K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser

narkrigenraser.no

K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser

KAPITTEL 4

NÅR REGLENE

BRYTES

Kompetansemål (etter 10 trinn) i samfunnskunnskap:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: «utforske

kva som krevst for at samfunn skal kunne

halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire

samfunn.»

Kompetansemål (etter 10 trinn) i samfunnskunnskap:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: «finne

fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål,

skilje mellom meiningar og fakta, formulere

argument og drøfte spørsmåla.»

INTRODUKSJON:

FORBRYTELSE

OG STRAFF

«Hvis ondskap skal

finne sted, er det ikke

nok med en liten

gruppe menneskers

handlinger. Flertallet

av menneskene må

være likegyldige. Det

er noe vi alle er i

stand til å være.»

Tzvetan Todorov,

fransk-bulgarsk forfatter og filosof.

At reglene i krig overholdes er

ingen selvfølge. Tvert imot. I de

fleste væpnede konflikter blir reglene

brutt.

Du tenker kanskje: Er det noen vits

å ha regler i krig når de likevel blir

brutt? Svaret er et klart og tydelig

JA! Det er med krigens regler som

det er med lovene i samfunnet: De

fleste mennesker er lovlydige og

følger reglene. Men det vil alltid

være noen som bryter dem.

Hvorfor brytes krigens regler?

Fordi de som deltar i krigen...

• ikke kjenner reglene

• ikke bryr seg om reglene

• ikke tør nekte ordre fra sjefen

• har fratatt fienden menneskeverdet

• vil ramme fienden så hardt som mulig

«Kunnskap om reglene

må spres – ikke minst

til barn og ungdom som

er morgendagens

politikere, soldater,

journalister og lærere –

morgendagens opinion.

Kunnskap hjelper oss til

å handle med respekt

for reglene og reagere

når vi ser brudd på

dem.»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre,

i en kronikk i Dagsavisen 18. april 2007

Uten regler ville de som deltar i krig

ikke vite hvor grensene går. Og uten

regler ville vi ikke kunnet straffe

dem som forbryter seg mot dem.

Dette kapittelet handler nettopp om

dem som bryter krigens regler. Hva

skjer med dem? Når reglene i krig

brytes, kan statene være forpliktet

til å straffeforfølge disse handlingene.

62 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 63


SOLDATER MÅ TA

VANSKELIGE VALG

Når kampene raser blir

soldatene stilt overfor vanskelige

avgjørelser hver dag. De må

stadig bestemme seg for om hand-

STEMMER

FRA KRIGEN:

«Det skjer ofte at soldater

tar av seg uniformene og

kler på seg vanlige klær i

stedet. Hvordan skal man

da kunne se hvem som

faktisk er sivile? Når du er

med i et angrep på en by, er

du nødt til å skyte på alt som

rører seg.»

En soldat

2 «Vi endte med å angripe

hele familier. Vi gjorde det

fordi de gjorde det samme

mot våre folk: Drepte

spedbarn på helt ned til tre

måneder.»

En tidligere stridende

3 «Når sivile lager mat og

tar den med ut til

soldatene, er de også med

i krigen. Uten mat ville ikke

soldatene ha styrke til å

«Krig er

forlengelsen av

politikk med

andre midler»

Karl von Clausewitz,

tysk general og

militærteoretiker på 1800tallet

64 Røde Kors – Når Krigen Raser

1

lingen de er i ferd med å utføre er

lovlig eller ikke ifølge Internasjonal

humanitær rett. Det er mange konvensjoner,

traktater og protokoller å

kjempe mot oss. De er

soldater alle sammen – uansett

om de bærer uniform

eller ikke. De sivile som lager

mat til soldatene, deltar

også i krigen, selv om de er

ubevæpnet. Og soldater har

rett til å drepe dem.»

En offiser

4 «Mens krigen stod på,

hadde offiseren et klart

definert verdisett, for eksempel:

Dere må aldri ødelegge

folks avlinger. Men

senere forandret tingene

seg. Når vi kjempet var:

«Ødelegg økonomien deres»

vårt første bud, og soldatene

ble beordret til å gå til angrep

på folks private eiendom,

hvis de ikke kunne

få noe annet til å fungere.

«Ødelegg alt – brenn alt

sammen» – var målet når vi

kjempet mot fienden.»

En tidligere stridende

Hvem har ansvaret?

Ansvaret for å overholde krigens

regler ligger hos alle som deltar i

krigen, på alle nivåer. Også hos

den enkelte, menige soldat. Men

det hviler et spesielt ansvar på

militære ledere, som forteller

soldatene hva de skal

gjøre. Fordi soldater er

trent opp til å adlyde ordre,

til å følge sin leder. Derfor

må lederne gå foran med

et godt eksempel.

5 «Angrep på kirker og

andre religiøse steder er

en del av krigen. De

kjempende vet at det er hellige

steder hvor fienden kan

gjemme seg. Jeg sier det

bare: en kirke er ikke en

kirke så lenge det er soldater

i den.»

En soldat

6 «En del av vår oppgave

gikk ut på at vi skulle forgifte

vannet når vi forlot

et område for å dra videre

til det neste. Det var en

del av krigen.»

En tidligere stridende

7 «Jeg mener at

fangene blir grovt

plaget av folk med

svart samvittighet. Da

min svoger var krigsfange,

holde styr på. Og presset er stort.

Ting skjer fort og det kan hende de

bare har sekunder å tenke seg om

på – om enn det. Og beslutningene

er vanskelige å treffe, fordi verden

sjelden er sort-hvit. For eksempel er

det ikke alltid lett å avgjøre forskjellen

på sivile og soldater.

ble fangene ikke behandlet

ordentlig. Fangevokterne er

redde for at fangene en dag

vil fortelle omverdenen hva

som virkelig skjedde. Derfor

blir mange fanger drept.

Bare for å skjule forbrytelsene.»

En enke

«Vi må sikre at

kvinner og menn i

uniform kan dette

(krigens regler

red.anm.), at de

lærer det før de

skal på oppdrag»

Utenriksminister Jonas Gahr

Støre, i en kronikk i Dagsavisen

18. april 2007

OGSÅ POLITIKERNE

HAR ET ANSVAR!

