ØKONOmisKE sViNGNiNGER GiR mULiGHETER - Visma

visma.no

ØKONOmisKE sViNGNiNGER GiR mULiGHETER - Visma

ISMAgazine

Nr 1 / 2009 - ET KUNDEMAGASIN FRA VISMA

Cecilie Andvig:

- Livet er ikke for amatører

Fagekspertenes tips om

effektive arbeidsprosesser

Otto Risanger:

Ta kontroll over likviditeten

Kåre Willoch:

Økonomiske svingninger gir

muligheter


LEDER

Usikre økonomiske tider gjør at mange tråkker inn

sparebremsen. Men er det ensidig den beste løsningen?

Tiltak må iverksettes, men hva med ivaretagelse av

de langsiktige perspektivene utover de kortsiktige

kostnadsbesparelsene? Denne utgaven er langt på vei

viet nettopp denne tematikken - økonomisk styring og

kostnadskontroll i en spesiell tid.

Historisk lærdom står for mange sentralt i forhold til

den økonomiske utviklingen vi ser i dag. Stadig flere går

langt tilbake når sammenligningene skal trekkes. En av

dem er Kåre Willoch. Han ble født i 1929. Året mange

mener var like spesielt. Som 80 åring er Norges tidligere

statsminister muligens mer populær enn noen gang

– på tvers av landets økonomiske og politiske leire. Vi har

møtt Kåre Willoch. På Stortinget. Hvor han treffer gamle

kjente ukentlig. Og skuer tilbake. På det politiske liv og til

fremtidsorientert debatt. Tidene forandrer seg, påminner

han. Det er samtidig i slike tider mulighetene er store.

Hvis vi har vilje til effektivisering og rasjonalisering. Og

da må det satses på teknologi og effektivitet.

Samler kompetansen. I disse dager samles kompetansen

i Visma. Det skjer ved innflytting i det nye

”Effektivitetshuset” på Skøyen i Oslo, som blir Vismas

nye hovedkontor. Med over 500 medarbeidere samlet

under ett tak i hovedstadens flotteste forretningsbygg,

blir tilgjengeligheten til Vismas kompetanse enda bedre.

Fagekspertise innen økonomi og IT er noe hele Norge

kan oppleve de nærmeste ukene. Startskuddet går

for årets fagseminarer. Kom på Visma Update. Som

Bjørn Bugge påpeker i denne utgaven er det nettopp

i tider som nå at avkastningen på investeringene ofte

blir størst. Fagseminaret er gratis, men investerer du

litt tid, viser vi deg hvordan din virksomhet kan jobbe

smartere. Besøk oss på Visma Update i nærheten av

deg. Først ut er Stavanger, og deretter følger Bergen,

Trondheim, Ålesund, Oslo, Sarpsborg og Skien.

Det menneskelige aspektet er viktig å huske på, ikke

minst i perioder hvor grafene er taggete og dagene litt

spesielle. Som inspirasjon presenterer vi et intervju

med en av Norges beste motivatorer, Cecilie Andvig.

Hun snakker om motivasjon – for ledere og medarbeidere

– i spesielle tider. Også hun byr på råd - som

oss i Visma – og med hjertet i hånden påminner hun

om at livet ikke er for amatører.

Ha en lys og utviklende vår!

Aase Settevik

Redaktør

UTGIVER: Visma • Karenlyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • Fax: + 47 23 15 80 81 • www.visma.no

• E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Elisabeth Løvseth

• REDAKSJON: Aase Settevik, Line Drolsum, Elisabeth Løvseth, Anna Ognedal, Henning Karlsen, Anne-Mette Borgås Nilsen, Bengt Lerpold,

Magnus Brøyn/Coxit Public Relations • FOTO: Marianne Straw, Helge Hansen, Paal-André Schwital, Stein Øynes, Scanpix, Hans Petter Boyne, Coxit Public Relations

• PRODUKSJON/-UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS • OPPLAG: 40.000

www.visma.no

2 VISMAgazine 1/09

INNHOLD

PÅsiden............................................................... 3

Kåre Willoch:

Økonomiske svingninger gir muligheter...............4

Lansering av Visma Enterprise:

Utviklet for – og av – norske virksomheter.......... 6

Visma hjelper butikkene å

redusere strømregningen..................................... 7

Store gevinster ved å investere

i nedgangstider.....................................................8

Visma inntar hovedstadens

flotteste forretningsbygg................................... 10

Fagekspertenes tips om

effektive arbeidsprosesser................................. .12

Cecilie Andvig:

Livet er ikke for amatører.................................. 14

Harmoniske personalrutiner

med samstemte løsninger........................ .........16

Otto Risanger:

Ta kontroll over likviditeten...............................17

Individets balansegang..................................... 18

Småstoff............................................................20

LØNNSaktuelt................................................... 21

FAGnytt.............................................................. 22

PÅsistesiden:

Astronomisk jubileumsår i en tid

med et nytt økonomisk univers......................... 23


geir skeie

kokk

effektive

3

1. Hva er du aktuell med om dagen?

2. Hva betyr effektivitet for deg?

3. Hvilken ny oppfinnelse ville gjort

hverdagen din mer effektiv?

1. Etter at jeg vant Bocuse d’Or tidligere i år, det uoffisielle VM i

kokkekunst, har jeg nå gått tilbake til mitt vanlige liv. Jeg har laget en ny

midlertidig meny til restaurant Solvold, som er basert på vinnermenyen

fra Bocuse d’Or. Matlaging er fortsatt i sentrum, men nå i restauranten

der jeg jobber, og ikke i form av kokkekonkurranser. Jeg skal også gi ut

en bok til høsten, og er i full gang med det arbeidet.

2. Effektivitet er en veldig viktig del av hverdagen min, ettersom effektiviteten

bidrar til at jeg får gjort alt jeg skal. I min bransje er det også

viktig å planlegge, og gjøre gode forberedelser før gjestene kommer, eller

eventuelt før konkurransen setter i gang. Derfor er effektivitet en viktig

del av det å være kokk.

3. En maskin eller robot som kan skrelle grønnsaker, som eksempelvis

løk. Det finnes jo potetskrellemaskiner i dag, men de gjør ikke en god

nok jobb. Man må gå over potetene etterpå, og det blir fort for mye svinn.

vismas kunder mest fornøyde

Visma har de aller mest fornøyde

ERP-kundene. Det kommer frem i

en undersøkelse utført av det svenske

analyseselskapet DataDIA, der

5 000 av de største selskapene

i Norden har svart på spørsmål

om hvilke systemer de bruker for

virksomhetsstyring, og hvor tilfredse

de er.

Når det gjelder brukertilfredshet får

Visma toppscore og troner øverst

på listen. Lenger ned følger JD Edwards,

Agresso og SAP.

- Fornøyde kunder er noe av det aller

viktigste for oss. Vi leverer løsning-

er som er virksomhetskritiske for

brukerne, og vi bidrar til at forretningsprosesser

hos over 200 000

små og store kunder går som de

skal. Dette ansvaret tar vi alvorlig, og

resultatene av denne undersøkelsen

er selvsagt svært hyggelige, sier

konsernsjef i Visma, Øystein Moan,

og legger til:

- Vi arbeider systematisk med å være

i dialog med brukerne av våre løsninger.

Det store antallet kunder gir

oss kunnskap om hva som faktisk

fungerer, og vi kan bruke kundenes

innspill til å utvikle enda bedre

programvare og tjenester.

målet oppnådd – ble verdensmester

”Neste år skal jeg vinne verdensmesterskapet” sa Hannele Valkonen,

nå Hannele Tonna, i Vismangazine for ett år siden. Hun arbeider på

Vismas regnskapskontor i Asker utenfor Oslo, og ble intervjuet i

spalten Individets balansegang om hvordan hun kombinerer jobben

i Visma med skiorientering i verdenstoppen. Om du husker Hannele

og lurer på hvordan det gikk, kan vi fortelle at hun nådde målet sitt

4. mars i år. Vi gratulerer med individuelt VM-gull i skiorientering!

1. I slutten av denne måneden lanserer jeg 60, ja du hører riktig, 60 ulike

mønstre som jeg har designet for flere ulike produsenter. Temaet er den

norske floraen, Flora Norvegica. For Porsgrunn Porselen har jeg designet

et fullt middags- og kaffeservise, for Th. Martinsen Sølvvarefabrikk er det

i første omgang ni sølvbestikk, for Røros Tweed er det tre pledd og 12

ulike puter, og for Solberg Spinderi har jeg designet to ulike stoffer. I

tillegg kommer lys, servietter og kort. Jeg har kun designet mønstrene

og ikke form – og alle mønstrene passer sammen.

2. For meg betyr effektivitet nøyaktighet. Jeg er så nøye at jeg slipper å

gjøre den samme tingen to ganger. På den måten får jeg gjennomført

mange prosjekter, slik som å designe 60 ulike mønstre for flere ulike

produsenter.

3. En pc som kan lese meg slik at den blant annet kan svare på e-post for

meg. Dermed kan jeg bruke tiden min på mer interessante oppgaver.

VISMAgazine 1/08

Finn schjøll

Blomstereskspert

Blir Finlands nest største regnskapsbyrå

Visma har kjøpt den kjente finske

regnskapsbyråkjeden Teemuaho

Group. Oppkjøpet gjør Visma til

Finlands nest største tilbyder av

regnskapstjenester, og bidrar til å ytterligere

styrke selskapets posisjon

som Nordens ledende leverandør av

programvare og tjenester for regn-

skap og administrasjon.

- Det har lenge vært en trend at

regnskapsbedrifter slår seg sammen.

Visma har et stort fokus på

vekst, og vi har vært på utkikk etter

partner i det finske markedet

med en kompetanse-

sammensetning som passer oss

og kundene våre. Frem til nå har

vårt største forretningsområde i

Finland vært programvare. Med

oppkjøpet av Teemuaho Group blir

vi en betydelig leverandør av regnskapstjenester

også. Vi tror at vår

kombinasjon av fagkompetanse

innen både økonomi og IT er en

fordel for kundene våre, fordi vi

kan levere både smartere program-

vare og mer effektive outsourcings-

tjenester, sier Øystein Moan,

konsernsjef i Visma.

VISMAgazine 1/09 3


vismAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Økonomiske svingninger

gir muligheter

Den økonomiske krisen er en unødvendig tragedie, men skaper også helt nye perspektiver for norske bedrifter.

Mange vil tape tross egen dyktighet, men vi vil også få vinnere blant dem som virkelig tør å satse

på de muligheter den teknologiske utviklingen har gitt – og på miljøet. Det blir uansett viktig å anvende ny

teknologi raskt, spår Kåre Willoch.

