Studieplan - Bachelor i Freds- og konfliktstudier.pdf

Bachelorstudium i
freds- og konfliktstudier
En unik bachelorgrad!

Innholdsfortegnelse
Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
1.0. Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier ...................................................................... 3
1.1. Innledning .............................................................................................................................. 3
1.2. Målgruppe ............................................................................................................................. 5
1.3. Opptakskrav........................................................................................................................... 5
1.4. Mål for studiet ....................................................................................................................... 5
1.5. Arbeidsmåter, organisering og undervisning ........................................................................ 6
1.6. Veien videre ........................................................................................................................... 6
1.7. Årsstudium i freds- og konfliktstudier ................................................................................... 7
2.0. Første studieår: Grunnenhet i freds- og konfliktstudier ..................................................... 8
2.1. Introduksjon og emneoversikt .............................................................................................. 8
2.2. Et unikt utenlandsopphold allerede første år – 6 uker i Tanzania ........................................ 8
2.3. Emnene i første semester ................................................................................................... 10
2.4. Emnene i andre semester ................................................................................................... 11
3.0. Andre studieår: Påbyggingsenhet ................................................................................... 13
3.1. Introduksjon og emneoversikt ............................................................................................ 13
3.2. Studietur .............................................................................................................................. 13
3.3. Emnene i tredje semester ................................................................................................... 14
3.4. Emnene i fjerde semester ................................................................................................... 14
4.0. Tredje studieår: Avsluttende enhet – utveksling / bacheloroppgave ............................... 16
4.1. Introduksjon og emneoversikt ............................................................................................ 16
4.2. Utveksling ............................................................................................................................ 16
4.3. Emnene i femte semester / utveksling ............................................................................... 16
4.4. Sjette semester: Bacheloroppgave ..................................................................................... 17
5.0. Valgfrie emner ............................................................................................................... 18
Lærer å løse konflikter.............................................................................................................. 23
Side 2 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
1.0. Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
1.1. Innledning
Menneskeheten står i dag overfor en rekke store utfordringer og problemer. Vi har for eksempel
bare sett begynnelsen på klimaendringene og hvilke konsekvenser slike forandringer kan føre med
seg. Hundrevis av år med kraftig befolkningsvekst, overforbruk og forurensning har fått eksperter til
å snakke om at jorden allerede har nådd eller i nær fremtid vil nå et smertepunkt for hva den kan
tåle. Samtidig har store deler av verden nylig opplevd en finansiell krise av en dimensjon som mange
trodde bare tilhørte fortiden. Men selv om mange av de rike landene opplever urovekkende
negative trender med tanke på arbeidsledighet og budsjettunderskudd er det likevel de fattigste
landene og de menneskene som allerede har minst som bærer den tyngste byrden. At grådighet på
Wall Street kan få fatale følger for enkeltmenneskers liv verden over understreker hvor globalisert
og sammenknyttet verden har blitt. I dag ser vi også, kanskje mer enn noen gang tidligere,
tydeligheten av den skjeve fordelingen av verdens ressurser og goder. Denne urettferdigheten
frarøver majoriteten av verdens befolkning muligheten til å realisere deres potensial og drømmer,
og skaper ekstrem fattigdom og lidelse. I senere år har også religiøs fundamentalisme slått rot i flere
deler av verden. Ved bruk av terrorisme og med uskyldige sivile mennesker som mål har ekstreme
grupper klart å skape frykt mange steder i verden. Dette har igjen ført til en stadig stigmatisering av
store folkegrupper og videre skapt fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Dette ser vi særlig i deler
av Europa hvor høyreekstreme grupper og politiske partier får stadig større oppslutning. Videre ser
vi at millioner av mennesker er politisk og sosialt undertrykket. Menneskerettigheter som ofte blir
karakterisert som universelle og ufravikelige har i realiteten liten betydning og innflytelse på livene
til verdens fattige og undertrykte. Minoritetsgrupper verden over strever med å opprettholde sine
tradisjoner og det livet de ønsker å leve. Store folkeforflytninger, både tvungen og frivillig, har også
store konsekvenser for menneskers liv og relasjoner. Dette gjelder både for dem som flytter, dem
som er igjen og dem som “tar imot”. Andre vesentlige utfordringer i dag er autoritære regimer,
statssammenbrudd og omfattende smugling av våpen, narkotika og mennesker for å nevne noen.
Listen over utfordringer som verdenssamfunnet står overfor i dag strekker seg mye lengre enn
dette. Felles for alle disse utfordringene og problemene er at de har innvirkning på lokal, regional og
internasjonal fred og stabilitet, om enn på ulike måter og av ulik grad.
At verden opplever voldelige konflikter er ikke noe nytt. Helt siden tidens morgen har
menneskeheten vært preget av konflikter, både på individuelt og kollektivt nivå. Kan dette forklares
med at mennesket er egoistisk, maktsykt og voldelig av natur? Noen vil hevde det og videre
argumentere at en fredelig verden derfor er en ren utopi. Andre igjen snakker om at fredelige
“løsninger” på kriger og konflikter kun vil utsette en uunngåelig konflikt, at den eneste måten å
oppnå fred på er å la konfliktene utkjempes til en av partene vinner, først da kan det bli fred. Er det
slik at bare ved å la en part vinne vil man kunne bevege seg videre? Kan man i en slik sammenheng
hevde at det kan komme noe positivt ut av voldelige konflikter og kriger?
Side 3 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Like lenge som konflikter har eksistert har man også sett ulike forsøk på å løse konfliktene på en
fredelig måte. Dette har skjedd med en rekke ulike tilnærminger og med svært ulike resultater.
Konfliktløsning som akademisk fagfelt er relativt nytt men til gjengjeld har det sett en formidabel
økning i interesse verden over siden slutten på andre verdenskrig. For Norge som nasjon har
arbeidet for fred stått sentralt både som deltaker i internasjonale organisasjoner, men også som
selvstendig aktør i en rekke fredsprosesser. Av konflikter som Norge har vært involvert i, riktignok
med skiftende resultat, kan nevnes Oslo-prosessen i Midtøsten, fredsmekling på Sri Lanka, i Sudan
og i Guatemala. I tillegg kommer en sterk politisk vinkling mot kamp for menneskerettigheter,
fattigdom, flyktningspørsmål og miljø, og nylig utarbeidelse og gjennomslag for en internasjonal og
prestisjetung avtale om avskaffing av klasevåpen. Når man også legger til at Nobels Fredspris blir
delt ut i Norge og at et av verdens første fredsforskningsinstitutt ble grunnlagt i Oslo (PRIO), er det
forståelig at for mange blir Norge sett på som en av verdens fremste fredsnasjoner. Men er dette
hele realiteten? Kritikerne mot den norske selvfølelsen og “den norske modellen” er mange og det
legges stadig frem dokumentasjon på at Norge og norsk utenriks- og utviklingspolitikk også drives av
kyniske egeninteresser. Dette er blant temaene som vil bli diskutert.
Bachelorgraden i freds- og konfliktstudier gir studentene gjennomgående kunnskaper innen et
forsknings- og undervisningsområde som har fått økende oppmerksomhet de siste årene og som
blir stadig viktigere. Freds- og konfliktstudier har fått stadig større betydning og en rekke
forskningsfunn fra feltet har ført til nye måter å tenke på når det gjelder blant annet forebygging av
konflikter, konfliktårsaker, ulike aktørers rolle og internasjonal samhandling og utvikling. Vi har også
i løpet av de siste årene sett en formidabel økning i antall aktører som arbeider med freds- og
konfliktspørsmål. Studiet er tverrfaglig og omfatter blant annet statsvitenskap, sosiologi,
antropologi, komparativ politikk, samfunnsgeografi, filosofi, psykologi, kulturstudier,
utviklingsstudier, historie, religionsstudier og strategi- og forsvarsstudier for å nevne noen. Stadig
flere institusjoner både i Norge, men særlig i utlandet tilbyr undervisning og foretar forskning
innenfor denne disiplinen.
Bachelorgraden vil ta utgangspunkt i en rekke vanskelige men svært viktige spørsmål og gi
studentene kunnskap og kompetanse innenfor et spennende og viktig fagfelt. Noen sentrale
spørsmål som vil bli diskutert er:
Hva mener vi egentlig med begrepene fred og konflikt?
Kan krig rettferdiggjøres, og i tilfelle hvilke kriterier må ligge til grunn?
Er alle kriger utelukkende negative?
Vil klimaendringene og miljøødeleggelser føre til flere voldelige konflikter?
Har FN utspilt sin rolle, og i så fall hva bør gjøres?
Har verdenssamfunnet plikt og rett til å gripe inn i selvstendige staters konflikter?
Hvilken rolle spiller religion i forhold til voldelige konflikter og fredsarbeid?
Hvordan kan man best forebygge og løse voldelige konflikter?
Er noen menneskerettigheter universelle?
Side 4 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Hvordan skal man forstå og anvende politiske teorier i studiet av så konkrete og pragmatiske
hendelser som væpnede konflikter?
