New Title - trenerforeningen.net

Nr 2 

Juni 

2000 

ETABLERT 

9.11. 1986 

ORSK 

OTBALL- 

RENERFORENING 

Nils Johan Semb 

Master Coach 

International AS 

Rune Pedersen 

Karsten Hellevik 

Koordinasjon 

Ferdighet

2 

Avslutningscuper 

i Danmark 

for aldersbestemte klasser 

høsten 2000 

Indre Østfold Reisebyrå har følgende avslutningscuper: 

Sæby Cup for Guttelag 

Sæby Fritidscenter, 6. - 8. oktober 

Nørresundby Cup for Guttelag 

Nørresundby Idrætscenter, 12. - 15. oktober 

Sæby Småguttecup 


Sæby Jentecup 


Løkken Cup for Juniorlag (herrer) 

Løkken Idrætscenter, 19. - 22. oktober 

Kontakt Indre Østfold Reisebyrå as 

på telefon 69 89 24 44 

eller se våre hjemmesider 

www.ior.no 

for mer informasjon og påmelding 

FOTBALLTRENEREN 2/2000

Leder: «Fra Roald til Cato» 

Av Cato Holm, leder NFT 

NFT gjorde 1. mai en intern omrokering i sitt styre, 

grunnet at vår leder Roald Bruun Hansen fra 

samme tidspunkt er tilsatt som leder i Hordaland 

Fotballkrets. Av habilitetsgrunner fratrer han derfor 

som leder i NFT. Vi vil helst ikke miste ham, 

men likevel - gratulerer med jobben Roald! 

Roald Bruun-Hanssen 

Cato Holm 

- konstituert leder NFT 

Roald har utført en jobb i foreningens styre det står 

stor respekt av. Hans engasjement, innsikt og oppfølging 

av saker som er forelagt oss til uttalelse eller til 

oppfølging, har blitt ledet på en utmerket måte. Det er 

ingen overdrivelse å si at det har gitt NFT et mer profesjonelt 

grensesnitt med det arbeidet som er nedlagt 

under hans ledelse.Tusen takk for det arbeidet du så 

langt har bidratt med Roald.Vi vet samtidig at du fortsatt 

vil bidra,og du er jo fortsatt yngre enn de fleste av 

oss . . . 

Roald vil fortsatt sitte ut sin periode som styremedlem, 

og det gir styret en styrke også de neste månedene 

før neste valg skal skje. Det gir også valgkomiteen 

en flott utfordring når de skal finne frem til kandidater 

som kan fylle den viktige rollen som leder for en forening 

hvis medlemmer er i faglig driv og utvikling mot 

større grad av profesjonalisme. 

I perioden frem til vårt neste valg 

skal undertegnede med største ydmykhet søke å lede 

foreningen sammen med resten av teamet på en for 

dere tilfredsstillende måte. Noen korte ord om meg: 

Jeg er 46 år og har ca 25 år bak meg som trener.Mange 

av NFT’s medlemmer kjenner meg som ansvarlig for 

foreningens nettsider og varamann til styret. Ellers har 

jeg ansvar for LSK-utvikling utenom A-laget. Jeg har nylig 

avsluttet et D-kurs arbeid, med tema utholdenhet 

og ferdighetsutvikling, ved siden av at jeg har fullført 

et Diplomtrenerstudium hos Olympiatoppen. Sivilt arbeider 

jeg med fjernundervisning. 

Skal jeg våge meg frempå med et ønske i denne perioden, 

må det være at medlemmene blir flinkere til å gi 

uttrykk for hva de forventer av sin forening og hva de 

selv kan bidra med for å skape en enda mer slagkraftig 

og tydelig forening for en idrett som teller flere utøvere 

enn noen andre i Norge. 

Harmonimodell eller interessekonflikt? 

Fotballforeningene i Norge er tuftet på norsk dugnadsånd.ASA’ene 

er tuftet på bedriftsøkonomi. Er det morgendagens 

toppmodell for organisering vi opplever 

starten på i disse dager? Er det segmentering eller 

integrering vi skal tufte fotballvirksomheten på i fremtiden? 

Spillere og trenere vil bli berørt.Men på hvilken måte? 

Fremmer denne utviklingen norsk fotball? Hvor skal 

talentene hentes fra? Fra Island eller Kløfta? 

Blir de nye styrene i idrettsforeningene ledet av innleide 

MBA-kandidater eller av ihuga patrioter som har 

tjent klubben i alle år? 

Profesjonalisering av fotballen har for lengst "satt seg" 

på spillersiden.Men også på trenersiden øker antall og 

grad av slik profesjonalisering. Den nye ordningen for 

divisjonsspillet vil trolig også være medvirkende til en 

dreining mot flere trenere som lever av fotballen på 

heltid. 

Men begge ledd har fortsatt til gode å møte de samme 

forretningsmessige krav som hører næringslivet til. 

Arbeidstid, kravspesifikasjon av arbeidsoppgaver og 

funksjonsbeskrivelser er foreløpig ikke innført på samme 

måte. Stillingsinstrukser for trenere er fortsatt 

rundt formulert. Budsjettansvar og budsjettoppfølging 

er ikke trenerens hverdag i mer enn en håndfull tilfeller.Vil 

det bli slik dersom MBA’ene overtar? 

- Hva med ledere i bedriftene "Fotballforeninger"? Vil 

de også bli deltidsansatte helt ned til småguttlaget, 

med årslønn på 1/2-tids-stillinger og krav til å vinne 

årets Dana Cup for om noen år å produsere tippeligabroilere? 

Det føles unektelig noe fremmed, ikke minst med tanke 

på den norske modellen for toppidrett. 

Det andre scenarioet er å se harmonimodellen omsatt 

i profesjonelt drevne ungdomsavdelinger og eliteavdelinger 

der foreningslivet fortsatt lever videre. Med heltids- 

og deltidsansatte trenere med NFFs trener 3 utdanning, 

samt idrettsfaglig utdanning fra høgskolemiljøet, 

som ballast. 

Noen ser for seg ungdomsavdelinger som drives som 

egne forretningsenheter - hvor penger skaffes til veie 

gjennom investorer med salg av unge talenter til moderklubbens 

A-lag. Med klausuler om prosentavkastning 

ved videresalg. Vi får betalte foreldre som oppmenn 

og lagledere, vi stopper opp med dugnader og 

lotterivirksomhet. 

Vil det skape bedre idrettsprestasjoner, flere glade fotballvenner, 

flere som spiller fotball, færre utlendinger 

og flere elitespillere fra egen klubb eller nærmiljø? 

Dagens fotballedere, alle vi trenere og investorer, har 

et stort ansvar og en krevende utfordring.Vi bør tenke 

langsiktig, mer enn avkastninger på kort sikt - både 

økonomisk, politisk og ikke minst sportslig. Vi forvalter 

trolig en av Norges største bedrifter med mer flere 

titalls tusen avdelinger rundt om i landet. 

Godt avspark folkens! - Hilsen Cato 

FOTBALLTRENEREN 2/2000 3

GJØR DEG 

KLAR TIL EM ! 

4 

NORGES FOTBALLFORBUND HAR INNGÅTT AVTALE MED EN REKKE 

PRODUSENTER AV KVALITETSPRODUKTER. NFF-PRODUKTENE FÅR 

DU KJØPT I MANGE BUTIKKER OVER HELE LANDET. 

Samlekort 

Panini tel. 22 47 13 00 

Fotballfigurer 

Corinthian tel. 33 16 44 00 

Flonaldo iskrem 

Hennig-Olsen Is tel. 38 00 11 00 

NFFs offisielle myntbrev- og frimerkesamling 

Samlerhuset tel. 66 81 15 00 

Landslagets kortstokk 

Normanns Kunstforlag tel. 67 58 71 50 

På EM-lag med Norge 

tel: 23 17 23 50 

tel. 61 31 64 00 

tel. 35 55 00 40 

tel. 38 15 25 00 

tel. 22 67 72 72 

www.norgesupporter.no 

Kontakt NFF for mer info om NFFs 

lisensprodukter, tel. 21 02 93 00 

www.fotball.no 

FOTBALLTRENEREN 2/2000 

Fabel Foto: Scanpix

Nr 2 

Juni 

2000 

ETABLERT 

9.11. 1986 

ORSK 

OTBALL- 

RENERFORENING 


Rune Pedersen 

Karsten Hellevik 

Koordinasjon 

Ferdighet Innhold 

Fotball- 

TRENEREN 

Organ for Norsk Fotballtrenerforening 

Master Coach 

International AS 14. Årgang 

Forsidefoto: A-landslaget for herrer, som startet kampen mot 

Belgia på Ullevål, 26. april. - Foto: Thor Richardsen, Scanpix. 

Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta 

Tlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 80 50 61. Mobil: 913 50 483 

E-mail: vvsfu@vvsfu.no Fax: 22 80 50 65 

Nestleder: Lisbeth Bakken, Krokveien 12, 3919 Porsgrunn 

Tlf. privat: 35 55 99 67.Arbeid: 35 50 47 62. Mobil: 906 70 793 

E-mail: lisbeth.bakken@fotball.no Fax: 35 50 47 61 

Tiltaksleder: Rolf Teigen, Sognsveien 218, 4B/850, 0864 Oslo 

Tlf. privat: 22 18 88 40. Mobil: 936 34 700 

Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund 

Tlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 71 82 44. Mobil 906 12 942 

E-mail: jhaavaag@online.no 

Styrem.: Inge Thulin, Sønsterudveien 32, leil. 607, 1412 Sofiemyr 

Tlf. privat: 66 80 09 76.Arbeid: 22 79 09 60. Mobil 924 20 840. 

E-mail: ingeth@online.no Fax 22 21 26 00 

Styrem.: Roald Bruun-Hanssen,Våganeset 45, 5106 Øvre Ervik 

Tlf. privat: 55 39 03 41. Arbeid: 55 59 58 28. Fax: 55 59 58 29. 

E-mail: roabruu@online.no Mobil: 900 67 086 

1. varam.: Dag Opjordsmoen, Sivert Nielsens gate 56G, 8007 Bodø 

Tlf. privat: 75 52 26 57.Tlf. arbeid: 75 54 55 00 (Bodø Glimt) 

E-mail: bg@glimt.no Mobil: 913 92 202. Fax: 75 54 55 10 

Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening: 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand 

Organisasjonsnummer: NO 971 267 895 mva 

Tlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58. 

Privat: 38 08 74 40. Mobil: 918 85 123 

E-mail: tedmoen@online.no Internett: http://www.nft.idrett.no 

Daglig leder: Teddy Moen Sportsservice,konsulent Marianne H.Moen 

Juridisk konsulent: 

Aasmund Sandland, priv.: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Tlf.: 22 43 80 66 

arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo.Tlf. 22 56 20 70. Fax: 22 56 18 55 

Redaksjon: 

Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. privat: 64 93 39 62.Tlf. arbeid: 64 97 57 65. Mobil 957 85 245 

E-mail: k-elveb@online.no 

Redaksjonskomite: 

Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 Oslo 

Tlf. privat: 22 65 86 28.Tlf. arbeid: 22 18 56 85 

E-mail: ovindl@brage.idrettshs.no 

Teddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.Tlf. 38 08 78 58. 

Fax: 38 08 78 58. Priv.: 38 08 74 40. Mob.: 918 85 123 

E-mail: tedmoen@online.no 

Annonser/Sponsorfirma: 

Knock Out Sponsor Service AS. Postboks 2826 Solli, 0204 Oslo. 

Telefon: 815 32 230. Fax: 815 32 231. FAX PRIVAT: 22 27 21 64 

Konsulent: Jan Hegstad. Privattlf. 22 27 21 64. Mobil 905 72 430. 

Våre samarbeidspartnere: 

Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder 

Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07 

E-mail: ior@ior.no Internett: http://www.ior.no 

Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. 

Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf. 22 70 00 50. Fax 22 70 00 70 

E-mail: info@mastercoach.no Internett: www.mastercoach.no 

adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator 

Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85 

E-mail: morten.johansen@adidas.no Internett: www.adidas.no 

Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes 

Tlf. 51 63 71 71. Fax: 51 63 71 81. ISDN: 51 63 71 82@et128 

E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 4.000 

Neste nummer kommer: ca 15. september. Stoffrist: 1. aug. 

2.2000 

Trenerprofil 1: 

Helt Nils Johan 6 

Gjest: 

Dommernes utfordringer 12 

Tema: 

Koordinasjonstrening – sover vi? 14 

Trenerprofil 2: 

Rett fra levra hos en av oss 16 

UEFT-symposiet 24 

Ett år med jentefotball 25 

Debatt: 

Nytt ferdighetsbegrep 26 

Bevegelse er livet 28 

Faste spalter: 

Leder: Catos første 3 

Landslagssjef Høgmo: 

Mangel på backer og midtstoppere 13 

Innspill fra NFF: 

- LSK-prosjektet 20 

- Nytt steg 4-kurs/UEFA-lisens 21 

Favorittøvelser:Tommy A.Velde 23 

I bakrommet med redaktøren 30 

I neste nummer 

kan du blant annet lese om: 

- EM-evaluering 

- Portrett Per-Mathias Høgmo 

- Mer om Hellevik og LøvHam 

- Nye Favorittøvelser 

Sjekk også vår internettside 

http://www.nft.idrett.no 

for informasjon om NFT, stoff fra tidligere 

blader, nyttige lenker og annet! 


Trenerprofil: 

Helt Nils Johan 

Av Kjetil Elvebakken (fotos: Halvor Sevatdal) 

”Fotballtreneren” (FT) syntes tiden var inne til å intervjue den treneren 

som sist vant en medalje i et mesterskap for Norge. Vi tenker selvsagt på bronsen i U-EM 98. 

Den samme treneren skal nå lede a-landslaget i et sluttspill der mange mener Norge bør vise seg fram. 

Det holder ikke lenger bare å kvalifisere seg. Vi har mannskap til å hevde oss videre i turneringen. 

I VM 98 brøt vi dessuten en barriere da vi gikk videre fra grunnspillet. Nå har vi noe å tape. 

ALLE MENER NOE om måten Semb skjøtter jobben sin 

på. Men hva mener han selv om arbeidet sitt – og om oss 

som mener så mye om ham? 

Det er selvsagt vanskelig å få Nils Johan til å reflektere utvunget 

om alt dette. Siden han ble a-sjef har hvert ord fra 

hans munn blitt veid på gullvekt i letingen etter sensasjoner 

og ”avsløringer”. Det har han brent seg på flere ganger. Slik 

media-hurlumhei selger aviser,men er grus i maskineriet for 

laget hans. 

FT vil gjerne nå innsikt og gi økt kunnskap til fotballfamilien, 

men vi vil absolutt ikke skape problemer for lag og trener. 

Det er derfor maktpåliggende for intervjueren å understreke 

at alt som ikke er markert med sitattegn i dette portrettet, 

er synspunkter og spekulasjoner som kun står for intervjuerens 

regning. Mye bærer også min personlige tone – 

tanker fra år på NIH og som klubbtrener i 1 divisjon. 

Bemerk ellers at intervjuingen fant sted i april/mai. 

Akademikeren og praktikeren 

Som toppleder er Nils Johan et eksempel på den nye tid: 

høyt utdannet fra utenfor Oslo 3, bakgrunn som god utøver 

i det som i dag kalles 2 divisjon - men uten eliteseriespill. 

Han er forholdsvis ung, og han er flink med media, men 

holder kortene tett til brystet mht. privatliv og idrettspolitikk. 

På mange måter en ung, fremadstormende profesjonell. 

Det er ingen tvil om at han er kunnskapsrik. 

Men det virker som om han er bevisst på å kalkulere fordeler 

og ulemper før han plasker i vannet. Er han forsiktig 

eller fornuftig? 

Han er så visst ikke bleik. Etter forrige VM fikk han elendige 

EM-kvalik-kamper rett i trynet da han overtok som sjef. Den 

utfordringen kom han ut av på topp av tabellen og med et 

samlet kollektiv av mangemillionærer bak seg. 

Det sies forresten at han er en tøffing når det braker løs 1:1 

med stjernene på trening og i samtaler. Ellers hadde han 

ikke overlevd. 

Fakta om Nils Johan Semb: 

Født 1959 

3-årig lærerskole, utdanning fra Forsvaret og NIH, 

med hovedfag i idrett. 

Akademisk grad: Lektor 

Spilt på vingen for Ørn Horten. Gikk begge veier, slo 

gode innlegg, men snubla i midtstreken i forsvar. 

4 år trener Eik Tønsberg 1 divisjon (88-91). 

Assistent på U-landslaget for Egil Olsen fra 90/91, 

hovedansvar 92/98, bronse i EM (en av Norges få 

fotballtitler!). 

A-landslaget fra høsten 98. 

Gift, 2 barn, odelsgutt og bonde (noen driver jorda 

for ham). 

6 

Hvorfor fikk du jobben som landslagstrener, Nils Johan? 

- Det er vanskelig for meg å besvare utfyllende, men jeg tror 

at u-landslaget både var en skole og en inngangsbillett for 

meg. I tillegg fikk jeg en klar anbefaling fra Egil. 

I slike ansettelser er det ikke bare en faktor som avgjør. 

Både fotballfaglige, pedagogiske, lederpsykologiske og mellommenneskelige 

kvalifikasjoner telte med, tror jeg. Det er 

selvsagt vanskelig for meg å uttale meg om egne styrker og 

svakheter, dessuten glir jo mange av disse ferdighetene og 

egenskapene over i hverandre. 

