Forsvarets forum

fofo.no

Forsvarets forum

Postabonnement B

Returadresse

Forsvarets respons senter

Bygning 65

Oslo mil/Akershus

NO-0015 OSLO

F • FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2011

RETURUKE 18

FORSVARETS FORUM

INTERPRESS NORGE

ISSN 0809-845XKr. 39,-

NR 4 11

APRIL

DOKUMENT Familiehjelpen SIDE 36

PORTRETT Sverre Diesen SIDE 44

AKTUELT Blyfri ammo SIDE 32

HJEMREISEN

Det er soloppgang utenfor Bergen. KNM Thor Heyerdahl

ser Norge for første gang. SIDE 16


2

annonse annonse

APRIL 2011 F

99


annonse

F APRIL 2011 3


Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

aktuelt

Foto: ARNE FLAATEN

Familiehjelpen

36 Benedicte Haslestad er

på rørendekontakt i Forsvaret.

Hun hjelper familier som sliter

med sorg og savn.

dokument

Foto: ARNE FLAATEN

Forsiden:

Den femte og siste fregatten, KNM Thor

Heyerdahl, seiler hjem til Norge for første gang.

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

«Kvinner har bryster

og hofter. Det betyr

ikke at de skal gå rundt

i rosa kjeledresser»

MARI BJERCK, FORSKER

«Som far og hovedverne -

ombud sitter bekymringen

for langtidsskader

i ryggmargen»

GEIR ARNE NORDSTRAND,

HOVEDVERNEOMBUD

«Når Forsvaret får

rekruttar i dårleg

fysisk form, er det jo

eit samfunnsproblem»

HANS-TORE BJERKAAS

■ FASTE SPALTER

6 Kort fortalt

kultur

portrett

teknikk

& viten

10 Mediegruppa

14 Fotoikoner

50 Du store verden

54 Forsvaret og jeg

60 Svar skyldig

På historisk grunn Lommerusk

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Klar tale

Bygget sin egen helikoptersimulator

62 Aktiv

74 Kryssord

68

Nasjonale festningsverk skal forvalte 30 Hva skjuler forsvarslommene av rusk og rask? F har endevendt 44 Sverre Diesens forhold til Forsvaret 48 Deler fra Clas Ohlson var viktige da Jens Eirik Nordberg bygget helikoptersimulator.

77 Forsvarets informasjonssider

festningene. Hva skal kommandantene gjøre? soldater for å finne ut av det.

er blottet for følelser.

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. MARS

4 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 5

24

32

54


6

■ Gulf-helseplager. Forskning fra USA

og Storbritannia tyder på at det kan være

en sammenheng mellom visse typer

helseplager og tjeneste i Gulfkrigen på

nittitallet, opplyser Forsvarsdeparte -

mentet. En arbeidsgruppe ble oppnevnt

for å følge opp melding om helseplager

hos enkelte soldater. - Gulfkrigslidelse

beskrives som en samling ulike symptomer

som blant annet kan skyldes en

kombinasjon av insektdrepende kjemi -

kalier, nervegasstabletter og/eller lave

konsentrasjoner av nervegass, sier major

og overlege Bjørn Angell Knudtzen, som

leder arbeidsgruppen. Arbeidet med å se

om det finnes en sammenheng mellom

oppholdssted, hva de kan ha blitt eksponert

for og plager, skal være ferdigstilt til

sommeren. Norge hadde langt færre soldater

i Gulfen enn USA og Storbritannia.

Symptomene rapportert av norsk personell

er mer beskjedne i omfang.

kort

fortalt

Operasjonen mot Libya

■ Det ble Nato som til slutt overtok den operative kommandoen for å

følge opp FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 – om beskyttelse av sivile i

Libya. En våpenembargo mot Libya skal også håndheves.

– Norge skal ha full kontroll med hvordan våre styrker benyttes. Norsk

personell vil være underlagt norsk jurisdiksjon. Disse forutsetningene er

i tråd med det som vanligvis legges til grunn for deltagelse i internasjo-

APRIL 2011 F

Arkivfoto: TORBJRØN KJOSVOLD/FMS

■ Deler hemmelig -

heter. Norge og

Litauen undertegnet i

slutten av mars en generell

sikkerhetsavtale

om gjensidig beskyttelse

av gradert informasjon.

– Ved denne

signeringen har vi fått

på plass en sikkerhetsavtale

med alle tre baltiske

land, sier for svars -

minister Grete Faremo.

Avtalen utgjør et rammeverk

innenfor både

militær og sivil sektor.

Også for industrien er

en sikkerhetsavtale

ofte nødvendig for å

kunne konkurrere om

internasjonale kontrakter

der forsvarlig håndtering

av sikkerhets -

gradert informasjon er

et krav, ifølge forsvars -

ministeren. Det er For -

svars departe mentet

og Nasjonal sikkerhetsmyndighet

som har

hatt ansvaret for

forhandlingene.

■ Lyd som våpen. Hæren skal til høsten

gå til innkjøp av såkalte lydkanoner til bruk

i internasjonale operasjoner. An skaffelsen

er et ledd i satsingen på «mindre dødlige»

våpen og beskyttelsesutstyr; elektrosjokkvåpen,

laserblendere og arrestasjonsnett.

– Dette er utstyr som gjør at vi i et konfliktområde

kan håndtere en trusselsituasjon i

en fase der vi vil utelate skytevåpen, forklarer

major Trond Sverre Mostue, hovedinstruktør

ved Hærens våpenskole. Bruken

av lydkanon er vurdert med hensyn til

Folkeretten og gjennomgått av jurister.

Det skal ikke være tvil om hvordan kanonene

kan brukes.Lydkanoner kan holde folkemengder

på avstand og de kan brukes til å

formidle budskap over lang avstand.

■ – Ikke grovt be -

dr ag er i. Siemens

Norge, eller det

som er datter -

selskapet Siemens

Business Services

(SBS), ble i slutten

av mars frifunnet i

Oslo tingrett for

grovt bedrageri

mot Forsvaret.

Saken havnet i

retten i fjor etter

at SBS avviste en

foretaksbot fra

Økokrim på ni millioner

kroner i februar

2008. Partene

har ankefrist til

begynnelsen av

april, skriver

Teknisk Ukeblad.

Det var en varsling

om overfakturering

i Siemens på midten

av 2000-tallet,

som viste at selskapet

hadde krevet

Forsvaret for minst

60 millioner kroner

for mye.

nale operasjoner, heter det fra Statsministerens kontor.

Det norske bidraget ble i første omgang avgitt for en periode på inntil

tre måneder. F-16 kampflyene, med støtteelementer, ble stasjonert i basen

Souda Bay på Kreta. De norske styrkene vil kunne brukes både i en

luft-til-luft rolle og i en luft-til-bakke rolle. Til sammen 120 personer fra

ulike avdelinger i Luftforsvaret deltar, ifølge Forsvarsnett. Kostnadene

for det norske bidraget forutsettes dekket gjennom en tilleggsbevilgning

på forsvarsbudsjettet for 2011. Foreløpig kostnadsanslag er 70 millioner

kroner, men kostnader blant annet til ammunisjon kommer i tillegg.

Foto: LARS MAGNE HOVTUN/FORSVARET

FAKSIMILE: Forsvarets forum

nr. 8, 13. april 1991.

FAKSIMILE: Mannskapsavisa

nr. 8, 10. april 1961.

20 år

siden

■ I løpet av en seksårsperiode skulle

Forsvaret kutte 4 000 stillinger.

– I stedet for å gå til masseoppsigelse,

bør Forsvaret motivere personellet til å

ta videreutdanning som kan gi dem ny

jobber i eller utenfor Forsvaret, sa Ove M.

Nilsen i Forsvarets sivile tjenestemenns

landsforbund. Han foreslo også å senke

aldersgrensene for sivilt ansatte.

■ Endelig ble stridsrasjon B, eller SR-89,

fullført. Siste tilskudd på menyen var en

sikker vinner: «Kamoladen», en ikke

navngitt mørk sjokolade! – Vi har tilsatt

druesukker og utelatt melkefett slik at

sjokoladen blir et energitilskudd, kunne

direktør i Minde Sjokolade fabrikk, Kjell

Færøvik, avsløre. Emballasjen ble trykket

i kamuflasje farger så fienden ikke skulle

kunne avsløre godbitens posisjon.

50 år

siden

■ Alt var ikke nødvendigvis så mye bedre

før. Mannskapsavisa kunne melde om

gledelige tall på ulykkesfronten:

en kraftig reduksjon i dødsulykker og

bunnrekord i ulykker tilknyttet militær

aktivitet i 1960. Kun 23 dødsfall (!) som

skyldtes ulykker, mot henholdsvis 32-48-

24-43 årene i forveien. Ekstra gledelig var

det at kjøreuhell kun resulterte i tre dødsfall,

mot 16 året før.

■ Var uniformsstoltheten i ferd med å

bli en saga blott? Ombudsmannsnemnda

hadde ved flere anledninger under befaringer

og konferanser fått spørsmål om

utvidet adgang til å gå sivilkledd under

permisjon. Soldatene ønsket tydelig å få

være mer sivile utenfor leirgjerdene.

Ordningen med adgang til å gå i sivilt på

permisjoner av mer enn to døgns varighet

ble innført i 1953.

redaksjonelt

Gratulerer!

Forsvaret må vere synleg, men det har likevel på mange måter vorte mindre synleg i

samfunnet enn tidlegare.

Totalforsvaret er redusert, og færre gjennomfører førstegongsteneste. Det er ei utfordring,

noko forsvarssjef Harald Sunde brukte taletida si på då organisasjonen Folk og Forsvar markerte

60-årsdagen sin i mars med eit jubileumsseminar. Sunde nemnde også det faktum at Forsvaret er

lokalisert på færre stader enn før.

Forsvarssjefen understreka at Forsvaret sjølv har ei open haldning og arbeider for å gjere seg

synleg og forstått. Statsråd Grete Faremo takka også Folk og Forsvar for sine bidrag til å bringe

aktuell informasjon ut i samfunnet.

– Sjølv om Forsvaret er mykje i media, slit vi med å få fokus på dei viktige spørsmåla, sa Faremo.

Folk og Forsvar er ein organisasjon der 72 organisasjonar i det sivile samfunnet er medlemmer,

mellom anna NHO og LO som vekslar på å ha leiarvervet. Til saman utgjer det ein stor del av

det norske folk. Dei som skipa Folk og Forsvar, hadde verdskrigen friskt i minnet, og det var

eit stort folkeleg engasjement bak oppbygginga av Forsvaret. Meiningsmålingane som organisasjonen

står bak, syner fortsatt ei solid støtte til eit militært forsvar, men mange ønskjer større

openheit.

«AT FORSVARET

SAMSTUNDES

HAR VORTE

MINDRE

SYNLEG, ER EI

UTFORDRING

FOR FLEIRE

ENN DEI SOM

AR BEIDER I

ETATEN»

F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god

presse skikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten.

Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet,

vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:

Pressens Faglige Utvalg,

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,

Tlf.: 22 40 50 40.

Omstillinga av Forsvaret dei siste ti åra har vore naudsynt. Ho har ført til

auka forsvarsevne, stikk i strid med det mange trur. At Forsvaret samstundes

har vorte mindre synleg, er ei utfordring for fleire enn dei som arbeider i

etaten.

No i april er det Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) som markerer sine 60

år som organisasjon. Oppgåva var å samordne innsatsen kvinnene kunne

gjere for å styrke den militære og sivile beredskapen, det vi i dag kallar

totalforsvaret. KFB representerer ni landsdekkjande organisasjonar med

eit medlemstal på vel 140 000, og legg vekt på at dei gjennom eit kvinneperspektiv

arbeider for å gjere det norske samfunnet meir robust og mindre

sårbart i ein krisesituasjon.

Saman med andre friviljuge samanslutningar tek dei del i samfunnsdebatten,

driv kurs og spreier informasjon.

Den store utfordringa i dag er – som for 60 år sidan – korleis vi kan styrke

banda mellom folket og Forsvaret. Difor treng vi framleis Folk og Forsvar og

Kvinners Frivillige Beredskap. Takk for

innsatsen, og gratulerer med dei 60!

Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL

Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD

F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon

og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom

i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære

leiinga måtte meine.

MEDLEM AV

European Military

Press Association

Dette produktet er

trykt etter svært

strenge miljøkrav

og er Svanemerket,

CO2-nøytralt og 100

prosent resirkulerbart.

Trykk:

Aktie trykkeriet AS

www.aktietrykkeriet.no

F APRIL 2011 7


8

annonse

APRIL 2011 F

8. MAI

FRIGJØRINGSDAG

og NASJONAL

VETERANDAG

Stortinget har besluttet at Frigjøringsdagen

8. mai også er Nasjonal veterandag. Dagen

blir markert med militær salutt og arrangementer

rundt omkring i landet.

I Oslo er hovedarrangementet

en Åpen Dag på Akershus

festning med program for både

store og små. Flaggene heises

klokken 0800 og portene åpnes

for publikum klokken 0900.

Tradisjonen tro

blir det kransnedleggelse


Retterstedet og i

Minnelunden.

Klokken 1030 går

det prosesjon fra

Akershus festning til Oslo Domkirke og

høymesse klokken 1100.

På festningsplassen vil det være utstillinger

og oppvisninger med blant annet drill og

musikk av Hans Majestet Kongens Garde.

I løpet av dagen byr

et tettpakket program

blant annet på overflyvning,

medalje -

parade og konsert og

artistopptredener.

Museene på festningen har åpent hele dagen.

Ta med barna og kom til Akershus festning!

Veteraner og deres nærmeste er spesielt

velkommen til en fin familiedag.

NÅR DET GJELDER AKTIVITER I OSLO OG

ANDRE STEDER I LANDET SÅ FØLG MED

PÅ ANNONSERING I DAGSPRESSEN.

Den tradisjonelle minnemarkeringen på Vestre

Gravlund vil i år finne sted 7. mai klokken 1300.

ELD: Frå eit tidlegare saluttkurs på Kongsvinger festning. Foto: RUNE HOKSRØD


Kurs med salutt!

Salutt setter krav om militær presisjon, og siste helga i

april vert det halden saluttkurs på Kongsvinger festning.

– Det var i rein frustrasjon over ein lurvete

salutt ved prinsefødselen for nokre år

sia at Artilleriets offisersforening reagerte

og bestemte seg for å halde kurs i saluttering.

Sia den gong har vi tilbydd kurs kvart

år, fortel Rune Hoksrød.

Han er pensjonert oberst og kursleiar

– sjølvsagt med bakgrunn frå artilleriet.

Sprengstoff. Det er to kanontypar som nyttast

ved saluttering: 75 millimeter felt kanon

frå 1901, som altså er frå tida før

unionsoppløysinga, samt 105 mm felthaubits

nedkalibrert til 75 mm. Haubitsen var

hovudskyts i feltartilleriet i mange år etter

siste krig. Ammunisjonen er en slags storebror

av raudplasten – ei plasthylse med 300

gram kjemisk krut.

– Ein salutt skal vere ei fornem helsing, og

vi har sju faste saluttdagar i året etter at 8.

mai kom med i fjor. 16 stadar frå Vardø til

Fredriksten skal det salutteras. Og det handlar

om eksersis. Sjølv om ein kanon klikkar,

skal neste overta nærast utan at publikum

merkar det, seier Hoksrød.

Det er Heimevernet som har ansvaret for

salutteringa på ti av dei 16 stadane. Regelen

er at om det brukast militært materiell, skal

NB!

det òg være militært personell for å ha

ansvaret plassert.

– På kvar stad brukast tre kanoner og

normalt ti mann, sikkerheitspostar med -

rekna. Og sjølv om det ikkje skytast ut

g ranatar, må man vite kva ein gjer for å ta

vare på tryggleiken. Og så må man «klå»

og pusse på dei gamle kanonane for at dei

ikkje skal ruste, legg kursleiaren til.

Tradisjon. Ein salutt består av fleire skot

med fem sekundars mellomrom. Ved kongeleg

bursdag eller nasjonaldag er det 21 skot.

Når artilleriet sjølv salutterar St. Barbara,

stansar ein på 18 skot. Salutt brukast også

som helsing ved statsbesøk eller andre høgtidelege

vitjingar av til dømes orlogsfarty.

– Vi har seremonireglement frå tidleg

1700-tal, men tradisjonen med salutt går

tilbake til 1600-talet i alle fall. Kristian Kvart

vart jo mellom anna kjent for sin skål-saluttering.

Slik er det heldigvis ikkje lenger, ler

Hoksrød.

31 er påmeldt til kurset på Kongsvinger

festning 29. og 30. april, og medarrangør er

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

dette

skjer APRIL

MØTE & SEMINAR

6/4: Krigslovane tema på debattmøte i Oslo,

Krigsskolens Venner.

8/4: Teknikarforum Bardufoss.

8-10/4: PREP-kurs Trøndelag og Vestlandet.

8-10/4: Seminar familiestøtte Bæreia.

11-14/4: Fregattseminar på Haakonsvern/Ulven.

12/4: Seminar forsvar/næringsliv på Soria Moria.

12-13/4: Totalforsvarsforum, Asker.

14-15/4: Utanriksministermøte i Nato, Berlin.

26/4: Konferanse om norsk forsvarsindustri i

Drammen.

27-28/4: CBRN-konferanse ABC-skolen

Sessvollmoen.

29-30/4: Saluttkurs på Kongsvinger festning.

30/4: Generalforsamling i HMK (krigshistoriske

køyrety)

30/4-1/5: PREP-kurs i Troms.

4/5: Militærkomiteen i Nato møtes.

KULTUR

7/4: Forsvarets musikk Vestlandet med komponistverkstad

på Koengen i Bergen.

8-9/4: Marinemusikken med Timeless Tales på

Nøtterøy og i Horten.

9/4: Luftforsvarets musikkorps medverkar i NM

Janitsjar Trondheim.

1/5: Gardedrill med konsert i Skien.

5/5: Stabsmusikken med «Norsk gullalder» i

Ridehuset.

8/5: Minnemarkeringer, familieprogram og åpen

dag på Akershus festning.

8/5: Forsvarets musikk Vestlandet med frigjeringskonsert

i Bergen.

ØVINGAR

4-15/4: Joint Warrior.

9-13/4: KS-føring i Troms.

2/5: Faryab startar på Rena.

7/5: Pomor startar i Severomorsk.

9/5: Tiger Meet startar i Frankrike.

IDRETT

6-10/4: Militært NM ski Bardufoss.

9/4: Oberst Ole Reistads minnerenn Setermoen -

Bardufoss.

28/4: Finale innebandycup Kolsås.

28-29/4: NM marinefemkamp Bergen.

30/4: Vårtevling NROF.

ANDRE HENDINGAR

15/4: Medaljeseremoni OMLT.

8/5: Veterandag og frigjeringsdag.

15. april er søknadsfrist til befalsutdanning (felles opptak og seleksjon)

F APRIL 2011 9


10

tall

hele og to halve stillinger fra

Forsvarets organisasjon vurderes som

nødvendig faglig støtte til redningshelikopteranskaffelsen.

Forsvarsdepartementet vil finansiere

stillingene i år, men forventer at prosjektet tar kostnadene

fra neste år – rundt 1 million kroner for

hver stilling. – Forsvaret har jo vært med hele

veien, men nå etableres en tyngre organisasjon for

å støtte anskaffelsen av nytt redningshelikopter og

mottak av dette. Dette vil gå over noen år, bekrefter

Justisdepartementets prosjektleder Kjell J.

Johannessen. Prosjektet har sete på Sola, og der vil

også de militære jobbe ved behov når de ikke er på

sine hjemmebaser for å oppdattere fagkunnskapen.

BAKKEKRIG: FN vedtok en resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i Libya ved å innføre en flyforbudssone. Her ser vi opprørsstyrker på bakken.

Foto: KUNI TAKAHASHI/SCANPIX

protect» (R2P) ikke lenger bare er et

teoretisk ideal, men faktisk fører til

handling. R2P har lenge vært tema i

FN, og under toppmøtet i 2005 var

det bred enighet mellom statene om

at de sammen har en kollektiv internasjonal

forpliktelse til å beskytte befolkninger

mot folkemord, krigsforbrytelser,

etnisk rensing og forbrytelser

mot menneskeheten. I 2009

kom FNs generalsekretær Ban Ki-moon

med en rapport som gir et viktig

bidrag til implementering av prinsippet.

Rapporten ble senere samme år

anerkjent av generalforsamlingen i

FN, og den foreskriver tre pillarer

R2P bør hvile på. For det første at stater

selv har det primære ansvar for å

hindre folkemord, krigsforbrytelser,

etnisk rensing og forbrytelser mot

menneskeheten. For det andre at det

internasjonale samfunn har et ansvar

for å bistå andre stater i å hindre

at overgrep finner sted. Og for det tredje

at det internasjonale samfunn –

primært gjennom vedtak i FNs sikkerhetsråd

– har et ansvar for å hand-

FNs sikkerhetsråd vedtok 17. mars resolu-

FORSVARETS MEDIEGRUPPE: sjon 1973, som hjemler militær maktbruk for å

le rettidig og med riktige midler for å

Skribenten

APRIL 2011 F

8

millioner kroner får

salgs- og avhendingsseksjonen

i Flo for de 1572 Robot-70missilene

som i vinter er solgt til

svenske SAAB. NALLADS var den

norske hærens nærforsvars luftvåpensystem,

som kostet flere

hundre millioner sist på 80-tallet. Skytteren holdt lasersiktet mot målet

til treff. – NALLADS var ett av få våpensystemer kjøpt inn for 13 brigader.

Missilene er solgt, også utskytningsenhetene, men der venter Norge fortsatt

på amerikansk godkjenning. Av Giraffe-radarene kan noen få bli solgt

– resten destruert, forteller seniorkonsulent Yngvar Holm i Flo. Også det

franskproduserte panserbrytende kortholdsvåpenet Eryx skal avhendes i

år, og Flo vurderer både salg, destruksjon og donasjon. (tl)

Libya og FNs rolle

Norges militære bidrag i Libya gjøres med solid folkerettslig forankring

i en FN-resolusjon. Selve rasjonalet for resolusjonen er prinsippet om

«Responsibility to protect», skriver major Lars Morten Bjørkholt.

Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

16

beskytte sivilbefolkning i Libya, samt innføringen

av en såkalt flyforbudssone med det samme

formål. Mange har uttrykt sin tilfredshet med

resolusjonen og betegnet den som historisk fordi

den kommer som et resultat av ikke bare vestlig

initiativ, men også initiativ blant annet fra

Den arabiske liga, Den afrikanske union.

Responsibility to protect. Resolusjonen er

viktig også av den grunn at den er et konkret

eksempel på at prinsippet om «Responsibility to

3

år har snart gått siden

Landskonferansen for tillitsvalgte

ba om en ordning med alkoholservering til

vernepliktige på militært område. Nå kan

det snart komme et svar, for direktør Tom

Simonsen i Forsvarsstabens personellavdeling

har bedt de viktigste instansene i

Forsvaret uttale seg. To utvalg og en forsvarssjef

har i løpet av de siste ti årene

anbefalt skjenking av alkohol på militært

område, blant annet som statushevende tiltak. Det har også vært et par prøveordninger,

men Forsvarsdepartementet har så langt ikke villet åpne opp. Før et

svar sendes, er det også ventet en sikkerhetsmessig og juridisk vurdering.

Forsvarets høgskoles mediegruppe

■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i

aktuelle konfliktområder.

■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser

i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.

hindre og stanse overgrep når en stat

åpenbart feiler i å beskytte sin befolkning.

Grenser for staters suverenitet.

Kritikere av prinsippet om R2P har

hevdet at det bryter med staters suverenitet,

herunder prinsippet om ikke-intervensjon

i staters indre anliggender.

Dette er et grunnleggende

prinsipp som også gjenspeiles i FN-

pakten. De fleste stater er imidlertid

enige om at det finnes grenser for

hva som er et indre anliggende, og

hvor langt en stats suverenitet strekker

seg. Forenklet kan man si at det

viktigste argument for at suvereniteten

må vike, er at den angjeldende

stat kan sies å ha unnlatt å følge opp

sine plikter som suveren stat hvis

folkemord, krigsforbrytelser, etnisk

rensing eller forbrytelser mot menneskeheten

finner sted mot dens

befolkning.

«DE FLESTE STATER ER IMIDLERTID ENIGE OM AT DET

FINNES GRENSER FOR HVA SOM ER ET INDRE ANLIGGENDE

OG HVOR LANGT EN STATS SUVERENITET STREKKER SEG»

Et handlekraftig FN. I resolusjon

1973 går FN lenger enn noen gang i å

autorisere bruk av militær makt for å

beskytte sivilbefolkningen mot overgrep

fra sin egen regjering. Hvorvidt

vetomaktene Russland og Kina avsto

fra å stemme med bakgrunn i en

anerkjennelse av prinsippet om R2P,

er ikke kjent. Det en imidlertid kan

fastslå på nåværende tidspunkt, er at

FN i tilfellet Libya har vist en handlekraft

vi sjelden har sett tidligere.

Major Lars Morten

Bjørkholt er militærjurist

ved Fors -

varets stabsskole

og prosjektmedarbeider

på norsk

militærmanualprosjekt. Hans

spesialområde er Krigens folkerett

med fokus på operasjonali -

sering av denne.

Illustrasjonfoto: ARNE FLAATEN

kommentar


■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle

temaer. Denne gang redaksjonssjef i Morgenbladet, Tove Gravdal.

Norske jagerfly er igjen på vingene

for å rydde opp i et annet land.

Norge i Libya

Torsdag 24. mars tok norske F16-fly av fra en base på Kreta

for å delta i sitt første tokt over Libya. Daglig er de nå med på å

angripe mål i landet for å hindre Libyas leder Muammar al-

Gaddafi i å begå overgrep mot egen befolkning. Vi – nordmenn

flest - forstår neppe omfanget av ansvaret som er lagt på jagerflypilotene

og deres overordnede. Pilotene kan risikere å bli skutt

ned og drept, men mer sannsynlig; de kan komme til å angripe

mål der sivile libyere blir drept. Det er krevende valg teamet i det

norske F16-bidraget står overfor.

Desto viktigere at det ligger et historisk resolusjonsvedtak i FNs

sikkerhetsråd i bunnen for militæroperasjonen. Regjeringen har

siden uroen i Libya startet 16. februar, stått fast på at et flyforbud

eller andre former for militære aksjoner mot Gaddafis regime,

måtte forankres i Folkeretten, det vil si med grønt lys fra FNs

sikkerhetsråd, før norsk deltagelse var aktuelt. Det er prisverdig

og riktig, og en holdning det er bred politisk oppslutning om i

Norge selv om Fremskrittspartiets leder Siv Jensen tok til orde for

militær støtte til Libyas opprørere før resolusjonsvedtaket 17.

mars.

«VI HAR

MER ENN

NOK MED

EN MILITÆR

HENGEMYR

I AFGHA-

NISTAN»

Situasjonen var en annen da Norge for 12 år

siden deltok i en militær aksjon med kampfly.

Da var det også F16-flyene som ble brukt, i

Natos operasjon mot Serbias leder Slobodan

Milosevic. Sivile i Kosovo trengte beskyttelse

mot serbiske overgrep, mente Nato-landene,

men Russland stoppet alle forsøk på å forankre

en militær operasjon i FNs sikkerhetsråd. Det

førte til at daværende statsminister Kjell Magne

Bondevik foretok mange retoriske krumspring

for å legitimere Norges deltagelse.

Det slipper hans etterfølger Jens Stoltenberg. Men et alvorlig

spørsmål heller ikke han slipper unna, er om den væpnede

aksjonen, anført av USA, Frankrike og Storbritannia, fører til en

bedre verden og et bedre Libya. Vi vet lite om opprørerne. Noen

av deres fremste talsmenn var for få uker siden Gaddafis håndtlangere

i FN, i regjeringen eller i de militære styrkene. De er ingen

garantister for et demokratisk styresett i Libya.

Dessuten; når er oppdraget i Libya fullført? Stoltenberg har

understreket at militæraksjonens mål ikke er regimeskifte, men

beskyttelse av sivile. Hvis Gaddafi klamrer seg til makten, og

Libya i praksis blir delt i to, kan det bli uhyre komplisert å trekke

sluttstrek, og da har verdenssamfunnet et problem. Vi har mer

enn nok med en militær hengemyr

i Afghanistan.

F APRIL 2011 11


12

4

kjappe

Navn: Geir O. Kjøsnes (55)

Stilling: Brigader, sjef Vernepliktsverket

Aktuell: Ny villighetserklæring

for jenter

– Hvorfor innføres det nå en kontrakt

om tjenesteplikt for kvinnelige soldater?

– Kontrakten er en videreføring av den villighetserklæringen

vi hadde tidligere, men er

tilpasset reglene i den nye vernepliktsforskriften.

Vi må ha en slik kontrakt fordi de

jentene som frivillig velger å avtjene førstegangstjeneste,

får de samme forpliktelser

som vernepliktige menn – i krig og fred –

fram til de fyller 44 år. Vi snakker om inntil

19 måneders tjenesteplikt i denne perioden.

Kontrakten skal undertegnes senest første

tjenestedag. Ved å underskrive kontrakten

forplikter de seg også til å fullføre førstegangstjenesten.

Jenter som nekter å skrive

under, vil bli dimittert umiddelbart.

– Er det noen angremulighet?

– Tidligere hadde jentene inntil tre måneders

angrefrist, men dette er nå endret til 30

dager i den nye forskriften. De trenger ikke

å oppgi noen grunn.

– Hvor stor andel av jentene velger

erfaringsmessig å slutte?

– Av de 790 jentene som møtte til tjeneste i

2009, var det 45 som ble dimittert fordi de

valgte å ikke underskrive villighetserklæringen.

Ut fra det vi ser av årets kontingent, er

det bare 9 av 136 jenter som ved utgangen

av februar var registrert med underskrevet

villighetserklæring, så her må det gjøres en

jobb.

– Vil de nye kontraktene bli strengt

håndhevet?

– Jentene har inngått en kontrakt om tjenesteplikt.

Vi må forholde oss til hva Stortinget

og regjeringen har bestemt, og vi vil håndheve

kontraktene i henhold til det. Skal førstegangstjenesten

avbrytes etter at oppsigelsestiden

er ute, må du ha en gyldig grunn.

Men er du gravid, så blir du ikke tvunget til

å gjennomføre en HV-øvelse.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

APRIL 2011 F

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS

klipp

Gull

Det var utrolig morsomt med gullmedaljen i

langrenn, og det er alltid gøy å stå på pallen og

høre nasjonalsangen. Frode Andresen, som håpet å få

delta i ski-VM i Holmenkollen, men som i stedet deltok i det

militære VM i Sarajevo, til Ringerikes Blad

Hardtrening

Å stryka Kongens klede er ei av mange oppgåver

for David Kleiven (19). Den unge skjoldabuen er

dagleg i tv-ruta i Kollen der han som gardist trakterer

signalhorn under blomsterseremoniane for

idrettsheltane. Den siste tida har Kleiven og dei

andre i 3. Gardekompani lagt bak seg meir trening

enn sjølvaste VM-dronninga Marit Bjørgen

for å vera klare til meisterskapen i Oslo.

VM-rapport i Grannar

På heimebane

Ho lova ingenting, Grete Faremo, då ho var på

Evje i denne veka, men ho var oppteken av å halde

seg i «løysingsrommet», som ho sa, skjæringspunktet

mellom omsynet til Forsvarets øvingsaktivitet

på den eine sida, og ei utvikling av Evje

sentrum som regionsenter i Indre Agder. (...)

Grete Faremo, som har blitt kretsmeister i handball

med Otra IL, og har sykla mellom

Byglandsfjord og Dyrskuplassen på Evje i all

slags ver, såg alvorsamt ut i lufta på tampen av

møtet onsdag. Setesdølen på leiarplass

Tøff i trynet?

– I Klassekampen denne uka sa Frps

Jan Arild Ellingsen at han skulle ønske

du var like tøff i trynet i din tid

som sjef?

– Det er en urimelig karakteristikk.

En etatssjef kan selvfølgelig ikke være like frittalende

når han sitter i stillingen som etterpå. Frp

var dessuten ikke spesielt lydhøre overfor forsvarssjefens

anbefalinger, de ønsket seg først og

fremst uttalelser som kunne brukes som utgangspunkt

for å kritisere statsråden. Frp vil

kanskje bruke mer penger på Forsvaret, men vil

bruke dem på heimevern, flere baser og andre

politisk populære ting som det imidlertid allerede

er for mye av i strukturen.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen

Stillhet

Den øredøvende stillheten

etter et snøskred kan vare

lenge. Og sikkert mer enn

25 år. På dagen 25 år etter

Vassdalen- raset, som

kostet 16 norske soldater

livet, står spørsmålene

knyttet til katastrofen

fortsatt i kø.

Espen Eidum, journalist,

i Fremover, Narvik

Etterpåklokskap

En av de største klokskaper menneskeheten er i

besittelse av er etterpåklokskapen. Jeg ser i dag

ingen grunn til å bebreide noen. Jeg føler heller

ingen skyld siden jeg var med som «kjentmann»...

Jeg er ikke bitter, verken på Arne Pran

eller andre. Tvert imot sto det respekt av brigadesjefen

som sto rakrygget opp og tok på seg det

hele og fulle ansvar. Jeg beundret hans håndtering

av saken.

Morten Erik Karlsen, som ble reddet ut an snømassene i

Vassdalen, til Fremover

Trefninger

– Hvordan opplevde du trefningene?

– Det er litt av den samme følelsen som når du er

i ferd med å skifte CD i bilen og ser en lastebil

komme imot når du titter opp. Forskjellen er at

for oss pågikk dette over tid.

Frank Gulli, hjemvendt fra Afghanistan, til Hamar

Arbeiderblad

En forutsetning

Uansett hva man måtte mene om det norske engasjementet

i Afghanistan, må det være en forutsetning

at det er åpenhet om sivile tap.

Hamar Arbeiderblad på lederplass

Lettrystet

Regjeringen kommer trolig til å velge bare en flystasjon

som fremtidig jagerflybase i Norge. I den

anledningen har Andøya og kommunene rundt

Ørland hovedflystasjon inngått et samarbeid.

Dersom Ørland blir valgt som fremtidig jagerflybase,

vil man måtte utplassere noen jagerfly

lengre nord for å få ønsket reaksjonstid når

fremmede fly nærmer seg norsk luftrom. Da kan

Andøya være et alternativ som en slik fremskutt

base. Det har falt ordføreren i Bodø tungt for

brystet at Andøya med ordfører Jonni Solsvik i

spissen har valgt side, og at valget ikke falt på

Bodø... Dersom Bodø-ordføreren blir rystet av

det, er han lettrystet.

Andøyposten på lederplass

Fred

Vi skal drive med fred, ikke krig. Men Norge har

vært i krig i de siste 30 årene. Problemet er at du

får ikke senskader av å bygge fred, og derfor forties

de psykiske problemene enkelte soldater sliter

med. Om dette gjøres bevisst eller ubevisst

vet jeg ikke.

Anders Grindaker i Veteranforbundet SIOPS til Morgenbladet

annonser

13


fotoikoner

Berømte krigsbilder

og deres opphav

Fotografen:

W. Eugene Smith

(1918-1978)

«The Pacific» har blitt

vist i flere kanaler og

er velkjent for det

norske fjernsyns -

publikum. William

Eugene «Gene» Smith

var fotograf under

disse grusomme

invasjoner og slag i

Stillehavskrigen

under andre verdenskrig.

Hans bilder fra

Saipan og andre øyer

kunne like gjerne

vært filmstills fra

fjernsynsserien.

«Saipan» 1944

Gene Smith deltok i 13 forskjellige landgangs -

invasjoner og 26 luftbårne angrep. 23. mai 1945 ble

han kritisk såret og kunne ikke arbeide igjen før i

1947. Hans aller første bilde etter rekonvalesens var

et bilde av hans barn på tur, en enorm kontrast til

krigshandlingene på Okinawa der han avsluttet sin

krigsfotografering. Bildet av barna er også et fotoikon,

benyttet som avslutningsbilde til Edward

Steichens berømte fotoutstilling «Family of Man».

Smith begynte å fotografere fly som 14-åring i

hjembyen Wichita med et kamera han fikk låne av

moren, som var fotograf. 18 år gammel fikk han

jobb i lokalavisen og ble engasjert i dokumentasjon

av «Dust Bowl»–tørken i Nord-Amerika som ødela

avlinger i flere år.

Hans talent gjorde at da han begynte på universi -

tetet, ble det opprettet et eget fotostipend. Men i

stedet for studier valgte Smith å reise til New York

for å begynne som fotograf for Newsweek.

Han fikk sparken fra Newsweek for å ha benyttet

kamerautstyr med for lite negativformat, og begynte

i stedet hos Life. Da krigen brøt ut, arbeidet han

for forskjellige oppdragsgivere – først i Europa og

fra 1942 i Stillehavskrigen. I 1944 var han tilbake

som Life-fotograf og dokumenterte invasjonene på

Saipan, Guam og Okinawa.

Hans legendariske status kom først etter krigen,

med berømte reportasjer for Life og med verdenskjente

bilder fra Albert Schweitzers sykehus i

Lambarene, fra Francos Spania og den amerikanske

landsbygda. For Smith var musikk og teater den

store inspirasjonskilden. Han samlet plater fra tenårene

og hadde etter hvert 25 000 titler.

På slutten av karrieren arbeidet han mye i

Japan. Her kom han i kontakt med innbyggere fra

byen Minamata som fikk barn med sterke mis -

dannelser. I løpet av fire år dokumenterte Eugene

Smith og hans kone byen og innbyggerne, som etter

hvert ble kjent med årsaken til misdannelsene:

forurenset vann fra kvikksølvavløp til en kjemisk

fabrikk. De publiserte en bok om landsbyen og

menneskenes skjebne og satte søkelys på industriens

kyniske fornektelse av problemet.

Under en pressekonferanse om kvikksølvforurensingen

ble Smith hardt banket opp av fabrikkens

vaktstyrke, og som følge av dette fikk han sterkt

nedsatt syn. Han slet med skadene fra dette og et

langt liv med alkoholproblemer. Han døde i 1978,

59 år gammel.

