Norsk Sjømat 3/2008

Tar utlendingene over? [ side 6 ] 

Fersk frosset [ side 11 ] 

sjømatnæringen, forbrukeren og fersk fisk [ side 18 ] 

Ny spennende krabbesesong i vente [ side 22 ] 

NUMMeR 3 – 2008

Norsk sjømat gis ut av norske 

sjømatbedrifters servicekontor. 

mottakere er alle bedrifter i norsk 

fiskerinæring inklusive oppdrettere, 

samt detaljister innen norsk 

dagligvare og storkjøkken med 

omsetning over 10 mill. kroner. 

Redaktør: 

Håvard Y. jørgensen 

Trondheim: 

telefon 73 84 14 00 

telefax 73 84 14 01 

mobil 913 71 444 

adresse: Pb. 639 sentrum, 

7406 trondheim 

norsk.sjomat@nsl.no 

Redaksjonsråd: 

Leif Harald Hanssen 

Håvard Y. jørgensen 

Frode kvamstad 

kari merete Griegel 

kristin Lauritzsen 

kristin sæther 

Web: 

www.nsl.no 

Abonnementspris: 

kr. 390,- pr. år 

abonnementet løper til det sies opp 

Forsidefoto: 

© Per Eide/EFF 

Grafisk design: 

Britt-Inger Håpnes 

Trykk: 

Grytting as 

opplag: 

3000 eksemplarer 

Issn 0800-1847 

Bladet er trykket på miljøpapir. 

Om døgnets grader og døgngrader 

[ MARKed [ LedeR ] 

Alt er døgngrader, som en lettere filosofisk røkter uttrykte mens hun stirret 

ned i mæra. Og rett hadde hun, for når det er snakk om biologiske systemer 

spiller alltid temperatur en vesentlig rolle. Det være seg fordamping av vann, 

tilvekst hos laks eller menneskekroppens latterlig smale temperatursone 

for trivsel; en grad opp og de fleste ligger flate. Det gjelder også i høyeste 

grad for bakterievekst, økt temperatur (innen visse grenser) gir som kjent 

bakterievekst så det holder. Spør hvem som helst der ute i vrimmelen, og 

min påstand er at nesten ingen vil kunne svare deg på hva som skjuler seg 

bak begrepet ”døgngrader”, eller DGR om man vi gjøre ting vanskelig. 

For å ha det sagt med en gang, DGR er temperatur multiplisert med antall dager. Temperaturen skal 

oppgis i grader celsius, og ett døgn har 24 timer. 2 døgn, begge med 4°C, gir dermed 8 døgngrader, enkelt 

og greit (?). La oss videre slå fast at lagring av torsk i 10 døgn ved 1°C (10 DGR), gir en bedre kvalitet enn 

3 døgn i solveggen ved 30°C (90 DGR). Fersk fisk forringes raskere når temperaturen blir høyere. 

Med fangstdatomerking på trappene er det i økende grad viktig at folk flest har en større kunnskap 

om ferskfisk, og hva som påvirker kvaliteten av denne. Jeg har så vidt vært innom døgngrader, men 

også tema som art, modning og forvaltning av fisk er nok temmelig ukjent for den jevne forbruker. 

Satt på spissen kan en si at alle som handler fersk fisk til middag i dag først og fremst er enige om en 

ting; fersk fisk som er eldre enn 2 døgn er i liten grad egnet til annet enn lim og slips. Næringen må 

tette dette kunnskapshullet! 

Vi trenger en omfattende informasjonskampanje hvis næringen og myndighetene skal lykkes med 

å øke omsetning av fisk i Norge. Nasjonal TV må tas i bruk, og det positive fiskebudskapet må på 

alles lepper, bokstavelig talt. Med på informasjonskjøpet vil vi få økt rekruttering, økt politisk velvilje 

(fordi mannen i gata begynner å bry seg), og i neste sving økt lønnsomhet. Næringen har mye å være 

stolte av og mye å vise frem! 

NSL jobber for å få på plass en informasjonskanal som skal synliggjøre fisk og fiskerinæring på 

en helt ny måte i Norge. Vi er helt sikre på at bred og varig informasjon er veien til økt suksess. 

Villfisk er i utgangspunktet den sanne økologiske middag, men hvem vet det? 

[ iNNhOLd ] 

kjølekjeden i oppdrett 4 

kamp om areal i kystsonen? 8 

kaldrøkt laks er ferskvare ned til -2.9 grader celsius! 11 

stemningsrapport fra Brüssel European seafood Exposition 12 

norske bedrifter på EsE 2008 14 

Hva er økologisk produksjon av sjømat? 21 

”tørrfisk fra Lofoten” har fått beskyttet geografisk betegnelse 27 

klimaspørsmålene regjeringen ikke vil høre? 28 

oppgradert trimmelinje fra Baader 32 

tiltak for økt inntak av sjømat blant barn og unge 35 

Frisk satsing på ferdigmat 37 

Ypperlig pakkemetode for fersk fisk 39 

norsk sjømat 3-2008 3

4 norsk sjømat 3-2008 

Foto: © Eksportutvalget for fisk

Kjølekjeden i oppdrett 

Kvalitet er et sammensatt begrep, som blant 

annet omfatter fiskens utseende og smaksmessige, 

hygieniske og ernæringsmessige 

egenskaper. Ulike land og ulike innkjøpere 

har ulike krav, men blir generelt stadig mer 

bevisste på kvalitet, produktspesifikasjoner 

og dokumentasjon. 

Kvalitet og slakting 

Behandling av fisken før og under slakting 

er avgjørende for kvalitet frem til konsument. 

Når fisken dør starter en lang rekke 

naturlige kjemiske nedbrytningsprosesser 

som skyldes fiskens egne enzymer og andre 

kjemiske reaksjoner i fiskens muskel. Ideelt 

sett skal dødsstivhet ikke inntre før fisken 

pakkes. Lav temperatur bidrar til å utsette 

dødsstivhet (rigor mortis). De kjemiske prosessene 

som skjer i fisken etter slakting er 

også påvirket av håndtering. For eksempel 

vil stress av fisken i levende tilstand medføre 

en kort og intensiv dødsstivhet som inntrer 

raskt etter døden. Slag og støt vil også virke 

negativt inn på disse forhold. 

Årstid og metode påvirker kjøling 

Nedkjøling av et vekselvarmt dyr som fisk, 

vil føre til at fisken roes ned og kan håndteres. 

Nedkjøling har i Norge blitt brukt 

alene, eller i kombinasjon med andre metoder 

(CO2), før bløgging. Fisken kan deretter 

enten overføres direkte til vann nær frysepunktet 

eller nedkjøles gradvis. 

I mange norske slakterier for oppdrettsfisk 

har det vært vanlig at fisken ikke kjøles 

før bløgging. Ved slik ordinær bløgging 

og utblødning i vann blir blødekaret, eller 

blødeskruen, det første effektive kjøletrinnet 

i slaktelinja. Fisken kommer inn til 

det første kjøletrinnet med muskeltemperatur 

tilsvarende sjøtemperaturen på 

slaktetidspunktet. Avhengig av årstiden og 

geografiske forskjeller kan dette gi et svært 

ulikt utgangspunkt for den kjøleprosessen 

som skal foregå i slaktelinja. I blødekaret 

er fisken usløyd og kjølingen blir dermed 

mindre effektiv enn etter sløying og rensing. 

Oppholdstiden i blødeskruen bør derfor 

ikke være lengre enn det som er påkrevd for 

å sikre god utblødning. 

Levende fisk kjøles raskere enn 

død fisk 

Da RSW-levendekjøling kom på markedet 

var målsettingen med metoden todelt. I 

tillegg til at fisken roes og også sedateres 

i karet ved bråkjøling, oppnår en også en 

raskere kjøling av levende fisk enn død fisk, 

fordi fiskens blodsirkulasjonssystem/gjellebueoverflatene 

virker som varmeveksler. 

Ved bruk av levendekjøling blir dette første 

ledd i kjølekjeden. 

Levendekjøling kan gjøres allerede under 

transport av slaktelaks i brønnbåt ved bruk 

av lukket system (stengte ventiler). Brønnbåtens 

RSW-anlegg kan benyttes i slike tilfeller. 

Transport i lukket system har i tillegg den 

fordel at den reduserer smitterisiko ved 

transport nær oppdrettsanlegg. 

Avhengig av omstendighetene begynner 

atlantisk laks å dø ved -0,7 til -1,7 ºC. Med 

tanke på å få størst mulig varmetransport fra 

fisk til vann anbefales således at vanntemperaturen 

i levendekjølingskaret holdes rundt 

0,0 ± 0,5 ºC. 

Ulik reaksjon på kjøling mellom 

laks og ørret 

Laks og regnbueørret reagerer forskjellig på 

bråkjøling, idet kjøling ved 0,5 ºC fører til en 

betydelig stressreaksjon hos regnbueørret. En 

høyere vanntemperatur bør derfor benyttes i 

[ KjøLeKjedeN ] 

Uavbrutt kjølekjede er en forutsetning for god ferskkvalitet, og man må ha rutiner på å sjekke fastlagte, 

kritiske kontrollpunkter som kan avvike fra ønsket temperaturregime. 

dette tilfellet. Ved levendekjøling av regnbueørret 

kan opptil 25 % av fisken få vannfylt 

mage, noe som gir økt stress. For å få senket 

fiskens kroppstemperatur tilstrekkelig er det 

viktig at fiskens oppholdstid i karet er langt 

nok. Passende oppholdstid vil avhenge av 

sjøvannstemperatur, biomasse, strømningsforhold 

og vanntemperatur i karet. 

Lav temperatur i alle ledd sikrer 

høy kvalitet 

For å opprettholde den lave temperaturen 

i kjølt fisk, og senke den ytterligere frem til 

pakking, kreves det i tillegg til rask prosessering, 

stabilt lav temperatur gjennom alle 

trinn i slakte- og pakkelinja (bedøving, 

bløgging, utblødning, sløying, vasking og 

sortering). For å rekke å pakke, eller også 

eventuelt filetere, laks og regnbueørret før 

den går inn i rigor er det også viktig at kjøletiden 

blir så kort som mulig. 

For slakteriet er det mange hensyn som 

skal tas. Økonomien sikres gjennom høy 

oppetid, stort volum pr ansatt og selvfølgelig 

kvalitet på det ferdige produktet. Som 

følge av den nye slakteriforskriften som 

skulle bli iverksatt sommeren 2008 (nå 

utsatt til 1. januar 2010), har slakteriene og 

metodebruk blitt satt under lupen. Kjøling 

er en viktig faktor som påvirker kvalitet, 

men den må også sees i sammenheng med 

andre forhold. Norsk Sjømat vil i 

tiden fremover trykke 

flere artikler som 

er relatert til 

slakting og 

kvalitet. 

Uavbrutt kjølekjede er en forutsetning for god ferskkvalitet, og man må ha rutiner på å sjekke fastlagte, kritiske kontrollpunkter 

som kan avvike fra ønsket temperaturregime. Både Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (§ 7-1.3) og 

Bransjenorm for produksjon av oppdrettet laks og regnbueørret, fastslår at hel oppdrettsfisk, som annen fersk fisk, skal 

være nedkjølt til en kjernetemperatur på + 4 ºC eller lavere før pakking (ising) i kasser. 


[©] av ForskEr EdGar HEnrIksEn vEd FIskErIForsknInG (noFIma markEd) 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 1: Import av foredlede fiskeprodukter til 

Norge. Kilde SSB. 

Fra 1995 til 2006 økte samlet eksportkvantum 

av fiskeprodukter fra Norge med 31 

%. Til tross for at sysselsettingen i foredlingsindustrien 

i samme periode gikk ned 

med 30 %, økte eksportverdien i faste kro- 


Tar utlendingene over? 

I 2007 var det norske konsumet av sjømat på ca 104 tusen tonn. vi importerte 38 tusen tonn 

foredlede produkter, en volumøkning på 46 % fra 1996. stadig mindre andel av norsk fisk foredles 

innenlands og vår posisjon som leverandør av råstoff og halvfabrikata blir stadig sterkere. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ner med 47 %. Det er verdt å merke seg at 

verdien øker samtidig som sysselsettingen 

avtar. Dette indikerer at råstoff og produkter 

med lavere bearbeidingsgrad i perioden 

har økt sterkt i verdi. I det følgende skal 

vi se nærmere på viktige faktorer som kan 

forklare denne utviklingen. 

Det høye norske kostnadsnivået, og spesielt 

arbeidskraftkostnadene har stor betydning 

for bearbeidingsgraden. Norge har i 

lang tid hatt høyere lønnskostnader enn 

konkurrentland, og i de senere årene har 

kostnadene økt sterkt sammenlignet med 

velutviklede europeiske land. Sammenlignet 

med nye EU-land og land utenfor EU er 

norske lønnskostnader svært høye. 

