Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as 

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79 

ISSN 1891-2230 

Dette er konfliktene verdens 

ledere vil stri med de neste årene.

98,- 

125,- 

69,- 

Kjøper du gaver med mening, hjelper du mennesker på flukt 

I dag er det om lag 45 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt i verden. Kjøper 

du julegaver på gavermedmening.no, bidrar du til at flere får mat, utdanning og tak 

over hodet. Les mer om vår nye jule-CD og andre meningsfylte gaver som geiter, høns, 

skolepult o.l. på gavermedmening.no. 

249,- 

Innhold 0409 

PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 

06 KRONIKK 

NUPI-direktør Jan Egeland 

mener at det er en global 

diplomatisk skandale at 

våpenhandlerne fortsatt får 

operere fritt. 

19 

BRENNPUNKT 2010 

Perspektiv ser inn i det nye året 

og har identifisert de ti mest 

brennbare konfliktene som vil 

prege nyhetsbildet framover. 

30 gUaNTÁNamO 

Norge vil ikke gi president 

Barack Obama en hjelpende 

hånd med å stenge Guiantánamo-fengselet. 

40 PROFILEN: 

gRETE FaREmO 

Norges nye forsvarsminister 

er fryktløs når hun nå igjen 

begir seg inn i toppolitikkens 

nådeløse verden. 

48 maOISTENE 

maRSJERER I INDIa 

Regjeringssoldatene i India 

har innledet i storoffensiv for 

å stopp Maoistgeriljaen, som 

vinner stadig større terreng. 

56 SØR-SUDaN 

Matmangel og lokale konflikter 

truer den skjøre freden i 

Sør-Sudan. Det kommende 

året blir også avgjørende for 

om Sør-Sudan og Nord- 

Sudan velger å gå sammen i 

én forent stat. Det skal avholdes 

valg om dette i 2011. 

10 KLIma 

Klimaendringer driver nå flere mennesker på flukt enn krig og konflikt. 

I 2008 måtte 20 millioner mennesker flykte fra klimarelaterte katastrofer. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 

3 

Foto: Espen Rasmussen

Leder 

– Yes, we can! 

n De ti årene vi har lagt bak oss etter milleniumsskiftet 

tilsier at verden vil aldri bli 

som før. Det nye tiåret vi går inn i vil være 

preget av nye og overveldende utfordringer, 

som vil kreve ny tenkning, ny kunnskap 

og en ny verktøykasse for verdens 

ledere. 

Seniorforsker og statsviter Henrik Thune 

advarte på kommentarplass i Aftenposten 

27. oktober at vi alle nå måtte ta inn 

over oss at verdensordenen er inne i en 

ny fase av radikal endring: «Vi står nå ved 

starten av den mest omfattende omkalfatring 

av internasjonal orden på mange tiår. 

Endringene vil være dyptgripende – og de 

er uunngåelige. Og konsekvensene kan 

være alt fra veldig god til ganske dyster.» 

Thune ser for seg at vi i løpet av en 

knapp generasjons tid mest sannsynlig vil 

komme til å stå overfor et helt nytt politisk 

landskap. De siste to tiårene har verden befunnet 

seg i en helt ekstraordinær tilstand. 

Thune kaller dette et «unipolart øyeblikk». 

Det vil si, en verden der USA, nesten uten 

konkurranse, har dominert hele det globale 

rommet - både geopolitisk, økonomisk, 

militært og informasjonsteknologisk. 

n Dette «unipolare øyeblikket» er nå i 

ferd med å ebbe ut. USAs unike posisjon 

er truet. Både India og særlig, Kina utfordrer 

nå USA. Det geopolitiske og økonomiske 

tyngdepunktet er i ferd med å 

flyttes til Asia - fra Dubai i vest til Beijing i 

øst. En ny gigantisk middelklasse på nærmere 

én milliard mennesker er i ferd med 

å vokse fram. Dette vil berøre utviklingen 

på alle felt av verdenspolitikken og vil forskyve 

det militære, teknologiske og verdenspolitiske 

tyngdepunktet i verden. 

I dag eier Kina mesteparten av USAs 

utenlandsgjeld, samtidig er Kina i ferd 

med å utfordre amerikanerne på stadig 

flere felt. Fredsforsker Johan Galtung 

spådde allerede under den første Irakkrigen 

i 1991 USAs undergang som imperium 

– innen 2020. Det var heller ikke til- 

4 PersPektiv 

NR. 04.2009 

feldig at president Barack Obama valgte å 

prioritere Japan, Sør-Korea og Kina etter 

å ha ryddet unna de mest presserende arbeidsoppgavene 

på hjemmebane. 

n Endringene i verdensordnen, sammen 

med; klimautfordringer; en sårbar verdensøkonomi; 

internasjonal terrorisme; en 

voksende rekke uløste kriger og voldelige 

konflikter som har drevet over 40 millioner 

mennesker på flukt; energimangel og enorme 

utfordringer knyttet til fattigdom, matsikkerhet, 

sykdom og epidemier gjør det 

helt klart at verden vil trenge et helt annet 

og effektivt internasjonalt styringssystem 

en det svake FN vi har til rådighet i dag. 

n President Barack Obama tente nytt 

håp hos sine egne med ordene: «Yes, we 

can». Han har det siste året gjentatt disse 

ordene i ulike internasjonale sammenhenger 

– enten det dreier seg om atomvåpennedrustning 

eller kampen mot 

klimaendringer og flere statsledere har 

adoptert utsagnet. 

Nå må også Ola Nordmann og norske 

politikere gjøre disse ordene til sine. Norge, 

med sine økonomiske fortrinn og politiske 

tradisjoner, har de beste forutsetninger 

for å slutte opp om utrykket, men det 

forutsetter også at vi er i stand til å ta inn 

over oss de enorme og nye globale utfordringene 

vi står overfor. 

Godt nytt år! 

n n Det geopolitiske 

og økonomiske tyngdepunktet 

er i ferd med å 

flyttes til Asia - fra Dubai 

i vest til Beijing i øst. 

Perspektiv er et utenriksmagasin 

fra Flykninghjelpen. 

Flyktninghjelpen ble stiftet i 

1946 og er i dag Norges største 

humanitære organisasjon med 

2600 ansatte i over 20 land. 

Utgiver 

Flyktninghjelpen 

Postboks 6758 St. Olavs Plass 

0130 Oslo 

www.flyktninghjelpen.no 

Ansvarlig redaktør 

Erik Giercksky 

Redaktør 

Roald Høvring 

roald.hovring@nrc.no 

Redaksjonssjef 

Erik Tresse 

Redaksjon 

Eirik Christophersen 

Richard Skretteberg 

Siri Elverland 

Elisabeth Norheim 

Astrid Sehl 

Rolf A. Vestvik 

Distribusjonsansvarlig: 

Naweed Ahmed 

naweed.ahmed@nrc.no 

Annonsesalg 

MediaTeam 

Tlf. 22 09 69 19 

Design 

Teft Design as 

Trykk 

Gamlebyen Grafiske 

Opplag 

26 000 

For spørsmål om Flyktninghjelpens 

arbeid, kontakt 

kommunikasjonssjef Rolf A. 

Vestvik rolf.vestvik@nrc.no 

Perspektiv er trykket på G- 

Print, som står på listen over 

miljømerket papir og er EMASgodkjent. 

Det benyttes naturgass 

i produksjonen, og opplagene 

fraktes i container på tog. 

Trykkeriet er Svanemerket. 

Internasjonalt arbeid og solidaritet 

Unios mål er å videreutvikle og styrke det internasjonale 

arbeidet. Arbeidslivsspørsmål samt samfunnspolitiske 

spørsmål som velferd, utdanning og likestilling er viktige 

arbeidsområder for de internasjonale organisasjonene 

Unio er medlem av. 

Globaliseringen har stor innflytelse på Unios 

kjerneområder. Transnasjonale beslutningsprosesser 

utenfor Norge påvirker oss, og derfor er det nødvendig 

å integrere det internasjonale perspektivet bedre i 

det løpende arbeidet, både på sekretariatsnivå og på 

forbundsnivå, og at gjensidig informasjonsutveksling og 

koordinering mellom Unio-sekretariatet og forbundene 

vektlegges. Dette gjelder også i relasjon til Trade Union 

Advisory Committee (TUAC) og påvirkningsarbeidet 

overfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og 

utvikling (OECD). 

Unios internasjonale organisasjoner, særlig The 

International Trade Union Confederaion (ITUC), legger 

relativt stor vekt på bistand og solidaritetsarbeid. 

Medlemskap i de internasjonale organisasjonene 

forplikter til aktiv deltakelse og gir økt mulighet for 

innflytelse i organisasjonene. Solidaritetsperspektivet må 

bli mer vektlagt i Unios internasjonale arbeid. På bakgrunn 

av prosjekterfaring i 2008 vil Unio jobbe videre med 

utvikling av organisasjonens solidaritetsarbeid. 

Utdanningsforbundet 

Norsk Sykepleierforbund 

Forskerforbundet 

Politiets Fellesforbund 

Norsk Fysioterapeutforbund 

Norsk Ergoterapeutforbund 

UHF 

Presteforeningen 

Diakonforbundet 

Skatterevisorenes Forening 

Unio er medlem i den norske ILO-komiteen, 

deltar på International Labour Organizations 

(ILOs) årlige arbeidskonferanse og i det nordiske 

arbeidstakersamarbeidet. ILO og ITUC arbeider for en 

rettferdig globalisering hvor sysselsetting, grunnleggende 

arbeidstakerrettigheter, sosial trygghet og sosial 

dialog står sentralt (”Decent Work Agenda”). ”Decent 

Work Agenda” er blant annet en strategi for å bekjempe 

fattigdom. Unio må styrke innsatsen på dette området. 

Det årlige arbeidet med norsk rapportering på ILOkonvensjoner 

er omfattende og krever kompetanse på 

stadig nye områder for Unio, og det må legges til rette for 

å bedre informasjonen til og øke involveringen fra Unios 

medlemsforbund. 

Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere. 

Unio vil arbeid for 

• at våre internasjonale organisasjoner særlig ivaretar områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø 

• å styrke sammenhengene mellom nasjonale og internasjonale prosesser og utviklingstendenser 

• at solidaritetsperspektivet blir vektlagt i Unios internasjonale arbeid 

• å videreutvikle samarbeidet om internasjonale saker med de andre hovedorganisasjonene 

• å videreutvikle Unios arbeid knyttet til ILO, herunder arbeidet med et anstendig arbeidsliv (decent work) 

ANNONSE

Kronikk 

JAN EGELAND er direktør ved 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt 

Det er en global diplomatisk skandale at våpenhandlerne fortsatt får 

operere fritt, årevis etter at FN erklærte at den dødelige spredningen 

av konvensjonelle våpen skal reguleres. 

Våpen som dreper 

For det er ikke atombombene, eller biologiske, 

kjemiske eller bakteriologiske 

våpen som dreper tusener av kvinner og 

barn hvert år i verdens pågående 33 væpnede 

konflikter. Vår tids «masseødeleggelsesvåpen» 

er håndvåpen og i særlig grad 

militære automatvåpen som systematisk 

tilbys de verst tenkelige hender på det 

verst tenkelige tidspunkt. Vi kan bokstavelig 

talt følge blodsporene fra mange av de 

våpnene som ble produsert for titalls år siden 

i den kalde krigens nord og som siden 

har spredd død, lemlestelse og fattigdom i 

land etter land i sør. 

Etter mange års ubesluttsomhet vedtok 

endelig FNs Generalforsamling i 2006 

å igangsette arbeidet for å få en konvensjon 

som kan regulere våpenhandelen. Siden 

den gang har det ikke skjedd noe som 

helst. Våpenhandelen er like uansvarlig og i 

disse tre årene har, i følge en ny rapport fra 

Oxfam, nye 2, 1 millioner mennesker blitt 

drept av disse våpnene. Forhandlingene 

har ikke kommet i gang, samtidig som Oxfam 

kan dokumentere hvordan vesteuropeiske, 

østeuropeiske, nord- og søramerikanske, 

israelske, arabiske, afrikanske og 

asiatiske våpenprodusenter pumper, via 

mellommenn, nye dødbringende våpen inn 

i hendene på banditter og massemordere. 

SiviLE rAmmES 

Til tross for at det har vært en klar nedgang 

i antall kriger og folkemord siden 

den kalde krigens avslutning, har antallet 

angrep på forsvarsløse sivile holdt seg 

på totalt uakseptable nivåer. Partene i 

vår tids konflikter viser en sjokkerende 

mangel på respekt for de mest grunnleg- 

gende prinsippene i krigens folkerett. Jeg 

har med egne øyne sett hvordan regjeringsarmeer, 

geriljagrupper, paramilitære 

bander og terrorister i Colombia, Sudan, 

Tsjad, Elfenbenskysten, Nord-Uganda, 

Øst-Kongo, Irak og andre steder aldri ser 

ut til å mangle våpen til å skade, drepe og 

terrorisere sivilbefolkningen. 

Vi har i mange regioner sett en økning 

i antallet statlig støttede så vel som ikkestatlige 

illegale armeer, etniske militser 

og geriljagrupper. Det er lett å stifte slike 

væpnede bander, fordi de så lett kan bli 

forsynt med dødelige automatvåpen – ofte 

de mest avanserte overskuddsvåpnene fra 

den kalde krigens tid. 

640 miLLioNEr håNDvåpEN 

Det ble tidligere i dette tiåret anslått at det 

finnes 640 millioner håndvåpen i verden. 

De siste årene har våpenhandlere fra den 

tredje verden uten skrupler konkurrert 

med de mest krigsherrevennlige våpenhandlerne 

i Øst-Europa. Bare ved en samlet 

kraftanstrengelse vil vi klare å redusere 

flommen av vår generasjons masseødeleggelsesvåpen. 

Vi må forby alle salg og overføringer 

til land, regjeringer og væpnede 

grupper når det er fare for at våpnene vil 

bli brukt i strid med grunnleggende humanitære 

prinsipper og menneskerettigheter. 

Vi må også minske den globale overproduksjonen 

av konvensjonelle våpen, inkludert 

vårt eget land, få større kontroll med og offentlighet 

rundt våpensalg og etterforske og 

rettsforfølge de illegale våpenhandlerne. 

Den såkalte «humanitære nedrustningen» 

har hatt framgang i de senere år. Jeg 

var med da vi i Oslo i 1997 sluttforhandlet 

konvensjonen mot landminene. I fjor klarte 

norsk UD prisverdig å få enighet om et 

tilsvarende forbud mot klasevåpen. Klasebomber 

er, i likhet med landminer, blinde 

våpen som dreper sivile lenge etter at urolighetene 

er over. Som sådan må de finne 

sin plass i historiens søppelkasser. 

FN må tA ANSvAr 

Men det virkelig store problemet er og 

blir den ukontrollerte flommen av håndvåpen. 

Derfor gikk en bred allianse av 

frivillige organisasjoner denne høsten 

sammen om å kreve at årets Generalforsamling 

i FN må vedta at forhandlingene 

om en våpenhandelavtale starter tidlig 

neste år og avsluttes med vedtagelse på 

en internasjonal konferanse i 2012. Avtalen 

må da utvetydig regulere all våpenhandel, 

alle mottagere, produsenter og 

mellommenn og forby alle overføringer 

som kan ende i hendene på grupper som 

begår menneskerettighetsbrudd. 

Vi har hørt og vil høre fra våpenindustrien 

så vel som mange av eksport- og importlandene 

at en konvensjon om våpenhandel 

vil være umulig. Titalls millioner 

våpen brukes lovlig av armeer, politiorganisasjoner, 

skytterklubber og jegere over 

hele verden. Mektige økonomiske og politiske 

interesser vil slåss for fortsatt mest 

mulig uregulert produksjon, salg og handel 

med våpen. 

Derfor må vi som vil stanse våpnenes dødelige 

vandring mellom kriger, massakrer, 

massemordere og kriminelle gjenger belage 

oss på en mye tøffere motstand enn den 

vi opplevde da landminene og klasebombene 

ble forbudt. Like fullt må vi lykkes. n 

PersPektiv 

PersPektiv 

6 NR. 04.2009 

NR. 04.2009 7

■ INTERVJU Geir Lundestad 

Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, er forundret 

over at Norge sier nei til å ta i mot fanger fra Guantánamo-basen. 

– Barack Obama 

trenger hjelp 

tekst oG foto: Bente Bakken 

Det er hektiske dager for Geir Lundestad, 

men det var han forberedt på da Nobelkomitéen 

valgte å gi årets fredspris til USAs 

president Barack Obama. Direktøren ved 

Nobelinstituttet ser ut til å trives i all viraken. 

Telefonen ringer så å si uavbrutt, 

e-postene hagler inn og møteboka er 

nesten full. Bak det solide skrivebordet i 

Drammensveien 19 ønsker Lundestad velkommen 

med et fast håndtrykk. 

Han ler: – Jeg blir nedringt av folk som 

gjerne vil ha billetter til utdelingsseremonien. 

Til og med noen av de argeste 

kritikerne har kontaktet meg og vil være 

med. Det er... ja, det er jo ganske morsomt. 

– Et tegn på at kritikken mot tildelingen 

av prisen til Obama ikke stakk så dypt? 

–Kanskje, undrer han. 

Gjorde mest for fred 

– Har du forståelse for de mange argumentene 

mot å gi ham prisen? 

– Absolutt! 

8 PersPektiv 

Lundestad lener seg ivrig fremover. 

– Det har aldri vært noen prisvinner 

som var helt uten motargumenter, og vi 

innså at mange ville mene at det kunne 

være for tidlig å gi ham prisen. Men i Nobels 

testamente står det at fredsprisen 

skal gå til den som i det foregående år 

har gjort mest for fred og internasjonalt 

samarbeid. 

Han slår konkluderende ut med armene: 

– Og da var det ingen tvil. Barack Obama 

har satt det multilaterale diplomati i 

sentrum, FN spiller igjen en sentral rolle. 

USA aksepterer nok en gang internasjonale 

standarder og normer. Han går inn 

for dialog og forhandling, tok tak i Midtøsten-problematikken 

med én gang, og 

har strukket ut ei hånd til Iran. 

Lundestad snakker seg varm. 

– Obama har presentert en nullvisjon 

for atomvåpen, og har satt i gang forhandlinger 

med Russland. Han har understreket 

betydningen av demokrati og 

menneskerettigheter, og han har innført 

en ny klimapolitikk for USA. 

Guantánamo-fanGene 

Blant president Barack Obamas mål er avvikling 

av Guantanámo-basen innen 22 

januar 2010. Tidligere i år bekreftet utenriksminister 

Jonas Gahr Støre at Norge 

ikke vil ta i mot fanger derfra. 

Lundestad er forundret over det kategoriske 

avslaget. 

– Regjeringen fikk fortjent kritikk for 

dette. Jeg synes at det er lite sjenerøst å 

si nei. Når vi har kritisert USA for denne 

fangeleiren – med rette, for all del – burde 

vi kunne bidra til avviklingen av den, 

sier han og utdyper: 

– Det er begrenset hva Obama kan få 

til på egen hånd. Om de ambisiøse målene 

hans skal nås, må verdenssamfunnet 

også stille opp. Det sa han for øvrig selv i 

sin tale til FN. 

– Hva kreves for at han blir den internasjonale 

lederen som mange håper på? 

Geir lundestad direktør for Nobelinstituttet, synes at den norske regjeringen kunne ha vært mer generøs og hjulpet USAs president Barack Obama med 

å avvikle Guantánamo-basen. 

Lundestad trenger ikke å tenke seg 

lenge om: 

– Oppslutningen hjemme i USA er aller 

viktigst. Og den amerikanske økonomien. 

Om han får den på fote igjen, kan 

mye være løst. Det ser dessuten ut til at 

helsereformen går gjennom, og det vil 

også være av avgjørende betydning for 

å få gjennomført det politiske prosjektet 

hans, sier han og legger til at utenriks- 

politiske temaer også spiller en rolle. 

– Om krigen i Afghanistan trappes opp 

og kanskje utvides til Pakistan, bør han få 

gode resultater raskt. Klimakonferansen 

i København i desember kan også bli krevende. 

Han har lagt frem nye synspunkter, 

men mange europeere synes ikke at 

han går langt nok, samtidig som en avtale 

trolig blir kvestet ned i Senatet. 

forholdet norGe-usa 

Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen 

ba nylig om flere norske soldater 

til Afghanistan, men statsminister Jens 

■ ■ 

Det er begrenset hva 

Obama kan få til på 

egen hånd. Om de 

ambisiøse målene 

hans skal nås, må 

verdenssamfunnet 

også stille opp. 

Stoltenberg forpliktet seg ikke til noe. 

– Hvor viktig er det for forholdet Norge- 

USA at vi opprettholder innsatsen i Afghanistan? 

– Det er selvfølgelig av betydning, både 

for USA og Nato. Om europeerne trekker 

seg ut, eller det går helt galt i Afghanistan, 

vil Nato i sterkere grad bevege seg 

mot å bli en politisk heller enn en militær 

organisasjon. 

– Og relasjonen mellom Norge og USA? 

– Det overordnete forholdet mellom 

våre to land har alltid vært godt, og jeg 

tror at det vil fortsette slik. Norge har 

grense mot Russland, og det er stor forståelse 

her hjemme for betydningen av 

å ha en garantist som USA i ryggen. Den 

amerikanske venstresiden er superpopulær, 

og USAs massekultur står sterkt i vårt 

samfunn, sier Lundestad. 

– Til slutt: Har fredsprisen gjort det enklere 

eller vanskeligere for Obama? 

– Det er det umulig å si noe om. Vi håper 

at den vil styrke ham. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 9

■ tema Klima 

Med bare hendene 

forsøker de å 

demme opp for 

klimaendringene 

i Bangladesh. 

For hvis storm og 

flom kommer 

oftere og sterkere, 

mister de alt. 

TeksT: Marianne Alfsen og Espen Rasmussen (i Bangladesh) 

FoTo: Espen Rasmussen 

10 PersPektiv 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 11


I 2008 måtte 20 

millioner mennesker 

flykte fra 

klimarelaterte 

katastrofer. 

Til sammenligning 

flyktet nye 4,6 

millioner fra krig 

og konflikt i 2008. 

25. mai 2009 treffer 

orkanen Aila kysten av 

Bangladesh. På øya Padma 

Pakur i det massive 

elvedeltaet i sør, sliter 

det kraftige regnværet 

dikene i stykker. Vannmassene 

skyller inn 

over land. De river med 

seg hus, jordbruksland, 

rekefarmer og menneskeliv. 

12 PersPektiv 

Flom etter tropestormer er et naturlig fenomen 

i Bangladesh. I et normalår blir 

omlag en fjerdedel av landmassen lagt 

midlertidig under vann. Men klimaendringene 

har økt hyppigheten, omfanget 

og konsekvensene. 

Stadig oftere har folk ingenting å vende 

tilbake til når stormen har lagt seg. 

– Orkanen kom midt på dagen. Vi var på 

markene og arbeidet, så kvinnene klarte 

ikke ta med seg annet enn barna våre. Vi 

rømte mot dikene som omkranser øya 

vår, forteller Gobin Domondol (70). 

Å tette dikene med nevekraft tar tid. Siden 

orkanen i mai har landsbyene daglig 

blitt oversvømt av tidevannet. Innbyggerne 

bor fortsatt i telt og små hytter på toppen 

av dikene – som er så smale at barna 

må leke og spille fotball i vannet. Det er 

BeskyTTelse: Myndighetene i Bangladesh bygger barrierer mot havet langs kystveien til Cox Bazar – for å hindre at den vaskes til havs. kjøkken: En kvinne lager mat i ly av hytta familien har satt 

opp på dikene rundt Padma Pakur. 

salt i ferskvannet, matvareproduksjonen 

har gått ned og stadig flere barn blir underernært. 

– Tidevannet er blitt høyere for hvert 

eneste år. Nå klarer ikke dikene å holde 

det tilbake lenger. Vi er redde for at vi aldri 

kan flytte hjem igjen, sier småbarnsmoren 

Sale Ha Begum (40). 

Brorparten av arbeidsplassene er også 

skylt til havs. Noen øyboere har allerede 

søkt seg til en tryggere tilværelse på fastlandet. 

De fleste har ingen mulighet til 

det. De kan bare sitte på dikene og håpe 

at vannet snart viker. 

Bangladesh’ utenriksminister Dipu 

Moni fortalte i høst til The Washington 

Times at økt havnivå kan legge en tredel 

av landet permanent under vann. Det betyr 

at omlag 20 millioner mennesker må 

finne seg et nytt sted å bo, og at innbyggerne 

på Padma Pakur ikke engang vil ha 

diker igjen å balansere livene sine på. 

liTen kunnskap om «klimaFlukT» 

Å forflytte seg for å unnslippe naturens lunefulle 

råskap eller utnytte dens sesongavhengige 

muligheter, er ikke noe nytt 

for menneskeheten generelt, eller folk i 

Bangladesh spesielt. Det nye er omfanget. 

