6 <strong>Valdres</strong>bladet fredag <strong>15.</strong> <strong>juni</strong> <strong>2017</strong> kultur <strong>15.</strong> <strong>juni</strong> <strong>2017</strong> Dette sier seniorkonsulent Torveig Dahl, tidligere direktør ved <strong>Valdres</strong>musea A/S. Det er over ti år siden hun gjorde valdris av seg og sto som direktør, foran store utfordringer. En strålende, men Vi ER i DAG ET uTSTiLLiNGSViNDu FOR VALDRES NATuR- OG KuLTuRPARK Inn i det ukjente: Med forankring i fortida er Torveig godt rusta til å skue og stige inn i framtida.
<strong>Valdres</strong>bladet fredag <strong>15.</strong> <strong>juni</strong> <strong>2017</strong> tøff utvikling På disse årene har geoturismen i <strong>Valdres</strong>, kompetansesenteret for natur og kultur for <strong>Valdres</strong> og næring knytta til Pilegrimsvegen spesielt utviklet seg. Bunad- og folkedraktrådet feirer også tiårsjubileum som fast institusjon på Fagernes i år. Fortida, nåtida, framtida. – Vi må kjenne fortida for å forstå nåtida og for å kunne prege framtida. Dette har alltid vært Torveig Dahls slagord. Hun var også primus motor bak ombyggingen av Knut Hermundstads studiesenter som ligger i administrasjons- og velkomstbygget som sto ferdig seint i 2008, etter mange års fødselsveer. – I det hele tatt har vi i de siste ti årene løftet begrepet <strong>Valdres</strong> til et helhetlig konsept. Vi har bygd en sterkere identitet og samtidig løftet blikket inn i framtida. Moderniseringen av drifta har ført til at staben i dag er full av yngre museologer, og stadig nye står og banker på døra. Men Dahl legger ikke skjul på at brytningen mellom de rene kommersielle kreftene og faglig basert kunnskapsformidling har vært tøff. Nye uttrykksformer. Først og fremst har lokalbefolkningen i <strong>Valdres</strong> fått breie kunnskapstilbud på studiesenteret. – Vi har lagt vekt på å være en fysisk møteplass for folk, få dem ut av heimene og sin private studiesfære heime. Ikke minst blir det omfattende kildematerialet i arkiv, bibliotek og den store digitaliserte fotosamlingen, sammen med lydopptakene av dans og musikk, flittig brukt, sier hun. Både elever fra <strong>Valdres</strong> og studenter fra Norge og utlandet møtes her for å hente kunnskap til ulike formål. Det eksperimenteres mye med utvikling av nye uttrykksformer i dans, musikk og teater. ”Sol av Isfolket”-stykket som har vært vist hver sommer siden 2008, har inspirert mye til utviklingen av teater, dans og musikk. Målet er både å se <strong>Valdres</strong> og <strong>Valdres</strong> i verden. Derfor er studiesenteret viktig. All kursvirksomheten i teater, dans, musikk, draktformer, mat og muntlig tradisjon har også satt Fagernes på kartet hele året og bidratt til økonomisk utvikling i andre næringer. Stavkirkene og Pilegrimsvegen. - Det statlige løftet som stavkirkene våre fikk i tida etter 2007 og fram til i dag, var i rett tid. I <strong>Valdres</strong> er det mye kunnskap om middelalderen og kirkene som går inn i en viktig helhet i <strong>Valdres</strong>. Både som kulturarv for oss her i <strong>Valdres</strong>, for hele Norge og for utlendingene som kommer hit. Det at Pilegrimsvegen nå er blitt et innarbeidet turistmål, hjelper folk til å forstå bedre slagordet «<strong>Valdres</strong> skjerper sansane», sier Dahl. Både folk med en religiøs innstilling og andre interesserte går nå jevnlig Pilegrimsvegen om sommeren. All småindustrien som har kommet i kjølvannet, gjør den bare mer attraktiv, mener den nylig avgåtte direktøren. Geoturisme og støler. Geoturismen som nå er rådende i <strong>Valdres</strong>, tar som kjent sikte på å framheve <strong>Valdres</strong>’ lokale egenart, som miljø, kultur, estetikk og kulturarv. Og denne formen har kommet lokalsamfunnet til gode. – Alt vi har snakket om, inngår egentlig i dette begrepet, som inkluderer så mye, mye mer. Men et eksempel er stølsturismen, sier Torveig Dahl. I dag har vi et variert tilbud til turistene med støler som er reine turiststøler med noen få utvalg av dyr. Disse har vandrings- og