Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS

reiseinfo.no

Heine Totland klar for Mamma Mia! - Norsk Reiseinformasjon AS

VINTEREN 2009 Ta gjerne med magasinet hjem

Heine

Totland

klar for Mamma Mia!

Skolespesial • Hamsun • Film Noir • Bunader

Vi skal samme veien


Noe

for

meg

300 linjer.

Opptak starter 1. februar.

Bestill ny katalog

Sms til 2180 eller på

www.folkehogskole.no

det er på tide


TENK PÅ...

...å begrense telefonbruken under reisen.

Samme hvor lavt du tror du snakker, så snakker

du mye høyere! Spesielt på nattbusser kan det

være lempelig å begrense bruken av telefon

med hensyn til medpassasjerer.

...å bruke sikkerhetsselene.

Som du sikkert har lagt merke til finnes nå

sikkerhetsseler i alle busser som ruller på norske

veier. Tenk på din egen sikkerhet, og om ikke

det hjelper: Tenk på at du faktisk er pålagt å ha

på deg selen, ifølge Veitrafikkloven.

...at foreldre/foresatte...

...gjerne vil sitte sammen med barna under

reisen. Du som reiser alene og har plassert

(noe av) bagasjen din på setet ved siden av

deg – tilby deg å bytte plass dersom det kan

gjøre at barn får sitte sammen med dem de

reiser sammen med.

UNDERVEIS er et gratismagasin...

...som utgis på alle NOR-WAY Bussekspress-

og Flybussekspressens busser.

ansvarlig utgiver:

NOR-WAY Bussekspress AS

ansvarlig redaktør:

Bjørn Østbye

bjorn.ostbye@nor-way.no

annonsesalg:

Norsk Reiseinformasjon AS

jostein@reiseinfo.no

helge@reiseinfo.no

layout & design:

Norsk Reiseinformasjon AS

forsidebilde:

Thomas Ludvigsen

skribenter:

Thomas Ludvigsen

Heidi Fossnes

Nils Nordberg

Ruth Rendell

Linn Therese Kvam Kohmann

opplag:

20.000

Innhold

Heine Totland - Mamma Mia!

Heine alias Harry klar for

Mamma Mia!

Bunad

Bunadsinteressen stiger

foran høytidene

Hamsun

150 år siden Knut Hamsun

ble født

Quiz på reisen

40 spørsmål om sport, film,

krim og musikk

Film Noir

65 år siden klassikeren

”Laura”

Matauk langs veien

Underveis har besøkt

Vertshuset Sinclair i Kvam

Utdannelse lønner seg alltid

Folkehøyskole, høyskole eller

Universitet?

Hvordan velger unge sin

egen fremtid?

Tilfeldigheter, interesser,

foreldre?

Tema Utdanning

Sportsfiskelandslinja, kreativ

skriving eller kanskje

samferdsel?

Klassisk krimnovelle

Ruth Rendell ”Hatets ironi”

for første gang på norsk

Underveis 3

6

10

14

17

18

20

22

24

26

36


Sitter du godt?

Volvo leverer busser hvor passasjerenes komfort

er satt i høyeste fokus. Komfortable seter med gode

reguleringsmuligheter og et effektivt klimaanlegg

som sørger for et godt inneklima er en selvfølge.

Sikkerheten for så vel passasjer som sjåfør er også

ivaretatt på beste måte – alt for at din reise skal

være så trygg og behagelig som mulig.

God tur!

Volvo Busser – Når produktivitet teller

www.volvobuses.no


Ansvaret for kollektivtrafikken i Norge er delegert

til fylkeskommunene, og det er gledelig å registrere

at antall kollektivreisende viser en økning, spesielt

i byene.

Det som imidlertid ikke er gledelig, men snarere

tvert imot meget bekymringsfullt, er at de samme

fylkeskommunene i sine lokale anbudspakker innlemmer

deler av dagens ekspressbussnett på en slik

måte at et sømløst, fylkeskryssende nettverk brytes

opp, og i ytterste konsekvens forsvinner.

Det er dette som nå har skjedd etter at Hordaland

Fylkeskommune la strekningen Odda – Bergen inn

i en lokal anbudspakke, og på den måten bidro til

at vi ikke lenger har noen ekspressbussforbindelse

over Haukeli til Bergen.

Når passasjergrunnlaget på strekningen Odda –

Bergen ble borte , var det ikke lenger mulig for oss

å drive denne ruten med lønnsomhet.

I Troms fylke står vi sannsynligvis foran en tilsvarende

utvikling i og med at fylkeskommunen der

vil legge våre to Nord-Norge Ekspresser inn i en

anbudspakke og som et resultat av dette ta rutene

ut av NOR-WAY Bussekspress-systemet.

Nordland fylke går etter sigende med lignende tanker,

noe som i så fall kan bety slutten for NOR-WAY

Bussekspress i store deler av vår nordlige landsdel.

Og hvem vet om ikke andre fylkeskommuner kommer

etter med tilsvarende tanker?

Jeg tillater meg å minne om at Regjeringen i Soria

Moria-erklæringen tok til orde for å utvikle et

brukertilpasset og kostnadseffektivt kollektivtilbud

i distriktene.

Leder

Fylkeskommunal anbudspraksis – en trussel mot et landsdekkende

ekspressbussnett.

Det som nå skjer vil føre til en nedbygging av et

helhetlig og landsdekkende tilbud som er bygget opp

gjennom de siste 20 år. Og i stedet for å samarbeide

om tiltak som kan øke kollektivtrafikken, så gjør man

noe som vil føre til det stikk motsatte.

Konsekvensen blir at publikum mister et viktig og

attraktivt alternativ til privatbilen.

Vi kan ikke se annet enn at det som nå skjer er i

strid med sentrale myndigheters mål om økt bruk

av kollektivtrafikk. For målsettingen om økt kollektivtrafikk

kan da umulig bare gjelde i byer og

tettsteder?

Vi kan ikke annet enn å håpe at fornuften til slutt

vil seire, og at du også i fremtiden skal kunne reise

med våre ekspressbusser på kryss og tvers i vårt

langstrakte land.

Takk for at du valgte å reise med oss, god tur videre

og velkommen tilbake!

Bjørn Østbye

Adm.direktør

NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

Underveis 5


Heine alias Harry klar

for Mamma Mia!

Tekst: Thomas Ludvigsen

Mamma Mia! er Norges største musikalsatsning noensinne.

Stykket har premiere på det nye Folketeateret 19.mars og over

70 000 billetter er allerede solgt. Heine Totland skal bekle en av

hovedrollene i denne megaoppsetningen som inneholder ABBA

sanger med norsk tekst. UNDERVEIS møtte den populære og

allsidige artisten under en travel prøvedag i slutten av januar.

Heine Totland prøver på rollen som Harry

6 Underveis

Det er en opplagt og humørfylt Heine

Totland som sitter foran meg på vår

hastig arrangerte fotosesjon i en av

teaterets øvningssaler. Han har på

oppfordring tatt frem kassegitaren

og klimprer i vei med sangen Our

last summer (Siste sommer på norsk)

som er ett av hans to solonummere i

suksessmusikalen Mamma Mia. Jeg

knipser i vei og prøver å fange inn

artistens ulike ansiktsuttrykk. Den

superseriøse Totland får jeg ikke tak i.

Heller ikke den triste og alvorlige. Det

er i det hele tatt vanskelig å få denne

livskraftige sangeren og musikeren til

å fremstå på bilder som noe annet

enn det han er; en sjarmerende og

hyggelig mann fra et lite øysamfunn

på Vestlandet. Men bildet som tegnes

av den mangesidige kunstneren blant

kolleger i musikkbransjen er tydelig

nok; Heine Totland er en av de

mest hardtarbeidende og målbeviste

artistene i Norge. Og vi tror Heine

så gjerne når han presisterer at livet

som musikalstjerne ikke alltid er en

dans på roser.

- Det er fullt kjør her nå. Hver dag

øver vi fra klokken ti til fem. I tillegg

jobber jeg ofte på kveldene, så det

blir lange dager frem til premieren.

Heldigvis er alle i ensemblet topp

motiverte. Og folkene som jobber

med produksjonen i kulissene er

meget godt fornøyd med oss. De sier

vi har kommet veldig langt på denne

korte tiden, sier artisten mens vi tar

heisen ned til gateplanet.

Dreven i musikalsjangeren

Det var stor ståhei da representanter

for Mamma Mias kreative ledelse

skulle plukke ut rolleinnehaverne til

musikalen som har premiere 19.mars.

Ca 900 deltakere var påmeldt og

kampen var hard om mange av

rollene. Heine Totland var ikke av

dem som sto bakerst i køen. Han

ble forespurt om han kunne stille

på audition og fikk raskt tilbud om

rollen som Harry. For de av våre lesere


Paul Ottar Haga (Bill), Nils Christian Fossdal (Sam) og Heine Totland

(Harry) skal spille de mannlige hovedrollene i Mamma Mia.

som har filmversjonen friskt i minne

spilles Harry av Colin Firth som ser

mye yngre ut enn sine 48 år. Heine er

38, men ser ut som 30 så da har vel

produsenten satset på rett mann ...

- Likheten mellom oss var sikkert

en av grunnene til at jeg fikk rollen,

istemmer vår Harry. Dessuten var de

ute etter en sanger som kunne spille

gitar. Og min erfaring fra tidligere

jobber innen sjangeren telte vel også.

For Heine Totland er ingen nybegynner

innen musikalsjengeren. Han har

tidligere spilt både Jesus og Judas i

Jesus Christ Superstar, Marius i

Les Miserables og den amerikanske

sjakkspilleren i Chess. Da han gikk

på musikkgymnaset på Stord som en

enda yngre mann var han med på skolens

oppsetninger av Oklahoma, West

Side Story og Guys and Dolls. Han

kunne supplert den gode musikal-

CV’en med sommerens oppsetning

av Miss Saigon, men måtte si nei

grunnet sitt nåværende engasjement

på Folketeateret.

Gøy med stort ensemble

Heine svarte ikke umiddelbart ja da

rolletilbudet som Harry i Mamma

Mia ramlet ned i postkassen. Som

en av Norges mest ettertraktede

freelanceartister har han hatt nok å

henge fingrene i den siste tiden, og

rollen som Harry betydde at han

måtte gi avkall på denne etterhvert

ganske lukrative tilværelsen. Så

hvorfor sitter han nå foran meg og

humrer på Thank you for the music.

- Selv om ikke denne sjangeren er

min absolutte favoritt er jeg veldig

glad i musikaler. Å være med på en

kjempesatsning som Mamma Mia!

blir kanskje en ”once in a lifetime”

opplevelse. Det blir sikkert lenge til

en musikal av denne dimensjonen blir

satt opp i Norge. Det bare måtte bli

Harry for meg de neste månedene,

tror jeg ville angret hvis jeg takket nei.

Dessuten liker jeg nye utfordringer

og ikke minst å opptre foran et stort

publikum. Det å kunne være med

på å spre musikkglede til så mange

mennesker er en fantastisk følelse. Og

så får jeg for første gang på mange år

spille gitar, sier Heine fornøyd.

- Du satset på fotball da du var ung.

Er ikke en oppsetning som dette også

en slags lagsport?

- Det er noe eget ved å spille i denne

type forestillinger der man er en del

av et stort ensemble. Du får følelsen

av en skikkelig teamfølelse og at alle

jobber for hverandre. Men for meg

som ikke har skuespillerbakgrunn er

rollen som Harry også en stor psykisk

prøvelse. Jeg blir nesten livredd når

jeg må kle meg naken foran regissøren,

utbryter artisten som med ett

fikk et mer sårbart uttrykk i ansiktet.

Suksess som sanger

Heine Totland har vært profesjonell

artist i snart 15 år og kan spille på

mange flere strenger enn å kompe

mainstream ABBA musikk. Og til

tross for at han startet sin karriere

som rockeartist, er det som sanger

han har utmerket seg mest. I flere år

var han involvert i vokalgruppen Gli

Scapoli som faktisk ble så populær i

England at kongehuset inviterte ham

på middag.

- Gli Scapoli tiden var skikkelig artig.

Prins Charles var faktisk en stor

tilhenger og det var ganske uvirkelig

å bli invitert til Windsor Casle på

middag, mimrer Heine.

Heine har i flere år samarbeidet

MAMMA MIA! fakta

- Det spilles for tiden flere produksjoner

av MAMMA MIA!

rundt om i verden enn noen andre

musikaler.

- Totalt er det 6 globale produksjoner

som spilles i verden, noe som

genererer over 8 millioner USD i

billettsalg i uken.

- MAMMA MIA! er sett av over 30

millioner mennesker verden over.

- Over 17 000 mennesker ser

MAMMA MIA! hver kveld verden

over.

- Som eneste musikal i verden har

MAMMA MIA! hatt premiere i

mer enn 180 byer.

Underveis 7


med pianisten Gisle Børge Styve

som kanskje er mest kjent fra den

populære TV serien Beat for Beat.

Disse to hadde noen uforglemmelige

opptredener i Ivar Dyrhaugs selskap;

hvem husker ikke Heines versjon av

He Ain’t Heavy, He’s My Brother? De

to har også holdt en rekke konserter

rundt om i landet og har høstet glimrende

kritikker. ”To av Norges mest

lekende- og musikalske artister leverer

en fabelaktig showkonsert, der de

trollbinder sitt publikum med sang,

humor og en vanvittig musikalitet.”,

er ett av mange godord om duoen.

Nytt album til sommeren

Totland bor på Ekeberg i Oslo med

kone og to barn. Hans bedre halvdel

er den ikke ukjente Silje Nergaard

som nyter stor suksess både i Norge

og utlandet. Silje har i større grad

enn ektemannen konsentrert seg

om plateutgivelser, men Heine har i

hvert fall foreløpig en CD på samvittigheten.

- Mitt første album Tough

Times for Gentlemen fikk stort sett ok

anmeldelser og har foreløpig solgt i 11

000 eksemplarer. Under innspillingen

samarbeidet jeg med mange flotte

musikere, blant disse jazzmusikeren

Sigurd Køhn som dessverre døde i den

tragiske suamikatastrofen i Thailand.

(Også Heine med familie opplevde

denne katastrofen på nært hold uten

at vi ber ham å beskrive denne opplevelsen

nærmere i dette intervjuet)

Sigurd var en stor inspirasjonskilde

og det er veldig trist at vi ikke kunne

fortsette å jobbe sammen. Men til

sommeren slipper jeg et nytt album.

Platen er inspirert av 70 talls musikk

som Steely Dan og Paul McCartney,

musikere som jeg har et nært forhold

til. Det blir spennende å se om dette

produktet slår an hos publikum, sier

Heine forventningsfullt.

UNDERVEIS takker den travle

artisten for en hyggelig prat og ønsker

han og resten av ensemblet lykke til i

Mamma Mia!

8 Underveis

Heine gleder seg til å spille gitar i Norges største musikaloppsetning.

Mari Lerberg Fossum (Sophie) og Heine gleder seg stort til premieren.


OSLOPASS

Servicesentret for kollektivtrafikken i Oslo og

Akershus finner du under tårnet på Jernbanetorget

i Oslo. Vi gjør det enklere å reise kollektivt!

Du finner osss også på www.trafikanten.no

Ring oss på telefon 177. Prøv også vår reiseplanlegger

på mobil: wap.trafikanten.no

Gyldig fra /Valid from Date/Month/Hour

20

09

OSLO PASS

24 timer/hours

VOKSEN/ADULT

NOK 220

SPAR

TID

OG

PENGER

Oslo Pass - Den beste måten å oppleve Oslo!

• Gratis inngang til museer og attraksjoner

• Gratis reise på offentlig transport

• Gratis parkering på kommunale parkeringsplasser

• Rabatter på sightseeing, restauranter og mye mer

For mer informasjon eller booking, gå til www.visitoslo.com, besøk oss på

turistinformasjonene i Oslo, ring oss på tlf 815 30 555 eller send

en e-post til info@visitoslo.com.

Opplevelser i Oslo på

vinterstid

Vinterwalks in Oslo:

Turene starter kl 17 på hverdager og

kl 15 lørdag og søndag.

Mandag: Fra Operahuset til

Kvadraturen

Tirsdag: Fin frue i Homansbyen

Onsdag: Historier og hemmeligheter

på Akershus festning

Torsdag: Rådhuset, norsk matkultur

og Tjuvholmen

Fredag: Ibsen, Munch og Kristiania

Bohemen

Lørdag: Vigelandsmuseet og

Vigelandsparken

Søndag: Vandring langs Akerselva

Mer info på www.winterwaks.no

Spøkelsesvandringer på

Akershus festning:

11. mars: Gjenferd og mordere

25. mars: Spøkelsesslottet

15. april: Gjenferd og mordere

29. april: Spøkelsesslottet

Spøkelsesslottet:

Bli med oss og opplev det 700

år gamle Akershus slott i skinnet fra

stearinlys. Slottet har vært åsted for

en rekke dramatiske begivenheter

og utallige menneskeskjebner har

utspilt seg her. Du vil få høre om

Den duellerende Greven, Ulykkeshunden,

Den grå Damen og en

rekke andre mystiske vesen.

Gjenferd og mordere:

Gjenferdene på festningen har

varslet både farer og ulykker.

Her finnes blant annet en

spøkelseshest og en duellerende

greve. Hør på historier om

mordere som har vært fengslet på

Akershus.

