Fredag 15. juni 2017

Fredag 15. juni 2017 

Valdresbladet 

Størst i Valdres - Grunnlagt 2017. Nr. 1 2017. Laussal i pdf-format på www.valdres.no 

Kultur: Isfolket blir tv-serie s. 8 

Reiseliv: Beitostølen vinner kampen... s. 20 

Sport: Valdres Fk møter Rosenborg s. 14 

Med naturfokus på 

Valdres 

Rovdyra trugar 

stølslivet i Valdres. 

Leiaren for parkoppsynet, 

Endre Hemsing. 

En strålende, men tøff 

utvikling. 

s. 6-7 

Torveig Dahl, tidligere direktør 

ved Valdresmusea A/S. 

 

s. 4 

Ole Jørgen Liodden: Aktuell 

kar med fotokurs og bøker. 

s. 5 

Mangt kan 

skje på 

Rakfiskfestivalen. 

s. 13 

 

 

 

 

 

 

Valdresukse til Paris 

Fredags-konkurranse! 

? 

Les avisa og finn svara!! 

Flotte premier til vinnarane. 

SVARFRIST: FREDAG 29. JUNI 

Sjå side 24 

 

 

 

 

 

Alltid ferske nyheiter: 

www.valdres.no 

Fagernes – vital 160-åring. s. 12-13 

GOLD 

AWARD 

Award Winning Web Design 

 

www.valdres.no 


AUKAR MEST 

Laussal kr. 25.00 

Det gjer dei ved mellom 

anna å eksportere 

fyrsteklasses kastratkjøt 

til finare restaurantar 

langs Champs Elyseè i 

Paris. – No må bøndene 

i Valdres kastrere 

uksekalvane sine, seier 

Oddgeir Melbybråten. 

– Me vil trenge mykje 

kjøt framover. 

Minister i Bygdeutviklingsdepartementet. Sjå side 5 

Sjå side 3.

2 Valdresbladet fredag 15. juni 2017 

Svein Granli 

leiar 

15. juni 2017 

For ti år siden besluttet Valdressamfunnet å etablere 

Norges første regionale natur- og kulturpark – og 

Valdres Natur- og Kulturpark var en realitet. Distrikts- 

Norge hadde i lang tid forsøkt å finne modeller for 

samarbeid på tvers av kommunegrenser. Men ingen 

hadde klart å finne en modell som ga den forpliktelse, 

tyngde og langsiktighet som må ligge til grunn for 

utviklingsarbeidet i en region. Valdres Natur- og 

Kulturpark er nå en samarbeidsmodell også for mange 

andre regioner i Norge. 

Men hvorfor har Valdres lyktes bedre enn de andre? 

Det viktigste svaret på dette spørsmålet er at vår 

region i større grad enn andre kan bygge på en felles 

VALDRESIDENTITET. 

Undersøkelser viser at markedet er villige til å betale 

en høgere pris for varer og tjenester fra Valdres, varer 

og tjenester som har en tilleggsverdi. I 2007 var 

”Rakfisk fra Valdres” et flaggskip som viste at det var 

mulig å ta en slik posisjon i markedet. Nå i 2017 høster 

vi resultatet for mange produkter av ti års systematisk 

arbeid med å bygge merkevaren Valdres, bygd på lokal 

identitet og tradisjon. Det å kunne ta ut en større del av 

verdiskapingen ved økt lokal foredling har hele tiden 

vært en grunnleggende idé. Og reiselivet har gjennom 

merkevarebyggingen oppnådd markedsandeler som 

konkurrentene misunner Valdres. 

Merkevarebyggingen har ført til at Valdres har klart 

Redaksjonelt 

Ti år med natur- og kulturpark. Ti 

år som det er vel verdt å feire. Det er 

temaet for denne avisa. Fagre ord og 

luftige tankar i 2007 har hatt ti år på 

å vise kva dei var verdt. Me kjenner 

alle til utviklinga dette tiåret, denne 

avisa prøver å formidle noko av det 

parkopprettinga kan ha medverka til. 

Kva var det som skjedde den gongen for 

ti år sidan? Hadde opprettinga av natur- 

og kulturparken verkeleg så mykje å 

bety som innhaldet i denne avisa kan 

tyde på? Ja, me kan saktens spørja, ingen 

veit korleis utviklinga ville ha vore 

utan initiativet frå regionpolitikarane 

den gongen. Men me kan kanskje 

få ein peikepinn om me ser over til 

Hallingdal. Der vart dei ikkje samde om 

ei fellesløysing og har hatt nokre trasige 

år. Hemsedølane gjer no som vagværene 


Besøksadresse: 

Valdres Natur- og Kulturpark 

Skysstasjonen, Fagernes 

Postadresse: 


p.b 24 - 2901 Fagernes 

valdres natur- og kulturpark 

E-post: 

region@valdres.com 

Sentralbord: 

Tlf: 61 35 94 50 

Fax: 61 35 94 59 

Merkevaren Valdres 

å ta vare på viktige natur- og kulturverdier, fordi 

Valdressamfunnet har sett at det er disse verdiene som 

kan skille produkter fra Valdres fra konkurrentene. Det 

beste eksemplet er at Valdres har klart å videreutvikle 

stølskulturen og stølslandskapet til en av bærebjelkene 

i det bildet markedet har av Valdres. Den gode 

historien bak produktet er avgjørende for å kunne ta 

ut en tilleggsverdi. 

For noen år siden hadde ingen trodd at økningen i 

tilflytting til Valdres som vi nå ser, kunne være mulig. 

Mange har tatt i bruk hyttene sine som deltids- og 

helårsboliger, og nå er det knapt et gardsbruk som 

ikke er bebodd. Her har Valdres også fått hjelp av 

internasjonale trender der menneskene har fått et 

sterkere fokus på å leve det gode liv i stedet for å øke 

det materielle forbruket. Opprettelsen av Valdres Natur- 

og Kulturpark i 2007 kom samtidig med at verdens 

klimautfordringer virkelig ble satt på dagsorden. Vi vet 

at dette førte til en holdningsendring i hele samfunnet, 

som også ga som resultat en bevisstgjøring om hva 

som er de virkelige verdiene i livet. I ettertid kan vi se 

at Valdres traff perfekt med sin timing ved opprettelsen 

av Valdres Natur- og Kulturpark. Og de som flytter 

hit, føler nå at de lever et moderne og tidsriktig liv i 

Valdres. Den teknologiske utviklingen gir den enkelte 

større valgfrihet enn før. De tradisjonelle verdiene har 

hele tiden ligget i bunnen, men vi i Valdres ville ikke 

ha lyktes dersom vi ikke hadde vært åpne for endring 

i trender og etterspørsel. Det beste eksemplet er 

og søkjer om å bli med oss i Valdres. 

At valdrisane verkeleg fann saman og 

let det stå til i 2007, fortener sanneleg 

honnør, nesten uansett resultat! Det 

viser mellom anna at seks sjølvstendige 

kommunar ikkje er noko hinder for å få 

til dei gode løysingane. 

Merkevarebygginga er nok den største 

suksessfaktoren. Valdres er no eit 

innarbeidd kvalitetsstempel på ei rekkje 

produkt. Ikkje minst internasjonalt tek 

Valdres-namnet til å bli lagt merke til. 

Ikkje berre som ein plass for verdenscup 

på ski og andre store idrettsarrangement, 

men også som ein plass med ei rekkje 

gode reiselivsprodukt. Leirin er ikkje 

lenger nokon plass for fred og ro, flya 

kjem jamleg fullasta ned. Mange nyttar 

flykvoten sin på ein tur til Valdres! 

Ansvarleg redaktør: 

Eivind Brenna 

Redaktør: 

Nils Rogn 

Sats: 

Kreativ Strek AS 

Opprettinga av natur- og kulturparken 

gjorde også noko med fellesskapen og 

identiteten vår her i Valdres. Me vart 

meir bevisste vår eigen kultur. Naturen 

hadde me vore stolte av lenge, men 

no fekk dialekten og det nynorske 

skriftspråket eit oppsving. Matkultur, 

lokalhistorie, og heile spekteret av 

lokalt kulturliv fekk ei ny blomstring. 

Kort sagt, me skjemdest ikkje over å te 

oss på valdresvis. Det hjelpte sjølvsagt 

at me oppdaga at det var kroner å tene 

på dette òg! 

Noko av æra for denne fellesskapen 

kan kanskje tilskrivast opprettinga av 

Valdresportalen. I tråd me tida vart 

det etablert ei nettløysing der både 

heimebuande og utflytte valdrisar fekk 

oppdatert nytt frå dalen. Ja, ikkje berre 

dei forresten. Alle med tilgang på nettet 

Opplag: 

8100 

Distribusjon: 

Med Posten, alle hustandar i Valdres 

Trykk: 

Valdres Trykkeri 

kanskje kulturlivet, der det gjerne med grunnlag i det 

tradisjonelle er stimulert til å videreutvikle bredden i 

Valdreskulturen til noe som alle kan identifisere seg 

med. Alle de nye og lønnsomme arbeidsplassene som 

er skapt med utgangspunkt i Valdreskulturen, er et 

bevis på dette. 

Valdres Natur- og Kulturpark bygger på frivillighet og 

samarbeid – samarbeid innenfor næringer og mellom 

næringer og ikke minst samarbeid mellom offentlig og 

privat virksomhet. Dette samarbeidet har gitt mulighet 

for helhetstenkning og en kvalitet i alle ledd som har 

vært avgjørende for å bygge opp merkevaren Valdres. 

Ikke minst gjelder dette samarbeidet mellom reiseliv 

og landbruk. 

Nå skal Valdres lage en ny avtale ellr et charter for 

perioden 2017–2027. Også denne gang vil det bli 

avgjørende at næringslivet og det offentlige samarbeider 

om å utvikle lokalsamfunnene i Valdres. Men vi må 

heller ikke glemme at det er det engasjementet og den 

skaperevnen som ligger i enkeltindividet, som vi må 

spille på og så stimulere til at alle trekker i samme 

retning. Om vi fortsatt skal bli den ledende regionen i 

Norge på regional merkevarebygging, avhenger av at 

vi fortsatt tør å tenke langsiktig og utradisjonelt. 

Redaksjon: 

Tom Bratrud 

Geir Hovland 

Trygve Lien 

Toril Meisingset 

Lykke til! 

og som anten har hytte i Valdres eller 

hug på området som reisemål, får her 

god informasjon og argument for val 

av Valdres. Ein god og stadig oppdatert 

aktivitetskalender er også med og gjer 

nettstaden attraktiv. 

Til slutt ein takk til alle som har stilt opp 

– med eller utan vitande – i arbeidet med 

å få til denne avisa! Velviljen i Valdres 

er stor, og valet av saker var ikkje lett. 

Mange ville vera med, og argumenta for 

omtale var gode. Det er bra. Det viser at 

Valdres har lykkast i å skape eit aktivt 

og levande bygdesamfunn. Men stå på, 

me har berre så vidt begynt! 

Valdresbladet jobbar etter vær varsam- 

plakatens reglar for god presseskikk. Den 

som meiner seg ramma av urettmessige 

avisomtalar bes ta kontakt med redaksjonen.

Valdresbladet fredag 15. juni 2017 

Blide karar: Oddgeir Melbybråten og Torger Juel Fosse er fornøgde med utviklinga av slakteriet i Rogne. 

Valdresukse til Paris 

Det er ikkje berre natur- og kulturparken som har 

tiårsjubileum i desse dagar. Også Helle slakteri i 

Øystre Slidre kan markere at eit tiår er tilbakelagt 

sidan storutbygginga i 2007 

Ei flott tiårsgåve var det i så måte 

at fjelluksen frå Valdres no har 

hamna på menylista til Michelin 

sine trestjernes restaurantar i Paris. 

Dagleg leiar Oddgeir Melbybråten 

og styreleiar Torger Juel Fosse er 

synleg stolte over statusen denne 

spesialiteten no har fått. Det 

var etter stjernekokktreffet på 

Beitostølen no i påska at eit par av 

dei franske storkokkane verkeleg 

fekk smaken på det saftige og 

velsmakande kastratkjøtet frå 

fjelltraktene våre. Kontakt vart 

oppretta, og etter ein test blant dei 

kresne parisarane var leveransen 

sikra. 

Sumarbeita er nøkkelen. 

- Førebels er det ikkje dei store 

kvanta som blir eksporterte, seier 

Melbybråten, men eg ser ikkje 

bort frå at etterspurnaden kan 

spreie seg til andre byar både i 

Frankrike og elles i Europa. Paris 

er jo trendsetjande når det gjeld 

nye matretter. Valdresbøndene 

bør nok difor alt no merke seg 

dette, det tek jo om lag to år frå 

fødsel til ferdig slakt med denne 

ekstensive produksjonen. Det er 

dei flotte sumarbeita i fjellområda 

våre som gjer kjøtet så smakfullt. 

At me også har fått taket på foredlinga 

lokalt med rett mørning 

og handsaming, tel også med. Eit 

heilstøypt valdresprodukt med 

andre ord. 

Lokal foredling. Praten går om 

mangt frå dei ti åra etter at aksjeselskapet 

Helle vart stifta. Styreleiar 

Torger Juel Fosse nemner 

alle signal om nedbygging av 

landbruket som svært frustrerande 

i starten. Landbruksoppgjera var 

elendige, og internasjonalt var 

det eit sterkt press for å redusere 

tilskota til bøndene til fordel for 

produksjon og import frå fattigare 

land. Mange bønder gav opp, 

og det såg unekteleg litt dystert 

ut ei stund. Men så kom vendepunktet. 

Lokal jordbruksproduk- 

Gode fjellbeite: Fjellgraset i Valdres fell i smak både hjå Valdresuksen og 

kresne parisarar. 

sjon basert på ressursane på kvar 

enkelt gard vart som me hugsar, 

den nye og nødvendige trenden 

også for bestemmande politikarar. 

Her passa Helle sin strategi 

perfekt inn. Målsetjinga om å 

vera eit reint valdresslakteri som i 

stor grad foredla råvarene sjølve, 

slo godt an. Frå at dei i starten 

sende ein tredel av slakta uforedla 

vidare, greier slakteriet no å ta ut 

ein meirverdi av nesten 80 prosent 

av slaktedyra. I tiårsperioden har 

arbeidsstokken auka frå 18 til 30 

årsverk, og kapasiteten på 2 000 

tonn i året er snart sprengd. 

Vellykka varemerkebygging 

– Valdres er for lite til at me kan satse 

på nokon stor volumproduksjon, 

seier Melbybråten, men med 

nisjeprodukt konkurrerer me godt 

påi marknaden. Gardbrukarane i 

Valdres er flinke til å støtte opp 

om oss, og det er difor moro å 

kunne gje noko attende i form av 

høgare utbetaling når produkta no 

sel så godt. Varemerkebygginga 

har lykkast over all forventning, 

og det nye sporingssystemet gjer 

at kundane no kan sjå kvar kjøtet 

kjem frå. Særleg er hyttefolket 

ivrige etter å få tak i produkt frå 

dyr som har beita i nærleiken 

av hytta deira. Me kan spore 

heilt ned til leverandør, men har 

valt å fokusere på geografiske 

område. Med produktet følgjer 

også historia til dyret fram til 

slaktemoden alder. 

Veksande marknad. Mat dreier 

seg mykje om kultur, seier Oddgeir. 

Hjå oss går det i små serieproduksjonar 

som er berekna 

på den lokale marknaden. Ved å 

satse på verdiskaping i alle ledd 

får me mykje ut av det leverandørane 

skaffar oss. Nokre produkt 

har slått godt an også utanfor Valdres. 

Hellekurven og Hellekakene 

er det stadig stigande etterspurnad 

etter, og Helleskinka tek også til å 

koma i siget. Utsalet me har fått 

avtale med i hovudstaden, treng 

stadig oftare påfyll av produkta 

våre. Me vurderer liknande utsal 

i fleire andre norske byar, fortel 

han. Elles har salsbilen vår vorte 

populær. Kvar fredag køyrer han 

runda i hyttefelta i dalen og med 

kyrbjøller og raut i høgtalaren 

skjønar alle kven som kjem. Også 

internetthandelen aukar, mange 

synest det er lettvint å bestille på 

den måten. Det verkar som folk 

no prioriterer meir av økonomien 

sin på mat. Me merka det særleg 

etter at det vart restriksjonar på 

flyreiser. Folk har difor no meir 

oppdaga sitt eige land som feriemål. 

Trenden er også at dei roar 

seg meir når dei er på ferie og tek 

seg tid til å bli betre kjende med 

området dei ferierer i. 

Matdag i mai. Etter den særs 

vellykka opninga i mai 2007 har 

Helle hatt ei årleg markering med 

eit stadig veksande besøk. I år 

kom jammen både landbruksministeren 

og bygdeutviklingsministeren 

innom arrangementet. 

Det er jo val til hausten, og eit 

besøk her er nok godt for stemmetala 

frå distrikta. – At eg skulle få 

oppleva busslaster med folk som 

kjem for å vera med på matdagen 

vår, hadde eg nok ikkje trudd i 

2007, seier Oddgeir. Me har også 

måtta ta i bruk eit par jorde til 

alle bilane. Moro er det at både 

bønder og byfolk treffest til hyg- 

3 

Her passa Helle sin 

strategi perfekt inn. 

Målsetjinga om å vera 

eit reint valdresslakteri 

som i stor grad foredla 

råvarene sjølve, slo 

godt an. 

Oddegeir Melbybråten 

geleg prat ved grillen eller rundt 

dei ulike dyreinnhegningane. 

Noko underhaldning har me òg, 

men det viktigaste er at folk får 

møtast. Særleg synest hyttefolket 

det er stas å få møte folka bak produkta 

dei kjøper. Mange blir med 

på ein runde i slakteriet eller stikk 

innom leverandørkroken. Her har 

me samla leverandørar frå alle 

valdreskommunane som kan fortelja 

interesserte om garden og 

produksjonen sin. 

Tamrein. Oddgeir nemner til slutt 

reinsdyra som eit spesielt Helleprodukt. 

Dei to reinslaga i Vang 

får fram noko av det beste reinskjøtet 

me kan finne her i landet. 

