke noe 

der å gjøre. 

I USA rulles det for øyeblikket opp en krigsforbrytersak 

der soldater blant annet er siktet for umotiverte drap 

av sivile afghanske menn og for å ha beholdt offerets 

kroppsdeler som suvenir. Slike episoder må vi aldri tillate.

NYHET 

hendt: 

– UiO er en pølsefabrikk 

Professor Bernt Hagtvet kaller Universitetet i Oslo en pølsefabrikk 

preget av plagiering og dårlig undervisning. Han vil 

heller ikke ha universiteter i hverken Agder eller Stavanger. 

– Standarden er senket, det er altfor mange studenter 

som skal igjennom på kort tid. Universitetspolitikk i Norge 

er blitt distriktspolitikk, og de to minste bør legges ned, sier 

han til Dagens Næringsliv. 

Han kaller kvalitetsreformen for «gjennomstrømningsreformen», 

og hevder at høyere utdanning like gjerne kunne 

ligget under Samferdselsdepartementet. Hagtvet sier at universitetet 

ikke har råd til seminar- og kollokvieundervisning 

lenger, og han mener at ressursene til høyere utdanning 

spres for tynt og at det er altfor lett å plagiere oppgaver fra 

nettet. 

«Gud visste hva han gjorde da han lagde Norge» 

Næringsminister Trond Giske om norske mineralforekomster. Forekomster verdt nær 1500 milliarder kroner er allerede kjent. 

Posten med NTNU-frimerker 

Posten Norge AS hedrer jubilantene NTNU og Det Kongelige 

Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) med hvert sitt 

frimerke, melder Universitetsavisa. 

DKNVS får et merke med Selskabets store segl og gamle 

bygning på Kalvskinnet som motiv. NTNUs frimerke prydes 

av en ingeniørtegning av en båtpropell, Hovedbygget på 

Gløshaugen og Ugelstadkulene. 

I frimerkeversjonen har Hovedbygningen fått en annen 

fasade enn den som faktisk ble bygget, men frimerkekunstner 

Martin Mörck hevder dette skyldes et bevisst valg 

underveis i prosessen. 

Frykter skyhøye strømpriser 

Kaldere vær, kombinert med tomme vannmagasiner og 

problemer med å få importert strøm, kan gi høye strømpriser 

i vinter. 

Det er målt laveste september-temperatur i Trondheim på 

tre år. På Røros ble det den 27 september målt -7,3 grader, 

den laveste temperaturen målt i Trøndelag så langt denne 

høsten. 

Vannmagasinene ble kraftig nedtappet sist vinter på grunn 

av tørt og kaldt vær, og magasinfyllingen er ennå lav når vi 

nå går vinteren i møte. Dermed vil Norge vil bli avhengig av 

import fra Sverige, ifølge prognosene. 

– Det er altfor lav vannstand. Vi har importert masse strøm i 

sommer for å være forberedt på vinteren, men prognosene 

når det gjelder magasinfylling er ikke gode, sier olje- og 

energiminister Terje Riis-Johansen til Nationen. 

Riis-Johansen ser mørkt på situasjonen og viser til at svenskene 

sliter med å få sin fulle kraftproduksjon opp i forkant 

av vinteren. Svenske atomkraftverk er gamle, og må holde 

stengt i flere perioder, noe som blir en utfordring også for 

det norske kraftmarkedet. 

Det ser dermed ut som om sist vinters historie gjentar seg. 

Da fikk strømkunder i Midt- og Nord-Norge oppleve effekten 

av en iskald vinter, da spotprisen plutselig spratt helt opp i 

12 kroner per kilowattime. Årsaken var også da bortfall av 

svensk kjernekraft. 

Hver tredje må ha bachelor 

I 2030 må over 30 prosent av landets befolkning ha en 

bachelorutdanning, mot dagens 23 prosent, ifølge en ny 

undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Spesielt innen 

økonomi og administrasjon forutses en markant økning i behovet 

for arbeidskraft, men Roger Bjørnstad ved SSB avviser 

at det er snakk om en dramatisk økning. 

– Dette har vært en sterk og stødig stigning innen denne 

sektoren de siste 20-30 årene, og det ville være søkt å tro at 

den trenden ikke fortsetter, sier Bjørnstad. 

Det kan bli mer problematisk i helsesektoren, hvor behovet 

for utdannede sykepleiere vil øke kraftig rundt år 2020 

på grunn av den påventede eldrebølgen. I 2030 kan Norge 

mangle 14 000 sykepleiere. 

350 

...nye studieplasser er lovet til 

Trøndelag over neste års budsjett. HiST 

får 180 nye plasser, og dermed flest av 

studieinstitusjonene. 

– Ting går for tregt i NSO 

Den nyopprettede interesseorganisasjonen Norsk Studentorganisasjon 

har siden den ble stiftet 1. juli manglet vedtatt 

politikk på en del områder, melder Universitas. 

Dette har ført til at organisasjonen ikke har kunnet uttale 

seg i flere av utdanningsdebattene som har gått i media i løpet 

av våren og sommeren. Under NSOs landsstyremøte sist 

helg ble det vedtatt at fem politiske plattformer skal være 

ferdig utviklet i løpet av høsten 2011. 

– Ting går for tregt, sier landsstyremedlem Benedicte 

Grande Arntzen fra Høgskolen i Sør-Trøndelag til Universitas. 


ud for 

75 år 

siden 

Studentersamfundets25-årsdag: 

Nachspielet 

Det var unektelig 

en smule dristig å legge det «fine» 

nachspielet ned i Grunnhallen, men det 

kan godt sies at ideen viste sig å være 

god. (...) Løchstøer ønsket Samfundets 

støtter velkommen under grunnstenen, 

og utnevnte så Schieldrop til toastmaster. 

Denne fant det rett og rimelig at vi 

denne gangen var gått ned i dypet for 

å feste, at vi på denne måten i gigantisk 

målestokk stakk fingeren i jorden og 

luktet hvor vi var. 

Her, mellem Samfundets fundamenter, 

vilde han hylde Trondheim, byen hvor 

Samfundet i mere enn denne rent betongmessige 

forstand hadde slått rot. 

25 år 

siden 

Gratulerer med 

de 75 

Jubelfestmøtet åpna 

klokka 19.00 i en 

festpynta Storsal. 

Noe glissent befolka til å begynne med, 

men det kom seg temmelig raskt. (...) 

Klokka 20.00 var paneldebatten over 

og Storsalen var nesten fullsatt. Det var 

ingen som drakk gravøl for Samfundet 

denne lørdagen. (...) 

Etter en hissig debatt ble søknaden fra 

Finansstyret om fullmakt til pantelån 

på 6,1 prosent vedtatt. Finansstyret 

(FS) klarte fortsatt ikke å svare på 

spørsmålene Storsalen stilte. 

10 år 

siden 

Dette koster 

NTNU-studenten 

En medisinstudent 

er seks ganger 

dyrere enn en ved Fakultet for samfunnsvitenskap 

og teknologiledelse 

(SVT). Mens en medisinstudent koster 

138 294 kroner og en sivilingeniørstudent 

koster 77 223 kroner, koster en 

SVT-student skarve 22 094 kroner. 

Førsteamanuensis i sosialøkonomi og 

dekan ved SVT-fakultetet, Jan Morten 

Dyrstad, mener fordelingsmodellen er 

foreldet. 

– NTNU må våge å ta debatten om hvor 

mye studenter ved de enkelte fakultetene 

skal koste. At den ikke er tatt, er 

ikke verdig et universitet med så store 

forskjeller mellom fagene, sier Dyrstad. 

5

6 NYHET KulTur 

SiT lagrer treningsdata ulovlig 

På dugnad for NTNUI på Idrettsbygget på Gløshaugen 

oppdaget Hans Aleksander Østhagen at SiT registrerer 

og lagrer data om NTNUI-medlemmenes treiningsvaner 

i stort omfang. 

velferd 

TeksT: Lars Vingelsgård 

larsvin@underdusken.no 

FOTO: Eirik Indergård 

Østhagen er leder for NTNUI Orientering, 

og som mange andre aktive i NTNUI passet 

han resepsjonen på Idrettsbygget. Der så 

han til at de som trener ved bygget har 

gyldig medlemskap. Sammen med navn 

og medlemskort så han at alle data 

som registreres ved å dra kortet også 

lagres åpent for alle dugnadsvaktene på 

ubestemt tid. 

– For dårlig 

– Idet en person går inn på Idrettsbygget og 

drar medlemskortet skal dugnadsvakten 

se til at personen har gyldig medlemskap 

i NTNUI, og ha mulighet til å sjekke om 

det er riktig person som benytter kortet. 

Vakten skal ikke lese om alle besøkene til 

vedkommende og hvor og når personen 

vanligvis trener, sier Knut Inge Engelbreth 

i NTNUI-hovedstyret. 

Han mener det er for dårlig at 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) ikke følger gjeldende regelverk om 

håndtering av personlige opplysninger. 

– Vi har gjort SiT oppmerksom på 

problemet, og forventer at de tar tak i 

saken omgående. Det vil si at de sletter 

medlemmenes besøkshistorikk og at 

lovverket følges heretter. Det er viktig 

at alle NTNUI-medlemmer skal føle seg 

trygge på at deres personopplysninger 

håndteres sikkert, sier Engelbreth. 

Personopplysningene som ligger 

tilgjengelig er fødselsdato, navn og alle 

registrerte besøk den enkelte har hatt på 

idrettsbyggene til SiT langt tilbake i tid. 

Et lovbrudd 

Senioringeniør Frank Eriksen i Datatilsynet 

sier det er oppsiktsvekkende at så mye 

informasjon er lagret og fritt tilgjengelig 

hos SiT Idrett. 

– Ifølge loven om personvern skal 

ingen kundeinformasjon lagres med 

mindre det er gode grunner til dette. SiT 

har ikke på plass de nødvendige betingelsene 

for å lagre informasjonen, og 

bryter plikten til å slette opplysningene. 

Dersom det var noen grunn til at opplysningene 

skulle lagres måtte det være med 

medlemmenes samtykke og en varighet 

på maksimalt ett år, sier Eriksen. 

Treningskjeden Sats var i 2009 involvert 

i en stor sak hvor de til slutt ble 

pålagt av Datatilsynet å slette tre år med 

treningsdata om sine kunder. 

– Kan misbrukes 

Informasjonsdirektør Ove Skåra i 

Datatilsynet mener databehandlingen til 

SiT er respektløs overfor for studentene. 

– Det er ille at de ikke har reflektert 

over dette og begrenset tilgangen på 

treningsopplysningene, sier han. 

Skåra mener det i utgangspunktet ikke 

skulle vært lagret noe informasjon i det 

hele tatt. 

– Det er åpenbart at de må sette 

begrensninger for lagring og spredning 

av informasjonen, selv om det ikke er 

det største misbrukspotensialet i dette 

tilfellet, sier Skåra. 

Han mener muligheter for misbruk 

likevel er til stede. 

– Det kan for eksempel hende at en fyr 

søker opp ei jente han liker, og finner ut 

når og hvor hun vanligvis trener for å være 

sikker på å treffe på henne. Mange vil føle 

seg krenket over at tilfeldige personer har 

tilgang til å gjøre slikt, sier Skåra. 

Det er åpenbart at SiT 

må sette begrensninger 

for lagring og spredning 

av informasjonen 

Ove Skåra, informasjonsdirektør i 

Datatilsynet 

Fire år med trening 

Hans Aleksander Østhagen, som først 

varslet om lagringen til SiT, synes det er 

unødvendig å legge til rette for datasnoking, 

og mener det ikke finnes noen 

grunn til at SiT Idrett skal oppbevare så 

mye personlig informasjon. 

– Det er veldig unødvendig at så 

mange opplysninger ligger lagret, men 

det er verre at de er så tilgjengelige som 

de er. For eksempel er alle mine besøk på 

idrettsbyggene helt tilbake til 2006 lagretilgjengelige, 

sier han. UD 

INGENTING Å LURE PÅ: Hans Aleksander Østhagen mener det er helt unødvendig at SiT lagrer og gjør treningsdata og personopplysninger tilgjengelig for alle gjennom registreringssystemet ved idrettsbyggene. 

fakta om: 

Datatilsynets oppgave er å overvåke overholdelse av personopplysningsloven. 

Tilsynet skal holde seg orientert om bruken av personregistre, gi råd om 

personvern og datasikring, kontrollere at lovgivningen blir fulgt og føre oversikt 

over eksisterende personregistre. 

Tilsynet kontrollerer hvert år 130 foretak innenfor forskjellige bransjer for 

håndtering av personopplysninger. 

Generelt kan personopplysninger lagres i ett år, men kun etter samtykke. 

Lagres personopplysninger uten god grunn og på en usikker måte kan 

tilsynet pålegge sletting.UD 

– Ser ikke problematikken 

Idrettssjefen i SiT ser ikke problemet med å holde på treningsopplysningene til over 

12 000 medlemmer i NTNUI uten samtykke eller beskyttelse. 

– Jeg ser ikke problematikken slik det er 

i dag. Informasjonen kunne vært anonymisert, 

men jeg har ikke reflektert videre 

over dette. Vi bruker så godt som ingenting 

av den informasjonen som lagres. 

Jeg tror i grunn ikke at brukerne tester 

ut programmet og finner frem til lister 

over medlemmers besøk på idrettsbyggene, 

sier idrettssjef Arne Brevik i SiT. 

Andre idrettssentre har ifølge Brevik 

samme løsning for adgangsregistrering. 

– Dette er standard programvare fra 

leverandøren Nortrim, som leveres til 

andre medlemsregistre. Da vi kjøpte dette 

programmet forutsatte vi at produsenten 

forholder seg til gjeldende lover og regler, 

sier idrettssjefen. 

Han ser ikke problematikken som er 

forbundet med datalagringen. 

– Lagringsfunksjonen som tar vare på 

medlemmenes besøk ligger innebygget 

i programmet, men dette er en versjon vi 

er i ferd med å fase ut. Vi vil ikke kunne 

gjøre noe før vi får en ny løsning i neste 

semester, sier Brevik. 

Han påpeker at det er begrensede opplysninger 

som lagres, og at det ikke ligger 

e-postadresser eller personnummer 

sammen med dataene. 

Når registreringssystemet skal byttes 

ut neste semester vil Brevik imidlertid 

forsikre seg om at alt er i orden. 

– Vi vil sørge for at det nye systemet 

forholder seg til gjeldende lover og regler 

for håndtering av medlemsdataene, sier 

Brevik. UD 


kommentar 

MarTHE 

rosENviNgE 

ErviK 

Nyhetsjournalist 

SiT 

Nødvendige 

ser deg 

feriepenger 

Etter lesning om SiTs uforsiktige 

oppførsel får jeg umiddelbare assosiasjoner 

til George Orwells bok «1984». 

Jeg tenker på beskrivelsene av det 

totalitære regimet som overvåker 

alle sine innbyggere. På frykten og på 

usikkerheten som rammer, og på det 

at ingenting lenger er personlig og 

eget. Storebror ser deg, alltid og hele 

tida. Du er aldri alene. 

Individets frihet legger betingelsene 

for det vi i dag tenker på 

som det demokratiske samfunn, og 

i liberalistisk tankegang er individets 

rettigheter ukrenkelige. Du som 

individ skal beskyttes. Ingen har rett 

til å overvåke deg med mindre det 

foreligger en konkret og bevisgrunnlagt 

mistanke, og privatlivets rett skal 

vernes om for alt det er verdt. 

Det er på ingen måte greit å 

lagre personinformasjon om noen 

over lengre perioder. Hverken søkehistorikk 

på datamaskinen din, 

telefonlogger eller treningsoversikter. 

Det er rett og slett uholdbart. For ikke 

å snakke om de utilsiktede konsekvenser 

slik sensitiv informasjon kan 

få i gale hender. 

La meg bare få presisere: Det er 

prinsippet det handler om. SiT er 

bare uvitende og ser ikke problemet. 

Sensitiv informasjon skal ikke spres 

utover i det vide og det brede, men 

behandles konfidensielt. Her kommer 

det frem at SiT håndterer personopplysninger 

svært slepphendt, og at 

rutinene for å oppbevare denne på 

en sikker måte rett og slett er elendig. 

Jeg blir flau på SiTs vegne, ikke over 

lagringen av data, men over måten de 

håndterer slik informasjon på. 

Deling av personinformasjon via 

internettet er stadig mer utbredt. Vi 

ser det overalt: Facebook, Twitter, 

nettbank og e-post. Folk tenker skammelig 

lite over hvordan de behandler 

sin egen sensitive informasjon i møte 

med internettet. 

Overvåkningssamfunnet sniker seg 

nærmere, litt etter litt. Snart vet de 

hvor du er, hva du gjør, hva du skal ha 

til middag og hvem du har sex med. 

Når du sist var på fylla, når du sist 

gravde etter gull i nesa eller urinerte 

på offentlig sted. Din siste orgasme. 

Til enhver tid. 

Vi må sette foten ned mens vi 

fremdeles kan. Vi må verne om vårt 

privatliv. Jeg foretrekker at ingen vet 

mer om mine gjøren og laden enn det 

jeg vet selv, og ser helst at ingen fører 

oversikt over mine orgasmer. Eller 

treningsrutiner, for den saks skyld. Så 

med Datatilsynet i ryggen: Kan noen 

hjelpe Arne Brevik med å slette all 

denne informasjonen snarest? 

7


20-kroners ulykkesforsikring 

Mange studenter tenker 

ikke over betydningen 

av å være forsikret i 

studiehverdagen. Nå ser 

VT på muligheten til å 

innlemme en forsikring i 

semesteravgiften. 

studentforsikrinG 

TeksT: Siri Mette Fridén 

sirifriden@underdusken.no 

– Studenter stilles i en utsatt posisjon 

uten forsikring i hverdagen. Mange er 

kanskje ikke klar over hvor viktig det er 

å ha forsikring, eller de velger å bruke 

pengene på noe annet. Derfor ønsker 

vi i Velferdstinget (VT) å vurdere en 

studentforsikring som kan inkluderes 

i semesteravgiften, forteller leder Mari 

Helenedatter Aarbakke i Velferdstinget. 

Dersom forslaget blir vedtatt, vil alle 

studenter som betaler semesteravgift 

bli forsikret mot ulykker, for kun tjue 

kroner ekstra. 

Kan komme neste høst 

For dagens semesteravgift dekkes blant 

annet psykososial helsetjeneste, rådgivning 

og mestringskurs, samt helserefusjon. 

– Ulykkesforsikringen vi ønsker å opprette, 

vil dekke to alternativ. En engangsutbetaling 

dersom du skulle bli utsatt for en 

alvorlig ulykke som gir deg varige mén. I 

tillegg en refusjon for store helsebehandlinger, 

sier Aarbakke. 

3 på Gløs 

1. Har du forsikring? 

2. Er du medlem av 

Tekna? 

3. Ville du betalt tjue 

kroner ekstra i 

semesteravgift for en 

ulykkesforsikring? 

Saken er oppe til debatt i VT, men det 

vil ikke bli avklart før et møte den 3. 

november. Her oppfordres Trondheims 

studenter til å ytre sin mening. 

– Dersom VT, Studentsamskipnaden 

i Trondheim (SiT) og 

Kunnskapsdepartementet er positive, vil 

forhåpentligvis studentforsikringen kunne 

være på plass til neste høst, sier Aarbakke. 

Kan gi dobbel utbetaling 

Enkelte studenter har allerede forsikring, 

og ser kanskje ikke nytten av 

enda et forsikringstilbud. Både Teknisknaturvitenskapelig 

forening (Tekna), 

Norges ingeniør- og teknologorganisasjon 

(Nito) og Norsk Sykepleierforbund tilbyr 

forsikringsløsninger for sine medlemmer. 

Ved å betale 150 kroner i semesteret, kan 

naturvitenskap- og teknologistudenter 

bli medlem av Tekna og velge en gratis 

forsikring. 

– Studentene kan velge mellom 

innboforsikring, PC-forsikring eller ulykkesforsikring, 

forteller faglig leder for 

marked og medlemskommunikasjon 

Jorun Følling i Tekna. 

Følling stiller seg positiv til forslaget fra 

Velferdstinget om en eventuell ulykkesforsikring 

inkludert i semesteravgiften. 

– Man kan jo eventuelt velge en innboforsikring 

som medlem hos Tekna, og så 

ha en ulykkesforsikring inkludert i semesteravgiften, 

sier hun. 

Leder Aarbakke i Velferdstinget mener at 

det kun er en fordel å ha en ekstra forsikring, 

spesielt dersom den kun koster tjue 

kroner i semesteret. 

– Du vil få muligheten til utbetaling fra 

begge forsikringene dersom ulykken 

skulle inntre, sier hun. UD 

Tim Bjerkelund (21), marin teknikk. 

1) Ja, har forsikring via foreldre. 

2) Ja, medlem av Tekna, og har innboforsikring. 

3) Nei, jeg ser ikke poenget med det. 

Jeg syns det burde være opp til hver 

enkelt om de ønsker forsikring eller 

ikke. 

KANSKJE NESTE HØST: Dersom VT, SiT og Kunnskapsdepartementet er positive, vil 

forhåpentligvis studentforsikringen kunne være på plass til neste høst, sier VT-leder 

Mari Aarbakke. (Arkivfoto: Eivind Sponga) 

Camilla Espeda (21), nanoteknologi. 

1) Ja, har forsikring via foreldre. 

2) Nei. 

3) Tjue kroner ekstra i semesteret er jo 

ikke så mye, og jeg kan godt betale det. 

Men dette er ikke en sak jeg akkurat 

ville kjempet for. 

Arne Lindefjeld (21), produktutvikling 

og produksjon. 

1) Ja. 

2) Jeg er medlem av Tekna og har 

ulykkesforsikring. 

3) Ja, jeg er villig til å betale tjue kroner 

ekstra. Det er et godt forslag fra 

Velferdstinget. 

En ny vår for psykologifaget 

Etter 15 år er det klart 

for den første store 

gjennomgangen av profesjonsstudiet 

i psykologi. 

Fem år skal bli til seks. – På 

høy tid, mener leder ved 

Psykologisk institutt. 

PsYkoloGi 

TeksT & FOTO: Linn Blumenthal 

linnblum@underdusken.no 

Da profesjonsstudiet i psykologi ble startet 

opp på NTNU i 1995, valgte universitetet å 

benytte seg av Universitetet i Bergens «ett 

pluss fem års-modell». Dagens studenter 

må igjennom et ett-årig introduksjonsstudium 

og fullføre med toppkarakterer, før 

de kan søke opptak til selve profesjonsstudiet 

i psykologi. Etter 15 år er det nå 

klart for forandring, med leder Leif Edward 

Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt 

i spissen. 

Seksårig løp 

– Dagens modell med ett puggeår, etterfulgt 

av to nesten rent akademiske år, er 

ikke den beste måten å lage gode kliniske 

psykologer, sier Ottesen Kennair. 

Psykologisk institutt vedtok nylig å 

fjerne det obligatoriske introduksjonsstudiumet, 

til fordel for et nytt seksårig løp 

med mer praktisk rettede fag fra dag én. I 

dagens modell går det flere år før psykologistudentene 

møter de kliniske fagene, 

altså de praktisk medisinske fagene. 

– En tidligere student beskrev profesjonsstudiet 

som en ørkenvandring, der 

han gikk de første årene med sand i 

øynene, forteller Ottesen Kennair. 

Han kjenner seg igjen i sammenligningen, 

og husker den samme 

frustrasjonen fra da han selv var student 

ved UiB. 

Dersom planene om seksårig profesjonstudium 

blir godkjent av fakultetet, 

skal studenter tas opp til det nye løpet 

allerede fra neste høst. 

Uenige om opptak 

– Da jeg ble valgt som instituttleder, var 

det med omlegging av profesjonsstudiet 

som nesten eneste kampsak. At jeg da ble 

valgt tar jeg som klar tale fra studentene 

om at de ønsker forandring, sier Ottesen 

Kennair. 

Etter å ha blir valgt, gjorde han en 

evaluering av studiet på alle kull om hva 

de mente om saken. Mange var positive, 

men som i alle evalueringer var det også 

en del som var negative. 

– Den negative responsen har i 

hovedsak gått på endring i inntaksformen. 

Hvis det blir et seksårig løp, vil opptaket 

skje via Samordna opptak. Det betyr at 

mange må tilbake og forbedre karakterene 

sine fra videregående for å komme 

inn, forklarer instituttlederen. 

Psykologer fra dag én 

Diskusjonen om hvordan man skal utføre 

den beste seleksjonen er uavklart, men 

det er enighet fra både motstanderne og 

forkjemperne for den nye inntaksformen 

at det viktigste er hva man bruker det 

første året av studiet på. 

– Det første året vil være avgjørende 

for hvordan studentene tar sin rolle som 

psykolog, mener Ottesen Kennair. 

Instituttlederen vil ha nye kurs det 

første året, blant annet kurs i grunnleggende 

relasjonsdannelse og et kurs i 

psykiske lidelser. Dette er viktige emner 

i klinisk psykologi, men er langt unna det 

førsteårsstudenter i psykologi møter i dag. 

– Det handler om å bygge opp forståelse, 

utvikling og engasjement hos den 

enkelte studenten, sier Kennair. 

Følger etter Oslo 

Allerede i 2007 gjorde Universitetet i Oslo 

de endringene NTNU nå står ovenfor. 


IVRER ETTER REFORM: Leder Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt står i spissen for en omlegging fra fem- til seks-årig profesjonstudie. Dersom 

planene blir godkjent av fakultetet, skal studenter tas opp til det nye løpet allerede fra neste høst. 

Det første året vil 

være avgjørende 

for hvordan studentene 

tar sin rolle som 

psykolog 

Leif Edward Ottesen 

Kennair, leder ved 

Psykologisk institutt 

fakta om: 

Førsteamanuensis Tor Endestad ved UiO 

var ansvarlig for reformene som ble gjort 

i Oslo. Han har gode erfaringer. 

– På UiO fungerer det seksårige løpet 

bra. Vi hadde stor tvil da vi gjennomførte 

reformen, men erfaringen har vært positiv, 

forteller Endestad. 

Han er enig med Ottesen Kennair i at 

det første året har mye å si for studentenes 

rolle som psykologer. 

– Det gjelder å være tidlig ute med 

riktige fag. På den måten kan man tidlig 

forme studentene til gode psykologer, 

mener Endestad. 

Ved Universitetet i Bergen stemte nylig 

styret ved Det psykologiske fakultetet nei 

til et tilsvarende forslag om seksårig løp. 

Studentene i ryggen 

Instituttillitsvalgt Tea Brenjo for profesjonsstudiet 

stiller seg bak instituttstyrets 

ønske om å forandre studiet, og Ottesen 

Kennairs ønske om tidligere introduksjon 

til klinisk psykologi. 

– Det er riktig som Ottesen Kennair 

sier at vi studenter ønsker oss mer kliniske 

fag. For oss er det hovedargumentet for 

hele omleggingen av studiet, forteller hun. 

Brenjo er klar på at det finnes 

både negative og positive sider med 

forandringen, men tror at et seksårig 

profesjonsstudie kan fungere dersom 

studentene blir hørt i prosessen. 

– Det viktigste for meg er at studentene 

er fornøyde, sier hun. UD 

9


min studietid 

Odd Einar Dørum 

norsk Politiker oG 

tidliGere redaktør 

i under dusken. Har 

mellomfaG i Historie, 

sosionomutdannelse oG 

realfaGkomPetanse som 

HøGskolelærer. 

1. Hvorfor valgte du akkurat dette 

studiet? 

Jeg valgte å studere historie fordi 

jeg alltid har vært glad i faget, og 

jeg mener det er helt avgjørende 

å lære seg historie for å forstå 

hvordan vi er blitt slik vi er i dag. 

Sosionomutdannelsen tok jeg 

fordi jeg har jobbet mye med 

relasjoner med mennesker, og så at 

utdannelsen var svært relevant. 

Hva er ditt beste studieminne? 

Jeg møtte glimrende lærere som 

gjorde studiehverdagen lettere og 

bedre. 

Hva er ditt verste studieminne? 

En ting jeg husker veldig godt var 

da jeg møtte veggen og ble psykisk 

syk. Jeg var så aktiv i Unge Venstre 

og på Samfundet ved siden av 

studiene, at det ble for mye. Det var 

en tøff periode. 

Hvordan var du som student? 

Jeg var ikke en spesielt god student, 

men jeg kom meg gjennom, takket 

være gode forkunnskaper fra 

datidens gymnas og et godt hode 

som hjalp meg passere. Samtidig 

var jeg en aktiv aksjonist, og veldig 

engasjert. 

Har du noen råd til dagens 

studenter? 

Jeg synes det er litt farlig å komme 

med råd, siden jeg selv ikke er et 

godt rollebilde. Men hvis man får til 

kombinasjonen å studere samtidig 

som man deltar i miljøet på Samfundet, 

tror jeg det må være den 

beste situasjonen man kan havne i. 

