K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser

SOLDATER MÅ TA
VANSKELIGE VALG
Når kampene raser blir
soldatene stilt overfor vanskelige
avgjørelser hver dag. De må
stadig bestemme seg for om hand-
STEMMER
FRA KRIGEN:
«Det skjer ofte at soldater
tar av seg uniformene og
kler på seg vanlige klær i
stedet. Hvordan skal man
da kunne se hvem som
faktisk er sivile? Når du er
med i et angrep på en by, er
du nødt til å skyte på alt som
rører seg.»
En soldat
2 «Vi endte med å angripe
hele familier. Vi gjorde det
fordi de gjorde det samme
mot våre folk: Drepte
spedbarn på helt ned til tre
måneder.»
En tidligere stridende
3 «Når sivile lager mat og
tar den med ut til
soldatene, er de også med
i krigen. Uten mat ville ikke
soldatene ha styrke til å
«Krig er
forlengelsen av
politikk med
andre midler»
Karl von Clausewitz,
tysk general og
militærteoretiker på 1800tallet
64 Røde Kors – Når Krigen Raser
1
lingen de er i ferd med å utføre er
lovlig eller ikke ifølge Internasjonal
humanitær rett. Det er mange konvensjoner,
traktater og protokoller å
kjempe mot oss. De er
soldater alle sammen – uansett
om de bærer uniform
eller ikke. De sivile som lager
mat til soldatene, deltar
også i krigen, selv om de er
ubevæpnet. Og soldater har
rett til å drepe dem.»
En offiser
4 «Mens krigen stod på,
hadde offiseren et klart
definert verdisett, for eksempel:
Dere må aldri ødelegge
folks avlinger. Men
senere forandret tingene
seg. Når vi kjempet var:
«Ødelegg økonomien deres»
vårt første bud, og soldatene
ble beordret til å gå til angrep
på folks private eiendom,
hvis de ikke kunne
få noe annet til å fungere.
«Ødelegg alt – brenn alt
sammen» – var målet når vi
kjempet mot fienden.»
En tidligere stridende
Hvem har ansvaret?
Ansvaret for å overholde krigens
regler ligger hos alle som deltar i
krigen, på alle nivåer. Også hos
den enkelte, menige soldat. Men
det hviler et spesielt ansvar på
militære ledere, som forteller
soldatene hva de skal
gjøre. Fordi soldater er
trent opp til å adlyde ordre,
til å følge sin leder. Derfor
må lederne gå foran med
et godt eksempel.
5 «Angrep på kirker og
andre religiøse steder er
en del av krigen. De
kjempende vet at det er hellige
steder hvor fienden kan
gjemme seg. Jeg sier det
bare: en kirke er ikke en
kirke så lenge det er soldater
i den.»
En soldat
6 «En del av vår oppgave
gikk ut på at vi skulle forgifte
vannet når vi forlot
et område for å dra videre
til det neste. Det var en
del av krigen.»
En tidligere stridende
7 «Jeg mener at
fangene blir grovt
plaget av folk med
svart samvittighet. Da
min svoger var krigsfange,
holde styr på. Og presset er stort.
Ting skjer fort og det kan hende de
bare har sekunder å tenke seg om
på – om enn det. Og beslutningene
er vanskelige å treffe, fordi verden
sjelden er sort-hvit. For eksempel er
det ikke alltid lett å avgjøre forskjellen
på sivile og soldater.
ble fangene ikke behandlet
ordentlig. Fangevokterne er
redde for at fangene en dag
vil fortelle omverdenen hva
som virkelig skjedde. Derfor
blir mange fanger drept.
Bare for å skjule forbrytelsene.»
En enke
«Vi må sikre at
kvinner og menn i
uniform kan dette
(krigens regler
red.anm.), at de
lærer det før de
skal på oppdrag»
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre, i en kronikk i Dagsavisen
18. april 2007
OGSÅ POLITIKERNE
HAR ET ANSVAR!