Mer info på www.mil.no

Underveis 9


Bunadsinteressen stiger foran høytidene

Hvordan kan vi vurdere kvaliteten

på en bunad?

Å kjøpe en bunad er en stor investering

for de fleste av oss. Hvordan

skal en vanlig bunadskjøper kunne

vurdere kvaliteten og gjøre et riktig

valg? For det er mye å passe på,

og det er ikke rart at mange føler

seg usikre. Er bunaden sydd av en

person som behersker faget, eller

en som bare utgir seg for å kunne

det? Er materialene gode nok, er

broderiene utført etter alle kunstens

regler? Og sist, men ikke minst, passer

denne bunaden egentlig til meg.

Sitter den slik den skal? Er den sydd

i samsvar med gammel

tradisjon? Hvordan kan jeg være

sikker på at jeg ikke blir lurt? Det

går jo så mange slags rykter...

Vi kontaktet to erfarne fagpersoner

for å få svar på noen av spørsmålene.

Tekst: Heidi Fossnes

Fotografier: Eva Brænd

På systua hos Heimen Husflid treffer

vi Cecilie Eskild og Liv Søberg.

Cecilie har jobbet på Heimen Husflid

siden 1994. Liv Søberg er en skikkelig

veteran. Hun har vært ansatt

på Heimen helt siden 1968. Det

skulle bli ganske nøyaktig 40 år, det.

Et respektabelt antall år i bunadens

tjeneste! Hun har hatt ansvaret både

på systua og i bunadavdelingen nede

i butikken.

Vi var spent på å høre deres syn på

kvalitetsvurdering av bunader.

Tilpasning av bunaden

- Et viktig aspekt ved vurdering av

kvaliteten på en bunaden er passformen.

Hvordan bunaden er tilpasset

eieren, sier Liv Søberg.

10 Underveis

- Du veit, det er ikke to som er like!

En person i størrelse 38 kan ha en helt

annen fasong enn en annen person

som bruker samme størrelse. Folk er så

forskjellige. Over bringa selvfølgelig,

men over nakken og skuldrene også.

Det er det kanskje ikke så mange som

tenker på. Men det skal sitte der også,

veit du. Bunaden skal liksom følge

kroppens form. Da holder det ikke

med standardstørrelser, forklarer hun.

- Det vi her på Heimen betegner

som skreddersydde bunader, syr vi

helt fra bunnen av her hos oss. Da

får kunden en bunad som er helt

tilpasset sin egen kropp, enten den

er stor eller liten, med «høy balkong»

eller «grosserermage», forklarer Liv.

- Og så det med lengden på livet

da, skyter Cecilie inn. - Det er også

veldig viktig. Og det kan faktisk

være litt vanskelig å få forklart for

folk slik at de forstår hva vi mener.

For livlinja på en bunad skal gjerne

være litt høyere enn det vi regner som

kroppens livlinje. Og når moten nå

en lang periode har hatt ekstra side

liv i tillegg. Bare se på buksemoten.

Den har jo lenge holdt seg langt ned

på hoftene. Men det blir så mye finere

fasong, hele silhuetten blir mye flottere

når livlinja sitter litt høyere opp.

- Men det er også viktig at livet sitter

skikkelig, forklarer Liv. - Og har det


ikke vært innsnitt på livet fra før, bør

ikke vi bruke det heller.

- Lengden på stakken er også en viktig

ting. Mange lever i den villfarelse at

stakken skal subbe i bakken, men

det er hverken praktisk eller særlig

elegant, sier Cecilie.

- De var så flinke med passformen i

gamle dager. Det kan vi lære mye av,

fortsetter Liv. - Ja, vi har for eksempel

en hallingdalstrøye her som passer

akkurat til meg, sier Cecilie.

- Den ser så liten og trang ut, men når

jeg får den på så passer den perfekt

og det er utrolig god bevegelsesfrihet

i den. Det skulle man ikke tro når

man ser den.

- Ja, måten de satte i ermene og

gjorde erm-ringningen på. Det er

ganske anderledes enn det vi ser på

vanlige klær i dag, repliserer Liv. -

En mannsjakke for eksempel, følger

kroppen på en helt annen måte enn

en moderne dressjakke. Noen menn

er litt skeptiske til det da, for de syns

liksom de blir litt smalskuldrede, uten

de store skulderputene de er vant

med. Det blir jo en vanesak det der.

Og det var jo slik det var før.

Voksetillegg

- Når bunaden er sydd til en konfirmant,

så sier det seg selv, at om

noen få år så har kroppen forandret

seg ganske mye hos de fleste. Dette

gjelder både jenter og gutter.

Hvis bunaden da er sydd uten reguleringsmuligheter,

så er det jo bare

å henge den bort da, etter så kort

tid. Forhåpentligvis kan noen andre

i familien overta den. Det vil jo være

veldig synd å selge en bunad som mor

eller bestemor har sydd og lagt ned

masse arbeid i, for en slik bunad får

jo en stor affeksjonsverdi, sier Cecilie.

- Noen kommer også til oss med

rene arvestykker. En konfirmant har

for eksempel arvet bestemors bunad.

I mange tilfeller lar det seg fint gjøre

både å reparere og tilpasse den. Men

det er klart det er grenser for hvor

store endringer vi kan gjøre. Og

plagget bør selvsagt ikke være altfor

møllspist, forklarer Cecilie. - Men

det blir selvfølgelig en vurderingssak,

hva en ønsker å gjøre med en svært

gammel bunad. Enten å oppbevare

den trygt på kistebunnen, eller å ha

glede av den ved å bruke den.

Leveringstid

- Så er det det med levringstiden

da. Det tar tid å sy en bunad helt

fra bunnen av. Det er nok mye mer

arbeid enn mange tror, sier Cecilie.

- Det er spesielt mange menn som

kommer inn her og gjerne vil ha

med seg bunaden med en gang.

Dersom kundene er veldig opptatt

av å få den så raskt som mulig, er

det en mulighet å kjøpe en målsydd

bunad. Da tar vi mål av kunden

her og sender målene til Solhjell,

som fabrikkproduserer bunader.

Det er klart det går raskere. Men

da er bunaden helt og holdent sydd

på maskin. Knapphull er sydd på

maskin. Trøya kan ha skulderputer og

silkefôr, og er kanskje i noen tilfeller

mer lik en dress i fasongen, forklarer

Liv Søberg, og viser oss et eksempel,

en mannstrøye fra Sogn. Denne kan

leveres i begge varianter. Den ene er

det mest håndsøm på. Bare noen av

sømmene er sydd på maskin. Alle

knapphull og stikninger er sydd for

hånd. På den andre trøya er det bare

maskinsøm. Så det er klart det går

mye fortere å sy den. Dermed blir den

også rimeligere. Her må hver og en

vurdere hva som betyr mest: Pris og

leveringstid, eller at bunaden er sydd

på tradisjonelt vis. Det er i grunnen

et verdispørsmål som hver enkelt må

gjøre seg opp en mening om.

Det er nok mange meninger om

hva en bunad er. Ikke alle vektlegger

det med historisk tilknytning like

stor vekt. Mye har også skjedd med

bunadproduksjonen de senere årene.

På 1950- og 60-tallet var det mange

skreddere som sydde bunader på

Underveis 11


samme måte som de sydde dresser. Da

var det mye silkefôr og skulderputer.

De forsøkte nok å skue litt bakover

da også, der de hadde muligheter.

Men de hadde nok en litt annen

tilnærming til stoffet enn vi har i

dag. Selv om de også, tross alt kanskje

fartet rundt litt for å forsøke å finne

ut av hvordan bunaden hadde vært i

de forskjellige områdene. Så du kan

vel kanskje si at alle bunadene har

sin egen historie. Men bunadene har

blitt en veldig viktig del av kulturen

vår. Den betyr faktisk svært mye for

mange mennesker. Vi merket det spesielt

godt etter OL på Lillehammer.

Da ble det en voldsom oppsving i

interessen for bunadene våre, sier Liv.

Selvgjort er velgjort?

Her på Heimen kan folk kjøpe

materialpakker, og så sy bunaden

sin sjøl. - Noen broderer selv og får

oss til å tilpasse og montere. Og her

på systua kan kundene bestille time

for å få individuell hjelp om de står

fast underveis, forklarer Cecilie. - Vi

har vurdert å holde kurs også, men

har foreløpig kommet fram til at det

å hjelpe en og en er bedre for hver

enkelt kunde. Da slipper de å sitte å

vente på tur til å få hjelp. Hvis noen

brenner av lyst til å brodere sin egen

bunad, men ikke har brodert noe før,

så kan det nok være lurt å øve seg

litt på teknikkene på noen mindre

arbeider først.

Kunnskap hos tilvirker er viktig

Vi har hatt noen kunder her, som

har kommet til oss rett og slett for

å bevare et vennskap. De har fått en

venninne eller nær bekjent til å sy

for seg, uten kanskje å vite nok om

denne personens kompetanse. Så har

det vist seg at resultatet ikke har blitt

så bra, og de kvier seg veldig for å gå

tilbake og klage. Så kommer de til oss

i stedet, og ber om hjelp til å ordne

opp i elendigheta, ler Liv. - Og vi

hjelper selvsagt gjerne til. Men mange

12 Underveis

problemer kunne nok vært unngått

hvis en undersøker litt på forhånd hva

vedkommende som skal sy virkelig

kan.

Produksjon i utlandet

- Her hos oss kommer kunden først

én gang for å ta mål. Deretter er det

prøving både to og tre ganger for å

sikre at bunaden skal sitte helt perfekt.

Så tar vi gjerne en siste kontroll

ved henting. Det sier seg selv at hvis

du skal ta mål selv og sender til noen

som produserer i utlandet, bli dette

vanskelig å gjennomføre, forklarer

Liv. - Men det er klart at søm som

er utført i utlandet behøver ikke

nødvendigvis å være av dårlig kvalitet.

Spesielt ikke broderiet. Det er mange

flinke håndverkere i utlandet også.

Men vi er veldig opptatt av at vi må

holde kompetansenivået oppe her i

landet, slik at den gamle kunnskapen

ikke forsvinner, sier Cecilie. - Men

folk må jo gjøre seg noen tanker selv

om hva slags bunad en kjøper når den

er laget i utlandet av materialer som

kan ha varierende kvalitet. Og hvis

til og med søljene er kopiert og laget

i utlandet. Hva slags antrekk er det

da de kjøper?

Kostbare plagg

-Vi har blitt vant til at klær skal være

så billig, sier Cecilie. - Klær er jo

forholdsmessig mye billigere nå en

for en del år siden. Men vi må huske

på at bunadene lages av førsteklasses

materialer, og det er mye arbeid på

dem. Mange timers arbeid, mye

håndsøm som tar tid. En bunad er

ikke et hvilket som helst plagg. Den

er i seg selv veldig verdifull både på

den ene og den andre måten, sier

Cecilie ivrig. - Ja, bunadene har

blitt en veldig viktig del av kulturen

vår. Den betyr faktisk svært mye for

mange mennesker. Dette synes vi det

er viktig å ta vare på, avslutter damene

på Heimen.


Spesialmagasin for

bunadsinteresserte

Skribenten av denne artikkelen, Heidi Fossnes,

er også redaktør av Magasinet BUNAD, Norges

eneste spesialmagasin for disse vakre festplaggene.

Hvordan fikk hun ideen til å starte et så

nisjepreget magasin?

– Jeg hadde skrevet flere bøker om bunader før den

første utgaven av magasinet kom i 2004. Salget av

boken ”Norske Bunader” fra 1993 gikk fremdeles

rimelig bra så jeg var ganske sikker på at magasinet

hadde livets rett, forteller Heidi.

BUNAD ble i de første årene bare utgitt to ganger

i året. Men en økende etterspørsel etter magasinet

gjorde at det nå kommer ut fire ganger i året, noe

Heidi er godt fornøyd med.

Vi selger rundt 5000 eksemplarer i løssalg og har

nesten 1500 abonnenter, så interessen er der. Jeg

håper selvfølgelig at enda flere vil få øynene opp for

magasinet, sier Heidi optimistisk.

Du finner oss i:

• Oslo

• Bergen

• Trondheim

enkelt

795,-

pr. døgn/rom

dobbelt

895,-

pr. døgn/rom

Tlf: 800 HOTEL (800 46835)

www.p-hotels.com

Underveis 13


Minimal feiring av dikterkonge

150 år siden Knut

Hamsun ble født

Tekst: Thomas Ludvigsen

En av våre mest berømte, men

kanskje ikke mest kjære diktere,

Knut Hamsun ble født 4. august

1859. Men årets 150-årsjubileum for

dikterens fødsel får ikke den samme

oppmerksomhet som f.eks fjorårets

Henrik Wergeland feiring. For mens

den ”populære” Henrik Wergeland

fikk over 1000 festarrangementer

er Hamsun tilgodesett med 12,

hvorav de fire største markeringene

foregår i Lom, Grimstad, Oslo og

på Hamarøy.

Knut Hamsun på sine gamle dager

sammen med kona Marie.

14 Underveis

Nobelprisvinnerne Ernest Hemingway

og Thomas Mann var store

tilhengere av Knut Hamsuns diktning.

Begge uttrykte stor beundring

for nordmannens glitrende romaner

og ikke minst skrivemåte. Også en

rekke andre norske og internasjonale

forfattere står i kunstnerisk gjeld til

Hamsun. Og hadde det ikke vært for

Hamsuns befatning med nazismen

hadde nok dikteren fått et jubelår i

2009 fremfor en markering på sparebluss.

For mens Ibsenåret i 2006

kunne markere forfatteren for 70

millioner kroner, må Hamsunåret

klare seg med 12 millioner. I tillegg

til den mye omtalte finanskrisen, er

det særlig forfatterens nazisympatier

som skremmer sponsorene.

- Han har jo en stor posisjon som

forfatter, men samtidig så er han

også omdiskutert på grunn av sine

politiske holdninger, sier Vigdis Moe

Skarstein, leder for Hamsunåret.

Moe Skarstein er likevel optimistisk

på dikterens vegne. Hun gleder seg

til markeringene som skal foregå på

steder som står sentralt i Hamsuns liv.

Det knytter seg stor interesse rundt

begivenhetene i Oslo, Lom, Grimstad

og på Hamarøy. (for program, se

faktaboks)

Nazisympatisør eller bare en forvirret

tyskervenn – det er ingen tvil om

at Hamsun i mange kretser vil bli

husket for sin litterære produksjon.

En vanlig quiz-nøtt er antall og navn

på nordmenn som har vunnet Nobelprisen

i litteratur. Dette svaret finner

du et annet sted i dette magasinet,

men vi kan røpe at en av dem er Knut

Hamsun. Han fikk prisen i 1920 for

Markens Grøde, ett av utallige mesterverker

som har gledet den litterate

delen av verdens befolkning.

Landstrykeren

Mye har blitt skrevet om Hamsuns

liv og dikning i årene før han ble

verdenskjent, og dette er kanskje

den mest interessante tiden mannens

liv. i Knud Pedersen ble født

den 4. august 1859 i Lom, en liten

sidedal til Gudbrandsdalen. Fire år

senere flyttet familien til Hamarøy i

Nordland og Knud ble anbrakt hos

sin onkel da han var ni år, som bytte

mot gjeld foreldrene hadde. Onkelen

Hans Olsen var en hard tyrann som

drev Knud så langt at han hugget seg

i beinet for å komme hjem til sine

foreldre. Et av de få lyspunktene i

tilværelsen var onkelens bibliotek som

ga Knud anledning til et første møte


med Bjørnson, brødrene Grimm og

populære skrifter om geografi og

historie. 14 år gammel løsrev han

seg og begynte en omflakkende

tilværelse. I mange år livnærte han

seg som kramkar, handelsbetjent,

skomakerlærling, lensmannsbetjent

og lærer, samtidig som han leste alt

han kom over av verdenslitteratur. Allerede

som 17-18-åring forsøkte han

seg som skjønnlitterær forfatter med

«Den Gaadefulde», utgitt i Tromsø i

1877. Året etter utkom «Bjørger» i

Bodø. Han fikk også trykt et lengre

fortellende dikt, «Et Gjensyn» i 1878.

I forbindelse med sin gryende litterære

karriere eksperimenterte Knud

med sitt navn. Etternavnet Pedersen

fikk han gjennom sin far Peder Skultbakken.

Først endret han Knud til

Knut, og en tid endret han Pedersen

til Pederson. «Den Gaadefulde» ble

gitt ut under navnet Kn. Pedersen.

Forfatteren til «Et Gjensyn» kaller seg

Knud Pedersen Hamsund, hvor han

har lagt til navnet på sitt hjemsted,

noe som var vanlig for folk som

var ute og reiste. Oppildnet av sin

suksess i lokalmiljøet, reiste Hamsun

i 1879, ved gavmild pengestøtte fra

en velstående kjøpmann, ut i verden

med bondefortellingen «Frida» i

kofferten. Desillusjonert vendte

han noen måneder senere tilbake til

Kristiania etter forgjeves forsøk på å

få den utgitt i København.

