nyheiter 18 Valdr

More Magazines

Recommendations

Info

nyheiter 18 Valdresbladet fredag 15. juni 2017 - Endelig har jeg fått det grunnlaget jeg lenge har ønsket meg for å kunne flytte hjem, sier Henning Gladheim, nyansatt ved det nye Universitetet Innlandets avdeling på Fagernes og en av mange unge valdriser med høyere utdanning som lokkes hjem til en region i vekst. Sterk innsats fra mange lokale krefter, blant annet gjennom prosjekter ved Valdres Natur- og Kulturpark, har ført til at en rekke nysatsninger og nyetableringer har funnet sted i dalen det siste tiåret. Dette samtidig med et økt fokus på bærekraftig lokal forvaltning og synliggjøring av en rotekte Valdres-kultur både lokalt og i resten av landet, har blåst nytt liv i regionen. Som vi har sett de siste årene har den negative befolkningsveksten ved årtusenskiftet snudd, og mange utflytta valdriser har vendt attende og er klare for å tilføre dalen viktige ressurser innenfor felt som næringsliv, primærnæring, reiseliv, utdanning, forskning og helse. universitet i Valdres!. Etter at høyskolene i Oppland og Hedmark ble slått sammen til Universitetet Innlandet med hovedsete på Lillehammer, ble det argumentert for et samarbeid med Valdres. Denne regionen står nå fram som en av landets og Nord-Europas mest populære natur- og kulturparker. Regionsenteret Fagernes med bystatus var også svært fordelaktig både for regionen og universitetet selv. Derfor var det til stor glede for mange da beskjeden kom fra statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Stine Renate Håheim fra Aurdal, om at Valdres var tildelt to institutter under det nye universitetet. Universitetets institutt for naturforvaltning og institutt for folketradisjon og kulturarv ble begge denne våren etablert på Fagernes. – Dette representerer et hamskifte for Valdres som region, mener Håheim som i tillegg til sin jobb hos statsråden ofte er å se hjemme i Aurdal. Det har lenge vært ønsket et styrket utdanningstilbud i dalen, og med denne nyetableringen har Valdres et tilbud til unge som tidligere måtte flytte ut for å ta slik høyere utdanning. I tillegg betyr etableringen en rekke stillinger innenfor forskning og undervisning ved instituttene, som mange valdriser har kompetanse til å fylle. Endelig hjemme. Henning Gladheim (34) fra Skrautvål er en av de valdrisene som har vendt tilbake til dalen etter mer enn et tiår i henholdsvis Sogndal og Bergen for studier og senere jobb. Nå har han tiltrådt i ny stilling som universitetslektor ved Universitetet Innlandets institutt for naturforvaltning på Fagernes. – Da jeg var ferdig med utdannelsen min i Sogndal for nærmere ti år siden, hadde jeg vansker med å finne en passende jobb i Valdres slik forholdene var den gangen. Derfor vendte jeg snyteskaftet mot Bergen og høyskolen der, sier Gladheim som er strålende fornøyd med å endelig ha flyttet ”hjem”. – Jeg har hele tiden drømt om å bosette meg i Valdres, det er her jeg har røttene mine, og så slipper jeg å bile i mangfoldige timer for å komme meg på hytta og padle meg en tur i kjente farvann, flirer Gladheim. Forskning og lokalprodusert mat. Fagernesingen Jostein Hoftuft (33) har også revitalisert Valdres-identiteten sin denne våren da han sammen med sin forlovede pakket sakene fra hovedstaden og flyttet til Rogne. Hoftuft har en doktorgrad i astronomi og hadde aldri sett for seg muligheten til å finne en arbeidsplass hjemme i Valdres relatert til hans fag. Men i mai i år inngikk faktisk Valdres Næringshage og Hoftufts arbeidsgiver i Oslo, Norsk Romsenter, et samarbeid om å drive en forskningsstasjon ved flyplassen på Leirin. Denne skal være knyttet opp mot solobservatoriet på Harestua. I tillegg til forskerjobben på Leirin har Hoftuft fått oppfylt en annen barndomsdrøm: Valg av bosted i Rogne var ikke tilfeldig, da han nå har tatt over et lite småbruk med økologisk småskalaproduksjon av granskuddsirup. – Interessen for ren, lokalprodusert mat hvor kunden kjenner produktets historie, har eksplodert de siste ti årene. Produsentene under