EU ønsker å stimulere og/eller beskytte 

egen fiskeindustri. Derfor anvendes høyere 

tollsatser for varer med høy bearbeidingsgrad 

enn for varer med lav bearbeidings- 

grad, for en lang rekke fiskeprodukter. Dette 

rammer i første rekke laks, spesielt røykt 

laks, og i noe mindre grad rekeprodukter 

grunnet høye tollfrie kvoter. Dette bidrar til 

å forklare den lave andelen foredlet laks i 

eksportstatistikken. 

Valutakursene er også en sterk medvirkende 

årsak til den markante reduksjonen i 

sysselsettingen på begynnelsen av dette tiåret. 

Raskt stigende kronekurs i perioden fra 

inngangen til år 2000 til utgangen av 2002, 

førte til at bedrifter med marginal lønnsomhet 

fikk ytterligere problemer. En fortsatt 

sterk krone reduserer konkurransekraften 

til norsk fiskeforedlingsindustri. 

De naturgitte forholdene gjør at norsk 

fangst har et sterkt sesongpreg. Dette favoriserer 

tradisjonelle produksjonsformer der en 

er i stand til å utnytte råstoff med høy verdi 

og godt betalte nisjemarkeder til lønnsom 

produksjon (tørrfisk, klippfisk og saltfisk). 

Foto: © Lisa Westgaard/EFF

Forholdene ligger i mindre grad til rette for 

industriell foredling. Forsøk på å utjevne 

sesongsvingninger har ikke klart å kompensere 

for konkurranseulemper som lav 

kapasitetsutnyttelse og høyt lønnsnivå. 

En godt utbygd infrastruktur langs kysten 

har vært ansett som et viktig fortrinn. 

Manglende norsk satsing på transport og 

infrastruktur, kombinert med høyere utgifter 

til transport, kan redusere dette fortrinnet. 

Dårlig vedlikeholdte veier som ikke er 

dimensjonerte for større biler, kombinert 

med høyere drivstoffkostnader, kan svekke 

norske leverandører av råstoff og bearbeidet 

fisk. Dette samsvarer dårlig med en ”ferskstrategi”. 

Organisering av markedet, oppstrøms og 

nedstrøms, har også betydning for norsk foredling 

av fisk. Et råstoffmarked der først og 

fremst risiko, men også transaksjonskostnader 

er lave, tillater økt konsentrasjon i foredlingsleddet. 

Foredlingsanleggene kan legges 

langt unna råstoffbasen. Dette er tilfelle for 

fryst norsk hvitfisk og laks. Kostnadsfortrinn 

som for eksempel billig arbeidskraft og 

beskyttelse bak tollmurer, blir da avgjørende 

for lokalisering. 

Nedstrøms i verdikjeden er det sterk 

konsentrasjon i dagligvaremarkedet. Norske 

sjømatleverandører er i mindre grad 

enn konkurrenter, i stand til å tilby bredde 

i sortiment og leveringssikkerhet. En bedre 

tilpasset organisering til denne virkeligheten 

fra norsk side, kan bidra til at norske selskaper 

øker sitt salg av foredlede produkter. 

Om dette fører til økt foredling av norsk 

råstoff i Norge, er et åpent spørsmål. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I perioden 1993 til 2006 viste konvensjonell 

produksjon av hvitfisk størst 

lønnsomhet, mens filet av hvitfisk gikk i 

perioden med betydelig tap (Figur 2). Foredling 

av laks og reker viste gjennomgående 

lav lønnsomhet og pelagisk industri var i 

perioden samlet sett ulønnsom. 

i det følgende vil overstående 

utypes 

Norge har hatt sterk sysselsettingsvekst 

og sterk nedgang i ledigheten. Ved inngangen 

til 2008 hadde Norge en registrert 

arbeidsledighet på 2,1 % av arbeidstyrken. 

Den lave ledigheten fører til sterk innenlands 

konkurranse om arbeidskraft og økt 

lønnsnivå. Samlet sett er nå hver fjerde sysselsatte 

i fiskeindustrien innvandrer, enten 

som bosatt i Norge eller på midlertidig 

opphold. Størst innslag har industrien i 

Sør-Trøndelag, der andelen i 2006 utgjorde 

42 prosent, fulgt av Hordaland der hver 

tredje sysselsatt var innvandrer. Også antall 

sysselsatte innvandrere har falt i de senere 

årene, men mindre enn samlet fall i sysselsettingen 

i fiskeindustrien. 

De naturgitte forholdene gjør at norsk 

fangst har et sterkt sesongpreg. Dette favoriserer 

tradisjonelle produksjonsformer der en 

er i stand til å utnytte råstoff med høy verdi 

og godt betalte nisjemarkeder til lønnsom 

produksjon (tørrfisk, klippfisk og saltfisk). 

Forholdene ligger i mindre grad til rette for 

industriell foredling. Forsøk på å utjevne 

sesongsvingninger har ikke klart å kompensere 

for konkurranseulemper som lav 

kapasitetsutnyttelse og høyt lønnsnivå. 

 

 

 

Figur 2: Ordinert resultat før skatt som andel av driftsinntekter fordelt på produsjonsform. 

Gjennomsnitt for perioden 1993 – 2006. 

[ MARKed ] 

Norske lakseoppdrettere har høyere 

produksjonskostnader enn chilenske konkurrenter. 

Større konsentrasjon av anlegg 

har gitt chilenerne et kostnadsfortrinn. 

Parasittplager og sykdomsutbrudd, der 

konsentrasjon er en medvirkende årsak, 

er imidlertid i ferd med å redusere denne 

fordelen. 

En klar konsekvens av denne utviklingen 

er, at fiskeindustrien sysselsetter betraktelig 

færre i dag enn få år tilbake (fra vel 

14.000 i år 2000, til i overkant av 10.000 

i 2006). Sysselsettingsreduksjonen har vært 

sterkest i produksjon av hvitfisk, spesielt i 

de områdene som filetindustrien tidligere 

stod sterkt (Finnmark). 

Det har imidlertid vært vekst i sysselsettingen 

i slakting og foredling av laks og 

ørret. Fra 1995 til 2006 vokste sysselsettingen 

med 55 % i denne foredling og 10 % i 

slakting. Slaktet volum steg imidlertid med 

mer enn 150 % i perioden og prisene (i faste 

kr) falt med 44 %. 

Trøndelagsfylkene har som de eneste 

fått flere sysselsatte. Noe som i hovedsak 

kan tilskrives veksten i oppdrettsnæringen 

og nye arbeidsplasser i slakting og foredling 

av laks og ørret. Mer foredling av krabbe har 

også bidratt positivt i Trøndelagsfylkene. 

NSL bør bidra til at følgende problemstillinger 

blir bedre belyst: 

• Hva ligger bak den økende importen av 

utenlandsk foredlet sjømat, og hvordan 

kan norske produsenter møte konkurransen 

på hjemmemarkedet? 

• Hvordan påvirker organiseringen av 

verdikjedene – både oppstrøms og nedstrøms 

– lokalisering og lønnsomhet i 

foredlingsleddet? 

• Hvilke konsekvenser får manglende 

satsing på infrastruktur, i kombinasjon 

med økte kostnader til drivstoff, for 

lokalisering og lønnsomhet i foredlingsleddet? 

• Hvilke konsekvenser får endringer i 

tilgangen på arbeidskraft (også utenlandsk) 

for lokalisering og lønnsomhet 

i foredlingsleddet? 

• Hvordan påvirker endringer i produksjonsteknologi, 

lokalisering og lønnsomhet 

i foredlingsleddet? 


I løpet av vinteren og våren har flere saker 

satt fokus på behovet for nye oppdrettslokaliteter 

i kystsonen. Mulig miljøpåvirkning 

fra oppdrett er til stadighet tema i media, 

og tilgang til areal stilles opp mot overlappende 

interesser. Utfordringen fremover 

synes å ligge på fremskaffing av nok kunnskap 

til at det som er gode lokaliteter blir 

gjort tilgjengelig for oppdrett, også i årene 

som kommer. 

Tilgang på riktig areal 

Oppdrettsnæringa har gjennomgått en 

kontinuerlig utvikling siden den spede 

begynnelsen. I takt med produksjonsvekst, 

teknologiutvikling og ny kunnskap har 

også kravene til en god oppdrettslokalitet 

endret seg. Kampen om kystsonen dreier 

seg derfor ikke om tilgang til mest mulig 

areal, men i større grad om tilgang til riktig 

areal. 


Kamp om areal i kystsonen? 

ny lokalitetsstruktur skal jobbes fram på vestlandet for å forebygge Pd. I Hardangerfjorden ”fryses” 

situasjonen av miljøhensyn. samtidig tilrår Havforskningsinstituttet en langt mer restriktiv praksis for 

tildeling av lokaliteter for torskeoppdrett. arbeidet med tilgang på gode lokaliteter 

for oppdrett er stadig like viktig. 

Fjordfiske med garn rundt en oppdrettslokalitet i Øksfjord. Foto: Pål-Arne Bjørn. 

Pankreas desease 

Pankreas Desease (PD) har blitt en stor 

økonomisk trussel for oppdrettere de siste 

årene, spesielt på Vestlandet. Utbredelsen 

har vært så betydelig og konsekvensene 

så store, at det høsten 2007 ble innført 

en egen soneforskrift sør for Hustadvika 

for bekjempelse av PD. Samtidig bestemte 

oppdrettsnæringa på Vestlandet at de ville 

gjøre en felles og koordinert innsats for 

bekjempelse av PD. Det ble etablert en 

egen styringsgruppe, og i mai startet Paul 

Negård i en prosjektstilling i regi av dette 

arbeidet. 

Det skal nå lages en samlet plan for oppdrett 

av laksefisk i PD sonen. Planen skal 

sikre at produksjonen sør for Hustadvika 

organiseres i effektive smittehygieniske fellesområder. 

Innenfor disse fellesområdene 

skal brakklegging koordineres, og det skal 

opprettes oppdrettsfrie branngater mellom 

dem. Videre skal det etableres og videreutvikles 

robuste driftsmodeller som reduserer 

biologisk risiko i produksjonen. Det skal 

også arbeides for mulighet for utvidelse av 

gode lokaliteter. 

Effekten av dette forventes å bli færre 

lokaliteter i drift. Samtidig må det legges til 

rette for samdrift og samlokalisering mellom 

selskap. Arbeidet vil dermed medføre nye 

krav til hva som betraktes som gode lokaliteter 

i området, for eksempel med hensyn til 

geografisk lokalisering og bæreevne. 

Frysing av hardangerfjorden 

Fiskeri- og kystdepartementet har gitt instruks 

til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet 

om å iverksette særskilte tiltak innenfor et 

område kalt ”Hardangerfjorden” (omfatter 

fjordbassengene Klosterfjorden og Bømlafjorden 

i tillegg til Hardangerfjorden). 

Hardangerfjorden er landets tetteste opp-

drettsområde. I følge instruksen er både 

Departementet, Fiskeridirektoratet og Mat- 

tilsynet bekymret for situasjonen i Hardangerfjorden, 

ut i fra bæreevnen i fjorden, 

sykdoms- og helsesituasjonen, tilstanden i 

de viltlevende bestandene av laks og sjøørret, 

samt næringens langsiktige utviklingsmuligheter. 

Tiltakene som skal iverksettes inkluderer 

blant annet at det ikke skal klareres nye 

lokaliteter eller tillates utvidelse av eksisterende 

lokaliteter i sjø av oppdrettet laks, 

ørret og regnbueørret (med visse unntak). 

Det innføres også søknadsplikt ved flytting 

til allerede klarerte lokaliteter 

For næringsaktørene i området er dette 

alvorlig, og gir stor usikkerhet. I Hardangerfjorden 

er det, som i de fleste kystområder 

hvor det drives oppdrett av laks i Norge, 

fortsatt små og mellomstore bedrifter med 

lokal tilknytning som driver side om side 

med større selskap. Dersom det nå legges 

restriksjoner på økning av biomasse i området 

er det klart at alle aktørene i området vil 

bli berørt av endringene. Videre utvikling av 

næringa, både for den enkelte bedrift og for 

næringa sett under ett, vil antakelig avhenge 

av dokumentasjon på at produksjonen er 

bærekraftig. Det kan også tenkes at situasjonen 

krever økt grad av samarbeid mellom 

aktørene i området for å oppnå en samlet 

sett best mulig produksjon i området. 

strengere regime for torskeoppdrett 

i viktige fiskeriområder 

Sammenlignet med laks, er det i følge Havforskningsinstituttet 

(HI) flere forhold som 

tilsier at utfordringene vil bli større med 

torskeoppdrett. Torsk har en annen atferd 

enn laks, og rømmer lettere. Kysttorsk har 

gyte- og oppvekstområder i de samme 

områdene som oppdrettsanleggene ligger. I 

tillegg blir oppdrettstorsk hurtigere kjønnsmoden 

enn villtorsk. Genetisk påvirkning 

kan da skje fra oppdrett til villfisk, også 

uten at fisken rømmer, ved at befruktede 

egg slippes ut av merden. 

