- norsk industri i 140 år - Emilsens Skriveri

emilsensskriveri.com

- norsk industri i 140 år - Emilsens Skriveri

Fra jern og metall

- norsk industri i 140 år

Tekst: Ann-Sofi S. Emilsen | Foto: Norsk Industri

Vi kan ofte lese og høre påstander i media om at det ”går bra med Norge”, og enda oftere at det i

hovedsak skyldes oljen. Det har ikke alltid vært slik, for olje var noe norsk industri startet å utvinne

for bare knappe 35 år siden. Så hvilke industrier er det som holder Norges hjul i gang? Vi gir deg en

innføring.

Norsk industri startet forsiktig opp på 1870-

tallet, med jern og metall som de viktigste

varene. Selv om trevirke etter hvert også

ble en sentral del av den norske eksporten,

gikk det tregt med norsk industri på starten

av 1900-tallet. Vi lå etter i utviklingen sam-

menliknet med våre europeiske naboer, og

noe måtte gjøres. Løsningen ble å hente inn

kapital og teknologi fra utlandet, i tillegg til

kunnskap om og kompetanse på hvordan

man skulle bygge opp større industriselskaper.

Selskaper som Norsk Hydro og Elkem ble

etablert, og både norsk produksjon

og ek-

sport begynte å ta seg opp. Landets

første aluminiumsverk ble etablert,

og i årene før krigen vokste

industrien i Norge jevnt og trutt.

Høyteknologiske bransjer fikk sitt

gjennombrudd, det var stor vekst

innen trevare- og tekstilindustrien

samtidig som smelteverks-

industrien gjorde sitt inntog.

Storsatsing etter krigen

Etter krigen bestemte regjeringen

at nå skulle det virkelig satses på industri,

og satte i gang med stor utbygging, særlig i

distriktene. Optimismen og troen på at

industrien skulle øke velstanden og

økonomien i Norge var stor, og stadig

flere nordmenn tok jobber som industri-

arbeidere på 60- og 70-tallet.

Og så ble det andre boller, i takt med at sam-

funnet endret seg. Veksten stoppet opp,

industripolitikken ble lagt om og nedbygging

av industribedrifter ble et begrep. Og vi fant

olje! Samtidig ble globalisering et tema, det

ble lettere å eksportere og samarbeide på

tvers av landegrensene, og ikke minst billig-

ere. Norge i dag har færre ansatte i industrien

sammenliknet med mange andre europeis-

ke land, men den er fortsatt viktig for å

bevare arbeidsplasser i distriktene. Og ikke

minst sørger norsk industri for store inn-

tekter når det gjelder eksport.

Fortsatt basert på råvarer

Dagens industri-Norge er fortsatt i stor grad

basert på råvarer. Der hvor noen industrier

har blitt sakte redusert eller dødd ut, har

andre andre klart å omstille seg eller

etablere nye vekstområder. Vi kan ikke

lenger snakke om en aktiv tobakks- eller

tekstilindustri, men vi har fått nye grener,

som en egen solcelleindustri. Forskjellige

leverandører til oljevirksomhet i Nordsjøen,

og særlig plattformproduksjon og verksteds-

industri, har betydd mye. I tillegg er inter-

nasjonal etterspørsel etter industrielle rå-

varer og verkstedprodukter viktig for den

norske industrien.

Norge som eksportør

Råolje og naturgass er de enkeltvarene som

utgjør den største andelen av Norges eksport-

inntekter. Norge har også store inntekter

fra eksport av fisk, aluminium og varer fra

metallindustrien. Den norske eksporten av

fisk har steget kraftig de siste årene, og var

i 2010 på over 50 milliarder kroner. Norsk

eksport av metall fikk seg en knekk etter

den internasjonale finanskrisen, men har

etterpå hatt en markant vekst.

Størstedelen av varene vi eksporterer i Norge

er råvarer som går til europeiske land, og

hovedsakelig land innenfor EU. Storbritannia

er det landet vi eksporterer mest til på grunn

av olje- og gass, og deretter følger land som

Sverige, Tyskland og Nederland.


til olje og gass

Det ble eksportert varer for totalt 230 milli-

arder kroner midtveis i 2012, og av dette

var verdien av olje- og naturgasseksporten

151 milliarder kroner. På sluten av året var

norske eksportbedrifter, utenom olje og

gass, sterkt preget av den økonomiske kris-

en i store deler av Europa. Næringslivets

Hovedorganisasjon uttalte i slutten av novem-

ber at eksporttallene for det siste kvartalet i

2012 var like røde som under finanskrisen i

2008-2009. Konklusjonen er at mens olje-

relatert industri går for fullt, nærmer annen

eksportnæring seg nivåene fra finanskrisens

verste dager.