merkenavnet ”Valdres” er i dag de største og mest kjente leverandørene når det gjelder denne typen næring i landet, og vi ser alle marked for å skyve denne utviklingen ytterligere framover, sier en ivrig Hoftuft. Han har fått med seg barndomsvenn og siviløkonom fra Fagernes, Håvard Egge, til å styre bedriften. Livskvaliteten viktigst. Valdres har i godt og vel tjue år vært en av de mest attraktive hytteregionene i Norge. Folk kommer fra byene fordi de søker tilbake til det ekte, mener Åsmund Sveinsson (31), som selv har vendt tilbake til Valdres etter flere år med studier og arbeid innenfor organisasjons- og sosialpsykologi i Oslo og utlan- -interessen for ren, lokalprodusert mat hvor kunden kjenner produktets historie har eksplodert de siste ti årene Åsmund Sveinsson Ungdomskilde: Åsmund Sveinsson mener at Valdres er i en særposisjon når det gjelder livskvalitet og positive verdier. – Her er min ungdomskilde, sier Sveinsson. Jeg kan knapt se forskjell på meg selv som trettiåring og da jeg rundet tjue. Ungdommen vender tilbake BEDRE LiVSKVALiTET, STuDiEMuLiGHETER OG ARBEiDSPLASSER LOKKER VALDRiSER HjEM det. Samfunnsverdiene man finner i Valdres i forhold til dem som preger de større byene, var viktige for hans valg av bosted. Selv om Valdres har tatt del i en utvikling som har vært viktig og nødvendig for regionen, har de jobbet for å beholde og styrke sitt særpreg. Sveinsson publiserte mandag en forskningsrapport sammen med Valdres Næringshage som blant annet viser at folk tiltrekkes av det rike mangfoldet av sterke sanseopplevelser og inntrykk som Valdres har klart å markedsføre seg som tilbyder av. En oppfatning av ”renhet” og ”ekthet” i forhold til mye av landet og Europa for øvrig skårer også høyt i undersøkelsene rapportene bygger på. Dette er egenskaper som ikke bør tas for gitt; de siste årene har dyktige lokalpatrioter og politikere blant annet klart å stoppe store hotellprosjekter i høyfjellet som ville ødelegge de sårbare og unike naturområdene turister og hyttefolk kommer hit for å oppleve. Med dette ser vi at Valdres klarer å opprettholde og videreutvikle sine konkurransefortrinn bygd på natur- og kulturverdier, samtidig som man ikke er redd for å satse nytt. Dette er en forutsetning og nødvendighet for å holde liv i regionen vår.
Valdresbladet fredag 15. juni 2017 debatt 15. juni 2017 Ein stor dag Det var ein stor dag for meg i går. Barnebarnet mitt byrja på skulen. Og ikkje berre det, men ho byrja på Ulnes skule. For ti år sidan var denne skulen truga av nedlegging, men heldigvis vart det ikkje noko av. Engasjerte bygdefolk og kloke politikarar fekk stoppa den utviklinga som sikkert ville lagt dei små bygdesamfunna her meir eller mindre aude og daude. Sidan den gongen har det skjedd mykje gledeleg her i Ulnes, noko som heng saman med at vi framleis har skule. Det kommunale byggefeltet er utvida, og alle tomter er selde. Barnefamiliar har flytt hit for å koma seg vekk frå byen og finne tilbake til naturen og kulturen dei opplevde som små. Akkurat som sonen min ynskte den gongen for ti år sidan då skulen stod i fare. Det har kome ny barnehage i tilknyting til skulen, og dette oppvekstsenteret syder av ungar og aktivitet. Ingenting kunne glede ei farmor meir enn å sjå at barnebarna har det godt og trygt. Etter at det kom gangveg og gatelys, kan dei små gå til skulen Heia Valdres! Fy søren så stas det egentlig har blitt å bo og tilbringe tid i Fagernes og Valdres generelt etter hvert, også for unge mennesker! Jeg husker godt for om lag ti år siden da jeg dro til Oslo for å studere og det på mange måter manglet noe hjemme som kunne fått meg til å bli boende. Siden jeg ikke valgte den yrkesfaglige studieretning på videregående, var det ikke noe annet alternativ enn å forlate distriktet for å utdanne meg videre og søke inspirasjon. I dag er dette i betydelig grad endret med blant annet etableringen av Universitetet Innlandets avdeling på Fagernes og flere høyskoletilbud. Den videregående skolen tilbyr nå medielinje som mange savnet på den tiden, og flere