20 Valdres</stron

More Magazines

Recommendations

Info

20 Valdresbladet fredag 15. juni 2017 reiseliv 15. juni 2017 Turistvertene: Bjørnar og Atle Hovi har lykkes med vintersatsinga. Beitostølen vinner kampen om ski-turistene På Beitostølen priser de seg lykkelige over alle høydemeterne over havet og breddegradene på kartet. Enda en god vintersesong er tilbakelagt, i motsetning til de fleste andre skidestinasjoner i Norge og Europa. – Mildere vintrer og mye snø er vinneroppskriften for oss, sier Bjørnar Hovi ved Beitostølen Resort, som opplever en formidabel økning av skisultne turister. – Snømangel har vi ikke, og det er lenge siden vi hadde en god gammeldags vinter med –20 C i ukevis, fortsetter han. Dette har skientusiaster fra fjern og nær lagt merke til, og dermed kommer de også nå i stort antall både i desember og januar. – Tidligere var dette rolige perioder, da kulda nok skremte mange, sier Hovi. En viktig jobb for oss er å opplyse folk om at vi har snø. Det er ikke sikkert at folk som bor andre steder, tenker skiaktivieter i det hele tatt når de nesten ikke ser et snøfnugg hele året, sier han. Vinterlandskap. Men det er ikke bare mildere temperaturer i Valdres som sørger for turisttilstrømningen. – At det er snømangel hos de fleste destinasjoner i Europa, gjør at vi får en økning i turister også derfra. Selv om det legges kunstsnø og plast over en lav støvel, ønsker mange også gleden av å se et vinterdekt snølandskap. Å kunne kjøre eller gå litt utenfor løypene er det sjelden man kan gjøre andre steder, utdyper han. ingen lavsesonger. Som en helårig turistdestinasjon er det langt fra bare ski det dreier seg om. I tillegg til bilbane, bobbane, sykkelløyper osv. er det nå et nytt satsingsområde de utvikler. – Et av områdene vi vil konsentrere oss om, er å gi et aktivitetstilbud til barn og ungdom. Mange har som kjent store helseproblemer pga. overvekt og for mye stillesitting. Her kan vi tenke oss å bidra med å tilrettelegge aktiviteter som er både spennende og passelig utfordrende, slik at de blir motivert til å komme seg ut. Vi ønsker at alle skal kunne ha glede av å delta på våre aktiviteter, sier Hovi. Beitostølen Resort har arbeidet hardt i mange år for å opprettholde aktivitet hele året igjennom. – Lavsesonger ble det slutt på for lenge siden. Det ordet bruker vi ikke lenger, sier Atle Hovi ved Beistølen Resort. Pensjonistar lærer bort gamal stølskultur Ein skal lytte til erfarne fjellfolk seiest det, slik er det også med erfarne budeier. Som stølsområde nummer ein i landet, har me eit stort ansvar i å halde i hevd gamal kultur og levemåte knytt til denne utnyttinga av utmarksressursane våre. Her kjem dei erfarne budeiene og budeikallane inn i bildet. Dei fleste stølar blir no gjerne drivne etter moderne prinsipp, med inngjerda beite og same mjølkehandsaming som heime på garden. Dette er noko både brukarar, avløysarar og tilfeldig sumarhjelp kan og utfører med stor profesjonalitet. Men me har heldigvis fleire som driv etter gamle prinsipp, og som mottek god støtte for det. Det gamle livet på stølen er ettertrakta både for turistar og folk som vil tilbake til eit arbeid meir i pakt med naturen. Og kven er betre til å fortelja og formidle opplevingar om dette livet enn dei som sjølve har opplevd det? Dei som hadde sine fyrste sumrar på stølen like etter krigsåra og vaks opp med handmjølking, kinning og ysting, har no atter travle dagar. Denne gongen som informantar til komande budeier. Tungarbeidet slepp dei unna, men kunnskapen deira er ettertrakta. Opplæringa blir halde på visingsstølen ved senteret for stølskultur som vart lagt hit i 2009. Ung mjølkar: Komande budeie Ingvild Lykkja Hvoslef får god instruksjon i handmjølking. (Foto: Hanne Lykkja)
Valdresbladet fredag 15. juni 2017 Flott arbeidsplass: Jon Eggen har i alle år hatt utsikt til Skutshødn frå kontorplassen sin. Då Valdres Natur- og Kulturpark vart oppretta for ti år sidan, var det omtrent berre vangsgjeldingane som hadde ein viss skepsis til nyordninga. Med store eigedomar både heime og i fjella, var dei redde for at staten kom til å setja restriksjonar mot ein del former for utnytting av ressursgrunnlaget. Det var særleg parknemninga som gjorde at mistrua var sterk. No ti år etter vil dei fleste, også i Vang, meine at dette har gått retteleg godt. I starten var det nok ein tendens til at det meste skulle inn i ein felles Valdresmal, noko særleg vangsgjeldingane meinte var unødvendig. På fleire felt var dei i denne kommunen langt framme, både takka vera gode kraftinntekter og framtenkte føregangsfolk. Om ein mal skulle leggjast vart det difor helst til at eigen vangsmodell vart valt. Å dra gjennom kommunen no er ei estetisk reise ikkje berre av naturopplevinga, men vel så mykje på grunn av alle dei velstelte hus og gardstun ein passerer. I Vang tok dei tidleg eit tak for å samle inn metallsøppel og bilvrak som låg og rak og fekk rydda godt opp både på gardstun og langs vegane. Støtte til restaurering av