Last ned Finansfokus 02/12 som PDF - Finansforbundet

finansforbundet.no

Last ned Finansfokus 02/12 som PDF - Finansforbundet

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nuMMer 2 – 2012

Eksamen stilt i bero

Kapitalismen for fall

Forbundet og YS uenige

Italias håp, Europas frykt

Uro i Sparebanken Hedmark

etterlyser

langsiktige eiere

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nuMMer 2 – 2012


H * K Reklamebyrå 1111

Bestill nå på ysmedlemskort.no

3 % sparerente fra første krone!

YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort,

alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste.

3 % sparerente fra første krone

Renter godskrives månedlig

Ingen begrensninger i antall uttak

Mulighet for tilleggskonto for sparing

Gode medlemsfordeler og rabatter:

Medlemsnr.

15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no

Blue men 2 - Apollo S.3329

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.

YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA

Lav kredittkortrente: 12,25 %

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet

Egen brukervennlig nettbank

YS Medlemskort

Medlemsnr.

Valid thru - PMS Black

GYLDIG TIL

GYLDIG TIL

YS Medlemskort

White


4 Meninger

28 Gjesteskribent

36 Lokalt

38 Karriere

39 Utsyn

40 Innsikt

41 Arbeidsrett

46 Innblikk

47 Aktivitetskalender

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

02/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er

godkjent som

svane merket bedrift.

20

24

32

8

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nuMMer 2 – 2012

Eksamen stilt i bero

Kapitalismen for fall

Forbundet og YS uenige

Italias håp, Europas frykt

Uro i Sparebanken Hedmark

Italias håp, hele Europas frykt

etterlyser

langsiktige eiere

FINANS

F O KUS

Magasin for finansforbundet

nuMMer 2 – 2012

forsiden:

Finansminister

Sigbjørn Johnsen

maner til moderasjon i

årets lønnsoppgjør.

6

20

24

32

42

innhold

Eurokrisen har rammet Italia med full tyngde. Det er simpelthen ingen penger å låne ut. Bare i løpet av de

siste to månedene har de fire største bankene varslet at de vil redusere bemanningen med rundt 8 500

ansatte. Finansfokus har møtt en av dem som frivillig har forlatt banken.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen

Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark

og Kjersti Aronsen

Utgiver: Finansforbundet

Forbundsleder: Jorunn Berland

Direktør: Runar Wilhelm Henriksen

Redaksjonen avsluttet: 9. mars 2012

afr-eKsaMen stiLt i bero

Oppdateringsprøven til AFR-eksamen har høstet mye misnøye. Flertallet i

AFR-styret ønsker å fjerne dagens eksamensform, men saken er nå oversendt

eierorganisasjonene for endelig beslutning. Nestleder Pål Hellman i Finansforbundet

mener dette er en sak AFR-styret har fullmakt til å beslutte.

KaPitaLisMen stÅr for faLL

Er kapitalismen det beste økonomiske styresystemet framover? Og hvordan

harmonerer kapitalismen med en bærekraftig utvikling? Revisor og tillitsvalgt Kjell

Rune Watne i KLP utfordrer statsministeren til å starte et forskningsprosjekt for

framtidas økonomiske styringsmodeller.

interVJu: finansMinister sigbJØrn JoHnsen

- Det er naturlig at det skjer en konsolidering i sysselsettingen i finans næringen

også her hjemme, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i et intervju med

Finansfokus. Han mener det er opptil næringen selv å sørge for sikre arbeidsplasser

i framover.

uro i sParebanKen HedMarK

Det er misnøye blant de ansatte i Sparebanken Hedmark. I løpet av kort tid

har nedbemanning, karaktersetting og fjerning av resultatlønn opprørt sindige

hedmarkinger. Enkelte medlemmer føler seg frustrert og urettferdig behandlet.

forbundet og Ys uenige

Finansforbundet og YS har endt opp med to ulike anbefalinger når det gjelder den

videre håndteringen av det mye omtalte vikarbyrådirektivet. Mens YS ber Regjeringen

om å bruke reservasjonsretten, så er Finansforbundet positiv til direktivet. Men både

YS og Finansforbundet er enige om at det er viktig å styrke vikarenes rettigheter.

Kontaktinformasjon:

Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo

Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16

Internett: www.finansforbundet.no

Tlf: 03040, faks: 947 63 419

Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Redesign: Mediamania

Annonser: AdApt Media

Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug

Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo

Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491

e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no

Godkjent opplag: 38 550

Forsidefoto: Morten Holm/Scanpix

Merkur-Trykk er

PSO-sertifisert

colorlab.no

The Norwegian Color Research Laboratory

Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 2-12 3


meninger

Møte med Sigbjørn

I denne utgaven bringer vi et

sjeldent intervju med finansminister

Sigbjørn Johnsen.

Sjeldent fordi det er år og dag

siden vi har hatt finansministeren

på trykk. Og sjeldent

fordi Sigbjørn Johnsen er

en travel mann. Men for

alle oss som har

finansnæringen som

arbeidsplass er han

utvilsomt en viktig

premissleverandør.

Derfor er vi selvsagt

stolte over at han etter

gjentatte henvendelser kunne avsette en halvtimes

tid til å bli intervjuet av Finansfokus.

Hovedbudskapet til Sigbjørn Johnsen er at han

etterlyser mer langsiktige eiere i finansnæringen.

Jakten på kortsiktig profitt var en av de medvirkende

årsakene til bankkrisen på begynnelsen

av 1990­tallet. Finansministeren har derfor god

grunn til å mane til langsiktighet og edruelighet,

selv om kvartalstyranniet har et godt grep om de

fleste ledere og eiere i finansnæringen i dag. Når

alt kommer til alt er det selvsagt ingen som ønsker

at bankkrisen gjentar seg. Derfor håper jeg at

lærdommen fra den gang fortsatt ikke har forlatt

hukommelsen hos lederne og eierne i finansnæringen.

Men finnes det alternativer til økonomisk

vekst? Og er kapitalismen det best systemet for en

bærekraftig utvikling av økonomien? I denne

utgaven blir du utfordret til å tenke nytt og annerledes.

Du får også et møte med italienske bankansatte

som virkelig har fått kjenne den internasjonale

finanskrisen på kroppen.

Den nye økonomien er hovedtema i denne

utgave. Vi setter søkelyset på finansnæringens

rolle i kunnskapsøkonomien. Vi har møtt en

gründer som har tjent millioner på en lys idé. Og

vi har besøkt en bedrift som ikke bare måler

kroner og ører på bunnlinjen.

SvEIn ÅgE ErIkSEn

Ansvarlig redaktør

sae@finansforbundet.no

Twitter: @finansfokus

Facebook: Finansforbundet

Tips: 900 79 547

Kontantfritt på dagsordenen

Johnny Handeland skriver i Finansfokus

1/2012 at han mener det ikke er

i Finansforbundets medlemmers interesse

å bruke ressurser på å sette

kontantfrihet på dagsordenen. Dette er

jeg helt uenig i.

Ingen kjenner finansnæringen så

godt som vi som jobber i den. Derfor

har vi et ansvar for å fortelle folk det

vi ser og det vi vet. Vi har i lang tid

sett, og følt konsekvensene av, de

endringene som har skjedd i næringen.

I kundenes handlemønster og i

deres bruk av de tjenestene vi tilbyr.

At kontantene er på vei bort er ikke

noe Finansforbundet har funnet på.

Det er et faktum. Det er et faktum at

kontanters andel av den totale pengemengden

nå er på to prosent. Det er et

faktum at folk bruker kort ved stadig

lavere beløp, og stadig oftere. Og det

er et faktum at dette har skjedd helt

uten tvang og protester. Kontanter er

fritt tilgjengelig for dem som ønsker å

bruke dem, men folk velger dem bort.

Det er svært nærliggende å tenke at

årsaken til dette er at folk liker enkelheten

og tryggheten elektroniske

penger tilbyr.

(Foto: Shutterstock)

Dette har, som Handeland påpeker,

konsekvenser for våre medlemmer.

Derfor valgte forbundets landsmøte å

bruke en halv dag på å diskutere

denne utviklingen, og på å fatte et

svært modig vedtak om at Norge bør

gå foran på veien mot det kontantfrie

samfunn. Dette fordi vi mener vi da

kan utnytte de mulighetene som ligger

i en slik overgang: Muligheter til

næringsutvikling. Muligheter til

effektivitetsgevinster og muligheter til

å begrense økonomisk kriminalitet.

Alternativet til å gå foran, er å gå bak.

Framtida er uansett kontantfri, men

Finansforbundet ønsker å være med å

påvirke veien dit. Det mener jeg våre

medlemmer har grunn til å være stolt

av.

Så peker Handeland på noen

utford ringer som vil oppstå når

kontantene blir borte. Loppemarkeder,

innsamlingsaksjoner, systemsvikt som

setter terminaler ut av drift. Han har

helt rett! Dette er reelle utfordringer.

Andre innspill kunne vært eldre, de

yngste, blinde eller bekymringer for

folks mulighet til å handle anonymt.

Alle disse spørsmålene må besvares.

Norge er totalt avhengig av et system

for betalinger og verdioppbevaring

som er sikkert, enkelt, legitimt og

tilbyr innbyggerne en mulighet for

privatliv. Nettopp derfor er det

viktig å ta diskusjonen nå, om

hvordan det kontantfrie

samfunnet skal fungere. Vi

må finne gode svar på de

spørsmålene Handeland stiller.

Alternativet er ikke en framtid

med kontanter, men en framtid

med dårligere løsninger. Det er

grunnen til at Finansforbundet

løfter denne saken.

Kjetil Staalesen

Spesialrådgiver i Finansforbundet

4 Finansfokus 2-12


finansfokus

presiserer

I Finansfokus 0112 ble hovedverneombud

Carl A. Løvvik i

DNB Liv intervjuet i saken der

DNB Liv ønsker overvåking.

Selv om intervjuet ble gjort til en

generell sak om målinger til en

senere utgave av Finansfokus,

ble Løvvik gjort oppmerksom

på at uttalelsene han hadde gitt

også kunne bli benyttet i saken

om DNB Liv og Datatilsynet. I

ettertid ønsker Løvvik å presisere

at hans uttalelser ble gitt

generelt til målinger og ikke til

saken om DNB Liv spesielt.

Kvinneandel

Skriv

leser innlegg

Hva engasjerer deg? Hva blir

du irritert over? Hva gleder

deg? Hva synes du er urettferdig?

Kort sagt, vi vil

gjerne vite hva du som leser

er opptatt av. Derfor tilbyr vi

deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre

nye meningssider. Her er du i godt selskap

med redaktøren og forbundslederen.

Men du må skrive kort og presist og lengden

bør ikke overstige 2500 tegn inkludert

mellomrom. Skriver du enda kortere øker

sjansen ytterligere for å komme på trykk.

Alle leserinnlegg bør undertegnes med

fullt navn. Send ditt leserinnlegg til:

sae@finansforbundet.no Siste frist for

innlegg til neste utgave er: 4. april 2012.

Det er mye snakk og skriverier om hvor stor andel kvinner det er i forskjellige toppverv

og toppstillinger. Det som det skrives lite om, er hvor mange av hvert kjønn som er

villige til (som prøver) å komme inn i disse vervene. Min erfaring er at det ofte er klart

flere kvinner i toppsjiktet i disse forskjellige vervene i forhold til det antallet som står

”på startstreken”.

Jeg bygger dette innlegget på lang erfaring både fra idretten hvor jeg har vært en

markert figur og fra forsikringsbransjen hvor jeg har jobbet i 44 år. Innen forsikringsbransjen

har man vært svært opptatt av kvinner i ledende stillinger. Kandidatene blant

kvinnene har vært få, slik at disse har hatt en klar fordel i forhold til de mange menn

som har vært kvalifisert og villige.

Er det riktig? Det er det selvsagt ikke, og det gir ofte uheldige utslag både for

kvinnen og mannen, og kanskje særlig for de kvinnene som kommer i en toppstilling

de ikke klarer og mestre.

Derfor: La både kvinner og menn bli sett på som mennesker, og la det mest egnede

mennesket få stillingen.

Trond Christiansen

Lønnsfest for finans toppene

Lederne i finsansnæringen hadde en lønnsvekst på 16,4 prosent i fjor. Det er et

uansvarlig lønnshopp som svekker tilliten til næringen, mener Finansforbundet.

Forbundsleder Jorunn Berland er ikke særlig fornøyd med lønnshoppet på

ledernivå.

– Hvert år blir vi tutet ørene fulle med at vi må vise ansvarlighet overfor andre

grupper. Da bør lederne våre bør vise den samme ansvarligheten, sier Berland til

Dagsavisen.

meninger

vårens lønnsoppgjør

Teknisk beregningsutvalg

(TBU) presenterte tidligere i år

den foreløpige rapporten

foran lønnsoppgjøret 2012.

Tallene viser at ansatte i

finanstjenester hadde en

lønnsvekst i 2011 på

4,9 prosent. Når vi korrigerer

for bonus og tar ut det

antallet som inngår i

TBU­tallene, men som

ikke hører til vårt forhandlingsområde

er

vi på nivå med

andre arbeidstakergrupper

for fjoråret. Det er et godt utgangspunkt

for vårens forhandlinger.

Det som ikke er like bra er at den suverent

høyeste lønnøkningen blant ledere finnes i

finansnæringen. For administrerende direktører

og andre ledere i finanstjenester var lønnøkningen

på 16,4 prosent.

En sikker åpning på våre forhandlinger er at

arbeidsgiverne maner til ansvarlighet i forhold til

andre grupper. De gjentar også hvilken stor

ut fordring det er at våre forhandlinger som regel

resulterer i at vi troner på toppen av lønnsstatistikken.

Jeg regner med arbeidsgiverne vil ha

problemer med å spille den gamle platen også i

år.

Vi som forhandler for de ansatte i finans er opptatt

av at det skal være en fornuftig fordeling av verdiskapningen

som skjer i bedriftene. En fornuftig

fordeling betyr at også de ansatte skal ha sin andel.

Finansnærings omdømme er viktig og vår næring

har utfordringer med omdømme. Det er nok å følge

med i media. De negative oppslagene er dominerende.

Alle har meninger om finansnæringen. Denne

utfordringen bør alle, inkludert styrene og ledelsen i

bedriftene ta på alvor. Omdømmerisiko er også et

tema som står høyt på Finansforbundets agenda.

Vårens lønnsoppgjør starter for vår del 19.

april. I år dreier det seg både om penger og

av talebestemmelser. Både Sentralavtalen og

Hovedavtalen er i spill. Det vil ikke bli noen

enkel oppgave, men forhandlingsutvalget har

som utgangspunkt at vi bør komme fram til en

løsning gjennom de frivillige forhandlingene.

Jorunn bErland

Forbundsleder

jbe@finansforbundet.no

Finansfokus 2-12 5


afr oppdateringsprøven

490 er oppdatert

I fjor høst gjennomførte 490 råd givere

oppdateringsprøven. Det var kun én

som ikke besto. Nærmere 300 deltok

i evaluering av prøven. Evalueringen

foregikk fra september til slutten

av november 2011.

Tekst: BJøRG BUvIK

I

overkant av halvparten av de spurte var enten Sensor 1 eller

Sensor 2. Rundt 30 prosent var ledere med faglig oppfølgingsansvar.

Resten av de spurte var kandidater som har avlagt

prøven, men det var mulig å krysse av for flere alternativer. Med

andre ord kan eksempelvis leder med faglig ansvar også være

kandidat til oppdateringsprøven.

60 prosent av de spurte har mer enn 10 års erfaring som finansiell

rådgiver og 2/3 av de spurte er over 40 år.

Nesten alle svarer at de har satt seg godt inn i fagplanen for prøven

og var kjent med regelverket for gjennomføringen. Tre fjerdedeler sier

de har fått forberedt seg godt til prøven og nærmere 60 prosent svarer

at de har jobbet med forberedelsene en uke eller mer.

Det er foruroligende at kun 43 prosent svarer at de har deltatt på

organisert opplæring for prøven.

tar innsPiLL seriØst

Av kommentarene fremgår det også at mange er kritiske til spørsmålsstillingene.

Det hevdes at tolkning av spørsmålene blir viktigere

enn kunnskapen. Svaralternativene har for små variasjoner.

Kommentarer som ble gitt ved evalueringen, møter med bedriftene

og andre innspill er tatt med ved revisjon av fagplanen for

opp dateringsprøven som ble lansert i slutten av januar.

Nå gjenstår behandlingen av forslag til endringer i selve

regel verket og prøveformen med bestått/ikke bestått.

Dette skal behandles i styrene i de tre eierorganisasjonene:

Finansforbundet, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og

Verdi papirfondenes forening (VFF).

Autorisasjonsnemnda har foreslått at dersom prøven med

bestått/ikke bestått fortsatt skal gjennomføres, så skal oppdateringsprøven

tas hvert tredje år i stedet for hvert annet år.

eksamen stilt

AFRs planlagte arbeid med

oppdateringsprøven 2012 stilles i

bero inntil styrene i eierorganisasjonene

har behandlet saken.

Tekst: BJøRG BUvIK

Foto: MoRTEn BRAKESTAD

Styret i AFR har behandlet

den videre form på oppdateringsprøven

når det

gjelder bestått/ikke bestått.

AFR­styret var delt i synet på

dette. Flertallet ønsker å fjerne

selve eksamensformen, men styret

var enstemmig om betydningen

av løpende oppdatering. Saken

skal nå behandles i styrene i

eierorganisasjonene. Dette

betyr at AFRs planlagte arbeid

med oppdateringsprøven 2012,

stilles i bero inntil de respektive

eierorganisasjoner har behandlet

saken.

