Hele landet vårt er et eksperiment NA24/navn

- Hele landet vårt er et eksperiment NA24 

Sunday 6. januar 2013 

OLE EIKELAND 

Tips meg 

Publisert 15.09.12 08:06 

GUNNAR STAVRUM: 

Milliardgave til 

Dagbladet 

- Folk blir latere og prioriterer alt annet enn 

jobb. Trygdeordningene våre virker som en 

magnet. 

Den mektigste mannen i 

industrinorge, Stein Lier-Hansen, 

liker ikke bare å skyte rein og elg, 

men også fra hofta i jobben som sjef for Norsk Industri, trolig NHOs 

mektigste landsforening. 

Nettavisen NA24s Ole Eikeland møter sjefen for Norsk 

Industri, Stein Lier-Hansen, i «Det Store Intervjuet». 

http://www.na24.no/article3472547.ece 

24.no | MittOppdrag | Spillelisten | Dating | Trav | Oddsen | Tipping | Lotto | Viking Lotto 

TERJE STRØM: 

Boligprisene i 2013 - 

videre opp eller full 

stopp? 

Nettavisen Propaganda24 Priv.øk Bolig Aksjekurser Fondskurser Valutakurser Bloggere Ordbok 

06/01/13 15.35 

LATE: - Fritid har så høy prioritet, at det er blitt viktigere enn karrieren. Det er få mennesker i Norge i dag, som jobber seg i hjel som følge av karrieren. Når man har en slik bra velferd som vi har, blir 

man rett og slett ikke sultne nok. Man blir litt sedat, sier Stein Lier-Hansen til Nettavisen NA24. Foto: Helle Frost ( NA24 ) 

- Hele landet vårt 

er et eksperiment 

Side 1 af 15


Lier-Hansen er bekymret. Overfloden av oljepenger gjør mange 

nordmenn late og flere og flere jobber nå innen en altfor stor offentlig 

sektor. 

Nettavisen NA24s Ole Eikeland i samtaler med Norsk Industris sterke mann, Stein Lier-Hansen. 

Foto: Helle Frost 

- Er du bekymret over at vi nordmenn har det for godt, slik at 

arbeidsiveren synker? 

- Ja, jeg er veldig bekymret over det. I gammelt Håvamål står det: «Du 

skal ha en sterk rygg, for å bære velferd». 

- Og det er helt rett. Det er en utfordring for ethvert samfunn, å 

håndtere økt velferd. 

- Folk blir latere og prioriterer alt annet enn jobb. Når onsdagen 

kommer, planlegges langhelgen på hytta eller et sted i Europa. 

- Fritid har så høy prioritet, at det er blitt viktigere enn karrieren. Det er 

få mennesker i Norge i dag, som jobber seg i hjel som følge av karrieren. 

Når man har en slik bra velferd som vi har, blir man rett og slett ikke 

sultne nok. Man blir litt sedat. 

- Hele landet vårt er et eksperiment 

- Syr vi puter under armene på barna? 

- «Drop outen» er stor på skolene, og man har en enorm økning blant 

gutter under 30 år, som havner inn under ulike sosiale trygdeordninger. 

- Er trygdeordningen i Norge rett og slett for gode? 

- Problemet med trygdeordningene, er at de ikke er for gode for dem 

som virkelig trenger dem, men at de fort kan bli så gode, at de trekker til 

seg folk som absolutt burde vært i arbeid. De virker som en magnet på 

noen folk. 

- Så kan man stille seg spørsmålet om man har gode nok rutiner og 

kvalitetssikringssystemer, som fanger opp disse friske personene. Svaret 

er trolig, at det har vi ikke. 

- Sannsynligvis er det fullt mulig for en frisk norsk gutt, å havne 

innenfor trygdeordningene hvis han ønsker det. 

- Hele landet vårt er et eksperiment. Det er ikke noe land i verden som 

har klart å opparbeide seg så mye velferd på så kort tid. 

- Vi har en sareptas krukke. Det blir aldri slutt på de verdiene man kan 

pumpe opp av Nordsjøen. Hvordan det skal ende, er det ingen som vet. 

Ingen land har gått foran oss. Dette må vi fine ut av selv. 

