Siste Sjanse – notat 2002-2

More documents

Recommendations

Info

-Miljøovervåking av Jønjiljo naturreservat – Punkttakseringer 2002- Dette kan tolkes som en systematisk forskjell mellom de to metodene, der den mest avanserte metoden trolig behandler dataene mer konservativt og dermed fjerner noe av den overestimeringen som en ofte ser i punkttakseringer. En bør vel derfor stole mest på resultatene beregnet etter metode 2. D.v.s. at maksimal territorietetthet for hyppigste art sentralt i Jønjiljo (rødstrupe) estimeres til 0,72 territorier/ha og hyppigste art i den løvrike delen opptrer med estimert tetthet 3,42 territoier/ha. Total tetthet av territorier er, etter denne metoden ca 2,6 territorier/ha og det er 2,8 høyere tetthet av fugl i den lavtliggende, løvrike delen, sammenliknet med barskogen sentralt i reservatet. Med valg av metode 1, blir dette forholdstallet 2,6 og det virker altså som om dataene med stor tyngde viser at tettheten av hekkende fuglepar i den lavtliggende delen er minst 2-3 ganger så høy som tettheten sentralt i reservatet. Ved Fåne er det bare 7 registreringspunkter og usikkerheten i resultatene som rapporteres fra Fåne er derfor større enn usikkerheten i det totale datasettet eller data fra de sentrale punktene. 4.3. Metode og usikkerhet ved tetthetsestimering I tabell 3, forrige kapitel, er tetthet av territorier (par) beregnet på to ulike måter, hvor av bare den ene (metode 2) gir estmater for usikkerhet. Jeg har valgt å bruke metode 1 på registreringsdata fra 0-50 meter fra punktet, mens metode 2 er forbeholdt hele datasettet. Tallene som framkommer ved bruk av de to metodene er altså basert på to ulike deler av datasettet. I begge tilfeller er det kun rapportert tetthetsestimater for de vanligste artene – d.v.s de artene som antallsmessig utgjør størsteparten av registreringene. For de andre artene (dette gjelder nokså mange arter, men med få registreringer av hver art) er det for sparsomme data til at tetthetsestimering er tilrådelig. Dersom en skal kunne gi en pekepinn om tettheten av slike arter, må en legge ut atskillig flere takseringspunkter. Når det gjelder grønnsisik, har jeg ikke beregnet estimat for tetthet på tross av at arten er blant de vanligste (nr. 4. i det totale datasettet, se 4.2.1.). Begrunnelse for dette er gitt i metodekapittelet. Sikkerheten i tetthetsestimater av fugl er et produkt av besøkseffektiviteten, (ratio mellom resultatet av et enkelt besøk og det sanne antallet territorier), antallet besøk, kvaliteten på besøkene (tid, lengde etc) og aksepteringsnivået (min. antall registreringer som skal til for å regne et territorium). En oppdagbarhet (besøkseffektivitet) på rundt 50% kan antas som et gjennomsnitt for den ”gjengse” observatør (Svensson 1978). To besøk vil i teorien avdekke ca 75% av de reelle territoriene. Ved å kun bruke få besøk (d.v.s. lavt aksepteringsnivå) løper en risiko for å inkludere tilfeldige registreringer som et territorium. På den andre siden krever et høyt aksepteringsnivå at en har helst har mange besøk. Svensson (1978) anbefaler minst syv besøk og 2 – 3 registreringer av en fugl før en velger å telle det som et territorium. Dataene fra Jønjiljo er ikke gode nok til å tilfredsstille Svenssons kriterier for et sikkert estimat av hekkende par, hvilket rapporterte konfidensintervaller i tabell 3 gir uttrykk for. Imidlertid har det økte antallet registreringspunkter fra 2000 til 2002 redusert konfidensintervallene betraktelig og dermed gjort estimatene sikrere. Punkt-takseringer er sårbare for feil knyttet til uriktig avstandsbedømmelse. Sikkerheten i beregnet territorietetthet beror på at vurderingen av en syngende fugl sin avstand til punktet er nokså riktig. Dette er en feilkilde som er observatør-avhengig. Det er derfor ønskelig at den samme personen gjennomfører gjentagelsene i en serie av punkttakseringer. Dermed vil en kunne følge en trend i dataene, selv om tallene kan være beheftet med en subjektiv feilkilde. -Siste Sjanse notat 2002 - 2, side 11-
