Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF

awsassets.wwf.no

Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF

Naturvern virker:

WWF-seire 2010

Uganda: Olje

for utvikling

Semuliki: Sammen om

vannforvaltningen

WWFs naturmangfoldskortstokk

UtgiS av WWF-NOrge Nr 4/2010 - 25. ÅrgaNg


Naturvern virker:

WWF-seire

2010

side

Naturmangfold:

Optimisme etter

Japan-avtale

side

Naturvernområdet:

Serengeti

side

Uganda:

Olje for

utvikling

side

Semuliki:

Sammen for

vassdraget

side

Julegavetips:

WWFs naturmangfoldskortstokk

side

8

12

14

16

20

• I Norge konsumeres det om lag

105 000 tonn sjømat hvert år.

Motbakke til Mexico

• Mange fiskebestander er truet

Klimatoppmøtet i Cancun i Mexico blir en tung øvelse

for hundrevis av slitne byråkrater. Stadig mer desillu- bifangst.

sjonerte etter at en sammenhengende serie for-, toppog

ettermøter gjennom de siste to årene i økende grad

har skjøvet den internasjonale klimaagendaen bakover

heller enn forover. Det store nederlaget kom, som vi

husker, i København for et år siden. Da var planen å

spikre ferdig reisverket til en ny, global klimaavtale

for perioden etter at Kyotoavtalen utløper i 2012, og

denne gangen med USA, Kina og de fleste andre land

ombord. I stedet endte Københavnmøtet med kaos og

en erklæring som skapte mer splid enn forpliktelser.

I høst har vi fått vite at vi ikke får noen fellesavtale

i Cancun heller. WWF-nettverket begynte å legge

om planene for vårt internasjonale klimaarbeid allerede

etter København. På kort sikt ligger de beste

mulighetene for å redusere klimagassutslipp i landene

selv eller ved at grupper av land blir enige seg i mellom

om utslippskutt og satsing på fornybar energi,

slik for eksempel EU begynte med allerede for noen

år siden. Det betyr, blant annet, at også Norge må

begynne å ta utslippskuttene selv, hjemme. I tillegg

ligger det muligheter for store utslippskutt i enkelte

sektorer, som for eksempel ved stans i avskoging. Statsminister

Stoltenberg, som ellers får mye og velfortjent

klimakritikk av WWF, har sammen med miljø- og utviklingsminister

Solheim satt igang et meget viktig

internasjonalt samarbeid om dette. Mens oljeland, med

ISSN-0810-633x

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge

Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo

E-post: info@wwf.no

Hjemmeside: www.wwf.no

Telefon: 22 03 65 00

Telefaks: 22 20 06 66

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A

Bankgiro: 9046.11.07175

Redaktør: Signe Prøis

Layout: Fernando del Valle

Annonser: Eivind Sørlie

Tlf.: 93 06 41 78

av overfiske. Andre fiskes på

en ødeleggende måte slik at

korallrev knuses, havskilpadder

og sjøfugl drukner i fiskegarn,

eller hai og småfisk tas som

Administrasjon/fundraising:

Generalsekretær: Rasmus Hansson

Adm.sjef: Anette Holen

Markedssjef: Eivind Sørlie

Kommunikasjonssjef:

Kathrine Kjelland

Fagprogrammene:

Fagsjef: Nina Jensen

Internasjonal avdeling:

Andrew Fitzgibbon

Leder for klima- og energiprogrammet:

Arild Skedsmo

Saudia-Arabia i spissen, økosystemer driver åpenlys klimasabotasje

og USA fortsatt er •kidnappet Sikre bærekraftig av bruk sine av mest forstokkede

fornybare naturressurser

innenlandske interesser, suser Kina opp i ledelsen av

• Bekjempe forurensning og

overforbruk av ressurser

fornybar-arbeidet. Kina er vel å merke fortsatt verdens

Ønsker du å bli støttemedlem i

største utslippsland WWF? og åpner Se wwf.no et nytt kullkraftverk i uka,

MiljøMerking:

WWF anbefaler alle

men landet øker samtidig andelen fornybar fiskeprodukter energi- som er

produksjon i rekordfart og satser voldsomt på produk-

WWF Norge

Kristian Augusts gate 7A • PB 6784 st. Olavs plass

sjon av klimavennlig 0130 Oslo teknologi. • Tlf.: 22036500 • info@wwf.no Det er en type satsing

facebook.com/WWFNorge

som kan tvinge andre land med på fornybarkarusellen,

ikke fordi de har tatt til klimavett, men av rene konkurransehensyn.

Og snart kommer de virkelig gode lavutslippsbilene.

Det finnes mange eksempler på at slike

teknologiskift kan rive med seg både marked, lovverk

og vaner mye raskere enn noen hadde drømt om. Tenk

bare på mobiltelefoner og bærbare pc’er.

Dette blir hovedsporet for WWFs klimaarbeid framover.

Spørsmålet er fortsatt ikke om vi kan stanse den

globale oppvarmingen. Det blir vi nødt til. Spørsmålet

er bare når og hvordan, og hvor store skadene og kostnadene

blir først. Enkelttiltak og enkeltavtaler kommer

heller ikke til å til å være nok. WWF holder fast ved at

verden, til syvende og sist, blir nødt til å få på plass en

eller annen form for forpliktende fellesinnsats.

WWF var blant dem som prøvde å holde på en

viss optimisme da vi oppsummerte Københavnmøtet.

Noen synes kanskje det var naivt, men vi er mindre

opptatt av Dommedag enn enkelte vil ha det til. Det er

ikke så mye vits i å være pessimist, lissom. n

• Oppdrettfisk kan være en trussel

mot villfisk og miljø, ved at parasitter

og forurensning spres

• Fisk er sunt og godt og WWFs

mål er at også framtidige

generasjoner skal kunne spise

havets delikatesser.

MSC er et miljømerke som garanterer

at produktet kommer fra et bærekraftig

fiske. MSC-merket hjelper deg til å velge

miljøvennlige sjømatprodukter.

WWF arbeider for å stanse

dagens naturødeleggelser og å

skape en framtid der mennesker

lever i harmoni med naturen,

ved å:

• Verne mangfoldet av arter og

«WWF holder fast ved at verden,

til syvende og sist, blir nødt til å

få på plass en eller annen form for

forpliktende fellesinnsats»

Rasmus Hansson - generalsekretær

Bærekraft:

WWF jobber over hele

verden for en bærekraftig

forvaltning av havet og

alle de fantastiske artene

som lever der.

miljømerket med MSC.

Disse norske fiskeriene er

MSC-sertifiserte: Sei, sild

og makrell, samt hyse og

torsk fra Barentshavet.

Medlemskap:

Støttemedlem kr 395 per år

Pandamedlem kr 200 per år

Spørsmål om medlemskap og gaver:

medlem@wwf.no

Trykk: EcoPrint, Latvia

Papir: Cyclus Print 115 gr

(FSC-godkjent)

Forsidefoto: En oppdatert Rødliste

over truede arter kom i oktober

og hubroen er sterkt truet i Norge.

Bildet av hubroungen på forsiden er

tatt i Sleneset. Foto: Wild Wonders

of Europe/Staffan Widstrand/WWF.

SMarte fiSkeredSkaPer:

WWF støtter utviklingen

av smarte fiskeredskaper

som minsker faren for

unødig bifangst og

miljøødeleggelser.

Pirater:

Piratfiske foregår på

alle verdens hav. Nær en

tredel av all fiskefangst

blir høstet ulovlig. WWF

jobber for å hindre dette.

På www.wwf.no/sjomat finner du mer informasjon

© Siv H. Johansen Foto: © 2010, Norwegian Seafood Export Council og © M. San Felix

SJØMATGUIDE

2010-11

Velg mat

fra havet!

Spis fisk med

grønn

samvittighet!

Spis så mye du vil av torsk fra Barentshavet,

blåskjell og 11 andre typer fisk og

skalldyr. Med WWFs sjømatguide er det

enkelt å handle miljøvennlig sjømat!

I denne guiden, som har kommet oppdatert for tredje år på rad, finner

du alle de vanligste artene av fisk og skalldyr som selges i Norge

plassert på grønt, gult og rødt etter hvor miljøvennlig eller ikke fangsten

eller produksjonen av dem er.

Alle artene som er plassert på grønt kan du nyte med god samvittighet:

Ta gjerne for deg av fisk som er merket MSC; miljømerket

som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. Artene

på gult bør du derimot være kritisk til. Still spørsmål til din

fiskehandler om miljøeffektene av oppdrett eller fiskeredskapene

som er brukt før du handler. De 14 artene som er satt på rødt, vil

WWF at du styrer unna. Dette er sjømat som kan være overfisket

eller oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Norsk hummer

er ett eksempel, en art som i dag er på et historisk lavt nivå.

WWF vil at norsk hummer totalfredes i ti år, så bestanden får bygget

seg opp igjen. Kjøp heller kanadisk hummer!

Du finner utfyllende informasjon og begrunnelser for artenes

plassering på WWFs hjemmesider. Evalueringene av artene er

basert på råd fra International Council for the Exploration of the Sea

(ICES), Havforskningsinstituttet og Artsdatabanken. n

Bidragsytere

INGEBORG

WESSEL FINSTAD

jobber som rådgiver

i WWF-Norges biomangfoldavdeling,

med

spesialkompetanse på

rovdyr. Hun er utdannet

biolog med studieretning økologi og zoologi.

I tillegg har hun tatt praktisk pedagogikk, hvilket

gjør at hun også er lektor med opprykk. I okto-

ROBERT DDAMULIRA

Robert Ddamulira jobber

for WWF i Uganda som

prosjektleder for olje- og

energiprogrammet deres,

med særlig fokus på arbeidet

for å styrke sivilsamfunnet

og sivilsamfunnets rolle når Uganda nå skal utvikle seg

som oljenasjon. Robert har bred praktisk og faglig erfaring

fra arbeid med bærekraftig energiutvikling, ressursforvalt-

Vi har plukket en Sjømatguidevennlig oppskrift

som kan være et lett og miljøvennlig alternativ

til all julematen som står for døra:

Røykt kolje - hyse i ovn

En enkel rett med kolje og grønnsaker. Husk at røykt fisk er saltet,

så ikke tilsett noe ekstra salt.

Ingredienser ( 4 Porsjoner)

n 600g røykt kolje/hysefilet

n 1 finhakket hvitløkbåt

n 1 ss hakket gressløk

n 4 vårløk i biter

n 2 store tomater i båter

n 1 ss smør

n Sett stekeovnen på 225 grader. n Legg koljefileten i et ildfast fat.

n Legg grønnsakene ved siden av fisken i fatet, dryss gressløk over.

n Fordel smøret over fisken. n Dekk fatet med aluminiumsfolie

eller lokk og stek fisken i stekeovn ca 20 minutter eller til den er

gjennomkokt. n Server den med kokte poteter til. Kilde: Godmat.no

STEFAN NORRIS

Stefan Norris er rådgiver

i WWF-Norges

Klima- og energiprogram

med ansvar for prosjektene

innenfor Olje for

Utvikling-satsingen i Sør.