Produkta våre sel godt, og sjølve 

slakteprosessen med inndriving 

av dyr og avliving og slakting ute 

i fjellheimen har blitt ein attraksjon. 

Også det å få vera med 

reinsgjetarane ein dag har blitt 

ein nisje for dei aktive reinlaga. 

Sjølve gjetinga har forresten blitt 

meir krevjande med den veksande 

rovviltstamma, men tapa har til 

no heldigvis vore avgrensa. 

Godt forsprang. Styreleiar og 

dagleg leiar er samde om at det 

har vore krevjande, men interessante 

år etter nyopninga av Helle 

Valdres. Optimismen er generelt 

mykje større no enn for ti–tolv år 

sidan. Opprettinga av natur- og 

kulturparken betydde nok meir 

enn me skjønte i starten. Me fekk 

eit forsprang på andre område og 

dalføre som me har klart å utnytte 

godt fram til no, men konkurransen 

har blitt sterkare, så her er det 

berre å stå på framover!

nyheiter 


Verda rundt: Ole Jørgen har eit vidt arbeidsfelt. Pingvinane i Antarktis er fascinerande fuglar synest han. 

Med naturfokus 

på Valdres 

Ole Jørgen Liodden er ein travel kar. Med ti bøker bak seg og fotokurs og 

ekspedisjonar frå Vassfaret til Antarktis er det reine flaksen at me treffer han 

heime i det gamle skulehuset sør i Hedalen. 

Snart tjue år har gått sidan han 

etablerte seg som naturfotograf 

og bokforfattar. Det var i 1998 at 

verksemda Naturfokus kom som 

eit friskt tilskot til næringslivet i 

Valdres. Med målretta fokus gjekk 

det fort rette vegen, og praktboka 

om Valdres som kom i 2005, bana 

veg for ein eventyrleg suksess. 

Marknadsteft. – Det er viktig 

å heile tida vera i forkant og ha 

nase for kva marknaden vil etterspørja, 

seier Ole Jørgen. – Skal 

ein overleva i fotobransjen i dag, 

er ein nøydd til å tilpasse seg, 

så får ein heller dyrke spesielle 

interesser som ein hobby. Det har 

det diverre ikkje blitt mykje tid 

til, men heldigvis har marknaden 

og eg hatt nokså lik smak, så 

dette har vore berre moro. Like 

viktig som marknadsteft er det 

sjølvsagt at Liodden set kvalitet 

og grundig arbeid høgt og ikkje 

leverer varer han veit kunne vore 

gjorde betre. 

Familieverksemd. Praten går 

lett med denne fotoglade hedølen 

som sysselset heile familien med 

verksemda si. Kona Kirsti er 

fulltidstilsett, og dei fire borna 

hjelper til når ekstra innsats er 

nødvendig. – 

Og så gjer det jo seg med ungar og 

folk på mange motiv, smiler han. 

Men i periodar ser ikkje familien 

så mykje til han, og dei må styre 

bedrifta åleine. Fotokurs, eller 

workshops som Liodden kallar 

det, har blitt ein viktig syssel. 

Han har også farta verda rundt på 

ekspedisjonar med kameraet sitt. 

Men no vender han nasen meir og 

meir til heimlege trakter. Valdres 

er jo kjempespennande og byr 

på mange interessante tema for 

workshops, hevdar han. 

Hyttevaldrisar. Med betre 

bustandard på hytta enn i heimen 

har mykje av hyttefolket blitt 

meir eller mindre bufaste i dalen. 

Trenden no er eit rolegare liv der 

friluftsliv og naturopplevingar 

har teke over for internettmas 

og mediekjør. Fotografering, 

derimot, er blitt meir og meir 

populært både for dokumenta- 

sjon og kreativ utfalding. Mange 

av hyttevaldrisane etterspør 

kurs i digital fotografering. Dei 

har god råd til å kjøpe seg dyrt 

utstyr, men manglar kunnskap til 

å bruke det skikkeleg. Boka mi 

om dette temaet ligg nok i dei 

fleste hyttene, meiner Liodden, 

men direkte formidling er meir 

populært, og kursa er fullteikna 

lang tid i førevegen. Like viktig 

som å utnytte kameraet til å ta 

gode bilde er handsaminga av 

biletdeilene i etterkant. Kursa tek 

difor også føre seg databehandling 

og arkivering. Dette gjer at 

bruksverdien av biletda aukar, 

folk føler at fotografiapparatet 

blir eit endå betre dokumentasjonsverktøy 

når dei meistrar 

heile prosessen. Mange lagar seg 

flotte bøker av dei private fotoa, 

andre nyttar dei på hytteheimesida 

eller skriv dei ut og limer dei 

i hyttedagboka. 

Villmarks-workshop i Vassfaret. 

Også ulike workshops med 

tema som natur, kultur og land- 

Konsentrert fokus: Ole Jørgen Liodden har gjennom 

målretta satsing, lykkast godt med verksemda si. 

bruk har slege godt an dei siste 

to–tre åra. Særleg stølslivet på 

Stølsvidda har hatt mange nærgåande 

fotografar i fjøs og fotspor. 

– Men alle er positive og synest 

det er moro at noko skjer, seier 

Ole Jørgen. Vassfaret har også 

fått ei spesiell tiltrekning no når 

bjørnen er tilbake. Sjølv om dei 

færraste får sjå bamsen, er spenninga 

eit viktig trekkplaster. Men 

i denne skogdalen er det mangt 

anna å fotografere. Brøtningen 

om våren er dramatisk og flott, 

gamle buplassar og spor etter 

gangne tider gjev utfordringar 

for fantasien, og naturstemningar 

finst over alt. 

Ny Valdres-bok. Til hausten 

kjem Liodden endeleg bok 

nummer to frå Valdres. – Alt fekk 

jo ikkje plass i boka som kom for 

tolv år sidan, seier Ole Jørgen, 

og eg oppdagar stadig nye perler 

som fleire bør vite om. Dessutan 

er boka på moten att, folk vil 

heller kose seg med ei bok enn 

å sjå på alle desse reklamekanalane. 

Mange nyttar elles den 

Vassfaret har også fått 

ei spesiell tiltrekning 

no når bjørnen er 

tilbake. Sjølv om 

dei færraste får sjå 

bamsen, er spenninga 

eit viktig trekkplaster. 

Ole Jørgen Liodden 

store LCD-skjermen som eit 

skiftande kunstverk. Sjølv har eg 

laga fleire biletdeseriar som folk 

kan abonnere på, der biletda glir 

over kvarandre med visse mellomrom. 

Folk kan velja fotoserie 

etter kva stemning dei er i eller 

vil inn i. Kombinert med musikk 

og lyssetjing gjev dette ei god 

oppleving attåt god mat og godt 

drikke. 

Honnør til regionen. Ole 

Jørgen minnest godt tida for ti år 

sidan då natur- og kulturparken 

vart etablert. Det var eit svært 

viktig signal som regionråd og 

politikarar rundt om i kommunane 

gav den gongen, meiner 

han. – Sats lokalt og utvikle dei 

ressursane me har i Valdres, var 

parolen. Me ser no at dette var 

rette oppskrifta, det har verkeleg 

blomstra på mange felt etterpå. 

Ikkje alle har vore like framtidsbevisste. 

Sjå berre på hallingane, 

dei klarte ikkje å einast om ei 

felles plattform, og mykje av det 

lokale er blitt borte.


Med bygdeutviking på dagsorden 

Espen Johnsen frå Vestre Slidre har dei siste fire 

åra vore minister i Bygdeutviklingsdepartementet. 

Som ei følgje av natur- og kulturparken i Valdres 

vart dette departementet oppretta etter valet i 2013, 

då Arbeidarpartiet gjorde eit brakval etter ein 

borgarleg og blå fireårsperiode. 

Espen Johnsen var det naturlege 

valet som statsråd då bygdene 

og busetjinga i distrikta fekk sitt 

eige departement. Som den fyrste 

natur- og kulturparken her i landet 

var Valdres eit stjerneeksempel 

på god merkevarebygging, 

lokal forvalting og utvikling og 

verdiskaping av bygdenæringar. 

Difor var det berre rett og rimeleg 

at fyrste ministeren kom frå 

dalføret vårt. No stundar det atter 

mot val, og i samband med besøket 

på Helledagen tidlegare i vår fekk 

me ein prat med statsråden. 

Sektorovergripande. Det har 

vore travle, men svært interessante 

år, forsikrar han. – Eg fekk 

jo vera med på å byggje opp eit 

nytt departementet, og erfaringane 

frå natur- og kulturparken 

heime i Valdres var eit svært 

viktig element i dette arbeidet. 

Nokre av utviklarane her vart då 

Leiar for oppsynet i natur- og 

kulturparken, Endre Hemsing, er 

også uroa over tilstanden. – No 

må me få høve til å utføre oppsyn 

der me kan ta ut skadedyr fort, 

meiner han. Alle dei ti tilsette i 

parkoppsynet har gevær med 

bedøvingspiler med seg under 

oppsynet. Styresmaktene vil helst 

ikkje at rovdyra blir drepne, men 

bedøva og frakta vekk til meir aude 

og mindre konfliktfylte område i 

Hallingdal. – Problemet er at dei 

kjem attende, seier Hemsing. 

Bjørnesafari. Det er fire år sidan 

parkstyret opna for at bjørnen 

skulle få etablere seg att i Vassfaret. 

Sidan Vassfaret ligg utanfor 

kjerneområdet for bjørn her i 

landet, var dette ei lokal avgjerd 

som var basert på interessa for 

bjørnesafari og spenningsopplevingar 

i dette segnomsuste bjørneområdet. 

Med i avgjerda var 

også lovnader om millionar til 

ulike prosjekt med tema kring 

rovdyr-turisme-landbruk og ei 

også dregne med i oppbygginga 

av det nye departementet, det var 

svært vellykka. Departementet 

representerer noko heilt nytt ved 

at det omfattar eit stort spekter 

av sektorar. Landbruk, kultur, 

miljø, samferdsle, reiseliv, helse 

osv. er alle viktige og naturlege 

arbeidsområde for oss i Bygdeutviklingsdepartementet. 

Me skal 

prøve å sjå ting i samanheng og 

på tvers av alle sektorgrenser. 

Byråkratiet blir dermed mindre, 

og saker løyser seg på ein enklare 

måte til beste for bygdene. Dette 

har vore ei ny øving for statsapparatet 

å takle, mange held innbitt 

på sine fagområde og synest 

me er eit kvasidepartement. Men 

tilbakemeldingane frå dei som 

departementet er oppretta for, er 

eintydige. Me har vore ei positiv 

nyvinning for Bygde-Norge. 

Lokal forankring. Etter dei 

- Rovdyra trugar stølslivet i Valdres 

Bufardagen nærmar seg for stølsbrukarane i dalen, men mange kjenner seg utrygge slik rovdyrsituasjonen har utvikla seg. Frå alle 

kommunar har det kome inn observasjonar av bjørn denne våren, folk har sett både sporteikn og fleire dyr. I fjellområda i Vang og 

Øystre Slidre er det i tillegg meldt om ei aukande jervestamme. 

solid opprusting av oppsynsapparatet. 

Mange lever godt på prosjekt, 

forsking, turisme og oppsyn 

på grunn av dette vedtaket. Også 

utsette husdyrbrukarar fekk raust 

med midlar til omlegging av 

gardsdrifta. 

Rovdyr fulltidsarbeid.Men eit 

par bjørnar blir fort fleire, og 

hannbjørnar har ein lei tendens 

til å reka både vidt og langt. 

Gamle bjørnereksler forbi Helin 

og Grunke vart fort tekne i bruk, 

med påfylgjande problem for 

aktive stølsbrukarar i området. 

Endre Hemsing fortel at fem– 

seks av staben hans no sumartid 

nyttar mest heile arbeidstida si 

på rovdyr. – Tipstelefonen vår 

ringjer mest dagstøtt om observasjon 

av eitt av våre fire rovdyr, 

bjørn, ulv, jerv og gaupe. Og det 

er slett ikkje berre gardbrukarar 

som er engstelege for dyra sine, 

som ringjer. Like mykje er det frå 

skremde turgåarar og ikkje minst 

bærplukkarar når den sesongen 

gode erfaringane med Valdres 

Natur- og Kulturpark har me i 

dag fått heile 20 slike område 

i landet. Det er viktig for oss i 

departementet at initiativet kjem 

frå lokalt hald, og at natur- og 

kulturparktanken har god forankring 

hjå lokalbefolkninga. Berre 

då kan satsinga verkeleg få kraft 

til å lykkast. Maktoverføringa 

som følgjer med ei parkoppretting, 

har i dei aller fleste tilfella 

vore takla godt. Det er vidare 

viktig at dei ulike parkane spelar 

på sine fortrinn og oppnår vekst 

som følgje av det. I Valdres er det 

jo særleg stølslivet og matkulturen 

som har gjeve gode resultat. 

Sjå berre på frammøtet her i dag, 

seier han og ser ut over folkehavet. 

Lokal identitet. Espen Johnsen 

er glad for at regionpolitikarane 

tok tak i utviklinga tidleg i dette 

hundreåret. Det var heilt nødvendig 

å sjå kreativt og med nye 

augo på framtida for regionen 

vår. Opprettinga av natur- og 

kulturparken der lokale verdiar 

og ressursar vart framheva, var 

ein genistrek. Sjå berre på smitteeffekten 

det har hatt. Området 

fekk eit lyft, og folk fekk ei ny 

kjem. Moltebjørn har blitt eit 

heilt reelt omgrep, legg han til. 

Bjørn i kikkerten. Inntil vidare 

må nok folk venja seg til at 

utmarka kan by på møte med 

rovdyr. Som nemnt er det pengar 

å tene på desse dyra. I vår var to hi 

under konstant overvaking, og eit 

hundretals tilskodarar fekk oppleve 

dei fyrste timane til bamsen 

etter dvalen. Med langkikkert frå 

eit utkikkspunkt var dette ei stor 

oppleving både for travle byfolk 

og ihuga villmarkstravarar. Kombinasjonen 

med spennande villmarksovernatting, 

lokal mat og 

gamle historier om folk og fe i 

Vassfaret har blitt ein suksess. 

Stølsdrift eller rovdyr. – Men 

også stølslivet er eit satsingsområde 

i parken, så her må styret snart 

velja kva dei vil satse på, seier 

Endre Hemsing. Dei få bøndene 

som er att, hentar ein vesentleg del 

av inntekta si frå stølsdrifta. Det er 

stoltheit og kjensle for det lokale 

på alle plan. Sjølvsagt har det 

vore debatt kring nokre vegval, 

men jamt over har valdrisane 

drege i same lei. Fellesskapskjensla 

har vorte større. 

Spennande val. Espen Johnsen 

er spent no framfor det komande 

valet til hausten. – Me har nok 

hausta mange stemmer frå byg- 

Rovdyrproblem: Som du ser, er denne tanngarden ikkje berre for bær og 

gras, seier leiaren for parkoppsynet, Endre Hemsing. Stadig oftare finn 

me husdyr, elg og anna vilt som er tekne av bjørn. 

også dette som gjer Valdres unikt, 

rovdyr har me snart alle plassar. 

Det nyttar ikkje med denne bedøvingspolitikken 

heller, dyra kjem 

fort att. Det verkar nesten som dei 

blir avhengige av ein dose bedø- 

nyheiter 

5 

dene med satsinga vår, men som 

du veit, er det flest folk i byane. 

Her har me kanskje ikkje klart å 

få fram politikken vår godt nok. 

Men som du også veit, er det ein 

bonde i dei fleste byfolk òg – om 

me går langt nok attende. Slagordet 

«by og land, hand i hand» 

gjeld framleis. 

På Løvebakken: Statsråd Espen Johnsen får altfor lita tid til å vera ute i 

bygdene sine. 

vingsmiddel, dei endar snart som 

narkovrak, spøkjer han. Me må 

i alle fall raskt kunne avlive alle 

som går etter husdyr. Bjørnekjøt 

er jo også ei etterspurd vare, seier 

han til slutt.


kultur 


Dette sier seniorkonsulent Torveig Dahl, 

tidligere direktør ved Valdresmusea A/S. Det 

er over ti år siden hun gjorde valdris av seg og 

sto som direktør, foran store utfordringer. 

En strålende, men 

Vi ER i DAG ET uTSTiLLiNGSViNDu FOR VALDRES NATuR- OG KuLTuRPARK 

Inn i det ukjente: Med forankring i fortida er Torveig godt rusta til å skue og stige inn i framtida.


tøff utvikling 

På disse årene har geoturismen i Valdres, 

kompetansesenteret for natur og kultur for Valdres 

og næring knytta til Pilegrimsvegen spesielt 

utviklet seg. Bunad- og folkedraktrådet feirer også 

tiårsjubileum som fast institusjon på Fagernes i 

år. 

Fortida, nåtida, framtida. – Vi må kjenne fortida 

for å forstå nåtida og for å kunne prege framtida. 

Dette har alltid vært Torveig Dahls slagord. 

Hun var også primus motor bak ombyggingen 

av Knut Hermundstads studiesenter som ligger 

i administrasjons- og velkomstbygget som sto 

ferdig seint i 2008, etter mange års fødselsveer. – I 

det hele tatt har vi i de siste ti årene løftet begrepet 

Valdres til et helhetlig konsept. Vi har bygd en 

sterkere identitet og samtidig løftet blikket inn i 

framtida. Moderniseringen av drifta har ført til at 

staben i dag er full av yngre museologer, og stadig 

nye står og banker på døra. Men Dahl legger ikke 

skjul på at brytningen mellom de rene kommersielle 

kreftene og faglig basert kunnskapsformidling 

har vært tøff. 

Nye uttrykksformer. Først og fremst har lokalbefolkningen 

i Valdres fått breie kunnskapstilbud 

på studiesenteret. 

