Fantastisk Lokkende Uforutsigbart - KFUK-KFUM-speiderne

Illustrasjoner: foto (DSC_0063, klipp bort speideren til venstre) og forbundslogo
Fantastisk
Lokkende
Uforutsigbart
Program for rovere
1
Roverprogram_071109

2
Roverprogram_071109

Roverprogram
Utgitt 2008
3
Roverprogram_071109

Utgiver:
Norges KFUK-KFUM-speidere
Pb. 6810 St. Olavs plass
0130 OSLO
Tlf: 22991550
post@kfuk-kfum-speiderne.no
www.kfuk-kfum-speiderne.no
Design: Einar Hamnes
Illustrasjoner: Heidi Asdahl
Tekster: Sara Moss
Trykk:
Opplag:
ISBN: 978-82-92643-08-2
4
Roverprogram_071109

Innhold
Innhold ...............................................................................................................................5
Roverprogram.....................................................................................................................6
Organisering av roverlaget..................................................................................................8
Hva er KFUK-KFUM-speiding?.........................................................................................9
Det viktigste i nytt program ..............................................................................................10
Speiderhilsen ....................................................................................................................12
Roveropptakelse ...............................................................................................................12
Aspiranttiden........................................................................................................................13
Aktivitetsforslag til aspiranttiden..........................................................................................14
Roverkokebok ......................................................................................................................14
Lagsuniform .........................................................................................................................15
Aspirantblogg.......................................................................................................................16
Medlemsverver.....................................................................................................................17
Vaktmester ...........................................................................................................................17
Hjelpeleder...........................................................................................................................18
Opptakelsestur......................................................................................................................19
Jakkemerker .........................................................................................................................20
Jeg bryr meg.........................................................................................................................20
Sofa......................................................................................................................................22
Globetrotter ..........................................................................................................................23
Kafé .....................................................................................................................................26
Titusenmeter.........................................................................................................................27
Drømmefanger .....................................................................................................................28
Borti natta ............................................................................................................................29
Tillsammans.........................................................................................................................30
Elgtråkk................................................................................................................................34
24.........................................................................................................................................35
Frostbitt................................................................................................................................36
Maritim lykke.......................................................................................................................38
Villmark...............................................................................................................................39
Retro ....................................................................................................................................41
Video ...................................................................................................................................42
Roverekspert ........................................................................................................................44
Innledning ........................................................................................................................44
Obligatoriske oppgaver.....................................................................................................44
Avslutning av roverekspert ...............................................................................................44
Forslag til semesterplaner .....................................................................................................45
Høst..................................................................................................................................45
Vår ...................................................................................................................................46
Roveropptakelsen .................................................................................................................47
Roverarbeid i krets og forbund .............................................................................................50
Kretsrovernemnd ..............................................................................................................50
Rovertinget.......................................................................................................................50
Rovernemnda ...................................................................................................................50
Roverarrangementer .........................................................................................................51
Ledersamtalen og ledererklæringen...................................................................................52
Gruppeting, kretsting og landsting ....................................................................................52
5
Roverprogram_071109

Roverprogram
I dette heftet finner du programmet for rovere, beregnet for KFUK-KFUM-speidere som er ferdig med skolens
10. trinn. Aspiranttiden kan starte etter jul på 10. trinn. Programmet består av tre ulike elementer. Aspiranttiden
fører frem til opptakelse og utdeling av roverklaffer. Et rikt utvalg av jakkemerker skal gi roverlaget ideer til
gode og morsomme aktiviteter. Disse jakkemerkene er ikke beregnet å bruke på speiderskjorten, men er både en
belønning for gjennomført aktivitet og en fin måte å vise frem i ulike sammenhenger at en er KFUK-KFUMspeider.
Roverekspert er merket for de som trenger flere utfordringer. Dette er det mest ettertraktede merket du
kan ta. Merket må gjennomføres alene, men noen av aktivitetene gjøres sammen med andre. Prosjektmerker og
arrangementer for rovere kommer i tillegg til jakkemerker og roverekspert.
Aspiranttiden
Aspiranttiden er obligatorisk. Aspirantene kan bruke roverskjerf, men ikke klaffer. Roverklaffer er tegnet på at
man er tatt opp som et fullverdig medlem i roverlaget gjennom en egen seremoni. Ikke alle roverarrangementer
vil være åpne for roveraspiranter.
Jakkemerker
Det finnes mange jakkemerker å velge mellom, for at laget skal plukke ut dem man liker best. Her kan laget
tilpasse kravene, og man kan også lage helt nye jakkemerker. Roverne bestemmer selv hvilke aktiviteter til
emnene de ønsker å gjennomføre, og hvordan de skal gjøre det. Hensikten med jakkemerkene er å bli utfordret
til å prøve helt nye og kanskje litt sprø ting. Ved å bruke disse jakkemerkene i ulike sammenhenger kan man få
gode samtaler med ikke-speidere om hva speidere gjør. Laget kan jobbe med ett eller flere jakkemerker samtidig.
Roverekspert
Å bli roverekspert krever en viss aktivitet over tid. Roveren må være opptatt i laget, og ha vært aktivt med i laget
før hun eller han begynner på oppgavene. Hver enkelt rover blir tildelt en egen prosjektoppgave etter at resten av
oppgavene er gjennomført. Rovernemnda utnevner rovereksperter i en egen seremoni.
Foto: RR-lavvotur06-019.jpg
Foto: DSCF0028.JPG
6
Roverprogram_071109

Speiderprogram.no
Alt nytt programmateriell finner du på internettsiden speiderprogram.no. Der vil det etterhvert bli lagt ut mer
informasjon enn det som finnes i dette heftet. Hvis dere sender inn egne aktivitetsforslag eller forslag til nye
jakkemerker, kan andre roverlag finne dem på denne siden. Informasjon om draktreglement og hvordan merkene
skal plasseres på skjorten vil også bli lagt ut der.
Sanger
Sangnumrene henviser til Speidersang og Treklang 2007-utgavene.
Hjelp å få
Hver krets har programeksperter som kan hjelpe dere til å bruke programmet. Det finnes egne programkurs som
vi anbefaler rovere og ledere å ta. Hvis du ikke allerede har kjøpt Speiderhåndboka, anbefaler vi sterkt at du gjør
det. Den kan kjøpes på www.speiderbutikken.no. Der finner du viktig bakgrunnsinformasjon.
Kristen tro
KFUK-KFUM-speiderarbeidet skal fremme kristen tro, gi kjennskap til den treenige Gud og gi hjelp til
livstolkning og livsmestring. Forkynnelse er formidling av kristen tro til hele mennesket på ulike måter.
Forkynnelse i vår forståelse av ordet handler om mer enn å formidle med ord. Gjennom samtaler og
speideraktiviteter ledet av kristne forbilder formidler vi holdninger, verdier og troserfaringer, respekt for
skaperverket, bibelfortellinger, sanger og bønner. Speiderne deltar også aktivt i gudstjenester, dåp og nattverd og
de kirkelige høytider. Speiderne blir kjent med kirkerommet og kristen symbolbruk (for eksempel lystenning). I
fellesskapet får de et religiøst språk til hjelp i livets sorger og gleder.
Integrert forkynnelse innebærer at kristen tro kan trekkes inn i all speideraktivitet. Når ting griper inn i
hverandre, blir summen større enn delene hver for seg. Forkynnelse og andakter er derfor ikke noe som kommer
i tillegg til programmet vårt, men er med i alle programområdene. Denne helheten trenger ikke tenkes som en
gjennomgående rød tråd. Ramme eller tema gir heller på ulike måter ideer til hvilke aktiviteter en velger.
Det er i hovedsak to innfallsvinkler til denne måten å jobbe på. I den første måten velger en aktiviteten først, og
finner et tema fra kristen tro som passer til den valgte aktiviteten. Eks: Tema for møtet er romerne, og patruljen
inviteres til togaparty ute. Patruljen deles i to lag som lager hver sin ”romerske stridsvogn”. Alle må hjelpe
hverandre med surringene. Når stridsvognene er ferdige, er det stafett mellom de to lagene. Møtet avsluttes
liggende rundt bålet på romersk vis, mens man spiser noe enkelt som er laget på bålet og patruljeføreren forteller
om Israel som var erobret av romerne, og om jødene som ventet på en ny konge av Davids ætt som skulle befri
dem fra romerne.
Den andre måten er å finne et tema fra kristen tro som en ønsker å formidle, og så lage aktiviteten utifra det. Eks:
Tema for møtet er bibelfortellingen om mennene som ble firt ned bymuren med et rep. For å formidle
bibelfortellingen velger man rapellering som aktivitet.
Foto: SF03speidersang.jpg
Foto: SF04treklang.jpg
7
Roverprogram_071109

Organisering av roverlaget
Enheter
En speidergruppe blir normalt delt inn i enheter som følger forbundets arbeidsgrener. Enhetene har da følgende
navn: oppdagerflokk, stifinnertropp, vandrertropp, roverlag.
Laget
Et roverlag kan bestå av et ubegrenset antall rovere, og det er ingen øvre aldersgrense. Man kan ha gutter og
jenter sammen, eller hver for seg. Roverarbeidet kan organiseres på tvers av speidergrupper, men alle roverne må
velge hvilken speidergruppe de betaler kontingent til. Laget har sitt eget navn og et særpreg. I nissetufs roverlag
har selvsagt alle røde luer, mens seigdamer roverlag alltid har med seg en pose seigdamer.
Forholdet til speidergruppen
Et roverlag er en del av en eller flere speidergrupper, og må holde kontakten med resten av speiderarbeidet. Det
er viktig at roverlaget stiller på gruppetinget for å påvirke utviklingen i speidergruppen, og for å påvirke
speidergruppen til å satse på roverarbeidet. Roverne er en viktig ressurs for resten av speidergruppen. Roverlaget
må derfor komme med forslag til hvordan de kan bidra i gruppens øvrige arbeid.
Ledere
Alle medlemmene i et roverlag skal være med å bestemme aktiviteten i laget. Gruppetinget skal likevel
oppnevne en ansvarlig enhetsleder for roverlaget. Denne må være fylt 18 år. Denne roverlederen har ansvaret for
å holde kontakten med resten av speidergruppen og med andre rovere. Hovedoppgaven til roverlederen er å
sørge for at alle i laget får informasjon om aktuelle roverarrangementer. Roverlederen skal også komme med
forslag til aktiviteter og sørge for at det blir arrangert møter og turer i laget med en jevn ansvarsfordeling. I
tillegg til en ansvarlig roverleder bør laget ha en voksen veileder. Denne deltar ikke på møter og turer med
roverlaget, men hjelper til med planlegging ved behov og har en støttefunksjon for roverlederen.
8
Roverprogram_071109

Hva er KFUK-KFUM-speiding?
S112 Grunnlag og metode.jpg (tekst: Friluftsliv, Samfunnsengasjement, Personlig utvikling, Fellesskap,
Kristen tro i bunn)
Vårt formål
Programmet skal virkeliggjøre formålsparagrafen vår: Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og
drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet,
selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi.
Kristen tro
For å hjelpe barn og unge til å utvikle kristen tro til hverdagsbruk, må elementer av kristen tro være en del av det
daglige speiderarbeidet. Forkynnelse og andakter er ikke noe som kommer i tillegg til programmet vårt, men er
med i alle programområdene, og dette er en hjelp for ledere og patruljeførere til formidling av kristen tro.
Fellesskap
Speiderne knytter vennskap i små patruljer, og er en del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt. Internasjonalt
er vi tilknyttet fire av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner: YWCA, YMCA, WAGGGS og WOSM.
Som speidere opplever vi at speiderlov, speiderløfte, speiderdrakt og tradisjoner gir identitet og tilhørighet.
Friluftsliv
Naturen er en arena for lek, læring og samarbeid. Gjennom utendørsaktiviteter og opplevelser lærer vi å bli kjent
med og sette pris på naturen. Friluftsliv er viktig for å lære om vårt felles forvalteransvar for skaperverket og for
å utvikle evne til å mestre utfordringer. Utfordringene vokser med alderen, fra det enkle friluftslivet i
nærområdet til breturer og bestigning av høye topper.
Samfunnsengasjement
KFUK-KFUM-speiderne ønsker å frivillig gjøre noe for andre, både lokalt og globalt, og å delta aktivt for å
påvirke samfunnet vi lever i. Samfunnsengasjement er viktig for å bevisstgjøre ansvaret vi har for andre
mennesker, og for å synliggjøre verdigrunnlaget vårt.
Personlig utvikling
Vi bruker patruljesystemet, veiledning og learning by doing som metoder i speiderarbeidet. Gradvis større
utfordringer og tilpasset ansvar gir utvikling for hele mennesket ut fra den enkeltes forutsetninger.
Foto: IMG_3597.JPG
Foto: eventyr05-hms-0992.JPG
9
Roverprogram_071109

Det viktigste i nytt program
Det nye programmet inviterer til å ta bort de tradisjonelle skillene mellom andakt, instruksjon og lek. Ledere og
patruljeførere får hjelp til å planlegge møter og turer med aktiviteter basert på en helhetstenking. Denne helheten
er ikke tenkt som en gjennomgående rød tråd. Ramme eller tema gir heller på ulike måter ideer til hvilke
aktiviteter en velger. Aktivitetene behøver derfor ikke å ha en tydelig logisk sammenheng. Programmet legger
opp til mye uteaktivitet. Det er ikke nødvendig å ha innemøter, men det er mulig. Matlaging på bål går igjen i
hele programmet, fordi det er en viktig faktor for å bygge speiderfellesskap. Programmet tar vare på gode og
morsomme speideraktiviteter og setter dem inn i nye rammer, slik at KFUK-KFUM-speiding skal være attraktivt
for barn og unge i dag.
Arbeidsgrenene
KFUK-KFUM-speiderne har organisert speiderarbeidet i fire ulike arbeidsgrener. I tillegg drives
familiespeiding, konfirmantspeiding, studentspeiding og speiderarbeid for voksne. Det er ledernes ansvar å
organisere speidergruppen i enheter med de arbeidsgrenene og på den måten som oppleves mest hensiktsmessig
hos dere. Enhetsinndelingen bestemmes på gruppeting. Overgang til ny arbeidsgren skjer etter skolens
sommerferie hvert år. For rover kan opptakelsen skje før sommeren det året de går ut av grunnskolen,
aspiranttiden kan da være siste halvår på 10. trinn. Speiderne blir motivert av å oppleve at det hele tiden er noe å
strekke seg etter. Programmet legger opp til tydelige skifter mellom arbeidsgrenene, og aktivitetsforslagene er
tilpasset hver aldersgruppe. Hver arbeidsgren har helhetlige merker som skal ivareta de grunnleggende
speiderferdighetene.
I farget boks:
Oppdager (2.-3. trinn)
Fire semestermerker med et hemmelig oppdrag hvert halvår. Spesialistmerker. Mye ute og mye lek.
Stifinner (4.-5. trinn)
Fire semestermerker med reise til et nytt sted og en ny epoke hvert halvår. Spesialistmerker. Fokus på kunnskap
og ferdigheter.
Vandrer (6.-10. trinn)
Tolv patruljemerker med ulike tema. Seks førerpatruljemerker. Spesialistmerker. Prosjektmerker.
Rover (Fra fullført 10. trinn)
Obligatorisk aspiranttid før opptakelse i roverlaget. Jakkemerker. Roverekspert. Attraktive arrangementer på
lags-, krets-, forbunds-, og verdensplan.
Slutt farget boks
Variasjon og lokale tilpasninger
Emnene er romslige for at programmet skal være mulig å gjennomføre uansett størrelse på roverlaget,
lederressurser, geografi og klima. En lokal tilpasning kan være at man arrangerer noe for vandrerne eller
førerpatruljen i speidergruppen istedenfor å lage noe for roverlaget.
10
Roverprogram_071109

