Ubudne gjester S. 19 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 09/2002 

Ubudne gjester S. 19 

Nyhet: Avblåser Samfundet-striden s.8 

Kultur: Vil ha porno på pensum s.35

LEDER 

Det brune limet 4 Hvor ble det av topplederne? 

6 Kvalitetsreformen: Master 

8 Lær deg språk - helt gratis 

I tilfelle du ikke visste det: Samfundet overlevde sommeren. 

Det var de beste sommermånedene i Trondheim på over 

70 år. Men ikke alle tålte varmen. Og i juli rant det helt over 

for enkelte. 

Anført av juridisk avdeling ville kommunebyråkratene forby 

alkohol på de såkalte hyblene på Samfundet. Hyblene er private 

områder som ikke bare bevoktes av uniformerte vakter men 

også av de som bruker dem. Hyblene er ikke for hvem som 

helst. Skjønt juristene var uenige. 

Trønderpressen lot ikke godbiten gå fra seg, og trommet 

opp et kobbel av fremtredende husfolk som - i likhet med 

Under Dusken - mente en innskjerping av skjenkereglene 

kunne bety den sikre død for Samfundet. 

Så kom politikerene på banen. – Pølsevev, sier Venstre. 

– Drikk med glede, sier Arbeiderpartiet. – Vi støtter Samfundet, 

sier KrF. Under Dusken har lett etter noen som støtter 

administrasjonen. De finnes ikke. Sterkere mistillit mot en 

administrasjon skal man lete lenge etter. Følgelig blir heller 

ikke forslaget vedtatt. Det vil riktignok ta litt tid før huset er 

tilbake i vanlig gjenge, men det vil skje. 

Den sympatien Samfundet høster fra byens folkevalgte er 

selvfølgelig hyggelig. Men det er likevel grunn til å spørre seg 

hvorfor denne saken kom så langt som den gjorde. Hyblene 

har i årevis vært en av byens dårligst bevarte hemmeligheter 

- i likhet med alskens andre steder der man tar seg en pils 

etter jobb. Utesteder. MC-brakker. Studentkjellere. Klubbhus. 

Club 4’s hus. 

Man kan bare spekulere i hva som forårsaket den plutselige 

interessen for en snart 90 år gammel tradisjon. Samfundet 

var - i hvert fall før studenteksplosjonen på nittitallet - et 

alternativ og ikke en konkurrent til byens eksisterende uteliv. 

Men med et utadvent program og - ikke minst - utvidede 

skjenkerettigheter er Samfundet blitt utestedene i sentrums 

hardeste konkurrent. Her ligger kanskje hunden begravet. 

Utelivsbaronene liker å ha sine kunder i fred, og man skal 

ikke undervurdere hvilke reaksjoner et tips om et mulig 

regelbrudd kan frembringe hos tjenestevillige byråkrater. 

Det beste forsvar mot slike påstander er å holde sin sti ren. 

Under Dusken mener Samfundet holder seg klart innenfor 

dagens regelverk. Men samtidig er Samfundet helt avhengig 

av det brune limet for å gå rundt. At internjustisen på huset 

blir strengere som følge av sommerens ballade, er ikke urimelig. 

Det første året skal du bare leve 

I sine livsenrindringer En biskop ser tilbake forteller Arne Fjellbu 

at hans relativt strenge og alvorlige prestelige opphav i 1909 

sendte ham til universitetet med følgende noe forbausende 

faderlige formaning: «Jeg har ett råd å gi deg, gutten min, – 

det første året du studerer, skal du bare leve og ikke lese!» 

Tiltredes. Neste høst kommer kvalitetsreforeformen. 

INNHOLD 09/2002 

NYHETER 

9 Rabattbyen Trondheim 

11 Menn styrer trondheimsstudentene 

12 Forsker på kjøpesentre 

14 Studenter redder verden 

8Politikere ønsker hybelpils 

– Pølsevev! sier Venstres Torbjørn Bratt om forslaget om å nekte 

studentene å drikke øl på hyblene. Han får støtte av flere sentrale 

trondheimspolitikere, blant annet Tore Paulsen Værnes (Ap): 

– Drikk deres øl med glede, sier han til studentene. 

19 Studenten: gjest, borger eller pøbel? 

29 Det ska’kke værra lett 

30 En venstrepolitikers ungdom 

30 Sommeren – slik den egentlig var 

31 Christian tar farvel – igjen 

24 

Han er sliten nå 

Studentersamfundets leder Håvard Hamnaberg har brukt sommeren 

på å forberede og lage høstens program. Han lover mengder av øl, 

nynorsk og politisk debatt. Lørdagsmøter om fotball, bakrus og 

orgasme er bare noen av godbitene. 

KULTUR 

32 Ny høst for Samfundet 

34 Stipend som passer for deg? 

36 Eat the rich 2002 

37 UKEslutt for barneteateret 

39 Åpen kanal ikke budsjettpost 

42 Anmeldelser 

44 Bølgeblikk: Kroppskunst? 

REPORTASJE 

35 

Porno på pensum 

Er mer kunnskap viktig for en mer nyansert pornodebatt? Bør vi 

studere porno som annen populærkultur? Kjønnsforsker Wencke 

Mühleisen ved Universitet i Oslo er klar i sin tale: 

– Det er lite forskning og kunnskap om emnet i Norge.


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

reportasjeredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

internettjournalist 

sivilarbeider 

Morten Bertelsen 

Sæba Bajoghli 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Langeland Haugen 

Eivind Yggeseth 

Elisabeth Vik 

Fredrik Dæhli 

Johannes Daleng 

Jonlaug Stavnes 

Harald S. Klungtveit 

Eirik Bjørsnøs, 

Richard Susegg 

Journalister 

Margrethe Assev, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Joakim 

Ziegler Gusland, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, 

Anniken Eid Kjeserud, Jonas Skybakmoen og Torgeir Sæveraas. 

Fotografer 

Siv Dolmen, Anniken C. Mohr og Anders Aasbø. 

Grafiske medarbeidere 

Per Anda og Solveig Vist. 

Tegnere 

Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. 

Annonser 

Ane Elgesemog Silje Karin Mella . 

Data 

Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Magnar Sveen og Håvard 

Wigtil. 

Omslag 

Anniken C. Mohr (foto) 

og Per Anda (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Morten Volan, Kjersti Nipen og Ola Huseth 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 89 96 71 (fax) 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting as 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

vi er tørste nå !!! 

NYHETER 

DOBBELTSJEKKER: Førsteårsstudent Ana Karina Carvajal sier hun heretter vil dobbeltsjekke all 

informasjonen hun får fra universitetet etter å ha oppdaget en grov feil i infobrosjyren for nye studenter. 

(Foto: Eivind Yggeseth) 

NTNU feilinformerte 4500 studenter 

Når er fristen for å betale semesteravgift? 

Det kan verken studieavdelingen 

eller velkomstbrosjyren 

«NTNU og Du» svare deg på. 

AV MARGRETHE ASSEV 

assev@underdusken.no 

Over 52 glansede sider forteller NTNU i 

sin velkomstbrosjyre alt en fersk student 

trenger å vite. Bortsett fra én ting: Den 

korrekte datoen for å betale semesteravgift. 

Og uten gyldig betaling får du ikke 

avlegge eksamen. 

– Er det ikke 15. september? Ikke det? 

Dette må jeg sjekke opp og komme tilbake 

til, sier fungerende studiedirektør Hilde 

Skeie når Under Dusken forteller om 

tabben. 

Nå legger administrasjonen seg 

paddeflat og beklager feilen. 

– Dette er klar feilinformasjon fra 

NTNU, og det beklager vi sterkt. Det 

kommer ikke til å få noen konsekvenser 

for studentene, vi er nødt til å godta at de 

betaler seinere, sier seksjonssjef Knut 

Veium ved Studieavdelingen, og legger til: 

– Fristen for å betale er 1. september. 

– Ingen grunn til å beklage 

Det er ikke første gang NTNU gjør denne 

feilen. Også i fjor ble det rot i systemet. 

Og som en følge av den dårlige 

kommunikasjonen sier Veium at også 

fristen for eksamensmelding kan bli utsatt 

dersom mange betaler etter 1. september. 

– Kommer dere til å sende ut en rettelse 

til studentene? 

– Nei, det ser vi ingen grunn til. 

Det er Bernt Gran som har skrevet 

velkomstbrosjyren «NTNU og du», som 

kom i et opplag på 20 000. Av de 4500 

søkerne som har fått brosjyren er cirka 

3500 nye studenter ved NTNU. Der står 

det svart på hvitt at fristen for betaling av 

semesteravgiften er 15. september, mens 

den i realiteten er 1. september. 

– Jeg fikk informasjon om at tidsfristen 

var flytta til 1. september, men det gikk meg 

hus forbi. Det er svært beklagelig, sier Gran. 

Heller ikke Gran vil påta seg ansvaret 

for å rette opp feilen: 

– Jeg regner med at «NTNU og du» ikke 

er studentenes eneste informasjonskilde. 

Studiekatalogen gir deg den riktige datoen, 

fastslår Gran. 

Stoler ikke på NTNU 

En lettere uro brer seg blant de ferske 

studentene på Gløshaugen når de får vite 

om feilinformasjonen. Ana Karina 

Carvajal, snart kjemistudent, påpeker at 

det var flere småfeil i «NTNU og du». 

– Jeg var sikker på at fristen var den 

15. september. Dette gir et dårlig 

førsteinntrykk av studiestedet, sier hun, 

og legger til: 

– Nå kommer jeg alltid til å 

dobbeltsjekke informasjonen framover. 

Jeg synes jeg bør slippe dette som ny og 

usikker student. Når slikt skjer blir jeg 

enda mer nervøs, sier en oppgitt Carvajal. 

Hun synes NTNU bør sende ut en rettelse 

og beklage feilen.UD 

Nyheter 

3

Tidligere studentledere til topps 

De hadde makt og innflytelse over 

trondheimstudentenes hverdag. 

Siden har de klatret videre. 

AV SÆBA BAJOGHLI OG MARGRETE ASSEV 


Fra 1992 til 1996 satt Bjørn Haugtad som 

leder av Studentsamskipnadens Tapirstyre. 

I dag er han statssekretær i 

Utdannings- og forskningsdepartementet. 

Haugstad avviser at nettverket han 

opparbeidet seg som studentleder har hatt 

betydning for hans lynraske politiske 

karriere. 

– Det går fint an å komme seg oppover 

uten nettverk. Men det er klart det kan 

ha betydning noen ganger, innrømmer 

Haugstad. 

Nå som han selv har kommet seg opp 

og frem, kan han hjelpe andre samme vei. 

– Det kunne jeg sikkert, men man 

anbefaler kun godt kvalifiserte personer, 

eller så slår det tilbake på en selv, medgir 

statssekretæren. 

Planlagt politisk karriere 

Haugstad benekter at han tok stillingen 

som Tapir-leder for å fremme sin egen 

politiske karriere, men at det forekommer 

karriereplanlegging blant studentledere 

er han overbevist om. Det sier også flere 

tidligere studentledere Under Dusken 

har vært i kontakt med. Mange tror 

tidligere kolleger kan ha utnyttet 

nettverket og tenkt yrkeskarriere da de 

stilte til verv. Og alle understreker at de 

ikke gjorde det selv. 

Det vil si, alle bortsett fra Håvard Ravn 

Ottesen. Han har hatt flere lederverv 

som student ved NTNU, og jobber nå med 

å koordinere nettbasert undervisning ved 

universitetet. Jobben fikk han gjennom 

kontakter han hadde opparbeidet seg 

som ledende student. Det har han ingen 

betenkeligheter med. 

– Nei. Alle har like muligheter til å 

skaffe seg et nettverk og bruke det. Det 

er viktig fordi man lærer hvem man kan 

stole på og forholde seg til, sier Ravn 

Ottesen. 

Alle kjenner alle 

Han får delvis støtte fra tidligere kollegierepresentant 

Erling Paulsen, som mener 

det er naivt å tro at et nettverk ikke har 

noen betydning for å komme seg opp og 

fram i Norge. Etter flere år med verv som 

ISFiT-nestleder, kollegierepresentant og 

leder for Studentutvalget for NTNUs 

sivilingeniører, har Paulsen nå 

sommerjobb som konsulent i Boston 

Consulting Group. 

– Norge er et lite land der mange på 

toppen kjenner hverandre. Kjenner man 

de riktige menneskene utnytter man 

selvfølgelig det, sier Paulsen. 

Også tidligere velferdstingsleder 

Patrick Pedersen har gjort det skarpt. Nå 

er han trainee i Schibsted, og mener 

erfaringen fra tiden som studentleder 

har vært viktig. 

4 Nyheter 

INGEN BETENKELIGHETER: I motsetning til flere tidligere studentledere har ikke tidligere 

studenttingsleder Håvard Ravn Ottesen noen betenkeligheter med å bruke nettverket sitt 

for å klatre oppover i systemet. (Arkivfoto: Anniken C. Mohr) 

Politiske udyr 

Det gjør også Per Kristian Norddal, som 

var leder av leder av Studenttinget i 

1997. I dag jobber han som 

sikkerhetsingeniør hos CorrOcean i 

Trondheim. Norddal ser ikke bort i fra 

at studenter med politiske ambisjoner kan 

dra nytte av nettverket de skaffet seg som 

studentledere. 

– Mitt nettverk fra studietiden har jeg 

ikke hatt bruk for, men hadde jeg vært 

et politisk «udyr» som ønsket å komme 

meg frem kunne jeg gjort det, forteller 

han. 

Han er overbevist om at enkelte 

bevisst bygger seg opp nettverk, men tror 

imidlertid ikke at det er drivkraften som 

får folk til å engasjerer seg. 

– Det er ikke mange som er 

interesserte i debattene i studentpolitikken. 

Det blir for snevert i forhold 

til generell politikk, tror Norddal. 

– Det som derimot hjelper er å takle 

utfordringene som studentenes talsmann. 

Erfaringene fra vervet har blant annet 

gjort at jeg presenterer meg bedre på 

intervjuer. 

Verdifull innsikt 

Men hvor mye har selve stillingen som 

studentenes øverste talsmann å si når en 

søker jobb? Statssekretær Bjørn Haugstad 

tror det har delvis betydning, i den 

forstand at ledervervene synliggjør et 

engasjement. 

– Dersom jeg møtte en arbeidssøker 

som kunne vise til mange ulike verv, ville 

jeg blitt imponert. Men jeg ville også 

undersøkt om vedkommende virkelig 

var oppriktig engasjert, understreker 

Haugstad overfor Under Dusken. 

Nina Ruth Kristoffersen har lagt flere 

lederverv i Trondheim bak seg. Erfaringen 

fra studentpolitikken har hun dratt nytte 

av som saksbehandler i Sosial- og 

helsedirektoratet. 

– Jeg har lært å se en sak fra flere 

vinkler. Dessuten er det lettere å se hvem 

som har den avgjørende makten, forteller 

hun. 

Tre typer toppledere 

Heller ikke tidligere Under Duskenredaktør 

Lars Olav Fosse tror det er noe

problem å bruke nettverk for å komme 

seg oppover i systemet. Han jobber i dag 

som førstekonsulent i Næringsdepartementet. 

– Men et godt nettverk er ikke nok i seg 

selv. De som ikke har nok kompetanse 

og kun bygger strategiske nettverk vil 

bli avslørt, sier Fosse. 

Håvard Ravn Ottesen har sin egen 

teori om hvorfor studenter engasjerer seg 

i det hele tatt: 

– Det er tre typer mennesker: de som 

brenner for noe, entreprenørene og de 

som gjør jobben for å skaffe seg et 

sosialt nettverk. 

– Hvor plasser du deg selv? 

– Jeg tilhører entreprenørene, 

avslutter Ravn Ottesen.UD 

Slenger seg fra Samfund til samfunn 

Listen over ledere i Samfundet 

som har klatret fra det runde 

huset og videre oppover i 

samfunnet er lang som en 

silingskø en sen lørdagsnatt. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Mest profilert er kanskje Venstres Odd 

Einar Dørum. Han var redaktør for en 

herværende studentavis høstsemesteret 

1963. I dag er han justisminister. 

Han er ikke den eneste politikeren 

med fartstid fra det runde huset. Eva 

Kristin Hansen, AUF-lederen, satt i 

– Studentverv får deg opp og frem 

Gyrd Steen føler han har vunnet 

mye på at han kom seg ut av 

forelesningssalen under 

studiene. – Vervene fra 

studietiden har absolutt gjort 

veien til arbeidslivet kortere, 

sier seniorrådgiveren. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

Med bakgrunn fra studentorganisasjoner 

er man bedre rustet 

når arbeidslivet står for tur. Det mener 

seniorrådgiver Gyrd Steen i Næringsdepartementet. 

Steen er mannen bak Cafe Dali og 

Studentbrygga. Han rakk i tillegg å 

være pr-sjef i ISFiT-92 og sitte i utallige 

studentutvalg i løpet av studietiden. 

Motivasjon: luft og kjærlighet 

– Når man innehar verv mens en er 

student, blir man vant med å gjøre 

mange ting samtidig. Det har jeg fått 

bruk for i arbeidslivet, dessuten er det 

klart en stiller sterkere dersom man må 

konkurrere om en stilling, mener 

Steen. 

Veien har gått rett oppover for ham 

etter studietiden. I en alder av 31 har 

Steen rukket å svinge innom Statsbygg, 

Bedriftsforbundet, Norsk utenrikspolitisk 

institutt og Utenriksdepartementet. 

Nå har han kapret 

stillingen som seniorrådgiver i 

Næringsdepartementet, i tillegg til at 

han er byråleder for Perduco, et nylig 

etablert kommunikasjonsbyrå. 

Samfundets styre midt på nittitallet. 

Høsten 1972 styrte den tidligere 

stortingsmannen for SV Arent M. 

Henriksen samfundetskuta. Våren 

2002 stod han til rors da 

hjørnesteinsbedriften Fosen Mek. 

Verksteder grunnstøtte økonomisk. 

Gustav Lorentzen var teatersjef i 

1971. I dag bedre kjent for å stå bak en 

av tidenes beste norskspråklige plater, 

Knutsen og Ludvigsens bejublede Juba 

Juba. 

For 13 år siden satt Anne Katharina 

Dahl i Styret. I dag pusher hun utvalgte 

nyheter fra NTNU på uskyldige 

journalister over det ganske land. 

Eva Bratholm, mangeårig kulturredaktør 

i Dagbladet og avisas 

Styrken i studentorganisasjonene 

mener Steen ligger i måten studentene 

utnytter hverandres kompetanse og 

organiserer arbeidet. 

– Ulønnet studentarbeid handler 

om hvordan man skal motivere 

hverandre med luft og kjærlighet. Har 

man slik erfaring stiller man i en helt 

annen klasse i det profesjonelle 

arbeidslivet, enn de som kun har 

konsentrert seg om pensum i løpet av 

studietiden, hevder Steen. 

Læringskurven til værs 

Steen avviser at det er stillingen i seg 

selv som teller når man søker jobb. 

Erfaring er langt viktigere, skal vi tro 

påtroppende USA-korrespondet, 

skrudde lyd i Storsalen på 70-tallet. 

Skrudd var også Sæmund Fiskvik. 

Foruten å mene at Mao og Stalin var 

greie karer, satt han i Kulturutvalget i 

1970. I dag gjør han sitt ytterste som 

musikknorges mektigste for å kneble 

kritiske kulturjournalister. 

Roar Arntzen skal få leger og 

sykepleiere ved en av Midt-Norges 

største bedrifter, det vanstyrte sykehuset 

St. Olav hospital, til å danse etter 

samme melodi. I 1969 var han 

Orkesterformann. 

Og selvfølgelig - Erlend Loe skrev 

ut debutromanen sin på Samfundet. 

Han har ennå ikke gjort opp 

regningen.UD 

mannen som har gjort lynkarriere 

innen politikken. Selv synes han det 

er helt fair dersom noen påtar seg et 

verv med tanke på at det kan være et 

springbrett. Steen tror imidlertid ikke 

det forekommer så ofte. 

– Det viktigste er at man lærer å 

arbeide sammen med mennesker, ta 

beslutninger og argumentere for seg. 

Ettersom vervene ofte er for en kort 

periode, blir det en intens læringsprosess 

som man vokser veldig på. Kan 

man skilte med tidligere studentverv 

viser det at en er nysgjerrig, har stor 

kapasitet og at man er en iniativtaker, 

hevder seniorrådgiveren.UD 

KLATRET HØYT: Gyrd Steen mener verv under studietiden gir uttelling i økt 

kompetanse og selvsikkerhet. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Nyheter 

5

6 Nyheter 

kvalitetsreformen 

Raskere hovedfag 

Fra neste år blir det mer hektisk å 

være hovedfagsstudent. 

Oppgavedelen skal ta maksimalt 

ett år, krever departementet. 

AV EIRIK BJØRSNØS 

bjorsnos@underdusken.no 

– De fleste av våre institutter har selv 

foreslått å begrense hovedoppgaven til 

ett år, opplyser professor og leder av 

gradsutvalget for Historisk-filosofisk 

fakultet, Gunhild Vidén. Hun mener 

dagens hovedoppgaver er for omfattende. 

Også i dag er normert tid ett år, men 

nesten ingen studenter leverer innen 

denne fristen. Fra høsten 2003 må 

studentene bli mer effektive, og det krever 

bedre oppfølging fra universitetet. 

– Før ble man kanskje bare tildelt en 

sitteplass, og så «værsågod». Nå skal vi 

forberede hovedfagsstudentene bedre, 

lover Vidén. 

I Trondheim ser fagmiljøet ut til å 

ønske ordningen velkommen. Fra 

Historisk institutt ved Universitetet i Oslo 

protesteres det derimot mot forskriften 

fra departementet. I et innlegg i 

Aftenposten frykter førsteamauensis 

Hilde Sandvik at begrensingen vil skade 

det faglige innholdet i hovedfaget. 

Gunhild Vidén er ikke enig. 

– Det å bli ferdig er en del av læringen, 

ellers gjør man ikke jobben sin, mener 

professoren. 

En hovedoppgave skal være et 

lærestykke, ikke en doktorgrad, fastslår 

Vidén. 

Sparer penger 

Også økonomisk er det mye å tjene på 

en begrenset hovedoppgave. Med den nye 

finansieringsmodellen blir det mer 

lønnsomt å få studentene raskt gjennom 

utdanningen. Men universitetet tenker 

ikke bare på egen lommebok, sier 

Gunnhild Vidén. Hvert ekstra semester 

koster penger også for studentene, 

vektlegger professoren. 

– Noen steder er det nok en kultur der 

man ikke evner å begrense hovedfaget, 

sier avdelingsdirektør i Utdannings og 

forskningsdepartementet (UFD), Rolf 

Larsen. Han forteller at forskriften kom 

etter en gjennomgang av doktorgradsutdanningen 

i Norge. 

– Forskriften er et resultat av denne 

gjennomgangen, opplyser avdelingsdirektøren. 

Norske doktorgradere er for 

omfattende, det samme gjelder 

hovedoppgavene. 

Fornøyde studenter 

Kristin Ese og Jarle Rotås har lange dager 

på lesesalen i sommervarmen. Begge 

jobber med hovedfagsoppgaven i historie, 

men ingen av dem greier å fullføre på den 

normerte tiden. 

– Det er det nesten ingen som gjør, 

selv om de fleste vi kjenner jobber fulltid 

med hovedfaget, sier Kristin. 

De nye reglene vil ikke gjelde for 

Jarle og Kristin, likevel er de helt klart 

positive til å begrense hovedoppgaven til 

ett år. Kristin håper den nye mastergraden 

vil bli bedre tilpasset samfunnet og 

studentenes behov. 

– Hovedfag har blitt en smal utdanning 

som veldig mange tar, sier Jarle. 

