høsten 2011 - Nationaltheatret

NatioNaltheatrets
repertoarmagasiN
høsten
2011

Marit A.
Andreassen
Eindride
Eidsvold
Heidi Goldman
Kjersti Holmen
Frøydis Armand
Per Christian
Ellefsen
Laila Goody
Andrea Bræin
Hovig
Gisken Armand
Lena Kristin
Ellingsen
Tor Ivar Hagen
Jan Hårstad
Bernhard Arnø
Kjersti Elvik
Thorbjørn Harr
Anne Marit
Jacobsen
Per Egil Aske
Henning Farner
Kim Haugen
Ine Jansen
Petronella
Barker
Bjørn Floberg
Frank Havrøy
Per Jansen
Trond Brænne
Else Kåss
Furuseth
Endre
Hellestveit
Silje Aker
Johnsen
Kåre Conradi
Per Frisch
Erik Hivju
Nader Khademi
Tone Danielsen
Stine Mari
Fyrileiv
Mariann Hole
Anne Krigsvoll
Birgitte Larsen
Runhild Olsen
Jan Gunnar
Røise
Christian
Skolmen
Lasse Lindtner
Mari Maurstad
Liv Bernhoft Osa Anne Marie Marian Saastad
Ottersen Ottesen
Hermann
Sabado
Thea Stabell
Anneke von der
Lippe
Kjersti Botn
Sandal
Christian Greger
Strøm
Finn Schau
Fransiska
Sveinall
Henrik Mestad
Mads Ousdal
Trond Espen
Seim
Andrine Sæther
Anders Mordal
Sverre Anker
Ousdal
Ågot Sendstad
Pia Tjelta
Tone Mostraum
Henrik Rafaelsen
Bjørn Skagestad
Anne Guri Tvedt
Mattis Herman
Nyquist
Kai Remlov
Ole Johan
Skjelbred
Trine Wiggen
Nils Ole Oftebro
Øystein Røger
Hennika
Skjønberg

4 om oss
Kvalitet og relevaNs
Nationaltheatret er Norges største teater og Oslos
geografiske midtpunkt. Vi holder til i et praktbygg fra 1899
med tre faste scener under samme tak: Hovedscenen,
Amfiscenen og Malersalen. Torshovteatret er Nationaltheatrets
fjerde scene. Det ligger i kulturslottet Soria Moria
på Oslos beste østkant, og blir programmert av selvstendige
grupper fra Nationaltheatrets kunstneriske personale.
Nationaltheatrets ensemble er landets ledende, og kun de
aller beste iscenesettere fra inn- og utland inviteres til å
realisere det kunstneriske programmet. Som festivalarrangør,
1495_210x280 | DnB NOR Profil & Design mh | Foto: Per Maning
Klassisk Nytenkende
En midtsommernattsdrøm. Regissert av Ole Anders Tandberg. På bildet: Per Frisch.
DnB NOR er Nationaltheatrets hovedsamarbeidspartner og bidrar til gjennomføring av den årlige festivalen.
Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv, idrett og utvalgte organisasjoner,
både lokalt og nasjonalt.
Hovedsponsorer:
Stolt sponsor av mangfoldet.
www.dnbnor.no
Nationaltheatrets repertoarmagasin Høsten 2011. Ansvarlig utgiver: Hanne Tømta. Redaktør: Ingrid E. Handeland.
I redaksjonen: Alexander Bergan, Kirsti Ellefsen, Jannik Finstad Wiberg og Ingvild Amdal. Layout: Odd-Arne Steen.
Opplag: 5000. Trykk: Grøset trykk AS. Redaksjonen avsluttet 23. juni 2011.
gjestespillkurator og turnerende teater har Nationaltheatret
en enestående internasjonal kompetanse. Den kunstneriske
profilen kjennetegnes av regikunst på internasjonalt nivå,
som bygger på et balansert repertoar av klassikere og
samtidsdramatikk.
Nationaltheatret er et heleid statlig aksjeselskap. Teatret har
gjennomsnittlig et årlig publikumsbesøk på 210.000 (siste 10
år), har 230 årsverk og omsetter for 200 mill. kr.
1495_210x280_National_mh.indd 1 10-06-09 14:42:00
Kjære publiKum!
NATIONAlTHEATRETS visjon er
at vi skal spille en rolle for mennesker,
med mennesker, av mennesker. Det
skal være et rom for frie ytringer og et
refleksjonsrom for det som skjer i
samfunnet. Vi er ikke et museum
som stiller ut originaler, vi er ikke et
instrument for den ene eller den andre
kulturpolitikken. Vi er en samfunnsaktør
med vår kunst. Men på teatrets
egne premisser. Og i dialog med vårt
publikum.
Nationaltheatrets publikum er stort og
lojalt. Undersøkelser de siste to årene
viser at dere ser mye teater, at dere er
opptatt av både klassiske tekster og
samtidsteater, og at dere slutter opp
om den kunstneriske utviklingen i
teatret. Mange nye publikummere har
funnet veien til teatret de siste to årene,
og det er både overraskende og
hyggelig å kunne konstatere at dere
faktisk blir yngre og yngre! Gjennomsnittsalderen
har sunket med fire år i
samme periode − fra 47 til 43 − og vi
håper at vårt nyetablerte tilbud til de
mellom 15 og 25, Unge National, vil
forsterke denne utviklingen.
Det er plass til mye under National-
theatrets høye kuppel. Høstens
repertoar rommer både dypt alvor,
intellektuell utforskning, humor og lek.
Seksten forestillinger står på plakaten,
hvorav hele tretten splitter nye pro-
duksjoner og tre publikumsfavoritter
fra tidligere sesonger. Hver og en av
dem presenteres grundig i denne
utgaven av National.
Jeg er spesielt stolt av høstens store
og varierte tilbud for barn og familier.
På Amfiscenen åpner vi med Istialia,
en eventyrreise med idéhistorisk
overbygning som tar utgangspunkt i en
åtteårings egen fantasi. I publikumsrestauranten
blir det babyteater under
Ultimafestivalen, og på Hovedscenen
byr vi på den legendariske Rockeulven
fra østblokken, som har vært sendt på
NRK i julen siden 1982 under navnet
Med Grimm og Gru. En kult-musikal
med musikk, masker og kostymer
skapt for å fryde både store og små.
Hovedscenen blir arena for store
kontraster i høst. Rockeulven alternerer
med Jeanne d’Arc – et manus og en
forestilling som i Victoria Meiriks
utforming har fått undertittelen
prosessen mot Guds kriger. Undertittelen
uttrykker det vi vil undersøke
med denne forestillingen. Dette er
nemlig ikke en historietime for voksne.
Heller ingen sceneversjon av filmer du
tidligere har sett. Dette er et forsøk på
å diskutere et påtrengende moralsk og
politisk dilemma: hvordan skal vi møte
en fanatiker som Jeanne d’Arc i dag,
en som er villig til å omsette ekstreme
tanker til ekstreme handlinger?
Velkommen i teatret!
Hanne Tømta
Teatersjef
iNNhold
Jeanne d'Arc 6
Rockeulven 8
Intervjuet: Heks! Bitch! Kjerring! 10
Istialia 14
Minus 2 16
Kunst 18
I år skal det være moderne 20
Sonic Hamlet 22
Vieux Carré 24
Høyt oppe i fjellet 25
Kafka – Komilab 4.1 26
Eiketreet – Komilab 4.2 27
Kondolerer – Komilab 4.3 28
Visste du ... 29
De foreldreløse – Komilab nr. 5 30
Ung-redaksjonen 32
Spiller fortsatt 35

6 7 hovedscenen jeaNNe d'arc
Hun maner til krig i Guds navn og utøver vold på befaling fra engler.
er hun en modig idealist eller en farlig ekstremist?
Når Victoria Meirik har valgt å la Jeanne
d’Arc entre Nationaltheatrets hovedscene
i 2011, er det for å stille spørsmål
ved hvorvidt vi i et sekularisert samfunn,
der det materielle har fortrengt det
åndelige og religion er blitt en privatsak,
samtidig har mistet evnen til å følge
egen overbevisning. Burde vi etterlyst
mennesker som Jeanne d’Arc, som er
villige til å kjempe for det de tror på,
og vie livet til denne kampen?
Eller bør vi ta Jeanne d’Arc ned fra
pidestallen?
Fanatiker på
tiltalebenken
JeAnne d'ARc
premiere på Hovedscenen
25. August 2011
Når Hovedscenen forvandles til et
tribunal og vi gjennom anklager og
forsvarstaler gradvis gjør oss opp en
mening om hva denne Jeanne d’Arc er
for slags kvinne, er spørsmålet vi må
stille oss: Er hun en modig idealist eller
en farlig ekstremist?
Se for deg en sta og litt sær 17-åring
som hevder å ha direkte kontakt med
Gud og diverse engler. En bondejente
som kler seg som en mann, og med
sverd i hånden leder en hær på 20 000
menn. Som roper at Guds vilje er at de
Av Friedrich schiller / paul claudel / robert bresson.
Bearbeidet av victoria h. meirik og mari v. Kjelstadli.
Regi: victoria h. meirik. scenografi: ingrid tønder.
Kostymedesign: ane aasheim. Lysdesign: Kristin bredal.
Masker: hege ramstad. dramaturg: mari v. Kjeldstadli.
Med: Kjersti botn sandal, bjørn Floberg, bjørn skagestad,
per egil aske, Kai remlov, endre hellestveit,
mattis hermann Nyquist, hermann sabado, per Frisch.
Jeanne d’arc
– med rett til å drepe?
HEllIG KRIG. De fleste som
kan kalle seg moderne, sekulære,
vestlige mennesker, vil ta avstand fra
dette begrepet. Folk som dreper i Guds
navn, og som selv er villige til å dø for
sin overbevisning. Mørkemenn og
fanatikere, ekstremister og terrorister.
Som i likhet med Jeanne d’Arc ikke
lar seg stanse av samfunnets lover og
regler.
Forbilde For manGe
likevel er Jeanne d’Arc blitt et ikon.
Hennes posisjon som martyr og jomfrukriger
var etablert lenge før hun ble
kanonisert til katolsk helgen i 1920.
Jeanne d’Arc har vært og er et
forbilde for militære ledere og femi-
nister, homofile og transseksuelle,
katolikker, politikere, motebloggere,
komponister, musikere, forfattere, filmskapere
og billedkunstnere. I Frankrike
er hun nasjonalhelt.
Forrige gang Jeanne d’Arc ble spilt på
Nationaltheatret, var i 1965, med liv
Ullmann i hovedrollen.
skal bekjempe fienden, og at han har
sendt dem for å gi dem sin straff.
Jeanne d’Arc er første del av Victoria
Meiriks teatertrilogi som setter søkelyset
på kvinner og makt. For hvordan utøver
kvinner makt? Og hvordan blir mektige
kvinner oppfattet?
tidløS
Et viktig element i Victoria Meiriks
oppsetning er koret. Honeggers mektige
musikk, fremført av et kvinnekor som
hele veien er til stede, går i dialog med
og fungerer som kommentator til det
rettergangsdramaet som utspiller seg
rundt Jeanne d’Arc.
Den kunstneriske trioen – Victoria
Meirik, scenograf Ingrid Tønder og
kostymedesigner Ane Aasheim – har
plassert Jeanne d’Arc i et univers av
rasjonelle menn, med dommere og
tilhørere på tribunene. En stor rustning,
en hest av papp og kostymer som er
utenfor tid og rom, er med på å skape
den fortettete stemningen som omgir
denne lille, sterke kvinnen. Når Jeanne
d’Arc forteller om sin tro, sin drivkraft
og sin overbevisning, så angår det oss.
Hellig krig og konfrontasjonen mellom
sekulær rasjonalitet og religiøs
overbevisning foregår her og nå.
Jeanne d’Arc kunne valgt å bøye nakken
– og reddet livet. Hun valgte døden, og
ble en helt.
lovbrudd i GudS navn
Jeanne d’Arc hadde sannsynligvis ikke
blitt brent på bålet hvis hun var en mann.
At hun bryter grensene for hva som er
akseptabelt ut fra datidens kjønnsrollemønster,
er kanskje det som provoserer
mest. At hun i tillegg tilraner seg en
posisjon som direkte bindeledd til Gud
– en posisjon forbeholdt presteskapet –
gjør henne til en trussel mot religiøs lov
og orden.
Hva gjør man med opposisjonelle som
henne?
I 1431 ble Jeanne d’Arc, tenåringsjenta
fra landsbyen Domrémy, brent på bålet.
Men i 2011?
Bør vi straffe opposisjonelle fanatikere
som er villige til å ta liv – og gi sitt eget
– i religionens navn?
Eller er det nettopp slike kompromissløse
individualister, med tro på egen evne
til å forandre verden, vi trenger i dagens
bedagelige vestlige velstandssamfunn,
der ingenting er hellig?
Er Jeanne d’Arc et ideal eller en farlig
ekstremist?
tekst: kirsti ellefsen.
Foto: Sigurd Fandango.
Jeanne d’arc
Romersk-katolsk helgen og fransk
nasjonalheltinne.
Bondejente, født i 1412 i Domrémy i
Frankrike.
Hørte fra tidlig barndom stemmer og
opplevde visjoner der Gud befalte
henne å gå i krigen og kjempe for
Frankrike.
17 år gammel ifører hun seg rustning
og leder den franske hæren.
Etter flere seire blir Jeanne tatt til
fange og utlevert til engelskmennene.
I 1431 blir Jeanne d’Arc dømt til
døden og brent på bålet.