Av Silje Løvstad Thjømøe 

40 000 frå eiga lomme til feltarbeidet 

Masterstudentar ved Institutt for geografi på NTNU 

rettar sterk kritikk mot Lånekassen etter at dei måtte 

betala feltarbeida sine frå eiga lomme. 

studiefinansierinG 

TeksT: Borghild Bråtveit 

borgbra@underdusken.no 

FOTO: Torje Næss 

– Me er vaksne menneske, det er ikkje 

meininga at me skal leva på foreldra våre. 

Og utan feltarbeid er mykje av poenget med 

studiet vekke, seier masterstudent Nanna 

Dybsland. 

Ei veke før ho reiste til Addis Abeba 

i Etiopia på feltarbeid, kom avslaget på 

søknaden om sommarstøtte frå Lånekassen. 

Det same skjedde med dei to andre norske 

studentane som tek Master of Philosophy 

in Development Studies (MPhil) ved NTNU. 

– Eg brukte opp alle sparepengane mine, 

i tillegg til å låna frå foreldra mine. Om lag 

40 000 kroner til saman, seier Margrethe 

Gaassand, som fekk same beskjed frå 

Lånekassen. 

Dybland måtte på grunn av den pressa 

økonomiske situasjonen droppa å bruka 

tolk og feltassistent. 

– Dermed vart feltarbeidet mitt vanskelegare 

å gjennomføra, seier ho. 

Vanskeleg system 

– Då me fekk det første avslaget, fekk me 

hjelp frå instituttet til å skriva eit brev kor 

instituttleiar argumenterte for kvifor det 

var heilt naudsynt for oss å utføra feltarbeidet 

om sommaren. Me trudde dette ville 

få Lånekassen til å snu, seier Gaassand. Ho 

drog til India, og fekk det andre avslaget 

då ho kom dit. 

– Me jobba veldig hardt for å fylla ut 

søknadane, både om sommarstøtte og 

reisestøtte. Det er svært vanskeleg å finna 

informasjon om kva slags støtteordningar 

Lånekassen tilbyr for feltarbeid som må 

utførast på sommartid, og kva som krevst 

for å få rett på dei, legg ho til. 

Erfaringar frå tidlegare studentar og 

tilsette på instituttet tilsa at det ikkje skulle 

vera vanskeleg å få støtte. Dette viste seg 

altså å vera feil. Etter det andre avslaget 

klaga begge saka si inn til Lånekassen si 

klagenemnd. 

– Det tok dei tre månader å behandla 

klagen. For nokre veker sidan fekk me det 

tredje, og endelege avslaget, seier Gaassand. 

Ulik behandling 

Gaassand og Dybsland stiller seg kritiske til 

Lånekassen si behandling av søknadane. 

– Kvifor har studentar før oss fått støtte? 

Ifølgje Lånekassen vert kvar søknad 

behandla individuelt, men eg kan ikkje 

sjå kvifor mitt feltarbeid skil seg så 

vesentleg frå dei mange studentane 

ved same studium som har fått tildelt 

støtte før, seier Gaassand. 

Begge har vanskar med å forstå 

grunngjevinga dei har fått, som i 

hovudsak dreier seg om at avslaget har 

kome på bakgrunn av at «feltarbeidets 

art» ikkje er slik at det må utførast om 

sommaren. 

– Kva kunne overtydd dei om at dette 

var tilfellet i vår sak, lurer Gaassand på. 

Dybsland er einig. 

– Det burde finnast eit klart regelverk, 

som sørgjer for at alle vert behandla likt, 

slår ho fast. 

Forvirra insituttleiar 

Leiar Asbjørn Karlsen ved Institutt for 

geografi, reagerer på Lånekassen si 

avgjerd. 

– Det forundrar oss at det over natta 

skjer ein endring i praksis, seier han. 

Karlsen opplyser om at instituttet har 

vore i kontakt med ein saksbehandlar 

i Lånekassen, som var forundra over 

at tidlegare års studentar har motteke 

stipend i tilsvarande situasjon. Instituttet 

vil no senda dei ei liste over tidlegare 

MPhil-studentar, med sikte på å få ei 

oppklaring i kva som kan ha skjedd. 

Karlsen meiner det er for tidleg å 

ha ei formeining om dette vil få konsekvensar 

for studieprogrammet, og i så 

fall kva slags. 

– Me vil òg påpeika at det ikkje 

ligg nokon lovnader i vårt studieprogram 

om at støtte til feltarbeid vil verte 

gjeve, verken frå instituttet si side eller 

via stipend og støtteordningar frå 

Lånekassen, seier han. 

Skrapa kontoar 

Etter å ha fått den endelege avgjerda 

frå klagenemnda, har Dybsland og 

Gaassand no ikkje fleire klagemoglegheiter. 

Begge har skrapa kontoar, og lån 

til foreldra. 

– Kanskje vil det verte endringar for 

seinare masterstudentar, men det er for 

seint for vår del. Me vil nærast åtvara 

andre norske studentar mot å byrja 

på internasjonale masterstudium med 

innlagt feltarbeid i eit anna land, med 

mindre dei har mange eigne pengar å 

bruka, seier Gaassand. UD 

Eg kan ikkje sjå 

kvifor mitt feltarbeid 

skil seg så vesentleg 

frå dei mange 

studentane ved same 

studium som har fått 

tildelt støtte før 

Margrethe Gaasland 

Stiller seg heilt uforståande 

til kritikken 

– Heilt tydeleg regelverk, seier Lånekassen. 

– Eg kan forsikra om at det verken har 

skjedd ei endring i regelverk eller praksis, 

seier Astrid Bugge Mjærum, informasjonsdirektør 

i Lånekassen. 

Ho meiner at regelverket til Lånekassen 

er heilt tydeleg, og at sommarstøtte er 

noko utanom det vanlege. 

– For å få støtte utover fullt lån, til 

dømes til feltarbeid om sommaren, må ein 

ha dokumentasjon på at det er umogleg 

å utføra i det ordinære studieåret, legg 

ho til. 

Som døme nemner ho eit feltarbeid i 

biologi for å kartlegga ei plante som kun 

blomstrar om sommaren. 

– Men studentane og instituttet hevdar 

at tidlegare studentar har fått denne støtta, 

på same grunnlag som dei sjølv har søkt? 

– Då må det ha kome endringar i 

dokumentasjonen eller opplegget. Eg 

kan sjølvsagt ikkje avvisa at Lånekassen 

aldri gjer feil i enkelttilfelle, men det kan 

ikkje ha skjedd at så mange studentar feilaktig 

har fått støtte tidlegare, seier Bugge 

Mjærum. 

Ho avviser at det har vorte gjeve 

generell støtte til studentar som er av 

ei slik karakter som her vert skildra. 

Ho hevdar at enkeltstudentar som har 

innfridd krava, har fått støtte, og avviser 

òg påstandar frå dei ramma studentane 

om forskjellsbehandling. 

– Det er ikkje slik at søknadar vert 

behandla ulikt frå person til person, eller 

avhengig av kva saksbehandlar det er 

snakk om, understrekar ho. UD 


BLAKKE STUdENTAR: Dei to masterstudentane fortviler etter at Lånekassen avslo søknadene deira om støtte til feltarbeid. Frå venstre: Nanna Dybsland og Margrethe 

Gaassand. 

dette er saken: 

Masterstudentar ved Institutt 

for geografi får ikkje dekka feltarbeid 

hjå Lånekassen trass i at ei 

rekke studentar før dei har fått 

stipend. 

Studentane det gjeld må difor 

betala feltarbeidet frå eiga lomme. 

Instituttet stillar seg uforstående 

til korleis dette er mogleg, 

og meiner det må ha skjedd ei 

endring i saksbehandlinga. 

Lånekassen avviser kritikken. 

Dei hevdar at regelverket er heilt 

tydeleg, og at det ikkje har skjedd 

nokre endringar. 

11


– For dårlig faglig kvalitet 

UTdATERT: Tredjeårs statsvitenskapsstudent Ruben Angell ved NTNU mener den faglige kvaliteten på perspektivemnene som tilbys ved NTNU er for dårlig og at valgmulighetene 

er for smale. 

Hensikten med perspektivemneordningen 

er 

breddeforståelse og 

innsikt i en annen studiekultur. 

Fagene oppfyller 

ikke disse kravene, hevder 

kritiske NTNU-studenter. 

PersPektivemner 

TeksT: Siri Mette Fridén 

sirifriden@underdusken.no 

FOTO: Tormod Haugene 

– Perspektivemneordningen blir for meg 

litt sånn som da vi hadde utplasseringsuke 

på ungdomsskolen. Jobbing på lageret til 

Skeidar ga ikke så mye innsikt i videre 

utdanning, sier tredjeårs statsvitenskapsstudent 

Ruben Angell ved NTNU. 

Angell har tatt perspektivemnet 

«Medisin for ikke-medisinere». Han 

fulgte ikke forelesningene og leste ikke 

i pensumboka, men fikk likevel over 90 

prosent riktige svar på eksamen. Dette 

fikk ham til å reagere kraftig på den 

faglige kvaliteten og hele ordningen med 

perspektivemnet. 

Få valgmuligheter 

Ifølge forskriftene til NTNU skal perspektivemnet 

bidra til refleksjon over 

metodebruk og innhold i eget fagfelt. 

Angell hevder dette overhodet ikke er 

det man får. 

– Jeg lærte noe om kroppen og om 

blodets kretsløp, men det ga meg ingen 

forståelse av hvorfor metodebruken er 

som den er i statsvitenskap, sier han. 

Angell mener at valgmulighetene for 

perspektivemner blir for smale, og at det 

burde være mulig med mer fleksibilitet i 

godkjenningen. 

– Jeg skulle for eksempel gjerne likt 

å få godkjent et religion-fag jeg tok i et 

tidligere semester som perspektivemne, 

sier studenten, og vektlegger at det burde 

være en bedre sammenheng mellom 

perspektivemne og eget fagfelt. 

Får støtte av Studenttinget 

Grunnen til at en SVT-student ikke kan 

velge religion-fag, er at disse i forskriftene 

til NTNU blir definert som «for nære» 

eget studium. 

– Det er de ulike fakultetene ved 

NTNU som bestemmer innholdet i 

studieprogrammene, og velger hvilke 

emner studentene kan ta som perspektivemne. 

Det må per i dag være i en annen 

studiekultur, sier leder Amund Aarvelta i 

Studenttinget (STi) ved NTNU. 

Han tok selv perspektivemnet «Medisin 

for ikke-medisinere» i 2008, og mener at 

emnet ikke holdt god nok faglig kvalitet 

den gang. 

– Jeg synes tanken og ideen bak 

perspektivemnet er veldig god. Dessverre 

er det slik at noen emner ikke holder høy 

nok kvalitet, sier Aarvelta, som kan fortelle 

at NTNU nå ser på ordningen. 

Endrer ordningen 

NTNU har vedtatt å gjennomføre 

endringer i perspektivemneordningen, 

som vil gjelde fra høsten 2011. 

– Erfaringene med dagens ordning ble 

tatt opp som sak i Utdanningsutvalget 

Perspektivemneordningen 

blir for 

meg litt sånn som 

da vi hadde utplasseringsuke 

på 

ungdomsskolen. 

Ruben Angell 

i vår. Utvalget ønsket å gjøre endringer 

med ordningen for å øke kvaliteten 

basert på erfaringene og innføringen 

av kvalifikasjonsrammeverket, forteller 

avdelingsdirektør Anne Rossvoll ved 

Studieavdelingen på NTNU. 

– Ved å se det i sammenheng med 

innføringen av kvalifikasjonsrammeverket, 

vil en tydeligere kunne se hvilket 

læringsutbytte perspektivemnet skal 

ha for studenten. Saken er vedtatt i 

NTNUs styre, og rektor vil nå fastsette 

nærmere bestemmelser etter forslag fra 

Utdanningsutvalget, sier hun. 

Kan miste språkfagene 

Men med kvalifikasjonsrammeverket, vil 

sivilingeniørene i følge fag- og forskningspolitisk 

nestleder Lars Kristian Holgersen 

i STi miste muligheten til å velge språk 

som perspektivemne. 

– Dette er veldig synd, fordi språk er 

en nøkkelkompetanse i et internasjonalt 

arbeidsmarket. Ikke å tilby språk til sivilingeniørene 

er dårlig utdanningspolitikk 

både for NTNU og Norge, hevder han. 

Til motsetning vil antakeligvis faget 

teknologiledelse kunne kvalifiseres som 

perspektivemne. 

– Å kalle teknologiledelse for et 

perspektivemne er feil, fordi faget bør 

være en naturlig og essensiell del av 

sivilingeniørutdannelsen. Hvis en tar 

bort teknologiledelse fra dette studiet, 

forsvinner en vital del av utdannelsen. 

Derfor er argumentasjonen for å bruke 

det som perspektivemne ulogisk, sier han. 

NTNU ønsker ikke å kommentere 

denne kritikken. UD 

Får Institutt for moderne 

fremmedspråk det som de 

vil, kan NTNU tilby kurs i 

kinesisk fra høsten 2011. 

utdanninG 

TeksT: Ida Aasgaard 

iaasgaard@underdusken.no 

– Vi har registrert økt etterspørsel etter 

kinesisk. Det er ikke så merkelig, når vi 

vet at Kina er et av de ledende landene 

i verdensøkonomien, sier leder Ingvald 

Sivertsen ved Institutt for moderne 

fremmedspråk. 

Han forteller at det per i dag ikke finnes 

emner i kinesisk ved NTNU. Kina er en 

raskt voksende økonomi, og nylig passerte 

landet Japan som verdens andre største 

økonomi etter USA. Kina har hatt en vekst 

i sitt bruttonasjonalprodukt på opp mot 

10 prosent årlig i flere tiår. 

– Kina er i ferd med å bli en viktig 

samarbeidspartner for Norge både når det 

gjelder forskning og utdanning, økonomi 

og teknologi. Derfor er det nå fremmet et 

ønske fra Institutt for moderne fremmedspråk 

om å få etablere emner i kinesisk 

ved NTNU, sier Sivertsen. 

Han forteller at Det humanistiske fakultetet 

nå vil be styret om å få opprettet 

emner i kinesisk. 

– Dersom NTNU-styret godkjenner 

dette, vil vi kunne tilby kinesisk fra høsten 

2011. Vi planlegger et kurs på 7,5 studiepoeng 

i språk, og dessuten et kurs på 

7,5 studiepoeng i kinesisk kulturkunnskap, 

sier Sivertsen. 

Til sammenligning tilbyr i dag 

Universitetet i Oslo en bachelorgrad i kinesisk 

med kinastudier, mens Universitetet i 

Bergen tilbyr enkeltemner i kinesisk. 

Lite utviklet engelsk 

– Det er positivt dersom NTNU tilbyr kinesisk. 

Å kjenne til språket deres er noe 

som vil være verdifullt i fremtiden, sier 

student Henrik Åsheim ved Institutt for 

materialteknologi. 

Åsheim kom nylig tilbake fra et seks 

måneders opphold i Kinas hovedstad 

Bejing, der han har drevet prosjektarbeid 

som en forsmak på sin masteroppgave. 

Han tok ingen kurs i kinesisk før sitt 

opphold i Kina, men sier at han i ettertid 

ser at et slikt kurs ville vært nyttig. 

– Men strengt tatt syns jeg ikke det 

skulle være nødvendig å kjenne til kinesisk 

for å studere på et slikt nivå. Jeg 

ble litt overrasket over hvor lite utviklet 

engelsken deres var, med tanke på 

at jeg stort sett pratet med master- og 

PhD-studenter, sier han. 


FLERE VIL LÆRE: – Vi har registrert økt etterspørsel etter kinesisk. Det er ikke så merkelig, når vi vet at Kina er et av de ledende landene i verdensøkonomien, 

sier leder Ingvald Sivertsen ved Institutt for moderne fremmedspråk. (Foto: flickr.com/roycheung) 

Vil tilby kinesisk ved NTNU 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora 

Aasland ønsker et tettere samarbeid mellom Norge og 

Kina innen forskning og utdanning. 

Aasland besøkte i september Expo 2010 

i Shanghai, og oppfordret der Kina til å 

tilby flere universitetskurs på andre språk 

enn kinesisk. 

– Det vil være en fordel om det ikke 

er en forutsetning å kunne kinesisk for 

å studere i Kina. I Norge har vi positive 

erfaringer fra de siste ti årene med 

å internasjonalisere studier ved å tilby 

kurs på engelsk, sier ministeren i en 

pressemelding. 

Hun presiserer at hun skjønner at Kina 

må verne om og fremme sitt språk også 

innen høyere utdanning. 

– Men jeg tror at Norge og Kina vil 

kunne få til mer samarbeid innen forskning 

og utdanning om vi kan sende flere 

studenter til Kina, sier hun. 

Store muligheter 

Det sier student Tor Svendsen ved 

Handelshøyskolen BI i Trondheim seg 

enig i: 

– Det er enorme muligheter for norske 

bedrifter i Kina. Men uten forståelse for 

kultur og språk, og uten kontakter, er det 

vanskelig å gjøre noe med disse mulighetene, 

skriver han i en e-post fra Kina. 

Likevel understreker masterstudenten 

at det å bli kjent med kinesisk språk og 

kultur er viktig. 

– Kineserne blir gjerne imponerte hvis 

en utlending snakker kinesisk. Det er store 

forskjeller mellom deres og vår kultur, og 

disse forskjellene er det helt klart en fordel 

å kjenne til. 

Til tross for enkelte kommunikasjonsvansker, 

sier Aasheim at han helt klart ville 

tatt turen igjen. 

– Jeg vil anbefale andre å reise dit, sier 

han.UD 

Ønsker flere studenter til Kina 

Svendsen studerer internasjonal 

markedsføring, og tar nå sitt tredje år på 

Fudan Universitet i Shanghai. 

– Jeg reiste til Kina først og fremst 

for å komme meg langt vekk fra alt det 

kjente og kjære i Norge. Kina har alltid 

fascinert meg, kulturen er helt annerledes 

enn den vestlige, og menneskene her har 

helt andre holdninger, skriver han. 

Tall fra Internasjonal seksjon ved NTNU 

viser at utveksling til Kina er en økende 

trend. Seksjonsleder Hilde Skeie opplyser 

blant annet at det i skoleåret 07/08 var to 

studenter fra NTNU på utveksling i Kina, 

mens tallet nå, i skoleåret 10/11 er oppe 

i syv. 

Riktig nok kan de reelle tallene være 

høyere. Studenter som har reist til Kina 

for å drive med prosjekter kan ha unnlatt 

å melde fra om dette til NTNU. UD 

13

A 

aNNoNsErE i uNDEr DusKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER 

Avgang onsdager fra Gløshaugen kl. 16 og Moholt studentby kl 1615. 

20% studentrabatt! 

NYHET 

forsKNiNgsfuNN 

Borer mot jordas indre 

– Norge må bruke sitt teknologiforsprang i oljeindustrien til bore etter varme, mener 

Sintef-forsker. Noen brøkdeler av varmen fra jordas indre vil være nok til å forsyne 

hele jordkloden med energi. 

TEKST: THOMAS SOLbERG ILLUSTrASjON: KRISTINE HOVEMOEN SOLLI 

– I fremtiden kan dette bli en av de virkelig 

store energikildene, sier seniorforsker Are 

Lund ved Sintef Materialer og kjemi. 

99 prosent av jordkloden har en 

temperatur på over 1000 grader celsius. 

Varmen er restvarme fra jordas opprinnelse. 

Kun jordskorpa og et lag på 

undersiden er relativt kjølig. 

– Hvis vi klarer å bore og hente opp 

så mye som noen brøkdeler av den jordvarmen 

som finnes, vil det være nok til 

å forsyne hele jordkloden med energi, 

sier Lund. 

Det Oslobaserte selskapet Rock Energy 

har satt seg som mål å bli et ledende 

selskap internasjonalt når det gjelder 

geotermisk varme. De planlegger nå et 

pilotanlegg som skal hente opp varme 5 

500 meter under jordskorpen. 

Herfra kan man hente opp vann som 

holder 90–95 grader og kan brukes i 

fjernvarmeanlegg. Pilotanlegget bygges 

i samarbeid med NTNU som forsker på de 

termiske aspektene ved anlegget. 

– Ingen bivirkninger 

– Fordelen med geotermisk energi er at 

det er en fornybar energikilde nesten 

helt uten bivirkninger. Man produserer 

varmt vann, men ikke noe mer, sier 

Sintef-forskeren. 

Dessuten er denne energikilden 

uavhengig av overflatetemperatur, eller 

fenomener som vær og vind. 

– Geotermisk energi er vi allerede store 

på her i Norge. Vi bruker det i varmepumper 

i hus. Forskjellen er at man da 

bare borer cirka 170 meter ned i bakken, 

og at vannet har en temperatur på 

omtrent åtte grader. Såkalt lavgeotermisk 

energi, sier Lund. 

Jo dypere man borer, jo varmere blir 

det. 

– Problemet i Norge er at vi ikke har 

vulkansk virksomhet, slik som i Island. I 

vulkanske områder slipper man å bore 

dypt. Vi må kunne bore mye dypere 

dersom vi skal benytte oss av denne energien, 

sier forskeren. 

Vil bore 10 000 meter rett ned 

Forskernes mål er å nå helt ned til dyp 

på 10 000 meter eller mer for å utnytte 

den dype geotermiske varmen. Her finner 

man såkalt superkritisk vann, som har en 

temperatur på minst 374 grader celsius 

og et trykk på minimum 220 bar (omtrent 

217 ganger vanlig lufttrykk). Da tidobles 

energien man kan ta ut, og mengden 

geotermisk energi kan måle seg med den 

fra et atomkraftverk. 

Forskere ved både Universitetet i 

Bergen, Norges geologiske undersøkelser, 

NTNU og Sintef mener dette er 

mulig. I fjor ble derfor det faglige fellesskapet 

Norwegian Center for Geothermal 

Energy Research (CGER) opprettet. 

Lund holder frem at Norge er i en 

særstilling for å kunne hente opp geotermisk 

varme 

– Norge har revolusjonert boreteknologien 

i oljeindustrien. Denne teknologien 

kan også brukes mot geotermisk energi. 

Dette er en enorm mulighet for oljeindustrien 

til å utvikle seg videre, som jeg er 

sikker på at de vil gripe, sier han. 

Trenger hard valuta 

– Men man må også kunne bore billig. 

Skal du produsere varme nytter det ikke 

dersom kostnadene ved å bore overstiger 

inntektene eller nytten man får av denne 

varmen, sier forskeren. 

Indonesia satser på å gjøre dette til 

en primærkilde, Australia har et digert 

prosjekt på gang, og på Island har man 

allerede begynt boringen etter superkritisk 

vann. I Norge er geotermisk energi 

foreløpig kun et supplement. 

– Vi må derfor i første omgang 

samarbeide med oljeindustrien om boreteknologi. 

De har også et behov for å bore 

dypere etterhvert, sier Lund. 

Lund mener imidlertid at vi kan ha 

nødvendig materialkunnskap for å komme 

ned til 300 grader celsius innen ti år, om 

det satses. 

– Det krever at vi videreutvikler teknologien 

som allerede finnes. Det krever mye 

penger fra sentralt hold, sier han. UD 


under 

luPen 

BLIr KLOKErE MED ALDErEN 

Professor i psykologi Jane Kroger 

ved Universitetet i Tromsø hevder at 

mennesker blir klokere med alderen – 

i hvert fall noen av oss. 

– Visdom er faktisk en av de kognitive 

evnene som påviselig øker når 

man eldes, forutsatt at man ikke lider 

av kognitive funksjonstap, og at man 

har et bredt spekter av livserfaring, 

sier professoren til forskning.no. 

Mens man har fokusert mye på 

negative konsekvenser av aldring og 

for eksempel sett på hvordan eldre 

kan fjerne seg fra samfunnet for øvrig, 

mener forskeren at det nå er på tide å 

se framover. 

NY jOrDKLODE I KIKKErTEN 

– Det er den første planeten man 

er sikker på har beboelige forhold 

etter våre menneskelige definisjoner, 

hevder astronom Knut Jørgen Røed 

Ødegaard til Time.com. 

Onsdag 29. september avslørte en 

gruppe astronomer funnet av «Gliese 

581 g», en planet som kan oppfylle 

premissene for liv. 

På grunn av avstanden til stjernen 

i planetsystemet ligger temperaturen 

på planeten på et nivå som vil gjøre 

at vann verken koker bort eller blir til 

steinhard is. I tillegg tilsier størrelsen 

på planeten at overflaten sannsynligvis 

er hard, ifølge Time.com. 

Planeten, som er tre ganger så stor 

som Jorda, ligger i et system som er 

omtrent 20,4 lysår unna jorden. Det 

betegner Ødegaard som «et steinkast 

unna i astronomisk forstand». Men 

vi får ingen prøver fra planeten med 

det første. 

– Det er fullstendig umulig å nå 

planeten på grunn av avstanden, sier 

forskeren. 

HALVE SAMTALEr FÅr BLODET TIL 

Å KOKE 

Når du overhører mobilsamtaler på 

bussen eller andre offentlige steder, 

kan det være irriterende og distraherende. 

Nå har forskere ved Cornell University 

i New York funnet ut hvorfor. Du 

blir ikke forstyrret av hva du hører, 

men av hva du ikke hører: Personen 

i den andre enden av telefonforbindelsen, 

melder forskning.no. 

– Å høre halve samtalen er distraherende 

fordi vi blir usikre på hvordan 

samtalen kommer til å fortsette, sier 

forsker Lauren Emberson ved Cornell 

University i en pressemelding. 

Hjernen prøver frenetisk å gjette 

hva som sies, og denne gjetteleken 

gjør beslag på oppmerksomheten. 

15

16 TraNsiT KulTur / foKus på uTDaNNiNg uTENfor Norge 

Okkupert i 52 dager 

Ett av Sør-Amerikas 

eldste universiteter ble 

nylig okkupert av egne 

studenter. En kamp om 

studentrettigheter eller 

skittent politisk spill? 

utdanninG 

TeksT: Henrik Sigstad 

hsigstad@underdusken.no 

9 august: En mengde menn ikledd 

finlandshetter har barrikadert portene 

til Universidad de San Carlos (Usac) i 

Guatemala. Andre studenter prøver 

desperat å åpne sperringene igjen. Skudd 

flerrer gjennom lufta. To av inntrengerne 

ligger igjen såret. 

– Vi er klare for å gi vårt blod for dette, 

erklærer okkupantene til pressen senere. 

Med støtte fra en høyesterettsdom 

mistet studentene ved universitetet 

mange av sine stemmerettigheter i 

vår. Studentene med finlandshettene, 

Estudiantes Por la Autonomía (EPA), 

frykter at dette er et første skritt mot å 

frata universitetet dets unike selvstendighet, 

og på sikt privatisere Guatemalas 

eneste offentlige, gratis universitet. 

Til tross for at bevegelsen hevder de 

teller 900, er studentmassen ved universitetet 

splittet. Andre hevder at det ligger 

dunkle politiske og økonomiske interesser 

bak fasaden av studentrettigheter. 

Unik autonomi 

La Usac er blant Amerikas aller eldste 

universiteter, grunnlagt i 1676, og et 

av Guatemalas beste. Blant annet gikk 

nåværende president Álvaro Colom og 

nobelprisvinner i litteratur Miguel Ángel 

Asturias der. Under revolusjonen i 1944 

oppnådde universitetet en helt spesiell 

selvstendighet. 

Det ble grunnlovsbestemt at universitetet 

hvert år skulle ha rett på fem prosent 

av statsbudsjettet, uten at myndighetene 

skulle ha noen ting de skulle sagt 

om universitetets anliggender. Det er 

denne unike uavhengigheten som EPA 

nå frykter kan være i ferd med å forsvinne. 

– Denne autonomien er den virkelige 

kjernen ved vårt universitet, og er noe 

som gir oss politisk innflytelse på nasjonalt 

nivå, forteller Usac-student Anaiza 

Mgaña. 

Blant annet er universitetet det eneste 

i Guatemala som kan framlegge forslag 

om nye lover. 

Hindrer maktmisbruk 

Frykten for å miste dette unike privilegiet 

førte altså til at studentbevegelsen 

EPA okkuperte sitt eget universitet. En 

okkupasjon som skapte stor debatt i 

Guatemala, og som skulle vare i nesten 

to måneder. 

– Rettighetene som studentene ved 

la Usac fikk i 1944 er landets viktigste 

oppdemmer for politisk maktmisbruk, 

hevdet Alfonso Bauer Paiz i en tale 

til studentene i vår, etter at høyesterettsdommen 

hadde falt i studentenes 

disfavør. 

Paiz var finansminister under sosialist-regjeringen 

som ble styrtet under 

et CIA-ledet militærkupp i 1954. Dette 

utløste en 36 år lang borgerkrig med 

over 200 000 døde, de aller fleste sivile 

mayaindianere. Takket være autonomien 

kunne Usac spille en viktig rolle i kampen 

mot militærdiktaturets undertrykkelse 

under borgerkrigen. 

