Sterna, bind 11 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

museumstavanger.no

Sterna, bind 11 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

REDAMSJON OG f KSPIDlSlOH: STAVANGER MUSEVIS

8 -


STERNA

Bind 11, hefte 4 Desember l972

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger

Trykket med bidrag fra Norges Alinenvitenskapelige Forskningsrad

INNHOLD

Qyvind Spj~tvoll: Litt om korsncbbcncs familieliv

Olc Wiggo Røstad: Boncllisangcr - en ny art for Norgc

Tor A. Bakke: Fuglelivet i fjxra ved Sola sig, Rogaland

Arnc Moksnes: Kvantitativt fugletakscringcr i Farradals-

on~rådct

i Nord-Trpndclag 197 1

Svcin Haftorn: Intcrnt fjernsyn og datalogger i ornitologi-

cns tjenestc

E. Aspcgren, G. Lid og A. Thunc: Liten myrriksc - en ny

art for Norgc

Paul Iscnniann: \Vo uberu~intcrt dic Ringdrossel, Ttrriltrs

forqnrrf rrs?

Smistykker

Forcningsnytt

I:orsidc: Furukorsncbb (Losia jytyojsittarrrs). Foto: Øyvind Spj@tvoll.


LITT OM KORSNEBBENES FAMILIELIV

Sammen med flere gode venner har jeg de siste 4-5 årene gjort

en del observasjoner angående korsnebbenes forplantningsbiologi,

og i det fglgende skal jeg forsgkc å samle de opplysninger som

måtte ha stgrst generell interesse. Når jeg skriver korsnebbene, så

er det de 2 vanlige korsnebbartene - grankorsnebb og furukors-

nebb - jeg mener. Mesteparten av observasjonene ved furukors-

nebbreir er gjort av undertegnede, mens de vedrgrende grankors-

nebb hovedsakelig er foretatt av lektor Odd Schei og adjunkt Tor

M. Larsen. Jeg vil takke disse for at de har vært så velvillige å

stille sine observasjoner til min disposisjon. Odd Schei skal ogsåha

hjertelig takk for at hans utmerkede bilder av grankorsnebb kan

benyttes - og ellers takkes alle som har vært med og bidratt med

opplysninger på en eller annen måte.

F~trnkorsrzebb, Loxia pytyopsittacirs

Den 18. mars 1968 fant lektor Odd Schei (sammen med en

gruppe lzrerstudenter) et reir av furukorsnebb ca. 1 km sØrgst

for Langåsdammen i Levanger kommune (Nord-Trgndelag).

9 ble observert under reirbygging, mens d satt i en f urutopp like

ved og sang forholdsvis intenst. 22. mars bes~kte jeg reiret, men

da var ingen av fuglene å se. Fra bakken så reiret omtrent ferdigbygget

ut, men da korsnebbene som kjent ofte kan forlate reiret

hvis de blir forstyrret under reirbyggingen, ville jeg ikke klatre

opp for å undersgke dette nxrmere. Dagen etter (23. mars) oppholdt

jeg meg i flere timer i nærheten av hekkeplassen, og observerte

Q som flere ganger kom med reirmaterialer - hovedsakelig

skjegglav. d holdt seg hele tiden i nzrheten av Q, og sang

ivrig fra tretoppene rundt reiret mens 9 var opptatt med utformingen

av reirskåla. Med kikkert observerte jeg at ? dreide seg

rundt oppe i reiret - for å få reirskåla så rund og


så jeg stjerten til Q som stakk ut over reirkanten. Jeg klatret forsiktig

opp til reiret, og da jeg kikket over reirkanten reiste $' seg

opp - og trakk seg rolig utover i greinverket. Det var 2 egg i

reiret, og selve reirskåla var hovedsakelig foret med et tykt lag

med skjegglav. Q oppholdt seg i reirtreet hele tiden mens jeg var

der, og for jeg hadde komniet ned på bakken igjen - lå hun på

reiret. Dagen ettcr (29. mars) inneholdt reiret 3 egg (viste seg å

vxre fullagt), og 9 ruget så fast at jeg måtte stryke henne over

ryggen før hun forlot reiret. Mens jeg sto og kikket på reirmaterialene

(ca. % m fra reiret) kom ? og la seg på igjen. Hun

rarte seg heller ikke av reiret da jeg klatret ned. Etter det jeg

hadde sett av oppfarselen til Q, begynte jeg nå å tenke på fotografering

oppe ved reiret, men jeg lurte på hvordan d ville reagere

hvis han kom til stede mens jeg oppholdt meg i reirtreet. Dette

fikk jeg svar på allerede 3 1. mars da jeg igjen var på de traktene.

Jeg hadde tatt flere bilder av 9 som 1 og trykket meget fast.

Plutselig kom Cf csusendc, rett forbi objektivet - og satte seg på

reirkanten. 9 begynte å


Fig. 1. Grankonnebb-hannen kommer inn pi reiret - hvor dc 3 ungene

gaper ivrig etter mat. Foto: Odd Schei.

traktene. Jeg oppholdt meg oppe i reirtreet eller like i nærheten

i ca. 15 timer i Igpet av dagene 6., 7., 8. og 9. april, og

fikk i l~pet av denne perioden et godt innblikk i parets ointimen

familieliv. Q trykket nå så hardt at jeg flere ganger kunne stryke

henne over ryggen eller ukl~ henne bak øret> uten at hun gjorde

antydning til å forlate eggene. G' derimot var litt mere skeptisk

til å begynne med, men som oftest skjedde overleveringen av mat

på selve reiret selv om jeg oppholdt meg knapt m borte. Noen

ganger flpy Q av reiret når d kom, og noen få ganger ble det

iakttatt at matingen foregikk ute pi greinene i reirtreet eller i

noen av nabotrærne. Dette skyldes muligens at jeg oppholdt meg

såvidt nær reiret - og uten noen form for kamuflasje. Om formiddagen

8. april sngdde dct meget kraftig, og Q lå nesten nedsn~dd

på reiret. Nå lå selve reiret veldig godt beskyttet av ei

brekt, overhengende grein slik at sn#en ikke kom til med full


styrke. Uten denne beskyttende greina ville sannsynligvis fuglcn

ha blitt liggende helt nedsn~dd enkelte ganger - noe Peter Valeur

(1946) iakttok ved et reir av samme art. Nå viste det seg at Q

efjernet~ mesteparten av sn@n som la seg over selve kroppen

ved noen eunderlige~ bevegelser i fji-erdraktcn. Dette skjedde ved

at hun rykkvis abruste opp* fjxrenc på isse-, nakke- og brystparti.

Samtidig reiste hun seg opp flere ganger i rciret, spesielt i forbindelse

med matningsseremonicne mellom makene. Det var også underlig

å vare vitne til at 9 faktisk sovnet på reiret, og 8. april usov~

hun i over en time mens jeg sto ca. f/t m fra henne. Samme dag

observerte jeg I dd som furasjerte på grankongler, men det var

også eneste gangen under hele observasjonsperioden at jeg så fuglene

ta til seg annen nxring enn den de fant i furukonglene.

På grunn av påskeferie reiste jeg hjem 10. april, slik at observasjonene

ble avbrutt i tidsrommet 10.-19. april. Lektor Schci

gjorde derimot en del iakttagelscr i dette tidsrommet som har

interesse i denne forbindelse. Han bespkte reiret 10. april, men da

Q ruget meget hardt, ville han ikkc forstyrre henne ungdig. Det

er derfor noe usikkert nir klekkingen skjedde - og eventuelt

hvor lang tid det tok før de tre ungene var klekket. Men da han

(lektor Schci) var der igjen 12. april inneholdt reiret tre små

unger - hvor tydeligvis den ene var relativt nyklekkct. Etter all

sannsynlighet hadde klekkingen skjedd i tidsrommet 10.-12.

april, men da reiret ikke ble underspkt noyaktig 10. april, kan

også klekkingen ha bcgynt allerede såpass tidlig. Dette er derimot

noe jeg betviler meget sterkt i og med at ingen av eggene hadde

antydning til klekkebrist da jeg undersgktc dem 9. april (ca. kl.

1745). Da rciret inneholdt to egg 28. mars, hadde eggleggingen

etter all sannsynlighet begynt d~gnet f ~ (27. r mars), og det gir ei

rugetid på ca. 15-16 dpgn fra fprste egg - og ca. 13-14 dogn fra

siste egg. Det er noe usikkert om korsnebbene starter med regulor

ruging allerede etter fgrste egg eller om rugingen fgrst begynner

når kullet er fullagt. Valeur hevder at Q digger på. reiret fra fdrste

egget er lagt, men ruger ikke egentlig regelmessig for kullct

er fullagt,. Christensen nevner ogsi at afgr kuldet er udlagt, er

der dog ikkc tale oni egentlig rugning. Wggene i ufuldstxndigc

kuld føles altid koldc, selv om hunnen lige cr jaget af reden. Hun

ligger tilsyncladende kun på reden for at skxrme zggene mod


Fig. 2. Furukorsnebb-hunnen lå nesten nedsnNd oppe i reiret - legg

merke til frget pi overnebbet. Foto: Øyvind Spjgtvoll.

frostskaden (gjelder grankorsnebb). Dette stemmer meget godt

overens med de observasjonene jeg gjorde. Selv om $? olå, på reiret

28. mars var begge eggene relativt kalde, og hun forlot reiret

uvanlig raskt i forhold til senere. Men dette skyldes muligens også

at hun etter hvert ble mere fortrolig med meg. Hvis man regner

med at rugingen fprst startet 29. mars og at klekkingen skjedde

1 1. april (mest trolig), gir det ei rugetid pi ca. 14 d~gn, noe jeg

tror skal stemme nokså bra.

Den 19. april var jeg igjen ved reiret, og da var ungene forholdsvis

store. To av ungene hadde @åpnet> Øynene, mens den

tredje hadde begynt 3 åpne flyespaltene. Olsson oppgir at ungene

åpner Gynene etter ca. 7-8 dfign, og min observasjon stemmer helt

overens med det. Valeur nevner at dette skjer ved en alder av

2-3 dggn, noe jeg tror er i tidligste laget. Den ene av ungene var

tydelig mindre enn de andre, og den var også mindre aktiv under

matingene. Matingsfrekvensen var meget h ~ under y hele observasjonsperioden

den dagen med Cf som den ivrigste (se nedenfor),

og fra 45 til 75 min. mellom hver mating.


Obs. startet kl. 1200 Obs. avsluttet kl. 1700

1 1 1 1 1 1. mating 2. mating 3. mating 1. mating I. mating

1

1220

1

1331

1

1410 1141 1630

9 I

i231 I420 1620

Av tabellen går det frem at d matet hele fem ganger i I~pet av

denne perioden (ca. kl. 1200-1700), mens $? ubarea matet tre

ganger i samme tidsrom. Likevel så det ut til at d brakte større

porsjoner enn maken - ihvertfall ved to anledninger. Dette forholdet

jevnet seg mere ut etter som dagene gikk, og i slutten av

ungenes reirperiode var forholdet blitt omvendt - $? var da

absolutt den ivrigste til 3 bringe mat. Dette skyldes muligens at

matingsdriftene hos Q var relativt svake mens ungene var små

(etter rugeperioden), for så å gke etter som ungene vokste. Hvordan

dette forholdt seg mens ungene var nyklekte, var jeg dessverre

avskåret fra å iaktta.

Schei og Larsen be~kte reiret 20. april for å ringmerke ungene,

men da var oppfarselen hos de voksne fuglene helt forskjellig fra

tidligere. Selv om Larsen oppholdt s~g i flere timer ved reiret,

ble ungene ikke matet, og de voksne fuglene fløy engstelige omkring

i området. Samme oppførsel observerte jeg 22. april, og da

ble ungene fgrst matet ctter at jeg hadde fjernet meg fra reiromrldet

(utenfor synsvidde). At ungene var blitt matet var meget

lett å konstatere ved å kikke på hvor fulle cfrøposene~ på halsen

var. Disse var helt gjennomsiktige slik at man med letthet kunne

telle hvert frg de inneholdt (noe som Olsson også nevner). Hva

denne radikale forandringen i oppførsel kan skyldes har jeg ingen

som helst forklaring på. Jeg regner med at dette var en form for

atilpasning9 - da ungene var blitt såpass store at de klarte seg

godt alenc over lengre tid, og at de nå hadde begynt å bringe

ekskrementene opp på reirkanten. Men 28. april var oppfprselen

helt anormalv igjen, og det varte helt til ungene forlot reiret. Den

ene av ungene lå død i reiret 22. april, og det hadde jeg i grunnen

ventet etter det jeg så tre dager før (nevnt tidligere).

Mens ungene var forholdsvis små (ca. 7-8 døgn), kom makene

sjelden flygende samtidig til reiret, men da ungene ble større (ca.


Fig. 3. Her er grankorsnebb-hunnen i ferd med i spise opp en ekskrc-

mentpose. (Legg merke til ekskrementene på hayre side av reirkanten.)

Foto: Odd Schei.

16-17 dØgn), kom de sammen ved nesten hver eneste mating. Jeg

la merke til at de hadde et helt fast rituale: Cf matet fgrst mens Q

ventet i reirtreet eller et nærliggende tre, og da d var ferdig fløy

han opp og satte seg i nærheten av henne. Da først fløy Q ned og

matet ungene, mens Cf ventet til hun var ferdig. Sammen fløy de

så bort. Dette gjentok seg nesten hver eneste gang, og bare en gang

observerte jeg at 9 kom inn på reiret mens Cf var der (29. april

kl. 1643). Ungene fikk nå meget store porsjoner med mat, og det

var tydelig merkbar utvikling å se på dem fra dag til dag. Både

1. og 2. mai gjorde ungene flere turer ute på greinene i nærheten

av reiret, og den ene ble matet av ca. en meter fra reiret. De

oppholdt seg for det meste oppe på reirkanten mens de ventet på

at foreldrene skulle komme med mat, og de benyttet ofte vente-

tiden til aflygetrenings. Det var tydelig å se at de nå var blitt

mere avoksne2 - de sto b1.a. oppe på reirkanten og esov~ med


uhodct under vingen, (bak på ryggen). Dette så jeg flere ganger,

og spesielt om kvelden 2. mai da jeg klatret opp til reiret i skum-

ringen (ca. kl. 2145). Da satt begge ungene på reirkanten og

CSOVB på den måten. Ingen av voksenfuglene var å se i nærheten.

Om dagen 2. mai hadde jeg en ganske morsom opplevelse som i

grunnen forteller hvor fortrolige dette korsnebbparet ble etter

hvcrt. Jeg holdt på å fotografere ungene som drev og pusset seg,

da d plutselig kom og satte seg på kanten av objektivet. Jeg så

den cuskarpe~ stjerten gjennom søkeren på kameraet. Derfra

hoppet fuglen ned på reirkanten - og begynte 3 mate ungene.

Da jeg syntes han satt litt for mye med ryggen mot meg (og

kameraet), tok jeg forsiktig og flyttet på ham med pekefingeren.

Han trippet litt til side - kikket på meg (som om han spurte om

jeg var forn~yd nå) - og begynte så 3 porsjonere ut maten. I

sannhet en fantastisk opplevelse.

Den 3. mai (ca. kl. 1630) var reiret tomt (unntatt den dpde

ungen), men etter en stund kom 9 og matet den ene ungen som

satt i et furutrc ca. 150 ni fra reiret. Det lyktes meg derimot ikke

å finne den andre ungen. Dette var det siste jeg G av denne furukorsnebbfamilien.

I alt hadde jeg abesgkt~ dem 21 ganger, og tilsanimen

tilbrakt over 50 timer oppe i reirtreet eller like i nxrheten.

Det var da nesten vemodig å betrakte det tomme reiret -

som etter hvcrt hadde blitt temmelig nedtrampet og flatt. Mesteparten

av reirkanten var også dekket av et ganske tykt lag med

ekskrementer. Mens ungene var små, spiste foreldrene opp mesteparten

av ekskrementene, men etter at ungene ble større (fra de

var ca. 10 dggn gamle) avtok denne aktiviteten merkbart. De

siste dagene f ~ ungene r forlot reirct, så jeg ikke en eneste gang at

fareldrene gjorde noe med ekskrementene. Dettc er også omtalt

av Olsson (furukorsnebb). Som jeg har omtalt tidligere, skjedde

trolig klekkingen i lgpet av 1 I. april (3 unger 12. april), og ungene

forlot sannsynligvis reiret on1 morgenen (eller i Igpet av formiddagen)

3. mai. Dettc gir ei reirtid på ca. 21-22 d~gn. Olsson

nevner 18-19 dggn, mens Valeur oppgir 15-17 dggn (men legger

til at de muligens ble skremt av de stadige visitter).

I påskeferien samme år (1968) fant jeg også et reir av iurukorsnebb

ca. 1 kni Mrpst for Vindalsvatnet i Hemne kommune

(Sgr-Trpndelag). Jeg hadde i ca. 10 år kikket etter korsnebbreir


Fig. 4. Furukorsnebb-

hannen sang ivrig mens

hunnen drev på med reir-

byggingen (legg merke

til det kraftige nebbet).

Foto: Øyvind Spjgtvoll.

i disse traktene, men det hadde aldri fgr lykkes meg å finne noe

slikt. Nå kom jeg altså direkte fra korsnebbobservasjoncne ved

Levanger, og på min f~rstc skitur i terrenget fikk jeg sc et par av

denne art under ivrig matleting. Da jeg fugtc med fuglene cn

stund, fant jeg reiret like i nærheten. Dette var 11. april, og reiret

inncholdt 4 unger som ennå var blinde (antatt aldcr ca. 4-5

dggn). Da jeg bespkte dette reiret bare 4 gangcr (tilsammen ca.