ARNE FLAATEN af@fofo.no

BILDER: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES

KILDER: THE DIGITAL JOURNALIST, TIME/LIFE, WIKIPEDIA

14 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 15

«The walk

to paradise

garden»

1946


ENDELIG HJEMME

Foto -

reportasje

aktuelt

Ett år forsinket seiler KNM Thor Heyerdahl i norsk

farvann. F fulgte den siste fregatten hjem.

Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no





16 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 17


18

ADIOS, SPANIA: Arbeidere fra Navantia, verftet som har bygget Thor Heyerdahl, virker middels preget når skipet legger fra kai og setter kursen

mot Norge.

UTSEILINGEN: Fartøyet glir forbi et fort under utseilingen fra verftet i

Ferrol. Seilasen til Norge skjer ett år etter den opprinnelige planen.

APRIL 2011 F

BLINDPASSASJER: En due har forvillet seg inn i helikopterhangaren.

Den får lov å bli med, helt til den begynner å gjøre fra seg på lasten.

Duen blir jaget ut noen mil utenfor Frankrike.

SNILL SJØ: Vi har krysset Biscayabukta og er på vei inn i Den engelske kanal, idet solen går ned. Det er ennå noen år til det er et NH90-helikopter

fast på dette helikopterdekket.

«Dette er et startskudd for oss. Nå kan vi begynne å teste av alle systemene om bord.»

ØYSTEIN VARDEN, SKIPSSJEF KNM «THOR HEYERDAHL»

ØVELSESKJØRING: UM Jonathan Ruud Grønli (nærmest) styrer det

over 5000 tonn tunge fartøyet. – Det er min første gang ved roret, og

det er ganske artig, sier han. Grønli får veiledning av Baard T. Hübert. ∞

Fakta

■ Det er ennå minst ett år til KNM

Thor Heyerdahl kan settes i operativ

drift. Nå er de i gang med en 12

måneders garantiperiode, der alle

systemene om bord skal testes.

■ En garanti-koordinator fra

Navantia, verftet som har bygget

fregattene, skal være om bord hele

garantiperioden.

■ I januar 2012 skal fartøyet tilbake

til verftet i Ferroll i ti uker, for

reparasjon og ferdigstilling.

Deretter kan det hende at fartøyet

blir lagt til kai i Norge, for monte-

Foto -

reportasje

aktuelt

ring av ytterligere nye systemer.

■ Sjøforsvaret har i dag bare i

underkant av tre besetninger til

de fem fartøyene. Målet er å ha

tre fullgode besetninger, for så

å starte jobben med å lage en

fjerde.

■ Kontrakten for design og bygging

av de seks fregattene ble

underskrevet 23. juni 2000.

■ Med kostnader på til sammen

ca 22 milliarder kroner er det det

største investeringsprosjektet i

Forsvaret som er gjennomført.

∞∞∞

F APRIL 2011 19


20

NATT: Tårnet

på fartøyet

minner om en

romstasjon når

det får et stjerneteppe

i

bakgrunnen.

Men bildet er

tatt utenfor

Dover. Farten

ligger stabilt på

rundt 19 knop,

og hele

seilasen tar

drøye tre døgn.

APRIL 2011 F

Foto -

reportasje

aktuelt




F APRIL 2011 21


22

Foto -

reportasje

aktuelt

PYNTING 1: Skipssjef Øystein Varden tar på seg finuniformen i god tid før fartøyet legger til kai på Haakonsvern. Varden tok over kommandoen

på Thor Heyerdahl 18. januar i år.

«Åh, så godt å se snø i stedet for palmer!»

SOLDAT PÅ DEKK, MORGENEN VI SER NORSKEKYSTEN. BESETNINGEN HAR TILBRAKT NESTEN TO MÅNEDER I SPANIA.

ØVELSE 1: Besetningen bruker mye av den ledige tiden på å øve. Her

simuleres det brann i vaskerommet, og sikkerhetskontrollør og visekonstabel

Stian Eriksen venter på at røykdykkerne skal rykke inn.

APRIL 2011 F

ØVELSE 2: I aktre maskinrom trener de på manuell kontroll over

propellanlegget. UM Espen Fornes har sambandskontakt med broen,

og gir signaler til kolleger utplassert i maskinrommet.

PYNTING 2: Konstabel Fredrik Malones skrubber baugen, slik at båten skal skinne når den ankommer sitt nye hjem.

KNM Thor Heyerdahl

■ Lengde: 133 meter.

■ Fart: minst 26 knop.

■ Deplasement: 5200 tonn.

■ Besetning: 123, inkludert

helikopterbesetning.

■ Sjøsatt den 11. februar 2009.

SALUTT: På Haakonsvern blir de møtt med salutt, og KNM Thor Heyerdahl

besvarer. I bakgrunnen til venstre kan du skimte andre fregatter i

Nansen-klassen.

Se lydbilde serie på fofo.no

GAVER: Mottagelsen, med mange prominente gjester om bord er

overstått. Tilbake ligger rester av spansk ost og skinke, samt gaver

fra Haakonsvern og fregattvåpenet.

F APRIL 2011 23


24

Mannskapet på KNM Otra er prøvekaniner når

Helly Hansen og Forsvaret skal lage nye arbeidsklær.

Klestesten

– Se her, sier Mari Bjerck.

Hun tar en neve snø og gnir den utover

ermet på den gamle uniformen

til befalet på KNM Otra. Ermet blir

vått.

– Uniformen trekker til seg vannet,

sier hun.

– Huff. Beklager, altså. Håper du

ikke blir kald?

Limt til veggen. Befalet, som i likhet

med de andre om bord må anonymiseres,

sier at det ikke gjør noe. Han

skal uansett være innendørs store deler

av dagen. Minesveiperen KNM

APRIL 2011 F

Otra ligger til kai på Haakonsvern.

Dagens oppdrag er vask. I de trange

korridorene om bord gnikker og pusser

gaster og matroslærlinger på vegger

og rør. I ei uke er Mari Bjerck fra

Statens institutt for forbruksforskning

(SIFO) del av besetningen. For ett

år siden var stipendiaten ei uke på

KNM Måløy. Bjerck skriver doktorgrad

om arbeidsantrekk – på oppdrag

fra Helly Hansen. Forsvaret er en av

flere samarbeidspartnere. På sikt er

målet å utvikle arbeidsklær for

kvinner i mannsdominerte yrker.

Oppgaven er blant annet å se på hvor-

dan klær kommuniserer kjønn i

mannsdominerte miljøer. Derfor må

også mannskapet om bord anonymiseres.

De er alle informanter i oppgaven

til Bjerck.

Riktig størrelse. Det var høsten 2010 at

kvinnene på KNM Otra, og noen av

mennene, fikk nye testuniformer fra

Helly Hansen. Nå skal Bjerck se hvordan

de brukes. Hun observerer. Noterer.

Tar bilder. Hjelper til litt. Hun mener

det er naturlig at kvinner i Forsvaret får

klær som er tilpasset dem.

– Det handler om de små detaljene.

Og forståelse for at kvinner og menn

har ulike behov. At det er fysiske forskjeller.

Kvinner har bryster og hofter.

Det betyr ikke at de skal gå rundt i rosa

kjeledresser, men at de må få klær

som passer.

Hun forteller at selv om prosjektet

handler om kvinner, har noen av

mennene på minesveiperen også blitt

tildelt nye uniformer. Det skyldes to

ting. For det første er det bare tre

kvinner om bord. Det gir et begrenset

grunnlag for å vurdere uniformene.

For det andre er arbeidsantrekkene like

for kvinner og menn. Det mener

Bjerck er et viktig poeng. Derfor er det

også relevant å se hvordan mennene

opplever uniformen.

– Det som er viktig, er at kvinner og

menn får størrelser som passer dem,

sier hun.

– Det er ikke alle menn som er like

heller.

Saltbukser. – Det er ikke sånn at jeg

har behov for å vise hofter når jeg er

på jobb, men uniformen sitter bedre.

Med den gamle buksa sægga jeg. Nå

har jeg klær som passer, sier et

kvinnelig befal.

forsvaret

og klær

■ I F3 tok vi med tre

soldater til Jan Thomas.

Denne gang har vi dratt

på klesforskning.

LIKE? Matroslærlingen til høyre har

gammel uniform. Lærlingen til venstre

har på den nye testuniformen.

«KVINNER HAR BRYSTER OG HOFTER. DET

BETYR IKKE AT DE SKAL GÅ RUNDT I ROSA

KJELEDRESSER» MARI BJERCK, FORSKER

I befalsbyssa prater hun, en mannlig

matros og Mari Bjerck om slitte bukser,

kalde vernesko og nye uniformer med

innsving. Matrosen har gammel uniform.

Han viser frem buksa si. Den er

nesten grå av salt. Mari Bjerck spør om

hun kan låne den. Hun vil teste den.





F APRIL 2011

25







26

Han sier at han skal ta med den som

ligger hjemme. Den er enda verre.

– Du skal ikke være mange ganger

på knærne på dekk før det går hull i

buksa, sier det kvinnelige befalet.

Hun beskriver gode klær som alfa

og omega, spesielt når de er ute på

oppdrag.

– Har dere opplevd å få frostskader?

– Nei, men vi er nære

hver gang vi seiler, sier

hun.

– Vi følger med hele tiden.

Vi ser på ansiktene,

fingrene, tærne. Vi er oppmerksomme.

Men vi er

nødt til å ha folk ute. Vi må

jo gjøre jobben vår.

Vinterjobb. På dekk skuffer

to mannlige matroslærlinger

snø. Sola står lavt over

Bergen, men himmelen er

blå. En av dem har på den

gamle arbeidsuniformen,

den andre har den nye test -

uniformen.

– Det er varmt så lenge det ikke regner,

sier lærlingen med den gamle

uniformen.

– Og med mindre du er i konstant

bevegelse, blir du kald på tærne, sier

han med den nye.

Han er godt fornøyd med den nye

APRIL 2011 F

FORSVAR OG KLÆR

FORSKEREN: I en uke bor Mari Bjerck på KNM Otra. Dette er en av syv arbeidsplasser hvor hun gjennomfører feltstudier til

doktoroppgaven om kvinner og klær.

«DU SKAL IKKE

VÆRE MANGE

GANGER

PÅ KNÆRNE

PÅ DEKK FØR

DET GÅR HULL

I BUKSA»

KVINNELIG BEFAL

uniformen. Den har flere borrelåser,

flere lag og tynnere stoffer.

– Uniformen er viktig for oss. Vi har

den jo på oss hele tiden, sier han.

Vil beholde klærne. – Det som skiller

Forsvaret fra de andre arbeidsplassene

jeg har besøkt, er at arbeidsantrekket

er mer enn bare en bekledning. Det er

også en uniform. Det stiller

krav til utseende og farge, sier

Bjerck.

Hun er tilbake i byssa. Det

kvinnelige befalet og den

mannlige matrosen er enige.

De forteller at det er en rekke

regler knyttet til bruk av uniform.

De har for eksempel ikke

lov å bruke testuniformen

på land, de skal helst ikke ha

den på mens de er til kai heller.

De beskriver den gamle

uniformen som varm når

den er tørr. Den er også god å

ha på land. Men det tar ikke

lang tid før den blir våt. Og

når den først er våt, blir den tung og

bruker lang tid på å tørke. De ender

ofte opp med å gå med våt bukse.

– Før var jeg mye syk. Jeg var ofte

kald, og jeg hadde vondt i halsen.

Men etter at jeg fikk den nye uniformen,

har jeg ikke vært syk en eneste

gang, sier hun.

– Jeg synes det er utrolig at det ikke er

mer fokus på klær på norske arbeidsplasser,

sier Bjerck.

– Slik jeg ser det, er det utrolig mye

dårlig bekledning. Klærne er sjelden

utviklet for jobben man skal gjøre, sier

hun.

Bjerck mener at Sjøforsvaret burde

være tjent med klær som tåler dårlig

vær bedre og holder lengre. Det

kvinnelige befalet er i alle fall sikker.

Når testperioden er over og prosjektet

avsluttes i 2012, vil hun beholde testklærne.

– Hvis jeg må levere dem tilbake,

kommer jeg til å protestere, sier befalet.

– Jeg gir dem i alle fall ikke fra meg

frivillig.

Svampen. På kaia på Haakonsvern ligger

også KNM Karmøy. Mari Bjerck går

om bord.

– Når skal vi få nye uniformer, da?

Et befal spør. Han har fått med seg at

Bjerck er der for å teste nye uniformer.

Hun spør hvordan han opplever den

gamle uniformen. Da kommer den

samme regla som på KNM Otra.

– Den er grei helt til det begynner å

regne, sier han og rister på hodet.

– Da blir uniformen som en svamp.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

Kvinner og klær

■ Samarbeids -

prosjekt mellom

Helly Hansen,

Statens institutt for

forbruksforskning,

Arbeidsforsknings -

instituttet og

Forsvarets logistikkorganisasjon.

■ Målet er å ut -

vikle arbeidsklær

med teknisk og

sosial funksjonalitet.

Teknisk funksjonalitet

er alt fra

passform og snitt

til plassering av

lommer og kne -

puter. Sosial

funksjonalitet er

hvorvidt klærne

har et maskulint,

feminint eller

nøytralt uttrykk.

■ Mari Bjerck skriver

doktorgrad om

hvordan det er for

kvinner å kle seg i

typiske manns -

dominerte miljøer,

som for eksempel

Forsvaret. I arbeidet

med oppgaven

har hun gjennomført

feltstudier ved

syv ulike arbeidsplasser.

Ved siden

av Sjøforsvaret har

hun forsket på

bygg og anlegg,

landbasert off -

shore og industri

og besøkt hånd -

verkere, veiarbeidere,

tømrere og

fiskere.

■ Doktorgraden

presenteres mot

slutten av 2012,

men tilbakemeldinger

blir gitt

underveis, blant

annet gjennom

arbeidsmøter med

Helly Hansen og

Forsvarets logistikkorganisasjon.

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være

menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,

send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets

forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.

Selvgode folk blir ikke bedre. Det er bare gode mennesker

som kan bli bedre. Selvgode trenger ikke det. Ingen forbedring.

Ingen endring. De er gode nok, flinke nok, vellykkede nok.

I egne øyne – om enn kanskje ikke i andres øyne. Du har sikkert

møtt dem. På jobb, i nabolaget eller i familien. De finnes

faktisk over alt.

Men har du sett en i speilet? Har du sett din egen selvgodhet?

En selvgodhet i form av en strålende maske som er lagt utenpå

deg? En maske du tror er kledelig og velfortjent. Hvordan er

den kommet dit? Noen er født med den. Andre får den etter

hvert. Vokst frem i dårlig oppdragelse og av usunn ros. Man blir

ikke nødvendigvis selvgod av skryt og sunn ros i hverdagen.

Det kan det faktisk være altfor lite av.

Sunn ros vokser vi på. Anerkjennende ord utvikler

oss som mennesker. Usunn ros derimot

blir vi syke av. Vi får selvgodsyken. Jeg er altså

sikker på at man kan bli god og sågar bedre av

skryt og ros i hverdagen. Det er faktisk

en forutsetning for et sunt selvbilde.

Kanskje du er en av dem som forstår

PR som Personlig

Reklame?

livet GEORG JOKSTAD OM:

SELVGODHET

Selvgodhet er

som selvskading. Farlig.

«ER LEDELSES -

UTVELGELSEN

I FORSVARET

ET SELVGODT

SYSTEM SOM

IKKE TRENGER

ENDRING,

UTVIKLING ELLER

FORBEDRING?»

■ Georg Jokstad er marineprest

på Haakonsvern.

Tenker du at du simpelthen ikke kan bli bedre? At speilbildet

ikke kan bli vakrere? Da fortjener du sympati mer enn anerkjennelse.

Eller er du egentlig ikke så god likevel? Hvor gode er vi egentlig?

Klart vi er gode! Jeg tror jeg er en god prest, offiser, ektemann

og far.

I alle disse rollene har jeg fått god tilbakemelding på meg selv.

Betyr det at jeg ikke kan bli bedre? Klart jeg kan bli bedre!

Hvis ikke jeg kan bli bedre, er det synd på meg. Jeg tror jeg

kan bli bedre på alle felt. Både i og utenfor hjemmet. Samtidig

som jeg tror at jeg er god. Altså både god og bedre. Begge deler

vil jeg holde fast på, fordi jeg tror at det er riktig og viktig.

Lider jeg av selvgodhet, vil den en vakker dag ta

knekken på meg. Jeg vil hindre videre utvikling og

lide av egen forkrøpling. En snikende forkrøpling

jeg ikke selv ser. Bare alle andre. En god organisasjon

kan bli bedre. En selvgod organisasjon kan ikke bli

bedre. Fordi den ikke trenger det. Gode organisasjoner

lar seg utvikle, lar seg snakke til, lar seg justere.

Selvgode organisasjoner stagnerer, går i ring og

forkrøples. I møte med vernepliktige pleier jeg å si at

systemet ønsker at de skal få vokse som mennesker

det året de er inne. Et selvgodt system har nok med

seg selv og sin egen selvoppholdelsesdrift. En selvgod

leder eller selvgod organisasjon har nok med å

nyte sitt eget speilbilde. Narsissisme er et ikke

ukjent fenomen hos oss og i oss.

Er ledelsesutvelgelsen i Forsvaret et selvgodt system som ikke

trenger endring, utvikling eller forbedring? Jeg tror ikke det, for

da er det trolig fare på ferde. En selvgod skipssjef setter skuten

sin grundig på grunn i all sin empatiske inkompetanse. En god

leder lar seg utvikle. En god leder lar andre få vokse ved å begeistre.

En god leder utøver godt og trygt lederskap. Dårlige

ledere i og utenfor Forsvaret kan bli en fare for sine omgivelser.

Og en fare for seg selv. Selvgodhet avler arroganse.

Arroganse mikset med makt kan være veldig farlig.

Filosofen Goethe har sagt: «Det frykteligste av alt er

handlingskraftig ukyndighet». I denne sammenheng

medmenneskelig ukyndighet. Det kan skade både innad

og utad mer enn vi har råd til. Selvgodhet er farlig.

Selvgodhet er selvskading som er farlig også for andre.

Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN

F APRIL 2011 27


28

APRIL 2011 F

annonse

F APRIL 2011 29


30

aktuelt

RISTER LØS:

Martin Melling -

sæter (t.v.) og

Ola Rismo rister

ut lomme -

innholdet til

Anne-Carola Stien.

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

APRIL 2011 F

Hva har du i lommene?

Vi snudde menig Anne-Carola Stien opp ned.

Anne-Carola Stien, som jobber med velferd

på kontroll- og varslingsstasjonen på Sørreisa,

har ikke fylt opp uniformslommene sine med

private ting. Men her er hva vi fant da vi ved

hjelp av to andre soldater ristet ut lommerusket

hennes: en snusboks, en mobiltelefon, noen

kroner, en kortholder med noen kort, lepomade,

litt papir og en lang skrue!

– Skruen går jeg normalt ikke rundt med, det

var litt tilfeldig at jeg hadde den på meg

i dag, for den hører til i døra på kaserna, ler 19åringen

fra Arendal.

Når hun drar ut på feltøvelse, tar hun også

med seg et speil.

Menig Ola Rismo og korporal Martin

Mellingsæter, henholdsvis vaktsoldat og sjåfør,

har mindre lommerusk enn Anne-Carola.

Rismo har faktisk ingen ting av privat karakter,

for, som han sier, det er regler i vaktinstruksen

for hva man kan ha med seg. Mellingsæter har

to bokser snus, en mobiltelefon med instruksjonsbok

og en lommebok.

– Men hvis jeg skulle ut på øvelse, ville jeg utrustet

meg med nøtter og rosiner, samt litt skrivesaker,

medgir Rismo.

Kjøpt på Internett. I montre på svarte podier

på Forsvarsmuseet i Oslo ligger kokekar,

Snus og vaselin

Mikael Jørstad (21),

sersjant, INI-ops

Bardufoss:

– To mobiltelefoner,

penn, en haug med

nøkler, Lipsyl, kortholder, hansker,

beret, jegerlue,

Leatherman-kniv og bluetooth

handsfree.

– Jeg jobber jo med IT, og vi er

veldig sjelden ute på øvelse. Så

hvis det skulle vært noe mer i

lommene, ville nok det vært forskjellige

typer datakabler, strips

og tape, sier Jørstad.

lommelerker, sigarettpakker og lønnings -

bøker. Og mer enn 1000 gjenstander som soldater

fra ulike land har hatt med seg i felt – fra

andre halvdel av 1800-tallet og frem til og

med andre verdenskrig. Planløsningen skal

minne om en krigskirkegård. Gjenstandene er

del av Torbjörn Lenskogs samling – som eies

av Armémuseet i Stockholm, og som for tiden

er utstilt på Forsvarsmuseet. Lenskog har funnet

frem til gjenstandene på Internett. Også

krigen har en hverdag – og med det som utgangspunkt

snudde vi Anne-Carola Stien opp

ned og oppfordret andre soldater til å tømme

lommene sine. For hva har soldater i lommene

i dag?

Se pent ut. I uniformsreglementet står det ingenting

om hva man kan ha av lommeinnhold.

– De felles uniformsbestemmelsene sier imidlertid

at lommer ikke må overlesses. Lommer

skal normalt kunne kneppes igjen, og uniformen

skal ta seg pent ut, forteller oberst Odd

Inge Botillen, leder av koordineringsutvalget

for uniformssaker i Forsvaret.

– Ser det som regel bra ut?

– Jeg kan vel ikke si noe annet, sånn jevnt

over. Noen lagrer jo ting i sokken eller har

mobiltelefonen eller snusboks i et fint læretui

Stein Kristian Berg

(21), menig,

Panserbataljonen,

Setermoen

– Snus, sjokolade,

masse pulverkaffe, mobil, bestikk,

førerkort, leppepomade,

litt søppel og en vintermaske.

– Jeg må ha kaffe og snus, særlig

når jeg sitter vakt om natten.

Ellers blir jeg grinete. Med kaffe,

snus og sjokolade er uka redda.

Det er viktigere enn varme klær.

Joakim Sørnes (21),

befalselev, Kjevik

– Dette er vel egentlig

ganske standard soldatutrustning,

sier

Sørnes, og fisker fram mobiltelefon,

lommebok, snusboks, hansker

og beret.

Når det er øvelse, derimot, fylles

lommene til bristepunktet med

alt fra vaselin og klesbørste til

enkeltmannspakker.

– Men nå er jeg på vei til klasserommet

og er derfor mer spartansk

utstyrt.

ÅPNINGEN: Sveriges ambassadør Ingrid Hjelt af

Trolle (i midten) åpnet utstillingen. Her sammen

med Karin Tetteris (t.h) fra det svenske Armémuseum,

og Rasmus Falck fra NROF.

som står til uniformen. I en feltuniform er det

jo lettere å bære ting enn i et kontorantrekk,

hvor lommene lett buler ut, vedgår Botillen,

som selv er nokså blåst for sivilt lommerusk.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Marie Louise

Qualmann (22),

befalselev, Kjevik

Dog-tags, nøkler,

rutetabell, id-kort,

penn og papir, mobiltelefon og

lue er innholdet i de velfylte

lommene til korporal

Qualmann.

– Enkeltmannspakka er alltid

med – uansett. Vi lærte på rekruttskolen

at den bestandig

skal ligge i venstre brystlomme.

Ellers er det vel ting som

er typisk for en rolig dag i leir.

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

F APRIL 2011 31


32

aktuelt

Metallfeber

og kruttslam

Ammunisjonen som skulle skåne naturen,

har blitt en pest og plage for soldatene.

– Pang, pang, pang!

Det knitrer i synkroniserte geværsalver

på Sessvollmoen. På en skytebane

står en håndfull soldater og

fyrer løs mot pappskiver som stikker

opp av snøen. I sørpa ligger hundrevis

av patronhylser. En helt ordinær

dag i en norsk militærleir. En ting er

likevel litt utenom det vanlige.

Samtlige sol dater bærer nemlig en

hvit maske som dekker nesten hele

ansiktet.

– Ved spesielle værforhold samler

all kruttrøyken seg som et lokk over

banen. Derfor bruker vi støvmasker

for å unngår at noen blir syke, forteller

løytnant Kristjan Kjartansson.

Han var ansvarlig for skytetreningen

da soldater fra Rygge gjennom førte

vakt-og sikringskurs i slutten av mars.

– Det har blitt innført en rekke tiltak

etter at det kom fram at soldater

har blitt syke av den blyfrie ammunisjonen.

Blant annet har vi fått totalforbud

mot skyting på overbygde

baner. Redusert skytevolum og kontinuerlig

rapportering er andre tiltak

som er iverksatt, sier Kjartansson.

Selv opplyser han at han aldri har

blitt dårlig, men kjenner godt til problemet.

– Dersom man fortsetter å bruke

denne typen ammunisjon, må man

akseptere økt slitasje på utstyret og

at soldater blir syke, sier han.

APRIL 2011 F

«Metallfeber». En av dem som har

opplevd helseplagene på kroppen,

er grenader Maria på Setermoen.

– Jeg merket det første gang på

skytebanen for ett år siden. Vi hadde

skutt mye utendørs hele uka. Men

det var først da vi flyttet inn på en

overbygd 200-metersbane at problemene

oppsto. Jeg hadde avfyrt i overkant

av hundre skudd da jeg begynte

å føle meg dårlig. Etter hvert fikk jeg

store problemer med å fokusere på

målskivene. Jeg fikk problemer med

å gå og var så svimmel at det nesten

svartnet for meg.

Hun måtte avbryte skytingen og

ble kjørt rett hjem. Resten av dagen

ble Maria liggende med feber og

vondt i hodet. Siden den gang har

hun ikke skutt med HK416.

– Jeg har blitt skeptisk til å skyte

med blyfri ammunisjon når jeg vet

av erfaring at jeg ble syk av det.

Dette går ut over skyteferdighetene.

Det er synd det skal være slik at vi

ikke får trent på de tingene vi skal

være gode i.

Maria er slett ikke alene om å ha

kjent «metallfeber»-symptomene på

kroppen. Bare en halv time etter at

hun dro hjem, ble flere soldater i avdelingen

dårlige. Etter hvert måtte

de gå seg en tur for hvert femtende

skudd. Like etter ble skytetreningen

avsluttet.

«JEG

HAR

SELV

EN SØNN I FOR -

SVARET. BÅDE

SOM FAR OG SOM

HOVEDVERNE-

OMBUD SITTER

BEKYMRINGEN

FOR EVENTUELLE

LANGTIDSSKADER

I RYGGMARGEN.»

GEIR ARNE NORDSTRAND,

HOVEDVERNEOMBUD

– Jeg har kamerater som er på skyte -

banen nesten hver dag. Det er klart jeg

er bekymret for eventuelle langtidsskader.

Jeg har jo selv kjent virkningen

på kroppen, forteller hun.

Bekymret. – Gjentatte eksponeringer

for stoffene i den blyfrie ammunisjonen

kan føre til varige lungelidelser.

Det kan være snakk om alt fra astma

og kols til det som verre er. Jeg er redd

for at det om noen år vil komme fram

at enkelte soldater har fått varige skader,

sier Geir Arne Nordstrand.

Som hovedverneombud i Forsvaret

slo han alarm etter at omfanget av helseplagene

ble kjent. Etter et møte med

forsvarssjefen i starten av januar, ble

en rekke tiltak iverksatt.

– På det meste var vi oppe i 72 til -

feller per uke. Men nå ser vi tydelig

effekten av tiltakene og er nesten nede

i null, sier Nordstrand.

Han innrømmer likevel at det er en

vanskelig balansegang mellom å gjøre

skytetreningen mindre helsefarlig og

samtidig opprettholde stor øvings -

aktivitet.

– Forsvarssjefen har vært helt klar

på at vi ikke sender folk ut i strid uten

god nok trening. Derfor vil den gamle

blyholdige ammunisjonen iblant bli

brukt i opplæringen av soldater som

skal til Afghanistan. Dessverre har jeg

inntrykk av at det gikk litt fort i svingene

da Forsvaret forpliktet seg til gå

over til blyfri ammunisjon. Det er blitt

en situasjon hvor miljøvernet kolliderer

med personellvernet.

Også når det gjelder testingen av





MASKERTE: På grunn

av dårlig luftsirkulasjon

må soldatene iblant

bruke støvmasker under

skyting utendørs.

F APRIL 2011

33







34

HK416, ble det ikke gjort en skikkelig

konsekvensanalyse av hva det

innebar å gå over til en ny ammunisjonstype.

Dette ble ikke utredet og

behandlet i arbeidsmiljøutvalgene

før man gikk til innkjøp av våpnene,

forteller Nordstrand.

– Til nå har vi skutt 23 millioner

skudd med patronene som har ført

til helseplager.

Jeg har selv en sønn i Forsvaret. Både

som far og som hovedverneombud

sitter bekymringen for eventuelle

langtidsskader i ryggmargen. Dette

skulle jeg gjerne vært foruten, sier

han.

Ny ammunisjon. Nordstrand roser

likevel jobben Forsvaret iverksatte

da skadeomfanget etter skytingen

ble kjent.

– Nå ser vi resultatene av tiltakene

vi innførte samtidig som utviklingen

av en ny type ammunisjon er i

gang, forteller han.

Det kan Ove Dullum fra Forsvarets

forskningsinstitutt bekrefte. Han er

ansvarlig for gjennomføringen av

Teknologiprogrammet. Et samarbeid

APRIL 2011 F

SYK SKYTING

REDUSERT AKTIVITET: På grunn av de nye tiltakene ble det lite skyting på rekruttskolen for Halvor Sørlie (19).

som også involverer representanter

fra Nammo, Hæren og FLO. Målet er

å komme til bunns i hva som gjør

soldatene syke, og på sikt finne en

erstatning for NM229.

– Vi har nylig fått en rekke testresultater

analysert ved et laboratorium i

Umeå. Hovedtrekkene viser at den

blyfrie ammunisjonen gir fra seg dobbelt

så mye metallpartikler som den

blyholdige vi har sammenlignet med.

En stor andel stammer antageligvis

fra avriving av mantelen på prosjektilet.

Vi er likevel ikke skråsikre på om

det er metallpartikler eller kruttinnholdet

som har ført til helseplager hos

soldatene, sier Dullum.

Større utslipp. Et annet interessant

funn er at HK416 også gir et større

utslipp enn andre typer våpen.

– Vi har mistanker om at løpet er

litt trangt i HK416. Det kan tyde på

at det har vært en uheldig kombinasjon

av våpen og ammunisjon som

bidrar til helseplagene.

Teknologiprogrammet holder derfor

på med testing av ulike typer ammunisjon

for å finne en erstatning

«JEG FIKK

PROBLEMER MED

Å GÅ OG VAR SÅ

SVIMMEL AT DET

NESTEN SVARTNET

FOR MEG» MARIA,

GRENADER

aktuelt

som ikke gjør soldatene syke. Dette

kan likevel ta lang tid. Foreløpig er avslutning

satt til 2013.

– Vi har et delmål om å komme fram

til en patron som ikke gir større utslipp

enn den gamle blyammunisjonen,

sier Dullum.

Tilbake på Sessvollmoen tar soldatene

en pause i skytingen. En av dem

som står og gransker de små kulehullene

i pappskiven, er menig Halvor

Sørlie.

– Vi bruker maskene på grunn av giftige

gasser i patronene, forklarer han.

Han har bare vært inne til førstegangstjeneste

noen måneder, men allerede

har han skutt mindre enn planlagt.

– Den overbygde 200-metersbanen

ble stengt på rekruttskolen. Det er

kjedelig hvis problemer med ammunisjonen

skal ha konsekvenser for

skyteferdighetene til soldatene.

Forhåpentligvis finner man en løsning

på det ganske snart, sier han,

og trekker støvmasken over nesa.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

HOTELL – OG RESTAURANTHUSET CONTINENTAL er

en tradisjonsrik bedrift i internasjonal toppklasse.

HOTEL CONTINENTAL, som er eneste norske medlem

av hotellsammenslutningen «The Leading

Hotels of the World», har 155 utsøkte værelser og

suiter. CONTINENTAL BANKETT- OG KONFERANSE

tilbyr stilfulle lokaler og ekstraordinær service til større og mindre grupper til alle anledninger.

THEATERCAFEEN er en velkjente restaurant av høy klasse og med særpreg. DAGLIGSTUEN og STEAMEN

er barer og cafeer med smakfull mat og god atmosfære. Felles for alle enheter innenfor Continental er

at vi tilstreber et arbeidsmiljø med fokus på faglige kvalifikasjoner, ryddige arbeidsforhold og et godt

sosialt fellesskap. Vi er i dag ca 300 medarbeidere, og ønsker å ha deg med på laget. Vår visjon er

«Vær en av stjernene som får Continental til å skinne!»

Vedlikeholdsmedarbeidere til teknisk avdeling

Teknisk avdeling leverer tjenester

til alle selskaper i Hotell - og

Restaurant huset Continental, bla.

restauranter, hotell og driftstjenester

til næringsbygg på 18.500m2.

Hotell og Restauranthuset

Continental er inne i en fase med

store ombygningsprosjekter, der bla

rehabilitering av tekniske anlegg

har stort fokus.

Stilling 1. Fast stilling som

driftstekniker

Medarbeider med følgene

kompetanse og egenskaper:

• God teknisk forståelse

• Erfaring fra drift av næringsbygg

Sentrale arbeidsoppgaver:

• Drift og vedlikehold av IT baserte

systemer

• Drift og vedlikehold av tekniske

anlegg

•Drift og vedlikehold av storkjøkkenutstyr

Stilling 2. 1 års engasjement som

vedlikeholdsmedarbeider/drifts -

tekniker, med mulighet for fast

tilsetting.

Medarbeider med følgene

kompetanse og egenskaper:

• Gode kunnskaper om bygningsmessig

vedlikehold og reparasjoner.

• Erfaring fra drift av næringsbygg

Sentrale arbeidsoppgaver:

• Maler og snekkerarbeid

• Forefallende vedlikeholdsarbeid

Opplyning om stillingen rettes til

teknisk sjef Rolf-Eirik Bexrud på

tlf 22 82 40 55

Søknad med CV på E-post til:

rolf@hotelcontinental.no

annonser

F APRIL 2011 35


dokument

STØTTEN

Da Joachim ble drept i Afghanistan, hjalp Benedicte

Haslestad familien gjennom den tunge tiden.





36 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 37

Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS


∞ ∞

38




FØLGER OPP:

Benedicte Haslestad

passer på at

Linnea klarer seg

bra på skolen. – Jeg

har fortalt lærerne

at de ikke skal

behandle henne

annerledes enn de

andre elevene.

Foto: ANTON

LIGAARDEN/FMS

– Jeg kommer alltid til å ha kontakt

med familien til Joachim og forsikre meg

om at det går bra med søsteren hans, sier

Benedicte Haslestad.

Hennes tid som pårørendekontakt for

de etterlatte etter Joachim Olsson nærmer

seg slutten. Mari Cecilie Reinskous

tre måneder som støtte for familien

Nysted etter at sønnen ble utskrevet fra

sykehuset er for lengst over. Felles for

dem begge er likevel at de ikke gir helt

slipp på familiene de fulgte i en vanskelig

tid.

Ved spisebordet lukter det bivoks. Tente

lys kaster blafrende skygger. Papir brettes

av smidige fingre. Og lys rulles som kubanske

sigarer, som snart skal spre en søtlig

duft av honning.

I Gressvik like utenfor Fredrikstad er

det juleverksted og knappe to uker til

APRIL 2011 F

FAMILIEHJELPEN

«Jeg synes det er for dumt at sjefer må bruke tragiske hendelser

som dødsfall for å lære» BENEDICTE HASLESTAD, pårørendekontakt

høytiden som skal feires hjemme. For

nøyaktig ett år siden reiste familiens nest

yngste, Joachim Olsson, til Afghanistan.

22-åringen deltok i stabiliseringsstyrken

PRT 14 (Provincial Reconstruction Team).

Han ble den femte norske soldaten som

mistet livet i landet.

Trengte støtte. – Jeg var mer betenkt da

Joachim reiste til Rena, at det skulle skje

noe på veien dit. På en måte gikk ting så

fort at vi ikke rakk å bekymre oss for

ham før det skjedde, sier Susanne

Hovland.

Moren og resten av familien, lillesøsteren

Linnea Østli og hennes far Einar

Østli, sitter rundt kjøkkenbordet. De forteller

om hvordan det siste året har vært,

og hvor viktig det har vært å få oppfølging

fra Forsvaret i en periode som var

svært tung:

Tiden etter at Joachim ble drept av en

veibombe 25. januar 2010 sørøst for

Ghowrmach i Afghanistan.

– Vi hadde ikke noen motforestillinger

mot å ta all den hjelpen vi kunne få. Vi

var på ingen måte bitre eller sinte på

Forsvaret for hva som hadde hendt, sier

Susanne.

– Joachim gjorde det han hadde lyst til

å gjøre, og vi så jo hvor sterkt han ønsket

å reise ut. Han ville reist til Afghanistan

uansett hva vi hadde sagt, forteller

Susanne lavmælt.

Som familie. Dagen etter at familien i

Gressvik fikk den tunge beskjeden fra

Forsvaret, banket Benedicte Haslestad på

døren. Hun var usikker på hvordan hun

ville bli tatt imot, om familien ville ha

noe med Forsvaret å gjøre.

Joachim skulle egentlig ikke ha reist til

Afghanistan så tidlig som han gjorde.

Da en tropp i Garden ikke var gode

nok, måtte troppen fra Telemark bataljon

deployere fordi de var meldt klare

og kunne reise på kort varsel.

– De stegene opp mot døren var vanskelige,

og jeg husker godt det første

møtet vårt, forteller Haslestad.

Lot uniformen ligge. Benedicte, som

selv har tjenestegjort i Afghanistan,

hadde fått ansvaret for å være familiens

støtte og veileder gjennom den

tunge tiden. Håpet var å gjøre det litt

mindre vanskelig.

Benedicte bretter og ruller vokslys

sammen med Linnea på 13 år, mens

Susanne forteller.

– Det er mange som støtter deg i starten,

når du opplever det vi gjorde. Etter

hvert faller mange fra. Men Benedicte

har vært her hele tiden, og jeg tror ikke

vi hadde klart dette på egenhånd.

