Desember - Politi forum

politiforum.07.no

Desember - Politi forum

09.12.2005

LØSSALG

KR 45,-

NR 12

MAKTKAMP

om Barentshavet

■■ Kampen om kontrollen i Barentshavet

viser tydelig problematikken om hvem som

skal ta styringen i rene politiaksjoner.

– Etter min oppfatning ligger ansvaret helt

og holdent hos Kystvakten, og Kystvakten er

underlagt politiet, sier politimester Truls Fyhn.

side 10-11


Det er et ytterst komplisert bilde som i dag møter norsk

politi: Internasjonal kriminalitet, asylsøking og Schengen er

bare stikkord for en virkelighet som stiller større krav til

politiet enn noen gang tidligere.

I kampen for å bevare kontrollen er Steria FIT (Fingerprint Image

Transmission) et uvurderlig verktøy som daglig viser sine fordeler

i praksis.

Systemet er utviklet og produsert i Norge og optimalisert i et fruktbart

samarbeid mellom Steria og norsk politi, spesielt Kripos. Norge var det

første landet som tok systemet i bruk - allerede i 1992.

www.steria.no/fit

En finger med i spillet

I dag benyttes det av 23 europeiske land i det kontinuerlige arbeidet for

å effektivisere operasjonene.

Steria FIT er et høykvalitets software-program for rask og sikker

scanning og overføring av hånd- og fingeravtrykk, samt straffefoto.

Det har bidratt til en dramatisk økning i antallet AFIS-søk med positiv

identifikasjon, både nasjonalt og internasjonalt.

Steria FIT er bare ett av flere eksempler på hvordan politiet

og Steria jobber sammen for et tryggere samfunn.

Er du interessert i å finne ut mer, kan du gå inn på våre nettsider

www.steria.no.

Hovedtjenester: it- og virksomhetsrådgivning, systemutvikling og integrasjon, drift og outsourcing. Løsningsområder: Arbeidsflyt og service management,

betalingsløsninger, CRM, it-infrastruktur, it-strategi og kostnadsreduksjoner, kunde- og publikumskontakt, prosjektledelse, sikkerhet og PKI, virksomhetsportaler.


Legg planer nå

Når er man egentlig senior og hva har du krav på?

Frykter dårlige kontroller

Sterk økning i

anmeldte overgrep

mot små barn

På åtte måneder har

Magne Storaker og teamet

hans i Agder etterforsket

over 80 saker med grov

vold mot barn. Det har

resultert i flere tilståelser

enn tidligere.

Lokallagsleder Per Holt frykter at kriminelle slipper inn i landet

på grunn av for dårlige kontroller ved Sandefjord Lufthavn Torp.

Direktøren ved flyplassen er også bekymret for sikkerheten.

www.politiforum.no

26

6 8

12

Saker

4. Forbanna, provosert og glad

5. Svikter den sivile rettspleien?

14. Finsikter morgendagens

håndvåpen

15. Arbeidsforhold på Island

16. Sparer på plassen

18. Landsmøtet 2005

22. Blaatur i Kuna Yala

24. Minister uten riper i lakken

30. Design inn i cellene

32. Britene satser nytt og stort

Faste sider

38. Debatt

42. Arne meinar

46. Politiets skjeve verden

46. Vi gratulerer

28

Ja eller nei til

ekspanderende

ammunisjon

I september i fjor fikk

Justisdepartementet råd

fra Politidirektoratet om

å tillate politiet å bruke

ekspanderende ammunisjon.

Men Odd Einar

Dørum sa nei.

Krever mer

Politidirektoratet krever

mer av seg selv. Nå sendes

det ut en veiledning til

politidistriktene i landet.

Hensikten er å fremme

godt samarbeid med kommuner,

fylkesmenn og

andre offentlige og private

myndigheter.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3


Utgiver

Politiets Fellesforbund

Storgt. 32, 0184 Oslo

Tel 23 16 31 00

Fax 23 16 31 40

Konstituert redaktør

Thomas Berg

Tel 23 16 31 64

Mobil 419 19 015

thomas.berg@politiforum.no

Journalist

Mari Fossheim

Tel 23 16 31 67

Mobil 934 58 852

mari.fossheim@pf.no

Annonsekonsulent

Kjersti Bekken

Tel 23 16 31 66

kjersti.bekken@pf.no

Årsabonnement

for Politiforum kr 450,-

Ta kontakt med vår annonsekonsulent

for bestilling

Internettside

www.politiforum.no

Frister

Innlevering av stoff til

nummer 01 | 2006 sendes

på mail til redaksjonen

innen 23.12.05

Adresseforandringer

Send din nye adresse:

ann.may.olsen@pf.no

Design, produksjon

INN AS – www.inn.no

Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker

Postboks 166, 1325 Lysaker

Tel 63 01 05 87

politiforum@inn.no

Trykk

JMS Mediasystem

Redaksjon avsluttet 01.12.05

Ettertrykk kun tillatt

mot kildeangivelse

Tips til innhold

thomas.berg@politiforum.no

96. årgang

Forside: Maktkamp om

Barentshavet

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk,

Scanpix



ISSN: 1500-6921

FORBANNA, PROVOSERT OG GLAD

Jeg merker at jeg blir sinna

når jeg hører om det. Foreldre

som denger løs på barna

sine og kommer unna med lave

straffer. Hvordan er det mulig?

Hvordan kan strafferammene

her i landet være så håpløse at

du kan risikere å få strengere

straff for å stjele en bil enn å

skade ditt eget barn?

Som småbarnsfar blir jeg

kanskje vel engasjert når

jeg hører om grov vold mot små

barn, men jeg mener likevel at

det er på sin plass å si noe om

problemet. Jeg tør ikke tenke på

hvordan jeg hadde reagert om

noen hadde gjort noe med min

15 måneder gamle sønn.

Derfor ble jeg så glad da jeg

fikk høre om satsingen som

Agder politidistrikt har gjort.

Her har de

tatt

problemet på alvor og det er lett

å forstå at politimester Bjørn

Hareide er stolt over mannskapet

sitt. Det bør han også være.

11 mennesker i Agder politidistrikt

har på åtte måneder

etterforsket over 80 saker. Og

det mest positive av alt, er at det

gir resultater. Så langt viser all

statistikk at de mistenkte langt

hyppigere enn før velger å tilstå

sine synder.

Men tilbake til dette med

strafferammene igjen. Jeg

merker at det knyter seg langt

nedover i ryggen når jeg hører

at en far som har mishandlet sin

fire uker gamle datter og påført

henne 19 ribbeinsbrudd i tillegg

til store hodeskader, får usle

fem måneder bak lås og slå. Det

kan nesten virke som juryen

ikke kan forstå at mennesker

kan utføre slike grusomme

handlinger mot barn. Jeg skulle

likt å se hva som hadde skjedd

om dette overfallet hadde

blitt utført mot et voksent

menneske. Jeg føler meg

ganske sikker på at utfallet

hadde blitt et helt annet. Det

er et paradoks at ikke barn får

oppnevnt en bistandsadvokat

når de har vært utsatt for grov

vold. Jeg støtter Finn Abrahamsen

i Oslo politidistrikt på det

området, og det er lett å si seg

enig i hans uttalelser i

forrige Politiforum:

— Jeg mener at alle

barn som er blitt

mishandlet må

få oppnevnt en

bistandsadvokat

for å ivareta barnets

interesser.

Vi står med andre ord foran

en stor utfordring når det

gjelder grov vold og seksuelle

overgrep mot barn. I mange

sammenhenger er vi et u-land

nettopp på dette området, men

heldigvis finnes det noen politidistrikt

i landet som fokuserer

på dette. Ære være de for det.

Landsmøtet på Gol var mitt

første landsmøte. Jeg innrømmer

glatt at jeg følte meg

som en liten læregutt der jeg

satt og overvar begivenhetene

fra bakerste benk. Men selv

uten erfaring fra tidligere møter,

følte jeg at jeg lærte en hel

masse. Takk til alle som bidro til

å gjøre landsmøtet til en positiv

opplevelse.

Det som også var meget

gledelig å se, var den voldsomme

entusiasmen som eksisterer

hos medlemme i Politiets

Fellesforbund. Blant mange

taletrengte, var det spesielt et

navn jeg merket meg. Nils Einar

Stenmyren fra Trysil var landsmøtets

positive overraskelse om

man kan si det på den måten.

Derfor var det bare rett og rimelig

at han fikk en påskjønnelse

fra Arne Johannessen under

avslutningen av landsmøtet.

Stenmyren viste seg som

både frittalende og ærlig,

og fra en side jeg nesten ikke

trodde fantes blant menn i

40-åra. Jeg fikk i alle fall et helt

annet syn på politiet. Og det takker

jeg for.

4 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


SVIKTER DEN

SIVILE RETTSPLEIEN?

Ingelin Killengreen

mener det nye statsbud-

sjettet er et steg i riktig

retning som sørger for at

politiet kan fortsette på

den gode bølgen de nå

er inne på. Men PF retter

spørsmålstegn mot

sviktende satsing på den

sivile rettspleien.

TEKST OG FOTO: THOMAS BERG

— Det som kanskje er mest gledelig

er at den reelle økningen ikke bare er

øremerkede midler, men skal brukes

på driftsbudsjettet. At regjeringen

foreslår en styrkning av budsjettet på

87 millioner, er en vesentlig bedring

enn regjeringen Bondevik foreslo.

Dette gir oss handlingsrom, sier en

tydelig fornøyd Ingelin Killengreen til

Politiforum.

Killengreen vil kommentere budsjettet

nærmere når midlene er fordelt

på de ulike distriktene på nyåret.

Usikkerhet

Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund,

er fornøyd med innsatsen

til justisminister Knut Storberget i

hans første uker, men utfordringene

er store og mange frem mot 2007budsjettet.

Men det som bekymrer

PF-lederen aller mest, er den sivile

rettspleien.

— Usikkerheten om finansieringen

av den sivile rettspleien på grunnplanet

er stor. Dersom det viser seg at den

sivile rettspleien på grunnplanet ikke

er fullfinansiert, er dette i strid med

www.politiforum.no



Stortingets intensjoner og temaer

må belyses ved revidert nasjonalbudsjett,

sier Arne Johannessen, og

legger til:

— Den sivile rettspleien på grunnplanet

må fullfinansieres med opp

mot 140 millioner kroner slik at den

ikke belaster politiets drift forøvrig.

Denne utviklingen må følges frem

mot revidert nasjonalbudsjettet, kommenterer

Johannessen.

Videre har PF og Arne Johannessen

sendt flere krav til justisminister

Storberget.

■ Rammen for Politihøgskolen og politibudsjettene

kapittel 06.440, 441

og 443 for 2006, med ytterligere

100 millioner kroner. Beløpet vil

sikre drift på nivået for 2005 samt

en rettssikker bruk av eksterne

undersøkelser som DNA og obduksjoner.

■ Materiellsituasjonen utredes med

sikte på et investeringsbudsjett

som styrker politiet, hvor 730 millioner

anses som et umiddelbart

utskiftningsbehov.

– Det gjer noke med eit organ?

nyheter statsbudsjettet

■ Sentral finansiering av DNA og

obduksjoner

Politirådet etableres i henhold til

stortingets intensjoner

■ Bemanningsbehovet for norsk

politi utredes i en sammenlignende

analyse med nabolandene og

justeres opp i forhold til dette.

Trenger mer midler

Med det nye statsbudsjettet som

regjeringen har lagt frem, har justisminister

Knut Storberget allerede vist

at de ønsker å forsterke og forbedre

den økonomiske situasjonen i politiet.

Men det vil ta tid.

— Vi ønsker at politiet skal oppklare

mer kriminalitet, reagere raskere

og ikke minst bedre. For å klare det,

må det mer midler inn i politiet. Det

vil vi jobbe mot, innrømmer Knut

Storberget, og legger til:

— De første grepene regjeringen

tok, var å styrke politiet. Det viser en

kurs hvor vi vil i fremtiden.

thomas.berg@politiforum.no

HØR HER KNUT:

Arne Johannessen

vil gjerne ha

mer penger av

justisminister

Knut Storberget.

Arne Johannessen kommenterte

den høye kvinneandelen i PF.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 5


nyheter barnemishandling

STERK ØKNING I

ANMELDTE OVERGREP

MOT SMÅ BARN

På åtte måneder har Magne Storaker og hans

team i Agder etterforsket over 80 saker med

grov vold og seksuelle overgrep mot barn.

Effekten er så god at politimester Bjørn

Hareide tror det kan smitte over på andre politi-

distrikt når det blir kjent.

AV THOMAS BERG

— Tidligere var det lite status å jobbe

med slike saker i politiet. Nå har interessen

steget betraktelig og vi ser at

vi løser og oppklarer langt flere saker

enn tidligere. Vi får flere tilståelser

enn tidligere og er mer effektive, sier

leder for vold/SO i Felles kriminalenhet

i Agder, Magne Storaker.

Storaker og hans team består av

10 personer; både jurister og etterforskere.

Fordelen er, ifølge Storaker,

at teamet nå kan etterforske langt

flere saker enn tidligere i og med

at de ofte sitter samlokalisert og

dermed kan arbeide tettere og mer

effektivt. Resultatet av etterforskningen

blir mer objektivt i og med

at de kan fordele arbeidsoppgavene

i sakene mellom de ulike teammedlemmene.

— Vi har sett at utbrentheten blant

etterforskere i seksuelle overgrepsaker,

er høy. Ved å jobbe i team har vi

stor anledning til å diskutere sakene

oss i mellom. Vi har også fått en

langt tettere dialog med samarbeidspartnere,

sier Storaker.



Siden oppstarten i mars i år, har antallet

anmeldelser i saker om seksuell

omgang med barn under 10 år, steget

med 120 prosent sammenlignet med

samme tidsrom i 2004.

Høy kompetanse

Politimester Bjørn Hareide i Agder

politidistrikt mener området med

grov vold og seksuelle overgrep mot

barn har vært et tema som har fått for

lite fokus og blitt for lavt prioritert.

Inntil nå.

— Vi jobber i to fylker og 29 kommuner.

Slik vi var organisert tidligere,

hadde vi kunnskapen spredt ut over

hele distriktet. Etterforskeren var ofte

alene. Nå har vi knyttet ressursene

sammen i et team og ser resultater av

arbeidet vi har gjort. Nå har vi kompetansen

samlet og det er klart det hjelper,

sier Bjørn Hareide, og legger til:

— Vi har funnet vår måte å arbeide

på og det fungerer for oss. Hvordan

andre velger å gjøre det får være opp

til dem. Men hvis det er noen som

ønsker råd fra oss, er det bare å ta

kontakt. Det teamet vi har etablert har

STYGT SKADD:

Dette barnet er

påført 18 ribbbeinsbrudd.

Pilene til høyre

viser nye brudd,

mens pilene til

venstre viser

eldre brudd.

– Jeg håper dere har skjønt tegninga?

Foto: Rettsmedisinsk institutt

medlemmer

både

fra Felles

kriminalenhet

og

noen geografiskedriftsenheter.

Bjørn

Hareide

mener

satsingen

som nå er gjort i Agder har vært helt

nødvendig. Hovedformålet er å ta

hensyn til de aktuelle ofrene.

Foto: Thomas Berg

Høye strafferammer

Grov vold og seksuelle overgrep mot

barn er saker som normalt sett har

høye strafferammer. Paradoksalt nok

har flere av sakene som teamet til

Storaker har oppklart, endt med lave

straffer for gjerningsmennene. Det

både skremmer og provoserer de som

jobber med slike saker.

— Det er noe som ikke er som det

skal når straffene kan komme helt

Astri Johanne Holm tegnet og forklarte

om lav lønn til hovedverneombudet for politiet.

6 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


TEAMET:

Dette teamet

har lykkes i sitt

arbeid.

Leder Magnus

Storaker (i

midten) kan

konstatere flere

tilståelser enn

tidligere.

ned i fem og en

halv måned når

en baby er påført

lårbeinsbrudd, 18

ribbeinsbrudd,

flere blødninger

i hjernen, indre

blødninger i

øynene, flere

blåmerker og

legen konstaterer

at ribbeinsbruddene

hadde ulik

alder og må ha

blitt påført med

minst tre ulike

anledninger. På

den andre siden

er det viktig for

oss som arbeider

med slike saker å

opptre profesjonelt,

sier Magne

Storaker og legger til:

— Vi har flere grove saker nå enn

tidligere. Forhåpentligvis kommer

det som et resultat av at vi jobber mer

målrettet inn mot temaet.

www.politiforum.no



Etterforskningen av hver sedelighetssak

kan bygges opp ulikt fra sak

til sak. Dersom det viser seg å være en

tung sak som krever mye ressurser,

settes det inn mye folk. Er det mindre

saker, tilpasses teamet etter det.

— Vi er langt mer fleksible nå enn

tidligere, påpeker Storaker.

God behandling

Å arbeide med grov vold og seksuelle

overgrep mot små barn, er noe av det

vanskeligste arbeidet i politiet

i dag. Resultatene fra Agder

viser at de har tilegnet seg en

kompetanse på området som

resulterer i raskere saksbehandling

og en høyere oppklaringsprosent

enn tidligere.

— Vi har mye bedre rutiner

når det gjelder å ta av oss både

fornærmede og siktede. Det

fører til at vi enklere får de

opplysningene vi er på jakt

etter som igjen medfører flere

tilståelser, presiserer Storaker.

thomas.berg@politiforum.no

Vil fjerne

juryordningen

Ada Sofie Austegard (bildet) i

Stine Sofies Stiftelse ønsker

å fjerne dagens juryording og

erstatte den med fagdommere i

saker hvor barn er involvert.

— Vi ser alt for ofte at det er juryen

som setter ned straffene. Det kan nærmest

virke som de ikke tror at foreldre

eller steforeldre kan påføre barn store skader, misbruke

barn seksuelt eller drepe små barn. Vi ser også at menneskene

i straffesakskjeden har vanskeligheter med

dette og at sakene da ofte blir henlagt på grunn av bevisets

stilling. Det går ut over barnet rettssikkerhet. Og det

er skremmende, sier Ada Sofie Austegard til Politiforum.

Lederen for Stine Sofies Stiftelse er meget engasjert

i arbeidet som politiet gjør, og hun roser jobben Agder

politidistrikt har gjennomført. Hun mener den eneste

riktige løsningen i saker hvor barn er involvert, er å

fokusere på barnas rettssikkerhet.

— En rettssak er en stor teaterarena. Og det er mye

enklere å påvirke en jury enn fagfolk, mener Austegard.

Tett dialog

Stine Sofies Stiftelse har jevnlig dialog med politiet.

Austegard er godt fornøyd med initiativet som Agder

politidistrikt har tatt. Hun ser helt klart behovet for

denne type arbeid andre steder i politi-Norge.

— Det nytter ikke at det sitter en ensom person på et

lensmannskontor og skal jobbe med denne type saker.

Det er viktig å ha et miljø rundt seg og den beste måten

å få kunnskap på er å arbeide med et visst antall saker

over lang tid. Og det er akkurat her Agder har lykkes, sier

Ada Sofie Austegard.

Tren sammen!

Medlemmer i Politiets Fellesforbund

trener på S.A.T.S og Spenst*

for kun kroner 250 pr. måned

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner

du på pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig

legitimasjon må fremvises

– På grunn av at organet fungerer på Hedemarken møter jeg for lederen.

For han har fått barn.

Nils Einar Stenmyren følte behov for å forklare hvorfor han møtte på landsmøtet.


nyheter våpenproblematikk

Krav om

ekspanderende

ammunisjon

Nokasranet ga støtet til gjennomgang av

arbeidsmetoder i politiet. I september i fjor fikk

Justisdepartementet råd fra Politidirektoratet om å

tillate politiet å bruke ekspanderende ammunisjon.

Men Odd Einar Dørum sa nei.

AV OLE MARTIN MORTVEDT

I rådet fra Politidirektoratet (POD)

er det lagt særlig vekt på sikkerheten

for uskyldig tredjeperson. Mantlet

ammunisjon som politiet bruker i

dag, har stor gjennomtregningsevne,

og går lett gjennom kropper og dører.

Det gjør at slike skudd lett kan skade

andre som er i nærheten. I tillegg vil et

mantlet skudd enkelt rikosjettere og

gjøre utilsiktet skade også på politiet

som avfyrer skuddet. I tillegg anføres

det fra POD at mantlet skudd kan gjøre

det nødvendig å skyte flere skudd for å

få satt kriminelle ut av spill.

Nytt håp

I politiet stiller ansatte seg uforstående

til avslaget fra Odd Einar Dørum. Det er

spesielt at Justisdepartementet går mot

et veldokumentert politifaglig råd fra

Politidirektoratet, og beslutningen blir

karakterisert som politisk.

Overfor Politiforum uttrykkes

det nå håp om at ny politisk ledelse i

Justisdepartementet er villig til å gå

inn i saken på nytt. For det handler

om trygghet for politifolk som utfører

sitt arbeid i helt ekstreme situasjoner

som ikke kan sammenlignes med noe

annet arbeid.



I brevet fra POD heter det:

Den Internasjonale

Røde Kors Komiteen

(ICRC) har på oppdrag av

FN belyst de folkerettslige

aspektene. De konkluderer

med at det

ikke er vanskelig

å rettferdiggjøre

politiets bruk av

ekspanderende

ammunisjon.

redaktor@pf.no

SIKKERHET:

Det handler om trygghet

for politifolk som utfører

sitt arbeid i helt ekstreme

situasjoner som ikke kan

sammenlignes med noe

annet arbeid.

(illustrasjons foto:

Thomas Berg).

Ekspanderende

prosjektil:

Skuddet vil ved anslag

utvide seg, og kan

doble sin diameter.

Prosjektilet stopper

hurtig, og medfører

mindre fare for

rikosjetter. Skuddet

vil ved treff i stor grad

slå ut personer.

– Du får ikke lov til å rykke ut, gutten min.

Nils Einar Stenmyren om hvordan lensmannen i Trysil oppnår

budsjettkontroll når betjentene vil rykke ut til ville slåsskamper.

