Fredag 15. juni 2017 - Valdres

Valdresbladet fredag 15. juni 2017
tøff utvikling
På disse årene har geoturismen i Valdres,
kompetansesenteret for natur og kultur for Valdres
og næring knytta til Pilegrimsvegen spesielt
utviklet seg. Bunad- og folkedraktrådet feirer også
tiårsjubileum som fast institusjon på Fagernes i
år.
Fortida, nåtida, framtida. – Vi må kjenne fortida
for å forstå nåtida og for å kunne prege framtida.
Dette har alltid vært Torveig Dahls slagord.
Hun var også primus motor bak ombyggingen
av Knut Hermundstads studiesenter som ligger
i administrasjons- og velkomstbygget som sto
ferdig seint i 2008, etter mange års fødselsveer. – I
det hele tatt har vi i de siste ti årene løftet begrepet
Valdres til et helhetlig konsept. Vi har bygd en
sterkere identitet og samtidig løftet blikket inn i
framtida. Moderniseringen av drifta har ført til at
staben i dag er full av yngre museologer, og stadig
nye står og banker på døra. Men Dahl legger ikke
skjul på at brytningen mellom de rene kommersielle
kreftene og faglig basert kunnskapsformidling
har vært tøff.
Nye uttrykksformer. Først og fremst har lokalbefolkningen
i Valdres fått breie kunnskapstilbud
på studiesenteret.
– Vi har lagt vekt på å være en fysisk møteplass
for folk, få dem ut av heimene og sin private
studiesfære heime. Ikke minst blir det omfattende
kildematerialet i arkiv, bibliotek og den store
digitaliserte fotosamlingen, sammen med
lydopptakene av dans og musikk, flittig brukt,
sier hun. Både elever fra Valdres og studenter fra
Norge og utlandet møtes her for å hente kunnskap
til ulike formål. Det eksperimenteres mye med
utvikling av nye uttrykksformer i dans, musikk
og teater. ”Sol av Isfolket”-stykket som har vært
vist hver sommer siden 2008, har inspirert mye
til utviklingen av teater, dans og musikk. Målet
er både å se Valdres og Valdres i verden. Derfor
er studiesenteret viktig. All kursvirksomheten i
teater, dans, musikk, draktformer, mat og muntlig
tradisjon har også satt Fagernes på kartet hele
året og bidratt til økonomisk utvikling i andre
næringer.
Stavkirkene og Pilegrimsvegen. - Det statlige
løftet som stavkirkene våre fikk i tida etter 2007
og fram til i dag, var i rett tid. I Valdres er det
mye kunnskap om middelalderen og kirkene som
går inn i en viktig helhet i Valdres. Både som kulturarv
for oss her i Valdres, for hele Norge og for
utlendingene som kommer hit. Det at Pilegrimsvegen
nå er blitt et innarbeidet turistmål, hjelper
folk til å forstå bedre slagordet «Valdres skjerper
sansane», sier Dahl. Både folk med en religiøs
innstilling og andre interesserte går nå jevnlig
Pilegrimsvegen om sommeren. All småindustrien
som har kommet i kjølvannet, gjør den bare mer
attraktiv, mener den nylig avgåtte direktøren.
Geoturisme og støler. Geoturismen som nå
er rådende i Valdres, tar som kjent sikte på å
framheve Valdres’ lokale egenart, som miljø,
kultur, estetikk og kulturarv. Og denne formen
har kommet lokalsamfunnet til gode. – Alt vi har
snakket om, inngår egentlig i dette begrepet, som
inkluderer så mye, mye mer. Men et eksempel er
stølsturismen, sier Torveig Dahl. I dag har vi et
variert tilbud til turistene med støler som er reine
turiststøler med noen få utvalg av dyr. Disse har
vandrings- og utfluktstilbud spesielt til barn. Her
kommer også stølsarkeologien inn. Vi har jo også
rene museumstøler med overnatting og fellesstøler
med stordrift, noen er blitt til hytter, atter andre
er dessverre nedfalls. Og tilgroinga av landskapet
er fortsatt et presserende problem, sukker Dahl.