en geit som forelsker seg i en ulv? en østeuropeisk
70-tallsfilm som blir kultklassiker i norge?
en nyskreven musikal på nationaltheatret?
Jo, det er mulig!
«hva vil det si å være
gode Foreldre? KaN
eN mamma syKle uteN
hjelm og eN pappa stå
på sKateboard?»
DET var en gang for snart 40 år siden.
I Romania bor det en talentfull, ung film-
skaper. Hun heter Elisabeta Bostan, og
hun har en idé. Hun vil lage film basert på
et rumensk folkeeventyr om en geit,
killingene hennes og en farlig ulv. Denne
ideen skal komme til å forandre livet
hennes. Det er tidlig på 70-tallet,
kommunismen er høyst levende, og det
går en mur mellom øst og vest i Europa. I
et studio i Bucuresti skjer det i 1976 et lite
mirakel. Filmen Mama, senere kjent som
Rock’n Roll Wolf og Med Grimm og Gru,
blir spilt inn, på tre språk – engelsk, russisk
og rumensk, samtidig. Elisabeta Bostans
idé har blitt til et gigantisk russisk-franskrumensk
samarbeidsprosjekt, med Moskva
isballett, Bolsjojteatret og Sirkus Moskva.
Filmen oppnår kultstatus over hele Europa,
og i Norge sendes den for første gang på
NRK i 1982.
Siden har både to og tre generasjoner
nordmenn sett filmen, gått og nynnet på
«Mom is home», og gledet seg til hver
gang Med Grimm og Gru ble vist på TV.
Fra Film til teater
Nå skal vi få møte både Rockeulven, geitemamma,
killingene og alle de andre dyrene
– live, på Nationaltheatret. Takket være
regissør Tyra Tønnessen. Hun hadde lenge
hatt lyst til å sette opp en stor familiemusikal,
og med utgangspunkt i en idé
fra dramaturgen ved Trøndelag Teater
bestemte hun seg for å skape en sceneversjon
av Elisabeta Bostans kultklassiker.
Sammen med Ragnar Olsen gikk hun så
i gang med den ambisiøse oppgaven
å skrive et bearbeidet norsk manus som
både beholdt den opprinnelige magien
og samtidig tilførte noe nytt. Som at geita
er forelsket i ulven, at ulven ser killingene
først og fremst som rivaler, ikke som mat,
og at han til slutt blir bonuspappa til
kjærestens unger.
Slapp av litt, 'a!
Som småbarnsmor er Tyra Tønnessen godt
kjent med moderne foreldres konflikt
mellom rollen som pliktoppfyllende
omsorgsperson og behovet for å kunne
være fri, uansvarlig og spontan. Akkurat
som geitemamma. Hun elsker de tre små
killingene sine over alt på jord, men savner
spenning, lidenskap, flørt og villskap.
Alt dette kan ulven gi henne.
Hva vil det si å være gode foreldre?
Kan en mamma sykle uten hjelm og en
pappa stå på skateboard? Må en alenemor
spørre barna om det er greit at hun går på
date? Eller bør moderne curlingforeldre
legge fra seg kosten og finne frem
rockeren i seg?
RocKeuLven
premiere på Hovedscenen
13. oKtoBeR 2011
rocKeulveN hovedscenen 8 9
Av tyra tønnessen og ragnar olsen.
Inspirert av filmen Mama / Rock’n Roll Wolf av elisabeta bostan.
Musikk: temistocle popa og gérard bourgeois. Regissør: tyra tønnessen.
Koregraf: jonas digerud. scenograf og kostymer: dagny drage Kleiva.
Musikalsk ledelse: per christian revholt. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen.
Maskør: ruth haraldsdottir Norvik. dramaturg: olav torbjørn skare og
mari vatne Kjeldstadli. Med: Øystein røger, lena Kristin ellingsen, mari maurstad,
anne guri tvedt, Fransiska sveinall, trine Wiggen, anne marit jacobsen,
heidi goldmann, lasse lindtner, anne marie ottersen, hennika skjønberg,
stine mari Fyrileiv, pia tjelta, anne Krigsvoll, tone danielsen, Finn schau,
per egil aske, endre hellestveit, Kjersti elvik, tor ivar hagen, bernhard arnø, ada bull,
anna Fagernæs, elsa døvigen-ousdal, sofia tjelta sydness, edda djønne-dahl,
emma magnusson, victor jacobsen, marcus dawson, magnus høvre gimnes,
hermann sabado.
rockeulven
– alt er mulig!
Dette er noen av spørsmålene som ligger
under det som først og fremst er en underholdende
og fargesprakende forestilling
for både store og små.
Våren 2011 hadde Rock’n Roll Wolf
premiere på Trøndelag Teater, og gikk
for fulle hus. Teatersjef Hanne Tømta var
raskt ute med å invitere Tyra Tønnessen
til å sette opp forestillingen på Nationaltheatret,
med nye skuespillere, ny tittel
og videreutviklet manus.
HiStoriSk milepæl
Dette er første gang Nationaltheatret
setter opp en ren musikal på Hovedscenen,
og plutselig var det mange nye spørsmål
å ta stilling til.
«Hvilke av skuespillerne våre er gode
til å synge?» «Hvordan få nok trådløse
mikrofoner?» «Hvor skal musikerne sitte?»
«Hvordan få et gammelt teater til å fungere
som en moderne musikal-scene?
For musikalsk ansvarlig, Per Christian
Revholt, er dette en av de største
utfordringene han har fått på lenge.
−Dette er et stort løft, men veldig gøy.
I denne musikalen synges det meste av
teksten, og det er ganske krevende.
−Hvordan vil du beskrive musikken i
Rockeulven?
−Det er jo ikke akkurat rock. Musikken er
veldig fengende og kan karakteriseres
som popmusikk med balkanpreg. Her
blandes sigøynerrytmer med melodisk
pop. Sangene er lette å huske og lette å
få på hjernen, og det er et godt tegn for
en musikal, sier Revholt.
Det er 35 år siden historien om
Rockeulven begynte, i Romania. Nå har
den nådd Nationaltheatret. Vi håper 81
år gamle Elisabeta Bostan synes det er
like gøy som oss.
tekst: kirsti ellefsen.
Foto: Sigurd Fandango.

10 InteRvJuet victoria meiriK og haNNe tØmta
heKs! bitch! KjerriNg!
kvinner med makt er ikke snille piker. de kan være nådeløse,
utspekulerte og grusomme. akkurat som menn.
HUN løfter fireåringen ut av
sykkelsetet, tar av først sin egen, så
sønnens hjelm. Trekker pusten dypt.
Hvordan skal hun fikse dette? En lang
dag har så vidt begynt. Først dette
intervjuet, og så fire timer med prøver
på Jeanne d’Arc. Donald-blader? En
DVD? En mulig barnevakt hun ikke
allerede har ringt?
Det er omtrent en halvtime siden
Victoria Meirik oppdaget at døren var
låst og lysene slått av i sønnens
barnehage. Planleggingsdag.
Men når det først har skjedd, synes både
mor og sønn det er litt hyggelig.
− Det minner meg om min egen barndom,
sier Victoria. - Pappa var scenetekniker,
og jeg elsket de gangene jeg
fikk være med ham på jobb. Det var nok
der teaterinteressen ble vekket.
leon Jacob drar mamma i armen.
Det var det Donald-bladet …
Slik starter dette lenge planlagte
dobbeltintervjuet med Victoria Meirik
og teatersjef Hanne Tømta.
victoria meiriK og haNNe tØmta InteRvJuet 11
«jeg tar eN sjaNse her.
idet maN setter merKelappeN kvinnetRilogi på,
så provoserer maN eN hel geNerasjoN.»
Det lover ikke veldig bra. Og hvor blir
det forresten av teatersjefen?
uSexy oG provoSerende?
I vår offentliggjorde Hanne Tømta
Nationaltheatrets repertoar for de to
kommende årene. En viktig del av dette
var husregissør Victoria Meiriks trilogi
om kvinner og makt. Tre oppsetninger
med det til felles at de trekker frem
sterke kvinner, som ønsker makt, tar
makt og også utøver denne makten.

