Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

www2.norden.no

Lokalt mangfold: - Foreningen Norden

magasinet

NORDENNr.

1 – 2008

TEMA: MANGFOLD 2008

• Sharaf Hjältar – med æren i behold

• Joakim Palme: Vi trenger innvandring

• Bli med til Mimers Brønd i Odense

Lokalt mangfold:

Nyårsmoro i Nittedal

Norden i Karibien

Henrik Saxgren: “Krig & kjærlighet”

www.norden.no 01/2008 1


2

LEDER

regjeriNgeN har som kjent erklært 2008 som

det året da vi skal rette spesiell oppmerksomhet

mot det kulturelle mangfoldet i den

norske offentligheten, som sekretariatet for

Mangfoldsåret uttrykker det. Det like logiske

som komplekse spørsmålet er da: ”Hva er et

kulturelt mangfold?” UNESCOs definisjon fra

2005 sier: ”Kulturelt mangfold viser til de mange

ulike måtene gruppers og samfunns kulturer

kommer til uttrykk på”, og: ”...forskjellige former

for kunstnerisk skaperkraft, produksjon, formid-

ling, utbredelse og bruk av kulturuttrykk”.

maNgFOldSåretS mandat er å fokusere på

flerkulturelle og andre kulturelle fellesskap

forankret i ulike innvandrergrupper, urfolk,

nasjonale minoriteter, det norske og sam-

spillet mellom disse. I Norge har samene status

som urfolk. Til ”nasjonale minoriteter” regner

mangfoldsåret jøder, kvener, rom (sigøynere),

romanifolk og skogfinner. Til ”andre kulturelle

fellesskap” regner mangfoldsåret funksjonshemming

og seksuell legning. ”Det norske”

definerer mangfoldsåret rett og slett som det

folk som bor i Norge til enhver tid oppfatter

som norsk kultur.

NeSte NUmmer:

Norden nr. 2/2008

utgis i midten av juni.

Frist for innlevering

av materiell er den

30. april. 2008.

FOrSideFOtO:

Fra “integrerings-

nyårsmoro” i Nittedal.

Foto: Varingen.

01/2008 www.norden.no

Utgiver:

Foreningen Norden

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Web: www.norden.no

iSSN:

0807-1950

Opplag:

7500

vi har dessverre ikke mulighet til å favne dem

alle i Magasinet Norden. Enda de er mer enn

verdt det. Isteden har vi valgt å skrive om det

mange kanskje først og fremst forbinder med

begrepet kulturelt mangfold. Nemlig våre

ikke vestlige innvandrede venner. Som Sharaf

Hjältar i Sverige. Eller “integreringsnyårsmoro” i

Nittedal. Eller om Fatima og Zeeynep i Odense.

Eller hvorfor ikke ta den helt ut i Christiansted

i Det karibiske hav? Vi gjør det i Magasinet

Norden. God lesning.

per ritzler

Generalsekretær

aNSvarlig redaktør:

Per Ritzler

E-post: per@norden.no

redaktør:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

trykk:

PrinfoUnique

deSigN/layOUt:

Kathrine H. Eriksen

iNNlegg:

Innlegg sendes som e-post

eller til Foreningen Norden

per post. Redaksjonen tar ikke

ansvar for materiell som ikke

er bestilt. Innsendte artikler blir

ikke returnert dersom det ikke

blir bedt om det. Redaksjonen

forbeholder seg retten til å redigere

artikler og til å bruke disse

Foreningen Nordens internettsider:

www.norden.no

abONNemeNt:

Får du gjennom et medlem-

skap i Foreningen Norden.

Meld deg inn på våre nettsider:

www.norden.no eller benytt

innmeldingsblanketten bak i

bladet. Du kan også melde deg

inn ved å sende en mail til

foreningen@norden.no.

Redaksjonen ble avsluttet 15.

mars 2008.


INNHOLD

2

3

4-7

8-9

10-11

12-13

14-15

16-17

18-19

Leder

Innhold

22

Norden i Karibien

Mangfoldsåret 2008

Mangfold i Nittedal

14

12

Äldre invandrare får omsorg i Odense

Sharaf Hjältar – med æren i behold

Joakim Palme: Vi trenger innvandring

Den nordiske velferdsmodellen

– en motor for mangfold?

20

21

22-24

25

26-28

29

30

31

32

4

Henrik Saxgren: Krig & kjærlighet –

innvandring i Norden

Nordjobb – sommeropplevelser for

ungdom mellom 18 og 28

Norden inkognito

Den nordiske skolen – en diagnose

Nytt fra våre lokallag

Medlemsinfo/innmelding

Nordens medlemsshop

Nordisk boktilbud fra Norli

Dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 01/2008 3


4

01/2008 www.norden.no


Norden i Karibien

Solen skinner på de gule, gamle murene på Christiansværn fort. Fra toppen av fortet vaier

dannebrog, og utenfor porten står et rødt vakthus med Christian viiis monogram. langs

festningen strekker dronningens gade seg inn mot byen, mens hospitals gade krysser

vinkelrett foran fortet. ved foten av kongensgade ligger toldboden. på den andre siden

av Christianværns fort ligger det karibiske hav. vi er i Christiansted på jomfruøyene i

karibien, inntil 1917 en del av Norden. TEKST: ESPEN STEDjE.

www.norden.no 01/2008 5


6

HISTORISKE NORDEN

Til venstre: Fra slumkvarteret på St Thomas. Etter at USA kjøpte jomfruøyene fra Danmark i 1917, fikk innbyggerne 10 år på seg til å bestemme om de ville ha dansk eller amerikansk statsborgerskap.

Til høyre: Danmark-Norge transporterte til sammen 100.000 slaver fra Afrika til Amerika frem til slavehandelen ble forbudt i 1803. Selv om slavehandelen overAtlanterhavet opphørte, ble

slaveriet først avskaffet i 1848.

Høsten 1671 la skipet Færø til i Bergen.

Det rådet misnøye ombord. Båten tilhørte

det nyopprettede Dansk Vestindisk Guinesisk

Kompagni hvor selveste kongen hadde en stor

aksjepost. Færø var på vei til Karibien. Noen år

tidligere hadde hans majestet utnevnt sin første

guvernør i den nye verden, på øya St. Thomas, en

av Jomfruøyene. Kolonialvarer som sukker, kanel,

ingefær og edle tresorter hadde allerede kommet

tilbake fra den nye besittelsen.

Nybyggere

Fra København hadde skipet Færø hatt med 190

menn og kvinner, nybyggere som skulle arbeide

på åremål for det nyopprettede kompagniet.

Etter tre år skulle de få hvert sitt jordstykke og

starte en ny tilværelse som selveiende bønder. I

tillegg hadde skipet med seg 62 straffanger som

var dømt til tvangsarbeid. Langs kysten hadde

flere fanger klart å rømme, og i Bergen ble kompagniet

nødt til å rekruttere nye arbeidere. Da

skipet la ut fra Bergen, var en gruppe bergensere

med som ville friste lykken i den nye dansknorske

kolonien.

Dette var starten for det nordiske Karibien. Det

bodde allerede engelske og nederlandske farmere

på St. Thomas, men de hadde ingenting imot

å sverge troskap til kongen, siden han innførte

religionsfrihet på øyene. Det eneste som ble krevd,

var at de danske helligdagene ble overholdt.

OSlO i karibieN

Allerede få år etter at nybyggerne fra Norden

hadde kommet til St. Thomas, ble kolonien

01/2008 www.norden.no

utvidet med naboøya St. Jan. I 1733 ble øya

St. Croix kjøpt fra kongen av Frankrike. Kjøpmannen

Fredrik Moth fra Christiania (Oslo) ble

utnevnt til øyas første guvernør, også kalt opperhoved.

Han ville gjerne anlegge en by som skulle

ligne hans hjemby. Derfor ble Christiansted på

St. Croix anlagt med Christiania som forbilde.

Fredrik Moth sto med et kart over Christiania

i den ene hånden, mens han med den andre

streket opp hvordan gatene i Christiansted

skulle ligge. Gatene skulle være vinkelrette som i

kvadraturen. Derfor heter gatene den dag i dag:

Prinsens gade, Kirke gade, Kongens gade osv.

Hovedstaden på Jomfruøyene, Charlotte

Amalie, ble i motsetning til Christiansted ikke

tegnet på stedet. Da byen skulle anlegges, kom

kartet ferdig tegnet fra København. Der hadde

man ikke tatt hensyn til topografien, og derfor

er flere av tverrgatene i kvadraturen i Charlotte

Amalie trapper.

SlavehaNdel

Velstanden blomstret i kolonien og sukker ble

den viktigste handelsvaren. Kong Fredrik V

uttalte at ”Vi kan have så mange Sukkere, som

Vi kan forbruge i Vore egne Riger”. Halvparten

av Københavns import, men også eksport besto

av sukker. Men den blomstrende handelen

hadde en dyster skyggeside.

De store verdiene som ble ført til Norden,

skyldtes trekanthandelen med slaver. Danmark-

Norge hadde en annen koloni, Christiansborg,

i Guinea i Afrika, dagens Ghana. Her

ble det kjøpt slaver. Fra Norden hadde man

med våpen og sprit som ble byttet mot slaver i

Afrika. Slavene ble fraktet over havet til Vestindia

der de ble byttet mot sukker og andre eksotiske

kolonialvarer som så ble ført tilbake til Norden.

Slavene som overlevde den strabasiøse

ferden over Atlanterhavet ble solgt på markedene

i de største byene i Vestindia som Charlotte

Amalie og Christansted. På plantasjene delte

man slavene inn i ”marknegere” som arbeidet

ute på åkrene, og ”husnegere” som arbeidet

innendørs. På noen farmer hengte man slavebarna

opp i taket over middagsbordet for å vifte

bort fluene under måltidene.

Rugbrød ble aldri populært i kolonien. Selv

ikke slavene likte det, og kalte det for lortebrød.

En slave fylte en gang en loff med møkk for å

gjøre narr av nordboerne som spiste rugbrød.

Det førte til at han ble hengt.

I 1792 bestemte kongen at slavehandelen

skulle tok slutt ti år senere. Dermed ble

handelen med slaver over Atlanterhavet større

enn noen gang tidligere, før den ble forbudt

i 1803. Danmark-Norge fraktet til sammen

100.000 slaver over Atlanterhavet i løpet av

kolonitiden. Selv om slavehandelen fra Afrika

opphørte, tok det lang tid før slaveriet opphørte.

Guvernøren på denne tiden, Peter von

Scholten, var en liberal mann. Han mente

slavene burde frigis, men for å klare seg måtte

de utdannes. Derfor etablerte han en rekke

skoler for slavebarna. Til stor irritasjon for plantasjeeierne,

behandlet han frigitte slaver som

hvite. Han ansatte tidligere slaver i administrasjonen

og invitere dem på ball i guvernørboligen


HISTORISKE NORDEN

Guvernementshuset i Kongensgade i Christansted. Det var her guvernør Peter von Scholten inviterte frigitte slaver til fester og

middager til stor forargelse blant plantasjeeierne

i Kongens gade. På eget initiativ innførte han

forbud mot å la gravide slaver arbeide.