– Vi har lagt vekt på å være en fysisk møteplass 

for folk, få dem ut av heimene og sin private 

studiesfære heime. Ikke minst blir det omfattende 

kildematerialet i arkiv, bibliotek og den store 

digitaliserte fotosamlingen, sammen med 

lydopptakene av dans og musikk, flittig brukt, 

sier hun. Både elever fra Valdres og studenter fra 

Norge og utlandet møtes her for å hente kunnskap 

til ulike formål. Det eksperimenteres mye med 

utvikling av nye uttrykksformer i dans, musikk 

og teater. ”Sol av Isfolket”-stykket som har vært 

vist hver sommer siden 2008, har inspirert mye 

til utviklingen av teater, dans og musikk. Målet 

er både å se Valdres og Valdres i verden. Derfor 

er studiesenteret viktig. All kursvirksomheten i 

teater, dans, musikk, draktformer, mat og muntlig 

tradisjon har også satt Fagernes på kartet hele 

året og bidratt til økonomisk utvikling i andre 

næringer. 

Stavkirkene og Pilegrimsvegen. - Det statlige 

løftet som stavkirkene våre fikk i tida etter 2007 

og fram til i dag, var i rett tid. I Valdres er det 

mye kunnskap om middelalderen og kirkene som 

går inn i en viktig helhet i Valdres. Både som kulturarv 

for oss her i Valdres, for hele Norge og for 

utlendingene som kommer hit. Det at Pilegrimsvegen 

nå er blitt et innarbeidet turistmål, hjelper 

folk til å forstå bedre slagordet «Valdres skjerper 

sansane», sier Dahl. Både folk med en religiøs 

innstilling og andre interesserte går nå jevnlig 

Pilegrimsvegen om sommeren. All småindustrien 

som har kommet i kjølvannet, gjør den bare mer 

attraktiv, mener den nylig avgåtte direktøren. 

Geoturisme og støler. Geoturismen som nå 

er rådende i Valdres, tar som kjent sikte på å 

framheve Valdres’ lokale egenart, som miljø, 

kultur, estetikk og kulturarv. Og denne formen 

har kommet lokalsamfunnet til gode. – Alt vi har 

snakket om, inngår egentlig i dette begrepet, som 

inkluderer så mye, mye mer. Men et eksempel er 

stølsturismen, sier Torveig Dahl. I dag har vi et 

variert tilbud til turistene med støler som er reine 

turiststøler med noen få utvalg av dyr. Disse har 

vandrings- og utfluktstilbud spesielt til barn. Her 

kommer også stølsarkeologien inn. Vi har jo også 

rene museumstøler med overnatting og fellesstøler 

med stordrift, noen er blitt til hytter, atter andre 

er dessverre nedfalls. Og tilgroinga av landskapet 

er fortsatt et presserende problem, sukker Dahl. 

Sykkel- og vanntilbud. Det gledelige er at det 

blir laga stadig nye sykkelstier i bygd og fjell. Sykkelguider 

sørger for at det blir litt kulturell bagasje 

til turistene, mens deres fysiske bagasje blir frakta 

fra sted til sted for dem. I det hele tatt framstår 

Valdres som et sunt og godt reisemål. – Stillhet 

er et ettertrakta og fremmed begrep i den travle 

verdenen vår. Men her i Valdres kan du finne den, 

smiler Torveig. Men med den store badeparken på 

Leira og de mange båttilbudene på Strøndafjorden 

har vanntilbudene blitt viktige også. 

in situ og gravfelt. Den organisasjonsforma som 

ble realisert i 2007, Valdresmusea A/S, førte til at 

fokus også har blitt satt i større grad på fortolkningen 

av hele Valdres. Hele dalen står fram som 

ett museumsbegrep med lokale særegenheter. I 

dag er det fortsatt flotte friluftsmuseer i Fagernes, 

Bagn og Hedalen. Det nye er at i dag er det mange 

såkalte in situ-museumssteder. Det vil si at husene 

eller virksomheten står i sitt opprinnelige miljø i 

naturen. Dette er blitt stadig mer populært. Samtidig 

gleder vi oss over at Gardbergfeltet i Vestre 

Slidre er blitt ett av Norges største og viktigste 

gravfelt. Å grave sammen med en arkeolog er blitt 

en stor sommeraktivitet både for barn og voksne. 

At det har vært tøft å riste alt dette på plass, ligger 

i korta. Aldri før har det skjedd så mye på museumssida 

i Valdres på så kort tid. Men Dahl er bare 

senior i navnet, ikke i gavnet. Denne damen hviler 

aldri, ser det ut til. 

7 

Valdresstogo 

– et vindu for 

innsyn og utsyn 

Det nye kulturbygget på 

Fagernes, ”Valdresstogo”, har 

gitt dalen et kulturelt vindu, 

som gir både innsyn i Valdres 

og utsyn utover i verden. Dette 

mener pensjonert biblioteksjef 

Margunn Søyland Nesbakken. 

Margunn ble pensjonist i 2007, 

da Bibliotekreform 2014 forelå. I 

tråd med denne planen har staten 

kommet med tilskudd til nybygg 

og desentralisert kulturformidling, 

sammen med næringslivet. Det 

utrolig vakre, luftige og store 

glasshuset, med tre og skifer fra 

Valdres i detaljene, ligger på 

den forhenværende terrassen, 

borggården, ved inngangen til 

Rådhuset i Nord-Aurdal. Dette 

stedet, som ingen brukte til noe 

fornuftig, tjener i dag bokstavelig 

talt som byens utstillingsvindu. 

”Stogo” – et flerbrukshus. Da 

det ble bestemt å bygge huset, fikk 

regionen et kulturelt løft, mener 

Nesbakken. – Alt ble løftet opp av 

det gamle, trange, lite tidsmessige 

kjellerlokalet og opp på gateplan. 

Slik kom både bøkene, det nye 

kunstgalleriet, kinoteket, den nye 

mediekaféen med aviser og pc-er 

opp til publikum og ble en del av 

gatebildet både for fastboende og 

alle turistene og hyttefolkene som 

biblioteket betjener. I dag råder det 

en trivelig og avslappet atmosfære 

der, hvor alle trives. ”Det sømløse 

biblioteket”, nettet som knytter 

bibliotek til museum og arkiv, er 

stadig blitt utvida og er viktig for 

blant annet studentene. Brukertorget 

er en del av inngangspartiet 

og sammen med tilbudene som 

nettklubben ”Seniorsurfarane” og 

”Kulturmiks”, den innvandrerstyrte 

klubben, er alle aldre og alle 

kulturer med på å prege huset. 

Mediejukeboksen. – Film, lydbøker, 

musikk, språkkurs, fakta og 

opplevelser er gjort tilgjengelig for 

mp3-spillere, iPod og mobiltelefoner. 

Det nye er at folk kan komme 

og få låne og laste ned beskyttede 

filer, det vi kjenner som DRM-filer 

(Digital Right Management). Når 

lånetida er ute, blir filene slettet. 

Bibliotekene har fått mindre arbeid 

og utgifter med purringer, og fysisk 

plass er spart på biblioteket. Folk 

kan bringe med seg det de låner, 

overalt der de får lyst til å se eller 

høre ting, og de slipper å tenke på 

retur av disse lånene.

kultur 


Isfolket endelig som TV- serie 

Stor internasjonal interesse for suksesserien 

- Nå er jeg letta og kjempeglad. Det er nesten så tårene triller, utbryter prosjektstyrer Gyda Hoffmann, etter at meldingen om at tvforhandlingene 

om ”Isfolket” var vel i havn seint i går kveld. - Vi, Isfolket A/S, har fått til en kjempeavtale, og alt tyder nå på at det 

blir en serie på hele 28 episoder ut av det foreliggende materialet fra ”Isfolket”. 

Det blir en co-produksjon 

mellom det nye skandinaviske 

dramaproduksjonsselskapet 

Nordic Drama Productions, 

Drama Island og det britiske 

t v - p r o d u k s j o n s s e l s k a p e t 

United Studios. De varsler en 

storsatsing med versjoner både på 

skandinaviske språk og på engelsk, 

som da gir distribusjonsmuligheter 

også utenfor Storbritannia, til 

engelsktalende land som USA. 

Det ventes at filmretten er neste 

forhandlingssteg. 

Slo an fra første stund. Det er 

ikke rart at det er følelsesmessig 

stort for Gyda Hoffmann. I nesten 

15 år har hun levd med Isfolkproduksjoner 

siden den finansielt 

trange starten, til suksesspremieren 

på ”Sol av Isfolket” på den 

gamle friluftsscena på Valdres 

Folkemuseum på Fagernes sommeren 

2008. Totalteateret til Leif 

og Inger Stinnerbom slo an fra 

første stund blant opplendingene, 

og store horder av turister har 

kommet hvert år til Fagernes i 

årene etter. 

Løft for regionen. Dette var et 

velkomment løft for regionen som 

på denne tida sto ved et veiskille 

og måtte definere seg på ny. I 

2007 vedtok Valdresregionen å bli 

natur- og kulturpark, og siden har 

satsingen på kulturelle tiltak og 

arbeidsplasser bare tatt av. Mye av 

utviklingen skyldes at ved suksessen 

med stykket ”Sol av Isfolket” 

vokste det opp ny næring i kjølvannet. 

– Vi så det som en knoppskytningsprosess, 

forteller Gyda 

Hoffmann. Etter tre gode besøk- 

sår på den gamle friluftsscena var 

tida inne for den nye scena i 2011. 

Den ble bygd på stølsområdet ved 

Ulvelia. Scena strekker seg over 

dammen, og vannet under inngår 

som et element i scenografien. 

Publikumssitteplassene ble skapt 

av skiferindustrien og treprodusentene 

i Valdres, og området ble 

en forskjønnelse av det eksisterende 

museumsmiljøet. Amfiet er 

stort, og opptil 2000 mennesker 

har vært og sett ”Sol av Isfolket” 

samtidig. Etter at den engelske 

versjonen slo an i turisttrafikken 

fra USA i 2009, har amfiet vært i 

flittig bruk. Det brukes også som 

intimscene for mindre produksjoner. 

Magisk liv, ublid skjebne. I 

2007 hadde Margit Sandemo 

solgt 25 millioner av ”Sagaen om 

Isfolket” og 11 millioner av andre 

bøker. Samme år ble ”Sagaen om 

Isfolket” oversatt til engelsk. Det 

forventes at med TV-satsingen vil 

bøkene kunne nå til svimlende 

70 millioner eksemplarer, og at 

interessen for teateret på Fagernes 

også vil nå nye høyder. Historien 

om Sol og familien hennes Isfolket, 

fra den tidsepoken i Norge 

som faller sammen med slutten 

av Elisabeth 1.s regjeringstid i 

England, har fasinert det moderne 

mennesket. Det magiske rundt 

hennes liv og ublide skjebne har 

grepet tusener i den stinnerbomske 

versjonen, ført i pennen av 

hallingen Eldgrim H. Springgard. 

Det Opplandske Folketeateret. 

En annen av effektene av ”Sol av 

Isfolket” er jo ”Det Opplandske 

Folketeateret” som nå går inn i 

sitt tredje år i Valdres. Den mange 

ganger prisbelønte svensken, Leif 

Stinnerbom, som systematisk har 

bygd opp den interskandinaviske 

virksomheten fra enkeltproduksjoner 

i Valdres og ellers i Norge, 

har med sitt folketeater gitt både 

arbeidsplasser og nytt liv til 

myter, historie og folkemusikk i 

Norge. Med elevplassene på teateret 

har valdresungdom kunnet 

få den nødvendige teatertreningen 

og videreutvikling av folkemusik- 

ken de har lært i kulturskolene. 

Sammen med den mangeårige 

film- og tv-linja på Valdres Folkehøgskule 

har folketeateret kunnet 

bidra med ungdommelige multimedieproduksjoner 

av høy kunstnerisk 

verdi. ”HKH Mette-Marits 

kulturpris” er bare én av utmerkelsene 

i fjor. 

Margit Sandemo glad. Innspillingen 

av tv-versjonen av Isfolket 

skal etter planen starte i Valdres 

til høsten, men også Trondheim 

og Island, er et aktuelt innspillingssted. 

Nå blir det spennende å 

se om det blir en norsk, svensk, 

islandsk eller britisk Sol. På telefon 

fra Sverige kan Tove Sandemo 

hilse fra sin 93 år gamle 

forfattermor og si at hennes nye 

bok kommer til høsten, og at 

Margit er veldig glad over endelig 

å få ”Isfolket” opp på lerretet etter 

18 filmframstøt fram til nå. 

Ny giv: Den stinnerbomske teaterfamilien er igjen aktuell for tv-satsningen på ”Isfolket”. Magiske fortellinger, 

folkemusikk og masker har vært kvalitets- og varemerket til Stinnerbom. Bildet er fra starten av produksjonen 

”Sol av Isfolket”-eventyret i 2007. Fra venstre Inger Stinnerbom, Leif Stinnerbom og vår egen Gyda G. 

Hoffmann. Bak, med maske, skuespiller Hanna Kulle. 

Lokale aktører: For ti år siden var felespiller Jan Beitohaugen Granli (t.v.) og balettdanser Silje Onstad Hålien (t.h.) med å utvikle ”Sol av Isfolket”. Det kan være at de igjen blir sentrale i 

TV-produksjonen. Bildet i midten viser trekløveret Tori Snerte, Gyda Hoffmann og Jan Beitohaugen Granli.


Sommersymfoni med Hemsingsøstrene 

og OsloFilharmonien 

Med blant andre New York Times til stede 

er Eldbjørg og Ragnhild Hemsing solister i 

hovedkonserten med Oslo Filharmoniske Orkester 

under årets Valdres Sommersymfoni. 

– De har klargjort dette for lenge 

siden, men ville at det skulle 

være en overraskelse. Derfor gjør 

vi det kjent nå, sier mangeårig 

lærer og talsmann for søstrene, 

Alf Richard Kraggerud. Til tross 

for et travelt program med mange 

store oppdrag i utlandet valgte de 

å prioritere Sommersymfonien i 

år. Og det er vi glade for, fortsetter 

han. Det var heller ikke vanskelig 

å få Oslo-Filharmonien til å ta 

turen hit for tredje gang. Dette 

begynner å bli en tradisjon, og 

musikerne liker seg veldig godt 

her oppe, forteller Kraggerud. 

Alle kommer. Det som kan krype 

og gå i norsk musikkliv, ønsker 

å komme hit og tilbringe noen 

sommerdager. – Men også internasjonale 

artister elsker dette. 

Ikke bare for å bidra og nyte god 

musikk i godt selskap, men også 

det unike naturlandskapet som vi 

har her i Valdres, setter artistene 

stor pris på, sier Kraggerud. Den 

nye konsertsalen er dessuten en av 

de tingene som bidrar til å trekke 

de aller beste musikerne i verden 

til Valdres. Salen er bygd etter de 

fremste akustiske prinsipper og 

er en drøm for både tilhørerne og 

utøverne, sier Kraggerud. Ekstra 

hyggelig er det at Sommersymfonien 

fortsatt har beholdt mye 

av sin opprinnelige profil. – Det 

er barna som vi gjennom alle år 

har lagt størst vekt på, selv om 

bredden nå er mye større, utdyper 

Kraggerud. 

Stor interesse. Utenlandske 

medier har gitt mye forhåndsreklame 

til Valdres Sommersymfoni. 

Dette har ført til at blant 

andre New York Times kommer 

og stiller i spissen for en rekke 

store nasjonale og internasjonale 

medier. Hovedkonserten skal 

også sendes direkte på Internett. 

Dermed bør de fleste musikkinteresserte 

på kloden ha en god 

mulighet til å få den med seg. 

Valdres har utviklet seg til å ha 

blitt et stort turistområde, der det 

ikke bare er naturen som gjestene 

kommer for å oppleve. – Her har 

Leira nå funnet sin plass, med 

Sommersymfoni, bokby, og alle 

aktivitetene ved Strøndafjorden, 

er det mye å finne på for turistene. 

Med Leirin, som den kulturelle 

9 

trafikkåra den har blitt, er også 

tilgjengeligheten til Valdres god. 

Folkemusikk frå Valdres slær igjennom i USA 

I mange tiår har musikk vandra over Atlanteren. Me 

kjenner alle godt til Elvis, Bob Dylan, Neil Young 

og Bruce Springsteen med fleire. Det nye no er at 

meir og meir av musikken vandrar andre vegen. 

Amerikanarane diggar europeisk musikk generelt 

og folkemusikk spesielt. 

I desse dagar pakkar Marit 

Mattisgard, Jan Beitohaugen 

Granli og Ola Hilmen kofferten 

og set kursen for Madison Square 

Garden i New York. Med to 

feler, langeleik og ei topptrimma 

songrøyst skal dei framføre 

folkemusikk frå Valdres for 

fullsette hus. – Dette blir artig, 

seier ei stressa Mattisgard på 

telefon frå Volbu. Programmet 

blir rotekte og usminka, 

glansnummeret mitt blir ”Geite- 

Jahas”, ein springar frå Vestre 

Slidre. Med oss blir også eit par 

amerikanske dansarar. Faktisk 

er det fleire i USA som dansar 

springar enn heime i Valdres. 

Etterveksten har vore god etter 

kursa Olav Jørgen Hegge i si 

tid var med på. Det blir nok eit 

durableg nachspiel på Manhattan, 

ler ho. 

Eksotisk: Plakatar i New 

York profilerer konsert med 

valdresmusikarar. 

Foto: Christopher W. Brandsdal 

kultur 

Tiårs minne: De har mye å minnes. Her er Ragnhild og Eldbjørg Hemsing på Lysøen i 2007. 

Foto: Thor Østbye

nyheiter 


Alltid på farten: Kjell-Einar Kana er stadig å sjå med kamera der ting skjer. 

Kreative Kjell-Einar 

Kjell-Einar Kana er med i det meste på mediefronten i Valdres, i alle fall når 

det gjeld levande bildete. Sidan han starta opp medieverksemda si, Kreativ 

videoproduksjon, i 2003, har denne filmentusiasten skapt seg eit solid namn 

både i Valdres og hjå grannane i Hallingdal. 

Valdres var nokså i bakevja i tvmediet 

då eg starta opp, seier han. 

Likevel vart det mest jobbing over 

mot Hallingdal den tida, minnest 

han. Det var ikkje like lett å få 

innslag på lufta i Østnytt, eller 

NRK aldri Valdres, som fleire 

kalla fylkessendinga. Men både 

NRK sentralt og TV2 tok vel imot 

Kana og nytta han i dekkinga 

av ulike saker. – Det var godt å 

sleppe å ha lojalitetsband til berre 

ein kanal, slik sett kunne eg jobbe 

friare og levere til den som ville 

ha. Poenget heile tida var jo å få 

saker frå Valdres på lufta. 