12 InteRvJuet victoria meiriK og haNNe tØmta
«maKt er et begrep som tradisjoNelt KNyttes til meNN. meN hva hiNdrer
KviNNer i å utØve maKt, og hvilKe ForveNtNiNger stilles til dem som FaKtisK
gjØr det?»
Det var dette vi skulle snakket om. Men
Hanne Tømta har ennå ikke kommet, og
Victoria Meirik er opptatt med å forklare
sønnen at han ikke må kaste stein på
duene. Det har allerede gått et kvarter.
− Kvinnetrilogi? Det er ganske dristig
å satse på et så uttalt kvinnefokus?
− Ja. Jeg tar en sjanse her. Idet man
setter merkelappen «kvinnetrilogi» på,
så provoserer man en hel generasjon.
«Hekleteater”, 70-tallsteater,
BH-brenning og offermentalitet.
Kanskje er det slike assosiasjoner som
dukker opp når jeg velger å sette opp
en kvinnetrilogi. Men hvorfor ikke si det
som det er? Jeg kunne latt som det var
helt naturlig med tre forestillinger med
en sterk kvinnelig hovedrolle.
Men det er det jo ikke.
− Kvinnesak, kvinneklubb, kvinnesykdommer,
kvinnenettverk.
Merkelappen «kvinne» oppfattes gjerne
som litt usexy?
− Ja. Men hvorfor? Er ordet «kvinne»
negativt ladet? Det beviser jo i så fall at
det er behov for å pirke litt i overflaten
her.
løGnen om det
liberale norGe
− Vi er så opptatt av ideen om dagens
Norge som et liberalt samfunn at vi ikke
ser de underliggende maktstrukturene.
Vi kan ikke benekte at kjønn har en
betydning. Makt er et begrep som
tradisjonelt knyttes til menn. Men hva
hindrer kvinner i å utøve makt, og hvilke
forventninger stilles til dem som faktisk
gjør det? Det er dette jeg synes er
interessant å sette søkelyset på, sier
Victoria Meirik.
Fortsatt ingen tegn til Hanne Tømta.
Merkelig.
døden Som maktutøvelSe
Både Jeanne d’Arc og Frøken Julie,
de to første oppsetningene i Victoria
Meiriks trilogi, handler om kvinner som
fremhever seg selv, og som blir
oppfattet svært negativt.
− Hva annet har de to felles?
– Fellesnevneren er at de med makt og
fysisk eller psykisk vold prøver å innrette
verden slik at
de oppnår en maktposisjon. Jeanne med
sverd og blod. Julie med et psykologisk
maktspill.
− Både Jeanne d’Arc og Julie velger
å dø. De kunne ha valgt annerledes?
− Men det ville fratatt dem makten de
har kjempet for. Det er et element av
straff i å dø. Slik blir det de andre som
dreper. Det blir en maktutøvelse
å velge døden.
Victoria Meirik sjekker telefonen. Ingen
meldinger fra Hanne. Hvor blir hun av?
Så tikker det inn en sms:
«Sorry, men jeg er i et møte som har
blitt forsinket. Kommer så fort jeg kan.
Hanne»
Ikke uvanlig, dette. Tett timeplan. lange
møter. Sene kvelder og litt for tidlige
morgener. Slik er nå engang hverdagen
for teatersjef Hanne Tømta.
HåpløS, Hormonell
kJerrinG
− Vil du definere deg som feminist?
− Nei. Jeg har aldri hatt noen uttalt
feministisk holdning og har alltid vært
opptatt av ikke å la mine tanker og valg
som individ styres av kjønn, sier Victoria
Meirik. - Men man kommer i en alder
hvor man reflekterer mer over hva slags
posisjon kvinner egentlig har, og da er
det ikke til å komme unna at det er store
forskjeller mellom kvinner og menn.
Vi blir møtt med ulike forventninger.
− Som for eksempel?
− Jeg merket det godt da jeg bodde
og studerte regi i Nederland, der den
kaotiske, nervøse, innrøkte mannlige
regissøren ble sett på med respekt,
mens det hadde vært uakseptabelt
dersom en kvinne oppførte seg på
samme måte. Da ville hun havnet
i kategorien håpløs, hormonell kjerring.
− Har du selv opplevd det som vanskelig
å være regissør og kvinne?
− Nei. Men jeg vet det finnes teatersjefer
som rangerer de kvinnelige regissørene
lavere. Det de gjør, oppfattes ikke som
like viktig.
− Gjør Hanne Tømta det, tror du?
− Nei, nei! Absolutt ikke. At hun ønsket
å knytte meg til Nationaltheatret som
husregissør, er jo en stor tillitserklæring.
Hanne Tømta har uttalt at hun har en klar
ambisjon om å tenke annerledes når
det gjelder både rollebesetning og
repertoarvalg. Fattige må ikke være
tynne, «legen» må ikke være en mann –
og kvinner må ikke være ufarlige.
Men kommer ikke Hanne snart?
Og hvor er leon Jacob?
teStoSteron på brobekk
Victoria Meirik ser seg om. Så smiler hun
og småløper bort til sønnen, som har
funnet en pinne, en flaske og en liten
busk, og har glemt alt annet enn dette
lille universet. - leon Jacob, mamma blir
redd når hun ikke kan se deg, vet du.
Fireåringen skjønner ikke hva alt dette
maset skal være godt for. Han har full
kontroll. Victoria ser på klokken. Det er
ikke lenge til hun må gå, skal hun rekke
frem i tide til prøvelokalene på Brobekk
med sykkel og sønn på T-banen. Der
venter ni mannlige skuespillere. Og
Jeanne d’Arc.
− Mye testosteron?
− Ja, det kan du trygt si. Det er ganske
spesielt med så mange menn som alle
har som funksjon å speile den kvinnelige
hovedrollen. Det er nok uvant for
dem også. Her er det jo først og fremst
Jeanne det handler om. At menn er
bipersoner i en historie om en kvinne, er
ikke hverdagskost. I alle fall ikke i teatret.
− Hei!
Hanne Tømta smiler der hun kommer
småløpende med blå solbriller, røde
joggesko og vesken slengt over
skulderen. Hun er kaffetørst og klar for
å prate. Men nå må Victoria dra. Det
ligger an til at dette blir et stafettintervju
snarere enn et dobbeltintervju.
«at meNN er
bipersoNer i eN historie
om eN KviNNe, er iKKe
hverdagsKost. i alle
Fall iKKe i teatret.»
Fanatiker oG maktutøver
− Kvinner og makt. Hvorfor sette det på
agendaen?
Hanne Tømta tømmer i seg halve
koppen med kruttsterk kaffe.
− Fordi det er et viktig og brennbart
tema. I dag er det mange kvinner som
har makt. Men hvordan bruker de den?
Hvilke mønstre er det de må forholde
seg til? Er det slik at kvinnelige ledere
tilfører noe annet enn en mann, eller er
det slik at de må oppføre seg som små
menn for å oppnå respekt?
− Hva tenker du om deg selv som
kvinnelig maktutøver?
− Plutselig, i møte med skuespillerstudenter
eller som aktør i kulturlivet,
victoria H. meirik
Fast husregissør ved
Nationaltheatret.
Født: Oslo, 1970.
Oppvokst: Oslo, Lisboa, Paris,
Kuwait City.
Victoria H. Meirik er utdannet
i Nederland, hvor hun har bodd og
arbeidet i flere år. Hun var blant annet
med på å introdusere Jon Fosse for
et nederlandsk publikum, og har også
iscenesatt tekster av Sarah Kane,
Marius von Mayenburg og Bertolt
Brecht. Oppdrag ved Nationaltheatret:
Blackbird av David
Harrower, Romeo og Julie av William
Shakespeare, Faderen av August
Strindberg og i høst Jeanne d´Arc
på Hovedscenen.
Oppsetninger ved andre scener
i Norge, utvalg: Ivanov (Tsjekhov),
Krig (Norén), Richard III
(Shakespeare), Natten rett før
skogene (Koltès) og sist Antigone
(Sofokles) ved Trøndelag Teater.
Priser: Heddaprisen for beste regi
for Antigone og Morgenbladets
Gablerpris for Blackbird.
victoria meiriK og haNNe tØmta InteRvJuet 13
blir jeg oppmerksom på den makten og
posisjonen jeg faktisk har som teatersjef.
Om jeg utøver denne makten på en
«kvinnelig» måte, vet jeg ikke.
− Har du makt til å forandre samfunnet
vi lever i?
− Ja. Ved å sette søkelyset på viktige
spørsmål og få folk til å oppleve en
sammenheng i en kaotisk verden. Hvis
ikke teater hadde vært min religion og
jeg ønsket å slåss for den, hadde jeg
ikke blitt teatersjef.
− Er teater så viktig?
− Ja!
tekst: kirsti ellefsen.
Foto: l-p lorentz.
Hanne tømta
Teatersjef ved Nationaltheatret siden
1. januar 2009.
Født: Oslo, 1968.
Oppvokst på Bøler i Oslo.
Utdannet instruktør fra St. Peters-
burgs statlige teaterakademi (1992–
98). Oppsetninger i utvalg: To søstre,
Sogn og Fjordane Teater (2000),
Brudeferden, Hålogaland Teater
(2000), Kvinner på randen, Teater-
garasjen, Bergen (2001), Hurtigtext,
Nationaltheatret (2001), Heksene,
Hålogaland Teater (2000), Karlsson
på taket, Oslo Nye Teater (2002),
Leopard i parken, Frognerparken
(2003), Pippi Langstrømpe, Den
Nationale Scene (2004). Pinocchio
er hennes første regioppgave ved
Nationaltheatret. Andre: Kalkunen,
Centralteatret (2003), 11. september,
Nationaltheatret (2003). Tømta var
teatersjef ved Rogaland Teater fra
1. januar 2005 til hun overtok som
teatersjef ved Nationaltheatret.

14 AMfIscenen istialia
IstIALIA
urpremiere på amfiscenen
27. August 2011
Av Nina ossavy, marius Kolbenstvedt og iben ossavy Kolbenstvedt.
Regi: Nina ossavy og marius Kolbenstvedt. Komponist: bjørn bolstad
skjelbred. scenografi: marius Kolbenstvedt, Nina ossavy, per amund
riseng. Kostymedesign: cathrine e. bråthen. Lysdesign: Øyvind
Wangensteen og ida Klevstul burdal. Maskør: annikka andersen.
videodesigner: boya bøckman. tegning/maleri: brita skybak.
Animasjon: julie engaas og Ørjan jensen. dramaturg: hege randi
tørressen. Med pia tjelta, henning Farner, Frank havrøy, runhild olsen,
marit a. andreassen, per christian ellefsen, jan hårstad. Musikere:
sigrun gomnæs, Kjersti rydsaa, aja humm. Forestillingen er produsert
i samarbeid med Fabula rasa og er en del av Norsk dramatikkfestival.
iStialia
Familieforestillingen Istialia har både humor, action
og kunstneriske ambisjoner. i høst blir amfiscenen et
fantasiunivers med flygende blomster og bokspisende
raringer.
IBEN er en lesehest. Hun leser
under dyna, ved middagsbordet og til
og med når hun er ute og går. En dag
blir hun bokset ned av gymlæreren ved
et uhell. Når hun kommer til seg selv,
er hun omgitt av to snåle vesener som
kaller seg Ingenting og Noenting. De
lever av å spise bøker! Hun har havnet i
Istialia, et sted fullt av merkelige vekster
og skapninger.
FamilieproSJekt
Istialia er ikke bare en familieforestilling,
det er også et prosjekt som nesten er
familiedrevet: Samboerparet Marius
Kolbenstvedt og Nina Ossavy står for
manus og regi, og inspirasjonen til
historien har de funnet hos datteren
Iben. Iben Ossavy Kolbenstvedt må
være den første 9-åringen som
krediteres som medforfatter på
Nationaltheatret! På scenen spilles Ibenrollen
av Pia Tjelta, men den virkelige
Iben er også med i forestillingen
– på video.
– Istialia er en fantasiverden som tok
form hos Iben fra hun var rundt tre år
gammel, forteller Kolbenstvedt.
– Ingenting og Noenting var de første
som dukket opp, siden har det blitt over
100 innbyggere. I forestillingen kan vi
dessverre bare bruke noen få av dem.
Humor oG muSikk
Ossavy og Kolbenstvedt er kunstneriske
ledere i teatergruppa Fabula Rasa, som
samproduserer Istialia med Nationaltheatret.
De er opptatt av at barneteater
ikke skal undervurdere publikummet.
– Istialia skal ha mange lag og fungere
på flere plan, akkurat som gode filmer
eller teaterstykker for voksne.
Alle trenger ikke å få med seg alt eller
ta alle referanser. Et godt teaterstykke
for barn skal tillate seg å være undrende
og mystisk, og å kjenne på eksistensielle
spørsmål. Det er lov å ha med hele
spekteret av følelser, sier Ossavy og
nevner Trollmannen fra Oz, Alice i
Eventyrland og Chaplins slapstick-humor
istialia AMfIscenen 15
som inspirasjonskilder. Musikk, video og
scenerom er viktige elementer, og de
prioriteres like høyt som arbeidet med
tekst og regi.
vitenSkap oG
anti-darwiniSme
Samboerparet hadde lekt med ideen
om å lage teater av Istialia en god stund,
men prosjektet skjøt fart først da de
kom på å krysse Ibens fantasiverden
med elementer fra en forestilling Marius
Kolbenstvedt regisserte i 2009, som tok
for seg anti-darwinismen som fenomen.
Iben har nemlig ikke kommet til
Istialia alene: To voksne har fulgt etter.
En vitenskapskvinne som drømmer
om rask berømmelse – og kanskje en
nobelpris – og en kristen mørkemann
som tolker Bibelen veldig bokstavelig.
De er motpoler, men begge har skumle
hensikter som truer Istialias eksistens.
Hvordan det går med Iben i Istialia,
får du se på Amfiscenen i høst.
tekst: alexander bergan.
illustrasjon: brita Skybak og Julie engaas.
Fabula raSa
Teatergruppe stiftet i 2004. Nina
Ossavy og Marius Kolbenstvedt er
kunstneriske ledere. Gruppa har
tidligere produsert En hemmelig
hage, Tangent, Veras vinduer,
Kameratklubben og Unntak og regel.
Forestillingene henter inspirasjon fra
film, performance, bildekunst,
live-musikk og teater, og har alltid
et samtidsaktuelt tema som
utgangspunkt.