Hva har din bakgrunn å si for måten du jobber på? 

- Tja, dette har jeg ikke reflektert så mye over sjøl. Men 

jeg er bokstavelig talt vokst opp på landet og seinere i en 

miljøklubb med tette bånd mellom folk. Samtidig var Ørn 

tett opp mot toppen av norsk fotball. Sportslig brukbart utfordrende, 

men uten status og snobberi. Når det gjelder 

min utdanningsbakgrunn vil systematikk være et stikkord. 

I motsetning til mange landslagsledere og topptrenere i utlandet, 

har Nils Johan Semb et kvalifisert forskningsarbeid 

bak seg: ”Effekt av to ulike former for feedbackmetodikk 

med henblikk på utvikling av tekniske ferdigheter hos unge 

fotballspillere” (var tittelen på hans hovedfagsarbeid, NIH 

1987). Det var i og for seg ikke noe brudd med den 

praktiske tilnærmingen en god trener bør stå i. Det dreide 

seg om hvordan utøveren kan få informasjon om - og respons 

på - egne løsninger av bevegelsesoppgaver. Da er 

selvsagt treneren viktig, men viktigst er utøverens egen 

bevisstgjøring. Nils Johan kaller den optimale metoden 

for teknisk trening for ”bevisstgjøringsfeedbackmetodikk”. 

Antakelig Norges lengste ord. 

Men om ordet er vanskelig, ligger det desto mer praktisk 

kunnskap i metoden. Undersøkelsen tydet nemlig på at 

denne framgangsmåten var en svært effektiv måte å forbedre 

sin fotballteknikk på. Her vektlegges bevisstgjøring på 


øyner EM 

i det fjerne 


uk av feedback fra eget sanseapparat (egen indre feedback) 

og bruk av video (objektiv ytre feedback). Mange 

begreper og tilnærmingsmåter som senere har kommet til 

å prege mange av oss treneres praksis blir her klargjort: 

Eksempelvis idealmodell, forskjell på egen sansing og ytre 

observerbar bevegelsesløsning – og teknikklæring som et 

selvregulerende system om feedbacken er god og bevisstgjørende. 

Arbeidet hans fikk mye å si for mange treneres atferd. Selv 

gikk jeg øyeblikkelig i gang med å spørre utøverne mine om 

hva de registrerte i og utenfor egen kropp i forbindelse med 

vellykkete forsøk, jeg lot dem se video av egen utførelse, 

samlet idealbilder fra tv-sendinger og viste fram, økte antall 

repetisjoner og snakket mye med spillerne mine om hva 

som var god utførelse. En inspirasjon. 

Hvordan syns du det står til i dag i Norge 

når det gjelder kvaliteten på veiledning og arbeid 

med teknikk- og individuell ferdighetsutvikling? 

- Utviklingen de siste 10-15 år har vært enorm! Her har 

jeg mye ros å dele ut – blant annet til NFF’s eget apparat av 

instruktører. 

Kvalitetsbegrepet er imidlertid grenseløst. For eksempel 

er det vesentlig å finne metodikk og feedback til akkurat 

den gruppen og spilleren du vil nå. Deretter handler det 

ofte om å finne hva som er 100% ”press” i påvirkningen 

for nettopp disse. 

Jeg mener vel at vi så langt har vært flinkere med mengde 

enn med feedback. Kanskje vil det alltid være sånn. 

Når det gjelder det å trene teknikk langt ned på funksjonalitetsskalaen 

– eks. som drill, ressurstrening, oppvarming og 

som restitusjonsøvelser (se latinske nasj.) - forholder landslagssjefen 

seg åpen til dette. Han mener det kan fungere bra 

i gitt situasjoner. 

Fotball-ideologi 

I informerte kretser – blant annet NFF - kjente man selvsagt 

til Nils Johans ståsted på NIH. Man kjente også til hans solide 

fundament som en pedagogisk dyktig, angrepsvillig, 

smart klubbtrener i Eik. Ikke minst kjente man til hans resultater 

med et u-landslag som holdt seg til drillo-resepten, 

ispedd en smule mer angrepsspill via midtbaneleddet. 

Mange så på Semb som mer ”spillende” enn Olsen. Enkelte 

av spillerne har uttalt at de selv synes a-landslaget har fått et 

større repertoar mot etablert forsvar i Sembs tid: 

Noen ville si du fikk jobben for å gjøre 

drillo-stilen mer markedstilpasset? 

Ta den nærmere RBK eller de som vil ha mer ”spill”? 

Her kommer det lyder fra landslagssjefen som klart signaliserer 

oppgitthet: 

- Dette er en type sammenlikning og spekulasjon jeg ikke 

liker i det hele tatt. Noe mange medieaktører maler på. 

Selv syns jeg at jeg – og u-landslaget- har framvist en egen 

identitet hele veien. Mer enn 7 år og 100 kamper har vist 

hva jeg og vi står for. Dette er mitt grunnlag. 

Hvor vil du plassere deg selv fotball-ideologisk? 

- Da vil jeg vise til to hovedpunkter: 

1) I forsvar: Det sentrale er ikke bare å hindre mål, men å 

få tak i ballen for å kunne angripe. Her tror jeg på stram 

defensiv organisering, soneforsvar og klare roller for hver 

enkelt spiller. 

For meg er godt forsvarsspill et middel for å være god i angrep. 

2) I angrep: Gjennombruddet er styrende i de ulike fasene 

– til og med når det gjelder dødball. Men det er klart at 

de ulike fasene krever forskjellige virkemidler for at dette 

gjennombruddet skal oppnås. 

Man blir ikke kjendis i Norge av å forske på teknikktrening. 

Det blir man derimot av å trene a-landslaget i fotball for herrer. 

Men det er en virkelighet langt unna filing på momenter 

knyttet til svingfot, tyngdepunkt og underskru. De idealmodellene 

Semb før viste til, er nå det råmaterialet han i korte 

samlinger skal strukturere til en effektiv lagmaskin: 

Hva er det egentlig 

en landslagstrener i din situasjon kan påvirke? 

- Ja, det er et godt spørsmål! - Dette er et tema som lett 

kan bli til frustrasjon. Et kjernepunkt er at tid selvsagt 

er mangelvare. Jeg har disse spillerne til låns ca 2 dager i 

måneden. Det fordrer beinhard prioritering - der punkt en 

nettopp handler om å klargjøre hva man faktisk kan påvirke. 

Dessverre er det mange utenfor miljøet som har vanskelig 

for å forstå at man ikke kan påvirke alt. Som punkt 

to har vi sett det viktig å bygge spillet vårt rundt klart definerte 

roller (mange av disse går 10 år tilbake!). For det 

tredje legger vi stor vekt på samhandlingen i kollektivet. 

Lik tolkning av observasjoner skal føde samhandling. 

Semb smiler vanligvis 

ikke av alle telefonene 

som må tas 

inn hver dag. Men 

denne gang var det 

«Fotballtreneren» 

Hva lillebror kan 

Semb er en av dem som har bidratt til at det tekniske nivået 

på norsk fotball er hevet. En hulter til bulter-gjennomgang 

av status i fotball-Norge viser ellers at vi det siste tiåret har 

økt treningsmengdene radikalt, vi er bedre fysisk og taktisk. 

Vi skaper flere målsjanser, er bedre på overganger (breakdown 

- ikke penger!) og bedre på dødball. Vi får fram så 

mange talenter til en profftilværelse i utlandet at noen mener 

det er et problem. Ikke minst er det gledelig at mange 

av disse har offensive kvaliteter.Deler av fotballens medisinske 

støtteapparat er i verdensklasse og anleggsituasjonen er 

massivt forbedret (kunstgress, kabel, haller). NFF har utviklet 

et talentutvelgelses- og påvirkningssystem som utlendinger 

kommer hit for å studere (KA, RA, fotballgymnas). 

Fotballen øker ennå som aktivitet blant barn og unge,og frafallet 

hos tenåringene er på vei ned. Problemet ligger nå 

mer i mangel på anlegg og ledere, mener mange. 

Men hva er hovedutfordringene i norsk fotball, 

slik du ser det? Hva er utfordringene for breddefotballen? 

Hva er utfordringene for toppfotballen? 

- For breddefotballens del mener jeg det er viktig å tilrettelegge 

et tilbud for alle.Da må fotballen bli mer fleksibel,særlig 

i forhold til tenåringen.Skal vi makte å beholde spillerne, 

må de noen få tilbud om en trening i uka pluss kamp, mens 

andre får et toppfotballtilbud.NFF må her videreføre de tankene 

man nå har slått inn på. 

Toppfotballen står i en prosess med økt profesjonalisering. 

En evigvarende forbedring av kvalitet, der det som skjer på 

trening er det som opptar meg mest. Men det er klart at et 

avgjørende grunnlag ligger i ytterligere forbedring av ram- 


mebetingelsene når det gjelder treningsforholdene. Vi trener 

gode ”produksjonslokaler”. 

Med til bildet hører også oppgraderingen av tippeliga-arenaene. 

En lengre sesong tvinger seg fram, og det skal arenaene 

tåle. 

Når FT spør ham direkte, vil ikke Semb fokusere på farene 

som ligger i økt kommersiali-sering og et økonomisk klasseskille 

mellom toppklubbene. Noen er redde for bredden i 

toppen, men Semb viser til at denne utviklingen tilhører 

”facts of life”. 

Observere – vurdere – handle 

Jeg husker Eik på seint 80-tall og tidlig 90-tall som et vanskelig 

lag å møte. Selv stelte jeg med Drøbak/Frogn i noen 

sesonger i 1 divisjon. Eik markerte seg i toppen av divisjonen 

og gikk også langt i cupen innimellom. Mot oss var det 

merkbart at laget utnyttet våre svake sider helt bevisst. Vi 

var glade i å bruke flere trekk og nokså langsomme i bakre 

ledd, særlig gjaldt det en av backene våre.Vi fikk svi for begge 

deler.Eik var hissige på å vinne ballen fra oss på midten – 

for deretter å gå på raske gjennombrudd via kantene våre. 

Etter en av de siste kampene et år husker jeg at Nils Johan 

kom bort og spurte hvorfor x spilte. Med et heller utiltalende 

glis kunne han fortelle at de pleide å se etter x. Hvis han 

spilte, var det selvsagt at Ronny (jada, han i Man.U.) skulle 

spille i nærheten og ta ham på farta. 

En kollega og jeg satte oss ned for å beskrive Eik-laget du i 

sin tid ledet som: Løpssterkt, gode på overganger, de fleste 

unge spillere ble bedre av å være der – og som sagt – jeg 

opplevde dem som motstanderbevisste. 

Kjenner du deg igjen 

i denne beskrivelsen av deg som praktiker? 

- Nei, ikke helt. I veldig grove trekk er det oss selv og egen 

rytme som er overordnet. Men en fotballkamp handler også 

om å ødelegge motstanderens rytme. Da må du ”kunne” 

motstand-eren,kjenne hans motiver og atferdsmønster.Men 

dette har egentlig mest å si defensivt. 

Nils Johan har selv fortalt at han ved to anledninger har benyttet 

mannsmarkering av motstanderens nøkkelspiller 

(Rekdal mot Slovenia og Hellas). For et ellers rent soneforsvar 

er dette å banne i kjerka, om man spør Olsen. Men selv 

ser han ikke på disse grepene som del av et mønster: 

- Nei, dette var små taktisk tiltak der og da. Jeg syns ikke 

man skal legge mer i det. 

Gjengen 

Beskriv kort arbeidsfordelingen mellom deg og Harald 

Aabrekk. 

- Harald er jo fæl til å sutre da! Skraller det fra Nils Johan. 

Spøk til side: 

- Harald har vært med siden 92. Vi jobber tett sammen, og 

det meste handler ikke om deg og meg, men om teamarbeid. 

Etter at han kunne bli med på heltid, har han holdt tett kontakt 

med enkeltspillere. Her blir man aldri ferdig, og Harald 

er ekstremt arbeidsom. 

Ellers har han viet seg mye til observasjon og analyse – særlig 

av dødball, sier Nils Johan, og har lite lyst til å presisere 

det med konkrete trekk. 

Hvordan er ellers ansvarsfordelingen i forhold til støtteapparat 

som analyse, medisin og management? 

- Her er det jo mer slik at hver enkelt har sin rolle. De oppgavene 

begynner jo også å bli kjent for folk – for eksempel 

videoanalyse og tilrettelegging av EM-leir. 

Ellers må jeg vel si at medisin er sterkere inne på forebygging, 

spillerkontakt og opptrening enn tidligere. 

8 

Forberedelsene 

Som tidligere nevnt av Semb, er dagens virkelighet at NFF 

må slåss med svært mektige motstandere om spillernes tid 

og oppmerksomhet. Mange av klubbene er økonomiske 

giganter, og spillerne opererer i et marked der de kan sikre 

resten av sitt liv økonomisk om de plasserer sine signaturer 

på de riktige papirene. 

For at investorene skal få overskudd ut av investeringene 

sine, må spillernes prestasjoner kunne framvises ofte og 

regelmessig. Det betyr mange klubbkamper. 

Før privatkampen borte mot Sveits i mars pekte Semb på 

at økonomisk svært lukrative søndags- og mandagskamper 

stjal av landslagenes tid i den internasjonale terminlista. Det 

hjelper lite at onsdagene er beskyttede datoer når klubbene 

sørger for at dagene før bare kan benyttes til restitusjon. 

Vi husker også godt striden med Leeds om Bakke i det hele 

tatt skulle dra til Lugano. 

Det sier seg selv at innen et slikt univers, er forbundenes 

godtgjøringer til landskampspill for peanøtter å regne. Men 

enn så lenge sitter man på viktige rettigheter – nok til å 

tvinge klubbene til å gå med på beskyttede landskampdatoer 

og noen få samlingsdøgn i forkant. 

Å være landslagstrener 

er 

også en papirjobb 

. . . 

Hvis du skulle vurdere forberedelsene til EM 

– hvor gode har de vært så langt? 

- Så langt har de vært bra. Mangel på tid og kamper er jo 

forutsetninger som er like også for våre motstandere. 

Men jeg sitter fremdeles med spørsmålstegn.På kort sikt må 

vi egentlig bli bedre på alt. Resultatene våre har vært gode i 

år, men prestasjonene er ujevne. 

Hva har dere gjort annerledes, sammenliknet 

med hvordan man gikk fram før VM-sluttspillet i 98? 

- Vi har selvsagt lent oss på erfaringene fra før og under 

VM i 98. Før 98 syns også jeg det var viktig å prøve mange 

spillere, mens jeg i vår bevisst har holdt meg til færre. 

Et annet valg har vært å kjøre tøffere motstand inn mot mesterskapet. 

Når det gjelder selve sluttspillet, forbereder vi oss på problemene 

knyttet til at EM har kortere tid mellom kampene 

enn det VM hadde. 

Da blir alt knyttet til restitusjon viktigere. 

Samme – bare vi vinner? 

I skrivende stund har RBK avsluttet mesterligaen (ML) med 

en tapsrekke som ville rystet et norsk landslag og høyst 

sannsynlig ville medført brenning av landslagstreneren i et 

bål fyrt på tabloidaviser. I løpet av de to siste tippeligakampene 

hjemme er dessuten 9 mål sluppet inn (siste i fjor og 

første i år). Sette i lys av slike fakta oppleves kritikken mot 

landslaget som svært forskjellig. All ære til RBK, men synd 

fortsetter side 10 


Du må ikke trene et Tippeligalag 

for å bruke Master Coach! 

SVERIGE - ENGLAND 

Dersom du allerede benytter deg av video for å analysere fotballkamper bør du absolutt lese videre. 

Master Coach vil nemlig kunne effektivisere analysearbeidet, og samtidig gi deg mer kunnskap enn 

du får ved å ta egne notater på papir mens du ser på videoen. 

Derfor har vi nå lansert Master Coach Fotball LE, for ambisiøse trenere og klubber også utenfor de 

to øverste divisjonene. 

LE-versjonen er et enkelt, brukervennlig oh svært fleksibelt analyseverktøy, som gir deg mulighet til 

å få full oversikt over alle angrepsstarter, dødballsituasjoner, målsjanser i en fotballkamp. I tillegg 

kan du selv definere inntil 10 emner til, ting du selv som trener er opptatt av i en fotballkamp. 

LE-versjonen inneholder også en egen modul for kategorisering av målsjanser. 

Master Coach utvikler alle sine programmer i tett samarbeid med dyktige trenere, og systemet er 

enkelt både å lære og bruke; også for de som har lite eller ingen dataerfaring. 

Master Coach Fotball LE leveres ferdig installert på tilpasset video-PC for kr 25.000. 

Master Coach 

International AS 

Master Coach International AS 

Rosenholmveien 25 

1410 Kolbotn 

Tlf 22 70 00 50 Fax 22 61 03 27 

Internett: www.mastercoach.no 

E-mail: info@mastercoach.no

at den hyllest som blir dem til del gir ammunisjon til ensidig 

kritikk av landslagets stil. 

FT vet at dette er en følsom debatt. For intervjueren virker 

det som om mediene fremdeles sliter med å se gjennom 

tunneler og bak tall.RBK er Askeladden,mens landslaget må 

bevise noe ”fotballmessig”. Journalistene legger liten vekt 

på at RBK ikke scoret spillemål (bare etter dødball) i mellomspillet 

i ML,og at laget slipper til mange sjanser mot seg. 

