Forskning og kvalitetsregistre. Hvilke muligheter ... - Helse Midt-Norge

helse.midt.no

Forskning og kvalitetsregistre. Hvilke muligheter ... - Helse Midt-Norge

Forskning og kvalitetsregistre –hvilke hvilke

muligheter finnes?

Kaare Harald Bønaa B naa

Trondheim

Gardermoen 30.11.2012


«No matter how beautiful the strategy,

you should occasionally

look at the results.»

Winston Churchill


Helseregistre har levert data til norsk

forskning i internasjonal frontlinje


Helsefaglig forskning

Basalforskning - anatomi, cellebiologi, fysiologi,

kjemi, genetikk, ofte studier på dyr.

Klinisk forskning på pasienter - pasientserier,

observasjonsstudier (inkludert registerstudier),

randomiserte kliniske forsøk.

Samfunnsmedisinsk forskning – folkehelse,

økonomiske og epidemiologiske studier (inkludert

registerstudier).


Hva kan registerdata brukes til?

1. Gir et tverrsnittsbilde av kliniske og demografiske aspekter

ved sykdommen.

2. Studere endringer over tid og regionale forskjeller i

pasientkarakteristika og behandlingspraksis.

3. I hvilken grad følges evidens-baserte retningslinjer for

diagnostikk og behandling?

4. Studere endringer i sykdomsinsidens og letalitet over tid.

5. Studere uventede bivirkninger/komplikasjoner av behandling

6. Gir kunnskap som kan brukes ved design av kliniske forsøk

(hypotese-genererende).

7. Genererer data som kan brukes som effektmål («endepunkt»)

i randomiserte forsøk.

8. Økt fokus på diagnostiske kriterier – standardisering.


Har pasienten hjerteinfarkt?


Hvorfor er registerforskning viktig

Fordi randomiserte forsøk ikke alltid kan benyttes

Fordi randomiserte kliniske forsøk nesten ikke gjøres innenfor

områder der lovregulering krever det («medical devices»:

hofte/kne-proteser, hjertestartere, hjerteklaffer etc).

Fordi legemiddelforsøk ikke er dimensjonert for å påvise

bivirkninger.

Forskning bedrer datakvalitet

Gir oversikt over helsetilstand i befolkningen

Viktig bidrag til medisinsk forskning i Norge og Norden


Register vs randomiserte kliniske forsøk (RCT)

RCT REGISTER

Fordeler

Definerer behandlingseffekt Inkluderer alle pasientkategorier

Definerer sikkerhet Viser rutine behandlingspraksis

Svakheter

Kort varighet Ikke-målte konfunderende forhold

Usikker generaliserbarhet Usikkerhet om hva som er

Kostbar behandlingseffekter

Mange pasiengrupper Lavere datakvalitet

blir aldri inkludert


EKSEMPLER


Medikamentstenter (DES) og risiko for død:

det svenske SCAAR-registeret


Medikamentstenter (DES) og risiko for død:

det svenske SCAAR-registeret

2007:

DES er farlig

DES

BMS

RR 1.18 (1.04 -1.35)

N Engl J Med 2007;356:1009-


Medikamentstenter (DES) og risiko for død:

det svenske SCAAR-registeret

2007: 2009:

DES er farlig DES er OK

DES

BMS

RR 1.18 (1.04 -1.35)

N Engl J Med 2007;356:1009-

RR 0.96 (0.89 -1.03)

N Engl J Med 2009;360:1933-


Medikamentstenter (DES) og risiko for død:

det svenske SCAAR-registeret

2007: 2009: 2012:

DES er farlig DES er OK DES er bra

DES

BMS

RR 1.18 (1.04 -1.35)

N Engl J Med 2007;356:1009-

RR 0.96 (0.89 -1.03)

N Engl J Med 2009;360:1933-

RR 0.72 (0.64 -0.81)

