April - Politi forum

politiforum.07.no

April - Politi forum

Full pepperseier

Side 19

Flere av Norges ledende etterforskere må sitte vakt

i Tingretten mens etterforskning av drapssaker blir utsatt.

På det meste har 56 politifolk blitt beordret til

vakttjeneste i Oslo tinghus.

Side 6-7-8-9

Nekter å jobbe overtid

Side 20-21

Sluker

politiressurser

Unik redningstjeneste

Side 26-31

18 .04.2008

løssalg

kr 55,-

Nr 4


Løser oppdragene.

Mercedes-Benz Vito.

Mercedes-Benz Vito cellebil innfrir forventningene til

en enklere arbeidsdag. Den er tilpasset de behov Politiet

har for å frakte med seg politirelatert utstyr. Vito cellebil

leveres som 4- eller 5-seter og eget cellerom. Mercedes-

Benz Vito er standard utstyrt med det elektroniske

stabilitetsprogrammet ESP®, ABS-bremser, antispinn-

regulering ASR, samt bremsekraftfordeling EBV og

bremseassistenten BAS. Kraftig og økonomisk CDI-diesel-

motor på 150 Hk og automatgir gir styrke og kjøreglede.

En imponerende liste av standardutstyr gjør bilen til en

sikker, komfortabel og fremtidsrettet arbeidsplass. Vito er

dessuten eneste bil som leveres i kombinasjonen 4-hjulstrekk,

diesel (CDi) og automat. Kontakt Bertel O. Steen for

mer informasjon og prøvekjøring.

Gj.snitt forbruk Vito 111 0,81-1,02 l/mil. Co2 utslipp 215-270 g/km.


BRUK OSS

Søk i ruiner, jord og steinras. Møt politiets egne katastrofehunder.

STATEN – DET ER MEG

– Jeg er godt forberedt både mentalt og fysisk, sier Siri

Røine, ny personaldirektør i Staten.

ROPER PÅ FORANDRINGER

– «Sjelden eller aldri» blir politifolk dømt etter å ha blitt

etterforsket av Spesialenheten, sier Harald Stabell. Ikke

overraskende mener Spesialenheten noe annet.

12

32

38

INNHOLD

11 | Kan du avsløre en løgner?

16 | Streikeleder sparket på direkten

17 | Advarer mot advarsler

18 | FAQ Lønn

22 | Avhør av sårbare vitner

47 | Topplederutdanningen flyttes

FASTE SIDER

34 | Stillingsannonser

40 | Innlegg og debatt

44 | Arne meinar

46 | Politijuss

47 | Folkestads hjørne

50 | PFFU

ındex

SLIK ORGANISERER UNIO LØNNSFORHANDLINGENE

Unio Stat, Unio kommune, Unio spekter, Unio HSH

og Unio KA. Forvirra? Vi gir deg svaret på hvem som

forhandler din lønn.

SETTER DAGSORDEN

I løpet av det siste året kan Politiforum vise til langt over

250 medieoppslag på internett. I tillegg kommer oppslag

i avis, på TV og radio. – Ikke rart vi er fornøyde.

14

5

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 3


KroniKK Kolofon

Katastrofen leder rammer

Utgiver

Politiets fellesforbund

storgt. 32, 0184 oslo

tel: 23 16 31 00

fax: 23 16 31 40

AnsvArlig redAktør

ole martin mortvedt

mobil: 920 52 127

redaktor@pf.no

JoUrnAlist

thomas Berg

tel: 23 16 31 64

mobil: 419 19 015

thomas.berg@pf.no

MArkedskonsUlent

trond erik de flon

tel: 23 16 31 66

mobil: 976 64 567

trond@pf.no

bidrAgsyter

stig Kolstad

sti_kol@yahoo.no

ÅrsAbonneMent

for Politiforum kr 550,ta

kontakt med vår markedskonsulent

for bestilling

internettside

www.politiforum.no

Frister

innlevering av stoff til nr. 05 | 2008

sendes på mail til redaksjonen

innen 05.05.08

AdresseForAndringer

ann.may.olsen@pf.no

design, prodUksJon

upstruct berlin oslo

trykk

aktietrykkeriet

redAksJon AvslUttet 10.04.08

ettertrykk kun tillatt mot

kildeangivelse

tips til innhold

redaktor@pf.no

99. ÅrgAng

forside: sluker politiressurser

foto: thomas Berg

issn: 1500-6921

PFU er et klageorgan oppnevnt av

Organet som har medlemmer fra

og fra allmennheten, behandler k

i presseetiske spørsmål (trykt pre

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

4 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

lommemann-saken

– presset er stort

på alle involverte

Politiet har fått en åpning i «Lommemann­saken»,

og har fått mer konkret

å jobbe med. Nok en gang viser politietterforskerne

at de er i stand til å få

fremdrift i vanskelige saker bare det

satses riktig og når det satses nok.

Presset er nå lagt på etterforskerne

for å få frem et resultat som fører til

domfellelse. Kripos­sjef Odd Olsen

Ingerø advarte nylig 140 av landets

taktiske etterforskere mot presset for å

oppklare saken for enhver pris.

– Det er ikke slik at enhver sak

kan oppklares, vi skal ikke løse saker

for enhver pris, vi skal ha den riktige

avgjørelsen, sa han.

Det er kloke ord i en situasjon hvor

presset for å få en oppklaring i denne

komplekse saken er stort. Med den

profesjonalitet som preger etterforskerne,

er jeg trygg på at opplysninger

som taler både for og imot siktede tas

med i saken. Fritz Moen­saken har

vært en alvorlig vekker for hele etterforsknings­

og påtaleapparatet.

Mer betenkelig er presset advokat

Tor Erling Staff legger på sin klient

i rådet om å avstå fra å forklare seg.

Det foreligger omfattende forskning og

bøker som klart beskriver helt basale

menneskelige behov for å forklare

seg om alvorlige forhold som skjer i

livet. Dette behovet strekker seg langt

utenfor selve straffesaken, det handler

om å gjøre opp for seg, og det handler

i stor grad om å komme videre i livet

som skal gå videre etter både dom og

soning. Men Staff, som en rekke andre

forsvarsadvokater, velger å se helt snevert

på slike forhold. Og kan mistenkes

for kun å satse alt på å vinne slaget,

men tape krigen. Og det er lett å forstå

fra advokatenes begrensede interesse.

De er kun engasjert for å vinne straffesaken.

Ikke for å ta best mulig hensyn

til klienten, inkludert tiden etter domsavsigelse

og soning.

Pensjonert fengselsprest Harald

Bekken har skrevet «Til beste for

klienten» som et oppgjør mot forsvarsadvokater

som kun har fokus på

straffesaken, og ikke klientens helhet

ved å anbefale taushet. Jeg anbefaler

etterforskerne å sende Harald Bekkens

ettertenksomme ord til Straff.

hvor ble det Av postkortet?

Politiforum har overfor Statsministerens

kontor etterlyst et svar

tilbake til PF­medlemmene som i forrige

måned sendte postkort til Jens

Stoltenberg. Til tross for at statsministeren

mottok flere tusen postkort, har

det vært øredøvende stille. Neglisjering

er en kjent hersketeknikk.

For PF­medlemmene oppleves denne

neglisjeringen på samme måte som

strutsen som stikker hodet i sanden når

det blir vanskelig. Statsministeren må

ta det samfunnsansvar som frustrasjonen

i politi­ og lensmannsetaten vitner

om. De politiansatte er fortsatt på full

fart bort fra politiet.


Politiforum

– en premissleverandør

Det er ikke bare leserne og medlemmer i Politiets Fellesforbund

som ser viktigheten av Politiforum. Av | Thomas Berg

leselyst

Stadig flere av landets nyhetsredaksjoner

siterer Politiforum. I løpet av det siste

året kan Politiforum vise til langt over

250 medieoppslag på internett. I tillegg

kommer oppslag i avis, på TV og radio.

Bare i marsutgaven hadde bladet over 60

medieoppslag på at mellom 300 og 400 av

de operative politifolkene i Oslo har skrevet

ferdig oppsigelsene sine. Medier som

VG, Aftenposten, NRK, TV2, Dagsavisen,

Stavanger Aftenblad, Agderposten,

Bergens Tidende,Nettavisen, NTB og P4

siterer jevnlig Politiforum.

– Dette tolker vi som et kvalitetstegn.

At så store redaksjoner følger med på hva

vi skriver og tar kontakt med oss i forkant

av deadline, ser jeg på som et resultat at vi

har blitt den premissleverandøren vi har

sagt vi skal være. For meg som redaktør

er det signal på at Politiforum har funnet

sin rolle i samfunnsdebatten, sier redaktør

Ole Martin Mortvedt.

5,25%* sparerente

fra første krone

- Ingen begrensning i antall uttak.

- Gebyrfrie varekjøp.

- Gebyrfri nettbank (NettKonto).

Søk om Cresco Unique på

www.unique.cresco.no

eller kontakt Kundeservice

på tlf. 815 00 073.

* Betingelser pr. mars 2008. Cresco – del av DnB NOR Bank ASA

viktig kilde

Politiforum skal være et ledendeforum

for norsk kriminalpolitisk debatt,

og har nær 36 000 lesere ifølge TNS

Gallups forbruker og medieundersøkelse

i 2007.

Leder for Norsk Redaktørforening og

redaktør i Agderposten, Stein Gauslaa

sier følgende om Politiforums posisjon:

– For Agderposten er Politiforum en

kilde som sitter nærmere makten. Vi har

brukt bladet både titt og ofte, og spesielt

har redaktør Ole Martin Mortvedt vært

en viktig kilde med tanke på uttale seg

i den omstridte ansettelsesprosessen i

forbindelse med ny politimester i Agder,

sier Stein Gauslaa.

positiv politiMester

Politimester Truls Fyhn i Troms politidistrikt

sier at Politiforum har en litt for

stor slegge i enkelte sammenhenger, men

PF_annonse_90x65_1_08.qxd:PF_annonse_90x65_1_08 04-03-08

ingen skal rokke ved at det er sunt å ha

en kritisk profil.

– Jeg har lest bladet i mange år og ser

at bladet har gått igjennom en meget

positiv utvikling over de siste årene. Slik

jeg ser det, følges bladet med en annen

type oppmerksomhet nå enn tidligere,

sier Truls Fyhn.

– Hvordan ser du på den kritiske journalistikken

til Politiforum?

– Enkelte ganger synes jeg bladet har

vært for harde i sin fremstilling, men det

er viktig å være kritiske når man skal være

det. Den balansen synes jeg Politiforum

har klart bra. For meg som politimester

er det overhodet ikke noe problem å gå

ut med et kritisk utspill i Politiforum

Å REISE ER Å LEVE!

10% PF-rabatt

Storby - Fotballturer - USA - Østen

Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker,

vi skreddersyr turen slik du ønsker det.

Husk at du kan ta med deg 4 medreisende

på din PF-rabatt.

De billigste turene går først…

For bestilling:

info@travelnettours.no

Tlf: 3726 88 26

Man-Fre 8-16

Se også:

www.travelnettours.no

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 5


RessuRssituasjonen

Feilslått

ressursbruk

Spesialetterforskere med ekspertise innen drap og sedelighetssaker

samt personer med spisskompetanse fra Kripos og

Beredskapstroppen må finne seg i å sitte vakt i Tinghuset.

– Meningsløst, mener politiet selv.

Politiforum har tidligere skrevet om et

samfunn uten politi ved Norges mest

trafikkerte område; Oslo S.

Nå har vi «funnet» ut hvor politiet

befinner seg. På det meste har 56 politifolk

med ulik bakgrunn sittet vakt i ulike

rettssaker ved Tinghuset i Oslo.

Problemet er selvsagt at dette går ut

over det vanlige politiarbeidet samt at de

som må møte som vakter ikke får gjort

sine vanlige arbeidsoppgaver.

Politiforum har snakket med en rekke

dedikerte og spesialiserte etterforskere

som mener denne måten å benytte politiets

ressurser på, er helt bortkastet.

– Kripos skal ha spisskompetanse på

etterforskning og ikke på fremstillinger.

Når vi må bruke dedikerte etterforskere

til å møte i retten, stiller jeg meg spørsmål

om dette er optimal utnyttelse av

ressursene, sier politiinspektør Vigleik

Antun på Kripos.

Hovedproblemet er at det er ikke

er nok arrestforvarere i Oslo til å fylle

disse oppgavene. Dermed blir løsningen

å bruke politifolk som igjen koster langt

mer enn budsjettert.

– Jeg håper ingen tror at jeg synes dette

er god bruk av Kripos sine ressurser. Slik

jeg ser det, er en løsning å rekruttere flere

arrestforvarere. For det er ingen tvil om

at vi ikke kan fortsette sånn, og jeg forstår

den frustrasjonen som er i ferd med

å bre seg i etaten og blant våre folk, sier

sjef for Kripos, Odd Olsen Ingerø.

Godt politiarbeid

Ole Jacob Smerud er ansvarlig for dem

som må møte til fremstillinger i Tinghuset.

Han innrømmer at det er mye frustrasjon

6 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Tekst og foto | Thomas Berg

blant dem som må legge ned sitt daglige

arbeid til fordel for vakttjeneste.

– Dette er selvsagt et resultat av godt

politiarbeid. Men problemet er at det

medfører ekstra ressurser som igjen går ut

over andre jobber. Politiets jobb er ikke

gjort før vi har en rettskraftig dom, sier

Smerud.

Siden Kripos begynte å iretteføre sine

egne saker i mai i fjor har behovet for vakttjeneste

i Tinghuset steget betraktelig.

– Lønner det seg egentlig å oppklare

saker når resultatet blir at det går ut over

den daglige etterforskningen?

– Jeg skjønner spørsmålet ditt, men

nå er det sånn at jobben til politiet er å

etterforske og oppklare saker. Men det er

liten tvil om at situasjonen vi nå er i, er

uheldig på flere måter. Etter at vi fikk et

toinstanssystem, får vi jo alle sakene igjen

til høsten når de skal opp i lagmannsretten,

sier Smerud.

bortkastet tid

Rune Sivertsen har jobbet i politiet

siden 1981 og har i dag spesialkompetanse

innen for organisert kriminalitet.

Ingen tar hans arbeidsoppgaver mens

han sitter vakt i Tinghuset.

– At jeg må sitte vakt her går selvsagt

ut over de sakene jeg jobber med til

daglig. Jeg synes ikke dette er riktig bruk

at ressurser, og jeg skjønner godt den

frustrasjonen som er i ferd med å bre seg,

sier Sivertsen.

Åse Vassend er en annen spesialist

som til daglig jobber ved voldsavsnittet i

Oslo. Hun etterforsker blant annet drap,

forsøk på drap, grov barnemishandling

og feilbehandling på sykehus.

– Jeg har saker som blir liggende og

ikke gjort noe med fordi jeg må sitte

vakt her. Jeg kan ikke forvente at andre

gjør jobben mens jeg er borte. Selv har

jeg måtte utsette etterforskningen av en

dødsbrann med to døde fordi jeg ble

beordret til vakttjeneste i Tinghuset. Det

må jo være lov å sette spørsmålstegn ved

prioriteringen, sier Vassend.

et stort problem

Politiforum vet at det er stor frustrasjon

blant ansatte i politiet over måten

ressursene til Oslo-politiet blir benyttet

på. Flere uavhengige kilder vi har vært i

kontakt med bekrefter at flere personer

ved ordensavdelingene i Oslo har sagt opp

stillingene sine fordi vakter i Tinghuset

og ambassadevakter spiser opp nærmere

50 prosent av arbeidstiden.

– Vi begynner ikke i politiet for å

være vakt. Da kunne vi like gjerne vært

arrestforvarer, sier en kilde i politiet som

ønsker å være anonym.

– Mange av de som sitter vakt i

Tinghuset er ikke i nærheten av operativ


jobbing til daglig. Skulle det skje en

skarp situasjon, er det ikke det de er vant

med og best trent på hevder en kilde til

Politiforum.

Flere av

«Norges beste»

etterforskere må

sitte vakt i tingretten

mens etterforskning

av draps-saker blir

utsatt

i lenker. ole jacob smerud har travle

dager i oslo tinghus.

stinn brakke. tinghuset i oslo har

ole jacob smerud hatt 56 personer

på vakt samtidig. Det tilsvarer 28

patruljer.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 7


RessuRssituasjonen

Ingen ønskesituasjon

Ledelsen i Oslo-politiet innrømmer at de har havnet i en lite

ønskelig situasjon på ressurssiden.

Nå tar de etterlengtede grep. Tekst og foto | Thomas Berg

bedrer sikkerheten. Ledelsen i

oslo politidistrikt foreslår å innføre

adgangskontroll ved tinghusene i

oslo. Det vil bety færre politifolk på

vakt i rettssalene.

Politiforum kan i dag avsløre Oslopolitiets

planer om å endre retningslinjene

ved vaktholdet i Tinghuset i Oslo

for å gjøre noe med ressurssituasjonen i

hovedstaden.

Visepolitimester Roger Andresen, med

førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og

riksadvokat Tor – Aksel Busch sin velsignelse,

har fått klarsignal for å innføre

adgangskontroll ved tinghusene i Oslo.

– Vi er av den oppfatning at den utviklingen

vi opplever med hensyn til rett ssakers

omfang, kompleksitet og alvorlighet,

tilsier at tinghusene (både Oslo

tingrett og Borgarting lagmannsrett red.

anmrk.) må ta langt større del av ansvaret

for sikring av besøkende enn hva tilfellet

er i dag, sier Roger Andresen.

VerdiFulle ressurser

Roger Andresen har full forståelse for

at mange blir frustrert over den situasjonen

politiet i hovedstaden har havnet i.

I et brev til førstestatsadvokat Lasse

Qvigstad skriver ledelsen i Oslo politidistrikt

følgende:

8 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Oslo politidistrikt må benytte et

stort og økende antall tjenestemenn på

vakthold i tinghusene. Ressursuttaket

for politiet blir dessuten totalt sett langt

større enn nødvendig fordi det ikke foretas

noen som helst kontroll av besøkende

til tinghusene. Det medfører blant annet

at politiet må foreta person- og veskekontroll

ved hver enkelt rettssal hvor

trusselbildet krever det, og tidvis er det

i et større antall saler. Det medfører også

at politiet ofte er bevæpnet inne i tinghusene,

noe som ikke er eller kan være

ønskelig sett fra noens ståsted.

Roger Andresen mener dette forslaget,

sammen med å se nærmere på intern bruk

av ressurser, vil være med på redusere

behovet for antall politifolk i tinghusene.

– Fordelene ved å ha permanent

adgangskontroll for besøkende, er at

det skaper trygghet for og sikrer alle

typer saker, også sivile saker som ofte

behandler følelsesladede temaer som for

eksempel barnefordeling. Denne kontrollen

vil også sikre alle kategorier ansatte,

fordi det da vil bli kontrollert at ingen

tar grep. – Fordelene ved å ha permanent

adgangskontroll for besøkende,

er at det skaper trygghet, sier Roger

andresen.

bringer med seg gjenstander inn i bygningene

som kan skade andre – det være seg

stikkvåpen, slagvåpen eller skytevåpen,

sier Andresen, og legger til:

– Vi er av den oppfatning at manglende

adgangskontroll klart begunstiger de personer

som ikke har «rent mel i posen»,

og som kan og vil skape utrygghet for de


øvrige involverte i rettsprosessen.

– Hva slags personer tenker du på i

første omgang?

– Det første som slår meg er tilhørere

i gjengsakene. Det er liten tvil om at vissheten

om at de må igjennom en adgangskontroll,

vil heve terskelen for i det hele

tatt å møte opp i rettssalen. Jeg mener

bestemt at man beskytter feil interesser

ved å opprettholde dagens situasjon uten

adgangskontroll, svarer visepolitimesteren

i Oslo.

– Hvor raskt kan disse forandringene

tre i kraft?

– Så raskt som mulig. Vi har utstyret

så det er bare å få en godkjenning fra

Justisdepartementet, så er vi klare.

Får støtte

Forslaget fra Oslo-politiet får støtte fra

flere hold. Både førstestatsadvokat Lasse

Qvigstad og riksadvokat Tor – Aksel

Busch er positive. I et brev fra Oslo statsadvokatembeter

signert Lasse Qvigstad

kommer blant annet følgende frem.