4 VISMAgazine 1/09

Med en lang og innflytelsesrik karriere er Kåre Willoch

fortsatt en av Norges mest kjente politikere. Som

statsminister fra 1981 til 1986 styrte han

landet i en tid med store økonomiske

svingninger. Nå er han 80 år, og

reflekterer rundt nedgangskonjunkturen

som verdensøkonomien

nå befinner seg i,

av mange karakterisert som

den verste siden 30-tallet.

Kåre Willoch

• Alder: 80 år

• Leder av Høyre fra 1970-74

• Norges statsminister fra

1981-86

• Styreleder i NRK 1998-2000

• Utdannet sosialøkonom


Den politiske ringreven kan med

stor tyngde vise til historiske sannheter

når han ganske enkelt stadfester

at krisetider ofte munner ut

i fornyelse og en ny type oppgang.

Det er mange som vil lytte til den

tidligere statsministeren. Willoch

nyter nemlig fortsatt stor respekt på

flere hold – både blant velgere i alle

politiske sjangere, samt hos bedrifts-

og samfunnsledere. Nå sier han at

næringslivet må gå foran og finne

mulighetene, for det ligger i politikkens

vesen at den henger etter.

- Faren er at ukontrollerte egeninteresser

igjen kan ta overhånd, og at

politikken kan bli for sterkt påvirket

av sektorinteresser, advarer han. Og

selv om det ikke er vanskelig å finne

likheter mellom dagens situasjon og

krisen som startet på Wall Street i

1929, er det også en rekke helt andre

forhold som har brakt oss dit vi

er i dag.

Dagens situasjon må i stor grad

tilskrives vanstyre av en makeløs

oppgangskonjunktur, mener den

engasjerte samfunnsdebattanten.

Han trekker historiske tråder tilbake

til den fremsynte politikken etter

2. verdenskrig, deriblant med den

generøse Marshall-hjelpen som

hindret dypere kriser.

- Erfaringene fra mellomkrigstiden,

samt trusselen fra Sovjetunionen,

mobiliserte et bemerkelses-

verdig samhold

i den vestlige

verden, og dannet

grunnlaget for

den eventyrlige oppgangstiden som

varte til langt ut på 70-tallet - og som

egentlig ikke ble virkelig avbrutt før vi

begynte å se tegn på den nåværende

krisen i 2007, sier Willoch.

Fra 1990-årene bidro Sovjetunionens

sammenbrudd, overgangen

fra maoismen til markedsøkonomi

i Kina, og litt senere Indias økonomiske

vekst - på nytt til en makeløs

vekst i verdensøkonomien.

- Veksten kunne ha fortsatt - dersom

vi hadde hatt ettertanke nok til å

begrense innflytelsen fra tankeløse

særinteresser, og unngått mangler

i kontrollsystemene som førte til

sammenbruddet. Men man la ikke

tilstrekkelig vekt på forutsetningene

for en velfungerende markedsøkonomi

som har vært påpekt av

samfunnsøkonomer helt siden 1776.

Dessuten ble rentenivået holdt for

lavt for lenge, særlig i USA, men

også i Norge. Det bidro til en ekstrem

oppgang i enkelte markeder

som åpenbart ikke kunne vedvare,

Kåre Willoch er også betenkt over

det han betegner som et kulturelt

forfall i den vestlige verden, nemlig

at samfunnet ikke har reagert sterkere

på den manglende etikken vi har

vært vitne til de siste årene.

- Det har vært et ekstremt jag etter

kortsiktig fortjeneste, og da særlig

med farlige konsekvenser i finans-

næringen. Det ble tatt stor risiko for

å få opp overskuddet ett år - uten

hensyn til risiko og konsekvenser

utover det kortsiktige perspektivet.

Og Willochs betraktninger gjør at

vi enkelt kan se for oss det gamle

bildet av finansaktørene som raser

av gårde i raske sportsbiler, mens de

som skal kontrollere dem kommer

pesende etter på trehjulsykler.

Og mens finansnæringen har

vokst seg sterk og internasjonal, er

denne kontrollvirksomheten fortsatt

nesten bare nasjonal. Den klarte ikke

å forhindre at finansinstitusjonene

plasserte mye av sin virksomhet

utenfor tilsynsområdet.

- At velstandsøkningen i vestlige

land de siste par tiår er blitt svært

ujevnt fordelt, er også en tydelig

svakhet ved globaliseringen. Det har

bidratt til at støtten blant velgerne til

friere handel har blitt redusert i flere

land. Lavkostlandene har først og

fremst utkonkurrert virksomheter

med relativt lave lønninger i rike land.

Derfor er de lavtlønnede blitt sterkest

rammet av konkurransen fra de nye

økonomiene.

Dette skapte

skjevheter i inntekstfordelingen,

og ble et alvorlig problem som

kunne løses, men ble neglisjert av

USA og mange andre land, mener

Norges tidligere statsminister.

Norge har vært sterkt berørt av

denne utviklingen, men har håndtert

den mer sosialt tilfredsstillende.

For 50-60 år siden hadde Norge

eksempelvis store industrier innen

både tekstil og konfeksjon, og en

enda større møbelproduksjon enn

nå. Nå er det meste av den mest

arbeidskrevende industrien borte, i

noen tilfeller ved at produksjonen er

flyttet til utlandet. Disse strukturendringene

har vært omfattende og har

bidratt til velstandsøkningen i landet.

“Det blir uansett viktig

å anvende teknologi”

sAts på dAtAteknologien

- Den ledige arbeidskraften kom

inn i nye yrker, og mens tidligere

generasjoner eksempelvis jobbet innen

konfeksjon, jobber mange flere

i dagens generasjoner med høyteknologi.

Datateknologien som for alvor

slo igjennom på 90-tallet har ført

til enorme effektiviseringsgevinster.

Sammen med globaliseringen har

det vært en viktig drivkraft for den

sterke veksten vi har lagt bak oss.

En viktig lærdom Willoch mener

finansinstitusjoner og enkelte andre

bedrifter bør ta med seg fra krisen er

mangel på finansielle reserver.

- Det var en utbredt oppfatning,

nesten en ideologi, at bedriftene ikke

måtte ha mer kapital enn strengt nødvendig,

og heller dele ut utbytte til

aksjonærene som skulle finne andre

og bedre muligheter til fortjeneste

på pengene. Men uten tilstrekkelige

reserver kan selv en liten påkjenning

bli et stort problem, med størst alvorlighet

innen finansnæringen,

Dette gjelder også den private

økonomien, understreker han:

- Tidligere måtte folk klare seg

med langt lavere reallønn, og hadde

likevel noe å sette til side i reserve.

Man skulle jo tro at når inntekten

ble fordoblet, så ble det i hvert fall

LITT til overs til å trygge fremtiden.

Men neida, presset fra omgivelsene

er blitt slik at mange bruker alt øyeblikkelig.

Det innebærer at selv en

liten konjunkturnedgang straks fører

til reduksjon i forbruket. Politikken

må legge bedre til rette for at flere

kan spare opp slike reserver igjen etter

krisen, formaner Willoch.

Selv for en som har levd så lenge

og har så mye erfaring som Kåre

Willoch, er det vanskelig å lage en

troverdig prognose for fremtiden.

- Det er så mange forhold som

spiller inn, og alt som skjer utenfor

Norges grenser er så meget viktigere

enn det vi finner på selv. For

norske bedrifter vil endringer i forbruksmønster

og næringsstruktur

skape nye muligheter, kanskje først

og fremst fordi den teknologiske utviklingen

raser fremover. Etter krisen

blir det mye spennende å finne på

fordi det vil være mange nye muligheter

som ennå ikke er benyttet

på grunn av krisen – ikke minst relatert

til ny teknologi og nye markeder.

Også klimapolitikken er viktig,

mener den engasjerte 80-åringen.

- Det er dessverre fremdeles vanskelig

å se hvordan klimapolitikken

faktisk vil utformes – vi er ikke kommet

forbi de store og uforpliktende

talenes tid. Men får vi en rasjonell klimapolitikk

som øker lønnsomheten

ved å utvikle mindre forurensende

teknologi og reduserte utslipp, vil

det dukke opp mange nye interessante

forretningsmuligheter for norske

bedrifter. Det blir uansett viktig

å anvende ny teknologi raskt – på de

aller fleste områder - for de fleste,

både privat og i jobb, sier Willoch.

VISMAgazine 1/09 5


Foran rådhuset i Rngsaker kommune:

F.v. Tor Einar Heia, innkjøpsrådgiver,

Ole Peder Jensen, regnskapssjef,

Kari Hanne Pavenstädt, regnskapsmedarbeider

og Edgeir Aksnes,

produktsjef Visma Enterprise.

lansering av visma enterprise:

utviklet For – og Av –

norske virksomheter

Visma lanserer en ny generasjon programvare for virksomhetsstyring for offentlig sektor og store private

organisasjoner. Hele bredden av Vismas fagmiljø har vært involvert i utviklingen. I tillegg har brukere av

Vismas systemer over hele landet mye av æren for resultatet.

- I Visma Enterprise har vi samlet

fagkompetansen fra hele bredden

av Visma, de beste erfaringene fra

kundene våre, moderne design,

og alle mulighetene ved integrasjonsorientert

teknologi, sier Edgeir

Aksnes i Visma. Han er produktsjef

for Visma Enterprise, og stolt over

å lansere en helhetlig løsning som

dekker de totale verdikjedene innen

områdene økonomistyring,

innkjøp, lønn og personal for offentlig

sektor.

nytt design og ny teknologi

- Vi har videreutviklet de tidligere

løsningene Unique Økonomi,

Unique eHandel og Unique Ansatt.

Disse systemene har gjennomgått

omfattende visuelle endringer og

er oppgradert til en ny og fremtidsrettet

teknologisk plattform, og

resultatet har fått navnet Visma

Enterprise. Det nye designet og

den logiske oppbygningen gir en

ny og helhetlig brukeropplevelse,

med fokus på arbeidsprosesser.