10 timer), er det forholdsvis sparsomt nied intercssantc iakttagelser

jeg har derfra. Jeg skal bare kort nevne nocn ting soiii jeg merket

meg. Også her var voksenfuglene meget tillitsfullt, og jcg

kunne sitte helt åpent i nabotreet (ca. 2 1/2 m fra reiret) mens de

matet ungene. Hos dette paret var det dcrimot Q som matet fgrst

hver eneste gang, alt4 stikk motsatt forhold enn det jeg har nevnt

fgr hos parct ved Levanger. En annen ting som jeg også merket

meg var angående kryssingen av nebbet. Både hos dette parct,

det paret jeg har omtalt ved Levanger og hos 2 par av samme art

i nxrheten av Elverum (omtales senere), la jeg merke til at nebbene

krysset på motsatt side hos makene. Det var ikke noen regcl-


messighet blant kjgnnene, men hos disse 4 parcnc hadde d og Q

motsatt kryssing ved hvert tilfelle. Trolig skyldes dette bare tilfeldigheter,

for av fotografier tatt av Viking Olsson går det frem

at makene også kan ha lik kryssing av nebbene.

Til slutt skal jeg ta med noen notater jeg gjorde ved 2 reir av

furukorsnebb som ble funnet i nærheten av Elverum i 1971. Dct

ene reiret ble funnet av lektor Thorbjgrnscn (sammen med en

gruppe Ixrerstudenter) 15. mars, og da holdt Q på å bygge mens

d sang like i nærheten. Jeg var en tur i området 22. mars, og da

inneholdt reiret 2 egg. På tross av at jeg oppholdt meg på hekkeplassen

i flere timcr ble ingen av vokscnfuglenc iakttatt. Derimot

fant jeg enda et reir av samme art ca. 150 m fra det forste. Dette

var enn3 ikke ferdigbygget da jeg med kikkert observerte at 9

holdt på med utformingen avreirskåla. Cf fulgte henne hele tiden

og sang meget intenst. Hvordan det senere gikk med disse reirene

vet jeg dessverre ikke,men fra forholdsvis usikre kilder har jeg h ~rt

at ihvertfall det ene ble forlatt (eller gdelagt på annen måte).

Opplysninger angående data om reirtre, reirets beliggenhet i

treet, hgyde over bakken 0.1. vil jeg i det fglgende for~ke å sette

opp i tabcllform. Jeg gj~r da oppmerksom på at alle data vedrgrendc

de 2 reirene i nxrheten av Elverum bare er omtrentlige

(oppgis med ca.), da det dessverre ikke ble foretatt noen ngyaktigc

målinger der.

Levanger

Hemne

Elverum (2 egg)

Elverum

(under bygging)

I

Omtrentlig Reirets

Reirtre hpyde på hfiyde

reirtreet over bk.

Furu

Furu

Furu

Furu

ca. Sy2 m

ca. 6 m

ca. 7% m

ca. 10-12 m

I

"

1 m

ca. 6 m

ca. 4 m

Ute på grein

ca. m fra St.

Ved stammen

Ved stammen

Ute på kraftig

grein - ca. i/2 m

fra stammen


Når det gjelder reirtrærnes plassering i terrenget, var det typisk

for alle sammen at de lå i overgangen mellom sammenhengende

skog (hovedsakelig furuskog) og mer åpent terreng - vesentlig

myr. Dette ser ut til å være et fremtredende krav for korsnebbene

i valg av reirplass, da alle som har publisert data angående dette

oppgir lignende iakttagelser. Jeg merket meg også at reirene var

plassert i forholdsvis lave trær selv om stgrre trxr var tilgjengelige

like i nxrheten. Et unntak var det ene reiret ved Elverum (under

bygging 22. mars 1971) som lå i et av de stprste trxrnc som fantes

i området, men der var til gjengjeld reiret plassert på den nederste

greina (ca. 4 m over bakken).

Grankorsttebb, Loxia arrvirostra

Som jeg har nevnt innledningsvis, er observasjonene av denne

art foretatt av andre personer, men jeg har valgt å ta dem med

likevel da jeg mener de har interesse i denne sammenheng. Fgl-

gende opplysninger angående 2 reirfunn av grankorsnebb ved Sela

i Verran kommune (Nord-Trpndelag) har Tor M. Larscn bidratt

mcd: Det fprste reiret ble funnet 13. juni 1969, og lå nesten i

toppen av ei ca. 8 m høy gran. De voksne fuglene var også hprt på

stedet dagen for, men da han ikke trodde det dreide scg om reir-

funn på den tiden av året, ble ikke treet undersgkt nxrmere. Lar-

sen var på ekskursjon med en skoleklasse da de fikk se 3 unger som

flgy ut fra reiret. Ungene ble også sett mens de fikk mat i en nxr-

liggende gran samme dag, men siden var de ikke å finne. Nå forlot

Larsen (og skoleklassen) området dagen etter, slik at den videre

utvikling ikke ble fulgt.

Det andre reiret ble funnet av lxrerstudent Knut Krogstad un-

der et leirskoleopphold i området 19. februar 1971. Det lå i ei

frittstående gran i glissen fjell-granskog (ca. 280 m.o.h.), og var

plassert ca. 3 f/r m over bakken godt gjemt under ei tett, overhen-

gende grein - ca. 32 cm fra stammen.

Reirskålas ytre diameter: 1 17 mm

Reirskålas indre diameter: 54-62 mm

Reirmaterialene besto av grankvister og strå, foringa av skjegg-

lav. Da det ble funnet, inneholdt det 2 egg, hvite/gulhvite med

brune flekker. Mål: 19,9X 16 mm og 20,6X 157 mm. De 2 eggene

som ble lagt senere, ble ikke målt da man på grunn av streng kulde


ikke villc holde 9 borte fra reiret mens målinger pågikk. Rciret

blc kontrollert igjen 23. februar, da det inneholdt 4 egg. Det var

nicget kaldt (se nedenfor), og han (Tor M. Larsen) oppholdt seg

bare ovcnfor reirkanten for å se hvor mange egg dct var. Fqr han

var kommet ned og hadde spent på seg skiene, lå 9 atter på reirct.

Reiret ble bcspkt flere ganger i tiden som fulgte, men bare beskuet

fra bakken for å se på de voksne fuglenes atferd. Den 4. mars

inneholdt det fremdclcs 4 egg. Ved neste besgk, 6. mars, lå det 3

nyklekte unger + 1 egg i reirct, og den siste ungen blc klekt en

gang mellom 6. mars kl. 1730 og 8. mars kl. 1600. Dcrsom det

første cgget var lagt 17. februar (mest sannsynlig), gir det ei

rugetid på ca. 16-17 dggn fra fgrstc egg - og ca. 12-13 d~gn

fra siste egg. At den siste ungen ble klckket noe senere enn de

andre, tyder på at den regulxre rugingen til en viss grad hadde

begynt for siste egget var lagt, derfor vil nok ei rugetid (effek-

tiv) på ca. 14-15 dpgn stemme ganske godt. Nattetemperatu-

rcne (minimumstcmp.) ble målt i tiden 23. februar til 4. mars,

og den 13 hele tiden under t i 5 O C, med ekstremt lavc tcmpcra-

turer flg. netter: 23. februar + 26,s" C

25. februar t 22' C

28. februar + 20" C

Fgrst 4. mars steg temperaturcn til - 8' C om natten. Aile

ungene utviklet seg helt normalt - og de ble ringmerket 18.

niars. C' var i dette tilfelle meget sky og forsiktig, og kom først

og matet 9 ettcr å ha vxrt nzr reiret flcrc ganger. Han sang også

svxrt lite, men ga alltid fra seg varsellyd under innflyging til rei-

ret. Q var rask til å forlate reiret, men var borte i relativt kort

tid når hun blc forstyrret - de gangene dette skjcdde for obser-

vasjoner. Reirct ble siste gang bespkt 22. mars, og da hadde alle 4

ungene godt utviklet fjzrdrakt - om enn noe sparsom på stjerten.

F~lgcnde observasjoner blc gjort av Odd Schci ved et rcir av

grunkorsnebb som lå ca. km nord for Tomtvatnet i Levanger

kommune (Nord-Trondelag): Reiret lå ca. 3,2 m over bakken

inne ved stamnien på ei ca. 4% m hgy furu. Det forholdsvis lille

rcirtrect sto plassert inntil greinverket på ei stor furu, og i dette

tilfellc sto også reirtreet ut mot ei åpen slcttc i skogen. Reirplassen

besto ellers av glissen furuskog (med islett av gran), og lå ca. 270

m.0.h. Rciret ble funnet 14. mars 1971, og det inneholdt da 4 cgg.


Data angående reiret: Utvendig diameter: ca. 12 cm

Innvendig diameter: ca. 7,s cm

Utvendig hgyde: ca. 10 cm

Den 21. mars var det 3 unger i reirct, mens det 4. egget var

sporlgst forsvunnet. Klekkingen hadde sannsynligvis skjedd ca.

1 8. mars, og ungene forlot reiret 8. april (den f~rste ble iakttatt).

Dette gir ei reirtid på ca. 20-21 dggn. Innflyging og mating

skjedde også her etter et meget fast mgnster - og gjennomsnittlig

gikk det ca. i % time mellom hver gang foreldrene kom med

mat. d matet alltid fgrst, mens Q ventet oppe i treet. kom ned

og matet umiddelbart etter at d hadde forlatt reiret. Noen få ganger

ble de observert samtidig på reiret. Da den fgrste ungen forlot

reirct (8. april), skjedde matingcn på fglgendc måte: d fl~y og

matet ungen som hadde forlatt reiret, mens Q kom inn på reiret

og matet de 2 som var igjen der.

Det er kjent at korsnebbene bør ha såkalte akongleår~ eller


BONELLISANGER - EN NY ART FOR NORGE*

Ole Wiggo Rgsfad

Den 27. mai 1971 ble en bonellisanger, Phjtllosco~as bonelli

(Vieillot), fanget i mist-nett og ringmerket pi øya Svenner,

Stavern, Vestfold ($8' 58' N, 10' 09' g). Dette er det fprste

kjente funn av arten i Norge.

Fuglen ble tatt ca. kl. 13.00 ved et noe sumpig Salix-kratt

omtrent midt på gya. I samme nett satt samtidig en del andre

småfugl, mest Ipvsanger, PA. frochiliis. Ved det fgrste øyekast

skilte den seg ikke ut blant Igvsangerne, fargetone og stprrelse

var omtrent lik. Fgrst da jeg fikk den i hånden, ble jeg oppmcrk-

som på den gulaktigc overgumpen.

Fglgende beskrivelse ble noten på stedet: uForm og storrelse

som en lflvsangcr. Rygg olivengronn i omtrent samme nyanse som

hos lgvsanger. Overgumpen relativt sterkt gul. Undersiden skit-

tenhvit til hvit. Vingen mprkere olivengrgnn med en relativt

tydelig stor flekk av gult utfan pi armsvingfjmene. Flekken var

stripet av synlig mgrkt innfan. Strupe skittenhvit. Resten av hodet

gråtonet med en lysere overoyestripe. Hele hodet var uten spor av

gul fargetone.,

Fuglen ble fotografert, og fglgende mål ble tatt: Vinge 61 min,

tars 19,O mm, nebb/skalle 13,s mm.

Varet i hele Skagerrak-området var i dagene fpr den 27. mai

dominert av gstligc til nord~stligc vinder, og tcmperaturen var

lav for årstiden med kjglige netter og morgentemperaturer på bare

ca. 6-9' C. Kvelden 26. mai avtok vinden i styrke, uten at dette

mcdfgrtc noen ssrlig forandring i temperaturen. Været på Sven-

ner fangstdagen var fra morgcnen overskyet med yr og med østlig

vind styrke 3 (Beaufort). Temperaturen kl. 06.00 var ca. 8' C.

Utover dagen spaknet vinden gradvis samtidig som den dreide

mot SV.

Natt til den 27. mai må det ha funnet sted et omfattende trekk.

Om morgcnen fangstdagen var det et stort innslag av nattrek-

kende småfugl over hele Øya. Følgende ringmerkingstall gir i denne

forbindelse et godt uttrykk for trckkaktiviteten disse dager. Den

214

1972, Sterna 1 1 :214-216


21. mai ble det bare merket 3 fugl, den 26. ingen, mens det den

27. ble merket hele i 13 eks. Av disse dominerte l~vsanger med 19

fangete eks., deretter grå fluesnapper (M. striata), rpdstjert (Ph.

pboerticrrrrrs) og hagesanger (S. borin). Det ble disse tre dagene

benyttet et konstant antall nett som hele tiden hadde den samme

i terrenget.

Ettersom det på Svenner så å si ikke fantes trekkende småfugl

den 26. mai, er det sannsynlig at også bonellisangeren ankom til

pya natten, eventuelt om morgenen eller formiddagen, til den 27.

I forbindelse med værsituasjonen merker man seg at det ikke var

noen stigning i temperaturen i Skagerrak-området i dette tidsrom.

Dersom man antar at forekomsten av bonellisangir så langt nord

skyldes forlenget vårtrekk, er denne kalde værtypen ganske bemerkelsesverdig

(j.fr. Lid 1967).

Bonellisangeren er utbredt som hekkefugl i Spr- og Mellom-

Europa nordover til N.-Tyskland og midt-Frankrike (Voous

1960).

I Storbritannia er den observert 29 ganger inntil 1970. Av disse

er det bare fire funn fra våren (Smith 197 1 og Snow 19 7 1 ). Nesten

alle disse observasjonene er gjort på fuglestasjoner (M~ller et. al.

1967).

I Skandinavia er det kjent fem svenske og to danske observasjoner.

De svenske fordeler seg med tre h~stobservasjoner og to vårobservasjoner

(Mgller et al. 1967, Mathiasson 1963, SOF 1970

og Lindholm et al. 1972). De danske funnene er begge fra h~sten

(Mfiller et al. 1967, Rabpl pers. medd.).

Ut fra de foreliggende observasjoner er det betegnende at arten

for en stor del registreres nord for sitt hekkeområde om h~sten.

De meget få vårobservasjonene kan tyde på at arten sjelden foretar

et forlenget vårtrekk.

Til slutt vil jeg takke Gunnar Lid, Jan Michaelsen og Olav Råd

for verdifull kritikk av manuskriptct.


SUMMARY

First rcrord of Bonelli's \Varbler in Noriuay

A Bonelli's Warbler, Phylluscofixs borielli, was caught in mist-net,

ringed and photographed on May 27, 1971, on the island of Svenner

off Larvik in Vcstfold County (58' 58' N, 10' 09' E). The species

has not prcviously been recorded in Norway.

LITTERATUR

Mathiasson, S. 1963: En observation av Berglpvsångare, två fynd av

en ostlig Gransingareras och två andra notabla iakttagelser av

Gransångare. Flora och Falrna I 8: 196-203.

Mpller, A., Netterstr~m, B. og Rab~l, J. 1967: Bjerglfivsangcr (Phyllosroplrs

bonelli bonrlli (Vieillot)), ny art for Danmark truffet ved

Blåvand. Datrsk Orn. Forcn. Tidsskr. 61: 129-132.

Lindholm, C.-G., Luttropp, T. og Rodebrand, S. 1972: Verksamheten

vid Ottenby fågelstation 1965-1970. Vår Fågelvurld 3 1: 117-128.

Smith, E. R. 1971: Rcports on rare birds in Great Britain in 1970.

Brit. Birds 64: 339-371.

Snow, D. W. 197 1: The stafvs of birds itt Britain and lrelarrd. London

(Blackwell), 3 3 3 s.

S. O. E. 1970: Fortecktring over Stleriges fåglar. (Utgiven av Sveriges

Ornitologiska Forening) Stockholm. (Sveriges Natur.) 141 s.

Voous, K. H. 1960: Atlas of European Birds. London (Nelson), 284 s.


FUGLELIVET I FJÆRA VED SOLA SJ@, ROGALAND

Tor A. Ba&

I forbindelse med de pågicnde ornitologiske undcrs$kelser av

flyplassene i Norge som ledd i fly/fugl-problematikken, ble

Stavanger lufthavn ved Sola undersakt i perioden april til november

1971. I denne sammenheng er spesielt det langrunne sand- og

mudderområdet ved Sola s j et ~ aktuelt område, fordi forlengelsen

av hovedrunwayen på Sola flystasjon, nord-syd stripa, ender ute i

dette omridet. Sola sjg er et mer eller mindre fast oppholdssted

for en rekke arter, dessuten rasteplass for vadefugler under trekket.

Det var derfor av interesse å undersgke kvantitative sesongvariasjoner

til de fuglearter med sterkest tilknytning til littoralsonen.

Ved siden av dette er innvirkningen av flo og fjzre på

antallet av de fire vanligste vadefuglartene og den vanligste måkcarten

i fjæreområdet undersakt.

Jeg takker vit. kons. G. Lid for verdifull kritikk av manuskriptet.

Materiale og metoder

Sola sjg (58' 23' N, 5' 38' q) omfatter fjxreområdet i den

s@rligste delen av Hafrsfjordcn (Fig. 1). På fig. 2 er Sola sjgområdet

fotografert fra sgr-vest. Forlengelsen av nord-syd runwayen

strekker seg langt ut i området, og et militxrt jagerfly

(Fj), som nettopp har tatt av fra runwayen, passerer som bildet

viser i lav hgydc over Sola sj~. Ved hgyvann er hele denne flate,

langgrunne sand- og mudderstranda overflgmt, bortsett fra et lite

område i forgrunnen på fig. 2 og et felt på ~stsiden av utstikkeren.

I disse områdene ble fuglene konsentrert ved flo.

Fuglelivet i littoral-sonen ble taksert i perioden april til novcmber

1971. Området ble taksert både ved flo og fjære, tilsammen

5 1 ganger i 19pet av perioden. Bare resultatene fra takseringene

ved fjzre ble benyttet for å vise sesongvariasjonene. Takscringene

foregikk ukentlig i denne perioden, bortsett fra i april, hvor

det bare ble taksert i månedens siste uke, og juli og november,

hvor taksering foregikk i fgrstc halvdel av måneden. Scsongvaria-

1972. Sterna 11 :217-228

217


sjonene er vist grafisk (Fig. 4-7) for de enkelte arter ved det

gjennomsnittlige antall fugl observert hver måned, dessuten er

det stgrste antall fugl observert hver måned angitt med tall p3

figuren.