Stefan har faglig bakgrunn fra Universitetet i Oslo og

Universitetet for Miljø- og biovitenskap i Ås. Før han

gikk over til å jobbe for Klima- og energiprogrammet,

ber var hun en del av den norske delegasjonen ning og lobbyvirksomhet. Han har en bachellor i miljøfor- jobbet han i WWFs Arktisprogram og er å regne blant 2010 -

på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Derfra valtning og en master i miljø- og forvaltningsvitenskap veteranene i Pandahuset i Kristian Augustsgate.. I dette 4

forteller hun om de tøffe forhandlingsrundene fra Makerere-universitetet i Uganda. I dette nummeret nummeret av Verdens Natur setter han Ugandas enorme NR. -

som krevdes, men også om gleden som sto i av Verdens Natur deler han håpløsheten han følte i møtet utviklingspotensial i en sammenheng som viser hvordan

taket da landene, i den syvende time, ble enige med lille Esther. Hun måtte bøte med livet fordi sykehu- en bærekraftig utvikling som oljenasjon også krever mye NATUR

om en historisk avtale som sikrer alle land rettigset i det potensielt ressursrike Uganda ikke hadde råd til å av både myndigheter og sivilsamfunnet, for at utviklin-

28 hetene til sine egne naturressurser.

betale medisiner for henne.

gen skal bli bærekraftig og komme alle til gode.

VERDENS

Oppskrift

3


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

4

WWF Aktuelt

Motorvei vil ødelegge Serengeti

Myndighetene i Tanzania har gitt grønt lys for planleggingen av en kommersiell vei

tvers gjennom økosystemet og nasjonalparken Serengeti. WWF får støtte fra Utviklingsminister

Solheim i at planene er ekstreme.

WWF har overfor tanzanianske myndigheter gått

ut mot den planlagte veien, som skal strekke seg

over 480 kilomenter fra Arusha i Tanzania til

Musoma ved Viktoriasjøen. Motorveien vil særlig

ramme bestanden av gnu og sebra som hvert år

migrerer i millionvis fra Serengeti til Masai Mara

i Kenya på jakt etter friskt vann. Dyrevandringen

er et skue som tusenvis av turister fra hele verden

besøker nasjonalparken for å se hvert år. Man er

redd for at forstyrrelsen motorveien vil utgjøre,

kan bety at antallet gnu reduseres fra 1.3 millioner

i dag, til bare 200 000 dyr i fremtiden.

Serengeti er livsviktig for økonomien i regionen.

Allerede i 2005, genererte turismen til området hele

824 millioner dollar til Tanzania, hvilket er 23 % av

landets totale inntekter og 6.3 % av alle arbeidsplasser

i Tanzania. Den samme industrien forutsetter å

fremskaffe 2 milliarder dollar til Kenya i 2012, først

og fremst fra turisme til den kenyanske nasjonalpar-

ken Masai Mara, hvor man kan se verdens største

konsentrasjon av dyreliv og dyremigrasjonen fra

Serengeti. Dette har gjort Mara-parken til det fjerde

mest ettertraktede turistmålet i verden.

Presidentens vei, en vei som skal koble Tanzanias

kyst til Victoria-sjøen og Uganda, Rwanda,

Burundi og DR Kongo, har allerede blitt diskutert

i et par årtier. I månedene før valget i Tanzania i

31.oktober har presset for å komme i gang med

byggingen økt, særlig som resultat av de stadig

voksende utenlandske interessene i denne, naturressursrike

delen av Sentral-Afrika. Hvis planene

gjennomføres, vil det medføre betydelig skade på

dyrelivet og lokalbefolkningens levekår i den verdensberømte

nasjonalparken. Den vil også føre til

store CO 2 -utslipp fordi det uberørte økosystemet

Serengeti er et naturlig karbonlager.

Mens stemmene etter valget I Tanzania fortsatt

ble talt opp, uttalte den sittende president Jakaya

Soloppgang i Serengeti.

Kikwetes talsperson Salvator Rweyemamt til den

lokale avisen Business Daily at: «Avgjørelse er allerede

tatt. Hvis den sittende regjeringen vinner valget,

hvilket vi kommer til å gjøre, vil denne veien bli bygget.»

President Kikwete ble da også gjenvalgt. WWF

og vårt nettverk ber nå tanzanianske myndigheter om

å velge en alternativ rute som ikke vil skade naturen.

Ved å bygge en vei sør for natuvernområdet Ngorongoro

vil dette ikke bare minimalisere skadevirkningene

på naturen og turismen i området. En alternativ

vei vil også maksimere de potensielle verdiene for

folks utvikling og infrastruktur. n

Av: Demmelash Mengistu, rådgiver i WWF-Norge.

Ny art hver tredje dag i Amazonas

WWF la frem rapporten «Amazon Alive!» på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Rapporten viser at det på

bare ti år, fra 1999 til 2009, er oppdaget minst 1220 nye arter i Amazonas. Det tilsvarer en ny art hver tredje dag!

Rosa elvedelfin

Blant alle disse artene finner vi 637 planter,

257 fisker, 216 amfibier, 55 reptiler, 16 fugler

og 39 pattedyr. I tillegg kommer mange

tusen nyoppdagede virvelløse dyr (eks. bløtdyr).

De er ikke dekket i detalj i rapporten,

rett og slett fordi det er så veldig mange av

dem. Blant de mange fantastiske funnene

er en blind, rød fisk, en rosa frosk, en fire

meter lang anakonda (kvelerslange) og en

boliviansk, rosa elvedelfin.

Arter utryddes før de oppdages

Rapporten ble lagt fram under FNs naturtoppmøte

i Japan i oktober. Den viser hvor viktig

livet i Amazonas er. Men rapporten viser også

hvor lite vi fortsatt vet om det enorme dyre- og

planteriket i dette området.

Det sier Arild Skedsmo, som leder Klima- og

energiprogrammet i WWF-Norge. Han mener

det er på tide å skjerpe den statlige eierskapspolitikken

når det gjelder klima og miljø.

Staten er Norges største selskapseier. Helt eller

delvis eier staten en portefølje på 50 selskaper.

Næringsminister Trond Giske arbeider nå med en

ny stortingsmelding om statlig eierskap. WWF

Ennå skraper vi bare i overflaten, men på

grunn av ødeleggelse og utvikling som ikke

er bærekraftig, risikerer vi at artene utryddes

lenge før vi har fått oppdaget dem, sier

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF.

Statseide selskaper

må følge FNs klimamål

mener den må inneholde nye retningslinjer for

eierskapsstyring.

– Norske statskontrollerte selskaper har vært

sentrale i arbeidet med å løfte Norge fra et fattig

jordbruksland til et av verdens mest velstående

og beste land å bo i. Underveis har også

selskapene selv blitt store og mektige og skal gi

overskudd for staten som aksjonær. Men med stor

Verdens største regnskog

Amazonas er verdens største regnskog, den

strekker seg over et område som er om lag

tjue ganger så stort som Norge, den dekker

områder i ni ulike land og utgjør over halvparten

av jordas gjenværende regnskogområder.

Minst 17 prosent av Amazonas er

allerede helt eller delvis ødelagt. Det har

bodd mennesker her i 11.000 år, men disse

ødeleggelse har skjedd i løpet av de siste

femti årene.

WWF har arbeidet med å bevare regnskogen

i Amazonas i 40 år. Vi har støttet

opprettelsen av nasjonalparker og naturreservater,

Vi jobber for en miljøsertifisert

tømmerproduksjon i Peru, Bolivia og Guyana

og vi jobber med lokalsamfunn som

kjemper mot oljeutvinning i Peru. n

– Statseide selskaper som Statoil og Statkraft må sørge for at deres virksomhet bygger opp under viktige samfunnsmål.

For eksempel må de bidra til å nå FN-målet om at den globale oppvarmingen skal øke med maksimalt to grader.

makt følger også stort ansvar. I den nye stortingsmeldingen

må Giske slå fast det selvfølgelige; at

selskaper staten kontrollerer må bidra til, eller i

hvert fall ikke motvirke, sentrale deler av statens

politikk. På områder som arbeidsforhold, korrupsjon

og åpenhet har dette lenge vært en selvfølge.

Det må bli like selvfølgelig når det gjelder klima

og miljø, sier Skedsmo. n

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

5


E/S OrcELLE rEprESEnTS

WWL’S AmbiTiOn FOr A ZErO

EmiSSiOnS vESSEL

Zero

ambition

From low emissions to no emissions

Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the

environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce

emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of

government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions

vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean.

When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition.

To find out more, visit our website at: www.2wglobal.com

En del av

din hverdag

I over 50 år har nordmenn funnet Elopak’s kartonger på frokostbordet.

I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden

over. Vi jobber i hele verdikjeden – fra skog til gjenvinning – for

å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer.

Elopak’s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare

ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig

skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold.

Mindre CO 2

utslipp for

mer bærekraft

og miljø

www.elopak.com


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

8

Effektivt naturvern i 2010

WWF jobber hardt

for å bevare natu-

ren sammen med

menneskene i hele

verden. I et tilbake-

blikk på året som

har gått, er det

gledelig å se hvor

effektivt natur-

vernet vårt er!

Tekst: Nina Jensen,

fagsjef i WWF-Norge

WWF sikret null vekst

for oppdrettsnæringen!

Enda mer fisk i laksemerdene er det

samme som å be om større miljøproblemer.

Næringen har ettertrykkelig

vist at den ikke har kontroll med lakselus,

og det er fortsatt alvorlige problemer

med rømming og ikke minst skadene

det påfører villaksen og sjøørreten.

Vi har 1000 oppdrettslaks for hver

villaks, og det er tydelig at villaksen

ikke tåler dette. Det var derfor en skikkelig

gladnyhet da fiskeriministeren i

oktober frøs all vekst i oppdrettsnæringen

til lakselusmengden kommer

under kontroll.

Økt motstand mot tjæresand

WWF og Greenpeace har drevet en intens

kampanjevirksomhet for å få Statoil

til å trekke seg ut av tjæresandproduksjon

i Canada. Utvinning av tjæresand

er giftig, forurensende, klimaskadelig,

og ødeleggende både for naturen og for

Canadas urfolk. Under slagordet «Vi

eier Statoil» har storaksjonærer, enkeltpersoner,

partier og organisasjoner

blitt oppfordret til å støtte kravet om å

få Statoil ut av tjæresandproduksjon.

Til tross for at vi fremdeles ikke har

nådd helt frem med kravet, har vi klart

å tidoble motstanden siden generalforsamlingen

i fjor. Det er et stort skritt

i riktig retning, og det er trolig bare et

spørsmål om tid før Statoil vil måtte

trekke seg ut av dette skitne «industrieventyret».

Klimaengasjementet lever

Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess.

Over hele verden viste folk sitt

engasjement for klimaet og slukket

lyset en symbolsk time. I Norge gikk

strømforbruket denne timen ned med

250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6

millioner lyspærer. Rundt halvparten

av Norges befolkning deltok i markeringen

for å vise sitt klimaengasje-

ment. Alle pessimister som tror at folk

har sluttet å bry seg om klima må tenke

om igjen.

Norge er verdens største tilbyder

av miljømerket fisk med MSC

Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i

Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis

representerer dette om lag 25-30

prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier.

