Protokoll Spørretimen 2011

Ordstyrer: Liv Skotheim 

Lokale: Grand Terminus hall 

Tid: 0935 – 1530 

Barn og Unges Spørretime i Bergen 2011 

PROTOKOLL 

Panel: Ove Sverre Bjørdal (Sp), Mathias Furevik (R), Ruth Grung (Ap), Harald Victor Hove (H), 

Reidar Hjermann (Barneombud), Oddny Miljeteig (SV), Nils-Olav Nøss (Ap), Hilde Onarheim 

(H), Filip Rygg (KrF), Cathrine Schjelderup (H), Anders Skoglund (V), Pål Hafstad Thorsen (Ap), 

Tor Woldseth (Frp) 

Lise Hammersland Mjelde, Ordfører UB: Det er den opplagte grunn til at vi er her i dag, og det er en opplagt 

påstand som vi er for å minne dere politikere på. I dag er den dagen et barn eller en ungdom får mulighet til å gå 

frem som et individ og fortelle om sitt behov, som hun eller han har. Og noe jeg synes er litt artig, det er at det er 

liksom ikke noe nytt for dere politikere, fordi at dere går rundt på befaringer stadig vekk, der dere går rundt for å 

se behov med deres egne øyne, der også den viktigste delen er å høre på de i den gitte situasjonen hva det er som 

de har som et behov. Og det er det denne dagen også går ut på. 

Nå er ikke akkurat dette en befaring, for det er en spørretime. Det er en spørretime som Ungdommens bystyre 

arrangerer i samarbeid med Redd Barna for å tilrettelegge at også våre stemmer skal bli hørt. Vi tilrettelegger for 

å heve stemmen til de som ikke alltid blir hørt på, og vi tilrettelegger for at dere også kan si ’nei, jeg er ikke 

fornøyd med svaret. Jeg forlanger mer.’ Og det er det som også er litt drømmen med denne dagen i dag. Og en 

annen ting som jeg så inderlig håper, det er at når dere politikere, dere i panelet her, får spørsmål om spørretimen 

etterpå, at dere ikke bare svarer ’å ja, de var kjempeflinke. Å, så gode spørsmål, vi kan komme alderdommen 

godt i møte.’ Vel, naturligvis. Vi har gode spørsmål, og vi er her fordi at vi har behov. Og vi får kanskje ikke 

betalt for det, vi har kanskje ikke jobb. Men en ting som vi skal bevise for dere i dag, er det at så lenge vi får et 

rom, så har vi jaggu min santen mye vi kan si om våre behov, vi også. 

Det har vært en del forarbeid til denne dagen, en god del, om jeg så må si det selv, men det er ganske fantastisk å 

dra rundt og høre på barn og unge i denne byen, dere jevnaldrende med oss, enten litt eldre, litt yngre, alt etter 

som. Men dere snakker og dere forteller om opplagte behov. Og etter så mange samtaler og mye delt erfaring så 

kan jeg si en ting helt klart: Vi er ikke her for å få skryt, vi er her for å få svar. Mobbing, det er stadig vekk noe 

som dukker opp i taler, debatter, og ikke minst i Barn og unges spørretime 2011. Og i februar i år så fikk jeg den 

store gleden å representere barn og unge og holde en tale under Raftos åpning av sitt nye undervisningsprogram. 

Her kom også Kristin Halvorsen og snakket en del om kampen mot mobbing. Men hovedfokuset, det var 

menneskerettigheter. Og noe jeg satt igjen og tenkte på, det var egentlig den wow-følelsen. Fordi at du sitter 

igjen og tenker ’vi har det faktisk fantastisk bra her i Norge’. Og ja, det finnes alltid unntak. Det er noen som har 

det verre enn andre, kan en si, men vi har denne enorme rettighetsfølelsen. Vi vokser opp med en sånn følelse 

inni oss at vi faktisk har rett i noe. Og det er noe som vi ser på andre land som kanskje ikke har det. Ta for 

eksempel Afghanistan, som er et land der barn, eller det er et land der det er forferdelig å være barn. Vi har, 

altså, tror du de vokser opp med den følelsen? Jeg tror ikke så. Og dette er en fantastisk ting, og jeg anbefaler 

1

alle å dra på det undervisningsprogrammet, fordi at om det så gjelder, hvis vi ser kakestykket, så kjemper du for 

din rett for å få det nøyaktig det du mener du fortjener. Om det så egentlig bare gjelder dine egne rettigheter, så 

kjemper du for det, fordi at du har en rettighetsfølelse i deg. 

Alle vi her inne, vi engasjerer oss fordi vi har en rett, fordi vi har noe å kreve, og fordi vi er akkurat like mye 

verd som personen du sitter ved siden av. Om du så synes vedkommende er en fjomp, eller om du synes 

personen var fin på håret i dag, så er dere alle like mye verd. Poenget med dette her er at ikke vi må miste det. Vi 

må ikke miste engasjementet til å kjempe for våre egne rettigheter. Og den største tragedien vil jeg si, det vil 

være å gi opp, det å gi opp på din egen rett til noe. For hvis du gir opp, så tenker jeg at du ikke lenger ser 

muligheter, du ser ikke lengre håp, og du ser ingen fremtid. Og vi vet alle her at det er tullball. For vi har 

muligheter, vi har en fremtid, og vi har rettigheter. Og uten disse tingene så hadde ingen av oss vært her i dag, og 

uten at noen for eksempel tok opp kvinnekampen i 1970-årene, så hadde ikke jeg vært her i dag, jeg heller. Og 

denne rettighetsfølelsen er noe som du sitter igjen og tenker litt sånn wow, at noen faktisk har gjort det som gjør 

at jeg kan stå her i dag, det er denne såkalte wow-følelsen. I alle fall for meg. Så følelsen av at du skal få 

nøyaktig like mye kake som din bror eller søster, den er ikke feil. Den kan ta litt over til tider, men hva hadde vi 

her inne vært foruten. 

Vi er samlet fordi dere deltakere kjente etter deres eget behov og fant ut at det var noe å kreve. Og denne 

følelsen, den er gull verd. Denne følelse må vi aldri glemme. Og vi må aldri tvile på den, og vi må alltid, alltid, 

alltid huske å spre den. Barn og unges spørretime er vår sjanse til å få svar, og ikke bare bli undervist om alle 

kommunene i Norge, hvem Jens og Jensen er, og hva som er forskjellen på demokrati og kommunisme. I dag er 

barn og unge i Bergen aktive og deltar i demokratiet for å bedre nettopp hva vi vet burde vært annerledes. Og det 

er meg en stor, stor ære å representere dere hver eneste dag, og det er en fantastisk stor ting å kunne si at Barn og 

unges spørretime 2011 er åpnet. 

Ordstyrer: Tusen takk, Lise. Jeg heter Liv Skotheim, jobber vanligvis i Bergens Tidende. Jeg skal være 

ordstyrer her i dag. Jeg kommer til å være litt streng. Allerede nå begynner jeg å bli litt streng, fordi vi er allerede 

noen minutter etter skjema. Jeg tror jeg bare nøyer meg med å begynne å presentere panelet, eller egentlig vil jeg 

at de skal presentere seg selv. Hvis du kan begynne, Tor, Bare si kort hvem du er og hva du jobber med, og 

hvilke felt du jobber mest med, så skal jeg si litt etterpå om programmet, og så skal vi ha et lite kulturinnslag før 

vi begynner. Vær så god. 

Tor Woldseth: Jeg heter Tor Woldseth, og jeg er gruppeleder for bystyregruppen til Fremskrittspartiet. Og jeg 

sitter som leder for den komiteen som berører dere mest, nemlig Oppvekstkomiteen. Det er i hovedtrekk det jeg 

gjør. 

Ordstyrer: Takk. Cathrine. 

Cathrine Schjelderup: Mitt navn er Cathrine Elisabeth Schjelderup. Jeg er så heldig å få være 

fylkestingrepresentant for Høyre denne perioden. Jeg sitter i Opplærings- og helseutvalget, kan svare på en del 

skolespørsmål. Så sitter jeg også i noe som heter Kontaktrådet for innvandrer og styresmakter og noe som heter 

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Ordstyrer: Tusen takk. Hilde. 

Hilde Onarheim: Hilde Onarheim, jeg er byråd for Helse og inkludering, jobber med både barnevern, 

eldreomsorg, sosial, rus, helse, inkludering. Det er vel det som er mine hovedområder. 

Ordstyrer: Tusen takk. Filip. Er det greit at jeg kaller dere ved fornavn i dag? 

Filip Rygg: Veldig greit. Jeg heter Filip, veldig kjekt å være her. Jeg er så heldig å få lov til å være byråd for 

barnehage og skole, og jobber sammen med Hilde i byrådet, og representerer KrF. 

Ordstyrer: Tusen takk. Så har vi fått beskjed om at Anders Skoglund fra Venstre er på vei. Mulig han sitter fast 

i kollektivtrafikken, det er litt uvisst. Ove, du kan presentere deg. 

2

Ove Bjørdal: Ja, hei, jeg heter Ove Bjørdal. Jeg er gruppeleder for Senterpartiet sin bystyregruppe. Jeg sitter 

også i komité for finans. Det er vi som styrer med budsjett og pengesekken, egentlig, i kommunen. 

Ordstyrer: Tusen takk. Reidar. Du var også til stede på barnas spørretime i november på Stortinget der jeg også 

var ordstyrer. Har du lyst til å presentere deg selv kort? 

Reidar Hjermann: Jeg er Barneombud i Norge, og det betyr at jeg skal ivareta alle deres rettigheter og alle 

rettigheter til barn og unge under 18 år. Og det betyr at jeg ikke er en del av politikerne her, men tvert imot så er 

jeg da opponent mot politikerne i veldig mange tilfeller akkurat sånn som dere er i dag. 

Ordstyrer: Tusen takk. Nils-Olav. 

Nils-Olav Nøss: Ja. Nils-Olav Nøss, heter jeg, og jeg sitter på Fylkestinget samen med Cathrine. Og sitter i 

Samferdselsutvalget. Så det er vi som har ansvaret for kollektivtransport og veier og trafikksikring og sånne ting. 

Og jeg representerer Arbeiderpartiet. 

Ordstyrer: Tusen takk. Så venter vi fortsatt på Ruth Grung, men i mellomtiden kan du, Pål, presentere deg. 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, jeg kan informere om at jeg har sendt en SMS til Ruth Grung, og hun har satt seg fast 

i et møte med fiskeriministeren, men hun er på vei, og jeg har sagt at hun bør komme ganske snart, for her sitter 

utålmodig ungdom. 

Ordstyrer: Det bør hun. 

Pål Thorsen: Pål Thorsen fra Arbeiderpartiet og har sittet to år i Helsekomiteen og seks år i Oppvekstkomiteen 

og jobber spesielt da inn mot skole- og barnehagesaker og oppvekstfeltet generelt. 

Ordstyrer: Tusen takk. Oddny. 

Oddny Miljeteig: Jeg heter Oddny Miljeteig, jeg er gruppeleder for SV i bystyret. Jeg er leder i komité for helse 

og sosial. I forrige periode så var jeg leder for Oppvekstkomiteen. 

Ordstyrer: Tusen takk. Og så har vi Mathias. 

Mathias Furevik: Ja, jeg er Mathias Furevik, jeg er gruppeleder for Rødt sin bystyregruppe. Jeg har jobbet med 

litt ulikt. Jeg har sittet et år i komité for kultur, idrett og næring og drevet med kulturpolitikk. Så jeg skal svare på 

litt forskjellig. 

Ordstyrer: Veldig bra. Hørte alle alle sammen? Var det greit med mikrofonene? Og dere hører meg. Opp med 

hånden de som gleder seg til å stille spørsmål. Gruer dere dere, eller? Ja? Jeg har snakket med flere, og flere av 

politikerne fortalte meg at de gruet seg litt. Men dette blir veldig gøy. Bare ett spørsmål: Vet dere hvor mange i 

Norge som er under 18 år? Som ikke har stemmerett? Reidar. 

Reidar Hjermann: En million ett hundre og to tusen. 

Ordstyrer: Det må han få en liten applaus for. Det er faktisk helt korrekt ut fra det jeg sjekket i går. Det betyr at 

det er veldig mange. Og nå er det valg til høsten, det er veldig mange barn og unge som ikke har stemmerett. 

Mange av de sitter her i dag som representanter for flere enn de som er til stede i dag. Det er fjorten skoler i 

tillegg til barne- og ungdomsgrupper som har sendt sine representanter, de som sitter her i dag, og de har med 

spørsmål som er viktig for veldig mange. Jeg var så heldig å få høre alle sammen i går, eller de fleste, og jeg er 

utrolig imponert og stolt, og jeg bare gleder meg. Og før vi starter med første tema, så skal vi ha et lite kulturelt 

innslag fra Vestlandske Teatersenter. Vær så god. 

KULTURELT INNSLAG VED VESTLANDSKE TATERSENTER 

Ordstyrer: Tusen takk. Vi skal få se mer til Vestlandske Teatersenter etter hvert. Stykket heter Dagens ros, 

dagens klage, og det er en hyllest til hverdagen. Jeg kan si litt mer om meg selv, hvis noen lurer. Så sa jeg 

3

innledningsvis at jeg jobber i BT i nyhetsavdelingen, sammen med de herlige kollegaene som sitter bakerst der. 

Før det så jobbet jeg seks år i Aftenposten, i Oslo, og da var jeg i fire år redaktør for en ungdomsside som heter 

Si det, som egentlig er litt storesøsteren til BTbatt. Og jeg vet at de fleste her kjenner godt til BTbatt, som er BT 

sin ungdomsside. Og en ting som slo meg når jeg så spørsmålene, er at veldig mange av de spørsmålene som 

skal tas opp i dag, de har vært tematisert på BTbatt. Og det er en liten oppfordring til panelet her, den hansken 

kan vi plukke opp igjen litt senere, om å følge godt med på den siden. Det skal vi snakke mer om. Jeg tror vi bare 

skal kjøre igjennom. 

Programmet kommer til å være sånn temamessig, at det er fem, seks temabolker. Vi begynner med INNE- OG 

UTEKLIMA, fortsetter med SKOLE og så videre. Jeg skal presentere hver temabolk. Så kommer det til å være 

rikelig med pauser. Klokken tolv så får vi inn litt brødmat her og litt drikke. Og toalettene er ned trappen. Og det 

blir nok pauser til å gå på toalettet i pausen. Hvis alle bare kunne passe på at mobilene er skrudd av, så hadde det 

vært veldig fint. 

Hvis dere ser hun jenten som sitter der for Redd Barna med et rødt skilt, kan du bare ta opp det røde skiltet? Når 

pressebordet der bak, når hun viser rødt, så er det ikke lov å filme, ikke lov å referere til det som blir sagt. Og det 

er det gode grunner til. Det er for det at man ønsker å være anonym. Egentlig så hadde vi tenkt å vise opp et 

grønt hver gang det var greit at pressen noterer, men nå er det sånn at det er bare et par to steder der hvor det er 

rødt, sånn at da er det grønt på en måte når vi ikke har noe. Er det forstått? Ja. Da vil jeg gjerne ha opp gjengen 

som skal snakke om INNE- OG UTEKLIMA. Vær så god, kom opp her. Det er elever fra Nordnes, Fridalen, 

Rothaugen og Eidsvåg. Og da tror jeg vi gjør det sånn at ikke tidsskjemaet skal sprekke helt, det at vi tar ett og 

ett spørsmål og så tar vi ett og ett litt kort svar. Viktor, vær så god. 

Tema 1 - Inne- og uteklima på skole 

Viktor, Nordnes skole: Guttegarderoben på skolen vår er ikke god nok. Vi må vente flere minutter før det blir 

varmt, og i tillegg er strålen så dårlig at vi ikke får vasket oss skikkelig. Flere av guttene i klassen min dusjer 

ikke på grunn av dette. Vi har gym på begynnelsen av dagen. Skal vi måtte gå rundt og føle oss skitne og svette 

på grunn av dette? Er det meningen at vi skal ha det sånn? Og vi har ikke penger til å pusse opp dusjene. Det må 

dere gi til oss. 

Ordstyrer: Da tror jeg vi sender det spørsmålet til Filip. Hadde du likt å ha sånne forhold på jobben din, for 

eksempel? 

Filip Rygg: Absolutt ikke. Dette er jo fire skoler som nå kommer opp, eldre skoler som alle har noen av de 

samme utfordringene. Og jeg synes at det er et godt spørsmål. Det er kanskje litt todelt. Det ene er det med 

trykket i dusjene, og det høres ut som en rørleggerjobb, at man kan gjøre noe med vanntrykket som er kanskje et 

midlertidig tiltak. Jeg håper vi kan ha en dialog med rektor. Men så er jo utfordringen i forhold til Nordnes at vi 

må gjøre noe større. Altså, det er ganske mye på Nordnes skole som må gjøres. Man har tatt toalettene, men det 

er ikke nok. Og vi skal lage et oppveksttun med barnehage, sånn at det er et stort prosjekt, det koster en god del 

penger. Jeg skulle gjerne gitt en dato i dag, men jeg er helt enig med spørreren i at vi kan ikke ha sånne forhold, 

og derfor så bruker vi mye penger på og skal bruke mye penger på Nordnes skole framover. 

Ordstyrer: Okei. Det kommer vi til å følge med på at det blir gjort. Pål ville si noe. 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, for det at jeg mener vi har en mulighet til å løse en del av utfordringene på Nordnes 

skole nå ganske raskt, fordi at vi har vedtatt i Bystyret at vi skal ha barnehage og skole der. Det vil si at da vil det 

pågå en del arbeid i en tid fremover der når man starter opp dette arbeidet, og da må jo man også kunne utrette 

disse forholdene og sørge for at det blir gode garderobeforhold og dusjmuligheter der for elevene. Så jeg synes 

det handler noe om handlekraft i forhold til at elevene skal føle at de har gode forhold på det, da. 

4

Ordstyrer Tusen takk. Viktor, er du noenlunde fornøyd? 

Viktor: Ja. 

Ordstyrer: Ja. Da er det Tale som skal også snakke om dusjforhold. 

Tale, Fridalen skole: Hvorfor har vi ikke dusjkabinett? Jeg vet om mange som ikke dusjer fordi de syns det er 

ubehagelig å vise kroppen sin. Hvis man ikke dusjer etter gymmen, begynner man å lukte. Det kan være ekkelt 

for både deg og andre. Jeg er overbevist om at hvis vi hadde hatt dusjkabinett, så hadde alle dusjet. Man hadde 

ikke trengt å føle at alle stirret på deg. Det ville nok ha gitt mange en mye bedre skoledag. 

Ordstyrer: Tusen takk. Tor kan få lov å svare på det. 

Tor Woldseth: Ja takk. Det er jeg helt enig med deg i. Om ikke dusjkabinett, så i hvert fall et avlukke. Traff i 

dag direktøren for Bergen Bygg, som egentlig har med dette å gjøre, og spurte han hvordan vi egentlig gjorde 

dette. Og da er det slik at en del nye skoler der blir det bygget blant annet med båser i det minste, og båser bør vi 

i hvert fall kunne få alle steder, og om ikke noe annet, også et forheng foran disse båsene for dette er et stort 

problem. Det er klart det at etter dere har hatt gym, så skal dere kunne vaske dere og være frisk og opplagt til 

resten av dagen. Det er jo også sånn at i dag er det jo noe som heter mobiltelefoner, og det er litt sånn farlige 

greier med fotografering og sånne ting, så vi bør være spesielt varsom på dette feltet. Så ja, dette synes jeg at vi 

skal se nærmere på, på alle skolene. 

Ordstyrer: Tusen takk. Vi diskuterte dette temaet i går, og det var en som nevnte at kroppspresset i dag kanskje 

er sterkere enn det var tidligere, og at det behovet derfor kanskje er større. Har du en kommentar, Cathrine, til 

det? 

Cathrine Schjelderup: Ikke noe spesielt utover at jeg forstår veldig problemstillingen, og også har kjent og følt 

på det før, så det er nok mulig noe vi må se på. 

Ordstyrer: Filip? 

Filip Rygg: Altså, jeg tror alle har følt på noe av det samme selv, eller jeg husker i hvert fall min egen 

skolehverdag, litt i forhold til det du sier. Men jeg tror det er litt sånn som også Liv Skotheim var inne på nå i 

forhold til det med kroppspress, at egentlig er det jo en enda større debatt enn bare akkurat hvordan vi gjør 

dusjene våre. Jeg tror vi kanskje må snakke mer om dette i skolen, i forhold til hvorfor skal vi ha dette 

kroppspresset på den måten, det skjer noe i reklamen, det skjer noe i media, hvordan relaterer vi til det? Hvilket 

menneskeverd har vi? Hvilket syn på hverandre har vi? Og det er klart at hvis alle får en opplevelse av at dette 

sliter alle med, så er det også et godt grunnlag for dette her. Så jeg tror dette her, én ting er det praktiske, men det 

er vel så viktig å snakke om det inni klasserommet, hva gjør vi i forhold til, ja, de verdiene rundt dette med 

faktisk et kroppspress som er ganske formidabelt, og som har kjempemange utfordringer med seg. 

Ordstyrer: Tusen takk. Er du fornøyd, Tale? 

Tale: Ja. 

Ordstyrer: Takk skal du ha. Vi må bare gå videre. Du kan forresten bare kalle meg Liv, vi er på fornavn i dag. 

Da er det Mikael, vær så god. 

Mikael: Jeg skal stille et spørsmål, eller lese et spørsmål fra en elev fra Rothaugen skole som ikke kunne komme 

i dag. Det handler om gymtilbudet deres. Han har skrevet sånn der: Jeg skal snakke litt om gymtilbudet vi elever 

på Rothaugen får. Til dags dato har vi to potensielle gymsaler på skolen vår, men den ene er gjort om til et 

bibliotek. Mesteparten av gymundervisningen foregår i dag på Stemmemyren. Dette fører til mye reising og lite 

gymming. Dette er i våre øyne ikke akseptabelt. Vi ber dere om å ta i bruk alle andre muligheter som den eneste 

skolen i Bergenhus har rundt seg. Blant annet kan en heller ta i bruk Vikinghallen mer, renovere Mulebanen og 

bruke områder som Meyermarken og Rothaugsparken slik at de elevene på Rothaugen faktisk får den 

undervisningen de har krav på. Jeg vet at oppvekstkomiteen i fjor var på befaring i forbindelse med 

5

skolebruksplanen, de var da innom Rothaugen der de ble informert og så det dårlige tilbudet med egne øyne. Så 

hva har dere tenkt å gjøre med dette? 

Ordstyrer: Godt spørsmål. Tusen takk. Tenker at Pål og Ove kan svare på det. Vil du begynne Pål? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, for det at løsningen ligger der. Vi har vært og besøkt skolen. Det er ikke godt nok 

sånn det er i dag. Det er jo en stor ungdomsskole med flere hundre elever, som trenger et godt tilbud i forhold til 

fysisk aktivitet. Nå har vi et idrettslag som heter Varegg som ligger i nærmiljøet der. De har foreslått en løsning 

med en idrettshall som da kalles for Varegghallen, hvor skolen og hvor idrettslaget og nærmiljøet kan bruke 

dette i et sambruk, da. Det mener jeg er en veldig god plan. Arbeiderpartiet la frem et forslag på dette i bystyret i 

desember, og da fikk vi dessverre ikke med oss høyresiden på at vi kunne vedta det og på en måte kunne få til et 

samarbeid med idrettslaget der, da. Men jeg tror på mange måter at vi i panelet er enige om at det er et godt 

forslag for å bygge ut muligheten for Rothaugen skole også, men vi må på en måte enes litt på bakrommet om 

fremdriften i prosjektet, da, for jeg mener at det er ikke mye det står på. Men det er handlekraft også i den 

sammenheng. 

Ordstyrer: Tusen takk. Korte svar. 

Ove Bjørdal: Rothaugen er jo et eksempel på at vi har fått stadig større skoler i Bergen, altså Byrådet har jo hatt 

en filosofi om å bygge større skoler. Og desto viktigere er det at du får skikkelige anlegg på de skolene som er. 

Vi i Senterpartiet er også opptatt av å oppruste de lokale idrettsanleggene, for det at idrettsanleggene er jo ikke 

bare en sak for skolen, men det er også for de fritidsaktivitetene som nødvendigvis skjer i nærområdet. Og 

akkurat når det gjelder Rothaugen, så er vi med på det som Pål sa her, pluss at vi også tok opp dette her med at 

uteområdene på den skolen er jo av forholdsvis dårlig kvalitet, slik at det er viktig å også ruste opp de, sånn at de 

kan brukes på en skikkelig måte, som vi da tok opp i desember. 

Ordstyrer: Når er det dere har tenkt å gjøre det? 

Ove Bjørdal: Altså, det var et forslag som vi hadde i desember, men som dessverre byrådspartiene ikke var med 

på da, slik at den saken ligger jo egentlig hos dem til å komme videre. 

Ordstyrer: Ja, Pål. 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, for jeg vil gjerne svare på den. Planen ligger der, finansieringsplanen ligger der også, 

men det som det handler om, det er at idrettslaget Varegg trenger en go fra den politiske ledelsen i Bergen på at 

dette er et prosjekt som Bergen kommune ønsker, slik at man kan inngå samarbeidssamtaler som står seg over 

tid. Så jeg mener på en måte at det står nå der på at man gjør et endelig og klart vedtak, og viser en retning i 

forhold til hva man vil, da, for da får man en løsning her. 

Ordstyrer: Veldig kort kommentar fra Tor. 

Tor Woldseth: Ja, altså, fordi at hvis du stiller sånne spørsmål til den siden hele tiden, og det blir en dialog, så 

er det litt ok at vi også får svare på hva vi så og gjør. Den skolen der er klart en av, det er bare, Bergenhus har 

bare én ungdomsskole, og det er Rothaugen. Det er klart. Og det er en svær skole, det har vært gjort mye der, 

men det er helt riktig, det er to gymsaler, og de er små, og det er ikke bra nok. Det vet vi. Og vi vet at vi burde 

kunne få til noe med Varegghallen og så videre, men der er noe som bremser dette, ikke vet jeg hva det er for 

noe, men der er noe dialog på gang. Men Rothaugen skole skal bli en god og flott ungdomsskole, også på det 

området når det gjelder gym. Uteområdene, der har vi gjort noe, vi har åpnet opp Rothaugsparken, for å gjort det 

mye bedre. Det er vanskelig å gjøre stort mer med uteområdene i dette området, fordi at det er så tett bebygget, 

men ja, dette har vi fokus på. 

Ordstyrer: Hører du? Rothaugen skal bli en flott skole med masse fasiliteter. 

Tor Woldseth: Selvfølgelig. 

Ordstyrer: Det er notert. Er du fornøyd? 

6

Mikael: Ja. Men jeg vil legge til at hvis det skal brukes denne idrettshallen, så må den være tilrettelagt for alle 

aktiviteter og ikke kun fotball og håndball. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da er det Silje Kristine. 

Silje Kristine, Eidsvåg: Hvorfor bruker ikke kommunen mer penger på inneklimaet på skolen når vi vet dette 

øker kvaliteten på undervisningen? På vår skole ble hele 10. klasse sendt hjem en mars morgen grunnet at det var 

under 10 grader i klasserommet. Ovnene virket ikke. Luften gir mange elever hodepine. I gangene er det rett og 

slett ganske ekkelt. Hvis dere er så opptatt av ungdommenes utdannelse, kan dere investere mer tid og penger i 

det. Vi er tross alt morgendagens helter. 

Ordstyrer: Ja, tusen takk. Filip, du kan gjerne begynne å kommentere. Vær så god. 