Saken ble tatt opp i AFRs

styre blant annet med bakgrunn

i en henvendelse fra

styret i Finansforbundet. Nestleder

i Finansforbundet Pål

Adrian Hellman, sitter i styret i

AFR. Både Finansforbundets

styre og han er tydelige på at

nåværende eksamensform med

bestått/ikke bestått på oppdateringsprøven,

må avvikles.

– Men det må utredes gode

alternative løsninger for å sikre

den nødvendige kunnskaps oppdatering,

understreker han.

Pål Adrian Hellman er ikke

fornøyd med at saken nå er

oversendt styrene i eierorganisasjonene.

Han mener dette er en

sak styret i AFR kan avgjøre ut

fra sitt mandat. – Der står det at

styret blant annet har ansvar for

å foreta beslutninger som gjelder

regelverket for ordning en, kon­

staterer han. Han legger til at

Finansforbundets advokater

støtter ham i dette synet.

aLternatiV tiL

bestÅtt/iKKe bestÅtt

I brevet fra Finansforbundet til

AFR ber forbundet om at endringene

gjøres gjeldende fra og

med 2012.

Pål Adrian Hellman presiserer

at det er utrolig viktig at de

autoriserte rådgiverne får tilstrekkelig

kompetansepåfyll.

– Det må settes krav til hvordan

dette skal gjennomføres og også

settes krav til dokumentasjon,

sier han. Men han gjentar at

målpunktet, selve oppdater ingsprøven,

må fjernes

Styret i AFR understreker

også at det er viktig at bedrifter

6 Finansfokus 2-12


i bero

og AFR­rådgivere bidrar til å

etablere en kompetanse­ og

utdanningskultur i næringen.

– Vi stiller oss bak ønsket om å

bidra til en læringskultur som

motvirker skippertaksmentalitet

i oppdateringsarbeidet, heter

det i en uttalelse fra et samlet

AFR­styre.

Press fra fLere

DNB, Nordea og SpareBank

1­Alliansen har sendt en fellesuttalelse

til AFR­styret, Autorisasjonsnemnda

og Fagrådet for

AFR. Bedriftene mener at oppdateringsprøven

i sin nåværende

form ikke samsvarer med

målsettingen i mandatet til Styringsgruppen

for etableringen

av AFR. Dette understøttes

også av bedriftsuttalelsene innhentet

av AFR i slutten av 2011.

De tre bedriftene har en felles

oppfatning av at oppdater ingsprøven

må endres. De finner

det vanskelig å videreføre

nåværende ordning med

hensyn til omfang, prøveform og

konsekvenser for medarbeidere,

kunde og bedrift.

tiLLitsVaLgte i dnb

Konserntillitsutvalget i DNB

har også i brev til Finansforbundet

stilt krav om at forbundet

gjennom sitt eierskap i

AFR bidrar til å påvirke dagens

ordning slik at den blir endret

til beste for medlemmene. I

henvendelsen påpekes det også

på at ingen må miste autorisasjonen

i forbindelse med

oppdater ingsprøven, uav hengig

av hvordan denne gjennomføres.

Dette er helt i tråd med

Finansforbundets syn – og om

er påpekt ved flere an ledninger.

Vurderer eiersKaPet

Hellman er tydelig på at stillingsvernet

er avgjørende for Finansforbundet.

– Derfor vil forbundsstyret

vurdere sitt eierskap i AFR

dersom forbundet ikke lykkes

med å endre dagens ordning

med oppdateringsprøven. En

slik vurdering vil synliggjøre

hvor viktig forbundet mener

saken er, konstaterer han.

Som medeier i AFR gir forbundet

ordningen en betydelig

effekt av legitimitet. – Fra kundens

ståsted kan det fremføres

argumenter om ”bukken og

havresekken” når de ser på en

eierstruktur uten deltagelse fra

Finansforbundet. Dagens eierstruktur

hindrer dette, og det er

de øvrige eierne bevisste på,

sier forbundets nestleder.

Det er i bedriftenes egen

interesse at rådgiverne til en hver

tid oppdaterer seg og besitter

den nødvendige kom pe tanse.

– Forbundets krav om endring

av oppdater ingsprøven innebærer

fortsatt krav om systematisk

kompetanseopp bygging

for å be holde autorisa sjonen.

Kompetanseutvikling og

karriere i vid forstand, er viktige

satsnings områder for forbundet

og også viktige elementer i

betjening av kundene, understreker

Hellman.

afr oppdateringsprøven

forMÅL Læring: Formålet med oppdatering er å lære, mer enn å bestå en prøve,

sier Pål Adrian Hellman, nestleder i Finansforbundet og styremedlem i AFR.

Finansfokus 2-12 7


eurokrisen

Eurokrisen

italias håp, hele europas frykt

Europas skjebnefellesskap med Italia bekymrer banksektoren

både i Italia og resten av Europa. Og det er et problemfylt ekteskap:

Europa kan ikke leve med Italia, men heller ikke uten.

Tekst og foto: STEPHAn WEDEl AlSMAn Illustrasjonsfoto: SHUTTERSTocK

Oversatt og bearbeidet: BJøRG BUvIK

8 Finansfokus 2-12


eurokrisen

Finansfokus 2-12 9


eurokrisen

Som en tyv om natten kom

krisen til Europa. Og ikke

noe sted opplevdes tyven

mer langfingret enn i Italia.

Landets banker hadde levd

et stille tradisjonelt liv uten

bankpakker og bankkollaps.

Plutselig er hele Italia i sentrum

for en krise, som kan trekke

hele Europa ned i et årelangt

økonomisk tungsinn.

KrisesteMning

Roberto Virginio arbeider i

Italias største bank; UniCredit.

I over 20 år har han jobbet med

lånefinans iering til byggebransjen

– en funksjon som nå i

praksis er fra værende: Det er

simpelthen ingen penger å låne

ut. – Krisestemningen er total.

Det gjelder både i banken og

blant våre kunder. I dag opplever

de at de ikke får de nødvendige

lån til sine forretning er,

sier Roberto Virginio.

De italienske bankene og

deres kunder har stor mangel

på kapital. Bare i løpet av de to

siste månedene har de fire

største bankene annonsert at

de skal redusere med rundt

8 500 ansatte. En av dem som

frivillig har forlatt banken, er

Guiseppe Gioelle.

– For å være helt ærlig, så var

situasjonen ikke særlig morsom.

Kundene har jo bruk for kapital

for å drive sine virksomheter.

”Nei” var praktisk talt mitt

eneste svar til kunder som i

årevis hadde betrodd sine forretninger

til banken, sier Guiseppe

Gioelle. Han valgte å pensjonere

seg et par år før planlagt. – Det

føltes bare helt håpløst etterhvert,

sier bankmannen.

Javel, italienske banker er

italienske banker. Hva betyr de

egentlig for oss? I Norden har vi

våre egne utfordringer, og den

fysiske og mentale avstanden til

Syd­Europa kan virke stor. Men

håpet for italienske banker – og

Italia – er at resten av Europas

skjebne er så tett knyttet til

landet at dets skjebne blir et

anliggende for hele Europa.

Hvis Italia snubler, vil det

føre til bankkrise i Europa, en

krise som ikke har noen åpenbar

løsning.

troiKa PÅ banen

Foreløpig er det de italienske

bankene som betaler den største

prisen. – Bankene er fanget i en

catch­22. På den ene siden er det

nødvendig at vi låner ut penger

til landets virksomheter og innbyggere.

Men på grunn av

gjeldskrisen skal vi ha så store

kapitalreserver, at det skaper en

nedfrysning av økonomien og

utlån, sier Vincenzo Chiorazzo.

Han er utpekt av de italienske

banker til å lede en troika som

skal bekjempe utviklingen som

truer med å klemme all luft ut

av de italienske bankene.

Troikaens kompetanse innenfor

analyse og statistikk er dens

mest effektive våpen når de

utgjør den italienske banksektorens

fortropp.

urettferdig

Etter troikaens oppfatning er

situasjonen urettferdig: Italia

har i flere år hatt sunnere statsfinanser

enn andre land i

Europa, inklusive Frankrike og

England. De hadde ingen boligboble,

en robust eksportsektor

og et klassisk funderet banksystem.

Det vil kanskje være for

drøyt å si at alt gikk på skinner:

Det er tross alt Italia det dreier

seg om med alle sine ulikheter

truet ØKonoMi: Italienske banker

sitter på en tikkende bombe. De kjøpte

gjeldsobligasjoner fra den italienske stat,

og det truer i dag hele Italias økonomi.

lederen av troikaen som skal bekjempe

den onde spiralen, vincenzo chiorazzo,

diskuterer utveier med sin kollega.

og problemer. Men selv da

resten av Europa sank i krisestemning

under finanskrisen,

holdt Italia dampen oppe.

inntiL siste soMMer

Som lyn fra klar himmel

begynte Italias statsobligasjoner

å svinge voldsomt i pris.

Det betydde store problemer

for bankene som sitter inne

med store mengder av statsobligasjoner.

”KRISESTEMnInGEn

ER ToTAl. DET

GJElDER BåDE I

BAnKEn oG BlAnT

våRE KUnDER.”

Roberto Virginio, UniCredit

I takt med at italienske statsobligasjoner

er blitt mer usikre

i dag, stiger EBAs (EUs bankmyndighed)

krav til økt kapitali

sering av bankene. Det er

en ond sirkel for Italiens banker,

som Vincenzo Chiorazzos troika

skal demme opp for.

10 Finansfokus 2-12


Chiorazzo mener at det spilles

hasard med Europas fremtid.

– Allerede under finanskrisen

var det tydelig at Europas økonomi

er knyttet tett sammen.

I Europa er det ikke kun

bankene som er knyttet sammen,

men hele økonomier, fortsetter

troikaens leder. Han tar med italiensk

munterhet og glimt i øyet

imot på Palazzo Altieri i Roma.

Men blikket blir hardt og kaldt når

han snakker om de utfordring ene

som i dag banker på døren. – Jeg

tror at på ett eller annet tidspunkt

vil eksempelvis Tyskland stoppe

opp og erkjenne at ingen har interesse

av et Europa som går inn i en

lang, lang krise.”

Mediene refererer ofte til

den klassiske forklaringen på

Italias problemer: Italias gjeld

er blitt for stor. Det er riktig.

Men det som ofte glemmes, er

at Italia har slept med seg den

samme gjelden siden 1980årene.

Ikke på noe tidspunkt

har dette vært et problem. Selv

ikke under finanskrisen i 2008.

Det som har endret seg er markedsstemningen.

Italia er blitt

smittet av det som i den finansielle

sjargong kalles contagion.

baLanseKunst

Markedsstemningen er et yndet

samtaleemne i Banca D’Italia,

Italias sentralbank. Stemningen

blir overvåket kontinuerlig.

Blinkende skjermer oppdateres

minutt for minutt.

Banca D’Italia er i dag en

enhet under Den Europeiske

Sentralbank, ECB. Det betyr at

banken står med et ben i to

leire. På den ene siden skal

bank en følge og støtte ut ­

vikling en i Italias økonomi, på

den anden siden skal den følge

ECBs retningslinjer som dikterer

disiplin og reformer.

VaLutasaMarbeidet

Men det er også en annen grunn

til at sentralbanken utøver en

balansekunst. Banken har

nemlig en finger med i det spillet

som skaffet Italia så stor gjeld.

For at få det fattige Syd­Italia

med på laget var Italia ivrig

etter å koble seg opp mot de

sterkere makter i EU på slutten

av 1970­tallet. I 1979 gikk

landet med i valutasamarbeidet

­ det Europeiske Monetære

System, EMS. Det var et krav at

Italias lire ikke måtte svinge i

forhold til den tyske valutaen,

marken. Det kostet dyrt. Og

sentralbanken som nettopp

hadde fått politisk uavhengighet

sluttet å kjøpe obligasjoner

fra staten. Resultatet ble at

Italia endte med å betale strafferenter

på rekordhøye 19 prosent.

Rentene var så høye at det

ødela Italias finanser. Og Italia

har siden dette dratt med seg

gjelden fra 1980­årene.

Kort sagt: Italias underskudd

som nå truer hele eurokonstruksjonen,

er oppstått i

forsøket på å kvalifisere seg til

euro’en.

Italias første møte med europeisk

finansiell integration er

en konstant påminnelse om

hvor vanskelig det er å få ulike

økonomier til å oppføre seg

ensartet. Den er dette dilemmaet

som EU konstant støter

hodet mot, i sitt forsøk på å få

gjeldskrisen under kontroll.

baLLen Ligger PÅ banen

Sentralbankens ansatte snakker

om gjeldskrisen som ”Italias

enestående mulighet for å gjennemføre

reformer.” Spørsmålet

er imidlertid hvem sentralbankens

reformer egentlig retter

seg mot. Det er markedets

mistro tl Italia som har plassert

landet i stormen. Derfor prøver

man nå å tekkes markedsstemningen.

– Hvis vi retter opp

viktige essensielle forhold i vår

økonomi, så har vi gjort vår del

av arbeidet. Ballen ligger så å si

på banen. Nå er det andre som

må gjøre sin del, heter det.

Slik har det alltid fungert,

det er slik man takler mistillit

fra de finansielle markeder.

Men spillereglene har kanskje

endret seg. Spør man mannen

bak markedsstemningen,

så duger ikke dette tankesettet.

eurokrisen

– Investorene som tidligere

kjøpte italiensk eller spansk

gjeld, eksisterer ikke lenger,

hevder Myles Bradshaw. Han

er visepresident i PIMCO, verdens

største investor i obligationer.

Han sitter også i komiteen

som løpende vurderer

utvikling en av gjeldskrisen. På

vegne av alverdens pensjonskasser

og forsikringsselskaper

vurderer han om det kan investeres

i Syd­Europas gjeld.

– Europa er sunt rent overordet

sett, det er mekanismene

”un casino totaLe” – det Verste rot: Slik beskriver en bankansatt situasjonen i

de italienske bankene. Det er krise både i bankene og blant kundene. Ifølge den største

fagforeningen for italienske banker, FABI, skal de fire største bankene redusere antall

ansatte med 8 500.

Finansfokus 2-12 11


eurokrisen

Troikaen som skal få Italias banker ut av krisen. – Andre land i Europa må forstå at våre økonomier henger

sammen. Hvis Italias økonomi går nedenom, så vil det trekke hele Europa ned,» sier vincenzo chiorazzo.

Han leder troikaen som de italienske bankene har satt til å forsvare deres interesser. De andre to er fra venstre

Pierluigi Morelli og Francesco Masala.

som er i stykker. Nå er det ingen som vil ha

Italias gjeld, konstaterer investoren.

Ballen ligger med andre ord på banen

slik Banca D’Italia ønsker det. Men ingen

gidder å spille ball lenger.

dYstre utsiKter

Myles Bradshaw legger ikke skjul på at han

er særdeles pessimistisk. – Utsiktene er

ekstremt dystre. Og her taler vi i verste fall

om et kollaps i handelen over hele Europa,

hevder PIMCO. – Bankene er som enhver

annen investor; de tar ned sin gjeld og eksponering

overfor potensielle tap. De er meget

sårbare, og det skaper en hurtig akselerasjon av

krisen,” hevder Myles Bradshaw.

– Med mindre landenes gjeld stabiliseres,

stabiliseres heller ikke bankene. Men det

motsatte er også tilfellet: Vi kan ikke få

orden på landenes gjeldssituasjon før bankene

er kapitalisert. Sånn sett er dette en stor

”BAnKEnE ER FAnGET

I En cATcH-22.

Vincenzo Chiorazzo

utfordring, som jeg ikke ser noen løsning

på, fortsetter visepresidenten i PIMCO.

Dette stiller Italia i en prekær situasjon. De

vet at de er avhengige av resten av Europa. Men

de vet også at Europa ikke kan leve uten dem.

ett euroPa

– Historien er fylt med eksempler på at

Europa fungerer som én enhet, og at vi er i

samme båt. Jeg kan godt forstå at Tyskland

er skeptisk over å være i skjebnefellesskap

med oss. Men kanskje vi skulle minne om

hvordan Tyskland ble backet opp da landet

skulle gjenforenes med Øst­Tyskland. Vi

kan muligens håpe på litt av den samme

forståelsen nå, sier Roberto Virginio, bankmannen

i Italiens største bank UniCredit.

I slutten av januar ble 25 EU­land enige

om en såkalt ”finanspakt”. Det imponerer

ikke romere som Roberto Virginio. Han

husker hvordan EU allerede for 10 år siden

etablerte en ”Vekst­ og Stabilitetspakt”.

Tyskland var blant de første som forbrøt seg

mot den, ifølge Virginio.

12 Finansfokus 2-12


Tekst: MonA EvEnSEn

Illustrasjon: SHUTTERSTocK

I

januar ble forskningsprosjektet “Et kunnskapsbasert

Norge” lagt fram med brask og

bram på BI. Næringslivstopper, ministre og

forskere møttes for å drøfte muligheter og utfordringer

i kunnskapsøkonomien.

Prosjektet er et oppfølgingsprosjekt til “Et

konkurransedyktig Norge” (1990) og “Et verdiskapende

Norge” (2000). Professor Torger Reve er

hovedansvarlig. Han har akkurat lagt siste hånd

på verket når vi snakker med ham.

– «Et kunnskapsbasert Norge» forsøker å

måle kunnskapssamspillet i og mellom

næring er. Det er i skjæringspunktene mellom

ulike aktører og ulike kunnskapsstrømmer at

nyskaping er sterkest, sier Reve, som mener vi

står oppe i et økonomisk paradigmeskifte:

– Vi går fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi.

Kunnskap er annerledes enn andre

produksjonsfaktorer. Det må få følger for hvordan

vi tenker.

den nye økonomien

derfor spiller

finans rollen for dårlig

Finansbransjen har usedvanlig gode forutsetninger for å

gjøre det bra i kunnskapsøkonomien. Næringen vil også

bli viktigere framover. Men bransjen mangler forståelse for

sin egen rolle, mener forsker.

enorMe MuLigHeter

Kunnskapsnasjonen Norge gjør det godt i

offshore, maritim næring og sjømat.