Det er lett å tenke at de militære, altså soldatene

og sjefene deres, har ansvaret for lovbruddene

alene. Det er jo de som utkjemper krigen på

bakken, som kanskje bevisst dreper sivile eller mishandler

krigsfanger.

Men ansvaret ligger også hos politiske ledere. Selv

om de ikke deltar med våpen i hendene selv, kan

de stå bak planleggingen

og viktige beslutninger

om hvordan krigen skal

gjennomføres. Både et

lands politiske ledere og

de militære kan derfor

straffes når krigens

regler brytes.

Visste du at ... Det er den

norske regjeringen som

har det øverste ansvaret

for at norske soldater

kjenner til og følger

krigens regler – for eksempel

i Afghanistan?

REGLER OG VIRKELIGHET

Regler på papir er ofte greie å

forholde seg til, men hvordan

ser det ut når man skal bruke

dem i virkeligheten? Knut

Fredheim fra det norske forsvaret

gir oss svar på dette.

Hva gjør Forsvaret for at norske

soldater skal være i stand til å ta

riktige avgjørelser i kampens hete?

– For det første, vi må huske hvor

vi er født og vokst opp. Vi er nordmenn,

stort sett fredelige folk, med

positive verdier på andre

mennesker. De fleste har det. Ungdommen

som kommer inn i forsvaret,

som ungdom flest i alderen

19-20 år, har med seg den bakgrunnen

de har fått fra familie og

venner inn i førstegnagstjenesten.

Det norske forsvaret har et grunnleggende

opplæringsprogram hvor

krigens regler er en del av opplæringen,

som alle får i løpet av førstegangstjenesten.

Den holdes av

kvalifisert befal, eller av jurister ansatt

i forsvaret. I tillegg har man et

90 minutter e-læringskurs i krigens

folkerett som alle må gjennomføre.

Når man reiser ut, for eksempel til

Afghanistan, får man opplæring i

ROE – rules of engagement - som er

regler soldatene på oppdrag må forholde

seg til. Denne opplæringen er

det jurister eller, for eksempel, jeg

som sjef som holder. Det er viktig at

en soldat som skal ut til et område

som Afghanistan lærer om regler i

krig av sjefen sin. Disse reglene gir

muligheter og begrensninger i forhold

til maktbruk. Soldatene på

bakken må ta avgjørelser i løpet av

sekunder, og da må de vite at de har

sjefen i ryggen i forhold til hvordan

de skal forstå reglene.

Sjef PRT XIV, Knut Fredheim. FOTO: LARS KRO

Hvordan jobber dere konkret

for at avgjørelser skal bli tatt riktig i

Afghanistan?

– Vi lærer av eksempler på hendelser

som kan skje der vi er. Den

viktigste måten å få erfaring på er å

lære av det andre har gjort før en. Vi

logger og registrerer spesielle hendelser

for å lære av dem og trekke erfaringer.

Hver eneste dag man er i et

område som Afghanistan lærer man

noe nytt. Hver eneste dag står vi

overfor trusler, og de er alltid forskjellige.

Det krever et fokus på krigens

regler også i felt for ikke å trå

feil. Vi viser fram en hendelse på

tavla og diskuterer oss fram til

hvordan den skal håndteres. Dette

er veldig viktig for de som jobber

ute, og som må ta avgjørelser i løpet

av sekunder.

Hva må soldatene tenke på?

– Soldater som er med i utenlandsoperasjoner

skjønner at de kan

komme til å ta liv. Selv om man ikke

ønsker det så skjer det, og da må

det gjøres etter reglene. Det er viktig

å hele tiden tenke på hvordan man

ikke gjør skade på sivile, og vi har

fortløpende diskusjoner på hvordan

vi skal få til det. Vi har et mandat,

eller en oppgave, til å beskytte befolkningen.

Vi lager også soldatkort

som alle har anledning til å studere

underveis. En slags huskeliste. De

skal kunne det utenat, men det er

likevel alltid greit å ha med seg en

slik liste.

Røde Kors – Når Krigen Raser

65


HVA VILLE DU GJORT?

På de neste to sidene

skal du få prøve deg selv – på

å se dilemmaene fra soldatens

synsvinkel. Dette er virkelige

hendelser fra Vietnamkrigen.

HVA GJØR JEG MED DEN

SÅREDE FIENDEN?

En løytnant med ansvar for en

liten gruppe soldater har fått

ordre om å erobre en ødelagt fiendtlig

konvoi på fire båter på en elv.

Ordren sier at de skal ta alle på båtene

til fange og beslaglegge alt

brukbart materiell. Da de nærmer

seg konvoien ser de først bare to av

de ødelagte båtene. Så blir de skutt

på. De må gjengjelde skytingen for

å komme frem til båtene. Samtidig

dukker noen menn frem fra sitt

skjulested langs elvebredden. De

går med hendene over hodet, et

tegn på at de overgir seg.

Løytnanten tar dem til fange. Hva

som har skjedd med de andre to

båtene i konvoien vet han ikke.

En av soldatene i løytnantens

gruppe trekker en av fiendens menn

opp av vannet. En granatsplint har

skåret opp mannens

mage. Han ynker seg. Tarmene

velter ut av magen på ham.

Løytnanten kneler ved siden av

mannen.

– Å gud! Hva gjør jeg nå? Jeg kan

ikke under noen omstendigheter

bare etterlate en såret mann for å

dø ute i det fri, tenker han.

Så vurderer løytnanten mulighetene:

Den fiendtlige soldaten er hardt

såret. Det er ikke mulig å bære ham

tilbake til basen. Han kan tilkalle

legehelikopterne over radioen slik at

de kan hente den sårede

mannen. Men er det trygt for

hans menn å oppholde seg i

området mens de venter på

helikopterne? Løytnanten

vet ikke hvor mange menn

som var på båtene som slapp

unna eller om de har forlatt om-

rådet. Kanskje sitter de gjemt

og venter på en mulighet for

å gå til angrep.

– Det vil sette oss i en sårbar

situasjon hvis de kommer tilbake

for å redde sine kamerater.

Det er bare 15 av oss til å holde øye

med sju fanger, tenker løytnanten.

Det holder på å bli kveld, og

løytnanten og soldatene har verken

ekstra våpen, ammunisjon eller mat.

Bearbeidet fra: Once a Warrior King:

Memories of an Officer in Vietnam,

av David Donovan (1985).

