Gammel, ikke grå S. 24

LangTUR
Helga 8.-10. februar dro Trondheim Underground
Radio (TUR) på turné. Internettradioen
har ekspandert.
Det er tredje gang på et halvår at TUR presenterer
trønderske band utenfor bygrensa. Ideen om å holde
konserter i forbindelse med internettradioen TUR ble
til via IRC, prateprogrammet på internett. Even Fallan
i Oslo korresponderte med Vegard Havdal og Anders
Lund i Trondheim, og vips var konseptet TUR on ToUR
født. Virksomheten skulle føre tanken bak internettradioen
ett hakk videre; liveshow med uetablerte trønderband
på utsida av Trondheim.
Presenterer band
– Vi ville vise hva Trondheim hadde å by på, men
samtidig ønsket vi å tilby denne muligheten til band som
vi selv syntes var kule og ønsket å høre på konsert. Sånn
sett er det jo en del egoisme bak det hele også, ler Anders
Lund.
Den første turen gikk til Oslo i september ifjor: fem
band fra Trondheim gjestet John Dee, og arrangementet
ble en suksess. I november inntok trønderne Bergen -
og i februar 2002 står både Oslo, Bergen og Førde på
plakaten. Slik turnévirksomhet krever tid og penger.
– Spesielt i forbindelse med større arrangementer,
slik som turnéen nå i februar er det mye å gjøre. Vi søker
penger i alskens fond og legater, og vi fordeler
arbeidsoppgavene mellom oss. Målet er jo å gå i null.
Hittil har vi hatt små underskudd, og dette har vi betalt
av egen lomme. Noe må jo hobbyen koste, smiler
Lund.
Mye å gjøre
Og TURs virksomhet vokser stadig. Per i dag omfatter
aktiviteten live-sendinger fra Studentradio’n, og overføringer
av konserter over nettet.
– Nettstedet er også blitt utvidet: Vi har en oppdatert
kalender over hva som skjer i Trondheim, samt en egen
nettfanzine. Og så arrangerer vi konserter, legger Lund
til.
Men etter turneen i februar varsler han en pause til
over sommeren. Fram til da vil Trondheim Underground
Radio først og fremst være, ja nettopp, en radio.
– Det er ikke slik at vi må ha et arrangement én gang
i måneden. Nå har vi jobbet hardt ei god stund, og det
skal bli godt med en pause. TUR-konsertene skal dukke
opp som paddehatter når vi har engasjement og kapasitet
36 Kultur
TUR PÅ TUR: Trondheim Underground på turné for tredjen gang. (Pressefoto)
til å arrangere dem.
Og selv om de har hatt suksess med konsertene, har
Lund tro på nettradioens levedyktighet.
– Interessen for nettbaserte radiostasjoner vil øke i
takt med folks økende båndbredde hjemme i stua. Nye
kulturelle nisjer dannes kontinuerlig, og de får sin plass
på nettet. Flere og flere finner det tilfredsstillende å klikke
seg inn på en radio som spiller musikken de liker. Det
interaktive elementet i en nettradio-sending er også
viktig: I dag kan du stemme på dine favorittlåter på TUR,
og slik påvirke radioens spilleliste. Om to til tre år vil
nok mange flere enn i dag benytte seg av radio på
internett, avslutter Lund.
Av Jonas Skybakmoen
SAMARBEID: Hele konservatoriet skal dukke ned i folkemusikken i årets prosjektuke.
Folkemusikk til folket
Ved Musikkonservatoriet er det sjelden at linjene for kirkemusikk, klassisk og jazz samarbeider.
Når de nå endelig slår seg sammen, så er det for å spille norsk folkemusikk.
Samtlige studenter ved Musikkonservatoriet i Trondheim
(MIL) er nå midt i en hektisk fordypningsperiode. I
slutten av februar skal byen fylles av norsk folkemusikk,
men innen den tid er det flere uvante toner og
instrumenter som må læres.
– Etterpå skal jeg på seljefløytekurs, forteller
fjerdeårstudent og fløytist Marthe Belsvik.
Aktuelt tema
Konservatoriet har hatt fordypningsperioder tidligere,
blant annet i forbindelse med 250-års jubileet for Bachs
død. At nettopp folkemusikk ble temaet for vårens
prosjekt er heller ikke tilfeldig.
– Vi merker en stor interesse for folkemusikk for tida
- det er rett og slett et aktuelt tema. Dessuten passer
det perfekt til et slikt tverrfaglig samarbeid, ettersom
folkemusikk kan ta opp i seg både klassiske og jazzprega
elementer, sier fløytelærer og prosjektkoordinator
Trine Knutsen.
De ulike linjene ved konservatoriet samarbeider
imidlertid sjelden.
– Tidligere var det nesten vanntette skott mellom
linjene for klassisk, kirkemusikk og jazz. Heldigvis er
situasjonen blitt noe bedre, men det er fortsatt rom for
større samarbeid mellom linjene. Kanskje kan en slik
tverrfaglig fordypningsperiode være et skritt på veien,
håper Trine.
Fordypningsperioden for jazz, klassisk og kirkemusikk
går over fire uker, og er nå inne i sin siste og
mest hektiske fase.
– Kriteriene for fordypningsperioden er at vi skal
konsentrere oss om norsk, original folkemusikk. De
bearbeidelsene vi bruker er fra vår egen tid. Et av målene
er at studentene skal lære ting på øret - altså uten noter,
sier Trine.