I 1847 ble det innført en ny lov som erklærte at

barn født av slaver skulle anses som frie individer fra

fødselen av. Andre land med besittelser i Vestindia

hadde allerede avskaffet slaveriet, så den nye loven

ble ikke ansett som liberal nok. Slavene på Jomfruøyene

gjorde derfor opprør, og Guvernør von

Scholten så seg nødt til å frigi slavene, selv om han

ikke hadde godkjenning fra kongen i København.

britiSk iNvaSjON

Konfliktene i Europa forplantet seg også til

koloniene. Danmark-Norge var i konflikt med

Storbritannia på begynnelsen av 1800-tallet.

København ble bombet og britene besatte

Jomfruøyene. Danske og norske soldater som

var stasjonert i Vestindia ble tatt som krigsfanger

og ført til Storbritannia. I forbindelse med fredsforhandlingene

i 1814 fikk Danmark tilbake Jomfruøyene

i bytte mot Helgoland i Nordsjøen.

U.S. virgiN iSlaNdS

I løpet av 1800-tallet falt sukkerprisene, slaveriet

opphørte og en stadig større del av inntektene

ble brukt til å administrere Jomfruøyene.

USA vurderte flere ganger å kjøpe øyene fra

Danmark. Abraham Lincoln var den første

presidenten som vurderte en slik handel med

Danmark. Etter 1900 var USA engstelig for at

særlig Tyskland skulle kjøpe eller besette øyene.

Saken skapte konflikt i Danmark og endte med

en folkeavstemning i 1916. Flertallet gikk inn for

salg som ga statskassen et tilskudd på 25 millioner

dollar. Den 31. mars i 1917 ble Dannebrog

firt i hovedstaden Charlotte Amalie og Stars and

Stripes ble heist. 251 års nordisk tilstedeværelse

i Karibien var over, og Jomfruøyene skiftet navn

til U.S. Virgin Islands.

U.S. Virgin Islands

U.S. Virgin Island tilhører USA. Det er

ingen delstat, men et såkalt integrert

amerikansk territorium. De 125.000 innbyggerne

betaler ikke statsskatt og kan

heller ikke stemme i det amerikanske

presidentvalget.

Indianerne og

Colombus på St. Croix

Den 14. november 1493 steg Colombus

i land på St. Croix. Inntil da hadde

det bodd ulike indianerstammer her.

Arawakerne var den mest betydningsfulle

stammen, og kom fra Sør-Amerika

omkring år 300. På 1000-tallet kom

cariberne som bokstavelig talt spiste seg

frem. De arawkiske mennene havnet på

middagsbordet, mens kvinnene ble slaver.

Med Colombus kom de europeiske

bosetterne til Vestindia, og de karibiske

øyene skiftet nasjonalitet flere ganger. Da

Colombus var på sin andre tur til Amerika

i 1493, kalte han den første øya han kom

til for Santa Cruz. Da franskmennene tok

over ble det til St. Croix.

Les mer:

Turen går til Dansk Vestindia, Kenneth Bo Jørgensen,

Politikens Forlag 2006

Danske tropekolonier, Søren Flott og Thomas Laursen,

Jyllands-Postens Forlag 2007. Peter v. Scholten, H.

Lawaetz, Gyldendal 1940

www.norden.no 01/2008 7


8

TEMA: MANGFOLD 2008

Mangfoldsåret 2008

Fra og med 2008 skal kulturlivet i Norge gjenspeile kulturelt mangfold. det er mangfoldsårets

målsetting. men dit er det langt igjen. ikke minst for Foreningen Norden. TEKST: PER RITZlER.

2008 er mangfoldsåret.

– Det viktigste er å få styrer, personal-

sammensetning og en programprofil i norske

kulturinstitusjoner og organisasjoner som speiler

vårt kulturelle mangfold, sier Bente Møller,

prosjektleder for Mangfoldsåret 2008..

kUltUrelt maNgFOld

Vi sitter og samtaler på det velbesøkte Litteratur-

huset i Oslo. Her er ikke mange med ikke-vestlig

bakgrunn å se blant hel og halvintellektuelle

gjester. Hovedstaden er ellers den største eksponenten

for det nye flerkulturelle Norge der 40

prosent av byens barn og unge har minoritetsbakgrunn.

I noen bydeler har over halvparten

av innbyggerne mellom 5 og 20 år minoritetsbakgrunn.

Men det mangfoldet speiles altså

ikke i de fleste kulturinstitusjoner eller organisasjoner;

verken i Oslo eller utenbys. Inkludert

Foreningen Norden, som til tross for at man skal

representere den nordiske befolkning, er klinisk

fri for etnisk mangfold i styre og kontrollerende

organer.

de hvite Styrer

– Det synes jeg er veldig dårlig, kommenterer

Bente Møller. Vi har jo dessuten et gammelt

mangfold i Norden med samer, skogfinner, jøder,

tatere og sigøynere. Vi vet jo fra norsk innvandringshistorie

at vi har hatt innvandring mer eller

mindre hele tiden. Den største delen av - om ikke

alle - landets kommuner har innvandrere. Enda

ledes fortsatt de store kulturinstitusjonene i Norge

av mennesker i din og min alder og eldre og som

er temmelig hvite, konstaterer Bente Møller.

teNkt glOkalt

Spørsmålet er da hvordan Foreningen Norden og

andre organisasjoner og institusjoner bedre skal

kunne inkludere et norsk kulturelt mangfold i

virksomhet og styrer. Bente Møller vet råd.

– Jeg sier alltid ”tenk glokalt”. Med det

mener jeg at vi skal tenke på det globale uttrykket

i vårt lokalmiljø. Hvordan ser det ut her, hvilke

01/2008 www.norden.no

ressurser har vi, hvilke organisasjoner og institusjoner

har vi og hvordan kan vi bevege oss mot

de minoritetsgrupper som finnes i lokalmiljøet?

SNakke med Og ikke Om

– Så må man gjøre noe så enkelt som å snakke

med folk og ikke om dem dersom vi ønsker å

skape likeverd, fortsetter Bente Møller. Jeg er

veldig opptatt av begrepet respekt. Det betyr noe

annet og mer enn begrepet toleranse. I toleranse

ligger ofte en nivåforskjell; jeg tolererer deg selv

om du tamilsk, svensk eller dansk. Men i respekt

skal det være en likeverdighet som betyr at du

skal stille krav til dem, men også til deg selv om å

kommunisere på samme plan.

verdeNS beSte

Norge er jo sammen med det øvrige Norden

verdensmestere på frivillighet. Jeg spør Bente

Møller om hun mener frivilligheten er en god

anledning til å dyrke forståelse og bygge broer

mellom nye, gamle og forskjellige kulturer.

– Mange frivillighetssentraler tar kontakt med

innvandringsmiljøene og arrangerer egne dager

og kvelder med dem, tar dem med på turer i skog

og mark, de lager mat sammen, arrangerer kurs,

har fester og sammenkomster og samarbeider i

alle ledd, forteller hun. Om man skal få med folk

på frivillighetsarbeid, må man finne veien til de

grupper man vil ha med. Den lureste måten å

gjøre det på er rett og slett å snakke med folk.

hva med NOrdeN?

– Hva med Foreningen Norden, for eksempel,

spør Bente Møller. Hva er det med foreningen

som er relevant for de som ikke har bodd her i

tre generasjoner, hva er det med foreningens

budskap som kan skape interesse og gi mening til

nye nordboere, og hva er foreningens inkluderende

definisjon av hva det vil si å være nordisk?

Mangfoldsårets prosjektleder råder oss videre

til å ta direkte kontakt med innvandringsmiljøer

for å spørre hvordan de oppfatter det å bo i

Norden, om deres behov som nordboere og om

nye måter å være nordboer på.

– Det synes jeg hadde vært en fin måte å

nærme seg det kulturelle mangfoldet på, sier hun.

– Point taken, svarer jeg. På nynordisk.

Bente Møller, prosjektleder for Mangfoldsåret 2008 ønsker

større fokus på mangfold, også i Foreningen Norden.

Mangfoldsåret 2008

Under parolen ”Kulturelt mangfold gjør

Norge større”, ønsker regjeringen, i

følge programforklaringen å ta et samlet

grep om den statlige, regionale og

lokale innsatsen for å fremme kulturelt

mangfold som en vesentlig dimensjon i

kulturpolitikken. Videre er det meningen

at mangfoldsåret skal synliggjøre og

styrke mangfoldet, samt stimulere til økt

kunnskap og respekt for kulturelt mangfold

i institusjoner, media, politikken og

befolkningen som helhet. Det norske er i

endring og vil fortsette å endre seg i fremtiden,

konstaterer programforklaringen.

www.kultureltmangfold.no

FOTO: PER RITZlER


www.norden.no 01/2008 9


Integreringsnyårsmoro i Nittedal::

Sørlinissen, alias leder i Foreningen Norden Thorvald

Moi, delte ut godteposer til ungene som det passer

seg på en ”juletrefest”. Her sammen med f.v Yasmin

(10) , Fatma (11) og Yusra (13), fra Somalia.

10

01/2008 www.norden.no

FOTO: VARINGEN


TEMA: MANGFOLD 2008

Mangfold i Nittedal

integreringsnyårsmoro. det er Foreningen Norden Nittedals konsept for flerkulturell

stormønstring i lokallaget. TEKST: PER RITZlER.

Da 42-årige Al Ghalban Abdul Daim fra

Palestina nylig meldte seg inn i lokal-

laget, økte medlemstallet plutselig med 10.

Abduls ni barn mellom 8 måneder og 16 år var

naturlig nok selvskrevne medlemmer de også.

Abdul mener at medlemskapet i lokallaget er

en fin måte for familien, som kom til Norge

for to år siden, å komme lettere inn i lokalsamfunnet

på.

– Jeg kommer fra et land i krig. Vi har fått

et veldig bra liv i Norge. Alla barna går i barnehage

og på skolen. De går på ski og spiller ball,

tar norske venner med hjem og blir kjent med

andre barn.

NiSSeSkjegg

Den gjensidige varmen mellom Abdul og lokallagets

leder Thorvald Moi er lett å få øye på. De

klemmer hverandre når de møtes, legger hånda

på skulderen og smiler masse, Abdul med sort,

tykt hår i sterk kontrast mot Thorvalds lange,

lysegrå julenisseskjegg. Abdul kaller Thorvald

”mine barns far”, og synes det er viktig for alle

innvandrere å komme i kontakt med andre

Thorvalder i Norge for lettere å komme inn i

lokalsamfunnet.

iNtegreriNgSmOrO

Thorvald Mois ”nyårsmoro” i Nittedal i slutten

av januar var lokallagets første større organiserte

integrasjonstiltak. Ambisjonen er å knytte

stadig flere flerkulturelle medlemmer til

foreningen. Nittedal og kommunene rundt tar

imot mange flyktinger, og ikke mindre enn 88

innvandrede nasjonaliteter er representert i

regionen. Thorvald Moi ønsker gi disse en

nordisk visjon, som han kaller det.