- Vi er et eksperiment. 

TIDILIGERE «DET STORE INTERVJUET» 


TJENESTER 

Raskere veier til 

nyttårsforsettene 

Lyst til å komme i bedre form, få 

mer overskudd, leve sunnere og gå 

ned i vekt? 

Les mer 

INNSTIKK 

Se deg selv som 

slank 

Og les hvordan du skal kvitte deg 

med juleflesket. 

Les mer 

06/01/13 15.35 

Side 2 af 15


- Valla har 

psykopatiske 

trekk 

- Jeg ble født et 

rasshøl 

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen. 



- Jens lar seg 

smøre 

- Oljen tar aldri slutt. Nye teknologier, nye funn og en veldig høy 

oljepris bidrar til dette. 

- Norge kommer til å være en betydelig produsent av olje og gass, i hvert 

fall i 50 år til. 

- Hva sier du til de som ikke ønsker boring i nordområdene? 

- Det som kjennetegner et menneske, er at alle kjente ressurs, blir tatt i 

bruk. Det å tro på noe annet, er å tro på julenissen. Da forstår man ikke 

hvordan menneske er skrudd sammen som art. 

- De ressursene blir tatt ut, så enkelt er det. Det som er viktig, er at de 

tas ut basert på teknologier, som minimaliserer risikoen for 

naturødeleggelser. 

Stille tøffe krav 

- For meg er det mer et spørsmål å stille tøffe krav til teknologiutvikling, 

og dermed stille krav til sikkerhet i forhold til naturmiljøet. Det er mye 

viktigere enn ett ja eller nei til, om vi skal ta ut ressursen. 

- Norge er verdensledende på utvinning av olje og gass på dypt vann og i 

arktiske strøk. Her gjelder det bare å stille tøffe krav. 

Norge går så det suser. Det medfører sterkt press i arbeidsmarkedet, og 

gir norske industribedrifter høye lønnskostnader i forhold til sine 

internasjonale konkurrenter. En annen bieffekt av den sterke 

økonomien, er en relativ sterk krone, noe som er døden for 

eksportindustrien. 

- Hva blir utfordringen for norsk industri fremover? 

- For at vi skal lykkes må vi satse enda mer på forskning og innovasjon, 

06/01/13 15.35 

Side 3 af 15


slik at vi klarer å kompensere for det vanvittig høye norske lønnsnivået. 

Da må vi tenke smart og få fram produkter som verden er villig til å 

betale mye for. 

- Det er teknologi, teknologi, kunnskap, kunnskap, vi må satse på. 

- Så må vi ha politikere som utnytter det handlingsrommet vi har i EØSavtalen, 

til å gi oss maksimale rammebetingelser innenfor de som er 

lovlig. 



- De gode tidene i norsk økonomi byr på utfordringer. Sveitser francen 

er pegget mot euroen, noe som også bidrar til økt interesse for den 

norske kronen. Det er ikke bra for norsk eksportnæring? 

- Det er helt klart en utfordring. Driverne for en sterk norsk krone kan vi 

ikke gjøre stort med. Norges Bank gjør en kjempejobb. De gjør det de 

kan for å dempe presset mot krona, men vi må nok dessverre leve med 

en altfor sterk krone fremover. 

Pegge mot euroen? 

- Eurolandene er noen av våre viktigste handelspartnere. Bør man 

gjøre som sveitserne og pegge kronen opp mot euroen? 

- Akkurat nå er jo det ikke aktuelt, men det er helt klart noe man må se 

nærmere på. Alt som kan bidra til å stabilisere kronen er viktig. 

- Men først må eurolandene ordne opp i krisen de befinner seg i. 

- Handlingsregelen. En god ting? 

- Absolutt. Det er viktig at vi slår ring rundt den og vi mener at Norges 

Banks direktør har et poeng, når han advarer mot fire-prosenten og vil 

gå ned til tre prosent. 

- Det er jo bare Fremskrittspartiet som i stor grad er negativ til 

handlingsregelen. De mener at det er viktig å skille mellom forbruk og 

investeringer, noe som ikke dagens handlingsregel gjør godt nok. De 

vil blant annet investere mye mer i infrastruktur, som er bra for 

industrien? 