Komplementære kunnskapsnæringer som

finans, IT og kunnskapsbaserte tjenester scorer

også bra. For så vidt. For Reve er ikke videre

imponert over finansbransjens inntog i kunnskapsøkonomien.

– Finans har høy verdiskapning per ansatt,

høyt utdannelsesnivå og god infrastruktur. Finans

har altså usedvanlig gode forutsetninger. Samtidig

har de usedvanlig dårlig forståelse av sin egen

rolle i en kunnskapsøkonomi. Det investeres lite i

kunnskap utenom egne bedrifter. Det drives ikke

forskning og utvikling.

Slik kan ikke bransjen fortsette, mener Reve:

– Finans må satse på å utvikle kunnskapsallmenninger

og samarbeide, i stedet for kortsiktighet

og konkurranse. Det preger næringens

tankegang i dag. For finans er viktig, og vil bli

enda viktigere framover i kunnskapsøkonomien.

ViKtig Å VeLge

Torger Reve mener det er enorme muligheter nå,

siden Norge i mindre grad enn mange andre land

er rammet av finanskrisen.

– Men valgene må tas. Skal man drive en slags

finansiell varehandel, som å selge boliglån til

hjemmemarkedet? Eller ta skrittet over i den

globale kunnskapsøkonomien, og satse på å bli

best på det vi er gode på: nisjemarkedene offshore

og maritim, og teknologisk utvikling? Der ligger

vi langt foran.

Det er mange dyktige folk i finans. Næringen

som helhet har likevel en kjempeutfordring

framover.

dÅrLig forstÅeLse:

– Finans næringen har

usedvanlig dårlig forståelse

av sin egen rolle i en

kunnskapsøkonomi. Det

investeres lite i kunnskap

utenom egne bedrifter. Det

drives ikke forskning og

utvikling, sier professor

Torger Reve ved Handelshøyskolen

BI.

faset ut: – Arbeids plassene

innenfor tradisjonelle

banktjenester er faset ut, inn

kommer kunnskapsarbeiderne,

sier leo A. Grünfeld,

partner i Menon.

Finansfokus 2-12 13


den nye økonomien

draMatisK god utViKLing

Leo A. Grünfeld, partner i Menon, har hatt

hovedansvaret for delrapporten om finans.

Han mener bransjen har hatt en raskere og

mer dramatisk utvikling enn næringslivet

for øvrig.

– Arbeidsplassene innenfor tradisjonelle

banktjenester er faset ut, inn kommer kunnskapsarbeiderne,

sier Grünfeld.

– Andelen av medarbeidere med høyere

utdanning er betraktelig større enn i

næringslivet generelt. Veksten i antall medarbeidere

med høyere utdanning på

bachelor­ og masternivå er kraftigere enn

det vi ser i de fleste andre næringer.

Bransjen er også godt fornøyd med disse

utdanningene, forklarer Grünfeld.

– Men vi fant at det er få med doktorgrad

i bransjen. Det er generelt mindre kontakt

med akademiske finansmiljøer enn i land det

er naturlig for Norge å sammenligne seg med.

Koblinger til kunnskapsinstitusjoner utenfor

næringen synes å utgjøre et strukturelt problem

ved næringen i Norge, ifølge rapporten.

– Vi ser tydelige tegn til at finansnæringen

i land som Sverige og USA i større grad

interagerer med slike institusjoner.

aKadeMia for innoVasJon

Et annet trekk ved norsk finansbransje er at

det er få ansatte med teknologisk bakgrunn.

– Det meste settes ut til underleverandører,

noe som er en effektiv måte å drive teknologisk

utvikling på. Her er det også en

del forsknings­ og utviklingssamarbeid

mellom aktører i bransjen og akademia. Det

gir innovasjon. Men akademia brukes i liten

grad til innovasjon av finansielle produkter.

Her er det mulig vi går glipp av noe, mener

Grünfeld.

– I tillegg kunne økt bruk av akademia

legitimert finans. Akademikerne i næringen

kunne i langt større grad blitt brukt til å

formidle hva den driver med. Når det gjøres

i så liten grad, kan det kanskje forklares

med at bransjen regner de akademiske

miljøene i Norge for lite interessante.

Framover tror han bransjen vil se to

utfordringer: Mer regulering, og tøffere

internasjonal konkurranse.

– Tøft er det jo allerede. Men vi må huske

på at Oslo Børs har gjort det svært godt

sammenliknet med andre mindre børser.

Norges nisjekompetanse på maritim og

offshore oppfattes som spennende i resten

av verden. Det at finansmiljøene er så spisset

mot disse sektorene viser også at det er

et godt samarbeid mellom finans og de

store næringene i Norge.

MangLer roLLeforstÅeLse: – Finans må satse på å utvikle kunnskapsallmenninger og samarbeide, i stedet for kortsiktighet og konkurranse, sier professor Torger Reve ved

Handelshøyskolen BI.

14 Finansfokus 2-12


uventet verdiskapning

La oss se på tallene. Abelia, NHOs avdeling

for kunnskapsbransjen, gjennomførte

i 2010 en undersøkelse om kunnskapsnæringens

rolle i norsk næringsliv. Den

var basert på data fra Statistisk Sentralbyrå, og

prognoser ut fra NHOs økonomibarometer.

Siden kunnskapsnæringene ikke er en

egen sektor i SSB, tok de utgangspunkt i

EUs definisjon. De tok med sektorer fra

forsikring og finans til IT, telecom og

medievirksomheter. Altså alle næringene

som har kunnskap som hovedinnsatsfaktor.

Motsetningen er næringer som

baserer seg på naturressurser, elektrisitet

og råstoffer.

SSB så på tall for sysselsetting,

verdiskaping og forventet vekst. Funnene

overrasket selv Abelia:

• Kunnskapsnæringen er den største

sysselsetteren i privat sektor.

• Verdiskapningen vil om få år gå forbi den

i olje og gass, og dermed bli den største

verdiskapende sektoren i norsk økonomi.

• Sektoren står allerede for over halvparten

av total tjenesteeksport, og har styrket sin

posisjon de siste to årene.

• Det er langt større optimisme i denne sektoren

enn i det øvrige næringslivet. Virksomhetene

regner med større vekst og

flere ansettelser. Forventet vekst er 3 prosent

i 2011, og 4 prosent i 2012.

Kunnskapsnæringen står for 15 prosent

av norsk BNP.

teori bLir PraKsis

I fjor var første gang Abelia presenterte et

eget konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen,

forteller Rune Foshaug i Abelia.

– Prognosene for norsk økonomi har i

stor grad basert seg på konjunkturtall hen­

den nye økonomien

om få år vil verdiskapningen i kunnskapsøkonomien gå

forbi den i olje og gass, og dermed bli den største

verdiskapende sektoren i norsk økonomi.

Det er blitt snakket om utviklingen mot en kunnskapsøkonomi lenge.

Nå har revolusjonen nådd realøkonomien.

tet fra tradisjonelle næringer. Det gir et

skjevt totalbilde av økonomien. Det kan

forklare hvorfor prognosene ofte ikke slår

til, sier han, og legger til:

– Hittil har det ikke vært kjent at kunnskapsvirksomhetene

utgjør så stor del av

verdiskapingen, sysselsettingen og nyetableringene

i norsk økonomi. Det viser at

utviklingen som det ble snakket om for ti år

siden nå har nådd realøkonomien.

Foshaug mener at det vi står oppe i nå er

en revolusjon, intet mindre. En revolusjon

verden ikke har sett maken til siden den

industrielle.

– Akkurat nå, når vi står midt oppe i det,

er det vanskelig å ha oversikt. Mange forstår

ikke hvor dyptgripende endringene

som skjer i økonomien er, konkluderer han.

SSB vil følge opp med ny statistikk for

kunnskapsnæringen i 2012.

Finansfokus 2-12 15


den nye økonomien

slik gjorde erik lys idé til

En lys ide, en god del kunnskap og en lånt iPhone

var alt Erik Storli trengte for å bli rik.

bLe MiLLionær: Erik Storli fikk en lys

idé. Han lanserte lommelyktapp til

iPhone. Så langt har han tjent fire

millioner kroner.

Tekst og foto: MonA EvEnSEn

Bodø: Ideen kom bare. Da Apple

lanserte iPhone 4 i 2010 ble det

nevnt at den ville ha LED­lys

som blitz.

Erik Storli, den gang 19 år,

tenkte som så: at slike lys kan

brukes til mye. Hvorfor ikke

prøve å gjøre noe mer med det?

Som å lage en lommelykt!

Ideen ble til appen ILlumination.

Appen har tjent millioner.

den nYe idéØKonoMien

Velkommen til ideenes økonomi.

Begrepet ble lansert alt på

nitti tallet, av økonomen Paul

Romer.

Økonomisk vekst skjer ved

at folk tar i bruk ressurser og

ommøblerer dem på en måte

som er mer verdifull, mener

Romer. Som ved å ta et innebygd

LED­lys ment som blitz

og gjøre det om til en lommelykt.

Ideenes økonomi skiller seg

fra tradisjonell industriell øko­

nomi på flere måter. De to mest

påfallende forskjellene er for det

første at ressursen er utømmelig.

Ideer er på ingen måte en

knapp ressurs. Det andre

poenget er at ideer bryter den

økonomiske loven om fallende

nytte. Tidspunktet der det ikke

lønner seg å ha gode ideer

kommer rett og slett ikke til å

inntreffe.

Er man vant til å tenke på

allok ering av knappe ressurser

og forholde seg til det sørgelige

faktum at alt har en ende,

og man bør stoppe produksjonen

før dette punktet, er dette

ganske radikale tanker.

gJensKaPes

uten VerdifaLL

Teknologi er viktig for å spre

kunnskap og dele ideer. Fordi

kunnskap og ideer spres fort, og

lett kan reproduseres uten å falle

i verdi, har veksten i utgangspunktet

ingen grenser i klassisk

økonomisk forstand.

Romer sier videre at hver generasjon

har en tendens til å tro at

“alt“ er oppfunnet. Helt til neste

genera sjon finner på noe nytt og/

eller bedre. Vi mennesker undervurderer

konstant vår evne til

nyskapning.

Alle har ideer. Flere og flere

har kompetansen til å gjennomføre

dem. Hvor skal det ende?

Som Romer sier om feltet sitt :

“There is a little corner of the

economics where a sense of

wonder about what is possible

still exists“.

fire MiLLioner inn,

sÅ Langt

Tilbake til Bodø, et lite hjørne i

verden og verdensøkonomien.

Der befant Erik Storli og ideen

hans seg for to år siden.

Hva nå? Mange har gode

ideer. Hvordan klarte han å

gjøre den til virkelighet?

– He he, det var ikke særlig

vanskelig da. Jeg hadde programmert

før, jeg hadde kunnskapen.

Så fikk jeg låne en

Iphone 4 av en kompis, som

hadde kjøpt den i utlandet.

Deretter var det egentlig bare å

16 Finansfokus 2-12


millionbutikk

leke seg med den, teste ut og

fomle seg fram til et program som

fungerte.

Mange andre hadde samme

ide. En rekke lignende apper ble

utviklet. At akkurat Eriks versjon

slo an var en kombinasjon av flaks

og dyktighet. Appen hans fungerte

i hvert fall. Den appellerte til

massene, og klatret til topp 5–lista

på AppStore. 350 000 brukere har

lastet den ned i USA. Hittil har det

generert over fire millioner i inntekter,

hovedsakelig fra annonser.

– Hvordan man skal tjene penger

på slike produkter er av hengig

av mange faktorer. For meg har

annonse inntekter fungert fint.

Mer enn fint, sier Erik Storli.

– Når du fikk ideen, tok du

kontakt med banken eller en

annen finansieringsinstitusjon?

– Nei, absolutt ikke. Jeg ville

vel ikke fått lån uansett, jeg er for

ung. Jeg har forståelse for at

banker er opptatt av risiko. Men

jeg hadde satt pris på å bli evaluert

ut fra ideen, ikke alderen min.

Uansett trengte jeg ikke penger,

men kunnskap og tid til å utvikle.

Det hadde jeg jo.

Framover vil gode ideer være

verdiskapende. Ideene kan komme

fra hvem som helst, slår Fil dr.

Jan­Urban Sandal fast. Han har

forsket på entreprenørskap i

mange år.

– Det er det nye i vår tid. Teknologi,

økt kunnskap, globalisering

og sosiale medier gjør at vi er

langt mindre avhengige av store

organisasjoner og deres infrastrukturer.

En hvilken som helst borger

kan få en god ide.

Det bør bankene ta hensyn til,

synes Sandal, for hittil er det lite

som gjøres for entreprenører.

– Det vil være penger å hente

for finansinstitusjoner som forstår

denne formen for næringsvirksomhet,

og som tør satse på den.

ideer ingen MangeLVare

Penger var uansett aldri poenget

for Erik Storli.

– Motivasjonen var ikke å bli

rik, men å prøve det ut. Få det til å

funke, og spre programmet. Jeg

forventet ingenting. Jeg håpet at

jeg kanskje skulle tjene nok til en

husleie, men det var bare en drøm.

Den unge entreprenøren har

sluttet i jobben på Rema 1000.

Men å daffe rundt og bare være

nyrik gadd han ikke heller.

– Det virket fristende, men når

du våkner og vet at det største

utfordringen du har i løpet av

dagen er hva du skal spise til frokost

blir det fort kjedelig.

I dag jobber han frilans som

utvikler, og studerer bedriftsøkonomi

ved Universitetet i Nordland.

– Det er interessant, særlig når

man har startet opp noe selv. ILlumination

ble til uten verken forretningsplan.

Uten noen særlig plan i

det hele tatt, det er en litt annen

tankegang. Men bed­øk tror jeg er

nyttig uansett. Litt sånn forretningsverdenens

ex­phil; generell kunnskap

du kan bruke til mye.

– Tror du at du vil fortsette å

finne opp ting?

– Ja, absolutt. Jeg får jo ideer

hele tiden. Det er bare å bestemme

hva jeg skal satse på. Men at det

kommer noe snart, det er jeg helt

sikker på.

Mobile bedriftsløsninger

– rett i stresskofferten

Bedriftspakken er perfekt for deg som har

mye å gjøre, men som ikke bare sitter på et kontor.

Du får både tale, SMS og data med ekstra

sim-kort som du kan bruke i f.eks. et nettbrett.

Å ringe koster det samme i hele Norden,

og er gratis internt i bedriften.

Ta kontakt på 05051, via netcom.no/bedriftspakken

eller med din lokale forhandler for bestilling

eller spørsmål.

Finansfokus 2-12 17


den nye økonomien

“Samfunnsansvar”

er sååå 1999

– Samfunnsansvar har blitt et ord uten innhold,

sier strategidirektør Pål Petersen i Storebrand. I stedet

har forsikringsselskapet valgt en tredelt bunnlinje

der mennesker, miljø og profitt inngår.

ansVar og bæreKraft: - Det har

vært en markant økning i hvor viktig våre

kunder synes ansvar og bærekraft er, sier

strategidirektør Pål Petersen i Storebrand.

Tekst og foto: MonA S. EvEnSEn

Illustrasjon: SHUTTERSTocK

Storebrand har hatt samfunnsansvar

på agenda en

i mange år. Fra grønne

fond for femten år siden, til tredelt

bunnlinje til dag. Og nå er

de egentlig litt lei hele begrepet.

– Framover vil samfunnsansvar

være selvsagt, tror strategidirektør

Pål Petersen.

Storebrands tredelt bunnlinje

er enkel å forstå. Mennesker,

miljø og profitt regnes inn i

denne bunnlinjen.

– De tre faktorene er neppe

tilstrekkelige når vi ser fremover.

Ikke fordi mennesker og

miljø ikke skal regnes med. Det

er fordi vi påvirker mest om vi

ser helheten i de tre områdene.

Vi må også gi begrepet samfunnsansvar

et mer presist innhold.

Eller bytte det ut.

Det mener direktøren for

strategi, med ansvar for nettopp

samfunnsansvar, Pål Petersen.

Han legger til:

– Samfunnsansvar har blitt

et ord tømt for mening.

tredeLt MeLLoMstasJon

På 2000­tallet tok Storebrand i

bruk den tredelte bunnlinjen.

Det kom en egen årsrapport for

mennesker og miljø. For to år

siden ble dette et eget kapittel i

årsrapporten. Nå er de altså på

vei bort fra tredelingen.

– Tredelt bunnlinje har vært

et nyttig verktøy. Særlig var den

nyttig for vår generasjon. Vi som

plutselig skulle begynne å ta

hensyn til mennesker og miljø

“midt i livet”, ler Petersen.

– Det har likevel vært en

mellomstasjon. Tre deling skaper

et kunstig skille. Vi jobber

for at profitt, mennesker og

miljø skal være fullstendig integrert.

Samtidig er vår strategi

framover å spisse oss. Vi skal

spisse mot områdene der

påvirkningen vår er størst. For

eksempel finans: hvor og hvordan

vi investerer. Der har vi

virkelig mulighet til å gjøre en

forskjell. Vi mener jo også at

investeringsfaget utvikler seg i

en slik retning…

iKKe sniLLisMe

Konkret viser det seg i at selskaper

verdsettes etter sosiale

kriterier, og miljømessige. Storebrand

avstår fra å investere i

selskaper som ikke opp fyller

kriteriene.

Selskapene evalueres løpende

av en komité. Det skjer

fire ganger i året. Hva om man

er i tvil om et selskap etterlever

kravene? Da går Storebrand

i dialog med selskapet

for å få til endring. Om så ikke

skjer, ekskluderes selskapet

fra invest erings porteføljen.

Hittil er nær 100 selskaper

ekskludert.