Disse problemstillingene var bakgrunnen 

for at HI gjennomførte en del undersøkelser, 

som igjen resulterte i en faglig 

utredning som ble leverte Fiskeri- og kystdepartementet 

i slutten av 2007. Her fremgår 

det at instituttet anbefaler flere ulike tiltak: 

• Etablering av områder uten 

torskeoppdrett 

• Bruk av stedegen stamfisk i spesielle 

områder 

• Restriksjoner på transport av fisk 

mellom ulike regioner 

HI mener områder som er spesielle 

både med hensyn til viktige gyteområder, 

genetisk diversitet, smitterisiko og mulige 

konsekvenser av smitteoverføring må være 

oppdrettsfrie. I tillegg må også genetisk og 

biologisk særegenhet og sårbarhet vektlegges 

for enkeltbestander i fjordområder. 

Spesielt området Vestfjorden (Tysfjord) – 

Lofoten – Eidsfjorden peker seg ut i denne 

sammenhengen i følge HI. 

Det er nå satt i gang en prosess i Fiskeridirektoratet 

som skal ende opp med et råd 

til Fiskeri- og kystdepartementet om hvordan 

regelverket eventuelt bør endres for å 

imøtekomme utfordringene. I følge Fiskeridirektoratet 

kan et resultat bli at allerede 

gitte tillatelser får endrede vilkår. Områder 

som i dag benyttes til torskeoppdrett kan i 

fremtiden bli oppdrettsfrie. Krav til en god 

lokalitet for oppdrett av torsk vil dermed 

endres i forhold til det man har tatt utgangspunkt 

i fram til i dag. 

Kystsoneplanlegging 

I Norge har vi drevet med kystsoneplanlegging 

etter Plan- og bygningsloven siden 

1989. Motivasjon for kystsoneplanlegging 

har vært begrunnet i flere forhold. For 

enkelte kommuner har ønske om tilrettelegging 

for næringsutvikling vært det viktige. 

I andre kommuner har det vært fokus på å 

ivareta spesielle hensyn, som for eksempel 

spesielle rekreasjonsområder. Og tildelingsrunden 

i 2001, hvor det ble sagt at kommuner 

med kystsoneplan skulle prioriteres 

i tildelingen, var også en viktig drivkraft i 

mange kommuner for å få på plass en kystsoneplan. 

For akvakultur har kystsoneplanleggingen 

slått forskjellig ut. Noen kommuner 

har store A-områder, andre har små og 

begrensede områder avsatt til akvakultur. 

Noen kommuner har brukt store ressurser 

på å undersøke hvorvidt områdene kan 

egne seg til akvakultur, og andre igjen har 

tatt utgangspunkt i avveininger mellom 

overlappende interesser. 

De seneste årene har vi også sett at 

interkommunalt samarbeid om kystsonene 

[ OPPdReTT ] 

har hatt positiv effekt for tilgang til akvakulturområder. 

Astafjordprosjektet i Sør-Troms 

har vært et godt eksempel på interkommunalt 

samarbeid. Også andre prosjekter, som 

HASUT, har vært positive for havbruksnæringa, 

både gjennom tilgang til ny kunnskap 

om kystsonen, og ikke minst fordi en har 

oppnådd et godt og utstrakt samarbeid på 

tvers av fagområder og sektormyndigheter. 

Kommende arealutfordringer: 

Ny kunnskap om kystsonen, sammen med 

stadig utvikling av oppdrettsnæringa, gir en 

kontinuerlig endring i forutsetningene for 

hvilke arealbehov oppdrettsnæringa har. 

For kystsoneplanleggerne forventes i tillegg 

også nye utfordringer: 

• Klimaendringer kan gi både endring i 

vandringsmønster for villfisk, og endret 

egnethet for havbruk 

• Bruk og vern (nytt regelverk knyttet til 

Nasjonale Laksefjorder og marin verneplan) 

• Økt fokus på miljøeffekter, dyrevelferd 

og etikk gir nye lokalitetsbehov for oppdrettsnæringa 

Det blir også en stor utfordring å skape 

forståelse for at overlappende interesser i 

et område ikke nødvendigvis medfører et 

behov for prioritering mellom dem. Felles 

interesser i kystsonen er i konflikt bare når 

det påvirker hverandre negativt. Ved for 

eksempel innføring av vern må det derfor 

være verneformålet som bestemmer hvilken 

aktivitet som kan drives i området. Aktivitet 

kan ikke utelukkes dersom det heller ikke 

har noe negativ effekt på verneformålet. 

Dersom det er fullt mulig å drive oppdrett 

og fiskeri side ved side er det ingen grunn 

til å utelukke den ene aktiviteten av hensyn 

til den andre. Oppdrett av laks og oppdrett 

av marine arter ha ulike krav til lokaliteter, 

og mulig påvirkning på miljøet vil også være 

forskjellig. 

Tilgang til gode oppdrettsområder er en 

forutsetning for oppdrettsnæringa. Kunnskap 

om kystsonen, god kontakt mellom 

planleggere og næringsutøvere, og samarbeid 

på tvers av geografiske og faglige skillelinjer 

må etableres. Da vil næringa fortsatt 

kunne få tilgang til gode lokaliteter, og dermed 

ha mulighet til også i årene som kommer 

å bidra positivt til utvikling og aktivitet 

langs hele kysten. 



Marinader, sauser, 

krydder 

Kryddertarm/ark 

Røkt tarm/ark 

eksklusiv distributør 

av revolusjonerende produkter 

Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: worp@online.no

[©] tEkst: sIndrE a PEdErsEn, PHd, ntnU 

[ KjøLeKjedeN ] 

Kaldrøkt laks er ferskvare ned til 

-2.9 grader celsius! 

Ut fra et konkurransemessig og økonomisk ståsted er alle faktorer 

som kan bidra til å øke holdbarheten på ferskvarer samt bedre kvaliteten 

viktige for sjømatnæringen. Frysing er en effektiv konserveringsmetode 

for fisk, men dannelsen av iskrystaller kan redusere kvaliteten 

på produktet. 

Et ferskt produkt lagres normalt mellom 

0 og 4°C. Men lagringstiden ved disse 

temperaturene er imidlertid begrenset pga 

mikrobiologisk aktivitet og harskning. 

Siden bakterievekst og harskning påvirkes 

at temperaturen, bør en ved lagring av ferske 

produkter søke den laveste temperatur 

uten av frysing oppstår. 

Frysing kan ikke oppstå så lenge et 

produkt ikke kjøles ned under sitt smeltepunkt. 

Om man tar en vanlig ubehandlet 

(dvs. ikke saltet, tørket etc.) beinfisk, som 

f. eks laks, inneholder denne såpass mye 

salt fra naturens side at den ikke kan fryse 

før temperaturen reduseres til under -0.65 

ºC. 0 ºC representerer derfor ingen magisk 

nedre grense for hvor kaldt fiskeprodukter 

kan lagres som ferskvare. 

I røkt fisk bidrar tilførsel av salt i form 

av salting, vanntap i form av tørking og 

selve røykeprosessen til å øke saltkonsentrasjonen. 

I et tenkt tilfelle hvor saltinnholdet 

i kaldrøkt laks ligger på omkring 3 %, 

vil et slik produkt ikke fryse før temperaturen 

senkes ned under -1.9 ºC. Vanntap i 

forbindelses med røkeprosessen reduserer 

vannprosenten i fiskekjøttet, og hvis en 

regner 60% vanninnhold i ferdig produkt, 

vil frysing først oppstå ved temperaturer 

ned mot -2.9 ºC. 

Saltinnholdet og frysepunkt til produkter 

som røkt laks vil imidlertid variere 

avhengig av foredlingsprosess som benyt- 

tes. Den optimale lagringstemperaturen vil 

derfor variere fra produsent til produsent. 

Det finnes uten tvil et stort potensial for å 

øke levetiden til denne typen produkt ved 

å senke lagrings temperatur nærmest mulig 

produktets faktiske frysepunkt. 

Fakta om frysing 

For at is skal kunne dannes må en væske ha 

en temperatur som er under smeltepunktet. 

Smeltepunktet er en såkalt kolligativ egenskap 

som bestemmes av konsentrasjonen av 

løste stoffer i en væske. Med økende antall 

løste partikler (f. eks kokesalt) per mengde 

vann senkes smeltepunktet. Sammenhengen 

mellom konsentrasjonen av løste stoffer, 

dvs. osmolaliteten (Osm) og smeltepunket 

er gitt ved formelen: 

Smeltepunkt (ºC) = Osmolalitet (Osm) * 

-1.87ºC/Osm 

Regneeksempel med røkt laks 

I røkt laks utgjør salt ca. 3% av våtvekten. 

En 3% saltløsning gir en osmolalitet på 

0.96. Hvis denne verdien benyttes i formelen 

ovenfor (0.962*-1.87) viser det seg 

at smeltepunket til saltløsningen er -1.8 

ºC. Dette er et konservativt estimat siden 

vannprosenten i røkt fisk ligger ned mot 

60%, slik at den effektive konsentrasjonen 

av løste stoffer vil ligge nærmere 1.54 Osm, 

og derved gi ett smeltepunkt på minus 

2.9ºC. 

Håvard Y Jørgensen, daglig leder i 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening. 

NSL har hentet inn spesialistkompetanse 

for å belyse en ide om lagring av 

fersk røkt laks i underkjølt tilstand. 

Vi ønsker i første omgang å se på 

effekten av å underkjøle kaldrøkt laks 

på mikrobiologisk aktivitet, smak 

og generell holdbarhet, sier Håvard 

Y Jørgensen, daglig leder i NSL. Lav 

temperatur vil øke i holdbarheten, 

noe som er viktig for omsetning i 

detaljhandel. Hvis våre antakelser 

stemmer vil et videre prosjekt måtte 

involvere flere typer produkter, detaljistleddet, 

samt teknisk miljø for å 

skreddersy kjøleenheter. Dette er 

meget spennende! 

Sindre A Pedersen har doktorgrad i 

fysiologi, med spesialkompetanse innen 

kuldetoleranse. 

norsk sjømat 3-2008 11 

Foto: © Yvonne Holth/EFF


stemningsrapport fra 

Brussel european 

seafood exposition 

Pause fra messa på trappa utenfor hovedinngangen. Martin Sivertsen, 

Gjermund Olsen og Alf-Gøran Knutsen fra Kvarøy Skalldyr og Kvarøy Fiskeoppdrett.

[ Messe ] 

Årets European seafood Exposition (EsE) i Brussel var nummer 16 i rekken, og den tiende i rekken 

for seafood Processing Europe (sPE). I 2007 hadde de to utstillingene nær 24 000 besøkende fra 140 

ulike land. Forskning har vist at hvert besøkende selskap på EsE representerer i gjennomsnitt en årlig 

kjøpekraft på 2 millioner euro. På årets messe deltok utstillere fra over 1600 selskap fra 87 land. 

en viktig møteplass 

Mange ser det som svært viktig å være 

tilstede på denne messa. Den har befestet 

seg som en viktig møteplass både nasjonalt 

og internasjonalt. Messa er godt besøkt, og 

det er i stor grad eiere og beslutningstakere 

som er der. Mange bedrifter satser derfor 

nettopp på denne messa. 

Flere av de Norsk Sjømat snakket med 

fremhevet også messa som en viktig møteplass. 

Her møtes venner og bekjente, og 

nye kontakter knyttes. 

Også i år stilte Norge med en egen paviljong. 

55 utstillere var med i denne. Det er 

omtrent som i 2007. I tillegg til den norske 

paviljongen, hadde også norske aktører 

egne utstillinger. Blant dem var Nils Williksen 

AS, Kontali Analyse AS, Nordland 

fylkeskommune og Hallvard Lerøy AS. 

Norske fellesstander 

som møteplass 

Både Nordland og Finnmark hadde fellesstand 

på messa. På Finnmarkstanden var 

det en god blanding av børsnoterte, større 

selskap og små bedrifter i oppstartsfasen. 

Med ”Sjømat fra Finnmark” ønsker aktørene 

å bruke Finnmark som merkevare i 

markedsføringen av sjømat. Samtidig har 

bedriftene fremdeles sin egen merkevare, 

men de blir del av en større satsing. Fordi 

de 8 deltakende Finnmarksbedriftene sto på 

et fellesområde syntes de også godt i landskapet 

med sine totalt 90 kvadratmeter. 

Nordland fylkeskommunen sto bak fellesstanden 

”Arena Nordland”. Markedssjef 

Anita Olsen fortalte at nettopp det at fylkeskommunen 

stilte med fellesareal, og at 

de totale kostnadene for å ha stand under 

messa dermed ble redusert, var en utløsende 

årsak for Nordlaks sin deltakelse. Fellesstandene 

fungerer som en møteplass – ikke 

bare for fellestandens utstillere og deres 

kunder og besøkende, men også for aktører 

fra Nordland som ”bare” er messedeltakere. 

