Tiltak mot mobbing mellom elever i videregående skoler i ... - NKRF

Forvaltningsrevisjonsrapport 

Mars 2007 

Tiltak mot mobbing mellom elever 

i videregående skoler i Buskerud 

Buskerud fylkeskommune 

Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN 

Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen 

Telefon: 32 20 15 00 

Telefaks: 32 20 15 01 

e-post: post@bkr.no 

URL-adresse: www.bkr.no

Sammendrag 

Tiltak mot mobbing 

Formålet med prosjektet er gjennom å undersøke hvordan arbeidet med å forebygge, avdekke og 

håndtere mobbing mellom elever ved videregående skoler i Buskerud fungerer, bidra til at 

opplæringslovens målsetting om et godt psykososialt miljø i skolene blir ivaretatt. 

Målet med undersøkelsen er å finne ut om de videregående skolene i Buskerud har tilstrekkelig 

fokus på og et godt opplegg for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing blant elever, vurdert ut 

fra opplæringslovens krav om aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø 

ved skolen. Dataene er samlet inn ved hjelp av dokumentanalyse, samtaler og elektroniske 

spørreskjema til alle rektorer og lærere ved de 13 videregående skolene tilknyttet Buskerud 

fylkeskommune. Det ble sendt ut elektroniske spørreskjema til 1194 lærere og 13 rektorer. 

Alle rektorene besvarte undersøkelsen og svarandelen for lærerne var 58,5 %. 

For å finne svar på om skolene har et tilstrekkelig fokus og et godt opplegg for arbeidet mot 

mobbing, stilte vi spørsmål i forhold til arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene, rutiner 

og tiltak mot mobbing ved skolene, lærernes oppfølging av tiltakene mot mobbing, og hvordan 

rektorer og lærere vurderer resultatene av disse tiltakene ved sine skoler. 

Resultatene i undersøkelsen viser det er et tilfeldig fokus uten tydelig ledelse på arbeidet med det 

psykososiale miljøet. Videre viser undersøkelsen at skoleledelsen ved de fleste skolene har opprettet 

rutiner og innført tiltak mot mobbing, men at dette ikke er kommunisert godt nok internt ved 

skolene. Totalt 46 % av lærerne vet ikke om at det er opprettet rutiner til bruk i mobbesituasjoner 

eller for å bekjempe mobbing mellom elevene. 21 % av lærerne mener at det ikke er opprettet 

rutiner. En stor andel av lærerne har liten kjennskap til hvilke tiltak skolen har satt i verk mot 

mobbing. 

Både rektorer og lærere ser behov for tydeligere rutiner som må kommuniseres til alle, og et mer 

systematisk arbeid for å bekjempe mobbeproblemet. 

For å bidra til bedringer på dette området, anbefaler vi at fylkeskommunen legger klarere føringer 

for og har en tettere oppfølging av skolene på dette området, for at skoleledelsen i større grad skal 

formalisere arbeidet, informere bedre, og tydeligere lede arbeidet ved den enkelte skole. Videre må 

elevene, for eksempel i skolemiljøutvalg, elevråd eller på klassenivå, engasjeres i arbeidet. 

I administrasjonens uttalelse 1 til denne rapporten sier fylkesrådmannen at fylkeskommunen har en 

utfordring i å bedre informasjonsflyten rundt arbeidet mot mobbing og om tilgjengelige og 

iverksatte tiltak mot mobbing. Fylkesrådmannen mener videre at enkelte av resultatene i rapporten 

er urovekkende, og vil følge dette opp og i samarbeid med de videregående skolene lage felles 

retningslinjer som sikrer rutiner for hvordan varsling av mistanke om mobbing mellom elever skal 

meldes. Videre vil fylkesrådmannen påse at skolemiljøutvalgene videreutvikles. 

1 Se vedlegget til rapporten. 

Buskerud Kommunerevisjon IKS 18.05.11 II

Innholdsfortegnelse 


1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 2 

1.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ................................................................................................................ 2 

1.2. FORMÅL ................................................................................................................................................... 2 

1.3. PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................................................ 2 

1.4. AVGRENSNING AV UNDERSØKELSEN ..................................................................................................... 2 

1.5. DEFINISJONER ......................................................................................................................................... 2 

2. METODE ................................................................................................................................................... 3 

3. REVISJONSKRITERIER ....................................................................................................................... 3 

4. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN ............................................................................................ 5 

4.1. GJENNOMFØRINGEN AV UNDERSØKELSEN ........................................................................................... 5 

4.2. ARBEIDET MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET VED SKOLENE .............................................................. 6 

4.3. RUTINER MOT MOBBING VED SKOLENE ................................................................................................ 9 

4.4. TILTAK MOT MOBBING VED SKOLENE................................................................................................. 11 

4.4.1. TILTAK MOT MOBBING SATT I VERK FRA FYLKESKOMMUNEN ............................................................ 11 

4.4.2. TILTAK MOT MOBBING SATT I VERK VED DEN ENKELTE SKOLE .......................................................... 12 

4.5. LÆRERNES OPPFØLGING AV TILTAKENE MOT MOBBING .................................................................. 13 

4.6. RESULTATER AV TILTAKENE MOT MOBBING ...................................................................................... 18 

5. VURDERINGER OG KONKLUSJON ................................................................................................ 23 

5.1. ARBEIDET MED DET PSYKOSOSIALE MILJØET VED SKOLENE ............................................................ 23 

5.2. RUTINER MOT MOBBING VED SKOLENE .............................................................................................. 24 

5.3. TILTAK MOT MOBBING VED SKOLENE................................................................................................. 24 

5.4. LÆRERNES OPPFØLGING AV TILTAKENE MOT MOBBING .................................................................. 24 

5.5. RESULTATER AV TILTAKENE MOT MOBBING ...................................................................................... 25 

6. ANBEFALINGER .................................................................................................................................. 26 

Buskerud Kommunerevisjon IKS 18.05.11 1

1. INNLEDNING 

1.1. Bakgrunn for prosjektet 


På bakgrunn av kontrollutvalgets vedtak i sak 019/06 den 6. april 2006, ble det fra Buskerud 

Kommunerevisjon skissert formål og problemstillinger for dette prosjektet. Disse ble behandlet og 

vedtatt i kontrollutvalget 1. juni 2006. 

1.2. Formål 

Formålet med prosjektet er gjennom å undersøke hvordan arbeidet med å forebygge, avdekke og 

håndtere mobbing mellom elever ved videregående skoler i Buskerud fungerer, bidra til at 

opplæringslovens 2 målsetting om et godt psykososialt miljø i skolene blir ivaretatt. 

1.3. Problemstillinger 

Har de videregående skolene i Buskerud tilstrekkelig fokus på og et godt opplegg for å forebygge, 

avdekke og håndtere mobbing blant elever, vurdert ut fra opplæringslovens krav om aktivt og 

systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø ved skolen? 

a) Hvilket fokus har arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene? 

b) Hvilke rutiner er innført i arbeidet mot mobbing ved skolene? 

c) Hvilke tiltak er satt i verk ved skolene i arbeidet med forebygging, avdekking og håndtering 

av mobbing mellom elevene? 

d) Hvordan følger lærerne opp tiltakene mot mobbing? 

e) Hvilke resultater har tiltakene mot mobbing gitt ved skolen? 

1.4. Avgrensning av undersøkelsen 

I denne undersøkelsen har vi sett på forebygging, avdekking og håndtering av mobbing blant elever 

i videregående skoler i Buskerud. Problemstillingen omfatter ikke mobbing mellom lærere og 

elever, eller mellom lærere eller andre ansatte i skolene. 

Undersøkelsen har ikke kartlagt omfanget av mobbing blant elever i videregående skoler, og heller 

ikke hver skoles internkontrollsystem. 

1.5. Definisjoner 

Definisjon av mobbing 3 : 

En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative 

handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med 

vilje påfører en annen person skade eller smerte – ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre 

måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og 

2 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen, av 17.07.98. 

3 Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, 17.11.06. 



styrkeforholdet; den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg 

og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. 

Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse 

tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som 2) gjentar seg og varer 

ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i 

styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offerets 

side. 

Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte 

mobbing, med sosial isolering og utestengning fra gruppa. 

Mobbing definert i denne sammenhengen, og i de fleste sammenhenger, må derfor inneholde 

følgende tre karakteristikker: 

Negative handlinger rettet mot en bestemt person 

De negative handlingene gjentas over tid 

Ujevnt styrke- eller maktforhold mellom den som blir mobbet og mobberen/mobberne 

Det psykososiale miljøet: 

I denne rapporten snakker vi om det psykososiale miljøet i flere sammenhenger. Det psykososiale 

miljøet og forekomsten av mobbing vil ofte henge tett sammen, på den måten at et godt miljø vil 

redusere den totale forekomsten av mobbing. Et godt psykososialt miljø vil også lettere fange opp 

tilfeller av mobbing. Derfor mener vi at fokuset på det psykososiale miljøet direkte påvirker 

arbeidet mot mobbing, og er særlig viktig for å forhindre indirekte mobbing som kan være 

vanskelig å avdekke. 

2. METODE 

Prosjektet er gjennomført av Buskerud Kommunerevisjon, uten ekstern bistand. Prosjektet er 

gjennomført i henhold til RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, fastsatt av Norges 

Kommunerevisorforbund i 2005. Dataene er samlet inn ved hjelp av dokumentanalyse, samtaler og 

elektroniske spørreskjema til alle rektorer og lærere ved de 13 videregående skolene tilknyttet 

Buskerud fylkeskommune. Spørreundersøkelsen er gjennomført elektronisk i Questback, og 

feilkildene i forhold til datainnsamlingen er minimale. 

3. REVISJONSKRITERIER 

Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere 

fylkeskommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med 

faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de 

konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller 

svakheter. 

Opplæringsloven: 

Ifølge § 9a 4 -1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel 

og læring. § 9a-3 sier at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for å fremme et godt psykososialt 

miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Videre skal ansatte ved 

4 Kapittel 9a er føyd til med lov 20. desember 2002 nr 112, gjeldende fra 1. april 2003. 



skolene, hvis de får kunnskap eller mistanke om at en elev utsettes for blant annet mobbing, snarest 

undersøke saken og varsle skoleledelsen. Dersom det er nødvendig og mulig, skal vedkommende 

selv gripe direkte inn i situasjonen. 

Denne paragrafen i opplæringsloven sier altså at skolene har plikt til å arbeide for å forebygge 

mobbing, og alle ansatte ved skolene skal i tillegg melde fra til skoleledelsen og eventuelt gripe inn 

selv når vedkommende får vite om at mobbing foregår, eller mistanke om at mobbing foregår. Om 

en elev eller forelder ber om tiltak som berører det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot 

mobbing, skal skolen snarets mulig behandle saken som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 5 . 