Faktisk og potensielt. 

Allerede i sin første hovedrapport fra 

1990 slår FNs Klimapanel (IPCC) fast at 

en av de alvorligste konsekvensene av 

klimaendringer kan være migrasjon og 

flukt. At mennesker i større grad enn før 

må forlate sine hjem på grunn av flom, 

tørke, storm og økt havnivå. 

I sin fjerde og siste hovedrapport fra 

2007, anslår Klimapanelet at rundt 150 

millioner mennesker på verdensbasis vil 

bli «klimaflyktninger» innen 2050. 

Andre anslag spenner fra 200 millioner 

til en hel milliard. 

–Tallene er tatt ut av luften, noe de fleste 

anerkjenner, sier Vikram Kolmannskog 

i Flyktninghjelpen. Han er juridisk råd- 

giver med klima og flukt som spesiale. 

–Ingen har systematisk hentet inn og 

analysert flukt i relasjon til tidligere naturkatastrofer. 

Dermed har vi heller ikke 

noe grunnlag for å si noe om trender eller 

lage gode anslag om fremtiden, fortsetter 

Kolmannskog. 

Tallarbeidet forvanskeliges ytterligere 

av at det sjelden er bare én grunn til at 

folk flykter. 

– Vi vet for eksempel at brudd på men- 

■ ■ I noen land er 

klimaendringene en 

trussel mot livsstilen. 

I andre er de en trussel 

mot liv. 

Begum khaleda Zia, statsminister i Bangladesh 

Human Development Report 2007/2008 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 13


neskerettighetene og forfølgelse av politisk 

opposisjonelle og etniske minoriteter 

ofte øker i kjølvannet av naturkatastrofer. 

sTadig Flere FlykTer 

Kolmannskog understreker at de vaklende 

tallene ikke endrer fakta på bakken: 

Fluktproblemet er reelt og påtrengende. 

I september kom en rapport som utgjør 

det første skrittet mot mer kunnskap 

om hvem «klimaflyktningene» er, hvor de 

lever og hvor mange de er og vil bli: Monitoring 

Disaster isplacement in the Context 

of Climate Change. 

Flyktninghjelpens senter for internt 

fordrevne (IDMC) og FNs organ for koordinering 

av humanitære saker (OCHA) 

har i rapporten tatt for seg alle naturkatastrofene 

i 2008, og fastslår at 20 millio- 

Tørke i Burundi 

14 PersPektiv 

ner mennesker ble fordrevet av klimarelaterte 

naturkatastrofer som flom, storm 

og annet ekstremvær det året. 

Rapporten tar ikke stilling til om katastrofene, 

og dermed flukten, skyldes fastslåtte 

endringer av klima. Men statistikken 

viser at antallet registrerte naturkatastrofer 

har doblet seg de to siste tiårene, og IPCC 

slår ettertrykkelig fast at det er en link mellom 

klimaendringer og naturkatastrofer. 

Rapporten tar bare for seg de plutselige 

katastrofene. Hvor mange som i 2008 

ble fordrevet på grunn av klimaendringer 

over tid – som mer tørke, saltvannsforurenset 

grunnvann, erosjon eller økt havnivå 

– er ikke undersøkt. 

Vi vet ikke hvilke hendelser som vil påvirke 

klimamigrasjon og -flukt mest i fremtiden 

– de plutselige eller de gradvise. 

I Burundi varer tørkeperioden lengre og er hetere enn før. Og når regntiden kommer, 

regner det tettere og heftigere. Resultatet er blant annet hyppigere tørke, flom og erosjon. 

– Vi ble først fordrevet på grunn av krigen i 1993. Så måtte vi igjen reise på grunn av tørke i 2004, 

forteller Nestor Ruberintwari. Han og familien endte til slutt som flyktninger i nabolandet Rwanda. 

– Men for tre måneder siden kastet myndighetene i Rwanda oss ut, forteller Nestor. 

Nå er familien tilbake i landsbyen sin, men huset deres er ødelagt og de har ingenting å leve av. 

– Vi har fått bo gratis hos noen naboer, men de lever fortsatt med konsekvensene av tørken 

og har ikke mat nok til oss. Nå har de bedt oss om å reise. Vi trenger hjelp til å bygge et hjem. 

Vi vil få mat fra World Food Programme i tre måneder til. Etter det vet jeg ikke hvordan vi skal 

overleve, sier Nestor. 

(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC) 

– Rapporten vår gir likevel en første indikasjon 

på at omfanget av klimarelatert 

flukt, både i dag og potensielt i fremtiden, 

er enormt, understreker Kolmannskog. 

Rapporten gir også en metodikk for å 

overvåke flukt etter kommende klimakatastrofer 

– slik at datagapet kan fylles, og 

vi får grunnlag for å lage reelle prognoser. 

– Det er et arbeid vi i Flyktninghjelpen 

ønsker å fortsette med, sier Kolmannskog. 

klimaTilpasning 

Den offentlige debatten i forkant av toppmøtet 

i København 7. – 18. desember har 

gitt inntrykk av at klimaendringer er noe 

som kan skje i fremtiden, at vi må handle 

«før det er for sent». Fokuset har ligget på 

å kutte utslipp for å hindre videre klimaendringer. 

I de internasjonale klimaforhandlingene 

er en like viktig diskusjon hvordan vi 

skal forholde oss til de endringene som 

allerede har skjedd eller er uunngåelige. 

På toppmøtespråket heter det «klimatilpasning». 

– Myndighetene i Bangladesh har æren 

for at beskyttelse av mennesker på flukt 

står på agendaen som et klimatilpasningstiltak. 

De var blant de største pådriverne. 

Bangladesh kjenner problemet på 

kroppen hvert år, forteller Kolmannskog, 

og fortsetter: 

– Folk har rett til å få bli der de er. Vi må 

gjøre alt vi kan for å forebygge at mennesker 

må flykte. Vi må redusere klima- 

gassutslipp og satse på klimatilpasningstiltak 

som hjelper folk å bli værende – 

som å bygge flere diker eller utdanne folk 

til nye yrker. Samtidig er det ingen tvil 

om at mange likevel må flykte. 

Det er to sentrale spørsmål verden må 

finne svar på om vi skal klare å «tilpasse 

oss» at millioner flykter – både i eget land 

og over landegrensene – på grunn av klimaendringer: 

Hvordan skal vi sikre dem 

beskyttelse? Hvem skal betale for det? 

«klimaFlykTningenes» reTTigheTer 

I Norge er det blitt tegnet et bilde av «klimaflyktninger» 

som velter inn over landegrensen 

vår i jakt på tørr grunn under 

føttene. Et trusselbilde som nærmest ble 

brukt for å skremme deg til å sette bilen 

hjemme og senke ditt karbonavtrykk på 

verden. Og fokuset var på oss. Ikke dem. 

– Faktum er at de aller fleste fordrives 

innenfor grensene av sitt eget land, understreker 

Kolmannskog. 

Internt fordrevne har allerede et inter- 

nasjonalt vern – gjennom United Nations 

Guiding Principles on Internal Displacement. 

FNs retningslinjer anerkjenner 

eksplisitt at menneskeskapte naturkatastrofer 

er blant hovedårsakene til at folk 

fordrives internt. Men mange land etterlever 

ikke retningslinjene. 

– En annen hovedutfordring er finansiering, 

forteller Kolmannskog. 

Utviklingslandene står sterkt på prinsippet 

om at forurenseren betaler. Utviklingslandene 

må nemlig ta støyten for 

80 prosent av klimaendringene, til tross 

for at de bare står bak 30 prosent av klimagassutslippene, 

ifølge Verdensbanken 

– som anslår at global oppvarming 

på to grader i 2050 vil koste utviklingslandene 

mellom 75 og 100 milliarder 

dollar i klimatipasningstiltak. 

Bangladesh har allerede brukt 10 milliarder 

dollar på å takle klimakrøll de siste 

30 år. I 2008 opprettet myndighetene et 

eget klimafond og en fast årlig budsjettpost 

for klimatilpasning. Blant planlagte 

tiltak er heving av veier, bygge hus på 

påler og utvikle jordbruksprodukter som 

tåler våtere klima. 

45 millioner dollar er satt av i klimafondet, 

men utgiftene vil være langt større. 

Bangladesh er avhengig av utenlandske 

donorer – til blant annet å kunne ta seg 

av de millioner av mennesker som må 

forlate sine hjem når naturkatastrofene 

rammer i tiden som kommer. 

over landegrensene 

– Selv om de fleste vil fordrives internt av 

klimaendringer, vil en økende andel presses 

ut over sitt eget lands grenser, påpeker 

Kolmannskog. 

Igjen er Bangladesh et eksempel. Stadig 

flere må flykte lengre, over grensen til 

India. Dette; fordi Bangladesh er så overbefolket 

(161 millioner mennesker bor på 

en tredel av Norges flate); fordi det blir 

stadig mindre å vende tilbake til; fordi 

naturfenomener som før var midlertidige 

i økende grad blir permanente – slik 

innbyggerne på øye Padma Pakur frykter 

den daglige tidevannsflommen er blitt. 

Men India vil ikke ha dem. De er i ferd 

med å bygge en mur på grensen for å hindre 

flyktningene fra å ta seg inn i landet. 

De som flykter over landegrensene på 

grunn av klima, har et vagere vern enn 

de internt fordrevne. Internasjonal rett 

er nemlig basert på å beskytte folk fra 

forfølgelse. Derfor mener noen eksperter 

at Flyktningkonvensjonen bør endres. 

FordreveT nomadeFolk 

Halimo Mohamed og familien var nomader i grenselandet mellom Somalia og Etiopia. Nå 

er de blitt fordrevet til i Hagreisa i Nord-Somalia – på grunn av tørke: 

– Vi mistet alle dyrene våre. Vi reiste til et annet område, men det var kontrollert av en annen 

klan. De presset oss til å reise videre. Vi hører til en minoritetsklan. Mannen min skilte seg fra 

meg fordi han ikke kunne skaffe oss mat, så til slutt kom jeg til Hagreisa med mine fire barn. 

Her har vi vært i to måneder nå. En kvinneorganisasjon og andre fordrevne har hjulpet oss å 

bygget en hytte, og av og til gir de oss mat, forteller Halimo. 

(Foto: Vikram Kolmannskog/NRC) 

Kolmannskog og Flyktninghjelpen er ikke 

blant dem. 

– Vi er bekymret for at å utvide flyktningbegrepet 

i konvensjonen til syvende 

og sist vil svekke det totale vernet av alle 

typer flyktninger. For i dagens politiske 

klima er det liten vilje til å utvide konvensjonsbeskyttelsen. 

Derfor bør vi heller 

bygge på eksisterende beskyttelsesmekanismer 

og god statspraksis, mener Kolmannskog. 

På legspråk vil det si at det er mulig å 

utnytte det internasjonale lovverket som 

allerede finnes. Med litt velvilje. 

– Noe av det viktigste vi må gjøre nå, 

er å styrke den politiske viljen til å etterleve 

internasjonal rett, som ofte bare 

eksisterer på papiret. Som for eksempel 

menneskerettighetene, understreker 

Kolmannskog, og gir et par eksempler på 

«god statspraksis»: 

– Sverige returnerer ikke mennesker til 

naturkatastroferammede områder, uavhengig 

av hvorfor de oppgir å ha flyktet. 

Danmark, som ikke er spesielt flyktningvennlig, 

lot lenge være å returnere spesielt 

sårbare til Afghanistan, på grunn av tørke. 

Slik statspraksis og retten til liv i menneskerettighetene, 

er noe av det vi kan bygge 

videre på, forklarer Kolmannskog. 

Et annet utfordrende premiss for beskyttelse 

av flyktninger, er tvang. Det er 

lett å få forståelse for at et menneske som 

får landsbyen skylt på havet av en orkan, 

tvinges til å etablere seg et nytt sted. Det 

er en større utfordring å skape samme 

forståelse for dem som fordrives av de 

snikende klimakatastrofene. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 15


sisTe solnedgang over Tuvalu? 

Dersom verden ikke får kontroll over klimaendringene, kan 

øystaten Tuvalu i Stillehavet bli slukt av havet. I vår tid. 

– Vi blir konstant oversvømt ved høyvann og flom oppstår stadig oftere. 

På 1980-tallet opplevde vi slikt hovedsakelig i februar og januar. Nå 

skjer det fra november til mars. Halve året, forteller Hilia Vavae, leder for 

Tuvalus Meteorologiske institutt, og vasser i vann til knes utenfor samfunnshuset 

i Lotonui. 

Fra de er seks år gamle lærer skolebarna på Tuvalu om klimaendringene. 

Men for dem er det mer enn teori. De lærer at klimaendringene betyr at 

For hvor går grensen når bonden som 

mister avling etter avling i tørke tvinges 

til å flykte? Når det første barnet dør av 

sult? 

– Vi må vurdere å legge til rette for at 

folk kan forflytte seg før de ikke lenger 

har noe valg. Vi kan for eksempel åpne 

for arbeidsmigrasjon fra visse utsatte områder. 

Gi folk mulighet til å flytte kontrollert, 

fremfor å vente til de presses til å 

flykte og ender i elendighet. 

FremTiden 

– Ingen tror at alle disse utfordringenekan 

løses på kort sikt. Men hvis vi får 

anerkjent linken mellom klimaendringer 

og flukt, og beskyttelse vurderes som et 

klimatilpassningstiltak, er dette et langt 

skritt i riktig retning, sier Vikram Kolmannskog. 

Et skår i gleden er at den norske Regjeringen, 

med sin Soria Moria II-erklæring, 

ikke har en tilsvarende link: Der er det 

16 PersPektiv 

full fres i klimapolitikken og full brems i 

flyktningpolitikken. 

I Bangladesh går livet sin vante, våte 

gang. Langs verdens lengste sandstrand 

øst i landet, Cox’s Bazar, går fiskerne i land 

med dagens fangst. De seiler inn på de store 

bølgene som slår mot sanden hver dag. 

– Vi ser at trær blir skyllet ut i vannet, 

at jordmassene langs strendene blir borte. 

Men fisket er fortsatt bra, sier en av 

dem, Jaker Hussain (55). Enn så lenge. 

Myndighetene planter trær langs den 

endeløse stranden i et forsøk på å redde 

veien langs kysten. De lokale fiskerne, 

som de fleste mennesker i verden, vil bli 

ved sin lest. De er innstilt på å lære seg å 

leve med forandringene. 

– Hva kan vi gjøre med det? Vi er fiskere. 

Det er vårt liv og vårt arbeid. Om 

havet stiger, må vi bare legge båtene våre 

nærmere land, sier Jaker. 

På øya Padma Pakur lenger sør, er Shahidul 

(22) fortvilet over tapet av sitt hjem 

de sannsynligvis blir den siste generasjonen som vokser opp i øystaten, 

midt mellom Australia og Hawaii, at de må emigrere før hele landet 

forsvinner i havet og de blir statsløse, flykte fra de åtte øyene deres forfedre 

har befolket i 3000 år. De deler skjebne med 21 andre øystater i 

Stillehavet, med en samlet befolkning på syv millioner mennesker. 

Målinger det siste tiåret viser at havet rundt øyene stiger fem millimeter 

årlig, ifølge Tuvalus meteorologiske institutt. I et land som på det høyeste 

strekker seg bare 4,5 meter over vannskorpen, er det betydelig. 

Tuvalske myndigheter legger planer for å flytte hele befolkningen på 

11 000 mennesker. 

(Foto: Robin Hammond/Panos/Felix Features) 

i landsbyen Kalmel Kafi. Men heller ikke 

han gir opp håpet. 

– Jeg vet ikke hvorfor dette skjer hver 

eneste dag. Hvorfor stiger havet så mye? 

Det eneste jeg er sikker på, er at jeg skal 

flytte hjem igjen en dag, sier Shahidul. 

kilder: Rapporten Monitoring Disaster Displa- 

Cement in the Context of Climate Change fra 

OCHA og IDMC, Rapporten Future Floods of 

Refugees fra Flyktninghjelpen, Senter for klimaforskning 

(Cicero), Bjerknessenteret for klimaforskning, 

United Nations Framework Convention 

on Climate Change, Human Development 

Report 2007/2008, Human Development Report 

2009, rapporten Klimarelaterte kostnader 

for Bangladesh fra Kirkens Nødhjelp, artikler fra 

Dagsavisen, Adresseavisa, yr.no og The 

Washington Times. 

her rammeT klimakaTasTroFene i 2008 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 17 

4 

5 

hva er klima? 

■ Klima er det gjennomsnittlige 

været over tid. 

■ Måles først og fremst i temperatur 

og nedbør. 

■ Jordens middeltemperatur er 

i dag omlag 15 grader. 

■ Skyer og såkalte klimagasser 

(som metan og karbondioksid) 

skaper en barriere i atmosfæren, 

som isolerer jorda mot 

det kalde verdensrommet. 

■ Uten denne naturlige drivhuseffekten, 

ville middeltemperaturen 

vært iskalde minus 19 

grader. 

8 

Dette kartet viser de 10 hardest 

rammede landene – og hvor 

mange som ble fordrevet eller 

evakuert av hovedsakelig flom 

og storm: 

klimaendringer? 

■ Klimaendringer er avvik fra 

det gjennomsnittlige været i en 

lengre periode. 

■ Jordens klima har endret 

seg til alle tider – av naturlige 

årsaker, som at solen skinner 

sterkere eller at vulkanutbrudd 

kjøler ned atmosfæren. 

■ Den globale middeltemperaturen 

har økt med rundt 0,7 

grader siden verden ble industrialisert. 

■ De lokale variasjonene er 

store. Enkelte steder i verden 

har faktisk temperaturen steget 

med hele 10 grader. 

■ I Norge har middeltemperaturen 

økt med én grad de siste 

hundre årene. Nedbørsmengden 

har økt 20 %. 

1 

2 

3 

4 

5 

9 

INDIa: 6 705 085 

KINa: 4 222 768 

FILLIPPINeNe: 2 736 389 

USa: 2 014 473 

CUBa: 980 000 

klimaskepTikerne? 

■ Noen klimaskeptikerne hevder 

temperatur og havnivå på 

kloden ikke øker. 

■ Andre mener klimaendringene 

er naturlige, ikke menneskeskapte. 

■ Ifølge Bjerknessenteret viser 

en undersøkelse fra USA at 

over 90 % av klimaforskerne, 

som jevnlig publiserer resultater, 

er enig i at klimaendringene vi 

ser i dag er menneskeskapte. 

6 

7 

8 

9 

10 

1 

6 

2 

10 

7 

mYaNmaR: 800 000 

INDONeSIa: 378 980 

BRaZIL: 381 035 

mOZamBIQUe: 289 486 

tHaILaND: 202 680 

klimaavTaler 

■ I 1992 ratifiserte 192 land – 

de fleste i verden – The United 

Nations Framework Convention 

on Climate Change (UNFCCC). 

Her forpliktet de seg til å arbeide 

mot redusert global oppvarming. 

■ Kyoto-avtalen, som trådde i 

kraft i 1997, er et mer konkret 

og bindende tillegg til UNFCCC. 

■ Gjennom Kyoto-avtalen forplikter 

37 industriland og EU 

seg til å redusere sine utslipp 

med 5 prosent innen 2012 – i 

forhold til 1990-nivå. 

■ 184 land underskrev Kyotoavtalen. 

USA avstod fra å signere. 

■ Kyoto-avtalen opphører i 

2012. Københavnavtalen er 

dens arvtager. 

■ FNs klimapanel mener målet 

nå må være å få tiltak som gjør at 

den globale middeltemperaturen 

ikke stiger mer enn ytterligere 1,3 

grader – eller totalt enn 2 prosent 

i forhold til førindustrielt nivå. 

3

Foto: Scanpix 

■ 2010 

18 PersPektiv 

Afghanistan 

Pakistan 

Irak 

Israel-Palestina 

Jemen 

DR Kongo 

Sudan 

Somalia 

Guinea 

Nord-Kaukasus 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 19 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

Bren npunKt 2010 

Siden vi gikk inn i et nytt millenium har verden blitt rystet av en 

rekke internasjonale konflikter: 

2001: Verden blir ikke den samme etter 11. september 

2001: Jakten på Osama bin-Laden førte til invasjonen av 

Afghanistan og innledet krigen mot terror. 

2003: En amerikanskledet styrke invaderte Irak. 

2005: Jyllandsposten trykket Muhammed-karikaturene og utløser 

et politisk jordskjelv verden over. 

2008: Konflikten i Midtøsten toppet seg med Gaza-krigen, 

Konflikten mellom Russland og Georgia tilspisser seg og fører til 

åpen krig. 

2009: Borgerkrigen i Sri Lanka får en blodig slutt. Taliban utfordrer 

USA og ryster den pakistanske staten. 

Fire utenriks- 

politiske eksperter 

vurderer de heteste 

konfliktene i 2010 

Kristian Berg 

HarpviKen 

direktør for International 

Peace Research 

Institute, Oslo (PRIO) 

CeCilie Hellestveit 

stipendiat ved Norsk 

senter for Menneskerettigheter, 

Universitetet i Oslo 

9 

6 

4 

7 

10 

Julie WilHelmsen 

forsker ved Norsk 

Utenrikspolitisk 

Institutt (NUPI) 

1 

3 

5 

8 

Fra begynnelsen av 90-tallet så vi en nedgang i antallet væpnede 

konflikter fram mot 2003. Siden den gang har antallet økt betydelig. 

I 2008 pågikk det 36 aktive væpnede konflikter i 26 land. 

Vi går nå inn i et nytt tiår. Hvilke konflikter vil prege 2010 og 

årene fremover? 

Perspektiv har satt sammen et ekspertpanel av forskere for å 

identifisere de mest brennbare konfliktene som vil prege nyhetsbildet. 

sliK Blir KonFliKtBildet i 2010 

2 

morten Bøås 

forsker ved Fagbevegelsens 

senter for 

forskning, utredning 

og dokumentasjon 

(Fafo)

■ 2010 Afghanistan og Pakistan 

AFGHANISTAN 

PAKISTAN 

≠ Kabul 

20 PersPektiv 

≠ Islamabad 

INDIA 

KINA 

Flere soldater: Det er ikke sikkert fl ere soldater 

blir en vellykket strategi i Afghanistan, mener 

Kristian Berg Harpviken. 

aFgHanistan 

og paKistan 

sKJeBneår For aFgHanistan 

– 2010 kan bli et skjebneår for Afghanistan, 

sier direktør Kristian Berg Harpviken ved 

PRIO. Vesten skjønt at krigen ikke kan vinnes 

med de virkemidlene man har brukt så 

langt. Motstanden mot krigen øker i mange 

land og i løpet av 2010 kan vi oppleve at de 

første landene trekker seg ut. Det ideelle 

ville være om vi nå fi kk en grundig gjennomgang 

av situasjonen og kom frem til 

et bærekraftig alternativ, men jeg tror vi i 

hvert fall må gjennom en ny kriseperiode 

først. Det kan også bli et skjebneår for FN i 

Afghanistan, legger Harpviken til. 

USAs øverstkommanderende i Afghanistan, 

general McCrystal, vil øke antallet tropper 

og samtidig godta større tap av soldater 

for å gi økt beskyttelse av sivile og styrke tilliten 

i befolkningen. Er dette veien å gå? 

– Jeg tror det kan bli veldig vanskelig å 

bygge opp igjen tilliten. Og hvordan skal 

man få den enkelte soldat, som er opplært 

til å se fi ender overalt, til å ta den 

risikoen. Det er også tvilsomt om de landene 

som i dag sender soldater til Afghanistan 

vil godta en slik strategi. 

anti-terror 

– Det er en økende oppfatning i Washington 

at Taliban ved makten i Afghanistan 

ikke utgjør noen fare for USA. Det er Al 

Qaida som er farlige. Det kan peke frem 

mot en «counter-terrorism» fremfor en 

«counter insurgency» strategi; altså at 

man ikke bygger det afghanske samfunnet, 

men er fornøyd med å drive anti-terror-operasjoner. 

President Karzai anklages for valgfusk 

og korrupsjon, og han samarbeider tett 

med fl ere av Afghanistans gamle krigsherrer. 

Mange land legger nå press på Karzai 

for å få han til å endre politikk. Kommer 

han til å gjøre det? 

– Nei, hans analyse var allerede før valget 

i august at NATO og Vesten vil trappe 

ned og at han da må spille på sine allierte 

krigsherrer. 

Hva skjer hvis de utenlandske troppene 

trekkes ut? 

– Det er ikke sikkert Taliban vil overta 

makten. De er ikke særlig populære, men 

gode til å sikre politisk innfl ytelse. Og det 

er få gode alternativer. Det afghanske politiet 

oppfattes nærmest som en terrororganisasjon. 

Det kan godt oppstå en maktkamp 

mellom krefter som støtter regjeringen. 