WWF etablerte MSC i sin tid, og

har vært en aktiv pådriver for å styrke

norsk fiskeriforvaltning og for å få norske

fiskerier inn i MSC-systemet. Med

slik sertifisering forplikter fiskerinæringen

seg til et bærekraftig fiske, og det

innebærer blant annet en fortsatt kamp

mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter,

full innsats for å begrense skadelige

fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst

av sjøfugl og småfisk. Norsk

vårgytende sild, nordsjøsild og makrell,

som er blant verdens største fiskerier, er

nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk

vårgytende sild er et fantastisk eksempel

på at gjenoppbygging av fiskebestander

er mulig. Bestanden av norsk

vårgytende sild kollapset på 1970-tallet,

og har siden blitt gjenoppbygget

til en av verdens største fiskebestander.

MSC-sertifisering av norske fiskerier

har blant annet bidratt til etableringen

av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken,

krav om fullstendig bifangstdokumentasjon

i det norske seifisket,

og til kartlegging av effektene krillfisket

i Antarktis har på økosystemet.

Og snart kommer miljøsertifisering

for fiskeoppdrett

WWFs laksedialog «Salmon Aquaculture

Dialogue» lanserte det første utkastet

til en internasjonal miljøstandard for

oppdrettslaks i 2010. Det har tatt seks

år med dialog og hardt arbeid å komme

hit. I løpet av disse årene har forskere,

næring og ulike interesseorganisasjoner

møttes jevnlig for å komme frem

WWFs globale bevegelse jobber med effektivt naturvern over hele verden.

til målbare og troverdige miljøstandarder.

Flere enn 500 personer har deltatt i

denne prosessen og norske aktører som

Marine Harvest, Skretting og FHL har

vært med hele veien. Målet med standarden

og sertifiseringen, er å sikre at

laksenæringen får minimal virkning på

miljøet.

Et skritt tilbake

for bærekraftig skogbruk

Det ble dessverre brudd for miljøsertifisering

av skogbruk i 2010. WWF og

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

(SABIMA) har jobbet hardt og

forhandlet lenge med skognæringen om

miljøsertifisering. Vi har strukket oss

langt fordi vi mener samarbeid er bra for

norsk skognatur. Men skogeierne får aldri

vår støtte til næringsutvikling basert

på mer naturødeleggelse. Bruddet kom

som følge av at Skogeierforbundet og

Norskog krevde at sertifiseringsordningen

«Levende Skog» skal tillate massiv

nyplanting av gran på Vestlandet og i

Nord-Norge, og utenlandske treslag.

WWF mener at framtidig utvikling og

inntjening for skognæring må baseres

på kvalitet og innovasjon, ikke på økt

naturkonsum.

Milepæl for marine

verneområder

Marine verneområder er viktige for å

bevare naturverdier og økosystemer i

havet og langs kysten. I dag er bare 1

prosent av verdens åpne havområder

vernet. WWF mener at dette arbeidet

må trappes opp og arbeider for at 20

prosent av havmiljøet skal være vernet

innen 2020. Et viktig skritt på veien

var opprettelsen av fire internasjonale

marine verneområder gjennom OSPAR

(Oslo-Pariskonvensjonen om vern av

det marine miljø i Nordøst-Atlanteren).

Alle svært viktige områder for en rekke

fiskearter, koraller og marint liv generelt.

WWF har jobbet hardt for etable-

ring av marine verneområder, og ga

den prestisjetunge WWF-prisen «Gift

To The Earth» til OSPAR for denne

viktige milepælen.

Partnerskap med næringslivet

gir mer naturvern

WWF samarbeider bevisst med næringslivet

fordi vi er overbevist om at

vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom

å jobbe sammen. Det gjelder også

for de selskapene som kan gjøre størst

forskjell, som Marine Harvest, Statkraft,

Elopak og Aker for å nevne noen.

Samarbeidet med Marine Harvest i

Norge har bidratt til flere konkrete resultater

i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt

og internasjonalt. At regjeringen

har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett

og vedtatt en nullrømningsvisjon,

at Marine Harvest foreslår strengere tiltak

for å hindre lusespredning og rømning

enn det regjeringen gjør og vil ha

ny produksjonsstruktur for næringen,

➤➤

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

9


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

10

og at de forplikter seg til at alle de marine

råstoffene i fôret selskapet bruker

skal være bærekraftige, har atskillig

sammenheng med WWFs målrettede

arbeid med å få regjering, næring og

andre til å ta miljø mer alvorlig innen

oppdrett. WWF vil fortsette å arbeide

for at selskapene skal påta seg konkrete

miljøforpliktelser.

Styrket kartlegging og forskning

i Arktis og Antarktis

Antarktis er et av de mest fantastiske

stedene på jorden, fullstendig omringet

av det ville Sørishavet, dekket av is og

med noe av verdens mest spektakulære

dyreliv. WWF er bekymret for effekter

av klimaendringene og effekten av

krillfisket på dyr som er avhengig av

den. Norge er i dag den desidert største

nasjonen i krillfisket, og norske myndigheter

har med det et spesielt stort

ansvar. Derfor er WWF svært fornøyd

med at samarbeidet med norske myndigheter

og Aker BioMarine har bidratt

til å styrke forskningen og langtidsovervåkingen

i Antarktis. Som følge av

WWFs arbeid har myndighetene vedtatt

å gjennomføre nye biomasseundersøkelser

for krill i 2011. Gjennom

samarbeidet med Aker BioMarine om

krillfiske, har vi sikret 100 % uavhengig

observatørdekning, det elektroniske

skipsovervåkningssystemet Vessel

Monitoring System (VMS), «real-time»

rapportering, og betydelige bidrag

til forskning gjennom etableringen

av et eget forskningsfond i Antarktis.

Aker BioMarine er også den eneste

operatøren i krillfisket som ikke har

noen bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl

og pingviner. Gjennom lobbyarbeid

og politiske innspill har WWF sikret at

arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan

for Svalbard er igangsatt, at det er

blitt bevilget midler til økt samarbeid

med Russland, og at forvaltningen av

nordområdene, oljevern og slepebåtberedskapen

er styrket. Det er også

bevilget mer penger til overvåkingsprogrammet

BarentsWatch og til kartlegging

av naturmangfoldet på havbunnen

gjennom Mareano-programmet.

Ny naturindeks for Norge

Som et av de første landene i verden,

lanserte Miljøverndepartementet

en nasjonal naturindeks for Norge

23. september i år. Naturindeksen

skal vise tilstanden til det biologiske

mangfoldet i norsk natur, fordelt på ni

økosystemer. Naturindeksen ble opprinnelig

utviklet av WWF, basert på

WWFs Living Planet Index, og presentert

i 2005. WWF arbeidet hardt for

at den rød-grønne regjeringen skulle

forplikte seg til å utvikle en nasjonal

indeks. Den nye indeksen bidrar til å

bedre forståelsen av hvordan det står

til med den norske naturen. Samtidig

skal styrke kunnskapsgrunnlaget som

måler måle om vi når målsetningen

om å stoppe tapet av biologisk mang-

fold. Skal vi klare det, må naturindeksen

brukes aktivt. Eller som professor

og forfatter Sigmund Hågvar har sagt:

«Framtidas generasjoner vil nok heller

ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse

av hvordan den forsvant.»

Viktig hubrolokalitet reddet

Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter

i vingespenn, er hubroen Europas

største ugle. Samtidig er den også

«Alle pessimister som tror at folk har sluttet

å bry seg om klima må tenke om igjen.»

Vellykkede kampanjer i året som gikk var blant annet arbeidet for å få Statoil ut av tjæresandproduksjon

i Canada og Earth Hour, som ble støttet av nesten halve Norges befolkning.

en av de mest truede fugleartene

våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter

i arealplanleggingen og

manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker,

er viktige årsaker til artens

tilbakegang. Men det finnes lyspunkter!

WWF klaget på reguleringsvedtaket

om en foreslått trasé for riksvei

714 på Hitra som ville bli liggende

nær en viktig hekkeplass for hubro,

og sendte samtidig en bekymringsmelding

til miljøverndepartementet

om saken. I sommer kom gladnyheten

da miljø- og utviklingsminister

Erik Solheim sa nei til den planlagte

veien på Hitra. En viktig hekkeplass

kan nå fortsatt produsere små

hubrounger og bidra til at en sårbar

bestand kan ta seg opp igjen.

Viktig støtte til sør - og ren energi

Videreføringen og styrkingen av den

tunge, norske regnskog-klima-satsingen

gjennom etableringen av REDD+

er viktig i seg selv, men får også stadig

større betydning ettersom andre deler av

de internasjonale klimaforhandlingene

står i stampe. Dette er et klimapolitisk

prosjekt som det har stor internasjonal

betydning at Norge opprettholder. Forslaget

til statsbudsjett i høst, som signaliserte

en betydelig økt innsats for å

fremme ren energi i utviklingsland, kan

også få stor positiv verdi. Det er helt

avgjørende for det globale klimaet at

land i utvikling velger en klimavennlig

energistrategi. WWF jobber direkte

med denne problemstillingen gjennom

Olje for Utvikling-programmet i

Uganda, Mosambik og på Madagaskar,

og gjennom Ren energi-programmet

i Uganda og Mosambik. Lenger bak

i Verdens Natur kan du lese mer om

hvordan WWF jobber med Olje for Utvikling

i Uganda.

Ulv ulv…

WWF er bekymret over at regjeringen

bruker store summer på å erstatte døde

dyr, i stedet for å satse mer på belønning

av effektive skadeforebyggende

tiltak. Regjeringen må komme i forkant

av problemene, fremfor å videreføre

dagens utfordringer i beitenæringen.

Norge er forpliktet til å ta vare på de

store rovdyrene sine! n

Foto: Arne Nevra

Fremtiden trenger mindre

fossil energi. Derfor utvikler

vi saltkraft på Hurum.

De europeiske landene har nå

satt seg høye mål om å redusere

sin avhengighet av fossil energi.

Det er gode nyheter for Norge,

fordi vi er et av de landene

i verden som har lengst erfaring

med å produsere fornybar kraft.

Statkraft har i over 100 år

produsert ren vannkraft, og

i dag er saltkraft en ny og

spennende mulighet. Saltkraftverk

utnytter trykkforskjellen

mellom ferskvann og saltvann til

Det er mulig å se lyst på fremtiden.

Den fineste arv

du kan etterlate,

er en levende jord

å produsere strøm, og vi bygger

nå verdens første prototype på

Hurum i Buskerud. Prosjektet

har allerede skapt stor interesse

internasjonalt. Statkraft er i dag

Europas største produsent av

fornybar kraft, og siden verdens

behov for ren energi bare blir

større og større, ser vi ingen

grunn til å stoppe der. Les mer

om hvordan saltkraftverket

virker på statkraft.no

Over hele kloden er natur

truet; av miljøgifter og

skograsering, av overfiske,

klimaendringer og mye

annet. Mange steder er

naturødeleggelsene en

direkte årsak til sykdom,

fattigdom og død.

En testamentarisk

gave til WWF hjelper

oss med å ta vare på

naturen som vi er så

glade i.

Kontakt oss gjerne på:

WWF-Norge

Tlf: 22 03 65 00

kbergwitzlarsen@wwf.no

wwf.no

DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

12

En lysere

naturfremtid

Nagoya, Japan: På overtid, etter to ukers intense forhandlinger under FNs naturtoppmøte i

oktober, ble 193 nasjoner enige om hvordan jordens genetiske ressurser skal fordeles på rettferdig

måte. Til stående applaus, klemmer og tårer kunne den historiske avtalen se dagens lys.