Før opplæringsloven kapittel 9a ble vedtatt og gjort gjeldende fra 2003, var det mye opp til hver 

enkelt ansatt å føle seg etisk forpliktet til å gripe inn ved kunnskap eller mistanke om mobbing. Nå 

er imidlertid alle ansatte i skolen også juridisk forpliktet til å melde fra eller gripe inn når mobbing 

avdekkes. Og dersom kravene i § 9a-3 ikke blir oppfylt, kan det straffes med bøter eller fengsel i 

inntil 3 måneder 6 . Handlingsplikten er i truende situasjoner avgrenset til å tilkalle hjelp fra kollegaer 

og eventuelt politi. 

I veilederen 7 til opplæringsloven er det poengtert at skolen ikke kan ha full kontroll over elevenes 

atferd, men at det likevel er en klar målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv atferd, og 

at skolen må arbeide aktivt mot dette målet. Skolen må sette seg konkrete mål for det psykososiale 

miljøet, og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem, jf lovens § 9a-4. Skolen må også ha 

klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres. Elever 

som opplever å bli utsatt for mobbing skal kunne stole på at skolen tar problemene deres på alvor. 

Skolen skal, eventuelt i samarbeid med andre myndigheter, iverksette nødvendige tiltak for å stanse 

slik atferd. 

Videre sier veilederen at mobbing kan være vanskelig å observere, særlig indirekte mobbing som 

sosial isolering og utestengning fra fellesskapet. Hendelser som personalet observerer eller får 

melding om, kan være tegn på at en elev blir mobbet, men kan også være noe annet. Det er derfor 

viktig at skolen har utviklet rutiner eller prosedyrer for å kartlegge det psykososiale miljøet, for å få 

informasjon om at det foregår mobbing mellom elevene. 

Ifølge § 9a-4 skal skolen aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes 

helse, miljø og sikkerhet slik at kravene i eller i medhold av kapittel 9a i opplæringsloven blir 

oppfylte. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette, og arbeidet skal 

gjelde både det fysiske og det psykososiale miljøet. 

Veilederen sier at for internkontrollens del bør at det systematiske arbeidet med skolemiljøet etter 

opplæringsloven ses i sammenheng med og innarbeides i den internkontrollen som allerede 

eksisterer ved skolen, slik at man unngår dobbeltarbeid. Internkontroll innebærer å omsette kravene 

i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringene samt planlegge og 

iverksette tiltak for å nå målene. Arbeidet må omfatte hele skolemiljøet, og virksomheten må 

dokumentere at dette er etablert og følges opp. Internkontroll favner om alt fra renhold til det skolen 

gjør for å forebygge, oppdage og håndtere et mobbeproblem. 

De ansatte og elevene må tas med i arbeidet for å skape og opprettholde ønskelige og allment 

aksepterte normer og regler i skolen. Opplæringslovens § 9a-5 understreker skolens plikt til å 

engasjere elevene i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø 

og sikkerhet ved skolen, altså plikten til å fremme elevdeltaking i skolemiljøarbeidet. 

5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.02.67. 

6 Hentet fra tiltakspakken Bry deg!, Veileder for skolens ledelse og ansatte og brosjyre, 2005. 

7 Veileder til opplæringsloven kapittel 9a – elevenes skolemiljø, Kunnskapsdepartementet, 17.11.06. 


4. RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN 


Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange elever som blir mobbet i den videregående skolen. Men 

ifølge undersøkelser er det grunn til å tro at mellom 3 og 5 prosent blir mobbet ukentlig eller oftere, 

og at mellom 4 og 6 prosent mobber andre ukentlig eller oftere 8 . Ulike former for mobbing er 1) 

verbal eller ikke-verbal psykisk mobbing, 2) sosial mobbing som for eksempel utestengning, og 3) 

fysisk mobbing i form av kroppskontakt eller skadeverk på materielle eiendeler. 

To av målene med arbeidet som beskrives i tiltaksplan 2006-2008 for mobbemanifestet 9 er 1) å 

ivareta barn og unges rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf 

bestemmelsen i opplæringsloven § 9a-1 og 2) å motivere til innsats mot mobbing på lokalt og 

regionalt nivå. 

4.1. Gjennomføringen av undersøkelsen 

Det ble sendt ut elektroniske spørreskjema til 1194 lærere og 13 rektorer. Dette er alle rektorene i 

fylkeskommunen, og alle lærerne ansatt ved de 13 videregående skolene. Svarprosenten blant 

rektorene var 100 %. 

11 av 13 rektorer svarer at de har vært tilsatt som rektor ved skolen de jobber ved nå i mer enn 6 år, 

og skal derfor ha god kjennskap til skolemiljøet og arbeidsmiljøet ved skolen de jobber ved i dag. 

Fra lærerne fikk vi inn 698 svar, altså 58,5 % svarandel. Omtrent 70 % av lærerne som har besvart 

undersøkelsen, sier at de har vært tilsatt ved skolen i mer enn 6 år, og 30 % at de har vært tilsatt i 

0-5 år. 57 % av lærerne som har svart er kvinner. Svarene fra lærerne er anonyme. Det er allikevel 

mulig å krysse svarene fra lærerne med hvilken skole de er ansatt ved. Lærerne vil likevel være 

anonym innenfor den skolen de jobber ved. I rapporten presenterer vi svarene på skolenivå i den 

grad det er forsvarlig i forhold til å sikre anonymiteten til lærerne. 

Antall svar fra lærerne fordeler seg slik på de forskjellige skolene: 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

75 

30 31 

72 

106 

41 

Buskerud Kommunerevisjon IKS 18.05.11 5 

14 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 

Skoler 

8 Bry deg! Ingen mobbing i videregående opplæring, Lillegården kompetansesenter og Utdanningsdirektoratet, 2005. 

9 Manifest mot mobbing, tiltaksplan 2006-2008, av regjeringen Stoltenberg, KS, Utdanningsforbundet og 

Foreldreutvalget for grunnskolen. 

42 

54 

36 

37 

31 

102


Antall svar fra lærerne ved den enkelte skole, følger i stor grad skolenes størrelse. Ved alle skolene 

er det mellom 5 og 10 % lærere i forhold til antall elevplasser ved skolene som har besvart. 

4.2. Arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene 

Det psykososiale skolemiljøet har fokus i flere forum ved skolene. 10 av rektorene svarer at 

skolemiljøutvalget fokuserer på dette, 9 svarte arbeidsmiljøutvalget, og 5 rektorer svarte elevrådet. 

Andre forum som ble nevnt, var tverrfaglige møter, avdelingsmøter, elevnettverk, 

kontaktlærerteam, rådgivere, klasselærerråd, sosialpedagogiske team, arbeidslag, klassens 

styringsgruppe, og klassen generelt. 

Det er store forskjeller i svarene fra lærerne når det gjelder kunnskapen om i hvilke forum det blir 

fokusert på det psykososiale miljøet. Svarene på det åpne spørsmålet om hvilke forum miljøet er i 

fokus, viser at det sannsynligvis er store forskjeller fra skole til skole, men at det også kan være 

individuelle forskjeller internt på hver skole. Det vil si at lærerne kan ha ulik kunnskap om dette, 

eller det kan være en ulik praksis blant lærere ved skolen. Mange lærere sier at det psykososiale 

miljøet har fokus i alle forum, at det ligger som en naturlig del av hverdagen og undervisningen og i 

skolens visjon. Andre svarer at ingen forum fokuserer på dette, mens atter andre svarer at de ikke 

vet i hvilke forum dette er i fokus, at det er lite fokusert på, eller at fokuset er helt fraværende. 

Foruten de forum rektorene svarer, svarer lærerne at det psykososiale skolemiljøet er i fokus med 

skolens miljøterapeut, skolens miljøgruppe, miljøkoordinator, i lærermøter og fellesmøter, med 

verneombudet, elevsamtaler, med PP-tjenesten, samarbeidsutvalget, storteamene, gjennom VIPprosjektet 

10 og MOT-prosjektet 11 , planleggingsdager, i sosialkomiteen, med helsesøster, mellom 

enkelte lærere, i undervisningssammenheng, i lærerkollegiet, i lunsjen, i fagforeningene, i 

ledergruppa, i spørreundersøkelser, basisgruppemøter, personalmøter, ”anti-mobbedager” og kurs, 

og i uformelle samtaler med elever, foreldre og kollegaer. 

Kommentarene fra lærerne viser store forskjeller i den oppfatningen de har av den enkelte skoles 

fokus på det psykososiale miljøet: 

”i et litt slumrende skoleutvalg kanskje.” 

”Viktig punkt på de fleste storteammøtene. Mye snakk mellom klassens kontaktlærere. Står 

også på skolens visjon og er arbeidet inn i pedagogisk plattform.” 

”Skolen arbeider aktivt mot mobbing i alle nivåer.” 

”Det jobbes i klassemiljøet, der det er opp til hver enkelt kontaktlærer hvor mye og hva som 

skal gjøres. For flere år siden var det et tema ved skolen, med spørreskjema som elevene 

svarte pliktoppfyllende på (…) Spørreundersøkelsen ble aldri nevnt mer. Det skulle 

utarbeides en handlingsplan ut fra denne. Det har heller ikke blitt gjort?” 

”Skolen har en åpen holdning og offensiv holdning til å arbeide med psykososialt miljø, 

forebygging av mobbing og akutte tiltak når tendenser oppstår.” 

”Har etterlyst blant annet Bry deg! opplegget, men har ikke fått respons fra ledelsen om at 

dette er viktig.” 

”Har ikke opplevd at det har blitt diskutert de to siste årene.” 

10 Veiledning og Informasjon om Psykiske problemer og lidelser. 

11 Se www.mot.no. 


”Hver høst når VIP prosjektet starter.” 

”Det er helst i klasseteam at det er jevnlig fokus på elevens og klassens miljø.” 

”Opplever at dette fokuset er fraværende.” 

”Alle lærere har fokus på mobbing.” 


”Hele personalet har jobbet med skolens pedagogiske plattform, hvor dette inngår i 

visjonen.” 

”Ikke fokus på dette forhold ved XXX vgs. Fokus krever tydeliggjøring, høy prioritering og 

handling. Dette er ikke realiteten her.” 

”Vg1 klassene gjennomfører 5 timer VIP prosjekt.” 

”Er usikker på hvilke konkrete grupper og hva de eventuelt kalles, men jeg regner med og 

forventer at ledelsen og rådgiverne er sterkt inne i bildet her.” 

”Eksisterer kun på papiret – ikke jobbet med.” 

12 av 13 rektorer sier det er gjennomført spørreundersøkelser ved skolen angående forekomsten av 

mobbing blant elevene ved skolen, enten blant elevene alene, eller både blant elever og ansatte. 

Ifølge opplæringsloven plikter skolen å engasjere elevene i skolemiljøarbeidet. Vi spurte både 

rektorene og lærerne om elevrådet ved skolen aktivt er med i arbeidet med det psykososiale miljøet 

og mot mobbing blant elevene ved skolen. 