Tilbake i Norge fikk han i utgitt

det som har blitt kalt hans første

ordentlige bok: «Fra det moderne

amerikas aandsliv» (1889), en bitende

og sarkastisk beskrivelse av det amerikanske

forbrukersamfunnet. Den

kritiske holdningen til den moderne

fremgang og dens grenseløse forbruk

og fremmedgjøring fra naturen,

beholdt han hele sitt liv. Før boken

kom ut hadde Hamsun i 1888 reist til

København hvor han offentliggjorde

novellefragmentet «Sult» som senere

ble gitt ut i utvidet form som bok

i 1890. Denne romanen er en selv-

Hamsun og Marie

biografisk historie om en ung mann

som kommer til Kristiania for å bli

forfatter. Men byen er ikke snill mot

innvandreren, han blir et offer for nød

og elendighet og lider etterhvert av

sult og hallisinuasjoner. Resultatet

er at den unge skribenten blir gal.

"Sult" markerer nyromantikkens

gjennombrudd i Norge, og gjorde at

Hamsun ble et etablert navn.

Heller Max Manus enn Hamsun

Tilbake til 2009. Det har heller ikke

hjulpet Hamsunmarkeringen at folk

flest er mer opptatt av norske motstandsfolk.

Filmen om Max Manus

går fremdeles godt på kino, og bøker

om ”gutta på skauen” selger brukbart

i bokhandelen. Om hundre år vil alt

være glemt, skrev Knut Hamsun selv

i ”På gjengrodde stier”.

Men det virker som om få har glemt

at dikteren valgte feil side under den

2. verdenskrig. Etter hvert har det

blitt mange som har prøvd å forklare

hvordan han kunne gå aktivt ut å

forsvare Hitler og det storgermanske

riket. Biografen Robert Ferguson går

tilbake til Hamsuns barndom og det

engelsk-hatet han opparbeidet gjennom

møtet med historiske begivenheter

fra begynnelsen av 1800-tallet.

At Tyskland var blant landene som

tidligst ga forfatteren anerkjennelse

synes også å ha spilt en rolle i Hamsuns

sympatier. Det er heller ingen

hemmelighet at Hamsun tydelig var

inspirert av tysk filosofi allerede i sin

90-tallsdiktning. I krigens første år

skrev Hamsun en artikkel hvor han

oppfordret «Kast børsa!» til det norske

folk, og mente videre at Tyskland

Underveis 15


skulle redde Norge fra engelskmennene.

Etter at Hitler var død skrev forfatteren en

hyllende nekrolog til «Der Führer».

Gjennom krigen var det av avgjørende

betydning for den nazistiske propaganda å

kunne vise til Hamsun som en av sine egne.

At både Knut Hamsun og hans sønn Tore

jobbet intenst med å få frigitt norske fanger

var mindre kjent på den tiden. Den høyt aktede

forfatter ble en foraktet forræder i sine

leseres og landsmenns øyne. Etter krigen ble

han satt under psykiatrisk observasjon og

fikk diagnosen «varig svekkede sjelsevner».

Dette var et kompromiss Hamsun likte

dårlig - han ville bli stilt for retten for å få

sin dom. I 1947 mottok han endelig sin

dom, og ble i en rettssak i Grimstad idømt

en bot som var så stor at han i realiteten var

ruinert for alltid.

Gift to ganger

Knut Hamsun gitet seg for første gang i

1898 med Bergljot Goepfert (født Bech) og

sammen fikk de datteren Victoria i 1902.

Ekteskapet var imidlertid ingen suksess og

de ble til slutt skilt i 1908.

Hamsun møtte Marie Andersen i 1909, og

hun ble hans livsledsagerske livet ut. Marie,

som var en ung og lovende skuespillerinne

da hun traff Hamsun, avbrøt sin karriere

for å følge sin mann. De bosatte seg først

på Hamarøy i 1911

I 1918 kjøpte ekteparet et gammelt herresete

midt mellom Lillesand og Grimstad.

"Nørholm" ble deres bosted livet ut. Året

før innflyttingen ble datteren Cecilie født,

den fjerde i søskenflokken ved siden av Tore,

Arild og Ellinor.

Høydepunkter i Hamsuns diktning

Sult (1890), Mysterier(1892), Pan

(1894), Victoria (1898), Under

Høststjærnen» (1906), Benoni og

Rosa (begge 1908), En Vandrer Spiller

med Sordin (1909), Den Siste Glæde»

(1912), Børn av Tiden (1913), Segelfoss

By (1915), Markens Grøde (1917),

Landstrykere (1927), August (1930),

Men Livet Lever (1933), Ringen Sluttet

(1936), Paa Gjengrodde Stier (1949).

16 Underveis

Hamsun som

ung mann

med store

ambisjoner

Dikterkongen i

kjent positur


Hvor mye kan du om Norge?

Geografi

1. Hvilken by har en kråke i byvåpenet?

2. Hvor ligger Dr. Holms Hotell?

3. Hvilken by forbinder du med Kjell

Inge Røkke?

4. Hvor ble Knut Hamsun født?

5. I hvilket fylke ligger Kragerø?

6. Hvilket sted forbinger du med

årstallet 1030?

7. I hvilken øygruppe ligger Papperhavn?

8. Hvor ligger Ishavskatedralen?

9. Hvilket fjell er landets nest høyeste?

10. Hva heter Norges sørligste punkt?

Film

1. Hva heter regissørkona til Terje

Kristiansen?

2. Hvem spiller hovedrollen i Max

Manus?

3. Hvem regisserte klassikeren Ni liv?

4. Samarbeidet med Petter Wennerød?

5. Barn med mesterregissøren Ingmar

Bergmann?

Quiz

40 spørsmål om Norge og nordmenn

6. Komiker som hadde hovedrollen i

Bør Børson jr?

7. Hvem regisserte Hawaii – Oslo?

8. Oscarvinner for dokumentarfilmen

Kon-Tiki?

9. Hva heter skuespillerne Floberg og

Sundquist til fornavn?

10. Hvilken film er sett av flest mennesker

på kino?

Sport

1. Hadde verdensrekorden i spyd med

91.72 meter?

2. Fikk sølv i Ol i svømming?

3. Skiskytter med svensk barnebok

fornavn?

4. Toppscorer med fortid i Tottenham?

5. Storhopper med VM gull i 1966?

6. Comeback som landslagssjef?

7. Vant Vasaloppet i 2008?

8. Mesterroer med to OL gull?

9. Spiller sine hjemmekamper på

Gjemselunden?

10. Legendarisk skifamilie fra Kongsberg?

Litteratur

Quiz

1. Hvilke tre forfattere har fått Nobelprisen?

2. Romanforfatter med rubinrettssak?

3. Krimforfatter fra Larvik?

4. Hva var Herman Wildenveis egentlige

etternavn?

5. Forlagssjef som overlevde attentatforsøk?

6. Han har skrevet Marekors?

7. Hun har skrevet Kristin Laveransdatter?

8. I hvilket Ibsen-skuespill opptrer

assessor Brack?

9. Kalte seg Bernhard Borge?

10. Skrev teksten til Ja vi elsker?

God

Tur!

Løsninger side 35.

Underveis 17


65 år siden klassikeren Laura

Renessanse for Film Noir

Tekst: Nils Nordberg

Det var franske cinéaster som skapte

betegnelsen film noir – svart film

– og begrepet oppstod i ettertid;

regissørene som laget disse filmene

var nok klar over at de laget krimhistorier

og skjebnedramaer som

speilet sin tid, men de tenkte neppe

på dem som del av en egen retning

innenfor filmen.

Betegnelsen

var inspirert

av en

populær

bokserie,

La Série

noire (startet

i 1945

og finnes

fortsatt), som

spesialiserte

seg på romaner

hardkokte

forfattere, mest

amerikanske

men også noen

britiske og franske;

en av dem

var amerikaneren

Cornell Woolrich/

William Irish som

gjerne brukte ”svart” i

tittelen på sine bøker.

Og det var blant slike

forfattere, Woolrich,

David Goodis, Steve

Fisher, Davis Grubb,

en generasjon som skrev

for krimmagasiner og

pocketbøker, noir-filmene

hentet inspirasjon og

råstoff.

18 Underveis

Noir-filmen handler om mennesker

omsluttet av mørke, gjerne fanget av

sine egne svakheter, av lidenskap og

besettelse, og overgitt en blind nådeløs

skjebne, ”liv på kanten av ingen

ting”, for å sitere Raymond Chandler.

Den er pessimistisk, men ikke alltid

uten gnist av håp, det finnes happy

endings. Visuelt

er den preget av sterk lys- og skyggekontrast,

svimle kameravinkler, storbynatt og

regnvåte gater. (Det sies for øvrig at

studiosjefene likte stilen fordi den

sparte penger; det var ikke nødvendig

å lage kulissene så detaljerte.)

Bildespråket har i seg

arven fra tysk impresjonisme;

det ble

utviklet av en gjeng

regissører som flyktet

fra nazismen,

som Fritz Lang,

Billy Wilder og

Otto Preminger.

Laura

Den klassiske

noir-epoken

varte fra ca.

1940 til ca.

1960. Men

genren lever

videre selvsagt,

i alt fra

”Chinatown”

til

”Blade

Runner”

til

”Seven”;

i tegneserien/

filmen

”Sin

City”

er

den

ført

helt


ut i det ekstreme. James Ellroy skrev

boken som ble til en annen av de

ypperste moderne noir-filmene,

”L.A. Confidential”. Ikke tilfeldig

er den lagt til den klassiske epoken,

1950-tallet.

En av de filmene Ellroy liker best er

”Laura”. Denne filmen fra 1944 er

ikke basert på en roman av de hardkokte

gutta, men av Vera Caspary.

Boken virker i dag gammeldags, en

romantisk thriller, men filmen, regissert

av Otto Preminger gir historien

en hard kontur. Og aldri var Gene

Tierney vakrere.

Det dreier seg om Laura Hunt, en ung

kvinne som blir et brennpunkt for

en rekke menneskers begjær, hat og

fascinasjon. Uten selv egentlig å ville

det, gjør hun et uutslettelig inntrykk

på alle. Hun er blitt utviklet fra en

keitete ung reporteraspirant med ståpåmot

til en kultivert verdensdame,

en slepen diamant, et kunstverk,

av den ellers giftige skribent Waldo

Lydecker, i filmen spilt av Clifton

Webb. Men da historien starter er

Laura død; det vakre ansiktet er blåst

bort av en hagleladning.

Politibetjenten Matt McPherson, spilt

av Dana Andrews, en perfekt noiraktør,

etterforsker dødsfallet. Han er

en mann fjernt fra den gullfiskbolleverden

av penger og opphøyet kultur

som Laura ferdes i. Men trass i at han

bare blir kjent med Laura gjennom

andre, leiligheten og tingene hennes,

og først og fremst det store maleriet

av henne som henger der, blir han

som alle andre menn rundt henne

forelsket, fortrollet. Posthumt.

Det dreier seg om at kjærligheten ikke

en gang lar seg stoppe av døden, ikke

nekrofili. Og ifølge Ellroy er det en

film som har en helt spesiell relevans

og resonans for politietterforskere.

Det skjer stadig at en politimann

går hen og blir forelsket i offeret for

den forbrytelsen han etterforsker;

det følger med jobben at han blir

jo bedre kjent med henne, hver lille

hemmelighet, enn de fleste andre.

Og situasjonen de drømmer om, er

den scenen i filmen hvor McPherson

for n’te gang sitter i Lauras leilighet,

omgitt av hennes liv, foran portrettet,

og . . .

Men la meg ikke avsløre for mye. Se

heller filmen, en av de ypperste noirfilmer

noen sinne. Den finnes på en

region 1-utgave, med kommentarer

av blant andre Dave Raksin, som

komponerte den udødelige tittelmelodien,

og filmhistorikeren

Rudy Behlmer, en sløyfet scene og

dokumentarer om Gene Tierney

og Vincent Price, som spiller

gigoloen Shelby Carpenter.

Den er utgitt som den første i

en fortreffelig serie, Fox Film

Noir – 20th Century Fox var

det fremste noir-studioet i

Hollywood.

Serien teller hittil tjue titler,

alle koster rundt 10 dollar og

har kommentarer og trailere,

om ikke annet.

Her er flere filmer av Preminger,

så vel som Henry

Hathaway, Elia Kazan og

Sam Fuller, og skuespillere

som Tyrone Power, James

Stewart, Lucille Ball(!)

og Linda Darnell, for

ikke å snakke om Victor

Mature, med ansiktet

fullt av pine, Richard

Widmark, som flirende

morder som dytter en

dame i rullestol utfor

trapp, og Jack Palance

på sitt mest intenst

truende – farligere

menn har aldri vist

seg på lerretet.

Film Noir

Film noir betyr oversatt

svart film eller mørk film.

Felles for disse filmene er

en effektiv, men sparsom

bruk av lys, såkalt

low-key lyssetting som

preges av markante skiller

mellom lys og mørke. En slik

lyssetting er godt egnet til å

skape gjennomgående dunkle

stemninger.

Film Noir er en periodestil som

etablerte seg i starten av 1940

-årene. Navnet er en fransk

betegnelse, introdusert av den

unge filmkritikeren Nino Frank

i en artikkel fra 1946.

Han brukte uttrykket på de nye

mørke og pessimistiske spenningsfilmene

fra Hollywood.

Etableringen av uttrykket kan også

settes i sammenheng med franske

forfattere som skrev krim på

1950-tallet, samt oversatt krim fra

England og USA, utgitt i en serie

kalt Sèrie Noire.

Det fantes ingen genrebevissthet

omkring noir-filmen på 1940- og

50-tallet, og uttrykket går mer på

stil og filmtype enn genre.

Perioden innledes ofte med John

Hustons The Maltese Falcon fra

1941, og avsluttes med Orson

Welles’ Touch of Evil. Men det

finnes også nyere filmer som er

inspirert av stilen, blant annet

Roman Polanskis Chinatown fra

1974, Coen-brødrenes Blood

Simple fra 1984 og Curtis Hansons

L.A. Confidential fra 1997.

Underveis 19


Matauk langs landeveien

Vertshuset Sinclair inviterer på lunsj!

Langt oppe i Gudbrandsdalen,

midtveis mellom Otta og Vinstra,

ligger et spennende spisested

med et merkelig unorsk navn.

Vertshuset Sincair er nemlig

oppkalt etter en Skotsk kaptein

som var på gjennomreise i det

herrens år 1612 på vei til

Sverige som leieesoldater i

Kalmar krigen!

Tekst: Thomas Ludvigsen

Vertshusholder Jon Selfors og daglig

leder Kjersti Fredriksen kan ønske

velkommen til et smakfult og ikke

minst rimelig måltid i historiske

omgivelser. Som reisende med Møreekspressen,

Gudbrandsdalsekspressen

og Nordfjordekspressen får du også

maten til en rimelig penge.

Vi har en avtale med busselskapene

som sikrer de reisende en velsmakende

buffet til spesialpris.

Vertshuset er oppe hele året og de

reisende kan nyte maten i et eget

lokale. Vår erfaring er at både reisende

og sjåfører setter pris på både

service og meny, sier Jon Selfors til

UNDERVEIS.

Skottetoget

Og i tillegg til en velsmakende lunsj

kan Selfors også invitere bussfolket

til en gratis historieopplevelse. I

tilknytning til vertshuset har han et

lite museum som omhandler Skottetoget

i 1612.

20 Underveis

Historien er som følger:

En skotsk hær ledet av kaptein George

Sinclair kom i 1612 til distriktet

med skumle hensikter. Men 400 til

500 væpnede bønder fra Dovre, Lesja,

Vågå, Fron og Ringebu besluttet å ta

opp kampen.

Bondeoppbudet var godt utstyrt

med spyd, økser, sabler og ljåer samt

noen få geværer og armbrøst. De

tok stilling i den bratte skråningen

ved Kringen på østsiden av dalen et

stykke nedenfor stedet hvor elven

Otta renner ut i Lågen.

Detaljene om slaget formørkes av

fantasifulle historier gjengitt i vers,

prosa og sagn med tilføyelse i senere

tid så det er derfor stor usikkerhet om

hvordan slaget fant sted og hvordan

skottene ble nedkjempet.

Men den mest sannsynlige versjonen

var at man tok i bruk forhugninger

ved å kutte ned trær og fikk lagt

disse over veien i en aggressiv taktikk.


Veien var langstrakt og skottene var

delte i en fortropp og flere separate

avdelinger samt en baktropp.

Da kampen startet, ble veien avsperret

på begge ender og fra forskansningene

på skråningen ble stokker, stein og

spyd kastet ned på skottene som ikke

maktet å organiserte seg i slagorden

på så trangt rom.

Deretter stormet bøndene ned og kan

ha gjort bruk av tømmervelte eller

trær man hadde forberedt for å kutte

142 Dag og Nattekspressen

145 Møreekspressen

146 Møreekspressen

147 Nordfjordekspressen

148 Gudbrandsdalekspressen

149 Nordmøreekspressen

opp den skotske styrken og omringe

disse med overmakt på egne side.

Skottene med sterk ild ovenfra,

rasende angrep på begge sider og med

en elv i ryggen forsvarte seg hardnakket,

men uten nytte. Flere kom seg

ut i elven til småøyene i forsøk på å

redde seg, men mange druknet og

bønder på vestsiden var raskt med

å slå i hjel alle som kom seg over...

Vertshuset

Sinclair

2642 Kvam

Tlf: 61 29 54 50

Fax: 61 29 54 51

Mob: 906 94 024

post@vertshuset-sinclair.no

Vertshuset Sinclair, kro og motell.

Midt i Gudbrandsdalen.

Samlingen “Skottetoget 1612”.

Åpen 07.00 til 19.00. Enter kr 20.inkl.

hefte om samlingen.