Han mener langt flere nå tar hovedfag, 

ikke bare de som satser på en 

forskerkarriere. 

– Hvorfor tror dere mange bruker så 

lang tid på å fullføre hovedfaget? 

– Oppgavene er for abisiøse og man 

NYTER SOMMEREN: Det ble ikke mye sol i 

sommer for hovedfagsstudentene Kristin Ese 

og Jarle Rotås. (Foto: Eivind Yggeseth) 

står for fritt til å tolke dem. Hovedfaget 

er ikke tilpasset de to årene det skal ta, 

understreker Kristin. 

Dårlig forberedt 

Jarle vektlegger den store forskjellen 

på mellom- og hovedfag. 

– Mange er nok for dårlig forberedt 

når de begynner på hovedoppgaven, sier 

Jarle. Det er høye krav til resultater og 

studentene er interessert i å gjøre det best 

mulig. Derfor oppfordres de gjerne av 

veilederen til å ta et ekstra semester for 

å gjøre oppgaven bedre. 

– Man kan ikke bare skylde på treige 

studenter, det er også systemet det er noe 

galt med, sier han. 

Historiestudentene er enige om at 

studiet i dag er for lite relevant for det 

yrket de skal ut i. Dessuten er det i for 

stor grad rettet mot en forskerkarriere. 

– Nesten ingen av de som tar hovedfag 

i dag blir forskere, folk blir lærere eller 

får andre yrker, utdyper Kristin. 

Den nye mastergraden avhenger av mer 

ressurser til veiledning til studentene for 

å bli vellykket. 

Får vi det er dette er absolutt et steg i 

riktig retning, fastslår Jarle. 

– De fleste studentene er veldig 

positive til endringene, trorJarle. 

Hovedfagsstudenten ser likevel ikke 

bare fordeler med en mer effektiv 

mastergrad. 

– Det man skriver i begynnelsen av 

hovedfaget er gjerne dårligere enn det 

man skriver på slutten. Hovedoppgaven 

er en modningsprosess, avslutter 

studentene.UD 

Har du spørsmål om Kvalitetsreformen 

kan du sende det til ud@underdusken.no. 

FAKTA KVALITETSREFORMEN 

Fra høsten 2003 innføres mastergrad ved 

NTNU som en del av kvalitetsreformen for høyere 

utdanning 

For de fleste fag ved NTNU er normert tid 

for hovedoppgaven ett år, men i praksis er det svært 

få studenter som fullfører på denne tiden 

I juli bestemte departementet at selvstendig 

arbeid i mastergraden skal begrenses oppad til ett år

Tapir trykkeri/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug. 

SiT-pack 

Innhold: 

Hybel med plass til dem du vil 

Trening hele uka 

Barnehage med eksamensåpent 

Doktor som tar tempen 

Pensumbøker før eksamen 

Smakelige spisesteder 

www.sit.no

Politikerne vil ha øl på hyblene 

Politikerne i Trondheim hudfletter 

sine byråkrater som vil nekte 

studentarbeidere på Samfundet å 

ta seg en pils etter jobb. 

AV EIRIK BJØRSNØS OG MORTEN BERTELSEN 


I juli foreslo juristene i Trondheim 

kommune å forby drikking på de såkalte 

hyblene på Samfundet. Hyblene er private 

områder for sosiale sammenkomster 

mellom de som jobber på det runde 

huset og deres gjester. 

Gratis gloser 

– Konnichiwa! Hegli desu, noruwe 

jin desu! Hans Kristian Hegli 

briljerer med japanske gloser etter 

å ha deltatt på japanskkurs i regi 

av NTNU. 



Hegli synes kurset som arrangeres av 

Japanprogrammet er krevende, og det 

kan være vanskelig å kombinere med 

fulltidsstudier. Han er likevel svært 

fornøyd med tilbudet. 

– Engasjerte studenter og en dyktig 

lærer gjør kurset givende, sier Hegli. 

Fem gratis språk 

For de som synes japansk er litt 

avskrekkende, er kursing i fransk, spansk, 

tysk eller italiensk også en mulighet. 

Gratiskursene krever ingen forkunnskap, 

og alle studenter ved NTNU kan delta. 

Interessen blant studentene er stor. 

Faglærerne sier kursene har tjue til tredve 

deltakere hvert semester. 

Anacleta Venturin Andersen lærer 

studentene italiensk, som er det eneste 

kurset som gir uttelling i vekttall. 

8 Nyheter 

Ap: – Drikk og kos deg 

Under Dusken har spurt samtlige 

gruppeledere hva deres parti vil stemme 

hvis saken må til behandling i 

formannskapet senere i høst. Svaret er 

klinkende klart: Ikke kødd med hybelfylla! 

– Drikk ditt øl med glede, sier 

gruppeleder Tore Paulsen Værnes (Ap), 

og legger til: 

– Som permittert politimann vet jeg 

godt at man ikke skal tolke lovens 

bokstav, men dens ånd. Det gjelder også 

i politikken. 

Språklæreren mener de fem vekttallene 

er tøffe og understreker at hun krever 

engasjerte studenter. 

– Mange tror at det er uforpliktende å 

være med på dette kurset, men deltakelse 

er en forutsetning for at man skal få 

utbytte av et slikt språkkurs, påpeker 

Venturin Andersen. 

Krevende fritidssyssel 

Hans Kristian Hegli bekrefter at kurset 

krever mye ekstra tid. Hans eget motiv for 

å lære japansk er et planlagt studieopphold 

i landet. Timelærer Michi Yamaga forteller 

at interessen er stor i begynnelsen, men 

at mange faller fra etter hvert som den 

ordentlige vekttallseksamen nærmer seg 

og de innser hvor mye arbeid som kreves. 

Undervisninga foregår på engelsk, og 

studentene får veiledning underveis. Det 

japanske alfabetet, derimot, må de lære 

seg uten Yamagas hjelp. Nettopp dette er 

det vanskeligste med japansk, innrømmer 

Hegli, og forteller at den muntlige delen 

blir vektlagt. 

– Jeg var helt blank når det gjaldt 

japansk før jeg begynte, og føler meg 

mye bedre rusta til møtet med Japan nå. 

Leseferdighetene mine i språket er likevel 

fortsatt begrensede, smiler Hegli.UD 

POLITIKERNE: –Drikk ditt øl med glede, er 

budskapet fra politikerne i formannskapet 

tilSamfundets «hybelbeboere». 


KrF vil ha mer drikking 

Værnes får støtte av et samlet 

formannskap, organet som senere i høst 

skal avgjøre om det er lov å drikke 

alkohol i de private områdene på 

Samfundet. 

Selv avholdspartiet Kristelig Folkeparti 

vil at studentarbeiderne fortsatt skal få 

lov til ta seg et glass etter endt arbeidstid. 

– Brukerne av hyblene må kunne 

dokumentere at det er en kontroll på 

hvem som slipper inn på hyblene. 

– Betyr det at KrF vil videreføre dagens 

ordning dersom Samfundet dokumenterer 

at ingen uvedkommende slipper inn på 

de private områdene? 

– Ja. 

SV: Ingen gidder å jobbe uten pils 

Kommunalråd Knut Fagerbakke (SV) 

frykter at Samfundet ikke vil klare å 

rekruttere nye dugnadsabeidere dersom 

forslaget blir vedtatt. Det kan få store 

konsekvenser for byen, hevder han. 

– Tradisjonen med ølserveringen på 

hyblene henger nøye sammen med 

Samfundets dugnadsarbeid. Det er viktig 

at Samfundet kan rekruttere nye 

medarbeidere til alt det grundige arbeidet 

studentene gjør på Samfundet og i 

Trondheim. Arbeidet og aktivitetene som 

skjer i Studentersamfundet er en av 

grunnene til at Trondheim er en så populær 

studentby. Dette må vi som lokalpolitikere 

ta vare på, mener Fagerbakke, og han får 

støtte av både FrP og Venstre. 

H: Hvorfor forandre noe som 

virker? 

Da forslaget ble kjent tidligere i sommer, 

spurte den profilerte trondheimsordføreren 

Anne Kathrine Slungård (H) hvorfor man 

skulle forandre på ordning som tross alt 

fungerer. 

– Høyre støtter Samfundet, og mener 

at Trondheim kommune skal videreføre 

praksisen. Det betyr at hyblene ikke 

regnes som en del av skjenkearealet i 

bygningen, sier Høyres gruppeleder Frank 

Jenssen. 

Juridisk kontor var på befaring på 

Samfundet tirsdag, etter at Under Dusken 

gikk i trykken. 

– Etter befaringen vil vi gå gjennom 

Samfundets klage, opplyser leder ved 

juridisk kontor, Erik Helgesen. Hvis 

klagen ikke tas til følge må saken opp i 

formannskapet, men det er usikkert når 

det eventuelt kan skje. 

– Når et samlet formannskap sier de 

vil stemme for Samfundet, bør dere ikke 

da ta signalet fra politikerne? 

– Hvis vi kommer fram til at ordningen 

ikke er i samsvar med alkoholloven, 

opprettholder vi vedtaket, uavhengig av 

de folkevalgte, fastholder Helgesen. 

– Når kan det komme en avklaring? 

– Det er umulig å svare på. Hvis det 

tar for lang tid kan dagens praksis på 

Samfundet fortsette inntil et nytt vedtak 

er gjort, opplyser Erik Helgesen.UD 

KURSES I JAPANSK: Japansklærer Michi Yamaga ble headhuntet av NTNU for å 

undervise studenter på kveldstid. Hans Kristian Hegli er svært fornøyd med tilbudet. 

(Foto: Fride Haram Klykken)

– Savner rabatt på mat 

Lise Jørgensen skulle gjerne hatt 

rabatt på alt hun kjøpte, men 

nøyer seg med billige cd-plater og 

besøk i Pirbadet. 

AV ANDERS AASBØ OG MORTEN BERTELSEN 


– Jeg visste at det var studentrabatt på 

cd, men ikke hvorhen. Men nå vet jeg 

det, sier Lise og plukker med seg 

Radioheads My Iron Lung fra 

Platekompaniet. 

23-åringen studerte i Oslo og Bergen 

før hun tok fatt på kunsthistorie på 

Dragvoll. 

– Da jeg studerte i Oslo var det ofte 

studentrabatter på utesteder, sier Lise, o 

legger til: 

– Her virker det som om det er mest 

Sesam- og samfundetrabatter, sier Lise. 

Hun forteller at planen egentlig var å 

dra på Korsvika og bade i dag. Planene 

gikk imidlertid i vasken da 23-åringen fikk 

sine to yngre brødre på besøk. 

Brødrene hennes ivret mer for å 

bade i Pirbadet, et annet sted i Trondheim 

med studentrabatt. 

Studentrabatter for deg 

Under Dusken har forsøkt å 

kartlegge studentrabattene i 

Trondheim. Det viste seg å være 

et sammensurium uten like. 

AV GØRIL FORBORD 

gorilf@underdusken.no 

Nedenfor følger et utvalg studentrabatter 

i Trondheim. Et hett tips er å spørre 

etter rabatt, uansett hvor du måtte 

befinne deg og hva enn du er i ferd med 

å betale for. Trondheim er et godt sted 

for studenter. 

Kafeer og spisesteder: 

- Dr. Livingstone 

- Ericsen konditori 

- Bare Blåbær 

- Posepilten 

- Dolly Dimple’s 

- Peppes pizza 

Museer, gallerier og teater: 

- Trondheim kunstmuseum 

- Galleri Ni Muser 

- Vitensenteret 

- Vitenskapsmuseet 

- Trøndelag Teater: 50 prosent 

- Olavshallen: tilbyr studentpriser på 

forskjellige billettabonnement. 

Sportrelatert: 

- SATS 

- Nidarø Treningssenter 

Skuffa over NSB 

Lise sier hun savner aller mest 

rabatterte avganger hos NSB slik at hun 

kunne besøke familien hjemme oftere. 

– Jeg er skuffa over NSB. Jeg synes 

det er veldig dårlig at de kutta ut 

studentrabatten og grønne avganger, sier 

hun, men legger kjapt til: 

– Jeg savner rabatt på alt, jeg. Mat for 

eksempel. Tenk deg hvor mye mat vi 

hadde spist da, sier Lise muntert, og 

haster avgårde til et billig bad.UD 

JA, TAKK: Lise Jørgensen bruker 

studierabatten der hun kan. 

(Foto: Anders Aasbø) 

- Lillesand Treningsstudio 

- Axel Bruun: 10 prosent 

- Hank Sport 20 prosent 

- Trondheim Golfklubb: tilbyr 

studentrabatt ved tegning av 

medlemsskap. 

- Oppdal og Vassfjellet har 

studentrabatter på skikort. 

Reise: 

- Team Trafikk: 40 prosent rabatt på 

månedskort 

- Gardermobanen: 50 prosent 

- Ekspressbussen Bergen - Trondheim: 

25 prosent studentrabatt 

- SAS og Braathens tilbyr ungdomsbillett 

til alle under 26 år. Til de som er 

eldre, men fremdeles studenter, har Kilroy 

billige priser. 

NTNUI-Rabatter: 

- Löplabbet: 20 prosent avslag. 

- Hank Sport: 20 prosent rabatt på 

alt utstyr unntatt sykler, hvor det gis 10 

prosent. 

Samfundet-rabatter: 

- Mobildata Byhaven AS: 10 prosent 

på alle telefoner og 20 prosent på utstyr 

- 15 prosent på alle ordinære varer 

hos Sengemakeriet. 

- Billigere mat og drikke på Sesam 

og Puben. 

- Simon Engen Foto i Nordre gate gir 

15 prosent ved fremkalling og kjøp av ny 

film, og minst 5 prosent avslag på alt 

utstyr til ordinær pris. 

- Trondheim Torg frisør tilbyr 15 

prosent på klipp og 10 prosent rabatt på 

produkter til ordinær pris. 

- Egen Samfundet-meny på East Sushi 

& Noodles, i tillegg gjelder happy-sushi 

tilbudene deres hele dagen; hele uken for 

medlemmer av Samfundet 

- Kommer inn til medlemspris på 

Studentersamfundet i Oslo, Ås, Tromsø 

og Kvarteret i Bergen 

Diverse: 

- Flere tannleger og frisører, men man 

vet aldri om de blir det billigste 

alternativet når man har trukket fra 

rabatten. 

- Leie av DVD på Bjørns i 

Dronningensgt. 

- Adresseavisen: for 28 kroner per 

uke, samt to gratis rubrikkannonser per 

semester 

...og helt sikkert mange, mange flere. 

Under Dusken tar forbehold om at dette 

ikke er en endelig liste.UD 

Statoil sender ISFiT til 

Afrika 

Lederne i Den internasjonale studentfestivalen 

i Trondheim (ISFiT) reiser på 

miljøtoppmøte i Sør-Afrika. Billetten 

sponser miljøverstingen Statoil. 

– Jeg ser overhodet ikke noe problem 

med at Statoil betaler billetten vår. 

Selskapet er en av flere samarbeidspartnere, 

og vi skal ikke representere 

Statoil på toppmøtet, sier ISFiT-leder 

Øystein Mørch. Han har hatt sommerjobb 

i konsernet, og skal forfatte en rapport 

om møtet etter endt opphold. 

Det to uker lange møtet i 

Johannesburg starter 26. august, og 

samler rundt 70 000 delegater - deriblant 

1000 studenter, 100 statsledere og to 

ISFiT-ledere. 

– For ISFiT er det viktig å være med 

der det skjer. Konkret håper vi å møte 

potensielle innledere og deltakere til 

festivalen neste år, sier Mørch, som 

reiser sammen med sin presse- og 

informasjonssjef Ingunn Solheim. 

Møtet om bærekraftig utvikling finner 

sted ti år etter det sagnomsuste Riotoppmøtet, 

som ga oss viktige begrep 

som Lokal Agenda 21 og Kurt Oddekalv. 

Nyheter 

9

Stipend til utlandet 2003/2004? 

www.forskningsradet.no/is/ 

Informasjon om stipender til studie- og forskningsopphold i utlandet under Norges 

kulturavtaler med 22 land. De to viktigste fristene: 1 oktober og 1 desember 2002. 

Høyskole 

Universitet 

Marienborg (RiT/St. Olavs Hospital) 

Lerkendal (NTNU Gløshaugen) 

Sykehus 

Flyplass 

Skansen 

Trondheim 

Lademoen 

yplas 

Ladalen 

yplas 

Høyskole 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no/tronderbanen 

Leangen 

Høyskole 

Universite 

Rotvoll 

Universit 

Vikhamar 

Hommelvik 

Sykehu 

Hell 

Flyplass 

Værnes 

Høyskol 

Stjørdal 

Skatval 

Åsen 

Ronglan 

Skogn 

Innherred sykehus 

Sykehus 

Levanger 

yplas 

HiNT Levanger 

Flyplass 

Høyskole 

Bergsgrav 

Verdal 

Universit 

Røra 

TrønderBanen 

…hver time 

lypla 

S E 

Sparbu 

Høyskole 

Steinkjer 

Universit

Gutter styrer, jenter steller 

13 fremtredende lederstillinger og 

like mange mannlige ledere. 

– Kjennskap og vennskap blant 

mannlige studentpamper, sier 

kjønnsforsker. – Feige jenter, 

tordner lederjentene. 



13 menn og to kvinner har inntatt 

toppstillingene i studentbyen Trondheim. 

Kun fem kvinnelige studenter stilte som 

lederkandidater, to av de ble valgt inn i 

styrer som begge praktiserer kjønnskvotering. 

– Betenkelig 

Hanne Skaare Pedersen sitter som 

studentrepresentant i NTNUs styre, og 

hun er lite imponert over statistikken. 

Skaare Pedersen mener jenter bør bli 

oppfordret til å stille til lederverv. 

– Det er betenkelig at det kun var fem 

kvinnelige studenter som stilte som 

lederkandidater. Jeg tror jenter er reddere 

for å feile, sier hun. 

Selv er kollegierepresentanten valgt 

inn i et styre som kjønnskvoterer studentrepresentantene. 

Men NTNU-studentenes 

talskvinne sier hun ville stilt uansett. 

– Vil du noe, så må du gjøre det, er 

den klare beskjeden. 

Pampevirksomhet 

Men Trondheimsstudentenes maktposisjoner 

har ikke alltid vært like 

mannsdominert. I fjor var åtte av de 

samme lederstillingene besatt av jenter. 

Rådgiver Vegard Iglebæk ved 

Likestillingssenteret har inntrykk av at 

jenter i høyeste grad ønsker ledende verv 

innenfor studentengasjement. Da Under 

Dusken konfronterer ham med antallet 

mannlige ledere har Iglebæk følgende 

forklaring: 

– Kvinner har like god adgang til 

lederverv som menn. Men jeg tror menn 

er flinkere til å knytte kontakter og bruke 

bekjentskaper for å komme seg til topps, 

sier kjønnsforskeren til Under Dusken. 

Iglebæk tror det er mye kameraderi 

og pampevirksomhet i studentenes 

organisasjonsliv. Det tror ikke UKEsjef 

Kristian Wright Kristoffersen. 

– Jeg tror ikke det er slik at folk helst 

stemmer på menn, men problemet er at 

det er få kvinner som stiller til valg, sier 

UKEsjefen. 

Kristoffersen forklarer dagens 

mannsdominans med at NTH-miljøet har 

vært mannsdominert og avlet frem ledere. 

GUTTEKLUBBEN GREI: Disse studentene har makt innen studentpolitikken, studentmediene 

og organisasjonslivet. Og jentene? De er det få av. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Han tror imidlertid at dette vil endre seg 

over tid, på samme måte som resten av 

samfunnet. 

Kaster seg ut i det 

Anne Herstad fra Studenttinget tror det 

er jentenes selvbilde det står på. De tør 

rett og slett ikke. 

– Jenter tør ofte ikke stille dersom de 

føler de ikke har nok kompetanse på et 

område, mens guttene hopper gjerne i det 

og tar utfordringen, sier Herstad. 

Selv har Anne Herstad engasjert seg 

i NTNU-studentenes øverste organ siden 

hun begynte på Dragvoll for to år siden. 

I fremtiden kan hun gjerne tenke seg å 

stille til et lederverv. 

– Dessuten er det jo kjent at guttene 

har mer selvtillit. I en debatt skinner det 

kanskje mer gjennom når jenta ikke er 

forberedt, tror Herstad. 

Vegard Iglebæk stiller seg sterkt kritisk 

til å karakteriser jenter som feigere enn 

gutter fordi de ikke stiller til ledervalg like 

ofte. 

– Lederstillinger i studentorganisasjoner 

kan for mange ses på som et tapsarbeid. 

Man ofrer seg for et verv på studienes 

bekostning. Én forklaring på få jenter på 

toppen er at de oftere veier lederstillinger 

opp mot karakterer, og ender opp med 

å prioritere det siste, avslutter Iglebæk.UD 

Listen over toppverv 

blant studentene: 

Studentorganisasjoner: 

UKA ‘03: Kristian Wright Kristoffersen 

(én kvinnelig og én mannlig motkandidat) 

ISFiT ‘03: Øystein Mørch (overtok 

etter Uzma Sattar, som seiret over én 

kvinnelig og én mannlig motkandidat) 

Studentersamfundet: Håvard 

Hamnaberg (én kvinnelig og én mannlig 

motkandidat) 

NTNUI: Tor Einar Hårstad Haugen 

(ingen motkandidater) 

Studentpolitikk: 

Konsernstyret, Samskipnaden: Bjørn 

Johan Bye (to mannlige motkandidater) 

Velferdstinget: Torbjørn Øverland 

Amundsen (ingen motkandidater) 

Studenttinget, NTNU: Christian 

Fjellstad (én kvinnelig motkandidat) 

Studentparlamentet, HiST: Stein Kjetil 

Vestlien (ingen motkandidater) 

Kollegiet, NTNU: Sindre Balas og 

Hanne Skaare Pedersen (én kvinnelig og 

én mannlig kandidat, kjønnskvotering) 

Høgskolestyret, HiST: Fredrik Øvergård 

og Trine Digre Hamme 

Studentmedier: 

Studentradioń: Fredrik Theodor Larsen 


Under Dusken: Morten Bertelsen 


Student-TV: Eivind Grimsby Haarr 


Jukser med husleien 

Leder av leieboerforeningen Lars Aasen 

advarer mot ulovlig økning av husleie 

etter at Norges Bank økte styringsrenten 

med et halvt prosenpoeng i sommer. 

– Husleie kan i følge husleieloven bare 

justeres etter den generelle prisstigningen, 

sier Aasen. 

Likevel frykter leieboerforeningen at 

huseierne nå vil forsøke å skyve 

regningen over på leietakerne. 

– Når renta går opp, får vi alltid en 

strøm av henvendelser fra leietakere 

som lurer på om huseier har lov å sette 

opp leien, sier Lars Aasen til Aftenposten. 

En av tre husholdninger i Oslo er 

leietakere, og på landsbasis er tallet en 

av fire. 

Nyheter 

11

Uvisshet om «banklånekasse» 

Bør Lånekassen«privatiseres»? 

Studentorganisasjonene skriver 

vantro avisinnlegg, mens Unge 

Høyre jubler uhemmet - uten at 

noen konkrete forslag til 

endringer ligger på bordet. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

I sommer raste debatten i mediene etter 

at det ble kjent at Utdannings- og 

forskningsdepartementet (UFD) vurderer 

å utrede et «bankalternativ» til dagens 

Lånekasse-ordning. 

Større valgfrihet 

1. nestleder Torbjørn Røe Isaksen i Unge 

Høyre er selv student og kaller Lånekassen 

«et ansiktsløst byråkrati med dårlig 

service». Han mener Norsk Studentunion 

(NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), 

forslagets to argeste motstandere, har 

misforstått. 