– Det er å vite at når du bor i Nittedal så bor du

i Norge, og bor du i Norge så bor du i hele Norden,

og i Norden kan du fritt passere grenser uten piggtråd

og maskingevær, sier Thorvald Moi.

iNNFlyttere

Sitt flerkulturelle engasjement forklarer Thorvald

Moi med at han selv er innflyttet fra

Både Kjersti Beate Amundsen på Frivilligsentralen i Nittedal og Foreningen Norden-medlem Al Ghalban Abdul Daim er enige i

at de frivillige organisasjonene er viktig for integrering av innvandrere i nærmiljøet.

Bergen. Mangfoldsåret 2008 var imidlertid en

nyhet for Thorvald.

– Dette er første gang jeg hører om Mangfoldsåret,

men føler vi har drevet på med det

lenge, sier han.

Utfordringen i det flerkulturelle engasjementet

er, i følge Thorvald Moi å få formidlet

kjennskap om den nordiske kulturen inn i

hjemmene.

– Foreldrene er vokst opp med sin kultur

mens barna blir preget av barnehage og skole

og norsk kultur. Da er det viktig å fortelle dem

om Norden når de er små, så de kan gå og fortelle

det hjemme, sier Thorvald Moi.

kiOSkvelter

Ellers benytter Thorvald Moi seg av anledningen

til å lansere en rykende fersk nyhet, som

det heter på tabloidenes språk:

– Jeg ønsker i løpet av våren å gå i partnerskap

med Røde Kors’ hjemmetjeneste, røper

han. Mange innvandrere plasseres i hus ute

på bygda der de får klare seg selv. Jeg vil gå

hjem til disse sammen med Røde Kors og skape

kontakter.

– Det Abdul opplever med meg skal

andre innvandrere kunne oppleve med andre

Nordenmedlemmer, sier Thorvald Moi.

maNgFOld i Nittedal

Ifølge daglig leder Kjersti Beate Amundsen på

Frivillighetssentralen i Nittedal, er foreningslivet

veldig viktig som en del av det limet i lokal

miljøet som knytter folk sammen:

– Jeg personlig synes dessuten det er både

spennende og interessant å lære om hvordan

forskjellige mennesker lever, hvor de kommer

fra og hvordan de har hatt det. De har jo

med seg en historie når de kommer hit. Det er

spennende for oss nordmenn, og det trenger vi

faktisk for at også vi skal bli litt mer åpne.

Til forskjell fra Thorvald Moi er frivillig

hetssentralens leder ellers godt kjent med

Mangfoldsåret 2008:

– Det betyr mye for oss. Normalt arbeider

vi mest med eldre folk, men i år jobber vi med

Mangfoldsåret som visjon. Vi jobber mer mot

barn og unge, mot innvandrere og mot funksjonshemmede.

Kort fortalt; lokalsamfunnets

mangfold av mennesker.

www.norden.no 01/2008 11

FOTO: PER RITZlER


12

TEMA: MANGFOLD 2008

Äldre invandrare får

omsorg i Odense

att bli gammal i sitt eget land kan vara svårt nog. men att bli gammal i ett land där man knappt

förstår språket – vem vill ens tänka på det? i danska Odense har politikerna tagit tjuren vid hornen.

TEKST OG FOTO: GUNIllA HEICK.

Fatima Hammoud till vänster, och Zeeynep Safar till höger, sitter i cafeet i Mimers Brønd, får en kopp kaffe och

tittar i en arabisk tidning. De kommer båda från Palestina, via flyktingläger i libanon.

Två av tre invånare i stadsdelen Vollsmose

i nordöstra Odense har en annan etnisk

bakgrund än dansk. De flesta av dem är yngre

människor, men sammansättningen håller på

att ändra sig. Under de nästa tio åren kommer

antalet äldre invandrare i Danmark att fördubblas,

och kurvan går brant uppåt.

Befolkningen i Vollsmose stammar från

många olika länder. De största grupperna kommer

från Turkiet, Vietnam, Palestina/Mellanöstern,

Bosnien och Somalia. Den största utman-

ingen har därför varit kommunikation. Många

av de äldre kan litet eller ingen danska, och deras

01/2008 www.norden.no

språkliga barriär gentemot kommunen har därför

ofta varit närmast oöverstiglig. Samtidigt ändrar

familjemönstret sig: De yngre invandrarna lever

alltmer som danska unga, med stressad vardag,

jobb och egna bostäder långt från den äldre

generationen, som de sällan har tid att hjälpa.

mimerS brøNd

År 2000 beslöt Äldre- och Handikappförvaltningen

i Odense att etablera en samlingsplats för

etniska äldre i Vollsmose. Planerandet resulterade

i samlingsplatsen Mimers Brønd. 247 kvadratmeter

på nedersta våningen i ett höghus fungerar

nu som aktivitetslokaler med motionsrum,

massagestol, syrum, ett par stora och välin-

redda kök, samt inte minst cafeet, som besöks av i

synnerhet de äldre männen.

Kommunen anställde en koordinator, en

städerska och sex tvåspråkiga medarbetare

med dansk sundhetsfacklig utbildning på deltid

(6-15 timmar per vecka). Förutom danska talar

de arabiska, turkiska, vietnamesiska, bosniska,

iranska/farsi och somali.

gUld värda

De tvåspråkiga medarbetarna har en nyckelroll

som brobyggare i hela äldreverksamheten. Dels

arbetar några av dem på skift i Mimers Brønd, där

de sköter om aktiviteterna, dels gör de hembesök

hos äldre invandrare ett par gånger per år. De

gamla har varit mycket glada för hembesöken. 85

procent har valt att ta emot dem. Här informerar de

tvåspråkiga medarbetarna om de äldres rättigheter

och plikter i förhållande till det danska sam-

hället. De undervisar också i hur man kan förebygga

livstilssjukdomar som högt blodtryck, övervikt,

diabetes, osteoporos och astma. Många äldre

invandrare vet till exempel inte att de har rätt att

låna hjälpmedel som en rullator av kommunen.

Den sociala aspekten i Mimers Brønd är

ovärderlig. På grund av ändrade familjemönster

satt många gamla invandrare i Vollsmose förr

ensamma i en lägenhet, utan kontakt till

omgivningen. Nu har de fått en egen mötesplats,

där de bland annat också kan få danskunder-

visning. Att bryta ensamheten och isolationen för

äldre invandrare, och skapa ett nätverk utanför

familjen, var alfa och omega för projektet.

Mimers Brønd får besök av flera hundra

invandrare över 55 år, och antalet stiger, allt eftersom

verksamheten blir mera känd. Hembesöken

görs hos invandrare över 65 år. Tills vidare är det

bara invånarna i Vollsmose som kan komma till


TEMA: MANGFOLD 2008

jenny Havn, funktionsledare för området Aktivitet

och Träning inom Odense kommuns äldrevård.

jenny är ansvarig för projektet med de tvåspråkiga

konsulenterna och för Mimers Brønd.

Mimers Brønd, men besöken i hemmen görs hos

äldre invandrare i hela Odense. Konceptet med

tvåspråkiga medarbetare har visat sig fungera

mycket bättre än tolkar. Det ger en helt annan

trygghet för de äldre. Och så avdramatiserar de

tvåspråkiga konsulenterna kommunen som ett

okänt och kanske skrämmande begrepp. Nu vet de

äldre vem de kan kontakta om de behöver hjälp.

krigStraUmaN

De flesta av de äldre invandrarna har lämnat ett land

i krig bakom sig. Det gör att många av dem har krigs-

trauman. Det gäller också för flera av de kvinnor

som arbetar som tvåspråkiga konsulenter. Förutom

att tackla sina egna trauman ska de dessutom kunna

klara av att lyssna på sina klienters upplevelser, något

som givetvis river upp i de egna såren.

– Det här är något vi kommer att arbeta mera

med, för vi har nu fått medel beviljade till supervision

av en psykolog, säger Jenny Havn, funktionsledare

för området Aktivitet och Träning inom

Odense Kommuns äldrevård. Vi ville inte börja

arbeta med krigstrauman förrän vi var säkra på

att kunna ge bästa möjliga hjälp. Våra tvåspråkiga

konsulenter är guld värda för oss, jag tar verkligen

hatten av för dem.

Jenny Havn påpekar att äldre invandrare

åldras mycket snabbare än danskarna. Det beror på

det hårda liv de levat innan de kom till Danmark,

ofta med tungt arbete. En somalisk 49-åring kan

därför vara mera nedsliten än en dansk 65-åring.

Sådant har man hittills inte tagit hänsyn till i

äldrepolitiken. Speciellt svårt är det i fråga om

demenssjukdomar, något som är mycket dåligt

belyst när det gäller etniska grupper. Minnesförlust

hos äldre invandrare kan också bero på

förträngning av krigstrauman.

Utflykt för äldre invandrare från Vollsmose, här vid Valdemars Slot. I vit jacka: Tvåspråkiga turkiska medarbetaren

Zeytin Cici. (Tredje från vänster.)

Mimers Brønd har ett tjugotal besökare varje

dag. De tvåspråkiga konsulenterna delar arbetet

mellan sig så att till exempel den somaliska

medarbetaren är på plats varje onsdag, den vietnamesiska

tisdagar och torsdagar. Men gränserna

är inte fasta. Och de äldre kan komma och gå som

de vill. Ibland lagar de mat tillsammans och håller

gemensamma fester.

Ibland står utfärder på programmet. Turerna

har bland annat gått till olika slott på Fyn och

Den Gamle By i Århus, ett slags friluftsmuseum.

I allmänhet vill de äldre invandrarna gärna lära

mera om sitt nya lands kultur.

Många ger uttryck för att om de inte hade

Mimers Brønd så hade de ingenting. En samlingsplats

är med till att ge dem livskvalitet och en

värdig ålderdom, långt från fädernelandet.

alla är välkOmNa

Fatima Hammoud, 67 år, besöker Mimers Brønd

flera gånger i veckan. Hon kom till Danmark från

flyktinglägret Rashidieh vid Tyr i södra Libanon

för 19 år sedan. Det var först efter att kommunen

anställt en arabisktalande medarbetare, som

hon fick reda på vilken hjälp hon kunde få från

kommunen. Nu har hon fått både licensbidrag,

tillskott till medicin och glasögon, plus rullator.

Cafeet öppnar klockan 10 varje dag och håller

öppet till 15-tiden. För 2 kronor kan man köpa

kaffe, té eller läskedryck. Cafeet passas av fri-

villiga, i dag är det Mahir Abukatrah som sköter

det. Också han är palestinenser, med 22 år i

Danmark bakom sig. Cafeet prenumererar på två

arabiska tidningar och en dansk.