Program for både gutter og jenter
Gutter og jenter kan ha litt ulike interesser og ferdigheter. Gutter har behov for å bli bedre på ting som jentene
kan, mens jenter kan trenge trening i noe av det guttene er gode på. Emnene i hvert merke er så romslige at
lederne kan tilpasse valg av aktiviteter slik at de best kan møte både jenters og gutters behov. Gruppetinget
avgjør hvor mye av speiderarbeidet som skal være kjønnsdelt, og hvor mye som skal være kjønnsblandet.
Programmet legger opp til en viss grad av samarbeid mellom gutter og jenter, og skal fremstille feminine og
maskuline verdier på en likeverdig måte.
Program for alle uavhengig av funksjonsnivå
Fleksibilitet i oppbygningen av programmet gjør det enklere å tilpasse aktivitetene til de speiderne man faktisk
har. Programmet skal gi den enkelte speider mulighet til å utvikle seg etter evne, være gjennomførbart for
speidere med ulike typer funksjonsnedsettelser og ha inkluderende språkbruk.
Tegn i tiden
Noen trender går fort over, andre varer lengre. Noen trender skal KFUK-KFUM-speiderne følge, mens vi bør
være en motkultur til andre trender.
Vi kan motarbeide et økende materialistisk verdisyn ved å fokusere på fellesskapsbyggende opplevelser
som ikke krever kostbart utstyr.
Vi kan motvirke et egosentrisk verdisyn ved at oppgaver utføres i fellesskap og ved å ikke bare ha
individuelle merkekrav.
Fysiske aktiviteter i naturen og et variert friluftsliv er vår motkultur til stillesittende
innendørsaktiviteter.
I dag bruker barn og unge store deler av fritiden på aktiviteter som er styrt av voksne. Et speiderarbeid
hvor barn og unge ikke får alt opp i hendene, men selv må ta ansvar for å finne på aktiviteter, motvirker dette.
Ungdom spiser mye hurtigmat, og vi kan vise dem verdien av å bruke tid både på å lage mat og på å
spise maten sammen.
Økende globalisering er en utvikling vi ønsker å nyte godt av, ved å gi speiderne internasjonale
opplevelser. Interesse for klimaendringer og miljøvern passer godt inn hos oss.
Økt fokus på totalformidling, læring gjennom aktiviteter der hele kroppen og alle sanser tas i bruk, er en
trend vi følger.
Aktivitetsforslag
Aktivitetsforslagene i programmet er utfordrende, attraktive, gir bonus og er nyttige. Konkurranseelement i
aktivitetene er en viktig motivasjonsfaktor, og alle aktiviteter bør ha et element av lek. Vanskelighetsgradene
indikerer hva som kreves for å gjennomføre aktiviteten. Grad 1 betyr at det ikke trengs forberedelser eller utstyr,
grad 2 krever litt forberedelse, grad 3 innebærer forberedelser, innkjøp og visse forkunnskaper, grad 4 at man må
være flere rovere som forbereder og gjennomfører, grad 5 krever et planleggingsmøte, mens grad 6 må
gjennomføres på en tur med mye ressurser.
Forklaring til symbolene
De ulike vignettene
Metoder
Behov for lederkrefter og ansvarsfordeling
Tidsbruk
Vanskelighetsgrad
Forkunnskaper
Forberedelser
Utstyr
Foto: Mhtaujente.JPG
Foto: rondane0025.jpg
11
Roverprogram_071109

Speiderhilsen
Speiderhilsen skjer med høyre hånd til tinningen. Innsiden av hånden vendes fremover. De tre midtre fingrene
strekkes samlet opp. Tommel og lillefinger samles til en ring. De tre strake midtre fingrene skal minne oss om
speiderløftets tre deler: Tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven. Ringen som tommelfingeren og
lillefingeren danner, skal symbolisere ringen av alle verdens speidere som også har avlagt speiderløftet.
Speiderhilsen brukes ved avleggelse og fornyelse av speiderløftet, og ved bruk av valgspråket (vær beredt –
alltid beredt). Speiderhilsen brukes også når et flagg heises, fires, rulles ut og rulles sammen. Speidere håndhilser
på hverandre med venstre hånd.
Foto: siljeko.JPG
Roveropptakelse
Det pleier å råde mystikk rundt hvert roverlags opptakelsesseremoni. Mange legger opptakelsen til en tur og gir
dem en form for opptaksprøve. Hvis roverne ikke har avlagt speiderløfte før, gjøres det i løpet av
opptakelsesturen. Når aspirantene kommer frem til overnattingsstedet, er det blitt mørkt. Bålet lyser, og kakaoen
er klar. De andre står klare i leirbålskapper, og synger en sang. Alle stiller seg i hestesko rundt bålet, og en etter
en blir de tatt opp i laget. Et passende bibelvers kan være Galaterne 2,20.
Mer om dette på side xx.
Tekstboks:
Fredag ettermiddag møttes Essensielt roverlag utenfor menighetshuset for å kjøre opp til Eggevollen og
speiderhytta. Turen opp tok omtrent et kvarter. Roverne hoppa ut av minibussen og tok sekkene på ryggen.
Gaute forsøkte å få i gang et rop, men de andre hadde nok med å få med seg bagasjen. ”Gi meg en R, gi meg en
O, gi meg en V, gi meg en E, gi meg en R, hva blir det?” ”Rovere!” ropte alle i kor, også Kamilla, som var
aspirant. ”Siden når blei du rover?” spurte Gaute Kamilla. ”Trodde du var aspirant?” ”Ja,” sa Gunn. ”Du kan
ikke kalle deg rover før du har overlevd opptaksprøven!” ”Å, du kan bare grue deg,” begynte Gaute. ”Det er bare
flaks at vi står her i dag. Å, du skulle bare visst hvor grusomt det er, du, men - ” Han avbrøt seg sjøl. ”Hvordan
er det, dere? Hvordan er det med aspiranter og opptaksprøven?” ”Nei, det kan vi ikke si noe om, for det har vi
avlagt ed på å ikke fortelle,” sa de andre, mer eller mindre i kor. ”For bare ordentlig tøffe rovere veit hvordan
opptaksprøven er!”
12
Roverprogram_071109

Aspiranttiden
Innledning
Før du blir tatt opp i laget må du gjennom en aspiranttid. I løpet av denne tiden må du gjennom tre emner, og
gjennomføre minst en aktivitet til hvert emne. Roverlagets egne aktiviteter kan erstatte disse aktivitetsforslagene.
Emne Aktivitetsforslag Side
Roverlaget Roverkokebok
Lagsuniform
Aspirantblogg
Speidergruppen Medlemsverver
Vaktmester
Hjelpeleder
Opptakelsestur Opptakelsestur
Roverklaffer.jpg
13
Roverprogram_071109

Aktivitetsforslag til aspiranttiden
Roverkokebok
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å lage mat. Hensikten med denne aktiviteten er å utvikle lagets særpreg og få
tilhørighet til laget.
Metoder
Aspirantene kan gjennomføre aktiviteten sammen eller hver for seg.
Tidsbruk
1-2 timer
Vanskelighetsgrad
3
Forberedelser
Kjøpe inn ingredienser og ta med utstyr som passer til oppgaven.
Gjennomføring
På en tur eller en roverfest er det aspirantene som står for serveringen. Oppgaven kan variere fra å lage treretters
på bål til å lage kakebord. Hvis roverlaget allerede har samlet sine favorittoppskrifter, kan utfordringen være å
følge en av oppskriftene. Aspirantene kan også eksperimentere frem nye velsmakende retter til roverkokeboken.
Et roverlag som har Solo som særpreg, lager selvsagt mat som inneholder denne drikken. Matrettene skal kun
inneholde ingredienser som alle i roverlaget kan spise.
Referanser
Sanger:
Brød med smør på, Speidersang nr. 208
Matpakkespisevise, Speidersang nr. 252
Potetskrellevisa, Speidersang nr. 214
Pølsesangen, Speidersang nr. 215
Smak av honning, Speidersang nr. 309
Speiderhåndboka:
Kap. 12 Ta kjøkkenet med på tur
Kap. 13 Mat for villmarkinger
Eksterne lenker:
tradisjoner.no/
www.matoppskrift.no/
www.samlaget.no/matnyttig/arbeidsstoff.html
matmons.net
14
Roverprogram_071109

Lagsuniform
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å lage eget turutstyr. Hensikten med denne aktiviteten er å lage noe som er nyttig og
som er spesielt for roverlaget.
Metoder
Samarbeid i starten, gjøres ferdig på egen hånd.
Tidsbruk
2-4 timer
Vanskelighetsgrad
4
Forkunnskaper
Kunne sy på symaskin.
Forberedelser
• Lage et mønster
Utstyr
• Symaskin
• Saks
• Materialer til det en skal lage
Gjennomføring
Roverlaget kan ha sin egen leirbålskappe, eller annet turutstyr med roverlagets logo, farge eller andre kjennetegn
på. Oppskrifter finnes i Speiderhåndboka.
Referanser
Speiderhåndboka:
Lag turutstyr selv, s. 92-101
Lag din egen leirbålskappe, s. 365
Lag din egen leirlykt, s. 365
Lag en leirstol, s. 374
15
Roverprogram_071109

Aspirantblogg
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å vise frem hva roverlaget gjør. Hensikten med denne aktiviteten er å ta vare på gode
minner og å invitere flere med i roverlaget.
Metoder
Aspirantene kan gjennomføre aktiviteten sammen eller hver for seg.
Vanskelighetsgrad
3
Forberedelser
Ta bilder eller filme en aktivitet
Opprette en blogg på internett
Utstyr
Notatbok
Bærbar PC
Videokamera
Fotoapparat
Gjennomføring
Skriv en tekst om roverlaget og hva dere gjør. Ta bilder, lag en film eller en presentasjon. Dette kan vises frem
mange ulike steder, eksempelvis på internett, på en familiefest eller på et førerpatruljemøte. Dersom
speidergruppen eller roverlaget har egne nettsider, legges det ut der. Ellers kan man opprette en egen blogg, eller
sende det til kretsens eller forbundets nettsider eller blader. Roverlagets egen sagabok er også et bra sted å samle
gode minner.
Referanser
Eksterne lenker:
no.wikipedia.org/wiki/Blogg
16
Roverprogram_071109

Medlemsverver
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å vise frem speiderarbeidet. Hensikten med denne aktiviteten er å verve nye speidere
til speidergruppen.
Behov for lederkrefter og ansvarsfordeling
2 ledere
Vanskelighetsgrad
5
Forberedelser
Ta kontakt med skoler, menighet, kjøpesentre, kommunen eller andre for å finne gode steder å komme i kontakt
med målgruppen. Bruk plakater og brosjyrer fra forbundet og skriv på lokal informasjon. Hele speidergruppen
bør delta på aktiviteten. Det er lettest å verve nye speidere i januar og i august.
Gjennomføring
Det er viktig å invitere til å delta på speideraktivitet. Det er ikke nok å bare fortelle om speiding eller å dele ut en
lapp. De som blir interessert må få god muntlig og skriftlig informasjon om speidergruppen. Ha postløp etter en
gudstjeneste. Lag speidertivoli på en bydels- eller bygdedag. Bygg et bord i skolegården. Lag pinnebrød på bål
utenfor butikken. Inviter ikke-speidere med på rovertur.
Vaktmester
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å gjøre en praktisk innsats for speidergruppen eller roverlaget. Hensikten med denne
aktiviteten er å ta ansvar for noe som er til nytte for andre.
Tidsbruk
Minst 2 timer
Vanskelighetsgrad
3
Gjennomføring
Her er det mange ulike måter å gjennomføre aktiviteten på. Delta på dugnad på speiderhytte eller speiderhus.
Vedlikeholde leirutstyret. Være med å lage bålplass i skogen. Lage avis eller nettsider til speidergruppen. Koke
grøt til grøtfest og dekke bord. Hogge raier til sommerens leir. Organisere flaskeinnsamling eller kakelotteri for å
få inntekter til speidergruppen.
Tekstboks:
Inne i hytta hadde Ole-Martin, Gunn og Even også stått opp, og Ulf hadde satt på kaffekjelen. Gunn tok med seg
Kamilla opp i andreetasje for å vekke resten.
Markus, Kristine og Magnus krøp hutrende ut av soveposene sine, men Janne og Einar valgte å bli liggende.
Gunn tok tak i soveposen til Janne og Kamilla tok soveposen til Einar, og så dro de dem mot trappa. Janne ba om
nåde og var ganske raskt på beina, men Einar var sta og nekta å sette føttene på det kalde golvet. Kamilla ga seg
ikke og dro ham mot trappa. Han stritta imot, men Kamilla dytta ham utfor og han rutsja ned trappa med beina
først.
Så var endelig alle nede, men Einar ville fortsatt ikke komme ut av soveposen sin. Han lå i bunnen av trappa og
tviholdt på soveposekanten, og det hjalp ikke hvor mye Kamilla kilte ham.
Magnus ga kommando om at alle skulle gå og vaske seg i bekken. Roverne løp opp og fant håndklær og såpe. Da
de storma ned igjen, ba Magnus dem om å ta med seg Einar, og de løfta ham opp og løp av gårde.
”Skal du stå opp nå?” spurte Magnus da de var kommet fram til bekken.
”Nei!” ropte Einar. ”Aldri om jeg står opp før tolv på en lørdag!”
”Nei, da så,” lo Magnus. ”Da får du et bad! Gir du deg?”
”Nei!” ropte Einar, mens han skrattlo.
”Og en og to og tre!” ropte Gaute fornøyd. De kasta Einar i bekken. Han hylte og lo. Da han reiste seg opp,
dryppet vannet av både ham og soveposen. Alle klappa og lo.
Etter frokost delegerte Ulf oppgaver. Kamilla og Gunn fikk i oppgave å male ytterveggene på vedskjulet.
Kamilla tok på seg hansker og begynte å skrape av den gamle malinga. Gunn og Kamilla gjorde seg ferdig med å
skrape av ytterveggene og begynte å male dem røde. De fikk malt den ene kortsida før Markus mente de skulle
spise lunsj. De spiste den ute i friluft mens de kommenterte hvor fin hytta blei.
17
Roverprogram_071109

Hjelpeleder
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å være patruljefører eller assistent for oppdagere, stifinnere eller vandrere. Hensikten
med denne aktiviteten er å få ledertrening.
Vanskelighetsgrad
5
Forberedelser
Må delta i planleggingen av semesteret i enheten.
Gjennomføring
Speidergruppen har mest nytte av at aspirantene er med som patruljeførere eller assistenter gjennom hele
aspiranttiden. Hvis dette ikke lar seg gjøre, skal man delta i planlegging og gjennomføring av et møte, en leir
eller tur i speidergruppen, og gjennomføre en Guides & Scouts Own for speidergruppen.
Referanser
Speiderhåndboka:
Speidergudstjeneste på tur, s. 66-67
18
Roverprogram_071109