Filip Rygg: Gjerne. Takk. For å være helt ærlig med dere, så synes jeg at inneklima er noe av det aller 

vanskeligste med skolene i Bergen, fordi at for det første, så har det vært et stort etterslep. Det har vært utrolig 

mange bygg med dårlig inneklima, og for det andre, så viser det seg at selv om man bruker utrolig mye penger, 

så kommer det stadig nye problemer. Og Eidsvåg skole er et eksempel på det. Vi har brukt en kvart milliard de 

siste fire årene på inneklima i tillegg til alt det andre vi bruker på skolebygg, altså fasader og så videre. Men det 

som jeg tror er utrolig avgjørende, er at vi på Eidsvåg, hvis det meldes inn problemer rundt inneklima, at man 

sender ut inspektør rett og slett, for å måle luft, og gjøre grep på Eidsvåg skole, fordi at Eidsvåg har jo hatt en 

godkjenning, og da må de gjerne inn med nye inspektører for å avdekke akkurat det som du tar opp, og det er 

selvfølgelig ikke akseptabelt. Har vi dårlig fysiske vilkår for ungene, så vil man heller ikke kunne lære, og det er 

veldig, veldig alvorlig. Og bergensskolen har hatt veldig mange bygg, nå blir det heldigvis bedre, men det tar alt 

for lang tid. 

Ordstyrer: Er du enig i at det er uakseptabelt med åtte grader i klasserommet? 

Filip Rygg: Selvsagt. 

Ordstyrer: Pål, hadde du en kommentar? 

Pål Hafstad Thorsen: Mathias hadde vel lyst å si noe. 

Ordstyrer: Ja. 

Mathias Furevik: Ja. 

Ordstyrer: Du sitter litt sånn gjemt bak der. 

Mathias Furevik: Ja. Det går fint. Jeg vil først si at i denne saken så har det ikke vært pengene det har stått på, 

men man har brukt pengene fryktelig feil. Når man sier man har brukt en kvart milliard, altså 250 millioner, så 

har man altså brukt 415 millioner på å ruste opp skolebygg de siste to-tre årene. Men man har brukt de på å ruste 

opp fasaden. Det har gjort inneklimaet mye verre. Man har også brukt en del på ventilasjonsanlegg og sånn type 

ting. Problemet er rett og slett at man har en del skoler som er bygget spesielt etter krigen og frem til 70-, 80tallet, 

som rett og slett er av sånn kvalitet at de bør rives og bygges opp på nytt. Det er ikke noe å ta vare på. 

Istedenfor så bruker man masse penger på å flikke og flytte elever og sette opp brakker og flikke på gammelt 

skrot, i stedet for å bygge nytt. Det er det ene problemet. Det andre problemet er at vi har også et sånt bygg i 

Bergen sentrum som heter Bergen rådhus, og der har man brukt ganske mange millioner på å sette inn et nytt 

ventilasjonssystem. Det gjorde man ikke ved å pusse opp fasaden, da satte man inn et nytt ventilasjonssystem. 

Altså, man har folk i kommunen, man har en vilje til å gjøre ting der man kjenner det på kroppen, men man har 

åpenbart ikke noe vilje til å gjøre noe skikkelig ute på alle de hundre skolene man har i Bergen. 

Ordstyrer: Tusen takk. Hva sier du, Silje Kristine, er du fornøyd med svaret? Svarene? 

Ordstyrer: Ikke helt. Jeg lurer på hvor tid dere kan få til å begynne å fikse på inne på skolen? 

7

Ordstyrer: Pål vil gjerne svare på det. 

Pål Hafstad Thorsen: Jeg vil si det sånn at vi tverrpolitisk, alle partiene her, vi står bak en plan som vi kaller for 

skolebruksplanen. Og der ligger det mye god politikk, men det koster mye penger. En stor utfordring er at en 

tredel av skolene i Bergen, de har ikke godkjent inneklima. Altså, det vil si nærmere tredve skoler. Det er et 

uakseptabelt høyt tall. Så det må være på en måte en prioritert oppgave. Jeg mener at det også handler noe om 

skattepolitikk i det hele. Jeg vil skattelegge de voksne, slik at vi kan investere i barn og unges fremtid. Så kan 

gjerne høyresiden svare på hvordan de ønsker å løse denne problemstillingen. Jeg er ærlig på at jeg vil ha en 

skattepolitikk som da kan gi et bedre tjenestetilbud til dere, og det for da de voksne være med å betale på. 

Ordstyrer: Jeg tror ikke vi skal ta skattediskusjonen akkurat her i dag, men Tor, du kan godt komme med en 

liten kommentar. 

Tor Woldseth: Jeg skal ikke ta den skattediskusjonen her. Det er klart det at foreldrene deres har så og så mye 

penger, og jo mer penger de betaler inn i skatt, jo mindre blir det til lommepenger, for å si det litt på den måten, 

da. Forenklet. Men skal ikke ta det nå. Når det gjelder inneklima, så vil jeg bare si, dette har FrP holdt på med i 

veldig mange år tilbake til Arne Sortevik sin tid, hvis det er noen som husker han. Det er han som holder på med 

den u-båten og litt sånn. Det som er litt viktig å si, det er det at de kravene til inneklima, de blir hele tiden 

høynet. Det er et stort problem for oss. Når vi tror vi er ferdig med en skole, den er inneklimagodkjent, så går det 

faktisk ikke mer enn ett eller to år, så er den ikke det lengre. Så vi har litt problemer med det. 

Ordstyrer: Men åtte grader … 

Tor Woldseth: Det er uakseptabelt at vi har skoler med dårlig inneklima, bare litt forklaring. 

Ordstyrer: Ja. Er du fornøyd med svaret? 

Silje Kristine: Ja. 

Ordstyrer: Reidar vil gjerne si noe. 

Reidar Hjermann: Jeg kan fortelle dere at vi voksne, vi har en arbeidsmiljølov som gjør at … og de fleste 

arbeidsplasser har et verneombud, som det heter, og det betyr at de kan bare stenge arbeidsplassen og si at her 

kan det ikke arbeide folk., hvis det er sånn som en del skoler i Norge er og sånn som jeg hører 30 prosent av 

skolene i Bergen er, det er jo ekstremt ille. Og det som har skjedd de siste årene, er at dere har fått en 

arbeidsmiljølov også for elever. Og det er ganske gledelig. Problemet er at de som bestemmer i Bergen og andre 

steder i Norge, de har ikke klart å fortelle dette til verken elever eller foreldre at dere har noe som heter 

opplæringslovens kapittel 9a. Og det i 9a så står det at alle elever har rett til et godt, både fysisk og psykososialt 

miljø. Det betyr at dere kan klage. Og det betyr at den klagen skal rektor svare på i løpet av tre uker. Hvis ikke 

han svarer, eller hun svarer, eller hvis dere får et svar dere ikke er fornøyd med, så går det videre til 

Fylkesmannen. Og Fylkesmannen er en instans i Hordaland her sånn, og hvem er det som er Fylkesmann her? 

Det er Sponheim, ikke sant? Og da kommer han, og så sier han til Bergen kommune, at ’hallo! Dette må dere 

bare fikse! Dere kan ikke ha en skole hvor det er åtte grader på vinteren, det går ikke an.’ Og så er Bergen 

kommune nødt til å føye seg etter dette. Og hvis ikke så kan Fylkesmannen gå inn og bøtelegge kommunen hvis 

de ikke følger Fylkesmannens pålegg. Så det er mulig å sette makt bak krava, men dere er bare nødt til å klage 

og klage og klage på svaret dere får hvis dere ikke er fornøyd. 

Ordstyrer: Hører du? 

Silje Kristine: Det skal vi gjøre. 

Ordstyrer: Veldig bra. Tusen takk. Så skal vi ha et lite kulturelt innslag før vi går over til neste tema. Vær så 

god, Vestlandske Teatersenter. 

8

Tema 2 - Undervisning og skolehverdag 

Ordstyrer: Da går vi over til UNDERVISNING OG SKOLEHVERDAG, og de som skal stille spørsmål om det, 

kan bare kommer opp her nå. Det er ganske mange, det er den største gruppen, og det handler jo selvfølgelig om 

at det er der hvor vi, de fleste er store deler av dagen, og da blir det et viktig felt. Da kan du bare begynne, vær så 

god. 

Synne, Liland skole: Vi bor i Ytrebygda og går på Liland skole. I år har vi fått ny ordning på friminuttene, der 

vi har fått færre friminutt, men noen lengre. Tidligere har vi hatt små friminutt mellom hver time. Dette er dumt 

fordi det blir vanskelig å konsentrere seg i lange bolker om gangen, da blir det dårlig luft og man får vondt i 

hodet. Det er vanskelig å sitte i ro i 1 ½ time. Timene blir urolige. Vi må ofte bytte rom og lærere midt i en lang 

bolk, og da mister vi undervisning i tillegg. Hvorfor må det være sånn at vi skal ha vondt i hodet hver dag? 

Ordstyrer: Ja, Pål, har du lyst svare på det? Hvorfor skal det være sånn at man må ha vondt i hodet hver dag på 

skolen? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, vi skal ikke ha det sånn at elevene har det vondt i hodet hver dag på skolen. Det som 

er litt problematisk, det er at lovverket som på en måte bestemmer hvordan skolehverdagen skal være sånn 

noenlunde, den sier ingenting spesifikt om friminutt. Det vil si at det blir litt sånn opp til skolen og kommunen i 

forhold til hvor lange bolker man ønsker å ha med undervisning. Personlig så vil jeg si at jeg synes dere skal ha 

friminutt etter hver undervisningstime for å få luft ... ny ... Altså, det interessante det er jo det at i forbindelse 

med inneklima i Bergen, så er jo mange skoler har et godkjent inneklima basert på at man lufter hver time, sånn 

at for at dere skal ha et godt undervisningsmiljø, så synes jeg at dere skal få en timeout hver time, sånn at dere får 

renset hodet og får inn litt frisk og god luft i kropp og sjel. 

Ordstyrer: Oddny, vær så god. 

Oddny M: Ja, ser det står her at jeg skal svare for regjeringen. Det er nå ikke noe jeg gjør til hverdags, da, som 

lokalpolitiker, men dette er sånn som dere på skolen kan bestemme. Sant. Sånn at det får dere ta tilbake til 

lærerne og til rektor, og si at dere vil ha en annen ordning som gjør at dere får luft til hodet og at dere slipper å få 

brutt opp timene. Sånn at det kan dere bestemme, og dere kan kreve det. Helt lokalt på skolen. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svarene? Tusen takk. Da tar vi neste spørrer. Vær så god. 

Ida, Slåtthaug skole: Vi vil heller ha en ekstra undervisningstime på skolen hver dag, i stedet for lekser. For når 

man kommer på skolen, er man uansett innstilt på å jobbe og med den ekstra undervisningstimen vil vi også 

kunne få hjelp av faglærere i de forskjellige fagene. Hvordan kan dere gjøre det mulig? 

Ordstyrer: Da tror jeg vi kan begynne med Mathias. Vær så god. 

Mathias Furevik: Takk for det. Jeg vil si at dette er to ulike ting. Det ene er om man får såkalt leksefri skole på 

barneskolen og ungdomsskolen, og en ting er på videregående. Jeg mener at alle i Norge skal ha lik rett til 

utdanning. Og det betyr at når man definerer såkalte lekser eller hjemmearbeid eller arbeid utenfor timene eller 

arbeid utenfor ordinær undervisning som en del av skolen, så må skolen legge til rette for at det gjøres på like 

vilkår. Og at man ikke skal være avhengig av foreldre for at hjemmearbeidet eller arbeidet utenfor timene blir 

gjort. Så jeg støtter det forslaget om leksefri skole, i hvert fall i barneskolen, der man legger til rette for enten det 

blir utvidet undervisningsdag eller man kan se på andre måter. Men da må man ha prøveprosjekter og undersøke 

hvordan dette foregår i praksis. Men det støtter jeg absolutt. Når det gjelder videregående skole og 

ungdomsskole, så må man se nærmere på det, men jeg er helt åpen for å vurdere prøveprosjekter på det òg. 

Ordstyrer: Filip, har du en kommentar til leksefritt? 

Filip Rygg: Gjerne. Fordi at dette handler også litt om diskusjon om heldagsskole, om man skal utvide 

skoledagen for hele landet eller om man skal gjøre lokale ting. Og det vi har gjort på noen lokale ungdomsskoler 

i Bergen, det er at på noen ungdomsskoler lar elevene sitte igjen i biblioteket og gjøre lekser med lærere som kan 

9

veilede. Altså, ikke en sånn helt ordinær type lekser, men mer en slags åpent skole der man kan sitte og spise, 

man kan gjøre lekser og så videre. Jeg tror ikke vi vil pålegge alle skoler å ha et likt tilbud, men at man på noen 

skoler og kanskje også på Slåtthaug kan lage noen tilpassinger. Det synes jeg er positivt. Sånn at det vil vi være 

positiv til, men å påtvinge en ekstra time på alle skoler, det kommer vi ikke til å gjøre. 

Ordstyrer: Okei. Kort kommentar fra Tor. Vær så god. 

Tor Woldseth: Ja, altså, det er jo litt … Dette her gjelder jo, dette er jo en måte å bygge leksehjelpen inn i den 

ordinære undervisningen, og det er jo selvfølgelig en diskusjon som vi må ta, og den er nok litt større enn å bare 

svare på dette spørsmålet, fordi nemlig at skolesystemet vårt er jo bygget opp slik at man får undervisning på 

skolen og hjelp der, og så skal man ha en selvstudie, og det er jo det leksene er til, å fordype seg og kunne sitte i 

ro og mak og fordype seg på det og gå videre. Og da trenger man ofte litt hjelp. Og det er litt annerledes med 

leksehjelp enn å ta vekk leksene fra skolen, så jeg vet ikke om det er riktig, men det kan godt hende det er det, 

men da må vi ha mer diskusjon på det. 

Ordstyrer: Det var fint innspill, for det fører oss over på neste spørsmål, hvis du er fornøyd, Ida? Veldig fint. 

Tusen takk. Neste spørsmål handler om nettopp LEKSEHJELP. Vær så god. 

Rachel, Kjøkkelvik ungdomsskole: Hvorfor har ikke alle ungdomsskoler leksehjelp? Ikke alle har foreldre som 

kan hjelpe med leksene, og ofte trengs det datamaskin for å gjøre dem. Bergensskolen har som mål å være den 

beste skolen i Norge. Leksehjelp er viktig for å oppnå dette. Det trengs faglærere som kan hjelpe, spesielt i 

fremmedspråk og realfag. Vårt forslag er derfor at alle ungdomsskoler skal ha et tilbud om minst to timer 

leksehjelp to dager i uken. 

Ordstyrer: Da tror jeg vi skal slippe Pål til. Vær så god. 

Pål Hafstad Thorsen: Kjempegodt spørsmål. Og sammen med det spørsmålet som vi hadde i sted, så blir det en 

veldig interessant diskusjon. For jeg tror at fremtiden er at barnetrinnet i skolen blir mer og mer leksefri. At 

skoledagen utvides og at mer arbeid gjøres i skolen. Så når det gjelder ungdomsskoletrinnet, så er det veldig 

viktig med leksehjelp, for det at da skal man forberedes for videregående, man skal forberedes for høyere 

utdanning senere. Og da handler det om å trene i forhold til det å kunne drive med selvstudier og andre ting. 

Sånn at jeg er helt enig i at både mellomtrinnet og ungdomstrinnet, der er det et sterkt behov for leksehjelp og 

leksene kan også i så omfang av og til være så vanskelig at foreldre ikke kan bistå heller. Og jeg må personlig si 

at jeg nok hadde slitt med å skulle drive leksehjelp til mine nevøer som går på ungdomsskolen, fordi at de har et 

ganske omfattende pensum. 

Ordstyrer: Vi hadde faktisk en debatt om det i BT nå nylig der Hilde Sandvik skrev en kommentar om at hun 

rett og slett slet litt med leksene til barna, og det var det veldig mange som kjente seg igjen i. Ove, vær så god. 

Ove Bjørdal: Det er ett aspekt, og det ene er det der med leksehjelp, men det aller viktigste er at vi har lærere 

som også har tid til å følge opp leksene etter at du har gjort de. For et av problemene på enkelte skoler er at du 

gjør leksene, kommer på skolen og så er det ingen lærer som verken ser om du har gjort det, hjelper deg med 

problemer hvis du ikke har fått det til, og hva var det du lært ut av dette? Fordi at lærerhverdagen ellers er fylt av 

så veldig mye annet, du får ikke tid til det i undervisningen, og da mister du veldig mye. For om du får hjelp når 

du sitter med leksen eller når du kommer tilbake på skolen og ikke har fått det til, så er det også en veldig viktig 

side av dette. 

Ordstyrer: Kort kommentar til slutt fra Oddny, vær så god. 

Oddny: Ja, det var dette med regjeringen, da, igjen. Litt regjering, litt kommune. Det handler òg om penger. Her 

og nå handler det om penger, og jeg mener at ikke har kommunen brukt nok penger på det, og ikke har 

regjeringen heller lagt inn nok spesifikk penger til dette. Så dette er en kamp som de må ta, de av oss som ønsker 

leksehjelp, rett og slett. 

Ordstyrer: Men hva skal de som trenger leksehjelp og ikke har det tilbudet, hva skal de gjøre konkret? 

10

Oddny: Jeg synes jo de gjør noe i dag. Det er å stille oss lokalt til veggs, det er å bruke BTbatt, og spørre 

kunnskapsministeren Kristin Halvorsen og regjeringen om hva de har tenkt å gjøre. 

Ordstyrer: Hvordan kan de spørre dem? 

Oddny: Gjennom BTbatt, for eksempel, eller gjennom å kontakte meg eller Pål her, så er det ikke så lang vei til 

de nasjonalt heller, men det er òg en kommunal såkalt prioritering. SV har lagt inn penger til leksehjelp i 

budsjett, ja, altså det handler om det. Hva bruker vi pengene på. 

Ordstyrer: Leser alle dere BTbatt, som sitter i panelet? Hver dag? Opp med hånden de som leser BTbatt hver 

dag. Bare én? Hvor mange som leser BTbatt flere ganger i uken? Opp med en hånd. Alle sammen. Det kan vi 

teste dere litt i pausen, da kan vi spørre dere fra siste uken. Nei da, nå skal jeg være grei. Tor, en veldig, veldig 

kort kommentar. 

Tor Woldseth: Fordi at dette med leksehjelp i organisert form og lite granne, det er nybrottsarbeid som vi 

antageligvis som politikere må legge mye, mye mer vekt på, og vi må få det i mye mer ordnete former også for 

alle skolene. I dag er det gode tilbud noen steder, så mangler det andre steder. Men det er viktigere i vår verden å 

få denne leksehjelpen i ungdomstrinnet og på de trinnene fremfor i førsteklasse. Slik at vi vil nok vinkle den 

leksehjelpen litt fra de småskolene og opp mot de i ungdomsskolen, som må ha en viss form for hjelp i 

leksehjelp, for de studiene de skal ha senere er basert på selvstudie. Og noen ganger må man lære seg de 

arbeidsmetodene òg, men de skal få hjelp underveis, og dette må vi se nærmere på så hele bergensskolene får et 

godt tilbud. 

Ordstyrer: Dette skal de se nærmere på. Er du fornøyd med svaret? 

Rachel: Ja, jeg er fornøyd med svaret. 

Ordstyrer: Ja, men det er veldig fint. Tusen takk. Da tar vi en liten applaus for den bolken. Da ønsker vi 

Vestlandsk teatersenter velkommen. 


Ordstyrer: Tusen takk til Vestlandske teatersenter. Da fortsetter vi med skolehverdag, og da ønsker jeg Andreas 

velkommen opp til å stille spørsmål om, skal stille to spørsmål. Vær så god. 

Andreas: Noen klasser har engasjerte lærere som tar de med til byen på skuespill og museer, mens andre forlater 

aldri klasserommet. Dette burde være mer likt. Vikarordningen i skolen er altfor dårlig. Det er ingen vits i å ha 

en vikar i fransk når han eller henne ikke kan fransk. Vikarer bør være like godt, eller kanskje mer, kvalifisert 

som faglærer. Hvorfor er dette så dårlig og hva kan dere gjøre? 

Ordstyrer: Ja, er det vits med en fransklærer som ikke kan fransk? Mathias. 

Mathias Furevik: Ja, jeg synes det var et veldig viktig og bra spørsmål. Jeg vil si det handler om to ting. Det ene 

er å gjøre skolen til et at… eller det å være lærer til et attraktivt yrke, sånn at man får de beste til å både bli 

lærere og forbli lærere og ikke slutte. Det er det i forhold til å ha kvalifiserte lærere som har et skikkelig 

undervisningsopplegg og som kan det de holder på med. Det andre som har med vikarer å gjøre tror jeg er en vel 

så viktig og politisk mye større diskusjon, fordi at, jeg har jo sett at Bergen kommune later som om vikarer på en 

måte bare er en sånn oppbevaringsgreie som skal passe på at folk ikke stikker av og sånn, men egentlig ikke 

underviser, og man driver regelrett lønnsdumping av vikarer og de må gå på Adecco og få luselønn og så videre. 

Jeg mener at vikarer er en pedagogisk læreerstatning for den læreren som da ikke er der av en eller annen grunn, 

om den er på kurs eller syk eller noe sånn, det er så vidt uinteressant, men så klart så må jo vikaren være vel så 

kvalifisert som læreren. Og da handler det om å få de beste studentene og de beste fra universitetet og fra 

lærerhøyskolen til å ha lyst til å bli lærervikarer og være det. Og det tror jeg ikke Bergen kommune klarer når 

man skal betale de under 90 kroner timen, sånn som man gjør i dag. 

Ordstyrer: Pål, du representerer fylket, hvor tror du løsningen ligger for dette? 

11

Pål Hafstad Thorsen: Jeg representerer jo ikke fylket. Jeg sitter i bystyret i Bergen, men jeg kan godt svare 

likevel. Vi skal ikke ha vikarer som ikke kan undervise i det faget de skal undervise i. Altså, det er helt 

uakseptabelt. Når vi går gjennom talene og på en måte ser på dette her, så ser vi at det er et ganske stort omfang 

med vikarer som ikke har utdanning nok til å i det hele tatt drive undervisning. Og at man da har også funnet 

stillingsannonser som har vært lyst ut gjennom Bergen kommune og Adecco, hvor man sier at man fortrinnsvis 

vil ha folk med lærerutdanning, men det er ikke nødvendigvis et krav. Og det er jo helt uakseptabelt. Altså, vi 

skal ha lærere, enten det er vikarer eller fast ansatte som har kvalifisert utdanning til å drive undervisning av 

elevene i bergensskolen. 

Andreas: Er dere villig til å legge inn mer penger til vikarordningen? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, altså, det er jo et godt spørsmål, fordi at da begynner vi å snakke om penger, og da 

snakker vi om prioriteringer i forhold til de forskjellige partiene. Jeg kan si på vegne av AP at vi har de siste åtte 

årene lagt inn mer penger til vikarordningen, men også i forhold til å øke lærertettheten, altså flere lærere som da 

er ansatt på fast basis. 

Ordstyrer: Det er altså din sidemann som representerer fylket, beklager den lille feilen. Anders, har du lyst 

samtidig å presentere deg selv? Du kom litt for sent. Og så kan du svare på spørsmålet etterpå hvis du vil. 

Anders Skoglund: Jeg var litt forsinket i sted, jeg beklager det. Anders Skoglund, jeg er bystyrerepresentant for 

Venstre. Så til spørsmålet. Jeg synes det er et veldig god og viktig spørsmål som blir tatt opp her, dette med at 

man ikke har vikarer med kompetanse i det faget man skal undervise i, det gjelder ofte ikke bare vikarer, det 

gjelder faktisk ofte lærere også. Mange skoler har problemer med å skaffe lærere som faktisk har utdanning i det 

faget de underviser i. Og sånn skal det ikke være. Og Venstre har foreslått i bystyret før å innføre en 

etterutdanningsordning der lærerne får ett års etterutdanning, sånn at skolene kan se på hvilke fag de trenger 

lærere mer kompetanse og utdanning i, og så kan de bruke et ettårig utdanningsår på det. For det har litt med at 

når man trenger en vikar, så kan man kanskje omrokkere, og da er det viktig å ha lærere som har kompetanse til 

å kunne undervise i de fagene. Så jeg synes det er et veldig viktig spørsmål du tar opp, men det handler ofte ikke 

bare om vikarer, det handler ofte også om skoler som ikke har nok lærere som kan undervise eller har formell 

kompetanse og utdanning i de fagene skolene skal undervise i, og det vil Venstre rette opp med en 

etterutdanningsordning som jeg nevnte. Takk. 

Ordstyrer: Filip. 

Filip Rygg: Jeg må gjerne få kommentere lite granne, for jeg opplever at det er noe svartmaling av situasjonen 

her. Fordi at jeg er helt enig med deg i at vikarer skal ha gode kvalifikasjoner, men det er klart hvis sykdom 

meldes inn på kort varsel, så vil det være vanskelig å for eksempel å kunne finne en fransklærer som er 

tilgjengelig dagen etterpå. Men at vi har mange uten formalkompetanse, det er ikke riktig. Når vi lyser ut 

lærerstillinger, så har vi gjerne hundre kvalifiserte søkere til lærerstillinger i Bergen, sånn at det er veldig mange 

som vil jobbe i bergensskolen, men ha god organisering rundt vikarer, det er utrolig viktig. Og dessverre så har 

vi hatt en del eksempler på at det har kommet på kort varsel lærere som ikke har den formalkompetansen de skal 

ha, og jeg er helt enig med deg, hvis ikke de har det, så vil du ikke få noe ut av timen. Da blir det bare opphold, 

da blir det på en måte bare lekser uten hjelp. Sånn at det må man ha, men på kort varsel så vil vi heller ikke til 

høsten kunne sikre oss for å kunne ha tilgjengelig for eksempel fransklærere i hver eneste time, men lovverket er 

veldig klart, og når vi ikke har kompetent personell, så må vi ha dispensasjoner i forhold til det, og vi har veldig 

få i Bergen, og det er jeg veldig glad for at Bergen kommer godt ut, fordi vi har lærerhøyskoler i Bergen som 

ligger her og det er mange som jobber i bergensskolen. 

Ordstyrer: Reidar. Har du en kort kommentar? 

Reidar Hjermann: Jeg vil bare oppfordre dere til enten det dreier seg om vikarer eller lærere, dere vil også 

møte på de som er fast ansatte som er lærere som ikke duger og som ikke kan det de skal, og kanskje de har en 

formel utdannelse som er korrekt, samtidig så vet de ikke hvordan de møter barn eller unge. Dere kan også møte 

på en vikar som ikke har den formelle utdannelsen, men som er en helt prima pedagog og som kanskje gir dere 

den beste undervisningstimen dere har hatt. Men det som er … Og av og til så vil det skje. Og sånn er det bare, 

12

fordi at vi lever i virkelighetens verden, at av og til så får vi ikke frem de beste folka. Når det skjer, så er det 

viktig at dere rykker til og at klassens representant på vegne av elevene går og sier fra til rektor at dette her, det 

finner vi oss faktisk ikke i. Og da, hvis ikke dere opplever at det blir tatt tak i, da er det på tide og så begynne å 

klage på formell måte. 

Ordstyrer: Har rektor plikt til å ta tak i det? 

Reidar Hjermann: Naturligvis. Rektor har plikt til å ta tak i elevenes læremiljø, og dette er jo en av de tingene 

som hører til elevenes læremiljø. 

Ordstyrer: Tusen takk. Er du fornøyd med svaret, Andreas? 

Andreas: Ja. 

Ordstyrer: Vil du ta det neste òg? 

