Ledige stillinger - Steinar Rettedal

steinarrettedal.com

Ledige stillinger - Steinar Rettedal

Tekst: Arne Linland

Sorger og gleder på

I vinter har Sana Asylmottak på

Moi fått en del oppmerksomhet

på grunn av enkelte episoder

der beboere har vært involvert.

Unni K. Mydland er daglig leder

av mottaket.

Hvordan har det vært for deg å være

leder av mottaket i denne perioden?

Det har vært veldig utfordrende. Selv

om jeg har vært med på mottaket fra

oppstarten i 2002 og har vært leder siden

2006, har det vært nye situasjoner

og nye områder vi har blitt utfordret

på. På tross av uheldige episoder har

jeg hatt mange fine samtaler om situasjonen,

og de aller fleste samtalene har

vært positive. Jeg er forundret over

hvor mye godvilje folk har hatt når situasjonen

har vært vanskelig for mottaket

og for nabolaget.

Hva er årsaken til episodene

i vinter?

Vi har fått spesielle utfordringer fra

UDI. Sammensetningen av beboermassen

har vært krevende. Flere venter på

oppholdstillatelsen i mange år. Og når

de får opphold venter de i mange måneder

på bosetting i kommune. Mange

kommer med tung bagasje og ødelagte

liv og ventingen gjør situasjonen verre.

Noen får avslag, men de har det likevel

bedre her enn i hjemlandet og ønsker å

bli her. Noe av årsaken kan nok være

tilfeldigheter, men det jeg har nevnt har

nok hatt betydning for episodene. Vi

4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010

SANA Asylmottak

ønsker å hindre at slike episoder skjer,

men vi kan aldri ha helt kontroll over

andre mennesker. Nå har vi en beboermasse

som nok er mye mer stabil. Det

er en forholdsvis stor utskiftning hvert

år, ca 65 % av det totale antall på 120.

Vi ønsker oss familier som vanligvis er

roligere enn enslige beboere, men det

ønsker alle mottak.

Det har vært skrevet en del om mottaket.

Hvordan har dette virket inn

på dere ansatte og på beboerne?

Vi ansatte vil alltid leve som en buffer

mellom beboere og lokalsamfunnet.

Alt som er skrevet har ikke vært

korrekt. De fleste problemene løser

vi internt før de eskalerer. Vi tar opp

problemene på informasjonsmøtene og

belyser ulike sider slik at beboerne kan

forstå lokalsamfunnet og vår kultur.

Beboerne synes det er leit med negativ

omtale.

ØNSKER KONTAKT MED

LOKALBEFOLKNINGEN

Beboerne ønsker mer kontakt med folk

i nærmiljøet. Mange kommer fra varmere

samfunn der det er vanlig å hilse

på hverandre når folk møtes på gata.

Noen asylanter har vært skuffet over å

ikke ha fått kontakt og smil fra nordmenn

de møter.

Beboerne er ulike mennesker med ulike

behov, men en del kunne nok tenkt seg

venner utenfor mottaket. Flere barn har

venner i nabolaget, og da blir det også

naturlig at foreldrene til barna har kontakt.

Dessverre er det ofte de enslige

som faller utenfor og som ikke så lett

får seg venner. Noen sier de har følelsen

av at det er ok at de er her, bare de

holder seg for seg selv.

Hva er det største hinderet for at lokalbefolkningen

får kontakt med beboerne?

For de som ønsker seg kontakt er det

ingen barrierer. Vi i personalet er vanlige

”Moiere” og klarer oss rimelig godt i

det daglige. Språket er ikke noen barriere

og det er mye vi kan gjøre sammen

med få ord.

Flere Moiere har etablert vennskap

med asylsøkerne opp igjennom årene.

Men så skjer det at de aller fleste forlater

Moi, enten ved å reise ut av landet

eller bli bosatt i en annen kommune.

Tap av venner skaper sorg hos de som

stiller seg disponible for vennskap.

Dette gjelder både barn og voksne. Og

mange tap gjør at man til slutt ikke lenger

orker å engasjerer seg. Dette er en

naturlig prosess. Men flere har kontakt

med sine venner, også etter at de har

reist til hjemlandet. Og så er det stadig

nye kjekke asylsøkere som kommer til

mottaket og ønsker seg venner. så ingen

må være redde for å ta kontakt med oss

hvis de ønsker et spennende vennskap,

som også kan vare livet ut.

Hva har vinterens utfordringer gjort

med deg som person?

Som leder har jeg fått ta nye steg gjennom

de store utfordringene som har

skjedd. Samtidig har vi oppdaget at

det er veldig mye hjelp og godvilje i

UDI, statlige og kommunale etater med

ordfører i spissen. Det er godt å føle at

vi som personale ikke står alene og det

Unni Mydland

Daglig leder

Foto: SR

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 2 2010

5