Resultater

Materialet omfatter data fra 24 av de arter som ble sett i områ-

det. Alle observerte vade- og måkefugler er medtatt, men bare to

av andefuglene. Disse to artene var imidlertid de med sterkest

Fig. 1. Kut over

Hafrsfjorden som viser

beliggcnhcten av Sola

sjg og Sola flysta-

sjon - Map of Hafrs-

fjordm showing Sola

sea and Sola air base.


Fig. 2. Sola sjp sett fra syd-vest. Et militxrt jagerfly sees lavt over om-

ridet under etake-off3 fra nord/syd-runwayen. - Sola sea from the

south-west. A F-5 Freedutn figbter is shown taking off from the mrtb/

south runway.

tilknytning til littoral-sonen (bortsett fra ett knoppsvanepar

(Cygnirs olor) i juni og to par i september og oktober). Dessuten

ble littoral-sonen av og til besgkt av arfugl, men hovedtyngden

av disse holdt til lengre ute i fjorden. Det samme gjaldt for en

rekke andre andearter på hfistparten som brunnakke, Anas penelope,

stjertand, A. acnta, bergand, Aythya v~tarila, toppand, A.

fuligula, kvinand, Bucephala clangula, havelle, Clangirla hyernalis,

sjg-orre, Melanitta f usca og siland, Mmgus sewator. Av andre arter

som .sporadisk ble sett i selve littoralsonen og ikke blir naermere

omtalt her, kan nevnes ringdue, Columba palttmbtrs, tyrkerdue,

Strrptopelia decaocto, lerke, Alauda arvertsis, kråke, Corvus c.

cornix (begynte å opptre i st~rre antall i november), skjacre,

Pica Pica, måltrost, Turdus philonlelos, svarttrost, T. memla,

steinskvett, Oenanthe ornanthe, heipiplerke, Anthiis pratensis,

skjarpiplerke, A. spinoletta, linerle, Motacilla alba, stær,

Sttimus vulgaris, og gråspurv, Passer domcsticus.

Den kvalitative variasjonen i Sola S~Ø-området var størst i hgstmånedene

august og september (Fig. 3). I fig. 4 er det angitt det


gjennomsnittlige antall fugl pr. måned i perioden april til november

for de to andeartene som hadde sterkest tilknytning til littoralsonen

på Sola sjp. Stokkendene (Altas plat)lrh)~~tchos), som bare

fåtallig ble sett i april, ankom i stprre antall i slutten av september

(94 individer observert 28/9). I november var de imidlertid

allerede i tilbakegang. Av gravand (Tadonta tadorna) ble det

observert bare to par. Hettemåke (Larrrs ridiblcndtrs) var den vanligste

måkefuglen (Fig. 5). Sildemåke (L. firscns) ble kun observert

tre ganger i mai, og bare to svartbak (L. i~taritt~rs) kunne sies

å holde til i området. Fiskemåke (L. canus) og til dels gråmåke

(L. argcittat~cs) holdt derimot til i området i et relativt stort antall,

spesielt tidlig på våren og sent på hosten.

Av de observerte vadefuglene dominerte tjelden (Haematopus

osfralcgtrs) om våren (100 individer ble sett 23/4) (Fig. 6).

Figuren viser et markert fall i maksimumantall tjeld observert

fra juli (64) til august (9). Det samme forholdet finner vi hos

vipe (Vanellus vanelltrs) og rgdstilk (Trirtga tofarrus) (Fig. 6, 7).

Sandlo (Charadrit~s hiatictrla) hadde i undersgjkelsesområdet en

markert trekktopp i august, da hele 137 individer ble observert

(25/8). Dverglo (C. d~rbius) ble bare sett i april, tundralo

(Pluvialis sqlratarola) i juli og august. Av steinvender (Arenari


Fig. 4. Scsongvariasjoner i antall gravender (Tadorna ladortru) og stokk-

ender (Anus platyrhynehos) som ble observert i littoralsonen på Sola

sjg i perioden april til november 1971. Variasjonene er vist'grafisk ved

gjennomsnittsantallet observert hver måned, dessuten er sesongvariasjonene

i det stgrste antaii fugl observert ved en taksering angitt med tall. -

Srasotrality in number of sheldzrcks and mallards observed itt the littoral

zone of Sola sea in the leriod April to Novenrber 1971. Variations arr

shoiun by /hc mean nirtnber obsrrved rach ~trontb and the maximum

ntrmber obsertvd.

interpres) ble ett eksemplar sett i august og ett i september, det

samme var tilfelle med enkeltbekkasin (Gallirtago gallittago).

Storspove (Nu7rtcnitrs arq#ata) oppholdt seg i lite antall i Sola

sjg-området sesongen gjennom. Noen få strandsniper (Tringa

h~~poletrcos) gjestet omridet i april og de var dessuten fitallig

tilstede i trekktiden juli til november. Polarsnipe (Calidris cantchs)

ble observert en gang i april (6 individer 23/4), dessuten i

august og september, hvorav det starste antaii (15 ind.) ble observert

25/9. Av lappspove (Liinosa lapportica) ble 2f individer

sett 23/6. To lappspover som oversomret i området, fikk f~rst

begk av artsfrender nordfra i september, da l8 individer ble ob-


servert (11/9). I samme måned ble også det stprste antallet av

myrsnipe (CalidNs alpitta) registrert med 119 individer (7/9).

En liten flokk på 5-6 individer holdt også til i omridet i juni og

juli. Gluttsnipe (Tringn nebtclaria) og brushane (Philmnachtcs

pugnax) ble sett i et lite antall i august og september, og dverg-

snipe (Calidris ?ninlita) ble sett i et maksimalt antall av 4 indivi-

der (7/9).

For å se om antallet av fugleartene varierte ved flo og fjære, ble

antall individer i 1 1 tilfeller i Ippet av undersØkelsesperioden opp-

talt både ved flo og fjzre samme dag. Dette ga som resultat et

gjenomsnittsantall av hettemåker på henholdsvis 50,2 og J8,5, tjeld

20,3 og 32,1, r9dstilk 12,s og 11,1, vipe 7,3 og 23,s og sandlo

1,7 og 9,9.

Diskxsjon

Ut fra beliggenheten av Sola sjØ i hovedtrekkruten langs vestkysten

kan en vente en gkning i artsantallet om hpsten (Fig. 3).

At ikke tilsvarende gkning ble påvist under vårtrekket, kan skyIdes

at takseringene kom sent igang. Flere arter (myrsnipe, r&stilk,

vipe etc.) har imidlertid et mer spredt vårtrekk enn hgsttrekk

(Norderhaug 1963). Tre individer av dverglo ble sett ved

to takseringer i siste uken av april (23/4 og 24/4). Arten er

tidligere bare registrert ved Levanger (juni 1967, hvor et par hekket),

Stjgrdal (september 1967) og to ganger ved Bergen (august

1890, september 1902) utenfor sitt vanlige rugeomr5de i *r-pst

Norge (Haftorn 1971). Iakttagclser tyder imidlertid på en bestandsøkning

i de senere år etter den nedgangsperiode en har vært

inne i etter midten av forrige århundre (Haftorn op. cit). Av de

to andeartene, som ble sett i littoralsonen, dominerte strlig stokkanda,

som ankom i større antall på h~stparten (Fig. 4). Økningen

i antall gravender skyldes at det ene av de to par som holdt til i

området fikk et kull på 10 unger, som f~rste gang ble observert

28/6. De anye:, artene som ankom til Sola sjø hlsten 1971 var

steinvender, enkeltbekkasin, dvergsnipe, brushane og gluttsnipc

(Fig. 6,7). Av disse fantes for~vrig brushane og enkeltbekkasin i

større antall inne på selve flyplassområdet (40 brushaner sett 24/8

og 24 enkeltbekkasiner sett 25/10).


Makrellterne

l;= ; j

1v v VI VII,VIII IX X XI

MANED

Fig. I. Sesongvariasjoner i antallet av de 6 arter i måkefamilien (Laridae)

som ble observert i littoralsonen på Sola sjp i perioden april til november

1971. - Seasonality in nilmbers of 6 species in the fanrily Laridae obsw-

ved in tbe littoral zone at Sola sea in the period April to November 1971.


Myrsnipa var den vanligste småvaderen og ble sett i et maksimalt

antall av 119 individer i Sola sjp i september. Generelt er

rnyrsnipa den mest tallrike vadefuglen under hpsttrekket på JXren,

noe som f.eks. fremgår av Sømmes (1972) undersØkelser ved

Bpraunen. Det samme gjelder for Revtangen hvor imidlertid flokkene

kan komme opp i flere tusen individer (Bernhoft-Osa 1967).

Hettemåken var den vanligste av måkefuglene i Sola sjgområdet

i hele perioden, men den avtok i hyppighet utover høsten

(Fig. 5). Av måkefuglene hekket fiskemåke og makrellterne inne

på Sola flystasjon. På gressarealene inne på flystasjonsområdet var

spesielt påmåke, fiskemåke og hettemåke tallrike, mens svartbak

og sildemåke opptrådte i langt mindre antall.

Ved siden av tjelden, som kommer til Jæren allerede i februar/

mars (Bernhoft-Osa 1967), raster lappspove, sandlo, polarsnipc og

stokkand i omridet bide vår og hpst (Fig. 6, 7). Resultatene i

fig. 4-7 viser at trekktoppene som begynner i juli varierer for de

enkelte artene og medfgrer at det totale antall fugl holder seg

relativt konstant over en lengre tidsperiode i denne lokaliteten.

I Sola sjp var trekktoppene i 1971 hos arter som tjeld og rødstilk i

juli, sandlo og tundralo i august, polarsnipe, lappspove og myrsnipe i

september og stokkand i oktober. Vipa hadde to relativt markerte

trekktopper i juli og september. (Fig. 4, 6, 7). Ser en høsttrekket

under ett, strekker det seg fra juli til ut i oktober/november.

Resultatene for myrsnipe (Fig. 7) med et trekk gjennom Sola sj@

fra juli til inn i oktober, stemmer overens med det som blir fremlagt

av Norrevang (195 5). Resultatene for sandlo fra Bod@ 1970

(Møllen, upubl.) skiller seg ut ved en noe senere trekktopp (september)

enn på Sola i 1971 (august), ellers stemmer resultatene

for spesielt myrsnipe og dvergsnipe godt overens med denne

undersgkelsen. Slike variasjoner i trekktoppene fra år til dr er

vanlige og skyldes trolig f~rst og fremst variasjoner i de klimatiske

faktorene.

Sola sjp synes ut fra artssammensetningen og individantallet å

vzre et sekundzrt trekkområde uten spesielle konsentrasjoner av

fugl. Resultatene fra Sola s j stemmer ~ bra overens med de fra

Giske (ved Alesund) fra 1971. Der var imidlertid antallet av

dvergsnipe, myrsnipe og brushane i 1971 bare 10% av antallet i

1970 (Folkestad, pcrs. medd.). Dette ved siden av beliggenheten


Fig. 6. Sesongvariasjoner i antall tjeld (Haertaatojris ostralegrrs) og 5

arter i lo-familien (Charadriidae) som ble observert i littoralsonen på

Sola sjfi i perioden april til november 1971. - Seasortality irc nxttrber of

oysterratrhers and I speries in family Charadriidae observed it8 the littoral

zone at Sola sea dirrmg the beriod April to November 1971.


i enden av en fjord, og den niulige skremseleffekten fra aktiviteten

på flyplassen kan forklare at området utgjør et mer sekundzrt

rasteområde.

Unders9kelsen vcd flo og fjære viste at alle de undersakte artene

(bortsett fra rgdstilk) var hyppigst i Sola sjo ved fjzre. Ved flo

forlot bare vipa og tjelden området i noen stfirre utstrekning. De

trakk da gjerne inn på Sola flystasjon, og spesielt til områdene ved

nordenden av nord-syd stripa. Både vipe, tjeld, sandlo, rødstilk,

storspove og enkeltbekkasin hekket inne på selve flystasjonsområdet.

Fem arter ble observert i mer enn 100 individer ved in enkelt

taksering i området (hettemåke, sandlo, vipe, myrsnipe, tjeld),

to arter ble observert i et maksimalt antall mellom 50 og 100 individer

(stokkand, fiskemåke), tre arter mellom 25-50 individer

(rgdstilk, gråmåke, lappspove), mens resten alltid opptrådte i ct

mindre antall enn 2 5 i Sola sjø.

Blant de hyppigste artene i Sola sjø utgjgr på grunn av st~rrelsen

spesielt ender, tjeld, hettemåke, vipe og i noe mindre grad

rpdstilk, sandlo og myrsnipc størst risiko ved overflyvninger av fly.

Av.dissc artene har tjeld, vipe, gråmåke, fiskemåke, storspove og

brushanc bevislig kollidert med fly på Sola, dessuten m:d stor

sannsynlighet sandlo, enkeltbekkasin og myrsnipe. Stokkand, gråmåke,

heilo og hettemåke er funnet dgde på flystasjonen. Dgds-

Irsaken skyldes hoyst sannsynlig at de er drept av fly (G. Lid pers.

medd.). Dette tyder på at de mest kollisjonsfarlige artene i Sola

S~Ø-området i denne perioden er ut fra deres antall: Tjeld, vipe,

sandlo og myrsnipe, ved siden av hettemåke, fiskemåkc og stokkand

(Fig. 4-7). Hettemåke i hele periodcn, fiskemåke på vår- og

høstparten, tjeld på forsommeren, vipe spesielt i juli og september,

sandlo og myrsnipc i august og stokkender i september. Kollisjonsfrekvenser

for de enkelte artene er for lite kjcnt til å kunne angi

narmcre de perioder hvor kollisjonsrisikoen er stprst.

Unders~kelsen av dette omådet burde fortsette over flere 3r

for å fb et sikrere bilde av sesongvariasjonene og de årlige bestandssvingningene

i trekket.


1 O

r

.-

m

I I I I 1 I 1

25

LAPPSPOVE

1 2 2 2-0-

m -

- -

- -

m

-

-

-

STORSPOVE

-

- 2

i

-

GLUTTSNIPE 4 4 O -

- BRUSHANE J 2 O -

u) DVERGSNIPE 4 O

Il 0-

I :

ENKELTBEKKASIN -

O 1 1 0

-

-

1

IV

I

v

I I I l

VI VII, vi11 IX

MANED

I

x

I

x1

Fig. 7. Sesongvariasjoner i antallet av 10 arter i snipefamilicn (Scolopa-

Ndae) som ble observert i littoralsonen på Sola sj@ i ~erioden april til

november 1971. - Seasonality in nrrnrber of 10 specks nr the family

Scolopacidac observed in the littoral zone of Sola sea during the period

ApNI to November 1971.

l

-

-

227


LITTERATUR

Bcrnhoft-Osa, A. 1967: Fuglelivet på Jsren. Stavanger Tirristforenings

Årbok 1967: 21-62.

Haftorn, S. 1971: Norges fligler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 pp.

Mollen, G. U. (upubl.): Autumn migration of some plovers (Charadriidue)

and waders (Scolopacidae) in Bodp, Norway 1970.

Norderhaug, M. 1963: Prester~dkilens vadefuglfauna. Farrrra 16 (1) :

2 3 -3 3.

Norrevang, A. 1911: Rylcns (Calidris alpitla (L.)) trsk i Nordeuropa.

Dansk Orn. Forcn. Tidsskr. 49: 18-49.

S~mmc, E. K. 1972: Fugl ved Bgrauncn. Stcrtu 11: 177-192.

SUM'vlARY: ORNITHOLOGICAL INVESTIGATIONS IN THE

LITTORAL ZONE AT SOLA SEA, ROGALAND, NORWAY

In conncction with ecological investigations of thc bird-strike problcms

at Norwegian airports, the northern section of the north/south runway

at Sola airbase, situated in an extensive littoral area callcd Sola Sn, was

investigated ornithologically during the period April to November 1971.

The seasonality in occurrence of the ducks, terns, gulls and snipes most

commonly found during this perid in the tidal zonc at Sola Sca is

figured. The tide especially seems to influence the number of oyscer-

catchcrs and lapwings, which move at high tide into the airbase area. The

results of seasonality and maximum number observed rclatcd to the

rcports of bird strike at Sola air-base, indicate that the most critical spc-

cies in this arca are the oystercatcher, Iapwing, ringed plover and dunlin,

together with the black-headed gulls and mallards. The most critical

time for the different spccies within this pcriod is indicated.


KVANTITATIVE FUGLETAKSERINGER

I FORRADALSOMRÅDET I NORD-TRONDELAG l97 1

Arne Mobles

De ornitologiske undersøkelsene som ble startet i Forndals-

området i 1970 (se Moksnes 197 1 ), ble fortsatt etter samme møn-

ster også i 1971. Undersøkelsene går nå inn som et eget delprosjekt

i de tverrvitenskapelige undersøkelser som foregår i området, un-

der ledelse av Universitetet i Trondheim. Da forskningen skjer i

tilknytning til den planlagte regulering av Forravassdraget, blir

den finansiert av Statskraftverkene og Nord-Trpndelag Elektri-

sitetsverk. Denne artikkelen omhandler resultatene fra de kvan-

titative takseringene i 1971.

Under feltarbeidet har jeg i 1971 hatt verdifull assistanse av

studentene Lars Løfaldli og Jon Suul. Jeg vil hermed gi dem min

beste takk.

Takserirtgsfelter, metoder og materiale

Tettheten innenfor prøvefeltene ble i 1971, på samme måten

som i 1970, estimert ved hjelp av prøvefeltmetoden (Enemar

1959). I tillegg ble artenes relative tetthet, dominansen, bestemt

ved linjetakseringer. For beskrivelse av metodene henvises til

Moksnes (1971).

