Norsk fotball - trenerforeningen.net

TUDIETUR TIL 

FRANKRIKE 

Foto: DIGITALSPORT 

Lens og Le Havre 

side 16-18 

NTG I BRASIL 

side 22-24 

Nr. 2 • april 2004 • 18. årgang 

Offisielt organ for 

Medlem av

2 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2004

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening 

18. årgang 

Styret i NFT: 

Leder Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 

Tlf. priv.: 38 08 78 58 • Tlf. arb.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 58 

Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: kjhaavaa@frisurf.no 

Tiltaksleder Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo 


Mobil: 936 34 700 • e-post: makrellenr@hotmail.com 

Styremedlem Terje Skarsfjord, Dronningsgate 62, leil. 3B, 8514 Narvik 

Tlf. arb.: 76 96 62 59 • Mobil: 922 44 768 

e-post: terje.skarsfjord@hin.no 

Styremedlem Lena Tyriberget, Kjelsåsveien 114, leil.307, 0491 Oslo 

Mobil: 918 03 809 • e-post: tyriberget@netscape.net 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 Raufoss 

Tlf. arb.: 61 19 87 04 • Faks: 61 19 03 42 • Mobil: 970 77 069 

e-post: adm@ril-fotball.no 

2. varamedlem Marius Gisvold, Bjørneveien 75B, 0773 Oslo 


Mobil: 908 92 661 • e-post: mmg@wr.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT) 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 58 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 

e-post: tedmoen@online.no • web: www.trenerforeningen.no 

NFT kjøper administrative tjenester fra Teddy Moen Sportsservice, 

Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. org.nr.: 980 117 405 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmt.as 

Redaksjonsutvalg: 

Øyvind Larsen, Kildeveien 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Tlf. arb.: 23 26 23 51 

Mobil: 952 41 127 • e-post: oyvindl@nih.no 

Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. priv.: 64 93 39 62 • Tlf. arb.: 64 94 11 24 

Mobil: 957 85 245 • e-post: k-elveb@online.no 

Lena Tyriberget, Kjelsåsveien 114, leil.307, 0491 Oslo 

Mobil: 918 03 809 • e-post: tyriberget@netscape.net 

Otto Ulseth, Trollringen 4A, 9016 Tromsø 

Mobil: 920 94 888 • Tlf. arb.: 77 60 26 00 • Faks: 77 60 26 01 

e-post: otto.ulseth@til.no 

Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Samarbeidspartnere 

Indre Østfold Reisebyrå AS, v/Kai Heier 

Postboks 134, 1851 Mysen • Tlf.: 69 89 24 44 • Faks: 69 89 28 07 

www.ior.no 

PosiCom AS, v/Einar W. Bolin 

Postboks 787, 3603 Kongsberg • Tlf.: 32 78 83 70 • Mobil: 928 37 017 

www.posicom.no 

Sportsprofil Norge AS, v/Kai Hauge 

Postboks 1133, 4687 Kristiansand S • Tlf.: 38 07 91 20 • Faks: 38 07 91 21 

www.sportsprofil.no 

Kappa Norge AS, v/Eilert Windgaard 

Postboks 4096, 4689 Kristiansand S • Tlf.: 38 14 43 30 • Faks: 38 14 43 31 

www.kappa.no 

Secrets of Soccer AS, v/Stein Richter 

Askerveien 61, 1384 Asker • Tlf.: 414 17 585 • Faks: 66 78 99 93 

www.sos-academy.com 

Produksjon og trykk 

Layout og trykk: DMT Alvdal as, Postboks 25, 2560 Alvdal 

Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 • e-post: ivar@dmt.as 

Opplag: 2.000 

INNHOLD nr. 2 • 2004 

Norsk fotball trenger internasjonale impulser ..... 5 

Fornem nød i trenerforeninga .......................................... 8 

Ønsker flere utenlandske trenere til Norge ............. 9 

Tilstrekkelig internasjonalt ................................................. 10 

Fotball skal spilles - ikke sparkes .................................... 12 

Bedre ungdomsfotball - hvordan? .................................. 14 

Norske dommere holder høy standard ....................... 15 

Liten by, stor klubb .................................................................... 16 

Fransk gjestfrihet på sitt beste .......................................... 18 

NFTs studietur 2004 .................................................................. 19 

Hva bestemmer handlingsvalg og handlinger ....... 20 

SOS - ny samarbeidspartner ............................................... 21 

NTG i Brasil ..................................................................................... 22 

Er ballbesittelse farlig? ............................................................ 26 

Frigg for fred ................................................................................... 28 

Neste 

utgave av 


kommer ca. 

15. juni 

Materiellfrist: 

20. mai 

Gi DITT 

bidrag til å 

gjøre 


enda bedre og 

mer levende. 

Tips oss om 

aktuelle saker 

eller skriv sjøl! 

Send e-post til: 

ivar@dmt.as 

www.trenerforeningen.no 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2004 3

SIDENsist... 

Adresseendringer 

Fra tid til annen får NFTs administrasjon 

melding om adresseendringer 

blant våre medlemmer. Noen er flinke 

til å sende en melding om dette, mens vi 

andre ganger må ha hjelp av posten til å 

finne fram til ny adresse når noen av 

våre medlemmer flytter. Dette medfører 

mye ekstraarbeid. Den beste forutsetningen 

for at du skal få den servicen 

du fortjener er at du melder adresseforandring 

til NFTs administrasjon. 

Kjøp rapporten fra 

Cupfinaleseminaret 

Det er utarbeidet en egen rapport fra 

fjorårets Cupfinaleseminar. Av innhold 

finner du sammendrag av de ulike forelesningene 

og work-shopene under 

seminaret. Det er en meget omfattende 

rapport med et solid innhold. 

Rapporten kan bestilles ved henvendelse 

til NFTs administrasjon. Prisen er 

kr 200,-. Porto kommer i tillegg. 

Husk å betale 

medlemskontingenten 

for 2004 

Kontingenten ble sendt ut til alle medlemmer 

2. januar med 15 dagers forfall. 

Ikke alle medlemmer er like flinke til å 

betale kontingenten ved forfall, og dette 

er en påminning om å gjøre dette. 

Administrasjonen bruker store ressurser 

på kontingentinnkreving hvert år, 

og det vil gjøre arbeidet mye lettere om 

medlemmene fulgte dette pålegget. 

Utmeldelser av NFT 

I følge NFTs statutter gjelder følgende: 

«Medlemmer som ikke ønsker å være 

medlem av NFT, er selv ansvarlig for 

skriftlig å melde seg ut av foreningen. 

Dersom årsavgiften ikke er betalt innen 

seks måneder etter fristen, som er 1.1., 

kan medlemmet strykes og regnes som 

utmeldt av NFT. Skyldig årsavgift kan 

inndrives etter sivilrettslige regler. Ingen 

kan tas opp som medlem av NFT uten at 

tidligere økonomiske forpliktelser er gjort 

opp». 

Benytt deg av våre 

nettsider 

NFT har gjennom store deler av året 

arbeidet med å få på plass en mer interaktiv 

hjemmeside med mer oppdatert 

informasjon og fagstoff. Vi håper at 

flere av våre medlemmer i tiden framover 

benytter seg av de mulighetene 

som finnes på 

Media har i forbindelse med oppkjøringen til årets sesong gjort et poeng ut av at det 

kun er norske topptrenere som leder lag i Tippeligaen. I følge statistikere er det første 

gang siden innføringen av 10-lagsserien i 1963 at vi ikke har hatt utenlandske trenere 

i vår øverste divisjon. 

Norsk fotball trenger 

internasjonale impulser 

Undertegnede er i ulike sammenhenger blitt konfrontert 

med dette, og i en artikkel i VG søndag 28. mars ble jeg 

sitert på at det ville være en uheldig utvikling for norsk 

fotball om det i fremtiden kun var norske trenere i vår 

hjemlige toppfotball. Dette er et utsagn Norsk Fotball- 

Trenerforening står inne for, men som i en tabloid 

sammenheng fort kan misforstås. Jeg finner det derfor 

naturlig å komme med noen betraktninger rundt dette. 

NFT HAR SIDEN opprettelsen av foreningen i 1986 

arbeidet for å styrke trenerrollen i norsk fotball. 

Gjennom å styrke trenerens arbeidsrett, samt bidra til 

økt respekt for faget og trenerrollen, har NFT vært en 

sentral bidragsyter for en økt profesjonalisering blant 

norske trenere. En konsekvens av dette er at flere norske 

trenere har våget å satse på fotballtreneryrket. Gjennom 

hele 90-tallet har det gitt norsk fotball flere og dyktigere 

topptrenere. Det er derfor et naturlig resultat at norske 

trenere dominerer i norsk toppfotball. 

NFT ER TILFREDS med denne utviklingen. Det er et 

uttrykk for økt respekt og aksept for norske treneres 

kompetanse blant klubbledere, spillere og i media. At 

NFT likevel velger å problematisere rundt dette, må ikke 

tolkes som en kritikk av norske treneres kvaliteter – men 

som et konstruktivt innspill til en debatt omkring viktigheten 

av å innhente impulser fra internasjonal fotball. 

NORSK FOTBALLS utvikling gjennom over 100 år har 

vært preget av at vi i ulike epoker har tilegnet oss impulser 

og kompetanse gjennom utenlandske trenere som 

har virket i Norge, og gjennom ulike besøk og studieturer 

norske trenere har gjennomført i utlandet. Siden 60tallet 

har vi sett en sterk engelsk og svensk påvirkning av 

norsk fotball. Norges to fremste trenerpersonligheter, 

Nils Arne Eggen og Egil Drillo Olsen, har aldri lagt skjul 

på sin beundring overfor den engelske metodikken i trening 

og lagorganisering, personifisert gjennom George 

Curtis virke som Rosenborg-trener og norsk landslagssjef 

ved inngangen av 70-tallet. «Svenskeinvasjonen» av 

trenere på 80-tallet ga det norske fotballmiljøet nye idéer 

og tanker rundt organiseringen av forsvarsspillet. 

Landslagets og Rosenborgs suksess på 90-tallet bygget i 

stor grad på en systematisering av det tankegodset Olsen 

og Eggen hadde utviklet gjennom studier av internasjonal 

fotball i relasjon til sine erfaringer fra vår hjemlige 

fotball. 

NÅ ER DET IKKE slik at alle impulser som tilføres norsk 

fotball utenfra innhentes bare via utenlandske trenere 

sitt virke i norsk toppfotball. Andre arenaer er også viktige. 

Gjennom landslagsaktiviteter i NFF-regi, observasjon 

av internasjonal fotball, fotballforskning og 

gjennom dialog med fotballmiljøene i andre land, innhenter 

norsk fotball samlet impulser som er viktige over 

www.trenerforeningen.no. Teddy Moen leder NFT 

tid. Men topptrenerens betydning som «fyrtårn» og premissleverandør 

i fotballdebatten, i kraft av sin rolle som 

coach, lagbygger, inspirator og filosof, gjør ham til den 

personen som innehar den største innflytelsen i fotballmiljøet. 

Det gjør ham også til den viktigste formidleren 

av impulser til miljøet rundt seg. 

DERFOR ER DET et poeng å diskutere om det over tid 

er heldig med bare norske trenere i norsk toppfotball. 

Det hersker liten tvil om at norske topptrenere er solid 

skolerte, men det er viktig å se at disse i stor grad er et 

produkt av en «norsk modell» for trenerutvikling. Faren 

er at trenere som er knyttet til den samme «skolen» har 

en tendens til å tenke likt rundt treningsinnhold, metodikk, 

system/formasjon og utvikling av enkeltspillere. 

Når likheten blir for stor, stilner gjerne fotballdebatten. 

Graden av tilfredshet og enighet blir påtagende. Når fotballtrenere 

for sjelden blir utfordret intellektuelt og fotballfaglig, 

har kreativiteten og utviklingstrangen i miljøene 

en tendens til å stagnere. Dette kan bli utviklingen i 

norsk toppfotball over tid hvis man ikke sørger for å få 

tilført nødvendige impulser fra internasjonal fotball. 

TIL SLUTT vil jeg gjerne presisere at norsk fotball på 

ingen måte er et «lukket» fotballand – uten åpenhet for 

impulser utenfra. Men det finnes et stort utviklingspotensial 

i forhold til å systematisere innhentingen av 

impulsene fra andre fotballnasjoner, øke erfaringsutvekslingen 

og styrke nettverksbyggingen over landegrensene. 

NFTs bidrag til denne prosessen er å arrangere studieopphold 

for våre medlemmer i utlandet, systematisere 

rapporter fra de samme oppholdene, samt produsere 

artikler i Fotballtreneren og ved å invitere utenlandske 

forelesere/instruktører til vårt årlige Cupfinaleseminar. 

Dessuten jobber NFT aktivt med å knytte bedre kontakter 

med utenlandske trenermiljøer 

og klubber. Det 

siste er en svært viktig 

oppgave i forhold til 

en målsetting å få 

flere norske trenere 

til i utenlandske 

miljøer. 

Både som trenere 

for toppklubber,spillerutviklere 

og som 

fotballstudenter. 


6 

Noen baner var humpete, andre var bare helt gråe. Det gjør ingen verdens ting. Det viktigste er 

at avspark er tatt. Fotballsesongen 2004 er i gang. Kjenn spenningen! 

Endelig i gang... 

GRÅTT: Langt fra grønt gras på Gjemselund, men den sportslige oppturen fortsatte for Espen 

Nystuen og Kongsvinger, som slo Skeid i sitt 1. divisjoncome-back. 


KNAPT NOEN bruker så lang tid på å gjøre 

seg klar til en ny fotballsesong som vi nordmenn. 

Det er ikke mange andre land som har 

en forberedelsesperiode som er betydelig lengre 

enn konkurranseperioden. Det er verken 

spesielt logisk eller motiverende. 

HELDIGVIS har både Fotballforbundet og fotballkretsene 

sett at dette er en problemstilling å 

gripe fatt i når målet er å gjøre Norge til en 

nasjon å regne med i internasjonal fotball 

framover. Femmer-fotball, forlenget sesong 

gjennom tidligere seriestart og senere serieavslutning 

pluss organisert seriespill i vinterhalvåret 

er blant de prisverdige tiltakene. 