Opptakelsestur
Innledning
Denne aktiviteten går ut på å gjennomføre en tur uten ledere. Hensikten med denne aktiviteten er å få
utfordringer, mestringsfølelse og å oppleve fellesskapet i roverlaget.
Metoder
Aspirantene kan gå sammen to og to.
Tidsbruk
1-2 dager
Vanskelighetsgrad
5
Forberedelser
Gå opp løypen som aspirantene skal gå, legge inn oppgaver underveis. Gi aspirantene beskjed om hvor og når de
skal møte, og hva de skal ta med.
Gjennomføring
Hvert roverlag kan ha sine egne hemmelige tradisjoner for opptakelsen. Det er viktig at dette ikke skal være noe
som aspirantene skal grue seg til. Opptakelsesturen kan gjerne starte med at aspirantene skal finne frem til et sted
på egen hånd, ved hjelp av en beskrivelse eller utdelt kart. Løypen kan gå andre steder enn i skogen. Resten av
roverlaget deltar som postmannskap underveis. Poster kan være rapellering, kanopadling, svømming, matlaging
og andre tradisjonelle og utradisjonelle speiderferdigheter. Overnatting kan legges inn underveis. Turen avsluttes
sammen med hele roverlaget og en høytidelig seremoni med utdeling av burgunder skulderklaffer og opptak som
fullverdig medlem i roverlaget.
Referanser
Les om en roveropptakelse på s. XX.
19
Roverprogram_071109

Jakkemerker
Jeg bryr meg
Målet med dette jakkemerket er å bety noe for andre, ta ansvar og engasjere seg. Passer for alle roverlag.
Nærmiljø
Kampanje
Sette i gang eller delta i en underskriftskampanje for en lokal sak som dere er opptatt av (utbygging, vern av
skogsområder, tilbud til barn og unge i kommunen e.l). Kampanjer kan foregå på internett. Dere kan også knytte
en kampanje opp mot å markere en spesiell dag (for eksempel verdenstenkedagen, verdens AIDS-dag,
kvinnedagen, speidernes internasjonale fredsdag, verdensdagen for psykisk helse) sammen med laget. Vær
kreative. Målet med kampanjen er at laget skal være synlige i nærmiljøet på en positiv måte.
Besøk
Besøke et flyktningmottak. Gi vafler og kaffe til rusmisbrukere eller uteliggere. Delta i besøkstjenesten i
menigheten eller i Røde Kors. Besøke noen i fengsel (visitor-tjeneste). Lage en leirbålskveld i fengselet sammen
med fengselspresten. Delta jevnlig på aktiviteter sammen med noen med funksjonshemninger. Delta på Goalballturnering.
Handyman
Påta seg en oppgave i menigheten over et lengre tidsrom, for eksempel hjelpe til med praktiske oppgaver i
gudstjenesten. Bevare eller gjenopprette et natur- eller kulturlandskap, eller tilrettelegge for friluftsliv ved å lage
en permanent natursti eller liknende.
Vennskap
Fordomsfri
Låne ”bøker” på menneskebiblioteket eller lage deres eget menneskebibliotek. Invitere noen som driver med noe
dere er nysgjerrige på, eller besøke noe som virker fremmed, eksempelvis en moské. Gjennomføre en øvelse som
viser hvordan fordommer påvirker hvilken innstilling en har til nye mennesker, eks: Gå sammen med en person
du ikke kjenner fra før. Den ene får bare stille ja- og nei-spørsmål, mens den andre bare får stille åpne spørsmål.
Dere skal prøve å bli best mulig kjent med den andre på 5 minutter. Hvem har nå fått vite mest om den andre?
Hvorfor ble det slik?
Rovering
Samtale om hva en kan gjøre når noen har det vanskelig, blir mobbet eller trenger hjelp på andre måter. Dele
historier og erfaringer om hverdagsproblemer.
Jakkemerkeverksted
Lage et forslag til nytt jakkemerke for rovere og sende inn på speiderprogram.no. Lage forslag til motiv på
jakkemerket.
20
Roverprogram_071109

Solidaritet
Menneskerettigheter
Delta i APPEAL-aksjon med Amnesty. Bruke stemmeretten i valg (skolevalg hvis man er under 18 år). Lære om
hva det vil si å være meddommer i en rettssak.
Innsamling
Delta i en innsamlingsaksjon til inntekt for KFUK-KFUM Global.
Grenseløst
Lage og gjennomføre et rollespill med forhandlinger mellom ulike land, etter FN-modell.
Førstehjelp
Blodspruten
Delta på førstehjelpskurs. Undersøke hvem i roverlaget som kan være blodgivere.
Referanser
Sanger:
Ikke by’n med meg, Speidersang nr. 333
Sommerfuggel i vinterland, Speidersang nr. 267
Våre små søsken, Speidersang nr. 283
Tenkj om vi var venner, Treklang nr. 167
Venner, Treklang nr. 168
Speiderhåndboka:
Kap. 20 Samfunn
Kap. 21 Ansvar for kvarandre
Eksterne lenker:
www.goalball.com/
www.amnesty.no
www.redcross.no
www.giblod.no/
www.unac.org/en/news_events/un_days/international_days.asp
www.unausa.org/mun
www.menneskebiblioteket.no
www.verdensdagen.no
www.kfuk-kfum-global.no
Foto: kongress045.JPG
Jeg bryr meg.ai
21
Roverprogram_071109

Sofa
Målet med dette jakkemerket er å styrke roverlagets samhold, vennskap og kjennskap til hverandre. Passer for et
roverlag med to eller flere medlemmer.
Særpreg
Sofaspeiding
Laget anskaffer eller lager sin egen sofa, en sofa med sjel. Sofaen kan plasseres i roverlagets lokaler, på
speiderhytten eller det stedet hvor laget avholder de fleste møtene sine. Sofaen får et eget navn og prydes med
merker og andre gjenstander fra steder den har vært. Lagets jakkemerker kan festes på sofaen.
Takkekåseri
I et lag som allerede har anskaffet sofa, må alle nye medlemmer i roverlaget holde et takkekåseri i sofaen etter
opptakelsen. Det nye medlemmet velger selv tema for kåseriet, men bruker det også til å takke for at nettopp han
eller hun får lov til å være medlem i dette roverlaget med denne sofaen.
Sofatur
Sofaen skal medbringes på en passende leir, tur, møte eller speiderfest. En sofa bør ha deltatt på landsleir,
kretsleir og roverkongress.
Sofasorti
Sofaen stelles og vedlikeholdes etter beste evne. Skulle likevel det ulykksalige skje at sofaen må kondemneres,
avholdes en høytidelig kremasjon av sofaen. Ikke-brennbart materiale fra sofaen samles sammen og kastes på et
egnet sted. Asken kan gjerne tas vare på.
Friluftsliv
Sofakjelke
Bruke roverlagets sofa som kjelke. Sett meier på sofaen og prøv den på et passende sted, unnarennet i en
hoppbakke eller lignende. Husk nødvendig sikkerhetsutstyr i forhold til stedet sofakjelken benyttes.
Flåtesofa
Bygge en flåte til roverlagets sofa. Foreta en tur på et passende vassdrag eller vann hvor flåten benyttes. Turen
må inneholde overnatting underveis.
Hjulbeint
Lage sykkeltilhenger til roverlagets sofa, eller feste hjul på sofaen. Sykkeltilhenger kan brukes for å transportere
lagets medlemmer til og fra møter eller på markedsdager under større leirer. En tandemsykkel kan med fordel
brukes til å trekke sofatilhengeren. Husk nødvendig sikkerhetsutstyr.
Vennskap
Sofaprat
Ha en sofaprat om vennskap, der alle får si litt om hvilke egenskaper de setter pris på hos en venn.
Synge sanger fra Speidersang i sofaen.
Sofaovernatting
Det enkelte medlem i laget skal overnatte i lagets sofa. Sofaen merkes etterpå med dato og navn (eller et annet
kjennetegn) på den som har overnattet.
R101 Sofa.jpg
Sofa.ai
Referanser
Sanger:
Jo mere vi er sammen, Speidersang nr. 334
Vive la compagnie, Speidersang nr. 282
You’ve got a friend, Speidersang nr. 321
Svantes lykkelige dag, Treklang nr. 487
Eksterne lenker:
Søk i Google: site:www.bikeforest.com couchbike
Foto: 20-div-sofa.jpg
22
Roverprogram_071109

Globetrotter
Målet med dette jakkemerket er å bli kjent med våre fire verdensorganisasjoner, planlegge og gjennomføre en
lengre tur. Passer for to eller flere rovere med reiselyst, gjerne som samarbeid mellom rovere fra ulike roverlag.
I andre land
Verdenssentre
Bruke internett til å finne de fem verdensspeidersentrene, og ved hjelp av internett detaljplanlegge en reise til et
av sentrene.
Verdensorganisasjon
Finne ut hvordan WAGGGS, WOSM, YMCA og YWCA jobber, og hvordan disse jobber opp mot FN, ved hjelp
av nettsøk. Legge ut mer norsk informasjon og bilder om KFUK-KFUM-speiderne, våre partnere og
verdensorganisasjonene på internett, for eksempel på Wikipedia. Delta på en av følgende: Global week, GoCYintern,
ESG-seminar, europa-/verdensmøter i en av verdensorganisasjonene, jobbe som frivillig for et
verdensspeidersenter, YMCA-festival. delta på Verdensjamboree, Roverway eller World Moot, møte med en
ICY-gruppe (I see why).
Kontakt
Delta på JOTA eller JOTI. Oppsøke speidere i de landene dere reiser til og tilbringe minimum en kveld med
dem. Kontakte andre speidere over internett, for eksempel på nettspill som Second Life.
Religion og kultur
Verdensreligion
Finne hellige steder for minst fire ulike verdensreligioner ved å bruke internett.
Gudshus
Besøke minst en kirke eller annet gudshus underveis på turen, delta på en gudstjeneste i denne kirken. Bruk
speiderskjorte.
Teknologi
Geocaching
Finne poster ved hjelp av geocaching, bruk av GPS.
Ut i verden
Planlegge en tur over minimum syv dager ved å bruke internett som planleggingsverktøy. Finn steder på kartet
som dere ønsker å besøke. Tilstrebe å gjennomføre turen på en mest mulig miljøvennlig måte. Lage foto eller
videologg over turen som blir fremvist på et passende sted. Dersom turen går i Norge, skal dere oppsøke andre
rovere på stedene man reiser og avholde et vennskapsleirbål med dem. Om noen har lagt ut bilder på nettstedene
dere besøker, prøver dere etter beste evne å oppsøke de samme stedene for å lage en rekonstruksjon av bildene.
23
Roverprogram_071109

Referanser
Sanger:
Hey, hey, hey, it’s Thinking Day, Speidersang nr. 144
Our Cabana, Speidersang nr. 158
Our Chalet, Speidersang nr. 159
Verdenssangen, Speidersang nr. 161
YMCA, Speidersang nr. 320
Speiderhåndboka:
Kap. 22 Internasjonalt
Eksterne lenker:
earth.google.com/
www.norgeibilder.no
www.geocaching.no/
www.geocaching.com/
www.kfuk-kfum-global.no
www.icy.no/
www.kisc.ch/
paxlodge.org/
www.ourchalet.ch
www.ourcabana.org
www.sangamworldcentre.org
Foto: The_Blue_Marble.jpg
R107 GPS.jpg
Globetrotter.ai
Tekstboks:
De trilla ut av ferja i Rønne omtrent halv ett om natta. Linda, som hadde vært på Bornholm på ferie en gang,
lovet å føre dem på riktig vei. Hun kjørte feil allerede i første kryss, og alle måtte snu og kjøre tilbake til
ferjeleiet. Enda en gang kjørte hun feil, og plutselig hadde hun fått alle til å kjøre inn på en smal blindvei.
”Kvinnfolk bak rattet,” brumma Jostein. ”Jeg tror jammen folk har rett i at kvinnfolk ikke kan lese kart,
Kamilla.”
”Ja,” sa Kamilla. ”Men hvis du, som er mann, virkelig kan lese kart, hadde du vel gjort det for lenge siden hvis
du har vettet i behold?”
”Men jeg har vel ikke med meg noe kart,” sa Jostein.
”Dumt for deg,” sa Kamilla.
De rygga ut av blindveien med personbiler, minibuss og hengere. Etter at de hadde kjørt feil to ganger til, tuta
Philip, som lå sist i rekka, og svingte inn en avkjørsel på høyre hånd. Alle de andre fant et sted å snu, og fulgte
etter. Et KFUM-skilt fortalte de slitne speiderne fra Frogner at de hadde kommet til riktig sted. En søvnig danske
sto på parkeringsplassen og ønska dem velkommen.
Roverne rydda ut av hengerne og delte ut bagasje til troppen. Mørket gjorde det alt annet enn lett å sette opp telt,
men i løpet av en times tid sto alle teltene der de skulle stå. Essensielt roverlag satte opp to lavvoer et stykke
unna troppen.
Det var helt mørkt. Kamilla kunne høre en og annen fugl, og en og annen speider, men ellers var det ganske
stille. Hun rulla ut soveposen i den lavvoen Gunn skulle sove i, og rota i sekken etter en t-skjorte.
Neste morgen var det ingen revelje, men Kamilla våkna klokka åtte likevel fordi sola traff duken på lavvoen.
Hun lå en liten stund i soveposen og kjente at det var deilig å bare ligge stille og kose seg, men så merka hun at
hun måtte tisse. Hun ålte seg ut av soveposen, dro på seg ei bukse og gikk barbeint gjennom det duggvåte gresset
mot doene.
Ingen andre var oppe. Det var ingen kø på do. Kamilla rusla en tur langs rekka av telt for å høre om noen andre
hadde stått opp. Hos jentene var det noen som fnisa og hviska. Fra lederteltet hørte hun snorkinga til Philip; først
et langt grynt når han trakk lufta inn og så et halvhøyt bjeff når han pusta ut igjen. I gutteteltene virka det fortsatt
ganske dødt, men i den andre roverlavvoen var det noen som snorka, kanskje Ulf eller Jan.
Kamilla krøyp inn i sin egen lavvo igjen. Markus lå på magen med puta over hodet. Even hadde krøpet nesten ut
av soveposen. Brystet hans heva og senka seg i rolig takt. Gaute lå i fosterstilling. Hodet hans hadde sklidd ned
fra jakka han brukte som pute. Gunn lå på siden med ansiktet vendt mot henne. Hun smilte i søvne. Kamilla lurte
på hva hun smilte av. Hun krøyp på knærne bort til Gunn og klappet henne forsiktig på kinnet. Hun fortsatte å
smile, men bevega føttene litt urolig. Kamilla bøyde seg ned og hviska inn i øret hennes. Hun grynta.
”Jo,” sa Kamilla. ”Nå må du stå opp.”
24
Roverprogram_071109