Man kan også se for seg at Taliban får politisk 

makt gjennom en sentral maktdelingsavtale 

eller større autonomi for det sørlige 

Afghanistan. Jeg tror Vesten bør satse på 

lokale fredsavtaler og håpe at Taliban blir 

svekket. Ingen av alternativene som ligger 

på bordet går i den retning, sier Harpviken. 

paKistan vaKler 

I 2009 har Pakistan gjennomført to store 

off ensiver mot opprørere i grenseområder 

mot Afghanistan, i Swatdalen og Sør-Waziristan. 

Det har vært en rekke selvmordsangrep 

mot sivile og militære mål i Pakistan. 

Taliban står trolig bak angrepene. 

– Det kan bli vanskelig å bekjempe 

opprørerne helt, selv om det pakistanske 

militære kanskje klarer å fordrive de 

utenlandske krigerne som gjemmer seg 

i fj ellområdene. I verste fall kan vi få en 

eskalerende borgerkrig hvor Taliban svarer 

med terrorangrep i fl ere områder. Pakistan 

har en svak regjering uten tydelige 

alternativer. Den store oppslutningen om 

hærens off ensiv og de sterke anti-amerikanske 

følelsene kan gjøre militærkupp 

til et mulig scenario. 

– Det er viktig å skille mellom de pakistanske 

og afghanske opprørsgruppene, 

presiserer Harviken. – Afghansk Taliban er 

ikke det samme som pakistansk Taliban. 

Pakistansk Taliban er heller ikke en enhetlig 

gruppe, men en paraplyorganisasjon. 

Noen av gruppene står nær Al Qaida, andre 

er først og fremst opptatt av å ramme den 

pakistanske staten. Hæren har tradisjonelt 

støttet Taliban, men det har endret seg i løpet 

av 2009. De mange bombeangrepene 

har ført til at hæren oppfatter dem som en 

trussel mot staten Pakistan. Hæren har derimot 

ikke gått mot det afghanske Taliban i 

Pakistan. De blir ikke angrepet direkte, til 

amerikanernes store irritasjon. Det afghanske 

Taliban har ikke ønsket at de pakistanske 

gruppene skal starte en off ensiv mot 

den pakistanske staten, som de betrakter 

som allierte. De har tydeligvis ikke fått 

gjennomslag for det, avslutter Harpviken ■ 

paKistan: En bilbombe sprenges på Meena Bazaar i Peshawar 28. oktober. Over 100 personer, de fl este kvinner og 

barn, blir drept. Foto: Scanpix. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 21

EGYPT 

■ 2010 Midtøsten 

TYRKIA 

SYRIA 

≠ Jerusalem - ISRAEL 

≠ Gaza 

ETIOPIA 

22 PersPektiv 

RUSSLAND 

IRAK 

JORDAN 

• Kirkuk 

≠ Baghdad 

≠ Sanaá 

SOMALIA 

IRAN 

JEMEN 

KonFliKtområde: Midt-Østen kommer til å være 

konfl iktfylt også i 2010, sier Cecilie Hellestveit. 

midtøsten 

– Midtøsten har noen konfl ikter som opplagt 

vil stå på dagsorden i 2010, Irak, Israel-Palestina 

og Jemen. I tillegg lurer det 

konfl ikter både i Iran, Libanon og Syria, 

sier Cecilie Hellestveit ved Senter for menneskerettigheter 

ved universitetet i Oslo. 

veisKille i iraK 

Etter planen skal alle amerikanskledende 

operasjoner være avsluttet i løpet av 2010 

og de amerikanske troppene trekkes ut i 

2011. Betyr det at situasjonen i Irak er relativt 

god? 

– Jeg frykter at Irak skal lide samme 

skjebne som Afghanistan i 2002 – 2003. 

Fordi situasjonen den gang var relativt rolig, 

ble fokus fl yttet til Irak. Selv om volden 

nå er redusert i Irak, er de underliggende 

konfl iktene fortsatt uløste, og 

utviklingen kan fort snu. Det er heller ikke 

fastslått at amerikanerne skal trekke seg 

ut i 2011, men avtalen om det militære 

samarbeidet går ut da. Det mest sannsynlige 

er at avtalen reforhandles. 

– Vi har i lengre tid sett at det er lagt 

lokk på konfl ikten mellom shia-muslimene 

og sunni-muslimene. De ulike aktørene 

med USA og Iran i spissen har ikke dirkete 

samarbeidet om dette, men har spilt 

i samme retning. Alle så at konfl ikten var 

i ferd med å komme helt ut av kontroll. I 

stedet har man latt blikket dreie mot den 

klassiske og mer håndterbare konfl ikten 

mellom kurdere og arabere. Denne konfl 

ikten er regionalt avgrensbar og man kan 

få til en forhandlet løsning. Den er også 

ideell for å samle araberne i Irak. 

valgBoiKott 

– Sunni-muslimene boikottet valget i Irak i 

2005, noe som ga kurderne en uforholdsmessig 

stor representasjon i parlamentet 

i Bagdad. De har brukt den sterke posisjonen 

til å utvide sine områder i nord. 

Målet har vært å sikre seg viktige, men 

omstridte områder som Kirkuk. Etter det 

planlagte valget i januar 2010 vil kurdernes 

representasjon bli «normal» igjen, og 

det vil bli klart hvor vellykket deres politiske 

strategi har vært. Kurderne har til 

nå ønsket å bruke fredelige midler, men 

er nok villige til å gå hardere til verks hvis 

de ikke når frem. USA har lenge vært kurdernes 

garanti for sikkerhet og selvstyre 

i Irak, men dette forholdet knaker nå i 

føyningene, og kan ta en ny vending i året 

som kommer. 

muligHetene svinner i palestina 

Valget av Barack Obama i USA vakte håp 

om at fredsprosessen mellom Israel og Palestina 

vil komme i gang igjen, men nå ser 

det ut til at hele prosessen står i stampe? 

– Alle vet hvor viktig amerikansk press 

er i denne prosessen. Kombinasjonen av 

en fornuftig president, mange moderate 

jøder i administrasjonen og en amerikansk 

presse som begynner å rapportere 

om palestinernes situasjon er en unik 

mulighet. Noe som har bidratt i negativ 

retning er imidlertid Goldstone-rapporten. 

Initiativet var godt, men rapporten 

tar opp forhold utenfor mandatet og er 

for ensidig. Den var enkel for amerikanske 

politikere å avvise – det har Representantenes 

Hus gjort og stemplet prosessen 

som useriøs, noe som gir et kraftig 

signal til administrasjonen. Resultatet i 

praksis er at det amerikanske presset mot 

israelsk bosetningspolitikk svekkes. 

– Jeg mener det er feil å overfokusere på 

krigsforbrytelser. Kun få episoder fra Gazakrigen 

kvalifi serer som krigsforbrytelser i 

juridisk forstand. Å skulle tiltale Israel for 

aggresjon er svært uklokt. Det innebærer 

en anerkjennelse av Gaza som egen stat. 

Israelerne oppnår da det de ønsket ved å 

trekke seg ut av Gaza: Gaza må dermed 

regnes som kjernen i den palestinske staten, 

og ikke Vestbredden med Jerusalem. 

Dette er aller viktigst for israelerne. Israel 

utnytter nå at alles øyne er vendt mot Gaza 

og har satt fart på annekteringen av Jerusalem. 

Det vil fortsette i 2010. 

Vil vi se en økt splittelse på palestinsk side 

og hvem er best skikket til å lede palestinerne? 

Det er bare en mann som kan samle palestinerne, 

Barghoti, som sitter fengslet i 

Israel. Han har tillitt i begge leirer. Det kan 

høres rart ut, men jeg håper han ikke slipper 

ut nå. Med dagens israelske regjering 

vil det aldri kunne bli reelle forhandlinger 

– og Barghoti trengs den dagen forhandlet 

fred blir en reell mulighet. Om det blir 

valg? Tja, det kommer i alle fall ikke til å 

bli gjennomført som sist – aldri har det vel 

blitt gjennomført et mer prikkfritt valg noe 

vestBredden: Palestinsk unggutter på Vestbredden protesterer mot Israelske angrep i Gaza. Gaza-krigen har fått stort 

fokus, men fredsprosessen mellom Israel og Palestina står i stampe. Foto: Scanpix. 

sted – og det palestinerne lærte av det var 

at demokratiske valg ikke lønner seg. 

Jemen sKremmer 

Hellestveit advarer mot en eskalering av 

konfl ikten i Jemen, som fort kan utvikle seg 

til å bli svært blodig i 2010. 

Nord i Jemen pågår det et shia-muslimsk 

minoritetsopprør. Kampene mellom 

opprørerne og regjeringen har økt kraftig 

det siste året, og mange sivile er drept el- 

ler tvunget på fl ukt. Saudi-Arabia frykter 

at opprøret skal spre seg til deres shiamuslimske 

minoritet og har involvert seg 

både gjennom støtte til regjeringen og ved 

å gjennomføre angrep inne i Jemen. I tillegg 

er det uro lenger sør hvor blant annet 

al-Qaida har meget sterkt fotfeste. 

– Jemen minner om Afghanistan. Det er 

et stammesamfunn og den svakeste statsdannelsen 

i Midtøsten - helt på linje med 

Afghanistan. Det vil være helt umulig for 

utenforstående å få kontroll. De jemenittiske 

myndighetene klarer det heller ikke . 

– Landet har alltid vært et sentralt hjemmested 

for al-Qaida . Etter hvert som al- 

Qaida har rettet fokus mot Afrika, har 

Jemen blitt viktigere som transittland mellom 

Afrikas Horn og Den arabiske halvøya. 

Sammen med de kryssende interessene 

til store aktører i området gjør dette 

at konfl ikten kan få konsekvenser langt 

utenfor Jemens grenser. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 23

■ 2010 Afrika 

KonFliKtgJørme: Utviklingen i Afrika er todelt, 

sier Morten Bøas. Noen land henger igjen i en 

konfl iktgjørme. 

aFriKa 

– Vi ser to utviklingstrekk i Afrika, sier Afrikakjenner 

Morten Bøås. – En del land utvikler 

seg mot noe som minner om demokrati 

og en ansvarlig økonomisk politikk. De 

andre henger fast i konfl iktgjørme. Det går 

en konfl iktakse fra Den demokratiske republikken 

Kongo, nordover gjennom Den 

sentralafrikanske republikken og Tjad, så 

østover til Sudan mot Afrikas horn med Somalia 

og Etiopia og Eritrea. 

I følge Bøås er det tre land i konfl iktaksen, 

nemlig Kongo, Sudan og Somalia 

som antakelig blir de mest brennbare i 

2010. I tillegg er han bekymret for utviklingen 

i Guinea på Afrikas vestkyst. 

Kongo i permanent Krise 

Borgerkrigen i Kongo tok slutt i 2003, men 

i det østlige Kongo opererer fl ere væpnede 

grupper som angriper sivile og regjeringshæren. 

I tillegg operer den ugandiske 

opprørsgruppen Lord Resistence Army 

(LRA) jevnlig nordøst i Kongo. FNs freds- 

24 PersPektiv 

GUINEA 

≠ Conakry 

SIAERRA 

LEONE 

LIBERIA 

ELFENBENS- 

KYSTEN 

bevarende styrke, MONUC, består av 

17 000 soldater, som skal beskytte sivilbefolkningen. 

I november måtte MONUC 

suspendere støtten til deler av regjeringshæren 

etter avsløringer om drap på sivile. 

I følge Bøås er Kongo en permanent krise. 

– Det kommer nok ikke noe nytt krigsutbrudd, 

men MONUC er helt feilslått og 

det vil fortsette å være stor ustabilitet. 

Konfl ikten nordøst i Kongo kan fort spre 

seg til Den sentralafrikanske republikken, 

sier han. 

sudan 

Etter 21 år med borgerkrig ble det inngått 

fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan i 

2005. Landet styres nå av president Omar 

al-Bashir i nord, mens Sør-Sudan ble innvilget 

en stor grad av autonomi. Det har 

også vært omfattende væpnet konfl ikt i 

Sudans vestlige region, Darfur og Bashir 

er ettersøkt av den internasjonale krigsforbryterdomstolen. 

TJAD 

DSR 

≠ Kinshasa 

KONGO 

SUDAN 

• Goma 

≠ Khartoum 

ETIOPIA 

SOMALIA 

≠ Mogadishu 

I april 2010 skal det være valg i Sudan, 

og i 2011 skal det være folkeavstemning 

om uavhengighet for Sør-Sudan. – Sudan 

står ved en veiskille, sier Bøås. Det er helt 

tydelig at lederne både i nord og sør ikke 

bare forbereder seg på fred, men også på 

krig. Det kan forhindres, men da må det 

satses fra det internasjonale samfunnet. 

Hvis ikke kan bli en gedigen humanitær 

katastrofe med store fl yktningstrømmer. 

– Det har vært en økning i kvegtyverier 

og overfall mot landsbyer i Sør-Sudan. 

Mange har blitt drept. Dette er uttrykk for 

konfl ikter mellom ulike grupper i sør om 

retten til land, vann og beiteområder. LRA 

har også økt sine angrep på landsbyer, 

drept sivile og kidnappet barn i Sør Sudan 

det siste halve året. LRA har også fått økt 

tilslutning fra og tatt opp i seg medlemmer 

fra ulike minoritetsgrupper i Sør-Sudan. 

Minoritetsgruppene er redde for hva 

en løsrivelse fra Sudan vil innebære for 

dem. I tillegg har Bashir gode forbindelser 

Kongo: Hutu-opprøre, opprinnelig fra Rwanda, på fl ukt fra kongolesiske regjeringstropper i det østlige Kongo. 

Foto: Scanpix. 

til LRA, samtidig som han anklager den 

ugandiske regjeringen for å støtte Sør-Sudan 

i konfl ikten mellom nord og sør. 

Hva kan det internasjonale samfunnet 

gjøre? 

– Jeg tror den eneste muligheten er å 

gi Bashir en vei tilbake. En trussel om tiltale 

for krigsforbrytelser kunne godt ligget 

som et ris bak speilet, men ved å offentliggjøre 

den har de gjort situasjonen 

svært vanskelig. Det kan ikke bli fredssamtaler 

eller fred, uten at Bashir deltar. 

somalia 

Mye av det sørlige Somalia, inkludert deler 

av hovedstaden, kontrolleres i dag av 

islamistiske opprørere og det er daglige 

trefninger mellom styrker fra den Afrikanske 

Union og opprørere. Formelt 

ledes landet av president Sheikh Sharif 

Sheikh Ahmad, en moderat islamist. Han 

kontrollerer noen kvartaler i hovedstaden 

Mogadishu. 

– Det store spørsmålet er hva som skjer 

hvis Ahmad blir kastet ut eller drept. Han 

blir stadig skutt på, sier Bøås. Jeg frykter 

en ny etiopisk invasjon. Så har du den 

internasjonale fl åten i Adenbukten, som 

skal bekjempe pirater. Hvordan vil det internasjonale 

samfunnet reagere når de er 

så tett på konfl ikten? Konfl ikten kan fort 

dra inn andre land og få konsekvenser 

for hele Afrikas Horn. 

guinea 

Etter planen skal det avholdes valg i Guinea 

i januar 2011. Dagens militærdiktator 

har tidligere avvist at han vil stille som 

presidentkandidat, men det kan være i 

ferd med å endre seg. Det var bakgrunnen 

for et stort protestmøte i hovedstaden 

Conakry i slutten av oktober. I følge aktivister 

og menneskerettighetsorganisasjoner 

ble møtene stormet av regjeringshæren. 

Mellom 150 og 160 ble drept og det 

rapporteres om massevoldtekter inne på 

stadioen der protestmøtet ble holdt. 

– Bildene jeg har sett fra Conakry er 

svært stygge og faresignalene i Guinea 

er store, sier Bøås. - Guinea grenser mot 

land som vi tradisjonelt har sett som episentra 

for konfl ikt i Afrika; Liberia, Sierra 

Leone og Elfenbenskysten. Utviklingen i 

disse landene har vært veldig god, men 

smeller det i Guinea kan det få konsekvenser 

for hele denne regionen. 

norges rolle 

I følge Bøås stoppet det geopolitiske spillet 

om Afrika litt opp med fi nanskrisen, 

men er på vei tilbake. Norske selskaper 

operer bedre enn mange andre, men jeg 

synes de burde tørre mer. Norsk el-bransje 

kan for eksempel si til koboltprodusentene 

i Goma (Kongo) at de ønsker å 

fortsette å kjøpe kobolt fra dem, ja til og 

med mer, men at det forutsetter at de er 

villig til å spille på lag med lokale kreftene 

som ønsker utvikling. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 25

■ 2010 Nord-Kaukasus 

nord-KauKasus 

I løpet av det siste året har det blitt drept 

en rekke menneskerettighetsaktivister og 

opposisjonelle i Nord-Kaukasus og ukentlige 

kommer rapporter om at opprørere 

angriper politifolk og regjeringsmål. 

I følge Julie Wilhelmsen, forsker ved 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt, er Nord- 

Kaukasus inne i en eskalerende voldsspiral. 

– Selv om tjetsjenere alltid har sloss 

mot det russiske imperiet er det ting som 

tyder på at det er noe annet enn det tradisjonelle 

opprøret vi ser. For eksempel 

kvinnelige selvmordsbombere. Det er et 

fremmedelement i Nord-Kaukasus, hvor 

kvinner alltid har levd i en krigerkultur, 

men aldri tidligere deltatt i krigen. Det er 

et tegn på at opprøret har blitt en sammensmelting 

mellom det mer tradisjonelle 

opprøret og mer ihadistiske innslag. 

– Ro i Tsjetsjenia har vært Putins store 

prosjekt. Derfor har russisk presse ikke 

dekket urolighetene i Nord-Kaukasus. Nå 

har problemet likevel blitt så stort at det 

må opp, sier Wilhelmsen. En russisk offi 

ser sammenlignet nylig Nord-Kaukasus 

med Afghanistan: I følge generalen har 

Russland omtrent samme antall tropper 

i Nord-Kaukasus som NATO i Afghanistan 

og troppene har lidd omtrent like store 

tap som NATO. Dette er en off entlig anerkjennelse 

av at Russland kjemper en 

slags krig i Nord-Kaukasus, men de tre republikkene, 

hvor opprørerne er mest aktive, 

er svært forskjellige. 

Krig på lavBluss i tsJetsJenia 

– De tsjetsjenske krigene har vært selvstendighetskriger. 

Nå har russerne i stor 

grad klart å få konfl ikten over i en borgekrigslignende 

front. President Kadyrov 

er innsatt av russerne, men har fått store 

fullmakter. Han driver nesten et nasjonalistisk 

prosjekt. Likevel har det vært åtte 

selvmordangrep siden mai 2009 og det 

er daglig trefninger mellom russiske og 

presidentens styrker på den ene siden og 

opprørere på den andre. 

– I dag sier mange opprørerne at de sloss 

for et islamsk imamat i Nord-Kaukasus. Rekrutteringsmessig 

handler det vel så mye 

om misnøye med regimet. Kadyrov er en 

svært brutal enehersker. Men Kadyrov er 

skremt av islamistene og han prøver å inkorporerer 

deler av deres program - for 

26 PersPektiv 

eksempel har han innført skaut ved universitetet 

i Grozny og forbudt alkohol. Forkjempere 

for global hellig krig har likevel 

ikke stort nedslagsfelt i Tsjetsjenia i dag. 

Utenlandske krigere var populære da de 

hjalp tsjetsjenerne å slå russerne, men etter 

krigen ble de oppfattet som en trussel 

mot tsjetsjensk språk og kultur. 

opprør i ingusJetia og dagestan 

– Ingusjetere hadde i mange år en populær 

president, men etter skolemassakren 

i Beslan i 2004 bestemte russerne at alle 

presidenter skulle utpekes fra Moskva. 

Den sittende presidenten ble erstattet av 

en upopulær tidligere KGB-offi ser. Slik 

fj ernet russerne en legitim kanal, som 

kunne gi uttrykk for misnøye oppover i 

systemet. Den islamske retorikken har 

kanskje fått fotfeste blant opprørerne i 

Ingusjetia, men opprøret er mye rettet 

mot nød, høy arbeidsledighet og et illegitimt 

styre. Så ille er situasjonen at presidenten 

i Ingusjetia har foreslått å fl ytte 

en stor gruppe ingusjetere til naborepublikkene. 

Det skal løse det enorme arbeidsledighetsproblemet, 

men dermed 

også fj erne noe av rekrutteringsgrunnlaget 

for opprørsgruppene. 

stammesamFunn 

– Dagestan, derimot, er et stammesamfunn 

med 25 etniske grupper og lite 

grunnlag for en sterk nasjonal identitet, 

fortsetter Wilhelmsen. - Islamisme har 

hatt stor appell siden slutten av 80-tallet, 

men det har handlet mye om hvordan 

man lever sitt liv. Opprøret her handler 

også om sosial misnøye og reaksjon på et 

illegitimt og korrupt styre. 

– Russland kan ikke oppgi disse områdene 

og de ville heller aldri klart seg som 

selvstendige stater. Derfor burde Russland 

føre er mer multietnisk politikk, hvor alle 

kunne føle seg hjemme. Finanskrisen har 

rammet disse republikkene hardt, og det 

gjør det vanskeligere. Den kan også føre 

til at Russland ikke klarer å pumpe så mye 

penger inn i Tsjetsjenia som de har gjort 

til nå. I tillegg er det en sterk russisk nasjonalistisk 

strømning i Russland. 

Den er langt fra løst, men akkurat nå er 

Georgia delvis ofret for å få Vestens forhold 

til Russland opp på et minstemål igjen. ■ 

TYRKIA 

RUSSLAND 

IRAK 

NORD-KAUKASUS 

GEORGIA 

AZERBAIJAN 

IRAN 

sammenligner med aFgHanistan: Russerne 

trekker paralleller mellom Nord-Kaukasus og 

Afghanistan, forteller Julie Wilhelmsen 

ingusJetia: I august 2009 angrep opprørere denne politistasjonen i Nazran. Minst 24 personer ble drept og mer enn 

200 såret. Sommeren 2009 var det en rekke slike angrep i Nord-Kaukasus. Foto: Scanpix 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 27

■ verden i dag 

aNtall 

10 

FaNGEr 

millioner 

på VErdENSBaSIS 

10 millioner mennesker sitter bak lås og slå verden over. 

om lag én million av disse er barn. 

KIldE: Manfred Nowak, FNs spesialrapportør på tortur 

UNICEF-rapport 

Afghanske 

barn mest 

underernært 

I følge en ny UNICEF rapport er 

200 millioner barn, under fem år, 

veksthemmet på grunn av kronisk 

underernæring. Verst stilt er barn i 

Afghanistan og Yemen. Der er nesten 

60 prosent av barna rammet. 

Skadevirkningene er verst for barn som 

får for lite næring i mors liv og de første 

to årene. – Barna som blir underernærte 

før fylte to år, blir ofte kronisk syke resten 

av livet. De vil også ha vanskelig med å ta i 

mot kunnskap, og ender ofte med å bli arbeidskraft 

som er lett å utnytte, sier Kjersti 

Fløgstad, generalsekretær i UNICEF, 

Norge. Underernæring kan føre til både 

undervekt og veksthemming, men veksthemming 

kan ofte ikke rettes på selv om 

barnets ernærings skulle bedre seg. 

På verdensbasis er underernæring 

også en medvirkende årsak til mer enn 

en tredjedel av dødsfallene blant barn 

under fem år. Mange underernærte barn 

er så svake at de ikke overlever en vanlig 

diaré. I tillegg til nok mat viser det seg at 

tilførsel av vitamin A og ionisert salt reduserer 

barnedødeligheten. 

BarNS rEttIGhEtEr 

Barnekonvensjonen 20 år 

FN Konvensjonen om barns rettigheter 

(Barnekonvensjonen) 

fylte 20 år den 20 november i 

år. Det er bare USA og Somalia 

som ikke har undertegnet. 

– FNs barnekonvensjon har bidratt 

til å endre synet på barn 

fra å være objekter for voksnes 

handlinger til å bli egne rettig- 

28 PersPektiv 

UNdErErNÆrING: I Afghanistan er nær hvert tredje barn underernært, mange lider av veksthemming. 

Foto: Astrid Sehl/Flyktninghjelpen. 

hetshavere. Den har skapt forandring 

for barn i hele verden. 

Konvensjonen setter barnerettighetene 

på dagsorden og bidrar 

til fokuset som kreves for å 

oppnå forbedringer i barns livssituasjon, 

sier Tove Romsaas 

Wang, fungerende generalsekretær 

i Redd Barna. 

VErdENS UtFordrINGEr 

Farlig befolkningsvekst 

Flere miljøorganisasjoner peker 

nå på befolkningsvekst 

som et like stort problem 

som klimaendringer. Robert 

Engelmann i Worldwatch Institute, 

forsker på spørsmål 

rundt klimaendringer, ressursforringelse 

og befolkningsvekst 

og har nettopp 

utgitt bok om disse temaene. 