Til og med endret sesongsyklus - tilpasset 

sesongen slik den spilles i Europa forøvrig har 

vært diskutert. 

SLIK BLIR fotball ikke lenger en sommeridrett, 

men en helårsidrett. Det spisser sjølsagt «konkurransen» 

om ungene med andre idretter, 

Ivar Thoresen redaktør 

men er samtidig helt nødvendige grep for å 

sikre ønsket utvikling av både topp- og breddefotballen. 

UTVIKLINGA fører også til helt andre krav når 

det gjelder anlegg, og for oss som bor i et 

område som fortsatt ser langt etter oppvarmet 

kunstgras blir det et lite paradoks at våre småjenter 

og guttelag pålegges å spille seriekamper 

tidlig i april når snøen fortsatt ligger, mens det 

er to måneders fotballferie fra midten av juni 

til midten av august når banene er på sitt beste. 

MEN AKKURAT NÅ gleder vi oss bare over at 

avsparket er tatt. Uansett nivå, så er seriestarten 

alle treneres julekveld. Det er nå vi skal opp 

til eksamen for å testes i forhold til om jobben 

i vintermånedene har vært bra nok. Det er nå 

vi skal angripe våre målsettinger om opprykk 

eller en topp-tre plassering. 

NESTEN 400.000 nordmenn skal delta i organisert 

fotball de nærmeste månedene. Det er 

et imponerende antall, og vi som trenere kan 

sørge for at det tallet blir enda høyere gjennom 

å skape utviklende 

og stimulerende 

miljøer for 

våre spillere. 

Kjenner du 

spenningen 

stiger? Lykke 

til med 

sesongen! 

SAMARBEIDSPARTNERE: 



TRENGER NORSK TOPPFOTBALL 

«Fornem nød i trenerforeninga» 

Jeg ser at Norsk Fotballtrener-forening er bekymret 

fordi det er for få utenlandske trenere i norsk 

Av OTTO ULSETH 

INNLEGG FOTBALLtreneren 

Bakgrunnen er at det i den øverste 

divisjonen i år er bare helnorske trenere. 

Det burde fotballtrenerforeninga 

stille seg i spissen for å markere, 

med sang, fyrverkeri og kanskje 

et faglig foredrag. Det gjør den 

altså ikke, fordi den er bekymret for 

mangelen på impulser utenfra. 

Som medlem i denne foreninga må 

jeg protestere heftig, og spørre 

inkvisitorisk: Hva slags impulser er 

det i så fall vi kan regne med å gå 

glipp av? 

(Så skal naturligvis her skytes inn at 

jeg ikke er habil i dette spørsmålet 

eliteserie. Jeg sier med Einar Gerhardsen: 

«Lykkelig er det folk som har sånne problemer». 

heller, som trener i eliteserien, av 

norsk opprinnelse. Men forsøk nå å 

se bort fra det). 

LA OSS SE tilbake, på de ti-tjue, ja, 

gjerne de trevde, førti årene som er 

gått – og spørre hvilke verdifulle 

impulser vi fikk utenfra; Willy 

Kment, illsint østerriker, var litt av 

NORSK ER BRA: Noen utenlandske 

trenere har betydd mye for norsk 

fotball, men det er grunn til å være 

stolt av at det bare er norske trenere 

i Tippeligaen, skriver Otto Ulseth, 

assistenttrener i Tromsø, her sammen 

med TIL-spissen Ole Martin 

Årst. 


en type da han virket som norsk 

landslagstrener tidlig på 60-tallet. 

Han demonstrerte øvelser, han trente 

teknikk og satte sånn sett gode 

idéer i hodet på unge norske fotballspillere 

og -trenere, som for eksempel 

Nils Arne Eggen. Han var utvilsomt 

en viktig impuls utenfra. 

GEORGE CURTIS, engelskmann 

som påstås å ha vært av dem som 

faktisk fant opp soneforsvaret, kom 

til Norge med sin nye oppfinnelse. 

Han begynte å trene inn det i 

Rosenborg, og det ble helt umulig å 

score mål på dem. I 1970-sesongen 

tok laget sølv i serien, med målforskjell 

15-5 – derav tre baklengsmål 

på straffespark! 

Curtis var en enorm inspirasjon for 

norske trenere (Eggen, Schouen, 

Drillo, Røste Fossen m.fl.) og norsk 

fotball. Med ham kom systematikken 

som på mange måter fortsatt er 

vår store styrke. Uten Curtis ville 

mye sett veldig mye dårligere ut for 

norsk fotball! Veldig mye. 

OG DERETTER kom…..ja, hvem 

var det egentlig som kom? Gunder, 

som gjorde det samme som Curtis 

hadde gjort drøyt ti år tidligere, og 

Tony Knapp, som…ja, hva gjorde 

han, foruten å vinne noen seriemesterskap? 

– og så kom Tommy Svensson 

til Tromsø – og han var i det 

minste en velsignelse for den byen 

og den klubben. Det er det ingen tvil 

om. 

Altså: Noen utlendinger har betydd 

enormt for norsk fotball. 

Langt de fleste kom hit fordi de 

alternativt måtte trene i hjemlandets 

3. eller 4.divisjon. 

Blant annet takket være Kment og 

Curtis har norsk fotball i dag utviklet 

en trenerutdannelse og en fotballkultur 

som vi kan være stolt av, 

og som vi selv i noen grad eksporterer. 

Det burde norsk fotball – og i særdeleshet 

Norsk Fotballtrenerforening 

– være stolt av. 

Det er i alle fall ingen ting å bekymre 

seg over. 

PS! Hvorfra kom de trenerne som 

«fant opp» godfot-teorien, 

gjennombruddshissig spillestil og 

som forsto betydningen av komplementære 

ferdigheter? 


FLERE UTENLANDSKE TRENERE? 

Forutsigbart med bare norske trenere 

Av IVAR THORESEN 

FOTBALLtreneren 

Ham-Kam-trener Ståle Solbakken 

mener et par utenlandske trenere 

hadde styrket mangfoldet i norsk 

fotball. Med bare norske trenere 

blir det forutsigbart. 



– I verste fall kan norsk fotball stagnere. Det 

er veldig viktig å få impulser fra utlandet, 

sier Thordarson til Aftenposten. Den tidligere 

Brann-, Lillestrøm- og Lyn-treneren 

har nå ansvaret for Ullensaker/Kisa i 2. divisjon. 

Islendingen har vært sentral i norsk 

toppfotball mer eller mindre sammenhengende 

siden han kom til Brann for første 

gang i 1988, og har sånn sett en solid plattform 

for å mene noe om utviklingen. 

– JEG SER INGEN grunn til at dette blir 

problematisk for norsk toppfotball i år. Det 

har vært mange utenlandske trenere her de 

siste årene, som har satt sine spor i 

Tippeligaen. I tillegg har Norge fått tilbake 

noen av sine største fotballprofiler etter 

utenlandsopphold. Kjetil Rekdal, Mons Ivar 

Mjelde, Ståle Solbakken og Lars Bohinen er 

gode eksempler på dette. Men det er viktig 

at inputen utenfra ikke stopper med dette. 

Innen et tidsrom på mellom tre og syv 

sesonger må antallet utenlandske trenere 

stige igjen, hevder Thordarson overfor 

Aftenposten. 

– SE BARE PÅ utviklingen som har vært i 

England. Der trodde de at deres spillestil 

var selve nøkkelen. Så kom franske og italienske 

trenere inn og revolusjonerte fotballen 

der borte. 

– Jeg synes det tenkes rimelig likt. De 

fleste vil være gjennombruddshissige og 

spille soneforsvar. Et par utenlandske 

trenere hadde gjort seg, sier Ståle 

Solbakken til Hamar Arbeiderblad. 

Den tidligere midtbanestrategen for 

Norge, Ham-Kam, Lillestrøm, Wimbledon, 

Aalborg og FC København har tatt 

ØNSKER 

flere utenlandske 

trenere til Norge 

28 av 30 trenere i de to øverste divisjonene er nordmenn. 

Teitur Thordarson mener det er skadelig for utviklingen 

av norsk fotball på sikt. 

VIDAR DAVIDSEN 

deler ikke Thordarsons 

oppfatning. Strømsgodset-treneren 

er leder for 

Topptrenerkomitéen i 

Norges Fotballforbund 

og mener det er en styrke 

for norsk fotball med 

mange norske trenere. 

– Nå er kvaliteten på norske trenere bra. 

Det er ikke noe negativt i at vi har mange 

gode norske trenere, sier Davidsen til 

Aftenposten. 

– Impulser utenfra er viktig, men jeg er 

ganske trygg på at norske trenere er såpass 

nysgjerrige at de reiser til utlandet for å lære 

mer, fortsetter Davidsen. 

DAG OPJORDSMOEN 

sitter i styret i Norsk 

Fotball-trenerforening, 

og Raufoss-treneren 

støtter Davidsen. 

– Jeg har veldig stor tro 

på den norske trenerstanden. 

Nivået er veldig godt, men vi må 

fortsatt være åpne for påfyll og impulser fra 

utlandet, sier Opjordsmoen til Aftenposten. 

PETER ENGELBREKTSSON (Hønefoss) og 

Lars Olof Mattsson i Moss er de eneste 

utenlandske trenerne i Tippeligaen og 1. 

divisjon i 2004-sesongen. 

Hamar-laget tilbake til Tippeligaen på 

første forsøk og forventer ingen store 

overraskelser. 

– Jeg tror norsk fotball hadde hatt godt av 

et større mangfold, sier Solbakken. 

Med 14 norske trenere i førersetet i 

Tippeligaen er det mye som er likt når det 

gjelder spillestil og filosofi. 

NYE IMPULSER: Utenlandske trenere 

kan bidra med nye impulser som er viktige 

for norsk fotball på sikt, mener 

Teitur Thordarson. 


FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2004 9 

Foto: IVAR THORESEN

10 

Det er bare norske trenere i eliteserien i år, uten at det gir grunn til bekymring. Internasjonale 

impulser kan hentes på andre måter enn ved å ansette utenlandske trenere. 

«Tilstrekkelig internasjonalt» 

Noen vil kanskje savne fjorårets internasjonale 

innslag på trenerbenken. Gunder Bengtsson 

laget riktignok gråstein av gull i Molde før han 

forsvant, Teitur Thordarson fikk fyken i Lyn, 

mens Reine Almqvist sto ansvarlig for et 

Bryne-lag med en av tidenes ras på tabellen. 

JEG SKAL IKKE harselere med islendingen og 

svenskene. Det er imidlertid et faktum at den 

store majoriteten av utenlandske trenere ikke 

har brakt med seg noe nytt og spennende til 

Norge. Det skyldes at vi stort sett har tatt til 

takke med trenere som har befunnet seg langt 

unna øverste hylle. De virkelig gode trenerne 

har verken funnet det sportslig eller økonomisk 

attraktivt å jobbe i en eliteserieklubb her 

landet. 

DET ER INGEN tilfeldighet at det i år bare er 

norske trenere. Fotballforbundets utdanningssystem 

masseproduserer kandidater til et yrke 

som er attraktivt, spesielt for tidligere spillere 

med fotballen som jobb. Disse tenker vel som 

oss sportsjournalister; det er et bedre alternativ 

å bli enn å gå ut i yrkeslivet! 

FOR FOTBALLEN gir dette en trenerstand 

som også tar med seg internasjonale impulser. 

Noen av de ferskeste trenerne, Solbakken, 

Mjelde og Rekdal, har erfaring fra profflivet i 

utlandet. Det samme har landslagets assistenttrener 

Stig Inge Bjørnebye. 

DEN KUNNSKAP disse tar med seg inn i jobben, 

samt at alle trenerne søker seg ut av landet 

for å følge internasjonal fotball, betyr mer for 

norsk fotball enn at vi henter passe gode trenere 

fra England, Sverige eller Danmark. 

DET KAN SELVSAGT være en fare hvis vi får 

en gjeng trenere som tenker likt og gjør det 

samme. Ettersom alle sammen (og de aller fleste 

assistentene) har vært gjennom NFFs D-trenerutdanning, 

ser jeg den innvendingen. Skal 

man skape ytterligere utvikling, kan ikke alle 

løpe i flokk og gjøre det samme. Variasjon, 

mangfold og meningsbrytninger er nødvendig. 

DETTE ER IVARETATT i dag. Blant de 14 eliteserieklubbene 

er ulike filosofier og stiler representert. 

Rett nok sier alle at laget deres skal 

underholde, men metodene som benyttes, er 

ulike. Også er underholdning en smakssak, rik- 

FRA UTLANDET: Mons Ivar Mjelde har profferfaring fra utlandet han har 

tatt med seg hjem som trener i Brann. 


tignok med en sterk tendens til å være preget 

av tabellplassering. 

LA OSS LIKEVEL ta en runde for å se på 

mangfoldet i filosofi blant trenerne i eliteserien. 

Her er det riktignok vanskelig å plassere 

enkelte i bås – fordi det gjerne er et skille 

mellom den fotballen de mener å stå for – og 

den laget egentlig presenterer. 

VI STARTER på brakka på Lerkendal. 

Rosenborg er et naturlig kraftsentrum på 

grunn av den totale dominansen i mer enn ti 

år. Ola By Rise, Øystein Gåre, Reidar Vågnes, 

Knut Torbjørn Eggen, Arne Sandstø og Jan 

Halvor Halvorsen har enten vært elever på 

Rosenborg-skolen, eller de har hospitert eller 

tjuvtittet i pensum. Per-Mathias Høgmo inkluderes 

også her. 

DET GÅR FORT fremover i Rosenborg. Andre 

trenere står for mer ballbesittelse, populært 

kalt den kontinentale stilen. Lyn har hatt stor 

suksess med den tidligere, og duoen Hans 

Knutsen og Espen Olafsen skal føre den videre. 

Også Gaute Larsen i Stabæk hører hjemme her. 

