Lærerveiledning (pdf) - Haugesund Billedgalleri

More documents

Recommendations

Info

2. Om utstillingen Scandinavian Design Beyond the Myth “Forestillingen om det spesielt demokratiske ved Scandinavian Design er en koloss på leirføtter. Hele det kulturelle mangfoldet som preger skandinaviske samfunn i dag, utestenges i forsøket på å opprettholde forestillingen om en skandinavisk enhetskultur. Designere som ikke kan presses inn i myten om scandinavian design, marginaliseres på samme måte. Forestillingen om det spesielt funksjonelle ved Scandinavian Design er også et luftslott. Denne tradisjonen bygger nemlig på en fastlåst og forenklet forestilling om funksjonalitet, til tross for at økende globalisering nettopp viser at design skal brukes på mangfoldige måter og tilfredsstille svært forskjellige behov. Hele forestillingen om Scandinavian Design som en monolittisk og uforanderlig størrelse er i det hele tatt pinlig i sin uvitenhet, intoleranse og manglende vilje til å se i øynene at verden – og Norden med den – har forandret seg siden 1930-årene.” (Den svenske designteoretikeren dr.phil. Linda Rampells provoserende analyse av skandinavisk design i Design matters nr. , 00 ) Begrepet Scandinavian Design ble første gang brukt på en utstilling i London i 95 , men vandreutstillingen Design in Scandinavia (på turné i USA og Canada 954–57) gjorde fenomenet allment kjent. I kjølvannet av denne kom andre utstillinger rundt omkring i Europa, og det innebar at begrepet raskt ble spredt over hele verden. Det er et meget omfattende begrep som dekker et utall av stiler, retninger og tendenser – på kryss og tvers av landegrenser, regioner og skoler. Derfor er det også en forenklende forestilling, som i forsøket på å skape en felles skandinavisk identitet ofte overser den påvirkning mange skandinaviske designere har mottatt fra internasjonal design. Scandinavian Design har, særlig i utenlandsk markedsføring, blitt lansert som en bevegelse som legger vekt på det enkle, ukompliserte, naturbundne, folkelige og på demokratisk funksjonalitet. “Modernismens designhistorie er full av lignende overfladiske beskrivelser av nordisk design. Til stadighet gjentas myter om nordisk design som forbundet med (...) isolasjon, nærhet til naturen, protestantisk puritanisme (...) analyserer man denne enkeltheten, skiller den seg ikke fra enkelheten man finner andre steder i verden, for eksempel i Japan, USA, Holland eller Tyskland.” (Widar Halén, i boken Scandinavian Design Beyond the Myth) Scandinavian Design er synonymt med den funksjonalisme og modernisme som utviklet seg på 950- og 60-tallet. Begrepet betegnet både en markedsføringsstrategi og et kulturelt prosjekt som skulle representere Norden. Det ble skapt en fortelling om skandinaviske karaktertrekk som skulle øke salget og bygge en felles skandinavisk identitet. Designgjenstander som ble laget i denne perioden er blitt moderne ikoner som i dag er innbegrepet av god smak. Mange av dem er fremdeles i produksjon og blir solgt som klassikere. Men slett ikke alle skandinaviske produkter nådde fra verksted til produksjon. Eksempelvis hadde Danmark mange store møbelfabrikker som hadde midler til å markedsføre produktene sine i utlandet. Det samme var ikke tilfellet på Island, hvor produksjonsapparatet manglet 4 og de få, men dyktige, møbeldesignerne aldri helt brøt igjennom; kanskje nettopp på grunn av manglende markedsføring. Norge stod i en mellomstilling, men det er grunn til å tro at flere av våre møbeldesignere ikke fikk den anerkjennelse i sin samtid som de hadde fortjent, som følge av manglende infrastruktur og engasjement fra bransjen og styresmaktene. Hans Brattruds stol Scandic er et eksempel på dette. I lanseringen av Scandinavian Design, både i innland og utland, ble det ofte gjentatt at skandinaviske designere la vekt på det humane og rasjonelle, i en lavmælt, gjennomarbeidet formgivning. En strategi som fokuserte på stofflighet og ekthet i materialbruk – estetiske idealer nært forbundet med tanker om humanitet og demokrati. Demokratiske idealer Den demokratiske idé som har vært dyrket i nordisk design er beslektet med sosialdemokratiets ideologiske prosjekt, og knyttet til etterkrigstidens forestilling om “god design” eller det vi ofte kaller demokratisk design. Tanken var at god, rasjonelle design til det brede lag av befolkningen, i form av enkle og holdbare møbler og produkter skulle fremme sosial og demokratisk utvikling. Hensikten var også å oppdra befolkningen i “god smak” og kvalitet. Man kan selvfølgelig spørre seg om det er demokratisk å postulere objektivt gyldige smakskriterier ovenfra, eller om det dreier seg om å pådytte andre en “riktig stil”. I de siste årene har det vært et markert opprør mot smaksmonopoler i