Der sier han at det kommer 

til å bli vanskelig å løse klima- 

og miljøproblemene når verdens 

befolkning øker med 79 

millioner hvert år. Mange steder 

er veksten et større problem 

enn klimaendringene, 

sier han. 

Foto: Scanpix 

140 

KrIGSForBrYtEr 

Biljana Plavsic løslatt 

27.oktober ble Biljana Plavsic 

(79) løslatt etter å ha sonet 2/3 

av en dom på 11 år for krigsforbrytelser. 

Plavsic var en av tre 

topplede for bosnia-serberne 

under borgerkrigen i Bosnia- 

Herszegovina i 1991-1995. Samtidig 

som Plavsic ble løslatt 

startet FNs krigsdomstol for det 

journalister og ansatte 

i ulike medier er drept på 

jobb i irak siden 2003. Hittil 

i år er fire drept i irak 

og 33 på verdensbasis. 

KIldE: Committee to Protect Journalists 

rISIKErEr lIVEt: Jenter og kvinner i Darfur tvinges ut av leirene for å sanke ved. Daglig risikerer de å 

bli voldtatt eller drept. Foto: Roald Høvring/Flyktninghjelpen. 

tidligere Jugoslavia behandlingen 

av saken mot Radokvan Karadizic. 

Han var en av Plavsics 

nærmeste allierte i krigsårene 

og er blant annet anklaget for 

folkemord. Perspektiv nr. 2 i år 

hadde et lengre intervju med 

Plavsic, mens hun fremdeles 

satt fengslet i Sverige. 

Fao-rapport 

1 milliard sulter 

2009-rapporten fra FNs organisasjon 

for ernæring og 

landbruk om sultsituasjonen 

i verden viser at det har vært 

en dramatisk økning i antallet 

underernærte i 2009. I følge 

FAO sulter nå over 1 milliard 

mennesker. Antallet har økt 

hele det siste tiåret, men den 

VErStINGlIStEN 

SomalIa: 6 

IraK: 4 

paKIStaN: 4 

SrI laNKa: 2 

FIlIppINENE: 2 

FN 

Økt innsats 

mot seksualisert 

vold 

I september vedtok FNs sikkerhetsråd 

en rekke tiltak for å 

styrke arbeidet mot seksualisert 

vold i områder hvor det har vært 

væpnet konflikt. 

Resolusjonen er et ledd i FNs arbeid mot 

seksualisert vold i krig. Seksualisert vold 

omfatter voldtekt, tvangsprostitusjon og 

påtvunget graviditet. Kartleggingen av 

seksualisert vold skal styrkes i områder 

der FN engasjerer seg og det åpnes for at 

beskyttelse av kvinner og jenter mot seksualisert 

vold tas inn i mandatet når FN 

oppretter eller fornyer fredsbevarende 

operasjoner. Sikkerhetsrådet vil også øke 

andelen kvinnelige soldater og politi i FNstyrkene 

og sette seksualisert på dagsorden 

når de driver fredsmegling. 

I 2009 bevilget Norge 9,7 millioner kroner 

til FNs kampanje ”Stop Rape Now” 

som er en del av arbeidet for å gi kvinner 

og barn bedre beskyttelse mot seksualisert 

vold. Norge deltar også med et team i 

Øst-Kongo som skal kartlegge overgrep og 

gi råd til de som rammes, hjelpepersonell 

og til de som skal etterforske overgrep. 

globale krisen har ført til en 

kraftig forverring. At krisen 

er global gjør det ekstra vanskelig 

for de fattige landene: 

Nasjonale tiltak hjelper lite 

på økonomien. Samtidig har 

det blitt vanskeligere å få økte 

bistandsmidler eller lån fra 

utlandet. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 29 

4 Hittil i år 

mot 11 

i 2008

■ guantánamo 

Norge har sagt nei til å ta imot fanger fra Guantánamo- 

fengselet. Menneskerettighetsaktivister jobber nå iherdig 

med å få regjeringen til å endre standpunkt. 

Norge sier nei til 

Guantánamo-fanger 

tekst: Gwladys Fouché oversettelse: Nils Sivertsen 

USAs president Barack Obama lovet like 

etter innsettelsen at Guantánamo-fengselet 

skulle avvikles innen 22. januar 2010. 

Obama-administrasjonen kjemper mot 

tiden i forsøket på å stenge den beryktete 

fangeleiren hvor 215 fanger fremdeles er 

i forvaring, de fleste uten noen form for 

tiltale. USAs president møter sterk motstand 

i kongressen der mange senatorer, 

både republikanere og demokrater, nekter 

fangene opphold på USAs jord, selv 

om de blir sendt til de sikreste fengsler. 

Obama hadde håpet at europeiske land 

ville komme ham til unnsetning ved å ta 

imot fanger, inkludert noen av de omlag 

60 mennene som ikke kan vende hjem på 

grunn av faren for tortur og henrettelser. 

Noen europeiske land har godkjent dette; 

blant annet Italia, Belgia, Irland, Frankrike 

og Portugal. Andre land som Østerrike, 

Nederland og nå Norge, har nektet. 

Nei fra Norge 

Allerede i oktober gjorde utenriksminister 

Jonas Gahr Støre det klart at Norge ikke 

var rede til å ta imot fanger fra Guantánamo 

og viste til at dette var USAs ansvar. 

Statssekretær Gry Larsen i UD bekrefter 

dette og gir følgende begrunnelse. 

30 PersPektiv 

– Norge opplever 

et press på asylfeltet,innvandring 

og arbeidsinnvandring. 

Slik 

situasjonen er nå 

er vårt hovedfokus 

å sørge for redusert 

asylstrøm og 

få på plass returavtaler, 

sier Larsen. 

Hun trekker også 

fram sikkerhetsaspektet. 

– Vi vil 

ikke på noen måte 

gry larseN 

statssekretær i UD 

– De gir ikke et goDt 

signal, når Usa ikke 

selv er villige til 

å ta imot noen av 

De 60 fangene som 

De ønsker at anDre 

lanD skal motta. 

si at disse personene – fordi vi ikke har 

vurdert noen enkeltpersoner – utgjør en 

sikkerhetstrussel, men vi kan heller ikke 

utelukke det, medgir Larsen og tilføyer at 

ansvaret ligger hos amerikanerne. 

– De gir ikke et godt signal, når USA 

ikke selv er villige til å ta imot noen av de 

60 fangene som de ønsker at andre land 

skal motta. 

Larsen holder fortsatt døren på gløtt 

for Guantánamo-fangene. – Vi vil fremdeles 

opprettholde kontakten med amerikanerne, 

dersom de fortsatt ønsker å ha 

kontakt med oss om dette temaet. 

PiNlig og skuffeNde 

– Det er både pinlig og skuffende at Norge 

ikke vil hjelpe til med stengingen av Guantánamo 

ved å gi beskyttelse til noen få 

av de som skal løslates, sier John Peder 

Egenæs, generalsekretær i Amnesty International 

Norge. 

– Disse menneskene har blitt holdt i 

fangenskap i mange år uten tiltale eller 

dom. De har blitt utsatt for tortur og annen 

mishandling. Hvis amerikanerne selv 

innrømmer at mennene ikke er farlige 

og kan løslates, burde Norge og andre 

europeiske land stille opp og tilby dem 

et trygt sted, der de kan ha mulighet til å 

bygge opp sine liv på nytt. 

– De amerikanske myndighetene har i 

flere år prøvd å bevise at de er farlige, uten 

å lykkes. Når norske myndigheter nå generaliserer 

og kaller dem en sikkerhetsrisiko, 

bare fordi de har vært på Guantánamo, 

bruker de akkurat den samme forhåndsdømmende 

og stigmatiserende retorikken 

Norge med rette har kritisert Bush-administrasjonen 

for, poengterer Egenæs. 

iNterNasjoNalt Press 

Inntil Norges vedtak ble offentliggjort var 

det mange som hadde store forventninger 

faNgeeskorte: Amerikansk militærpoliti eskorterer an Al-Qaida fange til cellen sin på Guantanamo 11. januar 2002. Foto: Scanpix 

til at Norge vill ta imot innsatte fra Guantánamo. 

– Norge var kjent som et land som 

ønsket flyktninger velkommen, og vi hadde 

store håp om at de også ville gjøre det i 

dette tilfellet. Dessverre skjedde ikke det. 

Det er veldig skuffende, sier Chris Chang 

fra Reprieve, en 

britisk hjelpeorganisasjon 

som forsvarer 

32 Guantánamo-fanger. 

I ett forsøk på å 

overbevise Norge 

har Chang hatt to 

møter med representanter 

fra UD 

i Oslo, siste gang i 

september. Her la 

han frem noen av 

sakene Reprieve 

CHris CHaNg 

Reprieve 

- vi håper sterkt at 

norge vil revUrDere 

sin holDning og gi 

presiDent obama en 

hjelpenDe hånD. 

arbeider med, blant annet saken vedrørende 

Ali Hussein Al Shaaban, en 27 åring fra 

Syria som har blitt holdt i forvaring i nesten 

åtte år uten tiltale. Han ble arrestert i Pakistan 

i 2001 og ble angivelig overlevert til 

amerikanerne mot et økonomisk vederlag. 

– Hvis han blir sendt tilbake til Syria vil 

han mest sannsynlig bli mishandlet og torturert. 

Vi mener han ville være en utmer- 

ket kandidat for Norge: han er flytende i 

engelsk, har videregående skole og er en 

erfaren metallarbeider, sier Chang. 

Han har ikke gitt opp og vil nå forsøke 

å få Norge til å skifte mening. - Vi håper 

sterkt at Norge vil revurdere sin holdning 

og gi president Obama en hjelpende hånd, 

han er tross alt mottaker av årets Nobels 

Fredspris. Vi vil også oppmuntre myndighetene 

til å snakke med andre europeiske 

land som nylig har mottatt tidligere fanger 

uten at dette har voldt problemer. 

iNgeN retrettMuligHet 

En av de vanskeligste sakene i forbindelse 

med stengingen av 

Guantánamo er ønsket 

om å rettsforfølge 

de antatt skyldige. 

Av de anslagsvis 

800 personene i 

leiren har bare en 

håndfull blitt stilt for 

retten de siste årene. 

Ti fanger vil nå 

bli stilt for retten – 

fem i en sivil rettsak 

og fem i en militær 

kommisjon. 

Clive stafford 

sMitH 

Reprieve 

– De amerikanske 

mynDighetene har i 

flere år prøvD å bevise 

at De er farlige, 

Uten å lykkes. 

– De militære tribunalene er en kolossal 

sløsing med alles tid, hevder Clive Stafford 

Smith, grunnleggeren av Reprieve og personlig 

advokat for flere innsatte på Guantánamo. 

– Ingen klarer å bli enige om reglene 

som skal gjelde, jeg tror ikke tribunalene 

noen gang vil komme til å fungere. 

Stafford Smith er motstander av å stenge 

Guantánamo for tidlig. – En fare vil være at 

innsatte kan bli tvunget til å reise til land 

hvor de ikke vil være i sikkerhet, sier Stafford 

Smith. Han er imidlertid overbevist 

om at Guantanámo snart vil forsvinne. 

– Obama har et genuint ønske om å 

stenge den og det er blitt et politisk krav. 

Han kan ikke gå tilbake på dette nå. ■ 

guaNtáNaMo 

■■ Sted: Område på Cuba i USAs besittelse. 

■■ Opprettet i 2001. Barack Obama har lovet å 

stenge fengselet innen 22. januar 2010. 

■■ Antall innsatte fremdeles i leiren: 215 

■■ Antall personer som har sittet i leiren: ca. 800 

■■ Antall fanger som ikke kan vende tilbake til 

sine hjemland av frykt for forfølgelse og tortur: 

ca. 60 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 31

■ Fotodokumentar Kongo 

32 PersPektiv 

KONGO/ GOma / 

muGuNGa 3, 

tiRsDaG 13. 

OKtOBeR Kl 12:45 

Solen kaster ingen skygger nå. På et jorde 

dekket med hard lavastein, er det gjort plass 

til nye fl yktninger. Siden soloppgang har en 

håndfull kvinner samlet greiner som de nå 

binder sammen. Nye hytter er i ferd med å 

bygges. Dette skal bli hjem for familier som 

har måttet fl ykte fra volds- og krigshandlinger. 

Over én million mennesker er på fl ukt i 

det krigsherjede landet. Om lag 3500 har fått 

plass i Mugunga 3. 

teKst OG FOtO: Erik Tresse 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 33

■ Fotodokumentar Kongo 

DR KONGO 

OFisielt NavN: Den demokratiske 

republikken Kongo 

FOlKetall: 64,7 millioner 

aReal Km2: 2 345 340 

FlyKtNiNGeR FRa KONGO: 367 966 

iNteRNt FORDRevNe: 1 400 000 

FlyKtNiNGeR i KONGO 

FRa aNDRe laND: 155 162 

asylsøKeRe FRa KONGO 

til NORGe i 2008: 107 

Kilde: Flyktningregnskapet 2009 

OveRleve OG leve 

Når reisverket er ferdig vil nybyggerne få 

utdelt presenninger av FN. Den beskytter 

mot sol og regn. 17 000 FN-soldater 

og regjeringshæren er ikke i stand til å gi 

dem beskyttelse der de kommer fra. Når 

de kan vende hjem vet ingen. Etter beste 

evne forsøker de å overleve og leve. 

Til tross for frykten og usikkerheten er 

det en vilje og en evne til å gjøre dagene 

så normale som mulig. Klær skal vaskes 

og strykes. Hår skal klippes og stelles. Her 

finner vi både kafé, kino og frisørsalong. 

I Øst-Kongo lever de fleste familier med 

et unaturlig dødsfall i nærmeste familie. 

Mange har mistet flere familiemedlemmer. 

Drept av «menn i uniform»; som de 

sier her nede. Mange ganger er det umulig 

å identifisere hvilken væpnet gruppe 

som står bak overgrepene. 

34 PersPektiv 

NystRøKet: Med et strykejern fylt av glødende kull, en symaskin og et provisorisk bord, tilbyr denne kvinnen en mulighet til verdighet for mange medflyktninger. 

FRisøR: Rett på lavasteinen, skjevt og vaklevorent, 

ligger flyktningleirens frisørsalong som et 

løfte om bedre tider. 

KiNO: Midt i leiren er det et lite telt med en TV og 

DVD spiller. Det er midt på dagen, salen er fullsatt, 

actionfilm fra Hong Kong står på programmet. 

Ikke alle får plass, men høyttaleren utenfor 

kringkaster i alle fall lyden. 

CaFé: På vei gjennom leiren kommer det en 

mann ut av et telt, han slår ut et fat med 

oppvaskvann, titter på oss og går inn kafeterian 

sin igjen. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 35

aleNemOR: Judith er 29 år og har bodd i flyktningleir siden 2005. Hun har tre sønner og en datter på ett år. Datteren som hun bærer på ryggen er født i 

flyktningleiren. Hun er resultatet av en voldtekt - av menn i uniform - da hun og flere andre kvinner skulle hente ved utenfor leiren. 

36 PersPektiv 

smilet: I Øst-Kongo har over 800 000 mennesker blitt 

tvunget til å flykte fra hjemmene sine bare siden januar 2009. 

Over halvparten er kvinner og barn. Her er en av dem med et 

mandelformet lurt smil. 

«muzuNGu! muzuNGu!»

■ NORGE I VERDEN 

■ ■ Synes årets fredspristildeling blir pinligere og 

pinligere pinligere for hver dag som går. Kommer til å å rødme 

og fnise meg gjennom gjennom seremonien 10. desember. desember. 

ANNETTE TRETTEBERGSTUEN Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 

STORTINGET 

Den nye Utenriks- og 

forsvarskommiteen 

Høyres Ine Marie Eriksen Sørum 

er tildelt vervet som leder av 

Utenriks- og forsvarskomiteen i 

det nye Stortinget. 

LEDER 

Søreide, Ine Marie Eriksen H 

FØRSTE NESTLEDER 

Hansen, Svein Roald A 

ANDRE NESTLEDER 

Solhjell, Bård Vegar SV 

MEDLEM 

Ellingsen, Jan Arild FrP 

MEDLEM 

Gitmark, Peter Skovholt H 

MEDLEM 

Gustavsen, Laila A 

MEDLEM 

Hansen, Eva Kristin A 

MEDLEM 

Høglund, Morten FrP 

MEDLEM 

Høybråten, Dagfi nn KrF 

MEDLEM 

Jensen, Siv FrP 

MEDLEM 

Kristiansen, Ivar H 

MEDLEM 

Myhre, Peter N. FrP 

MEDLEM 

Myrli, Sverre A 

MEDLEM 

Nordtun, Tore A 

MEDLEM 

Pedersen, Helga A 

MEDLEM 

Vedum, Trygve Slagsvold Sp 

MEDLEM 

Woldseth, Karin S. FrP 

38 PERSPEKTIV 

USKYLDIGE OFRE : Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch hevder at israelske soldater 

skjøt og drepte 11 sivile palestinere, til tross for at de viftet med hvite fl agg, under den tre uker lange 

krigen som ble innledet i romjulen i fjor. Fire av de drepte var små barn. Foto: Scanpix 

GAZA 

Norge vurderer krigsforbrytelser 

Tidligere i år anmeldte seks norske 

advokater, blant dem Harald 

Stabell, ti israelske ledere for krigsforbrytelser 

på Gaza. 

De ti anmeldte er Israels tidligere statsminister 

Ehud Olmert, tidligere utenriksminister 

Tzipi Livni, tidligere forsvarsminister 

Ehud Barak og syv militære sjefer. Anmeldelsen 

ble i november henlagt av Det norske 

nasjonale statsadvokatembetet. 

– Vi er skuff et over henleggelsen, men 

glade for at vi har fått medhold i at det 

er rettslig grunnlag for å prøve saken i 

Norge, sier Harald Stabell. – Det nasjonale 

statsadvokatembetet bruker først fremst 

manglende kapasitet som begrunnelse for 

henleggelsen. De sier det er for ressurs- 

krevende å forfølge saken, når de anmeldte 

ikke har tilknytning til Norge eller oppholder 

seg i Norge. Statsadvokatembetet 

mener Norge kan, men ikke har plikt til å 

etterforske saken. 

Stabell er uenig i denne tolkningen av 

Genevekonvensjonen. Han mener at Norge 

har plikt til å forfølge saken, såfremt vi 

ville hatt en slik plikt dersom de anmeldte 

hadde tilknytning til Norge. Saken er 

klaget inn for Riksadvokaten som nå må 

ta stilling til om det skal åpnes etterforskning 

mot de ti. 

Richard Goldstone konkluderte i september 

med at det var begått krigsforbrytelser 

og brudd på menneskerettighetene 

på begge sider under Gazakrigen. 

FOTO: Stortinget 

14 918 29% 

OVERREKKELSE: FNs høykommissær for fl yktninger (UNHCR) tildelte i år Nansenprisen til avdøde 

senator Edward Kennedy for hans uttrettelige arbeid for fl yktningers rettigheter gjennom mer enn 

45 år. Foto: UNHCR 

INVOLVE YOURSELF 

Gir verden ansiktet 

Årets Involve Yourself-kampanje 

skal spre seg som ild i tørt gress 

og har et mål om å nå høyt – bokstavelig 

talt. 

– Involve Yourself gir ungdom en mulighet 

til å engasjere seg gjennom en interaktive 

kampanje, sier prosjektleder for 

Involve Yourself, Caroline Reinskou. 

– Innholdet skal samles og sendes til betydningsfulle 

verdensledere, og kanskje 

også skytes ut i verdensrommet. En symbolsk 

handling for å presentere et sannere 

bilde av situasjonen på jorden enn den 

som ble sendt ut med Voyager-sonden i 

1977, sier Reinskou. 

Les mer på www. involveyourself.com 

ASYLSØKERE HAR KOM- 

MET TIL NORGE HITTIL I 

ÅR (PER 31. OKTOBER). 

DET ER EN ØKNING PÅ 

29 PROSENT SAMMEN- 

LIGNET MED I FJOR. 

ASYL 

– Stopp retur til Hellas 

I følge Norsk organisasjon for 

asylsøkere (NOAS) er den greske 

asylpolitikken inhuman og i strid 

med internasjonal lov. 

Asylsøkere blir holdt i overfylte og skitne 

fengsler eller tvunget til å leve på gata 

hvor mange av dem utsettes for trakassering 

og vold. Noen av dem blir deportert 

tilbake til Tyrkia uten at deres saker blir 

behandlet. 

Nå krever de, sammen med Amnesty 

Norge og Norsk Folkehjelp, at justisminister 

Storberget og regjeringen tar ansvar. 

– Dette er helt uakseptabel praksis, 

sier Morten Tjessem, generalsekretær 

i NOAS. – Så lenge Hellas ikke respekterer 

asylsøkernes grunnlegende rettighe- 

PERSPEKTIV 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 39 

KILDE: UDI 

ØKNING 

FRA I FJOR 

NANSENPRISEN 2009 

Kennedys enke 

mottok prisen 

FLEST ASYLSØKERE FRA: 

AFGHANISTAN 3515 

ERITREA 2277 

SOMALIA 1632 

STATSLØSE 1127 

IRAK 1073 

Victoria Kennedy mottok Nansenprisen 

2009 på vegne av sin 

avdøde mann. 

28. oktober overrakte Flyktninghjelpens 

generalsekretær Elisabeth Rasmusson og 

FNs Høykommissær for fl yktninger, Mr. 

Antonio Guterres, årets Nansenpris til Edward 

Kennedys enke Victoria Kennedy i 

Washington. 

I en beveget tale takket enken for at 

Nansen-komiteen ønsket å hylle Edward 

Kennedys årelange innsats for mennesker 

på fl ukt. Edward Kennedy ble selv 

informert om Nansen-komiteens avgjørelse 

i juni, to måneder før han gikk bort 

25 august. 

- Edward var beæret over å bli tildelt prisen. 

Han delte Fridtjof Nansens humanitære 

verdier og visjoner, sa Victoria 

Kennedy til et fullsatt Reagen Center i 

Washington. 

ter, bør ingen asylsøker sendes tilbake 

dit, sier Tjessem til Perspektiv. Tjessem 

mener det er åpenbart at Hellas bryter 

Flyktningkonvensjonen og EUs asyllovgivning. 

Til tross for dette, fortsetter 

Norge, Nederland og andre europeiske 

land å overføre asylsøkere til Hellas, fordi 

Hellas er det første landet asylsøkere har 

kommet til. 

Men Storberget ba i møte med organisasjonene 

om forståelse for at Norge 

ikke kan være alene med å stoppe returer 

til Hellas. Dette reagere Tjessem på. 

Vi kan ikke godta at mangel på en koordinert 

håndtering av denne utfordring blir 

brukt for å rettferdiggjøre menneskerettighetsbrudd, 

sier Tessem.

■ Profilen Grete Faremo 

Med uanstrengt røst og et blikk av stål parerer Grete Faremo (Ap) det 

ene stridstemaet etter det andre. Norges nye forsvarsminister er fryktløs 

når hun nå igjen begir seg inn i toppolitikkens nådeløse verden. 

Forsvarets 

nye våpen 

TEKsT: Astrid Sehl 

En sterkt kritisert NATO-operasjon i Afghanistan, massiv kritikk 

av Forsvarets operative og organisatoriske virksomhet i Norge 

og den ufrivillige avskjeden fra sin forrige ministerpost: Uansett 

tema er ikke Grete Faremo den som hever stemmen og agiterer 

heftig med hendene. Svarene fra sosialdemokraten fra Setesdal 

er like nøkterne som kroppsspråket. Selv 

ikke når vi kommer inn på at hun har fått 

offentliggjøringen av riksrevisjonens knusende 

rapport i fanget andre uken i ny jobb, 

gir hun uttrykk for et snev av ubehag for den 

enorme utfordringen hun står overfor. 

JERNKVINNEN 

– Merknader fra riksrevisjonen er aldri hyggelige, 

kommenterer Grete Faremo (54), som heretter 

må skyve Edith Piaf enda lenger inn på 

hyllen. Piaf? Ja, for Faremo elsker å sette toner 

til fransken og gli inn i rollen som den drikkfeldige 

damen med den uforglemmelige stemmen. 

Etter at hun ble kastet ut av rikspolitikken for 13 år siden, har 

hun blant annet vært å se på lokale scener med egen Piaf-forestilling. 

Innimellom toppjobber i Storebrand og Microsoft. 

Den politiske ringreven ser ut til å ha funnet seg godt til rette 

der hun sitter ikledd en smart drakt i en massiv dypblå skinnsofa 

på sitt nye kontor, en drøy uke etter at Stoltenberg inviterte 

henne inn i varmen og til comeback i toppolitikken. Utallige 

blomsteroppsatser ønsker henne velkommen fra brede hold. 