– Dere må forsvare denne rettigheten. 

Det er umulig å forstå hvordan høyesterett 

kan dømme at det er grunnlovsstridig for 

studentene å velge hvem som skal være 

sine professorer, sa Paiz. 

Splittet universitet 

Ikke alle studentene ved Usac støtter EPA. 

Patricia de León, som kunne høre skuddene 

og ambulansen den 9. august fra 

sin hybel to kvartaler unna, tror ikke at 

universitetes autonomi er i noen som 

helst fare etter høyesterettsdommen. 

– Studentene får fortsatt velge to av 

de fem styrerepresentantene til universitetet. 

Ettersom den gamle praksisen viste 

seg å være grunnlovsstridig, må man rette 

seg etter det, sier hun. 

León hevder at universitetet er splittet, 

og at rundt halvparten er imot EPA. 

– Okkupasjonen rammer tusenvis av 

studenter og mange får store problemer 

på grunn av det, sier hun. 

Medstudent Mgaña mener at de andre 

kravene til EPA, som innebar fjerning av 

adgangseksamenen og tillatelse til å ta 

Det er veldig trist 

og svertende for 

universitetet at 

det blir manipulert 

av landets skitne 

politiske spill, 

Anaiza Mgaña, student 

emner mer enn tre ganger uten å bli 

kastet ut, kun er egoistiske krav, framsatt 

for at okkupantene selv skal få glede 

av de lukrative godene ved universitetet 

lengst mulig. 

I tillegg hevder hun at politiske interesser 

i forkant av landets presidentvalg har 

vært med på å iscenesette okkupasjonen. 

– Det er veldig trist og svertende for 

universitetet at det blir manipulert av 

landets skitne politiske spill, sier Mgaña. 

HELTER ELLER BANdITTER: Studenter ved Universidad de San Carlos i Guatemala okk uperer sitt eget universitet. Fjerning av studentrettigheter skaper frykt for privatisering av universitetet og tap av en historisk viktig 

autonomi. En autonomi som blant annet innebærer at universtitetet betingelsesløst har rett på fem prosent av statsbusjettet hvert år. (Foto: Lesther Martinez Castillo/Todopormiguate.com) 

Løsning den 52. dagen 

Etter nesten to måneder med okkupasjon, 

forsøk på dialog, utallige avisoppslag 

og heftig offentlig debatt, hvor til og 

med visepresidenten tilbød seg å mekle 

konflikten, ble det endelig underskrevet 

en avtale mellom EPA og universitetsledelsen 

slik at undervisningen kunne starte 

opp igjen den 4. oktober. 

Avtalen inneholder fem punkter, 

blant annet opprettelsen av et utvalg 

som skal jobbe med å finne en løsning 

hvor studentenes medbestemmelse blir 

gjenopprettet. 

– Formodentlig skal de gi studentene 

stemmeretten sin tilbake, sier León. 

De andre kravene til EPA ble imidlertid 

ikke innfridd. 

Utstrakt analfabetisme 

I Guatemala, landet med mest analfabetisme 

i Latin-Amerika, er utdanning et 

sjeldent privilegium. 

– Kun to prosent begynner på universitetet 

og mindre enn halvparten av 

disse blir ferdige. De fleste i Guatemala 

er ekstremt fattige og bor i rurale strøk. 

De har ingen mulighet til engang å betale 

for å bo i byene. I tillegg er de private 

universitetene her veldig dyre, forteller 

psykologistudent Edna Devakí Reina 

Ochoa ved Universidad Rafael Landívar, 

et privat universitet. 

Selv jobber Ochoa fulltid som spansklærer 

på dagen og studerer om kveldene. 

Lønna på 700 kroner i måneden er bare 

såvidt nok til å betale for hybelen. Resten 

betaler moren. 

– Hadde vi vært litt fattigere, kunne 

jeg ikke studert, sier Reina. 

– Hvordan påvirker det lave utdannelesnivået 

landet? 

– Veldig mye. Dette gjennomsyrer 

alt, og er i stor grad en bakenforliggende 

årsak til alt fra dårlig familieplanlegging, 

barnearbeid og fattigdom til korrupsjon, 

kriminalitet og valg av udugelige presidenter, 

sier hun. 

– Kraftig voldsøkning 

Til tross for at Guatemala er blant Latin- 

Amerikas aller fattigste land, er det ifølge 

Ochoa et annet problem som er landets 

verste: volden. Blant 1900 guatemalaere 

vil én bli drept hvert eneste år, og 

drap er den vanligste dødsårsåken blant 

unge menn. Kriminelle ungdomsgjenger, 

maraer, herjer fritt. 

– Det er maraene og narkotrafikantene 

som styrer landet nå. Det er helt forferdelig, 

de har makt overalt. Maraene krever 

inn skatter fra butikker og forretninger, og 

hvis de ikke betaler dreper de dem eller 

familien deres. Politiet er korrupte og lar 

alt skje, forteller Reina. 

Ifølge henne gjør myndighetene 

ingenting med problemet. 

– Regjeringen til Álvaro Colom har 

vært en av de verste i Guatemalas 

historie. Volden og kriminaliteten har 

økt voldsomt, uten at noe er blitt gjort. 

Presidenten er veldig korrupt, og det sies 

han er narkotrafikant, sier hun. UD 

fakta om Guatemala 

Mexico 

Guatemala 

Salvador 

Honduras 

40 % mayaindianere, 24 

forskjellige språk. 

56 % under nasjonal fattigdomsgrense. 

53 drap per 100 000 hvert 

år. (Norge: 0,6) 

Nummer 13 på lista over 

verdens land med mest 

ulikhet. 

(Kilder: Inacif, CIA world factbook) 


vErDEN 

ruNDT 

UKrAINSK FOrSKErSENSUr 

Den ukrainske historikeren 

Ruslan Zabiliy jobbet med et 

forskningsprosjekt om Ukrainas 

frigjøringsbevegelse og opprørshær 

på 40- og 50-tallet. Ukrainas 

sikkerhetstjeneste mente Zabiliy 

bedrev ulovlig innhenting av 

statshemmeligheter, og arresterte 

forskeren tidligere denne måneden, 

ifølge Kyiv Post. 

Arrestasjonen har fått et 

hundretalls historikere fra hele verden 

til å se rødt. De krever nå at Zabiliy 

løslates, og uttrykker bekymring over 

den manglende informasjonsflyten i 

den ukrainske utdanningssektoren. 

«Uavhengig av om vi deler Ruslan 

Zabiliys synspunkter eller ikke, mener 

vi det er absolutt uakseptabelt for 

en sikkerhetstjeneste å trakassere en 

forsker», heter det i oppropet. 

LATE TYSKE STUDENTEr 

En nylig gjennomført undersøkelse 

viser at en gjennomsnittlig tysk 

student bruker 26 timer i uka på 

studiene, og at en fjerdedel av 

studentene bare bruker 20 timer i 

løpet av et semester, melder Spiegel. 

de. 

Undersøkelsen baserer seg på 

stikkprøver fra fire tyske universiteter. 

Studievanene til studenter fra seks 

ulike studieretninger på bachelornivå 

ble grundig gjennomgått. 

Utdanningsforsker Robert 

Schulmeister ved Universitetet 

i Hamburg har ledet 

forskningsprosjektet. Han er 

overrasket over resultatet, for 

gjennomsnittet på 26 timer i uka 

ble dratt betraktelig opp av en flittig 

minoritet. 

– Resultatet tok oss på senga, sier 

en matt Schulmeister til Spiegel.de. 

Målet med undersøkelsen var 

nemlig egentlig å rette fokus mot 

det store presset bachelorstudenter 

jobber under, etter at det har vært 

stort fokus på «umenneskelige 

arbeidskrav til studenter» i Tyskland 

den siste tiden. 

ATOMFOrSKEr-MANGEL 

– En generasjon av atomingeniører og 

-forskere vil snart gå av med pensjon, 

advarer Nobels fredsprisvinner og 

tidligere leder Mohamed El Baradei 

av the International Atomic Energy 

Agency (IAEA) til University World 

News. 

Han ønsker derfor økt satsing fra 

verdens atomkraftland. 

– Det er få utdanningsprogrammer 

for atomforskere igjen i verden 

i dag, alt for få å til å utdanne 

atomspesialistene som trengs 

for å holde verdens nesten 500 

atomreaktorer i gang, sier El Baradei. 

17

18 DagsorDEN KulTur / faKTa og MENiNgEr oM ET aKTuElT TEMa 


– Krig vekker følelser, ikke verdier 

intervju med 

CHristian moldjord 

Førstelektor ved Luftkrigsskolen og doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU. 

– Soldatenes uttalelser og holdninger må forstås som psykologiske forsvarsmekanismer, 

ikke en «ukultur», mener Christian Moldjord. 

afGHanistan 

TeksT: Eirin Holm Stensønes 

eirinste@underdusken.no 

ILLUsTRAsJON: Håvard Karlsen 

Den siste uken har pressen sjokkert 

oss med norske soldaters uttalelser fra 

Afghanistan. Hvordan kan vi forklare 

slike uttalelser? 

– Her er det svært viktig å forstå 

konteksten disse soldatene er satt til å 

operere i. Soldater fra Telemarkbataljonen 

betjener en militæroperativ enhet hvor 

stridskamper er hverdagslige hendelser 

– du blir beskutt selv, og skyter mot og 

dreper andre mennesker for å forsvare 

deg. Slike opplevelser er en ekstrem 

stressfaktor for et ungt menneske 

oppvokst i Norge. Du får et sterkt behov 

for å finne mening med handlingene 

dine. Å skyte på et annet menneske er 

jo i utgangspunktet meningsløst. Derfor 

utvikles flere psykologiske forsvarsmekanismer 

som kan virke «syke» hjemme i en 

norsk hverdag, men som er helt normale 

menneskelige reaksjoner i en krigskontekst. 

Gjennom å dehumanisere – å gi 

fienden mindre menneskeverd – skapes 

motiv som gir deg «rett til» å skyte for å 

drepe, ganske likt hvordan Taliban blir kalt 

«byttedyr». Det kan også oppleves euforisk 

og gi en lystfølelse og energi som, ja, 

kan oppleves bedre enn sex. Dette betyr 

ikke at man ikke også kan ha vegring mot 

å skyte og drepe. Det vil alltid være blandede 

følelser rundt dette, og individuelle 

forskjeller. 

– Er det virkelig mulig å føle glede over 

å drepe? 

– Det er sammenlignbart med hva som 

skjer på jakt. Å skyte et stort dyr vil gi de 

fleste en opplevelse av storhet og lykke 

over å ha tatt et bytte. Har du først lyktes, 

vil du gjerne ta en storokse til. Disse følelsene 

ligger nedarvet i menneskets gener 

og handler om overlevelse. De samme 

følelsene er enda sterkere når det handler 

om å drepe et annet menneske for å overleve. 

Noe tilsvarende har vi også erfart 

gjennom intervju med norske jagerflypiloter 

og samtaler med tidligere soldater 

fra Afghanistan. Det utvikles også en form 

for status over «å ha gjort det». 

– Hvor vanlig er det å utvikle slike 

ekstreme subkulturer og identiteter? 

– I nevnte ekstreme kontekster er 

dette helt naturlig. I tillegg utvikles en 

utrolig sterk gruppefølelse. Det blir oss 

mot dem «der ute». Hvis kameraten din 

blir drept eller skadet utløses krefter, vilje 

og hevntrang man sjelden har erfaring 

med andre steder i livet. Vi kan jo i langt 

mindre skala sammenligne med hva som 

skjer dersom lagkameraten din blir taklet 

stygt i en fotballkamp. Følelsene flommer 

over. Gruppetilhørigheten er med å skape 

en identitet hvor man opplever felles 

styrke, makt og gjengjeldelsestrang. I 

en gruppe blir enkeltindividet dristigere, 

sterkere og mer oppofrende. Bånd som 

knyttes mellom soldater i en slik kontekst 

er sannsynligvis sterkere enn relasjonen til 

en samlivspartner senere i livet. 

– Hvordan vil slike soldater oppleve å 

returnere til Norge? 

– Når soldater vender hjem til trening 

og en normal hverdag har de selvfølgelig 

med seg noe av denne identiteten, men 

den passer dårlig inn i en norsk fredskontekst 

og sjokkerer dermed mange. Fordi 

soldatenes opplevelser fortsatt er lagret 

i kroppen som sterke minner, starter en 

restitusjonsfase for å «ventilere» disse 

opplevelsene ut av kroppen igjen. Dette 

kan gi utslag i konstruerte krigsvideoer, 

eget språk og ulike typer subkulturer. Det 

betyr ikke at vi skal akseptere det, men 

vi må møte det med innsikt og forståelse. 

Jo større omfang det er på ekstreme 

opplevelser, jo vanskeligere kan det være 

å vende tilbake til en normal hverdag. 

Derfor må det jobbes aktivt med erfaringsdeling 

og arenaer for utløp av følelser 

og reaksjoner når soldatene kommer 

hjem. Dette er det for dårlig kvalitet 

på i Forsvaret ennå, men å få gjort mer 

med det betinger at Forsvarets ledelse 

og regjeringen ser og skjønner behovet. 

Hjemvendte soldater har også behov 

for bekreftelse og anerkjennelse fra det 

norske folk, slik krigshelter etter andre 

verdenskrig fikk. Å la soldatene høre at 

deres reaksjoner er feil, er uheldig. Det 

øker behovet for å bekrefte seg selv, og 

kan føre til utvikling av selvdestruktive 

holdninger slik vi har sett i amerikanske 

soldatmiljøer. Det er mulig vi ser gryende 

tendenser til dette også i Norge. Dette 

stiller sterke krav til lederne som skal 

forstå og håndtere dette – de skal ikke 

bare være militært kyndige, de må faktisk 

være litt prest og psykolog i tillegg. 

– Hva med norske politikere? Har de 

nok kunnskap til å uttale seg så kritisk 

som de har gjort i etterkant? 

– Ingen norske konvensjonelle soldater 

har siden andre verdenskrig opplevd det 

omfanget av stridshandlinger vi nå ser 

i Afghanistan. Det er en ny erfaring for 

nasjonen som vi har lite kunnskap og 

forskning om. Verken menigmann eller 

politikere i Norge har rett til å bestemme 

hvilke følelser og holdninger som er riktige 

når vi sender våre unge menn i krig. Det 

Det vi ser hos 

norske soldater 

er normalt. Det er 

apparatet rundt, 

regjeringens 

mangel på motiv 

og forankringen 

av krigen i folket, 

som er for dårlig 

Christian Moldjord 

viktigste vi bør gjøre er å hylle dem for 

hva de ofrer for landet, samt å gi dem 

et godt nok oppfølgingsapparat når de 

kommer hjem. Hvis vi er uenige i at norske 

soldater skal være i Afghanistan, må vi 

angripe politikerne og ikke soldatene. Det 

vi ser hos norske soldater er normalt. Det 

er apparatet rundt, regjeringens mangel 

på klart motiv, og forankringen av krigen 

i folket som er for dårlig. 

– Forsvaret uttalte nylig at de ønsker 

en endring i etikk- og verdigrunnlaget 

hos norske soldater. På den andre siden, 

dersom det er snakk om naturlige 

forsvarsmekanismer for å kunne klare 

å utøve krigshandlinger, er det ikke da 

urealistisk å forvente at soldater skal 

etterleve slike verdier? 

– Dette er en kompleks problemstilling. 

Vi liker å tro i Norge, at om vi bare 

har etiske regler som soldatene skal rette 

seg etter, så har vi rett til å straffe dem 

når disse ikke følges. Slike holdninger 

avdekker mangel på forståelse for hva vi 

sender soldatene ut i. Etikken og verdigrunnlaget 

fungerer i en normal kontekst, 

til og med i krig, inntil et visst punkt. Men 

når soldatene står ansikt til ansikt med liv 

eller død, inntrer en tilstand hvor følelsene 

styrer, ikke etikk og moral. Det er 

redsel, raseri, hevntrang, forakt, sorg 

over tap, men også stolthet, hemningsløs 

glede og eufori som råder. Mennesket blir 

primitivt, og det er kun overlevelsesmekanismer 

som gjelder. Etikk og verdier bør 

likevel tjene som rammeverk for refleksjoner, 

læring og normalisering av krigens 

grusomheter. Men vi kan ikke straffe 20 

år gamle soldater vi har sendt i strid fordi 

moralen sprakk da kollegaen ble sprengt 

i filler av en Taliban-bombe. Det er å 

angripe feil ende. 

– Er det ikke da også en motsetning 

mellom det å respektere andre menneskers 

rett til liv og frihet, og de instinktene 

som blir vekket til live gjennom skarpe 

krigshandlinger? 

– Krigshandlinger er i seg selv 

en motsetning for mennesket, men 

mennesket, som en av få arter på jorda, har 

tatt livet av hverandre til alle tider. I Norge 

har vi levd i fred i 60 år og tilsynelatende 

rukket å glemme alle de mekanismer som 

skjer i mennesker når krig inntreffer. Vi tror 

også at verden har utviklet seg til å være 

mindre barbarisk, selv i krig. Men hvor 

mange eksempler har vi ikke fra dagens 

kriger på at vi slett ikke har forandret oss 

særlig når disse mekanismene blir vekket 

i oss. Bare tenk på Srebrenica, Abu Graib, 

Rwanda, eller Armadillo. Kamphandlingers 

realitet kommer som et sjokk på de fleste 

soldater. Det vekkes følelser og instinkter 

som er sterkere enn du noen gang før 

har kjent. Dette setter selvfølgelig spor. 

Etter slike opplevelser kan vi ikke forlange 

at soldatene også skal opptre politisk 

korrekt. Det vi kan forlange er at det finnes 

ressurser og innsikt som ivaretar dem når 

de kommer hjem. UD 

19

20 

Meninger Under 

Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 

3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og 

replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten 

til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på 

at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Silje Løvstad Thjømøe på: meninger@underdusken.no FRIST: ONSDAG 13. OKTObER 

UENIGE: Når statssekretær og lege Robin Kåss er uenig med vår resept – mer kunnskap om kvalitetsforbedring til helsestudenter – tror vi det kommer av uenigheter 

om symptombildet, skriver initiativtakerne til For bedring. (Arkivfoto: Wanda Nathalie Nordstrøm) 

Forbedring som rett medisin 

MEdISINSTUdIET 

Aleksander Nørgaard og Nicolas Elvemo 

Initativtakere til For bedring 

Før man som lege foreskriver en medisin, må man 

ha et klart bilde av hva som er problemet. Dette 

er grunnleggende i medisinen, og gjenspeiles i 

annen problemløsning – forhåpentligvis også i 

politikken. Når statssekretær og lege Robin Kåss 

er uenig med vår resept – mer kunnskap om 

kvalitetsforbedring til helsestudenter – tror vi 

det kommer av uenigheter om symptombildet. 

La oss ta legestudenter ved NTNU som 

eksempel: Når en av oss som sisteårs medisinstudent 

hevder medisinstudenter selv etter måneder 

med praksis har lært for lite om kvalitetsforbedring, 

tas det ikke ut av luften. Noen sjetteklassinger vi 

har pratet med sier de egentlig ikke har sett forbedringspotensial 

i helsevesenet. Andre føler seg 

så maktesløse overfor systemet at de ikke orker 

å forholde seg til begrepet forbedring. De gjenværende 

aner ikke hvordan de skal gå frem for å 

få til faktisk endring. Det er ingen grunn til å tro 

at situasjonen er annerledes utenfor Trondheim. 

Ut fra saken i UD #12, kan man få inntrykk av 

at kvalitetsforbedring er et fancy ord for avvikshåndtering. 

Begrepet omfatter imidlertid mye mer 

enn det. Kvalitetsforbedring handler om å ta tak 

i alle de små, usynlige og ubetydelige feilene, før 

de til sammen muliggjør en feil man må melde 

avvik på. Det handler om å ta inn over seg at det 

alltid er systemet det er noe galt med, dersom 

menneskene i systemet klarer å gjøre noe feil. Og 

det handler om å anerkjenne at de som er nærest 

systemproblemene – helsepersonell fra alle de 

ulike fagretningene – er best egnet til å sammen 

diagnostisere og behandle dem, dersom systemet 

legger til rette for det. 

I et helsevesen som tar kvalitetsforbedring på 

alvor, hylles den som oppdager at han klarte å 

gjøre en feil, og derfor rapporterer det slik at vi 

kan hindre at det skjer igjen. Vi hører om leger 

som sykemelder seg når det blir meldt avvik på 

dem. Istedenfor å oppleve at man sammen skal 

hindre at problemet skjer igjen, føler man skam 

og opplever at det viktigste er å plassere skyld på 

individnivå. Dette er ikke noe som kjennetegner et 

system som er «positivt med tanke på å skape en 

forbedringskultur», for å sitere statssekretærens 

beskrivelse av helsevesenet i UD #12. 

Vi ble svært glade for å lese at Kåss ønsker 

innspillene våre velkomne, og at han mener en 

eventuell oppfatning av ukultur må tas opp. Dette 

er en god start! Som «kunde» mener vi Helse- og 

omsorgsdepartementet (HOD) må stille krav til hva 

slags helsestudenter universiteter og høyskoler 

produserer for dem. Vi i For Bedring kommer 

gjerne på visitt til HOD for å rapportere om symptomene 

vi har bitt oss merke i. Fra andre steder 

høyt oppe i det norske helsesystemet har vårt 

ønske om fokus på kvalitetsforbedring i utdanningen 

fått nær sagt overraskende positiv respons, 

formodentlig fordi også de er uenige med Kåss’ 

vurdering av tingenes tilstand. Vi har derfor vondt 

for å tro at det vil være vanskelig å bli enige om 

korrekt behandling, forutsatt at statssekretæren er 

så opptatt av kvalitetsforbedring som han hevder 

å være. 

ingenting er så fastslått at man ikke 

kan si noe nytt om det. 

Fjodor Dostojevskij 

(1821 - 1881) 

Hva er det med USA? 

TEMA 

Sondre Ulvund Solstad 

Psykologistudent, NTNU 

I det som kan tyde på mangel 

på en opplyst offentlighet tror 

nå 18 prosent av amerikanerne 

at deres kristne president er en 

muslim. Senatet er tilnærmet 

paralysert ettersom republikanerne 

blokkerer bortimot 

alt av prinsipp, samtidig som 

de blir stadig mer populære 

blant velgerne. Oljeutslippet i 

Mexicogulfen bidrar til deres 

fordel, samtidig som de under 

forrige valgkamp summerte sin 

oljepolitikk med: «Drill, Baby, 

Drill!» Et islamsk senter for fred 

og forståelse i nærheten av 

Ground Zero, blir sagt å være en 

provokasjon på «hellig grunn» 

– mens ingen kommenterer 

strippeklubbene og spritbutikkene. 

Obama er krystallklar på 

at religionsfriheten er grunnleggende 

den ene dagen, mens han 

er krystallklar på at han ikke har 

noe standpunkt den neste. 

Disse enkeltstående hendelsene 

trenger ikke nødvendigvis 

å bety så mye ettersom de er 

forbigående. Oljen flyter ikke 

lenger ut i Mexicogulfen, senatet 

klarer etter mye hestehandel å 

la viktige lovforslag passere, og 

det islamske senteret i nærheten 

av Ground Zero ser ut til å bli 

oppført, uten tvil til Al-Qaidas 

store sorg. Valget er det fortsatt 

en stund til, og sannsynligvis vil 

ikke Obamas flikk-flakking 

bli husket av svingvelgerne i 

november. 

Med en så lav grad av kollektiv 

hukommelse, og kanskje til dels 

også USAs kultur for å gi folk 

en ny sjanse, blir svært få holdt 

ansvarlige for destruktiv politikk. 

Det virker nesten utrolig 

at den samme nasjonen som 

nå lider under finanskrisens 

etterdønninger kan – i det den 

ser på som mangelen på framgang 

i arbeidsmarkedet – vende 

seg til republikanerne. Et parti 

som ikke bare stod for store 

deler av de dereguleringene av 

Wall Street som førte til krisen, 

men også har forsøkt å blokkere 

et hvert forsøk på å forhindre at 

den gjentar seg. De har motsatt 

seg alle nye finanslover, og 

tilbyr ikke de som nå sliter med 

arbeidsløshet noe annet en skattelettelser. 

Ifølge venstresiden 

for det meste i forsøk på å få 

Obama til å feile. 

På samme måte fører et 

polarisert nyhetsbilde fra The 

Huffington Post (venstre) til 

Fox News (høyre) til at ekstreme 

standpunkt dominerer. På 

kabel-tv er nyheter underholdning, 

noe som gir harde 

konflikter mellom ytterpunktene 

mye sendetid. Internetts 

fragmenterte nyhetsbilde 

bidrar ytterligere til at mange 

blir servert kun de sannhetene 

som allerede passer med sitt 

synspunkt. 

I et slikt miljø er det Obama 

har gått inn for å forene. 

Han har fått gjennom helsereformen, 

finansreform og 

energilover, om enn i utvannet 

form. Spørsmålet er om det er 

formålstjenlig å prøve å samle 

en så splittet nasjon i stedet for 

å gå til konfrontasjon mot sine 

motstandere i senatet. Kanskje 

føler ikke pragmatikeren Obama 

at han har noe valg. Dersom han 

skal få gjennom noe som helst 

trenger han hjelp av minst noen 

få republikanere. 

Eller kanskje han utnytter 

nasjonens korte hukommelse 

ved å vente med konfrontasjonen 

til de viktigste lovene 

har passert, for deretter å gå til 

angrep på republikanerne når 

valget virkelig nærmer seg. For i 

amerikansk politikk er november 

ennå langt unna. 

11 måneders studiestøtte er et bomskudd 

STUdIESTØTTE 

Fredrik Birkedal Dombeck 

Student 

André Almås Christiansen og 

Lars-Erik Alstad Aas forsøkte 

i Under Dusken nummer 11 å 

argumentere for at å innføre en 

11. måned med studiestøtte er 

et et positivt tiltak. De viser selv 

klart hvor stort spriket er mellom 

virkeligheten, og det botemiddelet 

de foreskriver. 

Som nevnt er argumentet 

at studenter har høye boligpriser 

og dermed jevnt over 

en trang økonomisk situasjon. 

At en tilleggsmåned med 

studiestøtte etter eksamensperioden 

er ferdig skal hjelpe stort 

på dette, tror jeg de fleste har 

vanskelig for å se. 

Den største utgiftsposten 

for studenter er den månedlige 

betalingen av husleie. Det burde 

da være ganske klart at tiltaket 

som best hjelper på dette er en 

økning i den jevne tildelingen 

(basisstøtten), ikke en 11. måned 

med studiestøtte på tampen. 

Som Christiansen og Alstad 

Aas selv poengterer har man 

eksamen i juni også. Det er derfor 

man får utbetalt studiestøtte 15. 

mai. Denne utbetalingen skal, i 

likhet med de andre utbetalingene, 

vare en måned: frem til 15. 

juni. Altså ut eksamensperioden. 

Det å øke studiestøtten med 

tusen kroner for hver av de åtte 

månedene foruten semesterstart 

er noe som gir mer midler 

til disposisjon. Denne jevne 

økningen har også mulighet til 

å være nettopp et bedre og mer 

fleksibelt virkemiddel enn elleve 

måneders studiestøtte. 

Dersom man jobber én 

måned i sommerferien får man 

både mer penger til disposisjon, 

arbeidserfaring og en god 

måneds ferie. Ved en økning i 

studiestøtten er det fortsatt opp 

til hver enkelt student å porsjonere 

ut sine egne penger. Men 

det er akkurat slik det børe være. 

Det er noe av ansvaret og frihetene 

ved å være student. 

Siden studentenes økonomiske 

situasjonen er trang 

gjennom hele året vil det naturligvis 

gi størst effekt og mest 

fleksibilitet å øke studiestøtten 

per måned. 

Derfor blir det å slite seg ut 

på en hundremeters sprint en 

feilsatsning når det tross alt er i 

det lange løp vi ønsker å lykkes. 

Det er dårlig politikk å forhaste 

seg med å få gjennom tiltaket 

bare for å få gjennom et tiltak 

når det tross alt finnes et langt 

bedre virkemiddel. 


På hundreårsdagen til NTNU 

arrangerte Studentenes 

100-årsfeiring et storstilt raveparty 

i Dødens dal. På grunn av 

dårlig vær ble det satt opp et 

telt med plass til 600 stk, men 

Facebook-siden viste at over 

2000 skulle komme. I ettertid 

viste det seg at kun et fåtall 

møtte opp, og at festen ble en 

skuffelse. 

Jeg ble matt når jeg leste om 

denne feiringen. Hva i all tenkte 

denne komiteen på når de setter 

opp et telt med begrenset kapasitet 

og RAVE? Og nach på RICKS? 

