Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Valdresbladet fredag 15. juni 2017
debatt
15. juni 2017
Ein stor dag
Det var ein stor dag for meg i går.
Barnebarnet mitt byrja på skulen.
Og ikkje berre det, men ho byrja
på Ulnes skule. For ti år sidan var
denne skulen truga av nedlegging,
men heldigvis vart det ikkje noko
av. Engasjerte bygdefolk og
kloke politikarar fekk stoppa den
utviklinga som sikkert ville lagt
dei små bygdesamfunna her meir
eller mindre aude og daude.
Sidan den gongen har det skjedd
mykje gledeleg her i Ulnes,
noko som heng saman med at vi
framleis har skule. Det kommunale
byggefeltet er utvida, og alle
tomter er selde. Barnefamiliar har
flytt hit for å koma seg vekk frå
byen og finne tilbake til naturen og
kulturen dei opplevde som små.
Akkurat som sonen min ynskte
den gongen for ti år sidan då
skulen stod i fare. Det har kome ny
barnehage i tilknyting til skulen,
og dette oppvekstsenteret syder
av ungar og aktivitet. Ingenting
kunne glede ei farmor meir enn å
sjå at barnebarna har det godt og
trygt. Etter at det kom gangveg og
gatelys, kan dei små gå til skulen
Heia Valdres!
Fy søren så stas det egentlig har
blitt å bo og tilbringe tid i Fagernes
og Valdres generelt etter hvert,
også for unge mennesker! Jeg
husker godt for om lag ti år siden
da jeg dro til Oslo for å studere og
det på mange måter manglet noe
hjemme som kunne fått meg til å
bli boende. Siden jeg ikke valgte
den yrkesfaglige studieretning
på videregående, var det ikke
noe annet alternativ enn å forlate
distriktet for å utdanne meg videre
og søke inspirasjon. I dag er dette
i betydelig grad endret med blant
annet etableringen av Universitetet
Innlandets avdeling på Fagernes
og flere høyskoletilbud. Den
videregående skolen tilbyr nå
medielinje som mange savnet på
den tiden, og flere høyskolefag
ved voksenopplæringen på
skolen.
og få både luft og mosjon. Slik
skulle alle barn kunne ha det.
Det er noko eg har lese ein gong
som eg aldri har gløymt, og det
var dette: Du arvar ikkje jorda av
foreldra dine, men du låner ho av
barna. Ein kan godt byte ut ordet
”jorda” med ”bygda”. Då blir det
feil å ta vekk kvalitetar som barna
våre ville sett pris på å ha. No er
det sjølvsagt slik at det er fordelar
og ulemper ved det meste, men
ikkje kan eg sjå fordelar ved
utdøyande bygder og fråflytte
gardar og hus.
For ti år sidan starta vi også
opp med å vera ein natur- og
kulturpark. Målet med tiltaket var
blant anna å få til ei berekraftig
utvikling av lokalsamfunna med
utgangspunkt i natur og kultur.
Utan bønder og bygdefolk til å
halde kulturlandskapet ved like,
ville det ikkje bli like triveleg
i bygdene våre. Utan livskraft
og innsatsvilje hjå dei som bur
her, ville ikkje Valdres vera like
attraktivt som rekreasjon og
reisemål. Det er ikkje nok med
Fagernes og byliv, det har turistane
der dei kjem frå. Levande bygder
er grunnmuren i Valdres.
Ungdomsmiljøet er også blitt
betydelig bedre, og man hører
knapt om voldelige episoder eller
narkotika, noe som var med på å
prege deler av miljøet tidligere,
spesielt utenfor samlingsstedene på
helgekveldene. Dette takket være
et svært godt og viktig samarbeid
mellom ungdomshuset Epleby,
Ung i Valdres, politiet og skolene
i distriktet. Disse ble heldigvis
tidsnok enige om å jobbe sammen
mot felles mål framfor å oppnå
delvis gode resultater på hvert
sitt felt. Alternative idrettsarenaer
som spesielt skateboardparken
og dirtbikeområdet ved Epleby
ser vi har vært svært populære
blant valdriser og tilreisende i alle
aldre. Utrolig flott er det også at
fotballklubben vår, Valdres FK, i
fjor klarte opprykk til 1.divisjon.