Fem konserter
I perioden 21. - 24. februar framføres - ifølge programmet
- «fem eventyrlige konserter» på ulike steder i byen.
– Mange av studentene har ikke vært borti
folkemusikk tidligere og synes det er litt skummelt, men
vi regner med at resultatet blir bra likevel, forteller
Marthe, som er medansvarlig for konserten Jazzkeladden
som ingen kunne groove-binde på Blue Garden.
Konserten inneholder blant annet slåtter og folketoner
som har fått et jazzpreg. Ellers vil det bli mulig å
oppleve klenodier fra den folkelige salmetradisjonen
under konserten Kilden i Nidarosdomen, der den vokale
folkemusikken står i sentrum.
– Konserten Strengeleik i Vår Frue kirke setter
strykerne i fokus, mens klaverstudentene er hovedutøvere
under konserten Hammersang i Orgelsalen.
Felles for alle konsertene er imidlertid at de skal ha minst
én trommis som spiller trommeslåtter og en kvear.
Dessuten skal det alltid være et samarbeid mellom
klassisk- og jazzstudenter, sier Marthe.
Kveding og trommeslått
Den største konserten blir gammeldansmessen Vindens
hjul av Henning Sommerro, som også er sterkt engasjert
i folkemusikkprosjektet.
– Målet er at samtlige studenter skal medvirke, og
denne konserten tror vi blir en artig og spesiell opplevelse
både visuelt og musikalsk. Anne Lise Berntsen er
gjestevokalist, mens studentene blant annet bidrar med
polsdansing i tillegg til det musikalske, forteller Marthe.
Alle førsteårstudentene er utkommandert til å være
med på dansekurset i Rørospols som en del av fysiologifaget.
Ellers arrangeres det kurs i blant annet trommeslått,
kveding og groove-typer i norsk folkemusikk i
forkant av de fem konsertene.
– En annen flott side ved prosjektet er det sosiale.
Gjennom arbeidet mot konsertene jobber vi sammen
med studenter vi kanskje aldri ville kommet til å
samarbeide med ellers – og det kan gi spennende
resultater, lover Marthe.
Av Christin Dammen og
Siv Solberg Dolmen (Foto)
litt på siden
Fulle, fremmede fyrer
Festen er i ferd med å dabbe av, og jeg tenker at jeg skulle
ha gått hjem for lenge siden. Jeg burde ha sett det komme
mye tidligere. Jeg skulle ha sagt noe lenge før. Nå er vi så
få igjen. Plutselig virker det så utrolig påfallende at jeg og
fyren ved siden av meg sitter for oss selv. Hyggelig fyr,
forresten. Veldig interessert i det jeg studerer var han også.
Når var det de andre gikk? Vi har prata en stund nå. Om
musikk og film og det nye karaktersystemet. Ganske så
nøytale temaer. Hvor lenge er det vi har snakka, egentlig?
En time? Men nå er han stille. Annerledes. Det er som om
han er i ferd med å ta mot til seg, kremter, vil si noe. Så
mumler han noe om jeg kunne tenke meg å bli med på kafé
en dag «eller noe». Det er nå jeg må si det. Det jeg skulle
sagt for lenge siden, men som det liksom aldri kom noen
naturlig anledning for å si. Og når jeg nå sier det, så
reagerer han akkurat sånn jeg trodde han ville. Han blir
skikkelig snurt. Rett og slett dritsur.
Jeg har nemlig kjæreste. Verdens beste, selvfølgelig.
Vi bor sammen også. Men ettersom han som regel blir trøtt
ganske tidlig og ikke er noen utpreget partyløve, så hender
det rett som det er at jeg fester uten ham. Og da hender
det rett som det er at jeg plutselig kommer til dette
punktet der jeg for lenge siden burde fortalt noen at jeg
har kjæreste. Sånn som med denne fyren. Men han er ikke
helt som andre jeg har møtt. I stedet for å trekke seg stille
tilbake, begynner han å diskutere. «Jeg trodde du likte meg,
jeg!», sier han anklagende - med furteleppe.
Det er klart jeg likte fyren. Ellers hadde jeg vel aldri
giddi å prate med han så lenge. «Fy faen, det der kunne
du sagt før!», sier han, og har vel helt rett. Men nå vil jeg
hjem. Alene. Til kjæresten min.
Hvorfor i all verden skulle jeg ha dårlig samvittighet
overfor en full fremmed fyr? Hadde det vært mer legitimt
hvis jeg var singel, men rett og slett ikke hadde hatt lyst
til å gå på kafé «eller noe»? Jeg prøver aldri å late som jeg
er singel. Det er bare det at jeg synes det er så vanskelig
å stappe det helt naturlig inn i en samtale som handler
om helt andre ting.
Så jeg sa det til han. «Du mener vel at jenter med
kjæreste skulle hatt ett eller annet merke sydd på klærne.
Så alle kunne sett det, med en gang?» Han syntes det var
en kjempegod idé.
Man hadde jo forsåvidt unngått en del misforståelser
- det er riktig nok. Men så ville alle jenter med kjæreste
samtidig ha mistet enhver sjanse til å snakke med
interessante, søte fyrer på fest. Og det kan jo være ganske
morsomt – av og til...
Smaspi