Kan vi snakke om en “demokratisk fred”, og hvor langt skal man i så fall gå for å skape flere
demokratier?
1.2. Målgruppe
Interessen rundt internasjonale spørsmål og temaer knyttet til fred og konflikt er stor blant norske
studenter og i samfunnet generelt i dag. Studier som tar for seg denne og tilsvarende tematikk er
svært populære i valg av studier og karriere. Bachelorstudiet retter seg særlig mot studenter som er
i begynnelsen av sine studier og som interesserer seg for internasjonale spørsmål med særlig vekt
på væpnede konflikter, konfliktløsning og fredsforskning. Studiet passer for studenter som er
interessert i en allsidig men samtidig spesialisert utdanning. Det blir i løpet av studiet muligheter for
å opparbeide seg internasjonal erfaring (gjennom studieturer og utveksling), noe som er høyt
verdsatt i arbeidslivet og som mange studenter i dag er opptatt av. Videre vil studiet appellere til
studenter som har et ønske om å arbeide innen blant annet humanitære organisasjoner, statlig
utenrikstjeneste (både politisk og militært), politisk forskning, fredsforskning og en rekke andre felt.
Dersom du allerede har studiepoeng fra tidligere studier vil det være mulig å søke om å få dem
godkjent i bachelorgraden, og dermed korte ned studietiden. Dette gjøres på individuell basis.
1.3. Opptakskrav
Opptakskravet er generell studiekompetanse
1.4. Mål for studiet
Studentene skal…
utvikle en grunnleggende og god forståelse for fagfeltet freds- og konfliktstudier
utvikle forståelse og kunne redegjøre for hvordan og hvorfor fagtradisjonen har utviklet seg
kunne redegjøre for den historiske og samtidige utviklingen av fredsforskning
utvikle kritiske analytiske evner, både skriftlig og muntlig
utvikle skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner
være i stand til å se hvordan fagfeltet er tverrdisiplinært og kunne identifisere hvordan andre
fagfelt som for eksempel statsvitenskap, utviklingsstudier, religion og antropologi spiller inn
kunne vurdere ulike årsaksforklaringer til hvorfor konflikter oppstår og utvikler seg
ha god forståelse for og kunne anvende ulike politiske teorier knyttet til freds- og
konfliktstudier
kunne forstå og forklare de grunnleggende politiske prosesser som finner sted på det
internasjonale plan
kunne identifisere og analysere ulike problemstillinger og utfordringer innen faget
ha kjennskap til de mekanismer som brukes i internasjonal konfliktløsning
kunne redegjøre for og vurdere Norges rolle innen fagfeltet
Side 5 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
1.5. Arbeidsmåter, organisering og undervisning
Bachelorstudiet er et fulltidsstudium som går over tre år (seks semestre). Ved fullført studium vil
det gi totalt 180 studiepoeng. Skoleåret vil som normalt være delt inn i to semestre, hvorav hvert
semester tar for seg tre emner á 10 studiepoeng. Hvert av emnene har minimum 24 timer
organisert undervisning og minimum 12 timer organisert seminar (med unntak av sjette semester
hvor bacheloroppgaven utgjør til sammen 30 studiepoeng). Seminarene vil være til hjelp for
studentene i arbeidet med ulike faglige og praktiske problemstillinger. I seminarene legges det til
rette for å diskutere og arbeide med faglige oppgaver og problemstillinger, gruppeoppgaver,
simulasjoner, paneldebatter og studentpresentasjoner. Seminarene krever aktiv deltagelse fra
studentene. Også i forelesningene er det rom for og ønske om at studentene skal delta aktivt, stille
spørsmål og være engasjerte. I tillegg til organisert undervisning og seminarer kommer individuell
veiledning og gruppeveiledning. Forelesningene vil bli holdt av faglærerne og inviterte
gjesteforelesere. Forelesningene er pensumrelaterte i oppbygging og tema, men tar sikte på å sette
pensumstoffet inn i en videre sammenheng.
Det vil være en naturlig progresjon i vanskelighetsgrad og nivå på det faglige ettersom studiet
avanserer. Studiet vektlegger prinsippet om ansvar for egen læring. Dette betyr at studentene selv
er ansvarlig for å aktivt tilegne seg kunnskap gjennom å på egenhånd lese pensumlitteratur, bidra
aktivt på forelesninger og seminarer, løse oppgaver og gi respons på hverandres arbeid. På grunn av
studiets dagsaktuelle karakter vil det forventes at studenten holder seg daglig oppdatert på
nasjonale og internasjonale nyheter.
I starten av andre semester arrangeres det et obligatorisk studieopphold i utlandet. Her vil
studentene ha forelesninger og mulighet til å arbeide frivillig i felt. Forelesningene vil bli gitt av
faglærer og lokale gjesteforelesere. Det vil under dette studieoppholdet også bli lagt vekt på besøk
til lokale institusjoner, frivillige organisasjoner o.l. som driver relevant arbeid innenfor fagfeltet.
Under studieoppholdet i 2009, 2010 og 2011 besøkte vi blant annet den norske ambassaden i Dar
es Salaam og FNs straffedomstol for Rwanda i Arusha, Tanzania.
1.6. Veien videre
Bachelorstudiet i freds- og konfliktstudier er en døråpner til videre studier innen
samfunnsvitenskapelige fag generelt og internasjonal politikk og freds- og konfliktstudier spesielt.
Bachelorgraden vil være et godt utgangspunkt for rekke ulike mastergrader, slik som dem vi tilbyr,
samt ved andre institusjoner i Norge og utlandet. Kompetanse og kunnskaper i freds- og
konfliktstudier og internasjonal politikk gir muligheter innen mange ulike yrker både i Norge og
internasjonalt. En slik kompetanse vil være relevant for arbeid både i private og offentlige
organisasjoner og kompetansen vil også være etterspurt i ulike mediebedrifter.
Side 6 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Mastergrad?
Bjørknes Høyskole tilbyr allerede to unike masterprogram for studenter som har fullført en
bachelorgrad. Gjennom flere år har Bjørknes Høyskole utviklet nære kontakter og et sterkt
samarbeid med andre institusjoner innen arbeid og forskning på fred og konflikt. Sammen med
Australian National University (ANU) i Canberra og International Peace Research Institute, Oslo
(PRIO) tilbyr Bjørknes Høyskole et masterprogram i Peace and Conflict Studies. Vi samarbeider også
med Stellenbosch University i Sør Afrika og PRIO om å tilby en mastergrad i International Studies.
Begge masterprogrammene er godkjent av departementet for støtte i Lånekassen, men
studiepoengene og graden gis av henholdsvis ANU og Stellenbosch University. Studentene ved disse
programmene tilbringer et semester i Oslo, hvor program og forelesninger blir utviklet av Bjørknes
og PRIO, og de resterende semestrene ved de aktuelle universitetene. Studenter som har
gjennomført en bachelor i freds- og konfliktstudier hos oss vil ha et faglig fortrinn med tanke på å
studere disse nevnte masterprogrammene.
1.7. Årsstudium i freds- og konfliktstudier
I juni 2009 fikk Bjørknes Høyskole akkreditert en årsenhet i freds- og konfliktstudier. Dette var
starten på det som i dag er et treårig bachelorprogram. Denne årsenheten står fortsatt som en egen
avsluttende årsenhet for dem som ønsker å ta kun ett år. Årsenheten og det første året av
bachelorgraden er imidlertid mer eller mindre identiske. Foruten ett emne er emne
sammensetningen og aktivitetene rundt studiet de samme. Dersom studenter som tidligere har tatt
denne årsenheten ønsker å fortsette på bachelorprogrammet vil emnene de har tatt i årsenheten
bli godkjent som del av graden. Det kreves imidlertid at studenter i denne situasjonen tar emnet
Forskningsmetode og kommunikasjon (et emne som ikke inngår i årsenheten) i løpet av andre
studieår. For mer detaljert informasjon om årsenheten i freds- og konfliktstudier les om
grunnenheten i denne brosjyren eller se egen studieplan.
Side 7 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
2.0. Første studieår: Grunnenhet i freds- og konfliktstudier
2.1. Introduksjon og emneoversikt
Grunnenheten i freds- og konfliktstudier utgjør det første året av bachelorgraden og vil gi
studentene en grundig innføring i en rekke ulike temaer. Alle emnene i grunnenheten er
obligatoriske og utgjør til sammen 60 studiepoeng. Grunnenheten vil danne en viktig faglig basis for
resten av bachelorstudiet. Det vil være en naturlig faglig og tematisk progresjon innen
grunnenheten, slik det også vil være gjennom hele bachelorstudiet.
Grunnenheten er, foruten ett emne (Forskningsmetode og kommunikasjon), identisk med
årsenheten i freds- og konfliktstudier. Hvert av emnene i grunnenheten gir 10 studiepoeng.