Og ettersom systemet bygger på

6 VISMAgazine 1/09

en avansert integrasjonsarkitektur

som sørger for effektiv deling

av data, åpner det for at virksomhetene

kan automatisere stadig

flere oppgaver og prosesser, forteller

produktsjefen.

kjenner norske Forhold

Den nye løsningen er et resultat av

systematisk tilegnet kunnskap om

hva norske brukere har behov for

og vil ha, forteller Edgeir Aksens:

- Medarbeiderne våre er i kontakt

med kunder i mange ulike settinger,

for eksempel i forbindelse

med salg, implementering eller

support. Alle disse fanger opp forskjellige

tilbakemeldinger, som vi

samler og tar videre til utviklere

og programmerere. Dessuten arrangerer

vi årlige brukerfora der

brukerne lufter synspunkter og erfaringer,

og ikke minst velger representanter

til fagrådene våre, sier

han, og forklarer:

- Vi har tre fagråd for Visma Enterprise,

ett innen hvert av hovedområdene

i løsningen; økono-

mistyring, innkjøp, samt lønn og

personal. Vi bruker disse rådene

aktivt når vi trenger faglige innspill

i forbindelse med utviklingen av

funksjonalitet.

Bruker innFlytelsen

Kari Hanne Pavenstädt jobber som

rådgiver i Ringsaker kommune,

og sitter i fagutvalget for området

lønn og personal. Hun synes det

er interessant å få være med å

mene noe om hvordan en løsning

som preger arbeidsdagen til svært

mange skal utvikles. Ringsaker

kommune er også en av virksomhetene

som sa ja til å være med og

teste Visma Enterprise i forkant av

lanseringen.

- For Ringsaker kommune er

testperioden en fin anledning til å

få en lengre og mykere overgang

til noe vi visste vi skulle ha uansett,

sier Kari Hanne Pavenstädt. Vi får

følge et system helt fra starten og

er blant de første som kjenner det

nye som kommer. Ved å ta i bruk

løsningen før lansering kan vi også

få en større grad av oppfølging og

support i innføringsfasen, dette ser

vi på som positivt.

- Vi har store forventninger til

hvordan løsningen vil fungere når

den er ferdig implementert. Vi tror

at vi får innfridd en del ønsker om

funksjonalitet som vi har savnet.

For eksempel tror vi endringer i

forhold til organisasjonsstruktur

vil møte en del av kravene som etter

hvert ligger i en organisasjon i

forhold til oppfølging av oppgaver

og ansatte. De varslede forbedringene

i brukervennligheten er også

viktige for oss, fordi vi har mange

brukere som er innom systemet

og legger inn data bare av og til.

Dersom systemet blir enklere å

forstå for dem, bli det færre tidkrevende

spørsmål til oss som sitter

sentralt og jobber med løsningen

daglig, sier hun, og oppsummerer

til slutt;

- Det at dette er en helhetlig

løsning som ivaretar alle arbeidsprosesser

innen hele vårt

fagområde er veldig viktig for oss.


hjelper

Butikkene

å redusere

strØm-

regningen

Å spare strøm høres kanskje mest ut som en miljøsak.

Men for de som driver butikk er det også god

økonomi. En normalt stor matbutikk bruker omtrent

halvannen million i året på strøm. Den regningen er i

seg selv motivasjon god nok for å ta grep. Men for å

gjøre noe trenger man kunnskap og oversikt. Gjerne

i et brukervennlig bilde på PC-skjemen.

For næringskunder er det strømtoppene

som koster. De aller fleste

har en strømavtale som gjør at de

får rimeligere strøm hvis forbruket

holder seg under en viss grense.

Det strømforbruket som overskrider

den grensen, koster mye mer.

Reduserer man disse toppene,

reduserer man regningen. Og det

er her Vismas løsning for strømovervåking

kommer inn i bildet.

tAr toppene

- Prisstrukturen i kraftmarkedet er

slik at du må betale dyrt for avvikene.

Vår løsning går ut på å

overvåke strømforbruket. Det gir

kunden et øyeblikksbilde av effektforbuket

og bedre kontroll over

toppene i forbruket. De rapportene

du kan ta ut vil også også kunne

avdekke feil med strømkrevende

trådløs kostnadskontroll:

apparater, siden vi kan måle både

på hovedkursen, enkeltkurser og

helt ned på enkeltfaser, sier salgssjef

Ivo Ølstørn.

spre ForBruket utover

Han forteller videre at på bakgrunn

av disse dataene kan butikkene

gjøre konkrete grep for å effektivisere

forbruket. Det kan være alt fra

enkle grep som å skru av objekter

når det er stengt til mer kompliserte

tiltak som for eksempel å

investere i nytt ventilasjonsanlegg.

- Mange butikker kjører avising

på fryserne sine til definerte

tidspunkter. Hvis du har en del

frysedisker, er det klart at dette

representerer en topp i strømforbruket.

Med vår løsning kan du se

om disse toppene bidrar til du overskrider

”taket” i strømavtalen din,

slik at du kan planlegge å ”spre”

disse avisningene utover i tid, oppmuntrer

Ølstørn.

slik virker det

All data samles inn trådløst via radio-

signal på egen frekvens, tildelt fra

post- og teletilsynet. Det monteres

sensorer på aktuelle målepunkter

Kjøpmann Trond Skjeggerød på Meny Eiktoppen i

Tønsberg er en fornøyd bruker av Vismas løsning for

temperaturovervåking og er mer enn gjerne pilotkunde

på den nye løsningen for strømovervåking.

Han ser fram til å få vite mer om hvor mye frysediskene

hans egentlig krever av strøm og hvor

store utslag det gjør på strømregningen.

Produktansvarlig Ivo Ølstørn til venstre.

som kobles til noder (sendere)

som sender dette trådløst til basen

(mottakeren). Dette gjør at installasjon

er svært enkelt, siden det

krever minimalt med installasjonstid

og materiale. Ved avvik/alarm

kan mottaker få varsling på sms.

Alarmer kan også sendes til vaktselskap.

Visma Environmental Monitoring System

• Overvåker strømforbruket på apparater i kjedebutikker

• En videreutvikling av løsning for overvåking av temperatur i kjølere og

frysedisker

• Trådløse målere monteres på utstyret eller strømfaser

• Signaler sendes til basestasjon

• Forbruk kan avleses i et Windows-program

• Alarmer ved avvik (SMS, e-post og Al-Tel)

• Automatisk utskrift av rapporter og loggdata

VISMAgazine 1/09 7


8 VISMAgazine 1/09

Bjørn Bugge, direktør

for BI Stavanger.

sto

ved å in

- I alle bransjer finnes det

muligheter i perioder med

lavkonjunktur – særlig for

dem med mer kunnskap

og større mulighetsorientering

enn konkurrentene,

sier Bjørn Bugge,

direktør for BI Stavanger.

Som handelshøyskoledirektør

samt styreleder og styremedlem i

mer enn 40 selskaper, har Bugge

lang erfaring med å vurdere risiko

og innsats i forhold til strategi.

- Oljeselskapene lærte av den

forrige krisen da de gjorde store

nedbemanninger. Da oppgangen

kom hadde de ingen kompetanse

igjen. Det er en risiko å fokusere på

kostnader isolert sett, uten det langsiktige

perspektivet, forteller han.

Det man eventuelt kan spare

i nedgangstider står ikke nødvendigvis

i forhold til hvor mye det

koster å begynne på nytt igjen når

oppgangstiden kommer – for den

kommer – i følge direktøren. Det

er likevel viktig at forutsetningene

er på plass for å jobbe motsyklus.

- Man må ha likviditet og økonomisk

handlefrihet for å kunne ta

vare på kompetansen – slik at

man er klar når markedet kommer

tilbake, sier Bugge og fortsetter:

- Som bedrift er det ønskelig med

nok likviditet til å bygge bro mellom

nedgangs- og oppgangstider.

Samtidig mener Bugge at krisen

ikke har nådd oss i Norge med

full kraft ennå.

- Det vil bli verre før det blir

bedre, men se etter hva din bedrift

må ha, hvilke ressurser er viktige,

hvordan kan din bedrift leve godt

når oppgangen kommer tilbake.

Mens andre bygger ned, vil du

dermed kunne dra nytte av å gå

motstrøms, avslutter Bjørn Bugge.


e gevinster

vestere i nedgAngstider

stØtte FrA mCkinsey

Rådene fra Bjørn Bugge er som

tatt ut av en rapport fra konsulentfirmaet

McKinsey. Learning to

love recessions omtalte for flere år

siden hvordan vi skal lære oss å elske

nedgangstider. Konklusjonene

er basert på en omfattende studie

av nærmere 1000 amerikanske

selskaper over en periode på 18

år (1982-1999), noe som dermed

også inkluderte resesjonen i USA

fra 1990 til 1991. To grupper av

selskaper ble vurdert – de som

allerede var ledende innenfor sitt

felt – samt de som var utfordrere

og fikk en ledende posisjon i løpet

av perioden. Studien viser tydelig

at noen selskaper kommer sterkere

ut av nedgangsperioder enn

andre. Forklaringen er strategiske

valg som delvis står i strid med

ordinære oppfatninger av hva som

er hensiktsmessig å gjøre i perioder

med lavkonjunktur.

Rapporten viser at selskapene

som var utfordrere – og som

Ordføreren i Karasjok kommune,

Kjell Harald Sæther,

har også fulgt med i timen

når det gjelder investeringer

i nedgangstider. Som en

av svært få med sammen-

hengende ordførerverv de

siste 21 årene, har han vært

gjennom flere runder med

opp- og nedgangstider.

Nedgangstider betyr gode tider.

I fjor høst så vi tidlig at vi måtte

iverksette tiltak for at ikke

næringslivet skulle få svi. Selv om

vi egentlig ikke hadde ressursene

til det, valgte vi å satse, sier

ordføreren.

Investeringsbudsjettet for 2009

er økt til 24 millioner kroner, mens

lykkes gjennom en nedgangs-

periode – blant annet gjennomførte

flere oppkjøp enn konkurrentene.

I tillegg valgte vinnerne

faktisk å utnytte de likvide midlene

– fremfor å spare – under perioden

med lavkonjunktur. Resul-

tatet ble samtidig inngåelse av

flere nye avtaler enn konkurrentene.

Rapporten slår fast at fokus

på muligheter i nedgangsperioder

kan være avgjørende for suksess

– både på kort og lang sikt – noe

vinnerne i studien gjorde. Det ga

flere fordeler sammenlignet med

konkurrerende selskaper, som i

større grad fokuserte på risiko og

utfordringer – med tilhørende begrenset

investeringsvilje.

FleksiBilitet er nØkkelordet

En annen McKinsey-rapport

bekrefter dette bildet – også i

forhold til fleksibilitet i nedgangsperioder.

Preparing for the next

downturn er basert på en studie

blant 1300 amerikanske selskaper

det oFFentlige holder hjulene i gAng

kommunens totalbudsjett er på

over 255 millioner kroner for

Karasjoks oppunder 3000 innbyggere.