8 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


Helmantlet prosjektil:

Skuddet er omsluttet av en

full metallkappe med blykjerne.

På grunn av formen

vil prosjektilet i svært liten

grad deformeres, og skuddet

har stor gjennomtrengningsevne.

Rikosjerer ved

anslag mot hard overflate.

Skuddet vil ved treff ikke

alltid slå ut personer.

www.politiforum.no



Skjøt, men mannen

bare kom

— Han hadde knivdrept en person. Jeg

kunne ikke la han komme seg unna i

boligområdet. Selv etter at jeg skjøt ett

skudd tvers gjennom låret fortsatte han

rett mot meg med en AG-3 og samekniv.

3. juli 1986 sitter som spikret i Per Harald

Jørgensens minne. Det er nå 19 år siden de forrige

politiskuddene i Gudbrandsdal politidistrikt, men

skytehendelsen husker han som om det var i går.

— Jeg var i ferd med å signalisere (ta fingeravtrykk)

av en arrestant, da vaktsjefen brøt inn, og bad

meg bli med vakthavende ut på en knivstikkersak

på Nybu utenfor Lillehammer. På grunn av meldingens

karakter fikk vi en bevæpningsordre. Fordi jeg

var etterforsker, hadde jeg fått tildelt en fem-skudds

revolver med kort løp, sier Jørgensen som i dag er

lensmann ved Øyer lensmannskontor.

— Da vi kom frem til adressen knivstikkingen

hadde skjedd, så vi i trappegangen opp til

leiligheten i blokka store mengder blod.

Mannen som var knivstukket var en lege

som var tilkalt fordi mannen var psykisk

syk. Vi visste ikke hvordan det sto til med

knivofferet, men vi fulgte blodsporet inn

i en leilighet. Da jeg kikket inn, så jeg en

mann som satt og fiklet med en AG-3 i

sofaen. Kvikt trakk vi oss tilbake, og

jeg begynte å tenke på hvordan vi

kunne få evakuert blokka.

Skjøt i låret

— Plutselig kom mannen

ut av blokka med både AG-3

og samekniv i hendene.

Han virket helt gal, og ropte

uforstående høyt, delvis til seg

selv, mens han nærmet seg oss.

Situasjonen var presset og jeg

oppfattet situasjonen til å være

livstruende. To av kollegene skjøt

varselskudd, men han enset ikke

skuddene, og kom hele tiden

nærmere. Jeg plasserte meg slik

at jeg fikk blokka i bakgrunn i

tilfellet jeg måtte skyte. Da han

var mellom åtte og ti meter

ifra meg, skjøt også jeg et var-

selskudd mellom beina til mannen. Han stanset

ikke, og kom nærmere med AG-3en i hendene.

Deretter skjøt jeg mot låret. Det ble et streifskudd

som ikke stanset personen. Da bestemte jeg meg

for å stanse han, og siktet midt på mannen. Med

den elendige kortløpede revolveren traff jeg med

et skudd i låret, og skuddet gikk rett igjennom.

Jeg så at blodet rant. Men mannen enset ikke

skuddet, og fortsatte å komme rett mot meg.

Politihund løste situasjonen

— Plutselig kom en kollega med en politihund

oss til unnsetning, og mannen overga seg da hunden

ble satt inn. Da hadde vi fått radiomelding

om at legen som var knivstukket hadde avgått

ved døden på operasjonsbordet.

Etter at vi hadde fått kontroll på situasjonen,

og jeg var tilbake på politistasjonen fikk jeg

reaksjonen. I tre timer gikk jeg rundt på huset og

mistet penner, snus og fikk ikke orden på noen

ting. Heldigvis fikk vi god hjelp av daværende

politiførstebetjent John Renå som sto frem som

en god leder.

Skrivebordsbeslutning

— I slike saker som dette oppfatter jeg politiet til

å være en buffer mellom samfunnet og en drapsmann.

Hva hadde skjedd om vi hadde mistet han

ut i boligområdet? Jeg skjøt for å stoppe han. Det

var en ekstrem situasjon, og vi måtte ta et ansvar

der og da. Det er ingen andre i samfunnet som

kan gjøre denne jobben, sier Jørgensen.

— Hva synes du om justisminister Dørums beslutning

om å ikke tillate politiet å bruke ekspanderende

ammunisjon?

— For meg ser det ut som en skrivebordsbeslutning

tatt av noen uten innsikt i hvordan

virkeligheten er for oss som gjør jobben ute.

Hadde jeg skutt mannen med ekspanderende ammunisjon,

hadde han ganske sikkert blitt stoppet

av anslaget. Da hadde han ikke utgjort noe trussel

lenger. Spørsmålet er hvem som skal vernes. Når

en person har plassert seg i en slik situasjon at

politiets våpeninstruks tillater bruk av våpen, er

situasjonen så farlig at andres liv er i stor fare.

Da må samfunnet kunne bruke de grep som er

nødvendig for å stanse vedkommende på en så

effektiv måte som mulig, mener Jørgensen.

– Ved å se på CVen til Jone Blikra, ser det ut som om han snart er pensjonist, i

hvert fall med dagens pensjonsalder.

Gry Solstad argumenterte sterkt for sin 43 år gamle

kandidat til suppleringsvalg til forbundsstyret.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 9


I etterkant av ”Elektron-

skandalen” etterlyser

mange en oppklaring i

forholdet mellom politi,

Kystvakten og andre

statsetater.

TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM

Truls Fyhn presiserer viktigheten med å få

klarhet i hvem som er det utøvende organet

Kystvakten skal forholde seg til.

— På et tidspunkt var både Statsministerens

kontor, Utenriksdepartementet,

Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet

på banen samtidig. En slik innblanding

skaper forvirring om hvem som skal

ta styringen i denne type saker, sier Fyhn til

Politiforum. Selv er han ikke i tvil om hvem

som burde ta ledelsen.

— Etter min oppfatning ligger ansvaret

helt og holdent hos Kystvakten, og Kystvakten

er underlagt politiet i rene politiaksjoner,

slik som dette dreide seg om.

Kystvakten og politiet skal ta styringen

Det stormfulle dramaet som utspant seg

tidligere i høst, har fått konsekvenser. Tråleren

”Elektron”, som med 29 fiskere om bord

stakk av fra den norske kystvakten, skulle

i arrest i Tromsø, da skipperen gjorde en

helomvending og satte kursen mot Russland,

med to norske inspektører om bord.

Kystvakten klarte aldri å stoppe tråleren før

den nådde russisk territorial farvann.

— Jeg har et helt klart inntrykk at dette

var en politikerstyrt operasjon, sier Fyhn.

Han utrykker stor skepsis til at været var

årsaken til at Elektron ikke ble oppbrakt til

norsk havn.

— Hvis det ikke var mulig å borde “Elektron”

på grunn av noen bølger, da har vi ikke

mye å stille opp med hvis det blir krig.

Saken havnet på bordet til den nyutnevnte

utenriksministeren Jonas Gahr Støre,

som gjorde det til en sak for Kystvakten.

Tilsynelatende i alle fall. Det virker som det

var større krefter enn en frekk tråler med

tyvnett som spilte inn, for i løpet av kort tid

var det fullt av aktører på banen.

— Ja det er tydelig at utenriksministeren

og flere andre ministere hadde en toneangivende

rolle, og det er prinsipielt galt, sier

Fyhn.

Statsadvokaten tok affære

Også førstestatsadvokat Lars Fause i Troms

og Finnmark, er enig med Fyhn om at det

er behov for tydeligere rollefordeling for å

unngå slike episoder i fremtiden.

— Verken sjef for Landsdelskommando

Nord- Norge eller Utenriksdepartementet er

Kystvakt, og har ingen rett til å ta beslutninger

i saker som denne, sier Fause bestemt.

Fause måtte gjøre et resolutt inngrep i saken

da Kystvakten hadde avtalt å overlevere

bevismateriale til russiske myndigheter.

— Jeg fikk beskjed søndag 16. oktober

klokka 16 av Kystvakten at “Elektron” nektet

å etterkomme ordre. Jeg ga beskjed om

at politiet var klare til å stille med skarpt

personell om nødvendig, men fikk etter

hvert tilbakemelding at Kystvakten skulle ta

dette på egenhånd, og ikke ønsket bistand.

I perioden frem til 19. oktober hadde jeg

flere samtaler med politimester Truls Fyhn

og Kystvaktsjefen. Hele tiden ble det lagt til

grunn at etterforskningen formelt tilhørte

Politimester i Troms, som følge av kystvaktloven

§ 34. Og morgenen 19. oktober fikk

jeg beskjed om at ”Elektron” hadde passert

territorialgrensa, forklarer førstestatsadvokat

Fause.

Store spørsmålstegn

At all informasjon straks skulle videreformidles

til Politiet i Troms, var dermed

fastslått, men den samme ettermiddagen

fikk Fause vite via en nyhetssending på NRK

at sakens dokumenter var på vei til å bli

overlevert russiske myndigheter.

— Da var det bare å kaste seg rundt for

å stoppe utleveringen. Sakens dokumenter

skulle under ingen omstendighet utleveres

etter formell rettsanmodning, presiserer

Fause.

Han setter store spørsmålstegn ved bakgrunnen

for den planlagte utleveringen.

Senere har det blitt kjent at flere norske

bevis kom russerne i hende likevel. Russerne

hevder å bygge sin siktelse mot “Elektron-

skipperen” på avhør og bilder som ble overlevert

av en representant for norsk politi,

melder avisa Nordlys.

Svalbard-traktaten under press

Siden ”Elektron” har flere russiske og spanske

trålere bedrevet tyvfiske og ulovlig

omlasting i havområdende rundt Svalbard,

men ingen andre har rømt fra Kystvaken.

Enn så lenge.

— Det bør sees på hvilke retningslinjer

og regler som skal gjelde for påtalemyndighetens

håndtering av lignende fremtidige

saker. I dag kan det tyde på at Kystvakten

har forholdsvis vide fullmakter til å anvende

bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler

samt foreta andre fysiske inngrep mot personer

og fartøy med hjemmel i kystvaktlove.

Ifølge loven er det Kystvakten alene som har

kompetanse til å treffe slike beslutninger.

Men det er viktig å presisere at Kystvakten

ved etterforskning og anvendelse av tvangsmidler

er underlagt påtalemyndigheten,

og det vil si vedkommende politimester,

forklarer Fause.

For at håndhevingen av norsk suverenitet

i fiskerivernesonen bør fortsette i like stort

omfang, er ikke Fause i tvil om.

— Jeg skal i retten 30. januar hvor to

spanske trålere står tiltalt for kvotejuks,

så det blir en måte å prøve ut loven og om

Norge kan fortsette praksisen. Men loven er

etter min mening helt klar på disse spørsmålene,

legger han til.

Havområdene rundt Svalbard er blitt et

konfliktspørsmål i Norges forhold til det internasjonale

samfunnet. For det er ikke bare

fisk det dreier seg om. Svalbard-traktatens

bestemmelser påvirker internasjonale oljeinteresser,

og dette ligger som et bakteppe

i fiskeristriden. I en tale utenriksminister

Jonas Gahr Støre holdt på Universitetet i

Tromsø, sa han blant annet at regjeringen

vil søke internasjonal aksept for norske

synspunkter vedrørende Svalbard, fiskerisone,

olje- og gassutvinning og god miljøforvaltning.

Samtidig argumenterte han sterkt

for Norges fulle rett til å forvalte de sårbare

havområdene.

— Svalbard-traktaten fastsetter full og

uinnskrenket norsk suverenitet over øygruppen,

sa ministeren til den fullsatte salen.

mari.fossheim@pf.no

Uklarheter skaper

10 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


eskalering

www.politiforum.no

nyheter maktkamp

KLARE KJØREREGLER:

Førstestatsadvokat Lars Fause er enig

med Truls Fyhn om at det er behov

for tydelig rollefordeling i slike saker.

Fause ble selv nødt til å gripe inn for

å stoppe overleveringen av norske

beviser til russiske myndigheter.

Kystvaktloven

Lovens formål er å legge forholdene

til rette for at Kystvaken effektivt og

best mulig kan bidra til det statlige

oppsynet av kysten og havområdene

utenfor.

§ 25 Oppbringelse

Ved skjellig grunn til mistanke om

straffbar handling kan påtalemyndigheten

eller Kystvakten beordre det

mistenkte fartøyet til norsk havn. Om

nødvendig kan det settes prisemannskap

om bord. Prisemannskapet

overtar kommandoen over fartøyet i

den utstrekning det er nødvendig for å

føre fartøyet til norsk havn.

§ 26 Pågripelse, ransak og beslag

Ved mistanke som nevnt i § 25, kan

politiet eller Kystvakten foreta ransakning

av person, fartøy og fast innretning.

§ 34 Funksjonsfordeling mellom

Kystvakten og påtalemyndigheten

Kystvakten er ved etterforskning og

anvendelse av tvangsmidler underlagt

påtalemyndigheten. Har Kystvakten

foretatt oppbringelse, beslag eller

pågripelse, skal saken snarest overlates

til vedkommende politidistrikt for

videre forfølgning.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 11


Frykter kriminelle blir

Fra 2001 og frem til i dag har antall reisende til Sandefjord Lufthavn Torp fra non-

Schengen land steget fra 147.000 til 485.000. Nå frykter lokallagsleder Per Holt at

kriminelle slipper inn i landet som et resultat av mangelfulle og dårlige kontroller.

AV THOMAS BERG

— Jeg stiller spørsmålstegn ved kvaliteten

på kontrollene som gjøres på Torp. Her har vi

en vei å gå, sier en bekymret Per Holt.

Økonomien til politiet i Vestfold er ikke

akkurat å skryte av, ifølge Per Holt.

— Med dagens situasjon er det umulig

for politiet å være synlig på Torp flyplass og

gjøre en god publikumsrettet jobb uten en

omorganisering av politistyrken i Vestfold

politidistrikt, mener Holt.

Sandefjord Lufthavn Torp er den eneste

kommersielle flyplassen i landet som ikke

er underlagt Avinor. Dermed er sikkerheten

overlagt til Sandefjord kommune.

Usynlig

Problemet på Torp, ifølge Holt, er at politiet

nær sagt ikke er synlig for publikum på

flyplassen annet enn i grensekontrollen.

Ikke dramatisk

Politimester Benedicte Bjørnland

i Vestfold er på langt nær ikke like

bekymret som Per Holt og Alf-Reidar

Fjeld er over situasjonen på Torp.

Hun viser til en Schengen-inspeksjon

som tydelig viser at kontrollene på

flyplassen holder solid standard.

— Jeg ser at vi har en utfordring foran oss.

Det har vært en meget markant stigning i

antall reisende til og fra Torp de siste årene.



Samtidig viser tall at politiet på Torp behandler

et langt høyere antall saker enn det sine

kollegaer på Gardermoen gjør. Og med langt

færre personer. Akkurat den påstanden stiller

Per Holt seg meget tvilende til med hensyn

til kvaliteten på saksbehandlingen.

— Enkelte tjenestemenn blir nærmest

pålagt å gjøre en ”dårlig” og for lite grundig

jobb for å få unna saker. På denne måten kan

vi risikere å ta inn kriminelle eller andre til

landet som ikke skulle ha fått oppholdstillatelse.

Hovedgrunnen til det økende problemet

i Vestfold, er det store antallet reisende fra

land med Non-Schengen-avtaler. Nå må politiet

i Vestfold muligens gå til det drastiske

skrittet å omorganisere deler av politistyrken

i distriktet.

— Vi må få tjenestemenn

fra andre

Fra 2001 og frem til i dag har vi en økning på

fra 147.000 til 485.000 reisende fra non-Schengen

land, sier Benedicte Bjørnland.

Hun deler likevel ikke Per Holt sitt syn når

det gjelder en omorganisering av politiet i

Vestfold, og bekrefter at det ikke er snakk om

å opprette en egen politistasjon på Torp slik

det er blitt gjort på Gardermoen.

— Vi har nedsatt en arbeidsgruppe hvor

også fagforeningene deltar, som skal utrede

muligheten for en fleksibel bruk av ressurser

ved blant annet et listesamarbeid på tvers i

– E, det betyr jeg!

byer i politidistriktet ut på Torp. Det er et

“must” for å få opp tilstedeværelsen vår på

flyplassen, mener Per Holt.

— Vi frykter at dette vil gå ut over blant

annet publikumsservicen og den operative

politistyrken på andre områder i distriktet.

Bekymret

Administrerende direktør Alf-Reidar

Fjeld ved Sandefjord Lufthavn Torp,

har i lang tid prøvd å få til en bedre

bemanning på flyplassen. Nå

frykter han for sikkerheten på

flyplassen om ikke vaktholdet til

politiet bedres.

— Jeg er bekymret. Situasjonen

slik den er i dag, er ikke

tilfredsstillende. Vi har alt

politidistriktet. Et slikt samarbeid vil forhåpentligvis

kunne styrke tjenesten på Torp

uten at det går på vesentlig bekostning av den

øvrige polititjenesten i politidistriktet, sier

Bjørnland og fortsetter:

— Det er åpenbart at vi må løse problemene

innenfor de rammene vi har i dag.

Selvsagt skulle vi også ønske at vi hadde

bedre ressurser, men det må overhode ikke

være noe tvil om at kontrollene på Torp blir

gjort forsvarlig.

Ole Tom Fossnes med egen bruksanvisning til de som

ikke forstod hans syngende Kristiansands dialekt.

12 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


75 dager med råkjør

27. september i år startet råkjøret på

personellet på Torp og nå benyttes

overtid konsekvent for å få oppgavene

gjort. Det bekrefter seksjonssjef Bent

Nordkvelde.

27. september startet Ryan Air opp to nye

flygninger fra Torp til Liverpool og Newcastle.

Det har ført til merarbeid for grense og utlendingsseksjonen

ved flyplassen.

— Nå skal vi ta unna 800 passasjerer på

halvannen time. Tidligere hadde vi bare

halvparten. Da sier det seg selv at arbeidspresset

øker betraktelig. Nå er de fleste i

seksjonen involvert med grensekontrollene,

og så langt har det blir mye overtid.

Det nytter selvsagt ikke i lengden, sier Bent

Nordkvelde, og legger til:

— Til tross for innføringen av de nye

arbeidstidsbestemmelsene, samtidig med

opprettelsen av nye flyruter, vil jeg hevde at

tjenesten utføres forsvarlig og at kontrollene

er tilfredsstillende. Men vi må øke ressursene

på sikt.

nyheter grenseproblematikk

flydd rett inn i landet

for lav bemanning i dag, og det skaper selvsagt

ubehag for de reisende. Ved sykdom og

ferieavvikling, kan det lett oppstå problemer,

sier Alf-Reidar Fjeld.

— Hva bør gjøres?

— Det må bevilges mer midler slik at

politiet kan gjøre en bedre kontroll enn det

de gjør i dag. Men det er viktig for meg å

presisere at disse pengene ikke skal stjeles fra

www.politiforum.no



det opprinnelige politibudsjettet. Jeg mener

det må bevilges penger over statsbudsjettet

for å bedre situasjonen. Sikkerheten for de

reisende er viktigst, svarer Fjeld.

Fjeld har god kontakt med politimester

Benedicte Bjørnland, og mener det må være i

begges interesse at det tilføres mer nasjonale

ressurser til de viktige oppgavene på Sandefjord

Lufthavn Torp.

thomas.berg@politiforum.no

HEKTISKE DAGER:

Ryan Air har satt opp

to nye flygninger fra

Torp til Liverpool og

Newcastle. Det har

ført til merarbeid for

grense og utlendingsseksjonen

ved Torp.

(illustrajonsfoto:

Audun Tjomsland).

Siden Ryan Air startet opp sine nye ruter

fra Torp, har det gått 75 dager. Nordkvelde er

av politiledelsen informert om at seksjonen

fra 1. januar neste år vil få overført en stilling

internt i politidistriktet, men vet ikke om det

kommer ytterligere ressurser.

Han understreker også at antall bort- og

utvisningssaker ved grensekontrollen har

vært sterkt økende, og at Vestfold i så måte er

på høyde med andre man kan sammenligne

seg med.

– Jeg legger meg flat.

Sigve Bolstad angret seg for sin avstemning i forbundsstyret, og ville under landsmøtet

stemme mot det han tidligere hadde stemt for i sak advokatbistand til PF medlemmer.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 13


nyheter nye våpen

FINSIKTER

morgendagens håndvåpen

Her gjøres de siste forberedelsene for hva

som blir norsk politis neste håndvåpen.

Politi-Norge mener det er på høy tid at

politiet kvitter seg med dagens revolver og

innfører mer tjenestetilpassede våpen.

TEKST OG FOTO: THOMAS BERG

Sverre Sørberg, fagansvarlig i Beredskapstroppen,

sitter sammen med 14 andre i arbeidsgruppen

som nå har fått inn 28 pistoler (fra seks ulike leverandører)

etter at fristen for innlevering av anbud

har gått ut.

Arbeidsgruppen har over lang tid testet de ulike

pistolene som kom inn i anbudskonkurransen. Nå

er den endelige avgjørelsen rett rundt hjørnet.

— Det har kommet en del uventede resultater i

testen. Noen av våpnene har brutt sammen. Men

generelt sett kan jeg si at vi vil ende opp med et

håndvåpen som vil tilfredsstille politiets behov,

sier Sverre Sørberg, som også har vært en del av

brukergruppen.

Minimum 10.000 skudd

Hvert våpen i testen har minimum gjennomgått

10.000 skudd. Noen har også blitt skutt med så

mange som 15.000 ganger.

Alle våpnene ble først sendt opp til Elverum

teknisk verksted for teknisk gjennomgang. Alle våpen

har også fått målt hastigheten på prosjektilet

før våpnene ble tatt med på skytebanen.

Testpanelet har bestått av personer fra fire

Urimelige forhold i Slovakia

Arbeidsforholdene til politiet i

Slovakia blir langt dårligere når

ansatte blir underlagt militær

jurisdiksjon. Til tross for høy aktivitet

besluttet parlamentet å gjennomføre

lovendringen. Nå kommer kritikken

fra hele politi-Europa.