Vi har fått tid til å tenke litt på oss selv,

og det har vært viktig for at vi skulle

klare oss, sier Susanne Hovland.

– Men etter den første gangen vi

dokument

TABLOIDENE: Drapet på Joachim

ble førstesidestoff i tabloidene,

her fra Dagbladet 26. januar 2010.

møtte Benedicte, ba vi henne om å la

uniformen ligge neste gang hun kom

på besøk.

Det var ikke det at Forsvaret ikke var

velkommen, de ønsket bare at

Benedicte skulle stille i sivilt.

Trenger flere. To uker før besøket i

Gressvik er Benedicte Haslestad på

Sessvollmoen for å dele erfaringer fra

tiden som pårørendekontakt for familien

til Joachim. Det er informasjonsmøte

om hva det innebærer, hva det

koster av tid og krefter og hvor mye du

får tilbake: Ikke av penger, men av

menneskelig kontakt, utfordringer –

og på sett og vis at du vokser på det.

– Det høres kanskje ille ut; men når

du melder deg som pårørendekontakt,

håper du jo at du får prøvd deg på det

du er kurset i og opplært til, sier

Haslestad nesten beskjemmet.

Knapt ti deltar på møtet, og nesten

like mange skriver seg opp på listen.

De melder seg som mulige nye rekrutter

i tjeneste som pårørendekontakt.

Og de trengs.

DE FRIVILLIGE: Etter informasjonsmøtet på Sessvollmoen er det flere som er

villige til å stille som pårørendekontakter. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

«JEG VAR MER

BETENKT DA

JOACHIM REISTE

TIL RENA, AT DET

SKULLE SKJE NOE

PÅ VEIEN DIT.

PÅ EN MÅTE GIKK

TING SÅ FORT AT

VI IKKE RAKK Å

BEKYMRE OSS

FOR HAM FØR

DET SKJEDDE.»

SUSANNE HOVLAND,

MOR TIL JOACHIM OLSSON

For øyeblikket er det rundt 20 pårørendekontakter

tilknyttet Hæren ved

Administrativt foresatt avdeling (AFA

Land) på Terningmoen, men ikke alle

er aktive og heller ikke utlært.

Fortsatt er det pårørende til soldater

og veteraner som føler seg glemt eller

oversett.

Mange sliter. – Hver veteran har minst

fem pårørende, det vil si foreldre, søsken,

eventuell partner og egne barn. Vi

er mange som sliter, og har slitt i flere

tiår, med hvordan vi skal prøve å hjelpe

oss selv og klare å leve med at et familiemedlem

har fått ødelagt livet sitt av

krigsopplevelser, forteller Rigmor

Flygansvær.

Hun er sterkt kritisk til hvordan både

Forsvaret og samfunnet for øvrig ivaretar

krigsveteraner.

Ringvirkninger. Vi møter veteranmoren

hjemme i Fredrikstad. Hit flyttet

hun for noen år siden, og de tre voksne

døtrene fulgte etter hvert etter. Bare

sønnen Tore, hennes førstefødte, har

blitt igjen på familiens hjemsted, den

lille bygda Bjerkvik i Nordland. 43åringen

er uføretrygdet på grunn av

psykiske senskader, etter å ha tjenestegjort

som sanitetssoldat i Saudi-Arabia,

Irak og Bosnia på 1990-tallet.

Traumatiske opplevelser og eksponering

for diverse kjemiske stoffer satte

sine spor. Diagnosen er blant annet

posttraumatisk stresslidelse.

Stor geografisk avstand gjør at familien

ikke er samlet så ofte, men likevel

preger det alle at Tore lever med varige

skader. Et eksempel er høytidene.

– Et av fellestrekkene for mange personer

med posttraumatisk stresslidelse

er at man isolerer seg og ikke orker å

feire anledninger som jul og 17. mai

sammen med andre, forteller Rigmor.

Hun holder kontakt med sønnen på

telefon og bekymrer seg for hans ve og

vel.





F APRIL 2011 39


∞ ∞

40




– Det er ikke så lett for noen av oss å

vite hvordan vi kan hjelpe.

Økt behov. – Vi har kanskje ikke gjort

nok for at ordningen skal bli kjent for

de som trenger det, sier Randi

Stenshjemmet.

Hun er pårørendekoordinator i

Administrativt foresatt avdeling land

(AFA) på Terningmoen og har ansvaret

for å finne egnede kandidater når

alvorlige ulykker med personskader

eller dødsfall inntreffer i utenlandstjeneste.

Ifølge Stenshjemmet var det først

fra 2008 ordningen med pårørendekontakter

i Forsvaret ble profesjonalisert,

omtrent samtidig som kampene i

Afghanistan hardnet til.

Tragiske hendelser som da fire norske

soldater mistet livet til en veibombe,

og flere trefninger der norske soldater

ble skadet, synliggjorde at det

var et behov for et støtteapparat for

skadde og pårørende, forteller

Stenshjemmet.

Kursing. Pårørendekontakter skal

nemlig tre inn for å holde trykket borte

og presset nede for hardt prøvede

mennesker, som ofte har nok med å ta

vare på seg selv, langt mindre snakke

med media eller forberede det praktiske

rundt en begravelse. De er til for familien

og de som står nærmest til soldater

i utenlandstjeneste, som kjærester

og ektefeller. Og det er et krav at de

er best mulig forberedt på det som

venter.

– Alt fra spørsmål knyttet til forsikring,

stressreaksjoner og mediehåndtering

blir pårørendekontakter kurset

i. De skal vite hva de begir seg ut på,

og de må ha nok ballast til å utføre

jobben på en god måte.

Likevel har ikke alle opplevd å få

den støtten de hadde håpet på da

Forsvaret sendte en av deres kjære ut i

APRIL 2011 F

FAMILIEHJELPEN

GIR SEG ALDRI:

Det er en sterk

påkjenning for

familien å ha en

sønn eller datter

som er skadet.

Rigmor Flygansvær

vil kjempe helt til

veteraner får den

anerkjennelsen og

støtten de

fortjener.

Foto: ARNE FLAATEN

tjeneste på vegne av Norge. I en artikkelserie

i Bergens Tidende uttrykte

blant andre moren til spesialjeger Tor

Arne Lau-Henriksen, Anita

Henriksen, skuffelse over manglende

oppfølging fra Forsvaret.

Mye å lære. Ifølge Benedicte Haslestad

er det fortsatt et stykke å gå før støtteapparatet

til Forsvaret tar vare på

etterlatte på en god nok måte.

– Jeg synes det er for dumt at sjefer

må bruke tragiske hendelser som

dødsfall for å lære. Dette burde de øve

på i forkant, så de er best mulig forberedt.

I Forsvaret skal vi være proffe fra

første stund, og så langt er Hæren desidert

best til å takle dette.

Haslestad, som er pårørendekontakt

for familien til Joachim Olsson, mener

at det har vært for mye prøving og

feiling når ulykken har vært ute. Det

har vært for tilfeldig hvordan oppfølgingen

av pårørende har vært, og for

stor variasjon basert på hvilken forsvarsgren

den enkelte skadde eller

omkomne tilhørte.

Bare for noen år tilbake var oppfølgingen

alt annet enn tilfredsstillende,

mener Bendicte.

– Men vi har lært av erfaringene og

blitt bedre i stand til å håndtere dette

nå, og Hæren er flinke til å bruke det

under opplæring av pårørendekontakter.

Rigmor Flygansvær lever imidlertid

hver eneste dag med konsekvensene

av det hun mener er dårlig oppfølging

fra Forsvaret.

Savner oppfølging. Som mor til en

skadet veteran har hun hatt en man -

geårig personlig kamp, for å hjelpe

ham, men samtidig å klare å ivareta

eget pågangsmot og trivsel oppi situasjonen.

Rigmor savner et tilbud til pårørende

av veteraner som ble skadet i

Forsvarets utenlandsoperasjoner før


dokument

TILBAKE: For

første gang er

Søs (t.v.) og Tom

Nysted tilbake på

Ullevål Universitetssykehus

etter at

sønnen ble skrevet

ut. Mari Cecilie

Reinskou (i midten)

sier hun er klar til å

stille som pårørendekontakt

hvis det er

behov. Foto: SIV DOLMEN

Afghanistan.

– Vi trenger hjelp til å få bedre innsikt

i hvilke problemer veteranen sliter med

og hvordan vi selv skal klare å leve med

dette. For eksempel i form av kurs og seminarer

ledet av fagpersonell, sier hun.

– Det er synd at ordningen med pårørendekontakter

bare er et tilbud til nyere

veteraners familie.

Hun uttaler seg både som leder av

Pårørendegruppen for FN- og Nato-veteraner,

og som mor.

– Mitt engasjement for veteransaken

har for lengst utviklet seg til en kamp

som er større enn min sønns situasjon.

Vi pårørende kan ikke gi oss før alle veteraner

og deres familier får en verdig

oppfølging i form av anerkjennelse for å

ha ofret liv eller helse, samt få økonomisk

erstatning og relevant medisinsk

behandling.

Familier rammes. I sine to år som leder

av pårørendegruppen har Rigmor

Flygansvær fått kjennskap til mange andre

familier i samme situasjon.

– Mange er slitne etter å ha levd med

veteranens problemer og ringvirkningene

de skaper. Noen blir til og med selv

sykemeldte av påkjenningen, det å

«Jeg hadde et ønske om å være der for familien hele

tiden. I en lengre periode pendlet jeg mellom jobben og

Ullevål sykehus hver dag» MARI CECILIE REINSKOU, PÅ RØRENDEKONTAKT

kjempe mot det offentlige, inkludert

Forsvaret. Ut fra min erfaring er det

oftest kvinnelige pårørende som sliter

mest, det vil si mødre, partnere og søstre,

som ikke klarer å distansere seg.

Bakholdet. Mari Cecilie Reinskou er

enda en som bestemte seg for å bli pårørendekontakt,

for å hjelpe dem som

blir sittende hjemme med sorgen og

uvissheten. I likhet med Benedicte

Haslestad har også hun erfaring fra

utenlandstjeneste i Afghanistan. Det

skulle komme godt med da Thomas

Nysted ble skutt og hardt såret i mai

2010. Troppen Nysted var en del av,

ble tatt i bakhold da de skulle møte lokale

afghanske ledere i Ghorwmachdistriktet

i Faryab. Etter en skuddveksling

som varte i seks timer, som resulterte

i flere skadde – lå Thomas på

bakken nærmest i bevisstløs tilstand.

Tilstanden var kritisk.

Hjemme i Risør ventet en bekymret

familie på å få sønnen med alvorlige

skuddskader hjem.

SKJERMET: Foreldrene

til Thomas

skjermet sønnen fra

media. Lokalpressen

oppførte seg stort

sett respektfullt,

ifølge familien

Nysted, her ved

Fædrelandsvennens

oppslag 4. mai 2010.

– Behov for flere

– Vi er godt i gang med å etablere

Sjøforsvarets pårørendegruppe, sier

orlogskaptein Håkan Mårtensson.

Så langt har ti pårørendekontakter

gjennomgått kurs og de fleste har

vært på samling. Målet er at i løpet av

august i år skal ytterligere 15 personer

være opplært.

– Det er viktig å opprette et miljø, at

de kan møtes og utveksle erfaringer,

sier Mårtensson. Han påpeker at det

også er viktig med jevnlig oppfølging

og faglig påfyll for dem.

Bred spredning. – Vi har et nært

samarbeid med AFA Hær, men det er

også viktig for Sjøforsvaret å lage et

system som er tilpasset de kulturelle

og forvaltningsmessige særegenhetene

ved vår forsvarsgren.

– De enkelte pårørendekontaktene

kan i prinsippet benyttes i hele

Forsvaret, men vi ønsker så langt det

er mulig at Sjøforsvaret har sine egne

tilgjengelig, og aller helst fra samme

fagmiljø som den drepte eller skadde

tilhører, sier han.

Et stykke igjen. Også Luftforsvaret

utdanner og sertifiserer sine egne pårørendekontakter.

Ifølge Ingrid Rua

(bildet), som er ansvarlig for veteranog

familiearbeid, har Luftforsvaret tre

pårørendekontakter klare til tjeneste,

mens to venter på endelig godkjenning.

– Vi har kommet

et lite stykke på vei.

Men med tanke på

at vi har mange i

utenlandstjeneste,

blant annet 123 som

er ute i forbindelse

med operasjonene i Libya, burde vi

hatt flere enn på det nåværende tidspunkt,

sier stabsoffiseren.

I likhet med Sjøforsvaret samarbeider

Luftforsvaret tett med AFA Land

dersom det skulle oppstå en situasjon

der det var nødvendig med flere pårørendekontakter.

– I utgangspunktet bør vi ha 8-10

pårørendekontakter i Luftforsvaret,

alt avhengig av hvor mange som er

i utenlandstjeneste, sier Rua.

Tilbake på sykehuset. I nesten én måned

hang livet i en tynn tråd. Forel dr -

ene til Thomas fortvilet over situasjonen.

Og selv om de hele tiden trodde at

det skulle ende godt, visste de aldri.

Ett år etter er de tilbake på Ullevål

universitetssykehus der Thomas lå i

koma i flere uker.

– Vi satt mange timer her, og noe av

det jeg husker, var den konstante lyden

fra automatene, sier Søs Nysted idet

hun står i lobbyen på pasienthotellet.





F APRIL 2011 41





42

Ved siden av ektemannen Tom

Nysted forteller moren til Thomas

hvordan ukene i uvisshet på Ullevål

var. Her hadde de sin base, sin kommunikasjonssentral

hvor de informerte

familiemedlemmer, kjente og til

slutt media om situasjonen til

Thomas.

– Pressen ønsket å komme inn på avdelingen

hvor Thomas lå, men vi ville

ikke gjøre noe som krenket hans integritet,

eller sette andre i forlegenhet

forteller faren.

Søs Nysted forlot ikke området før

sønnen var flyttet fra intensivavdelingen.

Og her var Mari Cecilie Reinskou –

dag etter dag.

Ville beskytte. – Jeg hadde et ønske

om å være der for familien hele tiden. I

en lengre periode pendlet jeg mellom

jobben og Ullevål sykehus hver dag.

De skulle ikke bli eksponert, og jeg ville

ikke at media skulle skrive noe som

var galt – jeg ville beskytte dem.

– Til tider var det veldig slitsomt.

Men samtidig ble jeg veldig lettet da

jeg ble valgt som pårørendekontakt:

«Endelig er det min tur, nå skal jeg få

prøvd meg», forteller Reinskou om

tankene som spilte i hodet da hun fikk

beskjeden om å stille som pårørendekontakt.

Fortsatt skadd. – Det gikk bra med

Thomas. Likevel er det sånn i Norge at

enten er du død eller så er du helt frisk.

Men Thomas er ingen av delene, han

har en lang opptreningstid foran seg

sier Tom Nysted.

Foreldrene til Thomas roser oppfølgingen

de fikk fra Forsvaret og støtten

de hadde fra pårørendekontakt, Mari

Cecilie Reinskou, som fulgte dem på

sykehuset timevis nesten hver eneste

dag. Likevel er de bekymret for oppfølgingen

sønnen får nå som han er tilbake

på jobb, og om Forsvaret tilrettelegger

for Thomas som ennå er preget av

skuddskadene fra Afghanistan.

Han jobber i Forsvarets kompetansesenter

for logistikk og operativ støtte

på Sessvollmoen, blant annet med

IED-problematikk (Improvised explosive

device).

Thomas Nysted er 40 prosent friskmeldt.

– Helst ville jeg at han skulle bli lærer

eller mekaniker – ha en helt vanlig

jobb. Vi har likevel hele tiden respektert

Thomas sitt ønske om å være offiser

i Forsvaret. Selv om Thomas nå er

blitt bedre, bekymrer vi oss fortsatt for

ham og hvilken fremtid som venter

han som følge av hendelsen, sier Søs

Nysted.

APRIL 2011 F

FAMILIEHJELPEN

Oppdraget over. Mari Cecilie

Reinskou er ikke lenger pårørendekontakt

for familien Nysted.

Oppdraget varte i tre måneder, fra dagen

Thomas ble skutt til noen uker etter

at han ble skrevet ut fra sykehuset.

Nå er det hjemmeavdelingen som har

tatt over ansvaret for oppfølgingen av

Thomas, mens familien Nysted ikke

lenger har en pårørendekontakt.

Reinskou forsikrer likevel at de fortsatt

kan ta kontakt uansett hva det

måtte være.

I Gressvik er Benedicte Haslestad i

full sving med å klippe hjerter og engler

sammen med Linnea på 13 år. Ut av

stuen, og noen få skritt fra inngangsdøren,

er et rom som minner om at det

er én som mangler.

Minnerom. En flatskjerm, TV-spill og

dvd-er i hyllene – med en god blanding

av actionfilmer, thrillere og

skrekk.

Et typisk gutterom.

Likevel er det bilder og medaljer som

viser at Joachim ikke lenger skal komme

tilbake.


TETT KONTAKT:

Susanne Hovland

(i forgrunnen) forteller

at Benedicte Haslestad

har blitt en del av

familien. – Vi kunne

ikke klart oss uten

støtten hennes, sier

Susanne.

Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS

Ny handlingsplan

Regjeringens Handlingsplan «I tjeneste for

Norge» vil bli lansert i løpet av våren. Forsvarssjefen

er allerede godt i gang med å identifisere konkrete

tiltak for å ivareta veteranene. I den forbindelse

leder generalmajor Robert Mood (bildet) et prosjekt

som skal se nærmere på eventuelle svakheter og

styrker ved dagens rolle-, myndighets- og ansvars -

fordeling. Prosjekt «Våre Veteraner» skal foreslå

hvordan Forsvars sjefen bør organisere og lede implementeringen

av regjeringens handlingsplan.

Oberstløytnant Benedicte Haslestad, orlogskaptein

Torfinn Sørensen og oberstløytnant Roger

Helmers er godt i gang med analysene. Benedicte

Haslestad har erfaring som pårørendekontakt og

forteller at en videreutvikling med for eksempel

sentral opplæring og ledelse kan være aktuelt.

Einar Østli tar fram et album som ble

gitt av Forsvaret. Titalls nyhetsartikler

forteller om det som skjedde for ett år

siden, dagen da Joachim Olsson ble

drept av en veibombe i Afghanistan –

og tiden etter:

Begravelsen, minneord fra kompiser

og skryt fra kollegaene som mintes ham

som en dyktig soldat og en god kamerat.

– Jeg tror kompisene hans setter pris

på at dette er et åpent hus for dem.

Kameratene fra Telemark bataljon er

alltid velkomne hit, sier Einar idet han

blar litt i albumet.

Han har ennå ikke lest noen av artiklene.

Det vekker sterke følelser å bla i

alt som minner om Joachim.

På veggen ovenfor sengen henger et

flagg. Det er signert med flere navn, rett

ved frynsene i ytterkant av flagget med

langskipet – symbolet til Telemark bataljon.

– Alle i avdelingen skrev på det. Det

er flagget som var på panservognen

som han satt i.

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no

– Forsvarssjefen har vært krystallklar i sine

føringer, sier Robert Mood.

– Han føler ansvar for våre soldater fra innrykk,

via oppdrag til grav og vil gjøre det han kan for å ta

vare på veteranene. Både så lenge de er Forsvars -

sjefens direkte ansvar samt med råd, støtte og veiledning

etterpå.

Trolig vil anbefalingene fra arbeidsgruppen være

klare i mai, ifølge Mood som understreker viktigheten

av veteranarbeidet.

– Våre veteraner handler både

om enkeltskjebner og nasjonens

selvrespekt siden flere hundre tusen

nordmenn har en veteran blant

sine nærmeste. De bærer soldatprofesjonen

videre og er en positiv

samfunnsressurs, sier han.

annonse

F APRIL 2011 43


44

Gudfaren

Sverre Diesen skulle gjerne sett at flere

i Forsvaret brukte hodet – ikke hjertet.

The fascination of shooting as a sport

depends almost wholly on whether you

are at the right or wrong end of the gun

P. G. Wodehouse

1. oktober 2009 var det slutt.

General Sverre Diesen var for gammel.

Nå skulle den tidligere forsvarssjefen

ha noen måneder fri. Han dro

på hytta – i Rondane. Han gikk turer i

Nordmarka. Han leste en hel del av de

tingene som han hadde lyst til, men

som han aldri hadde fått tid til. Og så

brukte han tiden til å tenke over om

han hadde oppnådd det han ville som

yrkesmilitær.

– Hva fant du ut?

– At svaret var delvis ja, delvis nei.

– Jeg synes ikke at jeg hadde fått

gjennomslag for mange av de tingene

som jeg vet er nødvendige og som jeg

vet vil komme, men som ikke skjedde

mens jeg var forsvarssjef.

– Hvilke ting tenker du på?

– En raskere omlegging mot et mer

nettverksbasert forsvar, sterkere profesjonalisering

og et tettere forsvarssamarbeid

med andre små land. Det

er for mange motkrefter, for mange

som tror at de skal kunne fortsette å

gjøre ting som før, bare de greier å

skrike seg til mer penger. Det er jeg

skuffet over at jeg ikke har greid å skape

forståelse for. At denne naive troen

på at man kan skrike seg til mest mulig

– om nødvendig på bekostning av

andre deler av Forsvaret – er utbredt.

Det er ikke bare prinsipielt galt, det er

selvødeleggende og derfor tåpelig.

– Du har vel prøvd å skape forståelse

for dette?

– Det har jeg. Og jeg er kanskje mest

forbauset over at så mange ikke ser at

det er slik.

Telefonen ringer. Diesen fortsetter å

prate. På pulten på kontoret i Uni -

versi tetsgata ligger en koloss av en

bok om Den røde hær. 61 år gamle

Sverre Diesen liker å lese. Stort sett

går det i biografier og historiske bøker.

Det aller meste er fagrelatert. Rett

ved siden av er «The Financial

Times», Diesen mener det er verdens

beste avis. Ringelyden er Apollonina,

av Nino Rota. Klassisk musikk, italiensk

komponist – men mest kjent

som filmmusikk i Gudfaren. Sverre

Diesen er begeistret for italienske

komponister. Han liker barokken og

klassisismen – Bach, Beethoven og

operamusikk – men kan styre seg for

samtidsmusikk. Det blir for spesielt,

ifølge Diesen.

Vi spoler litt tilbake.

– Stiller Diesen opp på portrett?

Et par dager tidligere forteller vi en

av hans nærmeste kollegaer fra den

gang Sverre Diesen var forsvarssjef at

vi skal portrettere ham.

– Det kan jeg ikke tenke meg, sier

han.

Som forsvarssjef sa Diesen konsekvent

nei til alt som kunne ligne på

hjemme-hos-reportasjer eller personlige

intervjuer. Han sa også nei til F.

– Jeg synes det er en verdifull del av

den norske embetstradisjonen – at det

skilles mellom arbeid og privatliv, sier

Diesen.

– Er det stor forskjell mellom den sivile

og den militære Sverre Diesen?

– Nei, ikke i det hele tatt.

Det tok i alle fall ikke mange månedene

fra den militære Diesen ble sivil

til han var tilbake i forsvars- og samfunnsdebatten.

Norsk institutt for

strategiske studier skulle reorganiseres.

Diesen ble spurt om å lede en ny

tenketank: Senter for strategiske studier.

Der har han vært et drøyt år. Han

har byttet ut uniformen med stripet

skjorte og blazer. Han holder foredrag

og gir råd. Senteret jobber spesielt

med Nordområdene. Målet er å gi en

helhetlig vurdering av hva som er

Norges viktigste strategiske utfordringer

i tiden fremover. Han kaller

det en fin blanding av reising og kontorarbeid,

han er ofte i Nord-Norge –

ja, det er ifølge Diesen nesten som å

være forsvarssjef, bare mindre reising

og ikke fullt så lange dager.

– Savner du stillingen som forsvarssjef?

– Det var jo veldig morsomt – det ga

meg et innblikk i mange interessante

forhold, her hjemme, men også i forholdet

til våre viktigste allierte. Jeg

savner dette miljøet. Jeg har heldigvis

portrett

Navn: Sverre Diesen

Født: 18.11.1949

Sted: Oslo

Sivil status:

Samboer med

flaggkommandør

Elisabeth Natvig

Aktuell: Tidligere

forsvarssjef, leder for

Senter for strategiske

studier, ga nylig ut

«Fornyelse eller forvitring?

– Forsvaret

mot 2020»

«DET ER FOR

MANGE MOT -

KREFTER, FOR

MANGE SOM

TROR AT DE SKAL

KUNNE FORTSETTE

Å GJØRE TING

SOM FØR, BARE

DE GREIER Å

SKRIKE SEG TIL

MER PENGER»

fortsatt god kontakt med deler av det.

Jeg er blant annet rådgiver for noen

prosjekter ved Natos transformasjonskommando.

I 2005 var Diesen kritikeren som ble

forsvarssjef. Han ble omtalt som analytikeren.

Den første militærteoretiker som

ble forsvarssjef siden general Otto Ruge.

Forsvarets intellektuelle kraft. Diesen sa

ting som de var. Han skulle være rett

mann på rett plass – Forsvaret hadde et

overforbruk på nesten en milliard kroner

året før. Du kan ikke argumentere

mot multiplikasjonstabellen, sa Diesen.

Han var på toppen av næringskjeden.

Nå er han kritiker igjen. Og minst like

direkte og tydelig. Klar tale, skrev

Dagens Næringsliv da Sverre Diesen ga

ut «Forsvaret – fornyelse eller forvitring?»

i februar.

– Kunne du skrevet boken mens du var

forsvarssjef?

– Tematisk, ja, men formen ville ikke

vært like frittalende.

– Hva ville du som forsvarssjef synes om

at din forgjenger skrev bok om det du jobbet

med?

– Det hadde jeg ikke hatt noe i mot.

Jeg er mer opptatt av hva folk skriver og

hvor godt underbygget det er, enn av

hvem som skriver det.

Sverre Diesen skriver som han prater.

– Alle snakker om å være tydelige,

men frykten for å fornærme noen gjør

at veldig mye av det som skrives og sies

pakkes inn på en måte som jeg ikke har

veldig sans for. Jeg synes det er greiere å

være eksplisitt på det jeg synes er viktig,

så får noen heller oppfatte meg som arrogant,

forteller han.

I boken er det «motkreftene» – de som

står i veien for utviklingen – som får

gjennomgå. Diesen mener det er motkrefter

internt i Forsvaret, blant politikerne

og i mediene. Mest motbør får

kanskje gamle kolleger i Hæren.

– Har du fått eks-kolleger på nakken?

– Nei.

– Hadde du forventet det?

– Nei, egentlig ikke.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det er like selvsagt at det er

slik, som at ingen vil vedstå seg det, sier

Diesen.

– Rivalisering mellom sektorinteresser

er noe som skjer i alle lands forsvar.

Forskjellen ligger i hvilken grad disse

interessene greier å påvirke utviklingen.

I Norge har kanskje motkreftene

lykkes bedre enn andre steder.

– Hvorfor har de lyktes bedre her?

– Fordi politikere har sett fordelen





APRIL 2011 F F APRIL 2011

45


∞ ∞

46




med å bruke motkrefter internt i

Forsvaret som et fagmilitært alibi for

å utsette eller unngå ubehagelige beslutninger.

Diesen er blitt kalt arrogant og egenrådig.

Ja, Adresseavisen skrev at når

folk på Ørlandet skulle skremme barna

sine, viste de bildet av «den slemme

mannen», han som ville legge ned

flystasjonen: Sverre Diesen.

– Har det påvirket deg?

– Ikke i det hele tatt. Og det bekrefter

bare min påstand om at selv ikke

de store regionavisene har noen forsvarspolitisk

ambisjon som går utover

å være mikrofonstativ for landsdelsinteressene.

– Er det noe du ville gjort annerledes da

du var forsvarssjef?

– Jeg ville vært mindre tålmodig

med noen av motkreftene. Jeg ville

vært tydeligere på at det er hva som er

til beste for Forsvaret som helhet, som

avgjør. Og jeg ville forventet en større

lojalitet fra sektormiljøene.

Sverre Diesen husker ikke når han

begynte å interessere seg for For -

svaret, men tror han var i tenårene.

Han bodde i Trondheim. En kamerat

var aktiv i Heimeverns ungdommen,

han tok med seg Diesen. Så søkte

Diesen befalsskole, men etter plikttjenesten

hadde han fått nok. Han sluttet,

21 år gammel. Han ville heller bli

sivilingeniør. Forsvaret var ikke seriøst

nok, mente han. Det var for lite disiplin

og for mye uro.

– Det var på begynnelsen av 70-tallet.

Det var mye ungdomsopprør den

gang. Jeg syntes det ble håndtert altfor

ettergivende, forteller han.

Noen år senere ombestemte han seg

– interessen for å bli militær var der

fortsatt, og han mente Forsvaret hadde

ryddet opp i de verste unotene –

men først fullførte han studiene.

Siden handlet det bare om Forsvaret.

Diesen tok Krigsskolen og ble troppssjef

i Garden. Han dro på utveksling

til en britisk avdeling i Tyskland på

80-tallet, det var ikke vanlig den gang.

Han var på Forsvarets forskningsinstitutt.

Var taktisk hovedlærer på

Krigsskolen. Tok stabsskole i

Storbritannia. Ble gardesjef. Og fikk

ansvaret for Forsvarsstudien 2000.

Han var arkitekten bak det som skulle

bli den store omstillingen av

Forsvaret. Selv om han egentlig ønsket

å gå mye mer drastisk til verks.

– Det som ble lagt frem var etter

min mening relativt konservativt. For

styringsgruppen – som skulle samle

seg om et strukturforslag – var det altfor

radikalt.

APRIL 2011 F

PORTRETT: SVERRE DIESEN

I 2007 la han frem en ny forsvarsstudie

– som forsvarssjef. Også da ble en

rekke tiltak ikke realisert.

– Jeg trodde at det skulle bli lettere å

gjennomføre flere ting da jeg selv ble

forsvarssjef, innrømmer han.

Den gang sa Sverre Diesen at han

hadde et lidenskapsløst forhold til tiltakene.

– Er det noen nedleggelser som har gått

inn på deg?

– Nei. I Norge har vi et sosialt sikkerhetsnett

som er godt utbygd og et arbeidsmarked

preget av underskudd

på arbeidskraft. Militært ansatte er jo

sikret mot oppsigelse uansett. At enkelte

sivile må søke nytt arbeid har

sjelden vært noe problem.

– Er din tilnærming kynisk?

– Nei. Da er i så fall målestokken for

kynisme i ferd med å miste kontakt

med den virkelige verden.

– Men du har vel et lidenskapelig forhold

til Forsvaret?

– Nei. Jeg har ikke det heller, tror jeg.

Jeg er opptatt av rasjonalitet. Det må

være konsistens mellom sikkerhetspolitikk,

økonomi og de øvrige premissene

for et godt forsvar og den

strukturen vi faktisk lager. Der er jeg

kompromissløs. Man må bruke hodet,

ikke hjertet.

– Er det mange som bruker hjertet?

– Fra tid til annen er det nok noen

som lar hjertet generere flere motforestillinger

enn hodet holder rede på.

Han var hard i sin mediekritikk da

han gikk av i 2009. Det stoffet som

formidles om Forsvaret er i beste fall

upresist og i verste fall feilaktig, sa

Diesen. Han er like kritisk i dag. Og

det til tross for at han har to slektninger

som har vært redaktør i

Aftenposten. Selv var han redaktør for

Blæsuvolden Efterretningstidende,

skoleavisa på Strinda gymnas.

– Du kunne jo blitt forsvarsjournalist?

– Jeg kan ikke det nå. Da fremstår

det bare som om jeg har vært kritisk

for å få meg jobb. Men jeg er glad i å

skrive og liker å delta i avisdebatter.

– Har du oppnådd noe med kritikken?

– Nei. Det eneste har vært å erte på

meg en del journalister. En sa at jeg

var gammeldags og elitistisk. Men

hva er galt med elitisme? Tror noen at

ledende aviser og kringkastingsselskaper

hadde kommet dit de er i dag

hvis det ikke var for elitisme?

Diesen er så mye mer enn de merkelappene

som folk flest setter på ham,

sier en tidligere kollega. For der

Diesen er strukturert, kunnskapsrik

og en god kommunikator, beskrives

MILEPÆLER

10 ÅR: Flytter til

Trondheim.

Folkeskole gutt i

oppbrudd.

20 ÅR: Befalselev og

sersjant i oppklaringseskadronen/

Brigade Nord. Usikker

på hva han vil bli når

han blir stor.

30 ÅR: Nyutdannet

troppssjef i Garden.

Sikker på at det var

riktig å gå tilbake til

Forsvaret.

40 ÅR: På vei til

stabsskole i Stor -

britannia – med

store forventninger,

til stabsskolen og

videre karriere.

50 ÅR: Jobber med

Forsvarsstudien 2000

og har større forventninger

til hva de skal

få til enn det viser seg

at det er grunnlag for.

60 ÅR: I ferd med å

bli pensjonist. Opptatt

av om han har oppnådd

det han ønsket

å gjøre i sin yrkes -

karriere. Svaret er

delvis ja, delvis nei.

han også som omgjengelig og full av

humor. Aller mest ler han av den britiske

humoristen og forfatteren P. G.

Wodehouse.

– Han er fenomenal, sier Diesen.

– Han tok det britiske samfunnet på

kornet og harselerte med klassesystemet

– uten å være ondsinnet. Han er til

tider hysterisk morsom.

– Han er oversatt til norsk, men jeg

foretrekker å lese bøkene på originalspråket.

– Er du anglofil?

Diesen trekker litt på det.

– Jeg har stor sans for britisk mentalitet

og temperament – og britisk humor.

Og så er jeg overbevist om at den

britiske hæren – kvalitativt og mann

for mann – er den beste i verden.

På veggen henger et kart over

Rondane. Et annet kart – også det over

Rondane – står på bakken og venter på

at Diesen skal henge det opp. Han peker

på Mysuseter, nordøst for Sel.

Kjerrevei om sommeren. Ski eller sku-

ter om vinteren. Det er Diesens Soria

Moria. Også militære tenkere trenger

sine friområder. Drøyt 100 kvadratmeter

med laftet tømmer som farfaren

bygget i 1916 og som siden har

gått i arv. Da Sverre Diesen var liten,

tilbrakte han åtte uker der hver eneste

sommer. Nå er han der tre-fire uker

om sommeren, i tillegg til en rekke

langhelger. Diesen forteller at de skal

pusse opp. Hytta har strøm, men ikke

innlagt vann.

– Vi har funnet ut at noe av sjarmen

med å plaske i et vaskevannsfat er

borte med årene.

– Det sies at du er en bedre snekker i teori

enn i praksis?

– Haha. Det stemmer. Men det er ikke

jeg som skal stå for oppussingen.

Har han fri og er hjemme, går han

gjerne på konsert.

– Jeg liker å gå i operaen. Da legger

jeg andre ting helt bort. I neste uke

skal jeg i Konserthuset. Der har jeg

spilt selv. Jeg pleier å si: Jeg har spilt i

Konserthuset og fått stormende jubel.

Og det er sant.

Det var i 1994. Diesen var ny gardesjef,

og dirigenten for Gardemusikken

hadde tilfeldigvis også dirigert Strinda

ungdomskorps. Der spilte Sverre

Diesen trompet. Du skal spille på julekonserten,

sa dirigenten. Og slik ble

det, Diesen spilte sammen med en tidligere

gardesjef, Jan Blom. I dag er

trompeten stort sett urørt.

– Å spille trompet forutsetter at

man bor i enebolig. Jeg vokste opp i

enebolig. Jeg bestemte meg tidlig for

at jeg skulle bo i leilighet senere i livet.

Vi hadde nemlig stor hage.

Diesen fra Frogner sier Os-lo og

Trondhjem. Og var ti år gammel da familien

flyttet til Singsaker og

Trondheim. Det ble kulturkrasj.

– Det gikk ikke an å si Singsaker

sånn som jeg sa det, sier Diesen med

tynne s-er og trykk på «sak» og rister

på hodet.

Diesen beholdt riksmålet. Likevel

kaller han seg skaptrønder.

portrett

«FRA TID TIL

ANNEN ER DET

NOK NOEN SOM

LAR HJERTET

GENERERE FLERE

MOTFORESTIL-

LINGER ENN

HODET HOLDER

REDE PÅ»

– Trøndere blir ofte beskyldt for å

være trege. Jeg vil si at trøndere er sin -

dige, de lar seg ikke vippe av pinnen.

Det er en god egenskap, ikke minst i

militær sammenheng. Hvis jeg skal dele

ut en karakterbok over hvor de beste

soldatene kommer fra, vil jeg si

Trøndelag og Sogn og Fjordane.

– Hvorfor?

– De har denne stayer-egenskapen,

denne mentale likevekten som gjør at

de bevarer roen der hvor andre med mer

sydlandsk temperament har lett for å

miste motet.

– Har du den samme stayer-egenskapen?

Diesen sier at det må nesten andre

svare på.

– Men jeg tror ikke jeg er spesielt lettskremt,

sier Diesen.

Tidligere kolleger beskriver ham som

umulig å vippe av pinnen. Ja, selv ikke

på øvelse uten den livsviktige reserveesken

med vestlandslefse.

– Haha. I 6. divisjon pleide vi i staben

å livnære oss på kaffe og vestlandslefse

under øvelser. Lefsen var en viktig del

av logistikken.

– Som forsvarssjef stormet det noen

ganger litt. Det opplevde jeg aldri som

annet enn morsomt og utfordrende.

– I avisene sto det at Diesen ble kalt inn

på teppet. Det høres jo ikke morsomt ut?

– Avisene skrev det, men det stemte

ikke. Jeg hadde et godt forhold til den

daværende forsvarsministeren. Vi var

ikke alltid enige, men jeg kan ikke huske

at jeg ble kalt inn på teppet og irettesatt.

Statsråden gjorde det klart at hun

bestemte. Slik skal det også være.

Navnet Sverre betyr villstyring.

– Haha. Det visste jeg ikke.

– Er du det?

– Nei. Jeg føler ikke det selv.

Det som i alle fall er sikkert er at der

enkelte tidligere forsvarssjefer holder

seg i bakgrunnen. Diesen kommer til å

fortsette å si det han mener.

– Hvordan opplever du forsvarsdebatten?