Er det mulig å bomme mer? Jeg 

vet ikke om de er klar over det, 

men det er et stort, rundt og rødt 

hus som ligger i Elgesetergate 1 

med kapasitet til 2 500 og sjenkebevilling. 

(...) Dere er selv 

ansvarlige for å lage et opplegg, 

og det er nok av eksempler på 

andre studentorganisasjoner i 

byen som får det til uten noe som 

helst støtte fra NTNU. 

Ny siving 

Interessant å være så fornøyd 

med et totalt mislykka arrangement, 

da mangler man gangsyn 

gitt! Det kan nesten virke som om 

det ble gått inn for å bruke så lite 

penger og ressurser på studentenes 

bursdagsfeiring som mulig, 

og la det heller bli et mislykket 

arrangement som straks gikk i 

glemmeboken for de fleste. Dette 

er smålig av universitetet som 

bruker tusenvis av kroner på 

internasjonale gjester og fyrverkeri 

som forsvinner i gråværsskyene 

uansett. Takk skal dere IKKE ha. 

AMO 

Hele NTNU 100 år-feiringen er et 

mislykket arr|angement! Har aldri 

opplevd noe så traust og flaut. 

Det møtte opp 80 mennesker på 

ravefesten. Dette betyr at 2420 

mennesker som sto som «attending» 

droppet å komme. Av disse 

80 var 30 fra arrangementskommiteen. 

Det betyr i realiteten at 50 

mennesker kom (...) FLAUT! 

Student som ler 

Jeg synes Studentenes 100 årsfeiring 

burde fått flere penger, slik 

at de faktisk kunne laget et bra 

opplegg. Hittil har vi opplevd at 

NTNU har hatt en del arrangementer, 

men at det ikke faller 

naturlig for den vanlige student å 

«droppe» innom. Det burde vært 

på sin plass at studentene fikk en 

skikkelig feiring, og ikke en ravefest. 

Hvem over 20 år går på det 

til vanlig, lissom? 

Stine Larsen 

21

22 MENiNgEr/ KroNiKK 

Samfundets grunnfjell 

Ligger egentlig Samfundets 

fremtid i den retningen det synes 

å være på vei, spør kronikkforfatterne 

SAMFUNdETJUBILEET 

Torgeir Bryge Ødegården 

UKE-sjef 09, TSS 05-10 

Torbjørn G. Krøvel 

UKE-sjef 97, KLST 97-99 

Studentersamfundet fyller hundre år, 

og det er all grunn til å feire. Dette er 

festen ingen skal ha dårlig samvittighet 

for å vende tilbake til, for høyskolen 

gjorde oss bare til studerende, 

mens Samfundet fortsatt gjør oss til 

studenter. Likevel er det essensielt å 

huske at forut for festlighetene ligger 

et nytt sekel og venter, og hva disse 

skal inneholde er en nødvendig diskusjon 

i jubileumsåret. Ligger egentlig 

Samfundets fremtid dit det synes å 

være på vei? 

Ikke langsiktig 

Trondheimsstudentenes storstue er 

unik i Norge. I studiebyen Oslo er 

situasjonen en ganske annen. Etter 

at driften av BIs studenthus ble overtatt 

av kommersielle aktører som 

følge av dårlig organisering, har Det 

norske studentersamfund/Chateau 

Neuf blitt oppfordret til å gjøre det 

samme. Årsaken til røde tall i begges 

regnskap er etter sigende sammensatt, 

men manglende kontinuitet på 

ledersiden samt dårlig utnyttelse av 

utelivsarealene utpekes som kritiske 

svakheter. BI-studentene samarbeider 

nå med de profesjonelle om mange 

arrangementer, men er ikke lenger 

herrer i eget hus. 

Utfordringene ovenfor er ikke 

ukjente ved Samfundet i Trondheim, 

snarere tvert imot. Ustabil kunnskapsoverføring 

og ubrukte lokaler 

er like sterke trusler her som i hovedstaden. 

I motsetning til Chateau Neuf 

har Samfundet, takket være sitt eget 

festivalprosjekt UKA, inntil videre 

økonomisk ryggrad til å stå imot 

presset om privatisering uten krisehjelp 

utenfra. Det er likevel ikke til å 

stikke under en stol at den daglige 

driften av Samfundet går kraftig i 

minus. Det går selvfølgelig an å hevde 

at den som tjener mye kan bruke mye, 

STORE OPPGAVER: Gjøglergleden og dugnadsånden er Samfundets grunnfjell. La studentene styre og 

Finansstyret kontrollere, mener kronikkforfatterene. (Foto: Lars Erlend Leganger) 

men spesielt langsiktig med tanke på 

regnværsdager som kan komme er 

det ikke. 

Ingen begrensninger 

Alle som har hatt frivillige verv ved 

Samfundet har lagt ned utallige timer 

i streben etter et bedre studentersamfunn. 

Spørsmålet er bare hva som er 

ledestjernen. Selv tenker vi at den 

dagen Samfundet blir et helkommersielt 

utested er tragedien over 

oss. I en tid da dannelse og utdannelse 

ikke nødvendigvis hører sammen, og 

høyere utdanning i stadig større grad 

blir presentert som et samfunnsøkonomisk 

instrument, er det viktigere 

enn noen gang med steder for friere 

utfoldelse. Den dagen det ikke lenger 

er skjevheter å rette opp på Samfundet 

er den klassiske studenten død, for 

dypere motivasjon til å gjøre omgivelsene 

til et bedre sted fikk de færreste 

av oss under ex. phil. 

Utfordringen blir å finne balansepunktet 

mellom studentenes egen 

styring og behovet for ytre kontroll. 

Vi mener det autonome og studentdrevne 

Samfundet er selve nøkkelen 

til suksess, for med ansvar følger erfaringsmessig 

indre motivasjon til å være 

sitt ansvar bevisst. Passivisering av 

studentene gir grobunn for likegyldighet, 

men studentene må samtidig 

gjøres i stand til å takle sine verv, og 

bør på sin side se mulighetene for 

lærdom i relevante innspill og støttefunksjoner. 

Riktignok har de en heroisk 

evne til å karre seg tilbake på land når 

de først har vært ute på dypet, men 

spørsmålet blir alltid til hvilken pris. 

Uansett hvor mye arbeid du legger 

ned på Samfundet er det øyensynlig 

umulig å stange i taket. Dette åpner for 

fantastiske prestasjoner, men mange 

må typisk ofre mye på veien, og neste 

generasjon frivillige må ofte lære alle 

triksene på nytt. 

Den gylne middelvei 

En fersk rapport om studentfrivilligheten 

i Trondheim anbefaler mer 

opplæring for å sikre studentenes 

kompetanse, men ble møtt med en 

viss skepsis. Med bakgrunn i dette 

er det paradoksalt nok prosjektet 

som nettopp skal sikre Samfundets 

uavhengige posisjon, nemlig UKA, som 

de siste ti årene har hatt størst utbytte 

av å knytte profesjonelle samarbeidspartnere 

tettere til seg. Læringskurven 

er fortsatt bratt og mulighetene store 

i UKA, men investeringen i råd og 

veiledning har vokst sammen med 

arrangementet. 

Samfundet blir drevet av ulike 

studentgrupperinger, mens «de 

voksne» i Finansstyret (FS) og administrasjonen 

representerer den ytre 

kontrollen. FS disponerer Samfundets 

økonomiske ressurser, og har en 

tendens til å hoppe fra deling av enkle 

visdomsord i sakers tidlige faser til 

revolusjonære inngrep mot slutten. 

Da er studentene allerede i villrede, 

og må gjerne pent se på at Samfundet 

kjøper seg ut av problemene. Siste 

eksempel er renoveringen av Lyche, 

der studentene i første omgang ble 

bedt om å utvikle nye konsepter for 

lokalet, en oppgave glade amatører har 

små forutsetninger for å klare alene. Nå 

er hele prosjektet satt ut til profesjonelle, 

hvilket forhåpentlig vil gi et bra 

produkt, men studentene har havnet 

helt på sidelinjen i prosessen, og lært 

lite annet enn at den gylne middelvei 

har vært vanskelig å finne. 

Store oppgaver venter Samfundet: 

driften av et svært hus som krever 

kontinuerlig vedlikehold, trolig et 

nybygg, kommende festivaler og hard 

konkurranse om oppmerksomheten. 

Hvis FS’ botemiddel på situasjonen er 

ytterliggere ansettelser i en allerede 

godt utvidet administrasjon, nærmer vi 

oss hovedstadens studenthusskjebner. 

Gjøglergleden og dugnadsånden er 

Samfundets grunnfjell. La studentene 

styre og FS kontrollere. 

Gratulerer med jubileet! 

send inn 

kronikkforslaG til 

meninger@underdusken.no 

A 

aNNoNsErE i uNDEr DusKEN? DUSKEN.NO/ANNONSER

Foto: Eivind sponga 

26 

32 

40 


Jubileumskonjakken 

Olivier Jadeau skal lære trondheimsstudentene en helt ny drikkekultur. 

Der det ble liv! 

Mye har skjedd på samfundet siden 2010. 

Traveren Truls 

alternativer fantes knapt. det måtte bli samfundet. 

Samfundets hverdagshelter 

Mens noen gjorde suksess gikk andre rett på trynet. 

36 

25

26 

reportasje 

toneangivende, med ny klang 

studentene har svinget opp under begerklang i 100 år. 

Men den politiske pendelen på samfundet har sluttet å svinge. 

TEKST: Marthe rosenvinge ervik og silje løvstad thjøMøe FOTO: lars erlend leganger og wanda nathalie nordstrøM 


27

28 

reportasje 

all makt i denne sal? Hverken studentmassen eller det øvrige samfunnet er det samme som for hundre år siden. Likevel har Husets medlemmer noe 

til felles. 1. oktober var nye så vel som gamle medlemmer samlet til festmøte i storsalen. 

– 

Ærede storsal, mitt navn er 

Haakon. og jeg er medlem. 

H. K. H. Haakon 

Magnus’ åpningstale blir møtt av vill jubel og 

rungende applaus. det er fredag 1. oktober, 

og studentersamfundet i trondhjem er fylt 

til randen av festkledde mennesker, deriblant 

statsråd tora aasland og ntnU-rektor torbjørn 

digernes. og ikke minst «daljerte» gjengmedlemmer 

i alle aldre. noen store helter fra en 

svunnen tid, andre aktive i dagens gjøren og 

laden. det er på dagen 100 år siden samfundet 

ble stiftet. 

Hadde dette vært for hundre år siden, hadde 

storsalen ligget øde. For det var ingen storsal. 

det var en festsal på ntH. det ville ikke vært 

stivpyntede jenter i kjole, fordi det var ingen 

jenter som studerte. 

samfundets første formann Edgar B. 

schieldrop holdt en tale kun for menn, der han 

sa «vi går inn til dette samfundsliv under et 

uhyre ansvar, mine herrer. vi har det ansvar 

som ligger på den som skal legge grunnmuren 

til en stor bygning». Lite visste han om hva som 

skulle komme, og hvilken enorm betydning dette 

studentersamfundet skulle få for titusenvis av 

studenter. og ikke minst, den politiske stemmen 

foreningen skulle få. 

starteN aV Det HeLe. Under dusken 

møter samfundet-leder Mari norman dagen 

før dagen. Hun kommer hastende mot oss i 

daglighallen, og hele Huset står regelrett på 

hodet. 

– alt er så kaotisk. overgangen fra dette 

virvaret til i morgen klokka halv fem. da skal 

alt skal være helt strøkent, sier Mari med et 

skjevt smil. 

– Hvordan føles det å være jubilant? 

samfundet er rett og slett i 

mye større grad blitt en sosial 

framfor politisk møteplass. 

Mari Norman, 

Samfundet-leder 

– det er en fantastisk følelse, jeg er virkelig 

stolt på vegne av samfundet. ikke bare har det 

overlevd hundre år, men det er like sterkt og 

vitalt i dag. samfundet har betydd så utrolig 

mye for så utrolig mange studenter, sier Mari. 

i storsalen 20 timer senere står hun stolt på 

talerstolen. 

– Hjertelig til lykke! roper hun begeistret. 

Mari er takknemlig for å kunne være en del 

av historien. En historie om uendelige timer lagt 

ned av frivillige, ulønnede studenter. 

– Hvordan ble samfundet mulig? Hvordan 

klarer vi å opprettholde det hele? Er det det å 

elske det samme som driver oss, eller er det lukta 

i veggene? spør Mari. 

i 1910 var det ikke snakk om lukt i veggene. 

i 1910 var det snakk om en elite. og var 

man student var man velkommen i klubben. 

Klubben het norges tekniske Høiskoles 

studentersamfund, og hadde man artium var 

man fullverdig medlem, uavhengig om man 

studerte eller ikke. 

samfundets «hverdag» i 1910 var lørdagsmøtene. 

studentene møttes til diskusjon, drakk 

ifølge professor sem sæland mellom en halv 

til trekvart seidel øl per mann og skulle lære 

seg å opptre i en høytidlig forsamling. 

– Målsettingen med studentersamfundet 

var at det skulle fremelske kameratskap og gi 

dannelse. Etablerte akademikere møtte også 

opp, slik at studentene skulle lære seg elitens 

spilleregler, forteller samfundets jubileumsbokforfatter 

dr. art. Jan thomas Kobberrød. 

Fra KoNGeBLÅtt tIL ILDrØDt. 

– det tok ti år fra planleggingen begynte til 

ntH sto ferdig i 1910, og kunne ta imot sine 



i rundhallen: – Hei, mitt navn er Haakon. og jeg er medlem, sa Kronprinsen i storsalen noen minutter etter at dette bildet ble tatt. Han mener at 

studentlivet i trondheim er kjent for å være blant norges beste, og at det er samfundets fortjeneste. 

103 første studenter. det tok de 103 studentene 

bare 14 dager å opprette et studentersamfund, 

sier ntnU-rektor torbjørn digernes. 

Folk ler og klapper. det storsalen derimot ikke 

vet, er at digernes faktisk bommer litt. sånn 

teknisk sett. For selv om foreningen startet i 

1910, tok det ikke 14 dager å opprette samfundet 

slik vi kjenner det. Foreningen holdt ved sin 

oppstart til i lokalet Cirkus i prinsens gate. 

Huset i Elgesetergate 1 ble påbegynt i 1922, 

og sto ferdig først syv år senere. det er i dette 

tidsrommet selve politiseringen av samfundet 

begynte. 

Kristian gleditch grunnla den kommunistiske 

klikken «Mot dag» i 1927. de dominerte 

samfundet, og kampen mellom dem og det 

borgerlige stod sterkt på lørdagsmøtene frem 

mot krigen. 

MÅ rØMMe LaNDet. da krigen kom 

til norge i 1940 endret det politiske engasjementet 

seg sterkt, også for studentene ved det 

runde røde. Et valg måtte tas, og samfundets 

formann amund Hønningstad valgte feil. Han 

blir i dag omtalt som den mest kontroversielle 

formannen gjennom tidene. 

tyske instanser krevde at samfundet skulle 

underlegges nazistisk sensur, og dette skapte 

konflikt innad i styret. Hønningstad mente det 

var best å godta de tyske kravene, mens resten 

av styret nektet å ta i mot tyskernes forslag. 

Hønningstad måtte gå av, mens styret året etter 

må rømme landet. 

peNDeLeN soM sVINGer. Forsknings- 

og høyere utdanningsminister tora aasland går 

mot talerstolen. Hun er selvsikker, og det lyser 

lang vei. dette har hun gjort så utallig mange 

ganger før. Hun snakker om gutter som vil bli 

menn, 60-tallet og klassekamp. og om å sette 

den politiske dagsorden. 

– Konfliktnivået som hadde vært før krigen 

tok seg skikkelig opp igjen på 60-tallet. Men nå 

var studentene inspirert av blant annet kulturrevolusjonen 

i Kina, og ivrige marxistgrupper 

fikk flertall i storsalen, sier Kobberrød. 

i denne perioden krangler man så busta fyker, 

og samfundsmøtene går sjelden rolig for seg. 

Med selve revolusjonsåret 1968 som bakgrunn, 

debatteres blant annet medlemskap i EEC, 

romfart og okkupasjon av fengselet på vollan 

heftig. på et lørdagsmøte i 1972 synger Knutsen 

og Ludvigsen om frigjøringen av vietnam, og 

var et godt eksempel på hvordan resten av 

tiået var. Huset til studentene koker politisk. 

på 80-tallet dalte derimot interessen for politikk. 

En av de siste lederne valgt på politisk farge 

var ingvild valsø: samfundetleder høsten 1985. 

– de politiske frontene gikk litt i oppløsning 

på denne tiden. Jeg tror ikke studentene var 

interessert i å ha den tradisjonelle frontpolitikken 

på samfundet lenger, sier valsø. 

våren 1985 stilte trond Lygre til valg som 

representant for venstrevind, men tok i løpet av 

perioden avstand fra partiet. ingvild valsø og 

hennes styre fulgte denne trenden. 

– Jeg mener det ikke var noe politisk bak 

bruddet, men et resultat av utvikling i samfunnet 

generelt på denne tiden, sier valsø. 

stUDeNteN er DeVaLUert. 

samfundet har endret seg betraktelig i løpet 

av de siste 25 årene. Fokuset på selve Huset 

har tatt over, samt de ulike foreningene som 

finnes. samfundsmøtet har mindre betydning, 

og samfundet har gått fra å være en forening 

til å defineres ut fra hva som skjer på Huset, 

sier Kobberrød. 

Jubileumsbokforfatteren forteller videre om 

hvordan studentenes rolle også er endret, og at 

dette har påvirkning på det runde røde. 

– studentens rolle er på sett å vis blitt devaluert 

på grunn av den massive økningen i antall, 

og de har mistet sin eliteplass i samfunnet. dette 

er helt klart det mest avgjørende i samfundets 

historie. samfundet er jo en refleksjon av 

studenten, sier Kobberrød. 

29

30 

reportasje www.underdusken.no 31 

ruller’n ut: Rød løper er obligatorisk når Kronprinsen kommer på besøk. 

Herman Westrum thorsen og Ruben angell i samfundet-styret tar ansvar. 

slengkyss: Etter festmøtet ventet en privat omvisning på Huset, der Kronprinsen blant annet fikk oppleve en intimkonsert med jentekoret Candiss. og flørting. 

kunne ikke dy seg: – det ville nok vært konsertarrangement eller pR. Eller 

kanskje bookingansvarlig, sier Kronprinsen på spørmål om hvilken gjeng han 

ville vært med i. duskens utsendte var mer enn nok fornøyd med svaret. 

genuint: – samfundet er mitt liv, sier Ksg-medlem Mari gjengedal. 

pyntet til fest: til stor applaus fra publikum sang trondhjems 

studentersangforening for full hals i storsalen fredag kveld. 


bare en bølgedal? tiårene på samfundet har vært preget av variert politisk styrke. interessen begynte for alvor å dale på 1980-tallet. (grafikk: 

Lisa Landvik) 

eNsoM ULV. studentene strømmer gradvis 

ut av salen; nå venter andre festligheter. Med 

slottets sikkerhetstiltak i forbindelse med kronprinsbesøket 

er det knapt mulig å få plass til en 

eneste student til. 

En student som, nær sagt selvfølgelig, er 

på plass, er Eivind Rindal. Han er kanskje 

en av samfundets mest politisk engasjerte 

medlemmer, og figurerer hyppig på talerstolen 

med sine nærmest faste politiske innlegg på 

samfundsmøtene. 

– dette er et bygg som gir folk muligheten til 

å utfolde seg og bli et dannet menneske, sier han. 

i et meningsinnlegg til Under dusken 14. 

oktober 2009 skriver Rindal følgende: 

«samfundet og storsalen har en fremtid. Jeg 

vil bidra til å løfte debatten, slik jeg gjør hver 

lørdag. Jeg håper at flere ønsker å hjelpe meg, 

for til syvende og sist er ikke storsalen større 

enn medlemmene som sitter i den». 

eN sosIaL MØtepLass. Høsten 

1975 var det 2500 som stemte ved ledervalget 

i storsalen. til sammenlikning vant Mari 

norman ledervalget i 2010 med 189 stemmer 

av totalt 343. 

– vi har hatt veldig god oppslutning rundt 

opptaket nå i høst, så det er tydelig at det er 

mange som ønsker å engasjere seg. Likevel er 

det et helt annet engasjement i dag enn det som 

var på 60- og 70-tallet. samfundet er rett og slett 

i mye større grad blitt en sosial framfor en politisk 

møteplass, sier Mari norman. 

i dag er nesten en tredjedel av de 35 000 

trondheimsstudentene på en eller annen 

måte engasjert i, eller i det minste medlem av, 

studentersamfundet. ved samfundets oppstart 

var nesten alle studentene medlemmer. 

politisk engasjement på samfundet gjennom 100 år 

– nå er det snakk om så store antall at det 

er vanskelig å treffe alle. Jeg synes at devalueringen 

av studenten er noe positivt, fordi alle 

får mulighet til å ta utdannelse. og det er jo 

positivt både for samfunnet og samfundet, sier 

Mari og smiler. 

samfundet har i dag rundt 10 000 medlemmer, 

og mellom 1300 og 1400 av disse er såkalte gjengmedlemmer 

som arbeider frivillig på Huset. 

norman forteller at samfundet avviser mange 

søkere til disse gjengene hvert semester, fordi 

det ikke er plass. 

På 60-tallet var studentene 

inspirert av blant annet 

kulturrevolusjonen i kina, og 

ivrige marxistgrupper fikk 

flertall i storsalen. 

Jan Thomas Kobberrød, 

Samfundets jubileumsbokforfatter. 

– sånn sett er det enda mer eksklusivt å være 

engasjert i dag, sier samfundet-lederen. 

KjÆrLIGHet.– samfundet er mitt liv, min 

store kjærlighet, det beste med trondheim. 

Folkene er fantastiske og jeg har hatt så mange 

flotte stunder, sier Kafé- og serveringsmedlem 

Mari gjengedal. 

Hun står i gallaantrekk i storsalen, og 

har akkurat overvært fredagens festmøte. 

Kjærligheten til Huset er stadig like sterk. 

Hennes beskrivelse minner mye om truls 

gjestlands, formann i 1986 og medlem siden 

1963. 

– Jeg hadde ikke hatt noe liv uten samfundet. 

det har betydd alt, sier gjestland. 

KaNsKje KoMMer KoNGeN. 

Festmøtet er over. Etter en rundtur på Huset 

er det tid for Kronprinsens avskjed. Etter dagens 

inntrykk kunne han lett vært et gjengmedlem på 

samfundet. Hvilken gjeng kunne han passet inn 

i, og hvilke konserter han ville ha likt? 

– Unnskyld, har Kronprinsen tid til et lite spørsmål? 

Kronprinsen prøver visst å smile beroligende 

der han står, men det hjelper ikke det spor. 

– Hva synes Kronprinsen om kvelden? 

– det er veldig hyggelig å være her, 

det er morsomt å være med og feire 

studentersamfundet. det er veldig viktig for 

studentene i trondheim, studentersamfundet 

trekker mange studenter, sier H. K. H. Haakon 

Magnus. 

– Dersom Kronprinsen skulle velge en gjeng på 

Samfundet, hvilken ville han vært i da? 

– det ville nok vært konsertarrangement eller 

pR. Eller kanskje bookingansvarlig, sier han 

og smiler. 

spINNer VIDere. En 100 år lang historie 

har satt sine spor. noen vil si at alt er endret, 

andre vil si at studentersamfundet i dag handler 

om akkurat det samme som på schieldrop sin 

tid: Å gjøre studerende til studenter. de politiske 

fanesakene Huset en gang var så kjent for 

har bleknet, men livet der inne surrer som aldri 

før. For noe spesielt må det være med det runde 

røde, når selv «Krompen» vil være medlem.UD

32 reportasje / portrett 

stamgjesten 

i 

1963 blir verdens første kvinne skutt opp i 

verdensrommet. samme år blir den amerikanske 

presidenten John F. Kennedy skutt ned i 

dallas. Martin Luther King jr. snakker om drømmene 

sine foran hundretusenvis av tilhørere på Lincoln 

Memorial og Coca-cola lanserer sitt første sukkerfrie 

produkt. Men langt fra begivenhetenes sentrum, 

i et rødt sirkusbygg i en midt-norsk by, gjaller det 

i en gammel revyvise. 1963 er nemlig året da den 

ferske ingeniørstudenten truls gjestland består stjerneprøven 

og får bli medlem i studentenes interne 

teater (sit) på samfundet. 

MeDLeM I eN MaNNsaLDer. – Jeg har 

jo vært med på jævlig mye rart, da, humrer den 

gråhårede mannen som sitter ovenfor meg i et formiddagsstengt 

Edgar. 

det er han som har låst oss inn. i lomma har han 

et stort nøkkelknippe som kan åpne dører til alle 

slags hemmelige rom. 

Han tenker. Øynene blir smale streker. Jeg har 

bedt ham om en oversikt over hva han har bedrevet 

på Huset, men forstår at det 67 år gamle kraniet 

skjuler et mylder som vanskelig kan gjengis på papir. 

– Jeg var 

sa mfundetleder, 

da, kommer det plut- 

selig fra truls, og det 

virker som han har 

truffet på en gullåre i 

minnebanken, for nå 

kommer dataene på 

løpende bånd. 

Han har vært Finansstyreformann, medlem i 

Rådet, journalist i Under dusken, og en av grunnleggerne 

av samfundets plateselskap. 

– Men alle disse tingene var jeg bare innom, altså. 

det er jo sit som er gjengen min, sier han bestemt. 

Med et snev av barnlig stolthet. 

– nå er jeg mest aktiv i supperevyer og nedtegnelsen 

av sits historie. 

Jeg nikker og noterer, men det er én ting jeg ikke 

helt forstår. Hvorfor er han fortsatt her? 

jeg har vel aldri reflektert 

over hvor gammel jeg er. 

Bør ikke truls gjestland komme seg unna snart? 

TEKST: line haMMeren FOTO: therese andreassen 

FLasKet opp pÅ «sMØreKopp» Før i tiden, 

på Herøya ved porsgrunn, lå en av norsk Hydros største 

fabrikker. Her løp lille truls i beina på ingeniørpappaen 

sin mens den trønderske moren hans prøvde å 

oppdra ham. 

– Jeg vokste jo nærmest opp på den derre fabrikken, 

så jeg har vel sjelden overveid å bli noe annet enn ingeniør, 

slår truls fast. 

og dermed var veien til trondheim, ntH og ikke 

minst samfundet spikra allerede før lille truls ble 

skolemoden. 

– på den tida var det sangbøker av Margrethe 

Munthe med blant annet «nei, nei gutt, dette må bli 

slutt», men jeg kunne jo like mange sanger fra viseboka 

smørekoppen for ntH. Jeg hadde ikke peiling 

på hva jeg sang om, men jeg kunne dem lenge før jeg 

begynte på skolen. 

truls ler. og når han ler er det en boblende latter som 

starter langt nede i magen og som gjør det vanskelig 

ikke å le selv. 

ÆreDe FrØKNer. – Hvordan var egentlig livet som 

student på 60-tallet? 

Mannen foran meg er en levende historiebok og kan 

snakke i evigheter om sitt forhold til Huset. Han er for 

øvrig ikke så veldig flink til å sette punktum, så ordene 

flagrer vilt og blir flettet sammen til digresjoner som 

atter fører inn på nye historier. Jeg følger med så godt 

jeg kan. 

– du vet, bare mellom fem og ti prosent av studentene 

ved ntH var jenter. så hva gjorde vi da? 

truls slår ut med armene, jeg nikker forventningsfullt, 

og han fortsetter. 

– praktisk talt alle studenter som gikk på ntH 

var medlem av samfundet. selv om bare medlemmer 

hadde adgang ble det stappfullt. på lørdag gikk alle 

på samfundet, for det skjedde ikke noe annet. det var 

ikke noen danserestauranter eller kafeer for studenter 

nede i byen. 

truls vifter med armen mot døra, nedover i den 

retningen hvor byen ligger. 

Jeg venter fortsatt på svaret om hva de gjorde med 

jentemangelen, og er redd spørsmålet har gått tapt i 


33

34 reportasje / portrett 

digresjonsjungelen, før det plutselig dukker 

opp igjen. 

– Men jentene ved sykepleierskolen fikk 

permanent invitasjon til klubbaften. da satt 

Klubbstyret og delte ut sånne flotte invitasjoner 

i a6-format der det sto «ærede frøken, vi tar 

oss den frihet» og så videre. Klubbstyret ble jo 

veldig omsvermet da, for uten en sånn en så 

kom du pinadø ikke inn altså. 

Han legger ekstra trykk på pinadø. det får 

ham til å virke streng, men øynene er fortsatt 

vennlige, og latteren er sjelden langt unna. 

KYssING I KULIsseNe. selv prøvde 

ikke truls seg på sykepleierne. Han fant kjærligheten 

med en skuespillerfrøken i sin egen gjeng, 

under et teaterstykke han selv var inspisient for. 