Er elevrådet aktivt i forhold til arbeidet med det 

psykososiale miljøet og mobbing blant elever? 

Ja Delvis Nei Vet ikke 

Rektorer 2 (15 %) 11 (85 %) 0 0 

Lærere 13 % 28 % 6 % 53 % 

Alle rektorer sier at elevrådet helt eller delvis er aktivt i forhold til det psykososiale miljøet, mens 

bare 42 % av lærerne sier det samme. Over halvparten av lærerne sier de ikke vet, mens 6 % svarer 

nei på spørsmålet. Dette tyder på at rektorene ikke kjenner praksis eller at lærerne ikke er godt nok 

informert om hvor aktivt elevrådet er på dette området. Svarene kan også tyde på at 

elevrådsarbeidet ikke informeres om eller inkluderes i for eksempel klassens time eller i 

basisgruppemøtene. At 53 % av lærerne ikke kjenner til arbeidet, er en indikasjon på dette. 

Et forhold som sier noe om hvor godt innarbeidet fokuset på det psykososiale miljøet er, er om 

nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger i skolemiljøet praktiseres. Vi stilte rektorene og 

lærerne det samme spørsmålet. Tabellen under viser svarene på dette. 

Praktiseres nulltoleranse mot krenkende ord og 

handlinger i skolemiljøet? 


Rektorer 6 (46 %) 6 (46 %) 1 (8 %) 0 

Lærere 35 % 40 % 17 % 9 % 

12 av rektorene (92 %) svarer at det er helt eller delvis nulltoleranse mot krenkende ord og 

handlinger i skolemiljøet, 75 % av lærerne svarer det samme. Igjen kan forskjellene i svarene til 

rektorene og lærerne tyde på at lærernes oppfatning av praksis ikke samsvarer med skoleledelsens 

intensjoner, selv om forskjellene i dette tilfellet ikke er større enn 17 prosentpoeng. 



Forutsetningen for arbeidet med det psykososiale miljøet avhenger av det samarbeidet lærerne 

opplever med relevante personer og instanser for skolemiljøet. Vi spurte lærerne hvordan de 

generelt opplever at samarbeidet er mellom ansatte ved skolen, mellom ansatte og skoleledelsen, 

med rådgiver, miljøterapeut, helsesøster, skolepsykolog, PP-tjenesten, andre innen skolens 

hjelpetjenester, med elevene selv, og med elevenes foresatte. Tabellen under viser svarene fra 

lærerne: 

Opplever du at det generelt sett er et godt 

samarbeid 

Ja Delvis Nei Ikke akt. Vet ikke 

Mellom ansatte ved skolen 66 % 31 % 3 % 0 0 

Mellom ansatte og skoleledelsen 38 % 52 % 9 % 0 1 % 

Med rådgiver ved skolen 73 % 21 % 2 % 1 % 3 % 

Med miljøterapeut ved skolen 22 % 10 % 3 % 33 % 32 % 

Med helsesøster ved skolen 47 % 20 % 5 % 4 % 25 % 

Med skolepsykolog 17 % 15 % 6 % 18 % 45 % 

Med rådgiver i PP-tjenesten 39 % 25 % 5 % 3 % 29 % 

Med andre innen skolens hjelpetjenester 20 % 20 % 4 % 8 % 48 % 

Med elevene selv 59 % 36 % 2 % 0 % 3 % 

Med elevenes foresatte 33 % 48 % 6 % 4 % 10 % 

Svarene tyder på at det er et godt samarbeid mellom lærerne og de personer lærerne føler det er 

aktuelt å ha et godt samarbeid med, da maksimalt 9 % av lærerne svarer at det ikke er et godt 

samarbeid, i dette tilfellet mellom ansatte og skoleledelsen. 

Det er likevel en stor andel av lærerne ved enkelte skoler som ikke vet, eller mener det er uaktuelt, 

med et godt samarbeid med miljøterapeut, skolepsykolog, helsesøster og PP-tjenesten. 

Lærerne mener det er viktig å forbedre samarbeidet med elever og elevenes foresatte, internt på 

skolen mellom ansatte og mellom ansatte og ledelsen og med rådgiver, med elevrådet og elevene 

imellom, men også med skolens hjelpeapparat. Både helsesøster, skolepsykolog, miljøterapeut og 

PP-tjenesten er nevnt som viktig flere ganger i undersøkelsen. Barnevernet er også nevnt som en 

viktig samarbeidsinstans. Arbeidet med pedagogisk plattform ansees som et viktig bidrag til å holde 

fokus på det psykososiale miljøet og samarbeidet i skolene. 

Flere lærere nevner at manglende ressurser til helsesøster og miljøterapeut er et stort problem i 

denne sammenheng. På bakgrunn av svarene ser vi at flere skoler mangler miljøterapeut og at 

helsesøster har lange ventelister på grunn av stort arbeidspress eller for få timer til slikt arbeid ved 

skolen. Det er tydelig et ønske om at helsesøstertjenesten må bli mer tilgjengelig. 

For å få til et bedre samarbeid, svarer lærerne at det er nødvendig med flere fellesmøter og 

klassemøter. Møter internt mellom ansatte, kontaktlærerteam, med elevene og foresatte og med 

skolens hjelpapparat. Det er også nevnt som svært viktig at ledelsen er tydelig og åpen i sin 

kommunikasjon rundt temaet psykososialt miljø og mobbing. 

Nedenfor følger noen av svarene på spørsmålet lærerne fikk om hvem, og på hvilken måte, det er 

viktig å forbedre samarbeidet: 

”Ledelsen bør innrømme at mobbing også foregår på vår skole” 

”Rådgiverfunksjonen må styrkes. Flere må ansattes som rene sosiallærere” 

”Øke forståelsen for nulltoleranse mot mobbing” 



”Det viktigste er å jobbe bevisst med å skape et godt klassemiljø så vi unngår mobbing. Vi 

må bruke mest mulig tid med elevene slik at vi skaper tillit, så de tar kontakt om de føler seg 

utestengt eller mobbet” 

”Med ledelsen i Buskerud fylkeskommune. Den tar lite hensyn til lokale ønsker og behov” 

”Det må settes på dagsorden. Ledere må involvere seg, eventuelle kurs, ikke vente til 

mobbing er blitt et problem, og kun kontaktlærer får ansvaret for å takle vanskene. 

Rådgivere og ledere må også tørre å gå inn i problematikken. Det må lages en 

handlingsplan med klare prosedyrer” 

”Større fokus på problemet fra ledelsens side” 

”Arbeidet med pedagogisk plattform er en riktig prosess” 

”Kollegaene imellom, mellom ledelse og lærere. Mer samkjørt. Felles retningslinjer. Skape 

fokus” 

”Viktig at ledelsen viser i handling at dette temaet er viktig. Tror det er nedprioritert i dag 

fordi ledelsen mener vi ikke har problem i særlig grad. Likevel mener jeg det er viktig å 

forebygge gjennom å skape holdninger rundt mobbing, vise at her er det ikke akseptert” 

”Bedre kommunikasjon, mer tydelighet og mer åpenhet må til” 

”Det er viktig med et helhetlig team rundt eleven” 

”Lage mal, liste over alle typer spesialtjenester som er tilgjengelige og definere hvem som 

har hvilken rolle” 

”Vi har generelt altfor mange møter om prinsipielle spørsmål (type: kunnskapsløftet), og for 

få som dreier seg om vår konkrete hverdag” 

”Vi bør få bedre kommunikasjon med ledelsen. Skolens rutiner bør få fokus. 

Medarbeidersamtaler bør gjennomføres” 

”Foreldre og skolen burde ha bedre og tettere samarbeid. Mange av elevene i vgs er ikke 

modne for veilederbasert undervisning, og burde vært fulgt opp tettere både hjemme og på 

skolen enn de blir i dag.” 

”På alle punkter – skolen er lite flink – STRYKKARAKTER!” 

4.3. Rutiner mot mobbing ved skolene 

Skolen skal ha klare rutiner for kartlegging av det psykososiale miljøet og for hvordan mobbing 

skal avdekkes og håndteres. 

7 av 13 rektorer svarer at det er utviklet en rutine til bruk ved avdekking og håndtering av mobbing 

mellom elevene ved skolen, mens 2 rektorer svarer at det delvis er gjort. De resterende 4 rektorer 

svarer at det er utviklet en rutine kun i forhold til håndtering av mobbing. Ingen rektorer svarer altså 

nei eller vet ikke på dette spørsmålet. 



På spørsmål om det er opprettet en rutine ved skolen for håndtering av mobbing mellom elever når 

slik atferd er avdekket, svarer 41 % av lærerne ja eller delvis, 12 % svarer nei, og 47 % svarer vet 

ikke. Så på tross av at alle skolene har utviklet en rutine for dette, er det altså nesten halvparten av 

lærerne som ikke vet dette, enten fordi rutinen ikke er introdusert, eller fordi det ikke er 

kommunisert fra skoleledelsen at rutinen er opprettet, og hva den innebærer. 

Alle skolene har utviklet egen kompetanse på eller rutiner for å avdekke og/eller håndtere mobbing. 

Delvis unntak er de to nylig sammenslåtte skolene (Kongsberg og Drammen vgs), der 

rutinebeskrivelser og handlingsplaner skal gjennomgås og koordineres, og ende i en ny felles rutine. 

De fleste rektorene beskriver en fast rutine der konfrontasjon og elevsamtaler i stor grad inngår. En 

rektor nevner samarbeid med PPOT 12 som aktuelt i mobbespørsmål. En annen skole fokuserer på 

nulltoleranse, og flere rektorer sier de har utviklet egen kompetanse, plan, rutinebeskrivelse eller 

strategi for konfliktløsning som også brukes i saker med mobbing. 

Når det gjelder ordensreglementet ved skolene som gjelder elevene og krav til elevenes oppførsel 

ved skolen, sier 9 av rektorene at ordensreglementet omfatter reaksjoner i forbindelse med 

mobbing, mens de resterende 4 rektorer sier at ordensreglementet delvis omfatter reaksjoner i 

forbindelse med mobbing. 

På spørsmålet om hvordan det reageres overfor den som bryter ordensreglementet i forbindelse med 

mobbing får, svarer flere rektorer at dette er situasjonsavhengig og blant annet beroende på 

alvorlighetsgrad og hyppighet. Vanlige reaksjoner er muntlig og skriftlig påtale, konfrontering, 

bortvisning fra skolen i kortere eller lengre tid, kontakt med hjemmet, koordinering med rådgiver, 

og/eller nedsatt atferdskarakter. 

Vi spurte både rektorer og lærere om det er opprettet en rapporteringsrutine som ansatte skal følge 

ved mistanke eller kunnskap om mobbing mellom elever ved skolen. Tabellen under viser svarene. 

Er det opprettet en rapporteringsrutine som ansatte 

skal følge ved mistanke eller kunnskap om mobbing 

mellom elever? 