– De virker jo litt dogmatiske hvis de 

vil at Lånekassen skal være akkurat 

som i dag. Vil man at den skal bli bedre, 

må studentene få valgfrihet. Dessuten 

blir reglene for renter, tilbakebetaling og 

utsettelse de samme, understreker Røe 

Isaksen. 

Han skisserer en løsning der studentene 

i stedet for å gå til lærestedet for å hente 

Tannlegene Marit Høye, 

Kai-Åge Årseth og Unni Dullum ønsker 

gamle og nye pasienter velkommen! 

tannlege 

lån og stipend, forholder seg til en vanlig 

kundebehandler i en privat bank. 

– Men bankene vil alltid være opptatt 

av å tjene mest mulig penger. Hvorfor vil 

de uten videre yte gratis service for 

studentene? 

– Bankene vil tjene på at kunden blir 

med banken videre. For en student kan 

det være naturlig å ha sparepengene i 

samme bank som gir ham studielånet. 

700 000 lånekassekunder er en stor 

gruppe som de kan konkurrere om, 

avslutter Røe Isaksen. 

Tror ikke på utredning 

Norsk studentunion og Studentenes 

landsforbund stiller seg svært kritisk til 

å sette noen av Lånekassens tjenester ut 

til private aktører. NSU-leder Kamil A. 

Azhar vil ikke engang at UFD skal bruke 

penger på utrede bankalternativet. 

– Lånekassealternativet er mye bedre 

for studentenes velferd. Utredning av 

andre alternativer kan gå utover arbeidet 

med å forbedre dagens ordninger, tror han. 

Azhar mener den beste løsningen 

definitivt er å fokusere på det interne 

arbeidet. 

– Hvilken kompetanse har en bank til 

å vurdere søknader? Lånekassen har 

holdt på med dette i 50 år. Bankene har 

kompetanse til å tjene penger, mener 

Azhar, og får støtte av StL-leder Johannes 

Fjose Berg: 

Marit Høye 

service • kvalitet • omsorg 

Thomas Angells gt. 8, 7011 Trondheim. 

T elefon 73 52 21 29. Fax 73 52 34 24. 

TrønderBanen 

…hver time 

til Gløshaugen 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

– Det er paradoksalt at UFD skal utrede 

et alternativ de er imot, mens forslaget som 

involverer private aktører skal utredes av 

eksterne konsulenter, fnyser Fjose Berg. 

Overilte meninger? 

Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD stiller 

seg undrende til de sterke meningene. 

Han mener det er helt naturlig at 

departementet tar seg av biten som ikke 

involverer private banker. 

– Jeg synes det er rart at de gjør dette 

til en ideologisk debatt, da det ikke er 

snakk om noen privatisering i ordets 

rette forstand, sier Haugstad, som 

understreker at UFD ikke på noen 

måte har bestemt seg for 

bankalternativet. 

UD 

Mer penger, 

mindre frihet 

Avdeling for næring og samferdsel 

Endringer i takstbestemmelsene 

for kollektivreiser i Sør-Trøndelag 

fra 1. august 2002 

«Saldo er tretti-syv-tusen-åtte-hundre-ogseksti 

kroner». Nope, aldri mer. Den nye 

studiefinansieringa gir deg litt mer å rutte 

med, men ikke alt på en gang. Her er de 

viktigste endringene: 

• Månedlige utbetalinger: Du får 

utbetalt omlag 16 000 kroner i august, 

deretter cirka 6000 kroner per måned 

resten av semesteret. 

• Stipendandelen øker fra 30 til 40 

prosent fra 1. november. (35 prosent i 

gjennomsnitt høsten 2002. Men kun hvis 

du står på eksamen. 

• Utdanningsstipendet består av to 

deler: En utbetalingsdel på 25 prosent, og 

en del på 15 prosent som først blir gitt 

som lån og deretter gjort om til stipend 

når du har bestått eksamen. 

• Du kan ikke lenger tjene ubegrenset 

med penger i sommerferien, men kan 

tjene 100 000 kroner per år uten trekk i 

stipendet. (Tidligere 50 000) 

• Hjemmeboere får ikke stipend, men 

kan ta opp større lån enn tidligere. 

30 års øvre aldersgrense for studentrabatt. 

Det innføres en øvre aldersgrense for studentrabatt både for 

enkeltbilletter og månedskort. 

40% rabatt på studentmånedskort. 

Fra og med august får studenter økt sin rabatt fra 20 til 40% på 

månedskort. Pris på studentmånedskort i Trondheim blir 365 kr. 

Fylkeskort for barn og ungdom under 20 år. 

Fra og med august tilbys et månedskort kort til 800 kr. 

Kortet er et tilbud for alle under 20 år. Med kortet kan du reise 

på båt, buss og trikk samt på fylkesveiferjesamband. Kortet 

kan brukes over hele fylket men kun på reiser som både starter 

og ender i Sør-Trøndelag. 

Utvidelse av skoleskysskort til universalkort. 

Et tilbud til deg som har fri skoleskyss til/fra videregående skole. 

Mot å betale et tillegg som svarer til 40% av månedskortpris for 

ungdom pr. måned, kan du få utvidet skoleskysskortet. Du får da 

et kort som også gjelder på kveldstid og i helger på den samme 

strekning / de samme soner som skoleskysskortet. Slik utvidelse til 

universalkort må skje for hele resterende del av høstsemesteret. 

CICERO th

forskning 

Marit Album Kvernmo 

27 år 

Hovedfag, Institutt for kunst- og medievitenskap 

Tema: «Kjøpesenterestetikk» 

Holdninger til salgs 

– Kjøpesentre er drømmenes 

utstillingsvindu. Og alle tvinger på 

oss den samme drømmen – 

forbruk er bra, mener 

hovedfagsstudent Marit Album 

Kvernmo. 



Hun skriver hovedoppgave om trønderske 

kjøpesenter og hvordan de påvirker våre 

holdninger. Album Kvernmo mener 

kjøpesenteret er et samfunn i miniatyr, 

der alle de tidsriktige tankene og idealene 

blir fanget opp og visualisert. 

– Jeg kunne selvsagt forsket på det 

virkelige samfunnet, men via rammene 

i kjøpesenteret får jeg spisset poengene 

mine, ivrer Kvernmo. 

Gir dårlig samvittighet 

Hennes mål med oppgaven er å få fokus 

på de opplagte holdningene, og å få folk 

til å tenke selv. 

– Alle skal være opptatt av helse og 

miljø, men hva er det som avgjør 

meningsdannelsen vår i disse sakene? 

Forskningen er ment som kulturkritikk, 

sier Kvernmo. 

Hun peker på at kjøpesentre gjennom 

sine estetiske valg ønsker å selge oss 

holdninger, ikke bare ting. 

– Form og design skal selge drømmer 

og opplevelser, og kjøpesenteret skal gi 

oss en følelse av å være tidsriktige i en 

atmosfære som består av helsekost, kaffe 

latte og design i stål og glass, mener 

Kvernmo. 

Hun tror imidlertid ikke at disse 

idealene stikker så dypt hos Ola Nordmann. 

– Media og markedsføring gjør at 

man får dårlig samvittighet fordi man ikke 

har parmaskinke og ruccula i kjøleskapet, 

og man skal liksom skamme seg når 

Mercurjente med snert 

– Jeg kjøper det jeg vil, sier 

student Siv Smalø. Hun tror ikke 

på Kvernmos teori om at 

kjøpesenterets estetiske valg 

bestemmer hva hun kjøper. 



Under Dusken fikk Kvernmo og 

kybernetikkstudent Siv Smalø til å ta en 

runde i byens kjøpesentre for å teste ut 

Kvernmos tanker. Smalø kan fortelle at 

hun trives best på Mercur. 

– På Torvet henger alle dophuene, og 

Byhaven er for rolig, mener Smalø. 

Kvernmo blir ivrig og forteller at 

Smalø er midt i målgruppa til 

Mercursenteret. 

– Kjøpesenteret vil skape et 

følelsesmessig bånd mellom forbrukeren 

og drømmen. På Mercur-senteret er det 

drømmen om å være ung og hip som 

råder, forklarer hun. 

Se og bli sett 

Kvernmo peker på ulike typer 

senterkunder. En av dem er flanøren, en 

type man ofte finner på Mercur. 

– Dette er dandyen som er opptatt av 

å bli sett. Han kan drive rundt hele dagen 

for å vise at han er på de rette stedene, 

sier hovedfagsstudenten. 

Smalø går runden innom de mest 

trendy, billige butikkene. Hun hevder at 

utseende og pris på varen er viktigst, ikke 

omgivelsene rundt eller selve konseptet 

ved kjøpesenteret. 

– Jeg føler meg ikke hippere av å 

handle på Mercur, sier hun nøkternt. 

Byhaven for oldiser 

Noen holdninger klarer likevel 

kjøpesenteret å fremme. På Byhaven 

føler Smalø at hun ikke passer inn blant 

urmakere, apotek og helsekostforretninger. 

Kvernmo kan utdype dette: 

– Byhaven skal symbolisere 

holdninger som appellerer til en eldre 

aldersgruppe: de pengesterke i alderen 

25 til 45 som er opptatt av helse og 

komfort. 

Hun kan også røpe at gjengangerne i 

Byhaven skal være opptatt av pris, men 

samtidig like å ha det eksklusivt. Her 

finner man ofte pensjonister og andre som 

trenger et sted hvor de kan slå ihjel tid. 

man serverer hjemmelagd pizza og øl. 

Likevel fortsetter alle å gjøre det, sier 

Kvernmo, som mener dette er et tegn på 

at media overdiver vår interesse av 

tidsriktig design og ideer. 

– Kanskje kjøpesentrene ikke bør spille 

så mye på holdninger likevel? undrer hun. 

For subjektivt 

Selve utforminga av oppgaven er også en 

utfordring av det tradisjonelle. Kvernmo 

bruker en subjektiv skrivemåte der 

poengene kommer fram via småfortellinger 

om individene i et kjøpesenter. Det kan 

være en Tamagochi, securitasvakten eller 

et reisebyrå. 

– Blir ikke dette for subjektivt til et 

forskningsprosjekt å være? 

– Det er en stor fare for det, innrømmer 

Kvernmo. 

– Problemet med feltet er at det ikke 

finnes teorier og litteratur å støtte seg til, 

jeg må bygge opp alt underveis og plukke 

og mikse ulike teorier. En viktig del bygger 

Ikke lett påvirkelig 

Etter rundturen kan Kvernmo fastslå at 

Smalø tilhører verken flanørene eller de 

prisbevisste. 

– Hun er en Mercurjente, men ikke 

hundre prosent. Til det er hun for 

reflektert. En fullblods Mercurjente ville 

ønsket alle de kule tinga her og nå, uten 

å tenke over pris og kvalitet. 

på mine observasjoner i kjøpesentre, og 

de er jo subjektive, sier hun. 

– Sikrer ikke jobb 

Spørsmålet er hvor bejublet prosjektet blir 

i arbeidslivet. 

– Denne oppgaven sikrer meg absolutt 

ingen jobb, smiler Kvernmo. 

Hun tror likevel hun er bedre rustet 

til arbeidslivet enn den mer tradisjonelle 

hovedfagsstudenten. 

– Jeg må bevise at jeg klarer å være 

alternativ uten å ramle over streken, og 

det er postitivt nå som næringslivet tenker 

mer utradisjonelt, forklarer hun. 

– Er det ikke en mulighet for at 

prosjektet blir brukt til nettopp det du vil 

kritisere? 

– Absolutt, denne oppgava kan være 

gull verdt i salgsøyemed. Helst vil jeg 

bruke resultatene i undervisning eller 

rådgivning, områder som trenger nye 

innfallsvinkler, avslutter Kvernmo.UD 

Kvernmo hevder at Smaløs holdninger 

ikke passer helt inn i noen av sentrenes 

stereotypier, derfor lar hun seg heller ikke 

påvirke så lett.UD 

SKEPTISK: student Siv Smalø lar seg 

ikke lure av kjøpesenterets salgstricks. 


Nyheter 

13

Bill.mrk.: Verdensfred og kaffe 

DET NYTTER: Geir Kjetil Sandve (f.v), Christin Lund-Andersen og Anders Bakkevold 

har i løpet av det siste halvåret bevist at det nytter å engasjere seg. Nå kaller de seg Vi 

Idealistiske Lobbyister, og for tiden er etisk handel hovedprosjektet. 

(Foto: Anniken C. Mohr) 

14 Nyheter 

aktivistsidene 

Hva gjør seks venner som ønsker 

å redde verden? Vel, de begynner 

med å drikke rettferdig kaffe. 



Februar 2002. Seks studenter sitter i stua 

til Geir Kjetil Sandve og vil redde verden. 

Hvordan vet de ikke. Lista etter 

idémyldringen er lang, men ingen aner 

hvor de skal begynne. 

Har svaret på termos’n 

August 2002. Halve vennegjengen er 

samlet på kafé Edgar på Samfundet. De 

har funnet ut hvordan de skal redde 

verden, og svaret har de med seg på 

termos. Rettferdig kaffe. Produsert uten 

barne- eller slavearbeid. 

Geir Kjetil Sandve, Christin Lund- 

Andersen og Anders Bakkevold ble til slutt 

enige om å rette engasjementet sitt mot 

etisk handel. Sammen har studentene 

greid å gi Kjeldsberg kaffebrenneri i 

Trondheim, et flertall Bunnpris-butikker, 

Tapir Mat på Gløshaugen og Trondheim 

kommune dårlig samvittighet. Kjeldsberg 

skal fra september tilby sine kunder et 

kaffemerke som garanterer at kaffen er 

produsert under etisk forsvarlige forhold. 

Presser universitet og høgskole 

Nå står NTNU og Høgskolen i Sør- 

Trøndelag for tur. 

– NTNU bestiller kaffe fra Kjeldsberg, 

så enten måtte vi få universitetet til å 

bytte leverandør, eller så kunne vi få 

Kjeldsberg til å tilby rettferdig handlet 

kaffe slik at det ble lettere å presse 

instituttene, forklarer Geir Kjetil. 

Det har de klart. Nå gjelder det å 

presse NTNU og HiST til å kjøpe inn 

rettferdig kaffe. 

– Vi har allerede samlet underskrifter 

på 25 institutter på Gløshaugen. De aller 

fleste virket positive, og rundt 15 virket 

veldig interesserte i å handle på denne 

måten, Geir Kjetil. 

Han fisker frem en perm, og blar opp 

arket med underskriftene. Etter iherdige 

anstrengelser har de fått institutter til å 

skrive under på at de «er interesserte i 

et tilbud på rettferdig handlet kaffe, og 

er villig til å betale en høyere pris for at 

kaffebøndene skal få anstendig betalt og 

bedre levevilkår.» 

Kaffetørst HiST-rektor 

Trioen har tro på at instituttene vil følge 

opp det de signerte på, selv om 

situasjonen kan bli annerledes når de 

må punge ut ekstra for kaffen. 

Optimismen stiger når HiST-rektor 

Torunn Klemp viser interesse for 

prosjektet. 

– Jeg synes i prinsippet dette er en 

god sak i den grad man hjelper andre, 

sier Klemp. 

Selv lover hun å se nærmere på 

kaffen de drikker på høgskoleadministrasjonen, 

og utelukker ikke 

muligheten for at også hun og hennes 

kolleger vil drikke rettferdig handlet 

kaffe i fremtiden. 

– I utgangspunktet vil jeg tro de 

fleste er vennlig innstilt til dette. Hvis 

kaffen smaker godt, da, ler rektoren. 

–Vi i VIL kan 

Fremover er det HiST, NTNU og St. 

Olavs Hospital som er hovedprosjektene. 

Men studentene ønsker også å lage et 

undervisningprogram for barn, samt få 

TINE Meierier til å distribuere rettferdig

slabberas 

juice. Gjengen i «Vi idealististiske lobbyister» 

(VIL) vil imidlertid ikke ha på seg at de er en 

organisasjon. 

– Vi er bare en gjeng som jobber med det 

samme. Jeg ser på det som en styrke at vi ikke er 

en organisasjon. Når bedrifter og andre vi jobber 

opp mot spør hvem vi er, er svaret seks vanlige 

studenter. Da blir de nysgjerrige og vi får komme 

og snakke med dem, forklarer Anders. 

Studentene bestemte seg for å jobbe systematisk 

med ett emne etter ISFiT ‘01. 

– ISFiT var veldig gøy, men vi fikk ikke gjort 

det idealistiske vi ville. Så etter festivalen begynte 

vi å tenke på hvordan vi kunne bidra. Det beste 

med å være en idealistisk lobbyist er at vi ser 

resultatene av arbeidet vårt med en gang, smiler 

studentene.UD 

FAKTA Max Havelaar Norge 

Max Havelaar Norges elefantmerke er en merkeordning 

som garanterer god handel mellom i-land og u-land 

Merkeordningen ble startet opp i Nederland i 1988 for å 

bidra til likhet og rettferdighet. I Norge ble organisasjonen 

stiftet i 1997 

Elefantmerket finnes på kaffe, te, bananer og appelsinjuice i 

norske butikker 

75% av alle norske dagligvarebutikker selger nå 

elefantmerkede produkter 

I fremtiden vil også elefantmerket ris, kakao, sjokolade, 

sukker, honning og mango lanseres 

Kilde: www.maxhavelaar.no 

Ap-politiker: – På tide! 

Etter et møte med VIL fikk Ap-politiker Rita 

Ottervik gjennomslag i bystyret for at Trondheim 

kommune skal handle etiske varer. 

Kommunalråden mente det var på tide at 

kommunen handler varer med god samvittighet. 

– Jeg synes det skal være kravspesifikasjoner 

til varene kommunen handler, sier Ottervik til 

Under Dusken. 

Med et knapt flertall ble forslaget vedtatt i 

slutten av juni, og nå skal de ansatte i rådhuset 

gå over til rettferdig handlet kaffe så snart som 

mulig. 

– Jeg vet ikke om det er gjennomført ennå, men 

det skjer i løpet av høsten, forsikrer Ottervik. 

Flere kjøper rettferdig kaffe 

Stadig flere nordmenn blir bevisst på etisk handel. 

Ved årsskiftet økte Max Havelaar kaffesalget med 

44 prosent. Informasjonsansvarlig Ragnhild 

Hammer tror det skyldes at elefantmerket deres 

er blitt mer kjent. 

– Flere er villige til å betale noen ekstra kroner 

for kaffen dersom de vet at den er rettferdig 

handlet. Dessuten har flere bedrifter innført slik 

kaffe på arbeidsplassen, og det gjør at flere blir 

bevisst på etisk handel, sier Hammer. 

En undersøkelse Kaffehuset Friele gjennomførte 

tidligere i år viser at 84 prosent er villige til å betale 

mer for kaffen dersom de vet at bøndene og 

arbeiderne sikres tryggere sosiale vilkår. 

– Ettersom det ikke er noen mellomledd mellom 

produsenten og importøren får vi sikret at pengene 

havner der de skal, avslutter Ragnhild Hammer. 

75 år siden 

under dusken for... 

En enquête blant eldre 

akademici. 

«Av Studentersamfundets 

formann Georg Brochmann 

får vi følgende bestemte 

uttalelse: 

– Det beste råd jeg kan gi de 

studenter som i disse dager 

kommer til byen er at de skal 

vokte seg for å bli 

familiemedlemmer. En 

student har annet å bruke sin 

tid til enn familiebridge, familiemiddag og det som 

disse drar efter sig. En student bør bo på en enslig 

hybel med egen inngang og holde sin sti ren for 

borgerskapet, da arbeider han best» 

25 år siden 

Samfundscup 

«Når noe er gjentatt to 

ganger er det tradisjon. Pr. 

derfinisjon. Derfor har UD 

tenkt å gjenta suksessen fra 

de to siste åra med å 

utfordre Raud Front, Grønt 

Gras, Sosialistisk Front og 

TKFSF til uformell og 

vennskapelig (?) dyst på 

fotballbanene i Dødens Dal. 

I fjor slo merkelig nok 

grupperingenes politikk igjennom i spillet. 

Desentraliseringspolitikken til Grønt Gras var ikke 

egnet på banen. Raud Front støttet seg til harde 

utkjør, men skismaet mellom Kina og Albania fører 

vel til problemer med å samordne spillet.» 

10 år siden 

Banankasse 

«Enkelte påstår at et 

studieopphold starter med et 

håndtrykk av dekanus, en 

im-fest, en sermoni eller en 

ny ransel. Sannheten er at 

begynnelsen og slutten 

markeres med Banankasser. 

En Banankasse er det 

egentlige symbol. Den 

egentlige seremoni, 

studentens krusifiks» 

Nyheter 

15

16 Debatt 

kronikk 

Bernt Gran 

Gran er utdannet historiker fra NTNU og tidligere 

redaktør av Under Dusken. Han jobber som journalist. 

Tintin – et dårlig skjult homoikon 

TINTIN MÅ KUNNE KARAKTERISERES 

som en av Europas, ja kanskje verdens, 

mest folkekjære tegneseriefigurer. Han 

har blitt oversatt til over 40 språk og 

solgt langt over hundre millioner 

eksemplarer, og Tintin nevnes i samme 

åndedrag som Asterix, Lucky Luke og 

endog Walt Disneys figurer. Tintin var 

en av de første tegneseriene som ble 

godtatt av bibliotekenes innkjøpsordning, 

og på mange måter den første 

tegneserien som gjorde at denne genren 

ble tatt seriøst. Det som likevel etter min 

mening er mest fantastisk med denne 

serien er at den belgiske serieskaperen 

Hegré, alias Georges Remi, på en svært 

finurlig måte har klart å få Tintin til å 

erobre verden uten at leserne har forstått 

hva som egentlig ligger bak og hvem 

denne Tintin egentlig er. 

Nylig verserte en historie i nyhetene 

om at det var funnet et nytt og 

uautorisert album av Tintin i Belgia. Det 

sjokkerende, for mange, var at i denne 

historien var Tintin en homofil sexturist 

som sammen med Kaptein Haddock 

reiste rundt og drakk på tvilsomme 

thailandske kneiper. Dette skapte 

oppstyr og enorme reaksjoner fra de som 

satt med opphavsrettighetene til Tintin, 

og det ble truet med rettsforfølgelse 

med dertil fengsel og bøter. 

Men faktum er i virkeligheten ikke 

så langt fra denne uatoriserte versjonen. 

Ved litt grundigere lesning av Tintins 

eskapader er konklusjonen soleklar: 

Tintin er homofil, alle hans venner er 

homofile, og serien er så godt som 

kjemisk fritt for heteroseksuelle 

karakterer. 

DET ALBUMET som av Tintin-kjennere 

blir karakterisert som et av de beste er 

Det hemmelige våpenet fra 1956. Hvorfor 

dette trekkes frem av kvalitative årsaker 

kan være noe subjektivt fra person til 

person, men ifølge den svenske Tintineksperten 

Martin Cederberg skyldes noe 

av dette at handlingen foregår i 1950årenes 

Europa, og at det tidstypiske blir 

skildret svært så eksakt. Begynner man 

derimot å lese denne historien mer 

grundig, vil man snart se at i Det 

hemmelige våpenet er det mer tydelig 

enn i andre album at Tintin er homofil, 

og dette er muligens den virkelige 

grunnen til at dette albumet ofte blir 

ansett som det beste. Handlingen i 

denne historien har, i tillegg til sin 

stilsikre 1950-talls nostalgi, sterke 

politiske undertoner med et tyrannisk 

diktatur (sannsynligvis i Øst-Europa) 

som den store skurken. Det som likevel 

er mest slående med dette albumet er 

nettopp persongalleriets entydige 

seksualitet. 