– Jeg husker at jeg stilte på øving en lørdag, 

og så fikk jeg kommentarer og rare blikk fra han 

«proffen» vi hadde. da hadde nemlig Marthe 

satt en sånn svær kyssetrut bak her. 

Han peker på nakken og humrer. 

– og du vet, sånne studenter vasker seg ikke 

med klut hver morra. du ser deg ikke selv i 

speilet når du er student. så jeg visste ikke at 

jeg hadde den der, sier han og smiler lurt. 

sKaNDaLer pÅ LØpeNDe BÅND. 

den største skandalen truls kan huske var en 

forestilling som ble framført da det nyforlovede 

kronprinsparet Harald og sonja kom på 

besøk i 1967. 

– Jeg er sikker på at det er den verste forestillingen 

sit har laget. det var noe uforståelige 

greier, og ingen skjønte noen ting. det var jo 

kjedelig, vet du, og etter fem minutter begynte 

folk å pipe. også skulle skuespillerne bevege 

seg ut i salen og gjøre ting blant publikum, 

men da hadde publikum blitt så aggressive at 

det brøt ut slåsskamper. skuespillerne ble tatt 

kvelertak på og folk surra sånne mikrofonledninger 

rundt halsen på dem. så det, ja, det ble 

en livlig affære, det der. 

truls er på gli nå. det skal godt gjøres å lure 

inn avbrytelser og spørsmål i den ivrige talestrømmen. 

Med detaljrik presisjon forteller han 

om 17. mai i 1968 der odd Børretzen nesten 

fikk en sykkel i hodet under festtalen sin, på 

grunn av fulle Regi-folk. 

– Jeg hadde en lang og hyggelig samtale med 

odd Børretzen lørdagen for litt over to uker 

siden, og han sa han hadde dratt den historien 

der noen ganger. 

andre som lagde skandale var arkitekstudentene, 

som kledde seg nakne og malte hverandre 

på scenen, mens en av de store suksessene var 

konserten med den samfunnskritiske sangeren 

tom Lehrer, hvor storsalen var så full at man 

sånne studenter vasker 

seg ikke med klut hver 

morra. 

ikke kunne se veggene. 

– vi hadde ikke sånne derre brannrestriksjoner 

den gang. vi hadde en sånn 

evakueringsinstruks oppe på FK, hvor de 

skulle gi beskjed hvis det skjedde noe. og var 

det en stor dag, så stod det bare: «gud hjelpe 

oss». det var helt vilt. så det er godt det har 

endret seg i dag, slår truls fast. 

ForBasKa ForMeLLe. – Var dere 

gærnere før? 

Mannen må tenke seg om. 

– Jeg tror det. ikke sånn destruktivt gærne, 

men når noen fikk et innfall så gjorde man 

det. Jeg synes at studentene nå har blitt så 

forbaska formelle. de har sånne møter og så 

har de vedtak og så fører de protokoll. og så 

snakker de om referat fra forrige møte og sånn. 

stemmen hans går opp i fistel når han 

nevner ordene møte, vedtak og protokoll. Han 

snakker fortere nå, og høyere. 

– de må jo ikke ta livet av spontaniteten! 

vi bare gjorde ting, vi. trengte ikke å vedta 

noe for det. 

det er nesten så jeg tror han blir sint. 

– Jeg hører at studenter sier: «nei, jeg har 

ikke tid.» 

truls gjør til stemmen sin når han sier dette. 

– Hør nå her, sier jeg. nå må du regne litt. 

det er firogtjue timer i døgnet. syv dager i 

uka. og du sover omtrent femti av de timene, 

og så kan du begynne å regne ut hvor mange 

timer du har til disposisjon. 

Mannen tar en elegant kunstpause før han 

legger fram svaret med brask og bram. 

– du har så mange timer, atte! 

den kraftige utbasuneringen etterlater seg 

en liten stillhet. Munnen til truls forvandler 

seg snart til et smil. 

– Har du noen gang vært på taket? 

– om jeg har vært på taket? 

Han gjentar spørsmålet med så overdreven 

innlevelse at jeg føler meg dum som spurte. 

selvfølgelig har han vært på taket. 

– Ja, erru spenna gæærn. Jeg har vært så 

mange ganger på det taket. 

den boblende latteren fra langt nedi brystkassa 

brøyter seg fram på ny, før han igjen 

blir tankefull. 

– Men jeg har vel aldri falt ned eller ødelagt 

meg på samfundet. og jeg har alltid kommet 

meg hjem, hvis jeg ikke hadde bestemt meg for 

å overnatte, legger han til. 

sa DU sLUtte? En ting er liksom litt 

uoppklart. truls har fortalt at han avsluttet 

ingeniørutdannelsen sin ved ntH for en 

evighet siden, og at han har hatt fast jobb i 

sintef siden 1967. samfundet er jo egentlig en 

organisasjon for studenter… Jeg spør forsiktig. 

– Hvorfor slutta du ikke i 1967? 

– nei, de fleste som slutter gjør jo det fordi 

de drar fra trondheim. og den perioden når 

du studerer er jo en veldig spesiell epoke i livet. 

det er da man finner den man skal dele livet 

med og lærer seg selv å kjenne. når alt dette 

foregår inne her – han peker rundt i rommet 

– så blir jo samfundet en veldig stor del av det 

livet du hadde, sier han ettertenksomt. 

– Føler du deg fortsatt ung? 

– Jeg har vel aldri reflektert over hvor 

gammel jeg er, men på forrige samfundsmøte 

møtte jeg en som skulle hilse meg fra morfaren 

sin. da begynte jeg å lure litt. 

de ellers så lystige øynene har fått et litt 

alvorlig drag. 

– Jeg har jo hatt det skikkelig gøy, og det er 

derfor jeg ikke har gitt meg. Men som jeg sier: 

den dagen folk begynner å si bak ryggen min 

at «nå må han se til å komme seg unna snart», 

da får jeg vel gi meg, da. 

Mannen kikker på meg med et skøyeraktig 

smil. 

– Men jeg har ikke opplevd det ennå.UD 

FaKta oM: 

Truls Gjestland 

67 år. gift og har to barn. 

Medlem av samfundet siden 1963. 

hatt flere verv, blant annet som 

samfundetleder i 1968. har også 

bidratt til supperevyene siden 1997. 

Medlem av de sorte Faars 

ridderskab . 

jobber som støyforsker i sintef. 

A 

aNNoNsere I UNDer DUsKeN? DUSKEN.NO/ANNONSER

36 

reportasje 

mystikk: inne i denne eiketønna ligger en spesialdesignet konjakk til samfundets medlemmer.om tre uker fra dette bildet tas skal blandingen helles 

på flasker og forsegles. En natt sent i september ankommer den endelig trondheim. arbeidet med å dra prosjektet i land har til en viss grad blitt holdt 

hemmelig. 

Konjakten 

om en seks måneder lang søken etter å forene to liderskaper i en flaske. 

TEKST: karoline aursland FOTO: eivind sPonga 

13. mars: våren har så vidt begynt å seire over 

vinterens kulde og mørke i trondheim, og det 

er en sen kveld på samfundet. Etter et lengre 

styremøte i Kafé- og serveringsgjengen (Ksg) på 

samfundet, setter kjøkkensjef Christopher Carivau 

og lagersjef Magnus guntvedt Brevik seg i daglighallen. 

innerst i lokalet, i den røde sofaen, sitter en 

gammel kjenning fra gjengen deres. det er Wenche 

nilsen, som satte sin fot på samfundet for første 

gang for over 30 år siden, og som nå jobber med 

eksterne arrangementer og kursing av gjengmedlemmer 

i det runde røde. 

– Jeg synes vi burde feire samfundet med 

vår egen drikk. nå har vi forsøkt med både øl 

og akevitt uten å lykkes. Men hva med en egen 

Husets konjakk til høstens 100-årsjubileum, spør 

plutselig Christopher. 

Wenche vil gjerne hjelpe. Etter 14 år i serveringsbransjen 

har hun stiftet bekjentskaper. Kanskje kan 

de være interesserte i å produsere den. 

26. mai: dager har blitt til uker. Lite ser ut til å 

skje. Men så, plutselig denne ettermiddagen, piper 

det i Magnus` telefon: 

«vi har fått en avtale med konjakkprodusenten 

delamain», lyder meldingen fra Wenche. 

om nøyaktig 120 dager skal den sendes nordover 

på flasker med egen etikett. 2000 flasker er 

antallet. Et lite opplag. desto mer eksklusivt. noen 

vil kjøpe for å drikke. Enda flere vil kjøpe flasken 

for å ha som et samleobjekt. En gjenstand som 

leveres fra én generasjon til en annen. 

rIsIKoprosjeKt. Kgs-erne har ingen 

tid å miste. i tillegg til gamle gjengmedlemmer, 

involveres Lim og Fotogjengen. Ksg`s jubileumskontakt 

Kaja amundsen blir også med i 

forberedelsene. og daglighallen, som på denne 

tiden pusses opp, fungerer som kontor for de ukentlige 

møtene til Ksg-erne. For når det satses høyt 

er planlegging viktig. Fallhøyden er stor. 

– anslagsvis vil samfundet bruke 23 000 kroner 

på dette prosjektet. det er unødvendig å si at det vil 

være innmari synd hvis det mislyktes, sier Wenche. 

eN HIstorIsK HeNDeLse. på samme 

tid: 15 minutter øst for Cognac, langs den 381 kilometer 

lange og frodige elven la Charente ligger en 

liten by som heter Jarnac. der sitter delamains 

kjellermester dominique touteau bak en gammel 

trepult. på veggen til venstre, står rader av små 

glassflasker med ferdigdestillerte eau-de-vie. 

Livets vann, altså. Kjellermesteren henter fram 

ulike typer og blander dem. Å lage en blend til 

norske studenter som drikker lite konjakk har han 

aldri har gjort før. Men blenden blir omsider klar 

og legges på eiketønne. Her skal den lagres for å 

utvikle farge og sin egen karakteristikk. 

et sLaGs VeNDepUNKt. 12. juni: 

Hjemme i trondheim tar forberedelsene en ny 

vending. det som lenge bare har vært en fjern 

drøm blir virkelighet. studentene skal få besøke 

delamain. Med Wenche i spissen begynner de å 

planlegge reisen til den franske konjakkregionen og 

stedet der samfundets konjakktønne ligger lagret. 

– og jeg som først tenkte at det var mulig å 

seks måneders arbeid: Eksportmarkedsfører olivier Jadeau (f.v) viser Kaja, Christopher og 

Magnus fra Ksg rundt i konjakk-kjelleren. i delamains bibliotek står destillater fra helt tilbake til 

1847. 

første gang: – det er første gang vi lager en slik konjakk, og vi er veldig stolte av den, sier olivier 

Jadeau. Etter omvisning i konjakk-kjelleren er det klart for å teste resten av delamains blender, men 

selvsagt kunne man også ta Husets egen etikett i nærmere øyesyn. 

ordne konjakken i trondheim, sier Kaja og ler. 

22 august: sommerferien har kommet, og gått. 

det er mandag, og i morgendisen klokken 06.20 på 

Rygge flyplass slipper hjulene grepet om asfalten 

og vingene tar over. Konjakken venter. 

BerUseNDe FØLeLser. Mellom en 

rekke hvite murhus, vendt mot en liten og trang 

gate har den svarte soppen «Baudoinia compniacensis», 

som lever av konjakk, fordampet og lagt 

seg på bygningene der den lagres. de tre prosentene 

som forsvinner gjennom fordamping er ifølge 

historien «englenes andel», og gjør at det bor veldig 

lykkelige engler over Cognac-området. 

– de må da være drita fulle, spøker Christopher. 

i motsetning til studentene i det runde røde 

bråker ikke englene. det er nemlig stille Jarnac, 

byen som har vært delamains hjemsted siden 1824. 

26 august: de siste dagene er flere konjakkprodusenter 

besøkt i byen Cognac, hvor Ksg-erne har 

tilegnet seg god kunnskap hvordan man lager «det 

brune gullet». Klokken er 09.00 og de er klare for 

å møte sitt eget. Endelig stopper taxien i gaten la 

rue de delamain. de fire nordmennene fikler med 

lommebøkene sine for å betale. omsider takker 

sjåføren. de takker tilbake. Magnus åpner bildøren. 

– Men dette må da være feil sted. 

Christopher er enig. 

– Ja, sammenliknet med de kommersielle 

konjakkprodusentene i Cognac er det i alle fall 

veldig anonymt, sier han. 

det kommer et stille nikk fra resten av reisefølget. 

ifølge veibeskrivelsen Wenche har fått er det 

hus nummer «7». plutselig henger skiltet på veggen. 

– Her er det jo! 

Wenche åpner døren og leder an opp de 

smale trappene som fører opp til annen etasje. 

sommerfuglene kiler i magen. sannhetens øyeblikk 

nærmer seg. 

– BoNjoUr! En tilsynelatende ung mann 

dukker opp i det som likner en resepsjon fra 

forrige århundre. Med våkent blikk ønsker han 

velkommen. det mørke, strie håret er godt stelt 

og den slanke kroppen er kledd i mørk dress. 

Håndtrykket er fast. 

– Jeg vet ikke helt hva dere ventet dere. Men i 

dag er delamain faktisk en av de få uavhengige og 

familiedrevne virksomhetene i Cognac-regionen, 

så det er jo ikke helt som hos de store produsentene 

i Cognac, forteller olivier Jadeau. 

Han er én av åtte ansatte som jobber for delamainhuset. 

og det er han, eksportmarkedsføreren, som 

har mailkorrespondert med Wenche siden mars. 

FaKta oM: 

Cognac 


rett før druene er modne, høstes de 

inn og sendes til pressing. væsken 

gjærer da til vin, før den er klar for 

destillering i det karakteristiske 

destillasjonsapparatet «alambic 

charentais». 

vinen destilleres to ganger. etter 

dette gjenstår kun det beste. dette 

kalles eau-de-vie, og blandes for å 

lage konjakk. 

delamain er et familiedrevet 

konjakkhus stiftet i 1824. de har 

ikke egne vinmarker, men kjøper 

destillater fra andre. druene 

kommer utelukkende fra grande 

Champagne-området. 

i forbindelse med samfundets 100 

årsjubileum har delamain lagd en 

konjakk etter forespørsel fra ksg. 

konjakken ble avduket i lyche 1. 

oktober, og er ventet å komme på 

vinmonopolets bestillingsutvalg 1. 

november. 

Man selger da ikke 

hjernen sin? 

Olivier Jadeau, 

eksportmarkedsfører i Delamain 

– Kom, nå skal dere få kjenne hvordan destillatene 

forandrer smak og karakteristikk med årene. 

I HaLVt MØrKe. Rett over gaten for kontorbygget 

ligger et rom i halvt mørke. på de tykke 

bjelkene i taket har små dannelser med spindelvev 

samlet seg gjennom årene. det er svalt der inne, hvor 

flere rader med gamle tønner ligger på rad, noen 

stablet oppå hverandre. 

En sterk lukt av eik fyller neseborene og legger 

seg nesten som et lag på kroppen. olivier deler ut 

glass, tar av proppen øverst på en stor eiketønne og 

slår den i siden. 

– dette er en ung eau-de-vie fra 2009. 

Forsiktig senker han reagensrøret, som henger i 

en tynn snor, ned i tønna. det fargeløse innholdet 

skjenkes i glassene. studentene lukter én gang og 

heller vesken tilbake. 

– den lukten som sitter igjen nå, den er lettere å 

gjenkjenne hva er. Men som dere kanskje kjenner er 

lukten av alkohol her ganske sterk. 

Med en trehammer banker han proppen på plass, 

mens studentene rynker en smule på nesa. olivier 

hadde rett. 

– dette er sterk sprit, for å si det sånn. 

Jubileumsansvarlige Kaja og de andre beveger 

seg stadig lengre inn i lokalet, og lukter på eldre 

37

38 

reportasje 

læringsprosess: – vi må ikke glemme det store fellesskapet samfundet er. ved å involvere flest mulig og jobbe på tvers av gjengene i konjakkprosjektet 

håper jeg folk på Huset vil få øynene opp for det enorme potensiale som finnes, sier Wenche nilsen (nr. to fra venstre). Hun har veiledet studentene 

gjennom prosessen for å få konjakken på plass. 

destillater. sansen er skjerpet. neste tønne er fra 

2002. 

– Mmm, la meg se. denne fargen er i alle fall 

mye mørkere, utbryter Kaja. 

alles neser er helt nede i glasset nå, mens de 

vipper på glasset. Hodene settes på skakke, for 

begge neseborene må brukes. det ene lukter alltid 

litt mer enn det andre, nemlig. 

– Ja, og sammenliknet med den første er spritlukten 

her byttet ut med pære, sier Christopher. 

alle puster helt ut for så å trekke pusten godt 

inn. de lukter og lukter. Men hvor er samfundets 

konjakk? 

et KjÆrt MØte. innerst i hjørnet står store 

flasker i flettede kurver. 

– dette er biblioteket vårt. disse destillatene er 

lagret lenge nok, og nå brukes de som referanser 

når vi lager nye konjakker, forklarer olivier. 

Han ser en smule stolt ut. 

– En gang ble jeg spurt om hvorfor vi ikke selger 

dem. Men man selger da ikke hjernen sin, spør 

han retorisk. 

Med stort smil om munnen peker han på en 

flaske på øverste hylle. «1943» står det på den. 

– tenk at disse har sett krigens dager, og hørt 

lyden av pistolskudd, sier Christopher. 

En annen flaske fra 1917 har fått navnet 

«Cognac de dame», en konjakk til ære for kvinnene 

som kjempet under krigen. Kaja peker på 

en ny flaske: 1847. 

– da var jeg i hvert fall ikke påtenkt! 

studentene finner stadig eldre flasker. den ene 

overgår den andre, og det pekes i stor begeistring. 

– skal vi gå videre, spør olivier og smiler lurt. 

studentene aner hva som venter. 

For bare noen meter unna. Helt innerst i rommet, 

forbi en stor maskin i metall, mellom hundrevis av 

tønner markert med hvert sitt nummer, er denne 

en ferdig blandet konjakk, merket med ni magiske 

bokstaver: saMFUndEt. 

DeN store prØVeN. – Ååååh, tenk at 

den er vår, utbryter Kaja og stryker over tønna 

med handflaten. 

Med ett kjenner Wenche at pulsen øker. ikke 

bare er hun redd for at studentene skal våge seg til 

å smake på konjakken, fordi det er uhøflig. Men 

tenk om olivier sier de faktisk kan smake også 

liker de den ikke. det er stille. Helt til Christopher 

drar opp telefonen. 

og jeg som først tenkte 

at det var mulig å ordne 

konjakken i trondheim! 

Kaja Amundsen, 

jubileumskontakt KSG 

– dette må dokumenteres, sier han og knipser 

i vei. 

Magnus ser med store øyne på tønna. 

– denne tønna er helt surrealistisk! 

nå skiller bare noen centimeter med murstein 

tønnene fra de sterke solstrålene som varmer 

bakken utenfor. 38 grader viser målestokken denne 

dagen, mens høsten snart lurer i trondheim. 1. 

oktober skal konjakken avdukes på samfundet. 

Med en nedlagt jubileumskomité og den plutselige 

oppussingen av Lyche har veien vært humpete. 

akkurat nå virker likevel alle forsinkelser og stress 

som en fjern virkelighet. 

Med store øyne trekker de pusten dypt inn og 

lukter ned i glasset. 

– dere kan selvsagt få smake, sier olivier. 

Kaja, Magnus og Christopher setter glasset til 

leppene, og fyller munnhulen. de titter på hverandre, 

men sier ingenting. og stillest av de alle 

er Wenche. 

– Jeg var shitnervøs, forteller hun i etterkant. 

Etter en liten stund bryter et tilfreds sukk ut. 

– Mmmm, jeg tuller ikke. denne er den beste 

konjakken jeg har smakt på hele turen. 

Reisefølget er enstemmig. og Wenche puster 

igjen. Magnus løfter glasset på ny. 

– når man lukter fra avstand kjenner jeg en 

svak duft av vanilje og kakao, mens når jeg lukter 

mer nedi glasset synes jeg den har mye fruktighet 

i seg, sier Magnus. 

Kan det stemme? 

– det er slett ikke feil, og denne konjakkens 

karakteristikk er veldig typisk for delamain-huset, 

forteller olivier. 

KoNjaKteN. 1. oktober: det er fredag, 

klokken er 17.50 og et nyoppusset Lyche fullsatt: 

gamle panger og aktive medlemmer i kjole og 

hvitt. olivier ønsker velkommen fra scenen. Under 

en svart duk på et høyt bord skjuler den seg. Han 

river duken av. så: Flasken! En seks måneders lang 

jakt på samfundets egne drikk er over. gjestene 

klapper. 

En liten gruppe medlemmer har godkjent 

konjakken. om resten av Husfolket mener 

prosjektet er vellykket, det gjenstår å se.UD 

livets vann: – Jo lenger destillatet har ligget på tønne, desto mørkere farge og desto mer karakteristikk får det. tønnene vi 

bruker må være minst seks år gamle. det gjør at eikesmaken ikke blir for dominerende, forklarer olivier Jadeau. 

et samleobjekt: Mange timer er lagt ned i både det frivillige arbeidet på samfundet og i prosessen for å lage dets egen 

konjakk. noen vil kjøpe flasken for å drikke, andre vil kjøpe den som et minne for livet. 


39

40 sIDespor 

Festtale for spilt melk 

til alle dere det ikke ble noe av likevel. 

TEKST: MarKuS TObiaSSEn illuSTraSjOn: anaSTaSia baKhilKina 

100 år skal feires med konserter og konjakker. Øl og 

dram. Knutsen og Ludvigsen. vi samles for å feire 

hverandre og hedersgjestene. Hedersgjestene litt ekstra 

selvsagt. det har de fortjent. 

MeN HVa MeD annan Lomrod som skulle til topps. 

Utstudert og med to års erfaring fra Finansstyret på det 

runde røde. altfor sent skjønte annan at bedriften han fikk 

kjøpe seg inn i, bare han vervet to nye medlemmer, skulle 

føre annensteds enn til topps av pyramiden. Misfornøyde 

kunder kom til slutt på døra og tok pant i kneskåler og annet 

løsøre. nå driver annan pyramidespill med medisinene på 

solheim rehabiliteringshjem. 

nora oldmann skulle også legge verden for sine føtter, 

nærmere bestemt under fire hjul. Hun vinket farvel til 

samfundet og kjørte av gårde for å krysse verden i en 

blå golf, 72-modell. turen endte i en grøftekant et par 

kilometer utenfor Kongsvinger. nok et offer for elg på jakt 

etter kristenmanns blod. 

og hvem vet hva Klubbstyremedlem anna nordmol 

kunne blitt her i verden om ikke en pose chasewnøtter 

hadde tatt henne av dage. 

VI eLsKer Å FeIre våre statsråder, revystjerner, 

oljemillionærer og forfattere. vi elsker å snakke om dem. 

«Erlend Loe satt i denne sofaen, nå er han oversatt til 19 

språk, det kan bli deg det». «Her dansa dørum på bordet. 

nå har han 16 år på stortinget: justisminister og greier.» 

de er heltene som med strake bein vandret rett ut fra 

samfundet og inn i suksessen. Han som gikk på snørra 

er fort glemt, ingenting er igjen foruten en halvspist pose 

chasewnøtter. 

tIDeN soM stUDeNt måles så altfor ofte opp mot 

hva som kommer etterpå. det er som om vi sitter på en 

perong og venter på toget som skal ta oss ut i virkeligheten. 

når vi møtes igjen tyve, førti og femti år etter for å feire 

denne tiden sier alle at de har sine beste minner fra denne 

perongen. det er i formueskatt, amandapriser og statlige 

verv at statusen skal avgjøres. 

Fortell meg heller hvem det var som alltid tok en ekstra 

lenkevakt. Fortell meg hvem som innførte nakenrøyking. 

Jeg vil vite hvem som malte vegger og underholdt i de sene 

nattetimer. det er paradoksalt hvordan suksess i ettertid 

feires foran det overnevnte. 

KaNsKje Var Det aNNaN LoMroD som 

gjorde en kjempeinnsats i sin tid ved samfundet. Kanskje 

var det gustav Lorentzen, kanskje nora oldmann, are 

osen, ola nordmann. Hvem vet. Men for å være på den 

sikre siden er det på sin plass og også feire de fortapte, 

tragiske og tragikomiske skjebner. Feiringen av suksessene 

er allerede i gode hender. 

så til dere som tråkket rundt i deres studentsko på 

det runde røde før dere tråkket utfor stupet: om dere 

ikke har helsa, sparekontoen eller jobben i behold, har 

dere minnene om stedet som gjorde studietiden så unik. 

Blant svindlere, gjeldsslaver og ulykkesfugler finnes det 

nok av gode studenter som la ned hardt arbeid i et rødt, 

sylinderformet mursteinhus. Hurra for dere.UD

FoTo: larS erleND legaNger 

Halvgal 

musikal 

Kultur 

44 

48 

52 


Stadig proffere frivillighetskultur 

Frivillighetsinstitusjonene merker presset om resultater. 

Nå vurderer SIT en stilling for å hjelpe de frivillig 

vervede. 

Oppløftende framtidutsikter 

Den planlagte heisen på Samfundet vil gjøre huset mer 

tilgjengelig for rullestolbrukere. 

Sex Pistols på Samfundet 

Besøk fra bøllete briter skapte ringvirkninger i 

Trondheim på 70-tallet. 

54 

Moralen i Hei, ny dag er enkel 

– vi må tørre å være gale, mener 

vår anmelder. 

41

42 Kultur / KulturKommentar 

(Illustrasjon: Nina Eide Martinsen) 

Klatremus versus ildsjeler 

Studentpolitikere diskuterer paragrafer. Frivillige på Samfundet diskuterer det de brenner for. 

KommeNTar 

KarIaNNe ommUNDSeN 

Kulturjournalist 

Studentpolitikere er karrieresyke. Det var i alle fall det jeg 

opplevde da jeg deltok i studentpolitikken for noen år 

siden. Studentrepresentantene jeg møtte lokalt og nasjonalt, 

var mer opptatt av vedtekter enn av mennesker, og 

de brukte vervet som et springbrett til en videre karriere. 

På bakgrunn av sine verv kom de i kontakt med flere 

bedrifter, og ble forsøkt headhuntet mens de fremdeles 

satt i styret. Styret var preget av personlige konflikter og 

tårevåte møter. Albuene var spisse og fallhøyden var stor 

for den som var uenig. 

Da jeg søkte gjengmedlemskap på Samfundet håpet 

jeg at miljøet her ville være annerledes. Jeg håpet at 

stedet skulle være fritt for «cv-ryttere» som bedrev 

lobbyvirksomhet i gangene og hadde skitne triks i 

ermet. Jeg var spent på om det var stor forskjell på 

tilværelsen som studentpolitiker og som frivillig på 

Samfundet. Først og fremst oppdaget jeg en sentral 

forskjell knyttet til organisering og møtevirksomhet. 

Som studentrepresentant er møter hovedvirksomhet, 

og det er lite sosialt som foregår utenfor styrerommet. 

På Samfundet er det motsatt. Som medlem i en gjeng på 

Samfundet er sosiale aktiviteter nesten viktigst. 

Den første tiden som nytt gjengmedlem var intens 

og sosial. Sene kvelder med fester og sosiale aktiviteter 

gjorde at jeg ble kjent med mennesker fra ulike deler 

av det frivillige miljøet. Stemningen på Samfundet er 

avslappet, i motsetning til den høytidelige stemningen 

som preger deler av studentpolitikken. Møteagendaen 

ble fulgt strengt, og det var lite rom for annet enn politikk. 

Etter et styremøte kunne diskusjonene fortsette frem 

til parkeringsplassen, men så snart bildøren ble lukket 

var samtalen over. Styremedlemmene hadde ingenting 

til felles bortsett fra at de satt i samme styre, og stemningen 

var deretter. 

At de frivillige har et felles tilholdssted på Samfundet 

Så snart bildøren ble lukket var 

samtalen over 

er viktig for gjengene, men også for andre brukere av 

bygget. Gjennom å være til stede, enten det innebærer 

å ta seg en øl i Edgar eller gå på konsert, blir man bevisst 

hva og hvem man jobber for. De som arbeider frivillig 

ved siden av studiene gjør det i ønske om å bidra til et 

godt studentmiljø i Trondheim. Det er derfor en viktig 

kvalitetssikring å selv være aktiv og i kontinuerlig dialog 

med studentene. Denne uformelle dialogen går studentpolitikerne 

glipp av når de lukker døren til styrerommet, 

og isolerer seg fra andre studenter. 