Andreas. Yes. Karaktergivningen i skolen er alt for dårlig. I de teoretiske fag burde alle prøver vært anonyme og 

vi burde ha en form for anonym bruker på It's learning. “Trynefaktoren” bør fjernes. Undervisningen bør bli mer 

variert, og elever bør få utfordringer etter eget nivå. I dag følges de svake opp, men de sterke kan kjede seg med 

gammelt nytt. Hvorfor er dette så dårlig og hva kan dere gjøre? 

Ordstyrer: Da kan Tor få lov å begynne å svare på det. 

Tor Woldseth: Ja, dette er jo ganske viktig. Den første delen av spørsmålet ditt, det er jo klart en god sak for 

skolen, fordi at hvis alle prøvene legges anonymt inn på It's Learning, så vil jo skolen og rektor og skoleeier 

også kunne vite litt om kvaliteten på undervisningen. Og det er viktig. For man vil vite alltid hvor man er hvis 

man skal videre et sted, sånn at den registreringen er smart og fornuftig. Så det er jeg helt enig med deg i. Så når 

det gjelder dette med gode og dårlige elever, altså, eller svake og sterke elever, så skal det være en opplæring for 

alle. Skolen skal være tilrettelagt for at alle skal få den undervisningen på de nivåene de er på. Men vi har en stor 

skole som skal snus, det er nye tanker, disse tingene. Det som før var jo enhetsskolen, ikke sant, hvor alle skulle 

trykkes gjennom uansett, bang. Ferdig. Det får de partiene som brente for det, snakke om. Jeg er helt enig i at 

dette må vi få til. Dette er viktig. Hver og en av oss er forskjellig, og vi skal få en undervisning på det nivået som 

vi er på til enhver tid. Ja, dette arbeides med. Det går ikke så fort som vi vil, men dette er veldig viktig å få til. 

Godt spørsmål. 

Ordstyrer Hvordan er det vi skal få det til? 

Tor Woldseth: Vi må arbeide med det inn i skolen, det er en stor skole, mange lærere, det er mye som må 

gjøres, det må selges inn disse tingene for at de som sitter og praktiserer det i hverdagen ute for oss, gjør det og 

vil gjøre det. 

Ordstyrer: Det er lov å rekke opp en liten labb hvis noen brenner inne med noe, bare så det er sagt, hvis noen 

har spørsmål utenom, så er det lov å bare gi meg et lite vink. Andreas, hadde du noe konkret til det Tor sa? 

Andreas: Nei, egentlig ikke. 

Ordstyrer: Nei. Oddny hadde lyst å si noe. 

Oddny: De spørsmålene jeg utfordrer spesielt på, regjering eller ikke, jeg tror at en trynefaktor vil alltid finnes. 

Og at det er viktig på en måte å ikke unngå, det heller, sant, for det at læring er òg i, hva skal en si, i en relasjon i 

mellom lærer og elev, og handler om formidling til menneske til menneske. Sånn at jeg tror ikke at det går an å 

få til en måte anonymisert, på en måte, tilbakemelding. Dere kan bare tenke dere, for å si det sånn, når det blir 

gjort spørreundersøkelser i bystyret og de skal være anonyme, der er 67, så vil alle kunne lese og se hva det er 

jeg har svart. Og det er ikke dialekten, men det er måten som jeg skriver på. Jeg kan aldri være anonym på en 

måte. Så når det gjelder det med differensiert undervisning, så sier Tor fra FrP at vi er noen partier som vil på en 

måte gjøre alle helt like. Og det er ikke sant, Og det burde Tor godt vite. Og alle elever skal få tilpasset 

13

opplæring. Men det som viser seg, sant, fordi at en har trodd at hvis en på en måte plandelte, het det i min tid, det 

er fryktelig lenge siden, en hvis en delte elever etter hvor flinke de var, så ville alle på en måte kunne bli flinkere. 

Det viser seg at det er ikke sånn. Det viser seg at når alle er samlet i klasse med den som utgangspunkt, samlet 

sett så lærer alle da mest, med få unntak. Så dette er ikke enkelt. Men dette er det en vet så langt. 

Ordstyrer: Kort kommentar fra Cathrine og veldig kort på Pål, så må vi ta videre nedover til neste spørsmål. Ja, 

vær så god. 

Cathrine Schjelderup: Nå snakker jeg på vegne av Fylkeskommunen, og der har vi i forbindelse med budsjettet 

for 2011 åpnet for anonyme prøver. Så det vil komme i løpet av, ja, det er i hvert fall lagt inn i budsjettet for 

2011, og det jobbes med å få til. Om det blir på alle prøver, det blir det nok ikke i første omgang, men man vil i 

hvert fall se og forsøke å få dette til. I tillegg så har vi òg for å stimulere både de sterke elevene og de svake, så 

har vi selvfølgelig spesialundervisning i bunn, men så har vi også dette med at man har muligheten til å 

gjennomføre studiespesialisering på bare to år også, sånn at de som ønsker litt større utfordringer, har mulighet 

til å få det. 

Andreas: Men dette er på videregående, ikke på ungdomsskole. 

Cathrine Schjelderup: Dette er på videregående skole, korrekt. 

Ordstyrer: Tor og Cathrine, dere må snakke litt høyere. Det er riktignok verdens støyfrie dag i dag. Husker dere 

det? Litt morsomt å ha Barnas spørretime på Verdens støyfrie dag. 

Tor Woldseth: Vi er veldig lavmælte av oss, egentlig. 

Ordstyrer: Det tror jeg ikke på. Men snakk opp. Det er noe med mikrofonen der borte. Er du fornøyd med 

svarene? 

Andreas: Ja. 

Ordstyrer: Strålende. Tusen takk. Da tar vi neste spørsmål, vær så god. 

Ytre Arna asylmottak: På Nygård skole er det lettere å lære norsk hvis du har venner, det er ingen som er slem 

med deg, og hvis du trenger hjelp, så hjelper de deg. Skolen blir bedre fordi lærerne hjelper deg hvis det blir 

vanskelig, hvis du ikke forstår, så spør du morsmållæreren din. Det er elever som trøster deg og hjelper deg når 

du trenger det, hvis du gjør en feil, så gjør det ingenting. Du får være med på alle aktiviteter når friminuttet 

begynner. Når dagen er kjedelig, noen sier noe morsomt, så ler alle i klassen, derfor er det gøy å gå på Nygård 

skole. En annen grunn til at det er dumt å måtte slutte på Nygård skole, er at jeg fortsatt ikke vet om jeg får bli i 

Norge. Det er vanskelig å få nye venner to ganger. Hvorfor kan ikke mottaksklassen være på den skolen som jeg 

skal begynne på? 

Ordstyrer: Godt spørsmål. Hvorfor kan ikke mottaksklassen være på den skolen de skal begynne på. Tor, vil du 

svare? Og jeg vil bare gi én praktisk beskjed, nå ser dere at det er et rødt flagg der bort, det betyr at vi kan, at vi 

har lov å ta opp lyd, men ikke bilder. Vær så god, Tor. 

Tor Woldseth: Okei. Hører dere meg nå, da? Så hyggelig. Nå er det slik det at dette feltet her har engasjert meg 

veldig, og er veldig opptatt av, og det viser seg det at vi har prøvd mange varianter på disse tingene. Vi hadde en 

administrasjon for morsmålsundervisning som ble lagt ned, og vi har hatt masse greier rundt dette med 

morsmålsundervisning og integrering. Vi er ikke kommet i mål med det, bare sånn at det er sagt. Vi også, noen 

av oss, har forsøkt, og tror at det å kunne få morsmålsundervisning, innføringskurset, til i bydelen der man skal 

vokse opp så man kan også være sammen med vennene sine på fritiden, kan være et godt alternativ til Nygård 

skole. Vi er helt enig i at det skulle bare mangle at ikke du skal få den hjelpen du skulle ha for å kunne komme 

videre i systemet vårt, i skolesystemet, på lik linje med alle andre. Så dette arbeides kontinuerlig med, og vi 

holder på i disse dager med å kikke litt nærmere i dette. Dette er veldig viktig, for det er helt avgjørende for at du 

skal kunne komme inn i det norske samfunn, forstå tingene i Norge, at du så fort som mulig kommer og får den 

14

hjelpen du skal ha på skolen din. Så dette er veldig viktig tema du tar opp, vi arbeider med det hele tiden. Takk 

for et godt spørsmål. 

Ordstyrer: Filip, skjønner du problemet her? 

Filip Rygg: Ja, og jeg vil også takke for et flott spørsmål. Jeg synes det er veldig kjekt å høre så mye positivt om 

Nygård skole, for jeg også er veldig glad i Nygård skole. Der gjør lærere og rektor en flott jobb. Det er sånn at vi 

kan bestemme om man skal begynne på Nygård skole eller ikke, og det kan man bestemme selv, som foreldre og 

elev. Men etter man har vært på Nygård skole, så er dagens system sånn at du skal til nærskolen, altså, nært der 

du bor. Og det er jo for at man skal knytte venner og kontakter i det området man bor i, og det tror jeg er veldig 

bra. Men det som du spør om òg, er jo om man kan ha mottaksklasser på den nye skolen, der du kommer til for 

eksempel, om man kan se på sånne forhold. Det synes jeg er et veldig spennende spørsmål. Jeg var i Trondheim 

for to uker siden, like før påske, og besøkte mottaksklasser i bydelene. Sånn at det går an å organisere det på 

forskjellige måter. Jeg ønsker ikke å gjøre noen endringer fra høsten av, men vi skal ha et stort arbeid nå. I 

sommer kommer det en rapport fra en gruppe, og da tenker jeg det som du tar opp nå, det må vi ta inn i den 

diskusjonen der, for det er veldig, veldig viktig spørsmål. Kanskje man kan flekse lit, men jeg tror det er viktig å 

få venner også der man bor, sånn at man kan oppleve å bli kjent med nabomiljøet også på skolen, men at vi kan 

finne gode måter å gjøre det på. Veldig, veldig viktig, så tusen takk. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svaret? Ja. Bare opplyse at dere sier hele tiden ”dette er noe vi jobber med”, 

”dette skal vi jobbe med”, jeg vil bare gjøre oppmerksom på at alt dere sier, blir lagt ut på nett. Vi skriver ned 

hvert ord, hvert lille sukk, og vi kommer selvfølgelig til å følge det opp. 

Filip Rygg: Jeg kan legge til at denne saken kommer til å bli presentert i sommer fra en arbeidsgruppe, og så 

skal den behandles til høsten. 

Tor Woldseth: Og denne saken er veldig viktig, for dette har veldig mye med å integrere. Dette med å bli 

akseptert, komme inn i et system. Og da kan vi, litt sånn reklame siden BT er her, den 12. har vi nemlig et 

seminar i komiteen som dreier seg om inkludering, ikke ekskludering. 

Ordstyrer: Det tar vi etterpå. 

Tor Woldseth: Flott, da ser vi dere der. 

Ordstyrer: Da er det neste spørsmål. Vær så god. 

Lora: Hei, jeg heter Lora og går på Bergen katedralskole. Spørsmålet jeg skal stille, stilles på vegne av mange 

minoritetsspråklige elever, ikke bare ved Bergen Katedralskole, men over hele landet. Elever som kun har vært 

kort tid i Norge, vurderes etter samme kriterier som elever med norsk som morsmål. Katten er i dag en 

internasjonal skole hvor vi har hele klasser med elever som rammes av kunnskapsløftets norskkriteier. 

Norskfaget er jo allerede krevende for norske, flinke elever. Vi har diktanalyse, norsk språkhistorie, 

dialektprøver og litteraturkunnskap som allerede er vanskelig for oss fleste. Læreplanmålene er jo så ambisiøse 

at, om jeg kan få sitere norsklæreren min, ”ikke norsklærere klarer å oppfylle dem en gang. Hvordan tror dere 

det er for noen som nettopp har lært seg norsk? Man kan beherske norsk svært godt, snakke det flytende, og 

likevel slite mye med dette. Departementet har forstått at dette var en uholdbar situasjon – derfor endret de 

eksamen, og elevene det gjelder får en ”noa-eksamen”. Det er bra, men er det ikke feil at man skal ha ulike 

kriterier til standpunktkarakter og til eksamen? Det henger vel ikke helt sammen? Situasjonen er i grunnen 

uholdbar, spesielt for elever som tar yrkesfag, men også for elever som går allmenn. Kan dere være så snill å 

gjøre noe med dette? Snarest? 

Ordstyrer: Ja, det er et klart og tydelig spørsmål som krever klare svar. Og da vil jeg gjerne ha svar fra 

Cathrine, Anders og Oddny i den rekkefølgen. Vær så god, Cathrine. 

Cathrine Schjelderup: Jeg forstår veldig godt at det er en vanskelig situasjon, man har bodd kort tid i Norge, og 

så skal man gjennom det samme norskpensum som alle andre i videregående skole. Den problemstillingen som 

15

du tar opp, den er veldig vanskelig. For på den ene siden, så skal alle som går gjennom videregående skole, 

komme ut med noen lunde samme kompetansen. På den andre siden så har jo da man det behovet for elever som 

ikke har bodd så lenge i Norge, likevel skal klare å fullføre videregående skole. Jeg tror at vi må stille strenge 

krav for å fullføre videregående skole uansett, men akkurat dette med å fullføre norsk det må vi se på. Jeg sitter 

også i dette kontaktrådet for innvandrere og styresmakter, og der har vi jobbet mye med denne problemstillingen. 

Blant annet har vi skrevet brev opp mot direktorat og departement og sett på hva vi kan gjøre. Og jeg vil 

selvfølgelig ta med meg dette innspillet videre også. Men det er på statlig nivå som avgjør akkurat disse tingene 

her, norsk II og læreplaner, men dette innspillet vil jeg selvfølgelig ta med videre. 

Ordstyrer: Da vil jeg gjerne høre noen ord fra Anders, vær så god. 

Anders Skoglund: Ja takk. Jeg synes du hadde veldig viktige spørsmål, interessante spørsmål du tar opp. Det 

går på om man skal lykkes videre i sin utdanning, og det skal alle. Så dette som Cathrine er inne på, så er dette 

nasjonal lovgivning det går på. Men likevel så synes jeg egentlig at her burde det være en individuell tilpasning 

for de som har andre forutsetninger som du sier, enn de som gjerne har gått hele sitt utdanningsløp i skolen i 

Norge. Så jeg synes det er veldig interessant og viktig det du tar opp, her burde man kunne gi en tilpasning og til 

elever når du skal sette standpunktkarakterer i norsk til elever som ikke har hatt norsk og gått i norsk skole like 

lenge som andre elever. Takk. 

Ordstyrer: Ja, Oddny. Ditt parti sitter jo i regjeringen, du representerer regjeringen. Hva kan dere gjøre med 

dette problemet? 

Oddny: Jeg tror det er mange som synes det ville være fornøyelig å høre at jeg representerer regjeringen, spesielt 

i regjeringen. Men jeg skal gjøre mitt beste. Og dette er faktisk en ting som jeg har vært opptatt av i flere år, og 

som jeg må si at jeg har prøvd å finne ut hvor ideen kom til å forandre det, og jeg har ikke funnet ut det. Og jeg 

har hengt på statssekretæren til Kristin Halvorsen på dette i flere år, og det som vi har fått til foreløpig, er det 

som du selv sier, sant, at det er fremdeles en mulighet til å gå opp til eksamen, men så har du jo det merkelige 

med standpunktkarakterene. Sånn at mitt svar blir da at jeg skal gjøre, og SV i Bergen, vi skal henge minst like 

mye på Kristin Halvorsen som vi har gjort til nå, og så får vi se hva vi da kan få til. Men jeg vet, og jeg vet at 

statssekretæren hennes som jobber mest med det, ser det bakvendte og utilfredsstillende i dette. Og det virker jo, 

om jeg får lov å si det sånn, da virker jo litt molboaktig, synes jeg. 

Ordstyrer: Lover du å ta dette videre til Kristin Halvorsen? 

Oddny: Ja, var det ikke det jeg gjorde i sted? 

Ordstyrer: Bare bekrefte det. 

Oddny: Ja da. 

Ordstyrer: Og da skal du få lov til å si at dette er litt molboaktig. 

Oddny: Ja. Det har jeg nok sagt òg, uten at det har stått i avisen. 

Ordstyrer: Da har vi det klart. Da kan vi ringe og sjekke hvordan det gikk med den samtalen om en stund. Da 

sier jeg tusen takk. Er du fornøyd med svaret? 

Lora: Ja, du stilte egentlig det jeg skulle si. 

Ordstyrer: Okei, veldig bra. Da har vi én spørrer til før vi tar en bitte liten pause. Vær så god. 

Jente, Ytre Arna asylmottak: Søsteren og broren til bestevennen min får ikke lov til å gå på videregående 

skole. Hvis ikke de gjør det, kan jo de ikke søke etter jobb heller. Men nå har videregående skole en slags 

asylklasse. Det vil si at det er asylsøkere i den klassen. Men i den klassen har de ikke noe eksamen eller noe. Og 

det er fordi at de ikke har fått oppholdstillatelse og de har ikke personnummer siden de bor på mottak. Det er jo 

ikke 1. klasse der heller, og de får ikke lært så mye som de andre i de vanlige klasser gjør. De må vente med å gå 

16

på videregående skole helt til de får oppholdstillatelse, men det tar jo seg tid. Så de får ikke jobb. Folk vil jo gå 

på videregående og gå på jobb, men de har ikke rett til det. Så hva kan dere gjøre med det? Kan dere hjelpe noe 

med det? 

Ordstyrer: Ja, hva kan dere gjøre? Mathias, hva kan du gjøre? 

Mathias Furevik: Sånn som jeg oppfatter det, så er det to problemer. Det er et veldig viktig spørsmål, og det er 

måten man blir sittende i mottak på uten å ha noe å gjøre og uten noen rettigheter, den er helt uakseptabel. Sånn 

som jeg forstår det, det er to problemstillinger. Det ene går på at fylkeskommunen som driver videregående 

skole, ikke har noen plikt, altså, hvis man er asylsøker har man ingen rett til videregående opplæring, men 

fylkeskommunen kan om han vil gi et tilbud. Det andre går på at man ikke får lov til å melde seg opp til 

eksamen, og ikke får noe endelig bevis på den utdanningen man faktisk har tatt hvis man har tatt. Vårt 

standpunkt er at Hordaland fylkeskommune bør tilby alle som sitter på mottak og som har de nødvendige 

forkunnskapene, altså, tilsvarende grunnskole eller hvordan det nærmere blir, mulighet til å gå på videregående 

skole, og så må man selvfølgelig få muligheten til å ta eksamen og få et bevis på det man har gått gjennom. Det 

er jo helt latterlig at man ikke får lov å gå opp til eksamen uten et norsk personnummer eller 

identifikasjonspapirer. Takk. 

Ordstyrer: Men hva gjør dere som sitter i opposisjon, konkret for å presse på, for å få endre dette? 

Mathias Furevik: Altså, det ene er jo at flertallet på fylket som da sitter der borte, må jo da ha, det må være 

tilstrekkelige rammer til at alle får et tilbud som har behov for det. Det andre er jo at regelverket må endres eller 

man må finne spesielle lokale løsninger sånn at man kan gjennomføre eksamen uten å ha personnummer. Det er 

det som jeg oppfatter er det store problemet. Og det kan godt hende at fylkeskommunen kan ordne det til, eller 

det kan finnes mange svar på det, men jeg var ikke veldig klar over denne problemstillingen før at jeg så at det 

spørsmålet kom, men det er helt klart at dette må vi ta op med de nasjonale myndighetene, for det er helt 

uholdbart at det er sånn. 

Ordstyrer: Veldig bra. Veldig bra. Cathrine, hva kan fylkeskommunen gjøre her? 

Cathrine Schjelderup: Ja, altså først vil jeg bare si det at det er faktisk sånn at asylsøkere har rett til 

videregående opplæring, men det kreves at man har en grunnskoleopplæring fra før av. Altså, videregående kole 

må ha et visst grunnlag å basere sin undervisning på. Og det gjør at man ikke kan undervise alle i videregående 

opplæring, selv om man er i den alderen. Det har også vært knyttet en del i denne loven som det står om disse 

tingene, så er det også knyttet en del ulikheter til hvordan man tolker dette med lovlig opphold. For så lenge man 

har lovlig opphold, så skal man ha rett til skolegang. Og i Hordaland så har vi faktisk tolket den ganske 

utvidende, forsøkt å gi et tilbud til de som vi kan. Men vi kan ikke undervise i videregående skole dersom man 

ikke har et tilstrekkelig, at man tilstrekkelig gått barne- og ungdomsskole her eller da i hjemlandet sitt, sånn at 

man har et grunnlag å bygge undervisningen på. 

Ordstyrer: Tusen takk. Reidar, hadde du lyst til å si noe? Vær så god. 

Reidar Hjermann: Da jeg så dette spørsmålet komme opp, så tok jeg kontakt med mitt kontor, hvor der sitter en 

del rådgiver og eksperter på nettopp dette, og så sa de ’å ja, dette har vi ikke gjort noe med ennå, men det er på 

blokka’, som de sa. Det betyr at det er noe som de har tenkt å gjøre noe med, men jeg kan egentlig gjøre det 

allerede i dag, sa han som satt og var sjef for dette der borte. Og hva han skal gjøre, det er å ta kontakt med 

regjeringen som er jo den måten vi påvirker på fra Barneombudets side, og si at det er jo et klart brudd på 

barnekonvensjonen, FNs barnekonvensjon, hvis det er et ulikt tilbud til barn i Norge. For alle barn i Norge skal 

ha det samme tilbudet og den samme tilgangen på tjenester, og hvis det er forskjell på det, så må det ryddes opp 

i. Og sånn er det med den saken. Så jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å få klarhet i rettighetene til 

asylsøkerne. Og en annen sak er jo at de som driver og venter på å få en avgjørelse på om de skal få lov å bli i 

Norge eller ikke, det er jo ikke deres skyld at det tar så uendelig lang tid å behandle asylsakene hos UDI eller 

Utlendingsnemda. Og hvis de da går og er i den ventetida, så bør de også ha et likeverdig tilbud som de norske 

elevene, og for samfunnet vårt er det også en stor fordel, særlig når det dreier seg om de enslige, mindreårige 

17

asylsøkerne, så vil de aller fleste av dem bli i Norge, og da er det best for oss at de også får anledning til å 

utdanne seg. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svarene så langt? 

Jente, Ytre Arna asylmottak: Ja. 

Ordstyrer: Ja? Oddny hadde lyst å gi en liten kommentar helt til slutt. Kort. 

Oddny: Ja, bare en liten kommentar. For det synes helt å være sånn at det er nødt til å komme nasjonale 

ordninger på plass, altså, at det må bli lov for hele landet og det må bli bevilgninger for hele landet, ellers så 

kommer fylkeskommunen til å sno seg unna, tror jeg. Og det er godt å høre at barneombudet er på banen, og jeg 

vet at dette blir utredet i Kristin Halvorsen sitt departement. En av grunnene til det er nok òg at vi er noen fra 

Bergen som har mast på dette. 

Ordstyrer: Veldig bra. Da lover de at temaet er på blokken, som Reidar sier, og at de skal gjøre ting. En applaus 

for veldig gode spørsmål. Da tar vi ti minutters pause så vi kan strekke litt på oss. Få oss noe drikke og kanskje 

gå på toalettet. Ti minutter fra nå. 


Ordstyrer: Da, kjære alle sammen, er vi snart klar igjen. Oddny og Reidar, sett dere på plass. Og da har vi fått 

en politiker til i panelet. Veldig glad for å ha Ruth Grung … Har du lyst til å presentere deg selv veldig kort? 

Ruth Grung: Ja. Jeg heter altså Ruth Grung og sitter i bystyret for Arbeidepartiet. Jeg er leder av en komité som 

heter Byutvikling og miljø. Det er vi som har ansvar i forhold til klima, luft, byggene, hvordan vi skal utforme 

byen, grønne lunger og så videre. 

Ordstyrer: Tusen takk. Og så må jeg bare si en ting, at på twitter nå, så har vi en pågående debatt parallelt. 

Veldig bra. Da er det noen som har opprettet et hashtag, og det er BUS, altså, hashtagBUS, Barn og unges 

spørretime, så hvis noen har lyst å diskutere samtidig, der hvor de sitter, så er det lov. Og da vil vi at dere bruker 

det hashtagget, og jeg vet at Audun Lysbakken er med i debatten på twitter. Veldig bra. Men når det er rødt lys 

eller rød plakat, kan du bare holde den opp, så er det selvfølgelig ikke lov å twitre eller skrive på facebook eller 

noe som helst, det skjønner jo alle. Ja. Da skal vi fortsette med det store temaet SKOLE en liten stund til, frem til 

kvart på tolv, da skal vi spise litt mat. Og da kan vi bare starte igjen. Førstemann, første dame opp er Heidi. Vær 

så god. 

Heidi: Hallo. Min oppfatning er at kristendommen er for dominerende i RLE-faget. På min skole, for eksempel, 

bruker vi fortsatt bøker fra 1999. Bøker fra en tid hvor vi hadde KRL og før faget ble dømt to ganger fra to ulike 

domstoler for brudd på menneskerettighetene. Med det flerkulturelle samfunnet vi har i dag, synes du, Pål, at det 

er stadig rett å prioriterere kristendommen i den grad som den blir i dag? 

Ordstyrer: Ja. Pål, har du lyst til å svare? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja. jeg kan jo si at jeg sjøl er medlem i Humanetisk forbund, men jeg kan ikke helt ta den 

innfallsvinkelen, for jeg er jo da helt enig. I 2008 så endret man jo læreplanen. Da hadde man KRL-faget, og så 

har man kommet over til RLE-faget, altså religion, livssyn og etikk, da. Så det vil jo si at vi ser en endring i 

skolen nå i forhold til hvordan undervisningen skal være. Jeg mener da at man må kvitte seg med alt som heter 

KRL-faget og de bøkene som tilhører dette, og så må man få inn nytt pensum og bruke det, da. Fordi at det 

handler jo om at Norge utvikler seg, vi er et mer mangfoldig samfunn, mer flerkulturelt samfunn, det er større 

rom for tro og tvil enn hva det var tidligere, og da synes jeg at skolen også skal oppdatere seg i forhold til det, da, 

i forhold til den læreplanen som kommer. Så jeg tror på en måte vi har en positiv endring på sikt, hvor man føler 

at elevene er inkludert i større grad i undervisningen, og at man ser det mangfoldet som er i forhold til tro og tvil, 

da. 

Ordstyrer: Filip, har du ... Du representerer jo KrF, synes du at kristendom har for stor plass i dette faget? 

18

Filip Rygg: Vi følger jo dagens regelverk, hvor det står at kristendom skal ha noe større plass enn de andre 

religionene. Det er nok litt forskjell, sånn som loven sier at det vil være mellom skole og mellom kommuner, vi 

har ikke noe diktat ute at akkurat sånn og sånn skal vi gjøre det, det vi har et diktat om, er at vi skal følge 

lovverket, og følge læreplanen. 

Ordstyrer: Men synes du det er riktig at kristendom skal ha større plass? 

Filip Rygg: Ja, jeg synes det er ganske naturlig at kristendom har en noe større plass, fordi at den er en viktig del 

av vår kulturarv, men jeg synes samtidig at vi må få innsikt i alle verdensreligioner, andre religioner, livssyn, få 

gode etiske debatter og så videre. Og RLE-faget på sitt beste er veldig bra, hvor man får god innsikt, god 

forståelse, og på sitt verste så kan det være forkynnende og være negativt. Sånn at det er et krevende fag å 

undervise i, men jeg tro det skjer veldig mye bra, og vi skal følge lovverket til punkt og prikke, sånn at elevene 

får god innsikt og godt grunnlag for egen refleksjon. 

Ordstyrer: Nå hører du at folk er uenig med deg. De synes ikke det er så bra. Hva tenker du om det? 