Rektorer 5 (39 %) 5 (39 %) 2 (15 %) 1 (7 %) 

Lærere 16 % 17 % 21 % 46 % 

Det er til dels store forskjeller i svarene fra rektorer og lærere, noe som tyder på at de rutinene som 

er opprettet av skoleledelsen ikke er kommunisert godt nok internt. Tabellen under viser svarene på 

om det er opprettet en rapporteringsrutine fra henholdsvis rektorene ved de ulike skolene og fra 

lærerne ved de samme skolene. 

Skole Svar fra rektor 

Ja (i %) 

Svar fra lærerne 

Delvis (i %) Nei (i %) Vet ikke (i %) 

Drammen Vet ikke 11 15 15 60 

Eiker Nei 3 7 33 57 

Gol Nei 3 23 29 45 

Hønefoss Ja 28 16 10 46 

Kongsberg Ja 12 21 20 47 

Lier Ja 30 18 9 43 

Numedal Ja 57 0 21 21 

Ringerike Delvis 12 7 24 57 

Rosthaug Ja 13 9 44 34 

Røyken Delvis 14 9 37 40 

St. Hallvard Delvis 3 21 18 59 

Ål Delvis 28 34 13 25 

Åssiden Delvis 19 25 17 39 

12 Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten for videregående opplæring, som er Buskerud 

fylkeskommunes sakkyndige organ i opplæringsspørsmål. 



Numedal vgs har færrest svar fra lærerne, der 14 lærere har besvart undersøkelsen (dette er også en 

av de minste skolene). Vi anser anonymiteten til lærerne som godt ivaretatt. 

Tabellen viser at det er svært mange lærere som ikke vet om skolen har en rapporteringsrutine som 

de skal følge ved mistanke eller kunnskap om mobbing. Ved Drammen vgs svarer også rektor at 

han ikke vet. Drammen vgs er en av de to skolene som er sammenslått etter nyttår, noe som kan 

være forklaringen på dette. Ved Drammen, Eiker, Ringerike og St. Hallvard vgs svarer mellom 50 

og 60 % av lærerne at de ikke vet om en slik rutine er opprettet. 

Numedal vgs ser ut til å være den skolen der skoleledelsen best har kommunisert til sine ansatte at 

det er opprettet en slik rapporteringsrutine, der 57 % av lærerne vet om rutinen. 21 % av lærerne 

ved skolen sier at det ikke finnes en slik rutine, og like mange at de ikke vet om det finnes. Ved 

Eiker og Gol vgs er det ikke opprettet rapporteringsrutine. 

Alle 13 rektorer svarer at det helt eller delvis er tilrettelagt for at elever selv skal kunne melde fra til 

skolen om mobbing de er vitner til eller opplever selv. 4 av rektorene sier at det delvis er lagt til 

rette for dette. På spørsmål om hvordan det er tilrettelagt for elever å kunne melde fra om mobbing, 

svarer rektorene blant annet kontaktlærere, tilbud om kontakt med rådgiver, avdelingsleder, rektor, 

helsesøster, PP-tjenesten, eller MOT-representant, basisgruppemøter, tillitsvalgssystem for elever, 

elevsamtaler, elevrådet, og vektlegging av åpenhet og kommunikasjon mellom lærere, ledelse og 

elever. 

11 av rektorene sier at det er gitt helt klar eller delvis klar informasjon til elevene om hvor og 

hvordan de kan melde fra om mobbing. Av disse sier kun 3 rektorer at denne informasjonen er gitt 

skriftlig. 

På spørsmål om skolen har tilrettelagt for et anonymt meldesystem for elever som vil melde fra om 

mobbing, svarer 10 av rektorene at dette ikke er tilrettelagt for. Rektoren ved Ringerike vgs er den 

eneste som sier at skolen delvis har tilrettelagt for dette. Ved en skole svarer rektor at han ikke vet 

om det er tilrettelagt for et anonymt meldesystem. 

4.4. Tiltak mot mobbing ved skolene 

4.4.1. Tiltak mot mobbing satt i verk fra fylkeskommunen 

I juni 2005 ble det opprettet en full stilling som elevombud ved sentraladministrasjonen i 

fylkeskommunen. Dette er ment som et prøveprosjekt, med evaluering etter to og et halvt år, det vil 

si høsten 2007. Elevombudet arbeider direkte mot skolene med fokus på det psykososiale miljøet. 

Stillingens ansvarsområder er å sørge for at elevenes lovmessige rettigheter ivaretas, og være en 

systemutvikler innen det psykososiale miljøet ved skolene. 

Elevombudet startet arbeidet med å be skolene opprette et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget skal 

arbeide for det psykososiale miljøet ved skolen, og bestå av et flertall elever, samt representanter fra 

skoleledelsen og helsepersonell knyttet til skolen. Skolemiljøutvalgene skulle opprettes 01.01.06 og 

elevombudets erfaring er at disse utvalgene per i dag ikke fungerer optimalt. 

Ved enkelte videregående skoler i Finnmark har det blitt laget en HMS-håndbok for elever. Dette 

ble en suksess for utviklingen av det psykososiale miljøet, og det ble derfor bestemt at Buskerud 

fylkeskommune skal adoptere ideen og tilpasse den til sine skoler. Arbeidet med dette starter i 

forbindelse med at ny seksjonsleder for skoleseksjonen nå har tiltrådt sin stilling i januar 2007. 



VIP-prosjektet ble startet i Asker og Bærum i skoleåret 2000/2001. For skoleåret 2006/2007 har de 

fleste videregående skolene i Akershus, Buskerud, Hedmark og Rogaland, i tillegg til mange skoler 

i andre fylker i landet, tatt skoleprogrammet VIP med i sine årsplaner. I Buskerud er VIP et 

samarbeid mellom Fylkesmannen, helseforetakene, psykisk helse i kommunene og 

fylkesutdanningssjefen. 

Hovedmålet med VIP-prosjektet er å gjøre elevene bedre rustet til å ta vare på egen psykisk helse 

og bli oppmerksom på hvilke hjelpetiltak som kan oppsøkes ved psykiske problemer og lidelser. 

Dette skal oppnås ved å avmystifisere elevenes forhold til psykiske lidelser, lære elevene til å 

kjenne signaler på psykiske problemer hos seg selv og sine medelever, og gi lærere, rådgivere og 

helsepersonell i skolen økte muligheter til å oppdage problemer hos elevene på et tidlig tidspunkt 

for deretter å kunne sette i verk egnete tiltak. 

4.4.2. Tiltak mot mobbing satt i verk ved den enkelte skole 

Vi spurte rektorene hvilke konkrete tiltak som er satt i verk ved skolen for å skape et godt 

psykososialt miljø ved skolen. Alle rektorer svarer at det er satt i verk ett eller flere tiltak. Figuren 

under viser hva rektorene svarer på spørsmål om hvilke tiltak som er satt i verk mot mobbing ved 

skolen. Tallene viser antall rektorer som har svart. 

Bry deg! 

VIP 

Skolemiljøutvalg 

Ressursgruppe 

Handlingsplan 

Andre 

6 

1 

4 


13 

Buskerud Kommunerevisjon IKS 18.05.11 12 

1 

Alle skolene har opprettet et skolemiljøutvalg. Dette er et utvalg som fylkeskommunen besluttet at 

de videregående skolene skulle opprette fra 01.01.06 for å få et sterkere fokus på det psykososiale 

miljøet ved skolene. I administrasjonens uttalelse 13 til denne rapporten står det at fylkesrådmannen 

vil påse at det blir opprettet et skolemiljøutvalg ved den siste skolen også. I spørreundersøkelsen 

opplyste en rektor at skolen ikke hadde opprettet et slikt utvalg, og dette fremkom da av 

rapportutkastet som ble sendt administrasjonen til uttalelse. Dette er oppklart med vedkommende 

skole, der rektor opplyser om at skolemiljøutvalg er opprettet ved skolen. 

Vi spurte rektorene hvor ofte det gjennomføres møter i skolemiljøutvalget. På dette svarer 6 

rektorer at det skjer tre - fem ganger i halvåret, 4 rektorer svarer en gang i halvåret, mens 1 rektor 

svarer sjeldnere og 1 at utvalget ikke er kommet i gang ennå. På spørsmål om hvor mange saker 

som er behandlet i skolemiljøutvalget siden det ble opprettet, svarer 2 rektorer at det er behandlet 

elleve - tjue saker, 4 rektorer hver svarer en - fem saker og seks - ti saker, mens 2 rektorer svarer at 

det ikke er behandlet noen saker i utvalget ennå. 

10 av rektorene svarer at VIP-prosjektet er innført ved skolen. 

13 Se vedlegget til rapporten. 

10


Tiltakspakken Bry deg! er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og ble sommeren 2004 

sendt ut til alle landets videregående skoler. Tiltakspakken inngår i arbeidet mot mobbing i skolen 

som foregår på nasjonalt nivå, har sterk tilknytning til Manifest mot mobbing, og er et hjelpemiddel 

for å komme i gang med systematisk arbeid mot mobbing og andre former for antisosial atferd. 

Videre er tiltakspakken en kunnskapskilde om mobbing som fenomen, samt en bevisstgjøring slik at 

elever, ledelse og ansatte i skolen blir minnet på mobbingens negative konsekvenser og betydningen 

av å forebygge gjennom positiv holdningsdannelse og egenaktivitet. Kun ved en videregående skole 

i Buskerud svarer rektor at skolen har tatt i bruk denne tiltakspakken. 

6 rektorer svarer at det er utviklet en egen handlingsplan mot mobbing ved skolen, 1 skole har 

opprettet en egen ressursgruppe mot mobbing, og 4 rektorer svarer at de har satt i verk andre tiltak, 

en egen handlingsplan for trygt skolemiljø, deltakelse i MOT-prosjektet, kurs for noen lærere, og 

spesielt ansvar på kontaktlærere og pedagogiske ledere. 

Når det gjelder egen handlingsplan mot mobbing, som 6 rektorer har ved sin skole, svarer 4 rektorer 

at denne inneholder en beredskapsplan med rutiner som skal følges når mobbing avdekkes. 1 av 

rektorene svarer at handlingsplanen inneholder en årsplan med beskrivelse av arbeidet mot 

mobbing, 1 rektor at den inneholder en generell beskrivelse av hvilken atferd som er ønskelig og 

forventet. 1 av disse 6 rektorene sier at arbeidet med en handlingsplan er startet, og at den da 

sannsynligvis ikke er satt i verk ennå. 