-Miljøovervåking av Jønjiljo naturreservat – Punkttakseringer 2002- Punkttakseringen gir nødvendigvis ikke et helt korrekt bilde av det innbyrdes dominansforholdet mellom artene i som registreres. Dette skyldes først og fremst ulike aktivitetsmønster hos ulike arter. Noen arter synger ofte og har vidtrekkende sang. I forhold til reell forekomst, vil slike arter noteres oftere av observatøren enn stillfarne arter med sang som bærer kort. En annen faktor som påvirker resultatet av en punkt-takseringer, og som selv den mest samvittighetsfulle og dyktige taksør ikke kan eliminere, er fuglenes forflytting i løpet av telleperioden. Metoden forutsetter at fuglene er stasjonære (Bibby m. fl. 1992) og dette er en av grunnene til at tiden på hvert registreringspunkt ikke må bli for lang. 4.4. Sammenlikning mellom 2000 og 2002 4.4.1. Fuglearter registrert i Jønjiljo Totalt ble det observert 42 arter i Jønjiljo naturreservat i 2002, sammenliknet med 39 i 2000. 13 arter var helt nye for området i 2002, og den totale avifaunalista for reservatet teller 52 arter per 2002. 29 av artene (56 %) i den totale avifaunalista ble registrert begge år. Figur 2 framstiller antall fuglearter registrert i Jønjljo naturreservat. Av de 52 artene, figurerer 5 på den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). Dette gjelder: Hønsehauk (sårbar, V), vepsevåk (hensynskrevende DC), Gråspett (DC), hvitryggspett (V) og vendehals (V). Av disse ble bare én (hvitryggspett) observert begge år. Vepsevåk og vendehals var nyregistreringer på lokaliteten i 2002. 4.4.2. Punkttakseringer: Totalt datasett Gjennomsnittlig antall registreringer under punkttaksering (”alt sett/hørt”) var våren 2000 7,9 fugler per punkt (10 punkter) og våren 2002 7,9 fugler per punkt. Totalt 28 fuglearter ble notert under punkt-taksering våren 2000, mot 31 i 2002 (figur 2). Økt antall fuglearter er forventet fordi flere punkter ble benyttet og særlig fordi takseringspunkter ble lagt ut i den lavtliggende, løvrike delen av reservatet. 4.4.3. Punkttakseringer: Territorielle fugler 0-100 meter fra punkt Gjennomsnittlig antall territorielle fugler under punkttaksering var våren 2000 5,0 fugler per punkt (10 punkter) og våren 2002 4,6 fugler per punkt. Totalt 28 fuglearter ble notert under punkt-taksering våren 2000, mot 31 i 2002 (figur 2). Økt antall fuglearter er forventet fordi flere punkter ble benyttet og særlig fordi takseringspunkter ble lagt ut i den lavtliggende, løvrike delen av reservatet. Sammenlikningen av territorielle individer inkluderer bare de sentrale punktene (10 punkter i 2000, 15 i 2002) og registreringer fra 0 til 100 meter fra punktet. For å minimere feilkilden i registreringene, er grønnsisik utelatt fra datamateriale, se begrunnelse i metode-kapitel. Totalt 13 arter ble notert i 2002, mot 17 arter i 2000. 9 av artene er felles for begge år. De tre samme artene dominerer bildet i 2000 og 2002 (andel (2000 og 2002) av totalt antall territorielle fugler i parentes); rødstrupe (22%, 35%), bokfink (20 %, 30 %) og løvsanger (16 %, 13 %). -Siste Sjanse notat 2002 - 2, side 12-
Page 2 and 3: Ekstrakt Siste Sjanse har på oppdr
Page 4 and 5: -Miljøovervåking av Jønjiljo nat
Page 10 and 11: 4.2. Oppsummerende tall -Miljøover
Page 18 and 19: Vedlegg 1. Rådata
Page 28: Siste Sjanse arbeider for bevaring

Siste Sjanse – notat 2002-2

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?