Storebrand investerer ikke i

selskaper som bryter menneskerettigheter,

driver med grov

korrupsjon, forårsaker alvorlig

klima–og miljøskade eller som

lager landminer, klasevåpen,

atomvåpen eller tobakk.

– Vi gjør ikke dette for å være

gode. Vi gjør det for å drive

godt, understreker Petersen.

– De er gammeldags tenkning

at det skal være noen motsetning

mellom bærekraftighet

og lønnsomhet er gammeldags

tenkning.

VansKeLig Å taLLfeste MiLJØ

Det er vanskelig å tallfeste

verdier som “miljø”. Store­

18 Finansfokus 2-12


and gjør et tappert forsøk

gjennom interne beregninger.

– Vi ser på hva det koster oss.

For eksempel hva det beløper seg

til å ha egne ansatte som jobber

med dette. Vi ser på inntekter. For

eksempel kontrakter vi vet vi har

fått på grunn av vår profil. Det går

solid i pluss. I tillegg er det

mindre risiko i å investere bærekraftig.

Vi styrer unna selskaper

som vil bli innhentet av media og

myndigheter.

attraKtiVt for

Kunder og ansatte

De merker også økt interesse fra

kunder.

– Vi gjennomførte en undersøkelse

blant kundene våre i høst.

Det har vært en markant økning i

hvor viktig de synes ansvar og

bære kraftighet er. Det er interessant

å se at dette gjelder både

store kunder og enkelt personer. Vi

har også merket det hos medarbeidere.

I en ansettelsesrunde vi

hadde i høst sa flere kandidater

det samme, uoppfordret. De søkte

seg til oss på grunn av det vi gjør

på dette området. Arbeidet gjør

oss rett og slett til en mer attraktiv

arbeidsgiver.

Pål Petersen tror samfunnsansvar

vil bli viktigere framover.

Likevel vil han altså forlate begrepet

“samfunnsansvar”.

– Det er blitt gjort undersøkelser

som viser at yngre ikke er så opptatt

av “samfunnsansvar”. Ser du

nærmere på undersøkelsene, kan

funnene derimot tolkes som at det

er begrepet de har noe imot. Det er

så selvfølgelig for dem. Da trengs

verken tredeling av bunnlinjen eller

tomme begreper. For neste generasjon

vil samfunnsansvar, forstått

som at bærekraft, bygges inn i

produktene. Det vil være selvsagt at

det er en verdiøkende fordel for

kunden.

NORDEN-PRIS

Som NetCom-kunde

slipper du å betale ekstra

for å ringe til andre land

i Norden. Godt å vite hvis

du har kollegaer eller

samarbeidspartnere

i utlandet. netcom.no/

bedriftspakken

Finansfokus 2-12 19


den nye økonomien

Kapitalismen står for fall

iKKe oPPoVer: - Jeg tror tida er inne for å tenke alternativer til fortsatt økonomisk

vekst. Ingen trær vokser til himmelen, sier tillitsvalgt Kjell Rune Watne i KlP.

Kapitalismen er ikke svaret på

en bærekraftig utvikling av samfunnet.

Revisor og tillitsvalgt Kjell Rune Watne

i KLP utfordrer statsminister Jens Stoltenberg

til å starte et offentlig forskningsprosjekt

for å utrede framtidas

økonomiske styringssystemer.

Tekst og foto: SvEIn åGE ERIKSEn

Illustrasjon: SHUTTERSTocK

– Det haster med å se på nye

økonomiske systemer som kan

sikre en bærekraftig utvikling når

det gjelder utnyttelsen av jordens

ressurser. Dagens forbruk av ikke

fornybare ressurser kan ikke

fortsette. Derfor er det mye som

taler for at markeds økonomi og

kapitalismen ikke er svaret på

framtidas økonomiske styringssystemer,

sier tillitsvalgt Kjell

Rune Watne i KLP.

Det var på Finansforbundets

fagpolitiske konferanse i fjor høst

at Watne første gang snakket

varmt for alternativer til framtidig

økonomisk vekst. Da mente han

at tida var inne for å se nærmere

på hvordan vi skal sikre at vi ikke

bruker mer av jordas ressurser

Fakta

enn vi tåler. Men alternative

økonomiske styringsmodeller vokser

ikke på trær.

utfordrer statsMinisteren

Det store og ubesvarte spørsmål

er hvor vidt det er mulig å finne

fram til et økonomisk system som

ikke utelukkende baserer seg på

vekst. Derfor ønsker Watne at det

startes et offentlig forskningsprosjekt

for å utrede framtidas

økonomiske styringsmodeller.

Han utfordrer kort og godt statsminister

Jens Stoltenberg og

finansminister Sigbjørn Johnsen til

å sette av penger til et slikt

prosjekt nå.

– Jeg synes det var veldig

spennende når sentralbanksjef

Øystein Olsen i sin årstale tok til

orde for at vi burde redusere

bruken av oljepengene. I dag er

Kjell Rune Watne er utdannet revisor og har jobbet i revisjon, som

regnskapssjef hos aksjemegler og økonomi sjef i fondsforvaltning.

Han er nå Compliance Officer i KLP Kapitalforvaltning AS og har

vært tillitsvalgt i seks år. Han har vært medlem av forbundsstyret i

fire år og var da Finansforbundets representant i Økokrim utvalget.

20 Finansfokus 2-12


det jo slik at Staten kan bruke

tre prosent av Statens Pensjonsfond

Utland til å dekke

underskuddet i statsbudsjettet.

Poenget til sentralbanksjefen

var at dette uttaket burde

reduseres til tre prosent, men

det ville verken finansministeren

eller statsminist eren høre

snakk om nå. Det er jo tross alt

Stortingsvalg neste år og da vil

det neppe være populært å

foreslå store innstramminger i

stats budsjettet. Men når politikerne

sier nei til å redusere bruken

av oljepengene, mener jeg

de bør starte et slikt forskningsprosjekt

om redusert vekst og

forbruk nå. Gjerne i samarbeid

med partene i arbeidslivet, YS

og Finansfor bundet.

guLL tiL norge

Lav arbeidsledighet, lavt rentenivå

og høy aktivitet i norsk

økonomi har ført til at butikken

AS Norge går meget bra.

Riktignok er boligmarkedet

brennhett og den tradisjonelle

industrien sliter, men alt i alt

går det meget bra med norsk

økonomi. Det sier OECDs landrapport

som nylig ble lagt fram.

– Sett i lys av den velstanden

vi har i Norge, vil ikke ditt

budskap om nullvekst falle på

stengrunn?

– Det er nettopp i gode tider

at vi må forberede oss på de

dårlige. Rent historisk har

kriser kommet og gått og slik

vil det fortsette. Det er i gode

tider vi må tørre å tenke nye

tanker for når alt ligger nede, er

det ingen som vil betale for

forskning på nye økonomiske

modeller.

– Men hvorfor er det så viktig

å stoppe veksten i økonomien?

Er ikke den et viktig bidrag til å

opprettholde verdiskapning og

arbeids plasser?

– I dag har mange enkeltmennesker

og bedriftseiere

en sidig fokus på kortsiktige

gevinst er. Det langsiktige perspektivet

blir borte. Men jordas

ressurser er ikke uendelige. Vi

blir stadig flere som skal dele og

allerede i dag er det mange som

sulter og ikke har det de trenger

for et verdig liv. Derfor må vi

starte og tenke nytt og annerledes

i dag. Vi behøver ikke gå

lenger enn til krisen i Europa for

å forstå alvoret i situasjonen.

grØnn ØKonoMi

Kjell Rune Watne synes YSsatsingen

på grønn økonomi er

skritt i riktig retning. YS har

sammen med WWF vurdert

hvordan Norge kan gjøre bruk

av grønn økonomi. – Det handler

om å løfte innsatsfaktorene

over på fornybare ressurser.

Her i landet har vi gode forutsetninger

for å utvikle grønne

arbeidsplasser, men det krever

at vi er villige til å tenke alternativer

til vekst.

– Men tror du at folk flest

ønsker å redusere sin levestandard?

– Alle har ulik økonomi og

derfor er det selvsagt forskjellig

hva hver enkelt kan bidra med.

Men de aller fleste av oss vil

kunne klart oss med mindre

kjøpekraft enn i dag. Det er jo

tross alt begrenset hva vi har

plass til av klær og utstyr

hjemme, men de grunnleggende

behovene må selvsagt

dekkes.

Også i bedriftene tror Watne

at det er vilje til å tenke nytt og

annerledes når det gjelder framtidige

økonomiske styringssystemer.

De fleste større be­

den nye økonomien

driftene, deriblant KLP, har i en

årrekke arbeidet aktivt med

samfunnsansvar.

– Jeg tror både ansatte og

ledere i finansnæring en kan

være med på å tenke nye tanker

om hvilke økonomiske styringsmodeller

vi skal ha i framtida.

Men det forutsetter at vi

må tenk mer langsiktig og ikke

være ensidige opptatt av jakten

på kortsiktig profitt, avslutter

tillitsvalgt Kjell Rune Watne i

KLP.

DEBATT: HVA MENER DU?

Er du villig til å redusere ditt

forbruk og gå ned i lønn for

å sikre en bærekraftig utvikling

for de neste generasjoner?

Diskuter saken på

Facebook/Finansforbundet

eller skriv et leser innlegg til

Finansfokus.

Finansfokus 2-12 21


den nye økonomien

sniktitt inn i de neste tiårene

Det er vanskelig å spå, også om økonomien. Derfor tok vi like greit en prat

med to som faktisk skal være med og forme den de nærmeste tiårene.

Siviløkonomstudentene Vivi og Oxana skriver spennende masteroppgaver

om hvordan økonomien vil utvikle seg.

ViVi Marie LadeMoe

storsLetten (35)

Studerer siviløkonomi ved Universi tetet

i Nordland, med spesialisering i økologisk

økonomi.

Skriver masteroppgave sammen med

Camilla Helgesen. Foreløpig problemstilling:

”Påvirker den økonomiske

sektor måten barnehagen drives på, gjennom

en fortrengning av verdier innenfor

sektorene natur og kultur? I så fall, hva

gjør dette med barnehagens innhold? “

– Jeg har valgt å studere økologisk økonomi. Fordi

det faget har resonans til hvordan jeg vil at samfunnet

skal være, sier Vivi Marie, og fortsetter.

– Hvilke verdier skal prioriteres? Økonomi, natur

og kultur må inngå i et gjensidig flettverk. Alle

delsystemer må være bærekraftige i seg selv og ingen

av delene må "spise" av de andre, mener hun.

teorier er iKKe VirKeLigHet

Storsletten peker på at det etablerte økonomifagets

bruk av modeller for å beskrive virkeligheten kan føre

til det filosofen Alfred North Whitehead kaller ”the

fallacy of misplaced concreteness”.

– Det er når modellene og abstraksjonene blir tatt for

å være virkeligheten selv. Den er mye mer kompleks enn

modellene, heldigvis. Skal vi styres etter modeller i en

verden hvor økonomisk vekst er hovedmålet? Eller skal

vi snakke sammen om hvordan vi som mennesker

ønsker å kunne leve gode, meningsfylte liv?

Vivi Marie Lademoe Storsletten forteller at det i økologisk

økonomi brukes et spennende begrep: “wellbeing”.

– Det går ut på at man skal ha det

bra. En god menneskelig opplevelse

som ikke kan telles eller måles, er like

fullt verdifull og viktig. Jeg er skeptisk

til det snevre menneskesynet i økonomien.

Hvem er egentlig denne

rasjonelle egoisten Homo economicus

(det økonomiske mennesket,

journ.anm.)?

ØKoLogi KoMMer

– Barn er ikke akkurat Homo

economicus, ler hun.

– Ser du på verdigrunnlaget i barnehagens

formålsparagraf er det ikke det å

utvikle atomiserte, konkurrerende

individer som er formålet. Som foreldre

og samfunn vil vi vel heller ønske at

barn utvikler evnene til samarbeid,

solidaritet, nestekjærlighet og dannelse.

I Norge er det bare ved Universitetet

i Nordland man kan studere økologisk

økonomi. Studiet er blitt populært.

– Tror du en mer økologisk tilnærming

til økonomifaget vil bli vanligere?

– Ja, kommer det kontant.

– Absolutt. Helt garantert. Sikkert som

banken, skulle jeg nesten sagt!

– Hvor ser du deg selv i 2020?

– Spør heller hva jeg ønsker å gjøre i 2020. Da

vil jeg svare at jeg vil arbeide ut fra en brennende

interesse. Den handler om mennesker, miljø og fremtiden.

Jeg vil kanskje være ute i verden og formidle

økologisk økonomi og ekte samfunnsansvar?

22 Finansfokus 2-12

ViVi Marie LadeMoe storsLetten


oxana buLanoVa

oxana buLanoVa (26)

Studerer siviløkonom ved Universitetet

i Nordland.

Skriver masteroppgave om entreprenørskap

og finans. Arbeidstittel:

“Time to take stock: Venture capital

and financial performance of academic

spin­offs – participants of

FORNY program.”

Oxana sier at hovedmålet med

oppgaven er å få bedre forståelse av

finansielle kilder. Spesielt er hun

opptatt av såkorn­ og venture funds.

Hvordan påvirker de ytelsen hos Forny­bedrifter,

altså akademiske spinoff­bedrifter?

– Oppgavens formål er ikke vanlig innenfor

spesialisering en min. Men den er forhåpentlig

interessant og ikke minst nyttig for samfunnet.

Jeg ser både på teknologisk og økonomisk

utvikling. I Norge ligger vi litt etter på dette

feltet. Særlig på såkorn finansiering. Staten

har en del programmer, ofte med svært små

budsjetter og med krav om kommersialisering

som kan være vanskelige. Vi har ikke

fått vårt Silicon Valley, for å si det sånn.

siLicon VaLLeYs suKsessfaKtor

Oxana peker på at Silicon Valley i USA har

fått til utrolig mye innenfor finansiering. En

av suksessfaktorene er en helhetlig tilnærming.

– De ser at satsninger får synergi effekter

som kommer alle til gode. Da kan man ta noen

tap. Tradisjonelle finansinstitusjoner kan godt

bli flinkere til å se muligheter i oppstartsbedrifter,

mener hun.

– Det viktige er å tenke lang siktig, og å følge

opp tett. Det kunne hjelpe om man for eksempel

tildelte en sum, men med delmål som måtte nås,

Da ville entreprenørene ha forpliktet seg til å for­

den nye økonomien

valte lånet godt. Når de kommer til

neste milepæl blir en ny pott utbetalt.

Slik kan man minske risiko, til

småbedriftenes gunst. Vi trenger i

hvert fall mekanismer som kan gjøre

at gode ideer kan bli realisert – til

alles beste.

MYe Mer enn Å regne

Oxana Bulanova synes det er spennende

å forske på finans i disse

tider.

– Jeg ser at mange av de nyklassisistiske

teoretikerne ikke passer

inn i det jeg jobber med. Tør jeg si det? For meg blir

Myers’ “Pecking Order“­teori litt gammeldags.

Håper ingen blir sure nå, ler hun.

– Uansett tror jeg det er viktig for faget at vi forstår

at det dreier seg om mer enn regning og renter.

Vi sitter og regner og regner og regner. Men vi må

også forstå hva som ligger bak tallene. Jeg tror det

er nyttig å supplere finansfagene med samfunnsfag

og grønne fag.

Framover vil miljø og sosiale verdier bli bare

viktigere, spår hun.

– Det legges vekt på det nå, men det må bli mer.

Temaet er fortsatt forholdsvis nytt. Den første som

snakket om bærekraft var vel ”ho Gro”, i 1984. Det

er ikke lenge siden. Utviklingen siden andre verdenskrig

har gått veldig fort, og veldig opp­oppopp.

Jeg tror det kan være nyttig, for så vel faget

som for økonomien, at vi stanser litt og ser oss tilbake,

reflekterer Oxana.

– Hvor ser du deg selv i 2020?

– He he, det er lenge til. Jeg håper jeg får drive

med forskning, gjerne på fornybar energi. Så håper

jeg det går bra med bedriftene jeg skriver om. Det

er spennende å tenke på hva som vil motivere oss

i 2020.

Finansfokus 2-12 23


intervjuet

– Det er ingen motsetning mellom

myndighetskrav om økt egenkapital

og investorers ønske om en markedstilpasset

avkastning på egenkapitalen,

sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

(Arkivfoto: Erlend Aas/Scanpix)

24 Finansfokus 2-12


sigbjørn etterlyser

tålmodige eiere

­Vi må ikke glemme hvordan bankkrisen oppsto på 1990­tallet.

Derfor må bankene sørge for en ansvarlig utlånspolitikk og god soliditet.

Tekst: SvEIn åGE ERIKSEn

Foto: MoRTEn HolM/ScAnPIx

Finansminister Sigbjørn Johnsen

etterlyser langsiktige og tålmodige

eiere i finansnæringen. Finansfokus

møtte ham til en samtale om perspektivene

det nærmeste året. Vi startet

med å spørre hvordan regjeringen

kan støtte opp under næringen.

– Det viktigste bidraget vi kan gi er

å holde god orden i norsk økonomi,

sier statsråden.

– Finansinstitusjonene må selv

prioritere å bygge opp en tilstrekkelig

soliditet, og ha en ansvarlig utlånspolitikk.

Et moderat lønnsoppgjør er

også et viktig bidrag.

– Mange medarbeidere føler seg

usikre for framtida. Hva er budskapet

ditt til dem?

– Det er mye opp til næringen selv

å sørge for å sikre arbeidsplasser

framover. Vi må ikke glemme hvordan

bankkrisen oppsto på 1990­tallet.

Derfor må bankene sørge for en

ansvarlig utlånspolitikk og god

soliditet. Det er solid og godt gammeldags

bankhåndverk som gjelder.

– Hvordan vil den internasjonale

uroen påvirke sysselsettingen i

finans de nærmeste årene?

– Det er urolige tider og stor

usikkerhet i markedene internasjonalt.