I 1971 ble imidlertid gjort visse forandringer med hensyn til

prøvefeltenes st~rrelse.

Felt I i granskog (100X2000 m) ble beholdt uforandret.

Feltene I1 og 111 på myr var i 1970 henholdsvis 100X 3400 m og

100X 1700 m. Som påpekt av Moksnes (op cit.), synes bruk av så

smale felter å vzre lite hensiktsmessig på åpne myrområder. Disse

feltene ble derfor i 1971 utvidet med $0 m til hver side slik at de

ble 200 m brede. Videre ble felt I1 redusert med 400 m i lengde-

retningen. Etter dette ble størrelsen av felt I1 0,6 km2 (200x3000

m) og felt I11 0,34 km2 (200X 1700 m).

Vegetasjonen i feltene er beskrevet av Moksnes (op. cit.). Be-

skrivelsen av myrfeltene (I1 og 111) gjelder også etter utvidelsen

i 1971.


Figur 1. Fra provefelt IV. Bakkemyr med spredte furutrær pii Hund-

skinnryggen. - From the stirdy area IV. Hilly marshes iuith sparse pine

trees on Hiltrdskmnryggen.

En stor del av Forradalsområdet er dekket av slakke bakkemyrer

med glissen furuskog (se figur 1). I 1971 ble oppmerket et nytt

~r~vefelt i denne vegetasjonstypen. Feltet, som er 0,26 km2

(100X2600 m), går over den lave åsen, Hundskinnryggen sentralt

i Forradalsområdet. Det vil heretter bli kalt felt IV.

En stor del av feltet består av svakt skrånende bakkemyrer med

et bunnskikt dominert av torvmose, Sphagnum sp., og et feltskikt

hvor bj~nnskjegg, Scirfirts cacspitosrcs, og blåtopp, Molinia coeritlea

er mest tallrike. Videre finnes tørrere myrpartier som for en stor

del domineres av lyngbevokste torvtuer. Bunnskiktet består her

for det meste av torvmose, gråmose, Rbacmnifrium lanuginosrim,

og furumose, Pleurozi~tm scbreberi. Feltskiktet domineres av blokkebaer,

Vaccirtiztm nligitlosum, rasslyng, Calluna vulgaris, og krekling,

Enapetmm taigruin. Den overveiende del av feltet består av

en mosaikk av disse to myrtypene.


Over nesten hele feltet vokser svært glissen furuskog med en

trehgyde på opptil 10 m. Skogen er ofte avbrutt av åpne myrpartier.

Det finnes også en del bjgrk, Betula j~ibescctas, foruten

tre mindre granholt mcd opptil 15 m hgye trxr og ct feltskikt

' dominert av blåbzr, Vaccittixt~~ irtyrtilliis.

Alt ta!


Tabell 1. Antall territorier og tetthet (tcrritoricr/km') i prgvcfeltct i

granskog. - Nuntbcr of fcrrifories and dertsity (terrifories/knr-) in thr

stridy area in sprrrce foresf.

Antall territorier Gjennomsnitt-

Art lige tctthetcr

Species No. oJ /errilories Ale011 denrity

valiter

1970 1971

Bjgrkefink, Frirrgiila motilifringiila

Lovsanger, Phylloscoptrs trochilxs

GrStrost, Trtrdrrs pilaris

Rodvingetrost, T. iliacrrs

Måltrost, T. philomelos

Gråsisik, Acartthis flam?trea

Jernspurv, Prrrnella nrodtrlaris

Bokfink, Fringilla roelebs

Trepiplerke, Anthtrs trivialis

Fuglekonge, Regrrlrrs regtrltrs

Grgnnsisik, Carduelis spinrrs

Granmeis, Parlis montanrrs

Svarthvit, Ficcdlrla hypolmica

Dompap, Pyrrh~rla pyrrhtrla

Rgdstjert, Pboenicrrrrrs pboenicirrrrs

Total, Total 72,O 85,O

Total tetthet, Total dmsity 3 60 42 5 393

Antall arter. Nuttrbcr of sbecies 9 15 15

arter som manglet i 1971. Dette var dvergfalk, fiskemåke, hettemåke

og gj~k.

I 1971 ble brushane og plerle registrert som stasjonare arter

bare på felt 111, mens I~vsanger, sivspurv, vipe, strandsnipe og gråtrost

fantes bare på felt 11. Dette er i samsvar med resultatene fra

1970 (Moksnes op. cit.) .

Da feltcnes arealer ble forandret fra 1970 til -71, er ikke antall

territorier i feltene sammenlignbare i de to årene. Selv om det av

metodiske årsaker antagelig ikke burde utregnes tetthetsverdier

(se Moksnes op. cit.), er disse for sammenligningens skyld opgitt


Tabell 2. Sammenligning av dominansverdiene (70) fra linjetakseringene

og prpvefeltct i granskog i 1970 og -71 samt antall registreringer fra

linjetakseringcne i 1971. - Contparison of the dominance ualues (C/o)

from the stril, szirz~eys attd the sfxdy area in spnice forest irr 1970 a. -71

atid number of regisfrations from thc strip sirrveys itt 1971.

Art

Spccies

Bj~rkefink, Fr. montifringilla 28 34

Lgvsangcr, Phyll. trochiliis 28 23

Gråtrost, Trrrdus pilaris 11 12

R@vingetrost, Tirrdtts iliacirs 8 8

GrSsisik, Acantbis f lamtnea 8

Grgnnsisik, Carduelis spinus

Trepiplerke, Anth~s trivialis

Xfiltrost, Turdris pbilomelos

3

9

2

2

2

Jernspurv, Prittrella tnodularis

Rpdstjert, Pb. pboenicunrs

6 1

1

Bokfink, Fringilla coelebs

Gjpk, Circulus canorus

Enkeltbekkasin, G. gallinago

Ringdue, Colzrirmba palitmbus

4 2

Svarthvit, Ficedula bypoleuca

Fuglekonge, Regultrs regirlus

Dompap, Pyrrhula m h l a

Korsnebb, Loxia sp.

Krilke, Corvus corone

Rugde, Scolopax rusticola

Lavskrike, Cractes infaustus

Orrfugl, Lyrarus tetrix

Storfugl, Tetrao urogallus

1

1

1

1

Strandsnipe, Tringa bypolt~cos

Gnnrneis, Paras naontanirs

Sivspurv, Emberiza schoeniclzrs

Gluttsnipe, Tritrga nehilaria

Linerle, Motacilla alba

Totalt. Total

1

-p ---

Dominansverdier

Domit~ance arlues

Linjetak-

Pr6vefeltet seringene

The sttrdy TJ,~ slrj~

area

1970 1971 1970 1971

-

Antall

registreringer

i 1971

Nnmber of

registrafio~~s

irr 1971


i tabell 5 for de vanligste anene samt totalt. Den totale tetthet er

praktisk talt den samme i de to årene. Dette har også vært tilfelle

for felt I1 alene der tettheten i 1970 og -71 ble estimert til hen-

holdsvis 66 og 69 territorier/km2. I felt I11 var det imidlertid en

nedgang fra 71 territorier/km2 i 1970 til 54 i 1971 (se tabell 3

og Moksnes op. cit.). Tabell 5 viser videre at tettheten av de mest

vanlige artene stort sett har vzrt den samme i de to årene. Heipip-

lerke viser imidlertid en mak oppgang i 1971, mens brushane har

gått ned.

I tillegg til de 12 stasjonaere artene i prpvefeltenc ble det i 1971

observert ytterligere 12 arter under linjetakseringene (tabell 4).

Disse observasjonene utgjgr 12% av det totale antall registreringer.

Tabell 3. Antall territorier i prpvefeltene pi myr i 1971. - Nunrber of

territories in the strdy areas on marshy grotrnd in 1971.

Antall territorier

Nuntber of territorier

Fclt Il Felt 111 Total

Area 11 Area 111 Total

0,6 km2 0,34 km2 0,94 km2

Heipiplerke, Antbtrs pralensis

Heilo, Plrrvialis apricaria

10,S

8 $0

7,o

1 ,o

17,s

98

Rpdstilk, Tringa totanrrs 4,O 395 795

Enkeltbekkasin, Gallittago gallinago

Lpvsanger, Phyllosco~~s trochilrrs

4,O

4,')

0,s

-

4,s

490

Smispove, Nrrmenirrs pbaeop~is

Sivspurv, Emberila schoeniclrrs

Brushane, Pbilomachrs pvgnax

Vipe, Vanellus vanelltrs

Strandsnipe, Tringa hypolerrcos

Gråtrost, Turdus pilaris

Gulerle, Motacilla flava

1,s 2,O

395 -

- 38

2,O -

2,O -

2,o -

- Id

3,s

3,s

3 $0

2,O

2,')

2,O

1,s

Total, Total 41,r 18.1 60.0

Total tetthet (territorier/km2)

Total densit y (territories/km2 )

54 64

Antall arter, Number of species 10 7 12

234


Tabeil 4. Antall registreringer og dominansverdier (%) fra linjetakse-

ringene på myr i 1971. - Number of registrations and dommance valties

(%) from the stri4 strweys on the marshes in 1971.

Antall Dominans-

Art registreringer verdier

Speries Number of Dminanre

regirl ralions vahes

Heipiplerke, Antbus pratensis 145 2 1

Rdstilk, Tringa totantrs 92 14

Heilo, Pluvialis apricaria 8 1 12

Smispove, Nummius PbaeopUs 62 9

LØvsanger, Pbylloscopus trochiltrs 3 8 6

Enkeltbekkasin, Gallinago gailinago 3 5 5

Brushane, Philomachs pugnax

Sivspurv, Emberiza schoeniclirs

3 5

3 5

5

5

Vipe, Vanellus vanellus 25 4

Fiskemåke, Lurus canus 22 3

Strandsnipe, Trmga hypoleucos 17 3

Gluttsnipe, Tringa nebularia 17 3

Gråtrost, Tzrrdtis pilaris l 5 2

Gulerle, Motacilla flaua 13 2

Bjgrkefink, Fringilla montif ringilla 13 2

Blåstrupe, Luscinia svecira 1 O 1

Rddvingetrost, Turdus iliacus S 1

Dobbeltbekkasin, Gallinago media 4 1

Gj~k, Cucrtlus canms 4 1

Trane, Gnis grus 3

Linerle, Motacilla alba 2

Gr~nnstilk, Tringa glareola l

Steinskvett, Oenanthe oenantbe

Rgdstjert, Phoenintrtrs pboenictrrus

1

1

Total, Total 676

Antall arter, Number of speries 24


I 1971 ble altså observert 24 arter under linjetakseringene mot 34

i 1970 (Moksnes op. cit.) .

I tabell S er angitt dominansverdier fra provefeltene og linjetakseringene

i de to årene. På grunn av materialets storrelse er dette

bare gjort for de mest tallrike artenc. Den svake oppgangen i heipiplerkebestanden

i 1971, som tidligere er antydet, har også kommet

til uttrykk i resultatene fra linjetakseringene. For de tre vanligste

artene er det bra samsvar mellom prpvefeltene og linjetakseringene.

For de pvrige artene er det storre forskjell. S~rlig i 1970

er det innbyrdes forhold mellom dem forskjellig i prgvefeltene

og på linjetakseringene. I 1971 er imidlertid samsvaret tilfredsstillende

for alle artene som er oppfgrt i tabell 5.

Tabell I. Tetthet (tcrritorier/km2) for de mest vanlige artene i prove-

feltene på myr samt dominansverdier (%) fra prgvefeltene og linje-

takseringene. - Density (territories/km2) for the most cotntnorr species

in the study arras ott marshy grotrnd arrd donlinance values ($6) frmz the

stridy areas and the strip stirveys.

Art

Species

1970

Heipiplerke, Anthiis pratensis i r

Heilo, Pitivialis apricaria 9

Rdstilk, Tringa totantis 9

Enkeltbekkasin, G. gallinago r

Brushane, Philontacbtrs prrgnax 6

Småspove, Ntrnlenitrs phaeoptis 4

Lgvsanger, Pbyll. trochilris 4

Total, Total 68 64

236

Dominansverdier

Dominance valites

Tetthet

Densi! y

ProvefelteneLinjetakseringene

The study

arcas

The strip

su weys


Tabell 6. Antall territorier i felt IV i bakkemyr/furuskog samt dominans-

verdier (%) fra provefeltet og linjetakseringene. - Ntimber of territories

in st*dy area IV otr hilly ntarsh/pine forcst and dominattca valries (%)

from the study area and the strip strrveys.

Dominansvcrdicr

Antall Dominanre vaiues

territorier V Linjetak-

Number of feltet seringenc

fe>.riiorie~ The stztdy The strit

area suwevs

bvsanger, Phylloscoptis trochilrrs 291 18 14

Bjprkef ink, Fringilla nzontijringilla 2,s 18 2 O

Lirype, Logofi~is lagopus 24 14 1

Heilo, Pluvialis apricaria 2 ,o 14 9

Gråtrost, Turdris pilaris 1 ,o 7 8

Steinskvett, Oenanthe oenanthe 1 ,O 7 2

Rodstjert, Phoenicir rtrs phoenictrrtis i ,O 7 9

Trepiplerke, Anths trivialis 1 ,o 7 I

Småspove, Nsmenitls phaeopus 0,s 4 7

Miltrost, Ttrrdus philomelos Od 4 2

Total, Total 14,O

Total tetthet (territorier/km2)

Total density (territories/&m2)

Bakkemyr/furuskog

Antall territorier i prøvefeltet er vist i tabell 6. Flest territorier

er estimert for Igvsanger og bj~rkefink, men disse artene domine-

rer ikke slik de gjør i granskog (tabell 1). I alt er registrert 10

stasjonxre arter. Den totale tetthet er estimert til 54 territorier/

km'.

Resultatene fra linjetakseringene er vist i tabell 7. I alt er gjort

602 registreringer hvorav bjørkefink utgjør 20 % og løvsanger

14%. I tillegg til de stasjonxre artene i prøvefeltet er registrert 21

arter. Disse observasjonene utgjør 24% av det totale antall regi-

steringer fra linjetakseringene.

Tabell 6 viser en sammenligning mellom den relative tetthet,

dominansen, fra pr~vefeltet og linjetakseringene. Til dels er det

d3rlig samsvar. Spesielt for lirype er det stor forskjell.


Tabell 7. Antall registreringer og dominansverdier (%) fra linjetakserin-

gene i bakkemyr/furuskog. - Number of registrations and dominance

valries (ro) from the stri4 strrveys on hilly marsh/pine fores!.

Art

specirs

Bjprkefink, Fringilla montifrmgilla

Lovsanger, Pl'lloscoprrs trochilxs

Heilo, Plrvialis abricaria

Rdstjert, ~hoen&rrus phoeniczrrrrs

GrStrost, Trirdus pilaris

Smispove, Numeniris phaeoprrs

Trepiplerke, Anthus trivialis

Gluttsnipe, Tringa nehtlaria

Heipiplerke, Anth~s pratensis

Vipe, Vanellus vanellrrs

Rgdstilk, Tringa totanus

Rdvingetrost , Ttirdus iliacus

Maltrost, Txrtlus philomelos

Sivspurv, Emberizo schoenichs

Steinskvett, Oenanthe oenanthe

Enkeltbekkasin, Gallinago gallinago

Fiskemike, Larrrs carus

Lirype, Logopris lagopus

Gjgk, Cscrrl~rs canorus

Kråke, Corvris corone

Jernspurv, Prrrnelh modrilaris

Gulerle, Molarilla flava

Grasisik, Acantbis flammea

Bokfink, Fringilla coelebs

Krikkand, Anus crecca

Grgnnsisik, Carduelis spinus

Orrfugl, Lyrurris tetrix

Dvergspett, Dendrocopos miaor

Flaggspett, Dendrocopos major

Svarthvit, Firedula hypoleuca

Linerle, Motacilla alba

Total, Total 602

Antall arter, Number of species 3 1

Antall

registreringer Dominansverdier

Numbrr of Dominanre valun

re~istralions


STERNA

Bind 11

1972

Utgitt av Stavanger Mweum og

Norsk ornitologisk forening.

Ekspedisjon og redaksjon: Stavanger Murritm,

4000 Stavanger.


REDAKS JONEN

Redaktgr: Direktgr Holger Holgersen, Stavanger Museum.

Redaksjonskomitb: Professor dr. Svein Haftorn,

f~rstekonservator dr. J. F. Willgohs,

f~rscekonservator dr. Edv. Barth.

NORSK ORNITOLOGISK FORENiNG

Formann: F~rstekonservator dr. Edvard K. Barth, Zoologisk Museum,

Sarsgt. 1. Oslo 5.

Sekretxr: Vit.kons. Gunnar Lid, Zool. Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

1972-1973

Formann: Alv Ottar Folkestad, Zoologisk institutt, Universitetet i

Trondheim, Rosenborg, 7000 Trondheim.

Sekretsr: Jon Suul, Riddervolds gt. 17 B, 7000 Trondheim.

Kasserer: Frk. Kaja Faye, Sofia gt. I l, Oslo 1.

Postgirokonto: N.O.F., 81 57, Oslo.

Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskapelige Fonkningsrid.