AV THOMAS BERG

I slutten av november ble det gjennomført

en offentlig og lovlig demonstrasjon av politiansatte

i Bratislava. Etter demonstrasjonen



ulike brukergrupper. OP, siviltjenesten, livvaktpersonell

og Beredskapstroppen.

— For oss har det vært viktig å få tilbakemeldinger

direkte fra brukerne, mener

Sørberg.

Viktig

Brukergruppen har gjennomført testingen

etter følgende kriterier:

■ Funksjonalitet

■ Brukervennlighet

■ Slitasje

■ Presisjon

— I tillegg er det stilt strenge

krav til leverandører og produsenter.

Politiet skal ha det best tilgjengelige

utstyret på markedet. Derfor er prosessen

vi nå har gjennomført, utrolig viktig

for å styrke norsk politi, sier Sørberg.

I september-utgaven av Politiforum uttalte

Sørberg følgende:

— Tida har gått fra revolveren vi har i dag.

Den har for dårlig siktemiddel og for få utviklingsmuligheter.

Utviklingen av pistoler som tjenestevåpen

har gått fort fremover de siste årene.

Revolverkonseptet har holdt seg relativt uforandret

siden det kom på 1800-tallet. Overgangen fra

revolver til pistol kommer imidlertid ikke til å

gå smertefritt. Det må helt klart legges inn tid til

opplæring og trening ut over det vi har i dag.

thomas.berg@politiforum.no

ble politiforbundets

leder degradert.

Innenriksministeren

i Slovakia har

offentlig gått ut og truet alle politiansatte

som deltar i lignende demonstrasjoner

med sparken.

Arne Johannessen har sammen med Egil

Haaland og Annie Skotaam fra Politiets Fellesforbund

representert Norge i et komitémøte

hvor alle medlemslandene i EuroCop

var representert.

I et brev som Politiets Fellesforbund har

sendt til justisminister Knut Storberget,

kommer følgende frem:

— Innenriksministeren nekter å godkjenne

politiforeningen i Slovakia som forhandlingspartner

i fremtiden etter det som

har skjedd. Vi finner grunn til å uttrykke vår

store bekymring for at et land innen EU kan

behandle sine politiansatte på en slik måte.

— Det er viktig for oss å vise vår solidaritet

til våre kollegaer i andre land. Samtidig

ser vi at det er andre land i Europa som

har langt større problemer enn det vi har i

Norge i dag, sier Arne Johannessen.

– Velkommen til Hedmark politidistrikt. Responstid to timer. Gjennomkjøring på

eget ansvar.

Nils Einar Stenmyren vil innlede et samarbeid med Statens vegvesen

om skiltingen på veiene inn til Hedmark ikke forstod hans syngende Kristiansands dialekt.

14 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


www.politiforum.no

Arbeidsforhold på Island

FAMILIEMEDLEMMER TRUES

Gjennomsnittsalderen i politiet

på Island er 12 år lavere enn

det normale. Samtidig har 41

prosent av familiemedlemmene

til de som jobber i politiet blitt

utsatt for vold eller trusler. Det

skremmer også norsk politi.

AV THOMAS BERG

Med andre ord. De som ønsker seg et

langt, trygt og godt liv bør bosette seg

alle andre steder enn på Island.

— Vi er meget bekymret for

resultatet. Arbeidsmiljøet er veldig

anstrengende. Politiet på Island har

lange arbeidsdager og arbeidet kan

selvsagt medføre farlige situasjoner.

Jeg mener at lav straff for vold og

trusler mot politiet er en av årsakene

til den lave gjennomsnittsalderen,

sier leder for politiforbundet på

Island, Páll Winkel.

41 prosent

Undersøkelsene som er gjennomført

på Island er et klart og tydelig tegn

HMS på alvor

– Plasseringen av HMS-kontoret

sier mye om prioriteringer

og viktigheten av HMS, sier

hovedverneombud i Oslo Politidistrikt,

Astri Johanne Holm.

Hun mener kontoret bør ligge

direkte under politimesteren.

AV MARI FOSSHEIM

Per i dag ligger HMS kontoret i Oslo

under personalsjefens ansvar, men

ved årsskiftet skal det tas stilling til

om det skal fortsette slik. Hovedverneombudet

i Oslo Politidistrikt, Astri

Johanne Holm, mener det er på tide

med et skifte.

— Det er viktig at HMS er synlig

og blir tatt på alvor, og plasseringen



på en alvorlig situasjon som politiet

i Norge også bør se nøye

igjennom.

Tallene viser tydelig hvor

dramatisk situasjonen på

Island er. Hele 64 prosent

av politifolk er utsatt for

trusler mens de har utført

sitt arbeid.

54 prosent er blitt utsatt for vold i

tjenesten.

— Men det som bekymret oss

mest, er at 41 prosent av familiene

til personer som jobber i politiet, har

opplevd trusler eller vold på grunn av

politiarbeid, sier Páll Winkel.

I forhold til forbundets undersøkelse

av levealderen i politiet på

Island, vil denne bli brukt som argumentasjon

i forhold til en diskusjon

om politiets pensjonsalder.

— I dag er pensjonsalderen 65 år,

men vi arbeider for at få den ned til

60 år, sier Winkel.

Det blir nedsatt en arbeidsgruppe

hvor det vil det bli satt fokus på vold

og trusler mot familiemedlemmene

til politiansatte. Dette er noe vi

sier mye om dette. Som et fritt og

uavhengig forum blir HMS en naturlig

støttespiller for PM, mener Holm.

Også Hovedverneombud Bjørn

Egeli er enig med Holm om at plasseringen

av HMS funksjonen er viktig.

— Det er store forskjeller rundt i

politi Norge. Noen steder er funksjonen

en egen selvstendig enhet, andre

steder er det en todelt funksjon som

også håndterer andre oppgaver,

mens noen har valgt å legge HMS

under personalavdelingen.

Selv er han ikke i tvil om hva som

er det beste alternativet.

— Det ideelle er i statsfunksjon

med direkte linje til politimester.

Plasser funksjonen organisatorisk

slik at den blir en rådgiver, pådriver

– Du ringer, vi legger på?

Resultater

fra Island

64 % har opplevd

trusler

50 % utsatt for vold

41 % har opplevd

vold mot familien

skal få gjort noe med straks, sier

Páll Winkel.

Ingen i Norge

Liv Hilde Birkeland ved seksjon

for analyse og forebygging i Politidirektoratet,

sier at det ikke eksisterer

statistikk for denne typer problemer

i Norge.

— Men for to-tre år siden leste vi

gjennom 500 anmeldelser, fra Vestfold,

Hordaland, Hedmark, Rogaland

og Sør-Trøndelag hvor politiet var involvert,

og vi fant ingen episoder hvor

familiemedlemmer var truet. Det er i

alle fall betryggende for norsk politi,

sier Liv Hilde Birkeland, og legger til:

— Tallene fra Island er høye og

skremmende lesning.

og kontrollør overfor HMS aktørene/

ansvarlige i virksomheten. Dette krever

en fri og uavhengig stilling. Dette

må vises på organisasjonskartet og i

det daglige arbeidet, sier Egeli.

Daglig drypp

For et godt HMS arbeid handler om

de daglige dryppene, og den gode

sikkerheten skapes i det daglige

samspillet mellom ledere og medarbeidere.

— I mange private konsern er

HMS løftet på direktørnivå, noe som

også et signal utad at helse, miljø og

sikkerhet blir sett på som en viktig

prioritet. Det ønsker vi her også, legger

Holm til.

Nils Einar Stenmyren vil ha ny logo på politibilene i Hedmark.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 15


TEAMWORK:

Med de nye

kontorløsningene

er det lettere å

samarbeide enn

tidligere. Det er

rom for diskusjoner

og teamwork.

Sparer på plassen

- en tralle til hver

Det spares på kvadratmeterne på Sortland

lensmannskontor. Med to felleskontor hvor alle

betjentene har hver sin tralle med sine ting,

blir mye plass frigjort.

TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM

— Det har bare vært positive

erfaringer så langt, smiler politioverbetjent

Tor Kolstad.

Etter å ha jobbet i byggestøv og

murpuss i halvannet år er det endelig

klart. Med et moderne lokale

hvor alle ønskelige fasiliteter er

på plass, representerer Sortland

lensmannskontor fremtiden. Vegger

er revet, nye har kommet opp, enda

en etasje benyttes, så plassen har

økt fra 465 kvadratmeter til 1350

kvadrat. Alt er enten oppgradert eller

byttet ut, og ikke minst, nye smarte

løsninger har blitt tatt i bruk for

fullt. Som dette med felleskontor

og en tralle til hver etterforsker for

eksempel.

Smart ressursbruk

— Det er smart bruk av plassen. Vi

sparer inn mye plass ved å bruke felleskontor,

og samtidig har vi erfart

at det resulterer i effektiv jobbing.

Det blir for eksempel enklere med

teamjobbing. Nå slipper man å rope

over gangen til hverandre, og det er

rom for diskusjoner og samarbeid,



forklarer politioverbetjent og leder

for byggeprosessen, Tor Kolstad.

Det er blitt laget i stand to felleskontor

med fire plasser på hvert kontor,

støynivået er lavt, og på grunn

av skiftarbeid er sjelden alle plassene

opptatt. I dag er bare to stykker

på det ene felleskontoret. Kontor

nummer to står tomt. Det er også

overraskende ryddig og oversiktlig

på alle pultene. Hvor er alt rotet?

Langs den ene veggen i felleskontorene

står trallene linet opp

på rekke. En slags trallegarasje. Alle

etterforskerne som benytter felleskontorene

har hver sin tralle med

sine ting og dokumenter. Og vips, så

var rotet borte.

— Et fellekontor kan fort resultere

i kaos, og vi trengte å finne en

løsning så ikke papirer og personlige

ting ble liggende å flyte, nikker

Kolstad.

— Så kom ideen med traller, og

det fungerer veldig bra, tilegger han.

Seks lokalkontorer i samarbeid

Alle de ansatte har fått tatt del

i planleggingen, og de har blitt

— Vi drar nytte av personell og kompetanse

på tvers av kommunegrensene, sier lens-

mann Bjørn Johansen.

SMART LØS-

NING: Mye plass

spares ved bruk

av felleskontor.

— De fleste er

fornøyde, ingen

vil tilbake til den

gamle ordningen

i alle fall, sier

Politioverbetjent

og byggleder

Tor Kolstad (til

høyre).

Lensmann Bjørn

Johansen er enig.

oppfordret til å komme med

forslag og ønsker underveis.

Mange bidragsytere har gjort sitt,

og jungeltelegrafen har ført til at

kontoret har blitt gjenstand for

nysgjerrighet fra både andre politikontor

og øvrigheten.

Ved den ene pulten sitter Marianne

Vatne og stirrer mot skjermen.

Blir det mye støy med felleskontor?

— Nei, ikke i det hele tatt, men

det er klart at man må vise hensyn

når man sitter såpass tett, sier hun.

Nå er det heller ikke bare

plasseringen som gjør Sortland

lensmannskontor litt annerledes

enn andre. Etter politireformen,

og på grunn av den geografiske

beliggenheten midt i Vesterålen,

samarbeider Sortland tett med

Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy og

Lødingen lensmannskontor. Et vaktsamarbeid

som inkluderer samme

tjenesteliste og tjenesteplan, gjør

det enklere å utnytte de ressursene

som finnes på et helt annet plan enn

tidligere.

— Vi drar nytte av personell og

kompetanse på tvers av kommu-

– Sa æ Oslo politidistrikt? Æ meinte Oslo politiforening. Det blir jo det samme.

Sigve Bolstad, som åpenbart har alle med seg i Oslo.

16 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


negrensene, slår lensmann Bjørn

Johansen fast.

Store avstander

— I starten murret noen om for lang

utrykningstid, og dette problemet

er jo helt klart fortsatt til stede. Det

er 13 mil mellom yttergrensene, så

det tar sin tid hvis man befinner seg

i den ene delen av distriktet, og det

skjer noe på motsatt side. Men vi vet

at dette kun er et fåtall saker dette

har gått ut over, påpeker Johansen.

— Før var det også dårligere

struktur på arbeid og fritid. Nå kan

du påregne og ha fri når du har fri,

og passer det dårlig med overtid finnes

det flere som har muligheten til

å steppe inn, siden lokalkontorene

deler på både ansvaret og budsjettet

forklarer han.

— At alle operative henvendelser

går via Harstad, hjelper også på arbeidsmengden.

Operasjonssentralen

har vært en egen driftsenhet siden

2002, skyter Kolstad inn.

— En annen fordel er at reaksjonsmønsteret

dermed blir likt, påpeker

Johansen.

www.politiforum.no



Litt herfra og litt derfra

Så nå er det kun småtterier som gjenstår,

før bygget står klart. Utvendig,

innvendig og med alt inventar som

behøves. Alt i sirlig orden. Slik at alle

lett kan finne frem.

— Når etterforskere fra de andre

lokalkontorene benytter lokalene, er

det ofte utenfor vanlig kontortid, og

da skal det være enkelt å finne fram.

Det har vært et viktig kriterium,

presiserer Kolstad.

Selv har han bidratt med snekring

av hyller og innkjøp av møbler.

— Vi ble tipset av postverket som

hadde lagt ned postkontor rundt

omkring, og kjøpte to lass med møbler

til slikk og ingenting. I resepsjonen er

det satt opp en gammel postskranke

med skuddsikkert glass og det hele,

og i kjelleren har vi et rullearkiv til

en verdi av 100 000 kr. Det fikk vi for

2000 kr. Et kupp rett og slett, smiler

Kolstad fornøyd.

Så en god porsjon økonomisk sans,

samt uerstattelig dugnadsarbeid

utført av politiets idrettslag, har gitt

resultater.

mari.fossheim@pf.no

reportasje HMS

NY TEKNOLOGI

løser utfordringene

Bruk av videoavhør

løser mange

utfordringer i områder

med store avstander.

Sortland lensmannskontor

er godt i gang

med bruken av den nye

teknologien.

— Spesielt når det gjelder

dommeravhør i sedelighetssaker,

er videoavhør en

stor fordel. Barna slipper å

forklare seg flere ganger om

de vanskelige tingene, sier

førstebetjent Leif Halland.

Halland har hatt en stor

rolle i forhold til de tekniske

løsningene på huset, og er

VIDEOAVHØR: Sortland

lensmannskontor er

godt i gang med bruken

av videoavhør. Teknologien

løser blant annet

utfordringer både i

sedelighetssaker og

for områder med store

avstander.

glad for å kunne benytte videokonferanseutstyret.

Store avstander

Prosjektet er et samarbeid med domstolene, og videokonferanseutstyret

er allerede godt utprøvd. Mye

testing og et par ekte saker.

— Kvaliteten på lyd og bilde er veldig bra. Så vi har

bare positive erfaringer hittil, sier Halland og peker på

skjermbildet.

Videooverførte avhør er også verdisparende i forhold

til reise.

Politi, bistandsadvokat og politijurist kan sitte

på forskjellige steder og samtidig overvære avhøret,

og det er klart det kan bidra til ressursbesparelser. I

det hele tatt åpner videoavhør opp for veldig mange

muligheter, påpeker Halland.

NEW YORK

Juleshopping fra kun kr. 5.395,-

Fly + hotell 3 netter i perioden 2.-31.januar

Prisene er pr person når 2 reiser sammen

og inkluderer fly, flyskatter, 3 netter hotell.

Begr. ant. plasser. Gjelder i spes. perioder. Kontakt oss for detaljer.

Våre USA-opplegg er fleksible – la oss gi deg et tilbud på DIN reise.



– Det er litt uvanlig med en replikk til oppsummeringen, men ja vel.

Bjørn Enge etter at hovedverneombud Thor Magnus Mogenstad

ved Grønland politistasjon ville ikke ta Arnes Johannessens oppsummering for god fisk.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 17


15.03:

Vaktmester på Pers hotell,

har hendene fulle med å

henge opp bannere før alle

gjestene er på plass.



07.19:

Det er kalt inn til

morgenmøte og

stemningen står

i taket som alle

kan se.

Tilsyne

FULL

Landsmøtet til Politiets

Fellesforbund dreier seg ikke

bare om å ta ordet på talerstolen

og ytre sine meninger.

Bak kulissene jobbes det også

knallhardt - som få ser eller

legger merke til.

TEKST OG FOTO: THOMAS BERG

— 30 minutter igjen folkens, roper Jørgen

Hellwege ut i den tomme salen på Pers Hotell

på Gol. Folk jobber på spreng for å bli ferdig.

Politiets Fellesforbund forbereder seg til

Landsmøtet 2005 og det har de gjort i mange

uker allerede. Temperaturen begynner å stige

blant ansatte på forbundskontoret.

Klokka tikker nærmere og nærmere 15.30

onsdag ettermiddag. ”Mister” Hellwege titter

11.57:

Nils Einar Stenmyren

(i midten)

vakte stor oppmerksomhet


landsmøtet

med sine kjappe

replikker.

15.23:

Egil Haaland

vil være sikker

på at alt er

under kontroll

før landsmøtet

begynner.

– Å gå til sengs i stigende sinne er ikke noe særlig bedre enn å gå til sengs med

stigende rus.

Bjørn Enge da han fikk vite at alle fikk ett lønnstrinn under fjorårets lønnsoppgjør.

18 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


latende

KONTROLL

på klokka og ser at det fortsatt er 19 minutter

igjen til den offisielle åpningen. Øyner vi en

liten svetteperle?

— Full kontroll, presiserer PFs administrasjonssjef.

På bakrommet står forhandlingssjef Victor

Bjørn Nielsen og stryker fire (!) skjorter, mens

forbundssekretær Elisabeth Lund, som har

hatt hovedansvart for gjennomføringen av

landsmøtet, dobbeltsjekker at alt av materiell

er på plass.

Tidligere på dagen. Klokka er akkurat passert

12.00 og Mona Hagen, Ann May Olsen og

Hanne Nilsen sitter i vestibylen og konstaterer

at alle navneskiltene ligger klare for

mottak. De første gjestene har allerede meldt

sin ankomst og funnet seg til rette i boblebadet.

Nede i salen strever vaktmesteren på Pers

med å henge opp de siste bannerne før selve

møtet skal starte. Og klokka tikker faretruende

fort mot deadline.

— Jo da, dette kommer vi til å rekke, sier

han beroligende.

Enda senere på dagen. Landsmøtet er

offisielt åpnet og det nærmest koker over

av entusiasme i salen. Politidirektør Ingelin

Killengreen, justisminister Knut Storberget

leder for justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten

sitter i salen og følger nøye med på hva

som blir sagt.

Alle tre roser Politiets Fellesforbund i

sine taler. Og det er tydelig at PF-leder Arne

Johannessen er fornøyd med at toppledelsen

i politi-Norge er representert.

— Vi trenger hjelp av PF for å nå målene

våre. Derfor håper jeg vi kan ha et godt samarbeid,

uttale Knut Storberget til salen.

Torsdag morgen. En gjeng med relativt

trøtte ansikter samles i salen før dagens maratonøkt

begynner. Jørgen Hellwege kan konstatere

at første dag har gått som planlagt,

selv om Norge tapte den viktige VM-kvalifise-

reportasje landsmøtet 2005

ringskampen mot Tsjekkia dagen før.

Forbundskontorets fotsoldater kan senke

skuldrene å se at debatten i salen foregår med

høy temperatur.

Festmiddagen på kvelden blir en suksess

og innsatsen i de sene nattetimer er det heller

ingen ting å si noe på.

Fredag morgen. Sist økt. Alt har gått etter

kjøreplan og Elisabeth Lund kan koste på

seg en velfortjent kaffe. Hun har ikke antall

på hvor mange timer hun, eller noen av de

andre på forbundskontoret har lagt ned i

forkant av landsmøtet. Men at det er mange,

er det ingen som må tvile på.

— Jeg vil takke hver og en i styret og på

kontoret for svært godt arbeid på Gol, både

i forkant med saksutgreiing, planlegging og

gjennomføring, sier Arne Johannessen.

Og akkurat det sier det mest. Et vellykket

arrangement er i boks.

thomas.berg@politiforum.no


notiser landsmøtet 2005

Høivik inn i norske

politiledere

Under landsmøtet på Gol ble Målfrid

Høivik valgt inn som medlem

av norske politiledere. Og hun har

allerede klare tanker for hva hun

vil utrette.

— Jeg vil ha fokus på en felles lederarena for politifag,

som går utover eget politidistrikt og egen ledergruppe,

sier Målfrid Høivik.

Økonomisk støtte til

juridisk bistand

Landsmøtet i Politiets Fellesforbund

vedtok nye retningslinjer for økonomisk

støtte til juridisk bistand, i tråd

med forslaget fra Oslo politiforening

med flere.

Forslaget innebærer i hovedsak

følgende endringer av dagens

retningslinjer:

■ Nytt og eget punkt for førstegangskonsultasjon.

■ Utvidet fullmakt til lokallagene

knyttet til førstegangskonsultasjon.

■ Endret definisjon av tjenestehandling.

■ Ansvarliggjøring av lokallagene.

Forbundskontoret og lokallagene

utarbeider en erfaringsrapport med

de nye retningslinjene, som legges

frem på landsmøtet 2006.

Fremtidig politirolle

Opprettholdelse og utvikling av befolkningens

tillit til politi- og lensmannsetaten er

den viktigste forutsetningen for at etaten

skal løse sine oppgaver.

Politirollen er en vesentlig faktor for

forbedring av PF sine medlemmers lønns-

og arbeidsvilkår. Bruk av lønns- og personalpolitiske

virkemidler blir avgjørende

for utvikling av fremtidens politirolle.



PF skal arbeide for at politiet skal være

forankeret i et nærpoliti. Den kommende

politirolledebatten må sikre en tydelig

rollefordeling mellom politiet og andre

private eller offentlige aktører. PF skal

arbeide for at politiet og påtalemyndigheten

utvikles som to selvstendige

organisasjoner.

Økt bruk av forskningsmessige resultat

Femte vara til forbundsstyret

Ernst Olav Lunde, lokallagsleder i Agder,

er valgt til femte vara til forbundsstyret.

