Lund og Heskestad - Våt, men fantastisk Korsvei ... - Steinar Rettedal

steinarrettedal.com

Lund og Heskestad - Våt, men fantastisk Korsvei ... - Steinar Rettedal

Lund og Heskestad

menighetsblad

- Våt, men fantastisk Korsvei-festival

- Valgresultater

- Kapellanen på Lista m.m.


2

Kjøreplan:

Frist for stoff

09. nov.

Ut ca.

uke 50

Nr.

4-2011

Lund og Heskestad

Menighetsblad

Nettversjon: www.menighetsblad.no

Redaksjon Arne Lindland

Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi

og Layout: Stein Rettedal

E-post: gsrettedal@yahoo.no

Trykk: Hegland Trykk A/S

Bankkontonummer: 3213 63 20024

Forsidebilde: Bjørk ved E39, krysset til Mysinghålå. SR

Baksidebilde: Fra minnemarkeringen etter terroren 22. juli. SR

Solvor Kvåle Konstali

Organist/kantor

Tlf. privat: 416 24 626

organisten@lund.kommune.no

Kirkeverge og kateket

Vidar Bogstad har permisjon i høst.

Henvendelser rettes til kirkekontoret

Tlf. 51 40 49.00

kirkevergen@lund.kommune.no

Knut Svenning

Sokneprest

Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00

og tors. kl.17.00-18.00

Tlf. privat: 906 93 119

soknepresten@lund.kommune.no

Anja Birkeland Haraldstad

Menighetspedagog

Tlf. jobb: 51 40 49 06

menighetspedagogen@lund.kommune.no

Karen Egeland

Sekretær

Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090

menighetssekretaeren@lund.kommune.no

Tone S. Skjærpe

Kirketjener Heskestad

Tlf. privat: 51 40 08 21

Gretlies Rusdal

Kirketjener Lund

Tlf. privat: 51 40 23 66

Hjemmeside:

www.lund.kirken.no

Edith Sandsmark

Klokker, Heskestad

Tlf. privat: 51 40 09 26

Magnus Stenberg

Kirkegårdsarbeider

Tlf. privat: 51 40 22 47

DEN NORSKE KIRKE

Lund Prestegjeld

www.lund.kirken.no

Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi

Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi

E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no

KIRKEKONTORET

Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og

tors. kl. 17.00-18.00

Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01

LUND SOKN

Lund kirke: tlf. 51 40 30 41

Menighetsrådsleder:

Elise Eidem,

tlf. 51 40 12 28 / 418 70 937

HESKESTAD SOKN

Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51

Klokkar: Edith Sandsmark,

tlf. 51 40 09 26

Soknerådsleder:

Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23

LUND KIRKELIGE FELLESRÅD

Leder: Kjell Erfjord

tlf. 51 40 18 49, 913 55 077

KIRKESKYSS TIL

GUDSTJENESTENE:

Heskestad kyrkje:

Dei som ønskjer skyss til gudsteneste

må melde frå til Lund kyrkjekontor,

tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før

gudstenesta.

Lund kirke:

tlf. 51 40 30 41 mellom

kl. 10.00 - 10.15 samme dag.

KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

AKTUELLE KONTONUMMER:

Lund Menighetsenter:

bankkonto: 3213 09 30017

Lund Givertjeneste:

bankkonto: 3213 63 19875

Heskestad Givarteneste:

bankkonto: 3213 20 13925

Lund Menighetskasse:

bankkonto: 3213 63 20040

Misjonsprosjekt Lund:

bankkonto: 8220 02 85030

Misjonsprosjekt Heskestad:

bankkonto: 3000 15 47107


4

Foto: Ingvar Vasshus

Gullkonfirmanter 2011

Søndag 21. august var det feiring av gullkonfirmanter i Lund kirke. Det var 50 år siden de ble konfirmert. Disse var tilstede:

Foran fra venstre: Bjørg Leidland (Lindand), Anne Betsy Stenberg (Handeland), Sigrun Frøyshov (Rusdal), Gudrun Sirnes

(Saurdal), Jorunn Hove, Kjerstin Blomberg (Hove), Torhild Mikkelsen Handeland, Else Berit Steinnes (Tangeland).

I midten fra venstre: Lars-Sigve Monsen, Helge Surdal, Signe Marie Storvik (Hansen), Turid Mary Steinberg (Østrem),

Gerd Hausken (Marstad), Åshild Kalleberg (Sandsmark), Olav Steinberg, Valborg Øverland Pedersen, Karen Erna Almås

(Knutsen), Ragnhild Johnsen (Gursli), Johny Røyland og Magnar A. Handeland.

Bakerst fra venstre: Torsten Surdal, Kjell Surdal, Reidun Monsen (Elve), Olaug Byberg (Thomassen), Irene Hetlelid Eik,

John Selmer Skiftesvik, Tore Kjellesvik og Torleif Ege

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Heskestadkoret

Foto: SR

24. mai 2011 hadde Heskestadkoret

sommeravslutning. Kvelden

begynte med sangstund på

Lund omsorgssenter og etterpå

gikk turen til Konstali gard hvor

vi fikk omvisning i det nye flotte

gardshuset. Kvelden ble avsluttet

med pizza, kake og kaffe

til en flott utsikt en fin vårkveld.

Takk til korleder Solvår for et

kjekt år. Hilsen Heskestadkoret.

Jofrid Stene

12. september var det som kjent kirkevalg. Det ble stemt på kandidatene til menighetsrådene i både Heskestad

og Lund. I Heskestad skulle det velges helt nytt sokneråd for 4 år. Mens i Lund skulle det bare velges

4 nye medlemmer samt varamedlemmer, Det er fordi kun halvparten av rådet sto på valg. Elise Eidem, Per

Ove Røiland, Wenche Orlin og Gro Salvesen fortsetter da de ikke står på valg før i 2013.

Heskestad:

Bjørg Skjærpe

Astrid

Hammersmark

Lund:

Inger Hognestad

Birkeland

Tone Berit Rostøl

Eriksen (Varam.)

Resultater i

Lund og Heskestad

Jofrid Eddy Stene Arild Refsland Jan Inge Ueland Edgeir Jacobsen Børild Grøsfjell

Margunn Svihus

Bilstad

Marit Klippen

Tjørn (Varam.)

Kjell Erfjord Brit Sønnøve

Drivenes

Ingemar Bjerga

(Varam.)

Marianne Stenberg

Åvedal (Varam.)

Aud Marit Gunnar Grøsfjell

Dyrskog (Varam.) (Varam.)

Terje Egeland

Per Kåre Kjørmo

(Varam.)

Sonja Elisabeth

Surdal (Varam.)

Ingebjørg Margrete

Kvinen (Varam.)

Kunngjøring fra Heskestad sokneråd: Endring av målform i Heskestad kyrkjelyd.

Etter avstemminga 3.april 2011, har Heskestad sokneråd vedtatt endring av målform frå nynorsk til bokmål. Dette vil tre i kraft

ved nytt kyrkjeår 1.søndag i advent 2011. Soknerådet har bestemt at den liturgiske målforma ved gravferd og bryllup skal vera

valfri.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

5


Tekst: Arne Lindland

6

VÅT KORSVEIFESTIVAL

Tone Berit Eriksen har i sommer

vært på Korsveifestival

sammen med barna Tore (12)

og Idunn Victoria (13). De

forteller alle om en festival

som har gjort inntrykk.

Tone Berit forteller at hun for 4 – 5 år

siden fikk høre om Korsvei av en kollega

i Stavanger. Kollegaen fortalte

om en spennende festival og Tone

Berit ble nysgjerrig og begynte å

abonnere på tidsskriftet Kors:vei som

er gratis. De flyttet til Moi for 2 år siden

og hun var på et Korsveiarrangement

i Eigerøy kirke og hun følte seg

hjemme her. Hun hadde også kontakt

med Inger og Terje Gilberg som har

vært på flere av festivalene som arrangeres

annethvert år. De fikk henne

med.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

- Jeg ønsket også at barna skulle få

del i et større kristent fellesskap som

også kunne gi noe til dem. Jeg ønsket

at de skulle få en positiv opplevelse

av Gud, Jesus og tro. De hadde ikke

noe forhold til kristne leirer og min

eneste erfaring med slike storsamlinger

var fra Sarons dal for 30 år siden.

-Hvilke forventninger hadde du til

festivalen på forhånd og hvordan

opplevde du Korsveifestivalen i

Seljord?

Jeg hadde store forventninger, men

festivalen ble enda bedre enn forventet.

Jeg er ikke noe teltmenneske og

det regnet kraftig i 4 dager. Barna

storkoste seg og vil tilbake. Det var

en flott ramme rundt leiren som var

bygd opp rundt tun. Vi fikk fellesskap

i tunet og følte en god tilhørighet.

En høvding og en gjeter på

hvert tun sørget for at vi alle ble inkludert.

Samarbeidet med matlaging

og andre gjøremål på tunet hver dag

var samlende. Det var et mangfold i

ulike tema som ble tatt opp. Det var

imponerende alt det som var gjort på

dugnad.

Det var program for alle og alt var

gjennomtenkt og meningsfylt. Da

vi reiste over Suleskard til Seljord

styrtregnet det og da vi reiste tilbake

samme vei styrtregnet det, men vi

syntes at vi hadde hatt det så kjekt og

vi var så godt fornøyd. Denne opplevelsen

hadde vi fordi vi var så utrolig

fornøyd.

Dagene startet med morgenbønn kl. 8

med nydelig sang, bønn og skriftlesing.

Så var det familiegudstjenestesom

de kalte ”Alle rundt alteret” og

deretter bibeltime. Parallelt ble det

gjennomført andre arrangement. Jeg

likte godt bibeltimene med Sunniva

Gylver. Det var et utall av seminarer

hele døgnet. Seinere på kvelden var

MEN LIKEVEL FANTASTISK!

det kveldsbønn og konserter. Det var

ikke mulig å få med seg alt.

TRERETTERS MIDDAG PÅ

GRILL

Frokosten lagde vi hver for oss og vi

spiste på langbord. Pga. regnet ble

dette delvis inne i teltene. Vi kunne

kjøpe rundstykker, juice og melk på

området. Middagen ble laget felles

på tunet på dugnad. Vi fikk felles ingredienser

og så måtte vi selv organisere

matlagingen sammen. Denne

prosessen tok ca. 2 timer og hvert tun

hadde griller til sin disposisjon. Det

var 3 retters middag som skulle lages

for til sammen 3000 mennesker og

maten var veldig god.

Vi disponerte Dyrskueplassen på Seljord.

Vi hadde derfor en del bygninger

til disposisjon. De fleste lå i telt,

men det ble gitt tilbud om å ligge inne

fordi en del telt holdt ikke vannet ute.

Korsvei kan vel kalles en idealistisk

bevegelse og er bygd opp om 4 veivisere.

Dette er:

• Søke Jesus

• Bygge fellesskap - fellesskap

bygges i familie, naboskap, i

vennskap, jobb og samfunn

• Leve enklere- det handler om å

finne livets perle og ikke la forbrukerkulturen

få fange oss og

hindre oss i å se det som gir livet

virkelig verdi

• Fremme rettferdighet.

HVA GJØR VI MED AT 40000

BARN DØR DAGLIG AV SULT?

-Hvilke tanker har du om Korsvei

i ettertid?