Med til saken hører nye tall som viser at scorer motstanderen 

først i en landskamp eller en ML-kamp, er sjansen bare 

10% for at eget lag vinner . . . 

Det kan virke som om at når Norge taper en kamp, 

får vi en spillestilsdebatt – men når RBK taper 

3 på rad, er det ”gode forsøk”? 

- Jeg syns det har vært mindre kjør på dette i min periode. 

Men vi spiller få kamper,derfor blir fokus på det vi gjør større, 

sier en Semb som akkurat 

nå syns denne debatten 

er litt i veien. 

Er det ikke det samme 

hvordan vi vinner og taper 

lenger? Føler du det 

noen ganger som et problem 

at en dørbolt-mentalitet 

som kan føre oss 

langt i et mesterskap, er 

mye vanskeligere å selge i 

media enn fikse veggspill 

og dristige dybdeløp? 

- En overordna målsetting 

er å oppnå resultater, men 

at vi samtidig skal være attraktive 

å se på. Sånn som 

vi for eksempel framstod 

mot Slovenia, Georgia og 

Tyskland. 

Bildet har kanskje snudd 

litt når det gjelder våre 

motstanderes respekt for 

oss og vår egen evne til å 

bruke ball. Det er interes- 

10 

Speller 

Solskjær? 

Det spørsmålet overlater 

vi til VG . . . 

(foto: Tor Richardsen, 

Scanpix, fra Norge- 

Belgia 26. april) 

sant å se at i 99 var det typisk at vi førte kampene og hadde 

ballen mer enn motstanderen. Det gjaldt også mot en nasjon 

som Tyskland. 

Ellers vil jeg nok en gang understreke at det offensive bygger 

på det defensive. Satser du blåøyd offensivt, får du raskt 

bakoversveis.Samtidig er det slik at godt forsvarsspill gir flere 

muligheter til å angripe. 

Hva gjør vi da? 

Noe av det morsomste en ”follower” veit før et mesterskap 

er å forsøke å forutse situasjoner og så gjøre seg tanker 

om hva det er lurt å gjøre hvis så og så. Mye av dette dreier 

seg om løse fantasier – men noe bunner selvsagt også i vurderinger 

av våre styrker/svakheter og motstandernes ditto. 

Noen snakker også om at ”kampens klima” styrer det som 

skjer. Hva gjør vi når vi møter ukjent klima? Ikke minst ser 

man tilbake på kvalik og siste sluttspill for å ta lærdom. 

FT’s utsendte tar seg et glass med kompiser av og til. Da 

hender det at man prater EM. Da hender det at noen sier: 

Hva gjør vi når motstanderen spiller som oss pga. at 

det kan stresse oss, eller fordi de tror de vil lykkes med 

det mot nettopp oss? (Marokko under VM . . .) 

- Vi kan ikke gardere oss på alle mulige måter. Stort sett må 

vi basere oss på det de ulike lagene gjør over år, og hva de 

har gjort i det siste. 

Men vi kan bli rysta. Da gjelder det å ha en rutinert spillergruppe 

med egne ferdigheter som gjør at de selv kan tenke 

og handle i nuet. Det tror jeg vi har. 

Hva gjør vi når motstanderen ser seg tjent med å gi oss 

ballen/midtsonen (Italia under VM)? 

- Jeg er veldig usikker på om det var bevisst handlet fra 

Italias side. Eller om det bare ble slik. Det var veldig varmt 

den dagen. Kanskje spilte det en rolle for at vi ”fikk” ballen 

så mye av dem. Men dette blir synsing. Jeg skulle gjerne 

ha snakket med Maldini . . . 

Er vi tvunget til å ligge lavt med laget 

pga. langsomme stoppere? 

Det er tydelig å merke på landslagstreneren at samtalen nå 

tar en for detaljert eller tabloid vending – men han samler 

seg til et høflig svar: 

- Generelt sett er fart viktig, 

både bakerst og på 

topp. Har du ikke det, må 

du ta hensyn. 

De fleste kjenner resepten 

for landslagets spill 

ved uavgjort eller hvis vi 

leder mot en god motstander 

(forsiktig 4-5-1 

og raske overganger) 

- men hvordan tenker 

dere når vi velger å ta 

risiko for å vinne noe? 

- Dette er en situasjon vi 

har tenkt igjennom og forberedt 

oss på. Men for 

ikke å gjøre det for lett for 

motstanderne våre, velger 

vi å holde kortene til brystet. 

Dessuten vil mye avhenge 

av øyeblikket – 

hvordan vi oppfatter oss 

selv og motstanderen der 

og da. 

Er dette det første mesterskapet der vi har noe 

å forsvare – og kan det bli et problem? 

- Ja, for så vidt. Forventningene er for høye. Men jeg mener 

vi må holde på realismen. Pressen tok grundig feil av motstandernes 

styrke i 98. Både Marokko og Skottland kunne 

slått oss. 

Slik jeg ser det må vi ha en porsjon flaks for å lykkes. I utgangspunktet 

vurderes Norge og Jugoslavia som likeverdige 

før mesterskapet,et stykke foran Slovenia.Spania er sterkest 

i gruppen. Det er slett ingen fordel å møte dem først, helst 

ville jeg spilt mot dem i tredje kamp. 

Nå får det holde 

Sier Semb og stryker seg over det svinnende håret. 

Det er ikke ende på hva vi kunne ha snakka om. Mange 

vil komme til å kritisere dette intervjuet nettopp på grunn 

av spørsmål vi ikke stilte. - Det får så være. 

Vi skal nok snakke med Nils Johan seinere. Dette var det 

vi rakk nå. Odelsgutten med den breie vestfolds-dialekten 

er nemlig på vei til kontinentet for å speile månen sin i 

nederlandsk og belgisk flomlys. 

Innen vi ser ham opplyst av stadions prosjektører 13. juni, 

er nok månen vokst – for han har mye å fundere over. 

Men det er greit for oss. Da reflekterer han mer lys, og han 

blir lettere å få øye på. 


Fotball-mål i aluminium 

Modell VM Arena: 7.32x2.44 m 

Nyhet: 

Modell VM Arena 7.32x2.44 m, uten sidebøyler, 

med ekstra dybde på nettet. 

Andre modeller: 

5x2 m NFF - 7.32x2.44 m flyttbare NFF 

5x2 m Nopro - 7.32x2.44 m flyttbare Nopro 

«Five-a-side» mål 1.30x0.80 m og 2.75x1.35 m 

Vi leverer også håndballmål i størrelse: 

3.00x2.00 m + minihåndballmål 2.40x1.60 m 

Alle typer leveres med 3-4mm nylonnett 

NB! Vi har ferdige monteringssett for eksisterende 7.32x2.44 m, for utvidelse til eventuell ny størrelse. 

Leverandør Nordland-, Troms og Finnmark 

Beisfjordv. 80, boks 3043, 8501 Narvik 

Tlf. 76 94 55 00 - Fax 76 94 60 60 

Produsent og leverandør: 

Boks 203, 3671 Notodden 

Tlf. 35 01 02 44 - Fax 35 02 03 03 

Leverandør Rogaland 

Fabrikkv. 11, boks 253, 4033 Forus 

Tlf. 51 81 97 50 - Fax 51 81 97 90 

INSTRUKSJONSFILMER PÅ VIDEO 

Wiel Coerver Masterclass Series Vol 1, 2, 3 - Tre filmer a 55 min., nr 1 New Era, nr 2 Building Essential 

Skills og nr 3 Fast Break Attack. Nr 1 inkl. øvelser og nye trender innen toppfotballen. Nr 2 basis ferdigheter, ballkontroll, 

mottak, pasningsferdigheter, bevegelser med/uten ball. Nr 3 hurtige angrep, ballbesittelse og avslutninger. Øving 

for små grupper og individuelt. Filemene er rikt illustrert med kampeksempler. Pris samlet: kr 700. Pr film: kr 250. 

The Ajax Training Method - Anerkjente inst.-filmer for yngre spillere (eng. tale) består av tre filmer, Vol 1 og 2, 

viser treningsarbeider med og uten ball, 

den tredje filmen, Vol 3, fokuserer på løpstrening for fotballspillere. Pris samlet: kr 700. Pr film: kr 250. 

Success in Soccer - 4 filmer a 1 time + en bok. Samlet pris: kr 1.365. Utg. av det tyske forballforb., G. Bisanz, 

R. Peter og N. Vieth. Lek og ferdighetsøvelser for barn 6-10 år. (Vol 1+2) og 11-14 år (Vol 3+4). 

Boken Basic Training utfyller serien m. illustrasjon/syst. gjennomgang av øvelser. 

Michael Owen Soccer Skills - Mange allsidige øvelser for yngre spillere. Pris: kr 250. 

___ Ja, send alle filmene Coerver Masterclass kr 700 ___ Bestiller Vol ____ a kr 250 

___ Ja, send alle filmene Ajax Training Method kr 700 ___ Bestiller Vol ____ a kr 250 

___ Ja, send serien Success in Soccer kr 1.365 ___ Vol (1+2) kr 550 ___ Vol (3+4) kr 600 

___ Send boken Basic Training kr 215. ___ Send katalog m. instruksjonsfilmer/bøker 

___ Send gratis katalog over 650 fotballfilmer, bøker og CD-plater 

Filmene kommenteres på engelsk. Videosystem VHS. Bestillinger sendes mot postoppkrav. Tillegg: Porto+oppkrav etter Postens satser. 

Bestillers navn: _________________________________________________________________________ 

Adresse: __________________________________ Postnr./Sted: ________________________________ 

Sett X for ønsket bestilling, og send slippen til: 

Fotball-Import Postboks 4169, 3002 Drammen. Tlf. 32 83 00 66. Fax 32 83 09 70 

NB: Besøk vår Internettadresse: http://www.fotball-import.no E-mail: sport@fotball-import.no 


Mange ganger får vi dommere spørsmål om hva vi trener 

på. Er det nok med kondisjon og utholdenhet? Eller bør vi 

ta innover oss nye treningsmetoder? 

Vi er nok godt i gang med alternative måter å trene på og 

de seneste årene har vi vært opptatt av psykisk trening, 

spilleforståelse, hurtighet og taktikk. Etter min mening alle 

viktige grunner til at dommere har blitt bedre. Noe som 

absolutt har hjulpet fotballen også. 

Hvert år blir enkelte regler innskjerpet, og lag og dommere 

er veldig opptatt av dette i sine sesongforberedelser.Alle ser 

ut til å være enige om at dommerne er blitt flinkere til å beskytte 

spillerne og slå ned på de ” stygge ” frisparkene. Men 

det er stadig utvikling i type regelbrudd - og noen er nok 

flinkere til å skjule sine forseelser på banen ved å lage såkalte 

”små-frispark”. 

Taktiske frispark 

Alle lag er opptatt av hurtige overganger, gjennombrudd 

som gir raske målsjanser.Da er lagene også avhengig av å ha 

dommere som leser spillet godt nok til å vite hva det er. 

De siste årene er det lagd og blåst en del ”små”frispark midt 

på banen. Ofte har det også vært reagert fra trenere om at 

dette er hindring av raske angrep. Dette virker svært negativt 

på fotballens utvikling og som regel er konsekvensene 

små for ”synderne”. 

Det er klart grunnlag for å gi advarsel om en spiller lager frispark 

kun for å stoppe motstanderen, uansett hvor ”lite”frisparket 

er. Alle er opptatt av at det angripende lag skal ha 

fordel og mulighet til å score mål. Her må vi dommere bli 

flinkere til å finne en konsekvent bruk av regelverket, slik 

at ikke alle mulige angrep blir stoppet uten konsekvenser 

for synderne. 

Da må vi som dommer jobbe med å vite hva en overgangsfase 

er og raskt lese spillet for å se om dette hindrer det ballførende 

lag i å angripe. Her burde kanskje flere av dagens 

toppdommere ta innover seg at den beste måten å trene 

dette på,er sammen med lagene.Få felles oppfattelse av hva 

som er sabotasjefrispark med kun en hensikt: Å nekte motstanderen 

i å angripe. Samtidig må nok også en del trenere 

finne seg i at dommerne slår hardere ned på dette, og at 

slikt vil kunne medføre advarsel (gult kort) uten at frisparket 

i seg selv er stygt. Man må være enige om noen betingelser 

for at fotballen skal utvikle seg i riktig retning. Og den 

enigheten bør vare lenger enn til kampen om poeng begynner. 

For vi opplever veldig ofte at det er stor enighet om 

regelverket i fasen før sesong. 

Samtidig er det viktig at dommere er uniformerte på dette 

punkt - og gjennom lik bedømming tidlig i sesongen, vet 

lagene at den offensive, positive fotballen vil vinne fram. 

Dommerne har ansvar for at regelverket blir fulgt, men dere 

trenere vil i langt større grad kunne påvirke spillerne til hva 

de gjør i ulike situasjoner på banen. Og jeg mener bestemt 

at de lagene som ofte benytter dommere på trening, får færre 

kort i kamper og vil oftere kunne stille med sine beste 

spillere. 

12 

Dommernes utfordringer! 

Av Rune Pedersen, FIFA-dommer 

De seneste årene har fotballen hatt en rivende utvikling. Dette gjelder både her hjemme 

og ikke minst internasjonalt. Våre flaggskip ( les: Landslaget og Rosenborg ) har helt klart bidratt 

til at vår anerkjennelse har steget. Men også standarden hjemme er blitt vesentlig bedre 

og kanskje har regelverket og dommerne vært medvirkende til dette. 

Alle opplever vel uenighet med en dommer i kampens hete, og kanskje er ikke vi dommerne flinke 

nok til å trene på våre svakheter. Her vil jeg selv peke på områder som taktikk og spilleforståelse. 

Nok dommere? 

Svaret på dette må være at man alltid trenger flere dommere. 

Det kan være at det teoretisk vil være nok dommere, 

men fotballen trenger hver eneste mann eller kvinne med 

fløyte. Likeså har alle kretsene de seneste årene slitt med 

at dommere gir seg. Hvorfor ? 

Ofte blir det framstilt som at det er svært ensomt å være 

dommer, og til tider kan det være riktig. Men som oftest er 

det svært gledelig å være dommer, ellers ville ikke så mange 

ha startet.Dagens toppdommere har etter hvert fått rammebetingelser 

som absolutt har gjort forholdene våre levelige. 

Selvsagt kan det stadig gjøres bedre. Men sammenlignet 

med få år tilbake, er forskjellen vært stor. Dette har også 

medført at flere norske dommere har tatt steget helt opp 

i Europatoppen. Og man vil alltid ha nok dommere til elitedivisjonenene. 

Men alle som er involvert i fotball, bør ta et større ansvar 

for at det hele tiden finnes rekrutter. Og ikke minst at de 

Rune Pedersen viser ut Wörns fra Tyskland i VM ‘98. 

(foto: Roberto Pfeil, AP, Scanpix) 


nye fortsetter noen år og ikke forsvinner etter kort tid. 

Dommerlederne må bli enda bedre til å sørge for oppfølging 

av de nye, slik at de ikke går lei og fotballen mister talenter 

man ikke har greid å ” finne”.Vi må hele tiden prøve 

å rekruttere fra nye grupper. Skoler og aldersbestemte lag 

kan være aktuelle målgrupper. Det er viktig ikke å miste 

unge fotballspillere fra fotballen, selv om de ikke strekker 

til som spillere. Kanskje kan de utføre andre viktige oppgaver 

- som å dømme. 

Ledere og trenere har også et ansvar i forhold til at nye dommere 

fortsetter. Ikke med å skaffe nye dommere, men hvordan 

de nye behandles under kamp og ikke minst hvordan 

man i etterkant av kamper evaluerer dommerens innsats. 

Jeg forlanger ikke at alle uansett skal være enig med dommeren, 

men kritikk og veiledning bør gis på en konstruktiv 

måte. Spesielt unge dommere bør ha en lenger ”frednings- 

Per-Mathias Høgmo: 

Mangelen på backer og midtstoppere 

på internasjonalt 

nivå er i ferd med å bli kritisk! 

Hvordan kan norsk fotball sikre at vi har spillere av høy internasjonal 

klasse til å bekle de ulike rollene i årene som kommer? 

Ser vi på situasjonen i dag, har vi svært få midtstoppere 

og backer tilgjengelig på A og U-21 

landslaget på kvinnesiden, mens det på U-21 laget 

på herresida er nesten kjemisk renset for spillere i 

disse posisjonene. 

A-landslaget herrer har få backer å velge mellom, 

mens det blant stopperne er tynt bak generasjonen 

Berg, Johnsen, Hoftun og Bragstad. 

Situasjonen tilsier at noe må gjøres. Det er nemlig 

ikke noe nytt at fokus rettes mot dette temaet. 

Nils Johan har i mange år etterlyst flere midtstoppertyper 

i norsk fotball, spesielt i tiden som U-21 

sjef. 

Historien i norsk fotball har jo vært overflod på 

stoppere og stor mangel på spillere med offensive 

Noen fotnoter . . . 

Medlemsoversikt 

NFT hadde pr. 1. mai 1220 medlemmer. 14 av disse holder til i 

utlandet. Av betalende medlemmer har vi fram til nevnte dato 

ca 1140, dvs. at det fortsatt er ca 100 medlemmer som ikke 

har betalt sin medlemskontingent for år 2000. 