Definisjon på industri:

”generell betegnelse for næringsvirksomhet

som består i bearbeidelse av råstoff; men

spesielt om fabrikkmessig fremstilling av

varer. I norsk næringsstatistikk defineres

industri som ”ervervsmessig virksomhet

som drives i fabrikker, verksteder eller

hjemme hos arbeideren og som enten

går ut på reparasjonsarbeid eller mekan-

isk, kjemisk eller for hånd å fremstille

nye produkter av råstoffer og mellom-

produkter”.

Fakta om norsk industri:

• For 60 år siden kom mer enn en fjerdedel

av verdiskapingen i Norge fra industrien,

mens i 2010 var tallet på kun 9 prosent.

• Hordaland var fylket som bidro mest til

den totale verdiskapingen i industrien i 2010,

med 11,6 prosent av totalen. Rogaland var

fylket med flest sysselsatte i industrien,

fulgt av Hordaland.

• Norge bidrar med henholdsvis 4,3 og 2,8

prosent av den årlige olje- og gassproduks-

jonen i verden.

• Sekundærnæringene (industri og berg-

verksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg og

kraft- og vannforsyning) har hatt en svak

tilbakegang de siste 30 årene. Antallet

sysselsatte i norsk industri i dag er 11 pro-

sent av alle sysselsatte.

• Til tross for nedgang i sysselsettingen, har

produksjonsverdien i industrien økt og er

nå på 700 milliarder kroner.

• Siden 2001 har produksjonen av olje

sunket, men fra midten av 1990-tallet økte

gassproduksjonen og utgjør i dag cirka 40

prosent av den totale produksjonen

• Verdimessig er petroleumsvirksomheten

Norges største næring, og bidrar til over

20 prosent av bruttonasjonalproduktet

(BNP). I tillegg er etroleumssektorens

andel av de totale eksportinntektene

oppe i nesten 50 prosent.


Noen hovedgrener i norsk industri i dag:

Næringsmiddelindustri

- Bergensområdet er et av Norges viktigste

innen næringsmiddel med merkevarer som

Norgesmøllene, Kavli, Toro og Kaffehuset

Friele.

- Tine BA og Nortura er blant landet største

aktører innen næringsmiddelindustrien, og

er begge organisert som samvirker hvor

medlemmene eier andeler. Tine BA har

hovedkontor i Oslo, men eies av til sammen

15 000 melkebønder fordelt over hele

landet. Nortura er en fusjon mellom Gilde

Norsk Kjøtt og Prior, og eies av nesten

19 000 bønder.

Trelast og trevareindustri

- Den største aktøren i norsk trelast- og tre-

vareproduksjon er Moelven. De har mange

produksjonsanlegg i Norge, de fleste be-

liggende på østlandet.

- Norske Skog er en av verdens største

produsenter av avis- og magasinpapir med

fabrikker over hele verden, hvorav flere

ligger i Norge.

- Borregaard er en annen stor aktør innen

treforedling. Bedriften produserer blant

annet spesialcellulose, ligninprodukter,

vanillin og etanol, og er i dag verdens

største leverandør av lignin. Borregaards

største virksomhet ligger i Sarpsborg.

Møbel- og innredningsindustri

- Den norske møbel- og innrednings-

industrien består for det meste av små og

mellomstore bedrifter, men det finnes også

enkelte større konsern. Viktige aktører be-

finner seg i Møre-regionen og sør-Norge.

- Blant de største møbel- og innrednings-

produsentene er Ekornes på Sunnmøre,

Hjellegjerde i Møre og Romsdal og Norema

på Jevnaker.

Petrokjemisk industri

- Mongstad i Nordhordland fikk sitt første

oljeraffineri i 1975. Det er i dag eid av Mong-

stad Refining, hvor Statoil og Shell deler

eierandelene. Statoil har også siden 2007

jobbet med byggingen av Mongstad

gasskraftverk som forventes å stå ferdig i

2014.

- På Kårstø-anlegget i Tysvær nord i

Rogaland driver de med behandling,

transport og prosessering av gass og såkalt

lettolje. Området har også et gasskraftverk

som ble bygd av Naturkraft og satt i drift i

2009.

NORGES STØRSTE BEDRIFTER I

HENHOLD TIL OMSETNING 2010

1. Statoil. 529 600 000 kroner i

omsetning. 21 000 ansatte verden over.

Etablert i 1972. Hovedkontor i Oslo.

2. Telenor ASA. 94 843 000 kroner i

omsetning. 33 000 ansatte verden over.

Etablert i 1855 som Telegrafverket.

Hovedkontor på Fornebu.

3. Norsk Hydro ASA. 75 717 000 kroner

i omsetning. 19 000 ansatte verden over.

Etablert i 1905. Hovedkontor i Oslo.

4. Yara International ASA. 65 374 000

kroner i omsetning. 8000 ansatte verden

over. Etablert i 2004. Hovedkontor i

Oslo.

5. Reitangruppen AS. 58 630 000

kroner i omsetning. 32 000 ansatte.

Etablert i 2001. Hovedkontor i

Trondheim.

Kilder: Norges største bedrifter på nett, Stastistisk sentralbyrå og Store norske leksikon

Similar magazines