Hva ville du

gjort hvis du var:

• løytnanten?

• en av soldatene

i løytnantens gruppe?

• løytnantens nærmeste

overordnede?

HVA OM HUN

SNAKKER SANT?

a skuddsalvene opp-

-Dhørte, hadde vi omringet

bunkeren. Det var fremdeles

noen der nede. Vi ropte til dem

at de skulle overgi seg. En mann

og en kvinne kom ut med

hendene over hodet, foreteller

en løytnant.

– Da vi gikk inn i bunkeren, fant

vi to døde – samt våpen og forskjellige

dokumenter. Vi var sikre

på at mannen og kvinnen som

hadde overgitt seg, var fiendtlige

stridende. De hadde åpnet

ild fra bunkeren og drept to av

våre menn. Nå hadde disse to

personene blitt tatt til fange –

med våpen som fremdeles var

varme. Mine soldater hadde mest

lyst til å drepe fangene med det

samme. Og selv om jeg hadde kommandoen,

var det vanskelig for meg

å få mennene til å bevare roen mens

de førte fangene tilbake til basen vår.

Senere under forhøret var jeg nødt

til å stoppe sersjanten i å mishandle

fangene.

«Kjenner du ikke til krigens regler?,»

ropte jeg.

Han stirret bare på meg.

«Jeg prøver jo bare å vri sannheten

ut av henne,» sa han. «De fortsetter

med å lyve og har ikke gitt oss en

eneste brukbar opplysning.»

Jeg vet godt at han har rett. Vi har

bruk for de opplysningene som de

to fangene kan gi oss, og når

fangene først er blitt sendt til krigsfangeleiren,

vil vi ikke få mulighet til å

forhøre dem igjen. Vi er nødt til å få

Vietnam 1966. FOTO: ICRC/(DR)

de opplysningene fangene sitter inne

med, og min tilbakeholdenhet forsvinner

som dugg for solen. Jeg tar

den mannlige fangen med ut av bygningen.

Han fortsetter å benekte alt.

Til slutt roper jeg til ham: “Enten

snakker du – ellers dør du!” Jeg

avfyrer et skudd inn i skogen – og får

ham så ført bort. Deretter tar jeg med

meg kvinnen utenfor, setter riflen mot

pannen hennes og sier:

«Vennen din løy, så jeg drepte ham.

Hvis du ikke sier sannheten, dør du

også. Hvor er resten av

geriljavennene deres? Hvor gjemmer

de våpnene sine?»

Kvinnen sier at de bare er fiskere

og har løpt inn i bunkeren for å

komme i sikkerhet fra skytingen.

Tårene renner nedover kinnene

hennes, og hun ser meg rett inn i

øynene mens hun sverger på at

hun er uskyldig.

Vi har tatt kvinnen og vennen

hennes på fersk gjerning. De lukter

skyldige på lang avstand – selvfølgelig

er de skyldige! Men plutselig

er jeg ikke så sikker lenger, forteller

løytnanten.

Bearbeidet fra: Once a Warrior King:

Memories of an Officer in Vietnam,

av David Donovan (1985).

Hva ville du

gjort hvis du var:

• en av fangene?

• sersjanten som

avhørte fangene?

• løytnantens overordnede

i hovedkvarteret?

66 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 67


Presidentpalatset i Lima er vel bevoktet. PERU 2004. FOTO: ICRC/BORIS HEGER

Hva valgte

soldatene å gjøre?

Her kan du lese hva de to løytnantene

faktisk valgte å gjøre. Det er ikke sikkert de

valgte riktig, eller at de ville valgt å gjøre det

samme en gang til. Slik vil det alltid være

når man må handle raskt, under press og

uten å ha all den informasjonen

man trenger for å ta en avgjørelse.

HVA GJØR JEG MED DEN

SÅREDE FIENDEN?

Løytnanten bestemte seg for å tilkalle

legehelikopter og vente på at det kunne fly

den fiendtlige soldaten til feltsykehuset. Han

skrev senere dette:

– Jeg hadde latt hjertet vinne over hjernen.

Jeg visste godt at normal praksis i små enheter

ville ha vært å gå etter båtene, raskt

ransake dem for brukbart utstyr og informasjon

– og så forsvinne fra området så raskt

som om vi hadde fanden i hælene. Likevel

stod jeg der og hjalp til som en annen

Florence Nightingale og satte samtidig mine

menns liv i fare, forteller løytnanten.

Akkurat da helikopteret ankom, døde den

sårede fangen.

– Jeg følte det som om jeg hadde fått et spark

i brystkassen (...) Jeg tenkte som en gal (...)

«Du må ikke dø nå, ikke etter at vi har ventet

her ute sammen med deg. Det er urettferdig!»

(...) Vi etterlot ham på stedet til kameratene

hans eller gribbene – hvem som nå måtte finne

ham først. Mørket hadde omgitt oss, og vi

hadde ikke tid til å begrave ham.

HVA OM HUN

SNAKKER SANT?

– Jeg var helt rystet ved tanken på hva jeg hadde

gjort (...) En strøm av skyld skylte gjennom meg.

Jeg trodde jeg hadde blitt sinnssyk, og ville bort så

raskt som overhodet mulig. Jeg ville ikke se

fangene, jeg ville ikke tenke på dem – jeg ville bare

at de skulle forsvinne ut av syne. I løpet av et par

sekunder gikk jeg fra å være sikker på at alle var

skyldige til å føle en liten, gnagende tvil, og endte

med å være overbevist om at de var uskyldige hele

gjengen. (...) Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller

hvordan jeg skulle oppføre meg. Jeg var forvirret

og ble veldig, veldig redd. Den eneste måten jeg

kunne redde mitt eget skinn på, var å få problemet

til å forsvinne. Så jeg bestemte meg for bare å la

fangene gå, forteller løytnanten.

To uker senere falt en av patruljene hans i et bakhold.

En av mennene ble drept og to ble såret. De

to geriljasoldatene som angrep ble også drept.

Løytnanten husker hvordan det føltes da en av

mennene hans vendte tilbake og fortalte at den ene

av de døde geriljasoldatene var “fiskerens søster”.

Hun hadde fremdeles riflen i hånden – og

magasinet var nesten tomt.