INNHOLD

Side

Erik Aspegren. Gunnar Lid og Asbjgrn Thune: Liten myrriksc . en ny

art for Norge ........................................... 213

Tor A . Bakke: Fuglelivet i fjxra ved Sola Sjo. Rogaland ........... 217

Einar Brun: Kommentar til aPopulasjonsendringer hos noen sjofuglarter

i SGr-Norge> ........................................ 20

Svein Efceland: Fugl i Stabbursdalen .............................. 51

Hans J . Engan: Ringmerking av rovfugl .......................... 171

Jon Fjeldså: Endringer i sangsvanens. Cygniir cygttrrr. utbredelse pi den

skandinaviske halvpy i nyere tid .............................. 141

Alv Ottar Folkestad. Olav Johansen og Kjell Mork: Oversikt over nokre

sjpfuglarter p% Sunnmonkysten .............................. 13

Arne Gjellan og Aage TPrris Ekker: Fuglefaunaen på Tarva. Ser-Trondelag 21

a Jakob Gjgszter. Roald Sætrc og I-Ierman Bjprke: Dykkender beiter på

loddeegg ................................................. 173

Svein Haftorn: Oddmund Magne Aune og Erling Bjprgum til minne .... 77

Svein Haftorn: Internt fjernsyn og datalogger i ornitologiens tjeneste . . 243

Antero V . K . Hakala: Observations on the bird fauna of Spitsbergen

between Van Mijenfjorden and Agardhdalen .................. 46

Paul Isenmann: Wo iibcrwintcrt die Ringdrossel. Tnrdirs forqiial#s? .... 216

Per A . Lorentzen og Per K . Alm%s: Spurveugle-hekking ved hfosjen i

Nordland. 1967 og 1971 .................................... 91

Odd LStun: Noen iakttagelser om bkerrik~e ........................ 105

Arne Moksnes: Kvantitative fuglctakseringer i Forradalsomrddet i Nord-

Trpndclag 1971 ........................................... 229

Svein Myrberget og Yngvar Hagen: hlerkiig av lirype og orrfugl i Sctesdalen

i 1929-1934 ........................................ 165

E . Lennart Risberg: Flgelobservationer i Varanger-området 1966-1971 8 1

Ole Wiggo Rostad: Bonellisanger - en ny art for Norge .............. 214

Øyind Skauli og Jan Erik Tangen: Rustsnipe. en ny art for Norge .... 61

Geir A . Sonenid. Atle Mjelde og Kristen Prcstmd: Spurveuglehekking

ifuglcholk ............................................... 1

Øyvind Spj~tvoll: Ornitologiske observasjoner i forbindelse med et kraftig

snpvatr i juni 1971 ........................................ 97

Øyvind Spjptvoll: Litt om korsnebbenes familieliv .................. 201

Erling Stensmd: Hvitvinget svartterne. Chlidottiar leucoptenrr. en ny

fugleart for Norge ........................................ 80

Jon Suul: En orientering om Ornitologisk stasjon Tautra ........... 71

Erling K. Somme: Fugl ved Bpraunen ........................... 177

Olav Sbtvedt: Vestv%gdys fuglefauna .............................. 109

Wii Vader: Intertidal foraging and tidal feedhg rhytm in a flock of

Starlings ............................................... 69

Bgker og tidsskrifter .................................... 63.131.164

Foreningsnytt ...................................... 64.199.200. 260

Småstykker ........................................... 136.193. 257

Observasjoner merket med asterisk * er godkjent av NOFs navne- og sjeldenhetskomite

.


Diskusjmt

Granskog

Samsvaret mellom dominansverdiene fra felt I og linjetakseringene

(tabell 2) tyder på at pr~vefeltet har gitt et brukbart bilde

av bestandsendringene fra 1970 til -71 for de vanligste artene.

Økningen i bj~rkefinkbestanden gjorde seg gjeldende for starre

deler av det indre av Trandelag da en svak oppgang i 1971 også

ble registrert i Nedalen (egne upubliserte data) og Buda1 i Spr-

Tr~ndelag (Olav Hogstad pers. medd.) .

Gråsisikens streifende atferd gjØr at pravefeltmetoden egner seg

dårlig til å bestemme antall hekkende par av arten (se f.eks. Enemar

1969). De 7 territoriene som ble estimert i pr~vefeltet, er

derfor et relativt usikkert anslag. Det er imidlertid ingen tvil om

at gråsisikbestanden i 1971 var betraktelig starre enn i 1970, noe

som også går fram av linjetakseringene. Forklaringen på dette

synes å være at 1971 var et godt frøår for gran (se f.eks. Hilden

1969 og Haftorn 1971).

Også hos grønnsisik veksler bestanden i takt med granfraårene

(Hogstad 1967). Dette har også gitt seg utslag i Forradalsområdet

idet bestanden har økt fra 1970 til -71 (tabell 1 og 2). De metodiske

vanskeligheter som ovenfor er nevnt for gråsisik, gjelder i

minst like stor grad for grpnnsisik som synes å mangle territ0ri;li

atferd. Samsvaret mellom resultatene fra pr~vefeltet og linjetakseringene

gjØr det imidlertid klart at bestanden har akt.

Både gråsisik og gr~nnsisik kan i granfraår hekke betraktelig

tidligere enn ellers (Haftorn 1971). Da takseringene i Forradalsområdet

i 1971 startet den 25. mai, har en ingen garanti for at

ikke tidlige hekkinger hos disse artene ble oversett. Hekkebestanden

av gråsisik og gr~nnsisik i 1971 kan derfor ha vært starre enn

resultatene gir inntrykk av. Samme forhold kan ha gjort seg gjeldende

for korsnebb.

Myr

Den svake flkriingen i heipiplerkebestanden fra 1970 til 1971 er

sannsynligvis reell, da det er samsvar mellom resultatene fra pravefeltet

og linjetakseringene.

Nedgangen i tettheten av brushane i pr~vefeltet fra 1970 til -71

(tabell I) skyldes imidlertid metodiske svakheter. I 1970 ble det i


feltene estimert 3,O otcrritorier~ (Moksncs 1971). I 1971 ble resultatet

og& 3,O (i felt 111). I de to årene hekket arten på nesten

n~yakti~ de samme steder i myra. Disse lå innenfor det 100 m

brede prgvcfeltct som ble benyttet i 1970. Som for nevnt, ble

feltene i 1971 utvidet til 200 m i bredde. Den lavere tettheten i

1971 skyldes derfor at det da ble regnet med stgrre areal enn i

1970. Bestanden var den samme i de to årcne, noe som går fram av

resultatene fra linjetakseringene (tabell 5).

Sammenligningen av de estimerte tetthetene i de to årcne viser

i det hele tatt en slående stabilitet for de mest vanlige artene samt

totalt.

Det som ovenfor er anf~rt for brushane, er et godt eksempel på

hvor usikre resultatene kan bli ved bruk av prgvefcltmetoden på

åpne myrområder. De estimerte tettheter kan neppe betraktes som

annet enn indekser. Dette er nsrmere behandlet av Moksncs (197 1 ) .

Bakkemyr/furuskog

Den estimerte totale tetthet, 54 territorier/km2, ligger i samme

stgrrelsesorden som tettheten på myrfeltene (tabell 5), og altså

langt lavere enn i granskog (tabell 1).

Det til dels dårlige samsvaret mellom dominansverdiene fra

prgvefcltet og linjetakseringene peker i retning av at feltet ikke

har vxrt fullt ut representativt for vegetasjonstypen som helhet.

En relativt stor del av registreringene fra linjetakseringene (24%)

gjelder også arter som ikke var stasjonxre i pr~vefeltet.

Noe av forskjellen mellom pr~\refcltet og linjetakseringene kan

også skyldes metodiske ulikheter. Både lirype og heilo er i tabell 6

oppfprt med 2 territorier i pr~vefeltet. Med unntak av et heiloter-

ritorium skyldes dette utelukkende reirfunn, mens dominansverdi-

ene for disc artene fra linjetakseringene bare bygger på observa-

sjoner av individer med territoricindikerende atferd.

Lirypa er i rugeperioden vanskelig 3 oppdage. Når vi ser bort fra

reirfunn og reirkontroller, ble det under takseringene i feltet bare

gjort to observasjoner.

Etter dette kan forskjellen i dominansverdi mellom pr~vefeltet

og linjctakseringene for lirype forklares ved at et reirfunn i prgve-

feltet betyr et territorium, mens det under Iinjetakseringene bare


lir notert antali observerte foreldreindivider. Dette har mcdfprt

at artens prosentvise andel er blitt stgrre i pr~vcfeltet enn under

linjetakseringene. Dette forholdet kan til en viss grad også ha

gjort seg gjeldende for heilo da det ene territoriet i feltet, som

fqr nevnt, utelukkende skyldes reirfunn.

LITTERATUR

Enemar, A. 1919: On the determination of the size and composition of a

passerine bird population during the breeding season. Vår Fågelvirld,

SUPPI. 2: 1-114.

Enemar, A. 1969: Gråsiskan, Card~rclis flammea, i Ammarnas-området,

Lycksele lappmark, år 1968. Vår Fågelvirld 28: 230-23 5.

Haftorn, S. 197 1 : Norges Fsglcr. Oslo (Universitetsforlaget ). 862 s.

Hildin, 0. 1969: Uber Vorkommen und Brutbiologic des Birkenzeisigs

(Carduelis flaminea) in Finnisch-Lappland im Sommer 1968. Orrris

fem. 46: 93-1 12.

Hogstad, 0. 1967: Populasjonsvariasjoner hos grgnnsisik i relasjon til

froår hos gran. Sterrta 7: 21 1-219.

Moksnes, A. 197 1 : Ornitologiske unders~kelscr i Forradalsområdet i

Nord-Trondelag sommeren 1970. Sterna 10: 61 -89.

SUMMARY

Qtrantitative bird surveys in tbe Forradal area in Nord-Trgndelag,

Norway, during the breeding season irz 1971

The quantitative bird surveys in the Forradal area (approx. 63' 35' N,

11'-12' E) started in 1970 (Moksnes 1971). The investigations were

also carried out during the brecding season in 1971. In this paper the

197 1 -results are presented.

The mapping mechod was uscd in determining the absolute density of

the stationary population. The relative density (dominance values) was

determined by strip surveys.

The dcnsity of the passerines within a 20 ha study area in spmce

forest mixed with birch had increased from 360 tcrritories/km2 in 1970

to 425 in 1971 (Tat. 1 ). Fringilla inontifriragilla, Acantbis flartzrr~ea and

Carduelis sfiitttrs showed the most marked increase. The reason for the


increase of A. flanrmea and C. spinrrs may be the crop of spruce seeds which

\vas good in 1971. In both years Phglloscoplrs trocbibs and Fringilla

montifringilla were the dominating species. Together they constituted

more than 50% of the stationary population. The number of stationary

species in the study area increased from 9 in 1970 to I I in 1971. The

number of specics from the strip surveys in 1971 was 28. The results

from the study area and the stnp surveys were in accordance with cach

other (Tab. 2).

The study areas on marshy ground were extended from 1 1 ha in 1970

to 94 ha in 1971. The total density in the areas was 64 territories/km2

in 1971 (Tab. 3) which was almost the same as in 1970 (Tab. I).

Attlbtis pratensis showcd a slight increase from 1970 to 1971. For the

other common species the populations were of the same size in the two

years. The number of species in the study area was 14 in 1970 and 12 in

197 1. During the stnp mrveys in 197 1 24 species were observed (Tab. 4).

This year the dominance values from the study areas were in fairly good

accordance with those from the strip surveys.

Great parts of the Forradal area consist of hilly marshes with sparsc

pine trces (Fig. 1). In 1971 surveys were carricd out in a 26 ha study

area in this habitat. The total density was 14 tcrritories/km"Tab. 6).

The number of species in the study area was 10, while the number from

the strip surveys was 3 1 (Tab. 7). The dominance values from the strip

surveys and the study area were not so closely in accordance with ewh

other as in the other habitats (Tab. 6).

Author's address:

Universitetet i Trondheim

2001. Institutt, Rosenborg

7000 Trondheim, Norway


Målsjøen feltornitologiske stasjon

INTERNT FJERNSYN OG DATALOGGER

I ORNITOLOGIENS TJENESTE

Svein Haftorn

For å kunne studere i detalj hekkingen hos meiser og andre

fugler som ruger i lukkede fuglekasser, konstruerte jeg i begynnelsen

av 1960-irene en flyttbar observasjonshytte med en fuglekasse

innfelt i den ene veggen (Haftorn 1965). Fuglekassas bakstykke

var erstattet med glass, slik at observatøren kunne sitte i

mørke inne i observasjonshytta og studere livet i fuglekassa, upåaktet

av fuglene. Dette var opptakten til den nåvzrende feltornitologiske

stasjon ved Målsjaen i Klzbu, %r-Trøndelag (fig. 1 ).

Problemet med å få den ønskede art til å hekke i den spesialkonstruerte

fuglekassa ble last på følgende likefremme måte. Innledningsvis

ble observasjonshytta plassert nærmest mulig en fuglekasse

som på vanlig måte var festet i hodehøyde til en trestamme

og hvor den aktuelle arten allerede hadde begynt å bygge reir.

Kassa i treet ble så gradvis flyttet over på observasjonshytta og til

sist byttet ut med den spesialbygde fuglekasse med glass bakvegg.

Den siste operasjonen innebar at reiret måtte flyttes fra den ene

kassa til den andre, noe som forutsatte at kassene var jevnstore.

Inngrep av denne art, utført med en viss forsiktighet, er så lite

forstyrrende at meiser og svarthvit fluesnapper uten videre godtar

dem. Selv om jeg hittil ikke har hgstet erfaringer med andre hulerugere,

er det neppe grunn til å tro at de vil oppføre seg vesentlig

annerledes. Metoden inneholder en rekke tekniske finesser som det

her ikke vil bli anledning til å gå nærmere inn på. Jeg skal bare

nevne at glassveggen i kassa b ~ skjermes r slik at fuglene unnglr

sitt eget speilbilde når de titter inn gjennom flygehullet.

Denne metoden, som straks viste seg 3 være like effektiv som

enkel, ble praktisert uten nevneverdige endringer gjennom flere

Zoologisk institutt, NLHT, Universitetet i Trondheim.


Fig. 1. Målsjgkn feltornitologiske stasjon våren 1971. Stasjonen er senere

utvidet med ennå et Moclven-hus. De provisorisk opphengte ledninger

tilhgrer stasjonens anervesystem, og formidler informasjoner i form av

TV-bilder, lyd, eggtemperaturer etc. fra en rekke reir spredt i terrenget

rundt stasjonen. - Målsigen ornithological field station in spring 1971.

Since thm the station has been extetrded witb otre ntore Moelven-bouse.

Tbe provisional slrspended cables are part of the stations "nerve system"

and trurrsrnit information (TV-jicfirres, sotrnd, egg-tent~eraturcs etc.)

from several nests scattered in tbearea arorind the station. (E. Lercn foto)

år. For å ~ k e

observasjonsmulighetene hadde jeg flere observa-

sjonshytter i bruk samtidig.

Fullt tilfredsstillende var imidlertid ikke metoden. Samme ob-

scrvatgr kunne således bare overvike en fuglekasse av gangen. Han

satt dessuten i permanent mgrke, måtte forholde seg rolig for ikke

å forstyrre fuglene og var derfor avskåret fra annen beskjeftigelse

i lange ventctimer. I kjglige netter var heller ikke oppholdet i de

trange og trekkfulle hyttene udelt behagelig. En videreutvikling

og forbedring av metoden ved hjelp av moderne audiovisuelt


utstyr var derfor pnskelig. Etter spknad bevilget Norges almen-

vitenskapelige forskningsråd hpsten 1968 de nødvendige midler til

en aObservasjonssentra1 for feltornitologiske undersØkelser~

(OFU).

OFU besto opprinnelig av ett, men er senere utvidet til to spe-

sialinnredde Moelven-hus som er plassert vegg mot vegg ved Mål-

sjgien i Klxbu. Grunnflaten i hvert Moelven-hus er 5x2,s m.

OFU er omgitt av skog, vesendig gran med innslag av furu og

diverse Igvtrxr, srerlig bjgrk. Avstanden til MjtlsjØen, som er en

dystrof innsjp på ca. 25 ha, er 50 m. På to sider ligger dyrket

mark innenfor en rekkevidde av ca. 50 m. Høyden over havet er

180 m. OFU ligger således i et område hvor flere biotoper stpter

sammen, og fuglelivet er derfor forholdsvis rikt og variert.

I det ene Moelven-huset er det avsatt plass til en TV-seksjon

som består av 3 kameraer med tilh~rende monitorer, fjernsty-

ringspanel og miksebord, samt en videobåndopptaker med egen

monitor for inn- og avspilling (fig. 2). Når undersøkelser pågår,

er kameraene plassert på hensiktsmessige steder i terrenget rundt

stasjonen, avhengig av hvilke studieobjekter som er valgt. Hittil

har kameraene stort sett inntatt observatprens tidligere plass i de

flyttbare observasjonshyttene som det altså fremdeles er behov

for (fig. 3). Bilder med lyd overfpres via kabler til TV-sentralen,

der observatøren samtidig kan overvåke inntil 3 reir (eller even-

tuelt andre studieobjekter) og dertil gjpre opptak av de aktiviteter

som det måtte være ønskelig å studere nærmere ved en senere an-

ledning, eventuelt arkivere i dokumentasjonsgjyemed, til undervis-

ningsbruk etc. Det er naturligvis ingenting i veien for å utvide

systemet med flere kameraer og tilhørende monitorer, men når

aktiviteten hos fuglene er stor, har erfaringen vist at en enkelt per-

son vanskelig overkommer mer enn det som skjer på 3 monitorer.

Grensen oppad er for øvrig bestemt av hva man er på jakt etter.

TV-seksjonen, samt en elektrisk vekt for veiing av fugl, fyller

halvparten av en benk langs den ene langveggen i Moelven-huset.

Resten av benken er midlertidig opptatt av en datalogger utlånt

av NAVF's Instrumenttjeneste (fig. 4). Teknisk sett funge-

rer dataloggeren helt uavhengig av TV-seksjonen, men de to en-

heter utfyller hverandre og gir til sammen et utmerket bilde av

tilstanden i de observerte reir til enhver tid. Dataloggeren registre-

U


Fig. 2. Interigrbilde fra stasjonen. Til venstre TV-seksjonen. Under videoopptak

kan observatpren ved hjelp av bord-mikrofonen foran monitorene

kommentere opptaket. Til hayre en skriver som tilhprer dataloggeren. -

From the interior of the station with the TV-wction to the left. By irsing

the table-mirrophone m front of the ~rzunifors the observer is able to

comnrent dirring video-recording. (E. Leren foto)

rer således temperaturen ett eller flere steder i utvalgte egg, tem-

peraturen i kassa, bespksfrekvensen m.m. Samtidig gir loggeren

opplysninger om diverse klimatiske faktorer som lys, nedbør, fuk-

tighet og lufttemperatur. Dataloggerens kapasitet er så stor at den

i lgpct av få minutter kan innhente opplysninger fra mange for-

skjellige reir spredt i terrenget rundt stasjonen. Dataene kan av-

leses direkte på en skriver, men blir også kodet og stanset inn på

et hullbånd som senere benyttes til elektronisk databehandling

av materialet.

