Konkurranse for innovasjon

innoverer, så vil ikke situasjonen bli som i utgangspunktet, men være kjennetegnet
ved at en annen bedrift innoverer. Konkret kan en tenke seg at en monopolbedrift som
innoverer vil beholde sin dominerende stilling, mens den – hvis bedriften ikke er
innovativ – gir rom for etablering av en innovativ konkurrent. Ser vi på situasjonen
for en potensiell inntrenger, så vil den – hvis den lykkes med innovasjonen – kunne
etablere seg med et kostnadsfortrinn vis-à-vis tidligere monopolist. Denne
markedsbeskrivelsen matcher godt en situasjon hvor bedriftene konkurrerer om å
være den første til å innovere.
Betrakt først monopolistens situasjon. Differansen mellom den profitt han oppnår hvis
han innoverer først og opprettholder monopolstillingen og det tilfelle hvor en
utfordrer lykkes og den tidligere monopolisten oppnår duopolprofitt (men da med
høye produksjonskostnader) er:
V M = monopolprofitt – høykostnads duopolprofitt
Ser vi nå på utfordrerens situasjon, så oppnår han duopolprofitten (som
lavkostnadsprodusent) hvis han lykkes, i motsatt fall står han utenfor markedet. Dvs
utfordrerens gevinst blir
V C = lavkostnads duopolprofitt
Det følger da at monopolisten har de sterkeste innovasjonsinsentivene hvis
V M - V C > 0, dvs
monopolprofitt > høykostnads duopolprofitt + lavkostnads duopolprofitt
Pga de negative eksternalitetene mellom bedrifter i en konkurransesituasjon, så er
monopolprofitten generelt høyere enn samlet overskudd i duopol. En mer formell
framstilling er gitt i boksen nedenfor
35