16 AMfIscenen miNus 2
minuS 2
Hvordan forholder man seg til livet man har levd når det ubønnhørlig går mot
slutten? i Minus 2 møter du per Jansen og Sverre anker ousdal som dødssyke
menn på flukt fra sykehuset og på reise gjennom egne liv.
PAUl OG JUlIUS ligger på samme
sykehus. De har aldri møtt hverandre
tidligere. Begge har nettopp fått
beskjed om at de skal dø om kort tid.
Hva gjør man når det allerede er for
sent? Jo, man stikker av. I løpet av en
absurd flukt fra sykehuset, lenket til
dryppstativ og intravenøs-slanger, blir vi
kjent med to menn som har til felles at
de snart skal dø, men fortsatt har mye
ugjort. Begge har sine svin på skogen,
og de har ikke alltid gjort de klokeste
valgene.
traGikomiSk
oppSummerinG
– Hva gjorde du med livet ditt? Fikk
du med deg det du skulle? Tok du de
riktige valgene? Dette er spørsmål man
konfronteres med når man blir eldre. Og
det er viktig å stille dem selv om svaret
er ubehagelig, sier Per Jansen.
Sammen med Sverre Anker Ousdal (67)
skal Jansen (69) bære Samuel
Benchetrits poetiske komedie Minus 2,
som nå settes opp for første gang på en
norsk scene. Veteranene har vært kolleger
i mange år og har vært venner siden
teaterskolen på 60-tallet, men de har
aldri spilt ledende roller mot hverandre
tidligere.
– Disse rollene krever livserfaring, det
er ikke noe for ungsauer, sier Jansen
og forteller at flere av samtalene under
prøvene har handlet om døden og om
hva det vil si å bli gammel.
MInus 2
norgespremiere på amfiscenen
15. oKtoBeR 2011
– Det er nesten tabu å snakke om disse
tingene i dag. Karakterene i stykket har
aldri åpnet seg for noen før de møter
hverandre på sykehuset. Først da får
de satt ord på en del ting. For disse
to taperne, som man kanskje kan kalle
dem, opplever at et av de viktigste
møtene i livet kommer helt på slutten.
HiSSiGe rinGrever
Regissøren er heller ingen ungsau, selv
om han begynte på teaterskolen like
etter at Jansen og Anker Ousdal hadde
gått ut. Nils Ole Oftebro (66) er mest
kjent som skuespiller, men for noen år
siden fant han tilbake til registolen og
satte opp Gjesten av Eric-Emmanuel
Schmitt. Den ble en publikumsvinner på
Malersalen og senere på Amfiscenen.
– Jeg er ikke klar til å gi Nils Ole noen
karakter som regissør ennå, men det
har gått bra hittil, ler Jansen. – Vi tre har
kjent hverandre i mange år, så det er høy
temperatur på prøvene. Det er mye
temperament. Men det er bra for
prosessen!
Spiller mot datteren
Minus 2 er for øvrig ikke bare et veterantreff,
på rollelista står også Anders
Mordal og Ine Jansen. Per Jansen og
datteren har arbeidet på samme teater
i flere år, men dette er første gang de
står på scenen sammen.
miNus 2 AMfIscenen 17
Av samuel benchetrit. oversatt av per tofte.
Regi: Nils ole oftebro. Koreografi: erlend samnøen.
scenografi og kostymer: Nora Furuholmen. Lysdesigner:
Øyvind Wangensteen. Maskør: annikka andersen. dramaturg:
hege randi tørressen. Med per jansen, sverre anker ousdal,
ine jansen, anders mordal.
– Det er fantastisk! Jeg hadde håpet
vi skulle få det til en gang, og denne
gangen klaffet det. Vi synes det er veldig
hyggelig begge to, sier Jansen, som
med Minus 2 takker for seg på Nationaltheatret.
tekst: kirsti ellefsen og alexander bergan.
Foto: Sigurd Fandango.
per JanSen
Per Jansen (f. 1941) er utdannet ved
Statens Teaterhøgskole 1962–65.
Ved Nationaltheatret har han blant
annet spilt Osvald i Gengangere,
Vladimir i Mens vi venter på Godot,
Henrik i Den vegelsinnede, Valentin i
Edderkoppkvinnens kyss, tittelrollen
i Peer Gynt, Falstaff i Lystige koner
i Windsor, Yvan i Kunst, dr. Wangel
i Fruen fra havet, Kreon i Medea,
Hitler i Speer, Henrik Ibsen i Henrik
og Emilie, Sam i Hjemkomsten, Faren
i Brødrene Karamasov. Jansen har
også vært tilknyttet Riksteatret, Det
Norske Teatret, Oslo Nye Teater,
Den Nationale Scene, Hålogaland
Teater og Fjernsynsteatret som skuespiller,
og han har hatt regioppdrag
for blant andre Det Norske Teatret,
Nationaltheatret og Den Nationale
Scene. Filmer i utvalg: Balladen om
mestertyven Ole Høiland, En håndfull
tid, En folkefiende, Varg Veum – Bitre
blomster, O’Horten, Knerten I og II.

18 19 AMfIscenen KuNst
kunSt
Hvor ærlig kan man være mot en god venn? og hvor mye kan man tilpasse
sannheten for å holde seg inne med noen? i suksesskomedien Kunst møter
gammelt vennskap en diger hump i veien – i form av et hvitt maleri.
SERGE har kjøpt et maleri. Det er
dyrt og veldig moderne. Så moderne at
det ser mest ut som et hvitt lerret. Marc
synes Serge er en idiot som i det hele
tatt vil ha bildet på veggen. Yvan, på
sin side, forsøker å holde seg inne med
begge kameratene. Det viser seg å være
en dårlig strategi.
vennSkapSprøve
Yasmina Reza har hatt suksess over hele
verden. Komediene hennes er sylskarpe,
med innsiktsfulle observasjoner om
klasse, smak og relasjoner. Hun fikk sitt
virkelige gjennombrudd med Kunst
– som i dag er oversatt til mer enn 30
språk. Siden har hun vært et inter-
nasjonalt teaterfenomen, og er med
tiden blitt en av verdens mest spilte
nålevende dramatikere. Reza er etter
hvert godt kjent for Nationaltheatrets
publikum. Mange har sikkert fjorårets
komediefulltreffer Blodig alvor friskt
i minne, hvor to foreldrepar kommer på
kant med hverandre etter at sønnene
deres har vært i slåsskamp.
Kunst
premiere på amfiscenen
16. noveMBeR 2011
Seim tilbake
I Kunst er det altså et modernistisk,
nesten helt hvitt maleri som setter i gang
konflikten. De fleste har vel på et eller
annet tidspunkt reagert negativt på valg
venner tar. Men å bli uvenner?
– Det er jo nettopp derfor det er
morsomt, fordi det er slikt som kan skje,
sier Trond Espen Seim. Etter et langt
fravær fra scenen vender han tilbake til
teatret for å være med i Kunst. – Dette
er en glimrende anledning til å komme
tilbake. Jeg har jobba så mye med film
de siste årene, nå savner jeg det som er
egenarta for teatret. Et lite rom, få
mennesker og en jævla god tekst, sier
han. – Jeg har aldri sett stykket på
scenen før, men da jeg leste det,
forstod jeg hvorfor det er så mye spilt.
komedienybeGynner
Seim var sist å se på Nationaltheatret
for fem år siden, da han spilte i lorcas
Blodbryllup i Eirik Stubøs regi. Før han
satte i gang med innspillingen av hele
åtte Varg Veum-filmer, hadde han rukket
å opparbeide seg en solid teater-cv.
Men sammenliknet med kollegene Kim
Haugen og Mads Ousdal, som spilte
sammen i Blodig alvor, har han lite
komedieerfaring.
Av yasmina reza. oversatt av christine amadou.
Regi: Kjetil bang-hansen. scenografi og kostymer: john-Kristian
alsaker. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen. Maskør: greta bremseth.
dramaturg: gerd stahl. Med Kim haugen, mads ousdal,
trond espen seim.
– Vi får se, kanskje det blir jeg som
sørger for at det ikke blir morsomt,
flirer Seim. Vi har heldigvis åtte uker på
å finslipe det, med en regissør jeg føler
meg veldig bekvem med. Det handler
om å kunne teksten så godt at man kan
slippe seg løs og ha det gøy, sier Seim,
som ser fram til å spille mot gamle
kolleger på Nationaltheatret.
– Jeg har sjelden gleda meg så mye til
å gå på jobb.
tekst: alexander bergan.
Foto: Sigurd Fandango.
Fakta om Kunst
Kunst er oversatt til mer enn 30 språk
og har fått en rekke nasjonale og
internasjonale teaterpriser:
Evening Standards pris for beste
komedie
Laurence Olivier-prisen for beste
komedie
Molière-prisen for beste kommersielle
teateroppsetning
New York Drama Critics' Circles pris i
kategorien beste skuespill
tekst: Tony-prisen alexander for bergan. beste skuespill
Foto: Sigurd Fandango.