Tone Berit er veldig begeistret og engasjert

når hun begynner å snakke.

- En av våre største utfordringer er å

få tankene ut til handlinger i hverdagen.

Jeg skulle ønske at flere kristne i

Foto: SR

Lund kunne fått del i disse tankene og

holdningene som Korsvei representerer.

Ved å gå inn på nettsiden www.

korsvei.no kan flere lese om dette og

abonnere på gratisbladet Kors:vei og

se hva bevegelsen står for. Vi glemmer

så lett det som er rundt oss og det

blir fort meg og Gud. Vi skal fremme

rettferd i verden. Hva gjør vi for eksempel

i det daglige med at 40 000

barn daglig dør av sult i verden eller

blir forfulgt pga. tro, politiske meninger

eller for den de er? Aksepterer vi

at det er slik? Dette handler om det

å være kristne. Hva vil vi gjøre med

det?

Vi er satt til å bygge fellesskap. Det

betyr så mye å ha noen å bry seg om

og noen som bryr seg om oss. Vi

står så mye sterkere når vi er flere

sammen. Vi skal leve enklere. Det

svir hos meg når jeg ser på eget hus

og bil og vi har alt vi kan ønske oss

av materielle goder. Men vi kan

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

7


8

“Det er trygghet i det å tro, og jeg tror Gud er med

meg og vil hjelpe meg. Jeg tviler ikke på det”

gjøre noe. Vi kan være miljøbeviste

ved for eksempel å bruke sykkel i stedet

for bil, være bevisste på å bruke

mindre emballasje og glede oss over

de små tingene og øyeblikkene i livet.

Jeg tror også det er viktig å søke

Jesus Kristus. Hvem var han og hva

gjorde han? Hvordan møtte han folk?

Hva betyr det å være en Jesu disippel

i dag? Hvordan er vi overfor hverandre

og hvordan vil vi ha det?

-Kommer du til å reise på Korsvei

flere ganger og vil du anbefale det

for andre?

Å ja, det var så kjekt, kommer det

kontant. Vi reiser igjen. Det var

veldig mange interessante seminarer

med stor spennvidde. For eksempel

Norges bruk av oljefondet, Norge

som våpenleverandør, (Norge ut fra

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Foto: SR

folketallet er en av verdens største

våpenleverandører), Midt-Østenkonflikten,

forfulgte kristne, kurs i salsa

og tango, joiking, sykkelreparering,

gjenbruk og omsying av klær og matkurs.

KORSVEI HAR MYE FOKUS PÅ

GLEDE OG LITE PÅ SYND

Korsvei har mye fokus på glede og

lite snakk om synd. Det står også for

en jordnær og nøktern kristendom.

-Du står på valg til menighetsrådet

og når dette bladet kommer ut er

valget avgjort. Hvorfor har du sagt

deg villig til å stå på valg?

Jeg har lyst til å bidra med noe. Jeg

tror det kan være sunt med nye mennesker.

Jeg har en del tanker om

hvordan jeg synes kirka kan være.

Det nytter lite å klage over ting hvis

vi står på utsida. Jeg ønsker at kirka

skal være romslig og være en møteplass

der mange kommer og mange

tør komme og føle seg hjemme. Jeg

vet ikke helt hvordan, men jeg skulle

ønske flere søkte kirka. Mange lengter

etter tro og mange tviler. Jeg tror

ikke det er bare en måte å tro på og

jeg tror ikke at bare min tro er den

riktige. Hvordan skal vi klare å engasjere

disse også? Jeg tror vi må

møte folk der vi er og vi må være mer

opptatt av å lytte enn å finne svarene.

Vi må ha rom for uenighet og ha et

godt fellesskap på tross av uenighet.

Sammen kan vi sikkert finne på gode

løsninger.

Troa betyr mye for meg og har alltid

gjort det, men jeg har forandret meg

mye. Jeg vokste opp som nabo til

Sion og det var derfor naturlig å gå

der. Da jeg var i Stavanger ble jeg

en del av kirka der og jeg ønsker å

være en del av kirka på Moi. Jeg setter

pris på liturgi, salmer og skriftlesning.

Jeg har mye flere spørsmål og

færre svar enn da jeg var 20 år, men

jeg kan leve godt med det.

Jeg har på en måte en barnslig tro

og trenger ikke forklaringer på alle

ting. Jeg kan be Jesus spontant om

hjelp i praktiske forhold eller når jeg

er bekymret. Jeg tror på bønn, men

ikke alltid på enkle løsninger. Det er

trygghet i det å tro og jeg tror Gud

er med meg og vil hjelpe meg. Jeg

tviler ikke på det.

JESUS ER ET FANTASTISK

EKSEMPEL

Jesus er et fantastisk eksempel og det

er nydelig å se hvordan han møtte

mennesker. Det er lærdom for alle.

Tore og Idunn Victoria var også med

Foto: SR

Korsvei.

–Hvordan opplevde dere festivalen?

Idunn Victoria : Jeg syntes det var

kjempegøy selv om det pøsregnet og

vi ikke var med hele tida pga. regn.

Det var så gøy og jeg stod opp kl. 08

for å gå på morgenbønn. Det var ikke

så mange andre på min alder. Det

var så spesiell fin og stille stemning

da. Gudstjenestene var fine og Thore

Thomassen var flink. Presten talte

slik at både barn og voksne kunne

følge med. Alle var samlet i det store

teltet og det var mange gøye ting.

Hver morgen ble det lagt ut et egg

som det var skrevet lapper i på hvert

tun som barna lette etter hver morgen.

Det var veldig mange snille folk og

alle var så glade og smilte. Vi samarbeidet

om ulike ting og alle barna var

sammen med hverandre.

Tore : Det var veldig bra og det var

alltid noe gøy å gjøre som fotball,

mesterens mester og jeg var mye

sammen med Emil Gilberg. Gudstjenestene

var gøy med mye sang.

JEG TENKTE AT KRISTEN LEIR

VAR KJEDELIG

Idunn Victoria: Jeg tenkte på forhånd

at det var veldig kjedelig og at

vi satt og hørte på en prest som messet

hele dagen. Jeg tenkte kristen leir

var kjedelig, men det var det ikke.

Det var mange gøye seminarer, blant

annet hørte jeg på biskop Thomas fra

Egypt. Jeg merket at han var kjempesnill.

Jeg var på en debatt om Israel

og Palestina og bibeltimer med

Sunniva Gylver Jeg var også på et

tankevekkende seminar om forfulgte

kristne. Her ble det spilt et rollespill

hvor politiet plutselig stormet inn

og arresterte lederen. Vi måtte lure

oss avsted på et hemmelig sted for å

fortsette møtet og vi måtte selv bidra

i møtet med ulike innslag. Vi hadde

ikke planlagt dette på forhånd.

Tore: Jeg var på revy som var kjempekjekt

og jeg var også med på seminaret

om de forfulgte kristne. Det var

også gøy å ligge i telt.

Idunn Victoria: Det var kjempegod

mat og sunn mat. Det var veldig

fin natur og leirene lå kjempefint

til. Tenk å være der i godt vær! Neste

gang kan vi ikke være så uheldig med

været. Jeg har lyst til å være med på

så mye mer enn det vi fikk vært med

på denne gangen.

EGEN TELTLEIR FOR

TENÅRINGER

-Så dere vil reise på Korsvei flere

ganger?

Tore: Neste gang kan vi være med på

et spesielt opplegg for tenåringer. Da

kan vi også få ligge i en egen leir for

tenåringer.

-Lærte dere noe på Korsvei?

Idunn Victoria: -Jeg vet ikke om

jeg lærte så mye nytt, men jeg fikk se

mer hva ting betydde som jeg har lært

før. Det var så mye fint med Gud og

det var en fin stemning. Det var små

bønnerom og når jeg kom inn føltes

det så stort og fint. Det var også en

fin stille hage hvor det var stille og

fint.

Tore: Jeg lærte om samarbeid. Vi

laget en kjempelang rekke av folk

hvor vi sendte steiner til hverandre. I

enden lagde vi en varde i den stille

hagen. Jeg lærte også litt om bibelen

og vi hadde quiz om kristne helter.

På neste Korsvei kommer nok denne

gjengen til å møte med nytt telt og

fulle av forventninger.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

9


10

Se på fuglene!

Ornitologi er vitenskapen om fuglene.

Det undrer meg hvor stor plass det

ornitologiske har i Bibelen. Fuglene

brukes som bilder i ulike sammenhenger,

ofte om egenskaper ved Gud.

Ravnene blir trukket fram av Jesus

når han skal fortelle om Guds omsorg

for oss. Til disiplene sine sa han:

”Se på ravnene! De sår ikke og høster

ikke, de har verken matbod eller

låve, men Gud gir dem føde likevel.”

(Lukas 12,24) Og så legger Jesus til:

”Hvor mye mer verd er ikke dere enn

fuglene!”

I Det gamle testamente blir denne

omsorgen illustrert med bilde av ørnen

som brer ut vingene over ungene

sine for å beskytte dem. Slik blir vi

minnet om at vi har en å gå til med

bekymringene våre. Et annet sted i

Bibelen står det: ”Kast alle bekymringer

på ham (Gud), for han har omsorg

for dere.” (1. Peter 5, 7)

(KPK)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Foto: SR

Rolf Eriksen

Over et halvt år er gått siden jeg

startet som kapellan på Lista. Det

har vært noen interessante måneder,

masse å gjøre, mange å bli kjent med,

komme inn i nye rutiner. Slikt tar tid,

men her tror jeg vi vil trives. Her er

mange fl otte mennesker, vi føler oss

virkelig velkommen til Lista.

Boforhold

Det er bygd en forholdsvis ny kommunal

kapellanbolig (vel seks år

gammel). Vi bor nå på Tjørveneset,

med adresse Høgeleide 1, 4563 Borhaug,

ikke langt fra Lista fyr. Vi har

fl ott utsikt til sjøen som vi kan se

mellom husene her i byggefeltet. Det

er 200 meter ned til stranden, en fl ott

sandstrand, som innbyr til bading

hvis sola skinner og det ikke blåser

for mye! Eller en kan gå lange turer

i området, enten langs stranden eller

rundt Tjørveneset, et fredet område

der en kan betrakte plante- og fuglelivet.

Det blåser friskt

Det blåser som regel alltid! Vi fi kk en

spesiell føling med vinden i vinter.

Kapellanen

på LISTA

Etter noen dager med vind og snøfokk

slo det om til mildere vær, med

det resultat at det begynte å dryppe

fra taket i loftstua. Sofaen måtte først

berges og nærmere undersøkelser ble

foretatt på loftet for å se hva som forårsaket

dryppingen. Og utrolig nok,

der hadde det bygget seg opp en snøhaug,

oppå glavaen! Snøen var kommet

inn med vinden! Andre erfaringer:

Når det blåser og regner er heller

ikke vinduene tette nok. Vi har mer

enn en gang tørket opp vann i vinduskarmene.

Bortsett fra disse erfaringer, bor vi i

et greit hus og har greie naboer som

har ønsket oss velkommen. Tvers

over veien bor nevøen til Fred Lyder.

Her i sommer inviterte han og kona

mange av naboene til krabbefest i tunet

hos dem (en tradisjon de har hatt

i nærmere 20 år). Den kvelden ble vi

kjent med enda fl ere i nabolaget.