høyskolefag ved voksenopplæringen på skolen. og få både luft og mosjon. Slik skulle alle barn kunne ha det. Det er noko eg har lese ein gong som eg aldri har gløymt, og det var dette: Du arvar ikkje jorda av foreldra dine, men du låner ho av barna. Ein kan godt byte ut ordet ”jorda” med ”bygda”. Då blir det feil å ta vekk kvalitetar som barna våre ville sett pris på å ha. No er det sjølvsagt slik at det er fordelar og ulemper ved det meste, men ikkje kan eg sjå fordelar ved utdøyande bygder og fråflytte gardar og hus. For ti år sidan starta vi også opp med å vera ein natur- og kulturpark. Målet med tiltaket var blant anna å få til ei berekraftig utvikling av lokalsamfunna med utgangspunkt i natur og kultur. Utan bønder og bygdefolk til å halde kulturlandskapet ved like, ville det ikkje bli like triveleg i bygdene våre. Utan livskraft og innsatsvilje hjå dei som bur her, ville ikkje Valdres vera like attraktivt som rekreasjon og reisemål. Det er ikkje nok med Fagernes og byliv, det har turistane der dei kjem frå. Levande bygder er grunnmuren i Valdres. Ungdomsmiljøet er også blitt betydelig bedre, og man hører knapt om voldelige episoder eller narkotika, noe som var med på å prege deler av miljøet tidligere, spesielt utenfor samlingsstedene på helgekveldene. Dette takket være et svært godt og viktig samarbeid mellom ungdomshuset Epleby, Ung i Valdres, politiet og skolene i distriktet. Disse ble heldigvis tidsnok enige om å jobbe sammen mot felles mål framfor å oppnå delvis gode resultater på hvert sitt felt. Alternative idrettsarenaer som spesielt skateboardparken og dirtbikeområdet ved Epleby ser vi har vært svært populære blant valdriser og tilreisende i alle aldre. Utrolig flott er det også at fotballklubben vår, Valdres FK, i fjor klarte opprykk til 1.divisjon. Dette har inspirert mange unge til aktivitet og rekruttering til idrettslagene rundt i regionen. Det er sagt så mange fine ord om alle kvalitetar Valdres har og skal ha, men det heile kokar ned til at det finst miljø der folk har lyst til å bu og kan få arbeid. Det heile kokar ned til at sonen min og familien hadde lyst til å flytte frå byen og tilbake til bygda. Fleire bitar måtte falle på plass for at det skulle skje. Og resultatet vart at eg er farmor for ei jente som i dag har teke sine fyrste steg på skulevegen. Og så kan eg gå og vente på at klokka blir to og ho kjem til meg etter skuletid. Eg kan steikje vaflar eller lage kakao ein kald vinterdag. Eg kan gå henne i møte og ha ein is på lur i frysaren om det er varmt i vêret. Eg kan få hjelpe til med lekser og høyre om venner. Berre daglegdagse hendingar, men store for ei lita jente på veg ut i livet. Og ikkje mindre store for ei farmor som ser livet gå vidare. Takk for ein fin dag! Kirsten Inga Kamrud Heng meieriet att i fortidi? Eg blir trøytt av å seia det: Me er i 2017. Økologisk og kortreist mat er standarden meir enn unntaket no, og me burde både vente og krevja at sjølv multinasjonale matkonsern som TineKraftNestlé, representert ved meieriet på Føssei, fylgjer opp. Dei som sjølve kallar seg ”Stølsmeieriet”, og prøver å hange med på dansen rundt Valdres Naturpark-gullkalven. Eg har sjølvsagt ingenting imot Å sette i drift den gamle skibakken på Tveit i Fagernes igjen etter et par tiår med hvile, viste seg å være et lurt sjakktrekk. Både unge og gamle fagernesinger og valdriser og også turister vet å sette pris på den lokale bakken. Dette synes ikke å gå nevneverdig ut over trafikken ved de to andre alpinbakkene i Nord-Aurdal, siden de på mange måter når ut til forskjellige målgrupper. Folk som er på handlerunde i Fagernes, tar seg gjerne noen timer i den nærliggende Tveitabakken samme dag, mens konferansedeltakere på besøk i bygdebyen setter pris på et avbrekk i naturskjønne omgivelser i umiddelbar nærhet. Det er også artig å se på og delta i rennene som arrangeres i den restaurerte gamlehoppbakken på Tveitajordet med klasser for både barn, ungdom, ”de i sin beste alder” og seniorer! kjælenamnet ”Stølsmeieriet”, det er eit treffande