– Blikket hans anklaget meg for å ha sluppet løs en

morder mot ham fordi jeg var mer opptatt av å

overholde fjerne regulativer og av å stelle med

kvinnelige fanger enn sikkerheten til kameratene og

mennene mine. Jeg visste at de syntes jeg hadde

utvist uansvarlighet og likegyldighet overfor vår

sikkerhet da jeg lot fangene gå.

Men så slo en tanke ned i meg. En tanke som

stadig hvisker til meg i drømme: Var hun vår fiende

før hun ble tatt til fange, eller ble hun det først

etterpå?

Bearbeidet fra: Once a Warrior King: Memories of

an Officer in Vietnam, av David Donovan (1985).

68 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 69


HVILKE LOVBRUDD

KAN STRAFFES? HVORDAN STRAFFES

Nasjonale og internasjonale

domstoler kan idømme straff

for tre typer internasjonale forbrytelser:

krigsforbrytelse,

folkemord og forbrytelse mot

menneskeheten.

Krigsforbrytelse:

En krigsforbrytelse er

alvorlige brudd på

Internasjonal

humanitær rett, altså

reglene som gjelder i

Én person blir torturert = krigsforbrytelse

krig. Krigsforbrytelser kan begås

mot både sivile og militære. Eksempler

på krigsforbrytelser er drap

eller mishandling av sivile eller

krigsfanger, bruk av ulovlige våpen,

ødeleggelser på sivile gjenstander

og

tortur.

Visste du at FNs

aller første konvensjon

handlet om

folkemord? Den ble

vedtatt i 1948 og er

en av FNs avtaler om

menneskerettigheter.

Soldater

forkler seg i sivilt tøy.

Illustrasjonen viser hvordan

en enkelt ulovlig handling

starter en kjedereaksjon av

konsekvenser og hendelser.

Folkemord:

Folkemord er målrettet utsletting av

bestemte folkegrupper, som for eksempel

en bestemt religiøs eller etnisk

gruppe.

For å bli dømt for folkemord må den

tiltalte ha hatt en klar hensikt om å

10.000 personer fra en bestemt gruppe blir torturert

= folkemord

Forbrytelse mot menneskeheten:

Forbrytelse mot menneskeheten er

en slags mellomting mellom en

krigsforbrytelse og et folkemord.

Der krigsforbrytelser kan være

tilfeldige og begås mot

enkeltmennesker, er forbrytelser

mot menneskeheten

systematiske overgrep som

omfatter mange mennesker.

Men overgrepene er ikke rettet

mot en spesiell gruppe

mennesker, som en etnisk eller

ødelegge den aktuelle religiøs gruppe, slik de må være for

gruppen sivile. Det er ikke at det skal bli kalt folkemord. Over-

nok å begå

grove overgrep

mot dem, som

for eksempel

utvise eller terrorisere

dem. Den tiltalte må ha 10.000 personer blir torturert = forbrytelse mot

menneskeheten

hatt en klar plan om utslettelse

for at det skal

regnes som folkemord. Nazistenes grepene, som for eksempel drap,

forsøk på å utrydde Europas jøder tortur, voldtekt eller tvangsforflyt-

under Den andre verdenskrig var utning, er rettet mot sivilbefolkningen

gangspunktet for definisjonen av generelt.

folkemord. Folkemord kan skje i

både krig og fred.

Fienden

kan ikke skjelne

mellom soldater

og sivile.

Fienden

får mistanke om at

det også blir brukt andre

forkledninger.

Uskyldige

sivile blir skyteskive

for fiendens

soldater.

Leger, sykepleiere

m.m. og humanitære

organisasjoners personell

blir mistenkt for å være

stridende.

Barn

blir foreldreløse.

Hjelpearbeidet

blir innstilt.

FORBRYTELSENE?

Både nasjonale og internasjonale

domstoler kan rettsforfølge

krigsforbrytelser.

Nasjonale domstoler

Alle land som har forpliktet seg til

Genèvekonvensjonene må ha et

rettssystem som kan straffe dem

som begår krigsforbrytelser. I de nasjonale

domstoler kan landene

tiltale sine egne innbyggere, og

andre som oppholder seg på norsk

territorium. Forbrytelsen trenger

ikke å ha skjedd i det landet hvor

personen blir tiltalt.

Før Den andre verdenskrig var det

bare nasjonale domstoler som

kunne føre rettssaker etter krig. Men

dette fungerte ikke alltid så bra. Ikke

alle regjeringer tok ansvaret på alvor

og mange lot være å etterforske alvorlige

regelbrudd. Slik er det fortsatt.

Det skyldes blant annet at

myndighetene ikke liker tanken på å

tiltale sine egne innbyggere for forbrytelser

begått mot ”fienden”,

spesielt ikke hvis det er høyt-

stående militære eller politikere som

risikerer straff. Å dømme en person

som opprinnelig kommer fra et

annet land kan på sin side føre til

diplomatiske konflikter mellom de to

landene.

Internasjonale domstoler

Utfordringen med å få nasjonale

domstoler til å ta opp

saker, har gjort at man har

opprettet internasjonale

domstoler. De siste tiårene

har disse fått en stadig

viktigere rolle.

De to første internasjonale

domstolene kom rett etter

Den andre verdenskrig:

• Den mest kjente er Nürnberg-domstolen

oppkalt

etter den tyske byen hvor

rettssakene ble holdt. Den

skulle rettsforfølge nazistene

som hadde begått

grove overtredelser mot

krigens folkerett.

• Den andre domstolen var Tokyodomstolen

i Japan. Den skulle

rettsforfølge grove overtredelser

mot krigens folkerett som ble begått

under andre verdenskrig i

Øst-Asia.

Krigsforbryter dømt i Norge

I 2008 ble en mann for første gang siden

Den andre verdenskrig dømt for krigsforytelser

i en norsk domstol. Mirsad Repak

fra Bosnia ble dømt for forbrytelser han

begikk i 1992, under krigen i Bosnia-

Hercegovina. Han fikk fem års fengsel for å

ha sperret 17 sivile serbere inne i en

fangeleir.

Det er to grunner til at han ble dømt i

Norge. For det første fordi han bodde her.

For det andre fordi den norske straffeloven

av 2005 ble endret i 2008. Da ble nye bestemmelser

om krigsforbrytelser innlemmet

i den norske straffeloven, som

gjorde det mulig å tiltale ham.