Staben

Det er alltid spennende å bli kjent

med en ny stab. Hvordan blir samarbeidet,

hvordan er de som enkeltpersoner?

Jeg er blitt inkludert på en fi n

måte og har bare godt å si om hver

enkelt. En av dem er diakonen, Åsa

Skogen Vaagsvold. Hun skulle være

kjent for dere i Lund menighet, både

fra tiden ved Lundheim og skolen i

Hovsherad. Nå søker vi ny diakon,

for Åsa har nettopp blitt pensjonist.

Det ble også skifte av kirkeverge i

vår. Den nye kirkevergen (Even Eftestøl)

er tidligere kollega fra misjonsmarken.

Hans familie var plassert

i Kenya mens vi var i Tanzania.

Soknepresten heter Erik Noddeland,

tidligere misjonær for NMS i Kroatia.

Det er lett å samarbeide både med

ham og alle i staben.

Frivillige medarbeidere

Lista menighet består av to kirker

med fl otte medarbeidere. Konfi rmantarbeidet

drives ved hjelp av mange

frivillige, både unge og voksne. Det

er lagt opp noe annerledes i forhold

til Lund og Heskestad der kateketen

stort sett hadde alt ansvar alene. Her

på Lista varieres det mellom såkalte

’sofagrupper’ (konfi rmanttimer i

hjemmene) og fellessamlinger. Vi har

den såkalte supernatta på høsten (program

i Listahallen fra kl. 22.00 fredag

kveld til kl. 10.00 lørdag morgen) og

vinterweekend på Knaben leirskole,

samt obligatoriske gudstjenester for

konfi rmantene både høst og vår. På

alle samlinger deltar hjelpeledere og

voksne ledere. Det er en god hjelp for

meg som hovedansvarlig.

Dette året har vi ansatt to ungdommer

i 10% stilling hver, den ene med

ansvar for ledelse, og den andre med

ansvar for sang og musikk. Disse to

vil være en god støtte for meg.

Vårt ungdomsarbeid

i menigheten består av selve konfi rmantarbeidet.

Nå prøver vi å få til

enkelte ungdomskvelder som ungdommene

selv skal stå ansvarlige for.

(Dette har ligget nede noen år). Dere

skal være stolte av det fl otte ungdomsarbeidet

dere har hatt i Lund.

Jeg tror dere er ganske priviligerte.

Vi har enda ikke fått trosopplæringsmidler,

og en systematisk trosopplæring

er noe vi må ta fatt i framover.

Å være prest

Overgangen fra å være kateket til

prest er ganske stor. Arbeidsmessig

er det større variasjon. Presten er veldig

respektert i lokalsamfunnet. Jeg

synes det er fl ott og meningsfullt å

arbeide som prest. Der er så mange

møtepunkter med mennesker i forskjellige

livsfaser der jeg som prest

kan være tilstede som medmenneske

og sjelesørger. Jeg har fått være med

på en del sørgesamtaler, vigselssamtaler

og dåpssamtaler. Det gjør godt å

få positive tilbakemeldinger fra både

den ene og den andre, og når noen

kommer og takker for prekenen etter

gudstjenesten. Kjekt er det også å

høre at de synes det var bra å få en

prest på 60 år!

Det har i alle fall lagt seg utrolig godt

til rette for oss. Vi bor greit, og Aud

har fått fast stilling i NAV i Farsund.

Vi bor ikke lenger vekk fra Lund enn

at vi kan holde kontakten, både med

Lund menighet og med venner og naboer.

Så dere er velkommen til Lista!

Ta dere gjerne en tur. Eller slå på tråden.

Vi har endelig fått lagt inn fasttelefon

i huset. Tlf: 38392692.

Kapellanboligen. Foto privat

Vanse kirke er en av Norges største steinkirker med

plass til over 800 mennesker. Foto privat

Kontor og menighetssenter der bygninger fra gamle

Vanse prestegård er ominnredet til kontorer og

menighetssenter. Foto privat

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 11


12

Jubileum for

Lund Kirke

1812-2012

Tekst: Ann Margret

Høines

Allerede i 1808 ble det vedtatt å bygge

ny kirke i Lund. Men det tok hele

4 år før den ble vigslet 13.sept. 1812.

Fra sommeren 2010 har en komite

bestående av Elise Eidem, Gro Salvesen,

Pål Ravndal, Knut Svenning,

Vidar Bogstad, Solvor K.Konstali og

undertegnede vært i sving for å få til

et program for jubileumsåret.

Etter en del forarbeid har komiteen nå

falt ned på et program for 2012 med

arrangement de fleste månedene fra

januar til september.

I hovedtrekk ser programmet ut som

følger:

Januar: Familiegudstjeneste og

starskudd for jubileumsåret.

Februar:Gudstjeneste med presen

tasjon av jubileumshefte. –

Andreas Steinberg, Ingvar

Vasshus og Leiv Otto Dale

har i lang tid arbeidet med

dette heftet om Lund kirkes

historie.

Mars: Konsert i samarbeid med

ungdomsklubben

April: Kulturkveld i samarbei med

kulturetaten i kommunen

Mai: Gudstjeneste 1.pinsedag

med bursdagsselskap

for kirken

Juni: Lokalt spel 10.06, framfø

ring i Haien og i kirken.

Torbjørn Kjørmo

skriver tekster til et lokalt

spel om bygging av kirken,

Reidar Skåland setter tone

til sanger/salmer i spelet.

August: friluftsgudstjeneste /konsert

i samarbeid med Aure-festi

valen

Sept.: Festgudstjeneste 16.sept.

med kirkekaffe

Det vil også bli en utstilling om kirkekunst

og arkitektur ved skoleelever

i Lund.

Komiteen arbeider nå videre med å

finpusse programmet og gå videre

med mer detaljer for hvert arrangement.

Så nærmere nyttår vil et detaljert

og informativt program være på

plass.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Som kjent for mange

av menighetsbladets

lesere arbeider

Vivi og Arne

Olav Østrem i IBRA

Media og de har nå tatt fatt på

sitt andre år der.

Tanker fra flysetet....

Jeg blir liten hver gang jeg ser ut av

flyvinduet. Jeg liker å følge med på

landskapet og flyets rutevalg. Høyt

nok er det alltid sol om dagen eller

mørke om natten. Av og til kan det

være noe urolige luftmasser, men ellers

er forholdene stabile. Mot bakken

kan det være sol, skyer, regn, snø

og storm.

Når jeg sitter der og tenker på alle

menneskene som er ”på bakken”, så

er forholdene for hver enkelt veldig

forskjellig. Livet på jorden innholder

gode dager med kjærlighet, respekt,

omsorg, fred, ro og felleskap. På

samme tid er det også hat, trakassering,

forfølgelse, krig, fattigdom og

drap. En titt på nyheter minner oss

om dette.

v/ Arne Olav Østrem

Jeg ble en gang spurt om hva som

opprører meg mest med å være i

Midt-Østen. Svaret mitt var forfølgelse.

Det er så urettferdig og vondt

å vite og høre om de som forfølges

for sin tro. Vi får mange historier på

dette.

Vi sitter foran ”Liz”. Hun forteller at

hun studerte islam og sofisme. Under

studiene trengte hun en bibel og hun

gikk til den eneste butikken hun visste

om som hadde lov til å selge bibler.

Hun ville ikke kjøpe og fikk til

en avtale med at hun kunne levere inn

bibelen og få pengene tilbake etter at

studiene var fullført.

Da hun skulle levere bibelen tilbake,

fikk hun samtidig omvisning i en

kirke som nå var tom. Liz kjempet

videre med sine studier og hun søkte

i flere andre religioner. Hun havnet

også inn i New Age. Men så en dag

forstod hun hvem Jesus var ut fra det

hun hadde studert. Hun beskriver

det som om Jesus åpenbarte seg for

henne.

Nå begynte et nytt liv. Hun ble med og

startet opp igjen den tomme kirken.

Kirken ble full igjen av mennesker

og det ble en fin tid. Men så begynte

myndighetens forfølgelse. Hver uke

ble folk arrestert. De ble mishandlet

og torturert før de ble avhørt. Det var

en vanskelig kamp for å få dem løslatt.

Liz fikk også arrestordre og faren

torde ikke annet enn å sende henne til

retten. Der ble hun forhørt i mange timer.

Hun fikk kraft og ro inne i seg til

å svare dommeren med motspørsmål

og han ble henne svar skyldig. Hun

brukte all sin lærdom fra studiene.

Etter 6 timer fikk hun lov å gå uten

fengselsdom. Dommeren syntes om

henne og han lovet at hun ikke skulle

fengsles mer. Ute av rettssalen igjen

skalv hun som et aspeløv. Det var en

kolossal påkjenning.

Etter dette fikk Liz flytte til England,

hun studerte videre og kom etter hvert

inn i mediebransjen. I dag er hun på

Kypros og har i 8 år laget TV-programmer.

Hennes menighet i England

støtter henne økonomisk i sin tjeneste.

Men hun sier at arrestasjonene

og forfølgelsene sitter i kroppen. Det

er vanskelig å finne ro. Hun arbeider

heller hardt og mye. Gjennom tortur

og arrestasjoner var det utelukket å

lytte til kroppens behov for avkobling

og hvile. Familien har hun ikke

kontakt med.

Slik kunne vi fortsatt med folks fortellinger.

Hva kan du gjøre fra Norge?

Ja, da må det bli engasjement. Meld

deg på f.eks appelltjeneste. Be og

støtt de som arbeider for de forfulgte.

Vi i IBRA er med i et nettverk der

advokater og menneskerettighetsforkjempere

kun jobber med og for de

som blir forfulgt. De registrerer, dokumenterer

og bistår de som trenger

hjelp. Oppgaven er vanskelig og sensitiv.

Men dette er dyktige folk som

kjenner forholdene i regionen.

Tilbake i flysetet igjen. Jeg ser ut.

Jeg ser ikke bakken, bare skyer og

himmel. Statistisk er 1 million andre

mennesker i luften samtidig. Men jeg

vet jorden er under skyene fordi jeg

har vært der. Det synlige er like virkelig

som det usynlige. Slik er det med

Gudsriket også. Selv om det er usynlig

for våre naturlige øyne, så er det

der. De forfulgte har i alle fall Jesu

ord om himmelriket i syne når de må

igjennom sine prøvelser. (Joh 14, 1-4)

Hva ligger egentlig i begrepet

«forfølgelse»?

Johan Candelin i den felleskirkelige

organisasjonen World Evangelical

Alliance (WEA)har laget en modell

med «forfølgelsens tre faser», og kort

fortalt ser de slik ut:

1. DESINFORMASJON

gjøres når en gruppe troende blir baktalt

og tillagt synspunkter og handlinger

som skaper et usant bilde av dem

og gir dem et dårlig rykte. Slagkraftige

medier er gjerne involvert i slike

svertekampanjer.

2. DISKRIMINERING

Fra desinformasjon er veien ikke lang

til diskriminering. For eksempel har

store deler av Midtøstens kristne blitt

behandlet som annenrangs borgere,

som diskrimineres særlig på det private

plan. De har ikke samme rett

til utdanning/høyere stillinger som

majoriteten. Som kristne kan de ofte

bli anklaget for å støtte «Vestens religion»

(mens faktum er at kristendommen

oppstod nettopp i Midtøsten).