På spørsmål om det er satt i verk konkrete tiltak for å forebygge mobbing ved skolen, svarer 6 

rektorer ja, 6 rektorer svarer at det bare delvis er satt i verk slike tiltak, og 1 rektor svarer at det ikke 

er satt i verk slike tiltak. Blant de tiltakene som er nevnt satt i verk, finner vi mange av de som ble 

nevnt under tiltak for det psykososiale miljøet. Disse begrepene går også mye i hverandre, og på 

bakgrunn av svarene ser vi at rektoren ved den siste skolen også har innført flere av disse tiltakene 

mot mobbing. Rektorene har nevnt egen miljøkoordinator, klassens time, generell bevisstgjøring om 

mobbing, basisgruppemøter, elevsamtaler, VIP-prosjektet og MOT-prosjektet, kontaktlærertimer, 

elevmiljøgruppe, sosiale tiltak, og oppfølging av enkelttilfeller. 

4.5. Lærernes oppfølging av tiltakene mot mobbing 

Lærernes kjennskap til iverksatte tiltak mot mobbing ved skolen: 

Tallene fra undersøkelsen viser at lærernes kjennskap til tiltakene som er satt i verk mot mobbing 

mellom elevene ved skolene, ikke er tilfredsstillende. Tabellen under viser hva lærerne svarer på 

spørsmål om de har kjennskap til om ulike tiltak mot mobbing er iverksatt ved skolen, og hva 

rektorene svarer i forhold til om tiltakene er iverksatt ved skolen. 

Tiltak Svar fra rektorene – 

Svar fra lærerne 

andel som sier 

tiltaket er satt i verk 

Er iverksatt 

Er ikke 

iverksatt 

Skal 

iverksettes 

Vet ikke 

Bry deg! 1 (8 %) 5 % 23 % 1 % 72 % 

VIP 10 (77 %) 75 % 2 % 0,1 % 23 % 

Skolemiljøutvalg 12 (92 %) 45 % 3 % 2 % 51 % 

Ressursgruppe 1 (8 %) 6 % 25 % 1 % 69 % 

Handlingsplan 6 (46 %) 25 % 13 % 2 % 60 % 

For de fleste tiltakene samsvarer andelen rektorer og lærere som svarer at tiltaket er satt i verk ved 

skolen. Det største unntaket er kjennskapen lærerne har til om skolemiljøutvalg er opprettet eller 

ikke. 12 av 13 rektorer sier det er opprettet skolemiljøutvalg ved skolen, mens bare 45 % av lærerne 

har kjennskap til dette. Tabellen viser at det er en meget stor andel lærere som ikke vet om tiltakene 

er innført eller ikke ved sin skole. Andelen ligger på mellom 51 og 72 %, med unntak av VIP- 

prosjektet, der 23 % av lærerne ikke har kjennskap til prosjektet. 



Det er en forskjell på 21 prosentpoeng mellom rektorer som sier de har egen handlingsplan mot 

mobbing og lærere som har kjennskap til denne. 

Tabellen under viser andelen rektorer og lærere, fordelt på skoler, som svarer at tiltakene er 

iverksatt. 

Tiltak Bry deg! VIP Skolemiljøutv Ressursgruppe Handlingsplan 

Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere Rektor Lærere 

Drammen 4 % Ja 64 % Ja 38 % 3 % 11 % 

Eiker 0 % Ja 100% Ja 66 % 0 % 3 % 

Gol 0 % Ja 84 % Ja 14 % 0 % 0 % 

Hønefoss 5 % Ja 59 % Ja 59 % Ja 12 % Ja 61 % 

Kongsberg Ja 13 % 70 % Ja 24 % 6 % Ja 18 % 

Lier 2 % Ja 86 % Ja 44 % 2 % Ja 36 % 

Numedal 8 % Ja 93 % Ja 46 % 17 % Ja 62 % 

Ringerike 5 % Ja 86 % Ja 76 % 5 % Ja 14 % 

Rosthaug 2 % 67 % Ja 56 % 10 % 23 % 

Røyken 3 % Ja 89 % Ja 67 % 0 % 14 % 

St. Hallvard 0 % Ja 77 % Ja 42 % 0 % 0 % 

Ål 3 % 74 % Ja 31 % 3 % 38 % 

Åssiden 6 % Ja 79 % Ja 46 % 10 % Ja 38 % 

Kongsberg vgs er akkurat sammenslått og har ny rektor. Ut fra svarene kan det tyde på at rektor 

ikke har oversikt over hvilket tiltak som er satt i verk av Bry deg! og VIP. På bakgrunn av samtaler 

vi har hatt med sentraladministrasjonen i fylkeskommunen, har vi grunn til å tro at det er VIP- 

prosjektet som er satt i verk i Kongsberg, og at denne skolen også var den første i fylket til å sette 

dette prosjektet i verk. Dette kan tyde på at tiltakspakken Bry deg! ikke er satt i verk ved noen av 

fylkets videregående skoler. 

Når det gjelder skolemiljøutvalg, har lærerne generelt lite kjennskap til dette utvalget. Det er en 

relativt ny ordning som sentraladministrasjonen ba skolene opprette fra 01.01.06. Alle rektorer sier 

at det er opprettet et skolemiljøutvalg ved skolen, og 10 av rektorene sier det er gjennomført minst 

ett møte i halvåret, 6 av disse sier at det er gjennomført tre til fem møter i halvåret, mens 6 av 

rektorene sier det er behandlet mellom seks og tjue saker i utvalget siden det ble opprettet. Tallene 

tyder på at rektorene/skoleledelsen ikke har informert og involvert lærerne i skolemiljøutvalgets 

arbeid på en tilfredsstillende måte. 

Hønefoss vgs er den eneste skolen som har opprettet en egen ressursgruppe mot mobbing. Dette er 

det bare 12 % av lærerne ved skolen som vet. Samtidig sier 14 % av lærerne ved Hønefoss vgs at 

det ikke er iverksatt noen ressursgruppe mot mobbing. Resten av lærerne vet ikke om det er 

opprettet en slik ressursgruppe eller ikke. Ved Numedal vgs tror 17 % av lærerne at en 

ressursgruppe mot mobbing er opprettet. Noe av forvirringen rundt tiltakene mot mobbing ved 

skolene, kan skyldes uklar begrepsbruk i forhold til hva man kaller de ulike tiltakene internt ved 

skolene. Uansett beror nok uklarheten i hovedsak på mangelfull kommunikasjon og lite tydelig 

ledelse hva angår arbeidet mot mobbing. 

Hønefoss, Kongsberg, Lier, Numedal, Ringerike og Åssiden vgs har utarbeidet en egen 

handlingsplan mot mobbing. Ved Hønefoss og Numedal vgs er det litt over 60 % av lærerne som 

har kjennskap til denne handlingsplanen. Ved Åssiden, Kongsberg og Ringerike vgs er det mellom 

38 og 14 % av lærerne som har kjennskap til skolens handlingsplan mot mobbing. Ved Ål og 

Rosthaug vgs er det henholdsvis 38 og 23 % av lærerne som tror skolen har egen handlingsplan mot 

mobbing, selv om rektorene svarer at skolen ikke har det. 

Av andre tiltak som er iverksatt ved skolene, svarer rektorene egen handlingsplan for trygt 

skolemiljø som opprinnelig er utarbeidet etter omfattende undersøkelser om mobbing for noen år 



tilbake, deltakelse i MOT prosjektet, kurs for enkelte lærere, samt den oppmerksomhet som 

kontaktlærere og pedagogiske ledere har på problemet mobbing. Vi spurte lærerne hvorvidt de har 

kjennskap til om det er iverksatt andre tiltak mot mobbing mellom elever ved skolen, og om de 

kunne liste opp hvilke tiltak dette er. Mange av lærerne svarte nei eller vet ikke. Noen av de andre 

svarene følger under: 

”Klassemiljøarbeid, aktivitetsdager på tvers av klasser og grupper, rådgiver og 

miljøterapeut synbar i elevgruppa.” 

”Samtaler med kontaktlærer.” 

”Har samarbeid med politiet ved krenkelser av medelever.” 

”Det har vært ulike tiltak til ulike tider. Miljøkoordinator har vært aktiv problemløser i 

mobbesituasjoner.” 

”Skolen arrangerer hver høst elevkonferanse for tillitsvalgte elever der hovedtema er 

skolemiljø og forebygging mot mobbing.” 

”I virksomhetsplanen som dekker alle i skolen.” 

”Pedagogisk plattform og studiestrategier.” 

”MOT var et flott opplegg på skolen. Spørreundersøkelser. Kontaktlærers arbeid. 

Vaktordning i skolegården av ansatte i friminuttene.” 

”Anti-mobbe dag og kurs.” 

”Vi hadde en temadag om mobbing for noen år siden og det skulle komme noe fornuftig ut 

av den, men har ikke hørt noe mer siden.” 

”Rektor tar opp temaet i velkomsthilsen ved skolestart. Vi har mottatt veiledning fra PPtjenesten 

om metodikk på håndtering av mobbing. Opplegget er fulgt ved en del anledninger 

med suksess.” 

”Lærere har vært på Bry deg! kurs, men har ikke fått satt i gang tiltak.” 

Lærernes egne tiltak for forebygging av mobbing: 

45 % av lærerne svarer at de gjennomfører egne tiltak for å forebygge mobbing mellom elevene ved 

skolen, og 35 % svarer at de delvis gjennomfører egne tiltak. På spørsmål om hvilke egne tiltak 

lærerne har gjennomført eller gjennomfører for å forebygge mobbing, svarer mange av lærerne at de 

jobber med et godt klassemiljø, skaper tettere kontakt med elevene, har samtaler med involverte 

parter, observerer elevene, og setter bevisst fokus på det psykososiale miljøet og mobbing i 

klassemiljøet. Mange lærere jobber med holdninger mot mobbing og forsøker å praktisere 

nulltoleranse mot krenkende ord og handlinger. Noen av de andre tiltakene lærerne sier de 

gjennomfører selv, er som følger: 

”Informerer elevene om rapporteringsplikt ved mobbing, lærer om empati, etikk, selvbilde, 

psykiske lidelser, osv. Tar opp temaet i basistimer og elevsamtaler. Viser at jeg bryr meg ved 

å spørre hvordan de har det.” 

”Anonyme evalueringer om skolemiljø.” 


”Sosiale tiltak i klassen.” 


”Arbeider med å respektere hverandre. Slår ned på nedsettende ordbruk og eventuelt 

handlinger. Bruker samarbeidsøvelser og gruppeoppgaver.” 

”Som klassekontakt. I klassens time, fast innslag i elevsamtaler, på foreldremøter, i 

trivselsundersøkelser.” 

”Ulike holdningsskapende aktiviteter som rollespill om kommunikasjon, valg av tekster. Vi 

hadde en temadag med fokus på sorg og sorgarbeid fordi dette var spesielt aktuelt i en 

klasse.” 

”Peker på ordensreglementet og hva som er adekvat atferd. Bruk av merknader/kontakt med 

foresatte.” 

”Øke intensiteten omkring handling og aktivitet. Øke grad av mestring. Fjerne fokuset fra 

person til handling. Ha mestringsglede som mål.” 