– Den er nokså forvirret. Det er for

mye skriking og for lite kunnskap.

Mediene slår opp saker som er dårlig

fundert. Så rykker departementet ut og

gir et sminket tilsvar. Jeg kaller det

skjønnmalende svar på unyanserte påstander.

Det var en av grunnene til at jeg

ville skrive boken. Jeg synes forsvarsdebatten

fortjener en dyptpløyende og

presis beskrivelse av Forsvarets utfordringer

i dag.

– Har du sendt boken til den nåværende

forsvarssjefen?

– Nei, det har jeg ikke gjort. Han skal

få lov til å være i fred for mine råd.

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

F APRIL 2011 47


48

teknikk

& viten

2 x

Petter

Smart

På Kjevik har Jens Eirik Norberg og Tom Johansen

bygget egen NH90-simulator. Delene fant de hos

skraphandlere og Clas Ohlson.

– Det har vært store forsinkelser i forbindelse

med anskaffelsen av NH90. Men i stedet for å

tvinne tommeltotter, startet vi med å bygge

denne simulatoren, forteller løytnant Norberg

og kaptein Johansen.

De to instruktørene ved Luftforsvarets skolesenter

på Kjevik har tatt plass i hver sin stol

med et virvar av knapper, brytere og dataskjermer

rundt seg. Siden 2005 har de lagt ned utallige

timer i arbeidet med å lage en NH90-simulator

som skal brukes i treningen av teknisk og

operativt personell.

– Vi kaller dette en prosedyretrener. Målet er

økt systemforståelse av den tekniske funksjonaliteten

til helikopteret. Her kan man gjennomføre

mengdetreningen til en billig penge, forklarer

de.

Puslespill. Med et budsjett på en halv million

kroner har de skapt et produkt som har fått

oppmerksomhet langt utenfor det lille fagmil-

APRIL 2011 F

jøet på Kjevik. Da deler av systemet ble presentert

på en treningskonferanse i Tyskland, var

det mange som fikk hakeslepp. Programvaren

fikk nemlig plass på en liten USB-minnepinne.

– Alternativet i dag er flysimulato-

rer som koster flere millioner euro,

forteller de.

Prosedyretreneren består av fire dataskjermer

i en spesiallaget ramme

som visuelt sett er identisk med

cockpiten i en NH90. Alle avstander

er målt med millimeters nøyaktighet.

Norberg og Johansen har også

tatt tiden fra man trykker på en bestemt

knapp til man får informasjonen

opp på skjermen. De har til og

med installert høyttalere som produserer

95 desibel med rotor støy for å

gjenskape lydnivået i cock piten. Det

mest oppsiktsvekkende er likevel hvordan

de gikk fram for å bygge simulatoren.

«SIMULATOREN

BURDE VEL

EGENTLIG

VÆRT SVANE-

MERKET»

JENS ERIK NORBERG

OG TOM JOHANSEN

– Det var litt av et puslespill. Alt er bygget på

Kjevik, derfor brukte vi mye tid på å finne deler

til simulatoren. Noe er kjøpt billig hos Clas

Ohlson, sånn som denne til 39,90, sier Norberg,

og peker på en liten metallspak.

– Andre deler kommer fra gamle lydanlegg

eller kasserte fly. Og setene er fra en BMW. De

fikk vi hos en skraphandler for 700 kroner.

Skulle vi kjøpt originale flyseter, hadde nok

budsjettet fort blir sprengt. Vi har vært veldig

bevisste på gjenbruk, og simulatoren burde vel

egentlig vært svanemerket, ler de.

Revolusjonerende. De to instruk -

tørene deler lidenskapen for flyging

og har gjort store deler av arbeidet på

fritiden. Tom Johansen var ansvarlig

for programmeringen med utgangspunkt

i «Windows Flight Simulator».

Begge to har allerede foretatt flere

hundre virtuelle landinger på fregatt

med NH90. Hensikten med simulatoren

er likevel ikke primært å lære

piloter å fly, men å gi dem forståelse

av hvordan helikopteret fungerer.

– NH90 blir et revolusjonerende

system. Tidligere måtte man gå gjennom motoren

med lommelykt og forstå mekanikken. Nå


GJENBRUK: Knappene i «cockpiten»

kommer fra Clas Ohlson, gamle lyd -

anlegg og kasserte flydeler.

KREATIVE: Jens Eirik Norberg (t.v.) og Tom Johansen har

bygget en NH90-simulator for trening av teknikere og piloter.

setter man seg i cockpiten og får all informasjonen

digitalt. Derfor er prosedyretreneren

et svært viktig verktøy. Vi skulle gjerne

hatt mer tid til å øve i den, sier sjefen for

operativ test og evaluering av NH90, oberstløytnant

Rolf Folland.

Han understreker viktigheten av å utnytte

spesialkompetansen som finnes på Kjevik.

– Helikopterinvesteringen på 5,8 milliarder

kroner er helt avhengig av at en håndfull

mennesker har denne kunnskapen, sier

han.

Sammen har de to «simulator-snekkerne»

bidratt til at Luftforsvarets skolesenter er i

toppsjiktet internasjonalt innenfor treningsmateriell

til NH90.

– Det viktigste er at man har utviklingsmuligheter

og får være kreativ. Vi har opp -

arbeidet stor kompetanse på Kjevik. Da vi så

behovet for denne typen simulator, var det

derfor naturlig å bygge den lokalt. Vi har også

vært på kurs på AgustaWestland-fabrikken

som produserer helikopteret. Men etterhvert

var det instruktørene deres som spurte

oss om informasjon og ikke omvendt.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

notert

Super hjelm? Hæren og US Marines skulle snart

tatt i bruk en ny og lettere hjelm som skal være

nesten dobbelt så motstandsdyktig som den

gamle, mot kuler og fragmenter. Faktisk hadde

test-teamet problemer med å finne håndvåpen

som klarte å trenge gjennom kompositthjelmen,

het det i meldinger fra USA i februar. Men nå har

pipa plutselig fått en annen lyd. Det viser seg at

noen hjelmer er produsert med for høy temperatur,

og da går plutselig vanlige 9 mm pistolskudd

nesten gjennom skallet som ellers stanset AK-47skudd,

melder Military.com. Nå kan problemene

være løst, men flere tester vil følge før leveransene

for alvor tar til. Nye plastmaterialer i flere

lag har nå klart å overgå Kevlar-beskyttelsen som

tidligere ble regnet som mest effektiv. De nye

hjelmene, som nå skal anskaffes i et antall av

240 000, vil koste 600 dollar stykket.

Hørte tsunamien. Flere av de 60 sensorene som

skal passe på at det ikke skjer hemmelige atom -

våpentester, hørte at en tsunami var på gang etter

jordskjelvet utenfor Japan 11. mars, melder

Newscientist.com. Seismografene lytter etter

infralydbølger – altså under 20 hertz, som er den

menneskelige hørselgrense. Jordskjelv gir brummelyd

fra seg, og svære

bølger og vulkanutbrudd

kan også registreres ut fra

lyd. Alle data ender opp i

Wien, hvor Det Inter -

nasjonale Atom energi -

byrået (IAEA) har sitt

senter.

Usynlighet igjen. Forskerne gir ikke opp å lage

en usynlighetskappe. Et slags kamelonsystem ved

hjelp av kameraer og prosjektorer skal få ei stridsvogn

til gå i ett med omgivelsene. Men å få dette

til å fungere i praksis er ikke enkelt. Metoden som

nå framelskes, er å la kameraer prosjektre bakgrunnen

på vognas framside, slik at den blir mer

eller mindre kamuflert. I praksis kan da en stridsvogn

bli omskapt til hva som helst, når man betrakter

den fra rett vinkel. – Det blir litt som å projisere

TV over på en skjerm, hvor pansringen inneholder

gjennomsiktig kompositt, sier Hisham

Awad i BAE Systems i Bristol til Newscientist.com.

GPS mot data. Amerikanerne har fått et delikat

problem: De kan måtte velge mellom superraskt

4G mobildatanett og GPS-navigasjon. Det skyldes

at GPS-signalene sendes i L-bandet, det samme

som 4G-signalene. Rett nok i litt forskjellig frekvens,

men nær nok til at de kan forstyrre hver -

andre. I verste fall kan GPS-en få dødsoner tvers

over Nord-Amerika. Det er de planlagte 40 000

nye basestasjonene for mobilnettet som bekymrer

GPS-produsenten Garmin. De frykter rett og slett

jamming. 4G-utbyggerne på sin side sier det skyldes

svakheter på satelittutstyret, og viser til at

skillet går på 1559 megahertz. Mye står på spill:

Konsernet LightSquared regner med å bruke

6-8 milliarder dollar på utbyggingen av base -

stasjonene, ifølge NewScientist. Til sommeren

vil en endelig rapport avgjøre hva som skal skje.

F APRIL 2011 49


50

utland


LIBYA:

Indias dilemma India på topp Kontroll i Egypt

India frykter å slippe opp for skyte- og øvingsfelt

på grunn av økt industrialisering i landet

og mer miljøbevissthet. Sakte men sikkert ser

det ut til at det indiske forsvaret får underskudd

på områder der de kan finpusse kamp -

ferdigheter. Hæren teller 1,1 million hoder og

er verdens nest største. Nå har den bare 40

operasjonelle skytefeltområder igjen av de

104 som en gang var. Sivil trafikk og sikkerhetssoner

er noe av det som hindrer utbygging

av øvingsfelt, ifølge The Times of India.

India topper nå listen

over landene i verden

som importerer flest

våpen, og har dermed

passert Kina, som

tidligere lå øverst. India forventes å bruke 80 milliarder

amerikanske dollar det neste tiåret på militært materiell i

kategorien våpen. India står i dag for ni prosent av verdens

våpenkjøp. Kina følger etter med seks prosent, ifølge

Sveriges internasjonale fredsforskningsinstitutt SIPRI.

De største eksportlandene er USA, Russland og Tyskland.

Skuelystne libyere samler seg blant vrakrestene etter et fransk luftangrep mot styrker tilhørende Muammar

al-Gaddafi. Bildet er tatt 21. mars, i Al-Wayfiyah, 35 kilometer vest for Benghazi. Lørdag 19. mars ble de første

krysserrakettene avfyrt fra britiske og amerikanske krigsskip, mot strategiske mål i Libya. Angrepet kom bare

to døgn etter at FNs sikkerhetsråd vedtok sin historiske resolusjon. 24. mars deltok norske F-16 fly for første

gang i operasjonen, som har fått navnet Odessey Dawn. Norge deltar med seks F-16-fly i operasjonen.

Den militære ledelsen i Egypt

har ikke vist noe tegn til å ville

notert omorganisere forsvaret etter at

president Mubarak gikk av. Det

har heller ikke vært tegn til splittelse innenfor de

militære styrkene, selv om det var offiserer som

støttet Mubarak og de som ønsket hans avgang,

ifølge Jane's Defence Weekly. Det er det øverste

rådet for de væpnede styrkene som ble overlatt

kontrollen i landet. Der arbeides det nå med en

ny grunnlov og plan for nye valg innen august.

APRIL 2011 F F APRIL 2011

utland

vår store

verden

Foto: PATRICK BAZ/AFP

Dansk mangfold

Det danske forsvaret satser på å bli en attraktiv arbeidsplass for

kvinner og etniske minoriteter. Derfor har Forsvarskommandoen

startet et arbeid for likebehandling og mangfold i år og neste år.

Handlingsplanen foreslår 14 konkrete tiltak, syv for kvinner og like

mange for etniske minoriteter. For den sistnevnte gruppen skal det

utarbeides mottakerrettet rekrutteringsmateriale, og etniske

minoriteter uten dansk statsborgerskap skal inviteres til Forsvarets

Dag. Tiltak for kvinner er blant annet avklaring for yngre, kvinnelige offiserer om hvordan

en karriere kan forløpe, og det skal gjennomføres avgangsintervju for kvinner når de full -

fører grunnutdanning, ifølge det danske forsvaret, som opplyser at kvinneandelen i militære

stillinger utgjør 6,4 prosent. Prosenttallet for etniske minoriteter er 1,1.

utland

utsyn

dr. philos og forsker ved FFI

Samtidig som Al-Qaida svekkes av revolusjoner i Midt østen,

kan nye arenaer for terror oppstå, skriver Brynjar Lia.

Hvor går Al-Qaida i dag?

Al-Qaida opplever synkende folkelig

oppslutning i en rekke muslimske land,

skal man tro flere meningsmålinger som

er blitt utført de siste årene. Men fortsatt er

sympatien overraskende høy i flere land.

Globale terroristnettverk som al-Qaida

er et vanskelig studieobjekt. Enhver vurdering

av hvor al-Qaida står i dag vil lett

kunne gjøres til skamme i etterpåklokskapens

lys. Dets suksesser og tilbakeslag de

siste årene gir imidlertid en viss pekepinn.

Al-Qaida har mislyktes i å gjennomføre

alvorlige terroraksjoner i Vesten helt siden

London-bombene i juli 2005 til tross for

mange titals forsøk. Antall

alvorlige hendelser økte rett

etter invasjonene av Afghani -

stan og Irak, og Muhammadkarikaturtegningene

har dessuten

økt trusselnivået mot de

skandinaviske landene.

En mulig forklaring på svekkelsen

av al-Qaida er intern ideologisk

splittelse. En kanskje

viktigere faktor er bortfallet av

stabile tilfluktssteder og profesjonelle

treningsfasiliteter. Mye

tyder på at al-Qaida i dag har

mindre kapasitet til å trene og

utdanne profesjonelle terrorister

enn tilfellet var for noen år tilbake.

Stamme områdene i Pakistan er blitt mer

utrygge på grunn av amerikanske droneangrep

og Irak er ikke lenger en lovende

jihadfront med friområder.

En av de viktigste minusfaktorene i kampen

mot al-Qaida er organisasjonens profesjonelle

medie- og propagandaapparat.

Av Brynjar Lia,

Al-Qaida har vist seg meget tilpasningsdyktige

til de nye mulighetene som

Internett gir. Dette er kanskje noe av forklaringen

bak al-Qaidas evne til å oppildne

til voldsaksjoner. Et annet negativt

utviklingstrekk er at al-Qaida har maktet å

opprettholde sin allianse med den afghanske

Taliban-geriljaen. Dette fornuftsekteskapet

har bestått tross av at organisasjonene

er svært forskjellige, både teologisk,

politisk-ideologisk, og når det gjelder

etnisk tilhørighet og er umåtelig viktig for

at al-Qaida-ledelsen skal overleve i grenseområdene

mellom Afghanistan og

Pakistan.

«MYE TYDER PÅ AT

AL-QAIDA I DAG

HAR MINDRE

KAPASITET TIL

Å TRENE OG

UTDANNE PROFE-

SJONELLE

TERRORISTER»

Et annet sentralt uviklingstrekk

i al-Qaidas favør er

fremveksten av lokale al-

Qaida sympatiserende grupper

i regioner der organisasjonen

kun hadde minimalt

nærvær tidligere. Flere av de

mest kjente internasjonale

terrorhendelsene det siste

året har hatt utspring i nettopp

al-Qaidas lokalavdelinger

og samarbeidspartnere,

slik som Al-Qaida på

Den arabiske halvøy, den

somaliske Shabab-bevegelsen

og Det pakistanske

Taliban (TTP). Den enorme folkelige entusiasmen

bak revolusjonene i Midtøsten de

siste månedene kan svekke al-Qaidas

generelle appell. Samtidig skaper de også

økt mulighetsrom for al-Qaida ved at nye

jihad-arenaer oppstår, fengslede militante

slippes fri og ved at regimene i Midtøsten

nedprioriterer bekjempelse av antivestlig

terrorisme.

51


52

Forsvarsattacheen

Navn: Vladimir Ermatsjkov

Attaché siden: 2007

Viktige saker i Norge:

■ Marinesamarbeid, øvelse Pomor

■ Vinterskole

■ Personellpolitikk

Russlands forsvar:

■ Total styrke: 1 000 000 – ca fire prosent kvinner

Forsvarsgrener (antall personell ikke oppgitt)

■ Hær – den største forsvarsgrenen

■ Luftforsvar

■ Marine

Forholdet mellom Norge

og Russland er svært godt,

og samarbeidet er bragt

opp på et høyere nivå etter

undertegningen av avtalen

om delelinjen, påpeker den

russiske forsvarsattacheen

oberst Vladimir Ermatsjkov.

Selv om delelinjen primært ikke er knyttet

til militær virksomhet, er han ikke i tvil om at

det har positive ringvirkninger for militært

samarbeid i nordområdene.

– Den direkte kontakten mellom det operative

hovedkvarteret i Norge og Nordflåten i

Russland er svært positivt, mener oberst

Ermatsjkov.

– Norge og Russland har riktignok organisert

kystvakt og grensevakt forskjellig. I Russland

er det profesjonelle FSB-grensestyrker som har

ansvaret for slik vakt og kontroll, men i Norge

har militært personell hånd om oppdraget.

Han fremhever den felles marineøvelsen

Pomor som et godt eksempel på samarbeid på

høyt, militært nivå.

– I fjor tok vi opp igjen denne formen for

bilateral øvelse, første gang siden 1994. Nå

gjentar vi øvelsen i mai. Det går ut på å drille

det å kunne operere sammen til sjøs. I tillegg

avlegger norske og russiske fartøyer vennskapsbesøk

hos hverandre. I fjor fikk også russiske

observatører være med under Cold

Response.

Oberst Ermatsjkov kom til Oslo for tre og et

halvt år siden; han trives bra, men i år er tiden

her omme.

– Oppdraget er, naturligvis, å følge med på

den militære virksomheten, lære det norske

forsvaret å kjenne – og analysere, vurdere og

rapportere inntrykkene til den militære

ledelsen i Russland. Samtidig er jeg militær

APRIL 2011 F

Våpenarter:

■ Styrker med strategiske raketter

■ Luftbårne styrker

■ Romfartsstyrker

■ Romfarts- og luftforsvar (det siste er

under oppbygging)

■ Personell i UN-regi – i alt 256 (142 er militært

personell): Haiti (Minustah) Liberia (Unmil), Elfenbens -

kysten (Unoci), Kongo (Monusco), Sudan (Unmis),

Midtøsten (Untso), Timor (Unmit), Vest-Sahara (Minurso).

■ Forsvarsbudsjett 2011: 1500 mrd rubler

(ca 300 mrd NOK)

– To gode naboer

NORGESVENN: Oberst Vladimir Ermatsjkov trives i Norge, og han berømmer Det norske

∞ forsvaret for å ha stor ekspertise innenfor fredsbevarende operasjoner.

rådgiver for min ambassadør, og jeg, sammen

med mine tre assisterende attacheer, bidrar til

at russisk forsvars- og sikkerhetspolitikk blir

kjent for norske myndigheter.

– Dette er en måte å styrke vennskapsbåndene

mellom våre to land på, forklarer han.

«LIKEVEL, JEG

MERKER JO AT

NATO-LANDENES

ATTACHEER AV

OG TIL HAR SINE

EGNE SAMTALER»

Oberst Ermatsjkov er imponert

over mange sider ved det

norske forsvaret, og han ser

flere ting Russland kunne ha

nytte av å ta etter.

– Vi er spesielt interessert i

hvordan norsk personell motiveres

gjennom familiepolitikk

og sosiale tiltak. Vi kan også

lære en del av den norske redningstjenesten

og av måten å

drive vintertrening på. Derfor

skal to studenter være til stede på vinterkurs

på Terningmoen i år, forteller Ermatsjkov.

Selv om Russland har et stort antall kvinner i

sitt forsvar, er flesteparten i staber, sambandstjeneste,

sanitet eller støttefunksjoner.

– Ingen av dem har høyere grad enn oberst.

Derfor er den norske kvinnesatsingen interessant,

sier forsvarsattacheen.

Han er tilfreds med måten attacheene i Norge

blir tatt med rundt til forskjellige avdelinger og

militære øvingsfelt på. Dermed får han god

innsikt i norske enheter og omorganiseringen

som foregår. Og han føler seg godt inkludert i

den internasjonale attache-gruppen.

– Likevel, jeg merker jo at Nato-landenes

attacheer av og til har sine egne

samtaler, forteller han.

Oberst Ermatsjkov, som startet som

kavalerist, men fortsatte som fallskjermjeger,

kommer fra Vest-Sibir og

er glad i å gå på ski. Han har vært attaché

både i Finland og Belgia tidligere.

– I Russland er det vanlig at vi tjenestegjør

som attaché på flere steder. Det

henger igjen fra Sovjet-tiden, da språkproblemene

var større. Nå vet han ikke

om han, etter tjenesten i Oslo, får godkjenning

til å fortsette i forsvaret.

Pensjonsalderen er egentlig 50 år på hans

gradsnivå. Lavere offiserer går av allerede i

førtiårsalderen. Det er bare på generalsnivå de

holder på til 60.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

utland

F skriver i denne

spalten om forsvars -

attacheer i Norge.

annonse

53


54

folk

nytt om navn

jubilanter

miniportrett

brudepar

■ Kjenner du noen som

jubilerer, har skiftet jobb eller

som kanskje har giftet seg?

Vennligst send en e-post til

desken@fofo.no eller

brevpost merket «folk» til

F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 Oslo.

Send gjerne med bilde!

APRIL

30 år

Joar Prins Andøl, Haakonsvern

Elma Dreshaj, Kjevik

Jon Døvle, Sortland

Knut Øyvind Johansen, Setermoen

Vidar Lindahl, Heggelia

Gerd Meland, Bergen

Tom Sandberg, Rena

Jørgen Amandus Sundell, Oslo

Bård Ariel Wikstøl, Setermoen

Helge Øglænd, Ørland

40 år

Magne Bergum, Kjeller

Vidar Carlstad, Kjeller

Jørn Tage Dolve, Haakonsvern

Frode Lagset, Belgia

Kristin Liset, Laksevaag

Ivar Naustvik, Linderud

Anette Richter Solås, Ramsund

Morten Vikan, Ørland

Jan Cato Westgård, Kjeller

Gro Thrane Øen, Oslo

50 år

Øystein Bringe, Rygge

Geir Fjærli, Bodø

Vidar Heldahl, Ørland

Stig Henriksen, Gardermoen

Lars Laudal, Rygge

Merete Mjelle, Bodø

Jon Gerhard Reichelt, Oslo

Trond Rein, Skjold

Øyvind Smedsrød, Oslo

Kato Waage, Terningmoen

60 år

Margot Bratland, Haakonsvern

Knut Ståle Eltervåg, Vatneleiren

Else Lemvig Hansen, Haakonsvern

Annie Harviken, Terningmoen

Trond Haug, Værnes

Tor Konttorp, Gardermoen

Yngve Lønberg, Trandum

Liv Olsen, Bergen

Jorunn Bornø Rasmussen, Harstad

Svein Joar Sandnes, Tromsdal

APRIL 2011 F

jubilanter

Murverkspris til Forsvaret

Ledelsesbygget, som er en del av Akershus

festning, ble tildelt «Murverksprisen» for 2011.

Prisen blir dermed for første gang utdelt til et

byggverk, ikke en arkitekt. I begrunnelsen fra

juryen, som blant andre består av arkitekter og

sivilingeniør, heter det: «Anlegget er et viktig

eksempel på innovativ bruk av tegl i en kompleks

situasjon i tilknytning til antikvarisk bygningsmasse som både inspirerer og ansporer.» Prisen til ledelses -

bygget, som blant annet huser forsvarssjefen og forsvars ministeren, og totalt 560 arbeidsplasser, ble utdelt

under Norsk murdag 16. mars i Trondheim. (øfo)

NRK-SJEF:

Hans-Tore Bjerkaas.

Foto: ANNE LIV EKROLL/NRK

forsvaret

& eg

Kringkastingssjef

Hans-Tore

Bjerkaas

Foto: OLE H. KROKSTRAND

Fotopris til Torbjørn Kjosvold

Kjosvold jobber i Forsvarets mediesenter og vant tredjepris i

kategorien «nyhet reportasje» i konkurransen Årets Bilde 2010.

Fotoserien er på åtte bilder og heter «Ulykken». Den viser den

siste reisen, fra Meymaneh til Gardermoen, for de fire norske

soldatene som ble drept av en veibombe 27. juni i fjor. – Det er

fint, både for meg og avdelingen, med en slik anerkjennelse.

Oppdraget var spesielt og vanskelig siden dette er det største

tapet Norge har hatt i en krigssituasjon siden 2. verdenskrig, sier

Kjosvold. Prisen deles årlig ut av Pressefotografenes klubb og

skal fremme det journalistiske bildet. (cn)

Rikets sikkerhet

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas

var med på å dra i gang NRK sine distriktssendingar,

men tykkjer ikkje Forsvaret skal

tenkje distriktspolitikk.

Likevel er han kritisk til Forsvaret sine argument

for å leggje ned Olavsvern – staden

der NRK-sjefen i sin ungdom gjorde militærteneste:

– Fokus mot nord er kome tilbake etter ei

tid med vel mykje innsats internasjonalt. No

skal vi forsvare landet igjen, og nordområda

si tyding for ressursar og miljø står sentralt.

Men eg er samd i at det er fagfolka som må

bestemme geografien i Forsvaret, vi kan

ikkje overprøve dei faglege argumenta.

Distriktspolitiske omsyn kan ikkje vere

overordna, sjølv om eg personleg har kjensler

for ubåtbasen på Ramfjordnes (Olavsvern

red.merknad).

Han spela på Tromsø IL

sitt førstelag i fotball da han

vart kalla inn til teneste i

Kystartilleriet. Det passa

ikkje så godt med tanke på

71-sesongen. Men heldigvis

rakk det med rekrutten sine

tre månader sør i

Trøndelag. Deretter bar det

opp til Olavsvern – ei dryg mil utanfor

Tromsø sentrum. Det gjorde det mogleg å

kombinere toppidrett med verneplikt.

– Eg hadde for dårleg rygg til å kome inn i

idrettstroppen, det høyrest kanskje litt sjølvmotseiande

ut, vedgår Bjerkaas i dag.

Han har ikkje hatt mykje å gjere med

Forsvaret etter tida på Olavsvern, men seier

han følgjer med i debatten om Forsvaret si

utvikling.

– Forsvaret speglar samfunnet på mange

måtar. Når Forsvaret får rekruttar i dårleg

fysisk form, er det jo eit samfunnsproblem.

Vi har alle eit ansvar, seier 59-åringen.

Ansvar har NRK også i totalforsvaret, sjølv

om det har blitt veldig utvatna i kanalvrimmelen

som har blomstra etter den kalde

krigen.

– Vi skal framleis kunne formidle melding-

«NÅR FORSVARET FÅR

REKRUTTAR I DÅRLEG

FYSISK FORM, ER DET JO

EIT SAMFUNNSPROBLEM»

ar som gjeld tryggleik og vernebuing for

styresmaktene. Vi skal halde eit robust sendarnett

og øver også til dømes med sirener.

Men det formelle samarbeidet med regjeringa

si presse- og infoteneste er i ferd med å

bli avvikla, seier kringkastingssjef Bjerkaas.

– Føler du at Forsvaret er unødig lukka?

– Nei, eg trur ikkje eg kan seie det. Dei

øvstkommanderande som har stått i spissen

for endringane i Forsvaret, har vore pris -

verdig opne i dei store sakene.

– NRK har fått kritikk av tidlegare forsvarssjef

Diesen for ikkje å ha satsa journalistisk

på Forsvaret …

– Nei, vi har ikkje det, og det kan godt

hende Diesen her har eit godt poeng. Sjølv

om vi har journalistar som har ansvar for

militære spørsmål, er slike tema komplekse

og krev god innsikt.

– Er det faren for terror -

åtak som gjer at NRK har

valt ikkje å publisere

Mohammed-teikningar?

– Vi vil ikkje syne fram

slike teikningar berre for å

provosere, det tyder at der

det måtte vere journalistisk

gode grunnar – for å informere

publikum – kan ei publisering vere

aktuell. Ytrings fridomen i Noreg har i internasjonal

samanheng gode kår, han er ein

føresetnad for demokrati og ei fri meiningsutveksling,

og han må vernast. Og det er vel

rett å seie at presset mot ytringsfridomen vil

auke i tida som kjem.

– Bør Noreg tvihalde på verneplikta?

– I den grad ho er reell, bør vi halde på ho.

Men dersom ho vert nytta berre for å plukke

soldatar, blir det gale. Dersom utviklinga i

Forsvaret er slik at det trengst færre soldatar

for å prioritere utstyr, blir det eit argument

for profesjonalisering. Samfunnsteneste kan

da vurderast som eit alternativ, seier Hans-

Tore Bjerkaas.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

nytt om

navn

folk

Eirik Johan Kristoffersen (42) gis opprykk

til oberst og blir sjef for FSK/HJK.

Lars Kristian Granli (46) gis opprykk til

oberst og blir 1. august ny seksjonssjef for

spesialstyrkene i J3 (operasjoner) ved FOH.

Kommandør Geir O. Skorstad (54) blir til

sommeren plansjef i Sjøforsvarsstaben.

Svein Erik Kvalvaag (49) gis opprykk til

kommandør og blir ny sjef for fregatt -

våpenet.

Kommandør Nils-Andreas Stensønes (46)

blir ny stabssjef for NorTG til sommeren.

Brigader Asle Kjelsberg (56) blir

ny bransjesjef innenfor logistikk i

JFC HQ Brunssum.

Kommandørkaptein Fred-Eddy J. Dahlberg

(57) blir leder for INI/OPS i FOH.

Oberstløytnant Joar Eidheim (47)

blir ny sjef for Hærens befalsskole

på Rena.

Kommandørkaptein Morten Einbu (53) blir

ny skolesjef ved befalsskolen for Sjøforsvaret

(SSK/BSS).

Kommandørkaptein Geir Tore

Finseth (50) reiser i sommer til

Mons, Belgia som bransjesjef for

norske enheter i utlandet.

Kommandørkaptein Hallvard

Flesland (51) reiser til Northwood,

England for å bli stabsoffiser ved

ACO Shape.

Oberstløytnant Henning-André Frantzen

(43) blir hovedlærer på Forsvarets stabsskole/FHS.

Midlertidig kommandør Håkon Frisch (53)

blir sjef for forsyningsavdelingen i Flo,

Sør-Vestlandet.

Oberstløytnant Terje Hanssen

(42) bli ny sjef for Panser -

bataljonen.

SISTE REIS:

En kystjeger

ligger og

sover mellom

sine døde

medsoldater

på flyet fra

Afghanistan

til Norge.

Foto: TORBJØRN

KJOSVOLD/FMS




F APRIL 2011

55


56

Foto: JOAKIM JØRGENSEN

nytt om

navn

månedens

brudepar

14. august i fjor ble Morten

Jørgensen (49) og Målfrid

Nyheim (47) viet i Sortland

kirke av sjøforsvarsprest

Johannes Helgesen. Bryllups -

festen med rundt 50 gjester var

lagt til kystvaktbasen, hvor

kommandørkapteinen i et

knapt år har vært sjef for KV

Nord. Jørgensen kommer opprinnelig

fra Halden, men har

viet sitt yrkesaktive liv til Sjø -

forsvaret og Kystvakta. Han har

to voksne barn fra et tidligere

ekteskap. Siden 1996 har han

bodd på Sortland, og i 2007 – et

par år etter at de møttes første

gangen – bygde Morten og

Målfrid eget hus i Vesterålshovedstaden,

hvor hun jobber

som revisor i Ernst & Young.

Målfrid kommer opprinnelig

fra Vassdalen. Så tar vi med at

bryllupsreisa gikk til Egypt.

Noen som har giftet seg?

Send oss ditt brudebilde i

e-post til desken@fofo.no

eller brevpost merket «folk»

til F - Forsvarets forum,

Oslo mil/Akershus,

0015 Oslo.

APRIL 2011 F

Oberstløytnant Anders Henriksen (44)

blir stabsoffiser for internasjonale operasjoner

ved J3 Land på FOH.

Oberstløytnant Frank D. Hernes (39)

reiser til USA som nasjonal senior -

representant for kampflysystemet til

Flo/Luftkapasiteter.

Oberstløytnant Jan Ivar Hoff (49)

blir ny stabssjef for HV-08 i Sandnes.

Foto: ARNE FLAATEN

OM PERSONEN RØPER VI:




AMERIKA-FARER

PARKVEIEN

KUNSTNERNAVN

Forrige oppgave:

Morten Gamst Pedersen (29)

Fotballproffen Morten Gamst Pedersen

fikk fritak fra Forsvaret.

Oberstløytnant Svend Arne

Hokstad (46) blir seksjonssjef

på Krigsskolen.

Oberst Per Erik Rønning (52) blir militærrådgiver

ved FN-delegasjonen i New York.

Oberst Harald Minde (49) blir koordinator

ved det europeiske stabselementet til

det allierte hovedkvarteret SACT i Brussel.

– Jeg var på sesjon, det er nok det «tøffeste»

jeg har vært på når det gjelder Forsvaret i Norge,

sier Gamsten med et smil.

– Hvordan gikk det?

– Jeg ble fritatt fordi jeg var toppidrettsutøver,

forteller 29-åringen.

Han ble solgt fra Tromsø til Blackburn Rovers i

2004-sesongen. Noen stor forsvarsfamilie kan

heller ikke Gamsten vise til.

– Pappa har gjort førstegangstjeneste. «That’s

it.» Ellers har jeg kompiser som har vært i

Løsningen sendes

på e-post til

konkurranser@fofo.no

eller på postkort til

F • Forsvarets forum

OSLO MIL/AKERSHUS,

0015 OSLO.

Svarfrist: 22. april.

Libanon, og som er i Afghanistan. Jeg har jo lest

og hørt mye om militæret og har respekt for dem

som gjør denne jobben.

– Hvis du hadde fått sjansen selv, ville du

gjennomført en slik tjeneste?

– Det er jo litt andre lønninger – for å si det slik.

Men skulle jeg inn, ville jeg vært «sniper» – som

jeg er i England.

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

Kommandørkaptein Helge M. Tonning

(47) blir maritim rådgiver ved Eastern

Africa Standby Brigade Coordination

Mechanism i Nairobi, Kenya.

Kontreadmiral Haakon Stephen Bruun-

Hanssen (50) er i statsråd utnevnt til vise -

admiral og beordret til stillingen som sjef

for Forsvarets operative hovedkvarter i

Bodø fra 24. mai.

holdt

– hvem

der?

En kjent person

– enten fra kultur -

livet, mediene,

politikken eller

idretten – er skjult

bak en militær

effekt. Hvem?

... og her en vinner

som får ti Flax-lodd:

Ingeli Mortensen,

Hønefoss

60 ÅR: Generalsekretær Monica K. Mattsson (f.v.),

styreleder Per Steinar Jensen og statsråd Grete Faremo.

Henning Amundsen var aktiv roar i sine yngre år. No har

han kommandoen over heile den norske marinestyrken.

– Eg vann KM på Vestlandet med min singlesculler,

men slutta med roing då eg var atten. Eg

har også drive med segling sia eg var ung, både

jolle og større båtar. Familien hadde eigen seglbåt

til vi drog til England første gong for 20 år

sia. Men vi segla mest i dei nære områda på

Vestlandet. No har vi ikkje båt lenger, og eg seglar

helst saman med kameratar. Det er godt å

kunne slakke på farten og slappe litt av, seier

flaggkommandør Amundsen.

Jobben har vore prega av høg fart. Tjuetre år

gamal heiste han kommandoen på ein MTB i

Stormklassen, han var den første skipssjef utan

annan maritim kompetanse enn halvårig befalskurs,

eller OMA III, som det heitte den gongen.

I 15 år var han på farty, og han vart godt

kjent langs kysten vår.

– Det å få segle langs ein fantastisk kyst er

utruleg fint. Kysten nordover tiltalar meg veldig,

men feriane tar vi helst lenger sør av omsyn

til temperaturen. Hovudbasen min har alltid

vore Haakonsvern, understrekar den nye sjefen

for den seglande delen av Sjøforsvaret (SjKE).

Unge Amundsen hadde ikkje nokon plan om å

bli offiser då han møtte til verneplikt på Madla

Folk og Forsvar i 60

Under Folk og Forsvars jubileumskonferanse

i Oslo i mars, takket statsråd Grete

Faremo for jobben organisasjonen har

gjort i 60 år:

– Dere bidrar til å holde den forsvarspolitiske

debatten levende, sa hun blant annet.

Jubileet ble også markert under Folk og

Forsvars årsmøte noe senere også. Leder

Per Steinar Jensen fra NHO og nestleder

Frå robåt til flåtesjef

i januar 1975. Man han og kameratgjengen blei

freista av nokre rekrutteringsoffiserar til å ta befalskurs.

Han vart utskriven befal, fekk sjefs -

kurs for MTB og valde deretter

Sjøkrigsskolen.

– Fleire i kameratflokken fann seg til

rette i Sjøforsvaret, og eg har ikkje angra

ein dag på yrkesvalet. Men kanskje

kona mi har det, ler Amundsen og siktar

til at det under den kalde krigen blei

mange lange tokt.

– Heilt fram til 90-talet kunne vi vere

borte i opptil seks veker i slengen, og

det var ikkje så mange heimreiser.

To år har familien budd i Tromsø,

eitt år i Tyskland og til saman sju år

i England. Men Askøy er hovud -

kvarteret til familien.

Når Amundsen no har kommandoen

over heile Marinen, er det snakk om

over 20 moderne farty. Og han er ikkje i

tvil om at det skal verte pengar til å drifte

dei:

– Det ser bra ut. Og sjølv om kystkorvettane

nærast blei tvinga på ein tidlegare forsvarssjef,

trur eg dei vil bli etterspurde – også internasjo-


nalt. Men vi skal gjere fartya operative før vi

sender dei nokon stad – det er komplekse våpensystem,

seier flaggkommandør Amundsen.

Han har ein son som er kapteinløytnant i fregattvåpenet.

Og han skjønar godt at Sjø for -

svaret kan verke freistande på dei unge: Det fins

mykje moderne teknologi som fremjar rekrut-

teringa. Problemet er meir å halde

på folket. Og det er ei utfordring at

personellrammene er så tronge at

det ikkje er rom for slingring.

Sjølv reknar han med å vere på

havet kanskje ti veker i året i den

nye jobben. Som SjKE er han både

styrkeprodusent og leiar av innsatsforsvaret

– det som heiter

Norwegian Task Group (NorTG).