Hun åpna øynene så vidt. ”Må jeg det?”
”Ja, klokka er snart ni,” sa Kamilla. ”Vi må ut og kjøpe frokost snart, jeg er sulten.”
”Jeg har ikke bil,” grynta Gunn. ”Vekk meg når du har jogga bort og kjøpt et ferskt brød og noen rundstykker til
meg. Med eplesyltetøy og ost. Og appelsinjus.”
”Det kan du bare drømme om,” sa Kamilla.
”Det skal jeg,” lovte Gunn og trakk soveposen over hodet.
Kamilla sukka. Hun kneppa på seg skjorta og rulla skjerfet, som var blitt skrukkete etter den lange reisa dagen
før. Det var vel ingen vits i å vekke de andre, tenkte hun, men Philip kom ruslende forbi og spurte om hun kunne
være med i butikken.
De kjørte av gårde i minibussen. Nærmeste butikk var fire kilometer unna. Philip skrudde på radioen. En blid
stemme prata i vei på dansk om at det ville bli fint vær hele dagen. I butikken kjøpte de førti ferske brød og
mange kasser pålegg.
25
Roverprogram_071109

Kafé
Målet med dette jakkemerket er å styrke roverlagets sosiale side, og å rekruttere nye rovere. Passer for alle
roverlag uavhengig av størrelse, eller som samarbeid mellom roverlag.
Fellesskap
Kaférunden
Besøke ti forskjellige kafeer (plasser hvor man får kjøpt varm kaffe) i korrekt speiderdrakt. Loggføre de ulike
kafeenes utvalg av varme drikker. Gi de ulike kafeer terningkast fra en til seks basert på stemning, utvalg,
kvalitet og service. Lage en veggavis, nettside, eller artikkel til lokalavis eller speiderblad om en eller flere av de
besøkte kafeene.
Profilering
Spørre om å få legge ut Speiderbladet, Lederforum og annet profileringsmateriell for KFUK-KFUM-speiderne
på besøkte kafeer.
Kafédialog
Arrangere en kafédialog om samfunnsaktuelle tema og bibelske tema.
Tjeneste
Kafédrift
I forbindelse med en tur, leir eller gudstjeneste skal laget drive en kafé. Denne kafeen skal ha minst fire
forskjellige typer varm drikke og minst to ulike typer kake, muffins, vafler eller annen snacks. Overskuddet av
kafeen sendes til KFUK-KFUM Global.
Kafékveld
Arrangere en kafékveld med et spesielt tema, f.eks. 1980-tallskveld, skrekkfilm, friluftsliv o.l. Ungdom i
aldersgruppen 15-25 år i lagets nærmiljø inviteres til kafékvelden. Kafékvelden kan gjerne holdes på den lokale
kafeen.
Barista
Arrangere et mesterskap i baristakunst. Oppgavene kan være å lage flest forskjellige varme drikker på fem
minutter, finne opp en helt ny drikk som blir bedømt med terningkast, kåring av lagets egen drikk eller at man
får smake på en drikk som skal etterliknes best mulig.
Referanser
Sanger:
Those were the days, Speidersang nr. 273
Should auld acquaintance (Auld lang syne), Speidersang nr. 221
Eksterne lenker:
www.kfuk-kfum-global.no
www.worldbaristachampionship.com
www.idebanken.no/Nyesamtaler/kafebeskrivelse.html
Foto: MAXMkaker.JPG
Foto: mf173.JPG
R102 Kafe.jpg
Kafe.ai
26
Roverprogram_071109

Titusenmeter
Målet med dette jakkemerket er å få laget ut på tur for felles opplevelser og læring. Passer for et roverlag på to
eller flere personer eller som samarbeid mellom roverlag.
Friluftsliv
Tifjellstur
Laget skal sammen planlegge og gjennomføre ti turer til ti ulike fjelltopper høyere enn 1000 meter over havet.
Når fjelltoppene er besteget plantes gruppebanner, forbundsflagg eller det norske flagget på toppen. Fjelltopper
utenfor Norge høyere enn 2000 moh. regnes som to fjelltopper. Dersom man besøker fjelltopper utenfor Norge
høyere enn 3000 moh., sammen med en speidergruppe fra det landet en er i, regnes det som tre fjelltopper.
Vinterfjell
Besøke minst tre av fjelltoppene med ski eller truger på beina.
Høydeopphold
Overnatte på eller ved noen av fjelltoppene.
Synlighet
Ranking
Hver fjelltopp bedømmes og får terningkast fra en til seks. Ta bilde av laget på en topp og legg ut på lagets,
gruppens eller forbundets hjemmesider med en liten beskrivelse av turen.
Stunt
Om vinteren rafte ned en av bakkene i en gummibåt eller liknende under trygge forhold. Filmopptak fra stuntet
legges ut på internett.
Kristen tro
Et søk på www.bibelen.no på ”opp på fjell” gir treff på 96 bibelvers. Ta med trefflisten på turene. Hver gang
dere tar en pause, leses ett av versene, og gjerne sammenhengen det står i. Roverne tenker over verset mens dere
går frem til neste gang dere tar pause.
Referanser
Sanger:
Go, tell it on the mountain, Speidersang nr. 68
She’ll be comin’ round the mountain, Speidersang nr. 266
Eksterne lenker:
http://no.wikipedia.org/wiki/De_skandinaviske_fjellene
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdens_høyeste_fjell
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_fjell
Foto: Aconcagua23.JPG
R103 Ti fjell.jpg
Titusenmeter.ai
27
Roverprogram_071109

Drømmefanger
Målet med dette jakkemerket er å realisere egne drømmer gjennom planlegging, realisering og gjennomføring av
egne prosjekter. Passer for alle rovere og roverlag uavhengig av lagets størrelse.
Fellesskap
Drømmeturen
Planlegge og gjennomføre en tur til et sted dere ønsker å besøke. Arranger en tur med roverlaget til ditt
favorittleirsted eller favoritthytte. Gjør i stand en festkveld der dine og de andre deltakernes favoritter er tema for
kvelden.
Drømmemøtet
Planlegge og gjennomføre et rovermøte som inneholder det du mener det perfekte roverlagsmøte bør inneholde.
Lage egen drømmefanger, og lære om historien bak drømmefangeren. Avslutte møtet med å servere de andre i
laget din yndlingsrett.
Drømmekirken
Finne din yndlingskirke. Invitér de andre i laget med på gudstjeneste i denne kirken. Få noen til å guide dere i
kirken. Samtale om hva som er den ideelle kirke, og hvordan man har det der.
Drømmeleirbål
Lage ditt favorittleirbål, skaff så mange personer som du trenger til å gjennomføre dette på et passende sted
(rovertur, gruppe-, krets-, roverlandsleir eller landsleir.)
Drømmesanger
Lage din egen samling av sanger med de sangtekstene du liker best.
Utfordring
Tidskapsel
Lage en tidskapsel av en skoeske eller liknende. Alle skriver ned tanker og drømmer for fremtiden som legges
oppi. Boksen forsegles og gjemmes på et trygt sted. Åpnes på det tidspunktet laget har bestemt på forhånd. Alle
forteller hverandre om en drøm, gjerne en dagdrøm.
Gjør før du dør
Lage roverlagets egen liste med 50 ting du må gjøre før du dør.
Marerittet
Medlemmene i roverlaget skal hjelpe hverandre til å gjøre noe man egentlig ikke tør, slik som i TV-showet ”Jeg
gjør hva som helst”. Gjøre noe annet skummelt sammen med laget.
Referanser
Sanger:
Drømmefanger, Treklang nr. 139
Har en drøm, Speidersang nr. 293
Imagine, Speidersang nr. 296
Smak av honning, Speidersang nr. 309
Eksterne lenker:
www.jay.no/index.cgi?art=8840
no.wikipedia.org/wiki/Jeg_gjør_hva_som_helst
http://www.nativetech.org/dreamcat/dreamcat.html
Foto: DSC01905.JPG
Drømmefanger.ai
28
Roverprogram_071109

Borti natta
Målet med dette jakkemerket er å styrke roverlagets sosiale felleskap, og å bli kjent med seg selv gjennom ulike
aktivtiteter. Passer for roverlag på to eller flere medlemmer.
Friluftsliv
Nattevåk
Gå en natt-tur på minimum tolv km. Turen skal startes før solnedgang og ende på et utsiktspunkt ved
soloppgang. I tiden mellom solnedgang og soloppgang drar roverlaget på kanotur eller båttur (kan kombineres
med å lyse krabber!).
Nattmanøver
Arrangere nattmanøver for troppen, førerpatruljen eller andre inviterte roverlag.
Bålkultur
Bygge et stort bål og holde bålet ved like gjennom natten. Hvert medlem i laget forbereder ulike historier (gjerne
spøkelseshistorier) som fortelles etter tur.
Fellesskap
Våkenetter
I løpet av tolv måneder oppleve fem våkenetter sammen.
Opp ned
På tur skal roverlaget snu døgnet. Start turen etter kl 22.00 og begynn med å spise frokost sammen. I henhold til
oppsatt dagsorden spiser dere måltid og gjennomfører vanlige aktiviteter fortløpende.
Faste
Ikke spise mellom soloppgang og solnedgang for å markere fasten/ramadan.
Sangnatt
I løpet av en natt skal dere synge gjennom en sangbok fra begynnelse til slutt, alle sangene som dere kan.
Leirbålsprat
Nikodemus kom til Jesus om natten. Les historien om Nikodemus i Johannes kap. 3. Snakk om hvorfor dere tror
denne samtalen foregikk på natten. Ha en leirbålsprat om noe i kristendommen dere ikke forstår.
Referanser
Sanger:
En natt forbi, Speidersang nr. 235
I den mørke kveld, Speidersang nr. 184
Kveldssong for deg og meg, Speidersang nr. 300
Nå nattens mørke siger, Speidersang nr. 188
Vi skal ikkje sova burt sumarnatta, Speidersang nr. 278
Foto: RR-5-kamp2004-004.JPG
Bortinatta.ai
29
Roverprogram_071109

Tillsammans
Målet med denne buttons er å bli bevisst egne holdninger til andre, og hvordan disse kommer til uttrykk hos en
selv. Passer for roverlag som har kjent hverandre en stund.
Fellesskap
Kollektivuke
Roverlaget skal gjennomføre en kollektivuke, helst med både gutter og jenter. Laget skal bo sammen i en uke
samtidig med at man går på skole, på arbeid og deltar på de fritidsinteresser man ellers har. I løpet av en
kollektivuke lærer dere å kjenne hverandre på en ny måte. Kollektivet kan opprettes i telt, på et speiderhus eller
et annet sted dere har til disposisjon. Diskuter hvilke regler dere skal ha. Skal dere ha datamaskiner, video og
fjernsyn med? Skal det være fast leggetid? Når skal dere spise, og hva skal dere spise? Hvem kjøper inn, hvem
lager mat og hvem rydder etterpå? Hvordan fordeler dere de daglige oppgavene? Alle fører sine avtaler inn på et
stort skjema, slik at alle kan se hvem som er hjemme når. Lag en liste over de oppgavene som skal løses hver
dag og fordel ansvar. Dette kan dere gjøre på et kveldsmøte der dere også snakker om hvordan dagen er gått.
Bestem noen fellesaktiviteter dere vil gjøre i løpet av uken, gjerne fra listen. Husk å ha et rolig sted der man kan
gjøre lekser. Avslutt kollektivuken fredag kveld med en god middag, underholdning og en lang natts hygge.
Gutter og jenter
Alle i laget sier litt om hvordan de trives med å være jente eller gutt. Alle i laget kler seg ut som motsatt kjønn på
et møte og spiller rollen som motsatt kjønn. Laget diskuterer hvordan dette føles og hva som er forskjell på
gutter og jenter. Lage collage med bilder av menn og kvinner hentet fra blader og aviser. Hva sier collagene om
kjønnsroller og forskjeller mellom måtene menn og kvinner blir fremstilt på? Ta opptak av musikkvideoer fra
f.eks MTV. Legge merke til hvilke roller menn og kvinner har i videoene. Alle i laget tar med egne bilder fra
leirer og turer dere har vært på. Se om det er forskjell på hva jenter og gutter gjør på bildene.
Verdier
Alle i laget skal skrive ned hvilke fem ting som er aller viktigst for dem. Se nå på speiderloven. Hvilke av
punktene der mener laget er viktigst? Er det noen viktige punkter som mangler? Skriv dem ned. Hvilke verdier
har KFUK-KFUM-speiderne? Skriv de fem viktigste verdiene på et ark. Legg dette bort og skriv i fellesskap
deres egen roverlagslov med ti punkter. Ta nå frem igjen arket med de fem punktene som er viktigst for deg. Ha
en diskusjon om hvordan dine egne verdier samsvarer med lagets og KFUK-KFUM-speidernes verdier, hva det
innebærer å ha respekt for andres meninger og verdier.
30
Roverprogram_071109

Sosialisering
Hver og en i laget setter seg i midten av en sirkel etter tur mens de andre i laget sitter rundt. De som sitter rundt
skal hver si en ting som personen i midten er flink til / hva de liker med denne personen. Den som sitter i midten
får bare lov til å si ”takk”. Ekstra utfordring: Den i midten skal selv si noe han/hun er flink til. Lage sin egen tskjorte
der det står noe om hvem man er, hva man bidrar med. For eksempel ”Jeg bidrar med omtenksomhet”,
”Jeg bidrar med ville ideer”, ”Jeg er økonomisjefen”, ”Jeg finner alltid veien”, ”Jeg får laget til å le”. Hvis det er
vanskelig/flaut, lag en generell tekst som ”Jeg er gull verd” (med gullmaling) eller ”I am the one and only me”.
Bruk t-skjortene på neste leir eller tur der det er med yngre speidere. Snakk om hva som er spesielt i
speiderkulturen, kulturen i roverlaget og norsk kultur. På tur får en av roverne i oppdrag å gjøre noe som bryter
med kulturen. Snakk etterpå om hvilke reaksjoner som kom fra de andre, og hvorfor det ble slike reaksjoner.
Hvordan kjentes det å bryte mot normen? Hva slags funksjon fyller kulturen, er den til hjelp eller til hinder for
oss? Finnes det kulturelle regler man ikke kan bryte – hva skjer da? Eksempler på ting man kan gjøre for å bryte
mot kulturen: Ta med deg en banan inn i en matbutikk, og spis den ved siden av fruktdisken. Gå med genseren
bak frem. Hils på ukjente på gaten. Del ut godteri til alle på bussen. Tre rovere går hånd i hånd på gaten.
Kosedyr
Laget skal gjøre morsomme ting sammen, for å bli bedre kjent. Se filmen Tillsammans av Lukas Moodyson. På
en tur eller leir lage spa med bad og gjørmebehandling, eller lage teltbadstu med isbad. Alle tar med gamle klær
som syes om til noe nytt og praktisk. Et kart over en ås forstørres opp, og 2 liter is formes mest mulig likt åsen i
riktig målestokk. Lage marengskake på kulegrill. Marengs: 7-8 eggehviter, 4 dl sukker, 1,5 vaniljestang, kun
frøene, 1 ts eddik. Eggehvitene piskes halvt stive, tilsett så sukker til marengsen er helt stiv. Tilsett eddik og
vaniljefrø. Ta en kakebunn og legg vaniljeis og bær oppå. Dekk helt med marengs, og sett kaken i frysen i 5
timer. Legg grillkull i en ring, slik at det ikke kommer direkte varme på kaken. Tenn grillen i god tid før
stekingen. Grilles under lokk i 15-20 minutter, det er viktig å ikke ta av lokket under stekingen.
31
Roverprogram_071109

