Nordisk

Artikler: Styringsnettverk på norsk …
Den andre formen kan betegnes som »produksjonsnettverk«. Dette er nettverk av
aktører som går sammen for å stå for tjenesteyting, både når det gjelder selve produksjonen
av tjenestene og utviklingen av dem. Innenfor rammene av kommunal virksomhet
vil slike samarbeid være knyttet til utvikling og implementering av både
tjenesteyting (skole, helse, barnevern, o.l.) og forvaltningsoppgaver (planlegging,
søknadsbehandlinger, o.l.). Drivkreftene bak opprettelsen av slike nettverk kan være
mange og ulike, f.eks. et ønske om å oppnå økonomiske fordeler som stordriftsfordeler
(Langørgen et al 2002), redusere transaksjonskostnader ved å erstatte kortsiktige
avtaler og kontrakter med mer langsiktige (Williamson 1975 og 1991), øke kvalitet i
produksjonen gjennom å tiltrekke seg bedre og bredere kompetanse eller å kunne
»spleise« på kostbare maskiner og utstyr (Kiland 2011), skape bedre miljø for innovasjon
(Goes & Park 1997), og øke »robusthet« ved å bli mindre utsatt for tilfeldige
svingninger i f.eks. etterspørsel, sykdomsfravær, o.l. (se Donaldson 2001; Galbraith
1977). Samtidig kan man gjennom nettverk unngå en del av de problemer som er
knyttet til store organisasjoner, f.eks. økende koordineringskostnader (Alagaratnam
2010; Child et al 2005; Grandori 1995).
Den tredje typen kaller Klijn for »styringsnettverk«. Dette kan være styring av
produksjon i nettverk og av komplekse implementeringsprosesser. Samtidig kan
dette være nettverk knyttet til forsøk på å løse problemer som er grenseoverskridende,
dvs. å løse problemer som ikke bare kan løses innenfor en sektor, et segment eller
et geografisk område (Selstad 2003; Sørensen & Torfing 2005), eller der oppgavens
kompleksitet knyttet til forståelse av problemet og valg av eventuelle løsninger, krever
et mangfold av ulike kompetanser (Rittel & Webber 1973). Dette fører til et
fokus på samarbeid »på tvers av grenser«, om det så er mellom kommuner, regioner
eller stater (horisontalt samarbeid), mellom ulike forvaltningsnivåer, mellom offentlig,
privat og sivil sektor, eller en kombinasjon av flere av disse. Det store mangfoldet
i studieobjekter har gjort begrepet »styringsnettverk« relativt uklart (se Kooiman
2003; Pierre 2000). Et fellestrekk er likevel at fokuset settes på ulike former for styring,
både administrativ og politisk.
I tillegg vil vi definere en fjerde type nettverk, nemlig symbolske nettverk. Dette ut
fra et institusjonelt perspektiv der organisasjoner ikke bare står overfor et press for å
løse konkrete problemer, men også overfor et legitimitetspress. Dette innebærer at
det finnes oppfatninger om hvilke organisasjonsformer som er »gode« og »korrekte«.
I dette perspektivet vil nettverk betraktes som opprettet for å håndtere et legitimitetspress
(Scott 2008). Presset kan komme i form av reguleringer, f.eks. knyttet til lovmessige
krav om interkommunalt samarbeid (se f.eks. Sletnes 2003), knyttet til at det
oppleves som en normativ standard, eller at det rett og slett oppleves som moderne
og fremtidsrettet. Dette perspektivet åpner for at nettverk i realiteten kan være »tomme
skall«, mer opprettet for å tilfredsstille ulike forventinger og krav fra omgivelsene
enn for å løse konkrete problemer knyttet til styring eller produksjon (Greenwood &
Hinings 1996; Oliver 1990; Røvik 2007).
Nettverkenes autonomi
Innenfor det som litt løselig kan kalles »governance-litteraturen« står autonomi helt
sentralt. I tidlige studier ble det hevdet at nettverkene ofte opererte svært autonomt
(Rhodes 1997). Senere teoretisering og empirisk forskning rundt temaet »governance«
har nyansert autonomibegrepet, og konkludert nokså klart med at autonomi i
høyeste grad varierer (Klijn 2008, Pollitt & Hupe 2011). I enkelte tilfeller kan nett-
7