Disse har fått tilsendt 2.purring sammen med et følgebrev hvor 

vi har oppfordret dem innstendig til å betale – hvis ikke ville de 

bli strøket som medlemmer (jfr. NFT’s statutter). 

Det ble også gitt beskjed om at vi ønsket å få en skriftlig utmeldelse 

hvis de ikke ønsket å være medlemmer i foreningen. 

Lisbeth Bakken slutter som daglig leder i Telemark 

NFT’s nestleder, Lisbeth Bakken, har sagt opp sin stilling som 

daglig leder i Telemark FK fra 1. juli 2000. 

Lisbeth har gjort en glimrende jobb for fotballens utvikling i 

tid”for å kunne bli vant til å takle sin nye rolle. En rolle hele 

fotball-Norge er avhengig av for den videre utvikling. 

Det har fra tid til annen vært utidige angrep på dommere, 

både hjemme og ute. Selv etter at tv-bilder har vist at avgjørelsene 

har vært korrekte. Det føles selvsagt ekstra leit sette 

fra vår side. De senere årene har mediadekningen av de beste 

kampene gjort sitt til at dommerne er utsatt for kritisk 

blikk hele tiden. Dommerne har i sine forberedelser øvd på 

dette og er forberedt på å takle kritiske spørsmål ved avgjørelser. 

Da forventes det også at de andre partene innen fotballen, 

viser større evne til ros når avgjørelsene er riktige. 

Men for all del; vær gjerne saklig uenig med dommeren. 

Kanskje er det da vi i fellesskap finner den riktige veien for 

norsk fotball framover.Trenere og dommere sammen. 

Ha en god sesong! 

kvaliteter. Denne pendelen har altså slått ut i motsatt 

retning i de senere år. - Hvorfor? 

Ferdighetsutviklingen de senere år har hatt veldig 

fokus på offensive ferdigheter som pasning, mottak, 

etc. Dette er selvfølgelig veldig viktig - og må 

også i framtida prioriteres. Men samtidig må vi 

lete etter spillere som i 15-16 års alderen kan 

være potensielle stoppere og backer. 

Skolere disse inn i rollene og trene de ferdigheter 

som gjelder for disse rollene i tillegg til generell 

basis. Jeg tenker da på defensive ferdigheter som 

hodespill, taklinger, bryte foran m.m. Dette vil 

kunne sikre at vi også i framtida har spillere på 

høyt internasjonalt nivå også på disse plassene. 

”ski-fylket” siden 1992 og har vært med å lede fotballen i 

kretsen til å få toppfotball-status gjennom Odd-Grenland inntreden 

i Tippeligaen. 

Lisbeth flytter til Oslo, men har foreløpig ikke bestemt seg for 

hva slags type arbeid hun skal satse på. 

Master Coach sponser UEFT 

Master Coach International AS har inngått en 3-årig samarbeidsavtale 

med den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) hvor 

man går inn som en av foreningens hovedsamarbeidspartnere. 

Dette vil bl.a. gi Master Coach muligheten til å få profilert sine 

produkter under UEFT symposiet i Frankfurt til høsten. 

Adm. dir. Cathrine Hagen i Master Coach er meget tilfreds med 

avtalen som forhåpenligvis vil være med på å gjøre Master 

Coach ytterligere kjent i europeiske trenerkretser. 


Koordinasjonstrening 

I disse gode fotballtider for landet vårt snakker vi om at vi 

har funnet vår stil og vår måte, samtidig som vi hevder å 

være åpne for nye impulser. En slik åpenhet hevdes å være 

noe av årsaken til Norges bemerkelsesverdige fotballfremgang 

de siste årene. Få er trolig uenige i dette, men fortsetter 

vi å være like åpne? Er vi som fotballtrenere bevisst den 

endring i aktivitetsnivå og -form som våre barn opplever (timesvis 

foran TV og PC) i f.t. da vi selv var barn, og er vi bevisste 

de krav dette setter til endret treningsaktivitet og - 

innhold? Er norske fotballtrenere overfokusert på fotballtrening 

på bekostning av utvikling av hele spilleren gjennom 

relevant alternativ trening? Bør vi bruke vår frihet fra lange 

nedarvede tradisjoner til å hente ”de gode impulser” fra andre 

idretter og/eller land, impulser som er egnet til å forsterke 

det vi er gode på og utvikle de områder vi har et stort 

forbedringspotensiale på? 

Bevisst trening av koordinasjon 

eller allsidig kroppsbeherskelse 

er etter min mening en slik ”god impuls”, en type trening 

andre idretter har jobbet målrettet med i flere år (eks. alpint, 

håndball) med godt resultat. Trening av koordinasjon 

er anerkjent som en viktig treningsform på topplan i sterke 

fotballkulturer som Tyskland og Nederland, men har så vidt 

meg bekjent i liten grad noen plass i vår treningskultur.Med 

mitt kjennskap til koordinasjons-trening fra Tyskland, erfaring 

med bruk av enkle og varierte koordinasjonsøvelser i 

fotballtreningen i egen klubb - og med 20 års trenerbakgrunn 

i yngres og på seniornivå (både på klubb- og kretsplan),er 

jeg sikker på at vi her har svært mye å hente i norsk 

fotball. Vi snakker 

om trening av koordinativeegenskaper 

som bl.a. 

1) et effektivt løpesteg 

og variasjon 

i stegfrekvens, 

2) effektiv 

hoppeteknikk, 3) 

balanse, 4) rytme, 

5) kroppens tyngdepunkt 

i f.t. ønsket 

bevegelse og 

14 

- ”Sover” den norske fotballtreneren? 

Av Stig Paulshus, C-trener og Sportslig leder i Ås IL Fotball 

Mange barn og unge er ikke lenger ute i fri aktivitetsutfoldelse, men bruker tiden foran TV og PC. 

Hvordan skal våre unge fotballspillere utvikle en allsidig kroppsbeherskelse, 

når de store deler av dagen sitter i ro på skole og hjemme? 

Fotballtrenere, ta tak i: 

Trening av allsidig kroppsbeherskelse. Tren fleksibilitet, bevegelighet og styrke i de muskelgrupper 

som oppleves som uvante for fotballspillere, men som faktisk er viktige for evnen til bl.a. å utføre teknikk, 

forbedre spenst og forbedre hurtighet. Tren samhandling mellom sanseapparat, nerver og muskler og samhandling 

mellom muskler. Sett fokus på ressursbruk gjennom avpasset kraftinnsats til situasjon og behov. 

Alternativ trening som fremmer fotballferdighet virker skadeforebyggende og er gøy. 

Stig Paulshus Ås 

IL, bak en inspirasjonskilde 

- 

Ernst Tanner i 

1860 Munchen 

bevegelsesretning (i lufte/på bakken), 6) koordinert og 

effektiv armbruk, 7) kroppens bevegelse i f.t. ballen og 

8) utvikling av sanseapparat og romorientering. 

Jeg våger følgende påstander: 

Påstand 1: 

Trening av koordinasjon setter spilleren bedre i stand til å 

utføre bevegelser/ kombinasjon av bevegelser i balanse, 

med god flyt og rytme og med avpasset kraftinnsats i f.t. situasjon. 

Dette øker spillerens forutsetninger for å utvikle god teknikk 

i ung alder, tilegne seg teknikken raskere, utføre teknikken 

hurtigere, oppfatte kravene til utførelse hurtigere og 

derav utvikle større hurtighet i spillets forskjellige faser. 

Påstand 2: 

Trening av koordinasjon er skadeforebyggende, fordi man 

trener samhandlende muskelgrupper og utvikling av disse i 

f.t. hverandre. 

Uttøyning / bevegelighet og stabiliseringsøvelser (dvs. trening 

av muskelgrupper som muliggjør fotballrelaterte 

kroppsbevegelser i ytterkant av bevegelsesapparatet og 

som sjelden trenes i fotballrelatert styrketrening) er en viktig 

del av innholdet i trening av koordinasjon, og gir grunnleggende 

forutsetninger for utvikling av koordinative egenskaper 

knyttet til teknikk, spenst og hurtighet. 

Påstand 3: 

Koordinasjonstrening er gøy! 

Dette er en treningsform som inviterer til lek, moro og pirrende 

konkurranseglede helt opp i junioralderen. Som trener 

får du anledning til å drive individuell påvirkning i kollektiv 

innpakning kombinert med varierte lek-/konkurranseformer. 

Tyskland og Nederland 

På topplan i både Tyskland og Nederland (dvs. i klubber 

som driver aktiv spillerutvikling på høyt nivå) er koordinasjonstrening 

et viktig element i spillerutvikling, spesielt 

med henblikk på utvikling av teknikk, hurtighet og 

styrke/spenst. Det er disse spillerne vi møter på klubb- og 

landslagsnivå når vi er i utlandet. Under og etter mitt 9 måneder 

lange opphold i Munchen i 1997/98 og gjennom min 

kontakt med 1860 Munchen, stilte jeg meg to konkrete 

spørsmål: 

1. Hvorfor driver vi ikke mer aktivt med denne treningsformen 

i Norge? (er det noe vi har et stort forbedringspotensiale 

på i norsk fotball, så er det på teknikk og hurtighet.) 

2. Må man være toppklubb for å drive med denne treningsformen 

og se gode resultater av arbeidet? 


Fra 1860 Munchen til lille Ås 

Vårt løpende samarbeid med junioravdelingen i Bundesligaklubben 

1860 Munchen gjorde oss bevisst på at koordinasjontrening 

vil kunne gi en ny dimensjon til våre klubbtreninger 

og vårt spillerutviklingsarbeid. Ås IL Fotball er ikke 

en toppklubb i Norge, men vi er en stor breddeklubb med 

mer enn 600 spillere. Ut over målsettingen om bredde, har 

klubben over en 5 års periode jobbet bevisst for å kunne tilby 

spillere med spesielle sportslige forutsetninger og ønsker 

et opplegg, der de kan utvikle seg i egen klubb på høyt 

sportslig nivå opp til de er 2. års juniorspillere.Vi har i dag 

mellom 35 og 50 spillere i hver klasse, og alle våre såkalte 

1.lag er i beste pulje i ØFK (Østfold Fotballkrets 14 år,gutter 

og junior). Et trekk ved lagene våre pr. i dag er lav gjennomsnittsalder 

i.f.t. mange av de lagene de møter i seriespillet 

(eks. består våre 1.lag på gutt og junior henholdsvis av 50% 

15 åringer og 60% 17 åringer). 

Et spørsmål vår klubb stilte seg før 1999-sesongen var: 

Hvordan kompensere lavere gjennomsnittsalder og derav 

svakere fysikk med bedre ferdigheter og hurtighet? Vi visste 

vi ville møte mange rene 16 års lag. Vi vurderte koordinasjonstrening 

som et tiltak vi ønsket å prøve. I sesongen 

1999 gjennomførte klubben derfor et tilpasset opplegg for 

vårt gutter 1.lag.Vi la inn 20 min. koordinasjonstrening som 

fast del av treningen 2 – 3 ganger pr. uke i perioden mars – 

september. Målet var å gi alternativ, men samtidig fotballrelatert 

trening, gi næring til konkurranseinstinktet, gi mange 

gjentagelser i uthvilt tilstand - kombinert med stor grad av 

gjenkjenning, gi forbedret løpeteknikk, økt stegfrekvens og 

bedre spenst. 

Uten å ha vitenskapelig bevis for effekten, anser vi lagets resultater 

som forbløffende gode vurdert i f.t. utgangspunktet 

i januar’99 (nr. 2 i KM etter Moss FK, seier over Lillestrøm’s 

1. lag i finalen i Sjetten Cup, seier og uavgjort mot Tromsø’s 

seiersvante guttelag i Danmark, seier i ØFK’s Vår Cup, nr. 3 i 

Eik’s eliteturnering for guttelag fra hele Sør-Norge). 

Hvorfor slike resultater? 

Vår vurdering er at spillerne kompenserte manglende fysikk 

med hurtigere og bedre teknikk, bedre balanse, større 

reaksjons- og løpshurtighet, bedre spenst og større spilleglede. 

Mye av årsaken til 1999’resultatet tilskriver vi systematisert 

koordinasjons-trening over tid. 

Vår erfaring bekreftes av mer vitenskaplige prosjekter og 

undersøkelser gjort i Tyskland på ungdomsnivå. Junioravdelingen 

i 1860 Munchen har gjennomført mange tester i 

sitt arbeid, bl.a. hurtighetstest av spillere som i dag er på U 

16 og U 18 nivå.U 16 spillerne har gjennomført systematisk 

koordinasjonstrening over en 3-4 års periode, mens U 18 

spillerne kun kortere perioder har drevet koordinasjonstrening. 

Tester viser at U 16 spillerne i dag er nesten like 

BERGSTADCUP 

PÅ RØROS 

23. JUNI - 25. JUNI 

2000 

Spillere fra Ås IL trener koordinasjon 

og allsidig kroppsbeherskelse! 

hurtige som U 18 spillerne. Vi tror ikke at dette beror på 

tilfeldigheter. 

Hva gjør Ås IL Fotball nå? 

Vår klubb har startet arbeidet med innføring av koordinasjons-trening 

på alle alderstrinn fra 10 år og opp til senior.Vi 

vil helt sikkert bruke både 2 og 3 år på innføringen.Dette er 

både nytt og spennende for oss og vi er forberedt på at ting 

tar tid. En forutsetning for innføringen er trenerskolering, 

både i teori og praksis. Etter å ha undersøkt kompetansen 

på dette feltet i vår region, bl.a. innen skoleverket (konklusjon: 

den er ikke tilstede på vårt nivå), har vi fått hjelp fra 

1860 Munchen til å komme i gang. Nå er vi i gang. 

Å innføre alternative treningsformer på bred basis er vanskelig.Vi 

er godt i gang i alders-gruppene 14-19 år, spesielt 

i de såkalte satsningslagene. Klubbens største utfordring er 

å hjelpe trenerne å komme i gang (skape øvingsbildet), 

organisere aktiviteten og finne kompetente trenerkrefter 

utenfor fotballfamilien (for eksempel fra friidrett, orientering, 

turn eller lignende). Utfordringene er spesielt store i 

de yngste årsklassene 10-12 år, da trenerkompetansen her 

ofte ligger på ”pappatrener”-nivå (noen med egen trener-/ 

spillererfaring, men i hovedsak kun med bakgrunn i NFF’s 

Aktivitetslederkurs), samtidig som antall treninger er 1, max 

2 pr. uke. Paradokset er jo at det er årsklassene 10-14 år som 

er gullalderen for læring. Her har vi fortsatt ikke funnet den 

gode modellen, men prøver oss litt frem med noen tiltak. 

Anbefaling: 

Trenerkolleger - tenk i nye baner! Det gir næring til forsterket 

interesse for trenergjerningen.Vår erfaring er at man ser 

resultater av arbeidet raskt, men derfra kreves det aktivt arbeid 

over tid.Videre fremgang forutsetter at klubb og trener 

jobber med problemstillingene, tiltakene og mulighetene 

over tid. 

• FAMILIECUP PÅ RØROS 

• 19. året på rad 

• Jenter og gutter 10 - 16 år 

• Alle kamper på/nær Røros 

• Vi spiller hovedsaklig på gress 

• Maks. 100 lag - 300 kamper 

• Minst fire kamper per lag 

Kontakt: 

Bergstadcupen 2000 - Postuttak D - 7374 Røros 

Tlf. 7240 9022 el.72410205 Nils Sandnes 

Fax. 7240 9001 Mobil 91398812 

epost: bergstad@start.no info: http://home.no.net/bergstad/ 


Rett fra levra hos en av oss 

”Fotballtreneren” ringer vestover til Hellevik i Bergen. 

Vi er pengelense og mangler midler til flybillett – han er 

sporty nok til å stille opp til en samtale på den eneste 

treningsfrie hverdagen. 

Blant de 6 eller forsvinn 

Jeg kaster meg rett uti det, og ber han kommentere årets 

situasjon i 2 divisjon. Serieomleggingen neste sesong medfører 

at LøvHam må bli blant de 6 beste i sin avdeling for å 

fortsette i divisjonen. På fotballtinget fremmet klubben et 

forslag om å utsette serieomleggingen med ett år, men ble 

nedstemt. 

Vår trenerkollega er imidlertid ikke bekymret: 

- Jeg er for serieomleggingen på et sportslig grunnlag. For 

fotballen er det av det gode å få en sanering blant mange av 

de halvgode 2 divisjonslagene. Her i Bergensområdet er det 

i alle fall behov for en spissing. Da blir det mer prestisjefylt 

for spillerne å nå dette nivået, samtidig som sjansen for å få 

fram et 1 div. lag i Bergen igjen vil øke. 

Dessuten har jeg god tro på at vi skal klare en plass blant 

de seks beste i år.Vi har en god stall der alle har erfaring fra 

2 div. eller høyere nivå.Vi har vært veldig bevisste på de vi 

har henta til klubben de siste årene når det gjelder krav til 

ferdigheter og holdninger. Mange av dem kjenner jeg fra 

mine tidligere klubber. Stallen er 

på 19 – i tillegg kommer hospiterende 

juniorer. 

Teamet 

rundt laget er godt 

Karsten nevner at ved siden av 

de vanlige funksjonene med trener, 

assistenttrener og keepertrener 

2 ganger i uka, betyr det mye 

å arbeide tett sammen med en 

fotballfaglig dyktig sportslig leder 

som Otto Natland. 