Emnesammensetningen er som følgende:
Første år
2. semester
1. semester
Grunnenhet i freds- og konfliktstudier
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
KFK1004
Konfliktløsning,
fredsbygging og
konfliktforebygging
IIS1001
Innføring i
internasjonale studier
MR1005
Menneskerettigheter
Side 8 av 25
IFK1002
Innføring i freds- og
konfliktstudier
2.2. Et unikt utenlandsopphold allerede første år – 6 uker i Tanzania
RIK1006
Regioner i konflikt
FOKO1003
Forskningsmetode og
kommunikasjon
Gjennom et seks ukers studieopphold i Tanzania vil studentene
allerede i løpet av første studieår få prøvd hvordan det er å bo
og arbeide i et fremmed land og en ukjent kultur. Erfaring med å
oppholde seg og arbeide utenfor ens eget land er noe som står
sentralt i et fagfelt som freds- og konfliktstudier. Studentene
oppholder seg på Tanga International Competence Centre (TICC)
i Tanzania. Her deltar studentene blant annet i Swahiliopplæring
(introduksjonskurs), frivillig arbeid og besøk til ulike interessante og relevante institusjoner, som
Norges ambassade og FNs straffedomstol for Rwanda (International Criminal Tribunal for Rwanda).
Byen Tanga ligger i det nordøstlige Tanzania, idyllisk plassert ved kysten av det Indiske hav. Området
er mangfoldig og et av de mest fruktbare og produktive jordbruksområdene i landet. Regionen kan
også by på flotte og folketomme strender, fargerike korallrev, mangroveskoger, regnskog og ikke
minst de frodige Usambarafjellene som beveger seg opp mot grensen til Kenya. Folkegruppen

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Masaiene, som mange kjenner til, lever også i dette området. Tanga er meget sammensatt, både
religiøst og befolkningsmessig, og forskjellene mellom fattige og rike er store. Området er preget av
den eksotiske og flotte Swahilikulturen hvor afrikansk møter arabisk. Det er også tydelige innslag av
indisk og europeisk kultur. Turismen er nesten ikke-eksisterende, men det er bare et spørsmål om
tid. Så benytt sjansen til å oppleve Tanga før de store mengdene av vestlige turister oppdager alt
området har å by på!
Studieoppholdet gir studentene en god mulighet til å bli kjent med en utrolig interessant og
spennende region. Østlige Afrika og den såkalte “Great Lakes Region” er særlig relevant i forhold til
freds- og konfliktstudier ettersom flere av landene i regionen har opplevd voldelige konflikter i
nyere tid samtidig som andre land har klart å beholde freden. Tanzania er et land som representerer
et enormt mangfold av kulturer, språk og religioner og det er et land med stor fattigdom. I tillegg er
Tanzania en relativt ung stat som ligger i en ellers konfliktfylt region. Alle disse faktorene kan gi
grunnlag for uro og voldelige konflikter, men Tanzania har ikke opplevd borgerkrig, militære
statskupp, krigsherrer eller etnisk, religiøs, politisk eller sosial uro av slike dimensjoner at det kan
karakteriseres som alvorlige konflikter. Et unntak er Zanzibar hvor det til tider har vært en del uro,
men også der gikk valget i 2010 for seg uten nevneverdige problemer. Og fastlands-Tanzania kan se
tilbake på snart 50 år med relativ stabilitet og indre ro. Studieoppholdet vil gi deg som student nye,
spennende og nyttige perspektiver på temaene du studerer.
Undervisning og praksis – I seks uker flytter vi undervisningen og diskusjonene til et litt mer behagelig sted…
Det faglige blir tatt hånd om faste forelesere fra Norge samt lokale foreleser. Spennende gjester gir oss
interessante og nye perspektiver. Studentene får helt i starten et introduksjonskurs i swahili – dette er viktig,
nyttig og gøy! Tidligere år har vi også besøkt den norske ambassaden i Dar es Salaam og FNs domstol for
folkemordet i Rwanda som ligger i Arusha.
I tillegg til undervisningen vil det bli tilrettelagt for frivillig arbeid på skoler, barnehjem, sykehus,
ungdomsklubb, nøttefabrikk og lignende. Det er obligatorisk å gjennomføre et minimum antall timer praksis i
løpet av oppholdet. Praksisarbeidet vil vi knytte opp mot det faglige og forsøke å se de store linjene og
relasjoner mellom områder som utvikling og fred, utdanning og konfliktløsning m.m. TICC driver en rekke
sosiale prosjekter i Tanga innenfor helse, utdanning, entreprenørskap, arbeid med foreldreløse m.m.
Boforhold og mat – Konferansesenteret ligger ca. 12 km fra Tanga sentrum på et stort, luftig område med gode
fasiliteter for studier, sosialt samvær, trening og rekreasjon. Rommene har myggnett, vifte, pult, skapplass og
elektrisitet, og trådløst internett er tilgjengelig. Frokost, lunch og middag er inkludert i studieavgiften. Maten
på TICC er variert og veldig god, men innslag av lokale retter, og med preg av arabisk og indisk kjøkken.
Utgifter – Studieavgiften dekker opphold og mat for hele perioden. Drikke må studentene betale på egenhånd.
Utgifter til reiseforsikring, flybilletter, vaksiner, pass og eventuelle andre utgifter knyttet til studieturen må
studentene
Studieåret
betale selv, men det mulig å søke lånekassen om reisestøtte (ekstra stipend)!!
Mange muligheter! – Tanga ligger også svært godt til med tanke på å utforske landet og regionen. Du har blant
annet gode muligheter til å besøke eksotiske øyer som Zanzibar, Pemba og Mafia, dra på safari i verdenskjente
Serengeti og Ngorongoro-krateret, bestige ”Afrikas tak”, Kilimanjaro, eller besøke de spennende nabolandene.
Besøk TICCs nettsider på: www.meetingpointtanga.net
Side 9 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
2.3. Emnene i første semester
IIS1001 – Innføring i internasjonale studier (10 studiepoeng)
Vi lever i en sammensatt og kompleks verden som til tider kan virke både uoversiktlig og uforståelig.
Internasjonale studier er en tverrfaglig tilnærming for analyse av globale fenomener. Inspirasjon er
hentet fra fagtradisjoner som statsvitenskap, økonomi, sosiologi og antropologi. Dette emnet gir en
innføring i et fagfelt som omfatter en rekke interessante temaer som vil gi studentene innsikt og
forståelse for hvordan det internasjonale systemet fungerer og hvorfor de ulike aktørene handler
som de gjør. For å utvikle en slik forståelse vil emnet introdusere studentene for ulike teorier innen
internasjonale relasjoner. Andre sentrale temaer som internasjonal historie, internasjonal politikk,
internasjonal politisk økonomi, internasjonal rett, globale og regionale institusjoner, ikke-statlige
aktører og komparativ politikk vil vektlegges og er viktige for å kunne forstå hvordan stater
forholder seg til hverandre gjennom samarbeid, handel, fred og konflikt. I dette emnet vil norsk
utenrikspolitikk også være et sentralt tema.
IFK1002 – Innføring i freds- og konfliktstudier (10 studiepoeng)
Et sentralt spørsmål i freds- og konfliktstudier er hvordan vi forstår begreper som fred og konflikt.
Med dette spørsmålet som utgangspunkt vil emnet se på fremveksten av fredsarbeid, redegjøre
for ulike typer konflikter, se på årsaksforhold og gi en innføring i freds- og konfliktforskning. Noen
av temaene som vil bli diskutert i forhold til konflikt er miljø/klimaendringer, kjønn, fattigdom,
migrasjon med mer. Freds- og konfliktstudier er tverrfaglig og bygger på et bredt spekter av
fagtradisjoner som statsvitenskap, psykologi, filosofi, antropologi, sikkerhets- og strategistudier og
samfunnsgeografi for å nevne noen. Emnet vil introdusere ulike begreper og teorier innen
fagfeltet i et historisk, politisk og filosofisk perspektiv og diskutere hva det er som gjør at noen
konflikter utvikler seg til bruk av vold og krigføring. Ulike teorier med henhold til konfliktårsaker og
konfliktdynamikk vil være en sentral del av dette emnet.
FOKO1003 – Forskningsmetode og kommunikasjon (10 studiepoeng)
I dette emnet vil studentene bli introdusert til grunnleggende elementer innen
samfunnsvitenskapelig teori og forskningsmetode. Emnet vil gi studentene en god innføring i den
historiske, teoretiske og metodiske oppbygningen av samfunnsfaget og videre utforske viktige
spørsmål knyttet til dette. Hvilke begreper trenger vi å kunne for å beskrive samfunnet rundt oss
på en god måte? Hvilke metoder bruker vi i samfunnsvitenskapelige fagtradisjoner for å
kvalitetssikre kunnskap og informasjon? Hvordan kan teorier og metoder hjelpe oss til å studere og
forstå konflikter og internasjonale hendelser? Dette er noen av problemstillingene dette emnet vil
diskutere. Det vil bli lagt særskilt vekt på kvalitativ metode og studentene skal lære hvordan man
tilegner seg kunnskap og kompetanse og hvordan man arbeider med kvalitativ forskning. Forskning
innenfor freds- og konfliktstudier krever i mange tilfeller feltarbeid og bruk av intervju i
datainnsamlingen. Dette emnet vil bidra til å forberede studentene på denne type arbeid og gi
dem en oversikt over de viktigste redskapene som står til rådighet for å samle inn, organisere,
bearbeide, analysere og tolke empiriske data. Emnet vil også gjennomgå de viktigste
framgangsmåtene for innsamling og analyse av kvantitativ forskningsmateriale. Videre ønsker
Side 10 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
emnet å sette studentene i stand til å gjenkjenne forskningsetiske dilemmaer og utfordringer, gi
innsyn i verdidebatter og normative spørsmål, samt skape en forståelse av konsekvenser av de
forskningsvalgene man tar. Emnet vil hovedsakelig fokusere på samfunnsvitenskapelig forskning
generelt men det vil også bli fokusert på fredsforskning spesielt.