10,5 millioner kroner av investeringene

skal gå til renovering og

oppussing av skolebygg – mens 6,5

millioner går til ungdomstiltak som

bygging av varmestue i alpinbakken

og snowboardpark. I tillegg har

kommunen gjort flere boligtomter

byggeklare, og de setter snart i

gang med enda et nytt boligfelt

som skal romme 20 til 30 boliger.

- Det er viktig å satse i nedgangstider.

Om ikke det offentlige satser

når næringslivet ligger nede - så går

det bare en vei – da går det nemlig

galt, sier Kjell Harald Sæther.

Ordføreren er også overbevist

om at det kan ha en smitteeffekt

under resesjonen i 2000 og 2001.

I denne perioden mistet hele 40

prosent av de ledende selskapene

lederposisjonen innen sin bransje,

mens 15 prosent av de utfordrerne

ble bransjeledere under resesjonen.

Rapporten konkluderer med

at fleksibilitet kan utgjøre store

forskjeller i nedgangstider, ettersom

det muliggjør utnyttelse av

de mulighetene som dukker opp.

Studien viser at vinnerne utvidet

driften under resesjonen – fremfor

å innskrenke. De ledende selskapene

økte også antall oppkjøp i

samme tempo som de selskapene

som var vellykkede før resesjonen

gjorde.

En viktig årsak til styrket markeds-

posisjon gjennom nedgangstidene

er kostnadsreduksjoner uten for

stor negativ innvirkning i forhold

til selskapets langsiktige strategi.

Studien viser også at vinnerne

hadde større fleksibilitet tilknyttet

produktporteføljen. Det er lite tvil

om konklusjonen: Fleksibilitet er

på private virksomheter når det offentlige

satser.

- Vi oppfordrer alle andre kommuner

til å gjøre det samme. Om

mange nok kommuner satser nå

– så kan det hende at perioden

med lavkonjunktur ikke blir så

ille. Historien har vist at det er

god distriktspolitikk å investere i

nedgangstider. Det har vi i Karasjok

alltid gjort. Det gir samtidig

mening, ettersom det i nedgangstider

som regel også er tilgang

på rimeligere varer og tjenester.

Sæther og hans kollegaer jobber

samtidig videre med budsjett

for neste år.

- Om finanskrisen ikke er over

til neste år, så er det viktig at det

offentlige holder hjulene i gang.

viktig på flere områder, deriblant

innen finansielle-, driftsmessige- og

produktrelaterte områder, dersom

virksomheten skal komme best

mulig ut av en nedgangsperiode.

Tre tips fra

Bjørn Bugge

• Når alle andre i bransjen

satser for fullt - vurder

hvorfor, og om du skal la

det være.

• Hvis ingen satser i det

hele tatt - vurder hvorfor,

og om du skal gjøre det

motsatte.

• Invester i forbedrings-

og effektiviseringstiltak

også i nedgangsperioder.

Hensikten er at innbyggerne skal

ha det godt, og at næringslivet

skal tjene penger, avslutter ordføreren

i Karasjok.

Ordfører i Karasjok kommune,

Kjell Harald Sæther.

VISMAgazine 1/09 9


AvAnsert konstruksjon

Bygget minner om en båt, og arkitekt

og utbygger har kalt det for en ark.

Fasaden mot E18 forestiller baugen

i båten, og tilter ni meter utover.

10 VISMAgazine 1/09

visma inntar hovedstadens flotteste forretningsbygg:

”effektivitetshuset”

på skøyen

Visma har vokst seg ut av de gamle lokalene i Oslo, og

flytter snart inn i et flunkende nytt hovedkontor på

Skøyen. Med over 900 tonn stål i konstruk-

sjonen og glass i hele fasaden, gjen-

speiler det nye bygget Vismas solide

posisjon og vide fremtidsutsikter.

- Dette blir bra, sier en begeistret

konsernsjef på befaring kort tid før

flytting.

Over 500 av Øystein Moans

medarbeidere skal om få uker

fylle de foreløpig tomme

lokalene.

Fortsatt gjenstår den siste

finishen før det er klart for innflytting.

4. juni er det offisiell

åpning av hovedkontoret til

Nordens ledende fagmiljø innen

økonomi og IT.

- Fram til nå har vi hatt to

lokasjoner i Oslo, og dette

har ikke vært optimalt, verken

i forhold til administrasjon,

kostnader, samarbeid eller

kundekontakt. Det er lite effektivt

å være på flere steder i

samme by når vi jobber i et kompetansemiljø.

Når vi nå samler

alle de ansatte i Oslo i et felles

bygg, vil kundene våre finne alle

virksomhetsområdene våre på ett

sted. Bygget er tilrettelagt for kompetanseflyt

og samarbeid på tvers

av fagområder, noe som betyr at vi

kan yte enda bedre service og levere

enda bedre produkter og tjenester til

kundene våre, sier Øystein Moan.

Skøyen er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt,

og valgt for at det skal

være lett for ansatte å komme seg på

jobb og for kunder å komme på besøk.

- Det overordnede målet med det

nye kontoret er å tilrettelegge for et best

mulig arbeidsmiljø for de ansatte, og best

mulig tilgang til Vismas fagkompetanse for

kundene våre, sier konsernsjefen.


her Blir det liv

4. juni vil Øystein Moan stå

her i kantinen og ønske vel

400 gjester velkommen til

Vismas nye ”effektivitetshus”.

Ordfører i Oslo, Fabian

Stang, skal foreta den

offisielle åpningen.

til minste detAlj

Interiøret i bygget er

stilrent og moderne,

og alle løsninger er

valgt på bakgrunn av

at de skal være funksjonelle

og effektive.

siste Finpuss

vidt utsyn

Det nye Visma-huset ligger

godt synlig fra E18 og har

blitt et nytt landemerke

ved innkjøringen til Oslo

når du kommer vestfra.

Byggeprosessen har tatt om lag to

år, og nå gjenstår bare siste hånd

på verket. Arbeidet har gått etter

planen, og konsernsjefen er trygg

på alt vil være klart når de ansatte

kommer med flytteeskene sine.

18 000 m 2 med

FAgkompetAnse

Arkitekturen i huset matcher

Vismas filosofi om effektivitet.

Disse etasjene skal bebos av

over 500 Visma-medarbeidere.

VISMAgazine 1/09 11


10 gode grunner:

FAgekspertenes tips om e

Å effektivisere er i vinden for tiden. Men ikke sjelden kreves det kunnskap og innsikt for å kunne jobbe

smartere. Her byr vi på 10 gode råd og innspill fra noen av våre fageksperter, fra mange forskjellige områder

innen det å drive virksomhet.

1) Alle må godtA nye

ArBeidsrutiner

Først ut er Rune Løvdal. Han har

lang erfaring med outsourcing for

større virksomheter, og sier følgende

om suksesskriteriene:

- Sørg for at outsourcings-

prosessen er forankret både

strategisk og operasjonelt. Out-

sourcing av lønn-, HR- og

økonomiprosesser er sterkt voksende

blant større virksomheter

i hele Norden. Muligheten for å

gjennomføre nødvendige endringer

for å effektivisere disse

områdene er en drivende årsak til

dette.

12 VISMAgazine 1/09

2) gjØr Budsjettet til et

ArBeidsverktØy

Rune Norbakk er, på sin side, opptatt

av myter rundt budsjettering:

- Altfor mange virksomheter undervurderer

fordelene ved å ha et

budsjett, og det å ta seg tid til en

skikkelig budsjetteringsprosess. Et

godt budsjett er et nyttig styringsverktøy,

og gir oversikt og kontroll

over inntekter, kostnader, varelager,

bemanningsbehov og likviditet.

3) hold deg oppdAtert

om reglene

Når det gjelder lønn og personal

mener Tormod Johansen at ar-

beidsgivere har mye igjen for å

holde seg oppdatert om reglene

for lønnsarbeidet:

- Kunnskap om lover og regler

er en forutsetning for å jobbe effektivt

og nøyaktig med lønn og

personal. Det er for eksempel

viktig at arbeidsgiveren kjenner til

hvilke kriterier som må være oppfylt

for at arbeidstaker kan kreve

tilbake feriedagene hvis ved-

kommende er syk i ferien.

4) lA de AnsAtte oppdAtere

personAlinFormAsjonen

Ulf Bjørnvold brenner for bruken

av webbasert teknologi og inte-

grert dataflyt innen lønns- og

personalinformasjon:

- Det er enorme mengder informasjon

som registreres, sendes,

vurderes, punches, følges

opp, rapporteres og meldes innen

lønns- og personalområdet.

Og det er et enormt potensial

for effektiviseringsgevinster hvis

disse manuelle rutinene automatiseres,

sier Ulf Bjørnvold.

5) send FAkturAene på Flyt

Elektronisk flyt er noe Stian Estil

kan mye om, særlig fakturaer:

- Elektronisk fakturaflyt er et


FFektive ArBeidsprosesser

område hvor det er enkelt å skaffe

seg effektivitetsgevinster. Derfor

begynner løsninger for elektronisk

dokumenthåndtering å få fotfeste

blant norske virksomheter. Det er

ikke lenger et spørsmål om manuell

behandling av innkommende papirfakturaer

og bilag kommer til å forsvinne,

men et spørsmål om når,

mener Stian Estil.

6) AutomAtiser ordre- og

FAkturArutinene

Men det er ikke bare intern

dataflyt som brer om seg. Asgeir

Eliassen erfarer at stadig flere

leverandører og innkjøpere tar

i bruk elektronisk dokumentutveksling

mellom sine systemer:

- Det skjer store endringer i

hvordan bedrifter handler med

hverandre. Kravene om lavere administrasjonskostnader

presser

fram behovet for mer effektive rutiner.

Automatisert dataflyt mellom

systemene til innkjøpere og

leverandører er nøkkelen til store

besparelser.

7) kutt Budsjettposter med

innkjØpssAmArBeid

Innen administrativ drift kan Tom

Thorkildsen bidra med gode råd

om hvordan innkjøpene kan gjøres

på en smartere måte:

- Administrative innkjøp inkluderer

innkjøp av utstyr, tjenester og

materiale som ikke tilhører kjernevirksomheten,

men som er nødvendig

for drift av alle typer virksomheter.

Disse ikke-strategiske

innkjøpene er ofte svært ressurs-

og kostnadskrevende. Derfor kan

de med fordel overlates til andre.

Eller kanskje gjøres på en mer ressursbesparende

måte.