Lokal nyheitstime. I dag er 

han pytt og panne i dei lokale 

sendingane i Valdres. Med teknisk 

innsikt og teft på godt stoff, har han 

vore krumtappen i oppbygginga 

av nær-tv i Valdres. At han har 

evna til å sjå alle problem som 

ei utfordring som kan fiksast, har 

gjort at andre bygdelag no kjem på 

besøk for å ta lærdom av det han 

har fått til. Sikkert er det i alle fall 

at heile dalføret og hytteområda 

med har fått vanen med å skru 

på widescreenen når den lokale 

nyheitstimen er på lufta. Og er 

ikkje tv-en tilgjengeleg, kan du 

vera viss på at dei sjekkar på den 

vesle multimedieduppeditten som 

alle no går rundt med. 

Mediesamarbeid. Nøkkelen er 

å ha eit nettverk av lokale meldarar 

som leverer videoinnslag 

av smått og stort, seier Kana. 

Dessutan har programinnslaga 

med lokalhistorie, glimt frå ulikt 

arkivstoff og sjåarvideoar vorte 

populært. Kvaliteten på videoar 

frå desse mobile telefon-pc-ane 

har blitt svært god, og mykje artig 

stoff har kome inn til oss frå private. 

Noko sensur lyt me utøve, 

ikkje alt som kjem inn, eignar seg 

for offentleg skue. Elles er det 

fint at me som driv med mediestoff 

frå Valdres, no endeleg har 

fått til eit samarbeid. Sjølv om me 

på mange måtar er tjuvar på den 

same marknaden, er uttrykka våre 

såpass ulike at stoffet kan nyttast 

både i avis, på nett og i tv-ruta. 

Berre radioen har dessverre sakka 

akterut, viljen til å vera ein oppe- 

gåande aktør var ikkje til stades. 

Bingo, nattradio og litt gyngande 

gamaldansgolv er ambisjonane no 

som før. Men i enkelte krinsar har 

radioen nærmast fått kultstatus. 

Kreative Kana. I tillegg til Kana 

er tre dyktige frilansarar medhjelparar 

i firmaet hans. Redigering 

og massekopiering av private 

filmopptak frå bryllaup, konfirmasjonar 

og feiring av runde år 

har blitt ein viktig del av arbeidsområdet. 

Dessutan er det mangt 

anna som skal dokumenterast 

meir profesjonelt. Me har oppdrag 

på fleire av dei lokale festivalane 

og frå teateroppsetjingar 

og blir hyra inn til forskjellig 

informasjonsstoff for natur- og 

kulturparken. Å få jobbe kreativt 

med slike oppdrag likar eg godt, 

seier Kjell-Einar. Akkurat no driv 

eg og lagar ein skrytevideo av 

båtrutene i dalen. Du kan tru eg 

har fått nokre råe opptak, smiler 

han før han må kaste seg i bilen 

for å rekke tiårsfeiringa av natur- 

og kulturparken. 

Sparebanken Valdres strevar 

Fem år etter at sparebankane i dalføret slo seg 

saman og etablerte seg for fullt på Fagernes, strevar 

dei framleis med å få fotfeste. Hallingbanken fekk 

for stort forsprang, seier banksjef Arne Dahleskaran. 

- Me var klare for å møte framtida i 2007, men 

fekk motbør den gongen. Sjølv om faginstansane 

og utviklinga synte at samanslåing og eit tettare 

samarbeid var fornuftig, ville ikkje forstandarane 

våre den gongen godta dette. Paradokset var at 

det samstundes vart bygt store samdriftsfjøs der 

gardbrukarar gjekk i lag for å tilpasse seg utvikinga 

i landbruket. Her var motstanden liten, folk forstod 

lettare samanslåing her. Det same kan ein seie 

om opprettinga av natur- og kulturparken. Men la 

fortid vera fortid, no må me sjå framover og ta opp 

konkurransen for fullt. Fjorårsresultatet viser då 

også at det går rette vegen, avsluttar banksjefen. 

Mellom laft og funkis 

Bjørk: Det er svaret her på spørsmålet hva som befinner seg mellom laft 

og funkis. 

Kultursjef Ole Aastadbråten 

er nettopp kommet hjem fra 

Sveits hvor han har hatt stor 

suksess med foredragsturneen 

”Mellom laft og funkis finner du 

langeleiken”. Aastadbråten tiltrer 

som riksantikvar fra neste år, 

februar 2018. De fleste kjenner 

Aastadbråten som mannen bak 

hyttesuksessen Langeleikhytta. 

Han og musikeren Kurt Nilsen 

sjokkerte hele Hytte-Norge i 

2008, da de bygde hytte side om 

side på Hardangervidda. Hytta til 

Nilsen var formet som en gitar og 

Aastadbråtens som en langeleik. 

- Gitar og langeleik er samstemte 

og gir en fin tone, men du kan 

ikke ha ei klarinetthytte ved 

siden av ei trombonehytte, det 

var det vi ville fortelle den 

gangen, forteller Aastadbråten. 

Langeleikhytta ble en 

Temperaturmålingene de siste 

25 årene viser en klar økning, 

men ikke nok til at det foreløpig 

har noen særlig konsekvenser for 

landbruket. 

– Selv om tendensen er klar, skal 

det nok mer til før vi kan drømme 

om palmesus og vindruer i 

dalføret, sier Tor Lunnan i 

Planteforsk Løken. Han viser til 

siste års målinger som avslører 

en klar tendens. – Siden 1991 

har vi i Valdres fått en økning i 

gjennomsnittstemperaturen på i 

overkant av to grader. Men dette 

skyldes i stor grad mildere høster 

og vintrer og har ikke til nå hatt så 

mye å si for vekstforholdene. 

megasuksess, og det 

nærmer seg 5000 oppførte 

langeleikhytter bare her i landet. 

- Har du noen nye toner på gang 

når du tiltrer som riksantikvar? 

- Vi driver og øver på noe borte 

i Bergen. Noe med Ulrikken 

og sitar, men noe mer kan jeg 

dessverre ikke si på nåværende 

tidspunkt, smiler Aastadbråten. – 

Er det vann du har på den flaska? 

Spør vi. – Ja, for nå må jeg til 

Bergen med det samme, for der 

har vi det som fisken i vannet. 

Tempraturen stiger i Valdres 

Temperatur C. Løken 

Normalen 1931 – 60 1961 -90 1991 – 2007 2008 – 2017 

januar - 10,2 - 9,9 -6,8 -5,9 

februar -8,8 -8,4 -6,5 -5,5 

mars -4,4 -4,1 -2,9 -2,3 

april 1,1 0,8 2,1 3,0 

mai 6,9 6,8 7,0 7,9 

juni 11,5 11,7 11,3 12,0 

juli 13,9 13,1 14,2 14,0 

august 11,4 11,8 12,9 13,5 

september 7,7 7,2 8,5 9,7 

oktober 2,1 2,7 2,4 4,8 

november -3,2 -4,1 -3,2 -2,0 

desember -7,2 -8,4 -6,9 -6,8 

året 1,74 1,60 2,69 3,53


Kom innum og smak på årets nyheit: 

Killingburger 

Sunn 

Saftig 

Suveren smak! 

EIN SMAK TÅ VANG! 

Mø utvida Trailer-Care! 

I 2014 fekk mø som fyste stasjon i Norge eit komplett tilbud te trailers trailersjåføra som tren treng 

ei i avkobling k bli på å vegen myljo lj OOslo l og B Bergen. D Detta tt h har vøre ein i b 

braksuksess, k k så å no utvida t i 

mø og har gleda te å invitere te øpning tå: 

Norges fyste «Drive-in-dusj» 

Før sjåføra som har hatt ein hard dag på jobb, og mange mil heim te dusjen. Enkelt og genialt! 

Tresko-vennlig tredemølle 

Før å kunna teby alle sjåføra eit kurant treningstilbud uansett skotøy 

har me no gått te innkjøp tå ei tredemølle som tåla det meste. 

Bli sprek i Føsse! 

HUGS! 

Trailer-trim mæ guide te 

Utsiktspaviljongen kor 

onsdag kl. 19. 

norske lastebileieres landsforbund 

5 . å r e t p å ra d ! 

HØGSESONGSKAMPANJE 

MÆ MÆ GARANTERT FERSK LØVETANN! 

pr. liter ut juni! 

Statoil Service Ryfoss 2973 Ryfoss Tlf. 61 36 82 30 

HØ 

M GA 

G R 

Prøv ein 

kjøretur mæ 

Løvevatn frå 

Høresbygde på 

tanken, og kjenn 

forskjellen! 

Løvevatn æ ein kraftfull 

miks tå løvetannekstrakt 

frå Høresbygde og vatn 

frå Ryføss’n. Miljøvennlig 

dynamitt på tanken! 

Løvevatn får du KUN hjå 

Statoil i Føsse! 

Co 2 -utslipp pr liter 

BLYFRI 95 

BIOETANOL 

11 

LØVEVATN 

34% 18% 0,02% 

Alder stengt!

nyheiter 


Fagernes – vital 160- 

Etter å ha styrt Fagernes Handelsstand gjennom 

snart 14 år er Heidi Arnesen framleis like 

entusiastisk og oppglødd når det blir prat om 

utviklinga i byen. – Det at me i 2007 fekk bystatus, 

var faktisk avgjerande for den utviklinga me har 

sett i tiåret etterpå, seier ho. 

Og utviklinga har sanneleg vore 

stor for ein som hugsar korleis 

det var for ti år sidan. Største 

forskjellen er at bilkaoset i sentrum 

no heilt er borte. Etter at den 

nye traseen med tunnel utanom 

sentrum endeleg vart ferdig i 

fjor, er det berre nyttekjøring 

som er lov i bykjernen. Ja, by 

og by – mange dreg vel framleis 

på smilebandet og meiner dette 

er jåleri, seier Heidi. Men med 

bystatus vart det midlar å hente 

til byutvikling. Dette gav oss 

høve til å snu sentrumsfokuset 

mot Fagernesparken og gjorde 

oss til ein ”grøn by”. Det ser ut 

til at mange utflytte ungdommar 

finn det meir attraktivt å koma 

attende med ein slik triveleg by 

i nærleiken. Ja, mange andre 

òg, seier Heidi og siktar til den 

relativt store folketilveksten dei 

siste tre–fire åra. Dei koselege 

sentrumsleilegheitene har gitt 

byen vår eit nytt liv. 

«Tour de Valdres» Det er særleg 

som idrettsby og vassby at Fagernes 

har sett seg på kartet. Det 

heile starta kanskje med SNUprosjektet 

som verkeleg fekk 

valdresfotballen opp i divisjonane, 

meiner Heidi. – Ja, no skal 

dei jo møte Rosenborg komande 

laurdag, og sjansen for ei cupbombe 

er absolutt der. Kven ville ha 

spådd det for ti år sidan! Så har 

me sykkeltouren vår då, «Tour 

de Valdres». Etter at me fekk ein 

etappe i «Tour de France» for tre 

år sidan, kom ideen om eit eige 

lokalt løp her i Valdres. Her er det 

terrengsyklistane som får boltre 

seg. Dette sju etappar lange rittet 

går på stigar, bygdevegar og stølsvegar 

i alle valdreskommunane. 

Med start og innkomst på Fagernes 

har dette blitt ein stor folkefest. 

Nettverket av stølsvegar gjer 

at me kan variere med ulike etappar 

kvart år – og er det ikkje veg, 

kvir ikkje desse syklistane seg for 

å ta terrenget i bruk. No i sumar er 

det venta mellom 3 000 og 4 000 

deltakarar, seier ho oppglødd. Ho 

er sjølvsagt ein av dei. 

Ny idrettsgrein. Ei anna populær 

nyskaping er sykkelskyting. Dette 

kan samanliknast med skiskyting, 

men sidan jeger- og fiskeorgani- 

sasjonane er med som arrangør, 

er det viltfigurar og leirduer som 

tener som blinkar. Det er særleg 

i jegermiljøet denne nyskapinga 

har slått an. I skibakken i Tveit 

har det også blitt aktivitet att. I 

den plastlagde traseen kan det 

kjørast både sommar og vinter. 

Stolheisen er populær også for dei 

meir bedagelege, frå restauranten 

oppe i Ranheimsbygda er utsikta 

upåklageleg. Og om ein vil, er det 

laga ein triveleg stig til spasertur 

ned att. 

Triveleg handelssentrum. 

Men det er fyrst og fremst kombinasjonen 

av handel, kafear, 

kontorlokale, leilegheitsbygg og 

aktivitetane i sentrumsområdet 

Særleg etter at 

TV2 tok til å sende 

rakfisk-avstemminga 

som eit direkte 

underhaldningsshow, 

har interessa for 

festivalen og ulike 

rakfiskprodukt teke 

heilt av. 

Heidi Arnesen 

som gjer Fagernes til ein by. I 

motsetning til dei store handelsbygga 

på Leira er det mindre, men 

trivelegare butikkar i Fagernes. 

Her får du framifrå service, lokalkunnskapen 

er god, og særpreget 

gjer byen koseleg og spesiell. 

Bondens marknad med utsal av 

lokale produkt har slått bra an, og 

kvar laurdag strøymer det ekstra 

mange lokale matprodusentar og 

handverkarar inn til torget for å 

selja varene sine. Særleg er matvarer 

frå dei stadig fleire økologiske 

gardane ettertrakta. Utvalet 

av små kafear og restaurantar er 

godt, og grøne lunger skapar ekstra 

trivsel. Her kan ein bilfritt vandre 

gatelangs, og fleire opningar ned 

mot fjorden innbyr til avslappande 

kos nede ved Vesleøya 

og Strøndafjorden. Pålebryggja 

langs heile strandlina blir mykje 

brukt. Her blomstrar romantikken 

i svale sommarkveldar, forsikrar 

Heidi. Båtlivet blomstrar også, 

seglbåtane blir fleire og fleire 

for kvart år. Båtplass ved ei av 

båtbryggjene langs promenaden 

er det blitt rift om. Fiskarane får 

også sitt, langs fjorden er det lagt 

til rette for fleire fiskeplassar, og 

båtar kan dessutan leigast for alle 

slags formål. Sommartid er båtrutene 

innom dagleg og tek med 

passasjerar oppover mot Fossheim 

og Lomen. 

Trim for alle. Ei spesiell naturløype 

er det også blitt plass til. 

Med naturen som hjelpemiddel 

kan ein få utført ein gamaldags 

sirkelgymnastikk her. Politikarane 

og byråkratane i rådhuset 

nyttar området til ei økt to gonger 

i veka med rådmannen som leiar. 

To sandvolleyballbanar er dessutan 

hyppig i bruk om sommaren. 

Nedgravne fryseelement gjer at 

det vinterstid atter er mogleg å gå 

på skøyter i parken. – Utruleg kva 

ein kan få ut av den flotte parken 

no når bilane er borte. Heidi Arnesen 

siktar til det nye parkeringsbygget 

oppe ved FK-senteret. 

– Med seks etasjar under bakken 

og tre over blir Fagernes nesten 

ein bilfri by, smiler ho. Bysyklar 

og hestedrosjer står til disposisjon 

for dei som treng ein kjapp eller 

behageleg byrunde. 

Neselva trekkplaster. Vidare 

er vassenteret frå Kvitvellafossen 

og nedover til fjorden heilt unikt, 

og mange småbyar misunner oss 

dette, fortel Heidi. Her har me 

eit minikraftverk med gjennomsiktige 

tilførselsrøyr, eit gamalt 

vasshjul går jamt og trutt, og oppe 

ved fossen som er sikra ei god 

minstevassføring, står det to trivelege 

vindmøller og skøyter på 

med ekstra kraft. – Godt at Fagernessnoa 

kan nyttast til noko fornuftig, 

seier Heidi. Fisking i elva 

har blitt populært, og frå sidelina, 

i glastunnelen under bakken, kan 

publikum følgje med på om fisken 

bit. Eit stort panoramvindauge er 

støypt inn ved beste kulpen. 

Høgskuletilbod. – Etter at politikarane 

fekk i stand høgskuletilbod 

innanfor bygdeutvikling og 

miljø og helse her på Fagernes, 

har me atter fått studentar i nærmiljøet. 

Den nye avdelinga til 

Universitetet Innlandet på Fagernes 

er også eit godt tilskot både 

for arbeidsplassar og studentar. 

Sjølvsagt har hybelelevane frå 

vidaregåande på Leira alltid vore 

her, men noko vaksnare studentar 

skaper eit anna liv, ikkje minst på 

kveldstid, meiner Arnesen. 

Rakfiskfestivalen 

Akkurat no om dagen er Heidi 

Arnesen faktisk oppteken med 

planlegging av Rakfiskfestivalen. 

Sjølv om det nesten ikkje er 

nødvendig med marknadsføring 

lenger – folk kjem uansett 

program – er det mykje 

tilrettelegging og kvalitetssikring. 

Særleg etter at TV2 tok til å 

sende rakfiskavstemminga som 

eit direkte underhaldningsshow, 

har interessa for festivalen og 

ulike rakfiskprodukt teke heilt 

av. Største utfordringa er å 

skaffe husvære for alle. – Hadde 

Fagernes lege ved sjøen, kunne 

me leigt inn eit stort cruiseskip 

til gjestene våre, men eit par 

store sjøfly har blitt populære 

overnattingsfartøy. Elles nyttar 

me mobile brakkebyar og store 

sovetelt. Om det på mange måtar 

er tragisk med klimaendringane, 

passar det milde haustvêret 

rakfiskfestivalen og vår enkle 

infrastruktur godt. Idrettslaget 

tener også gode pengar på å vera 

vaktmannskap. Elles har salet av 

det «kongelege» rakfiskbestikket 

vore ein stor suksess. Ari Behn 

våga seg endeleg frampå att som 

designar, og det vart endåa ein gong 

braksal – trass forståsegpåarar 

som tok fram slaktekniven. 