20 MALeRsALen i år sKal det være moderNe i år sKal det være moderNe MALeRsALen 21
I åR sKAL det væRe ModeRne
– om KviNNeNe som bygget laNdet
urpremiere på malersalen
31. August 2011
i år Skal det være moderne
– om KviNNeNe som bygget laNdet
Hvordan ville 1970-tallets bh-brennere sett på dagens husmorblogging?
og er apple-ekstasen i 2011 så ulik husmorens lengsel etter støvsugerselgeren
på 1960-tallet?
FOR 10 år siden var det ikke særlig
akseptert for kvinner å være hjemme
med barna sine. Nå har pendelen svingt
tilbake til en ny husmortrend. Konteksten
er en annen enn på 1950-tallet,
ikke minst gjør utviklingen i velstand de
to epokene radikalt forskjellige. Det er
interessant, sier dramatiker liv Heløe.
Så interessant synes hun det er, at det
er blitt teater av det. I år skal det være
moderne er en forestilling som tematiserer
kvinnelighet i etterkrigstiden. Den
iscenesetter dilemmaer og problemstillinger
knyttet til det å være kvinne, og
undersøker hvordan forholdet til blant
annet kropp, familie, arbeid, politikk og
teknologi har utviklet seg fra 50-tallet
frem til i dag.
– Forestillingen er i noen grad en
kommentar til kvinnelighet i samtidens
Norge. Men fremfor alt er dette et
kunstprosjekt, en teatral undersøkelse
av et tidsrom. Vi eksperimenterer med
ulike uttrykk, fra klassisk radioteater til
eksperimentell performancekunst. Og
mye, mye mer, sier Heløe.
videreFørinG av
priSvinner
Av liv heløe. Regi: Kai johnsen. Komponist: henrik hellstenius.
scenografi og kostymedesign: olav myrtvedt. Lysdesign: magnus
mikaelsen. Maskør: eva sharp. dramaturg: olav torbjørn skare.
Med anneke von der lippe, stine mari Fyrileiv, birgitte larsen, silje aker
johnsen. Forestillingen er produsert i samarbeid med dramatikkens
hus og er en del av Norsk dramatikkfestival.
Forestillingen er ikke et enkeltpersonsverk.
Den er et samarbeid med regissør
Kai Johnsen, scenograf Olav Myrtvedt
og komponist Henrik Hellstenius.
Kvartetten har jobbet sammen tidligere,
ikke minst med suksessforestillingen
Lise L. i 2005. Også dette stykket ble
spilt på Nationaltheatrets malersal, og
liv Heløe fikk Ibsenprisen for
manuskriptet til forestillingen.
– Lise L. handler om den norske krigskorrespondenten
lise lindbæks liv og
virke. I år skal det være moderne er på
mange måter en forlengelse av dette
arbeidet. Heløe ville ta tak i de
revolusjonerende endringene i kvinneroller
etter krigen, og se på hvilke
mekanismer som lå til grunn. Samtidig
ville vi lage en forestilling som undersøker
det norske sosialdemokratiet
generelt. Her ble kvinneroller både en
inngang og en avgrensning, sier regissør
Kai Johnsen.
SpydSpiSSer
Kvinneroller er et stikkord for stykket
også i praksis. Skuespillerne Anneke von
der lippe, Stine Mari Fyrileiv, Birgitte
larsen og sanger Silje Aker Johnsen
bringer til liv en lang rekke historiske og
fiktive kvinneskikkelser i forestillingens
løp. Alt følger en kronologisk tidslinje:
Vi møter Sonja Henie og Gunvor
Galtung Haavik og Hanna Kvanmo.
– Dette er kvinner som sto og står for
noe unikt. De har bidratt til å skape
muligheter for kvinner flest, og er
spydspisser på hvert sitt vis, sier Heløe.
De fiktive karakterene har en annen
rolle i stykket.
– Her er det tematikken som er
interessant.
Vi møter 50-tallskvinnen som gjør en
abort på seg selv, og 60-tallskvinnen
som drømmer om støvsugerselgerens
ankomst. Begge scenene viser tidstypiske
problemstillinger, men også
lengselen etter noe annet og noe mer,
sier Heløe.
Stykket har funnet sin form gjennom
workshops og lagarbeid. Også skuespillerne
har bidratt i prosessen, blant
annet ved å intervjue mødrene sine.
Resultatet kan oppleves på Malersalen
fra 31. august.
tekst: ingvild amdal.
illustrasjon: bleed.

22 23 MALeRsALen soNic hamlet
Sonic Hamlet
Hvordan ville Hamlet tolket sin egen skjebne i dødsøyeblikket?
når alle puslespillbitene er falt på plass og ethvert motiv er framme i lyset?
DETTE utforsker regissør Morten
Cranner og skuespillerne Eindride
Eidsvold og Ole Johan Skjelbred i
forestillingen Sonic Hamlet. De arbeider
seg bakover i Shakespeares drama, fra
prins Hamlets død til det første møtet
med kong Hamlets gjenferd. For hva var
det egentlig som skjedde?
en dødSdrøm
Hamlet er en bauta av et skuespill og er
blitt iscenesatt utallige ganger verden
over. Bildet av skuespilleren med en
hodeskalle i hånden er blitt et av scenekunstens
største ikoner. Sonic Hamlet er
en scenisk undersøkelse som starter der
teaterteksten slutter, og gir et anner-
ledes perspektiv på prinsen som vil
hevne sin far.
– Med dødsøyeblikket som utgangspunkt
rekonstruerer vi hvorfor det går
som det går med Hamlet. Han må spørre
seg om han virkelig dør på grunn av et
spøkelse, eller om det er andre faktorer
som besegler skjebnen hans. Hamlet
gjennomgår en ekstrem indre prosess
i stykket, samtidig som han møter
ekstreme ytre omstendigheter. Det hele
utspiller seg som en dødsdrøm og har
en viss drømmespillsdramaturgi, forteller
Morten Cranner.
SceniSk portrett
Sonic Hamlet forsker med andre ord i
Hamlets historie. Men forestillingen er
også en scenisk undersøkelse på flere
måter. Fremfor alt er den en studie i
forholdet mellom musikk og teater, som
del av Morten Cranners stipendiatarbeid
The Acoustic Act.
– Prosjektet tar utgangspunkt i skuespillerne
som musikere ved å la dem
spille i og på en lydproduserende
scenografi, sier Cranner.
Scenerommet er derfor spekket med
instrumenter av både tradisjonelt og
utradisjonelt slag – fra gitarer til kjøkkenutstyr.
– I dette landskapet forteller skuespillerne
historien om Hamlet gjennom
lydkilder og i samspill med hverandre.
Jeg kaller formatet konsertforestilling
for to skuespillere. De følger ikke manus,
men går i dialog med Shakespeares
tekst. I faglige vendinger vil man nok
kalle forestillingen et «scenisk portrett av
Hamlets materiale», sier Cranner.
priSbelønt
sonIc hAMLet
urpremiere på malersalen
5. noveMBeR 2011
«hamlet gjeNNomgår eN eKstrem iNdre prosess i styKKet,
samtidig som haN mØter eKstreme ytre omsteNdigheter.»
Morten Cranner har lang fartstid som
instruktør, musiker og dramaturg. Han
er utdannet ved Norges musikkhøgskole
og instruktørlinja på Statens Teaterhøgskole,
og har jobbet på blant annet
Nationaltheatret, Det Norske Teater,
Trøndelag Teater og Rogaland Teater.
I tillegg har han hatt regien på ti produksjoner
for NRK Radioteatret, blant annet
Ibsens Lille Eyolf og Jon Fosse-stykkene
Nokon kjem til å kome, Sonen og Der er
du. Sammen med dramatiker
Christopher Grøndahl og lyddesigner
Tormod Nygaard vant han Prix Europa
etter Hamlet av William shakespeare.
Regi: morten cranner. scenograf: tine schwaab. Lysdesign: rune
Kjelby. Maskør: annikka andersen. dramaturg: hege randi tørressen.
Med ole johan skjelbred, eindride eidsvold.
for Risk i 2003. Cranner fikk dessuten
NRK Radioteatrets ærespris Blå Fugl i
2004 for hørespillet Hertervig, der juryen
fremhevet hans evne til å skape «vitale
og særpregede akustiske rom». Dette
vil også Nationaltheatrets publikum få
oppleve i Sonic Hamlet.
tekst: ingvild amdal.
illustrasjon: bleed.
morten crannerS
the AcoustIc Act
Sonic Hamlet er den første av to
forestillinger som inngår i Morten
Cranners stipendiatarbeid
The Acoustic Act ved Kunsthøgskolen
i Oslo.
The Acoustic Act er musikkteater der
skuespillerne spiller ut det
musikalske og teatrale i en forestilling
ved hjelp av elementer i en lydproduserende
scenografi.
Scenografien skreddersys til hver
forestilling, og måten den benyttes
til å fortelle historien på, utvikles
sammen med aktørene.
Formålet er å undersøke samspillet
mellom skuespillere, scenisk
handling, lyd, musikk og scenisk rom.
Prosjektet er en tverrkunstnerisk
tilnærming til et nytt teateruttrykk,
med utgangspunkt i Morten Cranners
bakgrunn som regissør, musiker,
scenekunstner og dramaturg.

vIeux cARRé
norgespremiere på Hovedscenen
11. og 12. noveMBeR 2011
vieux carré
legendariske the wooster Group gjester
nationaltheatrets hovedscene! opplev deres
grensesprengende teater i en forestilling basert
på tennessee williams’ Vieux carré.
DET er med stor stolthet og
forventning vi kan presentere den New
York-baserte teatergruppa The Wooster
Group for Nationaltheatrets publikum.
Dette eksperimentelle kompaniet under
ledelse av Elizabeth leCompte gjester
ikke Norge ofte. Heldigvis er vår
internasjonale satsing ICON et
kjærkomment unntak.
lite kJent verk
Vieux Carré er skrevet i 1977 og er blant
Tennessee Williams’ seneste og minst
kjente verker. Handlingen kretser rundt
en ung og heller naiv forfatter som
flytter inn på et pensjonat i New
Orleans. Karrieren hans går elendig.
Pengene, kontaktnettet og synet er
i ferd med å ebbe ut. Samtidig utforsker
han for første gang sin homofile legning.
I løpet av den kritiske livsfasen han
gjennomgår på pensjonatet, knytter han
relasjoner til de andre beboerne – som
Av tennessee Williams. Manus: ari Fliakos.
Regi: elizabeth lecompte. Multimedia: andrew
schneider. Lys: jennifer tipton. Lyd: matt schloss, omar
Zubair. Kostyme: enver chakartash. Med: Kate valk, Kaneza
schaal, scott shepherd, daniel jackson, alan boyd Kleiman,
andrew schneider, casey spooner, ben Williams, daniel
pettrow.
den demente og manipulerende
pensjonateieren, den dødssyke
sosietetsjenta og den orgieglade
fotografen.
radikale iSceneSettelSer
Williams’ penn og The Wooster Groups
collageinspirerte estetikk er en
spennende symbiose. Siden kompaniet
startet sin turnévirksomhet på 70-tallet,
har de markert seg med radikale
iscenesettelser og utstrakt multi-
mediebruk. Ved flere anledninger
har gruppa hatt klassiske drama som
utgangspunkt for forestillingene sine, og
i arbeidet med Vieux Carré har de blant
annet eksperimentert med nye måter å
formidle Williams’ lyriske språkføring på.
tekst: ingvild amdal
foto: nancy campbell.
hØyt oppe i Fjellet
buldrende fosser, spennende dyr og en mystisk forteller fra fjerne strøk.
det er blant ingrediensene når nationaltheatret serverer teater for de minste: barna fra 0 til 3 år.
EVENTYRSTUND for de minste kan
høres konvensjonelt ut. Høyt oppe i
fjellet er alt annet. Forestillingen
utfordrer både store og små, ikke minst
med sin abstrakte handling og en
estetikk som henvender seg til alle
sanser samtidig. lyd, bevegelse, musikk
og mimikk står like sentralt som det
verbale – ikke minst fordi eventyret
formidles på et ukjent språk.
«jeg er iKKe i tvil om
at selv de miNste barNa
har stort utbytte av
opplevelseN.»
høyt oppe I fJeLLet
Spilles i publikumsrestauranten
12. og 13. septeMBeR
− Det gjør at voksne og barn stiller likt.
Små barn er åpne og nysgjerrige, og gir
rom for å lage kunst som utfordrer. Det
er inspirerende, og jeg er ikke i tvil om at
selv de minste barna har stort utbytte av
opplevelsen, sier Christina lindgren.
tredJe babyForeStillinG
Det er tredje gang hun og Hanne
Dieserud lager teater for målgruppen
0 til 3 år. Første gang var Inni min klode
sammen med Inger Cecilie Bertrán de
lis på Dansens Hus i 2006. I 2009 kom
Korall koral – en babyopera i samarbeid
med Maja S. K. Ratkje. Ratkje
har komponert musikken til Høyt oppe i
Konsept og regi: hanne dieserud og christina lindgren. Komposisjon og klangregi: maja
solveig Kjelstrup ratkje. scenografi / kostyme: christina lindgren. skuespiller: hanne
dieserud. produsenter: teater innlandet, ultima og Nationaltheatret i samproduksjon med
dieserud / lindgren. parykk / maske: marie-therese cappello. Forestillingen presenteres
av ultimafestivalen 2011.
fjellet også, der publikum sitter rundt en
forteller i et telt.
− Rammen setter skuespillerens formidling
i sentrum. I tillegg har vi vært
opptatt av å gi barna en lomme fra det
pedagogiske trykket de utsettes for til
daglig. Ved å gi dem tilgang til en
kunstopplevelse åpner vi opp for en
annen side av det å være menneske,
sier lindgren.
Forestillingen varer i 20 minutter, og det
inviteres til lek i teltet etterpå.
tekst: ingvild amdal.
Foto: kristin bengtson Hagen.