Lunde har vært tillitsvalgt i en årrekke og

har vært operativ i mesteparten av tiden.

Han har også bakgrunn fra Delta og blir

omtalt som en person med stor integritet

og interesse for de operative mannskapene.

Lunde sitter også i et utvalg som skal se på de politiets særaldersgrenser.

Lønns- og tariffpolitikk

Lønnsarbeidet i Politiets Fellesforbund

må forankres bedre i hele

organisasjonen, og være under

konstant bearbeidelse. Forbundsstyret

utreder en frivillig mentorordning

for lokallagene, til hjelp

for å videreutvikle lønnsarbeidet.

I vedtaket heter det blant annet at

Politiets Fellesforbund skal være

en pådriver for at alle tre elementene

med generelle tillegg (krone

og %), sentrale justeringsforhandlinger

og lokale potter av en

vesentlig størrelse blir ivaretatt.

Landsmøtet understreker

viktigheten av å videreføre dagens

lønns og forhandlingssystem.

Forbundstyret skal være en sterk

pådriver i UNIO for å sikre en

lønnsutvikling i tråd med lokallagenes

innspill i forkant av

lønnsoppgjøret.

må i større grad legges til grunn for videre

utvikling av politi og lensmannsetaten.

PF skal jobbe for et kompetansesenter

i Oslo for politioperative disipliner, samtidig

som de skal arbeide for å utvide kompetansetilbudet

ved PHS for arrestforvarere

samt utfordre Stortinget til å definere

akseptabel responstid for polititjeneste.

Du har forøvrig en flott jakke Curt. Jeg ser du har vært på Dressmann og handlet.

Arne Johannessen under presentasjonen av PEL-leder Curt A. Lier

som hadde helt lik jakke som Forbundslederen.

2 0 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


Krisehåndtering

Andre juledag i fjor ble

verdensbildet snudd fullstendig

på hodet. Nå jobber

Politihøgskolens Olav

Reinsnos på heltid med å

forberede organisasjoner

på eventuelle kriser. UD

og Mattilsynet har allerede

benyttet seg av tilbudet.

AV THOMAS BERG

— Man får sjelden to sjanser i en

krisesituasjon. Det er lett å begå feil.

Derfor er det så utrolig viktig å være

godt forberedt hvis man står overfor

en krise, sier Olav Reinsnos.

Og han vet hva han snakker om.

For det siste året har han gjennomført

opplæring i stabs- og kriseledelse og

avholdt øvelser for Utenriksdepartementet,

om hvordan man skal opptre

når krisen er et faktum.

Mange områder

I kjølvannet av den tragiske tsunamiulykken

26. desember i fjor, har Olav

Reinsnos reist rundt til ambassader

i blant annet Moskva, Berlin, København

og Washington og holdt foredrag

og øvelser. Tilbakemeldingene har

vært veldig gode.

Aktuelle øvelsesscenarier som

Reinsnos har hjulpet til med er naturkatastrofer,

ulykker, terrorhandlinger,

evakueringer og pandemier for å

nevne noe.

— Vi ser at mange mestrer kri-

Politiforum retter

I forrige utgave kom vi til å trykke feil

informasjon i saken om at Politiets

stabssjefer må får mer ansvar.

I sitatene fra Steiner Flom skal det stå

følgende:

Flom mener at politiets omorganisering

blant annet har synliggjort behovet

for å planlegge den operative tjenesten

bedre, ikke minst det å forhåndsplanlegge

operative aksjoner. En stabssjef må ikke

lengre kun sees i sammenheng med LRS,

men mer i en distriktsovergripende koordinerende

politioperativ rolle.

www.politiforum.no

sehåndtering på en god måte,

mens andre trenger mer hjelp.

Arbeidet vi gjør, er etter vår mening,

helt nødvendig. Poenget

er at ingen blir utlært på dette

området. Derfor bør man øve så

ofte som mulig. Det er få som

tror at de kan bli rammet av en

katastrofe, men hvis det først

skulle skje, er det godt å ha etablert

et apparat for krisehåndtering

som man vet fungerer, sier

Olav Reinsnos.

Får skryt

Cecilie Landsverk i Utenriksdepartementet

har benyttet seg av

Olav Reinsnos sine tjenester på

området. Etter tsumanikatastrofen i

fjor, kartla UD markedet på hvem som

var mest egnet for å drive trening av

krisehåndtering. Valget falt på politiet.

— Vi orienterte oss i markedet og

fant raskt ut at politiet var de som

hadde den kompetansen vi var på

utkikk etter. Politiet trener jo på kriser

hver eneste dag og var de som var

nærmest oss i sin oppbygning av stabsorganisering,

sier Cecilie Landsverk.

Utenriksdepartementet har

allerede fått benyttet kunnskapen

som Olav Reinsnos har “lært” bort.

Bombekatastrofene i London og

ferieparadiset Sharm el Sheik samt

orkanen Katrina er katastrofer som

UD har vært involvert i.

Fugleinfluensa

Også Mattilsynet har kontaktet

Politihøgskolen og Olav Reinsnos.

Den erfarne stabssjefen jobber i et politidistrikt

som har hatt Bandidos-bomben,

en bilbombe og en rekke andre profilerte

alvorlige hendelser å hanskes med.

— En stabssjef bør også være FOE-leder

og ikke seksjonsleder, mener Flom. Det vil

gi mer tyngde inn i beredskapsspørsmål

både internt og eksternt. Den funksjonelle

driftsenheten FOE har jo tross alt et

distriktsansvar, og er de som styrer den

operative delen av politidistriktet 24 timer i

døgnet fra fellesoperativ enhet eller operasjonssentralen,

argumenterer han.

Foto: Tomm Christiansen

Foto: Thomas Berg

ETTERTRAKTET

MANN:

Olav Reinsnos har

hendene fulle om

dagen på grunn

av kjempeinnsatsen

i Thailand

etter tsunamien.

nyheter opplæring

Mattilsynet er en beredskapsetat

som har et ansvar for å håndtere

alvorlig smittsom husdyrsykdom,

fiskesykdom, plantesykdom, omfattende

dyreverntragedier samt mat- og

vannbårne sykdommer.

— For oss var det helt naturlig å

søke hjelp hos politiet. For vårt vedkommende

er vi på jakt etter å sette

sammen godt organiserte staber. Politiet

kan gi oss operativ hjelp i en organisasjon,

sier beredskapskoordinator i

Mattilsynet, Hedda Høiland Aas.

thomas.berg@politidorum.no

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 21


eportasje jorda rundt

I DRØMMELAND:

Tom Georg måtte jo bare

prøve drømmetjenesten i

Kuna Yala.

Fakta

Kuna Yala strekker seg fra Colon

i Panama, til Colombia i sør.

Befolkningen er på rundt 75.000 og

kun noen få bor utenfor reservatet.

Kunandianerne legger stor ære i

sin kultur og opprinnelse, og de

er etter sigende veldig opptatt av

å ikke la seg påvirke av vestlig

materialisme og ukultur som de

kaller det. Men dessverre har nok

kapitalismen kommet hit også, for

det var mange ganger Kunadamene

hoppet ut av stråhyttene sine

og ropte “one dollar”, da vi skulle

knipse noen bilder i landsbyen.

PATRULJE:

På trivselspatrulje

langs stranda

i Porvinir,

sammen

med våre

kolleger Jones

(38) og

Boyd (26).

SLAR

i henge

Hvem kunne vel ikke av og

til tenke seg å gli ned i ei

dyp hengekøye og slumre

til bølgeskvulp i det fjerne?

Politiet i Kuna Yala har det

slik, ikke bare på fritiden,

men også på jobb.

TEKST OG FOTO: MORTEN WOLD

Vi ankret opp utenfor den lille indianerøya

Porvinir og rodde til land for å se etter diverse

myndigheter. Med sand mellom tærne og

bløte buksebein slentret vi opp mot hva vi

mente var politihuset. Vi passerte en kar

som lå lett henslengt i ei hengekøye med et

strå i munnen og uniformslua trukket godt

ned i ansiktet. I det vi hadde kommet et godt

stykke forbi, lød det fra hengekøya:

— What you want? Vi fikk stotret frem at

vi gjerne ville sjekke inn i provinsen deres og

at vi hadde ankommet fra Colombia.

Sersjant Jones` stramme mine forandret

seg straks da vi presenterte oss som kolleger

fra Norge, og han la ut om alt han visste om

det kalde landet i nord.

2 2 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


AFFENLIV

køya

— Der går jo isbjørnene i gatene og det

er vinter hele året. At dere orker, sa han og

hutret demonstrativt med kroppen.

Slik startet et kollegialt vennskap mellom

Sersjant Jones (38) og oss blekansikter fra

Norge. Etter dette første møtet gjorde vi en

avtale om å være med Sersjant Jones og hans

makker Boyd (26) på patrulje i Porvinir.

Indianerreservat

Kuna Yala er et av de siste totalt bevarte

indianerreservatene. Her har Kunaindianerne

bodd siden 1500-tallet, etter at de ble fordrevet

fra fastlandet av Spanjolene i koloniseringstiden.

Samfunnet består av 350 små

og store øyer, og en del land på fastlandet.

De lever i dag som de har gjort i hundrevis

av år. Det finnes knapt noen infrastruktur,

mesteparten av all transport går i kanoer. De

bor fortsatt i stråhytter og familiens verdier

bæres i kvinnenes neser i form av gull!

Kunaindianernes tradisjoner er sterke og

litt spesielle etter norsk standard, for eksempel

forbudet mot kyssing. Dersom en gutt og

ei jente blir tatt i å kysse, blir politiet tilkalt.

Det skjer en umiddelbar pågripelse og de syndige

blir padlet til nærmeste øy med høvding

og øyråd. Straffen som blir ilagt er giftemål

på stedet, uansett alder. Sersjant

Jones fortalte om flere

tilfeller

www.politiforum.no

PARADIS:

Tre norske

politibetjenter

henger

rundt på

Kuna Yala,

et av jordens

siste paradis.

FREDS-

PIPE:

Bordet av

indianere!

Vi røkte

fredspipe

og utvekslet

erfaringer

med våre

indianerkolleger.

hvor han har pågrepet gutter og jenter i 10

– 12 års alderen for ulovlig kyssing. Dette er et

av problemene politiet i Kuna Yala har å slite

med!

Kokosnøttpatruljen

Noen dager etter innsjekkingen rodde vi på

nytt inn til sersjant Jones og betjent Boyd.

Vi hadde med gaver og suvenirer fra politiet

i Norge, og vi hadde også dresset oss opp i

blåskjorta for anledningen. Vi skulle nemlig

få være med på patrulje for en dag i Porvinir.

Dagen startet med å prøve ut hengekøyene

langs stranden, senere ble vi vist

hvordan man åpner en kokosnøtt mest mulig

effektivt. Deretter var vi med ut en liten

tur i politibåten, som faktisk hadde en stor

påhengsmotor.

Ellers var det ikke så mye å gjøre. Men

sersjant Jones kunne imidlertid forklare at

kriminaliteten hadde tatt seg kraftig opp i

det siste.

— Bare her i Porvinirprovinsen har vi nå

hele tre saker i uka, fortalte han med dårlig

skjult stolthet.

Videre fortalte

han

om den omfattende kokaintrafikken mellom

Colombia og Panama, hvor Kuna Yala ligger

midt i smørøyet for denne smuglingen.

— Det går flere hundre kilo stoff mellom

øyene her i uka. Og vi er midt i gryta for å

bekjempe denne trafikken. Men vi får ingen

ressurser. Det er bare politiet i Colon som får

midler til å bekjempe denne kriminaliteten.

Men vi er bedre rustet til å gjøre jobben, fordi

vi er kjent her ute og har gode kontakter med

lokalbefolkningen, som snakker med oss og

ikke med cowboypolitiet fra Colon. Vi kunne

tatt 50 prosent mer enn dem, dersom vi hadde

hatt samme ressurstilgang. Men det får vi

ikke, for vi sitter for langt unna havresekken,

sier han oppgitt og slår ut med armene.

Vi kjenner oss litt igjen i fortvilelsen hans

og gir ham forståelse, men glemmer straks

problemet når vi tusler ned på stranda og

strekker ut ryggen i en av de ledige hengekøyene.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 3


portrett

ny statsråd

Minister uten

riper i lakken

Den tidligere barnehagestyreren skal nå

koordinere regjeringens fornyelsesarbeid.

Hvilke konsekvenser det vil få for politiet,

vil ikke fornyingsminister Heidi Grande

Røys røpe. Foreløpig.

TEKST: MARI FOSSHEIM

FOTO: THOMAS BERG

Vi er så langt vekk fra sandkasser og parkdresser

som det er mulig å komme. På et

stort kontor i regjeringskvartalet sitter en

smilende Heidi Grande Røys. Dagene er

hektiske, det er mye som skal koordineres,

styres og forvaltes. Men hun ser ut til å ta

det hele med knusende ro.

— Det er viktig å ta en ting om gangen.

Vi skal ikke gape over alt på en gang. Nå er

det viktig for meg å tilegne meg kunnskap

og bruke tiden til å planlegge fornyelsesarbeidet.

Den fremtidige politirolle

Den smilende og engasjerte vestlendingen

ser frem til å ha ansvar for styring og

forvaltning, og ikke minst ha ansvaret for

å rådgi og veilede virksomheter innenfor

omstilling, ledelses- og personalansvar, og

et særskilt ansvar for tilrettelegging av god

personalpolitikk.

— Jeg kan ikke sette i gang endringer før

jeg vet hva som trengs, det hadde blitt helt

feil. Jeg skal bruke tiden til å sette meg inn i

ulike områder, også i politiet, og ta meg tid

til å møte og snakke med organisasjonene.

Her spiller fagforbundene, og selvsagt Politiets

Fellesforbund, en viktig rolle. De kjenner

brukerne. Og et tett og godt samarbeid med

fagbevegelsen hvor vi orienterer hverandre,

er utrolig viktig. Jeg er vant til å forholde

meg til fagbevegelsen, og ser på dette forholdet

som uproblematisk. Vi kommer ikke til å

være enig i alt, slik vil det aldri være, men vi

kan ikke sky konflikter av den grunn.

På spørsmål om hva hun

tenker om den fremtidige

politirollen, kommer ikke

svaret like kontant.

— Et vanskelig spørsmål

å svare på. Det vil jeg ikke uttale

meg om før jeg får bedre

kjennskap til sektoren. For jeg

må være så ærlig å si at jeg ikke

kjenner alle utfordringene

politiet står

overfor.

Senere i intervjuet

kommer det likevel

frem at hun har hatt

med politiet å gjøre

ved flere anledninger.

— Jeg har ingen

bøter på samvittigheten.

Det har nok noe

med at jeg ikke fikk

lappen før jeg ble 31

år gammel. Da visste jeg å kjøre forsiktig.

Også kjører jeg rundt med en Nissan Sunny

med en 1,6 liters motor. Det har nok også

noe med saken å gjøre. Den går ikke så fort

kan du si.

— Men jeg ble stoppet da jeg gikk uten refleks

en gang. Politimannen rulla ned vinduet

og overrakte meg en refleks. Det er nok det

mest lovstridige jeg har gjort, ler hun.

Gjeninnfører tjenestemannsloven

At det har skjedd et regjeringsskifte er tydelig.

Et av de første grepene som ble gjort var

et navneskifte. Imageendring om du vil.

Regjeringen har bestemt at Moderniserings-

– Men jeg ble stoppet da jeg

gikk uten refleks en gang.

Politimannen rulla ned

vinduet og overrakte meg en

refleks. Det er nok det mest

lovstridige jeg har gjort.

departementet fra 1. januar

2006 skal hete Fornyings- og administrasjonsdepartementet

(FAD). Da kan man

starte opp med blanke

ark. For at Grande Røys

har et annerledes syn

på konkurransepolitikk

enn sin forgjenger er

det ikke tvil om.

— Vi har lagt

konkurranseutsettingen

litt bort, ja. Vår

prioritering – blant

annet på Soria Moria

– har vært å reversere innstramningene i

tjenestemannsloven. Det var viktig å sikre

ventelønn, ansettelses og stillingsvern, så vi

bestemte at tjenestemannsloven kommer til

å bestå nesten som i dag.

En videreføring av tjenestemannsloven

sørger for at statlige tjenestemenn fortsatt

får en sterkere rettslig beskyttelse for sin

stilling og sikrer de ansattes representanter

i tilsettingsaker i og med at Tilsettingsrådet

opprettholdes.

— Det er naturlig og veldig viktig at flere

deltar i tilsettingsprosessen. Ikke minst handler

det om demokrati. Medbestemmelsesrett

er i stor grad med på å demokratisere.

2 4 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


Hennes egen lederfilosofi inkluderer

dette synet i stor grad.

— Min lederstil er å være åpen, inkluderende

og tydelig. Selv om det til syvende og

sist er meg som leder som tar beslutningen,

ønsker jeg å være lydhør og inkluderende

i den prosessen. Det er greit å ikke være

enig. Veien til målet er også viktig, sier hun

oppriktig.

Riktig interesseområde

38- åringen fra Sogn og Fjordane mistet plassen

på Stortinget i høst etter SVs dårlige valg,

men det var ikke slutten på politikken for

denne dama. En telefon fra Jens Stoltenberg

gjorde at hun overtok ministerposten etter

moderniseringsminister Morten A. Meyer,

og nå er det på tide å vise folket hva hun er

god for.

— Dette departementet er helt i tråd med

mitt interesseområde. Konkurransepolitikk,

næringspolitikk og statsforvaltning er

områder jeg sjøl synes er interessante, sier

Grande Røys entusiastisk.

At hun har en annen bakgrunn enn sine

forgjengere har blitt lagt merke til. Mange

www.politiforum.no

var raskt på banen for å kritisere valget av

fornyingsminister. En minister med kun

førskoleutdanning? På lederplass uttalte

Trygve Hegnar at: ”Vi kan knapt tenke oss

et dårligere valg enn en førskolelærer fra SV

som ny fornyingsminister”.

Utslaget av mannsjåvinisme, arroganse

og snobberi syntes ikke å plage den nyutnevnte

ministeren nevneverdig. Og sin

bakgrunn som førskolelærer og barnehagestyrer,

ser hun på som positiv.

— Jeg tror barnehagen har gitt meg en

god ballast. Som barnehagestyrer har jeg fått

kunnskap om offentlig sektor og samtidig

den erfaring og kunnskap som trengs for å

være en god leder.

Selv om kontoret og jobben er i Oslo, er

det likevel hjemme i Florø hun trives best.

Sammen med familie og gode venner.

— Hver lørdag møtes venninnegjengen

på stamkafeen i Florø. Det er viktig for meg.

Sist lørdag var det middag på slottet, men på

lørdag er det kafétid igjen, legger hun til.

6 timers dagen

Selv etter kort tid som minister har Grande

Røys rukket å få mange spaltemeter i lan-

dets aviser. For det var jo dette med 6 timers

dagen da. Som alle har en mening om.

— Bakgrunnen er høyt sykefravær og lav

avgangsalder. Mange går av eller blir skubbet

ut av arbeidslivet når de er i 50-åra, men

på grunn av pensjonsreformen og delingstallene,

er det et behov for å være lenger

i arbeidslivet. 6 timers dagen kan være et

riktig virkemiddel.

Fornyelsesministeren har i en rekke

medier argumentert for sin kinderegg-teori

(tre ting på en gang): 6 timers dagen kan redusere

sykefraværet, få flere i jobb og sørge

for at vi holder lenger ut i arbeidslivet.

— Vi må teste det ut først, og har fått

bevilget 10 millioner til å forberede dette

forsøket.

Hun påpeker at det finnes en rekke gode

resultater allerede, og viser blant annet til et

forsøk i Bærum kommune og en bilfabrikk

i Sverige.

Mye tyder på at tiden er moden for 6

timers dagen. Også politisk.

— Vi tar et skritt om gangen. Vi må først

se begge sider av saken. Det må vi tåle.

mari.fossheim@pf.no

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 5


– Det nytter ikke å si at

når jeg blir pensjonist,

skal jeg få meg en hobby

Selv om Kåre Stølen bare er 53

år, har han for lengst begynt å

tenke på pensjonisttilværelsen.

AV THOMAS BERG

FOTO: HELGE LUDVIGSEN

— Seniorpolitikk er mye hva du gjør det

til selv. Det nytter ikke å si at når jeg blir

pensjonist, skal jeg få meg en hobby.

Eller når jeg blir pensjonist, skal jeg ut

å reise. Du må starte planleggingen

lenge før du går av,

sier stasjonssjef ved Grønland

politistasjon, Kåre Stølen.

Stølen har jobbet i Oslo

politidistrikt siden 1974, og

har ingen umiddelbare planer

om å gå av med pensjon.

Han ser for seg en tilværelse i

politiet i frem til han har fylt

60 og vel så det.

— Men da går turene til

“Langtvekkistan”. Det er bare

fantasien som setter grenser

for vi skal reise. Enten blir det

en langtur til Østen eller en

øy i Stillehavet. Halvparten

av reisen er å planlegge på

forhånd, smiler 53-åringen som fyller 54

14. desember.

— Hytte i Hedalen, på Vassfaret, er

og blir en viktig del av planleggingen.

Lange turer på beina og på bortoverski.

Sammen med resten av familien og

gode venner er hytta blitt en viktig del

av planene til det gode liv, sier Stølen.

Ikke heis

Kåre Stølen er en bestemt mann som

vet hva han vil. Han viser til forskningen

som beviser at skiftarbeid ikke er

sunt i lengden (Stølen kuttet ut skiftarbeid

i 1995) og viktigheten av å holde

kroppen i form.

— Seniorpolitikk er opp til hver enkelt

person. For meg

er det å ha livskvali-

tet. Nå har jeg det bra,

og da er det også mye

enklere å gjøre en god jobb

å være en god leder. Jeg har

blant annet sluttet å ta heisen

på jobb. Sju etasjer er ingen ting

— Jeg øn-

sker å være

tilnytte for

distriktet

på en el-

ler annen

måte når jeg

slutter som

stasjonssjef.

lengre. Før var jeg andpusten når jeg

hadde gått alle trappene på politihuset.