- Ja, det er korrekt. Det er en veldig viktig debatt, å skille mellom de 

postene på statsbudsjettet som går til et akkumulert forbruk, mot de 

investeringene vi må ha for å få et moderert Norge i henhold til 

infrastruktur. 

- Men det må ikke føre til at vi slipper pengesekken løs. Det vil måtte 

medføre at vi da må stramme inn enda mer på de postene som går til 

direkte forbruk. 

- Vi kan ikke spare oss til fant. Det er mye viktigere å overlate et land til 

neste generasjon som er 100 prosent konkurransedyktig, enn at vi har 


06/01/13 15.35 

Side 4 af 15


litt mer penger på bok. Det vil si at vi må investere i infrastruktur, og vi 

må bruke mer penger på forskning og innovasjon. 

Nettavisen NA24s Ole Eikeland og Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen. 


- Så du er egentlig enig med Fremskrittspartiet? 

- Jeg er ikke enig med Fremskrittspartiet i at man kan bruke uante 

milliarder av kroner på infrastruktur, samtidig som man vil bruke mest 

på sykehus og eldreomsorg. Det går ikke. 

- Vi har ikke råd til å pøse ut mer på velferdsreformer. Vi kan 

effektivisere velferden, men ikke bruke mer penger. Da skaper man mer 

handlingsrom innenfor en tre prosentshandlingsregel, som gjør at man 

kan bruke mer på blant annet infrastruktur. 

- Flere og flere jobber nå innen offentlig sektor. Er det bra? 

- Det er skremmende og det er unødvendig. Jeg tror vi kunne hatt en vel 

så fungerende offentlig sektor med færre ansatte, dersom staten hadde 

vært mer opptatt av en mer effektiv velferdstilbud. 

- Da får vi plutselig arbeidsledighet? 

- Nei, det vil medføre at vi importerer litt mindre arbeidskraft. Vi må 

ikke glemme at det norske samfunnet i dag hadde ikke fungert uten 

arbeidsinnvandring. Det er så enormt stort, men det er ingen som tørr å 

prate om det. 

- Se bare på taxi, buss og restaurantbransjen i Oslo. Dette hadde ikke 

gått, uten arbeidsinnvandring. Du får jo ikke en pils i Oslo i dag, uten at 

det er en svenske som serverer den. 

Ap-mannen 

At Stein Lier-Hansen har en av norsk næringslivs mektigste jobber, som 

i alle år var forbeholdt de konservative guttene med nypressede dresser, 

er like sannsynlig at Børge Brende skulle vært sjef for Fellesforbundet. 

Lier-Hansen er miljømann og arbeiderpartimann. Han kom til Norsk 

Industri direkte fra Jens Stoltenbergs første regjering, hvor han var 

statssekretær i Miljøverndepartementet under Siri Bjerke. 


06/01/13 15.35 

Side 5 af 15


- I 2000-2001 var du statssekretær i 

Stoltenbergs første regjering. Du er 

Ap-mann? 

- Ja. 

- Nå er du sjef i muligens den 

mektigste landsforeningen i NHO. 

Hvordan havnet du her? 

- Ha, ha. Som statssekretær og fra 

tidligere som sjef for 

naturforvaltningen, så hadde jeg mye 

kontakt med industrimiljøene på 

miljøspørsmål. 



ALVORET I NORSK POLITIKK: Det er 

ingen parti som kan oppføre seg bajasaktig 

i Norge. Det er gode strukturer de må holde 

seg innenfor. 


- I Stoltenberg 1-regjeringen arbeidet vi tett med industrien, for å få til 

en avtale om kutt av utslipp av svoveldioksid. Gjennom det arbeidet fikk 

jeg veldig god kontakt med industrinorge og spesielt prosessindustrien, 

det som het PIL den gangen. 

- Jeg ble imponert over den offensive holdningen de hadde for å løse 

blant annet det å redusere utslippet av svoveldioksid. De ville garantere 

for hele den norske utslippsreduksjonsforpliktelsen i henhold til 

Göteborg-protokollen, mot at vi politikere garanterte at det ikke ble 

innført en svoveldioksydavgift. 