DET berømte fotografiet av den
likbleke og alvorlige Franz Kafka er for
mange selve bildet på det moderne
menneskets fremmedgjorthet – det
ensomme individ kastet ut i en
uvirkelig og uhyggelig verden. Og
når vi sier at noe var «en kafkask
opplevelse», er det fordi vi har følt oss
som en karakter i en Kafka-roman:
underlagt merkelige regler vi ikke
forstår. Men Kafkas nære venn Max Brod
har fortalt at når Kafka selv leste høyt
fra sine tekster i Praha på begynnelsen
av forrige århundre, lo både han og
tilhørerne høyt. Humoren i Kafkas
tekster er liksom forsvunnet for oss.
Som både Milan Kundera og David
Foster Wallace har påpekt: I en tid hvor
vi forbinder komedie med noe lyst og
KAfKA – KoMILAB 4.1
urpremiere på torshovteatret
1. septeMBeR 2011
KaFKa i laboratoriet
når du tenker på kafka, tenker du på alt annet enn komedie. det blir det en slutt på nå.
lett, er det ikke lenger så lett å se
humoren i Kafkas mørke tekster.
bearbeidet av Harald eia
Harald Eia og Thorbjørn Harr har tatt
utgangspunkt i Kafkas kortere tekster.
Målet har vært å finne tilbake til den
morsomme Kafka. For humoren er der.
Det fremmedgjorte offeret er aldri helt
uskyldig. Når høyre og venstre hånd
begynner å slåss, er det vel du som har
ansvaret for at den venstre hånden er
minst brukt og dermed svakere enn den
høyre? Når Musekvinnen står på scenen
og hylles av alle for sin vakre piping, til
tross for at det strengt tatt ikke
tekster av Franz Kafka. Bearbeidet av harald eia og Nadina bouhlou.
Regi: anders mordal. Kulisser og rekvisitter: Flavio pighin. Maskør: greta bremseth.
dramaturg: hege randi tørressen. Med jan gunnar røise og thorbjørn harr.
«det Fremmedgjorte
oFFeret er aldri helt
usKyldig.»
kommer en lyd fra hennes musemunn,
hvem er det egentlig som blir lurt? Og
når naboen stadig kommer busende inn
i leiligheten for å ha brytekamp med
deg, slik at du aldri får fullført noen
gjøremål – er det ikke det som holder
deg gående?
tekst: Jannik Finstad wiberg.
Foto: Gisle bjørneby.
Franz kaFka
Franz Kafka (født 3. juli 1883 i
Praha, død 3. juni 1924 i Kierling
nær Klosterneuburg ved Wien) var
en tsjekkisk, tyskspråklig, jødisk
forfatter. Hans etterlatte verker,
delvis ufullstendige og publisert
mot hans vilje, er regnet som
noen av de mest innflytelsesrike
i vestlig litteratur.
Korte fortellinger (utvalg):
Dommen (1913), Forvandlingen
(1915), I straffekolonien (1919), En
landsens lege (1920), En sultekunstner
(1924).
Romaner: Prosessen (1925),
Slottet (1926), Amerika (1927).
eiKetreet
Hypnotiske Jan Gunnar røise møter ny motspiller hver kveld!
EN hypnotisør forårsaker en bilulykke
der en ung jente mister livet.
Første gang hypnotisøren møter faren
til den døde jenta, er det under helt
spesielle omstendigheter: på en scene,
idet han melder seg frivillig under et
hypnoseshow.
Eiketreet av britiske Tim Crouch er et
komisk og absurd stykke om tap og om
hvordan vi fyller hullene i livene våre.
enGelSk reGiSSør
Torshovgruppa har vært i london og
kapret Tim Crouchs egen regissør Andy
Smith (a smith). Crouch ønsket opprinnelig
å bruke Andy som skuespiller
i rollen som faren, men Smith selv ville
være regissør sammen med Karl James.
I stedet for å finne en ny skuepiller til
eIKetReet – KoMILAB 4.2
Skandinaviapremiere på torshovteatret
14. septeMBeR 2011
den ledige rollen fant de ut at de kunne
invitere en ny skuespiller hver kveld
– en person som verken har lest manuset
eller sett forestillingen før. Ideen ble
videreutviklet og har blitt en viktig del
av denne forestillingen.
SkueSpillerStykke
Jan Gunnar Røise spiller hypnotisøren,
og det synes han er utfordrende og
spennende. Han ser flere likhetstrekk
mellom seg selv og Tim Crouch. På den
tiden stykket ble skrevet, var Crouch
en skuespiller som ønsket noe mer enn
kun å stå på scenen og fremføre andres
tekst, han ville lære om det å sette opp
egne stykker, regissere og skrive selv.
Denne muligheten har Jan Gunnar fått
på Torshovteatret. I februar setter han
opp sitt eget stykke Jåtåkdag.
Av tim crouch. oversatt av thomas seeberg torjussen.
Regi: a smith. Kulisser og rekvisitter: Flavio pighin.
Maskør: greta bremseth. Med jan gunnar røise og
overraskelsesgjester. prøveskuespiller: heidi goldmann.
Eiketreet hadde urpremiere under
teaterfestivalen i Edinburgh i 2005 og
har siden gått for fulle hus over hele
verden. Stykket har også vunnet flere
priser, blant annet en OBIE-award i 2007.
Dette er første gang Eiketreet spilles
i Norge.
tekst: Jannik Finstad wiberg.
foto: Gisle bjørneby.
«eiKetreet av britisKe
tim crouch er et KomisK
og absurd styKKe om
tap og om hvordaN vi
Fyller hulleNe i liveNe
våre.»

KondoLeReR – KoMILAB 4.3
urpremiere på torshovteatret
24. septeMBeR 2011
Av og med else Kåss Furuseth. Regi: arvid ones.
kondolerer er produsert i samarbeid med Feelgood as.
elSe kåSS FuruSetH mutterS alene
− Jeg har på en måte sneket meg inn bakveien og opp på scenen, sier else kåss Furuseth,
som innrømmer at hun alltid har vært litt avstandsforelsket i torshovteatret.
KOMIlAB prøver å finne en helt
ny vei inn i latteren, sjelen og hjertet
på folk. Else Kåss Furuseth synes dette
høres veldig fint ut, men også fryktelig
vanskelig. Nettopp derfor er det spennende
å få lov til å stå på en scene hvor
humorstrikken strekkes − nesten som en
hjemme-alene-fest, sier hun.
debuterer i enSom
maJeStet
Torshovgruppas trekløver, Mariann Hole,
Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr,
mener Kondolerer passer utmerket på
den runde scenen. De har gitt Else Kåss
Furuseth frie tøyler, og resultatet er
hennes første soloprosjekt. Else er en av
Norges mest profilerte komikere, godt
kjent fra P3 og tv-programmet Torsdag
kveld fra Nydalen.
«tidligere har jeg
styrt uNNa dØd som
humoristisK tema, meN
jeg har oppdaget at
det bor mye Komedie
i ritualeNe og måteN vi
Forholder oss til dØd
på.»
Med seg har hun regissør Arvid Ones.
Han har tidligere samarbeidet med Ylvis,
Kvinner på randen og Herborg Kråkevik.
Han har i tillegg satt opp flere teaterforestillinger,
nå sist Dickie Dick Dickens
på Oslo Nye Teater.
et ambiSiøSt proSJekt
Kondolerer handler om død. 41 500
mennesker døde i Norge i 2010, så det
kan dessverre kalles et evig aktuelt og
tidløst tema.
- Tidligere har jeg styrt unna død som
humoristisk tema, men jeg har oppdaget
at det bor mye komedie i ritualene
og måten vi forholder oss til død på.
Min største drøm er at du tar med deg
denne forestillingen hjem i hjertet ditt.
Og at du ler, selv om det kanskje er litt
trist, avslutter hun.
tekst: Jannik Finstad wiberg.
Foto: annie andersson.
kondolerer
En kondolanse (av latin «condolere»,
føle med) er en gest eller hilsen som
gis til etterlatte etter dødsfall for å
vise medfølelse og empati i sorgen.
vIsste du ...
>> Her finner du praktisk informasjon om kjøp av billetter, samt tips til hvordan du kan
bruke nationaltheatret på andre måter enn som tilskuer.
-- at hvis du er mellom 15 og 25 år,
kan du bli medlem av Unge National
og få teaterbilletter til kinopris på
alle Nationaltheatrets forestillinger?
Du får også eksklusive innblikk i
teaterprosessen, og du kan møte
skuespillere og delta på andre
spesial arrangementer tilknyttet
National theatrets repertoar.
Ta kontakt med billettluken for mer
informasjon, eller registrer deg som
medlem på www.nationaltheatret.no
-- at du kan følge Nationaltheatret
i sosiale medier?
Følg oss på Facebook:
www.facebook.com/Nationaltheatret
Du kan også følge oss på Underskog,
Twitter og Flickr.
-- at du kan trenge litt dypere ned
i materien?
I forbindelse med utvalgte
forestillinger arrangeres det Foajé og
samtaler for publikum på scenekanten.
Informasjon om de ulike
arrangementene finner du på
www.nationaltheatret.no
-- at du kan forhåndsbestille servering
i pausen eller holde ditt eget
arrangement før eller etter
forestilling?
Restauranten åpner en halv time før
forestillingsstart på hverdager og en
time før på lørdager. Interessert?
Ta kontakt med restaurantbetjeningen
på tlf. 22 00 14 16 eller tlf. 400 01 416.
-- at du kan gjøre deg kjent med
Nationaltheatrets kunstskatter?
Her er landets fremste scenekunstnere
portrettert av våre beste billedkunstnere.
-- at du kan gå på Ibsen-vandring?
Med utgangspunkt i Nationaltheatrets
galleri forteller spesialutdannede
Ibsen-guider om Ibsen og Nationaltheatret.
Interessert? Send en e-post
til omvisning@nationaltheatret.no
-- at det kan lønne seg å ha is
i magen?
Ledige billetter til kveldens forestilling
selges nemlig til nesten halv pris
to timer før forestillingsstart.
(Gjelder ikke Torshovteatret,
gjestespill og barneforestillinger.)
-- at du kan bli teaterkontakt?
Som teaterkontakt blir du bindeledd
mellom Nationaltheatret og din
arbeidsplass eller forening,
og vil få store fordeler i forhold til
det vanlige publikummet. Interessert?
Ring 22 00 14 00 eller send en e-post
til marked@nationaltheatret.no
-- at du kan bli en støttespiller?
Bli medlem i Foreningen National-
theatrets Venner! Medlemskapet
koster 400 kroner og gir gode
fordeler. Interessert?
For informasjon og innmelding se
www.natvenner.no eller kontakt
May Delsbek på tlf. 22 00 14 98.
-- at vi har IR-anlegg for
hørselshemmede?
Det er installert infrarødt anlegg på
Hovedscenen. Ved henvendelse til
kontrollpersonalet får du låne
mottakerapparat eller halsslynge
dersom du trenger tilleggsutstyr til
høreapparatet ditt. Si fra ved
bestilling, så ordner vi plasser som
er dekket av IR-anlegget.
oGSå Fint å vite
Grupper på 10 eller flere:
cirka 10 prosent rabatt.
Grupper på 30 eller flere:
cirka 20 prosent rabatt.
Pensjonister, studenter
og vernepliktige:
25 til 50 prosent rabatt avhengig
av plassering i salen.
Halvårskort: Gjelder for alle
ordinære forestillinger på alle scener
i seks måneder fra tegningsdato. Se hva
du vil så ofte du vil for 1600 kroner!
Gavekort: Fra 100 kroner. Gavekortet er
gyldig i to år. Gi en opplevelse som varer!
Billettbestilling på telefon 815 00 811:
man–fre: fra kl. 09.30 til 18.30
lør: fra kl. 11.00 til 17.00
Billettkontoret holder åpent alle
hverdager fra kl. 11.00 til 19.30
og lørdager fra kl. 11.00 til 17.00.
Du kan kjøpe billetter på:
www.nationaltheatret.no
To gode grunner til å kjøpe billetter
på nett:
1. Du slipper å sitte i kø på telefonen
2. Billettene blir sendt gebyrfritt hjem til
deg i posten
www.nationaltHeatret.no