8) Øk lØnnsomheten med

eFFektiv innFordring

Frank Forseth lever av å hjelpe

andre å tjene mer penger på det

de har solgt:

- Å administrere fordringer er

et fag, og mange kjenner ikke til

de forskjellige måtene å gjøre det

på. Derfor er det mange som heller

ikke kjenner til de potensielle

effektivitetsgevinstene som ligger

i å profesjonalisere disse

prosessene.

9) selg på nett

Når det gjelder netthandel er Ole

Noer overbevist om at mange

bedrifter har mye å hente på orientere

seg mot nye salgskanaler:

- Egentlig er markedet mer enn

overmodent. Statistikken viser riktignok

at en del bedrifter har en

nettbutikkløsning, men internett

er en salgskanal som står for for-

svinnende liten andel av omsetningen

deres. Og det er mye

enklere å komme i gang med en

nettbutikk enn mange tror.

10) kjenn mArkedet ditt

Salgsarbeid er også noe som

krever kunnskap, mener Svein

Holanger:

- Det er ikke spesielt kontroversielt

å hevde at noen typer

kunnskap har blitt vesentlig viktigere

den siste tiden. I urolige tider

er innsikt i markedet, kunder og

potensielle kunder gull verdt.

Da kan man konsentrere salgs-

ressursene om det som gir de beste

resultatene.

VISMAgazine 1/09 13


vismAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Cecilie Andvig på scenekanten:

livet er ikke

For AmAtØrer

- Gode holdninger til oss selv og arbeidsplassen vår er helt nødvendig for å få

skuta til å gå. Det er mange skuter som strander om dagen, sier Cecilie Andvig.

Hun er en av Norges beste motivatører. Slikt er viktig i tider som nå.

14 VISMAgazine 1/09


Andvig har siden slutten av 80-tallet

drevet sitt eget konsulentfirma hvor

motivasjon, service, kommunikasjon

og betydningen av gode holdninger

står i sentrum.

- Dette er alfa og omega i krisetider,

og nå må vi virkelig øse på

med mye latter, mye humor og

gode holdninger, sier Cecilie.

Hun sitter midt i et hav av

røde plysjstoler i teatersalen på

Chat Noir. Til hverdags pleier

Cecilie å stå på scenen fremfor å

være publikum.

- Vi burde være veldig mye mer

”italienske” alle sammen. Komme

ut med kroppsspråket vårt, med

tankene våre. Vi må våge mye mer,

by på oss selv, ha det moro i livet!

Vi lever bare en gang, nærmest

roper hun ivrig gestikulerende og

fortsetter:

- Og i disse tider må vi våge. De

som ikke våger blir dead duck!

motivAsjon i

nedgAngsperioder

De fleste bedrifter strammer inn

på kostnadene i disse dager, og

flere arbeidstakere opplever å

miste jobbene sine.

- Bedriftene arrangerer heller

ingen turer til

utlandet for

å bygge den

interne kulturen.

Men

motivasjonen

blant ansatte

er likevel viktigere nå, enn i gode

tider. Da flyter gjerne arbeidshverdagen

mer av seg selv. Enhver

forandring er en sorg. Både de som

blir sagt opp og de som sitter igjen

har et behov for oppfølging. De

trenger påfyll. Så nedgangstider er

oppgangstider for meg, sier Cecilie.

Cecilie Andvig er vitaminsprøyten

som ber publikum om å senke

skuldrene, fokusere på det positive,

se det komiske i det daglige.

- Det finnes jo så mye moro i

Cecilie Andvig

• Alder: 53 år

• Drevet Andvig Consulting

siden 1988

• Kurs- og foredragsholder

• Tidligere jobbet med ”smilekurs”

for SAS

• Jobbet i flere år ved

Scandinavian Service

School med service- og

motivasjonskurs

• Utdannet til instruktør

av Claus Møller

hverdagen, det trenger ikke alltid

å være forbeholdt ”freddan”, sier

hun lattermildt.

Økonomisk perspektiv

Cecilies syn på økonomi er relativt

enkelt. Penger skal inn, og de skal

ut, og de må sirkulere – det er viktig.

- Den som sparer, han har,

men Gud så kjedelig. Jeg lever

nå, og for meg er økonomi å være

trygg. Men samtidig vil jeg ikke

spare til jeg kanskje blir gammel,

for det vet jeg jo ikke om jeg blir,

sier Cecilie.

Samtidig vet den erfarne motivatoren

at dårlige tider kommer

og går. Hun

startet opp

sitt konsulentfirma


slutten av

det glade

80-tallet, da

jappetiden var over og sparekniven

nok en gang var flittig i bruk.

- Vi, nasjonen Norge, er så

heldige oppe i dette hjørnet. Vi

kommer til å klare oss. Det tar litt

tid, men det løser seg, mener hun.

“Smilet i øyet er det lyset

i vinduet som forteller at

hjertet er hjemme!”

Forenkling og

eFFektivisering

I en tid med fokus på kostnadsbesparelser

og intern motivasjon,

er det viktig at de grunnleggende

faktorene er til stede:

Tips til ledere

• Hold fokus

• Stopp opp og tenk - løft blikket opp og fremover

• Husk på de enkle tingene

• Ikke bli totalt handlingslammet

• ”Hva kan vi få ut av bedriften nå i denne tiden?”

• Se etter andre muligheter, noe du kanskje ikke ville ha gjort i

oppgangstider

• Utnytt potensialet i hver enkelt medarbeider

• Ros medarbeiderne dine – de trenger det mer enn noen gang

• Ta med hjertet ditt i det du gjør og invester i livet

• Bena ned på jorden, og hodet opp

• Vær “forelsket” i jobben din

- Gode IT-løsninger, det er kjempe-

viktig i dag! Alt er jo på den lille

computeren vår, vi er helt avhengig

av den. Så at det funker, er utrolig

viktig, sier Cecilie.

Selv har hun sett hva som skjer

når ikke det grunnleggende er på

plass.

- Det er som å ikke ha olje i

motoren. Da nytter det ikke å holde

foredrag om motivasjon. Nei – å

forenkle og å effektivisere, er svært

viktig. Det å få en enklere hverdag er

jo som å få en gudegave!

den menneskelige FAktor

Høyt arbeidstempo de siste årene

har påvirket helsesituasjonen til

mange.

- I de gode tidene hadde man et

sterkt materielt fokus, og glemte

ofte menneskene. Det gikk fort i

svingene, mange ble utbrente.

Nå, i nedgangstider, er det viktig

å ta vare på hverandre. Kom ut og

vær mer utadvendt. Gi mer ros!

Og dette menneskelige aspektet

opptar Cecilie. Hun peker på hvor

viktig det er å huske at både godt

og dårlig humør smitter.

- I Tyskland så jeg et stort skilt

hvor det sto skrevet: ”Hvilken

krise?” Der hadde noen snudd på

hele problematikken. Tenk positivt,

ha bena nede på joden, hodet

opp, og hjertet med. Livet er ikke

for amatører, sier Cecilie.

Tips til medarbeidere

• Vær rause med hverandre. Rause og romslige mennesker er gode

medarbeidere

• Hver og en har et ansvar for den bedriften vi jobber i

• Ikke legg alt ansvar på lederen

• “Er det veier vi kan gå som vi ikke har gått tidligere?”

• Vær tilfreds med deg selv – det skaper gode resultater

• Det er ikke vanskeig å være blid, og det er lov å være blid

• Bruk humor, hjertet ditt og se på de positive tingene

• Mye gøy i hverdagen, fokuser på det

• Invester i livet, i de små tingene

• Vær “forelsket” i jobben din

VISMAgazine 1/09 15


hArmoniske

personAlrutiner

med sAmstemte

lØsninger

Den overordnede målsetningen for Festspillene i Bergen er å presentere

kunst på høyeste nivå til flest mulig mennesker. Til de administrative

rutinene er stiftelsen derimot ikke ute etter flere folk. De siste

årene har de mer enn doblet omsetningen, men uten å bli flere personer

på kontoret. Med systemer som spiller sammen automatiseres

oppgavene slik at tiden likevel strekker til.

- Vi har vært veldig opptatt av å ha administrative

løsninger som er integrerte med hverandre, og

har oppnådd store effektivitetsgevinster som

følge av at informasjon og data flyter enkelt

mellom systemene, forteller regnskapsmedarbeider

Karianne Mjelde. Hun har ansvaret for

regnskapsføring, lønnskjøring og daglige kontorrutiner

hos Festspillene i Bergen, som er den

største musikk- og teaterfestivalen i Norden.

- Vi har hatt både regnskapssystem, lønnssystem

og reiseregningssystem fra Visma

lenge. Nå har vi også tatt i bruk Visma Ansattportal.

Vi bestilte systemet så fort vi fikk vite om

det, fordi vi så at dette var en løsning som spilte

sammen med alt det vi hadde fra før, og som

ville føre til enda mindre manuell prosessering

av informasjon, sier Mjelde.

WeBBAserte personAlrutiner

Kort fortalt er Visma Ansattportal et selvbetjent

system for datafangst. Ansatte logger seg inn i

en nettløsning der de kan registrere ferieønsker,

fravær, lønnsgrunnlag og egne personalia raskt og

16 VISMAgazine 1/09

enkelt. Personalansvarlige godkjenner og attesterer

denne informasjonen elektronisk, og opp-

lysningene overføres automatisk til lønnssystemet.

Grunndata fra lønnssystemet overføres like

enkelt tilbake til Visma Ansattportal, og ansatte

får tilgang til en elektronisk lønnsslipp inne i løsningen

umiddelbart etter at lønnen er kjørt.

- Tidligere hadde vi litt tilfeldige rutiner for

registrering av fravær. Nå legger alle ansatte

dette inn i portalen. Medarbeiderne våre var

allerede vant til å bruke Visma Travel Expense til

registrering av reiseregninger og utlegg. Denne

funksjonaliteten er nå integrert i Visma Ansattportal,

slik at det er effektivt for de ansatte å

utføre alle disse oppgavene på ett og samme

nettsted, forklarer regnskapsmedarbeideren.

oversikt og kontroll

Festspillene i Bergen har 14 fast ansatte. De

har hovedansvaret for å videreføre festivalen

som ble arrangert første gang i 1953. I tillegg

blir det flere og flere prosjektansatte etter hvert

som tidspunktet for festspillene nærmer seg,

Festspillene i Bergen

• Arrangeres i år fra 20. mai til 3. juni

• Er den største musikk- og teaterfestivalen

i Norden

• Presenterer kunst i alle sjangre; musikk,

litteratur, teater, dans, opera og billedkunst

• Omfatter rundt 160 arrangementer på over

15 arenaer i og omkring Bergen

• Ble arrangert første gang i 1953

• Har nettadresse www.fib.no

og rundt 160 arrangementer på over 15 arenaer

skal på plass. Karianne kjører derfor lønns- og

trekkoppgaver for syv ganger så mange som de

faste medarbeiderne.