Denne gangen er det Forsvarsdepartementet som skal nyte 

godt av Faremos politiske lederegenskaper. Tidligere har hun 

40 PersPektiv 

■ ■ Er du samfunnsengasjert, 

er du også interessert 

i å bidra til 

å påvirke. Så da 

muligheten nå 

bød seg, sa jeg ja. 

vært bistandsminister, justisminister og olje- og energiminister. 

Mange husker henne som «jernkvinnen» som justisminister, der 

hun var knallhard i innvandringssaker. 

Statsrådrollen tok en brå slutt da Faremo måtte gå på grunn 

av den såkalte «Berge-Furre saken» i 1996. Man kan jo spørre 

hvorfor Faremo lot seg friste til å forlate en 

lukrativ tilværelse i det private næringslivet 

for å returnere til det til tider nådeløse politiske 

liv, og det til et departement som står 

overfor de vanskeligste problemstillingene i 

norsk utenrikspolitikk i dag. 

HÅKON LIE PÅ BANEN 

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Politikken 

har vært en del av husholdet så lenge 

jeg kan huske. Er du samfunnsengasjert, er 

du også interessert i å bidra til å påvirke. Så 

da muligheten nå bød seg, sa jeg ja, forklarer 

Faremo enkelt. 

– Betyr det at du ikke lenger er bitter for at du måtte gå av som 

olje- og energiminister? 

– Det var mange som prøvde å legge det ordet i munnen på 

meg den gang. Men bitterhet ligger ikke for meg. Selvsagt var 

det en skuffelse, sier Faremo. 

Hun var ikke alene om å bli skuffet over å måtte gå. Hennes 

far og stortingsmann gjennom 20 år, nå avdøde Osmund Faremo 

(Ap), ble dypt opprørt. Han mente datteren ble utsatt for 

«partitaktisk mishandling» og kvitterte med å skrive «Ja til DNA, 

nei til Jagland» på stemmeseddelen under stortingsvalget i 1997. 

I KRIG OG FRED: Før var hun bistandsminister. Nå er Grete Faremo tilbake i statsrådstolen – i Forsvarsdepartementet. Foto: Scanpix 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 41


GRETE FAREMO 

■ Ny forsvarsminister 

fra 20. oktober 

■ Tidligere bistandsminister 

(1990-1992), 

justisminister (1992- 

1996) og olje- og 

energiminister (1996) 

■ Har hatt en rekke 

verv, deriblant styre- 

De harmdirrende skribleriene førte for øvrig til at stemmen 

ble forkastet. Ap-veteranen Håkon Lie ble så forarget at han allierte 

seg med tidligere forsvarsminister Jens Christian Hauge. 

Sammen oppsøkte Ap-kjempene Faremo for å oppfordre henne 

til å stille som motkandidat til Thorbjørn Jagland som partiformann. 

Det var hun ikke interessert i. 

– Den gang var det et privilegium å erfare at jeg var ettertraktet 

på det private arbeidsmarkedet, sier Faremo. 

VERDENsREKORD 

Ettertraktet ble hun etter hvert også i toppolitikken. I forkant av 

forrige og årets statsrådskabal, var Grete Faremo et hett navn til 

en rekke ministerposter. Selv kommenterer hun med et smil at 

hun i en periode følte at hun hadde verdensrekord som politisk 

spekulasjonsobjekt. 

Da hun nå for fjerde gang ble utnevnt av Kongen til statsråd, 

sa avtroppende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at 

hun neppe trengte å gi noen råd til sin erfarne etterfølger. 

42 PersPektiv 

leder i Norsk Folkehjelp, 

styremedlem i 

Afghanistanhjelpen, 

Pressens Faglige 

Utvalg samt leder for 

et utvalg nedsatt av 

Justisdepartementet 

om internettrelaterte 

overgrep mot 

mindreårige 

■ Utdannet jurist 

■ Samboer med 

skuespiller Magne 

Lindholm, har datteren 

Oda (21) 

■ Født 16. juni 1955 

på Byglandsfjord i 

Setesdal 

FØRsTE MINIsTERPOsT: Grete Faremo tok over som bistandsminister etter 

Tom Vraalsen i 1990. Foto: Norad 

OMsTRIDT DEPARTEMENT: Grete Faremo ble utnevnt til statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet 20. oktober i år. Hun overtok for statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen. 

Foto: Helge Mikalsen/Scanpix 

– Kunne du likevel trenge noen råd, om for eksempel Norges militære 

rolle i Afghanistan? 

– Jeg kunne trenge mange råd. Derfor har jeg brukt de første 

dagene til å søke råd både i et stort og dyktig byråkrati og prøver 

å bruke tiden så godt jeg kan til å skaffe meg informasjon, 

sier Faremo, som medgir at det kriblet nervøst i magen da hun 

nylig trådte inn i Stortinget for første gang på mange år. 

To dager etter utnevnelsen, befant hun seg plutselig i diskusjoner 

om den fremtidige Afghanistan-strategien blant sine kolleger 

i NATO, under det uformelle forsvarsministermøtet i Bratislava. 

Noen dager senere, sto hun ute i kulda i det kalde nord, 

for å beskue unge menn bli ofre for et simulert veibombeangrep 

i den siste øvelsen før de satte kursen mot Afghanistan. 

MILLIONLØNNINGER 

– Afghanistan er i en forferdelig situasjon, både sikkerhetsmessig 

og utviklingsmessig, og utviklingen er dypt foruroligende. Utfordringene 

for Afghanistan er ufattelig sammensatte, erkjenner 

Faremo, som så snart som mulig vil reise til fjellandet med den 

blodige krigshistorien for å se situasjonen med egne øyne. 

– Du var aktuell som Forsvarsminister også etter valget i 2005. 

Når du nå ser tilbake, er du lettet over ikke å ha vært i Strøm- 

Erichsen sine sko i den tiden som har gått, hvor sikkerhetssituasjonen 

i Afghanistan stadig er blitt verre? 

– Jeg ønsker ikke å spekulere rundt det som skjedde den gangen 

i 2005. Men jeg har veldig stor respekt for min forgjenger, 

som har fått utrettet mye, blant annet i forhold til langtidsplanen 

for Forsvaret og innsatsen i Afghanistan, og gleder meg 

over andres gode resultater. Selv har jeg hatt gode år i det private 

næringsliv etter at jeg gikk ut av politikken sist, sier Faremo, 

som sanket lønnsposer i firemillionerklassen. 

Hun sier det var «spennende» å stå ute i kulda i indre Troms 

og se de unge soldatene øve på å håndtere fiendtlige angrep. 

– Jeg erfarte at det var fokus på kompetanse, trening og motivasjon. 

De som har tjenestegjort ute tidligere virker som mentorer 

for de nye som skal ut. Soldatene virket realistiske i forhold 

TIL AFGHANIsTAN: Fersk forsvarsminister Grete Faremo møtte norske 

soldater før de dro til Afghanistan. 

Foto: Forsvarsdepartementet/Asgeir Spange Brekke 

DEBATT: Daværende justisminister Grete Faremo (Ap) møtte Anita 

Apelthun Sæle (Krf) og Kristin Krohn Devold (H) til debatt før kommunestyre- 

og fylkestingsvalget i 1995. Foto: Scanpix 

til det de skal ut på. Jeg kunne ikke la være å bli veldig imponert, 

sier Faremo. 

LIVsVIKTIG ANsVAR 

– Hvordan føles det å ha ansvaret for liv og helse til dem som du 

sender til Afghanistan nå som også de nordlige områdene der Norge 

er, er blitt mer farlige? 

– Jeg føler at ansvaret er stort, men det motiverer også. Det at 

noen kan miste livet i strid, er en bekymring som jeg deler med 

mine kollegaer i de involverte NATO-landene. Under forsvarsministermøtet 

fikk min danske kollega rapport om at de hadde mistet 

en soldat. Vi må jobbe for å unngå at dette skjer, sier Faremo. 

– Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har gått i en nedadgående 

spiral siden NATOs inntog for åtte år siden. Hva må Norge og 

NATO gjøre for å kommer på rett spor? 

- Det var positivt å registrere at diskusjonene blant mine kolleger 

i NATOs forsvarsministermøte handlet om behovet for en 

bred tilnærming til utfordringene på bakken. Det var enighet 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 43


sTOR BEUNDRER: Edith Piaf er Grete Faremos musikalske favoritt. Her på 

vei til Piaf-forestilling på Det Norske Teatret med datteren Oda i 2004. 

Foto: Scanpix 

om at det er en gjensidig avhengighet mellom den militære og 

sivile innsatsen, sier Faremo. 

Hun understreker at det norske fokuset er rettet mot å øke 

afghanernes egen kompetanse til å skape sikkerhet. 

– Vi vil støtte opp om afghanernes egen mulighet til å ivareta 

sin egen sikkerhet. Det krever at Norge har godt kvalifisert personell, 

som kan drive mentorering og opplæring. Jeg ser mer til 

kompetanse enn antall hoder i den norske styrken, sier Faremo. 

LANGTIDsPLANEN 

Hun vil ikke bruke sine første intervjuer i ny 

drakt, eller skal man si uniform, til å stake ut 

en ny kurs i den militære politikken. 

– Vi står ved den innsatsen som er budsjettert 

og presentert, og tilpasser oss den situasjonen 

som er der, sier hun diplomatisk. 

– Det er en formidabel jobb å omstille Forsvaret. 

Langtidsplanen legger en solid plattform 

og realiseringen av dens ambisjoner blir 

mitt perspektiv for denne fireårs perioden. Vi 

må prøve å balansere ambisjoner versus ressurser 

på en bedre måte, utdyper hun. 

Nytt norsk militært engasjement i andre FN-styrker enn i 

Chad, åpner hun ikke for. 

– Situasjonen i Chad er også krevende. Det omfanget vi har 

i dag, med NATO-styrken i Afghanistan og FN-styrken i Chad, 

strekker oss langt, sier Faremo. 

HUMANITÆRT OG MILITÆRT sKILLE 

Uavhengige humanitære organisasjoner har lenge kritisert 

NATO i Afghanistan for å blande seg inn i humanitært arbeid, 

med konsekvens at sikkerheten for dem som mottar hjelp, og 

hjelpearbeidere, trues. 

– Sett i lys av din bakgrunn som bistandsminister, Faremo, så 

44 PersPektiv 

■ ■ Musikken 

er en kjær hobby. 

Men Piaf har lidd 

lenge nå under 

arbeidslivet og 

mye reising. 

BÅTLIVET: Mellom slagene slapper Grete Faremo av på hytta på Hvasser. 

Her fra 2004. Foto: Scanpix 

har bistandsmiljøet nå forhåpninger om at du vil ta til orde for et 

krystallklart skille mellom militære og humanitære oppgaver. Hva 

er din holdning til det? 

– En tydelig arbeidsfordeling er det prinsipielt riktige utgangspunktet. 

Jeg ga uttrykk for dette allerede i det første møtet med 

mine kolleger i NATO. Jeg registrerer med glede at det er en 

større åpenhet rundt disse spørsmål i andre land. Men i tillegg 

til å sikre områder militært, må også Forsvaret kunne se om 

det er øyeblikksbehov som det er viktig å avhjelpe. Men grunnleggende 

og prinsipielt, så ønsker jeg disse arbeidsoppgavene 

adskilt. Det er ingen grunn til å legge skjul 

på at sikkerhetssituasjonen er utfordrende, 

men jeg mener likevel ikke at det er riktig å 

endre dette utgangspunktet, sier Faremo. 

IKKE UNIFORM 

Jeg ser frem til å reise til Afghanistan i løpet 

av kort tid for å lære mer om forholdene og se 

den norske innsatsen. Jeg håper også å få innblikk 

i den sivile innsatsen som skjer, sier hun. 

Den sivile innsatsen blir det så som så 

med. Faremo skryter ikke på seg at hun var 

nevneverdig interessert i matlaging, før hun fikk 15 kokebøker til 

50-årsdagen som fordret en innsats. Det var vært mer fristende 

å dra frem gitaren, når hun fikk en ledig stund på privaten som 

hun deler med skuespilleren Magne Lindholm og datteren Oda. 

– Musikken er en kjær hobby. Men Piaf har lidd lenge nå under 

arbeidslivet og mye reising. Ellers så blir det havkajakk i ferien. 

Jeg innbiller meg at det må være nydelig i solrenningen, 

sier Faremo, og legger til at hun ikke er noe A-menneske. 

– I et forsøk på en litt humoristisk slutt: Hva synes mannen din 

om å få en kvinne i uniform? 

– Jeg kommer ikke til å gå i uniform, sier en alvorlig Grete 

Faremo. ■ 

Ytring 

BERIT LINDEMAN er 

informasjonsleder i 

Den norske 

Helsingforskomité. 

Årets Raftopris-vinner, Malahat Nasibova, er en av de få som tar til 

motmæle mot menneskerettighetsbruddene i hjemlandet Aserbadsjan. 

Aserbajdsjans sorte øy 

Den 11. september i år ble Mahammad 

Gurbanov (56) tvangsinnlagt på psykiatrisk 

sykehus i den aserbajdsjanske selvstyrerepublikken 

Nakhitsjevan. Han ble 

innlagt etter at han hadde nektet å betale 

bestikkelser til en lokal tollstasjon og i sakens 

anledning kommet med høylydte 

anklager om korrupsjon mot det lokale 

tollvesenet. 

Denne og flere lignende saker er dokumentert 

av årets Raftoprisvinner, journalisten 

og menneskerettighetsaktivisten 

Malahat Nasibova. Hun er en av svært få 

uavhengige stemmer fra denne eksklaven 

som ligger klemt mellom Iran, Tyrkia 

og Armenia og hvor Stalintidens metoder 

fremdeles er i bruk. 

ENEVELDIG PREsIDENT 

I Helsingforskomiteens siste rapport fra 

eksklaven kaller vi den «Aserbajdsjans 

sorte øy». Vasif Talibov, lederen av Nakhitsjevans 

sentralkomité og eneveldig 

hersker i regionen, har fått frie tøyler av 

sin slektning, Aserbajdsjans president 

Ilham Aliyev. Ytringsfriheten blir særlig 

krenket, for regimekritikk tåles ikke. For 

øyeblikket sitter syv journalister og redaktører 

i fengsel, flere av dem idømt lange 

fengselsstraffer etter anklager om ærekrenkelser 

eller forbrytelser som de neppe 

har begått. 

Til tross for sammenbruddet av Sovjetunionen 

og befolkningens sterke ønske 

om demokrati, er mange av republikkene 

fremdeles autoritære, og utviklingen her 

fortsetter i negativ retning. Økonomien er 

imidlertid i stor grad åpnet opp. Inntektene 

fra utvinningen av ikke-fornybare res- 

surser som olje og gass har gitt regimene 

i Russland, Kasakhstan, Turkmenistan og 

Aserbajdsjan effektiv drahjelp til å ta kontroll 

over politivesen, domstoler og til å 

konsolidere makten i kampen mot dem 

som fremdeles måtte drømme om frihet. 

sTATOIL KVIER sEG 

Enten vi liker det eller ikke, er det et faktum 

at internasjonale oljeselskaper bidrar 

aktivt til den inntektsskapningen som 

■ ■ 

Aserbajdsjan er 

minst like korrupt 

som da Statoil etablerte 

seg i landet 

på nittitallet. 

skjer til fordel for regimet. Ingenting tyder 

på at det bidrar til en positiv utvikling 

av Aserbajdsjan at vestlige oljeselskapers 

forretningsetikk importeres, slik vi gjerne 

liker å tro. Aserbajdsjan er minst like korrupt 

som da Statoil etablerte seg i landet 

på nittitallet. Menneskerettighetssituasjonen 

har blitt vesentlig verre. Norske Statoil 

uttaler seg for øvrig sjelden om dette, 

og når de uttaler seg, er det for å understreke 

at menneskerettighetene i Aserbajdsjan 

ikke er deres bord. 

Aserbajdsjan, som ble tatt opp som 

medlem av Europarådet i 2001, er nær- 

mest uinteressert i de krav om bedring 

av menneskerettighetsforhold som fremsettes 

mot dem derfra, ikke minst fordi 

kritikken har kommet stadig sjeldnere. 

Diplomatiet må passe på å balansere sin 

kritikk, fordi det jo også skal forsvare interessene 

til egne selskap og egne lands 

behov for energi. 

OLJEsELsKAPENE MÅ TA ANsVAR 

I Aserbajdsjan er det en utbredt forestilling 

at vestlige land er hyklerske og bare 

interessert i oljen, og derfor lite villig til 

å kritisere landets menneskerettighetsbrudd. 

Det er både sant og usant. Det 

har tidvis kommet klar kritikk, både fra 

Europarådet, OSSE og enkeltland. Norge 

er blant få land som faktisk har prøvd å 

balansere ønsket om å forsvare våre oljeinvesteringer 

med tydelig kritikk av 

regimet. Men mange land kritiserer aldri 

aserbajdsjanske menneskerettighetsbrudd, 

deriblant land som Storbritannia, 

Nederland og Tyskland. 

Vårt håp er at vi kan få drahjelp til menneskerettighetsarbeidet 

også av de store 

internasjonale oljeselskapene. Vi mener 

selvsagt at det i første rekke er stater som 

skal ansvarliggjøre aserbajdsjanske myndigheter 

for sine stadig grovere og uakseptable 

menneskerettighetsbrudd. Gitt 

regimets styrke som følge av oljeinntektene 

er det likevel ikke helt urimelig at vi 

ber oljeselskapene om å bidra, for eksempel 

gjennom å støtte uavhengige aviser 

og menneskerettighetsarbeid lokalt og i 

særlige tilfeller også slutte seg eksplisitt til 

kritikken av myndighetene. Så gir de også 

noe tilbake. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 45

Slugger’n 

Vi har sett bildene av flyktningleirene: trøstesløse oppbevaringssteder 

for mennesker. Dette kan være gårsdagens løsninger, dersom vi tar oss bryet med 

å bygge på den kulturen og sivilisasjon som overlever mellom skuddsalvene. 

Vår tids atlantis 

Nils-Petter Enstad i Klassekampen skrev en gang 

om ei jente som ble spurt om hvordan hun kunne 

tro på en kjærlig Gud etter å ha lest mange av fortellingene 

i Det gamle testamente. «Det skjedde jo 

før Gud ble kristen», svarte jenta. 

Nå hjalp det jo ikke så mye at Gud ble kristen. 

Hva med inkvisisjon, slavetrafikk, folkemord, 

30-årskrig, 1. verdenskrig, 2. Verdenskrig, Holocaust 

og Hiroshima, Gulag, Vietnam med kjemisk 

krigføring, Rwanda, Srebrenica, Guantanamo og 

alle de andre statsautoriserte redslene – ofte i demokratiets 

og kristelighetens navn? Hva med imperialisme 

og tøylesløs industrialisering i nord basert 

på råvarer fra sør? 

Det finnes mange framstillinger av forskjellene 

mellom nord og sør. I et intervju i VG for mange år 

siden forklarte Erik Soler sin fantastiske hockeysveis: 

«Jeg brukte dobbelt så lang tid med føneren, 

derfor fikk jeg føne først. Etter tre minutter i dusjen 

stinker jeg ikke mer». (Her sitert fra Dagbladet). 

Omtrent slik skal presidenten i Venezuela, Hugo 

Chavez, ha ordlagt seg i en oktober-utgaven av sitt 

ukentlige TV-program «Alo presidente», gjengitt 

av nyhetsbyråer: «Venezuleanerne må slutte å synge 

i dusjen for å spare energi». 

Kanskje har det like lite å gjøre med de evige 

materielle forskjellene som med den globale oppvarmingen, 

trass i ærgjerrige mål verdens ledere 

formulerer på festmøter. 

Et bilde i høst viste Maldivenes president, Mohamed 

Nasheed, med sine statsråder under «regjeringskonferanse» 

på bunnen av havet, alle i dykkerdrakter, 

med papir og blyanter foran seg på bordet. 

Budskapet var at denne øystaten går samme 

skjebne i møte i Det indiske hav som Platons Atlantis 

i Atlanterhavet. Atlantis er en myte. I følge 

CIA bor det 396 334 mennesker på Maldivene. 

Høyeste punkt i øystaten er 230 cm over havet. 

46 PersPektiv 

HÅkon BØrDe 

Tidligere journalist og mangeårig 

korrespondent for NRK, blant 

annet åtte år i Latin-Amerika. 

en propaganDaplakat i Cienfuegos på Cuba har bilde 

av en sexy sportsbil med åpent panser som lik 

en grådig kjeft eter biodrivstoff laget av sukkerrør 

og mais som kunne være mat for folk. Den har teksten: 

«Den absurde vestlige verden». 

Heller enn å øse ut milliarder av kroner til tradisjonell 

industri under finanskrisen, kunne regjeringer 

i Vesten ha investert i grønn produksjon og nådd 

noe av tusenårsmålene: arbeidsplasser på kort sikt, 

omlegging til bærekraftig økonomi på lang sikt. 

Jeffrey Immelt, administrerende direktør i General 

Electric, i den danske avis Information, her 

sitert fra Klassekampen: «Utvikling av grønn teknologi 

er blant områdene med aller største potensialet, 

fordi grønn teknologi er den eneste som 

både kan møte klimautfordringen og samtidig skape 

opp mot 20 millioner nye, grønne jobber». 

Men kanskje vil ikke Gud – verken før han ble 

kristen eller etterpå – stanse en utvikling som truer 

livet på Maldivene og mange, mange andre steder 

med millioner av mennesker og som samtidig opprettholder 

materielle og sosiale forskjeller både 

mellom land og mennesker. Mot en slik guddommelig 

vilje har menneskets fri vilje lite å stille opp. 

ps: I en korridor på Radiumhospitalet i Oslo henger 

to hvite duker ved siden av hverandre, den 

ene innrammet. Tekst: «Til Radiumhospitalets legater 

v/Jan – 50 mill kroner – God jul! Hilsen Jon 

F(redriksen red. anm.).» På duken uten ramme er 

teksten: «Mange varme tanker til alle ved Radiumhospitalet. 

Herved gis 5 000,-. Beste hilsen fra pårørende 

til John R. Valle». 

■ ■ 

Nå hjalp det 

jo ikke så mye 

at Gud ble 

kristen. 

karen Beate nØsterUD er utdannet ved Norsk Pressefotografskole. Hun har siden 1992 arbeidet i en rekke 

avisredaksjoner samt den kulørte ukepressen. Nøsterud har vunnet en rekke internasjonale priser og har blitt 

premiert med Årets Bilde hele åtte ganger. Hun har hatt ulike oppdrag for blant annet Redd Barna og 

Olympic Aid. Hun er i dag ansatt i VG, der hun begynte som frilanser i 1994. 

managUa, niCaragUa, 2003 

«PrInSeSSen PÅ SØPPeLHaUgen» 

Da jeg traff Ada Luz Maitán Hernández (10) bodde og jobbet hun 

på søppeldynga La Chureca, utenfor hovedstaden Managua i Nicaragua. 

1500 mennesker hadde sitt daglige arbeid på La Chureca, 

av dem var 650 barn. 

Ada Luz fortalte at hun drømte om å komme seg vekk fra den 

stinkende søppeldynga og at hun trodde at skole kanskje kunne 

redde henne. Derfor benyttet hun alle muligheter til å øve på å 

lese. Hun samlet på kastet emballasje med innholdsfortegnelse 

fredSfotografen ■ 

og produktbeskrivelser og på gamle, nesten uleselige aviser. Det 

var hennes bøker. Hun ble ofte mobbet av andre barn fordi hun er 

skitten og lukter vondt. Men hun ville ikke gi opp drømmen om et 

bedre liv. 

For meg er Ada Luz en liten prinsesse og et symbol på hvor ressurssterke 

og livsglade mange barn er på tross av de vanskelige forholdene 

de lever under. De finner håp i det andre kaster. De griper 

muligheter og de har så mye å gi hvis de bare får sjansen. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 47

■ INDIA Maoister i Asia 

Forbereder oFFeNsiv: Indiske paramilitære tropper på vei mot landsbyen Lalgarh i Vest-Bengal i juni. Troppene skal delta in offensiv mot den maoistiske geriljaen. Foto: Scanpix 

Rød stjerne 

over India 

Maoistgeriljaen er på frammarsj i India. Antallet væpnede angrep på 

politistyrker og infrastruktur øker stadig. Men nå har myndighetene 

innledet en offensiv for å stoppe maoistenes fremgang. 

tekst: Richard Skretteberg 

48 PersPektiv 

Operasjon «Green Hunt» har startet. Tusenvis 

av indiske sikkerhetsstyrker er mobilisert 

og har i hele november angrepet 

maoistkontrollerte områder i Chhattisgarh. 

Det er lagt en jernring rundt området 

og lite informasjon slipper ut. Avisen 

India Today melder at et stort antall sivile 

er drevet på flukt. 

Fem år etter at de to største maoistgruppene 

i India slo seg sammen og dannet 

Indias kommunistiske parti – maoistene, 

CPI (Maoist), opererer geriljaen, i 

følge BBC, i 223 av Indias 602 distrikter. 