utfluktstilbud spesielt til barn. Her kommer også stølsarkeologien inn. Vi har jo også rene museumstøler med overnatting og fellesstøler med stordrift, noen er blitt til hytter, atter andre er dessverre nedfalls. Og tilgroinga av landskapet er fortsatt et presserende problem, sukker Dahl. Sykkel- og vanntilbud. Det gledelige er at det blir laga stadig nye sykkelstier i bygd og fjell. Sykkelguider sørger for at det blir litt kulturell bagasje til turistene, mens deres fysiske bagasje blir frakta fra sted til sted for dem. I det hele tatt framstår <strong>Valdres</strong> som et sunt og godt reisemål. – Stillhet er et ettertrakta og fremmed begrep i den travle verdenen vår. Men her i <strong>Valdres</strong> kan du finne den, smiler Torveig. Men med den store badeparken på Leira og de mange båttilbudene på Strøndafjorden har vanntilbudene blitt viktige også. in situ og gravfelt. Den organisasjonsforma som ble realisert i 2007, <strong>Valdres</strong>musea A/S, førte til at fokus også har blitt satt i større grad på fortolkningen av hele <strong>Valdres</strong>. Hele dalen står fram som ett museumsbegrep med lokale særegenheter. I dag er det fortsatt flotte friluftsmuseer i Fagernes, Bagn og Hedalen. Det nye er at i dag er det mange såkalte in situ-museumssteder. Det vil si at husene eller virksomheten står i sitt opprinnelige miljø i naturen. Dette er blitt stadig mer populært. Samtidig gleder vi oss over at Gardbergfeltet i Vestre Slidre er blitt ett av Norges største og viktigste gravfelt. Å grave sammen med en arkeolog er blitt en stor sommeraktivitet både for barn og voksne. At det har vært tøft å riste alt dette på plass, ligger i korta. Aldri før har det skjedd så mye på museumssida i <strong>Valdres</strong> på så kort tid. Men Dahl er bare senior i navnet, ikke i gavnet. Denne damen hviler aldri, ser det ut til. 7 <strong>Valdres</strong>stogo – et vindu for innsyn og utsyn Det nye kulturbygget på Fagernes, ”<strong>Valdres</strong>stogo”, har gitt dalen et kulturelt vindu, som gir både innsyn i <strong>Valdres</strong> og utsyn utover i verden. Dette mener pensjonert biblioteksjef Margunn Søyland Nesbakken. Margunn ble pensjonist i 2007, da Bibliotekreform 2014 forelå. I tråd med denne planen har staten kommet med tilskudd til nybygg og desentralisert kulturformidling, sammen med næringslivet. Det utrolig vakre, luftige og store glasshuset, med tre og skifer fra <strong>Valdres</strong> i detaljene, ligger på den forhenværende terrassen, borggården, ved inngangen til Rådhuset i Nord-Aurdal. Dette stedet, som ingen brukte til noe fornuftig, tjener i dag bokstavelig talt som byens utstillingsvindu. ”Stogo” – et flerbrukshus. Da det ble bestemt å bygge huset, fikk regionen et kulturelt løft, mener Nesbakken. – Alt ble løftet opp av det gamle, trange, lite tidsmessige kjellerlokalet og opp på gateplan. Slik kom både bøkene, det nye kunstgalleriet, kinoteket, den nye mediekaféen med aviser og pc-er opp til publikum og ble en del av gatebildet både for fastboende og alle turistene og hyttefolkene som biblioteket betjener. I dag råder det en trivelig og avslappet atmosfære der, hvor alle trives. ”Det sømløse biblioteket”, nettet som knytter bibliotek til museum og arkiv, er stadig blitt utvida og er viktig for blant annet studentene. Brukertorget er en del av inngangspartiet og sammen med tilbudene som nettklubben ”Seniorsurfarane” og ”Kulturmiks”, den innvandrerstyrte klubben, er alle aldre og alle kulturer med på å prege huset. Mediejukeboksen. – Film, lydbøker, musikk, språkkurs, fakta og opplevelser er gjort tilgjengelig for mp3-spillere, iPod og mobiltelefoner. Det nye er at folk kan komme og få låne og laste ned beskyttede filer, det vi kjenner som DRM-filer (Digital Right Management). Når lånetida er ute, blir filene slettet. Bibliotekene har fått mindre arbeid og utgifter med purringer, og fysisk plass er spart på biblioteket. Folk kan bringe med seg det de låner, overalt der de får lyst til å se eller høre ting, og de slipper å tenke på retur av disse lånene.
Change language