3. FORFØLGELSE

Diskriminering glir over i ren forfølgelse

når det systematisk utøves vold

og press for å hindre personer eller

grupper i å leve ut sin tro – eller når de

tvinges til å fornekte sin tro. Forfølgelse

utføres både av myndigheter og

politi, av militære ekstremist- og terrorgrupper

og av lokalbefolkningen.

De tre fasene – desinformasjon, diskriminering

og forfølgelse – kan videre

deles inn i «aktiv» eller «passiv»:

AKTIV betyr at myndighetene aktivt

bidrar til overgrepene, og dette er den

aller farligste formen for forfølgelse.

PASSIV betyr at myndighetene vet

hva som skjer, men ikke griper inn for

å stanse det.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

13


14

Tekst: Arne Lindland

Lund Menighet støtter et evangeliseringsprosjekt

i Mali med pengegaver

og bønn. Arbeidet foregår mye blant

fulanifolket som har dårlige kår og

hvor et fåtall er kristne. Nedenfor er

litt informasjon om prosjektet:

Det norske misjonsselskap

samarbeider med Den Evangelisk

Lutherske Frikirke (DELF) og fi re

andre internasjonale kirker og misjoner.

Evangelisering

Dette arbeidet består hovedsakelig av

samtaler med folk og sosialt samvær.

En stor del av innsamlede midler går

derfor til misjonærenes reisevirksomhet

rundt i landsbyer og fulanileirer.

Evangeliseringsmateriell

Det blir også produsert bøker, kassetter,

CD-er og plansjer til bruk i dette

arbeidet, og det blir kjøpt inn materiell

produsert av andre. Alle deler av

bibelen som er oversatt er utgitt som

egne hefter. I tillegg er det gitt ut liturgi-

og bønnebok, sangbok, en bok

med bibelfortellinger tilrettelagt for

barn og ulike typer ”lese-lett-bøker”.

Nye ting og nye opplag produseres

jevnlig. Målet er at alle bibeldeler

som er oversatt også skal leses inn

på kassett/CD siden mange er analfabeter.

Radioarbeid

Det produseres også radioprogrammer

på fulani. Programmet kalles

Koolol Linjiila - evangeliets ekko

- og inneholder andakter, bibelstoff,

musikk og hørespill. Det er stadig

fl ere radiostasjoner som sender programmene,

så nå er stort sett hele

Mali dekket.

KANSKJE DU SKAL STØTTE

PROSJEKTET ØKONOMISK?

Vi har aldri hatt større økonomisk

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Foto: NMS

GI EVANGELIET

handlefrihet enn nå, men heller aldri

brukt mer penger på oss selv. Samtidig

sliter misjonsorganisasjoner med

inntektene og utfordringene er store.

Bibelen utfordrer oss til å gi tiende

(10 %). Hvis alle kristne ga 10 % av

sin inntekt ville ingen misjonsorganisasjoner

hatt økonomiske problemer.

Kanskje nettopp du skal inngå en

økonomisk avtale om å støtte dette

prosjektet? Det er lurt å gi faste beløp

som trekkes direkte fra kontoen

vår, fordi da blir vi ikke så fristet

til å bruke det på oss selv. Ved å

inngå en avtale om å støtte dette

prosjektet i Mali med 300 kroner

eller mer vil du være med på å gi

NMS sitt prosjekt større forutsigbarhet

fordi det da kan basere seg

på faste inntekter. De fl este av oss

klarer å avse dette beløpet.

VIDERE I MALI

Lund Menighets evangeliseringsprosjekt

LYST PÅ Å VINNE EN REISE

TIL ET MISJONSLAND?

Hvis minst 10 personer forplikter

seg til en slik avtale i minst 1 år

får Lund Menighet 1 reise med Ravinala

Reiser til et land hvor NMS har

et prosjekt. Menigheten får en reise

for hver 10 avtaler.

Hvis du ønsker ytterligere informasjon

om ulike misjonsprosjekter eller

hvis du ønsker å binde deg til en avtale

kan du gå inn på nettet på www.

nms.no og gå inn på Mali og fylle ut

et skjema der

Du kan også kontakte Brit Sønnøve

Drivenes som har informasjon og

kontrakter som kan fylles ut.

BLI EN GLAD GIVER DU OGSÅ!

Moi Kristne Ungdomsklubb

HVA SKJER?

- UK hver fredag kl.20.00 på

Menighetsenteret

- KRIK i NorDanhallen hver

3. fredag

(istedenfor UK)

- Lovsangsteam

Mandag oddetallsuker

kl.17.00 – 18.30

- Dansegruppe

- Chat

Torsdag oddetallsuker kl.20.00

(evnt. endringer oppgis på nettstedene våre)

VÅRE NETTSTEDER:

SJEKK UT!

- www.mkuk.net

- Facebook (link kommer)

- http://www.itro.no

- www.oac.no

SPESIELLE

ARRANGEMENTER:

- Lio – tur: 24. – 25. sep.

- Temakveld: 21. okt.

- 25. Nov. Open Air Campainers

(oac.no)

v/ Guro Utne Salvesen

I denne utgaven tenkte vi å prøve ut noe nytt!

Vi vil lage et par helt egne sider hvor målgruppen

først og fremst vil være ungdom.

Her vil det bli info om hva som skjer, bilder, påfyll i

kristenlivet som ungdom, tips om gode nettsteder og

diverse andre ting som kan være til inspirasjon.

Håper dette faller i smak, så kan vi fortsette med det

fremover.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Alle foto: privat

15


16

Lund Menighetsenter Moi Bedehus

Møtene begynner kl 19.30.

Bønn kl 19.00

Oktober

05.10 Sangkveld med John Nikolaisen med venner

12.10 Hjerte til hjertemøte v/ Nils Otto Eidem

19.10 Møte v/ asylanter

26.10 Bibeltime. Romerbrevet: Grunnsannhetene.

v/ Knut Svenning.

November

02.11 Bibeltime. Romerbrevet: Frelse for hedninger -

frelse for Israel. v/ Knut Svenning.

09.11 Bibeltime. Romerbrevet: Det kristne livet.

v/ Knut Svenning.

16.11 Det gode livet. Tanker om kristen tro og psykisk

helse ved psykiater Hans Olav Tungesvik

23.11 Gudstjeneste i Kirken med bønn for de ufødte

30.11 Møte ved Diakoniutvalget

Desember

07.12 Adventsmøte v/ Misjonsringen

14.12 Førjulssamling med asylanter.

Konfirmanter deltar.

Kafekveld

Lund Menighetssenter

Lørdag 22. oktober, kl. 17.00

Salg av varm mat, åresalg,

lynlotteri, andakt og sang.

God tid til prat.

Velkommen!

Oktober

Torsdag 6, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Søndag 9, kl. 18.00: Søndagsmøte.

Torsdag 13, kl. 19.30: Møte v/Steinar Handeland

Torsdag 20, kl. 19.30: Bønnemøte.

Søndag 23, kl. 18.00: Søndagsmøte.

Torsdag 27 – søndag 30: Møter Indremisj.

v/Kåre Flottorp.

Mandag 31, kl. 19.00: Israelskveld.

November

Torsdag 10, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Fredag 18 – lørdag 19: Julemesse NLM.

Torsdag 24, kl. 19.30: Møte v/Oddvar Høgevold.

Søndag 27, kl. 19 .00: Søndagsmøte.

Mandag 28, kl. 19.00: Israelskveld.

Desember

Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.

Torsdag 8, kl. 19.30: Møte Indre Sjømannsmisj.

v/Knut Skårland

Søndag 11, kl. 19.00: Søndagsmøte.

Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte.

Mandag 19, kl. 19.00: Israelskveld.

Torsdag 29, kl. 18.00: Julefest Indremisj.,

Søndagskolen

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30.

Aldersgruppe: Fra 5. klasse

Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30.

Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasse

Ungdomskvelder: Annenhver fredag

kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasse

Bibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30.

Aldersgruppe: Fra 16 år

NMS’ Julemesse 2011 25. – 26. november på Lundetun

Årets julemesse starter fredagen kl. 10.00 og avsluttes lørdag ca kl. 15.00.

Haakon Kessel, tidligere Japanmisjonær blir taler på familiesamværet og misjonsmøtet. Knut Svenning har andakt

på formiddagssamlingen fredag, og Sverre Jakobsen på lørdagen. Det blir sang av Tina Omdal, Barnegospel og Lund

Menighetskor.

Under hele julemessa blir det varesalg, boksalg, matsalg, åresalg og loddsalg. Det jobbes også med barnelotteri og juleverksted

for barn. Vi ser fram til noen fine dager under julemessa i november.

Julemessekomiteen mottar svært gjerne gaver til åresalg og varesalg. Ta kontakt med Henny Medby tlf. 51401766.

Vi ønsker all velkommen til årets julemesse!

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Jesus sier: “La de små barn

Døpte komme til meg, og hindre Jordfestet

dem ikke!. For Guds rike

hører slike til!”

Mark. 10.14

Lund:

22.05.2011 Sunniva Eik Sæstad

26.06.2011 Lasse Kjørmo

17.07.2011 Emilie Gursli

21.08.2011 Henny Falk Skilbrei

21.08.2011 Rinea Linett Eik

21.08.2011 Alexander Støre Skaara

18.09.2011 Lucas Theodor Hauge i Sokndal kirke

Heskestad:

15.05.2011 Filip Kjørmo

15.05.2011 Arild Augustin Såkvitne

15.05.2011 Linnea Kjørmo Østrem

29.05.2011 Trygve Hammersmark

28.08.2011 Lukas Sandsmark Bilstad

Vigde

“Så blir de stående disse tre:

Tro, håp og kjærlighet. Men

størst blant dem er kjærligheten.”

1. Kor. 13.13

Lund:

14.05.2011 Mari Haukland og Tønnes Surdal

21.05.2011 Mariann Rasmussen og Roger Pedersen

09.07.2011 Guro Dyvik Gullbrå og Hans Steinberg

i Dale kirke, Vaksdal kommune

12.07.2011 Bente Gunn Byremo og Andre Røst Kjørmo

23.07.2011 Trine Linn Mikkelsen og Morten Rasmussen

27.08.2011 May Ingun Torleifsdotter og Dag Olav

Vrålstad Nilssen

10.09.2011 Linda Hamre og Jan Åge Birkeland

Heskestad:

25.06.2011 Tone Eia Grøssfjell og Kim Mo Eik

06.08.2011 Aina Stene og Henry Krüger

10.09.2011 Miriam Waland Stuhaug og Steinar Tandrevoll

“Herre, lær oss å telle

våre dager, så vi kan få

visdom i hjertet!”

Salme 90.12

Lund:

03.05.2011 Trygve Stenberg

04.05.2011 Marit Helene Eike Larsen

24.06.2011 Terje Egeland, Høyland gravlund

28.06.2011 Lillian Haraldseid

14.07.2011 Jan Martin Hamre

21.07.2011 Martha Sætre

05.08.2011 Elsa Haga

10.08.2011 Marit Jenny Klungland,

Hægebostad gravlund

19.08.2011 Reidun Surdal

25.08.2011 Arne Olai Hove

Heskestad:

03.06.2011 Anna Johanne Godtfreda Reinertsen

01.09.2011 Peder Tomas Dyrskog

02.09.2011 Jacob Refsland

Det skjer i Heskestad:

Frelsesarmeen

Åpent hus:

Heskestad Kulturhus, Eide

Tirsdag 18. oktober kl. 19.00

-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker

-Sang av Kameratklubben.