- Nå er det knapt noe papirhåndtering eller

manuell registrering igjen i min funksjon, bare

kontrollrutiner. Og dét har også blitt en enklere

jobb, for når informasjonen blir lagt inn kun én

gang og deretter følger med videre i systemet

og mellom systemene, er faren for feil nesten

borte. Sjansen for at alt blir registrert er større,

og når det nesten ikke finnes papir lenger er det

heller ingen av disse som forsvinner underveis.

Så vi har fått bedre kontroll på lønns- og perso-

nalrutinene, og i tillegg har de ansatte nå

enklere tilgang til sin egen oversikt over ferie,

fravær, lønnsslipper, reiseregninger og utgiftsrefusjoner,

avslutter Karianne Mjelde.


tA kontroll over

likviditeten

Otto Risanger er for mange eksperten innen skattespørsmål for

både småbedrifter og privatpersoner. VISMAgazine tok en prat med

Risanger for å få noen tips til småbedriftsledere – spesielt nå i en tid

hvor sparekniven brukes av mange.

Risanger AS er selv en småbedrift med tre

ansatte, inkludert Otto Risanger som gründer og

daglig leder. Derfor kjenner Otto Risanger godt til

hverdagen som majoriteten av hans lesere opererer

innenfor, og han har selv merket konsekvensene

av nedgangsperioden store deler av verden

nå befinner seg i.

- Selv merker vi at økningen i abonnenter til

e-bøkene våre er mindre enn i fjor, derfor øker

vi innsatsen med nettannonsering og flere søkeord,

forteller Risanger.

Med andre ord er det ingen grunn til å stå for

hardt på sparebremsen selv om det er nedgangstider.

Forlaget Risanger har nettopp økt antall

e-bøker for småbedrifter fra 32 til 40.

- Det er viktig å opprettholde driften også i

nedgangstider, på den måten står du også sterkt

når oppgangen kommer igjen, forteller Risanger.

I år er det jubileum for det som mange vil kalle

økonomibibelen, nemlig Pengeboka. Det er 30 år

siden Otto Risanger fant ut at Norge manglet en

bok om personlig økonomi, og siden 1979 har

det gått slag i slag. Til sammen har Risanger

skrevet flere hundretalls økonomibøker, som

både er utgitt skriftlig og elektronisk. I tillegg til

småbedrifter har også andre grupper i samfunnet

fått sin egen økonomibok. Eksempler på

utgivelser er singelboka, samboerboka, ektefelleboka,

foreldreboka, skillsmisseboka og arveboka.

I tillegg til bokutgivelsene er Risanger en

aktiv kursholder for småbedrifter samt spaltist

for aktuelle tidsskrifter.

tA kontrollen

- Det er mange sunne bedrifter som har gått

konkurs uten at de trengte det. Problemet har

ofte vært at de ikke hadde penger. Svak likviditet

kan forårsake unødvendige konkurser. Om du

som bedriftsleder tar kontrollen og følger med

på likviditeten uke for uke, vil du føle deg tryggere

og ha større grunnlag for å ta de rette

avgjørelsene, forteller Risanger.

Konkret oppfordrer Risanger bedriftsledere til

å jevnlig balanseføre utgifter og kostnader på en

Gründer og daglig leder av

Risanger AS, Otto Risanger.

enkel og logisk måte, som gjør at man lett kan

følge med på bedriftens likviditet.

- På denne måten holder du oversikten, og

sjansen for å havne i en vanskelig situasjon

reduseres. Samtidig kan du lettere bygge opp

en solid likviditet og være klar når oppgangstiden

kommer, sier Risanger.

Et annet viktig poeng nå i perioder med

lavkonjunktur er å dobbeltsjekke at alle fradragsmuligheter

blir brukt for å få ned resultatet

for 2008. I tillegg finnes det en joker for

de selskapene som gikk med overskudd i

2006 eller 2007 og underskudd i 2008. Disse

får nemlig skattepenger tilbakebetalt høsten

2009. Dette skjer automatisk, som en del av

Regjeringens tiltakspakke.

I tillegg til utfordringene tilknyttet nedgangsperioden

vi nå befinner oss i er det også

andre generelle problemer småbedriftsledere

støter på.

- Mange småbedriftsledere ville hatt nytte av

et godt regnskapsprogram samt en kyndig person

som rådgiver og støttespiller, eksempelvis

en regnskapsfører. Et eksempel er bilhold, det

er store forskjeller i de skattemessige bilkostnadene

avhengig av hvilken ordning man velger.

En faglig rådgiver eller et reiseregningsprogram

kan fjerne usikkerheten, og vise de reelle kostnadene

for bedriften, avslutter Risanger.

VISMAgazine 1/09 17


espektFull ridder

Jobben til Kirsi Haasanen i Visma i Finland er å supportere moderne og fremtidsrettede IT-løsninger. Privat

har hun vært fasinert av middelalderen så lenge hun kan huske. Og av sverd.

En dag Kirsi Haasanen var ute og

handlet oppdaget hun en notis på

en oppslagstavle. En lokal klubb

arrangerte kurs i historisk sverdkunst.

Kirsi sendte sporenstreks

en melding til ektemannen og en

venninne for å overtale dem til å

melde seg på nybegynnerkurset

sammen med henne. Nå har hun

praktisert historisk sverdkunst, eller

historisk fekting, i to år.

kunst – ikke konkurrAnse

- Dette er ikke en sport vi konkurrerer

i. Vi praktiserer kampkunst,

forteller Kirsi. Hun trener to til tre

18 VISMAgazine 1/09

ganger i uken i en sal i nærheten

av der hun bor i Jyväskylä midt i

Finland. Klubben hun er med i har

omtrent 20 medlemmer, både

kvinner og menn.

- Da jeg var liten jente ville jeg

heller leke ridder enn prinsesse.

Prinsesser bruker jo ikke sverd!

Nå har jeg fått sjansen til å leke

ridder igjen i voksen alder, smiler

Kirsi.

Skjønt, det er slett ikke bare

lek. Sverdene og knivene som

brukes er reproduksjoner av opprinnelige

middelaldervåpen, og

kan påføre stor skade.

livsviktig med streng disiplin

- I tillegg til å trene teknikk og styrke

praktiserer vi nærkamp med en partner.

Når du fekter med sverd eller

kniv har du partnerens liv i hendene.

Derfor er det helt avgjørende med

respekt og disiplin for å kunne drive

med dette. Vi bruker det vi lærer

utelukkende innenfor den trygge

rammen av klubben og salen vår.

Av hensyn til de man trener sammen

med er det viktig at hver og

en til enhver tid gjør eksakt som

læreren instruerer, sier Kirsi alvorlig.

Av beskyttelsesutstyr bruker

utøverne bare maske og hansker.

Utover dette er antrekket vanlige

treningsklær, som t-skjorte, joggebukse

og treningssko. En treningsøkt

starter med oppvarming, og

styrkeøvelser som armhevinger og

knebøyinger. I følge Kirsi kan det

være tungt å fekte, og ved regelmessig

trening kommer man i god

fysisk form.

- Historisk sverdkunst er

dessuten veldig bra for tankene,

mener hun.

- Man får virkelig øvet konsentrasjonsevnen

sin, både gjennom

den teoretiske forståelsen en må

tilegne seg på forhånd, og gjennom


å øve på teknikk. Målet er aldri å

oppnå poeng eller å se elegant ut.

Korrekt teknikk er de manøvrene

som ville reddet livet til fekteren i en

virkelig situasjon.

mØter seg selv

Felles for de fleste former for kampsport

og kampkunst er at de har en

viktig mental og moralsk dimensjon.

Det er nettopp dette aspektet Kirsi

trekker fram for å svare på hva som

er det viktigste fektingen har lært

henne.

- I møte med en motstander

møter en også sin egen karakter og

sitt eget menneskesyn. I en situasjon

der du står med et sverd rettet

mot brystet til et annet menneske

er du nødt til å både være trygg på

deg selv og å kjenne dine egne begrensninger.

Hvis ikke risikerer du

å skade den andre. Når du fekter

blir du veldig oppmerksom på svakhetene

dine, både de fysiske og de

psykiske. Det kan selvfølgelig være

utfordrende, men samtidig er slike

oppdagelser også synliggjøring av

muligheter til å jobbe med seg selv

for å utvikle større styrke. Ofte kan

en lære ting om seg selv som en

kan ta med seg i andre situasjoner

i livet, sier Kirsi.

nye venner

Historisk fekting er ikke veldig utbredt

i Finland, Kirsi kjenner til seks

klubber. Blant de som har oppdaget

aktiviteten er det mange universitets-

studenter, men i klubben til Kirsi har

medlemmene variert bakgrunn, og

aldersspennet går fra 15 til 40 år.

- Vi har et utrolig godt miljø, der

alle er likestilte. Hvilken bakgrunn

hver og en har er uvesentlig når

vi fekter. Hobbyen min gir meg

utrolig mye. Det som er mest

tilfredsstillende er det å lære noe

nytt, mestre nye teknikker, kjenne at

jeg blir flinkere og kommer i bedre

form - og ikke minst det å finne nye

venner, sier hun.

glAd i å hjelpe

Kirsi er supportmedarbeider i Visma

i Finland. Hun har hatt samme

arbeidsgiver i 14 år, men har likevel

byttet jobb flere ganger. I 1995

begynte hun som resepsjonist i et

finsk IT-selskap som senere ble

kjøpt av Visma. Etter den tid har

hun både arbeidet med administrative

oppgaver, holdt kurs i bruk

av programvare, mens jobben i

dag altså er brukerstøtte innen en

rekke av Vismas programvareløsninger.

En oppgave som, i likhet

med fekting, består i å forholde

seg til andre mennesker, direkte

og én til én.

Men der slutter kanskje likhetene?

- Når du jobber med å hjelpe

mennesker og besvare spørsmål

som er viktige for dem er det

viktig å vise respekt. Og også her

Individets balansegang

“Da jeg var liten ville

jeg heller leke ridder

enn prinsesse. Prinsesser

bruker jo ikke sverd”

på jobb blir jeg stilt ovenfor tekniske

utfordringer, om enn av en

litt annen art, ler Kirsi. Men utover

dette kan hun ikke se så mange

fellestrekk mellom sverdfekting

og brukerstøtte. Heldigvis.