namn som høver godt med slagordet åt naturparken og reiselivsregionen (dei gjekk heldigvis bort frå det meiningslause ”skjerper sansene”tøvet). Det eg har noko imot, er at TineKraftNestlé ikkje kan våge å tenkje nytt når det gjeld mjølk. Kort sagt: Det er på overtid at me får skikkeleg, uhomogenisert og økologisk heilmjølk på kartong i butikkane. Det er beint ut for gale at det enno ikkje har hendt. Det er både miljøfiendtleg, kjedeleg og smaklaust. Alle veit kor bra minst muleg foredla mat er for helsa, og kor mykje betre uhomogenisert mjølk smakar enn vanleg kartongmjølk. Sjølv hadde eg lenge von om at gamle Tine skulle fylgje opp tydelege signal i samtidi, spesielt etter at 30% av alle gardsbruk i Valdres vart økologiske utover på 2010-talet. Men nei. Kanskje meieristane på Føssei faktisk har idear om nye og spanande mjølkeprodukt? Eg har ikkje høyrt eller sett eit pip frå dei om nye produktidear. Dei blir vel knebla ovanfrå, tenkjer eg. Det var vanskeleg nok å nå fram til toppen i Tine, det må vera endå vanskelegare etter samanslåingi med Kraft og Nestlé. Difor må dei vel få det svart på kvitt i avisa. De får høyre nøye etter, pampar på styrerommet: Me treng nye og spanande mjølkeprodukt med truverdig miljøprofil, og med vekt på den høge mjølkekvaliteten frå økologiske mjølkebønder i Valdres. Økologisk og uhomogenisert heilmjølk, tappa på miljøvenleg kartong med nynorsk Når man først er i godlunet og har åpna skryteveska, kommer man ikke utenom musikk- og kulturfestivalen Vinjerock på Eidsbugarden, som kunne feire tiårsjubileum i fjor sommer. Dette er festivalen som har satt Valdres enda sterkere på kartet, også når det gjelder musikk- og kulturopplevelser for folk fra resten av Nord-Europa. I tillegg har festivalen med sitt vidstrakte engasjement på flere arenaer lokalt og det nyopprettede fondet for unge rockemusikere fra Valdres skapt en flott rekruttering til dalens etter hvert store miljø innenfor både rockemusikk og kulturlivet generelt. I motsetning til hva mange fra min generasjon mente tidligere, har Valdres det siste tiåret utviklet seg til å bli et utrolig flott sted å bosette seg for de fleste typer mennesker. Valdres i sin helhet 19 tekst, er eit minimumskrav. Dette burde me sett for ti år sidan. Vidare har me mykje å gå på når det gjeld yoghurtar. Mange andre meieriselskap har hatt stor suksess med begersurna yoghurt - eg seier dykk, smaken er heilt annleis enn den vanlege, kjedelege industriyoghurten. Og ikkje minst ost! Eg forstår sjølvsagt at det kan vera trått å krangle med Mattilsynet om lov til å bruke upasteurisert mjølk - dei har enno ikkje innsett at om det går an i Frankrike, går det an her òg. Det er faktisk ikkje mange generasjonane sidan det fanst berre upasteurisert ost. Eg kan vise til Pascale Baudelaire i Undredal, som i ein kvinnsalder har kjempa for denne sanningi: Om ein gjer det skikkeleg, er upasteurisert mjølk trygt til ysting. Her kunne me få verkeleg mykje god ost! Det byrjar å dukke opp mange gardsmeieri i Valdres, kanskje storebror på Føssei kunne la seg inspirere av dei? Slik ville me få ei rikare, meir allsidig, meir spanande og ikkje minst meir miljøvenleg meieriverd, på grunn av mindre foredling og energibruk. Lokale høgkvalitetsprodukt frå sjølvaste stormeieriet i Valdres ville vera litt av ei fjør i hatten for naturparken. De kan ta dykk godt betalt òg! Høyrer de? Eivind Ødegård, bokbymann og heimebryggar Fjærland/Røn har aldri vært så attraktivt for både turister og fastboende, med alt fra den ”pulserende” småbyen Fagernes med de fleste fasiliteter og tilbud innenfor service, næring, utdanning, rekreasjon og helse, til noen av landets beste rekreasjonsmuligheter i et fremdeles godt bevart naturmiljø. Vi har så mye å ta vare på og være stolte av i dalen vår, la oss fortsette den gode trenden! Tom Bratrud, Fagernes
Page 1 and 2: Fredag 15. juni 2017 Valdresbladet
Page 3 and 4: Valdresbladet fredag 15. juni 2017
Page 17: Valdresbladet fredag 15. juni 2017

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?