Her finnes møterom, matservering 

og felles sitteområder, og både utstillere 

og deltakere uttrykte stor tilfredshet med 

tiltaket. Det var andre år ”Arena Nordland” 

deltok på ESE, og 13 Nordlandsbedrifter 

deltok på fellesstanden i år. 

Aktiviteter 

Det er stort program både under og i 

tilknytning til messa. Innovasjon Norge 

arrangerte markedsseminar dagen før 

messestart. For første gang ble det også 

arrangert en konferanse seksjon som diskuterte 

under tittelen ”Bærekraft – i dag og 

i morgen”. I tillegg hadde enkeltselskap og 

aktører egne seminarer og konferanser. 

Også de ulike utstillerne hadde egne 

opplegg for å skape fokus. Fish Pool, som 

deltok med stand i den norske paviljongen, 

annonserte vinneren av en konkurranse om 

å gjette laksepriser. Det var på Sjømatdagene 

på Hell i januar at Fish Pool inviterte deltakerne 

til å gjette på to forskjellige laksepriser. 

Rundt 100 deltok i konkurransen, og på 

messa i Brussel ble altså vinneren annonsert. 

Deltakerne skulle gjette følgende priser: 

1. Fish Pool IndexTM for Mars-08 (Riktig 

svar er: 26,68 NOK/kg) 

2. Closing-prisen for Jan-09 den 31 mars 

(Riktig svar er: 24,40 NOK/kg) 

Vinneren var den som kom nærmest for 

begge prisene. Marius Eikremsvik fra Stettefisk 

AS gjettet henholdsvis 26,90 NOK/ 

Kg (avvik: 0,22 NOK/kg) og 24,50 (avvik: 

0,10 NOK/kg) på de to spørsmålene og var 

helt klar vinner av 6 flasker Champagne. 

Eikremsvik var ikke tilstede på European 

Seafood Exposition og kunne derfor ikke 

motta prisen selv. Stettefisk as er imidlertid 

medlem i Norway Royal Salmon (NRS), 

og administrerende direktør i NRS, John 

Binde, mottok derfor prisen på vegne av 

Eikremsvik. For øvrig en oppgave det så ut 

til at Binde tok med glede. Utdelingen samlet 

både presse og nysgjerrige, som også fikk 

smake de edle dråper i anledning kåringen. 

synliggjøring av gamle og nye 

produkter 

På de mange standene var det både bilder 

og reelle produkter utstilt. Flotte fiskedisker 

viste utvalget til de ulike utstillerne og 

områdene, og på standen til Royal Greenland 

ble det også observert en bit av et 

isfjell. Utstillerne gjør med andre ord det 

de kan for å trekke folk. På en stand hvor 

krabbesnacks tydeligvis skulle promoteres 

fant vi til og med en utkledd havfrue. Det 

viktige er å skape oppmerksomhet! 

Birgitte Sørheim (Fish Pool), Søren Martens (Fish Pool) og John Binde (NRS) feirer at Marius Eikremsvik fra Stettefisk AS 

vant Fish Pools konkurranse. 


77 norske bedrifter var med som utstillere på European seafood Exposition (EsE) i Brussel i april. En 

svært viktig møteplass både nasjonalt og internasjonalt mener de fleste av dem. 


Norske bedrifter på ese 2008 

77 norske bedrifter var registrert som 

utstillere på ESE i 2008. 55 av disse deltok 

på den norske paviljongen. Blant dem var 

Sekkingstad AS. I følge Tom Jørgensen i 

Sekkingstad er deltakelse på ESE viktig for 

å være synlig både blant eksisterende og 

potensielle kunder. Ved å delta med egen 

Jørn Nerlien (Alimenta AS) og Jarle Myking (Norsk Sjømat AS) på den flotte standen til Norsk Sjømat/Vikomar. 

stand har bedriften en naturlig møteplass, 

og er synlige i bransjen. 

Norsk Sjømat, Norsk Sjømat Trading, 

Norsk Sjømat Storm Company og Vikomar 

hadde stand sammen, under den norske 

paviljongen. De reiste dit med en stor dele- 

gasjon på hele 13 personer. På standen treffer 

vi Tone Mykløy fra Vikomar AS. Tone 

kan fortelle at Vikomar har deltatt på messen 

i Brussel de tre siste årene. Jarle Myking 

fra Norsk Sjømat kan fortelle at de har deltatt 

på messen hele 6 ganger, og mener det 

er viktig å holde ut hvis man skal bli lagt

merke til. Det nytter ikke å bare være med 

en gang, sier Jarle. Årsaken til at Norsk 

Sjømat deltar på messen i Brussel, som er 

en av verdens størst sjømatmesse, er blant 

annet å få nye impulser, treffe potensielle 

nye kunder samt at det er en flott mulighet 

til å snakke med eksisterende kunder. 

Midt-Norsk Havbruk og Nils Williksen 

har vært tilstede på ESE omtrent hvert år 

siden de startet, i følge Nils Williksen. Tidligere 

har bedriften også stått på den norske 

paviljongen, men i år fant vi dem i et område 

med mange franske bedrifter. ”Vi har alltid 

hatt stand sammen kundene våre”, forteller 

Williksen. De eier 30 % i franske Prilam, som 

er kunde og driver med videreforedling av 

produkter fra Midt-Norsk Havbruk og Nils 

Williksen. Fordi det var Prilam som bestilte 

standplass havnet bedriften fra Rørvik i den 

franske avdelingen på ESE i år. Med champagne 

med privat label var det ikke noe å 

utsette på oppvartningen på standen. Et fint 

sted å pleie relasjoner og bygge nettverk 

forteller Williksen før han iler til en av de 

mange kundene som er innom standen. 

Kontali Analyse AS deltok også med 

egen stand utenfor det norske området 

på messa. I år var det tredje året bedriften 

hadde stand på messa, og fire ansatte i sel- 

skapet deltok på standen. ”Kontali Analyse 

har vært tilstede på ESE i en lang rekke år. 

Fordi messa er så sentral i sjømatnæringa, 

og fordi det er en såpass viktig møteplass, 

valgte Kontali Analyse å øke tilstedeværelsen 

vår ved å ha egen stand,” forteller 

Ragnar Nystøyl. Han forteller videre at det 

var et helt bevisst valg at Kontali Analyse 

hadde stand utenfor den norske paviljongen. 

”Kundebasen vår er global, og for oss 

er det viktig å bli sett på som en internasjonal 

aktør framfor som en norsk aktør. Uavhengighet 

og objektivitet – også i forhold 

til nasjonalitet er viktig for oss.” 

Fellestur med NsL 

NSL har arrangert fellestur til messen i 

Brussel siden 1999. Interessen er stor og 

oppslutningen har vært økende siden oppstarten. 

Et tilbakeblikk på deltakerlistene 

forteller at turen er interessant for alle ulike 

deler av næringen. Oppdrettere, produsenter 

av fiskemat og røkt laks, produktutvikling, 

forskere, representanter for detaljistleddet 

og innkjøpsansvarlige for store 

dagligvarekjeder. Kanskje det er akkurat 

denne varierte samlingen av deltakere 

som gjør NSL sin fellestur så spennende. 

Det er en sosial uformell gjeng som reiser 

sammen, en flott anledning til å knytte nye 

kontakter. 

[ Messe ] 

Messen gir mange innspill på hva som 

rører seg innen nyutvikling i sjømatnæringen. 

I tillegg ønsker NSL å tilby deltakerne 

et innblikk i det som finnes ut i markedet, 

og har derfor hvert år arrangert en butikkrunde 

rundt i Brussel. I år deltok blant 

andre prosjektledere for NSL prosjektene 

”Sjømat som fastfood” og ”Kategoriutvikling 

av farseprodukter til daglivarehandelen”. 

Målet var å skaffe ideer som kan 

overføres til det norske markedet. 

Brusselturen er over for i år, men vi er 

allerede i gang med å planlegge neste års tur. 

Skal man sikre seg fly- og hotellreservasjoner 

under Brusselmessen må man være tidlig 

ute. Reiselederne fra NSL ønsker å takke 

alle deltakerne i år for en flott opplevelse av 

ESE 2008. Vi ønsker dere og nye reisende 

tilbake til neste år. Vi sees på ESE 2009. 

Tone Mykløy i Vikomar AS. Einar Sande fra Norges Råfisklag i intens samtale med Per Mjelva og Nils Williksen – kanskje om 

minsteprisene på fisk? 


16 norsk sjømat 3-2008



sjømatnæringen, 

forbrukeren og fersk fisk 

Fisk og sjømat er for mange forbrukere 

en utfordring på kjøkkenet. Mange er 

usikre på hva man skal se etter når man 

er i butikken for å kjøpe fersk fisk. Det 

store flertallet er også usikre på hvordan 

man skal oppbevare og tilberede sjømaten. 

Forbrukeren roper etter mer informasjon 

og hjelp. Myndighetenes siste bidrag til å 

hjelpe forbrukeren er et ønske om å innføre 

fangstdatomerking på all fisk som selges 

fersk, ferdig pakket og i løs vekt over disk. 

Myndighetene mener at en datomerking 

vil være en god start for å kunne gi forbrukeren 

den tryggheten han ønsker om at 

fisken er av god kvalitet. 

Gir datomerking trygghet? 

Tenk deg følgende situasjon; to fisker ligger 

i fiskedisken, det du får vite er at den 

ene er 3 dager gammel og den andre er 7 

dager gammel – vilken velger du? 

Det du ikke får vite er at den 3 dager 

gamle fisken har vært utsatt for høye temperaturer 

og dårlig håndtering, den 7 dager 

gamle fisken har ligget på is med jevn lav 

temperatur og har vært under god hygienisk 

behandling – vilken velger du? 

Temperatur og behandling har mye 

større innvirkning på sluttproduktet enn 

hvor mange dager fisken er. En annen 

viktig ting er at ikke alle nødvendigvis 

foretrekker smaken til nyfanget fisk. Fisk 

på linje med kjøtt utvikler seg i smak og 

konsistens ved en viss lagring. Noen fiskesorter, 

som kveite, steinbit og breiflabb 

bør lagres noe for å gi best smaksresultat. 

Videre har nytrekt torsk en mye grovere 

tekstur enn en torsk som er noen dager 

gammel. Smakspreferansen spiller er stor 

rolle i hva vi oppfatter som god kvalitet. 

En fiskehandler fortalte om kunden som 

kom for å klage på torsken han hadde 

kjøpt. Han likte ikke smaken og sa den 

var gammel. Det kunden ikke visste var 

at torsken var kun timer gammel. Kunden 

prefererte og var mer vant til en mer lagret 

torskesmak. 

For et utrent øye er det svært vanskelig 

å kvalitetsbedømme fisk og å si hvilken 

som gir en god sensorisk opplevelse. Dette 

er et fagfelt hvor det kreves mye erfaring 

for å bli god, og forbrukeren må til en viss 

grad kunne stole på at de som står bak disken 

kan gi råd og veiledning 

Mer informasjon 

Forbrukeren ønsker mer informasjon, det 

skal vi som næring og myndigheter respektere, 

men vi må gi informasjon som forbrukeren 

kan dra nytte av. Landbruksnæringen 

har klart dette svært bra med matprat. 

no. Reklamefilmene som sendes med jevne 

mellomrom på tv gir forbrukeren opplæring 

i ulike typer kjøtt, hvorfor kjøtt er bra 

for oss og ikke minst hvordan kjøtt kan 

tilberedes på ulike måter. Med en lignende 

informasjonskanal på tv med fisk som 

hovedingrediens får vi en utmerket mulighet 

til å overføre kunnskap til forbrukeren 

og gjøre han/henne trygg på fisk. Dette tror 

vi vil gi en økt omsetning av et svært sunt 

produkt som alle er enige i at vi bør spise 

mer av. 

Sjømatnæringen jobber på flere ledd i 

kjeden med kvalitetsforbedring, sporing og 

kjøleteknikk. Likevel kommer vi ikke bort 

i fra at det siste leddet, som har den daglige 

kontakten med kunden, er det viktigste 

leddet i forhold til bedømming av råstof- 

[ MARKed ] 

Hvordan skal vi sikre at forbrukeren får trygg sjømat med god sensorisk kvalitet? dette er ikke bare 

viktig for myndighetene, men næringen selv ønsker selvfølgelig å kunne tilby forbrukeren god sjømat, 

samt å bidra til et økt inntak av denne sunne matvaren i norge. 

fet og veiledning til kunden. Her trengs 

mer fokus på fagkunnskap hos selger og 

overføring av brukervennlig informasjon 

til kjøper. 