– Nå håper vi at det sterke engasjementet

og løftene fra Nagoya blir tatt

med videre til de enkelte landene og

til klimaforhandlingene, sier rådgiver

i WWF, Ingeborg Wessel Finstad,

som var til stede i Japan som del av

den norske delegasjonen.

FN-møtet er det tiende i rekken

som skal følge opp konvensjonen for

biologisk mangfold. I tillegg til å få

på plass en avtale om tilgang til og

fordeling av genetiske ressurser, ble

det vedtatt nye naturvernmål for det

kommende tiåret. Det ble også satt

opp en finansieringsplan som skal

hjelpe u-landene med å nå de ambisiøse

målene.

Etterlengtet avtale

Mange av jordas naturressurser finnes

i verdens fattige land. Samtidig

er det de rike landene som har teknologien

og kompetansen til å utnytte

u-landenes genetiske materiale til å

utvikle for eksempel medisiner, kos-

metikk og andre produkter. Dette er

med andre ord stor industri for de

rike landene, og ikke for u-landene

som stadig tappes for sine naturressurser.

Et av FN-konvensjonens hovedmål

er nettopp rettferdig fordeling

av jordas ressurser. Denne skjevfordelingen

har fått leve i beste velgående

i lang tid. Og til tross for at

man har forhandlet om temaet over

mange år, har man altså ikke klart å

enes om hvordan tilgangen til naturressursene

og utbyttet fra dem skal

fordeles mellom nord og sør.

Ikke før natt til 30.oktober, i FNs

naturmangfoldår 2010, da 193 nasjoner

endelig kunne reise seg i stående

applaus. Til tross for at mange land

måtte fire på sine krav, vil denne juridisk

bindende avtalen sikre at deler

av verdiskapningen, ved utnyttelsen

av genetiske ressurser, går tilbake til

opprinnelseslandet, sier Finstad.

Den nåværende avtalen, som for-

ventes å tre i kraft om to år, danner

det juridiske rammeverket som det

enkelte land nå forplikter å følge opp

i sitt nasjonale regelverk. I fremtiden

må selskaper som ønsker å utnytte

genetiske ressurser, inngå avtale

med landet de henter ressursene fra

og avklare hvordan utnyttelsen skal

reguleres og hvordan utbyttet skal

fordeles.

Noen av punktene som skapte

størst diskusjon under forhandlingene,

handlet om hvordan produkter

som er avledet av det genetiske materialet

skal behandles, spørsmålet

om tilbakevirkende kraft og hvordan

avtaler mellom landene skal håndheves

og overvåkes. Norge har vært et

foregangsland på dette området og

fungert som brobygger mellom de

rike og de fattige, forteller Finstad.

I tillegg ga den nye, norske naturmangfoldloven,

Norge en særegen

rolle under forhandlingene, siden

den allerede krever at brukerland må

følge lover og regler i opprinnelseslandet.

Fortsatt kritisk for naturen

Det er nesten ti år siden de 193

partlandene ble enige om at tapet

av biologisk mangfold skulle

reduseres betydelig innen 2010.

De europeiske landene, inkludert

Norge, gikk enda lengre og lovet

å stoppe tapet. Men i det vi går ut

av naturmangfoldåret, har fortsatt

ikke ett eneste land oppfylt disse

løftene. Det pekes på manglende

politisk vilje til virkelig å gjennomføre

nødvendige endringer.

Samtidig advarer forskere fra hele

verden mot at presset på naturens

mangfold fortsatt er så stort at vi

nærmer oss farlige vippepunkter

der hele økosystemer kan kollapse.

– Dersom det tipper over, vil

det være ekstremt vanskelig å snu.

Slike katastrofale endringer i naturen

får ikke bare konsekvenser for

mangfoldet av planter og dyr, det

rammer også vårt eget livsgrunnlag,

sier Finstad.

Nye mål for 2020

Et av hovedtemaene under FN-møtet

var å få på plass en plan med målsetninger

og tiltak som gjør landene i

stand til å stanse det alvorlige naturtapet.

Det var lange og harde dragkamper

under noen av punktene, for

eksempel under spørsmålet om hvor

mye av naturen vi skal verne. Forslagene

til vernemål på land varierte fra

10 til 20%. Til havs var striden enda

sterkere; Kina ønsket ikke mer enn

6% vern frem til 2020, mens andre

land gikk for 20. Norge støttet 20%

på land og 10% til havs.

Etter mange forhandlingsrunder

forpliktet landene seg til slutt

å verne 17 % av land- og ferskvannsområder

innen 2020 og 10%

av hav- og kystområder. 17 % er

bare en moderat økning i forhold

til dagens vernenivå på 12 %. 10%

-målet til havs viderefører dagens

målsetning, noe WWF mener er for

lite ambisiøst, sier Finstad.

Bla opp!

En annen hovedutfordring under

forhandlingene var å bli enige om

en finansieringsplan. U-landene var

klare på at dersom ikke i-landene

stiller med penger, er de ikke villige

til å vedta ambisiøse mål. Denne floken

forble en uløselig knute frem til

sluttforhandlingene, da avtalen om

genressurser kom på plass. Allikevel

synes WWF det ble fremskaffet

skuffende lave bidrag på finansieringsfronten.

Vertslandet Japan

lovet friske midler, 2 milliarder dollar

de neste tre årene. – Men bortsett

fra dette og noen andre, få initiativ,

så det ut til at finanskrisen fortsatt

skremmer mange i-land. Hovedargumentet

fra deres side var imidlertid

at man fremdeles ikke vet hva det vil

koste å nå oppsatte mål, forteller Finstad.

Til slutt ble landene ihvertfall

enige om en prosess som skal beregne

hva det vil koste å gjennomføre

avtalen i tiden fram mot 2012.

Hva nå?

193 land har forlatt Nagoya med en

avtale om en ny retning for hvordan

vi skal sikre vårt livsgrunnlag.

Nå er tiden kommet for virkelig å

gjøre ord til handling. WWF-Norge

vil arbeide for at norske myndigheter

følger opp det de forpliktet

seg til i Japan.

I tiåret som kommer, må Norge

øke de marine verneområdene drastisk,

for på det området henger vi

langt etter 10 % -målet. Dessuten er

det på høy tid at myndighetene fjerner

alle miljøfiendtlige subsidier i

skogbruket, avslutter Finstad.

På www.wwf.no kan du lese

mer om avtalene som ble gjort på

konferansen i Nagoya. n

Naturvernere fra hele verden var samlet i Japan i oktober.

alle foto: inGeborG Wessel finstad.

FAKtA

FNs konvensjon

om naturmangfold

FNs konvensjon om naturmangfold

er en internasjonalt

juridisk bindende avtale som

har tre hovedmål: bevaring

av naturmangfoldet,

bærekraftig bruk av mangfoldsressursene

og rettferdig

fordeling av godene fra

naturens genetiske ressurser.

Målet er at alle land som har

knyttet seg til konvensjonen,

skal utvikle nasjonale

strategier for bevaring og

bærekraftig bruk av sin natur.

2010 har vært FNs offisielle

naturmangfoldsår.

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

13


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

14

Naturvernområdet Aktivist

Serengeti

Nasjonalpark i Tanzania

Står på UNESCOS liste over verdensarv

På masai språket betyr

siringutu «stedet der landet

forsvinner ut i evigheten». Masaiene

har gjetet kveget sitt på de

store, gresskledde slettene gjennom

generasjoner. Økosystemet

Serengeti er et av de eldste på

kloden. Bortsett fra tidlig på 90 tallet

da antall dyr viste en nedgang,

har kjennetegnene ved dets klima,

vegetasjon og fauna har knapt

nok forandret seg på en million år.

I dag truer en planlagt motorvei,

tvers gjennom de nordlige delene

av Tanzania, Serengetis tradisjonelle

dyrevernshistorie og er til

stor bekymring for naturforskere

verden over. Dette har vi skrevet

litt om på våre Aktuelt-sider lenger

foran i bladet.

Serengeti er Tanzanias

eldste og mest populære nasjonalpark

og ble etablert i 1951. Området

er 14.763 km2 stort, hvilket

er på størrelse med hele Sørlandet,

og strekker seg fra Arusha i sør,

nordover til Kenya og til Lake

Victoria i vest.

Det er antagelig den enorme,

årlige dyremigrasjonen som

har gjort Serengeti mest berømt.

En bestand på 1.3 millioner gnu,

som øker med ca. 8000 kalver

hver dag, sprer seg fra områdets

nordlige åser mot slettene i sør

og nyter den korte regntiden der

i oktober og november. Deretter

vandrer de videre vest og nordover

der det er regntid i april, mai og

juni hvert år. Så sterk er deres

eldgamle intuisjon om å migrere

at til nå har ikke en eneste tørketid

eller elv med krokodiller klart å

holde dem tilbake. De får følge av

rundt 200 000 sebraer og 300 000

Thompson-gasseller på vandring

etter friskt gress.

I tillegg til å utgjøre den siste,

store dyremigrasjonen i

verden, står Serengeti oppført på

UNESCOS liste over verdensarv.

De nesten 8 millionene hovenes

vandring over slettene ble nylig

erklært for en av ABCs 7. verdensunder.

Og selv når migrasjonen

ikke finner sted, er Serengeti

Afrikas flotteste sted for å se på

dyreliv, store bøffelflokker, mindre

grupper av elefanter og giraffer,

og tusener på tusener av impalaer,

gaseller og andre antilopearter.

Demmelash Mengistu,

rådgiver i WWF-Norges

internasjonale avdeling.

I hvert nummer

av Verdens Natur

presenterer vi et

naturvernområde

hvor WWF er aktiv

samarbeidspartner.

n Navn: Jackson Kiplagat

n Rolle i WWF: Koordinator for program for

styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner i Kenya

n Tilholdssted: Nairobi, Kenya

Kan du fortelle oss om din

bakgrunn? Jeg har en master i

miljøstudier fra Kenyatta-universitetet

her i Nairobi. Da jeg var

ferdig med studiene jobbet jeg i

sju år med å lære bort miljøvern

til barna som er tilknyttet Kenya

Wildlife Clubs, som er Kenyas

eldste, statlige ikke-kommersiell

organisasjon.

Etter å ha jobbet med barna, jobbet

jeg i lokalsamfunnene med bevisstgjøring

om arbeidet til Forest

Action Network, en interesseorganisasjon

som jobber med bevaring

Kenyas skoger. I dag er jeg inne i

det andre året som WWF Kenyas

sivilsamfunnskoordinator.

Hvordan ble du en

del av WWF-nettverket?

Jeg bestemte meg for at jeg ville

bli en del av WWF allerede på

90-tallet mens jeg var student

og søkte på en turnusstilling i

WWFs Lake Nakuru-bevaringsprosjekt.

Jeg fikk imidlertid aldri

den jobben. Mange år senere

ble jeg bedt om å bistå WWF i

et prosjekt for sertifisering av

kenyansk skog mens jeg fortsatt

jobbet i Forest Action Network.

Slik ble jeg kjent med organisasjonen

og fikk stillingen som

koordinator da den ble utlyst.

På hvilken måte er naturen

og miljøet viktig for deg?