”Arbeider med respekt, toleranse og samarbeid mellom elevene. Dette er særlig i startfasen, 

men det foregår kontinuerlig. Dette har gitt gode resultater, og fremmer best mulig 

læringsmiljø. Enkelte punkter er nedfelt i trivselsreglementet.” 

”Legge merke til fravær og helse.” 

”Gir elevene mobilnummeret mitt der jeg kan kontaktes når som helst.” 

”Anonyme lapper.” 

”Åpen dør for elever som ønsker samtaler utenom de formelle.” 

”Samtaler i plenum og individuelt med fokus på kulturforskjeller og de forskjellene det 

generelt er mellom mennesker.” 

Lærernes avdekking av mobbing: 

Omtrent 30 % av lærerne svarer at det helt eller delvis er iverksatt konkrete tiltak for å avdekke om 

mobbing foregår mellom elever ved skolen. 27 % svarer at det ikke er iverksatt tiltak for dette, 

mens 43 % av lærerne ikke vet om det er iverksett slike tiltak. 

Av eksempler på slike tiltak er nevnt miljøundersøkelser og andre spørreundersøkelser, 

lærerinspeksjoner i friminuttene, videoovervåking i haller og vestibyler, elevsamtaler, 

foreldresamtaler, handlingsplan for avdekking av mobbing, polititilsyn, systematisk 

elevutviklingsprogram, observasjon av elevene, arbeidslagene, og besøk i klassene av ekstern 

fagperson. 

Mange av lærerne sier videre at de har god erfaring med tiltakene og at de er vellykket. En lærer 

sier at tiltakene ikke har avdekket mobbing, men at mye annet har kommer frem, som kanskje 

kunne ført til mobbing om det ikke ble avdekket tidlig nok. Videre sier en annen lærer at tiltakene 

er nyttige som en veiviser, men at det viser seg at alle sakene er forskjellige, og at en felles 

grunnholdning er viktig. Tiltakene viser elevene at skolen jobber aktivt mot mobbing, og at 

mobbing tas på alvor, noe som fører til at elevene er våkne i forhold til mobbing, og viser gjennom 

ord og handling at de ikke aksepterer det. En lærer beklager at kontaktlærer dessverre blir alene om 

ansvaret. 



På spørsmål om læreren selv har avdekket tilfeller av mobbing mellom elever, svarer 28 % ja og 

26 % at de delvis har avdekket tilfeller av mobbing. Mobbingen ble avdekket på følgende måter: 

63 % gjennom uformelle samtaler med elever 

60 % har hørt elever snakke om det 

58 % har opplevd at elever meldte fra til vedkommende 

48 % har sett mobbingen selv 

32 % gjennom uformell samtale med kollegaer 

16 % har opplevd at foresatte meldte fra til vedkommende 

11 % har avdekket mobbing gjennom spørreundersøkelser 

Videre svarer lærerne som helt eller delvis har avdekket mobbing, at det skjedde i elevsamtaler, i 

tekster elever har levert, ble oppdaget på hjemmesider på internett, gjennom opplysninger fra 

rådgiver, eller i klassemøter. 

På spørsmål om hvilke undersøkelser lærerne gjorde for å finne ut om det faktisk var mobbing 

mellom elever de hadde avdekket, svarer de fleste at dette skjedde gjennom samtaler med de 

involverte partene, foreldrene, rådgiver, helsesøster, skoleledelsen eller miljøterapeut. Nedenfor 

følger noen av svarene fra lærerne: 

”Snakka med elevene hver for seg, tok opp saken med andre berørte parter.” 

”Dette utførte PP-tjenesten.” 

”Ved direkte konfrontasjon med de involverte, offeret hadde også bevis i form av lagrede 

sms.” 

”Tok det opp med elevene i klassen.” 

”Jeg tok det opp i storteamet rundt elevene. Og jeg snakket med den utsatte eleven, og den 

som var definert som plager. I noen tilfeller kan det være nyttig å snakke med andre elever i 

klassen, uten å gå veldig konkret inn på mistanken.” 

”Fikk ikke fulgt opp på grunn av nytt år og ny klasse. Overleverte beskjed til nye 

kontaktlærere.” 

”Jeg intervjuet elevene i enerom, hver for seg.” 

”Holdt nøye øye med elevene som var involvert.” 

”Koblet inn pedagogisk leder. Han foretok samtaler med de involverte. Det ble truffet 

tiltak.” 

Lærernes håndtering av mobbing: 

På spørsmål om det er opprettet en rutine ved skolen for håndtering av mobbing mellom elever når 

slik atferd er avdekket, svarer 41 % av lærerne at det helt eller delvis er opprettet en rutine for dette, 

jf kapittel 4.3. 48 % av lærerne svarer at de ikke vet om det er opprettet en slik rutine. Av de som 

svarer ja eller delvis på spørsmålet om det er opprettet rutine, svarer 38 % at de kjenner denne 

rutinen og er trygg på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon, og 48 % at de delvis kjenner denne 

rutinen og er trygg på hva de skal gjøre. 12 % svarer at de verken kjenner rutinen eller er trygg på 

hva de skal gjøre. 



Tabellen under viser hva lærerne ved de ulike skolene svarer på spørsmålet om de kjenner rutinen 

for håndtering av mobbing, eller er trygge på hva de skal gjøre i en mobbesituasjon, og hva 

rektorene svarer i forhold til om det er opprettet en rutine/policy til bruk ved avdekking og/eller 

håndtering av mobbing mellom elever ved skolen. Ingen rektorer svarer nei eller vet ikke. 

Skole 

Svar fra rektor 

på spørsmål om 

det er opprettet 

en rutine 

Svar fra lærerne på spørsmål om de kjenner rutinen og er trygg på hva 

de skal gjøre i en mobbesituasjon 

Ja (i %) Delvis (i %) Nei (i %) Vet ikke (i %) 

Drammen Ja 30 48 17 4 

Eiker Delvis 40 40 0 20 

Gol Delvis 30 70 0 0 

Hønefoss Ja 42 39 20 0 

Kongsberg Delvis 32 61 7 0 

Lier Ja 29 57 14 0 

Numedal Ja 50 50 0 0 

Ringerike Delvis 27 46 27 0 

Rosthaug Ja 43 36 21 0 

Røyken Ja 50 30 20 0 

St. Hallvard Håndtering 17 67 17 0 

Ål Håndtering 68 32 0 0 

Åssiden Ja 41 49 8 2 

Ved åtte av skolene er det mellom 14 og 27 % av lærerne som vet at det er opprettet en rutine for 

håndtering av mobbing, men som ikke kjenner rutinen eller føler seg trygge på hva de skal gjøre i 

en mobbesituasjon. 

45 % av lærerne svarer at de helt eller delvis har vært vitne til en mobbesituasjon mellom elever ved 

skolen. Disse håndterte situasjonen på følgende måte: 

87 % grep inn i situasjonen direkte 

34 % ga beskjed om situasjonen til skoleledelsen 

14 % tilkalte hjelp fra kollegaer eller andre 

Av andre måter lærerne håndterer mobbesituasjoner på, er nevnt samtaler og møter med involverte 

personer, gitt skriftlig beskjed til kontaktlærer og rådgiver, observerte hendelsen på avstand, 

involvert PP-tjenesten, bearbeidet situasjonen i klassen etterpå, innkalt offerets foreldre, og meglet 

mellom de involverte. Hvordan lærerne håndterer mobbesituasjoner avhenger selvsagt av 

alvorlighetsgraden i situasjonen eller forholdet mellom elevene. 

På spørsmål om lærernes håndtering av mobbesituasjonen var i henhold til rutinen for håndtering av 

mobbing som er opprettet ved skolen, svarer 59 % ja, 17 % delvis, og 24 % at de ikke vet. 

4.6. Resultater av tiltakene mot mobbing 

Resultatene av tiltakene mot mobbing: 

Vi ba rektorene kort beskrive hvilke resultater tiltakene mot mobbing mellom elevene ved skolen 

har gitt. Svarene fra rektorene viser at enkelttilfeller av mobbing har blitt håndtert ved skolene, og at 

rektorene i stor grad mener at det er lite mobbing ved skolen de jobber i, og at tiltakene som er satt i 

verk kan relateres til dette. Nedenfor følger svarene vi fikk fra rektorene på dette spørsmålet: 

”Mobbing pr. e-post/sms er den mobbeformen vi oppdager oftest. Vi har reagert raskt og 

ganske sterkt bl.a. sammen med politiet (elevnettverket) i flere slike saker. Vi har etter hvert 



relativt få mobbesaker i forhold til elevtallet, ca 1100, men scorer fremdeles ikke bra nok i 

Elevundersøkelsen.” 

”Tiltakene har ført til at mobbingen har sluttet, i de enkeltsaker som er tatt opp. Skolen ser 

at vi har behov for et løft når det gjelder klassemiljø der enkelte elever ”kuer” andre uten at 

det er direkte mobbing av andre enkeltelever.” 

”I de møtene vi har med elevrepresentanter gir de uttrykk for at det er lite mobbing blant 

elevene. Likevel tror vi nok at det i vår elevgruppe er mer mobbing enn hos gjennomsnittet, 

det har noe med sosiokulturelle faktorer å gjøre.” 

”Vi hadde på 90-tallet stor grad av verbal mobbing. Gjennom innføring av rutiner og 

styrking av kontaktlærerfunksjonen fikk vi bort de fleste tilfellene, men sto igjen med noen 

ekstraordinære saker av graverende karakter. Disse ble løst ved disiplinær tiltak.” 

”Vår skole har hatt svært lite mobbesaker. De få sakene vi har hatt har vært meldt til og 

behandlet i tverrfaglig team og både kontaktlærer, rådgiver og helesøster har vært 

involvert.” 

”Skolen prioriterer høyt det å ta tak i mobbesaker når de oppstår. Konkrete saker har vært 

løst på forskjellige måter ved for eksempel refsingstiltak fra rektor, bytting av klasse, og det 

at foresatte har vært sterkt inne i bildet i tillegg til skolens ledelse i vanskelige saker. 

Skolens ledelse ønsker å være tydelig på hva slags oppførsel blant elever som ikke 

aksepteres, og markere at elever skal være trygge på skolen i alle sammenhenger. Å være 

tydelig på holdninger overfor elevene har vist seg å være effektivt og forebyggende, og 

demper oppførsel som kan utarte seg til mobbing.” 

”Lite mobbing hos oss. Enkelttilfeller tas raskt tak i.” 

”Det registreres få tilfeller av mobbing, og rapporter viser at skolemiljøet er godt. Lærere 

og ledelse tar tak i konkrete tilfeller.” 

”Ifølge undersøkelser forekommer det lite mobbing ved skolen. Men vi kan ikke påvise om 

det har sammenheng med visse tiltak. De gode resultatene skyldes vel en rekke faktorer som 

virker inn, samlet et godt miljø.” 

”Vi har skapt bevissthet hva angår medmenneskelig atferd.” 