– Så vel Borgarting lagmannsrett, og i

særlig grad Oslo tingrett, avvikler et visst

antall saker der en kan forvente at det

opptrer parter eller vitner som utgjør en

potensiell sikkerhetsrisiko for dommere,

sakens parter eller tilhørere/besøkende. I

noen tilfeller kan dette forutses og politiet

kan da treffe sikkerhetstiltak i tilknytning

til den enkelte rettssak. (…)

Det bør videre understrekes at de fleste

rettssalene gir dårlig beskyttelse mot uønskede

hendelser. Det er svært liten fysisk

avstand mellom de ulike aktører slik

at man reelt sett har få muligheter til å

innvirke på eller eventuelt avverge fysisk

angrep mot noen. Spørsmålsstillingen

vedrørende sikkerheten i rettssalene har

vært drøftet internt med tillitsvalgte, og

det er vår oppfatning at sikkerhetsnivået

i rettsbygningene i Oslo ikke er tilfredsstillende.

En generell kontroll med at det

ikke bringes inn skytevåpen og andre farlige

gjenstander, ville på en effektiv måte

begrense skadepotensialet ved uønskede

hendelser i rettssalene (…)

Vi vil på denne bakgrunn sterkt anbefale

at politimesterens forslag følges opp

og iverksettes snarets mulig.

Også Riksadvokat Tor-Aksel Busch

mener det må gjøres noe med ressurssituasjonen.

I et brev til Politidirektoratet

skriver han følgende.

– Jeg vil understreke at den situasjonen

som politimesteren i Oslo beskriver

åpenbart påkaller en vurdering av andre

ordninger og tiltak.

DACON REDNINGSGRIND

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte!

Personen berges om bord i

horisontal stilling

Hele kroppen er understøttet

Modeller for alle fribord

Hydraulisk operativsystem

for liten bemanning og høye

fribord

Dacon Redningsgrind har i

25 år blitt brukt av forsvaret,

politiet, redningsselskapet,

maritime skoler og innen

oljeindustrien etc.

Dacon redningsutstyr

eksporteres i dag til 15 land

Dacon Redningsdukke gjør

øvelsene realistiske

Se komplett utvalg på

www.dacon.no

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10

rescue@dacon.no - www.dacon.no

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 9


SMS-politiet

Politiet vil bruke SMS til å varsle innbyggerne

om alt fra å passe på verdisaker til

å lukke vinduer og etterlyse vitner, for å

forebygge hverdagskriminalitet, skriver

Aftenposten.

10 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

«Påminnelse. Ikke glem å låse vinduer

og dører når du forlater hjemmet ditt - selv

om det nå er varmt i luften. Mvh. Politiet

i Bærum - for et trygt lokalmiljø.»

Politiet i Bærum ønsker å gå nye veier

og nå ta i bruk moderne teknologi for

å utføre sine plikter. Prosjektet følges

av Politidirektoratet, som skal holdes

løpende orientert om det de karakteriserer

som banebrytende arbeid for politiet.

– Mange av dem som mottar en slik

melding vil kanskje heller bli mer engstelige

av meldingen enn at de blir noe

tryggere av det, sier Datatilsynets informasjonssjef

Ove Skåra til Aftenposten.

Dersom politiet innfører SMSvarslingen,

forutsetter tilsynet at det blir

frivillig for befolkningen å motta dem.

Politiets Fellesforbund

i nye lokaler

Politiets Fellesforbund har flyttet inn i nye

lokaler. Storgata 32 er nå historie og den

nye adressen blir Møllergata 39, 0179 Oslo.

Grunnstein på plass

i Halden fengsel

Halden fengsel står ferdig i 2010, får

plass til 251 innsatte, gir 350 arbeidsplasser

og har en kostnadsramme på 1,4

milliarder. Nå som operaen er ferdig, er

Halden fengsel det største pågående statlige

byggeprosjektet.

– Ingen er vel i tvil om regjeringens

høye ambisjoner for kriminalomsorgen,

og Halden fengsel er ett av våre store

prosjekter. Bygget blir topp moderne

med fleksible tilbud som skal gi innsatte

bedre mulighet til å velge en fremtid uten

kriminalitet, sier justisminister Knut

Storberget.

Soningskøen for ubetingede dommer er

nå den laveste siden målingen pr 31.12.98.

Tallet ved siste telling 4. april var på 786.

Sommeren 2006 lå den på 2791 dommer.


Kan du avsløre

en løgner?

140 av landets taktiske etterforskere

fikk i forrige

uke innblikk i forskjeller på

hvordan skyldige og uskyldige

nærmer seg et politiavhør.

Kommunikasjon og taktikk

i politiavhør var hovedessensen

i den nye satsingen fra

avhørsgruppa på Kripos.

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt

Som et ledd i kompetanseoverføringen fra

Kripos til politidistriktene gjennomførte

avhørsgruppa et 3-dagers seminar. Over

100 etterforskere på venteliste vitnet om

stor interesse.

– Det er viktig å skape et miljø rundt faget

avhør og avhørsmetoder. Dette håper jeg

kan være starten på en årlig konferanse

hvor kunnskapsformidling og læring om

avhøret som metode og fag, sier leder for

avhørsgruppa, politioverbetjent Monica

Rygh hos Kripos.

Hun tar til ordet for å få frem en større

satsing på avhørskompetanse ut over det

man lærer i politiets grunnutdanning på

Politihøgskolen, og snakker varmt om

behovet for kunnskap om kommunikasjon

mellom mennesker, og ikke minst

innsikt i taktiske avveininger under vanskelige

avhør.

– Faget avhør er i utgangspunktet så

komplisert og så viktig at det for enkelte

avhørssituasjoner burde vært krav om en

formalisert sertifisering for å være sikker

på at avhører har nødvendig type kvalifikasjon.

For mye kan ødelegges med å

gjøre de gale tingene, sier Rygh, som viser

til at det i England allerede foreligger en

type sertifisering av avhørere.

Ikke oPPklarInG For enHver PrIS

Kripossjef Odd Olsen Ingerø minnet

forsamlingen om at avhøret fremdeles

er den viktigste etterforskermetode, og

at utvikling av avhørsmetoder først de ti

siste årene i Norge er løftet ut av kun en

kunnskap om lovverket. Han advarte mot

press for å oppklare for enhver pris og

forutinntatte holdninger fra etterforsker.

– Vi skal ikke løse saker for enhver pris.

Det vi skal, er å lande på den riktige avgjørelsen,

sier Olsen Ingerø. Assisterende

riksadvokat Knut H. Kallerud fremhevet

at det knapt finnes etterforskede saker av

noe omfang hvor det ikke er gjennomført

avhør som er helt sentrale for om en sak

henlegges eller om det blir tiltale.

- I dette ligger et betydelig ansvar

ikke bare overfor mistenkte, vitner og

fornærmede, men også mer generelt i å

kompetanse

ivareta samfunnets krav på oppklaring

av straffesaker, sier han. For mange er et

avhør deres første, og eneste, personlige

møte med politiet. Også av den grunn er

det så viktig at politiet gjennom avhør

demonstrerer kvalitet, objektivitet og

gode holdninger.

Kallerud snakket varmt om opptak av

lyd og bilde som fremtidens metode.

– Opptak gir en unik dokumentasjon

av hva som har foregått under et avhør

og er ikke minst en utmerket metode for

politifolk til å lære av gjennomføringen

av egne avhør, sier Kallerud.

oM løGnere

– Undersøkelser fra USA viser at 25 prosent

av dem som feilaktig er dømt faktisk

har innrømmet forholdet – altså har inngitt

en falsk tilståelse. Og det skjer ikke bare

i USA, sier assisterende professor Maria

Hartwig fra Department of Psycology ved

John Jay Collage i New York.

Hun la frem forskningsresultater som

entydig avviste at en etterforsker kan se

etter emosjonelle tegn for å avsløre en

løgner under avhøret. Men det som var

spesielt interessant var at hun viste til at

pågående forskning viser at løgnere og

de som snakker sant har en forskjellig

tilnærming til selve politiavhøret, og hva

de forteller.

Det meget interessante programmet

inneholdt langt flere tema. De mange

fornøyde seminardeltagerne var et synlig

tegn på at slike seminar har kommet for

å bli.

Suksess. Leder for kripos’ avhørsgruppe

politioverbetjent monica Rygh,

argumenterer for å skape en fast

arena for kompetanse og kunnskapsutveksling

for landets avhørere.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 11


LØNN 08

Staten

Det er slett ikke norsk versjon av Solkongen,

men en langt mer ydmyk utgave av Staten

vi møter høyt oppe i FAD – Fornyings- og

Administrasjonsdepartementet. Statens

personaldirektør ligner like lite på solkongen

Ludvig den 14. som departementets

kontorer ligner på Versailles-slottet i

Paris. Men likevel. Det oser lønnsmakt av

stillingen «statens personaldirektør».

Politiet har behov for å identifisere om ikke

motstanderen, så i hvert fall forhandlingsmotparten.

Skal man forhandle, gir det

bestandig bedre utgangspunkt å kjenne

mest mulig til forhandlingsmotparten.

Derfor kan Politiforum avsløre at Siri

Røine er en spreking som er kjent for å

kunne både ta imot og levere tøffe taklinger

med erfaring fra håndballspill. I

tillegg er hun som aktiv havseiler vant til

at det blåser hardt, og vant med å bruke

motvind til å komme fremover. Overfor

Politiforum avslører Røine at hun nå

faktisk har økt de fysiske treningsdosene

med løping og styrketrening for å være

best mulig forberedt til å møte Unio-Stats

forhandlingsleder Arne Johannessen.

12 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Lønn 08

– det er meg

Lønnskravet for deg er nå levert. Forhandlingsbordet er ryddet.

På den ene siden Unio Stat. På den andre siden Staten.

Personifisert ved nyoppnevnt personaldirektør Siri Røine (50).

Tekst | Ole Martin Mortvedt

Foto | Thomas berg

Kan Knepene

– Det er mulig han kan løpe raskere

enn meg, men jeg skal love at jeg er minst

like utholdende som han ved forhandlingsbordet,

sier Røine og smiler.

Hun har lang erfaring med å sitte ved

forhandlingsbordet fra både arbeidsgiver

og arbeidstaker siden. Uten at hun selv

sier det, det er åpenbart at hun kjenner

både knep og forhandlingsstrategi på

begge sider av forhandlingsbordet.

I januar ble hun utnevnt til ny personaldirektør

i Staten, og overtar dermed

etter Jørn Skille. Hun kommer fra stilling

som direktør i arbeidslivsavdelingen

i Næringslivets Hovedorganisasjon

(NHO). Hun har blant annet vært direktør

i KS Arbeidsgiver og assisterende forhandlingssjef

i Norsk Sykepleierforbund.

Røine har juridisk embetseksamen fra

Universitetet i Oslo med arbeidsrett som

spesialfag.

Som personaldirektør skal hun

lede Arbeidsgiverpolitisk avdeling i

Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Hovedoppgavene være å legge de

overordnede rammene for statens personal-,

lønns- og arbeidsgiverpolitikk. «Slik

at statsforvaltningen kan beholde og

rekruttere dyktige medarbeidere» skiver

FAD i pressemeldingen.

Godt forberedt

Foran hvert tariffoppgjør får Statens

personaldirektør fullmakter direkte

fra politisk nivå, og hele tiden er det

tett kontakt fra forhandlingsbordet til

politikerne.

– Jeg er godt forberedt både mentalt

og fysisk. Husk jeg har vært igjennom

mange forhandlinger på begge sider av

bordet. Faktisk så gleder jeg meg. Det er

noe eget med våren og lønnsoppgjøret,

noe med sirkushesten og sagmugg. Det

blir spennende å møte Unio Stat og Arne

Johannessen, sier Siri Røine som svar

på spørsmålet om det ikke er usedvanlig

innfløkt og komplisert å lede disse

forhandlingene.

Hun bedyrer at hun kjenner Arne

Johannessen på at han er veldig klar på

det han mener.

– Jeg har bare opplevd han som saklig,

selvom jeg kan være uenig med han, sier

Røine.

politiet har iKKe meldt om noe

reKrutterinGsproblem

– Vi vet at det er et problem å rekruttere

ulike faggrupper i staten, det er ikke

spesielt bare for politiet. For Staten er

det en utfordring at det er mangel på en

del arbeidskraft. Vi ser at det er en del


turnover med overgang til privat sektor.

Men Staten er ikke lønnsledene, og skal

heller ikke være det, mener Røine.

Hun har ikke fått konkrete signaler

fra politiet med melding om bemanningsproblemet:

et rekrutteringsproblem. Det

bekreftes av politidirektør Killengreen

som i forrige utgave av Politiforum

uttalte at Politidirektoratet ikke har

mot tatt bekymringsrapporter fra politidistriktene.

Dette er et poeng, fordi avtaleverket

gir åpning for å bruke lønn som et

virkemiddel for enkeltgrupper i rent

rekrutteringsøyemed.

– Vi må vurdere hele staten under ett.

Lønn er bare ett av veldig mange elementer.

Det er mange forhold som spiller inn

for å få folk til å trives, sier Røine.

Når Politiforum spør om hun har

anledning til å gi politiansatte som gruppe

mer lønn er svaret:

– Vi forhandler med hovedsammenslutningene,

og jeg forholder meg for

politiansattes del til Unio Stat. PF må

jobbe gjennom Unio, og det er forhandlingsutvalget

i Unio Stat som bestemmer

hvordan deres krav til Staten skal

utformes.

Røine kan fortelle at Staten har satt

ned et rekrutteringsutvalg hvor partene

jobber sammen.

– Der vil mange tiltak vurderes og vi vil

se på hvordan staten kan gjøre seg lekker

for å tiltrekke seg dyktige mennesker. For

det er ikke tvil om at staten trenger de

dyktige hodene. Vi skal være attraktive,

det er derfor vi har satt ned utvalget for å

finne ut hva som skal til. Det er ingen tvil

om at det er konkurranse om arbeidskraften,

og at mange sektorer konkurrerer i

samme marked, erkjenner Røine.

håper å unnGå streiK

– Gjør intensiteten i politiets lønnstrykk

noe inntrykk på deg?

– Det er ikke noe nytt at det er sterkt

engasjement når det gjelder slike oppgjør.

Men jeg håper at partene holder seg til

spillereglene som gjelder. Jeg håper også

at vi kan unngå streiker. Selv er jeg veldig

løsningsorientert, og min erfaring er at

de beste løsningene finner vi når vi snakker

sammen, og ikke når vi setter det

totalt på spissen. Det er alltid vanskelig

å snakke sammen etter at det har blitt

brudd og gått i streik. Man sier som regel

at det oppgjøret man står overfor er det

vanskeligste og det største oppgjøret

i manns minne. I år har vi i tillegg til

lønnskravet også avtalefestet pensjon,

offentlige tjenestepensjoner og forholdet

til ny pensjonsreform. Det kompliserer

der hele.

– Hvordan reagerer du på at det er så

mange som sier de vil slutte og at oppsigelsene

er skrevet?

– Vi har registrert dette. Jeg forutsetter

og har tiltro til at Politiforbundet sørger

for at de vanlige spilleregler i arbeidslivet

følges, sier Røine.

Hun vil ikke kommentere kravet fra

Unios Anders Folkestad om at han må se

seks tallet for å komme i mål.

– Jeg vil ikke og kan ikke forskuttere

forhandlingene som snart åpner.

Hun forteller at frontfagene, de konkurranseutsatte

næringer, er førende for

hvordan oppgjørene i offentlig sektor vil

se ut, uten at hun vil gå inn på om norsk

økonomi tåler et godt oppgjør for de

statsansatte.

– Min jobb er å fortelle at det ikke er

noen som ikke sier at politiet er viktig.

Poenget er at de ikke er alene om å være

viktige. Min jobb er å se på totaliteten for

Staten.

Lønnsoppgjøret blir litt på samme

måte som når hun seiler i stor sjø, og ser

store bølger komme mot den lille seilbåten.

Bølgene må forseres, og båten skal

fremover. 4. april startet forhandlingene.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 13


LØNN 08

Slik organiserer Unio

lønnsforhandlingene

UNIO

HSH

Forhandlingsleder:

Kari Tangen

UNIO

OSLO

KOMMUNE

Forhandlingsleder:

Elinor Gilberg

Under de pågående lønnsforhandlingene

snakker

Unio med mange forskjellige

ansikter. For medlemmene

av Politiets Fellesforbund er

det Unio-Stat som gjelder,

med PF-leder Arne Johannessen

som forhandlingssjef.

Av | Ole Martin Mortvedt

Lønn kan være både enkelt og komplisert.

Enkelt når du ser tallet på lønnsslippen.

Komplisert når den samme summen

skal fordeles på familiens utgifter. På

samme måte er det under lønnsforhandlingene.

Det er enkelt å se sluttsummen,

men hvordan forhandlingsresultatet blir

dannet er mer komplisert.

Mindre komplisert blir det ikke når du

ser at Unio hvor Politiets Fellesforbund

er medlem, snakker med forskjellige

stemmer i media denne våren. Vi bringer

deg derfor en oversikt over de forskjellige

forhandlingsområdene, slik at du lettere

kan identifisere de som taler din sak.

14 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Lønn 08

UNIO

KOMMUNE

Forhandlingsleder:

Helga Hjetland

UNIO

STAT

Forhandlingsleder:

Arne Johannessen

her er forhandlingsområdene:

unio-stat

Forhandlingsleder Arne Johannessen PF.

Med seg har han: Sigrid Lem som nestleder

fra Forskerforbundet, Eirik Rikardsen

Forskerforbundet, Frank Andthun

Forskerforbundet, Svein Kristiansen

Forskerforbundet, Victor-Bjørn Nielsen,

PF, Annie Sandersen Skotaam PF, Sigve

Bolstad PF, Christine Moe Hovind

Utdanningsforbundet, Bjørg Sundøyt

Utdanningsforbundet, Kari Tangen Norsk

Sykepleierforbund, Ole Jacob Støle fra

Fysioterapiforbundet, Ruth-Line Walle-

Hansen Presteforeningen.

Sekretær for utvalget er Jorunn Solgaard

fra Unio sekretariatet.

Forhandlingsstart 4. april.

27925 medlemmer

– Forhandlingene skal være sluttført

innen natt til 1. mai. Men brytes forhandlingene

før den tid, går forhandlingene

over til en meglingsfase. Meglingsfristene

er ikke satt på forhånd, opplyser sekretariatssjef

Ingjerd Hovdenakk i Unio.

UNIO

SPEKTER

Forhandlingsleder:

Lisbeth Normann

UNIO

KA

Forhandlingsleder:

Sigmund Hope

unio-Kommune

Forhandlingsleder Helga Hjetland.

Forhandler for medlemmer av fra kommunesektoren.

2128 medlemmer statlig

sektor Forhandlingsstart mandag 7.4.

118317 medlemmer

unio-speKter

Forhandlingsleder Lisbeth Normann.

Representerer medlemmer i helseforetakene.

35804 medlemmer

unio-oslo Kommune

Forhandlingsleder Elinor Gilberg.

9893 medlemmer.

unio- hsh handels – oG servicenærinGens

hovedorGanisasjon.

Forhandlingsleder Kari Tangen.

Fysioterapeuter/private sykepleiere.

6230 medlemmer

unio-Ka

Forhandlingsleder Sigmund Hope,

Diakonforbundet KA- (Kirkelig arbeidsgiver-

og interesseorganisasjon)

546 medlemmer på statlig område.

Forhandlingsstart i juni.


Prøvekjør årets nyheter

fra BMW hos din

forhandler nå!

unio stat. Arne Johannessen er

forhandlingssjef i Unio Stat. Her

sammen med resten av forhandlingsutvalget.

Foto | Thomas Berg

www.bmw.no/mc

Ren Kjøreglede

Se www.bmw.no/mc

for mer informasjon.

Bodø: Arctic Båt og MC, 75 54 45 80. Fredrikstad: Leere`s Motorsport, 69 31 79 59. Hamar: MC Huset Nydal AS, 62 33 18 88.

Kristiansand: Motor-teknikk AS, 38 07 49 90. Oslo: MC Oslo AS, 23 03 97 00. Sandefjord: Speed Motorcenter, 33 48 70 00.

Stavanger: Motorhuset Rovik AS, 51 63 63 63. Tromsø: Motospeed AS, 77 61 61 67. Trondheim: Strandveien Fritid, 73 87 50 00.

Ålesund: AMS Motorsykkelsenteret, 70 15 36 36.