DRILLO-STILEN går igjen i en del klubber, og 

blir gjerne tydeligere utover høsten når enkelte 

Dag Vidar Hanstad sportskommentator Aftenposten 

lag skal holde 

nedrykksspøkelset 

unna. Av trenerne 

som henter 

mest fra 

Drillo, er Ståle 

Solbakken, Arne 

Erlandsen, Kjetil 

Rekdal. Lagene 

bygger på et 

solid defensivt 

fundament med 

lav risiko i spillet. 

NOEN ER 

VANSKELIGE å 

putte inn i en 

bås. Kjell Inge 

Olsen har mye 

Drillo i seg, og 

før fjorårssesongen 

sa han at 

Viking skulle bli 

mer gjennombruddshissig. Det fungerte ikke 

mer enn sånn passe, og det er litt vanskelig å se 

hvilken stil laget står for. Kanskje blir det tydeligere 

i år. 

DET SAMME med Mons Ivar Mjelde. Branntreneren 

er fortsatt fersk, nysgjerrig og 

søkende. Det kan stemples som en svakhet, 

men trenger ikke være det. Når målet er å tette 

igjen bakover og komme seg raskt i angrep, er 

det en stil det også. 



12 

N ORGES F OTBALLF 

Fotball skal spilles 

SPILLER: 

Tottenhams 

Helder 

Postiga – fotballspiller 

mer enn fotballsparker. 

Foto: IVAR 

THORESEN 

– ikke sparkes 

I alle retningslinjer som er gitt for spillet og spillerutviklingen fra 

NFF opp gjennom årene og i alle trenerutdanningstilbud er ovennevnte 

utsagn en grunnleggende forutsetning for fotballaktiviteten. 

Både med tanke på en mer positiv opplevelse i aktiviteten og en 

utvikling av den enkelte spillers fotballferdighet. 

Av ANDREAS MORISBAK 

Utviklingssjef NFF FOTBALLtreneren 

HVA MED PRAKSIS? 

Hvordan følges så dette opp i 

praksis i den aldersbestemte 

fotballaktiviteten bortover? 

En stor turnering som f. eks. 

Norway Cup vil gi et visst inntrykk 

av i hvilken grad det spilles 

eller sparkes. 

Når en rusler oppe på 

Ekebergsletta, kommer en over 

mange positive eksempler på at 

det spilles. Men sparkingen 

dominerer nok litt i meste laget. 

Nokså ofte sparkes ballen uten 

spesiell adresse langt framover. 

Den klareres nokså fort og langt 

utover sidelinja selv ved en relativt 

liten trussel fra motstanderen. 

I stedet for å prøve å vinne 

ballen og sette i gang spill i eget 

lag. Forståelsen, viljen, initiativene 

til bevegelse og å tilby seg 

for pasning og det å legge konsentrasjon 

og stolthet i en presis 

pasning til medspiller, er liksom 

ikke viktig nok eller prioritert 

høyt nok. Det er ingen ordentlig 

kultur for det! 

SPILL TIL MEDSPILLER – 

IKKE SPARK VEKK! 

Selvfølgelig vil det i en slik 

breddeturnering være svært 

varierende forutsetninger for å 

få til et samspill, men jeg skulle 

svært gjerne sett at flere kunne 

vise at de forsøker. Trenere, lagledere 

og foreldre må oppmuntre 

de unge utøverne til å få ballen 

til medspiller så ofte som 

mulig. 

TON NED BAKLENGSMÅL- 

REDSELEN! 

Mange voksne er altfor opptatt 

av at barna unngår baklengsmål. 

Man skal jo videre i cupen, 

og inntrykket er derfor at braropene 

forbeholdes susende 

tacklinger, befriende klareringer 

og de som klinker til og får 

ballen langt unna. 

FERDIGHETEN OG 

UTVIKLINGEN! 

I så fall må vi virkelig endre på 

dette! 

For unge spillere må vi tenke 

mer overordnet og i et utviklingsperspektiv 

– der en positiv 

opplevelse og en ønsket ferdighetsutvikling 

er viktigere enn 

resultatet i den enkelte kamp. 

Den unge spilleren må selvfølgelig 

prøve ut sentrale delferdigheter 

i fotballferdigheten 

som det forhåpentligvis har 

vært øvd på i trening – og 

han/hun bør bli oppfordret og 

oppmuntret til å gjøre akkurat 

det. 

Og det må da også selvfølgelig 

være romslig aksept for at spilleren 

gjør feil. 

DET MÅ FOKUSERES STERKT 

PÅ Å SKAPE EN PASNINGS- 

OG SAMSPILLKULTUR! 

Det aller viktigste delmålet for 

unge fotballspillere i denne 

sammenhengen bør være å få 

ballen til medspiller så ofte som 

mulig. Ingen kan vente at man 

lykkes hver gang, men det å 

prøve hver eneste gang en har 

ballen vil føre til at medspillere 

tilbyr seg bedre. 

Dersom trener og voksenpersoner 

rundt lagene stadig poengterer 

og vektlegger at pasningen 

til en medspiller er noe av det 

mest fundamentale i fotballspillet, 

vil det over tid skapes en 

samspillkultur som både fremmer 

opplevelsen der og da og 

etter hvert også gir et bedre og 

mer effektivt fotballspill. 

EN PASNINGSAPPELL FOR DEN 

NYE FOTBALLSESONGEN! 

Fotballsesongen er snart i gang 

igjen. 

La den bli starten på en pasningsdugnad 

i alle barne- og 

ungdomsfotballmiljøer! 

Erstatt mer eller mindre formålsløs 

sparking med den 

gjennomgående tanken og 

ambisjonen om at vi i enhver 

situasjon forsøker å få ballen så 

presist som mulig til medspiller! 

Trenere og ledere må ikke skrike 

på at ballen skal sparkes vekk 

– fordi de selv er redde for baklengsmål 

– og dermed faktisk 

også bidrar til å skape redde og 

primitive spillere (sparkere!). 

Oppfordre til, oppmuntre til - 

og gi ros for gode pasningsforsøk, 

og spesielt når noen får til 

den gode pasningen! 

For vi er vel enige om: Fotball 

skal ikke sparkes, men spilles!? 


ORBUND INFORMERER 

10 trenere på trener IV-kurs 

Får UEFAs PRO-lisens 

Norges Fotballforbund har gjennom et eget oppnevnt 

utvalg på fem personer med NFFs PROdiplom 

tatt ut ti trenere de mener er godt kvalifiserte 

til til å delta på NFFs trener IV-kurs i år. 



De ti som er tatt ut, er: 

Øystein Gåre, Ola By Rise, 

Åge Steen, Even Pellerud, 

Gaute Larsen, Reidar 

Vågnes, Øivind Nilsen, 

Teitur Thordarson, Per 

Brogeland og Tom Nordlie. 

Uttaket av de ti er gjort med 

utganspunkt i følgende 

rammekriterier: 

• Trener III-kursutdanning 

• Minimum tre års erfaring 

som trener på internasjonalt 

eller nasjonalt toppnivå, 

samt eventuelt 

landslagstrenererfaring 

som hovedtrener 

• Vist positive bidrag i sin 

virksomhet og til å delta i 

fellesskapet for utvikling 

av norsk toppfotball 

Deltakerne får etter 

gjennomført kurs UEFAs 

PRO-lisens. Trenere som 

innehar denne lisensen kan 

jobbe som trenere på høyeste 

nivå i et hvilket som helst 

land i Europa. 

Kurset består av fire sam- 

Seminar for trenere, 

dommere og journalister 

linger, tre på tre dager og en 

sju dagers samling i forbindelse 

med sommerens EMsluttspill 

i Portugal. 

UEFAs ønsker å standardisere 

trenerutdanningen i 

medlemslandene, både 

nivå- og kavlitetsmessig, 

og har laget et 

rammeopplegg 

på 

tre ulike nivåer: 

• B-lisens, 120 timer 

• A-lisens, 120 timer 

• PRO-lisens, 240 timer 

NFF har tilpasset systemet 

rundt sin eksisterende 

utdanning, og og fikk sitt 

opplegg godkjent på alle tre 

nivåer i 2000, da også de 

også de første norske trenerne 

fikk sinn PRO-lisens. 

I forbindelse med privatlandskampen mot 

Russland i Oslo 28. april inviterer NFFs 

Topptrenerkomité og Toppdommerkomité 

sammen med Spotsjournalistenes Forbund til 

seminar på Norges Idrettshøgskole. 

Seminaret har tre hovedprogramposter: 1) To 

sentrale forholf for lykkes på toppnivå i fotball, 

2) Landslagsledelsens retningslinjer for 

spill og arbeid med A-landslaget og 3) Tolknig 

av utvalgte situasjoner på video i forhold til 

sentrale spilleregler. 

TATT UT: Rosenborg-trener Ola By 

Rise er en av ti topptrenere som er 

tatt ut til NFFs trener IV-kurs. 


EM-medaljer til jentene 

og Norge til VM 2006 

Norges Fotballforbunds handlingsplan for 

2004-2007 setter høye mål for norsk fotball 

framover. A-landslaget for kvinner skal ta 

medalje i neste års EM. A-landslaget for menn 

skal kvalifisere seg til VM i Tyskland i 2006, og 

Tippeligaklubbene skal ha et lag i Champions 

League og to lag i UEFA-cupen hvert år. I tillegg 

forventes det at vinneren av Toppserien 

for kvinner skal vinne gull i Europacupen. 

Handlingsplanen har i tillegg en lang rekke tiltak 

for å utvikle breddefotballen. 

Snart 400 000 aktive 

fotballspillere i Norge 

Norges Fotballforbund noterer nok en gang 

rekordoppslutning. Foreløpige tall fra idrettsregistreringen 

viser at det nå er 372 532 aktive 

fotballspillere her i landet. Over 94 000 av 

disse er jenter. 

– På anleggssiden har vi lagt vekt på hverdagsanlegg 

for barn og unge. Bare i fjor fikk vi 46 

nye kunstgressbaner og 246 ballbinger. Det er 

klart dette gir økt aktivitet, sier fotballpresident 

Sondre Kåfjord. Han peker på dyktige 

ledere og trenere som en annen viktig faktor. 


Bedre ungdomsfotball - hvordan? 

I Norge er vi opptatt av å få fram 

gode fotballspillere. Både NFF 

sentralt, fotballkretsene og klubbene 

er opptatt av å utvikle tekniske 

og taktiske ferdigheter hos 

enkeltspillere. 

Og det skal vi fortsette med! 

MEN VI er ikke like flinke til å ta 

vare på de nest beste. Halvparten 

av 13-åringene har gitt seg når de 

er 19. Noen lurer da på hvorfor 

det er så viktig å beholde ungdommen 

i fotballmiljøet så lenge 

som mulig. Kan de ikke like gjerne 

slutte og finne andre fritidssysler? 

Grovt sett er det to grunner til at 

ungdom slutter med fotball: 

• Naturlig frafall. De gir seg fordi 

de har mer lyst til å gjøre andre 

ting. Selvfølgelig helt greit. 

• Frafall fordi de ikke får et tilfredsstillende 

tilbud, de blir ikke 

tatt vare på og verdsatt. De har 

egentlig lyst til å være med 

videre, men får kanskje lite 

spilletid, det blir for mye alvor, 

og så videre. 

DEN SISTNEVNTE gruppa har vi 

alle et ansvar for å ta vare på. NFF 

ønsker at all ungdom skal ha et 

godt fotballtilbud, uavhengig av 

nivå og ambisjoner! 

Det er viktig å ta et samfunnsansvar 

og gi ungdom et morsomt 

fritidstilbud der de kan holde seg 

i form i et godt miljø. 

Men en del ungdommer gir seg 

på grunn av alvoret, det dreier seg 

14 

N ORGES F OTBALLFORBUND INFORMERER 

Fotballsesongen 2004 ruller snart i gang, og vi har aldri 

tidligere hatt så mange aktive spillere. Likevel er NFF 

opptatt av å skape både mer og bedre aktivitet. Denne 

artikkelen er myntet først og fremst på de av dere som 

er involvert i ungdomsfotballen (13-19 år). 

Av DAG RIISNÆS 

Fagkonsulent NFF FOTBALLtreneren 

kanskje for mye om å prestere, 

vinne, det å bli bedre. Du bør ha 

krav på et godt fotballtilbud selv 

om du ikke kan - eller vil - bli 

noen ny David Beckham! 

KLUBBENE MÅ bli flinkere til å 

gi ungdommen det de selv 

ønsker. Talenter og hardtsatsende 

ungdomsspillere skal ikke ha det 

samme tilbudet som de som er 

med primært for lekens og fotballgledens 

skyld. Dette innebærer 

imidlertid ikke at topping av 

lagene alltid er lurt. Men det kan 

være hensiktsmessig å la de 

beste/ivrigste hospitere på årsklassen 

over seg, og de kan også få 

tilbud om ekstratreninger. Det er 

mulig å gi talentene nok utfordringer 

uten å toppe laget! For 

topping fører til frafall, det vet vi 

med 100 % sikkerhet. 

HVORDAN bør så klubbene 

gripe dette an? 

Klubbene må forankre faste retningslinjer 

for alle sine lag i ungdomsfotballen. 

Hovedansvaret 

ligger her hos klubbstyret og hos 

en eventuell Trenerkoordinator. 

På denne måten kvalitetssikres 

det arbeidet som gjøres av trenere 

og ledere i hvert enkelt lag. 

Og det er her en avgjørende faktor 

at så mange som mulig i klubben 

involveres når retningslinjer, 

mål og virkemidler skal fastsettes. 

Jo større grad av involvering, jo 

større gjennomslag. 

Ta et ansvar for å redusere frafallet, 

og spør ungdommen hva de 

ønsker! 


I norsk fotball har vi en 

todelt målsetting. På den ene 

siden skal vi få fram gode 

fotballspillere, og på den 

andre siden skal vi gi alle 

som har lyst til å spille fotball 

et godt tilbud! Topp og 

bredde er gjensidig avhengig 

av hverandre. 

Av DAG RIISNÆS 

Fagkonsulent NFF FOTBALLtreneren 

NFFs oppgave er å legge forholdene 

best mulig til rette for mye og god aktivitet 

ute i klubbene. Vi er opptatt av 

alle, uavhengig av kjønn, alder, nivå og 

kulturell bakgrunn! 