Derfor er det vanskelig å si noe

konkret om hvordan sysselsettingen

vil utvikle seg. Vi har hatt en periode

med vekst. Da er det naturlig at det

skjer en konsolidering også her

hjemme.

”næRInGEn Må TEnKE

lAnGSIKTIG”

– Hva er den største utfordringen

i næringen de neste fem årene, for

medarbeiderne og for bedriftene?

– Næringen må tenke langsiktig.

Den må gjennomføre reformer som

legger grunnlaget for effektiv drift

over tid. Den enkelte bedrift må drive

nøktern forretningsvirksomhet. Den

må ha en sunn vurdering av risiko.

Medarbeiderne må sikre at de har

riktig type kompetanse for å kunne

betjene kundene.

– Hvordan kan medarbeiderne i

Norge bidra til bærekraften?

– Først og fremst handler det om å

bygge tillit. Næringen er helt

av hengig av kundens tillit. For å

lykkes må virksomheten da være

økonomisk solid. Den må ha riktig

kompetanse i alle ledd. Det betyr i

praksis god ledelse. Det betyr trygge

og effektive IT­systemer, og profesjonelle

ansatte som gir kundene troverdig

rådgivning. Bedriftene og

deres medarbeidere må møte

kundene på kundenes premisser.

Finansforbundets har som mål

at det skal bidra til en bærekraftig

utvikling for ansatte, arbeidsgivere

og samfunnet. Hva mener du at forbundets

viktigste bidrag vil være i

så måte?

– Som andre fagforbund bør

Finansforbundet bidra til å motivere

medarbeiderne til å være omstillingsdyktige,

slik at de kan delta i

samfunnsdugnaden. Endringene skjer

raskt. Da gjelder det å kunne tilpasse

seg. Dessuten er det nødvendig med

moderasjon og nøkternhet i lønnsfastsettelsen.

Det gjelder også for ledere i

intervjuet

Finansfokus 2-12 25


intervjuet

finans. Viktige tiltak er de som bidrar

til økt kompetanse og bevissthet om

etiske standarder. Et godt eksempel er

autorisasjonsordningen for finansielle

rådgivere, AFR.

– Hva legger du i begrepet

samfunnsansvar, i den situasjonen

næringen i Norge befinner seg i nå?

– Det handler først og fremst om å

være risikobevisst. Både den siste

finanskrisen og bankkrisen på

1990­tallet har vist det: Overdreven

risikotaking og søken etter kortsiktig

profitt kan få store negative følger for

realøkonomien. Beslutninger som tas

av finansforetakene kan også bety

mye for enkeltmennesker. Derfor må

hvert enkelt foretak forvalte denne

rollen med ansvarlighet. Særlig i

urolige tider.

– Hva vil du si til ledelsen i norske

finansinstitusjoner om å ta større

samfunnsansvar?

– Ledelsen og styret har ansvaret for

å se helhetsbildet i virksomheten. De

må se samspillet mellom virksomheten

og næringen sin, og resten av økonomien.

Det er å vise samfunnsansvar.

- vi ønsker en felles nordisk tilnærming til innfasing av nye kapitalkrav, sier Sigbjørn Johnsen. (Arkivfoto. Morten Holm/Scanpix)

– Finanstilsynet sier at bedriftene

i næringen må holde tilbake utbytte.

Hva er ditt syn?

– Jeg deler Finanstilsynets vurderinger

om at det er viktig å holde tilbake

deler av utbyttet. Det er for å

styrke egenkapitalen. Heldigvis leverer

de fleste gode resultater. Derfor

kan de med fordel bruke deler av

overskuddet til å styrke egenkapitalen.

Historisk har mange hatt

for lav egenkapital, sammenlignet

med den risikoen de har tatt på seg.

En av grunnene er at internasjonale

regler har tillatt finansinstitusjoner å

drive med for lav egenkapital.

– Er det et motsetningsforhold

mellom myndighetenes krav om økt

egenkapital og investorens ønske

om en markedstilpasset avkastning?

– Det er slik at investorer forventer

å få betalt for å ta risiko. Et høyt

avkastningskrav henger sammen med

høy risiko. Men det er også slik at en

”BYGG oPP En

TIlSTREKKElIG

SolIDITET”

høyere egenkapital vil bidra til mer

solide finansinstitusjoner. Dermed er

risikoen lavere for investorene.

Høyere egenkapital vil bidra til å

redusere avkastningskravet til finansinstitusjonene.

Derfor er det over tid

ingen motsetning mellom myndighetskrav

om økt egenkapital og

invest orers ønske om en markedstilpasset

avkastning på egenkapitalen.

Men jeg etterlyser mer langsiktige og

tålmodige eiere i finansnæringen.

– Konsernsjef Rune Bjerke i DNB

er en av flere som advarer mot at nye

og strengere reguleringer for norske

finansinstitusjoner blir innført

fortere enn hos internasjonale

konkurrenter. Hvorfor må Norge

være flinkeste gutt i klassen?

26 Finansfokus 2-12


– Min vurdering er at den gode

norske regulerings­ og tilsynstradisjonen

har vært en styrke for norsk

finans, særlig i urolige tider. Norske

myndigheter vurderer alltid om en

bør legge seg på minimumskrav fra

EU, eller om det er behov for ytterligere

regulering. Det er viktig å være

klar over at den enkelte nasjon har et

særskilt ansvar for regelverket i eget

land. Følgen av dette er at hvis det

blir gjort feiltrinn, må vedkommende

”ET MoDERAT lønnSoPPGJøR

ER ET vIKTIG

BIDRAG”

land også dekke kostnadene. La meg

likevel understreke at når norske

myndigheter utformer nye regler,

legger den vekt på den norske finansnæringens

konkurranseevne. Dette er en

av årsakene til at vi ønsker et nordisk

samarbeid. Vi ønsker felles tilnærming

til innfasing av nye kapitalkrav.

– Rundt 30 prosent av finansnæring en

i Norge eies av utlendinger. I lys av

finansuroen i verden: Ville det ha

vært naturlig å investere større deler

av oljefondet i norsk næringsliv, for å

sikre norske arbeidsplasser også i

finansnæringen? Din statsrådkollega

Trond Giske foreslo det.

– Vi har allerede investert 3400

milliarder kroner i norske selskaper.

Det ville vi ha gjort også uten utenlandske

eiere i Norge. Det som er

viktig for myndighetene er hvordan

eierne oppfører seg. Vi har investert i

DNB for å ivareta viktige nasjonale

interesser. Vi er en god og krevende

eier, en eier som også skal ha et godt

utbytte for den investeringen vi har

gjort. Statens eierskap i DNB ligger

fast. Jeg ser det som en styrke for

næringen at vi har en kombinasjon av

utenlandsk, norsk og lokalt eierskap,

avslutter finansminister Sigbjørn

Johnsen.

intervjuet

– overdreven risikotaking og søken etter kortsiktig

profitt kan få store negative følger for realøkonomien,

sier finansminister Johnsen.

(Arkivfoto: Erlend Aas/Scanpix)

Finansfokus 2-12 27


gjesteskribent

CaMIlla a.C. tEPFErS

Gründer i analyse- og

rådgivningsselskapet

inFuture.

(Foto: Morten Brakestad)

28 Finansfokus 2-12


Myten om

tidsfattigdom

Vi opplever at jobben tar svært mye av vår tid. Likevel

er nordmenn internasjonale mestre i korte arbeidsdager

og mye fritid. Bare 3 prosent av arbeidstakerne jobber

lange dager, og vi har over 16 timer tilgjengelig til fritid

i døgnet. Vi er kun slått på målstreken av danskene.

En økende andel av befolkningen opplever

seg fattigere på tid enn på penger. En tysk

forskningsstudie viser at det gjelder så

mange som hver tredje av landets innbygg ere.

Andelen er neppe mindre i Norge. Tvert i mot

viser nye tall fra OECD at Norge er det landet i

Europa hvor befolkningen er minst tilfredse med

balansen mellom arbeidstid og fritid. Bare 13 prosent

av nordmenn er tilfredse, mens gjennomsnittet

i Europa ligger dobbelt så høyt, og andelen

tilfredse tyskere er tre ganger så stort.

Nordmenn er ikke tidsfattige. Vi er imidler tid

rike på aktiviteter å fylle tiden med. Det gir en

opplevelse av tidsfattigdom. Sagt på en annen

måte, vi har byttet noe av vår velstandsvekst i

fritid.

Menn Jobber Mindre

SSB har nylig kommet med oppdaterte tidsbruksstudier.

Det gjør det mulig for oss å sammenligne

livet vi lever i dag, med livet vi levde i 1970.

Kvinner er kommet i lønnet arbeid og jobber

nesten dobbelt så mye nå som i 1970. Menn derimot

jobber 22 prosent mindre, og seniorene (67­74

år) jobber 88 prosent mindre enn hva de gjorde i

1970. Vi bruker 21 prosent mindre tid på husarbeid,

mens omsorgsarbeid er gått opp med 23 prosent.

Barna får dermed mer av vår tid, ikke min­

dre. Besteforeldrene er dessuten kommet skikkelig

på banen i barneomsorgen, og de har nærmere

tredoblet sin tidsbruk på dette siden 1970.

Så har vi fritiden. Den har virkelig vunnet vår

gunst siden 1970. Vi leser riktignok mindre, og vi

har noe mindre sosialt samvær. Men vi ser 50 prosent

mer på TV, og vi bruker 43 prosent mer tid på

kultur og underholdning. Øvrige fritidssysler har

økt med 159 prosent.

ØKende utÅLModigHet

Tidsfattigdom er altså en myte, men opplevelsen

av den er høyst reell. Det gir nye muligheter

og trusler fremover. Vi for venter en økende grad

av utålmodighet blant kundene. For eksempel

svarer to av tre nettbrukere at de mister tillit til

en virksomhet dersom de må lete på nett siden

mer enn et minutt. Samtidig gjør teknologi det

mulig for oss å skape en tidsbesparende hverdag

for kundene. Bankenes mobilapper lar oss

fikse finansielle gjøremål i de ledige tidslommene

som dukker opp i løpet av en dag. Vi ser

også en større betalingsvilje for avlastningstjenester.

Kjøp av tjenester i hjemmet har hatt et

beskjedent omfang i Norge. I siste halvdel av

2000­tallet så vi imidlertid et trendbrudd. Nå

kjøper hver femte familie, hvor begge jobber heltid,

renholdstjenester hjemme.

gjesteskribent

Finansfokus 2-12 29


nyheter

tillitsvalgte må

være på vakt

Datatilsynet satte en stopper for DNB Livs ønske om overvåking og målinger

på individnivå. Nå ber Finansforbundet alle tillitsvalgte være svært kritiske.

Tekst: InGUnn BlAUEnFElDT cHRISTIAnSEn

Etter Datatilsynets klare uttalelse, om at

målingene DNB Liv ønsket ville være brudd

på personopplysningsloven, har Finansforbundet

nå sendt ut en sterk oppfordring til

tillitsvalgte landet rundt. Forbundet skriver

i brevet til de tillitsvalgte at de bør ”stille

seg svært kritisk til innføring av målesystemer

på individnivå.” For selv om Datatilsynets

vurdering i DNB Liv­saken var klar;

arbeidsgiver kan ikke ensidig innføre et

slikt system, så er ikke saken like klar

dersom de tillitsvalgte har vært med på å

inngå en slik avtale.

”Dersom det foreligger en avtale mellom

de tillitsvalgte og ledelsen, vil imidlertid

saken kunne stille seg annerledes,” skriver

Finansforbundets advokater Ida Flaatten og

Siri Lorentzen.

På bakgrunn av dette oppfordres de

tillitsvalgte til å ta kontakt med sekretariatet

før de inngår avtaler om individuelle

målinger.

ogsÅ andre bedrifter

Finansforbundet har, etter at DNB Livsaken

ble omtalt i media, opplevd økt

fokus om tematikken. Som en følge av

dette har forbundet mottatt flere henvendelser

om tilsvarende saker i andre

bedrifter, sier Gisle Salem. Han er leder av

politisk avdeling i Finansforbundet, men

vil ikke nå gå ut med hvilke bedrifter

dette gjelder.

– Vi ønsker primært at tillitsvalgte og

ledelse sammen kommer fram til gode

løsninger tilpasset forholdene i den enkelte

bedrift, sier Salem.

– Det er ikke uvanlig med målinger i vår

næring, men det er klart det finnes viktige

prinsipper vi ikke kan gi oss på. Vi ønsker

at det tas hensyn til mennesket. Det er ikke

kun lover og tariffbestemmelser som skal

hensyntas, sier han.

Prioriteter nY aVtaLe

Ingen av de tillitsvalgte i DNB Liv vil uttale

seg til Finansfokus. Informasjonsdirektør

Thomas Midteide sier at de som vanlig har

gode og konstruktive diskusjoner med de

tillitsvalgte om denne saken.

– Vi jobber sammen med dem for å få en

permanent avtale om driftsledelse i DNB

Livsforsikring, og regner med at det

kommer på plass om ikke lenge, sier han.

– Vi har foreløpig ikke vært i kontakt

med Datatilsynet. Siden tilsynet bare har

utøvet sin veiledningsplikt, og ikke fått

noen klage, har de ikke koplet inn selskapet.

– Det er godt mulig at vi vil ha kontakt

med tilsynet senere, men nå prioriterer vi å

få på plass en ny avtale med de tillitsvalgte,

sier Midteide.

VarsLer fLere tiLsYn i finans

– Datatilsynet har ikke fått inn flere saker til

behandling som omhandler tilsvarende

måle­ og kontrollsystemer, sier Mari

Hersoug Nedberg

Seniorrådgiver i Datatilsynet.

– Men veiledningstjenesten hos oss har

fått flere henvendelser per telefon og e­post.

Hun bekrefter at de ikke har hørt noe fra

arbeidsgiver i denne saken.

Nedberg forteller at Arbeidstilsynet og

Datatilsynet har inngått en samarbeidsavtale

for å sikre et tettere samarbeid.

– Vi gjennomførte et par tilsyn i felleskap

sommeren 2011. Nå vil vi vurdere om det er

formålstjenlig å gjennomføre flere felles

aktiviteter i 2012.

– Økonomi og finans er et av våre fokusområder

i år. Det er planlagt flere tilsyn,

blant annet med verdipapirforetak og bank

i butikk. – I tillegg vurderes eventuelle tips

løpende, sier Nedberg.

30 Finansfokus 2-12


nY aVtaLe: - nå prioriterer vi å få på plass en ny avtale med de tillitsvalgte, sier

informasjonsdirektør Thomas Midteide i DnB. (Foto: DnB)

nyheter

Finansfokus 2-12 31


nyheter

uro i sparebanken Hedmark

Nedbemanning, karaktersetting og fjerning av resultatlønn har skapt uro

blant de ansatte i Sparebanken Hedmark. Uroen toppen seg i januar da de

ansatte fikk beskjed om at banken ikke vil utbetale bonus for i fjor.

Tekst: BJøRG BUvIK Foto: SvEIn åGE ERIKSEn

Hamar: Innen utgangen av første halvår

2013 skal Sparebanken Hedmark bedre

lønnsomheten med 120 millioner kroner.

Det betyr at arbeidsstokken reduseres

med 20 prosent – eller i underkant av 100

ansatte. Karakterfastsetting av de ansatte

– på en skala fra 1 til 5 – har i denne forbindelse

skapt uro blant de ansatte.

Forbundets tillitsvalgte har sagt klart nei

til oppsigelser. Det er en absolutt forutsetning

for de tillitsvalgte at reduksjon av antall

ansatte skjer ved frivillige løsninger. Derfor

ble det avsatt midler til virksomhetspakker.

65 sLutter

– Banken har både tid og økonomi til å

finne gode løsninger. Sluttpakken innebærer

inntil to års etterlønn avhengig av

alder og ansiennitet, jobb i andre bedrifter

for en opperiode på inntil to år samt rådgivning

og om skolering med lønnskompensasjon,

sa hovedtillitsvalgt Espen

Bjørklund Larsen til Finansfokus i fjor

høst da nedbemanningsplanene ble kjent.

– Nå er det gått cirka et halvt år etter

beslutningen om nedbemaning ble tatt.

Hvor mange har forlatt banken?

– Så langt er det om lag 65 årsverk

som har gjort avtaler om fratredelse

innen 1. juli 2013. Det betyr at denne

fasen er avsluttet uten oppsigelser. Vi går

nå inn i fase to som kan bety reduksjon

av inntil 20 årsverk i tillegg. Dette avhenger

imidlertid av hvorvidt endret kundeatferd

og teknologiske løsninger som

eksempelvis elektronisk signatur kommer

på plass før utgangen av første

halvår 2013, forteller Bjørklund Larsen.

iKKe enig: – vi presiserte at ansiennitet skulle veie tyngre enn kompetanse når den enkelte medarbeider blir vurdert, men det

fikk vi ikke gjennomslag for, sier hovedtillitsvalgt Espen Bjørklund larsen i Sparebanken Hedmark.

KaraKter 1 tiL 5

Banken har utarbeidet et skjema for

kompe tansekartlegging og innført et

karaktersystem med en skala fra 1 – 5.

– I utgangspunktet var tillitsvalgte

positive til at lederne tok i bruk et identisk

skjema – et likt verktøy ­ i det vi

mener det øker sannsynligheten for

objektivitet. Det er nok mulig at det ikke

har vist seg å stemme i alle til feller.

Enkelte ledere kan mistenkes å ha brukt

skjemaet for å få fram sin subjektive

mening av de ansatte, tror Bjørklund Larsen.

Dette baserer han på tilbakemeldinger

fra berørte ansatte og lokale tillitsvalgte.

Han understreker at tillitsvalgte tok

inn en uenighetsprotokoll med hensyn til

kriteriene. – Vi presiserte at ansiennitet

skulle veie tynge enn kompetanse, noe vi

ikke fikk gjennomslag for, fortsetter han.