Der har han til no vore stabssjef.

Femtiseksåringen har prøvd å halde

seg i god fysisk form – med jogging

og turar i terrenget. Han er nok

ikkje av dei som stressar mest på

treningssentra. Likevel er det ingen

problem med å klare befalstesten:

Den siste i november enda med karakter

fire på 3000 meter – rundt 14

minutt. Det er slett ikkje verst for

ein kar på tampen av karrieren.

«FLEIRE

I KAMERAT-

FLOKKEN FANN

SEG TIL RETTE

I SJØFOR-

SVARET, OG

EG HAR IKKJE

ANGRA EIN

DAG PÅ

YRKESVALET»

Hans-Christian Gabrielsen fra

Fellesforbundet, LO fortsetter. Faste styrerepresentanter

er: Inger Aarvig, NHO; Lise

Olsen, LO Stat; Jorunn Sjølie, Norske

Kvinners Sanitetsforening; Åge Hamang,

Norges Forsvarsforening; Anne-Lise

Johnsen, Kvinners Frivillige Beredskap; Egil

Haaland, Politiets Fellesforbund; Sigurd

Hellstrøm, NROF. (tes) Foto: ARNE FLAATEN

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

miniportrett

Henning

Amundsen

MARINESJEF: Flaggkommandør

Henning

Amundsen er frå

4. april sjef for Kyst -

eskadren. Foto: PRIVAT

F APRIL 2011

57


meninger

kronikk

I F nr 10/10 var det en rekke artikler og innlegg

som på ulike måter hadde fokus på uniformer. I

en av disse er det Tillitsmanns organisasjonen

(TMO) som igjen fremmer ønsket om lik uniform

som befalet. Denne saken ble også slått

stort opp i media på forsommeren 2010, og dette

henvises det også til i saken i F.

Jeg har helt siden denne saken var i mediene

hatt lyst til å ta til motmæle, men jeg har inntil

nå ikke gjort noe med det.

Mitt innspill vil nok vekke misnøye både hos

TMO og personellforbundet som organiserer

mange av våre vervede.

Bakgrunn. Både i det nevnte nummeret av F, i

de nevnte sakene i norske medier (VG, Aften -

posten, P4, BT, Adresseavisen, med mange flere)

og under landskonferansen i fjor gikk TMO ut

og ba om utskifting av de vernepliktiges tjenesteantrekk

(permisjonsantrekk) til fordel for den

samme uniformstypen som befal benytter.

Argumentene for dette har vært at de ikke

synes uniformen er fin, at de blir kalt for

«Donald», eller at det blir ropt «Kvekk-kvekk»

etter dem, og at hensikten med en uniform er at

den skal være lik for alle.

I F nr 10/10 presiserte riktignok hovedtillits -

valgt i Sjøforsvaret at mobbing ikke hadde vært

et problem og ikke lå til grunn for TMO sitt

standpunkt.

Drøfting. Marinen har meget sterke internasjonale

bånd, både når det gjelder tradisjoner og

historie, så vel som i dag der vi er tett knyttet

opp til våre allierte både under trening, i forbindelse

med stående styrker og under operasjoner.

Dersom militære uniformer først og fremst

hadde til hensikt at alle skulle se like ut, kunne

alle i Forsvaret ha båret hvite kjeledresser.

Nei, uniformen skal også vise tilhørighet,

funksjon, rolle og plass i organisasjonen. Dette

oppnås gjennom tradisjon (likhet over tid), fargevalg,

symboler, distinksjoner og selve uniformens

utforming eller type.

Marineuniformers utforming, bruk og tradisjoner

er nesten lik over hele verden, og nær sagt

alle land har to prinsipielle uniformstyper (i tillegg

til alternativer for varme strøk, arbeids- og

kampsituasjoner mv.), nemlig en dobbeltspent

jakke med gullknapper for offiserer, og en jumper

med blåkrage for menige.

Det er slik i nærmest alle mariner at menige

(uavhengig av om de er vernepliktige eller ver-

Uniformer er ikke bare et klesplagg, men et symbol

for tradisjon og verdier, mener vår innsender.

Verdien av likhet

«DERSOM MILITÆRE UNIFORMER FØRST OG FREMST HADDE TIL HENSIKT AT ALLE

SKULLE SE LIKE UT, KUNNE ALLE I FORSVARET HA BÅRET HVITE KJELEDRESSER»

vede) benytter den klassiske meniguniformen,

og offiserer benytter den klassiske offisersuniformen.

Denne uniformspraksisen er lik i Nato,

så vel som i nær sagt hele verden forøvrig. Et

unntak finner vi i Canada (som forøvrig har en

meget spesiell uniformshistorie). I tillegg er det

slik at menige i Danmark (konstabler) skifter til

dobbeltspent jakkeuniform ved 35 års alder, og i

Nederland, der en som fortsatt er menig etter

åtte år, skifter til jakkeuniform. I USA derimot

skifter personellet ikke fra jumperuniform til

jakkeuniform før de når graden «Chief Petty

Officer», altså to gradsnivåer forbi våre kvartermestere

(laveste befalsgrad).

TMO hevder også at det er distinksjonene som

skal vise hvilken grad man har, ikke uniformen.

Hovedlinjene i verdens marineuniformer har

i stort ligget fast siden slutten av 1800-tallet.

Offisersdistinksjonene for verdens mariner har

OLE-HENRIK TAASEN, KAPTEINLØYTNANT I SJØFORSVARET

fått en meget entydig utforming, men tilsvarende

er dessverre ikke tilfelle for øvrig befal og

menige. Til tross for at vi nå er i ferd med å endre

distinksjonene for menige og kvartermestere i

Sjøforsvaret, og med dette tilpasser disse noe

mot andre land, er det fortsatt store forskjeller

på hvordan distinksjonene på menig- og kvartermestergrader

rundt om i verden. Sett opp i

mot det at nær sagt alle land har en type uniform

for meniggradene og en uniformstype for

befalet (med noen få unntak), blir det slik at

type uniform i seg selv blir den viktigste distinksjonen

for å vise om bæreren er befal eller ikke.

Distinksjonene og øvrige tegn, farger og symboler

gir nyansene og detaljene.

I dag er det slik at i Marinen benytter matrosene

(de vervede menige) samme uniformstype

som befalet med unntak av luetypen.

Ut i fra samme argumentasjon som jeg har

FLÅTEBESØK: Da hangarskipet USS

Saipan gjestet Norge sommeren 2005, ble

mannskapet om bord beordret på dekk i

full marineuniform. Arkivfoto: ARNE FLAATEN

brukt over om marineuniformers likhet internasjonalt

og blant våre allierte, mener jeg at

også våre vervede menige – matrosene, bør

benytte jumperuniform igjen. Dette vil gi en

mer enhetlig og forståelig uniformering sett

opp i mot våre allierte i en tid der samarbeidet

over landegrensene bare blir viktigere og viktigere.

Dette har vært en sak som har vært diskutert

og vurdert i en årrekke, og nå er det på tide

å gjøre noe med det. Det er kanskje verdt å

merke seg at også svenskene har opprettholdt

dette skillet etter innføringen av ansatte menige

og nytt underoffiserskorps.

Jeg håper både de vernepliktige og de vervede

og deres organisasjoner, og ikke minst Sjø -

forsvarets offiserer og ledelse, vil komme til

samme konklusjon.

Hvem har kopiert hvem? Var Donald eller

Marinen først ute? Det er nok Donald som

benytter matrosdress eller marineklær på bakgrunn

av maritime tradisjoner, og ikke

omvendt.

OLE-HENRIK TAASEN,

Kapteinløytnant i Sjøforsvaret

Medias vrengebilde

Norske soldater er reflekterte og etisk bevisste, ikke

brautende krigere, skriver høgskolelektor Tora Fæste.

Granskningen av norske soldaters

påståtte krigsforbrytelser ble avsluttet

mandag 28. februar 2011.

Krigsadvokaten i Nord-Norge slo fast at

han ikke hadde funnet noe kritikkverdig.

Å bli beskyldt for å ha begått krigsforbrytelser

er en svært alvorlig påstand.

Krigsadvokatens klare frifinnelse av de

angitte soldater er derfor gledelig, men

ingen overraskelse. Granskningens konklusjon

bekrefter inntrykket av at soldater

og befal som tjenestegjør i Afghani -

stan har et svært bevisst forhold til hvilke

regler som gjelder, og at disse

reglene følges.

Media har skapt et inntrykk av at norske

soldater er unge menn med tatoveringer,

skjegg og ekstreme holdninger,

som de gir uttrykk for i klartekst.

Enhver som har tatt logflighten til og fra

Afghanistan, kan bekrefte at de to første

kriterier, skjegg og tatoveringer, stemmer.

Hva med det tredje; kjennetegnes

norske soldater av ekstreme holdninger?

Erfaringer med undervisning i krigens

folkerett forut for avdelingenes deployering

og mens de tjenestegjør i

Afghanistan gir et helt annet inntrykk.

For det første indikerer de spørsmål som

stilles i undervisningen, hva soldatene er

opptatt av:

n «Kan vi overlate tilfangetatte til NDS

(afghanske sikkerhetsmyndigheter) uten

å få ansvar for regelbrudd, alle vet jo

hva som skjer i fangehullene til NDS?

Hva står i fangeavtalen? Hva med vårt

moralske ansvar?»

n «Hvilket ansvar får vi som mentorer

hvis de afghanske offiserene i ANA som

vi mentorer, mishandler sine soldater?

Hvordan kan vi påvirke dem til å

behandle soldatene ordentlig?»

n «Hvis vi ser at en afghansk kvinne blir

banket opp av ektemannen sin, og vi

griper inn, vil hun ikke bli drept når vi

forlater stedet? Hvis vi griper inn, hvem

skal vi overlate henne til etterpå, som

kan ta vare på henne?»

n «Hvilken rett har sanitetspersonellet

til selvforsvar, i de tilfeller der motparten

ikke respekterer «genfermerkingen»,

men retter ild mot sanitetskjøretøy?»

Disse konkrete spørsmålene vitner om

at norske soldater og offiserer har et

svært bevisst forhold til de moralske og

juridiske vurderinger som kjennetegner

situasjonen i Afghanistan.

Avdelingssjefene ønsker å handle i henhold

til regelverket og kommuniserer

dette svært tydelig. Deres holdninger

påvirker soldatene, som vil vite svaret på

DIALOG: Norske soldater er bevisste på

hvordan de forholder seg til lokalbefolkningen,

mener Fæste. Arkivfoto: LARS HOJEM KVAM

hva som er rett der dette er komplisert

og sammensatt av juridiske, etiske og

kulturelle hensyn.

For det andre er erfaringene fra jusundervisning

for personell som tjenestegjør

i Afghanistan svært positiv. Etter

anmodning fra avdelingene i Meymaneh

og for NCC og NSE i Masar- e- Sharif ble

det holdt jevnlige oppfriskningsrunder

med fokus på de engasjementsregler,

direktiver og ordre som gjelder. Disse

øktene ble hovedsakelig viet konkrete

situasjoner som avdelingene hadde vært

i, som de diskuterte i lys av de regler

som gjelder for konflikten i Afghanistan.

Som et ledd i denne undervisning deltok

også sjefsjuristen fra RC North og hennes

kollegaer, som ga klart uttrykk for

sin begeistring over den regelforståelse

de norske avdelinger la for dagen.

For det tredje ble det i høst for første

gang gitt studiepoenggivende jus- og

etikkundervisning i Afghanistan, i regi av

Forsvarets høyskole/Forsvarets stabsskole.

Eksamensresultatene var svært

solide. Av de 34 soldater som tok eksamen

i jus, var det kun én som strøk. Av

de som tok eksamen i etikk besto også

samtlige, med ett unntak. Disse resultatene

taler for seg selv.

Oppsummert utgjør de erfaringer som

fremgår over en klar motvekt til den

mediaskapte oppfatning av soldaters

dårlige holdninger som nådde et høydepunkt

i fjor høst. Forsvarets fokus på

systematisk opplæring i jus og etikk er

målbar. De erfaringer som er gjort fra

opplæring i holdningsfagene jus og etikk

gir et meget solid inntrykk av hvilke soldater

Forsvaret sender ut i Afghanistan,

og tilbakeviser negative mediaspekulasjoner.

TORA FÆSTE

Jurist og høyskolelektor ved Forsvarets

høyskole

58 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 59


meninger

leserbrev

svar

skyldig

TIL: Roger Johnsen, oberstløytnant og

sjef Forsvarets ingeniørhøgskole

FRA: Såri G. Stubseid, befalselev

Forsvarets ingeniørhøgskole

SPØRSMÅL:

Hva mener dere om en eventuell

førstegangstjeneste i fire år

(førstegangstjeneste + Forsvarets

ingeniørhøgskole)? Er dette en god

måte å rekruttere frem tidige

sambandseksperter og

tele matikkingeniører?

Bør norske soldater få lov

til å drikke alkohol i leir?

Hva mener nettleserne?

Vi spurte leserne på www.fofo.no:

Ja: 47,5 prosent

Nei: 52,5 prosent




n Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,

eller som du synes er urett ferdig? Går du rundt med

spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på?

«Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk

på Forsvaret.

SVAR: Ja, man kan gjennomføre førstegangstjenesten

mens man studerer ved FIH. Dette inngår da som

en del av utdanningen, og legges ikke på som et ekstra

år. Når du har fullført Forsvarets ingeniørhøgskole, har du

også fullført førstegangstjenesten. Måten du gjør det på er å

søke FIH etter videregående, for så å konkurrere deg til studieplass

gjennom opptaksprøvene som gjennomføres felles for alle Forsvarets

skoler (FOS). Har du gjennomført førstegangstjeneste fra før, så søker du

skolen på samme måte. Tidsperspektivet på dette er tre år på skole og tre

års plikttjeneste etter endt utdanning. I løpet av den tiden får du godkjent

følgende: gjennomført førstegangstjeneste, bachelorutdanning

som ingeniør innen telematikk og militær lederutdanning.

Plikttjenesten gir deg verdifull arbeidserfaring og kan gjennomføres ute

ved avdelinger i hele landet, innen alle forsvarsgrener. Du kan også

avtjene plikttjeneste i internasjonale operasjoner. For å bli tatt opp som

Hilde

Thomassen

(47), førstefullmektig

Banak:

– Det synes jeg

ikke. Jeg er redd

for at det lett kan bli litt for

mange øl. Det er vanskelig å

holde god kontroll med inntaket,

og soldater i uniform skal være

edru.

Bengt Erlandsen (45),

kaptein Ørland:

– Egentlig synes jeg ikke

alkohol skal drikkes inni

leir – det passer bedre

utenfor porten. Det er

pliktmessig avhold i tjeneste, og inni

leiren er det ikke lett å vite hvem som

er og ikke er i tjeneste.

n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene

kommer på trykk. Vi forbe holder oss retten til å forkorte

spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller

skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.

Merk konvolutten «Svar skyldig».

Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN

student ved FIH må du ha generell studiekompetanse med fordypning

i matte og fysikk eller bestått forkurs til ingeniørhøgskole.

Til ditt andre spørsmål: Ja, jeg tror dette er en god måte å rekruttere til

Forsvaret på og informasjon om utdanningsmuligheter i Forsvaret er

en del av informasjonen man får på sesjon. De fleste av våre studenter

gjennomfører førstegangstjenesten mens de går på skolen.

annonse

Benedicte Olsen (19),

lærling Bardufoss:

– Jeg tror ikke det vil

gå bra. Erfaringsmessig

blir det lett bråk med

drikking, og på kaserna

har soldatene mye utstyr som kan

være farlig om de tar det i bruk når

de slåss.

Tillitsmannsordningen i Forsvaret

Sigurd Nordtvedt

Landstillitsvalgt for de vernepliktige

Karriereløpet

Dagens vernepliktige inne til førstegangstjeneste er i

stor grad opptatt av kuler, krutt og kompetanse. Dette har

endret seg med årene og tydeliggjør de vernepliktiges

ønske om å bli inkludert som en viktig del av det totale

Forsvaret.

Ifølge soldatenes vernepliktsundersøkelse trives mange i

førstegangstjenesten, men trekker frem at manglende kompetanse

og erfaring hos befalet oppleves som negativt og er

utslagsgivende for den generelle trivselen. De vernepliktige

mener ikke nødvendigvis at kvaliteten på befalet er problemet,

men at kompetansen ofte ikke strekker til i forhold til

hva som forventes. Det er et kjent problem at det blant

befal på avdelingsnivå ofte er stor gjennomtrekk mellom

avdelingene, og at kompetansen, spesielt på forvaltnings -

siden, er vanskelig å opprettholde. Vernepliktsrådet ser på

manglende kontinuitet og kompetanse på avdelingsnivå

som alvorlig for Forsvaret og spesielt utfordrende med hensyn

til utdanning og forvaltning av de vernepliktige soldatene.

De etterlyser befal som fungerer som gode rollemodeller,

både for de førstegangstjenestegjørende, men også for

yngre befal.

«MED EN EVEN -

TUELL MULIGHET

FOR SPESIALI -

SERING KAN

FORSVARET TIL-

EGNE SEG KRITISK

KOMPETANSE

OG SØRGE FOR

Å IVARETA PER -

SONELLET PÅ EN

GOD OG INKLUDE-

RENDE MÅTE»

Øyvind Strandman

Brigader (55), sjef

Luftforsvarets

Utdannings -

inspektorat, Rygge:

Å la soldatene få nyte

en øl til maten burde være uproblematisk

så lenge det skjer i kantina.

Det er snakk om voksne mennesker,

og jeg synes vi skal vise soldatene

såpass tillit.

Mange ønsker seg en karriere i

Forsvaret, uten nødvendigvis å

tenke på utdanning som gir status

som yrkesbefal, og det er på tide at

Forsvaret begynner å se på muligheten

for å ivareta deres ønske om

mulighet for en karriere som baserer

seg på spesialisering. Flere vernepliktige

gir uttrykk for at de i

større grad hadde vurdert videre tjeneste

i Forsvaret hvis de fikk muligheten

til å bli på avdelingsnivå så

lenge de selv ønsket fremfor å

måtte forholde seg til en øvre

aldersgrense. Med en eventuell

mulighet for spesialisering kan

Forsvaret tilegne seg kritisk kompetanse

og sørge for å ivareta personellet

på en god og inkluderende

måte. Mange av våre allierte har i

lang tid utdannet spesialister som

skal ivareta og sørge for oppfølgning

av soldatene.

min

mening

Stian Isaksen

Johansen (19),

fotolærling,

Kjevik:

– Så lenge det skjer

innenfor rimelig -

hetens grenser og ikke involverer

fyll, synes jeg man burde ha lov

til å ta seg en øl i leiren.

aktiv

Det vanket både gull, sølv og bronse til de norske

deltakerne under militært VM på ski i Sarajevo i februar.

Individuelt gull sørget Frode Andresen (bildet) for da han vant 15 km

langrenn. Under skiskytingen tok han sølv. Blant kvinnene var det Jori

Mørkve som gjorde det best med bronse i skiskyting. Laginnsatsen var

det heller ikke noe å klage på. Den norske troppen bestod av ni utøvere.

Mesterskapet ble arrangert av Bosnia Hercegovina på Igmanfjellet i OLløypene

fra 1984. (jr)

De vernepliktige etterlyser operativ fagkunnskap fra personell

som i større grad har drevet med utdanningen på det

nivået soldatene opererer. For Forsvaret vil det være gunstig

å beholde ressurspersoner over lang tid, og de vernepliktige

får rollemodeller med erfaring og kompetanse som bidrar

til god og tilstrekkelig soldatutdanning.

60 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 61

meniges

mening

Norske VM-medaljer i Sarajevo

Medaljelisten ble som følger:

GULL:

n Frode Andresen (HV-01) 15 km

langrenn

SØLV:

n Frode Andresen, 10 km skiskyting

n Herrer lag (Frode Andresen,

Hans Martin Gjedrem og Sondre E.

Flaa (HV-07), 10 km skiskyting.

BRONSE:

n Jori Mørkve (HV-11) 7,5 km

skiskyting

n Damer lag (Jori Mørkve, Anne

Mørkve og Vilde R Gurigard)

n Herrer lag (Frode Andresen (HV-

01), Hans Martin Gjedrem (HV-11)

og Remi Andersen (Forsvarets

sanitet), 15 km langrenn.

n Patrulje herrer (Remi Andersen,

Frode Andresen, Hans Martin

Gjedrem og Sondre E Flaa)

annonse


62

aktiv

«Aktiv» er Fs nye sider for sport,

livsstil og ernæring i samarbeid

med NIH/Forsvarets Institutt.

mattipset

Våren nærmer seg, og denne

retten passer fint til årstiden vi

går inn i. Jeg fikk den første gang

servert hos en infanterist, som

åpenbart kunne mer enn å tilberede

feltrasjoner. Retten er dessuten

en utmerket måte å få barn

til å spise fisk på også!

Laksefajitas (4 personer)

Dette

trenger du:

• 600 g

laksefilet

uten skinn

og bein

• 1 rød, gul

og grønn paprika i biter

• 2 rød løk i biter

• 12 hvetetortillas (eller en pakke)

• Rømme (gjerne den økologiske

fra Røros)

• 1 sitron (i båter)

• Guacamole (1 avocado, 1 fedd

hvitløk, 1 barneskje rømme, salt,

pepper og sitron – mos med stavmikser

eller foodprocessor)

• Salat (litt grønt; rapid, lollo,

isberg, ruccola etc)

Dette gjør du: Laks skjæres i

biter (størrelse som lillefinger)

og holdes deretter varmt.

Grønnsaker surrer i olje (eller

smør) og holdes varmt.

Tortillaene pakkes i fuktig håndkle

legges i ovnen i fem minutter.

Laks, tortilla, grønnsaker, guacamole,

salat, rømme og sitron hver

for seg på bordet. Noen liker en

sterk saus (tabasco, tacosaus eller

hvitløkdressing) på toppen.

Det gjør jeg også!

APRIL 2011 F

Orlogs kaptein PÅL

HARALD STENBERG

er utdannet kokk og

ernæringsfysiolog.

Han jobber i Flo.

RUBB OG SKRUBB:

Å klargjøre sykkelen for

våren er ikke bare-bare,

men med Zalo går det greit.

VASKEHJELPEN

Våren er i anmarsj, og tiden er inne for å trille

sykkelen ut av boden. Kaptein Jørgen Eriksen

viser deg hvordan du tar vårrengjøringen.

Det går mot lysere tider. Og et like sikkert

vårtegn som at blåveisen dukker opp i

veikanten, er sykler som blir hentet fram fra

mørke kjellere. Rustne kjeder og dårlige bremser

er ofte resultatet etter en lang og stillestående

vinter.

– Mange av oss er nok litt

for dårlige til å ta vare på

utstyret. Men en overhaling

av sykkelen tar bare én time.

Og det er greit å bli

kjent med utstyret i tilfelle

man må reparere noe mens

man er ute på tur, sier

Eriksen fra Forsvarets institutt

ved Norges

Idrettshøgskole.

Vaske-olje-pumpe-stramme. Slik oppsummerer

han vårrengjøringen mens han finner

frem nødvendig utstyr. En bøtte lunkent såpevann,

børste og sykkelolje er egentlig alt man

trenger for å sette i gang.

– Man får kjøpt spesialsåpe til flere hundre

kroner. Men hvis man går på et sykkelverksted

er det ofte Zalo-flasken som står fremme,

forklarer han og dypper en klut i vannet.

– Vær særlig oppmerksom på steder hvor oljen

har festet seg over vinteren. Særlig på drivverket

og mellom tannhjulene i kransen samler

det seg mye møkk. For å komme bedre til

kan man snu sykkelen og bruke tannbørste på

de vanskelige stedene. Etter vasken tørker

man godt av for å unngå rust. Smør deretter

alle bevegelige deler med en teflonbasert olje

eller produkter spesielt laget for sykler.

Når sykkelen er ren, tørr og oljet, går man

over på neste trinn, som er sjekk av slange og

dekktrykk.

– Se etter sprekker eller morken gummi. Har

du punktert, er det ofte mye enklere å bytte

slange enn å lappe. Undersøk samtidig mønsteret

i dekket og pump opp til anbefalt lufttrykk.

Dette står skrevet på hvert enkelt dekk. Her

kan det være nyttig med en trykkmåler. Har

man slange med bilventil, kan man også bruke

pumpene på bensinstasjonen. For lite luft i

dekkene gjør at man lettere punkterer, sier

Eriksen.

Hokus pokus. Noe av det viktigste på sykkelen

er gir- og bremsewire. Disse blir ofte trege etter

en lang vinter, og mange opplever «bomgiring»

på den første sykkelturen. Men litt wireolje

pleier å gjøre underverker. Stram også

bremsewiren dersom denne har blitt slakkere.

Se samtidig etter slitasje på bremseklossene og

at disse er riktig justert. Ofte er det nødvendig å

bytte disse en gang i året. Til slutt går man over

«HAR DU PUNKTERT ER DET OFTE MYE

ENKLERE Å BYTTE SLANGE ENN Å LAPPE»

JØRGEN ERIKSEN, FORSVARETS INSTITUTT/NORGES IDRETTSHØGSKOLE

og etterstrammer alle skruer. Til dette formålet

er det greit å ha et multiverktøy som inneholder

skrutrekkere og umbrakonøkler.

– Mye av dette burde selvsagt vært gjort før

man setter inn sykkelen om høsten. Men det er

nok mange som slurver litt her. Selv har jeg en

sykkel som har blitt stående ute i en snøfonn

og blitt nokså rusten i løpet av vinteren. Men

det er mye penger å spare dersom man tar vedlikeholdet

av sykkelen selv. På «Youtube» finnes

det dessuten mange bra instruksjonsvideoer

som forklarer dette på en lettfattelig måte.

Det er egentlig ikke noe hokus-pokus å klargjøre

sykkelen for våren, konstaterer Eriksen.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

forskning

Mer trening

i Forsvaret

For norsk ungdom representerer

førstegangstjenesten et møte

med krav til trening og fysisk aktivitet.

Har de som har vært innom

Forsvaret også senere i livet, et

høyere aktivitetsnivå enn dem

som ikke har vært inne? Norsk

Monitor er en stor undersøkelse

av verdier, holdninger og adferd i

den norske befolkning fra 15 år og

oppover. Den gjennomføres hvert

annet år og har omkring 4000 respondenter.

Tallene fra 2007 viser

at blant norske menn i aldersgruppen

25-70 år driver 70,4

prosent av de med avtjent førstegangstjeneste

fysisk aktivitet i

form av trening og mosjon minst

en gang i uken. 64,4 prosent av

dem som ikke hadde vært inne til

førstegangstjeneste, var aktive én

gang i uken eller mer. Blant dem

som har befalsutdannelse, var

79,1 prosent aktive minst én gang

i uken mot 67,7 prosent av dem

uten befalsutdannelse. Dette er

positivt, men må Forsvaret i fremtiden

ta på seg enda større ansvar

for å skape varige fysiske aktivitetsvaner?

GUNNAR BREIVIK

månedens

app

■ Hvis du skal ut på

ski i påsken og lurer

på hvor du skal stå på

ski og hvilke løyper du

skal velge, da kan

app-en Skisporet

være kjekk å ha på

mobilen. Skisporet

annonserer at de har

2000 langrennsløyper

fra over 140 ski-

steder i Norge i sin database, og at de

alltid vil oppdatere løypestatus ved

disse skistedene på app-en.

God Påske!

F APRIL 2011 63


64

Vaktsoldat

VILL

Jonas Obel Vigerust

VELFERD

kan mer enn å sjekke adgangskort.

APRIL 2011 F

aktiv

F APRIL 2011 65


66

APRIL 2011 F

aktiv

FLYGENDE VAKTSOLDAT:

Jonas Obel Vigerust, vaktsoldat

i Kolsås leir, drar på

en luftig backflip.

PÅFYLL: Etter en passe lang dag i bakken tar fire fornøyde soldater en

tur i baren. Fra venstre: Ole Jørgen Smedegård, Leiv Erik Rosseland,

Jonas Obel Vigerust og Martin Seland Simensen.

– Jeg tror ikke de andre i leiren skjønner hvor genialt dette tilbudet

egentlig er, sier Jonas Obel Vigerust og tar en bit av en nygrillet hamburger.

Han sitter ved toppen av gondolheisen på Hafjell, sammen med Ole

Jørgen Smedegård, Leiv Erik Rosseland og Martin Seland Simensen. De

er alle vaktsoldater på Kolsås, og har valgt å bruke litt av permen på en

velferdshelg på Hafjell. De har betalt 350 kroner hver for to dager i bakken,

inkludert kost og losji. Forholdene kunne knapt vært bedre.

Grillmester. Bak røyken fra en stor grill finner vi velferdsoffiser på

Jørstadmoen, Bjørn Erik Kleiven. Han serverer pølser og hamburgere til

de 35 påmeldte soldatene.

– Denne turen inngår i et samarbeid mellom ni leirer på Østlandet. I

stedet for at hver velferdsavdeling lagde hvert sitt lille arrangement, slår

vi oss sammen. Da kan vi få inn flere deltagere, på for eksempel rafting,

villmarkstur og ski helger som dette, sier han og flipper et par burgere.

– Jeg måtte jo ha stått her og grillet uansett.

Skitriks. Så bærer det ut i bakken igjen. Vige rust drar på med noen luftige,

fotovennlige rotasjoner. De andre tre har mindre erfaring med twintip-ski,

men etter hvert strekker Simensen henda i været etter å ha klart

en «360». Smedegård klarer rotasjoner på 180 grader, men sliter med å

stoppe etter landingen.

Dagen er på hell, og vaktsoldatene tar seg en øl i baren i bunnen av

bakken. Det blir nok av skikjøring i morgen også. Men først skal de

bruke lørdagskvelden til å sjekke utelivet i Lillehammer.

Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no

Se lydbilde serie på fofo.no

GRILL-LØNSJ: Bjørn Erik Kleiven, velferdsoffiser på Jørstadmoen, griller

og serverer hamburgere og pølser til de 35 deltagerne på skihelgen.

F APRIL 2011 67


68

kultur

«Fuckin’ great»

APRIL 2011 F

«Route Irish»

– veistrekningen i

Bagdad, fra flyplassen

og inn til

«grønn sone» –

er en sterk filmopplevelse som

bringer publikum inn i et kynisk

miljø av private sikkerhetsselskaper

i Irak. Dette er mannfolk med

millitær bakgrunn, som har meldt

seg til tjenesten for å tjene gode

penger, og er uten hemninger.

Filmen må nærmest kalles en

thriller der hovedpersonen

Fergus tar et oppgjør både med

seg selv og hele miljøet. Vi møter

ham hjemme i Liverpool. Frankie,

hans beste venn helt fra barndommen,

begraves. Han ble

drept utenfor Bagdad, og Fergus

starter en privat etterforskning

for å finne ut hva som skjedde.

Handlingen foregår primært i

Liverpool i 2007, med scener fra

Irak innemellom.

Regissøren Ken Loach har laget

en realistisk fremstilling, som både

griper og sjokkerer. Filmen har

mange intense scener med høyt

stemmevolum og bruk av ordet

«fuckin'» med rekord-hyppighet.

Men filmen er spennende og

tvinger publikum til ettertanke.

Hovedpersonen Fergus sier selv

mot slutten av filmen: «Grådige,

kriminelle drittsekker, det er det

vi er!» Filmen anbefales.

JAHN RØNNE jr@fofo.no

Foto: JOSS BARRATT ∞

omtale

film

«Route Irish»

Regissør: Ken Loach

Skuespillere: Najwa Nimri,

Stephen Lord og John Bishop

Produksjonsår: 2010

Genre: Action/krigsfilm

Varighet: 1t 48 min

Norsk adel og Svartedauden

Forfatteren av boken, Ola Onsrud, er fascinert av

middelalderen og omtaler seg selv som frilanser. Dette

er en gruppe historieinteresserte som ikke bare leser

historie, men også vil prøve ut utrustning og teknikker

i praksis. For dette formål har de laget seg tidsriktig utstyr.

Hvordan hirdens ulike grupper var utstyrt og hvordan

deres stridsutrustning var bygget opp fra innerst til

ytterst er også bokens beste del. Teksten er supplert

med mange gode illustrasjoner.

Ny avtale gir Nasjonale festningsverk

ansvaret for å for valte norske festninger.

Hva betyr det for kommandantene?

– Store deler av tiden blir jeg turistguide,

sier kommandørkaptein

Åge-Leif Godø (bildet), som er kommandant

på Vardøhus festning.

– Men jeg skal også

passe på de menige.

Jeg har to soldater på

Vardø hus. Nasjonale

festningsverk sørger

for vedlikehold, med

støtte fra soldatene. Jeg står for

flaggheising og hal. Og salutterer. I

tillegg er det en del representasjon.

– Er du fornøyd med samarbeidet

med Nasjonale festningsverk?

– Ja, i Vardø fungerer det utmerket.

Men det er ikke alt som er avklart.

Det jobbes med å opprette

kunstnerboliger på Vardøhus, men

hvem skal sørge for at boligene

blir vedlikeholdt? Det er det

Nasjonale festningsverk sitt ansvar

å finne ut av.

NFV forvalter. Nå er Godø mer

enn to tusen kilometer lenger sør

– på halvårlig kommandantsamling

på Oscarsborg festning.

Sammen med direktør Nina

Eidem i Nasjo nale festningsverk

(NFV), brigader John Einar

Hynaas, sjef for For svarets avdeling

for kultur og tradisjon (FAKT)

og en håndfull andre kommandanter

går han opp den lille bakken

fra ferja til spahotellet. Der

skal de blant annet snakke om

den nye avtalen – mellom FAKT

og NFV – som setter premissene

for hvordan man skal jobbe sammen.

Kort fortalt sier den nye avtalen

at det er NFV som forvalter

festningene, FAKT er en av flere

leietakere. Forsvaret skal prioriteres,

men det er NFV som har ansvaret

for helheten – på oppdrag

fra Forsvarsdeparte mentet.

At Norge ved hirden hadde en egen norsk adel i høyog

senmiddelalderen, dokumenterer Ola Onsrud godt i

sin bok. Han påviser hvordan det norske riddervesen

utviklet seg utover 1000-tallet og de to påfølgende århundrene,

og plasserer også de særnorske adelstitlene

i forhold til riddervesenet ellers i Europa. Påstanden om

at norske hirdmenn og væpnere stod over sine europeiske

likemenn i rang, er imidlertid ikke dokumentert.

Siden adelens titler og embeter ikke ble gjort arvelige i

middelalderens Norge, ble landet ingen riktig føydalstat.

Dette, samt avskaffelsen av den gamle adelen og

Uenige. Denne ansvarsfordelingen

har fått ulike venneforeninger

til å reagere – de frykter at dette

bare er en måte å begrense det

militære nærværet på festningene.

– Innholdet i avtalen gir ikke rom

for at kommandantene vil få en

spesiell rolle i utviklingen av festningene.

Det er vi uenig i, sier

Tore Glenne, avtroppende leder

for Oscarsborgs venner.

– Trenger festningene militært nærvær?

– I aller høyeste grad. Hvis For -

svaret forlater festningene, vil det

være veldig synd. Militært nærvær

bidrar til å gi festningene verdighet

– vi mener at det må gå an

å delegere flere av arbeidsoppgavene

til kommandantene, sier

han.

800 arrangementer. Nina

Eidem i NFV mener at målet med

den nye avtalen er å synliggjøre

hvem som gjør hva. Målet er verken

å gjøre Forsvaret mindre synlig

eller sette kommandantene på

sidelinjen.

utnevning av en ny i 1308, hindret denne norske

samfunnsklassen i å bli en like sterk politisk

maktfaktor, slik som i andre land. Boken for -

klarer derfor hvorfor den norske adel nærmest

kollapser som følge av Svartedauden og de

politiske hendelsene i Nord-Europa, før og etter

pesten.

Boken er dessverre belemret med noen feil.

Eksempelvis ble St. Olavs Orden ikke opprettet i

1905 som det står i boken, men av kong Oscar I i

1847. På to motstående sider omtales «The Black

Mer enn flagg og salutt

– Våre undersøkelser viser at

publikum ønsker militær tilstedeværelse

på festningene, sier

hun.

– Vi skal legge til rette for at

festningene kan fremstå med

ett felles program, men vi jobber

ikke med innholdet ved

festningene. Det gjør blant annet

FAKT. Vi er ikke en kulturprodusent.

Vi skal samle trådene,

sier hun.

Eidem er klar over at avtalen –

og samarbeidet – blir møtt med

en del skepsis. Det finnes nemlig

dem som mener at Forsvaret

burde ha enerett på festningene.

– Noen har foreslått at

Forsvaret bruker festningene

som kontorer, men det er bygningene

i liten grad egnet til, sier

hun og forteller om 60 000 til

70 000 skolebarn som hvert år

besøker festningene. Og om 800

kulturarrangementer i 2010.

– Vi mener at verdien av festningene

øker når de brukes, sier

hun.

Prince». På side 142 deltok han i slaget ved

Crécy i 1346 som 16-åring, mens det i rubrikk -

artikkelen på neste side står at han var 17 år.

Dette sammen med andre ordfeil, og feil og

tildels manglende tegnsetting gir inntrykk av

manglende korrekturlesing.

Tross slike lyter vil boken være interessant

lesning for alle dem som er opptatt av norsk

middelalderhistorie.

Militær profil. Også brigader

John Einar Hynaas ser positivt

på den nye avtalen.

– Dette er en fornuftig løsning,

spesielt med tanke på nedskjæringene

i Forsvaret. Vi har

fått en klar arbeidsdeling.

Kommandantene skal ivareta

den militære profilen på festningene.

Vi er ansvarlige for arrangementer

i regi av Forsvaret,

markeringer ved nasjonale høytidsdager

og fungerer som vertskap

ved statsbesøk. Jeg føler på

ingen måte at den nye avtalen

reduserer kommandantene til

gallionsfigurer som heiser flagg

og salutterer, sier Hynaas.

– Festningene krever systematisk

vedlikehold. Vi er avhengig

av næringsvirksomhet inne på

området for å skaffe penger til

dette. Dette er NFV sitt ansvar.