VISMAgazine 1/09 19

Kirsi på jobb.


ny oversikt og overvåknings-

funksjonalitet i visma Bizweb

Nå er det mulig å overvåke endringer på lagrede

utvalg i seleksjonsverktøyet i Visma

Bizweb. Dette gjør det enklere for deg å holde

deg oppdatert om for eksempel nye selskaper

eller konkurser i din bransje eller ditt nærmiljø.

Tjenesten varsler deg på e-post om alle endringer

hos selskapene som svarer til dine

søkekriterier.

En annen endring i Visma Bizweb er en ny oversiktsflik

på firmakortet, som gir et raskt bilde av

selskapene du søker fram, med blant annet omsetning,

resultat og antall ansatte i en grafisk

fremstilling.

Les mer på visma.no/bedriftsinformasjon.

update’09:

gratis seminar som

gir deg nye muligheter

Hvor effektive er bedriftens rutiner? Er du

trygg på at dere jobber på den smarteste

måten? Er dataflyten mellom systemene i

bedriften så god som den kan være?

Dette er bare noen av spørsmålene du får

svar på om du deltar på Update’09. Vi besøker

en rekke byer over hele landet i perioden

21. april til 7. mai.

nytt tilbud om karriererådgivning

ved nedbemanning

Visma har lansert en ny tjeneste for bistand ved

nedbemanninger. En nedbemanningsprosess

kan være en stor påkjenning både for bedriften

og de ansatte. Vi gir overtallige medarbeidere

en god start videre ved å tilby veiledning

i det som kan være en utfordrende situasjon

for mange. Vi har ulike rådgivingspakker, som

inneholder blant annet intervjutrening, hjelp til

å skrive CV, personlighetstester og oppfølging i

jobbsøkeprosessen.

Les mer på visma.no/bemanning.

20 VISMAgazine 1/09

visma hovedsponsor for

norges Franchiseforening

Visma er eneste sponsor for den nyetablerte

foreningen for franchiseselskaper.

- Vi skal bidra til å utvikle Norges Franchiseforening

til å bli en viktig aktør i markedet, sier

salgsdirektør i Visma Services, Bjørn Erik Dahl.

helseforetakene velger

anbuds- og konkurranseverktøy

fra visma

De tre største regionale helseforetakene

Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest

har valgt Visma som leverandør av et nettbasert

verktøy for gjennomføring av konkurranser

om offentlige innkjøp. Løsningen vil

forenkle anbudsprosessene for både helseforetakene

selv og deres leverandører.

Med denne løsningen kan helseforetakene

bruke sin innkjøpskompetanse på en mye

bedre måte. Vårt konkurransegjennomføringsverktøy

Visma Anbud og Kontrakt gir

solid støtte i hele anbudsprosessen, noe

som forenkler arbeidet betydelig, samtidig

som det gir en trygghet for at kompliserte

regelverk blir overholdt til enhver tid. Dette

gjør at innkjøpere kan bruke tid på å finne

de beste leverandørene og løsningene,

framfor å bekymre seg for at man ikke har

forstått ulike regler godt nok, sier Jan Ivar

Borgersen (t.h. på bildet), sjef for Visma

Unique – som leverer programvareløsninger

til offentlig sektor.

- Helseforetakene vil oppleve både kvalitative

og kvantitative effektiviseringsgevinster,

blant annet ved at løsningen legger

til rette for bruk av maler, elektronisk signatur

og integrasjon mot doffin.no. Gevinstene

vil også komme leverandørene til

gode, ettersom de får tilgang til verktøyet

kostnadsfritt, og fordi løsningen gjør det

lettere å ha full sporbarhet og gjennomsiktighet

i prosessene, noe som sikrer rettferdige

konkurranser, utdyper Odd Ingvar

Helgesen (t.v. på bildet), direktør for forretning

og marked i Visma Unqiue.

varierte muligheter for

opplæring i office

Visma har utviklet intuitive og visualiserte

hjelpeguider for Microsoft Office 2003 og

2007. Guiden ligger synlig på høyre side i

vinduet, samtidig som du jobber i et program.

Når du klikker på et tema du trenger

hjelp til, viser guiden deg steg for steg

hvordan du skal utføre oppgaven.

Utdanningsforbundet er en av virksomhetene

som har tatt dette opplæringsalternativet

i bruk. 600 brukere har benyttet

verktøyet for Office 2003. Office-guider gir

deg hjelp der og da i det daglige arbeidet,

og bruken av verktøyet kan måles. Med

overgang til Microsoft Office 2007, med nytt

brukergrensesnitt, så Utdanningsforbundet

at behovet for hjelp og opplæring kom til å

bli større. De har derfor utvidet avtalen med

Visma, og tilgjengeliggjør nå Office-guider

til 4000 tillitsvalgte. De har i tillegg bestilt

kurs på Microsoft Office 2007, og tror at

kombinasjonen med opplæring og et enkelt

oppslagsverk er en god måte å arbeide med

ny programvare eller nye programversjoner.

Gå inn på visma.no/performit og prøv en

gratis demonstrasjon.

helautomatisk betalingsformidling

med Autopay direkte

mot dnB nor og nordea

I tillegg til utbetaling via BBS støtter AutoPay nå

også utbetaling direkte mot de to største bankene

i Norge – DnB NOR og Nordea. For kunder

av disse to bankene vil AutoPay bl.a. støtte utbetaling

i valuta, automatisk kreditnotahåndtering,

automatisk håndtering av avviste betalinger

samt en automatisk e-postrutine for viktig

informasjon. Mot DnB NOR kan AutoPay også

være fullt integrert med kontoeiers nettbank.

Cremul innbetaling vil fra nå av kunne benyttes

mot alle norske banker. I tillegg inneholder AutoPay

en avansert, sikker og fleksibel godkjennings-/anvisningsrutine

for utbetalingsoppdrag.

For mer informasjon, ta kontakt med din

Visma-forhandler eller send e-post til

autopay@visma.no.


endringer i særavtalene i staten fra 1. mars 2009

Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten har blitt enige om endringer i satsene i”Særavtale for reiser innenlands

for statens regning” og ”Særavtale for reiser utenlands for statens regning”. Endringene gjelder for reiser som foretas fra og med 1. mars 2009. Særavtalene i

staten er avtaler som i utgangspunktet gjelder for de statlige ansatte. Likevel er det mange arbeidsgivere i privat næringsliv som benytter særavtalene

for dekning av utgifter. Endringene som er foretatt fra 1. mars vil også gjelde disse.

særavtale for reiser utenlands

Det er foretatt både endringer i satser og bestemmelser i særavtale for

reiser utenlands fra 1. mars 2009.

nAttillegg

Ulegitimert nattillegg i utlandet er fjernet. Utgifter til overnatting skal nå

kun dekkes etter regning.

Det er i særavtalen satt begrensninger på hvor mye som kan dekkes.

Begrensningene er satt for hvert enkelt land.

Når utgifter til overnatting overstiger den maksimale nattsatsen, kan

nattsatsen i særskilte tilfeller overskrides, men det skal da gis en begrunnelse

for overskridelsen på reiseregningen.

Vær klar over at dette er grenser som er satt i særavtalen og gjelder ikke

nødvendigvis for private virksomheter.

sAtser

For satser se www.visma.no/lonnsportal.

AdministrAtiv Forpleining

Administrativ forpleining (bruspenger) er hevet fra kr 60 pr døgn til kr

80 pr døgn.

kilometergodtgjØrelse

Kilometergodtgjørelse ved kjøring i utlandet er kr 3,50 pr. kilometer

uansett kjørelengde.

pAssAsjertillegg

Passasjertillegg ved kjøring i utlandet utgjør kr 0,75 pr. passasjer.

kompensAsjonstillegg

På tjenestereiser i utlandet har den reisende krav på et kompensasjonstillegg

på kr 400 pr. døgn.

Beløpet gis for hele døgn og for påbegynte døgn på 12 timer og mer.

Varer reisen mindre enn ett døgn, gis tillegget likevel dersom fraværet

har en varighet på 12 timer eller mer.

Godtgjørelsen behandles som lønn, med trekkplikt og arbeidsgiveravgift.

I særavtalen er det forutsatt at det ikke skal beregnes feriepenger

av kompensasjonstillegget.

særavtale for reiser innenlands

dØgndiett

Diettsatsen for reiser med overnatting er økt fra kr 530 pr døgn til

kr 560 pr døgn.

dAgdiett

Reisetid Satser

Under 5 timer Kr 0

Fra og med 5 og inntil 9 timer Kr 170

Fra og med 9 og inntil 12 timer Kr 260

Fra og med 12 timer Kr 425

måltidsFrAdrAg

Måltid Dagdiett Døgndiett

Frokost Kr 0 Kr 56 (10%)

Lunsj Kr 170 Kr 224 (40%)

Middag Kr 212,50 Kr 280 (50%)

Merk at i følge Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal det

ikke foretas frokostfradrag på dagreiser. Dette gjelder også om frokost

unntaksvis er dekket på regning, for eksempel pga. tidlig avreise.

Bruspenger

Satsen for bruspenger er økt fra kr 50 pr døgn til kr 60 pr døgn ved kurs-

og konferansereiser i Norge.

nAttillegg

Det er ikke foretatt endringer i satsen for nattillegg på tjenestereiser i

Norge (kr 400).

BilgodtgjØrelse

Satsene for bilgodtgjørelse i Norge er ikke endret.

VISMAgazine 1/09 21


Fortløpende registrering

av kontantsalg på

kassaapparat

Skattedirektoratet har uttalt at

salg av mat og drikke fra restauranter

kan anses som ett salg,

hvor gjesten skal kunne få én

kvittering på alt som er servert,

selv om serveringen sprer seg

utover restaurantbesøket.

Spørsmålet Skattedirektoratet

fikk til vurdering var om salget

av hver enkelt vare (mat/drikke)

som utleveres skal registreres

fortløpende på kassaapparat, eller

om samtlige varer kan registreres

på kassaapparatet på det

tidspunktet gjesten skal betale.

Det var Næringsetaten som

hadde forlangt dette ved en kontroll.

Etter Skattedirektoratets oppfatning

kan følgende løsninger

anses å være i overensstemmelse

med bokføringsreglene:

Salget registreres fortløpende

på kassaapparatet etter hvert

som varene blir utlevert til gjesten.

Salget registreres på aktuelt

bordnummer eller lignende, og

det skrives ut kvittering til gjesten

på det tidspunktet gjesten ber om

regning og betaler. Dette forutsetter

at kassasystemet har funksjonalitet

til å registrere det som

serveres fortløpende, uavhengig

av når betaling skjer.