Samfunnsengasjement
Samfunnsspill
Hvert lag får 1000 kr. Så skal de kjøpe på auksjon (den som byr høyest får det) utstyr og verdier til gruppen som
de skal klare seg med videre spillet, og skal danne et godt samfunn for seg. Verdier: rikdom, likhet, rettferdighet,
ærlighet, sunnhet, skjønnhet, religion, fred, makt, kreativitet, klokskap, lykke, familie, lydighet.
Spørrespill
Lage roverlagets egne spørsmålskort til et spørrespill, med personlige spørsmål. Det er selvsagt lov å ikke ville
svare på et spørsmål, og ingen har lov til å kommentere de andres svar. Forslag til spørsmål: Hva er du mest
opptatt av for tiden? Hva er det morsomste du vet? Hva er du mest redd for? Hva er din hemmelige drøm? Hva
er du mest fornøyd med ved deg selv? Hvorfor er du rover? Hva er din drømmejobb? Hvilken politisk sak kunne
du laget en underskriftskampanje for?
Rollespill
Lage et rollespill der man ikke skal si det en selv mener, men på en respektfull måte forsøke å sette seg inn i en
annen persons situasjon. Eks: En rover skal fortelle hjemme at hun er lesbisk. Samtale over frokostbordet
mellom en mann og kone med ulikt politisk syn. Samtale mellom mann og kone med ulik tro om man skal døpe
det nyfødte barnet eller ikke.
Battle of sexes
Gjennomføre en konkurranse med lag på 4-10 personer av begge kjønn. Forslag til oppgaver: I en familie med to
voksne og to barn, hvilket etternavn skal de fire personene ha? Hvor mange av jentene på laget har kjøpt
kondomer, og hvor mange av guttene har skiftet bleier? Jentene på laget skal bære guttene en gitt distanse. En av
guttene skal ta neglelakk på en av jentene. Nevne typiske maskuline og feminine ting.
32
Roverprogram_071109

Vote-with-your-feet
Den som leder aktiviteten skal si en påstand for hvert hjørne av rommet eller plassen. Alle går til det hjørnet som
du er mest enig med. Så skal man diskutere kort to og to hvorfor man mener at dette er den riktigste påstanden.
En eller to fra hvert hjørne forteller de andre hjørnene hva man snakket om. Hvis man ombestemmer seg
underveis, kan man bytte hjørne. Eksempel på påstander: Fattigdom er mangel på penger og materielle ressurser,
fattigdom er mangel på rettigheter som talefrihet, fattigdom er mangel på trygghet, fattigdom er å være ensom.
Land og bedrifter har mest ansvar for å forbedre verden, FN og store organisasjoner har mest ansvar for å
forbedre verden, kirkene har mest ansvar for å forbedre verden, du og jeg har mest ansvar for å forbedre verden.
Jeg trenger bedre tid før jeg kan engasjere meg i globale spørsmål, jeg trenger mer kunnskap før jeg kan
engasjere meg i globale spørsmål, jeg trenger at mine venner engasjerer seg først i globale spørsmål, jeg ønsker
ikke å engasjere meg i globale spørsmål.
Alle står i en ring. En leser opp påstander. De som er enige i påstanden bytter plass i ringen. Eksempel på
påstander: Jeg er heldig som bor i Norge. Jeg tror at fattigdom kan utryddes. Hvis jeg senker min levestandard
vil fattige få det bedre. Jeg kan redde verden. Et fattig menneske er alltid ulykkelig. Det er vanskelig å forbedre
verden. Ett menneske kan ikke forandre verden. De som bor i Norge er ikke fattige. Det er bedre at mange fattige
får litt hjelp, enn at bare noen få får mye hjelp. Det viktigste er ikke hva man engasjerer seg i, men at man er
engasjert.
Kvinne og mann
Laget skal lese om kvinner og menn i Bibelen, og forholdet mellom kvinner og menn, utifra vindu-speil-lysmetoden,
og diskutere det man leser. Er det mennesker eller handlinger i teksten som vi kjenner igjen fra våre
omgivelser? (vindu). Gjenkjenner vi noe av oss selv i teksten? (speil). Hva sier teksten om hvordan Gud er?
(lys). Forslag til bibeltekster: Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe (Luk. 8, 40-56). Sjifra og Pua
(2. Mos. 1, 15-22). Rut og No’omi (Ruts bok). Maria og Elisabeth (Luk. 1, 41-56). Jesus og den kananeiske
kvinnen (Markus kap. 7 og Matteus kap. 15). Maria Magdalena (Joh. 20, 11-18). David og Jonatan (1. Sam. kap.
18-19, 2. Sam. 1,26). Mannen som ektefelle og far (Matt. 19, 1-15, Ef. 5, 25-28, 1. Pet. 3, 7, Kol. 3, 21). Den
bortkomne sønnen (Lukas 15, 11-32). Har dere andre eksempler på gode eller dårlige manns- og kvinneforbilder
fra filmer, bøker eller nærmiljøet? Hva er det som gjør at dere synes disse er gode eller dårlige forbilder?
Referanser
Sanger:
Fin frokost, Speidersang nr. 237
Jo mere vi er sammen, Speidersang nr. 334
Those were the days, Speidersang nr. 273
Venner, Speidersang nr. 277
Tenke sjæl, Speidersang nr. 344
Eksterne lenker:
http://www.nrk.no/programmer/radio/filmpolitiet/524027.html
http://sv.wikipedia.org/wiki/Tillsammans
Foto: eventyr07gorilhuse004.JPG
Foto: Landsleir01aug44.JPG
Tillsammans.ai
33
Roverprogram_071109

Elgtråkk
Målet med dette jakkemerket er å oppleve naturen på dyrenes premisser, å lære å leve i og med naturen. Passer
for et stort roverlag med minst åtte medlemmer eller som et samarbeid mellom roverlag.
Friluftsliv
Beitevandring
Roverlaget skal i løpet av tre til fire dager bevege seg fra elgens sommerbeite til vinterbeite. Dette er en avstand
på 50 til 60 km. Sommerbeite og vinterbeite avmerkes på kartet før turen begynner. Turen bør arrangeres over
flere dager i høstferie eller over langhelg, legg opp til minst tre overnattingsdøgn. Husk at elger ikke overnatter i
telt! Dersom laget kommer fra geografiske områder hvor elgen ikke naturlig hører hjemme, kan lage bestemme
seg for å opptre som et annet dyr, som f.eks hjort. De to eldste i roverlagene opptrer som elgjegere på deler av
turen. Blir elgene fanget av jegerne i jaktsesongen må de gå ”strafferunder” på tre til fem km. Det kan
bestemmes tider på døgnet hvor elgjegerne ikke har lov til å drive med jakt. Dette er i så fall tid utenfor
jaktsesongen. Elgene skal ha med seg minst 500 gram havregrøt pr. dag man er på tur. Ellers suppleres det med
mat man finner i naturen. Elgens gevir byttes ut med fiskestang. Elgjegerne spiser selvsagt kun kjøtt og det de
måtte finne i naturen. Det kan avholdes frisoner i løpet av turen. Disse frisonene benyttes til bål- og kaffekos og
mat for villmarkinger. Dersom man finner eller tråkker i dyreekskrement må man vente i to timer før man
beveger seg videre. Laget er elger, ikke griser! Elger liker å svømme. Dersom dere kommer forbi et fristende
vann, tar dere en svømmetur. Elgjegerne har ikke lov til å fange dyr som leker seg i vann. Elger er høye dyr og
går gjerne over høye gjerder. Dersom laget treffer gjerder eller andre naturlige klatresteder, kan disse benyttes til
slik aktivitet.
Jegerprøve
Roverlaget undersøker krav for å ta jegerprøven, og gjennomfører jegerprøven sammen.
Miljøvern
Skaperverk
Da Gud skapte jorden, satte han menneskene til å forvalte skaperverket (1. Mosebok 1, 26-30.) Snakk sammen
underveis om forholdet mellom vern av naturen og bruk av naturen.
Lek
Elgen kommer
Alle sitter eller står i en ring med hendene på hodet som gevir. Den som begynner, bøyer hodet mot en annen i
ringen og rauter som en elg. Den som mottar rautet, sender det videre på samme måte. Det er ikke lov å le, den
som ler er ute av leken.
Referanser
Sanger:
Kråkevise, Speidersang nr. 248
En jeger dro engang av sted, Treklang nr. 508
Speiderhåndboka:
Kap. 13 Mat for villmarkinger
Kap. 14 Patruljen på tur
Eksterne lenker:
no.wikipedia.org/wiki/Elg
www.dirnat.no (Friluftsliv Jakt og fangst Jegerprøven)
34
Roverprogram_071109

Foto: eventyr07siljelbringedal012.JPG
R104 Elg.jpg
Elgtråkk.ai
24
Målet med dette jakkemerket er å bryte noen grenser, være kreativ og modig. Passer for alle roverlag uansett
størrelse.
Fellesskap
Frem og tilbake
I løpet av 24 timer skal man skaffe en kvittering lengst borte fra det stedet man starter fra, og komme seg tilbake
igjen. Laget må selv vurdere hvor langt fra startstedet de tør å reise før de returnerer. Roverlagene kan utfordre
hverandre til å starte samtidig, eller et roverlag kan deles opp i mindre grupper som konkurrerer mot hverandre.
Turen dokumenteres med bilder eller video. Det kan legges inn oppgaver som skal løses underveis, for eksempel
at alle skal drikke en kartong med 24. Kjøp en adventskalender og åpne en luke hver time!
Tro
Trosintervju
Underveis kan dere lage et mini-intervju med noen dere møter om hva de tror på.
Foto: eventyrvann013.JPG
24.ai
Tekstboks:
Essensielt roverlag delte seg i to grupper og dro av gårde på haik. De skulle sykle hver sin vei og så møtes på
midten av løypa for å spise middag og overnatte.
Kamilla hadde fått leie en svart damesykkel med fem gir. De pakka bagasjen i sykkelvesker og så dro Even,
Markus, Gunn, Gaute og Kim til høyre og de seks andre til venstre.
Siden alle hadde sett norddelen av øya dagen før, sykla roverne sørover gjennom Almindingen. Der klatra de opp
i et utkikkstårn, som var øyas høyeste punkt 162 meter over havet. ”Jeg er ikke imponert,” sa Even. ”Tårnet vi
bygde i går er mye finere!”
Derfra sykla de videre gjennom skogen til ruinen av Lilleborg. ”Dette er restene av en middelalderborg som blei
ødelagt i år 1259 av fyrst Jaromar av Rugen,” leste Gunn fra turistboka hun hadde kjøpt. ”Hold s’gu opp,” ba
Gaute, men Gunn sto på toppen av borgen og leste med klar stemme og var ikke til å rikke.
Fra Lilleborg gikk ferden videre mot Åkirkeby, og Gunn dro fram boka si igjen. ”Åkirkeby er den eneste byen på
Bornholm som ikke er oppført i forbindelse med handel og fiske. Den vokste opp rundt år 1250 rundt Å kirke,
altså den kirka vi står ved nå. Det er den største steinkirka på øya, og kanskje også den eldste, påbegynt rundt år
1145 - ”
Nå klarte Gaute å snappe boka ut av hendene hennes og stappe den i sin egen sykkelveske.
Lunsjen spiste de ved slusegården. Gunn fortalte, uten hjelp fra boka, at mølla de så der var bygd mot slutten av
1700-tallet. Etter lunsj sykla de en kort etappe mot dagens store høydepunkt, et bad på Dueodde. Gunn fikk
stjålet boka tilbake fra Gaute, og leste en lang tekst om historia til fyrtårnet som sto på stranda.
Det var noen meter å gå mellom de store sanddynene ned mot stranda. Vinden var sterk, men det hindra ikke
roverne fra Essensielt i å bade. De skifta raskt til badetøy og løp ut i bølgene. Markus kasta seg i vannet med en
gang, for han hadde ikke merka hvor grunt det var, og slo låret i bakken med et plask. Even og Gunn grep tak i
armene hans og dro ham med seg utover. De gikk og gikk, men det blei ikke dypt, og på bunnen var det bare
sand.
Rovene var ganske kalde da de etter tre kvarter kom opp av vannet. De pakka håndklærne rundt seg og hoppa
opp og ned mens de tørka. Kamilla sleit med å tørke det lange håret sitt. Even og Markus gravde ned Gaute, så
alle måtte ut og skylle seg en gang til, men så fikk endelig alle på seg klærne og de gikk tilbake til syklene.
Nå skulle de til Paradisbakkene, hvor de skulle overnatte. Det var seint på ettermiddagen da de parkerte syklene
ved den gården hvor de skulle overnatte. Resten av roverne kom like etter dem.
De fikk ikke lov til å tenne bål på bakken, men bonden lånte dem en halv tønne som de kunne tenne opp i. De
hadde sykla innom en butikk og kjøpt med seg pølser, og mens mørket senket seg over øya satt Essensielt
roverlag og grilla pølser.
35
Roverprogram_071109

Frostbitt
Målet med dette jakkemerket er bruk av naturen i vinterdrakt, samt å utvikle ferdighetene på vinteraktiviteter.
Den passer for alle roverlag uansett størrelse.
Friluftsliv
Rafting
Bruke en gummibåt til å rafte i unnarennet på en hoppbakke eller liknende.
Snøforming
Lage en stor snøfigur eller snøskulptur. Bygge to snøborger og holde snøballkrig mellom roverne i laget.
Halfpipe
Bygge en halfpipe og bruke den som del av en telemarks- snowboard- eller alpintløype.
Hule til hule
I løpet av en helgetur overnatte i snøhule på to forskjellige steder.
Snøhinder
Bygge en hinderløype i snø med minimum ti hinder. Gjennomføre hinderløypen med ski på beina, gjerne to og
to rovere bundet sammen.
Skihopp
Lag et hopp hvor dere kan hoppe over ti meter.
Nødly
Bygge en iglo, flatmarksgrop eller kantgrop og overnatte i den.
Islagt
Dra på isfiske. Prøve en ny aktivitet på islagte vann. For eksempel turskøyter, ishockey eller en idrett dere finner
på selv. Lage et hull i sikker is og prøve hvordan det er å gå gjennom isen med klær på. De som skal gå gjennom
isen sikres godt med tau, og får hjelp til å skifte til tørt tøy så snart de kommer opp igjen av vannet.
Kristen tro
Vinterspor
Gjennomføre en lyssporandakt vinterstid med valgfritt tema.
Referanser
Sanger:
Vi tenner våre lykter når det mørkner, Speidersang nr. 279
Speiderhåndboka:
Kap. 17 Om vinteren
Foto: Sveinung på veg ned.JPG
Frostbitt.ai
36
Roverprogram_071109