For meg utgjør naturen «hengslene»

i livet og derfor er det så viktig

å sørge for at den blir tatt vare på

til enhver tid. Jeg prøver å hjelpe

til ved å motivere lokalsamfunnene

her til å protestere mot både

private og institusjonelle overgrep

mot naturen. Overgrep som ikke

bare skader mangfoldet, men som

er selve eksistensgrunnlaget til

våre egne lokalsamfunn.

På hvilken måte kan

WWF gjøre en forskjell?

Jeg mener at WWF har en sterk

posisjon som gjør at vi kan engasjere

folk på alle nivåer i samfunnet.

Vi er jo faktisk et digert globalt

nettverk bestående av lokal og

internasjonal ekspertise!

Har du en spesiell naturopplevelse

som du vil dele med

våre lesere? Jeg har lyst til å

fortelle at jeg har utviklet programmet

«Trær for Arbeid» her i

Kenya, og det er jeg utrolig stolt

av. I dag er programmet blitt et

nasjonalt beplantningsprosjekt

som støttes av både regjeringen

og deres samarbeidspartnere og

som gir arbeidsplasser til mange

kenyanere lokalt. n

PANDABRØD

SMAKER GODT - GJØR GODT

TO BRØDTYPER:

• Panda Grovt

• Panda Ekstra

Grovt

Pandabrødet bakes

av miljøbevisste bakere

og kan kjøpes i bakerier

og enkelte dagligvareforretninger

over hele

landet.

A/S Pals, Billingstadsletta 38, Kundeservice, tlf. 66770600,

1396 Billingstad

fax 66770637, e-mail: kundeservice@pals.no

Postboks 214, 1377 Billingstad www.pals.no

- for de profesjonelle


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

16

Antilope-typen Uganda kob (Kobus kob thomasi) på savannen

i Uganda der omfattende oljeutvinning nå står for døren.

Svart gull i Edens hage

biologiske og genetiske ressurser.

Tilbake etter ti dager i Uganda er jeg full

av inntrykk og blandede følelser. Uganda er et

fantastisk land. Ikke så stort, i afrikansk målestokk,

men landet fanger mange av de enorme kontrastene

som store deler av Afrika konfronteres med i dag.

Tekst og foto: Stefan Norris, seniorrådgiver i

Klima- og energiprogrammet i WWF-Norge

Ugandas naturressurser er store, verdifulle

og langt på vei uutnyttet, og

mange store aktører banker på denne

døren og vil inn. Artsmangfoldet er så

rikt og spesielt at det setter landet i

en særklasse i verdens-sammenheng.

Naturressursene representerer gedigne

potensielle verdier, for eksempel i

form av turisme, internasjonale finansiering

av naturvern og god forvaltning

finansieringsmekanismer, og

patentering og bærekraftig bruk av

Stort trykk på ressursene

Alle disse mulighetene, som en god

forvaltning av de rike naturressursene

gir, utfordres fra flere hold. Uganda

ble i høst rangert helt i toppen på

FNs liste over land med høyest befolkningsvekst,

og dette i et land som

allerede har 33 millioner innbyggere,

(åtte ganger Norges befolkning), på

236.000 km2, som er 2/3 av Norges

areal. Over halvparten av uganderne

er under 18 år, og hver kvinne i

Uganda føder mellom 6 og 7 barn - i

snitt, i følge Unicef. En raskt voksende

befolkning legger nødvendigvis

press på landets muligheter til

å skaffe land, mat, jobb, skolegang

og helsetjenester til alle. I tillegg er

Uganda relativt nylig ute av en lang

periode med brutal undertrykkelse

og interne konflikter; vi husker alle

Idi Amins herjinger på 70-tallet.

Og fremdeles utfordres Uganda av

spente forhold med enkelte av naboene,

og av den pågående, interne

konflikten nord i landet.

Dette er kjente problemstillinger

i mange afrikanske land. En fordel

Uganda imidlertid har er at store deler

av landet er spesielt frodig, med

godt jordsmonn og nok nedbør for

jordbruksproduksjon. Uganderne er

dermed relativt velfødd. Landet har

også hatt en stabil og ganske forut-

sigbar regjering de siste tjue årene, en

regjering som for eksempel har klart

å håndtere HIV / AIDS mer effektivt

enn i en rekke andre afrikanske land.

I tillegg er utdanningssystemet og

pressefriheten bedre enn det som er

vanlig i regionen.

Jeg sitter altså igjen med bildet

av et land som sliter med sitt, men

som på en del områder har bedre forutsetninger

for å takle utfordringene

enn andre.

FAKtA

UGANDA

n Statsform:

Republikk i Afrika

n Areal (km²): 241 040

n Innbyggertall:

33 398 700 (2010)

n Innbyggere per km²:

138,6

n Hovedstad: Kampala

n Offisielt språk:

Engelsk

n Religion: Katolsk og pro-

testantisk kristendom, islam

n Nasjonaldag: 9. oktober

n Statsoverhode:

Yoweri Kaguta Museveni

n Mynt: Shilling à 100 cents

Landet ble selvstendig fra Storbritannia

i 1962, etter å ha vært et britisk protektorat.

Etter et militærkupp i 1971, da

Idi Amin kom til makten, gjennomgikk

Uganda halvannet tiår med økonomisk

nedgang, hovedsakelig som følge av de

politiske forholdene. I første halvdel av

1980-årene var det borgerkrig i landet,

til Yoweri Museveni grep makten i

1986. Deretter ble Uganda styrt med

folkevalgte representanter uten partitilhørighet;

partier ble ikke forbudt,

men kunne ikke stille kandidater til

valg som representanter for partiet.

Uganda er fruktbart, og er selvforsynt

med mat. Industrien er ikke stor, men

en gjenoppbygging har pågått siden

slutten av 1980-årene. Også den tidligere

viktige turistindustrien har vært

under rehabilitering i 1990-årene, og

landet har et betydelig turismepotensial.

Kilde: Store Norske Leksikon.

Oljejokeren

Midt i alt dette dukker så Ugandas joker

opp, i form av enorme oljeressurser.

Anslagene tilsier at det kan finnes

opp mot to milliarder fat drivverdig

tungolje i reservene som er oppdaget

dypt nede i bakken, under den geologiske

strukturen som kalles The

Albertine Rift, helt vest i Uganda,

mot grensen til Kongo. Til sammenlikning

har Norge rundt 30 milliarder

fat igjen. De ugandiske områdene har

➤➤

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

17


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

18

altså noen av de mest lovende funnene

i fastlands-Afrika de siste tiår

– sett med oljenæringens og myndighetenes

øyne. Over 40 letebrønner er

blitt boret de siste årene. I ni av ti

tilfeller finner de olje, hvilket er en

uvanlig høy «treff-prosent».

Det er helt klart at Uganda kommer

til å pumpe opp og utnytte denne

oljen. For uavhengig av hva man

måtte mene om oljen som klimaversting

og forurensningsfare; et land

som Uganda vil naturligvis hive seg

på muligheten av å sikre seg store

inntekter i hard valuta og samtidig

kunne dekke landets raskt voksende

energibehov. Slike inntekter vil,

igjen om forvaltet fornuftig, langt på

vei kunne gjøre Uganda gjeldsfritt

og uavhengig av bistand.

Det store spørsmålet er imidlertid

om myndighetene i Uganda klarer å

forvalte ressursene og de store pengestrømmene

på en måte som kommer

landet og hele folket til gode på sikt.

Erfaringene viser dessverre, og ikke

bare i Afrika, men i de aller fleste

land med store petroleumsressurser,

at de store og raske pengestrømmene

lett blir en svøpe og ikke den velsignelsen

folket forventer. Korrupsjon,

konflikter, skakkjørte økonomier,

inflasjon, og massive skader

på natur og fornybare ressurser som

fisk, skog, viltbestander og turisme

er stikkord for denne svøpen.

Natur eller olje

– eller ja takk begge deler?

I tillegg har Uganda en kjempeutfordring

i forhold til hvor oljen

finnes. Det er nemlig nesten 100%

samsvar mellom hvor oljen finnes

og hvor de mest artsrike og verneverdige

områdene i Uganda ligger.

Disse områdene er ikke bare verneverdige

i ugandisk sammenheng,

de er noen av de rikeste og mest

artsrike områdene i verden. Likevel

gir ugandiske myndigheter oljeselskapene

tillatelse til å prøvebore,

selv om boreriggene, rørene, og

anleggsveiene legges midt i nasjonalparker,

viltreservater, og internasjonal

verneverdige våtmarksom-

«Jeg sitter igjen med bildet av et land

som sliter med sitt, men som på en del

områder har bedre forutsetninger for

å takle utfordringene enn andre»

En lokal partner foran et bilde av en prøveboringsstasjon ved Lake Albert.

Bassenget under skal lagre vann- og boreslam fra eventuelle utvinninger.

råder langs Nilen. Den forventede

verdien av oljen er så stor at alle internasjonale

prinsipper og forpliktelser

settes til side. Myndighetene

mener potensialet må utredes, og

oljeselskapene er selvsagt mer enn

villige til å bore.

Fremdeles er det ingen kommersiell

produksjon i Uganda – det

ventes oppstart først et stykke ut i

2011 – så belastningen på miljøet

og lokalbefolkningen er foreløpig

begrenset. Men det haster med å få

på plass regelverk, kriterier, avtaler

og rutiner som sikrer at, i alle fall

de mest sårbare og verdifulle områdene

beskyttes mot de største inngrepene,

og at pengestrømmen som

snart renner innover landet faktisk

kommer folket i de oljeutsatte områdene

til gode. Afrika har ikke råd

til et nytt Nigeria, og Uganda vil

ikke havne i samme uføre – det har

myndighetene klart uttalt.

Det viktige sivilsamfunnet

Det er her rollen til et aktivt, opplyst

og engasjert sivilsamfunn kommer

inn. Noen må tale naturens og lokalbefolkningens

sak når myndigheter

og selskaper har klampen i bånn for

raskest mulig å se inntekter av oljeressursene.

WWF jobber for at utnyttingen

av den ikke-bærekraftige

ressursen som oljen utgjør skal konverteres

til noe bærekraftig, i form av

investeringer i god miljøforvaltning,

helse, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse.

Først da vil Uganda virkelig

kunne glede seg over sine store

verdier, i lang tid framover.

Norske myndigheter investerer

store summer i Uganda gjennom

programmet Olje for utvikling, for å

bidra til at landet unngår «det svarte

gulls svøpe». Lærdommer fra den

norske modellen for petroleumsforvaltning

danner grunnlaget for programmet,

gjennom tre hovedpilarer:

1) finansiell forvaltning, 2) ressursforvaltning,

og 3) miljøforvaltning.

WWF-Norge er samarbeidspartner

innen miljøpilaren, og jobber med å

bygge opp, støtte og styrke sivilsamfunnet

i Uganda. Vi sørger for at organisasjoner

og grupper som berøres

og er opptatt av oljeutviklingen, skal

ha tilgang til informasjon og skal ha

kunnskap og virkemidler nok til å bli

effektive deltakere i utviklingen.