Hver gang gjesten får servert

mat eller drikke slås beløpet inn

22 VISMAgazine 1/09

på kassaapparat og det tas ut

kvittering. Dette forutsetter et

betryggende manuelt system

for oppbevaring av kvitteringer,

slik at innslått beløp på kassaapparatet

det ennå ikke er mottatt

kontanter for, kan kontrolleres.

Dette betyr at gjesten får flere

kvitteringer ved betaling, en for

hver runde med servering.

Det er etablert et betryggende

system slik at det til enhver tid

kan dokumenteres hva som er

solgt uten at det samtidig er mottatt

betaling. Når gjesten betaler

registreres alt som gjesten har

fått servert på kassaapparatet,

på grunnlag av de registreringene

som er gjort i ”sidesystemet”.

Skattedirektoratet viser avslutningsvis

til at bokføringsreglene

for tiden gjennomgås av

Bokføringsstandardstyret, og

vil på bakgrunn av den problemstillingen

som er reist vurdere

om det bør foreslås endringer i

bokføringsforskriftens regler for

serveringssteder.

tidspunktet for bokføring

og innberetning av

uttaksmerverdiavgift mv.

Skattedirektoratet uttaler at dokumentasjon

av uttak skal utstedes

senest en måned etter at uttaket

fant sted. Uttalelsen tar også opp

spørsmålet om fradragsrett og

periodisering av merverdiavgift

på forskuddsfakturerte tjenester, i

tilfeller hvor den bokføringspliktiges

avgiftsmessige status endres.

tidspunkt For BokFØring

og innBeretning Av uttAksmerverdiAvgiFt

Bokføringsforskriften har ingen

bestemmelser om når dokumentasjon

for uttak skal utstedes.

Skattedirektoratet legger til grunn

at uttak, enten det gjelder innen

bygg- og anleggsvirksomhet, eller

uttak av andre varer og tjenester til

bruk som nevnt i merverdiavgiftsloven

§ 14, som hovedregel skal

registreres fortløpende, men at

det av praktiske årsaker kan aksepteres

en viss frist for å utarbeide

dokumentasjon iht. bokføringsforskriftens

regler.

Skattedirektoratet legger til

grunn at dokumentasjon av uttak

skal utstedes snarest mulig. Skatte-

direktoratet har imidlertid ingen

innvendinger til at reglene praktiseres

slik at dokumentasjon iht.

bokføringsforskriftens regler kan utstedes

senest en måned etter at uttaket

fant sted. For bokføringsplik-

tige med årsmoms må utstedelse

uansett skje innen kalenderåret.

FrAdrAgsrett For og periodisering

Av merverdiAvgiFt

på ForskuddsFAkturerte

tjenester

Forskuddsfakturering tillates av

praktiske årsaker blant annet for

periodiske eller løpende ytelser.

Skattedirektoratet ser at hensikten

med bestemmelsen ikke oppfylles

dersom det likevel stilles et

absolutt krav om levering for at

fradrag kan vurderes og kreves. Etter

direktoratets syn må det derfor

kunne legges til grunn en konkret

vurdering av antatt bruk på fakturatidspunktet.

Dersom forutsetningene endres

i avtaleperioden, må inngående

avgift korrigeres. Det er leveringstidspunktet

som avgjør fradragsretten,

slik at det for eksempel

ved uttreden av avgiftsområdet må

tas stilling til verdien av mottatte

tjenester før og etter uttreden.

Direktoratet antar at en lineær

fordeling av verdien i forhold til

antall dager kan gi best utrykk for

antatt bruk innenfor og utenfor

avgiftsområde. En lineær fordeling

kan eksempelvis være aktuell

for leieavtaler, serviceavtaler og

løpende abonnementer.


Astronomisk juBileumsår i en tid med et nytt

Økonomisk univers

2009 er astronomiens jubileumsår – også kalt astronomiåret. Det er nemlig

400 år siden Galileo Galilei med egne øyne kunne se at jorden kun var én av

mange planeter. Her i landet strever arrangøren med å samle sponsorer i en

tid hvor sparekniven brukes flittig.

- Det viktigste formålet med Astronomiåret

er å øke interessen

for realfag blant barn og unge, noe

industrien her til lands virkelig er

avhengig av. Men dessverre er

det ingen i det private næringslivet

som sponser arrangementet,

forteller Pål Brekke, senior-

rådgiver ved Norsk Romsenter og

medlem av styringsgruppen for

Astronomiåret 2009. Han forsøker

å finne en forklaring på dette:

- Kanskje er det ikke så mange

som vet at solcelleteknologien

kommer fra romteknologien. Første

solcelle ble nemlig laget for å gi

strøm til satellittene. Deretter fant

man ut at solceller kan brukes til å

skape fornybar energi på jorden.

Astronomiåret er internasjonalt

og anerkjent av FN gjennom at

verdensorganisasjonen har utpekt

2009 som astronomiens jubileumsår.

Det som konkret feires er

at det er 400 år siden Galileo Galilei

blant annet oppdaget at Venus

hadde faser, at det var flekker på

sola og ringer rundt Saturn. Men

det mest spektakulære Galilei

oppdaget var det han trodde var

fire stjerner rundt Jupiter. Dagen

etter hadde stjernene flyttet på

seg, og to dager senere hadde de

beveget seg enda lengre. Det var

da han skjønte at sola sto i sentrum

og at jorda gikk rundt sola.

- Galileo Galilei fikk faktisk problemer

med kirken på grunn av denne

oppdagelsen. Galilei ga likevel ut en

bok om det han hadde oppdaget,

noe som førte til at han ble stilt for

kirkedomstolen og dømt til husarrest.

Det er rart å tenke på, ettersom

hans oppdagelse er ett av de største

vitenskapelige fremskrittene i historien.

Oppdagelsen endret vårt syn på

verdensrommet og påvirket forskningen

i etterkant, forteller Brekke.

Astronomiske

ArrAngementer

På grunn av den manglende sponsingen

har enkelte planlagte prosjekter

blitt tatt av plakaten, samtidig

som åpningsshowet i april blir noe

nedskalert i forhold til hva styringsgruppen

for Astronomiåret 2009

hadde håpet på. Men det betyr ikke

at det ikke blir noen feiring.

- Det vil være mange arrangementer

gjennom hele året. Alt

fra konkurranser, fotoutstilling på

Rådhusplassen i Oslo, foredrag,

astronomikvelder og gateastronomi.

Det siste innebærer at Astronomiårets

venner på kort varsel

stiller med teleskop på sentrale

plasser i norske byer slik at folk som

ferdes i det aktuelle området kan få

muligheten til å se på eksempelvis

Venus og Månen om de ønsker, forteller

Pål.

I tillegg til å jobbe ved Norsk

Romsenter er Pål Brekke foredragsholder,

forsker og forfatter. Brekke

har en bakgrunn fra institutt for teoretisk

astrofysikk, hvor han tok en

doktorgrad i 1992. Mye av forskning-

en hans omhandlet analyser av solen.

Brekke har også vært nestleder

i en av verdenshistoriens mest vellykkede

romprosjekter, nemlig solsatellitten

SOHO. Det var mens han

var ansatt i ESA (European Space

Agancy), og stasjonert hos NASA

utenfor Washington DC.

- Da jobbet jeg med verdens

mest avanserte satellitt - det var

knall, forteller Brekke.

Etter mer enn seks år i USA kom

Brekke tilbake til moderlandet og

har siden blitt her. Norsk Romsenter

er et forvaltningsorgan som ivaretar

Norges interesser innenfor alt som

har med romvirksomhet å gjøre.

Senteret bistår norsk industri med å

inngå kontrakter med ESA-tilknyttet

bygging av satellitter. Blant annet

gjennom å påse at medlemskontingenten

Norge betaler til ESA kommer

tilbake som industrikontrakter

til Norge. Romsenteret finansierer

også en god del industriutvikling og

forskningsaktivitet i Norge.

teleskop til Alle norske

skoler

Et spennende prosjekt i forbindelse

med Astronomiåret 2009 er

Galileoskopet som er et teleskop

basert på det Galileo Galilei bygde

for 400 år siden. Galileoskopet er

blitt bygget med plast og plastlinser

for å holde kostnadene nede, slik at

målet om at alle verdens skoler skal

ha råd til å kjøpe inn klassesett med

teleskoper kan nås.

- Vi har fått produsert teleskopet i

Kina og nå har vi fått kostnaden ned i

13 kroner per teleskop. Vanligvis kos-

ter et teleskop fra 1000 kroner og

oppover, forteller Brekke begeistret.

I Norge skal det distribueres

15 000 teleskoper til landets skoler.

Disse er blitt finansiert av Norges

Forskningsråd og Naturfagssenteret.

Dermed tilbys de fleste skoler

i Norge gratis klassesett med teleskoper.

Teleskopet har god kvalitet

og er pedagogisk utformet slik at

man kan åpne det og se hvordan

det er satt sammen. Tanken bak

prosjektet er nok en gang å vekke

barn og unges interesse for astronomi

og tilhørende realfag.

VISMAgazine 1/09 23


– oppnå store besparelser

med små grep

Gode råd om effektive arbeidsprosesser

Visma tilbyr gode råd og en lang rekke løsninger som alle bidrar til å gjøre virksomhetsprosesser

mer effektive. Våre kunder er alle typer virksomheter, små bedrifter, mellomstore og store selskaper,

offentlige virksomheter og organisasjoner. Ta gjerne kontakt, så viser vi deg hvordan vi kan hjelpe din

virksomhet å bli mer effektiv.

Programvare:

• CRM (Kundeoppfølging)

• EDI / Automatiserte

innkjøpsprosesser

• Nettløsninger

• Netthandel

• Rapportering og analyse

• Lønn og HR

• Timeregistrering

• Økonomisystemer

Outsourcing:

• Regnskapstjenester

• Lønnstjenester

• ASP / IT drift

visma.no

kundesenteret@visma.no • tlf: 02023

KUNDEPOST B

• Fakturaskanning og elektronisk

dokumentflyt

Administrative tjenester:

• Administrative innkjøp

• Advokatbistand

• Anbudstjenester

• Bedriftsinformasjon /

Nyhetsovervåkning

• Bemanning og rekruttering

• Innfordring / Inkasso

• Kurs

• Økonomisk rådgivning

Returadresse:

Visma

Postboks 733 Skøyen

0214 Oslo

visma.no/goderåd

Spesialløsninger for:

• Offentlig sektor

• Butikk- og faghandel

• Entreprenør / Håndverker

• Regnskapsbyråer

More magazines by this user
Similar magazines