I handlingsplanen 2004-2007 prioriteres 

følgende tre områder: 

• Klubbutvikling – primært fotballutdanning 

og klubbesøk 

• Anleggsutvikling – hverdagsanlegg for 

barn og unge gjennom bygging av 

ballbinger og kunstgressbaner 

• Aktivitetsutvikling – fokus på hvordan 

vi kan rekruttere og beholde flere 

spillere på alle plan i norsk fotball. 

MÅL 

Gi alle som har lyst til å spille fotball et 

godt tilbud, uavhengig av nivå og ambisjoner. 

Rekruttere så mange som mulig. 

Beholde dem lengst mulig. Gi de som 

vil satse på fotballen optimale utviklingsmuligheter. 

NFFs visjon er: Fotballglede, muligheter 

og utfordringer for alle! 

VERDIGRUNNLAG 

Norges Fotballforbunds verdigrunnlag 

er basis for all utvikling av aktivitet og 

av organisasjonen. Fotballens verdigrunnlag 

skal være sentralt og levende, 

og fungere som et verktøy i hverdagen: 

• Trygghet + Mestring = Trivsel 

• Fair Play – både på og utenfor banen 

• Alle er like verdifulle 

• Toleranse, respekt, likeverd, 

inkludering 

Foto: IVAR THORESEN 

Norsk fotball – så mye mer enn toppen! 

FOTBALL OG SAMFUNN 

Vi vektlegger trivsel og inkludering, 

uavhengig av kjønn, alder, nivå og kulturell 

bakgrunn. NFF vil ta et samfunnsansvar 

og bidra til at barn og unge 

har et godt fritidstilbud, og at de har 

mulighet til å være sammen med venner 

og å holde seg i form i et trygt og 

godt miljø. Vi samarbeider med Utdanningsforbundet 

og har mye av det 

samme verdigrunnlaget som skolen. ∑ 

Sammen med UD og ulike frivillige 

organisasjoner driver NFF internasjonalt 

utviklingssamarbeid i enkelte 

utviklingsland, for å gi barn og unge 

bedre oppvekstvilkår. 

BARNEFOTBALL 

Leken og fotballgleden er viktigst. Alle 

skal spille like mye. Selv om det er gøy å 

vinne og score mål, er resultatet underordnet. 

Primæraktivitetene er femmerfotball 

(6–10 år) og sjuerfotball (11–12 

år) 

UNGDOMSFOTBALL 

Tydelig skille mellom de som har store 

ambisjoner og alle de som spiller fotball 

først og fremst fordi det er gøy og for å 

holde seg i form. Viktig å tilpasse fotballtilbudet. 

ut fra enkeltspillerens 

behov og ønsker! De som vil spille en 

gang i uka har også krav på et godt tilbud, 

på lik linje med de som vil trene 

hver dag. 

JENTEFOTBALL 

Den største idretten for jenter i Norge! 

Men fortsatt kan vi bli flinkere til å gi 

jenter et godt tilbud – på lik linje med 

gutta. Erfaringsmessig er det best å la 

jenter spille på rene jentelag fra starten 

av, hvis det er praktisk mulig. 

HVA ER VIKTIG RENT FOTBALLMESSIG? 

NFF er opptatt av ferdighetsutvikling. 

Barn og unge skal stimuleres til å utvikle 

teknikk og fotballforståelse. Fokus 

skal være på utvikling av enkeltspilleren 

og på miljø og trivsel! 

Les mer på www.fotball.no 


Norske dommere 

HOLDER HØY 

STANDARD 

Etter 16 år som toppdommer la Rune Pedersen (40) bort 

dommerfløyta etter fjorårssesongen. Nå jobber han heltid 

som dommerkonsulent i Norges Fotballforbund og 

mener vi i Norge kan være stolte av dommerstanden vår. 



– Når vi ser hva norske toppdommere 

har gjort de siste åra i Tippeligaen og på 

den internasjonale arenaen har vi all 

grunn til å være fornøyd med standarden. 

Det ferskeste eksempelet er Terje 

Hauge, som har dømt flere gode kamper 

i Champions League og nå er belønnet 

med en plass i EM til sommeren, sier 

Rune Pedersen. 

– Utfordringen er å sørge for at våre 

toppdommere også er de beste på hjemmebane. 

De skal være rollemodeller her 

hjemme og det er derfor viktig at de 

leverer varene her, understreker 

Pedersen. Ikke det at det har vært noe 

problem. Snarere tvert i mot. 

Toppdommerne holder et stabilt høyt 

nivå, og brukes aktivt også i arbeidet 

med å rekruttere og utvikle nye dommere. 

STØRRE INTERESSE, sterkere mediefokus 

og bredere TV-dekning har de siste 

åra ført til stadig økende fokus på kontroversielle 

og omdiskuterte dommeravgjørelser 

i norsk toppfotball. Rune 

Pedersen frykter ikke at det skremmer 

folk vekk fra dommergjerningen. 

– I toppfotballen i dag er presset på 

lagene til å levere resultater blitt sterkere, 

både fra klubb, sponsorer og supportere. 

Mer står på spill, og tonen er gjennom 

det på mange måter blitt skjerpet. I tillegg 

går spillet fortere, og det gjøres taktiske 

vurderinger i forhold til å oppnå 

resultater som gir dommeren nye utfordringer. 

I tillegg kommer medieoppmerksomheten 

og TV-bildene med sine 

repetisjoner, kameravinkler og økte 

muligheter for å fokusere på diskutable 

situasjoner. 

– Men på generelt grunnlag tror jeg 

ikke at dette skremmer folk fra å bli 

dommere. Og faktum er jo at de fleste 

TV-repetisjoner viser at dommerens 

avgjørelse i stuasjonen var korrekt, 

understreker Rune Pedersen. 

– En gang i mellom blir det gjort feil, 

men det er ikke noe stort problem i 

norsk fotball. 

TRENERNES holdninger til dommeren, 

spesielt i breddefotballen, kan være et 

større problem, slik Pedersen ser det. 

– NFFs mål er å tilby fotball til alle som 

ønsker å spille. For å få det til er vi 

avhengige av å utdanne mange nye 

dommere hele tida. Og min bønn til 

trenerne er at de møter dommerne med 

en åpen holdning, og aksepterer at det 

gjøres feil i blant. Det for dommere som 

for spillere, de gjør feil og må trene mer 

for å bli bedre. Trenerne bør ha samme 

vilje til å akseptere dette overfor dommerene, 

som overfor sine egne spillere, 

mener Rune Pedersen. 

Han benytter samtidig anledningen til å 

rose forholdet mellom dommerne og 

trenerne på det nivået han sjøl kjenner 

best – i toppfotballen. 

– Det vil alltid være episoder som er 

gjenstand for diskusjon. Det må vi leve 

med. 

– Det viktigste er at vi aksepterer hverandres 

roller, og i Norge har jeg ikke opplevd 

det som noe problem. 

ETTER 16 ÅR som en av Norges aller 

beste fotballdommere er det nå Rune 

Pedersens ansvar å sørge for at dagens 

og morgendagens dommere er rustet til 

å møte den moderne fotballens utfordringer. 

– Vi må tilby erfaring og kunnskap og 

sørge for at vi alltid er oppdatert på 

regelverk og fortolkninger. Vi må kvalitetssikre 

og være trygge på at våre toppdommere 

holder nivået, og sørge for å 

spre dette videre nedover i breddefotballen. 

Kravene skjerpes stadig, og vi må 

ligge i forkant og legge til rette for utvikling. 

For toppdommerne gjør vi dette 

blant annet gjennom å sikre mulighetene 

for trening på dagtid, mediatrening og 

andre tiltak som gjøre våre dommere 

mer profesjonelle, sier Rune Pedersen. 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2004 

Rune Pedersen 

Alder: 40 år 

Karriere: Dommer i 

norsk toppfotball (1. 

div. og Tippeliga) fra 

1987 til 2003. FIFA 

dommer fra 1989- 

2002. Dømt 225 

Tippeligakamper, Dømt 

over 100 internasjonale 

kamper, E-cup, Champions 

League og VM. 

Nå dommerkonsulent i 

Norges Fotballforbund. 

15 

Foto: DIGITALSPORT

Nord i Frankrike, i et område hvor man tidligere levde av gruvedrift, finner man Racing Club Lens. 

Deres klubbfarger, blod og gull (Sang et Or), symboliserer de verdiene som er nedarvet gjennom 

generasjoner av hardt arbeid under jorden: Mot, ydmykhet og respekt. Dette er tradisjoner klubbens 

lojale supportere er stolte av og som klubbens ledelse bevisst arbeider med i utviklingen av klubben. 

RC Lens betydning som institusjon og representant i en region preget av stor arbeidsløshet og en 

rekke andre problemer, gjør at klubben er veldig opptatt av å være «folkelig» og tilgjengelig for sine 

fans og tilhengere. Sonekorpset til Hordaland Fotballkrets har besøkt RC Lens. 

Liten by, stor klubb 

Av TEDDY MOEN 


Allerede under trenergruppens 

ankomst til Paris fikk vi anledning 

til å stifte bekjentskap med klubbens 

folkelighet. Utenfor 

ankomsthallen på 

flyplassen stod RC 

Lens sin spillerbuss 

klar til å hente oss! Og 

da vi ankom klubbens 

treningssenter ble vi 

ønsket velkommen av 

sportsdirektør Patrice 

Bergues og geleidet 

inn på sidelinjen 

under A-treningen. Og 

som ikke dette var 

nok, så sørget også 

GJESTFRIE: Lens stilte spillerbussen sin til disposisjon for 

direktøren i klubben, 

besøket fra Norge. Otto Natland (t.h) og Kristian Andersen 

Serge Doré for at vi 

på vei til klubbesøk i Lens. 

fikk både smake og 

Foto: TEDDY MOEN 

oppleve fransk gjestfrihet 

på sitt aller beste under et 

besøk på hans egen restaurant; 

Auberge Coulotte. Klubben hadde 

også sørget for flotte sitteplasser 

under toppseriekampen mellom 

Lens og Bastia – et oppgjør som 

ende uavgjort 0-0. Alt dette gjorde 

sitt til at vi fikk en uforglemmelig 

opplevelse og et godt innblikk i 

hvordan en av fransk fotballs fremste 

klubber er organisert. 

GODE ANLEGG: 

Lens´ assistenttrener 

Georges Tornay 

foran inngangspartiet 

til klubbens 

treningssenter, La 

Gailette. 

Foto: TEDDY MOEN 

HFK STUDIETUR FRANKRIKE 

RC LENS ønsker å bygge sin virksomhet 

på systematisk talentutvikling. 

Klubben har derfor investert 

store summer i moderne treningsfasiliteter 

og rår i dag over et av fransk 

fotballs mest imponerende anlegg. 

La Gaillette Centre technique sportif 

du RCL er selve hjertet i klubbens 

virksomhet. Senteret har kostet 

nærmere 125 millioner kroner og 

ligger i Avion, like i utkanten av 

byen. Anlegget dekker et område på 


PÅ TUR: Sonekorpset til Hordaland Fotballkrets, som i vinter besøkte 

Lens. Foto: TEDDY MOEN 

22 hektar og består av klubbens 

administrasjon, treningsfasiliteter 

for både de profesjonelle spillerne, 

ungdomsproffene og øvrige barn og 

unge som klubben satser på. Her 

finner en også hybelhus for de 

mange unge spillerne som klubben 

har knyttet til seg. Det er heller ikke 

noe å utsette verken på konferansefasiliteter, 

stedets kjøkken, styrkerom, 

ulike analyse- og testrom, 

svømmehall og øvrige fasiliteter for 

rekreasjon og skadeoppbygning. 

– VI MENER selv at vi har blant de 

flotteste treningsfasilitetene i 

Frankrike, forteller assistenttrener 

på A-laget, Georges Tornay etter 

endt omvisning på senteret. 

Men legger likevel til at selv om fasilitetene 

er viktige, så vil fortsatt det 

viktigste være den kompetansen 

klubben innehar i de ulike ledd. 

– Vi legger stor vekt på å være en 

profesjonell klubb på alle måter. 

Det betyr at vi prøver å være åpne 

og vennlige i vår omgang med 

andre klubber, trenere og spillere. 

Det er alltid noe å lære gjennom 

omgang med trenere fra andre 

nasjoner. Selv hadde jeg et lærerikt 

opphold i Norge med besøk i 

Stabæk og Rosenborg for noen år 

siden da jeg tok min trenerlisens, 

legger Tornay til og legger ikke 

skjul på at RC Lens er opptatt av å 

få en bedre oversikt på talenter i 

Norge. 

– RC LENS har tradisjon for å 

rekruttere mange spillere fra det 

afrikanske kontinentet, men vi vil 

gjerne ha spillere fra Norden på 

laget vårt. Vi vet at spillere fra Norge 

innehar gode holdninger og gjerne 

har en bra fysikk. 

SOM KJENT var Skeid-spillerne 

Daniel Fredheim Holm (nå 

Vålerenga) og Daniel O. Braathen 

på et treningsopphold i fjor høst 

uten å komme gjennom nåløyet, 

men Tournay synes at det var to 

spennende spillertyper som klubben 

vil holde et øye med i tiden fremover. 



SATSER HARDT: Racing Club de Lens satser knallhardt mot toppen i fransk fotball. Her representert ved en av klubbens beste spillere, John Utaka (t.v.) 

i kamp med Bastias Frederic Mendy. Foto: DIGITALSPORT 

– Imponerende fasiliteter 

Tidligere trener i Brann, nå 

trener i 2.divisjonsklubben 

Norheimsund, Tor Thodesen 

var en av trenerne som deltok 

på studieturen til Frankrike i 

mars. Han var imponert over 

de treningsfasilitetene som 

klubbene har til disposisjon. 

– Treningsanleggene til både Le Havre 

og spesielt RC Lens overgår alt vi kan 

vise til i Norge. De har dusinet fullt av 

baner, med alt fra det nyeste kunstgress 

inne og ute til gressbaner. Anlegget i 

Lens må være i verdensklasse, med 

hotell, restaurant og auditorium, internat 

og alle tenkelige «spesialrom». 