Med den raske utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden
og tilgjengeligheten av informasjon, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne
informasjon og ikke minst kunne kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Emnet vil derfor legge
vekt på kildekritikk. Dette skal gi studenter det nødvendige grunnlaget for å kunne lese
faglitteratur og kritisk vurdere de slutningene som trekkes. Måten kunnskap om konflikter,
internasjonale hendelser, andre kulturer og folk formidles på tvers av landegrenser og regioner vil
også bli gjenstand for analyse og diskusjon. Kommunikasjon og formidling er en viktig del av
forskning og kunnskapsutveksling.
2.4. Emnene i andre semester
KFK1004 – Konfliktløsning, fredsbygging og konfliktforebygging (10 studiepoeng)
Dette emnet har som mål å gi studentene en god innføring i og diskutere de tiltak og metoder som
benyttes for å løse og forebygge konflikter og skape fred. Emnet vil ta for seg temaer som
konfliktløsning, konfliktforebygging, fredsbevaring, fredsbygging og forsoning. Emnet vil også
introdusere og diskutere et bredt spekter av fredsaktører, fra høytstående diplomati til
grasrotbevegelser. Andre interessante temaer som kjønn og fredsarbeid og sivilt-militært
samarbeid (civil-military cooperation, CIMIC) vil også bli diskutert. FNs rolle i det internasjonale
fredsarbeidet vil være et sentralt tema og vil gå igjen i mange av forelesningene. Emnet vil også
fokusere på post-konflikt situasjoner. Hvordan skal man bygge opp igjen et samfunn splittet av
vold og krig? Her vil vi se alt fra fysisk gjenoppbygging av viktig infrastruktur til utdanning og
mellommenneskelig forsoning. Et annet tema knyttet til veien videre etter endt konflikt er
spørsmålet om straff. Emnet vil også ha en egen forelesning hvor vi skal diskutere hvorvidt “lille”
Norge er, eller kan være, en ”stor” aktør i internasjonalt fredsarbeid.
MR1005 – Menneskerettigheter (10 studiepoeng)
I løpet av den siste halvdelen av det tjuende århundret har de internasjonale
menneskerettighetene blitt et verdensomspennende og stadig viktigere politisk og rettslig
prosjekt. Gjennomføringen av menneskerettighetene byr på betydelige utfordringer og moralske
dilemmaer og reiser en rekke kompliserte spørsmål. Emnet vil gi grunnleggende kunnskap i det
internasjonale menneskerettighetsregimet, dets organer, dets verktøy i form av konvensjoner,
regelverk o.l., og muligheter/begrensninger med håndhevelse av disse i forhold til enkelte land.
Utfordringene vil diskuteres ut fra perspektiver som menneskerettigheter (MR) og makt, MR og
utvikling, MR og mangfold, og MR og konflikt.
Side 11 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
RIK – Regioner i konflikt (10 studiepoeng)
Regioner i konflikt er det siste emnet i grunnenheten og vil på mange måter binde sammen de
ulike emnene i det første studieåret. Hensikten og målet med dette emnet er at studentene skal
benytte seg av kunnskapen og de erfaringene de har gjort seg i løpet av de andre emnene og vise
dette gjennom en omfattende mappeinnlevering. Studentene skal selv velge hvilken region eller
hvilket land de ønsker å jobbe med innenfor emnets rammer. Emnet vil analysere og diskutere tre
hovedregioner: Afrika sør for Sahara, Latin-Amerika og Europa. Hver av disse regionene vil bli
behandlet på et regionalt nivå men vi vil også ta for oss mer spesifikke land-caser for hver av
regionene. Forelesningene skal gi studentene kunnskaper og inspirasjon til å arbeide med
mappeinnleveringen hvor case-oppgaven utgjør den viktigste og mest omfattende delen.
Side 12 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
3.0. Andre studieår: Påbyggingsenhet
3.1. Introduksjon og emneoversikt
Påbyggingsenheten vil bringe studiet et naturlig hakk videre, både tematisk og faglig. Denne
enheten består av fire obligatoriske emner, samt to valgfrie emner.
Som årsplanen nedenfor viser vil studentene allerede i tredje semester få muligheten til å velge to
valgfrie emner. I tillegg til disse valgfrie emnene vil det være ett obligatorisk emne, Religion og
konflikt. Dersom studenten har tatt årsenheten i stedet for grunnenheten i freds- og
konfliktstudier vil studenten måtte ta det obligatoriske emnet Forskningsmetode og
kommunikasjon i stedet for Religion og konflikt. Fjerde semester består av tre obligatoriske emner;
Global sikkerhet, Internasjonal terrorisme, og Examen philosophicum som er et av grunnemnene i
norske videreutdanning. Vi ønsker imidlertid å flette inn både tematikk og tekster som er av særlig
relevans til freds- og konfliktstudier i dette emnet. Hvert av emnene i påbyggingsenheten gir 10
studiepoeng.
Emnesammensetningen er som følgende:
Andre år
4. semester
Påbyggingsenhet i freds- og konfliktstudier
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
GS2002
Global sikkerhet:
Sikkerhetspolitikk og
militærmakt i en global
verden
Side 13 av 25
IT2003
Internasjonal
terrorisme
3. semester Valgfritt emne* Valgfritt emne*
* Se punkt 5.0. for egen liste og detaljert beskrivelse av våre valgfrie emner.
EXPHIL2004
Examen philosophicum
RK2001
Religion og konflikt
3.2. Studietur
Bjørknes Høyskole anser det som viktig å tilby studenter innenfor dette fagområdet internasjonal
erfaring. Derfor ønsker vi å tilby en studietur for våre studenter også i løpet av andre studieår. I
motsetning til studieturen i grunnenheten vil dette studieoppholdet være frivillig og dermed ikke
inngå i studieavgiften. Studieturen vil strekke seg fra én til to uker. Vårsemesteret 2012 går
studieturen til Israel og Vestbredden. Dette vil gi våre studenter en unik mulighet til å observere og
få førstehåndskunnskap om en av lengst varende og mest fastlåste konfliktene i verden. Andre
mulige alternativer for studietur er bl.a. Balkan og Sør-Asia (Pakistan).

3.3. Emnene i tredje semester
Valgfritt emne (10 studiepoeng)
Valgfritt emne (10 studiepoeng)
Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
RK2001 – Religion og konflikt (10 studiepoeng)
Religion blir ofte brukt som et hovedmoment for å forstå og forklare hvorfor ulike konflikter bryter
ut. Dette emnet vil se nærmere på ulike religioner og prøve å identifisere noen av de aspekter som
ligger til grunn for slike forklaringer. Emnet vil starte med å se på de tre store verdensreligionene,
kristendommen, islam og hinduismen, samt noen av de mindre religionene. Hva sier disse
religionene om krigføring og fred? Finnes det vesentlige forskjeller dem imellom? Videre vil vi
diskutere og analysere spennende og dagsaktuelle temaer som religiøs fundamentalisme,
forholdet mellom internasjonal politikk og religion, tesen om sivilisasjonskonflikter og religiøs
terrorisme. Emnet vil altså ta for seg hvordan religion blir (mis-)brukt som begrunnelse for utøvelse
av vold og undertrykking. En annen side av religion som dette emnet vil fokusere på, et aspekt som
ofte blir glemt i dagens debatt, er rollen religion kan spille som verktøy for og tilnærming til fred. Vi
vil analysere religioners muligheter til å skape forsoning og forståelse mellom ulike grupper og til å
skape en varig og bærekraftig fred. I en rekke konflikter har religiøse ledere og organisasjoner spilt
en betydningsfull rolle, en rolle som ofte blir oversett i forhold til politiske ledere, statsledere og
internasjonale organisasjoner. Her vil vi spesielt se på interreligiøs dialog og religiøse
fredsinitiativer.