Advokat Jan Roald Heiberg i Finansforbundet

karakteriserer karakterfastsettingen

og nedbemanningsprosessen som

uryddig. – I verste fall kan den være

ulovlig, sier han med klar adresse til at

banken gir den enkelte ansatte karakter

fra 1 til 5.

Får en ansatt karakteren 1, inngår vedkommende

ikke inn i bankens framtidsplaner.

Finansforbundet har fått henvendelser

fra en del medlemmer som opplever seg

urettferdig behandlet. – De uttrykker

frustrasjon over karakterfastsettelsen og

nedbemanningen.

ingen resuLtatLØnn

Da det i januar ble kjent at tillitsvalgte og

ledelsen hadde inngått avtale om at

resultatlønnsavtalen skulle avvikles med

tilbakevirkende kraft, skapte det stor

frustrasjon i en del miljøer i banken.

Resultat lønnen for 2011 ville i tilfelle ha

utgjort i underkant av 20 000,­ kroner.

32 Finansfokus 2-12


Bankens resultatlønn, som er en del av

bankens avtalefestede lønnssystem, har vært

oppe til diskusjon flere ganger tidligere, uten

å finne gode alternative løsninger.

Diskusjonene kom opp igjen på ny blant

annet med bakgrunn i den kritikken

finansnæringen årlig får som følge av de

negative holdningene som bonussystemer

vekker i opinionen.

Bjørklund Larsen sier at ledelsen og

tillitsvalgte har arbeidet i flere år med å

finne alternative løsninger til den inn arbeidede

resultatlønnen, men det er først nå

partene er kommet til enighet.

KritisKe rØster

Kritikken fra medlemmene har blant annet

gått ut på at avtalen om avvikling av resultatlønn

er gjort med tilbakevirkende kraft.

Lønnsomhet

Produktivitet

Kvalitet

Rekruttering

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi.

Ta kontakt, og la oss overbevise deg!

Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

Finansfokus har vært i kontakt med en

håndfull medlemmer, men ingen av dem

ønsker å stå fram. Det blir hevdet at

frustrasjonen er stor i enkelte miljøer, men

at uroen har lagt seg etter hvert. – Mitt inntrykk

er at det har begynt å roe seg, når

medlemmene får forklart hva det dreier

seg om, sier en av dem Finansfokus har

vært i kontakt med.

En annen peker på mediefokuset rundt

høye renter og gebyrer til kundene og

resultatlønn til de ansatte. – Mange ansatte

synes denne kritikken er vanskelig å håndtere,

og at banken vil slippe denne negative

omtalen.

Det er også hevdet at det ville bli mange

utmeldinger som et resultat av frustrasjonen.

Så langt har Finansforbundet

registrert en håndfull utmeldinger.

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI

Sykefravær

Rehabilitering

Turnover

Driftskostnader

nyheter

nY KoMPensasJon

Bortfall av resultatlønn erstattes med:

• Alle på lønnsregulativet får ett lønnstrinn

opprykk fra 1. januar 2011. Lønnstrinnet

danner grunnlag for feriepenger og er

pensjonsgivende. Dette ekstra lønnstrinnet

gjennom 2011 ble etterbetalt i

februar 2012.

• Onsdag før skjærtorsdag blir fridag.

• Alle får én fridag i romjulen de årene det

er tre eller flere virkedager i romjulen.

• Rammene for lån på ansattevilkår økes til

2,5 millioner kroner.

• Behandlingsforsikring innføres for ansatte

inklusive ektefelle/samboer.

• Alle får tilbud om utvidet helsekontroll.

Dette er administrative ordninger som alle vil

være på plass i løpet av første kvartal i år.

Kinnarps Annonse Finansfokus v2 230x145mm 120130.indd 1 30.01.2012 15:06:47

Finansfokus 2-12 33


individuelle målinger

karakterer kan gjøre deg umotivert

Karaktersetting av medarbeidere er utbredt i næringslivet –

også i finans næringen. Finansforbundets erfaring er at de som utsettes

for dette, opplever karaktersettingen som negativ. Les mer om hvorfor.

Lite PrestasJonsfreMMende:

– Medarbeidere som får gjennomsnittskår

eller dårligere karakter blir

demotivert, sier Bård Kuvaas, professor i

organisasjonspsykologi ved BI.

Tekst: BJøRG BUvIK

Foto: BI ARKIv

Illustrasjon: SHUTTERSTocK

Arbeidsgivere hevder at de har en

berettiget interesse av å vurdere

arbeidstakerne.

Bård Kuvaas har synspunkter på det.

Han er professor i organisasjonspsykologi

ved BI. Kuvaas sier at forskning viser at

karaktersetting basert på vage kriterier har

liten legitimitet blant medarbeidere.

Han ser flere grunner til at det blir støy

og uro rundt karaktersetting.

– En av de viktigste er at ledere verken

har motivasjon, kunnskap eller informasjon

nok til å gjøre treffsikre eller nøyaktige vurderinger.

Problemet blir mer alvorlig jo flere

medarbeidere det er per leder, og jo større

avstanden er mellom medarbeidere og

ledere i det daglige.

Kuvaas framhever et hovedfunn i

forskningen: Der er minst like viktig for

vurderingen hvilken leder man blir vurdert

av, som selve prestasjonen.

– Dette fører igjen til at veldig mange

føler seg urettferdig vurdert. Det gjelder

prosessen: «Hvilket grunnlag har den som

vurderer meg?». Og det gjelder utfallet:

selve vurderingen. Det er godt dokumentert

at en slik opplevd urettferdighet er svært

uproduktiv. De kan til og med føre til dårligere

helse. Det blir ikke noe bedre av at

karakteren faktisk betyr noe for ansettelsesforholdet.

Slik som lønn, framtidsutsikter

og at man i verste fall kan miste jobben,

konstaterer han.

sier Lite oM MuLigHetene

Professoren framhever en annen viktig

faktor: En karakter i form av noen stikkord

eller et tall gir ikke mye informasjon om

hvordan prestasjonene kan bli bedre.

– Hvis en leder ramser opp en rekke forhold

som begrunner en dårlig skår, og dette

ikke er tatt opp tidligere, er det lederen som

har gjort en dårlig jobb. Da har vedkommende

ikke gitt konstruktive tilbakemeldinger

underveis. Da føles karakteren

enda mer urettferdig.

rØrende oMtanKe

– Er det ikke legitimt for en leder å sette

karakterer for å premiere de beste?

– Det er en svak begrunnelse at dette er

viktig for å anerkjenne de beste. For det

første bør til bakemeldinger gis ”der og da”,

når oppgaven utføres. Ikke en gang eller to

i året. For det andre bør til bakemeldingene

være informative. De bør handle om hvordan

oppgaven utføres, dersom de skal føre

til forbedring av prestasjoner. For det tredje

vet nok de fleste allerede hvor de står i forhold

til hverandres jobbprestasjoner, også

de beste medarbeid erne. Denne omtanken

for de beste medarbeiderne er rørende, da

vi allerede vet at de har det best med seg

34 Finansfokus 2-12


selv og er mest motivert av

jobben sin. Gi dem heller

større utfordringer, slik at

de kan få utnyttet sin

arbeids gleden og talentene sine.

deMotiVerende

– Hva betyr slik kategorisering for medarbeiderens

motivasjon?

– Hvor motivert av jobben din blir du hvis

du blir fortalt at du er en gjennom snittlig

god journalist? Mestringsopplevelse er

grunn leggende for å bli motivert. Derfor vil

alle de som får gjennomsnittskår eller dårligere

bli demotivert, snarere enn motivert.

Det hjelper heller ikke at de fleste av oss

opp lever oss selv som bedre enn gjennomsnittet

på de fleste områder hvor vi har

erfaring. Motivasjonspsykologisk burde

man derfor ha gitt bedre karakterer til

”dårlige og de gjennomsnittlige”, for å

unngå demotivasjon.

Kuvaas mener at kategoriseringer kan få

noen til å ville framstå som bedre enn de

andre, og få de andre til framstå som

dårlige.

– Hva det betyr for samarbeidsklimaet i

en gruppe behøver man vel ikke være

professor for å forstå, sier han retorisk.

gaLsKaP

– Det har vært hevdet at

enkelte ledere bruker

Gauss­kurven – normalfordelingskurven

– når de kategoriserer

medarbeid erne sine. Kommentar?

– Det gjør galskapen nærmest komplett.

Hvis organisasjoner bruker ressurser

på å rekruttere de riktige personene og

ender opp med en slik kurve, da har den

enten feilet fatalt i rekrutteringen eller klart

å gjøre gråstein av gull. Skal man holde seg

til en slik logikk burde HR­avdelingen, eller

samtlige ledere og mellomledere, ha blitt

avskjediget.

inKoMPetente Ledere

Ifølge Kuvaas innebærer karaktersetting og

kategorisering av medarbeidere en fryktbasert

kultur. En kultur hvor medarbeidere

og ledere passer på seg og sitt, og ikke bryr

seg om organisasjonens ve og vel.

– Men heldigvis finnes det mange med

integritet og yrkesstolthet. De lar seg ikke

påvirke i like stor grad. Min erfaring er

individuelle målinger

dessuten at de fleste organisasjoner

som innfører slike systemer

går bort fra dem etter en

stund. Det som er trist er at

så mange inkompetente

ledere og HR­ansvarlige er

nødt til å gjøre alle feilene

selv, i stedet for å sette seg

inn grunnleggende motivasjonspsykologi

og forskningen

på området.

fÅ fraM de beste

– Hvorfor er ikke slike systemer prestasjonsfremmende?

– Det fører til støy, uro og at flertallet føler

seg urettferdig vurdert. Flertallet vil bli mindre

motivert av jobben i seg selv, og mer av

å bli godt rangert eller få gode karakterer. Da

sier det selv at slike systemer ikke er prestasjonsfremmende.

Selv blant toppidrettsutøvere,

også i øvelser hvor man konkurrerer

individuelt, forstår man at det beste man

kan få til som trener er å få det beste ut av

den enkelte. Trenere som får til det har gjort

en god jobb. Ingen organisa sjoner kan bestå

utelukkende av de 10 prosent beste. Det er

de 90 andre prosent ene som gjør de ti beste

mulig, konstaterer professoren.

Finansfokus 2-12 35


lokalt

bort fra nullvisjonen

Mange lever ut fra en visjon om et perfekt liv, uten feil, mangler,

risiko og faenskap. I følge Per Fugelli truer denne nullvisjonen folks helse.

Han vil at folk skal innse at det er risikabelt å leve.

HØYe KraV: Per Fugelli synes at folk ofte

stiller for høye krav til seg selv og sine

omgivelser. Dette leder til dårlig helse.

fuLLsatt saL: Per Fugelli leverte sitt

budskap til en fullsatt Atlantic Hall.

Tekst og foto: SJUR AnDA

Stavanger: Det er en mandagskveld

i midten av februar. Ute

viser stavangervinteren seg på

sitt vanlige vis. Litt over null

grader, regn og vind. Inne i

Atlantic Hall entrer Per Fugelli

scenen. Forskeren, samfunnsdebattøren

og provokatøren, oppvokst

bare noen lange steinkast

herfra, har kommet hjem. Etter

noen innledende fraser om

hvor godt det er å være

hjemme, kommer han raskt inn

på kveldens tema: lykke og

helse.

– Forskere har fartet verden

rundt for å finne ut hva som

står øverst på livets ønskeliste.

Aksje meglere på Manhattan,

sherpaer i Himalaya, buskmenn

i Kalahari og fiskere fra

Røst er samstemte i svaret:

Nummer én er god helse. Ikke

penger, kjærlighet eller fred på

jorden. Det er klart at man blir

nysgjerrig på hva som bor i

dette som menneskene setter

høyest, sier Fugelli.

Sammen med professor

Benedicte Ingstad har han nylig

gitt ut boken "Helse på norsk".

– Vi har funnet fire vitaminer

eller grunnstoffer som

være på plass. Verdighet, handlingsrom

i eget hus, tilhørighet

og likevekt er sentralt for at

nordmenn skal føle det har god

helse, sier Fugelli.

Mer enn KroPP

De fleste tenker på kropp når

man snakker om helse. Og

medier og trender henger på.

Helse ligger i lavkarbo og

trening. Budskapet synges ut

av Kari Jaquesson og Sofie

Hexeberg, til stående ovasjoner.

– Budskapet er at bare vi

steller godt med muskel og fettvev

får vi god helse. Men det er

ikke så enkelt. Vi er så mye mer

36 Finansfokus 2-12


enn kropp. Det bor en sjel i

kroppen, med følelser, forventninger

og verdier som i aller

høyeste grad påvirker helsen

vår. Alle har vel erfart at stolthet

eller skam, glede eller tristhet,

håp eller avmakt også er

mektige helsefaktorer, sier forskeren,

så ivrig at sløyfa om

halsen nesten gjør en saltomortale.

I tillegg framhever han at

mennesket er en sosial skapning.

– Shakespeare sa: “To be or

not to be”. Marcel hadde nok

mer rett når han sa: “To belong

or not to belong". Gjør et tankeeksperiment

før du legger deg.

Tenk hvem du ville være hvis

du var alene på kloden fra

begynnelsen av. Da du ble født

var det ingen andre her. Ingen

mennesker, dyr eller planter. Det

er kraft i denne tanken. Opp

gjennom livet møter vi én million

andre skapninger. Vi blir til

i fellesskapet, sier forskeren.

MeKtige

sYKdoMsforestiLLinger

Fugelli er med på at sykdom og

biologi er en stor del av helse­

og sykdomsbegrepet. Men bare

et stykke på vei.

– Helse og sykdom er til dels

en kulturell konstruksjon. Det

har med innbilling og forførelse

å gjøre. Vi får alle ting plantet

inn i oss gjennom livet, av mor,

far, bestemor og bestefar, leger,

skole og så videre. Disse forestillingene

har stor makt. For få

år siden truet både fugle­ og

svineinfluensaen oss som om

det skulle vært svartedauden.

Det ble veldig mye opphisselse.

Men folk er egentlig ganske

robuste. Når ekspertene forkynner

sine advarsler er de ute

i god mening, men jeg vil nå

gjerne at folk bruker folkevett

uansett, sier Fugelli.

Vi Kan bLi for fLinKe

Fugelli farter jevnlig rundt i

Norge og møter andre leger.

Budskapet herfra er at det

stadig kommer flere folk med

trøtthetsplager.

– Vi må være på vakt mot

kravet om stadig å være raskere

og sterkere, både fra oss selv og

fra samfunnet rundt oss. Menneskene

vil for mye, eller blir

avkrevd for mye. Dette setter

sine spor, i tarmen, i huden, i

hjertet eller i form av dårlig

søvn og høyt blodtrykk. Vi er

organiske vesener og må finne

en god balanse mellom aktivitet

og hvile. Vi skal ikke være

latsabber, og vi skal ta anleggene

våre i bruk. Men med måte. Det

er fort gjort å bli for flink og for

produktiv, sier Fugelli.

finn noKPunKtet

Med dirrende hånd peker

Fugelli også på en annen helsefiende:

– I dag lever folk etter en

nullvisjon. Det skal være null

flekker, null feil eller svakhet,

null faenskap og null farer. Det

er en skummel tidsånd som

prøver å innbille oss at vi kan

skape himmel på jord. Menneskene

kan ikke være rene engler.

Hvis målet er null risiko vil vi

alltid være redde. Det er forbundet

med risiko å leve et

godt liv. Vi må godta oss selv

og hverandre som ufullkomne

skapninger. Istedenfor å holde

oss med et glansbildeideal vi

aldri vil klare å leve opp til.

Hver og en må finne sitt "nokpunkt",

punktet der vi sier at nå

er det nok, nå trenger vi ikke

være sterkere, penere, rikere

eller flinkere, sier Fugelli.

Samarbeidssuksess

lokalt

Ys: Foredraget med Per Fugelli var et samarbeid mellom Finansforbundet, negotia, Delta og

Parat. Fra venstre Kristine Knudsen (Delta), Mai Britt Staurland Strøm (Finansforbundet),

Karen ommundsen (negotia) og laila Sæterdal (Parat). De er alle fornøyd med samarbeidet.

Per Fugellis foredrag var et samarbeid mellom YS­forbundene Finansforbundet,

Parat, Negotia og Delta. Distriktsrådgiver Mai Brit Staurland

Strøm i Finansforbundet Rogaland er svært glad for samarbeidet.

– Når vi slår oss sammen kan vi ha større arrangementer og tilby

forelesere som vi ikke ville hatt ressurser til alene, sier Staurland

Strøm, som ser for seg flere lignende arrangement i framtida.

– Vi har et godt samarbeid, og oppmøtet i kveld viser at det er

stor interesse blant medlemmene, sier hun.

2 oM ForedrAGet

REIDUN FØRLAND

– Det var tidvis store problemer med lyden, så det

var mye jeg ikke fikk med meg. Men generelt sett

setter jeg stor pris på Per Fugelli. Han har et litt

annet syn på hvordan man skal takle situasjoner i

livet. Mat og trim er viktig. Men å bli verdsatt og tatt

vare på har også mye å bety for folks helse og

livskvalitet.

ARNFINN NESSA

– Jeg synes det var et relativt bra foredrag. Jeg

savnet litt mer om 2nok er nok”-begrepet og hva han

legger i dette. Men Fugelli er fengende på absolutt

alle vis, og en kjekk mann å høre på. Dessverre ble

kanskje helhetsinntrykket noe ødelagt av dårlig lyd.

Finansfokus 2-12 37


karriere

det er nÅ det skjer!