– Hva slags inntrykk har du av spillerutviklingsarbeidet 

som gjøres i to klubber 

som Le Havre og RC Lens? 

– Begge klubbene bruker mye ressurser 

på sitt «formation»-arbeid (akademi). 

Basert på summene vi er blitt presen- 

tert, vil jeg tro at man i dagens fotball 

faktisk kunne skaffet seg et helt lag av 

«ferdige» spillere for de tallene det 

opereres med. Det sier litt! Likevel legges 

det en stor grad av prestisje og stolthet 

i å ha en modell som skaper «egne» 

spillere. Og da snakker de ikke bare om 

fotballmessige kvaliteter. De gir et 

bestemt inntrykk av å være opptatt av 

«hele mennesket», og er veldig bevisste 

på hvordan spillerne skal få de rette 

impulsene også på andre områder i 

livet. I det hele tatt framstår modellen 

IMPONERT: 

Tor Thodesen og 

Teddy Moen klar til 

å se Lens spille 

hjemme på Felix- 

Bollaert stadion. 

som human sett med mine øyne. De er 

svært bevisste på at alle skal komme 

gjennom med noe verdifullt i bagasjen, 

ikke bare den lille andelen av spillere 

som lykkes. 

– Er det noe som kan sammenlignes med 

hvordan vi driver det i Norge? 

– I spillerutviklingsfilosofien hos RC 

Lens merket jeg meg at det lå en god 

porsjon «Godfot-teori»; spillere med 

ekstreme ferdigheter på et område ble 

systematisk plukket ut til å jobbe ekstra 

med disse ferdighetene. 

Racing Club 

de Lens 

Stiftet: 1907 

Hjemmebane: Felix- 

Bollaert, kapasitet: 

41.649 tilskuere 

Manager: Joël Muller 

Meritter: Seriemester 

1998, vinner av den 

franske ligacupen 1999. 

Tapende semifinalist 

UEFA Cupen 2000. 

Plassering 2002-2003: 

Nr. 8 

Budsjett på 420 millioner 

kroner. Bruker ca. 

30 millioner kroner på 

sitt akademi. 14 % av 

spillerne i A-stallen er 

fra egne rekker. 


Klubben rår ikke over de samme 

ressursene som storklubbene, men 

det de mangler i penger prøver de å 

ta igjen på trenerkompetanse, oppfølging 

av unge spillere og en nøyaktig 

identifisering av spillere med 

potensial. Under oppholdet får vi en 

grundig innføring i klubbens utviklingspyramide 

fra klubbens manager 

og A-trener Jean-François Domergues 

og akademiansvarlig Nasser 

Larguet. 

SELV OM klubbens A-lag for tiden 

er inne i en tøff periode hvor Jean- 

François Domergues får mye kritikk 

for sine disposisjoner, tar han seg tid 

til å fortelle de norske trenerne om 

18 


Sammen med klubber som 

Nantes og Auxerre regnes Le 

Havre blant de mest anerkjente 

klubbene i Frankrike 

når det gjelder utvikling av 

talenter. Ba (AC Milan), 

Diawara (Monaco) og 

Dhorasoo (Lyon) er tre kjente 

spillere som har fått sin 

opplæring i klubben, som 

ble besøkt av Hordaland FKs 

sonekorps. 

HISTORIE: Manager og A-trener i 

Le Havre, Jean-Francois Domergues, 

foran klubbens første lag fra 

1872. Foto: TEDDY MOEN 

Fransk gjestfrihet på sitt beste 

Av TEDDY MOEN 


LE HAVRE: Le Havres Jean-Michel Lesage i kamp med vår egen Hassan El Fakiri for Monaco. Innfelt sonekorpset 

fra Hordaland, som fikk en varm mottakelse. Foto: DIGITALSPORT og TEDDY MOEN 

klubbens filosofi og treningsmetodikk. 

Under en flott lunsj på Alagets 

treningssenter (Centre Technique 

du HAC) blir det tid til både 

lokal vin, klubbhistorie og spørsmål. 

Domergues er stolt over det 

talentarbeidet klubben gjør, men er 

også opptatt av å fortelle at de er 

opptatt av å hente impulser utenfra. 

Derfor ønsker de også å knytte sterkere 

bånd til Norge, og som et ledd i 

dette sender de denne sommeren 

sitt juniorlag til JET på Hamar. 

– VÅRT MÅL er å bli enda bedre på 

hva vi gjør. Vi tror våre beste, unge 

spillere har godt av å matche seg 

mot norske lag og spillere. 

På vår omvisning i klubben fikk vi 

også anledning til å se nærmere på 

området hvor klubbens ungdoms- 

Eivor Esaiassen (bildet) har vært, er og 

vil være en nøkkelperson i arbeidet med 

å styrke relasjonene mellom norsk og 

fransk fotball. 

Gjennom sitt store nettverk inn i fransk 

fotball og sin kunnskap om fransk kultur 

og væremåte, bidro hun til at studieturen 

for sonekorpset til Hordaland FK ble en 

stor suksess. Men sin naturlige sjarm, 

avdeling holder til. La Cavée Verte er 

et funksjonelt treningsanlegg med 

hybelhus, spisesal, ulike oppholdsrom, 

flere fotballbaner samt et 

innendørsanlegg med svømmehall. 

På senteret bor et sted mellom 50- 

60 unggutter i alderen 13-17 år 

mens de får sin fotballutdanning. 

Klubben tilrettelegger også for skolegang 

i samarbeid med nærliggende 

skoler. 

– VI LEGGER ikke skjul på at «brakkesjuke» 

og hjemlengsel er noe som 

vi opplever blant våre talenter. Husk 

at noen er bare 13 år når de flytter 

hjemmefra, forteller en av akademiets 

trenere, Franck Sale. 

– Derfor legger vi stor vekt på det 

sosiale og at guttene skal trives. 

sine språkkunnskaper og jordnære væremåte 

skapte hun et perfekt ramme rundt 

oppholdet i Le Havre og Lens. Ikke bare 

fotballmessig ble turen en opplevelse, 

sosialt og kulturelt ga den mange høydepunkter. 

Eivor driver utradisjonelt fotballdiplomati 

godt hjulpet av «Twistposer» som 

bestikkelser. Det er mye å lære av hennes 

Utviklingspyramiden 

i Le Havre 

Eivor Esaiassen – en relasjonsbygger mellom norsk og fransk fotball 

Pros (A-laget) 

Post-Formation (Rekruttlag) 

15 lærlinger 18-21 år 

Formation (Akademi - nivå 3) 

22 elever 16-17 år 

Pré-formation (Akademi - nivå 2) 


Pré-formation (Akademi - nivå 1) 


Ecole de football (Fotballskole) 


arbeidsmetoder for andre fotball-ledere 

som ønsker å utvikle internasjonale nettverk 

NFT vil gjerne få takke Eivor Esaiassen 

for hennes bidrag til denne turen og vi er 

svært glad for at hun også vil være sentral 

i både planleggingen og gjennomføringen 

av NFTs offisielle studiereise til 

Frankrike i uke 49. 



Bli med på 

NFT STUDIEREISE 2004 

www.trenerforeningen.no 

NFT og samarbeidspartner på reisesiden, Indre Østfold 

Reisebyrå A/S, innbyr medlemmer i NFT på studiereise 

i uke 49. Den gryende interessen for fransk fotball i 

Norge, kombinert med en nysgjerrighet rundt det 

arbeid-et som gjøres på talentutviklingssiden i 

Frankrike, gjør at NFT og IØR ønsker å invitere til studiereise 

til en av Europas «fotball-stormakter». Vi kan tilby 

følgende: 

Studietur 1: Fra mandag 29.november – søndag 5.desember 

(6 dagers fagopplegg) 

Utreise fra Gardermoen mandag 29.november 2004 på 

ettermiddagen. Retur fra Paris søndag kveld 5.desember. 

Et nærmere reiseopplegg samt pris vil bli presentert i neste 

nummer av Fotballtreneren (nr.3.04 – utgis ca. 15.juni) 

NB! MAKS 15 PLASSER 

Studietur 2: Fra onsdag 1.desember – søndag 5.desember 

(4 dagers fagopplegg) 

Utreise fra Gardermoen onsdag 1.desember 2004 på ettermiddagen. 

Retur fra Paris søndag kveld 5.desember. 

Et nærmere reiseopplegg samt pris vil bli presentert i neste 

nummer av Fotballtreneren (nr.3.04 – utgis ca. 15.juni) 

NB! MAKS 25 PLASSER 

Avlysning: NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis det 

ikke er nok deltakere som melder seg på. 

Faglig opplegg: 

Temaet på studiereisen vil være «UTVIKLINGSARBEID I FRANSK FOTBALL». 

• Besøk til flere franske toppserieklubber 

• Besøk til et Centre du Technique – Bli kjent med fremtidens spillerutviklingsarena! 

• Besøk til det nasjonale treningssenteret – Clairefontaine – stedet hvor de 

dyrker sine beste talenter og trenere 

• Fotballkamp – Utvalgt toppseriekamp lørdag 4.desember 

• Omvisning i Paris – en av Europas flotteste byer 

Påmelding: Nærmere informasjon samt evt. påmelding kan gjøres til 

NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. 

e-post: tedmoen@online.no eller mobil: 918 85 123 

Gå ikke glipp av årets trenertur i norsk fotball! 

19

TIL AKSEL BERGO, PÅL ARNE JOHANSEN, ØYVIND LARSEN OG ANDREAS MORISBAK, FORFATTERE AV «FERDIGHETSUTVIKLING I FOTBALL» 

Hva er med og bestemmer spillerens 

handlingsvalg og handlinger? 

Jeg har med stor interesse studert boka «Ferdighetsutvikling i fotball», 

og funnet denne meget interessant. Vil med en gang si at jeg 

deler de aller fleste synspunktene i boka, og syns en sterkere vektlegging 

av handlingsvalg kontra handling i forhold til tidligere, er 

på sin plass. 

Av TOR MARTIN HEGRENES 

jr.trener FK Haugesund FOTBALLtreneren 

Det jeg imidlertid vil kommentere, er 

modellen som flere steder er angitt i 

boka, første gang side 59: «sammenhengen 

mellom fotballferdighet og 

fotballspillets egenart». 

Sitat s. 120: «Vi mener det er tre kategorier 

med tilhørende underpunkter 

som påvirker spillerens handlingsvalg 

og handlinger: omgivelsene, oppgaven 

og individet.» Jeg deler denne oppfatning, 

men synes at kategorien individet 

blir for ufullstendig. Følgende 

underpunkter er skissert i modellen: 

• Teknisk repertoar: Medtak, pasning, 

dribling, heading, takling, 

skudd. 

Med ulike krav til kraft og retning. 

• Fysiologiske ressurser: Utholdenhet, 

spenst/hurtighet, styrke, 

bevegelighet. 

Med ulike krav til kraft, retning 

og intensitet. 

• Psykologiske ressurser: Motivasjon, 

glede, selvtillit, oppmerksomhet, 

stress, trivsel, trygghet, 

vilje, identitet 

• Sosiale ressurser: Lojalitet, samspill, 

sosial kjemi, tilhørighet 

JEG FINNER det svært merkelig at det 

på individnivå ikke er tatt med noe 

som helst av det jeg velger å kalle taktiske 

ressurser. Selvfølgelig er disse 

med og påvirker handlingsvalget! Jeg 

har derfor laget min egen modell 

(figuren til høyre), der dette elementet 

er tatt med. 

Enhver fotballspiller er utstyrt med 

20 

forutsetninger for de valgene han/hun 

tar i de forskjellige situasjonene på 

banen. Disse kan være som følge av 

1 Erfaring/rutine 

2 Læring/påvirkning gjennom undervisning/coaching/trening 

3 Medfødte egenskaper, generell fotballforståelse 

JEG HAR VALGT å definere taktiske 

ressurser som valg i de stadig vekslende 

rollene 1A, 2A, 3A, 4A, 1F, 2F, 3F og 4F. 

Disse rollene skulle være kjente for de 

fleste, men jeg repeterer likevel: 

Spillere på angrepslaget (laget som 

har ball): 

• 1A, 1.angriper: Ballfører: Spiller som 

har ballen eller som er i ferd med å få 

den. 

• 2A, 2.angriper: Spiller som utfører 

1.bevegelse for å bli spillbar eller lage 

rom for andre. 

• 3A, 3.angriper: Spiller som bruker 

rom skapt av 2.angriperen (utfører 

2.bevegelse). 

• 4A, 4.angriper: Spiller som forbereder 

defensiv aksjon mens laget er i 

angrep (eks. offensiv markering). 

Spillere på forsvarslaget (laget som 

ikke har ball): 

• 1F, 1.forsvarer: Spiller som presser 

ballfører. 

• 2F, 2.forsvarer: Spiller som sikrer 1F, 

som har kontroll på rommet bak og 

ved siden av 1F. 

• 3F, 3.forsvarer: Spiller som dekker 

farlige rom (som markerer motspillere 

i markeringsorientert forsvar). 

• 4F, 4.forsvarer: Spiller som forbereder 

offensiv aksjon mens laget er i 

forsvar. 

EN SPILLER har i løpet av foballkampen 

alle disse åtte rollene, og de veksler 

lynraskt. Valgene han eller hun gjør 

i de forskjellige rollene er i tillegg til 

det tekniske repertoaret, de fysiske, 

psykologiske og sosiale ressursene 

også avhengig av de taktiske ressursene 

spilleren besitter. 

For eksempel vil en 30-åring med 300 

kamper velge annerledes enn en 16åring 

som følge av rutine og erfaring. 

En spiller på et lag som har trent mye 

defensiv organisering vil som følge av 

dette gjøre andre valg i forsvarsrollene 

enn en spiller som ikke har vært med 

på denne type trening. Og til slutt så 

har vi den medfødte «fotballforståelsen». 

Noen spillere handler rett og 

slett mer rasjonelt, uansett påvirkning 

utenfra. Men også dette er en del av 

individet. 