Dataloggcrcn er som en vil forstå en teknisk komplisert inn-

retning som krever regelmessig ettersyn og vedlikehold. Vi har til

dette fått den aller beste hjelp av eksperter fra NAVF's instru-

men ttjeneste.


I løpet av de tre hekkesesonger (1970-1972) stasjonen hittil

har vært i drift, er ialt 14 reir blitt undersakt ved hjelp av TV

ogleller datalogger, fordelt på følgende arter: kjøttmeis Partts

nrajor (lo), svartmeis P. ater (4), lgvmeis P. palttstris (3 ), gran-

meis P. montantu (2), svarthvit fluesnapper Ficedzrla bypolettca

(24), fuglekonge Reguhs regi111ts (j), løvsanger Phylloscoptcs

trochilus (1 ) , jernspurv Prtrnella inodularis ( 1 ) , rødvingetrost

Tiirdus iliacus ( l), grgnnsisik Cardaelis spintrs (l ) , bjørkefink

Fringilla ittontif ringilla (2) og k vinand Bticephala clangttla (2),

altså i alt 12 arter.

Atskillige kilometer videobånd er gått med til opptak av disse

artene (bortsett fra de tre sistnevnte der bare dataloggcr har vært

i bruk). Etter at opptakene er analysert kan videobåndene om

pnskelig anvendes til nye opptak, på samme måte som med van-

lige lydbånd.

Fig. 3. Spesialbygd fugle-

kasse med reir av svart-

meis. Kassas forstykke er

fjernet for anledningen.

Over linsen til TV-kame-

raet er det montert en

beqksteller. Temperatu-

ren i reirgropa kan i

dette tilfelle kunstig re-

guleres ved hjelp av ct

radiatorsystem fylt med

frysevxske. - Speeially

constritcted nestbox with

a nest of coal tit. The

front of the box is remo-

ved at the moment.

Above tbe video camera

lens a nest-visit countcr

is set ap. The temperature

in this nest is artificially

regukrted by a radiator

system containing anti-

frem. (S. Haftorn foto)


Fig. 4. ilataloggeren monteres og prgvekjpres koran hekkesesongen 1 Y7 1.

- The datalogger was set tip prior to the breeding season of 1971.

(S. Haftorn foto)

Som artslisten riktig antyder, er TV-overvåking ikke bare benyttet

på hulerugere, men også på arter som hekker fritt i trær og

busker eller på bakken. Ligger reiret på eller nrr bakken, er det

som regel ikke ngdvendig med serskilte forberedelser. TV-kameraet

kan da stilles direkte i den gnskcte avstand fra reiret. Verre

er det med arter som hekker høyt i trær eller på andre vanskelig

tilgjengelige steder. Da kan det vare påkrevet mcd list og knep.

Den mest spennende oppgavc jeg hittil har hatt i så måte sprget

et fuglekongepar for våren 1971. Paret bygget reiret sitt 13 m

h~yt i en gran, nxr spissen av en ca. 2 m lang grein, som svaiet

sterkt i vinden. Å slippe til med et TV-kamera under slike forhold

var håplgst. Jeg kuttet derfor resolutt reirgreinen og flyttet den

noen få decimeter lavere etter å ha kortet den inn med godt og vel

en halv meter. Fuglekongehunnen oppspkte straks reiret på det


nye stedet og fortsatte rugingen av sine 10 egg som om intet var

hendt. I løpet av I døgn ble reirgreinen litt etter litt flyttet ned

i 7 m's høyde. Her ble endelig et TV-kamera plassert på en kunstig

plattform under reirgreinen, og overvåkingen kunne straks

begynne. Dette f~glekonge~aret tok til med årets annet kull før

ungene av første kull hadde forlatt reiret. Det nye reiret lå 7 m

høyt i en gran 45 m fra det f~rste. Også ved dette reir ble det

montert et TV-kamera, og fra dette tidspunkt hadde jeg i over

en uke via TV den enestående opplevelse å kunne fplge med i

begivenhetene ved begge reir samtidig og ha fuglekongeparets bevegelser

praktisk talt under full kontroll. Eksperimentet med

flyttingen av reirene til dette paret ble helt ut vellykket, og jeg

må innrømme at det var med en blanding av lettelse, tilfredsstillelse

og glede jeg npt synet av disse små, nette fuglene på TVskjermene

i observasjonssentralen. Bildet av dem ble gjengitt i

overnaturlig størrelse, og følgelig var det ikke mye fuglene kunne

skjule for den nysgjerrige observatør (fig. I).

Hos meiser og andre fugler som hekker i naturlige trehuller er

det ikke alltid praktisk mulig å montere et TV-kamera. Ligger

reiret forholdsvis lavt i en råtten trestubbe, kan imidlertid hele

stubben felles inn i obscrvasjonshytta, slik at bare den øvre del av

stubben med flygehullet blir synlig fra utsiden. Adgang til reiret

får man fra baksiden gjennom en kunstig luke dekket av glass.

Jcg har med hell anvendt denne metode på granmeis (fig. 6).

Sammenlignet med vanlig filmkamera har TV-kameraet flere

fordeler når det gjelder feltbiologiske iakttagelser. Szrlig viktig er

det at det arbeider helt lydlpst, videre at det levende bildet overføres

til monitor uten forbruk av film eller bind og at eventuelle

video-opptak gyeblikkelig kan avspilles uten forutgående tidkrevende

fremkalling. TV-kameraet kan likevel ikke helt erstatte

filmkameraet. Stundom kan det være hensiktsmessig å benytte

begge deler i kombinasjon.

De TV-kameraer som for tiden finnes på OFU, er alle utstyrt

med standard-vidikon og kan derfor ikke anvendes ved svakt lys,

f.eks. om natten.

Ved frittliggende reir trcnger ikke TV-kameraet mer lys enn

det naturlige, selv om reiret ligger temmelig skyggefullt til. Men

i fuglekasser og trehuller er det selv midt på dagen så dunkelt at


Fig. 5. Fuglekonge 9 i normal rugcstilling. Bildet viser b1.a. at fuglen

ikke skjuler seg bak den dkalte svingdøra av relativt store fjær som mer

eller mindre hindrer innsyn i reiret nir voksenfuglen er borte. -

Goldrrest 9 incirbatirtg. (S. Haftorn foto)

kunstig lys må til for å gi tilfredsstillende bildekvalitet. Hule-

rugere er så vant til sterkt skiftende lys i reiret at de ikke reage-

rer på en ekstra lyskilde. Etter at de har gått til ro for natten,

skal en imidlertid vxre forsiktig med å la lyset brenne for lenge av

gangen. Helst bør en da bare observere i korte glimt. Brenner

lyset for lenge, kan en lett få unormal oppf~rsel, f.eks. over-

sprangshandlinger. I verste fall kan Q stikke ut midt på natten.

Problemet med nattobservasjoner lar seg naturligvis mØte rent

teknisk ved bruk av et infrar~d-vidikon og belysning av objektet

fra en lyskildc hvor synlig lys er frafiltrert. Bildekvalitetcn er

imidlertid dårligere, f@lsomheten mindre og det såkalte etterslep

stgrre i et infrargd-vidikon enn i et standard-vidikon. Ved obser-

vasjoner av typiske nattdyr, som ugler, kan det likevel bli n&


vendig å ty til slikt utstyr. Det har imidlertid hittil ikke vart

forspkt ved OFU.

De ornitologiske unders~kclser ved Målsjøen er ikke bare knyttet

til hekkesesongen. Med OFU som basis foregår det for tiden et

utstrakt felt- og laboratoriearbeide hele året gjennom. Et team av

forskere ved Zoologisk institutt NLHT, Universitetet i Trondheim,

deltar i et prosjekt som vi håper skal pke vårt kjennskap til

en rekke fuglearters biologi. Meisene står i sentrum for undersgkelsene,

alminnelige og lettilgjengelige som de er året rundt, men også

andre arter, som f.eks. fuglekonge og trekryper, er i sgkelyset.

Målet for underspkelsene er b1.a. å belyse populasjonsdynamiske

faktorer som produksjon og dpdelighet, levealder, kvantitative

svingninger gjennom året, meiseflokkenes lokalbevegelser, betydningen

av inter- og intraspesifikk konkurranse, videre skaffe opplysninger

om ernzring, energibehov, d~gnrytme, overnatting~~lasser

og meiseflokkenes sosiale struktur og atferd. I hvilken grad

dette vil lykkes får fremtiden vise.

Fig. 6. Sammenleggbar

observasjonshy rte med

innfelt bjgrkestubbe som

granmeisa hekker i. Skjult

i hytta står et TV-kame-

ra. Hyttas st~rrelse er

1 X 1 X 1 ,S m. - Coilaps-

ible observation htit with

a rotten birrh in zuhirh a

pair of willoiu tits has

exravaled its tresting bole.

A TV-carnera is conceal-

ed in the hnt. The size of

the hut is 1 X 1 X I,I trt.

(S. Haftorn foto)


SUMMARY: CLOSED-CIRCUIT TELEVISION AND

DATALOGGER, NEW TOOLS TO ORNITHOLOGY

By means of advanced equipment, cspecially closed-circuit TI' and

datalogger, the breeding biology of several spcies of birds is being studied

at Målsj@cn ornithological field station, at M?lsj@n in Klaebu, the county

of S.-Trondelag (near Trondheim). Threc TV cameras with monitors,

remote control, camera switcher and a video tape recordcr enable the

observer to watch three nests simultaneously and to make video record-

ings of sclccted activities. The datalogger currently collects information

on various parameters, such as the egg tcmperature during incubation, the

frequency of nest visits, and climatic factors; all the data are punched

on tape to be analysed by data processing.

LITTERATUR

Haftorn, S., 1965: A method of studying family life in hole-nesting

birds. - Dcf Kgl. Norskc Viilcras. Sclsk. Forb. 38: 44-10.


LITEN MYRRIKSE - EN NY ART FOR NORGE*

Erik Aspegren, Gtinnar Lid og Asbjpnt Thrine

En liten myrrikse, Porzana parva (Scopoli), ble 13. mai 1972

observert ved indre del av Årnestangen i Øyeren, Akershus (59'

54' N, 11' 08' Ø), av to av artikkelskriverne (E.A. og A.T).

Fuglen ble oppdaget rent tilfeldig under en ekskursjon til områ-

det. En rekke fotografier ble tatt av den, og ved nærmere gnnsk-

ing av bildene kunne den bestemmes til en adult hunn.

Av Wahlstrom (1969) går det fram at liten myrrikse er en

overveiende nattaktiv fugl, men til tross for dette ble den på

Årnestangen sett midt på dagen under meget gode lysforhold.

Den hadde tilhold i et lite, avgrenset område med nytt, halvlangt

siv, en god del fjorgammelt siv og noen småbusker. Arten er kjent

for å ha et skjult levesett (Curry-Lindahl og Larsson 1963 og

Wahlstrom 1969), men eksemplaret på Årnestangen lot seg likevel

beskue på inntil to meters hold. Fuglen var i stadig bevegelse og

forspkte hele tiden å gjemme seg bort. Ved et tilfelle fløy den et

kort stykke (5-6 meter) med hengende bein. Dct ble overhodet

ikke hort noen låt fra den under den ca. 45 minutters lange obser-

vasjonsperioden.

Ifglge Salomonsen ( 1963 ) og Curry-Lindahl og Larsson (1963 )

har liten myrrikse en østlig utbredelse og finnes hekkende fm N.-

Balkan mot nord til N.-Tyskland og Baltikum (sjelden), østover

gjennom Mellom- og Syd-Russland til Kaukasus og SV.-Sibir,

dessuten finnes den ustadig som hekkefugl i Syd-Europa, Belgia

og Holland.

Liten myrrikse er trekkfugl som trolig overvintrer i Middelhavs-

området og N.-Afrika (Curry-Lindahl og Larsson 1963).

Arten er tidligere ikke observert i Norge. Fra Sverige foreligger

det minst ca. 35 funn, og den har dessuten hekket en gang, ved

Tåkern i Ostergotland i 1925 (S.O.F. 1970). I Danmark og Fin-

land er den med sikkerhet bare funnet tilfeldig et par ganger

(Salomonsen 1963). På De britiske øyer er arten registrert mer

enn 80 ganger (Snow 1971 ). De fleste skandinaviske funn er gjort

i perioden mai til august.


Liten myrrikse, hunn, Åmestangen i Øyeren 14. mai 1972. Fontprtet

etter fargedias. - Foto: Asbjlrn Thune.

Liten myrrikse er markert mindre enn vanlig myrrikse, Porzma

porzana, som den også ellers skiller seg klart fra av utseende. Derimot

er den meget lik dvergrikse, Porzana pusilla, men gamle hanner

kan skilles fra sistnevnte art på grpnnlige (ikke kjøttfargete)

bein, mindre tverrstriping på kropssidene, mangel på hvite striper

p3 vingedekkfjærene og på tilstedevzrelsen av en r~d flekk ved

nebbroten. Hunnen er mer brunlig enn hannen (hunnen av dvergrikse

er grålig som hannen). Det mest karakteristiske er den gulbrune

undersiden og den hvitaktige strupen. Ungfuglene ligner

hunnen, men har noe lysere underside. For nxrmere beskrivelse av

utseendet henvises til håndbpkenc, f.eks. Peterson et al. (1972) og

Bruun og Singer (1972).

Dcns vanligste oppholdssteder er sumpige enger og myrer, frodige

elvestrender og innsj~er med rik vegetasjon, gjerne med flyteblader.

Låtene til liten myrrikse og dvergrikse har i flere år vært delvis

forvekslet. Imidlertid har Wahlstrom (1969) inngående behand-


let småriksenes låter og b1.a. påvist at den låt som på Sveriges

Radios eldre fugleplater er angitt til å være av dvergrikse, egentlig

tilhorer en liten myrriksehunn. For nærmere beskrivelse av Iåtcne

(med spektrogrammer) henvises til Wahlstrom ( 1969).

SUMMARY: FIRST RECORD OF LITTLE CRAKE IN NORWAY

A Little Crake, Porzana parva, was observed and photographed on

hfay 13, 1972, at Årnestangen in the lake Øyeren, Akershus County

($9' 54' N, 11' 08' E). The species has not previously been recorded

in Norway. The photographs show clearly that it was a female.

Authors' addresses:

Erik Aspegren Gunnar Lid Asbj~rn Thune

VJlerenggt. 5 B Zoologisk museum Korsvollbakken 9

Oslo 6 Sarsgt. 1, Oslo 5 Oslo 8

LITTERATUR

Bniun, B. & Singer, A. 1972: Cappelens f~~lehåndbok.

Europas fugler i

farger. (Norsk utgave ved G. Lid) Oslo (Cappelen), 3 17 s.

Curry-Lindahl, K. & Larsson, E. 1963: Mindre sumphonan, Porzana

parva (Scopoli) , s. 2200-220 1 i Cutry-Lindahl (ed.) : Våra fdglar

i Norden. Vol. IV. Stockholm (Natur och Kultur), 2294 s.

Peterson, R. T., Mountfort, G. R. & Hollom, P. A. D. 1972: Ettropas

ftcgler. (Norsk utgave ved H. Holgersen). Oslo (Tiden), 3 86 s.

Salomonsen, F. 1963: Systematisk oversigt over Nordens fugle, i Blzdel,

N. (ed.) : Nordens ficgle i farver. Bd. 7. Kgbenhavn (Munksgaard),

460 s.

Snow, D. W. 1971: The statils of bkds in Britain atrd Ireland. London

(Blackwell), 333 s.

S. O. F. 1970: Forteckning over Sveriges fåglar. (Utgiven av Sveriges

Ornitologiska Forening). Stockholm (Svensk Natur), 141 s.

Wahlstrtim, S. 1969: De hemlighetsfulla sumphonsen. Farrna och Flora

63: 226-240.


W0 UBERWINTERT DIE RINGDROSSEL,

TURDUS TORQUATUS?

Das ~berwinterun~sgebiet der Ringdrossel xhcint fur manchen

Ornithologcn noch cin Ritzel zu sein. In sciner Arbeit ubcr Ringfundergebnisse

norwcgischer Ringdrosseln stellt sich Holgersen

(1971) die Frage, ob diesc Vogel ausschliesslich in Frankreich

ubcrwintcrn, oder ob sic nicht wciter nach Sudcn zichen. Diesbezuglich

muss betont werden, dass Frankreich kein Ubcrwinterungsgebiet

weder fur die nordischen noch fur die alpincn Ringdrosseln

ist. Es kann dort dann und wann zu vereinzelten Uberwintcrungen

kommen. Die Haufung von Ruckmeldungen norwegixher

Vogel im Herbst und Fruhjahr in Sudfrankreich deutet

zweifclsfrci auf Vogcl, die auf dem Wege zu ihrcm Winterquartier

bzw. Brutgebict sind. Das cigentlichc Winterquartier der westeuropiischen

Ringdrosseln bcfindct sich in den nordafrikanixhen

Atlas-Kctten und besonders im Sahara-Atlas, auf dessen Bedeutung

Heim dc Balsac (193 l), Niethammer (1955) und Blondcl

(1962) ausfuhrlich hingcwicsen haben. Mcrkwurdigerweise fehlt

es dort fast vollig an Ruckmeldungen (Ashmole 1962). Neuerdings

wurdcn aber drei Winter-Ruckmeldungen britischer Vogel

aus Marokko bekannt (British Birds, Ringing Reports fur 1962,

1965 und 1968). Nach Blonde1 (loc. cit.) und Niethammer (loc.

cit.) kommen die ersten Ringdrosseln im westalgerischcn Teil des

Sahara-Atlas Ende Oktober und Anfang November an, die

meistcn aber crst zwischen Mitte November und Anfang Dezember.