Mor’s Kro

2642 Kvam

Tel: 61 29 49 80

Fax: 61 29 49 79

God mat og rimelige priser har gjort

Mor’s Kro til et populært stoppested

langs E6.

Underveis 21


Folkehøyskole, høyskole eller universitet

En utdannelse lønner seg alltid!

Muligheten for å få en

spennende jobb øker med

utdannelsen. Den vil gi deg

muligheten til å utnytte dine

evner, anlegg og spesielle

interesser, slik at sjansene for at

du vil trives blir større. Med høy

utdannelse kan du dessuten

lettere omstille deg fra ett felt

til et annet.

Blant unge mellom 19 og 24 tar

cirka 29 prosent høyere utdannelse.

Flere arbeidsgivere ser det som et

minimumskrav at du har utdannelse

utover videregående skole.

Det forteller oss at det i fremtiden

vil bli vanskeligere å få arbeid uten

utdannelse. Allerede i dag er utdannelse

den beste forsikringen mot

arbeidsledighet du kan skaffe deg.

Statistikken viser nemlig at nærmere

fire av fem arbeidsledige ikke har

utdannelse utover videregående skole.

22 Underveis

Skaff deg kunnskap!

Det er en ubestridelig verdi i seg selv å

ha kunnskap. Kunnskapen gir evnen

til å gå dypt inn i problemstillinger,

bearbeide informasjon, og arbeide

både selvstendig og sammen med

andre. I tillegg blir det stadig viktigere

å ha brede kunnskaper for aktivt å

kunne delta i et demokratisk samfunn

som blir mer og mer komplekst og

globalisert.

Du gjør hva du vil med studietiden

din, men de som har vært studenter,

tenker stort sett tilbake på studenttilværelsen

som den morsomste

perioden i livet sitt.

Velger du bort å bli student, sier du

samtidig nei til en livsstil du neppe

vil oppleve som yrkesutøver. Studenttilværelsen

gir deg både tid og rom for

å delta i organisasjonsliv og politikk,

og til å ha en deltidsjobb ved siden av.

Du har med andre ord stort rom for

å styre tiden din selv.

Større kontaktflate

I løpet av studietiden opplever du å

knytte vennskap og kontakter som

i mange tilfeller varer livet ut. Selv

om vennekretsen din virker sammensveiset

i dag, kan vi garantere deg at

den vil se annerledes ut om et par år.

I tillegg gir utdannelse allmenndannelse

og er en god døråpner i sosiale

settinger. Velger du bort studiene,

velger du også bort et stort sosialt og

profesjonelt nettverk du vil ha nytte

og glede av siden. Høy utdannelse gir

deg ikke nødvendigvis høyere lønn.

Penger er med andre ord grovt sett

det eneste du kan tape ved å velge

studier fremfor jobb. Men dette tapet

er som oftest kortsiktig. De fleste

utdannelser gjør at du på lang sikt

tjener tilbake det utdanningen har

kostet deg, i form av bedre betalte

jobber.

INTERNATSKULE!

*Studiespesialiserande utd.progr.

* Utdanningsprogram. for Idrett

Ta kontakt for ein prat, eller oppsøk heimesida vår på

www.framnes.vgs.no el. Tlf. 56 55 05 00

adr.: 5600 NORHEIMSUND


Fakta om videregående opplæring

• Videregående opplæring er inngangsporten

til yrkeslivet og til videre

studier. I videregående opplæring

skiller vi derfor mellom yrkesfaglig

og studieforberedende opplæring.

• Yrkesfaglig opplæring fører fram

til et yrke og gir yrkeskompetanse

med eller uten fag- eller svennebrev.

Velger du yrkesfaglig opplæring, har

du muligheten til å gå ut i yrkeslivet

etter 3–5 år. Du har også muligheten

til å ta påbygging til generell studiekompetanse.

• Den studieforberedende opplæringen

legger mest vekt på teoretisk

kunnskap og gir studiekompetanse.

Velger du studieforberedende opplæ-

ring, kan du ta videre studier etter 3

år.

• Du kan ta videregående opplæring

ved private skoler med rett til

statstilskudd. Dette er skoler som er

godkjent etter privatskoleloven og

som tilbyr opplæring etter offentlige

læreplaner eller etter læreplaner som

Utdanningsdirektoratet har vurdert

som jevngode med disse. Disse private

skolene gir standpunktkarakterer og

utsteder vitnemål. Dersom du ønsker

å gå på en slik privat skole, må du

regne med å betale skolepenger av

egen lomme. Det er likevel begrenset

oppad hvor mye disse skolene kan ta

i skolepenger.

ÅPEN SKOLE PÅ TREIDER

• I private skoler med rett til statstilskudd

er gratisprinsippet for trykte og

digitale læremidler og digitalt utstyr

innført, på samme måte som i offentlig

videregående skole (med unntak

av de private skoler som gir yrkesrettet

opplæring som ikke blir gitt i offentlig

videregående skole). Det samme

gjelder ordningen med utstyrsstipend

for elever med ungdomsrett. Denne

ordningen forvaltes av Lånekassen.

Les mer under Økonomi, bolig og

skyss. Husk at ved å ta opplæring ved

en privat skole som følger offentlige

læreplaner eller alternative, jevngode

læreplaner, bruker du av retten din til

tre års videregående opplæring.

OPPTAK TIL HØSTENS

Torsdag 5. februar kl 17.30 - kl 20.00

STUDIER PÅ TREIDER

FOREGÅR NÅ!

Reiseliv Sekretær Regnskap

Butikkledelse Markedsføring

Treider Fagskole · Kristian Augusts gate 21 · 0164 Oslo

Tlf.: 22 03 88 03 · Faks.: 22 36 10 90 · www.treider.no

Underveis 23


Tilfeldigheter? Interesse? Foreldrepress?

Hvordan velger unge

sin egen fremtid?

Det er gjort mange undersøkelser

om hvordan unge mennesker velger

ulike utdanningsveier. UNDER-

VEIS har gått gjennom rapportene

og kan konkludere med at interesser,

lønn og status er viktigere

påvirkningsfaktorer enn foreldre

og venner!

En av tre studenter i en undersøkelse

gjort av Norfakta svarer at det var

tilfeldig at de valgte den utdanningen

de tar. Samtidig svarer ni av

ti at det er interesse for faget som i

«nokså stor» eller «svært stor grad»

medvirket til at de valgte akkurat det

studiet de går på. Venner og foreldre

har minimal påvirkningskraft, skal vi

tro undersøkelsen.

Lønn og status har litt mer å si, rundt

40 prosent mener god lønn og høy

status i yrket de har peilet seg inn på,

har medvirket til at de valgte akkurat

den utdanningen.

Venner liten påvirkningskraft

At venner har liten påvirkningskraft

kom også til uttrykk i Studmagundersøkelsen.

Undersøkelsen som

ble utarbeidet av NIFU Step og TNS

Gallup viste at interesse, status og til-

24 Underveis

feldigheter hadde større innvirkning

enn venner og familie.

Rådgiver Inger Gjærevoll ved Gerhard

Schønings videregående skole i

Trondheim har inntrykk av at det er

interessen som styrer elevene.

- Hovedinntrykket er at de velger

høyere utdanning ut fra interesse. Vi

råder dem i hvert fall til å følge hjertet.

Hva interesserer du deg for? Hva

synes du er gøy? Vi anbefaler elevene

å ta interessetester for at de lettere

skal se hva som passer dem. Å velge

et studium uten mål og mening kan

i verste fall både være bortkastet tid

og penger, sier Gjærevoll som i tråd

med undersøkelsen tror at vennenes

valg har liten innvirkning.

Jus, teologi og medisin er arvelig!

I mange miljøer er det et faktum at

foreldrenes yrke påvirker ungdommens

valg. Hva foreldre snakker om

rundt middagsbordet og hva som

opptar foreldrene har i mange tilfelle

stor betydelse for yrkesvalget.

Karrièreekspert og administrerende

direktør i Solstad-gruppen, Thorleif

Solstad, mener at familie, venner og

miljø påvirker ungdommene i langt

større grad enn de oppgir i Norfaktaundersøkelsen.

- Jeg tror ikke at de bløffer. I denne

alderen tror man at man tar egne,

selvstendige valg. Men omgivelsene

legger premisser, og føringene er

mange fra foreldre og vennekrets. I

ett miljø er det kult å bli arkitekt, i et

annet sosiolog. Det er ikke alltid godt

å si hva som kom først, høna eller

egget. Jus, teologi og medisin er veldig

arvelig, i motsetning til for eksempel

sosiologi, sier Solstad.

Hva med lærerne?

Heller ikke Rønnaug Tveit, daglig

leder ved Karrieresenteret i Bergen, er

i tvil om at foreldre, lærere, venner og

media har stor påvirkningskraft når

unge velger utdanning.

For eksempel er jeg sikker på at

mange journalister har hatt en god

norsklærer.

Og apropos lærere – undervisningspersonell

UNDERVEIS har vært

i kontakt med sier at mange elever

stimuleres til å velge en utdannelse

som passer deres evner og interesser.

Og alle er enige om at det til syvende

og sist er viktig å gjøre en innsats på

skolen som gjør at valgmulighetene

blir større!


For mer informasjon ring 53 42 56 50

olavskulen.no

Ønsker du et annerledes og nyttig studieår? Olavskulen Bømlo Folkehøgskule

har et spennende og variert linjetilbud med hovedfokus på miljø, solidaritet

og fredsskapende arbeid. Vi legger også vekt på at du skal utvikle dine evner

innen kommunikasjon, konfliktløsning og samarbeid, noe som vil gi deg store

fortrinn når du skal videre i studier og arbeidsliv.

Oktan Alfa

FreD & SOLiDAritet

Linjetur til Afrika eller Latin-Amerika hvor vi besøker barnehjem,

ambassader, rafter på Nilen eller lukter på flytende lava!

Fellestur til KINA

KreAtiv gJeNbruK

Linjetur til London hvor vi lar oss inspirere av andre redesignere!

Fellestur til KINA

StOrKJøKKeN

Linjetur til London hvor vi blant annet skal besøke Jamie Olivers

restaurant!

Fellestur til KINA

JAzz

Linjetur til London hvor vi lar oss rive med av jazz- og bluesmiljøet!

vi stikker også innom royal Albert Hall.

Fellestur til KINA

muSiKAL & teAter

Linjetur til London hvor musikaler i fleng venter på oss!

Fellestur til KINA

SMS til 1960

“OLAvS+NAvN+ADreSSe”

www.olavskulen.no

olavskulen bømlo folkehøgskule - 5437 Finnås - tlf 53 42 56 50 - fax 53 42 56 51 - post@olavskulen.no


Sportsfiskelandslinja ved

Grong videregående skole

Sportsfiskelandslinja er Norges

første og eneste studietilbud innen

fagfeltet sportsfiske i videregående

skole. Landslinja er et treårig

utdanningsløp som gir generell og

spesiell studiekompetanse med fokus

på kyst-, innlands- og laksefiske.

Sportsfiskelandslinja ligger i Grong

i Nord-Trøndelag, ved bredden

av Namsen – en av verdens mest

berømte lakseelver. Elva er viden

kjent for stor fisk. Rekorden er laks

på 31,5 kg.

Elva som klasserom

I 3 år får elevene bruke Namsen og

de fantastiske naturområdene rundt

som klasserom. Skolen prioriterer å

legge mesteparten av undervisningen

nede ved elva, i fjellet eller på kysten i

fiskesesongen. Utenfor fiskesesongen

26 Underveis

prioriterer skolen mer teoribasert

undervisning som fluebinding,

navigasjon, redskapslære og fellesfag

som engelsk, matematikk, norsk

osv. Christer Rognerud jobber som

prosjektleder og lærer på Sportsfiskelandslinja.

Han er opptatt av

at elevene skal kunne kombinere

sportsfiske og utdanning.

- Vi har fokus på at elevene skal

få mange fiskeopplevelser og mye

fiskeerfaring både i inn- og utland.

Samtidig er vi opptatt av at elevene

skal gjøre en god innsats i fellesfagene.

Det er viktig at elevene etter 3 år på

landslinja har en studiekompetanse å

”falle” tilbake på, sier Christer Rognerud,

som jobber som lærer på

landslinja.

Samarbeid med næringslivet

Opplæringen skjer i nært samarbeid

med næringslivet, forsknings- og

utviklingsmiljøene knyttet opp til

sportsfiske. Elevene får blant annet

lære mye om fluefiske, guiding, forvaltning,

fiskemetoder og ellers mye

mer. Alle elevene er hvert år utplassert

flere uker i en bedrift, som har lyktes

i å gjøre næring av sportsfiske.

- Vi mener det er viktig at alle som går

på studiet får praktisk jobberfaring.

Dette er den beste måten å få innblikk

hva som kreves for å lykkes som guide

og bedrift innen sportsfisketurisme,

avslutter Rognreud.


BLI DEN DU ER

..gjennom et unikt mangfold av opplevelser

www.pedermorset.no

Underveis 27


Et sidespor på hovedveien...

Marthe vil bli psykiater, Rudi

planlegger å gå på lærerskolen mens

Anne Karoline skal bli forfatter.

Derfor lærer de kreativ skriving på

Buskerud Folkehøgskole.

Tekst og foto: Marte Fougner Hjort

Fedre som sluker maten, overkokt

spagetti, ”en evig ond sirkel av

poteter ”. Dette er noe av det som

kommer ut av en skriveøvelse om

mat. Lærer i kreativ skriving, Grete

Strømsøyen har nettopp gitt de tolv

elevene sine i oppgave å skrive om

mat.

Klassen har kjent hverandre i noen få

uker, og skal bo sammen på det lille

stedet Darbu utenfor Kongsberg, i ett

år. Allerede nå må de lese opp tekstene

sine for hverandre, noe som kan være

både gøy og smertefullt. Alt Gretes

28 Underveis

skriveelever trenger for å utfolde seg

dette året er en lap-top eller blokk og

penn. Og å utfolde seg med ordene,

det gjør de, kan Grete forsikre.

Glad i krim

En av dem som skal bruke det neste

året på å utvikle skriveferdighetene

sine er 19 år gamle Marthe Schillinger

fra Rygge. Hun har langt, rødt hår,

mørk øyensminke og mørke klær.

Hun er glad i krim, Karin Fossums

”De gales hus” er yndlingsboka hennes,

forteller hun.

Bøkene som gjorde mest inntrykk i

barndommen var bøkene om Narnia.

I motsetning til noen av klassekameratene

sine har ikke Marthe en

konkret drøm om å bli forfatter. Hun

drømmer derimot om å bli psykiater,

som faren, og å bruke skrivingen i

jobbsammenheng.

-Jeg hadde ekstrajobb på kontoret til

pappa da jeg var yngre, da fikk jeg

se litt hvordan han jobbet, forteller

Marthe. Hun tror det kan være lurt å

ha evnen til å uttrykke seg skriftlig om

hun ender opp med å bli psykiater.

-Jeg får ut mange tanker gjennom

skrivingen, og det kan nok være viktig

hvis jeg ender opp med å jobbe som

psykiater. Jeg kommer jo til å møte

mange skjebner, sier hun.

Kunstprofilen avgjørende

En av grunnene til at Marthe valgte

linja Kreativ skriving på Buskerud

folkehøgskole var at hun ville gjøre

noe hun virkelig liker et helt år.

-Den viktigste grunnen til at jeg

valgte folkehøyskole var at jeg får

skrive et helt år. Og så ville jeg bort

fra hjemplassen min, legger hun

smilende til.


For Anne Karoline Jakobsen (18) var

det skolens kunstprofil som var avgjørende

for at hun valgte skrivelinja

på Buskerud. Hun vil skrive så mye

som mulig dette året, for målet er å

bli forfatter. -Jeg holder på med en

roman nå, den er både filosofisk og

psykologisk, sier hun noe kryptisk.

Anne Karoline får inspirasjon av

såkalt dark fantasy-litteratur. Det er

amerikansk fantasy-litteratur, med et

realistisk tilsnitt, forteller hun.

-Dark fantasy er mindre barnslig enn

annen fantasy-litteratur, og handler

ofte om politiske intriger, forteller

Anne Karoline. Og legger til at en

annen litterær favoritt er Jens Bjørneboe.

Fornøyd med lærerne

Rudi Endresen (19) synes foreløpig

at det å gå på folkehøyskole har svart

til forventningene.

INTERNATSKOLE

- med elever fra hele landet!

Vi tilbyr et inspirerende skolemiljø

hvor hver enkelt elev blir sett,

utfordret og inspirert. Skoledagen

er en engasjerende blanding av

praktiske og kunstneriske prosjekter

samt teoretisk fordypelse.

SE VÅRE NETTSIDER

FOR MER INFO

www.roykenvgsteinerskole.no

-Jeg er veldig fornøyd med lærerne

her, sier han, til bifallende nikking

fra Marthe og Anne Karoline.

Rudi tenker selv på å bli nettopp

lærer, i første omgang på en videregående

skole.

-Jeg har aldri drømt om å bli forfatter,

men har tenkt lenge at jeg vil ha

skrivinga som en hobby. Jeg har ikke

skrevet så mye før, men jeg håper å

få gjort mye av det dette året, forteller

han. Hans store litterære helt er

Mark Twain, en forfatter han leste

mye som barn. Han innrømmer å

ha lest alt for lite de siste årene, og

håper å få tatt igjen en del i løpet av

folkehøgskoleåret på Darbu.