Når vi ber ham beskrive lagets 

måte å spille fotball på – gjør han 

rede for disse hovedtrekkene: 

- I forsvar spiller vi sone bakerst 

og en blanding av sone og markering 

på midten. Spesielt i ballsonen 

er vi opptatt av mann.Vi 

forsøker konsekvent å presse 

høyt, og vi leder alltid innover. 

Filosofien er å vinne ballen i gunstige 

posisjoner, samtidig som vi 

gjør det vanskelig for motstanderen 

å komme rundt på kantene. 

I angrep forsøker vi å vinkle spillet 

via sentral midtbane for så å 

utnytte bredde mot etablert forsvar. 

Vi vil spille oss i gjennom, 

for eksempel ved å skape 2 mot 

1 på sidene. Vi rår over raske 

16 

Av Kjetil Elvebakken 

En ny sesong er i full gang. De fleste av våre lesere er fullt oppatt 

med krevende treningsøkter og ukentlig kampdramatikk. Akkurat nå har de fleste nok med seg sjøl. 

Men nettopp da kan det gi innsikt å møte en som har det likedan, men som har overskudd til å dele 

erfaringer, kunnskap og følelser. Møt deg sjøl i døra - og møt Karsten Hellevik. 

Han har det som deg, men vi tror samtidig han er spesiell nok til at du har noe å lære. 

Vi skal følge ham og laget han trener - LøvHam - gjennom sesongen. 

Karsten Hellevik viser vei i LøvHam! 

kantspillere med god løpskapasitet. Jeg ønsker også å benytte 

pasningssikre spillere med offensive kvaliteter i den 

bakre fireren. 

I angrep spiller vi 4-3-3, i forsvar 4-5-1. 

Hverdagen på trening 

I en tidligere samtale har Karsten og jeg delt frustrasjoner 

over arbeidssituasjonen rett under profesjonelt nivå i 

Norge. Karsten tar nå opp tråden: 

- 2 divisjon er på mange måter ”verst”å være i. Spillerne har 

fulltid jobb og studier ved siden av satsingen. Når 4-5 treninger, 

pluss kamp, kommer på toppen – gir dette en tøff 

hverdag. 

I tillegg driver en del av spillerne med egentreningsøkter 

ved siden av. Jeg er imponert over holdningene til mange av 

spillerne i 2 div. Det er gleden over å spille fotball som driver 

dem. Det varmer. 

Hellevik forteller at egentlig har laget bare 3 felles treningsøkter 

i uka i forberedelses-perioden. Den fjerde økta trener 

de utholdenhet i forskjellige grupper. Spillerne setter pris 

på denne organiseringen – styrt etter deres bosted. Den 

sparer tid og krefter. 

Vi går over til å snakke om øktenes utseende. LøvHamtreneren 

bruker 1 økt i uka primært 

til forsvarstrening, 1 økt til 

angrep og 1 økt har et blandet 

innhold. Når sesongen starter går 

75% av tida med til angrepstrening. 

Det meste skjer med ball, 

men en god del ”shadow-spill” 

benyttes. Man holder på i 1.30 til 

1.40, de siste 30 spilles det mer 

fritt. 

I minimum 2 av øktene i uka legger 

vi inn 10 minutter til drill av 

løpsteknikk, løpsfrekvens og 

løpshurtighet. 

Vi har fått hjelp av Gulars sprinttrener 

som har tatt tak i den 

enkelte med konkrete tiltak. 

Spillerne syns faktisk dette har 

vært motiverende og nyttig. 

Hellevik legger gjerne touch-betingelser 

på spillet, særlig tidlig i 

økta. 

Pasningskvalitet og tempo vektlegges. 

Spesielt viktig er å ha 

gode pasninger ut til breddeholdere, 

som så må kunne slå gode 

innlegg.Ved siden av å få til gode 

overganger, trener man på å holde 

høyt tempo generelt. 

Han mener selv han holder seg 

til relativt få hovedmomenter, 

men forsøker samtidig å få til 


variasjon i øvelsene når han 

følger opp momentene i treningsarbeidet. 

Tiden begrenser hvor mye 

rolletrening man kan drive 

med, men spillerne må 

”kunne” sin plass i laget. 

Særlig i forsvar synes Hellevik 

at det er viktig at spillerne 

kjenner oppgavene 

sine 100%. 

Gruppearbeid på 

tampen av sesongen 

Alle vil kalle Karsten engasjert, 

noen kanskje til og 

med bruke et ord som autoritær, 

forteller en kilde i bergensområdet 

til ”Fotballtreneren”. 

Antagelig misforstår 

de stilen hans litt. Han 

stiller nemlig krav, og firer 

ikke på disse. Men det 

mange ikke vet, er at disse 

kravene bunner i en grundig 

prosess der spillerne så absolutt 

er styrende. 

Hver høst utnytter han mørketida og samler han et utvalg 

av spillere uavhengig av ansiennitet og status – en 8-10 

stykker. De blir satt til å analysere nå-situasjonen og sesongen 

– og planlegge neste sesong uten hans innvirkning. 

Selvsagt kjenner de hans fotball-filosofi, den er ikke tema. 

Han styrer også debatten litt med spørsmål om hvor den 

enkelte gjerne vil spille på laget etc. 

Det viser seg at spillerne hvert år er opptatt av praktiske 

ting som treningstider og treningsleir, men de er selvsagt 

også interessert i spillertilgang, satsing, matching m.m. 

Etter at spillerne har snakket ut,møtes de med Karsten for å 

bli enige. Det er viktig at prosessen munner ut i at alle vet 

hva de sier ja til: 

- Deretter kjører jeg en tøff linje! Det vi har blitt enige om 

styrer, og det skal mye til at vi fraviker fra det. Men spillerne 

har muligheter til å gi kollektive tilbakemeldinger månedlig. 

Min ledelsesfilosofi er verken ”autoritær” eller ”demokratisk”. 

Jeg forsøker å lede situasjonsbetinget og vektlegger 

den såkalte ”vi-følelsen”. 

Når det gjelder min egen utvikling som trener, føler jeg be- 

«DET VI HAR BLITT ENIGE OM STYRER!» 

hov for å nevne at jeg nok har forandret meg en del i forhold 

til behandling og kommunikasjon mot enkeltspilleren. 

Det har gått opp for meg at denne samhandlingen er viktig. 

Ikke minst har jeg lært å ikke behandle alle likt. 

Uniformerende og farlig spillerutvikling 

Vi går over til å snakke om NFF og kretsene - og teleoverføringsmaster 

og kabelnett går varme: 

- RA og Ka er gode greier, det. Men de er alt for like! Jeg 

føler meg ukomfortabel med denne sentralstyrte statistikkfotballen.Lav 

4-5-1 med vekt på hurtige overganger og lange 

baller mot etablert. Jeg syns det er synd Semb tapte de første 

kampene, da kunne det skjedd noe. Etter det syns jeg 

han gikk tilbake i retning av drillo-fotballen. Spesielt syns 

jeg det er uklokt når a-landslaget blir mønster for kretslag 

og aldersbestemte landslag. Ungdommen bør få spille en 

mer variert og teknisk fotball. 

Kanskje skyldes også mye av ensrettingen at mange av kretstrenerne 

er alt for unge og uten erfaring som spillere på 

høyere nivå? Nå skal de overføre ideer fra kurs på unge talenter 

uten at de helt har forutsetningene for å tenke sjøl. 

Fakta om Karsten Hellevik: 51 år, avdelingssjef kriminalavdelingen ved politiet i Bergen. 

D-kurs midt på 80-tallet. Skrev en glimrende oppgave om overgangsfasen fra forsvar til angrep. 

Vår etterretningstjeneste kan fortelle at han var tidlig ute med tanker som har blitt allment tankegods på 90tallet. 

Stiller på mange trenersamlinger og markerer seg der også. 

Aktiv spiller på 60- og 70-tallet. Moderklubben var Radøy. Spilte for 4 klubber tilsvarende dagens 2.- og 3. div. 

Startet som trener rundt 1980. Trent lag på 2.- og 3. divisjonsnivå siden den gang, utelukkende senior: Baune, 

Radøy, NyKronborg, Vadmyra, Voss, Os og Bjarg, m.fl. Har trent 10 klubber i alt, og rykket opp med en rekke 

av disse. Minst 2 sesonger i hver klubb, aldri sparket eller sluttet før tiden noe sted. 

Størst triumf er sosongen med Sandviken kvinner i 1995, som endte med cupmesterskap. 

Kjent som lidenskapelig Tottenham-fan og tilhenger av engelsk fotball (besøkt White Hart Lane 30-40 ganger!). 

LøvHam: Trener i dag på 3. året LøvHam, nyopprykket i 2. didivsjon herrer avd. 5 (se: fotball.no for tabell), en 

klubb i Fyllingsdalen i Bergen. Har levd i skyggen av Fyllingen i bydelen, men utfordrer dem nå. Seniorlaget 

har pendlet mellom 2.- og 3. divisjon, rykket sist ned fra 2. divisjon i ‘97. Trener på krøllgress om vinteren, må 

flytte mye rundt for å få naturgresstrening sommerstid. Føler at storebror Fyllingen er forfordelt med treningsbaner. 

Junioravdelingen er relativt liten, men i sportslig framgang. Har en mann rundt a-laget som satser litt 

penger på å få klubben opp til nr 2 i Bergen. Budsjett ca 1,5-2 mill. Klubben jobber også med å skaffe seg en 

gressbane i nærområdet. Spiller hjemmekamper på Varden Amfi. 


Det trengs erfaring når ideer 

fra sentralt hold skal siles og 

tilpasses lokale forhold. 

Hva er dessuten et talent? 

Man plukker ut 14-17-åringer 

som er gode med ball. Så 

setter man såkalt ”spilleren i 

fokus” - legger alt til rette 

for ham og lar ham slipp å 

tenke sjøl. De må ta imot 

enormt mye instruksjon. 

Mange blir egoister. Hva 

med ferdigheter i å gjøre andre 

gode? 

Vi vet det ofte er umulig å 

skille ut hvem som blir gode 

så tidlig. Etter min mening 

er det langt lettere å se når 

spillerne runder 18. Da er 

de utviklet fysisk, og kan 

selv klarere ta stilling til 

egen satsing. 

Og hva med ferdigheter 

som duellspill, løpsteknikk, 

løpskapasitet og spilleforståelse? 

Fra ledende juniormiljøer i 

bergensområdet har vi i Løv-Ham fått høre at det er umulig 

å bli toppspiller hvis man trener så lite som 5-6 ganger i uka 

som ung! 

Nei, jeg vil forsvare småklubber som ikke setter talentstjernen 

i fokus hele tiden. Jeg tror at vi i vårt område har fått 

fram færre gode spillere fordi for mange har blitt hausset 

opp for tidlig. De har endt opp som egoister eller har blitt 

utbrent før tiden. For mange har dessuten blitt samlet i 

Brann.Der har de vunnet mange kamper med 10 mål for sitt 

aldersbestemte lag, samtidig som de har vært langt unna 

spill for a-laget. 

Skjør kvinnefotball 

Karsten Hellevik synes dessverre at kvinne-toppfotballen 

utvikles for langsomt. Sterk tale fra en cupmester så sent 

som i 1995. Et hovedproblem er vanvittig stor kvalitetsforskjell 

mellom lagene. Han mener det er et steg i riktig 

retning at 1.divisjon blir samlet i en enkeltstående avdeling, 

men tror elitedivisjonen har for mange og ujevne lag. 

Kanskje kunne 6 lag i eliten og 14 i 1.divisjon bydd på flere 

jevne og utviklende kamper. 

Selv vil han trolig ikke trene kvinner igjen: 

- Min stil og personlighet passer nok best i herrefotball. 

Noen fotnoter . . . 

NFT-stand under Norway Cup Festivalen 2000 

NFT er igjen på plass med en stand under Norway Cup 

Festivalen. Fra mandag 31. juli til og med onsdag 2. august (3 dager) 

vil vi være tilstede for å informere om foreningens virksomhet. 

I tillegg vil vi dele ut materiell, komme med treningstips etc. 

samt vise video og evt. andre hjelpemidler (Master Coach programmet). 

Vi ønsker medlemmer og ikke-medlemmer velkommen 

innom standen på Ekebergsletta. 

Roald Bruun-Hanssen daglig leder i Hordaland FK 

NFT’s leder, Roald Bruun Hanssen, tiltrer fra 1. mai stillingen som 

daglig leder i Hordaland FK. Fra sine kontorer på Brann Stadion 

vil Roald lede fotballutviklingen i en av landets største fotballkretser. 

Roald går fra stillingen som RA (Regionsansvarlig) i NFF 

med ansvar for Region Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og 

Rogaland) over i den nye stillingen. NFT ønsker Roald lykke til 

med nye utfordringer. 

18 

Teamet, treneren og laget 

Dessuten - slik jeg ser det, spiller herrene mer fordi de 

liker spillet. Det betyr noe for meg. 

Derfor er jeg trener 

Hellevik nøler ikke: 

- Det som gjør det verdt å være trener er å se laget spille den 

fotballen jeg brenner for. Å se framgang i forhold til det vi 

har jobbet med er en del av dette.Å se spillerne blomstre og 

lykkes i det vi sammen har jobbet frem. 

Jeg vil selvfølgelig vinne, men liker å se forbi resultatene.Vi 

må ikke drepe fotballen med statistikk og krav til effektivitet. 

For å si det enkelt er RBK et ideal spillemessig.Til tider 

orket jeg ikke å se kampene med drillo-landslaget. Stilen 

fikk for mye innflytelse, spesielt på aldersbestemt fotball. 

Spenningen i sesongoppbyggingen og rundt kampene er 

en viktig grunn til at jeg holder på, men jeg er opptatt av 

gleden som kommer når vi tør å spille vårt spill, avslutter 

Hellevik. 

”Fotballtreneren” takker for praten – og lover å lese tabellene fra 

2. divisjon avd. 5 med ekstra stor interesse i år. Til leserne lover vi 

å vende tilbake med nye kommentarer fra kriminal-avdelingssjefen 

med det lidenskapelige forholdet til hobbyen sin. 

Adresseendringer 

Fra tid til annen får NFT`s administrasjon melding om adresseendringer 

blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding 

om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å 

finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. 

Spesielt i det siste tilfellet har vi opplevd at vi har fått returpost på 

medlemsblader, etc. 

Vi beklager dette, men den beste forutsetningen for at du skal få 

den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring 

til NFT`s administrasjon. 

UEFT symposium 12.-16.10.2000 

I forbindelse med det tyske fotballforbundets (DFB) sitt 100 års 

jubileum vil det 21. UEFT symposiet bli arrangert i Frankfurt i tiden 

12.-16.oktober. NFT vil være representert med to personer 

fra styret under samlingen som vil samle trenerrepresentanter fra 

hele verden. 


MARKÉR 

NORGES LEDENDE 

KLUBB-BUTIKKER 

FINNER DU HER: 

www.sportdirekt.no 

BODØ: BERG SPORT BODØ AS - Tlf.: 75 52 48 90 • NAMSOS: ODD 

INGEBRIGTSEN AS, Tlf.: 74 27 22 66 • TRONDHEIM: NOR-CONTACT SPORT 

AS, Tlf.: 73 52 23 00 • NITTEDAL: GLØMMI SPORT AS, Tlf.: 67 07 11 61 • 

SANDNES: HETLAND SPORT SANDNES AS, Tlf.: 51 66 12 67 • KLEPP: 

HETLAND SPORT KLEPP AS, Tlf.: 51 42 17 22 • EGERSUND: TENGESDAL 

SPORT AS, Tlf.: 51 49 12 68 • ARENDAL: BREKKE SPORT AS, Tlf.: 37 02 18 

20 • DRAMMEN: JOGGEN SPORT AS, Tlf.: 32 83 07 35 • LILLESTRØM: 

KLUBBHUSET/AABEL SPORT AS, Tlf.: 63 81 93 97 • OSLO: TORSHOV SPORT 

AS KLUBBSERVICE, Tlf.: 22 09 20 20 • ÅS: ERIK JOHANSEN AS, Tlf.: 64 94 40 

44 • FREDRIKSTAD: GAARDER SPORT AS, Tlf.: 69 31 07 50 • HALDEN: TISTA 

SPORT & FRITID AS, Tlf.: 69 21 36 86 • BERGEN: STEVE PERRYMAN SPORT 

AS, Tlf.: 55 32 69 00 • HAUGESUND: STEVE PERRYMAN SPORT AS, Tlf.: 52 

71 41 90 • SARPSBORG: SPORTSSPESIALISTEN AS, Tlf.: 69 13 89 50 


20 

Innspill fra NFF: 

Fra ”LSK-prosjektet” 

til prosjektet ”Treningsstyring” 

I desember 1999 kom den etterlengtede rapporten fra 

”LSK-prosjektet”- ”Utviklingsprosjekt rettet mot en toppklubb” 

(1995-1999). Bak dette prosjektet står som de fleste 

vet Olympiatoppen, Serieforeningen, NFF og Lillestrøm 

Sportsklubb (LSK). I rapporten konkluderes det med at 

prosjektet har bidratt til å løfte LSK opp på et høyere nivå 

som klubb – og at man sportslig har økt treningsmengde 

og kvalitet betydelig. 

Rapporten mener at prosjektet har bidratt til at norsk toppfotball 

som helhet har løftet seg til et høyere nivå. Derfor 

vil også alle parter fortsette arbeidet i et nytt prosjekt 

kalt ”Treningsstyring”. De fleste eliteserieklubbene har 

søkt om å få bli med. I april ble det klart at Rosenborg 

og Tromsø supplerer Lillestrøm som prosjektklubber. 