Sie vcrlassen das Gebiet hauptsachlich in der ersten Aprilhalfte.

Die Drosseln bewohnen dort die mit Wacholderstriiuchen

(JzuliPer~is phcenicea und 1. oxyccdra) bewachsenen Bergkuppen

und ernahrcn sich von dcren Beercn.

LITER ATUR

Ashmole, M. (1962): The migration of european thrushes: a comparativc

study based on ringing recoveries. Ibis 104: 3 14-346 & 522-5 19.


Blondel, J. (1962): Migration prfnuptiale dans les Monts des Ksours.

A/arda 30: 1-29.

Heim de Balsac, H. (1931): Les lieux d'hivernage du Merle i plastron

(Tirrdirs torqtratas) en Algerie. Alarrda 3 : 2 50-2 56.

Holgersen, H. ( 197 1 ) : Litt om Ringtrosten. Stavanger Mm. Arbok 1970:

11 1-1 16.

Niethammer, G. (1 91 5) : Das nordwestafrikanische Winterquartier der

Ringdrossel (Tltrdzrs torqrratjrs). Vogeltuarfe 18: 22-24.

I den nevnte artikkel i Stavanger Museums drbok er det påpekt at

ingen av de få funn av nonkmerktc ringtroster er gjort spr for Pyreneene.

Det eneste vinterfunn er gjort i Spr-Frankrike (Alpene) i desember, og

vinterkvarterene er usikre. Etter det som er gjengitt ovenfor av Isen-

mann, må en kunne vente at også norske ringtroster overvintrer i

Nord-Afrika, men bevis mangler. Bare en utvidet merking av denne art

kan gi svar her, og det vil være pnskelig om ringmerkere kunne legge seg

mer etter denne fugl, som riktignok ikke er den letteste å få merket i

noe antall. Til gjengjeld vil et gjenfunn i Atlas-fjellene vrre av betydelig

verdi og mer interessant enn de aller fleste gjenfunn av troster.

H. H.

SMÅSTYKKER

27. Hvittringet svartterse jP" Karnzdy." - Den 20. mai 1972 hadde

jeg anledning til å studere en sjelden og ukjent fugl på Karmpy. Området

der fuglen ble iakttatt, ligger på Dale, ca. 2 km nord for Skudeneshavn.

Landskapet er delvis dekket av dyrket mark, delvis av lav lyng. Inni-

mellom ligger små myrvann. Det stprste av disse har et åpent vannspeil

på ca. 250X 60 m med lav, men frodig strandvegetasjon. Dette vannet

var fuglens tilholdssted.

Fuglen ble observert fra kl. 12 til 16. Den var tydelig mindre enn

makrellterne. Kroppen var liten, vingene forholdsvis lange. Flukten min-

net mer om en måkes og var ikke så rykkende som makrellternas. Fuglen

ble studert gjennom kikkert 8 X 30 på avstander varierende fra i0 til

200 m.

Hele undersiden, hodet og oversiden var helt svart. Dessuten var vin-

genes underside, bare den fremste del, svart. Resten av undervingen var

gråaktig. Hele stjerten var hvit, vingenes overside lyst grå, den fremste

del så d si helt hvit. Fuglen holdt seg det meste av tiden over vannet. Den


Hvitvinget svartterne, Chlidonias Ieticoptrrtrs, Karmgy 20. mai 1972.

snappet fde fra vannflaten uten 3 styrtdykke, og bare nebbet så ut til å

ber~re vannet.

Etter felthindboken Earopas Fligler kom jeg til at det var en hvirvinget

svartterne, Chlidortias leucoptcriis. Dette skulle da vrre funn nr. 2

i Norge (se Sterna 11 s. 80). Bilder ble tatt ved 15-tiden med en 400

mm tele. - Amt Kvintresland.

28. Aftenfalk i Vestfold. - Den 2 1. august 1971 observerte jeg sammen

med Rolf Meyer og Roger Wike en trekkende aftenfalk over M~len

i Brunlanes. Fuglen ble lett bestemt til en hann på det szrdeles mgrke

helhetsinntrykket, og den sxrs merke halen samt de mgrkc framvingene

var meget igynefallende. Ved undergumpen kunne skimtes &t. Observasjonsforholdene

var de dlcr beste: pent, klart vaer med sol i ryggen, og

i tillegg til detre var observasjonsavstanden meget kort, bare ca. 25 m.

Vxrtypen på denne tiden var preget av et h~ytrykk, og den 21. blåste

en svak pstlig vind, noe som sikkert kan settes i forbindelse med observasjonen.

Etter at fuglen hadde passert Mfilen trakk den videre mot nord

innover Langesundsfjorden. - Gunnar Niitnme.

29. Snadderand i Vestfold. - I Djupesund utenfor Sandefjord ble 3

hunner av snadderand observert fra 3 1. juli til 4. august 197 1. Det rådde

under obscrvasjoncne gode lysforhold, og fuglenc kunne på det nxrmcstc

betraktes p3 en avstand av ca. 8 m. De ble observert både i flukt og

liggende, alle ganger i kikkert 8 X40 og teleskop 60 X 60. De tydelige,

hvite feltene på vingene og de gulbrune nebbsidene var fremtredende.


Terrenget er preget av et fuktig myrområde som ligger innerst i en

langgrunn kil. Dessuten setter Sandefjords avfallsplass sitt preg på stedet.

- Det var også flere fugleinteresserte som fikk anledning til å se

endene. - Tom Karlseti, Bjorn Strid.

3 0. Swarthodesptrrv i Vestfold.*- Under et besgk på Svenner, Stavern,

26. juni 1971, ble det observert en for oss ukjent fugl. Fuglen ble første

gang observert bakfra på bakken, hvoretter den flgy opp i toppen av et

kratt. Her kunne den betraktes med gode kikkerter (7x50) og under

relativt bra lysforhold. En beskrivelse ble notert på stedet, og fuglen ble

også fotografert. To fargedias ble sendt med til sjeldenhetskomit6en.

Fuglens oppfgrsel var ganske egenartet. Den furasjerte både på bakken

og inne i busken. Den v3r meget god til å stikke seg bort, ogvi så den

bare kort tid av gangen. - Ved å kikke i


NORSK ORNITOLOGISK FORENING

Årskretnisg 2. oktober 2971-1. noucntlrcr 1972

Styret har bestått av: Formann, fgrstckonservator dr. Edvard K. Barth,

p.[. Elverum; sekretxr, vit.kons. Gunnar Lid, Oslo; redaktgr, museumsdirektgr

H. Holgersen, Stavanger; styremedlemmer, professor dr. Svein

Haftorn, Trondheim, lektor Tore Nielsen, Sandnes, cand. real. hiagnar

Norderhaug, Tgnsberg, elektriker Erling Stensrud, Oslo og politikonstabel

Ragnar Syvertsen, Tgnsberg. Varamenn: Professor dr. Einar Brun, Troms@,

og cand. mag. Karl Hagelund, Oslo. Frk. Kaja Faye, Oslo, har vsrt

hovedforeningens kasserer:

Medlemstallet var pr. 30. oktober 1972 2494, derav 84 familiemedlemmer

og 19 livsvarige medlemmer. Av disse hadde 331 pc. d.d. ikke betalt

kontingent for 1972, og forsendelsen av Stertia til disse er forelppig

stanset. Antall medlemmer som har betalt for 1972, er således 2 163.

I Igpet av beretningsåret er det startet to nye lokalavdelinger, i Østfold

og Aust-Agder. Den farstnevnte har fått en meget god oppslutning, og

medlemstallet er allerede ca. 220.

Flere lokalavdelinger har fått sitt eget medlemsblad. Foruten Nordvestlandet

avdeling som i to år har utgitt Ralltrs, utgir Hedmark avd.

Fjcllvåke~i, Telemark avd. Oriolrrs, Aust-Agder avd. Larus (under utsendelse),

Rogaland avd. Falco, og Bergen avd. Krontjctr. Meningen er at

disse bladene primxrt skal g3 til de respektive lokalavdelingers medlemmer,

men også andre andre foreningsmedlemmer kan bestille dem. Det

foretas dessuten en ut veks lin^ " av en del eksem~larer av hvert nummer de

enkelte avdelinger imellom.

Det har i beretningsåret vxrt avholdt ett styrcmgre, i Oslo I. november

1972.

Foreningen har gitt uttalelser i flere saker som har angått inngrep

overfor omriider av ornitologisk interesse. Sorlig skal nevnes den såkalte

uLeca-saken~, hvor det ved det kjente fugleområdet Arnestangen i (Byeren

er reist et stprre fabrikkanlegg, som trolig vil få uheldige fplger for

dette verdifulle rasteområdet.

Foreningen har fått laget en litcn reklamefolder med en kort orientering

om N.O.F., lokalavdelingcncs adresser, vedtektene, samt et innbetalikgskort

som kan rives fra resten av brosjyren. Opplaget var på 10 000,

men ca. 6000 er allerede delt ut til interesserte.

I perioden 13.-23. april 1972 deltok foreningen sammen med Norsk

Zoologisk Forening på utstillingen


var anledning til å tegne seg som medlem, og et stort antall av vår nye

reklamefolder ble utdelt. Vi var også representert med egen ustillings-

stand på speidernes landsleir på Roros i begynnelsen av august 1972.

Også her ble flere tusen reklamefoldere utdelt.

Forstebibliotekar Peter Kleppa har fortsatt arbeidet mcd å registrere

a11 norsk ornitologisk litteratur som er utgitt etter Schaanninp oversikt

fr3 1925. Arbeidet vil trolia bli sluttfort i 1973.

Som vanlig har cn rekke saker vart forelagt navne- og sjeldenhets-

komiteen til vurdering. En forandring av selve komitdsammensetningen

og dens arbcidsprosedyrc har nylig funnet sted.

Medlemmene har også i dette beretningsår bidratt med en rekke verdi-

fulle opplysninger om vår fuglefauna.

Til neste irsmgte, som vil bli foreslått lagt allerede til vlren 1973 for

å komme mer i takt med kalenderiret, vil det bli dannet en valgkomite.

Feltutvalget under ledelse av Alv Ottar Folkestad har nå kommet i

godt gjenge. De aller fleste lokalavdelinger har sine underutvalg som tar

seg av spesielle oppgaver innen de respektive fylker.

Vire samlepermer til Slerna og postkort har blitt en salgsmessig suk-

sess. Lokalavdelingene kan kjgpe disse og vårt ovrige materiell med 2 5 %

rabatt for videresalg til medlemmene.

G~rnttar Lid, sekretxr.

Fra foreningens lokalavdelinger foreligger folgende årsberetninger:

O s l o : Formann, Gunnar Lid, kasserer, Geoffrey Acklam. - Det har

i beretningsiret vært holdt ialt 9 moter, hvorav 3 var fellesmoter med

Norsk zoologisk forenings Osloavdeling. Årsm~tet fant sted 7. dcsember

1971. Fremmfitet til våre arrangementer har vaert meget godt og har

variert fra ca. 120 til ca. 250 tilhorere. Det er blitt holdt tre ekskursjoner,

hvor fremmotet har vxrt fra ca. 40 til ca. 70 deltagere. Vår

årlige taksering av Østensjovannets fuglefauna ble som vanlig utfort i

mai. To styremoter er blitt holdt i beretningsåret.

G. Acklam er utpekt som medlem i hovedforeningens feltutvalg. Han

samler forgvrig alle ornitologiske data fra Østensjpvann i Oslo, mens K.

Adelsten Jensen og S. Dalgaard-Nielsen gjfir det samme for Årnestangen

i Øyeren.

Innen Osloavdelingen er det for medlemmer i Baerum dannet en egen

arbeidsgruppe for registrering av bygdens fugleliv.

I forbindelse med en planlagt skytebane på Jordbru i Bxrum har Osloavdelingen

sendt en protest til Bxrum kommune. Arsaken er at denne

trolig vil fd negativ virkning for fuglelivet i området.


Osloavdelingen tok seg spesielt av N.O.F.'s stand under utstillingen

«Ferie og Fritid> på Sj~lyst i april (se forgvrig hovedforeningens årsberetning).

Atter en gang har vi - takket vxre det arbeid flere medlemmer har

nedlagt for å selge lodder på ornitologiske boker - kunnet dele ut to

stipendier i kr f00, Disse tilfalt: Steinar Myhr til ornitologiske

undersgkelser i Arekilen, Kirkgy, Hvalera, og Tore Hoell til aornitologiske

underspkelser i Kurefjorden i Østfold>.

Salg av fossekallmerker og fuglelister samt prospektkort har også i år

gitt gode ekstrainntekter.

Medlemstallet er for tiden ca. 300, hvorav 260 har betalt kontingent

for 1972. Den gkonomiske stilling kan betegnes som god. Årskontingcnten

har vxrt kr. 3,OO. - Gtittnar Lid.

Ø s t f o l d : Formann, Birger Alfrcd Andersen, sekretaer, Tore Hoell,

kasserer, Tor Sprlie. - Foreningen ble dannet på et mpte i Fredrikstad

2. desember 1971 der 160 interesserte uersoner var tilstede.

I innevzrende år er det hittil avholdt 7 medlemsmfiter med fplgende

foredragsholdere: Jan Michaelsen: Svalbards fuglefauna (42 tilstedevaerende),

Viggo Rec: Marismas ( 102), Erling Sfensrtr


I tiden fremover vil det dessuten bli lagt stgrre vekt på aktivisering

av de enkelte medlemmcr i form av konkrete oppgaver, kurser og flere

ekskursjoner. Vi er også meget interessert i P opprette kontakt og sam-

arbeid med andre av NOF's lokalavdelinger.

\'år forening celler pr. i dag 205 betalende medlemmer. -

Birger Alfred Andersen, Tore Hoell.

H e d m a r k : Formann, Erik Holager, kasserer og sekretar, Anders

Klpvstad. - H.O.F. har hatt et mgte hver måned i januar, februar, mars,

april, september og oktober.

I tiden 15. april til sommerferien har medlemmene hatt ukentlige

mgter ved asumpen, i Akersvika hver tirsdag. Etter sommerfericn fortsatte

en del på samme dager i september og oktober. Medlemmene har i

tillegg hertil hatt ekskursjoner til Vilctjernet i Stange og 3-4 ganger til

Rotlia edeUauvskogrese~at i Stange, begge etter anmodning fra Hedmark

fylkes naturvernkonsulent, for 3 få taksert fuglelivet på disse stedene.

Noe endelig resultat foreligger ennå ikke herfra.

Foreningsmgtene har fulgt et slikt eller lignende opplegg: Aftenens

kåseri ved egne eller ccimporterte~ krefter. Blant de siste kan nevnes dr.

Edv. Barth som kåserte over pingvinene. Av egne krefter skal nevnes:

Kåseri om ~Fualelivet i Brumundsibena ved Kristen Prestrud, $Taksering

av fuglelivet 3 en del myrstrekninger i sgndre del av ~edmarkD ved

Geir Sonerud og Eirik Skattum. Forcningcn har vzrt pil be~k på Norsk

Skogbruksmuseum i Elverum under ledelse av lektor Anders Klgvstad,

Brumunddal, som demonstrerte den biologiske seksjonen med den nyopprettede

fuglesamlingen (ved bl.?. dr. Edv. Barth). Neste faste post på

mpteprogrammet har vzrt uUkens fugl, og


lemmene kåserer gjerne om en bestemt fuglegruppc (det har bl.?. vxrt

om meiser, troster, ender og rovfugler), deretter blir fuglegnippen gnin-

dig gjennomgått. Ellers synes tevling i fuglespprsmål i vxrc svxrt popu-

Ixrt. Mptcne har vxrt besgkt av 10 til 20 medlemmer.

Det har vxrt avholdt 2 dagsekskursjoner i april og mai samt en 3-

dagers fjelltur til Djup fprst i jiili, hvor blant annet så interessante arter

som dobbeltbekkasin, svgmmesnipe, brushane og lappspurv ble observert.

i vinterhalvåret har noen av medlcmmene drevet regelmessige andc-

tellinger i tillegg til vanlig observasjonsvirksomhet. Vår og host er det

foretatt trekkfuglundcrsgkelser.

Årskontingen er kr. 10,00, for juniormedlemmer (under 16 år) kr.

$,Oil. - a l Sparebank har i 1971 og 1972 gitt tilsammen 100 kroner

som driftstilskudd til avdelingen. Medlemstallet er for tiden ca. 20 -

Lars Oltrf Odden.

T e l e m a r k : Formann, Andreas Cleve, kasserer, Jan Erik Svendsen. -

1972 har vxrt ct meget effektivt virkeår med fremgang og pkt aktivitet

pi alle fronter. I året har også Austbygda, B@, Dalen, Fyresdal, Gvarv,

Krager@, Notodden og Rauland kommet til med nye medlemmer, og

spredningen på medlemmene er nå ganske god, men fortsatt med stprst

konsentrasjon i Grenland-regionen. Forpvrig har Ulefoss i dag 15 fugle-

interesserte knyttet til avdclingen, og disse avholder ekskursjoner i trak-

tene med Sigmund Thorscll som lokal leder.

Det er arrangert 6 mptcr og 5 ekskursjoner, og frcmmptct har vært

meget godt sammenlignet med tidligere dr. Eksempelvis samlet de to vår-

motene i alt 140 interesserte, og ekskursjonene har hatt et gjennom-

snittlig fremmptc på ca. 20. Vi har hatt besgk av fplgende foredrags-

holdere: Birger A. Andersen (Øra-området), Viktor Eliassen to ganger

(Akerpya, og Fugielivet i Nord-Norge), og Gunnar Lid (Fly-Fugl). Et

av vårmgtene var viet fotografisk utstyr, og da orienterte fotograf R. A.