3.4. Emnene i fjerde semester
GS2002 – Global sikkerhet: Sikkerhetspolitikk og militærmakt i en global verden (10 studiepoeng)
Når man leser aviser og ser på TV-nyhetene er det ikke vanskelig å se at sikkerhets- og
forsvarspolitikk fortsatt spiller en sentral rolle i verden i dag. Om det er USAs ønsker om rakettskjold
i Polen, Russlands opprustning av et rustent militærapparat, Nord Korea og Irans kontroversielle
atomprogrammer, internasjonal terrorisme eller den stadige fiendtlige retoriske kampen mellom
Iran og Israel, alt dette indikerer tydelig at verden står overfor en rekke vanskelige og farlige
sikkerhetsutfordringer. Dette emnet gir en gjennomgående innføring i hva som ligger i
sikkerhetsbegrepet og utforsker relasjonen mellom freds- og konfliktstudier, sikkerhetsstudier,
strategistudier og internasjonal politikk. Emnet vil gjøre studentene kjent med dagens diskurs om
globale sikkerhetsspørsmål og de kreftene og aktørene som enten truer eller bidrar til å bygge
global sikkerhet. Spennende temaer og diskusjoner som vil bli tatt opp er blant annet: national vs.
human security (kan vi snakke om en “tradisjonell” og en “ny” sikkerhetsagenda?), soft power og
hard power, multilaterale militære samarbeid, USAs dominerende rolle i å forme verdenssystemet
og hvordan denne rollen er i forandring (er vi på vei tilbake til en tid med rivalisering mellom flere
stormakter?), atomvåpen (spredning, ikkespredningsavtaler og atomvåpen som avskrekkingsmiddel)
og spredning av andre typer masseødeleggelsesvåpen (hva vil skje dersom terrorister tar i
bruk MØV?), kampen mot terrorisme, og krigene i Afghanistan og Irak (hva har disse krigene å si for
internasjonal sikkerhet?). Emnet vil også diskutere fremtidsprospekter for global sikkerhet og
Side 14 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
forslag til hvordan global sikkerhet kan skapes, opprettholdes og forbedres. Målet med dette emnet
er å gi studentene et solid fundament til å forstå og diskutere sentrale begreper og konsepter innen
sikkerhetsstudier og globale sikkerhetsspørsmål.
IT2003 – Internasjonal terrorisme (10 studiepoeng)
Etter angrepene på World Trade Centre og Pentagon den 11. September 2001 var internasjonal
terrorisme igjen på toppen av alle politiske agendaer, på forsiden av alle aviser og ble utpekt som
den største trusselen i verden. En ny form for terrorisme ble identifisert og kjennetegnet ved at den
var transnasjonal og villig til å forårsake massedød. Dette emnet vil belyse en rekke kontroversielle
spørsmål og problemstillinger og studentene vil bli oppfordret til å kritisk vurdere begrepsbruken og
de merkelappene som blir brukt i media og politiske fora. Hva ligger egentlig i begrepet terrorisme?
Hvem har rett til å sette denne merkelappen? Hvor går skillet mellom frigjøringskrig og terrorisme?
Emnet vil se på utviklingen av terrorisme gjennom tidene og identifisere kjennetegn ved ulike
terroristgrupper. Emnet vil også diskutere opprørsgrupper på et mer generelt nivå, ulike elementer
som er typiske for opprørsgrupper, de ulike taktikkene som blir brukt og motiver for å danne og
opprettholde slike grupper. Her vil vi også se på skiller og likheter mellom nettopp terroristgrupper
og opprørsgrupper. Kan det være det samme? Hvordan skal vi forstå grupper som for eksempel Al-
Qaeda? Et tredje sentralt tema som dette emnet vil fokusere på er forbindelsene mellom
opprørsgrupper, terrorister og internasjonal kriminalitet. Flere opprørsgrupper har utviklet seg, ofte
via terrorvirksomhet, til å bli kriminelle grupperinger med økonomisk vinning som eneste mål. I
denne forbindelse vil spennende temaer som transnasjonal kriminalitet, narkotikahandel, smugling,
bortføringer bli diskutert. Dette emnet har som mål å gi studentene et grundig og omfattende
innblikk i og kunnskaper om de utfordringene terrorisme, opprørsgrupper og kriminalitet skaper for
verdenssamfunnet, og videre hvordan verdenssamfunnet responderer til disse utfordringene.
EXPHIL2004 – Examen philosophicum (10 studiepoeng)
Examen philosophicum er et grunnstudium med lange tradisjoner innen norsk
universitetsutdanning og skal gi en grunnleggende innføring i vitenskapens og filosofiens historie
samt etisk tenkning. Emnet ved Bjørknes Høyskole består av to disipliner: Filosofihistorie som utgjør
2/3 av emnets omfang og etikk som utgjør 1/3 av omfanget. Filosofihistorien vil gi studentene en
innføring i filosofiske tenkemåter ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår
egen samtid. Her vil studentene få innsyn i og kjennskap til hvordan disse tenkemåtene har preget
våre vestlige virkelighetsoppfatninger og vitenskap. Etikkdelen vil gi en systematisk innføring i etikk,
hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk vil bli fremstilt og analysert
gjennom et samtidsperspektiv. Det vil bli lagt vekt på begrepsavklaringer og begrunnelser for
dagens etiske teorier. Studentene blir gjort kjent med dagens etiske teorier og begrunnelsene for
disse, samt aktuelle problemstillinger innen anvendt etikk. I begge hoveddelene blir pensum
presentert dels gjennom originaltekster og dels gjennom kommentarlitteratur. I tillegg til denne
litteraturen vil det i seminarundervisningen tillegges litteratur som er særlig relevant for freds- og
konfliktstudier.
Side 15 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
4.0. Tredje studieår: Avsluttende enhet – utveksling /
bacheloroppgave
4.1. Introduksjon og emneoversikt
I det tredje og avsluttende studieåret er det lagt opp til at studentene kan ta et utvekslingssemester
i femte semester. De studentene som ikke ønsker å utveksle vil få muligheten til å ta to valgfrie
emner. I tillegg til disse vil emnet Internasjonal politisk teori være obligatorisk for dem som er igjen.
Det gis også rom for å få godkjent 30 studiepoeng tatt tidligere ved en annen utdanningsinstitusjon,
forutsatt at disse studiepoengene ikke allerede utgjør deler av en grad. Dette må søkes om og
godkjennes. Hele sjette semester er satt av til en omfattende og avsluttende bacheloroppgave
Emnesammensetningen er som følgende:
Tredje år
6. semester
5. semester
Avsluttende enhet i freds- og konfliktstudier
10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
BA3002
Bacheloroppgave
IPT3001
Internasjonal politisk
teori / utveksling
Side 16 av 25
BA3002
Bacheloroppgave
Valgfritt emne* /
utveksling
* Se punkt 5.0. for egen liste og detaljert beskrivelse av våre valgfrie emner.
BA3002
Bacheloroppgave
Valgfritt emne* /
utveksling
4.2. Utveksling
I femte semester har studentene mulighet til å ta 30 studiepoeng ved en annen
utdanningsinstitusjon. Bjørknes Høyskole har gjennom en årrekke opparbeidet seg et stort
internasjonalt nettverk og vil bistå studenten med å finne et relevant studiested. Her vil det også
være rom for studentene til å komme med egne forslag. Vi har blant annet samarbeidsuniversiteter
i USA, Sør-Afrika og Australia.
4.3. Emnene i femte semester / utveksling
IPT3001 – Internasjonal politisk teori / utveksling (10 studiepoeng)
Dette emnet vil gi studentene en bred innføring i fagområdet internasjonal politisk teori. Allerede i
første studieår har studentene blitt introdusert for de viktigste politiske teoriene og kjenner
allerede til en del av begrepene, men dette emnet vil gå langt mer i dybden og gi studentene en god
og omfattende forståelse av internasjonal politisk teori og hvordan anvende slik teori. Emnet vil
fokusere på ideer og teorier (som realisme, liberalisme, marxisme, konstruktivisme og andre kritiske
teorier), samt mer praktiske tilnærminger og strategier (som maktbalanse, kollektiv sikkerhet,

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
avskrekkelse). Vi vil diskutere og analysere dette i lys av viktige historiske hendelser, som de to
verdenskrigene, the nuclear age og den kalde krigen. Dette er hendelser som i stor grad formet de
klassiske teoriene og agendaen til tradisjonell internasjonal politikk. Dette har til stadighet blitt
utfordret og særlig i tiden etter den kalde krigens slutt har vi sett en videreutvikling av politiske
teorier og etableringen av nye perspektiver og agendaer. Her kommer vi også litt inn på spørsmål
knyttet til internasjonal politisk økonomi og globalisering, og ikke minst gjenoppblomstringen av
religiøse perspektiver i politisk teori og neo-konservatismen som var så vesentlig under Bushadministrasjonen
og som stadig utfordrer den sittende amerikanske regjering.
Valgfritt emne / utveksling (10 studiepoeng)
Valgfritt emne / utveksling (10 studiepoeng)
4.4. Sjette semester: Bacheloroppgave
BA3002 – Bacheloroppgave (30 studiepoeng)
Bacheloroppgaven er et større faglig arbeid som avslutter den treårige bachelorgraden. Studentene
kan selv foreslå tema for oppgaven, men temaet skal ligge innenfor de tematiske områdene som er
dekket av freds- og konfliktstudier. Temaet for oppgaven skal godkjennes av faglærer. I forkant av
en slik godkjenning skal studenten utarbeide en prosjektskisse som blant annet skal inneholde en
presentasjon av temaet, en hovedproblemstilling, relevant teori som studenten ønsker å bruke,
tidsplan og en innledende litteraturliste. Studenten vil få tildelt veileder på bakgrunn av det valgte
temaet. Det gis rom for å inkludere et feltarbeid i bacheloroppgaven dersom studenten skulle
ønske det. Studentene vil selv være ansvarlige for å arrangere dette, men høyskolen vil være
behjelpelige med slike prosjekter.