70 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 71


HISTORISKE

RETTSSAKER

Nürnbergtribunalet 1945-46. Første rad fra venstre; Hermann Göring, Rudolf Heß, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Keitel. FOTO: WIKICOMMONS/U.S FEDERAL GOVERNMENT

Da Den andre verdenskrig tok

slutt i 1945, kunne verden se

tilbake på en krig som hadde

medført enorme tap og lidelser.

Rettsoppgjøret som fulgte var avgjørende

for de krigførende

partenes evne til å fortsette å leve

sammen – i fred og forsoning.

Etter krigen ble det ført saker om

krigsforbrytelser ved de nasjonale

domstolene i blant annet Nederland,

Frankrike og Polen, som

hadde vært okkupert av tyske

styrker. De valgte selv å rettsforfølge

soldatene som hadde begått

krigsforbrytelser i landene deres.

Canada, USA, Kina, Australia,

Filippinene og Nederland førte også

saker mot nazister og japanere som

hadde begått krigsforbrytelser i

andre deler av verden.

Fra 1945-1950 ble omlag 10.000

menige soldater og offiserer av

lavere rang stilt for retten. Senere

ble flere hundre soldater stilt for

retten i tyske domstoler.

Visste du at det var

Nürnbergtribunalet

som for første gang

slo fast at krigs -

forbrytelser begås av

enkeltmennesker?

NÜRNBERG-

TRIBUNALET

Men hvem skulle rettsforfølge

topplederne og de militære lederne?

Storbritannia, Sovjetunionen,

USA og Frankrike, som

vant krigen mot Tyskland, nedsatte

høsten 1945 et tribunal, en domstol,

i den tyske byen Nürnberg.

Tribunalet skulle avgjøre om 22

naziledere kunne dømmes for sine

forbrytelser. Hvert av de allierte

landene stilte med to dommere og

et lag anklagere.

For første gang i historien ble

militære og sivile topplederne stilt til

ansvar for sine gjerninger i en

internasjonal domstol.

Tyske advokater var forsvarere for

de anklagede, som strakte seg en

av de øverste militære lederne, som

Hitlers høyre hånd, feltmarskalk

Hermann Göring, og sjefen for de

væpnede styrkene Wilhelm Keitel,

via utenriksminister Joachim von

Ribbentrop til lavere plasserte embetsmenn.

De tre øverste lederne,

Adolf Hitler, Joeseph Goebbels og

Heinrich Himmler var ikke blant de

tiltalte, fordi de hadde begått selvmord.

De anklagede ble som

enkeltpersoner stilt til ansvar for:

• Forbrytelser mot freden:

planlegging, iverksetting og gjennomføring

av en aggressiv krig.

• Krigsforbrytelser: alvorlige overtredelser

av internasjonal

humanitær rett.

• Forbrytelser mot menneskeheten:

mord, utryddelse,

slaveri, deportasjon og andre

umenneskelige handlinger mot

sivilbefolkningen.

19 av de anklagede ble dømt ved

Nürnbergtribunalet. 12 av dem fikk

dødsdom. Tre ble frikjent.

Etter at de øverste lederne ble

dømt, fortsatt Nürnbergdomstolen å

rettsforfølge en lang rekke soldater,

statsansatte og andre som hadde

begått overgrep. I 1949 tok den

tyske stat selv over rettsforfølgelsen.

72 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 73

FOTO: DEUTSCHES BUNDESARCHIV


STEMMER FRA

NÜRNBERG

På disse sidene kan du lese noen autentiske

uttalelser fra Nürnbergtribunalet:

Bearbeidet fra: The Anatomy of Nuremberg Trials (1992),

av Taylor Telford, Little Brown.

ALLE FOTO: DEUTSCHES BUNDESARCHIV

«Det privilegiet det er å åpne historiens

første rettssak om forbrytelser

mot verdensfreden, er et stort ansvar.

(...) At fire store nasjoner, overveldet av

seier og med åpne sår, roer ned

sin hevnlyst og frivillig

overgir sine fangede

fiender til rettferdighetens

dom, er

en av de største anerkjennelser

makten

noensinne har vist fornuften.»

Høyesterettsdommer og

sjefanklager Robert Jacksons,

i sin åpningstale.

Før sloss soldater

mot soldater. Under

«Jeg fikk anledning til – i atskillige

år av mitt liv – å

arbeide for den største sønn

vårt folk har frembrakt i sitt

fire tusen år lange historie.»

Rudolph

Hess. Hess

var den tredje

på listen over

øverstkommanderende

– og en av de

eldste og

ivrigste av

Hitlers tilhengere.

første verdens-

krig, som

varte fra 1914 til 1918,

lå for eksempel

soldatene i skyttergraver

på hver sin side

av frontlinjen og skjøt

mot hverandre. Under

borgerkrigen i USA fra

1861 til

1865

stormet

soldatene mot

hverandre på store åpne sletter og sloss

«Til minne om tusenvis av uskyldige

ofre for den fascistiske terroren, for

opprettholdelse av freden i hele

verden, for nasjonenes fremtidige

sikkerhet vil vi

presentere de

tiltalte for et

rettferdig og

fullstendig regnskap

som skal

gjøres opp. Det

er hele menneskehetensregnskap.»

Sjefanklager

Roman Rudenko, i

sin åpningstale.

«Jeg trodde, men jeg tok feil, og jeg

hadde ikke mulighet for å forhindre de

tingene som skulle ha vært forhindret.

I dette ligger min skyld. Det er tragisk

å innse at det beste jeg – som soldat –

kunne tilby som soldat – lydighet og

lojalitet – ble utnyttet til å tjene formål

som ikke var synlige på daværende

tidspunkt, og at jeg ikke innså at det er

en grense – selv for en soldats oppfyllelse

av sine

plikter.»

Wilhelm Keitel,

sjef for Tysklands

væpnede styrker.

Ledet de daglige

operasjonene og

var Hitlers øverste

militære rådgiver

under hele krigen.

«Det eneste motivet

jeg hadde, var kjærligheten

til mitt folk,

dets frihet og dets liv.»

Hermann Göring, Hitlers

høyre hånd.

Göring dannet Gestapo

og skapte konsentrasjonsleirene.