- Jeg hadde lenge tenkt på hva var egentlig et effektivt virkemiddel i 

miljøpolitikken? Hvilke virkemiddel må du velge for å nå et mål til en 

bestemt tid? 

- Gøteborgprotokellen forutsa at Norge kuttet utslippene av 

svoveldioksid med 7.000 tonn innen 2010. Vi fikk det ikke til å fungere. 

Vi hadde avgifter, men utslippene ble jo bare større og større. 

Murring 

- Ble du headhuntet til PIL? 

- Stoltenberg 1-regjeringen hadde ikke lang levetid, så jeg måtte raskt se 

meg om etter en ny jobb. 

- En av de siste dagene da jeg ryddet pulten, ringte representanter fra 

PIL og lurte på om jeg ville overta jobben som næringspolitiskdirektør i 

PIL. 

- Jeg sa ja etter et par dager. 

- Har det vært noen murringer mot deg, siden du er Ap-mann? 

06/01/13 15.35 

Side 6 af 15


- Nei. Jeg har aldri opplevd det internt systemet, men det var noen 

skriverier i avisene i starten. 



Årets lønnsoppgjør ble en fadese og offentlig sektor gikk ut i storstreik. 

Det fikk blant annet tidligere LO-sjef, Yngve Hågensen, til å se rødt. 

- Denne streiken hadde aldri skjedd under meg, sa mr. LO til Nettavisen 

NA24. 

LES HELE YNGVE HÅGENSENSSLAKT HER 

I etterkant har mange uttrykt seg kritisk til det som skjedde, blant andre 

statsminister Jens Stoltenberg. Denne uken innkalte han partene i 

arbeidslivet til å drøfte hva som gikk galt og hvordan man kan unngå å 

gjøre samme feil i fremtiden. 

- Årets lønnsoppgjør endte opp i ei smørje. Enig? 

- Det var kaos i det offentlige lønnsoppgjøret, ja. 

- Det er mange som mener at det kaoset skyldes frontfagoppgjøret til 

Norsk Industri og Fellesforbundet. Det ble litt for bra for 

arbeidstakersiden og at du kunne vært litt tøffere? 

- Det er lov å mene det. Jeg mener også at lønnsoppgjørene ble altfor 

dyrt. De bør ligge på et likt nivå med våre handelspartnere, men det får 

vi dessverre ikke til. 

- Det skyldes at vi i Norge i dag nesten ikke har noe arbeidsledighet. I en 

lønnsoppgjørssammenheng, har selvfølgelig arbeidstakerne et fortrinn. 

Det sammen med at mange bedrifter er livredde for at en konflikt vil 

skape usikkerhet i markedene de opererer, gjør at de lar seg presse mye 

lenger enn det som er fornuftig over tid. 

- Når det er sagt, er jeg hundre prosent sikker på at vi ender opp på 

under fire prosent. 

- Bare tull 

- Så de 4,2 prosentene som det ble snakket om, er feil? 

- Det er bare tull. Forhandlingslederne på arbeidstakersiden i det 

offentlige oppgjøret snakket opp frontfagsoppgjøret. At den lokale 

lønnsglidningen i industribedriftene blir helt sikkert veldig stor. 

- Bare tull. 

- Vi får svaret snart, når statistikken foreligger. Den vil vise at det Arve 

Bakke (sjefen i Fellesforbundet red.anm.) og jeg sa, at vi ender opp 

under fire prosent, blir riktig. 


06/01/13 15.35 

Side 7 af 15




Frontfagsmodellen bygger på den såkalte Aukrust-modellen, som ble 

utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966, ledet av 

Odd Aukrust. 

Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva 

konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Dette betyr igjen at 

lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre 

handelspartnere i et langt perspektiv, fordi dette vil svekke 

konkurranseevnen til norsk industri. 

- Poenget til Aukrust, var at det offentlige skulle ha et lønnsoppgjør 

innenfor rammene til frontfaget, men ikke nødvendigvis det samme. 

- Det er det som irriterer meg. De fremstiller det slik at de har rett til å få 

det samme som frontfaget. Det er feil. De snakker opp oppgjøret til 

frontfaget, for å få høyere lønn. Det blir feil. 