Det er viktig å kunne diskutere annet enn paragrafer 

og prinsipprogrammer. Og det bør være mulig å ta seg 

en øl. Det skal tross alt være gøy å drive med frivillig 

arbeid, enten det er som studentpolitiker eller som gjengmedlem 

på Samfundet. Etter å ha blitt bedre kjent med 

miljøet på Samfundet har jeg forstått hva som mangler i 

studentpolitikken. Det som mangler er et sosialt fellesskap 

utenfor styrerommet. Bak lukkede dører, isolert 

fra andre studenter, dannes grobunn for «cv-ryttere» 

som ikke egner seg til å representere andre enn seg 

selv. Mens «klatremusene» hoper seg opp i studentpolitikken, 

arbeider frivillige på Samfundet med det 

de virkelig brenner for. Og det er slike mennesker som 

driver samfunnet fremover. 

(Faksimile: Under Dusken nummer 8, 23. november 1927) 

Fra Samfundets historie 

Fru Smedals tombola 

Studentersamfundet i Trondhjem har mang en gang vært ute 

i økonomisk uføre. Den første store krisen kom i 1915, da herr 

Skjevlo, som Samfundet i sin tid hadde kjøpt Cirkus av, tok 

med seg kinoen sin til Frimurerlogen og berøvet Samfundet 

faste inntekter på 3500 kroner i året. 

Redningen ble imidlertid en tombola og varieté, der 

underholdningen blant annet var bryting, boksing og turning. 

Resultatet ble 2200 sårt tiltrengte kroner til kassen. Under 

Dusken brakte like etter en takk til fru Smedal, som hadde 

satt mange flittige damehender i sving med tombolaen. 

Visste du at.. 

..den første kvinnelige formannen i Studentersamfundet i 

Trondhjem var barnebarnet til Fridtjof Nansen? Å, joda. Siri 

Nansen Jemtland vant klart over sin konkurrent da hun ble 

valgt til formann i 1958, etter at Thor Hagen ble kastet som 

leder. 

VG kunne etter valget melde at sønnedatteren til den ikke 

ukjente polfareren var «både en sjarmerende og klok representant 

for de 60-70 kvinnelige studentene ved Norges 

Tekniske Høiskole, som har rundt 1600 studenter i alt». 

Kjære «Krompen» 

Kronprins Haakon var hedersgjest under åpningsseremonien 

til Samfundets 100-årsjubileum 1. oktober. Men det 

er på ingen måte første gang en kommende konge har 

kastet glans over et Samfundet-arrangement. Kronprins 

Olav la blant annet ned grunnsteinen til Cassa Rossa høsten 

1927. Denne begivenheten ble selvfølgelig lagt merke til av 

Under Dusken, som brukte hele forsiden til utgave nummer 

8, onsdag 23. november 1927, på følgende hilsning til 

Kronprinsen: 

«Når Studentersamfundet i Trondhjem har innbudt 

Dem som sin gjest, så er det ikke på noen måte for å hedre 

Dem, det er mot våre dyrebareste prinsipper det å opphøie 

andre enn oss selv. Når vi har lokket Dem hit op til et kjølig 

Trondhjem, så er det tvert imot for å bringe oss selv heder, 

for å kunne sette nok en skinnende fjær i vår hatt. For ved å 

komme hit og legge ned vår grunnsten vil De sette et slags 

officielt stempelmerke på oss (..).» 

49 

..år er gått siden den første 

plankomiteen for et nybygg på 

Fengselstomta ble satt ned. 

UKAs ekspansjon 

«UKA har vokset til å omfatte et apparat av slike dimensjoner 

og med et så stort budsjett, at man ikke kan undlate 

å se faren i det». Det uttalte Georg Brochmann i 1935. I 

Samfundets forrige jubileumsbok, utgitt i 1985, påpeker 

forfatterne Idar Lind og Gunnar Strøm at studentfestivalen 

siden starten i 1917 har vokst for hver UKE: 

«Hvert år proklamerer den nyvalgte UKE-sjefen at antallet 

UKE-funksjonærer har blitt så høyt at han vil forsøke å 

stramme inn. Og sjøl om det er viktig at UKA gir et overskudd, 

er ikke målet å slå fjorårets rekord. Når status gjøres 

opp, viser det seg at antallet UKE-funksjonærer har økt 

ytterligere, og et nytt rekordoverskudd er sjølsagt et faktum 

(..) Det er ennå for tidlig å si om denne ekspansjonstanken 

vil føre til at UKA endelig når sin øvre grense. Sikkert er det 

imidlertid at når status for UKA-85 blir gjort opp, vil kritiske 

røster hevde at UKE-apparatet nå har nådd slike dimensjoner 

(..)» 

Vi anbefaler å bla om i denne utgaven for en statusoppdatering. 

«Ærede Storsal, mitt navn er Haakon. Og jeg er medlem.» 

H.K.H. Kronprins Haakon Magnus åpner sin hilsningstale i Storsalen under 

åpningsseremonien til 100-årsjubileet 1. oktober 2010. Til stormende jubel. 

Tande P stemmer KrF 

Det er den mystiske tittelen på en notis i Under Dusken fra 

det forrige store Samfundet-jubileet, da 75 år ble feiret i 

Storsalen 14. september 1985. Mystisk, fordi det i teksten 

som følger ikke nevnes noe om partitilhørigheten til Alf 

Tande Pedersen. Til gjengjeld får programlederen skryt for sin 

innsats som konferansier for jubileumsfestmøtet. 

Men det var ikke bare galla og glede denne septemberkvelden. 

282 personer, et klart flertall, stemte for å 

fordømme 1985-Styret, fordi de bevilget penger til dem som 

kastet egg og tomater på Carl Ivar Hagen 1. mai samme år. 

Bodega-baluba 

Da Bodegaen ble gravd ut på 50-tallet, havnet det på 

mystisk vis en trikk inne i lokalet. Dette fordi Samfundetleder 

Jan W. Sissener mente det var synd at Singsakertrikken 

skulle kastes på skraphaugen. 

– Regi-gjengen fulgte opp og overrasket alle med å få 

plassert trikken i kjelleren, sier Sissener til adressa.no. 

Det har ikke bare vært en trikk, men også mengder av 

narkotika, ifølge ryktene. Bakgrunnen for ombyggingen av 

Bodegaen i 1977 var etter sigende å ta knekken på «et av 

Trondheims viktigste omsetningssteder for narkotika». 


mIN aNBeFalINg 

Belma Talic 

leDer av KUlTUrUTvalgeT 

på SamFUNDeT 

– Hva er din rolle på Samfundet? 

– Jeg er leder for Kulturutvalget. 

– Hva synes du er Samfundets 

sterkeste side? 

– Det store engasjementet og at det 

gis rom for mangfold. Jeg synes det 

er fantastisk at Trondheims beste 

konsertscene blir drevet av frivillige 

studenter. Og at andre kulturinstitusjoner 

i Trondheim henter inspirasjon 

fra Samfundets møte- og debattprogram. 

– Hva synes du er Samfundets 

svakeste side? 

– At det er stort og uoversiktelig, 

både hva gjelder lokaler og arrangementer. 

Jeg tror det er vanskelig å 

skaffe seg oversikt over alt Samfundet 

har å tilby og små arrangementer 

har en tendens til å drukne litt i 

mengden. 

– Anbefal en kulturopplevelse på 

Samfundet, sjanger velger du fritt. 

– 2. til 4. november arrangerer Studentersamfundets 

filmklubb Norsk 

filmfestival, der det skal vises perler 

fra norsk filmhistorie. I tillegg kommer 

animasjonsfilmskaperen Anita 

Killi, det gleder jeg meg veldig til. 

Under jubileet anbefaler jeg 

Excenteraften torsdag 7. oktober 

med sosiologen Berit Skog. Hun skal 

snakke om Facebooks innvirkning på 

sosiale relasjoner. 

Av: Sveinung Wålengen 

43

44 Kultur 

Press for å være profesjonell 

Frivillige organisasjoner i studentmiljøet leier inn 

profesjonelle aktører for å møte økende krav til gode 

resultater. Nå vurderer SiT Råd å opprette en stilling 

som skal bistå studentene i vervene sine. 

FrIvIllIgHeT 

TeksT: Helene Melseth Flaaen 

hflaaen@underdusken.no 

FOTO: Eirik Indergaard 

– Vi ønsker jo å være profesjonelle, sier 

produsent Bettina Tykesson. 

Sammen med resten av 

Studentersamfundets Interne Teater 

(SIT) setter hun opp jubileumsforestillingen 

Hei, ny dag! som spilles på 

Samfundet i oktober. De har benyttet 

seg av eksterne manusforfattere som 

til daglig jobber som dramatikere og 

skuespillere. 

– Marianne Meløy og Stian Hovland 

Pedersen ble innleid fordi vi synes det er 

spennende å prøve noe nytt, sier hun. 

Pedersen fungerer også som 

instruktør for musikalen, som er basert 

på Knutsen og Ludvigsens låtmateriale. 

– SIT ser på det som en mulighet 

til å utvikle seg ved hjelp av eksterne 

personer, og anser investeringen som 

en mulighet til læring, sier Tykesson. 

En hjelpende hånd 

Leder Jenny Bremer i SiT Råd har de 

siste årene merket en stor økning i 

etterspørselen av kursing av frivillige. 

Ofte blir trykket av kunnskapshungrige 

studenter med frivillighetsverv så stort 

at de ikke har kapasitet til å ta imot 

alle. Ett av tre satsingsområder hos 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 

i perioden 2011 til 2013 er studentfrivilligheten, 

og i løpet av året gir SiT rundt 

ti millioner kroner i støtte til studentorganisasjoner. 

Nå vil de også bistå med 

kompetanse. 

– Det har i det siste vært mye fokus 

på at frivilligheten trenger hjelp og 

bistand, sier Bremer. 

Hun legger til at SiT Råds oppgave 

er å hjelpe studentene med å mestre 

studielivet, og i Trondheim er frivillighetskulturen 

for mange en stor del av 

det å være student. 

I et konsernstyremøte 22. oktober 

skal SiT avgjøre om det skal opprettes 

en stilling hundre prosent dedikert til de 

frivillige studentene. 

Ingen tvang, takk 

Samfundet-leder Mari Norman synes 

kursing er motiverende og ønsker 

et kompetansefremmende tiltak 

velkommen. 

– Men det er viktig at dette er et behov 

som kommer fra de frivillige og at tilbudet 

blir tilpasset de behovene de frivillige har, 

påpeker hun. 

Hanne Horgen i Samfundet-styret er 

enig med Norman. 

– Det er bra at SiT setter inn tiltak 

for å beholde den gode frivillighetskulturen 

som Trondheim har, så lenge det 

ikke blir påtvunget, men blir et støtteapparat 

vi kan henvende oss til ved behov, 

sier Horgen. 

Det er Velferdstinget (VT) som har 

fremmet forslaget om en stilling til SiT 

Råd. Leder Mari Helenedatter Aarbakke i 

VT synes at når frivilligheten er så viktig, 

må man vise det og ikke la de med verv 

havne bakerst i køen. Aarbakke kan 

berolige Samfundet-styret med at den 

eventuelle stillingen skal formes av de 

frivillige. Hun tror at om denne stillingen 

skal bli en suksess må den utvikles på de 

frivilliges premisser. 

– Det er et ordtak som heter: «Det er 

stor synd om frivilligheten dør ut, men 

enda større synd om den blir formalisert», 

sier hun. 

Jenny Bremer i SiT bekrefter at konkrete 

arbeidsoppgaver for frivilligstillingen ikke 

er bestemt, siden det er avgjørende med 

en tett dialog med studentene om hvilke 

behov de har, og hvor SiT kan bistå. 

Motivert av mentor 

Torgeir Bryge Ødegården, frivillig på 

Samfundet i fem år og sjef for UKA-09, 

er positiv til at SiT Råd vurderer en slik 

stilling. Han hevder det er viktig at studentene 

får ansvar, men også veiledning. 

– UKA har en samarbeidsavtale med 

Statoil, der vi har fått hjelp av en mentor til 

å takle konkrete utfordringer som vi stod 

Feiret Frivilligheten: Mari Norman (f.v), Tore Lie Falkenberg og Mari Helenedatter 

Aarbakke representerte sine organisasjoner ved åpningen av 100-årsjubileet til 

Studentersamfundet i Trondhjem. 

overfor. Det var hovedsaklig UKE-styret og 

gjengsjefene som fikk dette tilbudet, og 

det hadde vi stor nytte av, sier Ødegården. 

Mentoren fra Statoil hjalp til med 

grunnleggende problemer som hva som 

er viktig å ta opp på et møte, til mer 

bestemte problemstillinger. Om den 

eventuelle stillingen hos SiT Råd kan 

fungere på en tilsvarende måte, tror han 

det vil bli en flott ressurs. Ødegården tror 

det er nok av mennesker ute i næringslivet 

som kunne tenke seg å bidra i de 

frivillige studentorganisasjonene. 

– Mange synes det er spennende fordi 

studenter er dynamiske og morsomme å 

jobbe sammen med, sier han. UD 

Det er stor synd om 

frivilligheten dør 

ut, men enda større 

synd om den blir 

formalisert. 

Mari Aarbakke, 

leder av Velferdstinget 

– Utfordrende med høyt nivå. 

– UKA har vokst seg såpass stor at 

publikum forventer verdensstjerner på 

plakaten. Da kreves det også bookere som 

klarer å skaffe de store artistene. Vi holder 

derfor muligheten for å bruke eksterne 

bookere åpen. Med et overskudd på 9,2 

millioner i 2007 og 8,8 millioner i 2009 

føler vi selvsagt et press for å prestere, sier 

nåværende UKE-sjef Tore Lie Falkenberg. 

UKA-09 var først ute med å benytte 

seg av en ekstern booking-agent. 

– Avgjørelsen om å betale en booker 

tok vi fordi vi hadde lyst til å videreføre 

prestasjonen med store band som Muse 

fra UKA-07, sier tidligere UKE-sjef Torgeir 

Bryge Ødegården. 

I 2007 hadde UKA med bookere som 

hadde en del erfaring, men som ikke 

lenger ville være med som frivillige. For 

å dra nytte av kompetansen videre ble 

det innledet et profesjonelt samarbeid. 

Ødegården mener UKA skal drives på 

frivillig basis, men at det er vanskelig når 

det er på et nivå der det ikke lenger bare 

er å kaste seg ut i det. 

UKAs mest inntektsbringende og tradisjonsrike 

del av programmet, UKE-revyen, 

leier også inn ekstern hjelp i form av 

revyinstruktører. 

– Så store som arrangementene i 

Dødens Dal og UKE-revyen har blitt, er 

det ikke urimelig å leie inn kompetanse 

utenfra, mener Ødegården. 

– Under tidligere UKEr har det ofte 

vært sånn at man traff blink og booket 

band som var på vei opp. Det er snakk 

om god timing. Jay-Z var stor og med et 

marked i endring krevde det kontakter 

for å få ham på plass til UKA. 

Den tidligere UKE-sjefen presiserer at 

booking heller ikke er rakettvitenskap. 

– Å booke for UKA er en kjempemulighet 

til å skape seg kontakter innen 

musikkbransjen og å få prøvd seg på 

det store markedet. Den største utfordringen 

er konkurransen med de store 

aktørene. De er ikke spesielt begeistret 

for små aktører som prøver å booke på 

egen hånd, sier Ødegården. UD 


KommeNTar 

Hanne 

Grydeland 

Kulturjournalist 

Hold et frivillig 

fokus 

– Med et overskudd på 9,2 millioner i 

2007 og 8,8 millioner i 2009 føler vi et 

press for å prestere, sier UKE-sjef Tore 

Lie Falkenberg. 

Slike overskudd er imponerende, 

og ønsket til Falkenberg om å prestere 

like godt eller bedre i 2011 er forståelig. 

Like fullt er det fristende å sette 

spørsmålstegn ved om profesjonalisering 

av UKE-bookingen er den rette 

veien å gå. Det høye nivået på UKA er 

nemlig ikke imponerende før profesjonaliteten 

blir sett i lys av at det faktisk 

er amatører som arrangerer. Dessuten 

er ikke profesjonell drift en garanti for 

gigantoverskudd, noe som har vist seg 

for festivaler som Quart og Hove. 

Det er spennende at også frivillighetsbastionen 

Samfundet henter inn 

eksterne manusforfattere og instruktører 

til sine forestillinger. Føler SIT at 

oppsetningene deres har nådd et nivå 

de selv ikke kan matche? I så fall er 

det kanskje på tide å minne både SIT 

og publikum på at den største utfordringen 

for SIT ikke er konkurranse fra 

Trøndelag Teater, men å få alle frivillige 

medvirkende til å bli så gode som 

mulig. 

Der kan hjelp utenfra være gull 

verdt. Dersom SiT Råd oppretter en 

stilling dedikert til å bistå studentene 

i vervene sine, kan det, som tidligere 

UKE-sjef Torgeir Bryge Ødegården 

mener, være en flott ressurs. En slik 

stilling er en ressurs nettopp fordi 

den kan hjelpe de frivillige miljøene å 

dra nytte av hverandres styrker best 

mulig, ikke fordi den erstatter de frivillige 

og arbeidsoppgavene deres. En slik 

mangel på tillit til de frivilliges kompetanse 

setter ikke bare effektivt en 

stopper for amatørenes læringskurve, 

den bryter også med Samfundets 

100-årige tradisjon: Å gi de frivillige et 

stort ansvar. 

Om frivilligstillingen SIT Råd 

vurderer blir en ressurs for de frivillige, 

eller en sponsor som hjelper til 

å profesjonalisere frivilligheten ytterligere, 

gjenstår å se. I følge SiT og 

Velferdstinget er det opp til studentene 

å bestemme. Dersom studentene 

krever en stadig høyere grad av profesjonalisering, 

hvilket Samfundet og 

UKA ser ut til å tro, kan det fort ende 

med en frivillighetsfiendtlig frivilligstilling. 

Og kommende UKE-sjefer og 

Samfundet-ledere kan se langt etter 

både overskudd og frivillige. 

45

46 

46 Kultur 

Lysene tent i Lyche 

Lyche Kjøkken og Bar har 

fått et ekslusivt restaurantpreg. 

Stemningen var 

positiv etter åpningen, 

med håp om at stedet 

fortsatt vil være for 

studentene. 

SamFUNDeT 

TeksT: Oda Opdal Zachrisen og 

Sveinung Wålengen 

ud@underdusken.no 

FOTO: Tormod Haugene 

– Minner litt om Tulla Fisher. 

– Nei.. Hm.. Kanskje engelsk countryclub. 

– Mafiastil? 

– Det er litt ubestemmelig stil, synes jeg, 

men dette er et sted jeg har lyst til å henge. 

Torsdag var det åpning av «nye Lyche» 

for Samfundets gjengmedlemmer. Den 

nyrenoverte restauranten har kostet 4,4 

millioner kroner å lage, og det har vært 

knyttet store forventninger til resultatet. 

Selv stolene i lokalet er av det eksklusive 

slaget – enkelte av disse har kostet 

2000-3000 kroner hver. Stilen på restauranten 

ble ikke publikum enige om, men 

det har utvilsomt vært god stemning i 

lokalet etter at dørene åpnet. 

Historisk vin 

Kjøkkensjef Christopher Carrivau i Kafé og 

serveringsgjengen (KSG) er en av dem som 

er i sprudlende humør. 

– Har du sett nærmere på vinflaskene, 

spør Carrivau. 

lovende lounge-lokale: Det har blitt lagt vekt på en god atmosfære i «nye Lyche». 

Flaskelappene skal illustrere historiske 

høydepunkt fra Studentersamfundet. Det 

kjøkkensjefen er aller mest fornøyd med, 

er imidlertid atmosfæren i lokalet. 

– Noe av det mest krevende for et sted 

som har dags- og kveldsåpent, er å skape 

en god atmosfære uansett tid på døgnet. 

Det har vi fått til her på Lyche, sier han. 

Pris fremfor interiør 

Studentene Randi Bergren, Gjertrud 

Aresvik og Magne Robben er blant dem 

som har besøkt Lyche etter nyåpningen. 

De synes stedet har blitt fint, men helt 

annerledes enn tidligere. 

– På en måte kommer jeg til å savne 

kantinepreget. Nå er det restaurant 

her. Det er ikke så mange steder i byen 

man kan få middag til 50 kroner nå, sier 

Bergren. 

Matmenyen er ikke spikret enda, og 

derfor vet man ikke nøyaktig hvor mye 

en middag vil komme til å koste. 

– Vi er jo studenter, så det burde fortsatt 

være studentvennlig, mener Bergren. 

– Synes dere det er viktigere med gode 

Har lyttet til hverandre 

Tidligere i år etterlyste hørselshemmede i Trondheim et 

bedre kulturtilbud. Samfundet og Raft arbeider i disse 

dager med å forbedre situasjonen. 

SamFUNDeT 

TeksT: Martin Johannessen 

marjoh@underdusken.no 

– Det hele startet vel egentlig med at 

Raft ble invitert på vafler på Samfundet, 

forteller Thea Westerlund. 

Hun sitter i styret i Raft, en organisasjon 

som ivaretar tegnespråklige studenters 

interesser. Sammen med gjengsekretariatmedlem 

Berit Alvestad og huskoordinator 

Marte Helland på Samfundet er hun en av 

lederne for samarbeidet. Sammen utarbeider 

de nye ideer som i større grad vil 

inkludere hørselshemmede. 

– I første omgang er det snakk om 

å tolke tirsdagsquizen på Edgar, sier 

Helland. 

Hun forteller at første quiz blir 

tolket den 5. oktober, og at prøveprosjektet 

vil vare fram til november 

Vinn-vinn-situasjon 

Prosjektet bygger på frivillig arbeid. 

Det er nemlig andre- og tredje-årsstudenter 

fra tolkelinja på HiST som skal 

tolke arrangementene. Studentene kan 

dra nytte av praksis, og Samfundet får 

lagt bedre til rette for hørselshemmede. 

– Det vil være tre tolker per arrangement. 

En hovedtolk blir supplert av 

to andre. Det er altfor tungt å tolke et 

helt arrangement på to timer alene, sier 

Helland. 

Det vil bli reservert bord for de hørselshemmede, 

og tolkerne vil stå godt opplyst. 

– Samtidig er det fordelaktig med 

arrangementer som allerede er ferdigskrevet. 

Det gir tolkene et bedre grunnlag, 

og forhåpentligvis en bedre opplevelse for 

de oppmøtte, sier Helland. 

Tror på utvidelse 

Westerlund har stor tro på prosjektet, 

og forteller at det er gode muligheter for 

at flere arrangementer vil bli tolket. 

– Samfundsmøtet på lørdagene er et 

av forslagene. Vi vil samtidig legge til rette 

for at det skal være mulig å hente inn 

priser enn med fancy interiør? 

– Jeg er alltid for studentvennlige alternativer, 

sier Aresvik. 

Bergren og Robben er enige. Likevel 

synes de stedet har blitt triveligere nå 

enn slik det var tidligere. Aresvik tror hun 

kommer til å besøke stedet ofte. 

– Selv om det finnes tilsvarende tilbud 

i byen vil jeg heller gå hit, fordi det er på 

Samfundet, sier hun.UD 

tolk til andre arrangementer det er stor 

interesse for. 

Marte Helland er også positiv til et 

langsiktig samarbeid, og legger til at tolketjenesten 

i Trondheim har vært positive 

til tiltaket. 

– Det er godt mulig at de kanskje 

vil stille opp med erfarne tolker i noen 

sammenhenger, sier hun. 

I tillegg planlegger Raft også å tolke 

Romeo og Julie ved Trøndelag Teater. 

– Men her må tolketjenesten støtte opp 

med kapital, konstaterer Westerlund. 

På fredag ga Sør-Trøndelag fylkeskommune 

en gave på 100 000 kroner 

til Samfundet, som skal være med på å 

dekke utgifter til teleslynge. Dette vil også 

bedre forholdene til hørseshemmede på 

Huset. UD 


Fortsatt mange hoder: Men økonomi og besøkstall går opp og ned også etter ny aldersgrense på Samfundet, mener lederen av Lørdagskomiteen. 

(Foto: Fotogjengen) 

Mindre bråk og bedre miljø 

Utestengingen av 18-åringene ser ut til å ha hatt en positiv effekt på Samfundet. 

SamFUNDeT 

TeksT: Erik Mele Sele 

erikmeli@underdusken.no 

– Mengden bråk har gått betraktelig ned, 

og vi er helt kvitt den typiske 18-årsfylla. 

Noen episoder har vi jo, men generelt er 

gjestene høflige og greie i døra, forteller 

Studentersamfundets vaktsjef Jan Åge 

Feirud. 

Huset innførte 20. oktober i fjor en 

adgangsbegrensning for personer under 

20 år. 18- og 19-åringer slipper nå kun inn 

med studentbevis, eller sammen med et 

medlem, som har lov å ha med seg ett 

betalende følge over 18 år. Bakgrunnen 

for beslutningen var å gjøre Samfundet 

mer attraktivt for studentene. 

I tillegg til mindre bråk, har vaktsjefen 

fått tilbakemeldinger om forbedret 

arbeidsmiljø blant de frivillige. 

– Personlig var jeg i mot hevingen av 

aldersgrensen, men nå er jeg fornøyd med 

ordningen og foretrekker at vi holder det 

slik, sier Feirud. 

Selv om semesteret har hatt en god 

start, tror Feirud at besøkstallene totalt 

sett kan ha gått ned etter utestengingen. 

Varierende omsetning 

I mars kunne daværende daglig leder 

Nora Røkaas Hermansen på Samfundet 

fortelle at huset, sammenlignet med 

samme tid året før, hadde høyere 

omsetning per hode og et litt høyere 

omsetningsnivå totalt. 

Fredagens besøkstall hadde gått opp 

ca. 35 prosent, men økningen skyldtes 

hovedsakelig ikke-medlemmer. Gjestene 

på lørdagskvelden hadde blitt redusert 

med ca. 25 prosent, men hadde økt med 

27 prosent for medlemmer. 

Samfundet hadde også satt seg et mål 

om at de i løpet av høsten 2010 skulle 

være tilbake der de var før hevingen, både 

økonomisk og besøksmessig. 

Ved sammenligning av årets vårsemester 

med fjorårets, har huset hatt en 

reduksjon i serveringsomsetning på ca. 

4,4 prosent. Omsetningen for august i år 

var imidlertid ca. 15,2 prosent større enn 

den var i fjor på samme tid. Sistnevnte 

endring kan ifølge Samfundet skyldes at 

fadderorganisasjonen Quak har hatt flere 

av sine arrangementer på Huset i forhold 

til tidligere år, samt at det har blitt holdt 

flere immatrikuleringsfester der. 

Pils per hode 

Pressekontakt Hanne Horgen i Samfundet 

-styret kan ikke vise til noen konkrete tall, 

men vet at huset har hatt økt omsetning 

per hode etter heving av aldersgrensen. 

– Jeg tror man tidligere dro inn omtrent 

en halv pils per hode, altså rundt 20 kr, 

men at dette tallet nå har økt, sier hun. 

Horgen kan bekrefte at de frivillige 

later til å ha en bedre opplevelse på jobb. 

I tillegg forteller hun at salget av konsertbilletter 

har vært bra. 

– Flere av konsertene i Storsalen etter 

sommeren har vært utsolgt, sier hun. 

Preges av tilfeldigheter 

Også leder Tarjei Zakarias Ekelund av 

Lørdagskomitéen har inntrykk av at 

huset har nytt godt av innføringen av ny 

aldersgrense. 

– Samfundet sleit jo noe med besøkstall 

i starten, men dette var på ingen måte 

et mysterium. Dessuten var det budsjettert 

for. Jeg opplever antall besøkende 

som økende, selv om det nok ikke er 

mer enn det var før, forteller Ekelund, 

som presiserer at han kun uttaler seg på 

bakgrunn av egen erfaring. 

– Arrangementsbiten av Samfundets 

drift er for øyeblikket sunn, noe som er 

ganske kult med tanke på hvor mange 

utesteder som sliter eller går konkurs. 

Hvor vidt dette skyldes den nye aldersgrensen, 

er imidlertid vanskelig å si. 

Økonomi og besøkstall går opp og ned 

og skyldes i stor grad tilfeldigheter, for 

eksempel hvilke band som er på turné 

eller er tilgjengelige, sier han. 

Samfundet har ikke kunnet fremlegge 

noen oversikt over dette semesteret eller 

for besøkstall generelt. UD 

47 

47

48 Kultur 

Mot nye høyder med heis 

Foran den Planlagte inngangen: Hans Christian Toftesund (f.v.), Chris Klemmetvold, Vegard Flatøy, Sondre Helgesen og Lars Ramstad Alme håper på realisering 

av byggeplanene. 

Det planlegges nytt 

inngangsparti med tilhørende 

heis på Samfundet. 

Men prosjektet er 

avhengig av ekstern 

pengestøtte. 

SamFUNDeT 

TeksT: Lars Fredrik Lund Godbolt 

lgodbolt@underdusken.no 

FOTO: Jens Westbye 

– Direkte flaut, sier Lars Ramstad Alme, 

når han beskriver mottagelsen av funksjonshemmede 

på Samfundet. Alme 

er representant for dørvaktene på 

Samfundet. I dag har Huset kun en varehei 

som man er avhengig av vakt for å få låst 

opp. 