Norske Sjømatbedrifters Landsforening 

(NSL) har nylig gitt ett innspill til 

Fiskeri- og kystdepartementet om hva som 

skal til for å lære opp forbrukeren i forkant 

av en eventuell fangsdatomerking, og markedsføring 

i media er vårt hovedpoeng. 

Når fersk fisk omtales i norske medier er 

det svært ofte med en negativ tone. Norsk 

sjømatnæring har mye å være stolte av og 

det må forbrukeren også få høre om. 



hva er økologisk 

produksjon av sjømat? 

Landbruks- og matdepartement er i førersetet for en nasjonal opptrapping av økologisk produksjon og 

forbruk i norge. regjeringen har som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk 

i 2015, men hvor stor andel skal sjømaten utgjøre av dette? til nå har debatten om økologisk produksjon 

av sjømat vært fraværende hos norske myndigheter. 

Det er utarbeidet et forslag til en handlingsplan 

som ble lagt ut til høring hos Statens 

landbruksforvaltning med høringsfrist 7. 

februar 2008. En møtearena for økologisk 

produksjon og forbruk ble etablert 

våren 2007 sammensatt av representanter 

fra myndigheter og virkemiddelapparat. 

Næringsmiddelbedriftenes Landsforbund 

var på høringslista mens fiskerinæringens 

bransjeorganisasjoner derimot ikke var 

inkludert i det gode høringsselskapet. Det 

er da vi spør oss hvorfor sjømat ikke er 

inkludert som en del av norsk matproduksjon? 

Maktstrukturene omkring produksjon 

av mat her til lands virker ulogiske, 

også i sammenhengen økologisk matproduksjon. 

Alt som har med sjømat å gjøre 

forvaltes som kjent av Fiskeri og kystdepartementet, 

mens all annen mat forvaltes 

av Landbruks- og matdepartementet. 

Bakgrunnen for den økologiske handlingsplanen 

er, at forbrukerne etterspør 

økologisk mat. Stadig flere bønder legger 

om produksjonen for å møte utviklingen. 

Det økologiske landbruket er en spydspiss 

for miljøarbeidet i hele næringen, og bidrar 

til langt bedre valgmuligheter for den 

enkelte forbruker, hevder landbruks- og 

matminister Terje Riis-Johansen på departementets 

hjemmeside. I sjømatsektoren 

har man fått økologisk produsert laks fra 

selskapet Villa som satser stort for tiden. 

Sunnmøre Røykeri As for eksempel, har 

valgt å satse på røkt økologisk laks som et 

nisjeprodukt for framtida. 

Hva er egentlig økologisk mat? På 

hjemmesiden til www.mat.no finner vi 

økologisk mat definert som mat produsert 

på naturens premisser og på en måte som 

i størst mulig grad tar hensyn til dyrenes 

naturlige adferd og behov. I Norge er det 

organisasjonen Debio som kontrollerer 

alle produkter som er Ø-merket. At de er 

produsert i samsvar med regelverket for 

økologisk produksjon. 

hva er økologisk produksjon? 

Økologisk produksjon bygger på et idégrunnlag, 

en helhetlig forståelse av forholdet 

mellom menneske og natur, og av samspillet 

i naturen. Målet er en bærekraftig 

forvaltning av ressurser. Vi er avhengige av 

et samspill mellom mennesker, dyr, jord, 

fisk og planter som sammen utgjør ledd i 

en kjede. Dersom ett ledd forvaltes uten 

at det tas hensyn til helheten, vil dette på 

sikt få negative følger for alle ledd, også for 

mennesket. Fôr, kompost og gjødsel skal 

være framstilt på en måte som understøtter 

naturens egne prosesser, og skal brukes 

mest mulig lokalt. 

Det stilles krav til produksjon, foredling 

og omsetning av økologiske varer. Egne forskrifter 

for økologisk mat kontrollerer og 

blir håndhevet av Debio. Debio besøker alle 

produsenter, foredlere og omsettere minst 

en gang pr. år og gjennomgår driftsplan, 

økonomi m.m. før de gir godkjenning. 

Debio er en privatrettslig stiftelse, men er 

et utøvende organ for kontroll av regelverk 

og er underlagt Mattilsynet. For å kunne 

markedsføre et produkt som økologisk, må 

du være godkjent av Debio. 

Norge og resten av europa 

I Norge er ca. 3.9% av jordbruksarealet 

økologisk eller under omlegging og ca. 

5% av alle gårdsbruk driver økologisk/er 

under omlegging. Produksjon av økologisk 

melk utgjorde i 2004 ca. 1.2% av den 

totale melkeproduksjonen i Norge. I utlandet 

er det stor variasjon i utbredelsen av 

økologisk landbruk. I Sverige og Danmark 

samt flere andre EU-land er over 10% av 

landbruksarealet nå økologisk. Mange land 

har som mål 20% økologisk areal innen få 

år. Målet i Norge er 10% økologisk areal 

innen 2010. 

Professor Jørgen E. Olesen ved det Jordbruksvitenskapelige 

fakultet ved Aarhus 

Universitet, mener at landbruket som i dag 

er basert på kunstig vanning må avvikles. 

Det er i strid med naturen, og tærer på ressursene, 

sier han. Olesen mener landbruket 

bør gå over til å bli totalt økologisk, fullstendig 

uten bruk av fossilt brensel i produksjonen. 

Men hvordan skal man klare å 

produsere nok mat til verdens befolkning 

da? Spør folk flest. Vi må alle spise mye 

mindre kjøtt, hevder Olesen. 

hva med norsk villfanget fisk og 

skalldyr, er ikke de økologiske? 

Norge er velsignet med et klima og en lang 

kystlinje med hovedskalig rent og kaldt 

sjøvann. Vi har tilgang på marine råstoffer 

av ypperste kvalitet. I utgangspunktet 

skulle man anta at alle viltlevende fisk og 

skalldyr innfrir kravene til forskriften fra 

Debio. Men hvordan skal Debio kunne 

gjennomføre den årlige kontrollen av produksjonen 

av viltlevende fisk og skalldyr? 

Det er en utfordring norske fiskeri myndigheter 

burde se nærmere på. 



Ny spennende 

krabbesesong i vente

Utviklingen i fisket i Norge 

Krabbefisket har siden midten av 1990-tallet 

hatt en voldsom utvikling i Norge. Fra 

å være en del av fiskerinæringen som var 

sterkt subsidiert, har næringen nå utviklet 

seg til å bli den viktigste sesongen og fiskeri 

for en rekke fiskere og lokalsamfunn på 

kysten – uten subsidiering. Utviklingen har 

i hovedsak skjedd i Norges Råfisklags distrikt, 

men også i andre deler av landet er det 

nå betydelig oppmerksomhet og en positiv 

utvikling i fisket etter taskekrabbe. I 2007 

deltok nesten 500 fiskefartøy i krabbefisket 

i Norges Råfisklags distrikt. 

I 2007 ble det i Norge landet 8.474 

tonn taskekrabbe til en førstehåndsverdi 

på 69,4 millioner kroner. Til sammenligning 

ble det i 2006 fisket 6.190 tonn til en 

verdi av 49,8 mill kroner. 

Nordland er nå blitt det største krabbefylket 

etter at det har vært en sterk utvikling 

av næringen på Helgaland. 

Hovedtyngden av krabben blir produsert 

i Midt-Norge hvor de fleste av de 

største industriaktørene er lokalisert. HitraMat 

AS på Hitra er den desidert største 

enkelt-aktøren og produserte i 2007 66 % 

av volumet, ca 5.600 tonn. 

Utviklingen i krabbenæringen har siden 

1990-tallet skjedd gjennom et samspill mellom 

de ulike partene i næringen hvor både 

forvaltning, forskningsmiljøene samt sjø- og 

landsiden har vært involvert. 

Her nevnes: 

• Ressurssituasjonen 

I de siste årene har det vært gjennomført en 

kartlegging av krabberessursen på deler av 

kysten. Havforskningsinstituttet konkluderer 

med at resultatene fra den undersøkelsen 

som til nå er gjort, viser at bestanden 

synes å tåle den beskatning man har, og at 

vi fortsatt har uutnyttede ressurser på deler 

av kysten, spesielt på Vestlandet. Taskekrabben 

har dessuten vist en nordlig utbredelse 

og det er grunn til å tro at det vil utvikles 

et kommersielt fiske etter taskekrabbe også 

nord for Salten. 

• Redskapsutvikling 

I løpet av de siste årene har det vært en stor 

utvikling på redskapssiden. Tidligere ble all 

krabbe fisket med treteiner, mens det nå er 

en rekke ulike teinetyper i drift. 

• Rigging av fartøy 

Teinefiske kan være et forholdsvis tungt og 

hardt fiske. En rekke fiskere har nå rigget 

fartøyet på en mer ergonomisk måte, blant 

annet for å kunne drive med et betydelig 

større antall teiner enn hva som var vanlig 

tidligere. 

• Oppbevaring og behandling av fangst 

Behandling av fangsten har stor betydning 

for å ta vare på kvaliteten på krabbe. Krabben 

fraktes levende fra fangstfelt frem til 

produksjon eller levende helt ut i markedet, 

og det er svært viktig at råstoffet behandles 

korrekt. 

[ MARKed ] 

Fisket og omsetningen av taskekrabbe ga i 2007 nye rekordtall og forsterket krabbesesongen som 

den viktigste for en rekke kystfiskere. vi står nå foran en ny sesong i 2008 og mange er spente på om 

utviklingen i krabbenæringen fortsetter. kan markedet absorbere slike mengder taskekrabbe? 

SalgSlag Tonn Verdi i mill kr 

Rogaland Fiskesalgslag 670 7,4 

Vest-Norges Fiskesalslag 520 4,1 

Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag 260 2,1 

Norges Råfisklag 7.024 55,8 

TOTAL 8.474 69,4 

Landingene i 2007 fordeler seg slik mellom de ulike fiskesalgslagene i kvantum og verdi. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fangstutvikling i Norge. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kunnskapen om dette har økt betydelig 

i perioden. 

• Logistikk og føringstilskudd 

I Norges Råfisklags distrikt har utviklingen 

i fisket kunne skje gjennom etablering av et 

nett av mottaksstasjoner hvor fiskerne har 

levert sin fangst. Krabben har blitt fraktet 

fra disse mottaksstasjonene til industrianlegg 

for produksjon. Uten bruk av føringstilskudd 

har det ikke vært mulig å få den 

utviklingen vi har hatt. 

• Nytt produksjonsutstyr 

Flere av industribedriftene har modernisert 

driften og på grunn av utvikling av nye 

produkter anskaffet nytt produksjonsutstyr. 

HitraMat AS sitt anlegg på Hitra som 

var nytt i 2002 fremstår som et av Europas 

mest moderne produksjonsanlegg for taskekrabbe. 


• Produktutvikling 

Tidligere var krabbe stort sett presentert 

i markedet som helt kokt eller levende. I 

innenlandsmarkedet er nå den største artikkelen 

renset krabbe i skjell og kokte klør. På 

eksportmarkedet har produktutviklingen 

dreid mot større grad av rensede produkter, 

men det er fortsatt slik at krabbeklør er det 

viktigste og mest verdifulle produktet. 

• Markedsutvikling 

Med økt volum har det vært viktig for norske 

markedsaktører å utvikle eksisterende 

og nye markeder. 

Utfordring 

Krabbenæringen må fortsatt kunne sies å 

være en ung næring, men selv om det har 

vært en sterk utvikling av de ulike deler av 

næringen, står man fortsatt overfor en rekke 

utfordringer. En av de utfordringene man 

må søke å finne en løsning på er utviklingen 

av et industrielt fremstilt agn. Det viser seg 

at fiskerne som ønsker å drive effektivt etter 

taskekrabbe er avhengig av å finne en løsning 

på tilførselen av agn. 

I de siste årene har det vært mulig for 

fiskere enkelte steder på kysten, å få kjøpe 

innfrosset sei til agn. Fiskerne initierer 

imidlertid interesse for et enklere og billigere 

agn, og flere prosjekter er nå i gang for 

å se nærmere på muligheten for dette. 

Markedet 

60 – 70 % av all norskfanget krabbe eksporteres 

– hovedsakelig til det europeiske markedet. 

Av enkeltmarkedene er Frankrike, 

Storbritannia, Irland og Sverige de viktigste 

 

 

 

 

 

 

 

 

Krabbe Europa. 


 

 

markedene. Eksportverdien av taskekrabbe 

utgjorde i 2007 85 mill kroner, mot en 

verdi på 40 mill kroner i 2003. Verdien av 

krabbeprodukter til det franske markedet i 

2007 utgjorde hele 51 mill kroner, og norsk 

krabbenæring er svært avhengig av hva som 

skjer i det franske markedet. Frankrike er i 

tillegg til å være et stort konsumentmarked 

for skalldyr også en viktig videredistributør 

av krabbeprodukter til andre deler av 

Europa. 