JAN EIDE

HISTORISK GRUNN: Generalmajor

Jan Fredrik Blom, brigader John

Einar Hynaas og direktør Nina Eidem

skal på halvårlig kommandantsamling,

for blant annet å diskutere den

nye avtalen mellom FAKT og NFV.

Samtidig har kommandanten

mulighet for å sette ned foten

dersom vi føler noe strider mot

festningens egenart. Det blir

en balansegang mellom markedstilpasning

og militærhistorisk

kulturarv, forklarer han.

Hynaas frykter ikke at kommandantene

skal bli over -

flødige.

– Det er festningen som er

merkevaren. Men kommandanten

har fortsatt en sentral

rolle, også som et viktig historisk

symbol, sier han.

NB! I 2010 besøkte mer enn

to millioner personer festningene.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Stort sett sivilt. Bare 10 av 170 leietakere er militære.

Festningene som Nasjonale festningsverk forvalter, består av totalt

236 377 kvadratmeter. I 2010 ble 65 058 kvadratmeter leid ut

til Forsvaret. 81 416 kvadratmeter ble leid ut til sivile aktører.


Den norske ridder

– Kongens håndgangne

menn

Ola Onsrud

Licentia Forlag

187 sider

Tremila bare blåbær

omtale

film

Foto: SCANBOX ENTERTAINMENT

The Way Back

Sjanger: Drama

Spilletid: 2 timer og 13 minutter

Produksjonsår: 2010

Skuespillere: Ed Harris, Colin

Farrell og Jim Sturgess

Jeg skulle inderlig

ønske at historien var

sann, at mennene som

rømte fra en Gulag-leir i

Sibir over Himalaya til

frihet i India, etter å ha gått 650 mil,

var slik det virkelig skjedde. Men dessverre,

slik er det nok ikke. Likevel er

«The Way Back» en dypt rørende og

vakker film som viser hvordan mennesker

kan presse seg til det ytterste når

døden kan virke som en befrielse.

Filmen er basert på boken skrevet av

Slavomir Rawic, en kavalerioffiser, som

ble dømt til 25 års slavearbeid i Sibir

etter at russerne invaderte Polen.

Dette er memoarene hans, om flukten

fra leiren og den lange marsjen til

frihet.

Det har blitt en følelsesladd og

underholdende film der blant andre

Colin Farrell gir en av sine mer minneverdige

roller som den knivstikkende

drapsmannen Valka, og hvor Ed Harris

låner sin sedvanlige patos som en amerikansk

ingeniør som var på feil plass

til feil tid – uten å ha partiboka i orden.

Gjennom Sibirs forfrosne skoger og

over Gobis golde sletter blir vi minnet

om at viljen til å overleve er den sterkeste

menneskelige drivkraften, også

når situasjonen er på det mest håpløse.

ØYYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no

F APRIL 2011 69


70


Vi er jo et

militært parti

Lars Borgersrud

Scandinavian

Academic Press/

Spartacus forlag

Oslo 2010

448 sider

Meget leseverdig

på norsk

På engelsk og

tysk har Jyllands -

omtale laget i 1916 fylt

mangfoldige hyllemeter.

For første

gang er dette monumentale

sjøslaget nå beskrevet på

norsk, og det på en måte som

gjør de kompliserte manøvrene

lett forstålige. Viktigere er det

likevel at hendelsen settes inn

i en strategisk sammenheng,

med et sjeldent godt og fagmilitært

korrekt språk. I tillegg har

forfatteren tatt med en rekke

beretninger om enkeltskjebner,

noe som har gjort boken meget

levende og leseverdig. Dette

gjør boken interessant både for

lekmann og ekspert.

Forfatteren gjør ikke krav på å

presentere et historisk fagdokument

– disse finnes det nok

av på markedet. Leseren får

imidlertid god innsikt i skjebnen

til mange av dem som

overlevde – og omkom. Noen av

disse drev i land i Norge og fikk

sin grav her. Dette gjør Norge

til en del av verdenskrigen –

selv om vi på papiret var nøytral.

Dermed kommer vi også

nærmere inn på dem som deltok

og ofret livet. Boken har et

utsøkt billedmateriale og kommer

i et tiltalende format. For

den som vil forstå mer både om

første verdenskrig og om skjebnen

til den enkelte, anbefales

denne boken på det varmeste.

APRIL 2011 F

HANS CHR. HELSETH


Geir Hasle

Slaget om

Nordsjøen

Vega forlag

244 sider

Offiserskorpset og NS på 30-tallet

Historikeren Lars Borgersrud har i sin nye bok

(nr 1 av et 2-bindsverk) gransket det norske offisers -

korpsets rolle i fremveksten av Quislings parti

Nasjonal Samling på 30-tallet. Med adgang til arkivmateriale

som tidligere ikke har vært tilgjengelig,

kommer han med meget interessante opplysninger

om holdningene i offiserskorpset i perioden – stoff

som tidligere i stor grad har vært dysset ned. Kanskje

ikke så rart når en ser hvilke navn som nevnes. Men

også dette er en del av vår historie og bør belyses.

Mellomkrigstiden var en meget stormfull periode pre-

Agent-X

Vi befinner oss på Spymuseum i Washington D.C.

Bak en anonym murbygning midt i sentrum skjuler

det seg en verden av hemmelige agenter, snikmordere

og en snikende følelse av paranoia. Bare et steinkast

unna ligger den enorme FBI-bygningen. Der jakter

de spioner på ordentlig. På Spymuseum er det

bare på liksom. Men hele opplevelsen er likevel laget

for å være så realistisk som mulig. Bak museet, som

åpnet i 2002, står nemlig personer med lang erfaring

innen etterretning. I styret sitter folk med bakgrunn

fra både CIA og KGB. Sammen har de skapt et

museum hvor man kan leve ut spiondrømmen

– i trygge omgivelser.

Ny identitet. Første stopp er et lite rom med en rekke

plakater på veggene. Her får vi fem minutter til å

skaffe oss en ny identitet. Fra nå av skal vi ikke bruke

våre egne navn. Vi er nemlig spioner på hemmelig

oppdrag. Når som helst kan vi bli stoppet av

«museums politiet». Kan vi ikke svare for oss, er vi i

trøbbel, forteller vår spionguide.

Når vi har memorert vår nye identitet, blir vi geleidet

videre til spionskolen. Her lærer man nyttige

håndverk som å dirke opp dører, plassere skjulte

mikrofoner og gjenkjenne folk i forkledning.

Innimellom får man anledning til å praktisere kunnskapene

man tilegner seg. Første oppdrag er å krype

gjennom en luftekanal for å sniklytte på en hemmelig

samtale mellom to cubanske offiserer. Lager man

for mye lyd blir man straks avslørt. Men spionskolen

har tydeligvis gjort underverker. Mission accomplished!

Museets hovedattraksjon er verdens største samling

med spionverktøy. Her er alt fra kameraer som ser ut

get av revolusjonen i Russland og «den røde fare»,

fascismen i Italia, nazistene i Tyskland, sammenbrudd

i økonomien og den spanske borgerkrig. Alt dette

påvirket Norge, hvor offiserskorpset og politiet så

på den røde fare som den største trussel. Stadig

skiftende og svake regjeringer bidro heller ikke til å

styrke offiserskorpsets tro på demokrati og parlamentarisme.

Offiserer med sympati for eller med medlemsskap

i NS satt i nøkkelstillinger over hele landet.

Disse havnet på begge sider da angrepet på Norge

kom 9. april 1940. Boken beskriver godt hvordan NS

vokste frem og hvem som var med i prosessen.

ERIK IANKE

På Spymuseum kan du leve ut drømmen som hemmelig agent.

som knapper, paraplyer som skyter giftige piler, en

leppestift-pistol og radiosendere kamuflert som hundebæsj.

Spionbransjen har tydeligvis tiltrukket seg

mange kreative sjeler opp gjennom årene.

Paranoid. Man bør ha minst to timer til rådighet dersom

man besøker museet. Her får man en grundig

innføring i spionhistorie helt tilbake til antikken. Det

mest populære utstillingsobjektet tilhører likevel filmens

verden. En James Bond-bil, fullt utstyrt med

dreibare skilter, katapultsete og maskingevær, som

regelmessig fyrer av en byge så folk skvetter i været.

Men i det 21. århundret har etterretningsvirksomheten

for alvor tatt steget inn i den digitale verden. Så

glem agent 007. Den viktigste spionen i 2011 er dataspesialisten

som ikke engang behøver reise seg fra

kontorstolen for å stjele statshemmeligheter. Mens

man tidligere måtte snikfotografere graderte dokumenter,

er det nå mulig å hente ned den samme

informasjonen gjennom hacking av datasystemer.

Den klassiske spionrollen er likevel ikke bare noe

som tilhører i historiebøkene. Senest i fjor ble ti russiske

spioner avslørt i USA. Men selv kommer vi oss

gjennom utstillingen uten å bli konfrontert av

«museumspolitiet». Kanskje like greit siden jeg ikke

husker et fnugg av dekkhistorien.

En ting er i hvert fall sikkert: Etter et besøk i Spy -

museum blir man mer paranoid når det gjelder omgivelsene

rundt seg. Og ute på gaten igjen ser vi tegn på

mistenkelig oppførsel nesten overalt. Vi kaster nervøse

blikk over skulderen og skynder oss tilbake til

hotellet…

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

KALD KRIG: I Spymuseum kan man

oppleve Berlin i 1970-årene. Den gang

kjent som verdens spionhovedstad!

Språktips:

Tema: Preposisjon ved stedsnavn

EKSEMPEL:

Eksempel: Hun treffes på Reitan,

der hun jobber i Forsvarets

operative hovedkvarter (FOH).

Språk i lydformat

Støter du på noen som har

problemer med å uttale kirke,

kjeks og kylling, trøst dem

med at løsningen ligger bare

en liten latter unna.

Forsøk det selv, så forstår du poenget. Ta et

muntert «hi-hi», og tungen presser seg inn på

rett plass, mot baksiden av tennene i underkjeven.

Hvis man nærmest limer tungespissen

Tegning: ODDMUND MIKKELSEN

Språk-quiz på sparket

1) Betyr «kontrabande» opprørsstyrke

eller en ulovlig vare?

2) Betyr virak overstrømmende

ros eller bråk og oppstyr?

FORKLARING: Geografiske stedsnavn angis med preposisjonen «i» eller «på».

Navn på avdelinger eller andre deler i en administrasjon styres av preposisjonen

«i» – eventuelt «ved». Dersom noen skriver «på FOH», skyldes nok det tanken om

den geografiske plasseringen (Reitan), man jobber helst i et hovedkvarter.

Språkrådet påpeker at det ikke er absolutte regler på dette området.

Preposisjonen «ved» viser til den avdelingen eller institusjonen man er tilknyttet,

men som man ikke nødvendigvis sitter «midt oppi»: Han er professor ved

Universitetet i Oslo. Hun er ansatt ved Vedlikeholdssjefens kontor. By- og stedsnavn

kan veksle mellom «i» eller «på» – blant annet avhengig av om det er et senter

eller område med utstrekning: på Hamar (inne i byen), i Hamar (kommunen).

fast, fortsetter med «hi-hi» og tar skikkelig sats,

kan man la «hi-hi» gli over til «hi-rke», «hijeks»

og «hi-ylling». Pøs på med kraftigere utpust,

og den såkalte kj-lyden er garantert inne.

– Uttalen av denne lyden er bare ett eksempel

på artikulasjonsvansker, forteller logoped

Randi Fosser (bildet). Det er i oppveksten talevansker

blir «synlige», og de fleste problemer

blir løst i løpet av skolealderen. Men det betinger

et godt hjelpeapparat, ifølge logopeden.

– Andre lyder som stiller krav til en smidig

tunge, er «r» og «s». Noen mestrer heller ikke

å skille mellom stemte og ustemte lyder, for eksempel

v og f, b og p. Det kan i noen tilfeller påvirke

skriving av ord, fordi man blander lydene,

sier Fosser.

I noen tilfeller kan artikulasjonsvansker

skyldes for stramt tungebånd. Da er kanskje

3) Hva heter «stangen» i

baugen på et seilskip?

4) Vankelmodig, hva betyr det?

5) Hva betyr «henspeile»?

av «henspille» og «gjenspeile» og finnes ikke..

Lurespørsmål! Ordet er en misforstått blanding

spyd!) 4) ubesluttsom, ustadig 5)

førende) land 2) ros 3) baugspryd (ikke baug-

SVAR: 1) Ulovlig å innføre eller selge i et (krig-

et kirurgisk snitt en løsning – sammen med

trening, forklarer hun.

Utfordringer med klar tale gjelder altså ikke

bare i skriftspråk, slik Språkrådet blant annet

legger vekt på. Skal du rope ut en ordre til en

avdeling med soldater eller holde foredrag for

en forsamling godt voksne offiserer, gjelder det

å holde tunga rett i munnen.

Noe av alvoret blir vel borte dersom soldatene

får høre at de har «sjempet» tappert.

– Betydningen blir nok forstått,

men det er større fare for

ikke å bli tatt på alvor, påpeker

Randi Fosser, og nevner for eksempel

at «r» som uttales som

«j», også lett kan vekke munterhet.

Hun er klar over variasjoner

i ulike dialekter og at «feil» ett sted er fullt akseptert

i en annen landsdel eller et distrikt.

Andre former for talevansker er stamming og

løpsk tale.

– Filmen «Kongens tale» er et godt eksempel

på det første og har en ganske realistisk fremstilling

av stammeproblematikken, forteller

logopeden.

– Noen ord og lyder er verre å få frem enn

andre. Derfor prøver stammere gjerne å finne

synonymer, noe som kan bli svært slitsomt.

Dersom det skal gis hjelp som nytter, må det

være et virkelig ønske om endring fra den

som stammer. Ikke benytt

deg av unngåelsesstrategier,

men si det som skal sies, er

rådet hennes. Hun synes

det er viktig med åpenhet

rundt problemene.

Løpsk tale er en sammentrekning

eller lemlesting

av lyder og stavelser i ord;

Møre og Romsdal blir «møreromsdal»,

nedbørsområde blir

«nedbøråde».

JAHN RØNNE jr@fofo.no

språket

Velkommen til språkspalten

i F. Har du forslag

til innhold – send

e-post til jr@fofo.no

Ordkilden

peloton'g (fr 'flokk,

avdeling'): under -

avdeling av et

kompani, tropp

eksekusjonsp-

F APRIL 2011 71


72


miks

FMGT vant

Det var Forsvarets militærgeografiske

tjenestes (FMGT) førstelag

som vant skiskytterstafetten

under Forsvarssjefens skidag i

februar – ikke Forsvarets logistikkorganisasjon

(Flo), slik F

skrev i forrige utgave av F. Laget

fra Flo vant det første heatet,

men FMGT – som gikk i heat to –

hadde bedre tid. På vinnerlaget

gikk Anders Øpstad (f.v.), Øyvind

Martinsen, Dag Øen og Helge

Flaen (bildet). Det er tredje året

på rad at FMGT vinner stafetten.

Is stoppet ferje

I mars var det så mye is på

Oslofjorden at ferja til Oscarsborg

ikke kom frem. Resultatet

var at de ansatte måtte bli på

øya til dagen etter. – 8. mars

hadde vi vår siste tur ut til festningen

klokken 14:45. Etter den

turen var det ikke mulig å kjøre

lenger. Isen var for tett. Vi kom

ikke i gang igjen før 10-tiden dagen

etter, sier skipper Pål Reidar

Hansen. – Vi hadde heldigvis fått

kjørt over de siste gjestene til

hotellet og hadde fraktet over

nok av proviant i forkant. I tillegg

hadde vi en slepebåt i beredskap,

sier han. Hansen har 23

års fartstid som ferjeskipper for

Forsvaret, men mener at det er

mange år siden det har vært så

mye og så tykk is på Oslofjorden.

Det er derfor heller ikke vanlig

kost at avganger blir innstilt.

Hvert år frakter ferja, som tilhører

Forsvarsbygg, i underkant av

100 000 gjester til Oscarsborg. I

tillegg kjører den forsyninger og

søppel. Det er åtte ansatte ved

ferja – fire skippere og fire matroser.

(oke)

Foto: PRIVAT

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

– Hvorfor i all verden skal jeg sitte hjemme og glo

i veggen når jeg fortsatt kan jobbe, sier Hammer, og

får støtte av kollega Sollien. I nesten to tiår har henholdsvis

brigaderen og kontreadmiralen jobbet med

nedgradering av papirarkivet i Forsvaret. Begge er

skjønt enige om at de ennå ikke er helt klare for å trekke

seg helt tilbake til pensjonisttilværelsen. Først må

de gjennom hyllemeter med dokumenter.

Arbeidsjern. Det er temmelig nøyaktig ti år siden F

intervjuet Hammer og Sollien. Da hadde de en enorm

oppgave foran seg, med et ukjent antall hyllemeter

dokumenter som skulle gjennomgås. En oppgave som

de to offiserene har tatt svært alvorlig og arbeidsmoralen

er upåklagelig.

– Jeg må faktisk be dem om å ta ferie, skyter Tine

Venli inn.

Hun leder det såkalte avleveringsprosjektet, som nå

er inne i siste fase og formelt opphører til sommeren.

PONDUS

Historien på veggen

Der det før var mange meter lysegrå

betongvegg, henger det nå 40 store

bilder kopiert på aluminiumsplater.

Tunellen inn til fjellanlegget i Sørreisa har

blitt gjenstand for stasjonens historie.

– Vi har forstørret disse gamle bildene for å fortelle

historien – fra fjellanlegget og radomene

Lykken er å fortsette å gå på jobb hver

dag for Forsvaret, mener Alf Hammer

(79) og Per Sollien (77).

som ble bygd på 50-tallet – til dagens moderne

CRC (control and reporting centre). Og folk som

går inn i fjellet, stanser opp for å mimre, sier

stabssjef Bjørnar Nicolaisen ved 131 luftving.

Den svært historieinteresserte majoren har skrevet

mye, særlig krigshistorie. Og da han fikk ideen

om å lage et bildegalleri i tunellen, gikk det

ikke lang tid før bildene var på plass. Der får du

se hvordan det var da stasjonen ble bygd, da sjåfør

Aksel Høgmo skjøt en ulv i 1963, eller motiv

fra den daglige driften. En liten tekstblokk på

Å jobbe på pensjonistvilkår innebærer at man har

stor fleksibilitet til å tilpasse arbeidslivet etter eget

behov. Likevel har Hammer og Sollien møtt opp jevnt

og trutt. Vel vitende om at den kunnskapen de har

med seg fra mange års aktiv tjeneste, er helt avgjørende

for å kunne nedgradere dokumenter.

Faglig tyngde. – For å kunne vurdere informasjonen i

ettertid må man ha 30-40 års erfaring, fastslår Sollien.

– Hvordan er det å ha vært offiser under den kalde

krigen og nå frigi mye av det som har vært hemmelig -

stemplet?

– 30-års regelen for gradering av dokumenter gjør

vurderingen enklere. Vi ruger ikke på hemmeligheter,

for å si det sånn.

Verken Sollien eller Hammer har planene klare for

hva de skal ta seg til når den egentlige pensjonist -

tilværelsen begynner:

– Men jeg føler meg fortsatt ikke helt klar for å

begynne å systematisere egne foto og frimerker,

konkluderer Sollien.

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no

Foto: ARNE FLAATEN

FRA VENSTRE: Per Sollien,

Knut Eigum, Alf Hammer og

Tine Venli.

Alder ingen hindring

engelsk forklarer hvert motiv.

– Bildene er en døråpner til god

kommunikasjon med besøkende.

De bruker gjerne litt tid her, sier

majoren, som understreker at en

egen komité og flere veteraner

var med på å velge ut bildene som

skulle forstørres til én meters

bredde og deretter henges opp.

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

HISTORIEMAJOR: Bjørnar Nicolaisen og bilde -

galleriet i Sørreisa. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ

ALT FOR NORGE: Simen Aune og Camilla Herrem jobber begge med det norske flagget på uniformen.

På høyeste nivå

Camilla Herrem og Simen Aune har forskjellige

arbeidsoppgaver, men begge representerer

Norge på høyeste nivå.

De er begge godt trent. Begge representerer

landet sitt på profesjonelt nivå. Begge innstiller

seg på at de skal kjempe til kampen er over.

Begge er blant de beste innenfor sitt fagfelt. I forbindelse

med en treningssamling for damelandslaget

i håndball på Elverum siste helgen i mars

møtte «toppidrettsutøverne» hverandre.

– Det er flere likhetstrekk. En soldat må tenke

på sine egne arbeidsoppgaver før en øvelse akkurat

sik som en håndballspiller må tenke på sine

oppgaver. Å treffe soldatene og prøve det de van-

ligvis gjør er kjempegøy. Det gir oss en litt annerledes

opplevelse, sier Camilla Herrem, en av

landslagets profiler.

Grenader Simen Aune er en av mange fra

Telemark bataljon som stilte opp for å gi Herrem

og håndballjentene et innblikk i sine arbeidsoppgaver.

Jentene fikk blant annet skyte med forskjellige

håndvåpen, sitte på i Leopard stridsvogn og

kjøre lett terrengkjøretøy.

– I dag får håndballjentene gjør en del ting som

er hverdagslige for oss. Som soldat forbereder vi

oss på mange scenarioer. Vi trener og driller, igjen

og igjen, sier Aune som har erfaring fra operasjoner

i utlandet.

ERIK BØRRESEN, vernepliktig journalist i Hærens

kommunikasjonsavdeling

På hvilken side kan du lese om Zalo?

Send ditt svar til konkurranser

@fofo.no.

Svarfrist: 22. april.

Vi trekker ut en vinner som får

tilsendt 15 Flax-lodd.

Løsning i nr. 3: Side 47. Vinner av Flax-lodd:

Siri Hernes Jacobsen, Levanger

Tjuvstartet VM

– Dette var skikkelig artig!

En smilende Halvard Hanevold hopper

ut av beltevognen som har tatt

ham med på en fartsfylt tur rundt på

Akershus Festning. Bare noen minutter

tidligere fikk han æren av å åpne

«Vinterferiedagen» ved Forsvars -

museet. I år ble markeringen ekstra

spesiell fordi den falt sammen med

starten på Ski-VM i Holmenkollen.

Derfor ble den tidligere OL- og verdensmesteren

invitert for å kaste

glans over arrangementet, forteller

«vinterferiegeneral» Ninni Fritzner.

– Er det ekte gull? spør en av ungene

som har stimlet seg rundt Hanevold.

– Ja, svarer han stolt og holder fram

en tung medalje som henger rundt

halsen.

For da skiskytterstjernen ble spurt

om å delta på arrangementet var han

ikke vanskelig å be.

– Jeg synes dette er en fin måte å

lære ungene om Forsvaret, sier

Hanevold.

Helt siden han var liten har han hatt

et forhold til militæret. Faren hadde

offisersgrad, og Hanevold vurderte

selv å søke befalsskolen.

I stedet gjennomførte han førstegangstjenesten

i idrettstroppen på

Jørstadmoen. I dag har han mindre

kontakt med Forsvaret. Derfor var det

ekstra stas å få en tur i beltevognen.

– Vi råkjørte skikkelig og holdt nesten

på å kræsje i en kanon like her

borte. Det gikk så det skranglet i medaljene,

gliser han.

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no

GULL: Sofie Haugen Larsen (10) og

bestemor Anne Karen Larsen synes

det var topp å være med da Forsvars -

museet «tjuvstartet» åpningen på VM.

APRIL 2011 F F APRIL 2011

Foto: STEPHEN OLSEN


?

73


74

ordgolf

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.

Månedens oppgave er ordet DATA som skal bli til ordet HEIE

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april.

APRIL 2011 F

VINN

FLAX-

LODD!

Vinnere:

1. premie (15 Flax-lodd)

Asbjørg Emilie Øverland,

Saupstad

2. premie (10 Flax-lodd)

Torunn Munkejord, Sola

3. premie (5 Flax-lodd)

Birger Blix, Ramsund

NAVN:

x-ord

Løsningssetningene

i kryssord nummer 3 var:

«Er Forsvarets jagerflykjøp

et luftslott»

Send riktig løsningsord til

konkurranser@fofo.no

eller på postkort til

F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 OSLO.

Du kan også svare på

konkurransesidene på

www.fofo.no.

Leveringsfrist:

22. april. Lykke til!

ADRESSE:

Forrige nr.:

Vinner av 15 Flax-lodd:

Lars Petter Bakkeng, Sofiemyr

Foto: GJENSIDIGE

hva er

dette?

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller

på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,

0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene

på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april.

Bildet sist gang var

øvingsgranat.

Vinner av 15 Flax-lodd:

Anders Aalbu, Oslo

Film og musikk

Hvilken låt og artist ble nummer to i

finalen i norske Melodi Grand Prix?

Hvilken film vant prisen for beste

film under årets Oscar-utdeling?

Litteratur

Hvor mange bøker har kommet i

Karl Ove Knausgårds serie Min kamp?

Hvem har skrevet boken

Øyne i Gaza?

Sport

Hvilken syklist vant klassikeren

Milan – San Remo i mars?

På hvilken skøytedistanse ble

Håvard Bøkko verdensmester?

finn

fem feil

?

Geografi

Hva heter Amerikas høyeste

fjell?

Hvor mange mennesker bor

i Japan?

Forsvaret

Hva heter den internasjonale

militæraksjonen i Libya?

Hva står forkortelsen

MFO for?

Finalen

Hvilken plassering fikk

Alexander Rybak i svenskenes

Skal vi danse (

Let’s Dance)?

Hvor mye er en

amerikansk gallon i liter?

SVAR

∞ ∞∞

hodebry

Film og musikk: 1 stjerne: Dance

Tonight med The BlackSheeps. 2 stjerner:

The King’s Speech (Kongens tale).

Litteratur: 1 stjerne: Seks.

2 stjerner: Erik Fosse og Mads Gilbert.

Sport: 1 stjerne: Matthew Goss.

2 stjerner: 1500 meter.

Geografi: 1 stjerne: Aconcagua (i

Argentina).

2 stjerner: Drøyt 127 millioner.

Forsvaret: 1 stjerne: Operation Odyssey

Dawn.

2 stjerner: Multinational Force and

Observers.

Finalen: 3 stjerner: 4.

3 stjerner: 3,7853 liter.

bobla

Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.

Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 22. april.

Paul McCartney og Stevie Wonder sang

en gang om en tresort og en bensubstans.

Hva heter tresorten på norsk?

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo

mil/Akershus, 0015 OSLO.

Svarfrist: 22. april.

Løsning i nr. 3: K-punktet er 35 grader.

Vinner av 15 Flax-lodd er:

Cato Mortensen, Hønefoss

?

Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du

kan vinne 15 Flax-lodd.

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no

eller på postkort til F - Forsvarets forum,

Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.

Du kan også svare på konkurranse sidene på

www.fofo.no.

Send oss ditt forslag innen 22. april.

Vinner av 15 Flax-lodd:

Odd L Jørgensen, Vadsø

premienøtta

«Ok, det er ikke lenger gøy gutter, dere kan dra

meg opp nå?»

Vinner av 15 Flax-lodd:

Tor Erling Skinnarland, Hovden I Setesdal

F APRIL 2011

75


annonser

Informasjonsmøte/Åpen dag,

lørdag 30 april kl. 12:00

Opptakshelg: 3-5 juni

Førstehjelpen

Når ulykken først er ute, handler det om sekunder for

å berge liv. Sanitetsseksjonen i Hærens våpenskole

forbereder soldater på det verste. 78

76 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 77

her &nå

SJØ

83

«Vi har tilpasset oss hurtig og gjør en

god jobb i riktig retning»

KRISTIN LUND,

generalinspektør for Heimevernet

HÆR

«Marinen er i full gang med innfasing

av nye fregatter og kystkorvetter»

HENNING AMUNDSEN,

kommandør og stabssjef for

Norwegian Task Group

her &nå

HV

91

Foto: THOR HÅKON BREDESEN

Aktuelt fra

Forsvaret

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og

informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere

av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de

respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere

og har grå bakgrunnsfarge.

80 Peker ut blink

81 Kommentar: Nok ildkraft?

82 Tildelt Steenslands pris

83 Ny FOH-sjef

83 Kommentar: Sjøforsvaret i kurs

84 Luftforsvarets bakkestyrker

86 Øvelse og mestring

87 Kommentar: Innsatsstyrken

HV

88 Reddet HV liv

90 – Se mulighetene

91 Kommentar: Endring nødvendig

92 Nye elbiler

92 Utstyr på rett plass

93 Kommentar: Mer effekt i Flo

94 F-16 over Libya

95 Kommentar:

Åpenhet om operasjoner

INI

HÆR

SJØ

LUFT

FLO

FOH

INI

∞ ∞



96 Koblet Kollen

97 Kommentar: Bevar kompetansen


Mentor-treff på Rena

Mål og middel

Effektiv landmakt?

∞ ∞



Makkeren din ligger på bakken og

skriker i smerte. Han har nettopp gått

på en veibombe og mistet begge

beina. Du er fremme først og prøver å

berge kameraten. Situasjonen er kaotisk.

Det er første gang du står ovenfor

en reel krigsskade. Dette scenarioet

forbereder sanitetsseksjonen i Hærens

våpenskole sanitetssoldater på.

– Sanitetsopplevelsen er annerledes

og veldig spennende. Det er nye utfordringer,

men det er bare bra, sier sersjant

Magnus Viktil.

Han er kursdeltaker på et nytt sanitetskurs

som tilbys av våpenskolen.

Livsfarlig førstehjelp.

Sanitetspersonell i operasjoner i

utlandet møter ofte omfattende skader.

I mange tilfeller er møtet med

alvorlige stridsskader førstehjelperens

første erfaring med en reel pasient.

Det som skiller stridsskader fra skader

i det sivile samfunn er at skaden

oftest er åpen og skjer i et stridsmiljø

hvor noen ofte prøver å ta livet av

både den som gir førstehjelp og pasienten.

Viktige erfaringer. Flere store medisinske

gjennombrudd har oppstått i

forbindelse med kriger. Med bakgrunn

i krigene i Irak og Afghanistan

er en av de viktigste medisinske lærdommene

oppsummert i et nytt erfaringsbasert

sanitetskonsept.

Amerikanerne har gitt det navnet

«Tactical Combat Casualty Care»

(TCCC). Det norske konseptet basert

på TCCC har fått tittelen «Førstehjelp

i strid».

∞ ∞



∞ ∞



HÆR

AKTUELT FRA HÆREN

Erfaringer fra Afghanistan og

amerikansk skade statistikk skal

redde norske soldater i strid.

Sanitetsutdanningen spisses mot

typiske stridsskader. Det fokuseres

på de stridsskadene det er mulig å

gjøre noe med, slik at pasienten

lever lenge nok til at han kan motta

livreddende kirurgi ved sykehusene.

– Om pasienten dør før ankomst,

har ikke kirurger eller feltsykehus

noen funksjon. Vi ønsker at pasienten

skal kunne komme seg til installasjoner

som tilbyr avansert medisinsk

behandling tidsnok til at livet

kan berges. Da må vi sørge for korrekt

førstehjelp fra første stund, sier

oberstløytnant Morten Anderssen

som er fagsjef sanitet ved Hærens

våpenskole.

Ved å fokusere på de livreddende

prosedyrer som kan gjøres, og drille

på dette, skal soldatene bli bedre forberedt

på de utfordringene de møter.

Tett på. Et av de problemene som

møter personell ute i operasjoner, er

at de selv ofte er veldig tett på pasienten

når skaden skjer.

– I motsetning til en sivil ambulansesjåfør

som ofte får tid til å finne

frem utstyret han trenger og forberede

seg mentalt på det som møter

ham på skadestedet, vil en militær

førstehjelper ofte stå midt i situasjonen

når den oppstår. Pasienten kan

være en person førstehjelperen kjenner

meget godt, noe som øker stressnivået.

Derfor er det viktig i treningen

av soldatene å drille inn prosedyrene

slik at de kan handle instinktivt

og takle situasjoner med mye

usikkerhet og overraskende momenter,

sier Anderssen.

LIVSVIKTIGE SEKUNDER

Dyster statistikk. Studier, foretatt

av det amerikanske forsvaret før

innføringen av TCCC, viste at 45

prosent av de som har omkommet

som følge av stridsskader, kunne

overlevd dersom de hadde blitt gitt

korrekt og tidsriktig førstehjelp.

– Nærmere 90 prosent av de som

omkommer som følge av stridsskader,

dør før de ankommer et sykehus. Det

er med andre ord her det største

forbedrings potensialet ligger. TCCC

bygger på data hentet ut av en amerikansk

database med mer enn

90 000 skadde fra stridsmiljøet.

Databasen har gitt ny konkret kunn-

skap om hvilken førstehjelp som først og

fremst bidrar til å redde soldatliv, sier

Anderssen.

Virkelighetsnært. Realistisk trening er én av

kjernene i «Førstehjelp i strid». Soldatene blir

drillet til handlingene sitter i fingerspissene.

Når deltakerne så blir testet i en case der usikkerheten

er stor, skal de kunne utføre handlingene

som trengs uten å nøle. Nettopp derfor

har det blant annet blitt benyttet markører

med amputerte ben eller armer. For

mange er dette et sjokkerende syn.

– Vi bruker de virkemidlene vi har for å

gjøre treningen så overraskende og god som

mulig, avslutter Anderssen.

«90 PROSENT AV DE SOM OMKOMMER SOM FØLGE AV

STRIDSSKADER DØR FØR DE ANKOMMER ET SYKEHUS»

MORTEN ANDERSSEN, OBERSTLØYTNANT

Nye kurs. De tradisjonelle nivå 2 og 3 sanitetskursene

gir en solid plattform for å takle

de aller fleste typer skader vi kan komme bort

i både her hjemme og under operasjoner i

utlandet. Derfor tilbys disse kursene også i

fremtiden som grunnutdanning innen førstehjelp.

Førstehjelp i strid er først og fremst

tiltenkt som tilleggsmodul for å spisse ut -

danningen for de som skal til operasjoner i

utlandet og for personell i Hærens hurtige

reaksjonsstyrke. ■

78 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 79

Skribenten

REALISTISK:

Santitetssoldater

trener på livreddende

teknikker

på skader de kan

møte i stridssituasjoner.

For å

skape realisme

ble det benyttet

profesjonelle

markører under

sanitetskurset.

Foto: THOR HÅKON

BREDESEN

THOR HÅKON BREDESEN er fotograf -

lærling i Hærens kommunikasjonsavdeling


80

nyttig fra

Hæren

Mentor-treff på Rena

Norske OMLT- mentorer trener

sammen med svenske kollegaer

på Rena.

OMLT (Operational Mentoring and

Liason Team)-mentorer driver operasjonsspesifikk

trening på Rena. Kamp -

trening ssenterets Saab-system gir også

god og realistisk trening for Afghanistan.

Før de nye mentorene kan være mentorer

på brigade- og korpsnivå, må de

fungere som soldater. En veibombe i

brøytekanten går av med et stort smell.

Selv i vinterland skreddersys treningen

for Afghanistan. Hærens våpenskole kjører

flere aktuelle caser for OMLT brigadementorene.

– Den operasjonsspesifikke

treningen med dedikerte

instruktører er viktig,

spesielt med mentorer

som nylig har vært i

Afghanistan, forklarer

oberstløytnant Johan Nygaard (bildet),

som blir mentor for nestkommanderende

i ANA-brigaden.

Samarbeid på flere plan. Det nordiske

samarbeidet har eksistert i flere år.

Finnene er også en del av samarbeidet,

men er ikke med på like mye av samtreningen.

Den svenske obersten Klas

Eksell, som blir brigadesjefsmentor,

mener fokuset på C-IED (Counter

Improvised Explosive Devices) som de

har på Rena er rett vei å gå. Under treningen

i Sverige lærte de å forstå

afghanerne bedre med ekte afghanere.

– Brigade- og korpssamarbeid

er avgjørende i

Afghani stan. Derfor er det

verdifullt å jobbe og trene

sammen med mentorer

for både korps og brigade,

sier oberst Eksell (bildet)

som forøvrig ønsker å flytte Rena leir til

Sverige.

Mentor på korpsnivå, oberstløytnant

Trygve Smidt, er også svært fornøyd

med det nordiske samarbeidet.

– Faglig er det mange utfordringer i

Afghanistan. Ved å kjenne strukturen

og mentorene er det flere løsninger.

Det uformelle samarbeidet er en fordel

med tanke på debrif og utveksling av

erfaringer.

APRIL 2011 F

Kravet til valg av metode for å nå målet er

betydelig mer komplisert enn om det bare er en

klassisk kamp på slagmarken. Grundig targeting

er ofte nøkkelen, og nå blir norske offiserer enda

flinkere.

Ta ut mål. «Targeting»-begrepet er opprinnelig

forbundet med hvilke mål som tas ut med hvilken

effekt. Nær sagt hvilket kaliber på våpenet

Fagseminar i uke 14. For tiende år på rad samles hele stridsvognmiljøet

for Fagseminar stridsvogn. Panserbataljon er i år vert for seminaret

som holdes på Setermoen. Hensikten er å samle hele

Stridsvognmiljøet i Sør- og Nord-Norge for å drøfte utdanning av befal

og soldater, trening og øving, og materiellutvikling. Fagseminaret er

tiltenkt alle som har befatning med Stridsvogn systemet. – Seminaret

bidrar til å finne svar på ulike utfordringer og problemstillinger som

brukeren kan oppleve i hverdagen. Med dette klarer vi å «dra lasset»

sammen og ha fokus mot å finne de rette løsningene, sier arrangørene

i manøverseksjonen ved Hærens våpenskole.

er best egnet. Når målet ikke lenger er konvensjonelle

militære avdelinger på høydedrag,

men en udefinert gruppering lett blandet med

beboerne i landsbyen blir «targeting» noe mer.

Drilles. Norske offiserer skal bli dyktigere til å

bruke metoder for å analysere situasjonen og

vurdere hva gir ønsket effekt. Det første norske

«targeting»-kurset ble derfor nylig holdt på

Setermoen med britiske instruktører.

– «Targeting» er en prosess for å

finne de svake punktene. Strategi og

ulike fremgangsmåter benyttes for å

oppnå samme effekt, sier oberstløytnant

Ivar Knotten, som erfarte targeting

daglig som sjef for PRT 12.