Filip Rygg: Jeg synes at debatten er flott, men jeg mener fortsatt at lovverket som sier at man skal ha en noe 

større plass er bra, fordi at det er en viktig del av vår historie. Og det er klart at, uten å kjenne sitt lands identitet 

og historie, så vil en også møte fremtiden på en dårlig måte. Jeg tror at det er bra å være trygg på sin egen 

identitet og landsidentitet, men at det ikke skal være forkynnende er veldig viktig, at det skal være god innsikt i 

flere ting enn bare kristendom er veldig viktig. Og der har man også fått en tverrpolitisk enighet på Stortinget, 

det har vært et stort forlik. Det står KrF bak, og det står de andre partiene bak, jeg tror det som man fikk til der 

var veldig bra. Dessverre så ser vi jo at en del fortsatt ønsker fritak. Noen ønsker fritak fordi de synes det er for 

mye kristendom, noen synes det er for lite kristendom og ønsker fritak, og vi har hatt mange rare saker på mitt 

bord, men vi får stadig færre av de, og nå i år har vi vel nesten ingen. 

Ordstyrer: Hva tenker du om det svaret, Heidi? 

Heidi: Hvordan kan man sikre at lærerne følger, at de likestiller alle religionene? 

Ordstyrer: Godt spørsmål. 

Filip Rygg: Ja, det er et veldig godt spørsmål, fordi at det er krevende. For av og til, og det gjelder alle fag, så 

virker det liksom at lærerne kan få lov til å være litt vel fri fra både innsikt i det som skjer i klasserommet. Vi har 

jo nå innført en ny ledermodell i bergensskolen som betyr at vi får flere avdelingsledere. De skal være ute i 

klassen og sjekke hva som skjer i timene. Og det er en viktig del av det nye opplegget og det ble innført fra i 

høst. Men det er veldig krevende, og det som er viktig, det er to ting, det ene er kompetanse og det andre er at 

man følger de opp. Og det er rektors oppgave, og hvis du opplever at din lærer ikke følger læreplanen sånn som 

du beskriver, så er det først og fremst rektors oppgave å passe på at læreren gjør det. Og skulle du ikke få 

medhold der heller, så håper jeg at du kommer på mitt kontor, så kan vi prøve å finne ut av det. 

Ordstyrer: Hm. En invitasjon til kontoret hvis ikke det fungerer. Ove, vær så god. 

Ove Bjørdal: Her er det jo egentlig to diskusjoner som går. Det ene er RLE-faget som var et kompromiss, men 

det som skolebyråden ikke svarer på, som var en del av spørsmålet, det er jo hva har kommunen som skoleeier 

gjort her for å følge opp med at en får nye lærebøker som er tilpasset det nye faget, og ikke bruker de gamle 

lærebøkene. Og det er jo litt av problemet for nettopp å få lærerne til å følge det som er skoleplanen, at det 

læreverket og de bøkene som de skal bruke til å undervise i med, faktisk er tilpasset faget. Og hvis de underviser 

med gamle bøker, så blir jo på en måte undervisningen deretter. 

Ordstyrer: Vil du svare på det, Filip? 

Filip Rygg: Ja, nå skal ingen lærere i 2011 undervise fra en bok, for da følger man ikke instruksene fra statlig 

hold. Læreboken er kun et supplement for å kunne gi faglig tyngde, men jeg er helt enig i at vi må ha oppdaterte 

bøker, det skulle da bare mangle. Og 1999 høres gammelt ut, men ingen lærer skal i 2011 bruke en bok som 

basis for sin undervisning, det er det gamle planen som gjør. 

19

Ordstyrer: Men elevene leser jo bøkene, de bruker jo bøkene. 

Filip Rygg: Ja, elevene leser bøkene, og derfor så er det viktig med nye bøker. Men man har ikke hjemmel for å 

si at hvis man har en gammel bok, så skal læreren undervise sånn, da gjør læreren en feil jobb og en dårlig jobb. 

Ordstyrer: Hvor tid kommer det nye bøker? Filip? 

Filip Rygg: Det kan jeg ikke svare på, fordi jeg ikke vet hvilken skole det gjelder. Men jeg tror at de fleste 

skolene oppdaterer bøkene sine regelmessig, og så høres ’99 veldig gammelt ut, og akkurat det kan jeg ikke 

forklare uten at jeg vet mer om saken. 

Ordstyrer: Er du fornøyd? 

Heidi: Ja. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da skal vi gå over til et annet tema som handler om – ja, du kan bare stige frem – som 

handler fortsatt om miljøet på skolen, om MOBBING. 

Ragnhild, Akademiet VGS: Ja. Mitt navn er Ragnhild, jeg representerer Akademiet. Som sagt av ordfører, nei, 

av ordfører faktisk, av ordstyrer, så handler det om mobbing. Og det er ikke et nytt fenomen, og det er heller ikke 

et nytt problem som nettopp har oppstått. Men i den siste tiden så har problemet vokst seg stort og alvorlig, og 

elevene som er utsatt for det, er av et stort omfang. En plass så leste jeg at 7000 flere elever blir mobbet i dag 

enn for noen år siden. Det betyr at flere jenter går til skolen med klump i halsen og er redd for hva som møter 

dem i skolegården, og flere gutter griner om kvelden og lurer rett og slett på om de ikke orker mer. Ja, mange 

tiltak har blitt satt i verk for å stoppe dette problemet som nå pågår, men likevel så går tallene opp. Og derfor 

lurer jeg og min skole på hva dere har tenkt å gjøre med dette problemet. 

Ordstyrer: Ja, der tror jeg det er flere som har lyst til å si noe. Cathrine, du kan begynne. Vær så god. 

Cathrine Schjelderup: Ja. Takk. Først så vil jeg si det at alle de videregående skolene som jeg på en måte 

snakker på vegne av, skal jo ha program for å bekjempe mobbing, og det skal være rutiner dersom det oppstår 

mobbing. Men jeg vil takke deg for et veldig godt og veldig viktig spørsmål. Jeg har selv opplevd mobbing, og 

jeg har også fått lov til å bruke erfaringene mine i et Redd Barna-prosjekt som het No one out for noen år siden, 

og jeg tror at det viktigste vi kan gjøre, det handler om respekt. Og respekt, det handler om å behandle andre slik 

du har lyst til å bli behandlet selv. Jeg tror at mobbing handler likevel mye om hvordan vi vil ha det rundt oss, 

hvordan vi vil ha det på skolen, hvordan vi vil ha det i studiehverdagen, og hvordan vi vil ha det på 

arbeidsplassen, for dette er noe som kan møte oss hele livet. Og det handler litt om hvordan vi ønsker det selv, 

hvilken hverdag vi vil skape for oss selv, og hvordan vi vil møte menneskene rundt oss, og det tror jeg er vel så 

viktig som ethvert mobbeprogram. For det er det det kommer ned til. Det jeg òg tror er veldig viktig, er at det 

handler ikke om, når vi ser en mobbesituasjon, så kan det være utrolig tøft å bryte inn og si at ’nei, ikke mobb 

kameraten min’, eller ’ikke gjør dette’. Men det vi kan gjøre, er å vende den som mobber, ryggen. Vi kan vende 

oss vekk, og vi kan si at ’dette vil vi ikke ta del av’, og det tror jeg er viktig, og det kan vi alle sammen gjøre noe 

med. 

Ordstyrer: Men har ikke skolene det største ansvaret her? 

Cathrine Schjelderup: Jo, absolutt. Og det er jo derfor, altså, man skal jo kunne melde fra til lærer, og lærere 

skal ha et mobbeprogram, og det har alle skolene også. Både program for forebyggende, men også et program 

for å ta tak i ting når det faktisk skjer. Jeg har stilt spørsmål i opplæring og helseutvalget om dette for, ja, sist 

møte, eller for to møter siden, som går på akkurat dette, og blitt lovet et mer fyldig svar på hvor omfattende 

mobbeprogrammene til skolen er, og om det gjelder både forebygging eller om det også gjelder tiltak. Og vi skal 

også ha, altså, i verste fall klarer man ikke å ta, få hull på mobbingen, så skal man også ta tak og sende det videre 

til fylkeskommunen, sånn at vi kan komme inn og gjøre noe med saken, og dette tas veldig på alvor, i alle fall av 

politikerne. 

20

Ordstyrer: Tusen takk. Reidar Hjermann, du har jo vært opptatt av mobbing lenge. Hjelper mobbeprogram, er 

det nok å ha et mobbeprogram på skolen? 

Reidar Hjermann: Veldig glad for det spørsmålet, og det som du stiller. Nå er det nettopp kommet forskning, 

og det betyr at man undersøker hvordan ting fungerer, og som har konstatert noe vi hos barneombudet har 

mistenkt lenge, at det hjelper ikke å kjøpe seg fri fra en dårlig skolekultur. Her i Bergen så finnes det en kar som 

heter Dan Olweus, som er professor og har solgt et program rundt i hele Norge, som er vel og bra på mange 

måter. Men veldig mange skoler har kjøpt inn dette, og så har de slått seg til ro med det. Og det som forskningen 

viser, er at disse mobbeprogrammene i seg selv ikke hjelper hvis ikke skolen har en klar og tydelig ledelse. Og 

det viser også at man trenger ikke å ha et eget innkjøpt strukturert program. Det viktigste er at man har en god 

skoleledelse og en god klasseledelse med forutsigbar, respekt for en lærer som behandler elever på en skikkelig 

måte og gir tilpasset undervisning. Og så er det, sist, men ikke minst, viktig at dere som elever og foreldrene 

deres får god informasjon om hva dere skal gjøre når dere er misfornøyd med det psykososiale miljøet som 

mobbing handler om. Og det er, som jeg viste i sted, kapittel 9 a i Opplæringsloven, som er deres 

arbeidsmiljølov og som dere blir alt for lite informert om. Så hvis ikke dere har hørt om det, så er det en 

skolebyråd her som må gå hjem og gjøre leksen sin og finne ut hvordan informasjon skal nå ut til alle dere som 

er der, slik at både dere og alle elevene i grunnskolen og videregående skole faktisk får vite om hvordan de skal 

klage når de ikke er fornøyd. 

Ordstyrer: Ja. Tusen takk. Tor. 

Tor Woldseth: Ja, takk. Tror ikke dette dreier seg bare om 9a og klaging. Jeg tror det er veldig viktig å ta dette 

på alvor, og det er ikke bare skolen mobbing skjer i. Vi ser det skjer etter skoletid, det skjer i fritiden, og det som 

skjer i fritiden, forplanter seg inn i skolen, og så videre. Dette er en runddans som ikke er bra. Det handler om 

holdninger, Det handler om å bry seg om sine medmennesker, det handler om det å være et godt medmenneske. 

Det er det det går i. Og da må vi av og til ta fatt i dette og geleide noen inn på de riktige sporene. Det er veldig 

viktig at vi også blir kvitt disse problemene utenfor, på vei hjem, på vei til og fra skolen, på vei i 

fritidsaktivitetene, på vei i gaten og så videre. Mange av disse barnene tør ikke å være ute en gang. Dette her er 

noe som jeg mener er veldig aktuelt, og veldig viktig. Vi kommer til å se videre på det, fordi nemlig at skolen er 

basen, og ut i fra skolen, hva kan vi gjøre inn mot fritidsaktiviteter. Hvordan kan vi bruke personell eller 

frivillige til å få hele denne sirkelen til å være mobbefri og få holdningene inn hele veien. Det er det viktige. Og 

dette jobber vi med i bergensskolen, og i komiteen skal vi da ha som jeg sa i sted, et seminar den tolvte mai, 

akkurat på hvordan vi kan se dette under ett. 

Ordstyrer: Kommer dere til å invitere noen barn og unge på det seminaret? 

Tor Woldseth: Det blir invitert barn og unge til det seminaret, både folk som har blitt mobbet, folk som har vært 

utsatt for det og forskjellige ting, det gjelder både mobbing, men det gjelder også det med integrering, ikke 

ekskludering, som vi har kalt det for, så det er en begynnelse på å komme videre med å se hvordan vi skal få 

orden på disse tingene. 

Ordstyrer: Kan Ragnhild komme hvis hun vil? 

Tor Woldseth: Ja, er du blitt mobbet? Ja da, du kan jo sikkert, alle kan komme og høre på. 

Ordstyrer: Tusen takk. Er du fornøyd med svaret? 

Ragnhild: Ja. Veldig enig i det siste som ble sagt, men det som går mest igjen, det er jo det med respekt og 

holdninger. Og i en skolegård så er det, det er ikke lett for barn å snu ryggen til mobberne, fordi at de er de sterke 

i skolegården. Og igjen så er det jo i skolen alt utbrer seg til òg fritiden, så er det konkret opplegg for hvordan de 

skal, hvordan vi skal endre det? At holdningsendringene skal skje? 

Ordstyrer: Filip, vær så god. 

21

Filip Rygg: Takk. Ja, det er vanskelig det med å endre holdninger, og derfor så tror jeg på programmer. Jeg tror 

ikke programmer er frelsen, men jeg tror at de er viktig for det systematiske, ikke sant, fortelle hva er mobbing, 

definere det, definere konsekvenser av det, definere hvordan du kan gripe inn som medelev, som voksen, som 

rektor og så videre. Og det vi ser, det er jo at de skolene i Bergen som jobber veldig systematisk med mobbing, 

for eksempel har hatt et anerkjent program over lang tid, de ligger lavt på mobbing. Og det er enorm forskjell 

mellom de beste og de dårligste, det kan man se veldig tydelig, og en god historie fra den beste skolen, det var jo 

at hver eneste mobbesak som kom opp, så ble den innkalt på rektors kontor og skulle de ringe til sin egen mor 

eller far, fortelle hva man hadde gjort, bare fem minutter etter man hadde gjort det. Og da rakk man ikke finne på 

en unnskyldning før man kom hjem, men man måtte med en gang stå til ansvar for det. Og der er man veldig 

opptatt av skole-hjem-samarbeidet, at det får en konsekvens raskt, at foreldre blir raskt involvert, og da er det 

også vanskeligere å gjøre ugagn på skolen. 

Ordstyrer: Tusen takk. Er du fornøyd? 

Ragnhild: Ja. Det er vel et problem som ikke er så veldig enkelt å fikse, da, men ... 

Ordstyrer: Vi skulle hatt en egen spørretime om hvert av temaene her. 

Reidar Hjermann: Det er én enkel løsning, eller i hvert fall noe som vil bøte på problemet som er meget enkelt, 

og det vet alle vi som har gått på skolen og alle dere, få flere voksne ut i skolegården i friminuttene. Og det kan 

ledelsen ved skolen fint bestemme selv, i stedet for å ha dem på lærerværelset. Da vil det bli mindre krenkelser i 

skolegården og det er flere voksne å henvende seg til hvis man ikke har det bra. 

Ordstyrer: Da er vi nødt til å gå videre, ellers så sprekker tidsskjemaet. Da er det nestemann her som skal 

snakke litt om det samme teamet. Vær så god. 

Mashael, Ytre Arna asylmottak: På min skole har vi en lærer som slår og kaller elevene stygg og dum. Elevene 

blir utsatt for mobbing, og noen blir utsatt for mobbing og rasisme. Vi har vært hos rektor, men rektor flytter 

bare læreren til en annen klasse. Og da vil jo læreren fortsette å gjøre det samme, bare mot noen andre. Hvorfor 

får et slikt menneske lov til å være lærer, og hva vil du, Filip, gjøre for å hjelpe elever i samme situasjon som 

oss? 

Ordstyrer: Ja, er dette akseptabelt, Filip? 

Filip Rygg: Takk. Nei, det er selvfølgelig ikke akseptabelt hvis lærere eller andre voksne eller for den saks skyld 

elever, men da i denne sammenheng, lærere slår. Og dette er et veldig alvorlig tema. Jeg er glad for at du 

kommer frem og stiller det, for det er en viktig ting å ta opp. Det jeg ønsker – det er jo en litt vanskelig sak for 

meg å kommentere sånn generelt, men det er det ikke noe poeng i heller, fordi at vi er alle enig i at det er ikke 

lov. Så det jeg håper, det er at vi kan snakke sammen, enten at du gir meg noe skriftlig, et brev eller noe sånt, 

eller at du sammen med noen andre for eksempel kommer på mitt kontor, sånn at vi kan ta tak i det og nøste opp 

i det. For det skal selvfølgelig ikke være sånn at man er redd for en lærer, at man opplever mobbing fra lærere, 

det er alvorlig, det må man ta tak i på en veldig god måte. Sånn at hvis vi kan ha en kontakt etter dette, så håper 

jeg på det, så skjønner jeg at det også kan være litt skummelt, men hvis vi kan finne en fin måte å gjøre det på, så 

hadde jeg vært veldig glad for det, for dette må vi ta tak i. 

Ordstyrer: Etter lunsj så skal vi ha en sånn kafédialogseanse, hvis du har anledning til å bli litt igjen, Filip, så 

blir det anledning til å snakke litt mer inngående om temaene. Hadde du lyst å si noe, Reidar? 

Reidar Hjermann: Altså, dette er … Voksne som slår barn, det er politisak, helt enkelt. Det er forbudt, og det 

må tas tak i. Og det er jeg veldig glad for å høre at voksne her også bare sier at sånn skal det ikke være, enten 

man er på en skole med hovedvekt på minoritetselever eller andre skoler. Det som man opplever av og til, er 

faktisk at lærere krenker eller forskjellsbehandler elever, på alle skoler så kan det skje. Da er det viktig at man er 

oppmerksom på det og tar tak i det. Men den saken som du påpeker der, er så alvorlig at det er både en politisak 

og en oppsigelsessak for en lærer. 

22

Ordstyrer: Vil du si noe mer? Nei. Er du fornøyd med svarene? Føler du at du får hjelp? 

Mashael: Ja. 

Ordstyrer: Ja? Pål, ville du ha en kort kommentar? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, fordi at jeg vil si en ting. Når det gjelder mobbeproblematikken, så bør det være et 

åpningsspørsmål for eksempel i forhold til en lærer, Er du glad i barn? Er du glad i unge? Hvis en lærer ikke kan 

svare ja på det, så har du ingenting i skoleverket å gjøre. Men det er så klart den historien vi hører nå, det er helt 

uakseptabelt. Og så vil jeg si at jeg har tillit til Filip i forhold til at han rydder opp i den. Men så vil jeg også si, 

når det gjelder mobbing, så er det en sånn runddans i forhold til å ta ansvar. Ansvaret ligger her i panelet, det 

skal vi være klinkende klare på. Regjeringen har vedtatt et manifest mot mobbing, det er greit nok. Men det er 

kommunene som må ta ansvaret, det er vi som politikere som har et ansvar med å gripe tak i 

mobbeproblematikken. Så må vi på en måte stoppe den runddansen, hvor vi enten flytter på mobbere eller flytter 

på den som blir mobbet, for det handler om å ta tak i problematikken, gripe tak i det og handle deretter. Det er 

helt avgjørende at man gjør det, med eller uten mobbeprogram eller hvordan man løser det. 

Ordstyrer: Da er vi nødt å sette strek. Men jeg er sikker på at Tor og de andre som skal på dette 

mobbeseminaret, tar med disse innspillene inn. Det regner jeg med. Ja. Strålende. Da tar vi en applaus for denne 

runden, veldig bra. Og så skal vi ha et lite kulturelt innslag. 


Ordstyrer: Tusen takk. Da fortsetter vi med et par spørsmål til som gjelder SKOLE. Vær så god. 

Thea Martine, Akademiet VGS: Hei, jeg heter Thea Martine, jeg er fra Akademiet videregående skole, og jeg 

skal ta opp en sak som angår blant annet alle elevene med videregående skole som er her i dag, og det er 

angående reglementet rundt fravær, spesielt det med de tre karensdagene som nå har blitt innført siden forrige 

skoleår. Det har gjennomgått veldig mange endringer, det reglementet rundt fravær, deriblant at antall dager vi 

har tilgjengelig for sykefravær og politisk fravær, det har blitt innskrenket. Men ikke bare det, men disse tre 

karensdagene som går ut på at elever som er syk, må være syk i tre dager for å så kunne få kvalifisere til å få 

fraværet fjernet. Og det har seg jo sånn at dette finnes jo da ikke i arbeidslivet, men selv om så må vi som elever 

gjennom en haug med regler og sånne ting for at vi skal ha samme type behandling. Jeg synes dette er helt, litt 

sånn latterlig og vil gjerne høre hva dere har å si om det. 

Ordstyrer: Ja, har du lyst til å begynne, Cathrine? Fra Fylket? 

Cathrine Schjelderup: Ja, det er jo nesten litt flaut å si, men akkurat det med disse tre karensdagene var helt 

nytt for meg. Jeg kjenner ikke til at det er sånn at du må være vekke tre dager fra skolen, men det kan jeg godt ta 

og sjekke opp etterpå. For det spørsmålet var ikke så utdypet som du gjør det nå, og det gjorde det litt 

vanskeligere å undersøke. Men jeg kan gjerne undersøke det til deg etterpå, hvis du ønsker det. 

Thea Martine: Ja. 

Ordstyrer: Pål, har du lyst til å kommentere spørsmålet? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, altså, jeg tror Mathias kanskje har det beste svaret, men for å si det sånn; det har vært 

gjentatte endringer i fraværsreglementet gjennom de siste årene nå, senest i 2010, og så kom det noen 

presiseringer senere for det at ingen forsto reglementet, da. Noe av det det handler om, det er det at vi skal ikke 

bruke legeressurser, fastlegeressurser til unødvendige mange besøk som handler om korttidsfravær, for 

eksempel, sant. Så har det noe også med langtidsfraværet og i forhold til dokumentasjon på vitnemål og andre 

ting. Så dette er litt sånn intrikate regler i forhold til hvordan fravær skal føres på vitnemål og på en måte i 

videregående opplæring. Jeg har ikke noe godt svar i forhold til karensdager, men kanskje Mathias har det. 

Mathias Furevik: Ja, nå var denne problemstillingen litt ny for meg også, men det er klart at det sitter mange 

mennesker i Oslo og lager veldig mange regler, og det er litt vanskelig å følge med på alt alltid. Så dette var litt 

23

nytt for meg. Men om dette er noe lokal oppfinnelse eller noe sentralt, det vet jeg ikke. Men det som jeg mener 

er hovedproblemet, er at man forsøker å ivareta mange hensyn fordi at man har laget et vurderingssystem der det 

ikke er noen grenser i forhold til hvor mye fravær man kan ha for å få karakter. Når jeg gikk på skolen, så hadde 

man mer enn 10-15 prosent fravær, så fikk man ikke karakter, og så regulerte man det på en måte den veien. Nå 

har man laget et veldig komplisert system, som på en måte er, man må begrense det andre veier og så må man ha 

attest og legemelding og alt mulig greier. Jeg skal ikke si at det gamle systemet som fantes etter reform ’94 var 

perfekt, men det var i hvert fall enklere og mer lettfattelig å forholde seg til, der alt fravær stort sett ble ført på 

vitnemålet. Nå er det en skog av unntak og greier, hva som blir ført og ikke ført og det er forskjellige kategorier, 

og jeg mener systemet er alt for komplisert. Og etter min mening så var det gamle systemet bedre i så 

henseendet, og jeg synes det er ut i fra som du spør, så virker systemet helt urimelig for min del. Men dette er jo 

en fylkeskommunal greie først og fremst, og så gjelder det å få et politisk press for å minke flommen av regler 

og forskrifter i spesielt videregående skole, som er helt uhåndterlig. 

Ordstyrer: Har du fått svar? 

Ordstyrer: Ikke i det hele tatt, føler jeg, men siden det er mange som ikke er helt klar over dette, så blir det jo 

vanskelig å svare på. Men faktum er jo sånn at vi får jo beskjed stadig vekk i videregående skole, og spesielt de 

som går på yrkesfag, at fravær er utrolig viktig. Og sånn som det er nå, så har vi ti dager som hvis du har for 

eksempel kronisk sykdom eller du blir syk, politisk fravær, begravelse, idrettsarrangementer på nasjonalt nivå, 

disse har du rett til å få fjernet fra vitnemålet. Og de er jo veldig greie å ha, de ti dagene, før var det fjorten, men 

hvis man er for eksempel som sikkert flesteparten her inne er veldig politisk aktiv, og du er så uheldig å ende 

opp med influensa til høsten eller til våren, og du da får fem dager, det blir jo veldig dumt at dette skal påvirke 

deg til det nivået og i hvert fall når det gjelder politisk fravær og når du på en måte gjør noe som styrker den 

kunnskapen som du skal ha. 

Ordstyrer: Tusen takk. Kort kommentar fra Reidar Hjermann. 

Reidar Hjermann: Jeg har bedt kunnskapsministeren om å revurdere hele denne innstrammingen, noe som jeg 

vet at hun er bekymret for det selv, for hun ønsker jo at ungdom skal være politisk aktive og den ble ganske 

corny den regelen med ti dagers politisk fravær, for det motvirker jo nettopp det at ungdom deltar og har 

innflytelse i samfunnet. 

Ordstyrer: Det ble også tatt opp på Stortinget i Barnas spørretime i november, så det er kanskje på tide å høre 

hva Kristin Halvorsen har gjort i den saken, for hun lovet å se nærmere på det. Men da har i hvert fall panelet 

blitt klar over problemstillingen. Cathrine tar det videre, sier du. Er du fornøyd så langt? 

Thea Martine: Ja, så fornøyd som det går an å bli. 

Ordstyrer: Ja. Ok, Pål, kort. 

Pål Hafstad Thorsen: Ok. Jeg kommer til å angre på dette her. 

Ordstyrer: Skal du love noe nå? 

Pål Hafstad Thorsen: Nei, fordi at det som ingen tør å si høyt, det er det at du har krav på karakter, du har krav 

på vurdering i videregående opplæring uavhengig av hvor mye fravær du har. Men de tør ikke si det. Den 

regelen som Mathias snakker om i forhold til prosentvis fravær, den har aldri eksistert, aldri vært i noe lovverk 

eller andre ting, men det har vært et ris bak speilet for å sørge for at de videregående elevene kommer seg på 

skolen, så på en måte truer man med at hvis du har så og så mange prosent fravær, så tar vi fra deg karakteren. 

Men det medfører ikke riktighet. Så lenge det er grunnlag for vurdering, skal du alltid kunne få vurdering av 

karakter uavhengig av mengden fravær. Men ingen tør å si det høyt. Nå sa jeg det høyt, og det bør nok presiseres 

på et eller annet vis i lovverket, for det at det er masse gråsoner som er problematisk for folk å forstå. 

Thea Martine: Ja, da kan jeg bare få lov å presisere det at på Akademiet, så er de veldig tydelig med at du har 

all form for rett til å få vurdering, selv om du har så mye fravær du vil. Men det er jo ikke det problemstillingen 

24

angår, det er jo det med fravær og når du skal videre og i hvert fall de som går i yrkesfag og skal inn i 

lærlingplasser. 

Ordstyrer: Kort kommentar fra salen. Si hva du heter. 

Fra salen: Mitt navn er Petter Haraldsen, jeg kommer også fra Akademiet. Så lurer jeg på en ting. Vi går jo på 

en friskole, hvordan påvirker fraværet vårt støtten til skolen for vår skoleplass? Kan vi bli kastet ut da? Nei? Ok, 

takk. 

Pål Hafstad Thorsen: Nei. Det kommer man ikke til å gjøre. Den er fastlagt i konkrete prosentsatser og sånne 

ting, så det avhenger ikke av elevens fravær, men hvis eleven meldes ut av skolen, for eksempel, og slutter på 

skolen, så kan det påvirke statstilskuddet, da, for eksempel til en videregående skole eller fylkeskommunale 

tilskudd. 