Du har helt sikkert opplevd å sitte i et møte og plutselig oppdage

at du har falt ut av samtalen. Det kan ha gått lang tid uten at du har bidratt,

eller har fått med deg hva de andre har sagt. Heldigvis finnes det gode

teknikker for å være til stede i øyeblikket. De er lette å lære.

karEn M. kollIEn nygaard

er psykolog, bedriftsøkonom,

yogalærer og forfatter av

boken Balanse, verktøy for

livet. Hun arbeider med

kommunikasjonstrening,

motivasjon, stressmestring,

teambuilding og konflikthåndtering

i bedrifter.

(Foto: Sunniva Halvorsen)

Du har nok opplevd at den du snakker med er

fjern og ikke helt med, til tross for at dere hadde

avtalt å møtes og at samtalen handler om noe viktig.

Og kanskje har du selv oppført deg sånn. I

stedet for å konsentrere deg om det som skjer

rundt deg, faller du i tanker om helt andre ting.

Da vil du ha godt utbytte av å lære deg teknikken

mindfulness.

Vær oPPMerKsoM

Selve forutsetningen for at du skal få med deg alt

som skjer er at du er mentalt til stede. Dette gjelder

både når du ønsker å bidra best mulig i møter,

eller når du skal løse en oppgave alene. Dette er

det som er mindfulness.

Begrepet kan best oversettes med oppmerksomt

nærvær. Det er et begrep som er hentet fra

buddhismen. På 1970­tallet ble mindfulness introdusert

som en metode for folk flest, av legen John

Kabat­Zinn.

Han utviklet den som en måte å samle tankene

og all oppmerksomhet rundt realiteter og nåsituasjon.

Slik Kabat­Zinn er opptatt av tilstedeværelsen,

må også du arbeide med ditt oppmerksomme

nærvær i arbeidssituasjonen din.

tren MentaL Kondis

Du kan øke evnen din til å være til stede ved å praktisere

mindfulness systematisk. Forskning har vist at

folk som praktiserer oppmerksomt nærvær øker

evnen til å holde oppmerksomheten rundt én arbeidsoppgave

over lengre tid. Samtidig som den mentale

kondisen bedres, øker også evnen til ikke å la seg

forstyrre. Den evnen kan du utvikle. Da styrker du

den mentale kapasiteten på en måte som gjør at du

blir flinkere til å regulere følelser. Det innebærer at du

ikke blir like stresset, emosjonell, redd eller irritert.

Utallige tekniske hjelpemidler og sosiale

medier stjeler oppmerksomheten vår. Dermed er

evnen til å trekke seg inn i seg selv og ikke la seg

forstyrre blitt stadig viktigere.

Mange sier at de ved å trene på mindfulness

blir flinkere til å håndtere tøffe perioder, fordi vi

ikke er like avhengig av alt er bra til enhver tid.

Evnen til å godta situasjonen slik den er nå er blitt

styrket. Du blir også flinkere til å sette pris på de

små lyspunktene, og ikke overdramatisere utfordringene.

Du godtar lettere livet slik det er, uten

at det som plager deg får ta for mye plass.

tren Med anKeret

Du kan øke din mentale tilstedeværelse hvis du

prøver øvelsen jeg kaller Ankeret. Du kan bruke

alt fra fem minutter til en time på den.

1. Begynn med å sette deg godt til rette, med

føttene godt plantet i gulvet.

2. La armene dine henge langs kroppen, eller la

hendene hvile i fanget.

3. Slipp skuldrene ned. Kjenn at du sitter oppreist

i overkroppen.

4. Forsøk å vende all oppmerksomhet bort fra

omgivelsene, og innover i deg selv.

5. Legg merke til pusten din. Ikke forsøk å puste

på en spesiell måte. Bare observer den slik den

er, uten å forsøke å vurdere eller tolke den.

6. Når du kjenner at oppmerksomheten din begynner

å vandre, vender du den tilbake til pusten.

Denne enkle øvelsen hjelper deg med å gi

hjernen en pause fra den kontinuerlige tankevirksomheten.

Nå kan du lettere gå inn i arbeidsoppgaven

eller møtet som står foran deg.

Mengdetrening HJeLPer

Å slite med tilstedeværelsen er vanlig. Stadig

flere rapporterer at de føler seg mentalt utmattet

og at de sliter med å konsentrere seg. Derfor

synes mange det også er vanskelig å få effekt ut

av mindfulness­ trening. Det kjennes uvant og

fremmed å øve seg på å sitte stille og fjerne seg

fra omgivelsene. Men gi deg selv litt tid. Akkurat

som i all annen trening kommer resultatene med

mengden.

38 Finansfokus 2-12


Tekst: KJETIl STAAlESEn/MARTA TRzcInSKA

SvEnSkEnE unngIkk konFlIkt

Den varslede konflikten i svensk forsikring endte

med seier til FTF ­ facket för försäkring och

finans. Arbeidsgiver ville ikke gå med på kravet

om samme lønnsutvikling som resten av arbeidsmarkedet.

Jorunn Berland, president i Nordiske

Finansansattes union (NFU) signaliserte tidlig

sterk støtte til FTF, som varslet konflikt den 27.

januar i år. Arbeidsgiver kom heldigvis raskt i

møte. Kravet ble innfridd og konflikten avblåst

allerede 3. februar. FTFs konfliktside: http://bit.

ly/ynXlh9 (Bildetekst): Forhandlingsansvarlig

Gert­Ove Andréasson (til venstre) og Håkan

Haraldsson begge fra FTF.

(Foto: BrittMari Lantto, Finansliv)

tIlbakESkrItt For kvInnEr PÅ MalI

Finansforbundet støtter kvinner på Mali gjennom

CAREs mikrofinansinitiativ. En ny familielov i

Mali skulle gi større frihet for kvinner. I stedet

sier loven nå at jenter kan giftes bort når de er 16

år, mens den lovlige ekteskapsalderen for menn

er 18 år, samt at kvinner må adlyde sine ektemenn.

Utfallet skyldes press fra konservative

muslimske grupper. ­ Dette er en lovfesting av

diskriminering på grunnlag av kjønn. Barneekteskap

er et grovt brudd på menneskerettighetene,

som dømmer unge jenter til et liv i fattigdom og

setter livene deres i fare. Graviditets­ og fødselskomplikasjoner

er en av de viktigste dødsårsakene

for jenter mellom 15 og 19 år på

verdensbasis, sier CAREs generalsekretær, Torild

Skogsholm. Les mer: www.care.no/Aktuelt/

Nyheter/Lovfestet­diskriminering­i­Mali/

tIl kaMP Mot IntErnaSJonal krIMInalItEt

utsyn

FATF (Financial Action Task Force) skjerper kampen mot hvitvasking og internasjonal

kriminalitet. 16. februar offentliggjorde FATF en revidert versjon av sine

internasjonale anbefalinger. Dette er de nye tiltakene: Større åpenhet internasjonalt

om reelle eierforhold i næringslivet. Styrke tiltak for å avdekke hvitvasking av midler

fra korrupsjon. Hvitvasking av midler fra skatteunndragelser skal nå i tråd med de

nye anbefalingene følges opp på linje med annen kriminalitet. I tillegg vil det også

bli iverksatt tiltak mot finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen.

What’s normal in the new?

Finansforbundets nordiske paraplyorganisasjon, Nordiske Finansansattes Union

(NFU), holder sin årskongress i Stockholm den 11. til 12. april. Årets kongress har

fått navnet: “What’s normal in the new? Handling the consequences of EU regulation,

euro crisis and sectorial change”. Målet for konferansen er å gi de tillitsvalgte en

bedre forståelse av EU­reguleringene og den store innflytelsen de har på våre

rammebetingelser. Det er også et mål å gi de tillitsvalgte større innflytelse på de

samme prosessene, samt å gjøre det lettere å forutse arbeidsgivernes neste trekk slik

at vi enda bedre kan argumentere de ansattes sak. (Foto: Shutterstock)

Finansfokus 2-12 39


innsikt

ny raPPort oM grØnn ØkonoMI

Finansforbundets hovedorganisasjon, YS har sammen med WWF

utarbeidet en rapport som beskriver grønn økonomi i en norsk kontekst.

– Norge risikerer å tape i kampen om de grønne arbeidsplassene.

Vi har fortrinn som tilsier at

vi bør ligge i front når det gjelder

grønn økonomi, sier YS­leder Tore

Eugen Kvalheim. Rapporten ble

overrakt miljø­ og utviklingsminister

Erik Solheim på en konferanse

den 28. februar. Rapporten vurderer

i hvilken grad norsk økonomi er

grønn, og gir anbefalinger på hvordan

den kan bli det. Konferansen

stilte spørsmålet: Hva er egentlig

en grønn økonomi, og hvordan får

vi det til i Norge?

Les mer på YS’ hjemmesider:

http://bit.ly/AEuN1K

NYHET!

ALLE NYE KUNDER FÅR

25 liter

DRIVSTOFF*

I STARTBONUS!

Esso MasterCard er mer enn

gode rabatter på drivstoff.

Det er også et fullverdig

kredittkort uten årsavgift,

som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene

på nettsiden vår.

PoSItIvt For InnSkuddSgarantIEn

Europaparlamentet har vedtatt en bestemmelse som åpner for at

Norge kan videreføre vårt dekningsnivå på 2 millioner kroner per

innskyter per bank. ­ Jeg er veldig glad for den støtten vi har fått fra

Europaparlamentet i denne saken, sier Sigbjørn Johnsen.

– Alle mine nordiske kollegaer har lovet å støtte Norge i denne

saken, og også flere av mine europeiske kollegaer har sagt at de vil

støtte oss. Jeg håper at støtten kan bety at også Rådet vil vedta en

videreføring av den norske innskuddsgarantiordningen, sier

Sigbjørn Johnsen. (Foto: Katrine Lunke)

NYHET!

fra første liter

40 Finansfokus 2-12

50

DRIVSTOFFRABATT

Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.

* Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første

kjøp er foretatt og før du mottar din første faktura.

øre


ulovlig individmåling

Datatilsynet har nylig konkludert med at DNB Liv

bruker individuelle målesystemer som er i strid med

personopp lysningsloven. Det er svært liten praksis på

området. Derfor vil uttalelsen fra Datatilsynet få betydning

for lovligheten av tilsvarende målesystemer i andre bedrifter.

Stadig flere arbeidsgivere benytter seg av

svært omfattende målesystemer på individnivå.

Finansforbundet har nettopp mottatt

en uttalelse fra Datatilsynet. Den vedrører lovligheten

av et slikt individuelt målesystem i DNB

Liv, tidligere Vital. Datatilsynet konkluderer med

at systemet mangler gyldig behandlingsgrunnlag

og er i strid med personopplysningsloven..

KoMPLett registrering

Bakgrunnen for saken er bruk av målesystemet

”Work Manager” på individnivå i DNB Liv.

Systemet innebærer at den enkelte ansatte blir

gjenstand for en meget inngående måling av

produktivitet og effektivitet. Hovedformålet med

å innføre systemet er oppgitt å være medarbeiderutvikling

og oppfølging. Arbeidsgiver har et

saklig behov for å danne seg et bilde av den

enkelte ansattes produktivitet og effektivitet.

Datatilsynet slår imidlertid fast at en så detaljert

og komplett registrering og kontroll av ansattes

arbeidshverdag som målesystemet innebærer, er

et meget personverninngripende tiltak. Datatilsynet

konkluderer med at formålet med målesystemet

kan nås med andre og mindre inngripende

midler enn bruk av ”Work Manager” på

individnivå. Samtaler med hver enkelt ansatt,

daglig oppfølging og leders tilstedeværelse vil gi

innblikk i den enkelte medarbeiders prestasjoner

og utvikling. Dermed vil dette danne tilstrekkelig

grunnlag for individuell tilpasning av arbeidet.

Datatilsynet mener derfor at det individuelle

målesystemet mangler gyldig behandlingsgrunnlag.

Det er i strid med personopplysningsloven.

Vær sVært KritisK

Finansforbundet oppfordrer tillitsvalgte til å

stille seg svært kritisk til innføring av målesystemer

på individnivå. Datatilsynets

vurdering i DNB Liv­saken tilsier at arbeidsgiver

ikke har saklig grunn og hjemmel i

personopplysningslovens bestemmelser til å innføre

slike systemer ensidig. Dersom det foreligger

en avtale mellom de tillitsvalgte og ledelsen vil

imidlertid saken kunne stille seg annerledes. Det

er på denne bakgrunn svært viktig å ta kontakt

med sekretariatet før tillitsvalgte inngår eventuelle

avtaler med arbeidsgiver om innføring

av individuelle målesystemer. En

avtale mellom tillitsvalgte og ledelsen vil

kunne føre til at målesystemet har hjemmel

i personopplysningslovens bestemmelser.

For måling på team/gruppenivå er ikke

opplysningene direkte knyttet til den enkelte

arbeidstakeren. Personverntrusselen er derfor

ikke like stor. Dette forutsetter imidlertid en viss

størrelse på den gruppen arbeidstakere som

måles. Er gruppen så liten at det blir enkelt å

knytte opplysningene opp mot den enkelte

arbeidstaker, blir dette i realiteten måling på

individnivå.

arbeidsrett

Ida FlaatEn

er advokat i Finansforbundets

sekretariat.

(Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 2-12 41


vikarbyrådirektivet

sier Ja: - vi velger å tro på

Arbeidsdepartementet som sier at

vi kan beholde dagens regler om

innleie og midlertidige ansettelser i

arbeidsmiljøloven, sier forbundsleder

Jorunn Berland.

Ys-nei: - Det er skapt mye uro og

tvil om vikarbyrådirektivet. Derfor

anbefaler vi at det legges ned et

veto mot innføring av direktivet,

sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Forbundet og yS uenige

Til tross for dissens fra SV og SP vil Regjeringen be EU om

at vikarbyrådirektivet kan innlemmes i EØS­avtalen i tråd

med Finansforbundets syn i saken. Men YS er uenige.

Tekst: SvEIn åGE ERIKSEn Foto: ERIK noRRUD/MoRTEn BRAKESTAD

Vil den norske arbeidsmiljøloven bli svekket

eller styrket ved en innføring av vikarbyrådirektivet?

Finansforbundet og YS har ulikt syn på dette

sentrale spørs målet. Mens YS sier klart nei, er

Finansforbundet en av de få arbeidstakerorganisasjonene

som hilser direktivet velkommen.

Selv med et ekstra sentralstyremøte i YS, der

Finansforbundets leder er 1. nestleder, lykkes det

ikke å komme til en enighet. Dermed er YS på linje

med LO når de ønsker å legge ned et veto mot innføring

av vikarbyrådirektivet. Som eneste YS­forbund

stemte Finansforbundet imot i sentralstyret og

støtter dermed en innføring av vikarbyrådirektivet

slik innstillingen foreligger.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund følger dermed

en samlet norsk fagbevegelse. YS ber regjeringen

om å bruke reservasjonsretten og si nei til det

omstridte vikarbyrådirektivet. Men både Finansforbundet

og YS er enige om at likebehandlingsprinsippet

er et stort skritt i riktig retning for å gi innleide

arbeidstakere de samme lønns­ og ar beids­

vilkår som de fast ansatte i innleiebedriften.

ingen draMatiKK

– Det er ingen dramatikk i at Finansforbundet og YS

ikke er enige i denne saken, sier YS­leder Tore Eugen

Kvalheim til Finansfokus. Han legger til at selve

vikarbyrådirektivet også var på høring i YS 2010 og

da var sentralstyret avventende positive. Men etter

at Regjeringen kom med en tiltakspakke som skal

sikre at vikarbyråene opptrer seriøst og gir sine

ansatte gode arbeidsvilkår, ønsket sentralstyret i YS

å se på hele vikarbyrådirektivet med friske øyne.

– Siden vi behandlet saken forrige gang, har vi

registrert et økende engasjement blant våre medlemmer

for å ta opp vikarbyrådirektivet til ny vurdering.

Det er skapt usikkerhet rundt hva som blir konse­

kvensene for arbeidsmiljøloven dersom vikarbyrådirektivet

innføres i norsk rett. Fagbevegelsen frykter

at arbeidsmiljøloven kan bli svekket siden NHO har

varslet at de vil prøve sentrale bestemmer i loven for

EU­retten, sier Kvalheim.

YS ønsker at fast tilsetting fortsatt skal være

hovedregelen i norsk arbeidsliv, men samtidig

støtter YS en samlet fagbevegelse i kampen for ordnede

forhold i bemanningsbransjen. Derfor vil YS

arbeide for at prinsippet om likebehandling blir innført

i norsk arbeidsrett uavhengig av om vikarbyrådirektivet

blir innført eller ikke.

rettigHetene sVeKKes iKKe

Forbundsleder Jorunn Berland i Finansforbundet

sier i en kommentar at en innføring av vikarbyrådirektivet

ikke vil svekke arbeidsmiljøloven og

norske arbeidstakeres rett til fast ansettelse.

– Jeg mener direktivet i stedet bidrar til orden i en

bransje som ofte preges av dårlige arbeids og lønnsvilkår.

Etter vårt syn vil vikarbyrådirektivet sikre

anstendige arbeidsvilkår for vikarer, hindre sosial

dumping av arbeidskraft og rydde opp i en gruppe

arbeidstakere som har veldig uoversiktlige arbeidsforhold.

– Likebehandlingsprinsippet har vært viktig for

Finansforbundets standpunkt. Dette betyr at den

innleide arbeidstakeren i hovedsak har krav på de

samme lønns og arbeidsvilkårene som ved ansettelse

i innleiebedriften. Direktivet betyr altså en radikal

forbedring for mange vikaransatte og vil styrke

tillitsvalgtes posisjon i forhandlinger om innleie i

bedriftene.

– En hovedgrunn til motstanden mot direktivet er

frykt for at EFTA domstolen vil støtte NHOs krav

om å fjerne restriksjonene i arbeidsmiljøloven, som i

dag gir strenge vilkår for bruk av midlertidige

ansatte. Dette kan ingen gi garantier mot. Arbeidsdepartementet

legger til grunn at vi kan beholde

dagens regler om innleie og midlertidige ansettelser

i arbeidsmiljøloven. Det må vi tro på, sier Berland.