Folkehotellet. Alle byar treng eit 

flott og freistande hotell. Her har 

Fagernes Hotell stått fram som 

flaggskipet i alle år. Etter at ekte- 

paret Ellen og Kjell Arne Berntsen 

flytta inn med Aktiviteket og 

også kom inn på driftssida, har 

hotellet blitt vidareutvikla som ei 

perle i byen. Her kjenner alle seg 

heime, både VIP-gjester og bygdafolk. 

For mange er Fagernes 

Hotell sjølve helsehotellet, og her 

har Ellen Berntsen utvikla eit produkt 

som kombinerer fysisk aktivitet 

med rett mat og velvære. 

Alltid på farten: Heidi nyttar gjerne sykkelen i arbeidet sitt.


åring 

Trivelege Neselva: Kvitvellafossen og vasssenteret 

her er med og gjer Fagernes til ein 

spesiell by, meiner Heidi Arnesen. 

Mangt kan skje på 

Rakfiskfestivalen 

Frå Cuba kjem eit par 

eksotiske, men likevel 

attkjennande bilde 

inn til redaksjonen – 

Valdresromantikk på 

Cuba! 

Det var under fjorårets 

rakfiskfestival at kjærleiken 

blomstra for Maria og José frå 

Cuba. Uavhengig av kvarandre 

hamna dei båe i Valdres då 

rakfiskeimen var på sitt likaste. 

José fekk etter kvart nok av både 

rakfisk og tilhøyrande drikke. Utpå 

natta hamna han i Gullsmedvegen 

idet eit smattande par forlet eit 

lite husvære der. Han kika inn og 

syntest så godt om det han såg, at 

han la seg til å sova i sofakroken. 

Så skjer det underlege at Maria og 

venninna hennar Penelope kjem 

forbi og blir nysgjerrige på dette 

vesle bygget. Dei kikar inn og ser 

José som ligg der og søv. Idet dei 

skal late døra stilt att, blir Maria 

var eit kjent symbol som José 

har på aksla. Ho granskar han litt 

nøyare, og dei kjem fram til at her 

har dei treft på ein sambygding, i 

alle fall må han vera cubanar og 

ut frå symbolet frå same region 

som dei. 

For å gjera ei lang historie kort 

– natta etter var Maria og Jose i 

lag i kosebua, og då sov ikkje 

José! Sidan har dei halde i lag, 

og no blomstrar kjærleiken for 

fullt på Cuba. Om alt går etter 

planen blir det bryllaup ved 

rakfiskfestivaltider! Rakfisk og 

tilhøyrande akevitt vil bli sendt 

herifrå! 

nyheiter 

13


sport 


- Det blir kjempespennende 

og fullt trøkk når Rosenborg 

kommer til Blåbærmyra, lover 

Gunnar Dahlen, daglig leder i 

Valdres FK. – Jeg blir skuffa om 

det ikke blir ny publikumsrekord, 

fortsetter han. Det vil si at Dahlen 

regner med mer folk enn fjorårets 

opprykkskamp til 1. divisjon mot 

Gjøvik-Lyn, som samlet over 

2500 tilskuere. – Med Rosenborg 

på plass tror jeg vi skal dra 

nærmere 3000, sier en optimistisk 

Dahlen, som da får fylt hele det 

nye stadionanlegget. 

Årets Askeladd. Valdres FK har 

hatt en god sesongstart i Adeccoligaen. 

– Vi er veldig fornøyde 

med starten så langt. Tross alt er 

det stor nivåforskjell på 2. divisjon 

og 1. divisjon. Å ligge på 7. 

plass på tabellen så langt, er meget 

bra, sier Dahlen. Å gå til 3. runde i 

cupen er også ny rekord for laget. 

Siden mange av de beste lagene 

møtte hverandre tidlig i cupen, 

har det blitt færre igjen av dem 

enn vanlig, innrømmer Dahlen. 

Dette skyldes i første rekke den 

nye ordningen fra i år. Det er ikke 

lenger seeding fra første runde, og 

dermed røk hele fire eliteserielag 

ut allerede på et tidlig tidspunkt, 

noe som åpner veien for håpefulle 

askeladder. – Vi må bare kjøre på 

og satse på at det er vi som blir 

den største Askeladden. – I hvert 

fall skal vi ikke legge oss bakpå, 

selv om Rosenborg er storfavoritt. 

Nå når vi endelig får et skikkelig 

storlag hit til Valdres, skal vi 

virkelig vise oss fram og ta dem 

med deres eget våpen, sier en 

tent Dahlen. Dette betyr offensiv 

angrepsfotball. – Og vi får bare 

håpe at vi også holder tett bak, 

sier han. 

Etter gårsdagens trekning er det klart at Valdres FK møter Rosenborg i 3. runde 

i cupen. Det ventes fullt hus på Blåbærmyra 

Valdres FK møter Rosenborg 

Etter gårsdagens trekning er det klart at Valdres FK møter 

Rosenborg i 3. runde i cupen. Det ventes fullt hus på Blåbærmyra. 

Veien til 3. runde i cupen 

Lillehammer FF – FK Valdres 1 – 3 

Raufoss – FK Valdres 2 – 3 

Tøffe tak: Lørdag blir det fotballfest på Blåbærmyra. Møt fram og hjelp Valdres FK i kampen mot Rosenborg. 

Valdres FKs suksess 

kan man kanskje først 

og fremst takke de nye 

treningsmetodene for og 

dessuten samarbeidet 

med andre idretter. 

Det er ikke bare nyinnkjøpte spillere 

og mer penger i lønn til spillerne 

som sørger for de siste års gode 

resultater. – Treningsmetodene 

vi bruker, har et mye større 

individuelt preg. En stor grad 

av egentrening der den enkelte 

arbeider hardt med å utvikle sin 

egen ”spisskompetanse”, pågår 

kontinuerlig, sier Gunnar Dahlen 

i Valdres FK. Vi trente nok like 

hardt før, men nå er vi bedre på 

å sette fokus på den enkeltes 

behov. 

inspirert trening. Samarbeidet 

med de andre idrettene bærer frukter. 

– Spesielt har arbeidet med 

den suksessrike friidrettsgruppa 

vært positivt for laget. Deres 

kunnskap om hurtighet, spenst 

og løpsteknikk har vært nyttig 

for oss. Utvekslingen av ressurser 

mellom idrettene har ført til at vi 

sammen kan lønne trenere som er 

spesialister innenfor de forskjellige 

områdene. At friidrettsstjernene 

Oda Utsi Onstad og Hedda 

Utsi Onstad har blitt med på noen 

treningsøkter, har også hatt litt å 

si for inspirasjonen. – Ingen tvil 

om at gutta tok ekstra i på de løpstreningene 

vi hadde sammen, sier 

Dahlen, som må innrømme at det 

var vanskelig å holde følge med 

jentene. – De er raske. Skal jeg 

være ærlig, hadde ikke fotballgutta 

særlig mye å stille opp med. 

i 3. runde i cupen 

Suksess med ny treningsformel 

Men lysten til å holde følge var 

der absolutt, smiler Dahlen, som 

drar fram Kåre Strande som en 

viktig brikke i dette samarbeidet. 

Bruk hodet. Idretten i Valdres 

har også samarbeidet om seminarer 

holdt av idrettspsykologer. 

Temaer som konsentrasjon, positiv 

tenkning og visualisering har 

vært budskapet. – Det er ofte marginer 

som avgjør i en fotballkamp, 

og har man ikke trua, glipper det 

ofte i avgjørende øyeblikk. Som 

for eksempel i situasjoner der 

man er alene med keeper, eller 

når man skal ta et straffespark og 

blir usikker på hvor man skal sette 

ballen. Selv spillere i verdensklasse 

tabber seg ut. Bommer på 

åpent mål osv. Det er ikke fordi 

de plutselig er dårlige akkurat 

da, men at man bare bruker beina 

uten at hodet er på plass, illustrerer 

Dahlen. 

Ny stadion. Nye Blåbærmyra 

Stadion er også klar, og dette har 

vært med på å gi laget en skikkelig 

dytt oppover. Både spillere 

og publikum stortrives på det nye 

anlegget som tar 3000 tilskuere. 

Med sittetribuner hele veien rundt 

har dette blitt et praktanlegg med 

relativt lave kostnader. – Dette er 

et flerbruksanlegg med fotball og 

friidrett om sommeren. Når vi i 

tillegg kan bruke plasthallen på 

Blåbærmyra vinterstid, er det ikke 

rart at vi også har en kjempegod 

tilvekst av lokale utøvere i flere 

idretter. Og at dette i høyeste grad 

gjelder fotball, skal Rosenborg få 

merke, avslutter Gunnar Dahlen.


Historisk sus over ”Ettertankens vei” 

STAVKiRKER OG STiLLHET i VAKKER NATuR PREGER PiLEGRiMSVEGEN 

- Å gå Pilegrimsvegen i Valdres er en indre og ytre vandring. Det setter ned 

livspulsen, sier pensjonert, men like pasjonert, historiker, Jahn Børe Jahnsen. 

Å gå den helt fra Hedalen stavkirke til Sankt Tomaskyrkja på Filefjell er selve 

målet. Men man kan også bare gå deler av vegen. Der kan man finne seg selv i 

kontakt med naturen og nyte stillheten og den gode samtalen. 

Gardsturisme i enkle, men 

romantiske omgivelser lokker 

stadig nye strømmer av turister 

til denne vakre vegen, som for det 

meste går der folk lever og bor. 

Man går midt i kulturlandskapet, 

der veger har gått i århundrer. 

Det gjør vegen til noe annet enn 

en vanlig tursti, ivrer den aldri 

hvilende pensjonisten. Siden 

vegen ble tatt i bruk for alvor 

rundt 2006, har det vokst opp en 

solid næring rundt vandringen. I 

de første årene var det stort sett 

en liten gjeng entusiaster som 

gikk vegen. Men etter hvert som 

næringsliv og private, stat og 

kommuner skjønte at her var det et 

unikt tilbud, har det vært investert 

målrettet i Pilegrimsvegen. Og 

ingen andre pilegrimsveger har 

hele fem stavkirker å by på – på 

åtte dager! 

Pakketurer. Det viste seg fort 

at man måtte selge både Pilegrimsvegen 

og stavkirkene som 

pakketurer til folk med kvalitetssikring 

fra reiselivsnæringa. 

Dette begynte man så smått med i 

2008. Da sto Pilegrimsvegen klar 

med enkle og pene overnattingssteder. 

I tillegg til campingplasser 

har man basert seg på både 

levende og nedlagte gardsbruk 

I fjor kom ein familie frå 

Decorah og slo seg ned på 

husmannsplassen i Etnedal 

som tippoldeforeldra flytte frå i 

1866. Dei har bygt seg eit tømra 

bustadhus i god valdresstil 

og lovpriser tilhøva i dalen. 

Natur- og kulturparkstatusen 

gjer at området skil seg positivt 

ut frå andre område, og mange 

e-postar har gått over Atlanteren 

for å lokke slekt og vener etter, 

har Mona fått fortalt. 

- No i vår fekk eg forresten sjølv 

e-post om at etterkomarar frå 

Øvre Kruk i Ryebygden kjem 

flyttande denne sumaren. Dette 

er ei fantastisk historie som 

eg gjerne deler med lesarane, 

langs vegen. Ubrukte stabbur og 

uthus har blitt koselige overnattingsbuer, 

og både setervoller og 

gardstun har fått nytt liv. 

Økt dyrehold og matproduksjon. 

Gledelig er det også at både 

saue- og geiteholdet har økt langs 

veien. Dyra er både kosedyr for 

turistene og en del av den økende 

kurvproduksjonen. Dyreholdet 

har også hatt en gledelig effekt på 

den uønska tilgroinga av kulturlandskapet. 

Men fortsatt er dette 

et stort problem, både lokalt og 

nasjonalt. Lokalprodusert mat 

tilbys underveis til pilegrimsvandrerne, 

og næringa har her fått et 

nytt og stadig utvidet salgsvindu. 

Folk vil ha maten ellers i året også, 

og etterspørselen etter den kvalitetssikra 

Valdres-maten har stadig 

økt, særlig i de store byene. 

Oversatt til japansk. I disse 

dager lanseres Jahn Børe Jahnsens 

populære bok om middelalderkirkene 

i Valdres, ”Bygget 

av levende stene”, på japansk. 

Boka har allerede kommet på de 

store europeiske språkene, og det 

er svært gledelig at også Asia nå 

viser interesse. – Jeg tror at fellestrekkene 

mellom de japanske 

pagodene og stavkirkene våre er 

Amerikavaldrisar flytter attende 

Etter at det dei siste par åra har kome to–tre 

familiar flyttande frå Amerika, verkar det no 

som interessa er aukande, seier Mona Dalen 

i Valdres slektshistorielag. Dette er 4. og 5. 

generasjons etterkomarar av valdrisar som i si 

tid drog over Atlanteren. 

seier ho. I samband med 

bygdebokarbeidet i Nord-Aurdal 

– som endeleg vart fullført i 

fjor – har ho alle slektsdata i 

hovudet. I 1850 kom Ola Olsson 

Kviteberg til Øvre Kruk med 

kona Sigrid og fem born. I 1855 

kom det sjette barnet, Tore, som 

er hovudpersonen her. Faren 

døyr det året han blir fødd, og i 

1870 dreg Sigrid og dei to borna 

Ragnhild og Tore til Amerika. 

Dei slær seg ned i Orfordville 

County i Wisconsin. Her blir 

Tore konfirmert i 1871. 

Tore fekk tilnamnet «Dansar- 

Tore», så han var nok av dei 

aktive på dansargolvet. Kanskje 

var det på ein dansefest han trefte 

med på å vekke japanernes interesse, 

sier forfatteren. Han er snart 

er ute med en ny bok om Gardbergfeltet, 

særlig om runene på 

Einangssteinen og ofringstradisjonene 

ved skålgropsteinen. 

Paradiset er Stølen 

Pilegrimsvegen med alle 

stavkirkene er i samme åndelige 

gate som stølslivet i Valdres, sier 

Jahnsen engasjert. Valdrisenes 

konkrete oppfatning av Paradiset 

er Stølen. Der har hun eller han 

sitt åndelige rike i naturens store 

hall. Man kan nesten se på det 

som en keltisk religiøsitet, en 

naturreligiøs opplevelse. Derfor 

er pilegrimsvandringa ikke knytta 

opp til bare religion, men til en 

kombinasjon av alle kultur- og 

naturopplevelsene som trengs for 

å få mennesker hele. Det viktige 

her er at både kirka og reiselivet 

setter kreftene inn på å tilby et 

samlet kvalitetsprodukt til en vid 

krets, mener Jahnsen. 

Statlig opprustning. Etter at 

staten engasjerte seg i et nytt opprustningsprogram 

av alle stavkirkene 

i Valdres i tida fra 2011 til i 

år, har det vært mulig å styre turismen 

på en slik måte at slitasjen av 

kirkene ikke blir for stor. Toalett 

hallingjenta Birgit, som han vart 

gift med i 1878. Ho var fødd i 

Wisconsin, men foreldra kom 

frå garden Myli sør for Nesbyen 

i Hallingdal. I 1880 flytte dei 

til Minnesota og kjøpte ein 

farm like ved Albert Lea. Tore 

var aktiv og framsynt og var 

den fyrste til å ha tospann med 

hestar i distriktet. Han var også 

fyrst ute med treskjemaskin. 

Elles dreiv han med snikkering, 

muring, jakt og fiske. Tore og 

Birgit fekk 11 born. 

- Men alt dette kan de forresten 

lesa om i gardsboka, seier Mona. 

Poenget her er at oldebarnet til 

Tore no vil emigrere til Norge. 

Ho heiter Sarah Beth Olson og 

er fødd i 1966. Med seg har ho 

mannen Christopher Allen, og 

faren Ralph på 83 år blir også 

med. Det er han som har vore 

slektsgranskaren her. Etter fleire 

turar det siste tiåret blir det no 

permanent tilbakeflytting. Dei 

får litt av ein jobb med å rydde 

og overnattings-, dusj- og stelleforhold 

var noe av det første som 

kom på plass for både vandrere og 

andre turister. Uten dette ville det 

være umulig å markedsføre tilbudet 

seriøst. 

Slitasje og stillhet. Etter mønster 

av Prestestugua i Hedalen 

har det vokst fram turistkiosker i 

tilknytning til kirkene. Det store 

Stavkirkesenteret finner vi som 

bekjent på museet på Fagernes. 

Alle stedene har salgstilbud av 

det attvaksne bruket. Ikkje er det 

veg hit heller, men likare utsikt 

skal du leite lenge etter i Nord- 

Aurdal, seier Mona. Det er artig 

å tenkje på at husmennene som 

for 150 år sidan drog til Amerika 

for å rydde seg land, no på ein 

måte kjem attende og ryddar 

bruket «sitt» fram att! 

Arbeid har dei alt ordna seg 

båe to. Christopher er forfattar 

og blir også involvert i arbeidet 

med gruppereiser frå Amerika 

til Norge. Elisabeth skal 

farte Valdres rundt og sjekke 

slektsband for amerikavaldrisar. 

Desse vil ha detaljert 

informasjon, ikkje minst om 

nolevande fir- og femmenningar, 

og helst med foto og filmopptak 

av gardar, tufter og landskap. 

– Ja, de får ta vel imot henne 

om ho skulle dukke opp, er 

Mona si oppmoding. Kanskje 

kan resultatet bli at fleire 

amerikaimmigrantar kjem. 

15 

I Pilegrimsleia: Lomen stavkyrkje ligger laglig til langs Pilegrimsvegen. 

relevant kirkelig art og en modell 

av interiøret i den lokale stavkirka. 

Slik kan man opplyse, men 

samtidig begrense turistvandringa 

i selve kirka. Men særlig populært 

er stillhetsstundene blitt. De 

arrangeres i forbindelse med pilegrimsvandringa. 

Folk sitter rett 

og slett til visse tider og er stille 

sammen i kirkene. – Det ser ut 

til å være en turistvare god nok, 

mener Jahn Børe Jahnsen. 

God utsikt: Høgt der oppe skal 

amerikanarane busetje seg, seier Mona 

Dalen.