Petter Haraldsen: Ok, og så over til en litt annen ting. For bare i fjor så hadde vi noe som het – jeg skal være 

veldig kort – hadde vi noe som het egenmeldinger i skolen, på akkurat samme måte som arbeidsplasser over hele 

landet har. Dette tok regjeringen fra oss, hvorfor gikk vi bort i fra den ordningen til den elendige ordningen som 

Thea har stilt spørsmål om her i dag? 

Ordstyrer: Ja. Er det ingen som kan svare? Oddny? 

Oddny: Ja, da skal jeg si hvorfor jeg ikke kan svare. Og det er vel sånn at alle har forstått nå at jeg sitter ikke i 

regjeringen, sånn sett, men, for jeg kommer fra fagbevegelse egentlig, og karensdager for meg, og jeg skjønte 

ikke spørsmålet. For karensdager, det er noe fagbevegelsen kjempet i mot for det betyr at hvis du, i arbeidslivet 

betyr det innfører du karensdager, så er de uten lønn. Sant. Sånn at derfor, jeg forsto ikke spørsmålet, for jeg 

tenkte dere blir nå ikke uten mat, i alle fall. Sant. Eller penger til mat. Sånn at, men det spørsmålet, ja, jeg tror jo 

at dere vet mye mer om dette enn meg, men hvis det er ønske om det, så skal jeg ta det opp med ministeren og 

hennes statssekretær og formidle et svar til Ungdommens bystyre. 

Ordstyrer: Ja. Kjempebra. 

Thea Martine: Jeg kan i hvert fall ta selvkritikk for et dårlig formulert spørsmål. 

Ordstyrer: Ja, men kanskje det handler om uklare regler. Veldig bra. Tusen takk. Da tar vi neste spørsmål. Vær 

så god. 

Reidar Hjermann: Spørsmålet legges ut på twitter til Kristin Halvorsen i dette nu. 

Ordstyrer: Yes. Veldig bra. 

Narve, UB: Ja, jeg er her for å representere Elisabeth som ikke kunne komme i dag, og hun er fra Bergens døve 

ungdomsklubb, og hun har et veldig enkelt spørsmål, men som kanskje ikke krever et så fullt enkelt svar. Og det 

er, hvorfor skal dere legge ned Døveskolen? 

Ordstyrer: Da må vi være effektive. Filip først. 

Filip Rygg: Jeg tror det er ingen lokalt som er glad for at staten trekker seg ut av ansvaret for Døveskolen i 

Bergen, og vi har også protestert høylydt på det som byråd. Det som er vår innstilling er at vi må gi denne 

gruppen et godt tilbud. Det er blitt mye færre elever enn det var før, men vi må gi den gruppen et godt tilbud. 

Sånn at når staten ikke tar ansvar for driften lenger, så sier vi at ok, da får vi lage en skole på Natland for denne 

gruppen. Ha det samme lokalisert\, vi forhandler nå med staten for å få mest mulig penger. Så jo mer man 

protesterer, jo mer penger får vi antageligvis til driften av den skolen. Og det er veldig bra, men jeg er enig med 

spørreren at det er dumt å legge den ned. Men når de først gjør det, så skal vi gjøre det beste ut av det. 

Ordstyrer: Ja, Oddny, vær så god. 

25

Oddny: Ja, jeg tror som Filip at det er ikke så veldig stor uenighet hos imellom, og det som nok gjør at du som 

spørrer òg sier at det er gjerne ikke så enkelt svar, det er at, ja, siden før 1990 så har det vært en utvikling 

innenfor alle typer spesialskoler, der de har blitt – for de var statlig før. Hvis man var blind, så fikk en ikke gå på 

nærskolen sin. Hvis en var døv, så fikk en ikke gå på nærskolen sin. En fikk heller ikke være i kommunen sin, 

med mindre man var i en veldig stor kommune. Det ble det da en forandring på, si for tjue, tredve år siden, og så 

er da Døveskolen i Bergen, den er på en måte den statlige, en av de aller siste som fantes av den slags 

spesialskoler i hele landet. Andre plasser finnes det kommunale skoler som er tilrettelagte spesielt for 

hørselshemmede. Jeg må si at jeg har ikke skjønt meg helt på all bakgrunnen, for hadde så nær sagt, ja, all 

bakgrunnen for det trasige som har vært, når det gjelder historien, men jeg hører hva Filip sier og jeg vet at 

departementet sier det samme som Filip, at vi skal få til en løsning, og begge må legge godviljen til og vi i fra 

SV skal være med å sitte på ministeren og regjeringen for å få til en god løsning der ikke Bergen kommune 

kommer urettferdig ut når det gjelder penger heller. Og det er på den måten at det kan bli et godt tilbud 

fremdeles, sant. Ja, da når vi ser på hverandre og nikker, så, skal ikke dette gå forholdsvis greit, da? Jo, det må 

det, altså. Det må det. 

Ordstyrer: Det må det. Er du fornøyd med svaret? 

Narve, UB: Ja da. 

Ordstyrer: Noenlunde? Noen som har noe fra salen? Ja. Det må være veldig kort, for nå er vi på overtid. 

Tor Woldseth: Bare så kort. Det som er det rare, det er at denne spesialskolen opprettholdes i Trondheim, av en 

eller annen grunn. Kanskje de har en annen politisk sammensetting i Trondheim enn Bergen. 

Oddny: Vet du hva, det skal være et nasjonalt kompetansesenter, nå synes jeg Tor Woldseth må gi seg. 

Ordstyrer: Ja, vet du hva, den diskusjonen tar vi videre på kaférunden etterpå. Da har vi ett spørsmål til fra 

Andreas. Tusen takk til deg. Da tar vi siste spørsmål i denne bolken. Det handler om 

SEKSUALUNDERVISNING i skolen. 

Andreas: Mitt siste spørsmål omgår et tema som kanskje er litt tabulagt. Seksualundervisningen i Bergen, den er 

dårlig. Naturfaglærene slunter unna viktige temaer under denne undervisningen. Og vi har nesten aldri praktisk 

undervisning, hvis dere forstår hva jeg mener. Dårlig seksualundervisning medfører alvorlige, negative følger, 

som for eksempel uønsket graviditet og seksuelt overførbare sykdommer. Hvorfor har dere ikke gjort noe med 

dette? 

Ordstyrer: Ja, jeg lurer på om du, Hilde, skal få lov å svare først. 

Hilde Onarheim: Endelig skal jeg få lov til å snakke. 

Ordstyrer: Vær så god. 

Hilde Onarheim: Jeg synes det er flott at dere ønsker å ha en bedre seksualundervisning. Vi vet veldig godt at 

lærerne underviser forskjellig på de ulike skolene, og det skal vi gripe tak i. Det er slik at det er noen lærere som 

underviser, men aller helst så er det jo helsesøstre som skal undervise i seksualundervisning. Vi har akkurat lagt 

frem en sak som heter Bedre seksuell helse, forebygging av klamydia, uønskete svangerskap og abort. Den har jo 

òg Ungdommens bystyre hatt til høring, så har den kommet til komiteen, men den er da utsatt. Og det kan jeg jo 

si, grunnen til at den ble utsatt, var at det var nevnt kondomautomat. Det kjenner sikkert alle til, og det er jo 

veldig synd, for det står ikke i saken. Det ble bare en mediesak, men hovedessensen i denne planen, det er jo 

bedre undervisning og ikke minst i forhold òg til å beskytte seg. Og da er det kondomer man skal undervise i. Og 

det å forebygge klamydia, som du sier, det blir utrolig viktig, fordi at vi ser et økende tilfelle av ungdommen som 

har klamydia. Sånn at den saken kommer til Bystyret snart. Dere har uttalt dere, og jeg håper det at veldig mye 

av det som ligger inne i saken, ikke minst undervisningen, det at vi lærer opp flere helsesøstre, lærer opp flere 

lærere, og ikke minst òg har foreldremøter som kan informere, slik at foreldrene har jo òg et ansvar for å 

26

informere sine barn og lære opp sine barn i seksuell helse. Så planen er der og blir snart behandlet, og der ligger 

òg penger i denne planen for å videreføre dette. 

Ordstyrer: Kan du utdype snart? 

Hilde Onarheim: Ja, det går lite granne på den komitélederen som ligger der, for Byrådet har levert den fra seg. 

Den er utsatt i komiteen, så jeg regner med at den kommer til Bystyret i slutten av mai. 

Ordstyrer: Slutten av mai. Det er notert. Nå er vi litt – det er mange som har hender i været, men en veldig kort 

kommentar fra deg. 

Thea Martine: Ja, for det at akkurat det med seksualundervisning, for det er jo ikke til å legge skjul på Norge 

topper statistikk blant spredning av klamydia. Den seksuelle debutalder, den synker stadig vekk, og akkurat det 

med undervisning, altså, det må starte tidligere, og jeg synes selv at tiende klasse begynner faktisk i dagens 

samfunn litt for sent. 

Ordstyrer: Det haster, Hilde. 

Hilde Onarheim: Ja, og i vår plan så ønsker vi at man skal begynne undervisningen fra syvende klasse. Men så 

har vi fått en del foreldre og lærere òg i mot oss. Så det at her er det viktig at ungdommen er på banen, det er 

ungdommen som man sier her, kjenner hvor skoen trykker og hva man ønsker. 

Ordstyrer: Så du tar med deg dette videre? 

Hilde Onarheim: Selvfølgelig, og det gjør komitéleder òg, tenker jeg. 

Ordstyrer: Vi er bare helt nødt til å ta en liten pause nå. Vi tar femten minutter. Det er litt matservering med 

trappen, og så møtes vi her igjen om nøyaktig femten minutter fra nå. Tusen takk. En liten applaus. 

Tema 3 - Helse 

Ordstyrer: Kan de som skal stille spørsmål om HELSE komme opp her? To stykker. Da fortsetter vi på denne 

hektiske, men veldig viktige dagen, Barn og unges spørretime i Bergen. Er alle på plass? Mangler vi noen 

politikere? Filip var nødt til å gå. Anders kommer der. Da skal vi over til temaet HELSE, og da har vi to 

spørsmålsstillere som står klar. Vær så god. 

Haakon, Slåtthaug skole: Hallo. Nå er det sånn at mange barn og unge har en veldig vanskelig hverdag. Dette 

kan skyldes problemer både på skolen eller hjemme. Mange prøver tilbud som forskjellige helsestasjoner og 

lignende. En ulempe med dette er at det er sjeldent går veldig fort, og derfor så hadde det vært bedre med en 

psykolog som var til stede på skolen, og at det var et lavterskeltilbud, hvor det rett og slett bare var å åpne en dør 

og snakke med en profesjonell psykolog. Hva er mulighetene for dette, og hva har dere tenkt å gjøre med det? 

Ordstyrer: Hilde, har du lyst å svare på det? 

Hilde Onarheim: Ja. Jeg tror det var to spørsmål i samme gate. 

Ordstyrer: Kan ta det først. 

Hilde Onarheim: Ja. Hva vi vil gjøre med det. Det som er en stor, stor utfordring for oss, det er det at psykisk 

helse sannsynligvis blir vår nye folkesykdom. Det har jeg lest i en artikkel at det er veldig mange som etter hvert 

har store problemer, og vi har snakket om mobbing. Du sier at det er vanskeligheter hjemme, vi får flere og flere 

barnehjemsbarn, eller barnevernsbarn, slik at vi er nødt til å gripe tak i det. Og jeg er den første til å innrømme at 

27

vi har ikke vært flinke nok når det gjelder forebygging. Forebygging, det å satse mye mer på skolehelsetjeneste, 

det å satse på kanskje enda mer forebygging både i barnehager og tidlig i skolealderen. Så er det slik at vi har 

helsesøstre på alle skoler. Vi skulle ønske at vi kunne ha hatt enda flere. Vi har snakket om psykologer. Det er 

ikke slik at, vi kommer vel aldri til å kunne ha én psykolog på hver skole, så man kan åpne en dør. Altså, det 

hadde vært flott. Og jeg vet at det er mange psykologer som ønsker flere jobber, sant, for det at der er det sånn 

som jordmødrene, at de kan ikke bare ha halve stillinger. Men vi har altså mellom seksti og sytti psykologer i 

Bergen kommune, men de brukes innenfor PPT, på skole. Og nå er Filip gått, men jeg har har sagt det, vi må 

sette oss ned og se hvordan vi kanskje kan klare å bruke disse psykologene på en litt annen måte. For det er de 

samme barnene vi jobber med. Han jobber med skolebarn – det gjør jeg òg, sant, bare det er innenfor helse. 

Dette blir et langt sånn politikerprat, men ja, vi tenker at vi burde hatt noen psykologstillinger, kanskje vi skal 

istedenfor å ansette flere helsesøstre, ansette noen psykologer i en base. Og så er det slik at i 

samhandlingsreformen som nå er lagt frem, så er det veldig mye snakk om forebyggende helsearbeid. Vi 

forventer jo at Anne Grete Strøm Erichsen, som nå er helseminister, som tidligere var byråd her i Bergen, at hun 

legger inn ekstra midler til oss for det forebyggende. Istedenfor at vi alltid er nødt til å reparere skader, så ønsker 

vi å forebygge. Forebygge rus, forebygge psykiske lidelser, forebygge det meste for dere som er barn og unge. 

Ordstyrer: Det som er litt utfordringen er at hun sier på Stortinget, på Barnas spørretime på Stortinget, at hun 

har bevilget penger. At kommunene og fylkeskommunen må bruke pengene bedre. Så da blir det en sånn evig 

dans der man legger ansvaret på hverandre. Har du en kommentar til det? 

Hilde Onarheim: Ja. Det kan godt hende at det er bevilget penger, at vi må bruke de bedre, men så er det jo slik 

at veldig mange av de er bundet opp til lovfestede tiltak som vi er nødt til å gjøre. Men så er det bevilget penger, 

133 millioner i samhandlingsreformens ånd, men det er bare det at vi må tenke nøye gjennom hvilke penger vi 

skal søke på, fordi at de pengene, de går egentlig bare til å lage et prosjekt. Resten av driftsmidlene må vi ha 

selv. Men vi har en psykolog på Ytrebygda skole, eller på Ytrebygda bydel, som er på Sandsli og, altså, deler 

seg. Og det er et veldig, veldig positivt prosjekt. Så det at vi er nødt til å se mer på det. Jeg håper at vi kan klare å 

gjøre det fra neste budsjettår. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svaret, Haakon? 

Haakon: Ja da. Jeg er fornøyd. 

Ordstyrer: Det er noen flere som har lyst å svare på spørsmålet ditt, så bare bli stående. Ruth, vær så god. 

Ruth Grung: Ja, jeg har tidligere vært skolebyråd, og det finnes allerede en måte som PPT, altså, psykologer, 

pedagogisk tjeneste er organisert på, og det er ute på skolene. Og der er det sånn lavterskel, akkurat sånn som du 

etterlyser. Men det som er problemet, er at foreldre ikke kjenner til det, elevene kjenner ikke til det, så det er litt 

sånn tilfeldig at du får vite om det. Så det jeg savner, det er at rektor er mye tydeligere og sier hvilke tilbud som 

finnes på den enkelte skole, og så senker de litt terskelen for å si at ’det er ikke så farlig, du er ikke et kasus fordi 

om du oppsøker en psykolog sammen med helsesøster’, så det finnes ute, men det er en av de hemmelighetene 

som Bergen har. 

Ordstyrer: Men du sier at rektorene må informere mer, men dere er på en måte sjefen over rektorene, som 

skoleeiere. Har ikke dere et ansvar for å sørge for at informasjonen kommer til barn og unge? 

Ruth Grung: Helt rett, og det må vi også gjøre gjennom rektor, på foreldremøtene og jeg har jo også barn, jeg 

har savnet det gjennom alle år at rektor er mye tydeligere på å kommunisere sånn at foreldrene får en aktiv rolle, 

spesielt på barnetrinnene, men også på ungdomsskole og i forhold til samarbeidsutvalgene, der sitter jo 

elevrepresentantene inne, og de er veldig redd for å ta opp akkurat disse temaene her. Så vi diskuterte det 

akkurat, skolene er veldig konservative, så de trenger pådrivere, både politikere og elevrådsrepresentanter og 

foreldrerepresentanter som presser på på akkurat de temaene som du tar opp. 

Ordstyrer: Ja. Reidar, du har lyst til å si noe. Vær så god. 

28

Reidar Hjermann: Det er skikkelig sånn barneombudsspørsmål, det hørtes nesten ut som det var jeg som stilte 

spørsmålet der sånn, og det var utrolig viktig, for det som … Jeg er veldig glad for å høre at alle de voksne er 

enig med deg, faktisk, alle mener jo det samme som deg, de bare klarer ikke helt å finne ut hvordan de skal gjøre 

det. Det de må tenke på, er at det å investere i elevenes bedriftshelsetjeneste – det er jo på en måte det det er, alle 

vi som jobber, har jo en bedriftshelsetjeneste med både leger og psykologer og alt mulig rart tilgjengelig – ved å 

investere i dette, det er noe som betaler seg mangfoldige ganger tilbake, fordi at man får færre barn i 

barneverntjenesten, man får færre barn som strever på skolen, man får færre av alt det der som er vanskelig. 

Kjempelønnsomt og veldig bra. Det med PPT, det skal du ikke la deg helt avspise med, fordi jeg er psykolog 

selv fra før, og en ting som er helt sikkert, er at PP-tjenesten som det heter, de har må-oppgaver og kanoppgaver. 

Og da tar de må-oppgavene først, og må-oppgavene, det er å finne ut av om elever har lese- og 

skrivevansker, om de trenger ekstra hjelpemidler i skolen og slike ting. Kan-oppgavene, det er å gi terapi eller 

samtaler til elever som strever, og det gjør de i mye mindre grad enn det de burde, så egentlig burde PPtjenesten, 

som står for pedagogisk psykologisk tjeneste, egentlig bare hete P-tjenesten, for det er mest av alt en 

pedagogisk, spesialpedagogisk tjeneste. Så jeg er helt enig med deg, inn med flere faggrupper i skolen, 

psykologer og ikke minst helsesøstre. På Eidsvåg skole er det én helsesøster to dager i uken, fikk jeg nettopp 

høre, og det er på en tre-fire hundre elever, og det er alt for, alt for lite. 

Ordstyrer: Det er for dårlig. 

Haakon: Vi har det samme tilbudet på Slåtthaug skole. 

Reidar Hjermann: Ja, det er så godt som ikke å ha et tilbud, ikke sant. Det er alt for, alt for lite. 

Ordstyrer: Lover du å hjelpe til her på den tematikken, Reidar? 

Reidar Hjermann: Dette er noe som jeg hjelper til med på alle skoler i landet, for dessverre er ikke Bergen 

alene om å ha dette problemet. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da tar vi neste spørsmål. Takk skal du ha. Ja, det må være veldig, veldig, veldig kjapt. 

Spørsmål fra salen: Er det slik at de fleste skoler i Bergen kun har helsesøster tilgjengelig to dager i uken? 

Ordstyrer: Hilde, vet du svaret på det? 

Hilde Onarheim: Ja, jeg kan ikke akkurat si om de har to dager i uken, men de har alt for lite. Det er vel kanskje 

mellom en og tre dager, men nå ser jeg at Cathrine her har hånden oppe. 

Ordstyrer: Vi har ikke akkurat tid til det, men det var mange som nikket her, så det er tydeligvis at det er mange 

som opplever at det er så pass dårlig tilbud. Nå er vi nødt til å ta neste spørsmål, vær så god. 

Katrine, Ortun ungdomsskole: Helsestasjonen på Oasen er bare åpen to timer, én dag i uken, nemlig torsdag. 

Det er ikke alltid at denne dagen passer for alle. Helsestasjonen et godt tilbud for ungdom og burde være 

tilgjengelig for alle og ikke bare de som kan torsdag. Hvorfor har ikke helsestasjonen lengre åpningstider flere 

dager sånn at alle som trenger det kan bruke det? 

Ordstyrer: Oddny, har du lyst å svare? Jeg så du hadde opp hånden i sted òg. 

Oddny: Ja, men jeg tror at det ryddigere faktisk er at byråden svarer først. For hun sitter med det daglige 

ansvaret. 

Ordstyrer: Det kan vi godt. 

Ruth Grung: Ja, jeg har det daglige ansvaret, og kan vel si til deg at hvorfor ikke man har lengre åpningstid, det 

handler om penger. Som så veldig mye annet. Ressurser. Det var slik at vi bare hadde helsestasjon i noen få 

bydeler. Vi har i alle fall disse årene her etablert helsestasjon i alle bydeler. Så det er nå det positive. Så er det 

Bergenhus som er slått sammen med Årstad, som har tre dager i uken, men det er bare noen få timer. Er det tre 

29

timer, tror jeg det er, tre ganger i uken, ellers så har de andre bydelene bare to timer hver uke, en gang i uken. Så 

jeg er helt enig med deg, at hvis det er bare torsdager, to timer, så er det vanskelig å oppsøke den helsestasjonen 

der. Litt tilbake igjen til det, hvis vi klarer – og det burde vi jo, altså, det handler om å prioritere. De har prioritert 

og prioritert utviklingshemmede, vi skal alltid prioritere noe, og da må noe annet legges vekk. Hvis det bare 

hadde vært opp til meg, så ville jeg jo ha satset mye mer på det forebyggende og så nedprioritert noe annet. men 

vi ser på det, og jeg er helt enig med deg at vi bør prøve å få i alle fall et par dager på hver eneste helsestasjon. 

Veldig viktig tiltak. 

Ordstyrer: Oddny. 

Oddny: Ja, det er helt sant, det handler om penger. Dette, mine venner, selv om dere ikke skal stemme, dette 

handler om valgkamp òg. Dette handler om å stille politikere eller de politiske partiene til veggs og høre faktisk 

hva vi vil prioritere for perioden som kommer. Og jeg tror at det er viktig å være tydelig i kravene. Fordi at, og 

jeg tror at det er lettere tross alt å få flere helsesøstre, det være seg på skoler eller helsestasjoner, enn det er å få 

psykologer i større grad ut i skolene og bruke de PPT-psykologene som er, så jeg tror at et krav om flere 

helsesøstre på alle måter, det er noe som de voksne partiene er nødt til å svare for hvis dere stiller kravet sterkt 

nok. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svarene så langt? 

Katrine: Ja. 

Ordstyrer: Er du? Ja? Har du lyst å utfylle litt, Ove? 

Ove Bjørdal: Ja, en liten kommentar akkurat når det gjelder Oasen, så er jo det faktisk faktum at der har jo 

tilbudet blitt redusert ved at dette byrådet tok vekk en stilling og flyttet den til Ytrebygda, slik at de hadde jo 

bedre tilbud for en tid tilbake, og det handler nettopp om penger og prioritering. Og jeg tror flere av oss har lagt 

inn mer midler til dette i våre budsjett enn det byråden har gjort. Nettopp fordi vi har sett dette som veldig viktig. 

Ordstyrer: Hilde, kort kommentar. 

Hilde Onarheim: Bare en liten kommentar til det. Ja, vi flyttet en stilling fra Fyllingsdalen til Ytrebygda fordi at 

det bor så mange flere barn i Ytrebygda, og at behovet var ikke så stort i Fyllingsdalen som i Ytrebygda. Det var 

det vi gjorde. Selvfølgelig, aller helst skulle man opprettet nye stillinger, sant, og beholdt, men sånn er det i en 

situasjon hvor ikke man har … 

Ordstyrer: Nå er det noen som er skadelidende, og en av dem står her. 

Hilde Onarheim: Ja, jeg håper jo det at, jeg vet ikke, det er torsdagen som hun sier, hvis ikke alltid hun kan om 

torsdag, så er det muligheter til å oppsøke en annen helsestasjon i en annen bydel. Du er ikke nødt å oppsøke den 

helsestasjonen du bor i, sant. 

Ordstyrer: Visste du det? 

Katrine: Nei. 

Ordstyrer: Nei. Alle kan oppsøke andre helsestasjoner enn den bydelen de bor i. Tusen takk skal du ha. Da skal 

vi hvile hjernene våre lite granne med et lite kulturelt innslag. 


30

Tema 4 - Ung i byen 

Ordstyrer: Tusen takk til Vestlandske teatersenter. Da vil jeg ha frem alle som skal stille spørsmål i den 

kategorien som vi har kalt UNG I BYEN, som handler om BUSS og KOLLEKTIV, GRATISBUSS, 

OFFENTLIGE TOALETTER, LYKTESTOLPER og så videre. Da kan Synne begynne. Vær så god. 

Synne, Liland skole: Vi kommer fra Liland, og det vi sliter med på vår skole, det er at det er få busser. De 

kommer for sent, og det er vanskelig å komme seg til byen, og det går ut over skolehverdagen, vår undervisning, 

vår fritid og vi ikke får deltatt på ulike skoletilbud i byen og at vi ikke har tak over bussen når vi venter. Fordi 

bussen bruker veldig lang tid, og vi må stå ute og bli kalde og våte, og da er det dumt å ikke ha tak. Hadde du likt 

å stå uten tak, Nils-Olav? 

Ordstyrer: Ja, hadde du likt å komme våt og kald på jobben? 

Nils-Olav Nøss: Nei, helt klart ikke. Og jeg synes kulturinnslaget sa det ganske godt i sted, det er at man vil 

alltid ha mer. Dette handler om to ting, det ene er busstilbudet generelt, og det andre er jo det som går på 

ventefasiliteter og buss-skur, kort og godt. Og for å ta busstilbudet først, så er det nok sånn at det er mange 

ønsker om bedre busstilbud, og det gjelder nok flere plasser enn på Liland. Jeg kjenner ikke tilbudet her godt nok 

helt konkret, men det er klart at når du tar det opp her, så gir det oss en mulighet til, som lager rutene og som 

setter opp hvor det skal være et busstilbud, gir det oss en mulighet til faktisk å ta dette opp, og eventuelt se om 

det går an å finne penger til et bedre busstilbud i dette området. Men det er jo sånn med busstilbud at man er 

avhengig av å ha et visst antall passasjerer for at man på en måte skal sette i verk og kjøre en buss en plass. Og 

det vil alltid være en avveining mellom hvor mange passasjerer en tror en kan få og hva det koster å kjøre bussen 

og så videre. Men når det gjelder buss-skur, så er det helt konkret. Vi skal ha møte i Samferdselsutvalget på 

tirsdag, og da skal jeg ta det opp og så skal jeg stille spørsmål til Statens vegvesen, som har ansvaret for dette, 

hvorfor det ikke finnes buss-skur på Liland, og så får vi eventuelt se om vi kan få det på plass. 

Ordstyrer: Får vi resultatene av det møtet? 

Nils-Olav Nøss: Ja, det blir jo lagt ut i referatet på nettsider og så videre. Så det går an å gi en tilbakemelding på. 

Ordstyrer: Du kan gi det til Ungdommens bystyre, så kan de formidle det videre. La du merke til den 

dramatiske, vi lagde litt sånn drama med lysene når du snakket? Ja? Det var til ære for deg. Er du fornøyd med 

svaret? 

Synne: Ja. 

Ordstyrer: Ja. Tusen takk. Da, neste mann. 

Vilde, BTbatt: Innbyggerne i Bergen blir oppfordret til å bruke kollektivtransport hele tiden. Hva da med oss 

som bor langt ute i distriktet? Vi vil òg til Bergen. Der jeg bor, på Bolstad, litt utenfor Voss, så går det 0,4 tog i 

timen til Bergen. Det her er alt for lite. I tillegg er prisene skyhøye. Dersom en familie skal dra på lørdagstur fra 

Voss til Bergen, så bruker de aller fleste bil. Det er rett og slett for tungvint og dyrt å ta tog eller buss. Hvordan 

kan dere lage et tilfredsstillende kollektivtransporttilbud for oss som bor et stykke utenfor sentrum? 

Ordstyrer: Da føler jeg at det er et spørsmål til både Ruth og til Nils-Olav. 0,4 tog i timen, det er ganske lite. 

