Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet

Redaktørens Spalte
Bedre fag- og
yrkesopplæring
S
tatsråd Øystein Djupedal har
oppnevnt et utvalg som skal se
på endringsbehov i fag- og
yrkesopplæringen. Utvalget skal komme
med forslag til ”tiltak som vil bidra til
en fag- og yrkesopplæring som har høy
kvalitet og relevans, og som fremstår
som et attraktivt og fremtidsrettet alternativ
for utdanningssøkende.”
Utvalget skal ledes av SRY-leder Rolf
Jørn Karlsen fra LO. Utdanningsforbundets
nestleder Per Aahlin er oppnevnt
som medlem av utvalget.
YRKE stiller seg selvsagt svært positivt
til et slikt utvalg. Selv om Norge
på mange måter kan sies å ha verdens
beste yrkesopplæring, så er der helt
klart sider ved dagens system som kan
forbedres.
Blant de sterke sidene ved dagens
norske system er at ungdom har
lovfestet rett til opplæring fram til
yrkeskompetanse, samt at lærlingordningen
er offentlig støttet. Dette er
internasjonalt enestående. Dette bør
beholdes.
Men dagens modell har også forbedringsmuligheter.
YRKE har tidligere påpekt at det danske
systemet synes å ha noen fordeler knyttet
til fleksibilitet. Grovt sagt består
den danske opplæringen i en rekke
”moduler”, noen i skole, noen i bedrift,
som ungdommene kan ta ettersom de
har lyst og interesse. Det er skolen som
har ansvaret for hele opplæringsløpet.
Et slikt system har sikkert problemer
med å ivareta progresjon og planlegging,
men det har noen fordeler knyttet
til motivasjon for ungdom som ikke vil
starte opp fagopplæringa med 2 år med
mye teori.
Et annet hovedspørsmål blir hvem som
skal ende opp med hvilken kompetanse.
I dag er hovedmodellen at ungdommene
skal ende opp med fullverdig fagkompetanse,
altså fagbrev/svennebrev. Så
finnes det modeller med delkompetanse
etter en læreavtale og det finnes andre
særordninger for de få som har behov
for helt individuelle opplegg. Dette
vil det alltid være behov for, men det
må ikke rokkes ved at hovedmodellen
fortsatt må lede ungdommen fram til
full fagkompetanse innen det yrket de
velger. Norge har ingenting å hente på
å senke dette kravet. Her må man ikke
følge sporene fra høyere utdanning der
den gamle norske modellen som endte
opp med et hovedfag er skiftet ut med
en bachelorgrad med minst ett års kortere
utdanning.
Et tredje hovedspørsmål blir finansiering,
som er eget punkt i utvalgets
mandat. Mange studieprogram i videregående
opplæring krever svært dyrt
utstyr inn i skolene. Og det må skiftes
ut ofte for å holde tritt med utviklingen
i næringslivet/industrien. Også på dette
området kan det være noe å hente på
økt veksling mellom skole/arbeidsliv,
under ett helhetlig opplæringsløp.
Et fjerde hovedspørsmål blir selvsagt
grensene mellom fagene, studieprogrammene.
Før Reform 94 hadde vi
113 grunnkurs i vgo. Siden har tallet
med noen endringer ligget rundt 13,
men grensene tøyes stadig i retning
bredere grunnkompetanse. Ikke alle
mener dette er bra.
Et femte punkt må bli lærernes og
instruktørenes kompetanse. Dette dreier
seg både om fagkompetansen i selve
yrkesfaget, det dreier seg om den
pedagogiske kompetansen og
det dreier seg om opplegg for
kontinuerlig kompetansepåfyll.
Et sjette og siste punkt
må åpenbart bli knyttet
til voksenopplæring og
den stadig økende
mobiliteten på arbeidskrafta.
Hvordan skal
vi sikre at innvandret
arbeidskraft gis og avkreves
den kompetanse
vi forventer av norske
fagarbeidere?
Vi ønsker utvalget lykke til!
RedakSjoN
YRKE - oktober 2007 • 3
Ansvarlig redaktør: Petter Opperud
Telefon: 24 14 21 65
Mobil: 959 04 552
E-post:
petter.opperud@utdanningsforbundet.no
Abonnement: Aksel T. Mehlum
Telefon: 24 14 20 32
Telefax: 24 14 21 50
Utgiver
Utdanningsforbundet
Hausmannsgate 17
Boks 9191 Grønland
0134 Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Layout og Produksjon
Grafisk Kommunikasjon AS
Ulf B. Amundstad
Telefon: 73 52 44 00
ISSN 1504-1905