Hovedkonklusjoner 

Rapporten er ført i pennen av formann i LSK Frank 

Grønlund og leder i styringsgruppa for prosjektet: Bjarne 

Sognnæs. - Det vises i tillegg til Andreas Morisbak (NFF), 

Boye Skistad (SF) og Rolf Sæterdal (OLT) som viktige kontinuitetsbærere 

i prosjektet fra fødselen. 

Rapporten er ikke redd for å innrømme blandete erfaringer. 

I starten kan det synes som om arbeidet var for bredt anlagt. 

Etter hvert har fokus kommet mer over på det sportslige: 

trenings- og intensitetsstyring.Det er også her man ønsker å 

gå videre. 

Det pekes på at prosjektet har initiert flere tilsvarende prosjekter 

og tiltak i andre klubber – samarbeid med fagmiljøer 

om testing, mer trening og etter hvert mer fotballrelatert 

trening. 

Gjennom OLT har NOK stilt toppidrettskompetanse kostnadsfritt 

til rådighet, men ikke støttet med penger direkte. 

Man skriver at manglende kontinuitet i styringsgruppa har 

vært et problem. Likevel har prosjektet dratt i gang nødvendige 

tunge prosesser og kulturendringer i klubben. Man har 

gått fra å være et idrettslag basert overveldende på frivillig 

arbeid, til å bli en bedrift med profesjonell styring. 

Prosjektet har ført til nivåheving, debatt og reaksjoner i 

klubben og i fotball-Norge. Dette er en prosess Lsk vil forlenge. 

Matnyttig læring 

Erfaringene rent sportslig har vært best de to siste årene. 

Derfor har man valgt å lage en egen rapport fra det man kaller 

delprosjekter innenfor området ”sport”. Denne rapporten 

ventes ferdig før seriestart – sjekk NFF’s internettsider 

(fotball.no)! Det er meningen at rapporten skal inngå som 

en del av pensumet til trener III-kurset (D-kurset). 

Siden denne rapporten ikke er tilgjengelig i skrivende 

stund, tillater vi oss å sakse litt fra hovedrapportens ord 

om år 4 – 1998 – som betraktes som det beste sportslige 

året i prosjektet. Da hadde man stram økonomi, en begrenset 

tilgang av nye spillere, men ro og fokus rundt sportslig 

utvikling: 

Denne gang ført i pennen 

av Kjetil Elvebakken 

«Erfaringer å dra med seg videre: 

1. Det synes å være mye å hente for norske toppklubber i 

fotball - på områder som treningsstyring, balanse treningsmengde 

og kvalitet gjennom sesongen, intensitetsnivå 

gjennom treningsuka, kosthold og restitusjonstrening. 

2. God økonomi er en viktig, men ingen nødvendig forutsetning 

for sportslig fremgang. Man må ikke kjøpe seg suksess. 

Det viktigste er kompetanse på trenersiden, treningsinnholdet 

- og spillernes holdninger i og utenom treningssituasjon, 

dog slik at spillerstallen er på et visst minstenivå 

i forhold til ferdigheter og generelle "fotballkvaliteter". 

3. Viktig å sikre kontinuitet, og stabilitet i laget - ved å knytte 

til seg kompetente trenere, og spillere, på langtidskontrakter. 

Dette gir grunnlag for fortsatt prestasjonsforbedring 

hos enkeltspillere og utvikling av Laget. 

4. Gjennomføre tester - med en viss grad av regularitet. 

5. En mål -visjonsdebatt i en klubb må anlegges bredt for å 

involvere mange grupperinger, og slik at alle aktører føler 

at de er aktivt med i prosessen.» 

Etter at rapporten kom i desember har avisenes sportsjournalister 

fulgt opp med intervjuer av sentrale aktører. Rolf 

Sæterdal fra OLT er flittig sitert på at prosjektet har skaffet 

fotballen aksept i toppidrettsmiljøet. Man har fått øynene 

opp for at fotball er utrolig krevende fysisk. 

I Aftenposten 27. januar forteller Sæterdal og Morisbak om 

at norske toppspillere nå trener ca. 800 timer i året – mer 

enn dobbelt så mye som for 10 år siden.I praksis vil det si at 

man har gått fra 4-5 økter i uka til 8-12. 

Teitur Thordarsson – som var LSK-trener i prosjektets barndom, 

påpeker at før hadde alle jobb ved siden av, nå er alle 

proffer. Brann trener 10 økter i uka i januar: 6 med ball, 2 

styrkeøkter og 2 økter med joggesko. 

I en artikkel samme dag får vi vite at Arne Erlandsen i 

LSK gir nykommere i klubben ”treningssjokk”. Nykommere 

må trene så hardt at de blir skadet. Han mener de nye trenger 

1 år på å bli vant til mengde og intensitet.Selv om de sendes 

rett inn i 10 økter i uka,ser Erlandsen at poenget når det 

butter er alternativ trening. Det er en utfordring for trenerne 

å se når en rolig løpetur trengs. Men de nye ”må tåle å 

møte veggen”. Han sjekker innstillingen hos potensielle 

kjøp i intervju. 

Det har da hendt at han har mistet interessen. 

Det nye prosjektet 

Som tidligere nevnt (se også protokoll fra møte i 

Toppfotballkomiteen i NFF 22 januar) skal man i gang med 

et nytt prosjekt med LSK som den ene av 3 klubber. 

Tidsrammen er oppstart mai 2000, med varighet i 2 år. 

Prosjektet vil ha samme styringsgruppe som det forige 

(Sæterdal, Morisbak, Skistad) – i tillegg kommer utvalgte 

klubber inn med sine representanter. To NIH-hovedfagstudenter 

vil stå for datainnsamlingen. 

”Som tidligere vil de resultatene og evalueringene som blir 

gjort i prosjektet være tilgjengelige for ”all norsk fotball”. 


Andreas Morisbak forteller at alle tippeligalagene har søkt 

om å få bli med, unntatt Bryne og Start som allerede er inne 

i andre OLT-prosjekter. Han sier videre i Aftenposten 7/3 at 

hovedvekten i prosjektet vil bli lagt på fysisk trening kombinert 

med samhandling og ferdigheter. Intensitetsstyring 

er et nøkkelord. 

14. april bestemte ”Toppfotballforum” – et organ bestående 

av 4 landslagstrenere,NFF’s toppfotballsjef,utviklingssjef og 

generalsekretær, samt leder av Serieforeningen av 1972 

– at RBK og TIL skal slå lag med LSK som prosjektklubber. 

Til grunn for valget lå kriterier som: 

- Soliditet og kompetanse i det sportslige fundamentet i 

klubben. 

- En hovedtrener og et sportslig apparat for øvrig som har 

Kandidater 

Man valgte altså å starte med adelen av norske fotballtrenere 

og tilby dem dette kurs IV – som sammen med trener IIIkurset 

(D-kurset) vil utgjøre NFFs profesjonelle trenerlisensnivå. 

Til denne første samlingen var følgende invitert: 

Arne Erlandsen, Hallvar Thoresen, Erik Brakstad, Knut 

Torbjørn Eggen, Terje Skarsfjord, Vidar Davidsen, Per- 

Mathias Høgmo, Åge Hareide, Bjørn Hansen, Trond Sollied 

og Harald Aabrekk.Nils Arne Eggen,Egil Olsen og Nils Johan 

Semb har på grunn av sin ”omfattende bakgrunn og meritter” 

av NFF blitt innstilt til såkalt ”honourable licence” uten 

å måtte gjennomgå ordinært kurs. Til gjengjeld bidrar de 

som forelesere og ressurspersoner. 

Opplegg 

Kurs IV består av 5 samlinger i løpet av året, 4 tredagers 

samlinger og en uke under EM. Blant emnene som ble behandlet 

nå i april nevner vi: lover og reglementer, kvalitetskriterier 

i ferdighetsutvikling,nasj.og int.nasj.regler for spilleroverganger, 

kontrakter, veiledning av unge spillere, spiller- 

og kampanalyse, forholdet til dommere og treningsplanlegging. 

Andreas Morisbak oppsummerer den første samlingen slik i 

en kort evaluering for FT: 

”Etter en lang og ganske møysommelig forberedelsespro- 

fotballfaglig og idrettslig god ballast og som vektlegger 

kunnskap, kompetanse og systematikk i treningsarbeidet. 

- God treningskultur og prestasjonsholdninger i klubb- og 

spillerstall. 

- Spiller-, lagskvaliteter og prestasjonsnivå. 

- Kontinuitet og kontinuitetsbærere i klubben. 

- Hvordan klubben og klubbens representanter har opptrådt, 

deltatt og bidratt i ulike fellessammenhenger. 

I tillegg er Molde og Bodø/Glimts søknader vurdert som så 

interessante at Jarle Aambø og Dag Opjordsmoen tilbys å 

delta i styringsgruppa. Det heter videre i pressemeldingen 

fra NFF at man vil tilby et dagseminar i perioden høst 

2000/vår 2001 for det sportslige apparatet i øvrige 

Tippeligaklubber. 

NFF’s kurs IV for profesjonelle toppfotballtrenere 

11.-13. april inviterte 

NFFs Trenerkomite 11 

av Norges mest kjente 

toppfotballtrenere til 

startsamlingen for et 

kursopplegg som etter 

hvert skal gi deltakerne 

UEFAs profesjonelle trenerlisens. 

UEFA har utarbeidet en 

trenerlisensordning på 

flere nivåer enn 

”Professional”, men de 

lavere kursene ”Basic” 

og ”Advanced” tilbys foreløpig 

ikke. Ved å tilfredsstille 

UEFAs krav 

til tema og timeopplegg 

kan man trene på tre 

ulike nivåer hvor som 

helst i Europa. 

Noen av framtidas trenere med UEFA’s profflisens: Eggen, Erlandsen, Brakstad, Sollied og Davidsen (foto: Erik Berglund, Scanpix) 

sess var det godt å komme i gang med kurset.Vi var selvfølgelig 

svært spente på hva slags inntrykk deltakerne satt 

inne med etter denne første samlingen. 

Tilbakemeldingene var gledelig positive: 

En fotballfaglig og erfaringsmessig sterk ressursgruppe, 

med noenlunde samme utgangspunkt, hadde fått og gitt 

kunnskap gjennom å lytte til innledere, bidra med synspunkter 

og diskutere interessante problemstillinger og erfaringer. 

Gruppestørrelsen var ideell for dette. Selv i utgangspunktet 

kanskje noe tørt lov - og reglementsstoff fant de god nytteverdi 

i. 

Både åpenheten og ydmykheten i gruppen var påtagelig. 

Man var ikke fastlåst i rigide retningslinjer og føringer for 

spillet, men betrakter ulikheter og nyanseforskjeller som interessante 

og utviklingsfremmende. 

Fint også å ha "utlendinger" med for en direkte sammenligning 

med utenlandske forhold. 

Jo, dette var udelt positivt for oss alle - og vi ser fram til neste 

samling den første uka under EM-sluttspillet i Holland og 

Belgia! ” 

”Fotballtreneren” lover for sin del å komme tilbake til mer 

stoff om EM og kurset! 


22 


To favorittøvelser 

Offensiv: 

Hensikt: 

Skape og utnytte 2 mot 1 situasjoner 

Beskrivelse: 

a slår til b som utfordrer rommet rett foran seg (2), eller 

motsatt side av forsvareren (1). 

a utfordrer da rommet motsatt av b rett frem (2) eller ved 

overlapping (1) 

b velger da enten å passere selv eller å slippe ballen til a. 

Deretter slår c til d osv. 

Moment: 

Ballfører: 

- vise klart tegn hva han skal gjøre (rett frem eller bueløp) 

ved hjelp av retningsbestemt mottak. 

- Utfordre et av rommene 

- pasning i forhold til medspiller 

Løp: 

- ikke bruke opp rommet for tidlig 

- sette fart i forhold til pasning/overlapping 

- medtak 

Noen fotnoter: 

Cupfinaleseminaret 2000 

Tiltaksleder Rolf Teigen er allerede i full gang med planleggingen 

av årets Cupfinaleseminar som går av stabelen på Norges 

Idretts-høgskole helgen 27.-29. oktober. 

Fjorårets seminar var meget vellykket, og NFT har som vanlig 

planer om å gjøre seminaret enda bedre for de mange deltakerne. 

I fjor deltok litt i overkant av 320 personer, men i år håper vi på 

nærmere 400. 

NFT vil gjerne ha gode innspill fra medlemmene på forslag til innhold 

på seminaret samt gjerne gode ideer til selve arrangementet. 

Ta kontakt med tiltaksleder eller NFT`s sekreteriat hvis du har 

forslag du gjerne vil komme med. 

Defensivt: 

av Tommy A. Velde, 

S.K. Vedavåg Karmøy 

Hensikt: 

Rask omstilling fra angrep til å komme i rett posisjon før 

en setter inn presset 

Beskrivelse: 

Lag X1 angriper lag O1.Ved avsluttet angrep angriper lag 

O2 lag X1, som må komme seg innenfor sonen før de setter 

inn presset. 

Når da lag O2 har avsluttet sitt angrep, må de komme seg 

innenfor sonen før de kan presse lag X2 som angriper 

dem. Osv. 

Moment: 

- Hurtig omstilling 

- Komme seg i rett posisjon før en setter inn presset 

- 1. Forsvarer 

- press 

- lede 

- takle 

- 2. Forsvarer 

- sikring 

Studietur NFT/IØR – EURO 2000 

I disse dager er det like før NFT/IØR studietur til Holland/Belgia i 

perioden 16.-23. juni går av stabelen. 20 personer (av dem en 

kvinne) reiser sammen med Rolf Teigen og Cato Holm fra NFT’s 

styre. 

Det er lagt opp til at man skal se tre kamper; Romania-Portugal, 

Norge-Jugoslavia og Norge-Slovenia. I samarbeid med den hollandske 

trenerforeningen har man fått til et klubb-besøk storklubben 

Ajax, ny Brugge-trener Trond Sollied har sagt seg villig til å 

fortelle litt av sine erfaringer fra Belgisk fotball og det vil bli avholdt 

både teori- og praksisøkter i løpet av turen. 

NFT hadde håpet at flere hadde meldt seg på turen, men er overbevist 

om at de som deltar vil få en minnerik tur. 


XX UEFT Symposium - London/Wembley ‘99: 

The Development of European Talent 

Av Teddy Moen 

Under dagene 23.-26. oktober i fjor høst ble det 20.symposium 

i regi av den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) 

avholdt i London hvor nærmere 100 delegater fra ulike 

fotballforbund og trenerforeninger fra hele verden var 

tilstede. I samarbeid med The Football Association (FA) 

var det lagt opp til et omfattende program hvor temaet 

var ”Utviklingen av Europeisk Talent”. 

Undertegnede var NFT’s representant sammen med Karl- 

Johan Haavaag under symposiet hvor blant annet NFF’s 

Utviklingssjef Andreas Morisbak var en av foredragsholderne. 

Det var en vekselvirkning mellom teori, praksis og 

gruppediskusjoner underveis, og tradisjonen tro var det 

også satt av tid til sosiale sammenkomster og sightseeing 

i verdensbyen. - Det første temaet som ble omhandlet var 

en presentasjon av hvordan spiller- og talentutviklings-programmet 

i åtte ulike land er organisert: 

Evidence of Good Practice: 

The Structure of Talent Development 

1. England: Howard Wilkinson, 

Technical Director,The Football Association 

2. Norway: Andreas Morisbak, 

Technical Director,The Football Association 

3. Germany: Werner Kern, 

Head of Junior Teams, Bayern Munich 

4. Argentina: Vladem Lazaro Ruiz Quevedo, 

Technical Director for Youth Football,River Plate 

5. Brazil: Marcos Falopa, 

Technical Director, CONCACAF 

6. France: Gilles Albert, 

Director of Youth, FC Nantes Atlantique 

7. Spain: Vicente del Bosque, 

Director of Youth, Real Madrid FC 

8. Italy: Maurizio Seno, 

Technical Director,AC Milan 

Dette ble neste dag fulgt opp av en praktisk økt hvor de ulike 

foreleserne på treningsfeltet konkretiserte spillerutviklingsprogrammet 

ved å gjennomgå sentrale ferdigheter, læringsmomenter 

og type organisering. 

Det neste temaet på symposiet var en presentasjon av forhold 

ved spiller- og talentutviklings-programmet som man 

må ha kunnskap om for å kunne legge til rette for et strukturert 

og effektivt utviklingsarbeid: 

24 

Morisbak representerte NFF med øvelsespraksis 

(foto: K. J. Haavaag) 

Underpinning Knowledge 

Innledning 1: Identifying Talent (Talentidentifisering) 

Innleder: Dave Richardson, 

Director of Youth,The F.A. Premier League 

Innledning 2: Physical Growth (Fysiske utviklingstrekk) 

Innleder: Craig Simmons, 

Player Development Adviser,The F.A. 

Innledning 3: Protection (Skadeforebygging) 

Innleder: Alan Hodson, 

Head of Sports Medicine,The F.A. 

Alle disse tre foreleserne bygget sine innlegg på grundig og 

oppdatert forskningsarbeid. 

Andre tema under symposiet var: 

Responsible Nutrition & Supplementation 

for elite 9-16 year olds 

Innleder 1: James O`Byrne, Head of Sports Nutrition 

Development,The Health & Diet Co. 