Sentrale spørsmål i denne sammenhengen

er hva kan du oppnå, hva vil

du gjøre, ikke minst hva kan du gjøre

og når du bør bruke ulike midler.

«Targeting» handler også om å evaluere

underveis og i etterkant.

Soft-targeting. Da Ivar Knotten var i

Afghanistan, fikk soldatene økt tilstedeværelse

i Meymaneh for å skape

forståelse for oppdraget i lokalbefolkningen,

noe som igjen minsker støtten

til opprørerne.

Kampen mot Taliban er bare en

liten del av det å skape sikkerhet.

Noen ganger må makt selvsagt brukes.

Men veldig ofte finnes andre

metoder, såkalt «soft-targeting». Det

forsøkes med mykere midler før man

tyr til våpen:

– Under en operasjon var det en

mulighet å gå dypt inn i et distrikt

med militære styrker. Det var dermed

store sjanser for å havne i kamp der

egne eller andre ble drept. Men

gjennom «targeting-prosessen» fant

vi ut at vi kunne oppnå samme effekt

ved å forhandle med en afghansk distriktsguvernør.

Guvernøren handlet

riktig og påvirket befolkningen.

Norge blir bedre. Fordi «targeting»

er en så viktig del av plan- og beslutningsprosessen

i operasjoner er det

behov for mer kunnskap om targeting

som metode. Den beste måten å

få trent «targeting» på er krevende

øvelser hjemme i Norge, spesielt på

brigadenivå. Derfor blir også «targeting»

øvd under årets vinterøvelse,

der Brigade Nord øver i komplekse

situasjoner. Kurset tok også utgangspunkt

i reelle scenarioer. ■

her &nå

HÆR

Er to mekaniserte bataljoner i Hæren nok,

spør major Jan Fredrik Geiner.

avdelingen og for Hæren.

For mer informasjon, se www.forsvaret.no Effektiv landmakt?

Mål og middel

I strid er ett feiltrinn nok, og operasjonen kan

få et fatalt utfall – også for sivilbefolkningen.

«SOFT-TARGETING»: Kuler og

krutt skal alltid være siste utvei.

Foto: LARS KROKEN/PRT

Karriereplaner klare. En karriere- og tjenesteplan for

personellet i Hæren er klar. – Dette er veldig bra og viktig

både for å personellet og Hæren, sier generalinspektør

Per Sverre Opedal. Siden Hæren er mennesker er de også

avhengig av den enkeltes kompetanse. Forutsigbarhet for

den enkelte ansatte med familie i en hverdag med operasjoner

i utlandet og ektefeller som også ønsker en karriere,

skaper et behov for å planlegge. Målet er at karriereplaner

skal motivere og veilede medarbeidere til å søke

nye utfordringer og utvikle seg selv faglig. Karriereplaner

skal gi økt forutsigbarhet for den enkelte medarbeider,

KOMPETANSEHEVING: Kaptein

Øyvind Berg og oberstløytnant Pål

Stræte var to av 34 offiserer som

gjennomgikk det første «targeting»kurset

i Norge. Foto: FORSVARET

Skribenten

TOBIAS SKURDAL TOFTE er

vernepliktig journalist i Hærens

kommunikasjonsavdeling.

Den politiske bestillingen i Stortingproposisjon 48 er en

brigade som kan opptre i hele konfliktspekteret. Det krever

mekaniserte bataljoner med tilstrekkelig ildkraft, mobilitet og

beskyttelse. Hæren har to slike bataljoner.

En omfattende historisk studie ved det britiske forsvarets

operasjonsanalysesenter viser at fire faktorer hadde særlig stor

effekt på utfallet av landstrid: overraskelse, luftoverlegenhet,

aggressiv bakkeoppklaring og sjokk. Overraskelse ga jevnt over

størst gevinst. Kan overraskelse oppnås med to bataljoner?

Dersom en bataljon kan drive én av tre mulige stridsformer;

angrep, forsvar eller oppholdende strid, kan brigadesjefen med

to manøverbataljoner velge ni forskjellige kombinasjoner

(3x3). Tre manøverbataljoner gir 27 kombinasjoner og fire

bataljoner 81 kombinasjoner. Regnestykket sier lite om kvalitet

på utførelsen, men illustrerer at økt volum gir bedre forutsetninger

for overraskelse. Som i sjakk: Begge spillerne ser den

andres brikker, men antall kombinasjonsmuligheter gir mulighet

for overraskelse. Luftoverlegenhet ga mulighet for relativt

uhindret bakkemanøver for egne styrker. I landstrid er det

mange små og bevegelige mål. En stridsvogn har stor kapasitet

til å bekjempe slike mål, med minimale sivile tap fordi våpensystemet

er raskt, presist og kan bære et stort antall granater.

Jagerflyet bærer færre bomber og missiler og bruken gir større

risiko for sivile tap. Men, dersom stridsvognen ikke kan

manøvrere fritt fordi motstanderen eier luftrommet reduseres

effekten betydelig. Kombinasjonen stridsvogner og jagerfly er

derfor langt mer effektive, enn hver for seg.

Aggressiv bakkeoppklaring var svært effektiv når den slo ut

fiendens rekognosering, identifiserte hull i fiendens forsvarslinjer,

skapte uro i bakre områder, truet hovedkvarter og tok

fanger. Men, med bare to manøverbataljoner begrenses effekten

betydelig siden motstanderen vet vi har begrenset evne til

å utnytte kunnskapen oppklaringen gir. Sjokkeffekt oppstår

når overraskelse følges opp av ytterligere styrker, med avskjæring,

omringing og ødeleggelse av kritiske støttefunksjoner.

Israel angrep i 2006 Hizbollah med 7000 bombetokt, 2500

bombardementer fra sjøen, 160 000 artillerigranater og 1800

raketter med bomblets. Det førte ikke til avgjørelse mot motstanderen

på under 3000 krigere, fordi man oppnådde verken

overraskelse eller sjokk.

Muligheten for å oppnå overraskelse, få effekt av stridoppklaringen

samt oppnå lokalt sjokk avhenger i betydelig grad

av at brigaden har et visst volum. Det bør derfor letes etter

innsparinger andre steder i Hæren og Forsvaret enn i brigadesystemet

om vi skal unngå å ødelegge et av våre mest

effektive kampsystem.

JAN FREDRIK GEINER

MAJOR,

PROSJEKT OFFISER VED FFI

(Kronikken er en svært forkortet versjon av major Geiners

prisvinnende artikkel i Norsk militært tidsskrift, 2010/3. Red.)

F APRIL 2011

81


82


APRIL 2011 F

nyttig fra

SJØ

VED PERISKOPET: Det blir

mindre tid under vann nå som

kommandør Erik Alf Bøe er blitt sjef

for Sjøkrigsskolen. Arkivfoto: VEGARD GRØTT

Ubåtmann til

Sjøkrigsskolen

Kommandør Erik Alf Bøe

er utnevnt til ny sjef for

Sjøkrigsskolen i Bergen.

Bøe kommer fra stillingen som sjef for

Undervannsbåtvåpenet og overtar etter

kommandør Thomas Wedervang.

– Jeg ser frem til å utdanne kompetent

personell til Sjøforsvaret og sam tidig få

mulighet til å knytte nye

kontakter i det maritime miljøet i Bergen,

forteller Bøe.

Etter fem år som ubåtsjef har Bøe god

oversikt over behovene i den operative

enden av Sjøforsvaret.

– Jeg vet hva som er etterspurt i de

ulike våpnene, og da spesielt i

Undervannsbåtvåpenet. Det er erfaringer

som blir nyttige i den nye jobben, sier

kommandøren.

48 år gamle Bøe har til sammen 16 års

fartstid i Undervannsbåtvåpenet og innrømmer

at det er vemodig å bytte jobb.

– En gang ubåtmann, alltid ubåtmann,

blir det sagt. Det vil alltid være

Undervannsbåtvåpenet som står hjertet

mitt nærmest, så det er klart det føles litt

spesielt.

Kommandørkaptein Fridtjof Karlstad,

som nå er skipssjef på KNM Otto

Sverdrup, blir Bøes nestkommanderende

når han offisielt tiltrer den 1. august.

JON VAAG EIKELAND, presse-og informasjonsmedarbeider

i Sjøforsvaret.

Tett samarbeid med Luftforsvaret. Sjø -

f orsvarets seilings- og treningsaktiviteter

er i år organisert i fem perioder kalt TGuker,

som ledes av Norwegian Task Group.

Under den andre TG-perioden ble det blant

annet trent på samspill mellom fregatter

og jagerfly. Tre jagerflykontrollører fra CRC

Sørreisa inngikk som en del av besetningen

på KNM Otto Sverdrup, og hadde i oppgave

å drive taktisk kontroll av jagerfly ved hjelp

av fartøyets sensorer og avanserte datalinker. Jagerflykontrollør Daniel Antonsen melder om godt

treningsutbytte. – Vi har blant annet koordinert luftforsvar av fregatten ved hjelp av tre F-16. Det er

både spennende og lærerikt å knytte ulike forsvarsgrener sammen på denne måte, sier han.

Engenes

militære karriere

n 2002-2003: Befalsskolen

for Infanteriet i Nord-Norge

(BSIN)

n 2003-2004: Pliktår fra

BSIN ved Kys tjeger -

kommandoen

n 2004-2005: Deployert til

Kosovo som lagfører for et

styrkebeskyttelseslag

n 2005-2008: Kadett ved

Sjøkrigsskolen, Operativ

Marine

n 2008-2010: Navigatør på

KNM Fridtjof Nansen, herunder

inkludert deployering

til Somalia

n 2010-2011: Navigatør på

KNM Otto Sverdrup

n 2011 - : Student Naval

Flight Officer hos US Navy

Training Wing 6, Pensacola,

Florida

Fremadstormende Bjørn-Inge Engene er tildelt

Vernepliktig orlogskaptein Inge Steenslands pris.

– Jeg er svært ydmyk med tanke på

det å bli assosiert med Inge Steensland

og synes det er en stor ære å bli tildelt

denne prisen, uttaler prisvinneren.

Engene tildeles utmerkelsen for fremragende

innsats som kadett ved

Sjøkrigsskolen, og i påfølgende pliktår i

Sjøforsvaret.

Tradisjonen tro ble prisen delt ut på

Sjøkrigsskolen, med krigsveteraner og

Sjøforsvarets ledelse til stede.

Dette er første gang prisen deles ut etter

Inge Steenslands bortgang den 18.

september i fjor. Steenslands barnebarn,

Michael Steensland Brun var familiens

representant under seremonien.

Krigshelt. Inge Steensland utmerket seg

under andre verdenskrig ved å lede en

gruppe fra kompani Linge som kapret ti

taubåter, ett bergingsfartøy og to mindre

lastefartøy fra tyskerne i Fredrikstad-området,

og førte disse til Sverige. Aksjonen

lammet trafikken ved Fredrikstad havn

og bidro til at tyskernes transportkapasitet

ble sterkt redusert. Steensland ble

selv uteksaminert fra Sjøkrigsskolen

med Kongens ur i 1946.

Sjøsjef i FOH. Kontreadmiral Haakon Bruun-

Hanssen ble utnevnt til viseadmiral og ny sjef for

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i statsråd

den 4. mars. Han kommer fra stillingen som

general inspektør for Sjøforsvaret, og overtar etter

generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.–

Bruun-Hanssen har bred erfaring fra både operativ

virksomhet og fellesstabstjeneste og anses som

den mest kompetente kandidaten til den viktige

stillingen som sjef for FOH, uttaler forsvarssjef

Harald Sunde. Sjefsskiftet gjennomføres i slutten

av mai. General løytnant Brovold blir Norges representant

i Natos militærkomité i Brussel.

Løytnant Engene tildelt pris

Arkivfoto: ANTON LIGAARDEN/FMS

For mer informasjon se www.forsvaret.no

Prisen er ment å anspore kadettene

ved Sjøkrigsskolen til å fremvise de

samme egenskapene som Steensland la

for dagen under andre verdenskrig; pågangsmot,

lederskap og initiativ.

Kandidatene vurderes ut i fra innsatsen

de har lagt til grunn gjennom tre år på

Sjøkrigsskolen samt to påfølgende pliktår

i Sjøforsvaret.

– En handlingens mann. I legatstyrets

begrunnelse blir Engene beskrevet som

en handlingens mann, som oppnådde

svært gode resultater som kadett ved

Sjøkrigsskolen.

– Engene viste et høyt modenhetsnivå,

hadde høy arbeidsmoral og bidro til

utvikling av skolen uten å fremheve


PRISET: Løytnant

Bjørn-Inge Engene

fikk Steenslands

pris av generalinspektør

Haakon

Bruun-Hanssen.

Foto: MAGNE ÅHJEM

egen person, sa skolesjef Thomas

Wedervang fra talerstolen.

Den unge offiseren høstet også skryt

for sin rolle på KNM Fridtjof Nansen

under operasjon Atalanta.

– Engene demonstrerte egenskaper

som fleksibilitet, lojalitet og kreativitet

under til tider svært krevende forhold.

Han ble tildelt oppgaver og ansvar som

normalt ville blitt tillagt offiserer med

høyere rang og lengre erfaring, står det å

lese i legatstyrets begrunnelse.

Utdannes i USA. I forbindelse med seremonien

på Sjøkrigsskolen fikk Engene

to dager fri fra flyskolen til US Navy i

Pensacola, Florida. Flyskolen er første

steg for å bli taktisk koordinator på de

nye fregatthelikopterne, NH90.

– Dette er en karrieremulighet for operative

fregattoffiserer og et alternativ til

det å være krigføringsoffiser, forklarer

løytnanten.

– Jeg ble selektert til flyskolen samtidig

som jeg kom inn på Sjøkrigsskolen

og har ventet lenge på denne mulig -

heten. Jeg gleder meg stort til å komme

hjem etter endt utdanning for å fly

helikopter, sier prisvinneren.

Prisen ble delt ut av generalinspek -

tøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-

Hanssen. n

Skribenten

JON VAAG EIKELAND er presse- og

informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret.

Arkvifoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS

her &nå

SJØ

Allierte nasjoner legger merke

til vår aktivitet og ønsker å delta,

skriver kommandør Henning

Amundsen.

Kursen er satt

Marinen er i full gang med årets program hvor innfasing

av nye fregatter og kystkorvetter har fokus – i tillegg

til våre internasjonale forpliktelser. Vi har mottatt

alle fem fregattene og to av i alt seks kystkorvetter i

Skjold-klassen. Årets program inneholder fem Task

Group (TG)-perioder av tre til seks ukers varighet, hvilket

igjen bidrar til økt forutsigbarhet for personellet. TGperiodene

skal sikre bedre utnyttelse av ressursene ved å

legge til rette for trening og øving, ikke bare på eget fartøy

og innen styrken, men også med andre forsvarsgrener

og fellesinstitusjoner. I tillegg ser vi at allierte nasjoner

legger merke til vår aktivitet og ønsker å delta – hvilket

er bra.

Første TG-periode ble gjennomført langs Vestlands -

kysten med innlagt undervannsbåt- og Stridsbåt 90-sjefs -

kurs, samt at Kystjegerkommandoens bordingslag kom

et skritt nærmere utsjekk. Enheter fra Tyskland,

Danmark og Nederland deltok og ga tilbakemelding på

at de gjerne kommer tilbake.

«TRENING I

TG-PERIODER

BIDRAR TIL

ØKT SYNERGI

MELLOM

FORSVARS -

GRENENE OG

FORSVARETS

FELLES -

OPERATIVE

RESSURSER»

Etter en periode med vinterferie

og avspasering er Marinen allerede

i gang med neste TG-periode,

som inkluderer tokt til Nord-

Norge med havnebesøk i Bodø,

Narvik, Harstad og Tromsø. Nå

fokuseres det på samspillet

mellom Nansen-klassen og

Skjold-klassen i tillegg til luftvern

og kontroll av jagerfly, samt at

Skjold-klasse sjefskurs fremdeles

pågår. To fregatter deltar sammen

med to fartøyer fra Skjold-klassen

i hele perioden og styrkesjef med

stab er om bord på en av fregattene.

Marinens jegervåpen deltar

med flere stridsbåter og operatører

fra Kystjeger kommandoen,

samt at flåtestyrken understøttes

av MARCSS med støttefartøyet

KNM Valkyrien. Og kanskje får vi

kontakt med en ubåt eller to.

Trening i TG-perioder bidrar til økt synergi mellom

forsvarsgrenene og Forsvarets fellesoperative ressurser.

Marinen er allerede i gang – støttet av Luftforsvaret og

Kystvakten. Opplegg og innhold evalueres etter hver -

TG-periode, så får vi se om innsatsen svarer til forventningene

– kursen er satt.

HENNING AMUNDSEN

KOMMANDØR

STABSSJEF FOR NORWEGIAN TASK GROUP

F APRIL 2011

83


84

Trivsel på vinterfjellet

Innsatsforsvaret

APRIL 2011 F



Et smell høres i det fjerne.

«Kontakt», brøler to-tre stemmer,

før alle kaster seg ned og begynner å

skyte mot målet. Det er nasjonale innsatsstyrker

(NIS) som er ute på øvelse.

Disiplin. Det er en markant følelse av

disiplin rundt hele området, og det

merkes at disse soldatene har vært

ute en vinterdag før.

– I løpet av førstegangstjenesten har

soldatene opptil 90 netter i sovepo-

∞ ∞


∞ ∞ ∞

LUFT

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET

Luftmakt på bakken

Nasjonale innsatsstyrker er Luftforsvarets

vernepliktige spydspiss på bakken.

Bli med når de øver.

sen, forteller troppssjef Tor Egil

Vangstad.

Vi har tatt turen til Hengsvann skytefelt

utenfor Kongsberg, et gigantisk

område med skytebaner i alle former

og fasonger. Akkurat nå befinner vi

oss midt inne i en liten landsby av

SIBO (strid i bebygget område)-bygg.

Nasjonale innsatsstyrker er en del

av basesett II, som er en liten del av

Luftforsvarets bakkestyrker, basert

hovedsakelig på soldater i første-

gangstjeneste. Det er to tropper som

begge tjenestegjør på Rygge flystasjon,

utenfor Moss i Østfold.

«Ild!» brøler befalet, og det tar ikke

lang tid før skivene blir beskutt med

MG-3, HK-416 og 40mm granater.

Soldatene trekker fremover mot målet

og viser at god kommunikasjon og samarbeid

er alfa og omega i en stridssituasjon.

«Force Protection». Luftforsvarets

bakkeoperative enheter, også kalt

«Force Protection», består blant annet

av vakt og sikring, hundetjenesten,

«explosive ordnance disposal» (EOD),

brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP),

sanitet og basesett I og II.

Basesett I finner du på Ørland hovedflystasjon

på Fosenhalvøya i Sør-

Trøndelag. Her tjenestegjør vervede sol-

dater som

besitter høyt

verdsatt kompetanse.

Personell

fra basesett I har

de siste årene også

deltatt som en del av

styrkebidraget i

Afghanistan.

Motiverte. Etter at ildgjennomkjøringen

er over, og

befalet har fortalt hva som

var bra og hva som må forbedres,

blir vi invitert inn på

lunsj. Troppen har flyttet inn i

et av SIBO-byggene.

Med feltsenger og primuser er det

rett og slett god stemning inne i den

grå, triste, forlatte murbygningen.

Løytnant Vangstad forteller at det al-

dri er noe problem å rekruttere

soldater til NIS. De er håndplukket

etter fysiske tester og intervjuer,

så det er ingen sutring.

– Alle er motiverte og liker

det vi driver med, sier

Vangstad.

Styrker vaktholdet. For å

bli NIS-soldat må du igjennom

vakt og sikringskurs

på Rygge flystasjon og

derifra søke deg inn til

de nasjonale innsatsstyrkene.

Oppgaven til NIS

er å kunne settes

inn for å styrke vaktholdet

på enhver flystasjon

eller kontroll og varslingsavdeling

innenfor landets grenser.

«I LØPET AV FØRSTEGANGS TJENESTEN HAR SOLDATENE

OPPTIL 90 NETTER I SOVEPOSEN» TOR EGIL VANGSTAD, TROPPSSJEF

«Kontakt!», brøles det igjen. Denne

gangen skal soldatene drille på tilbaketrekking

i bebygd område. Det organiseres,

og kan i noen korte sekunder virke

som om det er fullt kaos, men lagføreren

viser at han har full kontroll.

«Veidrill», «Veidrill», «Veidrill!»!» ropes

det, og soldatene trekker raskt bakover

den slakke motbakken opp mot husene

mens de dekker hverandre ved å avgi

mye ild. Det tar heller ikke lang tid før

MG-3-laget er i stilling. ■

Skribenten

GODT TRENT:

Det er en disiplinert

gjeng med soldater

som er ute på

øvelse. Nasjonale

inn satsstyrker er

den mest operative

førstegangstjenesten

en kan velge

i Luftforsvaret.

Foto: GEIR VIDAR NUBDAL

OLE MARIUS TRØEN er presseog

informasjonsassistent

Luftforsvarsstaben

F APRIL 2011 85


86

nyttig fra

LUFT

Trivsel på

vinterfjellet

Den som trodde vinterøvelser bare besto av lange flanke -

marsjer, «hatstillinger» og lange fryseøkter, burde fulgt

de 130 befalselevene fra Luftforsvaret på vinterøvelse.

– Vinterøvelsen har til hensikt å gjøre

elevene i stand til å mestre utfordringer

under vinterforhold, både i rollen som lagfører

og som lagsmedlem, sier befalsskolesjef

Ole Morten Meland.

Befalsskolen er på sin årlige vinterøvelse

på Geiskelid med over 130 befalselever,

pluss befal. I tillegg til befalsskoleelevene

fra Kjevik er også de ulike spesialiseringsklassene

med fra Rygge, Sessvoll, Mågerø,

Bardufoss, Bodø, Madla og de elevene som

tar gjennomgående krigsskole. Hvert lag

har med en erfaren offiser som veileder.

Veilederens oppgave er å følge opp sitt lag i

vintertjeneste og ivareta sikkerheten på

vinterfjellet. Elevene lærer seg blant annet

skred- og søketjeneste, vinterbivuakk, både

i telt og snøhule, makkertjeneste og førstehjelp

for å nevne noe.

– Vi ønsker å gi elevene mestringstro

og skape trygghet for

den enkelte på vinterfjellet, sier

befalsskolesjefen (bildet).

En god læringsarena. Det var tydelig at

elevene trivdes på vinterfjellet, det var god

stemning i lagene og mange smil å se i bivuakkområdene.

– Jeg stortrives her på vinterøvelsen, sier

befalselev Jonas Bøe, som tar luftvernspesialisering.

– Jeg er glad i å være utendørs og er meget

fornøyd med vinterøvelsen og de opplevelsene

vi har hatt så langt, fortsetter Bøe,

som er i full gang med å grave nattens overnattingssted,

en snøhule for seg og laget.

Veiledere følger med lagene og gir dem

APRIL 2011 F

råd underveis. Noen trener på kart og

kompass, noen har skilek og en veileder

kan høres der han minner laget sitt på

viktigheten av god utstyrskontroll.

– Ingen vindvotter skal legges på bakken,

pass på eget utsyr.

Her skal det læres og det er tydelig at det

er lagt opp til å gi elevene økt felterfaring.

– Elevene skal bli i stand til å beherske

grunnleggende oppdragsløsning vinterstid,

og da må de kunne ta vare på seg selv og andre,

sier major Ole Morten Meland.

En kald erfaring. – Det var dette jeg hadde

gruet meg mest til, men nå er det gjort, og

artig var det, sier en smilende Mikkel Arnø,

som er flyelev på flyskolen i Bardufoss. Han

har nettopp tatt et bad i minus 15 grader,

som er en av utfordringene de må gjennom

på denne vinterøvelsen, nemlig gjennomgang

av råk.

– Jeg synes denne vinterøvelsen har svart

til forventningene, og det har vært fokus på

læring og ikke hatløsninger. Vi har lært at

man kan trives og ha det godt på vinter -

fjellet, sier en smilende flyelev, Mikkel

Arnø.

– Men nå gleder jeg meg til å komme

tilbake til flyskolen igjen. ■

Skribenten

Kaptein FRODE LUND er hovedinstruktør

ved Luft forsvarets

skolesenter på Kjevik

GJENNOM-

GANGS

RÅK: Med

sekk og

staver

hoppet

elevene ut

i det kalde

vannet.

Foto: FRODE LUND

For mer informasjon se

www.forsvaret.no

FORNØYD ELEV: Befalselev Jonas Bøe

og resten av laget graver ut nattens

bivuakk: en snøhule. Foto: FRODE LUND

her &nå

LUFT

Forsvarets kamp fly er på vingene over

Libya for å hånd heve FNs sikkerhetsråds

resolusjon 1973, skriver generalinspektør

Finn Kristian Hannestad.

Innsatsforsvaret

Oppdraget handler kort og godt om å bidra til sikkerhet

for den libyske sivilbefolkning. Takket være resultatet av et

godt planverk, en stadig oppdatert kampflyflåte, årelang trening

og øving, personell med solid intops-erfaring og ikke

minst en medarbeiderkultur som preges av «En for alle – alle

for en», kom seks F-16 seg raskt på vingene, understøttet

av et logistisk, operativt og administrativt apparat på rundt

120 kvinner og menn.

Men dette handler naturlig nok om noe langt mer enn kun

oss i «lyseblått». La meg derfor understreke at Forsvars -

staben, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets logistikkorganisasjon,

INI og andre miljøer har lagt ned et solid

stykke arbeid for å gjøre detasjementet «flygedyktig». Og at

vi har hatt logistikktjenesten i egne rekker siden 1. mai i fjor,

er heller ingen uting. Det handler jo rett og slett om prinsippet

«Train as you fight».

«INNSATSEN ER

BRED I INNSATS-

FORSVARET, UTE

SOM HJEMME.

VI ER KLARE –

PRAKTISK OG

MENTALT, SOM

ORGANISASJON

OG SOM ENKELT-

MENNESKER!»

Regjeringens vedtak om å anskaffe

fire nye C-130 J Hercules, har

sterkt bidratt til at Norge kunne

starte operasjonene i Odyssey

Dawn hurtig. Å inneha en taktisk

transportflykapasitet på nasjonale

hender til bruk her og nå, er uvurderlig

– på samme måten som innsatsen

til 135 luftving er uvurderlig.

Det samme skal sies om personellet

vårt i Nato Airborne Early

Warning and Control Force med sine

E-3A, som overvåker luftrommet

over Middelhavet – i tillegg til

å lede og kontrollere luftstyrker.

La oss heller ikke glemme NAD,

som løser sitt oppdrag for bakkestyrkene

i Afghanistan, ei heller det

norske personellet som er invol-

vert i det multinasjonale strategiske transportflysamarbeidet

C-17, enkeltpersoner i staber og ved hovedkvarter – og

sist, men ikke minst, våre kolleger som tjenestegjør i FNoperasjoner

i Midtøsten og Afrika.

Når vi i tillegg skal ha «Operasjon Norge» i tankene – det vil

si den daglige aktiviteten; overvåkingen med P-3 Orion over

Barentshavet, D-20 og elektroniske operasjoner, søk og redningstjenesten

over hav og vidde (Sea King), luftromsovervåkingen

i regi av kontroll- og varslingskjeden, fiskerioperasjoner

med Lynx, force protection og luftvern – for ikke å

forglemme lederskapsutdanningen ved våre utdanningsinstitusjoner,

ja, så er i sannhet aktiviteten mangslungen.

Innsatsen er bred i innsatsforsvaret, ute som hjemme. Vi er

klare – praktisk og mentalt, som organisasjon og som enkeltmennesker!

FINN KRISTIAN HANNESTAD

GENERALMAJOR

GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET

F APRIL 2011 87


– Grip sjansen, HV!


I starten av mars ble ni ungdommer

fra Hammerfest meldt savnet i

Olderfjord i Porsanger. Ungdommen

var ute på skutertur da været slo om,

og de to skuterfølgene kom bort fra

hverandre. Seks menn og tre kvinner

i alderen 17 til 22 år var innblandet i

ulykken, som endte så tragisk, da tre

av de ni bortkomne ble funnet

omkommet.

To timers varsel. Rune Gjøvik

Hansen er med i distriktsstaben til

Finnmark Heimevernsdistrikt 17

(HV-17) og deltok på redningsaksjonen.

Han kan fortelle om noen dramatiske

timer oppe på fjellet.

– Torsdag 3. mars, klokken 11:05,

fikk HV-17 forespørsel fra Forsvarets

∞ ∞


Morgendagens heimevern

∞ ∞



HV

AKTUELT FRA HEIMEVERNET

MIDT I STORMEN

– Da jeg så været oppe på fjellet, ble jeg redd for hva

utfallet skulle bli, forteller Rune Gjøvik Hansen.

operative hovedkvarter om å bidra til

redningsaksjonen. Vi fikk samlet det

mannskapet som var tilgjengelig og

tok deretter kontakt med politiet for å

bistå med letemannskap, forteller

Hansen.

Rundt klokken 13:30 var de på vei

ut mot Billefjord. De møtte opp med

blant annet to beltevogner og åtte

snøskutere.

Dårlig sikt. 14:30 startet åtte personer

fra HV-17, politiet og kjentmenn med

å ta seg oppover mot fjellet.

– Oppe på fjellet ble vi møtt av et

dårlig og svært krevende vær. Vi tok

et lite stopp for å orientere oss og

parkerte skuterne med omtrent halvannen

meter mellom hver. I løpet av

«JEG TROR IKKE

DET SKULLE GÅTT

VELDIG LANG TID

FØR UTFALLET AV

REDNINGSAKSJO-

NEN KUNNE GÅTT

MYE VERRE»

RUNE GJØVIK HANSEN

de ti minuttene vi stod der fikk vi problemer

med å se hverandre.

– Vi observert en gamme, 60 meter

lengre bort. Da vi kjørte mot den, måtte

vi bruke GPS-en de siste 20 meterne for

å finne gammen. Vi så nesten ingenting,

forklarer Hansen.

Ingen mobildekning. Etter litt venting

i gammen fikk de etter hvert besøk av

letemannskap fra Røde Kors. Telenors

mobilnett var på dette tidspunktet

nede og gjorde det umulig å oppnå

kontakt med mobiltelefonene til de

savnede.

– I påvente av bedre vær reiste vi tilbake

til kommandoplassen for en

debrief og et kjapt måltid. Innen kort

tid var vi på vei ut igjen, denne gangen

med tre mann ekstra.

– Vi kjørte opp på fjellet samme vei

som forrige gang og tok oss inn i en

liten hytte oppe på fjellet. Klokka 23:45

startet vi et søk i det området Telenor

REDNINGSAKSJON: Heimevernet, Røde Kors, politiet og kjentmenn

samarbeidet under redningsaksjonen i Porsanger i begynnelsen av

mars da tre ungdommer omkom. Seks ungdommer ble reddet.

Foto: PETTER VATN/FINNMARK DAGBLAD

sist hadde registrert mobilsignal fra

en av ungdommene, sier Hansen.

Fryktet det verste. På spørsmål om

hva Hansen tenkte da han fikk vite at

det var ni ungdommer værfast på fjellet,

og at flere av de savnede hadde

lite klær på seg, svarer han:

– Da jeg så været oppe på fjellet og

fikk høre at ungdommene var tynt

kledd, ble jeg redd for hva utfallet

skulle bli. Jeg tror det fungerte som en

påvirkingskraft for oss.

Kritisk tilstand. I totiden på natten

kom letemannskaper fra Røde Kors

og frivillige for å delta i søket. De

delte seg i tre lag – to fra Røde Kors og

ett fra Heimevernet – og gjorde et

omfattende søk. Etter intens leting

fant letemannskapene sju av de ni

ungdommene. De to første ble observert

gående ved Skáiddejávri og fikk

varslet om hvor de fem andre var. Ti

minutter senere ble fem andre funnet,

kraftig nedkjølt.

– Tilstanden til ungdommene var

alvorlig. De var dehydrert og nedkjølt,

og jeg tror ikke det skulle gått veldig

lang tid før utfallet av redningsaksjonen

kunne gått mye verre. Innsatsen

vi gjorde der var vesentlig, fastslår

Hansen.

Cirka én time etter at vi hadde funnet

ungdommene, ble de sendt med

helikopter til Hammerfest, sier

Hansen. Neste morgen klokken 09:35

ble de to siste funnet omkommet.

Skryter av samarbeidet. Hansen kan

fortelle om en krevende redningsaksjon,

men han er meget fornøyd med

samarbeidet mellom letemannskapene

og roser spesielt politiet og Røde

Kors for sitt samarbeid. Porsanger

kommune og Luftforsvarets 330-skvadron

skryter av innsatset letemannskapene

gjorde.

Møtte redningsmannskapene

Det var en stolt

forsvarsminister som

kom til Lakselv og

Banak Flystasjon for å

treffe mannskapene

som deltok i redningsaksjonen

hvor ni ungdommer

var savnet på

fjellet i Porsanger.

Grete Faremo holdt en

høytidelig tale for alle

de som deltok under

redningsaksjonen på

Banak flystasjon i

Lakselv. I sin tale til

redningsmannskapene

sa hun at politiet aldri

kunne ha greid denne

oppgaven uten

bistand fra HV-17, 330skvadronen,

Sivil -

forsvaret, Røde Kors

og andre frivillige.

– Jeg ønsker å vite

mer om hvordan

88 APRIL 2011 F

F APRIL 2011 89


denne redningsaksjonen

ble gjennomført.

Samtidig er det viktig

å få takket redningsmannskapene

for den

profesjonelle og godt

organiserte aksjonen,

sa forsvarsministeren til Finnmark Dagblad.

TAKKET: Forsvarsminister

Grete Faremo takket løyt-

nant Nils Roger Pettersen og HV-

17 for innsatsen i den dramatiske

redningsaksjonen i Porsanger.

– Vi skal være klar til innsats i løpet av 24 timer. Men ved

denne redningsaksjonen var innsatsstyrken klar til utrykning

på under en time, sier løytnant Nils Roger Pettersen

ved HV-17.

– Vi var selvfølgelig glade for å være med å redde seks

ungdommer fra fjellet, men det var en sterk opplevelse at

tre liv gikk tapt. Derfor har mannskapene som deltok vært

med på flere debrifer. Vi har også møttes for å snakke

sammen om aksjonen, sier Pettersen.

SVEIN SJØVEIAN, presse- og informasjonsoffiser i HV

– Det er utrolig oppløftende å få slike

gode tilbakemeldinger. Jeg er virkelig

stolt av å jobbe sammen med denne

gjengen her. Gjennom hele redningsaksjonen

hadde samtlige en profesjonell

holdning, og jeg tror ikke det var mye

som kunne gjort bedre, sier Hansen.

– Stemningen i HV-17 i dag er bra,

men bærer preg av hendelsen, sier han.

Hansen forklarer at samholdet

mellom mannskapet er godt, og at de er

flinke til å stille opp for hverandre.

– Det vil nok gå litt tid før ting blir

som normalt igjen, i den grad der går

an. Vi skal besøke tre av jentene på

sykehuset om noen dager. Vi gleder oss

veldig til å se dem igjen, sier Hansen. ■

Skribenten

GEIR BØE er informasjons -

medarbeider i Heimevernet

Foto: HEIMEVERNET


90

nyttig fra

HV

Heimevernets nye stridsvest. Heimevernets innsatsstyrker får

snart utlevert ny stridvest tilpasset HK-416. I tillegg finnes det en

rekke spesiallommer – altså noe for en hver smak. Den nye stridsvesten

til Heimevernet har betegnelsen «Stridsvest M10», eller

«utstyrsvest», som løytnant Lars Fjerdingren ved Heimevernets

Skole- og kompetansesenter retter det til. Den nye stridsvesten er

enhetlig for hele Forsvaret og er anskaffet til alle avdelinger. –

Sammenlignet med den forrige stridsvesten er denne en oppgradert

type som har såkalt mollesystem, det vil si en annen type innfesting

på utstyrslommene. Men det aller viktigste er at vesten er tilpasset

det nye håndvåpenet HK-416, og vi får nå endelig magasinlommer

for angrepsrifla, forklarer Fjerdingren.

OLJESØL: Professor Frank Aarebrot mener at det private gjør flere samfunnsoppgaver

som kunne tilhørt Heimevernet. I forbindelse med oljesølet utenfor

Hvaler i vinter var Heimevernet på plass. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD

APRIL 2011 F

Professor Frank

Aarebrot mener

Heimevernet har

vært mer opp tatt av å

forsvare de oppgavene

man hadde enn å se

etter nye.

Professoren i sammenlignende

politikk ved Universitetet i

Bergen var en av de eksterne

foredragsholderne på HV-09s

infomøte i januar, der distriktssjef

oberstløytnant Magnus

Valkner samlet egen stab, distriktets

områdesjefer, samt spesielt

inviterte sivile og militære gjester.

– Nye oppgaver. Aarebrot mener

Heimevernet ikke har vært flinke

nok til å lete etter oppgaver etter

den kalde krigens slutt.

– HV har vært mer opptatt av å

forsvare de oppgavene man hadde

enn å se etter nye. Leilighet gir

jobb. Benytter man ikke anledningen,

mister man oppgaver. Der

tror jeg Heimevernet er en taper, sa

professoren.

Han oppfordret til å tenke offensivt

og å lete etter nye oppgaver, og

trakk frem flere eksempler på at

private har tatt oppgaver som han

Foto: PIOTR KARKOCHA

Flernasjonalt vinterkurs. Syv nasjoner

deltok på årets Winter Warfare Course på

Heimvernets skole- og kompetansesenter.

Hovedmålet med kurset er å lære elevene

grunnleggende vintertjeneste slik at de kan

instruere egne soldater innenfor emnet.

Elevene på årets kurs kom fra syv forskjellige

nasjoner: Ukraina, Georgia, Tyskland, USA,

Moldova, Nederland og Estland. Det er første

gang avdelingen hadde deltagere fra Tyskland

og Nederland. I tillegg deltok to lag fra US

National Guard i Minnesota. Foto: TROND SETSÅ

– Grip sjansen, HV!

mente burde vært et offentlig

anliggende.

– Hvorfor er det for eksempel Røde

Kors som passer på oss i påskefjellet?