Nå klarer jeg til og med å snakke når jeg

når toppen, ler Stølen.

Glad i å reise

Kåre Stølen har et ønske

om å være med å forme

morgendagens politi. Han

har sett utallige tjenestemenn

som har

tenkt mer på

økonomi enn

sin egen helse.

— Jeg

ønsker å være

til nytte for

distriktet

på en eller

annen måte

når jeg

slutter som

stasjonssjef.

Ser for

meg at jeg

går inn i en

stilling som

seniorrådgiver

hvor jeg får muligheten

til å påvirke og utforme

politiet, sier Stølen.

53-årigen fra Askøy

utenfor Bergen har vært

”frankofil” i store deler av

sitt voksne liv. Den første turen

til Provance-området tok

han allerede i 1975. Siden den

gang har det blitt mange turer til

Frankrike. Og han har ingen planer

om å stoppe hvalfarten i årene som

kommer.

— Men jeg glemmer aldri å besøke

min gamle mor på 83 hjemme på Askøy.

STAKER UT KURSEN:

Kåre Stølen sjekker

ut reisekataloger

og legger planer for

fremtiden.

thomas.berg@politiforum.no

2 6 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


www.politiforum.no

reportasje

seniorpolitikk

– Vi har ikke råd

til å la være

– Det er et klart behov for å øke kompetansen om seniorpolitikk.

Mange ledere vet altfor lite om hva seniorpolitikk dreier seg om,

sier verneombud i Fredrikstad politidistrikt, Terje Marstad.

AV MARI FOSSHEIM

Han er en av mange som mener at seniorpolitikk

må opp på dagsorden en gang for alle. Arbeidet

med å fremme seniorpolitikken i politiet går trått.

— Det er en generell oppfatning i etaten at

seniorpolitikk er en økonomisk belastning. Av

frykt for å sprenge budsjettrammene, og at en

satsing på seniorpolitikk vil gå ut over andre

områder, har mange ledere latt være å foreta seg

noe, påpeker Marstad.

Men at det er et viktig område som trenger

ressurser og fokus, er han ikke i tvil om. Og i lengden

kan det bli mer kostbart å ikke forta seg noe.

— Seniorpolitikk har absolutt en nytteverdi

både for å styrke seniormedarbeidernes deltakelse,

for å forhindre sykdomsfravær og begrense

omfanget av tidlig pensjonering. Det handler

om å vise respekt for ansatte med lang realkompetanse,

og som fortsatt har veldig mye å bidra

med. Da vil den ansatte føle seg mer verdsatt og

motivert for å fortsette i jobben, sier Marstad.

Han tror det er penger å spare ved å føre en aktiv

seniorpolitikk.

— Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Samkjøring av seniorpolitikk

Seniorpolitikk vil i tilegg til å påvirke seniormedarbeiderne

selv, også påvirke resten av kollegaene.

Det som skjer på arbeidsplassen med eldre

arbeidstakere, blir også lagt merke til av andre

aldersgrupper, og vil påvirke både rekrutteringen

og de yngres satsing

i siste del av karrieren.

Ettersom det ikke er en nedfelt lov om seniorpolitikk,

har det vært opp til det enkelte politidistrikt

å håndtere dette. Det synes Marstad er galt.

— For bortimot to år siden sendte POD ut en

veileder som tok for seg noen av disse spørsmålene,

men bunken med veiledere har dessverre

blitt liggende til ”guling”.

Distriktene i Østfold har håndtert seniorpolitikken

ulikt, og resultatet er deretter.

— Det burde satses på en samkjøring internt

i distriktet. Det er fire byer her i Østfold, med fire

ulike kulturer, men alle ser til hverandre. Etter

en omorganisering 1. april her i Fredrikstad, fikk

vi satt 50 år som en senioraldersgrense. Det vil

si at fra fylte 50, kan man gjøre krav om spesiell

tilrettelegging. Men slik er det ikke overalt. Jeg vet

om politimenn i distriktet som gruer seg til å gå

på jobb fordi de må jobbe nattevakt eller jobbe på

gata. Men de har ikke noe annet valg, sier Marstad.

Gi og ta

Det er behov for en smidig tilnærming i en slik

sak. Noen føler seg som senior i en alder av 40,

mens andre kanskje er 60 år før de kjenner seg

som en senior.

— 50 år er en riktig rettesnor å forholde seg til,

men det er klart det finnes individuelle forskjeller.

Her kan medarbeidersamtalen være til god

hjelp. Hos oss har vi fire stykker på seniorlista.

Tre godt over 50, og en er knapt 40. Disse fritas

fra nattevakter og OP-trening, sier Marstad.

Han er likevel klar på at seniorer ikke skal

fritas for alt. Seniorene må selv ta ansvar for å

holde seg oppdatert og ha en bevisst holdning til

arbeidsoppgavene.

— Noen tror at som senior kan du bare lene

deg tilbake, slappe av og telle lønninger til du skal

gå av. Det blir helt feil holdning. Seniorpolitikk

handler om aktiv innsats både fra arbeidsgiver

og arbeidstaker, presiserer Marstad.

mari.fossheim@pf.no

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 7


nyheter samarbeid politi og kommune

Krever mer

av seg selv

Et godt etablert samarbeid mellom politiet og

kommunene er ingen umulighet. Nå er oppskriften

klar. En veiledning utarbeidet av Politidirektoratet

sendes ut til alle politidistriktene over det ganske land.

AV MARI FOSSHEIM

Hensikten med veilederen er å fremme

gode rutiner for samhandling og

kommunikasjon med kommuner,

fylkesmenn og andre offentlige

og private myndigheter lokalt og

regionalt.

— Vi må erkjenne at vi ikke kan

bekjempe kriminalitet alene. Ved

å legge grunnlaget for et etablert

samarbeid mellom politiet og kommunale

etater, kan vi utrette mer

enn tidligere. Vi vet at kommunen og

politiet egentlig arbeider mot samme

mål, men med ulike virkemidler,

forklarer assisterende politidirektør

i Politidirektoratet, Vidar Refvik til

Politiforum.

Politidirektoratet har utarbeidet

veilederen i samarbeid med representanter

fra enkelte politidistrikt,

Kommunenes Sentralforbund, Fylkesmannsembetene

og kommunene.

Felles strategi

— Mange steder finnes det allerede

et etablert samarbeid mellom politiet

og kommunen, og vi ønsker ikke å

sparke opp åpne dører. Så dette er en

veileder som viser hvordan det kan

gjøres, sier Refvik.

Kunnskap om årsaker til kriminalitet

og utrygghet innebærer at det

bør iverksettes flere ulike tiltak på

kort og lang sikt, og dette er noe vei-



lederen har tatt for seg. Det er politiet

som håndterer symptomer, men de

bakenforliggende problemene er det

andre etater som må ta tak i. Derfor

skal samarbeidet ta utgangspunkt

i en felles forståelse om hva som til

enhver tid er de lokale utfordringene.

— For å diskutere virkemidler

trengs kunnskap, og det vil vi

kunne tilegne oss i ustrakt grad ved

å invitere samarbeidspartnere til å gi

innspill til politiets arbeid. Samtidig

er det viktig at politiet orienterer om

sitt arbeid, og får en pekepinn om

hva publikum ønsker og forventer

seg, mener Refvik.

Positiv respons

Veilederen kommer som et resultat av

den massive kritikken som kom i forbindelse

med politireformen. Mange

stilte spørsmål med politiets måte å

håndtere saker på, og etterlyste bedre

samordning mellom etatene.

— På denne måten bøter vi litt på,

og åpner for nærhet til publikum og

samhandling med lokalsamfunnet,

sier Refvik.

— Dette er absolutt et positivt tiltak,

det har i lang tid vært behov for

overordnede retningslinjer for tverrfaglig

samarbeid, svarer lokallagsleder

i Vestfinnmark, Tommy Flåten

på spørsmålet om hva han synes om

den nye veilederen. Han synes det er

MÅ HA HJELP:

Vidar Refvik

mener politiet må

erkjenne at de

ikke kan bekjempe

kriminalitet

alene. Derfor er

et godt samarbeid

med kommunene

viktig.

Politiet

på sin plass at kommunene kan stille

krav til politiet.

Politiet har nok levd litt i sin

egen verden, det er mange oppgaver

som går på tvers av sentrale føringer,

og de ulike etatene har mye å lære av

hverandre, presiserer Flåten.

Forebyggende arbeid

I arbeidet med barn og ungdom er

det spesielt viktig med tverrfaglig

samarbeid. Gode kommunikasjonskanaler

med skoleledelsen, som innebærer

rutiner for i hvilke situasjoner

skolen bør kontakte politiet, hvem

som er kontaktperson på den enkelte

skole, og rådgivning slik at skolen kan

forebygge negativ utvikling, er viktig

i dette arbeidet

— Både forebyggende arbeid

og oppfølging av dem som faller

utenfor, er oppgaver som er tillagt

kommunene. Et bra samarbeid med

politiet på dette området kan resultere

i mye bra, tror Refvik.

– Jeg har blitt kjempegod - til å bortforklare og avvise.

Solfrid Lægdheim beskrev nye ferdigheter

i politiet i debatten om politirollen.

2 8 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


ut til lokalsamfunnet

I tilegg til barne- og ungdomsarbeid,

tar veiledningen også blant

annet for seg forslag til samarbeid

innen barnevern, sivil rettspleie,

næringsliv, samferdsel og trafikksikkerhet,

krisehåndtering og sosial- og

rusomsorg samt psykisk helsevern.

Når det gjelder sistnevnte har politiets

befatning med personer med

psykiske lidelser steget de senere

årene, og flere alvorlige saker har økt

behovet for samarbeid mellom politiet

og helse-, sosial og omsorgsvesen.

Politirollemeldingen

Stortingsmelding nr 42 (2004-

2005) ”Politiets rolle og oppgaver”

av 24. juni 2005, vektlegger

en veldefinert politirolle, og

forutsetter en tydelig ansvars- og

rolleavklaring mellom politiet og

andre offentlige aktører. Etaten

skal i langt større grad gi

www.politiforum.no



Rutiner som sikrer at politiet blir underrettet

om psykisk syke personer

som kan skade seg selv og andre, vil

være gull verdt.

Gode eksempler

Mange politidistrikt samarbeider

allerede godt med kommunale og

andre offentlige og private myndigheter.

En av kommunene som

har utmerket seg er Skien.

Skien kommune var en

av de første kommunene

tilbakemelding til kommunen om

tilstand og resultatoppnåelse.

Meldingen understreker

viktigheten av at politiet har

kjennskap til lokalbefolkningens

forventninger til politiet, og samtidig

åpnes det for økte muligheter

for samarbeid og påvirkning.

GODT

EKSEMPEL:

I Vennesla har

de god erfaring

med samarbeid

mellom politi og

kommune. Nå

kommer flere

etter.

Politidirektoratet gir

følgende føringer:

■ Lokale politimyndigheter

må etablere et formalisert

samarbeid med lokal kommuneledelse.

■ Lokale politimyndigheter må

arbeide for at det avklares

konkrete arenaer og regelmessig

møtefrekvens.

Politimesteren skal ha årlige

møter med ordførere i eget

politidistrikt.

■ Lokale politimyndigheter må

arbeide for at det utarbeides

felles strategi og prioriteringer

mot utfordringene i

kommunen. Dette innebærer

at partnere gir mulighet til

å gi innspill til politiets egne

virksomhetsplaner.

■ Lokale politimyndigheter må

utarbeide rutiner for best

mulig informasjon til eksterne

samarbeidspartnere.

■ Samarbeid med eksterne

aktører skal synliggjøres i

politidistriktets og driftsenhetenes

virksomhets- og

tiltaksplaner.

som innførte samordning av lokale

kriminalitetsforbyggende tiltak (SLT).

Kommunen har hatt som målsetting

å hindre kriminelle voldsmiljøer

blant barn og unge ved blant annet å

vise nulltoleranse overfor voldshandlinger,

aktive hjelpetiltak overfor

voldelig ungdom og deres familier og

tilby ungdom rusfrie fritidstilbud.

Annonse i PolitiFourm sept. 2005.qxp 29-08-05 10:15 Side

mari.fossheim@pf.no

20% rabatt på sesong-

og weekendtilbud

Gjelder for deg som er medlem av

Politiets Fellesforbund

Foto: Thoams Berg

Planlegg turen i dag

Avis tar deg dit du vil

For avtalenummer

se www.pf.no eller

kontakt oss på e-post:

ki@avis.no

For priser og bestilling:

Avis Reservasjonskontor

telefon 815 33 044

Ordstyrer sa ett minutt – “da blir det ikke noe konjakk på deg i kveld”.

Runar Arnesen hadde ingen planer om å overholde taletiden

eller ta på seg spanderbuksene i baren senere på kvelden.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 2 9


nyheter HMS

Studentene Kjersti Vetterstad og Monica Winther

ved Kunsthøgskolen i Bergen har vederlagsfritt

dekorert fire av de 13 varetektscellene i Politi-

huset i Bergen med store veggmalerier.

TEKST OG FOTO: TRYGVE HILLESTAD

Initiativtaker er leder ved Arrest- og

fremstillingsenheten, politioverbetjent

Paal Thorbjørnsen.

— Tanken bak dette

utradisjonelle tiltaket

er å gjøre timene i

politiarresten så human

og lite belastende

som mulig. Det beste

hjelpemiddelet vi har

for å gjøre oppholdet

mest mulig humant og

verdig, er politiets, og

særlig våre arrestforvareres, forståelse for

og håndtering av innsattes ønsker og behov.

De legger mye arbeid i å gjøre oppholdet så

medmenneskelig og verdig som mulig ut

ifra begrensede forutsetninger. Vi håper derfor

veggmaleriene kan styrke dette arbeidet,

sier Paal Thorbjørnsen.

“Det kan kanskje bidra til

å endre en negativ tanke-

rekke til en positiv, eller

åpne for et lite solglimt i en

mørk og trist tilværelse.”

Naivt eller...?

— Det kan kanskje være naivt å tro at kunst

på en celle kan lindre smerter og belastninger

som noen varetektsinnsatte

måtte ha, men

det kan kanskje bidra

til å endre en negativ

tankerekke til en positiv,

eller åpne for et lite

solglimt i en mørk og

trist tilværelse. Tanken

bak er i alle fall god, så

får vi vente og se hvilken

betydning og effekt

dette eventuelt kan gi brukerne, sier

Thorbjørnsen.

Motiver fra naturen

— Det var vanskelig å bestemme seg

for motiv. Vi fikk bestemme selv,

og valgte naturmotiver,

landskap og dyr fordi de fleste vil kjenne

seg igjen i slike motiver, forteller Kjersti

Vetterstad.

De er begge bevisst på at det de maler

tross alt blir tvunget på dem som blir satt

i varetektscelle, og at motivene derfor bør

falle i smaks hos den jevne borger. Både

hun og Monica Winther synes prosjektet

var så inspirerende å jobbe med at de allerede

er i full gang med å dekorere flere

varetektsceller.

3 0 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


AFRIKA:

Monica Winther

maler afrikanskinspirert.

www.politiforum.no

VILL:

Monica Winther foran sitt bilde av løpende villhester.

KUNSTNERE: Politioverbetjent Paal Thorbjørnsen, Kjersti

Vetterstad og Monica Winther.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 31


fagartikkel organisert kriminalitet

Britene satser

Britene etablerer 1. april 2006 det nye Serious Organised Crime Agency – SOCA.

Den britiske regjeringen satser seriøst i kampen mot organisert kriminalitet.

Store strukturelle endringen innenfor politi og tollvesen følger.

AV: FRANK A. SANDSUND,

NORDISK SAMBANDSMANN I LONDON

Det er knyttet store forventninger til det

nye opplegget, og det ligger en betydelig

grad av nytenkning i måten å arbeide på.

Eksisterende politi- og tollorganisasjoner

med nasjonale arbeidsoppgaver skal integreres

i den nye enheten. National Criminal

Intelligence Service, National Crime Squad,

Immigration and Nationality Directorate

Intelligence Service og deler av HM Customs

slås sammen. Nye SOCA vil bestå av fire

hovedenheter: Etterretning, operativ enhet,

Intervensjon i kriminelle nettverk samt en

administrativ enhet. Etterretningsenheten

skal være pådriver i organisasjonen.

Den britiske strategien

I 2004 lanserte den britiske regjeringen “One

Step Ahead”, et strategidokument for bekjempelse

av organisert kriminalitet. Perspektivet

var nytt, og de har valgt å ta utgangspunkt i

samfunnsmessige skadevirkningene av den

organiserte kriminaliteten.

Ny lovgivning er etablert for å legge til rette

for mer effektiv håndtering av organisert

kriminalitet, “Serious Organised Crime and

Policing Act 2005”. Oppfatningen i Storbritannia

er at de kriminelle opererer på samme

måte som næringslivet. De etablerer sin virksomhet

der regelverket er liberalt og løst. Kriminelle

unngår markeder der lovens rammer

er for strenge eller krevende. Regjeringens

fremtidsvisjon er at Storbritannia skal bli det

mest ugjestmilde stedet i verden for de som

driver med organisert kriminalitet.



Inndragning

Regjeringen skal også legge bedre til rette

for at eksisterende hjemler benyttes mer

effektivt. Eksempler er skatte- og avgiftsreglene

samt utlendingslovgivningen. De

kriminelle skal rammes der det svir mest.

Det skal satses på inndragning av straffbart

utbytte og i 2002 ble det innført en ny lov

om dette, “Proceeds of Crime Act”. Loven legger

blant annet til rette for tilbakeføring av

inndratte midler til kriminalitets-forebyggende

tiltak. Det er etablert et eget særorgan

for inndragning, Asset Recovery Agency. I tillegg

til inndragning gir loven også hjemmel

for skattlegging av personer eller selskaper,

hvor inntektene antas å stamme fra kriminell

virksomhet. Man “skjønnsligner” de

kriminelle.

Politiet har fått anledning til å beholde en

andel av inndratte midler, som et incentiv

for å prioritere inndragning av utbytte. Resultatene

har ikke latt vente på seg, allerede

første år (2002) ble £ 47 mill. inndratt, i år

ligger det an til £ 84 mill.

Redusere skadevirkningene

I Storbritannia, som i Norge, betrakter man

politiet som lovens voktere, som bekjemper

kriminaliteten ved bruk av tradisjonelle

metoder, tiltale og straff. SOCA har en annen

strategi, nemlig å redusere skadevirkningene

av den organiserte kriminaliteten. Dette

er nytt og Storbritannia er først ute med en

slik strategi. SOCA skal finne svakhetene i de

kriminelle nettverkene, angripe de kriminelle

hvor de er mest sårbare, for eksempel ved

å se nærmere på markedene eller de støttefunksjoner

som nettverkene er avhengige

av for å lykkes med sin virksomhet. Formålet

er å forstyrre og ødelegge nettverkene, og

dermed beskytte samfunnet mot organisert

kriminalitet.

Media har forsøkt å tegne et bilde av et

fremtidig superpoliti etter modell av FBI.

Regjeringen er imidlertid klar på at dette er

noe helt nytt og annerledes som ikke kan

finnes igjen i andre deler av verden.

Prioriteringer i SOCA

Klasse A narkotika (heroin, kokain, crack),

menneskesmugling og menneskehandel,

økonomisk kriminalitet (spesielt systematiske

identitetstyverier/bedragerier mot

personer og det private næringsliv) skal

prioriteres.

Regjeringen vurderer det slik at de samfunnsmessige

skadevirkningene er størst for

disse formene for kriminalitet. Arbeidet mot

narkotika skal holde samme nivå som i dag,

mens innsatsen for å bekjempe organisert

illegal innvandring skal økes. Den nasjonale

trusselvurderingen skal være bestemmende

for prioriteringene til enhver tid. Prioriteringene

vil derfor styres etter operative

vurderinger.

Kunnskapsstyrt virksomhet

Regjeringen har som utgangspunkt at alvorlig

organisert kriminalitet må bekjempes

systematisk og ut fra et kunnskapsstyrt

perspektiv. SOCA skal derfor vie etterretningsvirksomheten

større oppmerksomhet

– Da stryker vi de redaksjonelle endringene vi ikke har gjort.

Dirigent Reidar Gaupås mens forslagene strømmer på.

3 2 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


nytt og stort

enn før. Formålet er å holde fokus på såkalte

“higher value targets”; bakmenn og organisatorer

i de kriminelle nettverkene.

I kjernen av SOCA skal det ligge en innsikt

i skadevirkningene som blir forårsaket av

organisert kriminalitet, både i forhold til

lokalsamfunnet og det private næringsliv.

En hovedoppgave for SOCA vil være analyse

av ulike skadevirkninger som forårsakes av

kriminell aktivitet. I forhold til ressursene

vil prioriteten ligge der skadene er størst

eller mest omfattende.

Struktur

SOCA skal bli en nasjonal organisasjon med

kontorer i ni ulike regioner i Storbritannia.

Skottland og Nord-Irland skal ha egne SOCAkontorer.

Hovedkvarteret vil ligge sentralt i

London og bestå av 200 medarbeidere.

William Hughes, tidligere leder av NCS,

blir Director General i nye SOCA. Han har

nylig bekjentgjort ledergruppen i SOCA.

Lederen for Enforcement blir Trevor Pearce,

nåværende leder i NCS. Lederen for Intervention

blir Paul Evans fra HMRC. Lederen for

Intelligence blir David Bolt. Administrativ

leder blir Malcolm Cornberg. Ledergruppen

vil i tillegg bestå av fire såkalte Non-Executive

Directors, som er rekruttert fra privat

og offentlig sektor og har bred og svært ulik

bakgrunn.

Operativ enhet

Denne enheten skal ha ansvaret for den

operative delen. Ved valget av saker skal

enheten satse på de sakene hvor størst mulig

skadebegrensning kan oppnås. Enheten

vil bestå av ni underavdelinger (Deputy

Directorates), ett for hver region. Enheten

skal blant annet yte taktisk etterforskningsbistand

til politi, toll og andre samarbeidspartnere

i Storbritannia.

www.politiforum.no



Etterretning

Etterretningsenheten vil være pådriver for

den operative virksomheten og vil bestå

av åtte underavdelinger. Enheten vil være

sentral i forbindelse med utarbeidelse

av trusselvurderinger og andre etterretningsanalyser.