Innleder 2: Zandri Hafman, 

Senior Nutritionist, Numico Research 

Key Aspects in the Development of a Learning Programme 

to meet the Needs of Young Players 

Innledere: Dr.Thomas Fleck og Dr. Ronald Quinn 

United States Soccer Federation 

Konklusjon: 

Temavalget under symposiet var spennende og mange av 

dem som både foreleste og demonstrerte var godt forberedte 

og hadde et klart budskap å komme med. 

Utgangspunktet for de mange fotball-kulturene som deltar 

på en slik samling er svært ulik, og dette gjenspeiles også 

i presentasjoner, diskusjoner og demonstrasjoner. 

Teddy Moen, NFT, traff kollegaer på läktaren. Her svenske 

Reine Almquist og Mads Jingblad (foto: K. J. Haavaag) 

Utviklingssjef Andreas Morisbak som på mange måter var 

”Nordens representant” i denne sammenhengen gjorde et 

godt inntrykk og fikk på en fin måte formidlet NFF`s idegrunnlag 

i arbeidet med spiller- og talentutviklingen her 

hjemme. Det var tydelig at forsamlingen har stor respekt for 

Norges fremganger på 90-tallet og at mange er interessert i 

å få kunnskap om hva som ligger bak denne fremgangen. 

Medlemmer som er interessert kan ved henvendelse til NFT’s 

administarsjon få kjøpt rapporten fra UEFT symposiet til en 

pris av kr 350,- (inkluderer utsendelse pr post). 


Refleksjon: Ett år med jentefotball 

(forfatteren velger å skrive anonymt av hensyn til stoffets karakter og personvernhensyn. Han står selvsagt inne for de oppfatningene 

som uttrykkes, og hans identitet er kjent for redaktøren. Noe som er en betingelse for publisering i vårt blad) 

At det er forskjell på gutter og jenter er vel ikke akkurat 

noen stor nyhet for bladets lesere. 

Hva forskjellene består i når det gjelder fotball, er vel 

sikkert vanskeligere å beskrive for de fleste. Vi ser forskjell 

på guttefotball og jentefotball, vi ser at det er forskjeller 

i tempo, styrke og kanskje også teknikk. Går vi 

ned på individnivå, til enkeltspillerne, kan ulikhetene 

være vanskeligere å få øye på. Det skyldes selvsagt det 

enkle faktum at vi mennesker er bygget opp ulikt. Innad 

i gigantkategoriene gutter og jenter finner vi variasjoner 

som ofte kan være større enn mellom kjønnene. Likevel 

er det sånn at de fleste trenere blant norske jenter vil 

fortelle deg at det er visse forhold som gjør det annerledes 

å trene jenter enn gutter. Disse forholdene vil jeg 

ta for meg i denne artikkelen, basert på mitt virke som 

trener på jentesiden i en av Oslos større klubber, en 

klubb som etter forholdene satser mye på å hevde seg 

innen jente- og damefotballen. 

Rekruttering 

Laget jeg trente spilte i år i 1.divisjon i småjenteklassen,selv 

om laget først og fremst besto av siste års lillejenter. 

Systemet med at man ”arver” plassen i divisjonen kan slå ut 

på flere måter fordi det jo ikke er noen garanti for at laget i 

en årsklasse er av samme kvalitet som det foregående.Dette 

viser seg spesielt på jentesiden, og det henger sammen med 

det første punktet hvor jentene skiller seg fra guttene, nemlig 

på rekruttering. For å sette det litt på spissen kan man si 

at der guttene kan komme èn og en fra alle kanter til treninga,kommer 

jentene enten i flokk og følge eller ikke i det 

hele tatt. I èn skoleklasse spiller alle jentene fotball, mens i 

en annen klasse spiller ingen. Der er de kanskje med i musikken 

i stedet.Dette har trolig med unge jenters måte å forholde 

seg til hverandre å gjøre. Venninnene er viktige for 

dem, for mange viktigere enn selve aktiviteten de er med 

på.Det er fotball,men det kunne like godt ha vært håndball, 

eller til og med volleyball. 

Det sosiale 

De sosiale sidene ved idretten kan da som man forstår bli 

veldig viktige i jentefotball. Dette er den andre måten jentene 

skiller seg fra gutta på. Ofte kan man bli forbauset over i 

hvor stor grad en moderne trener må fungere som en slags 

reservepappa eller onkel for jentene. Er man åpen for situasjonen 

deres utenfor fotballbanen, blir man uvegerlig en 

svært sentral person i livene til en del av jentene. Her finnes 

det sikkert geografiske og sosiale forskjeller, men min erfaring 

er at unge jenter, ofte med enslige mødre eller med 

nye ”fedre,” i mange tilfeller er helt umettelige på kontakt 

med meg som et stabilt, mannlig innslag i hverdagen. Her 

ligger det an til problemer hvis man ikke passer seg, for 

mange av oss er vant til en ganske røff tone rundt guttelagene, 

en tone som ikke umiddelbart kan plantes over blant 

jentene. Det ville vel være upassende å si at jenter er mer 

nærtagende enn gutter, men man kan vel i hvert fall si at de 

lettere slipper ut den siden av seg selv på treningene enn 

gutter gjør. Det viktigste her er nok at treneren er forutsigbar 

for spillerne; har han opptrådt som godslig sosionom 

hele vinteren, kan det oppstå problemer dersom han plutselig 

kommer med røffe meldinger, selv om de er ment spøkefullt. 

Men greier man å være den samme i alle situasjoner, 

kan jenter selvsagt være like tøffe som gutta. 

Jentene likner på gutta, men kanskje ikke i alt? Her ser vi 

noen Røa-jenter som feirer under fjorårets Norway-cup. 

NB! Bildet har IKKE noe med laget i artikkelen å gjøre. 

(foto: Knut Fjeldstad, Scanpix) 

Ferdighetssprik 

På en trening med et jentelag vil man se akkurat de samme 

øvelsene som på en guttetrening.Et moment her kan likevel 

være at mange av jentene ikke spiller noe særlig fotball ved 

siden av den organiserte, sånn at mer av basisferdighetene 

må tas på treningen enn blant gutta. Det at færre jenter 

spiller på løkka, fører da også til et stort sprik i ferdigheter 

mellom de som spiller i friminuttene og etter skoletid (gjerne 

med gutter) og de som ikke gjør det. 

Småjentelaget vårt ble som ventet liggende i bunnstriden 

sesongen gjennom. Her var det selvsagt viktig å holde laget 

sammen og humøret oppe. Dette greide vi i overraskende 

stor grad, og jeg tror kanskje det skyldes at mange av jentene 

er opptatt av miljøet mer enn resultatene. En viss murring 

ble det nok, særlig blant de beste spillerne. - Dette 

løste vi ved å la de være med laget over, som vant alle sine 

kamper. 

Kanskje er det sånn at man bør være forsiktig med å trene 

de samme jentene for lenge. Som jeg var inne på over, så 

er det min erfaring at jentene knytter seg veldig nært til treneren 

sin dersom han oppfører seg bra. I vårt tilfelle førte 

dette til at hele laget raknet da jeg sluttet ved serieslutt, selv 

om vi holdt sammen gjennom hele den tunge sesongen. 

Dette var en påminnelse om at selv om det fotballmessige 

er omtrent det samme, så er det forskjell på å trene gutter 

og jenter. 


DDebattt: 

Andres kompetanse 

Norge har det siste tiåret hatt betydelig fremgang når det 

gjelder internasjonale prestasjoner i fotball. 

Flaggskipet - landslaget - er rangert som nr 7, og flere klubblag 

gjør det bra i ulike Europacuper. Felles for alle er at de 

har trenere som presiserer at kopier av fortida ikke flytter 

oss til framtida,men at nytenking må til for å forsvare en posisjon 

og legge grunnlaget for en videre utvikling. Balansen 

mellom bestrebelser for å ta vare på det beste i dagens fotball, 

og arbeid med en videre utvikling, er viktig. Med så 

stor interesse rundt fotballen som underholdning, og som 

fag, er det rimelig at fotballidretten etter hvert har fremstått 

som et aktuelt forskningsobjekt. 

Det er blitt fremsatt krav om at kunnskapsutvikling i fotball 

skal være forskningsbasert. Dette har man sett som nødvendig 

for å kunne sikre en god prestasjonsutvikling for enkeltspilleren 

og laget. På denne bakgrunn virker det noe merkelig 

at det fra Norges Fotballforbund, ved utviklingslederen, 

poengteres at fotballtreneren ikke skal høre på ”såkalte 

eksperter”på ulike områder. 

Heldigvis stiller en stor del av den profesjonelle trenerstanden 

seg åpen til å hente impulser fra ulike fagmiljø. Dette - 

selvfølgelig for å få ny næring, nye impulser og perspektiver 

i sin faglige virksomhet. 

Hva er galt i å samarbeide med en som eksempelvis vet mye 

om læringsprosessen, om utvikling av fysiologiske og psykologiske 

egenskaper? Gjennom ulike tverrfaglige fora har 

man fått muligheten til å lære av hverandre, og således fått 

nye perspektiver på sin egen virksomhet. 

En god fotballspiller 

har tilegnet seg en rekke delferdigheter; 

- I forhold til ballen 

- I forhold til ball og medspiller (relasjonell ferdighet) 

- I forhold til ball og motspiller 

- I forhold til ball og spilleflate / underlag 

- I forhold til ball og reglement 

I denne prosessen er det nødvendig å rette oppmerksomheten 

mot utviklingen av aktuelle fysiologiske, biomekaniske 

og psykososiale komponenter for ferdighetsutviklingen. 

I denne forbindelse blir det lite framtidsrettet å være ”seg 

selv nok”, og ikke være åpen for samarbeid med andre aktuelle 

faggrupper. 

En viktig premiss for den virksomheten som Olympiatoppen 

driver, er nettopp å utnytte de faglige ressurser som 

finnes i de ulike idretts- og forskningsmiljøer. Det kan dreie 

seg om ulike treningsmetoder og faglig begrunnede forskrifter 

for utvikling av ressursgrunnlag og aktuelle delferdigheter 

i de ulike idretter. 

En viktig ressurs for utvikling av en ferdighet, eksempelvis i 

alpint, er sterk lårmuskulatur. Her skal det betydelig styrke 

26 

Ferdighet i fotball 

- en ny begrepsforståelse 

Av Kjørmo, Salveson, Sigmundstad og Wisløff, 16 mars 2000 

Profesjonalisering av fotballen har ført til et sterkere fokus på prestasjonene til både ledere, spillere og 

trenere. I forsknings- og utdanningsmiljøene er man opptatt med grunnlaget for prestasjons- og ferdighetsutvikling 

i fotball. Gjennom studier på blant annet læringsprosessen, rettledning, feilretting, individ- og 

lagbasert trening, feedback på teknikk, funksjonell trening, persepsjon og beslutningstaking tilstreber 

man utvidet kunnskap om, og innsikt i de aktuelle prosesser. Videre blir oppmerksomheten rettet mot 

samspillet ved utviklingen av de fysiske ressurser, så som typer av utholdenhets- og styrketrening, 

hurtighet og spenst og deres effekt på fotballprestasjonen. 

til å motvirke sentrifugalkraft med rask og effektiv svingferdighet. 

Det må selvfølgelig utvikles betydelig styrke i beina. 

Noen av de mannlige alpinkjørere løfter nærmere 300 kg i 

knebøy, uten at de dermed betegnes som styrkeløftere. Men 

høy styrkekapasitet er altså en helt nødvendig ressurs for 

god ferdighet i alpint. Hvem er det alpinistene samarbeider 

med? Jo,det er den fremste ekspertise på området,som ikke 

nødvendigvis er alpintrenere eller alpinister. Ser man lenger 

utover i Europa, ansetter klubbene egne trenere for trening 

av fysiske- og psykologiske delferdigheter. Dette er nok mer 

i tråd med tidsånden enn å advare mot eksperter. På denne 

bakgrunn ønsker vi å rette oppmerksomheten mot og fremheve 

hensiktsmessigheten ved en utvidet forståelse av begrepet 

”Fotballferdighet”. 

Definisjonen av fotballferdighet 

Ferdighetsbegrepet er godt innarbeidet i NFF`s egen faglitteratur. 

Det som ikke fanges opp av denne definisjonen, er 

ressursfaktorer som inngår som forutsetninger for ferdigheten. 

Her siktes det til ressurser som inngår i de ulike delferdigheter. 

Dette er slike ressurser som funksjonell styrke, 

utholdenhet, hurtighet/spenst, bevegelighet, koordinativeog 

psykologiske egenskaper. 

NFF definerer fotballferdighet i forhold til det taktisk- tekniske 

- som det å observere (situasjonen), vurdere (ulike alternativ, 

hva skal jeg gjøre?), bestemme (seg for løsning av 

situasjonen) før handling blir utløst (Morisbak, 1978). NFF 

hevder at ferdighet er det samme som ”skill”,og at det betyr 

å tolke - velge og gjøre (Morisbak,1999).Det settes altså likhetstrekk 

mellom NFF`s definisjon av fotballferdighet og 

det engelske ordet "skill". 

I følge ordboken er begrepet ”skill” definert som; 

- ”the ability coming from one’s practice - to do something 

well . . . eller 

- competent excellence in performance; expertness" 

(Webster, 1994). 

På tross av at ordet skill betyr noe annet enn 

å tolke og gjøre,produserer Morisbak jevnlig artikler både 

i "Fotballtreneren" og i bladet "Fotball", der han hevder at 

det finnes bare en definisjon (… hans egen) - og at ingen 

"forståsegpåere" må tukle med den. Det er noe dogmatisk 

over det, når hans definisjon av taktisk-teknisk ferdighet beskrives 

som "grunnlaget for/selve kjernen i det å forstå 

hva fotball innebærer og som NFF baserer sin læring ut 

fra". Slik begrepet ferdighet blir definert, begrenser NFF 

seg til den taktisk - teknisk løsningen - "…selve basisen i 

spillet …alt annet blir bare hjelpefaktorer…" 

Det er ingen tvil om at det ble lagt et godt grunnlag i fotballteoriens 

pionerperiode på 1970-tallet (med blant annet 

Morisbaks arbeider), men det har skjedd stor utvikling i fot- 


Hvilke 

ressurser 

ligger til 

grunn for 

ferdigheter 

som utøves 

her? 

Objekter 

ved C-kurs 

1999 på 

Vestlandet. 

ballen siden den tid. Selv om Mye av det som er skrevet og 

sagt fortsatt stemmer, er det utvilsomt behov for både debatt 

og endringer på ulike felt. 

NFF baserer altså sin definisjon og forståelse på et snevert 

”skill”- begrep fra engelsk terminologi. Dette blandes sammen 

med teknikk -begrepet. 

I norsk terminologi blir termen ”teknikk” definert som 

grunnmønsteret som karakteriserer bevegelsesforløpet ved 

løsningen av bestemte bevegelsesoppgaver i en idrett. Det 

dreier seg således om en deskriptiv variabel. 

I vårt foreliggende bidrag til en utvidet forståelse av begrepet 

”Fotballferdighet” legges det vekt på økt oppmerksomhet 

mot utviklingen av de aktuelle ressurser. Disse inngår i 

evnen til å utføre bevegelsesoppgaver i fotball med maksimal 

sikkerhet, og minimal bruk av tid og energi. I denne ferdighetsdefinisjonen 

inngår høy grad av automatisering eller 

stabilitet, og innebærer en optimalisering av oppgaveløsninger 

i forhold til tid og rom samt energiforbruk (økonomisering). 

Denne utvidede begrepsforståelse av ferdighet i fotball innebærer 

en mer utfyllende og analytisk tilnærming enn det 

NFF`s faglitteratur fremhever.Denne forståelse- rammen gir 

en mer dekkende tilnærming for gode kravs- og kapasitetsanalyser. 

Og innviterer til pedagogisk kreativitet ved planlegging 

og komponering av treningsregimer. Dette gir også 

gode muligheter for eksperimentering ved metodebruk i 

prestasjonsutviklingen. 

Mange ferdigheter 

Mange norske trenere snakker om at det er flere ulike ferdigheter 

som ligger til grunn for hvor dyktig både et lag, en 

lagdel og en enkelt spiller er. Og det samsvarer godt med 

den ferdighetsforståelse vi nettopp har problematisert. Som 

Nils Arne Eggen uttrykker det, så er ferdighetsbegrepet, slik 

det blir definert av NFF, for snevert til praktisk bruk i et lagspill 

som fotball. Sitat fra Nils A. Eggens bok Godfoten: 

- ”Fysiske ferdigheter er èn forutsetning i fotball. Disse ferdighetene 

har sitt grunnlag i de fysiske egenskapene, nemlig 

ressursene utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet og bevegelighet. 

Å utvikle dette ressursgrunnlaget også isolert er 

sjølsagt viktig i fotball. Mer nyttige blir disse ressursene når 

de er foredlet til anvendbare ferdigheter på fotballbanen”.- 

Eggen peker altså på nødvendigheten av utviklingen for de 

ulike delressurser som inngår i fotballferdigheten. 

Inviterer vi en langrennsløper til å følge en fotballspiller i en 

fotballkamp, blir det fort avdekket at langrennsløperens ut- 

holdenhet ikke er funksjonell og spesifikk nok til de krav 

som fotballspillet stiller.Ved trening av utholdenhet gjelder 

selvfølgelig spesifisitetsprinsippet som i all annen trening. 