Tekstboks:
”Var det mye ved vi skulle kløyve, eller?” sa Kamilla.
”Ja,” sa Jostein, ”det var jo egentlig det. Og så er det taket… Søren, jeg var sikker på at Gunn også skulle være
med, for tre er mer enn to.”
”Er vi speidere eller ei?” nynna Kamilla. ”Mukker vi når det gjelder? Nei! Gi opp når motganger melder seg, er
ikke noe for oss!”
”Nei, du sier noe,” sa Jostein. Han spente på seg skiene og slengte sekken på ryggen.
”Skiføret er bra i dag,” sa Kamilla fornøyd. ”Vi kommer til å få en fin tur inn til hytta. Og i kveld skal jeg lage
kaffe til deg.”
”Du er nå snill,” mumla Jostein, og spente selen på Beth, elghunden sin.
De la i vei innover i skiløypa. Beth var sprek og lå foran dem i oppoverbakkene. Hunden til Kamilla,
Stormbringer, var heller ikke ute av form, og han trakk for å ta igjen Beth. Hun brydde seg tilsynelatende ikke
noe om Stormbringer, men plutselig, midt i en nedoverbakke, tverrvendte hun for å vente på ham. Jostein ble
trukket rundt av det plutselige rykket i beltet og blei liggende på ryggen med skiene i været.
”Kom deg opp,” sa Kamilla og lo. ”Det var i kveld vi skulle drikke kaffe, ikke nå!”
Jostein la seg bakover i snøen og kikka opp på himmelen mens han lo og lo. Kamilla dunka ham i hodet med
staven sin, men da lo han bare enda mer. Hun løsna hundene og festa Stormbringer i beltet på nytt.
”Beth, kom her,” lokka Jostein mens han hikstet. Tispa virra rundt ham. ”Vi må videre, veit du, Kamilla vil ikke
stoppe her. Kvinnfolk…”
”Mannfolk…! Vi har kjørt omtrent fem hundre meter. Hvis du må ha pause så ofte, burde vi starta tidligere!”
”Vi har hele dagen,” mente Jostein. ”Det er jo snart jul.”
”Ja,” lo Kamilla, ”det er jo snart jul. Hun har visst fanga et sjeldent dyr!” Hun pekte på Beth, som hadde dratt lua
av Jostein og løp innover i skogen med den.
”Ja, den lua er sjelden, for den har mamma strikka,” sa Jostein.
De samla bikkjer og luer og la i vei mot hytta igjen. Nå kom de fram etter et kvarter uten flere pauser. De spente
av seg skiene, løsna hundene og satte bagasjen fra seg på terrassen. Sammen åpna de lemmene foran vindene, før
de bestemte seg for å ordne med taket like godt først som sist. Snøen lå tjukk og det var på høy tid å la taket få
litt avlastning. Jostein satte stigen opp mot takmønet, og Kamilla klatra opp siden hun veide minst.
Hun skuffa snø til den store gullmedalje, og syntes i grunnen det var ganske fint å være oppe på taket. Sola
skinte og hun hadde flott utsikt over skogen og dalen. Jostein kom ut fra vedskjulet for å se hvordan det gikk
med henne, og Kamilla kasta en snøball i ansiktet på ham.
Jostein spytta snø. ”Å, rovere! De gjør bare ugagn!”
”Hogg ved, du!” lo Kamilla. ”Og rover kan du forresten være sjøl!”
”Rover? Jeg? Ja, gjerne for meg, og gjett om jeg skal hogge ved!”
Kamilla fortsatte å måke snø, og svetten rant nedover ansiktet hennes. Da hun var ferdig med halve taket, satte
hun seg med ryggen mot pipa for å ta en pust i bakken. Hele kroppen hennes slappa av. Hun kikka utover
tretoppene og fikk en god, varm følelse i magen. Fra vedskjulet hørte hun lyden av saga til Jostein.
37
Roverprogram_071109

Maritim lykke
Målet med dette jakkemerket er å bli kjent med saltvann og alt kysten har å by på. Passer for roverlag som har
tilgang på båter og sjø.
Friluftsliv
Seilas
Gjennomføre en seilas på over 36 timer uten å ankre opp.
Kanohaik
Ved bruk av kano eller havkajakk skal laget dra på en haik med en overnatting. Haiken skal være minst 20
nautiske mil, og laget skal runde minimum en øy. Gjennomføre en kano- eller kajakkveltøvelse.
Havfiske
Dra på havfiske med roverlaget og fiske minst to kg fisk pr. deltager. Av fisken skal dere tilberede en middag
over åpen ild.
Skalldyraften
Lage mat med skalldyr, helst som dere har fanget selv.
Dobbel rotur
Dra på tur med robåt med bruk av minst to årepar. På turen skal roverlaget overnatte på to forskjellige plasser.
Regatta
Arrangere en regatta for roverlaget.
Flåtemanøver
Gjennomføre en nattmanøver der man benytter kano eller flåte.
Strandtur
Dra på strandtur mellom 15. september og 15. mai. Arrangere en sandslottbyggekonkurranse.
Kristen tro
Sanger fra vest
Gjennomføre en andakt med tekster eller sanger som har oppstått ved en kyst.
Referanser
Sanger:
Vem kan segla förutan vind, Speidersang nr. 276
Anna Lovinda, Speidersang nr. 219
Tir n’a noir, Speidersang nr. 314
Blå salme, Treklang nr. 18
Fiskervise, Treklang nr. 43
Speiderhåndboka:
Kap. 15 På sjøen
Eksterne lenker:
www.iona.org.uk/
www.keltiskfromhet.no/
Foto: eventyrvann093.JPG
R105 Kajakk og seilbåt.jpg
Maritim lykke.ai
38
Roverprogram_071109

Villmark
Målet med dette jakkemerket er utfordrende friluftsliv. Passer for rovere som ønsker et spenstig og tøft
friuftslivprogram.
Friluftsliv
Tur i parken
Besøke fem ulike nasjonalparker i løpet av fem turer. Gå en tur på over 15 km i hver av nasjonalparkene.
Anojakketur
I løpet av en tredagerstur skal roveren kun ha med seg det en kan få plass til i anorakk-/jakkelommene. Turen
skal ha lengde på over 30 km.
Klar deg selv
I løpet av en haik skal roveren kun spise mat som han eller hun skaffer seg fra naturen. Haiken skal bestå av
minst en overnatting.
Under åpen himmel
Ha en femdagers sommertur med roverlaget. Alle overnattinger skjer under åpen himmel og turen skal ha total
lengde på 100 km. En av nettene skal roverne tilbringe alene i naturen.
På villspor
Planlegge og gjennomføre en tur på et ukjent sted. Turen skal gå over minst tre dager og en av middagene skal
være tilberedt ferskvannsfisk som dere fanger underveis. Gå uten å bruke kvistete løyper eller oppmerkete stier.
Nattevandring
Gjennomføre en nattevandring i skog med min. lengde 15 km.
Hemmelig haik
Med bind for øynene blir laget kjørt til et ukjent sted. Ved hjelp av kart og kompass eller GPS skal laget ta seg
frem til et fastsatt bestemmelsessted, eller laget skal gjennom å løse gitte oppgaver finne frem til et sted hvor
man blir hentet.
Reportasjetur
Legge en tur til et sted hvor man kan lage en fotoreportasje til blader eller nettsider. Turen kan legges opp som
dagstur eller som overnattingstur.
Fellesskap
Bekymringer
Underveis på en tur leser dere bibelteksten ”Vær ikke bekymret!” (Lukas 12, 22-34) og Matteus 10, 9-10, og
tenker over og samtaler om hvordan dette er en utfordring til oss i dag.
Naturfilm
Se filmen Villmark utendørs.
39
Roverprogram_071109

Oppskrifter
Pannebrød
4 dl hvetemel
3 ss tørrmelk
2 dl grov sammalt hvete
1 ½ ts bakepulver
½ ts salt
Vann
Olje eller smør til steking
Du kan lage deigen ferdig hjemme, og ta med i en brødpose. Deig formes til flate brød som stekes på
stormkjøkken eller primus. Spis det varmt med ost eller syltetøy.
Flaps
260 g havregryn
230 g peanøtter
130 g rosiner
130 g dadler
230 g sirup (varm)
150 g margarin
130 g hvetemel
1 ts natron
1 ts bakepulver
2 ts kanel
2 ts nellik
2-3 egg
Bland alt og hell det i en langpanne. Skal være ca 2 mm tykk. Stekes i stekeovn på 180-200 grader i ca 45 min.
(til den er gyllen). Mens den er varm skjæres den opp i biter på 8x10 cm.
Referanser
Sanger:
Den glade vandrer, Speidersang nr. 227
Padle opp mot den strie elv, Speidersang nr. 160
Mellom bakkar og berg, Speidersang nr. 253
Speiderhåndboka:
Kap. 12 Ta kjøkkenet med på tur
Kap. 13 Mat for villmarkinger
Eksterne lenker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Villmark_%28film%29
Foto: eventyr05-hms-1084.JPG
Villmark.ai
40
Roverprogram_071109

Retro
Målet med dette jakkemerket er å lære om speiding før og nå. Passer for roverlag med fire eller flere
medlemmer.
Speiderhistorie
Brownsea Island-tur
Delta på ”Brownsea Island-tur” sammen med resten av laget. Brownsea Island er en rollespillstur hvor en
overnatter på Baden-Powell sitt vis. Her går en kledd i knebukse, lager mat uten Toro eller annen ferdigmat, og
forestiller seg historisk speidertur. Se på gamle fotografier for å få ideer til utkledning og aktiviteter. Poenget er
at det hele er litt corny, samtidig som en lærer speiderhistorie. Dra tilbake til 1907!
80-tallsmøte
Lage 80-tallsmøte med blå KFUM-skjorter, brune KFUK-skjorter, skjørt og båtluer. Gjennomføre aktiviteter
etter gamle merkekrav fra valgfri arbeidsgren og synge gamle speidersanger.
Historiedrama
Dramatisere speiderhistorie, gjerne med kostymer. Kan også gjennomføres som mimekonkurranse med to lag.
En på laget trekker et kort hvor det står beskrevet en hendelse, en person eller noe annet speiderhistorisk. Resten
av laget skal gjette hva som står på kortet utifra det som mimes.
Helter
Prøve å lære seg alle sangene i Speidersang skrevet av Hans Møller Gasmann, Margrethe Parm og Anne M.
Brodal. Lese andakter fra en gammel andaktsbok eller tilsvarende.
Historie
Tidsepoke
Lage et møte der man dyrker en bestemt tidsepoke. Forsøke å være mest mulig gjennomført i klesstil,
musikkvalg og servering.
Referanser
Sanger:
For freidige, friske og sterke å bli, Speidersang nr. 137
Som speidere vi moro har, Speidersang nr. 163
Å, min gamle speiderhatt, Speidersang nr. 169
Speiderhåndboka:
Kap. 23 Historien vår
Eksterne lenker:
http://www.scout.se/t/Activity____4739.aspx
Foto: 06 historie.jpg
Retro.ai
41
Roverprogram_071109

Video
Målet med dette jakkemerket er å synliggjøre KFUK-KFUM-speiderne. Passer for alle roverlag.
Synlighet
Vidioti
Lage en videosnutt med speiderelementer, eksempelvis reklamefilm for rettferdig handel, demonstrasjon av
førstehjelp/livredning, eller en promo-video for KFUK-KFUM-speiderne. Videosnutten legges ut på internett på
et åpent nettsted (YouTube eller lignende). Lage en video fra en speider- eller rovertur som kan vises på en
familiefest for speidergruppen. Gjøre noen sprø aktiviteter og dokumentere med bilder og video. Skrive en
forklarende tekst. Kan legges ut på speidersider/hjemmesider på internett.
Fellesskap
Nattkino
Se filmer sammen, være på utendørs nattkino.
Bibelvideo
Lage en video av en bibelfortelling som kan brukes som andakt på et speidermøte.
Foto: sw_canon_gl1_03.jpg
Video.ai
42
Roverprogram_071109

Tekstboks:
De gikk en ganske bratt sti oppover mot toppen. Derfra hadde de flott utsikt over havet. Kamilla kikka ned. Fritt
fall. Hun, Gaute og Gunn var de første som kom opp, og en solbrun danske ba dem ta på seg klatreseler. Gaute
klaga på at det stramma i skrittet.
”Hva vil du helst miste,” spurte Kamilla. ”Ballene eller hodet?”
”På hodet har jeg jo hjelm,” sa Gaute.
”Tror du virkelig at det hjelper hvis du blir hengende opp-ned og ramler ut av sela og faller ned og slår deg
forderva,” sa Kamilla surt.
”Jeg går aldri rundt,” sa Gaute. ”Hallo, hva tror du om meg?”
Han var førstemann ut på kanten av fjellet. Der blei han festa med kroker i sela og fikk tips av instruktøren om
hvordan han best skulle gå over kanten. Kamilla gikk forsiktig nærmere for å se, og Gunn holdt henne i armen så
hun ikke skulle følge etter Gaute uten sele. Jostein sto klar med videokameraet lenger nede på stien.
Gaute tråkka bakover, skritt for skritt, før han lente seg tilbake så tauet blei det eneste som holdt ham oppe.
Kamilla kjente at det kilte i magen. Han lente seg lenger og lenger bakover. Instruktøren ga sakte ut på tauet. Så
skjedde det; Gaute mista fotfestet og glei på en løs stein. Han lå så langt tilbake at han slo magen mot fjellet. Det
gikk et rykk gjennom instruktøren, som var festa til et tre med solid tau. Han snakka noen beroligende ord til
Gaute, som plundra noen minutter før han fikk beina opp foran seg og kunne hoppe videre. Gunn og Kamilla
flira.
Kamilla var neste. Hun stramma selen godt, også i skrittet, og gikk forsiktig ut på kanten for å bli festa. Hjertet
hennes banka litt ekstra. Å hoppe nedover fjellsida hadde hun ingen problemer med, utfordringa var å lene seg
tilbake og komme på veggen i 90 graders vinkel. Hun lente seg bakover mens hun så på instruktøren som sto
foran henne og sakte ga ut på tauet. Presset på selen blei sterkere og sterkere etter hvert som hun lente seg
bakover. Hun klarte ikke å slappe ordentlig av, og sklei, men hun falt ikke, og etter noen endeløse sekunder så
hun himmelen rett over seg. Da hun først var i gang, var det ikke noe problem. Hun skulle gjerne gått på veggen
en stund, men det tok bare et drøyt minutt før hun kunne sette beina på bakken. De som sto og så på, klappa. Hun
løsna tauet og småløp oppover mot Jostein.
Nå var det Gunn som skulle rappellere. Hun lente seg kjekt tilbake og hoppa ned på en, to, tre. Så vinka hun opp
til Kamilla og Jostein på stien.
Da Jostein skulle prøve seg, var det Kamilla som filma. Han var litt nervøs, for han hadde egentlig høydeskrekk,
men han kom seg ned med æren i behold.
Etter nesten to timer hadde alle som ville, fått prøve, og de rusla bortover for å se på en festning som lå i
nærheten. Den lå høyt i terrenget. Gunn fant en brosjyre ved inngangen og leste høyt for dem mens de gikk ut på
området. Hun fortalte at det var en av de flotteste middelalderfestningene i Europa.
Kamilla klatra opp på en stor steinblokk. Gaute klatra etter. Gunn sto nede på bakken og vifta med et
fotoapparat. Gaute la armen rundt Kamilla, og de smilte bredt mot fotografen.
Etter lunsj blei troppen kjørt inn i skogen for å trene på orientering før haiken. Roverne bestemte seg for å bygge
tivoli av raiene de hadde igjen, og da de ga seg med å surre utpå kvelden hadde de bygd en del spesielle
apparater.
De hadde begynt med en tradisjonell karusell med plass til to. Etterpå hadde de satt opp et huskestativ med en
stor huske som var delvis laga av fletta sisaltau. Lederne forlangte at de skulle prøve om apparatene var sikre før
de slapp troppen løs igjen, så roverne kjørte karusell og huska en stund, før lederne var overbevist om at det var
trygt og køen med speidere kunne få slippe til.
Roverne hadde vært så opptatte av å pionere at de ikke hadde fått laga middag, så klokka blei ti før de fikk spist.
Da var troppen på leirbål.
”Deilig å slippe ungemas,” sa Gunn fornøyd.
”Ja, så absolutt,” samtykka Kamilla, sjøl om hun hadde vært en av ungene sjøl sommeren før. Det virka så lenge
siden.
43
Roverprogram_071109