Sentrale vil være avgjørende.

Arbeidsmetodene vil variere fra spaning

og UC-virksomhet, til teknisk avlytting av

kommunikasjonsutstyr, teknisk sporing og

kildeføring. Vitnebeskyttelse skal også ligge

under enheten.

Intervenerende enhet

Denne enheten skal utvikle og bruke nye

metoder for å gjøre livet vanskeligere for

de kriminelle. Enheten skal blant annet

utvikle utradisjonelle metoder for å finne

frem til effektive virkemidler mot kriminell

virksomhet, og bruke ulike virkemidler for

å ramme den kriminelle infrastrukturen.

Interpol, Europol og Sirene vil ligge i

Intervention. Enheten vil også være sentral

i informasjonsinnsamlingen for SOCA, og

vil få ansvaret for nettverket av britiske

sambandsmenn, Organised Crime Liaison

Officers (OCLO).

Administrativ enhet - Corporate Services

skal håndterer administrative støttefunksjoner.

Det arbeides med å etablere en ny

struktur for mål og resultatstyring. Trender

og utviklingstrekk skal analyseres for å

se på de samfunnsskadelige virkningene

av organisert kriminalitet. Spesielt

narkotikamarkedet og den illegale innvandringen

blir gjenstand for analyse.

Måleparametre blir prisnivået for ulovlige

varer, tilgjengelighet, kvalitet og graden av

fortrenging av markedene. SOCA skal ikke

måles kun etter antall pågripelser/siktelser,

saker, fengselsdøgn eller oppklarings-

prosent. Derimot skal virksomheten måles

etter helt nye kriterier relatert til skadevirkningene

av organisert kriminalitet.

SOCA vil bestå av ca. 4 500 medarbeidere,

hvor polititjenestemenn

trolig vil utgjøre en minoritet i den nye

organisasjonen.

SOCA og påtalemyndigheten

Som kjent har UK for lengst skilt påtalemyndigheten

fra politiet. Riksadvokaten,

Lord Goldsmith, har imidlertid gitt klart

uttrykk for at det er nødvendig for påtalejuristene

å samarbeide tett med SOCA.

Påtalejurister og SOCA skal arbeide side

om side når det er nødvendig, og juristene

skal være tilgjengelige for å kunne gi råd,

slik at etterforskningen blir så effektiv og

grundig som mulig. Juristene skal gi råd om

rettsanmodninger, inndragning og vitnebeskyttelse.

Juristene må derfor være forberedt

på å arbeide i et hurtigarbeidende,

operativt miljø og sikre at etterforskerne

arbeider innenfor lovlige rammer. Juristene

må inn i saken på et tidlig tidspunkt og

legge sine tradisjonelle roller bak seg.

Crown Prosecution Service (CPS) forbereder

seg på SOCA, og det er etablert en

ny sentral Organised Crime Division. Denne

enheten skal håndtere alle SOCA-sakene

samt internasjonale saker og korrupsjonssaker

som fremkommer gjennom SOCA.

Enheten ble operativ allerede den 5.

september i år, med Allison Saunders som

leder. En egen underavdeling i London vil

ha ansvaret for inndragningssakene. Den

viktigste oppgaven blir imidlertid å fungere

som uavhengig rådgivende organ for SOCA.

– Vi har opphevet streken.

Ordstyrer Målfrid Høyvik etter at debatten rundt juridisk bistand tok helt av.

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 3 3


Stillingsannonser

Informasjon om

Oslo politidistrikt

Oslo politidistrikt er landets største med

ca 2500 tilsatte. Distriktets hovedmålsettinger

er å imøtekomme publikums

behov for trygghet, lov og orden.

En personalpolitisk målsetting er å

oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning

og å rekruttere personer

med innvandrerbakgrunn.

Informasjon til søkere

Kontaktpersoner:

Majorstua politistasjon

Visepolitimester Roger Andresen,

tlf: 22 66 80 60

Finans- og miljøkrimseksjon og

Utlendings- og forvaltningsseksjon

Visepolitimester Hans Halvorsen

tlf: 22 66 95 30

Lønnsmessig plassering:

SKO 0290 Politiinspektør, lønnstrinn

67 – 71

Søknad med CV sendes:

Oslo politidistrikt

Personalkontoret

PB 8101 Dep

0032 Oslo

eller elektronisk til: personalkontoret.oslo@politiet.no

Eget

søkerskjema* skal også fylles ut og

sendes elektronisk til den samme

mailadressen. (e-posten gis emnet

P-2005/07291

Merk søknad: P-2005/07291

Søknadsfrist: 16.12.05

* søkerskjemaet finner du på våre

internettsider www.politi.no se

Oslo politidistrikt – ledige stillinger

eller ved henvendelse til Personalkontoret

ved Oslo politidistrikt,

tlf. 22 66 80 68

Oslo politidistrik søker

SEKSJONSSJEFER

Ved Oslo politidistrikt er det ledig 3 faste stillinger som seksjonssjefer

ved henholdsvis:

Utlendings- og forvaltningsseksjon, Finans- og miljøkrimseksjon og

Majorstua politistasjon.

Oslo skal bli verdens tryggeste hovedstad! For å nå denne visjonen trenger Oslo politidistrikt

3 nye seksjonssjefer. Disse skal utvikle og lede effektive, fleksible og fremtidsrettete seksjoner.

Stillingene er ledige fra og med 1. januar 2006.

Politidistriktet er inne i en omfattende omorganiseringsprosess og våre seksjonssjefer må ha

kunnskap og ferdigheter innen endringsledelse, kunnskapsledelse og strategisk ledelse. Vårt mål er

å skape en organisasjon som baserer seg på kunnskap, samarbeid og læring.

Vi søker

Vi søker løsningsorienterte personer med god analytisk forståelse som motiveres av krevende

problemstillinger. Som seksjonssjef må du like å jobbe med mennesker og være nysgjerrig, oppsøkende

og utadvent. Det er et krav om kunnskap innen HMS-arbeid. Videre har du god innsikt i

prosesser og virkemåte i offentlig forvaltning og du bør ha god kunnskap om samspillet mellom

politi og samfunn. Dine kommunikasjonsevner vil bli satt på prøve både internt og i forhold til

media. Det kreves utdanning på høgskole eller universitetsnivå.

Seksjonssjefer må også være opptatt av å skape resultater gjennom andre; å skape samspill. Å være

nytenkende er en forutsetning! Funksjonene vil være viktige premissleverandører for at Oslo politidistrikt

når sine strategiske mål, som er:

❖ Redusere kriminaliteten, øke trygghetsfølelsen og beskytte hovedstaden mot

terror og andre trusler

❖ Imøtekomme publikums behov for informasjon og service

❖ Få det beste ut av politidistriktets medarbeidere slik at målene kan nås

❖ Utføre effektiv etterforskning og saksbehandling med høy kvalitet

Oslo politidistrikt ønsker flere kvinnelige ledere, og kvinner oppfordres derfor til å søke.

Stillingene krever plettfri vandel. Som et ledd i politidistriktets lederutvikling er det bestemt at det

skal gjennomføre jobbrotasjon for leder på dette nivået

Hovedmålene for de ulike seksjonene

❖ Majorstua politistasjon skal forebygge og bekjempe kriminaliteten i samarbeid og samspill med

andre, slik at publikum som bor i politistasjonens krets opplever at de har trygge nærmiljøer og

en serviceinnstilt politistasjon

❖ Finans- og miljøkrimseksjonen skal avdekke og bekjempe alvorlig økonomi- og miljøkriminalitet

i hovedstaden. Seksjonen skal være en av de ledende politienheter i Norge til å utvikle arbeidsmetoder

innen finansiell etterforskning i Norge.

❖ Utlendings- og forvaltningsseksjonen skal utøve hovedstadens operative og forvaltningsmessige

politiarbeid innen utlendingsfeltet. I tillegg skal seksjonen ha et hovedansvar for

politidistriktets forvaltningsmessige gjøremål innen flere fagfelt, bl.a. restaurant og våpen.


Sysselmannen har ledig følgende stillinger

n Sysselmannsbetjenter

(2 engasjementer for perioden

01.05. – 30.09.2006)

Betjentene skal hovedsakelig tjenestegjøre

ved Sysselmannskontoret i Longyearbyen,

og vil inngå i politiavdelingens tjenesteordninger

for vakt- og flyplasstjenesten. Det

må også påregnes tjenesteoppdrag og

/eller felttjeneste andre steder på øygruppen.

Søkere bør ha god generell

operativ og etterforskningsmessig

allsidighet og erfaring.

Engasjementene blir avlønnet som

sysselmannsbetjenter i stillingskode 1209

etter ansiennitet og kompetanse. Vakt- og

turnustillegg, samt Svalbardtillegg (ltr. 23

på B-tabellen, pt kr. 18 400 ,- pr. år)

kommer i tillegg. Ferie kan ikke avvikles i

engasjementsperioden.

n Feltinspektører (3 stillinger

for perioden 11.06. – 13.08.2006)

Det søkes etter feltinspektører med

politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av

3 feltlag bestående av en polititjenestemann

og en tjenestemann med

naturfaglig bakgrunn. Hvert lag skal gjøre

tjeneste i felt med base i Sysselmannens

hytter ulike steder på øygruppen. Feltlagene

utfører blant annet oppsyn og

kontroll med turisme og ferdsel i verneområder,

kulturminner, faunaregistreringer,

nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens

hytter, samt andre praktiske

oppgaver. Det aller meste av virksomheten

er basert på bruk av åpen båt med stor

utenbordsmotor. Det vil bli lagt vekt på

erfaring fra feltarbeid, båtkunnskap, og

eventuell håndverksmessig bakgrunn.

Stillingsannonser

Feltinspektørene lønnes etter en særskilt

avtale som inkluderer arbeidsgodtgjørelse

og alle tillegg f.t. ca. kr. 30 000,- pr. mnd

+ feriepenger. Ferie kan ikke avvikles i

engasjementsperioden.

Generelt for alle stillingene

Søkere bør ha allsidig politipraksis både fra

ordenstjeneste og etterforskning. Søkere

må ha god fysisk form og være/kunne bli

operativt godkjent. Gode engelskkunnskaper

er nødvendig, gjerne også

kjennskap til annet fremmedspråk. Det vil

bli lagt vekt på serviceinnstilling, nøyaktighet,

fleksibilitet og gode samarbeidsegenskaper.

Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd

utgjør p.t. til sammen 17,8 %

(Foreslått hevet med 4 % for 2006).

Møblert hybel stilles til disposisjon for

ekstrabetjentene. Det er fri reise til og fra

Svalbard i forbindelse med engasjementene.

For tiden er det ingen kvinnelige tilsatte i

politiavdelingen. Derfor vil det under ellers

like vilkår bli foretrukket kvinnelige søkere.

Nærmere opplysninger om stillingene gis

ved henvendelse til sysselmannsoverbetjent

Olav Tombre på tlf. 79 02 43 04,

eller sysselmannsførstebetjent Arild

Lyssand, tlf. 79 02 43 08. Mer informasjon

om Sysselmannen finnes på hjemmesiden

www.sysselmannen.no

Søknader med CV, attester og vitnemål, og

merket med hvilken stilling som søkes,

sendes Sysselmannen på Svalbard, postboks

633, 9171 Longyearbyen,

innen 10. januar 2006.


Stillingsannonser

Informasjon om

Follo politidistrikt

Follo politidistrikt består av 15 driftsenheter

(11 lensmannskontorer, 2 politistasjoner,

Retts- og påtaleenheten og

PST) samt en stabsenhet (administrativ

enhet) med til sammen ca. 294 stillingshjemler.

Ski politistasjon, Retts- og

påtaleenheten og Administrativ enhet har

kontorfellesskap i Ski.

Informasjon til søkere

Nærmere opplysninger fåes ved

henvendelse til

Lensmann Tore Haugen

tlf. 69 82 41 05

Søknad med bekreftede vitnemål og

attester sendes:

Lensmannen i Trøgstad

Postboks 14

1861 Trøgstad

innen 23.des. 2005.

Trøgstad lensmannskontor søker

FAST STILLING SOM POLITI-

BETJENT 2 / POLITIBETJENT 1

I Follo politidistrikt, ved Trøgstad lensmannskontor, er det ledig en fast stilling

samt et vikariat frem t.o.m. 31.12.06, begge stillingene som politibetjent 2 / politibetjent

1 (SKO1460, LR42/SKO1458, LR41), med tiltredelse snarest mulig.

Ansettelse skjer i forhold til kompetanse. Stillingskode og lønn fastsettes etter reglene gitt i rundskriv

nr. 014/2003 fra Politidirektoratet.

Trøgstad kommune har ca. 5000 innbyggere og er en typisk landbrukskommune. Lensmannskontoret

har beliggenhet i tettestedet Skjønhaug, hvor også kommuneadministrasjonen m.m. er

plassert. Kommunen kan by på gode oppvekstvilkår, tilnærmet full barnehagedekning/SFO. Det er

byggeklare tomter i sentrumsnære områder. Kommunen har 3 barneskoler og en ungdomsskole.

Stort utvalg av lag og foreninger (håndball, fotball, turn, skyting, musikk m.m.) Kommunen ligger

nord i Østfold fylke og grenser til Fet kommune i Akershus. Det er ca. en times kjøring med bil til

Oslo, alt. til Sarpsborg og/eller Fredrikstad.

Lensmannskontoret har primæransvar for Trøgstad kommune, men deltar i et utstrakt vakt- og

patruljesamarbeid i hele Follo politidistrikt. Follopatruljen styres sentralt fra operasjonssentralen i

Ski (utenom kontortid) Det er ingen reservetjeneste.

Lensmannskontoret har 6 faste stillingshjemler, hvorav 1 kontorstilling og 5 politistillinger.

Arbeidsområdet for stillingen er primært generell etterforsking og deltakelse i

politidistriktets vaktsamarbeid. (vakt hver 3. helg ). For øvrig utføre øvrige gjøremål

ved kontoret, etter behov.

Krav:

❖ Bestått eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen

❖ Må være operativt godkjent samt inneha kunnskaper om

datasystemene BL og PO.

❖ God skriftlig og muntlig fremstillingsevne og gode samabeidsevner.

❖ Søkerne må ha plettfri vandel.

Ansettelse i stillingen skjer på de vilkår som er fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement

for politidistriktene.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er

derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere

personer med innvandrerbakgrunn. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å

søke stillingen.


LEDIG STILLING I

HEDMARK POLITIDISTRIKT

Hedmark politidistrikt er et av Norges største

politidistrikt i geografisk utstrekning. Distriktet

består av 21 driftsenheter, 3 funksjonelle enheter

og 1 administrativ enhet med hovedsete i Hamar.

Distriktet er videre organisert i 4 regioner hvor visse

funksjoner er tillagt regionleder. Politiets oppgaver

og utfordringer i Hedmark er varierte. For deg som

ønsker å være med oss å løse disse har vi nå følgende

stilling ledig som:

Lensmann ved Alvdal og Folldal

lensmannskontor

Stillingen er ledig fra 1. desember 2005. Alvdal

og Folldal lensmannskontor har 5 ansatte og har

kontorer i Alvdal sentrum.

Fullstendig utlysning se www.politiet.no

Lønn:

Stillingen som lensmann er lønnet i sko 0326,

ltr 55-59

Søknad med CV og bekreftede vitnemål og

attester sendes:

Hedmark politidistrikt v/personalseksjonen

postboks 355

2303 Hamar

innen 19. desember 2005.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved

henvendelse til politimester Svein Opsahl,

telefon 62 53 60 26 eller

administrasjonssjef Normann Nikolaisen,

telefon 62 53 60 31.

gjensidige.no

UTREDER

MED POLITI-

BAKGRUNN

LYSAKER

Du

– har bred erfaring fra etterforskningsarbeid i politi-/

lensmannsetaten

– er inkluderende og har gode samarbeidsevner

– er beslutningsdyktig og resultatorientert

– har evnen til arbeide strukturert og selvstendig

– er løsningsorientert og objektiv

Du fr

– jobbe med utredning i konkrete saker i forbindelse

med personoppgjør

– jobbe med forebyggende arbeid

– jobbe med bistand og opplæring av ansatte

– en utfordrende og og selvstendig jobb i et hektisk

og spennende miljø

– fleksibel arbeidstid

Stillingen er organisasjonsmessig plassert i selskapets

enhet for oppgjør av personskader. Utreder m

etablere et godt og korrekt samarbeid med leger,

advokater og offentlige myndigheter. Stillingen

innebærer mye kontakt med mennesker som er i en

vanskelig situasjon, og vi stiller høye krav til ryddighet

og etisk standard.

Nærmere opplysninger om stillingen fes ved

henvendelse til direktør Egil A. Lund, telefon 975 15

701, eller utreder Jill Gaustad, telefon 480 76 267.

Skriftlig søknad med CV sendes per e-post til

hr.forsikring@gjensidige.no.

Merk søknaden: "F170/05 - Utreder".

Søknadsfrist: 8. januar 2006.

Stillingsannonser

Vi tilbyr kundene vre alle typer tjenester innen forsikring. Vre kunders

ønsker er ulike, og vi ser det som vr oppgave tilrettelegge produkter og

tjenester ut i fra hver enkelts behov, uansett om det er privatperson eller

næringslivet. Over hele landet befinner det seg ansatte som har høy

kompetanse, engasjement og er stolte av være en del av Gjensidige

Forsikring. Se www.gjensidige.no/jobb


politidebatt










“Databevis glipper

for politiet”

AV TOMMY KINNUNEN, SOGN OG

FJORDANE POLITIDISTRIKT

Dette var overskriften til en

artikkel som var publisert 2.

august 2003, i nettutgaven til

Aftenposten (artikkelen kan leses

på følgende adresse: http://

www.Aftenposten.no/nyheter/

nett/article596078.ece ).

I artikkelen kan man lese at

viktige bevis på datamaskiner

ved flere anledninger er blitt

skadet, fordi politiet ikke er

flinke nok til å sikre/håndtere

elektroniske spor. Ifølge artikkelen

er det et politiutvalg som

er kommet frem til dette, og at

politidirektør Ingelin Killengreen,

riksadvokat Tor-Aksel

Busch, forhenværende Kripossjef

Arne Huuse, Økokrim-sjef

Einar Høgetveit, politimester

Anstein Gjengedal (Oslo) og

forhenværende PST-sjef Per Sefland

har alle deltatt i arbeidet

med denne utredningen.

Ifølge artikkelen foreslår

utvalget at hvert politidistrikt

skal bemannes med etterfor-

skere og ingeniører med spesiell

opplæring innen data, og at

politifolkene må være i stand til

å sikre og analysere spor fra alle

de vanligste mediene.

I artikkelen kan man lese at

Politiets datakrimsenter - PDS

(opprettet i juni 2003) skulle

være fullt besatt i år 2004, med

i alt 34 jurister, politifolk og

dataeksperter. PDS utgjør politiets

spisskompetanse innen

etterforskning av elektroniske

spor.

Hvor er vi i dag?

For det første må jeg bare nevne

at jeg for to år siden var optimistisk

i forhold til at politiet

nå anså hvilke utfordringer,

og samtidig hvilket potensial,

som ligger i elektroniske spor.

Rapporten fra utvalget og

etableringen av PDS fremsto for

meg som en anerkjennelse av

at norsk politi nå var rede for å

ta opp kampen mot datakriminalitet.

Den teknologiske utviklingen

raser videre, og Norge er

en aktør som ligger langt frem

i denne prosessen i forhold til

etablerte kompetansemiljøer,

og i benyttelse av teknologi til

både offentlige og private formål.

Det er derfor stor grunn til

å tro at kriminelle miljøer også

i større grad tar i bruk teknologi

i sitt virke, noe som nettopp byr

på nye utfordringer for politiet

i forbindelse med oppdagelse

og etterforsking av kriminelle

handlinger.

Etter det jeg vet, så er ikke

PDS fullt besatt med det antall

ansatte som ble forutsatt

ved etableringen av senteret.

Dette er bekymringsfullt, sett i

forhold til utgangspunktet for

etableringen av senteret.

Utdanningen av etterforskere

innen elektroniske spor

(jfr. ny utdanning på Politihøgskolen)

er et viktig steg videre

i å gjøre politi-Norge i stand til

å kjempe kampen mot datakriminalitet.

Men den største

utfordringen tror jeg dog er å få

etablert kompetansemiljøer i de

enkelte politidistrikt. Jeg vet at

der pr. i dag finnes politidistrikter

som ikke har egne dataetterforskere

i hel stilling. Jeg tror

at den eneste måten man kan

sikre seg en bemanning av dataetterforskere,

slik som ovennevnte

utvalg la til grunn, bare

kan skje etter at Særorganene

Månedens

leserinnlegg

■ Kåres på grunnlag

av at det bringer

nye tanker inn

debatten.

■ At det er kortfattet.

■ Premieres med en

oppmerksomhet

fra Politiforum.

(Nye Kripos, Økokrim m.v.),

Politidirektoratet, Statsadvokatene/

Riksadvokaten og sentrale

politikere tar til orde for å ordne

dette (jfr. opprettelsen av Økoteam

i politidistriktene).

Avslutningsvis vil jeg frembringe

følgende brannfakkel;

er det bedre å få en sentralisert

styring av dataetterforskerne i

de enkelte politidistrikt? Slik jeg

ser det kunne man organisert

dataetterforskerne etter samme

organisasjonsmodell som PST

(Politiets sikkerhetstjeneste). På

denne måten vil man kunne sikre

at alle politidistrikter hadde

hatt et likt utgangspunkt sett

i forhold til datalaber (utrustning),

kompetanseheving m.v.

Pr. i dag vil jeg si at forskjellene

mellom de ulike politidistriktene

er for store hva gjelder

utstyr, kompetanse og arbeidsforhold

generelt. Her trenger

man å bli mer lik hverandre,

til det beste for kampen mot

datakriminalitet.