Denne norske modellen, som UD

og Norad har i ryggen, bygger på

prinsippet om at et sterkt, kompetent

og aktivt sivilsamfunn vil følge med

og ha et kritisk, men konstruktivt

blikk på utviklingen. På den måten

får sivilsamfunnet også muligheten

til å komme i viktig og direkte dialog

med både næringslivsaktører og

myndigheter. Siden 2008 har WWF,

sammen med partnere i Uganda,

gradvis samlet og bygget opp et nettverk

av slike organisasjoner. Det har

vært en lang og tung vei å stake ut.

I Uganda er håndtering av verdifulle

naturressurser i utgangspunktet er

et strengt statlig bevoktet ansvarsområde.

Det er tradisjonelt ingen

kultur for en åpen offentlig debatt,

eller deltakelse fra sivilsamfunnet

i viktige beslutningsprosesser av

denne typen. Men ved å satse på

konstruktiv og kunnskapsbasert

engasjement, og arbeid gjennom

lokale partnere som kjenner kultur

og framgangsmåte for å unngå ødeleggende

konflikt og mistillit, har

vi lykkes med å åpne mulighetene

for en mer konstruktiv og åpen dialog

mellom myndigheter, næringsliv

og sivilsamfunn, som alle har

interesse av Ugandas oljerikdommer.

I dag inviteres representanter

Esther – en skjebne

fra fortidens Uganda

I oljerike Uganda dør barn fordi det ikke finnes

penger til å betale for medisin til dem på sykehusene.

Tekst: Robert Ddamulira, WWF-Uganda

fra The Civil Society Coalition on

Oil in Uganda (CSCO), som WWF

var med å opprette, regelmessig

til møter, debatter og talkshows

på riksdekkende tv i Uganda. I

oktober var WWF vertskap for

det internasjonale seminaret «Pan-

African Workshop on Oil, Gas and

Mining» i Entebbe, rett utenfor

hovedstaden Kampala. Temaet var

styrking av dialog og utveksling av

informasjon og erfaringer mellom

sivilsamfunnsaktører i Afrika. Del-

Tidlig i 2009 møtte jeg en jente som skulle komme til å forandre

livet mitt. Hun het Esther Kyosaba og vi møttes på et uvanlig sted

– på distriktssykehuset i Buliisa i midtvest-Uganda. Esther var

fjorten måneder gammel. Hun hadde aldri truffet faren sin og moren

hadde forlatt henne i en jordhytte. Noen naboer fant henne der og

ga henne videre til den polygamiske bestefaren. Han sørget for at

hun ble forlatt for andre gang, denne gangen på Buliisa-sykehuset

under oppsyn av hans yngste kone.

Hun lå på en papyrusmatte med et håndkle som var brettet i

to over seg som et slags teppe. Sykehuset hadde ingen barnesenger,

myggnettinger eller insektskjermer til å dekke vinduene med.

takerne representerte både myndigheter,

donorer, finansieringsinstitusjoner

og næringsliv, i tillegg til

lokale og nasjonale organsasjoner

fra sivilsamfunnet.

Noe sånt hadde ikke vært mulig

for bare noen få år siden, og

er en stor seier for WWF og våre

partnere. Denne seieren er et lyspunkt

i den ellers farefulle tunellen

som Uganda er på full fart inn

i – som ny oljenasjonen på verdenskartet.

n

Landskapet rundt Albertine

Rift Lake hvor man planlegger

prøveboringer. Robert Ddamulira

har ansvaret for WWF Ugandas

Olje- og energiprogram.

Esther var alvorlig underernært og led av marasmus-kwashikor, en

sykdom som kan bekjempes med en type kosttilskudd som koster

2000 ugandiske shilling, eller en dollar, per dag i fjorten dager. I

følge sykepleieren Annette hadde sykehuset verken kosttilskuddet

tilgjengelig eller penger til å skaffe det. Sammen med noen kollegaer

samlet vi inn det som skulle til for å kjøpe Esthers medisiner

den sammen dagen. Samtidig sørget vi for at hun ble flyttet hjem

til sykepleieren, og betalte en pleier for å stelle henne. De første tre

dagene viste Esthers tegn til bedring. Men den fjerde dagen døde

hun. Vår hjelp hadde kommet en liten uke for sent.

Esther døde i et distrikt som har en tredjedel av Ugandas samlede

oljeressurser. Det til tross; det var ikke penger til å betale medisin

til henne. Hennes død er et symbol på ansvaret det er så viktig

at vi dyrker frem. For hvis vi makter å forvalte våre naturressurser

på riktig måte, kan det gi håp til tusener av «Esthere» i Uganda, som

dør hver eneste dag fordi de som skal beskytte dem, fra foreldre til

helsesystemet, ikke har midlene som skal til, altfor ofte som resultat

av mislighold og misbruk av ressursene.

Oljeutvinning er nøkkelen til vår egen utvikling og det gir oss en unik

mulighet til å stå sammen som et medbestemmende og sterkt sivilsamfunn

i denne viktige perioden i Ugandas historie. Støtter du oss? n

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

19


VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010

20

tekst:

e-mail:

Det ugandiske vassdraget Semuliki og dets bielver

gir vann til både mennesker og industri i vest-Uganda

og også på den kongolesiske siden av grensen.

Semuliki: mange bekker små

I Uganda jobber WWF med å

samle alle som har interesse

av vannet fra Semuliki-vassdraget.

For gjennom samarbeid

forvalter man naturressursene

best.

Tekst og foto: Signe Prøis

Bilen har snirklet seg tvers gjennom

Uganda, gjennom frodige kontraster

av irrgrønn vegetasjon, leirerød jord og

mennesker i fargerike klær i gang med

sitt daglige virke. Vi har kjørt fra hovedstaden

Kampala ved Victoriasjøen og nabolandet

Kenya i øst, og rett vestover til

Kasese, en gammel gruveby som ligger

mot grensen til DR Kongo. Her holder

WWF Ugandas regionskontor til. Bak

kontorbygningene ruver de majestetiske

Rwenzori-fjellene, hjem for både regnskog,

nasjonalpark og de legendariske

fjellgorillaene. Men vi har kommet for

å snakke om vann.

I starten av 2008 tok WWF initiativ til

å sette i gang med å dokumentere konsekvensene

av det store ressurstrykket på

Semuliki, et livsviktig vassdrag for folk,

økosystemer og næringsinteresser i denne

delen av Uganda. Semuliki har tre

undervassdrag som direkte berører områdene

rundt Kasese; Mubuku/Nyamwamba,

Ntungwa Mitzano og Lamya.

En del av dokumenteringsjobben, var å

komme i kontakt med alle som har nytte

av undervassdragene, både mennesker

og industri som henter vann derfra hver

eneste dag.

Overføringsverdi

Ivan Ebong er koordinator for Semulikiprosjektet

og forteller at de igangsatte det

hele med en studietur til nabolandet Kenya,

for å lære mer om hvordan de har lykkes

med vannressursforvaltning der. En

kenyansk suksesshistorie er for eksempel

ressursforvaltningsprosjektet tilknyttet

Mara-elva, hvor WWF samarbeider med

Mara River Water User’s Association.

Organisasjonen var blant vinnerne av den

prestisjetunge Equator Prize tidligere i år,

for sin ivaretakelse av lokale vannressurser.

– Det er store forskjeller mellom Kenya

og Uganda, forteller Ivan. – Det kenyanske

reformarbeidet har kommet langt,

og lokale brukerorganisasjoner i Kenya er

anerkjent og støttet av myndighetene. Så

langt har man ikke kommet i Uganda.

Allikevel hadde erfaringene fra besøket

god overføringsverdi til ugandiske

➤➤

VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010

21


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

22

forhold og situasjonen knyttet til

Semuliki. Rundt 180 sivilsamfunnsorganisasjoner

er aktive i

de 18 områdene som berøres av

Semuliki og sideelvene, forteller

Ivan. – Blant disse har vi identifisert

12 organisasjoner som skal

jobbe sammen med oss i etableringen

av prosjektet, og først og

fremst med bevisstgjøring av folk

i sine lokalsamfunn. Målet er at de

skal få styrket kompetanse om hva

som er godt naturvern der de bor.

Sånn kan de bli bærekraftige brukere

av vannressursene, sier han.

Etablerte strukturer

Ugandas juridiske og administrative

inndeling er etablert på

en måte som ligger til rette for

grasrotbevegelser å være medbestemmende

i politiske prosesser.

Sett nedenfra begynner det

FAKtA

Vassdraget SEMULIKI

Semuliki-elva er blant sentral-

Afrikas viktigste vassdrag.

Den renner nordover fra Lake

Edward, inne i Kongo, over den

ugandiske grensen og gjennom

vest-Uganda til Bundibugyo,

Kaseses nabodistrikt helt på

grensen til DR Kongo. Derfra

renner den videre ut i Lake

Albert, som er en del av den

øvre Nilen, og som bidrar til at

Semulikis ressurser er viktige

også utover kongolesiske og

ugandiske områder. På noen

steder angir Semuliki den faktiske

statsgrensen mellom DR

Kongo og Uganda. I2009 ble

det tilløp til grensetvist, da elva

plutselig endret kurs.

Men uansett på hvilken side av

grensen den renner; Semuliki

med landsbyer, så sokn, deretter

underfylker, fylker, distrikter og

på toppen selveste staten. Underfylkene

samler råd og planer

fra nivåene under seg og har

myndighet til å vedta lokallover,

lovverk som ofte får større betydning

for folk flest enn avgjørelser

tatt på høyere nivå. WWF

jobber med underfylkene i sitt

arbeid med Semuliki.

Et eksempel på et underfylke

er Bugoye, som samler 5 sokn og

35 landsbyer med til sammen 32

500 mennesker. – Vi er håpefulle.

gir liv til natur, dyr og mennesker

langs sine bredder, og til

lokal og internasjonal industri,

som gruveselskaper og kraftstasjoner,

som alle henter vann fra

vassdraget til sin produksjon.

Totalt påvirker Semuliki et

område på 33.487 km 2 , som er

på størrelse med Belgia og med

en stor befolkningstetthet.

WWF jobber med å utvikle en

integrert forvaltningsplan for de

tre, utvalgte bielvene Mubuku/

Nyamwamba, Ntungwa/Mitaano

og Lamya, med støtte fra

Norad. Som et viktig verktøy i

arbeidet, har man opprettet et

teknisk råd (Tecnical Advisory

Committe – TAC), bestående av

ti medlemmer i tillegg til WWF,

og blant andre den ugandiske

ministeren for vannforvaltning.

Vi håper dette samarbeidet kan

bidra til at vi har gode vannressurser

for fremtiden, sier Aprunale

Bwambale, som er formann

i Bugoye-administrasjonen.

– Vi trenger all den hjelpen vi

kan få med å lære innbyggerne

våre om hvordan de best tar vare

på vannet. WWF har også hjulpet

«Strømprodusentene bygger anlegg i

elva vi lever av, men gir ingen støtte

til folket som lever her.»

Bugoye med å utarbeide en helt

ny naturvernplan, som særlig ser

på problemet med skogbrenning,

forteller han.

Bwambale mener dessuten at

vannet blir stadig mer foruren-

set. Forurensningen kommer fra

jordsmonnet, eller som resultat

av at folk for eksempel vasker

klærne sine i elva. Det finnes

ingen gode regelverk på høyere

nivå, bare på landsbynivå. Derfor

trenger vi hjelp til å dokumentere

disse mønstrene, så vi kan etablere

lovverk på underfylkeskommunenivå,

sier Bwambale.