gamle hus var eit anna tiltak som gav god effekt. Eit lite gulrotbeløp i støtte var for mange puffet som skulle til for at eit gamalt falleferdig bygg fekk nye leveår. Mangfaldige Vang Still Vangsmjøs: Vindsenteret på Neset kan så absolutt også opplevast ein vindstill dag. Kvamskleiva til venstre og Grindadn midt i mot. ungdommen attende. Tidlegare kultursjef og skulesjef i kommunen, Jon Eggen, har mykje av æra for den positive utviklinga. Sjølv påpeikar han at ingen ting kunne vore gjort utan god støtte blant politikarane. Han meiner elles at arbeidet som vart starta for eit par tiår attende, har gjort folk meir bevisste på korleis det ser ut både i nærmiljøet og kommunen elles. Særleg minnest Jon med glede prosjektet med turhandboka og turkartet. Her vart det samla mykje lokal kunnskap om natur og kultur, og merking og vedlikehald av stigane gav sumarjobb til mang ein vangsungdom. Det gjev oss også høve til å kommentere ungdomssatsinga i Vang som no ser ut til å gje resultat i stor tilbakeflytting. – Ja, me hadde ei bevisst haldning om å gje ungdommane våre ei kommune å bli glade i. Midlar til ungdomstiltak er ein ting, viktig var det og å skape møteplassar der dei kunne kome i lag. No ser me at svært mange etter endt utdanning søkjer seg heimover att. Heldigvis kan dei fleste finne seg ein god arbeidsplass her. Mange har også utvikla eigen arbeidspalass som dei med dagens kommunikasjon kan utføre uavhengig av kvar dei bur. Og saknar dei bylivet, har me jo Fagernes, smiler Jon. Tilrettelagte verneområde. Frå naturen si side er Vang raust utrusta. I følgje lokalpoeten Olav Gullik Bø skulle Vårherre ha sagt «det siste varst det beste», då han for frå Vang, ferdig med skaparverket. Sant eller ikkje, mange har i alle fall fått augo opp for vangsnaturen. Seks verneområde og ein snipp av Jotunheimen nasjonalpark kan kommunen skilte med. Takka vera lokal forvalting ligg dei slett ikkje urørte og utilgjengelege. Gjennom nøye planlegging og tilrettelegging styrer parkoppsynet den til tider store tilstrøyminga av plante-, fugle- og kvartærgeologisk interesserte tilreisande. Urvalmua skal mange sjå og under vårtrekket byr Lomendeltaet som kommunen deler med Vestre Slidre, på yrande fugleliv. Frå eit oppsett fugletårn kan hobbyornitologane studere våtmarksfugl i teleskop. Elles har Tyin Fjellsenter laga vekeskurs der studentar kan studere korleis isen har arbeidd med lausmassar i Smådaladn naturreservat, fjellfloraen ved Helin plantepark og fuglelivet nedved Øynadn naturreservat. Ein tur innom edellauvskogen ved Tøso og Uri barskogsreservat ved Leine blir det gjerne også. Vangsvinden. Det siste nye no er at vangsvinden blir utnytta i eit opplevingssenter på Neset. Det gamle ysteriet har blitt heilt renovert og med armert panoramavindauge mot vest, kan ein her trygt og godt oppleve naturkreftene piske Vangsmjøse så vassprøyten står himmelhøgt. Vil ein derimot kjenne vindkrafta og vassprøyten på kroppen, er det tilrettelagt for det på takterrassen. Eit solid nett i bakkant fangar opp dei som lyt gje tapt for naturkreftene. Tilstrøyminga er stor når sterk vind er varsla. Og er det ikkje vind, bles gjerne Fjellblom Musikklag opp for deg. Terrassen blir nytta som friluftsscene der lokale musikk- og teaterkrefter stiller opp gjennom sommaren. Senteret gjev elles er informasjon om det meste av det Vang har å by på og forsyner både seg sjølv og nabolaget med vindkraft. Båtruta til Tindulv Grindo startar utanfor her og Kvam, Sørre Hemsing og Øylo Gjestgiveri vekslar på å traktere både båtpassasjerar og besøkande turistar gjennom sesongen. 21 Hyttebygging. Det var godt at parken tidleg skjønte at me var seks ulike kommunar, meiner Jon. Det var rom for å dyrke eigenarten, det betydde berre at mangfaldet vart større. Sjølvsagt er me også ein lagspelar og ser absolutt nytta av å samarbeide for å oppnå resultat til felles beste. Spør me han om det ikkje er noko ved utviklinga han er negativ til, får me eit kjapt svar. – Hadde du spurt for fire-fem år sidan ville eg utvilsamt ha drege fram den ukritiske gigantutbygginga i fjellheimen vår. Hyttene vart store gigantpalass utan rot i kva folk verkeleg hadde behov for. Dette var i høgste grad eit velferdsfenomen der ein i mange tilfelle fekk inntrykk av at hyttene vart spontanbestilt og skulle leverast med nøkkel i døra. Mange hadde ikkje eingong eit forhold til fjellet, hyttene var meir eit uttrykk for kor rik og vellykka du var. No har det kome ein sunn motreaksjon på dette, det skal ikkje lenger forbrukast meir enn det som er forsvarleg. Folk vil ha enklare hytter, dyrkar meir friluftslivet og tek del i dei lokalt baserte aktivitetane i natur- og kulturparken. Kanskje er det nettopp parken og verdigrunnlaget her som har vore med og snudd trenden, avsluttar han.
Page 1 and 2: Fredag 15. juni 2017 Valdresbladet
Page 3 and 4: Valdresbladet fredag 15. juni 2017
Page 19: Valdresbladet fredag 15. juni 2017

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?