- Ba om nullvekst 

- Men flere av dine medlemmer er jo med på å dra opp lønningene. Det 

er jo klondyke i deler av industrien? 

- Det er to faktorer som gjør at den effekten ikke blir så stor. 

- Leverandørindustrien, som er mine medlemmer, de har muligheten til 

å hente ingeniører i utlandet. I år har de hentet ingeniører fra Spania, 

Portugal osv., som bidrar til å dempe presset. De norske ingeniørene har 

ikke den makten som de kunne hatt, fordi det er mulig å hente mye 

billigere, og like dyktige, ingeniører fra utlandet. 

- For det andre, er det første gang som jeg husker at store 

arbeidstakergrupperinger, blant annet fra grenlandsområde, ba om 

nullvekst, for å sikre sine egne arbeidsplasser. 

- De norske industriarbeiderne er veldig bevisst på at de jobber i en 

konjunkturavhengige bransje, og i perioder med tøffe tider tar et 

nulloppgjør og beholder arbeidsplassene. 

- En annen årsak til lønnspresset, er lederlønningene. De har 

genereltsett vokst mye mer enn den vanlige lønnsmottaker. 


06/01/13 15.35 

Side 8 af 15


- Det er ikke helt riktig. Lønnsutviklingen til ledere i små og 

mellomstore bedrifter har vært lavere enn den generelle utviklingen. 



- Men så ha du så klart noen toppledere, ledere i store konsern. De er i 

en klasse for seg selv. Det er stort sett bedrifter som staten eier eller er 

hovedaksjonær. 

- Det er ikke heldig. 

- Nei, det er ikke det og vi maner til moderasjon. 

- Noen er jo dine medlemmer. Statoil, Yara? 

- Stemmer det. Der har du to, og du kan nevne to til. De har hatt en 

lønnsutvikling som skiller seg fra oss andre. Men av mine 2300 

medlemsbedrifter, har de fleste sjefene der, hatt en lavere lønnsutvikling 

enn folk flest. Og det har vært høyere lønnsutvikling blant 

toppbyråkratene i staten, enn i industrien. 

To millioner i lønn 

- Hvor mye har du hatt i lønnsvekst? 

- Jeg får aldri noe mer enn det som bli oppgjøret. 

- Så du håper egentlig på 4,2 prosent? 

- Ha, ha. Nei da, 3,6 prosent. 

- Du tjener jo bra, godt over to millioner i året? 

- Jeg lider ingen nød. 


06/01/13 15.35 

Side 9 af 15


Nettavisen NA24s Ole Eikeland og Norsk Industris Stein Lier-Hansen. 


- Du ønsker vekst i norsk industri, samtidig som du vil ha et bedre 

miljø. Er de to forenlige? 

- Ja, fordi industrien er en teknologidriver og det er teknologien som 

redder miljøet. Klimaproblemet er et globalt problem. Det vi ser i verden 

i dag, er at det er milliarder av mennesker som ønsker bedre 

levestandard. 

- Vi må klare å produsere mer energi til velferdsproduksjon i Kina, India 

og andre store land, uten at det i seg selv skal føre til økte utslipp. Tvert 

om, du skal få fire fem milliarder mennesker opp på et akseptabelt 

velferdsnivå, samtidig som du skal redusere utslippene med 80 til 90 

prosent. 

- Det er bare en måte å gjøre det på, og det er teknologi. Norsk industri 

er ledende på teknologier. I internasjonal sammenheng, er norsk 

industri en utviklingsarena for nye miljøvennlige teknologier. 

- Lite lyst til å leve i fattigdom 

- I 2050 estimeres det at vi er ni milliarder mennesker i verden. De har 

lite lyst til å leve i fattigdom. 

- Men alt vi gjør i den norske miljøpolitikken, er ikke like viktig. Vi skal 

sykle mer, og det er bygd fantastisk mange bra sykkelstier, i blant annet 

Oslo. Det er vel og bra for oss, det er sunt, men prøv å reis ned til Kina 

og si det samme til dem. De hadde banket deg opp. Deres drøm er ikke å 

sykle mer, men å sykle mindre, bruke moped og bil. 