Även danska äldre kan komma i Mimers

Brønd, och några hittar också hit. Alla äldre som

bor i Vollsmose är välkomna.

Hela frågan om äldrevård för invandrare

är ännu ganska ny i Danmark. Det finns inga

åldringshem för etniska grupper, och ingen verkar

riktigt veta vem som egentligen ska ta hand om

dom, om och när den egna familjen inte kan. På

danska åldringshem blir de lätt isolerade på grund

av språk- och kulturbarriären.

Problemställningen finns givetvis i alla de

nordiska länderna, och den blir mer och mer

aktuell, som åren går och äldregruppen växer.

Många vill gärna åka hem för att dö, men långtifrån

alla har möjlighet till det.

Mimers Brønd:

Antalet äldre i Danmark med etnisk

minoritetsbakgrund uppgjordes år 2005

till omkring 8.500. Detta omfattade alla

personer över 60 år från mindre utvecklade

länder. Antalet väntas under

de kommande 10 åren fördubblas till

17.000, varefter det under ytterligare

10-12 år väntas ännu en fördubbling till

cirka 34. 000.

”Mimers Brønd” är ett namn från den

nordiska mytologin. Historien berättar

att jätten Mimers balsamerade huvud

vakar över en brunn. Dricker man vattnet

från brunnen, får man evig visdom.

Mimers Brønd i Vollsmose har adressen

Bøgeparken 250.

www.norden.no 01/2008 13


14

TEMA: MANGFOLD 2008

Med æren i behold

Sharaf hjältar – en flerkulturell mannsbevegelse i Sverige som arbeider mot æresrelatert vold får

stadig større gjennomslag. men Sharaf hjältar er også et sjeldent effektivt integrasjonsprosjekt.

Og Norge er interessert. TEKST: PER RITZlER.

01/2008 www.norden.no

En ny gruppe Sharaf Hjältar ble nylig

uteksaminert og fikk sine diplomer av

likestillingsministeren i Sverige, Nyamko

Sabuni. Hun står i midten av bildet.


TEMA: MANGFOLD 2008

Det er de unge mennene som har bevegelsesfriheten.

Mødrene er hjemme,

fedrene og onklene sitter i foreningslokaler

og drikker øl. Det er de unge mennene som

er ute på byen, som snakker med andre,

etablerer kontakter og som ser hva jentene

gjør. De er foreldrenes øyne og ører og har

i oppdrag å rapportere tilbake om jentenes

oppførsel.

– Skal vi takle æresrelatert vold, må vi

forandre de unge mennene, tenkte Arhe

Hamednaca en dag for noen år siden. Han

er driftssjef for likestillingsorganisasjonen

Elektra på ungdomshuset Fryshuset i Stockholm

og ideologisk utvikler av Sharaf Hjältar.

SharaF hjältar

”Sharaf ” er det arabiska ordet for ære, Arhe

Hamednacas favorittord, det vakreste han

vet. Med ”helter” ville Arhe Hamednaca ta

den positive betydningen av ære tilbake.

– Om vi skal forandre må vi skape forbilder.

Unge mennesker har stor tiltro til

hverandre og oppfostrer hverandre mer og

mer. Du og jeg er for gamle; om vi skal ut

å snakke med tenåringsgutter forstår de oss

ikke. Vi må skape unge som selv kan forandre

og skape gode forbilder, forteller Arhe.

UtdaNNiNg i likhet

Elektra gir unge gutter med innvandrerbakgrunn

utdanning i menneskelige rettigheter

og likestillingsspørsmål. ”Hjältarna” blir forbilder

for andre unge gutter som kommer

fra kulturer hvor æresbegrepet står sterkt.

De etablerer nettverk, deler sin kunnskap og

foreleser i foreninger og på skoler. Foruten

i Stockholm har Sharaf Hjältar nå spredt

seg til Linköping, Göteborg og Malmö.

Drammen kommune har også vist interesse

for Sharaf Hjältar og har gått i dialog med

Arhe Hamednaca i Stockholm.

meNN SOm OFFer

I Sverige finnes et tusentalls jenter som lever

under æreskulturens undertrykkelse, men

Arhe Hamednaca peker på at også gutter er

ofre siden de tvinges til å leve i et system der

de må bevokte og undertrykke sine søstre og

kusiner.

– Æresrelatert undertrykkelse er en rykte-

kultur, sier Arhe Hamednaca. Rykter går

raskere enn internet.

Arhe Hamednaca er primus motor og ideologisk utvikler av Sharaf Hjältar. Nå ønsker han at prosjektet skal adopteres av resten

av Norden. Drammen har allerede meldt sin interesse til prosjektet

regjeriNgSpeNger mOt UNdertrykkelSe

Den svenske regjeringen tar også i et tak mot

æresrelatert vold gjennom et tilskudd tidligere

i år på mer enn 28 millioner kroner til

alle landets fylker. I Stockholm arbeider fylkesmyndighetene

med å utarbeide en håndbok

i løpet av våren som skal gi veiledning til

sosialarbeidere som kommer i kontakt med

ungdommer som trues av æresvold av den

nærmeste familien eller slekten forøvrig.

pSykiSk vOld

Forsker Åsa Eldén på Uppsala universitet

bekrefter i Dagens Nyheter den 8. februar at

myndighetene er bevisste på æresproblematikken,

men at det fortsatt finnes mye å gjøre.

Eldén disputerte i 2003 med avhandlingen

”Heder – på liv og död” og peker på at trusselsituasjonen

går i bølger og er forskjellig:

– Om ei jente går tilbake til familien kan

truslene fortsatt være tilstede. Det trenger

ikke handle om fysisk vold men om psykisk,

og det er ikke myndighetene så flinke til å ta

på alvor, sier Åsa Heldén til Dagens Nyheter.

kUltUrkOlliSjON

Det blir nærliggende å stille spørsmål ved om ikke

sjefsideolog Hamednaca selv og hans helter styrer

seg inn mot en kulturkollisjon mellom sine egne

ambisjoner og den kulturen de kjemper mot.

– Jeg får trusler hver dag og har også

blitt truet på livet – mange ganger fra onde

religiøse krefter som tror at jeg jobber mot

deres religion, sier Arhe

Neste spørsmål er da om det ikke er uansvarlig

å sende ut unge nyutdannede forbilder

i denne kulturkrigen?

– Noen må gjøre det. Noen må ta kampen,

svarer Arhe Hamednaca. Takk og pris har ikke

disse guttene blitt truet. Det har blitt kritisert

av sine nærmeste, men ikke truet eller straffet.

Disse guttene er fremtidens pappaer og

jentenes fremtidige ektemen. Disse guttene

skal respektere sine koner og døtre og leve uten

undertrykkelse. Målet mitt er gjerne at hele

verden skal bli Sharaf Hjältar, at all verdens

menn skal respektere menneskelige rettigheter,

der kvinnenes rettigheter er en del av disse, sier

Arhe Hamednaca.

www.norden.no 01/2008 15


16

joakim Palme, leder for Institutt for

Fremtidsstudier mener at innvandringen

i Norden i løpet av de siste hundre år har

bidratt til å bygge det vi i dag kjenner

som den fremgangsrike nordiske samfunnsmodellen.

01/2008 www.norden.no

FOTO: THOMAS CARlGREN


TEMA: MANGFOLD 2008

Viktig med innvandring

globalisering og mangfoldsår til tross. vårt flerkulturelle samfunn er tuftet på historiske

begivenheter som har bidratt til å bygge vår nordiske velstand. joakim palme på institutt for

fremtidsstudier i Stockholm tar et blikk bakover når han skal skue inn i fremtiden. TEKST: PER RITZlER.

– Mye av vår nordiske velstand bygger

på at vi har vært åpne for innflytelse fra

andre land og kulturer, forteller sosiologi-

professor og instituttsjef Joakim Palme. For

den svenske fjellhåndteringen for eksempel var

de belgiske vallonerne av stor betydning for å

bygge fundamentet til den moderne svenske

industristaten. Arbeidskraft og kunnskap fra

England var viktig i en tidlig industriell utvikling,

og vi har hatt fantastisk nytte av migrasjonen

fra Finland til Sverige, noe som på sikt også har

vært til nytte for Finland som har vokst til å bli en

virkelig moderne industrinasjon, påpeker Palme.

NOrdiSk mOdell SOm FlerkUltUrell ekSpOrt

Joakim Palme mener at den såkalte nordiske

samfunnsmodellen ikke påvirkes negativt av et

økende mangfold.

– Nei, jeg kan ikke se at vi har reversert den

nordiske modellen selv om vi har blitt mer

kulturelt heterogene. Tvert imot. Vi hadde for

eksempel en stor gresk innvandringsgruppe

som kom til Sverige som politiske flyktinger, og

der mange nå har returnert til Hellas med en

glødende interesse for den nordiske samfunnsmodellen.

Latin-Amerika har også fattet interesse

for den nordiske samfunnsmodellen for bedre å

kunne møte en økt befolkningsvekst og minsket

fattigdom, med tilsvarende økt fokus og store

krav til offentlig sektor og et fungerende velferdssystem.

Den nordiske modellen som

en holdbar strategi for å bekjempe fattigdom

og ulikhet er ikke bare viktig for Latin-

Amerika men også for land som Afrika og Irak

og andre som skal bygge noe på ruinene av det

som nå finnes der, forteller Joakim Palme.

”hjerNeSirkUlaSjON”

Et klassisk fenomen når det gjelder migrasjons-

strømmer ser vi ellers også i Norden gjennom

grupper av mennesker som kommer fra ett

spesielt geografisk område gjerne også havner

innen avgrensete områder.

– I Norge ser vi eksempelvis en stor gruppe

pakistanere som vi ikke har i Sverige, mens vi

derimot har den gamle gruppen av italienere,

jugoslaver og en forholdsvis ny gruppe

chilenere, forteller Joakim Palme. Norge har

også mange vietnamesere og somaliere, som er

en stor gruppe også i Danmark.

– Dette burde kunne gi fantastiske muligheter

til å få til det vi vet er positivt med

migrasjonen, nemlig “brain circulation”, mener

Palme. Vi snakker om at u-landene får en

“brain drain” når de tømmes for sine mest

velutdannete mennesker, men det som oppstår

når folk flytter frem og tilbake er kunnskapsoverføring.

Innvandringsgruppene tar med

seg sine kunnskaper tilbake; økonomiske såvel

som politiske. Vi har nye beslutningstakere i

Irak som snakker svensk, og den nye forsvarsministeren

i Chile kom hit som politisk flykting

og snakker nå flytende svensk i et land på

andre siden jordkloden. På sikt kan dette skape

fantastiske utviklingsmuligheter som vi burde

utnytte og ta bedre vare på, sier Joakim Palme.