”Vi erfarer lite mobbing ved skolen, noe som bekreftes gjennom elevsamtaler, elevkontakt, 

spørreundersøkelser og VIP.” 

”Skolens vektlegging av flere sosiale tiltak gjennom året styrker samhold mellom elevene.” 

”Etter tilbakemelding fra lærere og elevråd tyder det på at de svært få tilfellene vi har fått 

kjennskap til og gått inn i har gitt gode resultater.” 

Lærerne ble også spurt om hvilke resultater de mener tiltakene mot mobbing mellom elevene ved 

skolen har gitt. Mange lærere svarer at de ikke vet hvilke resultater tiltakene har gitt, og mange 

svarer at tiltakene ikke har gitt noen klare resultater. Mange av lærerne har også svart at de ikke 

anser mobbing som å være et stort problem ved sin skole, og at det forekommer lite av dette. Noen 

av svarene fra lærerne følger under: 

”Trygt skolemiljø og generelt godt miljø på denne avdelingen.” 



”Jeg er usikker. Det kommer jo hele tiden nye elever, og ikke alle får de samme tiltakene 

som de før. Jeg mener det er ca 4 % som blir mobbet, så det er jo mer man må gjøre.” 

”Lærerne er oppmerksomme på det og det er tillatt å ta opp i alle fora. Det gjør at det er lite 

mobbing, og at det avdekkes raskt.” 

”Vanskelig å si, men det er viktig at elevene på skolen vet at det er nulltoleranse for 

mobbing og at det vil bli reagert hvis noen mobber.” 

”Mer synliggjøring av problemet, elevene har lettere for å si ifra, mindre mobbing.” 

”Min mening er at mobbing har avtatt, men vi har liten oversikt over det som foregår på 

mobiltelefon, hjemmesider, osv.” 

”Skolen oppleves tryggere for elevene.” 

”Så vidt jeg vet, er tiltakene sporadiske og usystematiske, og jeg vet lite om resultatene.” 

”Jeg tror vi har lite mobbing ved skolen, og at vi klarer å avdekke det som er på et tidlig 

tidspunkt slik at vi kan løse det før det utarter. Jeg tror terskelen for at medelever sier i fra 

til en voksen, er lav.” 

”Har ikke hatt noen direkte tiltak ved skolen, men løste problemene i klassen.” 

”Jeg mener at den starten vi har med ”bli kjent” opplegget er god. Elevene blir raskt trygge 

på seg selv og hverandre. Elevsamtalene har vi også ganske tidlig i terminen.” 

”Det blir tatt på alvor. Det skal være nulltoleranse på mobbing.” 

”Meget gode. Både anonyme spørreundersøkelser og samtaler med elevene forteller om lite 

mobbing.” 

”Elevene er blitt flinkere til å skjule det/flyttet mobbing til arenaer det ikke oppdages så lett. 

Skolebuss, mobil, og lignende.” 

Hvordan forbedre arbeidet mot mobbing: 

Vi spurte både rektorene og lærerne hva de mener kan gjøres for å forbedre arbeidet mot mobbing 

mellom elever ved skolene. Under gjengir vi alle svarene fra rektorene og et utvalg svar fra lærerne. 

”Skolemiljøutvalget bør ha mobbing som eget fokusområde. Elevundersøkelsene må brytes 

ned til klasse/gruppenivå for å kunne sette inn tiltak der problemet er.” 

”Vi må koordinere det de tre tidligere skolene hadde, og finne en samlet angrepsvinkel.” 

”Kompetanseheving blant lærere og ledelsen. Holdningsendring i personalet i forhold til 

hva vi lar passere – som kan være en del av – og grunnlag for mobbing.” 

”Kontaktlærernes arbeid er grunnleggende, og her er det forbedringspotensiale både i 

avdekking og oppfølging.” 

”Fortsette det engasjementet vi har iverksatt, og bli flinkere på å praktisere nulltoleranse 

når det gjelder verbale uttrykk.” 



”Mener vi har gode rutiner i forhold til de problemene vi opplever. VIP prosjektet er også 

positivt bidrag, sammen med alle andre tjenester vi samhandler med.” 

”Skolen vil og må alltid ha fokus på dette problemet, men tiltakene som iverksettes vil være 

noe avhengig av problemets omfang. Både skolemiljøutvalget og elevrådet bør med jevne 

mellomrom sette denne problemstillingen på dagsorden. Skolen bør dessuten i enda større 

grad kurse personalet. Den planlagte fortsettelsen av VIP prosjektet vil også være 

verdifull.” 

”Fortsette å holde trykket oppe på forbygging og særlig informasjonsarbeidet.” 

”Tydeligere skriftlige rutiner, og orientering til alle om rutinene.” 

”Lage en plan for å avdekke det som finnes og som ikke kommer fram. Holde trykket oppe 

på eksisterende rutiner og ordninger. Holdningsskapende arbeid.” 

”Styrke arbeidet med Læringsplakaten pkt. 8.” 

”Klarere og mer etablerte rutiner for melding.” 

”Holde et høyt fokus på alle sider av skolemiljøet.” 

Det kom inn mange svar fra lærerne. Under følger et utvalg av svarene, plukket ut med tanke på å 

vise et så bredt bilde som mulig av lærernes meninger om hva som bør gjøres for å forbedre 

arbeidet mot mobbing ved skolene. Mange lærere hadde likelydende svar. Mellom de svar som ble 

gjentatt av flere finner vi blant annet klarere rutiner og retningslinjer, tydeligere ledelse, 

handlingsplan, bevisstgjøring av problemet, nulltoleranse, og fokus på god mellommenneskelig 

atferd elevene imellom. 

”De ansatte ved skolen må ikke overse situasjoner, lærerne må bli mer profesjonelle på 

hvordan de samtaler med partene etter avdekkinga, bedre oppfølging både av mobber og 

mobbeoffer etterpå, trekke inn de foresatte oftere, ta det hele mer alvorlig.” 

”Ledelsen bør være genuint opptatt av å bekjempe mobbing.” 

”Mer systematisk arbeid, lage rutiner, ikke alt avdekkes i elevsamtaler.” 

”Infoflyt om tiltakspakker.” 

”Nulltoleranse.” 

”Det bør legges opp til et bedre og organisert opplegg rundt skolestart for å bedre 

klassemiljøet i alle klasser. Mange gjør et godt arbeid, men ikke alle.” 

”Viktig å sette fokus på det. Felles retningslinjer for hvordan man jobber forebyggende 

hadde vært bra.” 

”Skolens handlingsplan mot mobbing bør i større grad bli ”allemannseie”. Større 

bevisstgjøring om at bekjemping av mobbing er alles ansvar.” 

”Bedre oppfølging fra ledelsen og en skolestruktur som aldri aksepterer mobbing. Aksept 

for at å konfrontere mobbere er noe hele skolen står bak og ikke bare den enkelte lærer.” 


”Tydeligere konsekvenser.” 


”Ledelsen bør informere klarere om rutiner som eksisterer og om tiltak man jobber med. 

Lærerkollegiet må mer med i prosessen.” 

”Lage en tiltaksplan, og sørge for at kontaktlærer ikke blir alene om ansvaret.” 

”Økt fokus på aktivt arbeid med klassemiljø, som innebærer at team og kontaktlærere må få 

mye mer tid til samarbeid (…) team og kontaktlærere må få større ansvar for å legge en 

felles timeplan.” 

”Innse at det finnes mobbing på skolen både blant elever og lærere.” 

”Kurs og forelesninger til lærere. Handlingsplan mot mobbing. Aktivt elevråd. Temadag.” 

”Holdningsendringer må til. Akseptere at vi er ulike og har ulike ressurser. Strengere felles 

sanksjoner mot mobbere. At det er en del av handlingsplanene, utviklingsplanene, at elevene 

møter dette fra første dag!” 

”MOT eller Bry deg!” 

”Jeg ønsker at mobbeteamet blir aktivt. Jeg ønsker at vi har en felles forståelse av hva som 

er mobbing og når vi bør koble inn hjelp. Jeg ønsker at vi som lærere skal få en større 

forståelse av hva mobbing gjør med menneskesinnet, hvilke symptomer man kan se når noen 

blir mobbet. Vi jobber mye med å få ned terskelen mellom elevene og hjelpeapparatet, men 

kanskje vi må jobbe med å få ned terskelen for lærerne til å søke hjelp? Jeg opplever at 

mange lærere ser på det å ha problemer i klassen sin som et personlig nederlag, og at de 

dekker over og bagatelliserer problemene. Jeg kunne også ønske meg en mulighet for at 

elevene sier i fra anonymt, ikke bare om mobbing, men også om andre problemer som er 

vanskelig å skulle si noe om. For eksempel rusmisbruk.” 

”Rektor bør gå tydeligere ut til alle om skolens standpunkt rundt temaet. Hyppig og 

konsekvent bruk av anmerkninger, nedsatt orden/atferd og utvisninger.” 

”Alle ansatte må ha kjennskap til rutinene for hvordan man skal takle mobbesituasjoner hvis 

de skulle dukke opp.” 

”Lærere må bevisstgjøres på at mobbing skjer på måter de ikke ser. Følge aktivt med også i 

friminuttene på hva som skjer. Også skoleledelsen må ta del i dette. Ta temaet opp i 

klassene/gruppene ofte. Kamp mot mobbing er ikke noe man blir ferdig med.” 

”Sette fokus på mobbing hvert år gjennom en temadag og diskusjon etterpå – gruppearbeid 

for eksempel.” 

”Bedre dialog med elevene for å avdekke. Bedre bruk av basisgruppemøtene. Tilby ulike 

aktiviteter innad i undervisningshverdagen hvor alle elever får utnytta sine evner slik at det 

blir tydeligere for alle at vi er forskjellige og at det har verdi.” 

”Opprette et skolemiljøutvalg.” 

”Tydeligere ledelse – hvem gjør hva? Konkret opptrappingsplan, tydeligere konsekvenser 

må foreligge. Bedre oppfølging fra PPOT, psykolog for de berørte elevene…mange sliter 

med STORE problemer som forklarer, men ikke UNNSKYLDER deres atferd.” 



”Rask utarbeidelse av handlingsplan, som SAMTLIGE må få info om, slik at ingen skal føle 

seg usikker i tilfelle en oppdager mobbing.” 

”Mindre klasser.” 

”Ens praksis. Det er for mange som ”sitter på sin tue”, ledelsen må inn å styre dette.” 

”Jevnlige mobbeundersøkelser. Viktig å gå rett inn i situasjoner, også de som ser 

”lekpreget” ut.” 

”Opprette et eget konfliktråd styrt av elever.” 

”Trekke andre enn kontaktlærer inn i problemet, slik at elever som mobber oppfatter alvoret 

i situasjonen.” 