Etableringen av en «rød» korridor fra Bihar 

i nord og helt til enkelte kystområder 

i sør har fått alarmen til å gå i New Dehli. 

NaxalitteNe 

Situasjonen har tilspisset seg ytterligere 

etter at statsminister Manmohan Singh 

fra Kongresspartiet i april 2006 uttalte at 

maoistene, også kalt naxalittene, utgjør 

den største trusselen mot Indias indre sikkerhet. 

Antallet geriljasoldater er umulig 

å verifisere, men anslagene har steget fra 

under 10 000 for fem år siden til 20 000 

eller mer i dag. I tillegg kommer titusener 

av politiske kadre og støttespillere. Disse 

tar seg av logistikken og bereder grunnen 

gjennom mobilisering og politisk arbeid 

i nye områder før eventuelt væpnede aksjoner 

finner sted. 

Etter klassisk maoistisk taktikk er det 

på landsbygda at CPI (Maoist) har festet 

grepet. Navnet naxalitter stammer fra 

området Naxalbari i Vest-Bengal der et 

mye omtalt bondeopprør fant sted i 1967. 

Opprøret spredte seg blant annet til Bihar 

og Andhra Pradesh utover på 1970-tallet. 

Men aksjonene var lite koordinerte og ble 

utført av ulike grupper – alle med ideologisk 

ståsted i naxalittbevegelsen. 

Voldsbruken har alltid vært utbredt på 

den indiske landsbygda og mange steder 

er den statlige tilstedeværelsen liten eller 

bortimot fraværende. For millioner 

av fattigbønder og jordløse landarbeidere 

er det en kamp for å overleve og samfunnet 

oppleves av mange som et daglig 

overgrep. Det har først og fremst vært 

disse gruppene, i stor grad bestående 

av daliter (de kasteløse) og stammefolk, 

maoistene har appellert til. I enkelte isolerte 

lommer klarte de etter hvert å slå 

røtter. De væpnede sammenstøtene økte 

noe på 1990-tallet, men vekket fremdeles 

ikke større bekymring i New Dehli. Noen 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 49


ganger var politistyrker innblandet, men 

stort sett dreide det seg om kamphandlinger 

mellom maoistgrupper og godseierens 

private hærer. Uenighet over taktiske 

og strategiske spørsmål og kamp over 

territorier førte også til væpnede sammenstøt 

maoistgrupper i mellom. 

revolusjoN på programmet 

Det var myndighetenes utstrakte bruk av 

terrorloven Prevention of Terrorism Act 

(POTA) mot maoistkadre og sympatisører 

utover på 2000-tallet som beredte 

grunnen for at ulike maoistgrupper sluttet 

fred seg i mellom. De to største, The 

Maoist Communist Centre of India (MCC) 

og People’s War Group (PWG), slo seg 

sammen og dannet the Communist Party 

of India- Maoist (CPI-Maoist) 14. oktober 

2004. Dette skulle bli et vendepunkt i den 

gamle Naxalittbevegelsens historie. I juni 

2009 ble CPI (Maoist) forbudt under henvisning 

til loven Unlawful Activities Prevention 

Act. 

Partiet vektlegger «langvarig folkekrig» 

der målet ikke er å erobre mest mulig land, 

men å erobre makten. Dette skal skje gjennom 

å få kontroll over landsbygda der 

staten er svak og deretter gå inn i byene. 

Deltakelse i valg blir avvist og all aktivitet 

sentreres rundt aksjoner for å undergrave 

staten og å skape revolusjon. CPI (Maoist) 

avviser ethvert samarbeid med de legale 

kommunistpartiene, Communist Party of 

India (CPI) og CPI-marxist. Det sistnevnte 

partiet har lenge sittet med makten i delstatene 

Vest-Bengal, Kerala og Tripura, 

men har gått kraftig tilbake ved de siste 

valgene. Da bønder i Nandigram i Bengal 

i 2007 protesterte mot at jorden deres ble 

beslaglagt for å opprette en frihandelssone, 

fikk politiet hjelp av aktivister fra CPImarxist, 

som har styrt delstaten i tretti år, 

til å slå ned demonstrasjonene. Fjorten 

bønder ble drept og for maoistene ble dette 

sett på som nok et eksempel på hvordan 

revolusjonære lar seg korrumpere av mektige 

lobbyister i parlamentet. 

milits mot maoister 

Det er mulig å se et mønster i den indiske 

konflikten som går igjen i andre lavintensitetskonflikter 

der sosiale motsetninger 

på landsbygda står i sentrum. Dette gjelder 

både i forhold til geriljaens taktikk og 

myndighetenes mottiltak. 

CPI (Maoist) skaffer seg inntekter gjennom 

kriminelle handlinger som for eksempel 

bankran og utpressing, såkalt 

50 PersPektiv 

jHarHaNd: En dame plukker opp tomater som har blitt strødd utover veien etter at fire lastebiler ble stukket i brann i staten Jharkhand i august. I følge politiet var det maoistiske 

opprørere som stod bak ildspåsettelsen. Foto: Scanpix 

■ ■ 

Partiet vektlegger 

«langvarig folkekrig» 

der målet ikke er å 

erobre mest mulig 

land, men å erobre 

makten. Dette skal 

skje gjennom å få 

kontroll over 

landsbygda der 

staten er svak. 

«revolusjonsskatt». Ofrene er lokale næringsdrivende 

og velstående bønder. For 

å vinne støtte blant fattigbøndene driver 

maoistene også en form for fagforeningsarbeid 

gjennom å presse gjennom en 

minstepris på bøndenes produkter. Mottiltakene 

fra de store jordeiernes side har 

vært å opprette private vaktstyrker. 

I 2005 ble militsen Salwa Judum dannet 

i Chhattisgarh, et av områdene der 

CPI (Maoist) står sterkest og hvor sikkerhetsstyrkenes 

store offensiv nå pågår. 

Både begrunnelsen for opprettelsen, 

fremstilt som en lokal spontanreaksjon 

mot geriljaens virksomhet, og metodene 

til Salwan Judum, drap på mistenkte 

maoistsympatisører og overvåkning over 

internt fordrevne som har blitt bosatt i 

«strategiske» landsbyer, har sterke fellestrekk 

med virksomheten til paramilitære 

grupper i andre land. Amnesty International 

avslører også trakassering av forsvarere 

av menneskerettighetene som beskyldes 

for å samarbeide med maoistene. 

kamp om jord og Naturressurser 

Geriljaen svarer også med drap og direkte 

angrep på landsbyer. Stadig flere sivile 

befinner seg mellom barken og veden. 

Det faktum at volden øker er en åpenbar 

grunn til at mange flykter. Men det finnes 

også flere eksempler på tvangsflytting. Ved 

siden av å bekjempe geriljaen gjennom 

den klassiske metoden: å tømme ut vannet 

for å fange fisken, er motivet også ofte 

å skaffe seg kontroll over jord, blant annet 

for å etablere industriprosjekter. I Chhattisgarh 

finnes store jernmalmforekomster. 

Avtalene med industriselskapene Tata 

og Essar for å etablere gruver og stålverk 

ble underskrevet i 2005, samtidig som en 

tvangsflyttingskampanje ble igangsatt. 

CPI (Maoist) har slått røtter blant adivasiene, 

et fattig stammefolk, som sjelden 

eller aldri har følt statlig tilstedeværelse, 

annet enn gjennom korrupte tjenestemenn. 

Det asiatiske senteret for menneskerettigheter 

(ACHR) skriver i en rapport 

fra 2006 at: «adivasienes fortvilte situa- 

iNdia 

Folketall: 

1.2 milliarder 

ForveNtet levealder: 

63 år (menn), 66 år (kvinner) 

religioN: Hinduer 80 %, 

muslimer 13 %, kristne 2 %, 

sikher 2 %, andre 3 % 

språk: Hindi, engelsk og 16 

andre offisielle språk 

areal: 3 100 000 km2 

(indisk administrerte 

Kashmir 100 569 km2 

er ikke tatt med) 

beFolkNiNgsvekst: 2 % 

medlemskap i iNterNasjo- 

Nale orgaNisasjoNer: 

FN, IAEA, WTO og ASEAN 

iNterNt FordrevNe: 

Minst 500 000 

iNterNe væpNede 

koNFlikter: I nordøst (konflikt 

mellom lokalbefolkning, 

innvandrere, myndigheter og 

separatistgrupper), i Kashmir 

(separatistgrupper og vold 

mot hinduminoriteten i Jammu 

og Kashmir) og maoistopprøret 

som har spredd seg 

til stadig nye områder 

sjon, utnyttet og fratatt eiendom, er et 

klassisk utgangspunkt for en kommunistisk 

revolusjon». Systematisk arbeid blant 

neglisjerte minoritetsgrupper er også en 

gjenganger blant de tidligere så store maoistpartiene 

i Sørøst-Asia, og sett på som 

en viktig metode for å skaffe seg baseområder 

i en tidlig fase av konflikten. 

rød NasjoNalisme 

En avgjørende faktor for kommunismens 

fremvekst i Asia var at partiene stilte seg i 

spissen i kampen for nasjonal uavhengighet. 

I India i dag er det vanskeligere å peke 

på en ytre fiende som maoistene kan bruke 

i sin kamp for å skape legitimitet i bredere 

lag av befolkningen. Imidlertid er det utviklingstrekk 

på den indiske landsbygda, 

knyttet til globalisering, som er i ferd med 

å utvikle en «ytre fiende». Økonomisk 

fremgang i viktige industrisektorer har 

gjort at India nå kan drive lobbyvirksomhet 

for «egne» multinasjonale selskaper, og 

her vil man finne de største pådrivere for å 

åpne opp økonomien ytterligere. På landsbygda 

er utgangspunktet helt annerledes. 

Utviklingen her har vært med på å gjødsle 

jorda hvor maoistene kan plante sine frø. 

Indias tidligere statsminister Jawaharial 

Nehru uttalte før sin død i 1964: «Jeg har 

forsøkt å forstå India. Dessverre må jeg 

tilstå at jeg aldri har klart det». Det enorme 

landet har fortsatt å overraske både 

journalister og analytikere i tiårene som 

fulgte. At indiske myndigheter ser på etterkommerne 

av den gamle Naxalittbevegelsen 

som Indias største sikkerhetstrussel 

i 2009, ville gitt høye odds for bare 10 

år siden. Noen av årsakene til at en tilsynelatende 

utdødende ideologi igjen blomstrer, 

skyldes trolig raske endringer i visse 

sektorer av det indiske samfunnet og 

reorganiseringen innad i det konglomerat 

av bevegelser og grupper som tidligere 

gikk under navnet Naxalittbevegelsen. 

Hvor går iNdia? 

Til tross for langvarig konflikt og en virke- 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 51 

★ Maharashtra 

★ Jharkhand 

★ Vest-Bengal 

★ Chhattisgarh 

★ Andra Pradesh 

★ Bihar 

★ Orissa


lighet som berører flere mennesker enn 

det bor i USA, Russland, Storbritannia og 

Frankrike til sammen, har den indiske 

landsbygda blitt ofret svært lite spalteplass 

i internasjonale medier. Politikere 

nevner ofte utfordringene i form av en 

parentes i sin iver etter å snakke om globalisering 

og Indias nye plass som økonomisk 

stormakt. India er mangfoldig og 

komplisert, men ikke nødvendigvis så 

mystisk, hvis man da ikke går spesielt inn 

for å dyrke det aspektet. 

India består av Bollywood-filmer, voksende 

middelklasse, atomvåpenarsenal, 

avansert it-industri, men samtidig: halvføydale 

forhold på landsbygda, ekstrem 

fattigdom, slum, millioner av drepte jentebarn 

og et voksende maoistopprør. Den indiske 

befolkningen lever i ulike århundrer 

på samme tid. Men svaret på hvordan det 

går med India, juvelen i det britiske imperiet 

og det nye utstillingsvinduet for markedsliberalismens 

globale gjennombrudd, 

er avhengig av hvem i landet man spør. 

Globaliseringens møte med et samfunn 

der sosial ulikhet og undertrykkelse har 

vært institusjonalisert gjennom kastesystemet 

i århundrer, må bli problematisk. Det 

moderne India utgjør fremdeles bare en 

flik av samfunnet, men får nesten all oppmerksomhet 

i internasjonale medier. Bare 

to millioner av Indias 500 millioner arbeidere 

jobber med informasjonsteknologi 

innenfor it-bransjen. Det betyr at 498 millioner 

mennesker gjør noe annet. Men hva 

og hvorfor er deres virkelighet så lite kjent? 

om tuseN år 

Det bor 700 millioner mennesker på den 

indiske landsbygda, hvorav 80 prosent er 

fattigbønder. Det finnes 300 millioner analfabeter. 

Spørsmålet er om globaliseringen 

er nøkkelen til å lukke det enorme gapet 

mellom de som har mye og de som er 

satt helt på sidelinjen, mellom de som har 

topp utdanning og de som er analfabeter, 

mellom de som dynkes i privilegier fra 

fødselen av og de som fødes inn i en tilværelse 

der alt dreier seg om å overleve. 

Etter at India i 2001 droppet sine importrestriksjoner 

på landbruksvarer, 

flommet markedet raskt over av billig 

import. Selv om India også hadde frihet 

til å selge sine produkter, har lite blitt eksportert, 

da de indiske bøndene ikke har 

mulighet til å møte kvalitetskravene i de 

rike landene. 

«Trade not aid» og behovet for et godt 

investeringsklima er de internasjonale mo- 

52 PersPektiv 

stateN biHar: Landsbybeboere ser på mens maoistiske geriljasoldater brenner symboler som representerer 

det regjerende Kongresspartiet, Sonia Ghandi, statsminister Singh og innenriksminister Chidambaram. 

Foto: Scanpix 

teordene som vekker reaksjoner på den 

indiske landsbygda. Det sterkt subsidierte 

amerikanske jordbruket, som sysselsetter 

mellom to og tre prosent av den amerikanske 

befolkningen, bruker WTO for å presse 

blant annet India til å droppe jordbrukssubsidier 

for å gjøre markedet mer konkurransedyktig. 

De indiske fattigbøndene har 

ingen mulighet i dette spillet. 

De jordløse, som ikke lenger finner 

dagsarbeid hos de velstående bøndene, 

reiser inn til slumområdene i de store byene. 

Der ender de som ekstremt billig arbeidskraft. 

Det er som kjent mye ekstra 

rikdom å hente for de som spekulerer i 

stor fattigdom, eller de ender opp med 

ingenting og må bo på gata. 

Det moderne India er under anmarsj, 

men utålmodigheten vokser og mange 

spør hvorfor bøndene ikke blir sett eller 

tatt på alvor før de ikler seg en ideologisk 

drakt som skremmer. 

De venstreradikale aktivistene i India er 

utålmodige. Altfor mye har blitt sagt for 

lenge. På det internasjonale toppmøtet om 

mat i 1974 ble det konkludert med at om 

ti år skulle ingen barn gå sultne til sengs. I 

1996 ble målet dempet til å halvere antallet 

som sultet. Vi skriver snart 2010 og antallet 

fattige er nå nådd 1,1 milliard i følge 

Verdensbanken, hvorav 445 millioner bor i 

India. På den indiske landsbygda er det lett 

å forstå ironien i spørsmålet om FNs tusenårsmål 

betyr at de skal nås om tusen år. ■ 

marsj: Mens den langt mer kraftfulle Maoistbevegelsen i Nepal har fått stor oppmerksomhet, har 

maoistene i India nærmest blitt neglisjert av internasjonale medier Foto: Scanpix. 

Maoismens fallitt og 

gjenoppstandelse 

Den kalde krigen var varm i Asia. I Kina, Korea, Vietnam, Laos og Kambodsja 

vant kommunistiske partier makten – ikke så mye på grunn av 

sosiale kamper og klassekamp som på grunn av fremveksten av en «rød» 

nasjonalisme skapt gjennom kampen mot ytre fiender. 

Splittelsen mellom Sovjetunionen og 

Kina slo ut i åpen ideologisk strid midt på 

1960-tallet. Bortsett fra i Vietnam og Laos 

var det maoistisk ideologi som tok førersetet 

i kommunistpartiene i Sørøst-Asia. 

Det var åpenbart at det ikke lenger fantes 

en enhetlig internasjonal kommunistisk 

bevegelse. I Vest holdt man likevel fast på 

den såkalte dominoteorien, land etter land 

kunne falle i kommunismens klør, også etter 

Vietnamkrigens slutt. Amerikanerne 

hadde langt større problemer med å komme 

over det militære nederlaget enn det 

hadde vært for Frankrike tjue år tidligere. 

iNterN maktkamp 

Å støtte maoistpartier, var fra slutten av 

1960-tallet en viktig strategi for kineserne 

for å styrke landets nasjonale interesser og 

å fremme maoistisk ideologi. Maoismen 

ideologiske prestisje dalte imidlertid raskt 

etter at Deng Xiaoping vant den interne 

maktkampen i det kinesiske kommunistpartiet 

og innførte såkalt sosialistisk markedsøkonomi. 

Det var ikke lenger viktig om 

katten var hvit eller svart, bare den fanget 

mus. Båndene til tidligere ideologiske brødre 

svant hen eller ble kuttet. I stedet for 

kommunistisk ekspansjon ble det krig internt 

i det røde brorskap. Vietnam invaderte 

Kambodsja, for deretter å bli angrepet av 

Kina. Vesten fortsatte å støtte Røde Khmers 

plass i FN i en årrekke, men da Den kalde 

krigen ble avsluttet, var verden, og ikke 

minst Kina, endret. Maoismen som verktøy 

i et storpolitisk spill hadde gått ut på dato. 

I løpet av 1980-tallet hadde partiene i maoistenes 

kjerneområder i Sørøst-Asia, med 

et unntak av Filippinene, brukket ryggen. 

Folkekrig 

I løpet av få år begynner imidlertid ting å 

skje, og tyngdepunktet blir flyttet fra Sørøst-Asia 

til Sør-Asia. I 1996 griper en utbrytergruppe 

av Nepals kommunistparti til 

våpen og erklærer folkekrig mot fattigdom, 

urett og diskriminering. I 2006 klarer maoistene 

å presse frem kongens avgang i Nepal 

og tar en periode makten, sågar gjennom 

demokratiske valg. Samtidig vokser maoistopprøret 

i India raskt og indiske myndigheter 

setter inn drastiske mottiltak. Flere og 

flere stiller spørsmål om den maoistiske tigeren 

er død eller om den bare har sovet. ■ 

tekst: Richard Skretteberg 

maoistpartier 

i sørøst-asia 

burma: Burmas kommunistiske 

parti (BCP) brakk ryggen i 1989 

da fotsoldatene, som i hovedsak tilhørte 

folkegruppen Wa, gjorde opprør 

og partiledelsen, som i stor grad 

bestod av etniske kinesere, forsvant 

inn i Kina. Partiet eksisterer fremdeles, 

men er lite og arbeider i dypeste 

hemmelighet. 

malaYsia: I Malaysia kjempet kommunistpartiet 

(CPM) i tiår mot japanere, 

briter og mot den malayiske 

regjeringen. Medlemmene var i hovedsak 

etnisk kinesere. Etter over 

40 år i jungelen krysset de siste 

geriljaavdelingene grensen til Thailand 

på slutten av 1980-tallet og 

overgav seg. 

tHailaNd: Det thailandske kommunistpartiet 

(CPT) var aktive mellom 

1942 og til 1990-tallet. Partiet 

hadde på 1970-tallet baser både i 

sør, nord og nordøst. CPT førte en 

svært ortodoks maoistisk linje og 

mistet etter hvert støtte fra studenter 

og annen ungdom som hadde 

sluttet seg til partiet. I dag tyder 

mye på at partiet mer eller mindre 

har gått i oppløsning. 

kambodsja: Røde Khmer er ofte 

fremstilt som en ultramaoistisk bevegelse, 

riktigere ville det være å 

karakterisere den som ekstremt nasjonalistisk. 

Lederne tilhørte en yngre 

generasjon enn de vietnamesiske 

og laotiske kommunistlederne og 

var sterkt påvirket av kulturrevolusjonen 

i Kina. Likevel var det en ekstrem 

form for nasjonalisme og hat mot vietnameserne 

som var bevegelsens 

ideologiske ledetråd. Røde Khmer 

gikk fra tilnærmet isolasjon i 1970 til 

statsmakt i løpet av fem år. Flere millioner 

kambodsjanere ble drept fra 

maktovertakelsen i 1975 og frem 

til den vietnamesiske innmarsjen i 

1979. Lederen Pol Pot døde mens 

hans satt i husarrest hos sine egne 

i 1998. 

FilippiNeNe: Kommunistpartiet på Filippinene 

er det eneste tradisjonelle 

maoistpartiet i Sørøst-Asia som har 

opprettholdt og økt sin styrke de siste 

årene. Det ble dannet så sent som 

i 1968 etter en splittelse med det 

opprinnelige kommunistpartiet. Partiets 

militære ving, New Peoples Army, 

har innflytelse mange steder på den 

filippinske landsbygda. Forsøk på å 

innlede fredsforhandlinger mellom 

regjeringen og maoistene de siste 

årene har ikke ført fram. 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 53

■ INTERVJU Trine Skei Grande 

– Det norske Oljefondet bør trekke seg ut av de bedriftene som 

handler med selskaper som tar ut fosfat fra Vest-Sahara. Noe annet 

vil være å bidra til å legitimere okkupasjonen. 

– Oljefondet må ut av fosfathandel 

TEKST: Richard Skretteberg 

selskap i okkupert Vest-Sahara. Selskapene skal ha langsik- og har bedt dem om å bruke andre fosfatforekomster enn 

tige leveranseavtaler og de fleste har Vest-Sahara som sin de i okkuperte Vest-Sahara. Nå kommer det fram at Olje- 

PERSPEKTIV 

48 NR. 03.2009 49 

FAKSIMILE: PERSPEKTIV 03/2009 PERSPEKTIV 

NR. 03.2009 

FOTO: Berserk 

■ VEST-SAHARA 

Oljefondet 

gjødsler 

okkupasjon 

Det norske Oljefondet har investert milliarder av 

kroner i selskaper som driver ulovlig handel med 

fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara. 


DETTE ER SAKEN 

■ Ved inngangen til 2009 hadde Statens 

Pensjonsfond Utland, eller Oljefondet 

som det også kalles, investert 2,44 

milliarder kroner i 7 gjødselselskaper 

som har avtaler om kjøp av fosfat fra okkuperte 

Vest-Sahara, i følge Norwatch. 

■ De 7 selskapene står for to tredeler 

av alle fosfatkjøp fra området, og har 

langsiktige avtaler med det statlige marokkanske 

fosfatselskapet OCP. 

■ Verdien av fosfatet som Oljefondselskapene 

kjøpte i fjor, hadde en verdi 

på over 4,5 milliarder kroner, ifølge Norwatch. 

Selskapene har importert fosfat i 

en årrekke 

■ I 2006 solgte Oljefondet seg ut av et 

selskap som lette etter olje i det samme 

området. 

PRESS PÅ OLJEFONDET 

■ Saken har fått et stort etterspill etter 

at Aftenposten og fl ere andre medier 

konfronterte både tidligere fi nansminister 

Kristin Halvorsen, ansvarlig for det 

norske Oljefondet og Etikkrådet. Det er 

også blitt satt spørsmålstegn ved Oljefondets 

praksis og evne til å håndtere 

etiske utfordringer. 

■ Saken er nå til vurdering i Etikkrådet, 

som har lovet å utrede saken og komme 

med en anbefaling. 

Kilde: Norwach 

54 PERSPEKTIV 

Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, har in- eneste kilde. Oljefondets investeringsobjekter står for to trevestert 

i åtte utenlandske selskaper som i fjor importerte deler av alt fosfatkjøp fra Vest-Sahara, ifølge Norwatch. 

fosfat fra det okkuperte Vest-Sahara til en verdi av over 4,5 

milliarder kroner, ifølge beregninger foretatt av Norwatch. UTPLYNDRING 

– Disse selskapenes forretningsidé går ut på å omgjøre våre 

OKKUPERT LAND 

dyrebare fosfatforekomster til gjødsel for internasjonalt 

Fosfatforekomstene i Vest-Sahara gir Marokko enorme inn- jordbruk. Dette er ressursene som vårt folk har planlagt å 

tekter og regnes av mange å være en av de viktigste årsa- bygge sin nasjon på. I stedet forsvinner fosfatet, mens selkene 

til at Vest-Sahara ble okkupert i 1975. Inntektene fra skapene fyller opp statskassen til Marokko som stjal landet 

fosfatsalget går direkte til marokkanske myndigheter. vårt, sier Kamal Fadel, Polisarios representant i Australia. 