«Denne krigen har medført en ufattelig

katastrofe og har ganske avgjort vært

starten på en verdenskatastrofe. Derfor

er det min uangripelige plikt overfor

det tyske folk å påta meg min del av

ansvaret for katastrofen. (...) Jeg tar

derfor, som prominent medlem av

Rikets ledelse, del i det absolutte ansvar

fra 1942 og fremover.”

“(...) Denne rettssaken bør være med

på å forhindre så

perverse kriger i

fremtiden, og fremme

etableringen av et regelsett

som gjør det

mulig for mennesker

fremover å leve side om

side.»

Albert Speer, ansvarlig for

militærets våpenproduksjon.

Han utnyttet blant

annet mennesker som

tvangsarbeidere i produksjonen.

UTDRAG FRA

DOMMENE I

NÜRNBERG

«(...) En plan der flere mennesker

deltar i utførelsen, er fremdeles en

plan, uansett om det bare var én

av dem som fikk ideen. (...)

Hitler kunne ikke ha ført en aggressiv

krig alene. Han var avhengig av

samarbeidet med embetsmenn,

militære ledere, diplomater og forretningsfolk.

Da de – vel vitende

om hva hans plan var – deltok i

samarbeidet, gjorde de seg

samtidig til medsammensvorne i

denne planen. (...) Og at de fikk

oppgavene sine av en diktator,

fritar dem ikke fra ansvaret for sine

handlinger.»

«Mange av disse mennene har

latterliggjort soldatenes løfte om

lojalitet overfor militære ordrer. Når

det passer forsvaret, sier de at de

var tvunget til å adlyde, når de

konfronteres med Hitlers brutale

forbrytelser, sier de at de ikke

fulgte ordren. Sannheten er at de

deltok aktivt i alle disse forbrytelsene

eller satt – tause eller

aksepterende – og bevitnet ordrer

om forbrytelser av en større og

langt mer sjokkerende art enn

verden noensinne har vært ulykkelig

nok til å oppleve. (...) I de

tilfeller hvor fakta gir anledning til

det, (...) bør de som er skyldige i

disse forbrytelsene, ikke unnslippe

straff.»

Visste du at Albert Speer, som

var ansvarlig for nazi-Tysklands

våpenproduksjon, innrømmet

skyld for å ha vært

en høyt plassert embetsmann i

et kriminelt regime, men ikke

tok personli skyld for forbrytelser

utført av ham selv?

74 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 75


Etter Den andre verdenskrig var det seierherrene som opprettet

domstolene som dømte krigsforbryterne. 40 år senere opprettet

FNs Sikkerhetsråd for første gang uavhengige, internasjonale

FN-domstoler: Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen -–

som tiltaler og dømmer mennesker for både krigsforbrytelser,

folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Biljana Plavsic var president i den serbiske

delen av Bosnia fra 1996-1998. Hun satt i den

politiske toppledelsen som var ansvarlige for

grove overgrep og etnisk rensing i Bosnia-

Hercegovina. Hun ble dømt til 11 års fengsel for

forbrytelser mot menneskeheten. Plavsic er den

første kvinnen som er blitt dømt for krigsforbrytelser.

Biljana Plavsic ville at den serbiske delen av

Bosnia bare skulle være for serbere. Hun har uttalt

at etnisk rensing er et «naturlig fenomen».

Etter å ha sonet to tredeler av straffen i et

kvinnefengsel i Sverige, ble hun løslatt i 2009.

Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Plavsic eskorteres av en sikkerhetsvakt fra FN under domsopplesningen ved FN

tribunalet i Haag. FOTO: SCANPIX/REUTERS/FRED ERNST/POOL

U nder

FN’S DOMSTOLER

JUGOSLAVIA-DOMSTOLEN:

krigene i de tidligere Jugoslavia

fra 1991 til 1995, begikk partene

mange grove overgrep – som tortur, massakrer

og voldtekt. Krigene var de mest

voldelige i Europa siden Den andre verdenskrig.

Allerede i 1993 opprettet Sikkerhetsrådet

Det internasjonale tribunalet for det

tidligere Jugoslavia, for å dømme krigsforbryterne.

Domstolen er hevet over alle de

nasjonale domstolene i de tidligere jugoslaviske

republikkene. Den har over 1.000 ansatte

og ligger i Haag i Nederland. Fra og

med domstolens opprettelse i 1991 og frem

til 2010 har 60 mennesker blitt dømt.

Mange saker gjenstår.

Livstid for folkemord

Å aktivt gå inn for å drepe

mennesker fra en bestemt

gruppe er, som du leste på

side 72, definisjonen på

folkemord. Men det var først i

10. juni 2010 at den første

dommen for folkemord falt i

Jugoslavia-domstolen. Da ble

Vujadin Popovic og Ljubisa

Beara, som begge var

ledende offiserer i den bosnisk-serbiske

hæren, kjent

skyldige i folkemord – for

massakren i byen Srebrenica i

1995, der nesten 8.000 bosnisk-muslimske

gutter og

menn ble drept.

Dette sier dommen:

«Drapsoperasjonenes omfang

og natur, med det forskrekk-

ende antallet drap, den systematiske

og organiserte

måten den ble utført på, den

målrettede forfølgelsen av ofrene

og den tydelige

hensikten å eliminere hver

eneste bosnisk-muslimske

mann, beviser over rimelig tvil

at dette var folkemord»

«Popovic visste at hensikten

ikke bare var å drepe de som

hadde blitt tatt til fanga av de

bosnisk-serbiske styrkene,

men å drepe så mange som

mulig med det formål å ødelegge

gruppen.»

Den andre folkemorddømte.

Ljubisa Beara, var «drivkraften

bak drapsprosjektet», sier

dommerne.

D et

Hassan Ngeze fra Rwanda var sjefredaktør for

avisen Kangura, samt medeier og journalist i

radio- og tv-stasjonen Mille Collines. Han ble

dømt til 35 års fengsel av Rwanda-domstolen

for medvirkning til folkemordet i Rwanda, fordi

han spredte hatefull informasjon og oppfordret

til drap på tutsier og moderate hutuer.

Hassan Ngeze var en viktig mediemann og i

presidentens nære omgangskrets. Under

folkemordet spilte mediene, spesielt radiosendinger,

en sentral rolle fordi de spredte regjeringens

budskap om at tutsiene var

«kakerlakker» og måtte drepes. Mediene

publiserte til og med navnelister over personer

de mente burde henrettes.