I MODELLEN over har jeg også tatt 

med et moment til på individnivå: 

Balanse. Dette har jeg tatt med under 

fysiologiske ressurser. Den tradisjonelle 

treningslæren opererer med 

utholdenhet, spenst/hurtighet, styrke 

og bevegelighet. I fotballsammenheng 

er imidlertid balanse en minst like 

vesentlig egenskap, slik jeg ser det. 

En annen individuell egenskap som på 

en eller annen måte bør komme frem, 

er overblikk. Denne har ikke kommet 

med i min modell, rett og slett fordi 

jeg ikke klarer å bestemme meg for 

hvor den best hører hjemme. 

Sannsynligvis er overblikk en 

sammensatt faktor, i likhet med de 

fleste andre ressurser og egenskaper. 

På den ene siden er overblikket en teknikk 

som kan påvirkes gjennom trening. 

Samtidig er det en fysiologisk 

faktor som enkelte spillere har uten 

videre. Men at den er med og påvirker 

handlingsvalget og handlingen, er det 

ingen tvil om. 


Av TEDDY MOEN 


Prosessen endte med at styret i NFT 

på sitt styremøte 9. januar vedtok å 

gå i en dialog med Secrets of Sports 

AS med tanke på å inngå en forpliktende 

samarbeidsavtale. En avtale 

for årene 2004 og 2005 ble signert i 

februar 2004. 

BESLUTNINGEN om å inngå et 

slikt samarbeid ble gjort etter en 

grundig debatt i styret hvor ulike 

sider av et slikt samarbeid ble drøftet. 

Konklusjonen styret gjorde kan 

sammenfattes i følgende punkter: 

• Treningsverktøyet vil kunne 

effektivisere og gjøre hverdagen 

enklere for mange fotballtrenere 

i norsk breddefotball. 

• Dette er pr. i dag et unikt verktøy 

(i Norge og internasjonalt) som 

fokuserer både på logistikken 

ved å drive et breddefotballag og 

som hjelper til å komponere og 

fremstille treningsøkter raskt. 

Det siste er meget viktig for trenere 

som driver med opplæring 

som en fritidsaktivitet. 

SAMARBEID: NFT-leder 

Teddy Moen og Stein 

Richter fra SOS 

Academy er fornøyde 

med den nye samarbeidsavtalen. 

• Et samarbeid mellom SOS og 

NFT vil kunne være med å styrke 

trenerforeningen både faglig 

og økonomisk og bidra til at 

NFT klarer å knytte til seg flere 

medlemmer i breddefotballen. 

Litt om produktet 

SOS-Fotball er et internettbasert 

verktøy konstruert for å lage enkle 

og oversiktlige treningsprogrammer 

for fotball på alle nivåer. Verktøyet 

inneholder: 

• En unik øvelsesbank med 1600 

øvelser for ulike alderstrinn. 

Utviklet i hovedsak av IFK 

Göteborgs sportssjef Roger 

Gustafsson (foreleser på 

Cupfinaleseminaret 2003) - 

Øvelsene er illustrert med tekst, 

bilde og video («filmsnutter») 

• Enkelt treningsoppsett som viser 

treningsøktens ulike deler (oppvarming, 

hoveddel og avslutning) 

– både med tekst og bilder/ 

tegninger – både for skjerm og 

printer 

• Ferdige forslag til treningsøkter 

for sesongen 2004 for ulike 

alderstrinn. 

«Dette er det beste som har skjedd 

breddefotballen på veldig lenge.» 

NFTs nye samarbeidspartner – 

Secrets of Sports AS 

Høsten 2003 fikk NFT en henvendelse fra firmaet Secrets of 

Sports AS. De ønsket å presentere et nytt, internettbasert treningsverktøy. 

SOS hadde også sin egen stand under Cupfinaleseminaret 

2003 hvor de fikk mye positiv respons på sitt verktøy. 

I etterkant av seminaret ønsket firmaet å komme i en dialog 

med foreningen omkring et tettere og mer formalisert samarbeid 

• Egen kalender (dag, uke, måned 

og år) for planlegging av treninger 

og andre lagaktiviteter. 

• Integrert 3D-tegneverktøy for 

oppsett av taktikk eller visning 

av øvelser. 

• Unik kommunikasjons og 

beskjedsentral - Enkel kontakt 

fra trener til spillere via e-post 

eller sms, for beskjeder og opp 

følgning 

NFT vil bidra i arbeidet med å kvalitetssikre 

systemet. I første 

omgang betyr det en gjennomgang 

i forhold til å få på plass norske terminologi 

og termer samt norske 

kommentarer i verktøyet. Den første 

versjonen har en svensk plattform. 

Hva koster 

systemet? 

Pris er alltid et viktig 

kriterium når fotballklubber 

skal vurdere 

ulike investeringer. 

NFT er glad for at dette 

verktøyet ligger på et 

akseptabelt prisnivå. 

Knut Torbjørn Eggen, Trener Fredrikstad 

For å knytte til seg systemet vil det 

for en klubb (inkl. lisens til fem trenere 

i klubben) koste kr 4.950,- inkl 

mva. for resten av 2004. 

For hver ekstra trenerlisens vil det 

koste kr 250.- pr. år (pr. trener). 

Hvem kontakter jeg? 

Hvis din klubb ønsker en nærmere 

presentasjon, evt. opplæring kan 

dette avtales ved å kontakte SOS på 

følgende e-post adresse: 

mail@sos-academy.com 

SOS internettadresse er: 

www.sos-academy.com 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2004 21 

Foto: TV3

Brasil har blitt verdensmester i fotball fem ganger, og har vært i de tre siste VM-finalene. Brasil har 

fostret et vell av superstjerner til verdensfotballen. Brasil har i dag 10 000 profesjonelle fotballspillere 

på andre kontinenter enn det amerikanske. NTG Fotball dro i november/desember 2003 til verdens 

fotball-Mekka for å finne ut hvorfor – og for å se hvordan LYN/NTG-spillernes ferdigheter er 

sammenlignet med jevnaldrende brasilianere. I dette «populærvitenskapelige» reisebrevet kan du 

lese om hvordan brasilianerne forklarer sin suksess som fotballnasjon, og hvordan vi opplevde fotball-Brasil 

og dets særegenheter. 

Av PÅL ARNE JOHANSEN 

NTG Fotball FOTBALLtreneren 

Ikke i takt, men i rytme 

Ett av de inntrykkene som sitter 

tydeligst igjen etter tre uker i Brasil, 

er hvor forskjellig deres kropps- og 

bevegelseskultur er sammenlignet 

med vår. Nasjonen Brasil er i rytme. 

Og for de med en viss musisk forståelse 

– det er forskjell på takt og 

rytme. Vi europeere kan klare å 

være taktfaste (1 – 2 – 1 – 2 – 1 – 2), 

men i Brasil foregår alt i en eller 

annen sammensatt rytme (1-2 – 1, 

1-2 – 1). 

PÅ BUSSEN sitter folk og klapper 

en rytme med hendene, og en helt 

annen med føttene. En dag opplevde 

vi at fire unge jenter kom gående 

bortover stranda. Plutselig, og uhyre 

samstemt, kom det en tre-fire dansesteg, 

før de naturlig gikk videre. 

Og bare det å gå – for en forskjell! 

Brasilianerne går oppreiste, stolte og 

elegante. Til sammenligning: Vi rusler… 

RYTMEN GIR seg utslag også på 

fotballbanen og på fotballtrening. I 

22 

NTG STUDIETUR BRASIL 

alle øvelser er rytme, både en egen, 

individuell rytme og en samstemt 

rytme spillerne imellom, et sentralt 

læringsmoment. Øvelsene i seg selv, 

og trenerne, fokuserer på dette – 

enten øvelsen foregår med ball eller 

ikke. I alle øvelser hvor mer enn én 

spiller er involvert, øver faktisk brasilianerne 

på samtidige bevegelser i 

forhold til hverandre og i forhold til 

rom, i tillegg til ett eller flere andre 

læringsmomenter. Rytmen er både 

individuell og relasjonell… 

Oppvekst med baklengs salto 

Det er forskjell på å vokse opp i 

BALLKUNSTNER: Ronaldinho – en av de mange ballkunstnerne Brasil 

har fostrert. Foto: DIGITALSPORT 

Brasil og i Norge. Brasilianerne er et 

folk i bevegelse, og mer enn noen 

andre er det ungene som leker seg 

med ulike måter å bevege kroppen 

sin på. Anlegg er i så måte ingen 

begrensning. Barn i Brasil beveger 

seg hvor det måtte være – på gata, på 

stranda, på grus, på kunstgress, på 

gress, i vann og på land. 

VÅRT KLARESTE minne på dette 

området var tre gutter på 8-9 år som 

på en impulsiv oppfordring fra vår 

sportslige guide klatret opp på en 

murkant (1,5 meter høy) på stranda 

– og slo 10-15 baklengse saltoer hver 

ned i sanden i løpet av ett drøyt 

minutt… 

Viktig! Brasilianske barn er ute. 

Livet deres foregår utendørs. 

Små mål, fiffige finesser 

Vi hadde vår base i Cabo Frio – 17 

mil øst for Rio. Her bodde vi rett 

ved en 14 kilometer lang sandstrand. 

Denne stranden var flombelyst 

– og hver kveld gikk de uformelle 

fotballkampene tett i tett bortover 

stranda – med gata som den ene 

sidelinja og havet som den andre. 

Det var gøy å se på. Som regel var 

det relativt mange på hvert lag – 10- 

15 stk. – mens målene det skulle 

scores på maks var en meter brede 

og en halvmeter høye… 

EN KAMP kunne vare i flere timer 

og ende 0-0 eller 1-0, men det var 

det ingen som var lei seg for. Mål var 

ikke målet med spillet. Målet er å ha 

det gøy, først og fremst gjennom fiffige 

individuelle finesser (tunneler, 

hælspark, finter, driblinger og lignende) 

og gjennom artige kombinasjoner 

der to eller tre spillere samarbeidet. 

DETTE ER på én side en historie om 

brasiliansk strandfotball, som i følge 

brasilianerne ikke har mye for seg 

om man skal bli god i «vanlig» fotball. 

Det er samtidig – og mye viktigere 

– en historie som illustrerer et 

viktig poeng i brasiliansk fotball: 

«Veien er målet». I brasiliansk fotball 

er utvikling av spilleren alfa 

omega helt frem til landslagene. 

Ingen klubblag, selv ikke i den øverste 

divisjonen, bruker tid på spillestilsutvikling. 

All tiden brukes på 

annen type trening – på fysisk trening, 

på teknisk trening og på spill – 

for å utvikle enkeltspillere. 

PÅ LANDSLAGSNIVÅ plukker 

brasilianerne ut de glupeste av alle 

de gode enkeltspillerne, og lærer 

dem noen få kollektive retningslinjer 

som de følger for å prestere bedre 

som lag. Men frem til det er all tre- 

ning rettet inn mot en ting – bli 

bedre individuelt med og uten ball. 

DETTE HAR en interessant bivirkning. 

Fordi spillerne ikke får noen 

opplæring i hvordan de skal samarbeide 

på banen, blir de nødt til å 

finne ut av det selv. Det gjør at de 

beste brasilianske ungdomsspillerne 

har et veldig bredt relasjonelt repertoar 

– der det i tillegg til «klassikerne 

veggspill og overlapp» inngår tredjemannsbevegelse, 

overhopp, dobbeltpasninger, 

dobbeltbevegelser, 

kamuflerte pasninger og bevegelser 

og så videre. 

Den unødvendige pasningen... 

…er ikke unødvendig i det hele tatt, 

i følge brasilianerne. Med en unødvendig 

pasning mener vi her for 

eksempel en støttepasning når spilleren 

kunne vendt opp, eller en 

tversoverpasning når det finnes 

gode alternativer foran ballføreren. 

NÅ ER DET selvfølgelig ikke slik at i 

Brasil kun spilles unødvendige pasninger. 

Som i alle andre fotball-kulturer 

er det gjennombrudd og hurtig 

spill i lengderetningen når situasjonen 

tilsier det. Men, mye oftere 

enn det vi er vant til, blir spillet roet 

ned og motstanderen bearbeidet 

med en rekke pasninger. Spesielt 

mot etablert forsvar blir den unødvendige 

pasningen flittig brukt. 

Hvorfor? For det første er det status 

å ha ballen, eie ballen og kontrollere 

ballen i brasiliansk fotball. For det 

andre er det varmt der – og veldig 

slitsomt å løpe etter ballen hele 

tiden. For det tredje er det god spillerutvikling 

å trene med ball – mye 

ballkontakt gir bedre forutsetninger 

for å spille mer «effektivt» pasningsspill 

om noen år. Og til slutt, som 

motstander blir man etter hvert litt 

lei og litt sløv av alle de unødvendige 

pasningene – og da gir man bort 

akkurat de rommene som er nødvendige 

for at brasilianerne sier «ja 

takk, her bryter vi gjennom». Det 

siste argumentet er det på ett vis 

enkelt å gjøre noe med i én eller 

noen få kamper, men på litt lengre 



NTG Fotball på besøk hos 

verdens beste fotballnasjon 

sikt er det vanskelig for ungdomsspillere 

å holde konsentrasjonen 

oppe over lang tid når det tilsynelatende 

ikke er nødvendig. 

Dessuten ser det gøy ut å drive med 

noe som ikke er så veldig nødvendig. 

Kanskje burde vi gjøre flere 

unødvendige ting også i norsk kultur 

og i norsk fotball? 

Manjana, manjana – 

carpe situazione 

Forholdet til tid og tidspunkter er 

diamentralt annerledes i Brasil 

kontra Norge. Det er to ting brasilianere 

kommer presist til; fotballen 

og kirka. De kommer med andre 

ord presist til alt de har et religiøst 

forhold til… 

ALLE ANDRE tidspunkter og avtaler 

går under «manjana, manjana»prinsippet 

– «vi gjør det i morgen, vi 

tar det en annen gang». Treffer en 

brasilianer en venn på vei til et møte 

med deg, må du vente. Brasiliansk 

høflighet er da å være sammen med 

denne vennen, fordi det er der man 

er akkurat nå. Brasilianerne lever i 

nuet, og er oppdratt til og opptatt av 

å «carpe situazione» – de griper 

situasjonene som oppstår og lever i 

de der og da. (red.anm. «carpe situazione» 

er et uttrykk vi har laget) 

DENNE MENTALITETEN smitter 

over på fotballspillerne. På banen er 

brasilianerne opptatt av å «carpe 

situazione». De griper hver situasjon 

an slik de oppfatter den, og er veldig 

flinke til å bestemme-ombestemme, 

bestemme-ombestemme seg i løpet 

av kort tid og på små flater. De har 

et veldig avslappet forhold til det å 

gjennomføre noe de tidlig har 

bestemt seg for, og kommer seg derfor 

ofte ut av situasjoner som plutselig 

endrer seg like før pasningen 

slås eller driblingen utføres. 