Oljefondet har investert 2,44 milliarder kroner i åtte sel- Fadel har i lengre tid – uten hell – forsøkt å overbevise 

skaper som kjøper inn fosfatlaster fra et marokkansk stats- to australske gjødselselskaper om at importen er uetisk, 

Det er konklusjonen til nestleder Trine 

Skei Grande i Venstre, etter at Norwatch, 

nyhetstjenesten til Fremtiden i våre hender, 

og Perspektiv 5. oktober avslørte at det 

norske Oljefondet har investert i sju gjødselsselskaper 

som henter fosfat fra okkupert 

Vest-Sahara. 

– Det er oppsiktsvekkende, men dessverre 

ikke overraskende opplysninger. 

Det er heller ikke første gangen at man 

avdekker denne type investeringer i selskaper 

som Oljefondet er inne i. Det som 

ytterligere aktualiserer saken, er at det er 

snakk om langsiktige importkontrakter 

knyttet til fosfatressursene i Vest-Sahara 

og ikke enkeltstående kjøp, understreker 

Skei Grande. 

NORGE MÅ GÅ FORAN SOM ET GODT EKSEMPEL 

I følge Venstrepolitikeren gjør dette investeringen 

svært betenkelig, og hun er 

tydelig på at oljefondet må gå foran som 

et eksempel på hvilke etiske retningslinjer 

som bør ligge til grunn ved investeringer 

i utlandet. 

– Det er enighet om at Oljefondet ikke 

skal investere i selskaper som benytter 

seg av barnearbeid, som er miljøsyndere 

eller på annen måte bryter med grunnleggende 

etiske prinsipper eller internasjonale 

lover og regler. Da bør det, etter min 

mening, være en selvfølge at man umiddelbart 

følger opp når opplysninger som 

dette kommer på bordet. Jeg er imidlertid 

tilfreds med at Etikkrådet nå skal se på 

saken. Skei Grande mener at avsløringene 

fortjener en grundig prosess samtidig 

som dette er en viktig prinsippsak som 

ikke bare bør vurderes rent teknisk. 

OLJEFONDET MÅ TREKKE SEG UT 

– Jeg legger til grunn at man oppfatter de 

nærmest samstemte signalene fra det politiske 

Norge knyttet til Vest-Sahara. Regjeringen 

har uttrykt støtte til saharawiene, 

og med forbehold om at jeg bare kjenner 

saken fra mediene, mener jeg det vil være 

rart om man kom til en annen konklusjon 

enn at Oljefondet bør trekke seg ut av disse 

selskapene. Noe annet vil være å bidra til å 

legitimere okkupasjonen. 

Venstre har lenge vært engasjert i Vest- 

Sahara, og senest i 2007 vedtok Venstres 

landstyre en resolusjon knyttet til den 

marokkanske okkupasjonen. 

– Vest-Sahara er på mange måter en 

glemt konfl ikt, men det betyr ikke at den 

ikke er viktig. Det er den siste kolonien 

som er igjen i Afrika og dagens situasjon 

må betegnes som en okkupasjon, fastslår 

Skei Grande. 

Vi har vært pådrivere for at Norge skal 

anerkjenne Vest-Sahara som selvstendig 

stat; at det må legges ytterligere press 

på marokkanske myndigheter i forhold 

til saharawienes borgerrettigheter og at 

samvittighetsfanger må settes fri, samt 

at Marokkos tilslutningsavtale med EFTA 

ikke kan omfatte varer som kommer fra 

Vest-Sahara. 

Nestlederen i Venstre har selv hatt gleden 

av å møte fl ere saharawier, blant annet 

studentaktivisten Rahab Amidane 

som i år fi kk Studentenes Fredspris. 

– Hun er en modig kvinne som i tillegg 

til å kjempe for et fritt Vest-Sahara, også 

kjemper for menneskerettigheter, blant 

annet for saharawiske studenter, sier 

Grande. 

MÅ KREVE MER AV FN 

Skei Grande viser til at det har vært vanskelig 

å få gjennomslag for saharawienes sak i 

FN, og at mange land har strittet i mot. 

– Jeg er imidlertid optimist med tanke 

på at reformer i FN-systemet vil kunne bidra 

til større eff ektivitet i forhold til å nå 

vedtatte mål, og at FN som organisasjon 

blir mer demokratisk og dermed oppfattes 

å inneha større legitimitet. Det er 

tross alt konfl ikter som dette diplomatiet 

er til for å løse. 

Hun etterlyser også mer handling fra 

norsk side for å løfte konfl ikten i Vest- 

Sahara høyere opp på den internasjonale 

politiske dagsorden. 

– Det viktigste er et større engasjement 

for saken, og dernest at man løfter problematikken 

i alle organer som det er 

mulig å gjøre det i. Utenriksministeren 

har nylig uttrykt Regjeringens støtte til 

saharawiene og bistanden har økt, men 

jeg synes nok de rødgrønne har vært litt 

for defensive i dette spørsmålet. Derfor 

vil jeg gjerne oppfordre Regjeringen til å 

komme enda tydeligere på banen. Særlig 

viktig er det med nye bilaterale samtaler 

med FN-landene som ikke akkurat har 

engasjert seg sterkest på saharawienes 

side. I tillegg er det viktig å benytte den 

innfl ytelsen Norge måtte ha i forhold til 

EU og ikke minst sende tydelige signaler 

til norsk næringsliv i regionen. 

SVERIGE GÅR FORAN 

sosialdemokratene i Sverige har allerede 

vedtatt å anerkjenner Vest-Sahara. Vinner 

partiet neste valg, vil Sverige, som første 

land i Europa, anerkjenne Den Saharawis- 

ke arabiske demokratiske republikk 

(SADR) og arbeide for at Vest-Sahara 

blir anerkjent av EU. SADR er i dag 

anerkjent av et fl ertall av de afrikanske 

statene og av mange land i Latin-Amerika. 

– Flere europeiske partier har vedtatt 

at de vil arbeide for at Vest-Sahara 

anerkjennes som selvstendig stat. 

Etter min mening bør også Arbeiderpartiet 

komme tydelig på banen i dette 

spørsmålet. Det er helt avgjørende dersom 

man skal ta utenriksministerens 

engasjement for saharawiene på alvor. 

Jeg forventer uansett at den norske regjeringen 

gjør det de kan i internasjonale 

fora for å tale saharawienes sak, avslutter 

Grande. ■ 

■ ■ Vest-Sahara er på mange 

måter en glemt konfl ikt, men det 

betyr ikke at den ikke er viktig. 

TRINE SKEI GRANDE nestleder i Venstre 

PERSPEKTIV 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 55

■ SUDAN 

Matmangel og press på naturressursene kan øke konfliktnivået 

i det skjøre Sør-Sudan. Det er fare for en ny sultkatastrofe. 

Sultkatastrofe 

truer Sør-Sudan 

TeksT: Siri Elverland 

sUdan 

folkeTall: 39,4 millioner 

areal: 2 505 810 km² 

nord - sør: Etter 21 års borgerkrig 

ble fredsavtalen (CPA) mellom 

Nord- og Sør-Sudan undertegnet i 

2005 og en samlingsregjering dannet 

i Khartoum. I henhold til fredsavtalen 

skal det holdes valg i Sudan 

i 2010 og folkeavstemning om 

Sør-Sudans status i 2011. 

flYkTnInger fra sUdan: 418 981 

InTernT fordreVne: 4 900 000 

flYkTnInger I sUdan 

fra andre land: 181 605 

TIlBakeVendInger: Rundt 2,4 

millioner fordrevne har returnert 

til Sør-Sudan siden 2005. 

Kilde: Flyktningregnskapet 2009 

56 PersPektiv 

Regnet har sviktet bøndene i Sør-Sudan. 

Det har ikke kommet nok nedbør til å sikre 

sesongens avling og matmangelen er prekær 

for store deler av befolkningen. Konflikt 

og fordrivelser forverrer situasjonen. 

– Vi kan med sikkerhet si at faren for 

en ny sultkatastrofe er tilstede, sier Jann 

Krangnes, som leder Flyktninghjelpens 

arbeid i Sør-Sudan. 

Verdens matvareprogram (WFP) anslår 

at 1,2 millioner mennesker i Sør-Sudan ikke 

har sikker tilgang på nok mat. I november 

begynte FN å fly inn matforsyninger, som 

en siste utvei for å lindre sult i områder 

uten veiforbindelse langs grensen til Etiopia. 

Sør-Sudan er sammen med andre land 

på Afrikas Horn hardt rammet av tørke og 

sult. Til sammen anslås det at 23 millioner 

mennesker trenger matvarehjelp. 

InTernasjonal InnsaTs 

– Dette er bare begynnelsen, sa Hilde Frafjord 

Johnson, nestsjef i FNs barnefond 

(Unicef ), til nyhetsbyrået Reuters, da hun 

besøkte delstaten Jonglei i Sør-Sudan ved 

regntidens slutt i november. Unicef advarer 

om at matvarekrisen kan bli mer alvorlig 

for befolkningen, hvis ikke myndighetene 

og det internasjonale samfunnet handler. 

– I verste fall frykter vi hungersnød, sier 

Frafjord Johnson, som kjenner Sudan 

godt. Som norsk utviklingsminister deltok 

hun i arbeidet med fredsavtalen mellom 

nord og sør i 2005. 

Verdens matvareprogram ber nå om 

akutt bistand på 246 millioner kroner for 

å kjøpe nødvendige forsyninger og fly 

disse ut til de nødstilte i vanskelig tilgjengelige 

områder, hvor det ikke er mulig å 

komme fram med kjøretøy. Slik kan en 

sultkatastrofe forhåpentligvis unngås. 

– Hvis innhøstingen slår helt feil, det 

bryter ut ytterligere konflikter, eller om 

hjelpen fra det internasjonale samfunnet 

uteblir, kan det oppstå en ny sultkatastrofe, 

sier Krangnes. - Her er det bare å 

håpe at ikke alle de negative faktorene får 

spillerom. 

MaTMangel skaper konflIkTer 

Usikre avlinger og matmangel forsterker 

presset på allerede knappe naturressurser. 

Og dette kan bidra til å intensivere 

konfliktnivået i Sør-Sudan. 

– Sviktende regn og sult kan tvinge folk 

som lever av fedrift til nye beiteområder, 

da øker risikoen for sammenstøt med rivaliserende 

etniske grupper, sier guvernøren 

i delstaten Upper Nile, Gutlauk 

Deng Garang, til nyhetsbyrået IRIN. 

Kamper mellom ulike stammer og etniske 

grupper, blant annet om retten til land, 

vann og beiteområder, driver mange familier 

på flukt. Bare i 2009 har 350 000 mennesker 

blitt internt fordrevet i Sør-Sudan, 

ifølge FNs nødhjelpsorgan, OCHA. Det anslås 

at rundt 2000 mennesker er drept i 

kampene. Områdene som er hardest ram- 

nødhjelp: En gruppe kvinner tar hånd om en hjelpesending med mat Verdens matvareprogram (WFP), har sluppet fra fly over landsbyen Pochall i 

Sør-Sudan. Foto: Peter Martell/IRIN 

met av usikker mattilgang har også det 

høyeste antallet voldelige sammenstøt. 

Dette gjelder særlig delstatene Jonglei og 

Upper Nile, nordøst i Sør-Sudan. 

– Den usikre tilgangen på mat påvirker 

helt klart de interne konfliktene, sier 

Krangnes. - Kampen om områder blir viktigere 

og grupper posisjonerer seg for å 

sikre egen familie og stamme. 

Både Krangnes og Frafjord Johnson påpeker 

at når familier må flykte er de ikke 

lenger i stand til å ta vare på avlingene 

sine. Mange har verken kunnet så eller 

høste, fordi de er på flukt. Slik er det en 

gjensidig, negativ sammenheng mellom 

konflikt og matmangel. 

eT gleMT land? 

Mens de akutte humanitære behovene 

øker, går Sudan inn i 2010 med økende 

politisk spenning foran valget i april. Folk 

i Sør-Sudan venter fortsatt på håndfaste 

gevinster av fredsavtalen i 2005. I en region 

som etter tiår med krig scorer dårlig på 

de fleste utviklingsindikatorer, er det stort 

behov for bygging av veier og boliger, og 

utvikling av utdannings- og helsesektoren. 

– Det er ingen tvil om at det er et stort 

gap mellom det hjelpearbeidet vi har 

penger og ressurser til å utføre og de behovene 

vi har registrert, sier Krangnes. 

Det er tydelig at myndighetenes kapasitet 

til å levere offentlige tjenester til 

befolkningen må styrkes. For mange er 

det også vanskelig å finne arbeid og inntektsmuligheter. 

Flyktninghjelpen mener 

derfor de humanitære organisasjonene 

og det internasjonale samfunnet må følge 

to spor i arbeidet i Sør-Sudan. Det internasjonale 

samfunnet har ikke fulgt godt 

nok opp. 

– Folk bør få oppleve at med fredsavtalen 

følger det også utvikling innen helse- 

og utdanningssektoren og ikke minst når 

det gjelder matsikkerhet og inntektsmuligheter, 

sier Krangnes. - Å jobbe her viser 

deg en nød en ikke trodde var mulig. 

Ofte kan en lure på om dette er landet de 

fleste glemte. ■ 

PersPektiv 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 57

Analyse 

Den som fenges av undergrunnspessimismens dysterhet kan med 

fordel dykke ned i den siste tids rapporter om Sudan. De profesjonelle 

dommedagsprofetene har siden fredsavtalen mellom nord og sør ble inngått i 

2005 spådd dens sammenbrudd. 

Sudan – bære eller briste 

De har ikke uten videre rett. Sør har 

skapt politiske mirakler, uten at verden 

har fått øye på dem. To millioner mennesker 

har vendt tilbake etter krigen, mange 

av dem har funnet sin jord okkupert av 

andre. Et nitidig arbeid for å finne løsninger 

pågår, i et finmasket samarbeid med 

FN, internasjonale jurister, høvdinger og 

lokale embetsmenn. 

Det siste året er 2 000 mennesker 

drept i etniske sammenstøt i Sør. Det 

er all grunn til bekymring, særlig fordi 

det er mistanke om at Sudans hær har 

brukt lokale militsgrupper. Men det pågår 

samtidig et forsoningsarbeid hvor 

konflikter hver uke blir unngått. Det er 

altså en rekke sammenstøt som ikke finner 

sted. 

aVgjørende Valg 

I løpet av de fire årene freden har vart har 

Sør og Nord bygget opp kommisjoner, 

forhandlingsgrupper og samarbeidskomiteer. 

Et nettverk. Det er noen som etter 

hvert kjenner hverandre og har laget 

rutiner for hvordan vanskeligheter skal 

håndteres. 

Konflikten Sudan nå skal løse er valget 

i april neste år. Velgerregistreringen er i 

gang, men hvordan blir man informert og 

registrert i et land uten veier, telefoner og 

andre kommunikasjoner, og med overveldende 

analfabetisme? Samtidig har Nord 

begynt å rigge valget. De busser eget stemmekveg 

til registreringslokalene, mens 

det er skrint med stasjoner i områder 

hvor søringene bor. Nord vil jo helst ikke 

ha dette valget. Det kan komme til å gi 

makt til presidenten i Sør, Salva Kiir. Det 

kan vise seg at SPLM, partiet fra Sør, kan 

komme til å få adskillige stemmer i Nord. 

Dessuten vet presidenten i Nord, Omar al- 

■ ■ 

Blir det flere uløste 

krangler kan Sør, 

ensidig, komme til 

å erklære seg som 

egen stat. Det vil i 

så fall være en 

krigserklæring. 

Bashir, at han må vinne valget. Uten presidentverdigheten 

taper han sin immunitet 

og risikerer utlevering til Den internasjonale 

krigsforbryterdomstolen i Haag. 

splITTelse eller enheT 

Den neste konflikten er folkeavstemningen 

i 2011. Sør-Sudans befolkning skal, i 

henhold til fredsavtalen, ta stilling til om 

landet skal deles i to og Sør bli en egen 

stat, eller om Sudan skal bli en forent nasjon. 

I avtalen er begge parter pålagt å 

aksjonere for det siste. De skal gjøre enheten 

attraktiv. Det har ikke skjedd, snarere 

tvert imot. Tonen mellom Nord og Sør er 

blitt mer anstrengt under den løpende de- 

ToMM krIsTIansen var i mange år NRKs 

Afrika-korrespondent. Han ga i vinter ut 

boka Presidentens mann etter to år som 

rådgiver for Sør-Sudans president. 

batten om avviklingen av valget og folkeavstemningen. 

Provokasjonene er mange. Det er strid 

om tallene etter folketellingen i 2006. 

Det er strid om hvor stor oppslutningen 

om folkeavstemningen må være for at en 

eventuell løsrivelse fra sør skal godkjennes. 

Blir det flere uløste krangler kan Sør, 

ensidig, komme til å erklære seg som 

egen stat. Det vil i så fall være en krigserklæring. 

gjensIdIg aVhengIgheT 

Uansett vil en deling drive landet ut i vanskeligheter 

man knapt kan ane dimensjonen 

av. Grensene mellom Nord og Sør 

er ikke lagt, og de er høyst omdiskuterte. 

Og landets oljeforekomster ligger hovedsaklig 

i Sør og i det konfliktfylte grenselandet. 

Uansett hvor grensen tilslutt blir 

trukket, kommer Nord til å miste så mye 

olje at landets blir nettoimportør. Vil nord 

godta at 90 prosent av landets eksportinntekter 

forsvinner? Sør kan i begeistring 

slå ring om sine oljebrønner, men 

oljeledningen går gjennom Nord, for utskipningen 

i Rødehavet. 

Vil Sudan, derfor, forgå av nye kriger? 

Det er mange grunner til at så kan skje. 

Men det er større grunner til at begge 

parter besinner seg underveis. De er avhengige 

av hverandre. Og jeg tror begge 

presidenter, Omar al Bashir og Salva Kiir, 

for alt i verden vil unngå en ny storkrig. 

Men jeg er redd den førstenevnte kan ha 

nytte av noen småkonflikter, for å holde 

kaoset ved like. ■ 

Ikke en gang bombeangrep får Alyaa Amer Aboud (38) til å slutte med å fore 

internasjonale medier med siste nytt inne fra Irak. 

- For tiden er jeg på 13. plass på listen over 

journalister som terrorgrupper vil drepe. 

Jeg er nesten litt fornærmet over at jeg 

ikke er høyere opp på listen, jeg som er 

såpass kjent, sier Alyaa Amer Aboud med 

et ironisk smil. 

– Den spedbygde lavmælte kvinnen 

sitter i en hotellsofa i Oslo og forteller 

om livet som journalist for internasjonale 

mediebyråer i et av verdens farligste 

land. Lenge trodde hun og kollegene 

i Al-Arabyia at truslene fra Al-Qaida mot 

Bagdad-kontoret bare var trusler. Helt til 

en bilbombe gikk av utenfor kontoret en 

solfylt ettermiddag i oktober 2004. Åtte 

av Alyaas kolleger ble drept. Selv våknet 

hun opp etter fire dager i koma på 

et overfylt sykehus der kapasiteten var 

sprengt og blodet bokstavelig talt fløt i 

gangene. Fortsatt virker ikke venstrearmen 

som den skal. 

skUTT og drepT 

Småbarnsmoren Alyaa kunne levd et 

trygt liv i utlandet med mann og barn. Likevel 

fortsetter hun å pendle mellom Jordan 

og Irak for å dekke krigen. 

– Det er utrolig trist å se hjemlandet mitt 

i en så desperat situasjon. Nærmere tre 

millioner irakere er på flukt i eget land. Jeg 

føler at jeg har et ansvar for å bidra. Dessuten 

liker jeg jobben min, medgir Alyaa. 

Hun er én av svært få irakiske kvinnelige 

journalister som fortsetter å dekke 

situasjonen innenfra. Flere av Alyaas tidligere 

kolleger er blitt kidnappet, skutt 

og drept. 

– Én kollega ble kidnappet mens han 

stod på gaten og intervjuet noen. En annen 

ble forsøkt kidnappet da han gikk fra 

en restaurant. Han ble skutt og sitter nå i 

rullestol, men gir seg ikke og jobber fortsatt 

som journalist, forteller Alyaa. 

Selv begynte hun så smått å jobbe som 

journalist da hun studerte ved universitetet 

i Bagdad på begynnelsen av 90-tallet. 

I dag har hun mistet oversikten over hvor 

mange ganger hun har intervjuet irakiske 

ledere og fulgt internasjonale toppolitikere 

som Donald Rumsfeldt, Condoleezza 

Rice og Tony Blair på statsbesøk. 

– Før USAs invasjon i 2003 kunne jeg 

dekke alle områder av landet. Men spesielt 

siden 2005 er situasjonen bare blitt 

verre og i dag er Irak et veldig farlig sted 

for journalister. Jeg er sjelden redd på 

jobb, men fryktet for livet da vi ble beskutt 

ombord i et britisk Black Hawk helikopter 

under landing i Bagdad. 

TorTUrerer 10-ÅrInger 

Alyaa er i Norge for å lansere en rapport 

om humanitært arbeid i Irak, skrevet på 

oppdrag fra Flyktninghjelpen. Rapporten 

viser at det er behov for internasjonale 

hjelpeorganisasjoner i Irak for å lindre 

humanitær nød og bygge opp kapasiteten 

til lokale organisasjoner, men at donorer 

har begynt å miste interessen. 

– Mangelen på sikkerhet går utover 

folks tilgang til utdanning, helsehjelp 

og så videre. Irakere blir utsatt for grusomme 

overgrep. Det er mange ting som 

foregår for eksempel i irakiske fengsler 

som ingen vet om. Unge gutter ned i 10 

års alderen blir torturert, sier Alyaa. Selv 

har hun en sønn på sju. 

– Hver dag blir barn i Irak vitne til at 

folk blir drept. De ser kvinner gråte i gatene. 

Selv små barn vet hvordan de kan 

blande kjemikalier for å lage bomber. 

Hvordan skal disse barna kunne bli normale? 

Irakiske ledere må snart ta inn over 

seg konsekvensene ved at en ny generasjon 

vokser opp i en atmosfære av hevn. 

Alyaa Amer Aboud forbereder nå dekningen 

av det irakiske valget som etter 

planen skal avholdes i januar 2010. ■ 

PersPektiv 

PersPektiv 

58 NR. 04.2009 

NR. 04.2009 59 

■ IRAK 

TerrorMÅl nr. 13 

TeksT og foTo: Astrid Sehl 

I TrYggheT: Journalist Alyaa Amer Aboud kan 

gå trygt langs Akersgaten i Oslo. Den friheten 

har hun ikke hjemme i Irak. 

pÅ joBB:Tidligere statsminister i Irak, Ayad 

Allawi, er blant de mange irakiske topplederne 

som er blitt intervjuet av Alyaa Amer Aboud. 

Foto: Privat 

nY Irak-rapporT 

Det internasjonale samfunnet kan og bør gjøre 

mer på bakken for å hjelpe sivilpersoner som er 

rammet av krigen i Irak, ifølge en ny rapport laget 

av Flyktninghjelpen. Studiet «Research to Improve 

the Effectiveness of INGO Activities and Future 

Humanitarian Coordination in Iraq» gir strategiske 

råd om hvordan humanitære organisasjoner kan 

arbeide inne i landet. Studiet ble utført i samarbeid 

med FNs organ for nødhjelpskoordinering (OCHA) 

med støtte fra det norske utenriksdepartementet. 

Rapporten er tilgjengelig på: flyktninghjelpen.no

■ ETTERSPILLET Ho Chi Minh 

40 år siden Ho Chi Minhs 

død: Året er 1950 og krigen 

i Indokina herjer. Ho 

Chi Min er ved fronten i 

Dong-he på grensen mellom 

Vietnam og Kina. For 

mange, også i Vesten, ble 

han en samlende fi gur og 

et symbol i den internasjonale 

kommunistiske 

bevegelsen. 

BAKGRUNN: Ho Chi Minh, «onkel Ho», spilte 

en helt avgjørende rolle i vietnamesernes 

kamp mot fransk kolonialisme og senere 

mot USA. Han døde 3. september i 1969. 

Først seks år senere ble hans drøm om et 

gjenforent Vietnam virkeliggjort. 

Ho Chi Minh var like knyttet til den vietnamesiske 

revolusjonen som Lenin var 

til den russiske og Mao til den kinesiske. 

Han var kommunisten som ledet den 

røde nasjonalismen til seier over vestlig 

kolonialisme og dominans. 

Ho Chi Minh ble født i 1890 og tilbrakte 

mye av sin ungdomstid i Europa. Han var 

blant annet med på å stifte det franske 

kommunistparti, og tilbrakte en tid i Moskva. 

De globale perspektivene stod sentralt 

i hans tenking og han fi kk en solid 

internasjonal posisjon. I 1941 vendte Ho 

Chi Minh hjem til Vietnam og ledet frigjøringsbevegelsen 

Viet Minh – først mot japanske 

styrker, senere mot franske 

kolonistyrker. 