LØNN 08

Streikeleder

sparket på direkten

hvis det blir streik i årets lønnsoppgjør,

har en tidligere pfveteran

oppskriften på hvordan

man skal forholde seg til arbeidsgiver

– og hvordan politimestere

ikke skal opptre.

Torbjørn Finn fikk sparken på direkten

av tidligere politimester i Sarpsborg fordi

han gjorde jobben sin under streiken i

1995.

– Jeg fikk melding om at politimesteren

i Sarpsborg drev med streikebryteri

fordi han hadde kalt inn jurister til å sitte

i vakta som ikke skulle være der fordi

det var streik. Jeg møtte opp i politivakta

hvor politimesteren fungerte som vaktsjef.

Jeg konfronterte han med at det han

drev med var ulovlig, sier Torbjørn Finn.

– Hvordan reagerte han?

– Med å gi meg sparken på direkten,

svarer Finn med store øyne.

– fly forbanna

Torbjørn Finn var lokallagsleder i

PF-Østfold i 16 år og var kjent for å være

en mann som hadde klare meninger. I tillegg

har han en rekke tillitsverv bak seg.

Totalt har Torbjørn Finn nærmere 100 år

som tillitsmann. Han var aldri i tvil om at

det han gjorde i forbindelse med streiken

i 1995 var helt etter boka. Tydeligvis

mente politimesteren noe helt annet.

– Han ble fly forbanna. Jeg reiste meg

opp og gikk, sier Finn.

Politimesteren har alltid hevdet at

det ble sendt rapport på oppførselen

til Torbjørn Finn i den konkrete saken.

Faktum er at det aldri skjedde. Ifølge

Finn ble han sagt opp fra jobben sin som

streikeleder fordi han fulgte regelverket.

Den tidligere politimesteren i Sarpsborg

har aldri overfor Finn innrømmet at han

gjorde en feil i forbindelse med saken.

16 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Tekst og foto | Thomas Berg

Lønn 08

Korrekt. Ifølge Torbjørn

Finn ble han sagt opp fra

jobben sin som streikeleder

fordi han fulgte

regelverket.

Natt til 1. juni 1995 ble streiken

avblåst etter tvungen lønnsnemnd. Da

møtte Finn opp på kontoret til politimesteren

og sa at han tok seg en uke fri.

– Jeg gikk og grublet veldig over hvordan

jeg skulle løse dette problemet. Jeg

visste at han aldri ville innrømme at han

hadde gjort feil. Derfor bestemte jeg meg

for å dra hjem til han etter arbeidstid, sier

Torbjørn Finn.

– Kom dere til en løsning?

– Da han lukket opp døra skjønte

han ikke hvorfor jeg var der. Jeg sa at vi

måtte snakke sammen. Han spurte hvor

og når. Jeg svarte nå! Så vi fikk skværet

opp og jeg «fikk» tilbake jobben, svarer

Torbjørn Finn.

Krev mer

Den profilerte og nå pensjonerte lokallagslederen

har aldri før eller senere hørt

om eller opplevd noe lignende fra en

politimester.

Det var mange tanker som fløt rundt i

hodet hans i perioden fra han fikk sparken

til partene kom til en forsoning.

– Jeg visste at politimesteren ikke

kunne si meg opp mens jeg deltok i en

lovlig streik. Men hvordan kunne jeg

ivareta medlemmenes interesser som forhandlingsleder

og lokallagsleder overfor

en politimester som ikke ville møte eller

forhandle med meg, spør Torbjørn Finn

og legger til:

– Noe av det jeg reagerte sterkest på

var at Justisdepartementet som arbeidsgiver

ikke viste hensyn til meg men bare til

egen politimester. Først ett år og ti måneder

etter at den aktuelle hendelsen og to

måneder etter at politimesteren hadde

gått av med pensjon, kom bekreftelsen fra

Justisdepartementet om at politimesteren

hadde begått streikebryteri. Jeg hadde

forventet at Justisdepartementet hadde et

like stort arbeidsgiveransvar overfor meg

som de hadde overfor politimesteren.

Men den gang ei.

– Har du noen anbefalinger å komme

med hvis det går mot streik i år?

– Vær klar og tydelig i kommunikasjonen.

Tenk igjennom det du vil si og

hvordan du skal nå ut til medlemmene.

I tillegg må årets lønnskrav ligge betydelige

høyere enn lønnskrav for øvrig

dersom de skal ta igjen noe av den

mindre lønnsutvikling politiet har vært

utsatt for de seneste år. Dessuten savner

jeg at statsminister Jens Stoltenberg

og justisminister Knut Storberget tør å

innrømme at politiet tjener for dårlig i

forhold til andre bransjer. De må snart

innse at i alle større hendelser i samfunnet

– det være seg uvær, naturkatastrofer,

ran, skyting, knivstikking, gjengoppgjør

eller skyteepisoder – ja kort sagt der alle

andre innbyggere i Norge blir oppfordret

til å holde seg inne eller forlate området

grunnet store fare, blir polititjenestemenn

beordret inn i de samme områdene. Dette

må snart belønnes og vil etter min mening

ha stor om ikke avgjørende betydning for

den fremtidige rekrutteringen til etaten.

Til alle mine gode kolleger i PF – ikke gi

dere og lykke til.


Advarsel (å nei, ikke enda en?)

Det er på tide å rette en

advarende pekefinger. Igjen.

Av | Stig Kolstad

Så fort det går mot en ny årstid, må vi jo

selvsagt bli advart – mot et eller annet.

Skal vi se - hva skal vi advare mot nå i

april, tro? Sola?

Sola er ok å advare mot. For mye sol

er – farlig. Du er herved advart. Igjen.

Du ble vel advart i påsken, vel? Mot sterk

sol og mot snøskred og skummelt vær i

påskefjellet?

Men det ble ikke sol, sier du? Synd det

da, for avisene skrev jo så mange artikler

om hvor farlig påskesola kan være. Men

det blir sikkert mer farlig påskesol neste

år, så slapp av.

I førjulstida ble du advart mot Kong

Alkohol. For mye akevitt kunne føre til

at du ble slått ned på byen. Julebord er

altså farlig, ifølge media.

Så kom selve jula. Det er mange som

sliter i jula, leser vi. Jula er neppe det den

en gang var.

Skal du slanke deg, kan det være farlig,

hvis du bruker feil piller, leser vi. Nok en

viktig advarsel.

Så har media funnet det verdt å advare

deg mot å bevege deg utenfor kjære

Norge. Det finnes visstnok mange farlige

områder i utlandet. (Men har du

først rota deg borti en selvmordsbomber

i utlandet, knips for all del et par bilder

med mobilen din og tjen x antall tusen

kroner på å sende dem til de norske

nettavisene).

Ingen nevnt, ingen glemt: Men VG

Nett, som påstår den har flest lesere (av

advarsler også sikkert) advarer nå sine

arme lesere i snitt over 1000 ganger i

året.

Advarslene steg jevnt og trutt på begynnelsen

av 2000-tallet, og fra en beskjeden

start i 2003, har nå antall advarsler

passert 1200 ganger per år. Bare på VG

Nett. Skrekk og gru. Vi orker ikke telle

de andre nettavisene, vi må bare advare

mot at man også her vil finne fæle tall.

statistiKK vG nett:

2005: 1049 «advarer» og 229

«advarsler»

2006: 1191 «advarer» og 202

«advarsler»

2007: 1133 «advarer» og 153

«advarsler»

Hittil i år: 183 «advarer» og 47 «advarsler»

(OBS: Øker for hver dag som går!)

Det rettes advarende pekefingrer spesielt

om helsa di, (ikke stapp i deg alt som ser

godt ut!) økonomien din, innen kunst- og

kulturinteressen din, om idretter du måtte

bedrive og andre generelle fritidsaktiviteter,

om arbeidet ditt (nettopp, politiyrket

er livsfarlig!) For å nevne noe.

Du er advart mot Toyota Hilux og å

drikke rødsprit.

(Det siste kan vi godt forstå, men

Toyota??).

Mot ideal-tid på sex.

(Hvem f…fant på det, egentlig?)

Mot slanke- og potenspiller på nett.

(Nettpiller er altså farligere enn andre

piller).

Mot avkristning.

(Ja da, Dagfinn Høybråten var

involvert).

Mot operasjon av pupper.

(Gjaldt fortrinnsvis kvinner og ikke fete

menn).

Mot å ta for lett på berømte

narkotikamisbrukere.

(En narkomisbruker = en narkomisbruker,

altså).

«Juleterror».

(Det er den terroren som skjer i slutten

av desember når vi andre blir advart mot

å bruke for mye penger på gaver som

uansett skal kastes eller byttes).

Skrekkeksempelet var da VG Nett i 2003

presterte å skrive

«ADVARER MOT FETT

LØNNSOPPGJØR»

Dermed er det på sin plass med (nok en)

advarsel, VG:

IKKE skriv en slik advarsel. I hvert fall

ikke i år!

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 17


lønn

Kan arbeidsgivere beordre ikkeorganiserte

til å ta arbeid som en organisert

har under en streik?

Nei, det er det ikke anledning til.

Arbeidsgiver har ikke anledning til å la

andre ikke-organiserte eller ikke-streikende

gjøre oppgaver de ellers ikke gjør,

herunder jobben til den som er tatt ut i

streik, det er streikebryteri.

Kan arbeidsgiver beordre ar beidstakere

til å jobbe overtid, der som det

skulle bli overtidsnekt?

Det er de samme reglene som gjelder

under streik som under vanlig arbeid.

Arbeidsgiver kan beordre, og arbeidstaker

kan be seg fritatt hvis de har helsemessige

eller vektige sosiale grunner til det. Også

av andre grunner kan man be seg fritatt,

og da må arbeidsgiver aktivt undersøke

om arbeidet uten skade kan utsettes eller

utføres av andre. Se arbeidsmiljølovens

§ 10-6.

Har du omsorgsforpliktelser – kan du

be om fritak – og du har krav på slikt

fritak.

18 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Lønn 08

Dersom Unio får gjennomslag for

kravet på seks prosent, er det fortsatt

langt igjen til 80.000 kr mer i lønn.

Hvordan skal målet likevel nås?

Kravet på 80.000 gjelder for hele tariffperioden

2008 til 2010, altså de kommende

to årene. Forbundsstyret og lokallagslederne

har lagt en strategi for hele denne

perioden, og det er flere muligheter for

lønnstillegg under veis. Den første og

viktigste oppgaven vi skal konsentrere

oss om nå er å få et best mulig resultat i

hovedtariffoppgjøret.

Hva vil kravet være for neste års

mellomoppgjør?

Det kravet utformes etter at vi ser hvor

langt vi totalt har kommet etter dette

årets oppgjør.

Hva er forskjellen på unntak og

dispensasjon fra streiken? Hva må

arbeidsgiver må vite?

Unntak søkes om på forhånd, før ansatte

tas ut i streik for helt spesielle nøkkelpersoner

for å ivareta nødvendig dekning

av ledelses- og personalfunksjonen, samt

hensynet til liv og helse. Dispensasjon

søkes det om etter at streikelistene er tatt

ut av samme årsak. Søking på feil grunnlag

gir grunn til avslag fra PF. Nyttig

lesing er Hovedavtalens § 44

Hva skjer hvis PFs medlemmer

stemmer nei til det fremforhandlede

resultatet av lønnsforhandlingene, og

Unio stemmer ja?

Både forhandlingene og uravstemningen

skjer i Unio regi, og det må være et NEIflertall

blant Unios medlemmer i statlig

sektor for å utløse en strek. Det kan

imidlertid også Unios forhandlingsutvalg

i staten beslutte uten uravstemning.

Dersom forhandlingsutvalget ikke avviser

meglingsforslaget, skal meglingsresultatet

som hovedregel ut til uravstemning. Se

Hovedavtalens § 46.


Full

pepperseier

Roger Øverhaugen kan

puste lettet ut. Statens Pensjonskasse

har endelig bestemt

seg for å godkjenne

hans og andres politifolks

peppersprayskade som en

yrkesskade.

Av | Thomas Berg

– Jeg har nærmest følt at ingen har tatt

ansvar for den skaden jeg og andre politifolk

har blitt utsatt for. Derfor er det bra at

Statens Pensjonskasse nå har bestemt seg

for å ta ansvaret, sier Roger Øverhaugen.

Men han må likevel leve med plagene

han har fått etter at han i høsten 2003 ble

eksponert for pepperspray i tjenesten.

– Jeg er hos legen nesten hver eneste

måned på grunn av sviende og såre øyne.

Før skaden har jeg nesten aldri vært hos

legen, sier Øverhaugen.

ØKonomisK taP

Roger Øverhaugen innrømmer at han

ikke har tenkt spesielt mye på en eventuell

erstatning. Men etter at Statens

Pensjonskasse erkjente at de nå tar

ansvaret, ser ikke Øverhaugen bort ifra

det kan bli en sum penger til han også.

– Jeg har ofte stikkende smerter i

øynene på natta som gjør at jeg våkner

som igjen resulterer i lite søvn. Øynene er

ofte såre, røde og hovne. Jeg måtte slutte

i den vanlige jobben min som etterforsker

på grunn av øyeplagene. Først var jeg et

halvt år i UP, men har nå gått over til

ordensavdeling på Gjøvik politistasjon.

– Hva betyr det i praksis for deg?

– Jeg har faktisk blitt litt bedre fordi

jeg slipper å sitte over lengre perioder

foran PC-en. Men økonomisk har jeg

mistet lønnstrinn og etterforskningstilleggene

jeg hadde da jeg jobbet med

etterforskning. I tillegg må jeg nå jobbe

turnus, noe jeg ikke gjorde tidligere,

svarer Øverhaugen.

ErstatningsKrav

– Dette har vi jobbet lenge for, erkjenner

advokat Terje Scavenius som på vegne at

de skadde politifolkene.

Tidligere har Scavenius varslet søksmål

på vegne av de skadde politifolkene. Nå

kan det komme enda flere politifolk som

kaster seg på «erstatningskarusellen».

– Utmålingen vil i utgangspunktet

være individuell, men vil kunne bli

utmålt som en skjønnsmessig kompensasjon

for et mulig fremtidig inntektstap,

sier Scavenius.

Scavenius jobber nå med erstatningskrav

til totalt åtte polititjenestemenn som

har blitt skadet som et resultat av pepperspraytesting.

Flere av sakene har tidligere

vært omtalt i Politiforum.

– Dette er skader knyttet til øre-nesehals,

som har et mer nærliggende årsaksbilde

enn den ovennevnte saken. Flere av

pepperspray

såre øyne. roger øverhaugen har

slitt med såre og røde øyne siden

han ble eksponert for pepper høsten

2003.

Foto | privat

disse har daglige plager fra øynene. Det

er for tidlig å si hvor lenge disse klarer

å holde seg i full jobb med slike smerter,

sier Scavenius, som jobber på oppdrag

fra Politiets Fellesforbund.

UnDEr tvil

Avdelingsleder ved forsikringsavdelingen,

Juridisk seksjon, i Statens Pensjonskasse,

Rachel Husesbø Chambenoit, bekrefter

at de under tvil har valgt å akseptere

at peppersprayskader vil gå inn under

yrkesskadeforsikringsloven.

– Vi har konkludert med denne type

skader faller inn under yrkesskadeforsikringsloven.

Men vi må fortsatt ha

bevismateriale på økonomisk tap og

årsakssammenheng, sier Rachel Husebø

Chambenoit.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 19


lønn

Nekter

å jobbe overtid

Ingen politifolk har skrevet seg på overtidslister natt til 1. mai.

Noe lignende har aldri skjedd før. Likevel vil ingen i politiet

innrømme at det er en aksjon for høyere lønn.

Vanligvis har det aldri vært noe problem

å få fylt opp overtidslistene natt til 1. mai,

snarere tvert imot. Nå har politiledelsen

i hele landet tatt ned listene og innsett

at de ikke får frivillige til å gå vanlige

vakter. Dermed er den eneste løsningen

beordringer.

Politiforum har fått bekreftet fra flere

uavhengige kilder at overtidsnekten ikke

bare gjelder for Oslo, men hele politi-

Norge.

– Hvis ingen tegner seg på de frivillige

overtidslistene, vil de som i utgangspunktet

skulle ha jobbet bli beordret, sier

Reidar Vikane ved tjenestekontoret på

Lillestrøm politistasjon.

Hovedtillitsvalgt Svend Bjelland ved

Grønland politistasjon i Oslo har også

fått med seg de tomme listene.

– For meg virker det som folk prioriterer

fritid fremfor overtid, sier Bjelland.

Sekretær i Oslo politiforening,

Magnus Johannessen, sier følgende om

overtidsnekten:

– Frustrasjonen over lønnsutviklingen

og lønnsnivået er stort. Mange gir

daglig uttrykk for at de ikke føler seg

lite verdsatt. Disse tilbakemeldingene

har jeg bragt videre til arbeidsgiver ved

flere anledninger. Jeg er imidlertid ikke

20 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Av | Thomas Berg

overrasket over at den store frustrasjon

som råder kan gi ulike utslag, sier

sekretær i Oslo Politiforening, Magnus

Johannessen.

Hovedverneombud Bjørn Egeli er ikke

overrasket over at «ingen» har satt seg på

jobbing natt til 1. mai.

– I forbindelse med opplæringen i nye

Arbeidstidsbestemmelser ble det fokusert

på ulike belastninger vedrørende helse-,

velferds- og sikkerhetsmessige forhold

med skiftarbeid. Utstrakt overtidsarbeid

forsterker selvsagt disse belastningene.

Det er betryggende at mange ansatte nå

ser ut til å ta de ulike belastninger på

alvor. Enkelte ganger ser det ikke ut til

at arbeidsgiver er like bevisst på de ulike

belastninger ved skift- og overtidsarbeid,

eller tar sikkerhetsrisikoen ved denne

arbeidsformen på alvor, sier Egeli.

Hovedverneombudet mener at det sikkert

er ulike årsaker til at ansatte i politiet

nå ikke lenger ønsker overtid. Det kan

være familiære/velferdsmessige årsaker,

helsemessige grunner eller andre årsaker

som arbeidsmiljøloven oppgir som gode

grunner til å bli fritatt.

– Det kan også være opplevelsen av å

ikke få den belønning som forventes ved

den ekstrainnsats som overtidsarbeid er.

Mange har stått på i mange år, men nå

er det slutt. De ansatte i politi- og lensmannsetaten

er veldig lojale, og har vist

at de nærmest er villige til å gjøre hva

som helst for å tilfredsstille publikums

krav til tilstedeværelse i ulike situasjoner.

At mange ikke vil ta overtid kan skyldes

følelsen av å ikke bli tatt vare på eller

satt pris på grunnet manglende ressurser.

Veldig mange gir uttrykk for belastningen

ved det store gapet av hva som forventes

av dem, og tildelte ressurser. Det er dokumentert

at en slik tilstand over tid kan

føre til sykemelding. Vi har for øvrig hatt

en liten økning i sykefraværet de to siste

årene.

Visepolitimester i Oslo, Roger

Andresen, er ikke bekymret for de tomme

listene.

– Jeg har registrert dette, men ser ikke

på det som et problem. Frivillighet er

selvsagt det beste alternativet, men får vi

ikke folk på den måten, må vi beordre,

sier Roger Andresen.


Travelt. Vanligvis har politiet mye å

gjøre natt til 1. mai.

Foto | Ole Martin Mortvedt

Har du sett dette merket

på en politibil?

Vi er stolte av å levere

løsninger som gir bedre

sikkerhet og effektivitet

hos Politet

I dette kjøretøyet er

det montert utstyr for

posisjonsrapportering.

Patruljens posisjon og status

vises i politidistriktets

operasjonssentral.

I dette kjøretøyet er

det montert ut t

posisj

Ifølge Arbeidsmiljøloven har

arbeids taker rett til å bli fritatt fra å

utføre arbeid utover avtalt arbeidstid

når vedkommende av helsemessige

eller vektige sosiale grunner ber

om det. Arbeidsgiver plikter også

ellers å frita arbeidstaker som ber

om det, når arbeidet uten skade kan

utsettes eller utføres av andre.

Levert av:

Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 21


fagartikkel

Avhør av sårbare personer

Kurset “Advanced witness course”, jf.

fagartikkel i foregående utgave av Politiforum,

inneholdt avhør av sårbare vitner.

Grunnlaget og formålet aktualiseres i

stor grad også i møte med og i avhør av

mistenkte personer.

