Nordisk

Artikel: Norsk sentraladministrasjon …
Direktorat og tilsyn:
Utenriksdepartementet
Total 100
(656)
1996 2006
Overordnet
departement Utenriksdepartementet
Overordnet
departement
4 8 3 13
100
(654)
100
(797)
100
(791)
* Omfatter de som har endret/modifisert standpunkter »en gang« eller »flere ganger« i løpet av det
siste året. Tabellen kombinerer således verdiene 1 og 2 på følgende firepunktsskala: Flere ganger
(verdi 1), en gang (verdi 2), aldri (verdi 3), vet ikke (verdi 4).
** Tabellen omfatter de som er berørt av EU i nokså liten grad eller mer (se Tabell 1).
Tabellen viser noen klare trekk. Blant alle tjenestemenn som er berørt av EU, rapporteres
at sentraladministrative instanser i liten grad endrer synspunkter i EU-saker
som følge av samordning med andre sentraladministrative instanser. For det andre
viser Tabell 6 at Utenriksdepartementet og andre departementer er omtrent like (lite)
sentrale i interdepartemental samordning. For direktorat og tilsyn fremstår ikke overraskende
overordnet departement (og ikke Utenriksdepartementet) som den viktigste
instans med hensyn til samordning av EU-arbeidet. Endelig viser tabellen stor grad
av stabilitet over tid (1996-2006) med hensyn til samordning mellom sentraladministrative
instanser i EU-arbeidet. Lav grad av endring kan skyldes høy grad av ensidig
tilpasning (antesipering) av posisjoner innad i sentraladministrasjonen. Lite endring
kan imidlertid også skyldes at en del tjenestemenn er relativt lite berørt av og
involvert i EU-arbeid (se Tabell 1 ovenfor), og/eller at de arbeider på sektoravgrensede
saksområder som i liten grad krever samordning horisontalt eller vertikalt. Studier
viser også at norsk sentraladministrasjon samordner sitt EU-arbeid i mindre grad
enn dansk, svensk og finsk sentraladministrasjon (Jacobsson, Lægreid og Pedersen
2004: 62). Manglende deltakelse i Rådet innebærer at den norske regjering sjeldnere
blir avkrevd en holdning.
Dersom vi strammer inn analysen i Tabell 6 til bare å omfatte de tjenestemenn
som er »mye« berørt av EU-arbeid (berørt i »nokså stor« eller »meget stor« grad – se
Tabell 1), ser vi samme mønster som ovenfor, både over tid og mellom departement
og direktorat. Den største variasjonen fra Tabell 6 er at departementstjenestemenn
som er »mye« involvert i EU-arbeid i 2006 i noe større utstrekning samordner med
Utenriksdepartementet (20 prosent) og andre departementer (26 prosent). Vi ser lite
endring blant direktoratsansatte.
Sammenholder vi observasjonene i tabellene 5 og 6 ser vi at sentraladministrasjonen
rapporterer langt høyere grad av deltakelse i koordineringsutvalg enn endring av
forslag som følge av samordning. Praktiseringen av rammenotatordningen kan illustre
dette. I forbindelse med deltakelse i spesialutvalgene skal det formelt utformes
rammenotater i enkeltsaker. Disse notatene skal oppsummere sakens bakgrunn og
status, gjeldende norsk rett på området og behov for endringer i lov og forskrift,
norske interesser, forhandlingssituasjonen, andre synspunkter, ulike konsekvenser av
forslaget, alternativer til foreslått løsning, og endelig en konklusjon (Statskonsult
39