– Vi ber de lokale landsbylederne

om å samle folkene sine og fortelle

dem at de vil bli straffet hvis

de ikke tar vare på vannet. Og så

må de be folk om å koke vannet sitt

eller, hvis de har mulighet, bruke

det som finnes av rensetabletter.

Myndighetene jobber med rørlegging

av drikkevann her, men det

tar tid, forteller de.

trøndervirksomhet

Men det handler ikke bare om

å ta vare på vannkvaliteten, det

handler også om mengder. Administrasjonsledelsen

i Bugoye

forteller at folk melder om stadig

mindre vann i elva. Før fosset

vannet nedover, nå kan man

gå tørrskodd over flere steder.

Bwambale mener endringene

henger sammen med industriutviklingen

i Semuliki-området.

En stor konsument av vann

fra vassdraget er norske Trønder-

Energi. I 2009 startet de byggingen

av et digert vannkraftverk i

Bugoye med støtte fra den norske

utviklingsbanken Norfund. På

TrønderEnergis hjemmesider beskrives

prosjektet først og fremst

som lønnsomt, med målsetting

om å bidra til lokal utvikling på

sikt. Utviklingen skal være bærekraftig,

da selskapets vannkraftverk

bygges for å bli helt forurensningsfritt

og med en grønn

profil, heter det på nettsiden.

– De kommer hit for å tjene

penger, sier Samuel Bwambu

Thembo, som er leder for sivilsamfunnsorganisasjonen

i lands-

byen Ruboni, som ligger helt ved

inngangen til Rwenzori-parken.

Rubonigruppen er blant WWFs

12 samarbeidspartnere til Semuliki-prosjektet

og fungerer som

et slags kollektiv hvor innbyggerne

deler ansvaret for å drifte

en restaurant og et enkelt hotell.

Midlene de tjener, fordeles blant

medlemmene av kollektivet, og

deler går til å kjøpe opp land og

verne dette landet ved å plante

trær. Rubonigruppen har mottatt

støtte fra WWF siden 1998, da de

ble invitert med på en reise rundt

i regionen for å lære hvordan sivilsamfunn

kan organisere seg.

– Strømprodusentene bygger

anlegg i elva vi lever av, men gir

ingen støtte til folket som lever

her. I tillegg opplever vi at det er

mindre vann nå enn før de kom,

forteller Samuel. En forsvinnende

liten prosent av befolkningen i

Bugoye har strøm. Trønder Energi

har heller ingen sivilsamfunnskontakt

i sitt virke i Bugoye. Men

til tross for alt det negative; både

Bugoye-formannen og Samuel

Ivan Ebong er koordinator for WWFs arbeid med en

forvaltningsplan om Semuliki. I Bugoye er de politiske

lederne veldig glade for initiativet som er tatt for å

sikre vannressursene for fremtiden.

mener det er bedre å ha selskap

som TrønderEnergi der enn å

ikke ha dem der. De skaper sårt

trengte arbeidsplasser.

Gruveforfall

Det er flere som får merke industriens

trykk på vannressursene.

Kamba Ezra Kule er formann

i Kilembe-underfylket og

i Kilembe ligger en kjempegruve

for utvinning av kobber. Hele

Kasese bygget seg opp rundt

denne gruvedriften da den ble

åpnet for produksjon av Idi Amin

på 60-tallet. Men i 1983 ble driften

for dyr, og siden har gruven

stått uvirksom. Regjeringen har

lagt den ut for salg, men på de

28 årene er det ingen som har

villet kjøpe Kilembe. Fremdeles

er 350 arbeidere fulltidsansatte

for å holde gruvene rene og pene

om en kjøper skulle dukke opp.

Vannet som slippes ut etter rengjøringener

fullt av kobber og

sendes rett i jordsmonnet, forteller

Kule. Et besøk til gruven

viser da også klart det han er be-

FAKtA

WWF-Norges internasjonale

avdeling driver 34 miljøutviklingsprosjekter

i Afrika og

Sør-Amerika, og 8

prosjekter i Øst-Europa

og Sentral-Asia. Semulikiprosjektet

er et eksempel

på hvordan vi arbeider for å

ta vare på naturen sammen

med menneskene i utviklingsland.

➤➤

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

23


VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

24

Samuel Bwambu Thembo og

hans kone Edith i Rubonigruppen

er opptatt av hvordan lokalbefolkningen

kan bidra til å få på plass

en god forvaltining av vannet

de er så avhengige av.

FAKtA

WWF i Kasese

I tillegg til vannforvaltningsprosjektet

rundt Semuliki,

jobber WWF i Kasese med å

sikre de store naturverdiene

i Rwenzorifjellene. Sammen

med Uganda Wildlife Authority

(UWA), som er formelt ansvarlig

for nasjonalparkforvaltningen,

lokale myndigheter, lokalsamfunn

og andre organisasjoner,

kymret for; turkist vann fosser ut

av gangene og går rett i elva.

– Det er ikke enkelt, dette, sukker

formannen. – Vi har ødelagt

ressursene her uten engang å vite

om det. Tenk at fabrikkene har

skylt avfallsstoffene rett ut i elva,

uten at noen har sagt noe. Så jeg

er veldig glad for at vi gjennom

jobber WWF for å bygge opp en

fungerende og kompetent parkforvaltning.

Arbeidet har støttet

byggingen av et hovedkvarter

med strøm, vann, kommunikasjonsmuligheter

og grunnleggende

fasiliteter for en mer effektiv

parkforvaltning. Vi jobber

også for å skaffe nødvendig basisinformasjon

for parkforvalt-

samarbeidet med WWF om hvordan

vi kan ta vare på fossene og

strykene og våtmarkene våre, sier

han alvorlig.

– Men du vet, mennesket er så

sta! Vi kan fortelle folk hvor de

burde og ikke burde plante trærne

sine, men hvis de opplever at

det vokser bedre der de er vant til

å plante, selv i et ulovlig område,

ja, så vil de fortsette å ha trærne

sine der. Og så er folk flinke til å

reprodusere seg her. Det kan jeg

nesten ikke gjøre noe med, men

det medfører jo et stadig større

trykk, ler Kule.

Sterkest sammen

Det er ingen grunn til å tro at tryk-

ningen og øke kompetansen i

staben til UWA innen en rekke

områder. Sammen med lokale

myndigheter og lokalsamfunn

sørger v for at lokale grupper

skal få tilgang til deler av parken

som er kulturelt og religiøst

viktig for dem, og at folk skal

kunne høste noen ressurser

inne i parken på bærekraftig

ket på Semulikis ressurser skal

bli noe mindre. Kilembe-gruven,

TrønderEnergi, Ruboni-gruppen,

Det ugandiske vanndirektoratet,

Ugandas Wildlife Authorities,

underfylkesadministrasjonene i

Bugoye og Kilembe og de mange

sivilsamfunnsorganisasjonene er

alle interessenter til Semulikis

vannressurser. På forskjellige

måter bidrar vassdraget til deres

livsopphold. Gjennom WWFs

prosjekt må de nå vise at de kan

samarbeide om å redde Semuliki

for fremtiden, for naturen og for

seg selv. Det vil ta tid og penger

og kompromisser fra alle parter.

Men det er jo også sånn, at mange

bekker små blir til stor å. n

vis. På basis av kartlegging

av naturressursene i parken

er det forhandlet fram avtaler

mellom lokale grupper og UWA

om regelmessig uttak av noen

ressurser som lokalsamfunnet

har prioritert. Du kan lese mer

om WWFs arbeid i Kasese og

i andre utviklingsland på våre

hjemmesider: www.wwf.no

«Vi har ødelagt ressursene her

uten engang å vite om det.

Fabrikkene har skylt avfallsstoffene

rett ut i elva, uten

at noen har sagt noe.»

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

25


Bok

VERDENS VERDENS NATUR - NR. 2 4 - 2010

26

Kulturhjørnet

Tigerjakt

– en sann historie om

overlevelse og hevn

«En månesigd henger i trekronene som om den er fanget

der. Det bleke månelyset kaster skygger i snøen nedenfor

og gjør skogen enda mørkere. En mann tråkler seg bortover,

like mye ved å føle seg fram som ved å se. Han går til fots.

Hans eneste selskap er en hund som løper i forveien, ivrig

etter endelig å komme hjem…»

Forlaget Spartacus har gitt ut

den dokumentariske thrilleren

Tigerjakt, skrevet av amerikanske

John Vaillant. Mannen som

var på vei hjem i skogen, blir

senere funnet død. Handlingen er

i Sørøst-Russland. Det er nesten

ingenting igjen av ham. Han

er drept av en tiger. Men tigre

dreper ikke mennesker. Så hva

er det egentlig som har skjedd?

Tigerinspektør Jurij Trusj blir satt

på saken. Det mest foruroligende,

synes han, er at det utrolig nok

virker som om drapet er nøye

planlagt, som om tigeren søkte

hevn. Kort tid etter slår tigeren

til igjen, og dermed starter jakten

på villdyret i den særegne og

ugjestmilde naturen.

Denne dokumentaren er ikke

bare spennende som en thriller,

den gir et unikt innblikk i samfunnsutviklingen

i Russland de

siste tjue årene, og demonstrerer

hvilke økologiske omveltninger

menneskelig inngripen i naturen

kan føre til. n

Klimapolitikk

er bare for sosialøkonomer

I den ferske intervjuboka

«Klimaparadokset. Jens

Stoltenberg om vår tids

største utfordring» legger

statsministeren ut om sin

klimapolitikk. Den består

av en lang rekke argumenter

for å få verden med på

å bruke sosialøkonomiske

styringsinstrumenter som

klimakvoter for å stanse

klimaendringene.

Jens Stoltenberg er en av verdens

viktigste klimapolitikere. Akkurat

nå leder han en FN-oppnevnt

gruppe som skal finne 100

milliarder dollar til klimatiltak i

utviklingsland. Her hjemme har

Stoltenberg dominert klimapolitikken

siden den ble oppfunnet.

Den nye intervjuboka er blitt

til gjennom en serie samtaler

mellom statsministeren og

Dagens Næringslivs kommentator

Kjetil Bragli Alstadheim.

Boka viser oss en statsminister

med en visjon: Stoltenbergs mål

er at internasjonal handel med

CO 2 -kvoter skal utløse nok privat

kapital til å «finansiere en ny

industriell revolusjon – en grønn

industriell revolusjon – for det er

det vi trenger.»

Helst vil Stoltenberg ha et

system der hver innbygger i

verden har samme rett til å

forurense. Så må vi som forurenser

mer kjøpe kvoter av fattige

land som forurenser mindre, inntil

teknologiske framskritt og andre

omlegginger gradvis vil utjevne

forskjellene. Det er et radikalt

budskap og en sympatisk tanke.

Men forutsetningen er altså at

verdens land blir enige om et

globalt system basert på ganske

bestemte sosialøkonomiske styringsinstrumenter.

Ting kan vel

tyde på at det er et stykke fram

dit. Mildt sagt. Og hva gjør man

i mellomtiden? I mellomtiden,

mener statsministeren, ville det

være usolidarisk om Norge ikke

skulle pumpe olje…

Man kan like det eller ikke,

men alle som vil noe med norsk

klimapolitikk må klare å klemme

forslagene sine gjennom hodet

til Jens Stoltenberg. «Klimaparadokset»

er en nyttig veiviser

til tankegangen hans. Boka er

lettlest og noen ganger morsom.