FOrbrytelSer Og SveNSkelOver

Mange føler frykt og uro i et voksende, stadig

mer heterogent flerkulturelt nærmiljø. Politiske

partier plukker poenger på innvandrerskepsis

og snakker om økt vold og kriminalitet. Ikke

heller dette er nye fenomener, mener Palme.

– For et halvt århundre siden hadde Sverige

hovedsaklig finsk innvandring, en gruppe som

både holdt den svenske industrien oppe og

forsynte den ekspanderende offentlige sektor

med arbeidskraft. Men denne innvandrings-

gruppen dominerte også to typer lovbrudd;

væpnet ran og prostitusjon. Det samme ser vi

eksempler på ved den store svenske emigrasjonen

til Danmark på 1800-tallet. Der ble det

stiftet særskilte ”svenskelover” for å håndtere

knivkriminalitet og andre forbrytelser som

var forbundet med denne gruppen. Så med

innvandringsgruppene følger mange ganger en

hale av mindre seriøse elementer, sier Palme.

Men på samme måte som før ser vi samtidig

også i dag hvordan mange servicesektorer

holdes i gang takket være disse innvandringsgruppene

i både offentlig og privat sektor,

konstaterer han.

NeSte UtFOrdriNg

Mens det nordiske samfunnet tilpasser seg nye

kulturer mener Joakim Palme at vi har blitt bedre

til å ta hensyn til våre gamle minoriteter,

som eksempelvis samene, gjennom en større

bevissthet og bedre rettigheter til de klassiske

minoriteters språk og kultur.

– Neste skritt er å sette fokus på hvilke

opplagte språklige og kulturelle rettigheter de

nye minoritetene har. Utfordringen er å skape

en samklang mellom disse rettighetene og

det faktum at de nye minoritetene samtidig

er en del av samfunnet og delaktige i arbeids-

markedet, og i politikken for den saks skyld,

avslutter Joakim Palme.

les mer:

Du kan lese mer om Institutt for

Fremtidsstudier på:

www.framtidsstudier.se

www.norden.no 01/2008 17


18

TEMA: MANGFOLD 2008

Værebro barneskole brenner etter å ha blitt satt

fyr på av demonstranter den 14. februar 2008.

Foto: Mogens Flindt/Scanpix Danmark

Den nordiske velferdsmodellen

– en motor for mangfold?

Onsdag 13.februar 2008 brenner det på Nørrebro i københavn. Unge gutter med innvandrerbakgrunn

setter fyr på skoler og biler. i de påfølgende dagene brenner det i flere danske byer.

TEKST: KARI HERNæS NORDBERG.

01/2008 www.norden.no


TEMA: MANGFOLD 2008

SammeNSatte årSaker

Kommentatorer peker på ulike årsaker

til opptøyene: Brannene betraktes som et uttrykk

for en mislykket dansk integreringspolitikk

og frustrasjon over politiets atferd

overfor mørkhudede unge menn på Nørrebro.

Opptøyene starter samtidig som den såkalte

karikaturstriden igjen blusser opp. 12. februar

arresterer dansk politi tre menn for å planlegge

drap på Kurt Westergaard som i 2005 tegnet en

av karikaturene av profeten Muhammed. Dagen

etter arrestasjonene velger flere danske aviser

å demonstrere sin støtte til tegneren gjennom

igjen å trykke karikaturen. Men det er tvilsomt

om det kun er religiøse motiv bak brannene.

SOSiale prOblemer

En tidlig analyse av de varetektsfengslede

”ballademakerne” viser at dette er ungdom

som ikke har lange kriminelle rulleblad,

men som har store sosiale problemer. Politi-

inspektør Bent Isager-Nielsen forteller til

Jyllands-Posten at dette er unge som sannsynligvis

ikke forstår rekkevidden av sine handlinger,

og at det ikke handler om religiøsitet,

men om ungdom som har hatt problemer med

skoler og myndigheter – og at det kanskje er

derfor de angriper skoler og andre offentlige

bygg. Institusjonene ses som et symptom på

deres nederlag.

iNtegreriNg, velFerd Og pOlitiSk debatt

Offentlige institusjoner er bærebjelker i velferdsstaten.

Det er forskjeller i hvordan de

nordiske lands velferdsstater er organisert,

blant annet har landene ulike velferdsordninger

for nyankomne flyktninger og

ulike former for arbeidsmarkedstiltak. Det

er også forskjeller i innvandringspolitikken

og antall innvandrere i de nordiske land.

Integrasjonsdebattens temperatur varierer

sterkt mellom landene, og ulikhetene

er særlig tydelige mellom Danmark og

Sverige: I Danmark har integreringspolitikk

vært et viktig tema i den offentlige

debatt - i Sverige har integrering i mindre grad

vært gjenstand for politisk debatt. Men den

grunnleggende organiseringen av velferdsstaten

i de nordiske land har så mange likheter

at det gir mening å snakke om en nordisk

velferdsstatsmodell. Spørsmålet er om den

nordiske velferdsstaten har rom for mangfold?

deN NOrdiSke velFerdSmOdelleN

Den nordiske velferdsstaten, og særlig den

danske flexicurity-modellen, har de siste par

år blitt betraktet som et forbilde for de øvrige

europeiske land. Flexicurity skal kombinere

fleksibilitet for arbeidsgivere med trygghet for

arbeidstakere: Det skal være enkelt å ansette

- men også å si opp - arbeidskraft, samtidig

som du skal ha en god arbeidsledighetstrygd

som sosialt sikkerhetsnett dersom du mister

jobben. Den nordiske velferdsmodellen

beskrives gjerne som universell. Det vil si at

den omfatter alle innbyggerne. Men i hvilken

grad omfatter den nordiske velferdsmodellen

faktisk alle innbyggerne?

arbeidetS betydNiNg

Mange av velferdsstatens støtteordninger, blant

annet arbeidsledighetstrygden, er knyttet til

tidligere arbeidsaktivitet. Arbeid er avgjørende

for finansiering av velferdsstatene, og for den

enkeltes deltakelse i samfunnet. Arbeid er viktig

for integreringen. Det er derfor et stort problem

at enkelte innvandrergrupper har vanskeligheter

med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dersom

du aldri har jobbet, faller du utenfor flere av velferdsstatens

ordninger. I Nordisk Ministerråds

rapport “Innvandringens velferdspolitiske

konsekvenser” (2005) spør forfatterne om det

kan være egenskaper ved selve velferdsstaten

som i praksis motarbeider integreringsmålene?

Mange innvandrere og flyktninger faller utenfor

arbeidsmarkedet, og ”tilbringer år av sine

liv i ulike integreringstiltak og opplærings-

programmer eller som passive sosialhjelpsmottakere.

Dette er uheldig for dem det

rammer og for deres familier, og det er kostbart

for samfunnet som må bære de direkte omkost-

ningene og samtidig går glipp av verdifull

arbeidskraft”, står det i rapporten.

velFerdSStateNS paradOkS

En utfordring i land som Danmark og Norge er

å få nok arbeidskraft til å løse viktige oppgaver i

fremtidens velferdsstat: Landene trenger hoder

og hender som skal pleie eldre, passe barn og

undervise unge. Det er et paradoks at land

som har behov for arbeidskraft har en arbeidskraftreserve

som ikke brukes. Dette er en stor

utfordring for fremtidens nordiske velferdsstat.

Brennende skoler kan være et dramatisk

uttrykk for en velferdsstat som ikke inkluderer

alle innbyggerne.

Kilder: Jyllands-Posten, Brochmann, Grete og Haglund,

Anikken: Innvandringens velferdspolitiske konsekvenser,

Nordisk kunnskapsstatus, TemaNord 2005:506 Nordisk Ministerråd,

Wikipedia

www.norden.no 01/2008 19


20

TEMA: MANGFOLD 2008

Krig & kjærlighet

Utstillingen “krig & kjærlighet”, er den berømte danske fotografen henrik Saxgrens unike

dokumentarprosjekt om innvandringen i Norden. Utstillingen kan du få med deg på Stenersenmuseet

frem til 27. april.

Til venstre: Sambadanserne: Titiane, joana og Solange fra Brasil bor i Oulu i Finland, der de har dannet lapplands eneste sambagruppe. De er alle tre gift med finske menn, som arbeider for

Nokia i Brasil. Til høyre: Monica & Frelsesarmeen: Monica fra Uganda, soldat i Frelsesarmeen i Valby, København. Begge foto: © Henrik Saxgren.

Henrik Saxgren er en fremstående

dansk dokumentarfotograf, og hans arbeider

setter fokus på viktige områder internasjonalt.

Han er vidt publisert og har holdt en

rekke utstillinger fra Nicaragua til New York. I

disse dager stiller han ut på Stenersenmuseet

med et prosjekt han har valgt å kalle “Krig &

kjærlighet”.

I sitt prosjekt har Saxgren funnet frem til

omkring 110 ulike etniske grupper som har utvandret

til Norden. Av disse gruppene har individer,

par og hele familier blitt tilfeldig valgt ut

til fotografering og intervju av Henrik Saxgren,

i sine hjem og på sine arbeidsplasser. Åpenbart

poserende titter Saxgrens innvandrere rett

01/2008 www.norden.no

inn i kameraet i sine nye miljøer. Man berøres

av det gjestfrie uttrykket i ansiktene deres og

blikkene som synes å be betrakteren inn til de

nye hjemmene. Denne gesten vil forhåpentlig

påvirke betrakteren på en positiv måte og

kanskje bidra til å hjelpe skandinaver å komme

forbi de hindere som ligger i veien for kontakt

med innvandrere.

For å understreke det til tider kjølige og fargeløse

livet i de skandinaviske landene, demper

Saxgren – muligens bevisst – fargeskalaen i

sine nokså lyssatte fotografier av de nye med-

borgerne. Som en kontrast arbeider han med

sterke farger i de store panoramabildene av ulike

flyktningemottak, der de asylsøkende plasseres

og ofte tilbringer år i påvente av vedtak om de får

oppholdstillatelse eller ikke.

Henrik Saxgrens nye prosjekt om innvandring

som også sammenfaller med mangfoldsåret vil

kanskje påvirke vårt syn på innvandrere i Skandinavia.

Forhåpentlig kommer publikum til å

åpne sine hjerter og sinn og ønske de nye skandinavene

velkommen, når de fritt og i egen takt

kan ta del av fotografiene på Stenersenmuseet,

og lese om dem i boken “Krig & kjærlighet”.

Les mer om utstillingen og se flere bilder på:

www.stenersen.museum.no


Hvordan kan du vite hva ”nalunaarasuartaatilioqatigiiffissaarsualiuleraluallaraminngooraasiit”

betyr hvis du aldri

har vært på Grønland?

KjeNNer du NoeN mellom 18 og 28

år som liKer eveNtyr og treNger

sommerjobb?

Nordjobb-sesoNgeN 2008 er i

full gaNg, og vi tilbyr uNgdom

i aldereN 18 til 28 år verdifull

arbeidserfariNg og eN sommeropplevelse

uteNom det vaNlige.