Eur Heart J 2012;33:606


Meta-analyser

Meta Meta-analyser analyser av randomiserte studier viser ingen

forskjell i dødelighet ddødelighet

delighet mellom DES og BMS

Kirtane AJ et al. Circulation 2009;119:3198-3206


Medikamentstenter (DES) og risiko for død:

det svenske SCAAR-registeret

2007: 2009: 2012:

DES er farlig DES er OK DES er bra

DES

BMS

RR 1.18 (1.04 -1.35)

N Engl J Med 2007;356:1009-

RR 0.96 (0.89 -1.03)

N Engl J Med 2009;360:1933-

RR 0.72 (0.64 -0.81)

Eur Heart J 2012;33:606


«Bias by indication»

Det er vanskelig (umulig??) å sammenligne

effekten av alternative behandlinger i

registre fordi det som regel (forhåpentligvis)

var en årsak til at legen valgte

behandling x til pasient a, og

behandling y til pasient b.


Pasientkarakteristika

SCAAR-registeret

BMS DES

Antall 13738 6033

Diabetes % 16 24

Tidligere PCI/CABG % 20 27

STEMI % 25 16

Flerkarsykdom % 49 53

LAD % 39 62

Restenose % 1 6

Regionale forskjeller % Store


Pasientkarakteristika

SCAAR-registeret NorStent - RCT

BMS DES BMS DES

Antall 13738 6033 4504 4509

Diabetes % 16 24 13 12

Tidligere PCI/CABG % 20 27 0 0

STEMI % 25 16 26 27

Flerkarsykdom % 49 53 40 40

LAD % 39 62 38 38

Restenose % 1 6 0 0

Regionale forskjeller % Store Ingen


Et register kan fortelle oss HVORDAN det

går med pasientene, men ikke uten videre

HVORFOR det går som det går.


Evidence based?


Hjerteinfarktepidemien i Norge


per 1000 person-years

Insidens av hjerteinfarkt 1974-2004.

Tromsø-undersøkelsens endepunktregister

4

3.5

3

2.5

2

1.5

1

.5

0

Mannsverk J. 2011

35-49 years

p=0.001(men)

p=0.179(women)

1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004

year


Insidens av STEMI og NSTEMI1997-2010.

Tromsø-undersøkelsens endepunktregister

Mannsverk J. 2012


Endringer i alvorlighet og behandling av hjerteinfarkt.

Tromsø-undersøkelsens endepunktregister

Mannsverk J et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehab 2011


28 dagers letalitet (%) etter 1.hjerteinfarkt 1995-2004.

Tromsø-undersøkelsens endepunktregister

År Menn Kvinner

1995 32 34

1996 32 32

1997 31 30

1998 31 28

1999 30 26

2000 29 24

2001 27 22

2002 24 21

2003 22 19

2004 18 18

Mannsverk J. 2011


100

95

90

85

80

75

70

65

60

55

50

% Statiner ved utskrivelse

< 80 år

2005 2006 2007 2008 2009 2010

Stolav

KRS

Levanger

Namsos

OSS

Volda

Ålesund

Molde

Statin Helse-

Midt


70

60

50

40

30

20

10

0

% STEMI Helse-Midt

< 80 år

2005 2006 2007 2008 2009 2010

Stolav

KRS

Levanger

Namsos

OSS

Volda

Ålesund

Molde

STEMI Helse-Midt


Kunnskapsmangel

«Halvparten av hva leger vet er feil»

Vi har overraskende lite kunnskap om årsaker til

sykdom og effekt av behandling

Når kunnskap øker, øker uvitenheten i enda større takt

fordi ny teknologi og ny kunnskap utløser nye

ubesvarte spørsmål

Vi ønsker å kunne generere nyttig kunnskap uten

intervensjon på pasienter (registerforskning kan være

slik skånsom forskning)

Vi plikter å lære av erfaring – registre kan hjelpe


Utfordringer

Datakvalitet

Korrekt registrering

Komplett registrering


Hvorfor er forskning fra helseregistre viktig?

Bedre pasientbehandling

Bedre datakvalitet i helsevesenet

Bedre oversikt over folkehelsen

Medisinsk forskning i internasjonal klasse

More magazines by this user
Similar magazines