flere skandinaviske land. En lang rekke bøker og utstillinger har forholdt seg kritisk til begreper som “demokratisk design” og til forestillingen om “god smak”. ”Verden kan bare forandres når mennesket drømmer om en annen verden. Skandinaviske designere burde begynne å drømme – eksperimentere og vise interesse for det irrasjonelle og de fabulerende sidene ved skandinavisk kultur. De bør befri seg selv fra den ensidige og rasjonelle innstillingen til design og i stedet arbeide med kompleksitet, diversitet og alternative måter å tenke design på.” (Den italienske designeren Andrea Brandi om scandinavian design) Scandinavian Design i kontrast til radikal modernistisk design Begrepet Scandinavian Design står i skarp kontrast til mange europeiske avantgardebevegelser som gjerne avviser historisk forankring og krever kompromissløs formeksperimentering. Dette innbefatter: radikal konstruktivisme, analytisk abstraksjon, askese, repetitive mønstre og utopiske forestillinger. Scandinavian Design fremstår ved første øyekast langt mer moderat og avdempet i forhold til radikale modernistiske bevegelser i det øvrige Europa; men ser man nærmere etter vil man oppdage at flere av dem har øvet betydelig innflytelse på skandinavisk designere. Historien om Scandinavian Design har altså aldri vært enkel og entydig.
Design i Skandinavia, redefinering på 1990-tallet Vår tids design bærer på en mangfoldighet av forskjellige uttrykk, skapt av individualistiske generasjoner, som i langt høyere grad enn etterkrigsgenerasjonen lar seg inspirere av globale impulser. Det moderne samfunn har mistet troen på store, overordnede fortellinger og ideologier. Dette var en prosess som for alvor skjøt fart på siste halvdel av 60-tallet og endte i et massivt oppgjør med modernismen, også i design- og kunstverdenen. Det har ledet til en fragmentert kunst- og designscene med en rekke “små fortellinger” og forskjellige stilarter. Modernismens overordnede prinsipper eller doktriner for hva som var pent eller stygt, funksjonelt eller upraktisk, demokratisk eller udemokratisk er blitt erstattet av en formgivning som ikke er doktrinær, men som i stor grad avhenger av subjektiv fortolkning og en individuell synsvinkel. Design i den postmoderne æra Postmodernismen i Norden hadde sitt internasjonale gjennombrudd på begynnelsen av 80-tallet. Designere, kunsthåndverkere og arkitekter reagerte mot modernismens nøytrale formspråk og satte spørsmålstegn ved sosiale utopier hvor design skulle fungere som drivkraft i utviklingen av likeverdige og demokratiske samfunn. I løpet av 80-tallet nådde den eklektiske bruken av postmoderne parafraser og historiske sitater sitt høydepunkt. Nordiske designere forholdt seg kritisk til begrepet Scandinavian Design i denne perioden. Blant annet arrangerte en gruppe designere i Oslo en ”skinnbegravelse” for begrepet Scandinavian Design allerede i 980. På 90-tallet begynte flere designere å nytolke den skandinaviske designtradisjonen; men forholdt seg utfordrende til denne, gjennom enten poetiske, kritiske eller humoristiske referanser. Mange nordiske designere har vært virksomme for internasjonale firmaer etter 980, eksempelvis hos Magis, Adidas og Capellini. Nytolkning av skandinaviske designidealer i 90-tallets design På 90-tallet fortsatte bruddet med tradisjonell modernistisk design. Formgiverne bygget ned skillene mellom design, kunsthåndverk og kunst og arbeidet med hybridformer som ikke lar seg innordne i et bestemt system. Det klassiske prinsippet om at “formen følger funksjonen”, er i dag supplert med strategier hvor det enkelte produkt skaper egne fortellinger om hverdagsliv i informasjonssamfunnet. Inspirasjonen hentes fra massemediene, populærkulturen og forbrukersamfunnet. Modernismens regelstyrte, maskuline estetikk blir erstattet av nye, utforskende formuniverser. En vidtfavnende estetisk diskurs åpner for det konseptuelle, tvetydige, overdrevne, karikerte og ironiske, for banalitet og kitsch. Men dette er tendenser man først og fremst finner innenfor eksperimenterende formgivningsmiljøer; en rekke designere arbeider fremdeles med ideer som springer ut fra Scandinavian Design-epoken. Kjole ”Cybercouture Hyper Mix”. Pia Myrvold og Karim Rashid, 00 Kjolens design bestemmes av kjøperen, som selv legger inn mønsteret på web. Deretter produseres den ”skreddersydde” design. 5
Page 2 and 3: Ressurshefte til utstillingen Scand
Page 6 and 7: Skandinavisk design som myte Utstil
Page 8 and 9: Calvino gjør også oppmerksom på
Page 10 and 11: Lampen Globlow, Teppo Asikainen og
Page 12 and 13: 3. Full gjenstandliste for utstilli
Page 14 and 15: 4 Synlighet: . Grafisk design for T

Lærerveiledning (pdf) - Haugesund Billedgalleri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?