Tabellen nedenfor viser at fisket etter 

taskekrabbe i Storbritannia og Irland slo 

feil i 2004 og 2005. Samtidig økte fangsten 

i Norge og norsk krabbe tok større markedsandeler 

disse årene. 

I 2006 og 2007 er krabbefisket tilbake 

til ”normale” år i Storbritannia og Irland, 

og med den sterke økningen man har hatt 

i Norge det siste året, har ikke markedet 

klart å absorbere disse mengdene krabbe. 

Dette har medført at de fleste industriaktørene 

i Norge har krabbeprodukter på 

lager siden siste års sesong, samtidig som 

både aktørene fra våre konkurrentland og 

importørene i en rekke markeder, har det 

samme. 

Det arbeides fra flere hold aktivt for 

å utvikle nye markeder for norsk krabbe, 

og det er håp om at markedssituasjonen 

bedrer seg til krabbesesongen 2008 kommer 

skikkelig i gang. En videre utvikling 

av hjemmemarkedet er også viktig i en slik 

sammenheng. 

Pris til fisker 

Minsteprisen til fisker har vist en fin utvik- 

 

 

 

 

ling i de siste årene, og det ble i 2007 betalt 

kr. 8,35 for krabbefangster hvor konsumandelen 

var over 10 %, mens det ble betalt kr. 

7,65 for krabbe som ble levert til produksjon. 

I prisdrøftelsene for 2008 ble Norges 

Råfisklag og Norske Sjømatbedrifters Landsforening 

om nye minstepriser, og det ble på 

grunn av markedssituasjonen enighet om å 

redusere minsteprisen for 2008-sesongen. 

For krabbe hvor det i fangstene tas ut 

over 10 % konsumandel av krabbe, skal 

det betales kr. 7,80, mens det for krabbe 

som leveres til produksjon skal betales kr. 

7,25. Minstemålet på krabbe i Råfisklagets 

distrikt er 13 cm skallbredde. 

I Rogaland er minsteprisen for 2008 

fastsatt til kr. 8.50 for krabbe som leveres 

til produksjon, mens levende krabbe skal 

betales med kr. 12.50. Minstemåler for 

krabbe er i dette distriktet 11 cm. 

Krabbenæringen i Rogaland er i hovedsak 

leverandør av krabbe i det norske markedet, 

og ikke i like stor grad påvirket av 

situasjonen i eksportmarkedene. 

2008-sesongen 

Ut fra de signaler som er kommet fra fiskerne, 

er det flere som vil satse på krabbefiske 

i 2008 og enkelte som har drevet tidligere 

antyder bruk av større antall teiner. 

På landsiden er det flere som har varslet 

interesse for mottak og produksjon 

av krabbe, spesielt på Helgeland. I tillegg 

har en ny aktør på Sunnmøre varslet om 

forventet større volum krabbe i den kommende 

sesongen.

Krabbe naturell 

4 stk krabbe 

2 sitroner 

majones 

eddik 

pepper 

loff og smør 

For 4 personer 

Tilbredningstid: 20 min. 

Vanskelighetsgrad: Enkel 

Dersom du kjøper levende krabbe så koker 

du den som anvist under www.krabbemat. 

no/krabbetips.htm. 

Krabben kan serveres som den er, men 

vi gjør det litt lettere for gjestene om vi 

renser litt før servering. Vi fjerner paven og 

gjellene og knekker klørne med en nøtteknekker.Legg 

krabbehuset tilbake i skallet 

så krabben ser hel ut før du serverer den. 

Noe av sjarmen med krabbelag er jo 

nettopp at gjestene må jobbe litt for å finne 

maten. 

Server krabbe naturell med loff, smør 

og majones. Sitronbåter på fatet og eddik og 

[ MARKed ] 

Foto: © Lisa Westgaard/EFF 

pepper på bordet. Som variasjon i tilbehøret 

kan du servere chilisaus til. 


Din leverandør av fersk fisk 

og skalldyr fra Ytre Oslofjord 

og Skagerak 

● Produserer håndskåren filet 

av alle sorter fisk 

● Røkeri 

● Fiskematproduksjon 

● Lutefiskbløteri 

● Mottak for fersk fisk, kokte reker, 

sjøkreps og hummer 

Våre fiskemottak i Sandefjord og på 

Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff. 

Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64. 


Brygga – 3210 Sandefjord 

Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 

e-post: post@bergfisk.no 

Skal din bedrift 

selge brukte maskiner 

og utstyr? 

Legg ut tekst og bilder selv – 

gratis på FIAS sine hjemmesider 

www.nsl.no/fias 

For spørsmål, 

kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00 

BEDRIFTENES TELELEVERANDØR 

Som leverandør til NSL, har vi over flere år tilbudt 

medlemmene telefonitjenester tilpasset den enkelte 

medlemsbedrift, noe som har gitt betydelige kostnadsbesparelser. 

Når vi parallelt kan tilby kvalitet av høyeste 

klasse, optimal sikkerhet og markedets beste kundeservice 

– er ikke valget vanskelig. 

Skreddersydde fakturaer og tilleggstjenester 

Hos Ventelo møter du alltid mennesker uansett når du 

ringer – mennesker som kan gi deg råd og veiledning. 

Personlig service prioriteres svært høyt av våre bedriftskunder. 

Ventelo fakturerer deg også for fastabonnement 

kombinert med fasttelefoni, mobil og Internett-tjenester. 

Det betyr at du får alt-på-en-faktura, fra èn og samme 

leverandør. Vi tilpasser selvsagt også fakturaen etter 

dine behov. Via Internett kan du dessuten få detaljert og 

oppdatert innsikt i dine abonnementer. 

Ventelo VIP Bedrift 

Mobiltelefoni fra Ventelo gir bedriften fleksibilitet og 

bevegelsesfrihet til lave priser. Som Ventelo-kunde kan 

du nyte godt av vårt unike tilbud Ventelo VIP Bedrift. 

Tjenesten gir deg betydelige takst reduksjoner på alle 

bedrifts interne samtaler. 

NYHET! – Ventelo IP telefoni 

– ring som før bare billigere 

Ventelo IP-nett har teknologien som gjør det mulig for 

våre kunder å effektivisere og kostnadsredusere bruken 

av bedriftens egne fasttelefoner. Bedriften bruker de 

samme telefonene og telefonsentralene og kan beholde 

eksisterende telefonnummre, eneste forskjellen for våre 

kunder er ytterligere reduksjon på kostnadene. Ventelo IP 

Telefoni vil gradvis bli tilgjengelig i Norge. 

Internett 

Din bedrift har høye krav til hastighet, tilgjengelighet og 

løsninger på internett. Ventelo har tatt konsekvensene av 

det, og tilbyr en rekke tilpassede tjenester innen ADSL, 

SHDSL, IP VPN tjenester og ISDN oppringt. 

Tenk enkelt og effektivt – det gjør vi ! 

– Telefoni, mobil og Internett på èn faktura 

– Ett kontaktpunkt for alle henvendelser og tjenester 

– Elektronisk faktura 

Som NSL medlem har de hos Ventelo avtalte spesial priser. 

Ta kontakt for ytterligere informasjon. 

VENTELo NorgE AS, AVD. TroNDHEIM, 

ABELSgT. 5, 7030 TroNDHEIM 

TLF: 73 54 02 33 – KUNDESUPPorT 04500

[©] tEkst: mattILsYnEt 

[ PROdUKT ] 

”Tørrfisk fra Lofoten” har fått 

beskyttet geografisk betegnelse 

”tørrfisk fra Lofoten” er nå godkjent av mattilsynet under merkeordningen Beskyttede betegnelser. 

dette er det femtende norske produktet som er tildelt en beskyttet betegnelse. 

Vedtak ble fattet gjennom fastsettelse av 

forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen 

Tørrfisk fra Lofoten som beskyttet 

geografisk betegnelse. Bruksrettighetene til 

betegnelsen er gitt til bedriftssammenslutningen 

Tørrfisk fra Lofoten. Tørrfisk fra 

Lofoten BA består av 25 bedrifter hvorav 

2 er eksportører og 23 er både produsenter 

og eksportører. 

Tørrfisk fra Lofoten er betegnelsen på 

naturtørket rundfisk av torsk/skrei i sorteringene 

Prima og Sekunda, jf bransjestandard 

NBS 31 – 01 sortering av tørrfisk. Tørrfisk 

i sorteringen Prima skal være så og si feilfri 

med naturlig fasong og åpen buk, ren i 

nakke og buk, uten antydning til sleipdannelse, 

uten hengeflekker og uten frostskade. 

Tørrfisk i sorteringen Sekunda kan ha små 

og ubetydelige feil av denne typen. 

Fisken skal være fanget rundt Lofoten 

og Vesterålen og skal leveres til mottak i 

Lofoten. Der skal den naturtørkes på flathjell 

eller på hesjer. Alt etter værforholdene 

tar tørkeprosessen fra 3 – 4 måneder, og 

inntak skal normalt skje i midten av juni. 

”Fiskeklangen” avgjør når fisken er ferdig 

tørket. Da skal ettertørking skje på lager, før 

tørrfisken sorteres og pakkes. Lofoten består 

av kommunene Flakstad, Moskenes, Røst, 

Vestvågøy. Værøy og Vågan. 

De menneskelige kunnskapene om 

produksjonen er viktig for å oppnå god 

kvalitet på tørrfisken. Det er dokumentert at 

fagkunnskapene om tilvirking, kvalitetssortering 

og markedskrav tradisjonelt har gått i 

arv gjennom generasjoner i familier og/eller 

bedrifter. I nyere tid ble det laget en særskilt 

bransjestandard for produksjon og sortering 

av tørrfisk, og etablert vrakutdanning for 

næringen for å ivareta kvalitetskravene. 

Tørrfisk fra Lofoten har godt omdømme. 

Det kan spesielt pekes på det italienske 

markedet der fisken oppnår høyere pris enn 

annen tørrfisk av torsk, og er foretrukket av 

90 prosent av italienske kjøpere. 


Foto: © vera Lund 

Klimaspørsmålene regjeringen 

ikke vil høre? 

Klimaforandringene utgjør et stort miljøproblem 

i vår tid. Forholdet mellom årsak 

og virkning, er imidlertid fortsatt diskutabelt. 

Erik Tunstad skrev i Forskning.no i 

februar at det ikke lenger er tvil om at den 

største trusselen mot det biologiske mangfoldet, 

mot dyrs og planters muligheter til å 

overleve, ikke er klimaet, men ødeleggelse 

av oppvekstområder (habitater). Dette er en 

entydig konklusjon fra biologisk forskningslitteratur. 

Dagens økonomiske verdensorden 

fører til akselererende ødeleggelse av naturområder 

som ikke bare er viktige for dyr 

og planter, som kan gi grunnlag forsiktig 

og bærekraftig ressursutnyttelse, men som 

også betyr uendelig mye for menneskers 

livskvalitet. Dyr og planter har en egenverdi 


tankebobler fra blå munn: La folk ha sydenferien sin i fred uten samvittighetskvaler! 

helt uavhengig av hvilken betydning de har 

for oss mennesker. Det er ingen tvil om at 

tap av oppvekstmiljøer er det alvorligste 

miljøproblemet menneskene står overfor. 

Ny vannkraft og utvinning av olje og gassressurser 

langs norskekysten skal redde 

menneskeheten. Da spiller det liten rolle at 

naturområder, vassdrag, små og store kystsoner, 

ødelegges for all framtid. Det samme 

skal gigantiske vindmølleparker over hele 

kloden, uansett om de forandrer vakre landskap 

til industriområder og kapper havørnen 

i to. Biodrivstoff er pussig nok både bra 

for klimaet og for internasjonal business og 

mindre bra for regnskogen og fattigfolk i 

Afrika. Til og med planting av produksjons- 

skog med fremmede treslag på Vestlandet 

blir plutselig et glimrende miljøtiltak. At det 

også kan gi grunneiere betydelige inntekter 

er selvsagt underordnet når de kjemper for 

den gode miljøsaken. Nye tekniske rensedingser 

og lagringsordninger av alle slag 

åpner muligheter for driftige ”gründere” 

så vel som digre konsern. Dette inkludert 

oljeindustrien selv slik at den økonomiske 

ekspansjon kan fortsette. 

Dessverre er det stor sannsynlighet for at 

dette ligger bak den omfattende enigheten 

om klimaproblemet, der miljøorganisasjoner, 

politiske partier og myndighetsorganisasjoner 

av alle slag og på alle nivåer, 

har dannet en felles front med næringsliv

sorganisasjoner, skogeiere og bønder med 

vannfallrettigheter. Folks oppfatning av et 

fenomen som klimaforandringer, er uløselig 

knyttet til sammenhengen det forstås 

innenfor. Hadde vitenskapen slått fast at 

klimaforandringene er naturlige, hadde det 

blitt protestert mot å forsøke å stoppe dem. 