Ferdinand Nahimana, grunnlegger av radio stasjonen RTLM, og Hassan Ngeze, tidligere sjefsdirektør i avisen Kangura i

Rwanda, får overlevert dommen foran ICTR i Arusha, Onsdag den 3 Desember 2003. Nahimana og Ngeze har begge blitt

dømt til livstid for delaktighet i folkemordet i 1994. FOTO: SCANPIX/AP PHOTO/ SUKHDEV CHHATABAR

RWANDA-DOMSTOLEN:

internasjonale tribunal for

Rwanda ble opprettet i 1994 –

etter folkemordet på den etniske

gruppen tutsier i april samme året.

Minst 800.000 mennesker ble drept.

Domstolen ligger i Arusha i Tanzania.

Fra 1994 til utgangen av 2009 er 51

saker ferdigbehandlet. Mange saker

gjenstår.

«Det internasjonale tribunalet for

Rwanda avga den først dommen for

folkemord noensinne i en internasjonal

domstol. Dette er en milepæl i

internasjonal retts historie. For første

gang blir idealene fra FNs folkemordkonvensjon,

som ble vedtatt for 50 år

siden, gjort til virkelighet.»

Tidligere generalsekretær Kofi Annan, 2. september 2008.

I et innlegg på Rwanda-domstolens hjemmeside.

76 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 77


Visste du at den

strengeste straffen en

krigsforbryter kan få i en

FN-domstol er livstid i

fengsel? Dødsstraff er

ikke lov.

EN PERMANENT

DOMSTOL

Hutumilitsleder Georges Rutaganda blir ført inn i rettsalen i mai 1996. Et halv år senere dømmes av et han til livstids fengsel for

sin delaktighet i folkemord i Rwanda. Tanzania, 1996. FOTO: SCANPIX/REUTERS/GEORGE MULALA.

De fire første internasjonale domstolene,

som du har lest om så langt, ble opprettet

for å ta seg av rettsoppgjøret etter én bestemt

konflikt eller krig. De er derfor ment å være

midlertidige.

Dette er dumt fordi domstolene:

• tar lang tid å etablere

• er avhengige av bred politisk vilje

• krever mye penger, som det kan være vanskelig

å skaffe

Ideen om en felles, permanent domstol som

kan ta seg av flere ulike saker har vært diskutert

lenge. Først i 2002 ble det en realitet. Da

ble Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

opprettet, for å behandle folkemord, forbrytelser

mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Tanken er at den skal gripe inn i de

sakene der det nasjonale rettsapparatet ikke

er godt nok. En utfordring framover er å finne

ut hva som er et godt nok nasjonalt rettsapparat.

Frem til 2010 har ICC bare jobbet

med saker i afrikanske land. Det har den fått

kritikk for.

Dommer Charles Michael Dennis Byron fra St. Kitts & Nevis i Vestindia.

Byron har vært President av tribunalet (ICTR) siden 2007. FOTO: ICTR.

Nasjonale domstoler har en rolle

Mer enn 100.000 personer er mistenkt i forbindelse

med folkemordet i Rwanda. For å få

til et så omfattende rettsoppgjør brukes både

den internasjonale domstolen og nasjonale

domstoler. I tillegg har Rwanda tatt i bruk

deres tradisjonelle rettssystem, Gacaca. Det

finnes rundt 11.000 Gacaca-domstoler. De

ledes av sivile som er blitt valgt blant lokalbefolkningen.

De tar seg bare av de enkleste

sakene og kan ikke dømme dem som har begått

de groveste forbrytelsene.

78 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser

79


Forsoning =

å gjenopprette et

ødelagt fellesskap

mellom to parter SANNHETS- OG

Det er ikke bare rettsapparatet

som brukes for å ta et oppgjør

etter kriger preget av massive

overgrep. Sannhets- og forsoningskommisjoner

har som mål at

folk skal bli forsont med hverandre

utenfor rettssystemet. Av og til kan

dette være et bedre virkemiddel for

å skape stabilitet og en fredelig

framtid enn rettsoppgjør og straff –

som kan skape mer splid,

hevntanker og dypere sår.

På 1980- og 90-tallet var denne

tanken rådende mange steder.

Spesielt i latinamerikanske land,

som ville har fortgang i overgangen

FORSONINGS -

KOMMISJONER

Tegninger av menneskene som ble drept i landsbyen Accomarca i Peru 14 August 1985 stilles ut i Lima for å markere at det er

25 år siden hendelsen fant sted. Ifølge rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen i Peru ble rundt 70 mennesker drept.

Som et resultat av den langvarige krigen mellom militæret, politiet, opprørsgruppen Shining Path og den revolusjonære bevegelsen

Tupac Amuru døde, eller forsvant nesten 70 000 mennesker i tidsperioden 1980 – 2000. På plakaten er det skrevet: «Massakren

i Accomarca, vi vil ha rettferdighet for de uskyldige ofrene». FOTO: SCANPIX/REUTERS/MARIANA BAZO

fra diktaturer

til demokratisk styre. Derfor ønsket

de ikke rettssoppgjør, til tross for

grusomhetene som var begått. Da

de internasjonale domstolene kom

på 1990-tallet begynte stemningen

å snu litt – rettsoppgjør er viktig og

det kan i seg selv være en vei mot

forsoning. Men det er vanskelig å

si hva som fungerer best. Det

avhenger av landet og hva slags

krig eller konflikt det har vært. Et

hovedspørsmål er uansett hvordan

overgriper og offer skal klare å leve

sammen.

En sannhets- og forsoningskommisjon

undersøker:

• hva har skjedd?

• hvem har gjort hva?

Sannheten skal fram i lyset og det

kan være viktig at de skyldige

kommer med en offentlig unnskyldning.

I rapporter og anbefalinger forteller

kommisjonen hva landets

myndigheter bør gjøre med forbrytelsene.

Fordelen med slike

kommisjoner er at de ofte kan jobbe

raskere enn rettsapparatet, og

dermed kan livet etter en krig

normaliseres raskere.