-Jeg håper jeg kan lære mange skriveteknikker

jeg kan bruke hvis jeg ender

opp som norsklærer, forteller Rudi.

Fakta om folkehøgskolene:

- Det finnes 77 folkehøgskoler i

Norge, 47 frilynte og 30 kristne.

- Du kan velge mellom 300 ulike

linjer og en rekke valgfag.

- Det koster ca. 4000 kroner i

måneden å gå på folkehøgskole.

Skolepengene dekker kost, losji,

skolemateriell og ulike reiser.

- Du får lån og stipend fra Lånekassen

på opptil 85 000 kroner, i

tillegg kan du få reisestipend.

- Du får to tilleggspoeng etter

endt skoleår.

- Folkehøgskolen har ikke eksamen.

- Opptakene til de ulike skolene

starter første februar og går fortløpende

til de ulike skolene er fulle.

- Skoleåret varer fra august til mai.

STUDIESPESIALISERING

For deg med teoretisk hode og kreativ sjel

MUSIKK, DANS OG DRAMA

En kunstnerisk musikk- og teaterutdanning

MEDIER OG KOMMUNIKASJON

For kreative og engasjer te sjeler

www.folkehogskole.no

R ø y k e

n V i d

e r e g

å e n d e S t e i n e r s k o l e

H o t e l l v e i e n 2 • 3 4 4 0 R ø y y k e e n n • • T T e e l : 3 1

2 9 2 7 1 0 • e p o s t : r o y k e n . v g @ s t e i n e r s k o l e n . n o

studiekomstudiekompetansepetanse

Underveis 29


Høyskolen i Molde kan tilby:

Solid utdannelse innen samferdsel

Det er i år snart 40 år siden Distriktshøgskolen

i Molde tok opp

sine første elever på den daværende

transportlinjen. Mye har skjedd

med den faglige undervisningsstrukturen

gjennom disse disse

årene. I 2009 hører faget transport

inn under økonomi og logistikk.

Den som tenker seg en jobb innen

samferdselssektoren får et godt

utgangspunkt gjennom å ta dette

studiet på Høgskolen i Molde.

Samferdsel er et viktig område i vårt

samfunn. Produkter og mennesker

skal transporteres fra A til Å på en

effektiv og lønnsom måte. Men

det er ikke så veldig lenge siden

at transportøkonomi ble en egen

studieretning i Norge. For det var

først i 1967 at daværende instituttsjef

Erik Brand Olimb ved Transportøkonomisk

institutt lanserte ideen om en

samferdselsskole. Og at det var behov

for en slik studieretning viser de tørre

fakta fra dette året.

En sjettedel av Norges ressurser,

ca 12 milliarder kroner, gikk til å

dekke kostnadene ved innenlandsk

transport. Og ca 17% av landets yrkesbefolkning,

ca 240 000 personer,

var sysselsatt i innenlandsk samferdsel

og tilknyttede virksomheter. Så i

september 1970 ble studieretningen

en realitet. Det første kullet besto av

15 elever under siviløkonom Bjørn

Andersens kyndige veiledning, og

siden har Molde vært sentrum for

landets utdanningstilbud innen

transportfag. Gjennom de første

årene var det bare menn som tok

denne utdannelsen. Den første kvinnen

ble uteksaminert i 1976, men

i 1990-årene var kvinneandelen på

30 Underveis

studiet opp i mot 50%. I 1994 ble

MRDH Molde slått sammen med

Sjukepleierhøgskolen til Høgskolen i

Molde. Distriktshøgskolen er historie

og er nå blitt til Avdeling for økonomi,

administrasjon og informatikk

ved Høgskolen i Molde.

Bachelor og Master

Transportutdanningen på Høgskolen

i Molde anno 2009 er ganske annerledes

konstruert enn den som møtte

elevene i 1970. I dag er det naturlig

nok mer fokus rundt logistikk og

”Chain Supply Management”.

Dette fordi høye transport- og råvarekostnader

kombinert med et høyt

lønnsnivå gjør at norske bedrifter

må tenke annerledes for å hevde seg

i konkurransen med internasjonalt

næringsliv.

Satsing på gode logistikkløsinger

blir pekt på som en av de viktigste

faktorene for å sikre fortsatt konkurranseevne.

Analyser av norsk

næringsliv tyder dessuten på at norske

bedrifter har høye logistikkostnader

sammenlignet med konkurrerende

land. Dette skyldes delvis at vi har

lang veg til markedene, noe som

fører til høye transportkostnader,

men det er nok mye å hente i form

av effektivisering av verdikjedene.

Dekan Ottar Oren ved Høgskolen

i Molde forteller at elevene både

kan ta Bachelor og Mastergrad. - Vi

tar opp ca 30 elever hvert år til den

treårige Bachelorutdanningen innen

økonomi og logistikk Vi uteksaminerer

rundt 2/3 av disse. I tillegg til

Bachelorutdanningen går det også an

å ta en Masterutdannelse som foregår

på engelsk. Over 50% av dem som

gjennomfører Masterutdannelsen er

utlendinger så vi kan trygt si at dette

studietibudet har en internasjonell

tilknytning, forteller Oren.


Henger høyt i transportmiljøet

I Norge er det fremdeles slik at noen

skoler er de mest attraktive rekrutteringsanstaltene

til ulike yrkesmiljøer.

Norges Handelshøyskole i Bergen

er eksempelvis fremdeles det mest

anerkjente universitetet innen industri-,

bank- og finanskretser, noe

som setter nyutdannende fra skolen

i en god posisjon når jobbsøknaden

leveres disse institusjonene.

Innen samferdsel og transportbransjen

er det en like stor fordel å være

uteksaminert fra Høgskolen i Molde.

Annonse:Layout 1 31.10.08 08.24 Page 1

Trio Media

Sissel Istad

Tidligere markedsansvarlig i Norway

Bussekspress, Sissel Istad, har vært

elev på skolen. Sissel som nå er markedssjef

i transportselskapet Norlines

likte seg svært godt på skolen og har

ikke angret et sekund på at hun tok

denne utdannelsen.

- For det første har skolen et godt

renomme i samferdelessektoren i

Norge. Veldig mange av de som har

ledende stillinger innen samferdsel og

transport har gått på skolen. I hvert

fall kjenner de fleste i bransjen til

Høgskolen i Molde.

”Sportsfiskelandslinja er helt genial.

Fisking i skoletida, mye nytt å lære

og topp klassemiljø!”

Ayna Heilong, Elev ved Sportsfiskelandslinja 07/08

- Dessuten har Høgskolen i Molde

alltid hatt meget dyktige lærere. Flere

av de som er eller har vært tilknyttet

skolen på undervisningssiden har

jobbet som rådgivere for departementet.

I tillegg er skolen også kjent for

sitt gode miljø og et godt samhold

mellom elevene. Også det faktum

at Høgskolen i Molde følger veldig

godt med på den utviklingen som har

skjedd i transportsektoren gjennom

de siste årene, bidrar til at skolen er et

godt valg, forteller Sissel Istad.

www.sportsfiskelandslinja.no

Fiskemetoder

Fiskeforvaltning

Språkkunnskap

Redskapslære

Fluebinding

Fisketurisme

Navigasjon

Opplæring i bedrift

Entreprenørskap

Sikkerhetskurs

Guiding

Vertskapsrollen

3-årig utdanning med studiekompetanse

Genialt studievalg!

Norges ENESTE studietilbud innen

fagfeltet SPORTSFISKE i videregående SKOLE

Underveis 31


Variert studietilbud og passe store campus

Ved Høgskolen i Hedmark kan du studere det meste. Du finner tradisjonelle profesjonsstudier, som sykepleier,

lærer og revisor i tillegg til studier innen dataspill, bioteknologi, Music Management, jakt og fiske og mange andre

spennende studieretninger. Vi har møtt fire studenter fra Hedmark som forteller oss litt om sin studietilværelse.

Hvordan er det å være student på et mindre studiested? Har de noen gode råd til kommende studenter? Og hva

er egentlig den beste hybelmaten?

Tekst: Linn Therese Kvam Kohmann Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen

Per Erik (20) studerer Sport and

Event management på Campus Rena.

Det har han valgt fordi han kan tenke

seg å jobbe med kombinasjonen idrett

og administrasjon.

- Det beste med å studere ved Høgskolen

i Hedmark er at man får mulighet

til å påvirke sin egen studiehverdag.

Skolen legger godt til rette for å få

fornøyde studenter. Og så har vi

det faktisk skikkelig bra her.

Studentmiljøet er passe stort,

og det arrangeres mange aktiviteter

på studentpuben.

Miljøet er lite nok til at

man lett blir kjent og blir

en del av gjengen.

Per Erik har et godt råd

til nye studenter: - Vær

klar over at du må være

strukturert og ta ansvar for

å lære. Studenttilværelsen er

så fri, og det er innmari bra.

Men det betyr også at det ikke

er noen som passer på deg. Du

kan sove hele dagen hvis du har lyst.

Det er lurt å ha tenkt gjennom ditt

eget studie-ansvar før du starter.

Den beste hybelmaten mener Per

Erik er hjemmelaget pizza. – Her på

Rena er det såpass billig å bo og leve at

studielånet rekker litt lengre. Derfor

kan jeg spise det jeg vil. Trenger ikke

leve på billig hybelmat.

Elisabeth (20) studerer markedsføring

og internasjonalisering på

Campus Rena. - Jeg valgte dette

studiet fordi det var spennende og

annerledes. Samtidig gir det meg en

32 Underveis

god grunnutdanning i økonomiske

fag.

- Mitt beste råd til nye studenter er

å bruke god tid på å bestemme seg.

Undersøk ulike fag og studier og sammenlign

så du ser hvem som tilbyr

akkurat den

kombinasjonen du er på jakt etter.

Forsøk å velge noe som er både nyttig

og morsomt. - Det er også innmari

viktig å delta i det sosiale livet. Da er

det moro å være student.

Inger Anna (22) studerer utmarksturisme

på Campus Evenstad og

stortrives. - Vi har det så innmari

morsomt. Jeg hadde ikke trodd at det

skulle være sånn å bli student. Som

student har man det veldig fritt, man

styrer mye av dagen sin selv. Ofte er

fagene våre bare så kule – man glemmer

at man er på skolen.

Inger Anna har vært på tre turer

i løpet av studiet, både til Island,

Tanzania og Finland. Hun tar faget

naturforvaltning, og for å lære om

naturforvaltning må man reise dit det

skjer og se hvordan naturen forvaltes

ulike steder i verden. - Det

beste med Evenstad er at vi

har så sterkt forskermiljø.

I og med at miljøet er

såpass lite med bare 120

studenter totalt, får vi

studentene være med

som feltarbeidere på

mye forskningsprosjekter.

- Hybelmat det vet

jeg ikke hva er. Jeg bor

med en kokk – og her

på Evenstad spiser vi mye

av det vi har jakta sjøl. Det

blir mye vilt, forrige uke fikk

jeg servert Hjorteragu, så maten

er det ikke noe å utsette på for å si

det sånn.

- Hvis du er interessert i utmark og

glad i friluftsliv må du rett og slett

bare komme hit til oss, legger hun

til med et smil.

Kostadinka (27) studerer bioteknologi

på Campus Hamar. Et spennede

studie. - Du må jobbe hardt og være

innstilt på å ha det travelt, sier hun.

- Men det er kjempemoro! Jeg startet

først på økologisk landbruk, men

fant ut at det ikke var helt det jeg


hadde forventet meg. Skolen hjalp

meg til og bytte studie, og nå har jeg

virkelig havnet på riktig plass. Vi er

bare 7 stykker i klassen, og da blir vi

veldig godt kjent. Vi blir venner med

læreren, og det er aldri skummelt eller

farlig å stille spørsmål.

- Mitt råd til kommende studenter

er: Bare kom deg på skolen – når du

kommer i gang og får smaken på studentlivet

vil du ikke angre, og velger

du feil kan du alltids bytte studie.

Ingen ting du gjør her i verden er

forgjeves. Og så må man huske på

at det er jo fryktelig moro å være

student da.

Vi har masse bra konserter på

Hydranten blant annet, og det er

mange som jobber for at akkurat du

skal trives.

Studenttilværelsen er ikke noe å være

redd for, det er bare å kaste seg uti og

glede seg.

Høgskolen i Hedmark er

organisert i 4 avdelinger:

• Avdeling for lærerutdanning

og naturvitenskap på Hamar

• Avdeling for økonomi,

samfunns fag og informatikk

på Rena

• Avdeling for helse- og

idrettsfag på Elverum

• Avdeling for skog- og

utmarksfag på Evenstad

www.hihm.no

FORDYPNING ELLER BREDDE?

KARMØY FOLKEHØGSKULE

Laptop

Multisport

Scenesprell

BRO

Reiseliv - spansk

Friluftsliv ekstrem

Baker - konditor

D E T T E

E R

D I N E

V A L G

V E L G T O

L I N J E R

Linje- og fellesturer i inn- og utland

WWW.KARMOY.FHS.NO

Friluftsliv sjø

Psykologi - omsorg

Redning-beredskap

Reiseliv - service

Søm & Design

Vokal

Dans

Underveis 33


DITT BESTE ÅR!

VaRIERTE lInjER, SpEnnEnDE REISER, ulIkE akTIVITET-

SmulIghETER og ET goDT mIljø I EkTE noRDnoRSk

naTuR gIR DEg ET ÅR Du Du alDRI VIl glEmmE

- RIDNING OG HESTESTELL

- BACKPACK

- ALLSIDIG

- FRILUFTSLIV

- PEACEBUILDING

- BACKPACK KUNST

- BACKPACK FOTO

konTakT oSS:

SolTun FolkEhøgSkolE

9440 EVEnSkjER

phonE: 77 08 99 30

E-maIl: SolTun@SolTun.FhS.no

www.SolTun.FhS.no

34 Underveis

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Det levende universitet i Ås

tilbyr bachelor- og masterstudier innen disse fagområdene

• akvakultur

• arealplanlegging

• bioinformatikk og anv. statistikk

• biologi

• bioteknologi

• by- og regionplanlegging

• eiendomsfag/utvikling

• entrepenørskap og innovasjon

• folkehelsevitenskap

fornybar energi

• geomatikk, kart, satellitter

• husdyrvitenskap

• informatikk

• kjemi

• landskapsarkitektur/ingeniør

• Lektorutdanning

• matematikk og statistikk

• matvitenskap, helse og ernæring

• mikrobiologi

• miljø og naturressurser

• miljøfysikk

• naturbasert reiseliv

• naturforvaltning

• plantevitenskap

• ressursforvaltning

• samfunnsøkonomi

• skogfag

• teknologi (siv.ing.)

• utviklingsstudier

• økologi og naturforvaltning

• økonomi (siviløkonom)

Mer informasjon, se umb.no eller send SMS kodeord UMB til 1960 for Studieguide


En spennende videregående skole

Lær gjennom opplevelser og praksis

SVAR

Geografi

1. Moss

2. Geilo

3. Molde

4. Lom

5. Telemark

6. Stiklestad

7. Hvaler

8. Tromsø

9. Glittertind

10. Lindesnes

Film

1. Vibeke Løkkeberg

2. Axel Hennie

3. Arne Skouen

4. Svend Wam

Quiz

5. Liv Ullmann

6. Rolv Wesenlund

7. Erik Poppe

8. Thor Heyerdahl

9. Bjørn

10. Flåklypa Grand Prix

Sport

1. Terje Pedersen

2. Alexander Dahle Oen

3. Emil Hegle Svendsen

4. Steffen Iversen

5. Bjørn Wirkola

6. Egil Drillo Olsen

7. Jørgen Aukland

8. Olav Tufte

9. Kongsvinger

10. Skihopperne Sigbjørn, Asbjørn og

Birger Ruud

NATURBRUK

Gartner, Hund, Hest, Landbruk,

Skogbruk/Villmarksliv,

Studieforberedende

SERVICE OG SAMFERDSEL

Transport og logistikk

Kurs for voksne:

Gartner / Agronom

Dag / kveld

Tlf: 22 90 86 00

www.natur.vgs.no

Strømsv. 323A, 1081 OSLO

Løsninger fra side 11.

Litteratur

Quiz

1. Bjørnstjerne Bjørnson, Knut

Hamsun og Sigrid Undset

2. Agnar Mykle

3. Jørn Lier Horst

4. Portås

5. William Nygaard

6. Jo Nesbø

7. Sigrid Undset

8. Hedda Gabler

9. Andre Bjerke

10. Bjørstjerne Bjørnson

Underveis 35


Ruth Rendell:

”Hatets ironi”

Jeg myrdet Brenda Goring av

noe som må være det uvanligste

mordmotivet i verden. Hun kom

mellom meg og min kone. Med det

mener jeg ikke å si at det var noe

unormalt med forholdet deres. De

var bare nære venner, men ´bare` er

neppe det rette ordet å bruke om et

forhold som støter fra seg og stenger

ute en engang høyt elsket ektemann.

Jeg drepte henne for å få min kone

for meg selv igjen, men det eneste

jeg lyktes med var å adskille oss –

kan hende for alltid – og jeg venter

med gru, avmektig panikk og den

mest reddsomme hjelpeløsheten jeg

36 Underveis

noen sinne har følt på den kommende

rettssaken.