-Enkel bevertning. Kollekt.

Du er velkommen!

Nabo- og vennekveld:

Tirsdag 22. november kl. 19.00

-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker

-Sang ved Heskestadkoret

-Bevertning og utlodning.

Du er velkommen!

Julekonsert

Heskestad kyrkje

Torsdag 15. desember kl.19.00

v/ Heskestadkoret m.f.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

17


18

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

SØNDAG ER KIRKEDAG

16. S. E. PINSE 02. OKT. LUND KIRKE KL11.00

Matt 6,24-34/ Luk 12,13-21. Høsttakkefest. Offer til Sambolabo.

Bygdekvinnelaget deltar. Misjonstivoli!

17. S. E. PINSE 09. OKT HESKESTAD KYRKJE, TOMASMESSE KL 19.00

Joh 11,17-27,37-44. Lovsang. Forbønn. Nattverd. Vitnesbyrd.

Offer til Tibetmisjonen

18. S. E. PINSE 16.OKT. LUND KIKRE KL11.00

Mark 2,18-28. Offer til Menighetssenteret

19.S.E.PINSE 23. OKT. LUND KIRKE KL11.00

Sal 73,23-28. Offer til Tv-aksjonen.-Norsk folkehjelp. Nattverd.

BOTS OG BEDEDAG 30. OKT HESKESTAD KYRKJE KL 11.00

Hebr 3,7-11. Høymesse. Offer til gjevertenesta

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV LUND KIRKE KL11.00

Matt 5,1-12. Offer til Menighetsarbeidet. Menighetskoret deltar.

Nattverd

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV HESKESTAD KYRKJE KL19.00

Matt 5,1-12. Heskestadkoret deltek. Offer til kyrkjelyden.

Nattverd.

22.S.E.PINSE 13.NOV LUNDE KIRKE

2. Mos 3,11-15. Familiegudstjeneste. Offer til IKO

Utdeling av 4-årsbok. Engleverksted

SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET 20.NOV LUND KIRKE KL19.00

Matt 25,31-46. G2 Kveldsgudtjeneste. Konfi rmanter deltar

Offer til Bridge Builders. Nattverd

ONSDAG 23. NOV. LUND KIRKE KL 19.30.

Bønn for de ufødte. Offer til Menneskeverd

1.S. I ADVENT 27. NOV HESKESTAD KYRKJE 11.00

Luk 4,16-22a. Familiegudsteneste i Stallen. 4-årsbok

2. S. I ADVENT 04.DES. LUND KIRKE KL 17.00. LYSMESSE

Luk 21,27-36. Offer til KFUM/KFUK.

SØNDAG ER KIRKEDAG

3. S. I ADVENT 11. DES. LUND KIRKE KL 11.00.

Luk 3,7-18. Offer til Maliprosjektet

3. S. I ADVENT 11.DES LUND KIRKE KL 18.00 JULEKONSERT

4. S. I ADVENT 18. DES. EIK BEDEHUS, HOVSHERAD KL 11.00

Luk 1,39-45. Familiegudstjeneste. Eik søndagsskole deltar

JULAFTEN 24.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 14.00

Luk 2,1-20. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden.

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 14.30

Luk. 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 16.00

Luk. 2, 1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp.

JULEDAG 25.DES. LUND KIRKE KL.12.00.OBS! Høytidsgudstjeneste

Joh. 1,1-14. Offer til Sjømannskirken. Sang av Menighetskoret.

Nattverd. Bæluba.

2.JULEDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00. Høytidsgudstjeneste

Matt 10,16-22. Offer til NMS. Nattverd.

NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00.

JOh 14,27. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS

Velkommen til kirken!

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

19


20

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

21


22

Her kan du prøve deg på et kryssord igjen.

Det er laget av Terje Gilberg

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

BæLuBa

Kaleido-labyrint

I denne labyrinten kan du bare gå fra en rød rute til en gul, fra en gul

til en blå, fra en blå til en grønn og fra en grønn til en gul på din vei til

sentrum. Du kan begynne fra et hvilket som helst punkt utenfor sirkelen.

Hørt den før?

Tekst: Tone Lindland

Har du

noen gang opplevd å

be Gud om noe, men at han ikke

svarer deg? Gud har sagt at han hører

alle våre bønner, men det betyr ikke

nødvendigvis at han svarer JA til alt vi

ber om. Vi kan sammenligne Guds svar på

bønner med et trafikklys med rødt, gult og

grønt lys. Det røde lyset er når Gud sier NEI

til det vi ber om. Det er ikke fordi Gud ikke ønsker å gi oss

det vi vil ha, men han vet hva som er best for oss fordi han

kjenner oss. Det gule lyset er når Gud ber oss om å vente litt

til. Han har lovet å svare på bønnene våre, men når Gud

bruker det gule lyset, er det viktig at vi fortsetter å be. Når

tiden er inne, vil Gud gi oss det rette svaret. Det grønne

lyset er når Gud svarer JA med en gang. Da merker

vi at Gud har svart på bønnen vår. Dette viser

at Gud ALLTID svarer på bønnene våre,

selv om vi ikke alltid får de svarene

vi ønsker oss.

Fra barnehagen

I en barnehage satt ungene og tegnet. En jente satt

ivrig og tegnet på et ansikt, da førskolelæreren kom

bort og lurte på hva eller hvem hun tegnet. ” Jeg

tegner Gud”, sa jenta. ”Men ingen vet hvordan Gud

ser ut”, svarte læreren. ”De vil om et øyeblikk”,

var svaret fra den lille.

Kristen bjørn

En mann gikk tur i skogen da han plutselig møtte en

bjørn. Mannen la på sprang, med bjørnen etter seg.

Da bjørnen var kommet tett inn på ham, ba mannen

en bønn: Kjære Gud, kan du ikke omvende denne

bjørnen slik at den blir kristen?

I samme øyeblikk ble mannen slått til bakken av et

slag fra bjørnelabben. Så hørte han bjørnen synge:

O, du, som metter liten fugl…

Løsningene finner du på side 26

Velkommen til Mandagskolen i Heskestad høsten 2011

Mandag 23. mai 2011

hadde mandagskolen

sommeravslutning i kirkestua

ved Heskestad

kirke. Takk til 17. mai

komiteen 2010 for pengegaven

vi fikk som ble

brukt til innkjøping av

pizza og mye annet godt

til avslutnigen. Mandagskolen

startet opp

igjen til høsten, takk for

et fint år og vi ønsker

nye og gamle medlemmer

velkommen.

Hilsen Tone Skjærpe og

Jofrid Stene

Ein radioreportar spurde tilfeldige

menneskje på gata kva kjærleik er.

Eg vart forbausa over at ingen kunne

gje eit godt svar på spørsmålet. Kjærleik

er sannsynlegvis det flest filmar

og bøker handlar om og det alle menneskje

drøymar om i ein eller anna

form. Likevel klarar ikkje folk å gje

ei god forklaring på kva kjærleik er

når dei vert spurd.

Eg måtte og tenkje gjennom kva eg

ville svart hvis eg vart spurd og fant

ut at det var vanskeleg. Men eg fann

ganske raskt ut at kjærleik må ha

noko med å gje av seg sjølve. Kjærleik

er ikkje noko me får, men noko

me delar med andre. Andre ord som

Kva er kjærleik?

eg forbinn med kjærleik er lukke og

å elske. Desse orda oppfattar eg og

har noko med å gje. Det er nok ikkje

tilfeldig at eit kjent ordtak seier dette

så klårt: ”Den største gleda du kan ha

er å gjere andre glad”.

Det er sikkert forska ein del på kva

som gjer menneskje lukkelege. Det

er sikkert like mange svar på dette

spørsmålet som det er menneskje i

verda. Men eg trur at dei lukkelegaste

menneskja er dei som lever for

andre og ikkje lever for seg sjølve. I

vår materialistiske verd blir det meir

og meir godtatt at me skal leva for vår

eiga lukke, men dette trur eg fører til

det motsette.

- Bibelfortelling

- Sang

- Hobbyaktivitet

- Frukt / noe å bite i

I ”Kyrkjestova” ved siden av

Heskestad kyrkje

Mandager kl. 17-18

Høstens program videre:

03. okt. Mandagsskole

24. okt. Mandagsskole

07. nov. Mandagsskole

21. nov. Mandagsskole

27. nov. Familiegudstjeneste i stallen kl. 11.00

05. des. Mandagsskole

19. des. Mandagsskole med adventskos

24. des. Familiegudstjeneste i kirka kl. 14.00

Kva lever du for? Kva trur du gjer

deg lukkeleg? Kva er kjærleik for

deg? Ta deg litt tid til å tenkje over

desse viktige spørsmåla. Lever du for

deg sjølve eller lever du for andre?

Den største definisjonen på kva kjærleik

er finn me i Bibelen i Johannes

3. 16:

”For så høgt har Gud elska verda at

han gav sin sønn den einaste for at

kvar den som trur på han skal ha evig

liv”.

Det er kjærleik det!

A.L.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

23


24

Nytt fra Trosopplæringen

Misjonstivoli - hva er det?

Det er kanskje noen av dere som stusset

på ordet misjonstivoli som er satt

opp 2. oktober? Her kommer en liten

forklaring: Misjonstivoli er en annerledes

måte å samle inn penger på.

Den 2. oktober skal vi etter gudstjenesten

samle inn penger til menighetens

misjonsprosjekt i Mali. Misjonstivoli

en mange forskjellige boder,

Viktige datoer utover høsten:

v/ Anja Birkeland Haraldstad

Menighetspdagog

De siste dagene har det vært en drøm

å være menighetspedagog! Lange

dager med lek og moro, kano, balansering

på line, klipping og tegning

på krympeplast, gipsmaskelaging,

sporlek, supersetning-fruktsalat, ostesmørbrød,

saft, grilling og kos. Slik

er det nemlig å være menighetspedagog

på 8-årssamling. Kjempeålreit,

og en fi n avslutning på skoleåret!

Innimellom alt det andre fi kk vi høre

historien om Moses. Moses i sivet

og på elva, Moses i faraos hus, Moses

på rømmen, Moses som iherdig

med mye rart å gjøre, vinne, kjøpe.

F.eks kan et misjonstivoli være å få

prøve den hjemmesnekra bowling banen,

få ansiktsmaling, kjøpe popkorn

og saft, hviske hemmeligheter på et

glass som senere selges til høystbydende,

fi skedam og seigmannstrekking.

Det er 10-åringene som deltar

på Lemurdagen den 17. sept som får

02. okt Familiegudstjeneste/høsttakkefest med innslag

fra 10-åringer og MISJONSTIVOLI!

