4 - Nasjonalforeningen for folkehelsen

vi var i, og opplevde at det bygde tillit. Den tilliten har
jeg jobbet for å beholde siden. Jeg har vært opptatt av
alltid å være ærlig. «Alt jeg sier skal være sant, men det
er ikke alt jeg sier». Det har vært min leveregel som
sjef.
Helt siden han tok over som øverste leder, har
økonomien vært solid. Det skyldes beinhard jobbing fra
alle. Spesielt de første årene var det trangt.
– Vi ansatte vasket selv toaletter og trapper for å
spare penger. Ikke alle var like glade for det, minnes
Vidar, som selv tok sin skjerv av dugnadsarbeidet.
Opprydningsjobben i administrasjonen, kombinert
med mye reising, krevde sin mann.
– Jeg sov ofte over på kontoret, og innredet en hybel
med en sovesofa, som sto igjen etter sykepleierne. I
ettertid ser jeg at jeg var veldig lite hjemme, men jeg
har vært heldig og hatt en ryddig hjemmearena. Jeg har
en kone som har akseptert at jeg har jobbet mye.
Hver eneste dag har Vidar pendlet de 12 milene
tur-retur hjemmet i Askim. Heldigvis liker han å reise
med tog. Da får han blant annet tid til å dyrke en av
sine store lidenskaper: bøkene. Han er en av de beste
kundene i nettbutikken Haugen Bok. Han kjøper en til
to bøker i uka, og leser minimum 100 sider hver eneste
dag. Han tror leselysten ble vekket av besteforeldrene ,
som leste mye og hadde mange bøker.
– Jeg fikk klatre i hyllene, og jeg husker godt at det
var noen bøker jeg ikke fikk se i.
Det begynte med Hardy-guttene, Richard Herrmanns
bøker om britisk historie, og alle juleheftene hver jul.
Når han i dag skal nevne sine litterære favoritter, er det
to navn som skiller seg ut. Japanske Haruki Murakami
og norske Gaute Heivoll.
Da han og kona flyttet
fra enebolig til leilighet i
sommer, ga han bort flere
hundre bøker.
– Nå prøver jeg å
overføre lesegleden til de
fem barnebarna mine. Om
de ikke setter så stor pris på
det nå, så kommer de til å
gjøre det i fremtiden.
nytt perspektiv på livet
Vidar G. Wilbergs avgang
er grundig planlagt. At
2011 skulle være hans siste
arbeidsår som øverste sjef
ble bestemt for tre år siden.
Selv om flere ønsket at han
tre ting du sannsynligvis ikke
visste om Vidar
• Han var en lidenskapelig løper, som trente to
ganger om dagen i mange år. Løpekarrieren tok
brått slutt i 1994, da knærne sa stopp. Nå går
han og kona til fots med staver, og på ski på
Vaset/Aremark.
• Han er et følelsesmenneske, som har sett
filmen «Pretty Woman» tre ganger – og blitt
like rørt hver gang.
• Han har tatt imot kongen 25 ganger i Aulaen
i forbindelse med åpningen av den årlige
hjerteaksjonen.
skulle fortsette, var han tydelig på at organisasjonen
trenger en ny leder nå, gjerne en som kan tilføre noe
nytt. Selv har han hatt svært klare tanker om posisjonen
han har hatt.
– Jeg ser på meg selv som en tilrettelegger, en som
sørger for at maskineriet går. Jeg er på mange måter
en representant for det grå embetsverket, en som skal
fronte det som det valgte landsstyret til enhver tid har
bestemt.
Han er klar over at kritiske røster har ment at han
har vært for lite synlig utad, blant annet i mediene. Det
lever han godt med.
– Faglig korrekthet har vært Nasjonalforeningens
varemerke. Jeg kan si noe om driften, økonomien
og organisasjonen, men høyt blodtrykk er en sak for
fagfolk.
For to år siden ble Vidars verden snudd på hodet.
Han fikk en alvorlig kreftdiagnose og var ikke sikker på
om han ville overleve.
– Dagen jeg fikk diagnosen gikk jeg rett fra sykehuset
og tilbake på jobb. Jeg ledet et stort møte, men husker
ingenting av det. Det gikk to dager før jeg fortalte til
kona mi at jeg var syk. Jeg klarte ikke å ta ordet kreft i
min munn. Det klarer jeg nå, sier han og smiler.
Han har hele tiden vært åpen med kollegene om
sykdommen.
– Å bli alvorlig syk har gjort noe med meg som
person. Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg hisser meg
opp over, og hva jeg bruker energi på. Jeg har lært
mye om både meg selv og andre i denne prosessen.
Det har vært en utfordring å komme meg gjennom
sykdommen, men jeg bestemte meg tidlig for at jeg
ikke skulle se meg bakover.
Det har hjulpet meg.
Ledelsesfilosofien og
livsfilosofien hans er nært
knyttet sammen: Folk
skal møtes med respekt,
vennlighet og omsorg
– også hvis han ikke er
enig i synspunktene deres.
Han er genuint opptatt
av å lytte til folk som har
et annet ståsted enn ham
selv. Det er blant annet
derfor han har meldt seg
som fengselsvisitor i Indre
Østfold fengsel.
– Det gir meg så mye
å være sammen med de
gutta som er nederst på
6 aktuelt | 4–2011