Nils-Olav Nøss: Ja, det er lite. Men jeg kan forklare litt hvorfor det er sånn, for det at det største problemet når 

det gjelder togtrafikken på Vossebanen, det er faktisk kapasiteten på linjen. Fordi at Vossebanen, den ble bygget 

for over hundre år siden, og store deler av den linjen er dessverre den samme som den var for hundre år siden når 

den ble bygget. Og nå er det sånn at regjeringen har bestemt at det skal bygges en ny tunell gjennom Ulriken. 

Det er den største flaskehalsen for å kunne sette inn flere lokaltog på denne banen. Men man har ikke kommet i 

gang med det arbeidet, og det er på en måte en sånn helt avgjørende ting som man må komme i gang med for å 

31

få gjennomført, for å kunne sette inn mer tog på Vossebanen. Så der er det ting på gang, men man sliter altså 

med å få gjennomført og få bygget den nye tunellen. Det er bevilget over en milliard kroner til det prosjektet. 

Men så til på en måte det overordnede og øvrige spørsmålet. En familie som vil på lørdagstur fra Voss til 

Bergen, så er det helt klart at det er veldig mange tiltak man kan sette i verk for å gjøre dette bedre. Det er staten 

og stortinget som bestemmer hva det skal koste å reise med tog. I motsetning til bussprisene som er 

fylkeskommunen sitt ansvar, så er det staten som fastsetter togprisene. Men det er sånn at man kan sette inn 

ekspressbusser der det ikke er togstrekninger, og man kan gå inn og subsidiere togbilletten lokalt. Og det har det 

blant annet vært snakk om her i Hordaland, fra Arna, å få samme pris på toget gjennom Arnatunellen som man 

har på buss i resten av Bergen, 25 kroner for voksne og 13 for barn. Men det er ingen politiske partier som ville 

lagt inn penger i budsjettene til det. Så der må vi alle ta et tverrpolitisk ansvar for at det ikke er tatt tak i. 

Ordstyrer: Vilde, hva tenker du om svaret? 

Vilde: Jo, jeg bare lurer på hvor tid dere har tenkt å bygge den tunellen, for det er ikke nok med 0,4 tog i timen, 

og det må liksom gjøres noe med. Dere sier det dere skal gjøre det, men det må nesten bli gjort òg. 

Ordstyrer: Ruth. 

Ruth Grung: Vi bevilget de første pengene, og så er det et gammelt hus som står på denne siden av Ulriken, så 

vi har hatt noen runder med Byantikvaren, om vi fikk lov til å flytte dette huset sånn at det gikk an å jobbe videre 

med å planlegge sprengingen av den nye tunellen. Det er i alle fall avsatt penger, så de er begynt på det. Så vi er 

kommet så lite på vei, og det neste er at de har heller ikke spesialister til å vite hvordan de skal planlegge linjen 

videre. Så, men jeg tror det er tverrpolitisk enighet om å få et ekstra hull i Ulriken. Og så det med pris, på 

landsmøtet til Ap og på en god del andre landsmøter så har det vært et gjennomgående løft i forhold til kollektiv, 

og det håper jeg også slår ut i forhold til prisen både på buss og på båt og på jernbane, for Voss er et viktig 

pendlerområde til Bergen og motsatt. Altså, vi drar gjerne til Voss på ski og andre ting, da. 

Ordstyrer: Ja, hun håper det blir bedre, Vilde, er du fornøyd? 

Vilde: Fornøyd og fornøyd. Men det må bli gjort noe med. 

Ruth Grung: Du får hjelpe oss og sprenge. 

Ordstyrer: Men vi skal holde oss til KOLLEKTIV og BUSSPRISER, så dere får sjansen til å svare litt mer. 

Tusen takk. Da er det Sofie. Vær så god. 

Sofie: Yes. Mitt navn er altså Sofie, og jeg representerer Bergen katedralskole og skoleelever generelt. 

Hordaland og Bergen by har spredt bebyggelse. Vi forstår at å føre opp skoler i hver krik og krok er både 

kostbart og krevende. Nå er det sånn at dere som fylkeskommune og kommune har ansvar for vår skolegang i 13 

år. 11 og et halvt av disse 13 årene så er man uten sertifikat. Og det betyr at man er avhengig på god tilgang på 

fremkomstmidler slik at man kan komme seg på plass på skolebenken til riktig tid. Til vår skole kommer det 

elever fra forskjellige steder innad i både fylket og kommunen. Mange av disse opplever at sentrumsnært blir 

sentrumsfjernt på grunn av dårlig kollektivt transporttilbud. Vi krever at antall avganger blir flere og at de blir 

bedre koordinert, slik at bussene som man har mulighet for å ta, ikke går samtidig eller med fem minutters 

mellomrom én gang i timen. Er det sånn at en skoleelev som kommer fra Herdla, skal måtte vente flere timer på 

bussen dersom han én dag er uheldig, våkner litt sent og mister den første bussen? Vi er også veldig positiv til 

bybanen, men vi ser det at dersom du bor lengre ut enn Nesttun, så er det for veldig mange svært vanskelig. 

Kjære politikere, hva har dere tenkt å gjøre med dette? Vi kan ikke bare ta bilen. Å spørre mamma og pappa over 

en periode på 13 år, det blir litt i det drøyeste laget. Rett og slett, det er nok som med oss, som med dere – å 

komme for sent til jobb er kjipt. 

Ordstyrer: Nils-Olav, du kan begynne å svare. 

Nils-Olav Nøss: Jo, takk for det. Først så er jeg glad for at dere er positiv til bybane, selv om spørsmålet ditt 

egentlig handler om det øvrige kollektivtilbudet. Bybanen er et kjempeviktig tiltak, og det er ryggraden i et 

32

fremtidig transportnett i området vårt. Men så er det sånn at hoveddelen av kollektivtransporten her i Bergen og i 

kommunene rundt, vil, altså, det er nå og det vil være buss som vil være hoveddelen av det tilbudet i overskuelig 

fremtid. Og det må vi på en måte ta innover oss. Og kollektivtilbudet handler om to ting, det handler om 

transportmulighet for de som ikke har mulighet til å kjøre bil selv, og så handler det om at det er miljøvennlig, og 

derfor så er det òg et politisk ønske at flere reiser kollektivt enn kjører bil. Jeg tror at man har vært gjennom en 

tøff omlegging av kollektivtransporten nå i Hordaland, og det har fått konsekvenser for de reisende gjennom 

veldig mye ulempe. Og det er bare å beklage at det har blitt sånn, men det må man på en måte politisk ta ansvar 

for, de som har gjennom ført det. 

Ordstyrer: Så dere fortjener den kjeften dere får nå. 

Nils-Olav Nøss: Ja, altså busstilbudet er for dårlig og det har jo media blant annet satt fokus på gjennom flere år 

nå, og det er bare noe som man er nødt til å gjøre noe med. Når det gjelder det å miste siste bussen, så har jeg 

erfaring med det selv. Jeg er fra Os, gikk på skole i Fusa, og jeg skal love dere, hvis du mistet bussen der, da 

kom du ikke på skolen den dagen, for å si det sånn. 

Ordstyrer: Men nå sitter du i en posisjon der du kan gjøre noe med det. Har du et spørsmål til? 

Sofie: Ja, det er jo akkurat dette her, for jeg skjønner jo at dere har planlagt å gjøre masse greier med bybanen, 

og det synes jo vi som sagt er superfint, men hva har dere tenkt å gjøre nå? 

Ordstyrer: Ruth. 

Ruth Grung: Det er helt rett som Nils-Olav sier, at det har tatt litt tid før de får på plass disse nye avtalene. Og 

så har de opprettet et eget selskap som heter Skyss. Og det betyr at tidligere så var det ruteselskapene, 

busselskapene som satt opp rutene, nå er det fylkeskommunen som har kunnskapen om hvor rutene skal være. 

Men jeg tror ikke at de har fanget opp alt, derfor er det utrolig viktig at dere som skoleelever gir tilbakemelding 

til Skyss. Nå sitter jeg som kommunepolitiker, Nils-Olav er fylkespolitiker, men det gjør vi som 

kommunepolitikere, at vi sender inn på vegne av våre innbyggere at det er alt for dårlig tilbud der og der og der 

og så videre, sant. Og spesielt rettet inn mot skoleelever. Så det er en generell oppfordring til dere, det ligger ute 

på Skyss sine sider, muligheter til å gi innspill, eller send det til oss som politikere, for det er alt for dårlig sånn 

som det har vært. Men i det nye tilbudet for sentrum, så kutter de ut at 31 og 2 og 11 kommer med fem minutters 

mellomrom, så der blir det i alle fall en bedring fra desember, er det det? 

Nils-Olav Nøss: Stemmer. 

Ruth Grung: Så det går sånn gradvis fremover, men det er viktig å få den informasjonen fra dere også. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svaret? 

Sofie: Ja, jeg har jo litt diverse ruter som er dårlig koordinert, men de tar jeg gjerne over kafébordet med dere 

ved senere anledning. 

Ordstyrer: Veldig bra. Skal ha et lite spørsmål fra salen her. 

Fra salen: Ja, Nils-Olav, du sa at det koster 13 kroner for barn på bussen, blir ikke dette feil når det står i 

barnekonvensjonen at du er barn frem til du er 18 år, og den gjelder fra du er 16? 

Nils-Olav Nøss: Ja, her er det bare å si at jeg tror at fylkeskommunen og FN har litt ulike definisjoner på hva 

som er et barn, åpenbart. Men det var et godt poeng du har der. Nå er det sånn at vi har Ungdomskortet som på 

en måte skal være hovedtilbudet for ungdom, og det er vel bred politisk enighet om at det er det man satser på, 

da. Men det var for så vidt et godt spørsmål. 

Ruth Grung: Og ungdom er du da til du er 20, sant? 

Nils-Olav Nøss: Ja. 

33

Ordstyrer: Ja. Mathias, du brenner inne med noe. 

Mathias Furevik: Ja, jeg vil si to ting. Det første er at man har nå et system der det sitter en masse mennesker 

på fylkesbygget som kaller seg Skyss og som lager et ruteopplegg. Og de er sikkert flotte mennesker, de, men 

det er en begrenset mengde personer som skal lage et rutetilbud for hele Hordaland. Vårt standpunkt, som vi har 

sagt flere ganger, er at alle forslag til nye ruter og nytt ruteopplegg blir sendt ut på høring. Det bør behandles 

demokratisk i alle kommunene, også i Ungdommens bystyre. Da kan man få flere innspill, man slipper å stille 

spørsmål og sende det over og så skal noen sitte inne på et mørkt kontor og bestemme. Man bør ha en åpen og 

demokratisk prosess på hvordan ruteopplegget skal være. Og så må det selvfølgelig endelig være Fylkestinget og 

de relevante komiteene som bestemmer, men da får man i alle fall i langt, langt større grad enn i dag, mulighet til 

å påvirke og se hvordan logikken i systemet er. Fordi at busstilbudet i Bergen sentrum har ikke mye logikk, det 

er fryktelig mye rart og lappeteppe av gamle ting. Så vil jeg si at det er stor mangel ved det nye systemet, og det 

må opposisjonen på fylket, altså Høyre, KrF og FrP ta ansvaret for, og det er det nye billettsystemet som er en 

katastrofe. Man skal tro at når man bruker nesten 300 millioner på et nytt billettsystem, så blir det enklere og 

raskere og bedre enn det forrige. Men det er altså det motsatte som er tilfelle. Det er helt latterlig at når Oslo har 

et system der man kan gå på bussen, og så er det av og til kontroll, så har man i Bergen et system der alle skal 

billetteres og alle skal validere billettene, og dette fører til så vanvittig mye forsinkelser, og det har ingen logikk 

bak seg. Det vil jeg si er de to største utfordringene i Bergen. Takk. 

Ordstyrer: Er du fornøyd? Jeg tror vi bare må gå videre, eller hadde du et … 

Sofie: Jeg kan jo bare si en ting klart allerede, og det er på vegne av alle bussruter, så tror jeg det at det vil være 

veldig lett å tilrettelegge disse bussrutene på en måte slik at de går ved skolestart, koordinert til skolestart, og til 

skoleslutt på dagen. 

Ordstyrer: Det innspillet må dere ta med dere videre. Vi skal fortsette litt i samme tematikk, så da skal du få 

lov, Cathrine, å svare på neste spørsmål. Da skal vi få et spørsmål om GRATISBUSSEN. 

Gutt: Ja, jeg representerer Rothaugen skole. De kunne dessverre ikke komme her i dag. Og det gjelder 

gratisbussen, og de på Rothaugen, de mener Bergen trenger å få gratisbussen sin tilbake. Dette er fordi at de som 

går på Rothaugen skole, har veldig stor nytte av den, spesielt de elevene som bor på Nordnes og på Møhlenpris, 

men også fordi at bergensere vil komme seg rundt i byen gratis, der er den et veldig godt tilbud. Og da er da 

Rothaugen sitt spørsmål: Hvorfor blir ikke tiltaket om gratisbussen prioritert? 

Ordstyrer: Da, Anders, kan du få lov å svare på det. Først. 

Anders Skoglund: Ja, nei, jeg og Venstre er helt enig i at gratisbussen burde vært prioritert og skulle vært 

videreført. Det var et kjempebra tilbud til veldig mange, både skoleelever, som du sier, og andre som ønsket å 

komme seg rundt i Bergen sentrum uten å bruke privatbil, og det ga en god mulighet for de som kjører privatbil, 

til å parkere på parkeringshus og ta gratisbussen videre. Dette er da det sittende byrådet i Bergen som har valgt å 

ikke videreføre. Det beklager vi i Venstre veldig sterkt, for det var et veldig bra forslag, og vi vil gjerne ha 

gratisbussen tilbake. Og i vårt alternative budsjett for Bergen så har vi tatt inn penger til gratisbussen, at den skal 

videreføres. Men hvorfor den er lagt ned, det får noen fra byrådspartiene svare for. Takk. 

Ordstyrer: Ruth, kort kommentar. 

Ruth Grung: Nå representerer jeg ikke de som la ned gratisbussen, men jeg har lyst å ta en annen innfallsvinkel. 

Det er at vi ønsker at flest mulig barn og unge går eller sykler til skole og fritidsaktiviteter. Så det har vært 

målsettingen fra Ap og en del andre partier også, og det er helsemessige grunner også det sosiale. Så vi hadde 

ønsket å fremme et forslag om at man kartla skoleveiene til alle ungene i Bergen, for å se om det var hindringer 

som gjorde at de ikke hadde muligheter for å gå eller sykle til skolen. Så det er den andre siden, for gratisbussen 

var egentlig et tilbud rettet mot de som ikke hadde så lett for å komme seg frem. Sånn at jeg ville bare nyansere 

det litt at der var i hvert fall, i forhold til gratisbussen for barn og ungdom, så var det ikke først og fremst dere vi 

hadde lyst til å se på bussen. Cathrine, vær så god. 

34

Cathrine Schjelderup: Ja. Også dette med gratisbussen er jo et spørsmål om penger. Det er et spørsmål om 

hvor vi skal prioritere pengene våre. Opposisjonen i fylkeskommunen mener at det kanskje er en bedre løsning å 

se på de mindre rutene og hvor vi kan sette inn der det virkelig, virkelig er behov, sånn som på det forrige 

spørsmålet, at vi heller kan se på disse rutene i stedet for gratisbussen. Man har mange muligheter til å komme 

seg til sentrum, og sånn som Ruth også sier, det her med å bruke beina, det tror jeg er viktig. 

Ordstyrer: Tusen takk. Er du fornøyd med svarene? 

Gutt: Jeg er jo egentlig i utgangspunktet enig med det dere sier, det har jo selvfølgelig med penger å gjøre. Jeg 

er ikke like sikker på om de på Rothaugen er like enig. 

Ordstyrer: Veldig, veldig bra. Pål, kan du bake det inn i neste svar som er litt i samme lei? Da er det Gry, vær 

så god. 

Gry, Tanks VGS: Hei, jeg heter Gry og jeg er representant for Tanks videregående skole. Ja, det er litt av det 

samme vi har om her, da. Det at vi unge, vi tar litt mer del i arrangement som foregår for eksempel konserter, 

offentlige fester og sosiale begivenheter, da. Men når det blir sent, så kan transport bli et stort problem. Det er 

ikke sikkert at du har penger til nattbuss, hvis du har brukt de på hva du nå var på, eller Skysskortet ditt, så 

hvilke andre muligheter har du da hvis foreldrene dine ikke kan hente deg, skal du da prøve å gå hjem midt på 

natten alene, da? Og vil ikke det gå utover sikkerheten din? Så jeg bare lurer på hvorfor kan ikke nattbussen være 

inkludert i ungdomsskysskorttilbudet? 

Ordstyrer: Gode spørsmål. Jeg lurer på om Nils-Olav skal svare først og så Pål etterpå. 

Nils-Olav Nøss: Jo, takk for det. Det er et veldig godt spørsmål. Arbeiderpartiet sin ungdomsorganisasjon heter 

AUF, og de gjennomførte i fjor en spørreundersøkelse på en rekke videregående skoler der de spurte ungdom 

hva var det viktigste å ta tak i innenfor kollektiv transport og innenfor ungdomskortet. Og da var svarene helt 

entydige, at det var at ungdomskortet òg kunne brukes på nattbuss. Og det har vi tatt konsekvensen av, og vi har 

lagt inn penger til det i våre budsjettforslag i fylkestinget, sånn at det skal bli sånn at man kan bruke 

ungdomskortet på nattbussen på lik linje med ellers på døgnet. Men dessverre så har vi ikke fått flertall for det, 

så her må på en måte skytset rettes mot det politiske flertallet som ikke har valgt å prioritere det i sine budsjetter. 

Men Ap er helt enig med det som du tar opp der, og vi har tatt dette med i våre budsjetter. 

Ordstyrer: Pål, har du en kort kommentar? 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, det er sjelden jeg blander meg inn i saker som handler om buss og transport og sånne 

ting, men vi har en utvikling i Bergen som ikke er bra. Og det handler om at mye av tilbudet sentraliseres. 4400 

elever i grunnskolen i Bergen må ta buss til skolen hver dag. Det er 12,5 prosent av elevmassen. Det er alt for 

høyt. Det tyder på at vi sentraliserer skolestrukturen, og vi ikke har en god nok skolestruktur som sikrer at folk 

har en nærskole som de kan gå til eller sykle til. Det samme med aktivitetstilbud til ungdom, det sentraliseres i 

mye større grad enn tidligere inn mot Bergen sentrum. Så det handler noe om at vi må desentralisere 

skolestrukturen, ha skoler der folk bor, men vi må også ha et aktivitetstilbud der som folk faktisk bor, sånn at 

man skal slippe alltid å måtte dra til for eksempel Bergen sentrum eller Fysak på Landås for å finne et åpent 

aktivitetstilbud. 

Ordstyrer: Må være en veldig kort kommentar, Cathrine. 

Cathrine Schjelderup: Ja, takk. Jeg tenker det som gjelder ungdomskort, det er jo òg en sak om prioritering av 

penger. Det vi har valgt å gjøre med ungdomskortet, er å sette det ned i pris. Når jeg kjøpte ungdomskort, så var 

det veldig mye dyrere enn det det er i dag, men nå klarer vi dessverre ikke, i alle fall ikke nå, å få inn dette her 

med nattbusser. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da går vi til neste spørsmål som handler om BYBANEN. Hvis du var fornøyd, er du 

det? 

Gry: Nei. 

35

Ordstyrer: Har du lyst til å komme med en kommentar til, så har vi akkurat tid til det. Nei. Da tar vi 

BYBANEN. 

Elise, UB på vegne av Ruben: Ja, hei. Elise, jeg representerer Ruben som har et spørsmål som sto på trykk i 

BTbatt tirsdag. Han fikk ikke lov av skolen sin å komme i dag, og det er kanskje et problem i seg selv. Men dette 

spørsmålet handler da om bybanen, og er enkelt og greit; hvordan kan sikkerheten rundt bybanen bedres? 

Ordstyrer: Ja, Nils-Olav. 

Nils-Olav Nøss: Ja takk. Det er sånn at det har vært en del hendelser med bybanen i Bergen, og så skal vi være 

klar over at bybane er nytt i Bergen. Det er mange år siden man la ned trikken. Og jeg har nok lært en del av 

første bybanestrekning mellom sentrum og Nesttun i forhold til hvordan man skal planlegge, blant annet 

kryssing der gang- og sykkelsti krysser bybanen ved flere punkt og så videre. Så det vil nok bli bedre på neste 

strekning opp til Lagunen, sånn at noe har man lært, men samtidig så må vi ta innover oss alle som er og ferdes i 

trafikken, at vi har fått et helt nytt element, og det er altså en nesten lydløs bane som kommer. Og da må vi være 

ekstra forsiktig når vi vet vi er i nærheten av bybanetraseen. Så det er på en måte litt todelt, man kan alltid 

planlegge bedre og ha bedre sikkerhet, men samtidig så må man òg ta ansvar for ikke å bli påkjørt selv. Skal ta et 

eksempel fra Oslo, der er det jo trikk i store deler av byen, og de siste årene så har det faktisk omkommet ett 

menneske i året i ulykker der man rett og slett blir påkjørt av trikken. Sånn at når du har mange folk på en liten 

plass og du har transportmidler som kommer i til dels høy fart, så vil det alltid skje noen ulykker. 

Ordstyrer: Dette spørsmålet tror jeg må besvares på BTbatt. Dere kan skrive inn til BTbatt og svare Ruben litt 

utfyllende der. Skal vi si det sånn? Da blir vi nødt til å ta neste spørsmål. Det handler om OFFENTLIGE 

TOALETTER. Vær så god. 

Stine Marie, Sandsli VGS: Hei. Mangel på toaletter i sentrum er et stort problem. En fredag eller lørdag kveld 

hvor mange er ute er det uhyre frustrerende å løpe fra kodekrangelen på McDonald’s til desperat myntjakt på 

Galleriet. Vi synes det er unødvendig å måtte betale for et så elementært behov. Hvordan ville dere følt å betale 

20 kroner hver gang dere måtte på do på jobb? Er det ikke mulig å opprette flere toaletter som på 

Zachariasbryggen? Med bedre tilgang på flere toaletter vil tissetrengte kvelder bli bedre for oss alle, og 

synliggjøre de som allerede er gratis. 

Ordstyrer: Ja. Mathias, har du lyst til å svare på det? 

Mathias Furevik: Ja, takk. Først så vil jeg si at det her foregår faktisk en ganske stygg kjønnsdiskriminering. 

For menn så finnes det faktisk ganske mange tilbud i sentrum, opp til flere, mens for kvinner gjør det ikke. Det 

vil si at det må rett og slett byrådet svare for, fordi at de har styrt Bergen i åtte år, og de har ikke klart å lage et 

eneste toalett, og det er ganske talentløst. Rett og slett vannvittig talentløst. Det står om dette i avisene sommer 

etter sommer etter sommer, omtrent ukentlig, det skjer absolutt ingenting. Nå skal man lage den såkalte 

Mathallen på Torget, som skulle vært ferdig til høsten. I kjent stil så bruker de lang tid på å bygge, da, så blir den 

ferdig om noen år i hvert fall. Men altså, det skjer ingenting og det er alt for dårlig tilbud. Man har lagt ned det 

eneste toalettet som var på Torget i påvente av denne Mathallen, og så klarer man ikke å skaffe et alternativt 

tilbud. Det er så elementært at man skal ha et offentlig toalettilbud i en stor by, og når man da legger ned det 

toalettet som var på Torget, så må det bety, om det betyr at det står en brakke på Torget der det toalett, ok, greit, 

noe må vi i hvert fall ha. Men dette klarer de ikke. 

Ordstyrer: Ove, er du enig i at det er talentløst? 

Ove Bjørdal: Jeg er helt enig, for det at det bystyret i forrige periode vedtok at byrådet skulle komme tilbake 

med en helhetlig plan for et bedre toalettilbud, og de vedtok at det ikke skulle reklamefinansieres. Det har ikke 

byrådet klart. Vi har fremmet konkrete forslag til å bedre dette. Vi kunne gått til en by som Stockholm som har 

løst dette på en ganske enkel og elementær måte med utplasserte toalett, men det ville ikke byrådet. De bare 

snakket om det som skal komme på Torget som ennå ikke har kommet, og ett enslig toalett som ikke vil løse 

dette tilbudet. Så utfordringen ligger jo rett oppe i byrådet å klare å innfri det som bystyret har vedtatt at de skal 

innfri. 

36

Ordstyrer: Ja, hva tenker du, Hilde? 

Hilde Onarheim: Stem Senterpartiet, så får man toaletter. Det var nå kanskje litt, men … Men det er nå slik at 

vi hadde nesten på plass en Clear Channel-avtale med reklamefinansiering av buss-skur og da skulle vi få 

mange, mange flere toaletter. Den datt dessverre i do, skulle jeg til å si, fordi at vi ble ikke enige i byrådet når det 

endelig kom til stykket i forrige periode. Så tenker jeg at selvfølgelig, vi skal ha flere offentlige toaletter, og 

byrådet har brukt masse penger på å både ha en leieavtale både på Zachen og på Bryggen, men vi erkjenner at vi 

har alt for lite toaletter, og derfor så har vi òg nå lagt inn – jeg husker ikke hvor mange det er i denne Mathallen, 

og grunnen til at den blir forsinket, det er faktisk på grunn av grunnforholdene. Så det er ikke noe som vi kan rå 

over, Mathias Furevik, hvis vi skal begynne å bli litt politisk. Men ja, det kommer flere toaletter, det kommer alt 

for sent, og kanskje at vi klarer å få til en reklamefinansiert flere toaletter òg i neste periode. 

Ordstyrer: Tror du det er en god idé, Tor, med reklamefinansierte toaletter i sentrum? 

Tor Woldseth: Ja, det var jo lite grann, jeg hører nå det er litt sånn morsomt rundt disse toalettene. Det var da 

faktisk et opplegg med reklamefinansierte toaletter, bysykler og en rekke ting hvor reklamen ikke skulle være 

innenfor gamle bykjernen og så videre, og det skulle være reklame i ordentlige former, og da ville man fått 

veldig mange toaletter i sentrum. De var også ganske, med vedlikehold og oppfølgning på. Flertallet i bystyret, 

flertallet i bystyret takket nei til dette. Vi gjorde det ikke. Vi så behovet, vi ønsket dette velkommen. Vi vet det at 

vi har veldig mye penger vi trenger av skattekronene og bruke på blant annet skole, som dere har snakket om og 

andre ting. Vi mente at denne løsningen var kjempefin, den ville ikke koste skattebetalerne noe, vi ville få de 

behovene vi ville. Flertallet – må jeg si til disse her borte – sa nei, derfor står vi der vi står. Sånn er det bare. 

Ordstyrer: Sånn er det bare. Er du fornøyd med svaret? 

Stine Marie: Nei. Jeg tror jeg kommer til å gå litt mer tissetrengt i byen. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da er det Idun som skal snakke om LYKTESTOLPER, BELYSNING og 

NATTERAVNER. Vær så god. 

Idun, Fridalen skole: Lyktestolper og natteravner er viktig for mange. Inkludert meg. Jeg, som sikkert tusenvis 

av andre barn, føler meg mye tryggere når det lyst ute om natten, fordi jeg er redd for at folk som er fulle og 

sånne ting skal følge etter meg. Rundt omkring der jeg bor på Minde og rundt skolen min er det behov for flere 

lyktestolper og natteravner. Spesielt bak skolen. Der kan det være veldig skummelt og gå når det er mørkt fordi 

at folk doper seg der. Også rundt lekeplasser og parker i mitt nærområde. Om kvelden kan det bli veldig mørkt 

der, og det er ofte når det begynner å bli mørkt i parkene at folk har fri, så i noen parker kunne det også vært fint 

å ha flere lyktestolper. Vi krever at dette blir gjort noe med. 