Studentene vil på dette tidspunkt ha vært igjennom mye oppgaveskriving. I begynnelsen av første
studieår tilbys alle studenter ved Bjørknes Høyskole kurs i både studieteknikk og skriveteknikk. I
tillegg vil studentene gjennom emnet Forskningsmetode og kommunikasjon (10 studiepoeng), som
også holdes i første studieår, få en inngående kunnskap i forskningsmetode innen fagfeltet. Som en
del av den obligatoriske bacheloroppgaven legges det i tillegg opp til en rekke forelesninger og
seminarer som vil utvikle studentens muligheter og evner til å gjennomføre dette selvstendige
akademiske arbeidet. Disse forelesningene og emnene vil inkludere blant annet avansert
litteratursøk, kildebruk, utarbeidelse av problemstilling, oppgavens oppbygging og valg av metode.
Disse forelesningene vil bli holdt tidlig i semesteret. I tilfeller hvor studenter velger å foreta
feltarbeid som del av innsamlingen av data til bacheloroppgaven vil det også gjennomføres seminar
hvor en rekke problemstillinger i forbindelse med dette tas opp. Dette seminaret vil ta for seg
viktige elementer, som praktiske, etiske og sikkerhetsmessige hensyn.
Side 17 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
5.0. Valgfrie emner
De valgfrie emnene vil variere litt i omfang og gjennomføring avhengig av hvilket semester de vil bli
undervist. De valgfrie emnene vil være felles for andre og tredje studieår. Forelesninger vil være
felles, men studentene vil i seminargruppene deles inn etter om de tar emnet på andre elle tredje
års nivå. Essayoppgavene og eksamensoppgavene vil være ulike for studenter på andre og tredje år
og enkelte deler av pensum vil også variere. Hvert av de valgfrie emnene har minimum 24 timer
organisert undervisning og minimum 12 timer organisert seminar. Følgende valgfrie emner vil
foreløpig tilbys ved Bjørknes Høyskole:
MKF4001 – “Den fjerde statsmakt”: Media i krig og fred (10 studiepoeng)
Media og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) spiller i dag en vesentlig rolle i de fleste
samfunn. Massemedia blir ofte omtalt som “den fjerde statsmakt” (the fourth estate) og i dette
ligger det en klar antydning til hvor viktig rolle media har fått i dagens samfunn, og da særlig
pressens rolle som samfunnskritiker og vaktbikkje. 24 timer i døgnet får vi servert bilder og video
direkte fra krigssoner og humanitære katastrofeområder. I mange tilfeller er journalister de første
på åstedet og det rapporteres direkte fra frontlinjer verden over. Slik internasjonal rapportering er
bare en side av et sammensatt og spennende tema. Dette emnet vil ta utgangspunkt i følgende
problemstilling: hvilken rolle kan media spille i fred og konflikt? Emnet vil utforske hvordan media
kan bidra både til å skape fred og forsoning og dermed være en viktig aktør innen fredsarbeid og
konfliktløsning og videre hvordan media kan misbrukes og manipuleres til å skape hat og konflikt.
Emnet vil ta for seg sentrale begreper og tilnærminger som fredsjournalistikk, forebyggende
journalistikk, hat-media og propaganda. Dagsaktuelle og interessante eksempler vil bli brukt
igjennom hele emnet. Et annet aspekt ved dagens medieverden som emnet vil diskutere er risiko.
Stadig flere personer fra media oppholder seg i urolige og farlige områder og i de seneste årene har
antallet journalister som har mistet livet eller blitt bortført økt dramatisk. På mange måter kan man
si at journalister i praksis, og i likhet med humanitære arbeidere, har mistet sin immunitet.
Studentene skal vurdere årsaksforhold og ansvarlighet i denne sammenhengen. Andre sentrale
temaer og begreper som vil bli behandlet er presseetikk, pressefrihet, citizen media og den såkalte
“CNN-effekten”. Alt dette vil bli sett i lys av globaliseringen. Dette emnet krever særlig at
studentene holder seg oppdatert innen internasjonale nyheter.
FR4002 – Folkeretten (10 studiepoeng)
Forholdet mellom stater internasjonalt er ifølge realistene preget av anarki. De hevder at det ikke
finnes noen “ordentlige” internasjonale lover og at det heller ikke finnes noen internasjonal
myndighet som kan håndheve dem. Stemmer dette? Hvordan kan i så fall Liberias tidligere
President Charles Taylor sitte i en internasjonal domstol i Haag tiltalt for en rekke brudd på
folkeretten og støtte til geriljahæren the Lords’s Resistance Army i Sierra Leone?
Dette emnet vil gjennom bruk av en rekke eksempler gi studentene en omfattende innføring i og
forståelse for folkerettens grunnprinsipper. Med folkerett menes det rettssystem som regulerer
Side 18 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
forholdet mellom verdens stater. I tillegg inkluderes internasjonale organisasjoner og
enkeltindivider som subjekter i folkeretten. Dette emnet vil se på den historiske bakgrunnen for
folkeretten, dens utvikling og “natur”. Herunder vil vi se på traktater, kilder, folkerettens domsmakt
og teorier. Videre vil emnet se på hvordan nye folkerettsregler skapes, prinsippene for tolkningen
av folkeretten, hvilke rettigheter og plikter folkeretten innebærer for ulike rettssubjekter,
tvisteløsning ved internasjonale domstoler, hvordan man sikrer etterlevelse av folkeretten, hvilket
ansvar som kan pådras ved brudd på folkeretten, og forholdet mellom folkeretten og nasjonal rett.
Folkeretten har visse særpreg som skiller den fra nasjonale rettssystemer og til tross for at individer
nå anerkjennes som folkerettssubjekter i visse sammenhenger, er det ikke tvil om at det er statene
som spiller hovedrollen i folkeretten. Dette får betydning for folkeretten som rettssystem. Emnet vil
undersøke og diskutere betydningen av suverenitetsprinsippet og det medfølgende faktum at
statene ikke automatisk er undergitt noen domsmyndighet. Herunder vil emnet se på FNs rolle,
særlig Sikkerhetsrådet, og om det er ønskelig å etablere en internasjonal namsmyndighet, eller
verdenspoliti, som har enda bredere og tydeligeige mandat til å håndheve internasjonale lover.
Emnet vil også diskutere folkeretten i forhold til internasjonale menneskerettigheter og debatten
rundt humanitær intervensjon. En rekke interessante og kontroversielle temaer vil bli diskutert og
emnet vil benytte flere caser (blant annet Irak, Kosovo og Sudan).
FKA4003 – Fred og konflikt i Afrika (10 studiepoeng)
Det Afrikanske kontinentet mottar som regel urettferdig my fokus på negative situasjoner, som krig
og konflikt. Men man kan likevel ikke komme bort fra det faktum at Afrika igjennom historien har
vært meget utsatt for voldelige konflikter og at store deler av Afrika dessverre fortsatt er preget av
vold og konflikter. Dette emnet vil utforske årsaker til at det Afrikanske kontinentet er konfliktutsatt
og diskutere hvordan de negative trendene kan snues. For å forstå dagens situasjon i Afrika må man
kjenne til historien. En gjennomgang av Afrikas historie vil derfor innlede dette emnet. Her vil prekoloniale
og koloniale Afrika utforskes, men hovedfokuset vil likevel ligge på tiden etter kolonitiden
og særlig perioden fra 1990-tallet frem til i dag. Noen av temaene som vil bli diskutert i dette emnet
er ”afrikansk ansvarlighet”, rollen til den afrikanske union (AU), folkemord og etniske konflikter,
”neo-kolonialisme”, barnesoldater, opprørere og geriljavirksomhet. Et svært viktig fokus dette
emnet ønsker å holde er på afrikanske fredsinitiativer og konfliktløsningsarbeid. Det vil bli lagt stor
vekt på case-studier hvor blant andre DR Kongo, Sudan, Somalia og Zimbabwe vil bli studert som
tilfeller hvor det har gått galt, mens Botswana, Ghana, Malawi, Tanzania og Gabon med flere vil
analyseres som mer vellykkede tilfeller. Emnet krever at studentene holder seg godt oppdatert på
dagens politiske, økonomiske og sosiale situasjon i Afrika generelt og i enkeltland spesielt.