Nordjobb arbeider for å øke mobiliteten

mellom de nordiske landene og øke kunnskapen

om språk og kultur i Norden gjennom

å formidle arbeid, bosted og opplevelser

til ungdom fra hele Norden. Prosjektet

administreres av Foreningene Nordens Forbund

og finansieres hovedsaklig av Nordisk

Ministerråd og det enkelte nordiske lands

arbeidsmarkedsmyndigheter.

Hvorfor Nordjobb?

Gjennom Nordjobb får nordjobberne en

annerledes sommer. Nytt sted og ny jobb

bringer med seg nye opplevelser, nye

nordiske venner og muligheten til å plukke

opp deler av et annet nordisk språk. I

tillegg får de verdifull arbeidserfaring. Et

utenlandsopphold tar seg bra ut på CV’en

og kan gi de et positivt fortrinn i fremtidig

jobbsøking.

Hva Hjelper Nordjobb uNg-

dommeNe med?

Nordjobb tilbyr formidling av sommerjobb

i Sverige, Danmark, Finland, og på

Åland, Island, Grønland og Færøyene, et

variert utvalg av jobber, bolig på arbeidsstedet,

sosiale og kulturelle arrangement

og utflukter, samt veiledning i praktiske

spørsmål (skattekort, midlertidig personnummer,

bankkonto).

Søkere må være mellom 18 og 28 år og

beherske norsk, svensk eller dansk.

arbeid

Som nordjobber har man mulighet til å

få arbeid innen alt fra pleie og omsorg,

fiskeindustri, lagerarbeid, turisme, service,

restaurant og kafé, gartneri, gård, og til

fartsfylt arbeid som berg- og dalbanefører

og viltsafariguide.

opplevelser

En sommerjobb i et annet land handler

om mer enn selve jobbingen. Hvert

nordiske land byr på mange forskjellige

aktiviteter, både for den storbyglade

og den friluftsinteresserte, og med nye

venner fra arbeidsplassen og andre nordjobbere,

vil disse sommeropplevelsene gi

nordjobberne minner for livet.

er du, eller KjeNNer du NoeN som KaN være iNteressert?

For mer informasjon og søknadsskjema, gå inn på www.nordjobb.net, eller ta kontakt

med Nordjobb Norge på email: norge@nordjobb.net eller telefon: 22 51 67 67.

www.norden.no 01/2008 21


Norden inkognito

22

01/2008 www.norden.no


EUROPA I NORDEN

Både Stockholm (lengst til venstre), Henningsvær (til venstre over) og Drammen (til høyre) ønsker å smykke seg med tittelen Nordens Venezia.

de spretter frem som paddehatter.

Nei, jeg snakker

ikke om rundkjøringer eller

kjøpesentre, men snarere alle

kallenavnene som har hærtatt

byer, okkupert bygder og

lagt fantasien øde. det lurer

et Nordens venezia rundt

nesten hvert gatehjørne, eller

et Nordens toscana, provence

og milano for å nevne noen.

hvorfor markedsføres

Norden stadig vekk med slike

bi-navn? klarer vi oss ikke på

egenhånd?

TEKST: TONE KlINGENBERG.

”Jeg velger meg april,” sa Bjørnstjerne

Bjørnson, selv om han vel egentlig ble

pådyttet denne måneden og slett ikke fikk velge.

Det samme ser ut til å holde stikk når det gjelder

valg av markedsføringsnavn for Norden. Det blir

av en eller grunn ansett som høyst nødvendig å

kalle opp steder etter store geografiske navn, helst

italienske.

Selv en vakker og profilert storby som Stockholm

har fått seg et kallenavn som Nordens

Venezia. Hadde man ikke noe valg? Hvorfor

har ikke et stedsnavn og stedets særegenheter

markedsføringsverdi i seg selv? Hvorfor trengs

denne drahjelpen fra navn man tydeligvis forbinder

med det lille ekstra? Er man muligens litt

misunnelig, føler man seg mindreverdig, ønsker

man å tilføre stedet trompeter og fanfarer, pauker

og basuner? Regelen er nemlig denne: plukk et

sydlig navn og la det vandre, fra den ene til den

andre.

Det nyeste tilskuddet i kallenavnenes storfamilie

er Nordens Pompeii. Stedet er Island,

nærmere bestemt Heimaey, den største og

eneste bebodde øya i det som utgjør øy-gruppen

Vestmannaeyjar – også kjent som Nordens

Capri. Et vulkanutbrudd raserte 23.

januar 1973 store deler av bysamfunnet på

Heimaey, og ut av asken vokste det fram en

ny vulkan som fikk navnet Eldfell (ildfjellet).

Siden 2005 har islendingene gravd fram igjen

noen av husene som ble begravd under Eldfells

herjinger, og Heimaey markedsføres nå som

Nordens Pompeii. Det er ikke vanskelig å finne

likhetstrekk mellom det egentlige Pompeii,

som vulkanen Vesuv begravde i aske i år 79,

og Heimaey. Likevel våger jeg å stille spørs-

målet: er et slikt kallenavn nødvendig? Taper

Heimaey og Vestmannaeyjar poeng og interesse

ved å gå uten? Betegnelsen Nordens

Pompeii er dessuten brukt før; allerede i 1937

fikk Middelalderparken i Oslo dette kallenavnet

av den svenske riksantikvaren Sigurd

Curman. Det skulle altså ikke mer enn en

utgravning til.

NOrdeNS veNezia – eN Sikker viNNer

Kjært barn har mange navn, sier en gammel klisjé,

men i kallenavnenes verden, er ett navn mer

avholdt enn noe annet: Nordens Venezia. Det er

ikke bare Stockholm som smykker seg med denne

tittelen, så langt ifra. Finnes det en bro, noen øyer

eller en kanal der du bor, ja da befinner du deg

sannsynligvis i Nordens Venezia. Sørlandets

Arendal har fått dette edle tilnavnet, det samme

har Henningsvær i Lofoten, Bulandet i Sogn

og Fjordane, Lyngør i Aust-Agder, ja til og med

+

www.norden.no 01/2008 23


24

EUROPA I NORDEN

Nordens Paris. Ishavsbyen Tromsø

er enn så lenge alene om tittelen,

men hvor lenge varer det?

Namsos og Drammen har kastet seg inn i kampen

om å bære selveste sjefsnavnet. Jeg funderer på

om alle er seriøse i sine navnevalg. For det er

vanskelig å forestille seg en som roper ut idet han

besøker Drammen for første gang: ”Men dette er

jo akkurat som å se Venezia!” Broer eller ei.

i NavNeklemma

Men det stopper ikke der. Det er flere italienske

byer å sammenligne seg med. For du visste vel

at Larvik er Nordens Napoli? Det er et kallenavn

Larvik muligens ikke skriker ut i disse tider, i og

med at den napolitanske mafiaen (camorra) har

oversvømt den italienske byen med søppel i den

seneste tiden.

Nordens Toscana finner du forresten i Innlandet

i Norge (hvor som helst og når som helst),

01/2008 www.norden.no

Jämtland i Sverige og Faaborg i Danmark, dersom

en tror det man leser, og det skal man jo i

de fleste tilfeller. Göteborg er Nordens Milano,

også kalt Skandinavias Budapest og Sveriges

Paris av dem som liker en avveksling. Malmö kan

også tenke seg hederstittelen Nordens Milano. De

to får gjøre opp seg imellom. I Danmark er ikke

Odense snauere. I tillegg til å være kjent som en

fin by for syklister, ønsker bybarna selv å se på

Odense som både Nordens Milano, Venezia og

New York.

Da er det ikke flere italienske navn igjen i

forundringspakken, men fortvil ikke, ønsker du

deg til Provence, trenger du ikke dra lenger enn

til Öland; politikerne i Bodø ønsker å gjøre byen

sin til Nordens Barcelona; som en kuriositet kan

nevnes at Horten og Moss kan bli slått sammen

Det er ikke mye ved de sjarmerende gatene i danske

Odense som minner om storbymetropolen New Yorks larm,

støy og kaos..

til et framtidig Nordens Budapest; Trondheim

var Nordens Jerusalem på 11- og 1200-tallet på

grunn av de mange pilegrimsferdene den gang,

og det uttrykkes nå et håp om at Trondheim kan

bli et nytt valfartssted i nær framtid, denne gang

med det moderne navnet Nordens Santiago de

Campostela, og til slutt, ja til slutt har vi selvsagt

Nordens Paris: Ishavsbyen Tromsø.

Tromsø er alene om tittelen Nordens Paris,

om det da ikke gjemmer seg en annen der ute

som hittil har unngått oppsporing. Byen har med

andre ord klart å holde andre tronpretendenter

på avstand, enn så lenge. Navnet dukket opp allerede

på 1800-tallet fordi byens kvinner iførte seg

den aller siste moten fra Paris, et tegn på kulturelt

framskritt. Tromsøværingene bør likevel ikke føle

seg trygge på at navnet Nordens Paris i framtiden

vil tilhøre dem og dem alene, selv om det fremdeles

finnes flust av ubenyttede kallenavn for

dem som er på leting. Det eksisterer eksempelvis

ingen Nordens Madrid, Lisboa eller Istanbul

ennå, selv om det svinger aldri så mye av de

navnene, men det kommer, det kommer.

hva Skal Så barNet hete?

Til slutt et forsøk på å konkludere, for enhver

med respekt for seg selv må vite når det er på tide

å avslutte. Jeg gjør det kort og brutalt. Kanskje

det er vanskelig å markedsføre Norden – utkant-

Europa. Kanskje kallenavn som Nordens Venezia

smaker av storhet og prakt. Kanskje det nordiske

folk ønsker et mer kontinentalt preg. Men kanskje

vi rett og slett burde være stolte av det Norden har

å by på, uten å ty til klengenavn, for til syvende og

sist finnes det bare ett Venezia, ett Stockholm, ett

Tromsø eller ett Drammen for den saks skyld.


SKOlEN I NORDEN

Den nordiske skolen – en diagnose

Norske skoleelever ligger bak de andre nordiske land og under OeCd-gjennomsnittet i lesing,

matematikk og naturfag ifølge undersøkelser. alvorlig men ingen krise, mente kunnskaps-

departementet på Foreningen Nordens store nordiske skolekonferanse i februar. TEKST: PER RITZlER.

Alle de fire nordiske ambassadørene var på plass på Voksenåsen under Foreningen Nordens skoleseminar i februar.

F.v: Michael Sahlin (Sverige), Peter Stenlund (Finland), Theis Truelsen (Danmark) og Stefan Skjaldarsson (Island).