Rullestolbruker Sondre Helgesen går 

første året på Bygg- og miljøteknikk. 

Som så mange før ham, har han opplevd 

Samfundet som svært lite tilrettelagt for 

handikappede. 

– Jeg måtte bli båret opp til 

Selskapssiden, det var ganske tungvint. 

Ikke noe godt førsteinntrykk av 

Samfundet, akkurat, sier Helgesen. 

Nå kan løsningen være rett rundt 

hjørnet. Alme er en av initiativtakerne til 

«Prosjekt søndre side». 

– Det skal bli et nytt inngangsparti i stål 

og glass ut mot Elgesetergate, på hjørnet 

mellom hovedinngangen og Lyche, sier 

Alme. 

I det nye inngangspartiet er det 

planlagt å bygge en heis som vil gi tilgang 

for rullestolbrukere til Edgar, Klubben, 

Strossa, Daglighallen, Storsalen og 

Selskapssiden. Det nye inngangspartiet vil 

i tillegg fungere som ny hverdagsinngang. 

– Den nåværende hverdagsinngangen 

på baksida av Samfundet er 

lite tiltrekkende og er for lite synlig fra 

hovedveiene. Den nye hverdagsinngangen 

vil gjøre at nye Lyche blir bedre 

synlig og bedre logistikken for tilgang 

til lokalene på søndre side, sier Alme. 

Gammelt behov – ny idé 

Prosjektet tok form under en tankesmie 

i tidlig 2009. Lars Ramstad Alme tror 

grunnen til at det ikke har blitt gjort noe 

med å forbedre situasjonen for handikappede 

på bygget tidligere er at ingen har 

turt å tenke nytt tilbygg. Man har tidligere 

tenkt på løsninger med utgangspunkt i en 

eksisterende heissjakt inne i Samfundet. 

Både teknisk og økonomisk har dette sett 

vanskelig ut. Ved å tenke nytt tilbygg og 

ekstern økonomisk hjelp mener Alme at 

gjengene har kommet til en god løsning. 

– Vi har hyret inn fagfolk som har vært 

i dialog med Byantikvaren og kommunale 

myndigheter hele veien, og vi har 

fått gode signaler på at det lar seg gjøre 

teknisk. Kommunen er også positiv til 

tilbygget. Det eneste som mangler nå er 

det økonomiske. 

Eksternt finansiert 

Det er ikke snakk om småsummer for 

Samfundet. Prislappen bare for heisen og 

nybygget ligger på 5,7 millioner kroner. 

Prosjektgruppa håper i tillegg å bygge en 

terrasse over vinterhagen til Lyche slik at 

Edgar kan tilby uteservering. Dette vil i så 

fall koste ytterligere 2 millioner kroner, altså 

en totalsum på nesten 8 millioner kroner. 

Alme påpeker at målet er at prosjektet 

fullfinansieres eksternt. Samfundetgjengene 

går sammen om å finne 

samarbeidspartnere. En komité skal 

ha ansvaret for å få støtte fra eksterne 

aktører. I tillegg har Markedsgjengen på 

Samfundet fått ansvar for å søke støtte 

hos privatpersoner. 

– Vi har laget et konsept vi kaller 

«Samfundet for alle», med egen nettside, 

sier markedssjef Hans Christian Toftesund. 

I tillegg vil det bli satt opp en stand der 

det blir delt ut flyers med oppfordringer 

om å gi pengegaver under de kommende 

jubileumsukene. Håpet er å få inn penger 

fra privatpersoner også. 

– Alle monner drar, sier Toftesund. 

Gjeng-initiativ 

Alme er opptatt av at dette er et gjenginitiativ, 

og at det skal være åpenhet 

rundt prosjektet som nå styres og ledes 

av Samfundets Byggekomité. 

– Vi opprettet en referansegruppe 

tidlig i prosjektet hvor medlemmer kan 

ytre sine meninger og bidra i prosessen. 

I tillegg sier Alme at hele prosjektet 

er drevet av gjengmedlemmer, helt fra 

starten i 2009, til de siste måneders 

intense arbeidskoordinering av arkitekt 

og fagmenn, samt innhenting av økonomiske 

bidragsytere. 

– Vi har hatt veldig bra innsats og driv 

og har fått gjort vanvittig mye på de siste 

månedene, sier Alme. 

NyE SøNdrE SIdE: Tegnet av Eggen Arkitekter AS. 

Avgjørelse tas mot nyåret 

Det gjenstår å se om dette blir noe av, 

men økonomiansvarlig Chris Klemmetvold 

i Samfundet-styret er positiv. 

– Vi nærmer oss allerede to millioner 

kroner, disse har vi fått fra SiT, NTNU, HiST 

og Trondheim kommune. Det krever fortsatt 

at vi får med oss flere større aktører, 

men signalene vi har fått er positive og 

vi er veldig optimistiske. 

Klemmetvold håper at de har fått inn 

tilstrekkelige midler innen nyttår. Det 

håpes på byggestart i mai 2011. 

Sondre Helgesen håper at framtidige 

rullestolbrukere får lettere adgang 

til Samfundet enn han har hatt. 

– Dette er et fantastisk flott tiltak, sier 

han. UD 

Jeg måtte bli båret opp 

til Selskapssiden, det 

var ganske tungvint. 

Ikke noe godt førsteinntrykk 

av Samfundet, 

akkurat. 

Sondre Helgesen, 

rullestolbruker 


FaKTa om: 

Det planlegges en ny hverdagsinngang 

med heis på 

søndre side av Samfundet. 

Ny vinterhage er også under 

planlegging. 

Prislappen er på 5,7 millioner 

kroner, og ytterligere 2 millioner 

kroner for ny vinterhage. 

Prosjektet skal fullfinansieres 

med eksterne midler. 

Så langt har Samfundet 

skaffet 2 millioner kroner i form 

av gaver gitt i forbindelse med 

100-årsjubileet. 

49

A 

annonSere I under duSKen? DUSKEN.NO/ANNONSER 

Kultur / KulturprofIlen 

tåketale?: Tora Aasland uttrykte seg nok tydelig da hun roste Samfundet for sin rolle i Trondheim studentliv gjennom 100 år. 

Tora i tåka 

Utdanningsminister Tora Aasland har en tendens til å uttale seg diffust. 

Men hun er klar på hva hun mener om kjølhaling. 

TEKST: ATLI BJARNASoN FOTO: EIRIK INDERgAARD 

– Hadde du hatt noe imot å posere med 

konjakkglasset? 

– Ja, det hadde jeg faktisk hatt noe 

imot. 

Jeg lar fotografen og statsråd Tora 

Aasland arbeide i fred, og går tilbake til 

mitt eget glass. 

– Men den var veldig god da. Fin og 

rund smak, sier statsråden, og beklager 

at hun ikke ville la seg avbilde med konjakken. 

Det er en begivenhetsrik kveld. Vi 

sitter i nyåpnede, nyoppussede Lyche 

og nyter konjakken som Samfundet 

har sørget for å få produsert i anledning 

eget 100-årsjubileum. Det florerer 

av viktige og kjente fjes i lokalet, og et 

av dem tilhører forsknings- og høyere 

utdanningsminister Tora Aasland, som 

snart skal holde tale under åpningsseremonien. 

Går rundt grøten 

Aasland er en travel kvinne. 

– Det er ganske hektisk nå. Stortinget 

skal jo åpne i morgen, og alle er spent på 

statsbudsjettet. 

Hun begynner å legge ut om de 

mange nye studieplassene som skal opprettes. 

– Det er utrolig viktig at vi får flere 

plasser, og uten at det går utover 

kvaliteten på de eksisterende. Viktig er 

det også at man tar tak i forskningen. Vi 

har for eksempel hatt et kjempeløft i klimaforskningen, 

som også NTNU spiller 

stor rolle i... 

Jeg avbryter henne. Jeg har snakket 

med Aasland ved et par tidligere anledninger, 

og tendensen er, som den 

dessverre ofte er med politikere, at hun 

går rundt grøten og leverer litt diffuse 

uttalelser. 

– Vil årets statsbudsjett love flere gode nyheter 

for studentene? 

– Jeg vil ikke røpe for mye nå. Men 

jeg kan si såpass at vi vil ha et langt 

strammere budsjett i år. De siste årene 

har vi brukt en del penger for å møte 

finanskrisen, men det kan ikke fortsette 

slik, sier Aasland. 

Kjølhaling er ikke morsomt 

Om kort tid skal hun holde tale i Storsalen. 

Aasland skal gjøre det eneste som 

seg hør og bør denne kvelden, nemlig 

å rose Samfundet for sin rolle i Trondheims 

studentliv gjennom 100 år. 

Sjelden, om noen gang, har det vært 

større grunn til å fokusere på og feire 

de positive aspektene ved byens studiemiljø. 

Derfor, og fordi Tora Aasland er 

en medievant politiker som fint klarer å 

sno seg unna potensielt kontroversielle 

uttalelser, er det vanskelig å få henne til 

å peke ut kritikkverdige elementer. 

– NTNU vet hva det er viktig å legge 

vekt på. Man må tenke på framtiden og 

skape en god forskningsbase, samt å 

følge opp studentene, og sørge for at de 

når sine mål og gjennomfører studiene 

på normert tid, sier hun. 

Det er et diplomatisk svar, som 

dessverre ikke er i nærheten av å besvare 

det jeg lurte på, nemlig om det er 

noe som bør endres ved NTNU. Én ting 

vil hun likevel kritisere, nemlig de ofte 

vanvittige dåpsritualene enkelte linjeforeninger 

utøver. 

– Selv om unge mennesker vet hvor 

grensene går, frister det gjerne å flytte 

dem og utfordre dem. Men det er ikke 

alltid produktivt. Og når det oppstår en 

flokkmentalitet, kan grensene for menneskeverd 

og human behandling fort 

glemmes, sier hun. 

– Visstnok var det en linjeforening som 

kjølhalte nye medlemmer. Men det tror 

jeg ikke at de gjør lenger. 

– Det håper jeg virkelig ikke, svarer 


statsråden med steinansikt. 

Studentenes velferd er ingen spøk. 

Talen nærmer seg. Før hun forlater 

Lyche, rekker Aasland blant annet å 

si at «studentene er framtiden». Det 

er sympatiske uttalelser hun kommer 

med, men de kan ofte karakteriseres 

som politisk korrekt tåkeprat. Utdanningsministeren 

kan ikke kalles spesielt 

sitatvennlig. UD 

Tora Aasland 

- Alder: 67 år 

- Yrke: 

Forskning- og høyere 

utdanningsminister 

- Aktuell med: 

Statsbudsjettet 5. 

oktober 

51

52 Kultur/ KulturteGn 

Avfyrte skudd 

for anarkismen 

Sex Pistols-konserten på Samfundet var en begivenhet som samlet motkulturene og 

skapte grunnlaget for et nytt musikkmiljø i Trondheim. 

pUNK 

TeksT: Hilde ørbo 

hildeorbo@underdusken.no 

ILL: Åshild Mikalsen Egelid 

Håvard Karlsen 

– Det var jævlig høyt. Og siden musikken 

var vanskelig å få tak i, var det bare låter 

som «God Save The Queen» og «Anarchy 

In the UK», vi kjente igjen. På liveopptakene 

fra konserten kan man mellom 

låtene høre pubertale tenåringsgutter 

i stemmeskiftet, som pipende roper 

«God Save the Queen», sier musiker Sola 

Jonsen og ler. 

Trommisen i DumDum Boys var bare 

fjorten år gammel da han så Sex Pistols 

spille i Storsalen på Studentersamfundet. 

Noen timer før konserten gikk han til 

frisørsalongen for å klippe seg «punk». 

Sosialantropolog Stein Johansen ved 

NTNU, som var til stede under konserten, 

mener det var den første manifesteringen 

av punkbevegelsen i Trondheim. 

– I en lilla badekåpe klamret Johnny 

Rotten seg til mikrofonstativet som om 

det skulle være den aller siste redningsflåta, 

sier Jonsen. 

Sex Pistols var som fra en annen 

planet, men likevel hersket det ingen tvil 

om at det de gjorde var ekte. 

– Lydmessig var konserten heller 

grøtete, men symbolikken var ubestridelig, 

sier Jonsen. 

Inspirerte til å starte band 

– Trondheim var den første byen der 

punken virkelig fikk fotfeste i Norge, sier 

Trygve Mathiesen, forfatter av punkboken 

Tre grep og sannheten. 

Hendelsen som stadig dukker opp i 

forbindelse med Samfundets historie, fant 

sted i Storsalen 21. juli 1977. Konserten 

var startskuddet for en ny ungdomskultur, 

og byen ble fylt med en kulturell 

skaperkraft. I kjølvannet av konserten kom 

band som Rabies, Bitch Boys, Sjølmord og 

Sola Johnsens Wannskrækk, som senere 

ble til DumDum Boys. 

– Det ble en merkedag. Vi ble så inspirerte 

til å starte band hele gjengen, sier 

Johnsen. 

Sex Pistols inntok Samfundet og møtte 

et publikum som visste hva «punk» var, 

i større grad enn i noen andre steder i 

landet. 

– Fanzinen Rockfilla ble limet som 

samlet det motkulturelle miljøet før Sex 

Pistols kom. Men størst betydning hadde 

nok spaltist Stein Groven alias Casino Steel 

som rapporterte fra Londons musikkmiljø 

i Adressa fra sommeren 1976, sier 

Mathiesen. 

Han forteller om en tid da Rolv 

Wesenlund bestemte hvilken musikk 

man kunne spille i beste sendetid på NRK. 

Wesenlund ledet programmet Popspesial, 

og la gjerne ned veto mot alt han mente 

hadde for høye trommer. 

– Han ble bare kalt for «Tromme- 

Rolv». Mentaliteten hans gjennomsyret 

mediene på denne tiden. 

Mathiesen poengterer at riksavisene 

skrev svært lite om punk. 

– Den trønderske bevisstheten om 

fenomenet var overlegen resten av Norge, 

sier han. 

Uenigheter om uenighetene 

Sex Pistols-konserten ble ikke arrangert 

av Huset selv, men av privatpersoner. 

Forfatter av jubileumsboka til Samfundet, 

Jan Thomas Kobberrød, forteller at det var 

en politisk maktelite som bare aksepterte 

kulturelle innslag i form av radikale visegrupper. 

Han mener Samfundet verken 

gjenspeilte strømningene i ungdomskulturen 

eller flertallet av studentene. 

– Samfundet var sterkt preget av 

politisk maktkamp, og «ml-erne» mente 

rocken var noe som måtte bekjempes, 

sier Kobberrød. 

Forfatter Trygve Mathiesen mener det 

var fordi den anarkistiske punkbevegelsen 

brøt med forestillingen om at musikkens 

oppgave var å redde verden. 

– Punken handlet om det som var «her 

og nå», og ikke visjoner om et utopisk 

samfunn slik som venstresidas viseparolemusikk. 

Der var musikkens funksjon bare 

å mobilisere til revolusjon, sier Mathiesen. 

Som en av initiativtakerne i 

Trondheims rockemiljø på denne tiden, er 

journalist Ole Jacob Hoel i Adressa skeptisk 

til den polare fremstillingen. 

– Det er mulig jeg underdriver motsetningen 

mellom de politiske aktivistene 

og anarkistmiljøet, men det var ikke så 

tilspisset i Trondheim som i Oslo, der man 

var mer opptatt av ml-bevegelsens kamp 

mot rocken, sier Ole Jacob Hoel. 

Samfundets nøkkelrolle 

Ole Jacob Hoel tegner et annet bilde av 

byen og av Samfundet, enn Kobberrød 

og Mathiesen. Han husker selv et variert 

musikkmiljø som tok utgangspunkt i 

Samfundet. 

– Jeg merket egentlig ingen motstand 

mot punken. Samfundet ga oss adgang til 

huset. Det var nok litt tidligere og kanskje 

inntil den tiden at rock ble ansett som 

reaksjonært, sier journalist Hoel. 

Musiker Sola Jonsen husker Samfundet 

som et musikalsk tilfluktssted og punken 

som et samlingspunkt. 

– Jeg husker det var folk som var på 

jakt etter å ta meg. «Diskofaen», som 

vi kalte dem. Men Samfundet var greit. 

Hanekam eller ikke. Bodegaen, Lunden, 

Strossa. Vi vokste opp der, sier Jonsen. 

Fikk rotfeste i Trondheim 

Forfatter Trygve Mathiesen poengterer at 

kvaliteten på de trønderske punkbandene 

var høyere enn ellers, fordi de i størst grad 

var inspirert av den eksperimentelle New 

York-punken. 

– Jeg vil nyansere det litt. Det var veldig 

mange regler i Oslo. Det var det ikke i 

Trondheim, sier Ole Jacob Hoel. 

Han tror det er forskjellige grunner til 

at punk fikk rotfeste i Trondheim. For det 

første var det en type musikk som harmonerte 

med identiteten i byen. 

– Her spilte man enkel og slagkraftig 

rock, i motsetning til for eksempel i 

Bergen, der man spilte forfinet popmusikk, 

sier Hoel. 

Hoel forteller at byens anarkistiske 

miljø tok til seg punken. Han mener det 

ikke var noen motsetning mellom punkmiljøet 

og hippiemiljøet, tvert imot beriket 

de hverandre. 

Som en del av det anarkistiske miljøet 

i Trondheim, kan sosialantropolog Stein 

Johansen huske hvordan punken tente 

en ild hos mange. 

– De alle fleste av oss avstod fra 

den symbolske ekviperingen med 

www.underdusken.no 53 


sikkerhetsnåler og hanekam, men 

musikken traff ganske mange av oss rett 

i hjertet, sier Johansen. 

Han forteller at man i Trondheim ikke 

bare opponerte for å opponere, og at det 

var en kontinuitet i motkulturen som har 

vært der fram til idag. 

– Den bevegelsen som oppstod i 1977 

var det bare punken som kunne ha vekket. 

Man kunne ikke ha byttet den ut med 

noen andre fenomener, og fått samme 

utslag. Uten akkurat den type musikk 

ville man ikke ha appellert til det «urtrønderske» 

på samme måte, sier Johansen. 

Sola Jonsen illustrerer også hvordan 

historien slutter, med sitt svar på spørsmål 

om mulige intervjuobjekter. 

– Det er mange som er daue nå. Det 

ble for tøft, vet du, spøker han. UD 

53

54 Kultur / anmeldelSer 

dum, men deilig musikal 

MUSIKAL 

Hei, Ny DAg - STORSALEN - 1. OKTOBER 

TEKST: LARS FREDRIK LUND goDBoLT lgodbolt@underdusken.no FoTo: LARS 

ERLEND LEgANgER 

Samfundets Interne Teaters nye storsatsning 

ble påbegynt april 2009, og denne 

gangen har de leid inn profesjonelle 

dramatikere til å stå for manus. Temaet 

var nok et naturlig valg da både Øystein 

Dolmen og Gustav Lorentzen begge har 

lang fartstid i Samfundet og deres alteregoer 

ble til nettopp i Det runde røde. 

Spørsmålet er om ikke studentene selv 

hadde klart å lage en egen historie som 

er vel så bra, for det som bærer denne 

musikalen er sangene, skuespillerne og 

fremførelsen – ikke plottet. 

Helt fra starten av vil Knutsen og 

Ludvigsen-kjennere føle seg hjemme. Vi 

blir møtt av «Hei, ny dag» og vi kjenner 

igjen et kjent Knutsen og Ludvigsen-cover: 

To karer, en med slips, og en annen med 

vest og sløyfe. I stykket er de to del av et 

studentkollektiv flere av oss vil kjenne oss 

igjen i, med den pertentlige gløshaugeren, 

den eksentriske dans-og-drama-eleven 

og den brautende østlendingen. 

Så viser det seg at dette ikke er et 

vanlig studentkollektiv, for en av studentene, 

Sindre, har nemlig fått et særegent 

virus i kroppen. Viruset, som smitter ved 

berøring, oppsto på grunn av manglende 

galskap i livet hans, og gjør at han ukontrollert 

begynner å synge på Knutsen og 

Ludvigsen-sanger. Kollektivet er på jakt 

etter en ny leietaker, og det er da viruset 

for alvor begynner å spre seg. Dette er en 

av de morsomste og mest imponerende 

delene av musikalen. Her viser skuespillerne 

at de virkelig kjenner sine karakterer 

– spesielt gløshaugeren, østlendingen og 

den islandske vikingen Thor er hylende 

morsomme. 

Forfatterne velger en tradisjonell og 

trygg linje når de velger å parodiere gamle 

og kjente studenttyper, og det er helt i 

orden når det gjøres så godt som i Hei, ny 

dag. Man kjenner lett igjen typene fra sitt 

eget studentliv og man blir raskt fengslet 

av humoren. Parodiene i starten av stykket 

kunne med fordel vært forlenget. 

For man sitter med en følelse av at 

tekstforfatterne burde tatt seg bedre tid 

med å introdusere sykdommen og hovedpoenget. 

Plutselig har alle blitt syke og 

hele kollektivet er lagt i karantene av 

myndighetene. Klimakset kommer for 

tidlig, og dette bærer andre akt preg av. 

Man sliter med å se den røde tråden når 

huseieren i kollektivet tilfeldigvis finner sin 

fortapte far og østlendingen plutselig tror 

han er med i en realityserie. Digresjonene 

byr på et par morsomme situasjoner, men 

de virker malplasserte og tar tempoet ut 

av historien. 

Når det begynner å bli litt for langt 

mellom høydepunktene kommer det et 

sårt tiltrengt taktskifte i form av nydelige 

«Eventyret om en melodi». Gåsehuden 

lar ikke vente på seg når hele Samfundet 

nynner med. Det kommer frem at 

sykdommen må synges vekk – og da er 

grunnlaget lagt for å kunne peise på med 

enda en rekke av Knutsen og Ludvigsensanger, 

denne gangen med hele salen 

invitert til å synge med. 

Alt i alt er dette en underholdende 

musikal, med kjente og kjære viser. 

Man vil ikke savne noen av de mest 

kjente sangene og vitsene, da musikalen 

støtter seg veldig på Knutsen og 

Ludvigsens materiell. Forestillingen har en 

enkel, men god koreografi som harmonerer 

med Knutsen og Ludvigsens enkle 

og barnslige lydbilde. En skikkelig feelgood-musikal 

med en moral det er enkelt 

å like – vi må tørre å være gale. Og med 

gode skuespillerprestasjoner, låter vi er 

glade i og morsomme vitser er det lett å 

tilgi musikalen for en historie som til tider 

sliter med å binde sammen Knutsen og 

Ludvigsens omfattende univers. 

En musikal like rotete, fargerik og sjarmere 

nde som de to originalene. 

Mye krutt, lite futt 

KONSERT 

MAJOR PARKINSON - KLUBBEN - 25. SEPTEMBER 

TEKST: MARTIN JoHANNESSEN marjoh@underdusken. 

no 

Major Parkinson er for tiden ute med skiva Songs 

From A Solitary Home. Det er vanskelig å plassere 

bandet i en bestemt bås, og musikalsk sett finner man 

elementer av både visesang og hardbarka metall. I 

seg selv en spennende miks. Lørdag 25. september 

tok bandet turen til Klubben på Samfundet. Likevel 

viste opptredenen at bandet fortsatt har sine mangler. 

For det første kan Major Parkinson fortsatt kategoriseres 

som et relativt ukjent og lite band. Så det at 

bandet bruker én time og femten minutter ekstra før 

de endelig greier å slepe seg ut på scenen er egentlig 

ganske imponerende. Greit nok at det i mange tilfeller 

kan være med på å gire opp publikum et par hakk, 

men med mindre Major Parkinson for alvor prøver å 

leve opp til navnet, og derav trenger ekstra tid i garderoben 

til medisinering og denslags, er det skuffende 

at et såpass ferskt band velger å ta seg så lang tid. 

Heldigvis begynner gutta fra Bergen godt når de 

endelig entrer scenen. Nærmere bestemt når vokalist 

Jon Ivar Kolbotn entrer scenen. Det er nemlig bare han, 

i begynnelsen, som glir fram gjennom sceneteppet. 

Og idet han begynner å synge, og rolige og pompøse 

«Ecophobia» flyter ut i rommet, lar man seg fort fascinere. 

Det slår meg at den to meter lange kjempen på 

scenen rett og slett er jævla kul. Den mørke stemmen, 

Dobbel dose feel-good 

KONSERT 

THE NEW WINE + POW POW - KLUBBEN - 1. OKTOBER 

TEKST: KARIANNE oMMUNDSEN karianom@underdusken.no 

FoTo: THERESE ANDREASSEN 

The New Wine og Pow Pow er på dobbel releaseturne. 

Begge bandene har nylig kommet med album, 

og reiser gjennom landet for å by opp til dans med 

feel-good-musikk. Både Pow Pows Last Days on earth 

og The New Wines Waves har fått god mottakelse, 

og bandene er kjent for å levere heftige liveopptredener. 

Begge albumene er verdt en lytt, men først 

og fremst bør bandene oppleves live. 

Under konserten står et jubileumspyntet publikum 

tettpakket foran scenen. Med pumpende bassrytmer 

og energiske melodier blir tilskuerne dratt inn i Pow 

Pows univers. Etter en litt stiv start mykner publikum 

opp og begynner å bevege på kroppen. Noen hopper 

opp og ned med hendene i været, andre står mer 

sjenert i bakgrunnen og gynger fra side til side. 

Pow Pows musikalske landskap er mangfoldig, 

men helhetlig. Sangene har en mystisk undertone 

og en melodiøs storslagenhet som forfører og skaper 

liv i publikum. Bandet formidler rå energi som man 

ikke kan la være å bli fascinert av. Selv uten å være 

tilhenger av synth-pop eller elektronisk musikk er 

konserten verdt å oppleve. Pow Pow kan nemlig få 

hvem som helst til å danse. 

The New Wine og Pow Pow er like på mange måter. 

Begge serverer dansbar elektronisk synth-musikk. 

de bohemske klærne, den teatralske dansen, det engasjerende 

nærværet på scenen. En blanding av Tom Waits 

og Jack Black. Fyren er gjennomført artist. 

Så går teppet opp, og bandet fyrer straks opp en ny 

låt. Den mye mer rocka «Solitary Home» bankes inn i 

hodene våre, og publikum er til de grader med på notene. 

Men etter åpningen faller bandet plutselig av litt. Det 

er fortsatt veldig rocka, men det er langt fra like fengende 

hele tiden. Dessverre holder det heller ikke at sirkuset 

De har en formidlingsevne og musikalsk sjarm som når 

gjennom til publikum. Mens Pow Pow i hovedsak er et 

instrumentalband, har The New Wine med seg en vokalist 

på scenen. Under The New Wine-konserten blir det 

trangere og svettere blant publikum. Det danses, jubles 

og skåles foran scenen. Akkurat slik en perfekt konsertopplevelse 

skal være. 

Begge bandene leverer solide live-opptredener. 

Release-turneen til The New Wine og Pow Pow er en 


på scenen gir alt. Heller ikke de rolige «balladene» er 

spesielt interessante. Samtidig bør det nevnes at bandet 

innimellom spiller et par låter som virkelig imponerer. 

Kraftfulle «197» og «Death In The Candystore» er farlig 

bra, og greier å gripe større deler av publikum enn bare 

headbangerne på første rad. 

Major Parkinson har absolutt et stort potensial. de 

glimter tidvis til, men sliter med å engasjere over 

hele linja. 

unik mulighet til å se to samstemte band som utfyller 

hverandre, og som skaper liv blant publikum. Til tross for 

enkelte sære trekk spiller de musikk som er tilgjengelig og 

lett mottakelig for alle typer publikum og lyttere. Det er 

ikke nødvendig med vokal eller repeterende refrenger for 

å fenge. Både The New Wine og Pow Pow får tilskuerne 

til å klynge seg foran scenen og rope om mer. 

The New Wine og Pow Pow får alle til å danse. Uansett. 

(Foto: Fotogjengen) 

55

56 Kultur / anmeldelSer 

Don’t look to Norway 

BOK 

En tekopp fylt med progpop 

PLATE 

FLUX – 22 – MBN / TEKST: ATLI BJARNASoN 

atlibja@underdusken.no 

Denne anmeldelsen har blitt skrevet flere 

ganger. For så å bli slettet og påbegynt 

på nytt. Flux er en skive som lider under 

plateanmelderens forbannelse – at man 

ikke har tid til å la den vokse på seg. 

Det første utkastet hadde vært 

atskillig mer negativt. Presseskrivbeskrivelsen 

«Alice i Eventyrland, med 

Queen, Meshuggah og Radiohead rundt, 

hvor tekoppene er fylt til randen med 

frisk peppermyntete», hvor den siste 

delen av setningen ikke betyr noe som 

helst, kjente jeg ikke Flux igjen i. Queensammenligningen 

især, og da gjelder 

det i hovedsak prestasjonen til vokalist 

Per Kristian Trollvik (eller Fox, som han 

tydeligvis insisterer på å bli kalt). For en 

anynom type, tenkte jeg, milevis unna 

Freddie Mercury. Det virket heller ikke 

som om han fant seg til rette i lydbildet. 