HI4004 – Humanitær intervensjon (10 studiepoeng)
Humanitære organisasjoner, menneskerettighetsgrupper, politikere, lobbyister og ikke minst de
som er rammet av voldelige konflikter og katastrofer har i de seneste årene til stadighet krevd at
verdenssamfunnet må gripe inn i fastlåste humanitære kriser. Sudan, Burma, Kongo, Zimbabwe, Sri
Lanka og Nord-Korea er noen av landene som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Men
hva vil det egentlig si å intervenere? Hva er kriteriene for å gå til et så drastisk skritt og hvem
Side 19 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
bestemmer hvor, når og hvordan? Hvorfor var man villig til å gå inn i Kosovo men ikke i Rwanda, og
hvorfor gikk det internasjonale samfunnet inn i Øst Timor mens de lar krisen i Darfur mer eller
mindre få fritt spillerom? Dette emnet vil stille slike spørsmål og ønsker at studentene skal delta
aktivt i diskusjoner rundt disse spørsmålene. Emnet vil se på humanitær intervensjon både i lys av
etisk og moralsk tenkning og ut fra et mer pragmatisk perspektiv. Emnet vil utforske og diskutere
økonomiske, politiske og strategiske egeninteresser og internasjonale forpliktelser, moralsk ansvar
og solidaritet. Det vil også se på hva som skiller militære og sivile humanitære intervensjoner.
Mange vil påstå at disse to aktørgruppene har blitt mer og mer som ett, noe som setter begge
gruppene i fysisk så vel som ideologisk og prinsipiell ”fare”. Ulike teoretiske og akademiske
tradisjoner vil også bli diskutert, særlig motsetningen mellom solidarism og pluralism. Emnet vil
også gå inn på suverenitetsprinsippet og internasjonal lov og rett i forhold til intervensjon. Et
sentralt dokument som emnet tar utgangspunkt i er det såkalte ”Responsibility to Protect”
dokumentet. Ulike aktører, både interne og eksterne, vil også bli diskutert, med et særlig fokus på
FN og Sikkerhetsrådets rolle og funksjon.
IO4005 – Internasjonale organisasjoner (10 studiepoeng)
Verden har de siste tiårene sett en sterk økning i antall internasjonale organisasjoner og vi ser en
stadig utvikling mot at flere slike organisasjoner inntar en fremtredende rolle i verdenssamfunnet.
Vi kan skille mellom flere typer organisasjoner; statlige, ikke-statlige, regionale, globale,
humanitære, økonomiske og så videre. Dette emnet vil ha et hovedfokus på organisasjoner som
arbeider innen fred og sikkerhet. Organisasjoner opptrer som aktører i flere ulike roller når det
gjelder fred og sikkerhet, alt fra militære intervensjoner til forebyggende meklingsarbeid. Noen
arbeider i stor skala og skaper store avisoverskrifter, mens andre jobber mer ”bak kulissene”.
En aktør som vil særlig vektlegges i dette emnet er FN. Vi vil se nærmere på organisasjonenes
historiske utvikling, evaluere FNs effektivitet når det gjelder å forebygge, samt å løse konflikter.
Blant de regionale organisasjoner som vil bli dekket er blant annet EU, NATO, OSSE, AU, OAS og
ASEAN. En rekke aktuelle problemstillinger vil bli belyst og diskutert. Blant disse er hva er det som
avgjør at en organisasjon velger å involvere seg i noen tilfeller og i andre ikke? Hvilken betydning
har det enkelte medlemslands politikk å si for organisasjonens politikk og retningslinjer? Har
organisasjonene i det hele tatt noe å gjøre i internasjonale konfliktsituasjoner? Og det evige
spørsmålet: har FN slik organisasjonen er i dag utspilt sin rolle? Flere caser vil bli diskutert og
analysert. Eksempler på disse er NATO i Kosovo og Afghanistan, ECOWAS i Liberia og FNs rolle i en
rekke konflikter, som Rwanda, Sudan og Midtøsten.
IPØKFK4006 – Internasjonal politisk økonomi fred og konflikt (10 studiepoeng)
Susan Strange ga i 1970 ut artikkelen ‘International Economics and International Relations: A Case
of Mutual Neglect’. Hovedargumentet var, som tittelen antyder, at både statsvitere og økonomer
har mye å lære av hverandre. Internasjonal politisk økonomi (IPØ) er en faglig tilnærming som har
som formål å nettopp kombinere disse to tradisjonelt separate fagtradisjonene. IPØ ser på
økonomisk aktivitet og økonomiske systemer i lys av og med hjelp av modeller og metoder som
Side 20 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
tradisjonelle økonomer ikke anvender. Videre tar IPØ utgangspunkt i at politisk og økonomisk makt
utvikler seg i tandem og har gjensidig påvirkning. Formålet med dette emnet er å introdusere
studentene for IPØ som fagfelt og gi en grundig innføring i sentrale teorier om maktforhold og
samhandlingsprosesser i internasjonal økonomi. Emnet vil presentere ”klassiske” teoribidrag, men
hovedvekten vil ligge på dagens teoridebatt innen IPØ. Herunder vil emnet spesifikt gi en innføring i
teorier og debatter omkrig industriell organisasjon, institusjonell teori, teorier om
finanstransaksjoner, handelsteori og internasjonal makroøkonomi. Emnet vil se på en rekke
problemstillinger og utforske disse fra et kritisk perspektiv. IPØ forsøker å gå bak det som skjer i
markedene og spørre, hvem er det som egentlig har makten, hvilke spilleregler gjelder og hvem har
definert dem? Fordeler, ulemper og omfordelingsvirkninger av frihandel vil belyses ut fra ulike
teoretiske perspektiver og vi vil se på viktige institusjonelle aktører som EU, WTO, IMF og
Verdensbanken. Videre legges det vekt på å vise de sektorielle, regionale og fordelingsmessige
effekter av handel og det internasjonale system på nasjonalstater med åpne økonomier. Også ulike
aspekter ved begrepet globalisering vil stå sentralt i dette emnet. Herunder vil vi blant annet se på
de politiske prosesser og institusjoner som fremmer globalisering av økonomisk virksomhet og
diskutere nasjonale og internasjonale konsekvenser av globaliseringen. Her vil teoretiske
resonnement illustreres med empiriske eksempler fra det internasjonale produksjons-, finans- og
handelssystemet. Sammenlikning mellom ulike økonomiske sektorer og land vil også bli trukket inn.
Temaet for dette emnet vil også knyttes til fred og konflikt-relevante spørsmål, som de økonomisk
konsekvensene av væpnet konflikt, krigsøkonomi, “greed vs. grievance” debatten og
konfliktressurser så vel som den politiske økonomien ved humanitær bistand og fredsbygging.
UMK4008 – Utvikling, migrasjon og konflikt (10 studiepoeng)
Det er i dag stor enighet om at krig og konflikter skaper underutvikling og at underutvikling kan gi
grobunn for konflikt. Dette emnet vil utforske og diskutere relasjonene mellom
utvikling/underutvikling og konflikt. Ved å knytte sammen temaer fra to meget spennende
fagtradisjoner, utviklingsstudier og freds- og konfliktstudier, vil studentene utvide deres
fagkunnskaper og få et mer helhetlig bilde av fred og konflikt som fagfelt. Noen av
utviklingstemaene som vil bli analysert fra et freds- og konfliktperspektiv er fattigdom, utdanning,
handel, helse (HIV/Aids), arbeidsledighet, matvaresikkerhet, overbefolkning, og andre
sosioøkonomiske forhold. Emnet vil diskutere mange vanskelige og spennende problemstillinger
som: kan den stadig utvidede kløften mellom rike og fattige (og nord og sør) føre til flere konflikter i
sør? Begreper og temaer som urettferdighet, neo-kolonialisme, avhengighet, fordelingspolitikk,
bistand og “do no harm”-prinsippet vil bli grundig diskutert. Et sentralt tema er hvordan
utviklingshjelp (bistand) og nødhjelp kan ha både negativ og positiv innvirkning på utviklingen og
stabiliteten i et samfunn. I denne sammenhengen vil emnet blant annet drøfte hvordan bistand og
nødhjelp kan være med å finansiere militante grupper og underbygge autoritære regimer og på
denne måten være med å opprettholde og forlenge voldelige konflikter. En rekke spennende og
interessante caser vil bli brukt for å illustrere dette. Tre av totalt 12 forelesninger vil fokusere på
relasjonene mellom migrasjon, utvikling og fred og konflikt. Disse forelesningene vil utforske og
diskutere de positive og negative sidene ved migrasjon i forhold til konflikt. Her vil temaer som
Side 21 av 25

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
refugee warriors, destabiliserende faktorer ved store folkeforflytninger og diasporaers rolle bli
behandlet. I dette emnet vil studentene hovedsakelig bli vurdert på bakgrunn av en
mappeinnlevering. Mappen består av tre essay som skal diskutere tre ulike temaer. Den første
oppgaven vil være generell og lik for alle studentene mens de to andre vil være valgfrie, hvor den
ene oppgaven skal fordype seg i et utviklingstema og den andre i et tema knyttet til migrasjon og
konflikt.
Side 22 av 25

Lærer å løse konflikter
Som eneste utdanningsinstitusjon i
landet tilbyr Bjørknes Høyskole en
bachelorgrad i fred og konflikt.