06. okt Dåpsfest for 1.åringer kl 17

10. nov NY!!! Himmel og Hav samling for

2-åringer (født i 2009)

13. nov 4-årsbok Lund kl 11. Engleverksted etter

gudstjenesten

27. nov 4-årsbok Heskestad kl 11

01. des 4- årssamling

10.-11. des Lys våken for SOS, sjette og syvende

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Foto: Knut Svenning

Fin sommersamling for 8-åringer Viktig melding fra trosopplæringen

prøver å overtale farao, Moses som

førte folket gjennom ørkenen og Sivsjøen,

Moses på Sinai og Moses med

de ti bud. Rett og slett Mo-mo-Moses

to dager til fulle! Vi lærte at Moses

var en ordentlig tøffi ng, og at Gud er

med oss uansett hva vi gjør, at han vil

frelse oss fra det onde og at Guds bud

er gode. Alt viktig å vite! Nå går vi

snart inn i sommeren, men jeg kan i

alle fall si at jeg har fått en fl ott kickstart

på den etter en super samling

med små og store de siste to dagene.

i oppgave å lage til misjonstivoliet.

De bestemmer også hvilke poster

misjonstivoliet får, mye gøy blir det i

alle fall! Ta med litt ekstra penger til

misjonstivoliet denne dagen! Tivoliet

kommer til å være langs alleen ved

godt vær, eller på Menighetssenteret

ved dårlig vær.

Her er noe for de fl este:

0-1 år: Babysang, onsdager kl 10.

1-5 år: Tripp Trapp, onsdager kl 10.

0-12 år: Bæ-lu-ba, ca tredje hver søndag kl 11.

0-12 år: Eik søndagsskole, annenhver søndag kl 11.

Bedehuset Hovsh.

0-12 år: Mandagsskolen, mandager kl 17-18.

Kyrkjestova Heskestad

4-8 år: Barnegospel, annenhver mand kl 17.

5-10 år: Misjonsringen, onsdager i oktober-des

kl 14-15.30. Bedehuset Hovsherad.

2. kl +: Speideren, annenhver tirsdag kl 18-19.30.

4. kl +: Candela, annenhver mandag kl 17.30.

6-7. kl: SOS, annenhver fredag kl 19-21.

8. kl +: Lovsangsteam, mandager kl 17-18.30.

8. kl +: Dansegruppe, torsdager kl 17.18.30.

8. kl +: Chat, annenhver torsdag kl 20.

8. kl +: Ungdomsklubben/KRIK, fredager

(og av og til lørdager) kl 20.

Det er så fl ott å se hvor mange som

ønsker å delta i trosopplæringstiltakene

i Lund og Heskestad Menigheter!

Før hver samling sitter vi spente og

følger med, hvor mange melder seg

på denne gangen tro? Og etter hver

samling prøver vi å få til en evaluering

med foreldre og barn. Dette for

å forbedre oss og for å få tilbakemelding

på det vi har gjort. Under disse

evalueringene er det et spørsmål som

har gått igjen fl ere ganger det siste semesteret:

”Hvorfor blir ikke alle i et

alderstrinn/en klasse invitert med på

samlingene i trosopplæringen?” Vi

skal nå prøve å svare på dette.

I dag er ikke skolen lenger en aktør

for kirkens trosopplæring. Trossamfunnene

har i samarbeid med familiene

ansvar for opplæringen av sine

medlemmer. Trosopplæring er noe

hjem og menighet står sammen om.

Trosopplæringen skal være for alle

døpte, med det antall og mangfold

det innebærer.

Vi synes trosopplæringen er så bra, at

vi har lyst til at alle som ønsker det

skal få delta på samlingene våre. Der-

for vil vi nå presisere at dersom dere

ønsker å være med/ eller har barn

som ønsker å være med i trosopplæringstiltakene

men som ikke er døpte,

da kan dere ta kontakt med Lund

Kirkekontor. Vi noterer dere opp, og

dere har med det sagt at dere ønsker

å motta informasjon fra oss. Vi får da

mulighet til å sende dere informasjon

om samlingene på lik linje med de

døpte. Grunnen til at vi ikke sender

invitasjoner til hele alderstrinn/klasser

er at det i disse er noen som ikke

ønsker invitasjoner, tilbud og informasjon

fra oss, av forskjellige grunner.

Det vil vi respektere. (I en mellomstilling

har man barn og unge som

er tilhørende, dvs at mor eller far er

døpt, men at barnet/ungdommen ikke

er det, disse får informasjon fra oss.)

Det er dessverre slik at trosopplæringen

i Lund og Heskestad Menigheter

kun mottar offentlig støtte for antall

døpte/medlemmer mellom 0-18 år. Vi

vil derfor kunne komme til å kreve

en liten deltakeravgift fra deltakere

som ikke er medlemmer av den norske

kirke. Deltakeravgift praktiseres

også for medlemmer på enkelte av

trosopplæringstiltakene for å dekke

inn materiell, leie av utstyr, mat etc.

Vi håper dette var oppklarende, alle

er hjertelig velkomne i trosopplæringen

høsten 2011 og årene fremover!

Ta gjerne kontakt dersom dere lurer

på noe mer, eller ønsker å stå på informasjons-

og invitasjonsliste. Enten

på tlf 51 40 49 00 eller på e-post:

menighetspedagogen@lund.kommune.no

Brosjyre over oppstart av menighetenes

aktiviteter og trosopplæringens

tiltak er derimot sendt ut til alle husstander

som er mottakere av menighetsbladet.

Babysang

Høstens babysang er i gang igjen!

Babysang skal være til glede for deg

og babyen, så dette er en samling på

din og babyens premisser. På babysang

lærer vi nye sanger, og frisker

opp igjen gamle klassikere. Vi bruker

rim og regler, bevegelse og såpebobler!

Babysang er gøy, og sosialt.

Her treffer du andre med jevngamle

babyer.

Du trenger ikke være spesielt musikalsk

eller fl ink til å synge for å være

med. Babyen din har kjent igjen og

hørt stemmen din i lang tid og synes

uansett at du har den fl otteste stemmen

i verden. Samlingen varer ca 30-

40 min og etterpå kan vi være med

å spise formiddagsmat med de andre

på Tripp Trapp i underetasjen, om vi

ønsker det. Vi gleder oss til å treffe

deg! Du er hjertelig velkommen fra

31. aug og hver onsdag ut november!

Psst: Vi møtes på menighetssenteret

kl 10.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 25


26

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

Sjekk ut:

Fjelltun leirsted i Flekkefjord som drives av

Det norske Misjonsselskapet har nå fått egen

hjemmeside. Der vil du etterhvert kunne

finne mye om leirer og andre arrangementer

som foregår der.

Adressen er ”fjelltunleirsted.no”

Løsninger fra side 22

Kampen for å være en kristen

Åpne Dører retter regelmessig sin

oppmerksomhet mot land på Forfølgelseslisten

som kanskje ikke er

så godt kjent. Denne gangen er vi i

Somalia, hvor et stort antall ledere

for husgrupper mottar opplæring fra

Åpne Dører. Somalia er på femte

plass på lista over de land i verden

hvor kristne blir mest forfulgt for sin

tro.

Somalia

I mer enn 20 år har landet ligget i

ruiner, bokstavlig talt. I mangel av

en funksjonsdyktiig regjering vokser

ruinene i Somalia dag for dag. Landet

er i stor grad dominert av muslimske

ekstremister som krever at alle skal

adlyde islam. Men fremdeles finnes

det også i dette landet mennesker som

følger Jesus Kristus, til tross for motstanden.

Innimellom holdes det hemmelige

gudstjenester og møter hvor

de kristne kan møtehverandre. Disse

møtene er til stor styrke og en kilde til

glede for dekristne. For å oppmuntre

og veilede lederne for disse møtene,

tilbyr Åpne Dører jevnlig opplæring

og undervisning.

På et trygt sted i området møtes Åpne

Dørers medarbeidere sammen med

grupper av ledere. Der mottar de bibelundervisning.

De gir videre sin nye

lærdom til andre kristne. For kristne i

Somalia er det umulig å kunne ta med

seg en Bibel til et møte. Dersom muslimske

ekstremister oppdager at du

bærer med deg en Bibel, risikerer du

å bli henrettet på stedet. Det skjer hel-

Kirken i Somalia:

ler ikke ofte at somaliske kristne får

anledning til å møte hverandre. Dette

betyr også at disse opplæringsmøtene

er en god mulighet til å få vite litt om

hvordan livet er i Somalia. Historiene

til noen av dem som har deltatt

på kurset, Ahmed, Ramima og Abdi

Mohammed, gir et godt bilde av livet

og troen til somaliske kristne.

I hemmelighet

Ahmed er en av lederne med et spesielt

vitnesbyrd. Han kom til tro på Jesus

da han var student. «I hemmelighet

deltok jeg på et bibelkurs som ble

holdt av en av mine lærere. Gjennom

dette studiet ble jeg interessert i Bibelen,

og jeg lengtet etter å lære mer om

Jesus Kristus. Ikke lenge etter ble jeg

en etterfølger av Jesus. Da borgerkrigen

brøt ut for 22 år siden, ble jeg helt

isolert fra andre kristne. Til tross for

de triste omstendighetene ønsker jeg

sterkt å møte andre kristne for å kunne

være Kristi menighet sammen

Gave fra Gud

Ramima er ei ung kvinne som ikke

tillater seg selv å bli slått ut når hun

møter tilbakeslag. «Jeg var på utkikk

etter kristne som jeg kunne bygge opp

et fellesskap sammen med, slik at jeg

kunne vokse i troen. Under denne

letingen arbeidet jeg på et sykehus

hvor jeg kom i kontakt med noen

utenlandske nonner. Siden det var

for farlig å møte hverandre i løpet

av dagen, møttes vi i hemmelighet

om kvelden og natten. Da snakket vi

sammen om Gud og jeg lærte mye av

Under jorden, men i live

dem. Dessverre var det slik at lederen

for sykehuset ikke stolte på mitt

vennskap med dem, og jeg ble forflyttet.

Heldigvis kjente jeg meg ikke

motløs. Jeg visste at min tro på Jesus

var en gave fra Gud. På min nye arbeidsplass

fikk jeg møte noen skjulte

kristne. Å møtes og å være sammen

med dem gir meg håp.»

En sjokkerende

oppdagelse

Abdi vokste opp som muslim. Han

studerte til og med ved en lokal koranskole.

«Jeg kjente Koranen fra

perm til perm. Likevel innså jeg at

jeg manglet noe veldig viktig. Jeg var

på leting etter sannheten. Jeg dro og

besøkte min onkel, som var lærer ved

en katolsk skole. Vi diskuterte Bibelen

og kristendommen. Onkelen min

snakket stadig om Jesus Kristus, og

hungeren og lengselen vokste i mitt

hjerte. Han fortsatte utrettelig å fortelle

meg om Jesus og den kristne

troen. Etter tre måneder bestemte jeg

meg for å flytte til onkelen min og bo

hos ham. Jeg ønsket sterkt å lære mer

om Jesus. Kort tid etter dette bestemte

jeg meg for å bli en etterfølger av

Jesus.»

Abdis onkel døde, og familien gjorde

den sjokkerende oppdagelsen at onkelen

var en kristen. Alle de kristne

bøkene hans ble brent. «Fra det øyeblikket

var jeg helt alene,» sier Abdi.

«Jeg dro for å lete etter andre kristne.