Roverekspert
R1 roverekspert.eps
R108 Vandrestav roverekspert.jpg
Innledning
Roverekspert er ment som en utfordring for rovere som trenger det lille ekstra i programmet. Det er en
forutsetning at roverne som tar roverekspert er godt kjent med Norges KFUK-KFUM-speideres roverprogram og
roverarrangementer. Merkekravene er individuelle. Oppgavene skal gjennomføres innen to år, før man begynner
på prosjektoppgaven. Gjennomføring av oppgavene skal dateres og dokumenteres med bilder, video eller en
skriftlig rapport. Det er også en forutsetning at roveren har tatt minst fem jakkemerker før man blir roverekspert.
For å ta roverekspert må roveren som gjør dette ha deltatt på to sentrale roverarrangementer de siste tolv
måneder før påbegynt roverekspert. Sentrale roverarrangementer er: Roverkongress, roverfemkamp,
roversommerleir og roverprogram under landsleiren.
Foto: RR-kongress2006-243.JPG
Foto: DSCF0028.JPG
Obligatoriske oppgaver
Friluftsliv
Tur året rundt
Arrangere helt selv fire turer eller flere, minst en tur i hver årstid, med 15 overnattinger til sammen. Kan gjerne
invitere med noen på turen. Minst en av turene skal ha tre overnattinger utendørs i strekk. Minst en av
overnattingene på vinteren skal skje i iglo, snøhule eller nødly i snø. Minst to av overnattingene på våren skal
skje utendørs uten telt. Minst to av overnattingene på sommeren skal skje under åpen himmel. Minst en av
overnattingene på høsten skal skje i gapahuk eller bivuakk.
Kristen tro
Bibellesning
Bruke KFUK-KFUM-speidernes bibelleseplan til å lese bibeltekstene som brukes på søndagene i kirken
gjennom et helt år.
Fellesskap
Utenlandstur
Delta på et internasjonalt arrangement for aldersgruppen arrangert av WOSM, WAGGGS, YMCA eller YWCA
eller undernivåer av disse.
Stab
Roveren skal enten være med i stab på kurs eller leir, eller delta på et av forbundets lederkurs, eller være med i
rovernemnd på krets- eller forbundsplan (eventuelt krets- eller landsstyre).
Rovertiltak
Roveren skal være med å arrangere et tiltak for rovere på krets eller forbundsnivå.
Samfunnsengasjement
Være med å organisere innsamling til KFUK-KFUM Global.
Avslutning av roverekspert
Når alle de obligatoriske oppgavene for roverekspert er gjennomført, skal rapport sendes til forbundskontoret på
post@kfuk-kfum-speiderne.no for godkjenning. Roverekspertkandidaten blir så tildelt en praktisk
prosjektoppgave av rovernemnda eller forbundskontoret. Tildeling av roverekspertmerket gjøres av en
representant fra rovernemnda på et større arrangement når prosjektoppgaven er gjennomført og godkjent.
Foto: eventyr07gorilhuse038.JPG
44
Roverprogram_071109

Forslag til semesterplaner
Høst
Mål for semesteret: Roverlaget skal ta jakkemerkene Drømmefanger, 24 og Borti natta.
Når Hva Hvem Husk
1. sep. Oppstartsmøte hjemme hos Kamilla kl. Kamilla ordner mat.
19. Planlegge semesteret.
Ulf lager forslag til plan.
16.-17. sep. Lage leirbål og nattmanøver for
Jostein er leirbålssjef.
Låne bil.
vandrertroppen.
Gunn koordinerer nattmanøveren. Våkenatt nr. 1.
22. sep. Roverting i kretsen. Jostein videresender sakspapirer. Ta med
speidersangbøker.
23.-25. sep. Roverfemkamp i Kristiansand. Gunn, Philip og Einar reiser. Telt og soveposer.
3.-4. okt. 24-tur, konkurrere mot roverlaget til Ulf bestemmer startsted og er Våkenatt nr. 2.
nabogruppen.
dommer.
Penger til å kjøpe mat
underveis.
14. okt. Møte hos Ole-Martin. Nikodemusprat og Ole-Martin ordner mat.
Planlegge roverturen.
lage tidskapsel.
Even tar med skoeske.
1.-3. nov. Rovertur på hytten til Ulf.
Philip og Einar handler mat. Våkenatt nr. 3 og 4.
Festkveld med lagets favoritter.
Ulf og Jostein kjører.
Sove om dagen og synge gjennom Gunn og Kamilla planlegger
Speidersangboken den ene natten, gå
nattetur den andre natten.
festkveld.
14. nov. Delta på familiefest med speidergruppen. Philip hjelper å rydde til. Planlegge
underholdning.
23. nov. Delta på roverarrangement i kretsen.
17. des. Julefest hos Gunn med gaver.
Jostein kjøper gløgg. Alle tar med en gave til
Lage liste over 50 ting å gjøre før du dør.
20 kr. Jostein har terning.
Planlegge våren.
Må trille en sekser for å
få velge gave.
27.-28. des. Film-maraton på speiderhuset. Oppmøte Gunn og Ole-Martin leier filmer. Våkenatt nr. 5.
kl. 22.00.
Einar låner videoprosjektør.
Kamilla og Jostein kjøper mat.
Invitere nye aspiranter.
45
Roverprogram_071109

Vår
Mål for semesteret: Opptakelse av roveraspiranter, ta jakkemerkene Sofa, Retro og Video.
Når Hva Hvem Husk
13. jan. Gå sammen med oppdagerne og Alle, også aspirantene. Utkledning.
stifinnerne på julebukkaksjonen.
24. jan. Møte hjemme hos Einar.
Lage video av bibelfortellingen om den
bortkomne sønnen (Luk. 15, 11-32).
46
Ikke aspirantene.
Einar har videokamera.
Kamilla og Gunn redigerer etterpå.
Kostymer og effekter.
6.-8. feb. Roverkongress i Tromsø. Ikke aspirantene. Påmeldingsfrist 15. jan.
Kjøpe flybilletter og
klimabilletter.
15. feb. Gruppeting på speiderhuset. Alle, også aspirantene. Ta med videoen som skal
22. feb. Sofamøte på speiderhuset på
verdenstenkedagen. Sofaprat og sanger.
Planlegge påskeleir.
Alle, også aspirantene.
Ulf har en sofa.
brukes som andakt.
Alle tar med en
gjenstand som festes på
sofaen.
8.-12. mar. Påskeleir som på 60-tallet. Alle, også aspirantene. Nikkers. Videokamera.
Sofa.
1. apr. Dugnad på speiderhuset. Bare aspirantene.
22. apr. St. Georgsdag med gudstjeneste. Aspirantene deltar i planlegging og
Sofa.
1.-3. mai Opptakelsestur.
gjennomføring.
Gunn, Philip og Ulf planlegger. Telt og soveposer. Sofa.
15. mai Planleggingsmøte for sommerens leir. Alle.
2. jun. Møte hos Ulf. Gjøre en innsats for
speidergruppens hjemmeside.
Alle. Bærbare PC-er.
23.-30. jun. Leir i Danmark sammen med
speidergruppen.
Alle. Sofa. Videokamera.
1.-8. aug. Roverlandsleir. Alle. Sofa. Videokamera.
Roverprogram_071109

Roveropptakelsen
Kamilla hadde fått beskjed om å møte opp på rutebilstasjonen klokka seks om morgenen. Der var det helt stille,
siden det var lørdag. Fem over seks kom en fremmed gutt bort til henne og ga henne en konvolutt. En
håndskrevet lapp ba henne gå tvers gjennom byen, til ei adresse på Nøste. Kamilla labba i vei. Det viste seg at
det var kusina til Magnus som bodde på Nøste. Hun ga Kamilla busspenger og fulgte henne til en holdeplass.
”Hvor skal jeg?” spurte Kamilla. ”Du bare sitter på bussen til du forstår at du er framme”, sa kusina.
Da Kamilla ga sjåføren pengene, stakk han dem bare i lomma og nikka henne bort. Hun satte seg ved en
vindusplass. Utenfor hadde det begynt å lysne. Nå og da var det noen som gikk på eller av bussen, men ingen så
ut til å bry seg om henne. Etter at bussen hadde kjørt så langt at hun ikke lenger visste hvor hun var, blei den
plutselig stansa av en mann i speideruniform. Han stakk hodet inn i bussen og hun så at det var gruppelederen,
Jostein.
De gikk hjem til ham og smurte nistepakker. Jostein forklarte at de skulle ut på en lang kjøretur, så de hadde litt
dårlig tid. Han rydda av bordet og plystra på bikkja Beth. Før Kamilla fikk lov til å sette seg i bilen, bandt Jostein
et roverskjerf rundt hodet hennes så hun ikke skulle se noe. Han styrte henne inn på passasjersida og hjalp henne
med beltet. Hun hørte at han satte seg inn på førersida. Bilen starta med et host. Opptakelsen i Essensielt
roverlag var for alvor i gang!
”Vi skal ut og kjøre, ganske …langt,” forklarte Jostein. ”Ikke spør om hvor, da bare ødelegger du spenninga, for
jeg er så dårlig til å holde på hemmeligheter!”
Jostein nekta konsekvent å fortelle hvor mye klokka var, men Kamilla gjetta seg til at de hadde kjørt i fire timer
da bilen endelig stoppa igjen, fordi de hadde hørt på fem CD-er. Hun hørte at han slapp ut Beth. Så åpna han
døra og hjalp Kamilla ut. Bakken var mjuk, og hun hørte fuglesang.
”Du ser ikke noe nå heller?” spurte Jostein mistenksomt.
”Nei da,” lovte Kamilla, og snubla i ei rot for å understreke det.
”Nå må du stole litt på meg,” sa Jostein, ”for du kan ikke få lov til å se ennå. Nå skal vi bortover denne stien, den
er stort sett jevn og fin. Obs, løft beina, der er det ei rot, gitt. Og bøy hodet litt for den greina der…”
Kamilla snubla seg bortover stien arm i arm med Jostein. Plutselig var det en kjent stemme foran henne som
hilste. Jostein løsna skjerfet hennes. Kamilla blunka mot det plutselige lyset og så rett inn i ansiktet til roveren
Magnus.
”Nå stikker jeg,” sa Jostein, og forsvant inn i skogen sammen med Beth.
”Så var det oss,” sa Magnus til Kamilla. ”Savner du Jostein?”
”Nå har jeg jo fått tilbake mine egne øyne…” sa Kamilla.
”Men han har vært øynene dine i mange timer,” fortsatte Magnus. ”Det har vist viktigheta av Speiderlovens § 5;
en speider er ærlig og redelig. For hvis ikke Jostein hadde vært det, kunne han lurt deg ut i mange slags farer.”
Magnus tok fra henne mobilen og klokka. Han ga Kamilla et kompass og ba henne stå på et kryss han hadde
tegna på bakken. ”Herfra skal du gå rett østover,” forklarte han. ”Hvor langt da?” spurte Kamilla. ”Til du
skjønner at du skal stanse,” sa Magnus, ”god tur!”
Han forsvant inn i skogen mot sørvest. Kamilla kikka forvirra etter ham noen sekunder, før hun tok ut riktig kurs
og begynte å gå. Trærne sto tett. Kamilla måtte stadig vekk gå litt vekk fra kursen sin for å ikke kollidere med
dem. Det førte til at hun nesten gikk rett forbi neste post uten å se den. Posten var en plakat som hang på et stort
tre; § 8, en speider gjør sitt beste i motgang og vansker. Treet sto midt i et stikryss. Kamilla kikka etter sportegn
for å finne veien videre, men plutselig knaka det i buskaset på andre siden. En gutt stakk hodet fram. ”Guten
Abend,” sa han, ”wie geht’s?”
”Hæ,” sa Kamilla, ”hva betyr det?”
”Ich weiss, dass du nicht Deutsch verstehst. Hör mal, ich weiss, wohin du gehen sollst!”
Kamilla skjønte at hun skulle få veibeskrivelsen videre på tysk og blei nervøs. Hun hadde da aldri hatt tysk på
skolen! Hun forsøkte seg med engelsk, men gutten rista på hodet. ”Kein Englisch, kein Englisch,” sa han
bestemt, og forsøkte å forklare henne retninga ved hjelp av fingerspråket. Kamilla forsto ingenting. Men så fant
han ut at han kunne tegne et kart i jorda. Han tegna noe som så ut som en krysning av boaslange og stumtjener.
”Einmal links, zweimal links, was?” ”Akkurat, ja,” sa Kamilla, ”Eh… Danke!” ”Auf wiedersehen,” sa gutten og
forsvant inn i buskene han hadde kommet fra.
Kamilla studerte stumtjenerslangen noen sekunder før hun valgte stien til venstre. Den så ikke ut til å bli brukt så
ofte. Hvis hun ikke så ned på den hele tida, var hun redd den kunne forsvinne. Plutselig snubla hun nesten i noe
som lå på stien foran henne. Det var ei jente. Kamilla forsøkte å snakke til henne, men fikk ikke noe svar. Da så
hun at ansiktet hennes var innsmurt med noe rødt og seigt, og at lyserød væske pumpa uregelmessig opp fra
håndleddet hennes. Kamilla kjente seg småkvalm. Hun satte seg ned på huk og snuste inn den velkjente lukta av
teaterblod. Kvalmen forsvant. Kamilla følte seg sikker igjen. Først lappe sammen pulsåra, så finne ut hvor resten
av blodet kom fra. Det kom fra nesa. Jenta hadde dessuten tegn på indre blødninger. Å behandle alle skadene tok
sin tid. Kamilla pakka inn jenta i soveposen sin og løp videre på stien mens hun ropte på hjelp.
Einar kom hoppende ut på stien foran henne. Hun fulgte ham til skadestedet.
47
Roverprogram_071109