Kjersti Rustand – Studenttorget.no
04.11.2011
http://www.studenttorget.no/index.php?show=
22&expand=3796,22&artikkelid=10063
Som eneste utdanningsinstitusjon i landet tilbyr
Bjørknes høyskole en bachelorgrad i fred og
konflikt.
- Hvis jeg kunne velge jobb fra øverste hylle? Da
måtte det blitt noe høyt opp i FN-systemet, svarer
Mads Solheim (20).
Den store
drømmen er å få
arbeide rundt
Sikkerhetsrådet,
der hvor de
virkelig store
avgjørelsene tas.
Som første steg
på veien tar han
en bachelor i fred og konflikt.
- Jeg hoppet
ganske tilfeldig
på årsstudiumet
Studietur til Tanzania: Mads
Solheim (20) tar bachelor i fredsog
konfliktstudier ved Bjørknes
høyskole. Her avbildet på
i freds- og studietur i Tanzania med
konfliktstudier i
fjor, og fant ut
fadderbarnet sitt.
at dette var midt i blinken for meg.
Solheim bestemte seg derfor for å gå videre, og ta
en hel bachelorgrad.
- Man får en mye bedre forståelse for hva og
hvorfor det som skjer i verden, skjer. I tillegg får
man en bredere forståelse for hvordan samfunnet
henger sammen, og hvordan man kan
møte de problemene som oppstår.
Alt må ses i sammenheng
Bjørknes høyskole opprettet i 2009 et årsstudium i
freds- og konfliktstudier. Høsten 2011 utvidet
Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Side 23 av 25
skolen studietilbudet til også å gjelde en treårig
bachelorgrad.
- Studiet tar for seg en rekke dagsaktuelle og
spennende problemstillinger som gir deg
kompetanse innen et voksende og stadig viktigere
fagfelt, forklarer studieleder Torstein Dale-
Åkerlund.
- Vi lever i en globalisert verden hvor hendelser
som forekommer langt borte - både positive og
negative - har innvirkning på våre liv. Dersom ditt
interesseområde strekker seg utover Norges
grenser og du ønsker kunnskap om, og bedre
forståelse av hvordan verden fungerer, er freds-
og konfliktstudier midt i blinken for deg, fortsetter
han.
Bachelorgraden er et tverrfaglig studium, og
fagene det undervises i tar for seg temaer som
hører hjemme innenfor statsvitenskap,
utviklingsstudier, kulturstudier, sosiologi,
antropologi, komparativ politikk, samfunnsgeografi,
filosofi, psykologi, historie,
religionsstudier og strategi- og forsvarsstudier.
Det tverrfaglige fokuset er en av grunnene til at
Mads Solheim valgte å utvide årsstudiet til å bli en
hel bachelorgrad.
- I motsetning til andre samfunns-faglige studier
som gjerne snevrer inn fokuset til enten å gjelde
politikk, utvikling, økonomi eller liknende, så har
man her et bredt perspektiv. Det synes jeg er
viktig, og det gjør i tillegg studiet veldig
interessant. Men det
kanskje aller
viktigste jeg har lært
som freds- og
konfliktstudent -
hvis du ser bort fra
mer akademiske
spørsmål - er at alle
ting må ses i en
sammenheng.
Som student i fred
og konflikt på
Bjørkenes lærer
man å analysere
hvorfor kriger
Studieleder: Studieleder ved
freds- og konfliktstudier på
Bjørknes Høyskole,
Torstein Dale-Åkerlund.
oppstår, hvilke konsekvenser de har, i tillegg til

Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
hvordan man kan stoppe og forhindre pågående
og fremtidige konflikter.
Tilpasset ulike grupper
Målgruppen for bacheloren er ifølge Dale-
Åkerlund bred.
- Studiet er tilpasset flere ulike grupper, både de
som kommer rett fra videregående, de som er i
gang med andre studier og vil innpasse fag og de
som allerede er i arbeidslivet. Det gjelder for
eksempel journalister, forsvarsfolk, ansatte i ulike
departementer og liknende.
Studiet kan altså benyttes alene som en
grunnutdanning, som første steg i en fordypning
innen feltet eller som et supplement til annen
utdanning.
På tur til Tanzania
Hva gjør dette studiet spesielt?
- Allerede første studieår reiser du til Tanzania i
seks uker, reklamerer Dale-Åkerlund.
- Mens vinterkulden herjer i Norge tørker våre
studenter svette under Afrikas varme sol. Her får
du for eksempel opplæring i Swahili, faglig
undervisning og ikke minst ettertraktet
felterfaring.
Nyttige erfaringer: Fred og konfliktstudenter får
nyttige og fine erfaringer fra bl.a. Tanzania.
I tillegg arrangeres studietur i løpet av andre
studieår, men da er den litt kortere. Denne våren
går turen til Midtøsten.
Studielederen legger vekt på at studentene – i
tillegg til internasjonal erfaring – får kjennskap til
Side 24 av 25
mange av Norges fremste eksperter og noen av
institusjonene og organisasjonene innenfor
fagfeltet.
- Norge har lange tradisjoner og rik
fagkompetanse innen dette fag- og
forskningsfeltet. Det er noe vi ønsker å benytte
oss av. Vi har ved flere anledninger hatt besøk av
gjester som Jan Egeland, Kai Eide og Thomas
Hylland Eriksen. Høyskolen har også et nært og
godt samarbeid med Fredsforskningsinstituttet
PRIO, slik at mange av våre gjester kommer
derfra.
- Tett oppfølging
Dere er en privat høyskole, gjør det at studentene
får noen tilbud som offentlige skoler ikke har
mulighet til å tilby?
- Den største forskjellen fra offentlige høyskoler
og universiteter er at vi i langt større grad tilbyr en
tett og personlig oppfølging, uttaler
studielederen.
- Vår erfaring er at individuell veiledning både gir
studentene mulighet til å ta opp ting som kan
være utfordrende i studenthverdagen og bidrar til
å styrke deres faglige utvikling. Vi har dessuten
begrensede antall plasser for å sikre kvalitet og for
å tilrettelegge og oppmuntre til diskusjon og
deltakelse.
At klassene er mindre enn ved offentlige
høyskoler har Mads Solheim lagt merke til.
- Jeg mener man vi får veldig god oppfølging.
Foreleserne vet hva du heter, og man har
mulighet til å spørre dem hvis det er noe man
lurer på. I tillegg får man et sterkt klassemiljø
siden man blir godt kjent med de andre
studentene, da det er få studenter. Alt dette gir
gode muligheter for diskusjoner, mener jeg er
svært viktig, særlig på et studium som dette.
Spørsmålet er hvilke jobbmuligheter et slik
tverrfaglig studium kan gi. Dale-Åkerlund mener
du med en bachelor i fred og konflikt er en
anvendelig skikkelse i arbeidslivet.
- Kunnskap innen freds- og konfliktstudier er et
viktig steg på veien mot jobb både i Norge og
internasjonalt, enten det er i

Utenriksdepartementet, i andre departementer,
innen norske og internasjonale organisasjoner
eller innenfor utdanning og akademia. I tillegg vil
du stå godt rustet til en jobb innenfor media eller
forsvaret.
Studielederen påpeker imidlertid at man i de
fleste tilfeller trenger en mastergrad for å få jobb
innen dette feltet i dag.
Hvor du ender opp til slutt avhenger dessuten ikke
bare av utdanningsveien, men også av hva du har
engasjert deg i ved siden av studiene.
Bachelorstudent Solheim har tro på at det finnes
jobbmuligheter etter endt studium. Men til tross
for drømmen om FNs sikkerhetsråd, har han ikke
jobbveien videre helt klar.
- Det er mye å velge mellom, så jeg har ikke helt
bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.
Han er dessuten usikker på hvor kjent studiet er
innenfor arbeidslivet.
- Jeg kan se for meg at fordi det er flunkende nytt,
så er det ikke så kjent enda. Det har nok ikke et
like stort omdømme som for eksempel
statsvitenskap. Det kan kanskje føre til at man kan
møte skeptiske arbeidsgivere til å begynne med.
Likevel er han optimistisk.
- Men hvem vet, personlig tror jeg yrker innenfor
dette fagområdet trenger - og er klare for noen
nye perspektiver. Jeg tror dessuten at
tilfeldigheter spiller en del inn på hvor man ender
opp til slutt, avslutter han.
Denne artikkelen har vært publisert på
studenttorget.no og er gjengitt her uten
endringer.
Bachelorstudium i freds- og konfliktstudier
Side 25 av 25
Freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole
- En bachelor i freds- og konfliktstudier koster
82 000,- for et årsstudium/første år av bachelor
(studietur til Tanzania inkludert). Deretter koster
studiet 68 000,- per år (60/180sp).
- I tillegg til vanlig utdanningsstipend og -lån fra
Lånekassen, kan du få opptil 58 260 kr. i
skolepengelån per år.
- På bachelornivå blir støtten gitt med 50 prosent
som lån og 50 prosent som stipend. Betaler du
skolepenger utover dette, blir resten gitt som lån.
Kilder: bjorkneshoyskole.no og lanekassen.no