3 8 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no

■■■


✔ Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt,

og sendes på epost til: redaktor@politiforum.no.

✔ Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) vil bli kortet

ned eller refusert.

✔ Navn og telefonnummer må oppgis.

Politiforum betinger seg retten til å lagre

og utgi alt innsendt stoff i elektronisk form.

Våkn opp medlemmer

AV ERIK BULL-HANSEN

ØSTFOLD PD

Jeg og over 10700 er medlemmer,

d.v.s eiere av Politiets Fellesforbund.

Uten oss hadde det

ikke vært noe forbund. Vi har

valgt (ansatt) en del personer

til å forvalte bl.a vår økonomi,

og vi lønner dem godt. Jeg stilte

i forrige Politiforum nr.11/05

spørsmålet om hvor vi medlemmer

(eiere) kan se regnskapet til

vårt forbund. Dette for å kunne

lese hvordan våre penger blir

forvaltet, og for å kunne gi råd

til de delegater vi sender til

landsmøtet. Administrasjonssjef

i Politiest Fellesforbund,

Jørgen Hellwege, har et tilsvar i

samme utgave av Politiforum,

men svarer ikke på spørsmålet.

Han begynner imidlertid sitt

tilsvar med: “Politiets Fellesforbund

legger vekt på full

åpenhet rundt vår økonomi.” Jeg

har snakket med Hellwege på

telefon, og han sa at han måtte

spørre Arne Johannessen om

han kunne få sende meg en kopi

av regnskapet. Jeg har ennå ikke

mottatt noe. Jeg er sikker på at

det er flere medlemmer som er

interessert i hvordan våre penger

blir forvaltet. Dette både på

inntektsiden som utgiftssiden.

Jeg gjentar derfor mitt spørsmål:

Er det noen som kan opplyse om

hvor vi medlemmer (eiere) kan

få se regnskapet vårt?

Til slutt vil jeg oppfordre den

sentrale ledelse av Politiets Fellesforbund

til å lese innlegget til

lederen av Oslo Politiforening,

Sigve Bolstad, i Politiforum nr.

11/05.

■■■

www.politiforum.no

”Pappa, ikke

gå på jobb, du

kan bli skutt du

også!”

AV CHRISTIAN OPSAL,

PHS STUDENT

Sa et barn av en politimann

i Stavanger til sin far etter

NOKAS. Som student ved

Politihøgskolen (PHS) begynte

jeg å reflektere rundt dette.

Hva innebærer min utdanning

og hva inneholder den? Denne

tankeprosessen fikk ekstra

energi da jeg leste en artikkel i

Dagbladets bilag, Magasinet, 5.

november Artikkelen omhandlet

Birgitte Tengs saken og hvordan

politiet hadde gjennomført

sitt arbeid i denne saken. Der

kom det fram at PHS før denne

saken ikke hadde noen formell

utdanning i avhørsteknikk.

Skolens visjon er: ”Høgskolen

for et reflektert, handlekraftig

og trygghetsskapende politi”. Reflektert

og trygghetsskapende er

det mye fokus på, men fokuset

på handlekraftigheten er i lange

perioder fraværende. ”Skolen”

begynner først etter at man har

gått ut PHS, ble en student fortalt

i praksisåret. Er det slik vi vil

ha det, skal vi gå tre år på høgskole,

og så begynner den egentlig

ikke før etterpå? Min påstand

er at handlekraftigheten handler

om den selvtilliten man får gjennom

operativ trening. Evnen til

å ta en avgjørelse i en presset

situasjon kommer gjennom

erfaring i å ta den avgjørelsen.

Handlinger som å stanse en

pulsåreblødning, pågripe en

person, stanse en bil, lade et

våpen bør være automatisert.

Det innebærer at man kan den

Leser du

denne

annonsen,

kan du

også

regne med

at din

annonse

blir lagt

merke til.

BEST PÅ

STILLINGS-

ANNONSER

Mange tjenestesteder skal nå

ansette nye medarbeidere som

følge av det gode politibudsjettet.

Det blir konkurranse om

de beste menneskene.

Med en annonse i Politiforum

når du direkte

ut til 11000 ansatte

i politiet. Din nye

medarbeider er en av

disse.

Det handler om

å gjøre stillingen

interessant, og det

handler i stor grad om

synliggjøring. Sendt oss

utlysingsteksten, så kan våre

dyktige designere lage en flott

layout på annonsen med bruk av

våre illustrasjonsbilder.

Bruk annonsen til å etterspørre

kompetanse din enhet trenger.

Politiforum er best på stillingsannonser

i politiet. En ansettelse

skal vare i mange år.

Bruk derfor nødvendig tid og

ressurser til å få tak i den rette

kandidaten. Møt din nye medarbeider

gjennom en annonse

i Politiforum til en rimelig pris.

Priseksempel halv side: 3500

kroner.

Kontakt vår annonsekonsulent

Kjersti Bekken på telefon

23 16 31 66 for bestilling og

spørsmål. Politiforum kommer ut

en gang pr måned med utgivelse

i midten av måneden. Vi er

selvsagt behjelpelig med medierådgivning.

Epost: kjersti.bekken@pf.no

Telefon 2316 3166

fax 2316 3140

Trenger din arbeidsplass å få tilsendt

Politiforum for å følge med

på hva som skjer i politiet. Ta

kontakt med Ann-May Olsen på

telefon 23163100 eller send mail

til: redaktor@pf.no for bestilling.

Ett årsabonnement koster

kr. 450.


politidebatt

så godt at man gjør det uten å

tenke. En automatisert handling

gir politimannen mer kapasitet

til å ta en kvalifisert vurdering

av den situasjonen han er i.

Praksisåret gjør at man får et

innblikk i hvilke handlinger som

kreves, men man får ikke trent

på dem. Et eks. på dette er, hvor

mange politifolk har gått ut PHS

og følt seg helt trygge i en førstehjelpssituasjon?

Da jeg tjenestegjorde

i Forsvaret ble jeg fortalt

av en erfaren ambulansesjåfør

at: ”Politiet, jo de kjørte helst

omveier til skadestedet de!”.

Hovedverneombud Bjørn Egeli

stiller et betimelig spørsmål i Pf

nr 10. Er opplæringen i arrestasjonsteknikk

ved PHS god nok?

Jeg spør: Er det god nok operativ

trening ved PHS? 10 dager i leir

og åtte dager operativ trening i

praksisåret og 15 dager i leir som

avslutning på siste året er det jeg

vil få på PHS av direkte operativ

trening i løpet av tre år. Til sammenligning

vil en som er inne til

førstegangstjeneste i et år gjennomføre

ca 100 dager operativ

trening. Dette er for lite, sett i

forhold til at for å ha automatisert

en handling kan det kreve

flere tusen repetisjoner. Jeg sier

ikke at vi bør ha repetert alle

handlinger tusenvis av ganger,

men vi bør ha repetert noen

handlinger mange ganger mens

andre i hvert fall en eller to. Ett

av mine verstefall-scenarioer

er som følger: En nyutdannet

politibetjent starter i jobb. Vedkommende

må på et oppdrag

benytte sitt tjenestevåpen, men

er for sen. Vedkommende blir

drept fordi vedkommende ikke

er gått nok trent i våpenbehandling

ved PHS. Hvem har

da ansvaret? PHS eller vedkommende?

PHS kan ikke påta

seg et direkte ansvar for slike

hendelser. Men de har uten tvil

et indirekte ansvar for at denne

politimannen/kvinnen kommer

hjem etter endt vakt. Faktum

er at det kan være ”hvem som

helst av oss” som kommer først

til et NOKAS-åsted. Det er slike

oppdrag vi må være i stand

til å gjennomføre når vi går

ut porten ved PHS. Jeg har en

visjon om en bedre utdanning i

det vanskeligste av det vanskelige

og den er: En politihøgskole

som gir meg tilfredsstillende

trening i handlinger som krever

automatisering. Denne treningen

må være gjennomgående i

tre år, ikke stykkevis og delt slik

den er i dag. Jeg forventer å bli

testet slik at jeg blir godkjent før

jeg starter i yrket. Jeg ser for meg

at skolen bruker mer av min

tid til denne treningen, dette

er et praktisk yrke som krever

praktisk trening, det tar tid. De

beste instruktørene i landet

underviser og tester meg, dette

for å kvalitetssikre at det jeg kan

er godt nok. Slik fortsetter det i

hele min operative karriere ute

i distriktet. Det er min visjon,

så enkel og så vanskelig, men

meget alvorlig, hvis du tenker

litt ekstra på det.

■■■

OP-trening

AV MARIUS HATLE

Jeg leste med interesse artikkelen

i Politiforum om operativ

trening og arrestasjonsteknikk.

Hovedverneombud Bjørn Egeli

stiller i hovedsak to spørsmål. Er

opplæringen i arrestasjonsteknikk

(AT) ved PHS god nok? Hva

skjer med vedlikeholdstreningen

i politidistriktene etter endt

utdanning?”

Min bakgrunn i forhold til disse

spørsmålene er at jeg per i dag

er tilsatt ved PHS, avd. Bodø som

lærer i AT og idrett.

Det siste året er pensumet i

AT revidert. Dette er gjort i samarbeid

med personer fra ytre

etat. Pensum omfatter nå innlæring

av noen grunnteknikker

samt noen alternative teknikker.

Tanken bak er at studentene skal

få trene mer på grunnteknikkene

og bli komfortabel med disse.

Grunnteknikkene baserer seg på

erfaringer fra operativ tjeneste,

og viser hvilke teknikker som

er mest benyttet og samtidig

er mest effektive. Samarbeidet

mellom PHS og ytre etat på

dette feltet er positivt.

Videre er vi i gang med en

prosess der AT skal vurderes

med karakterer i stedet for

bestått/ikke bestått. Dette må

være en motivasjonsfaktor i seg

selv, som forhåpentligvis får

studentene til å legge større vekt

på faget.

En annen forandring faglærerne

ved PHS arbeider med, er å

gjøre deler av faget mer praktisk

rettet. Tanken er at studentene

skal trene med utstyrsbelte, iført

håndjern og batong. Ønsket er å

få belyse situasjonsvurderinger

og valg av maktmiddel som

studentene må foreta. Dette for

å gjøre treningen mest mulig lik

de forskjellige pågripelsessituasjonene

i operativ tjeneste. Dette

vil eventuelt også gjenspeile seg

under eksamen i AT.

Punktene over viser en

utvikling i riktig retning. Likevel

er det utviklingspotensial på

flere områder. Da jeg skulle ta

fatt på undervisningen med

GU3 i høst, forhørte jeg meg

blant studentene hvordan

oppfølgingen av AT hadde vært

i løpet av praksisåret. Flertallet

av studentene hadde hatt en til

to leksjoner med AT, mens noen

få ikke hadde hatt leksjoner/trening

i det hele tatt!!

Med tanke på at 32 prosent av

yrkesskadene som var innrapportert

i 2004, relaterte seg

til ransaking og pågripelse,

virker oppfølgingen innen AT i

praksisåret noe mangelfull. Selv

om enkelte distrikter er positive

i oppfølgingen av AT, varierer

dette veldig fra distrikt til distrikt.

Målet må likevel være at

studentene i løpet av praksisåret

får et minimum antall treningstimer

som de pålegges å gjennomføre.

Dette er en oppgave jeg utfordrer

de forskjellige hovedveilederne

i distriktene på. Et tankekors

er at det faktisk virker som

det er sprik mellom det fagplanen

setter som ramme for oppfølgingen

og den treningen som

blir utført. Fagplanen for andre

studieår setter følgende ramme:

”Studentene skal vedlikeholde

de arrestasjonsteknikker som er

lært under første studieår, og til

en viss grad utvikle disse”. Videre

står det: ”hovedveileder står for

øvrig ansvarlig for tilrettelegging

av fagets gjennomføring”.

En til to gjennomføringer i

løpet av andre studieår vil være

for lite trening til at studentene

er i stand til å opprettholde

nivået de har kommet opp på

4 0 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


i løpet av første studieår, langt

mindre vil de være i stand til å

videreutvikle teknikkene!

Det som definitivt ikke er et

skritt i riktig retning ved PHS, er

nedskjæringen i antall undervisningstimer

i AT og idrett. Samtidig

som dette skjer, forventes

og kreves det fra samfunnets og

publikums side at den enkelte

tjenestemann/kvinne er i stand

til å ivareta forholdsmessighetsprinsippet,

også ved bruk av

fysisk makt. Dette kravet gjør at

studentene må gis tilstrekkelig

undervisning, samt muligheter

til å trene på egen hånd. På

samme måte har arbeidsgiver i

de forskjellige politidistriktene

et krav på seg til å legge opp

tilstrekkelig trening for egne

mannskaper, slik at forholdsmessighetsprinsippet

og egensikkerheten

ivaretas.

Det er viktig å huske at man

ikke trenger store saler med

matter for å trene AT. Gjør treningen

så realistisk som mulig.

Iført feltuniform kan man fint

trene AT for eksempel i garasjen

på de forskjellige stasjonene og

lensmannskontorene.

Jeg håper og tror at vi har

kommet et stykke i riktig retning

med tanke på utviklingen

www.politiforum.no

og oppfølgingen innefor AT.

Både ved PHS og ytre etat. Likevel

er det flere lange steg igjen.

Derfor er det gledelig og

nødvendig at det blir satt

søkelys på faget også fra

ytre etat.

■■■

Som medlem

i PF føler

jeg nå for

å “åpne

kjeften”

AV GEIR ARNE ALVESTAD

PB2 ORDENSAVDELINGEN

SENTRUM POLITISTASJON

OSLO

Forbundslederen er i

media så å si hver dag. Jeg

kan ikke huske, at jeg en

eneste gang de siste par

årene, har hørt at han har

snakket om lønn til oss

tjenestemenn.

Det er på høy tid at

forbundet konsentrerer

seg om tjenestemennenes

lønn og lar Politidirektoratet og

politimesterne gjøre den jobben

de skal i media. Nå fremstår forbundslederen

som den eneste

representanten fra etaten som

uttaler seg til pressen om alt fra

politimetoder til ressurser.

Og ressurser må han gjerne

uttale seg om. Men det viktigste

med ressurser for forbundslederen,

skal være hvor mye som går

til den enkelte tjenestemann.

Mener å huske at vi skulle få 75

000 i tillegg for noen år siden.

Verken jeg eller mine nærmeste

kolleger har noe inntrykk av at

vi har fått disse pengene. Det er

mulig at jeg som pb2 med fem

år i etaten har falt utenfor de

lykkelig utvalgte som har fått 75

000 i tillegg.

Jeg vet ikke hvordan det er

med dere, men jeg er ”drittlei”

av å få 16 000 kr i måneden med

ni års ansiennitet i staten. Det er

kort og godt ikke nok. Jeg mener

at forbundet ikke har gjort en

god nok jobb for de pengene

jeg betaler hver måned. Hvor

mange ansatte i Politiets felles-

politidebatt

forbund med ni års ansiennitet

er det som får 16 000 utbetalt i

måneden? Forstår man ikke at

det dette er vel knapt?

Og husk at overtid er et onde.

Jeg må ta et sett i ny og ne for

å klare regningene. Men det er

bare i helgene det er mulig å få

overtid i Oslo. Altså jobber jeg

ofte mer enn annen hver helg.

I følge en dansk undersøkelse

om politimenn som jobber skift,

kommer jeg til å dø 10 år før

tiden, så den tidlige pensjonsalderen

er ikke noe argument for

lav lønn.

Ved første anledning bør vi

som medlemmer sørge for at vi

får ny ledelse i Politiets Fellesforbund.

Husk å påvirke deres

lokale tillitsvalgte.

Ved neste lønnsoppgjør er det

på tide at vi stemmer NEI! Jeg

garanterer at tilbudet kommer

til å være så dårlig at det fortjener

streik og alle andre midler vi

disponerer!

■■■

Vi leverer ICOM IC-F510

til politiets kjøretøy.

Radioen kan leveres med

kryptering for

100% avlyttings-sikker

kommunikasjon.

VHF Communication AS har levert ICOM

radioutstyr til politiet i mer enn 25 år!

?

SEPURA er et heleuropeisk produkt,

designet i England, produsert i Østerike.

SEPURA produserer terminaler som

fungerer i alle kjente nettverk.

Vi representerer SEPURA i Norge. SEPURA håndholdte og stasjonære

TETRA-terminaler er blitt markedsledere fordi de er designet og

konstruert på grunnlag av krav fra krevende brukere i nødeteatene

over hele verden. Det er til nå levert over 150.000 stk SEPURA SRP2000!

John G.Mattesons vei 3, 0687 OSLO, tlf 22 75 52 10/fax 22 75 52 17

WEB: www.vhf.no utstyr: www.icom.nu mail: post@vhf.no


Det var

imponerande

høgt nivå på

debattane,

noko som også

vart stadfesta

av dei mange

gjestene våre.

Arne Johannessen,

leder i Politiets Fellesforbund

Eit samla landsmøte bak

dei viktigaste sakene

Landsmøte som var samla på Gol

16.-18.november hadde mange

gode og spennande debattar, det

var den nødvendige dynamikken

og spenninga som det skal vera i

eit demokratisk organ.

Det var imponerande høgt nivå

på debattane, noko som også vart

stadfesta av dei mange gjestene

våre.

Dei to store og overordna

sakene våre, løns- og tarfiffpolitikken

inn mot hovedtariffoppgjeret i

2006 og politirolla i framtida med

utgangspunkt i St.meld 42, står eit

samla landsmøte bak.

Det er viktig at PF står samla

bak forbundet sin løns- og tariffpolitikk

på eit overordna nivå, dei

konkrete krava er forbundsstyret

sitt ansvar å utforma overfor

Unio etter innspell frå lokallaga

på tariffkonferansen i januar.

Politirolledebatten i Stortinget

i vårsesjonen er den

viktigaste saka for

vår etat i denne

stortingsperioden,

då er det viktig

at me kan gå til

Stortinget med

ein samla organisasjon

bak oss.

Det var riktignok

eit mindretal som

ville ha andre formuleringar

i høve

til politi-

meinar

påtale, men i St. meld 42 er ikkje

det tema.

Vårt lokallag i Nordre Buskerud

hadde i lag med forbundskontoret

lagt til rette for at alle fekk eit godt

opphald på Gol, alt det praktiske

og tekniske fungerte godt, difor

vart også det faglege innhaldet i

landsmøte godt.

PF er ein god arrangør av store

møter og konferansar, det vart

ikkje minst stadfesta av dei mange

hyggelege tilbakemeldingane me

fekk frå gjester, og det faktum at

svært mange gjester takkar ja til

våre invitasjonar og brukar mange

dagar i lag med våre tillitsvalte.

Eit landsmøte er ein viktig

arena for å evaluera og utvikla ny

politikk, men det er også ein viktig

arena for å gjera våre problemstillingar

og politikk kjent for mange

andre aktørar som har eit fagleg

og politisk ansvar.

I desse dagar sender POD ut ein

”veileder om politiets kommunikasjon

og samhandling med kommuner

og andre aktører på lokalt og

regionalt nivå”. Dette er PF svært

godt fornøygd med.

For PF har det vore viktig å ha

sterk forkus på ein meir formalisert

samhandling mellom politiet

og andre aktørar i lokalsamfunnet,

for å utvikla nærpolitiet.

For å bevara den store tilliten

politiet har, er det viktig å ha eit

aktivt nærpoliti i by og bygd, som

samhandlar med kommunar, næringsliv

og lag og organisasjonar.

Dette tek politidirektøren på

alvor med det nye hefte, og det er

bra at ansvaret vert plasert på

leiarane, både på politimeister

og den lokale politisjef.

Det er mange dømer på gode

tiltak og opplegg, som bør vera

til nytte og inspirasjon for andre.

Regjeringa plussa på budsjettet

med 87,7 million, eit godt sig-

nal frå Knut Storberget, sjølv om

berre ca. 60 mill er ein reell styrking

av etaten, dei andre 25 mill

er øyremerka til ATK og uttransportering.

PF hadde realistiske

forventningar i høve til tilleggspropposisjonen

frå regjeringa, det

er grenser for kva ein får til på tre

veker, difor les me dette som eit

godt signal frå Regjeringa.

Det knyter seg stor spenning

til fordelinga av budsjettet til

politidistrikta, vert driftsbudsjetta

på 2005 nivå, eller vil sivile rettspleien

”stjela” pengar frå politibudsjettet

i strid med alle politiske

føringar. Dette vil PF ha fokus på

fram mot revidert budsjett i juni.

Dei verkelege store utfordringane

ventar på Knut Storberget og

hans kolegar i regjeringa på 2007

budsjettet.

Då må dei syna at dei meinar

alvor med satsinga på kriminalpolitikken,

dei må koma med friske

pengar til sentral finansiering av

DNA, styrking av Politihøgskulen

for etter- og vidareutdanning og

forsking, me må få på plass eit investeringsbudsjett

og ikkje minst

byrja på ein offansiv opptrappingsplan

for tilsetting av fleire sivile i

etaten og utdanna fleire politifolk.

Dette vil me vera pådrivarar

på, og me forventar resultat. Me

forventar også ein aktiv og pågåande

justiskomite i høve til desse

utfordringane. Den offansiviteten

er vanskeleg å lesa ut frå fleirtalet

sine komitemerknadar for 2006

budsjettet.

Utfordringane står i kø, det er

ikkje lenger nok med litt ”klatting”,

ein må ha eit samla løft og

sjå alle deler av kjeda samla, det

fortenar alle dei som får svekka

sin livskvalitet på grunn av kriminalitet.

4 2 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


PF Private skadeforsikringer en braksuksess:

Over 1500 medlemmer har

flyttet forsikringene

I løpet av de første 12

månedene har over 2000 medlemmer

registrert seg som

brukere av nettløsningen til

PF Private skadeforsikringer.

De fleste har også flyttet sine

forsikringer og spart tusenvis

av kroner i årlig premie.