Haugen i Skien og importprene for Canora og Nikon i Norge om dagens

fotoiitstyr for fuglefotografcr. - En lytteekskursjon til Bgrscsjp i juni

ga godt utbytte.

Økonomien har fra starten i 1968 vxrt relativt svak. Hgsten 197 1 ble

det satt i gang et loddsalg som innbrakte en nettofortjeneste på 1949

kroner. Fra Skien og Porsgrunn kommuner samt Telemark fylke ble det

tilsammen bevilget 1000 kroner i pkonomisk stptte for 1972.

I januar ble det fgrste nummeret av medlemsbladet Oriolvs gitt ut.

Ved utgangen av september var tre nummer utkommet, men fra neste år

blir antallet redusert til to pr. ar, et i januar-februar og et juni-juli.

Interesserte kan abonnere for 1 kroner pr. år.


For i fremme kjennskapet til Telemarks beste f~~lclokalitcter er det

utarbeidet tre lysbildeforedrag om Borsesjo, Jomfruland og Stråholmen.

Med bildene fglgcr lydbånd med innspilte billedtekster. Foredragene er

ment å entatte foredragsholdere for avdelinger som vanskelig kan skaffe

slike.

En lokal sjeldenhetskomitt5 er oppnevnt. Komiteens primzre oppgave

er å godkjenne sjeldne observasjoner som gjgres i Telemark. Dette for å

forhindre at feilaktige iakttagelser blir spredt.

Av regionplanrådet for Tinn-Vinje kommune ble avdelingen forespurt

om å gje~omf~rc undersgkclser av fuglefaunaen på Mgsvannstangen,

et fuglcrikt våtmarksområde tilstgtende s~renden av Hardangervidda.

Flere ekskursjoner ble gjennomfart på forsommeren, og en del av de rcgistreringer

som ble foretatt, var svxrt interessante. Således ble sv~mmesnipe

funnet hekkende, hvilket er det sgrligstc hekkefunn av arten i

Skandinavia.

Avdelingen har satset på samarbeid utad, ikke bare med lokalavdelinger

av N.O.F., men også med svenske og danske. Den ornitologiske foreningen

pi Grpnland har vist stor interesse i så måte, og det vil bli utvekslet

medlemsblader, rapporter, oversikter, filmer og lysbilder. Vi har

også gode kontakter i Østfold, Oslo, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland,

Nordvestlandet og Varanger, men flere bor det bli om det skal lykkes å

få i stand en sirkulasjon av meddelelser, aktiviteter og erfaringer.

Avdelingen har nå fitt eget husvzre på Jomfruland, og her vil det om

kort tid bli opprettet en ornitologisk stasjon. De avifaunistiske undersgkelscne

som siden 1969 er foretatt på gy3, er såpass interessante at vi vil

spke å bedre kontinuiteten av registreringene fra neste år av, sxrlig under

trekket vår og hgst. En rekke sjeldenheter er påvist her, som svart stcinskvett

for fprste gang i Norge (Sfertta 10 s. 148 ) .

Også på Stråholmen i i/n km nordgst for Jomfruland har vi håp om å

etablere oss i eget husvxrc om kort tid. Øya har vist seg som en god biotop

for vadefugler, og rustsnipe er sett her for fgrstc gang i Norge

(Stertta 11 s. 65). Pr. oktober 1972 var 198 fuglearter pivist på Jomfruland,

ca. 145 på Stråholmen, og tilsammen på Qyene 207.

Innsjgcn Bgrsesjg ner Skien har også i år vist seg som en ypperlig

trekklokalitet og er trolig den ferskvannslokalitet i landet som kan vise

til den t3llrikeste artslisten. Hele 197 fuglcarter er registrert. For å illustrere

innsj~ns fuglerikdom kan nevnes at tre medlemmer på forsommcren

hprtc fglgende arter synge samtidig: Vaktel, vannrikse, myrrikse,

gresshoppesanger, myrsanger, drsanger og nattergal.

Avdelingen hadde ved utgangen av oktober 117 betalende medlcmn~er.

- Andrc.as Cleve.


R o g a l a n d : Formann, Odd Carlsson, kasserer, Holger Holgersen. -

Avdelingen liar nå i 6 I betalende medlemmer, og forcningsaktiviteten

er takket være den nystartede foreningsavisen Fulco sterkt stigende i alle

deler av Rogaland.

Heilotellingene som ble pibegynt i 1968 og som de siste årene har

vxrt ledet av Ingvar Byrkjedal, er nå avsluttet. En artsinventering i ruter

på f X 5 km er påbegynt. Hele fylket er delt opp i 483 kvadrater, og

prosjektet er så langt som mulig standardisert etter regler utarbeidet ar

European Ornithological Atlas Committee.

Foreningsaktiviteten har for Ovrig vxrt: Vannfugltellinger, innsam-

ling av data fra rugekasser, arbeid med avifaunistisk kartotek, 3 mgter,

hvor det på et av disse ble innsamlet 150 kroner til Aksjon Hardangcr-

vidda, og 9 ekskursjoner.

Tre kommunale driftstilskudd er mottatt til avdelingens ungdomsar-

beid: Fra Klepp 300 kroner, fra Sandnes 300 kroner og fra Stavanger

1000 kroner. - Odd Carlssoti.

B e r g e n : Formann, Gunnar Langhelle, kasserer, Robert Duinker. -

Det ble i perioden hosten 1971 og våren 1972 avholdt 8 ekskursjoner og

2 innendormoter. Emnene har vxrt: aEt glimt fra Stabbursdalen nasjonalpark~,

ved Svein Efteland, og new Zealands fugleverden~, ved professor

Kaj Westerskov. Det siste var et fellesmpte med Norsk Zoologisk Forening.

Dct ble også foretatt en vellykket vannfugltelling i Bergensdistriktet

takket være de mange juniormedlcmmene. Den 22. januar

1972 ble det holdt et styremgte der det ble besluttet å utgi et medlemsblad

for lokalavdelingen. Krompen blc navnet, og bladet skal prove å

stimulere interessen blant ornitolo~er ., i Bereensdistriktet. "

Krornben utkommer

4 ganger i året og blir sendt gratis til alle medlemmene. På styremotet

ble det oasa vedtatt i ~r6vc å aktivisere medlemmene ved flere

w .

ekkursjoner på bekostning av innendgrsmoter. - hfedlemstallet er stigende

og har ni nådd 100. - Dog Gjerstad. .

S o g n : Formann, Ole E. Oksholen, kasserer, Hivard Bjordal. - Det er

i beretningdret avholdt 4 moter og 4 ekskursjoner, m.a. en til Utvxr der

dr. J. F. Willgohs var med som leder og kjentmann. Oppslutningen på

mgtene har vxrt god. Da dette fylket er vanskelig ?i reise i, har avdclingen

i år begynt å gi ut et eget medlemsblad Fiiglcskrikct for å bedre

kontakten mellom medlemmene. Et problem for avdelingen er at styret

for det meste bcstir av skoleelever og derfor skifter ofte. - Avdelingen

har hatt et lotteri som g1 vel 1200 kroner i inntekt. For i gjpre S.O.L.


edre kjent har avdelingen også arrangert en fotokonkurranse med bra

oppslutning. Lokalavdelingen har fått stptte fra Årdal, Leikanger og

Sogndal kommuner, og også fra Sogn og Fjordane fylke. Medlemstallet

er vel 40. - Oie E. Oksholm~.

N o r d v e s t l a n d e t : Formann, Ketil Valde, Spjelkavik, kasserer,

Olav Johansen, Runde - Foruten årsmdtet er det i beretnin~såret " holdt

5 moter. Program på motene har vart foredrag, og dessuten er det vist

noen filmer. Fra Telemarksavdelineen " fikk vi tilsendt en Ivsbildeserie fra

Bprsesjg som grunnlag for et foredrag om omridet. Det er arrangert 4

ekskursjoner, og de ble lagt til Giske, Vigra, Straumen og Haramspy.

På årsmptet ble det valgt en redaksjonskomit6 for Rallus: Roger Engvik

(redaktpr), Chr. Bgrs Lind og Jan Rabben. Alv Ottar Folkestad ble

valgt til å fungere som


Arsmpte 18. februar: Kontingenten ble fastsatt til 3 kroner. Karl H.

Brox holdt et kåseri med lysbilder,


ÅRSMQTE 1. NOVEMBER 1972

Norsk Ornitologisk Forenings årsmfitc ble holdt onsdag 1. november

1972 kl. 19.30 i det nye Biologibygget på Blindern i Oslo. Formannen,

dr. Edvard K. Barth, pnsket de omlag 160 frammotte velkommen. Til

moteleder ble valgt Gunnar Lid og til referent Jon Suul.

Sckrctxrcn, Gunnar Lid, leste årsberetningen for 1971-72, og denne

ble godkjent uten innvendinger fra forsamlingen. Likeså ble en del av

innholdet i de innkomne beretninger fra lokalavdelingcnc referert. Kassc-

reren, Kaja Faye, orienterte om foreningens okonomi, og regnskapet ble

godkjent uten bemerkninger.

Det var kommet inn flere forslag til endringer i styret, og valgresulta-

tet ble ikke kjent for etter hovedforedraget. Det ble holdt skriftlig valg,

en del forhåndsstemmer var også. innkommet. Resultatet ble at det nye

styret i hovedforeningen Iiar fHtt fglgcndc sammensetting:

Formann: Alv Ottar Folkestad, Harcid/Trondheim.

Viseformann: Gunnar Lid, Oslo.

Sekrctzr: Jon Suul, Trondheim.

Styremedlemmer: Holger Holgersen, Stavanger, Svein Haftorn, Trond-

heim, Erling Stensrud, Oslo, Ragnar Syvertsen, Tgnsberg, og Jostein

Grastveit, Vadsg.

\'aramenn: Karl Hagelund, Oslo, og Andreas Clevc, Skien.

Valgkomite ble: Jan Erik Tangen, Porsgrunn, Jan Michaelsen, Tons-

berg, og Otto Frengen, Trondheim.

Kasserer er Kaja Faye, Oslo, revisorer Tor Sorlie, Fredrikstad, og Otto

Frengen, Trondheim.

Det blir ingen forandring i årskontingenten for 1973. Ingen lov-

endringer ble foreslått.

Under eventuelt orienterte Gunnar Lid om sjcldenhctskomit6en som

ni er blitt utvidet fra 5 til 7 medlemmer, de to nye er Giinnar Lid og

Geoffrey Acklam (Bacrum).

Karl Hagelund tok oss så med til Svalbard - nxrmere bestemt til

Kapp Linne i Isfjorden hvor han har drevet undersgkelser over xrfugl.

Vi fikk et levende inntrykk av polarnaturen i solskinn - virkeliggjort

vcd forcdragslioldercns fortellerevne og hans forst2else for dyrelivet og

naturen der nord.

Til slutt viste Gunnar Lid lysbilder og orienterte om NOF-ekskursjo-

nen til Tyrkia og Rhodos i hfist. Vi fikk forsdelsen av en riktig vellykket

tur - med mange fremmede arter og hyggcligc opplevelser.

Årsmotet ble rundet av i selskapelig samvxr.

Jon Sirrrl.


NORSK ORNITOLOGISK FORENING

Regnskap l . jantiar-3 1 . desember 197 1

Beholdning pr . l . januar 1971 .......... kr . 21 23 1. 38

Inntekter:

Kontingenter ....................... 9 42 368. 00

Lossalg av Sterna .................... u 2 708. 91

Bankrenter for 1970 ................ 451. 73

Refundert for ekstra szrtrykk .......... w 934. 00

Trykningsbidrag fra Stavanger Museum . . D 2 000. 00

Bidrag fra N.A.V.F. ................. w 16 000.00

Annonser .......................... D 2 448.77

Salg av fuglelister .................... D 687. 30

Salg av medlemsmerker ................ D 243. O0

Salg av brevmerker ................... a 967. 90

Salg av brevkort ..................... B 3 03 5. 00

Salg av samlepermer .................. x, 2 160. 00

Gaver ............................. w 40. O0

Diverse ............................. B 107. 00

hlottatt for lokalavdelinger ............ u 127. 00

Utgifter:

Frakt og porto ...................... kr . 2933. 0 7

Trykning av Sterna (4 hefter) ........ 49 092. 40

Kontorutgifter ...................... 3 2669. 8

Årsmgtct .......................... 5 1167. 0

Kontingenter CIPO og NNV .......... D 235. O0

hledlemsmerker ...................... 648. 00

Trykning av brevkort ................ 5 760. 00

Samlepermer ........................ 1 5909. 0

Diverse ............................

Overfert til lokalavdelinger ............

13

B

92. 40

127. 00

Balanse:

Beholdning pr . 3 1 . desember 197 l :

Kontanter .............. kr . 957. 78

Postgiro ................ D 3 280. 14

Oslo Sparebank .......... V 18 758. 96

Postsparebanken (reservekt.) w 6 879. 00 w 29 875.88

kr . 95 510. 03 kr . 95 510. 03

Oslo. den 1 . januar/io . februar 1972 .

Kaja Paye. kasserer .

Revidert:

Bjgra Runhovde . Gunnar Frydenlund .


I forbindelse med problematikken omkring kollisjoner mellom fly og

fugler pnsker undertegnede å komme i kontakt med personer som i sin

militure forstegangstjeneste kunne tenke seg 3 utfpre ornitologiske under-

spkclser ved våre flyplasser og ellers vxrc med på å bekjempe fugleplagen.

Som kjent er problemet med kollisjoner mellom fly og fugler stadig vok-

sende her i landet.

De som pnsker nurmere opplysninger om saken bes kontakte meg p3

nedenstående adresse. Det bor helst opplyses om hvilke kvalifikasjoner

man har.

Glinnar Lid

Zoologisk museum

Sarsgt. 1, Oslo 5

OPPROP

hfålitrg av cggcskalltykkclscn hos firgler

I forbindelse med en underspkelsc vedrprende forurensningsproblcmatikken

hos fugler, vil de undertegnede gjerne komme i kontakt med personer

som har privatc eggsamlinger. Som kjent kan miljpgifter som klorerte

Iivdrokarboncr. f.eks. DDT oe " PCB, virke inn på kalsiumomsetningen

hos fugler. Dette fprer til at eggeskalltykkelsen reduseres, og i

ekstreme tilfeller kan eggene rett og slett briste under rugningen.

For å underspke forholdet omkring eggeskalltykkelse hos en del fugler

her i landet, da ssrlig rovfugler og sjpfugler, vil vi måle tilgjengelig

cgSmateria!e i norske museer. Dessverre viser det seg at museene har lite

materiale fra perioden etter ca. 1910. \'i hiper derfor at vi ved også 3

utnytte egg i privat eie, kan få. komplettere niuseumsmatcrialct. Rare egg

hvor dato (evt. Sr) og lokalitet (evt. landsdel) er angitt, cr av interesse.

Vi vil understreke at cggene ikke vil ta noen skade, da vi kun skal måle

lengde og bredde og veie eggene. Ved hjelp av en spesiell formel vil vi s5

indirekte få et mil for eggeskalltykkelsen.

I den utstrekning det er npdvcndig vil vi personlig eller ved medhjelpere

oppspke de steder de evcntuellc eggsamlinger befinner seg.

Giitrriar Lid

Zoologisk museuni

Oslo I

Nort,ald Fiirircitr

Universitetet i Tromsp

7000 Tromsp


Nor's OG NZF's EKSKURSJON TIL SØR-SPANIA I MAI 1973

Hpsten 1972 arrangerte NOF en ekskursjon til Tyrkia og Rhodos.

Denne turen var etter alles mening så vellykket at vi vil utvide vårt

tilbud om ekskursjoner til intcrcssante utenlandske områder.

Dennc gang har vi planlagt en tur til Spr-Spania, hvor Las Rlarismas

selvfglgclig inngår i programmet. Det sistnevntc sted trenger vel ingen

nsrmere presentasjon, men vi vil også bespke steder som f.eks. Rondafjellenc

med muligheter for i se en rekke sprlige fjellfuglarter, og Laguna

Salada hvor det finnes en mengde vannfuglcr og dessuten flamingo.

Ekskursjonen vil bli arrangert i samarbeide med Tjrpreborg Keiser.

Avreisen er enni ikke helt fastlagt, men vil finne sted i perioden 3 1. april

-3. mai. \'i blir borte i 8 dagcr medregnet reisedager. Grunnprisen er

anslitt til ca. kr. 600,-. For dette bclpp får man reisen Gardemocn-

Torrcmolinos (Costa del Sol) og retur, hotelloppliold og to måltider

(frokost og lunsj/middag) i Torremolinos. Onsker noen cnevxrelse,

balkong osv., kommer prisen for dette i tillegg. Det samme gjelder alle

bussutflukter og hotellopphold i Sevilla og La Palma.

P? grunn av den store intcresse vi allcrcde p? nivzrendc tidspunkt

merker for turen, vil vi gj~re oppmerksom pi at de som fbrst melder

seg, vil ha fortrinnsrett til a bli med. Antall deltagere er begrenset til 40.

Pameldingsfristen cr 20. jailtrar. Alle vil fi svar, og de som får bli med

far dessuten et innbetalingskort hvor det vil bli krevet et innnicldingsgebyr.

Nxrmerc opplysninger om ekskursjonen vil bli sendt deltagerne

i god tid fgr avreisen.

Ekskursjonsledere vil, foruten undertegnede, bli Morten Brandt og

Viggo Ree. De to sistnevntc kjenner Sor-Spanias fugleliv meget godt

etter ncstcn et irs opphold der.

Påmelding sendes: Gunnar Lid, Zoologisk museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

AKfillRYKKtRIfT I STAVANGER

More magazines by this user
Similar magazines