SØR-AFRIKAS VEI UT AV

APARTHEID

Nelson Mandela, som hadde sittet 27 år i fengsel for sine motstand mot Apartheid-regimet, ble det nye Sør-Afrikas første president i 1994.

NELSON MANDELA FOUNDATION/MATTHEW WILLMAN

Et eksempel på en sannhets- og

forsoningskommisjon er den

som ble opprettet i Sør-Afrika etter

at apartheid-regimet tok slutt – der

landets svarte flertallsbefolkning ble

undertrykket til fordel for det hvite

mindretallet.

Målet var ikke å rettsforfølge forbryterne,

men skape politisk og

personlig forsoning. De som innrømmet

hva de hadde gjort, fikk

amnesti. Det betyr at de ble tilgitt

og frifunnet. Mange mener at sannhetskommisjonen

i Sør-Afrika var

vellykket. Men noen peker også på

at prosessen gikk for raskt. Ofrene

rakk ikke å venne seg til at overgriperne

skulle slippe straff.

80 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 81


HVA ER BEST

– STRAFF ELLER FORSONING?

CHILE:

TO OFRES SYNSPUNKTER

CHILE

PERU

Santiago

BOLIVIA

ARGENTINA

FAKTA OM

KONFLIKTEN I CHILE

I1973 tok Augusto Pinochet

makten fra Chiles demokratisk

valgte marxistiske president,

Salvador Allende, og innsatte seg

selv som landets leder. I løpet av

Pinochets 17 år lange diktatur ble

over 3.000 mennesker drept eller de

forsvant sporløst. I 1990 avholdt

Pinochet folkeavstemning om sin

ledelse, og tapte. Han fortsatte som

senator på livsstid.

I 1998, da han var 82 år gammel,

ble Chiles tidligere diktator Augusto

82 Røde Kors – Når Krigen Raser

«Uten sannhet og

rettferdighet vil det

ikke bli gjenforening

eller tilgivelse. Vi

har behov for å vite

hvor likene av de

menneskene som

“forsvant” befinner

seg.»

Gladys Diaz, journalist

og i to år politisk

fange i Chile

«Når politikere stilles til ansvar for sine kriminelle

handlinger, blir befolkningen fra de stedene der

overtredelsene har skjedd, tvunget til å granske

sin egen samvittighet.(...) Det chilenske folk

visste utmerket godt at halvdelen av dem hadde

støttet opp om statskuppet.»

Paul Thibaud, forfatter

Pinochet arrestert

i London –

på forespørsel

fra Spania,

som ville stille

ham for retten

for overgrep mot spanske borgere i

Chile. I Chile var han immun, det vil

si at grunnloven sa han som expresident

ikke kunne stilles for

retten – og alle forsøk på å stille

ham for retten hadde strandet. At to

spanske dommere fikk ham arrestert,

var nok en milepæl i interna-

Augusto Pinochet. FOTO: MUSEO HISTORICO NACIONAL, CHILE.

sjonal rett. For første gang ble en

statsleder pågrepet og tiltalt i utlandet

for overgrep han hadde begått

mot sin egen befolkning. Det

viste at ingen statsledere står over

loven. Men Pinochet var for syk til å

stilles for retten og fikk returnere til

Chile, hvor han døde i 2006.

SIERRA LEONE:

TRE INNBYGGERES SYNSPUNKTER

«Benådning vil ikke bare

medføre at dette landets

problemer stadig er uløst,

det vil også opprettholde

den onde sirkelen av vold.

Benådninger virker ikke.»

Abdul Tejan-Cole, advokat

Aminata sliter fremdeles etter volden hun ble utsatt for under

krigen. Sierra Leone, 2001. FOTO: ICRC/ NICK DANZIGER

FAKTA OM KRIGEN I

SIERRA LEONE

januar 2002 tok 10 års borger-

6. krig slutt i Sierra Leone. Krigen

blir sett på som en av verdens mest

Oppgaver kapittel 4

«Jeg er en prinsippfast

mann, og jeg har den

holdningen at kriminalitet

skal straffes. Men hvem

skal dømme hvem?»

Alimonay Koroma, prest

grusomme på grunn av de massive

overgrepene på sivilbefolkningen:

Opprørssoldatene i

Revolutionary United Front (RUF)

hugget av armer og bein, samt be-

1. Mener du det er viktig med regler i krig, selv om reglene brytes?

2. Hvilke regler i krig mener du brytes i eksemplene på side xxx –

stemmer fra krig?

3. Gi eksempler på grunner til at regler brytes i krig.

4. Hva er forskjellen mellom krigsforbrytelser, forbrytelser mot

menneskeheten og folkemord?

5. Kan du komme på eksempler på disse tre forbrytelsene som du

har hørt om?

6. Hva tror du kan være bra med en internasjonal domstol, slik som

den internasjonale straffedomstolen?

7. Hvorfor tror du noen land ikke ønsker en slik domstol?

8. Hvordan/hvem kan man straffe brudd på krigens regler?

9. Hva mener du er den beste måten å håndtere brudd på krigens

regler – straff eller forsoning? Begrunn svaret.

Freetown

«Hva jeg ville gjøre hvis jeg en

dag gikk på gaten og plutselig

møtte de menneskene som

hadde torturert meg? Jeg ville si

til dem at den Allmektige en dag

skal velge mellom deres familier

og min. Flere mennesker vil miste

sine hender hvis vi ikke tilgir.»

Lemain Jusu Jarka, som selv fikk

hugget av begge hendene da en

gruppe opprørere ville straffe ham

for å dekke over datterens flukt.

GUINEA

SIERRA LEONE

LIBERIA

drevsystematiske voldtekter. Over to

millioner mennesker ble drevet på

flukt , og mange barn ble tvunget til

å bli barnesoldater.

Oppsummering av kapitlet:

DET NYTTER!

I dette kapittelet har du lært at verden i dag

har domstoler som kan stille dem som bryter

krigens regler til ansvar. Selv om reglene fortsatt

brytes, har verden gått fremover. Takket

være folkeretten er det i dag høyere terskel

for å begå overgrep i krig og konflikt og

stater og væpnede grupper som ikke følger

reglene må tåle massiv kritikk. Og for

mennesker som bor i landene der krig og

konflikt raser, betyr reglene at de har en

større sjanse for ikke å bli utsatt for overgrep.

Røde Kors – Når Krigen Raser

83

Similar magazines