HERSKAP OG TJENERE – ASLAK SIRA MYHRE – FORLAGET 

OKTOBER / TEKST: INgRID ANNA TEIgEN ingrite@underdusken.no 

FoTo: Flickr / tsuda 

Gjennom de fem essayene i Herskap 

og tjenere tegner Aslak Sira Myhre et 

dystert bilde av norsk venstreside og 

miljøbevegelse. Han etterlyser realisme, 

og kommer med klar kritikk av den selvforherligelsen 

og dobbeltmoralismen 

han mener å se hos den akademiske 

middelklasse som, ifølge ham, utgjør 

venstresiden i dag. 

Myhres oppgjør med de gjeldende 

normene i den politiske venstresiden 

utfordrer på mange måter leseren. 

Han provoserer og setter spørsmålstegn 

ved allment vedtatte sannheter, 

og det er lett å la seg rive med av retorikken. 

Allikevel kan kritikken synes noe 

ensidig. For til tross for at han synliggjør 

mange åpenbare problemer, 

undergraver han mangfoldigheten i 

de organisasjonene han kritiserer. De 

er navnløse og tilsynelatende blinde 

fiender. 

Myhre er stadig revolusjonær 

kommunist, men bare fordi han ikke kan 

se noen andre alternativer. Gjennom 

avbildningen av det politiske venstre 

som «tilfreds i rollen som et korrektiv 

til det bestående», og klimaaktivister 

Hva lydbildet angår, slo det meg 

umiddelbart som spennende, men 

noe utilfredstillende. Det skal jeg bite 

i meg, flere gjenhør senere. Når Flux 

endelig sitter, åpenbarer dyrets virkelige 

natur seg. Ikke bare fengende, 

men også en særdeles interessant 

og uforutsigbar blanding av prog og 

pop. Det er ikke snakk om uforutsigbarhet 

av Alice i Eventyrland-kaliber, 

men mange friske vendinger som ved 

flere tilfeller gir grunn til å heve øyenbrynene. 

En friskhet som til og med er 

å finne i singelen «I Am That I Am», et 

av skivas mest radiovennlige spor. På 

«Susurrus» og den ambisiøse «Power 

Is So Yesterday» beveger 22 seg inn 

i Muse-territorium, og føles absolutt 

ikke som noe fattigmannsalternativ. 

Dessuten er disse sporene blant skivas 

som konservative fanatikere, framstår 

han som en enslig stridende i kampen 

mot alle. Han faller dermed halvveis ned 

i sin egen, brede grav. «Vi» er Myhre selv 

og leseren, «de» er alle som nyter tilværelsen 

som internasjonal overklasse, og 

som misjonerer sine etiske idealer. 

Det norske samfunnet er, etter 

Aslak Sira Myhres mening, degenerert 

og tydelig moralsk avstumpet, noe 

som blir litt i overkant lettvint å påstå. 

Når det er sagt, er det utvilsomt bra 

at noen som selv har vært en del av 

den innerste og mest radikale delen av 

både venstresiden og miljøbevegelsen 

stiller seg kritisk til noen av de virkemidlene 

som blir brukt, og at det politisk 

korrekte, i denne sammenhengen, 

ikke nødvendigvis er hensiktsmessig 

og gjennomførbart. 

Herskap og tjenere er en lettlest bok, 

både når det kommer til språk og teori. 

den er god lesning for alle med politisk 

engasjement, enten det er på den 

ene eller den andre siden. 

beste. I den andre enden av skalaen har 

man den åttisekunders lange, ambientaktige 

«Perspective Pleiadian», som 

baserer seg på noe som kan minne 

om lyden fra et strykerinstrument spilt 

baklengs over noe prating. Fin på egen 

hånd, men det føles totalt unødvendig å 

ha med et spor som lytteren utvilsomt 

vil hoppe over oftere enn å høre på, og 

som i grunn bare fungerer som en slags 

Alt var bedre før 

JAZZAFTEN 

KJELLERBANDET / STUDIO SOKRATES – EDGAR – 2. 

OKTOBER / TEKST: MARKUS ToBIASSEN mtobiassen@ 

underdusken.no FoTo: ToRMoD HAUgENE 

En jazzfilosofisk aften fylt med eksistensialistiske 

drøftinger iscenesatt av cool 

jazz fra 50-tallet høres ut som prototypen 

på en intellektuell klisjé. Men i et 

tidstypisk lokale, og med musikere som 

fyller rollen til det fulle, er det ingenting 

i veien for å omfavne klisjeen. 

Anført av programleder Lars Nilsen, 

jazzkjenner Trygve Hernes og filosof Kari 

Opdahl fikk publikum i løpet av en knapp 

time høre om Jean-Paul Sartres to timer 

i Trondheim, Dizzy Gillespies konsert 

på Samfundet, Kierkegaards eksistensielle 

angst og Ben Websters magiske 

saksofonspill. Alt bundet sammen rundt 

tanken om å stå løsrevet fra det etablerte 

samfunn. Tidvis preget av Edgars mangler 

som studio, men gjennomgående forståelig, 

kuriøst og fornøyelig. 

Men det er først når Kjellerbandet 

slipper til at tidsreisen begynner. I et rom 

kledd opp som 30-tallet, med musikk fra 

50-tallet og filosofi som traff Samfundet 

for alvor på 60-tallet. Man sitter igjen 

med frysninger på ryggen og tenker 

at alt var bedre før. Fra Erroll Garners 

«Misty», til Victor Youngs magiske «When 

I Fall in Love» er det musikken som gir 

mest. Kjellerbandet overbeviser ved å 

fange tidsånden og musikkstilen godt. 

fartsdump for helhetsopplevelsen. 

Flux vandrer frem og tilbake mellom 

stilarter, men innehar en subtil helhet 

som ikke åpenbarer seg med det samme. 

Gi den derfor flere sjanser, selv Fox viser 

seg å være en fullstendig solid vokalist 

som jeg nå undrer meg over at jeg var 

så kritisk til i utgangspunktet. 

Flux trenger tid på seg, men når den 

sitter, sitter den godt. 

Det er kjølig. tilbakelent og med rom for 

solostemmer som likevel ikke skriker etter 

oppmerksomhet. 

En overdrevet stakkato åpning av 

«Little Darling» er det eneste å utsette 

noe på, i tillegg til at man gjerne skulle 

hørt mer. Men i det store og hele har 

Musikerlåfte klart å arrangere en konsert 

et 100-årsjubileum verdig. Et show som 

både gir en opplevelse av hva Samfundet 

en gang var og på samme tid står støtt 

på egne bein. Og om du sitter fortvilet 

og tenker på hva du gikk glipp av: Hele 

konserten sendes i to deler på P2s Studio 

Sokrates 9. og 16. oktober. 

Hvem trenger tidsmaskiner når man 

kan reise til musikkens gullalder 

sammen med Kjellerbandet? 

5. - 19. OKTOBER / AKTERENDE LUN LURK 

TIRSDAg 5. oKToBER 

Teaterhuset Avant Garden: 

Det inviteres til høstens andre 

Symposium på Trondheims alternative 

teaterhus. 

Samfundet: Regissør Petter Næss 

kommer til Klubben kl 18.45 for 

å fortelle om filmatiseringen 

av Lars Saabye Christensens 

Maskeblomstfamilien. 

En av Norges mest omdiskuterte 

politikere er utgangspunktet 

for kveldens Samfundsmøte. Vi 

snakker selvsagt om Carl I. Hagen. 

og som vanlig er det tirsdagsquiz i 

Edgar kl 19.00 

Nova: Cinemateket fortsetter 

sin rekke av filmer laget av det 

britiske filmskaperparet Powell og 

Pressburger. I kveld vises The Tales 

of Hoffmann. 

oNSDAg 6. oKToBER 

Samfundet: Teateroppsetningen 

Hei, ny dag! skal spilles mange 

ganger under Samfundets jubileum. 

I kveld kan du se Knutsen og 

Ludvigsen-musikalen i Storsalen 

kl 18.00. 

På Knaus vil Strindens 

Promenade Orkester spille sin 

tradisjonelle høstkonsert kl 21.00, 

mens det i Edgar blir jazzjam, vin og 

smektende oster under Lillelørdag 

Live kl 21.00. 

NTNU Vitenskapsmuseet: 

Kunnskapsbyen arrangerer forelesningen 

«Syntetisk liv, hva er 

det og hva kan det brukes til?» på 

Suhmhuset. 

ToRSDAg 7. oKToBER 

Teaterhuset Avant Garden: 

Forestillingen 1000 zašto 1000 

zato (1000 hvorfor 1000 derfor) tar 

utgangspunkt i Azra Halilovics 

erfaringer fra krigen i Bosnia 

Hercegovina på 90-tallet. Halilovic 

har studert teatervitenskap ved 

NTNU og er for tiden også prosjektleder 

for Symposium. Stykket går 

over flere dager. 

Supa: Trondheim Filmklubb 

viser den islandske slasherfilmen 

Reykjavik Whale Watching 

Massacre. Møt opp klokken 20 hvis 

du er klar for hvalfanger-horror. 

Olavshallen: Trondheim 

Symfoniorkester spiller Brahms’ 

Symfoni nr. 2 kl 19.30. Visstnok er 

dette komponistens favorittsymfoni. 

Samfundet: Det er Excenteraften, 

og sosiologen Berit Skog kommer til 

Klubben for å fortelle om Facebooks 

innvirkning på sosiale relasjoner i 

dagens samfunn. 

Sandnes-gruppa The List er kveldens 

band på Edgar Sessions. De 

beveger seg i grenseland mellom 

alternativ country, indie-rock og 

alternativrock. I Storsalen blir det 

norsk vestkyst-rap når den trendy 

bergensrapperen Lars Vaular går 

på scenen. Med seg på laget har 

han Tommy Tee og Jesse Jones. På 

Selskapssiden stemmer Candiss i 

med jubileumssang kl. 20.30 

FREDAg 8. oKToBER 

dansiT: Verksted for improvisert 

bevegelse inviterer til workshop i 

kontaktimprovisasjon med Ingrid 

Remmen og Ingeborg Dugstad 

Sanders. Workshopen er åpen for 

interesserte uansett tidligere erfaring, 

og foregår i dag og i morgen. 

Samfundet: Det blir historisk festmøte 

når Samfundet feirer sin rolle 

som kultur- og debattarena gjennom 

hundre år. 

DJ-duoen Henri LeCoq & Edvard 

fyrer opp sin blanding av burkadisko 

og harkehouse på Selskapssiden. dJ 

Final ble for en tid tilbake hyret av 

det hippe plateselskapet Kitsunè for 

å lage remixer. I kveld spiller han i 

Storsalen. Svenske Symfoniorkestern 

er ikke et symfoniorkester. Men 

bandet har mange strenger å spille 

på – i kveld kan du se dem på Knaus 

fra kl 23.59. 

LØRDAg 9. oKToBER 

Verkstedhallen: InTransit dansekompani 

fyller fem år, og feirer seg 

selv med danseforestillinger, konsert 

og champagne. Alle er velkomne. 

Samfundet: Knauskoret korer 

i kveld. Ikke på Knaus, men i 

Edgar. I Storsalen blir en kombinasjon 

utenom det vanlige i kveld, 

når Pirum og Symf.Orch. presenterer 

konsertpakken «Til vår røde 

runde». og det blir forrykende elektropop 

når Lucy Swann inntar scenen 

Knauskoret vanligvis forbindes med. 

SØNDAg 10. oKToBER 

Frikirken: Det ukrainske koret 

Ecclesiastes kombinerer innsamlingsaksjon 

for gatebarn i øst og god 

musikk i kveld. 

3B: Nina og Stine holder seg unna alt 

dette jubileumsmaset, og sitter i kjelleren 

på 3B på tiende dagen i stedet. 

MANDAg 11. oKToBER 

Samfundet: Fri Flyt Film Tour viser 

årets beste skifilmer i Storsalen. 

Nova: Prisbelønt krigsanimasjon 

vises i kveld på Cinemateket, når 

Vals med Bashir snurres kl. 18.30. 

TIrSdAG 12. OKTOBEr 

Samfundet: Studenter fra 

Musikkonservatoriet inviterer deg til 

klassisk aften på Selskapssiden kl. 19. 

Café NordSør innleder til møtet Helse 

eller frelse i Klubben, der religiøse 

overbevisninger versus kvinners 

grunnleggende rettigheter er tema. 

Nova: Cinemateket viser den nyrestaurerte 

sci-fi-klassikeren Metropolis 

i dag og i morgen. 

oNSDAg 13.oKToBER 

Gløshaugen: Den politiske filmklubben 

Cinema Politica viser Where 

the water meets the sky på auditorium 

R9, Realfagsbygget, kl 19. 

NTNU Vitenskapsmuseet: 

Kunnskapsbyen arrangerer forelesningen 

Hvorfor forlenger sans for 

humor livet, med professor Svein 

Svebak. Dette skjer på Suhmhuset. 

ToRSDAg 14. oKToBER 

Brukbar: Britiske We Have Band 

spiller opp til dans fra deres debutskive 

kl 22. 

Samfundet: Det er torsdagsfest 

i Strossa. Du er invitert. Indietrønderne 

i Cue decay utgjør 


kveldens band på Edgar Sessions. 

FREDAg 15. oKToBER 

Samfundet: Det blir hard hygge når 

Kvelertak og Purified in Blood tar 

turen til Storsalen i kveld. Bandet 

sult er forhåpentligvis sultne på en 

god konsert når de fyller Knaus med 

melodisk metall. 

LØRDAg 16. oKToBER 

Samfundet: Kjenningene i Jack 

dalton er tilbake på Samfundet og 

Klubben, klare for mer rock’n’roll. På 

Knaus er postrock-bandet Color Me 

Amazed klare kl 23.59. 

Verkstedhallen: 11-manns-orkesteret 

Hoffmaestro & Chraa rocker ut kl 21. 

SØNDAg 17. oKToBER 

Ni muser: Stian Around a Hill 

Quartet har lagt ut på turné, og 

denne kvelden er de i Trondheim. 

Kristian Skaarbrevik varmer opp for 

bandet. 

Samfundet: Lars Von Triers uhyggelige 

Dogville vises i kveld kl 20. 

MANDAg 18. oKToBER 

Trøndelag Teater: Stykket Ifigeneia 

vises på Trøndelag Teater kl. 19. 

TIRSDAg 19. oKToBER 

Samfundet: Temaet for kveldens 

Samfundsmøte er Sannhet til salgs, 

og NRK-mann Christian Borch skal 

delta. 

Nova: Det blir stemning fra det ytre 

rom når Cinemateket viser Moon kl 

18.30. 

Legg bort semesteroppgavene og 

øvingene, en ny utgave av Under 

Dusken har kommet til et stativ nær 

deg! 

12. 

57

Jubileumsspit 

Spitposten registrerer: 

...at Samfundet har bursdah, gitt! 

...at vi blir nesten sentimentale. 

...at Lyche fremdeles heter Lyche 

...at nei, de har fått bar & kjøkken også. 

...at kjøkkenet vet imidlertid ikke helt hva de 

skal servere ennå. 

...at men det blir noe for alle, altså. 

...at det blir jo en kjempespennende meny 

med temaet...vent på det..Land. 

...at i fare for å gjenta oss selv: Vi gleder oss 

helt sykt til pasta fra Italia. 

...at Tex-Mex er fra Texas. 

...at Konjakk, Konjack, Konjakc, Cognjakk, 

Kongjakk, Congjackk, Cognjackk, Cognjac 

eller Cognac. 

...at eller Kårngjakk. 

...at de plastikkstolene visstnok er besatt 

med diamanter. 

...at Gløshaugen ikke eksploderte likevel. 

...og Dragvoll ble skuffa. 

...at hejj, she ny dagen!!! 

...at drittblekka kun slenger dritt om dagen. 

...at det blir ikke noe tiss eller bæsj her. 

...at krompen er kul. 

...at drittblekkas kvinnfolk falt pladask. 

...at vi skal stille oss til rådighet, vi. 

...at man blir fnisete av langt mindre. 

...at det blir fittekaldt i vinter. 

...og fittedyrt med fittekulda. 

...at det lukter kristenmannsblod. 

...at det ikke overdøver rekelukta. 

...at krompen liker Gang Starr. 

...at Sonja derimot har ipoden full av felespell 

og slåttetralling. 

...at Fox Grønland vises på TV2 Zebra. 

...at alle vil til Kina for tiden. 

...at stekt ris ikke er verdt en flybillett. 

...at ris i alle former og fasonger fås vel 

stadig i Lyche. 

...at fitteblekka fikk ris av John Cleese. 

...at nå holder det med de tvangsrimene, 

ass. 

...at det blir nachspiel i Valhall. 

...at hvor man må velge mellom sex og 

kamp. 

...at for noen av oss er det en kamp bare å 

ha valgt det ene. 

...at apropos nachpiel, sekkepipe er den nye 

gitaren. 

...at legg til banjo, rappere, fele, kontrabass, 

gitar og blokkfløyte og du får tidenes kveld. 

...at hey, vi var der! 

...at and it’s no, nay, never. No nay never 

no more. 

...at rektor, nå kommer jeg! 

...at på snakk om komme, hu med klubba 

kom seg nesten ikke inn på sitt eget 

jubileum. 

...at husk bilde på medlemskortet ditt neste 

gang. 

...at husk å sparke dørvakta i samme 

slengen. 

...at Borg er stor i kjeften. 

...at har du først åpna den, så får du faen 

meg svelge. 

...at SiT vet hvor lite vi har trent. 

...at det mindre oppløftende tall enn 3-2 

e.e.o. 

...at skriv noe fint om jubileet. 

...at HIPP, HIPP! 

...at vær så god, Nils. 

Det blir skikkelig gøy , altså. 

Vi var så lei av rødt. 

Byrå-bommert 

Samfundet er 100 år. JUBA, J.U.B.A. 

– Markedsføringsgjengen er ikke.. Jeg 

mener følte seg ikke kompetente nok til 

å ha ansvar for den grafiske profilen til 

jubileet, forteller leder Nils Kobberstad i 

Finansstyret (FS). 

Samfundets 100-årsjubileum kom litt 

brått på. FS fant det imidlertid vanskelig å 

utsette jubileet til et senere år. Noe måtte 

gjøres. og Kobberstad tok derfor tak og 

leide inn et profesjonelt byrå for å utforme 

den grafiske profilen til jubileet. 

– Jeg søkte litt rundt på dette 

Internettet, og kom over byrået JUBA. 

Fiffig, tenkte jeg. Og alt var fryd og 

gammen - helt til det viste seg at det var 

snakk om J.U.B.A., sier forteller han. 

– Punktum schmunktum. Hva er 

forskjellen? 

– Jensen Urner, Bårer og Askespredning. 

– Ouch! 

– Ja, det kan du si. Men så var det dette 

med tiden, da. Det var ingen vei tilbake. 

Og disse folka var jo ikke gratis heller, for 

å si det på den måten. Det hadde vært 

Mys-tisk trikk i Bodegaen? 

Ting går sjelden på 

skinner der nede. 

dumt å bruke så mye penger på et jubileumskonsept, 

for så å bare forkaste det. 

– Hvor mye snakker vi? 

– Nå synes jeg dere skal slutte med de 

spørsmålene deres. Slutt å bry dere. Skriv 

noe fint om jubileet i stedet. 

Nei, men ja 

– Men dette byrået. Utformet de en 

rapport? 

– Ja. Men den er hemmelig, for vi er 

egentlig ikke enig i noe av det som står 

der. 

– Så dere har ikke brukt rådene som ble 

gitt i rapporten? 

– Hør hva jeg sier, da. Selvfølgelig har 

vi det. Det var ingen vei tilbake, som jeg 

sa i stad. 

– Så det gikk i svart, rett og slett? 

– Hysj. Skriv noe fint om jubileet. 

Det var dessuten dette byrået som 

argumenterte for at konjakk er den alkoholsorten 

som passer målgruppen og 

anledningen best. 

Vi trodde det var begravelse. 

Hurra meg rundt. 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

– Det er lenge siden gravøl var populært. 

Vi i bransjen merker stadig større 

etterspørsel etter mer trendy alkoholtyper. 

Dessuten er det et litt for ungdommelig 

preg på øl. Vi snakker tross alt om en 

100-årsmarkering her. Derfor valgte vi 

konjakk, forklarer begravelsesbyråagenten 

Herr I. Malla. 

– Har dere laget et jubileumsdesign før? 

– Hysj. Skriv noe fint om jubileet. 

– Kobberstad, nå var det ikke deg vi 

spurte. 

– Hysj. Skriv noe fint om jubileet. SP 

PS: Lyche har åpnet. 

Krompens krampetrekning 

– MERE, MERE, MERE, MERE. VÆRE HER MERE. 

Ropene gjaller i trappeoppgangen 

på søndre sideloft. Det kommer fra 

tredje etasje, eller noe sånt. 

– Ja, men dokkars kongelege 

høghet. Det var tsjempetsjekt at du 

kunne komma. Men no er det nok. 

Det er Mari Norman vi hører 

der oppe. Vi bråstopper midt i vårt 

firsprang oppover trappa. Hun er 

på vei ned, mot oss. Bunadsskoene 

smeller i linoleumen bortover 

gangen. Det høres ut som om hun 

sleper på noe. 

– Vil ikke, vil ikke, vil ikke på klimakonferanse. 

Jeg vil jo være her! Hallo! 

Det er en s-e-k-k-e-p-i-p-e på Huset. 

Og dessuten så rakk jeg ikk..AU! 

Bunadsskoene slår raskere 

mot gulvet nå. Subbingen høres 

tydeligere. 

– Men, Mari. Jeg er jo medlem. 

Pliis? 

– For siste gang, nå kommer du 

her. Jeg kan bli arrestert for kidnapping. 

Og jeg vil ikke bli arrestert for 

kidnapping av deg. 

Vi legger hodet bakover. En 

bunadskledd Samfundet-leder 

dukker opp i trappeoppgangen. 

Svettedråpene renner nedover 

søljene. Hun har et hardt grep om et 

par ankler - en i hver hånd. Alt vi ser 

er at par blankpussede sko. Hun tar 

tre skritt til, over dørstokken. Mannen 

i den sideloft-gulv-skitne dressen 

holder seg nå fast i dørkarmen. 

Hun gir oss et unnskyldende blikk. 

Det gjør ikke han. Han starter gråten. 

Sirenen. 

– Jeg vil danse med jentene i rosa 

bukser og høre på sekkepipe klokka 

fire på natta og være med og booke 

artister eller drive med PR og sånn, 

hikster mannen. 

Med ett lyser Mari opp. Hun flakser 

forbi oss nedover trappen. Hun er ute 

av syne på under to sekunder. Alt 

som er igjen etter henne er en svak 

eim av den fiffige komboen konjakk 

og sjampis. 

Og her stod vi, da. Med en gråtkvalt 

Kronprins, klar for flere gøyale leker 

med de tøysete jentene i Candiss, 

og allsang-akkompagnement med 

Strindens blokkfløyte-traktør. 

Vi må få en slutt på dette gnålet. 

Men hva faen spør man en Kronprins 

om? 

– Øh, hvordan var det da du, 

nei, De, nei Dem, nei Deres Høyhet, 

kongelige høyhet, mener jeg. 

Anyways, hvordan var det å legge 

ned den derre grunnsteinen? 

Vi har hørt rykter om denne 

nedleggelsen, ikke sant. Research, 

kaller vi journalister det. Å bruke 

kunnskapen vår til å stille de gode 

spørsmålene. 

Det fikk i hvert fall satt ham fast. 

Han hikster ennå, men ulinga har i 

det minste stanset. 

Før HM rekker å svare, er 

Mari tilbake. Hakk i hæl følger en 

Samfundet-vakt. Han valser forbi oss, 

opp til Krompen. Stiller ett spørsmål: 

– Du har ikke bilde på medlemskortet 

ditt? 

Og derr startet sirenen opp igjen. 

SP 

UD når? 

10 år 

UDTV kan melde at studenter er kritisk til alt 

som er politisk. Sjokknyheten kom opp og 

frem i dagens lys da vi skulle lodde stemningen 

for å endre på prinsipprogrammene 

og den generelle organisasjonsprosessen. 

Etter en halv dag på stripa møtte vi ikke 

en sjel som hadde hørt om noe av dette, 

men flere kunne informere om at de var 

interssert i å utvide studiestøtten med 

enda en uke. 

25 år 

På festmøtet for 125årsjubileet fredag 

kveld var det temmelig glissent. For å 

sikre Kronprinsens sikkerhet hadde FS for 

anledningen leid inn det private sikkerhetsselskapet 

XO, tidligere kjent som 

Blackwater. Dette var en stor suksess, og 

vår kjære prins kom seg helskinnet ut. 

Mangelen på drikke og mulighet for toalettbesøk 

ødela derimot festen for resten av 

Husets jubilanter. 

75 år 

Kommunen bevilget 98 000 kroner til 

fengselstomtprosjektet i anledning jubileet. 

Det har vært fryktelig stille rundt 

arbeidet med tomta de siste måndene, og 

vi forventer snart et gjennombrudd.. - Jeg 

håper dette får fart på sakene, sier ordfører 

Gunnar Beverdal. I hovedsak går midlene 

til personene som jobber med å finne ut 

hva planene i utgangspunktet egentlig var, 

siden de fleste som tidligere har jobbet 

med prosjektet for lengst er omkommet. 

– Jeg kommer nå, rektor!

REtURaDREssE 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 trondheim 

ØYEBLIKK – Bilder fra medarbeidere i Under Dusken 

Furniture: 

Fra en småby i Virginia. 

Fotograf: Eirik Indergaard 

For det blotte øyet er han den moderne mannen, 

en mann for millenniet. En utstudert, utspekulert 

og utatvendt ung herremann. Han er 

bebrillet, beredt, bereist og barbert på pungen. 

Han er velkledd, velformulert, veletablert og 

vel vitende om sitt vinnende vesen. Han er 

en multikulturell og medievant multitasker. 

Med ett ben plantet på asfalten, det andre på 

marmoren. Gatevant, men elegant. Han er en 

trådløs operator, men han vet hva klokken er 

– han har en Casio. 

Men nå kan han ikke finne ikke den forbannede 

mobiltelefonen. 

Hans tunge taler fire språk. Hans eleganse er 

enestående. Han er en røver, hans navn åpner 

dører. Hans sjarm får kvinner til å lette på sløret, 

men kjøkkenet er likefullt hans domene. Han er 

kortklipt, men høyreist, og maten er kortreist. Hans bankog 

mailkontier er velfylte, og i lommeboken har han sine 

bankkort, førerkort, busskort, studentkort, nøkkelkort, filmkort, 

treningskort og fruktkort. 

Om han bare kunne oppdrive nevnte lommebok. 

Han ser tegnene i tiden, mens hans artikler tegner seg 

inn i vitenskapelige tidsskrift og aviser. I den akademiske 

jungel er han en ung Simba. Verdensproblemer ligger for 

hans føtter, pennen hans valgte våpen. når hans stemme 

penetrerer luften tier dumrianer og dårer. I dag bærer ferden 

til Bær og Bar, der han tenker å drikke seg brukbart beruset. 

Men han må ha glemt å løsne lissene på Converse-skoene 

sist gang han brukte dem, og det skal koste ham dyrt. 

For han finner ikke den skjorten han vil ha, den lilla med 

ruter, og han har kledd av og på seg i nesten tre kvarter uten 

å bli fornøyd. Den blå skjorten er stygg, den sorte skjorten 

er stygg, og hans hud blir stadig dypere rosa. Han vil ha 

BaKtanKEr En ganske elegant mann 

den lilla med ruter. tre bukser ligger i en krøll ved hans 

føtter, og han hinker foran speilet i gangen med den fjerde 

rundt anklene. alle venter på ham. Han er varm. Han er 

irritert. Svetten pipler og huden klør, selv om han nettopp 

har dusjet. Han kjenner et bunnløst sinne vokse frem. 

tiden renner ut. Han må avgårde. Han løsner ikke på 

lissene, men gjør et forsøk på å tre venstre fot inn, presse 

den jævelen inn der med rå muskelkraft, men den nekter 

å gli inn i den skoen, hælen vil ikke passere kanten, skoen 

revner, og «FaEn I HELVEtE! JÆVLa FOrPULtE 

DrIttSKOSatan», brøler han mens han moser skoen 

ut gjennom den åpne døra. Det svartner fullstendig. Han 

går ned i knestående, løfter høyreskoen, hamrer den gjentatte 

ganger mot bakken, før han bykser opp, legger sin 

tyngde på det venstre beinet, og druser høyre fot med all 

sin kraft inn i dørkarmen. 

Zevon

Gratulerer! - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?