Klimaforandringer har alltid pågått, og av 

og til med dramatiske følger. Mammuten for 

eksempel, forsvant fra jordoverflaten for ca. 

10 000 år siden, og Dinosaurene for fra 225 

til 65 millioner av år siden. 

For mange er problemet ikke bare at klimaforandringene 

påvirkes av menneskelig 

aktivitet, men at de påvirkes av kritikkverdig 

eller direkte umoralsk menneskelig aktivitet. 

Kan vi stoppe menneskelig påvirkning av 

klimaet og samtidig opprettholde eller øke 

dagens energi- og ressursbruk? Neppe. Kan 

noen bruke klimaproblemet som begrunnelse 

for teknologisk og økonomisk ekspansjon 

i form av vind- og vannkraftutbygging? 

Ja det går helt fint. Kan det være slik at 

energiøkonomisering får så lite oppmerksomhet 

fordi vannkraftlobbyen er så sterk 

og har fått så sterke og gode argumenter rett 

i fanget? Svaret gir seg nesten selv. 

En skråsikkerhet tilsynelatende basert på 

vitenskaplig grunnlag kjøres nå fram på alle 

områder, og presser levesettet til vanlige folk 

fra skanse til skanse. Det er noe galt med fritidsinteressene 

våre, Syden-ferien og bilbruken 

vår og så videre. Men industrien, olje- og 

gassvirksomheten og veitrafikken er de største 

bidragsyterne til klimagassutslippene. De 

bidro med 72 prosent av totalen i 2007. 

Det kan være mange grunner til at vi bør 

redusere bilbruken. En er at stadig flere 

nye veier innebærer mange og store naturinngrep. 

En annen er at produksjonen av 

bilene fører til voldsom forurensning og 

ødeleggelse av naturen. En tredje er at biltrafikken 

gir opphav til helseskadelig forurensning. 

En fjerde er at vi øker vår fysiske 

aktivitet og oppnår bedre helse. En femte er 

at samfunnet sparer store menneskelige og 

økonomiske omkostninger forbundet med 

trafikkdød og trafikkskader. 

Kanskje skulle vi kjøre mindre for å redusere 

utslippene av CO 2 og samtidig oppnå en 

helsegevinst. Men alt dette innebærer store 

inngrep i folk flest sitt dagligliv og ikke alle 

kjøper argumentasjonen om klimatrusselen 

som A) er bygd på usikker og i beste fall 

sprikende vitenskapelig dokumentasjon, og 

B) fremføres av både institusjoner og sosiale 

segmenter som har tendenser til å være 

”besserwissere”. 

Nylig gjennomførte Matprogrammet til Norges 

Forskningsråd et seminar med fokus på 

trender og miljø i et matpolitisk perspektiv. 

Seminaret ga deltakerne en bekreftelse på at 

det finnes store usikkerhetsmomenter når 

det gjelder konsekvensene av klimaforandringene 

for matproduksjonen både til lands 

og til vanns. Blir det varmere vil vekstvilkårene 

stort sett bedre seg i våre nordlige 

områder. I tropiske land er det stort sett 

omvendt, spesielt regnskogen er et sårbart 

økosystem. Havforskningsinstituttet kom 

på slutten av sitt innlegg inn på effektene 

av den storstilte skytingen av seismikk som 

er planlagt gjennomført i Lofoten og Vesterålen 

i disse dager. Formålet med skytingen 

er å kartlegge eventuelle olje- og gassforekomster 

i området. Store summer skal brukes. 

I fjor ble det brukt 70 millioner og i år 

skal det brukes så dobbelt så mye. Norges 

Kystfiskarlag oppfatter dette som en krigserklæring 

og sammenligner seismikkskytinga 

med F-16 fly som teppebomber Hardangervidda 

under reinkalvinga. Fiskerne frykter 

hva som kommer til å skje med blåkveitefisket, 

torskeyngelen og raudåte. Konsekvensene 

kan bli dramatiske for voksen fisk som 

befinner seg der seismikkskytingen skal 

foregå. Havforskningsinstituttet fraråder 

produksjon av gass og olje i de nevnte havområdene. 

Vår rødgrønne regjering derimot, 

kjører et ekspansivt løp med prosjektering 

av vindmølleparker langs norskekysten og 

til havs samt olje og gassvirsomhet i Lofoten 

og Vesterålen. Salige er de enige til Dovre 

faller. Til nå er ingen fiskeriorganisasjoner 

oppført på listen over høringsinstanser i 

forbindelse med regjeringens vindmølleprosjektering 

langs kysten. Energipolitisk talsmann 

for Arbeiderpartiet Tore Nordtun har 

gjort det klart at han vil åpne for oljeleting i 

dette sårbare havområdet. 

Når effektene av kostbare og irriterende 

klimatiltak er ekstremt usikre, samtidig som 

viktige samfunnsoppgaver som det å bevare 

fiskebestandene langs norskekysten forblir 

uløste, er det lett å forstå at mange ser en 

annen vei. Det er harry og klimaforkastelig 

å dra på handletur til Strømstad i en diger 

amerikaner. Javel. Men hvis klimadebatten 

fortsetter like unyansert som den har pågått 

til nå, kan vi være sikre på at vi får kraftverk 

i alle bekker og kystsoner og en olje og gassterminal 

ved hver kystby. Hørte vi et Jippi? 


Klippfisk på grillen 

[ MAThjøRNeT ] 

Grillsesongen er i full gang. Hva med noe litt uvanlig som klippfisk på grillen, enkelt og veldig godt. 

Her er to måter å gjøre det på, klippfisk på grillspyd med bacon og grillet, marinert klippfisk. 

Ingredienser til 4 porsjoner: 800 g utvannet klippfisk 

4 skiver bacon 

20 stk kokt småløk 

1 dl sorte oliven 

1 dl grønne oliven 

Tannpirkere 

Olje til pensling 

Lime marinade: Saft av 3 lime 

Like deler olivenolje 

2 ts revet frisk ingefær 

2 ts finhakket rød chili 

1 ts nykvernet pepper 

Grillspyd med klippfisk og bacon 

Ta en skive bacon og rull rundt en bit klippfisk. Fest med tannpirker. 

Træ klippfiskbitene på spyd. Pensle stykkene med klippfisk 

med olivenolje eller smeltet smør og grill dem rett på grillen. 

Klippfisken kan også marineres før den grilles. 

Grillet lime marinert klippfisk 

Bland ingrediensene til marinaden og la fisken ligge 30 – 60 

minutter, snu den ofte. Grill fisken rett på grillen eller i dobbel 

grillrist. Pensle med marinaden før grilling. 

Tilbehør 

Træ kokte småløk, sorte og grønne oliven på spyd. Grilles lett. 

Foto: © Alf Börjesson/EFF 


maskinprodusenten Baader 

benyttet anledningen til å kjøre 

demonstrasjoner av sin oppgraderte 

prosesslinje for laks og 

ørret under sjømatmessen i 

Brussel. Baader kjørte demonstrasjoner 

hver time på standen og det 

var stor oppmerksomhet under 

disse demonstrasjonene fra både 

bedrifter og sjømatjournalister. 

Managing Director Andy Miller kjører 

demonstrasjonene selv og viser her frem 

en filet som er ferdig trimmet. 

Her er filet på vei gjennom trimmemaskinen 

som kan trimme akkurat det kunden vil ha. 


Oppgradert trimmelinje 

fra Baader 

Denne prosesslinjen tar utgangspunkt i sløyd 

laks eller ørret og kan benyttes av mange 

bedrifter og ikke bare slakterier. Utgangspunktet 

for denne linjen er å få redusert 

bemanningen i en slik filetforedling. En slik 

prosess må normalt bemannes med opptil 

14 - 18 personer og er resurskrevende. Baader 

har i dag en 7-8 linjer gående i Norge i 

dag og en 35-40 linjer på verdensbasis. 

Denne prosesslinjen kan bemannes 

optimalt med maks 7 personer. Det vil 

si en som mater hodekutteren, en mater 

filletmaskinen med laks eller ørret, inntil 

maks 4 som etterkontrollerer den trimmede 

fileten og 1 som tar unna for graderen. 

Hele linjen består av 6 enheter samt 

et LMC-system (Line Monitoring Control 

System), et system som hjelper til med å 

optimalisere ytelsen av linjen. Denne programvaren 

viser alle alarmer, rapporter og 

alt vises i nåtid. 

Trimmemaskin Baader 988 

Demonstrasjonen på messen viste trimmemaskinen 

Baader 988 som trimmer fileten 

etter hvilken grad man ønsker den til eller 

hva kunden ønsker for trimmingsgrad. 

Foran denne trimmemaskinen står 

normalt en hodekuttemaskin Baader 434 

som kutter hode og spord, filetmaskinen

Fileter som har melamin- eller blod flekker kan skyves ut av linjen umiddelbart etter trimmingen. 

Baader 200/201 og en filetenhet som snur 

og vender fileten og plasserer den riktig på 

transportbåndet som går inn i trimmemaskinen 

samtidig som den sjekker at fileten 

ligger korrekt. Gjør den ikke det, vil den 

bli tatt ut av prosessen for senere å kunne 

sendes manuelt inn igjen. 

Trimmemaskinen vil kunne erstatte 

mange årsverk med en kapasitet på ca. 40 

fileter i minuttet. Dette antallet er avhengig 

om fileten er en laks eller ørret, om fileten 

er pre-rigor eller post-rigor og størrelsen 

vil påvirke denne kapasiteten. 

Maskinen skanner hver enkelt filet og 

foretar en individuell renskjæring av den 

enkelte fileten ut ifra forhåndsdefinerte 

kriterier. Maskinen registrerer ved hjelp av 

Colorvision også farge og størrelse på fileten 

og fileter med melaminflekker og blodflekker 

blir kastet ut før den går videre. 

etterkontrollenhet Baader 560 

Her kan inntil 4 personer foreta etter kontroll 

av fileten ved behov og de kan sortere 

ut filet med dårlig farge/flekker og filet som 

ikke er renskjært. 

Grader Baader 1900 

Dette er den siste enheten som Baader har 

utviklet til denne filetlinjen. Denne enheten 

størrelsessorterer filetene og kan i tillegg 

sorter på farge, melaninflekker og blodflekker. 

Den har også full kommunikasjon med 

øvrige maskiner gjennom LMC-systemet. 

Denne enheten kan opereres med 1 person 

som må passe på å ta unna kasser og fylle 

på med nye. 

skinnemaskin for hvitfisk Baader 59 

På messen ble en oppgradert versjon av 

skinnemaskinen av baader 59 vist frem. 

Denne skinner 2 fileter i bredden. 

Baader 59 er utviklet spesiellt med 

henblikk på handtering av ”skjørt” råstoff 

slik som f.eks. hyse eller tinet fisk. Dette er 

nok også grunnen til at Islandingene fattet 

såpass stor interresse for maskien. 

Det viser seg å være svært så populært 

SAMARBEID 

gir større volum og lavere priser 

Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS 

www.nsl.no/fias 

For spørsmål, kontakt FIAS på tlf.: 73841400 

[ FiAs ] 

å ha slike demonstrasjoner på messen da 

dette samler mye folk. 

Baader 59 er en ny skinnemaskin for hvitfisk 

som torsk, sei og hyse. 



Foto: © Arild Juul/EFF 

Tiltak for økt inntak av sjømat 

blant barn og unge 

Fiskeri- og kystminister Helga 

Pedersen og statssekretær 

arvid Libak i Helse- og omsorgdepartementet 

lanserer i dag 

Fiskesprell som et landsomfattende 

tilbud for å øke inntak 

av sjømat blant barn og unge. 

Fiskesprell er et tiltak i regjeringens 

Handlingsplan for bedre 

kosthold i befolkningen. 

- Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig 

om forbruket av fisk øker i befolkningen. 

Og det er spesielt barn, ungdommer og unge 

voksne som bør øke inntaket av sjømat for 

ikke å gå glipp av helsemessige gunstige 

effekter, sa statssekretær Arvid Libak i Helse- 

og omsorgdepartementet da Fiskesprell ble 

lansert som tiltak som skal bidra til å bedre 

kostholdet i den yngre del av befolkningen. 

- Barnehagen er en viktig arena. I løpet av 

en dag inntar norske barn mellom 40 og 60 

% av det totale energiinntaket i barnehagen. 

[ MARKed ] 

Fiskesprell har det siste året arbeidet ut mot 

barnehager i tre pilotfylker. Erfaringene har 

så langt har vært så positive at vi er trygg på 

at vi er på rett vei, sier fiskeri- og kystminister 

Helga Pedersen. 

- Vi vil nå sende en invitasjon til alle fylkeskommunene 

og fylkesmenn med et tilbud 

om å bli Fiskesprellfylke fra høsten 2008. 

Tilbudet vil innbefatte økonomisk tilskudd, 

materiell, kursmal for barnehageansatte og 

tilbud om kompetanseheving for kursledere 

i alle fylkene, sier fiskeri- og kystministeren. 