- Vi må forstå at ikke Norge er verden, men en bitte liten del av verden. 

- Når kineserne skal bytte fra sykkel til moped, og inderne fra sine små 

biler til litt større biler, er det viktig at det skjer til mer miljøvennlige 

biler, enn i dag. Derfor er den teknologiske utviklingen ekstremt viktig. 

- Norge er verdensledende på CO2-rensing. Vi kan tilby Kina vår 

teknologi, slik at de kan få renset kullkraftverkene sine. 

- Vi er verdensledende på energieffektivisering. Vi vet hvordan man kan 

produsere ferrosilisium, ferromangan og aluminium med mye mindre 

energibruk og ergo mye mindre CO2-utslipp. 


06/01/13 15.35 

Side 10 af 15


- Dette er fullt mulig, det er bare snakk om vilje. 

Norsk Industris Stein Lier-Hansen. 


- Stoltenberg-regjeringen. Gjør de en god jobb? 

- Ja, i energi- og klimapolitikken i forhold til prosessindustrien. De har 

også gjort en god jobb med å holde en bra takt i Nordsjøen. 

- Men vi er ikke fornøyd med dem når det gjelder en del generelle 

virkemidlene. De burde absolutt ha justert avskrivningssatsene for store 

investeringer innen industrien. Vi har altfor lave avskrivningssatser i 

Norge. Det har vi tatt opp flere ganger, og vi er dypt skuffet over at de 

ikke har fortatt seg noe. 

- Vi mener også at det er prinsipielt feil å ha skatt på arbeidende kapital. 

De burde brukt mer tid på dette. 

- Det er formuesskatten du sikter til? 

- Du kan godt ha formuesskatt, men du kan ha en innretning på den, 

som gjør at man ikke skatter arbeidende kapital. 

-Klekket ut av samme sosialøkonomkurv 

- Har Sigbjørn Johnsen og tallknuserne i Finansdepartementet for mye 

makt? 

- De har ikke mer makt enn det statsministeren gir dem, men over tid er 

vi tjent med at vi har et Finansdepartement som har makt nok, til å 

hindre at alt går i dass. 

- Problemet er ikke at de har for mye makt, men at de har for mange 

ansatte som er klekket ut av samme kurv, sosialøkonomkurven. De har 

ikke et stort nok perspektiv. 

- Det er to måter å bruke penger på. Det er å hive penger ut til forbruk 

og det er å se på penger som investering, for å tjene mer penger. 

Dessverre neglisjeres det siste. 

- Det er en del grep de kunne gjort, som ikke hadde svekket statens 

inntektsgrunnlag, men som faktisk over tid, ville skapt et enda større 

grunnlag for inntekter til staten. 

- En ting er formuesskatten som prinsipp, en annen ting er den innrettes 

slik at du ikke får en beskatning på arbeidende kapital, som i neste 

omgang fører til mindre verdiskapning. 


06/01/13 15.35 

Side 11 af 15


Sosialøkonom og statsminister, Jens Stoltenberg, bør gå mer imot tallknuserne i 

Finansdepartementet. 

Foto: Schrøder, Tor Erik 

- Jens er jo sosialøkonom, så han elsker dem jo. Det er han som gir dem 

friheten. Det er hans feil? 

- Nei, de hadde like mye makt under Bondevik-regjeringen. Hvor mye 

klarte Per Kristian Foss. 

- Finansdepartementet har en funksjon med å kontrollere at 

handlingsregelen følges. Det er viktig. 

- Det de må ha mye mer fokus på, er moderniseringen av 

avgiftstenkningen, en del av skattetenkningen som er gått ut på dato. 

- Finansdepartementet må innse at en miljøavgift ikke er et sterkt 

virkemiddel innen miljøpolitikken, det er faktisk et svakt middel innen 

miljøpolitikken. Hvis man ønsker å oppnå noe innen fem eller 10 år, må 

man ha mye mer presise virkemidler. 

- Et fint eksempel på det er da Thorbjørn Berntsen i 1996 inngikk en 

avtale med aluminiumsindustrien, hvor de slapp CO2-avgift hvis de 

forpliktet å redusere utslippet av klimagasser med 60 prosent innen 10 

år. 