42 Finansfokus 2-12


kongens sølv

I 50 år har hun trofast tjent samme arbeidsgiver

og forleden ble Eva Marie Ingebretsen i Hønefoss

Sparebank hedret med Kongens Sølv.

Hønefoss: Tildelingen skjedde under årsmøtemiddagen i regi

banken og det var ordføreren i Ringerike Kjell B. Hansen som utførte

oppdraget på vegne av Kongen.

I sin tale understreket ordføreren Eva Marie Ingebretsens store

faglige og sosiale kompetanse. – Det er nettopp en slik kompetanse

som gjør at hennes innsats er av stor samfunnsmessig betydning.

Hennes samlede innsats framstår som et eksempel til etterfølgelse,

sa ordføreren og festet medaljen til jakken til den trofaste bankmedarbeideren

og overrakte diplomet signet Kong Harald.

Til lokalavisa Ringerikes Blad sier Ingebretsen at det har vært

stort for henne å få arbeide i Hønefoss Sparebank i 50 år. Det har

vært en særdeles trygg og god arbeidsplass, som har betydd mye.

kongens sølv

Assurandør Birger Chr. Berg fikk

overrakt Kongens fortjenstmedalje

etter mange år i bransjen.

(Foto: Ayna lile, Ringerikes Blad) (Foto: Aud Mollan, Adresseavisen)

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank,

forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union

Network International (UNI).

FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for

ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape

Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

lokalt

Trondheim: 17 år gammel begynte Birger Chr. Berg sin karriere som

bankkasserer i Spareskillingsbanken i Trondheim. Fra 1966 har forsikringsbransjen

vært hans arbeidsplass. For denne solide innsatsen

overrakte ordfører Rita Ottervik Kongens fortjenstmedalje i sølv.

I sin tale framhevet ordføreren Bergs gode humør og hans tillitskapende

evner. Gjennom et langt liv har Birger Chr. Berg opparbeidet

seg en solid kunnskap om næringslivet i Trøndelag. Som

assurandør har Berg hatt kollektiv pensjonsforsikring og gruppelivsforsikring

som sitt spesialfelt.

– Dette ble en meget stor dag for meg, sier Birger Chr. Berg til

Adresseavisen. Jeg har vært heldig å få jobbe med mennesker og det

engasjerer meg, sier Berg.

Forbundets strategiske

hovedsatsingsområder:

• Næringspolitikk

• Arbeidsrett

• Lønn

• Karriere

www.finansforbundet.no

Finansfokus 2-12 43


aktuelt

På turné landet rundt

Politisk ledelse i Finansforbundet ønsker å komme nærmere de tillitsvalgte.

Nå har de lagt ut på landsomfattende turne til en rekke tillitsutvalg.

I bagasjen har de merkeplattformen, utfordringer og forventninger.

Tekst og foto: BJøRG BUvIK

Trondheim: Politisk ledelse er sterkt opptatt at tillitsvalgte skal få

et godt eierskap til merkeplattformen. Den er styringsverktøyet for

alle ledd i forbundet.

Aktiv bruk av plattformen skal sørge for at medlemmene får både

muligheter og innflytelse, mener forbundets nestleder Pål Adrian

Hellman.

Han pakket snippesken med misjon, visjon og verdier. Så dro han

ut i trønderregnet, til SpareBank 1 SMN. Hellman deltok på møtet i

konserntillitsutvalget, med etterfølgende medlemsmøte og årsmøte.

HVerdagens utfordringer

– Vi skal minske avstanden mellom politisk ledelse og de tillitsvalgte

og medlemmene. Det er viktig å få innblikk i utfordringene de

tillitsvalgte møter i hverdagen, sier Hellman.

iVrig: Finansforbundets nestleder Pål Adrian Hellman på besøk hos tillitsvalgte i

SpareBank 1 SMn i Trondheim. Fra venstre venche Johnsen, leder av konserntillitsutvalget,

Pål Adrian Hellman, linda leer og Jan Gunnar Kvam, begge i konserntillitsutvalget.

– Det er viktig å få vite om deres forventninger til oss, og fortelle

om våre forventninger til dem. Hele organisasjonen skal jobbe ut fra

merkeplattformen. Vi skal jobbe og gå samtidig, forklarer nestlederen.

Det mangler ikke utfordringer i SpareBank 1 SMN. Effektivisering

av alliansesamarbeidet uten at det går ut over den enkelte banks

selvstendighet – eller syntetisk fusjon – berører i første omgang 250

it­ansatte. Det snakkes om innsparinger på flere titalls millioner.

– Dersom det etableres nytt selskap som en konsekvens av et

prosjekt, må dere sørge for å få bedriftsavtale på plass. Like viktig

blir det å få avsatt midler til kompetanseheving, understreker

Hellman.

intens VerVing

Han poengterer også hvor viktig det er å være organisert, ikke minst

når det skjer endringer i bedriften.

– Jeg utfordrer dere til en intens vervekampanje de neste 14

dagene. Hvor mange lover dere å verve?

Etter en kalkulerende pause kom konserntillitsutvalget fram til

knappe to nye per deg – totalt 25.

– Det burde være oppnåelig med et potensial på 319 uorganiserte,

sier Venche Johnsen, leder av konserntillitsutvalget – som tok

ut fordringen på strak arm.

– Nå ser dere ikke meg på de neste 14 dagene, jeg skal på vervetokt,

lover hun.

– Da jeg i min første ungdom ble ansatt i bank, sa personalrådgiveren

til meg: «Her i banken er alle organisert. Du kan skrive under

her», forteller Pål Adrian Hellman med et nostalgisk tilbakeblikk.

MuLigHeter og innfLYteLse

SpareBank 1 SMN har en organisasjonsprosent på 67. Det er relativt

høyt sammenlignet med andre finansinstitusjoner. Finansforbundets

mål er 70 prosent organisasjonsgrad i 2020. Det er nødvendig for å

sikre forhandlingskraft og for å gi medlemmene muligheter og innflytelse.

Venche Johnsen sier at nær kjennskap til forbundsledelsen har

stor betydning for tillitsvalgte ute i distriktet.

– Viktige saker kan diskuteres over bordet. Det betyr også mye at

representanter for politisk ledelse bidrar på medlemsmøter med

aktuelle saker fra forbundet sentralt. Medlemmene er svært fornøyd

med at de får stille spørsmål og kommentere aktuelle saker direkte

med politisk ledelse. Det var også tilfelle på vårt siste medlemsmøte,

hvor det virkelig ble fart i debatten da Pål Adrian Hellman satte AFR

på agendaen, sier Venche Johnsen.

44 Finansfokus 2-12


kontantene forsvinner uansett

Finansdepartementet ønsker ikke å utrede fordeler og ulemper

med å sidestille kontopenger med kontanter. – Vi er skuffet, sier

spesialrådgiver Kjetil Staalesen i Finansforbundet. Likevel tror han

ingen kan stoppe utviklingen mot et kontantfritt samfunn.

Tekst og foto: SvEIn åGE ERIKSEn

Staalesen sier at Finansforbundet vil fortsette

å arbeide for et kontantfritt samfunn,

selv om det skulle ta både 20 og 30 år.

I november i fjor skrev Finansforbundet et

brev til Finansdepartementet. Brevet var også

underskrevet av Finansnæringens Fellesorganisasjon,

IKT­Norge og hovedorganisasjonen

Virke. Organisasjonene sa at de ønsket en

lovendring: Betalingsmottakere skulle kunne

velge mellom kontopenger eller kontanter.

I januar kom avslaget fra departementet.

I sitt avslag argumenterer Finansdepartementet

med at sedler og mynter er tvunget

betalingsmiddel i Norge. Hvis handelsstanden

skulle kunne velge bort kontantene,

vil det bety store utfordringer for personer

som ikke har mulighet til å betale med

annet enn kontanter.

aVVisningen betYr Lite

– Er myndighetenes avvisning et skudd for

baugen i forbundets arbeid for et kontantfritt

samfunn?

– Det betyr i praksis ingen ting at departementet

nå kontant har avvist forslaget vårt.

Det er ikke slik at utviklingen mot et

kontantfritt samfunn nå stopper som en følge

av departementets vedtak. All tilgjengelig

statistikk for kontantbruk i Norge peker kun

én vei: Elektronisk betaling overtar mer og

mer for kontantene. Slik har det vært i mange

år, og slik vil det fortsette. Bruken av

kontant er vil til slutt stoppe opp. Å tro noe

annet er i stikke hodet i sanden, sier Staalesen.

deParteMentet Kan utHuLe LoVen

Han legger til at følgen av departementets

avvisning er at lovverket nå blir uthulet.

– Finansdepartementet viser til Justisdepartementet

i svarbrevet sitt. De tar alle

mulige forbehold om hvorvidt det er lovlig

eller ulovlig å sette opp parkeringsautomater

som bare godtar kontanter, sier Staalesen.

Derfor mener han at dette spørsmålet må

utredes, og legger til:

– Allerede i dag er det bensinstasjoner

som ikke tar imot kontanter. Det samme er

tilfelle for Ruter, som driver kollektivtrafikk

i Oslo og Akershus. Uten forhåndskjøpt

billett kommer du ingen vei.

2,5 Prosent Kontanter

I dag utgjør kontantandelen kun 2,5 prosent

av den totale pengemengden i omløp. I 2011

utgjorde dette 54 milliarder. Kontantnivået

KontantLØst saMfunn: – Stadig flere velger å betale

elektronisk. Den utviklingen tar Finansforbundet følgene

av, slik at medlemmene er forberedt. noe annet ville vært

strutsepolitikk, sier spesialrådgiver Kjetil Staalesen.

kontantfritt

har sunket dramatisk sammenliknet med

elektronisk betaling. I dag betales 95 prosent

av alle kjøp elektronisk. Ny teknologi

for kontaktløs betaling av mindre beløp (se

artikler i Finansfokus 01/2012) vil få

ut viklingen til å gå enda raskere.

– Det vil ikke ta mange år før det nesten bare

er kriminelle som bruker kontanter. Den kriminelle

økonomiens andel av kontanter i omløp

vil stige radikalt. Dette vil bli en stor utfordring

for myndighetene, både for legitimiteten og

ikke minst skattemessig. Derfor har Finansforbundet

satt saken på dagsordenen. Det er tross

alt mange av våre medlemmer som arbeider

med kontanter. Derfor vil vi være i forkant og

møte utviklingen, slik at våre medlemmer er

forberedt på det som kommer til å skje.

Kontantfritt oM 20 År

Finansforbundet har fått mye medieoppmerksomhet

etter utspillet om et kontantfritt

samfunn. Langt fra alle er like begeistret. En

av deltakerne i debatten er administrerende

direktør Petter Furulund i NHO Service. I et

debattinnlegg i Dagens Næringsliv skriver

han at folk selv bør få velge om de vil handle

med kort eller kontanter. Furulund mener

videre at utviklingen i kontantbruk må skje

naturlig i markedet, ikke forseres gjennom

uheldige lovendringer.

– Det er viktig å understreke at Finansforbundet

aldri har vedtatt at Norge skal bli

kontantfritt. Vårt budskap er at vi tar følgene

av en utvikling som helt klart går i

retning av et kontantfritt samfunn. Men det

er viktig å være klar over at dette ikke skjer

over natta. Kanskje vil det ta både 20 og 30

år før kontantene er avskaffet. For oss er det

viktig å bidra til nye, gode og effektive betalingsløsninger.

Løsninger som ivaretar forbrukerens

interesser fullt ut, avslutter spesialrådgiver

Kjetil Staalesen i Finansforbundet.

Finansfokus 2-12 45


innblikk

Tekst: BJøRG BUvIK

nyE I SEkrEtarIatEt

I februar har sekretariatet fått fire nye ansatte, én fast ansatt og tre vikarer.

Siri Lorentzen er advokat. Hun er ansatt som vikar i juridisk

avdeling.

Hanne Torsvik er ansatt som vikar i kommunikasjons­ og markedsavdelingen.

Hun er tidligere markedskonsulent i SpareBank 1­gruppen.

Carmen Melsom er ansatt som vikar i 60 prosent stilling som

regnskapssekretær i økonomi­ og administrasjonsavdelingen. Hun

overtar arbeidsoppgaver etter regnskapssekretær Solfrid Thomassen,

som har sagt opp sin stilling fra 1. mars.

Inger Eline Romundgard er sosiolog og fast ansatt som spesialrådgiver

i kompetanseavdelingen. (Foto: Svein Åge Eriksen)

rokErIngEr I ForbundSStyrEt

Ingen enighet

om ny hovedavtale

Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) og Finansforbundet er

ikke blitt enig om en ny hovedavtale. Det betyr at Hovedavtalen

2008–2011 forlenges inntil ny avtale foreligger.

Partene startet forhandlingene om ny hovedavtale 9. januar. De

fortsatte den 10., 16. og 30. januar. Forhandlingene førte ikke fram.

Partene står også uten en konfliktavgrensningsavtale for hovedoppgjøret

våren 2012. Siden det ikke foreligger en konfliktavgrensningsavtale

nå, er det Hovedavtalens regler om frikrets som gjelder.

Foran vårens hovedforhandlinger om ny sentralavtale er det derfor

Hovedavtalens bestemmelser om frikrets som gjelder.

nyE kvInnEtIltak

Hilde Wahlstrøm Skåren, If, Tromsø, har av private årsaker trukket seg fra vervet som styremedlem.

John Glærum­Gaupset, KrediNor (t.v.), Oslo, rykker opp som fast medlem av styret

og Arvid Åsen, DNB, Bergen, rykker opp som 1. møtende varamedlem. Nytt 2. møtende

varamedlem blir Terje Berg fra Tryg Forsikring, Trondheim. Gro Kvammen er ny ansattvalgt

i styret. Dermed er det seks kvinner og seks menn i forbundsstyret. (Foto: Jarle Nyttingnes)

Finansnæringen har hatt Futura­programmet for kvinnelige ledere

siden 2006. Næringen ønsker en gjennomgang av tiltakene for å nå

målet om flere kvinner i lederstillinger.

Det er satt ned en arbeidsgruppe med bred representasjon fra

finansbedriftene. Finansforbundet, Finansnæringens Arbeidsgiverforening

og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FHO) deltar også

i dette arbeidet.

Forbundsleder Jorunn Berland er Finansforbundets representant.

Arbeidsgruppen skal i løpet av inneværende år legge fram sine forslag

til tiltak.

ForlIk For Fno-anSatt

En tidligere ansatt i Finansnæringens Hovedorganisasjon

(FNO) har nå inngått et utenomrettslig

forlik og forlater sin arbeidsplass.

Bakgrunnen for saken var at FNO avsluttet

hans arbeidsforhold etter at han tok en ukes

hjemmekontor for å støtte sin kone i en vanskelig

periode. Finansforbundet brakte på vegne av

medlemmet saken inn for Oslo tingrett. Retten

konkluderte med at avslutning av arbeidsforholdet

var en uforholdsmessig reaksjon og hevet

oppsigelsen. FNO anket saken og den skulle opp

til ny behandling i lagmannsretten. Men nå har

partene inngått et forlik som innebærer at mannen

frivillig fratrer sin stilling.

46 Finansfokus 2-12


dette skjer i april og mai

Tekst: ElIn MEllEM Foto: SHUTTERSTocK

brYt bØLger: Er du beredt til å lære deg brett? Hvis du bor i Rogaland får du tilbud om et spennende kurs i bølgesurfing.

FInanSForbundEt avd. agdEr:

29. april: Felles YS-medlemsmøte i

Arendal.

FInanSForbundEt avd. Hordaland:

21. mars: Medlemsmøte i ”Finansdalen”,

Bergen.

28. mars: Årsmøte og medlemsmøte

med Dag Erik Pedersen, Scandic

Bergen City Hotel.

9. mai: Finanscafe og byvandring på

Nordnes, Bergen.

FInanSForbundEt avd. nordland:

10. mai: Medlemstur med Gamle Salten

i Bodø. Tema: Finanskrisen, årsaker og

konsekvenser. Lønnsdannelse.

Foreleser: Svenn Jensen, spesialrådgiver

hos Finansforbundet.

FInanSForbundEt avd. rogaland:

30.mai: Bryt bølger og grenser på

Jæren. Noen ganger skal du gripe

muligheten og gjøre noe du kanskje ikke

helt hadde tenkt! Ta utfordringen og bli

med Finansforbundet på kurs i

bølgesurfing på Borestranda.

30.mai: Kulturutflukt på Haugalandet til

Avaldsnes.

FInanSForbundEt avd. tElEMark:

26. april: Medlemsmøte i SpareBank 1

i Porsgrunn. Advokat Vegar Hildrum fra

forbundets sekretariat holder foredrag.

Tema: De rettighetene lov-og avtaleverket

gir de ansatte og tillitsvalgte ved

en virksomhetsoverdragelse – fusjon.

FInanSFobundEt avd. troMS og

FInnMark:

12. april: Medlemsmøte om våre

pensjonsordninger og den nye

pensjons reformen. Foredragsholder

Jørn Kvilhaug, Harstad.

FInanSForbundEt avd. trØndElag:

27. mars: Årsmøte og medlemsmøte

med Pål A. Hellman og Marvin Wiseth.

90-års jubileum. Pensjonister også

velkommen, Quality Augustin Hotel,

Trondheim.

Oppdatert informasjon og påmelding til det enkelte arrangement finner du på Finansforbundets nettsider.

www.finansforbundet.no

aktivitetskalender

Finansfokus 2-12 47


Returadresse:

Finansforbundet, Boks 9234, Grønland, 0134 Oslo

Hvordan har du forsikret

familien din?

Det fi nnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring

for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som

fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.

Foto: Morten Borgestad

More magazines by this user
Similar magazines