Ved å legge fram kjensgjerningene

– og ironien, den grusomme

ironien som løper gjennom dem

som en skarp, lysende tråd – kan jeg

kanskje klare å se tingene i et klarere

lys. Kanskje kan jeg finne en måte å

overbevise de ubønnhørlige maktene

som rår om hva som egentlig skjedde;

å få forsvareren til virkelig å tro på

meg og ikke bare heve øyenbrynene

og riste på hodet over det jeg forteller

ham. På en eller annen måte må jeg

forsikret meg om at hvis Laura og

jeg skulle bli adskilt vil hun i hvert fall

vite, mens hun ser meg bli ført fra

rettssalen til mitt lange fangenskap,

at sannheten er kommet for en dag

og rettferdigheten skjedd fyldest.

Her jeg sitter alene uten noe annet

å gjøre, uten noe annet å vente på

enn rettssaken, kunne jeg skrive side

opp og side ned om Brenda Gorings

personlighet; hennes utseende, hennes

mange nevroser. Jeg kunne skrive

den ultimate hatromanen. I denne

sammenhengen er imidlertid mye av

dette uten betydning for saken, og jeg

skal forsøke å fatte meg i korthet.

En rollefigur i Shakespeare sier

om en kvinne: ´Gid jeg aldri hadde

sett henne!` Og blir svart med: ´Da

ville De ha oversett et vidunderlig

mesterverk. Vel, jeg skulle virkelig

ønske at jeg aldri hadde sett Brenda.

Og jeg må også si meg enig i at hun

var en vidunderlig skapning.

En gang hadde hun hatt en ektemann.

For å bli kvitt henne for godt

måtte han helt sikkert betale enorme

underholdningsbidrag, og hadde

visstnok blitt enig med henne om

en engangssum som hun brukte til å

kjøpe det lille huset ved siden av oss i

den smale veien hvor vi bodde. En nykommer

som henne gjorde naturligvis

et sterkt inntrykk på landsbyen vår.

Hun var rett og slett et syn for øyet.

Med sine fine klær; med sitt lange lyse

hår, sin lekre sportsbil, sine mange

talenter og sin jetsetfortid kom hun

hit som et umåtelig friskt pust for de

pensjonerte parene og de stillferdige

weekendgjestene. I hvert fall for en

stund. Før hun ble for mye for dem.

Fra begynnelsen av grep hun fatt i

Laura. På en måte forståelig, i og med

at min kone var den eneste kvinnen i

nabolaget som var omtrent på hennes

alder og som var fastboende og hjemmeværende.

Men jeg er temmelig

sikker på – i hvert fall trodde jeg det

i begynnelsen – at hun aldri ville ha

valgt seg ut Laura hvis hun hadde hatt

bredere valgmuligheter. I mine øyne

er min kone en vakker kvinne – alt jeg

har ønsket meg, den eneste kvinnen

jeg noensinne virkelig har brydd meg

om, men jeg er klar over at de fleste

andre mennesker bare ser en sjenert


og stillferdig grå mus av en husmor i

henne. Hva hadde så min kone å tilby

denne ekstravagante og overdådig

pyntede sommerfuglen? Selv ga hun

meg begynnelsen på svaret.

”Har du ikke lagt merke til måten

folk begynner å sky henne på, kjære?

Goldsmiths inviterte henne ikke

til selskapet deres sist uke og Mary

Williamson nekter å ha henne med i

festkomiteen.”

”Jeg kan ikke si at jeg er overrasket,”

sa jeg. ”Tenk på måten hun

snakker på og tingene hun snakker

om.”

”Mener du hennes kjærlighetsaffærer

og alt det der? Men kjære, hun

har tilhørt et miljø hvor slikt er helt

normalt. Det er naturlig for henne

å uttrykke seg på den måten, det er

bare det at hun er så åpen og ærlig.”

”Hun tilhører ikke et slikt

miljø nå,” sa jeg, ”og hun blir nødt

til å tilpasse seg hvis hun ønsker

å bli akseptert. La du merke til

Isabel Goldsmiths ansiktsuttrykk da

Brenda fortalte den historien om da

hun dro på helgetur med den fyren

hun hadde sjekket opp i en bar? Jeg

prøvde å hindre henne i å legge ut

om alle mennene ektemannen

hennes hadde navngitt under

skilsmisseforhandlingene, men

uten hell. Og hun har for vane

å komme med utsagn som ´Da

jeg bodde sammen med den-ogden`

og ´Det var på den tiden

jeg hadde et kjærlighetsforhold

med ´hva-het-han-nå-igjen?`

Eldre mennesker reagerer gjerne

litt negativt på sånt, vet du.”

”Vel, vi er ikke eldre mennesker,”

sa Laura, ”og jeg håper at vi kan vise

oss som litt mer frisinnede. Men du

liker henne virkelig, ikke sant?”

Jeg har alltid behandlet min kone

skånsomt. Hennes foreldre var av den

dominerende sorten som fikk henne

til å føle seg mislykket, så hun vokste

opp med et dypt rotfestet mindreverdighetskompleks.

Hun er det fødte

offer. Det er som hun ber om å bli

herset med, og derfor har jeg prøvd

å aldri herse med henne, heller aldri

terge henne. Så jeg sa at Brenda var

helt OK og at jeg var glad for, siden

jeg var borte hele dagen, at hun hadde

funnet seg en omgangsvenninne

omtrent på sin egen alder.

Og hvis Brenda bare hadde vært

hennes venninne på dagtid, ville jeg

temmelig sikkert ikke hatt noe imot

det. Jeg hadde vennet meg til vissheten

om at Laura dag ut og dag inn fikk et

fascinerende innblikk i en verden som

før hadde vært fremmed for henne,

og til tross for at hun ble servert

historier på historier som glorifiserte

utenomekteskapelig sex og dobbeltspill,

ville jeg vært sikker i troen på at

hun var ufordervelig. Men jeg måtte

selv holde ut med Brenda på kveldstid

etter å ha kommet hjem fra min lange

pendletur. Og der satt hun makelig

og kjederøkte på sofaen vår, kledd i

silkebukser eller langt skjørt, og høye

støvletter. Eller så kom hun bortom

med en flaske vin akkurat da vi hadde

satt oss ned for å spise middag, for å

involvere oss i et av sine favorittdebattemner,

som ´Er ekte-

skapet

”Jeg kunne

skrive den

ultimate

hatromanen.”

en

døende institusjon?`

eller ´Er foreldre

nødvendige?` Og for å illustrere et av

sine besnærende poenger pleide hun å

komme trekkende med en eller annen

personlig erfaring av den sorten som

hadde opprørt de eldre i landsbyen

så mye.

Selvfølgelig var jeg ikke nødt til

å holde dem med selskap. Huset

vårt er ganske stort, og jeg kunne

trekke meg tilbake til spisestuen eller

rommet Laura omtalte som mitt

arbeidsværelse. Men det eneste jeg

ønsket meg var det jeg engang tok

for gitt: å kunne være alene med min

kone om kveldene. Og det var enda

verre å bli bedt bort til Brenda på en

kopp kaffe eller noen drinker i det

overdådig møblerte og overdrevet

utsmykkede lille huset hennes, for at

hun skulle vise oss den siste tingen

hun hadde laget – hun drev nemlig

alltid med en eller annen form for

kreativ virksomhet som veving, brodering,

akvarellmaleri eller keramikk

– og alle gavene hun hadde mottatt en

eller annen gang fra Mark og Larry og

Paul og de dusinvis andre mennene

hun hadde vært sammen med. Da

jeg nektet å bli med, ble Laura som

regel nervøs og deprimert, for så å bli

rørende oppstemt, da jeg etter noen

få, men lykksalige Brendafrie kvelder,

for å glede henne foreslo at vi burde ta

oss en tur bort til gamle, gode Brenda.

Hva som holdt meg oppe var

vissheten om at før eller senere ville

en kvinne som tilsynelatende var så

attraktiv for det motsatte kjønn,

finne seg en kjæreste og ha mindre

eller ingen tid å avse på min kone.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor dette

ikke allerede hadde skjedd, noe

jeg også sa til Laura.

”Hun besøker sine mannlige

elskere når hun drar inn til

London,” sa hun.

”Men ingen av dem kommer

hit ut for å besøke henne,”

sa jeg.

Og en kveld Brenda trakterte oss

med en høyst detaljert og fargerik

beretning om en kunstmaler hun

kjente ved navn Laszlo som var så

umåtelig tiltrekkende og som attpåtil

forgudet henne, sa jeg at jeg så

absolutt kunne tenke meg å hilse på

den mannen, så hvorfor ikke invitere

ham ut hit nå til helgen?

Brenda gestikulerte vilt med sine

grønnlakkerte fingernegler mens

hun sendte Laura et konspiratorisk

kvinne-til-kvinne-blikk. ”Og hvordan

tror du alle disse halvtomsede fossilene

her ute ville reagere da? Dét

Underveis 37


Novelle

lurer i hvert fall jeg på.”

”Men du klarer vel å heve deg over

den slags, Brenda?”

”Selvfølgelig klarer jeg det. Egentlig

bare artig å gi dem noe å prate om.

Jeg er fullt klar over at det ikke skjer

noe verre enn at jeg blir litt uglesett.

Jeg kan godt be Laszlo ut hit med det

samme, det er bare det at han ikke

ville ha kommet. Han hater å være

på landet, han ville bare kjedet seg

halvt i hjel.”

Tydeligvis hatet også Richard og

Jonathan og Stephen landlige omgivelser,

eller så ville de også sikkert

kjede seg i hjel eller så hadde de ikke

tid til å komme. Det var mye bedre

for Brenda å besøke dem inne i byen,

og jeg la merke til at etter den kvelden

jeg hadde vist så mye interesse for

Laszlo virket det som om Brenda

dro oftere inn til London. Samtidig

ble beretningene hennes om disse

eskapadene mer og mer sensasjonelle.

Jeg anser meg selv for å være ganske

rask i oppfattelsen, og snart begynte

det å forme seg en idé i hjernen min

som var så utrolig at det tok en stund

før jeg til og med våget å innrømme

den for meg selv. Men så bestemte

jeg meg for å prøve den ut i praksis.

Istedenfor å bare sitte og høre på at

Brenda pratet i vei og iblant gi henne

noen småsure tilbakemeldinger,

begynte jeg å stille henne spørsmål.

Jeg gikk henne nærmere i sømmene

når det gjaldt navn og datoer. ”Jeg

mente du sa at det var i Amerika du

møtte Mark?” kunne jeg for eksempel

si, eller ”Men du dro jo ikke på den

ferien med Richard før etter at du

hadde skilt deg?” Jeg fikk henne til

å vikle seg inn i selvmotsigelser uten

at hun oppdaget det, og det skulle

vise seg at ideen ikke var så utrolig

likevel. Den avgjørende testen kom

ved juletider.

Jeg hadde lagt merke til at Brenda

var ganske annerledes når hun var

alene med meg, enn når også Laura var

sammen med oss. Hvis for eksempel

Laura var ute på kjøkkenet for å lage

i stand kaffe eller hvis Brenda stakk

38 Underveis

innom mens Laura ikke var hjemme,

noe hun iblant gjorde om helgene,

var hun ganske kjølig og sjenert,

og hadde lagt fra seg de utadvendte

gestene og provoserende bemerkningene.

Da pleide hun å prate om små

begivenheter i landsbyen på en like

jordnær og hverdagslig måte som

Isabel Goldsmith. Ikke akkurat den

oppførselen man kunne vente seg fra

en selvbestaltet Messalina alene med

en relativt ung og tiltalende mann.

Så slo det meg at selv da Brenda ble

invitert til fester i landsbyen, prøvde

hun seg aldri på en eneste liten flirt.

Nå om dagen ble hun riktignok bare

bedt på fester i vårt hus, men også

da avbrøt hun ethvert tilløp til nær

kontakt med sine mannlige naboer.

Var alle mennene i byen for gamle

for henne, slik at det ikke var verdt

bryet? Var en slank og godt utseende

mann som nærmet seg de femti for

urgammel til å bli betraktet som et

passende selskap for en kvinne som

faktisk selv ikke kunne betraktes som

helt ung lenger? Selvfølgelig var de

gifte menn alle sammen, men det var

også hennes Paul og hennes Stephen,

og hvis man skulle ta henne på ordet

led hun ingen samvittighetskvaler

over å stjele dem fra konene deres.

Hvis man skulle ta henne på ordet.

Dét var sakens kjerne. Ikke én av

dem hadde lyst til å tilbringe julen

sammen med henne. Ingen elsker i

London ba henne på noen fest eller

tilbød seg å ta henne med seg noe

steds. Hun skulle selvfølgelig spise

julelunsj med oss og bli her hele første

juledag, og vi hadde også bedt henne

på vår sammenkomst av venner og

slektninger på annen juledag. Jeg

hadde hengt opp en bunt misteltein i

entreen vår, og på formiddagen første

juledag åpnet jeg selv opp for henne

mens Laura var opptatt på kjøkkenet.

”God jul,” sa jeg. ”Gi meg et kyss,

Brenda.” Så tok jeg henne i mine

armer og kysset henne på munnen

under mistelteinen. Hun stivnet til.

Jeg kan sverge på at hun skalv fra topp

til tå. Hun var like forlegen, engste-

lig og frastøtt som en overbeskyttet

tolvåring. Og så skjønte jeg det. Det

var godt mulig at hun hadde vært gift

– og det var ikke vanskelig å gjette seg

til grunnen for skilsmissen – men hun

hadde aldri egentlig hatt en elsker,

nytt en omfavnelse eller til og med

vært alene med en mann lenger enn

hun var nødt til. Hun var frigid. Hun

hadde et vakkert utseende, var full

av liv og ved god helse, men hadde

likevel dette bestemte handikapet.

Hun var kjølig som en nonne. Men

fordi hun ikke kunne utstå ydmykelsen

ved å innrømme det for

omverdenen hadde hun skapt seg en

oppdiktet fortid og en fantasiverden

hvor hun selv spilte dronningrollen

som fantasinymfoman.

Først hadde jeg vanskelig for å tro

på min egen oppdagelse, og kunne

ikke vente med å fortelle Laura om

hendelsen. Men jeg ble ikke alene

med henne før klokken to om natten,

og da jeg gikk og la meg ved siden av

henne hadde hun sovnet. Jeg sov ikke

mye den natten.

Min oppstemthet svant hen etter

hvert som det gikk opp for meg at jeg

ikke hadde noen virkelige bevis og at

hvis jeg fortalte Laura hva jeg hadde

holdt på med med min spørring og

graving og utprøving, så ville hun

bare bli såret, bitter og fornærmet.

Og hvordan kunne jeg fortelle henne

at jeg hadde kysset bestevenninnen

hennes og blitt kjølig avvist? At jeg i

hennes fravær hadde prøvet å flørte

med venninnen hennes, men at hun

hadde støtt meg fra seg? Og da, mens

jeg tenkte over det, skjønte jeg hva

jeg egentlig hadde oppdaget. Brenda

hatet menn. Ingen mann ville noen

sinne komme for å ta henne med

seg eller gifte seg med henne og slå

seg ned sammen med henne her i

landsbyen for å legge beslag på hele

hennes tid. Hun ville alltid bli boende

alene her, et steinkast unna oss, mens

hun daglig ville komme og gå i huset

vårt. Hun og Laura ville bli gamle

sammen.

Jeg kunne selvfølgelig ha flyttet.


Jeg kunne ha tatt Laura bort herfra.

Men hvordan kunne jeg ta henne

bort fra vennene sine, fra huset og

de landlige omgivelsene hun elsket?

Og hvilken garanti hadde jeg for

at Brenda ikke ville flytte etter og

bosette seg nær oss? For nå skjønte jeg

hva Brenda brukte min kone til. Hun

så i henne en godtroende, uskyldig

sjel; et lettlurt og trofast publikum til

teaterforestillingene sine. Det var min

kones mangel på erfaring som hindret

henne i å se hullene og uoverensstemmelsene

i sammensuriumet av sludder

som ble vevet omkring henne, og det

var hennes patetiske forsøk på å virke

verdensvant som stoppet henne fra

å vise avsmaken hun egentlig følte.

Da gryningen kom og jeg så med

kjærlighet og sorg på Laura der hun

sov ved siden av meg, visste jeg hva

jeg måtte gjøre, det eneste jeg kunne

gjøre. Midt i høytiden for fred og

nestekjærlighet bestemte jeg meg for

å drepe Brenda Goring, for at Laura

og jeg endelig skulle få fred fra henne

og nyte det gode liv sammen.

Det var lettere avgjort enn gjort. Jeg

holdt motet oppe og ble styrket av

å vite at ingen kunne tillegge meg

noe motiv. Naboene våre syntes

at vi var umåtelig overbærende og

tolerante for at vi overhodet holdt ut

med Brenda. Jeg bestemte meg for

å behandle henne ekstra elskverdig

istedenfor å bare være sånn passe grei

mot henne, og utpå nyåret begynte

jeg å stikke innom Brenda på veien

hjem fra postkontoret eller butikken.

Og hvis jeg kom hjem fra jobben og

bare Laura var hjemme, pleide jeg å

spørre henne hvor Brenda var for

å foreslå å be henne over til middag

eller en drink eller to. Dette ble Laura

veldig glad for.

”Jeg har alltid hatt på følelsen

at du ikke liker Brenda noe særlig,

kjære,” sa hun, ”og det har jeg hatt

litt skyldfølelse for. Det er flott at du

begynner å skjønne hvor hyggelig hun

egentlig er.”