- Blir det mye bedre med Erna? 

- Det vil jo tiden vise. Hun har jo signalisert at hun vil drive med en 

meget aktiv industripolitikk. Når det er sagt, har Jens gjort mange 

viktige grep den siste tiden som er på plass. Hun vil nok gjøre litt med 

formuesskatten og avskrivningssatsene. 

- Ser du historisk på det, er det Høyre og Ap, som er industripartiene i 

Norge. 

- Problemet i Norge er at enhver regjeringsblokk, vil ha partier hvor 

industrien ikke står like mye i sentrum. Ap har med seg SV og 

Senterpartiet, mens Høyre må ha med seg Fremskrittspartiet og minst 

ett parti til. 

- Det vi ser imidlertid, er at de mindre partiene blir mer ansvarsbevisste 

når de kommer i regjering. Bare se på SV, som er blitt veldig 

industrivennlige, etter at de ble med i den rødgrønneregjeringen. 

- Men så har de jo også mistet alle velgerne sine? 

- Det kan du si, at det har gått utover kjernevelgerne. 


06/01/13 15.35 

Side 12 af 15


Norsk Industris Stein Lier-Hansen. 


- Så du er ikke redd for Fremskrittspartiet? 

- Jeg er ikke redd for noe parti. Min erfaring er at når de kommer i 

regjering, blir det fanget litt av alvoret. Det er ingen parti som kan 

oppføre seg bajasaktig i Norge. Det er gode strukturer de må holde seg 

innenfor. 

- Blir det comeback for deg? 

- Nei, men jeg håper at det kommer en sterk person som 

næringsminister, uavhengig av hvem som vinner. Det må være noen 

med sterk politisk pondus. Det er en veldig viktig ministerpost. 

- Du er jo en ivrig jeger og skrevet jegerprøvebok. Er du en Lars 

Monsen-type, eller en Jarle Andøy og Berserk type? 

- Er det noen forskjell på dem da, ha, ha. 

- Jeg er ikke noe sjøens mann, så sånn sett må det bli Lars Monsen. Når 

det er sagt, har jeg sansen for begge to. De er noen friskuser, vår tids 

eventyrere. Jeg tror Thor Heyerdahl hadde satt pris på at Jarle Andøy 

var 50 år eldre, da hadde han seilt på Kon Tiki. 

- Hvorfor er du ikke på vidda nå da? Det er jo rypeslepp? 

- Hører du ikke det på stemmen? Jeg måtte ta meg en liten pause. Jeg 

var i snøstorm i tre dager, og måtte til slutt klatre til en topp, for å få 

kontakt med omverdenen. Det er rart med det, når planen din ryker, og 

du ikke kommer tilbake til avtalt tid. 

- Det var helt jævlig vær. Det var storm, fem-seks kuldegrader, så jeg 

måtte gi beskjed til slutt, at alt var ok. Det er noe med det, når du ikke 

gir lyd fra deg to dager på overtid, blir jo folk litt engstelige. Hadde det 

ikke vært for det, så ville jeg hatt det helt topp. 

- I gamle dager, da fatteren var ung, var det jo ingen som brøy seg om 

han kom hjem på en onsdag, torsdag eller fredag. Det fantes jo ikke 

mobiltelefoner da. 

Joikakaker 

- Hvor er det du jakter? 

- På Hardangervidda. 

- Hva er det du jakter? 

- Ikke ryper, men villrein, og elg fra 1. oktober. 

- Hvor mange rein tar du? 

- Blir rundt 20 i året. 


06/01/13 15.35 

Side 13 af 15


- Blir mange joikakaker det? 

- Ha, ha. Holder meg unna det. Flatbiff og finnbiff er mer min greie. 

- Det er faktisk en fellesting å være jeger og lobbyist. 

- Og hva er det? 

- Utholdenhet. Du må følge sporet, vite nøyaktig hva du er ute etter, og 

følge det sporet helt til du lykkes. Det jegerinstinktet går på å overvinne, 

overmanne, å være utholden. Sånn er det å drive politisk 

pådrivningsarbeid. 