Et stort ansvar ligger derfor hos avhører

som skal innhente pålitelig informasjon

som legges til grunn for en senere

avgjørelse.

Fornærmede og vitner ønsker i større

grad enn mistenkte å bidra til en oppklaring

i saken. Å ønske å bidra er ikke

ensbetydende med at det som fortelles er

fullstendig eller pålitelig. Det kan være

krevende både mentalt og fysisk å forklare

seg. I tillegg har vi en tendens til å

vurdere en persons troverdighet avhengig

av yrke, selvsikker fremtoning og mengde

informasjon fremfor pålitelighet og relevans

av informasjon. «Sikre» vitner har

vært gode vitner i retten. Og i møte med

vitner som fremstår usikre eller som ikke

opptrer slik vi forventer, bekymrer vi oss

allerede under avhøret for hvordan dette

vil uttrykkes i en politirapport eller hvordan

vitnet vil fremstå i retten, i stedet

for å iverksette tiltak som gjør at vitnet

får best mulig arbeidsforhold til å gi sin

forklaring både hos politiet og i retten.

22 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Jorunn Leksås,

politioverbetjent

kripos

I den senere tid har det vært økt fokus på

norsk politi sin avhørsmetodikk og erkjennelsen

av at enkelte trenger særlig oppmerksomhet

og tiltak i forbindelse med

å avgi forklaring har kommet på trykk i

en rekke rapporter 1 . Arbeidsgruppen bak

NOU 2008:4 fremmet sågar forslag om

sertifisering av avhører til fornærmet for

voldtekt.

Sårbare vitner

Hva menes med sårbarhet, og hvordan

identifisere dette?

I England har man identifisert 5 ulike

kategorier for sårbarhet;

1) Barn/unge under 17 år,

2) Personer med læringsvansker,

3) Personer med fysisk handikap,

4) Personer med psykisk forstyrrelser/

sykdom og

5) Personer utsatt for grove eller gjentatte

tilfeller av familievold, seksuelle

overgrep, trusler, rasistisk motivert vold

eller trusler og overgrep mot ulike minoriteter

(etnisk, seksuell orientering, eldre

personer).

1 «Rett til tolk, tolking og oversetting i norsk

straffeprosess», NOU 2003:31 «Retten til et liv uten

vold», «NOU 2007:7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie»,

«NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

– nytt perspektiv og nye rettigheter»,

«NOU 2008:4: Voldtekt. Fra ord til handling.» samt

Helsedirektoratets «Overgrepsmottak: en veileder

for helsetjenesten»

Sårbarhet kan altså knyttes til forbrytelsens

art, relasjon mellom offer og

gjerningsperson eller til varige eller midlertidige

tilstander ved en person. Ikke

sjelden rammes en person av flere kategorier.

De kan være sårbare som personer,

lett tilgjengelige offer og særlig sårbar i

avhørssituasjonen. Alt kan påvirke evne

og mulighet til å avgi en korrekt forklaring.

Home Office utviklet i samarbeid

med ulike profesjoner i 2001 en veileder

til bruk for blant annet politi, barnevern

og helsevesen; “Achieving Best Evidence

in Criminal Proceedings: Guidance for

Vulnerable or Intimidated Witnesses,

including Children”, såkalt ABE­avhør.

Sårbarhet i kategori 1, 3 og 5 er enklere

å identifisere enn det kategori 2 og

4 kan være. Jeg vil i artikkelen ikke

berøre kategori 1­ barns sårbarhet ­, da

jeg mener lovverket og allerede utviklet

avhørsmetodikk for barn under 14 år

(16 2 ) i Norge ivaretar disse. Det samme

gjelder overfor personer med psykisk

utviklingshemming eller alvorlig psykisk

sykdom, kategori 2 og 4. Disse lidelsene

identifiseres forhåpentligvis forut for

avhøret med påfølgende avgjørelse om de

er i stand til å avgi forklaring, og evt når,

hvem og på hvilken måte det skal foretas

dommeravhør av dem.

2 Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å

styrke rettighetene for ofre i straffesaker, blant annet

heving av aldersgrensen for bruk av dommeravhør

fra 14 til 16 år.


Når det gjelder kategori 3, personer

med fysisk handikap, må avhører

identifisere hvorvidt og evt hvordan

handikappet påvirker vitnets evne til å

gi forklaring samt hvordan handikappet

kan ha påvirket vitnet under hendelsen

ift så vel observasjon som tolkning av

informasjon. Et nokså ubetydelig fysisk

problem for noen kan resultere i langt

mer alvorlige problemer for andre, som

eks ved stamming. Stamming er en talevanske

som rammes av ca. 1 prosent av

befolkningen. Enkelte stammere gruer seg

for å innlede en samtale med andre, de

forsøker å bytte ut visse ord for å skjule

stammingen. De unngår sosiale situasjoner

og resultatet kan bli en ond sirkel av

talefrykt, passivitet og isolasjon.

Når det gjelder kategori 5 mener jeg store

deler av disse er identifisert og belyst

i tidligere nevnte rapporter, både hva

gjelder beskrivelse av problem, anbefalt

avhørsmetodikk og tiltak som fremmer

forklaring for politi og i retten. Det gjenstår

fortsatt en del før politiet har tatt i

bruk foreslåtte tiltak.

Det er da den mindre åpenbare sårbarheten

som gjenstår. Å gjenkjenne den kan

være vanskelig av mange årsaker. Mange

avhør foretas kort tid etter en forbrytelse,

og hvor ulike reaksjoner i avhørssituasjo­

nen anses normalt. Tegn som indikerer

sårbarhet og behov for særlige tiltak kan

mistolkes av avhører. I tillegg kan påvirkning

av rus/medisiner eller mangel på

sådan for avhengige, gjøre bildet ytterligere

komplekst.

Mange sårbare personer har aldri fått

en diagnose. De greier seg «sånn passe»

gjennom livet, fra skole til arbeidsliv

uten å kreve for mye hjelp eller støtte,

likevel av noen oppfattet som ressurssvake.

Mange ønsker ikke å erkjenne at

de har problemer, og gjør alt de kan for

å skjule for omverdenen, ­ og å være som

alle andre. De har gjort det som barn og

de gjør det fortsatt som voksne. Disse

må vi være særlig oppmerksomme på,

da verken de eller andre for dem krever

ekstra oppmerksomhet.

Sårbare personer er på linje med andre,

enkeltindivider som ikke kan puttes i én

bås. Likevel kan de ha noen fellestrekk

som utfordrer oss i avhørssammenheng.

De kan blant annet;

• Føle de er en belastning for omverdenen.

Mindre nettverk, og avhengig av

dem som er der. Dette i kombinasjon

med mindre selvtillit kan føre til at de

har vanskelig for å gi uttrykk for at

de ikke vil, at de ikke vet eller at de

ikke forstår.

• Ha mindre kunnskap om hva som er

rett og galt

• Ha mindre tillit til andre mennesker.

Noen er mer avhengig av andre

mennesker.

• Ha lavere stresstoleranse

• Ha respekt for autoriteter – stoler på

at avhører tar kontroll og kan tro at

politiet innehar mer (korrekt) informasjon

i saken enn det faktisk gjør.

• Være mer opptatt av å tilfredsstille

avhører og mer suggestibel for

ledende og gjentatte spørsmål. Kan

i tillegg oppfatte egne observasjoner

som mindre pålitelig enn andres.

• Ha lavere kommunikasjonsferdigheter

Dette kan være et utgangspunkt når vi

planlegger og gjennomfører avhør med

en sårbar person. Men, når det er sagt,

det er viktig at fokus hos avhører ligger

hos personens ferdigheter og muligheter

mer enn på nedsatte evner.

Nedenfor vil jeg knytte noen kommentarer

og forslag til tiltak under de ulike

fasene i K.R.E.A.T.I. V­modellen.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 23


PLanLeggingSfaSen

Avhører bør ha generell kunnskap om

personen som skal avhøres og forsøke å

kartlegge så vel motivasjon til å forklare

seg, som forutsetninger og perspektiv.

Dersom informasjon om mulig sårbarhet

foreligger før avhøret, må avhører forsøke

å få avklart og avtalt tiltak med personen

selv og/eller med noen av han har tillit

til. Rutiner omkring søvn, medisinering,

arbeid og andre forhold som kan påvirke

stresstoleranse, konsentrasjon og utholdenhet

bør kartlegges for å kunne møte

en opplagt og motivert person i avhør.

Politiet ønsker ofte å få en tidlig og ren

forklaring, men fordelen kan reduseres

ved dårlig kontakt og en mindre motivert

person. Små avbrekk i faste rutiner

kan skape usikkerhet, som i så fall bør

forebygges. Ved nedsatt konsentrasjon

og utholdenhet kan man alternativt planlegge

korte avhør over en eller flere dager,

flere pauser, mat og drikke osv. Her blir

planlegging i forhold til tema i avhør, og i

hvilken rekkefølge tema skal presenteres,

være en del av avhørsstrategien.

Det kan være en fordel med et møte på

forhånd, der formålet er å gi informasjon

og identifisere egnet tid, sted, metode,

uniformering, samtykkekompetanse,

behov for hjelpemidler, tillitsperson/

vitnestøtte til stede og evt andre tiltak.

Avhøret bør foretas på lyd og bilde.

KontaKtetabLering/introduKSJon

Må benyttes til å gjøre personen trygg,

24 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

som er en forutsetning for så vel kommunikasjon

som evnen til gjenfortelling. Om

ikke en mulig sårbarhet er kjent forut for

det første møtet, er dette noe som må

tas tak i på en respektfull og nysgjerrig

måte så snart kontakt etableres. Å unngå

tema vil kunne forsterke sårbarheten.

Er avhører i tvil, kan spørsmål om type

skoletilbud, type arbeidssted, fritidsaktiviteter,

bistand fra noen i hverdagen og

eventuelle fordeler knyttet til funksjonsevne

være relevant. Indikasjoner hos personen

kan være sakte og/eller forvirrende

svar på spørsmål, vanskelig med å forstå

enkle spørsmål, vanskelig med å snakke,

problemer med å lese og/eller skrive,

uklar ift tid og sted, vanskeligheter med

å forstå detaljer og/eller hendelser, fysisk

opptreden, lukt osv. indikerer særlige

tiltak under avhør.

Når sårbarhet er et tema mellom avhører

og personen, kan spørsmål som «Hva

innebærer dette for deg?« og «Hvordan

kan jeg best legge til rette for deg?» motivere

til å være åpen og tydelig på sine

behov.

Det er viktig å bruke åpne spørsmål i hele

bli­kjent­fasen, på denne måten øves og

praktiseres ønsket avhørsstil. Personen

må få mulighet til å fortelle om noe generelt

og ufarlig mens avhører lytter aktivt

for å vurdere dens generelle uttrykksmåte,

antall ord pr. setning og mengde

informasjon som kommer.

K.r.e.a.t.i.v.

POLITIHØGSKOLENS

AVHØRSTEKNIKK

-avhørets faser

PLanLegging

KontaKtetabLering/

introduKSJon

fri forKLaring

Sondering/

Konfrontering

avSLutning

evaLuering

Merk at en del personer kan ha problemer

med for nær, fysisk kontakt til avhører.

Andre finner det ubehagelig dersom

avhører søker etter og forventer øyekontakt.

Var varsom i bruk av slang, spøk og

ironi, dette kan skape usikkerhet.

Mange overvurderer politiets kunnskap,

det kan derfor være særlig viktig å motivere

personen til å fortelle «alt».

Såfremt avhøret gjennomføres på en

god måte, er det ingen grunn til å tro

at sårbare personer gir mindre korrekt

informasjon. Men instruksjoner og avtaler

omkring «jeg vet ikke», «jeg husker

ikke» og «jeg forstår ikke» må forklares

og trenes for å forebygge suggestibilitet.

fri forKLaring

Avhører bør legge til rette for en fri forklaring,

og være forberedt på at tema og/

eller tidsperioder det ønskes forklaring

om, bør være tydelig avgrenset. Dette

gjelder i så vel vanlige politiavhør som

kognitive avhør, som kan være både mentalt

og fysisk krevende å gjennomføre.

Avhører bør i introduksjon til fri

forklaring og senere sondering prate

i fortid, dette kan hjelpe personen til å

holde seg til den konkrete hendelsen det

ønskes forklaring om, i stedet for å vise

til det som vanligvis skjer. I tillegg kan

det redusere mulighet for en eventuell

retraumatisering.

Av og til avhører vi personer med dårlig


språk eller av andre grunner har vanskelig

for å uttrykke seg. Avhører kan lett

komme i en situasjon der den ønsker å

«hjelpe», eks til å fylle gapene i personens

forklaring. Dette bør unngås. I tillegg til

at avhører ofte har dårlig forutsetning

for å vite hva personen egentlig ønsker

å formidle, kan han ikke forvente at lett

påvirkelige personer med respekt og tillit

til politi gir uttrykk for sin misnøye med

å bli avbrutt eller korrigerer eventuelle

misforståelser, verken i avhørssituasjonen

eller i forbindelse med gjennomgang

av rapporten.

Sondering/KonfrontaSJon

Avhører bør ikke møte uforberedt til et

avhør. Dette blir særlig viktig og tydelig

i møte med personer som har begrenset

kapasitet og konsentrasjon, og hvor man

ikke må trette ut med uvesentligheter.

Still nøytrale, enkle åpne spørsmål og gi

tilstrekkelig, men ikke mer, informasjon i

spørsmålet for å unngå påvirkning.

Personen har gjennom sin forklaring

gjerne fortalt om noe avhører ikke

har funnet like relevant. Når avhører i

denne fasen utfordrer forklaringen, må

han nærme seg tema og stille spørsmål

i samme rekkefølge som den ble presentert.

Er det tema avhører mener er irrelevante,

bør tema likevel nevnes før han

går til neste tema. I tillegg til at avhører

viser han har lyttet, unngår personen å

«hoppe» unødig i sin søken etter minnet.

avHØretS

faSer

beSKriveLSe

KONTROLLERE

INFORMASJONEN OG

BEVISVERDIEN

Det er som ellers viktig å kontrollere

påliteligheten av personens forklaring i

forhold til A.D.V.O.K.A.T.E.

Gjentatte spørsmål kan få personen til

å tro at første svar ikke var det avhører

ønsket å høre, eller at svaret var direkte

feil. En suggestibel person kan komme

til å gjette sine svar. Det blir viktig at

avhører i så fall begrunner behovet for

gjentatte spørsmål.

Ved utforming av spørsmål bør avhører

være oppmerksom på mulig konsekvenser

av nyanser i ordvalg, eks

• «Hva skjedde så?» – kan få vitnet til

å tro at noe skjedde etterpå

• «Så du en bil?» – i stedet for

«Så du bilen?»

avSLutning

Uavhengig av relevans, fullstendighet og

pålitelighet er det viktig at avhører verdsetter

personens bidrag. En positiv og

nøytral avslutning har ofte en forsterket

betydning i møte med sårbare personer.

Personen bør få en kontaktperson i

politiet for eventuelle spørsmål, nye opplysninger

osv. I tillegg bør avhører sikre

at personen får tilstrekkelig informasjon

om hva som vil skje i etterforskningen,

kartlegge behov for vitnestøtte osv. Dette

gjelder særlig overfor fornærmede 3 .

3 Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å

styrke rettighetene for ofre i straffesaker, www.odin.no

aVSTAND TIL OBJEKTET

dAGSLYS ELLER..

vARIGHET

oBSTRUKSJONER

KJENT FRA FØR

aNDRE GRUNNER FOR Å HUSKE

tIDEN FRAM TIL AVHØRET

eR DETTE FYSISK MULIG?

evaLuering

Avhøret bør inneholde en vurdering av:

• Pålitelighet/fullstendighet av informasjon

som kom frem og fremtidig bruk

av informasjonen

• Behov for ytterligere avhør

• Behov for sakkyndighet eller avhør

av personens omgangskrets for å vurdere

pålitelighet

• Avhørsmetodikk

• Behov for særlige tiltak/oppfølging

for å lette forklaring i retten, eks

vitnestøtte

- - -

Kurset i England hadde åtte deltakere,

flere med lang erfaring i ABE-avhør. Sju

av deltakerne besto eksamen. Personen

som strøk var ABE-avhører og Family

Liason officer i Brighton med lang erfaring

i kontakt og kommunikasjon med

sårbare personer. To sensorer mente han

tidvis stilte upassende spørsmål med fare

for retraumatisering, og at han hoppet

mellom ulike tema og minnesystem i sin

sondering. Dersom han senere ønsker

sertifisering, må han bli anbefalt av sitt

tjenestested og gjennomføre samtlige 3

uker på nytt.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 25


26 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

redningstjenesten


Unik

redningstjeneste

Den norske redningstjenesten har mange liv

på samvittigheten. Mange er reddet takket

være en ordning som er mer et system enn

en institusjon.

Av | Ole Martin Mortvedt

– 1988. Før politireformen. Jeg er nyutdannet lensmannsbetjent

på Finnmarkskysten og har hjemmevakt – såkalt reservetjeneste.

Klokka 0235 ringer telefonen hjemme hos meg – politiets

vakttelefon.

«Jeg så nettopp tre røde bluss ute på havet», lyder alarmmeldingen.

Meldingen var mottatt, det var tiden da lensmannsetaten

var administrert av fylkesmannen, og politiet underlagt

Justisdepartementets politiavdeling. Ingen operasjonssentral

eller operasjonsleder var å oppdrive. Den lokale redningssentralen

ble ivaretatt av en nyutdannet jurist som hadde god kunnskap

om lovstoff, men nær null kunnskap om redningstjenesten.

Alene sammen med telefonen. Det var godt å kunne slå nummeret

til Hovedredningssentralen (HRS) i Nord-Norge. Fra

Bodø hørtes en myndig og hjelpsom stemme. «Vi sjekker om

det er båttrafikk i området», var meldingen. Kort tid etterpå

kom meldingen. «En tråler befinner seg 12 minutter unna,

mannskapet ser lys og flammer».

25 minutter senere ringte HRS tilbake. Brannen om bord

i sjarken var slokket med brannsprøyta på tråleren. Fiskeren

var plukket opp av havet. En redningsaksjon kunne loggføres

som avsluttet i vaktjournalen. Og lensmannsbetjenten kunne gå

tilbake til sovende vakt. HRS hadde koordinert hjelp og bidratt

til å redde liv.

Etter at politireformen ble gjennomført har kvaliteten på politiets

håndtering av redningsaksjonene har blitt mye bedre enn før

politireformen.

– Vi tror årsaken er at de er blitt mer erfarne i gjennom færre

antall LRS, samt gjennom innføring av operasjonssentraler, sier

redningsleder Lars Nedrevåg hos HRS Nord-Norge.

Nå skryter han av politiets profesjonalitet på området.

– I Bodø finner vi HRS innflyttet i splitter nye lokaler med

en spektakulær utsikt over Bodø havn, med øya Landegode

kneisende snødekt og hvit som vakre kulisser i bakgrunnen.

Panoramavinduene går over to etasjer, og gir en rik mulighet for

å følge godt med på havnelivet og de viktige båtene, alle potensielle

bidragsytere når ulykken er et faktum. Førsteinntrykket er

at sambandsrommet kunne vært et hypermoderne operasjonssentral

i politiet med en rekke arbeidsstasjoner spredd rundt

Livsviktig. sea King

redningsheli kopteret er helt

vesentlig for å få reddet

menneskeliv. Her fra en

klatreulykke på norges

nasjonalfjell, mektige

stetind i nordland.

Foto | 330 skvadronen, Bodø.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 27


edningstjenesten

med god plass i lokalet. I hjørnet er det satt av plass til redningsledelsen

til de gangene det er alvor.

EnEståEndE

Enormt mye har skjedd siden norske myndigheter på 1960-tallet

begynte å arbeide for å få et system inn i det viktige redningsarbeidet.

Det var særlig all aktiviteten på sjøen som ga mange

og store redningsoppdrag. I 1970 ble HRS Sør-Norge lokalisert

til Sola, og HRS Nord-Norge lokalisert til Bodø. Politimesteren

for henholdsvis Rogaland og Salten er operativ sjef når en redningsaksjon

pågår. I operativt sammenheng er det ingen som

står over sjef for HRS.

Administrativt er HRS underlagt Justisdepartementets rednings-

og beredskapsavdeling. Rent operativt representerer

politidistriktene den lokale redningssentral (LRS) som operativt

er underlagt HRS, og som i mange tilfeller er de som holder

kontakt med alle de samarbeidende enheter som preger redningstjenesten.