”Hun overlever,” konstaterte Einar. ”Du har gjort en bra jobb her, og bevist at du kan følge § 2; en speider
kjenner ansvar for seg sjøl og andre. Men stikk nå, vi må kline på litt mere blod før nestemann kommer.”
Kamilla pakka sekken sin og gikk videre på stien. Det begynte å bli mørkt og hun likte seg ikke så godt. Hun
fant fram lommelykta fra sekken, men tente den ikke.
Det rasla bak et tre langs stien. Kamilla bråstoppa og holdt på å rope på hjelp, men så fikk hun se at det bare var
Gunn. ”Ikke rop,” sa Gunn, ”jeg er bare en hemmelig vaktpost. Eller, kanskje ikke så hemmelig nå, men jeg
skulle bare sjekke om du er mørkeredd.” ”Ikke så veldig,” sa Kamilla, ”men takk for omtanken.” ”Du må gå litt
fortere så vi holder tidsskjemaet,” sa Gunn, ”god tur!”
Gunn forsvant inn i skogen igjen. Kamilla småjogga innover i mørket. Det tok ikke mange minuttene før hun
hørte stemmer foran seg. Hun hadde funnet neste post. To damer og en mann sto foran henne på et sted stien
delte seg i tre. De lyste på et kart med en sterk lommelykt og var visst uenige om veien.
”Vi veit at vi er omtrent her,” sa den ene dama og tegna en ring med fingeren på kartet. ”Problemet er at vi ikke
veit nøyaktig hvor!”
Kamilla fant fram kompasset sitt og la kartet ned på bakken. Dama lyste for henne mens hun snudde kartet riktig
vei. Å finne stedet hvor stien delte seg i tre, var ikke så vanskelig. Høydekurvene stemte også med terrenget.
”Tusen takk,” sa mannen, ”nå veit jeg at det er riktig, det jeg har hørt, at en speider er hjelpsom og hensynsfull.
Du burde følge stien i midten.”
Stien til Kamilla førte opp på toppen av ei lita kolle. På toppen satt Janne og venta på henne. Hun hadde tent en
fakkel. ”Frogners eneste roveraspirant melder seg på post,” sa Kamilla, ”helt alene.” ”Takk,” sa Janne, ”men en
speider vandrer aldri alene i skogen, veit du.” Hun fant fram en plansje med fuglebilder og putta en propp i øret
på Kamilla. Oppgava var å koble fuglelyder og bilde. Kamilla tippa så godt hun kunne, og fikk noen riktige.
Janne bød henne kaffe, og Kamilla spiste noen skiver. Hun hadde ikke spist siden hun kjørte bil med Jostein, så
det var godt med mat. ”En speider kjenner naturen og verner om den,” sa Kamilla. ”Korrekt,” sa Janne og kikka
på klokka. ”Om tre minutter må du gå videre. Det er den veien, men mer gidder jeg ikke å si, du får finne det ut
sjøl.”
Nok en gang pakka Kamilla sekken og la i vei. Nå var det blitt helt mørkt. Månen hadde gjemt seg bak ei sky.
Kamilla blei litt redd for å overse et stikryss, men så fikk hun se noe som lyste litt lenger framme på stien. Hun
forta seg dit og så at det sto en fakkel der. Under fakkelen lå et stort eksemplar av forbundsmerket og en ny lapp;
§ 1, en speider er åpen for Gud og hans ord. Ved sida av lå ei pil som viste vei.
Magnus hadde jo tatt klokka hennes, så Kamilla visste ikke hvor lenge hun egentlig hadde gått mellom de andre
postene. Men det virka som det var ekstra langt å gå mellom Jannes post og neste. Det var blitt helt mørkt nå. Av
og til sto det en fakkel midt på stien, men ellers var det ingenting som tyda på at det var andre enn henne i
skogen. Kamilla kjente på at hun egentlig var ganske sliten og at det kunne smakt godt med en pølse. Og at det
kunne vært godt med selskap. Gjennom hele speidertida hadde hun alltid vært i følge med andre på tur, enten det
var på dagsturer da hun var liten eller på isbreen med førerpatruljen året før. Nå var det snart tid for å få et nytt
turfelleskap med Essensielt roverlag.
Plutselig snubla hun nesten i tre fakler som sto på bakken foran henne. I midten av faklene, som sto i en trekant,
lå det en plastlomme med en ny lapp. § 9, en speider er nøysom og prøver å klare seg sjøl. Kamilla smilte. Stien
endte i en grusvei der faklene sto, og en pil guida henne videre på grusveien. Det var oppoverbakke, og Kamilla
begynte å merke at hun hadde gått i mange timer. Hvor lenge hadde hun gått aleine nå, én time? To timer?
Følelsen av at hun var lita og aleine blei forsterka av at skyene hadde blåst vekk og avdekka en himmel full av
stjerner. Satt det virkelig noen der oppe og kikka ned?
Veien endte i en parkeringsplass. Gautes stemme bak henne ønska velkommen til toppen. Han viste vei innover i
skogen til et sted det var tent opp bål, og forklarte at de to andre som skulle tas opp var venta å komme innen to
timer. ”En speider er en god venn,” sa Gaute, ”det er speiderloven § 4. Så jeg har bakt kake til deg!”
Gaute var spent på hvordan Kamilla hadde klart utfordringene underveis, siden han hadde vært gjennom akkurat
det samme året før. ”Og åssen var det med bilturen, hvor dro dere?” spurte han til slutt da Kamilla hadde fått
snakka fra seg om alt hun hadde opplevd i skogen. ”Jeg blei jo kjørt helt hit!” sa Kamilla. ”Men jeg blei kjørt
rundt i mange timer,” sa Gaute overraska. ”Det blei jo jeg og,” sa Kamilla, ”så jeg aner ikke hvor vi er!” ”Din
idiot, vi er jo rett bak speiderhytta,” lo Gaute.
De satte seg ved bålet og varma seg. Kamilla spiste noen skiver av nista si og fikk litt kaffe av Gaute. Etter hvert
kom de andre fra laget som hadde vært ute på post. De kokte mer kaffe og skravla, så Kamilla blei litt skuffa da
Jostein kom for å ta henne med ut i skogen for en samtale. Det var jo så koselig rundt bålet. Jostein lovte at hun
ville komme tilbake til bålet seinere. Hun fulgte hutrende etter ham høyere opp i åsen til et utkikkspunkt.
”Speiderloven § 10,” sa Jostein og pekte utover i mørket. Under seg så de bygda og områdene rundt. ”En speider
arbeider for fred og forståelse mellom mennesker. Alle mennesker, i hele bygda, i hele Norge, i hele verden.”
De satte seg på hver sin stein og prata gjennom løypa post for post, eller paragraf for paragraf, og Kamilla følte
seg mer og mer klar for å bli en del av Essensielt roverlag. De gikk sammen tilbake til de andre før den
høytidelige opptakelsesseremonien. Da de kom tilbake til bålet, var de andre klare til å begynne. Philip sto ved
48
Roverprogram_071109

ålet, og i en ring rundt bålet sto alle roverne. De hadde leirbålskapper på seg utenpå jakkene; svarte, fotside
med sølvgrå kant. Kamilla gikk fram og håndhilste på Philip.
”Vil du bli rover i Essensielt roverlag?” spurte Philip.
”Ja,” svarte Kamilla alvorlig.
”Lover du da å aldri fortelle noen uinnvidde om denne seremonien og andre hemmeligheter laget har?”
”Ja.”
”Vil du så fornye speiderløftet?”
”I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven,” messet Kamilla. Hun kjente
at leirbålskappa ble lagt om skuldrene hennes.
”Du ønskes herved velkommen som rover i Essensielt roverlag,” sa Philip glad. Hun fikk roverklaffene før de
hilste hverandre med tre fingre mot panna. Da hun endelig stod ved siden av Gaute i ringen, kom alle og skrev
navnene sine på leirbålskappa, og hun måtte skrive sitt navn på de andres. Så var det tid for leirbål.
49
Roverprogram_071109

Roverarbeid i krets og forbund
Kretsrovernemnd
Roverarbeidet i kretsene kan organiseres på ulike måter. Store kretser har eget kretsroverting og velger en egen
kretsrovernemnd som tar ansvar for roveraktiviteten i kretsen. Noen kretser har bare en roverkontakt som blir
utpekt av, eller i samarbeid med, kretsstyret. Roverkontakten er en i riktig alder som driver aktivt roverarbeid, og
skal ha oppfølging fra en erfaren leder i kretsen. For å få til godt roverarbeid i kretsene på tvers av
speidergruppene, er det helt nødvendig at alle rovere vil bidra, og at man møter på det som arrangeres.
Rovertinget
Rovertinget er den formelle forhandlingsdelen av en roverkongress. Roverkongressen arrangeres en gang hvert
år på ulike steder i landet. Det er alltid andre helg i februar. Alle rovere som har betalt medlemskontingent kan
delta på rovertinget. Rovertinget diskuterer saker til landsting, og velger noen rovere som får delta på landsting.
Tinget velger også medlemmer til rovernemnda og behandler andre saker som roverne er opptatt av.
Rovernemnda
Rovernemnda er det nasjonale styret for alt roverarbeidet. Nemnda følger opp alle forbundsarrangementer for
rovere, og jobber for saker som rovere er opptatt av. Det er rovernemnda som er ansvarlig for saksbehandlingen
på rovertinget, og nemnda har kontakt med roverarbeidet i kretsene. Rovernemndas leder møter fast i landsstyret,
og sørger for god kontakt mellom rovernemnda og landsstyret. Alle som er tatt opp som rover kan velges inn i
rovernemnda.
Foto: MRNkongress2.JPG
Foto: 12 rr-kongress_alternativ.jpg
Foto: Eirik Svandal Bø røros06 (1).JPG
50
Roverprogram_071109

Roverarrangementer
I tillegg til den årlige roverkongressen, er det flere arrangementer hvor du møter rovere fra hele landet. Du kan
spørre speidergruppe og krets om å få penger til å reise, og på noen arrangementer kan speidergruppen få penger
tilbake av forbundet (FRIFOND-søknad). Alle arrangementer finner du på speiderprogram.no.
Roverlandsleir
En sommeruke hvert annet år kommer flere hundre rovere sammen på leir. Her er det ingen ledere som maser, og
du kan delta på de aktivitetene du vil. Roverlandsleirene blir arrangert av roverlag sammen med rovernemnda og
forbundskontoret.
Roverfemkamp
Femkampen er et tradisjonsrikt arrangement. Dette er en konkurranse mellom lag som består av tre personer. Et
lag kan settes sammen på tvers av speidergrupper. Som navnet sier, er det fem ulike grener man skal konkurrere
i, bl.a. teori, orientering og hinderløp.
Explorer Belt
Explorer Belt er en ekspedisjon som foregår i et eller flere land utenfor Norge. Deltakerne opplever, blir kjent
med og får kunnskaper om landet eller landene og treffer andre speidere der. Ekspedisjonen skal hjelpe
deltakerne til å oppnå økt respekt og toleranse for andre nasjoner og deres kultur. Du må søke om å få delta, og
forplikte deg på forarbeid og etterarbeid. Mesteparten av ekspedisjonen gjennomføres som en haik.
Kurs
De aller fleste speiderkurs som arrangeres er åpne for alle rovere. Oversikten over kurs og arrangementer finner
du på speiderprogram.no. De fleste deltakere på lederkurs og andre forbundskurs er i alderen 16 til 25 år.
Andre arrangementer
Med jevne mellomrom arrangeres det internasjonale leirer for rovere, som Roverway og Scout Moot. YMCA
Europe har også interessante kurs og festivaler. I tillegg finnes det egne nordiske arrangementer, og det er mulig
å delta på en del av det som arrangeres av andre lands speiderforbund. Følg med på forbundets nettsider for å
finne lenker til alle arrangementene. I Norge kan du også reise for å være med på det som arrangeres av andre
roverlag og kretser, eksempelvis Hardhausen i Buskerud. NSF har også roverarrangementer.
51
Roverprogram_071109

Ledersamtalen og ledererklæringen
Ledersamtale er
• En del av lederopplæringen i Norges KFUK-KFUM-speidere
• Samtale mellom medvandrere
• Samtale om tro og ideologi
Alle 17-åringer i KFUK-KFUM-speiderne skal få tilbud om en ledersamtale. Det betyr at å delta i en
ledersamtale hører naturlig med i roverprogrammet. En ledersamtale kan føre til at roveren velger å skrive under
på ledererklæringen. Det er en erfaren leder i speidergruppen eller i kretsen som inviterer til ledersamtale. Det er
du som rover som bestemmer hva du synes det er greit å snakke om i samtalen. Hvis du tar opp noe som er
vanskelig å snakke om, kan det hende at du blir oppfordret til å snakke mer om det med en annen person.
Samlivsetikk skal normalt ikke ha fokus i samtalen. Samtaleholderen har moralsk taushetsplikt og skal ikke gå
videre med informasjon som kommer frem under samtalen uten at du er enig. Dette gjelder ikke om du gir
informasjon om ting man har meldeplikt om, som eksempelvis et overgrep. Da skal du få informasjon om hvilke
regler som gjelder.
Ledererklæringens to deler
• Jeg kjenner Norges KFUK-KFUM-speideres grunnregler og vil som leder arbeide i samsvar med disse.
• Jeg tror på Jesus Kristus, min Herre og Frelser, og ser min lederoppgave som en kristen tjeneste. I tro på Guds
hjelp vil jeg søke å lede mine speidere til en kristen tro og hjelpe dem til å leve etter sitt løfte.
Den første delen av ledererklæringen kan kalles den «organisatoriske forpliktelsen». Dette er en erklæring om
lojalitet mot det organisasjonen står for. Det innebærer at du ønsker å jobbe for at speidergruppe, krets og
forbund skal bli et aktivt fellesskap hvor vi kan vokse som mennesker. Forbundet stoler på sine ledere.
Den andre delen kan kalles den «kristne forpliktelsen». Denne er formulert slik at organisasjonen venter at
lederen vedkjenner seg den kristne tro og har vilje til kristen tjeneste. Videre knytter ledererklæringen tro og
tjeneste sammen. Tjeneste er en nødvendig konsekvens av en levende tro. Norges KFUK-KFUM-speidere har et
åpent medlemskap i organisasjonen. Medlemmene trenger ikke bekjenne seg til den kristne tro. Av ledere
forventer organisasjonen derimot at de vedkjenner seg til den kristne tro. Det vil blant annet si at de er lojale
overfor organisasjonens kristne ståsted og verdier ved måten de er ledere på. Tro er først og fremst et forhold
mellom deg og Gud, og det er opp til hver enkelt å velge i hvilken grad man vil åpne seg om dette.
Gruppeting, kretsting og landsting
Gruppeting, kretsting og landsting bestemmer over henholdsvis speidergruppe, krets og forbund. Alle
medlemmer som er fylt 15 år kan være medlemmer av tingene med stemmerett, og er valgbare til alle tillitsverv.
En tillitsvalgt må oppfylle forbundets kvalifikasjonskrav for tillitsvalgte. Tillitsvalgte og ledere i forbundet må
ved sin underskrift forplikte seg på forbundets ledererklæring. Kravet om ledererklæring gjelder ikke ordinære
medlemmer av gruppestyret, kretsstyret og rovernemnda.
Gruppetinget velger gruppestyret og gruppens representanter til kretstinget. Kretstinget velger kretsstyret og
kretsens representanter til landstinget. Landstinget velger landsstyret. Kretsstyrer og landsstyret leder arbeidet på
krets- og forbundsplan mellom kretsting og landsting. Noen kretser har et kretskontor, og i Oslo er det et
forbundskontor med ansatte som hjelper landsstyret å drive arbeidet på forbundsplan.
52
Roverprogram_071109