Så møtte jeg en mann som bokstavelig

talt vandret rundt på gatene

og gjorde klart overalt at han var en

kristen. Myndighetene hadde erklært

ham mentalt forstyrret og lot ham

være i fred.» «Jeg fulgte etter denne

mannen hjem for å se om han var en

kristen. Jeg hvisket til ham at jeg var

?familie?. Mannen responderte ikke i

det hele tatt. Men jeg fortsatte, og til

slutt ble vi gode venner. Mannen viste

seg kke å være mentalt forstyrret

i det hele tatt, men han brukte dette

for å kunne være i stand til å proklamere

Guds Ord åpent. Sammen har

vi bygget opp et nettverk av skjulte

troende.» I år 2000 ble denne mannen

drept av ekstremister. Med dette mordet

mistet Abdi en god venn og lærer.

Men han har nå møtt andre kristne og

er selv leder for en gruppe troende.

Bønneemner

Kristne i Somalia trenger desperat

våre bønner. Vil du stå sammen med

oss i bønn for dem?

- Be for (unge) ledere som Abdi, Ahmed

og Ramima, som regelmessig

mottar opplæring fra Åpne Dører.

Gjennom dette blir de utstyrt med

mye bibelkunnskap. Be om at de får

muligheter til å dele denne kunnskapen.

- Be for nye kristne som ennå ikke har

kontakt med andre trossøsken. Be om

at de må bli styrket i tro og utholdenhet.

- Be om muligheter for kristne til å

møtes i trygghet for å støtte og styrke

hverandre.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

27


28

Dette har skjedd:

Joar går i 4. klasse og Alex

har begynt i klassen. Alex

har det ikke godt hjemme og

slår de andre i klassen. Joar

har blitt venn med Alex etter

at han ble tatt på fersken da

han fraktet ved til familien til

Alex. Joar har lovt at de skal

gjøre noe spennende sammen,

men vet ikke hva.

SPØKELSER ELLER ENGLER?

Ved frokosten neste morgen snakket

Joar med mor om Alex. - Jeg

tror ikke Alex blir med hjem etter

skolen i dag. - Hvorfor tror du ikke

det?, lurte mor. Joar forstod at han

ikke skulle sagt det. Hva skulle han

si nå? Skulle han fortelle mor det han

visste eller skulle han snakke om noe

annet? Han tenkte litt før han svarte.

Han hadde løyet for mor tidligere om

Alex og hadde ikke lyst til å gjøre det

en gang til, men han kunne jo ikke

fortelle alt. - Alex trodde ikke han

fikk lov å være med meg. Jeg er

ikke sikker på at han har det så godt

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

MØRKETS ENGLER

hjemme. Han angret med det samme

han hadde sagt det. Nå ville nok mor

spørre han ut. Men mor sa bare –

Mmmm og så tankefull ut i lufta. -

Jeg skal lage pizza til dere så kommer

han nok. Mor virket så sikker.

Joar traff ikke Alex på skolen før

første time for Alex kom for seint.

Men da han kom, viste han tommelen

opp til Joar og da forstod han at han

hadde fått lov til å være med hjem. I

friminuttet fortalte Alex at mor hans

hadde gitt han lov straks han hadde

spurt henne om å få være med Joar

hjem. - Jeg forstår ikke at jeg fikk lov

med det samme. Jeg har aldri fått lov

til det før, fortalte Alex. Joar tenkte.

Det hadde skjedd mye i det siste og

han forstod ikke alt.

Etter skolen ruslet guttene hjem til

Joar. Mor hadde ferdig hjemmelaget

pizza til guttene. - Jeg går en tur bort

til bestefar og bestemor med litt pizza

mens dere koser dere. Alex spiste og

la i seg dobbelt så mye som Joar. Det

var tydelig at det var godt og at de

begge ble gode og mette. Det ble stille

en stund før Joar begynte å snakke.

- Hvorfor trodde du at du ikke fikk

lov å bli med meg hjem? Alex ble

stille og vred seg. Joar så han kjempet

med gråten og angret at han hadde

spurt. - Jeg får aldri lov til å være

med noen hjem for, for, for— Alex

begynte å gråte stille og Joar visste

ikke hva han skulle si. Til slutt fikk

han presset fram et hvorfor.

Så begynte Alex å fortelle hvordan

han hadde det hjemme. Han fortalte

at foreldrene kranglet mye og at faren

slo mora og var sint på barna. Mora

var redd for at Alex skulle fortelle

Føljetong

v/ AL

dette til andre og derfor fikk han ikke

være sammen med andre kamerater. -

Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk være

med deg hjem. Joar fortalte hva han

hadde sett da han var ute hos Alex

med veden tidligere. - Jeg har aldri

fortalt til noen hvordan det er hjemme.

Alex virket nesten lettet over

endelig å ha fått fortalt det til noen.

Han skiftet emne. - Vi skulle gjøre

noe spennende sammen, hva skal vi

gjøre? , spurte Alex. Joar måtte si at

han ikke hadde funnet på noe, men de

skulle nok finne på noe.

Mor kom hjem igjen. - Kan ikke

dere gå bort til bestefar og hjelpe han

litt med veden, jeg sa at dere sikkert

kunne hjelpe han. Joar og Alex ruslet

bort til huset til bestefar og bestemor.

På veien passerte de huset til gamle

Maren. Joar så at hun hadde fått en

del ved som lå ved siden av vedskjulet.

Da fikk han en ide. - Du Alex,

Maren som bor her er svært gammel

og har veldig vondt i ryggen. Du

ville gjøre noe spennende. Vi kan

bære inn veden til Maren uten at hun

vet om det i kveld så blir hun sikkert

overrasket og glad. - Tenk hvis vi blir

oppdaget?, sa Alex.

-Vi må gjøre det etter at det blir

mørkt. Maren hører lite så vi kan klare

det. Alex hadde sagt at han skulle

komme hjem før det ble mørkt. - Vi

kan spørre mor eller far om å ringe og

spørre om lov. Alex var ivrig, men

trodde ikke det gikk. De ruslet bort

til bestefar som holdt på å kløyve

ved. - Så dette er arbeidskarene som

mor lovte?, sa han og smilte. - Nå

kan dere kløyve litt, så går jeg inn

og henter litt saft og kjeks. Begge

guttene hadde hogget ved før og de

fikk hver sin øks. Bestefar så litt på

guttene som svingte øksene. - Nå må

dere være forsiktige, sa bestefar før

han ruslet inn.

Det tok en stund før bestefar kom ut.

Guttene kløyvde ivrig og diskuterte

hvordan de skulle ordne veden til

Maren. Bestefar småpratet med dem

og slurpet i seg en halvvarm kaffe.

Guttene satt på hver sin hoggestabbe

og koste seg. - Nå må dere nok gå

hjem før det blir for seint, sa bestefar.

Guttene ruslet hjemover og smugtittet

ekstra på veden som lå utenfor

hos Maren. - Du mor, kan ikke du

ringe og spørre mor til Alex om han

kan være litt lenger? Kan du kjøre

han hjem seinere, vi skulle vært borte

hos Marius og lekt litt? Mor gikk ut i

gangen og guttene hørte spent at hun

snakket i telefonen. Da hun kom inn

igjen fortalte hun at han hadde avtalt

at far skulle kjøre Alex hjem. Guttene

smilte lurt til hverandre.

Det hadde begynt å skumre da guttene

ruslet ut og gikk i retning av Marius.

Men da de kom ut av syne gikk

de raskt i retning av Maren. Det var

enda litt for lyst til å arbeide uforstyrret

og de lurte seg inn blant trærne.

Her satt de og ventet mens de lurte

på hvordan de skulle gjøre arbeidet.

- Tenk hvis døra er låst?, sa Joar. Han

var litt bekymret og håpet nesten at

den var låst. De fikk ikke tenkt så

lenge for det kom tunge skyer drivende

og det ble fort ganske mørkt.

De løp krumbøyd mot vedskjulet for

være mest mulig usynlige. Da de

kom til vedskjulet stoppet de opp og

lyttet. De hørte stemmer og musikk

fra huset til Maren. - Hun ser sikkert

på fjernsynet, hvisket Joar. - Det er

fint for da hører hun sikkert ikke andre

lyder. - Nei, ropte Alex halvhøyt

da han skulle åpne døra. - Den er

låst. Kanskje det er et vindu som er

oppe. Det var et vindu oppe på veggen

der veden lå. Alex klatret opp på

vedhaugen. - Yes, hvisket” han halvhøyt.

- Vinduet er ikke lukket skikkelig.

Han lirket det opp og satte en

vedskive mellom karmen og vinduet

slik at vinduet stod rett ut.

De ble enige om at Joar skulle krype

inn for å se innenfor. Det var nesten

helt mørkt da han slapp seg ned på

golvet. Han følte seg fram til en dør

innenfor skjulet. Her var det ingen

vindu. Han lukket døra og kjente etter

en lysbryter. Han fant fort bryteren

og slo på lyset. Han slo av lyset

og gikk tilbake til vinduet. - Vi må ha

litt lys. Jeg lar døra stå litt på gløtt og

slipper inn litt lys, hvisket han.

I det svake lyset fant han fort ut hvor

veden skulle ligge ved veggen. Alex

sendte inn veden til Joar som la den

på plass inntil veggen. Av og til stoppet

de opp i arbeidet og Joar lukket

inntil døra når de hørte lyder. Etter

et par timer var de helt utslitte og

ferdige med jobben. Joar krøp ut og

utenfra lirket de vinduet inntil. De

slo hendene mot hverandre godt fornøyde

over jobben de hadde gjort.

På vei hjem til Joar småsnakket de og

flirte. - Tenk hva Maren kommer til å

tro nå. Kanskje hun tror det har vært

spøkelser ute lo de. De var sprekkeferdige

og i godt humør. Mor mente

de måtte ha kveldsmat før far kjørte

Alex hjem. Da kjente de at de var

kjempesultne selv om de hadde spist

så mye pizza.

Ved kveldsmaten hadde de lyst til

å snakke om jobben, men far og

mor spiste sammen med dem. De

la innpå brødskiver med leverpostei

med stor appetitt. Far lurte på hva de

hadde gjort hos Marius. Joar skulle

til å lyve, men Alex kom han raskt i

forkjøpet og sa at nå måtte han nok

hjem hvis ikke de ble redde for han

hjemme. Dermed slapp Joar å lyve.

Joar ble med da far kjørte Alex hjem

til Langøya. På returen lurte far på

hvordan Alex var. - Han er veldig

grei nå, svarte Joar og forstod med

det samme at han hadde forsnakket

seg. - Nå, hva mener du med nå?

Joar orket ikke å lyve enda en gang

og fortalte at Alex hadde slått dem i

begynnelsen, men at han ikke gjorde

det lenger. - Jeg tror ikke at han alltid

har det så godt hjemme, sukket

Joar. Det var godt å få si det. - Du

får ta deg godt av han, det ser ut for

at dere har det fint sammen nå, svarte

far. Joar ble glad da far sa det. - Takk

for at Alex fikk være hos meg i kveld,

smilte Joar og så på far som strøk han

over håret.

Da Joar la seg den kvelden lå han litt

og tenkte. Mor hadde bedt kveldsbønna

med han og sagt godnatt. Joar

tenkte han fikk takke Gud for at han

hadde fått være sammen med Alex og

at de hadde fått hjulpet gamle Maren,

men før han fikk begynt sovnet han.

Alex og Joar var mye sammen i friminuttene

på skolen de neste dagene,

men ikke på kveldene for Joar var

opptatt med andre aktiviteter. Noen

dager seinere kom Joar hjem fra skolen.