Selve handlingen i Det hemmelige 

våpenet starter og slutter, i likhet med 

nesten alle Tintin-album, i Kaptein 

Haddocks slott Moulinsart (Møllenborg), 

som ifølge Cederberg må være innredet 

av en riktig kandelaberbøg. I dette 

rokokkoslottet bor Kaptein Haddock, 

Tintin, den eksentriske professoren 

Tournesol, samt den trofaste klassiske 

tjenerskikkelsen Nestor. Dette er et 

stabilt mannskollektiv, kjemisk fritt for 

kvinner, barn og tradisjonelle familiære 

verdier, som lever isolert og skjermet fra 

samfunnet på utsiden. Denne slottsverdenen 

er full av symboler og bilder 

som styrker den homofile atmosfæren, 

noe som understrekes ytterligen av 

Kaptein Haddock og Tintin. Far-sønnrelasjonen 

er en kjent institusjon i 

homoverdenen, og Haddock og Tintin 

passer perfekt inn i denne. 

AT TINTIN AV uautoriserte tegnere ble 

hovedperson i en thailandsk homotegneserie, 

er vel på mange måter ikke 

overraskende. Tintin har et gutteaktig, 

androgynt utseende, og ser mye yngre 

ut enn hva han rimeligvis burde være. 

Hans måte å kle seg kan heller ikke sies 

å styrke hans maskuline side. 

Maskuliniteten til Kaptein Haddock 

råder det derimot ingen tvil om. Han 

drikker whisky som vann og understreker 

sin modne manndom med et 

fyldig helskjegg. En klassisk homonorm 

er at en feminin og lite mandig person 

(Tintin) skal være sammen med en 

maskulin og ordentlig mann – i dette 

tilfellet Haddock. 

Til tross for at det er flere år siden 

Kaptein Haddock har gitt sjømannslivet 

på båten, ikler han seg stadig kapteins- 

uniformen. Fascinasjonen for nærmest 

nazilignende uniformer i Tintin-verden 

er stor, i likhet med stereotype 

homokretser. Denne uniformsfetisjen 

finner man igjen i nær sagt samtlige av 

Tintins eventyr. 

Kvinnene i Tintins verden spiller en 

påfallende sekundær rolle. De er jevnt 

over hysteriske og herskende furier som 

undertrykker sine ektefeller. I Det 

hemmelige våpenet finner vi dog et 

hederlig unntak. Her kommer den 

famøse operasangeren Madame Bianca 

Castafiore inn og faktisk redder Haddock 

og Tintin fra en vanskelig situasjon. 

Castafiore er en figur som er med i flere 

av Tintin-albumene, og er endog en av 

hovedpersonene i albumet Castafiores 

juveler. Men heller ikke hennes karakter 

får stå uutforsket. Mye kan tyde på at 

hun er Hegrés svar på datidens store 

homoikon – storslåtte kvinner i underholdningsbransjen, 

som for eksempel 

Marlene Dietrich. Et annet alternativ er 

om hun er en mann i kvinneklær – en 

Illustrasjon: Margarida Paiva

slags drag queen. Hennes seksuelle 

legning kan også like gjerne tippe dit hen 

at hun er lesbisk. Det kan samtidig 

utmerket trekkes paralleller mellom 

Castafiores forhold til hennes 

påklederske Irma og forfatteren Gertrude 

Stein og hennes Alice Tolken. 

Gjennom de 23 albumene som er 

publisert med Tintin holder han seg i 

samme gutteaktige alder. Han er evig 

ung. I psykologien kjennetegnes de 

såkalte evig unge av promiskuiøs 

homoseksualitet, et utpreget morskompleks, 

mangel av virkelig maskulinitet 

samt store vanskeligheter med å 

tilpasse seg den virkelige verden. Tintin 

kan gå inn i nesten alle disse punktene, 

med mulig unntak av morskomplekset. 

Tintin har ingen familie og ei heller noen 

forhistorie, i motsetning til den voksne 

Haddock. 

ET FORNØYELIG TREKK ved Tintins 

eventyr er den måten heterofile personer 

blir fremstilt. I Det hemmelige våpenet 

er det forsikringsagenten Max Hansen, 

albumets eneste klare heterofile, som 

spiller en lite flatterende rolle. I starten 

av historien møter vi Hansen som en 

intens og plagsom figur, som ikke minst 

Kaptein Haddock ikke kan fordra. Max 

Hansen er for øvrig en figur vi finner 

igjen i andre album – også da i en 

anmasende og påtrengende skikkelse. 

Da Tintin, Haddock og Professor 

Tournesol endelig har klart å karre seg 

strabasiøst hjem i slutten av historien, 

viser det seg at Max Hansen har tatt med 

seg hele sin familie og overtatt Haddocks 

slott for en tid. Både Tintin og Haddock 

er sjokkerte vitner til at familien Hansen 

har forstyrret mannskollektivets trygge 

og rolige arnested og snudd opp ned på 

slottet. Siste side i albumet ender likevel 

symbolsk med at familien Hansen reiser 

fra slottet etter å ha blitt skremt bort av 

Professor Tournesol. Orden er på nytt 

gjenopprettet i mannskollektivet, og 

livet kan gå videre for våre helter. 

Flere såkalte Tintin-eksperter er 

overbeviste om hvordan situasjonen 

virkelig er i Tintins verden, og når man 

leser en av historiene er det vanskelig 

å la være å si seg enig. Selv etter å ha 

gransket flere album nøye etter noe 

som kan tilsi det motsatte, kan man trygt 

fastslå at Tintin er tegneserieverdenens 

fremste homofile eksponent. 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send 

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi 

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

Fakta om privatisering av Lånekassen 

Det har i det siste vært mye oppstyr etter 

at Dagsrevyen gikk ut og fortalte at 

“Regjeringen planla å privatisere 

Lånekassen og hadde allerede hatt 

samtaler med private aktører”. Dette er 

selvfølgelig feil. Lånekassen er, og har i 

mange år vært, den viktigste garantisten 

for at alle norske ungdommer skal ha lik 

rett til utdanning, fritt valg fra “øverste 

hylle”, samme hvilken bakgrunn du har. 

Og slik skal det fortsette å være! Jeg vil 

her forsøke å tilføre litt fakta til debatten. 

Det ble under Stoltenbergregjeringen 

nedsatt en arbeidsgruppe (med studentrepresentasjon) 

som skulle utrede den 

videre driften av Lånekassen. Årsaken var 

bl.a. at Lånekassen IT-systemer er nokså 

tilårskomne og ville muligens skape store 

problemer for Lånekassens arbeid og 

funksjon innen få år. En annen årsak er 

at Lånekassen, som alle andre 

monopolister (stort sett) etter hvert ble 

kjent for dårlig kundebehandling. (Som 

en kortvarig løsning på IT-problemene, 

ville Samarbeidsregjeringen gi Lånekassen 

23 millioner norske kroner til 

forfallende vedlikehold av IT-systemer 

o.l. Men dette ble nedstemt av AP og SV, 

og redusert til skarve 13 millioner 

kroner.) Denne arbeidsgruppen kom opp 

med en drøfting av to spørsmål: 

1. bør kvaliteten på Lånekassens 

tjenester forbedres, eller skal vi ha status 

quo? 

Arbeidsgruppen konkluderte heldigvis 

med at vi burde gå for en vesentlig 

forbedring, som blant annet innebar en 

reduksjon av saksbehandlingstiden til 0 

dager for kurrante søknader, eller i “realtime” 

som de sier på siv.ing. 

2. hvem skal utføre tjenestene? Enten 

En takk til politikerne 

Med fare for å bruke en klisjé; det var 

med vantro og sjokk jeg leste 

Adresseavisen 17. juli. Hyblene på 

Studentersamfundet skulle miste sitt 

sosiale grunnlag. Juridisk kontor i 

Trondheim kommune hadde kommet 

frem til at øl på “hyblene” (Samfundetterminologi 

for de private områdene) var 

ulovlig. Jeg så for meg et 

Studentersamfund uten aktivitet og 

engasjement. 

Det er på sin plass å forklare den 

uinnvidde leser hva Samfundet står i fare 

for å miste. Det er omtrent 1000 frivillige 

som legger ned mye tid, ofte 15-20 

timer eller mer i uken for å skape et 

tilbud for andre. For de som jobber i 

helgene blir klokken fort 0300 før 

arbeidsdagen er omme. Da er det godt 

å slappe av med en pils på “hyblene”, 

og snakke om kveldens begivenheter. 

kan Lånekassen, som i dag, fortsette å 

gjøre hele jobben. Alt fra behandling av 

søknader til å klistre frimerker, for å si 

det litt “lettvint”. ELLER; omdanne 

Lånekassen til et forvaltnings- og policyorgan 

for studiestøtten. Arbeidsgruppen 

anbefaler her at man ser nærmere på 

BEGGE alternativene. 

Ut av denne rapporten valgte 

Samarbeidsregjeringen å gjøre som den 

fikk anbefalt, og utrede begge 

alternativene. Men det stemmer IKKE at 

departementet har vært i samtaler med 

private aktører. Arbeidsgruppen hadde 

noen slike uformelle kontakter, men 

ingen kontakt som man kan tillegge 

departementet eller Regjeringen. 

Summa summarum: Det er ytterst 

betenkelig at så mange (opposisjons)politikere 

og studentlobbyister har uttalt 

seg slik de har gjort i saken. De har 

bygget sine uttalelser på skremselspropaganda, 

opportunistisk ønsketekning 

og medieoppslag. Og det til tross for at 

rapporten fra arbeidsgruppen har vært 

offentlig tilgjengelig hele tiden! Hvem 

som sender ut konvoluttene er mindre 

viktig. Rekk opp hånden alle som vil at 

siste siden i “nettsøknaden” neste år 

inneholder ordene “Lånet er innvilget, gå 

og hent det hos SiT”... 

“All makt er samlet i denne sal”, sa 

Sverdrup. Og slik skal det fortsette å 

være. Lånekassen er et viktig sosialt 

redskap for å sørge for at vi alle har like 

muligheter til utdanning. Høyre og 

Samarbeidsregjeringen ville ALDRI 

svekke dette redskapet. 

Stian Gårdsvoll 

Høyres Studentforening i Trondheim 

Overraskelsen og gleden var 

imidlertid stor da ordføreren gikk ut og 

raste mot sin egen administrasjon i 

Petre-nyhetene noen timer senere. Jeg 

pustet lettet ut. Heldigvis har politikerne 

gitt Samfundet den støtte det fortjener. 

Forhåpentligvis går dette bra, slik at 

Samfundet kan fortsette å bringe kultur 

og glede til byens befolkning og de 

27.000 studentene. 

Jeg vil sende noen varme tanker til 

ordfører Anne Kathrine Slungård og de 

andre i formannskapet som har stilt 

seg på Samfundets side i denne saken. 

Jeg er imponert over viljen og evnen til 

å utrette noe og forhindre firkantet 

byråkrati. Jeg føler meg sikker på at 

denne velviljen vil gagne Trondheim 

som student- og kulturby. 

Torleiv Sundre Gjengmedlem 

Debatt 

17


Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på 10 000. Vi 

har gjengstatus på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du 

tilhold i et godt sosialt miljø. Sakene våre blir lest av studentene, kommentert 

av akademikerne og brakt videre av andre medier. Du kan godt si at vi setter 

dagsorden hver 14.dag. 

JOURNALISTER (KULTUR OG NYHET) 

Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan ta for seg 

saker og problemstillinger som angår studenter og deres hverdag. 

Vi leter etter journalister med visjoner og ideer som kan jobbe frem egne 

saker uavhengig av andre medier. 

Du må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får du 

nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører seg blant studentene i byen. 

Journalistisk erfaring er ingen forutsetning, men en fordel. Send med 

arbeidsprøver eller skriv noe for anledning. 

LAYOUTMEDARBEIDERE 

Under Dusken trenger grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXpress, 

Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for 

grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved 

magasinproduksjon. 

FOTOGRAFER 

Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være kreativ og 

lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en fordel, men ikke et krav. 

Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved fotoprøver i søknaden. 

DATA 

Er du datainteressert, og har lyst til å jobbe i avis? Vi trenger maskinansvarlig 

(«maskinist») som kan drifte våre Mac- og Linux-maskiner samt nettverk. 

Vi søker også webutvikler og programmerer til vårt redaksjonelle system. 

Kjerneteknologier er Java, PHP og XML. 

Kontakt Johannens (daleng@underdusken.no) eller Øystein 

(handegar@underdusken.no) for nærmere informasjon. 

ANNONSE 

Lyst på en spennende jobb i et kreativt miljø? Annonseavdelingen søker ny 

annonseselger med ansvar for markedsføring. Vi leter etter en idérik og 

engasjert medarbeider som kan sørge at navnet vårt fester hos annonsørene. 

Kontakt Jonlaug (jonlaugm@underdusken.no) for mer info. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen (91 84 18 93, 

mortenb@underdusken.no). Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 

6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. 

Søknadsfrist 25. august. 

trenger deg!

REPORTASJE 

Pøbler i den gamle stad 

Også denne høsten vil 5 000 nye 

studenter sette sitt preg på bybildet. 

Men er det som gjester? Borgere? Pøbler? 

▲

– DE SETTER PRIS PÅ OSS, de gjør det. 

– Ja. 

– Mm. 

– Vi lager liv, liksom. 

– Du ser jo hvordan det er om sommeren. Når 

studentene er borte er det jo ikke noe som skjer. 

– Ja. Hva hadde Trondheim vært uten studentene, 

egentlig? 

Tja. Det er altså studentene som snakker. Og svaret 

på det siste finner vi kanskje i et månedsgammelt 

leserinnlegg i Adresseavisen signert «trondhjemmer»: 

«Advarsel! Jeg har bodd på Møllenberg/Rosenborg i 

tyve år. Jeg går forbi gamle, fine bygninger hvor det bor 

eldre og familier. Fine gardiner blafrer i åpne vindu. 

Blomster innenfor smijernsgjerdet. Rent og pent. 

Jeg går forbi de samme bygningene i dag: 

Studenthybler. Gardiner som ser ut som vaskefiller blafrer 

ut av skitne vinduer. Skitne sykler står langs gjerdet.» 

Eller, kanskje ikke. 

DENNE UKEN ER 5 000 NYE STUDENTER på plass i 

Trondheim. De fleste bare på besøk. 

– Studentene sier byen er grei, men de kommer hit 

med en sånn «dette er bare en mellomstasjon»-innstilling. 

Her skal de bare studere. Så tenker de seg videre, tror 

Venstres bystyrerepresentant Monica Rolfsen. 

– Men se på hvor urban byen er blitt. Utviklingen i 

Trondheim beveger seg mot en næringslivsbasert 

kunnskapsby. Og da trenger byen unge folk med høy 

utdannelse, fastslår hun. 

Veldig mange av Trondheims unge og høyt utdannede 

flytter imidlertid fra byen når de er ferdige å studere. Det 

finnes ingen statistikk på det, men kilder Under Dusken 

har vært i kontakt med tror det gjelder så mange som tre 

av fire. Og dette har kommunen, universitetet og 

næringslivet for lengst sett seg lei på. Nå skal Trondheim 

frontes som aldri før. 

– Og studentene skal integreres bedre i byen. De har 

studiestedet, hybelen og Studentersamfundet, en liten 

trekant der, og blir ikke integrert i resten av byen, mener 

Rolfsen. 

Allerede for tre år siden begynte debatten. «Det 

enkleste for kommunen er ganske enkelt å ønske 

studentene velkommen til Trondheim, noe som ikke gjøres 

i dag» skrev venstrekvinnen da. 

BARE PÅ BESØK: Arnstein Hosaas (t.v.) og Stein 

Kåre Tveit installerer seg i disse dager på henholdsvis 

Nardo og Moholt, Begge ser på Trondheim som en 

mellomstasjon. 

– Vi skal bare studere her, og har ingen planer om å 

bli i byen etter det, sier de.

– SOM FOLK FLEST: Med et hybelhus som nærmeste nabo er det nærliggende å se for seg mange og lange våkenetter for Tove Strømsvåg og de to små. Men hun fastholder 

at det går helt greit å bo «blant pøbler». – Studenter er som folk flest. Hærverk som studenter gjør på vei til og fra byen er det eneste som er litt ekkelt, sier hun. 

SAMMEN BLIR VI STERKERE. Det var tanken bak da 

tidenes samarbeid skulle rulles i gang på samme tid: 

Studentsamskipnad, fylkeskommune, kommune, høgskole 

og universitet la hodene i bløtt. Målene var klare: Vi må 

samle studentbyen, få til et bedre samarbeid mellom 

utdanningsinstitusjonene, bli flinkere til å fronte 

Trondheim som Norges beste studieby! Og sist, men ikke 

minst: det trønderske næringslivet må våkne opp og se 

hvilke ressurser som ligger i byens universitet og høgskole. 

Prosjektet ble kalt Studieby1, og tre år etter befinner 

den seg fortsatt i startgropa. Ikke en gang handlingsplanen 

er utredet. 

– Først måtte vi få utdanningsinstitusjonene og 

kommunen til å brenne for det. Deretter måtte vi samle 

en representant fra kommunen, fylkeskommunen og 

alle utdanningsinstitusjonene, forklarer Ståle Kalkvik 

ved SiT Velferd. 

– Tre år uten fremskritt er lenge? 

Kalkvik vipper litt på kontorstolen, og etter å ha 

funnet frem noen dokumenter legger han forsiktig til: 

– Alle er interesserte i å være med, men når det kommer 

til økonomi blir det plutselig litt vanskeligere, medgir 

Kalkvik. Et annet medlem av styringsgruppa bekrefter 

konfliktene. 

NTNU er redd for å miste sitt territorium. HiST vil heller 

ikke gi for mye av seg selv. Når samarbeidspartene i 

styringsgruppa frykter for at andre skal trampe på deres 

territorium, tar det tid å fronte den flotte studentbyen 

Trondheim. 

FOR Å FART PÅ Studieby1 ble det utlyst en stilling som 

prosjektleder før ferien. 32 optimistiske sjeler har søkt. 

Etter sommeren vil en av dem få det krevende oppdraget 

med å få Studieby1 til å bli mer enn et flott ord på papiret. 

Leder og primus motor for styringsgruppa er Suzette 

Paasche fra Samskipnaden. 

– Dette er et bra prosjekt. Vi ønsker å fronte 

studentbyen Trondheim for at studentene skal fortsette 

å komme hit. Dessuten trenger vi et næringsliv som kan 

stå klart til å plukke opp ferdigutdannede studenter, sier 

Paasche på telefon fra Danmark. 

Målet til velferdsdirektøren er at alle parter skal delta 

aktivt i prosessen, noe som kanskje blir lettere nå som 

fylkeskommunen har spyttet inn 150 000 kroner i 

prosjektet. Paasche har selv jobbet i kommunen i flere 

år, og håper at nettverket derfra kommer godt med når 

PÅ RETT SPOR: For tre år siden syntes ikke Venstres Monica Rolfsen at Trondheim kommune gjorde nok for å ønske 

studentene velkommen til byen. Det synes hun i dag. – Mye bra har skjedd på tre år, hevder bystyrepolitikeren. 

Reportasje 

21

BLANT PØBLER: Han liker studenter, men må dra ut hovedsikringene deres for å få nattero. 

– Bare de kutter ut «farsjkestrækan» er de greie, synes Hans Blomquist. 

prosjektet skal rulle i gang for fullt. 

– Vi må ha fokus på det som er viktig for studentene, 

blant annet de frivillige studentorganisasjonene og 

sentrumsnære boliger. Trondheim er en så spennende 

studentby at den gode kvaliteten bør bli bedre kjent, fastslår 

Suzette Paasche. 

DE TO FERSKINGENE Arnstein Hosaas og Stein Kåre 

Tveit bekrefter den noe slette innsatsen til Trondheims 

propagandamaskineri. De er på CitySyd for å finne, vel, 

Arnstein trenger en seng, for det første. Og kanskje en 

sykkel senere på dagen. 

– Studentmiljøet har vi hørt mye bra om, men mest 

gjennom venner, begynner Arnstein. 

– Informasjonen om studiet og byen ellers har vært 

liten, supplerer kameraten, og legger til at han egentlig 

22 Reportasje 

ikke vet noe særlig om studiet han selv har valgt. 

Begge har planer om å vende tilbake til vestlandet når 

de er ferdige med studiene. 

– Vi er innstilt på at her skal vi bare studere, ja. 

– Hvorfor endte dere opp med Trondheim? 

– Jeg bestemte meg først for to uker siden, det var 

mer eller mindre tilfeldig, sier Stein Kåre. 

– For meg hadde det litt med studiene å gjøre også. 

Skal jo gå på siv.ing., forklarer Arnstein. 

Først har han en seng å montere. Og kanskje en sykkel. 

I DAG ER bystyremedlem Monica Rolfsen av den 

oppfatning at studentene ønskes velkommen til 

Trondheim. 

– Interessen for studentene og forståelsen for deres 

situasjon har økt merkbart i bystyret de siste tre årene. 

– Hva har skjedd politisk? 

– Den største forskjellen har kommet fra Stortinget, 

begynner hun. 

Rolfsen snakker om vedtaket som slår fast at alle 

studenter nå kan melde flytting til studiekommunen – 

slik får du også stemmerett der du studerer. Baksiden av 

medaljen er at du mister reisestipendet. 

– Jeg tror likevel mange vil gjøre det, særlig de som 

har bodd her lenge. Kommunevalget neste år blir det første 

der studentene kan stemme i studiebyen, så det blir 

spennende. 

Uansett antallet stemmende studenter er vedtaket viktig 

i prinsippet, mener Rolfsen. Nå har du muligheten – du 

kan, hvis du vil. Kommunene tvinges slik til å ta hensyn 

til studentene. 

– Og hva har kommunen selv gjort? 

– Det viktigste grepet som er tatt lokalt her oppe er 

opprettelsen av studentrådet for ett år siden. 

Trondheim studentråd består av representanter fra 

kommunen og ymse studentorganisasjoner, og finnes 

«fordi Trondheim kommune ser viktigheten av å ta vare 

på studentene i byen», skal vi tro brosjyrepropagandaen. 

– Det viktigste er at kommunen og studentene kommer 

sammen og utveksler informasjon. Før var for eksempel 

boligpolitikk bare noe Samskipnaden ordnet opp i, nå er 

kommunen mer med. 

– Har dere noen konkrete resultater å vise til? 

– Foreløpig har det vært litt prateklubb. Gi oss ett år 

til så vil de konkrete resultatene komme, sier en optimistisk 

Rolfsen. 

DET HERSKER LITEN TVIL om at byens ymse institusjoner 

og organer ønsker flere studenter til byen, og ikke minst 

at flere studenter blir i byen etter endt utdanning. Med 

kommunalråd Thorbjørn Bratts ord: «Føl dere ikke som 

gjester – føl dere som borgere.» Samtidig er det et faktum 

at studentmassen fører til hyblifisering av tradisjonsrike 

bydeler som Bakklandet, Møllenberg og Singsaker – og 

ikke minst etablering av studentghettoer som Moholt og 

Lerkendal studentby. 

Men vil den lokalt etablerte trønder ha ungdom fra 

Oslos beste vestkant til Finnmarks ytterste østkant som 

naboer? 

Brønnøysunderen Hans Bergquist nyter formiddagssola 

i en bakgård på Møllenberg, slik han gjorde da han 

flyttet hit i ‘69. Studenter har han alltid hatt som naboer 

i dette strøket. 

– Det var bedre før i tida, da var det ikke så mye 

«farsjkestræka». Nå må jeg rett som det er plukke tilbake 

hagestolene og blomstene her fra gata. Men, bevares, det 

er fint med studenter. De må få lov til å gi lyd fra seg, så 

vi vet de eksisterer. 

– Hva med nattesøvnen? 

– Jo, vi hører dem, men er flinke til å varsle ifra. 

