Nordisk

nafnet.fi

Nordisk

4 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 1/2012, 89. årgang

Styringsnettverk på norsk

– Regionrådenes rolle i det norske politiske

systemet

Av professor Dag Ingvar Jacobsen,Universitetet i Agder, Institutt for

statsvitenskap og ledelsesfag

Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 1/2012, 89. årgang

Artikler: Styringsnettverk på norsk …

Dag Ingvar Jacobsen

I det siste tiåret har det vokst fram regionale samarbeid under navnet regionråd. Tross

omfanget – omtrent samtlige norske kommuner inngår i et regionråd – er det lite

forskning på hva slags rolle denne nye institusjonen spiller i det norske politiskadministrative

system. Artikkelen analyserer regionrådenes rolle ut fra to dimensjoner;

oppgaver og autonomi. Organiseringen av 51 regionråd studeres, og 22 av dem

undergås en nærmere analyse av saker behandlet i 2009. Konklusjonen er at regionrådene

fremstår som multifunksjonelle, med en hovedvekt på oppgaver rettet mot

ekstern påvirkning og løsning av grenseoverskridende problemer. Styring av konkret

interkommunal produksjon av tjenester er viet mindre oppmerksomhet. Regionrådene

har en begrenset autonomi i forhold til sine medlemmer (kommunene), men fremstår

i stor grad som selvstendige institusjoner. Den formelle strukturen er til dels

sterkt utviklet (spesielt vertikal spesialisering), men regionrådene har også en viss

økonomisk frihet og benytter flere symboler som signaliserer at dette er selvstendige

institusjoner. Forskningsmessige og praktisk-politiske konsekvenser av funnene

drøftes.

Innledning

Flere har hevdet at offentlig styring har gjennomgått en kvalitativ endring i løpet av

de siste tiårene, at makt har blitt flyttet ut av tradisjonelle representative og byråkratiske

organer, direkte deltakelse er blitt viktigere, mer myndighet delegeres til lavere

– mer eller mindre autonome – nivåer, markedsinstitusjoner kommer i stedet for

tradisjonelle offentlige løsninger, skillet mellom offentlig og frivillig sektor viskes ut

gjennom ulike samarbeidsordninger, og stadig flere horisontale samarbeidsordninger

dukker opp (Kettl 2002; Kooiman 1993; Peterson et al 1999; Rhodes 1996 og 1997;

Scharpf 1997; Togeby et al 2004; Østerud et al 2003). Dette, hevdes det videre, ska-

More magazines by this user
Similar magazines