Det er lett å tenke at de militære, altså soldatene
og sjefene deres, har ansvaret for lovbruddene
alene. Det er jo de som utkjemper krigen på
bakken, som kanskje bevisst dreper sivile eller mishandler
krigsfanger.
Men ansvaret ligger også hos politiske ledere. Selv
om de ikke deltar med våpen i hendene selv, kan
de stå bak planleggingen
og viktige beslutninger
om hvordan krigen skal
gjennomføres. Både et
lands politiske ledere og
de militære kan derfor
straffes når krigens
regler brytes.
Visste du at ... Det er den
norske regjeringen som
har det øverste ansvaret
for at norske soldater
kjenner til og følger
krigens regler – for eksempel
i Afghanistan?
REGLER OG VIRKELIGHET
Regler på papir er ofte greie å
forholde seg til, men hvordan
ser det ut når man skal bruke
dem i virkeligheten? Knut
Fredheim fra det norske forsvaret
gir oss svar på dette.
Hva gjør Forsvaret for at norske
soldater skal være i stand til å ta
riktige avgjørelser i kampens hete?
– For det første, vi må huske hvor
vi er født og vokst opp. Vi er nordmenn,
stort sett fredelige folk, med
positive verdier på andre
mennesker. De fleste har det. Ungdommen
som kommer inn i forsvaret,
som ungdom flest i alderen
19-20 år, har med seg den bakgrunnen
de har fått fra familie og
venner inn i førstegnagstjenesten.
Det norske forsvaret har et grunnleggende
opplæringsprogram hvor
krigens regler er en del av opplæringen,
som alle får i løpet av førstegangstjenesten.
Den holdes av
kvalifisert befal, eller av jurister ansatt
i forsvaret. I tillegg har man et
90 minutter e-læringskurs i krigens
folkerett som alle må gjennomføre.
Når man reiser ut, for eksempel til
Afghanistan, får man opplæring i
ROE – rules of engagement - som er
regler soldatene på oppdrag må forholde
seg til. Denne opplæringen er
det jurister eller, for eksempel, jeg
som sjef som holder. Det er viktig at
en soldat som skal ut til et område
som Afghanistan lærer om regler i
krig av sjefen sin. Disse reglene gir
muligheter og begrensninger i forhold
til maktbruk. Soldatene på
bakken må ta avgjørelser i løpet av
sekunder, og da må de vite at de har
sjefen i ryggen i forhold til hvordan
de skal forstå reglene.
Sjef PRT XIV, Knut Fredheim. FOTO: LARS KRO
Hvordan jobber dere konkret
for at avgjørelser skal bli tatt riktig i
Afghanistan?
– Vi lærer av eksempler på hendelser
som kan skje der vi er. Den
viktigste måten å få erfaring på er å
lære av det andre har gjort før en. Vi
logger og registrerer spesielle hendelser
for å lære av dem og trekke erfaringer.
Hver eneste dag man er i et
område som Afghanistan lærer man
noe nytt. Hver eneste dag står vi
overfor trusler, og de er alltid forskjellige.
Det krever et fokus på krigens
regler også i felt for ikke å trå
feil. Vi viser fram en hendelse på
tavla og diskuterer oss fram til
hvordan den skal håndteres. Dette
er veldig viktig for de som jobber
ute, og som må ta avgjørelser i løpet
av sekunder.
Hva må soldatene tenke på?
– Soldater som er med i utenlandsoperasjoner
skjønner at de kan
komme til å ta liv. Selv om man ikke
ønsker det så skjer det, og da må
det gjøres etter reglene. Det er viktig
å hele tiden tenke på hvordan man
ikke gjør skade på sivile, og vi har
fortløpende diskusjoner på hvordan
vi skal få til det. Vi har et mandat,
eller en oppgave, til å beskytte befolkningen.
Vi lager også soldatkort
som alle har anledning til å studere
underveis. En slags huskeliste. De
skal kunne det utenat, men det er
likevel alltid greit å ha med seg en
slik liste.
Røde Kors – Når Krigen Raser
65