Ordstyrer: Hilde og Ruth, de krever her at dette blir gjort noe med. 

Hilde Onarheim: Ja, jeg tenker at, det har vært mange voldtekter både i Oslo og Stavanger, og der har man sagt 

at man skal bevilge mange millioner kroner til å lyse opp byen. Selve sentrum. Når du stiller dette spørsmålet, så 

er det vel slik at både Bergen kommune, fylket og staten som er ansvarlig for de ulike lyktestolpene, sant, enten 

er det fylkeskommunal vei eller så er det en kommunal vei eller så er det Statens vegvesen som har ansvaret for 

det. Kanskje burde gått sammen og fått litt mer lys rundt omkring. Når det gjelder lekeplasser og sånn, jeg vet 

det at spesielt om høsten, sant, når mørket faller på tidlig, så skjønner jeg at man kan bli redd. Så vi er bare nødt 

til å ta dette med oss videre. Natteravnene, det er jo en frivillig organisasjon, de gjør en kjempejobb, og det er jo 

helst om helgene, da, sant. Og jeg vet ikke om de har det i alle bydeler, men det er nå slik at det er ildsjeler som 

starter opp dette, så vi kan bare stimulere de til at de fortsetter arbeidet sitt i alle bydeler. 

Ordstyrer: Ruth, hva vil du si om denne problemstillingen? 

Ruth Grung: Altså, dag- og natteravner er utrolig viktig, at foreldre stiller opp, og jeg tror de fleste skolene i 

Bergen har slike tilbud, i hvert fall de skolene jeg har vært borti, at de er til stede og bryr seg i forhold til ungene, 

så det er et veldig viktig tiltak som bør støttes. Når det gjelder belysning, jeg er helt enig med deg, og det du 

37

nevnte, det var parker. Det er kommunen sitt ansvar, og det er faktisk den tilbakemeldingen jeg får fra politiet 

også, at belysning er faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre. Og det la vi inn i budsjettet vårt sist, og vi håper at 

vi kanskje nå i neste runde klarer å få flertall for det, men da var det sentrum vi hadde fokus på. Det du nevner, 

det er oppvekstmiljø – var det Fridalen eller Minde skole du … 

Idun: Fridalen skole på Minde. 

Ruth Grung: Ja, da hadde jeg rett. Sånn at vi også har fokus, for det har vi ikke hatt like mye fokus på frem til 

nå, for det har vært veldig mye mot sentrum, men at det som du spiller inn, er relevant, og vi kommer til å følge 

det opp videre. Men så sa du også noe at de dopet seg bak skolen sin. Det tolererer vi ikke. Så det vil vi ha 

tilbakemelding – nå har du sagt at det gjelder Fridalen skole, så det blir fanget opp. Men altså, er det 

skolerepresentanter her hvor man vet at det er enten doping på skolene eller i nærområdet rundt, så må dere gi 

beskjed, gjerne til oss politikere, så gjør vi det anonymt i forhold til hvem som gir oss melding, men det følger vi 

opp, for du skal ha et trygt oppvekstmiljø. Så takk for at du sa i fra også om det til oss. 

Ordstyrer: Det kan vi diskutere mer på i kafédialogene etterpå, sant. Tusen takk. Vi tar en liten applaus for alle 

de gode spørsmålene. Og så tar vi fem minutter pause. Vi rekker bare fem minutter pause nå. 

PAUSE 

Ordstyrer: Vi må begynne å tenke på å sette oss ned igjen. Siste økt før lunsj. Kan alle finne plassene sine. 


Ordstyrer: Tusen takk. Da skal vi over til ETTERVERN som tema. Og, Camilla, du kan bare gå opp på 

talerstolen. Vær så god. 

Tema 5 - Barnevern 

Camilla: Ja, jeg er som sagt Camilla, og jeg skal representere Aleris og snakke om ettervern i barnevernet. Det 

som er, det er at de med rusproblemer er ofte de som skriker høyest, og da er det de som får oppfølging og 

ettervern. Og veldig mange opplever at det er faktisk vanskelig å få den oppfølgingen de trenger når problemene 

deres ikke er like synlige som en som har rusproblemer eller atferdsproblemer eller hva det nå måtte være. Må 

du da faktisk ruse deg for å få den hjelpen du trenger? Ikke-barnevernsbarn som flytter for seg selv når de er fylt 

atten, får god oppfølgning fra foreldre og de har i utgangspunktet mye bedre forutsettinger for å klare seg selv. 

Men barnevernsbarn, de må faktisk flytte for seg selv når de er fylt atten, uavhengig om de vil det eller ikke. De 

har ikke noe valg. De må. Og de fleste som har vært i barnevernet, det er jo en grunn til at de har vært i 

barnevernet, så de har jo gjerne ikke foreldre som de kan støtte seg på, og de sliter gjerne mer enn de som har 

hatt en normal oppvekst, for de har gått gjennom traumer, overgrep, foreldre som bruker rus. Og barnevernsbarn 

har gjerne da ofte problemer som da blir vanskeligere å håndtere når en ikke får ettervern og skal inn i en egen 

leilighet. Det må bli bedre oppfølging, både når det kommer til skole, jobb, for ikke å snakke om botrening, og i 

tillegg til individuelle behov. Hvorfor blir ikke ettervernet mer prioritert? 

Ordstyrer: Ja. Hilde, det etterlyses mer prioriteringer for ettervern. 

Hilde Onarheim: Ja, som vi har nevnt før, det er mye vi skal prioritere, men dette er et utrolig viktig tema som 

du tar opp. Og det er jo selvsagt slik at man ikke er nødt til å ruse seg for å få hjelp. Tvert imot. Det er jo slik òg 

at vi er jo nødt til å forebygge at flere begynner å starte med rus, og derfor legger vi frem en handlingsplan for 

rusproblemer. Men det er ikke det du spør om, du spør om barnevernsbarn. Og så er det jo slik at det har nok 

vært til tider at man gjerne har hatt barn som har hatt rusproblemer sammen med barn som ikke har hatt 

rusproblemer, og det skal ikke skje. Og det er jo òg slik at mange barn som har rusproblemer, og de som har 

38

andre utfordringer, skal ivaretas av barnevernet, og det skal være en god oppfølgning. Så er det slik at mange av 

de som ruser seg og som har òg sammensatte sykdomsbilder, og det kan kanskje være at vi må ha en annen 

tilnærming til de barna der. Så er det nok litt feil i det du sier, for det er ikke slik at barnevernsbarn må flytte når 

de er atten år. Dersom det anses nødvendig, så kan det være – 

Camilla: Jeg sa ’som oftest’, jeg sa ikke at alle … 

Hilde Onarheim: Ja, flott. For det er slik at hvis det anses som nødvendig, så kan man være der til man er 23 år. 

Så er det jo slik det at en del av den tjenesten som gis i dag, den er delt mellom barnevernet og sosialtjenesten. 

Du snakker om fosterhjem, og det er utrolig viktig at vi har gode, gode fosterhjem. Vi sliter litt med å få gode 

fosterhjem. 

Camilla: Det vet jeg. 

Hilde Onarheim: Ja, det vet du. Og det gjelder jo både barnevernsbarn eller og våre flyktninger, sant, vi sliter 

med å få de gode foreldrene til de. Men vi jobber med det, og det er stadig vekk annonser, og det er òg slik at vi 

har en oppfølging av de som er fosterforeldre. Fire ganger per år skal de følges opp. Men så er det sånn med 

andre òg, noen er veldig dyktige som foreldre, og noen er ikke det. Og det er jo selvfølgelig utrolig viktig at de 

som er barnevernsbarn har de beste. Men de retningslinjene har vi å følge, men det kan glippe, det òg. Så er det 

jo slik at vi i Bergen da – nå blir det et langt svar, men det er viktig, og du har stilt òg et langt spørsmål – vi har 

nå et prosjekt som heter Due. Det heter Der ungdom er. Og det er tiltak som sikrer da å hjelpe de aller 

vanskeligstilte ungdommene i en overgang fra barnevern til et liv alene. 

Camilla: Kan jeg bare få si en ting? 

Hilde Onarheim: Ja. 

Camilla: Vi søkte om Due når jeg var fylt atten, jeg fikk avslag. Problemene mine var ikke alvorlig nok til at jeg 

skulle få Due. 

Hilde Onarheim: Akkurat: Ja, det kjenner ikke jeg til. 

Camilla: Nei, selvfølgelig. Nå snakker jeg bare fra personlige erfaringer, men jeg vet om andre òg. Og det ble 

veldig vanskelig når jeg skulle flytte for meg selv og jeg fikk ikke hjelp i det hele tatt, så tenkte jeg, ok, nå ser 

jeg at det er ingen som vil hjelpe meg, da må jo jeg bare klare meg selv. Men hva med de som ikke tenker på 

samme måte, hva med de individene som ikke er like sterke? 

Hilde Onarheim: Nei, du er jo veldig åpen, og jeg var ikke klar over at du representerte deg selv, skulle til å si, i 

denne sammenhengen her. 

Camilla: Det er derfor jeg står her i dag, Jeg vil ha endringer, jeg vet hvordan tingene er. 

Hilde Onarheim: Men når det gjelder dette Due-prosjektet, så skal i alle fall det Due-prosjektet være en god 

oppfølgning og hjelpe en fra barnevernsinstitusjonen til jobb, til videregående, eller til skole. Men jeg tar med 

meg, altså, dette er jo en enkeltsak som du ga, men jeg tar med meg tilbake igjen for å undersøke hvordan det 

Due-prosjektet da er, hvis det er slik at vi har noen huller som gjør at noen ikke slipper til. 

Camilla: Jeg synes ikke det fungerer bra. 

Hilde Onarheim: Nei, men jeg tar det med meg. 

Ordstyrer: Da skal du få en kommentar fra Barneombudet først, og så Oddny etterpå. 

Reidar Hjermann: Ettervern er jo det barnevernet man kan få fra man er 18 til 23, og det er jo slik at det er ikke 

en rettighet for ungdommer å motta et ettervern, men nå er det blitt en plikt for kommunen, når ungdommen 

nærmer seg 18 år å gjøre en aktiv vurdering på om man skal ha ettervern eller ikke. Det har gjort at noen flere 

39

ungdommer får ettervern enn det de fikk tidligere, men fremdeles er det massevis av kommuner i Norge, og 

muligens også her, som sluntrer unna når det skal gis ettervern til barna, og det handler jo rett og slett om at 

ettervern, det koster massevis av penger, og det er deilig for barnevernstjenesten å se at en ungdom går over i et 

annet system selv om det er et system som – 

Camilla: Men det handler litt om hvem du på en måte vil hjelpe. 

Reidar Hjermann: Ikke sant. 

Camilla: Du kan ikke bare velge én type folk, du må på en måte hjelpe alle. 

Reidar Hjermann: Jeg er enig med deg. Ettervern, det må styrkes og brukes i langt større grad, og når man da i 

tillegg vet at all forskning viser at de ungdommene som får et skikkelig oppfølgningstilbud og ettervern frem til 

de er minst 23, de går det mye bedre med, og slipper da ofte oppfølgning senere i livet. Men hvis man bare 

slipper folk ut i løse lufta når du blir 18 – det er jo ingen av oss andre som opplever, som du var inne på – så går 

det ofte på trynet i livet sitt, og så må kommunen steppe inn, kanskje resten av livet til disse menneskene. Og det 

er i hvert fall kostbart. Så igjen, så er det å ikke tilby et skikkelig ettervern, det er litt som å pisse i buksa for å 

holde varmen. Det fungerer dårlig i lengden. 

Ordstyrer: Oddny. 

Oddny: Ja takk. Det er veldig godt å høre at du står opp, for, jeg må bare si det sånn at jeg har vært dypt og 

inderlig engasjert i og for barnevernet i mellom 20 og 30 år, og jeg opplever ikke at det er så mange andre som er 

det når det kommer til prioriteringer av politiske saker. Jeg opplever nå at barnevernet holder på å få en annen 

status i politikken. Jeg håper at jeg har rett i det, fordi at det har ikke barnevernet hatt før. Jeg tror at ettervern, 

sjansen for å få et bedre ettervern, den kan være bedre nå hvis at – og jeg må få lov å si det sånn – hvis Audun 

Lysbakken får gjennomslag i regjering for å trappe opp stillingene til barnevernet. Det kommunale barnevernet. 

400 i år, det trengs 1500 totalt innen 2015, tror jeg det er Audun Lysbakken sier. For det er klart at ettervernet 

ligger i kommunene. Det ligger i kommunene, og da er det så enkelt som at det kreves folk. Det finnes ingenting 

som kan erstatte folk når det gjelder ettervernet. Og det gjelder tilsynsførere, det gjelder på en måte hele rekken, 

det gjelder òg de som jobber innenfor barnevernstjenesten. Og så er det sånn, da, jeg vet at det er kø i Due i 

Bergen. Det er kjempelang kø, og selv om plassene er blitt økt opp, samtidig i fjor sommer så sa byrådet opp 

avtaler med ulike ettervernstiltak, sånn at Due-køen økte opp enda mer. 

Camilla: Kan jeg si en ting? Jeg synes institusjonene bør begynne tidligere med å gjøre deg forberedt på at du 

skal ut i en egen leilighet. Det var liksom tre måneder før jeg fylte 18, skulle jeg flytte ut i egen leilighet og 

hadde ikke lært noen ting. Da skulle jeg plutselig – tre måneder, det er ingenting. Det er for dårlig. Det kan ikke 

være sånn. Og vi søkte jo om at jeg skulle få bo der etter at jeg var 18, men nei. Igjen, problemene mine var ikke 

alvorlig nok for det at jeg ikke drev med rus, og da var jeg tydelig for oppegående til å bo der. Så det er helt feil 

det som hun Hilde sier at det er faktisk de med rus som blir prioritert. Det er sånn realiteten er. Det må vi 

forholde oss til, det må vi gjøre noe med. 

Ordstyrer: Tusen takk. Jeg tror vi må sette strek for det spørsmålet og så kan vi fortsette det temaet etterpå i 

kafédialoger. Tusen takk. Da er det Victoria sin tur. 

Victoria, Aleris barnevernsgruppe: Hvorfor blir barnevernsbarn med rusproblemer satt på samme institusjon 

som rusfrie ungdommer som er der for å få en annen type omsorg? En slik blanding av ungdommer gjør at flere 

begynner med rus. Alle vet at det er mye rus på institusjoner og derfor har institusjoner et dårlig rykte, men det 

er ikke nødvendigvis så greit i et fosterhjem heller. Mange opplever emosjonell mishandling og omsorgssvikt. 

Forskjellsbehandling er et stort problem fordi biologiske barn blir høyere prioritert enn fosterbarnet i et 

fosterhjem. Sånne ting er det for lite oppfølging på. En burde gjøre mer for å finne egnede fosterhjem. 

Barnevernet kjenner for lite til hvordan fosterforeldrene fungerer, men vi opplever også at barnevernet overser 

erfaringer de har fra dårlige fosterhjem. Da blir det store problemer og institusjon blir eneste utvei. Ifølge 

barnevernloven har vi krav på tilsynsfører, men tilsynsføreren fører ikke noe tilsyn. De som tar avgjørelsene i 

40

arnevernet kjenner oss heller ikke. Hvorfor blander en ungdom med rusproblemer med ungdom som ikke har 

det i institusjonene? Og hvorfor følger ikke barnevernet mer med på hva som skjer i fosterhjemmene? 

Ordstyrer: Tusen takk. Pål, du kan godt få lov å begynne. Vær så god. 

Pål Hafstad Thorsen: Ja. Det er en utfordring, fordi at de barna innenfor barnevernet som har rusproblemer, de 

er utrolig ressurskrevende. Jeg skal ikke si for mye i forhold til det personlig eller andre ting, men jeg har god 

kjennskap til at de barna som har rusproblemer, krever et enormt apparat, og der settes det inn enorme ressurser. 

Og det gjør at andre barn som kanskje ikke har et rusproblem, kommer i andre rekke. Og det er ikke bra. Så har 

vi en utfordring til, og det er at kommune og stat krangler alltid om hvem som har ansvaret. Der må vi som 

politikere ta grep. I Bergen har vi diskutert at vi ønsker å ta ansvaret for det statlige barnevernet slik at det er 

kommunen som tar på en måte ansvaret fullt ut. Det tror jeg kan være en rett vei og gå. Så har det skjedd noe 

positivt i forhold til fosterfamilier, og jeg må si at jeg er veldig glad for at Audun Lysbakken som er fra Bergen 

og kjenner godt til problemstillingen, er den statsråden som er ansvarlig nå. Nå har man satt inn mangfoldige 

flere millioner i forhold til fosterforeldre. Effekten kommer ikke med en gang, men den kommer på sikt. Og det 

handler om lønn til fosterforeldrene og det handler også om å rekruttere flere fosterforeldre. Så jeg tror fremtiden 

i forhold til det, den er positiv. Jeg håper det. Så for en måned siden, så fikk vi beskjed om at Bergen får 16 nye 

stillinger til barnevernet. Det er kjempeviktig. Vi har krevd at vi burde fått 20 nye stillinger. Nå får vi 16, så det 

er på en måte en vei å gå, det også. Så helt klart i forhold til ressurssituasjonen så blir barnevernet styrket og 

forhåpentligvis så vil det også på sikt bedre på situasjonen. Men det er krevende felt, dette her. Det er det ingen 

tvil om. 

Ordstyrer: Tor først, og så Reidar etterpå. 

Tor Woldseth: Ja, det er krevende. Det er ganske krevende også fordi at barnevernet er for så vidt det delt 

mellom stat og kommune, og alle sånne delinger fører til overganger hvor noen faller mellom og så videre. Slik 

at det er en av de tingene som jeg tror man må gjøre noe med hvis en skal få en helhet i et godt barnevern. Disse 

institusjonene som fylles opp med rusavhengige og andre, det er klart ikke bra. Det burde jo overhodet ikke ha 

skjedd. Det burde de jo skjønne de som driver med disse tingene, det er veldig beklagelig. Jeg håper jo også at 

man skal klare å få til mye mer av fosterhjem, for jeg tror nok fosterhjem er det som er det nærmeste til en 

normal oppvekst, og å få det til, det må man forsøke å få til. Så må man forsøke å få én enhet som tar seg av 

dette, ikke delt mellom flere myndigheter sånn som det er i dag. I dag er det staten som har institusjonene, og 

kommunene har fosterhjemmene. Og der bør nok være en samkjøring mye, mye mer der, altså. Det er vanskelig, 

dette, veldig vanskelig. Men jeg tror det er politisk vilje til å finne gode løsninger, men vi er nokså ’det er vårt 

bord og det er ditt bord’, og når du kommer i den situasjonen, så er det problematisk. Så det må ett vesen som 

driver med barnevern, ikke sånn som i dag, flere. 

Ordstyrer: Nå skal vi bort til barneombudets bord. 

Reidar Hjermann: Ja, dette blir siste som jeg sier før jeg reiser meg og går og tar et fly. Så før jeg går inn på det 

med barnevern, så må jeg si at det er fantastisk spennende å være her, og det er flott å høre dere, og innspill kan 

dere også sende til Barneombudets kontor og til meg. Så har jeg altså direkte da inngang til makthaverne sentralt 

i Norge, så jeg vil gjerne høre fra dere om både det som skjer i Bergen og det som er et nasjonalt problem, fordi 

det du er inne på er nemlig et stort nasjonalt problem, og som både Pål og Tor her opp sier, så er det voksne 

mennesker som har krøllet det til rett og slett ved å lage et sånn der monstersystem som egentlig ikke klarer å 

snakke med seg selv. Her er det altså kommuner og stat som driver og kåler til, og det er massevis av ressurser 

som pløyes inn i barnevernet som rett og slett ikke kommer ungdommer til gode, for det at vi har organisert oss i 

stykker nærmest. Og det blir veldig spennende hvis Bergen nå får lov til å styre hele sitt barnevern selv, hvis det 

er det som er planen, så gleder jeg meg til å følge med på det. Når det dreier seg om fosterhjem, gode fosterhjem, 

og nok fosterhjem og alt det der, så er det sånn at fosterhjemmene følges så dårlig opp i dag at det er masse 

voksne mennesker som ikke tør å tilby seg som fosterhjem selv om de gjerne skulle hatt sånne som deg boende 

hjemme, men fordi at de blir rett og slett glemt av kommunen av og til, fordi at hvis alt fungerer sånn rimelig 

bra, så blir man ofte glemt. Dette skjer over hele Norge, og det er sannsynligvis også et problem for mange her. 

Det er én greie. Så er det tilsynsførere, som du snakker om, som er de som skal møte ungdommen fire ganger i 

41

året, de kommer ofte ikke. Og mange ungdommer vet ikke hvem det er. Og når du sier at ikke dere vet hvem, 

kjenner saksbehandler eller saksbehandleren ikke er på fornavn med dere, så er ikke det lov engang. De skal vite 

godt hvem dere er, dere skal ha mobiltelefonnummeret til saksbehandleren liggende inne på deres egen mobil, og 

dere skal kunne henvende dere når dere vil og få de svarene på de spørsmålene som dere har. Så det er ganske 

mye som skal sys sammen, og så voldsomt komplisert er det ikke, og det handler ikke engang bare om penger. 

Selv om det har vært mye snakk om penger her oppe i dag, jeg synes jo det høres ut som man ikke skattelegger 

borgerne i Bergen noe særlig, for det høres ut som det er veldig mangel på penger her. Så det bør man kanskje 

rydde opp i. Men i barneverntjenesten så er det faktisk ikke bare penger det står på, det handler om en god 

organisering. Det er politikernes ansvar, men det er også ansvaret de som er barnevernsledere i Bergen. Så det er 

veldig bra at du tar opp dette, det er et enormt viktig spørsmål for fryktelig mange. Takk for meg. 

Ordstyrer: Tusen takk. Hilde, du svarte ganske langt i sted. 

Hilde Onarheim: Jeg tok begge spørsmålene samtidig, jeg. Så synes jeg jo at det som Hjermann sier nå er 

viktig, og så er det slik at i Bergen så har vi òg gjort det grepet nå når det gjelder organisering at vi etablerer en 

egen barne- og familieetat hvor barnvernet da kommer inn, skolehelsetjenesten, skolene, vi håper i alle fall på at 

den organiseringen kan bidra til at vår organisering òg av barnevernet blir bedre. Og så er jeg jo helt enig at vi 

ønsker at kommunen skal ta ansvar for det statlige barnevernet òg, at vi får det. Jeg tror at det mye bedre, da 

faller man ikke mellom to stoler slik som veldig mange barnevernsbarn gjør. 

Ordstyrer: Blir du igjen etterpå på kafédialog? 

Hilde Onarheim: Ja, en halv time. 

Ordstyrer: Ja. Flott, da kan vi fortsette etterpå. Er du noenlunde fornøyd, Victoria? 

Victoria: Ja. 

Ordstyrer: Ja. Tusen takk. Applaus for de to. Mens Reidar løper for å nå et fly, så vil jeg gjerne ha opp alle de 

som skal stille spørsmål om KULTUR og IDRETT. De kan komme opp nå. Det er siste bolken i dag. Siste tema. 

Tema 6 - Kultur og idrett 

Tine, Nordnes skole: Vi på Nordnes skole vil ha bedre mulighet til å komme oss til naturområder, ikke bare 

steder hvor det er et museum, for eksempel. Si at vi har lyst til å utforske noe i naturen, så får ikke vi gratis 

transport dit, mens de skolene som ligger i naturen, de får det. Du kan altså si at skolene i distriktene får 

kulturbillett, mens byskolene ikke får naturbillett. Synes dere at dette er rettferdig mot byskolene? 

Ordstyrer: Harald Victor, synes du det her høres rettferdig ut? 

Harald Victor Hove: Jeg synes det er veldig viktig at man tar opp det spørsmålet, fordi at vi har noe som heter 

Kulturbilletten, den er innlemmet nettopp for å gi gratis transport til et kulturtilbud. Når man er så heldig å være 

midt i smørøyet hvor det er lett å bevege seg til kulturtilbudene, så betyr det at det er ikke like relevant for 

byskolen og for den transporten dit. Så er det sånn at det ble i en del tilfeller, så så vi det at kulturbilletten ble 

brukt til å transportere elever til friluftsaktiviteter. Det er vi selvfølgelig ikke i mot, men det er ikke det den 

kulturelle skolesekken er ment å bidra til. Når man skal dra på utflukter til natur og skog og mark, så er det noe 

som ligger innenfor skolens egne budsjetter, så da er det i så fall rektor på din skole som bør være litt mer obs på 

hva dere har lyst på, og ikke bare bruke kulturbilletten, men bruke også da egne penger til transport ut i 

naturområder. 

42

Ordstyrer: Men er det ikke litt urettferdig at de som bor i byen ikke får muligheten til å dra ut i naturen andre 

steder, sponset av kommunen, eller rabattert? 

Harald Victor Hove: Det er jo sponset av kommunen, det også, fordi at det er finansiert over det kommunale 

budsjettet, men vi sier at Kulturbilletten har også nasjonale føringer på hva den skal brukes til, transport til og fra 

kulturaktiviteten. Så Kulturbilletten kan ikke brukes til det formålet. Men så ligger det altså penger i skolens 

budsjetter, og hvis rektor ikke er lydhør og hører på hva dere vil, vil dere ha kultur og natur, så må rektor 

begynne å høre på begge ørene, for det at da har man midler på sitt budsjett til å transportere elever ut til 

naturområder. For beliggenheten til Nordnes er jo flott, vi kan ikke gjøre noe med den, den ligger nå der den 

ligger, så det er vanskelig å flytte den nærmere naturopplevelsen. 

Ordstyrer: Så ansvaret ligger hos rektor. 

Harald Victor Hove: Ja, og de har penger. 

Ordstyrer: Er du enig, Ruth? 

Ruth Grung: Nei, det er en del år siden jeg var byråd, men da endret vi innholdet i Kulturbilletten, for det er 

helt rett, den het Kulturbilletten, men formålet var å utvide læringsmiljøet, og da var det tre ting den skulle 

brukes til. Det var kulturinstitusjonene, men det var også å oppsøke natur og ta den i bruk, og bedriftsbesøk. Så 

de tre tingene var likestilt, men vi opprettholdt navnet for det var innarbeidet i forhold til Kulturbilletten. Så her 

har det skjedd en endring underveis, og det beklager jeg, for det er like viktig med de to andre områdene som 

kulturbiten. 

Ordstyrer: Vil du utdype, Harald Victor? 

Harald Victor Hove: Jeg vil rett og slett si at det har skjedd mye siden Ruth var Byråd, og hun har også vært 

med på å stemme for disse endringene, men det er klart at jeg ønsker ikke at Kulturbilletten skal brukes til 

bedriftsbesøk. Jeg ønsker ikke at den skal brukes til transport til naturområder når det ligger penger i skolenes 

ordinære budsjetter, så får rektor være lite granne på lytteren med elevene og finne ut hva er det elevene vil. Hvis 

ikke de hører etter, og bruker pengene sånn som dere ønsker, vel, så har dere faktisk muligheten til å si at dette 

har politikerne bevilget penger til. Det ligger i de ordinære budsjettene, og i tillegg kommer det Kulturbillett. 

Men jeg synes ikke det å splitte opp med bedriftsbesøk og blande inn alt mulig i en og samme billett, det synes 

ikke jeg er bra. Da er det bedre å ha en kulturbillett og så får man ta de pengene man får fra kommunen, til å dra 

på turer til naturområder. 

Ordstyrer: Pål, du ser litt uenig ut. 