Luftforsvarets 330-skvadron som driver Sea-

King redningshelikoptre er i operativ sammenheng underlagt

HRS.

Når hvert minutt teller, er det ikke tid for å spørre om tillatelse

og ressurser. Da er tid for handling. Redningstjenesten

er derfor tillagt store myndighetsområder når ulykken er ute.

Og redningstjenesten har blitt en funksjon mer enn en institusjon.

Derfor finner du ikke ett bygg hvor den norske redningstjenesten

er lokalisert. Men den er koordinert fra de to

hovedredningssentralene.

samvirkE prinsippEt – økonomi ingEn bEgrEnsning

Redningstjenesten er basert på at alle offentlige etater plikter

å stille opp med alle de ressursene HRS i et redningstilfelle ber

om, helt på tvers av departementene. Og den offentlige etaten

28 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

alt ansvar. når ulykken er ute, ligger det øverste operative

ansvaret i dette rommet hos Hrs nord-norge. Ute på

gulvet står fra venstre redningsinspektør tore Wangsfjord

og redningsleder Lars nedrevåg i hypermoderne lokaler på

Bodø havn.

skal selv dekke egne utgifter. I tillegg har HRS og LRS anledning

til å rekvirere kjøpt hjelp at private aktører i de tilfeller

det er nødvendig. Det kan være alt fra å leie skip, flymaskiner

og spesialister. I tillegg yter de frivillige organisasjonene et helt

vesentlig bidrag. Klatregrupper som hjelper til når basehopperne

havarerer i Trollveggen og det er grotteklatrere som har

spesialkunnskap om å bevege seg der de færreste noensinne

tenker på å legge ferieturen. I tillegg bidrar hjelpeorganisasjonene,

som stiller opp med et stort antall frivillige mannskaper

til å gå manngard og utføre leteaksjoner, og det er lavineklubber

som utgjør et verdifullt supplement til politihundene når

rasulykken er et faktum. Listen over frivillige organisasjoner

er mye lenger. Flere av disse får årlige støttesummer gjennom

Justisdepartementet for å bidra til driften. I tillegg får de dekket

faktiske medgåtte utgifter når de har bistått i redningsaksjoner.

Poenget er at alle som deltar i en redningsaksjon i Norge vet at

det er ikke økonomien som begrenser søket etter overlevende.

Det er i første rekke tiden tilgjengelig, deretter vær og fysiske

ressurser.

– Norge er muligens det eneste landet i verden som praktiserer

samvirkeprinsippet på denne måten, hvor vi har samordnet

redning på sjø, luft og land. Og hvor utgiftene til redningsaksjoner

fordeles på de offentlige etater som deltar. Vi har fullmakter

til å utløse store regionale og nasjonale ressurser, det er unikt.

Prinsippdiskusjoner er aldri det som skal stanse ressursbruk i

et redningstilfelle, sier redningsinspektør Tore Wangsfjord hos

HRS Nord-Norge.

må øvE rEdningsLEdELsEn LokaLt

HRS har en tilsynsfunksjon overfor LRS funksjonen hos

politidistriktene.

– Jeg skulle nok ønske at politiet i større grad jevnlig øver


hele sin redningsledelse i LRS. Det betyr at de burde trekke inn

representantene i den kollektive ledelsen, eksempelvis Avinor,

helsevesen, sivilforsvar, havnevesen, forsvar og de frivillige

organisasjonene til årlige øvelser. Det ut fra at disse sammen

med politiet representerer den kollektive redningstjenesten med

politimester som operativ leder. For det hele handler om å tenke

strategisk, og få en større bevisstgjøring for å skape et godt

samvirke, sier Wangsfjord. Selv øver HRS sin redningsledelse to

tre ganger i året.

– Vi har gjennom våre tilsynsrapporter til Politidirektoratet

påpekt at politidistriktene bør øve redningsledelsen minst en

gang i året. Uten øvelser vil ikke prinsippet om samvirke virke

så godt som det skal, sier Wangsfjord.

skaL varsLE

– Ethvert mulig redningstilfelle skal umiddelbart varsles til HRS.

Definisjonen på et redningstilfelle er: Når det skal koordineres

ressurser utover en enkelt etats egne ressurser, sier Wangsfjord.

De vanskelige avgjørelsene i skjæringspunktet mellom politiet

og HRS er gjerne meldinger om barn og senile som blir borte.

Spørsmålet om når går saken over fra å være en savnetmelding

til å være et redningstilfelle kan være vanskelig.

– Gjennom dialog mellom LRS og HRS løser dette vanligvis

seg helt greit. Dialog og varsling er dermed viktig for at de som

har behov for hjelp skal få det så raskt som mulig, enten det er

redningstjeneste eller ei, sier Wangsfjord.

Ved siden av å finne og plukke opp savnede, er det ved

katastrofene også et stort behov for å koordinere mottak og

behandling av skadde, samtaler med pårørende og samspill

med media. Og ikke minst ha kontroll over hvor mange som

er involvert, hvor mange som er reddet, skadet, savnet og

omkommet, og hvor alle befinner seg i de forskjellige fasene av

redningsaksjonen.

– Det er i utgangspunktet et utømmelig informasjonsbehov.

Selv om media presser på og ting haster, skal all informasjon vi

gir ut være riktig. Da må det nødvendigvis gå noe tid, og det

krever en egen informasjonsprosess.

LEtEr ikkE EttEr omkomnE

– Når en redningsaksjon har pågått så lenge at vi betrakter at

alt håp er ute, og vi i praksis leter etter omkomne, avslutter vi

normalt sett redningsaksjonen, sier Wangsfjord.

Han viser til at det er politiets ansvar for å lete etter omkomne

og antatt omkomne.

– For rundt fire år siden ble retningslinjene endret. Nå kan

vi strekke tidsrommet for å kalle det en redningsaksjon - det

er innført en glidende overgang mellom redningsaksjonen og

politiets aksjon for å søke etter antatt omkomne. Hele tiden

vil vi ha tett kontakt med LRS, og vi innhenter kontinuerlig

informasjon fra leteområdet med tanke på vær, temperatur og

forhold som innvirker på muligheten for å overleve. Kontakten

med pårørende er også viktig. Selvsagt er det en utfordring å

være den som tar bort det siste håpet om å finne den savnede

i live, men som regel har vi en samordnet forståelse med de

pårørende når vi avslutter en redningsaksjon, sier Wangsfjord.

At det nå også er en fortsettelse av redningsaksjonen i regi av

politiet letter også denne situasjonen for pårørende.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 29


Politimann hos HRS

redningsleder. eks politimann Øyvind Aadde fant

nye utfordringer og en større lønningspose hos

Hovedredningssentralen.

30 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Etter 14 år i politiet, fant politimannen øyvind

aadde en enda bedre arbeidsplass hos Hrs.

– Jeg var veldig opptatt av politirollen, og opptatt av å formidle

stolthet og glede i utøvelsen av politiyrket på gatenivå – der det

synlige politiet er. Følelsen av å gjøre en nyttig jobb ute blant

dem som kom på kant med loven var god, sier tidligere politimann

og hundefører Øyvind Aadde når Politiforum treffer han

bak pulten som redningsleder hos HRS.

Men etter hvert kom følelsen av at politiet orienterte seg bort

fra publikum med mer og mer sentralisering.

– Jeg mener organisasjonsteoretikerne har fått «balletak» på

hele politiorganisasjonen. Politiet har fått oppmerksomheten

rettet mot metodikk og prosjektarbeid i mer teoretisk forstand,

enn å ha fokus rettet mot der innbyggerne befinner seg. Jeg

følte til slutt at hverdagsoppdragene kom inn som irriterende

forstyrrelser som avbrøt arbeid med interne prosesser. Slike ting

var med på å aktualisere det å orientere seg bort fra politiet, så

da det dukket opp en ledig stilling ved HRS her i Bodø, søkte

jeg, forteller Aadde.

Nå i vår er han i ferd med å avslutte på HRS’ egen etatsutdanning.

Går alt bra med avsluttende eksamen, kommer Aadde

til å si opp stillingen i politiet.

– Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle gjøre, for tross alt har

jeg hatt det godt i politiet. Men at HRS ville satse på meg har

vært en øye-åpner for at politifolk godt kan brukes andre steder


enn i politiet, sier Aadde.

Han vil ikke utelukkende skylde på politiets lønnsnivå. Men

samtidig legger han ikke skjul på at lønningsposen hos HRS er

større enn den han fikk i politiet.

Aadde mener mye at det HRS jobber med lett kan relateres

til måter politiet arbeider på. Tenkningen for å få prosesser til å

gå i orden er mye likt til måten politiet tenker på i forhold til at

ting må være klare og i orden før det skjer en hendelse.

positivE ErfaringEr

– I stilling som redningsleder opplever jeg nærmest uansett hvem

jeg ringer til en utrolig velvilje når HRS ber om hjelp enten det

er under planlegging eller under operative hendelser. Dette er

helt sentralt for at den norske redningstjenesten skal fungere

så godt som den gjør. Det føles som det er en kollektiv vilje i

samfunnet for at redningstjenesten skal fungere optimalt, det er

en meget positiv erfaring, sier Aadde, som skryter av høyt faglig

fokus, og at HRS vektlegger kompetanseutvikling, og hvor det

er mye fokus på fag og kvalitet.

– Og her blir vi ikke kvalt av de evindelige pengedebattene

som dreper så mange initiativ i politiet. Altfor mange gode ideer

på grasrota i politiet blir effektivt kvalt på grunn av at sjefen

ikke kan frigjøre noen få tusenlapper. Det er så veldig tydelig

at samfunnet vil at HRS skal lykkes. Den samme viljen kan jeg

ikke si at jeg har sett når det gjelder satsingen på politiet, sier

Aadde.

Helikopter er redningen

En helt uvurderlig faktor i mange redningsaksjoner

er helikoptertjenesten. fartøysjef kjetil

vik hos 330-skvadronen i bodø gir deg her noen

stikkord for å ta imot denne luftens hjelper.

– I utgangspunktet går vi ut ifra at den som tar imot oss aldri

har vært borti helikopter før, og vi forlanger derfor ikke at

politifolkene som tar imot oss kan alt som spiller inn for oss.

Derfor er det desto viktigere at politiet på redningsstedet setter

seg i kontakt med oss på redningskanalen, sier Vik, som i noen

kulepunkter nedenfor gir deg noen tips å ta hensyn til hvis det

plutselig er du som skal ta imot hjelp fra himmelen.

fakta: Hvordan ta ned et helikopter

• Lag fysisk sperring mellom helikopterlandingsplass

og annen trafikk


Kommunikasjon på redningskanal 5

• Meld fra hvis du ser at det er høyspentlinjer,

telefonledninger etc. i innflyvningen eller nærheten

av landingsplassen


stå med vinden mot ryggen, armene rett opp

• Marker landingsplassen, gjerne med nødblinken på

bilen.


Blålys slås av når helikopteret skal lande

• Bruk av sterke lyskilder virker forstyrrende på nVg

(night vision goggles -nattbriller) som piloten bruker

ved flyvning i nattemørke.

• sea King trenger landingsplass med en radius på ca.

25 meter. Kan ha en helning opptil 10º, men helst

flatt

• Vær forberedt på downwash – vind av orkans styrke

under helikopteret. Mye grus og snø kan blåse i

ansiktet. ta på briller som tåler vind.


Bruk gjerne refleksvest

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 31


etterforskning

Roper på

forandringer

karantene. – «sjelden eller aldri»

blir politifolk dømt etter å ha blitt

etterforsket av spesialenheten, hevder

Harald stabell.

Harald Stabell er en av landets fremste

forsvarere, og har klare meninger om de

alt for tette linkene fra politiet og inn til

Spesialenheten.

– «Sjelden eller aldri» blir politifolk

dømt etter å ha blitt etterforsket av

Spesialenheten, hevder Stabell.

Han tror at denne oppfatningen også

ute blant publikum kan være med på

å svekke omdømmet til politiet. Det

kom frem under en ledersamling for

norske politiledere i regi av Politiets

Fellesforbund.

– Det er flere historier opp igjennom

32 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

historien som har vært med på å svekke

politiets omdømme, og ofte har tidligere

SEFO og Spesialenheten spilt hovedrollen,

sier Harald Stabell.

EngasjErt

Harald Stabell legger ikke skjul på at han

har engasjert seg sterkt i saken rundt problematikken

med de tette båndene mellom

Spesialenheten og resten av politi-Norge.

– Dette er noe jeg har tenkt mye på

allerede siden SEFO ble opprett i 1988.

Da så man at politifolk som ble etterforsket

av SEFO, nærmest alltid ble frikjent

og gjerne nesten umiddelbart etter at den

påståtte episoden hadde funnet sted. Det

mener jeg og det har jeg alltid ment at har

vært kritikkverdig, sier Stabell.

Stabell lanserer derfor nå et forslag om

karantenetid på fem år for politietterforskere

som jobbe i Spesialenheten for

nettopp å unngå for tette linker. I tillegg

vil Stabell også at Spesialenheten skal

tenke på om det går an å la andre enn

politietterforskere etterforske politiet.

Leder for norske politiledere, Kjell

Fagerlid, forstår at Stabell reiser spørsmålet

om de for tette båndene mellom

politiet og Spesialenheten. Det samme

gjør stasjonssjef ved Sentrum politistasjon

i Trondheim, Ove Sem.

Politifolk som blir etterforsket av

Spesialenheten vil selvsagt bli etterforsket

av de beste etterforskerne, og derfor tror

jeg det kan by på problemer. Men jeg ser

Høyesterettsadvokat Harald

Stabell mener politiets omdømme

kan bli skadelidende

på grunn av de tette båndene

mellom politiet og Spesialenheten

for politisaker. På

en PF samling for Norske

Politiledere forklarte han

hvorfor.

Tekst og foto | Thomas Berg

helt klart det kan oppfattes som at det er

tette bånd til Spesialenheten, sier Ove Sem.

BEkymrEt PrEsthus

Ifølge Spesialenheten vil ikke forslaget til

Stabell være det beste for kvaliteten på

etterforskingen.

– Spesialenheten avgjorde i 2007

1373 anmeldelser. 84 av dem førte til en

såkalt positiv påtaleavgjørelse (forelegg,

siktelse, tiltale.), noe som betyr at ca. 6

prosent av anmeldelsene ledet til en reaksjon.

Andelen positive påtaleavgjørelser

hos Spesialenheten i 2006 var 8 prosent.

Rønnebergutvalget, som avga sin rapport

i desember 2001, fant ved gjennomgang

av 484 påtaleavgjørelser fra SEFO at

andelen positive påtaleavgjørelser var 4,1

prosent, sier sjef for Spesialenheten, Jan

Egil Presthus.

Presthus er bekymret for at innføring

av karantenetid for etterforskere vil

kunne føre til at Spesialenheten svekkes.

– Spesialenhetens mandat er å arbeide

i straffesakssporet og enheten har etter

oppstarten 1. januar 2005 utført mange

krevende etterforskningsoppdrag. Det er

av hensyn til kvaliteten i arbeidet viktig

at vi ikke stiller oss slik at vi ikke har

mulighet til å rekruttere blant de best

kvalifiserte. Et godt og bredt søkergrunnlag

gir de beste forutsetningene for å finne

frem til kandidater som har de faglige og

menneskelige egenskapene som kreves

for å arbeide i Spesialenheten. Det er i


ekrutteringsarbeidet ved enheten selvsagt

lagt stor vekt på å klarlegge søkeres

holdninger til oppgaven og holdninger til

politietaten, påpeker Presthus.

uttrykk for mistillit

Ifølge Presthus er det å opptre objektivt

og ivareta sin yrkesmessige integritet er

et krav som hviler på alt politiutdannet

personell, enten de jobber i politiet eller

Spesialenheten. Forslaget om karantenetid

kan forstås å være et uttrykk for

mistillit til etterforskerprofesjonen.

– Vi lever i et lite land hvor mange gjennom

yrkesvalg eller politisk karriere endrer

sine roller i forhold til tidligere etats-,

profesjons-, eller arbeidsmiljøtilknytning.

Er det grunn til å tro at politiutdannet

personell innenfor sitt etatsfellesskap

i større grad enn andre yrkesgrupper

utvikler bånd som kan påvirke dem etter

overgang til ny stilling, sier sjefen for

Spesialenheten og legger til:

– Det er for øvrig interessant å registrere

at advokat Stabell og andre kritikere

av Spesialenheten tilsynelatende legger

liten eller ingen vekt på at advokater har

sentrale oppgaver i arbeidet i enheten.

Formålet med å trekke med advokatene

har blant annet vært å sikre kvalitet,

objektivitet og uavhengighet.

flErE grunnEr

Ifølge Presthus vil mange av anmeldelsene

som henlegges av Spesialenheten uten at

de etterforskes kunne falle inne under en

av følgende kategorier;

• Anmeldelsen er usaklig, sjikanøs eller

beskriver et forhold som fremstår

som helt usannsynlig.

stor respekt

– Norsk politi nyter stor tillit i

befolkningen. Dette er noe vi må

forvalte med varsomhet og sørge for

at etaten tar vare på. Derfor ønsker

regjeringen å oppnevne et utvalg for

å evaluere kontrollen av politiet, sier

justisminister Knut Storberget.

Utvalget skal vurdere Spesialenheten

for politisaker og den administrative

klageordningen i politiet, hver

for seg og samlet. Med bakgrunn i

kritikk av politiet i forbindelse med

enkelte på gripelser, vil utvalget også

gjennomgå og vurdere politiets

rutiner og praksis på området. Som

et grunnlag for vurderingene vil et

representativt utvalg av enkeltsaker

bli gjennomgått.

– Vi må sikre at vi har et kontrollapparat

som er effektivt, uavhengig

og har tillit i befolkningen. Samtidig

må det være god kvalitet på etterforskning

av anmeldelser mot ansatte i

politiet og påtalemyndigheten, sier

Storberget.

Eventuelle svakheter ved dagens

system må identifiseres, beskrives og

årsakene angis. Dersom det avdekkes

et forbedringspotensial, skal utvalget

også legge frem forslag til tiltak.

Utvalget ledes av Liv Finstad, professor

ved Universitetet i Oslo, og skal

være ferdig med sitt arbeid innen 31.

desember 2008.

• Anmelderen har ikke god nok kjennskap

til lovgivning som regulerer politiets

eller påtalemyndighetens adgang

til å gripe inn med tvangsmidler eller

lignende.

• Anmelder anfører at skjønnsmessige

vurderinger som ligger til grunn

for politiets/påtalemyndighetens

beslutning om pågripelse, ransaking,

besøksforbud eller annet er beheftet

med feil, mens dette ut fra den dokumentasjon

som innhentes åpenbart

ikke kan anses å medføre riktighet.

• Anmeldelsen beskriver en klart kritikkverdig

handling, men handlingen

er vurdert i forhold til lovgivning og

rettspraksis åpenbart ikke av en karakter

som kan lede til straffansvar.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 33


www.pst.politiet.no

Ann_PST_kvartside.indd 1 09-04-08 13:32:37






























ANN_Lillehammer.indd 1 09-04-08 13:24:53


Trivelig ungt pensjonistpar

SØKES TIL VOKSENT PAR PÅ BYGDØY I OSLO

Vi trenger hjelp til å passe hus og eiendom:

Vaktmestertjeneste, sjåfør- og hushjelp

noen timer i ukedagene

Egen leilighet med carport, båt og el-bil til disposisjon, medfølger

Kan om ønskelig kombineres med annet arbeid

Hovedstadens tilbud få minutter unna

Diskresjon og langsiktighet

Henvendelse snarest til: Mabella AS, Kronprinsensgt. 3, 0251 Oslo, post@amrop.no, mobil 90 14 13 12

Bygdoy.indd 1 09-04-08 13:39:16

Vil ha nasjonalt

personalsystem for

politiet

PF-studentene ønsker at

politiet også skal få et sentralt

og nasjonalt personalsystem

for ansatte og politihøgskolestudenter

i politi og

lensmannsetaten slik Forsvaret

har i dag.

– Å ha et system der man har alle personellopplysninger,

tidligere arbeidsrulleblad,

pårørende informasjon,

lønnsrulleblad, alle politikurs med scannet

dokumenter av kursbevis/vitnemål

med mer, vil være en viktig database for

samling av informasjon av de ansatte i

etaten. Å ha et system som «snakker» på

tvers av politidistriktene gjør at ansatte

på personellavdelingene kan ved noen

enkle søk finne ansatte i etaten som

Christian Nilsen.