– Så det hender du må si fra? 

– Ja, her om dagen gikk jeg ned i kjelleren og skrudde 

ut hovedsikringen deres. Og stille ble det, hehe. Men, 

studenter, jo, bare de kutter ut farskestrekene er de jo 

greie, synes Bergquist. Han er ikke enig i at kommunen 

bør gjøre mer for å få de til å bli her: 

– Om de får til noe på hjemplassen sin og gir noe tilbake 

der, er jo det det beste. 

På Bakklandet har en småbarnsfamilie nettopp kjøpt 

dagens første runde med is i sommersola. Tove Strømsvåg 

har bodd på Nedre Singsaker i fire år. 

– Vi har et hybelhus rett nedenfor oss, så vi hører jo

BLIR KANSKJE BOENDE: Tre av fire trondheimsstudenter drar fra byen etter endt utdannelse. Eivind Hegbom (t.v.) har slått seg ned etter seks år som student, 

Skjalg Holter har ikke tenkt så langt frem i tid og Kjersti tviler. Men byen er fin å bo i – også for ikke-studerende, mener de. 

studentene. Det må man regne med. 

Men nattesøvnen får hun og ungene ha i fred. Studenter 

er som folk flest, synes hun. 

– Det eneste som er litt ekkelt er at vi har opplevd en 

del hærverk på bilen, knuste speil, vindusviskere som er 

borte, sånne ting. Det skjer når de går til og fra byen om 

kvelden. Pøbelstreker og sånt. 

I DUNKEL BELYSNING rundt et kafébord sitter fire erfarne 

trondheimsstudenter og gjør som de pleier – drikker øl, 

spiller spill, prater. Skjalg Holter, Kjersti Pernille Rynning 

Øyen, Christian Blom og Eivind Hegbom har henholdsvis 

to, to, tre og seks års fartstid fra studenttilværelsen i 

Trondheim. 

– Jeg var sikker på at jeg skulle tilbake til Oslo igjen 

eller et annet sted, sier Christian om tiden som fersk 

student. 

Kjersti tenkte også på byen som en mellomstasjon. 

– Da jeg kom opp hit var jeg innstilt på at her skulle 

jeg bare studere, samtykker Skjalg. 

– Men den følelsen forsvinner etter hvert, skyter 

Eivind inn. 

– Jeg er jo den ene-av-fire som har blitt værende – 

fordi jeg fikk jobb, men også fordi jeg hadde lyst. 

Trondheim er en finere by enn jeg forventet, med et mye 

større kulturelt mangfold enn jeg trodde. 

– Føler dere dere utilstrekkelig integrert? En del av 

studiemiljøet, men ikke av byen? 

– Tja. Jeg kjenner ingen her opp som ikke er studenter, 

begynner Christian. 

Eivind er uenig. 

– Studiemiljøet er en del av befolkningen, så jeg føler 

meg også som det. 

– Hva synes dere om å bruke stemmeretten her? 

– Til nå har ikke bystyret trengt å bry seg om 

studentene. Det er bra at vi nå har noe å si i politikken, 

fastslår Skjalg, før Eivind tar ordet: 

– Tidligere har det ikke vært motivasjon for å engasjere 

seg i lokalpolitikk nettopp på grunn av at vi ikke har hatt 

noe å si. Men hvis folk nå stemmer kan vi jo forandre 

mye, studentene er jo 20 prosent av befolkningen her oppe. 

Men om gjengen avlegger stemmer i Trondheim neste 

år er tvilsomt. Det var dette med reisestipendet, sukker 

de samstemt. 

– Dere blir ikke skremt av hissige trondhjemmere som 

skriver illsinte leserbrev til Adresseavisen om forsøpling 

og skitne studenthybler? 

– Nei. De setter pris på oss, de gjør det, begynner Skjalg. 

– Ja. 

– Mm. 

– Vi lager liv, liksom, fortsetter han. 

– Du ser jo hvordan det er om sommeren. Når 

studentene er borte er det jo ikke noe som skjer, sier Eivind. 

Kanskje er det ikke så nøye, dette med gjester, borgere 

eller pøble. Bare «den er en studenterby». 

– Nei. Hva hadde Trondheim vært uten studentene, 

egentlig? 

Godt spørsmål. 

Av Erlend Langeland Haugen (tekst), 

Sæba Bajoghli (tekst), Karen Moe Møllerop (tekst), 

Eivind Yggeseth (foto) og Anniken C. Mohr (foto) 

Reportasje 

23

24 Portrett 

portrettet 

Håvard Hamnaberg 

24 år 

Leder av Studentersamfundet i Trondhjem 

Bondestudenten 

Det hender Håvard Hamnaberg forveksles med Jesus. 

Selv ble Studentersamfundets nye leder frelst av Odd Einar Dørum. 

– DET BLIR EN GOD HØST MED ØL OG MENING, sier 

han rolig. 

Noen timer tidligere var det en stresset ung mann 

vi hørte i telefonen. På klingende vestlandsmål fortalte 

Håvard at han var på Lade for å overvåke trykkinga 

av Samfundets høstprogram. Samantha Fox ble 

ombooket i siste liten, med det resultat at et 

lørdagsmøte må endres. It’s been a hard day’s night. 

Fortsatt føler han seg litt redusert. 

– Jeg satt oppe til halv ett på mandag - altså 12:30 

- og jobbet med programmet. Døgnrytmen er litt 

forpurret, beklager han. 

Håvard Hamnaberg tiltrådte som leder av Studentersamfundet 

1. juli i år. I forkant hadde han blitt 

valgt av et overveldende flertall i Samfundets storsal. 

“ Studentene 

er frihetens 

og radikalismens apostler i 

et satt samfunn 

Det er en uke til rektor Eivind Hiis Hauge skal dra 

vitser som «Trondheim har mest iq per kvadratmeter» 

og lignende for de nye studentene på immatrikuleringen. 

Nå starter alvoret - og moroa. 

Han klør seg i helskjegget. Håvard har et særpreget 

utseende - litt hippie, litt Messias. 

– Jeg ble intervjuet av Adresseavisen i sommer, 

og på bildet var jeg nybarbert. Det var dumt, tatt i 

betraktning at jeg skal være Samfundets lett 

gjenkjennelige ansikt utad. Men det var godt med litt 

luft, smiler han. 

SOM TATT UT IFRA ARNE GARBORGS roman Bondestudentar 

fra 1883 dro Håvard fra familiens trygge 

småbruk på Vågsøy inn til storbyen Trondheim for å 

studere. Det er Håvard som namedropper Garborg. 

– Jeg kjenner meg faktisk igjen i den romanen, sier 

han og tar et tygg av feta-baguetten. 

– Litt mer bymenneske enn bymenneskene selv. 

Men jeg vil ikke kalle meg urban! 

Han svelger, mister litt ost på gulvet. 

– Det som i dag karakteriseres som urbant er en 

rural livsstil. Ta for eksempel kafékulturen. Industrien 

har flytta ut og blitt erstatta med kaffistova fra bygda. 

24-åringen er åpenbart en ordets mann. 

Sivilingeniørstudenten fullførte mellomfag litteraturvitenskap 

under siviltjenesten i Bergen. 

– Jeg sier som NTNU-rektor Hiis Hauge: Jeg er en 

realist med sans for HF-greier. 

Mannen har konte-eksamen om tre dager. Han skal 

begynne å lese snart. 

Håvard vokste opp sammen med to lærerforeldre 

og en tre år yngre bror. På barneskolen var det tredve 

elever totalt, og sju av disse gikk i klassen til Håvard. 

– Det var morsomt, sier skjeggpryden. 

– Læreren brukte kristendomstimen til å undervise 

i matematikk, han syntes det var mer nyttig. 

Og på videregående valgte unge Hamnaberg realfag 

framfor samfunnsfag. 

– Jeg ville ikke bli vurdert på grunnlag av mine 

meninger, men om svaret var riktig eller galt, sier han 

engasjert – før han blir slørete i blikket: 

– Matematikk er den eneste rene filosofien. 

Han lener seg mot stolryggen, legger hendene bak 

hodet, gliser: 

– HF-luringene hadde hatt godt av litt matematikk. 

SPØR DU FOLK OM HÅVARD HAMNABERG sier de 

han er dannet. Lærd. Og selvsikker – Håvard vet han 

kan mye. Kanskje litt bombastisk? Og ved kafébordet 

denne ettermiddagen gjør han ikke karakteristikken 

mindre treffende. Han er engasjert. Slutter alltid sitt 

resonnement med et treffende poeng, og underbygger 

tankerekka med fotnoter. Når vi snakker om litteratur 

proklamerer Håvard Tarjei Vesaas’ dødsdikt Det ror 

og ror og får varme øyne. 

– Hamsun og Vesaas er Norges største forfattere, 

sier han bestemt. 

– Og Tor Jonsson har også skrevet fabelaktige 

dødsdikt! 

Og så siterer han like godt Jonsson også. 

SOM LEDER AV SAMFUNDETS STYRE er Håvard øverste 

ansvarlig for lørdagsmøtene i Storsalen. Atter har 

Samfundet fått en leder med politisk 

engasjement og sansen for en god debatt. 

▲

▲ 

– Jeg ble frelst av Odd Einar Dørum etter valget i 1995. Dørum var 

reflektert, engasjert, hadde hjerte... en mann som åpenbart tenkte. Det 

var da jeg meldte meg inn i Unge Venstre. 

Sju år ble han sittende i Fylkesstyret i Sogn og Fjordane, og ett av 

årene i sentralstyret i Norges Unge Venstre. 

– Jeg kaller meg selv liberalsosialist. Men egentlig koker det hele ned 

til sunt folkevett, sier Håvard, uten å trekke på smilebåndet. 

– Men hvordan blir man egentlig et politisk menneske? filosoferer 

han videre. 

– Dersom du putter meg inn i en matrise vil du se at jeg er en ganske 

marginal person. Jeg skriver nynorsk, har nektet militæret, stemmer 

Venstre og kommer fra ei lita bygd. Det blir et lite rom i matrisen, det. 

Alltid en minoritet. Slik har jeg blitt flink til å forsvare meningene mine. 

Og der har du et godt eksempel på at man kan bruke det matematiske 

rom til å illustrere sosiale poeng, gliser han triumferende. 

HAN TENNER EN MARLBORO, spør om å få hente seg kaffe. Vel 

tilbake griper han ordet, er frampå og selvsikker. 

– I et TV-program blir tankerekkene korte, og politikken reduseres 

til munnhuggeri. Storsalen er et enestående forum. Vi skal være grundigere, 

sier han. 

Og så fortsetter han med å referere til yndlingsartisten (den tidligere 

Pink Floyd-bassisten) Roger Waters’ Amused to death, sveiper innom 

Neil Postmans bok med samme tema, og beskylder Salman Rushdie for 

å plagiere Kjartan Fløgstad i romanen The ground beneath her feet. 

– Det er på tide med mer redaktørforakt, mindre politikerforakt. Sponheim 

er en god taler, han hadde vært en stor politiker for hundre år siden. 

Håvard lirer av seg treffende samfunnsdiagnoser, drikker kaffe og 

“Det er en ære å være leder av 

styret, men jeg tar oppgaven 

med stor ro. Jeg lar det skure. 

inhalerer samtidig. Og framstår som alt annet enn redusert. 

– Føler du et samfunnsansvar? 

Lederen drar på det og legger sigaretten i askebegeret. 

– Studentene er utrolig viktige. Vi er frihetens og radikalismens 

apostler i et satt samfunn. I Burma stenger de universitetene fordi det 

for farlig å ha studenter. I Norge er studentene litt for mange til å føle 

seg priviligerte. 

På Samfundet i Trondheim har Håvard har selv valgt et politisk 

mangfoldig styre – styremedlemmene sympatiserer med alt fra Rød 

Valgallianse til Høyre. 

– Vi tar blant annet EU-debatten i Storsalen i høst, det er det ingen 

andre som gjør. Alle i styret er enige om at EØS-avtalen er en dårlig løsning. 

Lederen snakker seg varm om internasjonal politikk. 

– Det er ikke nødvendigvis slik at Europa må bli fattigere for at den 

sørlige halvkula skal bli rikere! Og så, som gammel militærnekter, 

angriper han Forsvaret og det nye NATO med sylskarpe formuleringer 

og stikkende retorikk. Eller kverulering, som mange rundt ham vil kalle 

det. 

Deretter tenner han en røyk til. 

DEN NYE SJEFEN HAR KNAPPE TO ÅRS FARTSTID på Samfundet - 

som bassist i Snaustrinda Spellemannslag, og som journalist i Under 

Dusken. Han trives. 

– På Samfundet møter jeg oppegående og reflekterte folk. Stemningen 

er god på huset, sier han ettertenksomt, samtidig som han samler det 

lange håret i nakken. 

– Det er en ære å være leder av styret, men jeg tar oppgaven med 

stor ro. Jeg lar det skure. 

– Er du en god leder? 

– Nei. Jeg er litt surrete, litt for lite disiplinert. Jeg prøver å være en 

hyggelig fyr, ler han – og fortsetter med en alvorlig mine: 

– Vi er tross alt studenter, ikke et industriforetak. 

Første utfordring for den nyvalgte lederen er å få taletid på 

immatrikuleringa på Dragvoll. Kanskje vil han si som Samfundets første 

leder, Edgar B. Schieldrop: «Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, 

Samfundet, vil gjøre dere til studenter.» 

– Og han var bare 18 år da han sa det, gliser Hamnaberg begeistret 

over kaffekoppen. 

Av Jonas Skybakmoen 

og Eivind Yggeseth (foto) 

Tapir Uttrykk. Foto: Synlig.no 

Likandes 

kar eller 

kari 

SiT ønsker å ansette 9 studenter som 

husverter på Moholt studentby. 

Den likandes kvinne eller mann skal 

blant annet besøke nyinnflyttede beboere, 

informere om livet på studentbyen, 

ta initiativ til sosiale arrangement og 

megle i konflikter mellom beboerne. 

Som husvert vil du være ansatt i SiT 

Bolig, og være vårt bindeledd til 

studentene. Du vil få opplæring i konflikthåndtering 

og få tilgang til et husvertkontor. 

Dette er en deltidsstilling på 10-15%, som 

fint kan kombineres med studiene. 

Husvertene må bo på studentbyen, være 

minst 2. årsstudent, snakke og skrive 

norsk og engelsk. Vi ser etter initiativrike, 

engasjerte, og hyggelige personer som 

både vi og studentene kan stole på. 

Har du spørsmål kan du kontakte 

bomiljøkonsulent Synnøve Hammer 

Vaabenø på telefon 73 55 16 00, eller 

epost: synnove.h.vaabeno@sit.no. 

Send søknad og cv til 

Synnøve H. Vaabenø, SiT Bolig 

Postboks 8070 Moholt 

7449 Trondheim 

eller synnove.h.vaabeno@sit.no. 

Søknadsfrist 01.09.02 

www.sit.no 

SiT Bolig leier ut om 

lag 3200 boliger til studenter 

i Trondheim, og 

formidler også flere 

tusen private boliger til 

studenter. SiT Bolig har 

om lag 30 ansatte, og 

er et selskap i konsernet 

SiT (Studentsamskipnaden 

i 

Trondheim) SiT skal 

bidra til at de 27 000 

studentene i 

Trondheim får en trygg 

og effektiv studiesituasjon.Virksomheten 

omfatter bygging 

og drift av boliger 

og barnehager, 

serveringssteder, 

helsetjeneste, idrett, 

informasjon forlag, 

trykkeri, fagbokhandel, 

lunsjvarehandel og 

reisebyrå. Konsernet 

har nær 400 ansatte 

og omsetter for om lag 

550 millioner kroner i 

året.

Fri innmelding & 9 mnd. bindingstid 

Du får fri innmelding (ord.800,-) dersom du er student og blir 

medlem nå! Siste frist for studenttilbud er 15. September. 

• Hele åpningstiden kr. 349,- pr.mnd 

• Formiddag (før 15:00) kr. 275,- pr.mnd 

• 3T-SAUPSTAD, tlf. 72 58 01 50 • 3T-ORKDAL, tlf. 72 48 11 33 

• 3T-LEANGEN, tlf. 980 72 000 • 3T-MIDTBYŃ, tlf. 73 87 44 70 

• 3T-ROSTEN, tlf. 72 888 777 • 3T-SLUPPEN, tlf. 932 46 850 

• 3T-PIRBADET, tlf. 980 58 000 • 3T-LEVANGER,tlf. 74 09 72 20 

• 3T-STEINKJER, tlf. 74 14 59 60 

Gratis trening 

Studentuke 9.- 15. September. Da er du hjertlig 

velkommen til å trene gratis hele uken. Dette gjelder alle 

3T-Senter i Trønderlag. Tilbudet er helt uforpliktende. 

SQUASH • AEROBIC • SVØMMING • SPINN • KONDISJON • STYRKE • SIRKEL • YOGA

STUDENTTILBUD PÅ BREDBÅND 

– FÅ 12 MÅNEDER FOR PRISEN AV 10 

Fast pris pr. mnd. fra kr: 

Det skulle bare mangle om ikke studenttilværelsen også 

hadde sine fordeler. Rimeligere bredbånd, for eksempel. 

Med vårt tilbud får du 12 måneder for prisen av 10. Det 

betyr opptil 2276 kroner spart på et år, alt etter hvilken 

hastighet og kontraktstid du velger. Bestill nå, så har du bredbånd 

på maskinen i god tid før eksamensnervene slår inn. 

Sjekk ditt telefonnummer på 55 52 79 77 eller se 

WWW.NEXTGENTEL.NO/STUDENT 

* Priseksempelet gjelder inntil 640 kbps med to års oppsigelig kontraktstid. Installasjonspris for studenter: kr 698,-. 

Sjekk også websiden til ditt universitet/din høgskole om de har egen avtale med NextGenTel om tilgang til studiestedets intranett. 

artic 2117

– Hei, jeg er ny her... 

Alt var så mye enklere før disse hersens studentgreiene. Cand.mag. 

schmannmagg. Hvor er spenna mine, og når ble «pensum» synonymt med 

et firesifret sidetall? 

Studentservice, Dragvoll 

...er stedet du oppsøker når du ikke har den minste 

formening om hvor auditorium X er, når du vil sjekke 

om du tilfeldigvis kan ta eksamen selv om du drakk øl 

i stedet for å skrive semesteroppgave, når du vil ha et 

«vitnemål» der det kommer klart frem at du generelt 

har drukket for mye øl i stedet for, ja, det meste de siste 

åra, og når du trenger spenn: 

– Hei, er det her jeg får sånn... studentlån? 

– Ja, men det har ikke kommet. 

– Å? 

– Det kommer ikke før på mandag. 

– Betyr det at jeg ikke får noen penger nå? 

– Ja. 

– Faen. 

Lånekassen 

...er en institusjon du først bruker veldig mye tid på å 

få tak i, uten hell; og deretter veldig mye tid på å unngå, 

uten hell. 

– Øyh, hvorfor får jeg ikke pengene mine? 

– Velkommen til Lånekassen. Sentralbordet har 

åpent fra 8:00 til 15:00. Våre saksbehandlere har 

telefontid fra 12:00 til 15:00. På inkassokontoret er 

telefontiden 09:00 til 15:00. Velkommen til Lånekassen. 

Sentralbordet har... 

– Klikk. 

Tapir bokhandel 

...selger markeringstusjer, sykkelolje og bøker. Dyre 

bøker. Men betjeningen er veldig positivt innstilt, til en 

viss grad. 

– Hei, jeg skal ha en pensumbok i statsvitenskap. 

– Javel. Hva heter boka? 

– Pensumboka. Det er vel bare én? 

– Eeh... nei... det er mange. Hvis du ser i pensumlista 

her... 

– Oj. Er alt det der bøker? 

– Ja. Eeh... hva heter faget ditt? 

– Statsvitenskap. Eller noe som heter grunnfag, kan 

det stemme? 

– Eeh... ja... alle bøkene står her i pensumlista. 

– Koster de mye? 

– Jo... det blir nok noen tusen kroner. 

– Oj. 

– Eeh... 

– Har dere de bøkene her i butikken? 

– Ja, de står i hjørnet der borte. Gå bort dit. Vær så 

snill. 

SiT Bolig 

...har tak over hodet, ti sterile kvadratmeter, naboer som 

lager riper med gaffel i teflonpanna di og vaskedamer 

som går i fistel hvis du i et lyst animert øyeblikk har 

plassert en handlevogn fra Bunnpris i sjette etasje i 

Moholt-blokka di. 

OPPTIL FLERE BØKER: ...var en strek i regninga. 

Spesielt siden det derre lånet ikke er kommet ennå. 

– Hei, jeg skal ha en hybel. 

– Ja, da kan du sette deg på venteliste her. Det ligger 

skjema der borte. 

– Venteliste? Må jeg vente!? 

– Det er cirka 350 som står på venteliste for Moholthybel 

nå, ja. 

– Men jeg må ha et sted å bo? 

– Du må nok stille deg i kø som de andre, dessverre. 

– Argh. Har dere en tom pappeske og noen gamle 

aviser? 

– Neste! 

Av Harald S. Klungtveit 

og Eivind Yggeseth (foto)

min studietid blekksprut 

Navn: Thorbjørn Bratt 

Stilling: Kommunalråd i Trondheim 

kommune. Skal behandle 

saken om alkohol på Studentersamfundets 

«hybler». Har selv 

fartstid fra hyblene i gamle dager. 

Alder: 54 år 

Utdannelse: Bedriftsøkonom fra 

BI i Oslo, 1969 

– Hvordan var studietiden? 

– Den var strålende. Det var lærerikt, 

inspirerende, og dette var jo på slutten av 60-tallet; 

en råspennende tid. 

– Var du en flittig student? 

– Ja. Jeg var etterrettelig og grundig, tok det 

alvorlig. 

– Engasjerte du deg utenom studiene? 

– Nei, egentlig ikke. Det var jo BI, vet du, og ikke 

noe særlig studentmiljø. Men jeg var på lørdagsmøtene 

på Studentersamfunnet i Oslo, sosialt aktiv 

i studentmiljøet og -livet, men ikke i organiserte 

studentorganisasjoner eller studentpolitikk. 

– Hva tror du har forandret seg siden du 

selv var student? 

– Økonomien er bedre - den gangen var det 

ganske tøft økonomisk. Kravene og tempoet i dag er 

høyere. 

– Hva synes du om denne industrialiseringen 

av høyere utdanning? 

– Den er en del av samfunnsutviklingen, og 

kravene til dagens mennesker generelt. 

– Men skal ikke universitetene være et 

intellektuelt pusterom i turbotempoet; et 

sted for refleksjon og debatt? 

– Jo, de burde være det, men jeg tror ikke det er 

sånn. Kjøret er dessverre såpass hardt. 

– Som gammel Samfundet-vanker; hva 

s y n e s d u o m s t u d e n t e n e s r e a k s j o n p å 

forbudet mot alkohol på «hyblene»? 

– Den forstår jeg naturligvis. Det der er jo helt 

banalt, og ordføreren og jeg reagerte med en gang. 

Forbudet er pølsevev. 

– Til slutt; har du noen tips til dagens 

studenter? 

– Som relativt sentral og engasjert lokalpolitiker 

savner jeg flere innspill fra studenter. Sammenhengen 

mellom byen og universitetet må vi gjøre sterkere 

begge veier, det er lite kommunikasjon mellom 

studenter og byen. Mitt råd til studentene er, vær åpen 

mot Trondheim som by - ikke føl dere som gjester, 

føl dere som borgere. 

Av Erlend Langeland Haugen 

Jeg velger meg morild 

Fotball-VM, Quartfestivalen og Shabana Rehman. 

Finnes det noe mer å si om sommeren 2002? 