Medlemmene forteller oss om besparelser

på inntil kr 10 000. Bare i noen få tilfeller har

tilbudet fra PF vært det samme eller dyrere som

medlemmet hadde fra før.

❏ Flytt når du vil

Fra 1. januar 2006 kan du flytte dine private

skadeforsikringer når du vil. Hittil har du vært

bundet til forsikringsselskapet til hovedforfall,

men nå kan du altså flytte dine forsikringer,

uten å oppgi noen begrunnelse, med en måneds

varslingsfrist.

Flytteretten omfatter både skadeforsikringer,

sykeforsikring og ulykkesforsikringer, men ikke

kollektive ordninger.

❏ Refusjon av premie

Dersom du flytter dine forsikringer i avtaleperioden,

skal selskapet du forlater refundere

www.politiforum.no

Info fra pf forsikring

premien for resten av perioden. Selskapet kan

ikke kreve gebyr for kostnader ved flyttingen.

❏ Mer konkurranse

Det er et forsøk på å forbedre konkurransesituasjonen

i forsikringsmarkedet som ligger til

grunn for endringen i forsikringsavtaleloven. For

deg som PF-medlem betyr endringen at du når

som helst kan flytte dine skadeforsikringer til PF

Private skadeforsikringer, helt uavhengig av når

du har hovedforfall.

❏ Sjekk selv...

Du kan selv sjekke prisene på de private skadeforsikringene

ved å logge deg inn på PFs forsikringsløsning

på nett. Du går inn via www.pf.no.

❏ ... eller ring PF Forsikring

Husk at du alltid kan ringe forsikringskontoret

på 23 16 31 00 og få hjelp!

Endelig:

PF Barneforsikring!

Svært mange medlemmer har

spurt etter barneforsikring gjennom

PF. Vi har derfor jobbet med

flere selskaper i lang tid for å

finne det best mulige produktet til

rimeligst mulig pris. PF Forsikring

tilbyr PF Barneforsikring fra nyttår.

Følg med i Politiforum og sjekk

www.pf.no for nærmere informasjon

om denne nye forsikringen.

Slik finner du PF Forsikring:

1. Gå til www.pf.no

2. Logg deg inn i venstre

kolonne.*

3. Klikk på PF Forsikring i høyre

kolonne.

4. Velg PF Private skadeforsikringer

5. Klikk på Mine tilbud i venstre

kolonne

6. Følg instruksen og registrer

deg som bruker

7. Da er du klar til å regne priser!

(*)brukernavn og passord får du fra PF

eller forsikringskontoret.

Tlf 23 16 31 00 eller forsikring@pf.no

D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 t P O L I T I F O R U M t 4 3


faste spalter politijuss

FREE RIDE PÅ NABOENS

TRÅDLØSE NETTVERK

Politiforum nr 8/2005 hadde et oppslag

der temaet var misbruk av andres trådløse

nettverk. Politiadvokat Espen Skjerven

uttalte til bladet at man ved oppkobling på

for eksempel naboens trådløse nettverk

begår minst ett brudd på straffeloven.

Omtrent samtidig kunne Dagbladet

meddele at straffelovens § 145 og § 393

var strammet inn, slik at man nå risikerte

fengsel i inntil to år ved bruk av andres

nettverk uten tillatelse. Jeg har fått noen

spørsmål om denne forståelsen egentlig er

riktig, hvilket jeg betviler. Selv om emnet

ikke akkurat kan kalles politijuss, så har

det formodentlig interesse for leserne å

følge litt med på rettsutviklingen på dette

området.

Straffelovens § 145 hjemler straff for den

som ”uberettiget skaffer seg adgang til data

eller programutrustning som er lagret eller

som overføres ved elektroniske eller andre

tekniske hjelpemidler”. Før lovendringen

var det et krav for straffbarhet at en brøt

en ”beskyttelse eller på lignende måte”

uberettiget skaffet seg adgang til data eller

programutrusting. Dette kravet ble fjernet

slik at straffbarhet ikke forutsetter at den

som innehar datainformasjon har sørget

for å beskytte informasjonen.

Som man ser av ordlyden, er det

imidlertid kun uberettiget tilgang til en

annens datalagret informasjon, inkludert

programutrustning (i forarbeid omtalt

som instruksjonene til maskinen, det

vil si dataprogrammer), som rammes. Å

benytte naboens nettverk for å laste ned for

brukeren lovlig tilgjengelig data som å lese

www.politiforum.no, eller å sjekke ens egen

e-mail, kan neppe anses som uberettiget

tilgang til data. Det er ikke naboens data

en da får tilgang til. Det er også tvilsomt

Jens-Ove Hagen

4 4 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5

om det i den forbindelse kan hevdes at en

uberettiget får adgang til programutrusting

(dvs dataprogrammer). En benytter

seg jo ikke av vedkommendes programvare

når man misbruker det trådløse nettverket,

man får bare urettmessig tilgang til naboens

modem/utstyr.

Muligens kan det hevdes at man får

adgang til programvaren i modemet når

man surfer, men det er definitivt ikke klart

at dette omfattes av gjerningsbeskrivelsen

i § 145. Det er bare en annens modem som

brukes, og man får således ikke tilgang til

programkoden som sådan, slik at denne

kan leses. I lovens forarbeider fremkommer

det også klart at formålet med endringen

var å gjøre straffbarheten avhengig av

om den som innehar ”egen datainformasjon”

har sørget for beskyttelse mot innsyn

fra uberettigede. At formålet var å gjøre det

ulovlig å misbruke andres nettverk, er ikke

nevnt med et ord. Når verken ordlyden eller

forarbeidene dekker problemstilingen,

er det høyst tvilsomt om bruk av andres

trådløse nettverk nå er gjort straffbar etter

endringen av § 145.

Straffelovens § 393 ble ikke endret

i forbindelse med lovrevisjonen. Den

hjemler for øvrig heller ikke to års straff for

brudd på bestemmelsen - men kun bøter.

Bestemmelsen har likevel en ordlyd som

kan medføre at bruk av naboens nettverk

er ulovlig:

” Med Bøder straffes den, som retsstridig

bruger eller forføier over Løsøregjenstand,

der tilhører en anden, saaledes at den

berettigede derved paaføres Tab eller Uleilighed,

eller som medvirker hertil.

Tolkningsspørsmålet blir hvorvidt et

trådløst nettverk anses å være en ”løsøregjenstand”.

Av straffelovens § 6 følger det

at ”Under Udtrykket Løs-

Har du spørsmål av juridisk

karakter som du ønsker belyst,

send spørsmålet til Politiforum.

Advokat Jens-Ove Hagen vil i

denne spalten ta for seg utvalgte

temaer som kan ha interesse for

politiansatte. Du er ikke nødt til å

stå frem med fullt navn.

jens-ove.hagen@foyen.no

Les flere artikler av

Jens-Ove Hagen på

www.politiforum.no

øregjenstand indbefattes i denne Lov ogsaa

enhver til Frembringelse af Lys, Varme

eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret

Kraft”. Verken forarbeider eller Høyesterett

har utrykkelig tatt stilling til om energi i

telefonledninger/kabeltv-anlegg/eller for

å sette det på spissen; lys i fiber, anses for

å være en løsøregjenstand. Men underrettspraksis

har slått fast at utnyttelse av

telefonlinjer er ulovlig, og juridisk teori

antar at det samme bør gjelde for kabeltvanlegg

hvor en også kan få internett-tilgang

over. Dette taler for at trådløse nettverk må

anses som løsøregjenstand.

I den grad det kan fastslås at misbruk av

nettverk anses å være en løsøregjenstand,

gjenstår imidlertid vilkåret at eieren må

påføres ”tap eller uleilighet”. I og med de

fleste trådløse nettverk er forhåndsbetalte

abonnement til en fastpris uavhengig av

datamengde som lastes ned, kan en neppe

si at eieren lider tap. I høyden kan det

argumenteres for at det medfører uleilighet

om en stjeler kapasitet eieren selv har

behov for. I så fall blir vel bevisvurderingen

hvorvidt eieren var hjemme og brukte

nettverket selv da misbruket skjedde, med

den konsekvens at han opplevde redusert

ytelse. Etter § 393 er det således mange

tolkningsspørsmål som kommer opp. Det

kan nok ikke kategorisk sies at misbruk av

andres nettverk er straffbart.

Endelig avklaring på lovligheten av å

misbruke naboens nettverk, sett i relasjon

til straffelovens § 145, 2.ledd og § 393, får

vi nok ikke før spørsmålet blir prøvet for

retten. Noen lovendring som medfører

absolutt forbud mot dette har i alle fall ikke

skjedd. Men moralsk tvilsomt er det i alle

fall...

# klipp ut


Narkisprat

AV HANNE ELISE SKREDE

— Linje fire til Bergkrystallen,

skurrer det ut fra høyttalerne på

T-banevognen som endelig har ankommet

stasjonen. En lett irritasjon

fylt med varme og fuktighet henger

over perrongen, som er overlesset

av arbeidende og studerende mennesker

på vei hjem fra byen.

T-banevognen er stappfull av

folk, heldig er den som får presset

seg inn gjennom døren og kapret en

sitteplass.

To voksne karer skiller seg fra

mengden. De har funnet seg et

hjørne, og står og holder så godt de

kan i de gule stolpene. Diskusjonen

går heftig om norsk sport og

fotball.

— Du veit det at han John Carew,

han er jo egentlig en jævla ålreit fyr.

Men han har fått så mye pes, sier

karen med langt hår. Det ser ikke ut

som håret har vært vasket på noen

dager. Det gjør for så vidt ikke hendene

hans heller. De er brune av

skitt og neglene er gule av nikotin.

— Ja faen, responderer kameraten

med den lyseblå, halvskitne

boblejakken. Han snakker litt høyt

og snøvler. En dame snur seg og

kikker. Hun ser litt forskrekket ut

og måler dem opp og ned mens

hun hever øyenbrynene. Det virker

som om kameratene ikke lar seg

affisere av den glanende damen.

På tross av knekken i knærne

klarer kameraten med boblejakken

på mirakuløst vis å holde seg

på beina gjennom T-banevognens

kraftige rykk og napp i de krappe

svingene. Han fortsetter diskusjonen,

gestikulerer ivrig med armene

mens han snakker om fotballspillerne

han liker og ikke liker. Kameraten

med håret er enig i det meste.

T-banevognen blir gradvis tømt

for reisende etter hvert som den

nærmer seg endestasjonen. Kameratene

får endelig sitteplass. Han

med boblejakken synker ned i setet,

øynene går sakte igjen, mens hodet

faller fremover. Brått kvikner han

til, de blanke øynene med knappenålsstore

pupiller kikker sløvt rett

ut i rommet. Kameraten med håret

har byttet tema fra fotball til doping

blant idrettsutøvere. Han synes

det er for mye doping blant norske

toppidrettsutøvere. Boblejakkekameraten

kvikner til, dette interesserer

han tydeligvis.

— Nei, doping e’kke bra! Kommer

det kontant fra den slitne

heroinisten.













Ungdom mot

politi?

Denne hausten har vi sett

skræmande bilde av

opprørsk ungdom, Det har

vore rapportert om fortvila

og livredde borgarar og om

handlingslamma politikarar.

Ikkje i Noreg, men heller

ikkje så langt unna. Paris og

andre franske byar har sett

ut som krigssoner, og det

har vore unntakstilstand.

Men vi har sett meir. Vi

har sett omfattande

og langvarig arbeidsløyse,

særleg blant ungdom. Vi har

sett ein sviktande integreringspolitikk.

Vi har sett

framandfrykt. Vi har sett at

enkelte gjer kva som helst

for å bli sett og høyrt. Vi har

sett at krefter kjem i spel,

og at negative krefter har

lettare spel når ein negativ

situasjon får rotfeste. Det

har vore tøffe jobbar for

politiet, brannfolk og for

redningsmannskap. Vi har

sett at politifolk må overta

når samfunnet misser

grepet.

Franske ungdommar har

i alle fall greidd å vekkje

både folk og politikarar.

Dette må vere ein vekkjar

for andre land, også for

Noreg. Det som har skjedd

i Frankrike viser kor viktig

arbeid og utdanning er, kor

viktig integrering og gjensidig

respekt er – og det viser

at dette er forhold som heng

saman. Ekstra

viktig blir

innsats og

samspel når

det handlar om ungdom.

Blant Unios hovudkrav

til den nye regjeringa

er nettopp auka innsats for

å få fleire i arbeid. Ungdom

må sikrast utdanning eller

arbeid.

Det må satsast meir på

førebygging. ”Forebygging

– en nøkkel til kriminalitetsbekjempelse”,

er forresten

overskrifta for Unios

kriminalpolitiske dokument,

som styret vedtok tidlegare

i år. Det må satsast meir på

eit politi som er til stades og

synleg før kritiske situasjonar

oppstår.

Ungdomsopprøret i Paris

kunne neppe ha vore

løyst gjennom ein IA-avtale

el tilsvarande. Men meir

inkluderande haldningar

og praksis i samfunn- og

arbeidsliv kunne ha hatt

ein førebyggande effekt.

Grunnlaget finn ei i verdiar

som utdanning og respekt,

arbeid og helse. Her er meldinga

frå franske ungdommar

klinkande klar.










Anders Folkestad,

leder i UHO,

UdanningsgruppenesHovedorganisasjon


Vi gratulerer

PFFU

P O L I T I FO R U M S FA G L I G E U T VA LG – N Å D E L Ø S M OT D E N Å D E L Ø S E !

– “Feit er jeg, men

feig er jeg ikke”

Ved en anledning ble en mann pågrepet og

innbrakt da han var mistenkt i en sak. Han var

ikke helt edru og var heller ikke så lett å ha

med å gjøre. Mannen var stor av vekst og tung.

Han ble plassert utenfor skranken på vakta.

Etter hvert hisset han seg opp og vaktsjefen

hadde hørt dette fra kontoret sitt. Vaktsjefen

kom ut for å ordne opp.

Det ble etter hvert mer høylydt og mannen

var absolutt ikke villig til å samarbeide.

Vaktsjefen på sid side var heller ikke villig til å

”fire på krava”.

Til slutt ble mannen ufin i munnbruken og

tiltale vaktsjefen således:

— Du fin feite feige jævel!”

Replikken fra sjefen kom kjapt tilbake:

— ”Feit er jeg, men feig er jeg ikke”

Derpå hogg sjefen tak i brystkassa til mannen

fra innsiden av skranken og dro han over

denne. Deretter ble han satt kontant ned på

Januar

Etterlyst

Kven har sagt at politiet ikkje utgreier

vinningssaker? spør ein brysk lensmann

når PFFU-redaksjonen ønskjer

utgreidd kva saker som vert prioritert

kring i Noreg. – Politiet, der du er, seier

lensmannen, som stadfestar at han les

alle direktiv frå POD. Med lupe.

(Dalane Tidende)

60 HEDEMANN RANDI BØE

19-01-46 Oslo Politiforening

60 STANDISH ASTRID

20-01-46 Oslo Politiforening

60 EINARSEN GEIR

23-01-46 Oslo Politiforening

60 RUDSHAUG AKSEL

26-01-46 Oslo Politiforening

60 KALSNES INGER REIDUN

03-01-46 Agder

60 DAHL OLAV

11-01-46 Agder

60 FINNE HANS JOHAN

08-01-46 Vestfinnmark

Endelig kvitt rundkjøringa!

- Endelig fikk vi lyskrysset flytta ned hit,

sier en butikkeier nederst i Kongens gate

til PFFU. Vedkommende var drittlei rundkjøringa

og ser fram til at lyskrysset blir

stående der på permanent basis.

(Aftenposten)

beina


innsiden.Mannen

ble så

redd at han fant

veldig fort veien ut av vakta, gjennom døra og

stilte seg på nytt opp utenfor skranken.

Da ble alt så meget bedre. Saken ble løst

ved at vaktsjefen fikk det som han ville.

Jeg sender stafettpinnen videre til Kjetil

Indahl i Larvik politidistrikt. Vi har jobbet

sammen i lang tid og det skulle ikke forundre

meg om han har ei god historie på lager.

50 SVENDSEN PER HALVOR

01-01-56 Oslo Politiforening

50 MARTINSEN GEIR BØRRE

07-01-56 Oslo Politiforening

50 BORETTI PER LAURITZ

28-01-56 Oslo Politiforening

50 SKAUGE GEIR

29-01-56 Oslo Politiforening

60 BRÅTHEN RAGNHILD INGEBORG

07-01-46 Asker og Bærum

60 PERMO LILJEN

29-01-46 Follo

50 JENSEN ARVE

01-01-56 Østfold

50 NYSETH GUNNAR

20-01-56 Østfold

50 ARNEBERG RUNE KRISTIAN

30-01-56 Østfold

Av Viggo Enger –

Stovner politistasjon

50 KARLSEN JON

17-01-56 Romerike

50 UNDLIEN MORTEN

23-01-56 Romerike

50 SKRUKLIEN ODD

21-01-56 Gudbrandsdal

50 HVALBY ANNE MARIE HEGGEN

18-01-56 Vestoppland

50 NESLE ULF

23-01-56 Søndre Buskerud

50 STENE OLAV ERIK

11-01-56 Telemark

50 SKOTTMYR ØYSTEIN

30-01-56 Telemark

50 OLSEN ASBJØRN KARL

16-01-56 Agder

50 WANG TOM

27-01-56 Agder

Fedme- og bartegebyr?

Ein bileigar fekk gebyr fordi han var overvektig,

ein annen bileigar hadde ein typisk

uheldig ”trønderbart” og fekk førelegg for

det, seier lensmannen på staden til PFFU.

Ifølgje lensmannen hadde føraren òg hevda

han var politimann, men då lo gebyrskrivaren

godt.

(Nordhordland)

Årets

PFFU-sak

er kåret!

Det var Aftenpostens journalist Arild

M. Jonassen som stakk av gårde med

den svært høythengende PFFU-prisen

2005. Med dette sitatet fra Oslo politidistrikt

satte han egentlig fingeren

på noe viktig i etterforskningen av

Munch-saken, mener et PFFU i kraftig

julestemning.

La oss lese saken èn gang til:

Utvalget undrer: Er det derfor maleriene

ikke er funnet?

50 VALVIK TROND

10-01-56 Hordaland

50 MÅKESTAD GUNNVOR K.

16-01-56 Hordaland

50 KVENSETH KJELL ARNE

03-01-56 Sunnmøre

50 LUNDE TERJE

11-01-56 Sør-Trøndelag

50 STENE MORTEN

13-01-56 Sør-Trøndelag

60 NILSEN OLAUG

09-01-46 Hålogaland

50 OLSBORG JOHNNY ASBJØRN

08-01-56 Troms

50 LUNDAMO WIGGO

26-01-56 Spesialenheten for

politisaker

4 6 t P O L I T I F O R U M t D E S E M B E R 1 2 | 2 0 0 5 www.politiforum.no


NYHET!

WEBSHOP MED

KNALLTILBUD

PÅ MOBIL-

TELEFONER!

www.pf.no

Nå lanserer vi en webshop hvor

du får eksklusive tilbud på mobiltelefoner

og tilgang til et svært

prisgunstig abonnement!

109,-

0,67

0,52

1,88

Nokia 5140i

NetCom-låst

kr 1,- til *

med UnionTalk og 25% rabatt

12 mnd avtaletid . *Minste totale årskostnad

(telefon + 12 månders abo):

Kr 1309,-

• Mer informasjon • Flere tilbud • Bestille

Se: www.pf.no


Nå garanterer vi at du

sparer penger på

PF Forsikring.

Minst 5 % – de fleste

sparer mer – mye mer!

Slik fungerer det:

Dersom du får tilbud om

fornyelse fra nåværende

selskap som er lavere

enn tilbudet fra PF Private

skadeforsikringer, så gir

vi deg samme pristilbud

– MINUS 5 % rabatt på

toppen!

Tilbudet omfatter de fire

produktene som koster

mest for de fleste, og

har noen enkle forutsetninger:

BIL:

Familiebil nypris maks

kr 600 000

minst 50 % bonus

ingen brukere under 25 år

alarm hvis du bor i Osloområdet.

VILLA:

Fullverdi maks kr 3,5 mill

røykvarsler

kan kreves alarm for

enkelte villaer.

BÅT:

Verdi maks kr 1 mill

maks 35 knop

organisert havn med

døgnvakt.

Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Adresseendring sendes Ann May Olsen

Epost: adresse@politiforum.no

Tel 23 16 31 00

HYTTE:

Totalverdi hytte og innbo

maks kr 2,5 mill.

Kan kreves alarm og røykvarsler

for enkelte hytter.

Øvrige betingelser

For at du skal være

omfattet av prisgarantien

må du:

● ikke ha betalingsanmerkninger

eller

skader de tre siste

årene

● være mellom 25 og

67 år

● kunne dokumentere

fornyelsesprisen

● ha en e-postadresse

Prisgarantien gjelder ikke

i forhold til kollektive

priser, og gjelder i 2006.

B-BLAD

Info fra pf forsikring

NYHET: ENDA MER Å SPARE PÅ

PF PRIVATE SKADEFORSIKRINGER.

Prisgaranti på

PF Private skadeforsikringer

Erfaringene etter det første driftsåret til PF Private skadeforsikringer

er så gode at du nå får en prisgaranti. Dermed har du

alt å vinne på å sjekke PFs priser mot de prisene du betaler nå.

Flytterett hele året

Etter 1. januar 2006 kan du flytte

dine private skadeforsikringer

helt uavhengig av når du har

hovedforfall. Dette betyr at du

står fritt til å ”melde overgang”

til PF Private skadeforsikringer

når det måtte passe deg.

Du har en måneds oppsigelsesfrist

i det gamle selskapet, og

”ubrukt” premie får du refundert.

PF Forsikring ordner alt det praktiske

for deg.

En annen viktig fordel ved å ha

dine forsikringer hos PF:

Du blir aldri stående alene mot

forsikringsselskapet, om det

skulle oppstå en tvist. PF passer

på at skadeoppgjørene skjer

etter de vilkår som gjelder for

forsikringen, og at dine rettigheter

som forsikret og medlem blir

ivaretatt.

More magazines by this user
Similar magazines