Foto | Ole Martin Mortvedt

innehar de kvalifikasjoner som kreves for

større eller mindre oppgaver, sier leder i

PF-studentene Christian Nilsen.

Ifølge Nilsen kan et eksempel være at et

politidistrikt trenger politipersonell med

spesielle språkkunnskaper eller annen

utdanning for enkelte prosjekter/oppdrag,

og kan dermed søke i det sentrale

registeret å leie denne arbeidskraften på

tvers av politidistriktene.

– Per i dag ser man et frafall av politiansatte

fra etaten. Økt konkurranse

om arbeidskraften og større forespørsel

av politiutdannet personell i det sivile

marked gjør at man må se på tiltak for

en mer effektiv rekruttering og reklamering

av etaten til de politiutdannede som

har avsluttet arbeid i etaten til fordel for

andre jobber. Man må gå ut ifra at også

i fremtiden vil etterspørselen for politiutdannede

i det sivile markedet være stort,

og politietaten må derfor se på tiltak

for å få oversikt over hvem som forlater

etaten og hvordan man skal kunne stimulere

de ansatte som har forlatt etaten til å

komme tilbake.

– Hva er fordelene med et slik system?

– Å ha et sentralt nasjonalt personellsystem

vil gjøre det raskere å behandle

interne søkere til nye stillinger, da informasjonen

om den enkelte allerede ligger

inne i systemet. På denne måten kan man

enkelt kunne skrive ut et komplett «rulleblad»

over den ansattes historie før og

etter inntredelse i etaten, svarer Nilsen.

Konkret ønsker PF-studentene at det

skal gjennomføres en utredning om politi

og lensmannsetaten bør innføre et nasjonalt

og sentralt personalregister for egne

ansatte og politihøgskolestudenter for

å sikre effektiv personalforvaltning på

tvers av politidistrikter og særorganer.


POLITIFORUM

LANSERER

Fra og med 1. april er det mulig å kjøpe stillingsannonser

på www.politiforum.no

Politiforum.no har i den senere tid gjennomgått flere forbedringer, og blant annet

er det nå er mulig å lyse ut ledige stillinger. Stillingen blir synlig på forsiden og

man har ingen tekstbegrensning i utlysningen.

Politiforum.no tilbyr 15 000 unike brukere, spredd over hele landet. Vi har til

enhver tid mulighet til å gi deg informasjon om hvor mange som har klikket på

nettopp din annonse.


Introduksjonspris

Kun kr 1 500 eks. mva. per stillingsannonse.

Annonsen ligger på nettet til søknadsfristen er utløpt.

Tilbudet gjelder ut mai 2008.

Veiledende pris kr 2 500 eks. mva. per stillingsannonse.

Ved kjøp av stillingsannonse i Politiforum (bladet) legges annonsen ut på

politiforum.no kostnadsfritt.

Kontakt Trond Erik de Flon på 23 16 31 66 eller annonse@pf.no


Katastrofehunder

Klimaendringene har også nådd politiet.

Værekspertenes spådommer om mer

nedbør, varmere og mer ustabile vintre

gjør at det i Norge forventes en klar

økning i ras og sviktende strukturer i

grunnen.

– Ekspertene har fortalt oss at

Drammen er den mest rasutsatte byen i

hele landet på grunn av store forekomster

av kvikksand og utstabil grunn

langs elva. Det blir mer nedbør i hele

Sør-Norge. På Vestlandet vil det bli flere

stein og jordras, mens Østlandet blir

preget av ustabilt vær med skifte mellom

regn og snø. I fjellområdene i Sør-Norge

kommer det masse snø. I tillegg til rene

naturkatastrofer, er hundene også trent

for å søke etter levende og døde i ruiner

etter bygningskollaps. Bare i Oslo er det

antatt at det er 1500 bygårder som står på

ustabil grunn. Det gjør at vi som jobber

med redningstjenesten må ta inn over

oss en forventet endring i oppgavene. De

må vi være forberedt på, og i stedet for å

komme diltende etter utviklingen, mener

38 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Bruk oss

Hundetjenesten ved Oslo politidistrikt har et landsdekkende tilbud.

Søk i ruiner, jord og steinras med egne katastrofehunder.

Av | Ole Martin Mortvedt

vi nå at vi er i forkant med å ha utdannet

katastrofehundene som kan søke i alle

slags rasstrukturer, sier politioverbetjent

Geir Sandvold som er avsnittsleder for

hundetjenesten ved Oslo politidistrikt.

Men for å bli bedre, trenger spesialhundene

mer trening under realistiske

forhold, og Sandvold oppfordrer politidistriktene

til å ta kontakt så snart de

trenger hjelp til søk etter mennesker i

ras lignende forhold.

– Vi er fullt operative på ettersøk, søk

i ruiner, ras og snø. Nivået på hundene

er fullt på høyde med danske og svenske

hunder. I tillegg er metodene kraftig forbedret

med ny teknologi. Vi jobber med

søk i vann og regner med å være fullt

operative innen kort tid.

– Ved å bruke GPS kan vi dokumentere

nøyaktig hvor våre ekvipasjer har søkt i

et rasområde når vi legger over informasjon

fra GPS’en til kart på medbragt PC.

Det bringer inn en helt annen notoritet

fra felten og inn til en redningsstab, sier

Sandvold.

Og han mener det må være bedre å

bruke politiets hunder og mannskap enn

sivile lavinehunder til søk under vanskelige

forhold.

– Husk at våre folk er profesjonelle

som er fortrolig med å finne lik og gå

inn i vanskelige og farlige situasjoner.

Politiblikket og politikompetansen våre

ekvipasjer besitter ligger inne i totalpakken

hvis vi blir rekvirert, sier Sandvold.

BISTAND OGSÅ TIL NORD-NORGE

– Vi har tatt på oss bistand til andre

distrikt for å få den erfaring vi mener er

nødvendig for å komme oss videre. Og vi

mener vi er fullt på høyde med kolleger i

naboland når det gjelder slike søk. Vi kan

eksempelvis være i Bodø på får timer fra

vi blir varslet med hjelp av ekspresservice

av politihelikopteret. Kommer vi med

politihelikopteret lander vi rett på stedet.

Og da kan Spesialseksjonen kan tilby en


Klar. Katastrofehunden rex er klar

til søk i alle typer ras og bygningskollapser

over hele norge

foto | Lars Bergsjø

Ekstremt. Brax og hundefører frank

Borrmann tar de fleste vanskelige

oppdrag

foto | anita skoglundt

Krevende. rex fra trening etter en

bygningskollaps. Politiets katastrofehunder

består av spesialtrente hunder

med førere som er profesjonelle

på ekstreme forhold, funn av lik og

vanskelige situasjoner

foto | frank Borrmann

ekstrem spisskompetanse med superfølsomme

hundeneser i kombinasjon med

varmesøkende kameraer hengende under

helikopteret og lysutstyr nok til å lyse opp

en fotballbane ei vinternatt. Og ta med et

helikopters mulighet til og kjapt bringe

inn og ut utstyr og personell. Og ikke

tenk økonomi. Vi ser på slik bistand som

så verdifull trening at vi i utgangspunktet

dekker egne utgifter. Det er moro å

kunne si at vi har en utrolig bra avdeling

som er innstilt på å hjelpe til over hele

landet med topp utstyr, topp mannskap

og gode hunder. Bruk oss. Oppstår det en

situasjon, er det rett og slett å kaste seg

på telefonen til Operasjonssentralen ved

Oslo politidistrikt eller meg direkte, sier

Sandvold entusiastisk.

Klar for oppdrag

Hundefører Frank Borrmann og politihunden Brax er klare

for leting etter levende og døde under ekstreme miljøer som

ruiner og alle mulige ras. Katastrofehund er seks år gamle

Brax’ utvidende tittel.

Katastrofehundene er trent på søk etter lukt av levende og døde. I bunn ligger

den vanlige patruljehunden med tilleggsgodkjenning for jobb i katastrofelignende

situasjoner. Høsten 2006 ble seks hunder i Oslo og to i Bergen godkjent

for katastrofesøk.

– Siste utkalling til et rasåsted var i Ålesund etter rasulykken i mars. Vi var på

åstedet i løpet av to timer og 45 minutter etter at jeg ble vekket hjemme

om natten med transport av politihelikopteret. Men på grunn av brann og

røykutvikling kunne ikke hundene brukes i den tidlige fasen, sier Borrmann.

Andre steder som katastrofehundene har vært brukt er ved bygningskollaps

i Oslo, under Tsunamien i Thailand, og stein og jordras på Østlandet.

– Like mye som for å finne skadde eller døde, er det også greit å bruke oss

for å gardere seg best mulig mot at det er mennesker under ras. Mulighetene

ligger i at luktmolekylene går igjennom alle stoffer, også gjennom tilsynelatende

ugjennomtrengelige rasmasser. Og hundenesen er ekstremt fintfølende,

sier Borrmann.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 39


debatt

Takk og lov, helgen er over

- gleder meg Til mandag

Av | André Kråkenes,

Stovner politistasjon

Hodet mitt var fryktelig tungt da jeg

i morges kom hjem fra nattevakt. Jeg

krøp godt inntil madamen, som var

halvveis våken. Hvordan har det vært,

spurte hun. Et helvete, svarte jeg. Er

glad jeg ikke jobber der fast lenger, la

jeg til. Overtidsbetalingen er det eneste

som får meg til å ta et skift der i ny og

ne, avsluttet jeg med. Hodet mitt var

fryktelig «oppblåst», mange tunge inntrykk

svirret rundt i hodet, som et vepsebol

i panikk. Jeg sovnet til slutt...

Operasjonssentralen er hjertet i Oslo

politidistrikt. I natt hadde vi 160 oppdrag

på loggen i løpet av åtte ekstremt

hektiske timer. 6-700 telefoner, samt et

vanvittig kjør på politisambandet. Jeg

har sagt det før og gjentar det gjerne:

- Det er ingen i politinorge som jobber

så mye, så effektivt og så intenst som de

ansatte på 01». Der må lønna dobles

skal folk bli på sin post.

40 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Tusenvis av fulle ungdommer i Oslos

gater, lagde et helvete.

Polititjenestemenn/kvinner løp mellom

slåsskampene i Karl Johan, Kirkegata,

Møllergata og Torggata. «Lille Gaza»

vil jeg kalle det. Skadde og blødende

lå igjen overalt etter herjinger fra den

delen av ungdommen som gir f…

Jeg rakk to toalettbesøk og spise et

eple i løpet av de åtte timene. Fy f...,

så underbemannet vi var. Denne natta

var noe av det verste jeg har vært med

på i løpet av mine 17 år i politiet. Mot

slutten av natta, så vi på overvåkningskameraene

fra Oslo S og nedre del av

Karl Johan. To unge menn lager kraftig

oppstyr. De måtte pågripes. Vi hadde en

ledig patrulje; «S620». To tjenestemenn

styrtet ut for å pågripe hver sin mann.

Den ene løp ned mot Jernbanetorget,

og det ble et skikkelig basketak. Vi så

det LIVE. Plutselig, fra intet dukket det

opp en tredjeperson som skulle hjelpe

den ene som ble pågrepet. Han kastet

seg over politimannen som nå var alene

månedens

innlegg

Foto | Julia Skorupska

med to kriminelle. Vi stirret vantro på

skjermen. «Hvor er nærmeste politipatrulje

som kan hjelpe», ropte vi i kor

inne på operasjonssentralen.

Heldigvis, det gikk bra til slutt. Tre

mann ble pågrepet og kjørt inn til sentralarresten.

Vi pustet lettet ut. Endelig

var natta over. Byen var tom. Det eneste

vi nå kunne se på videoskjermen var en

feiemaskin nederst i Karl Johan. Vi var

alle enige om at det dette hadde vært

en fryktelig natt. Politiet hadde vært

i undertall hele tiden. Dette går ikke

lenger. Noe må gjøres.

Ingen døde i natt, så det blir nok ingen

store overskrifter i avisene, tenkte jeg

for meg selv når jeg satte meg i bilen

for å kjøre hjem. Orker jeg å stille på en

nattevakt igjen på Operasjonssentralen?

Jeg vet sannelig ikke. Fy f… så sliten

jeg var. God Natt (morgen)....gleder

meg til mandag.


PoliTieT modenT for en omorganisering?

altfor ofte hører vi om svake etterforskningsresultater

som har

sin rot i mangelfull koordinering

mellom relevante politidistrikter.

hvorfor?

Av | Bernard Duncan Lyng

I grunnen er det enkelt å gi et meningsfullt

svar på problemstillingen. Politiets

organisasjons- og ledelseskonsept burde

for lengst ha vært gjenstand for en grundig

revurdering. Altfor ofte hører vi om

svake etterforskningsresultater som har

sin rot i mangelfull koordinering mellom

relevante politidistrikter.

Som kjent består Politi- og lensmannsetaten

av Politidirektoratet, 27 politidistrikter

og politiets sju særorganer, blant

annet Kripos. Justis- og politidepartementet

og Politidirektoratet er den sentrale

ledelsen for politi- og lensmannsetaten.

På politiets hjemmeside leser vi blant

annet (til tross for at ansvar ikke kan delegeres

etter norsk lov): «Departementet

har delegert en stor del av sitt ansvar til

Politidirektoratet». Allerede her aner vi

at direktoratet for politiets 27 distrikter

blir å oppfatte som en «politisk» forvaltningsorgan,

og ikke en sentral operativ

ledelsesenhet.

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@pf.no.

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom)

vil bli kortet ned eller refusert.

Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt

innsendt stoff i elektronisk form.

I praksis råder derfor våre 27 dyktige

politimestere «som konger i sitt eget

rike» uten direkte sentral operativ

ledelse. Dermed blir graden av operativ

«problemløsnings samarbeid mellom

de forskjellige politidistrikter svært ofte

«tilfeldig», og helt avhengig av hvor

dyktig de enkelte politidistrikter er til å

oppdatere hverandre på kriminelle hendelser

som kan ha eller få bindinger til

andre distrikt. Vi leser så altfor ofte om

alvorlig organisert kriminalitet som av

politiet ikke blir fulgt opp på en effektiv

måte på grunn av mangelfull oppdatering

mellom relevante politidistrikter. I et innlegg

i media 11. juli i fjor uttaler blant

annet førstestatsadvokat Knut Kallerud

at «det er vanskelig å samordne politiinnsatsen

mot de kriminelle bandene. - Det

er vanskelig fordi politiet først og fremst

er opptatt av kriminalitet som er begått i

deres distrikt, uten å se på helheten».

Hva kan vi trekke ut av dette? Basert

blant annet på erfaringene fra summen

av alle de hendelser vi kan dokumenter

der dagens konsept ikke strekker til (og

det er over tid blitt mange!), bør først

og fremst organiseringen av dagens politikorps

gjøres gjenstand for en «fornyelse»

gjennom blant annet en fornuftig

reorganisering av ressursene og endring

av dagens ledelseskonsept, der en blant

lØnn igJen – de «glemTe» TJenesTemenn

Av | Per Hunstok,

Vestfold politidistrikt

For et par år siden hadde jeg et innlegg i

fagbladet hvor jeg stilte spørsmål om hva

Politiets Fellesforbund ville gjøre med

vår lønn fremover. «Vår» lønn i denne

sammenhengen er de pfb/pob’er som

etter politireformen har falt mellom to

stoler og som har blitt reformens «ofre»

og lønnstapere.

Arne Johannessen svarte den gang

ikke på hva PF ville gjøre med vår kate-

gori fremover, men derimot hva PF hadde

gjort med vår lønn. Denne gangen vil jeg

gjerne vite hva PF har gjort i tiden som

har gått – altså hva lønnsmessig er gjort

de 2-3 siste årene. Jeg ville også sette

stor pris på hvilke fremtidige tanker en

har sentralt på de kategoriene jeg berører

nok en gang – i dette innlegget.

Bakgrunn er bl.a. som følger: Jeg har

vært i etaten siden 1981, er politiførstebetjent

(uten personal/lederansvar) og er

fortsatt i LT 45! Bra? NEI! Det er tra-

annet fokuserer på kriminelle aktiviteter

som kan ha flere politidistrikter som

sitt interesseområde eller virkeområde.

Politiet bør derfor tilføres en «nasjonal

politimester» med etterforskningsplikt

i slike saker nevnt over (en norsk FBI).

Dette i tillegg til et nedjustert antall politidistrikter

med tilhørende politimestere.

Relevante lovmessige tilpasninger må

selvsagt også gjennomføres.

Det er underlig at norske journalister

svært sjeldent setter søkelyset på politiets

organisasjon og ressursutnyttelse når

det skjer etterforskningsmessige fadeser.

Nei, da glemmer de at politiet har linjeledere

som burde stå til rette. De trekker

heller frem en hyggelig fagforeningsleder

Johannessen, og lar han utrede dårlige

lønnsforhold og for få stillinger. En statisk

organisasjon vil over tid fjerne seg

fra virkelighetens verden. Etter som de

kriminelles «modus operandi» og aktivitetsutøvelse

sprer seg regionalt, blir bedre

organisert og mer voldelig, må politiets

organisasjon ta utfordringene gjennom

organisasjonsmessig fleksibilitet og

ressursforskyvning.

Politiets nåværende organisasjonskonsept

er på ingen måte tilpasset dagens

kriminalitets- og trusselbildet.

gisk for oss få (i Vestfold er det kanskje

en håndfull eller to) som er igjen i disse

kategoriene og måtte se at vi i lønnsoppgjør

etter lønnsoppgjør sakker etter. Jeg

skal i denne omgangen ikke ramse opp

all kompetanse, kurser mv som kan listes

opp, men forholdet mellom lønn og erfaring/kompetanse

samsvarer ikke.

Når PF sentralt er oppmerksom på at

dette er en reell situasjon for relativt få

tjenestemenn burde det kanskje være en

ide og styre litt fra sentralt hold. Dersom

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55

Epost: pfu@presse.no

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 41


debatt

det hadde vært vilje så kunne det på en

enkel måte vært en linking for oss opp

mot andre kategorier slik at vi ikke hele

tiden sakket akterut. Jeg krever ikke

mer enn noen andre, og enhver ansatt i

vår etat fortjener lønnen sin + mer enn

det, men det er lite motiverende å se at

en hele tiden sakker akterut og ingen tar

tak i det.

Jeg har vært (politisk) forhandlingsleder

i Sandefjord kommune gjennom en 4 års

periode og vet at lønn er vanskelig. En

må bestrebe at lønn skal stå i en viss sammenheng

mellom erfaring/kompetanse

og kanskje også alder. Jeg er også for

Takk for diTT engasJemenT og denne Påminninga

Av | Arne Johannessen, forbundsleder

Politiets Fellesforbund

Eg er einig i din skildring av problemstillinga.

PF har ein klar og god lønspolitikk

inn i hovedtariffoppgjeret og vidare i

etterkant for resten av tariffperioden. Ein

del ting kan me løysa sentralt, og andre

må ein ta lokalt.

Problemstillingar rundt personar som

etter politireformen fekk endringar i inn-

PensJonisTer i PoliTieT

Av | Tor Grenersen

Ettersom det blir mange spreke pensjonister

i politiet, mener jeg at disse fortsatt

kan brukes i tjeneste etter fylte 57/60 år.

Selv gikk jeg av med alderspensjon som

57-åring i 2006, men jobber fortsatt ca

20 timer i uken ved Kripos. I tillegg kjører

jeg pengetransport i Loomis (Securitas)

samt at jeg er keepertrener i Follo Fotball

annen divisjon.

42 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

at avgjørelser i de fleste sammenhenger

bør tas på lavest mulig nivå. Det er noen

ganger det ikke fungerer og da må det

styres noen ledd lenger opp i systemet.

Jeg og andre har blitt forespurt/anmodet

om å endre stillingskategori til PB3. Det

er selvsagt en mulighet, men er det en god

personalpolitikk? Jeg føler det flaut at vi

ikke greier å følge opp de relativt få som

er igjen i «min» kategori i etaten uten at

vi må degradere oss selv til PB3 for i det

hele tatt å henge med i lønnsutviklingen.

Det er nå engang slik at det er lønnen

vi lever av og fremtiden vil vise hva som

vil skje.

haldet i sin stilling, må ein vurdera lokalt.