”For å vise nivået av mobbing over tid, bør det kanskje foretas en undersøkelse med jevne 

mellomrom slik at eventuelle endringer i situasjonen kan fanges opp. Videre bør kanskje 

skolen ha en ENKEL rapporteringsrutine som ALLE ansatte er vel kjent med, og som det 

koster lite tid å følge (for eksempel et enkelt skjema der handlinger som kan være mobbing, 

blir raskt og greit skrevet ned, og skjemaet lagres hos en ansatt med ansvar for å følge 

situasjonen tett). Navn på impliserte elever og situasjonen må kunne noteres på skjemaet.” 

”Administrasjonen må gå tydeligere ut med opplegg. De må selv stille seg til rådighet både 

for elev og ikke minst være en støtte for lærer. Hva med et lite minikurs som gir oss 

muligheten til å kunne føre en felles politikk på området.” 

”Skolen bør ha bedre beredskap mot mobbing nå som elevtallet på skolen øker kraftig som 

følge av fusjon.” 

”Litteratur og saksprosaartikler, stilskriving og visning av film er effektivt forebyggende.” 

5. VURDERINGER OG KONKLUSJON 

5.1. Arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene 

Undersøkelsen viser at det er til dels ulik praksis blant lærerne angående fokus på det psykososiale 

miljøet. Arbeidet bør på dette området formaliseres av skoleledelsen og samtidig gjøres til en 

naturlig del av skolehverdagen. Dette bør være et fokusområde det jobbes kontinuerlig med både i 

skoleledelsen, og blant lærere og elever. 

Det er tydelige forskjeller mellom skolene og muligens også mellom lærerne innen hver skole, der 

noen later til å jobbe kontinuerlig med skolemiljøet, mens andre mener det ikke har vært fokusert på 

dette på flere år. En slik tilfeldig og personavhengig praksis bør det ryddes opp i, med tydelig 

ledelse, bevisstgjøring, og formaliserte retningslinjer og rutiner. 

For å skape et godt psykososialt skolemiljø er det viktig å samhandle på riktig måte med de riktige 

instansene og personene. Skolens hjelpeapparat må i så måte involveres i arbeidet med miljøet. Det 

er tydelige forskjeller i dette samarbeidet fra skole til skole og mange mener det blir satt av for lite 

ressurser til at disse tjenestene kan fungere optimalt. 


5.2. Rutiner mot mobbing ved skolene 


Alle rektorene svarer at det er utviklet rutiner ved skolen til bruk ved avdekking og håndtering av 

mobbing mellom elevene ved skolen. 10 av 13 rektorer svarer at det er utviklet en 

rapporteringsrutine som ansatte skal følge ved mistanke eller kunnskap om at mobbing foregår 

mellom elevene. 

Rutinene som er utviklet for rapportering og håndtering av mobbing er ikke godt nok kommunisert 

og implementert blant de ansatte i skolen. Opp mot 60 % av lærerne ved en skole sier de ikke vet 

om rutiner i forhold til mobbing er opprettet eller ikke. Totalt 46 % av lærerne vet ikke om det er 

opprettet rutiner for arbeidet mot mobbing ved skolen. 

De færreste av skolene har tilrettelagt for at elevene selv skal kunne melde fra om mobbing. Dette 

bør gjøres i form av god skriftlig informasjon til elevene om hvor og hvordan de kan melde fra, og 

det bør være mulig for elevene å melde fra anonymt om det de selv opplever eller er vitne til av 

mobbing mellom elever. 

5.3. Tiltak mot mobbing ved skolene 

Buskerud fylkeskommune har opprettet et elevombud, pålagt skolene å opprette et 

skolemiljøutvalg, innført VIP-prosjektet i Buskerud, og utvikler for tiden en egen HMS-håndbok for 

elever. Fylkeskommunen kunne likevel med fordel lagt sterkere føringer på ledelsen ved skolene, 

og hatt en tettere oppfølging i forbindelse med arbeidet med det psykososiale miljøet ved hver 

skole, for at de overordnede strategiene, blant annet av hensyn til kvalitetssikringen, skal bli så 

ensartede som mulig. Dette er dog bedret og gitt større oppmerksomhet nå etter opprettelsen av 

egen stilling som elevombud. Stillingen skal evalueres i slutten av 2007. 

Når det gjelder hvilke tiltak mot mobbing den enkelte skole har innført, varierer disse noe. Alle 

skoler har opprettet skolemiljøutvalg. Rektorene mener arbeidet i utvalget er kommet godt i gang, 

mens lærerne har liten kjennskap til det. 10 av 13 skoler har innført VIP-prosjektet som kan vise til 

gode resultater. 6 av 13 skoler har egen handlingsplan mot mobbing, og en skole har egen 

handlingsplan for et trygt skolemiljø. Det er altså 5 - 6 skoler som mangler egen handlingsplan mot 

mobbing. Kun Hønefoss vgs har egen ressursgruppe for dette arbeidet, men det er bare 12 % av 

lærerne som vet om denne gruppen. 

Alle skolene bør ha en egen handlingsplan mot mobbing, som enten må stå selvstendig, eller være 

integrert i skolens internkontrollsystem eller årsplaner. For å kunne sette denne planen i verk, 

forutsettes det at alle ansatte og spesielt lærerne får informasjon om og forståelse for hva denne 

planen innebærer av mål og konkrete handlinger for å nå målene. 

Om skolene ikke har egen ressursgruppe for skolemiljøet, bør arbeidet mot mobbing inkluderes i en 

av skolenes eksisterende arbeidsutvalg, eksempelvis skolemiljøutvalget eller elevrådet, og elevene 

må engasjeres i arbeidet. 

5.4. Lærernes oppfølging av tiltakene mot mobbing 

En stor andel av lærerne har altså liten kjennskap til hvilke tiltak skolen har satt i verk mot 

mobbing, med noe forskjell fra skole til skole. Problemet kan skyldes mangelfull informasjon fra 

skoleledelsen til lærerne om hvilke tiltak som er innført og hva de ulike tiltakene innebærer for 

lærerne og elevene i skolehverdagen. Noen av svarene i undersøkelsen kan tyde på en 



begrepsforvirring om de tiltak som er innført ved de ulike skolene. Uansett ville dette blitt avklart 

med bedre informasjon og tydeligere ledelse på området. 

80 % av lærerne gjennomfører egne tiltak for forebygging av mobbing, noe som kan være et tegn på 

manglende formalisering fra skoleledelsens side. Arbeidet mot mobbing kan dermed bli for tilfeldig 

og personavhengig, og ikke tilfredsstille lovbestemte krav om et kontinuerlig og systematisk arbeid, 

der skoleledelsen er ansvarlig for den daglige gjennomføringen. 

Litt over halvparten av lærerne har selv avdekket mobbetilfeller. 87 % av disse grep direkte inn i 

situasjonen, mens bare 34 % meldte fra om episoden til skoleledelsen. Omtrent halvparten av 

lærerne vet at det er opprettet en rutine for håndtering av mobbing, men mange av dem som kjenner 

til denne rutinen, er usikre på hva den innebærer. Det må derfor informeres bedre og ledelsen må 

være tydeligere på hva som er opprettet av rutiner og hvordan disse skal brukes. For at lærerne skal 

kunne følge opp arbeidet mot mobbing ved sin skole, må de være trygge på rutinene. 

5.5. Resultater av tiltakene mot mobbing 

Svarene fra lærerne viser at det er store forskjeller i erfaringene med tiltakene mot mobbing ved de 

ulike skolene, og muligens også mellom lærere ved samme skole. Svarene kan tyde på at det er 

nødvendig med både en felles forståelse av problemet og implementering av felles tiltak mot 


Det er tydelig at det mangler en felles definisjon av begrepet mobbing. Definisjonen må være felles, 

utvetydig og forståelig for alle. Videre tyder lærernes svar på at de mener det forekommer lite 

mobbing, men at når det forekommer, savner de ofte formaliserte retningslinjer for hvordan de skal 

gripe an problemet. I tillegg er det mye skjult mobbing, og uten fokus på skolemiljøet generelt, kan 

det være vanskelig å avdekke all mobbing som foregår i skolemiljøet. Resultatene i undersøkelsen 

viser at mange lærere tydelig ikke er trygge nok på hvordan de skal håndtere mobbesituasjoner 

mellom sine elever. 


6. ANBEFALINGER 


Det er stilt klare lovmessige krav til det psykososiale miljøet ved skolene, og at skolene skal arbeide 

systematisk med å bekjempe blant annet mobbing. Skolene bør formalisere arbeidet mot mobbing 

bedre, for å sikre at alle mobbetilfellene mellom elever ved skolene løses tilfredsstillende. 

Undersøkelsen viser at dette ikke er godt nok ivaretatt ved de videregående skolene i Buskerud, selv 

om mange skoler har gode tiltak mot mobbing og et stort og kontinuerlig fokus på det psykososiale 

skolemiljøet. Både rektorer og lærere ser behov for tydeligere rutiner som må kommuniseres til alle, 

og et mer systematisk arbeid for å bekjempe mobbeproblemet. 

For å bidra til bedringer på dette området, anbefaler vi at fylkeskommunen legger klarere føringer 

for og har en tettere oppfølging av skolene på dette området, for at skoleledelsen i større grad skal 

formalisere arbeidet, informere bedre, og tydeligere lede arbeidet ved den enkelte skole. Videre må 

elevene, for eksempel i skolemiljøutvalg, elevråd eller på klassenivå, engasjeres i arbeidet. 

Oppsummert anbefaler vi: 

1. Buskerud fylkeskommune bør ha klarere føringer og tettere oppfølging i skolenes arbeid 

mot mobbing. 

2. Skoleledelsen bør opprette gode rutiner for sitt arbeid mot mobbing, føre en tydelig ledelse i 

dette arbeidet, samt informere og eventuelt holde kurs for alle ansatte ved skolen som har 

elevkontakt, for å skape en helhetlig praksis for forebygging, avdekking og håndtering av 

mobbing mellom elevene. Skoleledelsen, gjerne i samarbeid med de ansatte, bør vurdere om 

det er aktuelt for skolen å innføre tiltakspakker for arbeidet mot mobbing. 

3. Skoleledelsen bør vise et klarere ansvar i forhold til holdningsarbeid overfor elevene sine. 

Holdningsskapende arbeid overfor elevene bør komme samlet og utvetydig fra 

skoleledelsen, ikke tilfeldig og personavhengig fra den enkelte lærer. Dette vil bidra til å 

skape en mer enhetlig oppfatning blant elevene om hva mobbing er og at slik atferd ikke 

aksepteres, samt at det vil lette lærernes arbeid, og gjøre dem tryggere i arbeidet mot 


Drammen, den 1. mars 2007. 

Rolleiv Lilleheie Pål Ringnes Heidi Gros Martinsen 

daglig leder leder forvaltningsrevisjon forvaltningsrevisor 

Vedlegg: 

Uttalelse til rapporten fra fylkesrådmannen, av 26.02.07.

Tiltak mot mobbing mellom elever i videregående skoler i ... - NKRF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?