Sykkel- og vanntilbud. Det gledelige er at det
blir laga stadig nye sykkelstier i bygd og fjell. Sykkelguider
sørger for at det blir litt kulturell bagasje
til turistene, mens deres fysiske bagasje blir frakta
fra sted til sted for dem. I det hele tatt framstår
Valdres som et sunt og godt reisemål. – Stillhet
er et ettertrakta og fremmed begrep i den travle
verdenen vår. Men her i Valdres kan du finne den,
smiler Torveig. Men med den store badeparken på
Leira og de mange båttilbudene på Strøndafjorden
har vanntilbudene blitt viktige også.
in situ og gravfelt. Den organisasjonsforma som
ble realisert i 2007, Valdresmusea A/S, førte til at
fokus også har blitt satt i større grad på fortolkningen
av hele Valdres. Hele dalen står fram som
ett museumsbegrep med lokale særegenheter. I
dag er det fortsatt flotte friluftsmuseer i Fagernes,
Bagn og Hedalen. Det nye er at i dag er det mange
såkalte in situ-museumssteder. Det vil si at husene
eller virksomheten står i sitt opprinnelige miljø i
naturen. Dette er blitt stadig mer populært. Samtidig
gleder vi oss over at Gardbergfeltet i Vestre
Slidre er blitt ett av Norges største og viktigste
gravfelt. Å grave sammen med en arkeolog er blitt
en stor sommeraktivitet både for barn og voksne.
At det har vært tøft å riste alt dette på plass, ligger
i korta. Aldri før har det skjedd så mye på museumssida
i Valdres på så kort tid. Men Dahl er bare
senior i navnet, ikke i gavnet. Denne damen hviler
aldri, ser det ut til.
7
Valdresstogo
– et vindu for
innsyn og utsyn
Det nye kulturbygget på
Fagernes, ”Valdresstogo”, har
gitt dalen et kulturelt vindu,
som gir både innsyn i Valdres
og utsyn utover i verden. Dette
mener pensjonert biblioteksjef
Margunn Søyland Nesbakken.
Margunn ble pensjonist i 2007,
da Bibliotekreform 2014 forelå. I
tråd med denne planen har staten
kommet med tilskudd til nybygg
og desentralisert kulturformidling,
sammen med næringslivet. Det
utrolig vakre, luftige og store
glasshuset, med tre og skifer fra
Valdres i detaljene, ligger på
den forhenværende terrassen,
borggården, ved inngangen til
Rådhuset i Nord-Aurdal. Dette
stedet, som ingen brukte til noe
fornuftig, tjener i dag bokstavelig
talt som byens utstillingsvindu.
”Stogo” – et flerbrukshus. Da
det ble bestemt å bygge huset, fikk
regionen et kulturelt løft, mener
Nesbakken. – Alt ble løftet opp av
det gamle, trange, lite tidsmessige
kjellerlokalet og opp på gateplan.
Slik kom både bøkene, det nye
kunstgalleriet, kinoteket, den nye
mediekaféen med aviser og pc-er
opp til publikum og ble en del av
gatebildet både for fastboende og
alle turistene og hyttefolkene som
biblioteket betjener. I dag råder det
en trivelig og avslappet atmosfære
der, hvor alle trives. ”Det sømløse
biblioteket”, nettet som knytter
bibliotek til museum og arkiv, er
stadig blitt utvida og er viktig for
blant annet studentene. Brukertorget
er en del av inngangspartiet
og sammen med tilbudene som
nettklubben ”Seniorsurfarane” og
”Kulturmiks”, den innvandrerstyrte
klubben, er alle aldre og alle
kulturer med på å prege huset.
Mediejukeboksen. – Film, lydbøker,
musikk, språkkurs, fakta og
opplevelser er gjort tilgjengelig for
mp3-spillere, iPod og mobiltelefoner.
Det nye er at folk kan komme
og få låne og laste ned beskyttede
filer, det vi kjenner som DRM-filer
(Digital Right Management). Når
lånetida er ute, blir filene slettet.
Bibliotekene har fått mindre arbeid
og utgifter med purringer, og fysisk
plass er spart på biblioteket. Folk
kan bringe med seg det de låner,
overalt der de får lyst til å se eller
høre ting, og de slipper å tenke på
retur av disse lånene.