Det er uaktuelt å ta dette sentralt, me kan

ikkje dela opp store grupper i små og ta

det sentralt. Det vil også vera behov for

individuelle vurderingar, som naturlegvis

dei lokale partar best kan ta seg av.

Dei lokale partar må vurdera desse stillingane

i høve til andre prioriterte stillingar,

og i denne vurderinga må ein ta

ein konkret vurdering om det er betre å

overføra stillingane til PB 3, for å vera

Jeg tror det er mange politifolk som går

av med alderspensjon som er i meget god

fysisk og psykisk form og at dette er ressurser

som kan brukes i daglig tjeneste.

Politipensjonister er ressurser som uten

tvil kan brukes blant annet i politipatruljer

(synlig politi).

Jeg ser for meg en pensjonist ute i gata

(fotpatrulje) sammen med yngre konstabler.

Tror to skiftordninger kan være

fullt mulig. Selv kunne jeg godt tenkt meg

dette som en pensjonistjobb.

Dette innlegget er ikke ment som et surt

oppstøt, men kanskje heller en påminnelse

om at PF bør pleie og huske sine

«gamle» medlemmer også. Det er enkelt

for Arne Johannessen å minne om dette

når det er ledersamlinger i PF og bevisstgjøre,

kanskje minne om denne situasjonen.

Det er ikke mange igjen av oss på

landsbasis heller nå…….

Avslutningsvis vil jeg ønske lederen lykke

til med kampen om lønn/pensjon i det

nær forestående oppgjøret. Jeg forutsetter

at det ikke er tema å endre særaldersgrensen

for tjenestemenn. Det er et nytt

tema som får ligge i denne omgangen.

sikra lønsutvikling ved automatiske

opprykk.

Eg kan lova deg at problemstillinga vil

verta drøfta vidare i PF sin totale lønsstrategi,

og kvar einskild lokallagsleiar

vert minna på utfordringa ved at du

har teke opp saka, og får dette svaret i

Politiforum.

Eg vil også takka deg for hyggeleg helsing

inn i tøffe forhandlingar.

Selv om en har oppnådd aldersgrensen

har en enda mye ugjort som politi. Det

er en kjensgjerning at en som «voksen»

politi nyter respekt både blant yngre og

eldre ute i gata.

I disse dager hvor det er fokus på hvor

mye tid politiet er opptatt med vakthold

i retten, mener jeg at også dette kan være

oppgaver for pensjonister.


helT avhengig av å

samarbeide med PoliTieT

Av | Jan-Egil Presthus,

leder for Spesialenheten for politisaker

Forslaget fra advokat Stabell om

karantenetid for etterforskere er ikke

nytt. Dette spørsmålet ble blant annet

drøftet av arbeidsgruppen som hadde

som oppgave å vurdere kvaliteten på

SEFOs etterforskingsarbeid, det såkalte

Rønnebergutvalget, som avga sin rapport

i desember 2001. Stabell deltok i

arbeidsgruppen.

Organiseringen av Spesialenheten og

rekruttering av etterforskere er i samsvar

med de politisk fastsatte forutsetninger

for ordningen. Det har vært vurdert som

helt nødvendig å kunne rekruttere personell

med etterforskingsfaglig kompetanse

og det har vært enighet om at denne type

kompetanse best finnes hos politiutdannet

personell. Det er etter nøye vurderinger

også besluttet at etterforskere som

går fra stilling i politiet til Spesialenheten

ikke skal være avskåret fra den mulighet

som andre arbeidstakere har til i en overgangsperiode

å ha permisjon fra tidligere

stilling.

Spesialenheten er i dag i mange sammenhenger

helt avhengig av å samarbeide

med politiet. Dette gjelder blant annet

for gjennomføring av åstedsgranskinger,

analyse av beslaglagt materiale og ved

gjennomføring av større etterforskingstaktiske

tiltak. At politiet skal gi bistand

til Spesialenheten er forutsatt i premissene

for ordningen og nedfelt i retningslinjer.

Dersom enheten skulle utføre sine

oppgaver uten bistand fra politiet er det

vanskelig å se for seg annet enn at enheten

må styrkes ytterligere. Det er imidlertid

tvilsomt om de oppgavene enheten har

i dag er mange nok og utfordrende nok

til at man kan skape en attraktiv arbeidsplass

for personer med god kompetanse

innenfor for eksempel områder som kriminalteknikk

og datateknologi.

Andelen henleggelser i Spesialenheten er

naturlig nok først og fremst en følge av de

anmeldelsene enheten mottar. Politiet har

som kontrollmyndighet og håndhever av

lov og orden mange og omfattende oppgaver.

Mange oppfatter politiets fremferd

som en krenkelse av deres rettigheter eller

person og velger å klage på eller anmelde

politiet. Dersom en anmeldelse eller en

klage inneholder en pretensjon om at

ansatte i politiet eller påtalemyndigheten

har begått en straffbar handling, registreres

den hos Spesialenheten. Det er følgelig

anmelders egen oppfatning av om det

kan være begått en straffbar handling

som er styrende for om det opprettes en

sak eller ikke.

Fordi det er så viktig at det føres en inngående

kontroll med samfunnets sivile

maktapparat, stiller Spesialenheten ikke

strenge krav for å iverksette etterforsking.

I en del saker iverksettes etterforsking

selv om det ikke er mistanke om at det

er begått en straffbar handling. Det siste

gjelder for saker hvor noen dør eller har

kommet alvorlig til skade i sammenheng

med politiets eller påtalemyndighetens

tjenesteutøvelse.

Når også flertallet av sakene som

etterforskes henlegges, er det fordi

etterforskingsresultatet ikke vurderes

å underbygge at det kan ha funnet sted

en straffbar handling eller fordi det ikke

anses å foreligge tilstrekkelige bevis for at

det har funnet sted en straffbar handling.

Det har for den påtalemessige vurderingen

selvsagt stor betydning at det både av

lovgivning og rettspraksis klart følger at

det skal mye til for at en ellers lovlig tjenestehandling

kan medføre straffansvar.

Jeg vil understreke at andelen positive

påtaleavgjørelser i Spesialenheten beregnes

ut fra det totale antall behandlede

anmeldelser i kalenderåret. Ingen anmeldelser

er trukket ut før beregningen

foretas. Når politiet oppgir tall for oppklaringsprosent

er for eksempel anmel-

delser som er henlagt fordi det ikke er

rimelig grunn til å iverksette etterforsking

trukket ut og inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Dersom Spesialenheten bare

skulle måle andel positive påtaleavgjørelser

i forhold til anmeldelser hvor det

er iverksatt etterforsking, ville selvsagt

andelen positive påtaleavgjørelser målt i

prosent bli vesentlig høyere.

Jeg anser det også naturlig å minne om

at det ved den politiske behandlingen

forut opprettelsen av Spesialenheten

ikke var noen forventning om en økning

i andelen positive påtaleavgjørelser. Det

vises her til saksordførerens uttalelser

ved behandlingen av saken i Odelstinget

20. november 2003. Uttalelsene er

gjengitt i Riksadvokatens rundskriv om

Spesialenheten.

Det er selvsagt ikke mulig å vurdere kvaliteten

på et etterforskings- og påtaleorgans

arbeid ut fra en statistisk beregning

av andelen positive påtaleavgjørelser.

Det vil true rettssikkerheten for ansatte

i politi og påtalemyndigheten dersom

Spesialenheten skulle la seg motivere av

et mål om øke andelen positive avgjørelser.

Spesialenhetens viktigste korrektiver

når det gjelder etterforskingskvalitet og

påtalemessige vurderinger er riksadvokatens

klagebehandling og behandling av

saker ved domstolene. Det en så langt kan

utlede av dette, viser etter min mening at

Spesialenheten er på riktig spor.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 43


arne meinar

«Krava

er levert!»

Fredag 4.april starta hovedtariffoppgjeret

i Staten.

Mange lønsoppgjer har

vorte innleia med «frasar»

om at dette vert eit svært

krevjande oppgjer, men sjeldan

har det vore meir sant

enn denne gongen.

Norsk økonomi går godt, men det er

mangel på arbeidskraft. Konkurransen

om arbeidskraft merkar ein også i offentleg

sektor. Næringslivet har lang erfaring

i å leva med marknadskreftene, men no

må faktisk også offentleg sektor tilpassa

seg kampen om arbeidskraft.

Løns- og arbeidsvilkår er heilt vesentleg

faktor for nesten alle som sluttar i

offentleg sektor, for meir spennande og

viktige arbeidsoppgåver får ein ikkje.

Privat sektor kom i mål med sitt oppgjer,

både AFP-floka fant sin løysing og ei

bra økonomisk ramme på 5,6 prosent.

Unio Stat som eg er forhandlingsleiar

for, var svært tydelege på opningsdagen

at me på ingen måte kan akseptera ein

«blåkopi» av oppgjeret i privat sektor.

AFP må finna sin løysing også for

offentleg sektor, men me har utfordringar

som ikkje privat hadde. Me må sjå AFPordninga

i samanheng med vår offentlege

tenestepensjon og ordninga med særaldersgrenser.

Alt dette kan me ikkje løysa

på nokre hektiske forhandlingsveker no

i vår. Partane må vera sikre på konsekvensane

av det ein kjem fram til, og det

betyr at ein må truleg dra med seg både

offentleg tenestepensjon og særaldersgrensespørsmåla

inn i mellomoppgjeret i

2009. For å gjera det, stiller me sjølvsagt

44 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

krav om at det også må vera streikerett i

mellomoppgjeret.

Den økonomiske ramma vert nok den

største utfordringa for Staten. Me har eit

dokumentert etterslep både når ein ser dei

siste ti åra og siste tre åra i høve til privat

sektor, som alltid forhandlar først og

legg mykje av ramma for alle andre. Skal

Staten vera konkuransedyktig i framtida,

må ein heva lønsnivået til fleire viktige

yrkesgrupper, ikkje minst for politiet som

i dag er ei lågtlønsgruppe.

Unio har signalisert at krava på økonomi

vil koma på ca 7 prosent, men dei

endelege krava vert ikkje lagt fram før me

ser om det vart ja eller nei i uravrøystinga

i privat sektor. Me har også vore svært

tydelege på at me ikkje vil akseptera eit

lønsoppgjer med same ramma som privat

sektor, me har for mykje dokumentert

etterslep. Staten som arbeidsgjevar har

eit ansvar for at dette vert kompensert,

dersom ikkje det skjer, står me i ein situasjon

som kan enda med konflikt, sjølv

med løysing på pensjonsutfordringane.

Begge partar vil jobba for å finna ein

forhandlingsløysing, men det vil truleg

ikkje vera overraskande om me endar

hos meklingsmannen. Meklingsmann

Svein Longva har rydda boka og ventar

oss rundt 1.mai. Får han besøk av oss,

så har han ca tre veker til å finna løysing

i samarbeid med partane. Om det ikkje

vert løysing, kan politiet vera i Uniostreik

frå slutten av mai.

Regjeringa set med nøkkelen til løysing.

Soria Moria-erklæringa er god og

tydeleg i høve til å satsa på «verdast

beste offentlege sektor». Skal ein lukkast

med det, må ein innsjå at ein må

satsa på arbeidstakarane som skal

utføra dei ulike oppgåvene. Dei ulike

fagstatsrådane slepp for lett unna i høve

til å satsa på gode løns- og arbeidsvilkår

for sin sektor. Standarsvaret er at det

er andre som har ansvaret for løns- og

arbeidsvilkår. Difor er det vel ikkje overraskande

at Politiforum ikkje får svar frå

Justisministaren angåande hans syn på

lønsoppgjeret og uroa i politiet.

Den økonomiske

ramma vert nok den største

utfordringa for Staten

Justisministar Knut Storberget er heilt

avhengig av ein velfungerande politietetat,

som er villige til å stå på, jobba masse

overtid og ofra fritida si, skal han nå sine

kriminalpolitiske mål. Justisministaren sin

måloppnåelse er med andre ord avhengig

av innsatsen til PF sine medlemmar.

No må Justisministaren vera med på å

legga grunnlaget for eit nytt lønsnivå for

politiet, eit nivå som står i høve til den

risiko, belastning og samfunnsfunksjon

som politiet faktisk har.


Jubilanter i mai

60 Thøgersen Inger-Lise

6/5/1948 Oslo Politiforening

60 Svendsen Ragnhild

12/5/1948 Oslo Politiforening

60 Fossum Sonja

29/5/1948 Oslo Politiforening

60 Rønning Bjørg

29/5/1948 Østfold

60 Aasen Ragnhild

3/5/1948 Søndre Buslerud

60 Garder Hans

18/5/1948 Søndre Buskerud

60 Gundersen Wenche Bye

25/5/1948 Søndre Buskerud

60 Christensen Else Karin

29/5/1948 Vestfold

50 Villseth Tor-Kåre

1/5/1958 Oslo Politiforening

50 Martinsen Olav

19/5/1958 Oslo Politiforening

9.mars døde Helge Bolstad. Han ble

bare 48 år. Helge meldte seg inn i Oslo

Politiforening i 1980. Han hadde verv

som tillitsvalgt på Grønland politistasjon

i noen år. Han var en engasjert,

tydelig og dyktig tillitsvalgt. Under

streiken i 1995 var han veldig synlig og

la ned mye jobb.

Helge startet på politiskolen i 1981.

Han var politiaspirant i Bergen. Han ble

fast ansatt ved daværende Oslo politikammer

i 1982. Helge har jobbet ved

Grønland politistasjon, kriminalvakten

og sentralarresten. Den siste perioden

var han ved sentralvaktavsnittet. I

1984 tjenestegjorde han i Beirut og

50 Sivertsen Rune

29/5/1958 Oslo Politiforening

50 Hage Anders Endre

8/5/1958 Asker og Bærum

50 Grandalen Marlow Rune

11/5/1958 Asker og Bærum

50 Skogsrud Ragnhild

24/5/1958 Follo

50 Veledar Mehmed

14/5/1958 Østfold

50 Woldmo Elin

15/5/1958 Hedmark

50 Røed Freddy

31/5/1958 Hedmark

50 Bjørnødegård Grethe N

13/5/1958 Vestoppland

50 Reisæter Odd Olav

8/5/1958 Rogaland

50 Grytten Øystein

1/5/1958 Agder

i 1987-88 var han ved daværende

Bergen politikammer.

Helge var fødd i Arendal. Etter kort

tid flyttet de til Bergen hvor de til å

begynne med bosatte seg hos farmor

Ida og farfar Harald Bolstad på Engen.

I denne perioden ble det skapt en god

tone mellom Helge og besteforeldrene

som holdt livet ut. Neste stopp var

Kronstad, der han gikk de første årene

på skole. Han var ofte på besøk hos

besteforeldrene på Engen eller på

hytten deres i Sogn. Han var kraftig

og glad i mat som barn. Dette var noe

besteforeldrene satte pris på. Etter

noen år på Kronstad flyttet de til egen

leilighet i Fyllingsdalen.

Helge og familien tilbrakte flere

sommerferier på hyttetur. Han trivdes

godt på fjellet og gikk turer og fisket i

fjellvann. Noen ganger kom også onkelen

fra Øyer med familie på besøk. Da

var de 19 personer med stort og smått.

En høylytt og fargerik gjeng. Da var

det godt at onkelen fra Fana fikk låne

store hytter på jobben.

vi gratulerer

50 Isehaug Rigmor

6/5/1958 Hordaland

50 Mannes Anne Marit

9/5/1958 Haugaland og Sunnhordland

50 Espeland Egil Olav Kjønn

23/5/1958 Haugaland og Sunnhordland

50 Løkken Roger Andre

28/5/1958 Haugaland og Sunnhordland

50 Andersen Ove Johan

24/5/1958 Sogn og Fjordane

50 Thyholt Gunn Peggy

13/5/1958 Sør-Trøndelag

50 Thorsen Sissel Helen

27/5/1958 Nord-Trøndelag

50 Bergseth Knut

16/5/1958 Salten

50 Steen Johan Arnulf

6/5/1958 Hålogaland

Minneord for Helge Bolstad

Helge var eldste bror med to yngre

brødre. Han påtok seg tidlig et stort

ansvar for sine søsken og familie. Han

hadde stor omsorg for andre mennesker

gjennom hele livet. Han var i tillegg

en god og omsorgsfull onkel.

Helge vil bli husket som en svært

god kollega og venn. Han var uredd

og ærlig. Han møtte alltid andre mennesker

med et smil og hadde et godt

humør.

Helge ble gravlagt fra Solheim

kapell tirsdag 25. mars. Det var mange

fremmøtte i kirken som ønsket å ta et

siste farvel med Helge. Lederen i Oslo

Politiforening stilte med fane og fanevakt

i begravelsen.

Våre tanker går først og fremst til

nær familie.

Sigve Bolstad

leder Oslo Politiforening

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 45


POLITIJUSS

Erstatning

ved skade under trening?

Det er en klar forutsetning

at operative politifolk skal

være i god fysisk form for

å kunne utføre sine pålagte

arbeidsoppgaver. Mange

trener ukentlig og risikoen

for skade er stor. Spørsmålet

er om skader påført under

trening i arbeidstiden skal

regnes som yrkesskade, slik

at det økonomiske tapet som

skaden medfører skal dekkes.

I vårt arbeid for PF-medlemmer, har vi

ofte opplevd at politifolk som skader

seg under trening i arbeidstiden nektes

erstatning under henvisning til at det

er i enhver arbeidstakers egeninteresse

å holde seg i form, og at adgangen til å

trene i arbeidstiden må betraktes som et

velferdsgode for alle arbeidstakere.

Med andre ord: nektelsen er begrunnet

i et synspunkt om at risikoen for skade

påhviler arbeidstakeren selv fordi det i

overveiende grad er i dennes interesse å

være god fysisk form.

«Interesselæren» har vært drøftet i

Høyesterett. En skade godkjennes ikke

nødvendigvis som yrkesskade selv om

ulykken skjer under aktiviteter som

finner sted i arbeidsgivers «interesse».

Det avgjørende i slike tilfeller er om

det foreligger direkte eller tilstrekkelig

46 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Lars Marcus Evensen

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Scavenius AS

nærhet mellom aktivitetene og skadelidtes

arbeidsoppgaver.

Trening i fritiden faller naturlig nok

utenfor. Mer tvilsomt er det i de tilfeller

hvor en politibetjent ikke er i en direkte

operativ stilling, men kanskje arbeider

på et kontor. Et argument man kan bli

møtt med, er at det ikke er nødvendig for

vedkommende å trene; jobben er jo ikke

fysisk krevende.

Erstatningsrettens kjerne er et spørsmål

om plassering av risiko; hvem skal

ha den økonomiske risikoen for tapet

som skaden medfører? Er det arbeidsgiver

eller arbeidstaker?

I rundskriv G-124/91 uttaler

Justisdepartementet: «Departementets

utgangspunkt er at det generelt sett

påhviler enhver arbeidstaker et personlig

ansvar for i sin fritid å innrette seg slik at

man stiller både fysisk og psykisk skikket

for å løse de arbeidsoppgaver som er lagt

til det yrket vedkommende har valgt».

Det er likevel et kjent faktum at det for

operative politibetjenter, og det omfatter

vel de fleste, foreligger en nærmere

sammenheng mellom fysisk trening og

arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver

enn hva som er tilfelle for de fleste

andre arbeidstakere. Ifølge brev av 30.

november 2004 fra politidirektør Ingelin

Killengreen, har alle politidistriktene og

særorgan i dag tilbud til sine ansatte om

fysisk aktivitet i arbeidstiden med inntil

1 time per uke.

Så, hva kan du som politimann eller

kvinne gjøre for å ivareta din erstatningsrettslige

stilling? Du bør være bevisst på

følgende forhold:

Sjekk at du i arbeidsavtalen har rett til

å trene i arbeidstiden med lønn.

Selve tidspunktet for treningen bør

i beste fall også avtales skriftlig med

arbeidsgiver på forhånd. I noen tilfeller

leier arbeidsgiver f.eks. en gymsal til faste

tider i uken.

Det kan være vanskelig å bli enige om

et konkret tidspunkt. En praktisk løsning

kan være at avtalen inneholder en

bestemmelse hvor du selv kan avgjøre

tidspunktet for treningen, men i løpende

overensstemmelse med arbeidsgiver eller

nærmeste overordnede.

Har du en friere arbeidsdag, kan en

løsning være at du selv bestemmer når

og hvor du ønsker å trene, men en slik

ordning må være avtalt skriftlig med

arbeidsgiver på forhånd og være innenfor

din normale arbeidstid.