TIDILIGERE «DET STORE INTERVJUET» 

- Vi fikk juling av 

Derrick 

- Du må kjenne til 

Anniken og 

«Porno-Tanya» 

BIDRA I DISKUSJONEN 


- Det var galskap - Jeg er tøff som 

faen, ja 

- Ditt gamle 

helvete 

Anbefal 1207 personer anbefaler dette. 

NA24 

Mest lest 

Ny lov kan ramme alle 

nordmenn 

- Norge utdanner barn til å bli 

kriminelle 

Her skapes verdiene i Norge 

Annonse 

- Hvilken krise, 

hvilken boble? 

Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker fullt navn fordi 

det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har 

spesielle grunner til å være anonym, kan du sende innlegget hit og begrunne 

hvorfor. I unntakstilfeller vil vi publisere slike anonyme innlegg etter 

redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! 

Gunnar Stavrum, sjefredaktør 

- Jeg har levd på NAV siden jeg 

var 16 og er nå 23 

Ryanair-piloter med alarmmelding 

på TV 

- Roger hadde behov for 

medisinsk bistand 

Én vei: 11.326 kroner 

Tur/retur: 3.987 kroner 

Staten kutter superrente 

Milliardgave til Dagbladet 

Her er tidenes dyreste 

NETTAVISEN 

Mest lest 

- Kjøper du biff i Norge, får du 

ku 

Slik endte flyturen for full 

passasjer 

Ambassadør sparket etter 

juleorgie 

Har NASA funnet en «blomst» 

på Mars? 

- Døra er nok stengt for Ståle i 

England nå 

Denne ene fisken ble solgt for 

10 millioner! 

Søndagens Premier Leaguerykter 

Solbakken har fått sparken 

Hva tenker du nå, Torres? 

Dette fikk Otto Johan gjennom 

stuevinduet 

Blodig Cole bidro sterkt mot 

United 

Northug-rival fikk straff 

SIDE2 

Mest lest 

Har brukt 120.000 på ny kropp 

Ser på mens par har sex 

Dette bildet tar verden med 

storm 

Derfor vil gutta ha analsex 

- Har aldri benektet jeg er homo 

Åpner nattklubb kun for pene 

mennesker 

Blir kalt «hjernedød bimbo» 

Hun er verdens lengste 

tenåring 

Her er lesernes beste juletrær 

Fyllesyk? Ikke gjør dette 

SIDE3 

Mest lest 

Se hva vi fant på internett 

Her er nettpiratenes ti 

favorittfilmer 

Årets viktigste sexdager 

De beste treningstipsene 

for menn 

Denne motorsykkelen er helt 

unik 

Fem tegn på at du er ukul 

Disse bildene er tatt fra samme 

sted 

Trodde du dette var norsk? 

Det morsomste du leser i dag 

Nå kommer de 

06/01/13 15.35 

Mobil og nettbrett 

Side 14 af 15



Jacobsens rival sviktet totalt 

Søk i arkivet: 

Søk 

Ansvarlig redaktør: Niels Ravnaas 

Besøksadresse: Urtegata 9 Postadresse: Postboks 9386 Grønland, 0135 Oslo Finn på kart Telefon: 

926 81 555 Telefon Salg: 909 70 808 Fax salg: 22 19 16 19 E-post: alle@na24.no 

Ansatte: http://blogg.nettavisen.no/category/ansatte/ 

Ønsker du å annonsere på NA24? Klikk her 

© 2011 Mediehuset Nettavisen AS 

Stikkord fra Nettavisen Bedrift: 

Mellomfinansiering Skadedyrbekjempelse Ansiktsløfting Næringslån Næringsmegling Arkitekt Inkasso Brønnboring Bilverksted Event/opplevelse Restaurant Vaktmester 

Maler Landskapsarkitekt Utleie kraner Forsikring Båtservice Fasadevask Helseforsikring Brønnboring Innboforsikring IT (drift/support) Betongarbeid Kontormøbler 

Factoring Livsforsikring Mekanisk verksted Vindusvask Oversetting Torvtak Ventilasjon Rammelån Radonrådgivning Tømrer Sikkerhet Skadedyrkontroll 

06/01/13 15.35 

Side 15 af 15

Hele landet vårt er et eksperiment NA24/navn

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?