LA OSS SE. DET STARTET med et temmelig selsomt 

verdensmesterskap i fotball som, to måneder etter, 

reiser de samme spørsmålene som mitt første besøk 

(også i år) på et «skumparty» i Syden: Var det 

underholdende? Var det verdt pengene? Var det noe 

en ung mann ikke bør gå glipp av? Jeg vet ikke, jeg 

vet bare at når jeg lukker øynene, klarer jeg ikke å 

frembringe et eneste minneverdig mål fra 

mesterskapet, men ser levende for meg hvordan 

Anastacia, kvinnen med en grevling i pusterøret, 

synger VM-sangen i pausen av finalen mellom Brasil 

og Tyskland. Boom! Here I go now, synger hun. Pussig 

ting å si. I say boom/I say boom/I say boom, liksom. 

Pussig hvordan Anastacia ligner på en fra den 

skumfesten. 

MEN DE INNLEDENDE KAMPENE I VM var stort sett 

gode, var de ikke? Og de svenske ekspertkommentatorene, 

oioioi, det er sånne man burde få 

kjøpt i frysedisken på grensa. Mens norske studioverter 

og kommentatorer fortsatt er i besittelse av verdens 

største Drillo-kompleks, paret med et visst ødipalt 

forhold til hurtiggående langpasninger i 

lengderetningen, har jammen svenskene en på samme 

tid analytisk og humørfylt innfallsvinkel til fotball, og 

jeg føler meg litt som Knut Olav Åmås nå, men lytt 

til Sverige, altså, det er viktig at ingen finner på å 

nivellere kommentatorgjerningen og outsource den til 

Olav Traaen og Karl-Petter Løken på permanent basis. 

Det var pauseanalysene til fotballens Thomas Hylland 

Eriksen, tidligere toppspiller Ola Larsson i SVT2, med 

sin nærmest lyriske dosering om nødvendigheten av 

att bruka en vattenbärare ikring mittfälten, som 

virkelig gjorde VM for meg, selv om pauseanalysen 

til Anastacia, den om at take no prisoners/fight to win 

and you will survive/ooyeahyeah/ooaa/ooyeahyeah 

selvsagt også er inne på noe. 

SÅ KOM JULI. OG SÅ VAR DET QUARTFESTIVALEN, som 

heldigvis ikke kolliderte med verdensmesterskapet i 

fotball i år, men til gjengjeld levde mer eller mindre 

i symbiose med det mer uoffisielle NM i David 

Beckham-sveis. Det er veldig vanskelig å unngå å 

overvære musikkfestivaler i Norge hvis du er i den 

rette alderen, omtrent like vrient, antakelig, som å være 

midttrønder og slippe unna en statistrolle i et historisk 

spel midtsommers, men spørsmålet er vel hvor viktig 

det er for deg og din indre Lonely Planet-guide at du 

får med deg Quarten. Vi kan jo igjen løfte fram 

skumparty-analogien som metode, og spørre: Var det 

kult? Var det verdt pengene? Var det, som Dagbladet 

spurte, tilstrekkelig cutting edge? Jeg vet ikke, jeg vet 

bare at det godt kan gå noen år før jeg hører noe mer 

om hvor bra Turboneger aka Turbonegro aka TRBNGR 

aka TurbanNegro egentlig var på midten av nittitallet, 

men det er klart, den raketten i rompa, helt overlegent, 

det er jo et eklatant brudd med minst ett halvt 

århundres rock’n’roll-mythos. 

JA. SÅ ER VI KOMMET TIL AUGUST, og lyden av 

sommer, som The Margarets synger, har gått litt bort. 

Eller har den? Det er mulig den bare er overdøvet av 

lyden av Shabana Rehman (vi sier: Din stemme 

behøves! Hør! Hør! Men vi sier også: Du er ikke alene 

der ute! Lytt! Lytt!), av den høylytte ambivalensen 

til valg av studiested (gi det et år), til valg av studium 

(gi det et semester), til valg av bopel (er det Steinan? 

Gi det et par dager). Det er i det hele tatt ganske mye 

å ta inn over seg i august, og det er iallfall lett å glemme 

at denne måneden, til tross for sitt noe endetidsaktige 

vesen, er den helt spesielle tiden av året da 

fellesmiddagene på hybelen ingen ende vil ta, da 

eksamenslesing virker like relevant som den nye 

krimboka til Karin Fossum – og viktigst: Da du kan 

bade seint om kvelden, og så vil hele havet lyse opp. 

Morild, planktonorganismer i vannoverflaten som 

lyser opp vannoverflaten, er i grunn alt hva august 

handler om, og vil kunne oppleves også i trondheimsområdet 

denne høsten, hvis du er heldig. Men så er 

kanskje spørsmålet: Er morild kult? Er det noe unge 

mennesker ikke bør gå glipp av? Er det cutting edge? 

Jeg vet vel egentlig ikke. Jeg vet bare at i motsetning 

til skumfester, trenger du ikke betale cover charge for 

å bli våt på beina. 

Av Simen Vågsland Gonsholt 

og Christian Hartmann (illustrasjon)

32 Kultur 

KULTUR 

Ønskekonserten 

Populære band gir sikker inntekt, det er noe alle vet. Heller ikke i høst byr 

Storsalen på de største musikalske overraskelsene. 

Kaizers kommer. Bjørn Rosenström kommer. Midnight 

Choir kommer. Og det gjør sannsynligvis du også. For 

slik går huset rundt. Bra billettsalg, høye serveringsinntekter 

og stabil økonomi. Men er det ikke litt kjedelig å få nesten 

hele forrige semester i reprise? 

– Det er vanskelig å unngå, sier bookingansvarlig 

Thomas Aarup Skeie i Lørdagskomitéen. 

For langt nord 

Aarup Skeie tror folk vil høre disse bandene om igjen. 

– Dessuten er det ikke bare opp til oss å få de store 

europeiske bandene hit til byen. Det er ikke mange som 

legger turnéen innom Trondheim. 

– Jobber dere aktivt for å få tak i disse bandene? 

– Ja, selvfølgelig. Vi samarbeider kontinuerlig med 

byråene som legger opp turnéer. Men Trondheim ligger 

dessverre for langt nord. 

Satser lokalt 

Band som Ralph Myerz and the Jack Herren Band og 

Gåte er i vinden. Aarup Skeie sier at Lørdagskomitéen 

Samfundetleder Håvard Hamnaberg gikk i vår til valg 

på å gjøre det runde røde huset mer politisk, og mer 

enn antydet at temperaturen i Storsalen hadde vært heller 

laber de siste årene. Samfundsmøtene på høstens 

program tyder på at det ikke bare var valgbacon. 

Mer markedsføring 

Storsalen skal i inneværende semesteret ta for seg blant 

annet EU-debatten, Kvalitetsreformens konsekvenser, 

partipolitikk, globalt miljøvern og internasjonale 

konflikter. Høydepunktet kan bli en oppsummering av 

Norge «eitt år etter Egovalet». Da skal Knut Olsen lede 

møtet, som sendes direkte på NRK2. 

Nestleder Christian Waale Hansen i Samfundets styre 

tror rikskanalens tilstedeværelse vil sørge for stinn 

brakke. Han har også store forventninger til oppmøtet 

på resten av møtene. 

– Vi har fått signaler fra studentene om at politiske 

debatter er savnet, og nå blir det mange flere av dem. 

Tema som for eksempel kvalitetsreformen bør da også 

engasjere alle, det dreier seg jo om hverdagen for både 

studenter og de ansatte ved NTNU og høyskolen, mener 

Hansen. 

ønsker å gi dem en sjanse. 

– Og de er billige løsninger rent økonomisk? 

– Vi må vurdere hvilket potensiale vi har for å dekke 

utgifter. Vi vil helst gå i null. Dette er en hårfin 

balansegang, sier Aarup Skeie. 

Han mener Samfundet har fått til et variert program, 

og refererer blant annet til dobbelkonserten med 

Gluecifer og Hellacopters, Tellé-aftenen og Samantha 

Fox. Han tror ikke at fraværet av store europeiske navn 

skyldes Samfundets anonymitet som rockescene. 

– Jeg tror vi har et godt rykte på oss som scene. Vi 

har mye kompetanse på området, avslutter Aarup Skeie. 

Fastlagte arrangementer i Storsalen i høst: Trond 

Viggo, Tellé-aften m/ blant andre Ralph Myerz and the Jack 

Herren band, Kaizers Orchestra, Dimitri from Paris (Fr), 

Wannadies (S), Midnight Choir, Big Bang, Björn Rosenstrøm 

(S), Lambchop (US), Gluecifer og Hellacopters (S), Satyricon, 

Frost, Limahl, Gåte, de Lillos, Madrugada. 

Av Karen Moe Møllerop 

Orgasmiske samfundsmøter 

I forrige semester var styret mest opptatt av fest og kalas. I år skal 

Studentersamfundet i Trondhjem revitaliseres som arena for de 

viktige diskusjonene. Det sier i hvert fall reklamen. 

Han håper studentene vil sette fra seg utepilsen til 

fordel for engasjementet under sirkustaket, og tror folk 

i større grad vil komme med innspill fra salen når 

temaene er mer fengende. 

– I starten vil vi bruke mye tid på å gå rundt og 

snakke med folk for å få dem til å komme, og i tillegg 

invitere interessegrupper som er relevante for 

debattene. I høst begynner vi med ganske tunge 

temaer, så markedsføring blir en viktig oppgave 

framover, sier datateknikkstudenten. 

Ett av temaene er de internasjonale miljøavtalene. 

«Alt kan gå til helvete. Verdens ledere tar ikke ansvar», 

heter det i programmet. Og «har Mor Gro rett til å gå 

inn i stua di og ta fra deg røyken?» - Samfundet tar 

debatten om kriminaliseringen av røykerne har gått 

for langt. 

Øl, damer og fotball 

Gravalvoret skal imidlertid ikke ta helt overhånd i 

Elgesetergate 1. Gunnhild Melhus og Nina Ramberg 

fra seksualopplysningsprogrammet Juntafil på NRK 

Petre skal være innledere på et møte om den kvinnelige 

orgasmen. Dagen etter den årlige klinfæsten i september 

er det festmøte om bakrus. Tittelen «Corner er MÅL!» 

lover i november «stadionstemning i kvadrantene og 

presise innlegg fra talerstolen», mens Samfundet i 

årets siste møte vil gi deg «ex.phil. på 1-2-3», hvor styret 

garanterer ståkarakter på eksamen. 

Samfundsmøtene: 

• 24.08 Den store EU-debatten 

• 31.08 Farvel til universitetet 

• 07.09 Åhhhh... Jeg skal ALDRI drikke mer! 

• 14.09 Ett år etter Egovalget 

• 21.09 Meningsløse Johannesburg 

• 28.09 Alt du trenger å vite om den kvinnelige 

orgasmen 

• 05.10 Til Japan for 0,- 

• 12.10 Kriminelle røykere? 

• 19.10 Partienes dødskramper 

• 26.10 De glemte konfliktene 

• 02.11 Corner er MÅL! 

• 09.11 Det er boka mi 

• 16.11 Ex.phil på 1-2-3 

Av Harald S. Klungtveit

OG VI SKAL SYNGE GAMLE SANGER OM IGJEN: Gluecifer, Kaizers Orchestra, 

Big Bang og Madrugada får sin renessanse i Storsalen i høst.(Arkivfoto) 

Knallharde Knaus-kvelder 

Det skjer mye bra på Knaus også dette semesteret. 

Allerede på immatrikuleringsfesten 15. august har du 

muligheten til å få med deg Oslobandet Stonegard, som 

etter sigende leverer tung 70-talls ballerock og et 

forrykende sceneshow. Helga etter, fredag 23. august, 

gjester Brimstone Samfundet. Psykedelisk rock med 

referanser til blant annet The Doors er visstnok et 

stikkord for dette bergensbandet. Thrush har spilt på 

Samfundet før, og fredag 6. september har du muligheten 

til å se dem en gang til. Gruppa lover powerpop og 

emorock, hva nå det måtte være. «Kick Ass Rock’n’Roll 

Extravaganza from Norway», lover Stavangerbandet 

Pawnshop lørdag 14. september. 

Sansen for nu-metal á la Deftones og Machine Head? 

Da bør du sjekke ut Clown fra Bergen lørdag 21. 

september. Fredag 27. september kan du overvære 

cabaret pop-punk(!) med Alpine Those Myriads fra 

Porsgrunn. Melodiøs heavy rock blir det lørdag 19. 

oktober når Tømmermenn fra Svelvik gjester 

Trondheim. Goldenboy fra Trondheim gjør Knaus 

utrygg fredag 1. november. Dagen etter blir det 

powerrock med Hangface. Fredag 15. november kan 

du stifte bekjentskap med mye omtalte Pekka Volt fra 

Trondheim. Dagen etter spiller Torch den siste konserten 

på Knaus før jul. 

Alle konsertene på Knaus er gratis. 

Andre band på Knaus i høst: Burning Rubber 

(16.8), Seid (24.8), Totkopf (30.8), Insense (7.9), 

Cerrato (13.9), Pornshot (20.9), Elusive (28.9), James 

Band (4.10), Fuzzfish (11.10), Turdus Musicus + 

Silence the Foe (12.10), Storyteller(18.10), Karl Barx 

(25.10), Camaros (8.11), Miksha (9. 11). 

Av Jan-Are Hansen 

kommentar 

Anniken Eid Kjeserud 

Snille pikers 

siste skanse 

Pornografien er over oss. Den jevne borger har ikke 

en sjanse mot bølgen av masseprodusert puppaganda 

som flyter innover de menneskelig sjelebredder. 

Overalt hvor vi hviler våre øyne, besudles våre sinn 

av skitne, syndige kropper som gjør det man kun skal 

gjøre om man akter å føre slekten videre. Hva er det 

vi lærer våre etterkommere? Hvilken arv etterlater vi 

oss? At det faktisk er helt ok å ha sex? At du ikke går 

skjærsilden i møte om du erkjenner seksuell lyst? 

I disse dager herjer en såkalt pornografisk moralsk 

debatt over det ganske fedreland. Fra sør til nord 

kreves det nå at Ola og Kari tar stilling til noe de fleste 

kanskje bare opplever via den lille skjermen i tv-stua 

eller foran pc-en. Enten så er du mot, og da er du en 

mannehatende rødstrømpe som ikke har fått deg noe 

på årevis. Eller så er du for, hvilket er ensbetydende 

med mannsgriseri, avstumpet kvinnesyn og potensielle 

voldshandlinger. 

Må det nødvendigvis være enten eller? Har vi ikke 

vokst fra barnetroens sort/hvitt syn? I en verden der 

annonsører, medier og tilbydere kappes om vår 

oppmerksomhet, finnes det snart ikke tabuer igjen 

å ta av. Til og med helnorske Solo viser to menn som 

kysser i beste sendetid foran søndagsfilmen. Kropp, 

nakenhet og seksualitet i alle tenkelige former brukes 

som lokkemiddel eller provokasjon. Når noe ikke 

vekker reaksjon lenger, letes det lenger ned i 

underbevisstheten etter det neste. Når avkledde 

kropper i utfordrende positurer ikke brukes for å selge 

telefonabonnement eller mineralvann, så kalles det 

kunst. Desto flere pornografiske assosiasjoner som 

er med i bildet, desto bedre. Enten det dreier seg om 

mote eller såkalt livsstil. Poenget er at folk skal 

reagere; etter prinsippet all pr er god pr. 

Det siste er at pornografien introduseres på det 

statlige plan. Vår prestestyrte regjering skal i 

samarbeid med de andre nordiske land, undersøke 

barn og unges «pornovaner». Ministre utrykker sin 

avsky over hva våre barn utsettes for i vår moderne 

medievirkelighet. Dette skjer samtidig med at flere 

forlag her til lands utgir såkalte «pornografiske 

klassikere». Erling Kagge i Kagge Forlag hevder at 

romaner som «Historien om O» og «120 dager i 

Sodoma» ikke er et bidrag til pornodebatten , men 

at de gis ut fordi de har litterær verdi. I disse litterære 

verkene kan man lese mer inngående skildringer av 

seksuell perversjon enn det meste man tilbys i sladdet 

form via kabel-tv eller satelitt. Det kan i så fall virke 

som om høykulturens litterære seksualitet er mer 

stueren enn den som blir servert de jevne masser. 

Er det ikke på tide med en opprensking i 

pornografiens grumsete farvann? For, ja; det er helt 

klart gråsoner innen pornografien. Ikke alt er like søtt 

og uskyldig. Men alt er heller ikke ensbetydende 

med fornedrelse og kvinneundertrykking. I en 

medievirkelighet de færreste av oss har oversikt 

over, kreves en grundig gjennomgang av ett av våre 

siste tabuer. Det holder ikke lenger å lukke øynene 

for hva som foregår. Løft moralens tunge slør og skru 

på søkelyset. Sett porno på pensum; få det debattert 

og problematisert i de rette fora. Se pornografien i 

lyset av den samfunnsutviklingen den speiler. Godta 

at ting ikke bare er dydige eller syndige. Det sies at 

snille piker ikke liker porno. Jeg sier at smarte piker 

har vett nok til å velge sjøl.

Penger å hente 

Dette er et velment råd til nye studenter; la deg ikke lure av 

lommer fulle av studielånskroner. Det kommer magrere tider. 

I den forbindelse kan det være lurt å være litt føre vár og 

kartlegge potensielle inntektskilder allerede nå, før 

høstmørket og eksamenskrampene har satt inn for alvor. 

Det er nemlig mulig å overleve på andres penger når det 

kniper. 

Selve bibelen er Legathåndboken, som foreligger i 

oppdatert 2002-utgave. Her går det relativt klart fram at 

det er en klar økonomisk fordel ved å være student ved 

gamle NTH. At det er slik etter studiene er nokså 

allminnelig kjent, men akk, det er nok slik under studiene 

også. Mange forhenværende sivilingeniører har etterlatt 

seg en betydelig pengesum stilt til rådighet for oppvoksende 

slekters studier av tannhjul og andre tekniske finurligheter. 

Frie fag 

Likevel er det ikke dermed sagt at man er tapt bak en 

vogn hvis man har havnet på Dragvoll i de såkalte frie 

fags vold. Riktignok hjelper det om man har litt å fare 

med med hensyn til kompetanse, studiefartstid og slike 

ting. Likevel er det fullt mulig å få støtte til å arbeide med 

studiet sitt eller til å utvikle hobbyen sin, blant annet 

gjennom legater som Peter Bing Drejer Sundts legat I, som 

34 Kultur 

er opprettet til hjelp for ubemidlede, begavede unge 

skuespillere under deres utdannelse. 

Staten 

Det er likevel én ting som alle pengelense 

kulturarbeiderspirer etter hvert lærer seg å kjenne igjen 

på mils avstand, nemlig pengeku nummer én - Staten. 

Selv om vår nåværende kulturminister er blitt kritisert for 

ikke å være akkurat dét, har den norske stat diverse 

støtteordninger som kan trå i kraft hvis man er kreativ 

nok. Norsk kulturråd og Norges forskningsråd er noen 

eksempler på institusjoner som sitter på store pengesekker, 

selv om de ikke åpner dem for hva som helst av prosjekter. 

Singel lykke 

Andre legater stiller ikke større krav enn at man må være 

bosatt et spesielt sted, for eksempel har studenter fast bosatt 

hjemme hos sine foreldre i Trondheim og Melhus mulighet 

til å bli tildelt 800 kroner fra Qvams legat, mens enslige 

mannlige personer i Ilen Sogn tilgodeses fra Jacob Saltvik 

og hustrus legat. Det kan være godt å vite at det er noen 

som tar vare på en dersom man er singel, noe Søstrene 

STØTTEBERETTIGET: Enslige, unge herremenn bosatt på Ila kan søke Jacob Saltvik og hustrus legat. Bill.mrk: «Ikke studielån». 

Ulstads legat til trengende enker og ugifte damer 

hjemstavnsberettiget i Trondheim også vitner om. Vi sier 

bare lykke til. 

Av Torgeir E. Sæveraas 

og Anniken Christina Mohr (foto) 

FAKTA STIPEND OG LEGATER 

Legathåndboken 2002 har oversikt over så å si alle stipender og 

legater det er mulig å søke på i Norge 

Boken er oversiktlig og grei, og gir informasjon om søknadsfrister, 

adresser, beløpsstørrelser og så videre 

Ellers kan det være nyttig å følge med på oppslagstavler på 

studiestedet for utlysning av stipender for utenlandsopphold og 

lignende, samt bruke internett flittig, for eksempel adresser som 

www.kulturrad.no og www.forskningsradet.no

Vil ha porno på pensum 

Forskere ved Universitetet i Oslo ønsker mer forskning på 

pornografi. Kollegene ved NTNU er noe mer nølende. 

– Jeg er av den oppfatning at vi trenger mer kunnskap 

og debatt om emnet, sier kjønnsforsker Wencke 

Mühleisen ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er 

viktig at de ledende stereotypiene ikke får dominere 

offentligheten. 

– Det er lite kunnskap og forskning på emnet i Norge, 

mener Mühleisen. 

Mange problemstillinger 

– Vi vil gjerne ha flere prosjekter som omhandler 

porno, sier stipendiat Agnes Bolsø ved senter for kvinneog 

kjønnsforskning ved NTNU. Men hun kan ikke 

umiddelbart se for seg hvem som ville finansiere slike 

prosjekter. Selv leverte hun sin doktorgradsavhandling 

om lesbisk seksualpraksis i juni i år, hvor hun blant 

annet tar opp forholdet mellom kjønnsperspektiv og 

symbolske virkemidler i pornografien. 

– Noe av det som har blitt diskutert nå, er om det 

eksisterer kvalitative forskjeller i porno laget av menn 

og kvinner, sier Bolsø og hevder at det gjør det ikke. 

Mühleisen legger derimot vekt på mangfoldet av 

pornografiske ytringer. 

– Pornografi er alt fra høykulturelle eller 

subkulturelle uttrykk til det vi gjerne kaller kiosk- eller 

mainstreampornografi. Begrepet «hard-core» blir 

feilaktig forstått som pornografi som har spesielt 

fornedrende skildringer. Dette begrepet er i realiteten 

relatert til sensurbestemmelsene, mener hun. 

– Man kan velge å definere pornografi på forskjellige 

måter. En definisjon er ganske enkelt at pornografi er 

de seksuelle skildringer makthaverne til enhver tid 

sensurerer. I så måte er dette i seg selv et interessant 

studie, ettersom det kan fortelle mye om en kulturs 

normer om kjønn og seksualitet. 

Ikke noe nytt 

Bolsø påpeker at å forske på pornografi ikke er noe 

nytt. Det har blitt forsket på som estetikk, som litteratur, 

som politikk og som sosialt fenomen. 

– Det har vært en interessant debatt i norske medier i 

sommer, og vi trenger nye analyser med relevans for 

nye diskusjoner, mener hun. 

Heller ikke førsteamanuensis Stig Kulset ved Institutt 

for kunst- og medievitenskap er fremmed for tanken 

på å forske på pornografi, selv om det ikke er planlagt 

å ha porno som egen sjanger ved instituttet. 

– Porno har, på linje med andre emner, begrenset 

interesse og må tematiseres og problematiseres. Her 

på instituttet er det allerede gjort to hovedfagsoppgaver 

på emnet; begge med fokus på estetikken, forteller 

Kulset. Han peker på flytende grenser mellom pornografi 

og den allment aksepterte populærkulturen. 

– Innen film og populærkultur ser man jo nå at de 

pornografiske grensene stadig oftere blir utvisket. 

Dermed vil våre fag tidvis inkludere materiale som faller 

inn under pornografien, avslutter Kulset. 



MER FORSKNING: Relevante analyser av 

pornografi er viktig for debatten. Det mener 

flere av forskerne Under Dusken har snakket med. 