Det jeg egentlig begynte å skjønne

var hvordan jeg kunne drepe henne

og slippe unna med det, for etter

hvert hendte det noe som kunne

gjøre henne til et lett bytte for meg.

Ved utkanten av landsbyen, i et isolert

beliggende lite hus, bodde en eldre,

ugift kvinne som het Peggy Daley, og

i den siste uken i januar brøt noen seg

inn i huset hennes og stakk henne

til døde med hennes egen kjøkkenkniv.

Politiet mente at en psykopat

hadde vært på ferde, for ingenting

hadde blitt stjålet eller ødelagt. Da

det så ut som om de aldri ville finne

morderen, begynte jeg å tenke etter

hvordan jeg kunne drepe Brenda på

samme måte, slik at drapet ville se

ut som om det hadde blitt begått av

den samme gjerningsmannen. Akkurat

mens jeg holdt

på med å utarbeide

denne planen

ble Laura

sengelig-

gende med

influensa

etter å

ha blitt

smittet

av Mary

Williamson.

”Hun

var kjølig

som en

nonne.”

Brenda kom

selvfølgelig

over for å pleie

henne, lage middag

til meg og gjøre rent i

huset vårt. I og med at alle

fryktet at Peggy Daleys morder

fremdeles lusket omkring i landsbyen,

fulgte jeg Brenda hjem om kvelden,

selv om huset hennes bare lå noen få

meter lengre opp i den smale veien

som gikk langs med enden av hagen

vår. Der var det bekmørkt, siden alle

hadde vært iherdige motstandere

av at det skulle bli installert gatebelysning,

og det ga meg en ironisk

fornøyelse å legge merke til hvordan

Brenda stivnet og vek tilbake da jeg

ved disse anledningene fikk henne til

å gå arm i arm med meg. Jeg gjorde

alltid et nummer av å gå inn i huset

med henne og skru på alle lysene. Da

Laura begynte å bli bedre, og alt hun

ville om kvelden var å sove, gikk jeg

noen ganger tidligere over til Brenda

for å ta en kveldsdrink med henne,

og én gang da jeg skulle til å gå ga

jeg henne et vennskapelig kyss der

vi sto på trappen, for at eventuelle

naboer som så oss skulle se hvilke

gode venner vi var, og hvor glad jeg

var for at Brenda tok seg så pent av

min syke kone.

Så fikk jeg selv influensa. I begynnelsen

var jeg redd for at det ville

forstyrre planene mine, for jeg kunne

ikke tillate meg å vente for lenge. Allerede

nå begynte folk å bli mindre

engstelige for vår omstreifende

morder, og gikk tilbake til sine gamle

vaner med å la bakdørene sine stå

ulåste. Men så begynte jeg å

se hvordan jeg kunne dra

fordeler av sykdommen

min. På mandagen, da

jeg hadde måttet holde

sengen for den første

av i hvert fall tre

dager, og Brenda

lekte sykepleierske

og dullet og stellet

med meg omtrent

med like stor iver

som min kone, sa

Laura at hun ikke

ville ta seg en tur

bort til Goldsmiths

den kvelden fordi det

ville føles galt å forlate

meg. Hun ville istedet, hvis

jeg var blitt bedre, besøke dem på

onsdagen. Formålet med besøket

var å hjelpe Isabel

med å klippe til en kjole. Brenda

kunne selvfølgelig ha tilbudt seg å

være hos meg, og jeg tror at Laura

ble litt overrasket over at hun ikke

gjorde det. Jeg lo litt for meg selv, for

jeg visste hva som var den egentlige

grunnen. Det var én ting for Brenda

å prale med og traktere oss med

historier om alle mennene hun hadde

tatt seg av i fortiden, men noe ganske

annet å skulle være alene med en ikke

så altfor syk mann i hans soveværelse.

Underveis 39


Novelle

Så jeg måtte passe på å være syk

nok for å skaffe meg selv et alibi, men

ikke så syk at Laura ble hjemme for

min skyld. Onsdag morgen følte jeg

meg også meget bedre. Dr. Lawson så

innom på sin vei hjem fra sine sykebesøk

om ettermiddagen og erklærte

etter en grundig undersøkelse at jeg

fremdeles hadde slim i brystet. Mens

han sto på badet og vasket hendene

sine og gjorde et eller annet med stetoskopet

sitt, holdt jeg termometeret

han hadde satt inn i munnen min

mot radiatoren bak sengen. Dette

virket bedre enn jeg hadde trodd.

Det virket faktisk nesten litt for bra.

Kvikksølvet spratt opp til rundt 40

grader, og jeg spilte rollen som syk

mann ved å si med svak stemme at jeg

følte meg svimmel og vekslet mellom

svettetokter og kuldegysninger.

”Pass på at han holder sengen,” sa

doktor Lawson, ”og gi ham massevis

av varmt drikke. Jeg tviler på om at

han er i stand til å stå opp om han

ville det aldri så mye.”

Jeg sa ganske skamfullt at jeg hadde

forsøkt, men at beina mine føltes som

gelé. Med en gang sa Laura at hun

ikke ville gå ut den kvelden, og jeg

velsignet Lawson da han sa til henne

at det overhodet ikke var nødvendig at

hun holdt seg hjemme for min skyld.

Det eneste jeg behøvde var hvile og

å få muligheten til å sove. Etter en

hel del masing og selvbebreidelser og

løfter om å ikke være borte mer enn

maks to timer, dro hun til slutt av

gårde ved syvtiden.

Med en gang jeg hørte henne kjøre

bort, sto jeg opp. Brendas hus var

synlig fra soveromsvinduet mitt, og

jeg så at lyset sto på inne hos henne,

men ikke ved inngangspartiet. Natten

var mørk, måneløs og stjerneløs. Jeg

tok på meg bukse og genser over

pysjamasen min, og begynte å gå

nedenunder.

Da jeg hadde kommet halvveis ned

trappen skjønte jeg at jeg ikke hadde

behøvd å late som om jeg var syk eller

jukse med termometeret. Jeg var syk.

Jeg skalv over hele kroppen og hadde

trøbbel med å holde balansen. Flere

anfall av svimmelhet bølget gjennom

40 Underveis

meg, og jeg måtte holde meg fast til

gelenderet for ikke å falle. Og det

var ikke det eneste som gikk galt.

Jeg hadde planlagt, når gjerningen

var gjort og jeg hadde kommet hjem

igjen, å skjære istykker regnfrakken og

hanskene mine med Lauras elektriske

saks og brenne opp småbitene av dem

i peisen i stuen vår. Men jeg kunne

ikke finne saksen, og det gikk opp for

meg at Laura måtte ha tatt den med

seg bort til Goldsmiths for å bruke

den til kjoleskredderiet sitt. Men det

var enda verre at det ikke var noe fyr

i peisen.

Vi hadde en meget velfungerende

sentralfyring og vi pleide bare å

tenne i peisen for kos og hygge, og

Laura hadde ikke gjort seg bryet

med å tenne i den mens jeg lå syk

ovenpå. Der og da fikk jeg mest lyst

til å gi opp. Men det var nå eller aldri.

Jeg ville aldri igjen få slike gunstige

omstendigheter og et så godt alibi.

Enten drepe henne nå, tenkte jeg,

eller leve i en motbydelig menage à

trois for resten av livet.

Vi oppbevarte regnfrakkene og

hanskene vi brukte til hagearbeide i

et skap i kjøkkenet like ved bakdøren.

Laura hadde bare latt

lyset i

en-

”Enten

drepe

henne nå,

tenkte jeg,

eller....”

treen

stå

på, og

jeg anså det

for uklokt å skru

på flere lys. I halvmørket famlet jeg

rundt i skapet etter regnfrakken, fant

den, og tok den på. Den føltes trang

å ha på seg, kroppen min var så stiv

og svett, men jeg klarte å knappe den

igjen. Så tok jeg på meg hanskene. Jeg

tok med meg en av kjøkkenknivene

våre og snek meg ut bakdøren. Det

var ikke en frostnatt, men den var rå,

kald og fuktig.

Jeg gikk ut gjennom hagen vår,

opp den smale veien, og inn i Brendas

hage. Jeg måtte føle meg frem rundt

hussiden, for der var overhodet ikke

noe lys. Men lyset i kjøkkenet sto på,

og bakdøren var ulåst. Jeg banket på,

og gikk rett inn uten å vente på å bli

bedt om å komme inn. Og der sto

Brenda og lagde sin ensomme middag

i fullt partyantrekk: langt skjørt,

finbluse med glitter, og gullhalsbånd.

Og akkurat da, for første gang, da

det ikke betydde noe lenger, syntes

jeg synd på henne. Der sto hun: en

vakker, velstående og begavet kvinne

som hadde rykte på seg for å være

en raffinert forførerske, men som i

virkeligheten hadde like få mennesker

rundt seg som virkelig brydde seg

om henne som stakkars gamle Peggy

Daley. Der sto hun fullt festkledd og

varmet opp hermetisk spaghetti til seg

selv i et landsbykjøkken langt ute i

ødemarken.

Hun snudde seg rundt, og så

engstelig ut, men jeg tror at det var

mest fordi hun alltid var så redd for

at jeg skulle legge an på henne når vi

var alene sammen.

”Hva gjør du ute av sengen?”

spurte hun, ”og hvorfor

har du slike klær på deg?”

Jeg svarte henne ikke. Jeg

knivstakk henne i brystet

om og om igjen. Den eneste

lyden som kom fra henne

var et lite, halvkvalt stønn

før hun lå sammenkrøket

på gulvet. Selv om jeg hadde

prøvd å forestille meg hvordan

det ville oppleves, og hadde

sett fram til denne stunden, var

sjokket så stort – samtidig som

jeg følte meg så svimmel og underlig

– at det eneste jeg ville var selv

å kaste meg ned på gulvet, glemme

alt og sove. Men det var selvfølgelig

umulig. Jeg skrudde av komfyren. Jeg

sjekket etter at det ikke var noe blod


på buksen min og skoene mine, selv

om det naturligvis var masse blod på

regnfrakken. Så sjanglet jeg ut, og

skrudde av lyset etter meg.

Jeg vet ikke hvordan jeg fant veien

hjem igjen. Det var bekmørkt, og jeg

gikk fullstendig i ørske mens hjertet

hamret vildt i brystet mitt. Jeg hadde

akkurat tilstrekkelig åndsnærvær til å

rive av meg regnfrakken og hanskene

og dytte dem inn i forbrenningsovnen

vår i hagen. Neste morgen ville jeg

bli nødt til å mobilisere nok styrke

til å få brent dem før Brendas lik ble

funnet. Kniven vasket jeg og la tilbake

i kjøkkenskuffen.

Laura kom hjem omtrent fem

minutter etter at jeg hadde gått til

sengs. Hun hadde vært borte mindre

enn en halvtime. Jeg snudde meg mot

henne, og klarte såvidt å løfte meg

opp i sittende for å spørre henne

hvorfor hun hadde kommet tilbake

fort. Jeg syntes hun så merkelig

forstyrret ut.

”Hva er i veien?” mumlet jeg. ”Var

du bekymret for meg?”

”Nei,” sa hun, ”nei,” men hun gikk

ikke bort til meg for å kjenne etter på

pannen min eller vise omsorg på noe

vis. ”Det var ... noe Isabel Goldsmith

fortalte meg ... det gjorde meg opprørt.

Jeg ... ingen vits i å snakke om

det nå, du er for syk.” I et skarpere

toneleie enn jeg noen gang før hadde

hørt henne sa hun: ”Kan jeg hente

noe til deg?”

”Jeg vil bare sove,” sa jeg.

”Jeg legger meg i gjesteværelset.

God natt.”

Det var forståelig nok, men vi

hadde aldri sovet adskilt så lenge

vi hadde vært gift, og hun kunne

ikke ha vært redd for å bli smittet

av influensaen min, i og med at hun

selv nettopp hadde blitt frisk fra den.

Men jeg var i en slik tilstand at dette

ikke voldte meg noen bekymringer.

Jeg sovnet nesten med en gang, og

gled inn i den plagete, marerittherjede

søvnen som ofte hjemsøker en når

man har sterk feber. Jeg husker et av

disse marerittene. Det handlet om at

Laura fant liket til Brenda, noe som

slett ikke ville være et usannsynlig

handlingsforløp i virkeligheten.

Imidlertid var det ikke hun som

fant liket. Det var det Brendas

vaskehjelp som gjorde. Jeg

visste hva som måtte

ha skjedd, for jeg så

fra vinduet mitt at

politibilen kom

kjørende. En

time eller to

senere kom

Laura for å

fortelle meg

nyheten

hun nettopp

hadde mottatt

fra Jack

Williamson.

”Det må

ha vært den

samme mannen

som drepte

Peggy,” sa hun.

Jeg følte meg al-

lerede bedre. Alt så ut til å gå bra.

”Min stakkars kjære,” sa jeg, ”du må

ha det forferdelig, dere var jo slike

nære venner.”

Hun sa ingenting. Hun rettet på

sengetøyet mitt og forlot rommet.

Jeg visste at jeg måtte gå ut i hagen

for å brenne innholdet i forbrenningsovnen,

men jeg klarte ikke å

komme meg ut av sengen. Jeg strakk

ut føttene og prøvde å sette dem ned

på gulvet, men det var som om gulvet

kom imot meg og kastet meg tilbake.

Men jeg var ikke overvettes bekymret.

Politiet ville nok trekke den samme

slutningen som Laura, i likhet med

alle andre i landsbyen.

Den ettermiddagen kom de til

oss, en kriminalbetjent og en overkonstabel.

Laura ledet dem opp til

soveværelset vårt og de snakket med

oss begge. Kriminalbetjenten sa at

han forsto at vi var nære venner av

den avdøde, og ville vite når vi sist så

henne og hva vi hadde gjort kvelden

før. Så spurte han oss om vi hadde

noen formening om hvem som kunne

ha drept henne.

”Dere leser

tydeligvis

ikke

aviser...”

”Den gale mannen som myrdet

den andre kvinnen, selvfølgelig,”

svarte Laura.

”Dere leser tydeligvis ikke aviser,”

sa han.

Vanligvis gjorde vi

det. Jeg hadde for vane

å lese en morgenavis

på kontoret og å ta

en kveldsavis med

meg hjem. Men

jeg hadde ligget

syk hjemme. Det

viste seg at en

mann hadde blitt

arrestert i går morges

for mordet på

Peggy Daley. Sjokket

over å høre dette

fikk meg til å krympe

meg, og jeg er sikker

på at jeg ble kritthvit i

ansiktet. Men det virket

ikke som politimennene la

merke til det. De takket oss

for vår samarbeidsvillighet, ba om

unnskyldning for å ha forstyrret en

syk mann, og dro. Da de hadde gått

spurte jeg Laura hva Isabel hadde sagt

som hadde opprørt henne så mye sist

kveld. Hun gikk bort til meg og la

armene rundt meg.

”Det betyr ingenting nå,” sa hun.

”Stakkars Brenda er død og hun døde

på en forferdelig måte, men – kanskje

er jeg veldig ondskapsfull – men jeg

klarer ikke å sørge over det. Ikke se på

meg på den måten, kjære. Jeg er glad

i deg og jeg vet at du føler det samme

for meg, og vi må bare glemme henne

og leve sammen slik vi gjorde før. Du

vet hva jeg mener.”

Det gjorde jeg ikke, men jeg var

glad for at hun hadde kommet over

det som plaget henne. Jeg hadde nok

å slite med om jeg skulle få en isfront

mellom meg og min kone i tillegg.

Selv om Laura lå ved siden av meg

den natten, fikk jeg knapt et øyeblikks

søvn, da jeg bekymret meg over det

som lå i forbrenningsovnen. Da

morgenen kom anstrengte jeg meg

til det ytterste for å virke mye friskere.

Jeg kledde på meg og kunngjorde, til

tross for Lauras bebreidelser, at jeg

Underveis 41


Novelle

gikk ut i hagen. Der var allerede

politiet, som var i ferd med å gjennomsøke

alle hagene i nabolaget.

De holdt også på med å grave opp

Brendas hage.

De lot meg være i fred den dagen

og den neste, men så kom de for å

avhøre Laura. Jeg ville vite hva de

hadde spurt henne om, men hun

avfeide det ganske lett. Jeg antar at

hun ikke anså meg frisk nok til å bli

fortalt at de hadde utspurt henne om

mine bevegelser på mordkvelden og

hvordan mitt forhold var til Brenda.

”Bare en hel del rutinespørsmål,

kjære,” sa hun, men jeg var sikker på

at hun var bekymret for meg, og det

oppsto en barriere mellom oss av våre

respektive bekymringer. Det høres

utrolig ut, men den søndagen vekslet

vi knapt et ord med hverandre og hvis

vi gjorde det, ble aldri Brendas navn

nevnt. Om kvelden satt vi sammen

i taushet. Jeg holdt rundt Laura og

hodet hennes hvilte på skulderen

min, mens vi satt der og ventet, bare

ventet ...

Neste morgenen kom politiet med

en ransakelsesordre. De ba Laura å

gå inn i stuen, mens jeg skulle vente

i arbeidsværelset. Jeg visste da at det

bare var et tidsspørsmål. De kom til

å finne kniven, og selvfølgelig ville

de finne Brendas blod på den. Jeg

hadde følt meg så elendig og omtåket

da jeg vasket den av at jeg ikke nå

lenger kunne huske om jeg hadde

skrubbet av den eller bare skylt den

i vasken.