Dette er i tråd med retningslinjene

i brevet fra politidirektør Ingelin

Killengreen: «Ordningen bør videre være

fleksibel og basert på frivillighet, og med

muligheter for individuell tilpasning.»

Ut fra et erstatningsrettslig synspunkt,

kan vi konkludere med at trening i

arbeidstiden bør avtales skriftlig og på

forhånd. Når skaden først har skjedd,

kan det være for sent.

www.scavenius.com


Sympati ikkje nok

Tariffoppgjeret er i gang. Unio har

argumentert og dokumentert. Det skal

vi halde fram med. Vi veit vi har rett, no

handlar det om å få rett. Å få gjennomslag

for viktige lønnskrav på vegne av

medlemmene, men til også til gagn for eit

samfunn som er meir og meir avhengig

av kompetanse og tryggleik.

Gjennom vinteren har eg møtt mange

som uttrykker forståing og sympati

både for Unios krav om eit lønnsløft

for utdanningsgruppene, og ikkje minst

for politiet sin situasjon. Det er bra, og

illustrerer viktig støtte i opinionen. Men

støtte og sympati er ikkje nok. Vi må ha

økonomisk utteljing. Av og til høyrer eg

påstandar om at det er umogeleg å ta

grep som monnar når det gjeld lønna til

politifolk og andre utdanningsgrupper.

–Systemet tillet ikkje slike «krumspring»,

blir det sagt, også frå politisk hald. I så

fall må systemet endrast!

Dette tariffoppgjeret blir ein test på viljen

til å satse på utdanning, kompetanse og

tryggleik. Er her politisk vilje til å satse

ekstra på kampen mot kriminalitet?

Politisk vilje til å verdsette dei som tar

risiko for å verne liv og verdiar, som

satsar iherdig på førebygging?

Til sjuande og sist er det regjeringa som

blir testa ut. Ikkje minst gjeld det statlege

tariffområdet, der regjeringa er både

motpart og styresmakt.

Difor har Politiets Fellesforbund i sin

lønnskampanje utfordra også statsministeren.

Det er det god grunn til. Ikkje fordi

det handlar om Jens, men fordi det handlar

om statsministeren - regjeringssjefen.

POLITIfOrUm kOmmenTerer:

Topplederutdanningen flyttes

Etter først å ha lagt ansvaret

for politiets topplederutdanning

til Politidirektoratet,

flytter nå politidirektør Killengreen

dette til Politihøgskolen.

Av | Ole Martin Mortvedt

Det er årets første utgave av bladet Norsk

Politi utgitt av Politidirektoratet (POD) at

Killengreen melder dette nå i mars. Det er

et fornuftig grep å samle politiets utdanningsmiljø

til nettopp Politihøgskolen

(PHS), og ikke fragmentere dette på

forskjellige steder slik tilløpet til topp-

lederutdanning og Dakas-opplegget har

fortonet seg i Politidirektoratet. Jeg vil

anta at PHS imøteser penger i samme

størrelsesorden som POD har brukt på

disse to prosjektene for å ta dette videre.

Men før politiet går inn i en ny runde

med topplederutdanning hadde det vært

interessant å se en evaluering på både

PODs topplederprogram og politimesterens

eksponering for Dakas-opplegget.

Det er svidd av mange gode politikroner

på disse oppleggene uten at det er redegjort

for verken kostnad eller nytte annet

enn at det er sagt at det er nyttig. Mange i

politiet stilte seg undrende til geniforklaringen

av Dakas-opplegget. Spørsmålet

fOLkeSTAd

Det førebelse resultatet frå LO - NHOoppgjeret

held ikkje som fasit for offentleg

sektor. Utdanningsgruppene skal ikkje

berre henge med, vi må starte ei tetting av

lønnsgapet.

Regjeringa var ein svært aktiv part i

tariffoppgjeret mellom LO og NHO. Eg

forventar minst like stort engasjement

overfor oppgjeret i det offentlege.

Skal offentleg sektor vere konkurransedyktig,

skal samfunnet rekruttere

og behalde kompetente politifolk, må

lønna betydeleg opp. Låg lønn for

utdanning og risiko lønner seg dårleg

for Noreg. Og slik gambling vil du vel

i k k j e s a t s e v i d a r e p å , s t a t s m i n i s t e r ?

for mange var: Hva kan en skitrener som

Dag Kaas ha å tilføre politimestrene? En

slik evaluering hadde blitt troverdig hvis

noen fra et høyere akademisk nivå hadde

blitt engasjert for å vurdere faglig innhold

opp mot kostnad og effekt. Det er

på tide at også POD redegjør for hvordan

pengene blir brukt, og hva som oppnås

på linje med de krav politidistriktene stilles

overfor.

For utdanning av politiledere er viktig

under erkjennelse at ledelse i seg selv er

et eget fag.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 47


Utenlandstjeneste

Treningsansvarlig i Afghanistan

Totalt mistet 950 afghanske

politisoldater livet i kamper

mot Taliban og opprørere i

2007. Politiførstebetjent Dag

Arne Guttormsen er ansvarlig

for trening av lokalt

politi i Afghanistan. Her er

hans historie fra det krigsherjede

området.

Av | Dag Arne Guttormsen

Som noen av dere sikker har registrert,

reiste jeg til Afghanistan primo november

2007 for å tjenestegjøre her under

NORAF.

Det var selvsagt med blandede følelser

jeg tok denne avgjørelsen, men så langt

har jeg ikke angret på dette.

Hva som driver et menneske til å reise

i misjon så langt hjemmefra, kan en fabulere

og mene mye om.

For mitt vedkommende var det kanskje

eventyrlyst, behovet for endring og å

48 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

Bilde fra en humanitær bistandsaksjon utenfor Meymaneh. artikkelforfatter til venstre.

få nye utfordringer i hverdagen som var

de utløsende faktorer for avgjørelsen.

I Afghanistan jobber jeg under NORAF

i et prosjekt kalt «Norwegian Police

Support to the Afghan Authorities»

Prosjektet sysselsetter totalt 18 norske

tjenestemenn.

I hovedstaden Kabul har ti norske

tjenestemenn sitt virke. De har bopel i

en villa i Kabul city kalt «politihuset»

og fungerer som mentorer i CNPA

(Central Narcotics Police Afghanistan),

Police Academy (human rights & female

Project) og også i EUPOL-A.

Nord i Afghanistan, i Faryab-provinsen

ligger byen Meymaneh. Her har syv

norske police advisers og en norsk jurist

sitt virke. I tillegg har justisdepartementet

utplassert to norske statstjenestemenn fra

«styrkebrønnen» her. UD er også representert

med to rådgivere.

Tjenestemennene i Meymaneh har

som oppgave å drive mentorvirksomhet

av politiledere, mentorering av CiD

(Central Investegation department),

trening av ledere og instruktører i ANP

(lokalt Afghansk politi) samt følge opp

virksomheten til “The Border Police”.

Kursvirksomhet og oppfølging av

lokale instruktører er hovedelementer i

tjenesten her.

For tiden kjøres også eksterne kurs

for illiterates samt prosjektet «no drugs

in Faryab». Sistnevnte er selvsagt meget

ambisiøst.

Konseptmodellen for instruksjonsvirksomheten

som er utviklet av tjenestemennene

i Meymaneh, med utstrakt

opplæring og bruk av lokale afghanske

instruktører, har vist seg svært suksessfull

og hensiktsmessig. Vår konsept-modell

har derfor blitt adoptert av flere PRTer,

EUPOL og andre institusjoner som driver

med instruksjon og opplæringsvirksomhet

i Afghanistan.

Jeg er stasjonert i Meymaneh og

min rolle her er trening av lokalt politi

samt være en mentor for COP CiD

(Chief of police Central Investigation

Department).


Arbeidsoppgavene opplever jeg som

både spennende, lærerike og utfordrende.

Spesielt motiverende er det å oppleve

at det du gjør for afghanerne blir satt

umåtelig stor pris på. Våre Afghanske

kollegaer er i tillegg både forekommende,

humoristiske og hyggelige mennesker.

Innkvarteringsmessig er vi forlagt

i PRT-leiren i Meymaneh (Provinsial

Reconstruction Team) sammen med blant

annet norske- og latviske militærstyrker.

Boforholdene her må ansees svært

gode og kostholdet gir intet grunnlag for

ernærings sykdommer av noen art.

Livet i Faryab-provinsen denne vinteren

har vært svært tøft for lokalbefolkningen.

Mye snø og vedvarende sterk

kulde har ført til at mange svake mennesker

har mistet livet. I hele januar måned

var temperaturene mellom – 20 og – 30.

Store mengder husdyr har også frosset i

hjel på grunn av kulden og snøen.

Kulden har nødvendiggjort iverksettelse

av flere “humanitarian aid” aksjoner,

hvor også vi har deltatt i distribusjon av

tepper, mat og andre livsnødvendigheter

til befolkningen.

Vi har også delt ut klær og utstyr til foreldreløse

barn i sentrum av Meymaneh.

Når man opplever slike hendelser på

nært hold gjør man seg automatisk noen

refleksjoner over livets realiteter og rettferdigheten

i verden.

Afghanistan er verdens tredje fattigste

land, tiltross for betydelige resurser i

form av olje, gass og mineraler.

Problemene det Afghanske samfunnet

står overfor er store og substansielle.

Landets økonomi er i betydelig grad

basert på inntekter fra narkotikaomsetting.

Statistikk fra 2007 viser at ca 95

prosent av all opium i verden blir produsert

i Afghanistan. En slik narkotikabasert

økonomi er notorisk underbyggende for

en statsmakt. Den forgår under jorden,

er illegal og fremmer lokale krigsherres

(powerbrokers) kortsiktige og snevre

egeninteresser. Totalt utgjør salg av

opium ca 50 prosent av nasjonalproduktet

i landet.

I Afghanistan har man også lang tradisjon

for en sterk regional makt og lokalt

styresett. Sentralregjeringen under ledelse

av president Karzai antas derfor ikke å ha

støtte fra eller kontroll over mer en ca 30

prosent av befolkningen. Dette gir liten

legitimitet i regionene og i provinsene.

Tilliten til sentralregjeringen er derfor

heller ikke neveverdig stor utenfor Kabul.

Korrupsjon og bestikkelser gjennomsyrer

også hele det afghanske samfunnet på

alle nivå. Fattigdommen er slående og for

mange mennesker handler korrupsjonen

rett og slett om en mulighet til å overleve

økonomisk for seg selv og sin familie. For

andre handler det om innflytelse, makt og

grådighet.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er

også urovekkende. Tiltross for seks år med

massiv militær og økonomisk bistand fra

verdenssamfunnet, er antallet selvmordsangrep

mangedoblet siden 2005. Antallet

angrep har også økt markant siden 2006.

Terroraksjonen mot Serena hotell i

Kabul den 14. januar 2008 føyer seg pent

inn i rekken av slike hendelser og visualiserer

med all tydelighet de virkemidler

ekstreme grupper og elementer er villige

til å ta i bruk for å nå sine mål.

Taliban er fortsatt aktive både i Kabul

og i flere av provinsene rundt om i landet.

Tiltakene for å marginalisere Talibans

innflytelse har så langt ikke vært spesielt

suksessfulle eller vellykkede. Konflikter



mellom flere av de internasjonale aktørene

i Afghanistan og et labert engasjement fra

myndighetenes side forklarer nok mye av

mangelen på resultater på dette felt.

Totalt mistet 950 afghanske politisoldater

livet i kamper mot Taliban og

opprørere i 2007.

Også i vårt distrikt har de internasjonale

styrker lidt tap av menneskeliv. Så

langt har en finsk polititjenestemann og

en norsk soldat mistet livet i IED (miner)

angrep i Faryab.

Dette til tross, så føler jeg at sikkerheten

for de norske tjenestemennene i

Afghanistan befinner seg på et etter forholdene

akseptabelt nivå, samtidig som

man fortsatt er i stand til å utføre jobben

på en meningsfull og forsvarlig måte.

Så får vi håpe at situasjonen roer seg

ned og at utviklingen i Afghanistan blir

positiv og kommer det afghanske folket

til gode. Det fortjener de.

I alle fall finner jeg mitt opphold

her både utfordrende og meningsfullt.

Forhåpentligvis vil det internasjonale

samfunn makte å holde fokus på

Afghanistan i overskuelig framtid, slik at

landet unngår å bli kastet ut i en totalt

ødeleggende borgerkrig.








APRIL 04|2008 POLITIFORUM 49


pffu

Pondus

Purken

Er det en nyhet at fattige politifolk må kjøpe

restemat fra mørke bakgårdskjellere?

(Aften)

50 POLITIFORUM A P R I L 0 4 | 2 0 0 8

«”Eldre politifolk fristes med

lønn og ferie”, leser jeg på PFs hjemmeside.

Og jeg som trodde idealisme var gratis!?»

Innsiktsfull analyse:

PFFU finner denne analysen dyp

og innsiktsfull.

(Knut Gjerde i IPA Magasin)

PFFU

– utvalget som

slår tilbake mot

tøys, vissvass og

vås om politiet i

mediene.

finner du noe

pussig, tips oss på

redaktor@pf.no


Alle gode ting er tre

Av | Odd Øvregård

Fra sommeren – 93 og utover

var vi en del unge og

fremadstormende lens-

Politiets

skjeve

verden

mannsbetjenter som

begynte ved Onsøy

lensmannskontor. En

god tone blandet med

«gammel» rutine gjorde

at vi ofte tok en practikal

joke mot andre.

Jeg ringte til lensmannskontoret og ba om

å få snakke med vakthavende, som denne

dagen var Tony. Med et islett av sørlandsdialekt

fremsto jeg etter hvert som meget

vanskelig, og det jeg hele tiden ba om var å

få snakke med lensmannen i Fredrikstad.

Tony forsøkte å forklare idioten i telefonen

at det var ingen lensmann i Fredrikstad,

men jeg kunne få snakke med lensmannen

i Onsøy. Det endte med at Tony høflig sa at

han ikke kunne hjelpe meg, og la på.

Jeg gikk så ut i gangen og inn til Tony,

der jeg fortsatte med å spørre etter lensmannen

i Fredrikstad med samme dialekt. Han

forsto selvfølgelig at han var blitt lurt.

Tiden gikk, jeg tenkte ikke mer over

det, og noen måneder senere var det jeg

som hadde vakt. Det var litt masete denne

dagen, og mens jeg satt opptatt i en telefon

på kontoret kom en av de andre ansatte,

Anders, inn til meg og la en lapp på pulten

min. Det var beskjed fra Tony om å ringe et

telefonnummer, og spørre etter en navngitt

person.

Så snart jeg var ferdig med samtalen,

ringte jeg nummeret. Jeg presenterte meg

med fullt navn og arbeidssted, og spurte

om det var en Vegar Beider der. Det var det

ikke, og jeg avsluttet samtalen. Jeg trodde

at jeg hadde ringt feil, og forsøkte samme

nummer en gang til. Vedkommende var

fortsatt ukjent for sentralborddamen.

Etter å ha klødd meg en stund i hodet

gikk jeg inn til Anders og spurte om han

visste noe mer om beskjeden fra Tony. Det

gjorde han imidlertid ikke.

Jeg ringte til politivakten i byen og

spurte om de kunne få fatt i Tony. Tony

ringte tilbake og bekreftet at både nummer

og navn var riktig. Jeg bestemte meg for å

gjøre ett siste forsøk.

Sentralborddamen sa nok en gang

«Statens vegvesen, vær så god», og idet jeg

spurte etter Vegar Beider, gikk det opp et lys

for meg: VEGARBEIDER! Krampelatteren

fra Anders ljomet i gangen utenfor kontordøren

min.

Stafettpinnen sender jeg videre til alltid

like blide Vidar Arnesen i Arendal.

Politibiler kolliderte

Ifølge politiets bilverksted finnes det

kun to typer politifolk; de som har kollidert

og de som kommer til å gjøre det.

Nok om det.

Trist var det i hvert fall for våre to

svenske kolleger som kjørte utrykning

til to ulike hendelser samtidig, og som

klarte å møtes i et lyskryss. Med et

brak.

Det ble trolig en del kakespising i de

påfølgende dagene, skulle vi anta.

Kollisjonen inntraff i Umeå 2. desember

i fjor. Politimannen som kjørte på

rødt lys, ble kjørt til sykehus etter kollisjonen.

Han hadde en fart på ca 30

km/t mens kollegaen på grønt hadde

ca 70 km/t, ifølge Samverkan112.

Rødlyskjøreren fikk seg ingen gledelig

melding da han var utskrevet fra sykehuset,

heller. Da sto påtalemakta klar

med en siktelse.

Og dessuten er kaker – eller tårtor -

til alle mann ganske dyre greier.

Blålysnyheter til alle

Politiforum kan i dag avsløre det som

må være Sveriges største nyhetstipser.

Ulf Wigh. Han ringer mellom 600 og

900 tips i døgnet til svenske medier

om blålysnyheter. I tillegg legger han

og hans ansatte ut nyheter på nett og

sender epost-tips.

Wigh har laget et eget firma som

altså sitter 24 timer i døgnet og lytter på

landets blålysetater. Hans radiomast på

utsiden av huset i Hollsta Udde utenfor

Norrköping er 100 meter høy og fanger

visstnok inn alt av interesse. Og selv

ikke Tetras inntreden i Sverige, som har

fått navnet Rakel, bekymrer den ivrige

radiolytter. Til Samverkan112 forklarer

Wigh at han «har taklet den skiten».

Men av demokratihensyn mener radiomannen

at det er feil å få et avlyttingssikkert

radiosystem. Rakel er innført i

ett politidistrikt og skal rulles ut til alle

blålysetater, slik Tetra skal i Norge.

Ulf Wigh begynte å løpe etter brannbiler

som 14-åring og klarte aldri å

fullføre grunnskolen på grunn av sin

utenlandsnytt

Ved stig Kolstad

interesse for hendelser. Nå er det fire

ansatte som jobber skift i Wighs «lyttefirma»

og som fôrer mediene med tips

alle dager, hele året.

Av de store sakene som firmaet

hans har tipset om, kan nevnes

Scandinavian Star-brannen, politidrapene

i Malexander (to kolleger skutt og

drept etter ran) og restaurantbrannen i

Göteborg som krevde flere liv.

Men da Estonia sank i Östersjöen,

satt en nyansatt på jobb som ikke klarte

å fange opp saken. Det var visstnok

irriterende for sjefen sjøl.

Tiltalt for hyss

Det kan koste deg dyrt om du skaper

for mye hyss på politistasjonen. Det

har to svenske kolleger fått erfare. Da

en eldre kollega skulle pensjoneres,

plasserte de to luringene et veiskilt

utenfor kontoret hans, hvor det sto

«Gubbträsk» på. Sikkert veldig morsomt

det – problemet var bare at skiltet

tilhørte NCC og ble plukket ned fra sin

opprinnelige plassering.

Da ledelsen ved Östersund-polisen

ble oppmerksom på skiltet, meldte

de saken til spesialenheten, som raskt

utferdiget tiltale for tyveri. Erstatning

for skiltet på 3750 SKR må også

betales.

Den ene politimannen er tydeligvis

glad i hyss, for i desember i fjor gjemte

han en kollegas tjenestebil bak en snøhaug.

Da kollegaen ikke fant bilen der

han parkerte den, måtte han låne seg

en ny.

Raballderet fører altså til at Mr.

Practical Joke må møte i retten. Den

andre er allerede omplassert, skriver

Östersunds-Posten.

APRIL 04|2008 POLITIFORUM 51


Alt var bedre før?

Før i tida sto folk med hatten i hånda og med

finstasen på, og spurte pent om å få forsikret bilen.

Respekten var enorm og konkurransen minimal.

Vel, slik er det ikke lenger.

Nå sitter folk flest med mye av makten. Og siden

stadig flere medlemmer av PF velger å benytte seg av

PF Forsikring, kan vi presse prisene våre. Til glede for

våre medlemmer, til ergrelse for våre konkurrenter.

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: ann.may.olsen@pf.no

Tel 23 16 31 00

Dette feirer vi med å gi et lønnskamptilbud:

15 % i prisgaranti på bilforsikring ut mai 2008.

Vi tror det kan være lurt å finne ut hva det har å si for deg.

Ring 23 16 31 00 eller meld din interesse på

forsikring@pf.no

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

B-BLAD

15 %

prisgaranti

på bil ut

mai!

More magazines by this user
Similar magazines