MEN det kan være at man må gå omveier (les løpstrening 

uten ball) for å komme opp på et akseptabelt nivå på utholdenhet 

for å kunne klare å holde høyt nok tempo ved ballspill, 

for å kunne kalle det god utholdenhetstrening. Prinsippet 

om intensitet gjelder uansett om man trener utholdenhet 

med eller uten ball. 

I arbeidskravene i fotball inngår både en generell og spesifikk 

komponent. Det som er mest spesielt for fotball er fortsatt 

de taktisk-tekniske momenter. Ved hjelp av ulike tekniske 

nyvinninger (video, ”Mastercoach” - analyseverktøyet) 

er det utviklet observasjonsmetodikk og registreringsverktøy 

i forskningssammenheng som gjør oss i stand til mer utfyllende 

kravs- og kapasitetsanalyser. På denne bakgrunn er 

det blitt mulig å kartlegge flere sider – kvantitativt og kvalitativt 

– ved enkeltspillere og lag. Eksempelvis er det dokumentert 

at en spiller i snitt "har ballen" i 2-3 minutter til 

sammen i løpet av en kamp. 

Det er derfor viktig å få klarhet i de andre fotballferdigheter 

og egenskaper som kommer til anvendelse i de resterende 

87–88 minutter som kampen varer. Ferdighet i fotball er altså 

mye mer enn teknikk/ ballkontroll. Det dreier seg også 

om opp- merksomhetsstyring, konsentrasjon, spilleforståelse, 

handlingsvalg, utførelse av de ulike bevegelsesoppgaver 

med de ressurser som kreves for hensiktsmessige løsninger. 

Et fotball-lag er sammensatt med 11 spillere som har definerte 

roller som stiller ulike krav. Disse rollene besettes av 

spillere med både individuelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, 

ressurser og teknikker. 

Ved komponering av lag forsøker man å optimalisere utnyttelsen 

av de spesielle ferdigheter eller ressurser hver enkelt 

spiller besitter (individuelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, 

ressurser og teknikker). Dette gjøres ved hjelp av organisering, 

valg av spillestil og kollektiv taktikk. 

Referanser: 

Eggen, N.A.: Godfoten. Samhandling, veien til suksess.Aschehoug 1999 

Kjørmo,O.: Idrettspsykologi - Termer og begreper i idrettsfaglig sammenheng. 

Olympiatoppen, Oslo 1994 

Norges Idrettsforbund: 

Idrettsterminologi – Utdanningsavdelingen, Oslo, november 1976 

Morisbak,A.: Fotballforståelse. Oslo. NFF / Folkets Brevskole, 1978 

Morisbak,A.: En påminnelse om emnet ”fotball og læring”. 

Fotballtreneren nr. 3 / 1998 

Webster’s: Encyclopedic Unbridged Dictionary. 1994 


Egil Olsen lagde for en tid tilbake en revidert utgave 

av Allan Wades spilleprinsippmodell. Angrepsprinsippene 

var dybde, bredde og bevegelse. 

I den rekkefølgen. Burde han ikke satt det viktigste 

først? Kanskje han gjorde det. Kanskje herr Olsen 

mente at dybde er det viktigste, og bevegelse det 

minst viktige? 

Jeg synes det er dumt å stå dypt. 

Hva er vitsen med å stå dypt? Hvis man vil true bakrommet, 

må man stå i bakrommet. Da vil nok flagget 

sees i det fjerne, så sant ikke vår kjære linjemann var 

ute på by’n da’n før. 

Det må da være mer fornuftig å bevege seg i dybde. 

Da kan bakrommet trues, og uten bekymringer for 

linjemannens tilstand. 

Hva så med bredde? Jeg så på en Lyn-kamp en gang. 

Forresten; jeg har vært på Lyn-kamp flere ganger. Men 

i hvert fall. Gjengangeren når Lyn fikk overganger var; 

”Bredde”, ”slå bredt”. Da tenker jeg:Var det disse gamle 

mannfolka vår eks-landslagssjef hørte på? Er målene 

på sidelinjene? Er bredde viktigere enn bevegelse? Når 

jeg spiller fotball, spiller vi med målene på dødlinja. 

Jeg beveger meg hovedsakelig i dybde, fordi jeg har et 

mål for øye; å score mål. 

Fotballspillet er dynamisk. Det er ingen som står bredt 

eller står dypt. Man beveger seg i bredde- og dybderetning. 

Kan vi ikke da si at for å skape dybde og bredde, 

trengs det bevegelse.Bevegelse skjer som oftest i både 

bredde og dybde. Det er ganske sjelden at man løper 

kun i bredde og enda sjeldnere kun i dybde. 

Sannsynligvis vet Olsen noe om dette. Jeg tror Olsen 

er en oppegående mann. Men kanskje han surret med 

28 

I fjor høst stilte undertegnede seg kritisk til rekkefølgen av prinsippene 

dybde, bredde og bevegelse 

i Egil Olsens reviderte utgave av spilleprinsippmodellen (1994). 

Jeg mente rekkefølgen burde være slik: 

bevegelse, dybde, bredde - med hensyn på det overordnede målet - gjennombrudd. 

3 av studentene på trenerstudiet ved NIH fikk derfor i oppdrag av Øyvind Larsen 

om å begrunne denne påstanden. Vi skrev derfor et kåseri for å begrunne hvorfor 

bevegelse bør stå øverst på denne prioriteringslista. Håper det faller i smak . . . 

BEVEGELSE 

ER LIVET 

Skrevet av Bjørn Frode Strand, Torstein Dybwad og Ola Andreas Stavne 

begrepene da han lagde denne modellen? Han kan jo 

ha blitt litt gal av å forske i 25 år på 22 gale spillere 

som løper etter en ball. 

Bevegelse er viktig. Hva kan man gjøre uten? 

Unnfangelse skjer med bevegelse på bakrommet, og 

er bakgrunnen for alt liv. Det hjelper ikke hvor dyp 

eller bred man er, det fungerer dårlig uten bevegelse. 

Her er det også viktig med relasjonen mellom ballfører 

og mottager, ellers går det ikke . . . Her har vi 

bevegelse både med og uten ball. Her er det faktisk 

ballfører som utfører de viktigste bevegelsene. 

En halvgærn gambler fra Dons 

Skrev prinsipper hentet i pons 

Rekkefølgen var skakk 

Kanskje han drakk 

Uten bevegelse ingen respons 

Bevegelse er scoringens mor, mens bredde og dybde 

er halvsøsken fra tidlig hor . . . 

Nå kan også du 

ta del i hemmeligheten 

bak mange topptreneres suksess! 

BioGramTM Programmet som viser 

utøverens topp og bunndager. 

Les mer på vår hjemmeside: 

www.mamut.no/biogram 

Nå i Norge 


Fotball-utstyr 

Aluminimumsmål med bakstøtter i stålrør. 

Meget solide hjørneløsninger. 

Størrelser: 

732x244 cm - 500x200 cm - 300x200 cm - 100x75 cm. 

Nett for alle typer mål. Beskyttelsesnett. 

Meget bra kvalitet. 

Elektrisk ballpumpe, Sagola 777 

- funksjonell og rimelig kompressor. 

Merkekritt som ikke klumper, miljøvennlig, 25 kg sekk. 

Merkemaskiner, hjørneflaggstolper, lagvester, linjedommerflagg, 

markeringskjegler, fotballer, førstehjelpsutstyr, 

styrketreningsutstyr. 

Andre ting? - Be om vår idrettskatalog og vi sender 

den omgående. 

Varer sendes meget raskt fra vår fabrikk i Aurskog. 

KILLINGMO & TØNSBERG AS 

IDRETTSMATERIELL 

1930 Aurskog. Tlf. 63 86 30 55 - Fax 63 86 30 13 

Vi er leverandør av 

sportsmedisinsk utstyr til 

meget fordelaktige priser, 

til fotball- og håndballklubber 

over hele landet 

SPORTSMEDISINSKE PRODUKTER 

5192 HOSTELAND 

TLF. 56 36 72 75 - FAX 56 36 72 70 

Over 400 fotballklubber over hele landet 

benytter vårt totalassortement: 

Ny NFT- 

logo? 

ETABLERT 

9.11. 1986 

ORSK 

OTBALL- 

RENERFORENING 

Garantert 

bruddsikker! 

Detalj av vår hjørneløsning 

på våre fotballmål. 

Innvendig forsterkning 

med stålrør, 

60x60x2 mm. 

100% bruddsikker! 

Natureloksert aluminimum 

i hovedramme. 

Varmgalvaniserte bøyler i stål i bakramme. 

Våre fotballmål representerer en helt ny generasjon 

mål med sin unike hjørneløsning, sine meget solide 

aluminiumsrammer og med overflatebehandling som 

aldri gir korrosjon. 

Foruten fotballutstyr, produserer og leverer vi utstyr for 

de fleste idretter. F.eks.: Friidrett, tennis og orientering 

er idretter som vi dekker fullt ut i vårt utstyrsprogram. 

Vi har blant annet levert alt friidrettsutstyr til 

Stangehallen (riksanlegget for innendørs friidrett). 

Ta gjerne kontakt 

for ytterligere 

informasjon! 

Isposer store. Isspary. Flergangskuldepk. 

Beskyttelsesplater. Blodstopplaster/ 

puter. Varmeoljer. Støttebeskyttere. 

Sårrensservietter. Kompresser. 

Sportstape super. Elast.bind. Sakser. 

Med.kofferter. Div. spillerutstyr. 

Vår hovedleverandør: 

norgesplaster 

Scansport, sportstape 

Styret i NFT er i gang med å diskutere foreningens profil inn 

i det nye årtusende. I den forbindelse har man også valgt å 

se på NFT`s foreningslogo. Logoen som du ser her og på 

forsiden av dette nummeret av Fotballtreneren, har fulgt 

NFT siden foreningens oppstart i 1986. 

I samarbeid med et profesjonelt firma er NFT’s styre blitt forelagt 

4 nye forslag til foreningslogo. Forslagene er vurdert 

som spennende, men styret i NFT ønsker i den anledning å 

lytte til medlemmene før den bestemmer seg for en evt. endring. 

Forslag vil bli lagt fram på NFT’s årsmøte 27.oktober. 

Har du en god ide eller et konkret forslag til hvordan NFT`s 

logo bør se ut framover, ta kontakt med NFT’s sekreteriat. 

Gode forslag vil bli belønnet . . . 


i bakrommet med redaktøren: 

De som har baller får spille 

I mitt og mange andres liv har møtet med fotballen vært 

møtet med mannen og mannens verden. En sosialisering i 

spennet mellom kameratene (gutta på laget), fedrene 

(menn fra forrige generasjon), flokklederen (kapteinen og 

treneren) og machoen (hvem som helst av de foran nevnte). 

Fotballen har lært oss hva det vil si å være mann på 

godt og ondt. Mest på godt – håper jeg – i møtet med 

dyder som lagånd, offervilje, mot, ansvar og ærlighet. 

I vår ungdoms fotballverden var det få kvinner . . . 

Men alle vet at denne mannsverdenen har en bakside også. 

For det første kan det diskuteres om menn kan sies å ha 

noe monopol på dydene jeg akkurat har listet opp. For det 

andre risikerte vi å møte dydenes vrengebilde - hakkelov, 

utnyttelse av den svake, flokkmentalitet, 

ansvarsfraskrivelse og øyentjeneri. 

Sikkert ikke verre i fotballen enn 

andre steder, men veldig usminket og 

svært innflytelsesrikt for små gutter 

som stikker seg ut. Og for det tredje 

virker det som om mange av gutta vil 

ha fotballen for seg sjøl. 

Sjefen i gata? 

I mitt tilfelle var fotballen faktisk et fristed 

fra gatas sjefer. I fotballen fant jeg 

en arena som belønnet andre forhold 

enn sosial status og rå fysisk styrke. Jeg 

opplevde at jeg kunne hevde meg i 

kraft av ”demokratiske” ferdigheter 

som ballbeherskelse og fotballforståelse. 

Det var befriende å se ”bølla” sitte 

igjen på rompa bak meg. Spillets regler 

tillot ydmykelse av gatas konger uten 

at det vanket juling (hvis man ikke hoverte 

verbalt da). De største bøllene i 

min oppvekst traff jeg i skolegårdens skygger og i et kortvarig 

opphold i speiderbevegelsen. 

Helt tilfeldig? Kunne jeg like gjerne truffet bøllene på løkka 

eller i idrettslaget? 

Tja. Ingen må være i tvil om at fotball-laget langt fra er noe 

demokrati eller sosial varmestue så snart poeng og seire 

begynner å bety noe. Dessuten må du kunne noe – prestere 

på trening eller kamp – for å ha status. Det er noe som blir 

tydeligere så snart man når et visst nivå. 

Morgan Kane som trener 

Med respekt å melde har jeg truffet de største bøllene blant 

trenerne. Den tause, allvitende og eneherskende Morgan 

Kane. Han trengte ikke argumentere. Blikket var talende 

nok. Kommentarene til øyentjenerne rundt seg når du var 

utenfor hørevidde - gjaldt de deg? Var det deg de lo av? 

I møtet med ham ble jeg minnet på manglende alder og 

muskler som barn, som ungdom og voksen konfronterte 

han meg med oppvekstklubb og svake meritter i regionen 

jeg kom fra. Her var man skyldig inntil det motsatte var bevist. 

Knappe ordre og kommentarer. Denne treneren valgte 

de som kunne push up og flikker fra før. Eller som hadde et 

”navn”. Og snart var man tilbake i den store navnløse flokk 

av de som fikk prøve seg på treninga midtvinters – men sorry 

– ingen plass i stallen fra februar. 

De som ble igjen gikk ofte en usikker tilværelse i møte. Hva 

30 

krevdes for å få spille? Ett visste du: Sett deg opp mot Hans 

autoritet og du kunne glemme 11’eren. Med mindre du selv 

var en ordentlig ulv på vei mot flokklederposisjonen.Da var 

det han eller deg. 

Er disse dagene over? Jeg håper det.På mange måter tror jeg 

NFT’s eksistens og virksomhet forteller at Morgan Kanes 

dager som trener er talte. Denne trenertypen er absolutt 

ikke interessert i å dele erfaringer, ta en åpen debatt eller 

stå sammen i konflikter. 

Skjørt i fotball 

De siste tallene fra NIF og særforbundene viser at fotball er 

Norges suverent største kvinneidrett. Håndball er for lengst 

distansert. Det betyr ikke at kvinnene 

på noen måte preger idretten vår når 

det gjelder ledere, trenere eller mentalitet. 

Tvert i mot er det påfallende få 

kvinnelige trenere, selv når spillerne 

også er jenter. 

OK – det er grunn til å velge forsiktig 

blant alternativene i ordlista. NFF har 

en kvinnelig generalsekretær, og vi har 

noen få profilerte kvinnelige ledere, 

spillere, trenere og dommere. Kvinner 

som har tatt den tøffe jobben med å gå 

foran og trekke etter seg titusener jenter 

som trives i fotballen. 

Dessuten – hva søren ligger egentlig i 

en formulering som ”kvinnelig mentalitet”? 

Det kunne eventuelt være et motstykke 

til tidligere tiders mannsverden 

og verdier. Men som jeg allerede har 

vært inne på – dette motstykket trenger 

ikke være ”kvinnelig”. Det kan like 

gjerne ligge i en forandring av det 

mannlige på sine egne premisser. Åpenhet, ærlighet, tøffhet, 

vilje til forandring: disse begrepene kan ikke monopoliseres 

av noe kjønn. 

Dette er vår greie 

Men hvorfor sitter jeg likevel med en sterk følelse av at 

mange mener fotball er ”vår greie”– mennenes altså? 

Kanskje fordi fascinasjonen for spillet går langt ut over dets 

verdi som sosial, helsemessig og karrieremessig faktor for 

mange menn. De elsker spillet nok til å lage formasjoner av 

ølglass til langt på natt for å få diskutert offensive problemer 

ved 4-4-2. De spiller five a side til infarktet tar dem – eller 

lar familien vente med steika til tippekampen er over. 

Hva er det som gjør at mange menn tilsynelatende ser ned 

på kvinnefotball? De gidder ikke å se kvinnekamper. Er det 

fordi kvinnefotballen er nyere og ferdighetsmessig umoden? 

Er det fordi spillet og beina går langsommere? Er det 

fordi kvinnekeeperne glipper ballen i mål? 

Jeg tror svaret er nei. Jeg tror svaret ligger i at mange menn 

synes å ane at kvinnene ikke tar spillet i seg selv like alvorlig. 

De syns mennene overdriver, mens de selv gjerne snakker 

seg varme om fotballen som et middel for å oppnå for 

eksempel sosiale mål. Men de er ikke hjernevaska fotballjunkies. 

Noen ville si – og takk for det! 

Andre vil si at kvinner i fotball ikke kan få samme aksept 

som mennene, før de blir like gærne . . . Kjetil 


FOREVER SPORT

C Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

Idrettsreiser2000 

4675 Kristiansand 

ENGELSK FOTBALL 

FOTBALL EM 

TRENINGSLEIRER 

TURNERINGER 

1850 MYSEN, tlf. 69 89 24 44, fax 69 89 28 07 

www.ior.no, E-mail: ior@ior.no 

Spesialister på gruppe- og idrettsreiser

New Title - trenerforeningen.net

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?