Hvorfor er det ikke

Heimevernet?

Samfunnsinnsats. For en lydhør og

synlig interessert forsamling snakket

professoren videre om sine tanker

om hvordan man kan øke forsvarsbevisstheten.

– Det bekymrer

meg veldig hvor likegyldige

folk er til vår

tilstedeværelse i

Afghanistan og det

faktum at Norge faktisk

er i krig. Ved for eksempel å innføre

en videre verneplikt, i form av

ikke bare militærtjeneste, men også

som en uniformert samfunnsinnsats

på flere områder, vil vi skape en

forsvarsbevissthet i ungdomskullene

og på den måten bekjempe likegyldigheten,

mente professor

Aarebrot.

Til stede var også generalinspek -

tøren for Heimevernet, general -

major Kristin Lund. Også hun fikk

spørsmål fra salen om dette som

professor Aarebrot var innom,

nemlig offensiv tenkning om til nye

oppgaver.

– Det er viktig å gjøre oss relevante

i fremtiden. Heimevernet er

Forsvarets «gateway» mot det sivile

samfunn. Et tett samarbeid mellom

Heimevernet og det sivile samfunn

Foto: JARLE VINES

er viktig for å kunne møte frem -

tidens sikkerhetsutfordringer, sa

generalmajor Lund.

Klima og terror. Sikkerhetsut -

fordringer i det 21. århundre var tema

for HV-09-møtet. For å belyse

dette hadde distriktssjef Valkner og

HV-09 invitert foredragsholdere

med spesialkompetanse på klima og

terror.

– Selv om det i Norden var kaldere

enn normalt i 2010, fortsetter temperaturen

globalt å øke. Det er usikkerhet

om hvor store utslippene av

klimagasser vil bli i fremtiden, og vi

vil aldri klare å fremskrive nøyaktig

hvordan klimaendringene vil bli lokalt,

fortalte klimaforsker, doktor

Carlo Aall fra Vestlandsforskning,

Han påpekte tre hovedkategorier

av klimautfordringer i samfunnssikkerhets-

og beredskapsarbeidet:

– Vi ser en ny type ras- og flomproblematikk,

blant annet med ras i

områder som ikke har vært rasutsatt

tidligere. Vi er også sårbare mot klimaendringer

i andre land, både fordi

dette vil skape klimaflyktninger og

problemer med matvaresikkerhet,

sa klimaforskeren. ■

Skribenten

HÅVARD SOLEM er presse- og

informasjonsoffiser i Heimevernet

For mer informasjon se www.forsvaret.no

her &nå

HV

Endring er den eneste form for overlevelse,

skriver generalmajor Kristin Lund.

Morgendagens heimevern

Heimevernet har en solid forankring i samfunnet, og vi får

en stadig tydeligere rolle i Forsvaret. Gjennom flere forsvarsutredninger

med påfølgende politiske langtidsplaner har

Heimevernet hatt en påfallende stø kurs i et forsvar som har

gjennomgått dyptgripende endringer i struktur, innretning og

oppgaver. Stø kurs har ikke betydd fravær av endringer – vi har

tvert imot vist en evne til offensiv tilpasning med tro på at vi

som organisasjon har helt spesielle kvaliteter og fortrinn som

det norske samfunn har bruk for. Som en av de største beredskapsorganisasjonene

som er igjen i Norge – som attpåtil er

landsdekkende og av de rimeligste – er jeg sterk i troen på vi

har mye å tilføre.

Den organisasjonen og det ambisjonsnivået som ligger i gjeldende

langtidsplan for Heimevernets del, er god. Vi har tilpasset

oss hurtig og gjør en god jobb i riktig retning. Fra mitt ståsted

må jeg dog konkludere med at ressurstilgangen ikke gjør

den bærekraftig. Signalene i den kontinuerlige langtidsplanleggingen

er at vi må planlegge ut fra et driftsnivå på litt over en

milliard kroner. Det er en betydelig mengde ressurser – men

altså for lite slik vi er organisert i dag og med den styrkestrukturen

vi har.

«VI HAR

TILPASSET

OSS HUR-

TIG OG

GJØR EN

GOD JOBB

I RIKTIG

RETNING»

Med bakgrunn i dette har jeg satt ned en

arbeidsgruppe for å gi GIHV et militærfaglig

innspill på muligheter og begrensninger i å

bruke større deler av ressursene våre på trening

og øving og samtidig ivareta de operative

kravene. Studien tar utgangspunkt i dagens

og fremtidige utfordringer samt hvordan vi

kan styrke fokuset på operasjoner i kystsonen.

Arbeidsgruppen har lagt fram sin anbefaling

og Heimevernsstaben vil bygge videre på det

som skal bli mitt råd til Forsvarsstaben til

sommeren. GIHV vil delta aktivt i prosessen

videre mot at Forsvarssjefen skal gi sitt råd til

departementet i november.

Representanter for arbeidstakerorganisasjonene har allerede

deltatt i arbeidsgruppen og mine avdelingssjefer og arbeidsutvalget

til Landsrådet for Heimevernet har blitt orientert. Det er

mange muligheter for å komme med innspill på hvordan HV

skal utvikle seg i tiden framover, og det er helt nødvendig at

alle med en mening om hvordan Heimevernet skal utvikle seg,

engasjerer seg. Min oppfordring er at dere bruker sjefene, organisasjonene

og råd- og utvalgsstrukturen for å bidra.

Vi må ha klart for oss at endring har blitt den eneste form for

overlevelse. Forsvaret og samfunnet rundt oss forandrer seg, og

vår evne til å være relevant krever det samme av oss. Den kontinuerlige

langtidsplanleggingen vil være verktøyet for dette.

KRISTIN LUND

GENERALMAJOR

GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET

F APRIL 2011

91


92

Forsvaret forsetter sin grønne

satsing. I disse dager testes en rekke

elbiler for å se på om de tilfredsstiller

kravene til administrative kjøretøy for

etaten. Ønsket er å etablere en «car -

pool» hvor ansatte i Oslo-regionen skal

kunne leie elbiler for administrativ

kjøring i Stor-Oslo.

Initiativtagerne, leder for miljøvernarbeidet

i forsvarssektoren, Jon Ole

Siggerud (FD), og miljøvernoffiser

Geir-Otto Myrann (Flo), ønsker å se på

lønnsomheten både ut fra miljøhensyn

og økonomisk gevinst. Forsvaret har

mange ansatte i Oslo og omegn og

med stor møtevirksomhet blir mange

kilometer tilbakelagt, tross korte distanser

isolert sett.

Om Forsvaret får etablert en slik

carpool vil tiden vise, men i disse dager

blir en rekke elbiler testet for å se om

de tilfredsstiller etatens behov.

– Vi skal teste så mange modeller som

mulig. Det er viktig at en erstatning av

dagens ordning er lønnsom og at elbilene

vi eventuelt ender opp med har

lang nok rekkevidde, sier Myrann.

Gode resultater. Så langt har testene

vært svært positive. Den første bilen

som Forsvaret hadde inne til prøvekjøring

viste seg å være en utmerket bil.

– Den holder fartsgrensen uten problemer,

den har god plass og er god å

kjøre. Det er ekstremt billig å kjøre miljøvennlig,

gratis parkering og kun noen

få kroner for fulladet batteri. Vi må tørre

å satse miljøvennlig, sier Myrann.

CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN, vernepliktig

informasjonsmedarbeider i Flo

APRIL 2011 F

nyttig fra

FLO

AKTUELT FRA FORSVARETS

LOGISTIKKORGANISASJON

Elektrisk bilpark

Forsvarets elbil-pool skal

sikre grønne veier i Oslo.

ELBIL: På sikt kan det bli opprettet en

egen elbil-pool for kjøring i Oslo-området.

Foto: PER ANDERS BJØRKLUND

SPRENGKRAFT: Forsvaret detonerte sprengladninger

for å teste KNM Thor Heyerdahls motstandskraft.

Foto: FORSVARET


HVOR SKAL KLÆRNE? Den største utfordringen er ikke lenger knyttet til sortiment, men å ha alt tilgjengelig på depot. Foto: PER ANDERS BJØRKLUND

Kler soldatene bedre

Våpen og klær har Forsvaret nok av.

Utfordringen er å få plass til alt på depot.

Det nærmer seg nytt innrykk på rekruttskolen

på Madla, og hundrevis av

forventningsfulle gutter og jenter skal

inn til førstegangstjeneste. Det er ikke

rent lite klær, utstyr og våpen som trengs

når man skal tjene konge og fedrelandet.

Sjokktesten

I uke 12 til 14 gjennomførte Forsvarets

logistikkorganisasjon (Flo) og Sjøforsvaret

sjokktester av Nansen-klassens fregatter.

Dette er en klasse-test og gjennomføres

med KNM Thor Heyerdahl. Testingen foregår

ved et testområde i Rennesøy kommune

i Rogaland.

– Dette er et viktig arbeid for å teste

At det i løpet av de senere årene har

vært en jevn økning av jenter inne til

førstegangstjeneste, har ført til

Forsvarets logistikkorganisasjon har

måttet tilpasse utstyret også til denne

målgruppen.

Små depoter. – Jeg mener den største utfordringen

knyttet til utstyr ikke lenger

er vårt sortiment. Plassmangelen på depotene

kan derimot føre til at alt til en-

hvordan fartøyet og utstyret responderer

på skarpe undervannseksplosjoner.

Testen skal verifisere fartøyets evne til

å overleve et gitt scenario uten skade

på fartøy og utstyr, forteller flaggkommandør

Geir Kilhus, sjef Flo Maritime

kapasiteter.

Ifølge Kilhus er en slik test viktig for å

kunne gi best mulig sikkerhet til personellet

og sørge for at funksjonsdyktigheten

til fartøyet ivaretas så godt som

For mer informasjon se www.forsvaret.no

hver tid ikke er tilgjengelig. Det er også

viktig at det gis ut informasjon i de

ulike avdelingene om hva som finnes

slik at de vernepliktige selv kan ta

mer ansvar for å bytte effektene til rett

størrelse eller modell, sier major Kai

Magne Mauseth i Flo

Felleskapasiteter.

Plassmangel. Landstillitsvalgt, grenader

Aurora Wulvik, er enig.

– Vi vet at Forsvaret nå

har et godt sortiment i

bredden, men det er ikke

alt som kommer ut i dybden.

Depotene har nødvendigvis

ikke alt som

mulig overfor de trusler som fartøyet

kan bli utsatt for i skarpe operasjoner.

Som for eksempel i Adenbukta.

– Før selve sprengningene gjennomføres,

sendes signalbølger under vann

for å skremme bort fisk og lignende.

Vi har gjennomført slike tester flere

ganger tidligere på andre fartøysklasser.

Erfaringsmessig påfører vi naturen

svært små skader og de restituerer seg

raskt, forklarer Kilhus. ■

trengs, ofte på grunn av plassmangel.

I tillegg er det ikke så lett for vernepliktige

å vite hva som kan skaffes.

Det er nok lettere for befal og grena -

derer som kjenner systemet bedre,

mener Wulvik.

Bedre tilpasset. Hun mener også at

Forsvaret fortjener ros. Siden hun var

inne til førstegangstjeneste i 2008, har

det kommet mye nytt utstyr som i tillegg

er bedre tilpasset kvinner. Blant

annet arbeidsuniformen.

– Det var et problem at den ikke

passet kvinnekroppen, nå er dette utbedret.

Det har også kommet undertøy

og badedrakt til kvinner, sier

Wulvik.

I mange år har undertøyet til soldatene

vært lagd på prinsippet at en

modell skal passe til alle, både gutter

og jenter. Det var ikke før i 2007 at

Forsvaret fikk bomullsundertøy som

var tilpasset begge kjønn. Nå kommer

det eget ullundertøy som er tilpasset

kvinnekroppen. Det kommer ny boksershorts

til både damer og menn,

samt ull-BH.

Best mulig. Tillitsmannsordningen

arbeider stadig for en bedre soldathverdag,

og en del av dette er selv -

følgelig at man også skal få det materiellet

de trenger for å utføre tjenesten

de er pålagt på en best mulig måte.

– Vårt mål er at alle som er inne til

førstegangstjeneste til enhver tid må

få utlevert det utstyret som er best tilpasset

den enkelte og den tjenesten de

skal utføre. Vi mener også det bør innføres

tjenesteantrekk for de vernepliktige

i alle forsvarsgrener, slik at menige

og befal får samme antrekk. Slik er

det ikke over alt i dag. Vernepliktige i

Hæren har for eksempel ikke tjenesteantrekk,

men det er heldigvis på vei,

avslutter Wulvik. ■

Skribenten

CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN

er vernepliktig presse- og infor -

masjonsmedarbeider i Flo

her &nå

FLO

Oppgavene til Flo har blitt flere og

mer komplekse, skriver generalmajor

Trond R. Karlsen.

Hva er nok?

Forsvaret har gjennomgått en nødvendig omstrukturering

de siste ti årene. Det ideelle målet har vært å styrke «den spisse

enden» og muliggjøre dette gjennom effektivisering og kutt i

støttevirksomheten. Dette er en målsetting jeg er enig i, men debatten

om det ideelle balansepunkt mellom operativ virksomhet

og støttevirksomhet vil fortsette i årene som kommer.

Som en del av Forsvarets omstrukturering har logistikkvirksomheten

i Forsvaret gjennomgått en meget omfattende reduksjon

i løpet av de siste tiårene, noe som etter mitt syn har gitt en

betydelig effektivisering. Noen mener likevel at logistikkvirksomheten

bør reduseres ytterligere blant annet ut fra en argumentasjon

om at en redusert operativ struktur automatisk bør

føre til en reduksjon i støttevirksomheten. Dette er etter min

mening ikke riktig. Det er i første rekke bredden av strukturen

og ikke minst den økte kompleksiteten i alle nye våpensystemer

til erstatning for gamle, som legger føringer for den virksomheten

som skal understøtte materiellstrukturen.

«NOEN MENER

LIKEVEL AT

LOGISTIKKVIRK-

SOMHETEN BØR

REDUSERES

YTTERLIGERE »

Litt forenklet kan man si at man trenger

like mange mennesker til å anskaffe og

forvalte ti stridsvogner som 500.

Forsvarets anskaffelser av nytt materiell

er på minst samme økonomiske nivå som

for ti år siden, men det anskaffes i mye

mindre serier enn tidligere, materiellet er

mer komplisert, og bestemmelsesverket

for anskaffelse har blitt mer omfattende

og ressurskrevende. Vi anskaffer for eksempel

totalt sett færre kjøretøy og annet

utstyr til Hæren enn tid ligere på grunn av

reduksjonen i Hærens struktur. Samtidig har imidlertid antall

kjøretøyvarianter økt. I tillegg er det nye ut styret mer effektivt

rent operativt sett, men samtidig er det også mer komplisert rent

teknisk, forsyningsmessig og vedlikeholdsmessig. Alle disse forholdene

er dimensjonerende for Flo.

Når det gjelder Sjøforsvaret og Luftforsvaret, så har det ikke

vært samme omfang i strukturreduksjonene, men felles for nyanskaffelsene

av våpensystemer er at det på den ene siden har

økt operativ kapasitet, men på den andre siden økt behov for logistikkstøtte.

Mens HV tidligere «arvet» materiell fra forsvarsgrenene,

først og fremst Hæren, så har kvalitetsreformen gitt

HV-soldaten og HV-avdelingene mye nytt og moderne utstyr.

Dette gir tilsvarende behov for logistikkstøtte.

Min oppfatning er derfor at oppgavene til Flo ikke har blitt

redusert de siste årene, tvert imot har disse blitt flere og mer

komplekse. Vi har søkt å løse dette gjennom stadige effektivi -

seringer og et kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette vil også

være hovedfokus i de nærmeste årene. Slik jeg vurderer utviklingen

har vi imidlertid på mange områder nådd et kritisk

minimum av både kompetanse og kapasitet for å kunne understøtte

den operative strukturen skikkelig. Det må det tas hensyn

til i den videre utviklingen av Forsvaret.

TROND R. KARLSEN

GENERALMAJOR

SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON

F APRIL 2011

93


94

nyttig fra

FOH

TAKE-OFF: Norske F-16-jagerfly har bombet mål i Libya i den Nato-ledede operasjonen Oddyssey Dawn. Foto: LARS MAGNE HOVTUN/FORSVARET

Jagerfly over Libya

Litt over kl 12 torsdag 24. mars lettet to norske

F-16 fra Souda Bay på Kreta. Dermed var Norge

en aktiv deltager i operasjonen Odyssey Dawn.

Noen dager tidligere: Under toppmøtet

i Paris lørdag 20. mars ble den

kritiske situasjonen for Libyas befolkning

tatt opp i full bredde. Som kjent

resulterte dette i at statsminister Jens

Stoltenberg lørdag ettermiddag be -

sluttet at Norge skulle delta med inntil

seks F-16 i en operasjon for å håndheve

FN-resolusjonen 1973.

Dette var klarsignalet for Forsvarets

operative hovedkvarter (FOH) og Luft -

forsvaret for å starte konkrete forberedelser

til å kunne løse oppdraget som

var gitt av regjeringen. Knapt to døgn

senere tok seks F-16 av fra Bodø hovedflystasjon,

tett fulgt av første pulje

med nesten hundre personer for å

kunne drive operasjonen.

I forkant av denne avgjørelsen

hadde FOH kartlagt hvilke ressurser

som kunne gjøres tilgjengelig – og

APRIL 2011 F

hvor raskt. To døgn for F-16-bidraget

er likevel i overkant av hva man kan

forvente.

– Det er meget imponerende, sier

sjef FOH generalløytnant Bernt

Brovold.

– Vi må være klar over at det ikke

bare er seks jagerfly vi sender nedover.

Det er et helt system som er klargjort

på rekordtid. Bare det å få 120 frivillige

i løpet av om lag ett døgn sier sitt om

innsatsviljen. I tillegg er jeg imponert

over innsatsen som er utført for å klargjøre

det materiellet som er nødvendig

for å holde jagerflyene i lufta over

tid, sier han.

Fleksibilitet. Det er også et viktig

poeng at man hele tiden må planlegge

med fleksibilitet og ha en proaktiv og

dynamisk tilnærming.

– Da flyene tok av, hadde jeg ennå ikke

tatt den endelige avgjørelsen på hvilken

base i Middelhavet de skulle stasjoneres.

Først to timer etter «take-off» ble det

klart at de skulle sette kursen mot Kreta.

Luftforsvaret har ved denne deployering

virkelig bevist at de er tilpasset vårt

nye innsatsforsvar, sier Brovold.

Situasjonsforståelse. En av FOHs viktigste

oppgaver er å sørge for en situasjonsforståelse

som er mest mulig korrekt.

Først og fremst i våre egne nærområder,

men også i alle aktuelle deployeringsområder

utenlands. Alle norske

internasjonale engasjement ledes og

koordineres fra hovedkvarteret.

– Våre internasjonale oppdrag favner

svært vidt. Bare i løpet av det siste

drøye året har det norske forsvaret

vært representert i Adenbukta, Tsjad,

Sudan, Afghanistan, Midtøsten og

Kongo. I tillegg har vi deltatt i øvingsvirksomhet

flere steder rundt om i verden.

For meg er det en selvfølge at vi –

både som hovedkvarter og som enkeltpersoner

– er oppdatert om verdenssituasjonen

og kan være framoverlent

når det gjelder å takle oppdukkende

situasjoner. Vårt nye nasjonale hovedkvarter

følger med i alle konfliktområder

og er til enhver tid klar til å løse

ethvert oppdrag politisk ledelse gir,

sier Brovold.

For mer informasjon, se www.forsvaret.no

«DA FLYENE TOK AV HADDE JEG ENNÅ IKKE TATT DEN

ENDELIGE AVGJØRELSEN PÅ HVILKEN BASE I MIDDELHAVET

DE SKULLE STASJONERES» BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, SJEF FOH

Framoverlent. Nettopp framoverlent

passer meget god på den innsatsen

som ble utvist i forbindelse med

deltagelsen i operasjon Odyssey

Dawn, hvor både Luftforsvarets personell

og de ansatte i FOH har gjort en

formidabel innsats.

– Dette er spesielt imponerende når

vi ser hva annet vi holder på med, sier

Brovold.

– Samtidig med at vi sendte ned

detasjementet til Kreta for å delta i

operasjon Odyssey Dawn, startet vi

den årlige vinterøvelsen i Troms og

Nordland, Cold Challenge, med nesten

5000 soldater på bakken. I tillegg

har vi marineøvelsen Task Group II

gående langs kysten, hvor Luft for -

svaret også er kraftig involvert. Øvelse

Tundra på Ørland hører også inn

under vårt ansvar, sammen med de

andre pågående operasjonene, sier

han.

De andre pågående operasjonene er

blant annet Norges engasjement i

Afghanistan med drøyt 500 personer,

det er grensevakten i Garnisonen i

Sør-Varanger, det er Hans Majestet

Kongens Garde og det er Kystvaktas

viktige aktivitet ute i de store havområdene

hvor det jevnlig patruljerer 12-

14 kystvaktfartøy. I tillegg drev

Heime vernet øvelser med omlag 1900

soldater samtidig som operasjonene i

Middelhavet startet.

– Jeg vil likevel ikke legge skjul på at

en operasjon som Odyssey Dawn selvfølgelig

har hovedfokus i denne fasen,

sier Brovold.

– Det å få i gang denne operasjonen

er en utfording i seg selv, men vi må

ikke glemme støtteapparatet som står

bak og den innsatsen som må til for å

etterforsyne et jagerflydetasjement

som driver skarpe operasjoner døgnet

rundt. Her er det gjort en innsats det

står respekt av, avslutter Brovold. n

Skribenten

Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN

er senior talsmann ved FOH

FOH

her &nå

Balanse mellom åpenhet og skjerming

av informasjon er viktig for å skape

tillit hos publikum samt å skape

effektiv gjennomføring av operasjoner,

skriver Bernt Iver Ferdinand Brovold.

Mellom åpenhet og sikkerhet

Det norske F-16-bidraget har med all tydelighet vist

hvilken rolle militærmakt har i våre dager. Det stilles svært

høye krav til tempo – både i planlegging og gjennomføring

av operasjoner. I tillegg har mediehverdagen og adgangen til

informasjon ført til at militære operasjoner nærmest kan

følges i sanntid fra hele verden.

Dette stiller oss overfor helt nye utfordringer. På den ene

siden skal vi skjerme viktig informasjon for å kunne unngå

at våre operasjoner blir kompromittert. Både i planleggingen,

forberedelsen og gjennomføringen av operasjoner har

vi vært vant med å kunne bruke skjerming og hemmelighold

som et effektivt virkemiddel for å kunne nå våre

egne målsettinger.

«DERFOR ER

DET VIKTIG

AV VI FORT-

SATT KAN

BESKYTTE

VÅRE SVAKE

SIDER. FOR

Å VÆRE EN

EFFEKTIV

BESKYTTER AV

SAMFUNNET»

I et åpent samfunn blottlegges også

sårbarheter. Det gjelder kanskje spesielt

for det militære forsvaret, som jo

er til for å beskytte samfunnet.

Kjenner man en motstanders

svakheter, har man også et potensielt

overtak. Derfor er det viktig av vi fortsatt

kan beskytte våre svake sider. For

å være en effektiv beskytter av samfunnet.

Samtidig er det en forventning om

åpenhet. En åpenhet som bidrar til

tillit, som bygger troverdighet og som

skaper forståelse. Alt dette er nødvendig

for at Forsvaret får den rekruttering,

de ressursene og den oppslutningen

som er nødvendig for at vi

skal kunne virke.

Denne balansen er det vi nå lærer oss å leve med, også i

Libya-operasjonen, der norske flygere, støttepersonell og

andre her hjemme hver dag veier åpenhet mot sikkerhet,

vel vitende om viktigheten av begge deler.

Derfor er jeg stolt av å se hvordan vi mestrer tempoet i

våre omgivelser, gjennom planlegging, forberedelser og

gjennomføring av operasjoner, og samtidig lærer oss

balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet.

BERNT IVER FERDINAND BROVOLD

GENERALLØYTNANT

SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER

F APRIL 2011

95


96

APRIL 2011 F

nyttig fra

INI

Forsvarets

informasjonsinfrastruktur

INI OPS på ski-VM

Emil Myre og Håvard Bøe

Melsom, som til daglig jobber

ved INI OPS Ringerike på

Eggemoen, var med og støttet

med en rekke oppdrag under

ski-VM.

– Vi fikk tildelt oppdragene

på bakgrunn av våre erfaringer

fra etablering av nettverk på

blan annet vinterøvelser og i

INTOPS forteller Melsom.

– Erfaringene vi hadde fra

tidligere gjorde at vi kunne

jobbe selvstendig med andre

frivillige.

De to systemoffiserene bidro

på en rekke områder. De

strakk blant annet 150 meter

med Forsvarets feltfiber for å

kunne etablere nettverk ved

Holmenkollen Park Hotell Rica.

De strakk i tillegg også kabel

innvendig ved hotellet, til blant

annet akkrediteringssenteret

og servicesenteret. Her etablerte

de to guttene også trådløst

nettverk i 3 etasjer, samtidig

som de opprettet noen

kablede klienter, IP-telefoner

og IP-TV-er.

Fiber fra koblingsrom til

området som kalles «Mixed

Zone», hvor utøverne intervjues

av pressen etter målgang

ved skistadion, var også noe

de to INI OPS representantene

stod for.

– Selv om vi forståelig nok

ikke fikk jobbe med de mer

avanserte delene av nettverket,

fikk vi fortsatt god oversikt

over hvor stort og komplekst

nettverket var, sier

Melsom.

De to forteller at de sitter

igjen med kunnskap og erfaring

om hvordan det er å etablere

nettverk i et slikt miljø,

hvor det ofte var vanskelig å

komme frem på installasjonene

på grunn av andre brukere.

IDA ØSTBY, informasjons -

medarbeider i INI OPS

For mer informasjon se www.forsvaret.no

TELEFONVAKT: Magnus Monsen (t.v) og Kristian Gismervik sitter klare for å ta i mot henvedelser dersom det skulle oppstå tekniske problemer. Foto: MARTIN NORDSLETTEN

Fiberfest i Kollen

Under Ski-VM i Oslo hadde Forsvarets ingeniørhøgskole

ansvaret for å få IT-systemet til å fungere knirkefritt.

10 Studenter fra tredje årskull stilte frivillig

opp i to helger for å bistå i avviklingen

av Ski-VM med sine kunnskaper innenfor

drift og vedlikehold av tele- og datasystemer.

Studentene fra Forsvarets ingeniørhøgskole

(FIH) på Lillehammer fikk tilbud om

å bidra, og ble selv frivillig med til Kollen

for å bistå med å sette opp teknisk utstyr.

Null VM-floker. – Vi synes det var litt stas å

hjelpe til på et arrangement i så stor skala,

sier Simen Rykkje (23), student på FIH.

– Og muligheten for og skape relevante

kontakter som kan brukes sendere i

arbeidslivet var en viktig faktor for at vi

hadde lyst til å dra.

I forkant av VM var studentene på FIH

med for å plassere ut alt utstyret,

sveise fiber og koble til systemene,

slik at de som ville følge med på storskjermene

på stadion, fikk bilde av

idrettsutøverne. Den andre helga var

de med som tilkallingsberedskap,

slik at de kunne stille opp med å

rette opp feil dersom driften av teleog

datasystemet skulle skjære seg.

– Vi gjorde jobben så bra første helga

at vi knapt hadde utrykkinger den

andre helga, sier Simen Rykkje,

Torstein Nystad Haukeland (22) og

Kristian Solbakken (22) med et smil

om munnen.

Relevant praksis. Med tanke på studentenes

utdanning var de to helgene

viktige for praktisk erfaring og læring

senere i arbeidslivet. I tillegg var jo

dette oppdraget stort sammenlignet

med et vanlig IKT oppdrag som de har

prøvd seg på før.

– Vi fikk virkelig sett nytten av det

vi gjorde, forteller Simen Rykkje.

Studentene fikk også være med på

mange sosiale arrangementer i Oslo,

der feiret Norges mange gull sammen

med alle de andre VM-tilskuerne. Det

gjorde opplevelsen enda større.

– Den kjente VM-følelsen herja godt

da Petter Northug kjørte på med sin

mye omtalte målgang på stafetten, forteller

Simen Rykkje, tydelig fornøyd

etter to helger i VM-løypene. n

Skribenten

MONICA JACOBSEN praksisstudent

i Infoavdelingen i FK KKIS.

her &nå

INI

Vi skal gjøre arbeidet så bra at vi

ikke må gjøre det om igjen, skriver

generalmajor Roar Sundseth.

Nye tider

Som resten av Forsvaret er INI i omstilling. Stilling -

srammen reduseres, INI-staben flytter til Jørstadmoen, og vi

har fått tilført ny virksomhet. Endringene gjør omstillingen

nødvendig. Når det er sagt, er det ikke tvil om at den er krevende.

Her hviler et stort ansvar på lederne om å være åpne

og til stede.

Selv har jeg brukt deler av vinteren på å reise rundt til av -

delingene i vår vidstrakte organisasjon. Det jeg ser, gjør meg

stolt. Vi har dyktige og engasjerte ansatte som hver dag gjør

en forskjell. Dette personellet skal ivaretas. Det gjelder selvsagt

under omstillingen, noe jeg føler meg trygg på gjennom

de lover og regelverk som følges. Men det handler også om å

rekruttere, motivere og beholde riktig kompetanse i frem -

tiden.

«NÅR

ORDREN

OM F16-FLY

TIL LIBYA

KOM, VAR

VI KLARE

PÅ KORT

VARSEL»

Det sies at dyktige teknikere er som

årgangsvin; de blir bare bedre. Mer alvorlig

talt er det et faktum at Forsvaret på

stadig flere områder trenger erfarne

spesialister. Dette er en direkte følge av

at vi bruker mer avansert teknologi, opplever

større kompleksitet i operasjonene

og møter nye trusler, ikke minst i cyberdomenet.

For eksempel er det å detektere

og forsvare oss mot dataangrep et arbeid

som krever mye trening og erfaring før

man blir god. Det er derfor nødvendig å få

på plass en fleksibel personellforvaltning

med muligheter for horisontal karriere

og lønnsutvikling på de områder hvor

det er behov for eksperter.

En annen viktig oppgave fremover blir å «skru av». Ingen

kan levere mer enn hundre prosent. Det betyr at vi ikke bare

må gjøre tingene riktig, vi må gjøre de riktige tingene. Når ny

teknologi innfases, må gamle løsninger ut. Hvis ikke vil vi

verken ha penger eller folk til å drifte, sikre og videreutvikle

informasjonsinfrastrukturen.

Når vi nå går inn i omstillingens sluttfase, er tiden inne for å

sette alle kluter til på hva vi er og er til for. Jeg synes VM-gutta

oppsummerer det godt: «Vi gjorde jobben så bra første helga

at vi knapt hadde utrykkinger den andre.»

Det er dette det handler om. Vi skal gjøre arbeidet så bra at

vi ikke må gjøre det om igjen. INI driver daglig operasjoner

hjemme og ute. Vi er trent for å få radarstasjonene til å fungere

på høye fjell i iskaldt vintervær. Vi tåler timevis med kabelstrekking

under stekende ørkensol. Når ordren om F16-fly

til Libya kom, var vi klare på kort varsel. For når flyene skal

på vingene, må sambandet og kommandosystemene fungere.

Dette er jobben vår, og vi vet at konsekvensene kan bli fatale

hvis vi ikke gjør den skikkelig.

ROAR SUNDSETH

GENERALMAJOR

SJEF INI

F APRIL 2011 97


98

AVISEN MED

EGEN

PAKKEDISK

Sportsredaksjon:

Melvind Snerken

Felgen slår til igjen:

HOVED -

REDAKSJONEN

BESØKSADRESSE:

Bygning 65,

Akershus festning

POSTADRESSE:

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo

TELEFON:

Sivilt: 23 09 20 30

Militært: 0510 2030

TELEFAKS: 23 09 20 31

E-POST: fofo@fofo.no

tips@fofo.no

annonser@fofo.no

abonnement@fofo.no

APRIL 2011 F

Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen

Den snakkende datamaskin

– stiller både USA og Japan i skyggen!

I de kommende år vil prestisjen mellom USA og Japan også

knytte til seg forskningen omkring det som i dag kalles «Den

femte generasjons computer» – den snakkende datamaskin,

som man skal kunne føre samtaler med, melder Aftenposten.

Flåklypa Tidende kan som den første

avis i dag bringe den sensasjonelle

nyhet at sykkelreperatør Reodor

Felgen allerede har denne maskinen

klar - under prøvebetegnelsen

«Passiare Privato m/primusforvarmer

og snoropptrekk»! Torsdag i forrige

uke smelte nemlig sykkelreparatøren

inn den siste galvaniserte

spikeren i computerens finérdeksel.

Over en kopp pulverkaffe umiddelbart

etterpå fant verdens første samtale

sted mellom en datainformert

computer og dens norske oppfinner.

Klokken viste da 12.15, norsk tid.

Temavalg: Pultost:

Reodor Felgen: Ja, det har vært mye

plunder med denne oppfinnelsen.

Det skal smake med en kopp kaffe

og ei brø'skive!

Computer: Du liker pultost, ser jeg!

Litt av et syn

Oslo i dag. Norske Meie -

riers Landsfor bund av -

holdt i helgen sitt årsmøte

i Oslo. Flåklypa Tidende

oppsøkte i den anledning

representantene fra Slidre

Damp ysteri, meieribestyrer

Ollvar O. Kleppvold og

hans meieriassistent, Ema -

nuel Des perados.

– Bortsett fra årsmøtet, har

dere fått sett noe av hovedstaden?

Vi retter spørsmå-

Reodor Felgen: - Det går mest i det,

men den er kanskje blitt litt for tørr?

Computer: Jeg er glad for at jeg fikk

akkurat det spørsmålet der. Du skulle

pakke'n i butt og dekke'n med

saltklut!

Reodor Felgen: Kanskje det var en

idé...

Computer: Visst pokker'n! Mysen

eller vallen kan også kokes til myssmørost

og benyttes som brøddeig!

Her røk sikringen til seksjon 2, hvoretter

computeren fikk overslag og

gikk over til seksjon 3, hvor den

ønsket en samtale om fri abort.

Sykkelreparatør Reodor Felgen legger

ikke skjul på at det under selve

testsekvensen ble en del munnhuggeri

mellom de impliserte partene,

da computeren ønsket å stå solidarisk

med Noregs Mållag.

let til den dynamiske lederen

for Slidre Damp ysteri

Kleppvold.

– Oslo skal være en meget

vakker by, blir det fortalt.

Men fra mitt hotellvindu

ser, jeg bare Postgiro byg -

get! Meieriassistent

Emanuel Despera dos har

også kun sett Postgiro -

bygget fra sitt hotellvindu.

Herrene reiser tilbake til

Slidre i formiddag.

Postgirobygningen i

håndtegnet gjennom

hotellvinduet av

Ollvar O. Kleppvold.

NORD-NORGE-KONTORET

BESØKSADRESSE:

Istindportalen, Heggelia

POSTADRESSE:

Postboks 1103, 9326 Bardufoss

TELEFON:

Sivilt: 77 89 69 99

Militært: 0580 6030

Mobil: 906 25 318

TELEFAKS: 77 89 69 98

E-POST: tl@fofo.no

Les bladet på

www.fofo.no

tappenstrek

I nesten 50 år laget

Kjell Aukrust Flåklypa

Tidende i Mannskaps -

avisa, senere Forsvarets

Forum. Her er det beste

fra hver årgang.

Denne gang:

1983

Passiare Privato/primusforvarmer

og snoropptrekk.

Bak til venstre oppfinner

Reodor elgen i arbeide med

å tilkoble ledningene.

Uklart

Pressen får stadig invitasjoner

ta å være med

på festligheter av forskjellig

slag. Melvind

Snerken representerer

vanligvis vår avis under

den slags arrangementer,

hvor det ofte inngår

banketter. I går var vår

utsendte medarbeider i

Østfold. der han overvar

avdukingen av en

bauta etter en kjent

kommunepolitiker.

«Reist i 1979», sto det

på steinen, men ikke et

ord om hvor han reiste,

heter det i Mel vinds

telefonrapport.

Neste nummer: 11. mai

TELEFON

23 09 20 30

TIPS• DESK

23 09 20 40

desken@fofo.no

LINJENUMMER I BLÅTT

Journalist

SVEIN ARSTAD

23 09 20 36

sa@fofo.no

Utgavesjef

OLE KÅRE EIDE

23 09 20 42

oke@fofo.no

Redaktør

ERLING EIKLI

23 09 20 33

ee@fofo.no

Fotosjef

ARNE FLAATEN

23 09 20 38

af@fofo.no

Journalist

GRO ANITA FURREVIK

23 09 20 37

gaf@fofo.no

Designer

NINA E. H. HAUGE

23 09 20 43

neh@fofo.no

Kontorleder/annonsesjef

GUNN-HILDE KOLSTAD

23 09 20 30

ghk@fofo.no

Kontorleder Nord-Norge

TORBJØRN LØVLAND

77 89 69 99

tl@fofo.no

Fotojournalist

CHRISTIAN NØRSTEBØ

23 09 20 39

cn@fofo.no

Journalist

ØYVIND FØRLAND OLSEN

23 09 20 35

ofo@fofo.no

Utgavesjef

PAAL RAVNAAS

(PERMISJON)

Reportasjeleder

JAHN RØNNE

23 09 20 34

jr@fofo.no

Ansvarlig redaktør

TOR EIGIL STORDAHL

23 09 20 32

tes@fofo.no

Det finske fly- og forsvarskonsernet Patria har kjøpt det lille norske selskapet

NAC Maintenance AS på Bardufoss. Finnene har en langsiktig plan om å bygge seg

opp i Nord-Norge på tungt vedlikehold av først og fremst helikoptre.

Målselv kommune, som i flere år har jobbet for et nasjonalt kompetansesenter

for helikopter, kan ha skutt gullfuglen. Patria, som eier halve Nammo, har skrudd

sammen 20 finske NH-90-helikoptrene, og har røttene i et land som fortsatt har

verneplikt med stor V. (tl)

More magazines by this user
Similar magazines