Ti år med 

gylden omveg 

- Husk på den dramatiske 

befolkningsnedgangen vi kjempet 

med den gangen. Bunnen i 

2007, da kommunen var nede 

i 1380 innbyggere, åpnet for et 

skrekkscenario som jeg håper vi 

aldri vil oppleve igjen, minnes 

Hagaseth. 

- Nå må vi tenke framover og 

ikke sovne, bryter Camilla Garli 

inn, landets yngste ordfører er 

tydelig på hogget. De siste årene 

har vist en vekst i befolkningen 

på mellom 50 og 100 per år, sier 

hun. Dette og det faktum at antall 

småbruk har holdt seg stabilt, 

Bunnen i 2007, da 

kommunen var nede i 

1380 innbyggere, åpnet 

for et skrekkscenario 

som jeg håper vi aldri vil 

oppleve igjen. 

Ingjerd Thon Hagaset 

nyheiter 

Rådmann ingjerd Thon Hagaseth skal ha mye av æren for at den gylne omvegen gjennom 

Etnedal er blitt slik en stor suksess. – For oss var det ikke tvil den gangen i 2007, vi har 

alltid vært klar over de unike kvalitetene og mulighetene vegen gjennom Etnedal kunne gi, 

forteller en tydelig stolt rådmann. 

mener ordfører Camilla Garli også 

er en konsekvens av den nasjonale 

satsingen på distriktene. Altså, 

stikkord her er å våge å tenke nytt 

og fortsatt satse på spennende 

prosjekter lokalt, slår hun fast. 

Kraftfull: Elva Etna slynger seg 

som en kraftfull, livgivende åre 

langs hele den gyldne omveg. 

- Se på gruvedrifta på Tintonåsen. 

Etter at det ble funnet sølv der 

høsten 2008 og kommunene gikk 

sammen og investerte de pengene 

som måtte til, går Tintongruva i 

dag med lønnsom miljøvennlig 

drift. Millionene vil trille jevnt og 

trutt inn i kommunekassa i mange 

år framover, sier Garli 

Etnedal sett fra vegen. Effekten 

av 15 års systematisk arbeid 

for å hindre gjengroing av kulturlandskapet 

gjør at dalens smykke, 

Etna, er en attraksjon langs hele 

En drøm: Ingjerd Thon Hagaseth er kjempefornøyd med utviklingen i 

bygda etter at den gyldne omveg ble realisert. 

vegen, busk og kratt er nærmest 

fraværende. - Kommunen 

har i samarbeid med skogeierne 

utviklet gode metoder for å ta ut 

virke til biobrenselanlegg. Dette 

er nå blitt god butikk. Vi tilegnet 

oss grundig kompetanse tidlig i 

dette energispørsmålet, og det gir 

gode resultater i dag. Se bare på 

biodieselfabrikken på Høljarast. 

Fisking. Elva Etna er kåret til den 

mest populære fiskeelva i landet 

for tredje år på rad. 

Randsfjordørreten går helt opp 

til Bruflat, og spesielt skotske 

fiskere har funnet sitt eldorado 

langs denne delen av elva. Den 

rekordstore fisken som ble tatt 

av lord von Fontelroy sommeren 

2013 var på drøyt 8 kilo, og den 

går enda under navnet Big Beck. 

Lenger oppe i dalen er det 

karrusen som trekker. Dette er 

en karpefisk som ble satt ut av 

munker på Tonsåsen, og som 

overlever i mudderet om vinteren 

ved å produsere alkohol til eget 

forbruk. 

Skysstasjonen på Bruflat. 

Skysstasjonen på Bruflat er igjen 

blitt knutepunkt langs Kongevegen 

med samme funksjon som 

for 200 år siden. Tolv unike rom 

med stemninger fra de tidligere 

århundrene er gjenskapt i hvert 

rom. Nytt i år er kulturkafeen, 

som i tillegg til galleri og serve- 

Kurvproduksjon: På Lunde har 

alltid kvaliteten på kurven vært 

i høgsetet. Nå er Lundekurven 

blitt så populær at det er 

store problemer med å dekke 

etterspørselen. 

ring tilbyr teatersnutter fra livet 

i Oladalen. Hele sommeren går 

det buss mellom Tonsåsen stasjon 

og Bruflat. Designerne Arne og 

Carlos har utviklet hele stasjonsområdet, 

og satsingen har bidratt 

til at det igjen er blåst liv i debatten 

om togtransport til Valdres. 

Bustebadet i Hellefossen. 

Norges første og så langt eneste 

naturlige badeland ligger her. 

Takket være tilrettelegging med 

parkeringsplasser og gode toalett- 

og servicefasiliteter passerte 

Overnatting: Etter at Valdres-gildet fikk skikkelig fotfeste, har dette gjort 

at den tidligere lavsesongen i mai/juni er fylt opp av matglade gjester 

som strømmer til Valdres for å spise på Valdresvis. 

Bustebadet både Raufoss og Gol 

i antall besøkende i fjor, røper 

daglig leder og grunder Marius 

Lundstein. 

Thon gard. Turfolk drar fra gard 

til gard for å oppleve det unike på 

hvert sted. I alt fem steder langs 

den gylne omvegen er det satset 

på overnatting. Thon gard ligger 

lengst nord i dalen. Her benytter 

de også de gamle seterhusene til 

dette formålet. Menyen varierer, 

men det er alltid noen råvarer fra 

egen beholdning, som elg, rådyr, 

ørret og storfugl supplert med 

skogens frukter etter sesongen. 

I tillegg baker de alt brødet sjøl, 

og samarbeidet mellom de ulike 

produsentene i Valdres gjør at 

pølsene, lokale oster og melkeprodukter 

alltid står på frokostbordet. 

Kapasiteten er 15 gjester, 

og her står kvaliteten også på rom 

og seng i høgsetet. Det er kjøkkenet 

som skaper utfordringen, sier 

vertinne Torgunn Thon Hagaseth. 

Vi har tatt i bruk bu, fjøs og stall, 

men er i gang med utvidelse av 

hele låven for å huse et nytt og 

bedre kjøkken, forteller vertinna.


På utkikk: Rådmann Ingjerd Thon Hagaseth og investor Knut Lunde er alltid på utkikk etter nye prosjekter og gode ideer langs den 

gyldne omveg. 

Fra kjerreveg til gule striper. 

Den store satsingen på distriktene 

har gitt vegen en ny standard. 

Sjøl om ingenting av dette lå inne 

i den nasjonale transportplanen 

i 2007, kom det et løft ved forrige 

revidering. Ordfører Camilla 

Garli bekrefter at det i tillegg til 

kommunale midler er spyttet inn 

en anselig mengde kroner fra 

statskassa for å få den standarden 

deler av veien har i dag. Planene 

er at hele veien fram til flyplassen 

skal ha denne standarden innen 

2023. 

På hugget: Ordfører Camilla Garli vil ha mer av alt, penger, innbyggere 

og rovdyr. Alt og alle er velkommen til Etnedal bare smilet ikke er langt 

unna. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

nyheiter 

17

nyheiter 


- Endelig har jeg fått det 

grunnlaget jeg lenge har 

ønsket meg for å kunne 

flytte hjem, sier Henning 

Gladheim, nyansatt ved 

det nye Universitetet 

Innlandets avdeling 

på Fagernes og en av 

mange unge valdriser 

med høyere utdanning 

som lokkes hjem til en 

region i vekst. 

Sterk innsats fra mange lokale 

krefter, blant annet gjennom 

prosjekter ved Valdres Natur- og 

Kulturpark, har ført til at en rekke 

nysatsninger og nyetableringer 

har funnet sted i dalen det siste 

tiåret. Dette samtidig med et 

økt fokus på bærekraftig lokal 

forvaltning og synliggjøring av 

en rotekte Valdres-kultur både 

lokalt og i resten av landet, har 

blåst nytt liv i regionen. Som vi 

har sett de siste årene har den 

negative befolkningsveksten ved 

årtusenskiftet snudd, og mange 

utflytta valdriser har vendt attende 

og er klare for å tilføre dalen 

viktige ressurser innenfor felt 

som næringsliv, primærnæring, 

reiseliv, utdanning, forskning og 

helse. 

universitet i Valdres!. Etter at 

høyskolene i Oppland og Hedmark 

ble slått sammen til Universitetet 

Innlandet med hovedsete 

på Lillehammer, ble det argumentert 

for et samarbeid med Valdres. 

Denne regionen står nå fram som 

en av landets og Nord-Europas 

mest populære natur- og kulturparker. 

Regionsenteret Fagernes 

med bystatus var også svært 

fordelaktig både for regionen og 

universitetet selv. Derfor var det 

til stor glede for mange da beskjeden 

kom fra statssekretær i Kunnskapsdepartementet, 

Stine Renate 

Håheim fra Aurdal, om at Valdres 

var tildelt to institutter under det 

nye universitetet. Universitetets 

institutt for naturforvaltning 

og institutt for folketradisjon og 

kulturarv ble begge denne våren 

etablert på Fagernes. – Dette representerer 

et hamskifte for Valdres 

som region, mener Håheim som i 

tillegg til sin jobb hos statsråden 

ofte er å se hjemme i Aurdal. Det 

har lenge vært ønsket et styrket 

utdanningstilbud i dalen, og med 

denne nyetableringen har Valdres 

et tilbud til unge som tidligere 

måtte flytte ut for å ta slik høyere 

utdanning. I tillegg betyr etableringen 

en rekke stillinger innenfor 

forskning og undervisning ved 

instituttene, som mange valdriser 

har kompetanse til å fylle. 

Endelig hjemme. Henning 

Gladheim (34) fra Skrautvål 

er en av de valdrisene som har 

vendt tilbake til dalen etter mer 

enn et tiår i henholdsvis Sogndal 

og Bergen for studier og senere 

jobb. Nå har han tiltrådt i ny stilling 

som universitetslektor ved 

Universitetet Innlandets institutt 

for naturforvaltning på Fagernes. 

– Da jeg var ferdig med utdannelsen 

min i Sogndal for nærmere ti 

år siden, hadde jeg vansker med å 

finne en passende jobb i Valdres 

slik forholdene var den gangen. 

Derfor vendte jeg snyteskaftet 

mot Bergen og høyskolen der, 

sier Gladheim som er strålende 

fornøyd med å endelig ha flyttet 

”hjem”. – Jeg har hele tiden drømt 

om å bosette meg i Valdres, det er 

her jeg har røttene mine, og så 

slipper jeg å bile i mangfoldige 

timer for å komme meg på hytta 

og padle meg en tur i kjente farvann, 

flirer Gladheim. 

Forskning og lokalprodusert 

mat. Fagernesingen Jostein Hoftuft 

(33) har også revitalisert Valdres-identiteten 

sin denne våren 

da han sammen med sin forlovede 

pakket sakene fra hovedstaden og 

flyttet til Rogne. Hoftuft har en 

doktorgrad i astronomi og hadde 

aldri sett for seg muligheten til å 

finne en arbeidsplass hjemme i 

Valdres relatert til hans fag. Men 

i mai i år inngikk faktisk Valdres 

Næringshage og Hoftufts arbeidsgiver 

i Oslo, Norsk Romsenter, 

et samarbeid om å drive en forskningsstasjon 

ved flyplassen på 

Leirin. Denne skal være knyttet 

opp mot solobservatoriet på Harestua. 

I tillegg til forskerjobben på 

Leirin har Hoftuft fått oppfylt en 

annen barndomsdrøm: Valg av 

bosted i Rogne var ikke tilfeldig, 

da han nå har tatt over et lite småbruk 

med økologisk småskalaproduksjon 

av granskuddsirup. 

– Interessen for ren, lokalprodusert 

mat hvor kunden kjenner produktets 

historie, har eksplodert de 

siste ti årene. Produsentene under 

merkenavnet ”Valdres” er i dag 

de største og mest kjente leverandørene 

når det gjelder denne 

typen næring i landet, og vi ser 

alle marked for å skyve denne 

utviklingen ytterligere framover, 

sier en ivrig Hoftuft. Han har fått 

med seg barndomsvenn og siviløkonom 

fra Fagernes, Håvard 

Egge, til å styre bedriften. 

Livskvaliteten viktigst. Valdres 

har i godt og vel tjue år vært en av 

de mest attraktive hytteregionene 

i Norge. Folk kommer fra byene 

fordi de søker tilbake til det ekte, 

mener Åsmund Sveinsson (31), 

som selv har vendt tilbake til Valdres 

etter flere år med studier og 

arbeid innenfor organisasjons- og 

sosialpsykologi i Oslo og utlan- 

-interessen for ren, 

lokalprodusert mat 

hvor kunden kjenner 

produktets historie har 

eksplodert de siste ti 

årene 

Åsmund Sveinsson 

Ungdomskilde: Åsmund 

Sveinsson mener at Valdres er 

i en særposisjon når det gjelder 

livskvalitet og positive verdier. 

– Her er min ungdomskilde, 

sier Sveinsson. Jeg kan knapt 

se forskjell på meg selv som 

trettiåring og da jeg rundet tjue. 

Ungdommen vender tilbake 

BEDRE LiVSKVALiTET, STuDiEMuLiGHETER OG ARBEiDSPLASSER LOKKER VALDRiSER HjEM 

det. Samfunnsverdiene man finner 

i Valdres i forhold til dem som 

preger de større byene, var viktige 

for hans valg av bosted. Selv om 

Valdres har tatt del i en utvikling 

som har vært viktig og nødvendig 

for regionen, har de jobbet for å 

beholde og styrke sitt særpreg. 

Sveinsson publiserte mandag en 

forskningsrapport sammen med 

Valdres Næringshage som blant 

annet viser at folk tiltrekkes av 

det rike mangfoldet av sterke sanseopplevelser 

og inntrykk som 

Valdres har klart å markedsføre 

seg som tilbyder av. En oppfatning 

av ”renhet” og ”ekthet” i forhold 

til mye av landet og Europa 

for øvrig skårer også høyt i undersøkelsene 

rapportene bygger på. 

Dette er egenskaper som ikke bør 

tas for gitt; de siste årene har dyktige 

lokalpatrioter og politikere 

blant annet klart å stoppe store 

hotellprosjekter i høyfjellet som 

ville ødelegge de sårbare og unike 

naturområdene turister og hyttefolk 

kommer hit for å oppleve. 

Med dette ser vi at Valdres klarer 

å opprettholde og videreutvikle 

sine konkurransefortrinn bygd på 

natur- og kulturverdier, samtidig 

som man ikke er redd for å satse 

nytt. Dette er en forutsetning og 

nødvendighet for å holde liv i 

regionen vår.


debatt 


Ein stor dag 

Det var ein stor dag for meg i går. 

Barnebarnet mitt byrja på skulen. 

Og ikkje berre det, men ho byrja 

på Ulnes skule. For ti år sidan var 

denne skulen truga av nedlegging, 

men heldigvis vart det ikkje noko 

av. Engasjerte bygdefolk og 

kloke politikarar fekk stoppa den 

utviklinga som sikkert ville lagt 

dei små bygdesamfunna her meir 

eller mindre aude og daude. 

Sidan den gongen har det skjedd 

mykje gledeleg her i Ulnes, 

noko som heng saman med at vi 

framleis har skule. Det kommunale 

byggefeltet er utvida, og alle 

tomter er selde. Barnefamiliar har 

flytt hit for å koma seg vekk frå 

byen og finne tilbake til naturen og 

kulturen dei opplevde som små. 

Akkurat som sonen min ynskte 

den gongen for ti år sidan då 

skulen stod i fare. Det har kome ny 

barnehage i tilknyting til skulen, 

og dette oppvekstsenteret syder 

av ungar og aktivitet. Ingenting 

kunne glede ei farmor meir enn å 

sjå at barnebarna har det godt og 

trygt. Etter at det kom gangveg og 

gatelys, kan dei små gå til skulen 

Heia Valdres! 

Fy søren så stas det egentlig har 

blitt å bo og tilbringe tid i Fagernes 

og Valdres generelt etter hvert, 

også for unge mennesker! Jeg 

husker godt for om lag ti år siden 

da jeg dro til Oslo for å studere og 

det på mange måter manglet noe 

hjemme som kunne fått meg til å 

bli boende. Siden jeg ikke valgte 

den yrkesfaglige studieretning 

på videregående, var det ikke 

noe annet alternativ enn å forlate 

distriktet for å utdanne meg videre 

og søke inspirasjon. I dag er dette 

i betydelig grad endret med blant 

annet etableringen av Universitetet 

Innlandets avdeling på Fagernes 

og flere høyskoletilbud. Den 

videregående skolen tilbyr nå 

medielinje som mange savnet på 

den tiden, og flere høyskolefag 

ved voksenopplæringen på 

skolen. 

og få både luft og mosjon. Slik 

skulle alle barn kunne ha det. 

Det er noko eg har lese ein gong 

som eg aldri har gløymt, og det 

var dette: Du arvar ikkje jorda av 

foreldra dine, men du låner ho av 

barna. Ein kan godt byte ut ordet 

”jorda” med ”bygda”. Då blir det 

feil å ta vekk kvalitetar som barna 

våre ville sett pris på å ha. No er 

det sjølvsagt slik at det er fordelar 

og ulemper ved det meste, men 

ikkje kan eg sjå fordelar ved 

utdøyande bygder og fråflytte 

gardar og hus. 

For ti år sidan starta vi også 

opp med å vera ein natur- og 

kulturpark. Målet med tiltaket var 

blant anna å få til ei berekraftig 

utvikling av lokalsamfunna med 

utgangspunkt i natur og kultur. 

Utan bønder og bygdefolk til å 

halde kulturlandskapet ved like, 

ville det ikkje bli like triveleg 

i bygdene våre. Utan livskraft 

og innsatsvilje hjå dei som bur 

her, ville ikkje Valdres vera like 

attraktivt som rekreasjon og 

reisemål. Det er ikkje nok med 

Fagernes og byliv, det har turistane 

der dei kjem frå. Levande bygder 

er grunnmuren i Valdres. 