PISA-undersøkelsen, som kom rett før

nyttår om 15-åringers kompetanse i de

tre emnene, viste at norske elever presterte

under OECD-gjennomsnittet samt at Norge

har hatt en jevn tilbakegang i løpet av 2000-tallets

undersøkelser. Finland var det nordiske

landet som gjorde det desidert best. På bakgrunn

av dette stilte Foreningen Norden

med samarbeidspartnere en diagnose på den

nordiske skolen gjennom et seminar på Voksen-

åsen i Oslo i slutten av februar.

iNgeN kriSe

Det er alvorlig at trenden for Norges del går i

feil retning, mente statssekretær Lisbet Rug-

tvedt fra Kunnskapsdepartementet, men advarte

samtidig mot å svartmale resultatene.

– Vi må unngå krisebilder og isteden se på

det som er bra. Vi har en inkluderende skole,

norske elever opptrer selvstendig og tar ansvar

samt er demokratisk kompetente, sa Rugtvedt,

hvilket innebærer at elevene til en viss grad kjenner

til de demokratiske samfunnsprosessene.

“OrdNiNg OCh reda”

De øvrige fire nordiske lands ambassadører

var alle til stede, og Finlands Peter Stenlund

løftet blant annet frem de finske lærerne og

deres rolle samt lærerutdanningen. Det er stor

konkurranse om utdanningen som også har en

FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN

god del forskning knyttet til seg. Den finske

skolens gode kvalitet mener mange delvis skyldes

en ”tradisjonell” struktur med “ordning

och reda” og gammeldagse strenge lærere.

– Ja, det er orden og ryddighet, sa ambassadør

Stenlund, men lærerne og deres rolle ser jeg

på som moderne, fortsatte han. Peter Stenlund

opplever heller ikke karakterer som kontroversielt

i den finske skolen, med muntlige tilbakemeldinger

fra 1 klasse og skriftlige fra 4. klasse

tOSpråklige

Sveriges ambassadør Michael Sahlin frem-

hevet vekten av kunnskapsoppfølging, Danmarks

Theis Truelsen fortalte at den danske

skolen er inspirert av globaliseringens krav,

og at det heller ikke er noen tilfeldighet hvem

som har lesevansker i skolen med mange

tospråklige elever der lesekulturen ikke alltid

står sterkt i hjemmene.

Skår i gledeN

Islands ambassadør Stefan Skjaldarsson konstaterte

at PISA-undersøkelsen viser en negativ

utvikling også blant de islandske elevenes lese-

ferdigheter;

– Et skår i selvbildet for oss som har lest i tusen

år. Vi leser riktignok mest, men så viser det

seg at vi ikke forstår det vi leser, konkluderte

ambassadør Skjaldarsson med et glimt i øyet.

les mer

Foredragene til Sven Erik Hansén, Åbo

Akademi, Helga Hjetland, Utdanningsforbundet

og Anne Berit Kavli, Utdannings-

direktoratet kan du lese på nett:.

www.norden.no

www.norden.no 01/2008 25


26

NYTT FRA VÅRE lOKAllAG

Leselyst i Drammen TEKST: GølIN lEIRFAll.

FOr ti år siden startet lokallaget i Drammen en

lesesirkel. Siden da har vi hvert år hatt litteraturkvelder

hvor vi har tatt for oss bøker skrevet av

forfattere fra våre naboland. I løpet av disse årene

har vi gjenoppfrisket gamle, gode forfattere som

H.C. Andersen, laxness, Blixen, Heinesen og lagerløf,

men vi har også stiftet nye bekjentskaper. Fra

Island har vi blitt kjent med Einar Kárason, Sjón,

Arnaldur Indridason og Einar Már Gudmundsson.

Av nyere finske og danske bøker har vi blant

annet lest Arto Paasilinnas bok ”Harens år” og jette

Kaarbøls ”Den lukkede bok”. Fra Sverige har vi

hentet fram Per Olov Enquist, Marianne Fredriksson

og Gøran Tunstrøm for å nevne noen.

Norsk litteratur har vi også hatt på programmet.

Eksempelvis Roy jacobsen og Per Petterson,

FOreNiNgeN NOrdeN Ringerike og Ringerike

bibliotek har arrangert den årlige ”Skumringstimen”.

Rundt et hundre unge og eldre var samlet

da biblioteksjef Astrid Haug ønsket velkommen.

Etter en fin orientering om kveldens opplesning

ga hun ordet til Astrid Swang som leste med

innlevelse fra trilogien om Kristin lavransdatter

– kanskje Sigrid Undsets mest berømte verk

som for øvrig ga henne Nobelprisen i litteratur.

Før kaffe- og pratepausen spilte tre dyktige

ungdommer fra Ringerike kulturskole. Nest-

leder i foreningen i Ringerike, lars Gjørvad,

fortalte kort hva foreningen arbeider med og

nevnte blant annet en planlagt tur til Bjerkebæk.

Kveldens kåsør var førstekonservator Anders

Ole Hauglid som på vegne av Maihaugen

styrer både Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk på

01/2008 www.norden.no

og i løpet av sist vinter var vi så heldige å ha

forfatterbesøk av Kyrre Andreassen og Roger

Hovland, som begge har tilknytning til Drammen.

I løpet av sommeren tar vi ofte turer til steder

med tilknytning til forfattere vi har lest. Vi har vært i

lagerløfs Mårbacka, Blixens Rungestedlund, Taubes

Engøn, Heinesens Thorshavn og på Island,

hvor de har fostret så mange gode forfattere.

lesesirkel med nordiske forfattere som ramme

kan anbefales! De forskjellige landenes årlige nominasjoner

til Nordisk Råds litteraturpris kan ofte gi

ideer til aktuelle forfatterskap. Studiesirklene har gitt

oss anledning til å bli kjent med forfattere fra våre naboland,

og dette har vært interessante og berikende

bekjentskaper. Dessuten blir det alltid hyggelig når

15-20 litteraturinteresserte Norden-venner møtes.

Fin Skumringstime på Ringerike FOTO: lARS GjøRVAD.

lillehammer og Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad

i Gausdal. Han fortalte engasjert om

Sigrid Undsets hjem og om hennes samliv med

maleren Anders C. Svarstad, som opprinnelig

kom fra Røyse på Ringerike. Deres vanskelige

kjærlighetshistorie har sin parallell i trilogien om

Kristin lavransdatter – det er det ikke vanskelig

å forstå. Hauglid fortalte om det store arbeidet

med å restaurere Bjerkebæk slik at publikum nå

får adgang. Han fortalte også engasjerende om

Svarstads maleri av madonnaen med ansiktstrekk

fra sin fraskilte hustru Sigrid. Maleriet var

lenge forsvunnet, men ble nylig funnet igjen på

et loft på Sørlandet. Det er nå å se på Bjerkebæk.

Hauglid var en dyktig kåsør og ga publikum lyst

til å ta en tur for å se Sigrid Undsets hjem og

hennes gjenoppbygde hage.

Skedsmo

til Island

i FOrbiNdelSe med Foreningen Norden

Skedsmos 60-års jubileum i år, arrangerer

lokallaget en åtte-dagers rundreise

til sagaøya Island. Denne turen er et

samarbeid med Skedsmos vennskapsbyer,

Karis, Alingsås og Tårnby, og er

et resultat av et mangeårig, fruktbart

samarbeide disse fire byene i mellom.

Vennskapskjeden arrangerer blant annet

Nordiske dager hvert andre år for å

styrke og viderutvikle det nordiske

samarbeidet. I 2013 skal Nordiske dager

arrangeres på Skedsmo.

Foreningen Norden Skedsmos leder,

jarle Grimstad sier at det ideelle ville

være om 10-12 personer fra hvert av landene

ble med på turen. Turen er forøvrig

åpen for alle, også for de som ikke er

medlemmer av foreningen. Prisen på

turen er 14.300,– og inkluderer alt unntatt

formiddagsmat og en helt spesiell

båttur. For mer informasjon, kontakt jarle

Grimstad på tlf 63 87 75 22 /918 54 200

elller e-post: jagrimst@online.no.

Astrid Haug takker Anders Ole Hauglid for foredraget


NYTT FRA VÅRE lOKAllAG

Hamar og omegn inn i et aktivt jubileumsår

TEKST OG FOTO: PER IDAR MORKEN.

hamar Og OmegN lokallag av Foreningen Norden

ble stiftet 3. Mai 1948. Vennskapsbyforbindelsen

lund/Viborg var da allerede etablert. Hamar fulgte

umiddelbart etter, mens Borgå i Finland kom med

i 1949 og Dalvik på Island noen år senere. Styret i

lokallaget har bestemt at perioden 3. mai 2007 til

3. mai 2008 skal betraktes som et jubileumsår.

Første del av en rekke planlagte jubileumsarr-

angementer var den 13. juni da Hamar Musikkorps

og jernbanens Musikkorps hadde en meget vellykket

gratiskonsert med rundt 180 tilhørere i Hamar

Park. Dagen etter reiste korpsene og lokallagslederen

med buss til Viborg i Danmark for å være

med på et to dagers nordisk vennskapsbystevne.

Korpsene gjennomførte tre musikkoppdrag

under oppholdet i Viborg, men regn og vind

hindret den planlagte oppmarsjen gjennom

byens gågate lørdag formiddag. I programmet

var det også lagt inn en konferanse for kommunale

utsendinger, ordførere/borgermestere og

rådmenn/kommunedirektører samt ledere i de

respektive Norden-foreningene. Folketingsmedlem

Kristian Phil lorentzen fra Viborg holdt foredrag

og innledet til diskusjon om visjoner og fremtidig

Deltagere fra ungdomsrådene/ungdommens kommunestyrer i vennskapskretsen Borgå/Hamar/lund/Viborg. Til venstre på

bildet står Tor Ohlsson, koordinator for ungdomsspørsmål i lund

nordisk samarbeid, både på nasjonalt og frivillig

plan, blant annet gjennom Foreningen Norden.

Utsendinger fra ungdomsråd/ungdommens

kommunestyrer var nå, for annen gang med

på vennskapsbystevne i denne kjeden, men de

hadde inne egne samlinger med diskusjoner

og erfaringsutveksling. De unge var også

Vellykket kurs for tillitsvalgte i Stange TEKST: ERIK EVANG.

tillitSvalgte i lOkallageNe i Oppland og Hedmark

møttes til sitt årlige kurs i regi av Stange

lokallag, lørdag 9. februar 2008.

Programmet omfattet interessant informasjon

om årets litteraturfestival i lillehammer

og Naturskolen som Hamar kommune har

etablert. Naturskolen har blant annet miljø

som viktig satsningsområde i sitt tilbud til alle

skolene i Hamar-området. leder Knut Monsen

og prosjektleder Håkon Saxrud ga oss

en spennende orientering om tilbud og

arbeidsmåter.

Prof. Arne Torp geleidet oss imponerende

gjennom våre nordiske nabospråk der han

lekende lett skiftet fra ulike svenske dialekter, til

finsk og finlandssvensk, fra færøysk til islandsk

og igjen over til ulike norske dialekter og dansk,

og trakk besnærende sammenlikninger mellom

språkene.