Kultur 

35

Spiser de rike - på to hjul 

For sjette år på rad skal Eat the rich-festivalen fylle Svartlamoen med rock, punk 

og venstreradikale ballespark. Det hele skyves i gang på hjul gjennom sentrum. 

Årets festival starter med en sykkeldemonstrasjon som 

skal gå gjennom deler av Trondheim sentrum. 

Bevegelsen Critical Mass har sykkeldemonstrasjoner 

over hele verden og mønstrer tusenvis av mennesker 

ut på tohjulinger hver eneste måned. Nå inviteres 

trønderne til å ta med seg sykkelen og hevde sin rett. 

– Sykkeldemonstrasjonen er en protest mot at 

bilindustrien har gjort krav på store deler av det 

offentlige byrommet, forteller Rez, som bor på 

Svartlamoen og skal delta i demonstrasjonen. 

– Slik blir det mindre plass til syklister, fotgjengere 

mennesker med barnevogner, kort sagt all bevegelse 

for menneskelig maskin. Dette har blitt formalisert ved 

lov, og bilprodusenter og veiorganisasjoner har uten 

tvil størst innflytelse på byplanleggingen, mener Rez. 

Han antar at flere hundre mennesker kommer til 

å delta, siden festivalen har vokst i omfang hvert år. 

36 Kultur 

– Demonstrasjonen er i samme kategori som Ta 

gata tilbake. Vi har et konkret politisk mål, men folk 

kan stille med egne paroler så lenge de ikke er 

partisympatiske, forteller Rez. 

Økoprofil 

Hele 25 band skal entre scenen i løpet av tre dager. 

Noen av de største attraksjonene er velkjente navn 

som Miksha, Tugboat, Hoodlums og Dipsomaniacs. 

Festivalen er basert på frivilling innsats, den har 

ingen sponsorer og ingen betaler inngangspenger. 

Derimot bygger den på en stødig plattform av idealisme 

og politisk overbevisning. 

– Ingen av bandene får honorar for å spille. Det er 

ikke meningen at noen skal tjene penger på Eat the 

rich, forteller Siril Gaare, beboer og medarrangør. 

Det er flere festivaler enn Eat the rich som har ett 

SYKLER FOR SIN RETT: Trolig vil flere hundre mennesker åpne årets Eat the rich-festival med en sykkeldemonstrasjon i sentrum. 

eller annet idealistisk budskap. Øyafestivalen satser 

på resirkulerbart materiale, og har avtaler med Oslo 

spoveier og Norsk returkartong. 

– Vi misunner Øyafestivalens økologiske profil, og 

skulle gjerne ha gjort noe lignende selv. Det har vi 

dessverre ikke råd til, forteller Therese Grønnvold, en 

av de mange arrangørene. I stedet blir politiske 

budskap spredd gjennom en rekke stands, paroler og 

appeller, representert av blant andre UFFA og De 

grønne. 

Sykkeldemonstrasjonen går fra Frihetsparken på 

Svartlamoen klokka 17.30 fredag 16. august, og 

festivalen starter når syklistene kommer tilbake. 



Exit Barneteateret 

En tradisjon fra 1977 vil brytes når UKA 03 sparkes i gang. 

Da vil det nemlig ikke bli arrangert barneteater. 

Det første barneteaterstykket var «Rødhette og 

ulven», og ble satt opp under UKA 77. Siden den 

gang har barneteateret vært fast UKEinventar. Det 

er derfor en rik tradisjon som legges ned, men 

UKEsjef Kristian Wright Kristoffersen understreker 

at det ikke ligger noe dramatikk i avgjørelsen. 

– Det er SIT, Samfundets Interne Teater, som 

kommer med forslag til UKEstyret om 

teateroppsetninger under UKA. Denne gangen 

bestemte de seg for å satse på andre konsepter, sier 

Kristoffersen. Han påpeker at SIT har kommet med 

mange andre spennende forslag til oppsetninger, 

blant annet bussteater. 

T r i s t 

Men det var ikke med lett hjerte SIT bestemte seg 

for å droppe barneteateret. 

– Det er ikke artig å begrave en slik tradisjon, 

sier teatersjef Endre Skjåk i SIT. Han understreker 

at det ikke var noen lett avgjørelse, og at de 

diskuterte lenge internt før de bestemte seg. 

– Barneteateret har alltid vært temmelig godt 

besøkt. Avgjørelsen har delvis å gjøre med et ønske 

om å ha en forestilling utenfor huset på grunn av 

plassproblemer. Dette håper vi å få til gjennom 

bussteateroppsetningen. I tillegg var ikke 

engasjementet for barneteateret det helt store blant 

skuespillerne i år, sier han. 

Alternative løsninger 

Selv om oppslutningen var laber blant de nåværende 

skuespillerne i SIT, behøver det ikke nødvendigvis 

innebære at det ikke blir noe barneteater under UKA 

03. 

– Flere av de foreslåtte konseptene kan ganske 

enkelt gjøres om til barneteater. Dette gjelder blant 

annet bussteateret, sier Erik Schøyen, medlem av 

SIT og leder for barneteateret under UKA 99. Han 

legger til at det er veldig synd å legge ned en så lang 

tradisjon, og mener barneteateret burde være en 

selvfølgelig del av UKAs profil. Likevel mener han 

at engasjement for forestillingene er det viktigste. 

Nytt mellomfagstillegg 

Fra og med i høst kan du stifte nærmere bekjentskap 

med nyhetsmediene gjennom mellomfagstillegget 

Nyheter, politikk og samfunn. Faget er åpent og krever 

grunnfag i medievitenskap, sosiologi eller statsvitenskap. 

Leder Ola Listhaug ved institutt for sosiologi og 

statsvitenskap forteller at det lenge har vært interesse 

for faget blant studentene. 

– Vi er inne i en bølge hvor det er stor interesse for 

internett. Men vi lever i et land hvor avismediet holder 

svært god stand, så jeg håper vi vil se mer til slike fag 

ved NTNU, medgir Listhaug. 

En mastergrad i medievitenskap er under utvikling, 

og også her vil nyhetsmediene være representert. 

Faget Nyheter, politikk og samfunn er åpent, så du 

kan melde deg opp fram til 15. september. 

TEPPEFALL FOR BARNETEATERET: Scener som 

dette, hentet fra barneteaterforestillingen under 

UKA 01, vil ikke kunne oppleves under neste UKE. 

– Det er ingen vits i å sette opp barneteater når 

interessen er liten blant skuespillerne, avslutter 

Schøyen. 

Av Torgeir E. Sæveraas 

og Carl André Nørstebø (arkivfoto) 

Japansk filmestetikk i 

auditorium fem 

Asiatisk film har forlengst festet grepet om publikum 

også utenfor opphavslandenes umiddelbare nærhet. 

Japansk film har alltid vært en inspirasjonskilde for 

ledende filmskapere. Denne fascinasjonen for østlige 

kulturutrykk lar ikke Institutt for kunst- og medievitenskap 

gå fra seg. I høst kan alle som vil følge et 

femvekttalls kurs i japansk filmkultur og filmestetikk. 

Kurset er en del av HFFILM X, og går bare denne 

høsten. I følge studieplanen tar kurset sikte på å gi 

studentene en innføring i japansk films historie fra 

1896 og frem til i dag, samt å gi et innblikk i samspillet 

mellom japansk filmkultur og samfunnet generelt. 

Sentrale sjangre, temaer og regissører vil stå i fokus. 

Kurset består av filmvisninger hver mandag og 

forelesninger hver tirsdag. En semesteroppgave senere, 

kan du smykke deg med en ukjent bokstav i japansk 

filmkultur og filmestetikk. 

litt på siden 

Ærrbekå? Kæm? 

– Så du kampen eller? 

– Hæ? 

– Ja, kampen. Mot Brann. 

– Mot hvem? 

– Mot Brann. 

– Ja, jeg hører jo det, men hvem spilte Brann 

mot? 

– Rosenborg, vel. 

– Åja. Er det så selvsagt da? 

– Synes kanskje det ja. Han legger jo opp nå 

vettu. Skjer ting på den fronten. 

– Hvem legger opp? 

– Eggen vel. Siste serien med rævvafotball og 

gofot-filosofi. Visste du ikke det? 

– Nei. Er det noe man burde gå rundt og vite? 

– Selvfølgelig. Leser du ikke aviser? 

– Jo, men... 

– Men?!!? 

– Blar over sporten, da. Og Morgenbladet er 

ikke ringside akkurat. 

– Morgenbladet... Da veit du sikkert ikke at 

Hareide tar over heller da? 

– Hareide? 

– Åge Hareide for svingende. 

– Åja, han som høvla over morra til han derre 

Berg Hestad? 

– Ja, han, ja. 

– Javel. Men jeg liker ikke fotball. Skjønner 

i hvert fall ikke hvorfor folk er så lokalpatriotiske 

at de blir helt bløte i blikket bare de hører 

vignettmusikken til fotballsendingen på TV2. 

– Det er ikke bare lokalpatriotisme det handler 

om. Kjære deg, da. Det blir for snevert. Bare tenk 

på idrettsgleden. Og respekt for sporten. 

– Idrettsglede? Respekt? De har kanskje kondis 

som kameler med joggesko, men de løper jo bare 

rundt og piller seg i nesa og klør seg i skrittet 

ustanselig. Sparker litt og løper litt og krafser litt 

i rævva. Og attpåtil får mange av dem én million 

i lønn for å gjøre det? Jeg kan ikke huske sist en 

profilert fotballspiller virkelig gjorde noe for 

idrettsgleden. 

– Du, det der blir for snevert, vettu. Du må 

bare akseptere at denne sporten fenger folk. 

– Joa. Men jeg gidder ikke gå rundt og vite 

hvem Eggen er bare fordi Norge er en nasjon av 

fotballgale hengemager med ærrbekå-tattiser. 

– Nei. Kanskje ikke. Men nå veit du det. 

– Hvada? 

– Hvem Eggen er. 

– Joa. Men blei jeg klokere av den grunn? 

– Kanskje ikke. Men nå veit du ihvertfall hvem 

hengemagene tar etter. 

K-ball

Under Dusken

Trangt for Åpen kanal 

Departementet sa nei. Politikerne sier ja. Mens de betaler driften av egen lomme, venter 

tidligere redaktør Erik Vold i StudentTV og kollegene hans på en post på statsbudsjettet. 

Til tross for solid forarbeid og navn som Rosemarie Köhn 

og Arne Næss i staben, ville ikke Kulturdepartementet 

åpne pengesekken for trondheimsselskapet Åpen kanal. 

Selskapet må stole på opposisjonspolitikerne for å 

komme med på det reviderte budsjettet. 

– Med statsstøtte vil vi ha midlene som trengs for å 

skape en verdighet i sendingen, og dermed blir det enklere 

å få innvilget enhetsstøtte fra andre organisasjoner, 

mener Vold. 

Kanalen har bred støtte i Stortinget, blant annet fra 

Trond Giske (Ap). Han mener at statsstøtte bør vurderes. 

– Dette er absolutt et søkeverdig formål, så i den 

grad det trengs offentlige midler for å få det til å gå rundt, 

mener jeg vi bør være positive, sier Giske i et intervju 

med NRK P2. 

Må ty til kriseløsninger 

Selv om de har fått positiv respons fra Stortinget, må 

Åpen kanal operere med alternative løsninger. Men flere 

av de instansene som Åpen kanal har søkt om midler 

fra, ønsker en sikring av driften på forhånd. Nordisk 

ministerråd vil bare støtte utgifter til samarbeid med åpne 

kanaler i Sverige, Danmark og Finland. Etter planen skal 

midler fra disse organisasjonene i utgangspunktet bare 

finansiere prosjekter og enheter i kanalen. 

– Det er enklere å motta midler fra slike 

organisasjoner hvis vi har en sikker basisdrift gjennom 

statlig støtte, mener Vold. 

Lav økonomisk terskel 

Åpen Kanal koster én promille av det NRK gjør i løpet 

av ett år. Hovedmålet er at så mange som mulig skal 

ha råd til å sende på kanalen. 

– Medlemsavgifter skal ikke være basis for driften. 

Dessverre blir idelle og politiske foretak som dette 

vurdert ut fra lønnsomhet. Dette fører til en 

diskriminering av organisasjoner med dårlig økonomi. 

Vi vil bare være samfunnsnyttige, sier Vold. 

– Vi risikerer at det bare blir de organisasjonene med 

sterk økonomi som får muligheten til å bruke dette 

mediet. Det er viktig at terskelen for å delta blir lavest 

mulig, sier Trond Giske til NRK P2. 

Digitale sendinger 

Åpen Kanal skal starte prøvesendinger på nett nå i 

august. Fjernsynssendingene vil i beste fall starte i 2004, 

mest sannsynlig i 2005. Dette har sammenheng med at 

Åpen kanal har fått plass i et kommende digitalt 

bakkenett. For å få konsesjon for digitale TV-sendinger 

pålegges nemlig konsesjonæren å distribuere en åpen 

kanal på rimelige vilkår. 

– Gjennom den lovfestede formidlingsplikten håper 

vi å slippe alle sendeutgifter, avslutter Vold. 

FAKTA ÅPEN KANAL 



Åpen kanal er en allmennkringkaster (Public Access TV) 

Stortinget ba i vår regjeringen om å legge til rette for 

Åpen kanal i Norge (St.innstilling nr. 142, 2001-2002) 

Åpen kanal skal samle inn og kringkaste ikke-kommersiell 

video- og fjernsynsproduksjon 

StudentTV i Trondheim skal ha faste ukentlige sendinger 

på Åpen kanal 

StudentTV sine sendinger vil bli tilgjengelige gjennom 

Åpen kanal sin nettside fra høsten 2002 

Innen et års tid vil studentTV-stasjonene i Bergen og 

Oslo følge opp 

Universitetet i Tromsø og høgskolene i Volda, Lillehammer 

og Stavanger har enkeltstående visninger og sendinger til 

bestemte tider av året 

PENGELENS: Erik Vold og selskapet Åpen kanal venter i spenning på høstens budsjettforhandlinger. 

min anbefaling 

Navn: Bjørn Kristian Granum 

Alder: 31 

E r : Ny daglig leder ved Studentersamfundet 

i Trondheim 

FILM 

Ringenes Herre. Bøkene har gitt meg veldig mye. Det 

beste med Tolkien er at du kan leve deg inn i en 

eventyrverden. 

B O K 

Rosens navn av Umberto Eco. Eldre historie og 

middelalderen spesielt, har fascinert meg helt siden 

jeg begynte å lese bøker. Det ålreite med denne boka 

er at man får se medaljens bakside. Det var ikke alt 

med dette klosteret som var like fromt. 

MUSIKK 

Jeg er Bruce Springsteen-fan på min hals. Human 

Touch er noe av det beste han har laget. Har ikke så 

voldsomme preferanser utenom hans musikk, men 

heller nok mest mot rock. 

TEGNESERIE 

Pondus! Jeg er helfrelst fotballfan, så Frode Øverlies 

striper er midt i blinken. Noen ganger kan man virkelig 

kjenne seg igjen i seriens personer. Dessverre holder 

Pondus med feil lag. Det er Manchester United som 

gjelder. 

TV-PROGRAM 

Mesterligaen på TV3. Hehe. Vel, jeg ser ikke så mye 

TV, og er relativt selektiv bortsett fra når det gjelder 

fotball. Bård Tufte Johansens fiskeprogram er 

morsomme, og spesielt likte jeg serien fra Argentina. 

TEATER 

Det siste jeg så var Esther på Trøndelag Teater i fjor 

høst. Det var en kjærlighetshistorie om en jødisk 

jente og hennes kristne kjæreste. Stykket gikk mens 

mediene fortalte om drapet på en kurdisk jente i 

Sverige. Derfor ble det nok høyaktualisert. 

BILLEDKUNST 

Fotoserien Jorda sett fra himmelen av Yann Arthus- 

Bertrand. Så den i Oslo. Det var en masse bilder av 

verden sett ovenfra. Den var stilig. Selv om jeg ofte 

ser flotte malerier, er det nok fotografiet som 

appellerer mest til meg. 


Kultur 

39

FULLT BELEGG: Joachim Larsen og TIRC har hatt 

storinnrykk fra hele verden i sommer. 

40 Kultur 

Hovedfag- og 

dr. gradsutdanning 

ved 

Universitetsstudiene på Kjeller 

Høsten 2002 undervises det i 27 avanserte emner 

innenfor anvendt informasjonsteknologi 

fordelt på fagområdene industriell matematikk, 

telematikk/datateknikk og elektronikk. 

Alle emner er egnet som etter- og 

videreutdanning og undervisningen starter 

i uke 34. 

For fullstendig oversikt se www.unik.no 

Informasjon om påmelding til undervisning 

fås ved henvendelse til UniK: 

Postboks 70, 2027 Kjeller 

tlf 64 84 47 00, fax 63 81 81 46 

e-post: unik@unik.no 

God sommer for TIRC 

Meget gode besøkstall, og godt belegg hele sommeren gjør sommeren 

2002 til det beste året i Trondheim Interrail Centre (TIRC) sin 10-årige 

historie. 

Rekordsommeren 2001 hadde TIRC et snittbelegg på 55 

senger per natt. En uke før de stenger for denne sommeren, 

tegner det til at fjorårets besøkstall blir slått. I år har det 

på det meste vært 119 besøkende per natt. Ganske bra, 

tatt i betraktning at kapasiteten er på 102 senger. 

– En del av oss som jobber her måtte dra hjem og 

hente private madrasser når trykket var som verst, ler 

Joachim Larsen. Han jobber i TIRC på andre året, og 

er sammen med de 11 andre som har droppet 

sommerferien til fordel for jobb, godt fornøyd med 

besøkstallene. Han tror at TIRC og Trondheim har 

opparbeidet seg et rykte som bra stoppested for 

interrailere i hele Europa - både muntlig og på internett. 

Under søkeordet «Interrail Centre» på Yahoo er det 

nettopp TIRC som har flest treff. 

– Bra atmosfære, god komfort og mat til 

overkommelige priser er TIRCs sterke sider, hevder han. 

Sveitsisk-fransk invasjon 

Alle fem verdensdelene har vært godt representert i 

sommer. Tradisjonelt har det vært slik at folk fra Nord- 

Europa kommer tidlig på sommeren, mens reisende fra 

Sør-Europa og Amerika kommer mot slutten av 

sommerferien. Mens russerne glimrer med sitt fravær, har 

tydeligvis sveitesere og franskmenn falt for Trondheim. 

Også interrailere fra Australia og USA har funnet veien 

til Samfundet. 

Trygge Norge 

– Mange bruker Trondheim som stoppested på vei 

mot Bodø og midnattsolen, men det finnes de som blir 

boende her også. Vi har hatt to franskmenn værende 

her siden uka etter at vi åpnet i juni, forklarer Larsen. 

Bortsett fra to tyskere som ble frastjålet bilen sin 

utenfor Samfundet, har avviklinga av årets Interrail 

Centre gått så godt som knirkefritt. 

– Det gode besøket kan kanskje forklares med at 

mange reisende oppfatter Norge og Trondheim som et 

trygt sted å reise til, avslutter Larsen. 

Leiebil i Trondheim 

Ladeveien 24 

73 50 94 40 

Utleie av personbiler, 

varebiler og minibusser. 

Egen student- og idrettspris. 

Nye biler til billige priser. 

www.nationalcar.no 



Klappet og 

+KL L ÷B ÷ 

Myten om at trøndere er så trege er herved motbevist. 

Når du kommer til studiestedet er bøkene allerede i butikken 

hos Gnist Tapir. Vi vet hva som er pensum - faktisk før du vet det selv. 

Ekstrabonus: Fagfolk med fokus på dine fagbøker 

og fast rabatt på all utenlandsk faglitteratur (8,9%). 

Klappet og klart! 

Tlf. 73 59 84 00 Fax. 73 59 84 95 www.tapir.no 

Handle på Internett: gnist.no 

Tapir Uttrykk

ANMELDELSER 

Kompromissløst hofteskyts 

Vend om, syndere - frelsen er nær. Råkkenrållmisjonærene 

i Cadillac er tilbake med Up For ALifetime, 

og skal frelse verden fra kjip listepop og syngende 

såpestjerner. 

Retrorockens trønderske alibi gir seg altså ikke. Per 

Borten & Co ser ut til å ha funnet den magiske 

formelen og tviholder på ingrediensene også på skive 

nummer to. Kjappe låter om brennevin og kvinnfolk, 

med dertilhørende fuzz og fraspark. Den klassiske 

livsfilosofien for enhver rocker med respekt for seg 

selv. 

Ved første gjennomspilling er soundet på Up For 

A Lifetime lett gjenkjennelig. Etterhvert som skiva får 

snurret seg varm, skinner det gjennom at Cadillac har 

utviklet seg i positiv retning etter den eksplosivt gode 

debuten Cure. 

Stagnasjon og uoppfinnsomhet er to av de leie 

fellene et ungt ubesudlet band kan gå i. For mye positiv 

kritikk kan være vrient å takle, men Cadillac styrer 

elegant unna de verste hinderne. De står fortsatt med 

føttene godt plantet i krysningen mellom nyarroganse 

42 Anmeldelser 

CD: Up For A Lifetime, 

Cadillac (MNW/Progress) 

SEIGT FRASPARK: Cadillac leverer trøndersk retrorock 

med stor nyanserikdom, mener vår anmelder. 

og retrorølp. Med Up For A Lifetime beviser Cadillac 

at de har gått ett hakk frem på evolusjonens stige. 

Bluesrockerne med sin seige, dvelende slidegitar har 

overlatt scenen til tre støyende urbane kugutter - 

komplett med nettinggjerde og knuste ølflasker. 

Cadillac anno 2002 fremstår i moden prakt med et 

røffere, råere driv. Per Borten synger om mulig enda 

mer intenst enn før. Lyden har garasjepreg, men byr 

samtidig på mer nyanse. 

Bandet har dratt nytte av flere ulike krefter på den 

nye norske musikkscenen, som blant andre Tugboat, 

Askil Holm og Krøyt. Særlig gjør Siri Gjære en 

fenomenal gjestevokalinnsats på den skittendystre 

Challenge. Låter som Waiting For An Alibi er tung 

bluesbass i god Morphine-tradisjon, mens Champagne 

heller mer i retning av sørstatsrock a la tidlig Black 

Crowes. 

I det hele fremstår Up For A Lifetime som et 

velberegnet skritt i riktig retning. Innovativt og mer 

gjennomarbeidet, men fortsatt med alt det som gjorde 

førsteskiva Cure til det kontante gjennombruddet den 

Pressefoto 

var. I det nye musikalske rampelyset fremstår Cadillac 

som rockens frelsere, på linje med blant andre 

Gluecifer, Ricochets og Cato Salsa Experience. De har 

lomma full av gamle rockereferanser, men med nok 

respektløshet til å gjøre sine egne greier. Legg til en 

passelig dose sceneautoritet og kompromissløshet, og 

du begynner å ane hva Cadillac dreier seg om. Det er 

ikke tvil om at gutta har gjort god bruk av alle 

livespillingene, og det er nettopp i dette formatet at 

Cadillac gjør seg best. Å syte om at band er så innmari 

bedre live enn på plate er gammelt nytt, men det er 

ikke desto mindre gledelig å kunne konstatere at en 

utgivelse får deg til å lengte etter den første liveopptredenen. 

Per Borten, Sveinar Hoff og Trond Frønes har 

skapt seg en egen musikalske nisje, og med skive 

nummer to beviser gutta at de gjør seg fortjent til all 

hypen. I et land der snillismen herjer, er det godt å 

vite at selv et statsministerbarnebarn kan lage møkkete 

musikk med sjel i. 