Dette har inspirert mange unge
til aktivitet og rekruttering til
idrettslagene rundt i regionen.
Det er sagt så mange fine ord om
alle kvalitetar Valdres har og skal
ha, men det heile kokar ned til at
det finst miljø der folk har lyst til
å bu og kan få arbeid. Det heile
kokar ned til at sonen min og
familien hadde lyst til å flytte frå
byen og tilbake til bygda. Fleire
bitar måtte falle på plass for at
det skulle skje. Og resultatet vart
at eg er farmor for ei jente som
i dag har teke sine fyrste steg på
skulevegen. Og så kan eg gå og
vente på at klokka blir to og ho
kjem til meg etter skuletid. Eg kan
steikje vaflar eller lage kakao ein
kald vinterdag. Eg kan gå henne i
møte og ha ein is på lur i frysaren
om det er varmt i vêret. Eg kan
få hjelpe til med lekser og høyre
om venner. Berre daglegdagse
hendingar, men store for ei lita
jente på veg ut i livet. Og ikkje
mindre store for ei farmor som
ser livet gå vidare. Takk for ein
fin dag!
Kirsten Inga Kamrud
Heng meieriet
att i fortidi?
Eg blir trøytt av å seia det: Me er i
2017. Økologisk og kortreist mat
er standarden meir enn unntaket
no, og me burde både vente og
krevja at sjølv multinasjonale
matkonsern som TineKraftNestlé,
representert ved meieriet på Føssei,
fylgjer opp. Dei som sjølve kallar
seg ”Stølsmeieriet”, og prøver
å hange med på dansen rundt
Valdres Naturpark-gullkalven.
Eg har sjølvsagt ingenting imot
Å sette i drift den gamle skibakken
på Tveit i Fagernes igjen etter
et par tiår med hvile, viste seg
å være et lurt sjakktrekk. Både
unge og gamle fagernesinger og
valdriser og også turister vet å
sette pris på den lokale bakken.
Dette synes ikke å gå nevneverdig
ut over trafikken ved de to andre
alpinbakkene i Nord-Aurdal,
siden de på mange måter når ut
til forskjellige målgrupper. Folk
som er på handlerunde i Fagernes,
tar seg gjerne noen timer i den
nærliggende Tveitabakken samme
dag, mens konferansedeltakere
på besøk i bygdebyen setter pris
på et avbrekk i naturskjønne
omgivelser i umiddelbar nærhet.
Det er også artig å se på og delta
i rennene som arrangeres i den
restaurerte gamlehoppbakken på
Tveitajordet med klasser for både
barn, ungdom, ”de i sin beste
alder” og seniorer!
kjælenamnet ”Stølsmeieriet”,
det er eit treffande namn som
høver godt med slagordet åt
naturparken og reiselivsregionen
(dei gjekk heldigvis bort frå det
meiningslause ”skjerper sansene”tøvet).
Det eg har noko imot, er at
TineKraftNestlé ikkje kan våge å
tenkje nytt når det gjeld mjølk.
Kort sagt: Det er på overtid at
me får skikkeleg, uhomogenisert
og økologisk heilmjølk på
kartong i butikkane. Det er beint
ut for gale at det enno ikkje har
hendt. Det er både miljøfiendtleg,
kjedeleg og smaklaust. Alle veit
kor bra minst muleg foredla mat
er for helsa, og kor mykje betre
uhomogenisert mjølk smakar enn
vanleg kartongmjølk. Sjølv hadde
eg lenge von om at gamle Tine
skulle fylgje opp tydelege signal
i samtidi, spesielt etter at 30%
av alle gardsbruk i Valdres vart
økologiske utover på 2010-talet.