Pål Hafstad Thorsen: Ja, for det at det er lett å si at man kan skylde på rektor når den politiske ledelsen sitter 

her og kutter i skattene som skal brukes til for eksempel Kulturbillett. Det er ganske tydelig i statistikkene i 

Bergen, Riple, Trengereid, Krokeide, Nordvik skole, som er skoler langt unna byskolene i Bergen, de bruker 

Kulturbilletten mest, og de bruker naturen mest også, fordi at det finnes en minstebuffer i forhold til hva penger 

en skole har, dermed har disse skolene med færre elever en større mulighet til å bruke kultur- og naturtilbudet. 

Byskolene derimot, som er store skoler, flere elever, trangere budsjetter har da vanskeligheter med å gjøre det. 

Så det handler om at det politiske ansvaret må tildele mer penger til byskolene. 

Ordstyrer: Ok, veldig, veldig kort kommentar til akkurat det, Harald Victor. 

Harald Victor Hove: Da kan jeg si til Pål at han må lese den saken som stoppet i komité for kultur, næring og 

idrett for to måneder siden. Der står det nemlig rapportering på tall, og det han sier er feil. De største brukerne er 

de største skolene. Så det at det er ikke riktig de tallgrunnlagene han henviser til, men som sagt, det ligger penger 

der, og da er det rektors ansvar å sørge for at det er balanse, at det ikke bare blir kultur, eller bare natur, da skal 

det være bredde på tilbudet dere får. Det hadde jeg tatt opp med rektor. Hvis rektor har problemer, så får han vise 

oss hvor de pengene mangler. Så får han melde det inn til oss. 

Ordstyrer: Så Tine kan gå til rektor og kreve. Er du fornøyd med svaret? 

43

Tine: Ja. 

Ordstyrer: Veldig bra. Da skal vi fortsette med KULTUR og KONSERTTILBUD for unge. 

Pernille, Tanks VGS: Jeg heter Pernille, og jeg representerer Tanks. Unge burde ha en større mulighet til å ta 

del i de kulturelle arrangementene her i Bergen, for eksempel Bergenfest, uten å bli ekskludert på grunn av 

alkoholsalg og ukreative vergeordninger. Hvorfor finnes det ikke en bedre ordning for ungdom under 18 år som 

vil gå på konsert der det er aldersgrense fordi de selger alkohol? Hvorfor kan vi ikke sette ned aldersgrensene til 

for eksempel 16 år og innføre aldersseksjonering eventuelt armbåndsordninger som viser hvem som kvalifiserer 

til å drikke alkohol og hvem som ikke gjør det. 

Ordstyrer: Det vil du svare på Harald Victor. 

Harald Victor Hove: Ja, det er litt sånn kombinasjonsspørsmål, fordi at Hilde har ansvaret for skjenkepolitikken 

og jeg har ansvar for kulturtilbudet. Nå er det sånn at jeg tror svaret på spørsmålet ditt kort og godt at jeg tror 

ikke at vi kommer til å få det godt nok på plass, fordi at pengene ligger i skjenkestedene og de ligger for de over 

18. Det gjør også det at det er veldig presset på å få utestedene til å interessere seg for de under 18. Det er veldig 

beklagelig, men der er det også at man taper penger på det. Og det er et stort problem, derfor har vi gjennom 

Signatur2, med et enstemmig bystyre bak oss, bevilget penger sånn at det er mulig å dra på Bergenfest Ung, som 

jeg håper at dere har vært på og i hvert fall håper at dere tar turen til i år, for det er Lars Vaular som er artisten vi 

betaler for denne gangen, hvor vi busser inn elever for å få en ekte konsertopplevelse på en konsertarena uten at 

du skal ha møte med en barriere på 18 år. Så vi gjør noe der, så gir vi tilskudd til Hulen, som sikkert dere kjenner 

til på andre siden av Nygårdsparken, for ikke bare at det skal være mulig for unge å komme inn uten å være 18, 

men også for at de har muligheten for å stå på scenen som unge up&coming band. Så er det ett utested som går 

foran alle andre og det er Garage. De har hele tiden satset på å tape penger på 16-åringer, ved at de tilbyr rusfrie 

konserter for de under 18 før de spiller for de over 18. Det er et forbilledlig eksempel, men det er veldig få andre 

utesteder som har gjort det, fordi at de sier nei, da taper vi penger, da er vi ikke interessert. Jeg synes det er en 

kortsiktig tenkning, og det er selvfølgelig noe som vi da prøver å bøte på, og da gjør vi det i bydelene. Åsane 

Rock, Arna Rock er gode eksempler på at vi prøver å tilby lokale konsertopplevelser med band som gjerne 

ungdom kjenner selv som de har muligheten da til å få konsertopplevelse på en god scene i et kulturhus eller 

kulturarena. Men den store utfordringen ligger i at det er penger å tjene i å skjenke til de over 18, og det gjør 

også det at flere tenker nok ikke som Garage, og flere burde gjort det. 

Ordstyrer: Pernille, gjør de en god nok jobb her? 

Pernille: Jeg er fullt klar over de mulighetene det finnes med ungdomsarrangementer og sånne ting, men er det 

ikke litt urettferdig at vi skal bli et offer for at de skal tjene mest mulig penger? Burde ikke dere som politikere, 

som har makt, gå inn hvis dere har mulighet til det og bestemme at kultur er kultur og musikk er musikk, og 

ungdom burde ha mulighet, og penger burde ikke komme, det burde ikke få lov til å komme foran. 

Ordstyrer: Ja. 

Pål Hafstad Thorsen: Derfor betaler vi sånn som Bergenfest Ung, det er vår mulighet til å kompensere, og 

fjerne den økonomiske utfordringen som er ved at man tjener penger på 18-åringer. Men det er veldig vanskelig 

for noen av oss i panelet å gå inn og styre hvem et utested skal få lov til å tilbykonsertarena til. 

Ordstyrer: Men de etterlyser flere enn Bergenfest og de du har nevnt. De vil ha flere. 

Harald Victor Hove: Og i Signatur2 så ligger det mer midler både til å gjøre bydelene, men også til å satse på 

dette. Men i bunn og grunn så ligger det fordi at flere utesteder burde gjøre som Garage, men det er vanskelig for 

dette panelet å gjøre noe med det, fordi at det koster å leie inn en konsert… 

Ordstyrer: Men hvor tid kommer resultatene av dette prosjektet? 

Harald Victor Hove: Resultatene kommer jo fortløpende ved at vi hvert år prioriterer nye prosjekter også etter 

innspill fra ungdom, det er hele poenget til Signatur at det skal bygges med innspill fra ungdom selv på hva de 

44

ønsker, men jeg tror den store utfordringen ligger i at det er ikke mulig å fjerne den økonomiske utfordringen det 

er med at utestedene selv bestemmer hvem de ønsker å satse på, og da er det mer penger på 50-åringene som 

drikker enn på 16-åringer som ikke gjør det. Og det er beklagelig. 

Ordstyrer: Så du kan ikke love at det blir bedre i tiden fremover? 

Harald Victor Hove: Jeg kan love at vi gjør det bedre, men jeg kan ikke pålegge noen utesteder å ha konserter 

for 16-åringer, for det koster dem penger. Det er privat eiendom, jeg kan ikke gjøre noe med det. Det kan ingen 

andre heller gjøre. 

Ordstyrer: Innspill fra salen. 

Fra salen: Hei sann. Petter Haraldsen. Det er en ting vi glemmer her, det er at det er mange ungdommer som 

lager selv konserter, som står for planleggingen, som får støtte fra bedrifter, som får støtte fra foreldre og andre 

lokalforeninger. Det er ikke sånn at politikerne skal lage alle arrangementene for oss, men det vi kan gjøre er å 

gå sammen og selv lage våre egne arrangementer. Da lærer vi vannvittig mye samtidig som vi lager et godt 

kulturtilbud. Takk. 

Harald Victor Hove: Og det finnes penger i Signatur2 til å gjøre nettopp det. 

Ordstyrer: Har du en kommentar til det, Pernille? 

Pernille: Ja, det synes jeg er en god idé, men jeg tenker mer på konserter med etablerte artister, og ikke type 

utestedsarrangement, sånne små intimkonserter. Jeg tenker for eksempel de største konsertene på Bergenfest 

eller en av de store med for eksempel Håkan Hellström, som skal spille i Peer Gynt-salen, og det er en konsertsal 

jeg har vært på konsert i før uten at de har hatt alkoholsalg og det har fungert fint, fordi det er en stor sal. Det er 

ikke en liten sal der hovedinntekten er på alkohol, så jeg skjønner ikke hvordan dette kan være så umulig å få til 

større grad. 

Ordstyrer: Siste kommentar fra Harald Victor, så må vi ta neste spørsmål. Unnskyld, ta Mathias først. 

Mathias Furevik: Ja, altså, det er todelt. For det første gjelder det selve utesteder som type Garage og andre 

steder som har livekonserter og som byrådet sier, så har de sin hovedinntekt på alkohol, og det er vanskelig å 

gjøre noe med. Men når det gjelder festivaler, så har de et fellestrekk, og det er at de får støtte fra Bergen 

kommune, og det er så enkelt som at Bergen kommune må stille krav til hva slags opplegg de skal ha for folk 

under 18, og hva slags ledsageropplegg som skal finnes og stille spesifikke krav til det før de får utbetalt støtte. 

Og det er ikke veldig mange store summer det er, noen festivaler får ikke støtte i det hele tatt, men veldig mange 

av disse festivalene får det. Og de er finansiert gjennom kulturbudsjettet i kommunen, og da mener jeg man bør 

kunne stille krav. Og jeg synes byråden bør kunne undersøke i hvor stor grad man kan gjøre det, for jeg tror det 

bør være mulig å finne en sånn standardmåte på hvilke krav man kan stille til festivaler for at de skal få støtte fra 

kommunen. 

Ordstyrer: Hva tror du om det? 

Harald Victor Hove: Og som sagt, det gjør vi på Bergenfest, men her har vi valgt en annen artist enn du nok 

ville foretrukket, så vi har ordnet det med Lars Vaular, men da kan det være at vi skulle lyttet litt på et annet 

artistinnspill neste gang, da, men det er gjort i samarbeid med Bergenfest, så vi gjør dette i dag Og som sagt, det 

ligger penger i Signatur2 også til å skape sine egne festivaler. Vi stiller krav i dag, men altså, det er begrenset i 

hvor stor grad vi kan stille krav uten å stille opp med penger, så derfor har vi valgt å konsentrere det blant annet 

til Bergenfest og som har et veldig godt konsept. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svarene? 

Pernille: Ja. 

Ordstyrer: Tusen takk. Da er det to spørsmål igjen. Da er det først Silje, vær så god. 

45

Silje: Jeg stepper inn for Adriane som ble syk, som er fra Sandsli videregående skole. I Bergen og omegn er 

tilbudet for ungdom svært minimalt og ønsket om større kulturtilbud er stort. Her kan Kulturkortet være en god 

løsning, hvis det blir utbredt i en større grad. Her er spørsmålet: Hvorfor har ikke ungdomsskoler et slikt tilbud? 

Aldersgruppene på kortet kan bli utvidet og antall aktiviteter det kan brukes på, kan også få et større område. 

Noen eksempler er kino og arrangementer. 

Ordstyrer: Ja, Cathrine først. 

Cathrine Schjelderup: Ja. Takk for det. Det som er litt morsomt med Kulturkortet, det er at når jeg satt i 

Ungdommens fylkesutvalg, så jobbet vi veldig med det, og nå har vi fått det inn. Det synes jeg er morsomt. Det 

som gjelder kino, det er at man har muligheten til å bruke det på enkelte dager på kinoen. Og så har man valgt å 

begrense det til den aldersgruppen som går fra 16 til 20 år. Det har man gjort fordi at det er den aldersgruppen 

der de videregående skolene er, og derfor så har det vært naturlig for fylket å satse på det. Så er det jo 

selvfølgelig mulig for kommunen å følge opp og være en del av kulturkortordningen på et annet aldersmessig 

nivå, men vi har valgt å satse på videregående, altså elever i videregående alder, fordi at det er der vi på en måte 

har vår base. Når det gjelder å utvide antall aktiviteter og alt dette her, så er det faktisk mulighet om å ta kontakt 

med de som driver med Kulturkortet – jeg har en mailadresse her, og så er det også en nettside – der man kan 

komme med konkrete forslag på ting man kan utvide. Så handler dette igjen om penger og prioriteringer og alt 

det her, men det er faktisk en del ting det er mulig å gjøre. Så jeg vil anbefale å ta kontakt der hvis man har 

konkrete ting, så kan du få mailadressen til etterpå. 

Liv Ordstyrer Ja. Du blir igjen på kafédialog? 

Cathrine Schjelderup: Ja. 

Ordstyrer: Strålende. Harald Victor. 

Harald Victor Hove: Dette er faktisk noe som vi er i dialog med fylkeskommunen om, fordi at det var et av 

innspillene som blant annet fra Ungdommens bystyre når vi behandlet Signatur2 som er 

kulturungdomsprogrammet, så var det nettopp spilt inn hvordan kan man da få benytte seg av Kulturkortet i 

større grad, kan det inkludere større og flere institusjoner. Der har Mathias et veldig godt poeng når han sa dette 

med å stille krav, fordi at alle de store institusjonene har fått strengere krav nå fra kommunen når vi gir tilskudd, 

det er alt fra DNS til festivaler som har fått strengere krav om å også utvikle spesifikke tilbud rettet mot ungdom 

og barn. På den måten der så gjør vi også at de må jobbe litt for pengene sine, og det synes jeg alltid er en fordel 

sånn at det ikke bare er teater som reserveres til en 50-åring eller de som er eldre. Så er det sånn at vi skal utvide 

denne kulturkortordningen med flere tilbud, men vi har også gjort en annen ting, og det er noe med at – jeg er litt 

uenig med spørsmålet innledningsvis, hvis jeg kan få lov til å være det, for det er sånn at det er svært minimalt 

tilbud til ungdom og vi ønsker et større kulturtilbud enn før. Frekvens er en ungdomsavis for, av og med ungdom 

nettopp for å synliggjøre hva er det som produseres av kultur for ungdom. Det er ikke jeg god nok på å formidle 

til ungdom, det er ikke kommunen god nok på, for det at det sitter voksne mennesker og skal forklare hva 

ungdom er opptatt av, da er det bedre å gi den muligheten til noen som produserer en avis som forhåpentligvis 

har kommet til din skole og alle andre skoler, sånn at man kan se hva som skjer og hva som er interessant for 

ungdom. På den måten så får vi forhåpentligvis snudd oppfatningen om at det er for lite tilbud til ungdom, og vi 

får fram de tilbudene som er der i dag, som man kanskje ikke har hørt om. Så vi gjør flere ting for å prøve å 

svare deg bedre, men jeg tror vi kan bli enda bedre og forhåpentligvis vil Frekvens være en av de løsningene der, 

i tillegg til å stille krav til de institusjonene vi gir penger allerede. 

Ordstyrer: Er du fornøyd med svaret? 

Silje: Ja da. Jeg håper i hvert fall at det kommer noen nye aktiviteter, da, for unge og barn i Bergen. 

Ordstyrer: Ja. Spørsmålet er notert, innspillet er notert. Da er det siste spørsmål, om UNGDOMSHUS. 

Mathias, Ortun ungdomsskole: Vi ønsker en Fysak-hall eller ungdomshus for å ha noe å gjøre på for de som 

ikke driver med organisert idrett. Det er en Fysak-hall på Sletten, og det er langt å reise for dem som bor i 

46

Fyllingsdalen. Hærverk og stjeling blir mindre hvis ungdommene har noe annet å gjøre på. Et ungdomshus er 

sted å være for ungdommer som ikke driver med idrett. Dette kan være et sted for bandøving, ungdomskafé eller 

et sted å bare være med andre. Hvorfor kan ikke vi ha et slikt sted å være? 

Ordstyrer: Hvem har lyst å svare på Mathias sitt spørsmål? Skal vi ta Ove først og så Harald Victor etterpå. Og 

så Mathias etterpå. Og så Pål. 

Ove Bjørdal: Her kommer vi egentlig fort inn i den debatten om Kulturhus i Fyllingsdalen som vi hadde jobbet 

lenge med, og heldigvis så ble jo ikke Løvås skole nedlagt, sånn at nå står det jo klart for å få etablert et 

kulturhus nær Oasen som vi håper på der nettopp dette kan gå inn som en naturlig del av det kulturhustilbudet, at 

du kan få plass til også lokale til dette på en sånn plass. Så vår utfordring går jo til Byrådet om å komme i gang 

med etablering av kulturhuset i Fyllingsdalen. 

Ordstyrer: Harald Victor. 

Harald Victor Hove: Jeg kan toppe den. Det er noe med at, det er gjort et vedtak i bystyret som, når Løvåsen 

falt bort som kulturhusalternativ, så er det da en sentrering mot Oasen som er alternativet. Ikke på den plassen 

det opprinnelig ble foreslått, men i en annet spennende løsning. Så er det sånn at i idrettsplanen så har vi vedtatt 

enstemmig i bystyret også med Ove Sverre Bjørdal sin stemme at i 2014 skal vi etablere Fysak i forbindelse med 

Fyllingsdalen idrettshall. Og vi gjør allerede noe nå hvor vi etablerer en grafittivegg som gir mulighet til å 

etablere noen av elementene som har vært bra med Fysak, nemlig at du gir en annen aktivitet, en annen stemme 

for ungdom som ikke finner seg til rette i det organiserte idrettstilbudet, eller i et kommunalt fritidstilbud ellers. 

Sånn at vi begynte med det, det var vel Venstre som hadde byrådet da, som lanserte Fysak på Slettebakken. Da 

begynte vi å tenke at dette skal være dimensjonert for 60 000 besøkende hvert år. I år passerte vi 200 000 

besøkende. Det sier litt om hvor stort behov det er, og det er et problem at vi sentrerer veldig mye nå til ett 

Fysak-hus, og derfor så ligger det et ønske om å trappe opp dette. Men det er først fra 2014 jeg greier å få det på 

plass, rett og slett for det at penger og den prioriteringen til bystyret, så du får tilgi meg for det, men da er vi i 

hvert fall på plass før vi uansett får på plass dette kulturhuset som vi er enig om, Ove, skal være på plass i 

Fyllingsdalen en eller annen gang etter 2015. Så jeg håper det er svar til deg. 

Ordstyrer: Synes du det er lenge vente, Mathias? 

Mathias: Nei. 

Harald Victor Hove: Du er en snill gutt, det må jeg si. 

Ordstyrer: Hvem er det du har fått betalt av? Mathias, du hadde hånden oppe. 

Mathias Furevik: Ja. Jeg synes kanskje 2014 er litt lenge, men jeg tenker to ting. Det ene er at vi har et veldig 

bra tilbud på Slettebakken i dag. Det gjelder å ta vare på det og videreutvikle det. Vi har hatt noen problemer i 

forhold til noen utfordringer man har hatt, så det gjelder på en måte å sikre at det tilbudet er bra, sånn at det kan 

utvides til andre bydeler. Det andre jeg tenker, er at man trenger på en måte ikke lage et svært hus og bruke 

masse penger og planlegge og sånn for å gjøre noe av det tilsvarende i en gymsal som ikke brukes til organisert 

idrett. Hvis man skal bygge om en skole, hvis man skal pusse opp garderobene i en gymsal på en skole etc. etc., 

så går det an å tenke litt kreativt og tenke litt på tvers av byrådsavdelingene, det er litt vanskelig i Bergen 

kommune av og til, det skjønner jeg, men det er altså mulig å lage fleksible og rimelige løsninger i veldig mange 

bydeler og på veldig mange skoler hvis man tenker litt. Så det er noe som i hvert fall jeg har tenkt på og som jeg 

tror byråden også har vært positiv til tidligere. 

Ordstyrer: Da skal vi ha et lite spørsmål fra salen. 

Fra salen: Jeg synes det er veldig lenge å vente til vi blir 18-19, til vi får et sted vi kan være. Det er greit med de 

som kommer etter oss, liksom, men vi har to idrettshaller, de blir brukt ganske mye, men det går an å legge opp 

et opplegg sånn at de som trener i for eksempel Fyllingsdalenhallen, så kan de liksom legge opp sånn at de kan 

trene litt i Framohallen òg, vi har to haller der, så det går an å være ett av stedene. 

47

Ordstyrer: Harald Victor. 

Harald Victor Hove: Jeg tror det er veldig viktig det som Mathias sa også, nemlig at det er lenge å vente. Men 

det er klart at det vi nå gjør er jo at vi nettopp i Fyllingsdalen nå fikk på plass Åpen hall-løsningen, det vil si at vi 

gjør nettopp det du foreslår, men hver søndag så skal det være en mulighet for å flytte ut de som ellers bruker 

hallen veldig mye, og det skal de gjøre, men også slippe til andre som har et litt mer egenorganisert tilbud som 

de ønsker å benytte hallen selv, lage egne aktiviteter rundt det. Så det er et steg på veien til det du ber om, og 

med den grafittiveggen og det vi kobler på i Fyllingsdalenhallen så blir det også en mulighet til å etablere sakte, 

men sikkert at Fysak-hus der ute også. Men den store ombyggingen som jeg er helt enig med, trenger ikke koste 

penger, så veldig mye penger, det er lagt inn i 2014, så den greier jeg ikke å skynde fremover. Men problemene 

som oppsto på Fysak på Sletten, henger sammen med at presset og pågangen en ganske stort, det viser at det 

behovet ved å etablere det andre steder, så gjør man det faktisk lettere å tryggere å gå på Fysak også på Sletten. 

Så veldig godt innspill. Så jeg skal prøve hvis Mathias hjelper meg å finne penger. 

Ordstyrer: Skal prøve, sier han. Pål. Bare Pål først, så kommer jeg bort imens. 

Pål Hafstad Thorsen: Jeg synes at det er kjempeviktig, fordi at de som skriker lavest når det gjelder å bli 

prioritert, så er det ungdom. Og de som blir fortest utsatt for kritikk når noe går galt, det er ungdom. Og vi kunne 

lese i påsken i BA at ungdommen plaget folkene på Nesttun, for det var ansamlinger med ungdom der på grunn 

av bybanen, da, hadde begynt å gå og andre ting, da. Og det var løsningen til Lisbeth Iversen som er KrF-byråd, 

ja de skulle få en basketballkurv og så skulle de få en benk, da. Og så reiste jeg ned på Fysak, for jeg bor rett 

med Fysak, og den så jeg var stengt i hele påsken, da. Og tilbudet vi hadde opprettet i stedet for, det var et tivoli 

på Møhlenpris. Og da lurer jeg på om vi tar ungdom egentlig alvorlig i Bergen. Når vi snakker om infrastruktur, 

så snakker vi om barnehage, skole, vi snakker om boligbygging, vi snakker om busstopp, vi snakker om veier, 

men vi snakker ikke om ungdom, vi snakker ikke om det tilbudet som ungdom skal ha. Så jeg mener det må inn i 

en del av samfunnsplanleggingen vår at ungdom skal også ha et tilbud. Og så er faktisk sannheten i Norge den at 

siden 2003 så har 108 ungdomsklubber og aktivitetshus i Norge blitt lagt ned. Så det vil si at det går i feil 

retning, altså, og det samme gjelder Bergen, og da må vi på en måte åpne skolebyggene, vi må åpne de arenaene 

vi har, vi må åpne aktivitetshus, vi må få flere Fysakhaller, vi må lage en infrastruktur som tar ungdom på alvor. 

Det er helt sånn grunnleggende fordi at ungdom er utrolig tålmodig, altså. 

Fra salen: Hei, jeg heter Ingvill og kommer med et spørsmål, da. I Fyllingsdalen så har det vært lovet en 

skatepark. De har bygget en skatepark der for en stund siden, men det var elendig materiale, så den knakk 

sammen. De prøvde å reparere det, men det bare knakk sammen. Dere har lovet ny skatepark for lenge siden, 

men hvor tid kommer den? 

Ordstyrer: Harald Victor, hvor tid kommer skateparken? 

Harald Victor Hove: Ja, det er det budsjettet jeg styrer på som er … Det er litt pinlig at vi bygget en skatepark, 

jeg husker ikke hvem som satte det i gang, men det var i hvert fall politikere uansett. Den ble bygget av 

sponplater utendørs. Og det er jo dårlig planlegging, for å si det mildt. Så for å bygge noe som er litt mer robust, 

og vi brukte blant annet mange av de som er aktører oppe på Fysak, som sitter med en veldig god kompetanse på 

det å lage interessante skateområder, brukte det for å få utformet et forslag som kunne plasseres i forbindelse 

med Lynghaugparken. Nå vil vi antageligvis koble det nærmere på Løvas fordi at Filip finner plass til oss der, 

men det har den utfordringen at det kostet 2 millioner mer enn budsjettet som var avsatt til det. Så da har vi 

måttet bearbeide prosjektet, sånn at vi fikk det innenfor de budsjettrammene, og da er det sånn at ingenting er 

enkelt i denne verden, da skal det ut på anbud, det skal legges ut på Doffin, og vi skal gjøre det etter boken, og 

det betyr at da fikk vi et halvt års forsinkelse. Men i løpet av denne sommerperioden nå skal det være mulighet 

til å sette spaden i jorden, og det sier jeg vel vitende om at jeg da legger hodet på blokken sånn at du kan komme 

til meg etterpå ved valget og si at du gjorde ikke det du sa. 

Ordstyrer: I løpet av sommeren. Hører du? Det er notert. Da er vi nødt til å sette strek. Og jeg har bare så lyst til 

å takke – du var fornøyd, sant? Tusen takk. Jeg må bare få lov å takke alle politikerne, det var utrolig bra at dere 

kom, skal vi ta en applaus for de? Og så lurer jeg på, har dere alle sammen fått med dere innspill i dag som dere 

48

skal ta med videre? Lover dere å gjøre det? Vi sitter rundt 100 vitner her, pluss alle de på twitter. Tusen hjertelig 

takk til alle som stilte spørsmål og til Redd Barna og alle som har vært med og bidratt her. Har du lyst til å si 

noe, Birgitte? Vi skal ha et lite kulturelt innslag til helt på tampen fra Vestlandsk kultursenter, og så etterpå så er 

det lunsj. 


Lise: Ja, da er det vel egentlig bare å takke alle sammen, inkludert dere, vi har noen blomster til dere, så hvis 

dere kommer ut, så hadde det vært kjempefint. Så vi gir de en stor applaus. Og så må vi få noen av dere bar til å 

bringe noen flere blomster frem. Vi vil også veldig gjerne takke panelet for at dere kom i dag. Det betyr veldig 

mye at dere gir denne muligheten til å svare på spørsmål som de i denne saken har laget. Jeg vil si det har vært 

en ganske så god dag, og det har vært veldig, veldig mange gode spørsmål, veldig mye bra og svarene kan man 

jo, ja, de har jo vært bra de òg, det må jeg jo si. Så tusen takk for at dere også kom. Ja, dere ser det er forskjellig 

farge på rosene her, vi tok et økonomisk valg på blomst og valg. Rett og slett. Ja, og så sist, men ikke minst må 

vi gi til vår kjære ordstyrer, Liv, tusen, tusen takk. Ja, og så er det jo viktigste til slutt, takke alle deltagerne for at 

dere har deltatt, for at dere ønsket å delta og for at dere var så utrolig flinke til å arbeide i prosessen og dagen i 

dag. Så en stor applaus til dere også. Ja, og da er det vel egentlig bare å si at da klan vi takke for nå. Nå er det 

lunsj, og så minner jeg på at det er kafébord etterpå, da vil noen av politikerne være igjen her også. Da er det 

åpent for samtale, men ta med dere tingene, fordi at vi kommer til å omrokkere på bordene, så det vil se 

annerledes ut når dere kommer inn igjen. Ok, da er det lunsj. 

49

Protokoll Spørretimen 2011 - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Protokoll Spørretimen 2011 - Bergen kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?