Av Anniken Eid Kjeserud

ANMELDELSER 

Pornohistorikk, feminister og 

andre bokbrennere 

Bok: 128 sider om Pornografi (2002) 

av Marit Synnevåg, Tapir akademisk forlag 

Hva er egentlig pornografi? 

Synnevåg introduserer tidlig i boka den gammelgreske 

definisjonen pornographein, dvs. «en (be)skrivelse for 

prostituerte». En definisjon av pornografi som åpenbart 

ikke holder vann i dag. Poenget hennes er at 

pornografibegrepet er et mer eller mindre flytende 

begrep som må sees i en tids-, kultur- og 

samfunnsavhengig kontekst. Synnevågs forsøk på å 

skissere den vestlige pornografiens kulturhistorie er 

således både vellykket og ikke minst meget god lesning. 

Er det i det hele tatt mulig å trekke meningsfulle 

linjer fra den greske antikkens hetero- og homoerotiske 

skulpturer og diktning til den milliardindustrien som 

pornografien representerer i år 2002? 

I følge Synnevåg er linjene til stede, selv om 

uttrykket har forandret seg radikalt. Mens vi i dag tenker 

på porno som kameralinser trykket opp i ymse 

kroppsåpninger, var pornografisk litteratur og prosa 

tidligere akseptert som høyverdig skrivekunst. Ofte 

oppfattet som subversiv, og følgelig forbudt av samtiden, 

fant denne litteraturen aksept ofte først i ettertid. Ovids 

Elskovskunsten, Jeffrey Chaucers The Canterbury Tales 

og Marquis de Sades studie i sekuelle avvik og 

perversjoner i 120 journées de Sodome er eksempler 

på dette. 

70-tallets marxistiske radikalfeminisme og deres 

munnhell om at pornografien undertrykker og reduserer 

kvinnen kun til et objekt for den mannlige skuelyst blir 

behørig behandlet i denne boka. Synnevåg trekker linjer 

mellom disse og retorikken til religiøse grupperinger 

som mener seksualiteten eksklusivt tilhører 

familiesfæren. Hun argumenterer i denne sammenhengen 

at graden av likestilling mellom kjønnene i et 

samfunn og toleransen for ikke-heteroseksuelle 

relasjoner, i stor grad er sammenfallende med toleransen 

for seksualitet uttrykt gjennom pornografi. 

Et annet viktig poeng Synnevåg debatterer, er 

problematikken rundt pornografi og ytringsfrihet. Det 

gjør hun uten å dra for bastante slutninger. 

128 sider om pornografi er etter min mening en 

balansert og ikke minst opplysende bok. Den tar for 

seg historikken og den viktigste problematikken rundt 

et tema som har vært, er, og i fremtida vil være aktuelt, 

uansett kjønn og politisk ståsted. 


AKTUELL RAPPORT: Marit Synnevåg 

trekker linjer fra antikkens homoerotiske 

skulpturer til dagens masseporno. 

Anmeldelser 

43

44 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener 

Smerteskrift 

14-åringer med ring i navlen og piercing 

i tunga. Bestemødre med tatoveringer av 

hodeskaller på rumpeballer og lår. 

Kroppspynt som tidligere var forbeholdt 

svært marginale grupper i samfunnet har 

blitt tatt opp i den vestlige massekulturen 

på et knapt tiår. Det er ikke lenger fulle 

sjømenn som frekventerer tatoveringsjappene. 

De har blitt en naturlig del av 

bybildet i enhver middels storby med 

respekt for seg selv. Og hvem bryr seg 

om å ta hull i øret når du kan perforere, 

deformere og alterere andre mindre 

tilgjengelige, intime og ofte mer nerverike 

områder? 

Hvorfor velger vi mennesker å 

modifisere og manipulere legemet vårt? 

De av oss som har bladd gjennom et 

nummer eller to av National Geographic 

har sikkert latt oss fascinere av de 

merkelige og tildels bisarre skikkene til 

stammesamfunn i ikke-industrialiserte 

land. Med siviliserte øyne ser vi kvinner 

og menn med treskiver på størrelse med 

CD-plater presset inn i leppa. 

Omskjæringsriter som får det til å gå kaldt 

nedover ryggen på en. Kroppsmønstre 

skjært inn med kniv og symboler brent 

inn med glødende jern. Disse skikkene, 

som kan virke fremmede og grusomme 

på en traust nordmann, er nesten uten 

unntak av funksjonell karakter. De er 

sosialiserende, rituelle, symbolske og 

svært ofte konformerende i den forstand 

at de forsterker og underbygger gruppeidentitet. 

Derimot er kroppsmanipulering i en 

vestlig, industrialisert kontekst tilnærmet 

utelukkende et utrykk for 

individualisme, et symbol for personens 

egenart og et ønske om å skille seg ut, 

like mye som det er ren utsmykking av 

kroppen. Mainstreamkulturen skaper 

således avvikere, eller innovatører, av 

sine egne. Mens tungepiercing for ti år 

siden var et ekstremt uttrykk er dette slett 

ikke sant i dag. Er det derfor slik at 

dagens ekstremkultur er morgendagens 

populærkultur? Hvor langt er vi villige 

til å gå i defineringen av vårt eget Jeg? 

Her er noen visjoner. 


Flesh stapling, Flesh plating 

Avansert piercing om du vil. Mindre metallplater og stifter festes 

i eller perforerer kroppen. Bakdelen er at kroppen har en tendens 

til avvise dekorasjonen, og at perforeringen ikke vil gro. 

Scarification, Branding 

Branding skjer ved at mønster blir brent inn i huden med 

en varm metallgjenstand. Enten flere ganger for å «tegne» 

et motiv, eller en gang med en varm metalgjenstand som 

er formet som det brannsåret man vil oppnå, såkalt «strikebranding». 

Selve prosedyren er visstnok vond kun i det 

sekundet nervene i såret blir ødelagt. Smertene kommer 

derimot ganske fort etter at prosedyren er over, og kan etter 

kort tid bli temmelig intense. Herunder går også kjemisk 

scarification - arrdanning ved kjemiske agenter som syrer 

og lignende. Som ved cutting er renhold og etterbehandlig 

viktig for å forhindre infeksjoner.

Scarification, Cutting 

Denne typen kroppsdekorasjon har vært vanlig i S&M miljø, men 

i de siste årene har den nådd i mainstreammiljøer også. Prosedyren 

skjer ved at et mønster skjæres inn i huden, vanligvis med en tynn 

skalpell, og gjør etter sigende ikke særlig mer vondt enn tatovering. 

Kuttene er omlag 0,5 cm i dybde - dype nok til at varige arr i 

overhuden dannes. Hele flater av overhuden kan også fjernes for 

å skape større arr-motiv. Blekk brukt i vanlige tatoveringssammenhenger 

kan brukes for å fremheve såret/arret. Mørk hud 

er best egnet. Den største faren ved cutting er infeksjoner ved for 

dårlig etterbehandling av arret. 

Tounge Splitting 

Nokså blodig prosedyre hvor tungen kuttes fra tuppen og to til tre centimeter innover. To 

personer står for selve prosedyren - en som holder de to delene av tungene fra hverandre 

med en kirurgisk tang og en som kutter med skalpell. Inngrepet påvirker etter sigende ikke 

smaksansen eller taleevnen. 

NB. Det er viktig å skille mellom disse kroppsmodifikasjonene, uansett hvor ekstreme de 

måtte virke, og selv-lemlestelse, som er en pateologisk tilstand. Alle inngrepene på bildene 

er foretatt av profesjonelle kroppskunstnere. Det siste tabuet innen kroppmodifikasjon, 

såkalt frivillig estetisk amputasjon/lemlestelse av tær, fingre og andre ekstremiteter, faller 

etter vår mening, uansett om de er utført av en andre-person eller ikke, utenfor begrepet 

kroppskunst og er derfor ikke tatt med her. 

Kilder: www.bmezine.com, www.ogrish.com, toddbertrang.com, madmaxtattoo.com 

(Disse linkene er ikke for sarte sjeler.) 

Implants 

Kuler, metalgjenstander eller andre fremmdlegemer 

opereres inn under huden, eller delvis inn slik at deler 

av gjenstanden stikker ut av huden. Tenk deg et 

innebygd naglebelte...... 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 09, 2002 5. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

...at samtlige politikere i Trondheim, 

inkludert de fra KrF, mener at 

studentene skal få drikke ølen sin i 

fred på Samfundets hybler. Det 

hjelper imidlertid ikke stort, når én 

paragrafonanerende 

saksbehandler har observert at 

mennesker en sen kveld sto i (gisp!) 

KØ forå komme inn på hyblene. 

...at juristene i Trondheim Kommune 

neppe bør drikke ølen sin på 

Samfundet de neste, la oss si, 

generasjonene. 

...at Biker-Jens Otto Larsen i 

Samfundets finansstyre trekker i 

tråder og trasker i lobbyer, og er den 

egentlige samfundetlederen. 

...at UKA fjerner barneteateret, 

UKAtoget og annet ineffektivt fjas. 

Blant de andre tiltakene er å kutte 

ut Uén i «UKA», og vokalene i 

navnet til KAsjef Krstn Wrght Krstfrsn. 

...at tidligere eksepsjonelt uansvarlig 

redaktør i pornobladet Under 

Dusken, Bernt Gran, har klippet og 

limt i infoblekka «NTNU & Du» og 

helt glemt å sjekke om informasjon 

fra i fjor er informasjon i år. 

...at det ikke er særlig overraskende at 

folk fra Snåsa ikke vet når man 

betaler semesteravgift. 

...at flere Natt & Dag-journalister som 

alltid holder integritetens fane høyt, 

og har vikariert i det prestisjefylte 

magasinet «Se & Hør» i sommer. 

...at erkekonkurrenten planBs 

redaktører har tilbragt ferien sammen 

med andre pedofile på Pataya Beach. 

...at du må betale semesteravgifta før 

du får utbetalt studielånet. 

...at du må ha studielånet for å få 

betalt semesteravgifta. 

...at mange studenter må droppe de 

20 kronene til SAIH for å få råd til 

bussen til Dragvoll for å hente lånet. 

...at det er den tiden av året igjen! 

Den nyslåtte ridder av det runde hus, Håvard 

Berre Hamnader, har et like tett og klamt forhold 

til nynorsk som Sven O. Høiby har til CB. 

Nå er det nye Samfundet-programmet sendt i trykken, 

og der åpenbarer det seg en rekke nyskapende norske ord 

og vendinger: 

«Nå er det sommer down under. Face it», konstanterer 

leiinga av det røde runde, og fortsetter: 

«The Wannadies gjester Storsalen med sin happyhappy 

gitarrock. (...) inneholder en rekke supercatchy 

Jalla! Jalla! 

The red, round house of love goes groovy 

Han er sliten nå 

Under Duskens trofaste og mangeårige eminente 

tegner, Christian Hartmann, har (endelig) lagt 

inn årene. Vi hyller ham. 

Forrige gang den ikke-fullt-så-unge-lenger tegneren forsøkte 

å slutte, for litt over to år siden, intervjuet han seg selv i 

spalten «avdelingen for hemningsløs navlebeskuelse» 

(sant!). Der avslørte han et ikke-eksisterende samarbeid 

med Under Dusken-journalistene, sine egne manglende 

konversasjons- og dansesevner, og ikke minst voldelige 

selvmordstendenser. 

— Jeg skulle kanskje møtt opp på festene til dusken, 

sier den ensommen tegneren i alvorlig ettertanke. 

hitér. Dette er ordentlig feel-good musikk». 

Hvis ikke dette er i din gate, kan du vente et par uker 

og heller få med deg «kick ass rock’n’roll extravaganza» 

eller kanskje en dose «groovy electronica med elementer 

fra bigbeat og triphop». 

Skjønt høstens høydepunkt er vel kanskje «The hottest 

international Norwegian band - a mixture of Creed, 

Metallica and Red Hot Chilli Peppers». 

Heldiggrisen - eller «Lucky you» som det heter på 

nynorsk. Og apropos hell, er vi skikkelig heldig kan vi få 

oppleve Sam Fox i Storsalen senere i høst: «Yes! She’s back!». 

— Men jeg er en jævla bygderåner. 

Christian ble heldigvis tilbudt et skyhøyt skattefritt 

honorar for å fortsette den gang. Men dagens Dusken har 

derimot ikke råd til å beholde ham lenger. 

— Jeg er stiv og selvhøytidelig, og løfter mellom 2,5 

og 3 kilo i benkpress! er Hartmanns eneste kommentar 

til honorarryktene. 

Spitposten tror som kjent blindt på skjulte budskap, 

og mistenker at den skjeggete 26-åringen er en smule lei 

av å tegne for studentavisa, over to år etter at han selv 

sluttet som student, ettersom han avslutter sin femårige 

duskenkarriére med følgende ord (se side 31): 

— Drit og dra til helvete. Faen.

«Dette har ikke hatt noen 

sikkerhetsmessig betydning.» 

Fungerende direktør Nils Killingberg i Trondheim 

fengsel til VG etter avsløringen av at de innsatte har 

hatt universalnøkler til fengselet i ett og et halvt år. 

Lookalikes: 

Ambjørnsen Hamnaberg Narvestad 

Den nakne sanninga 

AVSLØRER: Spitposten har fått tak i original 

manuset til det logrende intervjuet (på side 24 

i det sentralkomitéstyrte flygebladet Under 

Dusken) med Føreren, Han Berre Hamnader. 

Her er sitatene føydalherren krevde strøket. 

AV SCHYBERT BLODSTRUPMOEN 

schybert@spitposten.noz 

– Dersom du putter meg inn i en matrise vil du se 

at jeg er et ganske genialt menneske (krevd endret til 

«marginalt»). 

– Jeg er friheten og radikalismens apostel i et satt 

samfunn (endret til «studentene»). 

– For å sitere Garborg: Eg hev eit bankjebrett eg 

slår på når livet er tungt. Visste du forresten at bror 

hass Arne var ein jævel til å spela crockert? (insisterer 

på at Garborg og ikke Loe skrev om bankebrettet. UD 

utelot setningen). 

– Fyrste gongen eg havna i lokalavisa var som 

elleveåring. Dei trengde vel bilete av ein rar gut som 

ikkje kunne spele fele (strøket). 

– Jeg ble peist av Odd Einar Dørum under valget i 

1995 (krevd endret til «frelst»). 

– Biker-Jens? Nam-nam! (Endret til «Jeg setter stor 

pris på å ha en så erfaren og hyggelig fyr som Jens- 

Otto Larsen som medarbeider». UD strøk setningen). 

– Matematikk er et eneste rot (endret til «den eneste 

rene filosofi»). 

– Læreren brukte kristendomstimene til å undervise 

i batikk (krevd endret til «matematikk»). 

– Jeg tror det hersker enighet om at ingen kan gjøre 

denne jobben bedre enn meg (strøket og erstattet med 

«Jeg lar det skure og gå»). 

– Ikke faen om Jens-Otto er den egentlige Samfundetlederen! 

(Fjernet og erstattet med «Jeg er ydmyk 

overfor det samlede kompetansenivået her på huset»). 

LYKKE: Bonjour. Je m’appelle Jordi. Je suis un garcon. Beucoup. J’ai dix ans. 

Dur-dur d’être baby! 

Hva får to franskmenn til å tilbringe en måned på Studentersamfundet? Kaldt vann, sex på 

Knaus og jenter med musefletter. 

six-pack 

praten 

De solgte alt for å henge på 

Samfundet en måned, Pierre Bervas 

og hans mexikanske venn Ulises 

Huerta. 

Svelg i solnedgang 

– I Trondheim kan vi gå på gata uten 

å bli stukket ned. Det synes vi er 

veldig positivt. En kamerat av meg 

fikk en kniv i hodet i Paris, og han 

ble veldig overrasket, forteller Pierre 

og krafser seg i skrittet. 

De søkkrike turistene har gått 

under cover i Trondheim for å finne 

den norske folkesjela. For å få til det 

drikker de seg fra sans og samling 

på Kafé Edgar og later som de 

norske. De er noe oppgitte over at 

Spitposten bare kan servere dem 

alkoholfritt øl. 

– Det mest spennende med 

Norge er at du kan få en halvliter øl 

for 25 kroner, flirer Ulises mens han 

klasker seg gjentatte ganger på låret. 

– Jentene er pene. Naturen er 

også bra. Vi sier som Marilyn 

Monroe, «Sex belongs to nature, 

we love nature»., utbroderer denne 

Pierre, som om det var noe 

intellektuelt han siterte. 

– Siden jeg er så heldig å være 

fransk, så jeg blir tilbudt både det 

ene og det andre. Her om dagen 

hadde jeg rabiat sex på Knaus mens 

jeg filmet hele akten, røper Pierre 

med påtatt erotisk fransk aksent og 

veiver så heftig med armene at to 

journalister må på legevakten. 

Han og Ulises har i sommer 

rukket å skrive livstidskontrakt med 

Club 4 og Tom Kjetil Krogstad, og 

de mer enn en litt sleske latino-gutta 

legger ikke skjul på at de selger seg 

for hva det skal være. 

Pierre fikk seg imidlertid en støkk 

da han plutselig en dag fersket et 

homofilt par i full gang med å «kose» 

med hverandre på sovesalen. 

– Jeg liker homofile, men nå vil 

jeg ha jenter med musefletter, hyler 

Pierre mens han hopper opp og ned 

og rister Clausthaleren. 

Liker kaldt vann 

– Franskmenn er kjent for å snakke 

mye, også når vi sjekker jenter, 

fortsetter han, og snakker mye om 

hjemmebrent og store sensuelle dyr. 

– Neste stopp er Elverum. Der 

vokser det elg, sier meksikaneren og 

slår engasjert ut med armene i 

gesten «elg». 

– Før mente jeg at Paris var the 

center of the universe. Nå er jeg ikke 

helt sikker lenger, for vi fant en kul 

plass som heter Frakken. Der var det 

mange jenter med musefletter. 

– Menneskene her i Trondheim 

er så innmari åpne altså! Det er mye 

lettere å sjekke jenter her enn i 

Oslo. Dessuten er vannet mye 

kaldere her i Trondheim enn i Oslo, 

remjer han og raper mens han på 

tradisjonelt fransk manér heller den 

iskalde Clausthaleren nedover 

magen til fotografen. 

Jobber svart som «svensk» 

bartender 

Den siste måneden har Pierre snust 

på det norske arbeidslivet. For å 

skaffe seg jobb har han gitt seg ut 

for å være en svensk premiert 

barista. 

– Norske sjefer er så strenge, 

altså. Jeg ble sparket etter bare en 

time bak baren. Selv om jeg har lært 

meg å si «ungefär» og «kartoffel». 

Men det gjør ikke så mye, jeg er jo 

styrtrik, sier Pierre og vil veldig 

gjerne vise Spitposten lommeboka 

si av elfenben. 

Trusselen om mer Clausthaler får 

imidlertid de to ålesleipe 

sexmonstrene til å ta beina fatt. 

Av: le Karen, chateu Margrethe, 

monsieur Harald, Zeeba, tour de 

Erlend, Eivind photografique

Returadresse 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Eat The Rich festival på Svartlamon og Trond Viggo i Storsalen 

- nå er det deilig å være student, dere. 

Torsdag 15. august 

Samfundet: Høstens vakreste eventyr - Immatrikuleringsfesten 

går av stabelen i «Huset som snurrer». Electronic- 

BeachAdventure på Selskapssiden klokka 2200, Stonegard på 

Knaus klokka 0000. Studentradion kjører livesending hele 

kvelden. Kom og se hvordan norges beste studentradio blir til 

Fredag 16. august 

Svartlamon: Eat the Rich festivalen 2002 med politiske 

arrangement og konserter to dager til ende. Ta del i 

sykkeldemonstrasjon på dagtid og få med deg blant annet 

Dipsomaniacs, El Rodeo, Miksha, Tugboat og en rekke andre 

band senere på kvelden. Beste festivalen i Trondheim. 

Samfundet: Trond Viggo og hans tause side-kick, Flode, 

inntar Storsalen klokka 2200. Burning Rubber lager et 

hælvetes leven på Knaus ved midnatt. Happy Salmon driver 

folk til vanvidd på Selskapssiden, og i Bodegaen er det 

ståkuk, øl og føzzpedaler når årets første utgave av Wrock 

kjøres i gang 

Lørdag 17. august 

Samfundet: Band tilknyttet elektronika-labelen Tellé, 

besøker Samfundet. Se opp for blant andre Ralph Meyers. 

Usminket ærlig nostalgi, eller politisk korrekt mote-retro? 

Avgjør selv mens du nyter kremlåter fra gitaronaniens 

storhetstid. Wrock i Bodegaen klokka 2230 

Søndag 18. august 

Samfundet: Omvisning på Samfundet. Dette er din sjanse 

til å sjekke ut Samfundets mange kriker og kroker. Starter 

klokka 1800 

Mandag 19. august 

Samfundet: Immatrikuleringsfest for Høyskolen i Sør- 

Trøndelag (HiST) 

Tirsdag 20. august 

Samfundet: Omvisning klokka 1800 

Onsdag 21. august 

I dag bestemmer du deg for å bli en mønsterstudent og lese 

jevnt og flittig hele semesteret 

Torsdag 22. august 

Samfundet: Kino i Storsalen. Flåklypa Grand Prix klokka 2000 

www.underdusken.no 

Fredag 23. august 

Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester 

klokka 1930. Leif Ove Andsnes, klaver, spiller stykker av 

Janacek, Bartok og Dvorak. 

Samfundet: Man blir liksom ikke helt kvitt disse folka her. 

«Rockeyndlingene» fra Jæren, Kaizers Orchestra hjemsøker 

Storsalen klokka 2200. Diskjokke er å finne på Selskapssiden 

klokka 2200. På Knaus er det psykedelia med Brimstone når 

fredag blir til lørdag. I bodegaen er det Wrock - med andre 

ord: full pupp, øl og generell pandemonium hele kvelden. 

Husk knebeskyttere og hjelm 

Lørdag 24. august 

Samfundet: Samfundsmøte i Storsalen klokka 1900 under 

headingen «Den store EU-debatten». Dj Marvin sørger for 

stappfulle dansegulv på Selskapssiden klokka 2200. 

Psykedelisk spacefolkprogrock med Trondheimsbaserte 

Seid på Knaus ved midnatt «…check out the colours man, 

the colours…». Ville gitarsoloer og tilløp til kaos i Bodegaen 

klokka 2230. I kveld krever du å få høre Manowar-klassikeren 

All Men Play On Ten 

Skeiv(?): Studentgruppa til LLH, Akademiske skeivheter, 

arrangerer semesterstartfest i kveld. Sjekk 

www.stud.ntnu.no/studorg/llh for tid og sted. Alle nye og 

gamle skeive er velkomne! 

Søndag 25. august 

Tid for stille kontemplasjon og ettertanke (les: å sove ut 

bakrusen) 

Fortsatt skeiv(?): Akademiske skeivheter møtes kl. 

1900 i Helseutvalgets lokale i Søndregt. (midt mellom Rema 

1000 og Selbu Sparebank). For mer info sjekk ut 

www.stud.ntnu.no/studorg/llh 

Mandag 26. august 

Nina og Stine er de peneste jentene i hele verden. Møt opp 

på 3B og bedøm selv 

Tirsdag 27. august 

Et nytt nummer av Under Dusken ankommer Gamle Kjemi 

på Gløshaugen klokka 1400. Møt opp å få et trykksvertefriskt 

nummer av den eneste studentavisa du trenger, plantet rett 

i labbene av to kjekke sivilarbeidere i strøken varebil fra 

National Car Rental 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe 

andre studenter kan være med på. 

Fristen for neste nummer er 22. august. 

E-post: kulturkal@underdusken.no

Ubudne gjester S. 19 - Under Dusken

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?