30 31 toRshovteAtRet de ForeldrelØse
de foReLdReLøse – KoMILAB nR. 5
norgespremiere på torshovteatret
3. noveMBeR 2011
thriller
på torshov
torshovgjengen står foran sin største utfordring hittil: Hvordan i alle dager skal
de finne humoren i blind vold, fremmedfrykt og tvilsomme moralske valg?
HANDlINGEN i De foreldreløse får
en brå start når det romantiske måltidet til
Helene og Daniel blir uventet avbrutt av
Helenes bror leon. Han er fullstendig
dekket i blod. Forklaringen er at han
prøvde å hjelpe en ung mann som lå
knivstukket på gaten, men mannen bare
reiste seg opp og stakk av. Daniel vil
ringe politiet, men Helene nekter. De to
søsknene vokste opp som foreldreløse,
og nå vil hun beskytte den belastede
lillebroren sin. Men når hans forklaring
etter hvert begynner å forandre seg,
dukker tvilen opp: Hva er det leon
egentlig har gjort? – Da vi leste dette
stykket innad i Torshovgruppa, lo vi oss
fillete i starten, helt til vi skjønte at dette
nok ikke egentlig var en komedie, sier
Thorbjørn Harr.
Av dennis Kelly. oversatt av thomas seeberg torjussen.
Regi: terje strømdahl. scenografi og kostymer: dagny drage
Kleiva. Lyd: balz baumgartner. Maskør: hege ramstad.
dramaturg: hege randi tørressen. Med jan gunnar røise,
mariann hole, thorbjørn harr.
utilSiktet aktuell
Den engelske forfatteren Dennis Kelly har
rukket å etablere seg godt innen både
teater og fjernsyn. I likhet med avdøde
Sarah Kane prøver han å motarbeide
en trend der man «glemmer dramaet i
dramaet». Kelly mener at forfattere er
redde for melodramaet og at de holder
tilbake så mye at de ender opp med å
skrive karakterstudier helt uten dramatisk
nerve. Dennis Kelly er i hvert fall ikke redd
for å ta hardt i. Debuten Debris fra 2003
inneholder en gruoppvekkende scene
der en far korsfester seg selv. Brutaliteten
er et kjennetegn for dramatikken hans,
han ønsker å framprovosere en reaksjon
hos publikum. Stykkene har også vist
seg å være brennende aktuelle, selv om
dette ikke er noe han bevisst har gått inn
for. Det apokalyptiske After the End har
foruroligende mange likhetstrekk med
terrorangrepet i london i 2005 og hadde
premiere bare en måned etter tragedien,
mens Love and Money ble skrevet to år
før finanskrisen.
vi er alle ForeldreløSe
Søskenparet Helene og leon er de
foreldreløse i stykket. Men foreldre-
løsheten handler også om følelsen av
å være forlatt av det samfunnet som
egentlig skal ta vare på oss: Omsorgs-
apparat svikter, lov og orden strekker ikke
til, myndighetene griper ikke inn. Det er
«da vi leste dette styKKet iNNad i torshovgruppa, lo vi oss Fillete
i starteN, helt til vi sKjØNte at dette NoK iKKe egeNtlig var eN Komedie.»
ikke lenger trygt å gå på gaten.
I Storbritannia skaper aggressive
ungdomsgjenger frykt hos tilfeldig forbipasserende.
– Det er et alvorlig stykke om
alt det vi er redd for i samfunnet vårt for
tiden. Men det er skrevet på en måte som
gjør det morsomt. Og vakkert, sier Harr.
– Samtidig som det er veldig mørkt.
utFordrinGen
Dennis Kelly sammenlikner et stykke med
en person: «Det kan være morsomt og
snilt, men også utrolig ondskapsfullt
og en skikkelig fi**e. Det bør være fleksibelt.»
Denne beskrivelsen passer godt på
De foreldreløse, som har mange
elementer av psykologisk thriller i seg.
Stykket hadde urpremiere i 2009 under
teaterfestivalen i Edinburgh, der det
vakte stor oppsikt og begeistring.
– Vår jobb blir å se hvor mye vi kan legge
vekt på humoren i stykket og samtidig
beholde det dype alvoret i stoffet. Vi
vil prøve å finne knivseggen mellom
komedien og tragedien, sier Harr. – Og
forhåpentligvis balansere på den.
tekst: marius leknes Snekkevåg.
foto: Gisle bjørneby.
denniS kelly
Dennis Kelly er født i 1970 i Barnet,
London. Kelly har skrevet følgende
stykker: Debris (2003), Rose Bernd
(2005), Osama the Hero (2005), After
the End (2005), Love and Money
(2006), Taking Care of Baby (2007),
DeoxyriboNucleic Acid (2007), Our
Teacher's a Troll (2009), Matilda, A
Musical (2010) og The Gods Weep
(2010). Gjennomgående tematikk
i hans dramatikk er sterke kvinner,
vold, fantasi og identitet. Kelly har
også skrevet komiserien Pulling for
BBC sammen med Sharon Horgan.
Hans stykker er blitt oppført i blant
annet Japan, Canada, USA, Australia,
Tyskland, Italia og Belgia.

32 uNge NatioNal uNge NatioNal 33
unG-redaKsjoNeN
Som en del av Unge National, Nationaltheatrets tilbud til
de mellom 15 og 25, har vi etablert en egen redaksjon av
skriveføre og teaterinteresserte gutter og jenter. Denne
gjengen på fem gutter og fem jenter ble silt ut i tøff
konkurranse med andre. De skriver anmeldelser,
kronikker og reportasjer, og lager videoer og radioinnslag
som publiseres på bloggen vår. På de nye nettsidene,
som er under utvikling, vil de sette agendaen på ung-siden.
Deres oppdrag er å være ærlige, kritiske og nysgjerrige.
alexander tunby
roSSeland, 21
Forhåpentligvis arkitektstudent til høsten.
Interesserer meg for teater, rock, vind- og
vannsport og ting som skjer fra dag til dag
her i verden.
Beste teateropplevelse: Det må være
julestemningen på Fanny og Alexander og
Anton Tsjekhovs Frieriet på Romerike FHS.
Verste teateropplevelse: Det er helt klart
Antigone på KHiO i 2010. Fysj.
deSiree iSabel bøGH
vakSdal, 19
Dramaelev ved Hartvig Nissens videregående
skole. Min største interesse er noe
så originalt som teater – og amerikanske
fengsler.
Beste teateropplevelse (er så altfor mange):
Valerie Jean Solanas skal bli president i
Amerika på Nationaltheatret, Misantropen
på KHiO, Vi som er hundre på Rogaland
Teater, Unge Werthers lidingar på Det Norske
Teatret.
Verste teateropplevelse: Et dukkehjem på
Nationaltheatret under Ibsenfestivalen 2010,
Othello på Nationaltheatret.
ole enGeSet, 20
Studerer statsvitenskap. Er interessert i å se
teater! Jeg er også skolerevyentusiast og har
jobbet som skuespiller og instruktør. Resten
av tiden går til bandet mitt SSSB.
Beste teateropplevelse: Verdiløse menn. Den
var sårbar, velspilt, usensurert og hadde særegen
humor. Prestasjonene til Henrik Mestad
i Faderen må jeg nesten også nevne, han var
helt fantastisk!
Verste teateropplevelse: Lars Øynos Teateret
& Vitenskapen på Grusomhetens Teater i
2007. Etter min mening et mislykket forsøk
på Artaudteater som ikke gjorde annet enn å
overgå tålmodigheten.
benJamin wold
birmaniS, 17
Jeg går på dramalinjen ved Skien videregående
skole, og ved siden av skolen liker
jeg å skrive. Livet er en interesse i seg selv.
Beste teateropplevelse: Lang dags ferd mot
natt på Ibsenhuset i 2010.
Verste teateropplevelse: Den kulturelle
skolesekken, take your pick.
bettina moHr HanSen, 15
Jeg bor på Jar i Bærum, og går siste året
på ungdomsskolen.
Beste teateropplevelse: Reisen til
julestjernen på Nationaltheatret.
Verste teateropplevelse: On the Concept of
the Face, Regarding the Son of God, som
også gikk på Nationaltheatret.
nora dokken Harboe, 18
Jeg har gått dramalinjen på Rud videregående
skole, og er veldig glad i alt som
har med teater å gjøre. Har gått noen år
i barneteater og startet min karriere som
reveenka i julespillet i Universitetets
barnehage.
Beste teateropplevelse: The Lion King på
Lyceum Theatre. Er svært glad i Afrika, fine
kostymer, spennende masker, neshorn og
store afrikanske damer som smiler og synger!
Denne forestillingen hadde alt dette.
Verste teateropplevelse: Blir vel litt feil å
henge ut jevnaldrende og stesøsteren min,
men Oslo by Steinerskoles oppsetning av
Bikubesong må jeg dessverre si er det mest
uinteressante jeg noen gang har sett.
amalie kaSin lerStanG, 23
Studerer ved tekstforfatterlinja på
Westerdals School of Communication.
Beste teateropplevelse: Tröstar jag dig nu?
på Stockholms stadsteater, regi: Suzanne
Osten.
Verste teateropplevelse: Da jeg tisset på
meg på scenen som 8-åring.
Rolle: Leopard 2.
bJørn JonSSønn berGe, 19
Jeg liker litteratur og spesielt drama. Jeg
studerer allmenn litteraturvitenskap ved
Universitetet i Oslo. Sammen med venner
har jeg drevet teatersportgruppa 12
Kjelsås, samt en utstilling på Teknisk
Museum om teatersport på internett.
Beste teateropplevelse: Den ene var da vi
satte opp et stykke om Olav Tryggvason i
6. klasse på barneskolen, og jeg spilte Einar
Tambarskjelve. Mamma hadde sydd meg
en finere kappe enn Kong Olav selv hadde,
men jeg syntes den passet meg da jeg svarte
«Norge av din hånd, konge» på kongens
spørsmål om hva som brast så høyt.
Verste teateropplevelse: Påtvungede
teaterbesøk på barne- og ungdomsskolen
var ofte en trist affære.
andrea Grundt JoHnS, 22
Jobber på museum (Bymuseet) og som
fotograf- & kameraassistent.
Interesser: Kunst, språk og historie.
Beste teateropplevelse: Baron von
Munchhausen i bande mimée, regissert av
Niels Peter Underland. En forestilling med
fantastiske illusjoner og til stor inspirasjon.
En aha-opplevelse på hvordan man også
kan lage teater.
Verste teateropplevelse: Det var tungt å
fordøye en nesten to timer lang monolog
(mener å huske den varte så lenge). En
mann, en black box, en rød stol, fem sorte.
Om livet i en konsentrasjonsleir. På fransk.
ole morten øwre, 21
Har hatt mye moro med ungdomsteater,
kost meg med teater på folkehøyskole,
og nyter å se teater i Oslo.
Beste teateropplevelse: Tröstar jag dig nu?
og Gå och bada, Mister Räf! i Stockholm.
Fantastisk.
Verste teateropplevelse: Som regel husker
man det verste best, og jeg husker
På bunnen godt.