Den viktige andreidretten 

Foredragsholdere fra Olympiatoppen 

snakker ofte om hvor viktig det 

er å ha én definert hovedidrett pluss 

en såkalt «andreidrett» – som match- 

er og komplementerer hovedidretten 

– og som man driver med i 

barne- og ungdomsårene. 

DETTE ER et emne vi sjelden prater 

om i fotballsammenheng, dels fordi 

fotball i seg selv er en «allsidig» 

idrett, og dels fordi fotball nå er å 

regne som helårsidrett. I Brasil er de 

likevel opptatt av dette med andreidrett. 

Det hevdes at de beste fotballspillerne 

i tillegg til å spille veldig 

mye fotball driver med dans og/eller 

Capuera. Dans er jo en ikke ukjent 

aktivitet, hvor sambarytmer står 

sentralt. Capuera er mer ukjent. 

Dette er en unnvikelses-kampsport 

som foregår i gatene med musikk og 

dans rundt. De to som kjemper mot 

hverandre angriper og forsvarer seg 

vekselsvis, og presser hverandre på 

hvor «tøffe» angrep motstanderen 

kan komme seg unna innenfor et 

lite område. Dette skjer til rytmisk 

musikk, og hurtig fotarbeid og hurtige 

forflytninger i håndstående(!) 

er viktige virkemidler for å lykkes. 

I Norge går vi mye på ski. 

Den avgjørende leken 

Fotball betyr mye i Brasil. Veldig, 

veldig, veldig mye. Selv om brasilianske 

barn og ungdommer leker 

fotball, vet de veldig godt at denne 

leken er helt avgjørende for fremtida 

deres. Brasil er et relativt fattig land, 

men det ligger mye penger i fotballen. 

DE STORE klubbene driver spillerutviklingen, 

og den starter tidlig. 

Klubbene henter inn spillere i alderen 

mellom 8-12 år. En 12-åring i en 

storklubb i Brasil bor på klubbinstitusjonen 

elleve måneder i året, og er 

hjemme én måned. En typisk dag i 

denne 12-åringens liv består av to 

treninger, fire måltider og litt skole, 

samt noen timers søvn og sosial 

aktivitet sammen med de tre andre 

som bor på rommet (her er bruken 

av entallsform svært bevisst og korrekt). 

BARNA VELGES ut fra kvaliteter de 

viser i five-a-side-spill i haller 

og/eller i kunstgressbinger 

rundt om i landet, og klubbene 

har ansatt en rekke 

speidere som fanger opp 

slike talenter tidlig. I 

Fluminense, hvor de har 

spillere fra 11-19 år, setter 

klubben mat på bordet til 

300 slike talenter hver dag. 

Cirka 8000 prøvespiller i 

løpet av et år. 

PÅ GRUNN av økonomiske 

forhold kan en brasiliansk 

klubb drive slik så 

lenge de selger (evt. er med 

på videresalg av) én god 

spiller hvert femte år. Ett 

eller flere slike spillersalg 

over en viss periode, gjør at 

klubben kan ansette og 

lønne speidere, trenere, 

spesialtrenere, psykologer, 

leger, fysioterapeuter, psykologer, 

lærere, ledere og 

andre mer eller mindre 

relevante funksjoner og 

personer. 

BRASILIANSKE klubber 

selger og kjøper ikke spillere 

mellom seg, i hvert fall 

i svært liten grad. Hovedmålet 

til enhver klubb er å 

dyrke frem spillere som i så 

ung alder som mulig blir så 

god som mulig, og dermed 

blir et ettertraktet salgsobjekt 

for europeiske klubber. 

Fluminenses A-stall består 

for eksempel av 70% egne 

produkter. Av disse er en 

god andel under 20 år, 

noen sågar 16 og 17 år. 

Kvalitet og fotballkultur, 

ikke kvantitet 

Det bor 170 millioner mennesker i 

Brasil. Det er lett å forklare den brasilianske 

fotball-suksessen med at de 

er så mange. Det er tropisk klima i 

Brasil. Det er lett å utdype forklaringen 

av brasiliansk fotball-suksess 

med at de har et gunstig klima. Men 

hva da med Kina? Hva med India? 

De har mye folk og gunstig klima, 

men ingen gode fotballresultater å 

vise til. 

NTG Fotball reiste ikke til Brasil for 

å finne ut at det var mange brasilianere 

der, og at de har det varmt. Det 

visste vi. Vi dro dit for å se på kvaliteten 

i det arbeidet som gjøres, og 

for å studere hele fotballkulturen 

i verdens beste 


fotballnasjon. Det er det vi må ta 

med oss – det er det vi kan lære noe 

av. 

For vi blir ikke 170 millioner nordmenn 

med det første. Og vi må se 

langt etter tropenetter i januar og 

februar. Men vi vil likevel bli 

gode… 

Kampene 

Juniorlaget til LYN/NTG spilte fem 

kamper i Brasil. Det var fem fantastiske 

opplevelser, og fem veldig 

annerledes kamper enn det vi er 

vant til hjemmefra. I den første og i 

den tredje kampen spilte vi mot 

rekruttlaget (blanding av junior og 

ung senior) til Esprof. Vi spilte 2-2 i 

den første kampen og tapte 1-2 i 

den andre. Målene ble scoret av 

Kevin Larsen (2) og Cato Vonheim. 

I begge kampene spilte vi svakt i første 

omgang og bra i andre omgang. 

Vi møtte et lag som spillemessig var 

litt svakere enn oss, men som var 

uhyre effektive foran mål, og som 

benyttet en rekke anledninger til å 

sparke vekk ballen og til å legge seg 

ned og «fake» skader for å få tida til 

å gå. Laget gjorde alt de kunne for å 

vinne – og var helt i ekstase etter å 

ha vunnet den andre kampen. De 

løp æresrunde på æresrunde med en 

diger pokal de ga til seg selv for seieren… 

DENNE UKULTUREN i forhold til 

usportslig opptreden møtte vi ikke 

hos de tre andre lagene. Laget til 

Vasco da Gama, som vi slo 2-0, oppførte 

seg eksemplarisk selv om vi 

hadde god kontroll på kampen og 

senket dem ved hjelp av effektivt 

kontringsspill. Bare vanvittig patriotiske 

linjemenn ga Vasco muligheter 

til å pynte på resultatet gjennom 

å «overse» offsider på mellom 10 og 

20 meter – men vi hadde en målvakt 

bakerst som hadde bestemt seg for å 

holde buret reint denne dagen. 

Fremover var det igjen Kevin Larsen 

og Cato Vonheim som scoret 

målene. 

I KAMP nummer fire møtte vi italienske 

Brescia sitt brasilianske akademi, 

et akademi som leverer brasilianske 

spillere til Serie A. Dette var 

vår beste kamp på turen, og vi vant 

fortjent 1-0 etter mål av Tomasz 

Sokolowski, som gjorde en fabelaktig 

kamp på midtbanen. «Soko» 

signerte 47 offensive plusser på spilleranalysen 

i tillegg til målet, og 

viste hvorfor han er fast inventar i 

Tippeligaen. Mange andre spillere 

fulgte opp med gode prestasjoner. 

24 


I DEN SISTE kampen møtte vi 

sannsynligvis Sør-Amerikas beste 

juniorlag, Fluminense, og tapte fortjent 

0-4. Dette var et fantastisk godt 

juniorlag, med individuelle og relasjonelle 

ferdigheter man sjelden ser i 

norsk juniorfotball. Vi led litt under 

at det var nærmere 35 varmegrader, 

høy luftfuktighet og den siste dagen 

på en tre-ukers samling – men tror 

nok likevel det hadde vært vanskelig 

å slå dette laget selv på en bitende 

kald januardag oppe på Idrettshøgskolen… 

FLUMINENSE eide ballen gjennom 

nesten hele kampen, og trengte bare 

en liten åpning før de slo om takten 

og kombinerte seg gjennom det i 

utgangspunktet godt organiserte 

forsvarsspillet vårt. Selv om ikke 

kampen var så morsom der og da, 

har det vært veldig interessant å studere 

den på video i etterkant. Den 

nærmest intuitive romforståelsen og 

MÅLTJUV: Tomasz Sokolowski imponerte for NTG-juniorene i Brasil, og 

beviste hvorfor han spiller i norsk Tippeliga. Foto: DIGITALSPORT 

samtidigheten spillerne viser i 

angrepsspillet er meget imponerende. 

Det ser ut som om medspillerne 

stoler så mye på ballføreren at 

de ofte og i lengre perioder tar øyne- 

ne vekk fra denne spilleren. I stedet 

ser angrepsspillerne som ikke har 

ballen på hverandre, og finner uhyre 

kjapt ut hvem som skal utfordre de 

ulike rommene motstanderen «tilbyr». 

Deretter avpasser de farten sin 

i forhold til hverandre – og så kommer 

ballen fykende rett på foten til 

én av dem ut fra hvordan ballføreren 

har vurdert situasjonsbildet. 

DET ER KLART at ballbehandlingen 

til hver enkelt spiller er bra, men det 

som virkelig er imponerende er de 

relasjonelle bevegelsene som lager så 

gode tilbud til ballføreren at denne 

spilleren stort sett kan bruke enkle 

teknikker for å ned en medspiller. 

På www.ntg.no/fotball kan du gå 

inn å se noen Fluminense-angrep 

som i hvert fall ligger i læreboka vår 

nå… 

Qui vadis – hvor går veien? 

Turen til Brasil har endret praksisen 

vår på NTG. Ikke mye, men litt. Vi 

husker fortsatt på at vi er i Norge, 

med de rammebetingelsene det 

innebærer, men noe har vi tatt med 

oss fra Sør-Amerika. 

FOR DET FØRSTE bruker vi oppvarmingen 

bedre enn før. Vi varmer 

opp i rytme med hverandre, og øver 

på samtidige bevegelser med og 

uten ball. 

VI HAR FÅTT forsterket tro på at 

god kroppsbeherskelse er viktig også 

for fotballspillere, og kommer til å 

vektlegge dette mye når vi når også 

får et NTG-tilbud på ungdomsskole-nivå. 

Når vi trener teknikk bruker vi nye 

læringsmomenter som rytme og 

samtidighet for å gjøre treningen 

enda bedre. 

I SPILL-SEKVENSER øver vi på å ta 

blikket vekk fra ballen oftere både 

for å finne gode løsninger dersom 

man får ballen, og for å orientere seg 

om hvordan angrepsspillerne uten 

ball bør bevege seg samtidig og i forhold 

til hverandre. 

OG SÅ BYTTER vi ikke ut folk som 

spiller en unødvendig pasning mot 

etablert forsvar. Men vi er fortsatt 

tydelige på betydningen av spill i 

lengderetningen både mot etablert 

forsvar og ikke minst på overganger. 

For vi er fortsatt norske – og stolte 

av det. 

Vi ønsker bare å spe på med litt 

brasiliansk krydder… 



«Se på Zidane! Selv om han er 

feilvendt i medtaket, og har motspillere 

tett innpå seg, makter han 

å komme seg ut av situasjonen 

med ballen og æren i behold, og 

kan konsentrere seg om det neste 

trekket.» 

Sverre Dreier 

Foto: DIGITALSPORT

Er ballbesittelse farlig? 

På tampen av et langt fotball-liv, føler jeg trang 

til å uttrykke noen tanker omkring spillestil-diskusjonen 

i Norge. Egil Olsen har også her vært en 

foregangsmann. 

Av SVERRE DREIER 


Noen «innvendinger» skal det godt 

gjøres å komme med. Selv har jeg 

likevel mange ganger lurt på hvorfor 

ballbesittelse og gjennombruddshissighet 

(fæle ord) blir sett på som 

motpoler. 

I grunnen kan en like godt se på 

disse begrepene som sammenfallende. 

Banalt sagt må det å kunne 

holde på ballen være en forutsetning 

for å kunne spille seg gjennom 

en motstanders forsvarslinjer. 

I DEN ENGELSKE modellen for 

spilleprinsipper, som har vært en 

rød tråd i vår fotballopplæring, var 

tidligere ordet «possession» (ballbesittelse) 

et overordnet prinsipp i likhet 

med gjennombrudd i angrep, og 

det motsvarende å hindre gjennombrudd 

i forsvar. 

Uvisst av hvilken grunn ble prinsippet 

ballbesittelse for en tid tilbake 

fjernet fra modellen, og begrepet 

ballbesittelse har siden vært negativt 

ladet. Imidlertid har det å «vinne 

ballen» kommet til på forsvarssiden. 

Motprinsippet burde da være «å 

beholde ballen». Dette har både en 

kollektiv og ikke minst individuell 

side, og er helt knyttet til tid og 

rom. Jo mer gjennombruddshissig 

laget skal bli, jo større krav settes 

det til de individuelle ferdighetene. 

DET KOLLEKTIVE; «holde ballen i 

laget», skulle bety antall sammenhengende 

trekk (føring eller pasning) 

før brudd. Dette antallet er 

selvfølgelig bundet til situasjonene i 

kampen. Skal en utnytte overgangsfasene 

med muligheten for ubalanse 

hos motstander, vil få trekk og hurtig 

spill framover, og med presise 

pasninger i rom, være riktigst. Her 

kreves det samtidige bevegelser av 

flere spillere framover (ikke «gå» på 

løp), skal gjennombruddet lykkes. 

Tapes ballen underveis, gis det da 

muligheter for gjenvinning. Alt 

dette er noe vi kjenner igjen fra 

Drillos glansdager med landslaget. 