Men nei.
Kanskje meieristane på Føssei
faktisk har idear om nye og
spanande mjølkeprodukt? Eg har
ikkje høyrt eller sett eit pip frå dei
om nye produktidear. Dei blir vel
knebla ovanfrå, tenkjer eg. Det
var vanskeleg nok å nå fram til
toppen i Tine, det må vera endå
vanskelegare etter samanslåingi
med Kraft og Nestlé. Difor må dei
vel få det svart på kvitt i avisa. De
får høyre nøye etter, pampar på
styrerommet:
Me treng nye og spanande
mjølkeprodukt med truverdig
miljøprofil, og med vekt på
den høge mjølkekvaliteten
frå økologiske mjølkebønder
i Valdres. Økologisk og
uhomogenisert heilmjølk, tappa på
miljøvenleg kartong med nynorsk
Når man først er i godlunet og
har åpna skryteveska, kommer
man ikke utenom musikk- og
kulturfestivalen Vinjerock på
Eidsbugarden, som kunne feire
tiårsjubileum i fjor sommer.
Dette er festivalen som har satt
Valdres enda sterkere på kartet,
også når det gjelder musikk- og
kulturopplevelser for folk fra
resten av Nord-Europa. I tillegg
har festivalen med sitt vidstrakte
engasjement på flere arenaer
lokalt og det nyopprettede fondet
for unge rockemusikere fra
Valdres skapt en flott rekruttering
til dalens etter hvert store miljø
innenfor både rockemusikk og
kulturlivet generelt.
I motsetning til hva mange fra
min generasjon mente tidligere,
har Valdres det siste tiåret utviklet
seg til å bli et utrolig flott sted
å bosette seg for de fleste typer
mennesker. Valdres i sin helhet
19
tekst, er eit minimumskrav. Dette
burde me sett for ti år sidan.
Vidare har me mykje å gå på når
det gjeld yoghurtar. Mange andre
meieriselskap har hatt stor suksess
med begersurna yoghurt - eg seier
dykk, smaken er heilt annleis
enn den vanlege, kjedelege
industriyoghurten.
Og ikkje minst ost! Eg forstår
sjølvsagt at det kan vera trått å
krangle med Mattilsynet om lov
til å bruke upasteurisert mjølk -
dei har enno ikkje innsett at om
det går an i Frankrike, går det
an her òg. Det er faktisk ikkje
mange generasjonane sidan det
fanst berre upasteurisert ost. Eg
kan vise til Pascale Baudelaire i
Undredal, som i ein kvinnsalder
har kjempa for denne sanningi:
Om ein gjer det skikkeleg, er
upasteurisert mjølk trygt til
ysting. Her kunne me få verkeleg
mykje god ost! Det byrjar å dukke
opp mange gardsmeieri i Valdres,
kanskje storebror på Føssei kunne
la seg inspirere av dei? Slik ville
me få ei rikare, meir allsidig, meir
spanande og ikkje minst meir
miljøvenleg meieriverd, på grunn
av mindre foredling og energibruk.
Lokale høgkvalitetsprodukt frå
sjølvaste stormeieriet i Valdres
ville vera litt av ei fjør i hatten for
naturparken. De kan ta dykk godt
betalt òg! Høyrer de?
Eivind Ødegård,
bokbymann og
heimebryggar
Fjærland/Røn
har aldri vært så attraktivt for
både turister og fastboende, med
alt fra den ”pulserende” småbyen
Fagernes med de fleste fasiliteter
og tilbud innenfor service,
næring, utdanning, rekreasjon
og helse, til noen av landets
beste rekreasjonsmuligheter i et
fremdeles godt bevart naturmiljø.
Vi har så mye å ta vare på og
være stolte av i dalen vår, la oss
fortsette den gode trenden!
Tom Bratrud,
Fagernes