Opplev Peer Gynt
på Løren
Peer Gynt-parken på Løren i Oslo er en unik skulpturpark som lar deg
følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken er en hyllest til Ibsen
og er etablert av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen
i området. Selvaag er et familieeid selskap som i mer enn 50 år har
utplassert skulpturer i bomiljøer, til glede og inspirasjon for beboere
og besøkende. Les mer på peergynt.selvaag.no
Hold deg oppdatert på våre Facebook-sider: www.facebook.com/peergyntparken.
Last ned gratis iPhone App om Peer Gynt-parken fra App Store.
Spilles på Amfiscenen fra
spiller Fortsatt 35
6. oKtoBeR
babettes gjestebud
Av Karen Blixen.
Oversatt av: Inger Hagerup.
«Thea Stabell fyller 80 minutter med
originale mennesker i livets forunderligste
tilskikkelser. Du glemmer rent at du sitter
på en klappstol»
VÅRT LAND
«Thea Stabell fremfører Karen Blixens
Babettes gjestebud på en munter og
poetisk måte»
Dagbladet
En av Karen Blixens mest fortryllende
noveller handler om kunsten, livet og et
skjellsettende måltid. De to søstrene
Martine og Philippa levde i stille
forsakelse på et lite sted langt nord i Norge,
i Berlevåg, for 125 år siden. Deres far hadde
vært prost og profet og hadde grunnlagt
et fromt og strengt kirkesamfunn. De to
prostedøtrene hadde en fransk tjenestepike,
Babette, som kom til dem som en jaget
flyktning. Men den virkelige forklaringen
på at hun bodde hos søstrene,
lå dypt i hjertets hemmelige verden. En
dag ytrer Babette et spesielt ønske: Hun
vil tilberede en festmiddag på prostens
100-årsdag. Et ekte fransk måltid, for denne
ene gangens skyld. Forslaget gjør søstrene
urolige. Hva vil middagen føre til?
Fortalt av Thea Stabell.
Regi: Terje Strømdahl.
Forestillingen varer ca. 1 time.
Ingen pause.

36 spiller Fortsatt
Spilles på Hovedscenen fra
14. septeMBeR
chet spiller
iKKe her
Av Lars Saabye Christensen.
Bearbeidet av Thorbjørn Harr.
Musikalsk ansvarlig: Aslak Hartberg.
«Vellykket (...). Det er beatpoesi,
forbilledlig ikledd tidsriktig musikk
og formidlet av en skuespiller og
tre musikere med oppriktig forståelse
for og kjærlighet til stoffet»
Vg
«Dette er en svært god tekst, en
oppsetning med nerve og mening, bra
musikk og en fremragende Thorbjørn
Harr. Et musikerliv skildret med en egen
sart beiskhet. Coolt og sårt. Skaff deg en
billett»
Dagbladet
Siden den 13 år gamle Daniel hørte Chet
Baker på radio har han hatt ett eneste mål
i livet: å nå den tonen som er så rein at
ingen vet hvor den kommer fra. Alt annet
har han forsaket. 35 år gammel ser han
tilbake. Var det verdt det? Er man nødt til
å leve et kjipt liv for å skape stor kunst?
I likhet med rollefiguren Daniel har
Thorbjørn Harr vært fascinert av Chet
Bakers musikk siden tenårene. Kontrasten
mellom Bakers musikk og det livet han
levde, inspirerte Harr til å utarbeide et
teaterkonsept med ham selv og en jazztrio
på scenen. Han presenterte ideen for lars
Saabye Christensen, som et års tid senere
kom tilbake med stykket Chet spiller ikke
her. Med dette som utgangspunkt har
Thorbjørn Harr og lars Saabye Christensen
samarbeidet om denne oppsetningen.
Forestillingen gikk for fulle hus på
Torshovteatret i 2009 og 2010.
Etter dette har Thorbjørn Harr vunnet
Kritikerprisen og Blå fugl
(for radioteater-versjonen).
Regi: Sofia Jupither og Thorbjørn Harr.
Lysdesign: linus Fellbom.
Masker: Rege Ramstad.
Dramaturg: Gerd Stahl.
Med Thorbjørn Harr.
Musikere: Anders Aarum, Per Oddvar
Johansen og Aslak Hartberg.
Forestillingen varer ca. 1 time og
20 minutter. Ingen pause.
Spilles på Hovedscenen fra
1. septeMBeR
hedda gabler
Av Henrik Ibsen.
spiller Fortsatt 37
Språklig bearbeidelse: Ole Johan Skjelbred.
«… idérik Hedda Gabler»
Aftenposten
«Aldri har jeg ledd og frydet meg mer
under et møte med Hedda Gabler»
VG
Utforkjøringen starter når hun ikke lenger
kan overdøve den nagende stemmen som
sier: kanskje det kunne vært annerledes?
Regidebutanten Peer Perez Øian hevder at
den økonomiske og individuelle friheten
i vårt samfunn er et paradoks. Vi krever av
oss selv at vi skal lykkes på så mange
områder, ikke bare økonomisk og emosjonelt,
men også som skapende individer.
Han setter fingeren på kreativitetstyranniet
og på de høye forventninger dagens
generasjon av unge har til selvrealisering.
Peer Perez Øians oppsetning har spilt for
fulle hus, først på Malersalen, så på Amfi.
Men publikum vil ha mer. Derfor spilles
Hedda Gabler på Hovedscenen fra
1. september 2011.
Regi: Peer Perez Øian.
Scenografi og kostymer: Eilev Skinnarmo.
Lysdesign: Magnus Mikaelsen.
Masker: Elisabeth Andresen.
Med Mattis Herman Nyquist, Andrea Bræin
Hovig, Tone Mostraum, Christian Greger
Strøm, Bjørn Skagestad.
Forestillingen varer ca. 1 time og
30 minutter. Ingen pause.

DnB NOR er stolt hovedsamarbeidspartner med Nationaltheatret.
Vi ser det som en viktig oppgave å samarbeide med norsk kulturliv,
idrett og utvalgte organisasjoner både lokalt og nasjonalt.
M for Mangfold
dnbnor.no
Vi er stolte av å kunne
støtte kunstnere som
inspirerer og stimulerer
Artister, musikere, dansere og skuespillere er verdens
beste på kommunikasjon. Kommunikasjon danner
også grunnlaget for Telenors virksomhet – det har
det gjort i mer enn 150 år. Vi har et bevisst og aktivt
engasjement inn mot kulturlivet. Telenor er stolte over
å kunne støtte Nationaltheatret og dets
kunstnere som inspirerer og stimulerer sitt
publikum gjennom ord, sang og bevegelse.
Telenor-konsernet er en internasjonal tilbyder av kommunikasjonstjenester innen tele, data og media. Telenor-konsernet har mobilvirksomheter i 11 markeder i Norden, Sentral- og
Øst-Europa og Asia, i tillegg til en økonomisk eierandel på 39,6 prosent i VimpelCom Ltd. som har mobilvirksomheter i 20 markeder. Telenor-konsernet er en av verdens største
mobiloperatører med 120 millioner abonnement i sine konsoliderte virksomheter per 1. kvartal 2011, en omsetning i 2010 på 95 milliarder kroner og ca. 33.000 ansatte. Telenorkonsernet
har hovedkontor i Oslo. Les mer informasjon om Telenor-konsernet på www.telenor.com/no/

Returadresse:
Nationaltheatret, Postboks 1225 Vika, N-0110 Oslo
JeAnne d’ARc premiere på HovedScenen 25. auGuSt 2011
IstIALIA urpremiere på amFiScenen 27. auGuSt 2011
I åR sKAL det væRe ModeRne urpremiere på malerSalen 31. auGuSt 2011
KAfKA – KoMILAB 4.1 urpremiere på torSHovteatret 1. September 2011
heddA gABLeR på HovedScenen Fra 1. September 2011
høyt oppe I fJeLLet i publikumSreStauranten 12. oG 13. September 2011
eIKetReet – KoMILAB 4.2 Skandinaviapremiere på torSHovteatret 14. September 2011
chet spILLeR IKKe heR på HovedScenen Fra 14. September 2011
KondoLeReR – KoMILAB 4.3 urpremiere på torSHovteatret 24. September 2011
BABettes gJesteBud på amFiScenen Fra 6. oktober 2011
RocKeuLven premiere på HovedScenen 13. oktober 2011
MInus 2 norGeSpremiere på amFiScenen 15. oktober 2011
de foReLdReLøse - KoMILAB nR. 5 norGeSpremiere på torSHovteatret 3. november 2011
sonIc hAMLet urpremiere på malerSalen 5. november 2011
vIeux cARRé norGeSpremiere på HovedScenen 11. november 2011
Kunst premiere på amFiScenen 16. november 2011
www.nAtIonALtheAtRet.no
– den beste måten å holde seg oppdatert på!