Ungdomsmiljøet er også blitt 

betydelig bedre, og man hører 

knapt om voldelige episoder eller 

narkotika, noe som var med på å 

prege deler av miljøet tidligere, 

spesielt utenfor samlingsstedene på 

helgekveldene. Dette takket være 

et svært godt og viktig samarbeid 

mellom ungdomshuset Epleby, 

Ung i Valdres, politiet og skolene 

i distriktet. Disse ble heldigvis 

tidsnok enige om å jobbe sammen 

mot felles mål framfor å oppnå 

delvis gode resultater på hvert 

sitt felt. Alternative idrettsarenaer 

som spesielt skateboardparken 

og dirtbikeområdet ved Epleby 

ser vi har vært svært populære 

blant valdriser og tilreisende i alle 

aldre. Utrolig flott er det også at 

fotballklubben vår, Valdres FK, i 

fjor klarte opprykk til 1.divisjon. 

Dette har inspirert mange unge 

til aktivitet og rekruttering til 

idrettslagene rundt i regionen. 

Det er sagt så mange fine ord om 

alle kvalitetar Valdres har og skal 

ha, men det heile kokar ned til at 

det finst miljø der folk har lyst til 

å bu og kan få arbeid. Det heile 

kokar ned til at sonen min og 

familien hadde lyst til å flytte frå 

byen og tilbake til bygda. Fleire 

bitar måtte falle på plass for at 

det skulle skje. Og resultatet vart 

at eg er farmor for ei jente som 

i dag har teke sine fyrste steg på 

skulevegen. Og så kan eg gå og 

vente på at klokka blir to og ho 

kjem til meg etter skuletid. Eg kan 

steikje vaflar eller lage kakao ein 

kald vinterdag. Eg kan gå henne i 

møte og ha ein is på lur i frysaren 

om det er varmt i vêret. Eg kan 

få hjelpe til med lekser og høyre 

om venner. Berre daglegdagse 

hendingar, men store for ei lita 

jente på veg ut i livet. Og ikkje 

mindre store for ei farmor som 

ser livet gå vidare. Takk for ein 

fin dag! 

Kirsten Inga Kamrud 

Heng meieriet 

att i fortidi? 

Eg blir trøytt av å seia det: Me er i 

2017. Økologisk og kortreist mat 

er standarden meir enn unntaket 

no, og me burde både vente og 

krevja at sjølv multinasjonale 

matkonsern som TineKraftNestlé, 

representert ved meieriet på Føssei, 

fylgjer opp. Dei som sjølve kallar 

seg ”Stølsmeieriet”, og prøver 

å hange med på dansen rundt 

Valdres Naturpark-gullkalven. 

Eg har sjølvsagt ingenting imot 

Å sette i drift den gamle skibakken 

på Tveit i Fagernes igjen etter 

et par tiår med hvile, viste seg 

å være et lurt sjakktrekk. Både 

unge og gamle fagernesinger og 

valdriser og også turister vet å 

sette pris på den lokale bakken. 

Dette synes ikke å gå nevneverdig 

ut over trafikken ved de to andre 

alpinbakkene i Nord-Aurdal, 

siden de på mange måter når ut 

til forskjellige målgrupper. Folk 

som er på handlerunde i Fagernes, 

tar seg gjerne noen timer i den 

nærliggende Tveitabakken samme 

dag, mens konferansedeltakere 

på besøk i bygdebyen setter pris 

på et avbrekk i naturskjønne 

omgivelser i umiddelbar nærhet. 

Det er også artig å se på og delta 

i rennene som arrangeres i den 

restaurerte gamlehoppbakken på 

Tveitajordet med klasser for både 

barn, ungdom, ”de i sin beste 

alder” og seniorer! 

kjælenamnet ”Stølsmeieriet”, 

det er eit treffande namn som 

høver godt med slagordet åt 

naturparken og reiselivsregionen 

(dei gjekk heldigvis bort frå det 

meiningslause ”skjerper sansene”tøvet). 

Det eg har noko imot, er at 

TineKraftNestlé ikkje kan våge å 

tenkje nytt når det gjeld mjølk. 

Kort sagt: Det er på overtid at 

me får skikkeleg, uhomogenisert 

og økologisk heilmjølk på 

kartong i butikkane. Det er beint 

ut for gale at det enno ikkje har 

hendt. Det er både miljøfiendtleg, 

kjedeleg og smaklaust. Alle veit 

kor bra minst muleg foredla mat 

er for helsa, og kor mykje betre 

uhomogenisert mjølk smakar enn 

vanleg kartongmjølk. Sjølv hadde 

eg lenge von om at gamle Tine 

skulle fylgje opp tydelege signal 

i samtidi, spesielt etter at 30% 

av alle gardsbruk i Valdres vart 

økologiske utover på 2010-talet. 

Men nei. 

Kanskje meieristane på Føssei 

faktisk har idear om nye og 

spanande mjølkeprodukt? Eg har 

ikkje høyrt eller sett eit pip frå dei 

om nye produktidear. Dei blir vel 

knebla ovanfrå, tenkjer eg. Det 

var vanskeleg nok å nå fram til 

toppen i Tine, det må vera endå 

vanskelegare etter samanslåingi 

med Kraft og Nestlé. Difor må dei 

vel få det svart på kvitt i avisa. De 

får høyre nøye etter, pampar på 

styrerommet: 

Me treng nye og spanande 

mjølkeprodukt med truverdig 

miljøprofil, og med vekt på 

den høge mjølkekvaliteten 

frå økologiske mjølkebønder 

i Valdres. Økologisk og 

uhomogenisert heilmjølk, tappa på 

miljøvenleg kartong med nynorsk 

Når man først er i godlunet og 

har åpna skryteveska, kommer 

man ikke utenom musikk- og 

kulturfestivalen Vinjerock på 

Eidsbugarden, som kunne feire 

tiårsjubileum i fjor sommer. 

Dette er festivalen som har satt 

Valdres enda sterkere på kartet, 

også når det gjelder musikk- og 

kulturopplevelser for folk fra 

resten av Nord-Europa. I tillegg 

har festivalen med sitt vidstrakte 

engasjement på flere arenaer 

lokalt og det nyopprettede fondet 

for unge rockemusikere fra 

Valdres skapt en flott rekruttering 

til dalens etter hvert store miljø 

innenfor både rockemusikk og 

kulturlivet generelt. 

I motsetning til hva mange fra 

min generasjon mente tidligere, 

har Valdres det siste tiåret utviklet 

seg til å bli et utrolig flott sted 

å bosette seg for de fleste typer 

mennesker. Valdres i sin helhet 

19 

tekst, er eit minimumskrav. Dette 

burde me sett for ti år sidan. 

Vidare har me mykje å gå på når 

det gjeld yoghurtar. Mange andre 

meieriselskap har hatt stor suksess 

med begersurna yoghurt - eg seier 

dykk, smaken er heilt annleis 

enn den vanlege, kjedelege 

industriyoghurten. 

Og ikkje minst ost! Eg forstår 

sjølvsagt at det kan vera trått å 

krangle med Mattilsynet om lov 

til å bruke upasteurisert mjølk - 

dei har enno ikkje innsett at om 

det går an i Frankrike, går det 

an her òg. Det er faktisk ikkje 

mange generasjonane sidan det 

fanst berre upasteurisert ost. Eg 

kan vise til Pascale Baudelaire i 

Undredal, som i ein kvinnsalder 

har kjempa for denne sanningi: 

Om ein gjer det skikkeleg, er 

upasteurisert mjølk trygt til 

ysting. Her kunne me få verkeleg 

mykje god ost! Det byrjar å dukke 

opp mange gardsmeieri i Valdres, 

kanskje storebror på Føssei kunne 

la seg inspirere av dei? Slik ville 

me få ei rikare, meir allsidig, meir 

spanande og ikkje minst meir 

miljøvenleg meieriverd, på grunn 

av mindre foredling og energibruk. 

Lokale høgkvalitetsprodukt frå 

sjølvaste stormeieriet i Valdres 

ville vera litt av ei fjør i hatten for 

naturparken. De kan ta dykk godt 

betalt òg! Høyrer de? 

Eivind Ødegård, 

bokbymann og 

heimebryggar 

Fjærland/Røn 

har aldri vært så attraktivt for 

både turister og fastboende, med 

alt fra den ”pulserende” småbyen 

Fagernes med de fleste fasiliteter 

og tilbud innenfor service, 

næring, utdanning, rekreasjon 

og helse, til noen av landets 

beste rekreasjonsmuligheter i et 

fremdeles godt bevart naturmiljø. 

Vi har så mye å ta vare på og 

være stolte av i dalen vår, la oss 

fortsette den gode trenden! 

Tom Bratrud, 

Fagernes


reiseliv 


Turistvertene: Bjørnar og Atle Hovi har lykkes med vintersatsinga. 

Beitostølen vinner 

kampen om ski-turistene 

På Beitostølen priser de seg lykkelige over alle høydemeterne over havet og 

breddegradene på kartet. Enda en god vintersesong er tilbakelagt, i motsetning 

til de fleste andre skidestinasjoner i Norge og Europa. 

– Mildere vintrer og mye snø er 

vinneroppskriften for oss, sier 

Bjørnar Hovi ved Beitostølen 

Resort, som opplever en 

formidabel økning av skisultne 

turister. – Snømangel har vi ikke, 

og det er lenge siden vi hadde en 

god gammeldags vinter med –20 

C i ukevis, fortsetter han. 

Dette har skientusiaster fra fjern 

og nær lagt merke til, og dermed 

kommer de også nå i stort antall 

både i desember og januar. – 

Tidligere var dette rolige perioder, 

da kulda nok skremte mange, sier 

Hovi. En viktig jobb for oss er 

å opplyse folk om at vi har snø. 

Det er ikke sikkert at folk som bor 

andre steder, tenker skiaktivieter i 

det hele tatt når de nesten ikke ser 

et snøfnugg hele året, sier han. 

Vinterlandskap. Men det er ikke 

bare mildere temperaturer i Valdres 

som sørger for turisttilstrømningen. 

– At det er snømangel hos 

de fleste destinasjoner i Europa, 

gjør at vi får en økning i turister 

også derfra. Selv om det legges 

kunstsnø og plast over en lav 

støvel, ønsker mange også gleden 

av å se et vinterdekt snølandskap. 

Å kunne kjøre eller gå litt utenfor 

løypene er det sjelden man kan 

gjøre andre steder, utdyper han. 

ingen lavsesonger. Som en helårig 

turistdestinasjon er det langt 

fra bare ski det dreier seg om. I 

tillegg til bilbane, bobbane, sykkelløyper 

osv. er det nå et nytt satsingsområde 

de utvikler. – Et av 

områdene vi vil konsentrere oss 

om, er å gi et aktivitetstilbud til 

barn og ungdom. Mange har som 

kjent store helseproblemer pga. 

overvekt og for mye stillesitting. 

Her kan vi tenke oss å bidra med 

å tilrettelegge aktiviteter som er 

både spennende og passelig utfordrende, 

slik at de blir motivert til 

å komme seg ut. Vi ønsker at alle 

skal kunne ha glede av å delta på 

våre aktiviteter, sier Hovi. Beitostølen 

Resort har arbeidet hardt i 

mange år for å opprettholde aktivitet 

hele året igjennom. – Lavsesonger 

ble det slutt på for lenge 

siden. Det ordet bruker vi ikke 

lenger, sier Atle Hovi ved Beistølen 

Resort. 

Pensjonistar lærer bort 

gamal stølskultur 

Ein skal lytte til erfarne fjellfolk seiest det, slik er det også med 

erfarne budeier. Som stølsområde nummer ein i landet, har me eit 

stort ansvar i å halde i hevd gamal kultur og levemåte knytt til denne 

utnyttinga av utmarksressursane våre. Her kjem dei erfarne budeiene 

og budeikallane inn i bildet. 

Dei fleste stølar blir no gjerne drivne etter moderne prinsipp, med 

inngjerda beite og same mjølkehandsaming som heime på garden. 

Dette er noko både brukarar, avløysarar og tilfeldig sumarhjelp kan og 

utfører med stor profesjonalitet. Men me har heldigvis fleire som driv 

etter gamle prinsipp, og som mottek god støtte for det. Det gamle livet 

på stølen er ettertrakta både for turistar og folk som vil tilbake til eit 

arbeid meir i pakt med naturen. 

Og kven er betre til å fortelja og formidle opplevingar om dette livet 

enn dei som sjølve har opplevd det? Dei som hadde sine fyrste sumrar 

på stølen like etter krigsåra og vaks opp med handmjølking, kinning 

og ysting, har no atter travle dagar. Denne gongen som informantar til 

komande budeier. Tungarbeidet slepp dei unna, men kunnskapen deira 

er ettertrakta. Opplæringa blir halde på visingsstølen ved senteret for 

stølskultur som vart lagt hit i 2009. 

Ung mjølkar: Komande budeie Ingvild Lykkja Hvoslef får god instruksjon 

i handmjølking. (Foto: Hanne Lykkja)


Flott arbeidsplass: Jon Eggen 

har i alle år hatt utsikt til 

Skutshødn frå kontorplassen 

sin. 

Då Valdres Natur- og Kulturpark vart oppretta for 

ti år sidan, var det omtrent berre vangsgjeldingane 

som hadde ein viss skepsis til nyordninga. Med store 

eigedomar både heime og i fjella, var dei redde for at 

staten kom til å setja restriksjonar mot ein del former 

for utnytting av ressursgrunnlaget. Det var særleg 

parknemninga som gjorde at mistrua var sterk. 

No ti år etter vil dei fleste, også 

i Vang, meine at dette har gått 

retteleg godt. I starten var det 

nok ein tendens til at det meste 

skulle inn i ein felles Valdresmal, 

noko særleg vangsgjeldingane 

meinte var unødvendig. På fleire 

felt var dei i denne kommunen 

langt framme, både takka vera 

gode kraftinntekter og framtenkte 

føregangsfolk. Om ein mal skulle 

leggjast vart det difor helst til at 

eigen vangsmodell vart valt. Å 

dra gjennom kommunen no er 

ei estetisk reise ikkje berre av 

naturopplevinga, men vel så mykje 

på grunn av alle dei velstelte hus 

og gardstun ein passerer. I Vang 

tok dei tidleg eit tak for å samle 

inn metallsøppel og bilvrak som 

låg og rak og fekk rydda godt opp 

både på gardstun og langs vegane. 

Støtte til restaurering av gamle 

hus var eit anna tiltak som gav god 

effekt. Eit lite gulrotbeløp i støtte 

var for mange puffet som skulle 

til for at eit gamalt falleferdig 

bygg fekk nye leveår. 

Mangfaldige Vang 

Still Vangsmjøs: Vindsenteret på Neset kan så absolutt også opplevast ein vindstill dag. Kvamskleiva til venstre og Grindadn midt i mot. 

ungdommen attende. Tidlegare 

kultursjef og skulesjef i kommunen, 

Jon Eggen, har mykje av 

æra for den positive utviklinga. 

Sjølv påpeikar han at ingen ting 

kunne vore gjort utan god støtte 

blant politikarane. Han meiner 

elles at arbeidet som vart starta 

for eit par tiår attende, har gjort 

folk meir bevisste på korleis det 

ser ut både i nærmiljøet og kommunen 

elles. Særleg minnest Jon 

med glede prosjektet med turhandboka 

og turkartet. Her vart 

det samla mykje lokal kunnskap 

om natur og kultur, og merking 

og vedlikehald av stigane gav 

sumarjobb til mang ein vangsungdom. 

Det gjev oss også høve 

til å kommentere ungdomssatsinga 

i Vang som no ser ut til å gje 

resultat i stor tilbakeflytting. – Ja, 

me hadde ei bevisst haldning om 

å gje ungdommane våre ei kommune 

å bli glade i. Midlar til ungdomstiltak 

er ein ting, viktig var 

det og å skape møteplassar der dei 

kunne kome i lag. No ser me at 

svært mange etter endt utdanning 

søkjer seg heimover att. Heldigvis 

kan dei fleste finne seg ein god 

arbeidsplass her. Mange har også 

utvikla eigen arbeidspalass som 

dei med dagens kommunikasjon 

kan utføre uavhengig av kvar dei 

bur. Og saknar dei bylivet, har me 

jo Fagernes, smiler Jon. 

Tilrettelagte verneområde. 

Frå naturen si side er Vang raust 

utrusta. I følgje lokalpoeten Olav 

Gullik Bø skulle Vårherre ha 

sagt «det siste varst det beste», 

då han for frå Vang, ferdig med 

skaparverket. Sant eller ikkje, 

mange har i alle fall fått augo 

opp for vangsnaturen. Seks 

verneområde og ein snipp av 

Jotunheimen nasjonalpark kan 

kommunen skilte med. Takka 

vera lokal forvalting ligg dei slett 

ikkje urørte og utilgjengelege. 

Gjennom nøye planlegging 

og tilrettelegging styrer 

parkoppsynet den til tider store 

tilstrøyminga av plante-, fugle- 

og kvartærgeologisk interesserte 

tilreisande. Urvalmua skal mange 

sjå og under vårtrekket byr 

Lomendeltaet som kommunen 

deler med Vestre Slidre, på yrande 

fugleliv. Frå eit oppsett fugletårn 

kan hobbyornitologane studere 

våtmarksfugl i teleskop. Elles har 

Tyin Fjellsenter laga vekeskurs 

der studentar kan studere korleis 

isen har arbeidd med lausmassar 

i Smådaladn naturreservat, 

fjellfloraen ved Helin plantepark 

og fuglelivet nedved Øynadn 

naturreservat. Ein tur innom 

edellauvskogen ved Tøso og Uri 

barskogsreservat ved Leine blir 

det gjerne også. 

Vangsvinden. Det siste nye no 

er at vangsvinden blir utnytta i eit 

opplevingssenter på Neset. Det 

gamle ysteriet har blitt heilt renovert 

og med armert panoramavindauge 

mot vest, kan ein her trygt 

og godt oppleve naturkreftene 

piske Vangsmjøse så vassprøyten 

står himmelhøgt. Vil ein derimot 

kjenne vindkrafta og vassprøyten 

på kroppen, er det tilrettelagt for 

det på takterrassen. Eit solid nett 

i bakkant fangar opp dei som lyt 

gje tapt for naturkreftene. Tilstrøyminga 

er stor når sterk vind 

er varsla. Og er det ikkje vind, 

bles gjerne Fjellblom Musikklag 

opp for deg. Terrassen blir 

nytta som friluftsscene der lokale 

musikk- og teaterkrefter stiller 

opp gjennom sommaren. Senteret 

gjev elles er informasjon om det 

meste av det Vang har å by på og 

forsyner både seg sjølv og nabolaget 

med vindkraft. Båtruta til 

Tindulv Grindo startar utanfor her 

og Kvam, Sørre Hemsing og Øylo 

Gjestgiveri vekslar på å traktere 

både båtpassasjerar og besøkande 

turistar gjennom sesongen. 