Han hentet posten i postkassen

og slengte den fra seg på kjøkkenbordet.

Plutselig stivnet han til, han

så bildet av Maren på første sida av

lokalavisa. Hun stod ved siden av

veden inne i vedskjulet. Han begynte

å lese. Maren fortalte at veden hennes

plutselig var flyttet fra utsida av

vedskjulet og nå lå stablet inne. Hun

forstod ingenting, for døra var låst og

vinduene var lukket. Hun var kjempeglad,

men syntes det var litt skummelt

også. På slutten sa hun: - Jeg

tror jeg har hatt besøk av mørkets

engler.

Joar visste ikke hva han skulle gjøre.

Han ble litt redd og samtidig litt glad.

Heldigvis var ingen andre på kjøkkenet

da og så hvordan han reagerte.

Litt seinere på kvelden lurte han seg

til å ringe til Alex. Han hadde ikke

sett noe for de holdt ikke lokalavisa.

Han var sprekkeferdig og spurte om

Joar kunne ta med avisa på skolen.

Ved kveldsmaten begynte mor å

snakke om Maren. - Skal si Maren

har hatt besøk på nattestid, tenk så

flott å ha besøk av engler i mørket.

Far så lurt på henne. - Ja, det er godt

at det finnes engler. Joar turte ikke

si noen ting. Han lurte litt på om de

visste noe, men fant ut at det kunne

de umulig.

Neste dag fikk Alex igjen lov til å

være sammen med Joar etter skoletid.

De sparket fotball og etter en

stund satte de seg ned for å hvile. De

diskuterte avisoppslaget. - Mørkets

engler, sa Alex. - Hæ, svarte Joar

forbauset. - Hva sa du? - Mørkets engler,

vi kan lage en klubb som heter

mørkets engler. Så kan vi finne på

gode ting i mørket slik vi gjorde med

Maren og glede folk. Joar smilte og

nikket. - Mørkets engler, gjentok han

halvhøyt. - Det var et flott navn, vi

må planlegge neste operasjon snart.

Blir du med, Alex? Alex nikket og

de så på hverandre og smilte. - Vi

må finne ut hva Mørkets engler skal

gjøre neste gang.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011

29


30

Ærlig Paus

Årets kirkekonsert under Aurefestivalen

var ved Ole Paus. Det var med forventning

og en smule frykt jeg gikk til konserten

en regntung ettermiddag i august.

En vet aldri helt hva den mannen kan

finne på og han kom med en advarsel i

starten -det er bare sånn jeg er, sa han.

Han skuffet ikke.

Etter sommerens tragedie var det naturlig

at han åpnet med sin sang”Mitt lille

land”, som ble en symbolsang for hele

nasjonen.

Ole Paus kan virke litt sjenert, men

hadde fin kontakt med publikum. Han

hadde vært på Moi tidligere. Sammen

med Ketil Bjørnstad hadde de konsert

Lundheim for 40 år siden!

Ole Paus er flott musiker med glitrende

gitarspill og særegen sangstemme.

Noen av oss liker godt hans versjon av

”O bli hos meg”. Salmene kan få nytt

innhold for mange når de blir tolket slik

Ole Paus gjorde i vakre Lund kirke. Etter

jordskjelvkatastrofen på Haiti 2010

dro Ole Paus i gang en støttekonsert og

skrev da sangen ”Den stilleste timen.”

Han dro selv til Haiti kort tid etter og

har på en fin måte vist solidaritet med

de lidende.

Sangen ”De nære ting” gjorde han til en

svært så aktuell tekst i vår tid. Flott! Så

var det kanskje et par sanger han kunne

ha utelatt i en kirkekonsert, men som

helhet en fin konsert med latter, alvor

og et framtidshåp. Sangen” Kom hjem”

var som en gammel innbydelsesang:

”Kom hjem, du villfarne barn. Kom din

Frelser i favn - se Han lengter så sårt

og Han hvisker ditt navn. Du villfarne

barn - Kom hjem.” Denne sang han under

minnekonserten i Oslo domkirke og

vi var så heldig å få del i den i Lund en

uke senere.

Lederen i menighetsrådet, Elise Eidem,

takket varmt og vi gikk rikere hjem.

John Nikolaisen

NMS Gjenbruk Flekkefjord

i nye lokaler

NMS Gjenbruk Flekkefjord åpnet

sine nye lokaler onsdag 7.september.

Åpningen startet med musikk av

Arne Skage som også spilte da de forrige

lokaler åpnet i mars 2007. Gjenbrukskonsulent

i NMS Håkon Høyland

ønsket velkommen og gratulerte

med nye lokaler. Gjenbruksbutikkene

er viktige for NMS, sa han. Da dere

startet i 2007 var dere butikk nr. 30.

Nå nærmer vi oss 40 butikker. Ordfører

Reidar Gausdal ønsket lykke til og

overrakte blomster. Butikkleder Kari

Bjelland mottok blomstene på vegne

av alle de 40 medarbeiderne.

De nye lokalene like ved broa er

lyse og store og her har du flott utsikt

mot elva. Det har kommet flere

hyller, her er bedre system og alt er

Fra åpningsdagen

Foto: Sverre Jakobsen

mer oversiktlig. Utstillingen er flott

og komiteen som har dette som sitt

ansvar, har gjort en kjempejobb. Butikkmedarbeiderne

setter også pris

på at alt er i en etasje. Og ikke minst

er det mange som vil glede seg over

muligheten til å kunne parkere bilen

utenfor og i ro og mak bære inn og

bære ut gjenstander. Butikken disponerer

mange parkeringsplasser. Kaffekroken

er innerst til høyre - og der

ble den store fløtekaka servert på åpningsdagen.

Det var ekstra mye fint

som var stilt ut til åpningsdagen, og

mange av ”godbitene” ble raskt solgt.

NMS Gjenbruk tar gjerne i mot varer.

Butikken er åpen onsdag, torsdag,

fredag og lørdag.

Sverre Jakobsen

Foto: Sverre Jakobsen

Dette stykket sto i avisen Vårt Land 18.august og er trykket her med tillatelse

av forfatteren: Lars Gilberg

Det er ingenting hverdagslig

over 22. juli 2011. Men det

var hverdagslig, helt til klokka

halv fire om ettermiddagen.

Skyfri himmel

Livet forandrer seg i øyeblikket. Det

alminnelige øyeblikket.

Det vet vi nå, alle som bor i Norge.

De som er etterlatte, eller skadet for

livet, vil aldri glemme det.

Jeg håper at vi ikke glemmer det, vi

andre heller.

Fra andre siden

I 13 år har jeg skrevet intervjuer her

i avisen som alle har begynt med setningen:

«Det var den dagen da...».

Felles for disse historiene er at det

handler om en vanlig dag, folk spiste

frokost, kjørte bil, jobbet eller var på

stranda. Så skjedde det noe. Noe som

splintret virkeligheten. Og livet ble

aldri mer det samme.

Jeg begynte med denne artikkelserien

etter at jeg hadde tilbragt en tid

på Sunnaas sykehus. De fleste jeg ble

kjent med der hadde et før-og-etterperspektiv

på livet sitt. De hadde

mistet noe dyrebart. Og fått brutale

erkjennelser med på kjøpet.

Det slo meg: Det er trist dersom man

må miste det beste man har – helsen

sin eller noen man er glad i – for å

forstå verdien av det. Kanskje kan

jeg, ved å rapportere fra «andre siden»

av slike vendepunkter, hjelpe

noen til å verdsette det de har mens

de ennå har det?

Verden i svart

Det høres tilforlatelig ut. Men det er

ikke så enkelt. Jeg gjør denne øvelsen

selv, hver eneste dag. Jeg har laget

meg et rituale, der jeg samler kraften

av min bevissthet om alt jeg kan være

takknemlig for. Det er ikke lite.

Likevel: Da jeg mistet hun jeg hadde

kjær i mars i år, sviktet grunnen helt

under meg. Dette selv om både hun

og jeg hadde visst at tiden sammen

var hellig – slik at vi ikke hadde noe

utsatt eller usagt.

Jeg var så forberedt som jeg kunne

være. Og likevel var jeg helt uforberedt.

I møtet med døden gikk min

verden i svart.

En venn som ville trøste, ga meg boken

«De magiske tankers år», skrevet

av Joan Didion. Forfatterens ektemann

gjennom 40 år døde av hjerteinfarkt

ved spisebordet hjemme i

stuen.

«Man setter seg til bords, og livet slik

man kjenner det, tar slutt», konstaterer

Didion.

En mild dag

Hun noterer at «når vi stilles overfor

en plutselig katastrofe, tenker vi

på de normale omstendighetene den

inntraff under, den skyfrie blå himmelen».

I 1996 intervjuet Didion en rekke

mennesker som hadde befunnet seg

i Honolulu om morgenen den 7. desember

1941. Uten unntak åpnet de

sine vitnespyrd om Pearl Harbour

med å fortelle hvilken alminnelig

søndagsmorgen det hadde vært.

Selv kommisjonsrapporten fra dagen

da terrorister styrtet to passasjerfly

inn i World Trade Center i New York

åpner med denne setningen:

«Om morgenen tirsdag den 11. september

2001 var det mildt og nesten

skyfritt på USAs østkyst».

Sjansen

«Midt i livet er vi i døden» heter det i

begravelsesritualet til Den episkopale

kirke.

Det er sant, det vet vi.

Men er det så sikkert at det er bra å

tenke på det?

Jeg tror det. Ikke for at dødsangsten

skal få koble grepet og bekymringene

Lars Gilberg, privat foto

lamme oss.

Snarere for at vi skal huske å gi oss

selv sjansen til å vise omsorg og

kjærlighet før tragedien inntreffer.

Det er fint å vise det etterpå også, slik

så mange har gjort etter 22/7. Men

jeg er redd det har vært ekstra tungt

og vanskelig for dem som eventuelt

måtte føle at de ikke helt hadde fått

vist det før tiden løp ut.

Modig

I et intervju med Klassekampen på

forsommeren leverte Kåre Willoch

en setning jeg merket meg:

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig

vil skje», sa Norges tidligere statsminister.

Willoch ledet Sårbarhetsutvalget,

som leverte sin rapport i år 2000. De

fleste av forslagene derfra har ifølge

Willoch havnet i skuffen.

Hans rapport handlet om hvordan

samfunnet skal beskytte seg mot tenkelige

og utenkelige rystelser.

Den samme utfordringen har hvert

enkelt menneske. Vi er sårbare, og

det er veldig mye vi ikke kan beskytte

oss mot.

Men det vi kan, er å være bevisste på

at noe usannsynlig sannsynligvis vil

skje.

Det gjør noe med oss. Jeg tror ikke vi

blir redde og apatiske av det. Tvert i

mot: Vi blir levende og modige.

Slik hun var, hun som allerede andre

gangen jeg møtte henne hadde med

en melkekartong der hun hadde skrevet

utenpå:

«Denne materialiserer det umatrialiserbare:

Den inneholder ubetinget

kjærlighet fra meg til deg».

Nå er hun borte. Men ikke det hun ga.

På en vanlig hverdag. Som ble høyst

uvanlig.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 31


Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi

Solidaritetsmarkering i Lund for ofrene fra 22. juli

More magazines by this user
Similar magazines