Hyggelig var det å høre at nordmenn presterte

på topp i en undersøkelse om forståelse av våre

nabospråk, men med Færøyinger som ”vinnere”.

leder av Hedmark-norden, Erik Evang,

orienterte fra Foreningen Norden-seminarene

på lysebu og i Karlstad, der nabospråksundervisningen

sto på dagsordenen. Stor oppslutning

på lysebu, men altfor få norske deltakere i Karlstad

der spennende materiell ble presentert

gjennom korte og gode filmsnutter. lokallagene

ble oppfordret til å informere skolene i sine

kommuner om tilbudene.

Foreningen Norden-leder Tove Veierød

ga en grei orientering om forslagene til vedtektsendringer,

og premissene for forslagene

landsmøtet skal behandle til sommeren.

Orientering om Ungdomsleir på Røros

sommeren 2008 sto også på programmet,

men igjen må dessverre arrangementet

avlyses. Mulighet for å etablere en ny

invitert til Viborg Byråds middag for stevnedeltagerne

.Det er grunn til å anta at kontakt med

ungdomsrådene/ungdommens kommunestyrer

rundt omkring vil være lønnsomt med

tanke på et nytt forsøk på å vekke interesse for

deltagelse på nordisk ungdomsleir i Røros/fjellregionen

sommeren 2008.

arbeidsgruppe på tvers av distriktslagene i

Sør-Trøndelag/Oppland/Hedmark ble luftet.

lokallaget i Stange hadde laget en flott

ramme rundt kurset, og bidro med utmerket

traktement i lokaler biblioteket stilte til gratis

disposisjon!

Dette var det tredje kurset for tillitsvalgte i

lokallagene i Oppland og Hedmark i denne

3-års perioden, der ansvaret har gått på omgang

mellom distriktslagene. Tilsvarende opplegg

ble også gjennomført i forrige 3-års periode.

Erfaringene har hele tiden vært gode, og nyttige.

Hyggelige tilbakemeldingene tyder på at

det er ved slike samlinger deltakerne får tid og

mulighet til nettverksbygging, noe landsomfattende

samlinger ikke gir samme mulighet for.

Hele tiden har sentrale tillitsvalgte og ,når det har

vært ønskelig, representant(er) fra administrasjonen

stilt opp, noe kursdeltakerne har satt stor

pris på!

www.norden.no 01/2008 27


28

NYTT FRA VÅRE lOKAllAG

Foreningen Norden Rauma på tur til vennskapsbyen Kristinestad i Finland. Her står de foran Mjøsas hvite svane, Skibladner som de seilte med på vei tilbake til Rauma etter en vellykket tur.

Vi som drog i Østerled TEKST OG FOTO: ROGER KAVlI.

37 FOrveNtNiNgSFUlle perSONer entret bussen

på torget i månedsskiftet juni/juli for å reise

på vennskapsmøte i Foreningen Nordens regi.

Denne gangen til Kristinestad, som er vår vennskapskommune

i Finland.

Foreningen Nordens medlemmer, represen-

tanter fra kommunen og fem ungdommer

skulle tilbringe fire dager sammen med våre

andre nordiske venner fra Hornslett i Danmark

og Sala i Sverige. Våre ungdommer

skulle være sammen med andre nordiske

ungdommer på egen camp og gjennomføre

eget program på lik linje med tidligere år.

Etter overnatting i Kongsvinger, ferge over

østersjøen fra Stockholm til Helsinki, ankom

vi Kristinestad på torsdag ettermiddag. Om

kvelden inviterte Foreningen Norden og kommunen

til vennekveld. Her var det under-

holdning, hilsninger og felles samvær med

god mat og drikke og ikke minst ”husker du

prat”. To av våre ungdommer, Patrik Bakke og

Niklas Støve deltok sammen med sin læremester

Kjell Nakken og bestefar Gabriel Støve i

underholdningen med flott fiolinspill. Ellers må

01/2008 www.norden.no

nevnes at vi fikk høre et mannskor som Hans

lillhanus, leder i Foreningen Norden, Finland

dirigerte.

Lørdag var avsatt til seminar for kommunerepresentantene,

undommene og lederne

for Nordenforeningene. Her diskuterte vi den

videre fremdriften, nye innfallsvinkler for samarbeid

mellom kommunene og Foreningen

Norden i relasjon til at Hornslett er innlemmet

i storkommunen i Danmark, og per i dag har

den nye administrasjonen satt nordisk samarbeid

på vent. Vi forfattet et brev hvor vi støttet

Hornslett som den naturlige representanten

i stor-kommunen til å ta seg av vennskapssamarbeidet

slik det er i dag. Dette brevet ble

undertegnet av ordførerne i kommunene og

lederne i foreningene.

På lørdag kveld var alle invitert av Kristinestad

kommune til festaften på hotell Kristina. Vi

var 240 stk til sammen. Her var det hilsningstaler

fra ordførerne i de forskjellige vennskapskommunene,

underholdning av barn fra

musikkskolen og igjen stilte våre musikere opp

med samspill. Den høytidlige overrekkelsen av

Nordenfanen” til Rauma kommune ble også

gjort som et synlig symbol på at det er vi som

skal ha det neste vennskapsmøtet i 2009.

Søndag var den store oppbruddsdagen og

vi reiste fra våre venner i Kristinestad med kurs

for Åbo hvor vi skulle ta fergen over til Stockholm

igjen. Dagen etterpå seilte vi på Mjøsa

med Skibladner fra Hamar til lillehammer. Det

var flere som ikke hadde tatt Skibladner før, så

dette var en ny opplevelse.

Jeg vil til slutt berømme våre ungdommer

som var med oss. De representerte Raumaungdommen,

seg selv og Foreningen Norden

en helt fortreffelig måte. jeg håper vi kan få

gjøre nytte av de tingene de har med tilbakemelding

på fra seminaret i Kristinestad, ideer

om hvordan vi kan bruke nordensystemet fullt

ut ved å synliggjøre disse ideene i praktiske

gjøremål til vi møter våre nordiske venner igjen

her i Rauma 2009.

Likeså til alle deltagerne, vår sjafør Per, til Kjell

og Gabriel for ansvaret med musikkinnslagene

og god støtte for ungdommene.

Takk for turen alle sammen.


"

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Fødselsdato:

Signatur:

Foreningen Norden arbeider for å styrke det

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og

påvirker politikere og myndigheter.

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden.

VELKOMMEN tIL EN GRENSELØS FORENING

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsblad 4 ganger i året

Mulighet til aktivt å støtte

og utvikle det nordiske

samarbeidet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

VeLG MeDLeMskApstype:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

jEG øNSKER Å MOTTA INFORMASjON OG TIlBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 01/2008 29


30

MEDlEMSSHOP OG INNMElDING

01/2008 www.norden.no

Antall:

NOrdeNkrUSet

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk og har på

trykket alle de nordiske

flaggende samt Foreningen

Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

NOrdeNpiN

Pris: 45,–

Ca. 1 cm i diameter.

Antall:

NOrdeNkliStremerker

Pris: GRATIS

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

Antall:

maNSjettkNapper

Pris pr. par: 210,–

laget i stål og utformet som

Nordenlogoen.

leveres i gaveeske.

Antall:

Servietter

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Antall:

FaNe

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Signatur:

SeNdeS til: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo. NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Medlemsnr. Norden:

Sted:

Bokens forfatter og tittel:

Signatur:

Sted:

SeNdeS til:

NOrli UNiverSitetSgateN

pOStbOkS 1990, vika

0125 OSlO

FakS: 22 42 26 51

e-pOSt: Ordre@NOrli.NO


Julio Cortázar

H o p p a h a g e

kr. 378,-

Leif GW Persson

En annan tid,

ett annat liv

k r. 9 8,-

Leif GW Persson

Mellan sommarens längtan

och vinterns köld

k r. 9 8,-

Nordens bokhandel i Oslo

Norli Universitetsgaten

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene.

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no

Endelig

tilbake

Gunnar Ekelöf

Samlade dikter

kr. 129,-

Merete Mazzarella

Fredrika Charlotta

En nationalskalds hustru

kr. 240,-

August-

priset

2007

Carl-Henning Wijkmark

Stundande natten

kr. 222,-

Norli Universitetsgaten

www.norli.no

Bengt Jangfeldt

Med livet som insats

kr. 142,-

Yrsa Stenius

Ta x a r, k ä r le k o c h s o r g

kr. 248,-

Röster om Monica Zetterlund

Till Z

kr. 208,-

www.norden.no 01/2008 31


32

ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV

Vennskapssamarbeidet mellom kommuner,

skoler og enkeltpersoner har alltid hatt

en sentral posisjon i Foreningen Nordens

arbeid. I NordensNytt nr. 3 fra 1957 kan

man lese om et særs fruktbart og spennende

samarbeid mellom kommunene

Arboga, Ebeltoft, Holola og Honningsvåg.

Dette er et tiltak som engasjerer de unge

i kommunen, og kan kanskje være et tips

til etterfølgelse også i dagens vennskapssamarbeid?

Tegning på bladets omslagsside

01/2008 www.norden.no

B-post Abonnement

venner i fra Nordens land

går nå sammen hand i hand.

danmark, Sverige, Finland, Norge,

vil for fred og frihet borge.

Ute raser krig og nød.

barna sulter, mangler brød.

her hos oss i høye nord

har vi mat på alle bord.

la oss hjelpe alle dem

som i dag er uten hjem.

vi fra Nordens trygge land,

rekker hjelpen, hand i hand.

AlF PEDERSEN,

FRAMHAlDSSKOlEN, HONNINGSVÅG

Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HaRbITzaLLéEN 24

NO-0275 OSLO

Hand i hand

et morsomt tiltak på vennskapsfronten

Med disse tre versene innledes det første

nummeret av et nytt lite blad som heter ”hand

i hand” og er noe helt for seg selv. Det utgis

i fellesskap med de fire vennskapsbyene

Arboga, Ebeltoft, Holola og Honningsvåg og

er i det hele et tiltak som er beundring verdt.

Det er et usedvanlig vakkert blad på hele 32

sider i oktavformat, trykt på godt papir og fikst

illustrert med morsomme tegninger.

”Hand i hand” er helt og holdent skrevet og

tegnet av elevene i de fire vennskapsbyenes

skoler. Bladet vil for dem åpne dørene på

gløtt inn til grannene i Norden, hjelpe dem

til å kjenne seg hjemme ikke bare i eget land,

men også på de tre steden på andre siden av

grensen. Eller som Barre Prestbakmo, formannen

i Nordkapp skolestyre sier i en hilsen

i bladet: ”Denne avisen må bli sambandet

og den store kontakten i det internordiske

samarbeidet barna imellom, og begynnelsen

på et enda videre mellomfolkelig samarbeid i

fremtiden.”

Til lykke med ”hand i hand” Arboga, Ebeltoft,

Holola og Honningsvåg.

More magazines by this user
Similar magazines