ETTERSPILLET: Slaget ved Dien Bien Phu i 

1954 markerte begynnelsen på slutten for 

Frankrike som kolonimakt. Frøene var al- 

lerede sådd for det som senere inntraff i 

Algerie og fallet til den Fjerde Republikk. 

Geriljasoldater i sandaler og med forsyninger 

lastet på sykler hadde ydmyket en 

europeisk stormakt. 

Vietnam ble delt ved den 17. breddegrad 

i 1954. Den kalde krigen ble raskt 

varm i Indokina. Ho Chi Minh forsøkte å 

være en samlende fi gur i den internasjonale 

kommunistiske bevegelsen som viste 

tegn til å slå sprekker ut på 1960-tallet. I 

sitt politiske testamente som begynner 

med: «I påvente av dagen da jeg skal møte 

Marx, Lenin og våre gamle revolusjonære» 

oppfordret Ho til å forsere kampen for 

et gjenforent Vietnam samtidig som han 

beklaget splittelsen mellom Kina og Sovjetunionen. 

Historien har gitt han rett i 

det første, men ikke det siste. 


Komitéens formelle roller handler om budsjett 

og bevilgninger, om lovgivning – og å holde regjeringen 

ansvarlig. I enda sterkere grad enn 

andre komitéer, har vi mulighet til å jobbe opp 

mot andre lands parlament. Komiteen skal engasjere 

og utfordre regjeringen politisk. Det betyr 

å være en konstruktiv samarbeidspartner, men 

også vise når man er uenig. Den utenriks- og forsvarpolitiske 

utviklingen gjør det i stadig sterke 

grad naturlig å se disse to områdene i sammenheng, 

og det får komiteen nå mulighet til. 

«Geopolitikkens tilbakekomst»: rommet mellom 

EU, Russland og det transatlantiske forholdet. 

Det er en stor utfordring at vi har stilt oss 

utenfor EU, fordi det har konsekvenser for vår 

mulighet til å påvirke vår egen samfunnsutvikling. 

Opprettholde våre posisjoner og lav spenning 

i nordområdene. Ser vi utenfor Norge, 

men på områder Norge kan spille en rolle, er 

det store globale utfordringer. Konsekvensene 

av klimaendringene, migrasjonsmønstre, menneskerettighetsbrudd, 

ulikheter og oppfylling 

av FNs tusenårsmål. 

Norske ressurser bør konsentreres der vi har interesser 

å ivareta og forutsetninger for å gjøre en 

forskjell og å lykkes. Vi skal være en troverdig og 

konstruktiv alliert for våre venner, bidra gjennom 

FN og NATO, være en klar og prinsipiell røst 

i menneskerettighetsspørsmål og en forkjemper 

for en internasjonal rettsorden – noe som også er 

i vår interesse. 

DUELLEN 

NORGES ROLLE INTERNASJONALT 

Ine Marie Eriksen Sørum 

(H) er ny leder av Utenriks- 

og forsvarskomiteen. 

Her duellerer hun mot 

Arnljot Ask (Rødt). 

Hvilken rolle bør 

den norske 

utenriks- og 

forsvarskomiteen 

spille? 

Hva er de største 

utenrikspolitiske 

utfordringene 

Norge står 

overfor i dag? 

Hvor eller hvordan 

kan Norge gjøre 

en positiv forskjell 

internasjonalt? 

Utenriks- og forsvarskomiteen må åpne seg mye 

mer, både overfor Stortinget og off entligheten. 

Alt for mye holdes nå skjult under dekke av bl.a. 

hensyn til rikets sikkerhet. Det bidrar sjølsagt 

negativt at den tidligere opposisjonen, ved SV, 

nå er en del av den enstemmigheten som sier at 

NATO-medlemskap er en grunnpillar for norsk 

sikkerhetspolitikk. Men det forundrer at komiteen 

ikke en gang kan bidra til åpen debatt om 

en så alvorlig sak for landet som deltakelsen i 

Afghanistan-krigen. 

I en verden hvor USAs hegemoni er på hell, 

er det dramatisk at Norge fortsatt er så bundet 

opp til stormakten. NATO-medlemskapet 

er det største hinderet for en nyorientering. 

Norge burde innta Sveriges gamle posisjon fra 

1960-80, og også trekke dem ut av NATO-favnen. 

Norges sjølstendighet er også truet av 

den økonomiske politikken Norge fører, hvor 

staten støtter opp om norske forretninger i utlandet 

i stedet for å bygge landet. EU-bindinga 

gjennom EØS-avtalen må opphøre. 

Norge kunne bidra med å bruke den enorme ekstraprofi 

tten vi har fått fra olja og gassen til å gå 

foran i å avslutte den i dobbelt forstand fossile 

økonomien: Fase ut egen produksjon, bruke av 

oljefondet til å utvikle grønn energi og hjelpe utviklingsland 

til å greie seg uten å forurense slik 

vi har gjort. Hvorfor kan ikke Norge støtte fattige 

Ecuadors Yassuni-prosjekt? Ellers ville det 

bety noe om Norge tok klar stilling i Palestinakonfl 

ikten. Ikke bli rost av Israel som nå under 

FN-avstemningen over Goldberg-rapporten. 

PERSPEKTIV 

PERSPEKTIV 

60 NR. 04.2009 

NR. 04.2009 61 

Foto: tomas@icu.no

20 SPØRSMÅL 

HISTORIE Når døde Alfred Nobel? Foto: Scanpix 

KLIMA 

1 Hva er jordens middeltemperatur? 

2 Hvor mye har den globale middeltemperaturen økt med siden 

verden ble industrialisert? 

3 Hvor mye har middeltemperaturen økt med i Norge de siste 

hundre årene? 

4 Hvor mange land har underskrevet Kyoto-avtalen? 

5 Har USA undertegnet Kyoto-avtalen? 

GEOGRAFI 

6 I hvilket land ligger byen Kyoto? 

7 Hva heter hovedstaden i Den demokratiske republikken Kongo? 

8 Nevn tidligere navn på Den demokratiske republikken Kongo? 

9 Hvilket land okkuperer i dag Vest-Sahara? 

10 Hva er folketallet i India? 

HISTORIE 

11 Når døde Alfred Nobel? 

12 Hvilke nordmenn er tidligere tildelt Nobels fredspris? 

13 Når fi kk India sin selvstendighet? 

14 Når løsrev Vest-Pakistan seg fra India og dannet staten Pakistan? 

15 Når døde Ho Chi Min? 

HUMANITÆRT 

16 Hva er UNHCR forkortelsen på? 

17 Hvor mange mennesker ble fordrevet som følge av ulike 

klimarelaterte katastrofer i 2008? 

18 Hva er Professor Thorolf Raftos Minnepris? 

19 Hvem ble tildelt årets Raftopris? 

20 Hvor mange mennesker sitter i dag i verdens fengsler? 

KLIMA 1. 15 grader 2. 0,7 grader 3. Én grad 4. 184 land 5. Nei 

GEOGRAFI 6. Japan 7. Kinshasa 8. Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre er 

brukt som navn tidligere 9. Marokko – siden 1975 10. 1,2 milliarder 

HISTORIE 11. 10. desember 1896 12. Fridtjof Nansen i 1922 og året etter delte 

nordmannen Christian L. Lange prisen med svensken Karl Hjalmar Branting 

13. På slaget midnatt 15. august 1947 fikk India sin selvstendighet etter 

nærmere 200 år som britisk koloni. 14. 1947 15. 3. september 1969 

HUMANITÆRT 16. United Nations High Commissioner for Refugees eller på 

norsk FNs Flyktningkommissær. 17. Om lag 20 millioner 18. En pris som gis til 

enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har utmerket seg i 

arbeidet for å ivareta menneskerettighetene. 19. Malahat Nasibova fra 

Aserbajdsjan.20. 10 millioner 

62 PERSPEKTIV 

774 millioner 

774 millioner voksne over hele verden kan ikke lese, skrive og regne. I 

tillegg nektes 75 millioner barn skolegang. 

Kilde: Global Campaign for Education (GCE). 

PUBLIKUMSYNDLINGER: Festivalens største overraskelse var nykommerne 

Staff Benda Bilili fra Kongo som tok både pressen og publikum med storm. 

Foto: Oslo World Music Festival 

MUSIKK 

Ny publikumsrekord 

Oslo World Music Festival ble 

en kjempesuksess med allsang, 

dansende publikum og 

gode anmeldelser. 

– Årets festival satte publikumsrekord 

med over 15 000 

besøkende. Vi har fått utrolig 

mange bra tilbakemeldinger 

på bookingen. Både publikum 

og presse har vært så 

fornøyde, stråler festivalsjef 

Alexandra Archetti Stølen. 

Streetsmart fl amenco, afri- 

AFRIKA 

Afrika slik du aldri har sett det 

Dokumentaren «Motherland» 

viser Afrikas fortid, nåtid og 

fremtid. Regissør Owen Alik 

Shahadah ønsker med denne 

fi lmen å stoppe alle løgnene 

om Afrika. 

– «Motherland» skal møte 

forventningene fra det akademiske 

miljøet, men det skal 

ikke minske underholdningsverdien. 

Målet med historien 

er å lage en tydelig og helhetlig 

debatt som er løsningsorientert 

og som skaper en 

pan-afrikansk fi lmopplevelse. 

kansk hip hop, swing-elektronika, 

ghetto-blues, argentinsk 

tango, strupesang, fado. Oslo 

World Music Festival dyrker 

mangfoldet med den beste 

musikken fra Latin-Amerika, 

Asia og Afrika. Festivalen presenterer 

musikk fra storbyer 

verden over der hybrider og 

subkulturelle utrykk oppstår. 

Og de blander det nye og underskogsspenstige 

med det 

etablerte og stjernespekkete. 

Filmen vil vitne om det potensialet 

som kan oppnås hvis 

Afrika snakker med en forent 

stemme, forklarer Shahadah. 

På samme måte som i regissørens 

prisbelønte fi lm «500 

years later» fra 2005 er den 

sentrale aktøren i fi lmen den 

afrikanske stemme. Ifølge Shahadah 

er ikke det afrikanske 

landskapet et geografi sk område, 

men et spirituelt. Så for 

å fange Afrika på fi lm må man 

klare å kanalisere folkesjelen. 

Boka kommer i 2010. 

■ ■ En akademisk og kulturell boikott vil bidra til å øke det 

politiske presset på Israel og resultere i en bevisstgjøring som 

styrker dialogen på lengre sikt, ikke forhindrer den. 

FØRSTELEKTOR PEDER MARTIN LYSESTØL ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i et leserinnlegg i universitetsavisen ved NTNU. 

PRESIDENTENS MANN: Tomm Kristiansen og hans arbeidsgiver 

Salva Kiir, Sør-Sudans president. Foto: Dagbladet/Espen Røst. 

TOMM KRISTIANSEN MED NY BOK 

Presidentens mann 

I 2005 tok Afrikas lengste krig 

slutt. Sør-Sudan fi kk indre selvstyre. 

Freden skulle sikres, økonomien 

etableres og en stat bygges. 

De nye lederne hadde en visjon om demokrati, 

men hadde ingen erfaring med 

folkestyre. De skulle skape en statsadministrasjon, 

men ingen hadde gjort det før. 

Den nye regjeringen sendte bud på Afrika-kjenneren 

Tomm Kristiansen og gjorde 

NRKs tidligere korrespondent til rådgiver 

for president Salva Kiir. Han skulle spre 

presidentens budskap både lokalt og internasjonalt, 

og gjøre ham til et samlende 

symbol. I boka Presidentens mann - Oppdrag 

Sør-Sudan gir Kristiansen et fascinerende 

portrett av et land i støpeskjeen. 

– Hva i all verden var det som fi kk deg til 

å ta denne jobben? 

– Det var tidligere bistandsminister 

Hilde Fra ord Johnson som spurte. Hun 

hadde konsultert med SPLM. Jeg kjente 

jo fl ere av dem fra bushen og fra eksil. Jeg 

hadde dessuten sympati for sør-sudaner- 

nes sak. Når du som blekansikt blir bedt 

om å være rådgiver for en afrikansk president 

kan du ikke si nei. 

– Hva var de viktigste rådene du ga? 

– Det viktigste rådet jeg ga ham var å 

bytte retorikken. Snakk fred, ikke krig. 

Vis håp, ikke håpløshet. Han fulgte rådene, 

og jeg mener det var med på å bedre 

tonen, atmosfæren samtaler, debatt 

og forhandlinger ble ført i. Mediene fortalte 

at vi sto ved stupet, vestlige diplomater 

uttrykte bare bekymringer. «Noen 

må holde lyset, Salva!». Det var slik jeg sa 

det. Jeg sa også at det var bedre å si klart 

ifra at vi går ikke til krig, enn hele tiden å 

si at vi er rede, om noen angriper. 

– Blir du aldri lei av å skrive om Afrika? 

– Dett er min sjuende bok om Afrika. Jeg 

blir aldri lei av å skrive om Afrika. Det er jo 

et helt kontinent! Spørsmålet er hva leserne 

sier, men de kjøper jo bøkene mine. Jeg 

blir ikke lei, Afrika er full av drama, lidenskap, 

hat og kjærlighet, latter og glede. 

Boken utgis av Cappelen Damm Forlag 

KULTUR OG MEDIA ■ 

PERSPEKTIV 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 63 

BOKTIPSET 

«Poems from 

Guantanamo» 

Forfatter: Marc Falkoff, 

Utgivelsessår: 2007, 

Forlag: University of Iowa Press 

ERLING BORGEN, 

journalist, fi lmskaper, 

forfatter og samfunnsdebattant 

er denne utgavens 

boktipser. 

– Jeg vil anbefale 

boken Poems 

from Guantanamo. 

Boken er 

bare på 84 sider, 

men har et innhold 

som etser 

seg inn i sjelen 

din. 17 av Guantanamos 

fanger 

har skrevet dikt 

som er blitt smuglet ut fra torturburene 

av fangenes advokater. Diktene 

handler om sorg, lengsel, selvmordstanker, 

desperasjon og fortvilelse, forteller 

Erling Borgen, som selv er aktuell 

med boken Fredsnasjonens hemmeligheter. 

Her tar han også for seg behandlingen 

av fangene fra Guantanamo. 

Boka gir stemme til de stemmeløse 

fangene. I følge Borgen er torturen 

og mishandlingen på Guantanamo et 

av de alvorligste menneskerettighetsbruddene 

i vår tid. 

– Det er ikke minst fordi det rettsløse 

stedet ble opprettet av verdens eneste 

supermakt, avslutter Borger.

SKRÅBLIKK 

MED KOMIKER DAG SØRÅS 

Å krige for fred 

Konvensjonell visdom vil ha oss til å tro at 

Afghanistan er «den gode krigen», og at kampen mot 

Taliban er verdt å kjempe. 

INVASJONEN AV IRAK var kanskje et «strategisk feilgrep» vil noen 

mene, mens andre mer ærlige folk kanskje vil kalle den en «massiv 

krigsforbrytelse». Norge presterer jo til og med å krige nord 

i landet, uten engang å være med i en krig. Alt i tråd med vår 

image som fredsnasjon. I følge utenriksminister Jonas Gahr Støre 

deltar vi kun i «dramatiske kamphandlinger», noe jeg forøvrig 

opplevde i drosjekøen i Oslo forrige helg, uten at jeg anser meg 

selv som krigsveteran av den grunn. Faktumet at nødhjelpsorganisasjoner 

tryglet USA om å ikke starte bombingen i oktober 

2001, av frykt for at millioner av mennesker ville sulte i hjel, gjør 

heller ingenting for å dempe Vestens moralske overlegenhet. Vi 

skal være glade for at vi har en fri presse i vår del av verden, som 

vet å ikke rapportere slikt. Det at folk ser ut til å ha hukommelsen 

til gullfi sker med Alzheimers skader heller ikke. 

EN AV HOVEDÅRSAKENE til at vi ikke kan trekke oss ut av Afghanistan 

er jo nettopp dette at vi ikke har fanget eller drept Osma bin 

Laden enda. Kødda! Hvem bryr seg om bin Laden og offi sielle 

krigsmål? Nei, vi må sikre demokrati i Afghanistan, og vi drar 

ikke før jobben er gjort. Nå viser imidlertid gallupundersøkelser 

at et fl ertall av afghanerne vil ha de internasjonale styrkene ut av 

landet, men de kan ikke trekke seg ut nå. De må sikre folkestyre 

først. Og det er heldigvis ikke ironisk. Jeg besøkte Afghanistan 

som komiker i 2006, og selv om showene for de norske soldatene 

gikk bra, så måtte vi fraktes rundt i pansrede kjøretøy hvor 

vi enn skulle. Men når jeg tenker meg om må dette ha vært fordi 

afghanerne ville ha oss der. 

VI ER JO SOM SAGT en nasjon fredselskere her til lands, og fredselskere 

kan jo ikke være med i krig. Vi kan i verste tilfelle være med 

i fredsopprettende operasjoner. Og vi okkuperer aldri noen, vi er 

med på å bevare fred. Det er vel denne typen 

selvforherligelse og benektelse av fakta som 

gjorde Nobelkomitéen i stand til å gi Obama 

fredsprisen uten å rødme av skam. Til 

deres forsvar har Obama i det minste ikke 

direkte motarbeidet fred, i motsetning til 

tidligere vinnere som Shimon Peres og Henry 

Kissinger. Mon tro om Alfred Nobel snur seg i 

graven nok en gang. ■ 

KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verdenog bidrar til nye perspektiver. 

64 PERSPEKTIV 

URIX FOR DUMMIES 

– SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM 

48-TIMERSREGELEN er en prosedyre norske myndigheter 

har innført for asylsøkere med antatt grunnløse asylsøknader. 

Tiltaket ble innført for at asylsøkere som antas å ikke 

ha et reelt beskyttelsesbehov får en raskere saksbehandling, 

som skal være gjennomført i løpet av to døgn etter ankomst. 

Målet er at de som er åpenbart grunnløse skal være 

ute av landet i løpet av 72 timer. Ordningen inneholder alle 

elementene i en ordinær asylbehandling. 

BERLINMUREN ble bygget i 1961 av myndighetene i DDR. 

Offi sielt var det en antifascistisk beskyttelsesmur mot Natolandene 

i vest, men hensikten med muren var i realiteten 

å hindre at østtyskere tok seg over til Vest-Berlin. Berlinmuren 

falt 9. november 1989 etter store folkelige protester. 

Berlinmurens fall er symbolet på kommunismens sammenbrudd 

i Øst-Europa. 

BRETTON WOODS-SYSTEMET ble initiert under en konferanse 

i Bretton Woods, USA, i juli 1944. Systemet etablerte 

regler for kommersielt og fi nansielt samvirke mellom verdens 

ledende industriland. Bærebjelkene i systemet var Den 

internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) 

- nå en del av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet 

(IMF). 

REPATRIERING betyr «tilbakevending» og viser til fl yktninger 

eller internt fordrevne som fl ytter tilbake til området de 

tidligere har fl yktet fra. Det skilles mellom frivillig- og tvungen 

repatriering. 

SCHENGEN-AVTALEN innebærer en erning av pass- og 

grensekontroll mellom de 25 europeiske landene som har 

tilsluttet seg avtalen. Storbritannia og Irland er de eneste 

EU-landene som ikke har ønsket å være med. I tillegg til 

EU-landene er også Norge, Island og Sveits medlemmer av 

Schengen. 

TALIBAN er en islamistisk bevegelse som styrte Afghanistan 

fra 1996 til 2001, da den ble styrtet av den amerikanskledede 

invasjonsstyrken som en reaksjon på at Taliban-regimet 

ikke ville utlevere den terrorsiktede Osama bin Laden. Etter 

at Taliban mistet makten i Afghanistan har bevegelsen trukket 

seg tilbake til grenseområdene mellom Afghanistan og 

Pakistan, hvor de fortsetter kampen mot den afghanske regjeringen 

og Nato-styrkene. Taliban har også utvidet aksjonene 

til Pakistan. 

TRYGVE LIE var FNs første generalsekretær (1946-1952). 

Lie var norsk utenriksminister fram til andre verdenskrig. 

Han var også medlem av eksilregjeringen i London under 

krigen. 

Stemmen utenfra 

Mange som tidligere har vært fl yktninger blir nødt til å leve med dette stempelet 

livet ut. En grei inndeling for alle andre kanskje, men som regel en hemsko og 

tvangstrøye for de det gjelder. 

En gang fl yktning, alltid fl yktning? 

Det var en kald høstdag og jeg var på vei inn til et 

møte med en potensiell arbeidsgiver. Nervøsiteten 

fi kk meg til å kaldsvette der jeg stod, men jeg 

tvang meg selv til å rekke ham en lett skjelvende 

hånd og si: «Jeg heter Nicole». «Er du fl yktning?» 

spurte han med et smil. Vanligvis ville jeg svart 

humoristisk med et snev av ironi, men denne gangen 

tok jeg meg selv i å stirre undrende på mannen. 

Overrumplet og ganske forundret som jeg 

var, klarte jeg ikke å si et ord. I stedet grublet jeg 

taust over spørsmålet jeg nettopp var blitt stilt. Ja, 

var jeg en fl yktning? 

DÉJÀ VU 

Etter hvert har jeg kommet til at det var en viss 

følelse av déjà vu i den situasjonen jeg nettopp 

hadde opplevd. Jeg måtte spørre meg selv hvorfor 

jeg reagerte så sterkt på disse tingene. Selv har jeg 

bidratt til å opprettholde stempelet jeg har som 

fl yktning og utlending – både på godt og vondt. På 

vondt, fordi alle de vonde tingene jeg opplevde 

følger med deg. Hver gang jeg hører ordet fl yktning 

tenker jeg tilbake på skuddene, kroppene, 

blodet, sulten, desperasjonen og hatet som vokste 

i meg den gangen. Jeg tenker på alt det jeg forlot, 

alle mine kjære som er blitt borte fra meg – muligens 

for alltid og får lyst til å felle enda en tåre. 

Like etter blir jeg minnet på at de for lengst har 

tørket opp og at jeg på et eller annet tidspunkt 

ble en skygge av den personen jeg var før det hele 

startet. Jeg husker nedverdigelsen og smerten jeg 

hadde innvendig da jeg mistet et hjem, en familie, 

en bakgrunn - min identitet. Hører jeg ordet utlending, 

fl yktning, svarting eller neger kan jeg ikke la 

være å undres: er det virkelig alt som er igjen av 

meg?. Det er som om noen stjeler min mulighet til 

å leve videre som meg – et menneske, og jeg er en 

maktesløs tilskuer. 

NICOLE RAFIKI (19), 

Student ved 

utviklingsstudier, 

Høgskolen i Oslo 

Å SETTE I BÅS 

Jeg opprettholder det stempelet på godt også, fordi 

det faktum at jeg overlevde alt det jeg gikk gjennom, 

og likevel klarte å komme meg opp igjen har 

gjort meg mange opplevelser rikere. Jeg er blitt bedre 

kjent med meg selv, moden og ydmyk ovenfor 

livet og menneskene jeg møter. Det er denne delen 

jeg vil at folk skal se når de møter meg. Hvis denne 

delen av meg skinner igjennom og får dem til å ta 

meg for den personen jeg er nå, har jeg ingenting 

imot å bli spurt om jeg er en fl yktning. 

I min ideelle verden ville vi mennesker nærmest 

vært programmert til først å legge merke til andres 

egenskaper som: godhet, mildhet, respekt og 

indre ro. Siden det heller er slik at det ytre er det 

som slår oss først og hardest, ser vi på de store ørene, 

den rare gangen eller hudfargen og trekker den 

konklusjonen at vi har satt dem på «riktig hylle». 

VERDENSBORGER – IKKE FLYKTNING 

Hadde jeg hatt muligheten til å gjøre om på det 

øyeblikket, da tankene mine begynte å rulle, ville 

jeg hatt lyst til å si noe sånt som dette: Jeg er faktisk 

ikke en fl yktning. Jeg er en verdensboer som 

prøver å fi nne ut hva livet vil med meg. Flyktning 

er bare en betegnelse på en periode av livet mitt 

som har bidratt til å gjøre meg til den arbeidssøkeren 

jeg var akkurat der og da. Men da ville han sikkert 

tatt meg for å være en rappkjeftet ung dame 

som prøvde å være noe annet enn det hun var – en 

fl yktning med alt for høye tanker om seg selv. 

■ ■ 

Hver gang 

jeg hører ordet 

fl yktning 

tenker jeg 

tilbake på 

skuddene, 

kroppene, 

blodet, 

sulten, desperasjonen 

og hatet som 

vokste i meg 

den gangen. 

PERSPEKTIV 

NR. 04.2009 NR. 04.2009 65

SAGT I 2009 

■ ■ Ingen muslim kan stå bak 

et folkemord. 

recep TAyyIp erdOGAn,

Vi vil gjøre en forskjell 

Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere 

i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres 

globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. 

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår 

virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet 

er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot 

hva samfunnet trenger. 

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer 

tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — 

både på kort og lang sikt. 

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og 

rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget 

på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder 

og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?