Foto: © Arild Juul/EFF 

Trygg Mat Dagen – 14. august under Nor-Fishing 2008 

Tid: Torsdag 14. august 2008 

fra kl. 0900 til 1600 

Sted: Britannia Hotell Trondheim 


NSL er arrangør av Trygg Mat Dagen for 7’ende gang på rad 

Sjømat og helse-effekter: 

- Hav og helse: - lansering av helt ny brosjyre 

- Beriking av matvarer – på bekostning av sjømatnæringen? 

- Økologisk mat – innfallsvinkler fra flere bransjer 

Forbrukerens krav til Trygg Mat 

- Sporbarhet for Innenlandsmarkedet fersk hvitfisk filet, NSL prosjekt 

- Tid – temperatur – indikator (TTI) til bruk for kjølekjeden 

- Hvordan tilfredsstille dagligvarebransjens behov? 

Merkeordninger 

- Marine Stewardship Council (MSC) i bruk i sjømatnæringen 

- KSL matmerk brukt på sjømat og landbruksprodukter 

- Nøkkelhullsmerking 

- Debio (økologisk) 

Fullstendig program blir lagt ut på www.nsl.no 

med elektronisk påmelding

Middagen er klar om 5 min. Foto: Sandra Gundersen 

Frisk satsing på ferdigmat 

1. mai ble det lansert 12 nye produkter med 

merkenavnet Lofoten i dagligvareforretninger 

over hele landet. Blant disse finner vi fire 

ulike ferdigretter med fiskekaker og fiskeburgere 

med tilbehør som poteter, gulrøtter, 

jasminris og salsa. I tillegg presenteres en 

serie med seks fiskegryter og –supper basert 

på oppskrifter fra inn og utland, blant annet 

bacalao, laksepasta og kremet fiskesuppe. 

-Markedet for ferdigmat er sterkt voksende. 

Stadig flere husholdninger består av 

enslige, og mange har ikke mulighet til å 

bruke lang tid på matlaging. Samtidig har 

sjømat vært dårlig representert innen ferdigmat, 

og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi vet 

at folk etterspør sunne alternativ, og vi kan 

nå tilby sunn og god ferdigmat basert på 

fiskeprodukter av høy kvalitet, sier daglig 

leder i Lofotprodukt AS, Sigvald Rist. 

Han ser for seg at ferdigmat vil bli en 

sentral del av framtiden for fiskematprodusenten 

som holder til – som navnet antyder 

– i Lofoten. 

Med et sterkt fokus på råvarekvalitet 

har merkevaren Lofoten jevnt over ligget 

noe høyere i pris enn konkurrentene i mar- 

kedet. Dette har ikke lagt noen demper på 

verken konkurranseevne eller vekstkraft for 

fiskematprodusenten som nå er representert 

i flere av landets største matvarekjeder. Fiskekakene 

fra Lofotprodukt var i fjor landets 

mest solgte, og fiskematprodusenten kan 

smykke seg med flere medaljer fra NM for 

røkt og gravet laks. Lofoten har i tillegg vunnet 

Mattilsynets kvalitetspris. 

- Vår fokus på kvalitet er like sterkt når 

vi nå satser tungt på ferdigmat. Det både 

forventer og fortjener kundene våre, sier 

Rist. 

Samtidig med satsingen på ferdigmat 

lanserte Lofotprodukt 1. mai et sunnere 

alternativ foran årets grillsesong, nemlig pølser 

laget av fisk. Både grillpølser og middagspølser 

skal ut i butikkene, og hovedingrediensen 

er seifilét. 

-Vi har allerede i en årrekke hatt suksess 

med burgere laget av fisk, så hvorfor ikke 

pølse? Produksjonsteknisk er ikke forskjellen 

stor, og med dagens fokus på sunnhet 

og helse så tror vi timingen nå er riktig for et 

slikt produkt. Norge er klar for fiskepølse, 

sier Rist. 

[ BedRiFT ] 

med en ny ferdigmatserie der 

fisk er viktigste ingrediens, tar 

Lofotprodukt as opp kampen 

med de største produsentene i 

markedet. 

Nordnorsk Fiskesuppe og Laksepasta. 

Foto: Lofotprodukt AS 

Daglig leder i Lofotprodukt AS, Sigvald Rist, 

viser stolt fram de første pølsene som er produsert 

ved bedriften. 

Foto: Lofot-Tidende/Håvard Wannebo 


Ypperlig pakkemetode 

for fersk fisk 

Alpamer pakkekonsept 

Alpamer pakkekonsept består av en forseglingsdispenser 

på stativ som kutter og 

forsegler ruller med isotermisk papir til 

hermetisk lukkede poser for oppbevaring 

av fisk. Papiret kommer på ruller à 150 

meter som er ferdig forseglet på to sider. 

Etter å ha puttet fisken i posen forsegles 

den fullstendig. 

Denne metoden å pakke på har mange 

fordeler framfor å pakke inn i vanlig 

papir: 

• Delikat pakning som holder godt på 

kulden 

• Spar papir – du vurderer selv hvor mye 

du trenger til å pakke inn 

• Spar tid – kutt og forsegl pakken effektivt 

i en håndbevegelse 

• Hermetisk lukket – hygienisk, sikkert, 

ferskt og konserverende 

• Effektivt markedsføringsmedium - du 

kan designe ditt eget trykk. 

• Miljøvennlig – bruk mindre emballasje, 

papiret er biologisk nedbrytbart 

Posen er vanntett og luktfri, og kan 

oppbevares i kjøleskap eller legges direkte 

i fryser. 

Papiret appellerer til kundene på en 

svært positiv måte. Undersøkelser viser at 

kundene fortrekker å denne typen pakning 

fremfor den tradisjonelle. 

Selve stativet er laget av aluminium 

med deler av rustfritt stål. Det er plassbesparende 

og mobilt samt lett å sette opp 

og bruke. 

[ FiAs ] 

Papier Paviot er et fransk 

firma som spesialiserer seg på 

næringsmiddelemballering. 

de produserer blant annet 

kartonger, servietter og antikorroderende 

papir samt pakkekonseptet 

alpamer. 


[ sjøMATNYTT ] 

Røket og gravet laks og ørret på 

eK-godkjente brett fra ABC 

aBC er eneste leverandør i norge med Ek-godkjente laksebrett. kvaliteten er kartong belagt med 

metallisert oPP og fås i alle størrelser og farger. Gull og sølv farger gjør at produktet ser meget friskt 

ut, og aBCs mest solgte brett er gull/sølv farget til slicet laks. 

Mange mennesker føler seg tiltrukket av disse fargene, og det er en 

kjensgjerning at vi velger og spiser med øynene. ABC kan også levere 

brett i spesialstørrelser og andre farger ved ordrer på minimum en 

pall til gunstig leveringstid. 

De godkjente EK-laksebrettene sørger ikke bare for en 

tiltrekkende og beskyttende emballasje, men oppfyller også 

de strengeste krav med hensyn til direkte kontakt med 

næringsmidler. De er miljøvennlige og yter stor motstand 

mot fukt, fett og luft. 

ABC har også en rimeligere EK-godkjent kvalitet i en 

tynnere kvalitet som egner seg godt til pakking av halvfrosne produkter. 


k j ø l e- o g fryselagringstjenester 

Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger. 

Innfrysing, lagring og kontrollert tining. 

Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde 

7550 Hommelvik 

Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98 

E-post: malvfrys@online.no 

u t d a n n i n g 

NORSK SJØMATSKOLE 

• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken 

• Kursmateriell for opplæring 

av ansatte i fiskedisken 

Se www.nsl.no 

l a b o r at o r i etjenester 

Oslo: 23 05 05 00 

Trondheim: 72 59 36 50 

Ålesund: 70 13 43 00 

Klepp: 51 78 50 82 

Din totalleverandør av akkrediterte laboratorietjenester, 

med spesialkompetanse på fisk. 

www.matanalyse.no post@matanalyse.no 

Vi tilbyr akkrediterte 

analyser med tilhørende 

kompetansestøtte innen 

områdene vann, mat, 

miljø og luft. 

Tlf: 72 54 10 30 

www.trondheim.kommune.no/analysesenteret 

analysesenteret.postmottak@trondheim.kommune.no 

www.labforum.no 

kontakt@labforum.no 

Landsdekkende totalleverandør av akkrediterte 

analyser: Mat, vann, miljø og luft. 

Rådgivning og kurs: HACCP, hygiene, IK-Mat mm. 

oppdrett 

[ BRANsjeReGisTeR ] 

www.skretting.no – tlf. 81521300 

l a k s o g 

ørret 

Skaganeset, 5382 Skogsvåg 

Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 

Url.: www.sekkingstad.no 

E-mail: post@sekkingstad.no 



t o ta lleverandør 

ToTalleverandør av Fisk- og sjømaT 

loFoTprodukT as 

Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 

www.lofotprodukt.no 

Daglig innkomst av 

fisk og skalldyr 

Brygga – 3210 Sandefjord 

Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 

e-post: post@bergfisk.no 

Produsent og leverandør av alt 

innen fisk og skalldyr. 

snart 40 år i lutefiskelskernes tjeneste; fersk iset, vakuum 

og frossen. Boknafisk, tørrfisk, fisk og fiskemottak. 

Brødr. Hveding AS, Korsnes, N-8275 Storjord 

Tlf. 75 77 53 90 • Faks 75 77 53 91 • firmapost@hveding.cc 

Alt i fisk og skalldyr 


Tel. 75 05 90 50 

Fax 75 05 90 55 

E-post: seloey@online.no 


Fiskehallen, 4610 Kristiansand 

Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00 

Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03 

Fax: 38 12 24 10 • post@fiskesalg.no 

UTeresTaUranT april – sepTember 

Sandanger aS 

6083 Gjerdsvika 

Tlf: 70 02 64 40 

Fax: 70 02 64 41 

Totalleverandør 

av fiskemat, 

fiskehermetikk og 

sjømat til dagligvare 

og storhusholdningsmarkedet. 

www.sunnmöre.com 

9034 Oldervik 

Tlf. 77 69 19 88 • Fax 77 65 76 35 

Mobil 416 14 555 

Mail: karl@karlsfiskogskalldyr.no 

skalldyr • fisk • alt av filet og engros 

Alt innenfor fisk og fiskemat 

MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø 

Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: infoma@maxmat.no 

Alt innenfor fisk og fiskemAt 


Grønnegt. 24 – 2317 Hamar 

Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 

Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 

post@knutstad-holen.no 

Alt i sjømat, 

vilt og 

spesialiteter 

Tlf. 38 12 24 40/50 

Fax 38 12 24 42 

www.fiskeeksperten.no 

Gjendemsjø Fisk AS 

P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg 

Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no 

Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, 

fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. 

Akershusstranda 1, 0150 Oslo 

Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 

s i l d eprodukter 

H.J. KYVIK a/S 

TILVIRKNING OG EKSPORT 

AV ALLE TYPER SILD OG 

SILDEDELIKATESSER 

Postboks 134 

NO-5501 Haugesund 

Tel. 52 73 34 00 

Fax 52 73 34 01

f i s k e m at 

fiskemat 

kompe/klubb 

middagsretter 

FErdigMAT AS, 

Holmen 6, 4842 ArEndAl 

Tlf 37 01 51 66 

Faks 37 01 51 55 

Epost: post@ferdigmatas.no 

Stort sortement innen forskjellige fiskesorter, 

skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter. 

Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund 

Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com 

reker, skalldyr 

o g skjell 

Vi leverer scallops/kamskjell 

Wannebo Internasjonal AS 

Postboks 772, 4666 Kristiansand 

Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 

tørrfisk o g 

s n a c k s 

a n n e t 

Vi dekker ditt bemanningsbehov! 

Tlf 45 000 900 – email: jon@db-partner.no 

www.db-partner.no 

a n n e t 


Marinader og krydderblandinger 

til fisk og fiskeprodukter. 

Postboks 363, 1411 Kolbotn 

Tlf. 66 80 86 70 – Fax. 66 80 86 66 

E-mail: post@india-nor.no 

Bemanningsspesialisten 

www.hospitality.adecco.no 

Ved spørsmål kontakt gina.berg@adecco.no 

Oslo 22 47 57 67 Trondheim 73 87 86 00 

Bergen 55 54 04 40 Stavanger 51 81 26 00 

TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER 

www.salt.no 

Tlf. 55 33 24 00 

Fax 55 33 24 44 

REVOLUSJONERENDE 

PRODUKTER FOR 

NÆRINGSMIDDEL- 

INDUSTRIEN 

Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo 

 

E-mail: worp@online.no 

 


B-economique 

ReTURAdResse: 

norske sjømatbedrifters Landsforening 

Postboks 639 sentrum, 

7406 trondheim

Norsk Sjømat 3/2008 - NSL

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Norsk Sjømat 3/2008 - NSL

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?