Suveren kollektiv utnyttelse av gode, 

men ulike ferdigheter blant spillerne 

som ble valgt ut. 

Mot etablert forsvar må en ofte 

benytte flere trekk, altså ballbesittelse. 

Kan hende må en tålmodig gå 

omveier for å komme rundt eller 

trenge gjennom organiserte forsvarslinjer. 

Men også nå må en strebe 

etter å skape ubalanse, og rom for 

gjennombrudd, f.eks gjennom hurtig 

vridning av spillet ved hjelp av 

føring – vending – støtte – crossball, 

eller søke etter 2 mot 1-situasjoner. 

Her gjelder det at hver spillers ferdighet 

utnyttes. 

Det er rom for både å spille rett på 

feilvendt eller rettvendt medspiller 

og pasning foran spiller på veg 

framover, f.eks ved veggspill, min 

gamle kjepphest. 

Lang pasning til hodespiller helt 

framme er også et velkjent våpen 

når det er medspillere i nærheten 

som kan ta i mot en stuss eller flikk, 

eller kjempe om den såkalte 

«annenballen». 

SÅ KOMMER jeg til den individuelle 

siden. Vi kjenner alle til spilleren 

som er «for glad i ballen» og sinker 

spillet. I dagens fotball har denne 

typen små sjanser til å klare seg mot 

overmakten. 

Det å erobre ballen og vinne duell 

blir mer og mer vektlagt. Ferdighetskravene 

til spillere i angrep 

blir derfor enda viktigere. Særlig 

gjelder det mottaket eller medtak 

Hans tanker om effektiv fotball og hans logiske 

og klare argumenter har dannet grunnlag for fotballforståelsen 

blant mange trenere, også for 

meg. 

som det riktig nok heter i dag. 

Trenger mottakeren flere berøringer 

for å kontrollere ballen, vil 

denne være lett bytte for aggressive 

motstandere. 

Skjer dette ofte i laget, vil det også 

føre til færre initiativ til løp framover, 

og dermed ingen gjennombrudd. 

Her gjelder mange ferdighetskrav 

og utallige momenter som 

kan påvirkes taktisk og teknisk; orientere 

seg før, under og etter involvering 

med ball, timing i forhold til 

pasningslegger, møte ballen, kroppstilling, 

legge ballen til rette på helst 

en berøring og i gunstig retning, 

eller spille ballen direkte videre. 

Kamuflere medtaket (finte), skjerme 

ballen, tåle eller avlaste press, vinne 

duell eller unngå duell. Ja, alt dette 

og mer til på minimalt med tid, før 

en blir «overfalt». 

Se på Zidane! Selv om han er feilvendt 

i medtaket, og har motspillere 

tett innpå seg, makter han å 

komme seg ut av situasjonen med 

ballen og æren i behold, og kan 

konsentrere seg om det neste trekket. 

Før og etter involveringen med 

ball må spilleren være bevisst på 

valg og handling. 

Under selve medtaket, handler spilleren 

– også Zidane – automatisk og 

ubevisst uten å tenke på hva en skal 

gjøre. 

Hos gode spillere har det festet seg 

et «indre bilde» av en heldig løsning 

i situasjonen, skapt gjennom trening. 

Derfor må ferdighetstreningen 

være reell med kampen som 

utgangspunkt. Øvelser uten motstand 

der det vises og prøves ulike 

medtaksmåter med valgmuligheter. 

Dette må skje individuelt og relasjonelt 

der pasning og medtak påvirkes 

samtidig. Også samspilltreningen i 

situasjonen må være virkelighets- 

nær og gjenkjennelig. 

En kan gjerne «gå opp» i situasjonen 

og visualisere bildet, gjerne med 

«passive» motstandere. Men når 

situasjonen øves i kamplikt tempo, 

må en ikke la forsvarsspillerne opptre 

som statister eller «idioter». 

Her gjelder det like mye å vinne ballen 

som å beholde ballen. 

Trening av ferdigheter bør være det 

første ledd i arbeidet med å oppnå 

en effektiv spillestil i laget, ikke 

omvendt. 

Og det er utrolig hva som kan oppnås 

om en ikke går minste motstands 

vei. 

Å KAMUFLERE manglende ferdigheter 

med en kvasi form for spillestil, 

der det gjelder å komme seg lettvint 

frem på banen, vil i lengden 

virke negativt inn på spillerutviklingen. 

Ingen ønsker seg vel spillere som 

unngår press-situasjoner ved å 

sparke ballen fra seg? 

Å dyrke en spillestil der pasningene 

er til for pasningens skyld, er vel heller 

ikke noe å trakte etter. Spillere 

som ikke tør eller kan spille en 

gjennombruddspasning, men fraskriver 

seg ansvar ved å levere ballen 

til en dårligere plassert medspiller, 

vil vi heller ikke ha. 

Det må ikke bli som i «gamle 

dager». Den eneste rådgivningen jeg 

fikk som spiller, begrenset seg til: 

«vær først på ballen, og spill til nærmeste 

mann». 

I dag har vi her i landet en hærskare 

med unge, fremadstormende, 

dyktige og gjennombruddshissige 

trenere! Til dem vil 

jeg bare si; prøv ikke på død og liv å 

bevise hvor flinke dere er, men vise 

og forstå hva spillerne forstår, på 

banen. Lykke til! 


FREDSKORPSPROSJEKTET 

– Friggs sør-amerikanske eventyr 

Frigg er en tradisjonsrik klubb i norsk fotball. Selv 

om klubben i dag holder til i 2.divisjon med sitt 

A-lag, er klubben veldig opptatt av å meisle ut en 

identitet som på sikt kan gjøre at Frigg får 

gjennomslagskraft for sine idéer både i nærmiljøet 

sitt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2002 

har Frigg hatt et samarbeid med Fredskorpset 

Av TEDDY MOEN 


– Hvordan startet egentlig det hele 

opp? 

– Det begynte med en gutteturnering 

i Rio de Janeiro i 2000 som 

heter Jogos da Paz (Fredslekene, 

red.adm.). Samarbeidspartneren til 

Kirkens Nødhjelp, Viva Rio, som 

arbeider med idrettsprosjekter i 

slummen i denne verdensmetropolen, 

sto som arrangør, og en norsk 

sponsor hadde satt opp førstepremien 

som var en tur til Norway Cup. 

Vinneren, Esprof (en kombinert 

fotballskole og klubb fra Cabo Frío 

to timer øst for Rio, red.adm), sendte 

så småguttelaget sitt til Ekebergsletta 

sommeren 2001. Frigg sa seg 

interessert i å få til et felles treningsopplegg 

med laget uken etter turneringen. 

Dette var en eventyrlig 

anledning til å bli kjent med verdens 

beste fotballkultur. Så vi innlosjerte 

spillerne privat, lot brasilianske og 

norske spillere trene sammen under 

ledelse av en brasiliansk trener, og vi 

spilte også noen kamper. Opplegget 

ble en suksess! 

– Og dermed åpnet deg seg opp nye 

tanker og idéer? 

– Sammen med trener for Esprof, 

Roberto de Oliveira, fikk vi idéen 

om å starte Fredskorpsprosjektet. 

Utover høsten og vinteren 2001 ble 

prosjektforslag hamret ut, og det ble 

godkjent våren 2002. Selv dro jeg og 

en annen representant fra Frigg, 

Vegard Bye, til Brasil og Argentina 

for å bli bedre kjent med fotballen 

der borte. Vi inngikk samarbeidsavtaler 

med Esprof fra Brasil og Fenix 

fra San Miguel i Buenos Aires-provinsen 

i Argentina. Vi deltok også på 

turneringen i Cabo Frio påsken 

2002 med et guttelag. Denne gangen 

var det vår tur til å bo hjemme hos 

brasilianerne. Det ble en fantastisk 

opplevelse for både oss ledere og 

guttene. På toppen av det hele vant 

vi turneringen og fikk med oss hjem 

28 

den største pokalen som finnes på 

Friggs klubbhus! 

– En viktig del av målsettingen 

med prosjektet var å utveksle trenerkompetanse. 

Hvordan tok dere 

fatt i dette? 

– Under våre to besøk plukket vi ut 

to fra hvert land som skulle komme 

til Frigg som kombinerte spillere og 

trenere. Det var José Vazquez og 

Danilo Staffolarini fra Fenix, og 

Jocimar Sales Chaves (Cimar) og 

Carlos Roberto Couto da Silva 

(Cafe) fra Esprof. 

Vi ønsket at deres tilstedeværelse 

blant våre aldersbestemte lag skulle 

være å heve den tekniske og fysiske 

standarden blant spillerne. Begreper 

som balanse, koordinasjon, bevegelse, 

hurtighet og teknikk skulle få 

et annet innhold. I den tiden de har 

vært i Norge har de gjort en fantastisk 

jobb og har på det meste trent 

300 Frigg-gutter og -jenter hver uke. 

I tillegg til den rene trenervirksomheten 

har de også fungert som lagledere 

under turneringer og seriespill. 

De har også påtatt seg viktige jobber 

som dommere og vært instruktører 

på fotballskoler i Frigg-regi. 

– Har disse trenerne hatt andre 

oppgaver utover dette? 

– Trenerene har også vært med på å 

gjøre en innsats for utsatt ungdom i 

Oslo. Ukentlig har de trent 70 – 80 

unge gutter og jenter med ulik 

etninsk og sosial bakgrunn på 

Møllergata skole og Ullevaalsveien 

skole. De har vært med på forsterke 

en anti-mobbe kampanje og kampen 

mot rasisme. De har også 

bidratt til å integrere fremmedspråklige 

barn i skolen og i Frigg 

som helhet. De har vært med å samarbeidet 

med Norads Edu-Sport 

program (Heading for Education). 

De har fungert som fotballinstruktører 

under Norway Cup og har 

også besøkt andre klubber for å 

inspirere og hjelpe, spre budskapet 

gjennom UD, hvor man har hatt et utvekslingsprogram 

med en klubb i Argentina og en klubb i 

Brasil. 

– Prosjektet har vært en suksess som har tilført 

Frigg og nærmiljøet uante verdier, sier prosjektleder 

og trener for Friggs A-lag, Viggo Strømme, 

til Fotballtreneren. 

om Friggs samarbeid med 

Fredskorpset. 

– Hva kan disse ta med seg hjem til 

fotballen i Argentina og Brasil? 

– Ved å være i Norge har trenerene 

også måtte lære om demokratiske 

styringsmetoder innenfor norsk fotball 

og idrett. De har også sett hvordan 

man jobber (i kampen mot korrupsjon), 

dvs uten korrupsjon og 

norsk idretts organisering etter 

demokratiske verdier. De har også 

lært hvor alvorlig Norge tar antirasime-kampanjen 

inn i idretten og 

hvordan det gjøres i praksis. 

Gjennom besøk hos Rosenborg, 

Stabæk og i NFF har man forsterket 

denne læringsprosessen. Jeg er overbevist 

om at de har reist hjem med 

en økt forståelse for den frivillige 

innsatsen i som er selve grunnfjellet 

i norsk idrett. 

– Hva med utvekslingen den andre 

veien? 

– Ved nyttårstider 2003 reiste så to 

Frigg-spillere, Aleksander Kristoffersen 

og Morten C. Pettersen til 

Brasil for å være der et år sammen 

med klubben Esprof. Tilbakemeldingene 

så langt er at deres opphold 

har vært lærerikt og gitt godt utbytte. 

De har arbeidet som trenere for 

SAMARBEID: Spennende kontakter er knyttet gjennom Fredskorpsprosjektet. 

Fra venstre: Jose Osvaldo Vazquez (Argentina), Danilo Staffolarini 

(Argentina), Viggo Strømme (leder Frigg-Fredsprosjektet), Cimar Sales 

Chaves (Brasil) og Carlos Roberto Couto (Brasil). 

lag i Esprof, og de har også spilt på 

deres A-lag, samt fungert som lagledere 

for flere lag under turneringer 

og kamper. Deres mål er å tilegne 

seg kunnskap om brasiliansk fotballkultur, 

tradisjoner og forsøke å 

adoptere treningsmetodikk og tankegang. 

Brasil er verdens ledende 

fotballnasjon. Vi ser på det som en 

flott mulighet til å kanskje få overført 

noe av den suksessen til oss i 

Frigg! 

Frigg venter i disse dager spent på 

en tilbakemelding fra 

Utenriksdepartementet på en ny 

søknad de har inne knyttet til 

Fredskorpset. 



29

30 

Sportsklubben Brann 

Espen Steffensen er Mons Ivar Mjeldes høyre hånd i Brann. Han presenterer en øvelse Bergenslaget 

benytter som offensiv trening i forhold til å skape gjennombrudd på den siste tredjedelen 

av banen. 

Gjennombrudd på siste 1/3 av banen 

TEMA: 

Hvordan skape totalgjennombrudd på den 

siste 1/3 av banen? 

ORGANISERING 

• Spill mot ett mål 

• 8 vs 5 

• Ballsentral påmidten aktiviserer forskjellige 

spillere 

• Spill til ballen er død 

MOMENTER: 

• Tolke situasjoner likt - samhandling 

• Bevegelseskvalitet ut fra hvem som er 

1. angriper 

• Flere bevegelser samtidig 

• Valg - hva er mest effektivt for laget? 

• Avslutte angrep - score mål 

• Hindre kontring i mot 

Espen Steffensen Trener Sportsklubben Brann 

Espen Steffensen spiller 

ballen videre og utfordrer 

Fredrikstads sportssjef 

HARRY HANSSEN 

til å presentere sin favorittøvelse 

i neste nummer av 

Fotballtreneren. 


KAMPANJE- 

Piquet-skjorte. 

Marine og lys blå 

m/NFT-logo 

Str. S, M, L, XL. 

Kun 

239,- 

Veil. kr 449,- 

SALG! 

Alle bestillinger gjøres direkte til: 

Sportsprofil Norge AS 

Tlf.: 38 07 91 20 • Telefaks: 38 07 91 21 

E-post: kai@sportsprofil.no 

www.sportsprofil.no 


B-blad 

Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand

Norsk fotball - trenerforeningen.net

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?