21 

Hyttebygging. Det var godt at 

parken tidleg skjønte at me var 

seks ulike kommunar, meiner 

Jon. Det var rom for å dyrke 

eigenarten, det betydde berre at 

mangfaldet vart større. Sjølvsagt 

er me også ein lagspelar og ser 

absolutt nytta av å samarbeide for 

å oppnå resultat til felles beste. 

Spør me han om det ikkje er noko 

ved utviklinga han er negativ til, 

får me eit kjapt svar. – Hadde du 

spurt for fire-fem år sidan ville 

eg utvilsamt ha drege fram den 

ukritiske gigantutbygginga i fjellheimen 

vår. Hyttene vart store 

gigantpalass utan rot i kva folk 

verkeleg hadde behov for. Dette 

var i høgste grad eit velferdsfenomen 

der ein i mange tilfelle fekk 

inntrykk av at hyttene vart spontanbestilt 

og skulle leverast med 

nøkkel i døra. Mange hadde ikkje 

eingong eit forhold til fjellet, hyttene 

var meir eit uttrykk for kor 

rik og vellykka du var. No har det 

kome ein sunn motreaksjon på 

dette, det skal ikkje lenger forbrukast 

meir enn det som er forsvarleg. 

Folk vil ha enklare hytter, 

dyrkar meir friluftslivet og tek del 

i dei lokalt baserte aktivitetane i 

natur- og kulturparken. Kanskje 

er det nettopp parken og verdigrunnlaget 

her som har vore med 

og snudd trenden, avsluttar han.

nyheiter 


Falken II på Strøndafjorden, Kvikk II i Slidrefjorden og Tindulv Grindo på 

Vangsmjøsen er no klare til å starte opp dei populære rutene. Det var lenge uvisst 

om Tindulv Grindo ville koma på kjøl tidsnok etter den dramatiske kantringa 

på seinhausten i fjor. Orkankastet som den gongen kasta båten rundt og innpå 

land utanfor Leirhol, var årsak til store øydeleggingar. Heldigvis gjekk ikkje 

menneskeliv tapt. 

Båtrutene klare for 

Sluse ved Fossheim. Kjell Ivar 

Fossnes i Reisemål Valdres er 

svært optimistisk framfor årets 

sesong. Etter at tunnelen gjennom 

Slidreåsen vart ferdig i fjor vår, 

har interessa for ein roleg båttur 

oppover Slidredalføret verkeleg 

teke av. Når no slusesystemet 

ved Fossheim også står klart, kan 

turen dermed gå heilt opp til Riste 

bru. Jahn Børe Jansen i driftsselskapet 

«Valdresbåtane AS» er 

svært nøgd med at regionen har 

medverka til bygging av slusene 

ved Fossheim. – Dette er noko 

eg har ivra for i alle år, og det er 

stort å sjå både Falken og Kvikk 

på fjorden og i slusene. Og reiselivsaktørane 

langs ruta har gjort 

dette til eit eineståande produkt. 

Tilbodet trefte marknaden godt 

no når «slow-trenden» har blitt 

så populær. Folk roar seg også 

ekstra om bord på ein båt som glir 

gjennom vakkert landskap og byr 

på ekte vare langs ruta. 

Historisk forankring. Falken 

II er som kjent kalla opp etter 

den fyrste Falken som gjekk 

mellom Fagernes og Fossheim i 

åra 1906–1921, den gongen som 

nyttig vidaretransport for turistar 

og bygdafolk som kom til 

Fagernes med toget. Etter kvart 

tok rutebilane over denne trafikken, 

og båtruta vart innstilt. 

På Slidrefjorden hadde Kvikk 

si rute mellom Løken Hotell og 

Fossheim, men sidan båten var 

alt anna enn kvikk, vart det med 

berre ein sesong – sumaren 1911. 

Men no opplever persontrafikken 

på innsjøane våre ein renessanse. 

Ein behageleg båttur der informasjon 

om smått og stort langs ruta 

blir formidla av kunnskapsrike 

pensjonistar på godt bygdamål, 

har vist seg å slå skikkeleg an. Me 

har bestillingar og førespurnader 

nesten kvar dag seier Fossnes i 

Reisemål Valdres. Særleg er det 

populært for bedrifter og grupper 

å bestille midtsumarnattstur ved 

fullmånetid. Også fritidsbåtane, 

kajakk- og kanopadlarar nyt godt 

av den nye slusa. Dei har merka 

seg rutetidene og møter fram for å 

bli med på «lasset» når båtane blir 

slusa opp eller ned. 

Opplevingstur. Falken II vil 

starte opp komande laurdag frå 

Leirasanden. Det blir sjølvsagt 

stopp ved Fagernes og Ulnes før 

båten legg inn til bryggja ved 

Fossheim. Medan båten slusar 

seg opp fossen, kan passasjerane 

ta ein runde i opplevingssenteret 

til Tine, utvikla av Hilde Solvin 

gjennom mange år. Her kan ein 

fylgje mjølka frå bås til bord 

og elles nyte heile spekteret av 

gode mjølkeprodukt. Sjølv om 

særleg borna har vanskar med å 

rive seg laus frå kyr, geit, sau og 

hest og nokre meir eksotiske dyr, 

går båtferda vidare oppover Slidrefjorden 

etter ein times stopp. 

Sume vel sjølvsagt å vera med 

slidrebåten Kvikk II nedover att, 

men dei fleste vil ha heile pakka. 

Ikkje noko rart det, vakrare tur enn 

Forgjengaren: Interessa 

for båtturar var stor også 

for hundre år sidan. Her 

er Falken ved bryggja 

utanfor Fagernes Hotell. 

på Slidrefjorden må ein til Vang 

for å finne! Det blir stopp ved 

Tingsteinen og hjå Marit Anny si 

vevstogo, før Falken II etter fem 

timars ferd er ved endestasjonen 

Hålimo camping. Her ventar rask 

retur med buss eller om ein vil ha 

med seg ein smak av vakre, ville 

Vang, transport til Øylo hotell og 

Sørre Hemsing. Her får ein tradisjonsmat 

av beste slag, fleire 

historier om gangne tider og elles 

ein avstressande kveld i autentisk 

miljø frå 1800-talet. Ei natt 

på rommet som er dekorert av 

Gerhard Munthe står høgt i kurs. 

Ikkje minst fordi kjentfolk som 

Grieg, Bjørnson og Nansen også 

har overnatta i same seng. 

Frå Øylo til Øye. Dagen etter 

kan ferda fullførast med Tindulv 

Grindo frå Neset til Øye. Båtruta 

kom så smått i gang for fire år 

sidan, og båten ber namnet til trollet 

i Grindadn. Dramatiske fjell 

og fossefall imponerer langs ruta, 

likeins turen innom kvernene ved 

Vennis. Ein tur innom kommunesenteret 

med Vangssteinen og 

gamalt hotell og butikkmiljø er 

obligatorisk. I Øye er stavkyrkja 

eit sjølvsagt mål. Dei fleste blir 

med båten attende, men nokre vel 

å gå siste etappen av Pilegrimsvegen 

gjennom Rødalen fram til 

Sankt Tomaskyrkja. Fyrste stopp 

då er på den spektakulære brua 

som fører E16 høgt og elegant 

over Eltunsfossen. 

Dukk!: Falken II kjem så vidt under Ulnesbrua ved normal vasstand. 

Koseleg stopp: Båtturistane blir alltid tekne godt imot ved Marit 

Anny si vevstogo.


sesongstart 

Reiselivsnæringen blomstrer i Valdres 

De siste oversiktene fra 

statistikknett, viser at reiselivet i 

Valdres er i medvind. Etter noen 

tunge år, har løsnet de siste åra. 

Antall overnattinger har steget 

med 5 % siden 2016, og Valdres 

befester med det sin ledende 

posisjon på overnattinger totalt 

i Oppland. 

Når en tar med at Oppland som 

fylke har holdt lederposisjonen 

blant fylkene siden 2008, viser 

dette hvor stor denne næringen 

er i dalen. I 2007 var 24% av 

arbeidsmarkedet sysselsatt i 

tilknytning til reiselivet. Tallene 

for 2017 viser at det nå er 32 % av 

yrkesaktiv befolkning i Valdres 

som har arbeid i reiselivet. 

Kvalitetsmat. Valdresbladet 

traff en av gjestene i dalføret på 

en rundtur i Fagernes by. Det var 

Turi Stene som til daglig jobber 

som reiseutvikler ved et konsulentbyrå 

i Oslo. Turi har hatt 

hytte på Vaset de siste 15 åra 

og sier at hun er imponert over 

turistutviklingen. Det virker som 

turistene tilbys mye spennende i 

Valdres. Det brede tilbudet på mat 

produsert i Valdres i butikkene 

her, blir svært verdsatt av hyttefolket, 

forteller Turi. – De fleste 

av våre «hyttevenner» gjør alle 

sine innkjøp i Valdres. Ikke bare 

fordi det er lettvint, men også 

fordi vi her får kvalitetsmat med 

opprinnelsesmerking laget av 

rene råvarer. Slik kortreist mat er 

vanskelig å oppdrive andre steder. 

Turi sier at det også er tillitvekkende 

å gjenkjenne Valdres-logoen 

på matvarene. – Da vet vi at det 

borger for kvalitet. 

På overnattingssteder som 

nyheiter 

spesielt fokuserer på Valdresmat, 

opplever de også svært god 

respons hos kundene. På Nythun 

Fjellstue snakket avisa med 

familien Adventure. De fortalte om 

et strålende opphold fylt av gode 

måltider, men også spennende 

opplevelser. Spesielt hadde 

aktivitestilbudene som gardsbesøk 

med ysting og omvisningen i 

kraftverket ved Neselva slått an. 

– Disse tilbudene hadde vi aldri 

fått med oss om vi ikke hadde 

stukket innom turistkontoret. Der 

fikk vi masse informasjon om 

aktiviteter i hele Valdres, flott 

23 

presentert av Valdres Destinasjon, 

sier pappa Adventure. – Det er 

imponerende å oppleve et så godt 

reiselivssamarbeid her, fortsetter 

han. – Med Valdreslogoen 

som kjennemerke, er det lett 

å være turist og finne de gode 

opplevelsene i Valdres, avslutter 

mamma Adventure mens de 

haster av gårde til båttur på 

Strøndafjorden.



– tilbakeblikk 

Hvor var vi, og hva skjedde egentlig disse årene rundt 2007 

Landbruket var dominerende som kultur- og premissleverandør for politikken 

i dalføret. Likevel hadde i tida 2000 til 2007 hver tredje mjølkeprodusent gitt 

seg i Valdres. Annenhver sauebonde hadde slutta med sau i samme periode. 

Vi sto overfor et tidsskille. Hva skulle erstatte landbruket som bakgrunn for 

bosettinga i Valdres? 

Skogbruket hadde allerede 

de siste tiårene på 1900-tallet 

vært gjennom en lik omstilling. 

Skogsavvirkninga foregikk nå 

med hogstmaskiner, og skogeieren 

kunne likegodt være bankmann, 

konsulent og kjøkkenmontør 

i Oslo som aktiv skogeier. 

Dersom det samme skulle skje 

med landbruket, at noen store 

enheter i hver kommune sto 

for mjølkeproduksjonen, ville 

sannsynligvis nedgangen i 

folketall skyte ytterligere fart i 

dalføret. 

I et samarbeid mellom framsynte 

bønder i Valdres Kvalitet DA 

ble det starta et arbeid for å 

få en høyere pris for mjølk og 

kjøtt. Det tok noen år før man så 

effekten, men det viste seg å være 

eneste redning for mange. Bare 

noen store produsenter kunne 

konkurrere med stadig billigere 

danske og franske produkter 

produsert i enklere klima, 

ettersom grensevernet ble uthula. 

Men kjøttet fra Valdres Kvalitet 

verdsettes nå tjue prosent over 

vanlig kilopris for storfe som har 

gått på fjellbeite. Det ble bevist 

med et forskningsprosjekt på 

Løken at smaken er annerledes, 

og at kjøttet er helsebringende. I 

kampen mot folkesykdommene 

har helsemat kommet i fokus, 

og kjøtt fra Valdres Kvalitet 

har vunnet pris for å inneholde 

mer antioksidanter, vitaminer 

og mineraler. Fjellokse skilte 

seg fra mange andre som solgte 

helsemat, ved at ingenting var 

kunstig tilsatt. 

Vi hadde noen år rundt 2010 

der klimadebatten hadde slik 

oppmerksomhet at forskninga 

fikk fram effektiv diesel framstilt 

av trevirke. Nå i 2017 produserer 

en ny fabrikk på Høljarast nok 

diesel til Opplands forbruk av 

miljødiesel til biler og busser. 

Det lukter som en gammeldags 

cellulosefabrikk, men utslippene 

er naturligvis minimale. Denne 

fabrikken har gitt sterk økning i 

prisen på trevirke i hele Oppland. 

Det er artig å tenke på at arbeidet 

med Valdres Natur- og Kulturpark 

skulle bli så banebrytende. 

Regionrådet ble gjort om til 

Valdresrådet og ble høyeste organ 

for parken. Natur- og kulturpark er 

nå et innarbeidet konsept, og tjue 

regioner i landet har per 1.1. 2017 

blitt godkjent som parker. Det er 

i tillegg fem som er i ferd med å 

få på plass 10-årsavtalen som skal 

styre parken. Gudbrandsdølene 

har ikke blitt enige om hvor 

administrasjonen av parken skal 

ligge, slik at de prøvde å lage 

tre parker i dalføret sitt, men det 

har ikke vært noen suksess. Det 

er tross alt et arbeidsmarked der 

i dalen også, og det ble veldig 

unaturlig at lokalforvaltning 

av fellesgodefond for reiselivet 

for eksempel ikke skulle ha et 

felles organ. Vågå er blitt lei 

av kranglinga og søker i disse 

dager om å slutte seg til Valdres 

Natur- og Kulturpark. For som 

de sier: De fleste av våre gjester 

kjører gjennom Valdres for å 

komme til oss. Tunnelen gjennom 

Bagnskleiva og Fagernes har 

forkorta turen. Lærdal har 

forresten i flere år hatt avtale 

med Valdres Destinasjon om 

å være leverandør av frukt og 

syltetøy uten kunstige tilsetninger 

til restaurantene i parken. Med 

den kraftige turisttrafikken vi 

fikk, måtte vi i 2015 begrense 

trafikken til Valdres. Stillhet 

og frihet er et gode som er blitt 

mangelvare, og turistnæringa 

var enige om at høyere priser 

var viktigere enn flere turister. 

Den gode samarbeidsviljen i 

Valdres viste seg når alle de 

seks kommunene vedtok en 

miljøavgift på all omsetning. 

Dette bygde opp et felles fond for 

å bygge sykkelveier og utbygge 

vandrestiene ytterligere. Valdres 

Fredags-konkurranse! 

? 

1) Kor dreg Valdresuksen? 

2) Kva heiter Bygdeutviklingsministeren? 

3) Kva blir TV-serie? 

Folketallet har de siste 

årene fram mot 2017 

økt noe etter kraftig 

nedgang i årene før. 

Eivind Brenna 

1. premie: Regionsølv frå Høvda Sylv og Tre. 

Verdi kr 1000,- 

2. premie: Matoppleving på Nythun Høyfjellstue. 

Verdi kr. 600,- 

3. premie: Matkorg frå Helle Valdres. 

Verdi kr. 400,- 

Les avisa 

og finn svara!! 

HUGS! 

SVARFRIST: 

FREDAG 29. JUNI 

Svar sendast til: 

Valdres Natur- og Kulturpark. 

p.b 24. 2901 Fagernes 

Eller på e-post til: region@valdres.com 

Merk konvolutten eller e-post med 

”Fredags-konkurranse”. 

God oversikt: En fornøyd styreleder summerer opp de ti første årene med 

natur- og kulturpark. 

er faktisk blitt ledende i Norge 

på Nordic Walking (turgåing med 

staver) fordi vi torde å satse bare 

på dette i 2009–2013. 

Stølssatsinga har ført til at Valdres 

kan selge ost, kjøtt og opplevelser 

med en sann historie bak. 

Gardbrukerne er stolte over at de 

utgjør ryggraden i denne satsinga, 

og Tine har medfinansiert et 

ysteri som har spesialisert seg 

på langtidslagra ost. Det er færre 

mjølkeprodusenter enn for ti 

år sia, men de som er, ønsker å 

fortsette. 

Den viktigste følgen av en slik samla 

satsing på merkevaren Valdres 

har vært at småbarnsfamilier 

bosetter seg i dalen vår som aldri 

før. At Valdres framstår som en 

region som er stolt av kulturen 

sin, blir lagt merke til. Folketallet 

 

 

 

 

 

i dag 15. juni 2017 

 

Valdres-vér 

+19 

 

 

 

 

 

 

 

har de siste årene fram mot 2017 

økt noe etter kraftig nedgang i 

årene før. Unge mennesker ser 

at de oppvekstvilkårene som 

barna deres får i valdresbygdene, 

er mindre preget av stress og 

kriminalitet, og tilflytting både 

fra Osloområdet og klimautsatte 

deler av Europa ellers har økt de 

siste årene. 

Til slutt vil jeg gi en ekstra 

takk til fylkeskommunen og 

Landbruksdepartementet som gikk 

i spissen for at et europeisk senter 

for stølskultur ble lagt til Valdres 

i 2009. De 15 stillingene som er 

knytta til dette sentret, har betydd 

mye for merkevarebygginga av 

Valdres. 

Eivind Brenna 

Styreleder i Valdres Natur- og 

Kulturpark 

 

+22 

 

 

 

 

 

 

 

 

Valdres: Skiftande skydekke, periodar med sol. 

jotunheimen: Sol og fint ver. 

 

 

+21

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?