Etter en god stund kom kriminalbetjenten

inn alene.

”De fortalte oss at De var en nær

venn av miss Goring.”

”Jeg var mer som en god bekjent

av henne,” sa jeg mens jeg prøvde å

snakke med stødig stemmeleie. ”Hun

var min kones venninne.”

Han tok ingen notis av dette. ”De

unnlot å fortelle oss at dere sto på

fortrolig fot med hverandre, og at

De faktisk hadde innledet et seksuelt

forhold til henne.”

Ingenting han kunne ha sagt

kunne ha forbløffet meg mer.

42 Underveis

”Det er jo helt på jordet!”

”Er det det? Vi har det fra pålitelige

kilder.”

”Hvilke kilder?” spurte jeg. ”Eller

er det kanskje slike kilder dere ikke

kan oppgi?”

”Det kan ikke skade å fortelle Dem

det,” sa han glatt. ”Miss Goring har

selv fortalt to venninnene sine i London

om denne kjensgjerningen. Hun

har også snakket om forholdet deres

til en av naboene dine, som hun har

truffet i et selskap i din bolig. Videre

har De blitt observert i å tilbringe

flere kvelder alene i selskap med miss

Goring mens Deres kone lå syk, og

vi har også et vitne som så Dem gi

henne et mer enn

bare vennskapeliggodnattkyss.”


”Hvem

som helst

av dem

kan ha

myrdet

henne.”

gikk

det opp

for meg hva Isabel

Goldsmith hadde

fortalt Laura som foruroliget henne

så mye. Så ironisk det var, så ironisk.

Hvorfor hadde jeg ikke, når jeg kjente

til Brendas rykte

og hennes fantasiverden, ant hvilken

merkelapp som ville bli satt på mitt

antatte nære forhold til henne? Nå

hadde jeg plutselig et motiv – jeg

som nettopp hadde sett mangelen

på motiv som min utvei. Det hender

nemlig ofte at menn dreper elskerinne

sine – av sjalusi, av frustrasjon, eller

av frykt for å bli oppdaget.

Men jeg måtte vel kunne dra nytte

av Brendas fantasiverden og hennes

rykte som nymfoman?

”Hun har hatt dusenvis av mannevenner,

elskere, eller hva man velger

å kalle dem. Hvem som helst av dem

kan ha myrdet henne.”

”Tvert imot,” sa kriminalbetjenten.

”Bortsett fra eksmannen hennes,

som nå bor i Australia, har vi ikke

klart å spore opp en eneste mann i

hennes liv – utenom Dem.”

”Jeg drepte henne ikke! Jeg sverger

på at jeg ikke gjorde det!” ropte jeg

ut i fortvilelse.

Han så overrasket ut. ”Men det

vet vi jo allerede.” For første gang

omtalte han meg med sir. ”Det vet

vi, sir. Ingen anklager Dem for noe

som helst. Vi har dr. Lawsons ord

på at De var fysisk ute av stand til

å komme Dem opp av sengen

mordkvelden, og regnfrakken

og hanskene vi fant i forbrenningsovnen

er ikke Deres

eiendeler.”

Nå husket jeg hvordan jeg

svimmel og omtåket hadde

famlet meg fram i mørket, og

regnfrakken som satt så stramt

om skuldrene og hadde så korte

ermer ... ”Hvorfor har du på deg

de klærne?” hadde Brenda spurt

meg før jeg knivstakk henne til døde.

”Jeg vil at De skal forsøke å holde

Dem rolig, sir,” sa han meget vennlig.

Men siden det øyeblikket har jeg aldri

hatt en rolig stund. Jeg har tilstått

min forbrytelse om og om igjen

for politiet, jeg har avgitt skriftlige

forklaringer, jeg har overøst dem med

bebreidelser, jeg har hatt raserianfall,

jeg har gått gjennom hver eneste lille

detalj med dem om hva jeg gjorde

på mordkvelden, jeg har grått mine

modige tårer.

Men akkurat da sa jeg ingenting.

Jeg klarte bare å stirre på ham. ”Jeg

kom hit til Dem, sir,” sa han, ”ganske

enkelt for å få bekreftet noe vi allerede

er sikre på, og for å spørre om De

ville være så vennlig å ledsage Deres

kone til politistasjonen hvor hun vil

bli formelt siktet for mordet på miss

Brenda Goring.”


1.- 5. juli 2009

For 9. gang ønsker vi velkommen til Seljordfestivalen.

Vi kan by på de aller mest populære dansebandorkestre i tillegg til

en rikholdig retromeny med Boney M som høydepunkt.

Frøya

Sten & Stanley

Anne Nørdsti

Vagabond Dænsebændet

Drifters Face 84

PK & DanseFolket Lasse Johansen’s Orkester

Steinar Engelbrektson Band Contrazt

Fernando Sogns Artistocats Something New

Seljord

22.-26.juli

Heybale (US) Hellbillies

James Intveld (US) Sie Gubba

Aasmund Aamli Band Oh Laura (SVE)

The Redlands Palomino Company (UK)

Alan Tyler & The Lost Sons

Of Littlefield (UK) Bear McCreadie (US)

Littlefield (UK) Brennen Leigh (US) Ni Liv

NORDENS STØRSTE COUNTRYFESTIVAL!

For 11. gang! Musikk fra 3 scener

Ca 30 topp countryband

Stort Amcar-treff 18 års aldersgrense

Info./bestilling tlf. 35055164

www.countryfestivalen.no Visus

www.countryfestivalen.no

ABBA Forever

New Jordal Swingers

Pussycats

Creedence

Norwegian Revival

FEATURING LIZ MITCHELL PK & RetroFolket

14 timer non stop musikk hver dag fra 3 scener. Hotell, motell eller 4/8 sengs leiligheter.

Nytt og større dansegulv både på Cafe ‘n og Låven. Vi har god respons - bestill plass nå.

Stor campingplass med alle fasiliteter. Aldersgrense 18 år.

Festivalinfo og bestilling: 35 05 77 00 www.seljordfestivalen.no

visus Foto: ole-ivars.no


Ruter i Nord-Norge

720 Nord-Norgeekspressen Bodø-Narvik

760 Lofotenekspressen

761 Fauskeekspressen

800 Nord-Norgeekspressen Narvik-Tromsø

805 Nord-Norgeekspressen Tromsø-Alta

815 Nordkappekspressen

nor-way.no

44 Underveis

Ruter i Sør-Norge

130 Trysilekspressen

135 Østerdalekspressen

142 Dag- og Nattekspressen

Oslo-Molde/Ålesund

145/

146 Møre-ekspressen

147 Nordfjordekspressen

148 Gudbrandsdalekspressen

149 Nordmørsekspressen

160/

161 Valdresekspressen

162 Øst-VestXpressen

170 Sogn og Fjordaneekspressen

175 Hallingbussen

180 Haukeliekspressen

182 Telemarkekspressen

185/

186 Rjukanekspressen

190 Sørlandsekspressen

194 Grenlandsekspressen

221 Setesdalekspressen

300 Sør-Vest ekspressen

400 Kystbussen

430 Vestlandsbussen o/Nordfjordeid

431 Vestlandsbussen o/Stryn

432 Fjordekspressen

440 Ekspressbussen Bergen-Trondheim

450 Sognebussen

611 Rørosekspressen

630 Mørelinjen

670 Ekspressbussen Namsos-Trondheim


Ruter i Østlandsområdet

F1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud -

Grorud - Olavsgaard - Oslo Lufthavn

F3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen -

Storo - Økern - Oslo Lufthavn

F4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal -

Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo Lufthavn

F11 Fredrikstad - Rygge - Høyden - Moss -

Vestby - Oslo Lufthavn

fl ybussekspressen.no

Underveis 45


Sikkerhet i bussen / Safety on the bus

46 Underveis

Sikkerhetsbelte

Sikkerhetsbelte

/

Seat

Seat

belt

belt

Det

Det

er

er

påbudt

påbudt

å

bruke

bruke

sikkerhetsbelte

sikkerhetsbelte

der

der

dette

dette

er

er

montert.

montert.

Den

Den

som

som

er

er

fylt

fylt

15

15

år

år

er

er

selv

selv

ansvarlig

ansvarlig

for

for

bruken.

bruken.

Seatbelts

Seatbelts

must

must

be

be

fastned

fastned

whenever

whenever

seated.

seated.

Anyone

Anyone

who

who

is

is

15

15

years

years

or

or

older

older

is

is

responsible

responsible

for

for

the

the

use

use

of

of

the

the

seat

seat

belts.

belts.

Midtgang

Midtgang

/

Aisle

Aisle

Midtgangen

Midtgangen

skal

skal

være

være

fri

fri

for

for

bagasje.

bagasje.

Håndba

Håndba

gasje

gasje

kan

kan

plasseres

plasseres



hyllen

hyllen

eller

eller

under

under

setet.

setet.

Hvis

Hvis

mulig,

mulig,

unngå

unngå

å

forlate

forlate

plassen

plassen

din

din

mens

mens

bussen

bussen

er

er

i

fart.

fart.

The

The

aisle

aisle

must

must

be

be

free

free

from

from

luggage.

luggage.

Handluggage

Handluggage

can

can

be

be

placed

placed

on

on

the

the

shelf

shelf

or

or

under

under

the

the

seat.

seat.

If

If

possible,

possible,

avoid

avoid

leaving

leaving

your

your

seat

seat

while

while

the

the

bus

bus

is

is

moving.

moving.

Brannslukker

Brannslukker

/

Fire

Fire

extinguisher

extinguisher

Plassert

Plassert

like

like

ved

ved

inngangen

inngangen

foran,

foran,

eller

eller

under

under

et

et

av

av

de

de

fremste

fremste

setene.

setene.

Se

Se

etter

etter

skilt.

skilt.

Bruk:

Bruk:

trekk

trekk

ut

ut

sikringssplinten,

sikringssplinten,

prøv

prøv

apparatet,

apparatet,

pulveret

pulveret

legges

legges



roten

roten

av

av

flammen.

flammen.

Should

Should

be

be

placed

placed

next

next

to

to

the

the

front

front

door

door

or

or

under

under

one

one

of

of

the

the

seats

seats

near

near

the

the

front.

front.

Look

Look

for

for

the

the

signs.

signs.

Use:

Use:

Pull

Pull

out

out

the

the

safety

safety

pin,

pin,

test

test

the

the

extinguisher,

extinguisher,

the

the

powder

powder

should

should

be

be

aimed

aimed

at

at

the

the

base

base

of

of

the

the

flame.

flame.

Nødutganger

Nødutganger

/

Emergency

Emergency

exits

exits

Dørene,

Dørene,

vinduene

vinduene

og

og

taklukene

taklukene

er

er

bussens

bussens

nødnødutganger.

utganger.

La

La

de

de

som

som

sitter

sitter

nærmest

nærmest



ut

ut

først.

først.

Hjelp

Hjelp

barn

barn

og

og

eldre.

eldre.

La

La

bagasjen

bagasjen

bli

bli

igjen!

igjen!

The doors, windows and roof hatches are the emer-

The doors, windows and roof hatches are the emergency

gency

exits

exits

on

on

the

the

bus.

bus.

Let

Let

those

those

who

who

are

are

sitting

sitting

closest

closest

get

get

out

out

first.

first.

Help

Help

children

children

and

and

elderly.

elderly.

Leave

Leave

the

the

luggage

luggage

behind!

behind!

Nødåpner

Nødåpner

/

Emergency

Emergency

door

door

handle

handle

Montert

Montert

ved

ved

hver

hver

dør.

dør.

Vanligvis

Vanligvis

er

er

dette

dette

et

et

vri

vri

hånd

hånd

tak,

tak,

men

men

også

også

andre

andre

alternativ

alternativ

brukes.

brukes.

Bruksanvisning

Bruksanvisning

ved

ved

hver

hver

nødåpner.

nødåpner.

Installed

Installed

by

by

each

each

door.

door.

This

This

is

is

usually

usually

a

handle

handle

that

that

turns

turns

but

but

other

other

types

types

are

are

also

also

used.

used.

Instructions

Instructions

for

for

use

use

are

are

found

found

next

next

to

to

each

each

door

door

handle.

handle.

Nødhammer

Nødhammer

/

Emergency

Emergency

hammer

hammer

Finnes

Finnes

ved

ved

flere

flere

vinduer.

vinduer.

Dersom

Dersom

dørene

dørene

i

en

en

nødsituasjon

nødsituasjon

ikke

ikke

kan

kan

brukes,

brukes,

kan

kan

nødhammer

nødhammer

brukes

brukes

til

til

å

knuse

knuse

glassruter.

glassruter.

Knus

Knus

først

først

langs

langs

kanten.

kanten.

Slå

Slå

hardt.

hardt.

If

If

you

you

are

are

unable

unable

to

to

open

open

the

the

doors

doors

in

in

an

an

emeremergency

gency

situation,

situation,

use

use

the

the

emergency

emergency

hammer

hammer

to

to

break

break

a

window,

window,

by

by

breaking

breaking

the

the

edge

edge

of

of

the

the

glass

glass

first.

first.

The

The

emergency

emergency

hammers

hammers

are

are

mounted

mounted

in

in

the

the

celling

celling

above

above

the

the

seats/aisle.

seats/aisle.

Førstehjelpskrin

Førstehjelpskrin

/

First

First

aid

aid

kit

kit

Foran

Foran

i

bussen.

bussen.

I

nærheten

nærheten

av

av

sjåføren,

sjåføren,

eller

eller

i

hyllen

hyllen

over

over

setet.

setet.

Skilt

Skilt

viser

viser

plasseringen.

plasseringen.

Placed

Placed

in

in

the

the

front

front

of

of

the

the

bus,

bus,

near

near

the

the

bus

bus

driver

driver

or

or

on

on

the

the

shelf

shelf

over

over

the

the

seat.

seat.

A

sign

sign

will

will

show

show

its

its

location.

location.

Symbolene/tegnforklaringene

Symbolene/tegnforklaringene

er

er

standard,

standard,

men

men

kan

kan

variere

variere

med

med

plassering

plassering

fra

fra

tegning

tegning

til

til

bussene.

bussene.

Orienter

Orienter

deg

deg

derfor

derfor

hvor

hvor

de

de

finnes

finnes



denne

denne

bussen.

bussen.

The

The

symbols/key

symbols/key

to

to

the

the

symbols

symbols

are

are

standard

standard

but

but

there

there

may

may

be

be

a

variation

variation

between

between

this

this

illustration

illustration

and

and

where

where

they

they

may

may

be

be

placed

placed

in

in

the

the

bus.

bus.

You

You

should

should

therefore

therefore

estabestablishlish

their

their

location.

location.


For sikkerhets

skyld

Vennligst les denne sikkerhets-

Vennligst les denne sikkerhetsog

informasjonsveilederen.

og informasjonsveilederen.

Din sikkerhet er viktig for oss.

Din sikkerhet er viktig for oss.

NØDTELEFON

-nummer

NØDTELEFON

-nummer

110 BRANN

112

110

POLITI

BRANN

113

112

AMBULANSE

POLITI

113 AMBULANSE

FØRSTEHJELP

FØRSTEHJELP

• Skaff deg overblikk


Prioriter

Skaff deg

de

overblikk

hardest skadde


Sørg

Prioriter

for frie

de hardest

luftveier

skadde


Stans

Sørg for

blødninger

frie luftveier


Legg

Stans

person

blødninger

i sideleie


Ved

Legg

sjokk

person

- bena

i sideleie

opp


Trøste

Ved sjokk

/ roe

- bena

ned

opp


Vedvarende

Trøste / roe ned

tilsyn/trøst


Helst

Vedvarende

en hjelper

tilsyn/trøst

til hver


skadde

Helst en

person

hjelper til hver

• Det

skadde

er lov

person

å være redd,


men

Det er

opptre

lov å være

rolig

redd,

og

bestemt.

men opptre rolig og

bestemt.

Safety

precautions

Please read this safety and

Please read this safety and

information guide.

information guide.

Your safety is important to us.

Your safety is important to us.

EMERGENCY

EMERGENCY

TELEPHONE

numbers

TELEPHONE

numbers

110 FIRE

112

110

POLICE

FIRE

113

112

AMBULANCE

POLICE

113 AMBULANCE

FIRST AID

FIRST AID

• Get an overview


Give

Get an

priority

overview

to those who


are

Give

injured

priority

the

to

most

those who

• Make

are injured

sure that

the most

the respira-


tory

Make

passage

sure that

is open

the respira-

• Stop

tory passage

bleedings

is open


Place

Stop bleedings

the person on his/her


side

Place the person on his/her

• If

side

in shock – place the legs


up

If in shock – place the legs

• Comfort

up

/ quiet down


Continual

Comfort / quiet

supervision

down

/


consolation

Continual supervision /

• Preferably

consolation

one helper per


injured

Preferably

person

one helper per

• Please

injured

appear

person

as calm and


fi

Please

rm as

appear

possible.

as calm and

fi rm as possible.

Underveis 47


Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS!

Send SMS til 08588

i åpningstiden for personlig svar, eller send et av følgende

kodeord til 08588 og få

automatisk svar hele døgnet:

ALKOHOL, HASJ, KOKAIN, AMFETAMIN, ECSTASY,

LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO,

GASSER, LIGHTERGASS, BANANSKALL, KHAT,

METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE.

Tjenesten koster kr 1,-

anonym e-post

More magazines by this user
Similar magazines