Til det siste bidrar ikke minst

statsministerens egne, håndtegnede

diagrammer og figurer. n

Jon Bjartnes

© Inter IKEA Systems B.V. 2009

Vi har bestemt

oss for å ...

... bidra til å skape en bedre

verden der vi tar mer hensyn

til miljøet, jordens ressurser

og hverandre.

Vi vet at vi noen ganger kan

være en del av problemet.

Derfor arbeider vi hardt for å

bli en del av løsningen.

Vi veier fordeler og ulemper

opp mot hverandre,

analyserer tingene og

gjør endringer der det

er nødvendig. Alle disse

grepene, innen en lang rekke

områder, blir til noe stort og

merkbart.

Arbeidet har allerede begynt,

og det er uendelig. Følg

utviklingen vår på skiltene i

varehuset, og på

www.IKEA.no/den_uendelige_listen

Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider

og andre sunne ingredienser for helsen.

Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider

for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk.

Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til

høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd.

www.akerbiomarine.com

det UENDELIGE

arbeidet

FORBEDRING

# 4

Biter av bjørk, som ellers

kunne blitt avfall, får nytt liv

i IKEA PS KARLJOHAN bord i

massivt tre. Å bruke materiale

som ellers kunne blitt kastet

hjelper til med å spare store

mengder trær årlig.

FORBEDRING

# 68

Et trebord med solid utseende som

veier mye mindre og derfor krever

mindre drivstoff for å fraktes. IKEA

PS BRUSE kaffebord, med ekte

trefiner over en bokskonstruksjon

som holder vekten nede, forhindrer

formendring og sparer mange trær.

Se hele Den uendelige listen på www.IKEA.no/den_uendelige_listen


VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010

28

Spill for

naturens fremtid!

I anledning FNs naturmangfoldsår har WWF lagd en helt egen kortstokk

som representerer vår vakre, men sårbare natur! Den skal vi gi til

politikerne når de nå skal legge budsjettkabalen, for at de ikke skal

glemme artsmangfoldet når pengene skal fordeles.

Samtidig kan kortstokken bistå deg i ditt engasjement for den norske naturen–

visste du at 2400 arter står oppført som truede på Artsdatabankens rødliste?

WWF-kortstokken presenterer én norsk, rødlistet art for hvert tall – i alt 13 truede

arter fra norsk natur. Hver art er merket med hvilken kategori den tilhører,

fra sårbar til kritisk truet, og på jokerkortene er de ulike kategoriene forklart.

Kategoriene som brukes i Norge:

n Kritisk truet (CR): Arten har ekstremt høy risiko for utryddelse

(50 % sannsynlighet for utryddelse innen 3 generasjoner for arten,

det vil si innen minimum ti år).

n Sterkt truet (EN): Arten har svært høy risiko for utryddelse (20 % sann-

synlighet for utdøing innen 5 generasjoner for arten, minimum tjue år).

n Sårbar (VU): Arten har høy risiko for utryddelse (10 % sannsynlighet

for utryddelse innen hundre år).

ULV (Canis lupus)

Kategori: Kritisk truet (CR)

Leveområder: Barskog, løvskog.

Derfor er den truet: I tillegg til skadedyrsfelling og trafikkdød,

utgjør tjuvjakt og innavl de største truslene for

den norske ulvebestanden. Det finnes 31-37 ulver i norske

skoger. Disse er en del av en felles skandinavisk stamme på

omlag 250 individer. Hele den sørskandinaviske ulvebestanden ble etablert

av bare tre individer og er derfor sterkt innavlet og sliter med for eksempel

deformert ryggrad og manglende testikler. Norske myndigheter har for lave

målsettinger for å bevare den sørskandinaviske ulvebestanden.

EURASISK OtER (Lutra lutra)

Kategori: Sårbar (VU)

Leveområder: Ferskvann, i strandkanten og i jordbrukslandskap.

Derfor er den truet: Endrede forhold i leveområder som

følge av vannstandsregulering, mindre fisketetthet, bifangst,

drukning i fiskeredskap, utslipp av miljøgifter, oljeutslipp og

annen forsuring er alle forhold som påvirker oteren. Før var bestanden utbredt

over hele landet, men i dag er det uvisst om det i det hele tatt finnes faste

bestander av oter i store deler av sør og sørøst-Norge.

KLIPPEBLåVINGE (Scolitantides orion)

Kategori: Kritisk truet (CR)

Leveområder: På svaberg og ved kysten der vertsplanten

smørbukk vokser.

Hvorfor den er truet: På grunn av arealpåvirkninger

som gjengroing og utbygging, har arten gått kraftig tilbake

og finnes i dag bare i to vidt atskilte områder; ett i

Tvedestrand og ett i Halden. Arten er gått kraftig tilbake også i Finland og

Sverige, og skulle den dø ut i et av landene, er det liten sjanse for at den

vil rekolonisere seg fra nabolandet.

åL (Anguilla anguilla)

Kategori: Kritisk truet (CR)

Leveområder: Ferskvann, brakkvann og saltvann,

langs kysten i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia.

Derfor er den truet: Ålen trues av arealpåvirkninger

som overfiske, taretråling, petroleumsaktivitet, vassdragsreguleringer

og påvirkning fra fremmede arter. Ålen

reproduserer ikke før den er 20 år, og er derfor også sårbar for overfiske.

Ålen er utrydningstruet både på internasjonale og norske rødlister, og ble

fredet i Norge i 2009. Det at import av ål fra Europa er lovlig, demonstrerer

derfor en alvorlig brist i Norges forvaltning av arten.

RØD SKOGFRUE (Cephalanthera rubra)

Kategori: Sterkt truet (EN)

Leveområder: Kalkfuruskog og beslektet vegetasjon

på Sørøstlandet.

Derfor er den truet: Selv om den er fredet i Norge har

arealpåvirkninger i skogen som flatehogst, treslagskifte,

skogplantning, utbygging og florakriminalitet ført til at12

forekomster av arten er forsvunnet. I dag er det 23 forekomster igjen i

Norge, og den totale populasjon var kun 25 individer i 2005! n

WWF-kortstokken er en super julegave til familie og venner!

Du finner den i nettbutikken på wwf.no/pandashop!

VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010

29


f

f

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

30

Naturvennlige julegaver!

En julegave fra WWF er til glede både for den som gir, den som får

– og for naturen. Unn deg en enkel og meningsfull julehandel i år!

WWF Kortstokk

I anledning FNs mangfoldsår har

WWF lagd en egen kortstokk som

representerer våre truede dyrearter.

En morsom og tankevekkende

julegave – visste du f.eks. at vi har

hele 2400 arter som er truet i Norge?

kr 99 *

f

Årets flotteste

julekort?

Nemi-tegner Lise Myhre har illustrert disse

kortene spesielt for WWF. Kortene er trykket

på miljøvennlig papir. Innvendig står det en kort

tekst om WWFs arbeid, og det er god plass til å skrive

inn egen hilsen. Kortene passer fint til jul, men kan

gjerne brukes hele året.

3-pakk doble kort

med konvolutter

kr 60 *

f

f

f

f

f

f

Isbjørnsmykke

Arts and Crafts har designet

dette elegante isbjørnsmykket

til inntekt for WWFs arbeid.

Smykket er laget i sølvplatert

nikkelfritt materiale og vises

her i full størrelse. Lengden

på kjedet er 90 cm.

kr 398 *

Herlige WWF-kosedyr

f

De fløyelsmyke WWF-bamsene er laget i topp miljøvennlig kvalitet.

Størrelsen varierer fra ca 23 til 33 cm. Du får dyrene sammen med et

hyggelig WWF gavekort, som forteller litt om arten og WWFs arbeid.

I nettbutikken ser du hele utvalget av WWF-kosedyr!

Fra kr 159 *

Gratis handlenett

Når du bestiller varer fra

nettbutikken i desember, får

du med et gratis handlenett

i økologisk bomull.

Foto: istock.com

DU HAR FÅTT ET

NESHORN

Alle verdens fem neshornarter

regnes som truede. Neshornet er

offer for krypskytteri. Heldigvis

kan trenden snus; i Namibia samarbeider

WWF og lokalbefolkningen

om et stort naturvernprosjekt, som

har ført til at landets bestand av

svart neshorn er fordoblet på 20 år.

f

f

f

Bestill og se hele

utvalget på

wwf.no/pandashop. f

Vi setter stor pris på at du

bestiller direkte i nettbutikken!

f

Men dersom du ikke har tilgang

til internett, kan du ringe oss

på telefon 22 03 65 00.

Du har fått et

neshorn

Til: .......................................................................................................

Fra: .....................................................................................................

Hvorfor vi er her

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer

- og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.

* Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller.

f

f

f

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010

31


f

f


Gi et medlemskap i julegave!

Et medlemskap i WWF er en hyggelig gave som varer

hele året. Du kan velge mellom vanlig WWF-medlemskap

og Pandaklubben, WWFs egen klubb for barn.

WWF GAVEMEDLEMSKAP

Gaven inkluderer:

WWF kalender 2011

– en flott julegave i seg selv

• Et fint gavekort du kan fylle

ut og gi til mottakeren.

• Bladet Verdens Natur kommer

fire ganger i året, med fyldige

artikler fra hele verden.

WWF Kalender 2011 – Årets WWF-kalender feirer naturens mangfold gjennom

flotte fotografier av dyreunger fra hele verden. Inspirerende bildetekster

forteller litt om artene og hvordan WWF tar vare på mangfoldet. Kalenderen

er trykket på miljøvennlig papir og praktisk utformet med god plass til egne

notater. Kan også bestilles separat i vår nettbutikk: wwf.no/pandashop.

Bla om for flere

miljøvennlige

gaveidéer fra

WWFs nettbutikk

Kaukasus:

Naturvern for fred

Costa Rica:

Engasjert naturvern

Kongekrabber:

Dagens røde armé

Naturen i fokus

UTGIS AV WWF-NORGE NR 3/2010 - 25. ÅRGANG

Skogens

spøkelse i

faresonen

f

B-BLAD Retur WWF-Norge

Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo

WWF gavemedlemskap

koster kr 250 og

Pandaklubben kr 200.

Bestill på

wwf.no/gavemedlem,

eller send oss en e-post:

medlem@wwf.no.

PANDAKLUBBEN GAVEMEDLEMSKAP

Gaven inkluderer:

• Velkomstpakke med siste utgave av bladet, fine

dyreklistremerker og vår populære isbjørn-nøkkelring.

• Pandaklubbens eget blad fire ganger i året, med

morsomt og lærerikt stoff om verdens natur og dyr.

• Det følger alltid med dyreklistremerker eller en

annen overraskelse med bladet.

Foto: Martin HARVEY / WWF-Canon

Nr 1 – 2009

Møt fjellgorillaen

en familie-

kjær kjempe

Velkommen til

Pandaklubbens

eget blad!

PANDAKLUBBEN 1-2009.indd 1 02-03-09 22:36:40

klubben klubben

klubben klubben

klubben klubben

Velkomstpakken inneholder

blader, klistremerker og vår

søte isbjørn-nøkkelring.

f

f

f

f

More magazines by this user
Similar magazines